Issuu

nr.

Haiker til og fra jobben på fjellet

4/2020

JUL/VINTER

Musefeller

går som varmt hvetebrød

GRATIS

Gvepseborg

Det skal bli helt vilt

Design og produksjon: Amedia Kreativ

HY T TE- OG TURISTMAGASIN

RJUKAN & TINN

Det skjer

Julegudstjenesten blir digital – og vist gjennom RA

– Byggearbeidene på Rjukan kirke er neppe ferdige før jul, og derfor tok vi en beslutning om at årets julegudstjeneste blir digital, sier sogneprest Morten Arnesen. Det er lekkasjer som skaper et dårlig inneklima som skal utbedres på Rjukan kirke, og sogneprest Arnesen regner med at 2020 blir til 2021 før det står ferdig.

Digitalt -I tillegg har vi koronapandemien som legger hindringer. Dermed blir Dal kirke for liten for julegudstjenesten, som bruker å samle endel folk. Det beste vi kan gjøre for at så mange som mulig skal få den med seg, er å lage en digital versjon, sier han. Denne digitale versjonen blir mulig å se gjennom RA på nett. Arnesen opplyser at de bruker andre kirkerom til kirkelig arbeid utenom gudstjenester, så som konfirmantundervisning. Da kan de bruke andre rom i Rjukan kirke, Dal kirke eller Baptistkirken.

Påmelding Etter planen skal julegudstjenestene gå som normalt i Austbygde, men med koronabegrensninger. – Det vil bli påmelding til julegudstjenestene, og det blir plass til 100 personer. Noen kommer i familiegrupper, og de kan sitte tett sammen, mens andre må holde meteren, sier sogneprest Toralv Frøysaa Lie. -Det blir også julegudstjeneste i Mæl kirke, og den tar rundt 50-60 med koronabegrensningene. I fjor var det smekk fullt i Austbygde kirke med 310 deltakere i julegudstjenesten. Det var ikke helt fullt i Mæl kirke, men likevel godt med folk. B E N T E E L I S E W E M U N D S TA D B W@ R A B L A D . N O

Dansker og svensker uteblir - heldigvis reiser nordmenn til fjells Gausta skisenter er helt klare til å ta i mot både snø og gjester. -Vi har gjort alt vi skal gjøre før åpning, og nå er det bare til å trykke på knappen, sier daglig leder Bjørn Tverberg i Gausta skisenter. NRK har i dag en artikkel om krisen i alpinindustrien i Norge. Der hevdes det at 8 av 10 turister uteblir, og det rammer industrien hardt. -Ja, det er våre prognoser også, i og med at det ser ut til at både svenskene og danskene uteblir denne sesongen, sier Tverberg. -Det betyr at ukedagene blir stille, for det er som regel de som er her da. Men vi ser at nordmenn er flinke til å reise til fjells.

Full åpning Likevel har Gausta skisenter planer om full åpning med snø i alle bakker og alle heiser i drift. De starter også sesongen med vanlig antall ansatte. -Vi må tilby hele anlegget til de som kommer, så får vi heller gjøre endringer underveis når vi ser hvordan dette utvikler seg, sier han. -Vi har enkelte heiser det ofte danner seg kø i, og der kommer vi til å ha vakter utplassert når det er travelt. Det er for å påse at koronatiltakene gjennomføres. Tiltakene er at det skal være en skistav mellom hver enkelt, og stolheisene tar to personer på hver sin side. T-krokene tar én person. Unntaket er for samme husstand de kan kjøre sammen.

Støtte til vedlikehold

IKKE FØR JUL: Byggearbeidene på Rjukan kirke blir ikke ferdige før jul, og sogneprest Morten Arnesen sier at julegudstjenesten blir digital

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

I sommer fikk alpinanleggene 250 millioner kroner til vedlikehold fra staten som tiltakspakke. -Den falt ikke helt på plass, for det viste seg å bli mye omstendigheter med disse pengene, sier Tverberg.

-Men vi har gjennomført alt nødvendig vedlikehold, og vi er i ferd med å ferdigstille den siste pumpestasjonen som skal øke kapasiteten på snøproduksjonen betydelig. For å produsere snø til bakkene er Tverberg og kompani avhengige av at det er kaldt, og at kulda holder seg over tid. I fjor på denne tiden hadde anlegget allerede åpnet, men værutsiktene gjør sitt til at det ser mer usikkert ut i år. -Vi skal nok åpne før jul, tror han. Det blir skipark på Hovdestaul, men også barneområdet Lilleputt ved Gaustablikk får noe rails og små hopp.

Krise i hele Norge Det er ikke bare Gausta skisenter som går en dyster vinter i møte. Det er dårlig nytt for alle alpinanlegg i Telemark. Ifølge Visit Telemark er inntil 89 prosent av skituristene i ukedagene danske, skriver NRK. – Skibransjen er i knestående, sier reiselivsdirektør Anne-Hege Svartdal i Visit Telemark til NRK. – Dette må eventuelt erstattes av norske turister, men jeg tror ikke de kommer til å reise på alpint i midtuka gjennom hele sesongen. B E N T E E L I S E W E M U N D S TA D B W@ R AB L A D. N O

KLARE: På Gausta skisenter er de klare til å starte heisene når kulda kommer. Om turistene kommer, gjenstår å se

HYTTESPESIALISTEN

Porsgrunn - Notodden

BLI MEDLEM I DAG! Bli med i Bo:klubben og motta gode tilbud, fristende inspirasjon og andre medlemsfordeler. Meld deg inn på bohus.no

15% rabatt på kjøp av varer over kr. 10.000.

Gjelder ordinære priser og ved kjøp i butikk. Gjelder ikke fast lavpris. Ta med annonsen til butikken!

Stolt sponsor

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

John Kristian Stubban, nyansatt hotelldirektør på Gaustablikk, holder fortsatt på å bli kjent på hotellet sitt.

Det Stubban liker best ved hotellet, er de store oppholdsrommene.

Den nye sjefen har funnet seg til rette Den nye hotelldirektøren på Gaustablikk har lang fartstid i hotellbransjen. Han er positivt overrasket over kvaliteten på Gaustablikk sammenlignet med andre 70-talls høyfjellshotell han har sett.

-Her er det rent, pent og helt, med store og gode oppholdsrom, fine lamper og mange fine bilder på veggene, sier John Kristian Stubban (51), trønderen som nå skal flytte seg og familien til Tinn. Selv har han allerede flyttet inn på en hytte tilhørende hotellet, og familien kommer etter til sommeren. Da blir det sannsynligvis hus i Tinn. -Tror du at du kommer til å trives her? -Nei, jeg vet at jeg kommer til å trives. Jeg har blitt litt eldre og jager ikke så mye lenger. Det urbane trekker ikke så mye som før, og naturen trekker mer. Jeg er på et stadium i livet hvor dette er helt riktig, sier han.

Annerledes klage Stubban har drevet hotell før, men ikke i dette årtusenet. Han har jobbet i hotellbransjen, men med

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

1 Den første uka på Gaustablikk har gått uten at direktøren har forsøkt badstua i Kvitåvatn.

Fra Operaen til Vemork

hotellporteføljer i Stordalens hotellkjede Nordic Choice Hotels. På 90-tallet drev han et mindre hotell i Trondheim som hadde usedvanlige små rom. -Gjestene klagde hele tiden, sier han. -Det ble til slutt sånn at jeg ikke hørte, bare registrerte, klagene. Men jeg husker en mann som kom ned i resepsjonen med et teppe og ba oss oppbevare det et sted. «Det er ikke plass til teppet på rommet mitt», sa han. Det var hans måte å si at rommet var veldig lite på, og jeg glemmer det aldri.

Storytelling For Stubban betyr hotellets atmosfære mer enn all verdens luksus og stilisert interiør. -Det handler mye om mat, totalopplevelser og storytelling, sier han. -Mat får vi til - vi er i ferd med å sette sammen sesongens kjøkkenteam nå, og vi har en dyktig kjøkkensjef som har erfaring med det. Totalopplevelser - vel, bare se rundt deg. Opplevelsene folk kommer hit for er i den fantastiske naturen utenfor. Og storytelling? Det er uendelig mange historier å fortelle her, og vi skal bli flinke på å fortelle dem. Det er sånn et hotellopphold skaper minner som gjør at gjestene kommer tilbake, mener han. -Men vet du, dette går begge veier. Det er klart hotellansatte snakker om opplevelsene de har sammen med gjestene. Og er du en gjest vi husker med glede, vil du merke det neste gang du kommer, sier hotelldirektøren.

Styret i stiftelsen Norsk Industriarbeidermuseum har besluttet å ansette Anna Hereid som ny direktør for Norsk Industriarbeidermuseum (NIA). Hun starter i stillingen 1 februar 2021.

Underkommunisert Om selve destinasjonen mener Stubban at den er underkommunisert. -Oslofolk står i milelang kø for å komme seg til Hafjell og Kvitfjell. Også er det kortere vei hit, og mye finere også. Hva er det som avgjør når folk velger en destinasjon? Vi må gi dem en grunn til å velge oss, og sørge for at det blir kommunisert ut, sier John Kristian Stubban. -Også må vi gi dem en grunn til å komme tilbake. Det gjør vi på de enkelte hotellene ved å være gjestfrie og by på oss selv.

Anna Hereid kommer fra stillingen som kommersiell leder ved Den Norske Opera & Ballett, der avdelingen hun har hatt ansvar er ansvarlig for sponsorater, kommersielle og kulturpolitiske arrangementer, kommersiell konsertvirksomhet samt Operaens restaurantdrift. Det skriver styret i NIA i en pressemelding.

Stille før stormen

Bred erfaring

Det er stille på hotellet nå. Riktignok er det et tynt lag snø rundt Gaustablikk, men det er langt igjen til snørike løyper og heiser som kjører. -Jeg har skjønt at denne perioden er stille, korona eller ei. Vi har et visst belegg i helgene, men det er litt for stille etter min smak. Samtidig kan jeg bruke denne tiden på å bli bedre kjent med hotellet og de ansatte, sier Stubban. 60 + ansatte i sesongen, og det er - iallefall i normale sesonger - stille før stormen. Spenningen er stor til om det blir noen storm kommende sesong. -Det er litt belegg i helgene framover, men eller ser bookingen ganske ruglete ut, sier Stubban. -Julaften og nyttårsaften begynner å bli godt booka, og jeg har forstått at mange liker å feire høytidene her. Vi har avlyst buffeten på grunn av korona, og serverer heller en fireretters. Han kan opplyse om at det er bestilt noen små julebord og noen få og små konferanser på Gaustablikk. -Dette er jo langt fra normalen, men vi får holde ut så lenge viruset er i omløp, sier han.

Hereid har bred erfaring fra norsk kultur og næringsliv og har jobbet med en rekke virksomheter og organisasjoner i norsk samfunnsliv. – Hun har stort engasjement for de verdiene NIA står for og stiftelsens store samfunnsoppdrag, heter det i pressemeldingen som styret i NIA har sendt ut, Hereid har utdannelse innen kunsthistorie, økonomi og ledelse, og har etter hvert opparbeidet seg bred erfaring fra arbeid med kunnskapsvirksomheter, blant annet har hun ved siden av

Den Norske Opera & Ballett jobbet i Hydro olje & energi og Deloitte.

Takknemlig Anna er 48 år (1972), født og oppvokst på andre siden av Hardangervidda (Ullensvang/Eidfjord). «Stiftelsen Norsk Industriarbeidermuseum (NIA), er en viktig institusjon for hele Norge med stor faglig tyngde og sterk oppslutning fra publikum. NIAs visningssteder er i dag Vemork, Tinn museum, Rjukanbanen, Heddal bygdetun, Tuddal bygdetun, Telemarksgalleriet og Verdensarvsenter RjukanNotodden industriarv» heter det i pressemeldingen. – Vi er glade for at Anna Hereid nå går inn som ny leder for virksomheten, og styret ser fram til et godt samarbeid, sier styreleder Knut Øygard. – Jeg er takknemlig og glad for tilliten jeg har fått og gleder meg til å bli kjent

med en organisasjon som har fått til svært mye og som representerer en stor og viktig nasjonal og internasjonal kultur, krigs og industrihistorie, sier Anna Hereid. – Jeg håper å kunne være en samlende leder som sammen med museets ansatte skal gjennomføre viktige prosjekter som skal bygge videre på og ytterligere styrke en institusjon med en arv og en historie som rekker langt utenfor regionens og Norges grenser, sier den påtroppende lederen av museet. EGIL STENSRUD E S @ R A B L A D. N O

NY SJEF: Anna Hereid blir ny direktør fro Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork. Hun har bred erfaring fra norsk kultur og næringsliv og har jobbet med en rekke virksomheter og organisasjoner i norsk samfunnsliv.

B E N T E E L I S E W E M U N D S TA D B W@ R A B L A D . N O

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Takk for at du handler i lokale butikker i Tinn! Vi setter stor pris på at du handler lokalt i Tinn. Men siden vi fortsatt er i krevende tider og det ikke alltid er like enkelt å besøke oss fysisk så vil vi informere om at de fleste av våre foretninger levere på døren om du ønsker det. Ta kontakt med oss så finner vi den beste løsningen.

Sam Eydesgate 164, 3660 Rjukan • 35091147 • b

RJUKAN INTERIØRSENTER.

Bakevarer, påsmurt, kaker, middag etc. Kontakt oss på mail eller telefon, så avtaler vi utkjøring.

Brød, kaker, påsmurt, pizza, småretter, middag

Og selvfølgelig kan vi også levere til deg på døren om du ønsker det!

Kontakt oss på mail eller telefon, så avtaler vi utkjøring.

35 09 01 27 post@eydemat.no

35 08 12 80 www.mobelringen.no

Gull, sølv, bunadssølv eller klokker?

Sjekk vårt utvalg på eurosko.no

Se vår hjemmeside for utvalg eller ta kontakt for levering eller henting

Bruk “Klikk og hent”, så avtaler vi levering. Fraktfritt mellom Våer og Miland.

35 09 05 01 post@sando.no www.sando.no

48 15 58 58 105300@eurosko.no www.eurosko.no

Daglige oppdateringer på Instagram @blaattillyst Varer kan leveres til dør etter stengetid. Vi holder normale åpningstider. Kollektiv dugnad og smitteverntiltak er vårt bidrag. Ta godt vare på hverandre!

35 09 18 95 post@blaatt-til-lyst.no

Nå kan du bestille på nett og hente varen i din nærmeste Møbelringenbutikk.

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

458 78 443 post@austbak.no

Matleveranse og take-away Se vårt utvalg og bestill via vår nettside eller ring oss.

35 09 01 22 www.rjukan-hytteby.no

Se våre daglige oppdateringer på instagram og FB

Vi har mye av det du trenger til hverdagen.

med klær til dame, herre, ung og voksen. Vi kjører eller sender varen hjem til deg.

Kontakt oss på mail eller telefon, så avtaler vi utkjøring.

youme.rjukan@gmail.com. Tlf 482 46 745 eller ring til Hilde 920 24 183 / June 901 97 344

48 03 02 95, 35 09 20 36 dag.orting@gmail.com

Rjukan og Atrå

Se vårt utvalg på Cubus.no Bruk gjerne “klikk og hent” eller ta kontakt med butikken. Varer kan leveres mellom Rjukan og Miland. 23 21 85 88 cubus.no

Vi leverer på døren det du trenger av produkter til ditt hår. Kostnadsfri levering.

996 35 468 benny.ofstad@gmail.com

Salg av hud- og fotpleieprodukter. Leverer gratis mellom Våer og Miland.

952 31 842

Sjekk vårt utvalg på nettsidene til Intersport. Utkjøring etter avtale.

Sjekk vårt utvalg på sport1.no Bruk gjerne “Klikk & hent”, så avtaler vi eventuelt levering.

I denne unormale situasjonen kan vi levere HUMMEL/ CEP/ASSIST direkte til deg. Se utvalget på butikk.assistco.no

35081020, post.rjukan@intersport.no www.intersport.no

butikk@thorudas.no

Vi leverer dyremat og -utstyr, fiskeutstyr, våpenutstyr m.m. Kontakt oss på mail eller telefon, så avtaler vi utkjøring.

35 09 00 56 rjukan@sport1.no www.sport1.no

35 49 90 00 sport@assistco.no butikk.assistco.no

35 09 22 90 stein@veidemannens.no

Vi har alt du trenger til oppussingen

Vi leverer alt du trenger i hverdagen til kjøkkenet og hjemmet forøvrig.

Vi leverer alt innen trelast, maling, kjøkken og ovner.

Thorud Farve & Interiør Vi har alt du trenger til oppussingen inne og ute. I tillegg har vi interiørartiklene som pynter opp og setter prikken over i’en.

Vi leverer fraktfritt mellom Våer og Miland. Kontakt oss på mail eller telefon, så avtaler vi utkjøring. 35 09 11 47 butikk@thorudas.no FB

Bruk “Klikk og hent”, så avtaler vi levering.

Sjekk www.jernia.no for utvalg. Utlevering etter avtale. 91 60 33 55 rjukan@maxbo.no www.maxbo.no

Alt innen renhold

Vi tar på oss renholdsoppdrag/ desinfisering for private og bedrifter. Vi leverer ut renholdsmidler, utstyr og toalett- og tørkepapir. Verktøy, flis og natursteinsavdelingen leverer også ut varer. Kontakt oss på telefon eller epost så avtaler vi utlevering. 35 09 22 30 / 90 66 68 03 / 95 99 12 74 Renhold@tower.no - post@tower.no www.Tower.no

Vi kjører ut blomster på hele Rjukan, fra Våer til Mæl. Til Atrå og bygda blir det sendt med buss, og det må hentes på matbutikken. Kontakt oss på telefon eller bestill på www.rjukanblomster.no for utkjøring 350 90 200 Rjukan@interflora.no www.rjukanblomster.no

35 08 10 10 post@jerniarjukan.no www.jernia.no

Vi gjør alt fra fotografering, innramming og fremkalling av bilder. Bestill dine egne bilder på appen “fotobutik” med en k. Gå inn på fotografjacobsen.no Vi avtaler levering. 90 65 06 10 elisabeth@fotografjacobsen.no

Trenger bilen service eller EU-kontroll?

Kontakt oss på mail eller telefon, så avtaler vi utkjøring. 35 08 04 00 firmapost@cfrjukan.no www.carlsenfritzoe.no

Norges beste garnbutikk med hobby og gaver, et sjarmerende og unikt butikkmiljø. Leverer på døra fraktfritt mellom Våer og Miland :) 48 05 20 42 minaskreativehjorne@gmail.com www.minaskreativehjorne.com

Hilsen lokale butikker i Tinn kommune

Vi kan hente og levere bilen om du ikke kan komme til oss selv på strekningen Våer– Miland, eventuelt etter avtale. 95 48 18 00 mekonomen@tinnbillag.no

Vask hender ofte. Bruk alkohol-basert rens når dette ikke er mulig

Bruk lommetørkle eller host/nys i armbuen din

Har du symptomer? Bli hjemme!

Hold avstand til andre mennesker

Vi har antibac

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

BAR: Til høyre for Mathilde Stølan skal baren være. Døren bak leder inn til avdelingen for grovkjøkken, fryserom og kjølerom.

2 FØRSTE GANG: Mathilde har vært på jobb på Hovdestaul i fem dager, og dette er første gang hun skal inn på Sportellet - vist om av hotelldirektør Kristine Bols.

3 OGSÅ BYGGET: Mathilde skal ha ansvar for mat og drikke også på Bygget.

Det nye Sportellet

Mathilde (25) haiker til og fra jobben på fjellet

Mathilde Stølan (25) kommer fra Oslo, og er den nye sjefen for mat og drikke på Sportellet. Hun satser på haik til og fra jobb.

– Nei, jeg har ikke bil eller førerkort, sier hun. – Jeg er vant til å sykle dit jeg skal. Det blir kanskje ikke så enkelt her. Mathilde Stølan kommer opprinnelig fra Ski utenfor Oslo, og har de siste årene bodd i et kollektiv på Grünerløkka i hovedstaden. For unge og urbane folk er ikke førerkort en nødvendighet - eller vanlig. Det er mer pes å ha bil i Oslo enn å klare seg uten. Nå har hun bosatt seg i Skriugata i en leilighet der hun betaler samme leie for 60 kvadratmeter som hun gjorde for rommet i kollektivet på 10 kvadratmeter.

Minigolf og nattklubb -Sånn som jeg har bodd og jobbet, har det holdt med sykkel i tillegg til kollektivtransport, sier hun. Hun bruker en del tid på nett for å se om det finnes en elsykkel med kraftig nok motor til å hjelpe henne opp bakkene fra Rjukan til Hovdestaul. Og gode nok piggdekk. Mathilde har jobbet i tre år på Oslo Camping, et trendsted med minigolf og bar, nattklubb og delvis kulturscene. Stedet ligger ved Youngstorget, og er populært blant barnefamilier på dagen for å spille minigolf, og som utested på kvelden med bar og nattklubb. – Jeg sa opp den stillingen 9. mars - av alle ting. Tre dager før landet stenger ned. Jeg sa opp fordi jeg ville bruke mer av utdannelsen min, som er en bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling. Akkurat den biten med opplevelsesutvikling vil jeg gjerne gjøre mer av, og derfor har jeg lett etter en destinasjon jeg kan jobbe på. sier hun.

Facebookreklame Når landet stengte ned, gjaldt det i særdeleshet hennes bransje.

– Det ble helt dødt i Oslo. Men i sommer fikk jeg være med på å starte en bar, og etter det dro en venninne og jeg på ferietur. Vi hadde fem dager, og da rakk vi innom Blefjell og Rjukan. Gikk Gaustatoppen og gjorde alle turisttingene. Jeg tror det var fordi jeg hadde postet at jeg var på Rjukan at algoritmene på Facebook sendte en annonse min vei. Det var fra Gaustatoppen Booking, som fortalte om det nye sportellet. Der sto det også at de trengte ansatte, blant annet en food and beverage manager (mat og drikke-sjef, red anm). Det var ingen typisk stillingsannonse, og de krevde heller ingen typisk søknad, men jeg skrev en mail. Eposten landet hos Kristine Bols, daglig leder ved Gausta Booking og Sportellets hotelldirektør. -Jeg skjønte vi var inne på noe her, og da vi møttes, visste jeg at jeg hadde funnet rett person, sier Kristine.

Eget sentrum Oppgavene til Mathilde blir å sørge for at gjestene får det de forventer av mat og drikke - og mer til. Hun skal ha overoppsyn med mat og drikke både på Sportellets restaurant, og på Bygget - som er en del av tilbudet. Hun har også personalansvar, har eget budsjett og rapporterer direkte til hotelledelsen. – Vi ønsker et mattilbud med så mye som mulig av lokale råvarer og skape en egen identitet rundt Hovdestaul som gjør at publikum oppfatter at dette er et eget sentrum her oppe med tilbud som gjør at det er attraktivt å dra hit for å spise, sier Kristine Bols. -Du kommer fra et trendy sted i Oslo, kommer du til å innføre urbane matretter? – Menyen skal utvikles sammen med kokketeamet som straks er på plass, og ellers har jeg innført en kaffebar med ordentlig kaffe, sier Mathilde. B E N T E E L I S E W E M U N D S TA D B W@ R A B L A D. N O

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Viste fram sportellet på Hovdestul Gaustatoppen sportell skal åpne om drøyt to måneder. RA har vært med Anders Buchardt og den ferske hotelldirektøren på innsiden av sportellet. 114 senger

Det er Kristine Bols som er hotelldirektør for Gaustatoppen sportell, mens Anders Buchardt og Hallvard Flatland er eiere og utbyggere. – Vi startet arbeidet med reguleringsplanen allerede i 2008, og har jobbet lenge med å forme planene til det som nå blir Gaustatoppen sportell. Prosessen er lang fordi det må skapes forutsetninger for utbyggingen. Nå har vi på plass et skianlegg, et bookingsystem og vi har Bygget.

Sportellet, som skal ha åpning 1. desember, har, i følge hotelldirektør Bols, allerede fått sine første bookinger - til tross for at bookingen ikke offisielt er åpnet ennå. – Det blir spennende å se hva som blir mest populært av de tre romtypene vi skal ha, sier Kristine, og forklarer: – Vi har 15 dobbeltrom, 12 leiligheter med to soverom – som kan kobles sammen med et dobbeltrom, og seks større leiligheter med tre soverom. Totalt 114 senger. De største leilighetene ligger i et tretasjes bygg som er koblet sammen med hovedbygget med gangbruer. Leilighetene ligger i rekker på tre i hver etasje, og første etasje skal inneholde skiutleie.

Flere områder Buchardt er ofte på Gaustatoppen for å sjekke framgangen på byggingen. – Oftere nå mot innspurten, sier han. Buchardt og Flatland har bygget ut i andre områder tidligere, som Hafjell, Kvitfjell og Hemsedal. Sportellet er deres første hotellutbygging på Gaustatoppen. – Sportellet er på en måte læreplassen vår for Gaustatoppen. Vi har flere områder som er regulert til overnatting og servering, og vi ser hvordan det vi har planlagt med sportellet faller i smak hos gjestene. Er det behov for flere små dobbeltrom? Er det de største leilighetene som er mest populære? I det neste utbyggingsprosjektet vårt vil vi ta med oss erfaringene fra sportellet.

Restaurant Hovedbygget har en sprek resepsjon fra hvor man kan gå til skiutleien til høyre og restauranten og trapp/heis til rommene til venstre. – Jeg holder på å lete etter kokker som vil passe inn her, og kjøkkensjefen som ansettes vil også ha noe å si for utformingen, sier Kristine Bols. – Fokus her er kvalitet og kortreist/lokal mat. Det skal være litt eksklusivt. Dette vil gjelde både baren og restauranten. Gjestene skal finne det de trenger på Hovdestaul og vi vil derfor hele tide spille på lag med serveringen på Bygget slik at kunden får ett godt utvalg. med totalt tre spisesteder på Hovdestaul. Restauranten skal være todelt, med en avdeling med mindre retter med utspring i a la cartemenyen, samt en avdeling med a la carte. De som bor i leiligheter kan velge å lage seg enkle måltider i kjøkkenkroken. Bygget er med i totalplanene ved at lokalene kan brukes til kurs og konferanser, og sportellet som overnatting for deltakerne.

Alpelandsby Området han først og fremst tenker på er Løkjestaulsnuten som ligger bak Sportellet. Det er en topp der utbyggerne ser for seg et hotell, og utbygging av leiligheter nedenfor. – Området her på Hovdestaul ser vi for oss som et slags sentrum i en norsk versjon av en alpelandsby, sier Buchardt. Også området på høyre side av sportellet er tiltenkt overnatting og servering. Over veien, på samme side som Bygget og langs med enden av slalombakken, kan det bli bygget ut service og handel. – Det er ikke klart hva det skal bli ennå. Vi ser an etterspørsel hos gjestene, sier Buchardt.

1 ROM MED UTSIKT: Dette er stua i en av de 12 minste leilighetene på 40 kvadratmeter. F. v.: Beatrice Fjeldberg, Kristine Bols og Anders Buchardt.

2 SEKS STORE: Anders Buchardt i stua i en av de store leilighetene - med fantastisk utsikt.

RESTAURANT: Slik ser det ut i dag, men snart skal folk sitte her og kose seg med mat og drikke.

DOBBELTROM: Kaape Interiør heter firmaet som står for interiøret på sportellet. Her fra et dobbeltrom.

5 RESEPSJONEN: Her er resepsjonen slik den skal bli.

5 D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Håper på byggestart for ørretanlegg i mai

I tråd med bytte fra laks til ørret-oppdrett har Salmofarms AS skiftet navn til Hima Seafood, og de har fått ny daglig leder i Sten Falkum, skriver bansjenettsedet iLaks.no Det er omsider fart i planene for prosjektet med fiskeoppdrett på land på Svadde industriområde på Rjukan. RA refererte i går fra bransjeorganet iLaks. no at man har besluttet å endre fra laks til regnbueørret i det planlagte anlegget på Rjukan, og etter det oppslaget kommer det fram mer. For i og med bytte av fisketype fra laks til ørret skifter selskapet navn fra Salmofarms AS til Hima Seafood. Den opprinnelige planen gikk ut på ørret-produksjon, og nå er man tilbake til det utgangspunktet. «I søknadsbrevet til Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, datert 8. oktober, fortalte selskapet at de hadde gjennomgått «en rekke endringer og betydelig utvikling i årene 2019/2020». Brevet var signert av Preben Asbjørnrød, som tok over som daglig leder i selskapet for ganske nøyaktig et år siden», skriver iLaks.no. Men nå er han over i ny jobb i selskapet som teknisk sjef .

Ny daglig leder

Ny daglig leder er Sten Falkum, som også presenteres av nettstedet sammen med resten av ledelsen. - Målsetningen til Hima Seafood er å starte byggingen mai 2021, sier Falkum til iLaks: «Han har erfaring fra en rekke selskaper innen akvakultur, entreprenør og finans. Asbjørnrød på sin side er ansatt som teknisk sjef i selskapet, og vil ha byggherreansvaret når byggeprosessen starter. Selskapet har også ansatt Kristian Sjuve som finansdirektør. Sjuve jobbet i flere år i samme rolle hos Komplett Bank. I tillegg har Hima Seafood hentet inn en ny oppdrettssjef med 40 års erfaring med oppdrett av laks og ørret samt betydelig RASerfaring, ifølge Falkum. «Den nyansatte oppdrettssjefen leder i dag et landbasert anlegg, og flytter med familien til Rjukan når prosjektet igangsettes» sier Falkum til ilaks.no

utbygd skal anlegget produsere rundt 9.000 tonn ørret årlig, forteller ilaks.no. Falkum mener ørreten har flere fordeler i landbasert oppdrett, både produksjonsmessig og markedsmessig. «Fra et oppdrettsperspektiv er ørreten en svært robust fisk som vokser raskt og som trives godt i ferskvann. Produksjonstiden er beregnet til 17 måneder fra yngel til en ideell snittvekt på rundt fire kilo, sier Falkum i følge ilaks.no. «Fra et markedsperspektiv er ørreten en spennende fiskeart, og Hima har en klar målsetning om å produsere en premium ørret. I premiumsegmentet for laks er det flere gode alternativer for kundene å velge i, som for eksempel Salma. Hima vil nå etablere et høykvalitets ørretprodukt i denne kategorien.» 600-800 millioner kroner»Investeringsrammen på første byggefase av anlegget blir på mellom 600 og 800 millioner kroner. Den nye eiergruppen har så langt investert 65 millioner kroner i prosjektet. «Vi jobber nå med noen konkrete alternativer rundt finansiering av prosjektet som også involverer ytterli-

1 SLIKI BLIR ANLEGGET: Hima Seafood (tidligere Salmofarmsa AS) har laget nye tegninger for anlegget på Rjukan, og slik ser det ut. FOTO: Hima Seafood

2 BYGGESTART TIDLIG 2021? Siden 2017 har denne eiendommen på Svadde stått klar i påvente av produksjon av fisk på land, men nå nærmer det seg kanskje byggestart.

gere investeringer fra dagens eiere» forteller Falkum til fagtidsskriftet. Når anlegget eventuelt står klart, skal samarbeidspartneren Osland Havbruk sørge for rognleveransene. «Ørretstammen som skal benyttes på Rjukan er Oslandsstammen, som Osland har utviklet siden 1963. Osland har til intensjon å utvikle rogn fra stamfisk hentet fra anlegget på Rjukan» sier Falkum i artikkelen. Selskapet har også etablert et tett partnerskap med ålesundbaserte Villa Seafood, som vil ha ansvaret for distribusjon og prosesseringsstrategi av det ferdige ørretproduktet. «Vi har således lykkes med å tiltrekke oss et sterkt team fra næringen, med dyp og bred kompetanse innen fiskeoppdrett, salg, markedsføring og merkevarebygging, mener Falkum. Hima Seafood har for øvrig foretatt en komplett redesign av anlegget, og det jobbes også konkret med løsninger for å utnytte biprodukter fra anlegget som slam, ensilasje, fiskeavskjær inn i nye verdikjeder, som for eksempel omega 3-produksjon samt gjødsel og biogass.», skriver iLaks.no i artikkelen.

Nytegnet anlegg

Øker produksjonen

Anlegget er redesignet og tomta det skal ligge på har stått klar siden 2017. Rjukan Næringsutvikling har hele tiden hatt stor tro på prosjektet selv om det har gjennomgått store organisasjonsendringer siden idéen ble lansert, og tomta ble satt av. Nå går det altså mot at byggestarten på det enorme anlegget skjer i mai 2021. Antall arbeidsplasser er foreløpig usikkert. I 2018 ble det sagt at dersom fisken skulle bli foredlet på Svadde kan det kanskje bli 60 arbeidsplasser. Men det er mange variabler i dette regnestykket. Den opprinnelige målsetningen om førstekvalitetsfisk innebærer at den skal ha kort vei fra produksjon til pakking.

Hima Seafood skal altså produsere ørret i stedet for laks, selv om ørrøt var den opprinnelige planen. Fullt

O L E J O N T V E I T O O J T @ R A B L A D. N O

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

TØRRSKODD: Man kan gå mer tørrskodd gjennom løypa til Kjerringsveiven nå.

SKILT: Nå er det satt opp skilt både i løypa og på Gvepseborg før løypa. Hilde Barhellestøl (t. v.) og Irene Bråthen.

SKILT: Det er satt opp nye skilt langs stien også

Ikke helt, men nesten tørr gjennom Kjerringsveiven

Kjerringsveiven fikk midler fra Sparebankstiftelsen til å legge klopper i løypa, og nå har de også satt opp skilt. -Det var vått enkelte strekker i løypa med myrer som fikk tilsig fra fjellet, sier Hilde Barhellestøl i Kjerringsveiven. Tilskuddet fra Sparebankstiftelsen var på 60 000 kroner, og det holdt nesten til utgiftene i forbindelse med nedlegging av kloppene. -Vi tok litt av egen kasse også, sier Hilde. De fikk tilskuddet i 2018, men den sommeren var det så varmt og tørt at det ikke var lov til å bruke motorisert verktøy i skogen. Derfor ble kloppene først lagt ned sommeren 2019, og i tide til at deltakerne fikk gå på dem under fjorårets arrangement. Kloppene ble produsert av Rjukan videregående skole, og de ble flydd inn i løypa med helikopter. -Vi var vel rundt 20 som jobbet med dette i

2019 - hele styret og en gjeng frivillige, sier Hilde Barhellestøl. Nå har de satt opp to skilt som forteller om kloppene og hvordan de kom på plass, og skiltene står på Gvepseborg ved inngangen til Solstien, og rett før det tidligere våte partiet begynner. -Kan man gå tørrskodd gjennom hele Kjerringsveiven nå? -Nei, det kan man ikke. Det er fortsatt en del bekker man skal forsere. Men akkurat i det myrlendte området er det nå enklere å holde seg noenlunde tørr på føttene, sier Hilde Barhellestøl. B E N T E E L I S E W E M U N D S TA D B W@ R A B L A D . N O

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Dagligvaren i Tinn le

De tre Kiwi butikkene i Tinn ønsker deg velkommen inn i butikken. Butikksjef Rune Hagaeie ved Kiwi Rjukan (øverst), butikksjef Morten Paulsen ved Kiwi Rjukan-Sentrum (over) og Kristine Billington ved Kiwi Austbygd (nederst).

Kjøpmann Brede Styrvold på Rema 1000 Rjukan.

Dagligvarebutikkene i Tinn ønsker deg som kunde hjertelig velkommen til å feriere i Tinn. Situasjonen er fortsatt spesiell og både nasjonale og lokale råd anbefaler deg som turist, og bruker av fritidsbolig, til ikke å handle i lokale butikker. Derfor gjør dagligvaren i Tinn alt de kan, slik at du likevel skal få varene du trenger lokalt. De fleste av butikkene har lagt til rette for hjemlevering og ferdig pakking av kasser på bestilling. For de som allikevel velger å oppsøke butikkene oppfordres det til å komme alene og på tider med lite folk.

REMA 1000 På Rema 1000 i 313-bygget finner vi kjøpmann Brede Styrvold. Han er veldig klar på at de ønsker alle hyttefolk og turister velkommen til en hyggelig handel. De tar daglige grep hva gjelder smittevern og tilpasser seg situasjonen fortløpende. Og om

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

du ønsker har de mulighet til å pakke varer klart for deg eller levere varene på døra. – Trenger du hjelp til pakking eller frakt er det bare å ringe oss sier Brede. Vi kan kontaktes på telefon 35 09 10 00 eller på epost rjukan@rema.no

KIWI I TINN På andre siden av elva finner vi Kiwi Rjukan Sentrum. Dette er en av de tre Kiwi butikkene vi finner i Tinn. De er også veldig opptatte av smittevern.

annonse | DAGLIGVAREN I TINN

everer på døra!

Sparbutikkene i Tinn leverer gjerne på døra eller pakker varene ferdig for deg. Her ved Butikksjef på Spar Rjukan Bjørn Erik Styrvold (øverst) og Butikksjef Irene Gaustad på Spar Atrå sammen med Sanja Milanovic Visekruna.

TINN KOMMUNES RÅD: – Vi har daglige rutiner på vask og desinfiseringer å holder høyt trykk på dette, hver eneste dag, sier butikksjef på Kiwi Rjukan Sentrum Morten Paulsen. På Kiwi Rjukan lenger ned i dalen finner vi butikksjef Rune Hagaeie som informerer om Kiwi sine begrensninger på antall kunder de har inne til enhver tid. Vi har våre egne kundeverter som har som eneste ansvar og følge opp kundene med tanke på blant annet antall og avstand sier Rune. – Dette er veldig viktig for oss, sier butikksjef Gyry-Anne Hardem ved Kiwi Austbygd. – Vi ønsker i det lengste å kunne tilby alle våre kunder å handle i butikken og gjør derfor alt vi kan for å kunne tilby en trygg handel både for kunde og ansatte, sier hun. Kiwibutikkene i Tinn har ikke muligheten til å levere til deg på døra, men de gjentar oppfordringen fra myndighetene om å komme alene når

en allikevel ønsker å handle hos Kiwi. Og kom gjerne på de tidene av døgnet med minst folk. – Vi gjør hva vi kan for å kunne levere god service og en trygg handel til alle våre kunde i egen butikk, sier Hagaeie. – Skulle du trenge å komme i kontakt med oss er det selvfølgelig bare å ringe eller sende en epost. Vi kan kontaktes på: Kiwi Rjukan Sentrum: 35 09 04 80 eller epost kiwi.rjukan-sentrum@kiwi.no Kiwi Rjukan: 35 09 15 78 eller epost kiwi.rjukan@kiwi.no Kiwi Austbygd: 39 09 23 76 eller epost kiwi.austbygd@kiwi.no

SPAR I TINN I de to Spar-butikkene vi finner i Tinn er de strålende fornøyde med hvordan turisten har oppført seg til nå. – Ja, de er eksemplariske, sier butikksjef Bjørn Erik Styrvold. De er veldig flinke

til å komme en og en, holde avstand og de bruker veldig ofte munnbind. – Men det er klart vi går mot en tid nå med enda mere besøk, og da er det viktig og følge råd og regler. Da kan vi garantere deg utkjøring hver dag, med varene levert på døra. Ring oss eller send oss en mail så fikser vi det, uten problemer, sier Bjørn Erik. – Eller vi kan pakke varene klart for deg så du bare kan komme innom å hente dem, supplerer butikksjef i Spar Atrå Irene Gaustad. I Atrå har de utkjøring av varer hver onsdag, og om dette er lokale eller en hytte eier i Skirvedalen så er ikke det noe forskjell. Vi leverer til de som trenger. Hos Spar kan du kontakte butikkene på følgende måter: Spar Rjukan: 900 73 117 eller epost spar.rjukan@spar.no Spar Atrå: 35 09 89 00 eller epost spar.atra@spar.no

Kan jeg handle i lokal butikk? Du bør handle hjemme før du reiser til hytta eller få varer levert på døra. Dette er særlig viktig i butikker med mye trengsel slik som matbutikk, vinmonopol o.l. Er du lenge på hytta kan du ha behov for nødvendige innkjøp. Vi ønsker at du forholder deg til våre råd når du oppsøker butikker: • Planlegg innkjøpene. Begrens antall ganger du handler til det nødvendige. Vi anbefaler hjemlevering hvis mulig og praktisk gjennomførbart. • Handle alene. La familie og reisefølge være igjen på hytta eller i bilen. • Oppsøk butikken på tider av døgnet med mindre trafikk. • Hold avstand. • Ha rene hender.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Ingen Fjellbuss i vinter

STOPP: - Det er trist å måtte meddele at Fjellbussen ikke kommer til å gå i vintersesongen 2020/2021, opplyser Hege S. Næss i visitRjukan AS.

Covid 19 og økonomien har stukket kjepper i hjula for Fjellbussen. Nå blir det ingen buss mellom fjellet – byen – fjellet for sesongen 2020/2021. Covid 19 og økonomien har stukket kjepper i hjula for Fjellbussen. Nå blir det ingen bussavganger mellom fjellet – byen – fjellet for sesongen 2020/2021. Hver vinter fra 1.juledag til 2.påskedag har bussen transportert hytte folk, turister og innbyggere mellom fjellet og byen. Slik blir det ikke kommende vinter – for første gang siden 2004. Det opplyser Hege S. Næss i visitRjukan AS. De har siden oppstarten tatt på seg ansvaret med å administrere ordningen og samle inn sponsorstøtte.

Positive tall til tross for korona

Mindre støtte - Det er trist å måtte meddele at Fjellbussen ikke kommer til å gå i vintersesongen 2020/2021. Etter at Tinn Billag la ned sin turproduksjon var vi i dialog med VY, og det så lenge ut til at vi skulle få til Fjellbussen på lik linje som tidligere, sier hun. - Men nå er det kommet signaler fra Tinn kommune om at støtten til bussen ikke videreføres. Når vi i tillegg har koronapandemien som gjør at busser trolig må fortsette å kjøre med halv kapasitet og utlendingene uteblir, så kan det helt enkelt ikke forsvares, påpeker Næss.

Kutte dager? - Hva med økt brukerbetaling og avganger kun i ferier og helger? - Det var innkalt til møte i forrige uke og hvor vi som møtte hadde en god og saklig samtale om ulike alternativer. Det ble snakket om å både kutte dager og avganger for å få til et tilbud basert på kun midlene fra næringen. Men etter litt resonnement og sannsynlighetsberegninger på hvor mange passasjerer vi potensielt kan frakte grunnet korona, blir kostnaden for stor i forhold til kapasitet, opplyser hun.

Ikke parkert for godt De satser på at bussen ikke blir parkert for godt, men at de kan tråkke på gasspedalen når tidene blir mer normale. - Det må presiseres at målet er at Fjellbussen skal opp å gå igjen og fortsatt være bindeleddet mellom byen og fjellet, men akkurat for kommende sesong er det for mye som jobber imot oss. Når det er sagt, så er VY innstilt på å sno seg fort om ting endrer seg underveis. Ser vi at det kan være hensiktsmessig med buss i eksempelvis vinterferie og påske, så er alle innstilt på å få til et tilbud, understreker Hege S. Næss i visitRjukan AS. EGIL STENSRUD ES@RABLAD.NO

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Reiselivsdestinasjonen Tinn/Rjukan fortsetter å styrke seg til tross for koronasituasjonen, det viser rykende ferske tall fra SSB. Tinn kommune har mottatt oppdatert statistikk frå Statistisk Sentralbyrå (SSB) med tall for september 2020, som nok en gang viser positive tall for reiselivsdetinasjonen Tinn. Dette er en del av oppdatering av notatet «Utsiktene for reiselivsutviklinga i Tinn før og etter Koronaepidemien» av 11. mai 2020, med ny statistikk fra SSB t.o.m september 2020. Overnattingsstatistikken kom til kommunen fredag 30. oktober 2020. - Den positive utviklingen i antall overnattinger i Tinn fortsetter i september, med en økning på 12,2 % denne måneden i forhold til tilsvarende måned i 2019, forteller Rune Lødøen i notatet

Over prognosen Ca. 30 % av de besøkende i Tinn brukere av kommersielle overnattingstilbud (varme senger) – mens resten oppholder seg i private hytter eller er på dagsbesøk. Det er tidligere gjort anslag på at det samlede omfanget av gjestedøgn/overnattinger i Tinn under normale forhold ville ha blitt om lag 652 000 i 2020. Disse prognosene baserer seg på på ca. 10 % vekst i «varme senger» og dagsbesøk. I september lå overnattingene i Tinn 2,2 % over prognosen. Hittil i år ligger overnattingene i Tinn likevel bare 7,2 % under prognosen til tross for Koronasituasjonen skriver Lødøen.

Utvikling i kommersielle gjestedøgn i ulike kommuner i september og hittil 2020 Figuren viser reduksjonen i overnattinger i de ulike kommunene i september. Negative prosenttal viser vekst (ikke nedgang) i overnattinger. På landsbasis har antall overnattinger gått ned med 34,4 % i september i år sammmelignet med samme måned i 2019. Mange av de destinasjonene vi sammenligner oss med har også nedgang. Unntaket er gledlig nok Tinn samt Ål, Hemsedal og Trysil. Det skal bemerkes at overnattingstallene for Trysil var svært lave i september 2019 og de får derfor en stor prosentvis økning i 2020. - Ser en utviklingen i Koronatidsrommet og hittil i år kommer Tinn meget bra ut. Det har samlet sett vært en økning på 2,1 % i overnattinger hittil i år sammenlignet med 2019. Dette til tross for en nedgang på 5,1 % i perioden mars til september. Kragerø og Ål har også positiv utvikling totalt sett, mens Hemsedal, Kongsberg, Trysil og den store hyttekommunen Hol har betydlig reduksjon i antall overnattinger. O L E J O N T V E I T O O J T @ R A B L A D. N O

Kilde SSB. Vinje er samanlignet med 2018 da denne statistikken er mer representativ enn 2019.

HYTTEOVERNATTING: Det har samlet sett vært en økning på 2,1 % i overnattinger i Tinn hittil i år sammenlignet med 2019, til tross for en koronanedgang på 5,1 % i perioden mars-september. Bruke av hytter og varme senger er årsaken.

Stolt produsent av bunadsølv siden 1901.

Norges bredeste utvalg! Kom innom, eller besøk vår hjemmeside: www.sando.no Sam Eydes gate 63 | 3660 Rjukan | Tlf. 35 09 05 01

GUDSTJENESTER/KONSERTER RJUKAN OG TINN JULEN 2020 06.12.20 06.12.20 13.12.20 16.12.20 20.12.20 24.12.20 24.12.20

kl. 11 kl. 18 kl. 17 kl. 18 kl. 17 kl. 14 kl. 16

Hovin kyrkje. Høgmesse. Dal kirke. Vi synger julen inn. Austbygde kyrkje. Musikkandakt. Hovin kyrkje. Musikkandakt. Atrå kyrkje. Musikkandakt. Austbygde kyrkje. Familiegudsteneste. Mæl kyrkje. Familiegudsteneste

Julegudstjenesten på Rjukan blir sendt digitalt og kan ses hele dagen via kirken i Tinn sin Facebookside og på Rjukan Arbeiderblad sin hjemmeside. 25.12.20 kl. 11 Atrå kyrkje. Høgtidsmesse. 25.12.20 kl. 14 Hovin kyrkje. Høgtidsmesse. 27.12.20 kl. 18 Austbygde kyrkje. Romjulskonsert med Knut Buen og Knut Arne Snøås. Påmelding og forhåndsalg av billetter. 31.12.20 kl. 16 Rjukan kapell. Minnegudstjeneste. 31.12.20 kl. 17 Atrå kyrkje. Minnegudstjeneste. Av hensyn til smittevern må det være påmelding til alle kirkens gudstjenester og konserter, følg med på kirkens hjemmeside for påmelding:

kirken.tinn.no

Hjelp nissen med å levere julegavene til ungene

UFLAKS!

Rykk tilbake 3 plasser

MåL OoopS! Heldiggris!

Rykk fram 5 plasser

START

Rykk tilbake 2 plasser

Hurra!

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Olav skal digitalisere

Rjukan digitale arena er nå opprettet som et AS, og har foreløpig postadresse hos Rnu med Olav Ulleren som midlertidig daglig leder. kommune ved Rnu og Crayon AS. Foreløpig står Olav Ulleren som daglig leder, men det skal ikke fortsette. – Vi jobber med en utlysning for den første ansatte nå, og tar sikte på en ansettelse før jul. Daglig leder ved Rjukan digitale arena vil i starten ha mange ulike oppgaver - som eneste ansatte blir det sånn, sier Ulleren. – Samtidig jobbes det i Crayon og nettverket de tilhører med å skape pilotprosjekter som skal danne grunnlaget for Rjukan digitale arena.

Digitalisere kommunen Rjukan digitale arena har hatt møter med Tinn kommune for å kartlegge aktuelle digitaliseringsprosjekter, og målet er å komme opp med så gode løsninger at de blir en salgsvare overfor andre kommuner og offentlige instanser. – Vi har sett på ulike områder innenfor kommunale tjenester. En av dem er helse- og omsorg, og vi leter

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

etter måter dette kan gjøres bedre for brukerne og de ansatte, og sette det inn i et digitalisert system. Det samme med teknisk etat. Her kan det være mulig å lage et digitalt verktøy som kan forutse nødvendig vedlikehold på bygg og anlegg, og med det gjøre det mer oversiktlig for kommunens økonomi. Også innen renovasjon tror vi at vi kan lage digitale systemer som vil bedre prosessene, både for publikum og for de ansatte, sier Olav Ulleren. Internasjonalt selskap Olav Ulleren har jobba med prosjektet Rjukan digitale arena over sommeren og utover høsten. Et av målene er at selskapet skal bli en leverandør av digitale tjenester for kommuner, fylker, forskning, organisasjoner og regioner. Crayon er et internasjonalt selskap med representasjon i rundt 40 land, og har et nettverk som spenner over utallige landegrenser. Deres kompetanse er hovedverdien i Rjukan digitale arena, og medarbeiderne

jobber fra ulike geografiske plasseringer. – Vi skal ha ansatte som jobber på Rjukan, og går dette prosjektet som vi håper og tror, vil det bli mange kompetansearbeidsplasser på Rjukan, sier Ulleren. – Er Rjukan sykehus et lokale dere kan tenke dere å plassere Rjukan digitale arena i? – Det er for tidlig å si noe om lokaler. Det vi fokuserer på nå er innholdet i selskapet, så får spørsmålet om lokalisering komme etterpå. Men på Rjukan blir det! Vi har fått tilgang til midlertidige lokaler i tilknytning til Aider av Rjukan Næringspark. B E N T E E L I S E W E M U N D S TA D B W@ R A B L A D . N O

FORELØPIG: Olav Ulleren fyller midlertidig rollen som daglig leder i Rjukan digitale arena. Nå skal de utlyse stillingen. FOTO: Egil Stensrud

Det er museår i år, og det har mange hus- og hytteeiere fått merke. Det merker også de som selger musefeller. Når katten er borte, danser musene på bordet. Spørs om årets musemengde blir for stor arbeidsbelastning for en enkel katt, for musene tyter inn de minste sprekker og søker varme, mat og et sted å føde ungene sine.

Hvert fjerde år I følge forskning.no er det flere hypoteser om hvorfor det blir mye mus et år, og sannsynligvis er det en kombinasjon av flere ting som mattilgang, rovdyr som jakter på mus og snømengde. Cirka hvert fjerde år er museår, og så søte de enn er, vil vi ikke ha dem i huset. De kommer seg inn via åpninger på noen få millimeter, og å få et helt hus tett for slike små åpninger er nesten umulig. Det er spesielt på Østlandet det er mye mus i år.

SNART TOMT: Dag Christian Ørting har ikke mange musefeller igjen, men hyllene fylles opp stadig.

GODE, GAMLE: Rapp er en norsk musefelle, og den som nok har vært lengst på markedet. Den har kraftig fjær som dreper øyeblikkelig.

Musefeller går som varmt hvetebrød Mens musene danser på bordet, løper østlendingene til butikkene og hamstrer musefeller - med og uten gift, og med og uten elektrisitet.

En hel eske – Jeg har alt satt opp musefeller hjemme, sier Hege Bugge ved Atrå Handelslag. – Likevel syntes jeg jeg hørte kravling i veggen nettopp. Hege Bugge har satt opp musefeller i plast, men forteller at kundene kjøper alle mulige typer. – Her om dagen gikk det en hel eske med de gode, gamle musefellene i tre - Rapp, sier hun. – Nå begynner det å bli tomt i hyllene her, og jeg prøver å sette de opp sånn at det ikke ser så tomt ut mens vi venter på flere. Vi tror vi skal få inn en ny ladning på fredag.

Mer humant – Jeg har solgt over 100 musefeller de siste dagene, sier Dag Christian Ørting ved Ørting AS. – Nå har jeg tre musefeller av tre igjen. Og noen få av de andre typene. Ørting sier at Rapp-fellene er mest humane fordi de har en kraftig fjær som dreper musa øyeblikkelig, men han selger flest av typen i plast som har åte innlagt. – Aberet med den er at man må plukke ut musa med hendene. Det slipper man med plastfellene. Nå er det flere leverandører som er tomme for feller, men Ørting regner med at han får fylt opp i hyllene igjen i løpet av morgendagen.

Musejagere

5 DEMONSTRERER: Torbjørn Myhre på Jernia viser hvordan de forskjellige musefellene virker. 5 NY LADNING: Hege Bugge ved Atrå Handelslag får ny ladning musefeller. 5 JAGER MUS: Elektriske musejagere sender ut lyd som musa ikke liker. De kobles til stikkontakten.

Torbjørn Myhre på Jernia sier folk flest kjøper feller, til tross for at han også har elektriske musejagere i hyllene. – De er ganske dyre i forhold til fellene, men de varer lenge også. Det virker mer humant å jage musa fremfor å drepe den, sier han. Det har kommet restriksjoner på musegift, og den typen man før kunne kjøpe i blokker selges nå kun i lukket emballasje. – Det røde kornet som mange kjenner godt, er borte, sier Myhre. I likhet med sine musefelleselgende kolleger har etterspørselen etter musefeller vært svært stor den siste tida - både fra fastboende og hyttefolk. -Jeg har gode leverandører, så jeg skal nok få tak i det som trengs av musefeller, sier Torbjørn Myhre. B E N T E E L I S E W E M U N D S TA D B W@ R A B L A D . N O

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Bestill time direkte fra din mobil! HUDPLEIE - HÅR - FOTPLEIE

Rjukan og Atrå | Tlf. 35 09 19 01 | www.frisorbennyofstad.no

ÅPNINGSTIDER: Kiwi Rjukan / Kiwi Rjukan sentrum Mandag - fredag: Kl. 7-23, Lørdag: Kl. 8-21 Kiwi Tinn Austbygd Mandag - fredag: Kl. 7-21, Lørdag: Kl. 8-20

Kjøretider

VINTERSESONG: FRA 13.10.2020 TIL 13.06 2021

Mandag -Torsdag Fredag Lørdag - Søndag

10.00 - 16.00 10.00 - 20.00 10.00 - 18.00

www.krossobanen.no

Krossobanen

Hver dag – hele året

- Jeg har hatt mange byggeprosjekter både her i landet, Sveits og Sverige de siste 50 år, og jeg kan ikke minnes å ha fått en så god mottakelse som av politikere og administrasjon her i Tinn kommune. Det sier arkitekt og utbygger Jens-Reinert Bjarøy. 74-åringen har tegnet leilighetsprosjektet Gausta Residence hvor grunnarbeidene er i full gang. Han er også en av de tre investorene som står bak dette fire etasjers høye bygget som reiser seg på en fjellhylle vest i Gaustaområdet – omtrent 1000 meter over havet. Nærmere bestemt Toreskyrkjavegen 213 og 215. Leilighetene er fra 75 til 252 kvadratmeter – og prisene tilsvarende fra 4,1 millioner kroner til 15 millioner kroner. Så langt er 10 av de 26 leilighetene solgt. Og en av kjøperne er Bjarøy og samboeren. – Vi har kjøpt en hytte mitt i mot på andre siden av skitrekket og trives godt her. Praktisk er det også når en er involvert i dette byggeprosjektet, men etterhvert blir det en leilighet her isteden, sier han.

Dro fra Skien i 66

Ta vare på hverandre 18

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Mange kjente norske arkitekter har satt sine avtrykk i utbyggingsområdene ved foten av Gaustatoppen, men ingen av dem har så lang fartstid som Bjarøy. Han er vokst opp i Skien. Forlot hjembyen i 1966 og satte kursen for Sveits hvor han utdannet seg til arkitekt og deretter til siviløkonom.

Veteran på topp roser kommunen

PÅ TOMTA: - En heis oppe i etasjene fordyrer prosjektet, men det er en kvalitet når en kan tømme bilen for kofferter og utstyr og deretter kjøre opp i andre til fjerde etasje, sier arkitekten. Bak i bildet er sokkelen til heissjakta i ferd med å støpes.

Siden jobbet han i fjellandet i 15 år. Landet kan langt mer enn å lage gjøkur, de har levert mange turbiner og generatorer til kraftverkene på Rjukanstrengen, men aller viktigst - de utviklet sveitserhusene. – Sveitserne var og er dyktige til å bygge hus tilpasset de bratte fjellene. Akkurat her på denne tomta er det også bratt ved at det er fjernet mye steinmasse her – rett og slett for å rassikre om rådet nedover. Men jeg ville ikke kalle Residence et sveitserhus, her er det også islett av byggeskikk fra Telemark, sier veteranen.

Stålpæler på kanten Rett før snøfallet var han på tomta. Her var det gjort klart til støpning av betongsålen. Vann, avløp og kabelrør er rullet ut. – Vi skal bore ned noen store stålpæler her – noen forsterkninger i framkant slik at det blir største mulig bæring og stabilitet. Noen spesialister fra Ulefoss skal gjøre jobben. På begge sider av bygget går skibakkene og langrennsløypene ligger tett på – så her kommer en rett ut i vintereventyret, reklamerer han.

RESIDENCE: Jens - Reinert Bjarøy har tegnet Gausta Residence som nå er under bygging. Skissen viser hvordan prosjektet kan bli når bygget står ferdig før påske 2022.

– Høy fjellskjæring i bakkant? – Ja, og vi skal sikre den. Nå skal den danne bakveggen på bygget. Her blir det ikke noe silhuettvirkning å snakke om. Taket stikker ikke så høyt opp at hytteeierne lenger opp mister utsikten, påpeker han.

Bygger med heis De siste årene har han tegnet boliger med innglasset tun og hager for mennesker litt over midtveis i livet, ikke minst i Sverige hvor han har bodd de seneste fire årene. – Altså – min visjon har vært å bygge boliger for godt voksne mennesker som vil leve et aktivt liv. Aktiv pluss 55 er stikkordet, sier arkitekten. Residence er derimot beregnet for folk i alle livsfaser – fra barnefamilier til godt voksne. Sokkelen til en heissjakt er allerede støpt ferdig. – En heis oppe i etasjene fordyrer prosjektet, men det er en kvalitet når en kan tømme bilen for kofferter og utstyr og deretter kjøre opp i andre til fjerde etasje, sier Bjarøy med svensk aksent.

4 SVERIGE: Bjarøy har de siste fire årene bodd i Sverige hvor han blant annet har engasjert seg i prosjektet i Mølnlycke BonTop med innglasset hage og tun.

Roser Tinn kommune Mannen kunne pensjonert seg for lengst, men holder høyt tempo. Denne dagen går med til korte hektiske konferanser med entreprenører og leverandører. Flere av dem fra Tinn og andre steder i fylket. – Jeg er veldig «hands on» og jobber raskt. I den forbindelse må jeg si at Tinn kommune har vært helt fantastiske å jobbe med. Noen justeringer må vi jo gjøre underveis når et slikt prosjekt skal manifestere seg, men de har vært raske, ikke noe sendrektighet der i gården. I alle prosjektene jeg har engasjert meg i har den politiske viljen i kommunene vært positiv, men ofte har det skortet på viljen hos plan avdelingene. Her i Tinn har jeg ikke opplevd dette. Tvert imot – det har vært en positiv opplevelse å bli møtt med slik profesjonalitet, sier Jens-Reinert Bjarøy. E G I L S T E N S R U D E S @ R A B L A D. N O

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

17 1 2

Åpningstider: Mandag - torsdag: 10 - 17 Fredag: 10 -18, Lørdag: 10 - 15

HUSET

Les oss på nett, mobil eller papir! Ingen følger Tinn som oss!

Søndag:

kl.

10-18

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

www.rablad.no

Det skjer i Rjukan!

Velkommen til en hyggelig handel på Rjukan!

HUD - FOT - HÅR

Såheimsveien 32 3660 Rjukan

7 9

20 13

Åpningstider: Man-fre: 07.00 -23.00 Lør: 08.00 - 21.00 Søndag: 10-18

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

eri

Vi har det du trenger... Velkommen til TINN

Solgt på under ett døgn – over prisantydning

Handelshuset – Storgt. 16 - Tlf. 35 09 21 75

Nybygg - Rehabilitering Ombygging - Tilbygg Fagområder: Tømrer – Snekker – Murer – Flis og mindre betongarbeider Prosjektering og oppmålingstjenester Forhandler av: Kvalitetshytter i laftet tømmer fra Kjøkken – Bad – Garderobe – Trapper – Interiørprodukter Eget snekkerverksted for skreddersydde løsninger Tomteselskap med: Hyttetomter og hytteservice i Skirvedalsområdet

www.skrindebakke.no

E-post: oystein@skrindebakke.no · Telefon: 992 98 714 Telefon snekkerverksted: 350 98 608

Din totalleverandør av VVS- og elektrotjenester!

elt m bord ng for ved ørt av ere. - slik rgi feiret 00 års

Elektro • VVS • Varmestyring • Alarm • Baderom

Ring oss for en uforpliktende prat…

VAKTTELEFON

Moderne fritidsleiligheter med utsikt til Gaustatoppen er populære. Denne leiligheten i Gaustatoppen Lodge ble solgt til 10 prosent over prisantydning etter ett døgn i markedet. Det går mot vinter, snø og kulde i Gaustaområdet, men temperaturen i hytteog leilighetsmarkedet er alt annet en lav. I Vertorama ved Brennstaul er 30 av de 43 leiligheten solgt. Utbyggerne av Kollen, Lodge og Residence-prosjektene merker stor interesse og salg. Et eksempel på det opplevde eiendomsmegler Christopher Lejonberg denne uka. En nyere 3- roms leilighet i Lodge bygg E ble lagt ut med en prisantydning på 4,1 millioner kroner. Etter ett døgn i markedet ble leiligheten i Skipsfjellvegen solgt for 10 prosent over prisantydning. Leiligheten ligger 993 meter over havet.

ta til mange familier, sier megleren, som de siste årene har formidlet mange salg i Gausta-området. Megleren registrerer at mange er på tomtejakt i Gaustaområdet.

- Dette viser at andrehånds markedet også er godt, det har vi sette over lang tid – spesielt her i Lodgen, sier han.

- Jeg merker at både utviklere og de som ønsker å bygge sine egne hytter har veldig lite å velge i av tomter akkurat nå, og håper at tilbudssiden snart nærmer seg etterspørselen der igjen. Jeg har dialog med flere utviklere som ser etter tomter for å bygge hytter og leiligheter i Gaustaområdet, men ikke har funnet den rette ennå – og ikke minst mange familier som ønsker å tegne og bygge sin egen hytte, men trenger å få kjøpt en byggeklar tomt, sier Lejonberg.

- Ingen tvil om at en fritidsbolig i Gaustaområdet står høyt opp på ønskelis-

E G I L S T E N S R U D E S @ R A B L A D. N O

35 08 00 80 RJUKAN VVS & ELEKTRO AS RØRLEGGER & ELEKTRIKER Svaddeveien 147, 3660 Rjukan Tlf: 35 08 00 80 – Telefax: 35 08 00 88 • www.rjukan-vvs.no

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

En nyere 3- roms leilighet i Lodge bygg E ble lagt ut med en prisantydning på 4,1 millioner kroner. Etter ett døgn i markedet ble leiligheten i Skipsfjellvegen solgt for 10 prosent over prisantydning.

Nå kan du ikke lenger fyre av en Megabomb X over Rjukan by

Strammer inn regler 1

FYRVERKERI: Men ikke helt forbud. I forslaget som ligger på politikernes bord er det fortsatt en åpning for fyrverkeri i kategori 4 ved store anledninger - utført av godkjente pyroteknikere. - slik som her da Hydro Energi feiret Såheim kraftstasjons 100 års jubileum i 2015.

KART: Rjukan. Blå streker viser verdensaarvområdet, mens rød viser fyrverkerisone.

I tre områder av Vestfjorddalen kan det bli forbudt med fyrverkeri. I løpet av oktober kommer kommunestyret etter all sannsynlighet til å forby fyrverkeri utover kinaputter og stjerneskudd i Verdensarvområdene. Etter en høringsrunde og justeringer er endelig forslaget til fyrverkerisoner i Verdensarvområdet klar for politisk behandling. Onsdag kommer forslaget fra kommunedirektøren på bordet til samfunnsutvalget. Deretter skal saken endelig behandles av kommunestyret 29.oktober. Selv om det aldri ble slått fast med hundre prosent sikkerhet at fyrverkeri forårsaket brannen i Rallarhuset nyttårsaften 2019, var det forrige kommunestyret likevel stemt for et forbud mot fyrverkeri i Verdensarvbebyggelsen på Rjukan, slik Røros og flere byer har innført. Politkerne ba om det - Det er ikke populært å innføre restriksjoner på denne måten, men jeg tror de fleste skjønner alvoret, sa ordfører Bjørn Sverre Birkeland 4. januar 2019. Politikerne ba om en sak og det har de nå fått. Saksbehandler har vært brannsjef Ken Espen Drager som har utarbeidet forslaget til lokal forskrift. En forskrift – som hvis den blir vedtatt – er hjemlet i brannloven. I 2008 ble det innført et nasjonalt forbud mot pinnestyrt fyrverkeri, mens bakkestyrt fyrverkeri kunne fortsatt anvendes i Tinn som Megabom X eller Golden Explosion.

Skryt fra Riksantikvaren I høringsrunden fikk kommunen skryt for forslaget fra både Riksantikvaren og fylkeskommunen. Her

heter det i brevet fra Riksantikvaren «Riksantikvaren ønsker derfor å berømme det arbeidet som Tinn kommune gjør med brannberedskap i verdensarvområdet. Vi anser det også som svært positivt at kommunen nå legger fram et forslag til en forskrift som forbyr bruk av fyrverkeri i tre sentrale områder av verdensarven som er sårbare for brann (Vemork, Rjukan og Mæl). Med dette tar kommunen i bruk tilgjengelige virkemidler for å verne om verdensarven, i tråd med de kulturmiljøpolitiske føringene for forvaltningen av verdensarvområdene om at disse skal utvikles som fyrtårn for beste praksis innenfor natur - og kulturmiljøforvaltningen» - Vi fikk ingen innspill på at sonene var for omfattende, sier Drager. Riksantikvaren hadde en merknad som det nå er tatt hensyn til i det endelige forslaget. «Når det gjelder omfanget av forbudssonene, vil Riksantikvaren bemerke at det er viktig at kommunen gjør en nøye vurdering om avgrensingen av disse er tilstrekkelig til å hindre at bruk av fyrverkeri og flygende lykter o.l. utenfor forbudssonene ikke har potensial til å skape branner innenfor eller utenfor forbudssonene som kan innvirke på verdensarven. Vi anbefaler at dette avklares nærmere i samråd med relevant fagkompetanse om fyrverkeri og brannvern,samt med fylkeskommunen»

Ikke totalforbud - Forbud mot salg? - Nei, forskriften setter ikke begrensninger i forhold til salg av fyrverkeri i dette området, sier han. - Totalforbud mot offentlig fyrverkeri ved store begivenheter ? - Nei , det er åpning for det, blant annet slike feiringer som under markeringen av Såheim kraftstasjon i 2015. De som ønsker å skyte opp fyrverkeri i forbudssonene må søke om dette til kommunen. Vi foreslår at forutsetning for at en slik søknad kan bli innvilget er at ansvarlig søker har sertifikat kategori 4 på fyrverkeri. Dette sertifikatet er et kvalitetsstempel på at vedkommende er profesjonell, står ansvarlig og at sikkerheten blir ivaretatt, påpeker han. Kruttlapper er greit Mindre fyrverkeri som defineres som kategori 1 er tillatt å bruke i forbudssonene, men ikke kategori 2,3 og 4. - Og hva er kategori 1? - Det er smell og moro som kan omsettes fritt med aldergrense 12 år som kruttlapper, knall Bon-Bon, bordbomber, såkalte PartyPoppers og stjerneskudd, sier han. Svevende lykter derimot blir foreslått forbudt å bruke i forbudssonene, men det er lov å bruke fakler i forbindelse med demonstrasjoner, fakkelbokser utenfor hus i forbudssonen. For bruk av åpen ild er det en generell aktsomhet som gjelder i brann- og eksplosjonsvernloven. EGIL STENSRUD E S @ R A B L A D. N O

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

VELKOMMEN TIL OSS!

Vi har utvalget:

butikken med noe for enhver

VERKTØY • BILREKVISITA • KJØKKEN • LAMPER • LEKER • TEKSTILER • FORBRUKSVARER • SUVENIRER • FESTEMIDLER • BESLAG • JERNVARER

Velkommen til en hyggelig bilprat! Du handler alltid trygt hos Funnemark.

Tuven, Notodden • Tlf. 35 02 73 50 • www.funnemark.no 24

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Planene for Gvepseborg

Det skal bli helt vilt

1 STORE PLANER: Merethe Falkum Lien har store planer for området rundt Krosso Fjellstue på Gvepseborg.

Vill er stikkordet for konseptet til Merethe Falkum Lien og firmaet Tracks of Telemark. Hun har brukt mye tid og krefter på å bestige fjelltopper rundt i verden, og det er akkurat den følelsen hun vil at andre skal få del i. Derfor startet hun firmaet Tracks of Telemark den 12. mars i år. Dagen før Norge ble stengt ned på grunn av Covid-19. -Vi fikk ingen flying start på firmaet, nei. Til gjengjeld har vi hatt mye tid til å tenke over konseptet vårt, og hva vi skal tilby, sier Merethe Falkum Lien.

Bor på hytta Selv er hun største aksjonær i firmaet, og ektemannen Ken Lien har 34 prosent gjennom sitt holdingselskap Sigma Holding AS. I juni fikk Tracks of Telemark driftsavtalen på tidligere Gvepseborg kafé, og Merethe døpte den om til Krosso Fjellstue. Sånn sett kan ekteparet sitte på hvert sitt fjell med Rjukan i mellom - i og med at Ken Lien eier Den lykkelig sportsmann. Men når Merethe er ferdig på jobben på Gvepseborg, reiser hun til Gaustaområdet der de har hytte. Det er her de bor når de er på Rjukan, og det er de stort sett hele tiden. -Innimellom reiser jeg hjem til Skien og besøker barn og barnebarn - jeg savner dem jo, sier Merethe. På Rjukan slipper hun å savne høyfjellet. Gaustatoppen har hun besteget utallige ganger, og

Ryes vei er hun godt kjent i. -Jeg bruker begge områdene når jeg trener til fjelltopper utenlands. Jeg går gjerne opp og ned Gaustatoppen med en tung sekk flere ganger, eller jeg drar bildekk opp Ryes vei. Når jeg er ute i naturen, enten ved trening eller ved å gå opp fjelltopper, stresser jeg ned. Jeg har fullstendig fokus på det jeg driver med, og glemmer hverdagens problemer og stress. Det blir litt som en flukt.

Utferdstrang Å bestige en fjelltopp i et fjernt område i verden kan ta flere måneder. En gang var hun i et område da det raste, og ektemannen gjennom mer enn 30 år fikk ikke tak i henne. -Da ble det en del diskusjoner rundt det da jeg kom hjem. Ellers har han aldri sagt noe på at jeg har denne trangen til å reise rundt i verden og bestige fjell. Heller ikke da jeg var hjelpearbeider i Afrika en periode. Når jeg har vært borte lenge, savner jeg familien, og da er det godt å komme hjem. Men - det tar ikke lang tid før utferdstrangen melder seg igjen. Heldigvis har jeg Gaustatoppen og Hardangervidda. Jeg er veldig glad i begge stedene. Det er ekte kjærlighet, smiler hun.

Denne kjærligheten vokser og blir større når hun får dele den med andre. Det er hele motivasjonen hennes for å starte Tracks of Telemark. -Å se at andre får oppleve gleden ved naturen som jeg gjør, det er bare stort, sier hun. Tracks of Telemark skal ta med grupper ut i naturen, enten det er vennegjenger eller firmaer. Og nøkkelordet er vill. Ville turer, vill camping, ville opplevelser.

Domer i fjellet Krosso Fjellstue har hun også planer for. RA har før omtalt domene hun skal sette opp - fjellstuas svar på campingplassenes glamping. -Luksusfaktorene her er fred og natur. Men selvsagt skal det bli fasiliteter i domene. Vi driver og ser på løsninger nå, sier hun. Ellers skal fjellstua brukes til arrangementer, og allerede i neste uke er det Mina's kreative hjørne som tar med seg en gjeng strikkeglade damer opp for strikking i høyden. Senere i høst blir det eventyrvandring med hodelykter opp Ryes vei. B E N T E E L I S E W E M U N D S TA D B W@ R A B L A D. N O

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

NETTHANDEL: - Egentlig litt overraskende mye på såpass kort tid. Vi har nok vært flinke til å markedføre nettbutikken, men det har jo egentlig tatt helt av, sier Tor Dale Svendsen.

Tar av på netthandel

– Vi har vært flnke til å markedsføre nettbutikken, men det har tatt helt av, sier Tor Dahle Svendsen. Dalebutikken gikk mot strømmen og etablerte seg i Sam Eydesgate midt i verste korona-tida, men har klart seg bra. Det er ikke bare godt besøk i butikken, men også stadig bedre netthandel. – Egentlig litt overraskende mye på såpass kort tid. Vi har nok vært flinke til å markedsføre nettbutikken, men det har jo egentlig tatt helt av, sier Tor Dale Svendsen. Nettbutikken er alltid åpen, mens den fysiske dalebutikken er strengt på mandag og tirsdag, for da foregår pakking av solgte nettvarer. Men det er ikke bare mandag og tirsdag de må pakke nå, for nettsalget er i ferd med å ta av. Og da må det pakkes hele uka.

Jobb hele uka Fredag ble den en stor kasse med nettvarer i tillegg. – Jeg pakka mye i går også, og kassa er full. Sjåføren fra Postnor sier at jeg må få større kasse, ler Dale Svendsen. Og varene sendes over hele landet. Øverst i kassa er

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

det pakka for Vågå og Karmsund. – Vågå er det vel en del bonderomantikk, og i Karmsund er det vevsgarn og vevsstyr som flyr ut av nettbutikken. Størsteparten av nettkundene er i Nord-Norge, og så er det en del på Vestlandet, og så er Sørlandet på tredjeplass, forteller han. Mange liker å besøke butikken fysisk. Mange av kunden jeg har først vært innom, så de handler på nett videre. Andre liker å komme innom. De som bor nært nok da, selvfølgelig. – De som bor nærmest kjører hit. Jeg ha blitt imponert over det i nå sommer. Både vev-grupper og andre lag og foreninger i husflidsbransjen sender en utsendt medarbeider som kommer og tar bilder, og så bestiller de i nettbutikken etterpå. Det slår ikke feil, sier Dale Svendsen, som er imponert over veksten de opplever.

Langt over budsjett – De to siste månedene har vi vært forsiktige med våre planer, og budsjettert med 45.000 kroner i

nettsalg per måned, men vi har allerede på de to månedene passert 200.000 kroner. Det har jo vært en oppstartstid, og å oppleve dette er viktig. Da kan vi fylle opp varelageret raskt etterhvert som ting går ut. Så dette ser lovende ut, mener Dale Svendsen. Han er ikke den eneste som opplever suksess med nettsalg i Tinn. Både Gullsmed Sando og Veidemannens Jakt og Fiske har suksess med netthandel, både til inn- og utland. For Dalebutikken skulle man tro det var mest bunads-greier. Det er det ikke, men det kommer seg det også. – Det går mest i garn og vevsutstyr som skytler og slike ting, men det øker på med annet også. Vi har som kjent samarbeid med Gullsmed Sando om bunadtilbehør, og nå har jeg i tillegg fått inn Halvor Håkanes med søljer, og Steinar Nilsen og Kjell Fedje med bunadskniver. I tillegg har vi fått inn bunadsstoffer i bomull og lin fra Solberg, og så kommer ullstoffene i neste runde, sier Dale Svendsen. Men den fysiske butikken har litt av hvert, også et utvalg i mat, så her finnes det mer å gå på. O L E J O N T V E I T O O J T @ R A B L A D. N O

Utvider klatreparken

Penser inn på et helt nytt tema Aleksander Gamme er i ferd med å utvide klatreparken på Gvepseborg – denne gangen med et nytt tema. Blant annet bygges et fjelllvann og klipper oppe i trekronene. Nå kan det vanke spesialoppdrag på lokale krefter. Tre år etter åpningen er gründeren klar for å utvide aktivitetsparken der oppe i andre enden av Krossobanen. – Det har vært et tre års utviklingsløp på parken fra første dag. Nå er vi endelig i gang med siste fase. Den store, siste fasen. Jeg var veldig betenkt med hensyn til driften i mars-april når Norge stengte ned, men så ble det likevel en bra sommer med godt besøk til Tinn, og her i parken. At det har gått så bra skyldes ikke minst dyktige og fleksible ansatte i parken, med parksjef Hossein Shabazi i front, sier han.

Vannets reise Etter å ha fulgt krigsstien, penser han nå inn på et nytt historisk tema. Den tidligere polfareren og eventyreren Gamme kaster seg nå ut i Industrieventyret på Rjukan. – Parkens signaturløype, Sabotørløypa er skreddersydd for å klatre gjennom sabotørhistorien. Denne gangen lager vi en signaturløype med et helt annet tema. Nemlig verdensarven her på Rjukan. Den bygges med utgangspunkt i vannets reise fra et lite fjellvann til kraftverk, industriproduksjon og transport ut i verden. En familieløype for de aller fleste, dette også. Men noe helt annet enn hva som har vært bygget i klatrepark tidligere.

Arbeidet i gang I terrenget er allerede de første spadetakene gjort. Utover vinteren og sommeren vil de ulike elementene bygges opp. Investeringsramma er på 3 millioner kroner. Gamme har kjøpt ut tidligere medeiere i Rjukan Klatrepark, og er nå eneeier. Nå kan han satse så hardt han vil, og går inn med betydelige midler og innsats. Det nye utviklingsprosjektet, som har varighet helt fram til sommer 2022, har fått tilskudd fra både Innovasjon Norge og Hydro. - Vi håper å få med også Unesco, Fylkeskommune og Yara, legger han til. – Åpning? – Parken åpner som vanlig til våren, men per i dag er det usikkert å si når vi lykkes med alle

UTVIDER PARKEN: Rjukan klatrepark på Gvepseborg skal utvides med en ny løype og helt nytt tema. Her er Andre Jonsson og Stig Andre Aasgård fra Rypetoppen Construction i sving . - De er både byggeteam og mentorer i prosessen med å bygge nye løyper i Rjukan Klatrepark, opplyser parkeier Aleksander Gamme.

inspeksjoner som må på plass, før nye løyper kan tas i bruk. – Utvides arealet? – Nei, vi får til dette innenfor dagens godkjente areal. Nå er det noen hytter rundt her som vi må ta hensyn til, sier han.

– En kløyvet lysbueovn Grunnstrukturen til den nye løypa er lagt og de ulike hindrene og elementene er tegnet. Her blir det turbinrør, lysbueovn, syretårn, DF Hydro og godsvogner – blant annet. – Slik som dette er ikke gjort før. Rjukan Klatrepark er og vil være helt unik i verdensstandard. Vi ønsker jo at Tinn og innbyggerne her skal ha et eierskap til klatreparken, slik at dette også er noe de er stolte av. Vi appellerer derfor til nevenyttige innbyggere som har ideer og kunnskap når vi kommer til de praktiske utfordringene under byggingen.

– Som for eksempel? – Vi skal ha en modell-, godsvogn, mini-Krossobane og en kløyvet lysbueovn mellom trærne, blant annet. Vi skal også etablere lite fjellvann oppe på 7-8 meters høyde. Så vi har behov for både ingeniører, sveisere og snekkere. Kreative sjeler. Vi snakker altså ikke om dugnad, men betalt oppdrag, oppfordrer han. Han understreker at dette er elementer som ikke berører sikkerheten i løypa, kun utformingen.

Også en gåpark Nå blir også parken mer tilgjengelig for de som ikke klatrer, men som er på en søndagstur. - I sabotørløypa fortelles også historien via skilt, men de henger høyt oppe i trærne. Nå skal vi ha utfyllende skilt om både sabotør-historien og industriarven nede på bakken. Sånt sett blir det en attraksjon til her. Det vil nok neppe stå ferdig før i 2022. E G I L S T E N S R U D E S @ R A B L A D. N O

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

KORONA: Oddveig Skorem hos Vinmonopolet oppfordrer Rjukans innbyggere å ta handelen helst før 15. desember i år, for å unngå lange køer og koronasmitte. Plakaten bak henne skal minne kunder på å være raske på labben.

Vektere skal passe på

Oddveig (47) ønsker gjerne at de som tenker seg en tur innom Vinmonopolet før jul, tar den turen så fort som mulig for å unngå å måtte stå utenfor og vente.

Et begrenset antall kunder i butikken på én gang, kø utenfor og ikke minst jula gjør at Vinmonopolet heller er føre var. Koronapandemien truer ikke Tinn kommune i like stor grad som andre steder i landet, men med antallet hytteeiere i nærområdet, ser Vinmonopolet på Rjukan seg nødt til å ha en vekter til å passe på køen. – Vi tenker mye på smittevern. Det blir et begrenset antall kunder inn i butikken, og vi må stoppe og lage køsystem hvis det blir for fullt. Det kommer til å skje i jula, og da får vi hjelp av vekter her for å passe på det, forteller Oddveig Skorem (47) hos Vinmonopolet Rjukan.

Ta handleturen så tidlig du kan Vinmonopolet har hatt et godt tak på koronaen siden dens inntog i mars i år, og kjører det samme løpet når det gjelder smittevern nå som da. – Trafikken er stor når det er en vanlig jul, så vi regner med at det blir enda mer nå når ingen skal til utlandet. Jeg tror mange kommer til å velge hytteog hjemmejul, så vi forventer stor trafikk, sier hun. Derfor blir oppfordringen deres at de som kan tar

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

handleturen tidligst mulig. Kommer man på ugunstige tidspunkter, må man regne med lange køer, spesielt i helgene. – Vi kjører jo en kampanje nå på køfri julehandel hvor man blir oppfordret til å handle før 15. desember, gjerne på formiddagen og tidlig i uka, oppfordrer Skorem.

Julevin og -øl er på plass Er man tidlig ute, som butikken ønsker, kan man også sikre seg julefavorittene mens de har reservert hylleplass. – Det er nå det er godt med varer i butikken. Det er en del julevin som kommer, og mange av de vi har fra før kommer tilbake med juleetiketter. Vi har også juleakevitter og juleøl, informerer Skorem. Juleølen gjorde entré på polets hyller allerede i forrige uke, og er klar for salg. Manges favoritt Gaustatoppen XO kommer derimot snart. – Vi har mange lokale varianter, både alkoholfrie og vanlige. Og så har vi jo Gaustatoppen XO som vi forhåpentligvis får inn i slutten av denne uka, sier hun. Desember den travleste måneden

Butikken informerer at desember, som alltid, er den absolutt største måneden når det gjelder salg. – Sånn er det jo med all varehandel, men at det blir ekstra i år på grunn av koronaen, det tror vi. Derfor står smittevernet øverst på agendaen til enhver tid, forteller Skorem. Plakaten som er klistret på gulvet, og som også står høyreist bak kassa, skal hjelpe med å minne på. – Det er mulig vi flytter plakaten ut i gangen etter hvert, men enn så lenge står den bak kassa. Det er nå det gjelder, så vi får prøve å opplyse så godt vi kan. Ta handelen litt tidligere enn man pleier. Det hadde vi satt pris på, avslutter Skorem. PAT R I C K H A N S E N

Foto: Hans Diet

er Fleger

Aktivitetskalender

I denne utgaven har vi valgt å ta ut de fleste datobestemte arrangementer, da vi ser at det er veldig uforutsigbart med gjennomføringen så lenge Covid-19 er tilstede i samfunnet. Men det betyr ikke at det ikke skjer noe, følg med på HVA SKJER på www.visitjukan.com for arrangementer fremover.

Norsk Industriarbeidermuseum – www.nia.no Museet er kanskje mest kjent for sin presentasjon av Rjukans krigshistorie. Vemork var åstedet for en av de viktigste sabotasjeaksjoner under 2. verdenskrig, da norske sabotører hindret tyskerne i å utvikle atomvåpen av tungtvannet som ble produsert her. Åpent mandag – søndag 12-16 (stengt 24. des. 25. des. 26. des. 31. des og 1. jan.) Billetter kan kjøpes på nia.no Spesial juleprogram for Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) NIA inviterer til omvisninger i Tungtvannskjelleren på Vemork følgende dager 19., 20., 21., 22., 23., 27., 28., 29., og 30. desember og 2. og 3. januar. Omvisningene vil gjennomføres kl. 13.00 og 15.00 og koster kr 285,- pr/pers. Billetter kan kjøpes på nia.no Topptur til Gaustatoppen og Gaustabanen Gaustatoppen Turisthytte og Gaustabanen åpner igjen når skiforholdene fra Gaustatoppen er tilstede. Har du bare lyst på en utsiktstur til toppen, så kan du også ta banen ned igjen. Gaustabanen kan også tilrettelegg for omvisning i de gamle lokalene til NATO. Merk at Gaustabanen kan stenge på kort varsel dersom værforholdene tilsier det. Ønsker du stå på ski fra Gaustatoppen, kan du komme dit på egenhånd ved å gå opp eller ta Gaustabanen opp. Tar du Gaustabanen opp kan du parkere ved banen. Går du for egen maskin opp til toppen må du parkere ved Svineroi, og gå derfra. All kjøring på eget ansvar. Vi anbefaler å sjekke nøye skred og værforhold før du starter turen. Her kan det endre seg fort. Følg gjerne med på med på facebookgruppen «Conditions at Gaustatoppen» for tips om nedfarter og føreforhold. Se også www.gaustabanen.no for spesial juleprogram og enkel servering i romjulen. Gausta Skisenter På Gausta Skisenter i hjertet av Telemark finner du et alpinanlegg i skikkelig fjellmiljø, og ofte uten lange heiskøer. Med sine 35 bakker, tre barneområder, to terrengparker og utfordrende frikjøring har Gausta noe å tilby de fleste. Hold deg oppdatert på hvilke bakker og heiser som er åpne ved å laste ned Gausta-appen eller gå inn på fnugg.no I tillegg til alpinanlegget finner du ca 85 km oppkjørte langrennsløyper i forskjellige ferdighetsgrader og lengder. Skisporet.no På skisporet.no kan du følge med på når langrennsløypene kjøres opp, og du har full oversikt over løypene på Rjukan. Her er det fine langrennsløypene på Gausta, i Skirvedalen, Hyldalen/Hjerdalen, Tinnløypa

og ikke minste løypene på Tuddal, med de får du ikke tilgang til fra Rjukan før veien over fjellet åpnes. Trugeturer Truger er en økende trend, og på Rjukan har vi nå flere aktører hvor du kan leie truger. De nye og moderne trugene er svært lette å ha på beina, og er dermed en aktivitet for de fleste kan gjennomføre. Du har 100 % kontroll både oppover og nedover. Er du glad i fjellet er dette en perfekt måte å oppleve vinterfjellet på, og man har god tid til å nyte naturen. For grupper vil det også kunne være mulig å bestille en guidet trugetur. Se www.visitrjukan.com/aktiviteter for mer informasjon Isklatring i verdensklasse Med 6 måneder uten sol på Rjukan, og over 200 fosser, ligger forholdene godt til rette for isklatring. Det tilbys isklatring i alle vanskelighetsgrader, hvor alle er lett tilgjengelig. Vi anbefaler å bruke de gode lokale guider som viser deg de beste stedene for isklatring, tilpasset din erfaring. Se www.visitrjukan.com/aktiviteter for tips Vinterbad i Tinnsjøen Ved Sandviken Camping og saunatønnen møtes en badegruppe (totalt ca 40 personer) som bader jevnlig hele året i Tinnsjøen. De møtes vanligvis torsdag kveld mellom 18 og 20 i saunatønnen. Andre er velkommen til å bli med på badingen. Det er bare å pakke med badetøy og lue og møte opp. (med forbehold om Covid-19 restriksjoner) Tips! Bad aldri alene. www.sandviken-camping.no Saunatid På innsjøen Kvitåvatn på Gausta, er det sjøsatt to flytende badstuer. Her kan du nyte varmen mens du skuer utover det flotte naturlandskapet, og utsikt til kanskje Norges vakreste fjell, Gaustatoppen. Badstuene tar opptil 10 personer og har omkledningsrom og badestige rett utenfor. Forhåndsreservasjon må gjøres ved henvendelse til resepsjonen på Gaustablikk Høyfjellshotell. www.gaustablikk.no/wellness/

utsikt mot mektige Gaustatoppen og Rjukan by. På øvre stasjon, 900 m.o.h har du lett tilgang til utgangspunkt for flotte skiturer på Hardangervidda og villreinens rike. Krossobanen kjører man-tors fra 10-16, fre 10-19 og lør søn 10-20 Se www.krossobanen.no eventuelle endringer og åpningstider i skolens ferie, samt priser. Rjukan Kino Verdensteateret Rjukan Kino tok i bruk lokalene i Rjukanhuset i 1935, men hadde før dette hatt aktivitet allerede fra 1912. Kinoen ble fullrenovert i 1990/91 og digitalisert i 2011. Hver tirsdag, onsdag, fredag og søndager er kinodag på Rjukan, samt enkelte lørdager. Kinoprogrammet finner du på www.rjukankino.no Rjukanbadet Varmt bad ute hele vinteren! På Rjukanbadet er det varmtvannsbasseng som holder 33 grader, dampbad og badstue. Du kan nyte boblebadet utendørs med utsikt til fjellene, eller lek med barna dine i motstrøms bassenget eller sklien. Rjukanbadet har også eget treningsrom, solarium og en kafé med muligheter for å kjøre god mat og drikke. Åpningstider og priser på www.rjukanbadet.no Kat Vandring Kat inviterer små grupper til å bli med på å utforske UNESCO Verdensarvbyen Rjukan. Kat kombinerer hennes kunnskap om arkitektur og stedsforståelse med hennes kjærlighet for kunst, og tilbyr kreative opplevelser hele året på forespørsel. Er man en gruppe kollegaer eller venner som ønsker en kreativ sanselig opplevelse kan man ta kontakt med Kat. Kat Hagen har bakgrunn som arkitekt og kunster og tilbyr sanselig vandring på Rjukan og digitale tegnekurs. Alle forespørsler og påmeldinger til kat@kat-art.no Enkelte vandringer annonseres på www.visitrjukan.com/hva-skjer

Mars 2019 ble Saunatønna ved Tinnsjøen og Sandviken Camping innviet. Saunatønna er vedfyrt og du bestemmer selv hvor varmt du vil ha det. Det er trapp ned til stranda og Tinnsjøen. Noen ganger reguleres Tinnsjøen og da er det litt lenger å gå til vannet. Forhåndsbestilling via Sandviken Camping eller drop-in på utvalgte dager. www.sandviken-camping.no/saunatonne/

Hardangervidda Nasjonalparksenter På Skinnarbu finner du en prisbelønt interaktiv utstilling om naturen og villreinen som lever på Hardangervidda. Utstillingen omfatter hele 22 interaktive installasjoner. De tilbyr også en minikino med kortfilmer av Arne Nævra. Samt en egen fransk grotte med originale redskaper og gjenstander laget av villreinbein for mer enn 17000 år siden i Frankrike. Se www.hardangerviddanasjonalparksenter.no for åpningstider og priser

Krossobanen Helt siden 1928 har Krossobanen fraktet turfolket opp til solen og endeløse vidder. På vei opp får du storslagen

Følg med på www.visitrjukan.com/hva-skjer for flere spennende vinteraktiviteter

Meld deg på vårt nyhetsbrev på http://www.visitrjukan.com Følg VisitRjukan på Facebook! Trykk LIKER på www.facebook.com/visitrjukan Vi tar forbehold om eventuelt endringer i programmene. For mer informasjon: www.visitrjukan.com For messer i Tinn: www.kirken.tinn.no For kino i Tinn: www.rjukankino.no

www.visitrjukan.com

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

JULEKRYDRET KALKUN

Tørr fugl? Nei takk! Festmåltidet starter med julekrydret kjøttfarse og ender med saus laget på stekesaft. Velbekomme! 1 kalkun Beregn 500 g pr. person 400 g svinefarse 0,5 ts muskat, 0,5 ts pepper, sort 0,5 ts allehånde 2 gule løk 50 g smør Salt og pepper 2 dl eplejuice (ev. tørr eplecider) ROTGRØNNSAKER 1 søtpotet, 1 kålrot 500 g poteter 4 fedd hvitløk 10 g timian, frisk 50 g smør 1 appelsin, saften, Salt FLØTESAUS 2 dl kremfløte, 1,5 ss Sennep, grov PANNESTEKTE EPLEBÅTER 2 epler, 1 kvist rosmarin 1 ss smør, til steking 1 ss honning, flytende

Fremgangsmåte (4 personer) Tin kalkunen i minst to døgn i kjøleskapet. Fjern posen med innmat hvis den ligger inne i fuglen. Tørk kalkunen med papir inn- og utvendig. Legg kalkunen i en langpanne. Bland sammen farsen med krydder, salt og løk i store båter og fyll kalkunen med farsen. Knytt hyssing rundt beina og stram til. Pensle kalkunen med smør, salt og pepper. Stek kalkunen i ovnen på 160 °C i 30 minutter pr. kilo. Hell over litt eplejuice eller sider i langpannen under steking. Når kalkunen er ferdig, tar du den ut og lar den hvile i 15 minutter. Spar på sjyen til sausen. Skrell og del søtpotet, kålrot og potet i tykke skiver. Legg dem på et bakepapir i en langpanne. Mos sammen finhakket hvitløk og timian, smør, appelsinsaft og salt. Ha det over rotgrønnsakene. Stek under kalkunen i 45 minutter. Når kalkunen er ferdig og hviler, setter du brettet høyere i ovnen de siste 15 minuttene så grønnsakene får litt mer farge. Hell sjyen fra kalkunen i en kasserolle. Ha i kremfløte og litt grov sennep. La det koke opp. Om du vil ha en tykkere saus, kan du tykne den med litt maizena. Smak til med salt og pepper. Del opp eplene i mindre båter og surr dem litt myke i en stekepanne med litt smør og grovhakket frisk rosmarin. Ha dem i en skål og ha over litt flytende honning før servering.

PINNEKJØTTLEFSER MED JULEPØLSER OG YOGHURTDRESSING

Klar for en vri på den klassiske pinnekjøtt-middagen? Server den i lefser med appelsinsaft, grov kålrabistappe og yoghurtdressing. 1 pk pinnekjøtt 1,5 kålrot 1 søtpotet 3 fedd hvitløk 1 ss olje eller smør 1 appelsin, saften 1 kvist rosmarin, finhakket Salt og pepper YOGHURTDRESSING 2 dl yoghurt, tykk 0,5 dl appelsin, saften 1 ss honning 1 kvist rosmarin SYRLIG KÅL 2 rødløk 2 ss eplecidereddik 1 dl sølvløk Pepper

Fremgangsmåte (4 personer) Vann ut pinnekjøttet i rikelig med vann i ca. 30 timer. La det ligge i romtemperatur. Husk å bytte vann minst en gang. Legg bjørkepinner i bunnen av kjelen. Fyll på med vann så det står i høyde med bjørkepinnene. Legg pinnekjøttet over og sett på lokk. Damp på svak varme i ca. 3 timer. Pass på at det ikke koker tørt. Fyll eventuelt på med mer vann. Skrell kålrot og søtpotet. Del dem opp i mindre biter og kok dem myke. Del opp hvitløksfedd i mindre biter og surr dem myke i en panne med litt olje eller smør. Hell av vannet fra kjelen. Ha i hvitløk og appelsinsaft og mos godt sammen. Bruk eventuelt en stavmikser og kjør det litt grovt. Smak til med salt og pepper. Ha gjerne i en kvist finhakket rosmarin om du liker det. Del opp julepølsen i skiver og surr dem gylne i litt smør. Del opp pinnekjøttet i tykke strimler, litt som «pulled pork». Server kjøttet i lefser sammen med kålrabistappe med hvitløk, julepølse, syrlig kål, dressing og skiver av frisk appelsin. Bland godt sammen alle ingrediensene til en deilig yoghurtdressing. Skjær rødløk i tynne ringer eller båter. Ha over eplesidereddik og la det stå og trekke i ca. 1 time. Bland sammen med sølvløk og litt sort pepper.

RISKREM MED SKOGSBÆRSAUS

Hjemmelaget riskrem skal helst smake som den alltid gjør. Men sausen kan du variere! Hva med en julete skogsbærvariant med stjerneanis? RISKREM 3 dl kremfløte 1 knivsodd kardemomme 1 ts vaniljesukker 4 dl risgrøt, kald SKOGSBÆRSAUS 400 g skogsbær, frosne 2 ss sukker 0,5 ts stjerneanis, malt 4 stjerneanis, hel til pynt Mynteblader

Fremgangsmåte Pisk kremfløte. Bland inn kardemomme og vaniljesukker i fløten. Vend forsiktig sammen grøt og fløte til riskrem. Sett kjølig. Kok opp skogsbærene sammen med sukker og krydder. Sett kjølig. Server riskremen med julete skogsbærsaus og frisk mynte. Kok risengryn i vann i ca. 10 minutter til vannet er kokt inn. Spe med melk og kok videre ved svak varme til grøten er passe tykk. Husk at grøten må være helt avkjølt før den blandes til riskrem.

GRØT FRA BUNNEN 3 dl risengrøt 4 dl vann 1 l helmelk 1 ts salt

SPAR RJUKAN

Sam Eydesgate 211, 3660 Rjukan • Tlf. 35 08 10 70. Åpent: Mandag - fredag: 8-21. Lørdag: 8-20. Søndag 10-18. 30

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Familie gleder seg til

å feriere på Rjukan 1

RJUKAN I HJERTET: Dag Henning Jacobsen har mange gode minner om Rjukan. Nå har familien Jacobsen kjøpt leilighet i Storgata. Døtrene heter (f. v.) Emilie, Oda og Selma, og kona heter Charlotte. Privat

HJEM TIL FERIEBOLIGEN: Dag Henning Jacobsen var mye på Rjukan som guttunge, nå har han vendt tilbake. Sammen med familien sin har kjøpt seg ferieleilighet i Storgata.

Dag Henning Jacobsen jobber som analysesjef i Finans Norge, og bor på Ljan i Oslo med kone og tre barn. Med seg i livet har han hatt utallige gode minner om en ferieoppvekst på Rjukan. Nå har han og familien kjøpt leiligheten i tredje etasje på Byhjørnet, eller Storgata 27 B. Den skal brukes som ferieleilighet. -Vi har vært litt på utkikk etter et feriested, og har prøvd forskjellige steder ved å leie hytter rundt i fjellheimen. Da denne leiligheten ble lyst ut, kjente jeg at Rjukan fortsatt sterkt trekker meg, sier Dag Henning Jacobsen til RA. -Jeg har sittet i flotte hytter, for eksempel med fantastisk utsikt mot Trysilfjellet, og likevel følt at det er noe som ikke helt stemmer, nesten et svik mot Gaustatoppen, sier han med et smil. -Da jeg vokste opp, var jeg i sommerferiene et par uker i Syden med foreldrene mine og ellers var jeg stort sett på Rjukan. Det var jo på mange måter dit jeg egentlig ville.

Kameratgjeng Området rundt kjenner han veldig godt, for her han lekt, syklet og funnet på mye morsomt, og da særlig med barndomsvennen Tobias Vesethaugen. Han har også vært med familien Vesethaugen på ferieturer til Hydrostranda. -Jeg var mye på Rjukan da jeg vokste opp. Veldig mye. Hver eneste sommerferie og mer, og Rjukan fikk en stor plass i livet mitt - og har det fortsatt, sier han.

Han fikk den gang gode kamerater her som utgjorde en liten guttegjeng i området Tronstadgate/ Birkelandsgate, og om vinteren var det skigåing og pilking på Møsvann fra slutten av 70-tallet og gjennom det meste av 80-tallet. -En gang holdt blant annet Benny Ofstad, Tobias Vesethaugen og jeg basar til inntekt for markiser på Rjukan sykehus. Jeg fant en artikkel om det i RAs digitale arkiv, sier Dag Henning Jacobsen, som medgir at det ikke bare var veldedighet de bedrev. -En gang, og dette er lenge før Rjukanbadet kom, hadde vi en idé om å bygge eget basseng ved å flytte på stein nede i Måna. Det ble heldigvis raskt oppdaget av politiet, som fikk oss opp.

Dyrt på fjellet Familien vurderte også hytte av ny standard på fjellet, men synets det ble i overkant dyrt. -Det hadde fungert om vi hadde basert oss på å leie ut hytta når vi ikke bruker den, men det har vi ikke lyst til. Leiligheten på Rjukan er overkommelig i pris, og vi kommer til å bruke den mye. Mine foreldre ble også glade da vi kjøpte den, for de har også et nært forhold til hjembyen sin og vil helt klart også gjøre bruk av leiligheten, sier Jacobsen. - Selv om min tilknytning til Rjukan ble brått forandret på det tidspunktet jeg ikke lenger hadde

besteforeldre her, da jeg var 12-13 år, har jeg digitalt abonnement på Rjukan Arbeiderblad og følger godt med i det som skjer der. Foreldrene mine, som bor i Drammen, holder også papirutgaven, og min onkel Dag Strand er alltid godt orientert. I det hele tatt prater vi ganske mye om området, og vi er opptatt av Rjukan og Tinns utvikling. Jeg har naturligvis vært der innimellom også, men har ikke hatt noe fast sted på samme måte som jeg hadde da jeg var barn.

Lokale butikker -Vi kommer til å prøve alpint på fjellet, for nå er ungene store nok til å prøve seg der. Ellers ser vi fram til langrenn, og mest av alt bare det å være på Rjukan. Leiligheten i Storgata er allerede overtatt, og denne uka kommer Jacobsen til Rjukan for å ta imot møbler som er bestilt fra IKEA. -Vi har bestilt endel fra Møbelringen på Rjukan også, så det blir en blanding. Vi skal være litt bevisste på å bruke lokale butikker, sier han, som presiserer at han kun er på Rjukan for å ta i mot møbler. -I lys av de siste smitteverntiltak skal jeg unngå kontakt med folk her denne gangen. B E N T E E L I S E W E M U N D S TA D

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

RJUKAN & TINN

Det skjer

Tlf. 35 09 89 00 - Fax 35 09 72 00

Åpningstider alle dager: 8-21

Åpent: Man. – tor. 8-18 Fred. 8-19 Lør. 8-18 Tlf. 35 09 89 00 - Fax 35 09 72 00 Følg oss på

Vi har post i butikk

RJUKANBADET EN OPPLEVELSE!

Rjukanbadet www.rjukanbadet.no 32

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

1 FERDIG: Slik vil Vertorama se ut når alt er ferdigbygd i april 2022.

3 HYTTER: Tre av de fire firemannsboligene i forgrunnen

Vertorama: 30 av 43 leiligheter solgt. Nå legges de siste 12 ut for salg

2 GRUNNMUREN til firemannsbolig F1 er støpt. Bilde tatt 29. oktober.

- Vi har truffet godt

4 UTSIKT: Sllik kan det bli seende ut fra en av verandaene.

Salget av leiligheter i Vertorma har gått unna. 30 av de 43 leilighetene er nå solgt. Nå legges de siste 12 ut på markedet. Er det marked for flere leiligheter og hytter opp ved tregrensa ? var det mange som tenkte da Vertorama-prosjektet og flere leilighetsprosjekter ble lansert for snart to år siden i Gaustaområdet. Ja, tydeligvis. Nå er 30 av de 43 leilighetene rett ved Brennstaulbakken solgt.

- Leilighetsmiks Byggingen er for lengst i gang og nå legges de 12 siste leilighetene ut på markedet. Prosjektmegler Christopher Lejonberg konstaterer at salgene har gått jevnt unna i høst og har noen teorier om hvorfor. – Utsikten trekker veldig – et skikkelig vertorama! I tillegg er den umiddelbare nærheten til skibakkene samt at det er kort gange bort til langrennsløypa viktig for mange av kjøperne. Videre mener vi at vi

har truffet godt med leilighetsmiksen i størrelsene 57-81 kvm og hva de inneholder som 2-3 soverom, 1-2 baderom og solid innvendig leveranse med blant annet peisovn, kjøkken med integrerte hvitevarer og 1-stavs eikeparkett, sier han.

Bred kjøpergruppe – Hvem er kjøperne? – Vi har en forholdsvis bred kjøpergruppe, både i forhold til hvor de bor, og i hvilken livsfase de er. Flere har kjøpt sin første fritidsbolig her. Mange ser dette som et praktisk, lettstelt alternativ til hytte, mener megleren, som er involvert i flere store prosjekter blant annet Kollen rett i nabolaget. – De siste 12 leilighetene ligger i F1, F2 og F3, de siste tre firemannsboligene i prosjektet. Firemannsbolig F4 er utsolgt og ferdigstilles i perioden 15. desember 2020 til 15. mars 2021.

Sikrer fjellveggen Antatt ferdigstillelse for de 12 leilighetene i F1, F2 og F3 er 2. kvartal 2022, opplyser han. Leilighetene har en pris fra 3,1 til 6,0 millioner kroner. Grunnentreprenør Brødrene Alseth AS har opparbeidet tomtene, og totalentreprenør Eventyrhus Larvik AS jobber nå med videre bygging. De tre høyhusene, altså B1, B2 og B3, ligger under samme tak og inneholder til sammen 27 leiligheter. Her er det kun en ledig leilighet igjen. – Disse byggene ferdigstilles i 15. januar 2022 til 15 april 2020, opplyser Lejonberg. I slutten av september ble det boltet i fjellveggen i bakkant. Vegard Skårdal hos utybygger Brulanes Eiendom forklarer hvorfor. – Dette er sikringsarbeider av fjellet med bolter, i tillegg monteres det sikringsnett for is og steinsprang, da selve bygget blir liggende litt ut fra fjellveggen, opplyser Skårdal. Og hva betyr vertorama? Utsikt i høyden, mens panorama er utsikt i bredden. E G I L S T E N S R U D E S @ R A B L A D. N O

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

Vil skape smaker av fjell og natur på Gvepseborg

Bo Strømberg (30) står ved grytene på Krosso Fjellstue og dagdrømmer om ville smaker. Det var kjærlighet som brakte hedmarkingen til Rjukan for seks år siden. Det har han aldri angret på. – Folk sier det er mørkt og dystert på Rjukan om vinteren, men jeg jobber i høyden, så det merker jeg ikke noe til. Matinteressen begynte lenge før han kom til Tinn. – Mat har interessert meg siden jeg var liten og måtte stå på krakk på kjøkkenet, sier han.

Rett personlighet Bo Strømberg er kokkeutdannet, men har ikke fagbrevet. Under læretiden skadet han ryggen sin, og gikk glipp av eksamen. Men det hindrer ikke, i følge sjefen hans – Merethe Falkum Lien, evnen hans til å skape spennende smaker. -Han er nysgjerrig og har den rette personligheten for vårt konsept, sier hun. Hun vet hva

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

hun snakker om, for det er ikke første gangen han er ansatt hos henne og ektemannen Ken Lien. Bo Strømberg har gjennomført tre sesonger på Den lykkelig sportsmann. Etter det var han en stund ansatt i Mathuset Eyde, før Merethe grep tak i ham igjen. Og nå har han hatt arbeidsplassen sin på Krosso Fjellstue siden juli i år.

Øl i maten – Foreløpig går menyen ut på det trygge, men det foregår ting i hodet mitt som skal utforskes, sier Bo. – Fjellet og naturen her kryr av gode smaker, og jeg har i det siste fått en stor interesse for øl. Og med øl mener han øl i maten, som ølbrasert svineknoke. – Det gir en helt unik smak, og jeg tror det kan passe godt sammen med urter og røtter som vokser her oppe, sier han. Lavsesongen for fjellet på denne siden av Rjukandalen er rett rundt hjørnet, og Bo ser

for seg at han skal få tid til å lese om urter og ville vekster til mat i løpet av vinteren. -Jeg gleder meg til våren, for da skal jeg ut og sanke. Jeg håper jeg treffer noen kjentfolk i området som vet litt om spiselige vekster her og hvor de vokser.

Mat fra fjellet Konseptet på Krosso Fjellstue ligger mellom gatekjøkken og restaurant. Det serveres ikke løvbiff med pommes frites her, men heller ikke treretters a la carte. – Men alt skal være lagd her. Vi satser på enkle retter og spennende smaker, sier Bo Strømberg. – Mat som skal henspeile på hvor vi er, nemlig på fjellet ved inngangen til Hardangervidda. Reinsdyr, hjort og fisk fra Møsvann er råvarer som hører hjemme her - sammen med urter, røtter og bær fra naturen rundt oss. Dette er noe av det som foregår i hodet til Bo. Til

VI KAN HJELPE DEG MED ALT INNEN:

✓ Hus/hytte installasjoner ✓ Nærings- og industriinstallasjoner ✓ Internkontroll ✓ Innbruddsalarm ✓ Brannalarm ✓ Tele/data installasjoner ✓ Adgangskontroll KONTAKT OSS FOR EN UFORPLIKTENDE PRAT OM LØSNINGER OG PRIS.

Sam Eydesgt.4,215, 3660 Rjukan Storgata 3660 Rjukan

Telefon 35 3509 0947 47 77 77 -- Fax Fax 35 35 09 09 47 47 79 Telefon 79 E-post:post@elektrokontakten.no post@elektrokontakten.no E-post: Internett: www.elektrokontakten.no Internett: www.elektrokontakten.no

HAR DU BYGGEPLANER? Kontakt oss for en hyggelig og uforpliktende befaring:

■ Bytting av vinduer/dører ■ Tillbygg eller andre ombygginger ■ Rehabilitering av bad/kjøkken

■ Bytting av tak ■ Mur-/flisarbeider ■ Male-/gulvleggingsarbeider ■ Annet

Kontakt: Stig Flåta tlf. 905 53 735 eller epost: post@flaata.no

Yrkesstolthet er vårt motto «kun det beste er godt nok for våre kunder»

1 UT OG HØSTE: Til våren vil Bo Strømberg ut og høste røtter og fjellurter til maten han skal lage.

våren, eller neste høysesong, vil det forhåpentligvis manifestere seg som enkel mat med fjellsmak. – Det vil fortsatt bli en liten meny, for folk drar opp hit for naturopplevelsene. Om maten vår kan komplettere opplevelsene, er det fint, sier Bo.

Lavsesong 2 ENKEL MENY: Maten på Krosso Fjellstue blir lagd av kokken Bo Strømberg. Han vil ha en enkel meny med spennende smaker.

Etter en knallåpning på Krosso Fjellstue i sommer, har pulsen gått noe ned. Etter denne helgen er det offisielt lavsesong, og antall retter på menyen krymper. –I sommer har det vært mye å gjøre her. Mange gjester og mye mat, men nå roer det seg litt, tror Bo. –Nja, nå begynner vi lukkede selskaper og arrangementer da, sier Merethe Falkum Lien.

Husk å mate småfuglene

B E N T E E L I S E W E M U N D S TA D B W@ R A B L A D . N O

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

JuleKos

36â€ƒ

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Fargelegg tegninga

Finn 10 forskjeller

Finn 10 dyr i bildet

Hjelp pepperkaka med å finne juletreet

Dekorer julekulene

Løsning D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

HY T TE- OG TURISTMAGASIN

5 GANGER I ÅRET

RJUKAN & TINN

Det skjer

Få det tilsendt i posten! DET SKJER I RJUKAN OG TINN er et hytteog turistmagasin som kommer ut 5 ganger i året og produseres av Rjukan Arbeiderblad. Magasinet har kommet ut i over 15 år og inneholder stoff som hyttefolk og turister kan relatere seg til når de er her eller planlegger turen hit. Magasiner et gratis og kan også abonneres på slik at du får hver utgave hjem i postkassen. Det er ca. 5000 stk som får dette hver gang. I tillegg legges magasinet ut på en mengde butikker, severdigheter osv. i hele Tinn og Vinje kommune.

Det skjer

Abonner på hjemsending av

Slik bestiller du hjemsending: Scan QR-koden eller gå inn på: tinyurl.com/bestilldetskjer

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Telemarks egen Romeo og Julie

SPILLES 21-24. JULI 2021

Regi: Ida Høy Manus: Thomas Bye og Ida Høy Koreografi: Inger Cecilie Bertrán de Lis Komponist: Unni Boksasp Musikalsk tilrettelegging: Vidar Ytre-Arne Ide: Gro Synnøve Brekka, basert på en norsk fortelling av Henrik Anker Bjerregaard (1822). Rolle: Mari Ingebjørg Buen

Rolle: Eystein Kasper Skovli Botnen

Rolle: BjøNn Sten Bjørge Skaslien Hansrud

Rolle: Ulf Stig Henrik Hoff

Rolle: Prest Espen Beranek Holm

Ingebjørg Lognvik Reinholdt, Mattias Cyvin Storås, Helge Ellingsen, Truls Hannemyr, Lars-Ingar Meyer-Fjeld, Dag Rune Søvde Sjøli, Knut Boksasp Berge, Even Westeng, Birgit Haukås, Bent Frode Bystrøm, Ruth Nielsen, Lene Mårdalen, Åvald Grønn Reiso og en stor gruppe lokale aktører.

Onsdag 21. juli 2021 kl. 20.30 Torsdag 22. juli 2021 kl. 20.30 Fredag 23. juli 2021 kl. 20.30 Lørdag 24. juli 2021 kl. 18.00 og 22.00 Kjøp billetter på marispelet.no Telemark utviklingsfond

Omstillingsprosjektet i Tinn

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

En kraftfull opplevelse!

Rjukan og Tinn – kraftfulle historier i kraftfull natur. Her er det godt å være for oss som bor her, og for dere som kommer på besøk. Industriarven Rjukan-Notodden kom på Unescos verdensarvliste i 2015 TV-serien «Kampen om tungtvannet» forteller vår dramatiske krigshistorie. Solspeilet skinner på nytt torg og kaster lys over verdensarvbyen Rjukan. KOMMUNIKASJONER: 1 time til Notodden og Kongsberg 2 timer til Skien og Porsgrunn 2 timer til Geilo (sommerstid) 2,5 timer til Oslo og 5 timer til Bergen 9 daglige bussavganger til Oslo Naturskjønn vei over Gaustaråen Gratis skibuss mellom byen og fjellet! TJENESTER: Kommune med handlingsrom og handlingskraft. Rjukan by med mange småbutikker Bomuligheter i byen Rjukan Bomuligheter i bygdesognene Miland, Atrå, Austbygde, Hovin Hytteutbygging ved Gaustatoppen, Skinnarbu og Skirvedalen Full barnehagedekning Gode barneskoler og ungdomsskoler Kulturskole og videregående skole Årets internasjonale kommune i 2007 med over 50 nasjonaliteter IDRETT: Årets idrettskommune i Norge 2002 Rjukanbadet – trivselsbad med mange tilbud 3 idrettshaller, 3 fotballanlegg, 1 fri-idrettsanlegg 3 utendørs og 2 innendørs volleyballanlegg 2 squash-baner, 12m høy klatrevegg, nærmiljøanlegg NATUR: Stedet for isklatring (over 200 ruter) Alpinanlegg på Gaustablikk Alpinanlegg på Rauland i nabokommunen Vinje Mange langrennsløyper, lysløyper som nærmiljøanlegg Hardangervidda Nasjonalpark m/fotturer, skiløyper, sykkel, jakt og ﬁske KULTUR: «Industriarven Rjukan-Notodden» på Unescos Verdensarvliste Rjukanhuset m/kino 5 ganger i uka Bibliotek med en unik samling «Det Røde bibliotek» Lokalradio Radio Rjukan Urbankultur og bygdekultur Frivillige organisasjoner for de ﬂeste interesser ATTRAKSJONER: Gaustabanen (inne i Gaustatoppen) Krossobanen (gondolbane fra Rjukan til Hardangervidda) Norsk Indutriarbeidermuseum på Vemork Krigshistorie; - kampen om tungtvannet Rjukanbanen med ferjene "Ammonia" og "Storegut" Rjukans historie – på tur med snutebuss i byens arkitektur Hardangervidda Nasjonalparksenter ARRANGEMENT: World Cup Telemark & Rjukan Isfestival Solfest, Rjukan Rockfestival og Trubadurfestival Marispel, KjerringSveiv & Telemarkshelten Tour of Norway m.m Se for øvrig Tinn kommunes nettside: http://www.tinn.kommune.no/ og http://www.visitrjukan.com/

Foto: Yngve Ask

Foto: Ian Brodie

TINN KOMMUNE Steinar Bergsland Ordfører