Det skjer i Tinn og Rjukan Vinter 2021

nr.

Slik blir den nye turisthytta

s.

4

1/2021

Iskald start på 2021

VINTER

s.

10

GRATIS

Kø i fjellet for å kjøpe

s.

29

Design og produksjon: Amedia Kreativ

HY T TE- OG TURISTMAGASIN

RJUKAN & TINN

Det skjer

Vi har det du trenger...

Velkommen til TINN Handelshuset – Storgt. 16 - Tlf. 35 09 21 75

HAR DU BYGGEPLANER? Kontakt oss for en hyggelig og uforpliktende befaring:

■ Bytting av vinduer/dører ■ Tillbygg eller andre ombygginger ■ Rehabilitering av bad/kjøkken

■ Bytting av tak ■ Mur-/flisarbeider ■ Male-/gulvleggingsarbeider

Yrkesstolthet er vårt motto «kun det beste er godt nok for våre kunder»

Din totalleverandør av VVS- og du elektrotjenester!

Skal bygge

eller forandre?

V i har bred erfaring innen rørlegger og elektrikervirks omhet, og kan gi deg råd og veiledning for å s kreddersy våre arbeider etter dine øns ker.

V I HJ E L P E R DE G ME D:

- Alt innen E lektro og V V S -ins tallas joner - Vannvarme anlegg - B elys ning (downlight, s potlight, interiørbelys ning, osv) - Varmes tyring - F jernbetjening av varme Elektro • VVS • temer Varmestyring • Alarm • Baderom - Alarmsys - Soss kjult for anlegg laftede hytter Ring eni uforpliktende prat…

B UT IK K ME D HY T T E UT S T Y R !

VAKTTELEFON

Ring oss i dag for en uforpliktende prat...

35 08 00 80 VAKTTELEFON 35 08 00 80 V

RJUKAN VVS & ELEKTRO AS RØRLEGGER & ELEKTRIKER Svaddeveien 147, 3660 Rjukan Svaddeveien 147, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 00 80 - Telefax: 35 08 00 88 - www.rjukan-vvs.no Tlf: 35 08 00 80 – Telefax: 35 08 00 88 • www.rjukan-vvs.no D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Bruk hytta, men vær enda mer bevisste

■ Annet

Kontakt: Stig Flåta tlf. 905 53 735 eller epost: post@flaata.no

2

Råd til hyttefolk fra krisekommuner

– Bank i bordet, vi klarer oss så langt veldig godt.

Men det som ligger bak er gode rutiner og flinke folk, forteller ordfører Steinar Bergsland om smittesituasjonen i Tinn nå som 25 kommuner på Østlandet er nedstengt. Nå gjelder det ifølge ordføreren å fortsette det gode arbeidet.

Det er ordfører Steinar Bergsland klar på nå som regjeringen har utvidet tiltakene i 25 kommuner på Østlandet.

– Vi har klart oss med mye hyttefolk og fortsatt holdt et veldig lavt smittenivå. Etter det jeg forstår, viser det at det er gode tiltak i Tinn, men også at hyttefolket har vært flinke, sier Bergsland.

Må ha smittevern fremst i panna Nå som 25 kommuner har fått utvidede tiltak – og samtidig en mutert variant truer fra de britiske øyer, understreker Bergsland hva befolkningen i Tinn burde gjøre.

– Man burde handle smart, bruke levert-pådøra, gå på ski og holde avstand. Leve et tilnærma normalt liv, men med smittevern fremst i panna, understreker han.

Og hyttefolket fra disse 25 kommunene tvinges ikke hjemover – de får i stedet reglene de burde følge mens de er på hytta.

– Vær veldig obs på smitteverntiltaka, vær med familie på privat hytte og benytt deg av levert-på-døra. Ikke oppsøk eller ha besøk utover din familie. Det er gode råd å gi til hyttefolket, informerer ordføreren og legger til: – Så bruk hytta, men vær enda mer bevisste, så er muligheten der til å være ute på ski i naturen.

Skryter av Tinn Og det muterte viruset som stammer fra England bekymrer alle – også ordføreren i Tinn.

– Vi er jo redde for det. Men det vi kan gjøre er forebyggende. Nå gjelder det å holde fokus framover, sier Bergsland.

Han skryter av håndteringen til Tinn kommune, og det inkluderer alle enheter, deriblant helse og omsorg, renhold og vaktmestere.

– Alle ansatte har vært veldig pliktoppfyllende og tatt ansvar. Handel, reiseliv, og næringsliv generelt har vært veldig flinke med gode prosedyrer og har lagt godt til rette. Innbyggere og hyttefolk har vært eksemplariske fram til nå, så fortsett med det, oppfordrer Bergsland.

PAT R I C K H A N S E N P H @ R A B L A D . N O

ORDFØRER: – Man burde handle smart, bruke levert-på-døra, gå på ski og holde avstand. Leve et tilnærma normalt liv, men med smittevern fremst i panna, understreker han (Foto: Patrick Hansen)

Telemarks egen Romeo og Julie

SPILLES 21-24. JULI 2021

Regi: Ida Høy Manus: Thomas Bye og Ida Høy Koreografi: Inger Cecilie Bertrán de Lis Komponist: Unni Boksasp Musikalsk tilrettelegging: Vidar Ytre-Arne Ide: Gro Synnøve Brekka, basert på en norsk fortelling av Henrik Anker Bjerregaard (1822).

Rolle: Mari Ingebjørg Buen

Rolle: Eystein Kasper Skovli Botnen

Rolle: BjøNn Sten Bjørge Skaslien Hansrud

Rolle: Ulf Stig Henrik Hoff

Rolle: Prest Espen Beranek Holm

Ingebjørg Lognvik Reinholdt, Mattias Cyvin Storås, Helge Ellingsen, Truls Hannemyr, Lars-Ingar Meyer-Fjeld, Dag Rune Søvde Sjøli, Knut Boksasp Berge, Even Westeng, Birgit Haukås, Bent Frode Bystrøm, Ruth Nielsen, Lene Mårdalen, Åvald Grønn Reiso og en stor gruppe lokale aktører.

Onsdag 21. juli 2021 kl. 20.30 Torsdag 22. juli 2021 kl. 20.30 Fredag 23. juli 2021 kl. 20.30 Lørdag 24. juli 2021 kl. 18.00 og 22.00 Kjøp billetter på marispelet.no Telemark utviklingsfond

Omstillingsprosjektet i Tinn

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

3

1

TINN: Det planlegges ny og større hytte på Gaustatoppen til 40 millioner kroner.

1 DEN NYE HYTTA: Børve Borchsenius har skissert utkastet til den nye turisthytta på Gaustatoppen.

FOTO: Tor Suhrke / Børve Borchsenius

4

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Det er Børve Borchsenius som har tegnet skissene til den nye hytta og kostnadene er estimert til om lag 40 millioner kroner.

- Den første hytta som ble satt opp på Gaustatoppen var i 1890, så det er høyst på tide med noe nytt for å imøtekomme den stadig voksende turismen, sier daglig leder i DNT Telemark Jon Atle Holmberg.

- Utelukkende begeistring Søndag ble det sendt ut en e-post til turistforeningens medlemmer for å høre deres reaksjoner på en ny turisthytte. Mottakelsen var overveldende forteller Holmberg.

- Det var utelukkende begeistring fra de medlemmene som kom med tilbakemelding, sier Holmberg, og forteller at de har engasjert Børve Borchsenius til å tegne den nye hytta.

- De har også vist stort engasjement og vi er veldig

fornøyd med de utkastene de har skissert. Det er nå de vi samarbeider med i dette prosjektet, sier Holmberg.

Flere sengeplasser Den siste tiden har besøket firedoblet seg forteller Holmberg.

- Tidligere var det to ansatte på hytta. I høysesongen er det nå åtte til ti på jobb for å imøtekomme den stadig økende turismen. Dermed planlegger vi nå å bygge en hytte som ivaretar bærekraft og turistutvikling på en best mulig måte, forteller han.

En oppgradering og utvidelse av hytta vil etter planen få en grunnflate på 150 kvadratmeter fordelt på to etasjer. Per i dag er det 11 sengeplasser i hytta som kun kan benyttes sommerstid. Nå planlegges det en kapasitet på 30 sengeplasser, slik at det skal være muligheter for å ta i mot både skoleklasser og turistbusser med gjester.

- Hytta kommer fremdeles til å ha en enkel standard

2

Slik blir den nye turisthytta

3

- tegnet av landets eldste arkitektkontor

2 Tor Suhrke / Børve Borchsenius

3 Tor Suhrke / Børve Borchsenius

på lik linje med de andre av DNTs hytter, men utsikten kan jeg jo påstå er blant de videste i landet.

Hytta vil også ha et forbedret serveringsområde tilpasset dagens standard, forteller Holmberg.

40 millioner Når den nye turisthytta vil stå ferdig er ennå ikke sikkert.

- Vi er nå i dialog med kommunen i forhold til reguleringsplan, og håper på en rask prosess der. Deretter går vi over i en planfase hvor vi får konkretisert utbyggingsplanene. Deretter gjenstår finansiering. For en organisasjon som DNT er 40 millioner mye penger, og vi regner jo med at det vil ta litt tid med finansieringen. Men vi håper jo på noen rause givere, avslutter Holmberg.

I grenseland I e-posten som ble sendt ut til DNTs medlemer

står det blant anet: «På bakgrunn av gradvis økt tilstrømning til Gaustatoppen, tilstandsanalyser og tilbakemeldinger fra ansatte og besøkende, ser vi presserende behov for oppgradering og utvidelse av turisthytta. Vi har derfor fått utarbeidet en forstudie som dekker fremtidige behov for servering, lager og produksjon i 1. etg, og overnatting og opphold i 2. etg. Total utvidet grunnflate vil være 150 kvm.»

Videre heter det i e-posten: «Dagens hytte har hverken plass til ansatte eller gjester i hovedsesong, og lever i grenselandet for hva som er akseptable fasiliteter for ansatte. Ny hytte skal sikre gode arbeidsstasjoner, og ha gode personalfasiliteter, som kontor, pauserom, dusj, toaletter og overnatting.»

Børve vant konkurransen DNT lanserte i forkant en en arkitektkonkurranse, og det var Børve Borchsenius og Dag Haraldsen som til

slutt endte opp med å få samarbeide med DNT om de endelige skissene.

Det er et et spesielt oppdrag, og et veldig morsomt oppdrag, sier Haraldsen, og forteller om prosjektet som må ta helt spesielle hensyn i forhold til klima, vær og vind.

- Vi har tatt utgangspunkt i den opprinnelige hytta fra 1893, og må få det nye tilbygget til å lese denne.

Vi bevarer det vi kan og utvider med store glassflater, da spesielt mot vest. Her lar vi glassveggen skrå litt utover slik at inntrykket av den enorme utsikten forsterkes ytterligere, forteller Haraldsen.

Planen er å få til et solcelleanlegg for å imøtekomme bærekraftaspektet, og hytta vil i størst mulig grad bli vedlikeholdsfri.

- Vi vil kle hytta i kraftig panel som tåler vær og vind og som vil få et værbitt uttrykk med tiden, avslutter Haraldsen.

MARIE EDHOLM ANDRESEN

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

5

1

50 åring feirer seg selv hele året Koronapandemien setter stopper for Gaustablikks umiddelbare storfeiring av sitt 50-årsjubileum som var lørdag 21. november. I stedet blir det feiring som går året igjennom. I 1970 var det stor festivitas.

Lørdag 21. november var det 50 år siden Gaustablikk åpnet offisielt med den offisielle innvielsesfesten.

Det var da Olav Svartdal og hans familie fikk oppfylt sin store drøm om å starte et eget hotell og skisenter. Den gangen var det én heis og én bakke, noe som seinere resulterte i etableringen av en helt ny fjelldestinasjon, og det som i dag er en vesentlig drivkraft i Tinn, og for byen Rjukan.

Under normale omstendigheter skulle dette ha blitt feiret med en stor fest denne spesielle dagen, men grunnet koronasituasjonen og opprettholdelse av godt smittevern vil feiringen fordeles utover hele det neste året.

– Vi gjør 2021 til et jubileumsår som kommer til å by på mange ulike tilbud, opplevelser og eventyr, sier den nyansatte direktøren John Kristian Stubban som får hele jubileet rett i fanget som ny i jobben som hotelldirektør på Gaustablikk Høyfjellshotell. Hotellet har sendt ut en pressemelding som forteller at de

6

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

veil feire hele året, men at de nå på grunn av pandemien inviterer alle til å starte feiringen digitalt.

Bruk emneknaggen – Alle som har besøkt oss opp igjennom tidene eller har en kobling til hotellet inviteres til å starte feiringen i sosiale medier. Under emneknaggen #gaustablikk50 kommer alle som vil, kunne dele sine beste minner fra hotellet og Gaustaområdet – fra starten i 1970 til i dag. Deler du ditt bilde med oss på Instagram eller sender melding til oss via Facebook Messenger, er du automatisk med i vår jubileumskonkurranse hvor du kan vinne 3-retters middag for 4 personer på Gaustablikk Høyfejllshotell kombinert med flytende badstue på Kvitåvatn, sier Stubban, som ser fram til et spennende år med fantastisk feiring av jubilanten gjennom hele året.

– Mer detaljer rundt feiringen vil komme, så det er bare å følge med i osiale medier, sier Stubban.

Det er ingen liten begivenhet når Gaustablikk fyller 50 år, og det skal altså ikke gå upåaktet hen, selv om jubileumsåret foreløpig har vært et annus horribilis for Hotellet som har fått koronapandemien på toppen av et rekordstort underskudd etter diverse økonomiske disposisjoner som er gjort de siste par årene i tillegg til at man har gjort større investeringer og oppussing i regi av den nye eieren Vätterledens Invest AB.

Stor festivitas i 1970 Det var stor festivitas 21. november 1970, da Didi og Olav Svartdal, seinere kalt «Gaustakongen» selv i boka om Gaustablikk skrevet av Arvid Møller, åpnet det som da het Gaustablikk Turisthotell. Det hele startet da flatdølen Olav Svartdal begynte å gjennomføre sin drøm om en gang å bli eier av sitt eget hotell, større enn gjestgiveriet som tanta og onkelen hans drev på Nutheim. Etter flere år som skitrener i USA, kom han tilbake til Norge, havnet i Valdres der han traff Didi. Det kunne fort blitt der han sulle

1

2

1970: Det var livlig på Gaustablikk allerede i 1970. Nå skal det feires ett år til ende.

3 70-ÅRA: Lørdag 21. november var det 50 år siden Gaustablikk åpnet offisielt med den offisielle innvielsesfesten i 1970. Slik så det ut i en perfekt vinter i slutten av 70-åra. FOTO: Gaustablikk

3 OMTALEN: Åpningsfesten ble behørig omtalt i Rjukan Arbeiderblad mandag 23. november 1970, med videre fortsettelse henvist til side fire.

4 MANGE TALERE: Det var mye fine ord som ble sagt 21. november 1970, men de skulle bare visst hvordan utviklingen har blitt i etterkant!

5 FØR ÅPNINGEN: Rjukan Arbeiderblad omtale åpningsfesten slik på forhånd.

realisere drømmen, men på grunn av manglende interesse for hotellutbygging fra kommunene i Valdres, så de til Tinn kommune som hadde sagt seg villig til å satse på turistnæringen. De havnet som drivere Rjukan Fjellstue noen år, der Olav også ble stuntmann for Kirk Douglas i helter av Telemark i 1964, før ordføreren fikk nyss i om at ekteparet hadde planer om å bygge hotell, og var på jakt etter den perfekte hotelltomta. De oppdaget Kvitåvatn på en skitur med Gaustatoppen kneisende rett imot. Og for å gjøre en lang byggehistorie kort, så var hotelldrømmen et faktum våren 1970. Før Gaustablikk Høyfjellshotell sto ferdig våren 1970 het det Gaustablikk fjellstue. En beskjeden fjellstue med 50 rom og et skisenter som var en del av hotellet med en skiheis og to nedfarter. Før den offisielle åpningen et lite halvår seinere ble det omtalt som turisthotell.

130 gjester Åpningsfesten 21. november 1970 hadde 130 inviterte gjester og ble naturligvis omtalt som en stor begivenhet på RAs førsteside. Gjester fra Southampton i England, «oldermann og viseordfører» ifølge RA, fordi engelskmennene skulle opprette et sportssenter og leirskole der som skulle stå ferdig i 1972, og drives av major Roderick Tuck, det som seinere ble Kvitåvatn fjellstove. etter åpningen der Olav Svartdal

hadde prøvd å låse opp døra til spisesalen med en gigantisk «Gaustagubbens nøkkel», overtok turistsjef Knut Aarnes som toastmaster, før styrets leder Sverre Sandvik holdt tale, og ordfører Reidar Engell Olsen presenterte videre planer og ønsket lykke til. det ble mange flere taler og mye god mat, før det ble dans og hygge i «de rommelige lokalene».

Gaustablikk var en pioner i området og måtte selv anlegge vei inn til hotellet, og med flott turterreng, perfekte snøforhold og korte avstander til byer som Oslo, Larvik og Stavanger var det allerede stor trafikk ved åpningen i 1970. Med tidlig og mye snø i Gaustaområdet var Olav også en pioner for tidlig åpning av vintersesongen.

I årene 1990 til 1994 overtok «barna» Lars og Britt Svartdal foreldrenes livsverk. Lars var selv en aktiv skikjører og gikk i sin tid på Fagernes skigymnas, før han studerte økonomi i Oslo, mens Britt som 17-åring dro til Didis hjemland Danmark hvor hun utdannet seg til kokk før hun gikk tre år på Hotellhøyskolen i Stavanger.

Lars og Britt og Vätterledens I 1991 var de begge tilbake på barndommens Gaustablikk klare til å videreføre familiebedriften.

Siden da har hotellet gjennomgått mange utbyg-

3

ginger, og tilbudet er utvidet med både hytter og leiligheter. Med utbygging av både heiser og øvrige fasiliteter har skisenteret vokst i takt med hotellutviklingen.

I 2018 ble et nytt og det hittil største kapittelet i Gaustablikks historie skrevet av det svenske investeringsselskapet Vätterledens Invest, men familiepatron Michael Jönsson i førersetet kjøpte ut Svartdalfamilien, som riktignok fortsatt har hytte i området.

Det innebærer en storsatsing med nye ting som kommer til hvert eneste år i en stor utbyggingsplan, som riktignok nå kan bli litt utsatt som følge av kotrona-pandemien.

I dag er Gaustablikk Norges femte største skidestinasjon og er det skistedet i Norge med størst vekstfart, og ar nå større kapital i ryggen enn noensinne.

Gaustablikk er blitt motoren i reiselivet i Tinn, som har blitt et av Norges aller mest spennende turiststeder. Det har tatt 50 år, men man kan si at det viktigste startskuddet egentlig gikk for 50 år siden, da man sa ja til å bygge et hotell på Kvitåvatn. Om få dager åpner stedets andre hotell, og framtida blir spennende for det som nok blir Telemarks største reiselivsmotor de neste 50 åra.

O L E J O N T V E I T O O J T @ R A B L A D. N O

4

5

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

7

Stolt produsent av bunadsølv siden 1901.

Velkommen til

VEMORK

Norges bredeste utvalg!

Kom innom, eller besøk vår hjemmeside: www.sando.no Sam Eydes gate 63 | 3660 Rjukan | Tlf. 35 09 05 01

VI KAN HJELPE DEG MED ALT INNEN:

✓ Hus/hytte installasjoner ✓ Nærings- og industriinstallasjoner ✓ Internkontroll ✓ Innbruddsalarm ✓ Brannalarm ✓ Tele/data installasjoner ✓ Adgangskontroll KONTAKT OSS FOR EN UFORPLIKTENDE PRAT OM LØSNINGER OG PRIS.

Ta vare på hverandre

Foto: Visit RjukanA RjukanA Foto: Privat

Norsk Industriarbeidermuseum og Verdensarvsenter Rjukan-Notodden Industriarv

er åpent hver dag kl. 12.00-16.00

Opplev den store maskinhallen og utstillingene: Helter i Telemark - Tungtvannsabotørene Vårt liv i verdensarven - Industristedet Rjukan 8-timersdagen Cafe Vemork er åpent i skoleferiene Billetter og mer informasjon finner du på nia.no

Sam Eydesgt.4,215, 3660 Rjukan Storgata 3660 Rjukan

nia.no

Telefon 35 3509 0947 47 77 77 -- Fax Fax 35 35 09 09 47 47 79 Telefon 79 E-post:post@elektrokontakten.no post@elektrokontakten.no E-post: Internett: www.elektrokontakten.no Internett: www.elektrokontakten.no

VELKOMMEN TIL OSS!

Vi har utvalget:

butikken med noe for enhver

8

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

VERKTØY • BILREKVISITA • KJØKKEN • LAMPER • LEKER • TEKSTILER • FORBRUKSVARER • SUVENIRER • FESTEMIDLER • BESLAG • JERNVARER

RJUKAN 07-23 08-21 10-18

pmann ø j K h v M yrvold t S e d e r B

SPAR 16%

50

00

SVINEKJØTTDEIG 300G

SPAR 16-35% PLUKK & MIKS

DIVERSE FERSKVARER

Nordfjord kjøtt, 2x300 g, 83,33 pr. kg

Solvinge, Nordfjord & Sjøfrisk, 64,93-208,33 pr. kg. Normalpris: 30,00-39,00 pr. pk.

SPAR 12%

-30%

FERSK PIZZA OG PASTA

79

00

STRYNSKINKE 150G

REMA 1000 , 150-550 g, normalpris: fra 10,00-53,00

Nordfjord, 150 g, 300,00 pr. kg

SPAR 32% PLUKK & MIKS

50

00

35

00

SPAR 17-21% PLUKK & MIKS

85

00

+ PANT

GRANS TAFFEL

Grans bryggeri, 4x1,5 l, 5,83 pr. l. Eks. pant. Normalpris: 13,00 pr. stk

KJELDSBERG KAFFE

Kjeldsberg, assortert sortiment, 4x225-250 g, 85,00-94,44 pr. kg. Normalpris: 25,90-27,00 pr. pk

Gjelder for REMA 1000 Rjukan. Vi tar forbehold om trykkfeil og at enkelte produkter kan være utsolgt. Kun for private husholdninger.

Gjelder til og med 07.03.2020

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

9

1

De spreke, både unge og eldre damene i Austbygde tok årets første bad i Tinnsjøen på første nyttårsdag – og de erfarne damene storkoste seg med både bål og sol.

Det er initiativtaker og ivrig året-rundt-bader Janne Prestårhus som har samlet gjengen første nyttårsdag.

Til sammen er de godt over ti isglade folk som tar seg vann over hodet og starter året med et plask.

– Det er lykke IGjengen er samlet av folk som har truffet hverandre på jobb og via felles venner.

Og i år er de igjen samlet på Sandviken camping –

3

for å ta årets første svanestup.

– Nå har det blitt noen år. I fjor hadde vi badstu og da var vi 25 personer, sier Annette Fagerberg.

Hun understreker at det er «kicket» man får i etterkant som gjør det hele verdt det.

– Det er adrenalinet og rushet gjennom hele kroppen. Det er lykke. Men man må huske på å puste fordi det er så kaldt, forteller hun.

– Man tuller ikke med oss Janne Prestårhus er jubileumsbaderen bak jentegjengen som kaller seg selv «helårsbadere» – og for Janne startet det som en vei til en bedre hverdag.

– Jeg hadde lest at det var bra for restitusjonen etter lange løpeturer, forteller hun og fortsetter: – Det er så bra for helsa di, både psykisk og fysisk. Og det blir et fellesskap av det. Man tuller ikke med folk som bader hele året.

Hun forteller også at første nyttårsdag er isbaderdagen – og det er derfor de er på Sandviken selv om det er offentlig helligdag.

100 dager på rad Om drøye to dager, har Janne badet 100 dager på rad. Hun startet med ett bad hver dag helt tilbake i september.

– Det det handler om er å puste, når man først kommer uti. Det er noen som bader sjeldnere og har en annen tilnærming til vannet enn vi som har gjort det jevnlig. Jeg har holdt på siden september, forteller hun.

Og da damene tok sats og «hoppet» uti det iskalde vannet, var noen raskt oppe igjen mens andre så ut til å kose seg. Uansett koste de seg alle rundt bålet som var tent i vinterlufta i Austbygde.

PAT R I C K H A N S E N

10

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

2

Iskald start på 2021 4

5

6

8

1 STORKOS: Fellesskapet damene har fått til med hjelp av isbading er noe de alle setter pris på. Sola tittet fram på himmelen, men varmet ikke det seks grader varme vannet i Tinnsjøen noe særlig.

Likevel storkoste damene seg første nyttårsdag. Alle foto: Patrick Hansen

7

9

2 FØR: Annette Fagerberg (t.v.), her med sin tyske følgesvenn, gledet seg begge.

3 ETTER: Janne Prestårhus (t.h.) og de andre koste seg i jakkene etterpå.

4 BÅL: Bålet var tent før badinga begynte

5 UTI: Damene entrer vannet.

6 SVØM: Svømmeturer ble det på de fleste, men noen tok turen opp på land igjen snarest.

7 GRU: Det er vanlig å grue seg litt.

8

9

JUBILANT: 100 dager på rad har det vært for Janne Prestårhus.

Hun har badet hver dag siden september.

STELL OPP!: Når det skal tas gruppebilde, må man kjappe seg gjennom det kalde vannet til plassen sin.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

11

1 GIGANTISK: Omtrent slik kan Hima Seafoods anlegg på Svadde bli seende ut. (FOTO: Hima Seafood)

2 ROS: Sten Falkum, daglig leder i Hima Seafood , er veldig fornøyd med mottalesen han har fått av Tinn kommune. (Foto: Mick Tully)

1

Vil bygge

verdens største ørretfarm på Rjukan

Hima Seafood As går i gang med anlegget på Svadde i mai 2021.

De har allerede gjort avtale med selskapet som skal totallevere bygget. I løpet av 2023-2024 er planen at det skal svømme de første ørretene i anlegget – passet på av 30-40 ansatte.

Totalt kan det bli investert 1,6 milliarder kroner. Hima Seafood på Svadde kan også bli et eventyr for det lokale næringslivet.

I Vestfjorddalen og på Rjukan er en ikke ukjent med dristige og gigantiske prosjekter i verdensklasse, som verdens største kraftverk på Vemork i sin tid.

Etter at Sam Eyde & Co entret dalen, har pionerprosjektene stått i kø, enten det er gjødsel, tungtvann, hydrogen, CD eller DVD. Og nå telles det ned til planlagt byggestart for et storskala landbasert ørretoppdrett.

22 millioner middager - Når anlegget er ferdigstilt og fullt operativt, vil det produsere om lag 9.000 tonn ørret, noe som tilsvarer 22 millioner middager per år. Dette vil uten tvil være verdens eneste og største landbaserte oppdrettsanlegg for ørret i verden., sier Sten Falkum, daglig leder i Hima Seafood.

Hindringer ryddes nå av veien og alle nødvendige tillatelser er på plass. For kort tid siden fikk de fornyet utslippstillatelsen av Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.

- Friskt vann - Det var ventet at vi fikk den fornyelsen, men det er selvsagt fint å ha den på plass. En skal huske på at dette er et RAS – anlegg – som står for Recirculating Aquaculture System. Dette er et moderne anlegg hvor 99,3 prosent av vannet renses og resirkuleres,

12

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

de 0,7 prosent av vannet som slippes ut renses i tillegg. Anlegget er fullstendig rømningssikret. Her har vi tilgang på friskt vann av høy kvalitet. Det er viktig for smaken. Vi tror i det hele tatt at denne type produksjon er fremtiden, sier han.

Entreprenøren?

- Hvem skal bygge dette?

- Vi har valgt en totalleverandør som skal levere de tekniske løsningene og sørge for at alt kommer på plass. Hvem dette er får vi komme tilbake til.

Målsettingen er å få til en byggestart i løpet av mai 2021 og en produksjonsstart i 2023/2024. I første fase skal det investeres nærmere 800 millioner kroner.

- Er alle pengene på plass?

- Nei, men vi har med oss en erfaren investorgruppe og ser på ulike løsninger.

25 tonn fisk per dag!

Hvis alt går etter planen skal det også investeres 800 millioner kroner i andre fase. Med andre ord 1,6 milliarder kroner til sammen.

Hima Seafood Rjukan har fått konsesjon til å produsere 10 000 tonn ørret per år. Med rundt 25 tonn slakteferdige fisk per dag blir det også behov for uttransport av det ferdige produktet og av inntransportering av fiskefôr.

2

- Vi legger opp til å satse på underleverandører av transporttjenester. Når det gjelder beliggenheten så ligger Rjukan veldig bra plassert i forhold til hovedlagret for det fiskeôret vi skal bruke. Faktisk ville vi hatt utfordringer med den logistikken flere steder langs kysten, påpeker Falkum.

Opptil 40 ansatte på heltid - Antall ansatte?

- Når vi er i full drift regner jeg med at vi er 30-40 fulltidsansatte. I tillegg vil det være store muligheter lokalt næringsliv hva angår leveringer av tjenester.

Han og investorene har tro på ørret framfor laks.

- Fra et oppdrettsperspektiv er ørret en robust fisk som vokser raskt og er en ferskvannsfisk fra naturen side. Produksjonstiden er kortere enn på laks, og vi har beregnet den til ca. 17 måneder – altså fra yngel til en ideell gjennomsnittsvekt på rundt fire kilo.

Vi har inngått et samarbeid med Osland Havbruk AS for rognleveranser til anlegget. Ørretstammen som skal brukes i Rjukan er Osland-stammen, som Osland har utviklet siden 1963, opplyser Falkum.

Han regner med at fisken også blir å finne på tallerken i de mest eksklusive restauranter.

- Denne fisken har sushi –kvalitet. Det er ikke all ørreten som vokser opp i havet med parasitter og virus holder sushi-kvalitet. Generelt er det mange som foretrekker smaken av ørret-filet framfor laks.

Fra et markedsperspektiv har vi ambisjoner om å skape et premiumprodukt tilsvarende den kategorien som Salma er for laks, sier han.

Daglig leder er fornøyd med mottakelsen i Tinn.

- I så måte kunne vi ikke ha vært i en bedre kommune. Vi har en veldig god dialog med kommunen og RNU. De har bistått oss på en meget god måte, sier han.

E G I L S T E N S R U D E S @ R A B L A D. N O

KAMSTEK MED DEILIG TILBEHØR Kamstek i fint følge med sprø svor, appelsiner, poteter, rosenkål og himmelsk god saus.

600 g poteter 1 pose rosenkål 2 appelsiner 2 rødløk 2 dl stekesjy fra kamsteken 3 dl TINE kremfløte 50 g revet TINE Gudbrandsdalsost 1 neve frisk estragon 3 ss appelsinsaft 0,5 ss maizena salt og pepper evt. 2 dl Sunniva Eplejuice eller hvitvin 1 pk svinekam

Fremgangsmåte (4 personer) Forvarm ovnen til 220 °C, det er viktig for å få sprø svor. Legg kamsteken på stekebrett midt i ovnen med stekeposen på. Posen åpner seg under steking, derfor er det viktig at steken ligger med svorsiden opp. Stekes på varmluft i 75 minutter eller i 90 minutter med over- og undervarme. Ta kamsteken ut av ovnen og fjern overfilmen. La den hvile i 10 minutter før du skjærer den opp. Skrell og kok poteter myke. Del rosenkålen på midten og rødløk i båter. Stek dem i en panne med smør i til de har fått litt farge. Skrell appelsin og skjær den i skiver. Ha poteter, rosenkål, løk og appelsin på et fat – pynt med frisk timian eller estragon.

Server kamsteken i skiver sammen med nydelig appelsin- og Gudbrandsdalsostsaus. Saus: sil av 2 dl av steikesjyen og kok opp med 3 dl kremfløte. Ha i Gudbrandsdalsost og finhakket frisk estragon. Ha i appelsinsaft og rør godt sammen så osten smelter.

Rør maizena ut i litt vann eller fløte. Rør det inn og kok på lav varme til sausen tykner litt. Smak til med salt og pepper.

SMAKFULL KYLLINGFORM Lårfilet av kylling med paprika, poteter og sitronsmør. Supergodt!

8 stk kyllingfileter 1 ss smør til steking 5 stk poteter 6 fedd hvitløk 3 stk røde paprika 1 stk gul løk 0,5 stk rød chili 2 ss olje 1 stk sitron Salt Pepper SITRONSMØR 100 g romtemperert, mykt smør 1 stk sitron Salt Hvit pepper 1 neve fersk persille

Fremgangsmåte (4 personer) Sett ovnen på 225 °C. Vask poteter og paprika. Del potetene i grove biter. Paprikaene deles i to og kjernehusene fjernes. Del løken i store båter. Skrell hvitløk og knus feddene med knivens bakside eller bruk dem hele. Finhakk chili. Fordel alt i en ildfast form og hell over olivenolje. Stek i 15 minutter. Brun kyllingen på høy varme i en panne. Ta ut formen og rør rundt og fordel kyllingen oppå. Krydre med salt og pepper. Press over saften fra en sitron og la skallet steke med resten i ytterligere 10 minutter. Fjern skallet før servering.

Mens formen står i ovnen, lager du smøret. Ha smør i en bolle.

Rasp skall fra en sitron i smøret og press i sitronsaft etter smak.

Saften fra en halv sitron pleier å være nok. Smak til med salt, hvit pepper og finhakket persille.

SITRONBAKT TORSK SITRONBAKT TORSK

1 dl revet ost

600 g torskefilet

Pepper

2 fedd hvitløk

RØDVINSSAUS

1 stk sitron

Salt

1 neve frisk oregano

1 stk sjalottløk

50 g smør, romtemperert

1 ts tomatpure

Smør til steking

Salt

1 dl kjøttfond (kraft)

Hvitpepper

1 dl vann

POTETFORM MED BACON 1 pk bacon 6 stk potet

1 dl rødvin 2 ss balsamicoeddik 2 ss soyasaus

4 stk egg

1 stk laurbærblad

2 dl melk

2 ss smør

Fremgangsmåte (4 personer) Start med potetkaken og rødvinssausen. Når det er klart eller i ovnen tilbereder du fisken. Servér fisken med lettkokte aspargesbønner hvis du ønsker. Finhakk hvitløken. Bland sammen skallet fra 1 sitron, saften av halve sitronen med fersk oregano, smør, salt og hvitpepper. Legg fisken i en ildfast form og ha smør og sitronblandingen på torsken. Stek fisken på 180° C i 15-20 minutter.

Potetform med bacon: Del baconet i småbiter og stek det sprøtt i en panne. Skrell potetene. Bruk en mandolin eller ostehøvel og skjær tynne, tynne skiver av poteter og løk.

Ha poteter, løk og stekt bacon i en ildfast form, ca 20 cm i diameter. Pisk sammen egg, melk og revet ost. Smak til med salt og pepper. Ha eggeblandingen over potetene . Bland forsiktig rundt. Stekes i ovnen på 220° C i ca 20-30 minutter.

Rødvinssaus: Løken finhakkes og stekes i smør til den er blank og myk. Tilsett tomatpuré og la det surre et par minutter. Ha i rødvin, balsamicoeddik, soyasaus, fond og vann og la det koke opp. La sausen koke inn. Smak til med mer vin, soya eller balsamico. Fjern laurbærbladet og rør inn smøret. Sausen skal ikke koke når smøret er rørt inn. Smak til med nykvernet pepper.

SPAR RJUKAN

Sam Eydesgate 211, 3660 Rjukan • Tlf. 35 08 10 70. Åpent: Mandag - fredag: 8-21. Lørdag: 8-20 D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

13

ÅPNINGSTIDER:

1

Kiwi Rjukan / Kiwi Rjukan sentrum Man - fre: kl. 7-23, Lør: kl. 8-21, Søn: kl. 10-18

Kiwi Tinn Austbygd

Mandag - fredag: kl. 7-21, Lørdag: kl. 8-20 • KIWI Rjukan • KIWI Rjukan Sentrum • KIWI Austbygd

RJUKANBADET EN OPPLEVELSE!

Rjukanbadet www.rjukanbadet.no

Etter 35 år med butikken sin, Blått til lyst, tar Anette Nordhov Dale deg med på en rundtur i butikklokalene hun har kalt hjem de siste titalls årene.

Kjøretider

VINTERSESONG: FRA 13.10.2020 TIL 13.06 2021

Mandag -Torsdag Fredag Lørdag - Søndag www.krossobanen.no 14

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

10.00 - 16.00 10.00 - 20.00 10.00 - 18.00

Krossobanen

Hver dag – hele året

Det ringer i dørbjella, og gulvet knirker ørlite.

I det man setter fot innenfor den nå 35 år gamle butikken på Rjukan, føler man seg umiddelbart velkommen.

Hos Anette Nordhov Dale og hennes interiørbutikk på hjørnet ved torget, skal man føle seg hjemme når man er på besøk.

Sjuende far i huset?

For i år fyller den lille, lokale forretningen 35 år – selv om det ikke har blitt huset opp på noen måte.

– Vi har ikke gjort noe voldsomt ut av det, men jeg må klype meg i armen. Det er litt ufattelig, sier Anette.

Det var i november så langt tilbake som i 1985 at interiøreventyret satte seil.

– Vi var de første ti åra der det er blomsterbutikk i dag. Så kjøpte vi det huset her og renoverte det den gangen. Etter det har vi vært her, forteller hun.

Og Anette kan ikke annet enn å le når hun blir spurt hvor lenge hun har tenkt å holde på.

– Jeg tenker at jeg ikke må bli som sjuende far i huset, men jeg håper å holde på så lenge jeg skal være yrkesaktiv, sier hun og ler godt.

1

2

LOKALT: En slik situasjon er ikke uvanlig i den vennlige, hjemmekjære butikken på hjørnet. Men med 35 år i ryggen er det ikke rart det kommer noen gjengangere innom, og Anette har ikke tenkt til å stoppe med det første. (Foto: Patrick Hansen) 2 NORSK: – Det er et norsk merke, Andersen og Wold. Det er støpejern, og både designet og kvaliteten skal gjøre at det skal kunne gå gjennom generasjoner og leve i 100 år. Jeg er stolt av å være forhandler av dette, sier Anette og viser stolt fram lysestaken bak kassa.

(Foto: Patrick Hansen)

Blått til lyst i over 35 år for Anette:

– Jeg må klype meg i armen, det er litt ufattelig

3

3

4

5

FAVORITT: Anette ville ikke utnevne noen favorittpynt, men sitter med stor nostalgi for disse små gnagerne. De er klassikere fra 60-tallet som Anette husker godt fra sin egen barndom. (Foto: Patrick Hansen)

FØLELSEN: Anette mener følelsen av å ta og føle på et plagg, eller å få koselig og god veiledning, er elementer ved å handle i butikk som skiller det fra nettbutikker. Og mens hun er ved roret, skal det være fokus også framover. (Foto: Patrick Hansen)

HJEMME: Et slikt syn er en vanlig dag hos Blått til lyst og Anette. Opplevelsen med de unike produktene, og den hjemmekoselige følelsen gjør at mange turister og lokale kommer på besøk igjen og igjen. Også kanskje de neste 35 årene. (Foto: Patrick Hansen)

Får det man ikke finner andre steder

– Over all forventning

Mens Anette tar en rundtur i butikken og viser fram alt fra klær til pynt, kommer det både én og to og tre kunder innom.

Og de kommer ikke nødvendigvis for pynten og duppedittene, som Anette påpeker at ikke er hennes hovedfokus.

– Det viktigste er at sortimentet vårt treffer. Vi har masse, men det er mer som gaver, forteller hun.

Fordi det man får overalt ellers, finner man lite av hos Blått til lyst.

– Vi opplever at det pyntes på en annen måte enn vi gjorde før. Før så snudde vi om hele butikken til jul, for eksempel, men det gjør vi ikke nå. Det er ikke vår profil lenger, understreker hun.

Pynten hun byr på, oppfattes derfor ikke som tradisjonell. Og er ment til å kunne stå framme til alle årets tider.

– Vi driver med mange små, nydelige ting, og mange som skaper stemning, men alt kan være helårlig. Jeg er opptatt av det ikke skal være bruk og kast, men varige verdier, forteller Anette.

Nettbutikkenes trussel er likevel til å ta og føle på – men selv om Anette har prøvd seg smått på salg via Instagram, er det opplevelsen i butikken som er godt som gull.

– Vi er jo en bitteliten bedrift og det viktigste for meg er at det ikke skal gå utover dagen i butikken og den fysiske kontakten med kunden. Vi prøver å formidle at å handle også skal være en opplevelse.

Det å få faglig råd og veiledning, ta og føle på en vare, det er noe annet, mener hun.

Mangelen på nettbutikk kunne ha gjort koronaen til en stor synder for den lokale butikken – men snarere tvert imot, forteller Anette.

– Dette året har vært utrolig spennende. Det ble noe helt annet enn det vi frykta i mars og det har gått utrolig bra. Det er over all forventning. Fra å gå i kjelleren, miste påska, til å allerede fra mai se at vi har stor omsetningsvekst, sier hun.

– Det har vært opp og ned, det må jeg bare si. Men at jeg hele tiden satser på ekthet og ærlighet, og å kunne gi kundene en god følelse når de handler, det er viktig, forteller hun.

Ekthet og ærlighet

I dag jobber hun sammen med én annen fast ansatt, samt en lørdagshjelp og en sommervikar – som er et lite bemanningskutt sammenlignet med 80-tallet.

– En gang i tiden var vi fem, ler hun og fortsetter: – Vi hadde en gullalder fra vi åpna til langt ut på 90-tallet. Deretter flata det litt ut og har vært tøft, innrømmer hun.

Alt i alt er det samarbeidet, det jordnære forholdet til kundene, og ikke minst én ting til som har gjort 35 år mulig for Anette.

– Uten alle kollegaene hadde jeg ikke klart det, erkjenner hun.

PAT R I C K H A N S E N P H @ R A B L A D. N O

To stikkord skiller seg ut når Anette blir spurt om hvordan hun har holdt det gående så lenge.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

15

1

2

3

Bygger nytt byhotell i Domus-bygget

2 KLAR: Først pusses inngangspartiet opp. Deretter går Glenn Grumheden i gang med byhotell.

1

1

PLAN: Kanskje noen av rommene blir seende slik ut. Foto: Context

HOTELL: Skisser av hotellet som skal inn i 2. etasje på Domus-bygget.

Foto: Facundo Arboit

I år begynner del 2 og del 3 av Glenn Grumhedens utviklingsplan for det gamle Domus-bygget.

Når alt står ferdig har Rjukan nytt byhotell med 35-40 rom.

Rjukan fikk på 60-talet sitt første varehus med Samvirkelagets dagligvare og kafeen Knekten i første, og møbler, klær og utstyr i andre. Siden har leieboerne vært mange, og nå huser huset Veidemann, Sando, Kiwi og Ørting. I fjor sommer fikk bygget ny fasade, men eier av gården eiendomsfirmaet ADS Sentrum AS, der Glenn Grumheden er hovedaksjonær, har langt større planer.

Ordne det selv Det er flere nyheter i nyheten til Glenn Grumheden, men planene om nytt byhotell er klart den største.

Sammen med det lokale arkitektkontoret Context har de funnet fram til et spennende hotellkonsept for de 1300 kvadratmeterne i 2. etasje. Konseptet har de funnet i Finland, og Glenn er sikker på at det vil fungere som en kule på Rjukan.

- Nå har vi snakket om nytt hotell på Rjukan i mange år. Alle går og venter på en eller annen hotellinvestor utenfra, men det skjer ikke, og det kommer heller ikke til å skje. Da får vi bare se til å bygge det selv da, det er slik jeg har tenkt. Nødvendig kapital er på plass, og nå skjer det, sier Grumheden.

Konseptet går ut på at rom bestilles online, det blir med andre ord ingen tradisjonell resepsjon, men en digital løsning. Likevel, det skal jobbe folk der, og gjestene møter hotellansatte.

- Gjester skal spise og rom skal vaskes. Det må jobbe folk der, opplyser Grumheden.

- Med disse rommene blir det 80 hotellrom i sentrum. Det må bety en viktig utvikling av reiselivspro-

16

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

duktet Rjukan, og da som helårs reiselivsdestinasjon.

Nå er på en måte Tinn som turistkommune delt i to, vinteren i Gaustaområdet og sommeren nede på Rjukan. Det må vi gjøre noe med, og en slik hotellateblering kan være en av løsningene, sier Glenn Grumheden.

ikke er brukelig i ettertid har jeg lite sans for.

- Men Tinn kommune har satt av penger til et forprosjekt når det gjelder nytt hotell på Rjukan?

- Ja, jeg kjenner til det, men dette prosjektet står på egne ben. Og forprosjektet er ferdig, nå er det fullføring av prosjektet som gjelder.

Lokal investorgruppe

Baksiden av medaljen, Arbeidergata

- Dette må da koste en del penger? hvor stort er denne investeringen?

- Budsjett er på omtrent 350 000 kroner pr. rom, så det koster jo litt, sier hotellinvestor Grumheden, som også avslører at investorene stort sett har lokal tilhørighet. Dette er rett og slett en gjeng som har trua på Rjukan. Kvikt regna betyr det at hotellprosjeket vil koste et sted mellom 12 til 14 millioner kroner.

- Dette hotellet vil styrke næringen i Rjukan sentrum. Og det igjen kan åpne opp for nye næringsmuligheter for andre, mener Glenn Grumheden.

- Det er stort hjerte for Rjukan bak denne investeringen. Det er ikke litt for stort da?

- Ja, det er et stort hjerte for Rjukan bak. Dette er en veloverveid avgjørelse. Men vi må tørre å satse, hvis ikke skjer det ingenting.

- Støtte fra Tinn kommune?

- Nei, ikke har jeg spurt, og ikke kommer jeg til å spørre heller. Tinn kommune har andre oppgaver å ta seg av, barn og eldre burde de fokusere på. Legge til rette for næringsdrivende og folk som er villige til å investere i kommunen er en ting, men bruke masse kling på konsulenter som legger frem en rapport som

Andre etasje i Domusbygget skal strippes helt ned, ny infrastruktur skal på plass. Deretter heises rommene inn som ferdig moduler. Vinduene ut mot Sam Eydesgate byttes ut. Nytt inngangsparti med ny trapp, i hele tatt, Domusbygget kommer til å framstå som et bygg for framtida, og ikke bare et vitnesbyrd om en fortid som var mye bedre. Arbeidet starter til sommeren, og det er inngangspartiet som først får håndverkernes oppmerksomhet. Når arbeidet med hotellet og 2.etasje starter er ikke helt klart ennå.

- Jeg gleder meg veldig til å se det ferdige resultatet. Går og surrer med andre tanker om bygget også.

Kanskje kafeen gjenoppstår. Baksiden av bygget, baksiden av medaljen rett og slett, mot Arbeidergata og Tinn Energi er jo en katastrofe. Der ligger det utviklingsmuligheter for Rjukan rett foran nesa til kommunen. Selv så ser jeg for meg nye parkeringsløsninger, et parkeringshus. Noe må i hvert fall gjøres der, avslutter Glenn Grumheden.

T O R F I N N S KÅT T E T

HYTTESPESIALISTEN

Porsgrunn - Notodden

BLI MEDLEM I DAG! Bli med i Bo:klubben og motta gode tilbud, fristende inspirasjon og andre medlemsfordeler.

Meld deg inn på bohus.no

MORE Pinto oppsett 2

ZERMATT spisebord, DAVOS spisesofa, ELLA spisestol

ESPEGARD bålpanne

Perfekt også hjemme!

Halvor Bakke

Signature Collection Sleeping Hitra

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

17

1

Skisalget går som smurt på Rjukan Hos Sport 1 på Rjukan var 2020 et godt år for skisalg – og nå som snøen for alvor har senket seg over dalen, går det så det suser for sportsbutikken.

– Det har vært veldig, veldig bra helt siden det begynte å snø. Det har vært supert, sier butikksjef Marianne Bøen.

I 2019 var det lite snø å spore, og skisalget ble labert sammenlignet med nå nylig.

– Vi er veldig fornøyde med sesongen som har vært i forhold til korona. Det har vært over all forventning. Oppi alt det gale, så har det vært positivt for sport.

Folk har kommet seg ut på tur og på ski, forteller hun.

2

Langrennski går mest Det var gode tall for butikken i 2019, og nå er det full fart på ski – spesielt nå som snøen har lagt seg.

Hos butikken går det både alpinski og langrennski, men det ene betydelig mer enn det andre.

– Langrennski er det som går aller best. Felleski er en suksess og i vinden, sier Bøen.

Felleski er en helt vanlig ski, med en fell under. I stedet for festesmøring er det feller på midten under.

Når du da sparker ifra, så sørger fellene for godt grep.

– Det er absolutt felleski vi selger mest av, sier medarbeider og «skiekspert» Magne Zcimarzceck.

Ti ganger flere salg av langrenn – Vekta på kunden er veldig viktig for å finne de riktige skia, forteller han videre.

Magne støtter Marianne sine påstander om skisalget, og bekrefter at det går mye ski om dagen.

– Jeg tror det går omtrent 10 par langrennski for hvert sett med alpinski vi selger, forteller han.

Han er usikker på de eksakte tallene, men er sikker på at de selger mange flere langrennski enn alpinski.

En annen ting er at det koster mye mer å kjøre på alpinski.

– Alle kan ta på seg langrennski og gå i et spor i fjellet. Alpinpakkene ligger på samme prisen, men så må du ha kort

18

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

for hver gang du kjører. Det slipper du på langrenn, men det er jo hva man har interesse av som spiller en rolle også, sier Magne.

Toppturer for spesielt interesserte De eldre vil heller gå på langrennski, mens yngre folk lener seg mer mot alpin – men noe som også selger godt er topptur.

– Det er å gå opp til toppene på alpinski, og så gjøre om på bindingene sånn at du kan kjøre alpin ned i løssnøen, forteller han.

Skal du ha en slik topptur-pakke, må du punge ut med mellom 15.000 og 20.000 kroner.

– Det er for spesielt interesserte, som koser seg med det, sier Magne.

Snøbrett, eller snowboard som det populært kalles, har ikke Sport 1 inne – men mulighet for å bestille har de.

– Vi kan få tak i. Men det har ikke vært noe miljø for det her oppe. Vi har solgt, men ikke hatt inne, forteller Magne.

PAT R I C K H A N S E N

1 SPORT 1: Magne Zcimarzceck og butikksjef Marianne Bøen forteller at det selges ski som varmt hvetebrød nå som snøen endelig har falt over Rjukan. Men det er én type ski det selges absolutt mest av, forteller de.

FOTO: Patrick Hansen

2 FELLESKI: Magne Zcimarzceck demonstrerer og viser fellene på skia.

Det er absolutt de mestselgende skia om dagen. De gule stripene på midten er fellene som gir ekstra grep om snøen. (Foto: Patrick Hansen)

3 FRAN OG TILBAKE: «Skiekspert» Magne Zcimarzceck viser hvordan fellene under skia får feste med snøen når vekta legges på og man sparker ifra. De gir glid når man går framover og friksjon når man sparker ifra. (Foto: Patrick Hansen)

3

1

– Folk vil ut, trimme og være aktive Intersport Rjukan selger godt med ski. Men de selger også snøbrett og truger i store spann. En av to butikksjefer hos butikken, Stein Inge Bjørnerud, forteller – Det er fantastisk føre og det er bra at folk er ute på ski, forteller Stein Inge Bjørnerud, som er en av to fungerende butikksjefer hos Intersport.

Det går bra med salget til sportsbutikken i vinterlandskapet som har farget Rjukan.

– Når det er så bra ute, så er folk ivrige med ski, sier han.

Nedstenging gir mer skigåing Nede i kjelleren hos Intersport er der det skjer. Der selges det både ski, snøbrett og truger.

– Folk driver kanskje ikke med så mye annet nå som det er mye som er nedstengt.

Da er det flere ute på ski og tar den muligheten, forteller Stein Inge.

Og han kan ikke annet enn å skryte av været utenfor butikkens dører om dagen.

– Det er så fantastisk ute nå, med hvit skog og fantastiske forhold, sier han.

Langrenn troner høyest Ikke overraskende, så går det aller mest av langrennski – men det går også mye i spark og truger.

– Alpinski er litt mer stabilt salg, og det er spesielt på langrenn vi har merka stor etterspørsel, forteller Stein Inge.

Han tror noe av grunnen er at å gå på langrenn gir mer trim enn kanskje det alpin gjør.

– Jeg tror det har litt å gjøre med at folk vil ut og trimme og være aktive. Det at man skal ut og bevege seg er folk veldig bevisst på, og derfor merker vi det kanskje ekstra på langrenn, forteller han.

– Alle vintervarer går bra nå Snøbrett kan virke som en tidlig 2000-tallsgreie for mange – men Stein Inge forteller at snøbrett fortsatt er populært i dag.

– Ja, det går litt brett og.

Men det er mer som alpin, at det er mer vanlig salg av det.

Alle vintervarer går jo bra nå, sier butikksjefen.

Han forteller at alt av lek, friluftsliv og aktivitet utendørs går bra for butikken nå.

– Alle former for skiprodukter og akebrett

går bra nå. Folk er aktive ute, forteller Stein Inge.

Høydepunktet var sommeren Men i det store og hele er det langrenn som har vekket oppsikt med sitt salg nylig.

– Det var et veldig godt år i 2020 for sport. Folk reiser mindre ut, og er mer ute og beveger seg. Sykkel og elsykkel var veldig bra i sommer, og veldig mange hadde norgesferie og brukte fjell og natur. Derfor gikk det bra med friluft og fiske før det nå gikk over på ski, informerer butikksjef Bjørnerud.

Han har ingen eksakte tall på hvordan det gikk for butikken i 2020.

– Men det gikk betydelig mye bedre, sier han og legger til: – Det har vært stor forandring, spesielt i sommer.

Det er jo også veldig mange fine ting å finne på her i Tinn. Folk blir her flere dager og bruker lenger tid her. I sommer nøt vi godt av det.

PAT R I C K H A N S E N

1 TID FOR SKI: For butikksjef Stein Inge Bjørnerud hos Intersport har 2020 vært et utrolig godt sportsår.

Han selv merker at folk brukte mer tid i Tinn i sommer enn noen gang og at Intersport nøt godt av den ekstra hjemmeturismen som kom med koronapandemien i mars.

FOTO: Patrick Hansen

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

19

Tinns nye hotell restaurant En åpning som skjedde med alt på plass med helt uten annen festivitas enn store blomster buketter i foajeen. Gaustatoppen Sportell er åpnet og klar til å ta imot overnattende og resturantgjester.

Kristine Bols og Tracy Lynn Murphy strålte om kapp klokka 16 fredag 18. desember. Man er akkurat klare til å ta imot de aller første hotell- og restaurantgjestene i Gaustatoppen Sportell og tilhørende Restaurant Hovdestaul. Bare de aller siste forberedelse var iferd med å bli gjort da RA var tilstede på «åpningen».

For det var ikke en åpning hverken med taler, fest eller fyrverkeri, men en stille åpning av dørene og der man kunne ta en tur i restauranten og en titt rundt i hotellet som er svært lekkert dekorert av tidsriktig interiør. Driftssjef Murphy plasserte ut håndspritstativer, mens på kjøkkenet foregikk de siste forberedelser.

- Vi har alle ansatte på plass, og vi har vært utrolig heldig. vi har fått de beste folka vi kunne tenke oss, som Tracy som har lang erfaring fra servicenæring som vår nye driftssjef, vi har fått de beste kokkene fra Oslo, og en super hovmester, og f.eks. Jan Niltiadis i resepsjonen, sier Bols, stilig kledd for åpning, og ønsker de første besøkende velkommen.

Det er folk som er nysgjerrige og vil bare se litt.

- Utrolig moro - Det er helt fantastisk. Utrolig gøy. Alt har gått bra, og jeg tror vi kan åpne uten at det er noe som ikke fungerer. Ikke noe gjestene vil legge merke til i alle fall, sier Bols.

- Det å få Tracy med på laget er helt avgjørende

20

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

for at vi kunne åpne slik vi gjør i dag, sier Bols.

- Du aner ikke hvordan jeg gleder meg til å gå på jobb, og at det er så allsidig, og jeg er utrolig stolt at de ansatte og hva kokkene presenterer, så tenk deg så flott å kunne være med på dette, sier Murhpy.

- Det blir godt å komme inn i det nye lokalet, og gjester og publikum kommer til å like dette. Nå har vi fått en skikkelig måte å ta imot folk på et ordentlig velkomstsenter, og det ser man med en gang man kommer til området, sier Morten Solrud som er klar til å ta imot kunder i skiutleien vegg i vegg med resepsjonen fra lørdag.

- Litt av en overgang fra brakkene?

- Det er stas å kunne sende hyttegjester hit i stedet for i de brakkelignende bygningene vi har vært i.

Nå har vi et produkt der vi er i tettere kontakt med gjestene, og et stort bygg som er åpent 24-7, og for hele denne delen av Gausta er det utrolig viktig. Det er portalen til Gaustaområdet. Det ser flott ut! Vi har fått mye positive tilbakemeldinger på det, sier Bols som viser oss et par av rommene, der flere er lagt opp med universell utforming.

114 senger - Det blir spennende å se hva som blir mest populært av de tre romtypene vi skal ha. Alle rom, bortsett fra tre, kan kobles sammen med naborom ved å åpne den dør imellom, slik at det er fleksibelt i

forhold til antall reisende og besøkende, sier Bols.

- Vi har totalt 114 senger, fordelt på 12 leiligheter med to soverom og 15 dobbeltrom. De 12 leiligheter med to soverom kan kobles sammen med et dobbeltrom, og seks større leiligheter med tre soverom. De største leilighetene ligger i det treetasjes store B-bygget som er koblet sammen med hovedbygget med gangbruer. Leilighetene ligger i rekker på tre i hver etasje, og første etasje i det bygget inneholder skiutleia.

- Preparering blir ikke her, og heller ikke lager.

Hovedbygget har en resepsjon som vi er veldig stolte av, fra hvor man kan gå til skiutleien til høyre og restauranten og trapp/heis til romma til venstre. I restauranten har vi tatt vekk barkrakkene nå pga korona, og fått spesiallaget en bordplate.

Entreprenørene har vært fantastiske å jobbe med.

All honnør til A til Å Entreprenør og Skorve, og Kaape interiør. Virkelig topp-folk altså, mener Bols.

Ønsker lokale velkommen - Er restauranten også for lokale besøkende?

- Å ja, dette er for alle. Jeg håper mange av lokalbefolkningen får lyst til å besøke oss og gjerne overnatte også. Husk at det er bare 15 minutter fra byen. Dette kan være med å knytte byen og fjellet tettere sammen. Fokus her er kvalitet og kortreist og lokal mat. Det skal være litt eksklusivt, og kokkene er utrolig flinke. Dette vil gjelde både

for baren og restauranten. Gjestene skal finne det de trenger på Restaurant Hovdestaul og vi vil derfor hele tide spille på lag med serveringen på Bygget slik at kunden får et godt utvalg.

Restauranten skal være todelt, med en avdeling med mindre retter med utspring i a la cartemenyen, samt en avdeling med à la carte. De som bor i leiligheter kan velge å lage seg enkle måltider i kjøkkenkroken på leiligheten. Bygget er med i totalplanene ved at lokalene kan brukes til kurs og konferanser, og sportellet som overnatting for deltakerne.

Kristine og Tracy og Jan er klare til at folk tar i bruk Tinns nyeste hotell!

- Ja, nå er det bare å komme! Velkommen!

OLE JON TVEITO

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

21

1

– Gaustaløypa er i verdensklasse – Nå er det på tide å rydde fram Gaustaløypa igjen – en bakke med en høydeforskjell på 1600 meter. Dette kan bli noe helt unikt!

Det sier Bjørn Helge Malkomsen som nylig startet facebook-gruppa Gaustaløypas Venner – og som allerede har over 300 medlemmer.

Solspeilet er realisert – hundre år etter at ideen ble lansert, Tungtvannskjelleren er gravd fram og blir nå bevart som museum. Rjukangutten Malkomsen mener det også er på tide å rydde fram den tredje av Rjukans internasjonale storheter – Gaustaløypa.

Beintråkka løypa I mars 1961 ble det arrangert NM i utfor og storslalåm her. En av dem som suste ned den bratte løypa var nettopp en ung Bjørn Helge.

– Løypa ble ryddet fram til VM i 1940 som jo ble avlyst på grunn av krigen. I år er det 75 år siden NM ble avhold her og 60 år siden det siste mesterskapet gikk her, og siden har skogen rykket inn. Noen ivrige entusiaster har forsøkt å rydde fram en off-pist løype, sier Malkomsen, som i likhet med mange lokale idrettsungdommer den gang preparerte løypa med beintråkking.

Unikt i Europa Men han mener Tinn kommune, idrettslagene og utbyggerne i Gausta-området bør ha større ambisjoner enn en smal off-pist trasé.

22

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

– Her er det en helt utrolig høydeforskjell mellom starten på Gaustatoppen og målgang Dale som ingen nordiske skisteder er i nærheten av.

Løypelengde på 7 kilometer og en høydeforskjell på 1600 meter. Dette vil gi en skiopplevelse på høyde med skidestinasjoner i Mellom-Europa. Selv ikke Hahnenkamm i Kitzbühel med utforløypa»die Streife» har noe tilsvarende. Den høydeforskjellen er det ingen som kan frata Tinn, understreker han.

– Å få ryddet en off-piste trase i den gamle løypa er en ting, men det bør lages såkalte ski-veger på tvers i de bratteste partiene av løypa slik at alle kategorier skiløpere, unge som eldre, kan ta seg trygt ned til dalbunnen. Kunstsnø i nedre del av skivegene kan også være nødvendig.

Franske løypeeksperter Malkomsen har snart svart belte i kampen for Gaustaløypa. På 1970-tallet holdt han ideen varm og i 1984/85 var siviløkonomen initiativtaker til idéskissen og leder av et forprosjekt for utnyttelse av Gaustaløypa/Gaustatoppenområdet som fremtidig internasjonal alpindestinasjon.

– I 1985-prosjektet brukte vi franske løypeeksperter som fant de beste- og tryggeste traseene samt pekte ut senterområdet ved Hovdestaul, heistraseen og løypene i Fyrieggi, den gang. Jeg vil ikke si at de

planene snødde ned fordi mye av dette ble bygd ut, men det tok tid, mer enn 20 år.

Drømte om OL 2018 I 2006- i forbindelse med planene om å lansere Telemark, Vestfold og Buskerud for et fremtidig OL -2018, mente han Gaustaløypa var et selvskrevent løypevalg og skrev kronikker om dette.

– Som genuint opptatt av utvikling av dette skiområdet både som aktiv alpinist og nå også igjen som pådriver i arbeidet med å «børste støv» av løypa, håper jeg på at flere nå engasjerer seg i dette. Det er stor interesse for å få til en gjenåpning av traseen som sist ble brukt under NM 1961 for utfor og storslalåm. Responsen på fb-sida «Gaustaløypas venner» viser at dette er noe som engasjerer.

- Gondol vil gi et løft – Men hva med skiheis?

– Ja, det er jo nå 20 år siden at Tinn kommune hadde tilbud på en brukt gondol fra Østerrike, til en brøkdel av hva en slik transportform koster i dag. Jeg mener det er en gondol fra Dale og opp som vil løfte skidestinasjonen Gausta opp i 1. divisjon. Den vil knytte by og fjell sammen på en helt annen måte enn hva som i dag er tilfelle med bil/buss til fjellet. Den vil avlaste dagens Svineroivei og parkeringsplasser som på sikt med dagens

2

3

4

5

1 LØYPER: De siste årene har det blitt anlagt en rekke nedfarter og skiheiser i Gaustaområdet.

For å vise kontrasten er en mulig trasé for Gaustaløypa tegnet inn.

Fra facebookgruppa «Gaustaløypas Venner» 3 LENGDE: Her en oversikt fra 1986 av fallmeter og profil på noen kjente alpinsteder. GTO er desidert lengst og med det største fallet av dem alle.

5 MÅL Her var målgang under mesterskapet i 1961 (foto privat)

2 NM 1961: NM Alpint i Gaustaløypa - på startstreken. Slalåm ble avviklet i bakken ved Rjukan Fjellstue (foto privat)

4 ENTUSIAST: Bjørn Helge Malkomsen brenner for Gaustaløypa. I snart 50 år har han jobbet for å rydde fram igjen løypa som han mener vil være i verdensklasse både når det gjelder fallmeter og lengde. - Dette vil gi en skiopplevelse på høyde med skidestinasjoner i Mellom-Europa, sier Malkomsen som kjørte løypa under NM i 1961.

utbyggingstakt fort vil bli flaskehalser.

En slik gondol og investering bør konsekvensutredes snarest, og med rydding av Gaustaløypa i hele sin lengde vil skiproduktet bli synliggjort på en enda bedre måte, mener jeg.

Skiproduktet er en ting, men populære aktiviteter slik som monutain biking og hiking med mer vil kunne gi helårsdrift på banen, sier Malkomsen. Han minner om at området for nye løyper og heiser ligger nå også innenfor kommunedelplanen for Tinn kommune.

Ber om samarbeid

Dale i sin levetid..

– Nedre del av traseen er bratt og ulendt?

– Ildsjeler vil rydde en off piste trase og mye vil avspeile seg når det arbeidet er gjort, tror jeg.

Med dagens maskiner og kunnskap så er det ikke uoverkommelig å få anlagt en bred Gaustaløype.

Ikke minst når en tenker på hva en med enkle redskaper fikk til for hundre år siden i liene her med tunnel – og dambygging, sier pensjonisten, som håper å se den første skikjøreren skrense opp på

Nå håper han lokale myndigheter, grunneiere og næringsliv vil samarbeide om planene.

– Utnyttelsen av dette unike området ved Gaustatoppen vil få store ringvirkninger for næringslivet både i og utenfor Tinn og med ny løyper og gondolbane i traseen kan den bli selve «motoren» i den videre turistsatsingen her. Det er von i hangande snøre, sier en entusiastisk Bjørn Helge Malkomsen. E G I L S T E N S R U D

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

23

1

2

Eyvind Hellstrøm kommer til Tinn

- De unge skal få lære

I mars kommer selveste mesterkokken Eyvind Hellstrøm til Hovdestaul og skal være kjøkkensjef på Bygget og Gaustatoppen Sportell.

1 MATOPPLEVELSE: Disse har samarbeidet om å få mesterkokk Hellstrøm til Gausta. F. v.: Håvard Kleven, Kristine Bols, Torbjørn Vågsland og Mathilde Stølan.

-Vi kommer til å legge ut billetter til arrangementet ganske snart, så det gjelder å følge med, sier Håvard Kleven ved visitRjukan.

-Jeg har ikke noe problem med å overlate kjøkkenet mitt til Hellstrøm, sier kjøkkensjefen som er til daglig på Bygget, Torbjørn Vågsland.

-Det er jo den perfekte julegaven til den som har alt, og så kan man glede seg helt til mars.

Julegave

2 MESTERKOKK: Eyvind Hellstrøm skal lage matopplevelse på Hovdestaul i mars.

(Foto: Agnete Brun)

24

5. mars kommer mesterkokken Eyvind Hellstrøm, kjent fra TV, for å være kjøkkensjef på Bygget og Gaustatoppen Sportell.

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Matopplevelse

-Jeg har tenkt å ta et skritt tilbake og holde meg i bakgrunnen, for det er viktig at de unge ansatte får benytte anledningen til å lære så mye som mulig. Men jeg gleder meg likevel, for jeg får vel snappet opp ett og annet.

For hotelldirektør Kristine Bols ved Gaustatoppen Sportell er dette en fin anledning til å gjøre Tinns befolkning oppmerksomme på at det er to utmerkede spisesteder på Hovdestaul. Bygget og restauranten på sportellet samarbeider til vanlig, og denne kvelden blir også menyen lik på begge steder.

Det er visitRjukan som samarbeider med Gaustatoppen Sportell og Vågsland om dette stuntet, og de tror det skal bli en spennende kveld for matentusiaster i Tinn.

-Mat og drikke blir i Hellstrøms regi denne kvelden, sier nyansatte food and beverage manager, Mathilde Stølan.

-Det vil bli en matopplevelse for de som kommer.

Prisen vil ligge noe høyere enn en vanlig treretters denne kvelden, men de involverte forsikrer at det er verdt det.

-Hellstrøm er veldig nøye på råvarene, og han liker at det er lokal mat. Mer enn det vet jeg ikke om kveldens meny, sier Vågsland.

Sportellet kommer til å selge overnattingspakker med Hellstrømmiddagen inkludert, eller bare middagen.

B E N T E E L I S E W E M U N D S TA D B W@ R A B L A D. N O

Aktiv Tinn/Vinje - din lokale hyttemegler

Ta kontakt med oss for en hyggelig og uforpliktende hytteprat!

Med vennlig hilsen Marie Langseth 975 54 902 / marie.langseth@aktiv.no

Kristian Heia 934 56 323 / kristian.heia@aktiv.no

aktiv.no

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

25

1

1

MØSSTROND: Fiberkabler i dette området er nok en kjærkommen utvikling.

2 6,8 MILL.: Nå foreslås det å bruke 6,8 millioner kroner på å rulle ut fiberkabler for bredbånd til Møsstrond. (Luftfoto: Åsmund Tynning)

3 FIBER: Her er planen for å legge fiberkabler. Her kan en også se dypdene i Møsvatn. (Foto: Vinje kommune)

2

Fiber for 6,8 millioner

Vinje formannskap foreslår å legge fiberkabler til Møsstrond. Og at det settes av 6,8 millioner kroner til dette de neste 10 årene. Nå er det opp til styret i Møsstrond Kraftfond.

Tidlig i desember vedtok et enstemmig Vinje formannskap å oppfordre Møsstrond Kraftfond til å bevilge inntil 6,8 millioner kroner til fiberutbygging innover den veiløse fjellgrenda over en 10-års periode.

via grøfter. Møsstrendingene står ikke uten bredbånd i dag. Flere har dette i dag gjennom radiolink, men kapasiteten vil bli betydelig økt gjennom nye fiberkabler.

- Formannskapet mener dette vil være med på å styrke bosettinga på Møsstrond, sier Jan Myrekrok, rådmann i Vinje kommune, til RA.

I styret for Kraftfondet sitter det tre politikere fra formannskapet og to representanter fra innbyggerne på Møsstrond. En av dem er Arne Skogheim (H).

Hente støtte

Til Møsstronds beste De håper at pengene kan hentes fra fondet som ble opprettet da Hydro Energi fikk fornyet 60 års konsesjonen på de fire øverste meterne i magasinet i 2012.

Kraftprodusenten ga dengang 25 millioner kroner som ble satt av på et fond som igjen skulle brukes til Møsstronds beste. Det er avsetning her ifra som nå er tenkt brukt. Det var det samme fondet som bevilget 1,5 millioner kroner til bygging av lekteren «Førnesbrunen» i 2018.

Samtidig skal nettet for strømforsyning utbedres.

- Det er værhardt her inne og flere av trestolpene må snart skiftes ut. Rauland Kraftforsyningslag ser ut til å måtte gjøre dette i egen regi uten statlig støtte.

De har sagt at de kan legge fiber samtidig, sier rådmannen.

Kraftforsyningslaget har gjort det klart at de ikke kan bygge ut fibernettet i dette området på kommersielle vilkår da det er for få husstander her og lang kabelframføring.

- Når det gjelder bredbånd kan det også vanke støttemidler fra den statlige tilskuddsordninga, populært kalt bredbåndstøtteordninga eller Nkommidler. Etablering av kabla bredbånd er både ett godt næringsformål og et fellestiltak som flere vil nyte godt av, sier rådmannen.

For å dekke begge sider av den store innsjøen kan det ligge an til kabelstrekk i lufta, under vann og

26

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

3

- Styret kommer til å ha et møte på nyåret og da vil denne saken bli behandlet der, sier han.

Skogheim presiserer at 6,8 millioner kroner er totalkostnaden og at målet – hvis det blir et positivt vedtak - er å hente støttemidler fra statlige myndigheter også.

EGIL STENSRUD E S @ R A B L A D. N O

Kø i fjellet for å kjøpe

I alt 40 personer var møtt fram til visning da de åtte nye Sportshyttene på Kollen ble lagt ut for salg. På et blunk var 6 av de 8 hyttene solgt. Nå blir det trekning.

- Ny rekord for oss - med god margin for visning til fjells, konstaterer eiendomsmegler Christopher Lejonberg, som ikke har opplevd makan etter at Sportshyttene ble lansert.

Trekning på tomtene

Hyttene skal bygges på Kollen – det nyeste området som nå er under utvikling på Gausta.

Hytteområdet på Brendstaul ligger på en høyde midt i Gaustaområdet. I hele planområdet H13 og H14, hvor Gaustatoppen Laft med Anders og Solveig Claussen i spissen er utbygger, kan det til slutt bli bygd mellom 96 hytter og 150 leiligheter.

Hytter i ulike størrelser og prisklasser.

- Det er en sjeldent rimelig inngangsbillett til fritidsboligmarkedet i Gaustaområdet.

Det er mulig med blant annet godt utviklingsarbeid, fornuftig prosjektledelse og rasjonell bygging, mener megleren.

1 3/4 SOLGT: I løpet av helga og mandagen ble 6 av de 8 utlagte Sportshyttene solgt. (alle foto : Kollen Sportshytter AS / Gaustatoppen Laft produsert av Rift)

2 ANDRE ETASJE: TV-stue i andre etasje i Sportshytta.

Sportshyttene er nå blant de rimeligste hyttene i Gausta akkurat nå med en startpris på 3,75 millioner kroner.

De frittstående hyttene ligger rundt 950 meter over havet - bygges over to plan med to stuer, fire soverom og 1,5 bad. Grunnplanet er på 35 kvadratmeter. Her var det førstemann til mølla og mandag var det trekning om hvem som skulle få de mest populære hyttetomtene.

Svenskene avventer - Hvor kommer kjøperne i fra?

- Kjøperne her er alle sammen kortreiste i den forstand at de er norske og fra denne landsdel, samtidig som de fulgt markedet i Gaustaområdet en stund og

forstått at Sportshytter skiller seg ut på både innhold, beliggenhet og pris, opplyser han.

- Svensker?

- Svenskene, danskene og kjøpere mer langveis fra ser vi dessverre lite til nå igjen med covid-19-restriksjoner som gjør det veldig vanskelig å komme på visning og tomtebefaring. Noen av de kjøper basert på prospekt, bilder og videoer, men de fleste avventer nå, sier Lejonberg.

Det er entreprenørselskapet Br. Fossheim fra Austbygde som står for oppbyggingen av all infrastruktur i området.

Bygger nye - Flere Sportshytter enn disse åtte?

- Ja, vi jobber med lansering av et lignende tun på området ved siden av, området som kalles BFK3, men der blir det antagelig blandet bebyggelse med både Sportshytter og modellene Staulen og Panorama, sier Christopher Lejonberg.

EGIL STENSRUD

Velkommen til en hyggelig bilprat!

Du handler alltid trygt hos Funnemark.

Større naturopplevelser med Velkommen skotøy fra...

til en hyggelig bilprat!

Arthur Andersen Du handler alltid trygt SKOTØYFORRETNING

hus Funnemark Storgata 75 3674 Notodden

Tlf. 35 01 12 03

Velkommen til en hyggelig bilprat!

Du handler alltid trygt hus Funnemark

NY SJEF: Anna Hereid blir ny direktør fro Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork. Hun har bred erfaring fra norsk kultur og næringsliv og har jobbet med en rekke virksomheter og organisasjoner i norsk samfunnsliv.

Tuven, Notodden - Tlf. 35 02 73 50 Tuven, Notodden - Tlf. 35 02 73 50 Tuven, Notodden • Tlf. 35 02 73 50 • www.funnemark.no www.funnemark.no www.funnemark.no D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

27

17 1 2

9

*

Åpningstider: Mandag - torsdag: 10 - 17 Fredag: 10 -18, Lørdag: 10 - 15

M

AT

HUSET

*

Les oss på nett, mobil eller papir!

Ingen følger Tinn som oss!

Søndag:

28

kl.

10-18

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

3

www.rablad.no

8

5

6

Velkommen til en hyggelig handel på Rjukan!

BESTILL TIME NÅ

WWW.FRISORBENNYOFSTAD.NO

Såheimsveien 32 3660 Rjukan

7 9

11

18

12

16

20 13

Åpningstider: Man-fre: 07.00 -23.00 Lør: 08.00 - 21.00 Søndag: 10-18

19

9

6

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

29

Sjokoladekake i langpanne

KAKE: 5 egg 5 dl sukker 250 g smør/margarin 8 dl hvetemel 4 ts bakepulver 3 ts vaniljesukker 3 ss kakao 3 dl melk

KREM: 4 dl melis 50 g smeltet smør 1 ss kakao 2 ts vaniljesukker Kaffe til passe krem Ev. kokosmasse til å strø på toppen

Smelt smør og avkjøl litt.

Egg og sukker vispes godt.

Mel, bakepulver, vaniljesukker og kakao siktes i eggedosisen. Blandes med smeltet smør og melk.

Alt blandes sammen og strykes på den ferdig stekte kakebunnen.

Kle ei langpanne med bakepapir, hell i røren. ­Stekes midt i ovnen ved 200 ­grader i 15–20 minutter.

30

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

5

Vannet fra Møsvatn går igjennom fem kraftverk før det renner ut i Tinnsjøen.

KILDE: WIKIPEDIA

annonse | MØBELRINGEN RJUKAN

Mia Ytterbøl, daglig leder ved Rjukan Interiørsenter på Møbelringen Rjukan, har vært med på å innrede mange hytter i nærområdet.

Slik oppgraderer du familiehytta med enkle grep Mange hytter er rene tidskapsler med innredning og dekor fra en helt annen tid.

Her er tipsene til hvordan du kan beholde sjelen til familiehytta, og samtidig få inn nye elementer i en mer moderne stil.

Du kan få hjelp til å sette sammen en passende fargepalett i malingsbutikken, og denne er super å bruke som utgangspunkt når du skal lage et moodboard som skal romme både arvegods, pyntegjenstander, og nye møbler.

En tradisjonsrik hytte møblert med tunge hyttemøbler i tre og ullstoff er ikke alles kopp te. Det går likevel an å respektere hyttestilen – og samtidig tilsette elementer som oppdaterer stilen og føles mer personlig.

Mia Ytterbøl jobber på Rjukan Interiørsenter på Møbelringen Rjukan, og har vært med på å innrede mange hytter i nærområdet. Hun forteller at folk i større grad enn tidligere er opptatt av stilen på hytta.

– Jeg ser stadig oftere at folk er oppdatert på hvilke muligheter som finnes, og at de har sett noe som inspirerer. Pinterest og sosiale medier som Instagram gjør det lett å lage egne moodboards for den stilen man ønsker seg, sier hun.

Også den gamle fjellhytta som nærmest har stått urørt stilmessig siden den ble bygget, kan fint oppdateres uten at du må gå drastisk til verks, mener hun.

– Ofte er det ikke så mye som skal til før hytta føles mer moderne eller mer personlig, sier hun.

BLANDE GAMMEL OG NYTT Hytteekspertens første tips til en oppdatert og personlig stil på hytta, er å ta en titt på de møbelene og den dekoren som allerede står der.

Da er det enklere å se hvor det er

En sebra på høyfjellet? Ja, hvorfor ikke? Et overraskende dekorelement er med på å skape din personlige stil på en ellers tradisjonell hytte.

Et nytt vitrineskap fra Woodstory rommer et vakkert gammelt servise på hytta. Glassdørene gjør at skattene dine får stå på utstilling og være dekorelementer i seg selv.

behov som må dekkes, som at du trenger et større spisebord eller flere oppbevaringsløsninger.

– Vi ser at flere nå velger nettere møbler og lysere farger på hytta, men det betyr ikke at du må kaste ut absolutt alt som står der fra før.

Behold noen nøkkelelementer som betyr noe for deg, og som gir hytta karakter, så kan du heller tilsette nye ting der det trengs. Et gammelt rustikt spisebord kan for eksempel godt kombineres med lekre og behagelige nye spisestoler, sier hun.

Lune og behagelige pledd passer like godt på fjellhytta som ved sjøen – det kan være godt å ha noe mykt å legge rundt skuldrene når solen har gått ned. I tillegg er pledd og andre tekstiler en enkel måte å få et mer personlig preg på hytta.

MALE HYTTEVEGGER Også når det gjelder farger på veggene er det lov til å eksperimentere på hytta. Mange velger å la alt synlig treverk beholde sin naturlige farge, men det er ikke noe i veien for å male eller beise det. Husk bare å behandle treverket med kvistlakk eller annen tilsvarende sperregrunning som forhindrer kvae å trenge gjennom de lekre, nye fargene du har malt med.

Følg rjukan_interiorsenter på Instagram og bli inspirert!

FINE PUTER OG PLEDD TIL HYTTA Den enkleste måten å oppgradere stilen på hytta, er å tilsette tekstiler, puter, pledd, dekorelementer og gulvtepper. Mia Ytterbøl i Møbelringen mener det kan være en idé å holde seg innenfor samme fargepalett som hytta allerede har, men at man gjerne kan velge andre typer mønstre innenfor samme fargeskala.

– Henger det et gammel, vevd åkle på veggen ved spiseplassen, kan det bli kjempelekkert med et moderne gulvteppe i samme fargepalett under bordet, sier hun.

Ytterbøl foreslår også å velge enkelte overraskelsesmomenter som bryter med resten av paletten, og som kan gi rommet litt ekstra morsom energi.

– Et morsom dekorelement, et bilde med noen knalle farger eller sofaputer som er i et spennende mønster, kan gjøre mye for en ellers tradisjonell hyttestil, sier hun.

www.mobelringen.no D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

31

1

Endelig har Skirvedalen løypelag fått ny løypemaskin – og det mye takket være ivrige, godhjertede hytteeiere. Jon Erik Eggerud (34) tar oss med på en tur i det nesten splitter nye vinterkjøretøyet.

1 INTERESSE: Jon Erik forteller at dersom han ikke hadde hatt interesse for maskineri og doninger, hadde han ikke drevet med å lage skiløyper heller.

2 UT PÅ TUR: Vi tar plass i passasjersetet, og setter kursen mot toppunktet for dagen. Jon Erik må konsentrere seg for å holde løypene opp så rette som mulig.

3 GLAD: Endelig fikk Skirvedalen løypelag den nye maskinen som sørger for at de kan føre opp enda finere skispor for hyttefolket. Johannes Haukaas priser seg lykkelig over at så mange har bidratt.

32

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Det er Jon Erik Eggerud som kjører maskinen før skiløperne tar fatt på spora i helga.

Han er dreven på å lage skiløyper – og forteller gjerne om vintereventyret som omringer de fryste rutene.

– Jeg har kjørt i totalt 12 eller 13 år nå, vel, sier den snøglade mannen.

– Jeg vil tilbake i sola Han er så lokal som man nesten får blitt på rundtur i Skirvedalen – og stammer fra Austbygde.

Nå bor Jon Erik på Miland sammen med samboeren sin, forteller han mens vi tar en runde i løypene.

– Jeg har litt vei å kjøre, men jeg har bodd i bygda før.

Det ble bare slik at jeg endte opp på Miland, men jeg har tenkt til å flytte tilbake til Austbygde. Jeg vil tilbake i sola, ler Jon Erik.

Og snakker om sola – den titta meget sterkt fram på den isblå himmelen fredag morgen.

Jon Erik ser positive sider både ved å kjøre på kvelden og på morgenen.

– Det som er fint når man kjører tidlig om morgenen, er at når man nesten er ferdig så kommer sola opp, forteller han før han fortsetter: – Når jeg kjører på kvelden og det er klar sikt, så ser jeg alle hyttene på Gaustablikk og på felta her. Det er fint sånn.

Var redde Den nye maskinen er sterkere, kraftigere og bredere enn den gamle – som nå har blitt reserve.

– Vi var redde for at hvis den gamle stoppa så hadde vi

ikke mulighet mer, forteller Johannes Haukaas i forkant av løypeturen.

Skirvedalen løypelag har ansvar for gode skispor som strekker seg over fem mil.

– En ny maskin kosta 2,7 millioner. Det var et løypelag ved Roa som hadde fått én million av en snill onkel, og la ut en annonse for denne nye maskinen, forteller Haukaas og legger til: – Det var en hytteeier her som så annonsa og ringte til meg. Da handla vi ganske kjapt.

De spurte om lån i banken, som var positive. Deretter gikk fire grunneiere inn med 100.000 kroner og med litt ekstra penger på bok, måtte Haukaas bare ta et lite personlig lån for å finansiere det nye beistet.

Etter to måneder har de nå runda én million i innsamla penger fra hytte- og grunneiere, innbyggere og næringsliv.

Det er hytteeierne vi må takke, understreker Haukaas.

Det er Haukaas klar på. Uten hjelpen hadde de aldri kommet i mål.

Numedalshovda Og Jon Erik – som er på tur med den nye maskinen med oss på slep – er en engasjert maskinerimann som vet å sette pris på sterke krefter.

– Det blir mye finere spor med denne nye, og så er den litt bredere. Nå kan vi kjøre dobbelt spor og likevel så kan folk skøyte mellom spora, sier Jon Erik.

Vi nærmer oss toppunktet for turen – Numedalshovda.

Nå er vi på over 1000 meter over havet, og Jon Erik peker engasjert.

2

3

– Det er mange som har som mål i løpet av helga å gå til toppen der. Det er Numedalshovda, sier han.

For å sørge for at løypene er strøkne, pleier han å kjøre etter en GPS i kabinen.

– Jeg pleier å ha GPS her. Når det er første turen og jeg ikke har stikka løyper, så har jeg løypene lagt inn på skjermen på sida her. Da ser jeg akkurat hvor jeg har kjørt før, forteller Jon Erik og fortsetter: – Men jeg er såpass godt kjent at jeg snart kan det i blinde, tror jeg.

4

Radio er den reddende engel

Har fiksa skiløyper i 12 år:

– Jeg kan det snart i blinde 4 GPS: Jon Erik pleier å ha ustikka løyper på skjermen, for å kunne følge med via GPSsystemer. Men for en erfaren mann som han, går det fint å kjøre uten i knallværet.

5

5 KRAFT: Den nye løypemaskinen har bedre kraft og bredde.

Uten hjelpen hadde ikke løypelaget i Skirvedalen fått råd til å erstatte den 14 år gamle forgjengeren.

Nå har de hatt ny maskin i to måneder.

6 SOL: Det var nærmere 15 minusgrader i Skirvedalen til tider fredag morgen, men sola varmet bittelitt i det iskalde landskapet.

7 SPOTIFY: Uten DABdekning blir det Spotify. Legg merke til Numedalshovda i bakgrunnen.

Her er vi på vei oppover mot toppunktet for turen.

Før vi snur på tikroningen og setter kursen hjemover – bryter Jon Erik ut med en opplysning.

– Når vi snur her nå, så ser du rett på Gaustatoppen, sier han.

Og det forteller nok om utsikten Jon Erik har på turene sine – selv om seks timer løypekjøring kan bli tråkig.

– Det blir jo bare å sitte her og høre på radioen.

Men når vi kommer lenger bort i dalen, så er det ikke DAB-dekning. Det derre DAB-greiene syns jeg er dårlig, forteller han.

Hva gjør du da da?

– Da blir det Spotify, da, ler 34-åringen.

Når du skrur på Spotify, hva hører du på da?

– Det blir mye country. Det gjør det, erkjenner Jon Erik.

Maskininteressert hele livet Ikke alle kombinerer jobb og fritid, men for maskinentusiast Jon Erik er det maskin som gjelder.

– Det går mye i maskiner, egentlig. På vinteren er vi på hytta, da. Jeg er ikke den ivrigeste på ski, men heller snøscooter. Det er ikke hverken vei eller skispor til hytta, så da må det bli scooter, ler han.

De er tre som bytter på å kjøre løypene – og de har hver sin tredje helg.

– Hadde det ikke vært for at jeg har interessen for det, så hadde jeg ikke drevet med det heller, understreker mannen fra Austbygde.

Vi kommer ikke lenger, før Jon Erik er stolt av sporene han har lagt bak seg.

– Nå ble det 100 prosent perfekt, så nå kan vi stoppe så du får tatt et skikkelig bilde, sier han og humrer før beistet bærer oss hjem.

T E K S T O G F O T O : PAT R I C K H A N S E N P H @ R A B L A D. N O

6

7

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

33

Hold deg oppdatert!

Få med deg hva som skjer i ditt ferieparadis i Rjukan og Tinn.

Rjukan Arbeiderblad holder deg orientert 24-7 året rundt!

Følg oss på rablad.no eller last ned Rjukan Arbeiderblad-appen til din mobil. Tegn abonnement på rablad.no/abo

34

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

1

2 NYE: Slik henger nå de nye Louis Poulsson-lampene i Storgata og kaster lys og skygge som aldri før.

(Foto: Patrick Hansen)

4 NATURLIG: Med umiddelbar virkning ble de oppmøtte vant til de nye lampene.

De sjenerer heller ikke nærboende. (Foto: Patrick Hansen)

Endelig lyser Storgata opp på ny

1 BLIDE ANSIKTER: Da gatelysa på ny ble tent i Storgata, var ansiktsuttrykkene nok til å gjøre en vurdering. Det ble en knallsuksess, og de nye lampene har en levetid på nærmere 40 år.

Foto: Patrick Hansen

2

Over flere uker i november jobbet Tinn Energi, Bilfinger og Skårberg maskin iherdig i den nedre delen av Storgata på Rjukan.

Blant arbeidene som pågikk var å henge opp de nye lampene som skulle bade gata i nytt lys.

3

Grana på torget hadde nettopp blitt tent, og da var det tid for de splitter nye LED-lampene som de siste ukene har blitt montert opp i Storgata.

Klokka 18 var det mørkt nok og de nye «gamle» lysene ble tent for første gang.

Og de kommer til å lyse opp på en helt ny måte i lang tid framover.

Skinner i 35 år Blant de oppmøtte var både Rune Tellefsen i Bilfinger og ordfører Steinar Bergsland. I tillegg var Arne Kjetil Rugaas og Hege Vorkinn Sletten fra Tinn kommune på plass for å skue utover den nybelyste gata.

– Vi skulle ønske ikke alle strølysene var på, jeg hadde håpet på at de kunne komme på igjen i morgen, lo Rune Tellefsen før tenningen.

Lampene byr ikke på noe lysforurensing, kun reflektert lys.

De nye LED-pærene som sitter i de sirkulære lampene, har en levetid på mange hundre tusen timer.

Det betyr at de kan belyse den sentrale gata i nærmere 35 år.

– Helt nydelig!

Minutter før klokka slo 18, mottok ordfører Bergsland en lysbryter av Tellefsen, og ble bedt om å trykke på den.

Og selv om det tok et par sekunder for sikringene å sette seg i gir, kom lysene til live.

– Det er jo helt nydelig! innrømte Bergsland da lysene kastet nye glimt over Storgata.

Og Tellefsen var også meget fornøyd med resultatet.

– Dette var kjempe. Vi har justert mye for å hindre at ikke lysene sjenerer noen, sa Tellefsen.

Var hulter til bulter Men det var ikke bare ordføreren og Tellefsen som kunne si seg fornøyde, det kunne nemlig Arne Kjetil Rugaas og Hege Vorkinn Sletten fra Tinn kommune også.

– Jo, jeg syns det ble bra, jeg.

Lyst og fint, mest av alt er jeg letta, sier Rugaas.

Prosjektet har pågått lenge, i omtrent halvannet år.

– Vi kunne ha blitt ferdige i fjor.

Det gikk fort når vi først fikk napp, forteller han.

I perioder har det vært veldig mørkt i Storgata.

– De gamle armaturene var det noen det var i lys i og andre ikke.

Det var litt hulter til bulter, sier Sletten.

Belyst hele gata – Vi skal sette opp lys fra Rjukanhuset og ned til Bøens gate ved Solkaféen, opplyste Rune Tellefsen tidligere i høst.

Nå har de belyst hele gata, og ikke bare strekningen de først lovte.

I alt er det nå 26 lamper som pryder Storgata. 19 av de henger i vaier over gata, mens tre er festet til vegger og fire på stolper der ikke vaier kunne trekkes.

Og de skal alle stå tent de neste 35 årene.

PAT R I C K H A N S E N P H @ R A B L A D. N O

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

35

1

Neste store attraksjon her?

1 PLANER: På Tuddalstippen planlegger Gaustabanen AS å bygg et servicebygg med plass til minst 100 personer (foto : GaustabanenAS)

Og omtrent slik kan bygget bli seende ut 1

2

3

Arkitekter har vurdert fire ulike skisser for hvordan servicebygget kan bli seende ut på Tuddalstippen nedenfor Gaustatoppen. De er ikke i tvil om hva som ligger best i terrenget.

Her kan en til og med gå inn på taket.

På oppdrag fra Gaustabanen AS har arkitektfirmaet Spacegroup AS sett på og skissert ulike utforminger av et eventuelt nytt servicebygg på Tuddalstippen. Det er langt fram til en byggesøknad. Nå er en reguleringsplan i ferd med å lages, men i en omfattende konsekvesnutredning har arkitektene sett på hvordan ulike varianter av et 320 kvadratmeter stort bygg vil ta seg ut på tippen.

Arkitektene skriver i en stor konsekvensutredning om tiltaket:

36

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Tuddalstippen er en menneskeskapt form av fyllmasser fra byggingen av Gaustabanen. Heishuset markerer ut- og inngangen til tunnelen. Bygget et utformet i plasstøpt betong og med kledning av naturstein. Dørene er i massivt stål med klare referanser til forsvarsanlegg.

Bygget er delvis integrert i landskapet og det er mulig å gå på taket der det er plassert en karakteristisk luftepipe. Bygget er plassert på tunnelinnslaget og rommet opprinnelig en værstasjon, høyspentrom og nødaggregat

Platået foran heishuset utgjør et spektakulært utsiktspunkt og har de senere år blitt brukt til å samle større folkemasser i forbindelse med konserter og arrangementer.

Utformingen av et flatt platå i det ellers skrånende terrenget har også et viktig sikkerhetsaspekt, spesielt på vinterstid. Landskapet rundtdanner et naturlig amfi som gjør det ideelt som utsikt- og samlingspunkt.

- Det må stilles strenge krav til arkitektur

«Litt avhengig av hvordan bygget utformes og plasseres, vil det også bli det første bygde elementet som møter fotturisten som kommer opp langs den merkede stien mot toppen. Konsekvensene av tiltakene det legges til rette for ved Tuddalstippen vil derfor være helt avhengig av hvordan den fremtidige bygningen tilpasses omgivelsene. Ved bevisst arkitektonisk utforming og valg av materialer ift refleksvirkning, farge m.m., kan bygget legges til fjellets silhuett uten at dette forringer landskapsbildet. Det må stilles stren-

Snart kan du nyte utsikten fra Gaustatoppen gjennom store panoramavinduer – uansett vær.

Et nytt servicebygg er under planlegging på Tuddalstippen. Det kan bli en ny attraksjon for Telemark i toppklasse.

Snart kan du nyte utsikten fra Gaustatoppen gjennom store panoramavinduer – uansett vær. Et nytt servicebygg er under planlegging på Tuddalstippen.

Det kan bli en ny attraksjon for Telemark i toppklasse.

Det er Gaustabanen AS som er oppdragsgiver for bygget som nå er på tegnebrettet.

- Gaustatoppen er et satsingsområde for Telemark. Et nybygg på Tuddalstippen vil være et godt – og etter vår mening- et avgjørende tiltak for å utvide bruks- og opplevelsesverdien av Gaustabanen og Gaustatoppen - selv med hyppige værendringer.

Dette vil også bedre sikkerheten for gjestene, understreker Halvor Haukaas, daglig leder Gaustabanen AS.

For 100 personer Spacegroup AS, en faggruppe med arkitekter, har kommet opp med fire ulike alternativer til bygg – alle reiser seg på den eksisterende betongstrukturen på Tuddalstippen.

De har ulik utforming, men en sak er klar.

- For å være kommersielt gjennomførbart og bæredyktig må størrelsen være minimum 300 kvadratmeter og dimensjonert for å kunne håndtere arrangementer på 100 personer, sier Haukaas.

Koblet til Gaustabanen Spacegroup består av Gro Bonesmo, arkitekt og professor ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo.

Her er hun fagansvarlig for kulturminner og transformasjon av vernede bygg, Floire Nathanael Daub, arkitekt og byplanlegger fagansvarlig byplanlegging, regulering og mobilitet og dessuten arkitekt PaulAntoine Lucas.

Trioen skriver i en stor konsekvensutredning om tiltaket: «Været er en stor usikkerhetsfaktor på Gaustatoppen. Nybygget må derfor være fysisk koblet til Gaustabanen slik at drift kan foregå uavhengig av værsituasjonen. Det er spesielt denne faktoren som gjør Gaustabanen unik som høyfjellsdestinasjon»

Gaustahytta - Overnatting?

- Nei, det legges ikke opp til overnatting i bygget, men servering. For noen år siden beregnet man at 30-35 000 personer årlige besøkte toppen. I dag er besøket tett oppunder 100 000 besøkende og da må vi legge til rette. Dette er et supplement til Gaustahytta og Den Norske turistforenings tilbud her oppe. Vi har tett dialog med dem, understreker Haukaas.

Innenfor grensa Den aktuelle tippen ligger innenfor kommunegrensa til Tinn.

Han understreker at de går sakte fram når det skal bygges på Telemarks høyeste fjell og en av de

mest profilerte fjelltopper i Norden. Samtidig presiserer han at de skal bygge på en tidligere bebygd anleggstomt.

- Vi jobber etter en 10 års utviklingsplan for Gaustatoppen. Det er gjort vedtak om utbygging og kommersialisering av nærområdet til Gaustatoppen både i kommuneplan og fylkesplan, påpeker han.

Første halvdel 2021 - Hvor står saken nå?

- Nå jobber vi med en reguleringsplan som snart skal behandles av offentlige myndigheter. Det er de som bestemmer nå. Vi håper å få reguleringplanen godkjent i løpet av første halvdel 2021. Hvis det går greit så vil det bli jobbet med å utarbeide endelige tegninger for et bygg og deretter sende inn en byggesøknad, sier han.

- Prisen for bygget?

- Det er ingen tvil om at det er en betydelig investering, men vi vil ikke gå ut med noen tall nå.

I 2020 var det 10 år siden det tidligere militære anlegget ble tilgjengeliggjort for kommersiell drift med turisme som hovedformål. Anlegget består i dag av cirka 6000 kvadratmeter med tunneler og tilstøtende bygningsmasse.

EGIL STENSRUD E S @ R A B L A D. N O

4

ge krav til arkitektur som del av landskapsbildet i bestemmelsene.

Størrelse, plassering, materialbruk og fargevalg er viktig.»

De har skissert fram fire ulike alternativer til en mulig utforming

Om alternativ 1 skriver ­ekspertene: Forslaget viser nybygg på eksisterende heishus. Volumet krager noe ut over arealet på heishuset og har en vridning for å øke lesbarheten mellom opprinnelig heishus og nybygg. Utkragingen bedrer de mikroklimatiske forholdene foran utgangen til heishuset som er belastet med mye vind og snøoppsamling. Byggets plassering påvirker ikke eksisterende stier.

Om alternativ 2 Forslaget viser et nybygg som er plassert på massedeponi mot vest og delvis foran heishuset.

Nybygget blokkerer utsikt og lesbarhet av heishuset fra sør og vest og endrer også oppfattelsen fra øst.

Plasseringen forringer betydelig det det vide utsynsbildet fra utgangen til heishuset og kontrasten mellom den trange tunnelåpningen og det åpne panoramautsynet.

Volumet bryter dages hovedsti og forutsetter at fotturister bruker stien øst for heishuset eller går gjennom nybygg.

Om alternativ 3: Forslaget viser et nybygg som er plassert på massedeponi foran heishuset mot sør. Nybygget blokkerer utsikt og lesbarhet av heishuset fra sør og endrer også oppfattelsen fra øst og vest.

Plasseringen forringer betydelig det det vide utsynsbildet fra utgangen til heishuset og kontrasten mellom den trange tunnelåpningen og det åpne panoramautsynet.

Volumet bryter dages hovedsti og forutsetter at fotturister bruker stien øst for heishuset eller går gjennom nybygg.

Om alternativ 4: Forslaget viser nybygg øst/nord for heishuset med noe overlapp.

Volumet er tilpasset eksisterende stier og har en utforming og plassering som gir tydelig kontrast og lesbarhet mellom heishuset og nybygg. Taket på heishuset kan benyttes for sekundær inn/ utgang, opphold og servering.

Byggets plassering påvirker ikke eksisterende stier. Bygget er koblet sammen med tunellen og gjør det mulig å etablere en sekundærutgang som blir en «snarvei» til Gaustatoppen og turisthytta.

Bevegelsesmuligheter opprettholdes som i dag.

- Alternativ 4 vurderes som det beste alternativet for kulturminne

De tre arkitektene kommer fram til følgende konklusjon : Alternativ 4 gir best lesbarhet av heishuset. Tiltaket har en utforming og plassering i landskapet som kan øke opplevelsesverdien av Tuddalstippen uten at det går på bekostning av opplevelsen av det eksisterende.

For kulturmiljøet og kulturminne varierer tiltakene fra svært negative til middels positiv konsekvens.

Alternativ 1-3 endrer i betydelig grad den visuelle oppfattelsen av heishuset og plassering av alternativ 2-3 gjør at den historiske sammenhengen til omgivelsene rundt forringes.

Det legges spesiell vekt på å finne en riktig balanse mellom bevaring og utvikling. Forutsetningen for god forvaltning av kulturmiljø og kulturminne på Tuddaltippen er aktiv bruk som igjen skaper økonomisk bærekraft og muliggjør vedlikehold og forvaltning av ressursene til det beste for felleskapet. Et godt utformet nybygg på Tuddalstippen vil øke forutsetningene for bruk og formidling av det historiskeanlegget uavhengig av vær. Alternativ 4 vurderes som det beste alternativet for kulturminne.

EGIL STENSRUD ES@RABLAD.NO

1 ALTERNATIV 1 2 ALTERNATIV 2: sett fra oversiden.

3 ALTERNATIV 1: Plantegning: 4 DENNE ANBEFALES: Ekspertene mener at arkitektene som eventuelt engasjeres til oppdraget med nytt servicebygg bør jobbe utifra en slik plassering i landskapet..

Dagens bygg i stiplet linje. «Alternativ 4»: gir best lesbarhet av heishuset. Tiltaket har en utforming og plassering i landskapet som kan øke opplevelsesverdien av Tuddalstippen uten at det går på bekostning av opplevelsen av det eksisterende.»

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

37

Foto: Ian Brodie

Aktivitetskalender Så lenge Covid-19 er tilstede i samfunnet velger vi å ikke publisere så mange datobestemte arrangementer, da vi ser at det er for uforutsigbart om det vil bli gjennomført og nye kan plutselig dukke opp, alt etter hva som tillates. På denne siden har vi satt opp en rekke aktiviteter du kan gjennomføre nå og frem mot sommeren på egenhånd eller i mindre og større grupper. Bruk gjerne aktivt våre sosiale medier og nettsider for ytterligere forslag.

Følg med på HVA SKJER på www.visitjukan.com for arrangementer fremover.

Sesongåpning av DNT-turisthytter 13. februar åpner Gaustatoppen turisthytte.

Det bli salg av vaffel og kaffe på Telemarks tak. 19. mars åpner Kalhovd Turisthytte og fast oppholdspakke kan forhåndsbestilles. 26. mars åpner Mogen Turisthytte og fast oppholdspakke kan forhåndsbestilles.

Ytterligere informasjon om hyttene, priser og sesong finnes på www.dnt.no

Isklatring i verdensklasse På Rjukan tilbys isklatring i alle vanskelighetsgrader og bortimot 200 fosser, hvor alle er lett tilgjengelig.

Vi anbefaler å bruke gode lokale guider som viser deg de beste stedene for isklatring, tilpasset din erfaring. Det er også mulig å bestille kurs for større og mindre grupper. Se www.visitrjukan.com/aktiviteter for tips

Topptur til Gaustatoppen og Gaustabanen Gaustatoppen Turisthytte og Gaustabanen åpner igjen når skiforholdene fra Gaustatoppen er tilstede. Har du bare lyst på en utsiktstur til toppen, så kan du også ta banen ned igjen. Gaustabanen kan også tilrettelegg for omvisning i de gamle lokalene til NATO.

Gausta Uke 8 og 9 har Solsoldat utstilling på Gausta. Sjekk Gausta.com for nærmere informasjon

Ønsker du stå på ski fra Gaustatoppen, kan du komme dit på egenhånd ved å gå opp eller ta Gaustabanen opp.

Tar du Gaustabanen opp kan du parkere ved banen. Går du for egen maskin opp til toppen må du parkere ved Svineroi, og gå derfra. Ved Svineroi er det dagparkering.

All kjøring på eget ansvar. Følg gjerne med på med på facebook-gruppen «Conditions at Gaustatoppen» for tips om nedfarter og føreforhold.

Skisporet.no På skisporet.no kan du følge med på når langrennsløypene kjøres opp, og du får full oversikt over løypene på Rjukan. Her er det fine langrennsløyper på Gausta, i Skirvedalen, Hyldalen/ Hjerdalen, Skinnarbu, Tinnløypa og løypene i Tuddal.

Med truger til frokost på Gaustatoppen.

I vinter kan du melde deg på trugetur til Gaustatoppen.

Du går opp om natten med en erfaren guide og når toppen i det solen står opp. På toppen kan man nyte en frokost og utsikt hos Gaustatoppen Turisthytte før man tar man Gaustabanen ned. Mer info på www.tracksoftelemark.no/dette-skjer-na/ Med ski til frokost på Gaustatoppen.

I vinter kan du bli med Torgeir på morgenkjøring! Det er noe eget med å sette de første spora nedover brattlia.

Gaustabanen frakter skifolket helt til topps. Hos Gaustatoppen Turisthytte er det duket for en skikkelig skifrokost, så du får en god start før du setter utfor.

Skikjøring på Gaustatoppen har mye for mange. Det er flere bratte renner å teste, men også en merket løype som passer for de fleste. Torgeir viser vei.

Se www.visitrjukan.com/hva-skjer Gausta skisenter På Gausta Skisenter i hjertet av Telemark finner du et alpinanlegg i skikkelig fjellmiljø, og ofte uten lange heiskøer. Med sine 35 bakker, tre barneområder, to terrengparker og utfordrende frikjøring har Gausta noe å tilby de fleste. Hold deg oppdatert på åpne bakker og heiser samt andre aktiviteter i Gausta-appen eller på www.gausta.com

Hundekjøring på slede Det å kjøre sitt eget hundespann av vennlige og ivrige Alaska husky gjennom flott natur er en fantastisk opplevelse. Lyst å lære hvordan du håndterer og styrer din egen slede, for så kort tid etter suse lydløst inn i villmarka? Se www.hundespann.no for mer informasjon Skikafe på Håvardsrud Seterliv På Håvardsrud Seterliv i Skirvedalen vil det være skikafe både i vinter- og påskeferien. Skiløypa går rett gjennom setervollen og det serveres fersk bakst fra steinovnen og enkle lunsjretter som suppe og påsmurt, med lokale ingredienser fra gården. Følg Håvardsrud Seterliv på facebook for mer informasjon og åpningstider.

Skøyter Midt på torvet på Rjukan kan du gjennom vinteren gå på skøyter. Her har kommunen tilrettelagt en liten bane som jevnlig brøytes og vedlikeholdes. Har du ikke egne skøyter kan du i Bibliotekets åpningstid låne skøyter. Åpningstider se www.tinnbib.no Flytende badstue og svømmebasseng På innsjøen Kvitåvatn på Gausta, er det sjøsatt to flytende badstuer. Her kan du nyte varmen mens du skuer utover det flotte naturlandskapet, og har utsikt til kanskje Norges vakreste fjell, Gaustatoppen. Badstuene tar opptil 10 personer og har omkledningsrom og badestige rett utenfor. Ønsker du litt varmere bad kan du svømme i 28 grader i bassenget på Gaustablikk Høyfjellshotell.

Forhåndsreservasjon gjøres ved henvendelse til resepsjonen på Gaustablikk Høyfjellshotell. www.gaustablikk.no/wellness/ Rjukanbadet Varmt bad ute hele vinteren! På Rjukanbadet er det varmtvannsbasseng som holder 33 grader, dampbad og badstue. Her kan du nyte boblebadet utendørs med utsikt til fjellene, eller leke med barna dine i motstrøms bassenget eller sklien. Rjukanbadet har også eget treningsrom, solarium og en kafé med muligheter for å kjøpe både mat og drikke. Åpningstider og priser på www.rjukanbadet.no

Meld deg på vårt nyhetsbrev på http://www.visitrjukan.com Følg VisitRjukan på Facebook! Trykk LIKER på www.facebook.com/visitrjukan Vi tar forbehold om eventuelt endringer i programmene.

For mer informasjon: www.visitrjukan.com For messer i Tinn: www.kirken.tinn.no For kino i Tinn: www.rjukankino.no

www.visitrjukan.com

38

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Saunatønna ved Tinnsjøen.

Saunatønna ved Sandviken Camping er vedfyrt og du bestemmer selv hvor varmt du vil ha det. Saunatønna er plassert ved trapp ned til stranda, og når isen forsvinner kan du lett ta deg et vinterbad i Tinnsjøen.

Forhåndsbestilling via Sandviken Camping eller drop-in på utvalgte dager. www.sandviken-camping.no/saunatonne/ Krossobanen Helt siden 1928 har Krossobanen fraktet turfolket opp til solen og endeløse vidder. På vei opp får du storslagen utsikt mot mektige Gaustatoppen og Rjukan by. På øvre stasjon, 900 m.o.h har du lett tilgang til utgangspunkt for flotte skiturer på Hardangervidda og villreinens rike.

Krossobanen kjører man-tors fra 10-16, fre 10-20 og lør - søn 10-18 Se www.krossobanen.no eventuelle endringer og åpningstider i skolens ferie, samt priser.

Rjukan Kino Hver tirsdag, onsdag, fredag og søndager er kinodag på Rjukan, samt enkelte lørdager.

Kinoprogrammet finner du på www.rjukankino.no Kat Vandring Kat inviterer små grupper til å bli med på å utforske UNESCO Verdensarvbyen Rjukan.

Kat kombinerer hennes kunnskap om arkitektur og stedsforståelse med hennes kjærlighet for kunst, og tilbyr kreative opplevelser og digitale tegnekurs på forespørsel.

Alle forespørsler og påmeldinger til kat@kat-art.no Enkelte vandringer og kurs annonseres på www.visitrjukan.com/hva-skjer Norsk Industriarbeidermuseum Vemork – www.nia.no I det majestetiske bygget på Vemork får du historien om industrialiseringen, oppbyggingen av byen og innføring i hvorfor Rjukan er på UNESCOs verdensarvliste. Museet er kanskje mest kjent for sin presentasjon av Rjukans krigshistorie, i og med Vemork var åstedet for en av de viktigste sabotasjeaksjoner under 2. verdenskrig, da norske sabotører hindret tyskerne i å utvikle atomvåpen ut av tungtvannet som ble produsert her. Billetter og åpningstider på nia.no/vemork Hardangervidda Nasjonalparksenter På Skinnarbu finner du en prisbelønt interaktiv utstilling om naturen og villreinen som lever på Hardangervidda.

Utstillingen omfatter hele 22 interaktive installasjoner.

De tilbyr også en minikino med kortfilmer, samt en egen fransk grotte med originale redskaper og gjenstander laget av villreinbein for mer enn 17000 år siden i Frankrike.

Se www.hardangerviddanasjonalparksenter.no for åpningstider og priser

1

2

3

Torild fra Rjukan tester

Ferie-Norge noen steder byr på førsteklasses luksus og nydelig mat i historiske omgivelser, dukker det stadig opp nye og kreative varianter hvor en god natts søvn kombineres med storslåtte naturopplevelser, sier hun.

Torild Moland er født på Rjukan og har en sterk tilknytning til stedet.

Nå er journalisten og God Morgen Norges reiselivsekspert ute med boka «110 unike overnattinger i Norge». Flere av stedene som presenteres ligger i Telemark.

- Pandemien satte en stopper for utenlandsreisene og det gjorde at vi måtte tenke nytt, sier Torild Moland, som er redaktør i Magasinet Reiselyst.

Dermed ble det reising på kryss og tvers i Norge for henne og resten av redaksjonen. Opplevelsene og anbefalingene er nå samlet mellom to permer med boka «110 unike overnattinger i Norge». Utgitt på forlaget Vigmostad & Bjørke.

Skrevet flere bøker Koronapandemien ser ut til å sette en stopper for utenlandsreiser en god stund til, så da er bare å belage seg på norgesferie i år også. Er en i tvil om hvor du bør dra så kan du få noen tips ved å lese «121 fantastiske opplevelser i Norge» som kom rett før sommeren 2020 og nå den ferske boka «110 unike overnattinger i Norge». Med andre ord det er ikke første gang Moland og familien har reist i Norges langstrakte land.

Denne gangen har hun sovet i dometelt på vidda, i gamle vintønner til arkitekttegnet DNT-hytte, tretopphytter og fuglekasser , en togvogn eller et bilvrak. En kan våkne opp til storslagne utsikter og mektige opp levelser i ferielandet Norge også.

- Vi har forsøkt å finne fram til steder som passer for alle, enten du reiser alene, med vennegjengen, med kjæresten, med barna eller med hele storfamilien, sier hun.

Hele slekta fra Tinn I pressemeldingene kommer det fram at hun er fra Rjukan.

- Jeg er født på Rjukan, men bodde her bare ett år før vi flyttet i 1970. Jeg har likevel en sterk tilknytning til stedet, begge mine foreldre er herfra og alle mine besteforeldre. Mine bestefedre gikk dessverre bort tidlig, men i alle ferier besøkte jeg min farmor og mormor her på Rjukan, forteller hun.

Bestefaren Carl Pedersen var blant annet kinomaskinist.

Tre steder i Tinn Boka byr også på interessante møter med mange av dem som har satset tid og penger på å virkeliggjør sine byggeprosjekter – til glede for oss. Moland har med hele tre steder i Tinn.

Den nyåpna Sabotørhytta langs Sabotørstien, Rjukan Admini og dessuten Å camp i Tessungdalen.

- Jeg er imponert over det Gunnar Tveito har bygd opp ved Sabotørstien og den fortellergleden han viste da han tok oss med på en tur. For ikke å snakke om Isaac Manning og det han har skapt i Tessungdalen. En tretopphytte hvor en virkelig er tett på naturen. I tillegg er dette en av de rimeligste overnattingene en kan få blant Norges mange tretopphytter. Møtet med lokale gründere som bruker det de har av lokale ressurser, som Isaac med tømmer fra egen skog, har vært veldig inspirerende, sier hun.

Ektemannen og fotografen Ronny Frimann har også vært med på reisene i Norge.

- De fleste vil ha mest mulig ut av ferien. Ikke bare et rom for natta, men også en opplevelse for livet. Mens

1 PÅ GAMLE TOMTER: Torild Moland - med sterk tilknytning til Tinn - har nettopp utgitt boka «110 unike overnattinger i Norge». I boka har hun med tre eksempler fra Tinn. Her fra Ryes vei sist uke (Foto: Ronny Friman)

Ryes vintervei De har beholdt farens barndomshytte på Miland som engang lå tett på Månas elvedelta, men som nå ligger tettere på «nyveien» - altså fylkesvei 37.

Hun har gjort avtale om to nye bøker med forlaget, og det er hun i full gang med å gjøre. I en av bøkene er vinter et sentralt tema - også denne gangen suser hun innom Tinn. Torsdag formiddag satte hun og familien nedover Ryes vei på kjelker – i det som trolig er Norges lengste akebakke med egen gondolheis.

E G I L S T E N S R U D E S @ R A B L A D. N O

2 BOKA: Omslaget på boka som nå er lansert.

3 TINN: På vei mot nye bøker og eventyr. Aketur ned Ryes vei på Rjukan. (Foto: Ronny Friman)

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

39

1

Her var det - 32,5

- og noe storkosa seg Isen er tjukk, fisken napper sjeldent og minusgradene har sunket lavere enn komfortabelt nivå for folk flest. Likevel er fiskerteltene satt opp på Møsvatn.

Kulda holder Tinn i et jerngrep nå som vi tar fatt på februar. Og få steder merker det mer enn fiskerne på Møsvatn.

Der ble det målt 32,5 minusgrader denne formiddagen.

– Det var 32 og en halv. Det er det kaldeste jeg har sett i dag, sier fastboende Harald Hovden.

Minst 30 minusgrader Hovden mener det ikke er nevneverdig kaldere enn til vanlig.

– Ja, det kan det fort bli, forteller bonden.

En annen som koser seg i kulda og isen – og som venter på at fisken skal nappe til, er Bjørn Erik Gyberg.

40

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

– Det sto i hvert fall 30 minusgrader da jeg parkerte bilen her i dag, forteller han. Han selv sitter i teltet med parafinlampene tent, og koser seg gløgg.

– Jeg må sitte her og vente litt, siden det ikke er så mye fisk i bukta nå. Jeg må smøre meg med tålmodighet, sier Gyberg og legger han latterfullt til: – Er det ikke det de sier? Tålmodighet er fiskerens dyd.

Tjukk is og høy vannstand Gyberg forteller at fisken dukker opp i rykk og napp.

– Jeg har fått noen få fisk i dag, men det er for mye vann. Det er høyere enn til vanlig, forteller han.

Til vanlig pleier vannstanden å være på mellom 912

og 914 meter over havet – i dag er den på 914,5 – altså i høyeste laget.

– Det er unormalt dårlig for alle som fisker her.

Jeg får mye småfisk, og bruker fôr for å lokke fiskene, men sånn her er det stort sett på alle magasinene nå, forteller Gyberg.

Isen er tjukk, og Gyberg anslår at den må være mellom 20 og 25 centimeter.

Han forteller at alle som kjører forbi Møsvatn nå, må begynne å lure. Det kan se ut som noen bare velger å slå opp telt på isen for å kose seg.

– Hvis noen kjører forbi nå, så lurer de nok på om vi fiskerne er helt gode i hodet.

PATRICK HANSEN

1 MINUS: Vannet under Møsvatn-isen er 4,5 meter lavere enn vanlig, som gjør at fiskere som Bjørn Erik Gyberg må vente i perioder for å få napp. Heldigvis er det deilige 32 minusgrader utenfor teltets vegger. Foto: Privat

2 KALD KOS: I teltet er det heldigvis andre temperaturer enn 32 minusgrader – og Bjørn Erik Gyberg får kose seg med en kopp god drikke mens han venter på at fisken skal nappe i kulda. (Foto: Privat)

3 PARAFIN: Lampene varmer godt inni teltet, hvor Bjørn Erik Gyberg venter på fiskenapp. Isen er trygg og god på mellom 20 og 25 centimeter i tykkelse. (Foto: Privat)

2

3

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

41

1

1

Vil ha NMsprinten i Sam Eydes gate

I 2025 skal det arrangeres ski-NM. Nå skal Tinn, Hjartdal og Notodden kommune samarbeide om å sende en søknad til Skiforbundet – med ønske om at arrangementet skal foregå i øvre Telemark.

Arrangementet som først skal staves i gang om omtrent fem år, jobbes allerede med.

Og Tinn kommune, i samarbeid med Hjartal og Notodden, kaster seg med i kampen om å få skigåerne til Telemark. .

Bærevennlig for regionen

Det er Håvard Kleven i VisitRjukan som forteller om den ambisiøse søknaden de nå skal sende til Norges skiforbund.

– Dette er noe regionen trenger, egentlig. Ikke bare ski-NM 2025, men synergien med alt som kan skje før og etter. Jeg er sikker på at det vil gi regionen et løft hvis vi skulle være så heldig å få godkjent søknaden, forteller Kleven.

Og et eventuelt mesterskap i blant annet Tinns natur og mark, skal være bærekraftig for regionen.

– Det er et realistisk arrangement som er bærevennlig for regionen her, sånn at vi ikke dreper noen anlegg eller idrettsklubber. Det er viktig at vi ikke bygger dette til et enormt prosjekt som gjør at vi må investere mange millioner i stadion og anlegg, men at vi heller skal bruke de stadionene og eksisterende anlegga vi har, fortsetter han.

Men før et eventuelt startskudd kan fyres av, er det mye arbeid som må legges til grunn.

– Så klart er det mange mennesker som må i sving og det er mye som skal klaffe, men det er ikke mer enn vi kan takle. Og for et løft regionen ville fått. Vi ville virkelig satt øvre Telemark på vinterkartet, fastslår Kleven.

Skistjerner i sentrum?

Håvard Kleven selv er klar i sin tale – og tror på at Norges skiforbund kan gi et høyst velkomment «ja».

– Ja, jeg har klokketroa. Jeg har klart å overbevise en hel del mennesker fram til nå, men uten Heddal idrettslag, Rnu, og kommunene så hadde vi ikke

42

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

klart å komme så langt som vi har gjort i dag. Nå gjelder det bare å sikre at vi har framdrift i prosjektet, og at det blir en realitet til slutt, sier han. Ønsket er å samle langrenn, hopp, kombinert, skiskyting og alpint i ett.

– Det har aldri blitt gjort i den grad før, men det henger sammen med bærekraft. Det at man kan ha et norgesmesterskap over færre dager, med mindre CO2-utslipp, og færre flyreiser, informerer Kleven.

Er det mulig at vi får se skistjernene gå på langrenn gjennom Sam Eydes gate, tror du?

– Det kan være! Ingenting er skrevet i stein, og det er det fine med dette arrangementet, sier Kleven håpefullt.

Et kjempepotensial Søknaden må være sendt innen oktober 2021, men arbeidet har allerede startet.

– Det blir ansatt en prosjektleder som må kartlegge

2

SPENT: I oktober skal det leveres en søknad som kan bringe ski-NM i 2025 til Tinn, Notodden og Hjartdal. Håvard Kleven i VisitRjukan er spent, og håper Sam Eydes gate kan bli invadert av verdenskjente skistjerner dersom søknaden blir god nok. FOTO: Patrick Hansen 2 SKI?: Om fem år kan menneskene som oppholder seg i Rjukan og Tinns gater være byttet ut med langrennsløpere i verdensklasse – dersom Notodden, Tinn og Hjartdal kommuner får gjennom en sterk søknad til ski-NM i 2025.

(Foto: Patrick Hansen)

alt og samle alle de løse trådene. Vi får nok signaler ganske tidlig om dette er et konsept skiforbundet har troa på og som de ønsker å arrangere eller ikke, sier Kleven.

Og Kleven understreker at det å eventuelt få et skiNM til Tinn og Notodden, det er mye verdt.

– Det er vanskelig å regne egentlig ut markedsverdien på det, men vi skal være forsiktige og være ydmyke også. Det er mange som har et ønske om å arrangere ski-NM, men jeg er ganske sikker på at vi kommer til å levere en kruttsterk søknad, sier han og legger til: – Jeg syns regionen vår tar et steg i riktig retning.

Det er klart at Notodden, Tinn og Hjartdal har et kjempepotensial for å jobbe mer sammen både nasjonalt og internasjonalt.

PAT R I C K H A N S E N

Bestill time hos din frisør på www.bennyofstad.no Rjukan og Atrå | Tlf. 35 09 19 01

Finn 10 forskjeller

Vi følger til enhver tid retningslinjene fra FHI når det gjelder smittevern.

Finn riktige skygger

Tlf. 35 09 89 00 - Fax 35 09 72 00

Åpningstider alle dager: 8-21

Åpent: Man. – tor. 8-18 Fred. 8-19 Lør. 8-18 Tlf. 35 09 89 00 - Fax 35 09 72 00 Følg oss på

Vi har post i butikk

Løsning:

Fargelegg

tegningen

ADVARSEL FOR FERDSEL PÅ REGULERTE VANN Øst-Telemarkens Brukseierforening vil minne om faren knyttet til ferdsel på reguleringsmagasinene i fjellet, herunder bl.a. Mjøsvatn, Mårvatn, Kalhovdfjorden, Strengevatn og Grottevatn. Vi vil særskilt peke på faren ved å ferdes i nærheten av inntak og kanaler.

God tur i fjellet! Øst-Telemarkens Brukseierforening Såheimsveien 42, 3660 Rjukan Tlf. 35 01 13 00 www.otb.no

Ta vare på hverandre D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

43

1

Björn Nordahl og Helen Merrifield satser på lage høykavlitets skiskole på Gausta.

Sammen kommer de til å lede sport- og skiskolevirksomheten på skisenteret.

I idrettsverden meddeler klubber med stolthet at de har signert kontrakt med storstjerner.

Akkurat slik føles det for Gausta for årets sesong 2020/2021 med rekruttering av Björn Nordahl og Helen Merrifield. Sammen kommer de til å lede sport- og skiskolevirksomheten på Gausta, skriver gausta på sine nettsider. De fortsetter satsingen på tross av korona-utfordringen som man har opplevd i 2020, og håper på en vintersesong som skal redde økonomien.

Med seg har Björn Nordahl og Helen Merrifieldde store kunnskaper og erfaringer, både som skikjørere, pedagoger og skiskoleledere i blant annet Deer Valley i Utah, USA, Queenstown på New Zealand, Obergurgl i Østerrike, men også fra Åre, Idre Fjäll og Fjätervålen i Sverige.

Teknikkskole - I Norden er det et allment syn på at skiskole er noe man går på som barn, men siden vokser i fra. Det vil vi endre på. Vi ser muligheten til å hjelpe alle skikjørere til å utvikle seg og ta neste steg for å bedre teknikk og kunne oppleve enda mer som skikjører, både i og utenfor bakkene, sier Björn Nordahl.

- For oss er det viktig at skiinstruktører blir sett på som et pedagogisk yrke. Det er ikke en sesongjobb for 19-åringer. Selv om fokuset alltid er å ha det gøy, så er det ikke barnepass. Derfor jobber vi med en pedagogisk plan og tydelige mål for alle våre skiskolegrupper, forteller Helen Merrifield. I organisasjonen for Gausta tar Helen rollen som sjef og ledende pedagog for Gausta Ski- og snowboardskole. Før denne vintersesongen har hun vellykket rekruttert internasjonalt sertifiserte og erfarne lærere.

- Det føles veldig bra. Det har vært svært høy kvalitet på de som søkt jobb på Gausta og vi har valgt ut en gjeng erfarne pedagoger. Den yngste er 26 år, sier hun.

Store ambisjoner for ny skiskole Sportssjef Björn Nordahl får rollen som sportssjef i Gausta og får dermed også ansvaret for skiutleie, event, renn og kontakter med klubber og landslag som vil holde treningsleir på Gausta.

- Målet for oss er ikke bare å ta hånd om skiferiegjester men også å kunne tilby kvalifisert trening i alle grener, forklarer Björn, som selv har konkurransebakgrunn og lang erfaring som trener innen skiklubber og skigymnas.

Helen er opprinnelig fra Wales. Hennes vei til skikjøring startet i Zell am See, fortsatte i puddereventyr i Japan og videre ut i verden. I Queenstown på New Zealand utviklet hun en pedagogisk modell og var med å ledet Coronet Peak skiskole med totalt 160 skiinstruktører.

- Med unntak av grupper for barn- og ungdommer kommer vi i vinter til å tilby PTleksjoner for alle som vil forbedre sin teknikk. Målet er også å tilby grupper toppturer og guiding for

Har med seg Gaustatoppen over alt Tatoveringer blir bare mer og mer populært for hver dag som går.

Nå har Vilde Andersen (20) fra Rjukan har tatovert kjennetegnet på hjembyen sin.

NY: Vilde Andersen (innfelt) fra Rjukan har tatovert vår alles Gaustatoppen på underarmen. Sammen med stjernehimmelen over blir det en unik blanding av henne selv og hjembyen i Tinn. FOTO: Eira Tattooing/Privat

44

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

I dag har de aller fleste fått føle nåla stinge på kroppen, og tatoveringer blir mer og mer populært. Det som før var reservert vikinger, sjømenn og fengselsfugler har blitt en måte å uttrykke seg på – også for unge. Vilde Andersen fra Rjukan er én av de som har latt kunstnere

dekorere armen hennes.

– Et eget preg på det Men hennes tatovering er noe unik. Vilde er oppvokst på Rjukan, og den nye tatoveringen hennes er til minne om barndomshjemmet.

– Jeg har jo bodd på og kommer fra Rjukan, så jeg ville ha noe som var mitt eget, forteller Vilde.

Hun har nå tatovert Gaustatoppen på underarmen – men med en liten ekstra detalj.

– Man ser stjernetegnet over Gaustatoppen, og

det er stjernebildet mitt, skorpionen, sier hun og legger til: – Det blir et eget preg på det, mener Vilde.

Tenker på å bli politi Hun har vokst opp i Villaveien, men bor nå i Stavanger – hvor hun tok tatoveringen fredag 8. januar.

– Jeg er i militæret nå, forteller Vilde.

Under oppveksten på solskye Rjukan var det spesielt én interesse som dro lasset.

– Jeg har spilt mye fotball,

1

Ny ladestasjon på vei til Sportsplassen Tinn kommune er i dialog med en av de større operatørene av ladestasjoner for elbil, som har sett seg ut parkeringsplassen på Sportsplassen som det idéelle stedet.

1

voksne som vil oppleve mer på fjellet, sier Helen.

- For oss som pedagoger er det like gøy å se 4-åringer stråle av stolthet som å ta erfarne skikjørere opp på truger og randonnée. Det mest givende er å kunne ha hele spekteret fra nybegynnere til verdenscupkjørere, sier Björn.

SKISKOLE: Den nye sportssjefen på Gausta Björn Nordahl og Helen Merrifield satser på lage høykvalitets skiskole på Gausta.

Sammen kommer de til å lede sport- og skiskolevirksomheten på skisenteret.

FOTO: Gausta.com

OLE JON TVEITO

og det er det jeg har holdt på med. Og så har vi hytte innover mot Gaustablikk, så det har vært en del fjell også, ler Vilde.

I framtida vurderer rjukanjenta å fortsette kapittelet hun startet på for drøyt et år siden.

– Jeg vet egentlig ikke helt, men akkurat nå så vurderer jeg å enten fortsette i militæret eller begynne å studere. Jeg har tenkt litt på politi, men jeg er litt usikker, forteller hun. Har flere i samme stil Det finnes mange forskjellige tatoveringsstiler – og Gaustatoppen som pryder underarmen til Vilde er tatovert med særdeles tynne streker.

– Det er den stilen jeg har flest tatoveringer av. Jeg har én som er litt tjukkere, men de fleste er samme stilen, forteller Vilde.

På Rjukan kjenner kanskje mange til Vildes familie, og kunstnermoren Liv Solberg Andersen – men 20-åringen har ingen planer om å fortsette i morens fotspor.

– Nei, jeg har malt litt før, men det er ikke det jeg vil holde på med. Det er hennes greie, ler Vilde.

Til sommeren er hun ferdig i militæret, etter at hun fikk utvida verneplikten til 18 måneder.

– Nå har jeg vært her i et år, og er ferdig nå til sommeren, sier Vilde som er fornøyd med å ha hjembyens landemerke på seg permanent.

– Ja, nå holder den på å gro, men den ser veldig bra ut, forteller 20-åringen.

PAT R I C K H A N S E N

Det var etter at SVs Jørn Langeland i formannskapet hadde foreslått å legge inn nye merknad om ladestasjoner i budsjettet at konstituert kommunedirektør Svein Aannestad opplyste at kommunen var i dialog med en større ladestasjon-aktør om en ny lade stasjon.

Hemmelig Langelands forslag var allerede noe man jobbet med, etter tidligere vedtak, fortalte kommunedirektøren, som også fikk beskjed om at det trengtes flere ladestasjoner på innfartsveiene. Men han ønsker ikke å si noe mer om hvilken aktør det er de er i forhandlinger med.

- Jeg ønsker av åpenbare grunner ikke å fortelle hvem vi er i kontakt med, men det er en av de ledende aktørene på feltet, og området vi snakker om først og fremst er Sportsplassen, forteller Aannestad.

- Det er ikke så mye jeg kan si om dette foreløpig, men vi er alle enige om at vi trenger flere ladestasjoner, og at vi snakker om hurtigladning.

Hurtiglading- Det er ikke så mye jeg kan si om dette foreløpig, men vi er alle enige om at vi trenger flere ladestasjoner, og at vi snakker om hurtiglading, sier Aanestad som selv er elbilentusiast, og som kjører sin andre Tesla, i tillegg til at han har en diesel-Audi.

- Jeg har kjørt elbil i fire år, og pendler mellom Rjukan og Kongsberg, og sparer betydelige beløp på å kjøre elektrisk med min bilbruk, så jeg kjenner godt til forholdene og at ladehastigheten er en utfordring som skaper ladekøer på Rjukan, det så vi ikke minst mye av i sommer. Nå er det flere elbiler som kan lade med opptil 150 kW hastighet, og

hastighet er viktig, sier Aanestad.

- Her er det maks 50 Kilowatt i ladehastighet, og de fleste har ikke mer enn 20, og da tar det tid å lade. Det er klart at vi bare har sett begynnelsen av elbil-boomen, og vi må legge til rette for dette, men det er markedet som bestemmer, og disse firmaene er avhengige av lønnsomhet, så jeg tror at det er på knutepunkter og steder med stor trafikk som vil få lade stasjoner først.

Så få vi se hvor det blir aktuelt på innfartsveiene. Men jeg tror dette bare er i startfasen, sier Aannestad, som forteller at det er aktøren som har tatt kontakt med dem.

Tidligst neste sommer - De har nok snappet det opp i mediene at vi er interessert i å få bygget ut flere ladestasjoner og ladepunkter, så det er de som tok kontakt med oss, forteller Aanestad. Aktørene investerer i og driver ladestasjonene selv, så det er tilrettelegging det er snakk om.

- Foreligger det planer om flere ladestasjoner?

- Det er nok først og fremst Sportplassen vi snakker om nå, men som sagt er det markedet som bestemmer. Vi må også se at vi har nødvendig tilgang til strøm i området, så her er også naturligvis Tinn Energi inne i bildet.

- Når har vi en ny hurtigladestasjon klar?

- Det tør jeg ikke si , men vi jobber fortløpende med det, så får vi se, men det er selvfølgelig tidligst til neste sommer, sier Aanestad.

OLE JON TVEITO

1 SPORTSPLASSEN: Det er Sportsplassen som peker seg ut som det naturlige stedet for en ny hurtigladestasjon i Rjukan sentrum

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

45

1

Kirsten byttet ut sparebank med interiør og garn:

– Folk sa «er du gærn, liksom?»

Den lille interiørbutikken startet som malingsforhandler på 80-tallet, men har siden den gang utvidet til både interiør-, garn- og strikkeutstyr. Eier Kirsten Runnekås tenkte det var nå eller aldri da hun tok over i 2013.

I en av omtrent tre butikker i Austbygde, ønskes man ofte velkommen av både eier Kirsten Runnekås og hennes svigerdatter Helene Elnes.

De overtok interiørforretningen i 2013, og de siste syv årene har de etablert seg som en slags alt-mulig-forhandler for både Austbygde- og hyttefolket.

– Vi må ha litt av hvert når vi er en sånn butikk på bygda, forteller Runnekås.

2

Ikke mulig uten hyttefolket – Det er tre ting det går i, og de er hver sin tredjedel av omsetninga, sier Runnekås og sikter til interiør, garn og maling.

Fordi det som en gang på det glade 80-tall startet som et verk av malemester Gustavsen har nå blitt en fullvoksen interiørbutikk – og Runnekås forteller at uten hyttefolket hadde det vært vanskelig.

– Uten hyttefolk hadde det ikke vært mulig å drive butikk her, erkjenner hun.

Men som lokalbutikk blir det ofte mye tid til overs, når mange besøkende er turister.

– Vi kan strikke for folk. Gensere, kofter, luer, votter og sokker. Det er mye arbeid, men i en sånn butikk er det også mye dødtid, siden vi har mye pendlere her i bygda, forteller Runnekås.

Stemningsfullt inngangsparti En annen bevart 80-tallsskatt er malinga. Den har blitt tatt godt vare på, selv om den nå er stuet bort i butikkens innerste, mørke hjørne.

– Det er jo ikke noe fint å vise fram malinga, så vi må ha det bakerst og bortest i butikken. Det er et must å ha litt maling fordi hyttefolk er glad de slipper å dra til Rjukan, da går halve dagen bare på kjøring, forteller den daglige lederen.

Og det som nå pryder butikkens inngangsparti på bekostning av garn og maling, er det som passer årstiden best der og da.

46

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

– Det er plassert strategisk ved inngangen her. Det er om å gjøre å få vist fram det aktuelle mest mulig, sier Runnekås.

Påska forsvant Til tross for gull og grønne skoger inn mot julesesongen i fjor, var tida før sommeren 2020 spesielt vanskelig.

– Da koronaen kom i mars, da tenkte vi at vi måtte stenge, og det visste vi jo ikke om vi måtte heller, forteller Runnekås.

Rundt området i Austbygde er det over 2000 hytter, og alle skal ned til sentrumet der butikken ligger for å handle – men i påska ble det ikke sånn.

– Påskeuka er nesten bedre enn jul, siden alle er på hyttene sine. Vi tapte all omsetning i påska, og da tenkte jeg «hvordan skal dette gå da?»

Men det skulle ikke ta lange tida før pila pekte oppover for den lille interiørforretningen.

– Vi fikk igjen en bra sommer, siden alle måtte være hjemme eller på hytta. Det har jo aldri vært så mye oppussing eller stæsjing hjemme, så da fikk vi tatt igjen noe av påska, ler hun.

Verst på nyåret Desember kan være en hektisk måned – men tiden som kommer i etterkant er helt motsatt.

– Den stilleste tida er fra januar til påske. Da er det tre, fire måneder hvor folk nesten er i dvale når det gjelder å pusse opp og drive med interiør. Men da skal jeg ha den morsomme jobben med å telle alle disse varene! ler hun.

Den aller verste tida er etter jul – men ikke bare med tanke på varer og salg.

1 GAVE: Klær er også på menyen, i tillegg til maling, interiør, garn og masse annet stæsj, som Runnekås selv sier.

2 GIKK BRA: Koronaviruset gjorde at Runnekås var bekymret for butikkens framtid. Men som skiltet sier, det kom til å gå bra – og det gjorde det så tidlig som i sommermånedene. (Foto: Patrick Hansen)

3 NOK GARN: – Garnet har kommet inn underveis, forteller Runnekås. Tidligere var det ei annen som drev med garn i Austbygde, men som pensjonerte seg i 2016. Da bestemte Runnekås seg for at den tråden måtte hun plukke opp. (Foto: Patrick Hansen)

4 KOSEHJØRNE: Kosehjørnet er fullt av lys og god stemning ved inngangspartiet. Det er strategisk plassert, forteller Runnekås, som har stuet resten av årets interiørvarer i andre etasjen. (Foto: Patrick Hansen)

3

– Det verste er å ta vekk julepynten, fordi da blir det så tomt! Selv om jeg dekker til med interiørvarer da, så blir det aldri så mye lys som det er til jul, sier Runnekås.

Nå eller aldri Det skjebnesvangre valget hun tok i 2013, var et nøye veid valg som Runnekås hadde undret på i lang tid.

– Jeg jobba egentlig i Tinn sparebank rett ved

4

siden av her, men jeg hadde så lyst til å være kreativ de siste årene i arbeidslivet, forteller hun.

Hun visste det var mye jobb som kom med å drive egen interiørbutikk, og fikk mange advarsler fra bekjente.

– Folk sa blant annet til meg at «du kan ikke si opp en så god jobb for noe så usikkert! Er du gærn, liksom?»

Da avgjørelsen ble tatt, var det 15 år til hun skulle gå av med pensjon.

– Jeg tenkte det var nå eller aldri. Nå har jeg drevet her i sju år, så jeg regner jo med å holde på sju år til, ler Runnekås.

PAT R I C K H A N S E N

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

47

Vi setter stor pris på at

)

De fleste av våre forretninger leverer på YOU & ME

youme.rjukan@gmail.com • 482 46 745 / Hilde 920 24 183 / June 901 97 344

Se våre daglige oppdateringer på Instagram og Facebook med klær til dame, herre, ung og voksen.

Vi kjører eller sender varen hjem til deg.

MATHUSET EYDE

ØRTINGS MARKED

35 09 01 27 • post@eydemat.no

48 03 02 95 eller 35 09 20 36 • dag.orting@gmail.com

Bakevarer, påsmurt, kaker, middag etc.

Vi har mye av det du trenger til hverdagen.

Kontakt oss på mail eller telefon, så avtaler vi utkjøring.

Kontakt oss på mail eller telefon, så avtaler vi utkjøring.

MØBELRINGEN

Rjukan Interiørsenter 35 08 12 80 • www.mobelringen.no

BLÅTT TIL LYST

35 09 18 95 • post@blaatt-til-lyst.no

Nå kan du bestille på nett og hente varen i din nærmeste Møbelringenbutikk.

Daglige oppdateringer på Instagram @blaattillyst

Vi kan selvfølgelig også levere til deg på døren om du ønsker det!

Varer kan leveres til dør etter stengetid. Vi holder normale åpningstider.

Kollektiv dugnad og smitteverntiltak er vårt bidrag. Ta godt vare på hverandre!

AUSTSBYGDE BAKERI AS 458 78 443 • post@austbak.no

CUBUS

Brød, kaker, påsmurt, pizza, småretter, middag

23 21 85 88 • cubus.no

Se vårt utvalg på Cubus.no

Kontakt oss på mail eller telefon, så avtaler vi utkjøring.

Bruk gjerne “klikk og hent” eller ta kontakt med butikken.

Varer kan leveres mellom Rjukan og Miland.

RJUKAN HYTTEBY

35 09 01 22 • www.rjukan-hytteby.no

Matleveranse og take-away

FRISØR BENNY OFSTAD

Se vårt utvalg og bestill via vår nettside eller ring oss.

996 35 468 • benny.ofstad@gmail.com

Vi leverer på døren det du trenger av produkter til ditt hår.

GULLSMED SANDO

Kostnadsfri levering.

35 09 05 01 • ost@sando.no • www.sando.no

Gull, sølv, bunadssølv eller klokker?

WENCHES HUD- OG FOTPLEIE

Se vår hjemmeside for utvalg. Ta kontakt for levering/henting.

952 31 842

Salg av hud- og fotpleieprodukter.

EUROSKO

Leverer gratis mellom Våer og Miland.

48 15 58 58 • post@sando.no • www.sando.no

Sjekk vårt utvalg på eurosko.no Bruk “Klikk og hent”, så avtaler vi levering.

Fraktfritt mellom Våer og Miland.

Sam Eydesgate 164, 3660 Rjukan • 35091147 • butikk@thorudas.no

48

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

Hilsen dine lokale butikker i Tinn kommune

Thorud Farve & Interiør

du handler lokalt i Tinn

døren om du ønsker det.

Ta kontakt med oss så finner vi den beste løsningen!

INTERSPORT

CARLSEN FRITZØE

Sjekk vårt utvalg på nettsidene til Intersport.

Vi leverer alt innen trelast, maling, kjøkken og ovner.

35081020 • post.rjukan@intersport.no • www.intersport.no

Utkjøring etter avtale.

35 08 04 00 • firmapost@cfrjukan.no • www.carlsenfritzoe.no

Kontakt oss på mail eller telefon, så avtaler vi utkjøring.

SPORT1 RJUKAN

TORBEN W. RASMUSSEN AS Alt innen renhold

35 09 00 56 • rjukan@sport1.no • www.sport1.no

Sjekk vårt utvalg på sport1.no Bruk gjerne “Klikk & hent”, så avtaler vi eventuelt levering.

35 09 22 30 / 90 66 68 03 / 95 99 12 74 Renhold@tower.no • post@tower.no • www.Tower.no

Vi tar på oss renholdsoppdrag/desinfisering

ASSISTCO

for private og bedrifter Vi leverer ut renholdsmidler, utstyr og toalett- og tørkepapir. Verktøy, flis og natursteinsavdelingen leverer også ut varer.

Kontakt oss på telefon eller epost så avtaler vi utlevering.

I denne unormale situasjonen kan vi levere HUMMEL/CEP/ASSIST direkte til deg.

BLOMSTERBUTIKKEN

35 49 90 00 • sport@assistco.no • butikk.assistco.no

Se utvalget på butikk.assistco.no

350 90 200 • Rjukan@interflora.no • www.rjukanblomster.no

Vi kjører ut blomster på hele Rjukan, fra Våer til Mæl.

VEIDEMANNENS

35 09 22 90 • stein@veidemannens.no

Vi leverer dyremat og -utstyr, fiskeutstyr, våpenutstyr m.m.

Kontakt oss på mail eller telefon, så avtaler vi utkjøring.

Til Atrå og bygda blir det sendt med buss, og det må hentes på matbutikken. Kontakt oss på telefon eller bestill på www.rjukanblomster.no for utkjøring

FOTOGRAF JACOBSEN

90 65 06 10 • elisabeth@fotografjacobsen.no Vi gjør alt fra fotografering, innramming og fremkalling av bilder. Bestill dine egne bilder på appen “fotobutik” med en k.

THORUD FARVE & INTERIØR

35 09 11 47 • butikk@thorudas.no • FB

Vi har alt du trenger til oppussingen inne og ute. I tillegg har vi interiørartiklene som pynter opp og setter prikken over i-en.

Vi leverer fraktfritt mellom Våer og Miland.

Kontakt oss på mail eller telefon, så avtaler vi utkjøring.

Gå inn på fotografjacobsen.no Vi avtaler levering.

MINA'S KREATIVE HJØRNE

48 05 20 42 • minaskreativehjorne@gmail.com www.minaskreativehjorne.com

MAXBO

91 60 33 55 • rjukan@maxbo.no • www.maxbo.no

Vi har alt du trenger til oppussingen

Norges beste garnbutikk med hobby og gaver, et sjarmerende og unikt butikkmiljø.

Leverer på døra fraktfritt mellom Våer og Miland :)

Bruk “Klikk og hent”, så avtaler vi levering.

MEKONOMEN BILVERKSTED

95 48 18 00 • mekonomen@tinnbillag.no

JERNIA

Trenger bilen service eller EU-kontroll?

35 08 10 10 • post@jerniarjukan.no • www.jernia.no

Vi leverer alt du trenger i hverdagen til kjøkkenet og hjemmet forøvrig.

Vi kan hente og levere bilen om du ikke kan komme til oss selv på strekningen Våer–Miland, eventuelt etter avtale.

Sjekk www.jernia.no for utvalg. Utlevering etter avtale.

Rjukan og Atrå

Alt innen renhold

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

49

1

Kan bli tidenes bilfest på Rjukan For tusenvis av bilentusiaster i Norge blir lørdag 22. mai på Rjukan julaften, 17. mai og bursdag på en gang. Da går startskuddet for Eurorally 2021.

Bilentusiastene Alexander Gausdal Grytten og Steffen Ersdal fra Flekkefjord står bak konseptet «Eurorally», som arrangerer bilturer fra by til by i forskjellige land. Dette året blir det en koronavennlig utgave i Norge, med start på Rjukan. I 2016 ble første tur arrangert med 50 biler som kjørte ruten Kristiansand - Gøteborg - København. Dét ble en suksess, og nå venter altså Tinn og til nå 160 påmeldte biler.

– Vi gleder oss veldig til å starte årets Eurorally ved fotenden av Gaustatoppen og historiske Rjukan, sier Steffen Ersdal.

2

300 - 400 deltagere Fjorårets Eurorally ble avlyst på grunn av koronapandemien i Europa. Tidligere har Eurorally kjørt ruter i Europa, men i år blir det en «heilnorsk» utgave. Bilsirkuset med 300 - 400 deltagere starter bilturen sin på Rjukan lørdag 22.mai. Turen går videre til Lysefjorden. Deretter venter Flekkefjord, og til sist lander bilgalskapen i Kristiansand.

- Siden Alexander og jeg er fra Flekkefjord og Sørlandet, blir dette veldig spesielt for oss. Men for de fleste vil nok starten på Rjukan bli litt av en opplevelse.

Steffen Ersdal ser at det arrangementet er utfordrende i forhold til korona. Det er ikke selve bilkjøringen som er problemet, men deltagerne skal overnatte underveis. Og 4000 samlet på en gang på Rjukan sånn som smittesituasjonen er nå, må nødvendigvis by på hodebry.

- Smittevern går foran alt, det må vi bare få orden på, sier flekkefjæringen Steffen.

Spennende for Tinn Eurorally 2021 samarbeider med visitRjukan, og salgssjef i visitRjukan Håvard Kleven er strålende fornøyd med å ha landet denne avtalen.

- Eurorally er et arrangement for bilentusiaster som liker å reise med bil for å oppleve nye

50

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

destinasjoner. Rjukan har blitt valgt som destinasjon for start i EuroRally 2021, og det betyr veldig mye for overnattingsbransjen i Tinn, og samtidig får vi presentert reiselivsdestinasjon til en stor gruppe mennesker som kanskje ikke kjenner Rjukan og Tinn så godt fra før, sier Håvard Kleven.

Strenge krav Steffen Ersdal presiserer at Eurorally ikke er et billøp og det er strenge krav til deltakelse.

- Vi vil kjøre sammen, og ha det sosiale på flere flotte steder i Norge, og Rjukan er blant dem, sier han. For bilinteresserte i Tinn er det bare å krysse av denne helga. Råflotte kjøretøy stappa med hestekrefter over alt på Rjukan vil nok sørge for at mange tinndøler og andre tilreisende bilentusiaster vil få vann i munnen.

Steffen Ersdal vet at bilinteressen i Telemark er stor, og at Øvre Telemark er raggingens Mekka, da særlig i Bø og på Notodden.

- Jeg håper jo at folk vil sette pris på å få dette

besøket. Det blir veldig mange flotte biler å se, gamle og nye.

Stoppa i Tyskland I 2019 fikk Eurorally full mediedekning da 107 biler ble stoppet i en politiaksjonen i delstaten Mecklenburg-Vorpommern, øst for byen Wismar nord i Tyskland.

Nyhetsbyrået DPA meldte at de fleste av de dyre luksusbilene har norske bilskilter og var merket med «Eurorally». Bilistene er for det meste avslappet, vennlige og tilbakeholdne, meldte reporteren på stedet.

Mesteparten av A20 gjennom delstaten er uten fartsgrense, og politiet rykket ut etter å ha blitt kontaktet av bekymrede bilister.

- Det var litt dramatisk og men det hele roet seg, og vi fikk kjøre videre. Vi er bare en gjeng som liker bil og sosial omgang, det er det hele, avslutter Steffen Ersdal.

TORFINN SKÅTTET

1

3

SAMLING: Den femte utgava av Eurorally starter på Rjukan. Her fra et tidligere arrangement.

(Foto: Eurorally)

2 HEFTIG: Den femte utgava av Eurorally starter på Rjukan i mai.

Det kommer til å bli århundrets bilfest i Tinn.

3 GLEDER SEG: Steffen Ersdal gleder seg til et nytt år med Eurorally. Til venstre står Lea Vik. (Foto: Privat/ Avisen Agder)

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

51

Dagligvaren i Tinn le

De tre Kiwi butikkene i Tinn ønsker deg velkommen inn i butikken. Butikksjef Rune Hagaeie ved Kiwi Rjukan (øverst), butikksjef Morten Paulsen ved Kiwi Rjukan-Sentrum (over) og Kristine Billington ved Kiwi Austbygd (nederst).

Kjøpmann Brede Styrvold på Rema 1000 Rjukan.

Dagligvarebutikkene i Tinn ønsker deg som kunde hjertelig velkommen til å feriere i Tinn. Situasjonen er fortsatt spesiell og både nasjonale og lokale råd anbefaler deg som turist, og bruker av fritidsbolig, til ikke å handle i lokale butikker. Derfor gjør dagligvaren i Tinn alt de kan, slik at du likevel skal få varene du trenger lokalt.

De fleste av butikkene har lagt til rette for hjemlevering og ferdig pakking av kasser på bestilling. For de som allikevel velger å oppsøke butikkene oppfordres det til å komme alene og på tider med lite folk.

REMA 1000 På Rema 1000 i 313-bygget finner vi kjøpmann Brede Styrvold. Han er veldig klar på at de ønsker alle hyttefolk og turister velkommen til en hyggelig handel. De tar daglige grep hva gjelder smittevern og tilpasser seg situasjonen fortløpende. Og om

52

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

du ønsker har de mulighet til å pakke varer klart for deg eller levere varene på døra.

– Trenger du hjelp til pakking eller frakt er det bare å ringe oss sier Brede.

Vi kan kontaktes på telefon 35 09 10 00 eller på epost rjukan@rema.no

KIWI I TINN På andre siden av elva finner vi Kiwi Rjukan Sentrum. Dette er en av de tre Kiwi butikkene vi finner i Tinn. De er også veldig opptatte av smittevern.

annonse | DAGLIGVAREN I TINN

everer på døra!

Sparbutikkene i Tinn leverer gjerne på døra eller pakker varene ferdig for deg.

Her ved Butikksjef på Spar Rjukan Bjørn Erik Styrvold (øverst) og Butikksjef Irene Gaustad på Spar Atrå sammen med Sanja Milanovic Visekruna.

TINN KOMMUNES RÅD: – Vi har daglige rutiner på vask og desinfiseringer å holder høyt trykk på dette, hver eneste dag, sier butikksjef på Kiwi Rjukan Sentrum Morten Paulsen.

På Kiwi Rjukan lenger ned i dalen finner vi butikksjef Rune Hagaeie som informerer om Kiwi sine begrensninger på antall kunder de har inne til enhver tid. Vi har våre egne kundeverter som har som eneste ansvar og følge opp kundene med tanke på blant annet antall og avstand sier Rune. – Dette er veldig viktig for oss, sier butikksjef Gyry-Anne Hardem ved Kiwi Austbygd.

– Vi ønsker i det lengste å kunne tilby alle våre kunder å handle i butikken og gjør derfor alt vi kan for å kunne tilby en trygg handel både for kunde og ansatte, sier hun.

Kiwibutikkene i Tinn har ikke muligheten til å levere til deg på døra, men de gjentar oppfordringen fra myndighetene om å komme alene når

en allikevel ønsker å handle hos Kiwi.

Og kom gjerne på de tidene av døgnet med minst folk.

– Vi gjør hva vi kan for å kunne levere god service og en trygg handel til alle våre kunde i egen butikk, sier Hagaeie.

– Skulle du trenge å komme i kontakt med oss er det selvfølgelig bare å ringe eller sende en epost. Vi kan kontaktes på: Kiwi Rjukan Sentrum: 35 09 04 80 eller epost kiwi.rjukan-sentrum@kiwi.no Kiwi Rjukan: 35 09 15 78 eller epost kiwi.rjukan@kiwi.no Kiwi Austbygd: 39 09 23 76 eller epost kiwi.austbygd@kiwi.no

SPAR I TINN I de to Spar-butikkene vi finner i Tinn er de strålende fornøyde med hvordan turisten har oppført seg til nå. – Ja, de er eksemplariske, sier butikksjef Bjørn Erik Styrvold. De er veldig flinke

til å komme en og en, holde avstand og de bruker veldig ofte munnbind.

– Men det er klart vi går mot en tid nå med enda mere besøk, og da er det viktig og følge råd og regler. Da kan vi garantere deg utkjøring hver dag, med varene levert på døra. Ring oss eller send oss en mail så fikser vi det, uten problemer, sier Bjørn Erik.

– Eller vi kan pakke varene klart for deg så du bare kan komme innom å hente dem, supplerer butikksjef i Spar Atrå Irene Gaustad.

I Atrå har de utkjøring av varer hver onsdag, og om dette er lokale eller en hytte eier i Skirvedalen så er ikke det noe forskjell. Vi leverer til de som trenger.

Hos Spar kan du kontakte butikkene på følgende måter: Spar Rjukan: 900 73 117 eller epost spar.rjukan@spar.no Spar Atrå: 35 09 89 00 eller epost spar.atra@spar.no

Kan jeg handle i lokal butikk?

Du bør handle hjemme før du reiser til hytta eller få varer levert på døra. Dette er særlig viktig i butikker med mye trengsel slik som matbutikk, vinmonopol o.l. Er du lenge på hytta kan du ha behov for nødvendige innkjøp. Vi ønsker at du forholder deg til våre råd når du oppsøker butikker: • Planlegg innkjøpene. Begrens antall ganger du handler til det nødvendige. Vi anbefaler hjemlevering hvis mulig og praktisk gjennomførbart.

• Handle alene. La familie og reisefølge være igjen på hytta eller i bilen.

• Oppsøk butikken på tider av døgnet med mindre trafikk.

• Hold avstand.

• Ha rene hender.

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

53

HY T TE- OG TURISTMAGASIN

5 GANGER I ÅRET

RJUKAN & TINN

Det skjer

Få det tilsendt i posten!

DET SKJER I RJUKAN OG TINN er et hytte- og turistmagasin som kommer ut 5 ganger i året og produseres av Rjukan Arbeiderblad. Magasinet har kommet ut i over 15 år og inneholder stoff som hyttefolk og turister kan relatere seg til når de er her eller planlegger turen hit. Magasiner et gratis og kan også abonneres på slik at du får hver utgave hjem i postkassen. Det er ca. 5000 stk som får dette hver gang. I tillegg legges magasinet ut på en mengde butikker, severdigheter osv. i hele Tinn og Vinje kommune.

Det skjer

Abonner på hjemsending av

Slik bestiller du hjemsending: Scan QR-koden eller gå inn på: tinyurl.com/bestilldetskjer

54

D E T S K J E R I RJ U KA N & T I N N

1

Håndverkere tar tak

Luftig jobb på fjellet

1

2

HÅNDVERKERE PÅ HØYDEN: Rett før jul ble taket montert på Lodge bygg L - det tiende bygget i rekka.

(Alle foto: A til Å Entreprenører)

LODGE: Taket er på plass på det 10.bygget.

3 Utsikten sett fra bygg L.

Bygg L i Lodgen er en av de største bygningene som reises i Tinn for tida - og en av de høyest beliggende hvor selv kjelleren ligger 1000 meter over havet. Taket kom på plass før jul.

2

- Noen dager er bare bedre enn andre. Sjekk denne fantastiske utsikten ! , sier Hans Øyvind Stai. Som montasjebas i Ringsaker Vegg- og Takelementer (RVT) jobber han på forskjellige byggeplasser i Norge, og det er ikke mange byggeplasser som leverer slik utsikt - Her er det ikke mye forstyrrelser annet enn det vi står for sjøl, konstaterer han.

Tett tak RVT er en av flere underleverandør til Lodgebyggene hvor A til Å entreprenører AS er hovedentreprenør.

Stai var med å montere tak-elementene, mens A til Å håndverkere sørget for montering av bjelker i stål og limtre på det som til sammen utgjør taket på bygget - det 10. Lodgebygget siden første sto innflyttingsklart i 2007. Noen uker senere var taket klappet, klart og tett. Dette er det fjerde bygget hvor RVT leverer og monterer et skreddersydd tak. En tårnkran måtte til for å løfte alle delene opp i det fem etasjer høye leilighetsbygget.

Geir Andres Sætre , anleggsleder i A til Å er også lettet over å få taket på plass.

- Fra vi begynte å heise og montere takelementene tok det kun 14 dager før taket var tett på hele bygget. Skulle vi bygd tradisjonelt ville det gått mye lengre tid, forteller han.

inn i konstruksjonen, hvilket gjør at vi tidligere kan komme i gang med den innvendige delen, sier anleggsslederen.

Rett før jul ble alle åpninger hvor vinduene ikke var på plass - plastret igjen for å hindre snøen å føyke inn.

Klart for rørleggerne og elektrikerne Huset med de 15 fritidsleilighetene skal leveres til eierne sommeren 2021. De ligger godt i rute.

- Etter jul blir det full fart med innendørs arbeid som sparkling av alle gulv og pipemontasje. Så blir det oppsett av vegger innvendig. Deretter kommer alle de tekniske faggruppene som rørleggere, elektrikere, montører av sprinkelanlegg og ventilasjonssystemer, opplyser anleggslederen.

Snart er det klart for K

- Sparer tid

I mai blir det trolig gitt byggestart for bygg K - det 11. bygget - som ligger rett ved siden av L. Her er allerede flere av de 15 leilighetene solgt. Også her ligger kjelleren så høyt som 1035 meter over havet - rett ved løypene og skibakkene på Gaustablikk.

Utbygger er Gaustatoppen Lodge AS med Kristian Furuseth og Jostein Haugen i spissen. Med L og K vil duoen sørge for at til sammen 159 leiligheter er bygd – alle med utsikt mot Gaustatoppen. I K ligger prisene fra 4,95 millioner kroner for en leilighet på 77 kvadratmeter.

- Mange fordeler ved å få taket opp på denne måten.

Vi sparer tid og vi får tidlig et tett tak. En annen viktig årsak er at det sparer oss for mye fuktighet

EGIL STENSRUD ES@RABLAD.NO

3

D E T S K J E R I R J U KA N & T I N N

55

En kraftfull opplevelse!

Rjukan og Tinn – kraftfulle historier i kraftfull natur.

Her er det godt å være for oss som bor her, og for dere som kommer på besøk.

Industriarven Rjukan-Notodden kom på Unescos verdensarvliste i 2015 TV-serien «Kampen om tungtvannet» forteller vår dramatiske krigshistorie.

Solspeilet skinner på nytt torg og kaster lys over verdensarvbyen Rjukan.

KOMMUNIKASJONER: 1 time til Notodden og Kongsberg 2 timer til Skien og Porsgrunn 2 timer til Geilo (sommerstid) 2,5 timer til Oslo og 5 timer til Bergen 9 daglige bussavganger til Oslo Naturskjønn vei over Gaustaråen Gratis skibuss mellom byen og fjellet!

TJENESTER: Kommune med handlingsrom og handlingskraft.

Rjukan by med mange småbutikker Bomuligheter i byen Rjukan Bomuligheter i bygdesognene Miland, Atrå, Austbygde, Hovin Hytteutbygging ved Gaustatoppen, Skinnarbu og Skirvedalen Full barnehagedekning Gode barneskoler og ungdomsskoler Kulturskole og videregående skole Årets internasjonale kommune i 2007 med over 50 nasjonaliteter IDRETT: Årets idrettskommune i Norge 2002 Rjukanbadet – trivselsbad med mange tilbud 3 idrettshaller, 3 fotballanlegg, 1 fri-idrettsanlegg 3 utendørs og 2 innendørs volleyballanlegg 2 squash-baner, 12m høy klatrevegg, nærmiljøanlegg NATUR: Stedet for isklatring (over 200 ruter) Alpinanlegg på Gaustablikk Alpinanlegg på Rauland i nabokommunen Vinje Mange langrennsløyper, lysløyper som nærmiljøanlegg Hardangervidda Nasjonalpark m/fotturer, skiløyper, sykkel, jakt og fiske KULTUR: «Industriarven Rjukan-Notodden» på Unescos Verdensarvliste Rjukanhuset m/kino 5 ganger i uka Bibliotek med en unik samling «Det Røde bibliotek» Lokalradio Radio Rjukan Urbankultur og bygdekultur Frivillige organisasjoner for de fleste interesser ATTRAKSJONER: Gaustabanen (inne i Gaustatoppen) Krossobanen (gondolbane fra Rjukan til Hardangervidda) Norsk Indutriarbeidermuseum på Vemork Krigshistorie; - kampen om tungtvannet Rjukanbanen med ferjene "Ammonia" og "Storegut" Rjukans historie – på tur med snutebuss i byens arkitektur Hardangervidda Nasjonalparksenter ARRANGEMENT: World Cup Telemark & Rjukan Isfestival Solfest, Rjukan Rockfestival og Trubadurfestival Marispel, KjerringSveiv & Telemarkshelten Tour of Norway m.m Se for øvrig Tinn kommunes nettside: http://www.tinn.kommune.no/ og http://www.visitrjukan.com/

Foto: Yngve Ask

Foto: Ian Brodie

Foto: Ian Brodie

TINN KOMMUNE Steinar Bergsland Ordfører