Issuu

HY T TE- OG TURISTMAGASIN nr.

Satser på Rjukan

2/2019

Lodgen

snart utsolgt

PÅSKE

GRATIS

Skiskjefen fornøyd

RJUKAN & TINN

Det skjer

Stolt produsent av bunadsølv siden 1901.

Norges bredeste utvalg! Kom innom, eller besøk vår hjemmeside: www.sando.no Sam Eydes gate 63 | 3660 Rjukan | Tlf. 35 09 05 01

Kjøretider VinterSeSong: 09.10.2018 - 17.06 2019

Tlf. 35 09 89 00 - Fax 35 09 72 00

Man. - Fre. 8-21 • Lør. 8-20 Åpningstider alle dager: 8-21

Åpent: Man. – tor. 8-18 Fred. 8-19 Lør. 8-18 Tlf. 35 09 89 00 - Fax 35 09 72 00 Følg oss på

Vi har post i butikk

Mandag – torsdag Fredag-lørdag Søndag

10.00 – 16.00 10.00 – 20.00 10.00 – 18.00

Krossobanen

www.krossobanen.no

Hver dag – hele året

DET SKJER PÅ VEMORK I PÅSKEN 13.-22. april

Omvisning i tungtvannskjelleren Hver dag kl. 12.00 Billetter på rjukanbooking.com

Til alle anledninger! Vi leverer selskapsmat, koldtbord og varm mat til der du måtte ønske eller om du benytter deg av vårt selskapslokale Kasino. Besøk også vårt konditori i Storgata og prøv for eksempel vår kjente napoleonskake.

Foto: Benjamin A. Ward

Foto: I. Kårvand/NIA

Familieaktivitet - Leder det strøm? Hver dag kl. 14.00 Da Vemork ble bygget i 1911, var det verdens største kraftverk. Vi tester og du lærer hvilke materialer som leder strøm og hvordan strøm fungerer AT

HUSET

Cafe Vemork er åpen 18.-22. april kl. 11-16

nia.no Foto: Benjamin A. Ward

Storgata 21, 3660 Rjukan • Tlf. 35 09 01 27

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

1 SJELDENT BESØK: Denne sjarmøren av en fjellrev kom på besøk til Anette Olesrud i Tessungdalen. Skulle noen observere fjellrev eller finne ekskrementer som kan stamme fra en fjellrev, meld fra til NINA på nina.eide@nina.no.

2 VAKKER: Fjellreven er en flott skapning. Anette Olesrud lot seg sjarmere.

3 SPENNENDE OBSERVASJON: Seniorforsker Nina Elisabeth Eide fant observasjonen av fjellrev i Tessungdalen, Hovinheia og Austbygde svært spennende. Hun ønsker veldig å få tak i ekskrementer fra fjellreven slik at de kan finne ut hvilket individ det er.

Fikk fjellrev på besøk Anette Olesrud skulle bare en tur ut på trammen og lufte seg litt i vinterkvelden, da ble hun møtt av en nysgjerrig skapning i kritt hvit pels. Fjellrev er ikke et vanlig syn i Tessungdalen. Dyret har lenge vært utrydningstruet, men prosjektet med å sette ut fjellrev, også kjent som polarrev, har vært svært vellykka. Fjellreven i Norge fikk i følge Norsk institutt for naturforskning (NINA) minst 58 valpekull i 2018. Det er det beste resultatet for den kritisk trua arten siden den nasjonale overvåkingen startet i 2003. Og nå i år er den observert i Austbygde, Hovinheia og på Olesrud gård i Tessungdalen. I følge Varden ble det også observert fjellrev i Tuddal denne uka.

Nysgjerrig Fjellreven som kom på besøk til Anette Olesrud i går virket veldig nysgjerrig. Men den var litt årvåken og skvetten også, akkurat som et vilt dyr skal være. - Jeg løp inn etter telefonen min da jeg så den. Og da jeg kom ut var den der fremdeles. Den rota rundt, men kom nærmere og nærmere. Det var veldig moro. Fjellreven er jo så fin, helt utrolig opplevelse, sier Anette Olesrud, som måtte ha hjelp av forloveden sin, som lyste på fjellreven med lykta på mobiltelefonen, slik at det mulig å ta bilder av den. - Fjellreven ville under verandaen her, og grov seg ned i snøen, forteller Anette, som også hadde besøk av mor og far da den vesle tassen kom på besøk. - Alle kom ut for å se på den, og selv om vi pratet sammen ble den værende. Den ble litt redd av og til, da trakk den seg tilbake, men så kom den nærmere og nærmere igjen.

Spennende observasjon Seniorforsker Nina Elisabeth Eide ville gjerne se bildene av reven Anette Olesrud hadde tatt i går kveld før hun uttalte seg. Det hender ofte at folk ser rømt tamrev og tror det er fjellrev. - Dette er en fjellrev, veldig spennende

observasjon, sier Nina Elisabeth Eide fem minutter etter at hun fikk eposten med bilder fra RA. Da hun blir fortalt at der er observert fjellrev på Hovinheia, Austbygde og i Tuddal blir hun veldig interessert. - Dette er nytt for meg. Jeg er selvfølgelig ikke helt sikker, men det kan være samme reven som er observert alle stedene. Seniorforskeren forteller at de har eksempler på fjelrev som gikk fra Varangerhalvøya i Finmark til Saltfjellet i Nordland. - Det er over 70 mil, så en tur til Tuddal fra Tessungdalen er null problemer, sier Eide.

Trenger DNA Det er satt ut mye fjellrev på Hardangervidda. Og hadde Nina Elisabeth Eide hatt en DNA-prøve av reven, da hadde hun visst hvilket individ det er, og hvor den har kommet fra. Nå tror hun fjellreven vil være i området, og finner noen avføring fra den, da anbefaler hun folk å plukke den opp med plastikk på hendene og fryse den ned i et plastikkpose. For så senere sende den til NINA. - Ta kontakt med oss, så skal vi fortelle hvordan det skal gjøres. Det er enkelt egentlig, bare gjør som du gjør når du plukker etterlatenskaper etter hunden din. Vi er også interessert i vite hvor fjellrev observeres. Det er nyttig kunnskap i vårt arbeide med å få etablert en levedyktig fjellrevstamme i Norge. Det at det observert fjellrev så nærme Lufsjåtangen og Blefjell finner hun også svært spennende.

- Det er første gang. Seniorforsker Nina E. Eide i NINA tror det er en voksen fjellrev, og at den kan være på leit etter smågnagere å spise, eller en partner av det motsatte kjønn. Sett ut fra et historisk perspektiv så er det helt riktig at fjellrev observeres i bygder nær Hardangervidda og fjellet. - Det var nok helt vanlig å se fjellrev, eller arktisk rev, i Tessungdalen for 100 år siden. Det vil enda ta lang tid før fjellrevstammen kan klar seg selv uten menneskelige tiltak, sier Nina E. Eide. T O R F I N N S KÅT T E T

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

FJELLBUSSEN

BUS to GAUSTATOPPEN

Hver dag/ Daily 1. juledag til 2. påskedag

Busstider/Schedule Rjukan – Destinasjon Gausta

Daglig/daily

Våer/Vemork Krossobanen Rjukan Torg Kirkesvingen/ Rjukanbadet Dale overgangen Bygget Gausta skisenter Den Lykkelige Sportsmann Vatnedalen

9.45 9.50

11.35* 14.35* 11.45 14.45 11.50 14.50

16.45 16.50

18.45 18.50

9.52 10.00 10.15k 10.20

11.52 12.00 12.15k 12.20

14.52 15.00 15.15 15.20

16.52 17.00 17.15 17.20

18.52 19.00 19.15 19.20

10.22 10.25

12.22 12.25

15.22 15.25

17.22 17.25

19.22 19.25

G R AT I S / FREE

Ti, to, fre, lør/tue, thu, fri, sat

K = korrespondanse med buss til Gaustabanen i uke 7–9, påfølgende helger og påske. Corresponds with the bus to Gaustabanen in week 7–9, the following weekends and easter. Destinasjon Gausta – Rjukan

Daglig/daily

Ti, to, fre, lør/tue, thu, fri, sat

Vatnedalen Den Lykkelige Sportsmann Gausta skisenter Bygget Dale overgangen Kirkesvingen/ Rjukanbadet Rjukan Torg Krossobanen Våer/Vemork

10.35

12.35 15.50

17.50

19.50

10.36 10.45 10.50 11.05

12.36 12.45 12.50 13.05

15.51 16.00 16.05 16.20

17.51 18.00 18.05 18.20

19.51 20.00 20.05 20.20

11.10 11.15 11.20 11.30*

13.10 16.25 13.15 16.30 13.20 16.35 13.30*

18.25 18.30 18.35

20.25 20.30 20.35

* Kun lørdag og søndag, bussen har av/påstigning ved bussholdeplass på Våer, FV 37. / Saturday and Sunday only, bus stop at Våer, road FV 37. Se www.tinnbillag.no for korresponderende busser til/fra Oslo.

Buss fra Vatnedalen til Gaustabanen/ Bus to Gaustabanen (NOK 50,-) Vatnedalen Gausta skisenter Bygget Gaustabanen

10.00 11.00 10.10 11.10 10.15k 11.15 10.25 11.25

12.00 13.00 12.10 13.10 12.15k 13.15 12.25 13.25

K - korresponderer med Fjellbussen. Corresponds with FjellbussenGjelder/Valid: Vinterferie uke 7–9/Week 7–9 Helger etter uke 9/ weekends after week 9Påske/EasterRetur fra Gaustabanen/Return: 10.30, 11.30, 12.30 og 13.30. Pris kr 50,- pr. pers. Billetten er gyldig hele dagen/Price NOK 50 pr. person. The ticket is valid the whole day.

fjellbussen.no 4

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Foto: Marianne Folmer

Dekker bordet for flere turister 1 PÅ BESØK: «Dine with the locals» er et populært konsept . berit eide (i midten) er en av de lokale vertene. her med chiro og isa fra spania.

- Dette ga mersmak

2 BORDET ER DEKKET: Berit Eide er en av fem lokale verter i konseptet «spis hos de lokale» 3 SPAGETTI: - En må ikke gjøre det så høytidelig, men legge det på et folkelig nivå!.

- Vi reiser mye, og har aldri opplevd slik vennlighet blant lokalbefolkningen som her på Rjukan. visitRjukan sitt nye konsept «Dine with locals», eller på godt norsk «hjemmebesøk» har på kort tid blitt populært. «Vi har fått flere henvendelser som vi dessverre har måtte si nei til, på grunn av våre vertsfamilier ikke har hatt mulighet», sier Hege Næss hos visitRjukan.

Fem lokale verter Rjukanpatrioten Berit Eide er en av de fem lokale vertene som har vært så sporty og åpnet dørene sine for turister, og denne gangen har hun fått besøk av det spanske paret Isa og Chiro. Isa elsket konseptet med en gang hun så det. - Vi så dette tilbudet på visitRjukan sin hjemmeside ved en tilfeldighet, vi skulle bare søke etter informasjon om Rjukan. Da så vi dette og syns det fremstod som et fantastisk tilbud og noe helt annerledes enn andre steder vi har vært, forteller Isa, som sammen med sin samboer har tatt turen fra Spania til Rjukan for å isklatre.

- På innsiden - Vi reiser mye, og har aldri opplevd slik vennlighet blant lokalbefolkningen som her på Rjukan. - Vi skal være på Rjukan i 5 dager, og da var dette en veldig fin måte å bli kjent med Rjukan «på innsiden». Berit ga oss mange tips til andre ting vi kan gjøre, så vi vil helt sikkert komme tilbake. Rjukan er kjent i vår by, Jaca som ligger helt nord i Spania, ved Pyreneene. Vi har mange venner som vil komme til Rjukan, og det kan vi trygt anbefale dem, sier det spanske paret enig. - Jeg vil bare si tusen takk for muligheten dere ga oss, både det å bli kjent med Berit og hennes sønn, men også den norske kulturen og ikke minst fikk vi mange tips om Rjukan og Norge, sier Isa.

- Et folkelig nivå Dette er ikke første gangen Berit har hatt hjemmebesøk. For kort tid siden åpnet hun stuen sin for et sveitsisk par, og det ga mersmak. - Jeg var litt spent i forkant, og ryddet litt ekstra slik man gjør når man venter gjester. Men nå tenker jeg at jeg ikke må gjøre det så høytidelig, men legge det på et folkelig nivå. De ønsker jo å oppleve hvordan en norsk familie har det, hva vi spiser og kulturen rundt matbordet. Begge besøkene har gått veldig bra. Vi har sittet rundt bordet i 3 timer og skravlet om løst og fast, spist og kost oss. Det har vært god stemning og ikke beklemt i det hele tatt, sier Berit.

Spagetti og vafler -Hva serverer du? - Jeg er ikke noen typisk «norsk mat»-menneske så det blir slik mat som vi liker. Jeg har en helt spesiell spagettirett som er en innertier hos de fleste Denne har mye godt i seg og blir servert med salat, hjemmelaget dressing og hvitløksbrød. Rødvin hvis de ønsker det, brus og isvann. Til dessert har jeg kjørt på med vafler med tilbehør. Jeg forteller at dette er veldig norsk og vaflene får virkelig «bein å gå på», konstaterer hun.

Ørret neste gang Fra sidelinja skyter Isa inn at maten smakte fortreffelig, de kunne ikke stoppe å spise og de elsket også vafler med rømme, syltetøy og brunost. - Jeg tenker at det er viktig å ikke tro at de som kommer forventer luksuriøs tre-retters middag, men at de synes det er stas å «smake»

på tradisjonen til de som de besøker. - Neste gang så er planen å servere ørret med alt det gode som følger med, hvis de som kommer spiser fisk, sier Berit med et smil, og fortsetter - jeg syns dette konseptet er veldig spennende, og en utrolig mulighet til å bli kjent med andre mennesker og kulturer, og ikke minst får jeg mulighet til å vise dem hvordan vår «verden» er. Det blir veldig nært å sitte rundt et bord med god mat og drikke og snakke om løst og fast, forteller Berit. De to parene hun har hatt på besøk har vært veldig interessert i Rjukan både før og nå. - Jeg nevner selvfølgelig alle attraksjoner de bør få med seg, slik som Gaustatoppen og Gaustabanen, Vemork, Krossobanen og Hardangervidda Nasjonalparksenter, og sier at de også bør komme tilbake en annen årstid - slik at de får oppleve mer av stedet, påpeker hun.

Invitert til Spania - Jeg vil si at det er en berikelse for min lille familie å bli med på dette konseptet. Vi får mulighet til å skape vennskap utover vår lille sirkel av mennesker vi omgås med. Vi får et lite innblikk i deres verden og bidrar til å markedsføre Rjukan, byen som jeg er så glad i. Vi kommer garantert til å holde kontakten med Isa og Chiro, og vi er hjertelig velkommen til å besøke dem i Spania. Jeg må si at vi allerede har lyst til å ta turen, ler Berit. EGIL STENSRUD

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

2000 turer til topps - uslåelig Det blåser voldsomt. Det snør sidelengs. Det er 10 minusgrader. Alt er helt hvitt og sikten er nesten null. Det er en fantastisk dag for Mikkel Lier (44). Det store spørsmålet er likevel - hvorfor er det ikke strødd på Gaustatoppen? 6. mars 2019 var Mikkel Liers tur nummer 2000 på Gaustatoppen. - Det er jo noen som mener jeg bør legges inn som driver med dette, sier Lier. 2000 ganger har han gått opp til toppen, enten til fots eller på ski. 2000 ganger har han trosset vær og vind. 2000 ganger har han tatt turen helt bort til toppens høyeste punkt på 1883 meter. Ni ganger har været stoppet ham fra å nå helt bort. Ingen av de ni turene har vært tellende. Selv om det i noen tilfeller bare har manglet noen få meter. Mikkel Lier er den ultimate Gaustakongen. Ingen har gått til topps flere ganger enn ham og ingen vil antakelig komme til å ta ham igjen. For han har ikke tenkt å slutte med toppturene sine. Om tre til fire år passerer han sannsynligvis 3000 turer.

Høydemeter Lier går ikke først og fremst for å oppleve turen og fjellet. Han liker å holde seg i form slik at han kan bestige langt større fjell her i verden. Hvert år er Lier en tur i Alpene eller Himalaya. Hovedårsaken er en spesiell hobby. Han samler på høydemeter. De siste 12 årene han gått fire millioner meter i oppoverbakke. Lier er også ørlite mer interessert i tall og matematikk enn de fleste. Han er lærer i matte og fysikk ved Rjukan videregående skole. Alt som kan loggføres rundt turene blir til kolonner og grafer. – I begynnelsen gikk jeg en tur eller to i året, men det var også et par år der jeg ikke gikk til toppen. «Alvoret» startet vel i 2011 – det var første året jeg gikk opp over 100 ganger. Jeg ble veldig interessert i dette med høydemeter – og i starten gikk jeg mye på andre siden av Vestfjordalen. Jeg gikk opp og ned Vesetstien, Hadelandsveien eller Ryes vei til Piggnatten ovenfor Gvepseborg. Det var et «hver dag»-prosjekt en stund. Det er kanskje litt irrasjonalt, men jeg begynte å telle høydemeter og når man har gjort det en stund blir man veldig opptatt av høydemeter. Og alt man gjør hver dag blir det jo mye av, sier han og smiler litt.

Glad i å telle Lier er en beskjeden kar som ikke gjør så mye ut av seg. Han bruker ikke store ord om hobbyen sin, men innrømmer at det kan ligne en besettelse. Da han blir

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

spurt om han samler på høydemeter, sier han dette. – Ja, jeg gjør vel det, men jeg er nok ikke så flink som jeg var for noen år siden. Jeg har hatt år der jeg har passert 450 000 høydemeter. Det er 45 mil – over 1,2 kilometer om dagen hvis du går hver dag året rundt. – Det er vanskelig å forklare hvorfor jeg gjør dette, men jeg er glad i å telle ting. En dag man ikke gjør noe er en dag man ikke får telt noe. Da føler jeg at jeg har forsømt meg litt. Det er jo noen som mener jeg bør legges inn som driver med dette, men de som kjenner meg synes det er mest morsomt. Lier konkurrerer ikke med andre, men han er flink til å konkurrere med seg selv. Du skal være skrudd sammen av en spesiell type viljestyrke for å springe flere ganger opp og ned til Piggnatten per dag – i dyp snø – for å samle høydemeter. Han har gjort det mange ganger. – Det handler også om å holde seg i form. Folk går jo tur med hunden hver dag. Jeg kommer nok til å fortsette med toppturene. Tur med slalåmbriller Han sier han med årene har «trappet litt ned» på antall høydemeter. I 2018 hadde han «bare» 300 000 av dem. Bare 30 mil i oppoverbakke altså. 6. mars 2019 er det bare tre personer på toppen. Lier, undertegnede og Lisbeth Syftestad, som har vakt på

turisthytta og byr på rykende varm kaffe, fantastiske vafler og superservice, 1883 meter over havet. Været er helt vilt. Syftestad hadde ikke vært der hvis det ikke var for at hun var på jobb. Journalisten hadde slett ikke vært der. Lier hadde tatt turen selv uten avtale med bladfyken. – Dagens vær er innenfor, jeg har vært her i vesentlig verre vær, sier han, og snakker litt om de få turene han har måttet avbryte. Fjellfanten har snudd ni ganger, bare noen meter fra toppunktet. Da har været vært så ille at han innsett at han risikerer å blåse rett av fjellet hvis han fortsetter bortover eggen. Det har likevel skjedd at han noen ganger har kjempet seg bort til toppunktet og tenkt at «nå har du gjort ting vanskelig for deg selv». – Det har vært noen tilfeller da jeg har startet på parkeringsplassen ved Gaustablikkrysset med slalåmbriller. Noen av de turene burde jeg kanskje ikke gjennomført, sier han og gliser. Lier sier han sitter igjen med en god følelse etter en topptur. Da har han vært så høyt det går an i Telemark, men det er på toppen den beste følelsen slår inn, ikke i sofaen etterpå. – Følelsene skifter jo etter hva slags tur det har vært. Noen ganger blir jeg i tvil om turen vil gå bra på grunn av været. Når jeg likevel lykkes føles det ekstra tilfredsstillende.

1 VERDENS VAKRESTE: Ama Dablam (6856 moh) i Nepal kalles verdens vakreste fjell. Mikkel Lier besteg fjellet i 2017. Foto: Anette Hauge

2 ALPETUR: Her er Mikkel Lier avbildet på Königspitze (3851 moh). Bildet er tatt sommeren 2018 av Jacopo Compagnoni, broren til slalom-OL-vinner Deborah Compagnoni. Han har vært Liers guide i Alpene de tre siste årene. Foto: Jacopo Compagnoni 3 SPREKING: Mikkel Lier gikk fra Gaustablikk-krysset. TA kjørte bil og tok Gaustabanen. TA kom opp bare noen få minutter før ham. Foto: Jarle Pedersen 4 MØTTE STEINLEGGER: I løpet av klatreekspedisjonen til Nepal i 2017 traff Mikkel Lier Sonam Sherpa på et tehus i Phortse Tenga. Det viste seg at han var en av dem som var med å lagde steintrappene på Gaustatoppen. Foto: Webjørn Remen

5 2000 TURER PÅ TOPPEN: Onsdag 6. mars 2019 gikk Mikkel Lier opp Gaustatoppen for 2000. gang. Foto: Jarle Pedersen

6 TURENE: Her ser du noen av de 2000 turene Mikkel Lier har gått til topps. Han bruker flere ruter. Foto: Mikkel Lier

Stakk da summingen startet Lier har mange opplevelser fra livet opp og ned Gaustatoppen. Noen er artige, andre er direkte livsfarlige. – En gang på toppen var det en summelyd i luften. Jeg trodde først det var vind, men jeg reiste meg og stakk fingeren i lufta. Da kjente jeg at summingen tiltok. Jeg kjente det i fingeren. Da gikk det relativt fort ned igjen. Du sitter jo på det høyeste punktet og du skal gå et stykke før du selv ikke er det høyeste punktet på Gaustatoppen, sier han. En slik lyd oppleves når det bare er sekunder igjen før lynet kan slå ned. Lier har opplevd det flere ganger, både på Gaustatoppen og i utlandet. En gang snudde han lenge før toppen på grunn av summingen. Like etterpå smalt det i fjellet. Det finnes også en spesiell stein blant de

milliardene av steinene som utgjør Gaustatoppen, som Lier har et forhold til. Han har nemlig to ganger slått seg kraftig på den samme steinen på vei nedover. – Det var samme stein begge gangene. Skjer det igjen tar jeg med meg en slegge. Da skal den bort, ler han. Han har aldri skadet seg alvorlig, men har noen sting i hodet etter et ordentlig fall. Banemannskapene på Gaustabanen er på plass uansett vær. De kan fortelle om besøkende på Telemarks tak som ikke er like forberedt og fjellvant som Mikkel Lier. For tre uker siden fikk de følgende spørsmål av en kvinne som hadde tatt banen opp og ruslet litt rundt. – Hvorfor har dere ikke strødd på toppen? Det er jo så glatt der ute. Mikkel Lier vet hvorfor. Det gjør nok vi andre også.

JAN PEDERSEN

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

ÅPNINGSTIDER: Kiwi Rjukan / Kiwi Rjukan sentrum Mandag - fredag: Kl. 7-23, Lørdag: Kl. 8-21

Bestill time direkte fra din mobil! HUDPLEIE - HÅR - FOTPLEIE

Kiwi Tinn Austbygd Mandag - fredag: Kl. 7-21, Lørdag: Kl. 8-20 Rjukan og Atrå | Tlf. 35 09 19 01 | www.frisorbennyofstad.no

Din totalleverandør av VVS- og elektrotjenester! Nybygg - Rehabilitering Ombygging - Tilbygg

HAR DU BYGGEPLANER? Kontakt oss for en hyggelig og uforpliktende befaring:

■ Bytting av vinduer/dører ■ Tillbygg eller andre ombygginger

Elektro • VVS • Varmestyring • Alarm • Baderom

■ Rehabilitering av bad/kjøkken

Ring oss for en uforpliktende prat…

Fagområder: Tømrer – Snekker – Murer – Flis og mindre betongarbeider Prosjektering og oppmålingstjenester Forhandler av: Kvalitetshytter i laftet tømmer fra Kjøkken – Bad – Garderobe – Trapper – Interiørprodukter Eget snekkerverksted for skreddersydde løsninger

■ Bytting av tak ■ Mur-/flisarbeider ■ Male-/gulvleggingsarbeider

Tomteselskap med: Hyttetomter og hytteservice i Skirvedalsområdet

■ Annet

Kontakt: Stig Flåta tlf. 905 53 735 eller epost: post@flaata.no

VAKTTELEFON

35 08 00 80 RJUKAN VVS & ELEKTRO AS

RØRLEGGER & ELEKTRIKER Svaddeveien 147, 3660 Rjukan Svaddeveien 147, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 00 80 - Telefax: 35 08 00 88 - www.rjukan-vvs.no Tlf: 35 08 00 80 – Telefax: 35 08 00 88 • www.rjukan-vvs.no

www.skrindebakke.no

E-post: oystein@skrindebakke.no · Telefon: 992 98 714 Telefon snekkerverksted: 350 98 608

Yrkesstolthet er vårt motto «kun det beste er godt nok for våre kunder»

GJØR ET KUPP! KAMPANJEPERIODE: T.O.M 1. JUNI

5490,FØR: 6490,-

GASSGRILL

Weber Spirit Classic E-310

TJÆRALIN

Beis og dekkende, 10 liter

1290,-

RJUKAN Tlf.: 35 08 04 00 • Åpent: 7-17 (9-14) 8

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Satser på Rjukan

Brave Event tilbyr opplevelser knyttet til UNESCOs verdensarv og annen historie på Rjukan.

1 OPPLEVELSER: Gjestene i dag vil gjerne ha noe mer enn overnatting og mat, forteller Henriette, Else og Solveig Storaas. Foto: Mari Nymoen

I fjor sommer startet Brave Event opp, foreløpig med to tilbud; vandring i siste del av sabotørenes fotspor til Vemork, og Top Secret Dining. Dette siste er en middagsopplevelse med overraskelser, god mat og underholdning i NATOs gamle avlyttingsrom på Gaustatoppen.

2 VERDENSARV: - Mange er opptatt av verdensarven, og vi vil satse mer på aktiviteter rundt dette, sier søstrene Henriette, Solveig og Else Storaas.

Utgangspunktet er historien Jarle Storaas jobber nå med å utvikle flere konsepter for det som er et frittstående aktivitetsselskapet med adresse på Rjukan. – Vi skal videreutvikle vandringen i sabotørenes fotspor, og vi jobber med flere større, spennende konsepter vi tror vil slå godt an i Norge og internasjonalt. Jeg kan ikke gå ut med mer nå, sier Storaas. Det handler om å lage opplevelser bygd på de reelle historien med litt kunstnerlig frihet. – Vi ønsker å gjøre noe liknende i Notodden og Kongsberg etter hvert, men kanskje ikke like stort som på Rjukan. De tre byene ligger så nær hverandre at vi kan benytte folk fra alle tre stedene, forklarer Jarle, og sier de tar et steg om gangen. Brave Event kan benyttes av overnattingssteder og hvilke som helst grupper, og bedrifter er et viktig marked. Det å ta med kunder ut på slike opplevelser

er allerede benyttet av bedrifter i blant annet Kongsberg, Rjukan og Notodden.

Har noe på gang – De store konseptene du jobber med nå, har de noen link til Notodden? – Nei, ikke de store konseptene, men vi jobber med andre konsepter som involverer Notodden, svarer Storaas. Han legger til at det er veldig spennende å jobbe med aktivitetstilbud, og at Søstrene Storaas

Hotell, event & reiser selvfølgelig er en av kundene. – 21. april blir det ny vandring i sabotørruta med guiding, og påmeldingen har allerede startet. Brave har hatt grupper med opptil 100 personer med på dette, og vi serverer kjøttsuppe ute, forteller Else. I forbindelse med vandringen knyttes det gjerne også opp et besøk på Vemork og i tungtvannskjelleren, og gjerne overnatting på Storaas eller Admini på Rjukan. MARI NYMOEN

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Da snømassene kom dundrende ned fjellsida på fjellet Manaslu i Nepal i 2012, forsvant teltet i snømassene. Skiens-kvinnen Merethe Falkum Lien (48) måtte skjære seg ut. Nå styrer hun Gaustablikk Høyfjellshotell. Manaslu ligger 8167 meter over havet i det sentralasiatiske landet Nepal, og er verdens åttende høyeste fjell. – Det er regnet som et av verdens farligste fjell, og det fikk jeg føle på, forteller Falkum Lien. Det gikk et snøras, som traff camp 3, 6800 meter over havet. I camp 2, 400 meter lavere, lå Merethe våken og følte seg urolig. I dag kan hun ikke forklare hvorfor hun gjorde det. Da klokka slo 04.50 traff raset camp 2. Merethes telt ble tatt av snømassene, og hun måtte bruke en liten kniv for å skjære seg ut. Sherpaene fortalte at en bresprekk hadde bremset skredet. – Vi var på vei opp til Camp 3 for å ta toppstøtet, men var forsinka. Det var flaks. Hele Camp 3 var utslettet. 14 klatrere og sherpaer døde den dagen.

Tar stilling til døden Mange år er gått siden opplevelsen i Nepal, men den sitter fortsatt sterkt i. – Jeg hadde dødsangst, alt jeg ville var å overleve. Det var kaos i timene etter at raset traff, og Merethe måtte bli igjen ett døgn i fjellet før hun kunne komme seg ut. Da lå hun i teltet og hørte på flere småras, og rundt i leiren lå døde mennesker. Det ble en lang natt. – Jeg kommer ikke til å dø, det skal gå bra, tenkte hun. Før en ekspedisjon til en fjelltopp som Manaslu, er det mye man må ta stilling til. En

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

ting er hva som skal skje om hun dør under forsøket på å nå til topps. – Skal kroppen vippes over en kant, eller skal den fraktes til Katmandu og videre hjem i en kiste. På vei ned fra høye fjell er Merethe så sliten at hun nesten føler en lengsel etter å dø. I tankene kan en bresprekk betraktes som en mulighet til å slippe slitet. Dattera til Merethe leste om raset på Manaslu i VG. Hun visste at mora var på vei til toppstøtet, men ikke mye mer enn det. I basecamp chatter Merethe med familien, men vil ikke høre stemmene til sine kjære som er hjemme i uvisshet. Da blir hun følsom, og det fjerner fokuset hun må ha. – Det som overskygger redselen for å dø, er hva du utsetter familien for. At det går an å være en så ræva mamma. Dramaet i 2012 skremte ikke Merethe mer enn at hun bestemte seg for å prøve å nå Manaslu en gang til. To år gikk, kalenderen viste 2014. – Da nådde jeg toppen.

Stor frihet Det er langt fra skremmende opplevelser i Nepal, til en fin og kald vinterdag på Gaustablikk Høyfjellshotell i 2019. Før jul fikk Merethe et tilbud fra hotellet under Gaustatoppen. Hun føler hun har fått drømmejobben. – Hadde du ikke den i Rjukan Klatrepark? Før hun begynte på Gaustablikk ledet og bygde hun opp klatreparken på Gvepseborg. – Jo, men enda mer nå.

Med den fjonge tittelen Room Division Manager har Merethe ansvaret for resepsjon, renhold, vedlikehold av rom, hytter og leilighet, kurs og konferanse, samt velværeavdelingen. Hun er stolt av den nybygde badstua på Kvitåvatn, som snart får følge av en til. Hun føler et stort ansvar med å være en del av gjengen som skal føre tradisjonene fra familien Svartdal, som etablerte og drev hotellet helt fra 70-tallet og inntil nylig, inn i en ny tid. Merethe lærer mye av administrerende direktør Ane Johnsen. – Jeg får frihet til å komme med forslag og ideer. Hun har nettopp begynt i jobben, og den første tida skal hun bruke til å bli kjent med staben og hotellet. – Jobben er å sørge for at alle drar i samme retning. Om hun må bruke tid på å bli kjent med staben og hotellet, trenger hun ikke lang tid på å bli kjent på Gausta. – Jeg har vært her i 20 år, og blir ikke lei. Hun blir lykkelig av å se Gaustatoppen, fargene og lyset i naturen. På sjette året bor hun på hytta hun eier sammen med mannen Ken Erik Lien. Han er nyansatt næringssjef i Skien kommune, og bor hjemme på Åfoss. Historien begynte da mannen skulle på et møte på Gaustablikk. Merethe har alltid vært glad i å stå slalåm, men hadde aldri vært på Gaustablikk. Ken Erik så en leilighet, falt pladask, før han ringte hjem for å høre om de skulle kjøpe. Merethe var skeptisk, for hun så for seg at de måtte bruke den hver helg. Det har de mer eller mindre gjort. For flere år siden brant afterski og

RAS: Her er teltene som ble tatt av raset på fjellet Manaslu i 2012. Merethe Falkum Lien måtte skjære seg ut av teltet sitt med en liten kniv. Foto: Privat

CAMP: Det er viktig å spise nok og riktig når man skal bestige høye fjell. Her koker Merethe Falkum Lien mat i camp 1 på Manaslu. Foto: Privat

TÅRER: Da hun skjønte at hun måtte snu 148 meter fra toppen av Mount Everest, rant tårene bak maska til Merethe Falkum Lien. Foto: Privat

GAUSTABLIKK: Merethe Falkum Lien fra Skien har nettopp begynt i ny jobb ved Gaustablikk Høyfjellshotell. Hun har ansvar for det meste på hotellet, med unntak av restauranten. Foto: Bjørn Harry Schønhaug

Merethe

måtte skjære seg ut av teltet 3

puben ned. Tomta sto ubrukt i mange år. Merethes mann så et behov, og sammen etablerte de Den Lykkelige Sportsmann med Merethe som driver og daglig leder. – Før jeg visste ordet av det, hadde jeg sagt opp jobben og åpnet gjestehus og kafé. Planen var å holde på i fem år, og den planen holdt de seg til. I 2017 trakk de seg ut. Parallelt trente Merethe for å bestige Mount Everest på 8848 meter over havet. Det var etter bestigningen av Manaslu i 2014 at hun begynte å fantasere om Everest. – Alle andre fjell er trening til Everest.

Gråt inni maska På Mount Everest nådde Merethe Sørtoppen på 8700 meter i mai 2017. – Det har vært veldig vanskelig. Hun blir stille, og blikket søker mot Gaustatoppen som ligger under et lavt skydekke. Det har vært vanskelig å akseptere at hun måtte snu 148 meter under målet. På slike turer vet hun at sherpaens valg og avgjørelser skal respekteres. – Jeg fikk en sherpa som ikke var i form, han var sjuk. De klatret gjennom natta, i perioder klatret hun alene. Det skal hun ikke i slike høyder under slike forhold. Balcony, stedet der de bytter oksygenflaskene i nye, er et kritisk punkt. Om du ikke er der tidlig nok på dagen, må du snu. – Sherpaen hadde vanskelig for å innrømme at han ikke var i form. Ved Sørtoppen sa han at de måtte snu fordi de var for seint ute, og Merethe hadde ikke noe annet valg enn å godta det. Klokka

hennes var skjult under flere lag med klær og utstyr. – Jeg gråt og gråt og gråt inni maska. Veien ned er lang.I underbevisstheten var det noe som hvisket henne at det var noe ved tidspunktet de snudde som ikke stemte. Tilbake i leir så hun på tidsangivelsen på bildene hun tok, at klokka var 08.30 da de snudde. Sherpaen hadde sagt at den var 13.30 De hadde egentlig god tid. Vel nede i Katmandu hadde Merethe flere møter og samtaler med turoperatøren hun brukte. – Han har virkelig gjort det han kunne for meg i ettertid, og han var helt sikker på at jeg kunne fortsatt mot toppen. Akkurat det har betydd mye for meg. Turoperatøren er den samme hun klatret med på Manaslu i 2014. Det endte med at Merethe fikk erstatning. – Jeg bryr meg ikke om summen, men inni hjertet mitt måtte jeg få bekreftet at det ikke var meg det sto på.

Kannibaler Treningen tok hun på hjemmebane på Gaustatoppen. Uansett vær og vind gikk hun minst to ganger i uka til topps med en sekk på 22 kilo. I Ryes vei under

Krossobanen trakk hun to bildekk etter seg, hvert av dekka veide ti kilo, samt en sekk med 15 kilo i. – Jeg er ikke tøff, egentlig. Man er på fjellet lenge, og er eksponert for fare over lang tid. Du må ha fokus og ta alle forholdsregler, og du må akseptere risikoen det medfører. I leir sysselsetter Merethe seg for å holde seg skjerpet. Teltet ommøbleres, sekken pakkes om, soveposen luftes og sokker vaskes. Som fjellklatrer på verdens tøffeste fjell, må man tåle å være sulten, svak og syk. 48-åringen vet hva hun snakker om. Hun har vært på fire av Seven Summits, de sju høyeste fjellene på hvert kontinent. Kilimanjaroi Afrika, Aconcagua i Sør-Amerika, Elbrus i Europa, og nesten på Mount Everest i Asia. Snart står det femte for tur. I mai setter hun kursen for Carstenzpyramiden på Papa Ny-Guinea i Oseania. Ingen norske forsikringsselskap vil forsikre henne. Det finnes ingen forsikring som dekker risikoen for å bli utsatt for hodejegere og kannibaler. – Det er det som gjør det spennende, sier hun med et usikkert smil. BJØRN HARRY SCHØNHAUG

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

17 1 2

Nye åpningstider: Mandag - torsdag: 10 - 17 Fredag: 10 -18, Lørdag: 10 - 15

Påsken 2019: Mandag 15. april: 10 - 18 Tirsdag 16. april: 10 - 18 Onsdag 17. april: 10 - 15 Påskeaften 20. april: 10 - 15

HUSET

Les oss på nett, mobil eller papir! Ingen følger Tinn som oss! www.rablad.no

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

HUD - FOT - HÅR

Såheimsveien 32 3660 Rjukan

20 13

Åpningstider: Man-fre: 07.00 -23.00 Lør: 08.00 - 21.00 9

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Strikk deg en industriarvgenser Siste skrik på strikkefronten, en industriarvgenser. Så fort strikkeoppskriften er ferdig i trykken, er den å få kjøpt, men bare på Rjukan.

Tidskapsel i Lærerlia

For seks måneder siden fikk Ingrid Wiens en idé, industriarven Rjukan og Notodden trenger en strikkegenser. Avstanden mellom ord og handling er kort for Ingrid, snart var hun i kontakt med Norsk Industriarbeidermuseum (NIA), og der ble hun møtt velvilje fra første stund. Deretter har det gått slag i slag, og snart er strikkepakken satt sammen av Mina Dahle Listaul - og deretter til salg i butikken hennes i Storgata. Strikkepakken skal også selges over disk på museet på Vemork.

I tråd med strategi Ingrid Wiens forteller at genseren er i tråd med Tinn kommunes reiselivsstrategi. Strikking har lange tradisjoner i Tinn, og en egen industriarvgenser vil bare føye seg inni denne tradisjonen. Genserens farger stemmer i forhold til fargene på Unesco-fargene til Rjukan og Notodden industriarv. Piktogrammene på genseren symboliserer ferja på Tinnsjøen, peletonturbinen, fabrikkbygningene, kraftproduksjonen og Unesco-merket for industriarven Rjukan og Notodden. Idéinnehaver Ingrid Wiens, som er opprinnelig tysk, gleder seg over det positive engasjementet fra NIA. – Det har bare vært ja hele veien. NIA har vært med å bestemme sluttresultatet. Avdelingsleder for Verdensarvsenteret for Rjukan – Notodden er svært fornøyd med resultatet. – Det er viktig å skape slike lokale produkter. Genseren ble veldig fin synes jeg. Snart er det bare og løpe å kjøpe strikkepakka, sier Halvor Sælebakke. T O R F I N N S KÅT T E T

1 SNART I EN BUTIKK NÆR DEG: Mina Dahle Listaul, Halvor Sælebakke og Ingrid Wiens med strikkepakka som de håper skal gå unna som varmt hvetebrød.

Retro er vist i skuddet om dagen, nå har de som liker denne stilen tidenes mulighet i Tveitolia. Det har kun bodd en familie i boligen siden 1950. Nå er den til salgs. Salget av den store lærerboligen i Tveitolia 2A er en følelsesmessig prøvelse for Sigrun Håseth (68), født Vågen. Hennes mor Gunn og hennes far fra, skolemannen Herman Vågen, flyttet inn i boligen i 1950. Boligene i Tveitolia, før kalt Lærerlia, var eid av Tinn kommune og huset lærere.

Lærerbolig – Vi har brukt boligen som feriebolig siden mor ble borte i 2006. De siste årene har vi ikke vært på Rjukan så mye, og da blir det litt for kostbart ha boligen. Det har ikke vært en enkel avgjørelse, jeg er veldig tilknyttet min barndoms by Rjukan, og boligen. Jeg kjenner

1 FIRE PLAN: 650 000 kr for 156 m2 er det vel ikke noe å klage på.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

følelsene komme bare å snakke om det, sier Sigrun Håseth på mobiltelefon fra stedet hun bor nå, Stavern. Sigrun forteller at hun husker at en annen lærer, Olav Mogen, bodde i andre etasje en stund. – Jeg hadde en fantastisk barndom i Tveitolia.Herman Vågen var en kjent skikkelse som lærer og kulturpersonlighet på Rjukan. Han var godt voksen da han ble far til Sigrun, og hennes mor bodde i mange år i boligen som enke. Faren hennes var fra Rauland, og hver sommer tilbrakte familien hele lærerferien i Vest Telemark. – Pappa var raulending hele livet. Og jeg pleide å legge om til raulandsmål om sommeren.

2 LÆRERBOLIGER: Tinn kommune sørget tidligere for at lærerne på Rjukan hadde skikkelige boliger.

Nei, nå ble det mange minner her, sier Sigrun Håseth.

Konservert Den sjarmerende leiligheten med et boligareal på 156 m² fordelt på fire plan rommer to store stuer og tre soverom. Med loft og kjeller blir bruttoarealet på hele 258 m². Prisen på alle disse kvadratmeterne midt i verdensarvbyen Rjukan er på overkommelige 650 000 kr. Siden det bare har bodd tre mennesker i boligen leiligheten siden 1952 er slitasjen minimal. Som fotografiene av leiligheten avslører kan møblene og inventaret fortelle nesten hele etterkrigshistoriens stiler og

3 PLASS: Romslig er vel riktig å si mot leiligheten i Tveitolia.

trender i norske boliger. Det er rett og slett snakk om en konservert bolig midt i tykkeste verdensarven. – Det har vært noen oppgraderinger opp gjennom årene, men ikke mange. Leiligheten er i veldig god stand, men i forhold til dagens boligstandard er en oppgradering påkrevd. Ligger kanskje litt kronglete til oppe i lia, men det er veldig deilig å komme seg litt opp i høyden på Rjukan. Håper noen ser potensialet med boligen og slår til, sier Sigrun Hårseth.

avdelingsleder for kulturhistorie i Stiftelsen Lillehammer museum, Maihaugen, har sett det meste når det kommer til gamle boliger. Da han ser boligen på Finn.no blir han veldig interessert. Det er ikke ofte han kommer over boliger til salgs som en familie har bodd i så lenge som 70 år. – Veldig spesielt. Ikke så ofte vi ser slike boliger til salg nå, og det kommer til å færre av dem i tiden som kommer heller. Morsomt, sier Kjell Marius Mathisen.

Veldig spesielt

T O R F I N N S KÅT T E T, R A . A L L E FOTO: SIGRUN HÅRSETH

Kjell Marius Mathisen,

4 FARGERIKT: Disse fargene er på mote igjen eller 40 år. Det blå linoliumsbelleget er tidstypisk for 50-tallet.

5 SPISESTUE: Mange kjenner nok igjen den stilen på møblene i spisestua.

6 TIDSTYPISK: Det er ikke mange slike boliger igjen til salg på Rjukan. Stua er nesten som å gå rett inn i 50 og 60 tallet. og Else Storaas. D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Lodgen snart utsolgt

Bygg H er under oppføring i Gaustatoppen Lodge. Alle leilighetene er snart utsolgt. Utbyggerne utelukker ikke byggestart på et nytt leilighetsbygg i løpet av 2020. I høst ble bygg I med 15 leiligheter overlevert eierne. Det åttende bygget i rekka. Samtidig ble også grunnmuren til bygg H reist – til tross for at bare tre leiligheter var solgt her. Utbyggerne var opptatt av at naboer skulle slippe å få en byggeplass tett innpå seg i en lang tidsperiode.

Ferdig i september Bygningskroppen står oppe, mens nå er håndverkere fra A til Å i ferd med å innrede de 15 H- leilighete-

Vi har det du trenger... Velkommen til TINN Handelshuset – Storgt. 16 - Tlf. 35 09 21 75

Filmer som går - og kommer:

www.rjukan kino.no - de beste filmopplevelsene får du på kino! 16

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

ne. 12 av dem har allerede blitt kjøpt. I disse dager forsøker DNB eiendom å selge resten. På finn.no heter det «Gaustatoppen Lodge – Nytt bygg H med heis og garasje – fantastisk beliggenhet og utsikt – kun 3 leiligheter igjen!» Leilighetene i bygg I er fra 76 kvadratmeter til 136. Prisene ligger fra 3,6 til 6,5 millioner kroner. Utbygger er Gaustatoppen Lodge AS som er eid av de tidligere alpinistene Jostein Haugen og Ole Kristian Furuseth. – Er dere fornøyd med salget?

Velkommen til oss! Vi har utvalget!

• • • • • • • •

Hagemøbler SommerVarer SuVenirer KjøKKen lamper leKer TeKSTiler VerKTøy/ FeSTemidler • beSlag/jernVarer

Sam Eydes gt. 63, 3660 Rjukan • Telefon: 35 09 20 36

– Ja, salget har vært bra. Når det gjelder bygg H så er det under oppføring og står ferdig i september, opplyser rjukangutten Haugen, som jobber i det Ferd eide Mestergruppen Oslo.

Elleve bygg Det var i 2007 at han og Ole Kristian Furuseth tok sjansen på å bygge Gaustatoppen Lodge – i første omgang et leilighetsbygg i lia nedenfor Hotellbakken til Gaustablikk Skisenter. Siden ble det flere. Så langt er 114 leiligheter ferdigstilt – alle fordelt på åtte bygg. Bygningene i den sørvendte lia er tegnet av Narud Stokke Wiig Arkitekter as, som har skiftet navn til Nordic. Både arkitekt, entreprenør og brorparten av de andre aktørene som har vært involvert i planlegging og bygging av det siste leilighetsbygget, har fulgt prosjektet siden oppstarten. Mange lokale håndverkere og maskinfolk fra Tinn har fått oppdrag her, ikke minst hovedentreprenør A til Å og Brødrene Alseth AS som står for grunnarbeidet. Grunnen er kjøpt av Statskog. I den opprinnelige planen er det tegnet inn elleve Lodge-bygg i denne del av utbyggingsområde. Det niende er altså i ferd med å bygges. Dermed står to bygg igjen i denne del av utbyggingsområde før neste trinn påbegynnes. – Hva med byggestart J og eventuelt K? – Bygg J er ikke et Lodge bygg så det har vi ikke utviklet ferdig og heller ikke byggesøkt ennå. Videre salg i bygg H og videre arbeid med infrastruktur vil avgjøre når bygg K og L blir igangsatt, påpeker han.

Justeringer Utbyggerne har engasjert Asplan Viak til å utarbeide forslag til planendringer i Logde- området- altså H35 og H37. Det endelige forslaget skal behandles av kommunestyret i Tinn i løpet av første halvår. – Hvorfor må planene endres? – Det er kun en mindre endring for å tilpasse vei og utbyggingsområder slik at dette blir i tråd med den utbygging som har vært de siste årene. Det er begynner å bli en stund siden området ble regulert så det er naturlig at det gjøres noen justeringer i forbindelse med planlegging av videre utbygging, sier Jostein Haugen. EGIL STENSRUD

annonse | REMA 1000

REMA 1000-TALENTENE:

Påskestemning på REMA 1000 Rjukan Brede Styrvold (34) og Anne Maren Mathisen (28) fulgte kjøpmannsdrømmen og flyttet fra storbylivet for å drive REMA 1000 sin første dagligvarebutikk på Rjukan. - Det var ikke et vanskelig valg, helt siden vi fant hverandre har vi hatt en drøm om å drive noe sammen, forteller den ferske kjøpmannen, Brede Styrvold. For bare noen måneder siden forlot paret storbylivet i Oslo til fordel for kjøpmannstilværelsen på Rjukan.

- Man tar vare på hverandre i Rema 1000. Det er ikke bare en butikkjede, det er en stor familie, forteller Mathisen.

STØTTER HVERANDRE - Nesten helt siden vi møttes har vi hatt et ønske om å jobbe sammen. Tidlig i forholdet pusset vi opp et hus og fant fort ut at vi fungerte godt som et team, forteller Mathisen og kikker på samboeren.

«Man tar vare på hverandre i Rema 1000. Det er ikke bare en butikkjede, det er en stor familie.»

- Ja vi er et veldig godt team, men det huset er rikitg nok ikke solgt enda, legger Styrvold til og ler.

ANNE MAREN MATHISEN

Videre forteller paret at det er fint å ha hverandre i hverdagen, spesielt ettersom kjøpmannstilværelsen krever mye jobb og gir lite fritid.

Norwegian. Nå ser dagene helt annerledes ut og hun stortrives.

EN HELT SPESIELL BUTIKK Den 6. desember åpnet dørene til butikken, og siden den tid har det gått slag i salg.

STORTRIVES: Anne Maren Mathisen forteller at hun stortrives som kjøpmann i Rema 1000.

- Vi er jo fortsatt i en salgs innkjøringsfase, men har allerede kommet godt inn i rutiner og fått endel faste kunder, forteller Styrvold.

1000-kjeden har vært helt fantastisk. Det er rett og slett en unik Rema-kultur. De er alltid behjelpelig og bare en telefonsamtale unna, forteller Mathisen.

- Vi får også mye skryt av butikken, legger Mathisen til. Enkelte sier at det er den fineste Rema 1000 butikken de har vært i, og det gjør jo at vi får følelsen av at vi har gjort noe riktig. STÅR SAMMEN: Kjøpmannsparet forteller at noe av det beste med jobben er at de får jobbe så tett sammen. Styrvold er opprinnelig fra Rjukan, men har bodd i Oslo de siste 15 årene. Da det åpnet seg en mulighet for å drive Rema 1000 på Rjukan fikk han med seg samboeren, og flyttet hjem igjen. - Vi har blitt så godt tatt imot, forteller samboeren, Anne Maren Mathisen. Det er en utrolig fin bygd, veldig majestetisk og flott. Mathisen er opprinnelig fra Trøndelag og jobbet tidligere som flyvertinne for

Den nye Rema 1000 butikken holder til i det gamle industrilokalet, kalt 313-bygget på Rjukan. Det har stått tomt i mange år, men har nå fått nytt liv. - Det er mye sjarm innenfor disse fredede betongveggene, sier Styrvold.

UNIK REMA 1000- KULTUR Kjøpmannsparet skryter av Rema 1000 kulturen og forteller at de har fått mye verdifull hjelp i forkant og etterkant av åpningen. - Måten vi har blitt tatt i mot i Rema

- Vi jobber 14 timer om dagen, forteller Styrvold, og konstaterer at kjøpmannstilværelsen er en fullverdig livsstil. - Det er såklart lange dager, hvert fall nå i starten, men det er sånn kjøpmannslivet er. Dette var hele tiden drømmen vår og nå er den virkelighet, avslutter Anne Maren Mathisen og smiler.

«Måten vi har blitt tatt i mot i Rema 1000-kjeden har vært helt fantastisk. Det er rett og slett en unik Rema-kultur.»

ANNE MAREN MATHISEN

Både Brede og Anne Maren skryter av opplæringen de har fått av Rema 1000 etter de tok steget i mot å åpne sin egen butikk. - Vi var innom fire forskjellige Rema 1000 butikker i forkant av åpningen og fikk god opplæring av dyktige kjøpmenn. Der lærte vi mye og fikk et verdifullt innblikk i Rema 1000, forteller Styrvold.

SJARMERENDE LOKALER: Det 780 kvadratmeter store lokalet til Rema 1000 Rjukan er stort, men likevel sjarmerende.

Åpningstider Man-fre: 07.00 - 23.00 Lør: 08.00 - 21.00

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Landskappleiken

på Rjukan i 2020 For første gangen i historien skal Landskappleiken arrangeres i Tinn. Det betyr at Rjukan vil fylles opp av flere tusen feststemte tilreisende siste uka i juni i 2020.

Leder av Tinn Spelemannslag Øystein Haugen har drømt om dette i snart 30 år. Nå er drømmen i ferd med å gå i oppfyllelse. - Det er nesten så jeg må klype meg selv i armen, er dette sant? sier Øystein Haugen. Sant er det, og nå er det ingen vei tilbake, Landskappleiken blir for første gangen i historien arrangert i Tinn. Landskappleiken er det største arrangementet på folkemusikkfeltet, og den eldste festivalen i Norge. I tillegg til 1400 aktive musikere og dansere, kan det komme mange tusen tilreisende til denne årlige feiringen av vår egen folkekultur. Landskappleiken er et ambulerende arrangement, og i Telemark er det bare Bø, Notodden, Seljord og Rauland som har vert vært for folkefesten som ble arrangert første gang i Bergen i 1896. Den første kappleiken ble avholdt i Bø i 1888. Den første store kappleiken som ble arrangert Tinn var den på Fagerstrand i 1902.

Samarbeid med naboer Landskappleiken er et krevende arrangement, det er behov for minst 400 frivillige. Øystein Haugen har derfor fått med seg nabolaga Falkeriset folkemusikklag, Seljord spelemannslag og Gransherad spel og dansarlag med som medarrangører. Gjestene som kommer skal bo, spise og ha det moro fra onsdag til søndag siste uka i juni. - Dette skal vi få til. Målet er å lage en landskappleik som folk aldri glemmer. Dette er en unik mulighet for oss å få vist fram vår rike folkekultur, det kommer til å syde av liv i Rjukan

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

folkevandringa fram og tilbake mellom arenaene på kappleiksdagene. - Saaheimshallen blir en spektakulær arena med plass til 1000 publikummere. Der vil de mest populære klassene arrangeres. Men likevel, Rjukanhuset vil bli selve hjertet i arrangement. Storsalen og kinosalen vil bli tatt i bruk. Det kommer til å bli et tett og komprimert arrangement i Rjukan sentrum. Øystein Haugen har også fått med seg Norsk industriarbeidermuseum og Rjukanbanen med på kappleikslaget. Det er tenkt at et kappleikstog skal gå mellom Dahle og Rjukan. Slik kan folk parkere på Dahle og ta toget rett til kappleiksbegivenhetene.

Utfordringen er sted å bo sentrum. Dette må folk bli med på, sier en entusiastisk leder av Tinn spelemannslag.

Leik i Saaheimshallen og Rjukanhuset Det ligger i navnet, «land» som betyr hele Norge, «kapp» som står for konkurransen og «leik» som står for det sosiale tilreisende og deltagere har sammen, at dette blir en hendelsesrik uke på Rjukan. Utenom alle konkurransene, over 400 startnummer fordelt på ulike klasser, står kulturarrangementene i kø sent og tidlig hele den uka. Kappleiksarenaene blir Saaheimshallen og Rjukanhuset. Det kommer til å bli rene

Den store bøygen for alle slike store arrangement er overnatting. Alle overnattingstilbud på Rjukan vil fullbooka i løpet av kort tid etter at denne nyheten når ut i folkemusikkmiljøet i Norge. Det vil bli et behov langt utover eksisterende tilbudet. - Ja, vi må ta i bruk alle grønne lunger for å få til midlertidige campingmuligheter. Jeg ser litt på muligheten til å ta i bruk Rjukan sykehus også. Det gjelder å lete etter løsninger, så skal dette gå. Øystein Haugen hadde i utgangspunktet regnet med at Gaustablikk høyfjellshotell skulle kunne ta imot mange gjester, men hotellet er allerede fullbooka, det skal arrangeres en større begivenhet der i det samme tidspunktet som når Landskappleiken arrangeres 24.-28. juni 2020.

Markedsføre Tinn Utenom spel og dans fire dager til ende, planlegger Øystein Haugen at alt som har med folkekultur i Tinn skal bli presentert. Lokal mat, lokal saumetradisjoner, smedtradisjoner og rosemaling blir en naturlig del av Landskappleiken. Det blir kort og godt en hyllest av bygdekulturen fra Tinn. Men Landskappleken blir jo også en hyllest til spelemannstradisjonene i kjølvannet av Luråsspelet, Knut Dale og barnebarna hans Johannes og Gunnar Dale, til den siste mesterspelemannen i den tradisjonen Olav Øyaland, som vant Landskappleiken i 1993 (Sammen med Øyvind Brabant fra Hallingdal) og i 1997. - Landskappleiken skal gjøre oss enda mer stolte over å komme fra Tinn, hvis det er mulig, sier en av de stolteste tinndølene i verden, Øystein Haugen fra Tessungdalen. Under Landskappleiken arrangeres det også store konserter, og under Landskappleiken på Rjukan i 2020 blir maskinhallen på Vemork en viktig arena for de største begivenhetene. Vemork ligger som kjent kloss inntil Rjukanfossen, og Rjukanfossen er også Knut Dales mesterslått som spilles ved store anledninger. 1 STOR JUBEL: Til full jubel fra publikum takket ungdommene i Tinn spelemannslag for applausen i Trysil torsdag. Fra venstre: Birgit Haukås, Linnea Mowinckel, Sondre Haugen, Mathilde Mowinckel, Knut Boksasp Berge, Lydia Geirsta, Simen Fjellerud, Johannes Boksasp Berge, Ragnhild Gunleiksrud, Heidrun Midtbøen, Jon Inge Særsland, Vilde Westeng og Malin Røysland. Alle foto: Knut Utler

- Med tanke på Tinns posisjon i Norsk folkemusikk, så er det på høy tid at Landskappleiken arrangeres her. Det er nesten som folkemusikken kommer hjem, sier Haugen.

Økonomi Landskappleiken 2018 I Trysil, som Trysil-Knut Dans- og Spelemannslag sto for, opererte med et budsjett på litt i overkant av tre millioner kroner. De fikk 200 000 kroner i støtte fra Trysil kommune og 200 000 kroner i støtte fra Hedmark fylkeskommune. Den store inntektsposten deres var salg av drikke og mat, dette salget skulle generere 1,2 millioner kroner. - Jeg er i gang med økonomijobben, og så langt har jeg bare møtt velvilje. Det ser lovende ut, men det gjenstår selvfølgelig en stor jobb for å få det hele i havn, sier leder av Tinn Spelemannslag. - Håper selvfølgelig at så mange som mulig fra Tinn vil bli med på å stelle i stand denne kjempefesten for Norsk folkekultur. Målet er å vise fram Tinn fra sin beste side, hvem vil ikke bli med på det, avslutter Øystein Haugen.

2 HOVEDARENA: Saaheim kraftstasjon blir hovedarena under Landskappleiken i 2020.

3 GAMMEL DRØM: Leder av Tinn Spelemannslag Øystein Haugen har drømt om å at Landskappleiken skal arrangeres i Tinn i over 30 år, nå ser det ut til at drømmen går i oppfyllelse. Landskappleiken kommer til Rjukan i 2020. D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

LANGSOMT LAM

Langtidskokt lammeskank med grønnsaker, potetmos og rødvinsaus. Dette er vår nye høstfavoritt! Ingredienser 4 personer HOVEDINGREDIENSER 50 g smør 4 lammeskanker 1 pakke bacon, kuttet 4 stilker stangselleri 4 sjalottløk 1 persillerot 1 ss tomatpure 5 dl Rødvin 8 dl Kjøttkraft eller buljong 1 ts pepper

POTETMOS 800 g poteter 1 dl fløte 50 g smør Salt Pepper Rosmarin til servering

FREMGANGSMÅTE 1. 2. 3. 4. 5.

Varm en stor gryte med smør. Brun kjøttet på høy varme. Ta ut kjøttet og ha i grovhakket bacon, stangselleri, løk og persillerot. Surr grønnsakene litt i gryten og tilsett tomatpuré, rødvin, kjøttkraft og pepper i gryten og senk varmen. Ha i lammeskanken. La alt småkoke på lav temperatur i ca. 3 timer. Når kjøttet er mørt, tar du det ut av gryten. Skill sausen fra grønnsakene ved å helle den gjennom en sil. Hold grønnsaker og bacon lunt, og jevn ut sausen med litt maizena hvis du vil ha den tykkere. Server lammekjøttet med potetmos, kokte grønnsaker og rødvinsaus. Pynt gjerne med litt rosmarinkvister. Skrell og del opp potetene i mindre biter og kok dem myke. Hell av vannet og tilsett fløte og smør. Mos alt til en fløyelsmyk konsistens og smaksett med salt og pepper.

REINSDYRSTEK

Påskemiddagen er i boks! Reinsdyrstek med hjemmelaget grov potetmos, rosenkål og rørte tyttebær. Velbekomme! Ingredienser 4 persjoner 800 g reinsdyrstek smør og olje til steking 600 g poteter 30 g smør 50 g revet parmesan ½ ts malt muskat salt og pepper 1 pose rosenkål 4 sjalottløk 2 dl mandler 4 fedd hvitløk, grovhakket 2 ss olje 1 neve frisk persille 1 dl friske tyttebær

FREMGANGSMÅTE 1.

Varm en panne med smør og olje. Surr steken gylden på høy varme. Legg steken over i en ildfast form og stek den i ovnen til den har en kjernetemperatur på 55-60 °C. Bruk termometer. La steken hvile ca. 5-10 minutter etter at du har tatt den ut av ovnen. Temperaturen stiger litt også etter at du har tatt ut steken ut av ovnen, så pass litt på – reinsdyr er best med rosa kjerne! Skrell og kok potetene møre. Mos dem grovt og bland inn smør og parmesan. Smaksett med muskat, salt og pepper. Stek rosenkål, sjalottløk, mandler og hvitløk i olje til det har fått litt farge. Dryss over hakket frisk persille og friske tyttebær til servering. Server kjøttet med potetstappe med parmesan, spennende tilbehør og litt sjy fra stekingen. God middag!

LAKSEBLINGS

Lakserøre på blings er både enkelt og godt. Topp det hele med fennikel, dill og rogn så har du en deilig forrett, kveldsmat eller lunsj? Dette er lettvinte godsaker! Ingredienser 4 persjoner brødskiver til 4 personer, gjerne mindre skiver 3 dl reker, pillede 200 g kokt laks 1 liten fennikel i tynne skiver ½ rødløk, finhakket 1 neve frisk dill 2 ss rogn 1 ss sitronsaft 4 ss majones 1 dl rømme

SPAR RJUKAN

FREMGANGSMÅTE Legg skivene på et stort fat eller fjøl. Bland sammen reker, kokt laks, fennikel og rødløk. Finhakk dill og tilsett sammen med rogn, sitronsaft, rømme og majones. Bland godt og smak til med salt og pepper – evt. litt mer sitron? Serveres med en sitronbåt, frisk dill og en klatt rogn på hver skive.

Sam Eydesgate 211, 3660 Rjukan • Tlf. 35 08 10 70. Åpent: Mandag - fredag: 8-21. Lørdag: 8-20 20

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Vesletun barnehage:

Moro med kulturarv 1 PUSSEL: Trym Nicolai Johansen og Kjetil Johansen pusset og pusset med sandpapir til det ble helt strøkent.

I flere måneder har de eldste barna i Vesletun barnehage jobbet med en viktig del av kulturarven i Tinn, rosemaling. De voksne i Vesletun barnehage er veldig stolte over det barna har fått til, og sendte RA en liten rapport. Her er den: « Guttene i barnehagen hadde planen klar, de skulle snekre sine egne verktøykasser som de ville male svarte og så rosemale».

Lærte om verktøy «Alle guttene har flittig jobbet med sine verktøykasser i flere måneder. Det har vært en lang prosess som begynte med besøk på håndverkssenteret i høst» står det i rapporten til RA. Barna var så heldige at Arne Olesrud og Tore Fæhn viste dem ulike verktøy og hvordan de blir brukt. «Arne viste oss flere gamle skatter som han skulle reparere eller hadde laget. Guttene syntes det var veldig fascinerende med en kiste som var over hundre år gamme»

Rosemaling Maggi Andersen på Håndverkssenteret viste barna kunsten å rosemale. Vaktmester Jan Bakkhus bisto

barna med å skjære ut delene til verktøykassa. Barna pussa og pussa med pussepapir for å få hjørner og kanter fine. «Det var en slitsom, og for noen en krevende prosess» Alle guttene ville ha svarte verktøykasser, og dette mente Maggi var lurt for å få fram de fine fargene på rosene. Etter litt øving var de klare for å male rett på planken. Alle sju guttene malte hver sine roser med ulike fargekombinasjoner. Sju fine unike kunstverk. Barna var så heldige at de fikk komme hjem til Jan Bakkhus og jobbe i det store verkstedet hans. Her skrudde alle guttene sammen sin egen verktøykasse, tydelig stolte over produktet sitt. Guttene var så stolte over verktøykassene sine de ønsket å invitere de gode hjelperne på veien med hjemmebakte kanelsnurrer og kaffe, og alle fire, Tore, Arne, Maggi og Jan kom. Praten gikk livlig mellom generasjonene.

2 FLINKE: Håkon Mogen, Gjermund Tveito Fæhn, Kjetil Johansen, Viljar Edvartsen, Trym Nicolai Johansen, Noah Haugen, Gniewco Mieszko Niwinski viser stolt fram verktøykassene de har laget.

3 LITEN KROK: Tore Fæhn og Arne Olesrud hjelper Gjermund Tveito Fæhn med å bli en skikkelig arbeidskar. D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Påskeprogram 2019 Palmelørdag 09.00 - 15.00 10.30 - 11.30 11.00 - 17.00 12.00 - 18.00 12.00 - 02.00

Gaustarennet (Rjukan Alpingruppe) Påskestart med Gaustakongen og Påskeharen Hundekjøring - start fra nord-vestsiden av hotellet Showroom - se inn i fremtiden til Gausta Afterski

Gaustatoppen Gausta Skisenter, øst Kvitåvatn rundt Gaustablikk Hotell Den Lykkelige Sportsmann

Gaustakongen byr på varm drikke i gapahuken Showroom - se inn i fremtiden til Gausta Afterski

Gausta Skisenter, øst Gaustablikk Hotell Den Lykkelige Sportsmann

Palmesøndag 10.30 - 11.30 12.00 - 18.00 12.00 - 22.00

Mandag 15. april 12.00 og 15.00 12.00 - 18.00 15.00 - 16.00 17.30 - 19.00 12.00 - 22.00

Omvisning i Gaustabanens anlegg Showroom - se inn i fremtiden til Gausta Snøfotball med Gaustakongen i Kongeriket Playstation spillkveld i Gaustablikksalen (2. etasje) Afterski

Gaustabanen/Gaustatoppen Gaustablikk Hotell Gausta Skisenter, øst Gaustablikk Hotell Den Lykkelige Sportsmann

Påskefrokost på Gaustatoppen turisthytte Grilling av marshmellows med Gaustakongen i gapahuken Omvisning i Gaustabanens anlegg Showroom - se inn i fremtiden til Gausta Shuffleboard-konkurranse i TV-stuen over resepsjonsområdet Afterski

Gaustatoppen Gausta Skisenter, øst Gaustabanen/Gaustatoppen Gaustablikk Hotell Gaustablikk Hotell Den Lykkelige Sportsmann

Tirsdag 16. april 07.30 - 09.30 10.30 - 11.30 12.00 og 15.00 12.00 - 18.00 18.30 - 19.30 12.00 - 22.00

Onsdag 17. april 10.30 - 11.30 12.00 og 15.00 12.00 - 18.00 17.30 - 19.00 12.00 - 22.00

Ansiktsmaling med Gaustakongen i gapahuken Omvisning i Gaustabanens anlegg Showroom - se inn i fremtiden til Gausta Bordtennisturnering i Gaustablikksalen (2. etasje) Afterski

Gausta Skisenter, øst Gaustabanen/Gaustatoppen Gaustablikk Hotell Gaustablikk Hotell Den Lykkelige Sportsmann

Omvisning i Gaustabanens anlegg Livemusikk med Swing’it Dixieband og underholdning med Jon Sindre Fjellvang Klonteig og Albert K. Holskjær

Gaustabanen/Gaustatoppen

Skjærtorsdag 12.00 og 15.00 12.00 - 15.00

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Sport’n Skikafé, terrassen

Last ned Gausta appen for alltid oppdatert informasjon. Se www.gausta.com for mer informasjon. Følg oss på Facebook og Instagram.

Barnevennlig aktivitet (fra 3 år)

12.00 - 16.00 12.00 - 18.00 12.00 - 14.00 13.00 - 14.00 13.00 - 15.00 18.00 - 19.00 12.00 - 02.00

Livemusikk med Slagerkameratene Showroom - se inn i fremtiden til Gausta Telenor karusellrenn i Hovdestaul (Rjukan Alpingruppe) Utendørs gudstjeneste m/prest Tone Anne Hvalen Minijam (minihopp-konkurranse for barn) i Lilleputt Påskenøtter for hele familien Afterski med dj

Bygget/Gausta Skisenter, vest Gaustablikk Hotell Gausta Skisenter, vest Gaustablikk Hotell, nord-vestsiden Gausta Skisenter, øst Gaustablikk Hotell, Festsalen Den Lykkelige Sportsmann

Påskefrokost på Gaustatoppen turisthytte Barneskirenn i Hovdestaul Omvisning i Gaustabanens anlegg Livemusikk med Swing’it Dixieband og underholdning med Jon Sindre Fjellvang Klonteig og Albert K. Holskjær Livemusikk med Slagerkameratene Påskejam (railkonkurranse) i Hotellbakken Showroom - se inn i fremtiden til Gausta Utendørs afterski med Brothers (livemusikk) Afterski med dj

Gaustabanen/Gaustatoppen Gausta Skisenter, vest Gaustabanen/Gaustatoppen

Langfredag 07.30 - 09.30 12.00 - 14.00 12.00 og 15.00 12.00 - 15.00 12.00 - 16.00 12.00 - 15.00 12.00 - 18.00 16.00 - 19.00 12.00 - 02.00

Sport’n Skikafé, terrassen Bygget/Gausta Skisenter, vest Gausta Skisenter, øst Gaustablikk Hotell Den Lykkelige Sportsmann Den Lykkelige Sportsmann

Påskeaften 07.30 - 09.30 10.30 - 11.30 12.00 og 15.00 12.00 - 15.00 12.00 - 16.00 12.00 - 15.00 12.00 - 18.00 14.00 - 16.00 16.00 - 19.00 12.00 - 02.00

Påskefrokost på Gaustatoppen turisthytte Påskeeggutdeling med Gaustakongen og Påskeharen Omvisning i Gaustabanens anlegg Livemusikk og underholdning med Jon Sindre Fjellvang Klonteig og Albert K. Holskjær Livemusikk med Slagerkameratene Påskejam (railkonkurranse) i Gaustaparken Showroom - se inn i fremtiden til Gausta Familiens slalomkonkurranse i Hotellbakken Utendørs afterski med Brothers (livemusikk) Afterski med dj

Gaustabanen/Gaustatoppen Gausta Skisenter, øst Gaustabanen/Gaustatoppen

Omvisning i Gaustabanens anlegg Barneskirenn i Hovdestaul Showroom - se inn i fremtiden til Gausta 1-2-3 Rødt lys i Kongeriket Afterski

Gaustabanen/Gaustatoppen Gausta Skisenter, vest Gaustablikk Hotell Gausta Skisenter, øst Den Lykkelige Sportsmann

Sport’n Skikafé, terrassen Bygget/Gausta Skisenter, vest Gausta Skisenter, vest Gaustablikk Hotell Gausta Skisenter, øst Den Lykkelige Sportsmann Den Lykkelige Sportsmann

1. påskedag 12.00 og 15.00 12.00 - 14.00 12.00 - 18.00 15.00 - 16.00 12.00 - 1 7. 00

Vi gjør oppmerksomme på at det kan forekomme endringer i oppsatt program.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Tiden inne for å få en lærling Det er hektiske dager for Green Mountain på Svadde. 1. april rykker en storkunde inn, og det bygges på spreng. Nå trenger de folk, og for første gang i historien skal det ansettes en lærling som dataelektroniker på Rjukan. Datalagringsselskapet med hovedbase på Rennesøy utenfor Stavanger, og med en avdeling på Rjukan, hadde et veldig bra år i 2018. De solgte vesentlig mer enn forventet. Disse bestillingene holder de nå på å bygge, og denne hektiske byggeaktiviteten ser vi på Svadde, der en stor europeisk kunde flytter inn 1. april.

Spennende muligheter Administrerende direktør Tor Kristian Gyland i Green Mountain forteller at 80 prosent av veksten kommer fra internasjonale kunder. Med økt aktivitet følger økt behov for folk og kompetanse. Derfor lyser nå Green Mountain ut to ledige stillinger på Rjukan. – Vi er inne i en svært spennende utvikling. Nå må vi skaffe oss folk, og i første omgang er det en lærling i faget dataelektroniker og en resepsjons- og regnskapsmedarbeider vi er på utkikk etter, sier Tor Kristian Gyland. Med tanke på utviklingen Green Mountain er inne i nå, og det er ingenting som tyder på at datalagringseventyret er i nærheten av å være over, mener Gyland de kan tilby spennende arbeidsplasser. Green Mountain regner alle ansatte som en egen enhet, og skiller ikke mellom Rjukan og Rennesøy. – Folk som har Rjukan som base utfører også oppdrag for oss på Rennesøy, opplyser Gyland.Datalagring er en relativ ny næring Så langt har det ikke vært så enkelt for Green Mountain å få tak i lærlinger. De har fått noen henvendelser fra unge på leit etter jobb, men som oftest tror de at det er IT-jobber som de kan tilby. Det de trenger er tekniske stillinger med ansatte som har bakgrunn som automatiker, elektriker eller elektroingeniør. Pluss sikkerhetspersonell som skal passe på anlegget hele døgnet. – Nå har vi behov for en lærling med som har bakgrunn fra dataelektronikk. En dataelektroniker installerer, drifter og vedlikeholder elektroniske og datatekniske systemer og utstyr. Vi ser da etter folk som

utdanner seg innen forskjellige elektrofag og som kunne tenke seg å jobbe innen vår bransje. Og da snakker vi om en bransje i sterk vekst, sier Tor Kristian Gyland til RA. På Rennesøy har de hatt lærlingeplasser innen faget dataelektronikk siden 2016.

- Lys framtid Gyland understreker at datalagringsbransjens framtid i Norge og Tinn er svært lys. Når det gjelder parametere internasjonale kunder krever for en lokalisering av en datalagringsbedrift, så scorer Norge høyt på alle punktene. Datalagring er en relativt ny næring, og spesialkompetansen som kreves av arbeidstakere må næringen selv være med å sørge for. Men noen utdanningsinstitusjoner, som den tekniske fagskolen Tinius Olsen på Kongsberg, tilbyr fagretninger som utdanner folk til datalagringsbransjen. Green Mountain eies av Smedvig og har for tiden 23 ansatte. Fire av dem jobber på Svadde. Snart blir de sju. Etablering og drift av datasentrene fører også til et stort behov for arbeidskraft blant underleverandører og vedlikeholdspersonell.

360 årsverk innen rekkevidde Det anslås ifølge Stavanger Aftenblad at et anlegg som Green Mountain kan føre til en sysselsetting på 30 årsverk per megawatt kapasitet. Foreløpig er det solgt ca. 12 megawatt kapasitet hos Green Mountain, noe som gir en anslått ringvirkningseffekt på 360 årsverk. – Nå utvider vi kapasiteten og har hatt i snitt 150 personer engasjert det siste halve året. Disse arbeidene blir ferdige denne måneden. Om et par måneder starter vi en ny utvidelse og regner med å engasjere like mange i ytterligere et halvt år.–så du har ganske høy sysselsettingseffekt i hele datasenterets levetid, forklarer Gyland til Stavanger Aftenblad. T O R F I N N S KÅT T E T

VIL HA DATAKOLLEGER: Administrerende direktør Tor Kristian Gyland i Green Mountain og plassjef på Rjukan, Ole Sten Volland er på leit etter en lærling.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

- Om jeg er fornøyd med Gaustaløpet? Klart jeg er fornøyd. I år skinte sola og jeg slo min egen fjorårstid med nesten to timer.

Mahmoud Dib fra Rjukan IL er fortsatt støl i skuldrene 48 timer etter at han staket over mål i Gransherad. Han var blant de 182 som gikk årets Gaustaløp. Blant de 113 aktive og trimmere som sto på startstreken ved Rjukan Fjellstue, hadde de aller aller fleste hatt ski på beina før de fylte 25. Unntaket er Mahmoud som flyktet fra Syria for noen år siden.

For andre gang - Første gang jeg hadde ski på beina var 1.februar i 2018. Kort tid etterpå gikk Gaustaløpet på 6 timer og 15 minutter. I år gikk jeg de 52 kilometerne på 4 timer og 28 minutter, sier sprekingen, som også er instruktør i RIL – friidrett på fritida. - Jeg gikk sammen med Rico fra Rjukan som ga meg gode råd underveis. Ellers var været veldig bra, løypene var gode tatt mildværet de siste ukene. Imponert over den dugnadsinnsatsen arrangørene har lagt ned. De siste nedoverbakkene før mål gikk unna. Her var det hardt, understreker han.

RASKEST: Ingen gikk Gaustaløpet raskere enn Thomas Ødegården i år. Han vant på tida 2.12,03. (Trond Kaasa)

BEST: Beste kvinne ble Kristin Antonsen, Gransherad IL på tida 2:35:10. (foto arrangørene)

ATRÅ: Stein Olav Kivle (8) fra Atrå og Hans Arve Flåterud (36) nærmer seg målstreken (Trond Kaasa)

50 KM IGJEN: Knut Kristiansen Mogen (207) fra Miland staker ut fra mål. (foto Tommy Storøygard)

Personlige rekorder sto for fall

Gaustaløp for alle 3

1 KLAR FOR START: Mahmoud Dib og Rico Delos Santos fra Rjukan IL gikk hele Gaustaløpet fra Fjellstua til Gransherad. Her fra start. (foto privat)

- Neste år? - Da er målet å komme under fire timer ! Han tror neppe han noen gang kommer til å tukte tida til årets vinner på herresida Thomas Ødegaarden fra Stathelle Ski – som suste ned til Gransherad skole på tida 2:12:03. Beste kvinne ble Kristin Antonsen, Gransherad IL på tida 2:35:10. På grunn av lite snø i terrenget og til dels løypa så er det gjort en stor dugnadsjobb i hele traseen av frivillige løypemannskaper i forkant av løpet. Fra Fjellstua startet 71 i klassen aktiv, mens 42 hadde meldt seg på trimklassen. Midtveis – ved Bitringsnattenfikk de selskap av åtte løpere i ungdomsklassen og 58 trimmere.

Ung vinner 20 år gamle Ødegaarden hadde staket hele traseen. - Dette frister til gjentakelse. Fantastisk løype og det var en fryd å stake på vanna i Gausdalen, og kikke opp på Gaustatoppen som lå badet i sol, sa telemarkingen til Telens utsendte i målområdet. Nå skal han satse på de store langløpene ute i Europa – og håper å komme inn på satsingsteam til neste år. - Men jeg skal gå Gaustaløpet neste år også, lovet han. Gaustaløpet arrangeres av Rjukan IL, Gransherad IL og Tuddal IL. Gaustaløpet er Telemarks eldste turrenn, og startet for første gang i 1934. EGIL STENSRUD

INNSATS: Bedriften Ness, Risan & Partners stilte med nærmere 30 løpere på startstreken i årets løp. (Kaasa) Solberg, Ragnvald Risan, Ole Anker Rasch, Peder Anker Rasch, Ellen baumann og Espen Pay. Alle fra Team NRP. Foto: Trond Kaasa

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

SKIRVEDALEN: Idylliske området øst i Tinn frister mange til å kjøpe hytte. Ikke så rart når du ser dette bildet. Foto: Privat

RJUKANBADET EN OPPLEVELSE!

– Uten hyttefolket ville det blitt stusslig i kommunen!

Planer øst i Tinn I alt 700 hytter er bygd i Skirvedalsområdet og flere er på gang. Nå spør grunneierne hyttefolket om råd.

Rjukanbadet

www.rjukanbadet.no

TA TUREN TIL FJELLS I PÅSKEN! Velkommen til den lykkelige sportsmann i påsken. Vi holder åpent hver dag i hele påskeuka!

Livmusikk med Brothers i teltet langfredag og påskeaften! Kontaktinfo: Mikael Hammersten: 94 35 73 85 mikael@sportsmannen.no Følg oss på www.sportsmannen.no 26

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

De siste årene har Skirvedalsområdet befestet sin stilling som Tinns nest største utbyggingsområdet.

grunneiere, utbyggere og brukere. Dette vil vi blant annet spørre om i undersøkelsen, opplyser han.

70 kilometer løyper

Avgiftsnivået har steget

I alt 700 hytter er siden 1960-tallet bygd i de tre dalførene som til sammen utgjør dette området – Luredalen, Nystauldalen og Skirvedalen. – Hyttetomtene er atskillig rimeligere og større enn i Gaustaområdet, men standarden er høy her også, konstaterer Øystein Skrindebakke, nestleder i Skirvedalen Utviklingslag. Som byggmester og tidligere grunneier har han vært engasjert i hytteutbyggingen her de siste 25 årene. – Blant det som særpreger dette området er at her bygges de fleste hyttene av sluttbruker. Fram til i dag har det vært få tilfeller av bygging for salg, men dette kan det sikkert bli mer av i framtida, sier han. – Det siste året har Skirvedalen Utviklingslag og samarbeidet blant grunneierne og utbyggere blitt revitalisert. Skirvedalen Utvikling er i ferd med å forberede en større spørreundersøkelse blant hytteboerne i området – enten de er nyinnflyttet eller veteraner. Det forrige undersøkelsen ble foretatt av Siri Strandrud for vel 10 år siden, sier Skrindebakke som er glad for at hun hjelper til denne gangen også. – Vi ønsker å få høre hva hyttefolket ønsker av aktiviteter. Hva som er bra og hva som kan bli bedre. For oss er det viktig å vite hvor vi skal sette inn kreftene, påpeker Skrindebakke. – Skiløyper? – Vi har over 70 kilometer maskinpreparerte skiløyper i et fantastisk turterreng. På den annen side ønsker folk en lengst mulig skisesong. Med variable snøforhold så får vi en utfordring. Derfor må nok løypelaget se på om markbearbeidingen av traseene kan bli bedre slik at det ikke trengs så mye snø for å komme i gang og om det er betalingsvilje for dette – blant

For 10–20 år siden var et stort antall lokale tømrere engasjert i hyttebyggingen. Nå er det de store ferdighyttefirma og rimelig, utenlandsk arbeidskraft som preger utbyggingen, mens lokale tømrere i større grad blir nisjeleverandører. – Denne konkurransen har foreløpig ikke råka maskinentreprenører, rørleggere og elektrikere i samme grad. Når det er sagt så betyr selvsagt satsingen på hyttebygging alt for det lokale service- og næringsliv. Uten hyttefolket ville det blitt stusslig i kommunen, mener han – Vi ser også at mange grunneiere nå oppgraderer reguleringsplanene sine–flere av dem er av eldre dato. Stikkord her er overgang fra punktfeste til eiendomstomter, moderne landmålingsutstyr gir bedre nøyaktighet som igjen gir bedre terrengtilpasning, standardheving av vann og avløp samt i enkelte planer foreslås det også en mindre tilsetting av tomter, uten at det går på bekostning av områdets kvaliteter, forteller han. – Andre lyspunkter? – Ja, jeg synes Håvardsrud Seterliv og «stå på viljen» som utvises der er fantastisk. De betyr mye for området. Jeg håper også Skirvedalen Fjellstue både lykkes med og gjør alvor av sine utbyggingsplaner. Jeg vil også gi honnør til de som arbeider for å få til en løsning slik at hyttefolket kan få bostedsadresse på hytta–og i Tinn, sier den engasjerte tinndølen som også har en advarsel til administrasjonen og politikere. – Avgiftsnivået for å etablere seg og eie hytte i kommunen har økt betraktelig og vi merker at dette i sterkere grad har betydning for folks valg av sted å etablere seg med sin hytteeiendom, advarer han. EGIL STENSRUD

Anleggsarbeid for nærmere to millioner kroner i Mår og Gjøyst

GJØYST: Fem delstrekninger av Gjøyst (bildet) og tilsvarende tre i nedre del av Mår skal få et mer variert elevbunn. Hensikten er å gjøre det mer levelig for ørret og bunndyr. Og et mer variert landskap.

Ørret og bunndyr skal få det bedre i nedre del av Mår og Gjøyst. Regulanten vil etablere kulper, terskler og stryk elveleiet. løpet av 2019 vil anleggsmaskiner gjøre elevbunnen i de to vassdragene litt mindre monoton og litt mer levelig for fisk og bunndyr. Arbeidet har vært drøftet og planlagt i lang tid. Det var i 2013 at Øst-Telemarkens Brukseierforening (ØTB) engasjerte engasjement Naturhistorisk museum, altså Universitetet i Oslo, til å gjennomføre en fiskeribiologisk undersøkelse i nedre deler av Mår og Gjøyst. – Formålet med undersøkelsen var å karakterisere elvene basert på bunndyr og fisk, vurdere lokalitetene som gyte- og oppvekstelv for Tinnsjåørret, og foreslå tiltak for å oppnå vannforskriftens miljømål om godt økologisk potensial i regulerte elver, opplyser Nicolai Østhus, direktør i ØTB. I fagrapporten etter den fiskeribiologisk undersøkelsen i nedre del av elvene Mår og Gøyst i Tinn kommune av 2. juni 2014 konkluderes det med at miljømålet i vannforskriften om fri fiskevandring bør

Ørreten får et bedre liv

ivaretas i Mår ved etablering av vandringsmuligheter like langt som før reguleringen. Videre blir det foreslått å gjennomføre habitatforbedrende tiltak både i Mår og Gjøyst, eksempelvis ved utgraving av kulper og utlegging av gytesubstrat.Tiltaksplaner er nå ferdig og grunneierne er informert. – Tiltakene er for øvrig utarbeidet etter de prinsipper som er anvendt for de allerede gjennomførte tiltakene i Måna, samt for de gjenstående tiltakene i Måna, og er anbefalt av Jan Heggenes, Universitetet i Sørøst-Norge, opplyser Østhus. I følgeplanen er tiltakene i Mår konsentrert på tre delstrekninger fra Kaddehøl til Mårs utløp i Tinnsjøen over en samlet elvestrekning på ca. 1,5 km, mens tiltakene i Gjøyst er konsentrert på fem delstrekninger fra Gjøysts samløp med Husvollåi til Gjøysts utløp i Tinnsjøen over en samlet strekning på ca. 3,8 km. – Hva koster dette?

– Tiltakene i Mår og Gjøyst vil trolig beløpe seg til mellom 1,5 og 2,0 millioner kronerGenerelt om tiltaksplanene. Tiltakenes formål er blant annet å forbedre gyteforholdene for fisk, spesielt Tinnsjø-ørreten. forbedre de estetiske forholdene, bl.a. ved etablering av et mest mulig naturtro landskapsbilde forbedre flomavledningskapasiteten gjennom forsterking av kantsikringen.ØTB skriver følgende om arbeidet; «Tiltakene er generelt utformet med siktemål -å øke den strukturelle variasjonen, bl.a. ved: bygging av flere nye terskler - øke tilgangen på stryk- og dypområder -fjerne/konsentrere brede grunne glidninger og svake strykpartier - forsterke eksisterende variasjonsstrukturer, bl.a. ved å grave ut og fjerne opplagrede ustabile masser (grusøyrer)» EGIL STENSRUD

DIN LOKALE FORHANDLER AV MØBLER, INTERIØR OG INNVENDIG SOLSKJERMING

Svaddeveien 141, 3660 Rjukan | Tlf: 3508128 | post.rjukan@mobelringen.com

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Mikkel Eide (19) satser på å nå sykkeltoppen etter et langt opphold inne i Gaustatoppen

Syklist Mikkel Eide oppholder seg inne i Gaustatoppen, der skal han trene og bo i tre uker. Snakk om kortreist høydetrening. Når man hører høydetrening tenker man kanskje på steder som, Livigno, Stelvio eller andre fjellpass i mellomEuropa. Nå har syklisten Mikkel Eide fra Atrå sitt første høydeopphold i karrieren, på Gaustatoppen. - Moderat høydetrening starter på 1500 meter over havet (moh). Gaustatoppen ligger på 1883 moh. og jeg befinner meg på 1850 moh inne i selve toppen, så høyden jeg ligger på skal være nok til at jeg får effekt av det, forteller Mikkel. Han påpeker også at han har kjent noe av effekten høyden har gitt. - Det er vanlig å blø neseblod og ha lett svimmelhet, noe jeg selv har opplevd 10 av 14 dager her oppe.

Tester Det er ikke bare trening og spising den unge syklisten driver med. Mikkel forteller at det er gjort flere tester i forveien og at oppholdet er planlagt nøye med trenere og støtteapparat. -Hensikten med høydeopphold er å øke mengden røde blodceller i blodet, derfor har jeg tatt blodprøver i forveien. Det skal også tas prøver i etterkant for å se hvor stor effekt oppholdet har hatt, forklarer syklisten. - Det som skjer er at med en gang kroppen kommer opp i høyden, er at den skiller ut stoffet EPO. Det gjør at kroppen begynner å produsere flere røde blodceller. - Røde blodceller inneholder ett stoff som er med på å frakte oksygen ut i musklene. Mange forbinder jo EPO med doping? - Ja, da er det snakk om kunstig tilført EPO. Det vi driver med her er helt naturlig og fullt lovlig påpeker åtrågutten.

Glad i Tinn Mikkel var først på utkikk etter høydeopphold i Spania, da kom ideen om lokalt høydeopphold på Gaustatoppen.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

-Tinn er en plass jeg er veldig glad i, av alle stedene i verden jeg har sykla, kan jeg si at Tinn er et av de beste stedene å sykle. Jeg har jo et sponsor-samarbeid med Gaustatoppen AS. Da jeg lufta ideen med dem var det full tenning. Sammen med Gaustabanen ble prosjektet mulig.

Gammel NATO leilighet -Leiligheten jeg bor i er jo en gammel NATO-leilighet, det var her de som jobbet med radiokommunikasjon bodde,forteller Mikkel. -Det er velig kult å få den muligheten, det er som å bo i et museum. Samtidig har jeg alle fasiliteter jeg trenger. Her er det mye plass, kjøkken, bad, soverom, TV og internett. Utsikten skal jeg heller ikke klage på, sier Mikkel og ser ut av et vindu med supertykt glass. På en klar dag ser han over grensa til Sverige.

Ser lyst på sesongen Mikkel har trent flere timer denne vinteren enn han noen gang har gjort. Han har oppholdt seg to og en halv måned på Gran Canaria og syklet over 6000 km der. Nå får han også et

høydeopphold i bagasjen, med dette ser han fram til rittsesong. -Jeg har aldri vært mer forberedt før en sesong. Målet er å ta steget opp til kontinental-nivå. 10. aprli kjører jeg sesongen første ritt, det går i Bredene, en by som ligger i vest Flandern. Rittet er 120 km langt og er ett av fem ritt. Jeg skal kjøre fem ritt på fem dager der. Etter det er sesongen i gang. Det blir en hektisk vår, noe jeg ser fram til, avslutter den ambisiøse syklisten fra Atrå.. S E B A S T I A N KÖ N I G

1 GRAN CANARIA: Tidligere vinter har Mikkel Eide vært på treningsopphold i Spania.

2 NÆRING: Uten mat og drikke duger helten ikke. Her har en sponsor fra Atrå levert Mikkel en forsyning med mat.

Syklende sveitser til topps med ski på henger´n Og slikt blir det film av. - Jeg har satt av seks måneder på denne turen, forteller Martin Chardonnins.Mange gjester ved Gausta Skisenter stusset da de fikk se den parkerte sykkelen og tilhengeren utenfor serveringsstedet Bygget. Med den sykkelen har den spreke 23 – åringen tråkket seg helt fra fjellandet Sveits via Tyskland , Belgia og Danmark. - Jeg har kraftige dekk som gir godt grep på snøføre, men ikke full så godt på isføre. Litt utfordrende, men tar det med ro. Det har gått greit så langt – ikke så mye snø i Tyskland og Belgia. Nå er jeg veldig glad i å stå på ski og jeg har lest mye om Telemark og mulighetene her. Endelig har jeg kommet hit. Lørdag kjørte jeg ski ned Gaustatoppen – fantastisk. Møtte en dyktig lokal skikjører som viste meg hvor jeg kan kjøre. Søndag viste han meg mer av Rjukan - som byen, Krossobanen og Møsvann. Veldig hyggelig å få en slik omvisning. Det gjorde at jeg fikk enda mer å vise i filmen jeg lager.

1 HELT TOPP: Martin Chardonnins tok en tur til Gvepseborg.

- Film ? - Ja, jeg skal lage en film på mellom 20 og 40 minutter fra denne ekspedisjonen hit til Telemark og Norge. Den skal vises på en filmfestival i hjemlandet i høst. Jeg får litt sponsorstøtte ved å lage 3

denne filmen, forteller han. Og kjentmannen er ingen ringere som Torgeir Urdal fra Rjukan som i fjor kjørte ned Gaustatoppen hele 120 ganger. Urdal er godt kjent i de sveitsiske alper hvor også Martin har stått mye på ski. - Jeg er imponert over denne unge karen som legger ut på en slik ekspedisjon. I tillegg overnatter han i telt som er slått opp borti i ei snøfonn her, konstaterer Urdal. - Nå skal det sies at jeg har en god sovepose og at jeg engang i uka leier meg en rimelig overnatting via Airbnb – slik at jeg får en dusj. Jeg har et begrensa reisebudsjett så jeg må gjøre det beste ut av det, sier Martin, som er utdannet snekker og treskjærer, skyter han inn. - Hvor går turen nå? Imorgen har jeg et mål om å sykle til Lifjell. Det er et fjellområde jeg har lyst til å se på. Så får vi se hva neste stopp blir. T O R F I N N S KÅT T E T

2 SKI PÅ SYKKELEN: Martin Chardonnins med skia på sykkelen. Her inne på Bygget. (alle foto privat)

3 TELT: Tøffingen overnatter i medbrakt telt.

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Utsikt

Utbygger planlegger å reise Gausta Vertorama med 43 leiligheter fordelt på 7 bygg. Nå er salget i gang.

Salgsprospektet for det nyeste leilighetsprosjektet i Gaustaområdet er lagt ut på finn.no. Rett ved Brendstaultoppen har tiltakshaver Brunlanes Eiendom AS fått rammetillatelse av Tinn kommune til å reise denne type bygge her. Det Larvikbaserte selskapet med daglig leder Knut Inge Anvik Johansen i spissen driver med eiendomsutvikling i Sør-Norge. I prospektet heter det «Fritidsleilighetene bygges på en utsiktstomt av de sjeldne, midt i alpinanlegget og med kort vei til langrennsløypene og senterområdene. Fritidsboligene er tegnet av anerkjente Vårdal arkitekter. Tomten har en attraktiv beliggenhet ca. 940 moh.» De siste 20 årene har flere utbyggere snust på tomta som har utsikt til Gaustatoppen, Rjukan og Hardangervidda. Et av prosjektetene het da også Gaustatoppen Panorama – utsikt i bredden-hvor løsningen var terasseleiligheter. Nå er det «vertorama» - utsikt i høyden som er stikkordet. Det er eiendomsmegler Christopher Lejonberg som formidler salgene. - Artig navn? - Ja, vi var i tenkeboksen en god stund der for å finne et navn som faktisk beskriver hvor

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

mange høydemeter utsikt du får utenfor vinduene, sier han. Det er 43 leiligheter fordelt på 7 bygninger over 2-3 etasjer. Fritidsleilighetene blir fra 57-81 kvadratmeter med 2-3 soverom, 1-2 bad og vil selges til faste priser fra 2 850 000 til 4 500 000 kroner. - Responsen? - Etter en uke i annonsemarkedet har vi fått veldig god respons, og regner med å selge nok til å begynne bygging av i hvert fall de to første bygningene i sommer. Det er 13 leiligheter i de to bygningene lengst inn på tomten, nærmest skibakken, som vi lanserer for salg nå til uken, forteller megleren fra Sem & Johnsen Prosjektmegling. Her legges det opp til felles tun med lekeplass, grillområde og kjørbar løkkevei. Stikkordene er moderne arkitektur med store vindusflater. Det er Vårdal arkitekter som har tegnet byggene og mange andre moderne hytter rundt omkring i fjell-Norge. En av arkitektene til Vårdal tegnet blant annet fritidsboligen som ble solgt for 11,6 millioner kroner lenger vest i Gaustaområdet tidligere i vinter. Så mye har aldri én hytte gått for i Tinn – noen gang. EGIL STENSRUD

i høyden 1

1 UTSIKT: Hvis salget går som planlagt kan det bli byggestart for Gausta Vertorama 43 leiligheter fordelt på 7 bygninger over 2-3 etasjer.

2 VESTFIKD: Bak Vertorama står en utbygger fra Larvik og en arkitekt fra Tønsberg.

Prisrekord

I begynnelsen av vinterferien lå det ute hytter i Skirvedalen for 30 millioner kroner på finn.no. En av dem er en lafta hytte 7,75 millioner. Dermed kan en 12 år gammel prisrekord stå for fall.

for fall

I propektet reklameres det med : «Lurebu» i hjertet av Telemark 253 m2 laftedrøm. Innvendig garasje. Flotte turog jaktområder. Utsikt til Gaustatoppen» Tomtearealet er på nesten to mål og med fire soverom fordelt over to etasjer. Mye tømmer er stablet oppå hverandre, så må en da også stable opp noen seddelbunker for å få kjøpt herligheten. Prisen som utbyggerne vil ha for herligheten er 7 750 000 kroner. Bygget ligger på Tollhaugen i Luredalen. Det er eiendomsmegler Christopher Lejonberg som gjennomfører salget. I prospektet skriver Lejonberg – som også er leder for Sem & Johnsen Prosjektmegling : «Hytta er oppført av lokale entreprenører og f remstår solid og gjennomført både med tanke på materialvalg og løsninger» Hvis hytta selges i det prisleiet går det mot prisrekord øst i Tinn. I 2007 ble det solgt en stor hytte i Bløkarjoe Hyttegrend for 4,87 millioner kroner. Nå kan den 12 år gamle prisrekord stå for fall. Eiendomsmegler Sindre Tjønn i Aktiv Tinn/Vinje har stadig oftere måttet ta turen fra kontoret på Rjukan og opp i Skirvedalen. I vinterfeiren hadde Aktiv fem hytter til salgs her. Noen av dem ble solgt over prisantydning. Han har tro på området. - Vi ser en økt aktivitet i Skirvedalen, med mye hyttebygging og utvidelse av flere hyttefelter og infrastruktur. Det er derfor rikelig med høystandardhytter i området, samtidig som det også er et stort antall eldre hytter med enklere standard. Man

1 LUREBU: Stor laftehytte med torv på taket i Luredalen. Utbyggeren har lagt den ut for 7,75 millioner kroner. (foto Sem&Johnsen).

har med andre ord et bredt utvalg, mener han og ramser opp det han mener er kvaliteter ved denne delen av fjell-Tinn. - Skirvedalsområdet har en rekke kvaliteter og kan blant annet skilte med flott natur, kort vei til høyfjellet og et stort løypenett. Det er også lagt opp til større tomter og mer spredning mellom hyttene enn hva som er tilfellet på blant annet Gaustablikk

og Rauland. Jeg tror derfor mange opplever området som mer fredelig og usjenert. Samtidig er også hytteprisene lavere, men disse vil trolig stige i takt med at området blir stadig mer populært, tror Sindre Tjønn. EGIL STENSRUD

2 LAFT: Lurebu har mange rom. Her fra en av stuene.

3 TROLLHAUGEN: Ny hytte (byggeår 2017) 89 m2Pris 2 790 000 kr. 3 Soverom. (foto Aktiv)

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Vidar Løfshus, sportssjefen i Norges Skiforbund, prioriterte Gaustablikk Sprinten sammen med sine egne barn framfor verdenscupen i Falun. 1 HEIET PÅ DELTAKERNE: Det var nok ikke alle barna som deltok på Gaustablikksprinten som skjønte at det var sportssjefen i Norges Skiforbund, Vidar Løfshus, som heiet på dem i skiløypa. Alle foto: Tommy Storøygard

2 VANSKELIG: Anatacia Strogan-Palavra gikk så fort hun kunne.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Det vakte ikke rent lite oppsikt da den profilerte langrennskjendisen Vidar Løfshus dukket opp på Gaustablikk Sprinten i regi Rjukan IL i snøværet søndag 17.mars. Familien til svigermor Var han på leit etter morgendagens skistjerner eller hva var oppdraget? Svaret er enkelt, svigermora hans, Eldbjørg Dahl, kom fra Rjukan. 2

Hennes foreldre drev Dahls gardinforretning i Storgata, og familiehytta på Frøystul har vært et samlingspunkt for store og små i den familien i alle år. – Vi har tilbrakt mange helger på familiehytta på Frøystul, forteller Løfshus, som denne helga prioriterte å følge egne barn i skisporet, framfor landslaget som for tiden er i Falun og går verdenscup. Vidar Løfshus synes det er strålende at det er i ferd med å bygges gode rammer for langrenn i Gaustaområdet, med gode løyper og en aktiv langrennsgruppe. Han har også en leilighet i området, og tilbringer en del tid her oppe mellom slagene i verdenscupen i langrenn. Han hadde testet det nye langrennsanlegget som det ble konkurrert i søndag, og var svært fornøyd med forholdene. – Dette er et flott område for langrenn. Veldig hyggelig at Rjukan IL ønsker å lage et langrennsmiljø her i Tinn, sier Løfshus, som ble første gang ansatt i Norges Skiforbund i 2006 som assistenttrener både på allroundlaget og på sprintlaget. Fem år senere, i 2011, ble han sjefen til alle trenerne. Løfshus er utdannet siviløkonom og bor i Oslo. Han er opprinnelig fra Meldal i Midt-Norge.

MORO: Barna hadde det moro under Gaustablikk Sprinten i år.

DELTAKER: Torolf Grimstad (13) staker seg mot mål.

FULL FART: Selma Bjørtuft Veåsen (9) i flott stil.

LANGRENN: Martine Torkildsen ((12) fra Heming IL i full driv.

STORTRIVDES: Thea Helene Waskaas (12) i full driv i skisporet.

Skisjefen fornøyd 4

Flott arrangement

Leder av Rjukan IL, Einar Rist var strålende fornøyd med arrangementet. – Det er mange tiår siden vi i RIL arrangerte kretsrenn. Dette var en svært nyttig erfaring. Vi kommer til å arrangere kretsrenn i framtida også, men vi lurer på om ikke vi skulle arrangere et renn tidligere i sesongen også. Snøen kommer tidlig i Gaustaområdet, og den muligheten bør vi gripe, sier Einar Rist, som var imponert over alle barna som slet seg gjennom løypa i voldsomt snøvær søndag. – Det snødde voldsomt, så det var ikke enkelt for alle. Helle ikke for oss som arrangerte, men det gikk bra. Tror alle var fornøyd. T O M M Y S T O R ØYG A R D / T O R F I N N S KÅT T E T

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Aktivitetskalender

ARRANGEMENTER APRIL - JUNI

Arrangementkalender 8. april 10. - 13. april 12. april 13. april 14. april 14. april 16. april 15-21. april 17-21. april 18. april 18. mars 19.april 19. april 19. april 19.-20. april 19.-20. april 20.april 20. april

Konsert med lokale kor og artister – Rjukan Kirke Rallar revy «Svenske tilstander« Quiz på Sandviken Camping Gaustarennet fra Gaustatoppen Snowshoe Thompsons Minnerenn Isfiskefestival på Møsvatn Påskefrokost på Gaustatoppen Turistshytte Omvisning i Gaustabanens anlegg Åpen skicafe på Håvardsrud Seterliv Påskequiz og fest på Håvardsrud Seterliv Skirvedalen Fjellstue: Tom Jackie Haugen Håvardsrud Seterliv – Påskeharen på besøk Seterkveld på Håvardsrud Seterliv Irsk Aften på Skirvedalen Fjellstue Påskefrokost på Gaustatoppen Turisthytte PåskeJam i Gaustaparken Skirverennet med Afterski Småroirennet i Tessungdalen

20. april 20 april 25.april 26. – 27.april 1. mai 8. mai 18. mai 25. mai 30. mai 30. mai – 2. juni 30. mai 1.-2. juni 8. juni 15. juni

Snowshoe Thompson Minnerenn Palmesøndag arrangeres turrennet til minne om den legedariske postmannen i Rocky Mountains som utvandret fra Tinn. Det er et 20 km langt turog familierenn langs Store Nordmannslepa som blir arrangert for 30. gang. Premier blir trukket på startnummer, og i målområdet er det bål, pølsesalg og en koselig avslutning på turen.

fant sted i februar 1943. Det blir omvisninger i Tungtvannskjelleren hver dag kl. 12.00 fra 13.april - 22.april. Billetter bestilles på forhånd på rjukanbooking.no.

Skirvedalen Fjellstue Skirvedalen Fjellstue inviterer til fest både torsdag, fredag og lørdag i påska. Torsdag kommer Tom Jackie Haugen – Øyhopping med sidesprang, fredag blir det Irsk Aften og på lørdag er det Skirverennet med afterski. Påmelding til skirvedalen@gmail.com

Gaustakongen og påskeaktiviteter på Gausta Gausta Skisenter sin maskott, Gaustakongen møter du i ”Kongeriket” / barnebakken i påskeferien. Se www.gausta.com for et spennende og variert påskeprogram.

Påskefrokost på Gaustatoppen Turisthytte 16, 19 og 20. april kan du nyte en god frokost med Norges beste utsikt på Gaustatoppen Turisthytte. Pris Kr. 249,- / 149,- for barn t.o.m 12 år Omvisning i Gaustabanens anlegg Tar du Gaustabanen i perioden 15. – 21. april kan du bli med på en guidet tur i rom og ganger inne i Gaustatoppen. Omvisning og kaffe/kake foregår fra toppstasjonen kl. 12 og kl. 15 og er inkludert i billettprisen med Gaustabanen. Buss til Gaustabanen I påsken vil det gå buss fra Vatnedalen til Gaustabanen kl. 10, 11, 12 og 13. Avgang kl 10 og 12 korresponderer med Fjellbussen. Bussen koster 50,Fjellbussen er GRATIS Husk at Fjellbussen går hver dag til og med 2. påskedag. www.fjellbussen.no Guiding i Tungtvannskjelleren kl. 10.00, 11.00, 12.00 og 13.00. Norsk Industriarbeidermuseum ønsker velkommen Avgang kl. 10.00 og 12.00 korresponderer med til en eksklusiv omvisning i Tungtvannskjelleren, Fjellbussen. Kr 50,hvor en av krigshistoriens mest berømte aksjoner

Leder DET strøm? Påskeaktivitet for barn på Vemork hver dag i påsken kl. 14.00.

Skisporet.no Preppemaskina på Gaustablikk, i Skirvedalen og Hylldalen/ Hjerdalen har gps sender, dermed kan du via skisporet.no følge preppemaskinene live. På den måten kan du til en hver tid holde deg oppdatert på hvilke langrennsløyper som nylig er oppkjørt. Møsvatn Isfiskefestival 14.april kl. 10 - 13. Isfiske er noe alle kan gjøre, og morsomt er det! Bli med Tinn jeger og fiskeforening på den årlige isfiskefestivalen på Møsvatn! Påmelding fra kl 09.00 Fiske fra 10.0013.00. Det blir salg av mat og drikke, utstyr og maggot i teltet på isen. Oppmøte Skinnarbu renseanlegg. Påske hos Håvardsrud Seterliv Skikafe 17-20. april kl 12 - 16 Quiz og påskefest 18.april kl 20 Påskeharen kommer 19.april kl 13 Seterkveld med fortellinger og smaksprøver 19.april kl. 19.00. www.seterliv.no Krossobanen melder om ypperlige forhold i

Gofarennet i Skirvedalen Opplev sabotørruta og kampen om tungtvannet med Brave Tegneseriekurs på Rjukan Bibliotek Konsert med Agitato Islandshestens dag – Miland Rjukan bibliotek « Blomster og bier «med Sigve Reiso Sesongstart: Strikkhopp fra Vemorkbrua Strikkhopp fra Vemorkbrua Pilegrimsvandring fra Hovin kyrkje til Heia skule 100 års jubileum – Rjukan MC / Tinnsjø Kro og Camping Pilegrimsvandring fra Hovin kyrkje Gymfestival for barn og unge Strikkhopp fra Vemorkbrua Fotspor og «Tinn hælje» • Krossobanen • Hardangervidda Nasjonalparksenter • Vemork • Gaustabanen www.visitrjukan.com for mer info. Revygruppa Rallar’n Fredag 6. april var det premiere på årets Rallar revy. Årets revy har fått navnet ”Svenske tilstander”. Revyen har høstet gode kritikker og du har fortsatt muligheten til å sikre deg billetter til forestilling 11. april kl. 20, 12. april kl. 20, 13. april kl. 19 og 21, 14. april kl. 19 og 21. Billettene kjøpes på Rjukan Turistkontor. Marispelet Billettsalget til årets Marispel er allerede i gang. Fra 24-27. juli har du nå mulighet til oppleve Norges flotteste utendørs spel. Møt Mari som forelsket seg i fattiggutten Øystein og bli bergtatt av kjærlighetshistorien deres. Forestillingen når et klimaks da Rjukanfossens ville krefter blir sluppet på enden av spelet. Billetter kjøpes på www.rjukanbooking. Jubileumskonsert med Agitato 26. og 27. april på Rjukan Kino blir det konsert med Agitato. Med seg har de blant annet Tom Bråthen. Billettene kan kjøpes på Rjukan Turistkontor eller www.rjukanbooking.no Kjerringsveiven Billettene til årets Kjerringsveiv 7. september ble lagt ut 1. april. Også i år vil det være et tak på 1800 deltakere. I fjor ble det utsolgt, så sikre deg billetten ved å kjøpe den i god tid. www.kjerringsveiven.no

Norges lengste akebakke; Ryes vei! Ta Krosso-

Åpne attraksjoner/aktiviteter i påsken: til topps, nyt et herlig måltid på Gvepse•banen Gausta skisenter Panorama Cafe før du tar akebrettet fatt •borgRjukanbadet

Meld deg på vårt nyhetsbrev på http://www.visitrjukan.com Følg VisitRjukan på Facebook! Trykk LIKER på www.facebook.com/visitrjukan Vi tar forbehold om eventuelt endringer i programmene.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

For mer in for www.visitr masjon: jukan.com For messe ri www.kirke Tinn: n.tinn.no For kino i T www.rjuka inn: nkino.no

Slutt på at søpla dumpes på toppen – Det du bærer med deg opp, må du heretter også bære ned igjen, sier daglig leder av turisthytta på Gaustatoppen, Jorunn Karlberg Tveiten. I år fjerner hun flere søppelkasser – på de verste dagene må de ansatte bære 40 søppelsekker ned fra fjellet. – Det du bærer med deg opp, må du heretter også bære ned igjen, sier daglig leder av turisthytta på Gaustatoppen, Jorunn Karlberg Tveiten. I år fjerner hun flere søppelkasser – på de verste dagene må de ansatte bære 40 søppelsekker ned fra fjellet. Kongeheisen er for tiden under vedlikehold, så det blir mange høydemeter om dagen å bære varer og utstyr mellom Tuddalstippen og turisthytta. En ting Karlberg Tveiten og de andre ansatte ikke trenger er å ta hånd om er andres – enorme – søppelmengder. Det offisielle tallet på besøkende på Gaustatoppen i 2018 var 110 000 mennesker. Disse legger igjen voldsomme mengder søppel og nå tas det grep. Årets sesong startet sist helg og i år er flere søppelkasser tatt bort.

Ta det med deg – Folk må forstå at vi ikke kan ta hånd om søpla deres. Det du bærer opp må du også bære ned igjen, sier daglig leder av turisthytta, Jorunn Karlberg Tveiten.

– I høysesongen i juli og på fine dager er hver dag en ekstremdag på Gaustatoppen. Mellom 3000 og 4000 mennesker er på toppen. Noen går opp, andre tar banen. Det er så mye folk at vaffelkøen vår kan være på halvannen time. Det er både gøy og krevende, sier Karlberg Tveiten, som sier det på de travleste dagene produseres rundt 1000 liter vaffelrøre hver dag. Det som ikke er så gøy er søppelberget som de ansatte må håndtere hver dag. De fleste av de 110 000 besøkende passer på tingene sine og får med seg emballasjen ned igjen, men ikke alle.

Vil passere 200 000 Karlberg Tveiten tror heller ikke Gaustatoppen har nådd det maksimale antall besøkende med fjorårets 110 000 gjester. – Jeg tror vi kommer til å passere 200 000 om noen år. Da står vi foran noen reelle utfordringer rundt søppelproblematikken. Vi har startet 2019-sesongen med å tenke nytt. Det er vi som jobber her, både ved turisthytta og ved banen,

som må håndtere all søppelet. Det er snakk om 50 høydemeter fra hytta til Tuddalstippen. Her er det ingen søppelbil som kommer kjørende, sier Karlberg Tveiten. Karlberg Tveiten oppfordrer derfor alle som tar turen i 2019 om å bære ned igjen det de drar til topps.

35 sekker hver dag – Alt i sekken på vei opp, må også være med på vei ned. Vi kan ikke ha det slik lenger at folk tømmer sekkene sine for søppel på toppen. På de verste dagene i fjor samlet vi opp mellom 30 og 35 sekker med søppel hver dag, sier Karlberg Tveiten. – Hva er det folk legger igjen? – Mange har med seg niste, yoghurtbeger, makrell i tomatbokser og hardplastesker med ferdige baguetter, sier turisthyttesjefen. Årets team på Gaustatoppen turisthytte, i tillegg til Karlberg Tveiten, er Lisbeth Syftestad og Ole Lyngmyr - i tillegg til noen lokale ungdommer som jobber i helger og ferier. JARLE PEDERSEN

SØPPELBERG: De ansatte ved turisthytta på Gaustatoppen må håndtere opptil 40 søppelsekker hver dag når det er høysesong. Nå tas det grep.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Varmt velkomstsenter

til millioner Noen millioner har det kostet, og det er det vel verdt, mener Halvor Haukaas. Gjestene på Gaustabanen er nok enige. 1 VELKOMMEN: Trevor Dove kan by på en kopp kaffe og mye annet i det nye bygget. 2

Ny profil

NYTT BYGG: Daglig leder Halvor Haukaas er glad for å kunne tilby publikum på Gaustabanen bedre fasiliteter. 3 PROFILERING: – Målet er å bli Norges største og beste – og høyeste event, sier daglig leder i Gaustabanen AS, Halvor Haukaas. Da er profileringa viktig, som på disse slalåmbrillene.

Nå kan de komme inn i varmen i et splitter nytt velkomstsenter. Og utedoene, de er historie. – Med den pågangen vi har på banen nå, var vi nødt til å oppgradere. Så dette var noe som tvang seg fram, sier lederen i Gaustabanen AS.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Haukaas viser fornøyd fram nybygget på 50 kvadratmeter som har kommet opp fra i høst. Det inneholder billettsalg, kiosk og trivelige sitteplasser. Nå skal gjestene slippe stå ute på parkeringa og fryse. To sårt tiltrengte toaletter og et lite kjøkken er det også blitt plass til i bygget , som har kostet 2,5 millioner kroner. – Her kan du komme inn og sette deg med en kopp kaffe og tinnlefse - det må være lokalt, frister Haukaas. På veggen er det hyller stappfulle med souvenirer – alle prydet med Gaustalogo på. – Det ligger i masterplanen vår at vi måtte få en ny profil, og det har det grafiske firmaet Blid hjulpet oss med å lage. Vi har fått ny logo som kan brukes på flere symbol-varianter. De henspiller på tradisjonelt norsk friluftsliv – som den gamle

fjellanorakken. Se på disse slalåmbrillene for eksempel, sier Haukaas og drar i strikken prydet med Gaustatoppen i store bokstaver. – Vi har et stort utvalg produkter som er relatert til fjellet, også fjellklær og sko for sommer og vinter. Kjekt for den som kommer hit litt tynnkledd, sier Halvor Haukaas. Sluses inn med nytt system Gaustabanen har kjøpt nytt billettsystem til den nette sum av 700 000 kroner. – Nå blir alt salg registrert på data, og billettene blir skannet så kundene slipper å vente på adgangsbevis. Slusene slipper ikke inn flere av gangen enn det er plass til i vognene – 24 passasjerer. Det nye systemet gjør det mulig å forhåndsbestille billetter til bestemte avganger. Det er en stor forbedring, fastslår Haukaas.Gaustabanen tar også sikte på en grønnere og miljøvennlig linje. – Ja, vi jobber for å bli en miljøsertifisert bedrift. Det er derfor du drikker du av et krus nå, og ikke av pappbeger. Og ser du det nye rekkeverket på parkeringsplassen? Stolpene er sviller fra banen, og den gamle trekkabelen er brukt til rekkverk. Gjenbruk altså, smiler Halvor Haukaas.

4 SLUSING: Trevor Dowe har bedre kontroll på køen med nytt billettsystem.

6 KOPP FRA BANEN: Her er ny logo i forskjellige varianter.

5 FASILITETER: Kjøkken og toaletter er godt nytt for ansatte og besøkende på Gaustabanen.

Har brukt 41 millioner Med den siste oppgraderinga er det investert 41 millioner kroner fra Gaustabanen ble åpnet for turisttrafikk i regi av Gaustabanen AS høsten i 2010. Baneanlegget er rustet opp med nye vogner, og de tekniske installasjonene og kommunikasjonssystemet er forbedret.

Restaurant på toppen Styret nøyer seg ikke med det. I masterplanen fram til 2030 ligger ny adkomstvei til nedre stasjon, bedre parkeringsplass, et nytt og større velkomstsenter og en spektakulær restaurant ved utgangen mot Tuddalstippen. Arkitektfirmaet Space Group er hyret inn til å skissere planene, og reguleringsplanen er for tida til behandling i Tinn kommune. – Vi har nedsatt en markedsgruppe som jobber med strategien framover. Den nye profilen går inn som et ledd i det å selge inn Gaustabanen sammen

med spesielle nyheter. Vi jobber med å skape nye opplevelseskonsepter på banen og toppen. Haukaas er allerede godt på vei med tilbud om pakker som «Top secret dining» i NATOs hemmelige base på toppen. – Det tar folk tilbake til 60-tallet og gir assosiasjoner til den kalde krigen. Gjestene blir i fire timer og får servert en treretters middag med et lite skuespill til. Der har vi fått med en lokal utøver - Randi Mossing. - Vi jobber også med andre opplevelsespakker som frokost på toppen i soloppgang, småspioner for

barna og et juleopplegg. Julenissen bor som vi vet på Gaustatoppen.

Høyest og flottest I første omgang tar Haukaas sikte på å øke besøket til 100 000 årlig fra de 75 000 som banens 21 (til dels deltids) ansatte betjente i fjor. – Vi ser for oss at Gaustatoppen skal bli Norges største, beste og mest høytliggende event, smiler dagligleder Halvor Haukaas. B J Ø R G W. J O H A N S E N

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

PÅSKE: Halvor Sælebakke og Brita Flor legger opp til mange spennene påskeaktiviteter.

NIA: Her med en såkalt energy stick som blir et viktig verktøy for deltakerne.

2 LEDER DET STRØM: Har du noe hjemme som du lurer på om leder strøm, for eksempel bamsen eller hårbørsten, kan du ta den med til Vemork og teste den her i påsken

Spennende påske på Vemork for store og små 2

Påskebesøket på NIA har femdoblet seg siden 2014. Nå forbereder museet seg på årets høytid med høyspenning og familieaktiviteter. - Påsken er sein i år, det kan bli mye eller lite snø, sol eller overskya. Uansett skjer det mye spennende her inne på museet i påsken, opplyser Halvor Sælebakke, leder for verdensarvsenteret. Ny rekordtilstrømning eller ikke – strøm og spenning blir det uansett. Den helt nye familieaktiviteten «Leder DET strøm» foregår i maskinhallen hver dag klokka to. - Vemork ble bygget som en kraftstasjon for å lage strøm til kunstgjødselproduksjonen. I påskeaktivisten kan du lære mer om hvordan strøm fungerer, forteller museumspedagog Brita Anine Amdahl Flor. Her kan en forske på sine egne leker eller favorittgjenstander. - Har du noe hjemme som du lurer på om leder strøm, for eksempel bamsen eller hårbørsten, kan du ta den med til Vemork og teste den her, oppfordrer musemspedagogen. «Leder DET strøm»- aktiviteten i Maskinhallen starter lørdag 13.april varer til mandag 22.april - hver dag. - Aldersgruppe?

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

- Aktiviteten passer best for barn i alderen 7-12år. Påmelding i resepsjonen ved ankomst. Her er det plass til 20 barn. Her er det mye annet spennende for barn og voksne. De vanlige utstillingene er selvsagt åpne for publikum, samt kafeen. Mange har besøkt «Det brenner» etter at den åpnet i 2018. Den handler om jobben i brannvesenet og er sørgelig nok aktuell nesten hver eneste dag. Utstillingen gir innsikt i brannvernets- og brannvesenets historie, i verdensarven og i farene med hjemmebrann i dag. Her kan en faktisk se en hel brannstasjon, brannbil, brannmenn, verneutstyr og mye annet fra fortida, slik at utviklingen gjennom de forskjellige epokene på 1900- og 2000-tallet. - I påsken er den historiske Tungtvannskjelleren tilgjengelig for besøk hver dag klokka tolv – med forhåndskjøpt billett på rjukanbooking. no Tungtvannskjelleren var målet for den største sabotasjeaksjonen i Norge under andre verdenskrig. Nå har en mulighet til å oppleve denne unike kjelleren, oppfordrer Sælebakke.

DEN NORSKE KIRKE PÅSKENS GUDSTJENESTER I TINN PALMESØNDAG 14.APRIL

Kl. 11.00: Gudstjeneste med dåp i Frøystul fjellkirke. Kl. 11.00: Høgmesse i Hovin kyrkje.

SKJÆRTORSDAG 18.APRIL

Kl. 13.00: Gudstjeneste på Gaustablikk. Kl. 17.00: Gudstjeneste i Frøystul fjellkirke. Kl. 18.00: Skjærtorsdagsmesse i Skirva fjellkyrkje.

LANGFREDAG 19.APRIL

Kl. 11.00: Pasjonsgudstjeneste i Frøystul fjellkirke. Kl. 11.00: Pasjonsgudsteneste i Mæl kyrkje.

PÅSKEDAG 21.APRIL

Kl. 08.00: Ottesong i Austbygde kyrkje. Kl. 11.00: Høgtidsmesse i Atrå kyrkje. Kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste i Frøystul fjellkirke.

www.kirken.tinn.no

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Avs.: Rjukan Arbeiderblad, Storgata 29a, 3660 Rjukan

En kraftfull opplevelse!

Rjukan og Tinn – kraftfulle historier i kraftfull natur. Her er det godt å være for oss som bor her, og for dere som kommer på besøk. Industriarven Rjukan-Notodden kom på Unescos verdensarvliste i 2015 TV-serien «Kampen om tungtvannet» forteller vår dramatiske krigshistorie. Solspeilet skinner på nytt torg og kaster lys over verdensarvbyen Rjukan. KOMMUNIKASJONER: 1 time til notodden og kongsberg 2 timer til Skien og Porsgrunn 2 timer til Geilo (sommerstid) 2,5 timer til oslo og 5 timer til Bergen 9 daglige bussavganger til oslo naturskjønn vei over Gaustaråen Gratis skibuss mellom byen og fjellet! TJENESTER: kommune med handlingsrom og handlingskraft. Rjukan by med mange småbutikker Bomuligheter i byen Rjukan Bomuligheter i bygdesognene miland, Atrå, Austbygde, Hovin Hytteutbygging ved Gaustatoppen, Skinnarbu og Skirvedalen Full barnehagedekning Gode barneskoler og ungdomsskoler kulturskole og videregående skole Årets internasjonale kommune i 2007 med over 50 nasjonaliteter IDRETT: Årets idrettskommune i norge 2002 Rjukanbadet – trivselsbad med mange tilbud 3 idrettshaller, 3 fotballanlegg, 1 fri-idrettsanlegg 3 utendørs og 2 innendørs volleyballanlegg 2 squash-baner, 12m høy klatrevegg, nærmiljøanlegg NATUR: Stedet for isklatring (over 200 ruter) Alpinanlegg på Gaustablikk Alpinanlegg på Rauland i nabokommunen Vinje mange langrennsløyper, lysløyper som nærmiljøanlegg Hardangervidda nasjonalpark m/fotturer, skiløyper, sykkel, jakt og ﬁske KULTUR: «industriarven Rjukan-notodden» på unescos Verdensarvliste Rjukanhuset m/kino 5 ganger i uka Bibliotek med en unik samling «Det Røde bibliotek» Lokalradio Radio Rjukan urbankultur og bygdekultur Frivillige organisasjoner for de ﬂeste interesser ATTRAKSJONER: Gaustabanen (inne i Gaustatoppen) krossobanen (gondolbane fra Rjukan til Hardangervidda) norsk indutriarbeidermuseum på Vemork krigshistorie; - kampen om tungtvannet Rjukanbanen med ferjene "Ammonia" og "Storegut" Rjukans historie – på tur med snutebuss i byens arkitektur Hardangervidda nasjonalparksenter ARRANGEMENT: World Cup Telemark & Rjukan isfestival Solfest, Rjukan Rockfestival og Trubadurfestival marispel, kjerringSveiv & Telemarkshelten Tour of norway m.m Se for øvrig Tinn kommunes nettside: http://www.tinn.kommune.no/ og http://www.visitrjukan.com/

Foto: Yngve Ask

Foto: Ian Brodie

Tinn kommune Bjørn Sverre Sæberg Birkland ordførd