Næringsavis-2021

NÆRINGSLIV Også bilag til Lyngdals Avis

SEKSJON 2

Mars 2021

Gjelsten med på storsatsing REKEFJORD: 15 til 20 nye arbeidsplasser trengs når steinuttaket i Rekefjord skal

rehabiliteres og metallrester fra bunnaske skal gjenvinnes og selges tilbake til samfunnet. Milliardæren Bjørn Rune Gjelsten er med på satsingen. Side 2 og 3

Green Yard Group etablerer Recmet AS sammen med Norsk Gjenvinning Side 8 og 9

●●energi side 12-13

Lader batteriene for ny fabrikk Lista Renewable Energy Park daglig leder Helge Mikalsen satser på batterifabrikk på Lista likevel. ●●HIGH-TEC h

Side 4-5

Unik teknologi fra Flekkefjord

Bluecam i Flekkefjord samarbeider med en av Europas største forskningsorganisasjoner. ●●tradisjon side 18-19

Bjelleklang i nesten 100 år

Lena A. Moen Grude stortrives på Moen Bjøllefabrikk på Moi. – Hver bjølle er unik, sier arbeideren. ●●grønt side 22-23

Nyutvikling og grønn satsing LOVENDE SAMARBEID: Hans Jørgen Fedog (t.v.) og Henrik Johansen har etablert selskapet Recmet sammen.

Foto: Lars Frøsland

Steis Mekaniske Verksted satset mer på grønne produkter, og ser en endring i markedet.

2

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

Gjenvinning med stor G:

Derfor satser Gjelsten 15 til 20 nye arbeidsplasser trengs når steinuttaket i Rekefjord skal rehabiliteres og metallrester fra bunnaske skal gjenvinnes og selges tilbake til samfunnet. Ingvill Mydland

ingvill.mydland@avisenagder.no

– Rekefjord er en fantastisk plass med en spennende kombinasjon av turisme og industri. Det er med både begeistring og ydmykhet at vi overtar en veldrevet virksomhet, som jeg tror både blir en lønnsom investering og har et stort potensiale. Visjonen er å utvikle trygge og miljøvennlige aktiviteter som vil gi lokalsamfunnet nye muligheter og flere arbeidsplasser, sier NOAHs eier, investor Bjørn Rune Gjelsten til Agder. Den erfarne næringslivslederen spilte flere faktorer inn i avgjørelsen om å investere i Rekefjord Stone. – Det vi vektla var den eksisterende produksjonen av kvalitetsstein til et kjøpesterkt europeisk marked, den gode beliggenheten for utskiping til Europa, muligheten for å samspille med resten av NOAH innenfor logistikk og produksjon og, ikke minst, mulighetene som ligger i å rehabilitere bruddene slik at de kan brukes til andre nyttige næringsformål, sier Gjelsten.

Planen Her er den nye planen for Rekefjord: Hente ut metaller og eventuelt mineraler, og selge det andre har kastet. På den måten blir det gjenvinning av beste merke, etter at avfallet er brent opp. I tillegg skal steinuttakene etter hvert rehabiliteres med oppfyllingsmasser som for eksempel jord, sand, knust betong og overskuddsmasser fra byggeprosjekter. – Noen av områdene i Rekefjord kan frigjøres til ny industri. Teknologien er kjent og gjenvinning av metaller fra bunnasker skjer allerede andre steder i Europa. Men å bringe det inn som en løsning her i landet, hvor ressursene gjenvinnes og resten benyttes til å bygge nytt land for ny industri, det er nytt og kan skje i Sokndal, sier administrerende direktør Egil Solheim til Agder.

Utvidelse av arbeidstokken Siktemålet er å ferdigstille anlegget til 2023-24. Her kan det fort bli snakk om en god del nye arbeidsplasser. – Ja – absolutt. Vi trenger å styrke laget for å møte framtidens behov. Vi ser for oss at rehabiliteringsarbeidene alene vil sysselsette 15-20 nye direkte ar-

STORT KRATER: Nå er målet å fylle det store steinbruddet Vallnes i Rekefjord øst. I dag er bruddet nede på 47 meter under havnivå. beidsplasser av ulikt slag. Dette i tillegg til dagens 40 (inklusive vår underleverandør Risa). Ny industri utover dette er ikke definert klart nok ennå – så her må vi få lov til å tenke litt før vi er mer konkrete på hva dette vil si i form av arbeidsplasser.

Gjenbruk i nye former Først må det formelle tillatelser til. Ny reguleringsplan er første steg, her er kommunen planmyndighet. Deretter trengs grønt lys fra Statsforvalter i form av tillatelse til å drifte anlegget. – All virksomhet skal skje i tråd med tillatelser fra myndighetene. Først og fremst så må området omreguleres for å muliggjøre fortsatt steinuttak i kombinasjon med ny industri i form av gjenvinning og rehabiliteringsaktiviteter, påpeker Solheim. Potensialet er der: I det store bruddet i Rekefjord skal blant annet restfraksjoner fra bunnaske brukes til å fylle opp kraterne fra steinuttakene. De verdifulle materialene i bunnasken fra forbrenningsanleggene

INVESTOR: Rune Gjelsten. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB skal først tas ut og gjenvinnes. Her utgjør jern og stål alene omtrent ti prosent. I tillegg til dette finnes også en del av for eksempel aluminium, kobber, bly og sink. Dette er materialer det er behov for på verdensmarkedet. Det er et rent produkt det er snakk om. Hvis du kaster en boks som går gjennom forbrenningsprosessen, vil det i asken

være mulig å hente ut aluminiumet som er brukt, og som da blir solgt igjen og går ut av industriområdet i Rekefjord. Metallene som hentes ut blir smeltet om og gjenbrukt i nye former. – Forbrenningsprosessen foregår med mange hundre graders temperatur. Metallene som hentes ut er i ren form og klare til å sorteres ut i gjenvinningsanlegget. Vi skal sortere ut disse metallene fra asken. Restene etter dette er mineralske masser som enten selger videre eller utnytter som byggemateriale på vår egen tomt, sier Egil Solheim.

Rehabilitering Planen er at gjenvinningsanlegget skal bygges i Rekefjord. Restfraksjonene som ikke selges skal rehabilitere det store steinbruddet Vallnes, som ligger i Rekefjord øst. – Der er det tatt ut veldig mye stein. I dag er bruddet nede på 47 meter under havnivå. Det er et kjempestort krater som skal fylles opp igjen på en slik måte at det kan etableres ny industri

når oppfyllingen er ferdig. Vi rehabiliterer og reetablerer et område som har vært brukt til industri, og muliggjør på den måten ny industri i framtiden. Aktuelle masser som kan fylle opp steinbruddet er: jord, sand og muddermasse fra miljøopprydningsprosjekter, overskuddsmasser fra byggeprosjekter (jord, leire og stein), rivemasser (knust betong, tegl og leca) og mineralske masser fra bunnaske. Solheim understreker at infrastrukturen i Rekefjord er attraktiv for flere aktører i næringslivet. – Norsk industri vurderer for eksempel lokasjoner som kan være byggesteiner og utskipningssteder i forhold til offshore markedet. Vi får allerede endel henvendelser fra aktører som er interessert, sier Solheim, som understreker at planene foreløpig kun er i sonderingsfasen. – Vår plan er å etablere et prosessanlegg og sortere ut metaller og eventuelt mineraler som kan skipes ut av fjorden igjen. Resten av massen kan brukes i

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

i Rekefjord SKIPSMEGLER AGENT

Boks 34, 4401 Flekkefjord Tlf. 38 32 61 00 E-post: drycargo@norbroker.no www.norbroker.no

BETYDELIG STØRRELSE: Planen er å etablere et prosessanlegg og sortere ut metaller og eventuelt mineraler som kan skipes ut av fjorden igjen. Resten av massen kan brukes her i Foto: Ingvill Mydland bruddet i Rekefjord øst.

MOT EUROPEISK MARKED: Med unik plassering helt syd i

Norge er det kort vei til det europeiske markedet. FOTO: Ingvill Mydland

Rekefjord. Planene er veldig spennende og absolutt bærekraftige, sier han. Den nye reguleringsplanen skal til kommunal behandling i år. Første milepæl er fastsettelse av et planprogram. Planprogrammet skal definere hva som må konsekvensutredes for å avdekke tiltakets påvirkning på samfunn og miljø. – Som selskap er vi avhengig av tillit fra omgivelsene, og derfor vil vi sammen med kommunen som planmyndighet bruke den tiden det tar for å få belyst alle relevante temaer på en grundig måte. Det er det vi er mest opptatt av nå, at utvikling av ny bærekraftig industri blir en åpen prosess uten hastverk, sier Solheim. – Hva slags planer har Noah som ny eier, for Rekefjord Stone? – Vår ambisjon er å videreføre dagens steinaktivitet i tråd med gjeldende konsesjoner. Vi er i et svært godt marked – og slik ser det ut til å være i mange år framover. Videre ønsker vi å utvikle ny industriell aktivitet gjennom re-

habilitering av krater fra steinindustri ved bruk av lett forurensede masser. I tillegg vil vi satse på gjenvinning av metaller fra restprodukter. Dette er en nyetablering hvor lokalitetens muligheter utnyttes på en god måte. – Hvordan er det med ordrereserven fremover? – Steinmarkedet er svært godt. I 2020 omsatte vi for ca. 250 MNOK – og leverte det beste året i selskapets over 60 år lange historie. Situasjonen framover er også lys. Foreløpig ser vi liten negativ effekt av pandemien – og våre kunder i Europa gir positive signaler framover. Vi produserer så mye vi kan om dagen for å møte kundenes ønsker. Det går tre skift i begge brudd – noe det har gjort i lag tid nå. – Hva slags land er det dere leverer stein til? – Rekefjord Stone leverer typisk steinprodukter til Norge, Danmark, Polen, Belgia, Russland, Tyskland, Nederland, Estonia, og UK (England/ Skottland). Med vår unike plassering helt syd i Norge er

Foto: Ingvill Mydland

det kort vei til det europeiske markedet. Våre leveranser spenner over alt fra de vanlige knuste produktene til storstein opp til 35 tonn. – Er det endringer i leveranser og avtaler, eller fortsetter produksjonen i samme skala som før? – I 2020 leverte vi cirka 2,2 millioner tonn kvalitetsstein til Europa. Mange av avtalene våre er løpende rammeavtaler. Vi ser for oss at aktiviteten vil være økende i årene som kommer. Vi ser imidlertid også mange spennende nye markeder. Eksempler på spennende markeder er leveranser til offshore vindprosjekter, kysterosjonsprosjekter (beskyttelsesstrukturer) samt marine strukturer og moloer.

Vi trenger å styrke laget for å møte framtidens behov.

"

Egil solheim Administrerende direktør

Rilas Rørhandel AS Post@rilas.no / 51 40 10 20 www.rilas.no

Vi holder til i lokaler like ved havna i Flekkefjord, tilrettelagt for marinadrift med egen tralleslipp. Vi omsetter nye og brukte båter, båtmotorer, båtutstyr, og har et godt utbygget serviceverksted.

HAVNEGT. 4 - 4400 FLEKKEFJORD TLF:34 38 00 32 34 00 38 32 39 44 TLF. 38 32 - Fax

3

4

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

FIRE ANSATTE: Gjengen i Bluecam som utvikler teknologi for fremtiden. Fra venstre: Utvikler Harald Gundersen, daglig leder Gro Gundersen, systemutviklerne Thom Åge Klungland og Erling Andreas Gundersen. Styreleder og medeier Arne Marthinsen fra Farsund er også en viktig del av teamet.

Satser på unik kamer Kompetansebedriften Bluecam i Flekkefjord samarbeider med en av Europas største forskningsorganisasjoner, og høster interesse fra hele verden. Kristina Olsson Rogstadkjærnet Lister Nyskaping

Skiltet med Reklamebyrået Ide, Idefabrikken og Bluecam henger på ytterveggen til det hvitmalte trehuset i Hollenderbyen i Flekkefjord. Det ser kanskje ordinært ut fra utsiden, men innenfor de fire veggene skjer det utviklingsarbeid som får tech-verdenen til å spisse ørene. Vi skrur tiden 20 år tilbake. Gjennom drift av Reklamebyrået Idé hadde eierne Gro og Harald Gundersen laget mye videoinnhold til kunder og opparbeidet seg stor kunnskap om kamerafunksjoner. De bestemte seg derfor for å utvide bedriften til å også ha en avdeling for utvikling og teknologi. -Vi ville se nærmere på hvordan kamera kan gjøre en jobb

som et redskap og funksjonelt verktøy til ulike formål, forteller utvikler Harald Gundersen.

Gro.

Kunstig intelligens

Kunden må med I 2007 så Scopos dagens lys. Det var en undervanns kameraløsning til offshore-bransjen, bestilt av Statoil. Men så smalt oljekrisen, og hele markedet stilnet. -Men vi satt jo på masse kunnskap og teknologiløsninger, og tenkte at det måtte jo kunne brukes i andre markeder. Det var da vi koblet oss opp mot den marine næringen, sier daglig leder Gro Gundersen. Gründerne fortsatte med utvikling, og inngikk et samarbeid med den tyske forskningsinstitusjonen Fraunhofer. De er ledende i Europa på applikasjonsorientert forskning, og utvikler teknologi som er sentral for fremtiden. Kreativitet, stayer-evne og viktige samarbeid gjennom flere år har gjort at Bluecam ble et eget selskap i 2020, og at de i dag tilbyr to unike kameraløsninger som har oppstått etter behov fra markedet og kunder. - Vårt mantra har hele tiden vært at kunden må være med i kalaset. Vi skreddersyr løsninger etter behov og kjører tester

UTVIKLET I FLEKKEFJORD: Freya er et foringskamera brukt i oppdrettsnæringen til å undersøke fiskens ve og vel. - Kombinasjonen av gode bildekvalitet og høy lysfølsomhet gjør at Freya er blant de beste kamerasystemene på markedet, forklarer Harald Gundersen. slik at vi er sikre på optimal ytelse av produktet, sier Gro.

Utfordrende lysforhold I tillegg til Freya har Bluecam også ROVCAM i stallen. Det er et inspeksjonskamera som monteres på ROV, som er en robotisert, fjernstyrt undervannsfarkost. Kameraet er utviklet i samar-

beid med oppdrettsnæringen som ønsket seg et digitalt verktøy som gir best mulig kontroll av installasjonene under vann. - Oppdrettere i nord trengte et kamera til å se under vann i mørketiden. Kvaliteten på kameraet kombinert med riktig lysmengde gir softwaren mulighet til å oppdage skade og hull i nettet i merdene, forteller

Men det som gjør teknologien på ROVCAM så unik er at softwaren gir mulighet til å sette digitale merker i filmen, samt kommentarer som kan festes digitalt på det aktuelle stedet. Herfra kan man zoome fem ganger inn på bildet, noe som gjør det mulig med en grundig undersøkelse av eventuelle skader. Denne datainnsamlingen vil også være en verdifull dokumentasjon for kunden. - Versjonen vi nå selger er manuell, men vi jobber samtidig med utvikling av AI software, som betyr kunstig intelligens. Den skal automatisk kunne utføre sjekk av filmen slik at prosessen blir forenklet og effektivisert for kunden. Denne vil legges til eksisterende software når den er klar, sier Harald. Teamet i Bluecam ser for seg at teknologien på sikt kan brukes av alle som har behov for dokumentasjon.

Målbedrift Bluecam er målbedrift i Lister Nyskaping, som er Listerregionens næringsutviklingsselskap. Å være målbedrift betyr

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

Har du en god gründeridé eller vil du løfte din bedrift til nye høyder?

Hollenderbyen: Gro, Harald og Erling Andreas Guundersen driver hightech-utvikling i

lokaler i Hollenderbyen.

listernyskaping.no

Vi konstruerer, tegner og beregner for deg! Oppdrettsnæringen: Kamera som er utviklet av Bluecam brukes blant annet i oppdrettsnæringen for å finne skader på installasjoner under vann.

ateknologi at Lister Nyskaping går inn i bedriften og jobber i samarbeid med dem for å oppnå vekst og utvikling. - Lister Nyskaping har vært en positiv og konstruktiv støtte for oss, og har blant annet bidratt til at vi gjennom Norsk Katapult har fått tilgang til en ny plastleverandør fra Rogaland, forteller Harald. Norsk Katapult er en ordning med nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, kompe-

tanse, utstyr og nettverk. Det gir bedrifter en raskere, bedre og mindre risikofylt innovasjonsprosess.

Ettertraktet Flere store aktører har lagt merke til løsningene som Bluecam tilbyr, og banker stadig på døren til den lille bedriften i Flekkefjord. -Vi har stor tro på nye og spennende samarbeidsavtaler i fremtiden, sier Gro.

Akkurat nå holder teamet på å gjøre siste finish på produktet ROVCAM som er utviklet på bestilling fra en oppdragsgiver. - Lerøy er vår største kunde og en god samarbeidspartner. Men vi er også i et samarbeid med Nekkar om en testmerd av oppdrettsanlegg på Hidra. Det er en fantastisk spennende mulighet for oss, sier Harald.

Lister Engineering AS utfører alt innen prosjektering, konstruksjonstegning og beregning ved hjelp av 2D og 3D software.

Fjotlandsgata 13, 4480 Kvinesdal +47 901 57 081 / +47 911 88 556 post@listerengineering.no

Alt innen: Din lokale betongleverandør i Lister

• Graving • Transport • Boring • Sprengning • Natursteinsmuring • Masselevering Tlf. 971 74 790 oystein@kvinamaskin.no | post@kvinamaskin.no

5

6

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

Håper på ny norgessommer:

Dette vil de vise gjeste

SATSER PÅ LYSERE TIDER: – Vi planlegger for at det ikke skal være restriksjoner. Nå er strategien heller å planlegge for så å eventuelt avlyse eller tilpasse hvis vi kan få det til, FOTO: Ingvill Mydland sier Rune Eriksen (til venstre) og Bjørn Holm-Hansen.

Ut på fjorden, se Flekkefjord fra sjøen. Det er utvilsomt hva Rune Eriksen og Bjørn HolmHansen ville gjort om de får besøk til byen. Ingvill Mydland

Hvis senterleder på Amfi Rune Eriksen skulle tatt med seg tu-

ingvill.mydland@avisenagder.no

rister til byen, er det første han ville gjøre å gå sjøveien. – Jeg ville tatt dem i båt på elva og vist dem alle de fine husene innover. Du føler nesten du er i Venezia, utbryter Rune Eriksen.

17.990 17.990 17.990 KUN 17.990

12 kmcbn 5,7kw Fujitsu Økonomisk LM Fujitsu Økonomisk 12 kmcbn 5,7kw LM Fujitsu12Økonomisk kmcbn 5,7kwLM

Han trekker frem kanalen oppover, nærheten til sjøen og Hollenderbyen som høydepunkt på norgesferien. Også Handelsforeningens leder Bjørn Holm Hansen tar gjerne med seg besøket til Hollender-

byen, ut i båt så de får se hvor fint det er. – Vi tar ofte med forretningskontakter til Tollboden og spiser steinbakt pizza. Ved sjøen er det bare perler på en snor som ligger oppover hele veien. Og nå kommer snart promenaden ved elva, sier Bjørn Holm-Hansen.

Økt handel

KUN

Besøket til byens butikker og handlesenter økte i fjor da 12 kmcbn 5,7kw grensene i stor grad ble stengt. KUN ferdig montert Forrige vår og forsommer ble ferdig montert folk på det sterkeste oppfordret til å ta ferien hjemme. ferdig montert Mitsubishi 6,6kw Det smalt til med økning i NÅ KUN ferdig montert handelen. Spesielt med klær og Mitsubishi 6,6kw sko. Og spesielt sport. Mitsubishi 6,6kw NÅ KUN – Folk handler litt sjeldnere, NÅ KUN men mer hver gang, når de først Mitsubishi 6,6kw Fujitsu 5,7kw er der. Før kunne de gjerne Fujitsu 6 kw NÅ NÅ KUN KUN være ute og handle fire om ganNå5,7kw kun Vi utfører alle oppdrag innen Mitsubishi Fujitsu 5,7kw6,6kw Fujitsu gen, nå er det helst en og en, vann, varme og sanitæranlegg. NÅ NÅ KUN forteller Rune Eriksen. NÅKUN KUN Vi utfører alle oppdrag innen Vi utfører alle oppdrag innen Senterlederen og lederen for Fujitsu 5,7kw 6kw SE VÅR UTSTILLING I KVINESDAL Fujitsu vann, varme og sanitæranlegg. Handelsforeningen rapporterer vann, varme og sanitæranlegg. Ferdig montert. NÅ KUN Velkommen! NÅ KUN om en bitte liten nedgang i beFujitsu 6kw SE VÅR KVINESDAL Vi utfører alle Ioppdrag Fujitsu 6kw SEUTSTILLING VÅR UTSTILLING I innen KVINESDAL søk fra 12. mars i fjor, men likeVelkommen! NÅ KUN Fujitsu 5,7kw vann, varme og sanitæranlegg. Velkommen! NÅ KUN vel økt handel. En annen tenBegrenset antall. NÅ KUN dens er økt pågang til bobilFujitsu 6kw SE VÅR UTSTILLING I KVINESDAL campen på Lasta. Vi utfører alle oppdrag innen Begrenset antall. Velkommen! NÅ KUN Inkludert montering gjelder Kvinesdal, Flekkefjord, Sirdal, Lund, Farsund, Begrenset antall. – I fjor sommer begynte de å vann, varme og sanitæranlegg. Hægebostad og Lyngdal. komme torsdag og fredag for å Inkludert montering gjelder Kvinesdal, Flekkefjord, Sirdal, Lund, Farsund, Industrigata 9, 4480 Kvinesdal sikre seg plass til helgene på og Lyngdal. Inkludert montering gjelderVARMEPUMPE Kvinesdal, Flekkefjord, Lund, Farsund, Fujitsu VI Hægebostad FJERNER DIN GAMLE GRATISSirdal, VED KJØP AV NY6kw HOS OSS! Industrigata SE VÅR UTSTILLING I KVINESDAL Tlf. 38 16 01 | Mob. 975 16 331 9,35 4480 Kvinesdal Begrenset antall. campen. Nå må vi krysse finHægebostad Lyngdal. VI FJERNERog DIN GAMLE VARMEPUMPE GRATIS VED KJØP AV HOS OSS! Tlf. 38 35 16 Velkommen! 01 | Mob. 975 16 331 NÅNYKUN

ferdig montert KUN

17.990

19.990 19.990 19.990 19.990 16.990 19.490 16.990 16.990 19.990 16.990 18.490 18.490 18.490 16.990 18.490

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

r i Flekkefjord grene for at Flekkefjord kommune kommer i mål i år, og at de blir enige, slik at bobilcampen kan utvides. Vi vet at kommunen jobber med å utvide bobilparkeringen. Den skulle vært ferdig til påsken i fjor, nå håper vi at alle kan strekke seg og få det til. Det har veldig mye å si for Flekkefjord. 20 ekstra plasser på stedet som er kåret til Norges flotteste bobilplass, det hadde gjort stort utslag, ifølge Eriksen og Holm-Hansen. – Fremdeles er det mange bobiler som må snu, men 20 ekstra plasser hadde hatt en vanvittig betydning for næringslivet.

Planlegger for åpen sommer For sentrum sin del planlegger de nå for at det ikke blir koronanedstengt til sommeren. Smaabyuke, Agdercup, Laksefestivalen og Handelens dag – alt er satt opp allerede. – Vi planlegger for at det ikke skal være restriksjoner. Det blir nok norgesferie for

«Vi tar ofte med forretningskontakter til Tollboden og spiser steinbakt pizza. Ved sjøen er det bare perler på en snor som ligger oppover hele veien. Og nå kommer snart promenaden ved elva.

"

Bjørn Holm-Hansen Leder Flekkefjord Handelsforening

mange. Nå er strategien heller å planlegge for så å eventuelt avlyse eller tilpasse hvis vi kan få det til. Forrige koronasommer var handelen god både i sentrum og på Amfi. Hele handlesenteret har økning og sentrum har økning. Det meldes at folk har penger i banken, de får ikke brukt dem på reising. – Det er derfor dagligvare gjør det bra, de koser seg hjemme i stedet for å gå ut, konstaterer Holm-Hansen og Eriksen.

mer, er det ikke annet å si enn at det blir positivt for handelen lokalt. – Blir det en repetisjon av det som var i fjor, er det godt nytt for bransjen. Det er kjipt at folk blir så å si fengslet hjemme, men det er positivt for handelen, kommenterer Rune Eriksen. Spesielt etter at den nye broa kommer er det mye som lokker i Flekkefjord. Hidra har også mye å bety. I bransjen erfarer kjøpmennene at mange kommer til Flekkefjord for å få opplevelsen av småbyen. – Jeg er imponert over kommunen, den gjennomføringsevnen på de prosjektene som blir vedtatt. Flerbrukshallen, nødetatbygget, promenade, bobilcampen, brygga ved Rema, leiligheter der pølsefabrikken tidligere lå – det er så vanvittig mye prosjekter i Flekkefjord. Selv for en flekkefjæring er det imponerende. Det er intimt og begynner å bli veldig fint. Dette er en veldig koselig by.

En tilnærming

Trenger du elektriker? Kontakt oss! 900 800 60 FLEKKEFJORD - SIRDAL - LUND - KVINESDAL post@m4elektro.no www.m4elektro.no

Kjellesvik Prosjektering AS RÅDGIVENDE INGENIØR VA-TEKNIKK OG AREALPLANLEGGING MOIVEIEN 1, 4460 MOI – MOB 916 91 326

Hvis det blir en norgessom-

Kjellesvik Prosjektering AS er lokalisert på Moi i Sør-Rogaland, og er et frittstående rådgivende ingeniørfirma, som tilbyr våre tjenester innenfor hele spekteret av vann- og avløpsteknikk og arealplanlegging.

VELKOMMEN

Våre oppdragsgivere er kommuner, utbyggingsselskap og private grunneiere, - hovedsakelig i Dalane- og Listerregionen. Som en konsekvens av økt oppdragsmengde, planlegger vi nå å styrke vår bemanning innen arealplanlegging, og er på utkikk etter den rette person.

Er du arealplanlegger? Nyutdannet eller med erfaring innen faget, er du velkommen til å ta kontakt, og slå av en prat med Kurt på mob. 916 93 056.

Har du sett den nye Würth-butikken? Vi leverer et stort utvalg festemateriell, verktøy, kjemi, verneutstyr og verkstedutstyr. Det mange ikke vet er at vi også driver med hydraulikk og har eget slangeverksted.

V I

Kom og besøk oss på Industriveien 3 på Kvavik Industriområde i Lyngdal.

B O R E R

Hilsen fra Würth-mannen og Würth-kvinnen

Würth Lyngdal Industriveien 3, 4580 Lyngdal Tlf. 481 40 917 E-post: lyngdal@wuerth.no

Hovedkontor: Würth Norge AS, Morteveien 12, 1481 Hagan Tlf: 464 01 500 E-post: kontakt@wuerth.no

E T T E R

VANN

STÅLESEN BRØNNBORING AS 4560 VANSE / TLF 909 85 172 leif.arild.stalesen@gmail.com

7

8

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

Ny satsing for Green Yard:

– Vi har alt fått en Green Yard Group har sammen med Norsk Gjenvinning etablert selskapet Recmet AS. Lars Frøsland

Lars.Frosland@avisenagder.no

Recmet jobber med jern og metall på landbasert industri. Dette blir et tilskudd til Green Yard, hvor nettopp de lokale kreftene til selskapet på Angholmen leies inn – og slik skal potensialet til Green Yards anlegg og ansatte utnyttes enda bedre. – Planen er at vi skal hente jern og metall inn på anlegget vårt og shippe det ut herfra sammen med jernet fra primærdriften til Green Yard. Det handler om å utnytte anlegget best mulig og ta ut potensialet som ligger i landbasert skrap og metall lokalt, forteller Green Yard- og Recmet-leder Hans Jørgen Fedog til Agder. Recmet kjøper metall fra kunde, som kan være alt fra bønder, private og større industri, før de behandler det og sorterer verdiene. – Vi tar metallet inn, forvalter det, klipper det og tar det ut på kaia eller i bil sammen med Green Yards metall til sluttstasjonen. Det blir en samkjøring og kostnadseffektiv drift, forklarer Fedog videre. Green Yard har hatt et strategisk samarbeid med Norsk Gjenvinning siden 2019 med skrapetall, og tanken om et nytt selskap har ligget i kortene en stund. Nå var tiden moden for å gå i gang, og 1. januar 2021 startet selskapet formelt opp. – Vi har ønsket å gjøre mer med det landbaserte, og vi kom tidlig frem til at det ville være lurt å samle krefter – sammen er man sterkere, konstaterer han.

Ønsker rask vekst Henrik Johansen er regionsjef for Norsk Gjenvinning Metalls avdeling i sør – og han har store forventninger til Recmet og samarbeidet med Kvinesdalselskapet. – Vi ønsker å vokse, og det begrenses egentlig bare av hvor effektive og gode vi er. Vi har allerede vokst fort – mer enn vi kunne forvente, så Recmet har hatt en fantastisk start i markedet, uttaler han. All aktivitet skjer på Green Yard, mens Johansen har administrative oppgaver i kontoret i Drammen. – Vi utnytter ressursene i Green Yard, og så bidrar vi med blant annet innkjøp og salg, sier han. Recmet har ingen egne ansatte, men eierne ser for seg at innen en treårsperiode vil det endre seg. – Vi har en klar ambisjon om egne ansatte etter hvert, men

det er litt tidlig ennå, forklarer Johansen.

Lokal gevinst Det nye selskapet vil leie inn arbeidskraft fra Green Yard, som igjen betyr at Green Yard får enda et ben å stå på. Det gir lokal gevinst på flere måter. – Vi får større utnyttelse av maskiner og organisasjonen, og vi får raskere jern på kai og metaller i lastebilen. Det har stor betydning for flyten her, dette er en viktig strategisk beslutning, sier Fedog, og legger til: – Jeg forventer at Recmet vil være med på å øke sysselsettingen lokalt på sikt. Vi ønsker bare én ting på Green Yard, og det er videre vekst, som igjen er en gode for lokalsamfunnet.

Det nye selskapet er et viktig grep for å underbygge nettopp dette.

Godt utgangspunkt Både Fedog og Johnsen er begeistret for den gode starten til Recmet. På få måneder har de gjort gode avtaler og kommet godt i gang. – Vi skal være aktive i markedet og ta markedsandel der det er mulig. Vi har fordel med egen eksportkai, så der mener vi at vi har et konkurransefortrinn, fremholder Fedog. Johansen har stor tro på konseptet, og han roser det Fedog har fått til med Green Yard. – Det er gøy å være med på det som skjer her i Green Yard, et lokalt industrieventyr. Her

VEKST: Begge aktører snakker om at tidlig vekst er et mål for det nye selskapet. har vi store fordeler med logistikken, som er kanskje det viktigste for å være konkurransedyktige i dette markedet.

– Starten har vært over all forventning – nå gleder jeg meg til fortsettelsen, sier han.

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

god start

LOVENDE SAMARBEID: Hans

Jørgen Fedog (t.v.) og Henrik Johansen er godt fornøyd med at Green Yard og Norsk Gjenvinning har etablert selskapet Recmet sammen. FOTO: Lars Frøsland

Leverandør av ferdigbetong, betongpumping etc

TIL SALGS

PRIS: KR 4.900.000

PRIS: KR 3.270.000

Moderne sentrumsnær bolig

Moderne 2-mannsboliger

Areal: 212 m². Soverom: 4. Boligtype: Enebolig. Eieform: Eier (selveier).

Areal: 106 m². Soverom: 3. Boligtype: Tomannsbolig. Eieform: Eier (selveier).

Fasiliteter: Balansert ventilasjon – Gjesteparkering Garasje/P-plass – Hage – Peis/ildsted Balkong/terrasse – Kabel-TV – Bredbåndstilknytning – Turterreng – Utsikt

Fasiliteter: Balansert ventilasjon – Garasje/P-plass Hage – Peis/ildsted – Balkong/terrasse Kabel-TV – Turterreng – Strandlinje Utsikt – Sentralt

med flotte utsikts og solforhold DRANGEID 12, 4400 Flekkefjord

Beliggenhet: Boligene ligger nydelig plassert på en liten høyde nedenfor Kråketona i Flekkefjord. Med denne flotte beliggenheten har alle boliger kjempefin utsikt ut over sjøen med øyen “Grisen” i bakgrunnen av utsiktsbildet. Boligtomten ligger vestvendt til og har sol til langt på kveld ca. halv 10-10 sommerstid.

LOKAL GEVINST: Hans Jørgen Fedog mener det nye selskaper vil ha lokal gevinst, blant annet på grunn av sysselsetting når Recmet etter hvert skal ansette.

med carport DRANGEID 12, 4400 Flekkefjord

Beliggenhet: Boligene ligger nydelig plassert på en liten høyde nedenfor Kråketona i Flekkefjord. Med denne flotte beliggenheten har alle boliger kjempefin utsikt ut over sjøen med øyen “Grisen” i bakgrunnen av utsiktsbildet. Boligtomten ligger vestvendt til og har sol til langt på kveld ca. hal 10- 10 sommerstid.

Kontakt:

Adresse:

T: 38 32 17 23 / 911 54 339 post@stangborli-bygg.no

Svegeskogen 9 4400 Flekkefjord

9

10

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

Tre banksjefer om hve som kvinnelig toppled Flekkefjord har kvinner ved roret i Flekkefjord Sparebank og Sparebanken Sør, og i Kvinesdal Sparebank er det også en kvinne som toppsjef. Her sier de litt om ansvar, mammarolle og ledelse i en koronatid. Ingvill Mydland

ingvill.mydland@avisenagder.no

– Hvordan er det å kombinere jobb og familieliv? Lena Larsen Fidje: – Jeg synes det går helt fint å kombinere. Jeg er gift og har en mann som hjelper til. Begge jobber hundre prosent. Det er en travel hverdag. Du jobber som leder, og det er et stort ansvar, men det gir samtidig mye å ha et ansvar. Det gjelder å ha struktur i hverdagen for å få alt til å gå opp. I Sparebanken Sør totalt sett er det mange kvinnelige ledere. Jeg føler jeg oppnår respekt som kvinnelig leder, og har aldri følt meg forskjellsbehandlet. Heidi Nag Flikka: – Kanskje man må bevise litt mer som dame. Jeg tror alder har litt å si, mer enn bare kjønn. Noen har kanskje en litt avventende holdning, og krever at du beviser mer før de slår seg helt til ro. Når det er sagt, kan det være noen fordeler ved å være kvinnelig leder. Om du blir oppfattet til å være mer eller mindre dyktig handler også om forventninger. Jeg tror noe av det som henger litt igjen, er ikke bare fordeling av husarbeid, men også det at ikke alle aksepterer at en dame gjør karriere på linje med en mann. Du kan bli tillagt egenskaper du kanskje ikke kjenner deg igjen i. Jeg har hatt jobber der jeg har vært vekke en uke av gangen i Singapore, og i den forbindelse mottatt overraskende kommentarer fra andre at det faktisk hadde gått bra mens jeg var borte. Jeg tviler vel på at en mannlig kollega ville fått den samme kommentaren. Det er ikke sånn at alt er helt perfekt og at vi aldri glemmer en bursdag. Tone Egeland Syvertsen: – Jeg tenker at det aller viktigste er at jeg har en jobb jeg trives i og dette gir meg masse energi. Jeg er gift og har tre barn. Planlegging og struktur og en enighet om hvordan hverdagen skal være er viktig. – Jeg har en datter med spesielle behov. Det gjorde at jeg plutselig oppdaget en verden

KVINNER I LEDELSE: Fra venstre banksjef i Flekkefjord Sparebank Heidi Nag Flikka, banksjef Kvinesdal Sparebank Tone Egeland Syvertsen FOTO: Ingvill Mydland og banksjef Sparebanken Sør Lena Larsen Fidje. jeg ikke hadde kjennskap til. Det fører til ekstra oppfølgning i hverdagen, men med innsats og gode ordninger er det fullt mulig å være leder. Som kvinne møter du litt fordommer noen ganger. Jenter må gjerne være faglig sterke. Det ligger litt mellom linjene. Heidi Nag Flikka: – Tone er er kjempefint forbilde for andre. Hun viser at det går an å være toppleder uansett. Det er nok litt fordommer i samfunnet ennå mot kvinnelige ledere. Det trigger litt at det går an. Men det krever at du er blitt enig i familien om å satse. Hvis en har svigerforeldre og egne foreldre hjelper det også på. Det handler om hva slags drahjelp vi får. Det er veldig bra det er mange kvinnelige mellomledere. Men som toppleder vil du få større betydning for flere. Det er mange kvinnelige toppledere i politikken. Men flere kvinner bør ta på seg topplederjobber i næringslivet. – Hvordan takler dere misnøye blant ansatte dere har ansvar for? Lena Larsen Fidje: Som leder gjelder det å være tydelig med å informere, la folk spørre og få svar. Det er viktig å ta opp ting, sette seg ned sammen med de ansatte og la dem få slippe til med sine tan-

ker. Åpenhet og god kommunikasjon gjør det lettere å finne løsninger sammen. Tone Egeland Syvertsen: – Det er viktig å ta tidlig tak i misnøye og få avklart sakene. Min erfaring er at informasjon er en viktig nøkkel for å unngå misnøye. Jeg tenker lite på kjønn. Det er i finansverden mange mannlige toppledere, og Kvinesdal er i Eika-allianse med nær 60 mannlige ledere. Det er i det hele tatt veldig mannsdominert. Det er på mellomledernivå det er mye kvinner. Kun 15 til 20 prosent er kvinnelige toppledere. Når det gjelder antall ansatte totalt sett er kvinneandelen i overvekt. Jeg er forholdsvis ny som administrerende direktør, og begynte i fjor vår. Jeg er ny som toppleder, men har vært i lederjobb lenge. Heidi Nag Flikka: – Menn havner ofte i lederstillinger i næringslivet, men mange damer tar ikke det steget. Men det er virkningsfullt å ta større steg. Flere damer bør tar på seg større ansvar og påvirke andre damer til å ta ledelse. – Hvordan får dere hverdagen til å fungere? Lena Larsen Fidje: – Min yngste sønn var et og et halvt år da jeg bestemte meg for

å takke ja til stillingen som banksjef. Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg bestemte meg, og var sikker på at det var en jobb jeg ville trives i. De første årene med små barn og ny lederjobb var nok mest krevende. Det var da ekstra viktig med god struktur i hverdagen, men samtidig veldig lærerrikt og givende å ha en jobb med ansvar. Det er nødvendig å lære seg å prioritere hva som er viktigst for en selv og noen ganger akseptere at en ikke kan rekke over alt. Tone Egeland Syvertsen: – Barna vokser til, men du forflytter oppfølgning av dem til lekser og kjøring til fritidsaktiviteter. Det handler om god planlegging og struktur. Vi pleier å planlegger uka med middagsplan, hvem gjør hva. Jeg tenker ikke på det som et stress at pc-en er på om kvelden. Fritidsaktiviteter er noe jeg må planlegge og sette av tid til, de gangene jeg får det til. Det er fint hvis flere damer kunne ta lederjobber. Heidi Nag Flikka: – Jeg har alltid prøvd å komme hjem til vanlig tid til klokken fire. Middag blir litt blekksprutopplegg av og til. Det er pc på om kvelden, jeg har alltid sittet ved kjøkkenbordet og jobbet. Da er du litt tilgjengelig selv om du er på jobb og kan for

eksempel hjelpe litt med lekser innimellom. Egne fritidsaktiviteter er det ikke alltid så mye tid til. – Med koronaen har vi vært inne i et unntaksår, med delvis nedstengning og hjemmekontor. Hvordan fungerer det? Lena Larsen Fidje: – Nå i koronaperioden har vi en fordeling hvor cirka halvparten av rådgiverne er på hjemmekontor. Dette har fungert fint og kundene har fått den hjelpen de trenger, men vi opplever at de fleste ønsker seg tilbake på kontoret. Det at alle ansatte har fått tilgang til hjemmekontor gir en større fleksibilitet. For småbarnsforeldre kan det være en stor fordel at de for eksempel kan hente i barnehagen til vanlig tid og ta igjen arbeid på kveldstid ved behov. Det å ha ansatte som trives og kan stå på i jobben er viktig for oss, derfor ønsker vi å legge til rette på en best mulig måte. Tone Egeland Syvertsen: – Vi er spredt i hele vestre del av Agder og kan drive hele bedriften fra kjøkkenbordet. Hjemmekontor har i koronatiden vært frustrerende en periode da barna var hjemme fra skolen og barnehage og skulle følges opp samtidig med jobb.

avisen agder/lyngdals avis

rdagen er Men hjemmekontor er en kjempemulighet for et lokalsamfunn. De lokale bankene er kompetansearbeidsplasser i distriktet. Det er masse kompetanse ute i distrikts-Norge! Heidi Nag Flikka: – Vi har en helt klar strategi, vi er en lokalbank som er fysisk til stede med kontorer. Teknologiutviklingen kommer til å akselerere enda mer. Det er noe vi må forholde oss til. Vi kan ikke bare sitte bak pulten, vi må være fremoverlent. Vi må ta i bruk de muligheter som ligger der. Hvis det ikke er lokalbanker i distriktene er jeg bekymret for at det kan bli knapphet på kapital til de som driver næring i distriktet. Vi kjenner folk og prosjekter nært og lokalt. Hvis de blir for mye sentralisert er jeg ganske sikker på at det ikke er de mindre bedrifter de kommer til å prioritere. Du må ha noe å leve av.

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

Tone Egeland Syvertsen: – Lokalbanken har jeg tro på. Vi skal være fysisk til stede samtidig som vi er på alle digitale flater. I tillegg er det viktig at kunden har en rådgiver. Bedriftskunden har gjerne enda større behov for å diskutere med en kunderådgiver. Er det lokalbanker i kommunen blir kapitalen brukt lokalt. I de grisgrendte strøk gir det mennesker mulighet til å skape noe. Lene Larsen Fidje: – Vi er relasjonsbanken og skal være til stede lokalt der kundene våre er. Målet er å være på topp i det digitale. Vi har møter med kunder fysisk i banken, på Teams og telefon. I koronaen har vi hatt stengt for drop in-besøk, men åpent for avtalte møter. Det har fungert bra, og tilbakemeldingen er at kundene får den hjelpen og rådgivningen som de har behov for.

PARAT lager verdens beste varmeløsninger. Vil du være med på reisen videre?

HALVORSEN RØR A/S STOR VVS-BUTIKK VI UTFØRER ALT AV RØRLEGGERARBEID: • • • • • •

Alt til badet Rør og delelager Totalrenovering bad Sanitæranlegg Varmeanlegg Varmepumper

• • • •

Service Boligsprinkling Avløpsanlegg m.m

t Comfogrgeste y - Det trlget! va

Dan-Christer Tlf. 971 63 576

Kimmy Tlf. 994 94 453

Tlf. 38 32 11 90 | flekkefjord@comfort.no | www.comfort.no |

EQ

VEDLIKEHOLD OG ETTERSYN AV HUS OG HYTTER I LYNGDAL? • Er taket tett? • Vedlikehold av brygga • Tilstand kledning og vinduer • Trenger du anneks/bod?

parat.no/karriere

post@klmhus.no | www.klmhus.no

11

12

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

Panasonics gigant-batterifabrikk på Lista:

Kaster seg inn i ny kamp om etablering

EIERE: Fra venstre: Helge Mikalsen, Per Gunnar Andersen, Arne Marthinsen og Arne Mikalsen begge Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

De tapte kampen om å få batterifabrikken Morrow Batteries og 2000 arbeidsplasser til Lista, men smiler likevel Trine Fladstad

trine.fladstad@avisenagder.no

Og det er kanskje ikke så underlig, for Lista Renewable Energy Park har i følge daglig leder Helge Mikalsen det meste på plass for å få fart på både den martime blå næringen og det grønne skiftet. Nå har selskapet også kastet seg inn i kampen om å bli lokasjon for nok en batterifabrikk nemlig den planlagte gigantiske batterifabrikken til Panasonic. Fabrikken skal kunne gi jobb til 2000 faglærte operatører og personell med høyere utdanning, ifølge NRK. Før jul gikk Hydro, Equinor og Panasonic ut og etterlyste kontakt med kommuner hvor det er mulig å bygge en storskala batterifabrikk.

Er med i kampen

De planlegger å etablere en massiv fabrikk for litium-ionbatterier i Norge. Det er samme type batteri som i elbiler. – Ja, jeg kan bekrefte at vi har henvendt oss som interessenter. Det er ingen hemmelighet, sier prosjektkoordinator Arne Marthinsen i selskapet som har stor tro på at Lista kan være aktuell for Panasonic på grunn av størrelsen på arealet som snart er ferdigregulert, tilgjengelig kraft, kjølevann og flyplass. Han frykter ikke at mangel på fagfolk, boliger eller skoler vil være til hinder selv om det dreier seg om mange arbeidsplasser.

– Vil dekke behovene – Sålenge batterifabrikken skal bygges opp etappevis over 3, 4, 5 og 6 år, har vi mulighet til å områ oss og tilpasse oss behovene for skoler, utdanning og boliger, tror Marthinsen som mener at krav til nok utdannet personell og boforhold ikke skal kunne være til hinder for Lista. – Det er ikke lenge siden Panasonic kom ut med dette, og

bare noen uker siden vi meldte oss. Det er store investeringer det her er snakk om. Og viktige arbeidsplasser. I følge NRK er planen at Hydro, Equinor og Panasonic skal komme fram til 10-15 forslag blant de omlag 100 kommunene som har meldt seg, for å så ende på tre senere i år, før de til slutt lander på hvor fabrikken skal ligge.

Oppstart om fire år Oppstart av fabrikken kan skje i 2025, og avhenger av konklusjonene i den innledende kartleggingsfasen. - Jeg har tro på at vi vil kunne være aktuelle med det vi har å tilby opp mot deres behov, men uansett er alle typer etableringer innen vårt satsingsområde aktuelle for oss. Men ja, dette ønsket vi å melde vår interesse for. En annen ting er at Panasonic har batteriekspertisen, og de vet hva de skal drive med, understreker han. Kravet er at anlegget skal ha tilgang til kompetente folk, nok elektrisk kraft, og vann til kjøling. Det er også behov for god logistikk for transport av varer

til og fra fabrikken, og flyplass bør være i nærheten. - Vi skal greie og oppfylle disse kravene, mener prosjektkoordinatoren.

igjen kan bruke avfallet fra oppdrettsanlegget til å lage miljøvennlig biogass til drivstoff. «Avfallet» fra en bedrift kan bli råvaren for nabobedriften.

– Vi har ALT

Lokale fortrinn

– Ja, vi har det aller meste med 2300 mål næringsareal, konsesjon på 200-400 megawatt kraft, flyplass på området, sjø med nær havn og tilgang på vann til kjøling, forklarer Mikalsen. Ledelsen er trygge på at de uansett utfallet av Panasonicsatsingen, så vil de lande en eller flere etableringer i løpet av 2021-2022. – Jeg gleder meg veldig til de neste årene, understreker daglig leder.

– Gjenvinning av spillvarme og produksjonsavfall vil kunne skape nye bedrifter. Vi tenker 1-3 større etableringer, og flere mindre som benytter restprodukter. Også flyplassen som det jobbes med å få operativ og havna vil være viktig for produksjon og distribusjon. Det at vi i Lister har et miljø, kompetanse og lang erfaring med prosess- og kraftindustri, er en fordel. – Men hva med å ofre uberørt natur i den grønne satsingens navn? – Det er ingen tvil om at det vil bli inngrep i uberørt natur. Men det mange glemmer er at hele området i kommunedelplanen har vært utlagt til næringsområde helt siden 1990-tallet. Vi omregulerer ikke et friluftsområde til næring, forklarer han.

Utnyttelse av kraft Men hva er et grønt skifte, videreforedling av norsk fornybar energi, gjenbruk og utnyttelse av energi fra kraftkrevende industri? Mikalsen beskrive en tankerekke; Et datasenter bruker strøm. Varmen fra dette kan brukes i drivhus eller landbasert fiskeoppdrett, og hvor man

Inger overraskelse – Vi tar naturavtrykket på alvor,

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

OMRÅDET: Lista Renewable Energy Park utgjør 2300 mål næringsareal.

– Uansett er det realistisk å tro at det blir etablering i år. Muligens til neste år, modererer han seg. Kraft er blitt en etterspurt mangelvare i Europa hvor selskaper normalt har drevet ulik kraftkrevende produksjon, og Mikalsen og hans kompanjonger sitter nå med tilgjengelig energi gjennom kraftkonsesjonen.

– Vi er ikke pengeflyttere

og vi vil prøve å gjøre det så naturvennlig som mulig. Å ha en miljøprofil er en selvfølge for å lykkes. Vi har også en egeninteresse i at dette skal være en grønnest mulig næringspark. Vi bor og lever jo her. – Var dere skuffet da Lista Renewable Energy Park tapte kampen om batterifabrikken Morrows etablering og kanskje over 2000 arbeidsplasser til Arendal? – Nei, for det var ingen overraskelse. Vi ønsker etablering relativt fort, gjerne dette året, mens hos Morrow er det fortsatt svært mye som gjenstår for at planene kan realiseres. Arendal matchet deres tidshorisont bedre. Vi ser mot virksomheter som er kommet lengre, opplyser han og ønsker både Morrow og Arenda lykke til. Prosessen har lært dem mye, og det har medført at de har kommet i kontakt med interessenter.

Tror på etablering i 2021 Mikalsen holder kortene tett til brystet, kan si lite konkret om alle selskapene de er i dialog med innen produksjon som krever kraft.

Lista Renewable Energy Park er et holdingselskap med en underskog av eiendomsselskaper som valgte felles fornybar energi-satsing. Det er tre eiergrupperinger med Grunnar Brøvig, Arne Mikalsen og Helge Mikalsen Også blant andre Per Gunnar Andersen fra Flekkefjord og daglig leder for Øgreid Mekaniske verksted Arne Martinsen som selskapets prosjektkoordinator, står som eiere. Alle de involverte har tilhørighet i Lister-regionen. – Vi er ikke pengeflyttefolk, men gründere som har drevet med å bygge opp og drifte selskaper. Dette er et fellesprosjekt. Får de landet produksjon med døgnkontinuerlig drift som energikrevende produksjoner må ha, vil det kunne kreve 7-skift og mange ansatte.

Har mye kraft – Kraftkonsesjonen gir oss enorme muligheter. Vi har i utgangspunktet 200 megawatt, og 200 som backup i tilfelle strømstans dersom det dreier seg om sårbar industri. Hvis ikke har vi totalt 400 tilgjengelig. Mikalsen roser Lister-kommunen som gjorde en god jobb i kampen om Morrow med tanke på å utrede blant annet fremtidige muligheter knyttet til boforhold i det felles bo- og arbeidsmarkedet. Dette kan komme til nytte også i denne viktige Panasonic-runden.

Spesialprodukter i stål og aluminium

Spesial produkter i stål og aluminium Dangeid 54, 4405 Flekkefjord Tlf. 900 29 608 roffyc@online.no

Følg oss på

Trenger du

ELEKTRIKER Ring Steffen på

970 20 588 KAMPANJEPRIS PÅ KOMFYRVAKT:

Kr 2.999,- ferdig montert

13

14

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

GODE TIDER: Anita Bakken, leder for salgs- og prosjektavdelingen, og administrerende direktør Ynge M. Halvorsen er fornøyd med hvordan Parat har håndtert koronatiden.

alle FOTO: Lars Frøsland

Parat Halvorsen har økt omsetningen:

Har god tro på fortsatt vekst Korona-pandemien stanset ikke Parat Halvorsen fra å ha et meget godt 2020. Lars Frøsland

Lars.Frosland@avisenagder.no

Parat Halvorsen AS er Norges største leverandør av damp- og varmeanlegg. De leverer komplette systemer ut i et voksende marked. Nå har de tilbakelagt et år som for mange har vært krevende, men for Flekkefjord-bedriften går hjulene hurtigere enn noensinne. 2020 ga en høyere omsetning enn året før – til tross for at verden stod midt i en pandemi. – Vi økte omsetning fra 2019. Så totalt sett er vi godt fornøyd med 2020 som gir et pluss-resultat. Og vi regner med en 25 prosents økning fra 2020 i 2021. Så vi ser lyst på fremtiden, selv om også dette året vil by på visse utfordringer, sier administrerende direktør Ynge M. Halvorsen til Agder. Veksten beskrives best med

at verdensmarkedet for alvor har tatt i bruk nettopp det Halvorsen er eksperter på. Varmeløsninger til industri, offshore og marine-næringen ved bruk av elektriske varmekjeler. – Det er en overgang fra fossilt brensel til fornybart. Det har gått i olje- og gass-kjeler, men nå er det nesten utelukkende elektriske løsninger. Dette har vært vanlig i Norge lenge. Og på grunn av det økende fornybare fokuset, får vi forespørsler på dette fra hele verden. Vi er spesialister på elektriske kjeler, og verdensmarkedet følger nå etter, forklarer direktøren. Anita Bakken er leder for salgs- og prosjektavdelingen. – Jeg vil si at 80-90 prosent av forespørslene vi får går på elektriske kjeler. Vi har egentlig bare gått og ventet på at verdensmarkedet ville følge etter på dette, sier hun.

Holdt produksjonen gående Selv om gode tall og betydelig

produksjon var forskuttert, erkjenner ledelsen at det var noen nervøse måneder da pandemien for alvor brøt ut og frem mot sommeren. – Mange kunder satte alt på vent, og da var frykten der. Vi hadde arbeid utover høsten, men ikke inn i det uendelige. Vi lurte på hva som ville skje. Etter hvert merket Halvorsen at markedet sakte, men sikkert snudde. – Vi følte etter hvert på kundene at livet og business måtte gå videre. «Vi kan ikke sette alt på vent, vi må fortsette» var meldingene fra kundene våre, forklarer han. Bakken utdyper hvordan særlig én jobb hadde stor betydning. – I fjor leverte vi til Johan Sverdrup-feltet – så fikk vi ny ordre som skal leveres i år til Edvard Grieg-plattformen, informerer hun. Varmesystemet som skal ut i offshore-industrien er en stor avtale for Parat, og har signifikant betydning for omsetningen.

– Vi er i en veldig heldig situasjon når det gjelder aktivitet. Forespørslene kommer inn jevnt og trutt. Vi har ikke fått noen store konsekvenser – koronaen har ikke gått ut over våre kontrakter, legger hun til.

Utvider I dag jobber cirka 80 personer på Parats base i Tjørsvågstrand. Ledelsen ser for seg at det tallet fort kan øke i løpet av de neste årene. – Vi er i vekst, og vi ser at vi vil få flere komplekse prosjekter i fremtiden, og da trenger vi flinke folk. Vi har allerede mange dyktige ansatte, men vi ser det er et økende behov. Det er en veldig fin arbeidsplass. Vi er passelig store, hvor man som ansatt kan være med på å påvirke hvordan man jobber, mener Bakken. – Jeg ser ikke bort fra at vi øker til cirka 100 ansatte innen få år, legger Halvorsen til. Et av fagfeltene som krever folk og kompetanse er automatiserte sveiseprosesser. Og man

skulle kanskje tro at automatisert teknikk betyr færre ansatte på Parat, men snarere tvert imot. – Vi vil automatisere sveising, og til det trenger vi faktisk flere folk og mer fagkompetanse. Den som styrer en sveiserobot må kunne sveising. De fleste unge kan data, så det kan de læres opp i – det er verre å gå motsatt vei, forklarer direktør Halvorsen. – Jeg har vært i Parat i 10 år, og det er veldig spennende plass å arbeide. Vi har behov for ingeniører og vi forbereder oss på fremtiden og tenker langsiktig, skyter Bakken inn.

Nye metoder Korona-tiden har vært krevende for mange. Også for Parat med enkelte fordyrende prosesser, noe forsinkelse og i startfasen et nært stillestående marked og den usikkerheten det medførte. Likevel mener ledelsen at de kan ta med seg lærdom fra denne spesielle tiden, også når pandemien etter hvert er forbi.

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

JE RAFOSS DEKKSENTER PÅ ÅMOT I KVINESDAL I tillegg til dekk-senter utfører vi motor-rens med hydrogen-Carbon.

I AKSJON: Sveising er en av mange oppgaver på Parat

Halvorsen.

Ring og bestill time Tlf 909 15 507 «HER TRIVES VI»: Ansatte på jobb. Fra venstre: Andreas Tobiassen, Frank Ohnstad, Edita Smite. – Vi kan ikke ha besøk av leverandører og kunder som tidligere, så det har vært en eksplosjon i videomøter. Vi kommer nok til å fly langt mindre, som sparer miljøet. Disse endringer tar vi med oss inn i fremtiden, påpeker Halvorsen. Dette kan også få en påvirkning for hvordan folk jobber. Direktøren tror ikke det er utenkelig at i fremtiden kan folk sitte på forskjellige deler av landet og jobbe for Parat, men enn så lenge foretrekker de den lokale tilhørigheten med kollegial på samlet arbeidssted. – Det beste er å kunne se hverandre på jobb, møte kollegaer og ha et jobbfellesskap, fremholder Bakken.

Stolt av Flekkefjord Før pandemien brøt ut, var det vanlig for Parat å ta imot kunder og leverandører fra hele verden. Og med lokaler et steinkast fra fjorden, midt i et sommerparadis, er Halvorsen og Bakken stolte når de viser frem Flekkefjord. – Vi er veldig stolte av Flekkefjord. Når vi har besøk fra hele verden, synes de det er

fantastisk her vi ligger ut mot fjorden. Den rene luften, stillheten, sjarmerende Flekkefjord by – det gir utrolige gode rammer for å formidle hvem vi er, sier Halvorsen. Og nettopp det internasjonale aspektet er sentralt for Halvorsen. De jobber i hele verden, og har en klar markedsføringsstrategi. – I markedsføringen vår bruker vi Google aktivt. Vi sørger for at vi er høyt opp når folk søker opp elementer innen vår næring på Google. Markedsføringsarbeidet vi gjør tror jeg mange andre bedrifter ikke er i nærheten av, mener Halvorsen. – De gjør en fantastisk jobb, og det er gøy å følge med på hvor vi når ut, sier Bakken. – Vi jobber ikke mest i Norge, men hele verden. Vi er sterkest i Europa, men også andre plasser som blant Kina, og i USA blir det en helt annen fornybar politikk med ny president, som er veldig spennende. Vi har troen på fremtiden og gleder oss til fortsettelsen, formidler Bakken og Halvorsen.

Gjelder både bensin og diesel: Hydrogenet som produseres ved hjelp av Hy-Carbon maskinen oppnår spesielle egenskaper og fungerer både som et løsemiddel og en katalysator når det tilføres motoren via bilens luftinntak og fjerner sotrester og avleiringer som har samlet seg over tid inne i motoren. Tlf 909 15 507 – epost: jerafoss@gmail.com Industrigata 31, 4480 kvinesdal

kort om Parat Halvorsen – Hva er Parat Halvorsen? – Det Parat er i dag er en komplett systemleverandør av varmeløsninger til industri, marine og offshore. Fra å utvikle seg til mer en kjelebygger til at vi tar hele systemet. Alt fra planlegging, engineering, bygging i verkstedet, montasje og oppstart, sier direktør Yngve M. Halorsen. Siden starten i 1842 og den første kjelleveransen i 1920 har familien Halvorsen utviklet selskapet fra å være en ren produktleverandør til å bli en leverandør av avanserte og komplette systemløsninger til alle typer prosesser som krever varme. – Hvem har nytte av deres produkter? – Alle som har et varmtvanns- eller dampbehov har nytte av kjelene. Og det gjelder mesteparten av industri, skip og offshore. Markedet er stort. – Hva er eksempler på oppdrag? – Det er leveranser til alle markeder – fra fiskebåter til høyspentkjeler i Europa til tyske kraftverk og danske fjernvarmenett til papirproduksjon i Norge, svarer leder for salgs og prosjekt Anita Bakken.

Vi tar i mot alt av jern og metall. Angholmveien 306, 4485 Feda | Tlf: 923 50 020

15

16

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

Fra Teams-møter til høyteknologiske prosesser:

– Dette er verktøy vi vil dra med oss etter Som så mye annet i annerledesvinteren, skal intervjuet med Eramet Norway Kvinesdal skje på Teams. Invitasjonen detter inn i innboksen med et knips, og det er i alle fall fra min ende av kommunikasjonen et spenningsmoment rent teknisk. Ingvill Mydland

ingvill.mydland@avisenagder.no

Lyd og bilde fungerer etter alle it-kunstens regler, faktisk 98 prosent av tiden. Med unntak av to små prosent da jeg holder pusten et øyeblikk og venter mens lyden skurrer, men så er teknikken tilbake. Slik er hverdagen blitt i dette koronaåret nummer to, også for Kvinesdalbedriften. – En har lært seg helt nye måter å kommunisere på, sier verksdirektør Sem Gysland. – Vi har hatt en bratt læringskurve, noe fungerer bra på Teams. Andre ting er mindre optimalt.

TEKNISK: Noen av Eramets ansatte på teknisk avdeling med høyere utdanning/kompetanse innen teknisk/automasjon/elektro/prosjektledelse: alle FOTO: Eramet Per Sigurd Sindland (fra venstre), Ernst Glendrange, Amalie Vetland, Nils Harald Rennestraum og Rune Førland.

24-timersmøte En av de tingene de kan tenke seg å ta med videre også etter pandemien er over, er såkalte 24-timersmøter over nett. Det går ut på følgende: Hver morgen har de digital samling på Teams. Det er en fast agenda med korte infopunkt, som har vist seg å fungere kjempebra. Her kan vises det vises grafer og illustrasjoner. Litt mer krevende er det kanskje å få til kreative økter og idéutveksling. – Kort og grei informasjon funker bra på Teams. Men brainstorming er ikke så lett, det blir fort avstumpet. Erfaringene våre totalt er uansett slik at vi kommer til å fortsette å bruke Teams når krisen forhåpentlig er over. Det er et verktøy vi kan dra med oss videre etter pandemien, sier fagforeningsleder Bjørn Åge Nilsen.

Slik gikk fjoråret Korona eller ikke: Eramet Norway fikk et godt resultat i fjoråret. Til tross for at etterspørselen etter produktene (silikomangan) på verdensbasis er redusert. Likevel peker alle piler oppover. Kundene er stålverk – de lager stål til biler, skip, bygg og infrastruktur. På grunn av korona har etterspørselen etter dis-

se produktene gått ned. Konsekvensen av det er at de faste kundene kjøper mindre. Det som likevel er spesielt for Eramet gjennom året er at verftet har produsert cirka like mye som vanlig. Nedgang i etterspørsel til tross, verftet i Kvinesdal har hatt beste produksjonsresultat på 12 år. – Eramet Norway har tatt markedsandeler hele året. Noen av konkurrentene våre har ikke klart det så godt som oss. Det har gitt oss muligheter til å klare oss godt gjennom året. Det har vært mulig gjennom et godt samarbeid med salgsavdelingen i Paris, og fantastiske ansatte, understreker Sem Gysland. Også fagforeningsleder Bjørn Åge Nilsen roser de ansatte i Kvinesdal som en fin gjeng med et godt arbeidsmiljø. – Vi har klart å holde hele verftet fritt for smitte. Det har vært litt hjemmekontor, men produksjonsarbeiderne har gjort en innsats inne på bedriften og jobbet på med restriksjoner. Det er helt fantastisk at de har klart å levere på denne måten, sier Nilsen. Sem Gysland mener det handler om forskjellen på den norske måten og mentaliteten, kontra en del utenlandske mo-

deller. Etter Eramets erfaringer har nordmenn et genuint ønske om å ta vare på arbeidsplassen sin. Bjørn Åge Nilsen er enig. – Vi føler vi har et eierskap til våre arbeidsplasser på en annen måte enn mange andre kulturer, kommenterer han. Det handler i all ubeskjedenhet om høyt norsk kompetansenivå. Kombinert med en sterk vilje til å satse og vise muskler. – Vi leverer produktene i et verdensmarked og har konkurrenter i de fleste verdensdeler. Vi har kunder hovedsakelig fra USA og Europa, men konkurrenter fins overalt. Likevel viser det seg at den norske modellen får gjennomslag. Det er bevis på at det fungerer godt og er en bra måte å jobbe på.

Bedre enn budsjettert Bedriften har gjort flere ting: De har vært fleksible og tatt nye markedsandeler og samtidig bestemt seg for å trø til og satse ved å sikre at det nok råvarer inn hele veien. Det har gjort at de har kunnet gripe muligheten når den har bydd seg. Markedsandel for markedsandel. Resultatet er at det har gått bedre enn budsjettert. – Tallene er ikke offentlige

ennå, men vi kan si fjoråret ble bedre enn året før, sier Gysland. – Beskjeden fra markedsavdelingen har vært: Produser så mye dere overhodet kan klare. Vi har gått for hundre prosent kapasitetsutnyttelse. Alt legges til rette for at vi skal få så gode produksjonsresultater som mulig. For eksempel ser vi at andre ikke har så mange sommerhjelper inne, men det gjelder ikke oss, vi planlegger full drift i sommer! Vi har normalt 55 sommerhjelper, og vi skal ha samme tallet som normalt. Vi går for hundre prosent kapasitetsutnyttelse. Rekrutteringen er det heller ikke noe å si på. Det har som regel vært grei tilgang på arbeidskraft til sommerhjelp. Det er en fordeling mellom de som har vært med noen år og noen helt nye. Sommerjobb på Eramet har vært populært. I tillegg satses det på lærlinger. For tiden er det 21 lærlinger inne. Bedriften ser det tosidig, det ene er at det er et samfunnsansvar og det andre er at det er en veldig god måte å rekruttere folk på.

Trenger kompetanse For dem som lurer på hva slags yrkesvei de skal satse på, vil bedriften tipse om at kompetanse

som fagarbeidere er kjempeviktig. Samtidig er det også viktig å få flere av dem som velger å ta en høyere utdanning, ingeniører og metallurger. – Fagarbeidere er mer playstation-generasjonen, de er vant med joystick og skjerm, og for oss er dette kjempepositivt, sier Bjørn Åge Nilsen. – Men på høyere utdannelse går det mer i retning av automatiserte prosesser, der du styrer det på en annen måte. Vi trenger folk som kan utvikle disse systemene. Nilsen understreker at en industriarbeider er ikke det samme i dag som for 25 år siden. I dag trengs høyere utdannede mennesker. Hele industrien er blitt høyteknologisk. – Det blir mindre bruk av slegger, for å si det sånn. Vi vil ikke ha en ingeniør som styrer spakene, vi vil ha fagarbeidere som styrer dem. I tillegg trenger vi kompetanse og tilgjengelig teknologi, derfor er vi så positive til å få et vitensenter i Kvinesdal.

Vil ha vitensenter Eramet Norway er med i styringsgruppa for vitensenter i Kvinesdal, og er med og bidrar økonomisk for å starte det opp. De ønsker at vitensenteret i

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

krisen

Flytte – • frakte varer?

Understellsbehandling/Støydemping, ca 30% - også på store varebiler, minibusser og bobiler.

Lakkrens og lakkforsegling • Polering, Innvendig rengjøring og rens

Vi harFornyelse 3-seters varebil og reparasjon av skinnseter • med lift oglånebil klasse b GRATIS til våre kunder! førerkort til leie.Flytte –

frakte varer? Vi har 3-seters varebil med lift og klasse b førerkort til leie.

LOGOER:

VIKTIG REKRUTTERING: Noen av lærlingene på Eramet,

fra bunn av trappa: Kristian T. Netland, Kristian Hunsbedt, Nikolai Haugland, Elias M Haugland, Emil Solberg, Simen S Rob, Jone Stakkeland og Noah Kvinlaug.

E Røssevika industriområdet, Vanse

INSPIRASJON // ARKITEKTUR // SKAPE // DRØMMER // UTRYKK

GODE TIDER: Nedgang i verdensmarkedet til tross, verket i Kvinesdal har hatt beste produksjonsresultat på 12 år. Her er Leif-Agnar Svindland (til venstre) og Ole-Jonny Røynestad ved kontrollpulten på ovn 3. Kvinesdal blir realisert, og har forpliktet seg gjennom avtaler om å være med økonomisk og drifte det videre som del av et spleiselag. – Vi var en av de første som sa vi ville være med, og det tror vi er viktig. Vi har veldig tro på den måten å gjøre det på, og det er helt klart fordeler for oss i andre enden. Det er ingen hemmelighet at det er en stor fordel for industrien at barn og unge fatter interesse for teknikk og ingeniørfag for tiden fremover, og at de har et ønske om å bo i Kvinesdal, å fortsette å bo her eller at de vil flytte til kommunen, sier Sem Gysland. Eramet Norway håper at Vitensenteret kan være med å gi barn og unge den interessen

tidlig, slik at de begynner å skjønne teknikk og styring av prosesser. – Teknikk er mindre og mindre skummelt for den yngre generasjonen. Det andre aspektet ved vitensenter, er bokvalitet. Lokalsamfunnet i Kvinesdal er veldig viktig for verket og verket er viktig for lokalsamfunnet. Vitensenteret er med og gir et ekstra tilbud og knytter kompetansen vi trenger her på verket med det de kan leke seg med, det er med på å sikre at foreldrene til barna ser at Kvinesdal er en fin plass å flytte til. Det synes vi er kjempeviktig. Derfor vil vi gi vårt bidrag sammen med andre, til å få til dette som er vi veldig stolt av!

Vi tegner, prosjekterer og søker alt av eneboliger, flermannsboliger, fritidsboliger og garasjer.

Holamoen 3, 4460 Moi - Tlf: 51 40 50 00 - post@arkit.no - www.arkit.no

17

18

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

TREDJE GENERASJON: Lena Alette Moen Grude er tredje generasjon i Moen-familien som driver bjøllefabrikken på Moi. – Jeg trodde aldri jeg skulle overta, men så skjedde det likevel.

HØYSESONG: Her står Stine Sjøveian (nærmest) og Hege C. Kjørme og lager øremerker.

INGEN ER LIKE: På grunn av messinglegeringen blir ingen bjeller seendes like ut på overflaten. Det syn es Lena A. M

Bjelleklang i snart 100 år:

– Vi er stolte av å ha bevart tradisjonen I 1922 ble den første bjella produsert på Moen Bjøllefabrikk på Moi. Snart 100 år etter er håndverket og metoden så å si uforandret. – Det er en tradisjonsrik bedrift, sier Lena Alette Moen Grude. Anette Larsen Aass

anette.larsen.aass@avisenagder.no

Lena Alette Moen Grude er tredje generasjon som driver fabrikken på Moi. Det hele ble startet av hennes farfar i 1922. Deretter tok faren hennes over. Men at hun en dag kom til å ta over driften hadde hun egentlig ikke planlagt. – Jeg var yngst med to eldre brødre, og jeg tenkte alltid én av dem kom til å ta over driften.

Selv valgte jeg å ta utdannelse, og jeg fikk meg en bachelor i økonomi og prosjektingeniør, forteller hun. Etter fullført studium var planen hennes egentlig å søke seg videre til bedriftsledelse, men da hennes far ble alvorlig skadet i en trafikkulykke valgte hun å komme hjem. – Jeg begynte å jobbe litt mer på fabrikken, i påvente av at far skulle komme tilbake på jobb. Det viste seg etter hvert at han ikke kunne komme tilbake for fullt. Istedenfor å studere valgte jeg å bli værende. Nå har jeg vært her siden da, forteller 45-åringen med et smil.

Hele familien med I dag jobber både hun og mannen hennes på fabrikken, i tillegg er eldstedatteren med når hun er hjemme på ferie. Til og med de yngste barna hjelper til innimellom. Selv angrer hun

ikke på at hun ble værende. – Jeg trives veldig godt i jobben, og jeg synes det vi gjør er meningsfullt. Min del av jobben går mye i å besvare telefoner, det er mye kundekontakt, og det passer meg godt. Jeg sier at det ikke er en jobb, men en livsstil.

Godt håndverk Eventyret startet med produksjon av bjeller til landbruket. Nesten 100 år senere har fabrikken utviklet seg til å tilby øremerking til husdyr, Husqvarnaprodukter og en verksted-del. På fabrikken er det to faste ansatte og fire deltidsansatte. Nå er det høysesong for produksjon av øremerker til husdyr som gris og kyr. Moen Grude forteller det er øremerkene som normalt sett er det daglige levebrødet. – Markedsandelen i Norge er på cirka 25-30 prosent. Det er

fortsatt et potensiale for å utvide der, men vi er godt fornøyde, sier Moen Grude.

Vinter-OL Men fortsatt har bjellene en stor betydning for fabrikken. – Bjellene vi lager i dag er mer eller mindre de samme som farfaren min begynte med, både i lyd og størrelse. Vi kaller det for et håndverk, fordi hver eneste bjelle må tas i og arbeides med for hånd. Bjellene er laget av stål og overflaten blir behandlet med messinglegering. Det gjør at ingen bjeller er like på overflaten, og det er et godt norsk håndverk som folk får, sier hun. Salget av bjellene tok for første gang av da de de solgte flere hundretusen bjeller til vinterOL på Lillehammer i 1994. Siden har lyden av bjellene vært å høre på idrettsarrangementer rundt omkring i Norge og i utlandet.

– Vi har levert bjeller til hvert vinter-OL siden 1994. Vi leverer også en del til USA. Der er det veldig populære, og gjerne de bjellene som det er litt størrelse på, forteller Moen Grude.

Svak krone Hun legger ikke skjul på at koronaen har lagt en tydelig demper på etterspørselen etter bjeller. – Det har jo vært veldig få idrettsarrangementer, i hvert fall med publikum. Jeg må si det er litt stusselig å se på ski nå – vi er vant med å høre bjellene og at de skaper stemning, men nå hører vi ingenting. Jeg håper vi snart kommer tilbake til normalen, fordi bjellene er en del av identiteten til det norske publikum, kommenterer hun, som sier de likevel har solgt litt. – Vi har faste leveringer til USA, til ulike arrangementer. Men også der har vi merket

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

Vi skal være kundens førstevalg som komplett leverandør/montør av industri-rør

Svegeskogen 17, 4400 Flekkefjord Telefon 48 11 11 00 - post@ipc.as

www.ipc.as

Moen Grude er gøy. – Hver bjølle er unik.' alle FOTO: Anette Larsen Aass

SPESIALLAGDE BJELLER: Moen Bjøllefabrikk har opp gjennom årene levert flere spesiallagde, graverte bjeller, både til private formål og til vinter-OL. særlig godt til den svake kronekursen. Det er vel det som vi har merket mest, legger hun til.

Stolt Neste år feirer fabrikken 100-årsjubileum. Den daglige lederen sier hun er stolt over at de at har klart å ta vare på fabrikken i så mange år. Hun takker blant annet de ansatte for god innsats. – Det er ikke alltid lett å være en liten bedrift, og vi ser rundt i landet hvordan mindre bedrifter blir kjøpt opp av større. Det har sine utfordringer, men vi er veldig stolte av at vi har klart å bevare identiteten gjennom gode og dårli-

ge år. Jeg er takknemlig for de ansatte, for uten dem hadde det ikke vært mulig, sier Moen Grude. Hun er videre klar på at det ikke er selvsagt at noen av hennes barn, eller andre i familien for den saks skyld, vil ønske å ta over driften etter henne. – Det er mye jobb å drive selv, og det ligger mye arbeid bak i å lykkes. Hvis neste generasjon har lyst til å gjøre andre ting, er det klart at det er helt greit. Det skal de få velge selv. Men jeg angrer i hvert fall ikke på at jeg ble værende, avslutter hun.

19

20

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

Stor etterspørsel blant lyngdøler og rogalendinger:

Kjøper lagerhaller Det tok 50 år og mange tusen tonn stein. Men nå er myra på toppen av Skomraksbakkene i ferd med å bli et næringsområde. Lars Rekaa

lars.rekaa@lyngdalsavis.no

10 haller er solgt. Kjøperne er i ferd med å overta dem i disse dager. I mai begynner utbyggingen av neste byggetrinn. Det omfatter 26 lagerenheter – men utbyggingen kan bli delt i to, 13 pluss 13, av praktiske grunner. I tillegg er et byggetrinn på 24 enheter i planleggingsfasen.

Bedrifter og private

FERDIGSTILLES: Karl Igland foran lagerrekka som nå er under fredigstillelse.

FOTO: Lars Rekaa

Etterspørselen etter denne type lagerplasser har økt de siste årene. Typiske kjøpere er mindre bedrifter med behov for lagerplass og privatpersoner som for eksempel trenger vinteropplag til båt eller bobil. – De ti hallene som er under

STILLING LEDIG / SUMMER INTERNSHIP Er du student og på jakt etter relevant arbeidserfaring i sommerferien? Søk vårt summer internship-program innen 19. mars. Les mer på flekkefjordsparebank.no

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

21

i Skomrak LAGERANLEGG: Slik ser utbyggerne for seg at lageranlegget i Skomrak næringspark vil se ut når alt står ferdig.

Foto: ILL.: Fikse design

MEZZANIN: Arnfinn Vatland (bak) og Torstein Hovden i ferd med å bygge mezzanine i en av lagerhallene. Foto: Lars Rekaa

PLANLEGGING: Alexander Kristensen (til venstre) og Karl Igland i Skomrak næringspark for et år siden – før arbeidene startet.

VED BEHOV FOR BYGGETEKNISK PROSJEKTERING, SØKNAD ELLER TEGNING. ferdigstillelse er alle solgt. Vi har kjøpere klare til neste byggetrinn også. Blant dem er det både lyngdøler og rogalendinger, forteller utbyggeren, Karl Igland i Igland Eiendom. Både privatpersoner og bedrifter utgjør markedet for lagerhallene. – De ti første kjøperne omfatter tre bedrifter, seks fastboende lyngdøler og en hytteeier fra Rogaland, sier Igland.

45 kvadrat Lagerhallene er i utgangspunktet 45 kvadratmeter, men arealet kan økes. Alle bygges med loft over. Høyden under taket er 5,5 meter. Det fører til at mange kjøpere velger å utstyre hallen med en mezzanineetasje. Det første byggetrinnet omfatter dessuten en vaskehall med oljeavskiller og et toalettanlegg som kjøperne kan bruke. – Vaskehallen blir åpen for alle på kommersiell basis, men lagerkjøperne slipper unna med en lavere pris for bruken, sier Igland. All infrastruktur – vann og avløp samt strøm – på området er ferdig. Det er også lagt trekkerør for fiberkabel, men de

som er interessert må selv bestille fiber. Når telen går, skal området asfalteres. I tillegg til lageranlegget, har det interkommunale Renovasjonsselskapet Farsund Lyngdal kjøpt en fem mål stor tomt. Selskapet skal bygge Lyngdals nye miljøstasjon for Lyngdals husstander i Skomrak.

50 år Veien fram har vært lang. Igland Byggeforretning, som selskapet het den gangen, kjøpte et større område på 1970-tallet. Det 15 mål store området som nå er næringspark lå der i 20 år, uten at det forelå planer for bruken. – Det var faktisk kommunen som foreslo å regulere det til næringsområde. For rundt 10 år siden ble området tatt inn i kommuneplanen, forteller Karl Igland. Så skjedde det ikke noe mer før Igland Eiendom begynte å bygge ut hyttefeltet Hagestadhøgda. – Da fikk vi store mengder steinmasser som først ble deponert på området. Nå har vi fjernet myrjorda og planert området med 30–40 000 kubikkmeter stein.

TA KONTAKT MED MIKAEL PÅ 90839121/MIKAEL@VIKBP.NO

22

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

Satser på grønne produkter og nyutvikling:

– Vi er gode på omst Som følge av uforutsigbarheten i oljebransjen, har sirdalsfirmaet Steis Mekaniske Verksted satset mer på grønne produkter. – Vi ser en endring i markedet. Anette Larsen Aass

anette.larsen.aass@avisenagder.no

Steis Mekaniske Verksted holder til på Tonstad i Sirdal. Verkstedet leverer produkter til offshore-, vann-, og vindkraftindustrien, i tillegg til å levere produkter til bygg- og prosessindustrien. Daglig leder Karl Eiken forteller firmaet for tiden har mye å gjøre. – Akkurat nå er vi i full sving med arbeid for flere kunder i offshore-bransjen. Vi har også en stor jobb nede på Rafoss i forbindelse med byggingen av kraftverket, der vi leverer mye av stålarbeidet til entreprenør Holm AS, forteller Eiken til Agder.

Nytt firma I hovedsak har det vært oljebransjen som firmaet i lang tid har rettet seg mot. Eiken forteller imidlertid at de gjennom årenes løp har sett oljekrisene komme og gå, og nå som regel oftere enn før. Firmaet har derfor sett behovet for å utvikle egne produkter og satse mot en annen type industri. – Et mål for oss er etter hvert å bli mindre avhengig av oljeleverandører, men heller lene oss på egne produkter, sier han. Nylig etablerte de et nytt firma, Steis Solutions, nettopp for å utvikle nye produkter. – I Steis Solutions skal vi drive med produktutvikling. Akkurat nå holder vi på med utvikling av grindrenskere til kraftbransjen. Bakgrunnen er at vi ser et behov og en endring i markedet som går på økt etterspørsel av grønnere produkter. Vi jobber derfor med å utvikle fremtidens grindrenskere som skal være miljøvennlige og helektriske, forteller Eiken. Han viser til at Steis videre har blitt en målbedrift hos Lister Nyskaping. Med det kan de hente kompetanse og hjelp hos Lister Nyskaping, i for eksempel utviklingen av nye produkter. – De er med og hjelper oss med markedsføringen, samt i den søknadsdansen som er for å få støtte til utvikling. Det er veldig bra for oss at vi har blitt en målbedrift, sier han.

Spennende lakseprosjekt I 2020 ble Steis i tillegg med på et nytt og spennende lakseprosjekt i samarbeid med Agder Energi. Prosjektet er et forskningsprosjekt satt i gang ved

LEDEGJERDER: Steis har levert ledegjerder til forskningsprosjekt i Mandalsvassdraget. Her monteres de inne på verkstedet på Tonstad. smoltanlegget i Mandalsvassdraget, der en skal prøve å få laksesmolten til å svømme trygt nedover elva og ikke inn i turbinene på Laudal kraftstasjon. – Vi har levert et ledegjerde som er satt ut i sørenden av Mannflåvann. Funksjonen til gjerdet er å lede smolten vekk fra turbinene og ut langs siden. Det er nybrottsarbeid, sier Eiken. Det blir nå spennende å se om det vil virke. Til våren skal Steis i samarbeid med NTNU og NINA (Norsk institutt for naturforskning) merke smolten for å sjekke om ledegjerdet funger som det skal. – Hvis det fungerer og fisken blir ledet på rett vei, så vil det bety veldig mye. Det er et stort marked for dette, fordi det stilles strenge krav i forhold til fiskeforvaltning hos kraftselskapene, trekker Eiken frem. Selv opplever Eiken det er spennende å få være med på ut-

viklingen av nye produkter. Han opplever at firmaet er god på omstilling og god på å levere det kundene vil ha. – Det at vi også bor midt i et kraftsentrum gjør det enklere å omstille seg, siden det er kot vei til kundene. Det har derfor ikke vært så vanskelig å tenke nytt, i tillegg har vi fått god hjelp av Lister Nyskaping, tilføyer han.

Fyller opp ordrebøkene Regnskapet for 2020 er fortsatt ikke helt ferdig, men Eiken opplyser omsetningen ser ut til å bli det samme som i 2019. Da hadde de en omsetning på gode 37 millioner. Den daglige lederen ser nå lyst på 2021. – Ordrebøkene fylles opp og det er gode utsikter. Det virker også som at når koronaen etter hvert slipper taket, så ligger det mye arbeid som ikke har blitt forløst og som vil bli satt ut etter hvert. Nå er oljeprisen også på vei opp igjen, og det merker

70 METER: Her installeres smolt-ledegjerder ved inntaket til Laudal kraftstasjon. Når anlegget står ferdig vil ledegjerdene rekke 70 meter Foto: Steis Mekaniske Verksted ut fra land. vi ut fra at det økt forespørsel og mer vilje i markedet, kommenterer han. Han innrømmer samtidig at det året som har vært ikke har gått ubemerket hen. – Det har for eksempel tatt litt lengre tid å få varer og tjenester

levert utenfra. Vi er i tillegg avhengig av utenlandsk arbeidskraft, og det har ikke vært så lett. Vi håper derfor grensene etter hvert åpner, for akkurat nå er det helt låst, sier han.

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

illing EL-KONTROLL NEK405 Bolig, næring og landbruk Vi har sertifisert termografør og EL-kontrollør.

SPAR PENGER MED SOLCELLEPANELER! TA KONTAKT FOR TILBUD PÅ SENTRALSTØVSUGER

TA KONTAKT FOR TILBUD PÅ VARMEPUMPER

TOTALLEVERANDØR: POWER SORTIMENTET, ELEKTRIKER OG RØRLEGGER. Nesgata 19 og 23 • Tlf.: 38 35 88 40

alle FOTO: Steis Mekaniske Verksted

VERKSTED: Steis Mekaniske Verksted holder til på Tonstad i

Sirdla. Her ser man maskineringsverkstedet.

AMS - Øyevollveien 10, 4460 Moi - Norway - 51 40 95 00 - www.ams.no

power@nilskloster.no elektro@nilskloster.no saniter@nilskloster.no

23

24

tema næring

avisen agder/lyngdals avis

Fredag 12. mars Mars2021 2021

NY SESONG: Axel Jacobsen, daglig leder for Egenes camping, ser frem til det han tror og håper blir en god sommersesongen for campingplassen ved Selura i Flekkefjord.

FOTO: Egenes camping og Svein Løvland

Egenes camping forventer stort trøkk i den norske sommerferien:

– Det handler om å skape en god plass å komme til, med gode opplevelser Instagrambilde av seg selv i Bruhjell-hålene er blitt et av de store trekkplasterne for campingfolket som valfarter til Egenes camping. Ingvill Mydland

ingvill.mydland@avisenagder.no

– Flere og flere spør etter de fire fyrtårnene, de vil til Bruhjell og ta bilder der, forteller Axel Jacobsen, som er daglig leder for campingplassen ved sommeridyllen Selura i Flekkefjord. Etter tidenes beste sommer i fjor, forventer Egenes camping nå stort trøkk i årets norske sommerferie. Først og fremst fra nordmenn som utforsker eget land. Og i takt med åpne grenser: Tyskland og Nederland er de land som til vanlig trekker mest turister til stedet. – Det som er mest moro med å drive campingplass er alle folkene du får treffe, sier Axel Jacobsen, som får god bruk for tysk- og engelskkunnskapene fra skolen. – Når sesongen begynner er språkevnen min ganske rusten. Men gjennom sommeren går

det bedre og bedre og mot slutten av sesongen begynner det å sitte, flirer Jacobsen.

Sjekker tall Selv omtaler han seg egentlig mer som en tallperson enn en språkperson. Som sådan liker han å sjekke besøkstall, booking og antall henvendelser. – Det første jeg gjør om morgenen er å gå inn og sjekke tallene. Jeg har en halv time og planlegger dagen, forklarer den daglige lederen. – Når du driver med camping har du ikke den standard arbeidstid på sju til tre. Det går litt kontinuerlig av og på. Du får telefoner om det er søndag eller onsdag. Jeg har alltid noe å gjøre.

Morgenkaffe En perfekt dag på jobb for den daglige lederen for Egenes camping er når alt går greit og maskineriet fungerer. Han begynner med en kaffe og en sjekk på morgenen, er rundt og ser litt, prater et par ord med noen gjester. Noen ganger jobber han en del i resepsjonen selv, men innrømmer gjerne at han må delegere når høysesongen er på det travleste.

– Da er det et maskineri og ei mølle. Jeg har måttet gi andre ansvar i tider med stor pågang, og det ser jeg at de tok veldig i fjor. Jeg er imponert over hvor mye folk får til selv i forhold til det ansvaret de får. Arbeidet er sesongbetont, med fra tre helårsansatte til 20 sesongansatte. Med en krevende situasjonen da grensen stengte, har Egenes vært tvunget ut i en endring der de har måttet tilpasse driften. For eksempel har Jacobsen selv siden covid begynte vært med og hatt adgangskontroll på Flekkefjord sykehus. På den måten har han holdt lønnskostnadene nede i egen virksomhet. Han har ikke permittert folk, men har selv gått på frivillig permisjon og redusert sine timer. Sommeren i fjor var en ting, men mars måned var den første påsken Axel Jacobsen har hatt fri siden 2004. Det var en rar opplevelse. – Vi har gjester som er med hver eneste dag hele påsken, og er vant til å tilbringe tiden med dem. Vi har ganske lang tradisjon i å samle alle sesonggjestene til småarrangementer og eggkoking. I fjor kunne vi for

første gang ikke gjøre dette.

600 til 700 gjester vanligvis Før koronaen begynte var Egenes camping klar med nye utbyggingsplaner. Nye arealer er nå på plass. Sjøbunnen er rensket opp, som et godt tiltak i samarbeid med fylkeskommunenn og grunneierlaget. Nå ser de frem til storinnrykk sommeren 2021: – Vi er en lokasjon der Sørlandet møter Vestlandet, og har spesielt mye faste gjester fra Rogaland. Det handler om å skape en god plass å komme til, med gode opplevelser. Vi ser at folk kommer i stor grad tilbake. Det er en stor effekt av at personer har vært der som barn, med sine foreldre, og når de kommer i trettiårene selv vender de tilbake med egne barn. Flere har vært på plassen fra 2004, de vender tilbake og kjøper selv, forteller Jacobsen. Han peker på Selura som en enorm rekreasjonsplass, med bading, fiske, godt miljø og gode folk. Ikke langt unna ligger flere kilometer med badestrender langs havet. Røff natur og turmuligheter. – Folk ønsker disse spektaku-

lære bildene fra Bruhjell, før koronaen merket vi en veldig vekst. Markedsføringen av de fire fyrtårn har absolutt hatt resultater. Selv om det til dels var åpnet for utlendinger i fjor sommer, var det så mye nordmenn at det ble den beste juli Egenes camping har hatt. Nå rigger de mot noe av det samme. – Tanken er å hoppe over påsken i år også og åpne rundt 1. mai. Så har vi vedlikehold og klargjøring og rigging før den tid. Vi antar det blir veldig stort trøkk i den norske sommerferien. Vanligvis har Egenes camping fra 600 til 700 besøkende på plassen, fordelt på 250 enheter, campingvogn og telt. I tillegg er det åtte leiligheter, tre hytter og vandrehjem. Nå avventer de litt forventningene til skuldersesongen i år, i mai og september. Det kommer litt an på hvordan restriksjoner og smittevernet blir, og takten i gjenåpningen av samfunnet.

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

annonse | FLEKKEFJORD SPAREBANK

BEDRIFTSBESØK: Bedriftsrådgiver Atle Vidringstad (til høyre) i Flekkefjord Sparebank sammen med Green Yard-leder Hans Jørgen i havna på Angholmen.

Et grønt industri-eventyr midt i Fedafjorden Med den offensive lokalbanken på laget opplever Green Yard en enorm vekst innenfor grønn resirkulering av skip.

Siden oppstarten i 2018 har Green Yard vokst enormt. På Angholmen i Fedafjorden klippes svære skip opp i småbiter, for deretter å sendes til gjenvinning. Resirkuleringen skjer etter den høyeste europeiske standard, og Green Yard er det eneste verftet i sitt slag på verdensbasis. – Da vi startet opp i april 2018 var vår visjon å gjøre en skitten bransje grønnere. Det er fortsatt vår visjon, og vi er kommet godt i gang, sier daglig leder, Hans Jørgen Fedog. Fra kontoret skuer han utover havnen hvor det ligger flere skip i opplag og på vei til resirkulering. Han konstaterer at det er god aktivitet. – Akkurat nå står det to skip på utsiden som vi straks skal begynne å arbeide på. Når de tas inn i hallen starter prosessen. Resirkuleringen foregår i all hovedsak innendørs, slik at vi minimerer risikoen for utslipp i nærmiljøet. Dette gir også et bedre arbeidsmiljø med mindre støy og støv til omgivelsene, forklarer han. I tillegg til resirkulering utføres det reparasjoner og modernisering av både skip og rigger.

– På den måten forlenger vi levetiden, og fartøyene blir også mer miljøvennlige, påpeker Fedog. OPPKJØP Sommeren 2020 utvidet Green Yard sin portefølje ved å kjøpe opp gamle kleven Verft i Ulstein kommune på Sunnmøre. Der skal det også resirkuleres, i tillegg til å bygge nye, moderne skip. Hans Jørgen Fedog legger ikke skjul på at Flekkefjord Sparebank har vært en meget viktig bidragsyter til den solide veksten. – Flekkefjord Sparebank har den løfteevnen vi trenger for å oppnå våre vekstmål, sier Fedog. Det er alt annet enn tilfeldig at Green Yard ønsket å bruke lokalbanken. – Først og fremst har Flekkefjord Sparebank god og spesifikk kunnskap om det lokale næringslivet. De kjenner oss godt, og har tro på våre ambisjoner. Vi har en gjensidig respekt, påpeker han. I et svært hektisk marked er behovet for raske beslutninger stort.

– Da er det fantastisk å ha en lokalbank som alltid er tilgjengelig og som er i stand til å ta kjappe beslutninger. Og ikke minst: – Flekkefjord Sparebank har konkurransedyktige betingelser, fastslår Hans Jørgen Fedog. IMPONERT Bedriftsrådgiver Atle Vidringstad i Flekkefjord Sparebank har fulgt nøye med på utviklingen av Green Yard. – Jeg er mektig imponert over hva Green Yard har oppnådd i løpet av så kort tid. Med verft både i Fedafjorden og Ulstein fremstår Green Yard Group nå som en av de mest komplette verftsgrupperingene i Norge. Flekkefjord Sparebank er på sin side opptatt av å bidra til en grønn og bærekraftig utvikling av miljøet både nært og fjernt. – Dét bidrar Green Yard sterkt til. De har på mange måter startet det grønne skiftet her i Lister-regionen. Det er både smart og fremtidsrettet, påpeker bedriftsrådgiveren. – I tillegg skaper de vekst og ikke

minst gode arbeidsplasser i regionen vår, tilføyer Vidringstad. Fra å være en håndfull ansatte har bedriften nå totalt 120 på lønningslisten. – Den største gleden med det vi holder på med, er hver gang vi kan ønske en ny ansatt velkommen, sier Hans Jørgen Fedog. BÆREKRAFTIG RETNING Flekkefjord Sparebank jobber målrettet med å bidra til at regionen utvikler seg i en mer bærekraftig retning. Administrerende banksjef Heidi Nag Flikka, ønsker at lokalbanken skal gå i front for dette arbeidet. – Flekkefjord Sparebank tar bærekraftig utvikling på alvor, og jeg er fast bestemt på at banken skal være en positiv kraft i denne sammenhengen. Bærekraftige lokalsamfunn er spesielt viktig med tanke på å sikre fremtidens arbeidsliv i distriktet vårt, uttaler banksjefen.

25

26

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

– Jeg tror Antibac er kommet for å bli! En god del bransjer i Handelshuset Kvinesdalen har klart seg bra gjennom koronaperioden, og noen har hatt vekst, selv om det også har vært utfordringer. Ingvill Mydland

ingvill.mydland@avisenagder.no

I unntaksåret som har gått, og som har fortsatt dette året, merker Handelshuset Kvinesdal at mange benytter anledningen til å pusse opp. – Folk har pusset opp hjemme og på hytter. I tillegg til det har dette med hobby tatt av. Folk har puslet masse og strikket og sydd. Det har nok naturlig sammenheng med at folk har vært mer hjemme. De bransjene som driver med hobby og aktiviteter har gått bra, forklarer daglig leder Åse GjelstenVersland i Handelshuset Kvinesdal. Hun peker også på at mange i tillegg har vært flinke til å komme seg ut på tur med nødvendig turutstyr. – Sportsbutikker har hatt god omsetning. Det samme gjelder matbutikker. Det er tydelig at vi har spist godt i koronatiden, fastslår hun.

Krevende innskjerpinger Oppsummert var det en god del bransjer som klarte seg vel så bra, og noen har til og med hatt vekst i 2020. Når det er sagt, er det utvilsomt også bransjer som har hatt større utfordringer. Blant annet gjelder det spisesteder og hoteller. Etter en rolig mars i fjor da alt ble veldig stille, merket man veldig godt forskjellen da det ble åpnet og handelen tok seg opp igjen. Men så kom ny innskjerping. For hver ny innskjerping har det blitt stille en periode. – Det er naturlig at folk er mer forsiktige når regjeringen sier vi skal være hjemme, sier Åse Gjelsten-Versland – Medlemsbedriftene var tidlig ute med å si folk skulle holde avstand. Folk har kunnet ringe og hatt Facetime med hverandre, de har kunnet ringt inn og handlet og betalt med vipps, slik at varene er klare til dem når de kommer for å hente. Butikkene har hele tiden vært på servicesida.

Har bevart optimismen Medlemmene har også vært flinke til å sette ut desefinfiserende midler til kundene.

KLAR FOR SPRIT: Åse G. Versland i Handelshuset Kvinesdal mener at bruk av håndsprit antakelig har kommet for å bli. – Vi lette en periode over land og strand for å finne nok Antibac, og delte ut til alle medlemmene så det skulle være tilgjengelig. Jeg tror Antibac er kommet for å bli. Uansett når koronaen er ferdig tror jeg den vil bli en del av hverdagen også i fort-

settelsen! Gjelsten-Versland sier hun er stolt over medlemmene, som har beholdt optimismen. I fjor ble stort sett alt av arrangementer gjennomført med tilpasninger. Noen har gått inn i digital handel med shopkvinesdal på

nett, som gjør at de har fått nye markeder. – Alt i alt har det vært et ok år for handel, men noen har hatt det tøffere enn andre, sier den daglige lederen i Handelshuset Kvinesdal. – For noen småbutikker har

FOTO: Privat

det ikke vært kompensasjoner å hente i det hele tatt. En av de største utfordringene er spørsmålet om når vi kan kjøre arrangementer igjen. Det er en av de tingene vi daglig tenker på, det å komme i gang og få opp aktiviteten igjen!

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

Eramet Norway AS, Kvinesdal – en del av Eramets manganvirksomhet Eramet Norway Kvinesdal, sammen med verkene i Sauda og Porsgrunn, produserer manganlegeringer som er en viktig innsatsfaktor i produksjonen av høykvalitets stål. Eramet Norway produserer nyttige produkter på en ressurseffektiv måte og er i dag en av verdens mest klima- og miljøvennlige produsenter av manganlegeringer. Vi er en drivkraft for utvikling i våre lokalsamfunn. På verket i Kvinesdal har vi dyktige fagarbeidere og ingeniører med høy kompetanse, og vi har til enhver tid ca 20 lærlinger innen ulike fagområder. Eramet Norway er en del av det franske industrikonsernet Eramet, som er en stor internasjonal aktør innenfor gruvedrift og metallurgisk virksomhet, samt fremstilling av spesiallegeringer. www.eramet.no og www.eramet.com

103

102

Sov 01

Sov 02

10,8 m2

7,6 m2

Garderobe

104

Bod

101

Gang

3,4 m2

2

9,9 m

105

Bad 6,7 m2 106

Sov 03 6,8 m2

107

Opphold 33,7 m2

100

Balkong 7,2 m2

27

28

tema næring

avisen agder/lyngdals avis

Fredag 12. mars Mars2021 2021

УБ̄ УБ̄ ДИŧЗЗŧДЖŦ ДИŧЗЗŧДЖŦ ШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШ ШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШШ ŦỲЮ̄ˆЯЇțˆЉ̄ˆЉ—Љ˛țЮЫΏ˛̄ț—̄ЊỲ˛ˇțẀỲˆŎ̄˜Љ˛—ỲЪЉ̄Яẅ̄ ŦỲЮ̄ˆЯЇțˆЉ̄ˆЉ—Љ˛țЮЫΏ˛̄ț—̄ЊỲ˛ˇțẀỲˆŎ̄˜Љ˛—ỲЪЉ̄Яẅ̄ ˛Љ˙Љ˛ț˜ІЯЮЉ˛Ő̄РΛ˛̄ЇЯˇ˙Љ˝țЮ˜Љ̄Яẅ̄ˆЯЇțˆЉ̄˝ỲˆhΏ˛ỲẅhЉ˝̄ЇțЮ̄ ˛Љ˙Љ˛ț˜ІЯЮЉ˛Ő̄РΛ˛̄ЇЯˇ˙Љ˝țЮ˜Љ̄Яẅ̄ˆЯЇțˆЉ̄˝ỲˆhΏ˛ỲẅhЉ˝̄ЇțЮ̄ ˜˙ț˛Љ̄ЫЉẅ̄ЊЯ˛̄ẀΛЫЉ̄˝ỲЫ̄Яẅ̄˙ЉЮẅЉ˛Ő ˜˙ț˛Љ̄ЫЉẅ̄ЊЯ˛̄ẀΛЫЉ̄˝ỲЫ̄Яẅ̄˙ЉЮẅЉ˛Ő ț̄ЇЯЮ˝țЇ˝̄ЊЯ˛̄Λ̄hΏ˛Љ̄h—ț̄—Ỳ̄ЇțЮ̄˝ỲˆẀ‚̄ЫЉẅ̄Яẅ̄ЫỲ˝˝̄ЊỲ˛ˇțŐ ț̄ЇЯЮ˝țЇ˝̄ЊЯ˛̄Λ̄hΏ˛Љ̄h—ț̄—Ỳ̄ЇțЮ̄˝ỲˆẀ‚̄ЫЉẅ̄Яẅ̄ЫỲ˝˝̄ЊỲ˛ˇțŐ

ЀЁИПТ̄ŏ̄ŰУЀŧŃ ЀЁИПТ̄ŏ̄ŰУЀŧŃ Ű‚̄˜˝Љ˛ЇЉ˛Љ̄ŔŎŚˆ̄ˇЯ˝Я˛̄ˇЉ Ű‚̄˜˝Љ˛ЇЉ˛Љ̄ŔŎŚˆ̄ˇЯ˝Я˛̄ˇЉЫ̄ŔŒŖЀЗ РЉˆẅ̄ˇЉˆˆЯˇ̄ТŏГțẀ̄Яẅ̄Ŧ РЉˆẅ̄ˇЉˆˆЯˇ̄ТŏГțẀ̄Яẅ̄ŦŏГțẀ ŕŗŒŒЇẅ̄hЉЮẅЉ˛—ЉЇ˝Ő ŕŗŒŒЇẅ̄hЉЮẅЉ˛—ЉЇ˝Ő

ИБŰŦ̄ГПЁŧ̄ŏ̄ŰУЀŧŃ БГŧ БГŧ̄ГЁУ ИБŰŦ̄ГПЁŧ̄ŏ̄ŰУЀŧŃ БГŧ БГŧ̄ГЁУ Ű‚̄˜˝Љ˛ЇЉ˛Љ̄ˇЯ˝Я˛̄ˇЉЫ̄ŔŒŖЀЗ РЉˆẅ̄ˇЉˆˆЯˇ̄ŕ̄ˆЉЮẅЫЉŎ̄Ŗ’ŖŎ̄ РЉˆẅ̄ˇЉˆˆЯˇ̄Ŕ̄ˆЉЮẅЫЉ˛Ŏ̄ˇțЮ–Љ Ű‚̄˜˝Љ˛ЇЉ˛Љ̄ˇЯ˝Я˛̄ˇЉЫ̄ŔŒŖЀЗ РЉˆẅ̄ˇЉˆˆЯˇ̄ŕ̄ˆЉЮẅЫЉŎ̄Ŗ’ŖŎ̄ РЉˆẅ̄ˇЉˆˆЯˇ̄Ŕ̄ˆЉЮẅЫЉ˛Ŏ̄ˇțЮ–Љˆˆ̄ РЉˆẅ̄ˇЉˆˆЯˇ̄–˝˜˝‚˛˜ЮỲ—ΛЉЮЉ̄​̄ ț–˝Яˇț˝Ŏ̄—ț˛ЉẀỲˆ̄ЉˆˆЉ˛̄˙Љ˛˜ЯЮẀỲˆ РЉˆẅ̄ˇЉˆˆЯˇ̄–˝˜˝‚˛˜ЮỲ—ΛЉЮЉ̄​̄ ț–˝Яˇț˝Ŏ̄—ț˛ЉẀỲˆ̄ЉˆˆЉ˛̄˙Љ˛˜ЯЮẀỲˆ ЉˆˆЉ˛̄ț–˝Яˇț˝Ő ЉˆˆЉ˛̄ț–˝Яˇț˝Ő ŰУЀŧŃ̄ЮΛ̄Яẅ˜Λ̄Ỳ̄ЉˆЉЇ˝˛Ỳ˜Ї̄—Љ˛˜ІЯЮŃ ŰУЀŧŃ̄ЮΛ̄Яẅ˜Λ̄ˇЉЫ̄Ŗ’ŖŃ ŦИТŎ̄РТ̄Яẅ̄ЕТ ŦИТŎ̄РТ̄Яẅ̄ЕТ ŰУЀŧŃ̄ЮΛ̄Яẅ˜Λ̄Ỳ̄ЉˆЉЇ˝˛Ỳ˜Ї̄—Љ˛˜ІЯЮŃ ŰУЀŧŃ̄ЮΛ̄Яẅ˜Λ̄ˇЉЫ̄Ŗ’ŖŃ ЉЫЮзкρШдУρήŔάρŜŜŜЭдρőρЎУаЦρЄдзЫеЧдρШдУρίŔśρŔίήЭдρőρρВдбУХЧρШдУρέŔŝρŜίάЭдρőρВдбУХЧρЄЫжлρШдУράŔŔρŔŚέЭдŒρЂЮЮЧρвдЫеЧдρЧЭеŒρЯиУŒ ЉЫЮзкρШдУρήŔάρŜŜŜЭдρőρЎУаЦρЄдзЫеЧдρШдУρίŔśρŔίήЭдρőρρВдбУХЧρШдУρέŔŝρŜίάЭдρőρВдбУХЧρЄЫжлρШдУράŔŔρŔŚέЭдŒρЂЮЮЧρвдЫеЧдρЧЭеŒρЯиУŒ

3 AS Toyota Flekkefjord Toyota Flekkefjord AS Trøngsla 4405 Flekkefjord http://flekkefjord.toyota.no http://flekkefjord.toyota.no

Tlf 38 32 60 60

Åpningstider: Trøngsla 3 Åpningstider: 4405 Flekkefjord Man - fre 7 - 16 (Tir 7 - Man 18). - fre 7 - 16 (Tir 7 - 18). Tlf 38 32 60 60 Lørdag: Stengt Lørdag: Stengt

Isolerte - Bygg 2 oppstart våren 2021

Isolerte

LAGERHALLER LAGERHALLER TIL SALGS

SKOMRAK NÆRINGSPARK Lyngdal

LYNGDAL SENTRUM

TIL SALGS

Ved fylkesvei 552 3 km fra Lyngdal Sentrum

SKOMRAK NÆRINGSPARK Spangereid

Jobben utføres av:

LISTER OPPMÅLING

Byggmester Dag Øystein Gausdal

• Bygg 1 er overlevert • Kan bygges med innv.mesanin • Forskjellige størrelser • Innvendig høyde 5,5 m • Kan bygges med innv.mesanin • Vaskehall og WC

• Innvendig høyde 5,5 m • Vaskehall og WC

Tlf. 901 09 337 post@iglandeiendom.no Tlf. 901 09 337 post@iglandeiendom.no

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

Reno Espeland, Gilja

Slåmaskin

iBio+ kombipresse

Harv

FC 3115 D

HR 3004 m. Maxipakkevalse

www.kuhncenter.no

Vi utfører alt av tre- og betongkonstruksjoner, og har også flere dyktige tømrere og betongarbeidere. Vi er stadig på utkikk etter nye oppdrag og dyktige medarbeidere!

Fabrikkgården Flekkefjord

Leilighetsbygg med 30 leiligheter og to næringsarealer i samarbeid med Hellvik Hus AS. Vi har utført all betong og stålarbeid.

Vi utfører alt betongarbeid i forbindelse med utbygging av Rafoss kraftverk i Kvinesdal. Bildet viser deler av inntakskonstruksjonen som etableres på Stegemoen. Vi bygger samtidig en ca. 500 meter lang laksetrapp gjennom fjellet fra Rafoss til Stegemoen.

Vi utfører alt betongarbeidet på Dvergfossen kraftverk. Bildet er tatt under bygging av kraftstasjonen i fjor høst. Vi skal nå i gang med en 35 meter lang gravitasjonsdam ved inntaket noen hundre meter lenger opp i dalen.

Svegeskogen 5, 4400 Flekkefjord TLF: 38 32 60 10 • post@holmas.no www.holmas.no

29

30

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

Store planer for kommunen:

– Vi står sterkere sam Kvinesdal kommune har etablert et eget råd hvor de skal sikre bedre og nærere dialog. Lars Frøsland

Lars.Frosland@avisenagder.no

Kommunestyret i Kvinesdal valgte å avslutte næringsprosjektet Innovasjon Kvinesdal, som nå er erstattet med «råd for næring». Rådet er en samling av flere aktører i det lokale næringsliv og representanter fra kommunen. – Det er veldig spennende, og vi er kjempetakknemlig for at alle disse har sagt ja. Vi har vanvittig god kompetanse i kommunen, sier næringssjef Liv Øyulvstad til Agder. Ordfører Per Sverre Kvinlaug (KrF) forklarer litt om bakgrunnen for rådet: – Dette er et resultat av en prosess med tidligere Innovasjon Kvinesdal, hvor man så på muligheten til å omorganisere seg. Det var knyttet mye ressurser til å drive Innovasjon Kvinesdal, og det ble lagt om til en annen modell. Det handler om å være mer effektive, sier han.

Svein Helge Øydna 909 40 867

– Vi ønsker å være tettere på, så jeg er veldig glad for at vi har fått knyttet til oss så mange ulike folk fra de ulike bransjene i Kvinesdal. Vi har mulighet til å kunne samhandle fort og tett med dem. De har bransjekunnskap som er viktig i kommunens utviklingsarbeid, blant annet der vi trenger råd og innspill til høringer og planer.

Per Sverre Kvinlaug lytter på noen av tankene til Øystein Røynestad i Kvina Maskin.

Synergier

Mange aktører Dette er rådet som skal spille hverandre gode i kommunens jakt etter vekst og løsninger. • Næringssjef Liv Øyulvstad • Industri: Sem Gysland/Eramet • Bygg og anlegg: Øystein Røynestad/Kvina Maskin • Jordbruk/skogbruk/fiske: Elisabeth Moi Lindland • Reiseliv og transport: Agnes Berntsen/Utsikten Hotell Kvinesdal • Butikk og salgsarbeid: Åse G. Versland/Handelshuset Kvinesdal • Ingeniør og IKT fag: Tor Johan Synnes/Lister Engineering • Serviceyrker og annet arbeid Kreative næringer: Frode Aagedahl/Coverks og Intoto • Ordfører Per Sverre Kvinlaug – Jeg sitter og trekker i trådene

Alla Steffensen 483 56 357

med møter, men vi setter agenda sammen. Alle spiller inn etter behov, forklarer Øyulvstad.

Nærhet Rådets rolle vil blant annet være å ha en tettere oppfølging av hverandre og nærere dialog. – Det er for eksempel viktig for bondelaget å ha en hånd med inn i kommunen. De kan komme med innspill til meg, og jeg tar det med tilbake til rådet. Dette er kjempeviktig for vår næring. Det blir litt kortere avstand mellom aktører, forklarer Elisabeth Moi Lindland som representerer jordbruk, skogbruk og fiske.

Reidun Tesdal Birkedal 906 79 949

VI ER HER FOR NÆRINGSLIVET I LISTER sor.no | tlf. 38 10 92 00

– Jeg foreslo å ha møter litt oftere, sier han. – Vi snakker vel først om en par-tre-fire møter i året, men Øystein var kjapp til å foreslå hyppigere møtefrekvens, bekrefter ordføreren.

ALLEREDE I GANG:

Ordføreren er helt enig: – Vi er i felles båt – vi er alle opptatt av at Kvinesdal skal vokse. Tiltrekke seg arbeidskraft, sikre arbeidsplasser og stå sammen om vekst. Jeg tror det er viktig at disse bransjene har en felles møteplass, hvor de selv i mellom kan utveksle informasjon og etablere viktige koblinger – i tillegg som Lindland sier, ha en nærere vei til kommunen. – Jo flere folk som er med, jo flere gode ideer har man. Vi blir sterkere sammen, skyter Øystein Røynestad fra Kvina Maskin inn. Nevnte Røynestad tok initiativ til å intensivere møtene:

Line Birgitte Bergsaker 979 94 256

– Et viktig poeng i dette rådet er at vi kan få innspill i tidlig fase i prosjekter. Da kan vi være obs på hva som kommer, og kanskje man kan se synergier over bransjer. Det kan dukke opp samarbeidsmuligheter, sier Tor Johan Synnes i Lister Engineering. Også leder for Handelshuet Kvinesdal Åse Versland er entusiastisk med tanke på rådets muligheter: – Vi tenker fremover. Hvordan kan vi utvikle oss, så da synes vi i Handelshuset det er fantastisk å ha tilgang til disse gode næringene. Entusiasmen er god – folk er ivrige, og for meg som sitter alene i Handelshuset er det en drøm å kunne spill ball med andre, sier hun. Rådet er allerede i gang med møtevirksomhet, og de tror alle at styrken ligger nettopp i fellesskapet.

Alf Henning Martinsen 909 22 131

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

31

men med nytt råd

MOTIVERT GJENG: Her ser man en del av det nye rådet. Fra venstre: Elisabeth Moi Lindland, Per Sverre Kvinlaug, Åse Versland, Tor Johan Synnes, Liv Øyuvstad og Øystein

Røynestad.

begge FOTO: Lars Frøsland

Abelnes havn

Abelnes 68 4400 Flekkefjord Tlf. 909 36 894 Abelnes 60

arne@aeaprivat.no

FLEKKEFJORD KOMMUNE Tlf. 38 32 80 00 www.flekkefjord.kommune.no post@flekkefjord.kommune.no

4400 Flekkefjord Tlf: 940 22 444 post@norskoppdrettsservice.no www.norskoppdrettsservice.no

Byen får

NATURBRUKSLINJE/ BLÅTT NATURBRUK (VG1) og en forskningslab er under utvikling. Vi trenger folk med bakgrunn!

32

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

Sogndalstrand kulturhotell utvider og kjøper ny tomt:

– Vi bor i en liten byg For femte år på rad har de karakteren 9.1 på Booking.com. Nå er planen å utvide hotellkapasiteten, både med flere rom og et større lokale som kan romme både servering og kulturarrangement. Ingvill Mydland

ingvill.mydland@avisenagder.no

Etter 25 år med hotelldrift, er gründerne klare til å satse og ta nye steg. – Vi har fått til en merkevare på Sogndalstrand. Nå har den såkalte hotelltomta ligget der og fristet lenge og vi tenkte nå eller aldri, sier hotelldirektør Eli Laupstad Omdal til Agder.

Åpner for arrangementer Prosessen har vart i flere år med planer og tanker om hvordan utviklingen blir fremover. Hotellet er helt avhengige av tilgang på hus, og leier i dag hus i den gamle gata på Sogndalstrand for å få god nok kapasitet. Tomten de har nå gått til anskaffelse av er på sin side uten-

I godt selskap Flere gode og avanserte bedrifter er allerede etablert i Kvinesdal. Vår beliggenhet i forhold til «resten av verden» er ideell. Kommunikasjon via land, sjø og luft er en avgjørende faktor, og nærhet til Stavanger og Kristiansand er et viktig moment.

Bedriftsetablering Det skal være enkelt å etablere seg i Kvinesdal kommune, uansett bransje og størrelse. Kontakt oss for nærmere informasjon og samtale om etablering i Kvinesdal! For mer info: www.kvinesdal.kommune.no - Tlf. 38 35 77 00.

Foto: BRKLYN

Stolt Sea Farm

Green Yard

Coverks Næringssjef Liv Øyulvstad Mobil 945 10 218

Ordfører Per Sverre Kvinlaug Mobil 909 12 827

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

d, men vi satser! for fredningssonen med alle tilhørige restriksjoner. Det gir litt andre muligheter. – Tomteområdet er på ti mål. Her ser vi for oss bygg med rom for mer overnatting. Vi trenger også en kulturscene. Det er ikke sommer hele året. Vi har noen måneder der tilreisingen er laber, og da må vi ha muligheter til å finne på spennende aktiviteter som gjør at gjestene også vil komme på vinterstid. Det er så mye på gang nå i Sokndal at vi må følge med på den positive utviklingen, og vi må bare gi gass. Eli Laupstad Omdal sier det hadde vært fint å få et lokale som kan ta fra 100-150 personer. I dag har hotellet kapasitet på ca 60 personer i Fengselspuben, men den er ikke akkurat en konsertarena. Nå har familien Omdal med de voksne barna Anne Marthe Omdal og Tom Jørgen Omdal som har aksjer i hotellet sett på mulighetene fremover. – Vi har hatt en prosess med evaluering av hva som er egnet å bruke. Med dette får vi løst parkeringsproblematikken. Nylig fikk vi tilslag på tomta. Nå har vi mange tanker og planer i hodet, men det må inn arkitekter, det må søkes, det er en lang prosess vi står ovenfor. Uansett er det noe å glede seg til! Vi bor i en liten bygd, men vi satser.

God karakter på Booking.com Eli Laupstad Omdal sier Sokndal og faktisk hele Dalane har vært et litt bortgjemt sted, som mange som kommer til hotellet sier de ikke visste om.

– Men de blir imponert over alt det flotte vi har å by på. Jeg tror vi må bli flinkere å fortelle om alt vi har her. Det er på tide å løfte frem hele distriktet som et attraktivt reisemål. Først har vi Flekkefjord, den fine og koselige småbyen. Så er det Åna-Sira, Jøssingfjord og steder ved havet som Nesvåg. Her er muligheter for å låne sykkel, dra på laksefiske eller innlandsfiske eller gå tur i merkede løyper. Egersund er og en flott småby, påpeker Omdal. Nylig fikk hun tilbakemelding fra noen besøkende som satt ved elven og lyttet til fuglesangen. – De sier: «Vi sitter og hører på stillheten.» Vi kommer ikke på det. Men det er mange som setter pris på naturen her, de føler seg velkommen og føler det er et hyggelig sted å være. Sogndalstrand kulturhotell gjør det i det hele tatt godt i rankinger på internett, og har i år for femte året på rad karakteren 9.1 på Booking.com. Hvis Eli Laupstad Omdal skal tipse tilreisende om hva de bør se i Sokndal, trenger hun ikke lang betenkningstid. – Vi har Blåfjell, Jøssingfjord, Åna-Sira, Nesvåg sjø og motormuseum, Kaffidyret, Havrafting, Rekefjord, fyret. Nå har vi og fått mange flotte aktiviteter i sentrum, som skatepark, flott lekeplass. Og vi har koselige butikker. Det er viktig at vi bruker dem som er her. Folk er flinke til å dele i sosiale medier, det er helt fantastisk å se hvor positiv responsen er!

GODE RESULTATER:

Sogndalstrand kulturhotell gjør det godt i rankinger på internett, og har i år for femte året på rad karakteren 9.1 på Booking.com.

FOTO: Ingvill Mydland

Flekkefjord – byen som overrasker Visste du at Flekkefjord: – Er Sørlandets største marine klynge? – Har et livskraftig industrimiljø som leverer høyteknologiske produkter til verdensmarkedet? – Har tunge kompetansemiljøer innen IKT, industridesign, mekatronikk og marineteknologi? – Er et besøksmål i sterk vekst? – Er en by som prioriterer trivsel og bolyst høyt? Flekkefjord kommune setter seg hårete mål for Næringsutviklingen og. Bruker tunge ressurser for å nå sine mål. Ordfører Torbjørn Klungland, næringssjef Hans-Egill Berven og daglig leder i Smaabyen Flekkefjord Frode Johannessen står klar til å bistå i forhold til nyetableringer eller andre næringssaker. Vennligst kontakt: Næring & Samfunnsutvikling Hans-Egill Berven, telefon 488 43 483 Reiseliv, handel & bolyst Frode Johannessen, telefon 905 50 275 Flekkefjord Havnekontor Havnesjef Terje Aamot, telefon 975 69 394

... og som prioriterer trivsel og bolyst!

33

34

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

Viktig informasjon fra IRS miljø IRS Miljø er nå i gang med en omfattende forbedringsprosess delvis som følge av en overgang til ny renovatør fra 1. september 2021. Vi ønsker en tryggere trafikkavvikling enn vi har i dag ved å forhindre at store renovasjonsbiler må rygge inn på veier der det ikke er tilstrekkelig snuplass. Vi vet at det i dag oppstår farlige situasjoner i boligområdene. Da vil vi også tilrettelegge for et bedre fysisk arbeidsmiljø i hverdagen for våre renovatører. Vi ønsker mest mulig lik og rettferdig behandling av våre abonnenter. For å ivareta dette tar vi utgangspunkt i vår renovasjonsforskrift som er vedtatt av de fire eierkommunene. Her fremgår det hva som er abonnentenes og IRS sine plikter og hvor vi bør sette inn tiltak. Vårt hovedfokus vil være: • Henteavstander/beholderplassering som er maks 5 meter fra stoppested for renovasjonsbilen. • Krav til standard på kjørevei. • Tilgjengelig snuplass for å unngå farlige situasjoner ved rygging. Flere av våre abonnenter kan som følge av dette bli kontaktet av oss per brev eller telefon. IRS miljø ser frem mot et godt samarbeid slik at vi kan ivareta en trygg renovasjonsordning til det beste for alle.

www.erikstemmen.no tlf 38 32 60 80

www.erikstemmen.no • tlf 38 32 60 80

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

Nå er den her! 100% SUV. 100% elektrisk Klar for bestilling. Fra 369.900,-* * Alle priser er veiledende eks. mva levert forhandler. Frakt og leveringsomkostninger kommer i tillegg. Ekstrautstyr kan påvirke tekniske data og avgift. ID.4 - Strømforbruk kombinert kjøring: 18,2 kWh/100km. CO2-utslipp: 0 g/km. Verdiene vil endres etter valgt utstyr. Avbildet modell kan avvike. Alle tilbud gjelder frem til 31.03.2021.

ENDELIG EN HELELEKTRISK SUV FRA VOLKSWAGEN - ULTIMAT FAMILIEBIL 100% familie-SUV, 100% elektrisk. ID.4 er en stor og fleksibel SUV med sitt rommelige interiør, bagasjeromsvolum på hele 543 liter og mulighet for taklast og hengerfeste.

ID.4 City Inntil 340 km rekkevidde

ID.4 Style Inntil 340 km rekkevidde

Fra kr 369.900,-*

Fra kr 411.080,-*

ID.4 Life Inntil 517 km rekkevidde

Fra kr 427.380,-*

ID.4 Tech Inntil 506 km rekkevidde

Fra kr 501.280,-*

Scan QR-kode for mer flere ID.modeller, mer informasjon om disse og øvrige kampanjer og modeller hos Gumpens Auto Lyngdal. ID.4 Family Inntil 510 km rekkevidde

Følg oss på sosiale medier for alle oppdateringer om ID.4, og book din prøvekjøring allerede nå!

Fra kr 472.680,-*

Gumpens Auto Lyngdal Kvavik, 4580 Lyngdal. Tlf 38 33 15 40. lyngdal.kristiansand.no

35

36

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

KONTAKT:

Lars J. Egeland-

Kan jeg gi bedriften din ekstra kraft? God rådgivning, oppfølging og oversikt

Vårt fokus er å styrke det lokale næringslivet. Med kompetente rådgivere, nærhet til kundene og god kunnskap om lokale markedsforhold er vi bedre rustet enn de fleste til å lykkes. Med god forståelse for deg og din virksomhet skaper vi verdier gjennom det vi kaller aktiv kundeomsorg. Oppsummert handler det om helhetlig økonomisk rådgiving og hjelp til å ta gode valg for fremtiden. Vi vil være en drivkraft for lønnsomhet, vekst og utvikling for både deg og vårt lokalsamfunn. DINE DRØMMER – VÅR UTFORDRING

ForanKvinesdalsiden1870

Leder bedriftsmarked T: 413 01 292

avisen agder/lyngdals avis

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

tema næring

Reguler solvarmen Slik det passer deg! Med utvendig solskjerming fra NorDan stenger du solen ute og slipper dagslyset inn. NorDan Screens monteres på vinduet fra fabrikk og stopper opptil 90% av solvarmen. Screenen blir en integrert del av boligen uten å ødelegge byggets estetikk. Nysgjerrig? Ta kontakt med din nærmeste NorDan forhandler på nordan.no

MARKEDETS BESTE GARANTIER PÅ VINDUER OG DØRER. LES MER PÅ NORDAN.NO

37

38

tema næring

Fredag 12. mars Mars2021 2021

avisen agder/lyngdals avis

Han er klar for de vanskelige jobbene Sammen med Sander Vatnedal er Håkon Madland klar for å hogge trærne ingen andre tør prøve seg på. Lars Rekaa

lars.rekaa@lyngdalsavis.no

Madland driver foretaket Lyngdal Skog mens Vatnedal driver Vatnedal Trefelling. Sammen har de kompetansen som skal til for å kunne felle et tre fra toppen og ned. Det er en kompetanse som er høyt spesialisert. – Mange steder, for eksempel i boligfelt, er det den eneste måten å få fjernet trær som ellers kan gjøre skade når de faller, forklarer Madland.

Kurset Han har gått kurs i treklatring og seksjonsfelling hos Olav Antonsen i Anton's Timber. Fra før av har han lang erfaring med presisjonsfelling. Det er ikke bare fortvilte boligeiere som ringer til Madland når trærne blir for vanskelige. Også skogentreprenørene – de som eller driver skogsarbeid med de tyngste maskinene – har behov for hjelp fra tid til annen. – Det hender de ber om hjelp når skogen vokser for tett opp til kraftlinjer, for eksempel, forteller Madland. Seksjonsfelling betyr at tømmerhoggeren tar med seg ta og motorsag og klatrer opp i treet. Det kappes i passe seksjoner, som så fires ned på bakken. – Vi bruker mye av det samme utstyret som fjellklatrere, sier Håkon Madland.

Skadepotensial Seksjonsfelling er ingen rimelig måte å hogge tømmer på. Men av og til er det den eneste måten å få fjernet trær som ellers kan gjøre skade på. – Vi har hatt noen slike jobber, ja. Trær som står til de ramler over ende har et betydelig skadepotensial. Markedet for Madlands tjenester strekker seg fra Kristiansand til Nord-Jæren. – Vi har hatt en rekke oppdrag i Rogaland – helt opp til Sola, forteller Håkon Madland. Og legger til at de også har hatt oppdrag med stubbefreser i Oslo.

NYFILT: Motorsaga er nyfilt.

Håkon Madland er klar for oppdrag. FOTO: Lars Rekaa

KURS: Håkon Madland har gått kurs i seksjaonsfelling hos Olav Antonsen i Anton's Timber.

Foto: Privat

avisen agder/lyngdals avis

tema næring

Fredag 12. mars 2021 Mars 2021

SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP

Forvalter av naturens krefter Sira-Kvina kraftselskap er en spennende arbeidsplass og kan by på utfordringer og mange muligheter. Du finner mer informasjon om Sira-Kvina Kraftselskap på www.sirakvina.no

Dette er ikke tiden for å miste internettet. Kobbernettet stenges, og det er på tide å bytte til fiber. Pandemien har for mange bedrifter synliggjort viktigheten av å ha en rask og stabil nettlinje. Hjemmekontor og jobbmøter over nett er uproblematisk så lenge nettet fungerer slik det skal. Vi fikser fiber til bedriften din, og hos oss får du lokal kundeservice. Les mer om våre tjenester på altibox.no/bedrift eller kontakt oss på tlf.: 51 32 48 00

produserer fornybar energi i 7 vannkraftverk med nedslagsfelt i Rogaland, Vest- og Aust-Agder. Årsproduksjonen er på vel 6300 GWh, noe som tilsvarer omtrent 5 % av Norges kraftproduksjon. Selskapet er sertifisert i henhold til ISO-9001 kvalitetsstandard og ISO-14001 miljøstandard. Selskapet har 100 ansatte, og hovedkontoret med driftssentral og sentralverksted ligger på Tonstad i Sirdal. Sira-Kvina kraftselskap DA eies av Lyse Produksjon AS, Statkraft Energi AS, Skagerak Kraft AS og Agder Energi Produksjon AS.

ALTIBOX

MEST TILFREDSE BEDRIFTSKUNDER BREDBÅND

2020

Se epsi-norway.org for detaljer

39

Vi skal bidra til at flere bedrifter lykkes i Norge Det er livsviktig for hele landet vårt at små og mellomstore bedrifter lykkes. Som bank er vi brennende opptatt av å være din og bedriftens beste støttespiller – forstå utfordringer, lytte og gi råd.

Njål Grønsund Senior bedriftsrådgiver tlf: 951 60 461 njal.gronsund @sr-bank.no

Simon Stene Ass.banksjef tlf: 992 91 639 simon.stene @sr-bank.no

Roy Tønnessen Avdelingsleder / Eiendomsmegler MNEF tlf: 414 75 999 roy.tonnessen @em1sr.no

Komplett finanshus SpareBank 1 SR-Bank er et komplett finanshus som tilbyr både tradisjonelle banktjenester som lån, forsikring og spareprodukter, samt verdipapirhandel, regnskapstjenester og eiendomsmeglertjenester for personog bedriftskunder.