Jul i Smaalenene
Foto: Bjørn Aksel Bjerke
Bilag til Smaalenenes Avis 5. desember 2015
Ekte dompaper spiser ikke nek
l Side 8
2
jul i Smaalenene
Fem på julegata Hva betyr adventstiden for deg?
Lørdag 5. desember 2015
Smaalenenes Avis
n Marker-elevene vil heller gi enn få i adventstida
Hele skolen har omv Mange barn gjør en innsats for andre nå i adventstida. I Marker står hele skolen klar til å hjelpe dem som er litt verre stilt. Guri Rønning
guri.ronning@smaalenene.no 481 50 036
Terje Krogh (86), Askim: – Den betyr mye, jeg går og venter på jula, og jeg er glad i hele julestemningen.
Eva Kristin Lund (18), Askim: – Den skaper mye julestemning og er en viktig del av jula. Det å bake pepperkaker er en viktig del.
Eva Pedersen (65), Askim: – Jeg synes at adventstiden er en koselig forberedelse til jul. Jeg pynter og baker.
Marker: Elevene på 3. trinn ved Marker skole koser seg med adventstida som nå er i gang. De to første ukene av desember lager de i stand en julehilsen til barn som kanskje har litt mindre å rutte med enn dem selv. – Vi tar med noe hjemmefra, kanskje en leke vi har vokst fra eller et klesplagg som vi ikke har brukt så mye. Noe noen andre trenger, forteller Sondre Jaavall.
Adventssamling Hver dag har elevene adventssamling. – Vi tenner lys, leser og synger, forklarer Melvin Branes De to lærerne på 3. trinn, Jane Henningsmoen og Kari Anne Ødegaard, ønsker at barna skal få en god og rolig start på dagen. – Hverdagen kan være hektisk i desember, så vi starter skoledagen med en rolig stund. Vi leser litt fra en julebok, vi tenner lys og vi synger «Tenn lys». Det trekkes ut en eller to elever som får vise klassen hva de har valgt å gi bort, og deretter pakkes gaven inn, sier Henningsmoen. – Vi merker gaven med hvem den passer til, for eksempel om den er til en gutt på sju år, forklarer Seda Tsagaraeva.
Juleglede
Paul Viktor Borg (20), Skiptvet: – Jeg er ikke så opptatt av høytider, egentlig. Men det er fint å være sammen med familien.
– Men, hva er det vi gjør når vi har pakket inn pakken, spør Jane klassen. – Å ja, juleglede. Serinakaker, kommer det kjapt fra Håkon Haugen. Klassen trekker en ny lapp, og på den står det noe elevene kan hygge seg med i løpet av dagen. – Det pleier å ha noe med et av fagene å gjøre. Har vi kunst og håndverk kan vi lage julekurver og lenker. Og så blir det litt tid til baking, sier Jane Henningsmoen.
Stor giverglede Håvard H. Fossum (35), Ski: – Det dreier seg ikke om så veldig mye annet enn vanlig hverdag. Det har blitt en tid med mye mas og kjas, så jeg får ikke tid til å glede meg så mye over det. Tekst/Foto: Juliane Bratli
Administrasjonssekretær Jorunn Myklebust i Frelsesarmeen i Askim kan konstatere at givergleden er stor i førjulstida, både blant unge og eldre. Gavene fra Marker skole går til å hjelpe familier i Askim og omegn som har søkt Frelsesarmeen om julehjelp, i tillegg til barna på flyktningmottakene i distriktet. – Men det er ikke bare Marker-elevene som står på, hele
Giverglede: 3. trinn ved Marker skole har valgt omvendt adventskalender. Foran fra venstre: Charlotte Bolsø, Seda Tsagaraeva, Ada Brandsrud, Kamile Bankauskalte, Telma Fjeld og Nora Bergersen. Bak fra venstre: Marcus Haakon Bruun-Larsen, Ole Magnus Falkenberg. Båstad skole og hele Spydeberg skole deltar også. Dessuten deltar enkeltklasser i Askim, Spydeberg, Tomter, Knapstad og Skiptvet, i tillegg til noen barnehager, sier Myklebust. Når familiene som har søkt om julehjelp kommer til Frelsesarmeen får de en gavesjekk til mat og drikke. – Man spiser jo ulike ting i julen. Familiene får så velge noen gaver blant gavene vi har funnet fram. Alle er litt ekstra snille i julen, det gjelder Frelsesarmeen også, smiler Jorunn Myklebust.
Klare Med Gave: Allerede før desember satte inn hadde Telma Fjeld og Malin Granli tatt med sin gave til adventskalenderen.
Smaalenenes Avis
Jul i Smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
3
n Samler inn gaver til Frelsesarmeen
vendt kalender TIL MOR: Mange kommer til Elisabeth Lysaker hos Clinique Belladonna i Mysen, for å kjøpe denne adventskalenderen.
Adventskalendere for juleglade voksne Adventskalendre finnes i mange former, både for voksne og for barn. Guri Rønning
guri.ronning@smaalenene.no 481 50 036
For voksne som har lyst til å bruke adventstida til å gi seg selv små gaver, er det mange muligheter.
Hudpleie i miniatyr
Jenny H. Syversen, Vilma L. Jaavall, Anna K. Krog, Olivia H. Westlie, Malin Granli og Cathrine L. Johansen. I midten: Kristensen, Melvin Branes, Tobias Ronander, Håkon Haugen, John Einar Bjerke, Sondre Jaavall, Tony N. Wiig,
En av de mer populære adventskalendrene finner vi hos Clinque Belladonna i Mysen. Her har Elisabeth Lysaker i mange år solgt svært godt av Babors adventskalender for den voksne dame. – Vi selger i bøtter og spann. Allerede i august begynner kundene å spørre etter den populære kalenderen, forteller Lysaker. Kalenderen inneholder hudprodukter i små ampuller. – Det kan virkelig anbefales for huden nå i fyringssesongen, sier Lysaker. Innholdet fra ampullene klappes inn i huden, og de ulike ampullene gir fuktighet, næring, oppstramming eller glød. – Du kan ta en oppstrammende hvis du skal på fest. Du kan også velge noe som roer ned huden, forklarer hun. Med sine 35 år i bransjen gir Elisabeth Lysaker gjerne sin an-
Til far: En kalender med 24 ulike slag juleøl. befaling også til akkurat denne produsenten.
Noe for far Aleksander Bjørkli hos Roma brusutsalg kan tilby en kalender mer rettet mot far. – Vi har 35 ulike typer juleøl i butikken, og presenterer 24 i en kalender, forteller Bjørkli. Dette er også blitt et populært innslag i førjulstida. – I dag har vi bare pakket kalendre, sier han. – Er det rett å selge alkohol på denne måten? – Så lenge det bare er én øl om dagen, så synes jeg det er greit. Man kan jo også ta ølet til helgemiddagen hvis man heller vil det, foreslår Bjørkli.
Samler inn til SOS-barnebyer Nærmere 3.000 Østfoldelever har i år meldt seg på den omvendte adventskalenderen til SOS-barnebyer. May Gander fra Spydeberg er leder for barnebyenes frivilligkorps i Østfold. Hun er svært glad for den store deltakelsen i fylket. – Spesielt god deltakelse er det i Askim, og vi ønsker oss gjerne flere i andre kommuner, sier Gander.
Den omvendte kalenderen til SOS-barnebyer legger vekt på gleden av å gi. Hver dag vises en filmsnutt om ulike prosjektene i ulike deler av verden. Barna som deltar skaffer seg småjobber som å vaske huset, lufte hunden eller måke snø. Det er helt frivillig hvilket beløp som gis, og det gis anonymt i en egen konvolutt. – For tiden jobber vi i SOSbarnebyer mye med hvordan
vår organisasjon kan hjelpe barn på flukt. Vi har en barneby i Norge, den ligger i Bergen, og planen er å bruke deler av den, sier May Gander. På landsbasis i fjor deltok 60.000 elever som samlet inn mer enn 3,5 millioner kroner til blant annet SOS-barnebyers arbeid for barn i Gaza. I år går deler av de innsamlede pengene til barn på flukt i Europa og til skoleprosjekter i Nepal.
SMÅGAVER: Adventskalendre kan ha mange former. Bodil Løken er glad i denne som hennes søster har strikket.
4
jul i Smaalenene
Fem på julegata Hva er den fineste julegaven du har gitt bort?
Lørdag 5. desember 2015
Smaalenenes Avis
n Kirsten Sæves har strikket 35 Marius-gensere i år
Håper Marius-mønst
Svein Aarbostad (57), Spydeberg: – Jeg mener jo at alle julegaver er like fine og at det er tanken bak som teller.
MOT OL I 2018: Jørgen Sæves er på elitelandslaget på skøyter og har et langsiktig mål om OL i 2018.
Hanne Torjesen Pettersen (13), Askim: – Det er jeg litt usikker på. Men det må ha vært et diamanthjerte i sølv som jeg ga til en venninne.
Kirsten Sæves (58) strikker i snitt to Marius-gensere i uka. Salget bidrar til å hjelpe sønnen Jørgen (21) mot OL i 2018. Øystein Sørensen
oystein.sorensen@smaalenene.no 997 00 392
Per Lasse Larsen (58), Askim: – Det beste er at jeg kan ha en opprydning i alle klærne mine, og hvor jeg gir dette til Frelsesarmeen.
Helene Transeth Mosling (17), Spydeberg: – Det var til lillebroren min. Jeg ga bort en ganske stor lekebrannbil.
Askim: Jørgen Sæves er på elitelandslaget på skøyter. I helgen går han verdenscup i Inzell. Men til tross for at han er tatt ut til å representere Norge, må han likevel betale hele turen selv – 6.000 kroner. Norges Skøyteforbund sliter nemlig med dårlig økonomi.
Penger til reiser Dermed er egne sponsorer viktige for å få det til å gå rundt. Jørgen Sæves har flere lokale, men den aller største er foreldrene Arild og Kirsten. Og noen av pengene får mamma inn ved å strikke. I år har den fingernemme Askim-damen strikket 35 Marius-gensere i tillegg til grytekluter, luer, pannebånd og hundegensere. Pengene fra salget går rett i en egen reisekasse. – Jeg tar garnkostnaden pluss en krone meteren. Det blir jo noen kroner ut av det. Pengene går til reisekassa vår slik at Arild og jeg får fulgt Jørgen på løp. Dessuten støtter vi Jørgen på reisene. Som i helgen, når han må betale hele turen selv, forteller 58-åringen, som har fått en stor strikkebestilling nå før jul. – En bekjent bestilte julegaver til hele familien i oktober. Hun ville ha sju store gensere, pluss én i størrelse ti år og to små gensere med bukser. I tillegg ville hun ha fire hundegensere og noen pannebånd. Dette skal jeg levere 12. desember, så akkurat nå er jeg litt stresset, smiler Kirsten.
Alltid hatt interessen Gaute Søvik (33), Eidsberg: – Da jeg var 13 år kjøpte jeg en parfyme til hun som er gift med broren min. Jeg husker det den dag i dag hvor glad hun ble. Tekst/Foto: Juliane Bratli
Interessen for strikking er ikke ny. – Bestemor var glad i å strikke, og jeg tok etter henne allerede da jeg var seks år og bodde på Bellevue på Jeløya, forteller Kirsten. Siden har hun holdt strikkingen ved like, og også utviklet kunnskaper om hekling og brodering. Hun innrømmer at håndarbeidet har vært god terapi og tidsfordriv i tøffe tider i livet. I 2004 ble hun
PRODUKTIV: De siste seks månedene har Kirsten Sæves fra Askim strikket 35 Mariusgensere og haugevis med pannebånd og luer. Pengene fra salget går til sønnen Jørgens satsing på skøyter. rammet av brystkreft. I november i fjor fikk hun nok en gang et slag i ansiktet, da det ble oppdaget kreft i tykktarmen. – I januar og februar strikket jeg litt, men så ble jeg sengeliggende fram til august. I den perioden ble det derfor dårlig med strikking. Men siden august har det blitt mye. Totalt i år har jeg strikket 35 Marius-gensere. Det blir nesten to i snitt i uka. Med tanke på at jeg bruker mellom 40 og 50 timer på én genser, så har det jo gått med mye tid. Samtidig så koser jeg meg med det. Ofte våkner jeg før seks og får ikke sove. Da er det fint å finne fram strikketøyet, sier hun.
Genser til familien Genserne er ikke bare til salgs. Noen går også til familiemedlemmer. Både mann, barn og barnebarn har fått hver sin Marius-genser. Faktisk er det bare hun selv som ikke har. – I juli fikk jeg en kjedelig telefon fra Ullevål sykehus om at leverprøvene mine var dårlige. Det var en tung beskjed å få.
Da jeg la på røret sa jeg til datteren min, Jane, at «nå har jeg vært igjennom to runder med kreft, og så skal jeg dø av leversvikt liksom». Da kommer det fra barnebarnet Thomine på sju år: «Da må du skynde deg å gjøre ferdig juledukene våre før du dør», humrer Kirsten, før hun legger til: – Jeg hadde nemlig lovet barnebarna mine én juleduk hver seg når de ble voksne. Det husket Thomine. Så på tre uker i høst så sydde jeg seks juleduker. Så da er det i boks, smiler den produktive damen, som kan fortelle at cellegiften hadde gitt henne betennelse på leveren og at det var grunnen til de unormale verdiene. Nå er verdiene normale igjen og formen grei. Derfor har hun ingen planer om å legge vekk verken strikketøyet eller syskrinet med det første. – Så lenge formen tillater det, så kommer jeg til å holde på, fastslår Kirsten Sæves. l Strikker Marius-gensere til hunder – bla om
Smaalenenes Avis
Lørdag 5. desember 2015
Jul i Smaalenene
n Pengene fra strikkesalget går til sønnen Jørgens skøytesatsing
5
steret gir sønnen OL-billett
Christian Bakke-Gurvin Eiendomsmeglerfullmektig
Skal vi selge boligen din også? Livet er ikke statisk. Våre drømmer og behov endrer seg. Vi forlater gamle hjem og skaper nye. Andre skaper nye hjem i våre gamle. Aktiv vet at alle boligkunder og flytteprosesser er forskjellige. Det er kanskje derfor vi har bransjens mest fornøyde kunder - for femte år på rad! Det er vi stolte over. Ønsker du samme gode opplevelse, trenger du råd om kjøp og salg av bolig, ser vi frem til å høre fra deg. www.aktiv.no/selge-bolig
Vi megler frem dine verdier
www.aktiv.no
6
Jul i smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
Smaalenenes Avis
KJAPPING: Greyhounden løper fort, men er ikke spesielt glad i FOTO: Privat kulda. Da er det godt med en ullgenser.
STRAM KAR: En fransk bulldog i kledelig brunt og hvitt.
FOTO: Privat
VARM på brystet: To franske bulldoger, i hver sin fargevariant av Marius-genseren, tar vinterkulden med stor ro.
n Traff blink med Marius-hund
Varmer v
Bestillingene kommer på løpende bånd. De siste tre årene har Linda Berg-Lennertzen (43) strikket 600 hundegensere. Gunnar Fjellengen
gunnar.fjellengen@smaalenene.no 416 62 318
STRIKKEGLAD: Linda Berg-Lennertzen (43) strikker gjerne hundegensere mens hun ser på tv.
ASKIM: – Jeg strikker til både små og store hunder. Og i alle slags fargevarianter. Men Mari-
us-mønsteret går igjen i alle genserne, forklarer Askimkvinnen. Det startet med at hun en høst strikket luer og votter som julegaver til slekt og venner. Det ble så mye at hun la ut «overproduksjonen» på Finn. no. – Da fikk jeg en forespørsel om jeg også strikket hundegensere. Dermed var jeg i gang, forteller Berg-Lennertzen. – Den første hunden jeg strikket til var en terrier i Fredrikstad. Jeg var spent på resultatet, men genseren satt som et skudd. I dag har hun kunder fra hele
Smaalenenes Avis
Jul i smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
Fem på julegata Hva er ditt favoritt tvprogram i julen?
Emilie Dahle (15), Askim: – Det må være «Blåfjell» eller «The Julekalender».
MINIUTGAVE: Så fin blir en bitte liten chihuahua i grått og
hvitt.
FOTO: PRIVAT
Roy Erik Borgen (31), Eidsberg: – «The Julekalender» og «Flåklypa Grand Prix», ikke mye utenom det.
Ingebjørg Haare (39), Askim: – Det må jeg si er «Grevinnen og Hovmesteren», like morsomt hvert år.
FOTO: Privat
KOMPISER: Tre gode venner i klassisk, norsk genser.
FOTO: Privat
degensere n Fletter inn reflekstråd
vofsen til jul landet. Og så godt som alle hundetyper. Fra de minste chihuahuaer til store mastiffer. Folk legger inn bestilling på nettet og velger selv farger. Facebook-gruppen «Hundegensere. Hjemmestrikkede» har 885 medlemmer.
Rødt-hvitt-blått Den tradisjonelle fargekombinasjonen rødt-hvitt-blått er mest populær, men hun leverer også gensere i mange andre farger. Svart og neongult er en hit for tiden. Hun strikker inn en reflekstråd med tanke på uteturer i mørket. Askim-kvinnen har etter
Jeg kan sitte og se på tv samtidig. Det går helt av seg selv. Jeg strikker rundt regnet én genser om dagen
"
Linda Berg-Lennertzen Profesjonell hundegenserstrikker
hvert så god trening i Mariusmønsteret at hun ikke behøver å kaste så mye som et blikk på strikkepinnene. – Jeg kan sitte og se på tv samtidig. Det går helt av seg selv. Jeg strikker rundt regnet
én genser om dagen, sier hun. Fransk bulldog er hundetypen som oftest går igjen i kundekretsen. Den har bredt bryst og smalner mye bakover, noe som gjør at det er vanskelig å finne ferdigsydde varmeplagg som passer.
Beskyttet mønster – Mange av bestillingene gjelder korthårede hunder med lite underpels. De har lett for å fryse om vinteren. Men jeg har da også strikket til en norsk elghund, smiler hun. Hunder som har blitt barbert i forbindelse med en operasjon er også ofte å finne på
Marielle Christine Trældal (18), Rakkestad – «Tre nøtter til Askepott» er noe av det beste jeg vet. Eller så er det «Jul i Skomakergata», men den har jo sluttet. kundelisten. Genserne er strikket i ullgarn som kan vaskes. Marius-mønsteret er beskyttet, men Berg-Lennertzen har fått tillatelse av Lilletun AS til å bruke det – med synliggjøring av at plagget er basert på Marius-mønsteret anno 1953. – Litt dill-dall å bruke genser på en hund? – Det kan du alltids si. Men hunder som har lett for å fryse har unektelig stor nytte av en varmende genser. Jeg har fått flere tilbakemeldinger om hunder som tidligere har nektet å gå ut om vinteren, men som nå synes det går helt greit.
Torbjørg Høye (80), Askim: – Jeg ser ikke på noen spesielle juleprogrammer, men jeg liker «71 grader nord» veldig godt.
Tekst/Foto: Juliane Bratli
7
8
jul i smaalenene
Smaalenenes Avis
Lørdag 5. desember 2015
Fire på julegata Hva er den fineste julegaven du har fått?
Anders Midtsjø (18), Skiptvet: – Det må være et Star Wars legosett som jeg fikk for mange år siden av faren min.
JULEFUGLEN: Dompap har fått navnet sitt fordi rødfargen minner om domherrenes kapper i middelalderen. Her avbildet på en grankvist, FOTO: Bjørn Aksel Bjerke der den trives godt.
Øystein Fundingsrud (31), Eidsberg: – Det må ha vært en tegning fra ungene da de var små.
Ruben Pettersen (20), Skiptvet: – Det må ha vært en sydentur til Gran Canaria som jeg fikk av foreldrene mine og broren min.
Sannheten om julekort-fuglen Du får neppe se dompap i neket denne julen heller. Det er bare noe julekortmalerne har funnet på. Trond Eivind Nilsen
trond-eivind.nilsen@smaalenene.no 915 12 078
Linnea Øhrn (18), Spydeberg: – Jeg fikk en India-reise med et matkurs av mamma.
MYSEN: Ønsk deg juledagen og se for deg ditt eget julekort: Fred og fryd i huset, små kuldegrader, snø på bakken utenfor vinduene, lav sol i sør og tørre små snøfnugg som drysser lett ned. Inne er det dekket til lang og lat lunsj. Utenfor vinduet tar fuglene for seg av neket du har hengt opp. Men ikke dompapen. Den er ikke i neket. Julekortet ditt mangler noe.
Liker ikke havre
Trine Norhagen (34), Askim: – Det må ha vært et gavekort på en klesbutikk som jeg fikk av mannen min.
Tekst/Foto: Juliane Bratli
– Dompaper spiser nesten aldri havre, sier naturentusiast og fotograf Bjørn Aksel Bjerke. Bare unntaksvis vil en dompap forsyne seg i neket ditt. – Legg heller ut solsikkefrø, masse solsikkefrø hele vinteren, så får du sikkert se dompap, legger han til. – Så det er fullt av dompap rundt oss? – Ja, dompapen er her hele tiden, den, sier Bjerke.
naturEKSPERT: Bjørn Aksel Bjerke fra Mysen jobber ved Naturhistorisk museum og er mye ute i naturen med kameraet sitt. Ute på gårdsplassen sin i Mysen tar han noen enkle plystretoner. Først en gang. Så en gang til. – Der, hørte du det? Der svarte den, smiler han. Og etter å ha plystret litt til, sitter det ikke bare en – men to – dompaper på hver sin grein og ser på oss. De mister fort interessen og drar videre. Å plystre fuglene til seg er bare ett av mange knep som Bjerke bruker, for å få fuglene til å innfinne seg foran kameraobjektivet. – Vi har forresten besøk av russiske trompetdompaper for tiden, forteller han. Trompetdompapene ser ut som andre dompaper, men har en mer skurrende sang. Bjerke tror de er kommet hit på matbesøk for så å vende hjem igjen. – De er nomader – ikke trekkfugler. De følger maten, forkla-
rer han. Dompapene finnes også i andre varianter. På Azorene lever det dompaper uten rødfarge. De er bare grå. – Er det ikke dumt å ha denne rødfargen mot hvit snø her i landet, da blir de jo utsatt for rovfugler? – Det er ikke så mye rovfugl her om vinteren, så det går bra.
Trofaste livet ut Vit også at dompapene er særdeles trofaste. En hann og en hunn kan holde sammen hele livet. – Noen kåret ulven til å være Nordens mest trofaste skapning, men mange av oss mener dompapen burde vunnet den kåringen, smiler Bjerke. Bare døden kan skille dompapene fra hverandre. Dette betyr at hannen har null konkurranse når han først har fått seg
ung: Dette er en ung dompap.
FOTO: Bjørn Aksel Bjerke
dame. Dette er antakelig noe av forklaringen på at hannens spermie svømmer utrolig sakte. Den har all verdens tid. Dompapen hekker heller ikke før det er mat nok. Kongleåret 2015 kan bety masser av granfrø på bakken neste år. Det betyr trolig også flere dompaper. Bjerke mener alle som har mulighet må legge ut mat til fuglene. Fra høst til vår. – Noen sier vi ikke skal fore vinterfuglene, da vokser bestanden og trekkfuglene finner ikke reirplasser når de kommer tilbake? – Dette er bare tull. Det er plass til alle, kanskje ikke rundt huset ditt. Men legg ut mat, formaner Bjerke. Reiret liker den å ha i et grantre, gjerne i et plantefelt. Kanskje til og med i det som skal bli juletre i stua di. Så er den litt julefugl likevel.
Smaalenenes Avis
Jul i smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
9
Hele familien på ett kort Familien på fire smiler til fotografen. Eller; de smiler juleblidt til alle som skal få julekort. Birgit Skogstad
birgit.skogstad@smaalenene.no 970 64 129
Spydeberg: Camilla Smistad Tofterå (32) er fra Sotra, jobber i Spydeberg og bor i Oslo sammen med racerkjører Stian Sørlie og deres 14 måneder gamle sønn. I Heliveien 2 driver Stian motorsportsforretning. I et av byggene på eiendommen er loftet gjort om til et stort og lyst fotostudio. Der driver Camilla sin virksomhet. Fotografen traff selvfølgelig sin kjære gjennom motorsportmiljøet, der hun fotograferte raske biler. Det er nemlig et av hennes yndlingsobjekter.
Tok sluttpakke Camilla har utdannet seg innen digital fotografering. I åtte år arbeidet hun som fotograf, først i forlaget Se og Hør, deretter i Aller-gruppen – som gir ut en rekke uke- og fagblader. Men så ble det strammere tider i bransjen – og nedskjæringer. Camilla valgte sluttpakke.
Endelig: Fotograf Camilla Smistad Tofterå (32) tar julebilder av familien Nelson, som flytter til Spydeberg i februar neste år. Familien består av mamma Ann-Therese, pappa John Ivar, seks måneder gamle Inger Eline og storebror Torjus Andreas på to og et halvt år. – Da bestemte jeg meg for å stå på egne bein og forsøke å livnære meg som fotograf, forteller hun. Etter svangerskapspermisjonen, startet hun i mai i år sitt eget fotostudio i Spydeberg. Så langt har det gått bra. Hun har hatt kunder nesten hver eneste dag. Nå – i førjulstiden – fylles kalenderen opp, spesielt på lør-
dager og søndager. For da kommer barnefamilier for å bli fotografert. Enten til julekort eller til fotografier som skal gis bort i julegave. – Lager du fiks ferdige julekort? – Nei, ikke foreløpig. Jeg tar mange ulike motiver som kundene kan velge mellom. De kjøper de digitale filene, som de
selv må få laget julekort eller innrammede fotografier av, forklarer Camilla. Studioet er kun åpent ved avtale.
Liker nyfødtfoto Camilla synes jobben er morsom. – Hva liker du best å fotografere? – Spedbarn er moro, men tid-
krevende. For det tar tid å skifte på en baby og få den til å sove. Det er ofte lettere å fotografere et sovende spedbarn, sier hun. Ofte råder hun folk til ikke å komme i altfor glorete og fargesprakende klær når de skal fotograferes. Kosedyr må gjerne være med, men hun tar alltid også en del bilder uten kosebamsen.
10
jul i Smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
Smaalenenes Avis
Se video på
Fem på julegata
www.smaalenene.no
Når begynner du å pynte til jul?
Lisbeth Andersen (62), Askim: – Jeg pynter lille julaften hvor jeg pynter juletreet og litt omkring rundt i huset.
Inspeksjon: Gunnar Johnsrud inspiserer treet til Tore Grinna (82).
Magne Nygård (67), Ørje: – Det er som regel den første søndagen i advent, hvor jeg pynter med lys og stjerner.
Liv Westerby (65), Askim: – Jeg skal ikke begynne å pynte ennå på grunn av at jeg skal flytte. Så det blir ikke noe pynting før 20. desember.
Juletresjef: Gunnar Johnsrud (57), avdelingsleder ved vei, park og anlegg i Eidsberg, har vært juletresjef i 30 år.
Treet på plass: Juletreet fra Finnestad Planteskole kommer opp på torget i Mysen. Noen greiner
n Må være stort, symmetrisk og ha kvister rundt hele Odd Pedersen (67), Hemnes: – Jeg begynner sånn smått 1. desember, men det er vel egentlig kona som pynter mest.
Jakten på det perf
Juletreet som står på torget i Mysen er nøye utvalgt. Vigdis Kello Olsen (39), Askim: – 1. desember hvor jeg pynter med nisser, lys, julegardiner og med pynt på døra. Tekst/Foto: Juliane Bratli
Ina-Kristin Lindin
ina.kristin.lindin@smaalenene.no 408 41 094
MYSEN: Det ligger nemlig hardt arbeid og mange vurderinger til grunn for at nettopp dette treet ble valgt ut. Eidsberg kommune gikk tidlig ut og spurte om noen hadde et grantre de ville bli kvitt i hagen
sin. Og det var det. Da måtte juletresjefen ut på inspeksjon.
Juletreekspert Gunnar Johnsrud (57) jobber som avdelingsleder ved vei, park og anlegg i Eidsberg kommune. Han har valgt ut juletrærne til torget i Mysen i omtrent 30 år på rad. Og han er nøye. En slik viktig oppgave kan man ikke slurve med. – Det perfekte juletreet er helt symmetrisk. Men det er naturen vi snakker om, så det må jo få mangle en kvist her og
der. Vi kan i verste fall skru inn noen greiner. Det er vanskelig å finne det perfekte treet, det handler om øyet som ser også. Noen vil jo ha ei buske i et hjørne, og det er perfekt for dem. Men den som skal stå på torget bør være symmetrisk og ha kvister rundt hele, mener han.
Har fått kritikk Om treet ikke er perfekt, blir ikke bygdefolket fornøyd. – Det har hendt at vi har fått kritikk for valget av juletre. Vi har ikke vært uenig, men det er
ikke hvert år det er like lett å finne et tre, sier han. Det første treet vi sjekker ut står i hagen til en mann og heller litt ut mot veien. – Han så vel sitt snitt til å få det fraktet bort gratis, humrer Johnsrud. Det er ikke perfekt nok. – Det er ikke det peneste treet jeg har sett, vi må nok sjekke ut flere, sier han pent til mannen i telefonen.
En ære å bli valgt Vi drar videre. Ved neste adres-
Smaalenenes Avis
Jul i Smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
Juletreeier: Det er treet til Turi Ludvigsen (42) som står på torget.
Lystenning: Under julegateåpningen i Mysen 26. november ble lysene på treet tent.
må vike.
n Juletresjefen sjekker mulige torgtrær nøye
rfekte juletreet se møter vi Tore Grinna (82). Vi spør om det hadde vært stas om treet hans hadde blitt valgt. – Ja, det hadde vært en ære, svarer han. Juletresjefen ymter frampå at det kanskje er litt lite og smalt. – Må det være så bredt da? Jeg syns det er fint med et smalt ett jeg, sier 82-åringen. Juletreeksperten sier at det er et fint tre, og spør om han kanskje kan finne ut om noen av skolene er interessert i det. – Nei, det bør helst stå på torget, svarer Grinna med et smil.
Neste tre ut er digert. – Det er i hvert fall høyt nok. Hvis det blir dette, må vi ha skikkelig utstyr, kommenterer Johnsrud.
Måtte til planteskole Men årets juletre står hos en planteskole. – De ringte og sa de uansett skulle hugge det. Og det viste seg å være det fineste og det som var lettest å få med seg. Det kunne kanskje bare vært litt større, sier han. Den stolte eieren heter Turi
Ludvigsen (42) og jobber som produksjonsgartner ved Finnestad Planteskole AS. – Vi synes det var morsomt at treet vårt ble valgt. Det er stas å få se det stå på torget i Mysen, sier hun. Og treet ble hugget, fraktet og plassert i juletrefoten. Og ikke tro at det ikke var nøye. – Litt mer til høyre, kommanderer juletresjefen til kollegaen. Etter at lysene ble tent under julegateåpningen, står nå treet og skaper julestemning i byen.
Tlf: 69 89 69 00, Eidsbv.4, midt i Askim sentrum www.hobbyhjornet.as
www.facebook.com/hobbyhjornet
11
12
jul i smaalenene
Fem på julegata Hva er den rareste julegaven du har fått?
Thore Løken (73), Askim: – Det må være en grønnsåpeflaske som var pakket inn i en kartong ifra barnebarna.
Lørdag 5. desember 2015
Smaalenenes Avis
Juleforberedelsene i gang på Nybøle:
Feirer i fellesskap For de 53 unge asylsøkerne på Nybøle mottak er julen tid til å gjøre ting sammen. John Petter Nordbø
john-petter.nordbo@smaalenene.no 907 37 184
Patrick Westhead (16), Skiptvet: – Det rareste jeg har fått er dopapir.
Fredrik Herskog Engerholm (16), Askim: – Det må være tøfler. Jeg husker ikke hvem jeg fikk dem av, for det er så lenge siden.
Joe Christoffer Martinsen (17), Askim: – Det må være en Iphone-lader da jeg ønsket meg en en Xbox.
SPYDEBERG: Gjengen på mottaket har allerede bakt pepperkaker og laget pynt på eget juleverksted. I vinduet blinker adventsstjerna, og utenfor låven står både nisse og reinsdyr i tre. – Vi feirer jul tilpasset beboerne, sier aktivitetsansvarlig Ann-Merete Lorentzen. Sammen med beboerkontaktene Ida Kristin Knutsen, Ruta Zere og Ahmed Mahad hjelper hun til med juleverkstedet.
spør en av gutta Ida Kristin Knutsen. Hun pleier å ha fellestrening på styrkerommet med alle som vil. – Du får vente til i morgen, smiler hun tilbake.
Har egen gapahuk
Julegaver til alle
Rundt bordet sitter Intzer, Beza, Khanserynh, Taqi, Rahmant og Shumay ivrig opptatt med å klippe og lime julelenker, montere popcorn-hjerter og julekuler. I julen har alle ungdommene fri fra skolen. Da er det ekstra høyt aktivitetsnivå på Nybøle. På gården er det blant annet fotballøkke, biljard- og bordtennisbord, kino, datarom og mye annet. Den ukentlige bingoen er spesielt populær. Mottaket har også egen gapahuk og bålplass i skogen. – Når skal vi gå på gymmen?
Beboerne på Nybøle har ulik religiøs bakgrunn. Noen er muslimer, andre er kristne. – Vi snakker litt om jul og hva vi tror på i Norge, men for oss er det gleden av fellesskapet som er viktig, understreker Lorentzen. På selve julaften er det felles middag. Da hjelper alle til med matlagingen. Det blir gjerne ris, kylling, salat og injera, eritreisk brød. – De er flinke til å inkludere alle og utrolig gode til å hjelpe til på kjøkkenet, sier Knutsen. Noen av vergene stikker
HÅNDARBEID: Pynten som blir laget på juleverkstedet skal brukes til å pynte opp lokalene på gården.
fakta Nybøle ■■ Spydeberg statlige mottak for enslige mindreårige asylsøkere åpnet på gården Nybøle høsten 2013. ■■ Per nå har mottaket 53 beboere mellom 15 og 18 år. Fem av beboerne er jenter, resten gutter. De aller fleste kommer fra Afghanistan og Eritrea. ■■ Mottaket er drevet av Link, som også driver Mysebu.
gjerne innom med julegaver. I tillegg får alle én presang hver av mottaket. – Alle skal få. Men det hadde vært veldig hyggelig om noen andre ville kommet innom. Bare si fra på forhånd, så er folk hjertelig velkomne, fastslår Lorentzen.
Odd J. S Nordby-Skaug (31), Eidsberg: – Det var en toalettmappe ifra 60-tallet. Den var utrolig stygg. Den var brun og hadde gule blomster. Tekst/foto: Juliane Bratli
SOSIAL JOBB: Ruta Zere, Ida Kristin Knutsen, Ann-Merete Lorentzen og Ahmed Mahad hjelper beboerne med aktiviteter i julen.
JULEVERKSTED: Gløgg og pepperkaker
Smaalenenes Avis
Jul i smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
13
Fornyer juletrepynten hvert år Hver fjerde indre østfolding kjøper noe nytt til juletreet hvert eneste år. Atle Frøshaug
atle.froshaug@smaalenene.no 907 94 132
Dette kommer fram av en undersøkelse som det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire har laget. Den samme undersøkelsen viser at de fleste av oss kommer i julemodus allerede i oktober. Det er småbarnsfamiliene som fornyer julepynten hyppigst. De kjøper gjerne noe nytt hvert eneste år. – Eldre julekuler ble jo produsert i glass. Slike blir det fort færre av med små barn i huset. Men nå har vi kuler av plast som tåler å gå i gulvet uten at de knuses. Finishen er så bra at det skal et trenet øye til for å se at det er plast, forklarer Dag Bergby i Biltema. I julesangen heter det at høyt i toppen skal det være ei stjerne. Den nevnte undersøkelsen bekrefter dette. Kun 6 prosent av juletrærne har spir.
Fornyes: Én av fire skaffer seg litt ny pynt juletreet hvert år.
95
95,-
Store pene
Azalia Hvit + div farger 2 stk.
Amaryllis
95,-
(to stilker)
6 stk.
Svibler
95,-
(d div. farger) g
hører med når beboerne på Nybøle lager julepynt.
14
jul i smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
Lofotpils julebrygg: – Dette lukter skikkelig som hermetiske erter, sier Åshagen. – Det er nesten så man skulle tro det var alkoholfritt, sier Martinsen. Panelet mener ølet er for lyst til å være et juleøl og mangler smak.
Nøisom Torreblot God jul: – Veldig tamt, sier Lyshaug. – For lys og for dårlig hode, mener Riseng. Panelet konkluderer med at det rett og slett mangler smak i ølen. Kort sagt, et kjedelig øl.
Borg juleøl: Testpanelet kaller ølet for gjennomsnittlig, med litt lite smak, men fargen er god. Fargen var det eneste panelet var fornøyd med i dette ølet. Karakteriseres som et litt flatt og ganske kjedelig juleøl.
Smaalenenes Avis
Berentsens Rogalands Juleøl: Panelet kaller dette et ribbeøl med fin farge og et godt hode. – Det virker balansert, og vil passe godt til ribba, sier Riseng. – Digg farge og god maltsmak sier Åshagen. Et øl som jevnt over fikk greie skussmål fra testpanelet.
Dahls Juleøl: – Litt lite smak, og litt kjedelig i forhold til en del av de andre, sier Aadalen. – Jeg liker fargen og smaken er fin og mild. Litt bitter ettersmak, mener Martinsen. Panelet konkluderer med at dette er et helt greit juleøl.
Lokalt øl beit fra seg i juleøltesten For første gang var et lokalt øl fra Indre Østfold med i juleøltesten. Det gikk over all forventning. Per-Øyvind Nordberg
per-oyvind.nordberg@smaalenene.no 990 03 841
ASKIM: – For meg handler juleøl om smak av mye maltsødme og ikke så mye humle, slik det er i ganske mye annen populær øl. Den skal være litt mørk, og ha en rødlig farge. Akkurat som julen, påpeker Leif-Tore Martinsen. Han er en av de fire personene som står bak Spydebergbryggeriet Mikromeyer. I årets juleøltest var han én av seks i panelet som skulle blindsmake et knippe av årets juleøl. Deriblant sitt eget Mikromeyer Jul.
Mye forskjellig – Juleøl er kanskje ikke helt juleøl lenger, etter den store oppblomstringen av mikrobryggerier over hele landet. Det har kommet utrolig mange forskjellige sorter, noe som byr på noen vel utradisjonelle smaker, mener Martinsen. – Selv om juleølet kan se noe mørkt ut, er det ikke tungt å drikke. Det er en normal misforståelse at mørkt øl må være tykt og tungt å drikke. Fargen bestemmer altså ikke om ølet er veldig tykt eller ikke. Guinness er et godt eksempel på dette, fortsetter han. Anders Riseng, grunnlegger av Askim ølklubb og daglig leder på Bryggeland i Askim, nikker enig. Han utgjør testpanelet
sammen Grete Skjelbred (kultursjef i Spydeberg), Anett Åshagen (påtroppende butikksjef hos Roma brus- og ølutsalg og medlem av Askim ølklubb), Eddy Lyshaug (daglig leder for Spydeberg Rock Festival) og Margaret Lang Aadalen (kultursjef i Askim). – Det er moro å være tilbake rundt juleøltestbordet. Jeg lærte mye om juleøl sist gang, og det blir interessant å se hvilke smaker produsentene har å by på i år, sier Skjelbred. Etter at ti juleølsorter hadde blitt smakt, sett og luktet på, var det mange som var spente da gutta hos Roma brus- og ølutsalg avslørte ølsortenes identitet.
Overrasket – Ble Ringnes nummer seks? Er det sant? Så kult, utbryter Martinsen, da resultatet blir avslørt. Dette var nemlig den ølen han hadde satt øverst på sin liste. – Hadde du gitt Ringnes så gode skussmål hvis du hadde visst at det var det du drakk? – Antakeligvis ikke. Vi blir ganske forutinntatt, og mange forbinder Ringnes med pilsen deres. Dette var gøy, de kan sakene sine. Og det vises jo år etter år, sier Martinsen. – Det var morsomt. Mange tenker nok som Martinsen sier, at Ringnes smaker som pilsen de lager. Vi skal ikke glemme at dette er et stort bryggeri som virkelig kan det de driver med. Så klart kan de lage et knakende godt juleøl, sier Riseng. Han ga også denne ølen høyest poengsum i testen. Det var tre øl som klart skilte seg ut i testen; Ringnes Juleøl,
hjemmefavoritten Mikromeyer Jul og trønderølet Austmann juleøl.
Godt krydret Mange var spente på det lokale juleølet fra Spydeberg, og reaksjonene lot ikke vente på seg. – Meget godt juleøl, og det lukter skikkelig jul, sier Lyshaug. Han ga ølet toppkarakter. – Et godt juleøl fullt av krydder, påpeker Riseng, – Nam! Skikkelig smak av julekrydder, lyder reaksjonen fra Åshagen som hadde Mikromeyer på topp. – Det er mye krydder. Ølet skulle hatt litt mer kropp, men det lukter skikkelig jul, sier Martinsen under smakingen. – Søtt og fullt av julelukt, kommenterte Aadalen da hun smakte på det lokale brygget. – Det er hyggelig at folk liker ølet, og at testpanelet kjenner at det lukter jul. Til tross for at jeg var rimelig sikker på at dette var vårt øl, ga jeg det ikke toppkarakter. Det er fortsatt ting som kan bli bedre. Selv var jeg mest glad for at jeg kjente det igjen selv, humrer Martinsen spøkefullt. Da vurderingene smak, farge, duft, skum og ettersmak var summert opp snek det lokale juleølet seg en hårsbredd foran Ringnes sitt juleøl. På en sterk tredjeplass endte Austmann sitt juleøl. Det var også med tre alkoholfrie juleøl i testen. Best ut av disse kom Munkholms Julemunk. Tett fulgt av Santa fra Clausthaler. Sist kom Aas Uten Jul. Testpanelet var enige om at ingen av disse var spesielt gode, og Julemunk fikk terningkast tre.
TESTPanelet: (Fra venstre) medeier i Mikromeyer Leif-Tore Martinsen, kultursj ølklubb og daglig leder i Bryggeland Askim Anders Riseng og kultursjef i Askim Marg
Smaalenenes Avis
Aas Juleøl: – Fin farge, god smak og forholdsvis lang ettersmak, sier Åshagen. – Den har et godt hode med riktig mengde skum, sier Riseng. – Den er litt syrlig, med hint av citrus, sier
Jul i smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
Fredrikstad juleøl: – Litt tamt og jeg savner lukt og ettersmak, sier Lyshaug. – Rett farge, men lite smak, påpeker Åshagen. Panelet synes dette var et helt greit øl, men det skiller seg ikke ut på noen måte.
Austmann juleøl: Et godt juleøl som skårer godt på alle punkter. – Flott farge og kropp. Smak av appelsinzest og nellik, sier Riseng. – Bra skum og farge uten for mye smak, mener Åshagen. – Kanskje noe overkarbonert (mye kullsyre), sier Martinsen.
Ringnes Juleøl: – Fin farge og et friskt juleøl, sier Aadalen. – Godt lukt, flott skum og et godt juleøl, sier Martinsen. – Jul all the way, sier Åshagen fornøyd. – Denne var god. Rett og slett god, konkluderer Riseng.
Mikromeyer Jul: – Skikkelig smak av jul dette, nam nam, sier Åshagen. – Et godt og velkrydret juleøl, sier Riseng. – En god ettersmak som går over til litt bitter, påpeker Skjelbred. Testens vinner, men bare så vidt.
jef Grete Skjelbred i Spydeberg, hobling og festivalsjef for Spydeberg Rock Eddy Lyshaug, påtroppende butikksjef hos Roma og medlem i Askim ølklubb Anett Åshagen, grunnlegger av Askim garet Lang Aadalen fra Trøgstad.
15
16
jul i smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
Trinn 1: Pass på å ha god nok varme på takken når du skal steke flatbrødet.
TRINN 2: Det er viktig å ta et passe stort emne av deigen før man begynner å kjevle.
Slik baker du flatbrød
Smaalenenes Avis
TRINN 3: Ha godt på med mel, både under og over deigen, før du begynner å kjevle. Form emnet til et hjul.
TRINN 4
rytme.
Lær deg triksene som sikrer knasende gode flatbrød til jul. Elise Byman-Brattås
redaksjonen@smaalenene.no
ASKIM: – Hemmeligheten bak vellykkede flatbrød er å kjevle jevnt, ha varm nok takke og jevnlig passe på at deigen ikke brenner seg. Det forteller Ellen Sandvik fra Trøgstad. Hun er pensjonert heimkunnskapslærer. Nylig holdt hun kurs i flatbrødbaking for Askim Bygdekvinnelag på Rom skole. – Å bake flatbrød går veldig på følelser. For nybegynnere er det viktig ikke å ha for store emner når man skal kjevle ut. Man må prøve seg litt frem, forklarer Sandvik.
fikk det til: Ingvild Raustdøl og Hilde Lauvland synes det er viktig å ta vare på gamle baketradisjoner.
Mølje på julaften Hun lærte flatbrødbakerkunsten da hun gikk på lærerskolen for snart 50 år siden. Siden den gang har hun hatt 3.500 elever innenfor skolekjøkkenes fire vegger på Trøgstad ungdomsskole. Sandvik påpeker at flatbrød er like populært året rundt. – Mange bruker det til spekemat og til forskjellige supper. Noen har sukker og sur- eller søtmelk på, og spiser det til dessert, sier hun. I Indre Østfold er det for mange en tradisjon å spise mølje på formiddagen på julaften. – Mølje-flatbrødet er tynnere og sprøere enn vanlig flatbrød, og inneholder fint rugmel, sier Sandvik, som synes det er viktig å holde gamle tradisjoner i hevd.
Lag deigen dagen før For å bake flatbrød bør man ha visse redskaper tilgjengelig. Slik som en børste, bakstefløy og kjevle – gjerne med firkantriller. Man kan bruke en stekepanne av jern, men det beste er en takke.
opplæring: Ellen Sandvik ga grunnopplæring i flatbrødbaking til Askim bygdekvinnelag. – Deigen bør lages dagen før, slik at den får stå og trekke seg. Man må alltid ha plast rundt deigen, slik at den ikke blir liggende og tørke, sier Sandvik. Begynn med å ta et passe stort emne, trill den til en kule og form deretter deigen til et lite hjul. Så kan du begynne å kjevle. – Det er viktig å ha mye mel både over og under, understreker Sandvik mens deigen former seg til et flatbrød i en rund rytme. – Flatbrød er håndarbeid, det er ikke så nøye at det er helt rundt. Blir deigen ødelagt, så ikke prøv å redde stumpene. Ta heller et nytt emne, sier Sandvik.
Fikk prøve seg Askim Bygdekvinnelag arrangerte flatbrødbaking over to
kvelder, med stor deltakelse. – Det er viktig å ta vare på tradisjonene. Formødrene våre drev jo med slikt, sier Ingvild Raustdøl og Hilde Lauvland som begge kom fort inn i bakerkunsten. – Det er veldig gøy. Å bake flatbrød er mange kunster på én gang – både filosofi, kunsthåndverk og dans, beskriver Ingvild Raustdøl.
Flatbrød til mølje (Oldemors kjøkken) 1 kilo rugmel 1 kilo hvetemel 4 ts salt 1 liter lunkent vann
Slik gjør du: Lag en god fast deig, rull den til en tykk og fast pølse som legges i plast til neste dag. Kjevles ut til tynnest mulig leiver (cirka 20 til 25 leiver) som stekes på takke.
pensjonert heimkunnskapslærer: Ellen Sandvik fra Trøgstad ga
Smaalenenes Avis
Jul i smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
17
Fem på julegata Hva ønsker du deg til jul?
4: Nå kan kjevlingen begynne. Finn en jevn
trinn 5: Pass på at deigen blir tynn nok og ikke klistrer seg til underlaget.
trinn 6: Børst av overflødig mel på leiven.
Tobias Pettersen (26), Fredrikstad: – Kanskje en ny pc, og at familien min skal få være friske. Jeg har det meste jeg trenger.
trinn 7: Når leiven er stor og tynn nok, er den klar for å rulles over på bakstefløyen.
Trym Jensen (17), Askim: – Jeg ønsker meg penger som jeg skal bruke på billappen.
trinn 8: Rull flatbrødet forsiktig over på den varme jerntakken med bakstefløyen.
trinn 9: Pass godt på flatbrødet, slik at det stekes
jevnt.
Martin Pettersen (15), Askim: – Jeg ønsker meg en Class of Rock, penger og klær.
Bjørg Huuse (80), Askim: – Jeg ønsker meg forbruksvarer som kremer, gavekort på fotpleie og hudpleie.
Isabel Jørgensen (19), Knapstad: – Jeg ønsker meg at hele familien skal være samlet til jul.
en god innføring i hvordan man lager flatbrød hjemme.
Fiks ferdig: Resultatet blir et knasende sprøtt
flatbrød – med lang holdbarhetstid.
Tekst/Foto: Juliane Bratli
18
Jul i Smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
Smaalenenes Avis
Hva mener du? Hva gir deg julestemning?
Tove Stangstuen (66), Askim: – Gatebelysningen i Askim og juleblomstene. Jeg har ikke juletre hjemme på grunn av dyrene mine, så jeg pynter heller opp med juleblomster.
Dagny Kjellesen (84), Askim: – Alle lysene innendørs og i gatene. Det gir god gammeldags julestemning.
Stein Ruud (70), Eidsberg: – Når jeg er sammen med barnebarna mine og de kommer med ting til meg som de selv har laget.
Gleder seg til jul: Wenche Magdalene Trosterud (45) har allerede satt fram pynt, julekaker og adventslys i huset. Nå gleder hun seg til julen ringer inn for fullt.
Mistet datter (7) i brann for 16 år siden:
Har tatt julen tilbake Wenche Trosterud (45) nyter julen til det fulle med familie og venner. Hun oppfordrer alle til å stresse ned i høytiden. Sigurd Øfsti
sigurd.ofsti@smaalenene.no 476 24 422
Ilija Bucan (64), Askim: – Glede, jeg blir glad for alt. Gaver og å se skihopp på fjernsynet.
Rolf Kristiansen (37), Askim: – Det er gleden til barna mine og julemusikk.
Tekst/Foto: Juliane Bratli
Skiptvet: Wenche Magdalene Trosterud er en sann juleelsker, og har allerede pyntet huset i Skiptvet med julestjerner, engler, nisser og lys. For henne handler julen om å roe ned, og tilbringe kvalitetstid med familien. – Julen har fått en litt annen betydning de siste årene. Det handler ikke lenger om å styre og stresse med å få alt perfekt til jul. Ingen bryr seg om at vinduene er nyvasket på julaften eller ei. Og det blir jul selv om ikke hver krik og krok er tørket for støv, sier hun.
Døde i brann Julen har imidlertid ikke alltid vært en like enkel tid for Trosterud. For snart 16 år siden, 13. januar 2000, opplevde hun alle foreldres mare-
ritt. Tidlig om morgenen, like etter hun hadde dratt på jobb, fikk hun melding om at huset hennes sto i full fyr. Til tross for iherdig innsats fra både naboer, familie og brannvesen klarte de ikke å redde datteren Trine Magdalene i tide. Syvåringen omkom i den tragiske brannen. – Alt raste sammen. Det føltes som om livet mitt var over. De tre første julene etter hun døde, slet jeg veldig. Etter hvert måtte jeg bare er- Minne: Denne julenissen var kjenne at hun er død og at jeg det eneste som ble reddet ut fra ikke får gjort noe med det, Trines rom etter brannen i 2000. forteller Wenche Magdalene Den står framme hver jul, til Trosterud. minne om datteren. Tre år etter Trines død flyttet hun fra Spydeberg til Skip- tatt julen tilbake. tvet, der hun bor i dag med – Jeg er blitt mye mer bevisst mann og dattepå hvordan jeg bruren Ingeborg ker tiden min etter Magdalene (9) – jeg mistet Trine. Når Jula som viderefører jeg tenker tilbake på handler familiens meltiden jeg hadde med ikke om lomnavn. henne tenker jeg å være den flin– Savnet etter keste husmoren. ikke på at jeg vasket Trine er fortsatt Wenche Trosterud vinduer og gjorde like stort. Smerrent til jul. Det er ten går ikke ikke det som teller, over, men man lærer å leve påpeker 45-åringen. med den. Man kommer aldri Hun håper at hun med sin over det som har skjedd, men historie kan være til inspirasjon man kommer seg igjennom for andre. det, forklarer Trosterud. – Om jeg bare får ett menneske til å stresse litt mindre i juHåper å nå ut til andre len, så har jeg oppnådd noe. ElHun beskriver at hun nå har ler om noen som har mistet en
"
Tragedie: Øvre Smaalenene skrev om brannen 13. januar 2000. Faksimile: Øvre Smaalenene
av sine nærmeste leser dette, og forstår at det blir bedre etter hvert, sier Trosterud.
Nyter tiden Nå gleder hun seg til å feire jul med familien – selv om huset ikke vil være nyvasket fra gulv til tak i alle rom. – Julen handler ikke om å være den flinkeste husmoren. Jeg vil aldri si nei til å gjøre noe morsomt med familie og venner, fordi jeg heller skal rydde i skuffer og skap. Det gjelder rett og slett å bruke tiden på det som er viktig, for vi vet aldri hva som vil skje i framtiden, avslutter Wenche Magdalene Trosterud.
Smaalenenes Avis
Jul i Smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
n Sjekk røykvarslerne n Slukk lys
19
n Bruk riktig skjøteledning
Unngå brann i juletiden Brannvesenet tror at mange får med seg sikkerhetskampanjer, men at de dropper å gjøre noe med det. Helge Mathisen
helge.mathisen@smaalenene.no 996 44 019
SPYDEBERG: – Det er trist hvis folk dropper for eksempel å sjekke røykvarslerne sine. Det er det viktigste sikkerhetsutstyret vi har i huset, sier Geert Olsen, leder for forebyggende avdeling i Spydeberg og Hobøl brannvesen. Han kan heldigvis glede seg over at statistikken er på den positive siden. Den viser at stadig færre omkommer i brann i Norge. – En feil mange gjør er at de har røykvarsler i hus, men sjekker ikke at den fungerer eller er riktig plassert. Forskriften sier at man skal høre lyden fra varsleren på minst 60 desibel inn på soverom. Sørg for å ha en på kjøkken, soverom og teknisk
rom, sier Olsen. Røykvarslere må byttes ut hvert 10. år. Det skal stå produksjonsår og bytteår på baksiden. – Er du i tvil, så bytt. Det er en rimelig sikkerhetsinvestering.
Mindre farlig pynt Diverse julepynt og belysning har ofte vært potensielle brannfeller, men her ser brannvesenet at ting har blitt bedre. – Det har kommet mye LEDbasert belysning som utstråler mindre varme, og flere batteridrevne dekorasjoner tar over for levende lys og flammer, påpeker Olsen. Men hvis du skal plugge opp noe ekstra elektrisk i julen må du passe på ikke å overbelaste. – Ikke bruk skjøteledning beregnet for innebruk ute. En vanlig skjøteledning er dessuten bare beregnet for 1 kilowatt. Kobler du på for mye øker belastningen fort til over dette. Da blir det varmgang i kontaktpunktene, noe man etter hvert vil se i form av brunsvidd plast og skader. Dette ser vi en del av på tilsyn, advarer den erfarne brannmannen. Han synes for øvrig det er et paradoks at folk er vant til
TESTER: Brannvesenet anbefaler å sjekke røykvarslerne i huset både via knappen og med røyk. Her bruker Geert Olsen et skohorn med en egen tapp til å trykke på knappen for å teste i høyden. brannøvelser på jobb og andre offentlige steder, men ikke i hjemmet.
Barna kan brann – Det er i brann hjemme at flest folk omkommer. Vi anbefaler folk å gjennomføre en liten
brannøvelse i huset. Hvor er samlingspunktet? Er det mulig å evakuere ut vinduer? Barna er vant til brannøvelser og brannsikkerhet fra skole og barnehage, så involver dem, oppfordrer Olsen. Han anbefaler å ta en liten
brannrunde i huset før man legger seg. – Sjekk at levende flammer er slokket, ladere er plugget ut og at kontakter er i orden. Vi anbefaler heller ikke lading av mobiltelefoner på soverommet om natten, understreker Olsen.
Vi øn nsker dere alle
en rik tig g god jul og et t godt n yt tt år
tone løken Mob. 94 81 43 53 tone@people4you.no
Ståle PaulSen Mob. 95 18 94 94 stale@people4you.no
Peopole4you AS er et bemannings- og rekrutteringsselskap lokalisert i de største byene i Norge. Vi skaper fleksible bemanningsløsninger, og er en god rådgiver ved rekruttering til faste stillinger.
aIna Valen Mob. 91 53 20 06 aina.valen@people4you.no
ann ChrIStIn WInger Byhrø tlf. 97 78 13 60 annchristin@people4you.no
Eidsbergveien 8a Telefon: 815 68 889 askim@people4you.no www.people4you.no
20
jul i smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
KOSTE SEG: Kristian Andersen og Hans Ludvig Torp syns det var tøft å se alle nissene.
NISSESMIL: Aksel Thøgersen og Dennis Ladim synes mange av Hasle-nissene var kule.
Smaalenenes Avis
ROCKENISSE: Olav Gittved dro med seg luftgitaren inn på nissefabrikken.
PÅ NISSEBESØK: Barna fra Solbakken barnehage i Spydeberg samlet på ett brett under besøket hos Hasles nisseutsalg i Askim.
Når nissene blir mange ... Det blir ikke jul i Solbakken barnehage i Spydeberg uten et besøk hos selveste Haslenissen i Askim. joakim chavez seldal
joakim.seldal@smaalenene.no 481 04 169
ASKIM: Tradisjon tro møtte barnehagebarna fra Solbakken barnehage også i år opp på Hasles nissefabrikkutsalg. Det har de gjort i rundt 40 år i adventstiden. Ifølge styrer i barnehagen Thorhild Solberg er nissebesøket et høydepunkt.
Mange smil – Det er alltid stas å komme hit. Vi har snakket om det i en god
SPENTE: Mira Bretting og Maria Fremmegård gleder seg veldig til
julaften.
stund nå og forventningene er på topp, smiler hun bredt. Uttalelsen ser ut til å holde vann. Barna er tydelig ivrige på å komme inn, for ytterklærne går rett i bakken og skrittene opp trappen lynfort.
Etter å ha fått beskjed om å ikke ta på de aller eldste nissene som står utstilt i en høy hylle, forsvinner barna i alle retninger. Noen går rett til nissene som spiser grøt, andre til dem som kjører rattkjelke.
Den aller første Haslenissen ble skapt av ekteparet Solveig og Arne Hasle i 1958. Snart var produksjonen av de særpregede nissene, ofte kledd i norske nasjonaldrakter, i full gang. Frem til 2003 ble Haslenissene produsert på fabrikken i Askim, før den ble flyttet til Kina på grunn av lønnsomheten. To av barna som lar seg rive med inne i nissefabrikkutsalget er Mira Bretting og Maria Fremmegård. Venninnene liker aller best nissene som bor i et eget hus. –Det er gøy å besøke nissene. Det er veldig mange av dem her og det er artig, sier Mira, mens Maria nikker enig.
Gleder seg til julaften – Jeg gleder meg veldig til jul for da kommer nissen. Jeg håper han har med mange fine gaver, sier Maria.
Bak de to jentene kommer Kristian Andersen tuslende. Han er i et uangripelig humør og spøker med venninnene. Heller ikke denne karen er i tvil om hva som er høydepunktet i julen. – Jeg ønsker meg en traktor, fastslår han ivrig. – Er du stor nok til å kjøre en traktor da? – Nei, men jeg ønsker meg en leketraktor! Den kan være ganske stor, men ikke altfor stor. Den må være så stor at jeg kan leke med den, forklarer han og måler opp lengden med hendene. Om traktoren blir å finne under treet gjenstår å se for Spydeberg-gutten, men en ting er sikkert: Barna fikk en knallstart på juletiden under besøket hos Haslenissene. Og Haslenissen selv, ja han fikk sikkert noen julegaveønsker å bryne seg på.
Smaalenenes Avis
Jul i smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
21
HJEMMESNEKRET: Hver jul setter Grethe Løken fra Mysen frem det flotte julehuset som faren Oskar snekret til henne i 1936.
Julehuset har fulgt Grethe Løken (80) gjennom hele livet
Fullt av gode minner Grethe var bare halvannet år gammel da pappa Oskar kom med verdens flotteste gave. Atle Frøshaug
atle.froshaug@smaalenene.no 907 94 132
Mysen: – Jeg husker fortsatt litt av hele episoden. Det var i 1936. I tiden før julaften fikk jeg ikke lov til kikke inn på verkstedet. Pappa holdt på med noe helt spesielt. Og det spesielle var en gave til meg. Jeg fikk mitt eget julehus! Vi skal nesten 80 år tilbake i tid. Til den vesle gården Vasshagan helt nede ved Sandstangen i Båstad. Der vokste enebarnet Grethe Thuen (senere Løken) opp sammen med pappa Oskar og mamma Agnes (f. Gimmingsrud). Pappa jobbet med tømmerfløting om sommeren og var «småsnekker» om vinteren. Mor stelte hjemme.
Stille og rolig – Det var flott å bo nede ved Sandstangen under krigen. Alt var så stille og rolig. Vi merket ikke noe særlig til krigshandlingene, bortsett fra noen fly som landet på Øyeren. – Hadde dere husdyr?
– Ikke kuer og hester, men gris, høner og katter. Under krigen fikk vi ikke lov til å ha gris. Men jeg husker vi gjemte en i skjulet så ingen skulle se den, forteller Grethe Løken. Hun klager litt på hukommelsen, men husker likevel mer enn de fleste. – Hva fikk du til jul? – Det handlet ofte om klær. En ny kjole, eller en pysj. Og det var det. Men en jul var spesiell. Da hadde pappa jobbet som snekker inne på Bergene sjokoladefabrikk, og han fikk med seg hjem noen av sjokoladene som var blitt kassert. En annen gang fikk jeg en splitter ny dukke. Det var uhyre sjeldent, men særdeles velkomment. Da lagde også pappa ei dukkevogn til meg. Det var stort. – Fortsatt kjenner jeg duften av surkålen som mamma lagde til jul. Så ble stearinlysene tent på treet. Da var julen der for alvor.
Og julehuset har fulgt henne og resten av familien hele tiden. Barnebarn og oldebarn forlanger at det settes fram hver jul. Noen av figurene har vært med fra starten og er nesten 80 år gamle. Trærne som pynter opp bak julehuset har også en spesiell historie. – De fikk jeg av fru Kjølseth da vi kom til Mysen. Hun jobbet i sportsbutikken som Smaadahl drev der hvor Olafsrud holder til i dag.
Pike for generalen – Dagens julemas. Hva synes du om det? – Det skal være litt mas. Men
vi må begrense oss litt. Kjøpepresset blir større og større, mens gavene blir dyrere og dyrere. Dessuten er jeg blant dem som synes julegatene åpner for tidlig. Grethe Løken hadde en litt spesiell start på yrkeslivet. Som 15-åring hadde hun et vikariat som pike hos general Ruge oppe på Høytorp fort. – Det var kjempegøy. Jeg husker blant annet Momarkedet og alle de kjekke militærene som var på fortet. Mange vil også huske Grethe Løken som lærer. I 30 år underviste hun rundt om på skolene i kommunen. Ellers er det idretten og My-
sen Idrettsforening som har stått Grethe Løken nærmest. Etter den aktive karrieren er utallige dugnadstimer lagt ned. I 2009 fikk hun kommunens kulturpris, etter forslag fra den idrettsglade trøgstingen Per Sannum. Grethe er også eneste kvinne som har fått idrettskretsens pokal i sølv. Den driftige Mysen-kvinnen er fortsatt veldig aktiv. Hun har akkurat gått av som medlem i eldrerådet. Nå er hun nestleder i pensjonistforeningen, sitter i husstyret til Mysen IF, står for ukentlig trim av spreke pensjonister og organiserer Den gylne spaserstokk.
Julleeenn 2015
Olberg skole Ti år gammel flyttet Grethe og julehuset fra Båstad til Mysen. Hun byttet fra Olberg skole til Mysen skole. – Far var kronisk nyresyk og lå på riksen under deler av krigen. Så fikk han jobb på Mørstad som snekker. Derfor ble det Mysen på oss. Det var i 1945.
Juleprodukter
fra John Haugen
Tlf 69 88 70 54
bestillingg@romaaskim.no
22
jul i smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
Mange smaker: Her helles akevitten over blandingen. Alkoholen vil fordunste.
Vender: To ganger om dagen snur og vender kokken på hjortekjøttet som ligger til graving.
Smaalenenes Avis
nesten ferdig: Etter en ukes tid, begynner hjorten å nærme seg serveringsklar. Kjøttet er ikke lenger rødt.
Ultralokalt: Marit Vikingstad Udahl hos Villa Mat og Mer har blant annet forretten akevittgravet hjort (hjort fra Trømborg) med tyttebærrømme (bær fra Askim) og hjemmebakte flatbrød (fra Eidsberg) på julemenyen i år.
Lager julehjort i akevitt Marit Vikingstad Udahl graver julematen ned i tide. Ina Authen
ina.authen@smaalenene.no 402 33 458
Mysen: I dag regnes gravet mat som en delikatesse. I gamle dager var det en nødvendig metode for å konservere maten. Verne den mot forråtnelse. På Villa Mat og Mer er det ingen nødvendighet. Alt dreier seg om smaksopplevelsen.
Kokkens oppskrift ■■ 1 kg kjøtt ■■ 2 ss frisk basilikum ■■ 2 ss oregano ■■ 1 løk ■■ 1 ts hel pepper ■■ 40 gram sukker ■■ 60 gram salt ■■ 1 dl akevitt
Marit Vikingstad Udahl snur omhyggelig på det gravede hjortekjøttet. Tar ut en bit på fjøla. Skjærer et snitt. Tester. – Det er utrolig mørt. Som
fløyel. Med masse smak, konstaterer hun. Det er snart serveringsklart. – Hvor lenge det ligger til graving, kommer an på tykkelsen på kjøttet, forklarer hun. Nå har det ligget i en ukes tid. – Hva tilsetter du? – Det fins sikkert tusen oppskrifter. Ha i det du synes gir god smak. Jeg har brukt blant annet urter, salt, pepper og masse løk. Til jul syns jeg det passer fint å akevittgrave. Det får frem de gode smakene. Så handler det jo om tradisjoner,
påpeker kokken. Hjortekjøttet blir en ultralokal forrett på julemenyen. – Flatbiffen er av hjorten til Bill Bjerkehagen i Trømborg. Det serverer vi med hjemmebakt flatbrød fra Eidsberg og tyttebærrømme med bær fra Askim, forteller hun. – Hva må man passe på ved graving? – Hygiene er svært viktig. Så må det være rent kjøtt, og selvfølgelig godt i utgangspunktet. Du renser kjøttet, kutter grønnsakene, legger alt i en form. Hell
over akevitten. Bland det godt sammen. Gni smakene inn og la det kose seg i kjøleskapet til det er ferdig. Det er kanskje ikke så mange som graver privat lengre, men det er bare å prøve seg frem, mener Vikingstad Udahl. Hun har gravet hjort på menyen ellers også, i en mindre julete variant. – Dette har vi hatt omtrent fra start, og er veldig populært. – Ingen skeptikere? – Hehe, nei, jeg opplever ikke det. Det blir jo omtrent som sushi, påpeker hun.
Smaalenenes Avis
Jul i smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
Borghild Nilsen (89) farter fra julemesse til julemesse
Strikkeveteranen Borghild Nilsen (89) fra Tomter har strikket siden hun var fem år gammel.
Fem på julegata Hvor mye bruker du på årets julehandel?
Elise Byman-Brattås
redaksjonen@smaalenene.no
HOBØL: Hvert år deltar hun på forskjellige julemesser med sine flotte, håndstrikkede kreasjoner. Nilsen har vært medlem i Hobøl Husflidslag siden foreningen ble stiftet for 21 år siden. – Før jeg flyttet til Tomter jobbet jeg hos Husfliden i Oslo, hvor jeg sydde bunader. Derfor var det naturlig for meg å bli med i husflidsla- Det er moro get, sier strik- at å se at så kersken, som mange unge runder 90 år har begynt neste høst. å strikke. Strikking Borghild har alltid vært Nilsen (89) hennes store hobby. – Jeg har rett og slett alltid vært glad i å strikke, sier Nilsen. Hun kommer opprinnelig fra Steigen nord for Bodø, og lærte strikkekunsten av sin bestemor som barn. – Nå går det mest i sokker og selbuvotter. Før strikket jeg mange lusekofter, forteller den spreke damen. Hun var selvfølgelig blant utstillerne da Hobøl Husflidslag inviterte til sin tradisjonelle julemesse på Gamle Hagen skole. – Før jul skal jeg være med på enda en julemesse i Hobøl. Jeg har fått solgt litt, men det er så mange messer overalt, medgir hun, og påpeker at hun liker seg godt i husflidslaget. – Vi har det så trivelig her. Det er fantastisk flinke mennesker, og alle har sin egen spesialitet. Også har vi alltid juleavslutning. Det er bestandig så koselig! fortsetter 89-åringen. Hun kan mange forskjellige teknikker innenfor strikkekunsten, slik som kontstrikk. Nå strikker hun hovedsakelig små plagg til å varme fingre og tær.
Torgrim Haga (16), Hobøl: – Jeg bruker ikke noe penger på julegaver.
"
Arne Kjell Raustøl (69), Askim: – Jeg er pensjonist, så vi har en veldig stor familie. Vi er er 12 i familien, så vi bruker ca. 7000 kr.
STRIKKEGLAD: Borghild Nilsen lærte å strikke av sin bestemor. Siden har hun fortsatt med hobbyen.
julemus: Disse julemusene strikket Borghild Nilsen til julemessen i regi av Hobøl Husflidslag.
bakt med meierismør
Husk! Fast lavpris på
Julekake
kuN
35,-
Fast lavpris på hjemmebakte
brød
y
neste hjemmeba ens e
Du finner oss i gågata,
keri
ASKIM
Sølvi Liland (63), Askim: – Jeg har åtte barnebarn og en stor venninnegjeng som gir hverandre gaver. Det er litt vanskelig å si, men blir nok rundt 5.000-6.000 kroner. Er glad i å gi gaver.
kuN
25,-
Vi har også brød bakt m d
B
Vår hjemmebakte julebakst er på plass
barnesokker: Borghild Nilsen strikker blant annet selbusokker til barn.
Per Roald Sand (34), Askim: – Det er jeg litt usikker på, litt vanskelig å si. Men mellom 4.000-5.000.
økologisk emmermel!
Tlf. 69 88 22 61
Jenny Bjerke (19), Askim: – Jeg er litt usikker, men jeg bruker 500 kroner til både venner og familie. Tekst/Foto: Juliane Bratli
23
24
jul i Smaalenene
Smaalenenes Avis
Lørdag 5. desember 2015
Anbefaler harde pakker Hvis bokelskerne får bestemme, blir det kun harde pakker under juletreet i år. Aksel I. Edgar-Lund
redaksjonen@smaalenene.no 932 43 749
Spydeberg: Det skorter ikke på litteraturkunnskapen blant kvinnene på arrangementet Bøker og prat på Spydeberg bibliotek. Så, hvilke bøker er sikre julegavetips i år?
Gamle klassikere – «Snekker Andersen» av Alf Prøysen og «Reven og nissen» av Astrid Lindgren var flittig utlånt i desember i fjor og blir det sikkert i år også, sier biblioteksjef Ibi Engsbye. – Krim som «Wienerbrorskapet» gjør det godt i år, og Jeff Kinneys nyeste i serien «En pingles dagbok, Gode gamle dager», har allerede gjort seg bemerket. «Julequiz» er også en populær bok, fortsetter hun. – Ellers er filmer som «Reisen til julestjernen» og «A Christmas Carol» uslitelige klassikere, påpeker biblioteksjefen. – «Gode, gamle dager» av Jeff Kinney er en velopplagt miks av tegninger og tekst om Pingles evig uperfekte tilværelse.
bokELSKERE: Ragnhild Syversen (f.v.), Kari-Mette Palm og Kari Eng sier de har prøvd å lese ebøker på nettbrett, men de foretrekker å holde i og lese fysiske bøker. «Archie Green og det magiske museet» av D.D. Everest, er en slukebok for fantasy-elskere om et mystisk museum, en ukjent fortid og et spennende eventyr for Archie Green. «Fordi jeg elsker deg» av Helene Uri, er en ungdomsbok om
Elin som blir kjæreste med fantastiske Fredrik. Boka handler om å føle seg som hovedpersonen i en romantisk film helt til det verst tenkelige skjer. Og endelig bildeboka, en morsom bok av B.J. Novak som heter «Boka uten bilder», hvor
den som leser må si alt som står på sidene. Alt!
Drevne bokkjennere Ragnhild Syversen, Kari-Mette Palm og Kari Eng er fast inventar på Bøker og prat, som arrangeres to ganger i året.
– Hvilke bøker vil dere anbefale å gi bort til jul? – «Harpesang» av Levi Henriksen, eller «Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede» av Jan Wiese. Den sistnevnte er en dyp kjærlighetshistorie, sier de tre kvinnene.
Nye Ford Mondeo med firehjulstrekk
NYE FORD MONDEO Nå med firehjulstrekk
Kjøper du Ford Mondeo med firehjulstrekk får du nå med Citypakke premium for kun kr 9.000,- (Verdi 25 500,-). Pakken inneholder bl.a.: Sony navigasjon med 8” berøringsskjerm og USB, DAB radio/CD, Premium Sound System med 12 høyttalere, samt nødhjelpsassistanse, ryggekamera og parkeringsassistent med parkeringssensorer foran, bak og på sidene.
Citypakke premium
kr 9.000,(inkludert i prisen)
Fra kr 409.000,-* * Pris Mondeo 5-dørs, inkludert frakt og levering. gjelder kun modeller medmed firehjulstrekk. levering, Kampanjen Ski. Kampanjen gjelder kun modeller firehjulstrekk. CO2 -utslipp fra fra 99 99 – – 174 174 g/km g/km (1,5 (1,5 TDCi TDCi 120Hk 120Hk – – 2,0 2,0 EcoBoost EcoBoost 240Hk). 240Hk). CO2 -utslipp Blandet Blandet drivstofforbruk drivstofforbruk fra fra 0,38 0,38 – – 0,75 0,75 l/mil l/mil (1,5TDCi (1,5TDCi 120Hk 120Hk – – 2,0 2,0 EcoBoost EcoBoost 240Hk). 240Hk).
Bergerkrysset Auto Mysen AS Smedgaten 3 | 1850 Mysen | Tlf. 69 84 70 00 | Les mer på www.bergerkrysset.no | facebook.com/bergerkrysset
ÅPENT Hverdager Torsdag Lørdag
kl. 17:30 kl. 19:00 kl. 14:00
Smaalenenes Avis
Jul i Smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
Lions-nissen foreslår makspris på barnas julegaver:
Holder med 300 kr. I dag starter Lionsnissen årets nissesesong.
25
Fem på julegata Hva har du tenkt å gjøre i romjulen?
Lise-Kari Holøs
lise-kari.holos@smaalenene.no 915 46 456
Trøgstad: Under dagens Jul i bygda-arrangement på Skjønhaug torg, mellom halmballer og julenysgjerrige unger, vil du treffe Lions-nissen. – Det har blitt en tradisjon. Jeg dukker opp ved julegrana på formiddagen. Men akkurat hvor mange ganger jeg har vært med på dette arrangementet som Lions-nissen, nei, det har jeg ikke tall på. Det går litt i surr nå i førjulstiden, innrømmer nissefar.
Michell Linge (19), Skiptvet : – Jeg har tenkt å være sammen med familien og kjæresten og hans familie. Vi skal spise og kose oss.
Sesongstart Årets nissesesong startet uvanlig tidlig. Allerede tidlig i høst ble nissen spurt om han kunne møte opp på grendehuset i Ydersbotn første søndag i advent. – Jeg har allerede pakket inn og delt ut godteposer. Det later til at førjulstiden blir mer hektisk enn vanlig i år, humrer nissefar, som gleder seg stort til å møte ungene på Skjønhaug torg i dag. – Da blir det travelt. Men jeg er i god nisseform, understreker han. Ved grana på Skjønhaug møter han barna. Nissefar har selvfølgelig ungetekke og en tiltrekningskraft mange kan misunne ham. – I dag kommer ønskelistene frem. Noen med flotte tegninger. Jeg er svært spent på hva ungene ønsker seg til jul i år.
Andre Wiig (22), Askim: – Jeg skal prøve å være mest mulig med venner og familie; slappe av og ta det rolig og ikke gjøre så mye mye partyting.
Ida Thobro (17), Spydeberg: – Jeg og kjæresten min skal på hyttetur til Ål for å stå slalom.
Ønskeliste Han setter opp en advarende finger. Julegavene skal ikke koste mer enn 300 kroner. – Jeg synes det er en viktig nisseoppgave å si fra om at julegavene ikke skal koste for mye, understreker han. Derfor har Lions-nissen laget sin egen ønskeliste der ungene kan krysse av for hva de ønsker seg. For å gjøre ønskelisten ekstra spennende trekker nissen ut tre unger han besøker på selveste julaften. – Da dukker jeg først opp utenfor huset og gjør noen nissestreker, slik at barna forstår at nå kommer nissen. Så leverer jeg gavene til barna, forteller han. – Hva skjer når nissen kommer? – Mange har jo satt ut grøt som jeg smaker på. Deretter spør jeg om barna har vært snille i år. Svaret gir seg selv. De fleste barna har gjort seg fortjent til en liten presang. Jeg har faktisk bare møtt snille barn i jula. Og ingen er redd for nissen heller. Jeg er jo en godmodig
Fast innslag: Like sikkert som Jul i bygda arrangereres hvert år i adventstiden på Skjønhaug, så dukker Lions-nissen (Olav Risbråthe) opp. arkivfoto kar som barna ikke skal være redd for, humrer nissefar. – Har du tenkt over at nissen kan være en konkurrent til Påskeharen? – Neppe. Vi dukker jo opp til ulike tidspunkt av året. Men kanskje vi kan samarbeide? Rekrutteringen etter meg er dårlig. Jeg vet ikke om noen som vil overta etter meg som Lionsnisse. Det er ikke bare ungene som får besøk av Lions-nissen. Også beboerne på Trøgstadheimen venter på nissen. Han kommer i en gammel brannbil rett etter at grana er tent på Skjønhaug torg. Dessuten avslutter han også årets nissesesong der, når julegrana høstes i midten av januar. – Det er alltid morsomt å besøke heimen. Beboerne lurer alltid på hva slags nissehyss jeg finner på. Nissefar finner alltid
Willy Johansen (87), Askim: – Jeg skal besøke barn og barnebarn på Jeløya i Moss og Trøgstad, ellers har jeg ikke noen planer.
Ungetekke: Lions-nissen har personlige nisseegenskaper, som ungetekke og posering foran kamera. arkivfoto på et eller annet sprell. Etterpå tar jeg en velfortjent nisseferie frem til neste jul. Men
sesongen blir alltid avsluttet med nissens nasjonalsang, «På låven sitter nissen».
Håkon Holmesen (57), Askim: – Det blir fisking i Sundfjorden på Vestlandet og litt jobbing i to-tre dager. Tekst/Foto: Juliane Bratli
26
Jul i smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
Smaalenenes Avis
FAMILIEFILM: Solan Gundersen er klar til nye sprell i Flåklypa.
Drama: Filmen er basert på den sanne hendelsen om skipet «Essex» som ble angrepet av en hval.
Skummelt:
Imaginære monstre slippes løs i byen i «Gåsehud».
Ønsker velkommen: Personalet på Nordisk Film Kino i Askim møter publikum med nisseluer og koselig juledekor nå i desember. Nygaard (21) og André Berger (19).
Komedie: Rolf Lassgård spiller i «En mann ved navn Ove».
«Star Wars» åpne Julemåneden på kinoen byr på noe for enhver smak. Guri Rønning
guri.ronning@smaalenene.no 481 50 036
DOKUMENTAR:
Fredsprisvinner Malala Yousafzai portretteres i en film som kommer i desember.
Askim: Kinosjefen i Askim gleder seg til jul i år. Filmer i mange sjangre for små og store skal lokke folk inn i kinomørket i årets mørkeste måned. – Det er alltid hyggelig å jobbe på kinoen, men ekstra hyggelig er det i julen når store filmer med bra besøk har premiere, sier Espen Fossum.
Stjernekrig Størst forventninger i årets
filmdesember er det uten tvil knyttet til neste episode i sagaen og stjernekrigene: «Star Wars VII - The force Awakens». Traileren har vært vist på Youtube hele 73 millioner ganger. Denne filmen har også oppnådd historiens største forhåndssalg. Premieren er tidfestet til 16. desember kl. 10.00. – Det er ikke så stort forhåndssalg her i Askim, men det er en håndfull entusiaster som allerede har sikret seg billetter til den første forestillingen, sier Fossum. Det legendariske fiksjonsuniverset av George Lucas er ifølge Wikipedia solgt til Disney for 23 milliarder kroner. Spenning knyttes det også til
nye og gamle, skuespillere i filmen. Harrison Ford som Han Solo har nå nådd en alder på 73 år, og filmskribenter har merket seg at han brakk ankelen under innspillingen.
Mye for familien Også et annet fiksjonsunivers kommer til å stå sentralt i kinosjefens filmjul. For to år siden ble vi kjent med Kjell Aukrusts figurer fra Flåklypa i en helt ny dukkeanimasjon. «Jul i Flåkypa» var spilt inn i Askim. Denne gangen har figurene flyttet til en næringspark i Bærum, og filmen «Solan og Ludvig herfra til Flåklypa» har premiere 1. juledag. – Jeg er vokst opp med
Kjell Aukrusts figurer, så dette gleder jeg meg til. Det blir en fantastisk flott filmopplevelse for hele familien, tror kinosjefen. Denne første helgen i desember vil det bli en egen Knøttene-helg med visning av «Drøm stort» i tillegg til forskjellige aktiviteter.
Mange sjangre Men det er også andre sjangre på gang, både komedie, drama og historiske drama har premiere nå i desember. – Vi får en svensk komedie klar til juleferien. Det er «En mann ved navn Ove», som har noe av samme tone og komiske skjær som «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant».
Smaalenenes Avis
Jul i smaalenene
Lørdag 5. desember 2015
Kos: Nytt møte med Snoopy i filmen «Knøttene».
Historisk Drama: Marion
Cotillard spiller Lady Machbeth.
Suksess:
Joy Manganos oppfinnsomme liv er blitt film.
Fra venstre Kai Bjørkevold (41), Tom Finsdal (59), Tiffany Phan (20), Espen Fossum (27), Lena Pedersen (20), Robin Busch (18), Steinar Foto: Andreas Harjo Kjellmann
er eventyrlig filmjul På dramasiden kommer historien om den suksessrike amerikanske forretningskvinnen Joy Mangano. Når juleavisen går i trykken er ikke
Fossum helt klar med hele desemberprogrammet ennå, men håper å slå kloa i minst tre filmer til. – Aktuelle filmer er «He named me
Malala», «In the Heart of the Sea» og «Machbeth», sier Espen Fossum.
JulekongeN:
En norsk film for hele familien.
Filmdesember i flerbrukshus Du kan få med deg mer enn film i Festiviteten i Mysen fram mot jul.
Denne helgen er det teater med «Reisen til julestjernen», og uken før jul er det klart for tre forestillinger av «Ice Princess» med Indre Østfold Dans og Ballett. Men filmer skal det også bli, lover kulturkonsulent Ellen Byng Strøm. – Vi håper at seniorene vil sette av en formiddag hos oss i julestria. 12. desember viser vi filmen «Elser – 13
minutter etter Hitler», om mannen som planla et bombeattentat mot Hitler i 1939, opplyser hun. Selv gleder hun seg i likhet med sin kollega i Askim til et nytt møte med de herlig figurene fra Flåklypa 1. juledag. I desember satser Eidsberg kino blant annet på filmen «Julekongen – Full rustning» basert på NRKs julekalender med samme navn. – Det er en stor satsing, en norsk film som er morsom både for små og store, sier Byng Strøm.
EtterLengtet:
Den sjuende filmen i serien «Star Wars» har premiere 16. desember.
27
28
Annonse
Smaalenenes Avis
Lørdag 5. desember 2015
✁ snøbrøyTing/sTrøing • Bortkjøring av snø • Håndrydding/ snøfreser • Måking av tak
timers vakt-tlf 915 58 951
✁
• Snøbrøyting • Strøing • Mysen, Askim, Trøgstad og Spydeberg
24
brøyting.no
Vi selger Norges-nyheten ”Strø-bøtte” til kun 149 kr 15 kg sekker m/strøsingel el saltet sand - 80 kr/stk
beskjæring/ Trefelling • Fagmessig beskjæring • Trefelling • Opprydding • Bortkjøring • Gode vinterpriser
eiendoMsdrifT/vakTMesTerTjenesTer • Innendørs og utendørs • Teknisk styring av bygg • Fra små til store bygg • IK/HMS/Sjekklister • Gode referanser • 24 timers service 915 58 951
snekker/ oppussingsoppdrag • Enkle snekkeroppdrag • Rehabilitering inne/ute • Rep av lekeutstyr • Snekkerverksted • Rabatterte vinterpriser
Ta konTakT for prisTilbud eller befaring Kontor: 69 89 26 93, Jan Vidar: 951 66 951, Eriane: 957 22 957 www.maskinogutemiljø.no
TrøgsTadvegen 82, 1850 Mysen Motorvegkrysset e18/rv22
✁