Issuu

Fredag 10. februar 2017 GudbrandsdÃ¸len Dagningen

UTDANNING 25

SIMEN

De vet hva de vil ODA

DINO

SIDE 25-45

BEATHE

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

Sammen i klassen og på isen Det finnes neppe mange videregående-elever som er så mye sammen som ishockey-gutta på NTG.

SNART SLUTT:- NTG er perfekt for dem som vil satse. Det vært tre fantastiske år, sier hockeygutta Martin, Fredrik og Jacob.

Tekst og foto: Anne Stokke

Lillehammer er Norges beste idrettsby. Fredrik Dahl,

LILLEHAMMER: Skole, trening, kamper og hybelliv – disse gutta deler mange av døgnets timer. Du som følger L.I.K. kjenner nok navnet på disse tre gutta. Alle spiller på A-laget i Get-ligaen, der de har gjort seg bemerket i vinter. Martin Ellingsen, for eksempel, han med den svarte og hvite lua, scoret sitt første mål i eliteserien for et par-tre uker siden. -Det var stort for meg, og jeg håper på flere mål, sa han til GD etter kampen mot VIF i Kristins Hall (som VIF riktignok vant) Martin er fra Lillehammer, og går siste år på ishockey-linjen på Norges Toppidrettsgymnas (NTG). Det gjør også Jacob Lundell Noer fra Drøbak og Fredrik Dahl fra Trondheim. Alltid sammen – nesten Til våren er de russ og ferdig på NTG. De gruer seg til at det er slutt, alle tre.

– Kanskje blir det litt grining i garderoben, spår Fredrik. – Det har vært tre fantastiske år på en super skole i en flott by, fortsetter Trondheims-gutten. – NTG har lagt til rette for at vi har kunnet sats for fullt på hockey parallelt med at vi har hatt undervisning som gir oss studiespesialisering. Helt topp. Sier Jacob fra Drøbak. I motsetning til de to andre har lillehamringen Martin bodd hjemme. Men også han er full av lovord over mulighetene og utfordringene NTG har gitt en unggutt som vil satse på idretten sin. Han sier at det ikke blir lett å skilles fra gutta og bryte opp fra et usedvanlig godt og utviklende miljø.

Ishockey-elevene spiller kamper for NTG/L.I.K. U18 eller U20 eller på A-laget som disse tre. De trener i Kristins Hall hver dag, treningen starter å kl. 8.15, med oppmøte en halvtime før. En time på is, deretter «off- ice» - trening , i treningsrommet. Etter lunsj følger fire-fem timer på skolebenken. På kampfrie dager bærer tilbake til hybelen for middagslaging, klesvask og andre hverdagslige ting.

Rutiner De forteller om en skolegang preget av rutiner og rammer: Trening, skole, spise, sove… Dag etter dag, sesongen gjennom. Tette kampdager og mange timer i buss fra og til matchene kommer i tillegg.

Cup i utlandet De er ikke så mye sammen på fritida, de få timene de har til rådighet. – Vi ser hverandre så mye i løpet av dagen at vi ikke har behov for å stå på døra til hverandre om kvelden. Det hender jeg «besvimer» på sofaen med

MEST PÅ IS: Martin Ellingsen, Lillehammer (til venstre) Jacob Lundell Noer, Drøbak

en film på skjermen, sier Fredrik. Det har vært spesielt mange fraværsdager for gutta det siste halve året. Årsaken er at NTG. L.I.K U-18 har fått anledning til å delta i Red Bull Rookie Cup. Kampene har vært spilt i Tsjekkia, og motstandere har vært 14 ishockeyakademier fra Tsjekkia, to fra Tyskland pluss Akademiet red Bull Salzburg. Det ble spilt 17 kamper før jul. Det blir litt fravær fra skolebenken, det. Det er ikke alltid like lett å henge med i pensum under samlinger ute, noe som skaper dårlig samvittighet og kan være kilde til frustrasjon. Men NTG har tatt høyde for stort fravær fra klasserommet i perioder, og innrettet undervisningsopplegget deretter (og det gjelder ikke bare ishockey, men også andre idretter

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

Ungdomsskole til høsten Fra høsten blir det ungdomsskoletilbud ved NTG. Det blir oppstart både for åttende og niende trinn. Ungdomsskoletrinnet blir et tilbud til hjemmeboende barn. Tilbudet retter seg mot elever som har lyst til å kombinere basistrening med godt læringsmiljø. Skolen blir en leksefri heldagsskole, og undervisningen vil foregå i tidligere Mesna videregående skole ved Håkons Hall. Flere NTG-skoler i landet har allerede tilbud for ungdomstrinnet, nå kommer altså Lillehammer etter. Det stilles følgende krav til dem som ønsker å ta ungdomsskolen ved NTG: å ha lange dager med trening og skole å bidra positivt til arbeidsmiljøet ved skolen å jobbe strukturert med skolear beidet å bidra positivt til å gjøre andre gode å være fokusert på oppgavene sammen å skape glede og begeistring NTG inviterer alle interesserte barn og foresatte til informasjonsmøte onsdag 15. februar i kafeen i Håkons Hall. NTG-U vil følge samme skolerute som grunnskolene i kommunen, og skoleavgiften er kr. 21.500.-

UTSIKT: Fra hybelvinduene ser du ned på anleggene på Stampa.

Hybelhus ved Stampa I hybelhuset er det guider som veileder og hjelper hybelboerne. Huset, som sto ferdig i 2015, har plass til 60 NTG-elever. Hybelhuset er først og fremst et tilbud til førsteårselevene, med tilsynsordning på kveld og natt. Hyblene er på 18,5 kvadrat, har eget bad, kjøkken og er fullt møblert. Hybelhuset med sin karakteristiske vindusfasade ligger i ytterkanten av Stampesletta-området, med kort avstand til skolen, løyper, hoppbakkene og hallene.

k og Fredrik Dahl, Trondheim, spiller alle på L.I.K.s A-lag. Alle går i tredje klasse på Ishockey-linja.

med mye reising i forbindelse med trening og konkurranser). En skolekoordinator er løsningen skolen valgte. Bindeleddet Undervisning for elever som er ekstra mye på farten er et eget satsningsområde for skolen. Skolekoordinatoren er det ekstra bindeleddet mellom elev/ utøver og skole/lærer. Helene Nesje-Haugli er denne koordinatoren. Hun sørger blant annet for å organisere studietimer og lekselesing, se til at elevene får best mulig undervisning når de på skolen og at de får mest mulig ut av skolearbeidet når de er på reise. Helene legger også til rette for lærere som er med på reiser.

Ishockey-gutta synes ordningen med individuell oppfølging og differensierte opplegg er strålende. – Vi tar ofte kontakt med faglærer direkte om det er noe. Det er alltid åpen linje. Skolen tar i det hele tatt så godt vare på oss, faglig og på det personlige plan. – Velg Lillehammer – Hvorfor bør ungdom som vil satse på toppidrett velge NTG på Lillehammer? – Nærhet til alt – til skole, hybel, haller, byen, sier Jacob. – Fordi Lillehammer er Norges beste idrettsbyen, sier Fredrik. – Fordi Lillehammer er Norges beste idrettsby med sine mange anlegg og flotte treningsmuligheter sommer som vinter, sier Martin.

FAKTA

FLYTTER: Fra skolestart er NTG på plass i tidligere Mesna videregående skole.

Skolen på flyttefot NTG flytter inn i de tidligere lokalene til Mesna videregående ved Håkons Hall. Oppussingsarbeidene har pågått i lengre tid, men til skolestart i august skal alt stå ferdig. Dermed settes punktum for NTG s mangeårige tilværelse i

de tidligere OL-lokalene kloss inntil Lysgårdsbakkene. Avstanden til idrettsanleggene i Olympiaparken blir ikke lenger når skolen flytter inn i «gamle» Mesna videregående: To minutter ned bakken, så er du i Håkons Hall og Kristins Hall!

Norges Toppidrettsgymnas Studietilbud Ishockey Langrenn Skiskyting Hopp Alpint Freeski Aking/skeleton Kombinert Sykling Klatring Håndball Skoleavgift på kr. 24.510 per år. I tillegg toppidrettsavgift som varierer fra idrett til idrett, ca. kr. 24. 000 – kr. 102.500 (alpint er dyrest). Ishockey: kr. 31.000 Fra høsten 2017: NTG-U, oppstart 8. og 9. trinn

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

KONTROLL: Mye av jobben foregår via telefon og skjerm. Oda Beate Grøv Røtvei flyttet fra Valdres til Lillehammer for å bli lærling hos Bertel O. Steen Lillehammer Motorcentral.

Oda må holde god orden Oda er lærling i reservedelsfaget. Vet du ikke hva det er? Les videre, Oda vil forklare. Tekst og foto: Anne Stokke

LILLEHAMMER: Oda Beate Grøv Røtvei hadde mest lyst til å bli bilmekaniker. Men så kom hun inn på reservedelsfaget – og takket ja. Det har hun ikke angret på. Bil og bil og bil og… – Midt i blinken for meg. Jeg som er så interessert i å skru bil og drive med alt som har med motor å gjøre, sitter i smørøyet som lærling hos Bertel O. Steen Lillehammer Motorcentral. Selv om jeg jobber i bilforretning og ikke i verksted. Men jeg driver jo likevel med bil hele dagen, forteller Oda. 18-åringen, snart 19, var med pappa da han mekket og skrudde motor. – Bli hva du vil, sa foreldrene mine. De hadde nok en anelse om at jeg ville gå bilvegen. Så ble det altså reservedelsfaget. Har oversikten – Fortell hva du arbeider med. – Arbeidsstedet mitt er i hovedsak inne på lageret. Der har jeg kontorpult og pc, og bak meg ligger hele lageret med sitt store sortiment. Fra pc ‘en bestiller jeg varer, fra leverandører i

Oslo og noen ganger i Tyskland. Jeg holder altså kontakt med leverandører. Noen varer bestilles over telefon, men det meste går på nett. – Også har du stålkontroll på alt som ligger i hyllene på det svære lageret? – Ha-ha, jeg prøver. Det er i hvert fall sikkert at jeg må holde orden i arbeidet mitt. Jeg må ha system, og ha hodet med meg! Og det er ikke farlig å spørre noen om hjelp hvis jeg står fast. Pakker og sender Når bestilte varer ankommer forretningen, fordeler og videresender Oda dem. Noen skal kanskje til avdelingene i dalen, noen skal til private kunder, noen til verkstedet i Lillehammer. – Jeg hjelper dem i verkstedet med å bestille ting de trenger eller henter ting på lageret for dem. Og jeg hjelper kunder som kommer hit til forretningen. – Tunge løft? – En behøver ikke å være så veldig sterk, selv om det kan bli noen løft når store leveranser kommer. Men det er hjelp å få, ingen fare med det.

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

RESERVEDELSFAGET Reservedelsfaget skal legge grunnlag for yrkeskompetanse innenfor håndtering av deler og utstyr til kjøretøy. Faget skal bidra til å ivareta høye krav til sikkerhet og komfort i bruk av kjøretøy. Videre skal faget bidra til at kunder får rask tilgang på deler og utstyr. Faget skal legge grunnlag for håndtering og retur av fornybare og miljøskadelige komponenter. Opplæringen skal fremme respekt for mennesker, miljø, produkter og kostnader. Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er reservedelsekspeditør. Kilde: Utdanningsdirektoratet

ANSVAR: Oda, snart 19, er vant til å ta ansvar for seg selv. Hun har bodd på hybel siden hun begynte i videregående.

GROMT: For ei jente som er glad i bil og motor, er det flott å være lærling hos Bertel O. Steen. Her er Oda sammen med sjefen sin, ettermarkedssjef Tore Brobakken.

Oda er en erfaren hybelboer

Greit å være alene blant gutta

Oda er vant til å stå på egne bein. Hun er oppvokst i Vang i Valdres, og gikk på Valdres videregående skole på Fagernes. Hun har bodd på hybel siden første klasse i videregående. Nå leier hun hybel i bokollektiv i Speiderhuset ved Stampesletta. Oda er førsteårslærling, hun begynte hos Bertel O. Steen 1.august i fjor. Det er seks hybler i huset, med ett felles kjøkken. Jentene deler ett bad, det samme gjør gutta. Oda betaler 3000 kroner i husleie per måned, inkludert strøm og internett. – Det er en grei løsning, jeg trives. Jeg har bodd på hybel siden jeg var ferdig med ungdomsskolen, så jeg er vant til å greie med selv. Hun forteller at hun smører matpakke hver morgen og at hun lager middag hver dag. – Den første måneden spiste jeg mye ute, smiler hun. Det ble en dyrekjøpt erfaring, bokstavelig talt. -Det gikk jo ikke, det! Pengene rant

Oda er eneste jente på skolen og eneste jente blant lærlingene. – Det går greit, og det finnes ingen grunn til at jenter ikke skal velge reservedelsfaget.

unna. Jeg tjener ikke så mye som lærling, så det gjelder å holde styr på økonomien. Selv med borteboerstipend på 3900 kroner i måneden kan det holde hardt. – Å spørre mamma er det siste jeg gjør. Jeg vil klare meg selv. Men jeg er alltid nøye med å betale henne tilbake hvis jeg må spørre om hjelp. Oda har sertifikat, men bruker det ikke til å reise hjem til Valdres hver helg. Hun trives godt i Lillehammer, og har ingen planer om å reise hjem til Vang for godt med det første. – Det er ikke jobb for en med min utdanning der, heller. Jeg har lyst til å ta et halvt år påbygg når fagprøven er unnagjort. Da har jeg både studiespesialisering og fagbrev. Det hadde vært fint med jobb i Lillehammer etter hvert. På fritiden spiller hun litt fotball med venner, og står av og til på ski. – Vang er flott om vinteren, men her i Lillehammer var vi jo både Hafjell og Kvitfjell.

Midt i blinken for meg. Jeg som er så interessert i å skru bil Oda Beate Grøv Røtvei

Teoridelen får hun i regi av opplæringskontoret for bil og transport på Lena, med oppfølging fra opplæringskontoret ved Lillehammer videregående, avd Nord.

– Kundene skryter av henne -Kundene skryter av Oda fordi hun holder orden og er generelt flink i kundebehandling. Framfor alt er hun interessert. Det sier ettermarkedssjef Tore Brobakken i Bertel O. Steen. Han har ansvaret for lærlingene. Bedriften har fire lærlinger i øyeblikket: To på lastebil, en på personbil og altså Oda i reservedelsfaget. Brobakken har arbeidsgiveransvaret for de fire i tillegg til 19 ansatte i kundeavdeling og ettermarked. Han sier at reservedelsfaget er omfattende, og kvalifiserer for flere jobber enn på lageret. Det er overførbart til flere bransjer. Faget gir lærlingene grundig

innføring i økonomi, blant annet. – Lærlingene tilegner seg økonomisk forståelse og god varehandelkompetanse. I løpet av opplæringsperioden utvikler de praktiske ferdigheter i kundebehandling og logistikkrelaterte oppgaver. Planlegging, dokumentasjon og kvalitetssikring er viktige deler av opplæringen, forklarer Brobakken. Han sier at bedriften gjerne beholder lærlingene etter endt fagbrev, om det er muligheter for det. Lærlingene er bedriftens viktigste rekrutteringsarena. Alle nyansatte må gjennom en startpakke. – Våre kjerneverdier og vår visjon er viktige elementer.

30 UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

Vil stå på egne bein Beathe Pettersen Kristiansen er lærling både i skobutikk og parfymeri. Målet er å drive egen forretning. Tekst og foto: Anne Stokke

OTTA: Beathe kaster ikke bort tida. Hun er 22 år, men har allerede skaffet seg mye jobberfaring, og ikke minst: Lært seg mye om kundebehandling. Det teller godt med for en som har som ambisjon å bli kremmer…. Hallo, hallo Som 17-åring begynte hun å arbeide for Opplysningen 1881 på Otta. Hun var der i to år, og lærte litt av hvert om hvordan vi, innringerne, ordlegger oss når vi er på tråden. Det var ikke bare høflige og velvalgte ord som kom gjennom telefonrøret, for å si det slik. – Det er nesten ikke til å tro hva folk kan få ut av seg i mobilen. Men det er vel lett å fyre opp når en ikke ser den en skjeller ut eller kjefter opp. Jeg tror de aller fleste ville vegret seg for å si så fæle ting til noen, ansikt til ansikt, mener Beathe. – Jeg lærte en del om hvordan en ikke skal oppføre seg, smiler hun nå. Det var ikke like lett den gangen. Hun legger til: – Det var ikke bare slik, jeg snakket med mange hyggelige kunder også. Jeg lærte mye nyttig om kundebehandling de to årene. For eksempel å svare på oppringninger fra folk over hele landet. Jeg har tatt med meg mye positivt fra den tida. Ville videre Beathe ønsket seg etter hvert mer skolegang og utdanning. Jenta fra Dovre ville videre. Hun hadde vært innom helse- og sosialfag og også barn- og ungdomsarbeiderfaget, men ga opp fordi det var vanskelig å få lærlingplass. Så falt valget på salgsfaget. – Jeg tenkte at det var det letteste faget. Det er mange butikker, så det skulle vel gå greit med lærlingplass. – Var det så lett som du trodde? – Jeg synes at jeg får til oppgavene jeg får, også har jeg en del ansvar. Jeg trives godt, og merker at jeg er sikrere på meg sjøl nå enn da jeg begynte. Lett og lett, det er mange ting å sette seg inn i og holde styr på. Å være salgsmedarbeider er mer enn å slå inn beløp på kassa. Beathe er lærling hos helsekost- og parfymerikjeden Vitas avdeling på Ottatunet. Men fordi bedriften ikke har nok timer til henne, jobber hun også litt hos Skoringen på samme senter.

MIKS: Det går i sko og sminke for Beathe Pettersen Kristiansen fra Dovre. Hun er lærling i salgsfaget.

Hun synes det er nyttig å være to steder: – Jeg får to forskjellige synspunkt på absolutt alt! Det er fint, for da lærer jeg at butikkdrift ikke nødvendigvis innebærer det samme over alt. Sjefene vil ha tingene gjort på sin måte, og er flinke til å forklare meg hvorfor de velger den og den løsningen. Det er nyttig erfaring for en lærling som meg. To syn på alt Beathe forteller at ikke to arbeidsdager er like. Jeg kan nok utføre de samme arbeidsoppgavene, men kundene er forskjellige. Det er interessant å jobbe med mennesker! Lederansvar Beathe kjenner på ansvaret ved å være alene på jobb hos Vita – uten sjefen å støtte seg til. For det hender av og til at hun, lærlingen på 22, er alene i butikken. – Da må jeg bare ta ansvar. En vokser jo på det! Jeg har bestilt varer på egen hånd, det er jo en viktig del av det å drive forretning. Både i teori og

praksis lærer jeg om økonomi, omløpshastighet på varer, kundebehandling, ulike salgsmetoder, ulike måter å lage utstilling på og slike ting. I det hele tatt lærer jeg mye om hvordan to butikker blir drevet. Det er nyttig for meg som har lyst til å ha butikk selv en gang. Mange ideer – Jeg har støtt vært et menneske med mange tanker i huggu, smiler Beathe når vi spør om hva hun tenker om seg selv som salgsmedarbeider, kanskje butikkdriver i framtida. Hun sier det i grunnen ikke er så viktig hva slags forretning hun jobber i, bare hun får jobbe med salg og service. Og hun sier det ikke er avgjørende at hun etablerer seg helt på egen hånd. Franchise-ordning kunne også vært en løsning for henne. (se forklaring på franchise et annet sted på siden) Samtidig er nok Beathe mer enn gjennomsnittlig glad i hunder, og har lekt med tanken om egen virksomhet «for noe med dyr». Det er ikke mange spesialforretninger rettet mot dyr og kjæledyrehold i dalen – kanskje kan det åpne seg en nisje der?

Hva er franchise?

MÅL: Beathe er ikke fremmed for tanken på å starte egen forretning.

Beathe sier i intervjuet at hun kan tenke seg å drive forretning som franchise-taker. Her en forklaring på franchise: Vil du starte din egen bedrift - men er usikker på om du har lyst til å ha alt ansvaret alene? Da kan det være en idé å bli franchisetaker. En franchise er nemlig et system hvor du driver din

Jeg har støtt vært et menneske med mange tanker i huggu! Beathe Pettersen Kristiansen, lærling

Hun og samboer har kjøpt hus, som også er blitt hjemmet til de fire hundene hennes. I hagen har de god tumleplass, kan det tenkes noe i retning av kennel eller annen avlastning for hunder? Hun driver litt i det små med oppdrett, stiller ut og tar hjem premier. Kan det bli en arbeidsplass av det? Hva med en klinikk som tilbyr bading, stell og klipp av kjæledyr. Ideene er mange, ingen er helt landet. Bygge torg Først må hun opp til fagprøven. Hun er ikke helt sikker på tema for den praktiske delen av prøven, men tror at den vil handle om å lage det som kalles et salgstorg i butikken. – Vi har retningslinjer fra Vita sentralt om hvilke tilbudsvarer som til enhver tid skal ut i butikken. – Så blir det kanskje min oppgave å presentere produktene på et torg i butikken. Jeg håper nesten at det blir prøveoppgaven min!

SALGSMEDARBEIDER (FAGBREV) egen virksomhet - men virksomheten du driver er allerede en kjent merkevare. Dermed kan du være din egen sjef, men med et solid nettverk i ryggen. 7-Eleven, Deli de Luca og Rema er eksempler på franchiseforetak. Kilde.:Dinside.no

Arbeidsplassen til en salgsmedarbeider vil kunne være i en rekke private og noen offentlige virksomheter. Sentrale arbeidsområder er - markedsstrategi, markedsføring og salgsarbeid - ulike salgsmetoder - kommunikasjon og sosial samhandling - bruk av teknologiske hjelpemidler - inngående kunnskaper om bedriftens produkter Kilde: vilbli.no

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

Foto: Bjørn Sveigdalen

Foto: Jon Stensrud

Utdanning for jobb i Tine ne satser t i Gudbrandsdalen G db d d l gjennom j å bygge for vekst, og har behov for å ha flinke medarbeidere. Vi har høyteknologiske bedrifter med høyt faglig nivå fordelt på mange fagretninger. Innenfor TINE finnes følgende fagretninger: • Mat og prosessteknologi • Forskning og utvikling • Automasjon • Husdyrfag • Merkevarebygging • Økonomi • Finans • Innovasjon • Markedsføring • Regnskap • Mekaniske fag • IKT • Logistikkfag Vi kan tilby: • Utfordrende og spennende arbeidsoppgaver i et godt arbeidsmiljø • Karriereutvikling • Lederutvikling • Gode utviklings- og karrieremuligheter i et stort konsern. • Sikre, forutsigbare og konkurransedyktige betingelser • Gode pensjons- og forsikringsordninger Uansett om du er lærling, markedsfører, matviter, økonom, ernæringsfysiolog eller ingeniør, er det din innsikt, motivasjon, samarbeidsevne og skaperkraft som fortsetter å gjøre Tine til en viktig aktør.

i Tine ser vi på mennesker på samme måte som råvaren. Vi vil at våre medarbeidere skal utvikles og skape noe større enn seg selv gjennom å bli tatt vare på og få muligheter. Derfor er arbeidsdagen i et av landets største industri, forsknings – og innovasjonsmiljø preget av mening, mestring, spennende utfordringer, samarbeid, raushet og kompetanseutvikling.

Utdanning for jobb i Tine Meieriet Tretten, Tine Meieriet Frya, TINE Meieriet Dovre, TINE Meieriet Lom og Skjåk Tlf. 03080 For mer informasjon: www.tine.no

Lærling i TINE?

Med lærekontrakt har du alle rettigheter og plikter som en vanlig ansatt har, i tillegg til de spesielle forhold som lov- og avtaleverket regulerer med hensyn til lærlinger.

Hvem skal jeg kontakte? Du kan kontakte Matbransjens Opplæringskontor for Hedmark & Oppland, tlf. 62 54 40 60, mob. 957 39 110, hjemmeside: www.matbransjen.no link: http://jobbimatbransjen.no/ Hvilke kvalifikasjoner må jeg ha? Du må ha fullført og bestått Vg1 og Vg2 i faget ditt. Hvordan er læretiden lagt opp? Læretiden Vg3 gjennomføres i de fleste fag i løpet av 2 år. Du er i hovedsak på ett Tineanlegg, men det kan være aktuelt å hospitere på andre anlegg for å få allsidighet i opplæringen. • Du vil ha en faglig leder som er din kontaktperson • Du vil få tett oppfølging fra Opplæringskontoret

Ønsker du å ta deler av læretiden i utlandet? Internasjonalt Servicekontor gir lærlinger fra Hedmark og Oppland muligheten til å ta tre måneder av læretida i et land i Europa. Tilbudet er finansiert gjennom EU-programmet Erasmus+. Høyere utdanning, veien videre: • Generell studiekompetanse, evt. Godkjent fagbrev og tilpasningskurs. • Teknisk fagskole i næringsmiddelteknikk • Mat-teknoligutdanning i Trondheim • Matvitenskapsstudiet på Ås • NTNU, Norges Teknisk – naturvitenskaplige universitet • BI, Handelshøyskolen BI • NHH, Norges Handelshøyskole

Tlf. 03080

TINE Meieriet Tretten TINE Meieriet Frya TINE Meieriet Dovre TINE Meieriet Lom og Skjåk For mer informasjon: www.tine.no

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

Lisbeth valgte kjøkke Ordentlig sylte lages med kokt kjøtt fra grisehode. Kokkelærling Lisbeth Risheim lærer håndverket på kjøkkenet på Skjåkheimen. Tekst og foto: Anne Stokke

LOKALT: En dag stakk en kar innom med fersk aure. Og slik lærer Lisbeth å lage farse til fiskekaker. Lokale råvarer er en viktig del av kostholdet på Skjåkheimen.

SKJÅK: – Det er nyttig å kunne lage tradisjonsmat. Å håndtere råvarer, gjerne lokale, er god kunnskap. Det lærer jeg mye om her på kjøkkenet på Skjåkheimen, forteller kokkelærlingen. Førsteplass Det er ikke uten grunn kjøkkenet på Skjåkheimen vant konkurransen «Gyldne matøyeblikk» i Oppland i 2015. Konkurransen arrangeres av Landbruks- og matdepartementet, og hensikten er å få fram institusjonskjøkken som gir beboerne sine gode matopplevelser. Skjåkheimen bruker lokale og sesongbaserte råvarer så langt det lar seg gjøre. Hverdagskost og festmat skal være slik beboerne har vært vant med det gjennom livet. – Også skal maten være sunn, næringsrik og se innbydende ut. Den bør være pen å se på, det er en del av matopplevelsen. Gamle folk fortjener å ha det godt. Det er de som har bygd bygda vår, sier Lisbeth.

Siden åttendeklasse har jeg visst at det måtte bli kokkevegen for meg.

Middag på bestilling Hun står inne i en lys og delikat kafeteria. Her er de dekket til to retters middag, suppe og hovedrett er menyen i dag. Pent servise, servietter, lys og blomster og flatbrød på små fat. Det er beboerne i omsorgsleilighetene på Skjåkheimen som snart skal sette seg til bords. Ordningen er slik at de kan bestille middag, og mange benytter seg av det, sier Lisbeth. Skjåkheimen er en stor institusjon med fire sykehjemsavdelinger og omsorgsleiligheter i tillegg. Kjøkkenet er et hektisk knutepunkt.

Mat til mange Lisbeth forklarer: - Vi lager middag til sykehjemsbeboerne og til dem i leilighetene som ønsker det. I tillegg lages det middag til eldre hjemmeboende i kommunen, etter bestilling. 13-15 eldre er med i ordningen. Maten kjøres ut en Lisbeth Risheim gang i uka, hver torsdag. Kjøkkenet bestiller og forsyner også

SUPER TID: - Jeg storkoser meg som kokkelærling, sier Skjåk-jenta Lisbeth. avdelingene på institusjonen med tørrmat, som plasseres på traller og hentes av hver avdeling. Så bakes det brød, og kaker når det er tid til det. – Av og til gjør vi litt ekstra, serverer kjøttkake på gaffel, for eksempel, eller steker vafler. Det er fint å kunne overraske litt. De som har hjemmet sitt her, skal ha det godt! Allsidig På Skjåkheimen får Lisbeth opplæring og praksis i det som heter institusjonskjøkken. I tillegg til det hun hittil har fortalt, legger vi til at hun lærer om riktig ernæring og kosthold: – Vi kan lage fettfattig kost, saltfattig, glutenfri og noen trenger også kaliumredusert mat. Jeg lærer gjennom lærebøker, og ved å delta i matlagingen selv og lære av de andre på kjøkkenet. Hun er godt kjent på dette kjøkkenet etter å ha vært i utplassering her fra ungdomsskolen. Måtte bli kokkevegen – Siden åttendeklasse har jeg visst at det måtte bli kokkevegen for meg. Etter skolekjøkken i niende, var jeg overbevist. Jeg leser kokkebøker og magasiner, og ser på matprogrammer. Norske stjer-

MYE Å LÆRE: På kjøkkenet på Skåkheimen lærer Lisbeth Risheim å lage tradisjons nekokker som Tom Victor Gausdal, Bent Stiansen og Ørjan Johannessen er forbilder. Også Arne Brimi, naturligvis! – Det er strålende å få være en del av Brimi-Kjøken. Vi lærer så mye, får oppleve så mye, får så variert praksis takket være Arne og Bjørg Vole, som holder i trådene på kontoret. Takket være Arne skal vi for eksempel på mattur til Frankrike utpå nyåret. Jeg er så glad for å være en del av lærlinggjengen i Brimi-Kjøken. Tredelt praksis Lisbeth har egentlig lærlingplass på Bessheim fjellstue. Men siden den er vinterstengt noen måneder, takket hun ja til muligheten til å lære om institusjonskjøkken på i hjembygda Skjåk i denne perioden. I januar har hun jobbet hos Knutstad & Holen på Hamar, familiebedriften som har levert fisk, fiskemat og sjømat i innlandet i snart hundre år.

Lisbeth får dermed innblikk i tre bedrifter. Snart går turen tilbake til Bessheim og vinterferieturistene. – På Bessheim er det fint å være, og husk: Det var der Arne Brimi starta, i oppvasken Privilegert Lisbeth kjenner seg privilegert som er lærling hos Brimi-kjøkenet, og med tilgang til opplæring ved de kjente og populære mat- og turistbedriftene i norddalen. – Ungdom fra hele landet ønsker seg plass i Brimi-kjøkenet. Det er om å gjøre å sende en «jælma god søknad», smiler Lisbeth. Jeg koser meg gjennom læretida. Etterpå tenker jeg påbygging til studiespesialisering. Målet er jobb i en av de store byene. Jeg håper jeg kan nå langt!

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

kenvegen

Er du vår nEstE lærling?

Gausdal kommune tar inn to lærlinger høsten 2017, fortrinnsvis i helsearbeiderfaget men vurderer å ta inn lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Lærlingene arbeider med dyktig fagfolk i et godt læringsmiljø. Ønsker du mer informasjon kontakt personalrådgiver Frode Frydenlund tlf. 61 22 44 00. Send gjerne en elektronisk søknad, frist 24.03.17. Gå inn på www.gausdal.kommune.no og ledige stillinger. Gausdal kommune, Vestringsvegen 8, 2651 Østre Gausdal Tlf. 61 22 44 00 • postmottak@gausdal.kommune.no

www.gausdal.kommune.no

Gjennom tre år på NTG oppnår du full studiekompetanse, og du kan velge mellom programområdene realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi.

smat på gammelmåten. Til jul skulle det plukkes kjøtt til hodesylte.

Brimi-kjøkenet LOM: Opplæringskontoret Brimikjøken tilbyr læreplassar knytt til fleire bedrifter. Bedriftene har eit nært samarbeid, og lærlingane er velkomne til å praktisere på dei ulike bedriftene. Det blir arrangert kurs og samlingar, det blir også organisert utflukter i naturen, og av og til studieturar. Arne Brimi er sentral, og lærlingane er velkomne til å skaffe seg unik praksis frå hans spesielle restaurant; Vianvang. Søknad om lærlingeplass kan sendast inn heile året og blir vurdert fortløpande. Arne Brimi på Vianvang og vertskap på dei andre bedriftene tilbyr ei aktiv og variert læretid.

INSPIRATOR: Arne Brimi er inspirator og for mange unge kokkeemner. Arkivfoto: GD Lærlingkontoret Gudbrandsdalen og opplæringskontoret Brimi-Kjøken har hatt mange lærlingar. Mange av dei beste og mest kjende reiselivsbedriftane i Nord-Gudbrandsdalen er medlem i Lærlingkontoret Gudbrandsdalen. Fag: Baker institusjonskokk, kokk, reiseliv Kjelde: Heimesida til Brimi-kjøken

Du kjem til å lære om saus og suppe, om rein og rype, om fjell og natur. Brimi- Kjøken

Resultatene elevene oppnår hos oss, viser at de lykkes med sine skolefaglige mål, og eksamensresultatene ligger på eller over landsgjennomsnittet i de fleste skriftlige og muntlige fag. Til skolestart 2017 flytter vi inn i nyoppussede lokaler nær Håkons Hall, og vi åpner også ungdomsskole! Vi gjør alt vi kan for at du skal lykkes - både idrettslig og på skolen. Vil du gjøre resten? Ikke alle liker utfordringer. Vi søker de som gjør det!

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

FRAMTIDA: Tora Marie Hveem Kjølseth (til venstre) og Marius Kristiansen (stående) har begge gått på Valle. Nå studerer de energi- og miljøfag på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Foto: Lena-Valle vgs.

Skreddersydd opplegg for det grønne skiftet På Toten finnes et tilbud som passer for deg som liker å kombinere teoretisk kunnskap med praktisk arbeid, og som ønsker å studere videre på universitet eller høgskole. Av Anne Stokke

LENA: Naturbruk med energi – og miljøfag heter retningen som er ny fra kommende skoleår. Det er Lena- Valle videregående skole som tilbyr et treårig utdanningsløp som gir studiekompetanse med realfagsfordypning. Grønn retning Du har sikkert hørt om det grønne skiftet? På Valle får du kunnskap om energi, -miljø- og klimaspørsmål, og du får

mulighet til å kombinere det du lærer i klasserommet med praktisk arbeid. – Produksjon av biogass, solfangere, flisfyring, vindkraft, planteproduksjon, veksthus, skogsdrift og husdyrhold er stikkord for alt det spennende våre elever får ta del i, sier Dan Knapstad og Kristoffer Stenberg, begge lærere på Valle. – Gjennom teori og praktisk arbeid i prosjekter håper vi å inspirere elevene til å tenke selv. Kunnskap om energi- og klimaspørsmål er ettertraktet og nødvendig kompetanse for et samfunn og en verden som forbereder overgangen til en grønn framtid, sier Morten Kleven, avdelingsleder ved Valle. Framtidsrettet Tora Marie Hveem Kjølseth og Marius Kristiansen studerer energi – og miljøfag på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Begge tok videregående på Valle. – Det nye faget på Valle må være ide-

elt for dem som vil ha et yrke som handler om energi og miljøfag, sier Tora Marie. Hun er i gang med en master om hvordan samfunnet må forberede seg på ekstra store nedbørsmengder. Marius tar en master i miljøfysikk og fornybar energi. Også han oppfordrer ungdom til å velge en retning i videregående som gir kompetanse om framtidas miljø-og energiløsninger. Infomøte neste tirsdag Torsdag 14. februar blir det temadag for alle som er nysgjerrige på det nye utdanningstilbudet. Stedet er Gjøvik, der det blir omvisning i fjernvarmeanlegget, omvisning på NTNU Gjøvik og på Vitensenteret. Praktiske øvelser blir det også på NTNU og Vitensenteret. Målet med temadagen er at elevene skal få høre, se, spørre og gjøre øvelser. Plass til 20 Det er plass til 20 elever på det nye til-

Det nye faget på Valle må være ideelt for dem som vil ha et yrke som handler om energi og miljøfag Tora Marie Hveem Kjølseth

budet. Kanskje blir det rift om plassene siden Valle er den eneste skolen som har denne studieretningen i Oppland. All opplæring og deltakelse i praktisk arbeid og prosjekter foregår på Lena. I tillegg er det planlagt studieturer til Salzburg i Østerrike og Freiburg i Tyskland, steder som begge har kommet langt innen miljøvennlige løsninger, blant annet innenfor bruk av fornybar energi. Det er også planlagt besøk i Mimisbrunnr - klimaparken i Lom og til klimalaben på Otta. Mange av elevene ved Valle er hybelboere. Skolen har internat, der førsteårs-elevene med lang reiseveg har prioritet. Internatet har en stor kantine som en del av trivelsestilbudet. – Trivselsfaktoren er høy ved skolen vår – det er vi stolte over å kunne si, sier Morten Kleven.

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

Elektrofag En av Norges mest populære utdanningsveier

LÆRLING Fremtiden krever dyktige fagarbeidere

Vil du bli en av dem?

Velger du

BILFAG

kan du jobbe innenfor

✔ Bilmekaniker (lette og tunge kjøretøy) ✔ Biloppretter (bilskade) ✔ Billakkerer ✔ Reservedel (delelager) ✔ Hjulutrustning ✔ Motorsykkel

Er du praktisk anlagt og liker å jobbe selvstendig og nøyaktig? Da kan du bli

Ikt servicemedarbeider ✔ Kunne jobbe systematisk og nøyaktig ✔ Kunne kommunisere på engelsk ✔ Være interessert i ny teknologi

OEG

OPPLÆRINGSKONTORET FOR ELEKTROFAG I GUDBRANDSDALEN Gamle Skåbuveg 8, 2640 Vinstra

Liv Ellen Espnes, 951 80 556, lee@holten-prosjekt.no

tØmRER

Som

bør du

Interessert? Ta kontakt med

Har du kreative evner og liker å jobbe med mennesker da kan du bli

FRIsØR

I tillegg er OHHI godkjent og har lærebedrifter innen bl.a.

sALGsFAG, RØRLEGGER, kontoRFAG, vEntILAsjons- oG BLIkkEnsLAGERFAG, dAtAELEktRonIkERFAG, vERktØymAkERFAG

Alle fagene setter krav til ✔ At man må jobbe selvstendig og sammen med andre ✔ At man må jobbe effektivt, vise lærevillighet, ta initiativ og yte god service

kontAkt oss FoR mER InFoRmAsjon om læreplass, læretid og fag-/svenneprøve eller besøk oss på Facebook.

Vibeke Bru uun de Neergaard d, daglig led der, tllf. 986 088 6441 E-poost: vibeekee.bruun@oohh hi.no Per Arne Narvvestad, fagko onsulen nt, tlf. 995 244 427 E-p post: pe er.arne e.narvestad@ohhi.no

Helene Kvvarberg Tolstad,, salg gskosu ulent, tllf. 996 44 989, E-post: heleene.tolstad d@ohhi.no

OPPLÆRINGSKONTORET FOR HANDEL, HÅNDVERK OG INDUSTRI

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

Mohamed klarte seg med glans! Mohamed fikk toppkarakter da han avla fagprøven for yrkessjåfør. Tekst og foto: Anne Stokke

OTTA: «Bestått meget godt» står det på fagbrevet hans. Best i det meste…

– Ikke mange får et slikt skussmål, så dette har Mohamed all grunn til å være fornøyd med, sier Per Steinar Brendløkken, daglig leder for Opplæringskontoret for flere fag på Otta (OFF). For å oppnå «bestått meget godt» må kandidaten yte på øverste nivå i den praktiske prøven, og i tillegg gi en svært god muntlig presentasjon, forklarer Brendløkken. Mohamed leverte til toppvurdering i begge. I tillegg hadde han ikke en eneste fraværstime på VG2. Det vitner om en ung mann som vil og kan, legger Brendløkken til. Fast ansatt For ett år siden traff vi Mohamed som lærling hos Bring på Otta. Når vi nå ett år senere møter ham igjen, er det en ung, stolt mann som sier takk for sist. Nå har han papir på fagbrev, men også et papir på fast ansettelse hos Bring. Mohamed Muhudiin Abikaar har nådd målet sitt: Fagbrev og fast jobb. Nå reiser han dalen rundt i Brings karakteristiske grønne kjøretøyer. To år på Otta videregående skole og to år i læra er tilbakelagt. Ansvar og plikter For et år siden fortalte Mohamed at noen hadde spurt om det virkelig var nødvendig å gå på skole for kjøre lastebil. Det var jo «bare en lastebil, liksom». I dag sier han: – Den som sier slikt, har ikke peiling. Det handler ikke bare om å kjøre en stor bil – selv om du selvfølgelig må like å kjøre store doninger for å ha det som levebrød. Men det handler om mer enn det: En yrkessjåfør har ansvar for seg selv, for bilen, for godset ombord og for at kunden får det han eller hun har bestilt. Det er mye å passe på, men det er egentlig ikke så mye å være redd for. Og det hjelper å holde hodet kaldt. Ser lyst på det Mohamed Muhudiin Abikaar kikker på utklippet av reportasjen vi laget om ham i fjor vinter. Det er hengt opp på kontoret hos Bring. Nå er han glad for fast jobb, det gir jo trygghet, forklarer han. Han gjør nytte for seg, han jobber med det han liker best, og han har fast inntekt. Han tjener ca. 170 kroner timen nå. – Så er det en ting til, forteller Mohamed. – Jeg er fagorganisert. Jeg har meldt

BEST: Mohamed Muhudiin Abikaar ser på GD-reportasjen fra i fjor. Da var han lærling, nå har han fagbrev med toppkarakter. Og fast jobb. skulle sønnen farte rundt på smale, glatte vinterveger i en diger bil? Familien kommer fra Somalia, men har bodd lenge på Otta. I dag er fars skepsis snudd til stolthet.

ORGANISERT: – Det gir trygghet å være organisert i fagforbund. meg inn i Norsk post- og kommunikasjonsforbund. Jeg tror de fleste her hos Bring er det. Og nå er jeg en av dem, jeg betaler månedlig medlemskontingent. Her er medlemsbeviset, smiler han, og trekker det røde og hvite medlemskortet opp av lommen. – Er det viktig å være fagorganisert? – Ja, det synes jeg. Skulle det for eksempel skje noe med lønns- og arbeidsforholdene, kan en søke råd hos fagforeningen. En føler seg trygg ved å ha noen i ryggen, sier han. Ingen selvfølge Det var ingen selvfølge at Mohamed skulle bli yrkessjåfør, selv om interessen for motor og store biler hadde vært der lenge. Far var litt skeptisk,

Takker de hjemme Mohamed sier han gjerne vil fortelle hvor takknemlig han er for støtten hjemmefra. – Mor og far har hjulpet meg med motivasjon, slik at jeg kunne nå målet om fagbrev. Mohamed takker også Bring Gudbrandsdal for lærlingperioden: – Takk for god opplæring og godt miljø. Fin tid! Klarte det! Mohamed blir 24 i mai. Han er eldst av søsknene sine, bor hjemme ennå og vil «garantert bli boende på Otta». Han trener litt – må passe på ryggen som yrkessjåfør – og han henger med venner. Det beste med å ha en fagutdanning? – Jeg har papir på at jeg kan utføre yrket mitt. Jeg kan senke skuldrene nå, dette har jeg fått til. Det er bare fint å ha et fagbrev!

YRKESSJÅFØR Arbeidsplasser for en yrkessjåfør

Jeg takker mor og far for oppmuntring og motivasjon Mohamed Muhudiin Abikaar, yrkessjåfør

finnes i transportbransjen og omfatter alt fra forskjellige typer godstransport til persontransport. Sentrale arbeidsområder er: - transport av personer og varer - håndtering og sikring av last og personer - lasting og lossing - service og kundebehandling - ruteplanlegging - planlegging og gjennomføring av oppdrag - håndtering av transportdokumenter og dokumenter for grensepassering - vedlikehold og klargjøring av utstyr Yrkessjåføren må vise ansvarsbe vissthet, samarbeidsevne, nøyaktighet, serviceinnstilling og evne til å planlegge sin egen arbeidsdag. Yrkessjåførfaget krever i tillegg til førerkort i alle kategorier en rekke spesialopplæringer som ADR- og truckførerbevis. Kilde: vilbli.no

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

Valgene du tar i dag er avgjørende for hvordan du får det videre i livet.

Ungdom 18+ Fordelspakke for deg mellom 18 og 33 år. Se hva du kan få for 10 kr i måneden: Lønnskonto og regningskonto Visakort uten årsgebyr, og det koster ikke å bruke kortet i minibank og betalingsterminaler Nettbank, mobilbank og telebank Bankens beste rente på sparing Og mange flere fordeler!

www.s1g.no

Velg anleggs- eller skogsutdanning! du vil oppleve

Spennende utdannings og job bb-muligheter innen anleggs- og skogfagene.

søk deg inn på et av disse tre utdanningsløpene

• VG1 Bygg- og anleggsteknikk • VG1 Naturbruk • VG1 Teknikk- og industriell oduksjon

For mer info om fagene og bransjen -Se hjemmesiden w w.OKAB.no og www.mef.no u tad@mef.no -mob. 95 78 79 87mob. 95 78 79 87 E-post: edvard.ru

ta kontakt så kan Vi hjelpe deg med nærmere informasjon

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

KONTAKT: Per Steinar Brendløkken leder Opplæringskontoret for flere fag, og har overoppsynet med 36 lærlinger fra norddalen til Lillehammer. Anna Skogheim fra Heidal er på plass

Har ansvaret for Anna 36 lærlinger spredt på 11 fag og plassert i 30 lærlingbedrifter. Få kjenner lærlingsituasjonen i dalen bedre enn Per Steinar Brendløkken. Tekst og foto: Anne Stokke

OTTA: Hver dag kjører Per Steinar fra Skåbu til Otta og jobben som daglig leder for Opplæringskontoret for flere fag (OFF). Kontoret er samlokalisert med en rekke bedrifter og Regionkontoret for Nord-Gudbrandsdal på Øya, og ligger på mange måter midt i smørøyet for arbeidet Per Steinar gjør. Sentralen Opplæringskontoret er selve sentralen, eller knutepunktet om du vil, for lærlinger, opplæringsbedrifter og Oppland fylkeskommune. Lærlingkontrakten inngås mellom lærlingen og opplæringskontoret. Men selve opplæringen skjer i

bedriftene som er tilknyttet opplæringskontoret (se egen sak annet sted på sidene). Evaluering Det er mange ting å holde styr på for den som leder et stort opplæringskontor. Det medgir Per Steinar. Han skal ikke bare slite kontorstolen, men også være ute i bedriftene og holde kontakten med lærlinger og arbeidsgivere. Dessuten skal han evaluere lærlingene undervegs i utdanningsløpet. For folk i mer tettbygde strøk høres det muligens ikke så mye ut å ha ansvar for 36 på lærlingkontrakt. – Men med de avstander vi har i

Gudbrandsdalen, synes jeg det er mange. Fra Skjåk og Lesja i nord og vest til Lillehammer er det et godt stykke avstand, som kjent. Det er ikke akkurat sykkelavstand mellom lærlingbedriftene våre, smiler Per Steinar. Han forteller at 40 lærlinger egentlig er normen for å kunne kalle seg et opplæringskontor for flere fag. Følger tett Alle er på fornavn med Per Steinar. «Alle» kjenner ham. Det er ikke rent få unge mennesker han har fulgt gjennom åra, mest med ros, minst med litt pes om det har buttet litt for enkelte. Anna Skogheim, 20 år og fra

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

TRIVES: Anna hjelper til i kassa, men driver mest med varebestilling fra kontorplass på lageret.

-Bransjen må fortelle hva den trenger Næringslivet må inn i skolen og fortelle hva som trengs av kompetanse i framtida, mener Per Steinar Brendløkken. Han sier bransjen må bli flinkere til å stille krav. Og samspillet mellom skole og næringsliv må bli tettere. Skal vi opprettholde – og aller helst øke – folketallet, må det være nok arbeidsplasser i næringene våre. Vi har et næringsliv, sammensatt av mange små og mindre bedrifter og noen store. Samtlige er avhengig av rekruttering, av at noen vil ta opp tråden og gjøre en innsats i framtida. Vi må få unge folk til å bli i distriktet, da må de ha arbeid. Og bedriftene må ha folk med den kompetansen som trengs. – Det er ikke bare skolens ansvar å sikre en god dialog. Bedriftene må også tyngre

inn og framsnakke seg sjøl, fortsetter Brendløkken. Han roser bedriftene som tar inn elever i praksis. – Yrkespraksisen på ungdomstrinnet er en omfattende øvelse, inndelt i tre bolker som den er. Det at elevene kommer seg inn i arbeidslivet for noen uker, gir dem innblikk i og en smakebit av ei framtid som venter dem. Transport- og logistikkbedriftene er flinke til å ta inn praksiselever, men det er sannelig også andre deler av næringslivet. Stor takk fra meg, fortsetter Brendløkken. – Det trengs like mange mestere som mastere, sies det etter hvert. Det er jeg 100 prosent enig i. Vi trenger mange hender til å utføre jobbene i lokalt næringsliv.

Opplæringskontoret for flere fag på Otta (OFF)

s hos Mekonomen som lærling i reservedelsfaget.

na – og 35 til Heidal, er lærling i reservedelsfaget. Anna er flink! Hun har lærlingplass hos Mekonomen, rett over vegen for Per Steinars kontor. Med litt flaks og godt syn ser han henne fra kontorvinduet sitt. – Anna er så dyktig at hun kunne tatt fagbrevet på ett år. Det hører jeg de sier, de som har henne i arbeid, sier Per Steinar rosende. Og kjøper i samme slengen et oljefilter av lærlingen. Han har fem biler, det hender han trenger et og annet!

Anna er lærling på første året, og skal for øvrig snart ta førerkortet. Hun forteller at hun trives på arbeidsplassen sin. Det er blant annet hennes oppgave å bestille deler til biler, ikke bare til ett merke eller to, men til de fleste. Via pc`en bestiller hun varer hos norske og utenlandske leverandører. Av og til hjelper hun kunder ute i butikken. – Anna er både lærenem og flink, også har hun jo gode folk rundt seg her på Mekonomen, humrer en av kollegene.

Det er fint at mange unge velger å fullføre Per Steinar Brendløkken

OTTA: Et opplæringskontor som tar inn lærlinger i de fleste fag. OFF er bindeledd mellom skole, næringsliv og Oppland fylke/fagopplæringsavdeling. Medlemsbedriftene er eiere av kontoret. Målsettingen er å tilby lærlinger en meningsfylt læretid i godkjente lærebedrifter som både er villige til og kan tilby

opplæring med kvalitet. Medlemsbedriftene gir lærlingen opplæring som er nødvendig for å lære et yrkesfag og ta fagbrev. For mer informasjon om de enkelte fagene kan du besøke www.serviceogsamferdsel.no

11 fag under én hatt

HVA ER ET OPPLÆRINGSKONTOR

Fag under Opplæringskontoret for flere fag: yrkessjåfør logistikk bilfag – lett kjøretøy bilfag- tyngre kjøretøy salgsfaget reservedelsfaget kontor – og adm. platearbeider sveiser rørlegger barn – og ungdomsarbeider, privat sektor

Et opplæringskontor er et samarbeidsor gan mellom medlemsbedriftene som påtar seg ansvaret for opplæring av lærlinger Det er opplæringskontoret og lærlingen som inngår lærekontrakt, mens opplæringen blir gjennomført i en eller flere av medlemsbedriftene. Opplæringskontoret har ansvaret for at lærlingen får skikkelig opplæring i forhold til fagplan for faget. I hovedsaken tar opplæringskontoret seg av de rutineprega administrative oppgavene som følger med det å ha lærling.

40 UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

Iver Åge blir yrkessjåfør Iver Åge har likt å drive med bil og motor siden han var bare guttungen. Derfor er det ikke overraskende at han nå utdanner seg til yrkessjåfør. Tekst og foto: Anne Stokke

LOM: – Det begynte vel med en moped i sjette klasse. Jeg syntes det var så artig! Så konfirmasjonspengene gikk til innkjøp av moped, det angret jeg aldri på, forteller Iver Åge. Førsteårslærling Han er 20, nærmer seg 21, og lærling på første året hos Bring Gudbrandsdal, avdeling Lom. Det er større kjøretøy enn moped han håndterer nå. Den dagen vi treffes, har han kjørt strekningen Otta-Dombås. Han har levert Ikea-varer. Det er vinter, gråvær og litt smårufsete føre. – En typisk mandag, sier han om arbeidsdagen. Tidlig på`n Den begynte tidlig i dag, slik den gjør alle dager. Klokka fem på morgenkvisten, faktisk. – Det er mitt ansvar å laste og losse bilen. Jeg har som vane å laste opp og gjøre i stand bilen på kveldstid. Så er den klar til neste arbeidsdag. – Det er så kjett å begynne dagen med opplasting. Jeg vil at alt skal være på plass når jeg kommer om morgenen. Så bærer det ut på vegene i norddalen. – Regelen er slik at mottaker skal være til stede og kvittere ut varene vi losser. Men det finnes unntak. Leveres varene før klokka sju, behøver ikke mottaker å være der. Vi har nøkler, låser oss inn og losser lasten før vi låser oss ut igjen. Det er grei ordning, og gjør at vi kan være tidlig på farten, forklarer lærlingen. – Jeg har nøkler til ganske mange, det er et stort ansvar. Det gjelder å passe på, sier Iver Åge. Trivsel Han trives med oppgavene, med ansvaret og med arbeidskameratene. De er to lærlinger hos Bring i Lom nå, Iver Åge forteller at de blir godt tatt vare på. Det er bare å spørre seg fram om de er i tvil om noe. Det er slik det er å være lærling, en må spørre og grave. Bring er et trygt sted å være lærling, sier han.

HEKTA PÅ BIL: Iver Åge Frøise i Lom skal bli yrkessjåfør. Han trives godt i bygda, men vil gjerne flytte ut for en periode.

– Det gjelder å stå på sjøl, vise pågangsmot, vise at en vil. Det synes jeg det er viktig å si til dem som har tenkt å søke lærlingplass. Det gjelder også i søknadsfasen. Han søkte om plass hos Bring uten hjelp fra andre. – Jeg tror arbeidsgiver legger merke til en ungdom som tar kontakt på eget initiativ, sier han. For jenter også Mange gutter og noen jenter velger å ta fagbrev i yrkessjåførfaget. – Det er noen tunge tak innimellom, faktisk flere enn jeg hadde trodd. Men det betyr ikke at jenter ikke klarer det! -Å være yrkessjåfør passer for begge kjønn, synes jeg. -Vi har jo utstyr å hjelpe oss med til lasting og lossing. Jenter som kunne tenke seg dette, bør absolutt prøve, sier Iver Åge. Han tjener 100 kroner timen gjennom lærlingtida. – Det er ikke til å bli rik av, men sånn er nå lærlingtida. Og vi har

YRKESSJÅFØRFAGET

tillegg for overtid og ubekvem arbeidstid og slikt. Ut av bygda Iver Åge er lomvær, men nå bosatt i Skjåk. Når han er ferdig utdannet, kan det hende han tar med seg fagbrevet og reiser ut av bygda for en periode. – Jeg tror det kan være sunt for alle, jeg, å prøve noe nytt for en stund. Jeg har i hvert fall lyst til å se og oppleve noe annet, et par- tre år kanskje. Arbeid er det å få andre steder også. Her i Lom er det ikke arbeidsplasser til alle, heller. Det er ikke det at det er noe feil med Lom og Skjåk, det har vært fint å vokse opp her. Men det skader ikke kjenne på lufta utenfor Fossbergom, heller. Transportselskaper finnes det over alt, jeg er ikke redd for at jeg ikke skal få meg jobb. Men en ting av gangen: Første steg er å fullføre lærlingperioden hos Bring i Lom slik at han står best mulig rustet til å avlegge fagprøven.

Arbeidsplasser for en yrkessjåfør

Å være yrkessjåfør passer for begge kjønn, selv om det av og til er fysisk krevende. Iver Åge Frøise, lærling

finnes i transportbransjen, og omfatter alt fra forskjellige typer godstransport til persontransport. Sentrale arbeidsområder er: - transport av personer og varer - håndtering og sikring av last og personer - lasting og lossing - service og kundebehandling - ruteplanlegging - planlegging og gjennomføring av oppdrag - håndtering av transportdokumenter og dokumenter for grensepassering - vedlikehold og klargjøring av utstyr Yrkessjåføren må vise ansvarsbe vissthet, samarbeidsevne, nøyaktighet, serviceinnstilling og evne til å planlegge sin egen arbeidsdag. Yrkessjåføren må ha en evne til å kommunisere med de forskjellige aktørene. Yrkessjåførfaget krever i tillegg til førerkort i alle kategorier en rekke spesialopplæringer som ADR- og truckførerbevis. Kilde: vilbli.no

Fra høsten 2017 har Lillehammer kommune ledige læreplasser.

For fullstendig annonsetekst og for å søke læreplass brukes Lillehammer kommunes nettbaserte rekrutteringsløsning WebCruiter, se www.lillehammer.kommune.no og ”ledige stillinger”

Søknadsfrist: 10. mars 2017.

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

BLI LÆRLING? OPPLÆRINGSKONTORET BRIMI-KJØKEN

Bakeriet i Lom www.bakerietilom.no................................ baker Besseggen Fjellpark Maurvangen www.maurvangen.no ..................................kokk Bessheim Fjellstue www.bessheim.no.......................................kokk Brimi Fjellstugu www.brimiland.no.......................................kokk Gjendesheim Turisthytte www.gjendesheim.dnt.no............................kokk Hindsæter www.hindseter.no .......................................kokk Lemonsjø Fjellstue & Hyttegrend www.lemonsjoe.no......................................kokk Thon Hotel Otta www.thonhotels.no .....................................kokk Raubergstulen Turisthytte www.raubergstulen.no ...............................kokk Vianvang www.brimiland.no ......................................kokk

LÆRINGKONTORET GUDBRANDSDAL

Aktiv i Lom www.aktivilom.no ................................... reiseliv Brimi Seter www.brimi-seter.no....................kokk og reiseliv Furuhaugli Turisthytter www.furuhaugli.no .....................kokk og reiseliv Gjendesheim Turisthytte www.gjendesheim.dnt.no........................ reiseliv Lemonsjø Fjellstue www.lemonsjoe.no.................................. reiseliv Nasjonalparkriket Reiseliv www.nasjonalparkriket.no...................... reiseliv Nord-Fron kommune www.nord-fron.kommune.no .....institusjonskokk Nordre Ekre Gardshotell www.nordre-ekre.no ...................................kokk Norsk Fjellsenter www.norskfjellsenter.no ........................ reiseliv Pillarguri Kafe www.pillarguricafe.no .................................kokk Rondane Høyfjellshotell www.rondane.no .................................... reiseliv Smuksjøseter Fjellstue www.smuksjoseter.no............................. reiseliv Ødegården Bakeri www.odegaardenbakeri.no ....................... baker Vågå kommune www.vaga.kommune.no ...... helsefag, barne- og ungdomsarbeider, ikt-service

Lærlingkontoret Gudbrandsdalen

Opplæringskontoret Brimi-Kjøken

Skansen 7, 2670 Otta. Tlf. 971 78 996 post@laerlingkontoret.no www.laerlingkontoret.no

Skansen 7, 2670 Otta. Tlf. 971 78 996 e-post: post@brimikjoken.no • www.brimikjoken.no

Lærling i Skjåk kommune Skjåk kommune ligg i Oppland fylke. Vi kan tilby deg ein god og solid læreplass med mange ulike utfordringar. Sjå www.skjaak.kommune.no

Vi ynskjer å ta inn inntil 4 nye lærlingar i 2017 Aktuelle fag - helsefagarbeidar - barne- og ungdomsarbeidar - kontor- og administrasjonsfag - ikt-servicefag - institusjonskokk Søknadsfrist 10. mars 2017 Kontakt: Telefon:

Elin Bakke 61217000

Elektronisk søknadsskjema på kommunen si heimeside.

Skjåk kommune, Moavegen 30, 2690 Skjåk skjaak.kommune.no Student

Slik trygger du studentøkonomien Studenttilværelsen byr på mange gode opplevelser. Studiene kan også preges av litt trange budsjetter. Med litt planlegging kan du trygge økonomien. - Forskudd på studielånet. - Lån til depositum - Uføreforsikring - BSU gir årlig skattefradrag

- Boliglån for Unge - Visakort - Mobilbank - Nettbank

Kontakt oss på 61 21 90 00 eller bankpost@sb1ls.no for gode råd og tilbud www.sb1ls.no

Vi tilbyr:  Videregående opplæring for voksne er du over 25 år og ikke fullført videregående har du rett på gratis opplæring 

Karriereveiledning vi kan hjelpe deg å finne en ny retning eller se nye muligheter



Desentrale fag- eller høgskolestudier følg studier fra ditt lokale karrieresenter

Ta kontakt med oss: Lillehammer: 61 28 90 40 | Vinstra: 61 29 23 00 | Otta: 61 21 54 50

Tips oss! • Tlf. 977 21 000 • tips@gd.no

www.karriereoppland.no

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

Dino har stålkontroll på hvetebaksten Det er Dino som sørger for at nattbusspassasjerene på Otta får rykende ferske wienerbrød. Tekst og bilder: Anne Stokke

OTTA: Det er hektisk på Circle K-stasjonen en formiddag. Småsultne vestlendinger tar seg en strekk etter bilturen over fjellet, smasker i seg en hamburger mens de snakker i mobilen før ferden går videre sørover. Det fylles bensin og diesel, betjeningen hilser og smiler til kjente og ukjente, og i den lille kafeavdelingen går praten over rykende kaffekrus. Noen blar i magasinhylla, finner en Stratos i nabohylla og går mot kassa. Dino Talakic sier: Mye folk innom nå, ja, men ganske hektisk om natta også. Han vet hva han snakker om. Salg og service Den blide og imøtekommende 20-åringen kjenner rutinene i stasjonslokalene nå. Han hadde jobbet her et års tid før han inngikk kontrakt som lærekandidat i salgsfaget sist høst. Jobber du på en stor bensinstasjon som Circle K ved Høgbrua, er det salg og service som gjelder. Være vennlig og blid overfor kundene, holde øye med og fylle opp butikkhyllene slik at de ser innbydende og fristende ut, steke brettene med bakervarer, søtbakst, gjærbakst, velduftende fristelser, enkle å gripe for en småfysen vegfarende, gode å putte i munnen som pausemat. Registrere drivstoffsalg, holde det ryddig på disken. Dørene går opp og igjen hele tida. Eller det virker i hvert fall slik. Døgnåpent Dino er pen i tøyet, høflig og imøtekommende selv om han er kraftig forkjøla og smal i øynene etter en lang nattevakt. Snart skal han ta på seg Circle Kuniformen igjen, kledd for en helg med jobbing. – Det er helt greit, variasjon er bra. Dessuten er det ekstra penger å tjene, tillegg vet du, for helg og natt. Det kommer godt med. Stasjonen holder åpent hele døgnet. Det er hovedårsaken til at Nettbuss Travel valgte den som pauseplass for nattbussene gjennom Gudbrandsdalen. Her skal nattbusspassasjerene få et godt tilbud. Ordningen trådte i kraft 30.januar. Der og da som gjelder Når nattbussen svinger inn på stasjonsområdet og småtrøtte passasjerer velter ut, skal alt være på stell. De to på vakt skal være klare for innrykk. Alt skal skje på en halvtime, lenger stopp har ikke bussen. – Mange går rett til kakehyllene. Så det gjelder å ha gjort stekejobben på

FYLT OPP: Når Dino Talakic har nattevakt på bensinstasjonen, har han ansvaret for at hyllene bugner av nystekte fristelser.

Lærling/lærekandidat og bedrift

KOLLEGER: -Vi er glad for å ha Dino på laget, sier Roar Vole, daglig leder for Circle K på Otta.

forhånd. Ingen skal behøve å vente, forklarer Dino. Og når de har vinket bussen god tur videre, skal det ryddes opp. Kanskje må avfallsdunkene tømmes, bordene i kafeen ryddes, kanskje trengs det å gå over med en klut. Det skal se ordentlig ut i lokalene.. Jeg må gjøre meg helt ferdig før jeg kan gå hjem, sier Dino. Noen trinn opp Heldigvis har han ikke lang veg hjem…. Bare noen trapper opp. For Dino leier hybelleilighet på kvisten over stasjonslokalene. Han synes det en praktisk og lettvint løsning.

Ingen har kortere veg til jobben enn Dino Talakic, det er sikkert! Skal han så bli på Otta når læretiden er over? Dino er vagvær, og flyttet til Otta for utdanning. Nei, han har vel tenkt å forflytte seg videre. Aller helst nordover. Trondheim frister. Trondheim med sine tilbud, flere utdanningstilbud. – Drømmen er Trondheim, sier han. – Det må vel gå an for en ung mann fra Vågå å finne feste der? – Ja, det er jeg sikker på. Kanskje kan jeg utdanne meg videre innen servicefag, det har jeg lyst til!

Det måtte bli noe med salg og service for meg. En jobb der jeg kommer i kontakt med folk. Dino Talakic

I videregående opplæring er det ca. 185 programområder som fører fram til yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev. Disse kalles lærefag. I lærefag starter du opplæringen i videregående skole, og som regel avslutter du opplæringen med læretid i bedrift, som lærling eller lærekandidat. Dette kalles også for fagopplæring. Du må søke læreplass.

Hva er forskjellen på en lærling og en lærekandidat? Lærlingens mål er å nå alle målene i læreplanen. En lærekandidat skal nå målene innenfor et begrenset antall læreplanmål. Etter at læretiden er over, avlegger lærekandidaten en kompetanseprøve som dekker de utvalgte målene i læreplanen. Dersom du tar sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve, en kompetanseprøve, kan du inngå opplæringskontrakt med en lærebedrift. Da er du lærekandidat. Kilde: vilbli.no

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

Bli med på laget vi trenger din kompetanse ! g g e l n a g o g g y b g l e lg - v

a v t g y r t t E Du får jobbe innen en næring som tilbyr gode betingelser og utviklingsmuligheter. Velg mellom:

• Tømrer • Betongarbeider • Asfaltarbeider • Anleggsmaskinfører • Maler Dette er spennende jobber og interessante fag som gir deg gode fremtidsutsikter.

Medlemmer av BYGGOPP: Kontakt oss Backe Oppland AS

Søknadsfrist på lærlingsøknader 1. mars 2017 post@syljuaasen.no www.syljuaasen.no

Kontrollveien 1A 2827 Hunndalen 61 13 10 50 oppland@backe.no http://backegruppen.no/

- En del av Gjermundshaug Gruppen www.gjermundshaug.no Besøksadresse: Fåberggata 126, 2615 Lillehammer

Hamarvn. 45, 2613 Lillehammer Tlf. 61 25 21 47 E-post: post@ee.no • www.ee.no

BETONMAST INNLANDET - tar lærlinger på alvor

Storgata 150 - 2390 Moelv Mob. 958 53 950 e-post: gerd.kjolstad@nho.no www.byggopp.no

Hovemovegen 33, 2624 Lillehammer Kontor Gjøvik: Strandgt 13C, 2815 Gjøvik Tlf. 468 46 000 post@tronrudmjosbygg.no www.tronrudgruppen.no

STERKT KONSERN. LOKALT FOKUS.

betonmast.no

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

SAMME STED: Mens Simen Lund (til venstre) skal bli blikkenslager, er Petter Hage snart ferdig rørlegger. Begge jobber i Follebu hos J & K Johnsen.

To karer – tre yrker Simen Lund skal bli blikkenslager, mens Petter Hage skal bli rørlegger. Petter er allerede utdannet snekker. Tekst og foto: Anne Stokke

FOLLEBU: Dette er to unge karer som ikke er redde for å ta et tak. Simen fra Rudsbygd venter på å begynne læretida i blikkenslagerfaget hos J og K Johnsen i Follebu. Foreløpig er han utplassert i bedriften tre dager i uka fra Lillehammer videregående, avd Nord. Petter fra Lillehammer er 23 år, og snart i mål med sitt andre fagbrev! Han utdannet seg først til snekker, men kom etter hvert til at han hadde lyst til å bli rørlegger også. – Det var ikke snekker jeg skulle være, sier han. Han er ellers ikke fremmed for å gå løs på et tredje fag – elektriker. Men det klarer seg kanskje med to. Det er snart på tide med full lønn, lærlinglønn er ikke til å bli feit av. Nå er de arbeidskamerater i bedriften J og K Johnsen i Follebu. Her er det nok å henge fingrene i,

IVRIG: Simen Lund fra Rudsbygd liker å bruke hendene sine, og har jobbet siden han var 13. Snart begynner han i blikkenslagerlæra. noe innearbeid og mye utearbeid, for det meste på hytteoppdrag Østlandet rundt. Gjøremål – Hva gjør en blikkenslager Simen? – Generelt vanskelige ting på ting på tak! Og mange helt vanlige ting som takrenner, montering av pipehatt og slikt. Noe av arbeidet gjøres her i verkstedet, mens montering og andre slike ting gjøres på stedet, hos kunden. – Blikkenslageren jobber i hovedsak med tynnplater og tynnpla-

FØLGER MED: Det er viktig å tenke sikkerhet og innarbeide god arbeidsmoral, sier Stein Lier, daglig leder. Her holder han et øye med Simen.

teprodukter, skyter Stein Lier inn. Han er daglig leder i firmaet og lærlingenes sjef. Simen legger til at som blikkenslager lærer en seg til å arbeide ute – sommer som vinter. Det betyr at han også har lært å kle seg godt for å forhindre forfrysning. Det går fort utover hender og finger når en jobber ute. Sikring Sikringstiltak er viktig. – Det er påbudt å bruke sele, for eksempel. Regel er at en aldri skal

over to meter opp i høyden uten sele. Sånn må det bare være. Ellers er det viktig å passe seg på flere måter, mot å brenne seg, skjære seg og forfryse seg. Blikkenslageryrket er et yrke der en må lære å ta vare på seg selv. Det er morsomt og interessant å få til ting, men samtidig må en være på vakt for å unngå skade, sier Simen. Han ser fram til å kunne begynne i lære. – Jeg er glad for å ha noe å drive med. Jeg har jobbet litt her og der siden jeg var 13, nå skal det bli fint å bli lærling.

Blikkenslageryrket er et yrke der en må lære å ta vare på seg selv. Simen Lund

UTDANNING

Fredag 10. februar 2017 Gudbrandsdølen Dagningen

Arbeidsmoral og gode rutiner er viktig, sier sjefen Stein Lier er daglig leder og sjef for lærlingene. – Det er viktig å innarbeide noen rutiner når en begynner som lærling. Blant dem er: Stå opp om morran, kom til riktig tid, vær nysgjerrig, spør og søk råd. Og obs: La mobilen ligge, for mobilen er nok den største tidstyven. Bedriften har alltid lærlinger. Lærlingene er den viktigste rekrutteringsarenaen for oss. I øyeblikket har J og K Johnsen to rørleggerlærlinger, en murerlærling og Simen som foreløpig er på utplassering, men som snart tegner lærlingkontrakt. – Hos oss får lærlingene variert praksis. Vi har 17-18 ansatte som driver innen rørlegger, blikkenslager, mur/flis og renovering av bad. Vi driver stort sett over hele Østlandet, mot svenskegrensen i øst og Telemark i vest. – Hyttebygging? – Ja, for det meste, men vi er også

engasjert i mindre leilighetsbygg. Hytter er vårt viktigste marked. Nordseter, Skei og Hafjell er områder der vi er tungt inne. Lærlingene er med over alt. Har vi oppdrag i Telemark, leier vi staben inn i utleiehytter, og lærlingene henger på. Jeg tror det er nyttig erfaring – og sikkert også litt moro å få komme seg ut av Follebu en stund. Stein Lier som har sett lærlinger komme og gå i mange år, benytter anledningen til å rose utplasseringsordningen ved Lillehammer videregående skole, avd Nord (tidl Vargstad) – Gjennom denne ordningen får både elever og vi som potensielle arbeidsgivere lært hverandre å kjenne. Elevene finner ut om de ønsker å gå videre inn i et fag de har fått prøve seg i, og vi får sett dem an og gjort våre vurderinger. Jeg håper utplasseringsordningen er kommet for å bli, avslutter Stein Lier.

Hvor jobber blikkenslagere? Blikkenslageren kan jobbe i små eller store firma. De kan jobbe sammen med andre yrkesgrupper i firmaer som tilbyr totalløsninger for sine kunder. Noe av arbeidet kan gjøres i et verksted, og resten av arbeidet foregår på en byggeplass eller på en bolig. Blikkenslageren er en håndverker som i hovedsak jobber med tynnplater og tynnplateprodukter i ulike metaller. Blikkenslagere produserer, moderniserer og reparerer ventilasjon, fasade og tak på bygninger. Som blikkenslager må du kunne jobbe etter både nye og gamle teknikker, og med nye og gamle materialer. Vanlige arbeidsoppgaver for blikkenslageren: montere plater på tak og fasader til bygninger (taktekking) reparere lekkeasjer i tak og bygninger montere stiger på private bygninger

lage og montere nedløpssystemer produsere og montere ventilasjonsan legg gi service og reparere tak, fasader og ventilasjonsanlegg Som blikkenslager jobber du noen ganger på verkstedet, hvor du for eksempel former plater til tak og fassade. Andre dager jobber du ute på kundene sine bygninger. Som blikkenslager må du være presis og nøyaktig i arbeidet, og du må ha gode byggtekniske kunnskaper. Du må være løsningsorientert og like å jobbe med hendene. Yrket krever at du er serviceinnstilt og har gode samarbeidsevner.

Kilde: utdanning.no

! Mulighetene er der - valget er ditt! OBG er godkjent i disse fagene:

• • • • •

Kontakt oss: Mob. 951 80 556 • E-post: lee@holten-prosjekt.no www.o-b-g.no

Tømrerfaget Murerfaget Malerfaget Betongfaget Anleggsmaskinførerfaget

Vil du bli en

DYKTIG FAGARBEIDER? Opplæringskontoret kan hjelpe med læreplasser i de fleste fag. • Yrkessjåfør Logistikkfaget

• Logistikkarbeider • Platearbeider • Sveisearbeider • Salgsfaget • Kontor og administrasjon • IKT- servicefaget • Rørleggerfaget • Bilfaget, lette og tunge kjøretøy • Barn- og ungdomsarbeider • Reservedelsfaget Vi bruker godkjente lærebedrifter som tilbyr meningsfylt opplæring med kvalitet.

Yrkessjåfør

per steinar brendløkken

BiLfag Lette kjøretøY og reservedeLsfaget

PLatearBeiderfaget

Skansen 7 - 2670 Otta. Tlf. 913 82 950 Per Steinar Brendløkken post@opplaeringotta.no www.opplaering.no