Issuu

Sagaen om den beryktede sjørøveren Størtebeker og hans opplevelser i Langesund og omegn.

Alle nyere bilder og all tekst er produsert av Helge Oland. Spørsmål vedrørende gamle og nye bilder eller det som står i teksten, kan rettes til heloland@online.no Langesund 15 juli 2019 Helge Oland

Hvor ligger sjørøverskatten hans begravd?

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

DetSagaen var på slutten sommeren 2013.sjørøveren Andreas Øfstedal Clausen, som om av den beryktede Størtebeker og var 5 år gammel den sommeren, var på ferie sammen med mor og far på hytta hans opplevelser i Langesund og omegn. til mormor i Elvikbukta ved innløpet til Åbyfjorden i Bamble. Han hadde fått med seg pappa på en tur langs stranden for å finne fine skjell. Men istedenfor skjell fant han noe som lignetglemte en gullmynt. trodde først ikke Hvor ligger Størtebekers skattDebegravd? at det kunne være en riktig gammel mynt. Men de var såpass nysgjerrige at de senere fikk den undersøkt ved kulturhistorisk museum i Oslo. Ekspertene her slo fast at det virkelig var en ekte gullmynt han hadde funnet. Den var preget i England i år 1350. Nå kunne de virkelig slippe fantasien løs. Vi vet jo alle at sjørøvere i virkelige gamle dager gravde ned skattene sine for å sikre verdiene sine til senere tider. Det er bare å tenke på kaptein Sabeltann og gamle Long John Silver i «Skatten på sjørøverøya». Det er bare moderne sjørøvere som salter ned skattene sine i skatteparadiser.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

4 Mynten som de hadde funnet, stammer ganske sikkert fra den glemte skatten som den tyske sjørøveren Klaus Størtebeker gravde ned inne i Åbyfjorden et sted. Eventyret om denne skatten har gått i glemmeboken fordi Størtebeker og hans menn ble drept like etter at de hadde gravd ned skatten på et hemmelig sted. Det var jo ingen levende igjen som kunne fortelle hvor verdiene var skjult.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Alle visste jo at sjørøverne hadde store verdier skjult et sted, og oppigjennom tidene har mange prøvd å finne disse. Særlig har strendene rundt Østersjøen blitt nøye gjennomsøkt, fordi det var herfra han kom, og det var i disse områdene han herjet mest. At han kapret skip i Langesund er historisk dokumentert, men ingen har tenkt at han rakk å begrave en skatt her i nærheten. Ikke før funnet til Andreas gjorde at flere opplysninger kunne settes sammen, og den glemte historien kunne komme fram i lyset igjen. Heldigvis var Andreas en snartenkt gutt, så han anga ikke helt eksakt hvor han hadde funnet mynten. For dagen etter funnet ble omtalt i avisen, var minst 20 voksne i sving i Elvikbukta med metalldetektorer. Skatten har de ennå ikke funnet, så nå får vi fortelle historien om den beryktede tyske sjørøveren Klaus Størtebeker og han opplevelser i Langesund og omegn. Av beretninger om piratenes plyndringer, og utallige anektdoter og legender fra det eventyrlige livet til Klaus Størtebeker, kan vi regne oss fram til hvor den glemte skatten er begravd. Helt nøyaktig hvor skatten ligger vet ingen, så det er bare å gå ut å leite. Men først må vi vite litt om bakgrunnen til Klaus Størtebeker, og hvordan han og mennene hans var i stand til å samle seg slik en skatt. Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

6 Flere av dere har sikkert vært ute og reist og kommet innom en eller flere tyske havnebyer og besøkt kneiper der. Da har dere sikkert lagt merke til at i nesten alle havnebyer i Tyskland finnes det en kneipe med en hentydning til en viss Størtebeker i navnet. Det er ikke til å undres over, for Størtebeker er navnet på den mest kjente tyske sjørøver gjennom tidene. Navnet hans er omspunnet med mange og fargerike myter, og livet hans ga opphav til mange fantastiske fortellinger. Her er fortellingen om hva som skjedde da sjørøverne besøkte Langesund.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

For handelsskip som seilte langs norskekysten og møtte andre ukjente skip, var det viktigste spørsmålet om det var venn eller fiende de hadde forut. Var det pirater, eller var det andre kjøpmenn ute i fredelig ærend. Datidens skipslei gikk tett innpå kysten, fordi de delvis måtte navigere etter kjente landemerker. De fleste skip som seilte mellom øst og vest, mellom Nordsjøen og Østersjøen, gikk langs sørlandskysten. De gikk langt ut for den danske vestkysten med sine lumske sandbanker og ingen sikre havner. Langs norskekysten førte de kjente vind – og strømforholdene til at skipene gikk tett oppunder land etter at de hadde passert Lindesnes. Her lå piratene klare til å kapre skip som kom ut fra de norske fjordene eller handelsskip som fulgte skipsleia til og fra Østersjøområdet.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

8 De kjente norske nødhavnene som Skjernsund, Langesund og Selør var også åsted for flere kapringer. Heller ikke da var det noe noe som var hellig for datidens røvere. Langesund lå derfor strategisk til for å angripe handelsruten langs norskekysten og inn i Kattegat, inn i «Porten til Baltikum». Det ville være naturlig for pirater av Størtebekers kaliber å ligge i nærheten av en fjord der handelstrafikken var så stor som den som kom ut fra Langesundsfjorden. Så i flere år hjemsøkte han også disse traktene.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Vi må gå tilbake så langt som til år 1389 – 1395 og krigen mellom Danmarks dronning Margrete og Albrecht von Mecklenburg i Sverige. Det var et intrikat politisk og militært spill som foregikk på denne tiden. Sveriges hovedstad hadde vært under beleiring av dronning Margretes hær i lang tid, og byen hadde et desperat behov for forsyninger.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

På denne tiden fantes det et brorskap, eller et slags laug av sjørøvere, i Østersjøen. De kom fra Mecklenburg, et område i Nord-Tyskland langs Østersjøen. De ble støttet av adelen her, som til å begynne med utstedte kaperbrev til sjørøverne. De kalte seg Vitalisbrødrene, og de ble nå leid inn for å bryte blokaden av Stockholm. De varene som svenskene så sårt trengte, skulle de røve fra danske eller norske handelsskip. Vitalisbrødrene klarte å bryte blokaden og få forsyninger fram til Stockholm. Da forsyningene var fremme, ble brorskapet døpt om til Victualiabrødrene, for forsyninger heter Victualia på svensk. Selv kalte de seg «Likedelerne», fordi de delte byttet likt mellom seg og sine venner på land.. Brorskapets virke gikk nå tilbake til vanlig sjørøveri. Dette var et metier de behersket. Med base i Visby på Gotland herjet disse piratene i Østersjøen og ut i Nordsjøen så langt som til Bergen og ned i den engelske kanal. De plyndret handelsfartøyer og kjøpsteder på land. Dette kunne de gjøre helt til gotlendingene gikk lei av herjingene deres. De samlet seg til slutt og jaget piratene vekk fra øya. To av de mest navngjetne blant disse sjørøverne var Klaus Størtebeker og Mickel Godekind. Størtebeker hadde fått navnet sitt fordi han var en kjempe, og fordi han kunne styrte en mugge øl i en slurk. En «mugge» var datidens mål på fire liter øl. Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

De livnærte seg på å kapre skip og ta lasten, og avhende tyvgodset til sine forbindelser på land, som så solgte det videre til vanlige kjøpmenn. Skipene som de kapret, krevde de løsepenger for. Oftest gikk det ut over engelske fartøyer. Så ofte at engelskmennene mente at sjørøverne tilhørte det kjente handelsforbundet av Hansabyer i NordTyskland. Men de kapret like ofte hanseatiske handelsskip. For dem spillte det ingen rolle hvor ofrene kom fra.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Fra 1200 – tallet hadde «hansaforbundet» vokst fram som en sterk maktfaktor når det gjaldt handel og skipsfart.Det var et forbund av handelshus og større byer med handelsinteresser særlig i nord-vest Tyskland og rundt Østersjøen. Båtene de brukte, de såkalte koggene, var overlegne de fleste andre som frakteskuter og som krigsfartøy. Det var egentlig fartøyer med seil og dekk. Det var råseil de brukte, og båtene var i overkant av 20 meter lange. De hadde rett stevn og flat bunn uten kjøl. Dette gjorde det mulig å stå på bunn ved fjære sjø uten å kante. De kunne også anløpe grunne havner..De var brede og høye og hadde stor lasteevne. De kunne også frakte militære mannskaper. Med støtte i disse «flåtene av kogger» kunne handelsforbundet av nord – tyske byer spre sin innflytelse. Det var i første rekke handelen fra landene rundt Østersjøen som gjorde disse byene så rike. I handelen med Norge var det først og fremst handelen med tørrfisk som dominerte. Her var Bergen hovedsetet for de hanseatiske handelsmennene. Og det var bryggen i Bergen som var deres hovedkvarter. Den hanseatiske interessesfære strakte seg fra Bergen i nord , til London i vest og Visby og Riga i øst. Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

14 På Mikkelsmesse, den 29. september 1398, seilte de tyske sjørøverne inn til Lange

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

På Mikkelsmesse, den 29. september 1398, seilte de tyske sjørøverne inn til Lange

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

16 På Mikkelsmesse, den 29. september 1398, seilte de tyske sjørøverne inn til Langesund. De kom i grålysningen. Nå ville de lete etter et bytte inne i en fjord istedenfor å ligge ute i åpen sjø og vente på skip som fulgte sine vanlige handelsruter langs den kjente skipsleia.. Det var da naturlig å søke seg inn i en fjord der de visste at trafikken var stor.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Fjorden som strakte seg innover fra den furukledde profilen som de kallte "Slåttaneset", fristet piratene. Her inne lå det en liten klynge med hus på noen fjellknauser ved et langstrakt sund som gikk mellom en smal øy og landet innenfor. Fra disse husene stakk det brygger et godt stykke ut i sundet. Ved den ene av dem lå det fortøyd en engelsk "Kreier".

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

18 Det var en mindre båttype som lignet svært på de nederlandske «smakkene» som var små flatbunnede båter med butt akterende. De var konstruert slik for å kunne ta maksimalt med last samtidig som de skulle kunne seile opp kanalene i Nederland og England. Så vanlig var denne skipstypen her i distriktet, at en liten vik rett sør for byen heter «Smakkestranda» den dag i dag. Navnet har vika fått fordi det var rett utfor her at smakkene dumpet ballasten sin før de tok inn ny last. Litt lenger inne i fjorden finner vi også «Smakkebåen»

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Det kaprede skipets navn var «Peter», kapteinen var Thomas Smith og eieren av båten og lasten var en viss Thomas Motte fra Cley i Norfolk i England. Det var et skip som gikk i den vanlige farten med trelast og varer mellom Langesund og nord-østkysten av England. Skipet var et lett bytte for de godt bevæpnete piratene.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

20 Men Langesund egnet seg dårlig som et sted å skjule seg mens de forhandlet om løsepenger for båten. De trengte også tid, slik at de i fred og ro kunne selge lasten til helere på land. Så nå søkte de inn i nabofjorden, Åbyfjorden i Bamble. Der hadde Godekin og Størtebeker vært før, og her visste de at de kunne ligge lenge i skjul.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

22 Litt sør på Elviktoppen hadde Størtebekers menn tidligere bygd opp en utkikkspost, og inne i Åbyfjorden, nord for høyden, følte de seg trygge der de lå ankret opp bak Kvernhalsodden innerst i Høvikbukta. Her var det dypt nok til at de kunne manøvrere med letthet, helt inne i fjorden. Herfra prøvde de nå å forhandle med eieren om løsepenger for båten. Forhandlinger var vanskelig å få i stand, og etter en stund ga de opp. De stakk da båten i brann etter å ha tømt den for alt verdifullt gods, "både saltmat og søtmat og penger og gull". Så hadde de en riktig "sjørøverfest" før de stakk til sjøs igjen.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Neste gang vi vet at piratene besøkte Langesund var i 1401. Det var gått tre år siden sist og det var seint på vinteren. Piratene var nå blitt så upopulære i byene rundt Østersjøen at Hansabyen Hamburg utpå seinvinteren 1401 hadde utrustet en hel flåte med skip for å fange Størtebeker og hans menn. For det var ikke slik at piratene var i allianse med Hanseatene. Alle fartøyer som førte verdifull last var et mulig bytte for disse røverne. Simon Van Utrecht hadde gitt byen en stor hansakogg utrustet for piratjakt. Han var en kaptein som var vant til krigføring til sjøs. Koggen het «Bunte Kuhn» og seilte i spissen for en hel liten armada. Hele vinteren hadde skipene fra Hamburg vært på jakt etter sjørøverne.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Etter en skarp seilas med hansaflåten i hælene opp langs vestkysten av Sverige, det som da var en del av Norge, møtte piratene et skikkelig uvær fra sørvest da de skulle krysse Skagerak og inn i Nordsjøen. Det var antagelig den siste vinterstormen som tvang dem innunder land for å søke ly der til uværet la seg. Sammen med de kjente havnene Selør, vest for Lindesnes, og Skjernesund, utenfor Mandal, var Langesund allerede på den tiden også kjent som en trygg nødhavn. Havnen innenfor det skarpe, svarte og raggete skjæret som lå utenfor innseilingen, var også den nærmeste å gå til for piratene.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Her visste de også at de trolig fikk slukket øltørsten sin i en av de lavloftede stuene som lå på en av fjellknausene langs sundet. En knause som ga ly til en vik med en liten rullesteinstrand ut mot det sundet som ble kalt Langesundet. (Det må ha vært omtrent der hvor den gamle tollboden ligger i dag.) Kaperskipene sine ankret de opp i den lune havnen som lå innenfor en landtunge som strakte seg ut mot nord. Åsen som ga ly for den harde sørvestvinden, kalte de innfødte for Kongsmannsåsen.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

30 Da uværet hadde lagt seg litt, gjorde Godekin eller Størtebeker seg et slag ut på brygga for å slå lens og kikke på været.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Da uværet hadde lagt seg litt, gjorde Godekin eller Størtebeker seg et slag ut på brygga for å slå lens og kikke på været.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

32 Da uværet hadde lagt seg litt, gjorde Godekin eller Størtebeker seg et slag ut på brygga for å slå lens og kikke på været. Der fikk de øye på et større handelsfartøy som prøvde å komme i le av den store tangen som stakk ut i havet rett i sør. Skipet hadde nok kjempet med det samme uværet som sjørøverne hadde møtt, og de håpet vel på smulere farvann inne i sundet der Langesund lå. Kanskje visste de også om den gode havnen som het Slattanes, etter gården som lå litt ovenfor selve havnen. Det hadde vært en ruskete fart over det åpne havstykket som kaltes "Rognsfjorden." Nå håpet de å komme i le av den høye åsen på tangen. Her ville de samle krefter til den videre seilasen. De var jo kommet langt ut av kurs, så de hadde litt å ta igjen når været la seg. Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Størtebeker, som vi vet hadde vært her før og var kjent med de lokale vind- og strømforholdene, visste at de kom til å streve med "dødvanne" og kastevinder straks de var kommet innenfor Tangen og de «lumske» Tangenskjæra. Det virket som skip som kom inn her, ble liggende stille i vannet, selv om de hadde vind i seila. Det var alt ferskvannet fra elver og sjøer oppover i innlandet, som møtte havstrømmene her ute i sundet, som skapte de ugunstige forholdene for seilskip av denne størrelsen. Piratene som straks så for seg et verdifullt bytte, nølte ikke lenge. De heiv seg i lettbåtene og kapret handelsfartøet etter en kort kamp.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

34 Men Det var nå et måtte engelsk de raskt skiptenke med engelsk gjennom situasjonen og handle deretter. De mannskap. hadde kjempet De ante mot fred uværet og som ingennåfare, hadde stilnet av, og de tenkte nok på den for de som flåten ventet deikke visste et at angrep forfulgte fra land. dem. Så tilbake i Kattegat kunne de ikke Skipet gå. Derble ville ført deav førkaptein eller siden Gerhard støte på fiendtlige skip. Dedissen. Skipet og lasten bleNordsjøen eiet av og gå sydover i åpent farvann så Det var nok tryggest å krysse John Hughson Norfolk i raskt de kunne.fra DeYarmouth så nok fori seg, at dersom de kunne passere Tangen uten var ikke noe krigsskip, så fremdeles se lys og vakker ut for åEngland. se noe tilDet hansaflåten, så ville fremtiden piratene haddepiratforetagende. ingen vansker med å deres fortsatte kapre det. Og lasten viste seg å være verdifull. Det var et godt bytte for Størtebeker og hans menn.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Igjen søkte de tilflukt inne i Åbyfjorden. Men nå hadde de dårlig tid. De satte det engelske mannskapet i land på en liten holme. Samtidig og i all hemmelighet begravde Størtebeker sin største skatt her. For inne på land her var det lett å grave og lett å skjule at noe var nedgravd. Dette måtte jo foregå raskt og uten å tiltrkke seg for mye oppmerksomhet. De tok med seg skipet med lasten og seilte videre så snart de kunne. Lasten besto for det meste av oksehuder, saueskinn, master og andre trelastvarer.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

38 Kursen satte de mot de Nord - Frisiske øyene utenfor kysten av nord-vest Tyskland. Her hadde de ligget i skjul tidligere, og her håpet de å kunne gå i dekning hos venner i det som kaltes hovedkvarteret til de frisiske sjørøverne, Sebaldusburg. At de tok handelsskipet med seg, var en uforklarlig tabbe. Kanskje ble grådigheten for stor, Normalt var kaperskipene noen skarpseilere som kunne seile fra hvem som helst. Men nå ble piratene sinket av det fullastede og tunge handelsskipet. Det ble en hard seilas langs vestkysten av Danmark. Her er det ingen skjærgård eller øyer å gjemme seg bort blant, og utenfor øya Helgoland ble de tatt igjen av flåten fra Hamburg. Det var den 22.april 1401.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Kursen satte de mot de Nord - Frisiske øyene utenfor kysten av nord-vest Tyskland. Her hadde de ligget i skjul tidligere, og her håpet de å kunne gå i dekning hos venner i det som kaltes hovedkvarteret til de frisiske sjørøverne, Sebaldusburg. At de tok handelsskipet med seg, var en uforklarlig tabbe. Kanskje ble grådigheten for stor, Normalt var kaperskipene noen skarpseilere som kunne seile fra hvem som helst. Men nå ble piratene sinket av det fullastede og tunge handelsskipet. Det ble en hard seilas langs vestkysten av Danmark. Her er det ingen skjærgård eller øyer å gjemme seg bort blant, og utenfor øya Helgoland ble de tatt igjen av flåten fra Hamburg. Det var den 22.april 1401.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Slaget var kort. Simon Van Utrecht, om bord i «Bunte Kuhn» knuste Størtebekers lille kaperflåte. Slaget var så raskt avgjort at det ble skumlet om forræderi på båten til Størtebeker. For roret ble ødelagt, og han ble raskt omringet og tatt til fange. Dette ble slutten for Klaus Størtebeker og hans sjørøvervenner, og historien kunne ha sluttet her. Livet hans var fylt med myter, og det ble skapt mange legender ut av eventyrene hans. Selv helt inn i døden skapte han legender.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

42 Størtebeker og mennene hans ble ført til Hamburg under stor jubel og ståhei. Der ble alle raskt dømt til døden ved halshugging. Størtebeker selv prøvde å kjøpe seg fri med å tilby byens borgere en gull-lenke som skulle kunne rekke rundt hele byen. (Så han hadde altså en skatt et sted, og vi kan bare tenke oss hvilke verdier han rakk å grave ned en plass på Elvikodden.)

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Han ble ikke trodd, og den 20. oktober 1401 ble han halshugget på torget i Hamburg med en stor menneskemengde tilstede som tilskuere. Alle hans menn led samme skjebne.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

44 Størtebeker gjorde den avtalen med bøddelen, at han skulle spare så mange av sjørøverne som Størtebeker kunne gå hodeløs forbi etter at han var halshugget. Men da Størtebeker hadde passert 12 mann, syntes bøddelen at nok fikk være nok, så han spente bein på sjørøverkapteinen, og så kappet han hodet av alle sammen likevel.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Tilsammen 73 pirater mistet hodet på Hamburgs torg den dagen, og hodene ble satt på staker langs Elbens bredder til skrekk og advarsel. En vanlig straff for sjørøvere som ble tatt til fange i åpen sjø, var ellers kjølhaling. De ble da kastet over bord med et søkke rundt beina, for så å bli halt under skipet og opp på den andre siden. Skarpe skjell og rur under vannlinjen tok da som regel livet av den straffedømte. Det var sjelden noen som overlevde, og de døde ble bare kastet på sjøen. Denne avstraffelsesmetoden var effektiv, men den hadde ikke den ønskede avskrekkende effekt. Den ble som regel utført i åpen sjø med lite publikum tilstede. En offentlig halshugging på torget med de avkappede hodene på staker etterpå til skrekk og advarsel, var en metode som var mer egnet til å sette en støkk i publikum. Offentlige henrettelser var også en slags folkeforlystelse på denne tiden. På denne brutale måten gikk teppet ned for siste akt i det eventyrlige livet til Klaus Størtebeker.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

46 -De IDen Høvikbukta historiske sjette august hendelsene, ved 2013 fant som her er berettet om, er nedtegnet i Andreas rettsprotokoller Kvernhalsodden Øfstedal fra ligger Clausen, erstatningssaken et som som de engelske rederne reiste mot hanseatene da skipsvrak var en guttunge påi 1405. bunnen.Det De5trodde på år,har en at Størtebeker og hans menn kjempet på hanseatenes gullmynt tydelige spor på side stranda etteri handelskrigen, brann. på Elvik. For og hanseatene var jo kjent for å føre nøye opptegnelser noen tilbake over tok sine Henry meritter Det erårbevist at mynten er Hvalvik ekte, til ogsjøs. Videre støttes vår fortelling av: opp et var brennemerket spant fra at den preget i England i år vraket. 1350. Han bor ved Åbyfjorden.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

- Holmen rett inn for Kvernhalsodden, nord for Elviktoppen; heter den dag i dag "Engelsmannen". Det kan være en muntlig overlevering fra den gang Størtebeker satte det engelske mannskapet i land her. - Utsiktspunktet på Elviktoppen, med steinbord og benker, står der den dag i dag. Utsikten har rett nok grodd igjen, men det er fremdeles lett å se hvor strategisk det er plassert.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Alt dette jo nysgjerrige. Hvor ligger Eller rakkgjør hanoss å gå innom Elvikstranda Størtebekewrs skatt begravet? Kan det være inne på sin ferd ut Åbyfjorden? på jordene på Høvik. lengst inne i Høvikbukta? Eller ligger skatten her , rett bak Kvernhalsodden?

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

50 Han Legendene er hedret om med sjørøveren flere statuer Klaus i Hamburg. Størtebeker Av det lever. kan vi lære at historien går i bølger. Så om man er en skurk den eneover dagen, manlever lett bli helt denKlaus Størtebeker. Selv i dag, godt 600såårkan senere, legenden andre. Historiene som han var med å skape, fortelles ennå. Spesielt i områdene Irundt byenØstersjøen, Stralsund har deietNord-Tyskland moderne bryggeri helst hvorsom han hørte hjemme. Her er heter Størtebeker Her brygger deen øl slags med tysk «Robin Hood», han mer å betrakteBrauerei. som en frihetskjemper, merkenavnet enn en blodigStørtebeker. sjørøver. Dette er et velrennomert øl som flere ganger er høyt premiert i bransjekonkurranser. Det er laget flere filmer og TV- serier og skrevet flere bøker om sagnfiguren Størtebeker.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Hvert år arrangeres det en Størtebekerfestival i en liten landsby som heter Ralswiek på øya Rugen. Til denne festivalen dro vi for å se om det var mulig å få til noe tilsvarende arrangement i Langesund. Vi var helt uforberedt på det vi møtte her. I en liten landsby, ikke stort større enn et veikryss med en stor utendørs-scene, samlet dette spillet på en vanlig tirsdag i juli, mellom 8 og 10000 mennesker. Denne sommeren skulle de spille for fulle tribuner alle virkedager i 6 uker. Det var 120 medvirkende, statister og skuespillere, 30 hester, fire skip på fjorden og en spesialtrent jaktfalk som sørget for et heidundrende skuespill.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

52 Vi bodde på «Hotell Størtebeker», vi besøkte «Størtebekerbryggeriet», vi drakk «Størtebekerøl» og vi spiste på «Størtebekerkneiper». Sjørøveren Størtebeker var i høyeste grad et navn som folk kjente til. Konklusjonen måtte bli at i Tyskland er Størtebeker et svært kjent navn som kan klare å samle store mengder til skuespill i friluft. Her i Norge og i Langesund spesielt er navnet nesten helt ukjent. Det gjenstår nok en hel del arbeid før noe lignende lar seg realisere her. I mellomtiden kan vi fortelle historien videre og fortsette å lete etter skatten.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Rügen

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution

Kilder : Jac Lund Tangen – «Fra Langesunds historie.» Bamble historielags årsskrift 2011 – «Da tyske pirater herjet i Langesund,» av Pål Berg Svenungsen. Hefte utgitt av Lysekil kommune – «Skageraks kapare, med rett at plundra.» Knut Bjerke – «Nord-Europas farligste sjørøver holdt til i Langesund på 1400tallet.» (Flere artikler fra Langesund og omegn sjømannsforenings historiske arkiv). Frans Arne Stylegar – «Pirat eller kjøpmann?» - artikkel i Klassekampen av 23.03.2015. Artikkel i «Varden» av 06.08.2013 – «Fant gullmynt» av journalist Thomas Bjørnflaten. Artikler på Wikipedia vedr. Størtebeker. Kåre Svalastoga – «Byer i emning» 1943. Samtaler med Henry Hvalvik.

Proof Copy: Not optimized for high quality printing or digital distribution