Marispelet program 2011

STYRET FOR MARISPELET PRESENTERER

ved Rjukanfossen 2011

program2011.indd 1

28.06.11 12.06

program2011.indd 2

28.06.11 12.06

Kjære publikum Velkommen til den sjette sommeren med Marispelet. Sist sommer, uten Marispelet, førte likevel noe godt med seg. Nå kan alle få nyte dette flotte teaterdramaet, sittende på solide trebenker. Noe vi ikke hadde klart å få til uten støtte fra DNB Sparebankstiftelsen, og vi er svært takknemlige for pengegaven på kr 200 000!

Her på kanten av stupet, med bratte fjellvegger ned på flere sider, vil vi ta dere med tilbake i tid, til den gang Vestfjordalen var et levende bondesamfunn med store og små gårder spredt nedover , fra Rjukanfossen, langsmed Månaelva, helt ned til Tinnsjøen og i alle bygdene rundt.

Tinn var tidligere et samfunn med en særs rik folkekultur. Rosemaling, hardingfelemusikk, folkedans og kveding var på et høyt nivå den gang – som det er den dag i dag. Vi har mye å være stolte av og mye å ta vare på for ettertiden. Tinndølmålet er en vakker og særegen dialekt, og i teateropplevelsen du har foran deg vil du høre hvor flott den er. I Tinnbygdene, som ellers i landet var sagn og fortellinger med på å krydre tilværelsen for små og store.

For eksempel sagnet om Mari – som er bakgrunnen for Marispelet ved Rjukanfossen. Det finnes mange versjoner av dette sagnet, og i årets program blir et par av dem presentert.

Vi har gjort vårt, og vi håper det er nok til at du som publikummer i år vil føle at alle vi som har jobbet med å få det til har gjort det med respekt for tradisjoner og med kjærlighet til vårt hjemsted, Tinn og til hele Telemark fylke.

Med ønske om en flott opplevelse for dere alle, for sjette gang kan vi ønske dere velkommen hit til Marispelets fantastiske scene.

Premiere: torsdag 28 juli kl.19.30 Krokan, ved kanten av stupet.

Forestillinger: 28, 29, og 30 kl 19.30.

Sønd.31 kl 18.00

Takk for at akkurat du kom, og vi håper du får en god teateropplevelse.

Hjertelig hilsen styret. programredaktør:

Gro Synnøve Brekka, Betty Rui Møller, Aase Gunleiksrud Midtbøen, Tor Nicolaysen, Torild Kristiansen Bye og Karin Ravnås.

grafisk design: f oto :

Gro Synnøve Brekka Ombrello design

© Dag Jenssen, Christine Gullhav Telemark Trykk AS

t ry k k :

program2011.indd 3

28.06.11 12.06

Marispelet ved Rjukanfossen

Marispelet er basert på et gammelt sagn om noe som skal ha skjedd akkurat på dette stedet for lenge, lenge siden.

Sagnet om Mari - Maristigen.

Den vakre rikmannsdatteren Mari, og husmannsgutten Øystein og deres umulige kjærlighet. Ulf, hennes far styrer sin familie med fast hånd og mener å vite hvem som er til det beste for Mari,- det er ikke Øystein, men derimot Bjørn, sønn til storbonden Tor. De unge trosser sine foreldre, men Øystein blir sendt langt bort og etter en tid stelles det i stand til bryllup på storgården...

Forestillingen varer i 1,5 time. Det er et naturlig sitteamfi, delvis med benker. En liten bakke ned til amfiet gjør at rullestolbrukere må ha med seg hjelper, men det går fint å komme ned til plassen.

Den praktfulle Rjukanfossen slippes som en ”rekvisitt” i dette utendørs drama som spilles på en fantastisk flott og spektakulære scene, på kanten av stupet, med den brusende fossen!

program2011.indd 4

28.06.11 12.06

program2011.indd 5

28.06.11 12.06

Styret for Marispelet presenterer

ved Rjukanfossen manus:

Veslemøy Haslund

k o m p o n i s t : r e g i :

Guttorm Guttormsen

Pål Øverland

s c e n o g r a f i :

Helge Lohne

k o r e o g r a f i :

Tore Westbye

ko s t y m e d e s i g n :

Tommy Olsson

roller

Mari som barn:

Vilde Mathisen

Øystein som barn:

Knut Boksasp Berge

Runar som barn:

Leon Solve Knudsen Mossing

Mari:

Anne Fransen Asland

Øystein:

Tov Sletta

Runar:

Sveinung Ulla

Kari, mor til Øystein: Minken Fosheim Ulf, far til Mari:

Nils Sletta

Guro, mor til Mari: Linnea Dale

program2011.indd 6

Bjørn:

Thomas Bye

Presten:

Per Schaanning

Storbonden Tor:

Joar Luraas

Sam Eyde:

Tor Nicolaysen

Fossegrimen:

Knut Buen

28.06.11 12.06

bass:

Trond Lindheim

Helge Ellingsen,

perkusjon og trommer: treblås: sangere:

Oddbjørn Aase,

Christine ”Mimi” Gullhav Halvor Håkanes, Guro Gunleiksrud

h a r d i n g f e l e :

Knut Buen

Teknisk ansvarlige prosjektleder:

Gro Synnøve Brekka Per Haugen i n s p i s i e n ta s s i s t e n t / s u f f l ø r : Hege Hermansen. m a s k ø r : Maria Zahl r e k v i s i t ø r : Gry Jakobsen inspisient:

ly d :

Sigbjørn Rell, Teater Ibsen lys : Terje Gundersen, Teater Ibsen t e k n i k k : Christian Brekkling, Frontlite t e k n i s k l e v e r a n d ø r : Frontlite AS

TAKK Vi vil benytte anledningen til atter engang å rette en stor takk til våre gode medarbeidere og hjelpere på alle de områdene som er helt nødvendig for at alle aktørene skal få gjort sin jobb. Systue, sminke, kjøkken, sceneområde, trafikk, transport, vakter og alle andre som i større og mindre grad blir involvert i dette store prosjektet - Marispelet, som dermed kan gi publikum en fantastisk opplevelse igjen, takket være all denne frivillige innsatsen. Uten dere ville det ikke vært mulig for oss i styret å skape dette fantastiske utendørsteateret.

program2011.indd 7

Lokal Produksjonsgruppe

k a p e l l m e s t e r / ta n g e n t e r :

Statister, sangere og dansere

Musikere

Bjørg Oster Gro Solvang Hanne Samuelsen Astri Hauge Aud Verpe Astri Klonteig Karin Kolstad Helle Olufsen Vilde Nilsen Synnøve Ørnes Heidi Billing Nina Jarstad Sara Anderson Næset Ruth Nilsen Mari Nicolaysen Vilje Dale Vår Dale Linn Bråthen Kine Aune Nora Eline Østby Ingeleiv Jensen Marita Bråthen Lotte Granberg Ingeborg Ulla Gry Sissel Nordhov Dale Emma Dale Carlenius Malin Røysland Skårberg Liv Gvammen Olav Kirkemoen Willy Nymoen Tor Nicolaysen Herman Berg Vidar Jensen Dag Halvor Dale Christian Bråthen Christian Hansen

ledere:

Betty Rui Møller Aase Gunleiksrud Midtbøen Torild Kristiansen Bye Tor Nicolaysen Karin Ravnås Hanne Samuelsen Kristina Stavrum Herman Berg Maria Bergstuen Else Eide Karin Røe Titti Øvereng Monica Jansen Jørn Anderson Mads Finnekås Vidar Jensen Solveig Andersen Torbjørn Andersen Tone Marie Busnes Hilde Bøen Vesla Bratterud Marit Andersson, Karianne Godal Irene Lurås, Live Kaasa, Lillian Olsen Eli Tosand Elin Saugerud Turid Bråthen Gunnemor Johansen Wenche Eide Aarstad Berit Eide Gitte Danielsen Mari Anne Sannes Bjørn Næset Arne Olesrud Torbjørn Brekka Kjell Gunnar Dahle (I tillegg er det flere hjelpere, men de var ikke klare da programmet gikk i trykken.)

28.06.11 12.06

Skuespillerne Minken Fosheim

Ansatt ved Fjernsynsteatret 1978–83, deretter engasjementer ved flere norske teatre. Fjernsynsdebut 1979 som Hilde i Fruen fra havet.

Minken Fosheim har hatt mange store roller gjennom sin skuespillerkarriere. I senere år har hun hovedsakelig arbeidet i fjernsynet, med egne barneprogrammer samtidig har hun ledet sin egen teaterskole for barn. Hun har også gitt ut populære introduksjons-CDer for barn om klassiske komponister. Hun har vært nominert til Spelemannsprisen fire ganger i klassen barneplater; i 1995 for Eventyret om Mozart, i 1996 for Eventyret om Beethoven, i 1997 for Eventyret om Grieg og i 2000 for Eventyret om Vivaldi.

Anne Fransen Asland

Anne fra Tinn Austbygd spilte den yngste Mari fra Marispelets start sommeren 2005. Hun dro til LA / Hollywood og begynte på skuespillerskole for å virkeliggjøre sin drøm om å bli skuespiller.

Hun er heldigvis for oss, tilbake i sommer for å spille den unge og mer voksne Mari – en rolle hun betrakter som ”Drømmerollen”.

Tov Sletta

Tov Sletta hadde rollen som «Mesterhjernen» David Toska i filmen om Nokas-ranet. Med foreldre som var skuespillere var Tov Sletta fast bestemt på at han ikke skulle gå samme vei. Men slik ble det heldigvis ikke. Tov har sin skuespillerutdannelse fra Teaterproduksjon og skuespillerfag ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, han var ferdig våren 2008.

program2011.indd 8

Linnea Dale

Linnea er fra Tinn, hun deltok i TV programmet Idol i 2007, og ble raskt en rikskjendis. Hun har en nydelig, særegen stemme, skriver sanger selv og er alt en dyktig og etterspurt artist. Linnea var gjestevokalist hos DonkeyBoys, det er ikke feil å si at hennes innsats var med på skaffe bandet Spelemannspriser. I Marispelet har Linnea tidligere spilt Mari som ungdom, men i år har hun den store sangrollen, som Guro – Maris mor og åndelige veileder.

Sveinung Ulla

Sveinung har vært med i Marispelet siden starten, han har hatt rollen som Runar for det meste, men i 2009 spilte han Øystein. Nå er han tilbake som Mari sin bror, den følsomme og vare rollefiguren som spiller en viktig rolle i Mari sitt liv. Sveinung har gått tre år på Kvitsund Gymnas i Kvitseid, og han er også politisk engasjert.

Nils Sletta

har spilt i en rekke oppsetninger ved mange norske teater, blant annet Det Norske Teatret, Riksteatret, Trøndelag Teater. Han har også spilt i flere TV-serier og filmer. Bl.a: Mattis i Fuglane (Vesaas), Kjellarmennesket (Dostojevskij), Ungkarsfesten, Ved kongens bord og i 2009 spilte han Davies i Vaktmeisteren. Nils Sletta spilte bonden Tor i den svært populære TV serien Berliner-poplene, etter Anne B Ragdes triologi. Den sterke tolkningen av rollen som Tor Neshov, førte til at han våren 2008 fikk Gullruten som beste mannlige skuespiller.

28.06.11 12.06

Thomas Bye

Knut Buen

er ansatt ved Teater Ibsen. Han har blant annet spilt i Mio, min Mio, Hamlet, Halvards valg og Tilfellet Torgersen. Våren 2007 spiller han i Dannelsesreisen, en reise i Ibsens diktning. Han spiller gitar og synger, og har skrevet og opptrådt med I’m your fan, en hyllest til Leonard Cohen.

Våren 09 har han hatt stor suksess som ”oldis” i komedien Evig Ung på Det Norske teateret.

er en av Norges fremste utøvere på hardingfele og har samarbeidet med en rekke musikere og komponister fra ulike sjangere som jazz, blues, kunstmusikk, folkemusikk og etnisk musikk, ved siden av forfattere og scenekunstnere.

Han har opptrådt i en lang rekke land i Europa, samt i USA og Nicaragua. Han er statsstipendiat fra 1989 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1999 og har mottatt en lang rekke priser og æresbevisninger.

Per Schaanning

er ansatt ved Det Norske Teatret fra 1997. Han har blant annet spilt i: Ned til sol, Det folk vil ha, Den kaukasiske kritringen, Richard 111. I 2008 spilte han den gamle mannen i Døden i Teben, Wolfgang Clausen i Før solnedgang og Donny i Løytnanten. I 2009 var han Møllar E /Skolemeister i Den store landevegen og Tom i Sur grus.

Vilde Lyvor Mathisen

er elev ved Atrå barne og ungdomskule hvor hun skal opp i 9 klasse i høst. Vilde er den som han spilt rollen som vesle Mari lengst. Både Vilde og vi er glad så lenge hun ikke vokser seg ut av rollen.

Joar Lurås

er tinndøl og gårdbruker og ekte amatørskuespiller. Han var med i amatørteatergruppe i ungdomslaget i ungdommen, har seinere gestaltet historiske personer som Snøsko-Thompson og Gjermund smed ved ulike markeringer. Han har også, i rollen som Jørgen Moe, vært eventyrforteller på flere skoler i kommunen.

program2011.indd 9

Knut Boksasp Berge

er elev på Miland skole, hvor han skal opp i 6 klasse til høsten. Knut trives godt på en scene, enten som skuespiller eller som hallingdanser. Han har vært elev i Tinn kulturskole i flere år.

Dette er første året Knut er med i Marispelet.

Tor Nicolaysen

Leon Solve Knudsen Mossing

spiller rollen som Sam Eyde for andre år på rad.

Som turistvert på Rjukan Fjellstue, og med sin store interesse og kjennskap, til lokal historie, er han en mye brukt foredragsholder. Han er med i Marispelets styre og har vært med som statist siden starten.

Leon har tilbrakt dette siste skoleåret i Afrika, hvor han har gått på skole og virkelig fått oppleve hvordan folk lever i denne spennende del av verden. Vi er glade for at han kom hjem igjen så han kunne være med som Runar i årets Marispel.

28.06.11 12.06

Musikk og iscenesetting Manusforfatteren Veslemøy Haslund (1939-2005)

Skuespiller, instruktør og dramatiker. Hun debuterte på scenen i 1959 i Five Finger Exercise på Trøndelag Teater hvor hun siden var fast i ensemblet fram til 1961.

Deretter var hun ansatt ved Det Norske Teatret (1961-1965), Fjernsynsteatret (1965-1969) og Nationaltheatret (1969-1984). Blant filmer hun har medvirket i kan nevnes; Sult (1966), Det største spillet (1967), Bare et liv - historien om Fridtjof Nansen (1968), Under en steinhimmel (1974), Vårnatt (1976), Formyndere (1979), Kristin Lavransdatter (1995), Hamsun (1996) og Familiesagaen De syv søstre, TV-serie (1998-2000).

Veslemøy Haslund var viktig i Nationaltheatrets oppsøkende virksomhet på 1970-tallet og arbeidet dessuten som iscenesetter, regissør og skuespillforfatter. Veslemøy fikk såvidt oppleve premieren på Marispelet og vi gleder oss over at hennes dramatiske reisverk får leve videre. regissøren - Pål Øverland

Utdannet skuespiller ved Statens Teaterhøyskole med erfaring fra Riksteatret, Oslo Nye Teater og Den Nationale Scene i Bergen. Han har spilt i film, i radioteatret og NRK-tv. I 1982 debuterte han som sceneinstruktør og dramatiker med ”En glad gutt” av Bjørnstjerne Bjørnson (Den Nationale Scene) I perioder har han virket som pedagog ved Statens Teaterhøyskole og har gjennom sin yrkeskarriere i tillegg til å være sceneinstruktør virket som dramaturg, skrevet, oversatt og bearbeidet en rekke stykker. Øverland har hatt ansvaret for oppsetninger ved Riksteatret, Nationaltheatret, Teater Ibsen, Oslo Nye Teater, Sogn og Fjordane Teater, Beaivváš Sámi Teáhter, Nordland Teater, Det åpne Teater, samt NRK Drama og MTV (sitcom) og har hatt regien av flere hørespill for NRK radio. Utover dette har Pål Øverland bred erfaring fra frigruppemiljøet, med ulike samarbeidsprosjekter mellom musikere, dansere og skuespillere. Bestillingsverker til jazzfestivalen i Molde og festspillene i Nord-Norge med Kari Bremnes ”Svarta Bjørn”. Nylig avrundet han den 16. oppføringen av det kritikkerroste musikkspillet Lady Arbuthnott på Sunndalsøra som kunstnerisk leder og iscenesetter. Pål var en god venn av Veslemøy Haslund, og ble trukket inn som dramaturgisk konsulent da hun arbeide med manus til Marispelet i 2003. Han understreker dynamikken i møtet amatør/profesjonell, og mener det har bidratt til suksessen for Marispelet.

program2011.indd 10

koreografen - tore westbye

Utdannet lærer ved Sagene Lærerskole samt studier i tysk UiO. Statens Balletthøgskole, 3-årig koreografiutdanning. Jobbet som freelance danser i frie grupper og ved alle Oslo teatrene, Den Nationale Scene, Bergen, samt NRK/TV, Hatt koreografioppgaver ved de fleste teatre og NRK/TV. Jobbet dramaturgi og regi ved Det Åpne Teater i Oslo, Har videre hatt regi ved både instutusjonsteater og frie grupper. Har i en årrekke jobbet med regi og koreografi for psykisk og fysisk utviklingshemmede. Har i alle undervist dans både ved Kunshøgskolene, NISS og for faste og freelance skuespillere.

Scenografen - Helge Lohne

Har i en årrekke virket som freelance scenograf ved de fleste regions- og institusjons-teatre i Norge, hvorav musikalene ”My Fair Lady” og ”West Side Story” er blant de mest kjente. I samarbeid med Øverland har han og gjort norske musikkspill som «Åttemannsenka» på Oscarsborg Festning, og «Kraft» i Sunndalsøra. Av nyere dato; scenografi-ansvarlig som produsent og teknisk sjef for operaens «Teskjekjerringa» i regi av Stein Winge, teknisk konsulent for Riksteatrets 60-års jubileums-forestilling «Dråpen». I 2010 var han nominert til Amanda for beste produksjons-design til spillefilmen «Svik»

Kostymedesigneren - Tommy Olsson

Utdannet som klassisk skredder. Hans interesse for kultur førte ham i 1987 til Øsgøta teateret i Norrkøping, hvor han var ansatt inntil han begynte å jobbe i NRK (1994 - 2002). Etter dette har han vært tilknyttet en rekke teatre som frilans kostymemaker og designer; Det norske teatret, Oslo nye teater, Den norske opera, Sogn og Fjordane teater, og Den nasjonale scene i Bergen. Nå fast ansatt ved Det Norske Teatret i Oslo. Olsson er ansvarlig både for design og den praktiske utformingen av kostymene og skapte et Marispeldesign med utgangspunkt i bunad-tradisjonen i Tinn på 1830-tallet.

28.06.11 12.06

Komponisten - guttorm Guttormsen

Jazzmusiker (fløyte, klarinett, saksofon), arrangør og komponist. Etter studier i Oslo (1969) debuterte han med Ivar Antonsen band på Festspillene i NordNorge (1971). Lokaliserte så til Skien der han har ledet storband, ledet egen kvintett med bl.a. Bjørn Kjellemyr og foretatt plateinnspillinger. Han har deltatt på Kongsberg Jazzfestival flere ganger, også med egen kvartett (1975, 1979) og i storbandet Guttorm Guttormsen/Per Kristian Ekholt storband (1976). Musikalsk leder ved Teater Ibsen og med i Jon Eberson kvartett, Per Husby dedication orchestra (1984-1988) og var medvirkende på Trio de Janeiros innspillinger, samt Nordnorsk Jazzforums utgivelse Distant Reports (2001). Guttormesen er mest kjent for sine komposisjoner for teater, blant annet en rekke forestillinger ved Nationaltheatret, Det Norske Teater og selvfølgelig ved Teater Ibsen hvor han er musikalsk leder. Guttormsen har komponert musikk for en rekke mer eller mindre kjente norske artister som Anne Grimstad Fjeld, Agnes Buen Garnås, Knut Buen, Lars Vik (Fritjof Fomlesen), Kine Hellebust (som han har vært produsent for òg) for å nevne noen, han har vært studiomusiker for en rekke norske plateproduksjoner og artister. Av priser kan nevnes Buddyprisen, Hydroprisen, Skien bys medalje og Rena kommunes kulturpris. kapellmesteren - Trond Lindheim

Trond Lindheim er både komponist og utøvende musiker med tangenter som instrument. Utdannet ved Norges Musikkhøyskole, men allerede i alder av seks år skrev han noter. Han har en variert karriere bak seg med keltisk folkemusikkgruppe, rockeband, ulike New-Orleans-sammenhenger og i funkband.

Han har arbeidet ved Den Norske Opera og på Musikkhøyskolen som akkompagnatør og har spilt i ulike tv-band. Trond Lindheim konserterer med egen musikk, og jobber mye i teater som pianist, kapellmester, komponist og arrangør. Populærpianoet har vakt en spesiell interesse hos Trond, siden første tone har han spilt og studert ragtime, noe mange av hans komposisjoner bærer preg av, som “Nugatti Leaf Rag”, “I tried to meditate” og “Bromeliaceae Rag”.

Hans oneman-show “Hårtopp i drift”, handler om nettopp dette.

Trommeslageren - Oddbjørn Aase

Musikant, pedagog, arrangør og komponist. Han har bak seg flere CD-utgivelser, figurert på TV, som trommis i husbandet “I kveld med Thomas Giertsen”, “Frokost-TV” og “Sommeråpent” og tatt del i mange Rikskonsertproduksjoner, vært dirigent for Seljord Songlag og arbeidet med lydkulisser til Sjøormsenteret i Seljord, Ung Nordisk Musikk-festival, Island og har vært fast medlem i E-76 siden 1999 for å nevne noe.

program2011.indd 11

Bassisten - Helge olav Ellingsen

Musiker og lærer på musikklinjen ved Foss videregående skole. Helge behersker flere stilarter fra jazz til rock og klassisk. Han har spilt i Balkansemblet, Primas med Roar Engelberg og Sandvika Storband, og har hatt flere engasjement i NRK og TV2, samt bred erfaring fra diverse teatre, derav Det Norske Teater.

Treblåseren - Christine Gullhav

Christine, eller Mimi som vi kjenner henne, ble født med treblåserinstrumenter på beina, og hun vasser fremdeles rundt i dem. Hun er mye brukt som teater- og studiomusiker, i tillegg til at hun er en eminent formgiver, fotograf og webdesigner. kvederen - Halvor Håkanes

Halvor Håkanes startet med tradisjonell folkesang i Setesdal der han gikk i sølvsmedlære.

Han har vært tilknyttet Ole Bull-akademiet, og Høgskolen i Telemark som lærer, og underviser ofte på seminar, festivaler og har medvirket på festivaler i heile Europa og USA. Han har turnert for Rikskonsertene, Turneorganisasjonen i Hedmark, Folkeakademiene og Telemarkskonsertar. Halvor har vært med på mange kirkekonserter bl.a. med organistane Kåre Nordstoga og Andreas Liebig. Ellers kan nevnes prosjektene: “Det syng!”, og “Kvedar” med bl.a. Agnes Buen Garnås, “Energivar” med Fliflet og Hamre, “La Luna Asoma” med musikk av Geir Løvold. Halvor har også vært solist med diverse kor. Vinner av Landskappleiken 1980 og 81. kvederen - Guro Sagvolden Gunleiksrud

Guro har i flere år vært elev i kulturskolen i Tinn og fått undervisning i kveding av vår innflyttede, men nå lokale, Spelemannprisvinner Unni Boksasp. Guro har allerede rukket å utmerke seg med sin flotte stemme og talent for denne kulturelle sangskatten. Under Fylkeskappleiken på Sandin 2010 vant Guro førsteplassen i sin klasse - vokal folkemusikk, hvor hun stilte for Tinn Spelmannslag. Guro er med i Marispelet for første gang i år.

28.06.11 11.29

Maristigen Versjon etter Fredrik Hammerich 1834

I 1834 var presten Fredrik Hammerich på tur i Tinn. Han var svært glad i å snakke med folk han møtte og han ba dem ofte om ikke de kunne fortelle ham en gammel historie, eller et sagn fra stedet.

Da Hammerich skulle opp for å se på Rjukanfossen hadde han med seg en unggutt som het Østen Ingulfsland som fjellfører. Mens de gikk bortover stien for å komme til det stedet hvor det er best utsikt til Rjukanfossen, skal Østen ha fortalt Hammerich denne versjonen av sagnet om Maristigen: ”På denne siden av fossen bodde en jente som het Mari, hun var glad i en fattiggutt fra den andre siden, en hun ikke fikk lov til å få, hun fikk ikke lov til å treffe han engang. Da fant hun denne stien over fjellet og så fortalte hun det til han slik at de kunne møtes der.

Og om nettene når det var helt stille på alle gårdene møttes de der, på den smale stien, så ofte de kunne.

Men så, en gang skjedde noe utenom det vanlige. Mari kom gående fra den ene siden og gutten kom gående fra den andre siden av stien, og der, midt på det smaleste stedet på stien oppdager de en bjørn mellom seg. Gutten tar fort tak i en busk med den ene hånden og med den andre trekker han opp sin tollekniv og stikker etter udyret. Bjørnen snur seg fort til Mari og dytter henne utover i juvet. Da farer gutten rasende på bjørnen, stikker tollekniven i det lodne dyret gang på gang og klarer å drepe den, men det var likevel for sent, Mari var allerede død. Et fall ned i Rjukanfossens dyp kommer ingen levende ifra. Dette skal være grunnen til at stien fikk navnet Maristigen” versjon etter W.M Williams 1856

” Etter å ha passert en ny seter hvor jeg ble traktert med melk i et slags trau som var vanskelig å drikke av uten å søle, kom jeg til en gård i nærheten av Rjukanfossen hvor Mari skal ha bodd, heltinnen fra Maristigen.”

program2011.indd 12

Dette skrev engelskmannen W. M Williams i sin bok i 1856, og så forteller han denne versjonen av sagnet som han fikk høre av sitt vertskap da han var her i Tinn: ”Elven ligger i bunnen av kløften, det er en dyp kløft, et juv, mer enn tusen fot dypt og ingen hadde engang tenkt på å bruke noen annen vei enn den som gikk oppe i fjellet hvis en skulle nedover i dalen. Ingen andre enn Mari, hun hadde en fattig kjæreste som bodde nede i dalen, men faren til Mari godtok ikke hennes valg.

Han ville at hun skulle gifte seg med en gutt fra en velstående familie og nå hadde Mari fått vite at denne gutten hadde planer om å ligge i bakhold for å ta kjæresten hennes neste gang han skulle komme på besøk til henne. Hun måtte få sagt ifra til ham, men hun har ikke tid til å bruke veien over fjellet så hun fikk prøve å komme seg fram i den fryktelige, bratte fjellveggen. Hun klamret seg fast med fingre og tær til små hyller i bergveggen, hun tok tak i de små buskene som stakk fram og på denne måten klarte hun å komme seg fram og helt ned i dalen. Hun får gitt kjæresten sin beskjed om at han er i fare og de fant samtidig ut at de kunne møtes der på den hemmelige stien, der ville ingen finne dem. Og de to elskende lurte alle, som elskende alltid gjør, de lurte både faren hennes og den andre frieren, den rike bondesønnen. De møttes der helt til de engang ble oppdaget og kjæresten hennes, Øystein måtte flykte for å berge livet sitt.

Så gikk det noen år, faren til Mari døde, dermed gav også den rike frieren opp å få Mari. Øystein kom tilbake til dalen, da var han blitt både rik og berømt sa de. Han tok snarveien gjennom avgrunnen, der han før hadde møtt Mari, hun så at han kom og ropte til ham.

Han løftet armene og vinket med hendene til tegn på at han kjente henne, men dermed mistet han balansen og falt utover stupet.

Mari stod der og så ham falle og forsvinne i fosserøyken. Hun som hadde ventet på han i alle de årene, han som var det kjæreste hun hadde.

Mari mistet forstanden. Og hver dag, i mange år fremover gikk hun daglig tilbake til det stedet hvor han falt ned. Hun ble bleik og mager og så til slutt ut som ut som et spøkelse. De sa, at lenge etter hun var død ble hun sett der oppe, svevende over det svimlende stupet, om kvelden, etter det var blitt mørkt.”

28.06.11 11.29

program2011.indd 13

28.06.11 11.29

Artikkel fra Rjukan dagblad 1932.

”Den første veivokteren i Tinn” Den første bil over Maristien, Sam Eydes kjærlighet til ”fjelldronningen”, kongebesøkene m.m Veivokter Hans Heggtveit blev nylig tildelt kongens fortjenestemedalje. Han var den første veivokter i Tinn, og har gjennem alle år skjøttet sin gjerning på en utmerket måte. Han er født 12te august 1872 og har siden 1903 vært veivokter i Tinn. Før hvilte alt vedlikehold av veiene på matrikkelen, forteller Heggtveit. Hver gårdbruker måtte arbeide et visst antall dager på veien. Men da reguleringsarbeidet ved Møsvann begynte i 1903, blev trafikken så stor at man blev nødt til å ansette veivokter på strekningen Sølvvolden ( i nuværende Rjukan by) til Fosso ( ved Krokan hotell). Jeg blev ansatt i stillingen og virket her til 1911, da samtlige offentlige veier i Tinn blev inndelt i veivokterdistrikter. Da blev jeg overflyttet til strekningen langs tinnsjøstranden. Den lå nærmere mitt hjem, så jeg kunde bo hjemme under arbeidet. Og her har jeg da virket til nu i høst da jeg skal slutte. Strekningen er nu innlemmet i riksveien, og det er stat og fylke som overtar vedlikeholdet. Ny veivokter skal ansettes, men jeg har ikke søkt stillingen hos den nye arbeidsherre. Yngre krefter får komme til.

Fortell litt om deres opplevelser da de arbeidet på strekningen Rjukan- Krokan. Det var vel mange kjente personer de jevnet vei for da?

Det var kolossal trafikk med hester under anleggstiden. Møsvannsreguleringen og Norsk Hydros virksomhet medførte en svær godstransport, Turisttrafikken var også stor i de dager. I 1907, tror jeg det var, kom kongen av Siam med stort følge til Rjukan. Da han skulde gjennom Maristien gikk ha ut av vognen og fikk to mann til å ledsage seg gjennom den truende passasje. Han var tydelig meget imponert av omgivelsene. Et par år senere besøkte kong

program2011.indd 14

Håkon Rjukan. Han gikk til fots gjennom Maristien, men behøvde ingen ledsager til å holde seg fast i. Han stanset flere ganger og betraktet fossen i all dens velde.

Sam Eyde snakket jeg ofte med. Det var en koselig og folkelig mann, I kløftene nedenfor Maristien vokser en sjelden plante som vi kaller fjelldronning. Den var Sam Eyde glad i, og jeg måtte ofte klatre ned skrentene for å hente noen fjelldronninger til han.

Når gikk den første bilen gjennom Maristien?

Det tror jeg var i 1905. Det var ingeniør Kloumann som kjøret den, og den vakte veldig oppsikt. Alt levende pakket seg godt av veien når bilen kom pesende.

Det var vel ikke ufarlig å være veivokter i Maristien i den tid?

Nei, det var ofte livsfarlig å arbeide der, særlig i regnvær. Da gikk der stadig ras og steinsprang, og jeg måtte mange ganger ut om natten for å passe på og rydde veien for sten og skred. Jeg hadde nær blitt slått i hjel en gang jeg arbeidet der. Jeg holdt på å rydde vekk et skred som hadde lagt seg i veien, Rjukanfossen duret, så jeg hørte ikke et stenskred som kom ovenfra, og en stor sten kom susende og skubbet skinnet av kinnet mitt. Stenen for med bulder og brak i juvet, 150 meter dypt, forteller den staute hedersmann.

Vi gratulerer ham med medaljen og ønsker han lykke til på hans gamle dager.

28.06.11 11.29

Å, kunde eg fara til Telemark Per Sivle

Å, kunde eg fara til Telemark

og leva ei sumarstund.

Der vekser det røllik på stovetak

og songar på folkemunn.

Til Telemark dit stend min trå,

til Gaustafjell og til Vinje -gjeld,

til Rjukan sval og til Morgedal,

til sumars so fær me sjå,

til sumars so fær me sjå.

Eg lengtar å sjå der dei kom i frå,

dei fyrste i Sverres flokk.

Dei valde å berjast med never på bein

til daud,eller siger dei rokk.

Dei rokk det mål dei vilde nå,

og me stend her og i hallinga er, Eg tenkjer som so,når Norig vil gro,

til sumars so fær me sjå,

til sumars so fær me sjå.

Eg lengtar å sjå der han Åsmund rann

som raun av den gamle rot.

Eg lengtar å sjå der han Jørund skald

gjekk fram på sin gjetarfot.

Eg vitja vil han Dyre Vå, og gjesta troll inni Grungekoll og Raudberg nut og so Storegut.

Til sumars so fær me sjå,

til sumars so fær me sjå.

Eg kjem meg vel eingong til Telemark ,

om ikkje det vert i år.

Men då lyt det vera sumar og sol,

og elles so sol og vår.

Til Telemark dit stend min trå

til Gaustafjell og til Vinje-gjeld

til Rjukan sval og til Morgedal.

Til sumars so fær me sjå,

til sumars so fær me sjå.

program2011.indd 15

28.06.11 11.29

Et samarbeidsprosjekt mellom Marispelet og vinprodusenten Domaine de Raissac

Sammen med sin familie driver Sam Eydes barnebarn Christine Eyde Viennet en vingård i sør Frankrike, like utenfor Beziers.

Hun er også en meget anerkjent keramiker og samler av keramikk, noe som har ført til et eget keramikk museum på familieslottet der de bor. Christine har hatt mange utstillinger og regnes som en av de beste innen sitt fagfelt.

Styret i Marispelet hadde et ønske om å kunne tilby en vin knyttet til Marispelet, ideen dukket opp i 2007 da vi oppdaget denne linken mellom Rjukans Sam Eyde og vingården i Syd- Frankrike . Og – Christine Eyde hadde samme ønske om å hedre sin Farfar.

I sommer har vi igjen gleden av å kunne tilby, en meget god rosévin og deres mest eksklusive rødvin. Til høsten vil også hvitvinen være å få kjøpt.

Vinen er prydet med ”Marispel-etiketter”, bilde av Sam Eyde på baksiden, samt en hilsen fra hans barnebarn. Selges på Vinmonopolet.

Marispel-vinen fra Domaine de Raissac

program2011.indd 16

Slottets vertinne, Christine Eyde Viennet i sin stue på det vakre slottet, foran hennes malerie av Sam Eyde.

28.06.11 11.29

Tinns nasjonalsang

Den gamle og den nyere tid i Tinn Skrevet av Tore Aasen fra Gauset (1870- 1963)

Totalt 15 vers, her de siste 6 versene: I Rjukanfossen, den veldige kjempen, som har buldret i tusener av år, der satt nøkken og fela si stemte når Sam Eyde på fjelltoppen står.

Og Til Jeg Til

herr Eyde stod der og smilte det ville og veldige gny. skal lære den nøkken å dilte en tone som for ham er ny.

Og herr Eyde og Birkeland gikk sammen For å stanse det veldige gny, Og i Møsvannet bygget den dammen, Som ble start til den nyere tid.

Da fikk nøkken nok annet å gjøre, Det ble slutt på den veldige gny, For den elektriske strøm nå kan føres Til folket i bygd og i by.

Her er lunt i de dypskårne dale, Her er fjeller mot stormer og vind, Her er nettene lune og svale Og disse bygdene kaller vi Tinn.

Og så lenge som Tinndøl her finnes, Om han lever på land eller hav, Så skal Eyde og Birkeland minnes, For det store de Tinnbygden gav.

“Rjukanfossen” av Johan Christian Dahl ble malt i 1830. Foto: Norsk Hydro

program2011.indd 17

28.06.11 11.29

Ved inngangsporten til

- ved inngangsporten til Hardangervidda

Hardangervidda - flott tur terreng

Flott tur terreng Tlf.: 350 95 600, faks: 350 90 190

Tlf.: 350 95 600, faks: 350 90 190 e-post: post@skinnarbu.no e-post: post@skinnarbu.no www.skinnarbu.no

www.skinnarbu.no Mens du besøker vår flotte natur og innholdsrike opplevelser, skal vi bidra til at du får en god losji.

Gaustatoppen Booking leier ut hytter og leiligheter i topp standard på ved foten av Gaustatoppen.

Booking telefon: +47 45 48 51 51 Booking e-post: post@gaustabooking.com

Velkommen til Krossobanen på Rjukan

www.krossobanen .no

Støttespillere og sponsore

Hovedsponsor Tinn kommune program2011.indd 18

28.06.11 11.29

Støttespillere og sponso

Støttespillere og sponsorer:

Sponsorer og samarbeidspartnere Støttespillere 2011 og sponsorer:

Tinn kommune

Norsk Teaterråd I RA I A-Å Entreprenør I Bilsenteret Notodden I Rjukan Bil AS I Tinn Billag I Rjukan Fjellstue I Rimi I Meny I Kiwi

Støttespillere og sponsorer:

Tinn kommune Tinn kommune

Støttespillere og og sponsorer: sponsorer: Støttespillere Tinn kommune Støttespillere og sponsorer:

Tinn kommune

Tinn kommune

SOGELANDET FORTELJARKUNST I TELEMARK

Brødrene Alseth A.s program2011.indd 19

28.06.11 11.29

SommerutStilling:

Revolusjon i noRden

Den finske borgerkrigen 1918 Åpen 01.05 tom 18.09. 2011

MUseUMsbUTikk UTsTiLLinger kAfÈ

&

PÅ VeMork og Tinn MUseUM

VeMork, 3660 rjukan, tlf.: 35 09 90 00, post@nia.vemork.no, www.visitvemork.com Tinn MUseUM, Sam eYDeS g 299, 3660 rjukan tlf.: 35 09 22 33, post@nia.tinnmuseum.no, www.visitvemork.com

Velkommen!

program2011.indd 20

28.06.11 11.29