Issuu

HY T TE- OG TURISTMAGASIN nr.

Mor fra Hovin - Hjerte på Rjukan

1/2019 VINTERFERIE GRATIS

Styrker staben på visitRjukan

Tidenes VM-fest

RJUKAN & TINN

Det skjer

Foto: Elin Bjålid

Aktivitetskalender

ARRANGEMENTER DESEMBER - FEBRUAR

Foto: Hans Dieter Fleger

Arrangementkalender 15. februar Quiz på Sandviken Camping 16. februar – 3. mars Guidet tur i Tungtvannskjelleren 16. februar Foredrag på NIA «Hva er egentlig greia med tungtvann»? 16.-17. februar Afternoon tea på Rjukan Admini 21.-22.februar Telemark Wintertour på Gaustablikk 21.-24.februar Skikafé på Håvardsrud Seterliv 23. februar Opplev Sabotørruta med Brave 23.-24. februar Afternoon tea på Rjukan Admini 25. februar Gratis arrangement på Rjukan bibliotek 27. februar I sabotørnes fotspor med NIA og Rjukan Fjellstue Fjellbussen Husk Fjellbussen som går hver dag frem til 2. påskedag. Bussen er gratis og tar deg enkelt mellom Rjukan/ Vemork/Krossobanen og Destinasjon Gausta. For rutetabell og mer info se www.fjellbussen.no Gaustabanen Gaustabanen åpner for vinteren 9. februar og er åpen hver dag frem til 20. oktober. Gaustatoppen Turisthytte er åpen i Gaustabanens åpningstider. Vennligst merk at Gaustabanen kan stenge på kort varsel dersom værforholdene tilsier det. www.gaustabanen.no Buss til Gaustabanen I uke 7 - 9, samt helger etter uke 9 vil det gå buss fra Vatnedalen til Gaustabanen kl. 10, 11, 12 og 13. Avgangen kl. 10 og 12 korresponderer med Fjellbussen fra Rjukan. Pris kr. 50,- pr. person. Billetten er gyldig hele dagen. www.fjellbussen.no Gausta Skisenter Heisene går hver dag fra 10.00 - 16.30 Kveldskjøring; tirsdag og torsdag, fredag og lørdag fra kl. 16.00 – 20.00 Nyheter! Sport’n er nyoppusset og serverer blant annet pizza og wok. En av preppemaskinene er gjort om til en foodtruck. Kjøp mat og drikke midt i bakken. Pose & Sekk dagligvare er utvidet. www.gaustablikk.no Gaustakongen og vinterferieaktiviteter på Gaustablikk Gaustablikk sin maskott, Gaustakongen møter du i ”Kongeriket” / barnebakken i vinterferieukene. Se www.gaustablikk.no for et spennende aktivitetsprogram i vinterferien. Skisporet.no Preppemaskina på Gaustablikk, i Skirvedalen og Hylldalen/ Hjerdalen har gps sender, dermed kan du via skisporet.no følge preppemaskinene live. På den måten kan du til en hver tid holde deg oppdatert på hvilke langrennsløyper som nylig er oppkjørt.

2. mars 8. mars 9.mars 15. mars 19.-23. mars 22.-23. februar 28. mars 30.-31. mars 5.-6.april 6. april 12.-13. april

Guidet tur i Tungtvannskjelleren Norsk Industriarbeidermuseum, NIA kan igjen ønske velkommen til en eksklusiv omvisning i Tungtvannskjelleren, hvor en av krigshistoriens mest berømte aksjoner fant sted i februar 1943. Det blir omvisninger i Tungtvannskjelleren hver dag kl. 12.00 og kl. 14.00 fra 16. februar – 3. mars. Billetter bestilles på forhånd på rjukanbooking.no I sabotørenes fotspor Norsk Industriarbeidermuseum i samarbeid med Rjukan Fjellstue inviterer til en kveld i sabotørenes fotspor. Du får servert reinsdyrgryte og gode historier om sabotørene før man spenner på seg skiene og følger sabotørstien ned til Vemork med Tor Nicolaysen som kjentmann. Fremme på Vemork tar man seg inn i Tungtvannskjelleren på nøyaktig samme tidspunkt som sabotørene gjorde i 1943. Billetter bestilles på forhånd på rjukanbooking.no Opplev Sabotørruta og kampen om tungtvannet med Brave 23. februar kan du bli med på en unik opplevelse i Sabotørruta på Rjukan. Brave inviterer til guidet tur med lunsj i den siste delen av sabotørruta fra 2. verdenskrig. Hele turen tar ca. 2-3 timer inkludert lunsjpause. En guidet tur ned og opp juvet er en opplevelse du sent vil glemme!

Gaustaløpet 2. mars Nå har du muligheten til å bli med på Telemarks eldste turrenn. Løpet blir arrangert for 69. gang. Tor Halvor Bolkesjø, vinner av herreklassen 2016 oppfordrer alle til å melde seg på Gaustaløpet. Dette er et skirenn som passer for absolutt alle, enten du velger å ta det som en knallhard konkurranse i aktiv klasse fra Rjukan, trimmer med en fin tur over fjellet fra Rjukan eller trimmer med bollestopp og kaffepause på vei ned fra Tuddal. «Gaustaløpet er i mine øyne det optimale turrenn. Det har alt, de fine, slake motene fra Fjellstua til Selstali. De lange stakeisene innover Gausdalen. De knallharde kneikene fra Gausdalen og sist men ikke minst de tøffe og deilige utforbakkene ned til Gransherad. www.gaustalopet.no

Gaustaløpet Rjukan bibliotek markerer Kvinnedagen Telemarkhelten – Helterennet Quiz på Sandviken Camping VM i Telemark VM-fest i lavvoen Teater «Rui jentene som møtte kongen» Alternativmesse på Rjukanhuset Revy med Rallar’n Solfesten Revy med Rallar’n Telemarkhelten – Heltetrippel 2019 – ved randen av Hardangervidda – Et populært arrangement for hele familien. Starter med Helterennet i Rauland 9. mars. Muligheter for hele familien med HelteRennet 42km, HalvHelten og TrimHelten 26 km, UngdomsHelten 13 km , FamilieHelten 12 km, samt BarneHelten med ulike tilbud. Helterittet arrangeres 10. august og Helteløpet er 8.september. For mer info: www.telemarkhelten.no World Cup i Telemark 19- 23. mars Åpningsseremoni 19. mars kl. 18 på Rjukan Torg. 20. mars kl. 11.30 VM Klassisk, 21. mars kl. 12 VM. Lag-parallell, 22. mars kl. 09.30 VM sprint 1. omg, kl. 12.30 2. omg. 23. mars kl. 12.30 VM Parallell. Alt foregår på Gaustablikk. I bakken møter du personligheter som Tommy Steine, Linnea Dale, Atle Pettersen, Jon Sindre Fjellvang Klonteig, Jørn Lande og Kjell Erik Kristiansen. Fest i VM- lavvoen Med musikk og underholdning fra blant annet DJ Kuhne, Brothers, Staut, BLAKK, Tix, JORN og Trang Fødsel så kan vi love at det blir stemning i lavvoen! Bestill dine billetter på www.rjukanbooking.no Finn frem kostymet og gjør deg klar for Solfesten 2019 -6. april Rjukan er uten sol 6 mnd i året, men 12. mars kl. 12.00 kommer sola tilbake på fabrikkbrua på Rjukan. Siden 1925 har innbyggerne på Rjukan feiret at solen kommer tilbake. Finn frem kostymet og bli med på dagens feiring! Revy med Rallar’n Endelig er det tid for Rallar revy igjen! Det er bare å glede seg, disse gutta går ikke av veien for sterke og personlige tekster. Premiere på Rjukanhuset 5. april, forestillinger 6, 12 og 13. april. Billettsalget starter 18. mars kl. 08.00 på Rjukan Turistkontor!

Meld deg på vårt nyhetsbrev på http://www.visitrjukan.com Følg VisitRjukan på Facebook! Trykk LIKER på www.facebook.com/visitrjukan Vi tar forbehold om eventuelt endringer i programmene.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

For mer in for www.visitr masjon: jukan.com For messe ri www.kirke Tinn: n.tinn.no For kino i T www.rjuka inn: nkino.no

1 KREFTER BAK PLANENE: Mikael Jönsson og Vätterledens Invest AB har ikke bare planer, de har gjennomføringskraft også. Det ser vi resultater av rundt Gaustablikk nå.

2 EVENTYR: Karene i Marin Badstun fra Sverige syntes det var veldig moro å se badstuen de har laget komme på plass på Kvitåvatn.

3 FØLGER MED: Mikael Jönsson følger investeringene sine i Gaustaområdet nøye. Han er nøye på at alt skal bli bra.

300 millioner svenske kroner

4 OPTIMISME: Mikael Jönsson og hotelldirektør på Gaustablikk, Ane Johnsen i munter samtale da badstuen ble sjøsatt onsdag kveld.

rulles ut i Gaustaområdet nå

Knapt to måneder etter at Mikael Jönsson lovet å sprøyte 300 millioner kroner inn i Gaustaområdet, er det full rulle i fjellet. Det myldrer med håndverkere og anleggsmaskiner på Gaustablikk. Det er rett og slett totalt klondyke. Mikael Jönsson mener alvor, og han ønsker å vise det. En heftig treårsplan er godt i gang, og Mikael Jönsson følger arbeidene tett. – Jeg liker å være til stede og se utviklingen. Turen fra Göteborg til Tinn tar jeg så ofte som mulig, og det er ikke feil å si at dette nå er mitt andre hjem, sier Mikael Jönsson og ser mot skibakkene på Gaustablikk. Der spruter snøkanonene ut snø og rundt varmestua kryr det av håndverkere. Varmestua er om litt pusset opp for 11,5 millioner kroner. Og om noen år går det en gondolbane derifra opp til en spektakulær restaurant på toppen av Skipsfjell. – Av alt jeg driver med i min jobb som konsernsjef og styreleder i selskaper konsernet har interesser i, er dette det morsomste jeg driver med akkurat nå. Jeg er mer en entreprenør når jeg er her. – Det går unna her, dere mener åpenbart alvor med planene dere har lansert. Og tidsplanen er heseblesende? – Ja, jeg føler et ansvar overfor lokalsamfunnet i Tinn. Det forventes at det noe skal skje. Vi vil vise at vi mener alvor. derfor ønsker vi å levere. Kanskje ikke alle prosjektene blir ferdige innen tidsfristen vi har satt oss, men målet er å bli ferdig så fort som mulig sier Jönsson, som følger byggeprosessen nøye.

Badstue RA får en prat med den svenske investoren samme dag som den ene av hotellets nye badstuer – som skal flyte ute på Kvitåvatn- kommer til fjells. . Badstuene er bygd nord for Stockholm, og det tok to dager å frakte byggene til Rjukan. Jönsson ble selv med på trailerlasset fra Svadde

og opp til Kvitåvatn. Det var mørkt og kaldt ute på isen, der mannskaper fra A til Å hadde rigget til slik at badstuen kunne sjøsettes. Byggverket veide over 4 tonn, og det tok lang tid å få saunaen ut i råkene som var laget dagen før. Jönsson fulgte den strabasiøse sjøtettingen med godt humør og deltakelse. Tydelig at han gleder seg over at brikke for brikke i det den store utviklingsplanen for Gaustaområdet faller på plass. – Klart jeg ser fram til at alt står ferdig. Det kommer til å bli veldig flott. Gausta skal bli en av de største reiselivsdestinasjonene i Norge og Norden, understreker konserndirektøren i Vätterledens Invest AB.

Familieselskap Vätterledens Invest er et familieeid industrikonglomerat med hovedbase i Göteborg. Selskapet står på seks ben, og det siste er destinasjonsutvikling, det vil si det som skjer i Gaustaområdet. – Vi er ikke opptatt av å få ut mest mulig overskudd år for år, men jobber mer med langsiktige investeringer, sier Mikael Jönsson. Familien har økonomiske muskler, takket være hans far Nils-Olov Jönssons sans for forretninger og entreprenørskap. Han vet han godt hvor røttene hans kommer fra, og det er fra et lite torp på en øy i Vättern. For generasjonene før Mikael Jönsons og hans to søsken har det vært en lang og stri reise fram til der de er i dag. Nå er det Tinn som drar nytte av den kapitalen familien Jönson har odlet fram gjennom hardt arbeid og kloke investeringer helt fra 1969.

Tilbaketrukken Mikael Jönson er ikke ofte å se i mediene. Han mener det ikke finnes så mange naturlige anledninger til det. Han ønsker bare å være en vanlig tilbaketrukken svensk familiefar. Men han gjør et unntak ovenfor Rjukan Arbeiderblad, da han skjønner at mange i Tinn er svært nysgjerrige på hva som skjer, hvem han er og hvem han representerer.

Han er også innforstått med at Tinn kommune og Svartdal-familien har strukket seg langt i mange år for å få til en utvikling som han nå har satt i gang i Gausta-området. Det gleder han å se at alle i Tinn han har med å gjøre gjør alt for at han og Vätterledens Invest AB får en ny suksesshistorie å vise til. Fra før har de opplevd et eventyr med Kopparbergs Bryggerier, som nesten ut av ingenting ble en bestselger på sider i Storbritannia. Og det er da også derfor det er øl og sider fra dette bryggeriet som er å finne på tappetårnene på Gaustablikk nå. T O R F I N N S KÅT T E T D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

TELEMARK WORLD CHAMPIONSHIPS RJUKAN 19.-23. MARS 2019

Ã˜RNES SAMEIE

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Norsk industriarbeidermuseum

Jubelen stod i taket da dette kom i posten fra den gamle CIA-sjefen .Julen kom tidlig i år for Runar Lia og Trond Aasland, henholdsvis direktør og seniorrådgiver i Norsk industriarbeidermuseum. I postkassen dumpet det ned en pakke fra USA. I pakken var et innrammet originalbrev der flere sabotører er nevnt som mottaker av «Medal of Freedom» – frihetsmedaljen. Den ble delt ut 3. august 1946 og det er etter alle solemerker daværende USApresident, Harry Truman, som utstedte dekretet. TINN: Kenneth Michael Absher var CIAs byråsjef i Norge på 1990-tallet og ble venn med Claus Helberg. Nå har hans familie donerte diplomet flere av sabotørene fikk av president Truman i 1946 til «The Heroes of Telemark Museum».

Livsvarig respekt I følgebrevet som fulgte originalbrevet kommer det frem at det er advokat Denis Leary som står bak brevpakken på vegne av familien til Absher. I sin periode som CIA-sjef i Norge på 1990-tallet ble han kjent med flere sabotører, spesielt Claus Helberg. Helberg skal da ha gitt Absher dette «Medal of Freedom»-brevet som en gave. På «Veterans Day» 2018 skal de gjenlevende i Absher-familien gitt beskjed om at dette originalbrevet skulle sendes tilbake til Norge – til «The Heroes of Telemark Museum» som de kaller industriarbeidermuseet. Den bakenforliggende årsaken er at

familien mener Absher hadde et personlig vennskap med flere av sabotørene og en livsvarig respekt for sabotøraksjonene under 2. verdenskrig. Lia og Aasland sier diplomet skal henges opp på Vemork.

President Truman Seks navn er nevnt i «Medal of Freedom»-brevet. Knut Haugland, Claus Helberg, Kasper Idland, Jens Anton Poulsson, Einar Skinnarland og Birger Strømsheim. Alle deltok i operasjon «Gunnerside». – Det er altså en testamentert gave til industriarbeidermuseet som omtaler utdelingen av «Medal of Freedom» – med bronseblad. Flere tungtvannssabotører er nevnt og det er utvilsomt snakk om originalbrevet, sier Lia. – Den som utsteder slike ting i USA er presidenten, og i dette tilfelle må det da være president Truman. Claus Helberg har altså gitt denne hedersbevisningen til den tidligere CIA-sjefen og familien mener nå at dette brevet hører hjemme på «The Heros of Telemark»-museet. Vi tolker brevet som enda en kjensgjerning på hvor høyt ansett disse sabotørene var og er i utlandet, sier Aasland.

Tungtvannskjelleren Aasland tror årsaken til at alle 11 sabotørene ikke er nevnt i brevet er at de andre har mottatt en annen form for orden. – Joachim Rønneberg, som ledet aksjonen, kan for eksempel ha mottatt en enda høyere utmerkelse. Det er sannsynlig, sier Aasland. Presidentens frihetsmedalje er den ene av USAs to høyeste sivile utmerkelser. Siden det arbeides med å lage et museum rundt den nå utgravde tungtvannskjelleren, ser Lia og Aasland det som naturlig at gaven får en plass der. – Det er jo en morsom gave. Artig at den kom frem. Vi skal ta vare på den og gjøre den tilgjengelig for allmennheten, sier Aasland.

– Vi skal prøve og grave litt mer i dette og kanskje finner vi medaljen også, sier Lia. JARLE PEDERSEN

1 UVENTET GAVE: NIA-direktør Runar Lia og seniorrådgiver Trond Aasland fikk uventet gave fra familien til en tidligere, men nå avdød CIA-sjef. Foto: Jarle Pedersen

2 PAKKE I POSTEN: Pakken gikk først til Telemark museum, men det ble fort avklart at «The Heroes of Telemark Museum» var Norsk industriarbeidermuseum. Foto: Jarle Pedersen

3 PRESIDENTENS FRIHETSMEDALJE: Slik ser deler av utmerkelsen ut. Seks av 11 tungtvannssabotører fikk utmerkelsen 3. august 1946. D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Rjukanmannen som lærte japanerne

å hoppe på ski John Snersrud – var en krafthopper av rang. Han hoppet lengre enn de fleste - og landet til slutt i Japan.

De fleste har sikkert fått med seg at det var en japaner Ryoyu Kobayashi som vant den tysk-østerrikske hoppuka i år, og har vunnet seks strake seire så langt i sesongen. Og vi kjenner hoppveteranen Noriaki Kasai og hans meritter i hoppbakken gjennom mer en tretti år. Kasai har fortalt i et NRK-intervju at « Det sies i Japan at skihopping begynte som en norsk henrettelsesmetode. Jeg ble overrasket over Norge da jeg hørte dette». Det er jo morsomt og kanskje det betyr at også japanerne trenger litt historisk påfyll. Japanerne har i flere tiår vært gode og dristige hoppere bl.a. i Holmenkollen. Men hvor mange er det som vet at det var en ung mann fra Rjukan som lærte japanere å hoppe på ski? I år er det 90 år siden han reiste til Japan for å lære bort «skiløbing», sammen med Ole Kolterud og nestleder i Norges Skiforbund, løytnant Olaf Helset. Han ble seinere en aktet motstandsmann og general etter krigen.

Gullalder John Snersrud, eller «Snerten» som han ble kalt var en meget dyktig skiløper. I vår lokale «gullalder» når det gjelder skisport for ca. hundre år siden var han en av flere toppidrettsfolk. Sammen med bl.a. brødrene Ragnvald og Einar Landvik, Otto Aasen, og Jon Mårdalen var «Snerten» del av et ungdoms- og idrettsmiljø som vant det meste de stilte opp i, ikke bare lokalt og nasjonalt, men også internasjonalt. Einar Landvik, Rjukan og Jon Mårdalen, Atrå deltok i det første vinter OL i Chamonix i 1924 med gode plasseringer. Sistnevnte var for øvrig bror til min mormor, og hun fortalte meg flere ganger om hvor stolt hun var av broren sin. John Snersrud (1902–1986) fikk sitt gjennombrudd i Holmenkollen i 1922, da han ble nr. 7 i yngste klasse. Og siden gikk det slag i slag. Han deltok i vinterlekene i St. Moritz i 1928 og fikk bronsemedalje i kombinert renn. Han deltok også i mange renn i Mellom-Europa bl.a. i Klosters, Sveits (nr. 3 i kombinert) og Schwartswald (nr. 2).

«Skimisjonærer» Snersrud, Kolterud og Helset reiste til Japan på «propaganda og instruksjonsturné» bl.a. med den sagnomsuste transsibirske jernbanen gjennom Sovjetunionen.Helseth var lederen og har fortalt

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

i et intervju at det var etter OL i St. Moritz i 1928 at japanerne tok kontakt med Norsk Skiforbund om et samarbeide. Japanske skiløpere hadde samme år vært med i Holmenkollrennet. Nordmennene reiste i desember 1928 og skulle være borte i ca. 3 måneder. «Oslo Aftenavis» skrev bl.a. at «den norske Japan-skitropp skal reise over Sibir og hjemturen over Suez.» Videre skrives det at «Helset, Kolterud og Snersrud – en bedre tropp kan vi vel neppe stille, selv om alle landets skiløpere stiller seg til disposition.» Ja, det var litt av en attest og avisa påpeker at løperne vil bli «haardt savnet i vinterens konkurranser.» «Snerten» var en krafthopper av rang og gjorde seg bemerket med at han var tidlig ute med den aerodynamiske hoppstilen. Telemarksstilen, der hopperen står oppreist, viste seg å være ubrukelig i storbakker. Når farten var stor og luftpresset hardt kunne løperne bli alvorlig skadet. «Snerten» ble veldig populær i Holmenkollen for sin nyskapende dristighet. Det var nok ikke tilfeldig at han fikk tilbudet fra Norges Skiforbund om å dra til Japan for å promotere skisporten, som «skimisjonærer». Det er hevdet at Snersrud hoppet lenger enn de fleste

på grunn av sin stil, men at han ikke fikk poeng nok for dette, da den gamle stilen telte mer. Og konservatismen i skimiljøet gjorde at han sjelden tok 1.-plassene, sjøl om han hoppet lengst. Nye ideer har jo som kjent vært lite framtredende i norsk skihistorie helt opp til våre dager med bl.a. motstand mot utstyr, skityper, Bokløvstil og jentehopping.

Fantastisk opplevelse Det må ha vært en fantastisk opplevelse å få reise så langt den gang, sier «Snertens» nevø Roald Snersrud, Rjukan, som mener det var det en høytstående og rik japaner, baron Okura med nære bånd til keiserfamilien som inviterte og betalte turen til Japan. – Under OL i Oslo i 1952 ble onkel invitert som æresgjest av det japanske skiforbundet, noe som viser hvilken pris de satte på den hjelp de fikk av nordmennene for å skape en hopp og kombinerttradisjon, og som vi ser gode resultater av den dag i dag, sier Roald Snersrud som er den som arvet premiesamling, diplomer, bilder og dagbøker fra reisen til John Snersrud. – Men hvor kom han egentlig fra?

1 VASE: Roald Snersrud viser en japansk vase som onkelen fikk for innsatsen i Solens rike.

2 I SVEVET: John Snersrud i svevet - Holmenkollen 1932. Legg merke til publikum som må strekke hals. Her i kjent «aerodynamisk» stil (foto lånt av Skimuseet i Oslo).

3 SAPPORO: Rjukan Dagblad i 1928 trykker et bilde med Jon Snersrud og en av de andre norske skitrenerne i Japan. «Nesten som Hjerdalen» heter det i teksten.

4 «SNERTEN»: John Snersrud (1902-1986) fikk sitt gjennombrudd i Holmenkollen i 1922,da han ble nr 7 i yngste klasse. Og siden gikk det slag i slag. Han deltok i vinterlekene i St. Moritz i 1928 og fikk bronsemedalje i kombinert renn. (foto lånt av Skimuseet i Oslo).

– Han kom med sine tre brødre, Kolbjørn (f. 1903), Anton (f. 1906) og Kristian (f. 1908) fra Krødsherad. John var født i 1902 på Gulsvik og døde i 1986, var gift med Sigrun (f. Dahlberg), men uten barn. Moren var fra Hallingdal, fra gården Gundrud men døde da barna var små. Faren, Anders fant ut at han måtte reise til Rjukananleggene for å skaffe seg arbeid og tok med seg guttene, som ble dratt på kjelke den lange veien til Rjukan som var et «klondyke» med sin voldsomme industriutbygging. På Rjukan var det arbeid, og hus skaffet de seg i «Gamlebyen», forteller Roald Snersrud. Alle brødrene dro til Canada, unntatt Kristian som dro til sjøs. Det var mens John var i Canada at han deltok og vant det amerikanske mesterskapet i hopp. Han kom tilbake til Rjukan etter et par år i Canada, i 1925, og fortsatte sin skikarriere som endte med jobb som «skimisjonær» i Japan. Han jobbet i en årrekke som elektriker på Hydro.

– Kun et år før han døde kom en japansk journalist og skihistoriker til Rjukan for å besøke han, og det har vi et foto av, og som sannsynligvis er et av de siste bildene vi har av han, sier Roald, men det viser vel hvilken status og respekt han og de andre hadde opparbeidet seg at han ikke ble glemt nesten femti år etter reisa til Japan. Premiesamlingen er imponerende, og et av de mest spesielle var nok gaven, et sigarettetui fra det japanske kronprinsparet, tror Roald Snersrud, som synes det er artig at onkelen var med på å sette skisporten på kartet i Japan, på en tid der skiløpere fra Tinn hevdet seg på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Epistler Under arbeidet med denne historien kom jeg over en rekke «epistler» som John skreiv for «Idrettsliv», et av to sportsblader på denne tida. Ole Kolterud

skreiv for det andre; «Sportsmanden». Her beskriver «Snerten» både reise og opphold, og mennesker og opplevelser de hadde, bl.a. den fantastiske gjestfriheten de møter i Japan. Reisebrevene (ca. 15) er gjengitt i Rjukan Dagblad fra desember 1928 og fram til mars/april 1929. I et kort intervju med Rjukan Dagblad før han dro sier han at han fikk telefonhenvendelse fra Norges Skiforbund, og at han straks sa ja til turen fordi «man må jo komme seg litt ut, mens man er ung og fortsatt er ungkar..» Det er rart å tenke på at en ung mann fra Rjukan for 90 år siden var med å prege japansk skihistorie. Det er et historisk faktum som vi ikke skal glemme i disse tider med japansk suksess i hoppbakken. (Kilde: Norske skiløpere, utgitt 1957, Roald Snersrud, Artikkel av J.O. Miland, Nrk-intervju, internett 7/12-14, Rjukan Dagblad 1928/29) STEINAR A . MILAND

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Mor fra Hovin:

- Hjertet på Rjukan

1 GLEDENS DAG: Eiendomsutvikler Audun Aanesland har tinnblod i årene, og gledet seg veldig over at 313-bygget endelig kan tilby handel.

Eiendomsutvikler Audun Aanesland er veldig fornøyd med åpningen av de to første forretningene i 313-bygget. Investoren med familietilknytning til Tinn holdt seg i bakgrunnen, og knipset mobilbilder av en åpning som gledet ham. - Veldig bra. Veldig bra. Det er faktisk noe av det beste av åpninger jeg har vært med på, sier Aanesland halvveis til seg selv, mens han knipser folket som strømmer til på Rema 1000 og Europris som endelig har fått etablert seg på Rjukan etter å ha forsøkt seg i minst 12 år. - Oj, se det. Det er faktisk veldig bra. Når det skjer noe ser man virkelig at Rjukan er en by, sier Aanesland. Han liker at det er swung over åpningen med dans fra Alvedansere med både prinsesse- og bjørnekostymer. Og når han ser folket strømme til og at det parkeres i øst og vest fordi de 77 parkeringplassene var borte på et blunk, er han fornøyd, og knipser heftig med mobilen inne i dagligvarebutikken.

Hvorfor Rjukan? - Hvorfor har så den bærumsbaserte Audun Aanesland engasjert seg sånn på Rjukan? - Det er fordi man ser det er muligheter. Og der det er muligheter er det fint å jobbe! Og så har jeg møtt veldig positiv innstilling, fra alt fra kommune, administrasjon, politikere og næringslivet. Det har på manger måte vært mange utfordringer, men det er alltid vilje til å få det til, og mulig å få løst ting, og det er viktig, sier Aanesland. - Rjukan er et sted der ting skjer og der viljen til at ting skal skje er stor, sier Aanesland som har tro på utviklingen her i Vestfjorddalen.

Et forhold til Tinn - Men hvorfor akkurat Rjukan? - Jeg har et forhold til Tinn kommune. Moren min kommer jo fra Hovin. Det har kanskje hatt litt betydning, men ikke så veldig mye. Men det handler også om engasjeerte mennesker som jeg har møtt, og som det har vært interessant å diskutere utvikling med. Det betyr også litt at det har vært et forsutsigbart sted å drive på med med prosjekter. Men ja, jeg har litt av hjertet mitt her i Tinn og på Rjukan, sier Aanesland, og butikkåpningen gjør sannynligvis den hjertebiten enda litt større, skal vi tolke ansiktsuttrykket hans mens han mobil-knipser.

Mor Elisabeth Ella Broch Audun Annesland er nemlig sønn av den kjente

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Normann Gregers Aanesland (født 28. juli 1933 i Birkenes Aust-Agder), professor i landbruksøkonomi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, som også har vært engasjert i en rekke styrer i Tinn. Aanesland er særlig kjent for forskning på virkningene av ulike sider ved norsk landbrukspolitikk og norsk landbruks- og konsesjonslovgivning, og er en heftig og omstridt debattant i norsk landsbrukspolitikk, særlig på 80-90-tallet. Han har utgitt flere bøker og forskningsrapporter. To av rapportene konkluderer med at boplikten virker mot sin hensikt. Han har også utfordret landbrukssamvirket med konklusjoner om at monopoler og tilskuddsordninger hindrer kreativitet og «entreprenør-ånd» i landbruket. Han er fra gården Aanesland i Birkenes (tidligere Vegusdal) kommune. Auduns far giftet seg i 1961 med agronom Elisabeth Ella Broch fra Hovin, og Audun er den mellomste av tre sønner, Steinar og Kjetil. Broren eier nå mors-gården Nordre Fosso i Hovin.

Liker prosesser - Jeg liker prosesser, og nå er det på en måte er det litt trist at vi er kommet så langt, ler Aanesland. - Men det er litt mer som skal gjøres her. Vi har noern detaljer både inne og ute som det skal brukes litt mer tid på. Men det er A til Å Entreprenør som skal ha æren for alt arbeidet som er gjort. Det en gjort mye bra tenkning rundt det som er gjort. De gjør virkelig en bra jobb, og er fine å jobbe med, sier Aanesland, som ifølge Geir Olav Lurras har vært en aktiv underveis, og en hands-on oppdragsgiver som følger med underveis. - Jeg har ikke gått inn i et slikt prosjekt før. Tidligere har det vært mye mere på avtalesmessig nivå, og nybygg. Men jeg har hatt ett tilsvarende prosjekt oppe på Skarnes med omgjøring av et eksisterende bygg, men ikke på langt nært så stort som dette prosjektet, sier Aanesland, som brukte hele torsdagen på Rjukan.

- En stor dag! - En stor dag. Det er blitt et helt spesielt bygg, og konstruksjonen gjør at man får en flott høyde inne i butikken som gjør det helt spesielt, og som vi kan gjøre mer ut av, sier Aanesland som oppriktig synes

det er stas at bygget inngår i verdensarven. - Det har vært spennende og tidkrevende å holde på med dette spesielle prosjektet, men det har vært morsomt og utfordrende. Men det er gått veldig fint så er veldig fornøyd, sier Aanesland, som har jobbet med Rema 1000 og Europris i seks år nå for å få til en etablering. Han var ikke med fra starten, men det er han som fikk det til. - Jeg sonderte terrenget og mulige tomter og bygg, og da jeg så på bygget, og Odd Funderud var villig til å selge, så ble dette løsningen etter noen runder.

Kronet med hell De to norskeide kjedene Rema 1000 og Europris er kjent for å samarbeide på lokalisering, og i mer enn 12 år har de jaktet på stedet der de kunne få plass på Rjukan. Det har vært snakk om alternativer ved Hyttebyen, Ballonghallen på Granli, og i Rjukan Metallbygget på Svadde underveis, i tillegg til tomter i sentrum, alt er stoppet med bakgrunn i reguleringplaner og krav både til bevaring, og nå sist med 313-bygget var det spennende både med verdensarv og rassikring. Men nå er prosessen kronet med hell.

Ser mer potensial - Vi har prøvd så godt vi kunne for å få det til, og jeg må si det er blitt bra. Nå begynner vi parallelt å å jobbe med andreetasje, nå som bygget er lettere å presenetere. Det er blitt en bevisst strategi fra vår side. Det er mye lettere å vise fram hva som er potensialet. Det som er klart er at det er arealkrevende handel. Handelsaktørene må ha 1200 kvadratmeter, sier Aanesland, som ikke vil ikke si når 2. etg. er klar til start eller skal være ferdig. Nå konser vi den første måneden med å få detaljer på plass, og parallelt jobbes det med nye leietagere, avslutter Aanesland. Etter at vi er ferdig ser Aanesland over brua på sentrum, og røper at han ser utviklingspotensial i sentrum. - Det burde bygges om til forretningssenter, og det er et godt område. Det er mulig at noe av takkonstruksjonen på hotellet kan ha bevaringsverdi, men ellers er det området som skapt for utviklig, sier eiendomutvikleren som har tapt en bit av hjerte sitt til Rjukan. OLE JON TVEITO

VELKOMMEN TIL SPENNENDE AKTIVITETER I VINTERFERIEN PÅ VEMORK 16. februar - 3. mars OMVISNING I TUNGTVANNSKJELLEREN Hver dag i vinterferien kl 12 og 14. - billetter kjøpes på rjukanbooking.no

HVA ER EGENTLIG GREIA MED TUNGTVANN?

Tungtvannsaksjonen og heltene i Telemark er godt kjent for de fleste nordmenn. Men hva er egentlig så spesielt med tungtvann? Foredrag ved kjernefysiker Sunniva Rose Lørdag 16. februar kl. 13.00.

FAMILIEAKTIVITET Hydrogenfabrikken på Vemork

Hver dag i vinterferien kl. 11.00 og kl. 13.00

nia.no I TUNGTVANNSSABOTØRENES FOTSPOR 27. FEBRUAR kl. 18.00

I samarbeid med Rjukan Fjellstue inviterer vi til en kveld i sabotørenes fotspor. Foredrag om tungtvannsaksjonen v/Tor Nicolaysen og servering av viltgryte På ski i sabotørenes fotspor over fjellet til Vemork, nattbesøk i Tungtvannskjelleren natt til 28. februar. Billetter kjøper du på rjukanbooking.no.

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

annonse | REMA 1000

REMA 1000-TALENTENE:

ENDELIG ER REMA 1000 PÅ RJUKAN! Brede Styrvold (34) og Anne Maren Mathisen (28) fulgte kjøpmannsdrømmen og flyttet fra storbylivet for å drive REMA 1000 sin første dagligvarebutikk på Rjukan. - Det var ikke et vanskelig valg, helt siden vi fant hverandre har vi hatt en drøm om å drive noe sammen, forteller den ferske kjøpmannen, Brede Styrvold. For bare et par måneder siden forlot paret storbylivet i Oslo til fordel for kjøpmannstilværelsen på Rjukan.

- Man tar vare på hverandre i Rema 1000. Det er ikke bare en butikkjede, det er en stor familie, forteller Mathisen.

STØTTER HVERANDRE - Nesten helt siden vi møttes har vi hatt et ønske om å jobbe sammen. Tidlig i forholdet pusset vi opp et hus og fant fort ut at vi fungerte godt som et team, forteller Mathisen og kikker på samboeren.

«Man tar vare på hverandre i Rema 1000. Det er ikke bare en butikkjede, det er en stor familie.»

- Ja vi er et veldig godt team, men det huset er rikitg nok ikke solgt enda, legger Styrvold til og ler.

ANNE MAREN MATHISEN

Videre forteller paret at det er fint å ha hverandre i hverdagen, spesielt ettersom kjøpmannstilværelsen krever mye jobb og gir lite fritid.

Norwegian. Nå ser dagene helt annerledes ut og hun stortrives.

EN HELT SPESIELL BUTIKK Den 6. desember åpnet dørene til butikken, og siden den tid har det gått slag i salg.

STORTRIVES: Anne Maren Mathisen forteller at hun stortrives som kjøpmann i Rema 1000.

- Vi er jo fortsatt i en salgs innkjøringsfase, men har allerede kommet godt inn i rutiner og fått endel faste kunder, forteller Styrvold.

1000-kjeden har vært helt fantastisk. Det er rett og slett en unik Rema-kultur. De er alltid behjelpelig og bare en telefonsamtale unna, forteller Mathisen.

- Vi får også mye skryt av butikken, legger Mathisen til. Enkelte sier at det er den fineste Rema 1000 butikken de har vært i, og det gjør jo at vi får følelsen av at vi har gjort noe riktig. STÅR SAMMEN: Kjøpmannsparet forteller at noe av det beste med jobben er at de får jobbe så tett sammen.

Den nye Rema 1000 butikken holder til i det gamle industrilokalet, kalt 313-bygget på Rjukan. Det har stått tomt i mange år, men har nå fått nytt liv.

Styrvold er opprinnelig fra Rjukan, men har bodd i Oslo de siste 15 årene. Da det åpnet seg en mulighet for å drive Rema 1000 på Rjukan fikk han med seg samboeren, og flyttet hjem igjen.

- Det er mye sjarm innenfor disse fredede betongveggene, sier Styrvold.

- Vi har blitt så godt tatt imot, forteller samboeren, Anne Maren Mathisen. Det er en utrolig fin bygd, veldig majestetisk og flott.

Kjøpmannsparet skryter av Rema 1000 kulturen og forteller at de har fått mye verdifull hjelp i forkant og etterkant av åpningen.

Mathisen er opprinnelig fra Trøndelag og jobbet tidligere som flyvertinne for

- Måten vi har blitt tatt i mot i Rema

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

UNIK REMA 1000- KULTUR

- Vi jobber 14 timer om dagen, forteller Styrvold, og konstaterer at kjøpmannstilværelsen er en fullverdig livsstil. - Det er såklart lange dager, hvert fall nå i starten, men det er sånn kjøpmannslivet er. Dette var hele tiden drømmen vår og nå er den virkelighet, avslutter Anne Maren Mathisen og smiler.

«Måten vi har blitt tatt i mot i Rema 1000-kjeden har vært helt fantastisk. Det er rett og slett en unik Rema-kultur.»

ANNE MAREN MATHISEN

Både Brede og Anne Maren skryter av opplæringen de har fått av Rema 1000 etter de tok steget i mot å åpne sin egen butikk. - Vi var innom fire forskjellige Rema 1000 butikker i forkant av åpningen og fikk god opplæring av dyktige kjøpmenn. Der lærte vi mye og fikk et verdifullt innblikk i Rema 1000, forteller Styrvold.

SJARMERENDE LOKALER: Det 780 kvadratmeter store lokalet til Rema 1000 Rjukan er stort, men likevel sjarmerende.

Åpningstider Man-fre: 07.00 - 23.00 Lør: 08.00 - 21.00

1 1

NIA er nå 5000 m2 større på Rjukan NIA har kjøpt Rjukanstøpbygget. Det betyr at museet en gang i framtida får et topp moderne magasin og at Rjukanbanens togvogner får tak over hodet. For Norsk industriarbeidemuseum (NIA) og museumsdirektør Runar Lia betyr kjøpet av bygget til RNU/Rjukan Property Enchancement en svært spennende utvikling. – Det viktigste er at vogner og annet materiale på Rjukanbanen har stått ute i lang tid, så det er helt nødvendig å få det i hus. Nå endelig får vi til en permanent løsning, sier Runar Lia.

Tog er rene magneten Kjøpet av det store industribygget, som har gått under navnet Hydelko-bygget, betyr at NIA nå disponerer nye 4.300m2 bestående av 400m2 kontorer, garderober, labrom og toaletter samt 3.880m2 lager, produksjonshall og diverse tekniske rom. – Bygningsmassen er relativt enkel og gammel, og vil fungere svært godt for Rjukanbanens behov. Utenom plass til Rjukanbanens 16 togvogner, er planen i framtida å bygge nytt moderne museumsmagasin. Magasinet skal være åpent og tilgjengelig for publikum, forteller Runar Lia, som presiserer at også togmateriellet skal være tilgjengelig for publikum. – Tog er rene magneten på folk, så det tror jeg blir bra.

Styret i NIA ga i styremøte i oktober administrasjonen fullmakt til å inngå kjøpsavtale for overtakelse av Rjukanstøpbygget. Rjukanstøpbygget kostet NIA 7,3 millioner kroner. Nye porter og togspor inn i bygget vil komme på 5 millioner kroner. NIA fikk i fjor 4,8 millioner krofra Riksantikvaren. Resten har NIA ordnet dette selv ved å låne. Det er et håp om at Kulturdepartementet en gang i framtida kommer på banen. T O R F I N N S KÅT T E T

– Finns ikke makan til butikken på Rjukan Europris åpnet på Rjukan i det gamle 313-bygget. Butikken er nummer 258 i rekka og helt spesiell. Det mener Pål Wibe, administrerende direktør i Europris som var på åpningen sammen med huseier Audun Aanesland. – Vi finner ikke makan. Vi snakker om et bygg med masse historie. Her er det høyt under taket. Dette er det mest oppdaterte vi har, konstaterte Wibe. Verdensarvkoordinator Øystein Haugan var også fornøyd med forvandlingen av 313-byget til forretningsbygg – Vern gjennom bruk anbefaler Riksantikvaren, Det ser vi et godt eksempel på her, konstaterte Haugan, som oppfordret forretningene. – Ta vare på huset, det er et gammelt bygg. Gratulerer med dagen, og gratulerer med huset! Så ble snora klipper før kundene strømmet inn i 1200 kvadratmeter ny butikk med hyller stinne av vaskemidler, sokker, smågodt, julevarer og alt som hører med på Europris. De ansatte med daglig leder Roger Fjellstad i spissen sto klare med gratis marsipankake til handlefolket. Blant dem Dag Storvik. – Det har blitt fantastisk fint. Høyt under taket, De ansatte var også hyggelige. Hvis de holder det servicenivået og hyggelige tonen over tid, som på Europris og Rema på Notodden, ja da kan dette virkelig bli bra, sier Storvik. E G I L S T E N S R U D/O L E J O N T V E I T O

Flytter folk Med kontorplass til 20 ansatte betyr det at mange i NIA vil få en ny arbeidsplass. De ansatte i Rjukanbanen vil holde hus i bygget, og mange som nå møter opp på jobb på Vemork vil ha arbeidsplassen sin på Rjukan i framtida. – På denne måten vil vi skape mye aktivitet på Rjukan. Og det er helt i tråd med hva Tinn kommune ønsker, sier Runar Lia, som gleder seg over denne utviklingen av NIA. 1 I FRAMTIDEN: Slik skal det se ut utenfor Rjukanstøp-bygget når NIA har fått Rjukanbanens tog inn i bygget.Illustrasjon: Point arkitektur

1 NYTT SENTER: Europris åpnet dørene. Øystein Haugan er fornøyd med løsningene i det fredede 313-bygget. Det samme er Europris-direktør Pål Wibe og kunde Dag Storvik.

2 MUSEUM: Rjukanbanens 16 togvogner skal være tilgjenglig for publikum.

3 NYTT: NIA øker sitt nærvær på Rjukan.

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

REINSDYRSTEIK

Søndagsmiddagen er i boks! Reinsdyrstek med hjemmelaget grov potetmos, rosenkål og rørte tyttebær. Velbekomme! Ing ngr gred redi diie en e nssse n er e r 4 per erso rson on ne er e r 800 g rei ein in nsssd dy d y stek yrst tek k sm smø mø ør r og g olj ollje j til tiil stek stteki kiin ng n g 600 g pot otet teter ter r 30 g smø sm mø ør r 50 g rev evet vett par arme rmes essa an a n ½ ts mal ma alltt mus mu ussk ka k att a sa sal alltt og g pep epper p er r 1 pos ose se ros ose se en nk n kå k åll å 4 sjal sjjalo lo ottttttlllø øk ø k 2 dll man ma an nd dllle d er e r 4 fed fe ed dd d hvit hv vitl tllø øk ø k grov k, gr rovha vhak ak kk ke k ett e 2 sss olj ollje j 1 nev ne eve v fris fr risk sk per ersi rsil illllle e 1 dll fris fr risk sk ke e tyt ytt tteb tebæ bæ ær r

FREMGANGSMÅTE Varm en panne med smør og olje. Surr steken gylden på høy varme. Legg steken over i en ildfast form og stek den i ovnen til den har en kjernetemperatur på 55-60 °C. Bruk termometer. La steken hvile ca. 5-10 minutter etter at du har tatt den ut av ovnen. Temperaturen stiger litt også etter at du har tatt ut steken ut av ovnen, så pass litt på – reinsdyr er best med rosa kjerne! Skrell og kok potetene møre. Mos dem grovt og bland inn smør og parmesan. Smaksett med muskat, salt og pepper. Stek rosenkål, sjalottløk, mandler og hvitløk i olje til det har fått litt farge. Dryss over hakket frisk persille og friske tyttebær til servering. Server kjøttet med potetstappe med parmesan, spennende tilbehør og litt sjy fra stekingen. God middag!

HAMBURGER MED BACON OG COLESLAW

Prøv denne hamburgeren med bacon og coleslaw - en uslåelig kombinasjon! Ing ngr gred redi diie en e nssse n er e r 4 per erso rson on ne er e r HAMBURGER 4 ham ha am mb bu b ur u rger rge ere, r nat na atur turel rell ll 4 ham ha am mb bu b ur u rger rge erbr rbrød rød d 4 ski sk kiiv ver ver r che ch he ed dd d da d ar a rost ros st 1 pak akk kk ke e bac ba ac co on o n 1 sss mel me elliiiss Sylt ltea teag ag gu ur u rker rke er Gul ull løk lø øk Bbq bqq sau sa au uss Sal ala la att

FREMGANGSMÅTE

COLESLAW 100 g hod ho od de ek e kå k åll ell å elllle er e r nykå ny ykål ål ½ fen fe en nn niiik n ke k ell e 4 sss maj ma ajon jone ne ess Sal alt lt Pep epper p er r 1 bok bo ok kss mai ma aiiss, s lit liiten ten n ½ sit siitron t on, n saf sa afftten ten n av v

Lag coleslaw først – se oppskrift under. Skjær sylteagurk og løk i skiver. Legg bacon på bakepapir og dryss melis på begge sider. Stekes i ovnen på 200 °C til baconet er gyllent. Grill burgerne på høy varme før osten legges på. Grill gjerne brødene også. Server burgeren med salt-søtt bacon, cheddarost, coleslaw og grønt. Rotgrønnsakfries er godt tilbehør, se oppskrift på spar.no.

Strimle kål og fennikel så tynt som mulig og bland inn majones, salt og pepper. Smak til med sitronsaft og ha i maisen.

SJOKOLADEMOUSSE

En klassisk dessert med spennende og julete vri. Mørk sjokolade, stjerneanis og karamellisert appelsin løfter denne desserten til himmels! Ing ngr gred redi diie en e nssse n er e r 4 per ersj rsjon jone ne er r

FREMGANGSMÅTE

2 dll krem kr remf mfflllø øtte ø t 250 g mør mø ørk r kok ko ok ke esssjjok e joko ko ollla ad a de d e 4 egg eg gg ge ep e plom plo om mm me m er e r 2 egg eg gg ge eh e hv h viter vit ter r 75 g mel me elliiiss 2 knu kn nu ussstte t stj sttjer jerne rnea ea an niiiss n 1 kni kn niiv vsod vso od dd d knu kn nu ussstt nel ne ellllliiik k 1 van ani niillljjes jest stan tang ng 1 kly kllype y mal ma alld do d on o nsssa n allltt a 1 appel ap p els lssiiin n (go god od dtt sky sk kylt ylt) t ½ dll suk su uk kk ke k er e r

Pisk fløte til myk krem og sett den kaldt. Smelt sjokoladen i vannbad og rør forsiktig underveis. Pisk eggehvitene stive sammen med melis. Bland sammen avkjølt sjokolade med eggeplommer, vend inn kremen og avslutt med den piskede eggehviten. Avslutt med krydder, vanilje og salt. Ha sjokolademoussen i vakre glass, gjerne martiniglass, som her. Sett kjølig i minst 2 timer før servering.pepper.

Vask appelsinen godt. Bruk ett zestjern eller en grov rasp og lag strimler av appelsinskall.Varm opp sukkeret i en stekepanne med ca. 1 spiseskje appelsinsaft. Ha appelsinskallet i og rør helt til sukkeret karamelliseres rundt appelsinskallet. Servér moussen med karamellisert appelsinskall på toppen og nyt livet!

SPAR RJUKAN

Sam Eydesgate 211, 3660 Rjukan • Tlf. 35 08 10 70. Åpent: Mandag - fredag: 8-21. Lørdag: 8-20 12

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Styrker staben 1 VISIT: VisitRjukan styrker staben. Nå er Karin Rø (nr. 2 fra venstre) tilbake som prosjektleder. Her flankert av reiselivssjef Steinar Bergsland og dagllig leder Hege S. Næss. Til høyre medarbeider Renee Fjellerud.

Karin Rø er tilbake i VisitRjukan som prosjektleder. Hun skal blant annet lede arbeidet med å gjøre reiselivet mer bærekraftig. Karin Rø er tilbake i VisitRjukan som prosjektleder. Hun skal blant annet lede arbeidet med å gjøre reiselivet mer bærekraftig. Karin Rø, tidligere daglig leder av visitRjukan, er tilbake i gamle kontorlokaler. Nå som prosjektleder. Daglig leder Hege S Næss, Renee Fjellerud og reiselivssjef Steinar Bergsland er fornøyd med at Karin er en del av visitRjukan igjen.

– Kapasitet – Hun har lang erfaring og er en kapasitet på reiseliv. Bakgrunnen for at vi styrker staben er som en følge av den nylig vedtatt strategiplanen for reiselivet – som strekker seg fram mot 2029. Her legges det opp til en ytterligere satsing på å utvikle lokalt reiseliv. I planen er det en konkret handlingsplan med en rekke tiltak som skal iverksettes, sier reiselivssjefen.

Butikken i Hovin til salgs

på visitRjukan Som kjent er politikerne og reiselivet enig om at Rjukan skal bli en betydelig reiselivsaktør i Norge, og ta en ledende reiselivsrolle i det nye fylket.

Grønnere turisme I handlingsplanen kommer det fram at reiselivet i Tinn etter hvert skal kunne sertifiseres som bærekraftig. – Det er et omfattende arbeid som Karin skal jobbe med. Flere destinasjoner i Norge er i full gang med dette. Å bli merket som et bærekraftig reisemål betyr at destinasjonen over tid prioriterer målet om økt bærekraft. Dette krever mye dokumentasjon og er noe hver og en aktør må ta tak i. Stadig flere reiseoperatører krever at vi driver reiseliv på en bærekraftig måte. Vi er jo interessert i at blant annet populære stier ikke er nedslitt og ødelagt om 10–15 år, men at de har den standarden de har i dag, understreker Bergsland. NHO Reiseliv har sagt det slik. « Bærekraft i reiselivet handler i hovedsak om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter for å dekke sine behov»

VisitRjukan har ommøblert og ryddet plass for flere kontorpulter. Kollegaene glad for å få Karin Rø tilbake igjen etter at hun noen år har drevet konsulentvirksomhet. – Jeg gleder meg til å ta fatt. Merkeordningen «Bærekraftig reisemål» er en del av det jeg skal jobbe med. Det er mye på gang, sier hun. Et av satsingsområdene er å utvikle skuldersesongene – altså få flere gjester til Tinn vår og høst. Noe som innebærer å få flere næringslivsbedrifter til å legge konferanser og opplevelsesturer til Rjukan og omegn.

Flere ansatte? Bergsland utelukker ikke at staben blir ytterligere styrket. – Vi har eiere, og ikke minst et fremoverlent styre, som har bestemt seg for å satse på å utvikle et helårstilbud i toppklasse. Det vurderes om vi skal ansatte en selger mot bedrifter, lag og foreninger. Først og fremst for å fylle opp skuldersesongene, opplyser Bergsland.

Oppbygda Handel AS i Hovin er til salgs igjen etter knappe året med ny driver. Mekler Per Arne Reiersrud sier det er interesse for butikken. Reiersrud og Meglerfirmaet Bedriftsbørsen har jobbet med salget siden august.

Flere visninger – Vi har fått positiv respons på salget. I alt har det kommet mellom femten og tjue henvendelser fra interesserte. De fleste utenbygds fra, blant dem også hyttefolk og andre med tilknytning til Hovin som kjenner butikken godt. Vi har også hatt et par visninger, forteller Per Arne Reiersrud. Han medgir at det ikke passer hvem som helst å drive en liten dagligvare på bygda.

Viktig misjon

TIL SALGS IGJEN: Oppbygda Handel eller Matkroken er lagt ut for salg. (Arkivfoto)

Skuldersesongene

– Det er en litt spesiell butikk som det ikke er så mange igjen av. Den er et samlingssted og har en viktig misjon for lokalbefolkningen. Og det er en forretning man må drive selv, det blir en livsstil. Dette er ikke noe rent investeringsobjekt, sier Reiersrud.

Han fikk oppdraget med salget av Conny Aronsen og Frode Sjøberg, som gir seg etter å ha drevet butikken fra januar i år. De overtok igjen etter Sigmund Strand, som holdt butikkdriften gående i 36 år.

Nå går altså stafettpinnen videre. - Det at vi selger nå, har med helseproblemer å gjøre, forklarer Conny Aronsen, som synes det er trist å måtte gi seg.

Dialog Foreløpig har mekler Per Arne Reiersrud ikke fast fisk. -Nei, men jeg har dialog med interesserte kjøpere og jeg må si at det ser positivt ut, fastslår Reiersrud. En eventuell kjøper får butikken med apotekutsalg, Post i butikk, bensinpumper for 650 000 kroner. I tillegg må han eller hun kjøpe varebeholdningen i butikken som er verdsatt til en million kroner.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

17 1 2

Åpningstid: Mandag - onsdag: 10-17 Torsdag - fredag: 10-18 Lørdag 10-15

HUSET

Les oss på nett, mobil eller papir! Ingen følger Tinn som oss! www.rablad.no

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

HUD - FOT - HÃ…R

7 9

20 13

www.rjukanby.no

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Flotteste butikken

vi har!

1 FEIRET: Rema-regionsjef feiret butikkåpning med bløtkake sammen med Brede Styrvold og Anne Maren Mathisen.

Kundene veltet inn da Rema 1000 på Rjukan åpnet dørene. – Dette er blitt veldig bra, konstaterte regionsjef Ove Borgen i det han mener er regionens flotteste butikk. Regionsjefen var selvsagt på pletten med gratulasjoner til kjøpmann Brede Styrvold og makker Anne Maren Mathisen.

Majestetisk – Jeg tror dette er den flotteste butikken vi har, med majestetiske søyler og høyt tak. Det er utrolig at man har klart å få til et så koselig miljø i det som var et gammelt industrilokale, sa Borgen, som også skrøt av de ferske butikkansatte som sto linet opp ved inngangen. – Brede og Anne Maren har fått tak i en kjempeflott gjeng som er stolte av sin nye arbeidsplass. Ja, de to har virkelig skjønt Rema-konseptet, fastslo Borgen. Mens kundene veltet inn i lokalet etter åpningsmoroa med dans av flere partier fra Alvedans, og behørig kutting av strekkoden på en stor papplate. – Vi kutter prisene, sa Brede Styrvold og ønsket velkommen til gjengen om ventet utenfor.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

– Ser bra ut Det 780 kvadratmeter store lokalet var fylt opp på kort tid, og snart køet det seg ved kassene. Sidsel Skaret hadde med hele familien på sin første handlerunde i byens nye dagligvareforretning, – Jeg synes det ser bra ut, jeg. Fint at vi får det vi vil ha på Rjukan og slipper å reise til Rema på Notodden, sier Skaret, før gjengen forsvinner mot kassa og parkeringsplassen som var full av biler til åpningen.

Gratulerte – Vi har ikke sovet i natt, men nå er vi veldig fornøyd. Da smaker det med bløtkake, det er frokosten vår, smilte Styrvold og Mathisen. De fikk besøk av Geir Olav Luraas fra At til Å, som har vært hovedentreprenør på 313-prosjektet. Han gratulerte med åpningen og overrakte to store konfektesker til de nyslåtte butikkinnehaverne. B J Ø R G W. J O H A N S E N

TESTET BUTIKKEN: Familen Skaret med Geir, Sidsel og barna Mie Kristine, Thea Sofie og Ida Emilie

BLAKK FREDAG

TORSDAG

STAUT

FREDAG TIX

LØRDAG JORN

OPPVARMINGSBAND

FRE/LØR

BROTHERS & DJ KUHNE

LØRDAG EL

TRANG FØDS

Se rjukanbooking.no for priser og billetter.

ØRNES SAMEIE

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Filmer som går - og kommer:

www.rjukan kino.no - de beste filmopplevelsene får du på kino!

Din totalleverandør av VVS- og elektrotjenester!

Vil at folk skal bo på hytta i Tinn

Elektro • VVS • Varmestyring • Alarm • Baderom

Ring oss for en uforpliktende prat…

VAKTTELEFON

35 08 00 80 RJUKAN VVS & ELEKTRO AS

RØRLEGGER & ELEKTRIKER Svaddeveien 147, 3660 Rjukan Tlf: 35 08 00 80 – Telefax: 35 08 00 88 • www.rjukan-vvs.no

Folketallet i Tinn kan øke hvis folk får lov til å bo fast på hytta si her. Det mener Sp, SV og MDG, som ber rådmannen se på saken. Det muntlige forslaget kom opp på kommunestyrets budsjettbehandling.

5000 hytter

HAR DU BYGGEPLANER? Kontakt oss for en hyggelig og uforpliktende befaring:

■ Bytting av vinduer/dører ■ Tillbygg eller andre ombygginger ■ Rehabilitering av bad/kjøkken

■ Bytting av tak ■ Mur-/flisarbeider ■ Male-/gulvleggingsarbeider ■ Annet

Kontakt: Stig Flåta tlf. 905 53 735 eller epost: post@flaata.no

Yrkesstolthet er vårt motto «kun det beste er godt nok for våre kunder»

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Med over 5000 hytter i kommunen, ser posisjonen en sjanse for å rekruttere nye tinndøler. – Vi må se på alle muligheter for å skaffe flere innbyggere til Tinn, og vi har fått signaler fra flere hyttefolk som ønsker å bo fast på hytta. Derfor ber vi rådmannen utrede dette, sier gruppeleder Rigmor S. Rabbe (Sp). Hun unnslår ikke at bosetting av folk i fjellet også kan ha negative konsekvenser. – Det er klart at det kan bli en utfordring i forhold til geografien. Velger folk å bosette seg inne på vidda, så kan det bli vanskelig. Slik bosetting gir forpliktelser for kommunen. Kommer

det barnefamilier så må vi stille med skoleskyss, og eldre og syke har krav på hjemmetjenester. Det er faktorer vi må vurdere. Vi må veie utfordringene opp mot gevinsten ved at flere flytter til Tinn kommune, sier Rabbe.

Pensjonister Ordfører og partifelle Bjørn Sverre Birkeland viser til at bosetting på hytter sto på partiets program ved siste valg. – Vi har ønsket å se på om folk kan ha bostedsadresse på hytta si, og nå får vi vurdert fordeler og ulemper med det. En kan tenke seg at pensjonister som har hytte i Tinn kan ønske å bosette seg her, fore eksempel. Det vil selvsagt følge kostnader med dette, men det får vi oversikt over av rådmannen nå, sier Birkeland.

Tillatt i Sigdal Tinn blir ikke den første kommunen i landet med bofaste hyttefolk. – Sigdal og flere andre kommuner har åpnet for det. Ifølge en professor som uttalte seg i radioen i går, har slik bosetting gitt positive resultater for kommunene, sier Birkeland. Rådmann Rune Engehult er ikke fremmed for tanken. – Det må i så fall utarbeides retningslinjer for slik bosetting, det er ikke sikkert man kan tillate bosetting på enhver hytte. Nå er forslaget å utrede dette, og da vil vi innhente informasjon om fra andre kommuner som har erfaring med dette, sier Rune Engehult.

B J Ø R G W. J O H A N S E N

VIL HA HYTTEFOLK: Posisjonen med Rigmor S. Rabbe i spissen vil åpne for at hyttefolk kan bli fastboende i Tinn. Rådmann Rune Engehult skal se på saken.

1 FLAGGER TIL FEST: Vivian Mathisen, Benny Ofstad, Kjell-Gunnar Dahle og Mikael Hammersten er VM-klare.

Tidenes VM-fest

2 LEDER SHOWET: Atle Pettersen er i sving fra scenen under hele telemark-VM. 3 VERDENS BESTE: Jørn Lande blir omtalt som en av verdens aller beste hardrock vokalister.

I mars er det VM-fest direktesendt på NRK fra Gaustablikk. Her blir det spenning i bakken og store navn på plakaten. Som Atle Pettersen, Trang Fødsel, DJ Kuhne, TIX og Tinns egen Linnea og Jôrn. – Vi kombinerer det sportslige med kulturelle elementer for å dra folk til bakken. Og vi har tråkket skikkelig til. Vi skal markedsføre Tinn via TV-sendinger, og vise fram det viktigste reiselivsområdet vårt, sier Kjell-Gunnar Dahle i arrangementskomiteen.

Flaggparade VM-telemark 2019 starter tirsdag 19. mars med flaggparade i Sam Eydes gate ledet an av Janitsjaren og Notodden bymusikk. Det blir høytidelig åpningsseremoni ledet av Bit for bit-Atle Pettersen. Ordføreren taler, VM-deltakerne presenteres og så blir det underholdning ved Tinndølan og Marie Klåpbakken, kjent fra «Hver gang vi møtes» og Stjernekamp. Det hele avrundes med et stort fyrverkeri.

Onsdag er det i gang på fjellet. – Vi har fått Norges beste vintersport-speaker Kjell Erik Kristiansen til mesterskapet. Han er speaker i Holmenkollen, ski VM og Tour de ski. Bra å ha en proff speaker når NRK sender direkte fra konkurransene fredag og lørdag, Det er første gang, før var det bare opptak, sier Kjell Gunnar Dahle.

Steine og Pettersen Han henter inn skoleelever til heiagjeng bakken, der Sirkus Sibylla også popper opp. På sidelinja holder Atle Pettersen og Tommy Steine koken. De skal blant annet snakke med Linnea Dale, som får premiere på sin nye video i bakken torsdag. Så står moroa i kø. Gruppa Staut starter i de fem lavvoene som blir satt sammen ved Sportsmannen. Fredag

holder DJ Kuhne koken samme sted, så følger Brother, The Ticks og til slutt Blakk – Raga Rockers tribute bandet med Joakim Landstad fra Rjukan. Lørdag er det i gang igjen med åpen lavvo med Brother og DJ Kuhne i Lavvoen. Trang Fødsel følger på, før VM festen avsluttes av Jôrn – Jørn Lande med fullt band. – Jørn har lover å komme i bakken lørdag også – flott om vi kunne få allsang av «Alt for Norge» der, sier Kjell-Gunnar Dahle. – Flott at alt i lavvoen har 18-års aldersgrense. Brother og The TIX er noe for dem, tilføyer Vivian Mathisen i komiteen

B J Ø R G W. J O H A N S E N

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

ÅPNER DØRENE: Kafelokalet på Gvepseborg er stengt pga bostyrets behandling av konkursboet etter forrige driverselskap. Nå håper Rune Engell Børjesson - daglig leder av Krossobanen - å åpne dørene for ny drift. (arkivfoto)

Krossobanen overtar driften

av kafeen

Krossobanen AS vil fra nå av drive Gvepseborg Panorama café i egen regi. En egen avdelingsleder er ansatt. Selskapet som har drevet kafeen på Øvre stasjon gikk som kjent konkurs tidligere i høst. Siden november har dørene vært stengt i det moderne serveringslokalet. Nå vil styret i Krossobanen gjøre en ny vri. - Det vi gjør er at vi ansetter en egen avdelingsleder som drifter kafeen, forteller daglig leder Rune Engell Børjesson. Siden det nye kommunalt finansierte serveringsbygget åpnet dørene sommeren 2013, har Krossobanen AS satt driften bort til private driverselskaper.

Fordelene -Hva er fordelen med å kjøre det i egen regi? - Fordelen er at vi nå kan prise det som en enhet. Blant annet kan vi lettere få til eventuelle rabatter

på matservering i forhold til billettpriser på banen. Dette mener vi kan gi en mer fleksibel drift. Dette er et prøveprosjekt, så kommer vi til å evaluere det etter et år, sier daglig leder. En avdelingsleder er også ansatt. -Vi har ansatt Georgina Kuti, som drev kafeen inntil for et år siden. Hun kjenner bygget og hun fikk mye skryt for maten hun serverte den gangen. Hun vil få opplæring i å kjøre banen, forteller han.

God enkel mat -Hvordan blir menyen? -Det skal vi se nærmere på nå. Hvis vi server god enkel mat basert på gode råvarer – så treffer vi de aller fleste. Så må vi tilpasse det i forhold til sesongen. Kanskje buffe i høysesongen og en

enklere meny i lavsesongen, sier Engell Børjesson. -Hvorfor åpner dere ikke dørene nå? -Bobestyrer har en bobehandling som går sin gang. Vi håper vi kan holde åpent i romjula. Få til en forsiktig start. Da blir det mulig å få kaffe, vafler og middag her, lover han. Et eget mellomlager – med kjøling - for matvarer på Nedre Stasjon har også gjort driften lettere. Nå er de på jakt etter deltidsansatte på bane og kafe. Han er optimist. - Åpningen av Rjukan Klatrepark i sommer var en suksess. Dette førte til mange besøkende, som igjen er med å styrke driftsgrunnlaget for bane og kafe, understreker daglig leder Engell Børjesson. EGIL STENSRUD

Varmepumpe m/ Wifi-styring på hytta eller hjemme Ha full kontroll på temperaturen på hytta via app på telefonen. Har du ikke Wifi, så bruker vi sms-styring.

22 990,Panasonic NZ 25 TKE 6,0 kw (til mindre hytter/hus)

26 990,Panasonic HZ 25 UKE 7,3 kw m/integrert Wifi (til mellomstore og store hytter/hus)

Kjøp nå i februar, og få med gratis trehus, plast-tak eller drypp-panne Prisene er ferdig montert. (standard monteringspakke inntil 4 meter)

(verdi opptil kr 2 290,-)

Vekanvegen 6c, 6C, 3840 3840 Seljord, 35 05 08 70, www.seljordvarmepumpe.no, post@seljordvarmepumpe.no Vekanvegen Seljord,Tlf. post@seljordvarmepumpe.no, seljordvarmepumpe.no, Telefon: 350 50 870

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

RJUKANBADET EN OPPLEVELSE!

Kjøretider VinterSeSong: 09.10.2018 - 17.06 2019

Rjukanbadet

www.rjukanbadet.no

ÅPNINGSTIDER: Kiwi Rjukan / Kiwi Rjukan sentrum Mandag - fredag: Kl. 7-23, Lørdag: Kl. 8-21

Mandag – torsdag Fredag-lørdag Søndag

Kiwi Tinn Austbygd Mandag - fredag: Kl. 7-21, Lørdag: Kl. 8-20

10.00 – 16.00 10.00 – 20.00 10.00 – 18.00

Krossobanen

www.krossobanen.no

Hver dag – hele året

Bestill time direkte fra din mobil! HUDPLEIE - HÅR - FOTPLEIE

Til alle anledninger!!

Rjukan og Atrå | Tlf. 35 09 19 01 | www.frisorbennyofstad.no

Vi leverer selskapsmat, koldtbord og varm mat til der du måtte ønske eller om du benytter deg av vårt selskapslokale Kasino. Besøk også vårt konditori i Storgata og prøv for eksempel vår kjente napoleonskake.

Foto: Benjamin A. Ward

HUSET

Tlf. 35 09 89 00 - Fax 35 09 72 00

Åpningstider alle dager: 8-21

Åpent: Man. – tor. 8-18 Fred. 8-19 Lør. 8-18 Tlf. 35 09 89 00 - Fax 35 09 72 00 Vi har post i butikk

Følg oss på

Foto: Benjamin A. Ward

Storgata 21, 3660 Rjukan • Tlf. 35 09 01 27 D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Nye hyttefelt Gaustatoppen Invest AS håper å ha klart 45-50 nye tomter i H22 og H23 i løpet av neste år. Utbyggerne Anders og Halvard Flatland har engasjert Asplan Viak AS til å utarbeide en plan for områdene H22 og H23. Feltene ligger innenfor Gaustatoppen Naturparks utviklingsområde ved Gaustatoppen. I vest grenser området nesten til Langefonn Caravanpark og i øst til H21 som er under full utbygging. Innenfor planområdet ligger eksisterende hytter som blant annet Myrstaul. Utbyggingsområdene i H22 og H23 ligger i hovedsak på sameiet Hestegrøene som Gaustatoppen Invest utvikler. Mindre deler av utbyggingsområdene ligger på sameiet Langefonn. Området skal utvikles med fritidsbebyggelse etter samme hovedprinsipp som de tidligere områdene i Gaustatoppen Naturpark, med salgstomter for frittliggende fritidsbebyggelse på store deler av området og felt for samlet utbygging av mindre enheter i deler av området. Den endelige behandlingen vil avgjøre hvor skiløyper, nedfarter og adkomstveier blir lagt, men utbyggerne håper på å utvikle rundt 50 tomter. Området strekker seg fra 920 til 1050 meter over havet. En ny heis G er også tegnet inn, og den vil det bli satt av areal til. - Vi har en målsetting om endelig vedtak av planen i løpet av første halvdel 2019, og har tro på at det er mulig å få til, sier Sissel Mjølsnes, planlegger i Asplan Viak. EGIL STENSRUD

Våkne og framsynte medlemmer i Tinn spelemannslag skrev i 1993 under på en avtale på at skulle fela Knut Dahle selges, skulle spelemannslaget få førsteretten til å kjøpe den. VI KAN HJELPE DEG MED ALT INNEN:

✓ Hus/hytte installasjoner ✓ Nærings- og industriinstallasjoner ✓ Internkontroll ✓ Innbruddsalarm ✓ Brannalarm ✓ Tele/data installasjoner ✓ Adgangskontroll KONTAKT OSS FOR EN UFORPLIKTENDE PRAT OM LØSNINGER OG PRIS.

Sam Eydesgt.4,215, 3660 Rjukan Storgata 3660 Rjukan

Telefon 35 3509 0947 47 77 77 -- Fax Fax 35 35 09 09 47 47 79 Telefon 79 E-post:post@elektrokontakten.no post@elektrokontakten.no E-post: Internett:www.elektrokontakten.no www.elektrokontakten.no Internett:

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Våkne og framsynte medlemmer i Tinn spelemannslag skrev i 1993 under på en avtale på at skulle fela Knut Dahle selges, skulle spelemannslaget få førsteretten til å kjøpe den. Mesterspelemannen Knut Dahle (1834 – 1921) hadde flere hardingfeler i sin tid, men fela Øystein Haugen nå hentet hjem etter over 50 år i utlendighet var den siste Dahle skaffet seg, eller fikk, er vel riktigere å opplyse. For Øystein Haugen tror at denne Sandland-fela fikk Knut Dahle i 80-årsgave av arbeiderforeningen på Rjukan. Fela er bygd i 1911, og at det er mesterens gamle fele ser man også på felehalsen bak stilleskruene. Der står det skrevet «Knut Dale». En kulturskatt, et klenodium rett og slett, mener Øystein Haugen, og har nok mange tinndøler med seg på det. – Kjetil Haukås og jeg laga i 1993 ei avtale med eier om at hvis den noen gang kom på salg så hadde Tinn Spelemannslag forkjøpsrett. Nå 25 år etterpå er fela tilbake i Tinn. Veldig moro, sier

Øystein Haugen, som raskt følger opp med å presisere at langsiktig arbeid lønner seg innenfor folkemusikk og annet.

Dukket opp i Atrå I 1993 møtte Kjetil Haukås en kremmer fra Bingen, og denne karen avslørte at han hadde et spesielt klenodie hjemme som kunne interessre mange fra Tinn, nemlig en av de gamle felene til Knut Dahle. Haugen forteller videre at Kjetil Haukås skjønte med en gang at her gjaldt det å agere før det var for seint. Eieren av fela, som selv ikke spilte fele, ville ikke selge den da. Men intensjonsavtale kunne han gå med på. Etter det Øystein Haugen forstår har fela ligget i skrinet, som Haugen også tror fulgte med fela i 1914, i minst 50 år.

Skal rigges Den gamle fela laget Endre E. Sandland.

I SIN BESTE ALDER: Knut Dahle og barnebarna Johannes og Gunnar kan du lese mer om i Knut Buens bok «Som goffa spølå»

HISTORIE: Felemaker Endre E. Sandland var fra Brunkeberg i Kviteseid. Felemakerfamilien lagde over 900 hardingfeler mellom 1870–1974.

GJEMT: I et feleskrin i Bingen har denne fela ligget trygt og godt i 50 år.

KLENODIE: Norge og Telemark kan takke Knut Dahle for at folkemusikken fortsatt lever videre.

Klenodie fra Tinn:

Fikk Knut Dahles fele hjem 3

1 FORNØYD: Øystein Haugen hjemme i Tessungdalen med den gamle fela til Knut Dahle. I hånda holder han kontrakten som ble underskrevet i Atrå samfunnshus i 1993.

Instrumentet bærer selvfølgelig preg av å ha ligget i mørke i mange år, men fele-ekspert og felemaker Bjørn Vibe på Rauland skal rigge den på nytt, og da er Øystein Haugen sikker på at fela vil gi fra seg velklingende slåttetoner igjen. I 2006 kjøpte Tinn kommune den andre Sandland-fela til Knut Dahle. Oldebarnet Gunnar Dahle solgte den da for 36 000 kroner. Tinndølen Dahle skrev i sin tid musikkhistorie da han personlig kontaktet Edvard Grieg , som igjen sørget for at Johan Halvorsen skrev ned 17 av slåttene. Disse ble igjen råmateriale for et av de mest innovative verk i Griegs senere år som komponist, nemlig «Grieg, opus 72». Knut Dahle var også et viktig mellomledd når slåttetradisjonene etter Knut Lurås og møsstrondingen Håvard Gibøen skulle vandre videre til nye spelemenn. Knut Dahle er kanskje den største kulturpersonligheten Tinn har fostret.

Stolt produsent av bunadsølv siden 1901.

Norges bredeste utvalg! Kom innom, eller besøk vår hjemmeside: www.sando.no Sam Eydes gate 63 | 3660 Rjukan | Tlf. 35 09 05 01

T O R F I N N S KÅT T E T D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

1 KLAR: Direktør Ane Johnsen er klar til å gå i gang med utbygging. 2 PLAN: Sånn vil hotellområdet bli fullt utbygd

En ny hotellfløy og et leilighetsbygg på hele sju etasjer. Det er første trinn på utbygginga på Gaustablikk. Mikael Jønsson vil sette spaden i jorda til våren. Arkitektfirmaet Nordic har sendt søknad til kommunen på vegne av Gaustablikk, der de ber om rammetillatelse for utbygginga på rundt 8000 kvadratmeter.

Bakeri og parkering Det omfatter innvendig ombygging på hotellet med nytt inngangsparti, samt en ny hotellfløy med bru til et leilighetsbygg på sju etasjer. De to nederste etasjene kommer under bakkeplan. De skal romme bakeri, og i kjelleren blir det 44 parkeringsplasser. Nybyggene skal legges øst for hotellet og ned mot Kvitåvatn. Dermed kan plassen foran hotellet ryddes til et torg som kan benyttes til arrangementer. På sikt skal torget også omkranses av ny paviljong mot nord. Tiltaket er så omfattende at det utløser krav

Får sauna med utsikt til sjøen

Nytt hotellbygg på sju etasjer

om reguleringsplan, ifølge plan og bygningsloven. Arkitektene ber imidlertid om dispensasjon fra plankravet. De viser til at bygningene vil bli utformet etter retningslinjer i kommunedelplanen for Gaustaområdet, og til at området er allerede er avsatt til senterfunksjoner. Planavdelingen i kommunen innstilt på å gi dispensasjon så sant arbeidet med reguleringsplan går parallelt med utbygginga. Saken er til høring med sikte på behandling i marsmøtet i samfunnsog miljøutvalget i mars.

Masterplan Hotellutbygginga er bare en liten del av den store masterplanen for Gaustablikk med restaurant på toppen av hotellbakken og gondolheis til

En dukkert i Tinnsjøen blir mer fristende etter oppvarming i en badstu. Det tror Annette Fagerberg som snart tilbyr saunatønne med utsikt på Sandviken. Campingverten ta konsekvensen i at Tinnsjøen er djup og kan være kald selv i sommervarmen.

Plass til åtte – Kommer du ned på fem meter, så er vannet kaldt. Så det skal ikke mer en litt vind til som skaper rotasjon i vannet så kommer det kalde opp. Så Tinnjøen er kald, uansett, fastslår Fagerberg. Det tar hun konsekvensen av nå. En såkalt saunatønne er spesialbestilt fra fabrikk, og den ventes til Sandviken i februar. Det dreier seg ikke om ei lita øltønen, men en sylinder med plass til opptil åtte personer. Prislappen er 100 000 kroner, og investeringen er mulig takket være en svært god sommersesong på Sandviken.

Utsikt mot sjøen – Vi ville ha en tønne med vindu hele veggen mot sjøen, for det er klart at man må ha den flotte utsikten fra badstua. Camping er jo friluftsliv og

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Skipsfjell. Sporten er allerede pusset opp, et nytt barneområde er åpnet, og badstue og brygge i Kvitåvatn er på plass. Ifølge direktør Ane Johnsen er målet å starte på de nye byggene til våren. – Alt er tegnet ferdig, så vi håper kunne å sette spaden jorda i april. Men det er selvfølgelig avhengig av om vi får klarsignal f ra Tinn kommune, sier Ane Johnsen. Hun opplever stor interesse for Mikael Jönssons omfattende planer på Gaustablikk. – Vi får veldig mange positive henvendelser, så dette er noe folk følger med på. Og det er hyggelig, sier Johnsen. B J Ø R G W. J O H A N S E N

nærhet til naturen, sier Annette Fagerberg. Hun har planer om å plassere saunatønna ved lekeplassen, med kort vei til dusj og til sjøen. – Vi tenker at folk skal få kjøpt ved her, eller de kan bestille tid så varmer vi opp saunaen. Vi får se litt på hvordan vi skal organisere det. Det blir plass til å parkere bilen nær saunaen.

Sauna for alle – Så tilbudet er ikke bare ment for campinggjester? – Nei, alle kan bruke saunatønna. Det er klart at det blir mer fristende å ta et bad i Tinnsjøen etter et opphold i saunaen. Og så kan en bare løpe inn igjen og varme seg etter en frisk dukkert. Fagerberg tenker også på isbaderne som innleder sesongen nå. – Det er flere i isbadingklubben som sier de vil bade oftere når vi får saunaen. Men som sagt, tønna blir god å ha året rundt, sier Annette Fagerberg. B J Ø R G W. J O H A N S E N

1 SAUNATØNNA: Her blir det godt og vamt for åtte personer.

PROGRAM Tirsdag, onsdag og torsdag Åpningsseremoni 19/3 kl 18 (Rjukan torg) VM Klassisk 20/3 kl 11.30 (Gaustablikk) VM Lag-parallell 21/3 kl 12 (Gaustablikk)

Fredag og lørdag VM sprint 22/03 kl 09.30 (1. omg) VM sprint 22/03 12.30 (2. omg) (Gaustablikk) VM Parallell lørdag 23/3 kl 12.30 (Gaustablikk)

DISSE MØTER DU I BAKKEN:

TOMMY STEINE

LINNEA DALE

ATLE PETTERSEN

KONFERANSIER

ARTIST

KONFERANSIER

JORN

ARTIST

JON SINDRE

FJELLVANG KLONTEIG

ARTIST

K JELL ERIK KRISTIANSE N SPEAKER

ØRNES SAMEIE

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Vi har det du trenger... Velkommen til TINN Handelshuset – Storgt. 16 - Tlf. 35 09 21 75

Tomt til 25 millioner

Nybygg - Rehabilitering Ombygging - Tilbygg Fagområder: Tømrer – Snekker – Murer – Flis og mindre betongarbeider Prosjektering og oppmålingstjenester Forhandler av: Kvalitetshytter i laftet tømmer fra Kjøkken – Bad – Garderobe – Trapper – Interiørprodukter Eget snekkerverksted for skreddersydde løsninger Tomteselskap med: Hyttetomter og hytteservice i Skirvedalsområdet

solgt!

En 9500 kvadratmeter stor tomt midt i skibakkene på Gaustablikk er nå solgt. Tomta har ligget ute til salgs for 25 millioner kroner, men det er uvisst hvem som kjøpte og hva salgssummen ble til slutt. Annonsen som har ligget ute på Finn.no er nå merket med solgt. Det er Eiendsomsmegler1 Næringsmegling som har stått for salget, men megleren ønsker ikke å uttale seg før kontrakten er signert.

Svensk satsning

www.skrindebakke.no

E-post: oystein@skrindebakke.no · Telefon: 992 98 714 Telefon snekkerverksted: 350 98 608

Velkommen til oss! Vi har utvalget!

• • • • • • • • •

VERKTØY BILREKVISITA KJØKKEN LAMPER LEKER TEKSTILER FORBRUKSVARER SUVENIRER FESTEMIDLER, BESLAG OG DIVERSE JERNVARE.

Sam Eydes gt. 63, 3660 Rjukan • Telefon: 35 09 20 36

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Det svenske selskapet Vätterledens Invest AB kjøpte tidligere i år Gaustablikk Høyfjelshotell og Skisenter og har gjort det klart at de ønsker å investere betydelige beløp i området. Det betyr at fasilitetene på stedet trolig blir enda bedre i tiden fremover. Det er i dag 12 skitrekk i området og inne i Gaustatoppen går det som kjent en bane opp til toppen av fylkets høyeste fjell.

Trolig leiligheter Det er ikke kjent hva kjøperen planlegger å bruke tomta til, men det er nærliggende å tro at det vil bli bygget hytter elller fritidsleiligheter på stedet. Selgeren har fått KB Arkitekter AS til å tegne inn et leilihetsprosjekt på tomta for å vise potensialet. Her er det tegnet inn 54 leiligheter med glassfasader, heis, ski inn/out og garasje. PER BOSETH JOHANSEN

1 FIN UTSIKT: Den attraktive tomten på Gaustablikk er nå solgt. Slik ser KB arkitekter for seg at tomta kan utnyttes. Foto: Eiendomsmegler 1 næringsmegling/KB arkitekter AS

2 SOLGT: Dette området har vært til salgs en stund, men nå er det meste salgbart i Gaustaområdet.

De store investeringsplanene i Gausta vil etter all sannsynlighet føre til økte hyttepriser og nedsatt omsetningstid i området. Det tror eiendomsmeglerne. Tidligere i høst kjøpte Vätterledens Invest opp Gaustablikk Høyfjellshotell og skisenter. Investor Mikael Jönsson skal investere 300 millioner kroner – i første omgang – i ny hotellfløy, leiligheter og en ny topprestaurant på Skipsfjell, blant annet. - Vi är klara för att satsa och vi har oerhörd tro på hele området, sa konserndirektøren i Vätterledens Invest AB, Mikael Jönsson, da investeringsplanene ble lagt fram i midten av oktober., Så er spørsmålet - har de ambisiøse planene om å gjøre området til en destinasjon i verdensklasse påvirket eiendomsprisene rundt Gaustatoppen? - Litt vanskelig å si siden interessen og etterspørselen også var svært god på Gaustablikk før de nye planene ble lagt frem. Men det er all grunn til å tro at dette vil bidra til ytterligere interesse og da også prisvekst, sier Sindre Tjønn, eiendomsmekler i Aktiv Tinn og Vinje.

BÅLPANNE

1.690,-

www.carlsenfritzoe.no

Høye priser

Mindre salg ? Eiendomsmegler Christopher Lejonberg i Sem & Johnsen Prosjektmegling tror de ny eiernes vilje til satsing vil påvirke både priser og omsetningstid på eiendommer. - Dette påvirker prisene på flere måter. Dels blir det nok mindre til salgs i området fremover, fordi mange som allerede eier fritidsbolig i området gleder seg til utviklingen, de nye tilbudene, og da velger å sitte med det de har lenger. For eksempel er det flere familier jeg pratet med om salg, som vurderte å «bytte fjell», som nå blir værende, forteller han. - En mer åpenbar effekt er at de som uansett skal selge noe i området, mener at det er mer verdt nå når det skal komme nye restauranter, heiser, bakker, løyper,stier og andre tilbud i løpet av de nærmeste årene, påpeker han. Videre tror han, altså at en slik stor satsning som nå gjøres av den nye hotelleieren, vil trekke til seg

andre utviklere og investorer. - Man kanskje kan kalle det en synergieffekt innenfor investeringsviljen og innovasjonskreftene, sier megleren.

Ikke boligmarkedet Han ser ikke for seg noen voldsom prisoppgang i stil med det vi til tider får i storbyene. - Dette er fortsatt fritidseiendommer som ingen «må» ha men gjerne kunne tenkt seg hvis alt passer, men derimot en tilbudsside som ikke klarer å holde tritt med etterspørselen i løpet av det nærmeste året. Det kan nok medføre meget kort omsetningstid på eiendommene i Gaustaområdet, noe jeg allerede har mange eksempler på i høst. Omsetningstid er som regel en mer spennende indikator enn prisutvikling i et fritidsmarkedet, mener Christopher Lejonberg i Sem & Johnsen Prosjektmegling. EGIL STENSRUD

SITTEUNDERLAG 100% ull fra Espegaard

179,-

Carlsen Fritzøe Rjukan Svaddeveien 143, 3660 Rjukan Tlf: 35 08 04 00

ÅPNINGSTIDER: Man – Fre: 06.30 – 17.00 Lør: 09.00 – 14.00 D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

En kraftfull opplevelse!

Rjukan og Tinn – kraftfulle historier i kraftfull natur. Her er det godt å være for oss som bor her, og for dere som kommer på besøk. Industriarven Rjukan-Notodden kom på Unescos verdensarvliste i 2015 TV-serien «Kampen om tungtvannet» forteller vår dramatiske krigshistorie. Solspeilet skinner på nytt torg og kaster lys over verdensarvbyen Rjukan. KOMMUNIKASJONER: 1 time til notodden og kongsberg 2 timer til Skien og Porsgrunn 2 timer til Geilo (sommerstid) 2,5 timer til oslo og 5 timer til Bergen 9 daglige bussavganger til oslo naturskjønn vei over Gaustaråen Gratis skibuss mellom byen og fjellet! TJENESTER: kommune med handlingsrom og handlingskraft. Rjukan by med mange småbutikker Bomuligheter i byen Rjukan Bomuligheter i bygdesognene miland, Atrå, Austbygde, Hovin Hytteutbygging ved Gaustatoppen, Skinnarbu og Skirvedalen Full barnehagedekning Gode barneskoler og ungdomsskoler kulturskole og videregående skole Årets internasjonale kommune i 2007 med over 50 nasjonaliteter IDRETT: Årets idrettskommune i norge 2002 Rjukanbadet – trivselsbad med mange tilbud 3 idrettshaller, 3 fotballanlegg, 1 fri-idrettsanlegg 3 utendørs og 2 innendørs volleyballanlegg 2 squash-baner, 12m høy klatrevegg, nærmiljøanlegg NATUR: Stedet for isklatring (over 200 ruter) Alpinanlegg på Gaustablikk Alpinanlegg på Rauland i nabokommunen Vinje mange langrennsløyper, lysløyper som nærmiljøanlegg Hardangervidda nasjonalpark m/fotturer, skiløyper, sykkel, jakt og ﬁske KULTUR: «industriarven Rjukan-notodden» på unescos Verdensarvliste Rjukanhuset m/kino 5 ganger i uka Bibliotek med en unik samling «Det Røde bibliotek» Lokalradio Radio Rjukan urbankultur og bygdekultur Frivillige organisasjoner for de ﬂeste interesser ATTRAKSJONER: Gaustabanen (inne i Gaustatoppen) krossobanen (gondolbane fra Rjukan til Hardangervidda) norsk indutriarbeidermuseum på Vemork krigshistorie; - kampen om tungtvannet Rjukanbanen med ferjene "Ammonia" og "Storegut" Rjukans historie – på tur med snutebuss i byens arkitektur Hardangervidda nasjonalparksenter ARRANGEMENT: World Cup Telemark & Rjukan isfestival Solfest, Rjukan Rockfestival og Trubadurfestival marispel, kjerringSveiv & Telemarkshelten Tour of norway m.m Se for øvrig Tinn kommunes nettside: http://www.tinn.kommune.no/ og http://www.visitrjukan.com/

Foto: Yngve Ask

Foto: Ian Brodie

Tinn kommune Bjørn Sverre Sæberg Birkland ordførd