Common ground program

FELLES GRUND AMANDA LYNGESEN, 4677 - KKA KUNSTAKADEMIETS ARKITEKTSKOLE

FELLES GRUND Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering

AFGANG 2017 AMANDA LYNGESEN 4677 VEILEDER PETER RASMUSSEN KUNST & ARKITEKTUR KUNSTAKADEMIETS ARKITEKTSKOLE

4

6

Intro

8

Felles Grund

10

Relevans

12

Prosjekt

18

Lokal Kontekst

22

Metropolis-Kultur

26

Program

28

APPENDIX

31

Den Aktuelle Virkelighet

31

Det Kollektive Rom

31

Den Offentlige Sfære

32

Det Grenseløse

33

Banegraven

34

Lokale Plasser

FELLES GRUND

INNHOLD

5

As the regional train line approaches Copenhagen I see the last glimpse of the horizon over the sea dis­appear. This view of infinity has given me room and time to reflect – to let my mind wander off into thoughts regarding the city centre where I will arrive within approximately 30 minutes.

A bustling capital with everything that you would expect to find in our modern and urbanized world. 88% of the population in Denmark are now living together in urban areas. The Old Main Central where the train has its final destination, has over the recent decades become a place filled with commerce and unease.

Karlslunde

These facts are what fills my mind during my travel towards this Portal that I know will whirl me into a totally different kind of world than we all departed from, in a not so distant past. How do we make both the arrival and transition from one state to another, into something we would actually want to remember?

Amanda Lyngesen

6

FELLES GRUND

7

FELLES GRUND Vårt moderne nettverk av forbindelser gjør at vår globale verden framstår mindre, og det internasjonale markedet homogeniserer punktene som forbinder vår verden.

Den fysiske ankomst og punktet i nettet er viktige symbolbærere for den by og nasjon som den ligger til.

Toglinjen er overgangsrommet til byen og forbindelsen mellom det globale og lokale. I Københavns Hovedbanegård har hallen blitt fylt opp med kjede-forretningenes profittspill og det er nå vanskelig å få grep om den store sal og den storslagne trekonstruksjonen i nasjonalromantisk stil. En ankomst- og avskjedshall som fører nærmere hundre tusen passasjerer gjennom byen og landet hver dag.

Hovedbanegården, fra 1911, Heinrich Wenck

Prosjektet er en respons på senkapitalismens betingelser for å bygge og leve i byen som utnytter en usett «sprekk» i storbyen for å skape et uregulert rom. En “Portal” og pause i byens absolutte midte. En plass som skal romme et mylder med titusenvis av mennesker, men også fylles opp av den enkelte som står og opplever mulighetene ytterst alene - et frirom.

Prosjektet er en transformasjon av Københavns ankomstrom med en omstrukturering av de eksisterende programmer og etablering av en utvidet felles forplass.

8

FELLES GRUND

9

7Eleven

Drive-in

Kaffebar Renserierne.dk Alandus Reiser CPH Bridal China Palace Reisehuset Pakistan Airlines

With us healty Maman Air Western Union

Hertz parkering

Exspress Travel

RELEVANS

Ticket Factory.dk Lukket Money Gram Spagettheria

Buen Azan Travel, Unitours, Umrah Sukkertoppen

Vi behøver et fellesrom midt i vår by der det ikke avkreves inngangsbillett. All visuell støy som gjør den lille individuelle sak likegyldig, og drukner den i mengden, er fjernet fra dette stedet. Den arkitektoniske gestus er et rom uten kommersielt budskap – nettopp slik får det særskilt verdi og fokus i det mylder av markedsføring som vi omgir oss med.

Parkering for ansatte

Banque Centrale Merex Exchange

Buens exservice

Fitness .dk 1.sal

Simmy Travel

Pho Hanoi EF.COM

Emmerys

Hertz bilutleie

Western Union Indu Travel

SAS-hotel

Nordic Ria Buen Rep Joe Buen Eiendommeri Change Ibagel Money Scoop .dk Smørrebrød Sko Helse Klarlunde Alt Min Apotek Rolex Reiser

Royal cafe

Rommet skal være med på å formidle hvem vi som nasjon ønsker å være i en global sammen­heng, en kulturstat med en fri og åpen hovedstad. Det byplanmessige grepet blir mer omfattende enn noen markedsføringsstrategi, fordi det handler om en langt større sammenheng enn det enkelte private foretaks særinteresse. Det skal si noe om folket i byen, i hele landet. Det skal signalisere og demonstrere både på et nasjonalt og internasjonalt plan, ved å benytte et aksepunkt i nasjonen – hovedbanegården er navet i hjulet, og ferdselsåren ut i København by er en av ekene.

Frihedsstøtten

7Eleven Astor Pizza

Tekniskehus Togspor

Money Exchange Astoria Hotel

Vårt lokale sted vil få sin betydning i den globale helhet fordi det besvarer et globalt problem. Prosjektet beskrives som en felles grund i den forstand at individet og samfunnet står fritt til å agere i rommet – fritt til å oppholde seg og oppføre seg slik de vil til enhver tid. Denne frihet skal få oss til å reflektere over forskjellene rommet har i sin kontekst relatert til det sedvanlige byrommet rundt forbindelsespunktet.

Det handler om retten til det frie rom, tømt for skilting og privatiserte beveggrunner som krever penger for opphold.

Et sted for frie og uforstyrrede tanker og fri bevegelse.

Banegraven Plaza Hotel & Grill

Sykkelstativer

Hovedinngang Sykkelstativer

WC

Sykkelstativer

MAD Cooperativet

Starbucks

DSB BILL. & INFO CASH Turist info

DSB VIP

POLITI

Tazty frozen youghurt lukket Dan Exchange MCDonalds Tavex Tele station Guld & Valuta Hwy55 Ria money Burgers 7eleven lukket transfer Baresso Glitter

DSB BILL.

DSB INFO

Kokken Pasta Nord Sunset Karry Body Telia Boulevard Lukket Shop Skomageren TV2 Forex Matas Karavany Pasfoto Upper Crust

7eleven

Lagkagehuset

Joe and Juice Dunkin Donuts

10

NYTT FORSLAG

Hvordan skape arkitektur med sosiale intensjoner i en tidsepoke styrt av tidsnød, senkapitalisme og “too much attitude”?

Kan vi imøtegå galskapen?

TRANSFORMERE

1:2000 FELLES GRUND

RELEVANS

11

PROSJEKT Prosjektet er en transformasjon av Københavns ankomstrom med en omstrukturering av de eksisterende programmer og etablering av en utvidet felles forplass.

Prosjektet framstår i vår verden som en fysisk og psykisk pause, en felles grund. En beholder(3) for byen som over en gitt tidsperiode inneholder ulike motiver og setter fokus på motsetningene dem imellom; tomt-fylt; natt-dag, nær-fjern og den reisende kontra den lokale. Beholderen er Hovedbanegårdens ankomsthall og en felles plass som forbinder ankomsthallen med byen, som legger seg over Banegraven og binder seg til dens tomrom. Beholderen er en arbeidsmetafor for prosjektet og beskriver både fellesskapet og fraværet den skal bære.

Plassen skal kunne romme de ulike interaksjoner; konserter, politiske arrangementer, gjennomgang til by og ankomsthall, “venterom” og oppholdsrom.

“Creating organic public spaces centering on traffic focal points through the city would significantly effect the richabilitation of city centre” 2

SITE

“Landskapet var som et kar fylt opp av mørke. Neste morgen trådte bunnen i det langsomt fram etter hvert som lyset ble helt i, og likesom spedde mørket ut. Det var umulig, syntes jeg, å bevitne det uten å tenke at det involverte bevegelse.

Kom ikke Lihesten, med sin veldige loddrette og langstrakte klippevegg, nærmere med lyset? Steg ikke den grå fjorden likesom opp fra det dyp av mørke den hele natten hadde vært skjult i? De store bjørkene på den andre siden av bøen, der hvor gjerdet til naboeiendommen gikk, rykket ikke de inn noen meter?” 3 2 3

Rem Koolhaas Karl Ove Knausgård, Min Kamp, fjerde bok.

12

FELLES GRUND

Plassen er et avgrenset område, et forsøkssted for å kunne undersøke en ny forbindelse. Feltet skal følge det eksisterende landskap og de historiske nedslag; Banegraven, Hovedbanegården, Astoria, SAS Radisson Hotel og Buen som er viktige kulturelle og historiske punkter for København. Svært viktige punkter med lukkede eller overfylte institusjoner. Plassen skal på den måte være det åpne rom imellom.

For at rommet skal kunne eksistere på en av de mest sentrale, og dermed en av de mest kommersielt verdifulle beliggenheter i hovedstaden, mellom Hovedbanegården og Vesterport stasjon, arbeides det med de eksisterende programmer som nå legger seg utover området.

Parkeringsplassen, Hertz bilutleie, forretningene som spenner seg i bygget mellom buen og SAS-hotellet og kjedeforretningene i hallen – hvor salen skal tilbake til sin opprinnelse som ankomstrom for København. Disse programmer må få lov til å fortsette sin eksistens for å

PROSJEKT

13

TOMT - FYLT

Togstasjonen er i dag i en tilstand av konstant endring og på det viset mindre “materiell”, med flere sammenstøt mellom de ulike funksjonene. Døgnets syklus, dag - natt, og menneskets vaner og ruter skaper konstant endringer i funksjonsnivået og opplevelsen av dette rommet.

DEN REISENDE - DEN LOKALE

Oppholdets tidsrom og forståelse av rommet. Den lokale - et offentlig rom i et individs liv, en del av ens kart for romlig forståelse av egen by og rom. Den reisende - et punkt i individets reise igjennom nettverket, noe som står igjen som et minne.

“The city as a pattern of events”

4

“As architecture is a social art the value of a building must lie chiefly in its ability to create environment out of human situations” 5

“Started from the desire to create another reality…

We just added a few new things… The less junk, the better”

4 5 6

muliggjøre at plassen kan bli til - for å kunne skape et rasjonelt frirom i den tette bystrukturen.

Prosjektet er et «hybrid space» med kobling mellom plattform og interaksjoner. Den står i kontrast til den orden og fragmentering som har oppstått som en konsekvens av det samfunn vi lever i idag. Hvor det offentlige rom i større og større grad blir et “offer” for den den private sektor. Vi lever i en by fylt av fysiske objekter, og den felles og sosiale plattform har på sett og vis forflyttet seg inn i den virtuelle verden. Den offentlige plattform har dermed skiftet karakter og betydning, og manifesterer seg ikke lenger fysisk i byens rom.

Prosjektet tar utgangspunkt i en fysisk og psykisk utstrekning som beskriver del og helhet. Det diskuterer hva som har blitt fjernet og/eller forstyrret i den fysiske, kulturelle og sosiale sammenheng – hvor det nye prosjekt skal forsøke å etablere et nytt forbindelsespunkt - som diskuterer det tapte og det nye.

I sin fysiske form har byens bestanddeler, dens bygninger, gater og plasser, i byens topografiske forhold, uttrykte hierarkier mellom privat og offentlig. I funksjonell, sosial, kulturell og politisk forstand. Vi kan ikke lengre være fullstendig private, teknologien er vår konstante på-knapp.

Det offentlige er på vei til å miste den betydningen den opprinnelig hadde. Med andre ord så finnes det ikke lengre en fullstendig privat eller offentlig sfære. Kollapset og turbulensen handler ikke om å oppløse begrepene, men heller en sammensetning av de tidligere grenser.

6

Fumihiko Maki Peter Cook Lina Bo Bardi, Play spaces. SESC Pompeia

14

FELLES GRUND

PROSJEKT

15

16

FELLES GRUND

LENGDE- OG TVÆRSNITT - SITE 1:2000

17

LOKAL KONTEKST I andre halvdel av det nittende århundre bygdes det Vesterbro vi kjenner i dag, og byens nye sentrum for forlystelser, industri og handel – Vestervold-Kvarteret.

Den moderne verden kom til København. Jernbanen fikk større betydning med økende trafikk, og togskinnene ble senket ned under gatenivå for å adskille trafikken og skape en mer direkte forbindelse mellom nord og syd. For å skape et sentrum for forbindelsen tegner Heinrich Wenck den nåværende Hovedbanegård i Nasjonalromantisk stil.

Bygningen sto ferdig i 1911. Rommet rundt Vesterbro­gade og Banegårds­plassen blir langsomt artikulert. Axelborg og to av landets første modernistiske bygninger kommer til. Hotel Astoria på banegårdens vestlige side og Vesterport på motsatt side av Vesterbrogade begge tegnet av Ole Falkentorp. Deres funksjon og utforming er rettet mot tidens storbydrøm, karakteristiske ved at de følger banegravens kurver i terrenget. Noe som er kjenne­tegnende ved bygningene i dette område. I 1960 blir SAS-bygget tegnet av Arne Jacobsen i inter­nasjonal stil, et hotell og samtidig en fjernterminal for Københavns Lufthavn. Banegraven over­dekkes mellom hotellet og buen for å få plass til fjernterminalens busser.

Høyhuset står som et ikon og et anker for byen - en institusjon for dens elite.

Bygningens markante skala gjør området karakteristisk, det skjer en stigning fra banegraven til frihetsstøtten og de markante bygninger som ligger bak. Dette område skiller seg ut i byen. Stedet er en hybrid av ulike tider, hvor frihetsstøtten som symboliserer demokratiet står i sentrum, men det mister luft og rom på grunn av den lave bygningen, Ved Frihedsstøtten, som forbinder de to store volumer, som er anlagt på baneoverdekning i 1950 av Ib Lunding.

Byens mest fremtredne plasser legger seg langs Vesterbro Passage; Rådhusplassen, Axeltorv og Banegårdspladsen. De benyttes som gjennomgangssoner og ikke oppholdssoner.

Avskjært av veinett på to eller flere sider og Banegravens åpning.

18

FELLES GRUND

LOKAL KONTEKST

19

Det lukkede fornøyelsesrom, Tivoli, ble grunnlagt i 1843, og er i dag Nordens fremste turistmål. En viktig institusjon for Københavns kulturelle identitet, men samtidig et rom som forutsetter en øko­nomisk ytelse for å delta. Instituttene holder alle sine lukkede og respektive sfærer, hver for sin tid.

I 2018 skal Metroringen stå ferdig med stopp på Hovedbanegården, noe som vil øke gjennom­­strømn­­ingen og aktualisere dens sentrale beliggenhet. Verdens transportbehov er også på vei til å dreies mot toget, i Europa er lyntogene på frammarsj, hvor Elon Musks Hyperloop muligens er neste steg...

De siste 60 år har det det vært diskusjoner om overdekning av Banegravene, men per idag er det ikke noe tegn i tiden på at noe slikt vil skje.

20

FELLES GRUND

LOKAL KONTEKST

21

METROPOLIS-KULTUR

Street in the southern Indian city of Bangalore

Strøget, København

Vi lever i en “Metropolis-kultur” - og det er, kanskje mer enn noensinne, alt hva vi urbane mennesker har. Heidegger sa at alt vi bygger kommer fra jorden, og at alt vi mennesker behøver er orden, ly, affeksjon og kjærlighet. Samfunnet er i dag styrt av senkapitalisme og modernitet, og våre byer fylles av visuell støy fra utallige skilt og trafikkontroller. Det er ikke bare den allstedsnær­værende reklamen som setter kvaliteten på våre byrom i fare, men distraksjonen i seg selv gjør at folk kommuniserer mindre med hverandre ute på gaten og i det offentlige rom, man blir etterlatt alene med det som burde vært delte erfaringer. Det som, i stor grad, omgir oss er markedsførings­informasjon fra private selskaper og virksomheter. Denne påvirkningen er sterkt atferdsskapende og er med på å dreie levesettet, og dermed moralen og menneskesynet, til befolkningen i byen i en bestemt retning.

Forbrukersamfunnet styrkes, en struktur som homogeniserer vår mentale og fysiske tilværelse.

Det er gjennom våre daglige gjøremål, og det en kan kalle ‘ruter’ at våre liv blir formet. I dag regner vi våre muligheter i tid, sted og penger. Den kommersielle verden gir bilder av en glatt og umulig virkelighet, uten referanse til virkeligheten vi faktisk befinner oss i, og forteller oss om en neokapital­isme som baserer seg på både teknologisk revolusjon og globalisering av markedene.

En verden basert på gjeld og privat eiendom - en tilstand som gjør at hver av individets dager ser lik ut som dagen før, vi blir sittende fast. Istedet burde vi befinne oss i en epoke hvor folket ikke er slaver av en tid som er låst fast i en nostalgisk oppfattelse av fortiden, der institusjonene ikke ser ut til å ønske sosiale forandringer. Vi behøver systemer som kan degradere kapitalismens betydning. Det er et trist faktum at i dag vinner hensynet til den private profitt fram, i forhold til det sosiale aspektet.

“Form follow finance”

7

7

Jack Self

22

FELLES GRUND

METROPOLIS-KULTUR

23

Vi bør innsette en “ny sammenheng” i den tette indre by, som kun en liten brøkdel av oss nå har råd til å bebo. Et sted som viser en annen retning enn “gated communites”, private veier, selskapskontrollerte offentlige plasser og forbrukerbedriftens campus – ref. facebook.

“Architecture is always perceived in an urban setting, it cannot escape direct confrontation and competition with the signals of consumerism and traffic” The White

24

FELLES GRUND

1

National Congress of Brazil, Oscar Niemeyer, Brasilia, 1960

2

Ibirapuera Park, Oscar Niemeyer, São Paulo, Brasil, 1954

3

Piazza Del Campo, Medieval Square, Siena, Tuscany, Italy

4

Piazza San Marco, Public Square of Venic, Italy

METROPOLIS-KULTUR

25

PROGRAM

KØBENHAVN HOVEDBANEGÅRD

FELLES PLASS

AVLEVERING

MODEL

SITUATION

FELLES PLASS, HOVEDBANEGÅRD, BYGNING/-ER

1:250 1:100/ 1:50

TEGNINGER

PLAN, SNITT OG OPSTALT

UTSNITT

80% av butikkene i hallen blir fjernet og plasseres under og/eller over plattformen. Det tegnes et forslag til til de resterende 20% av butikkene i hallen.

Ca. 20 000 m2

Deler takoverdekkes

Plattformens kant er avgjørende:

Relasjon mellom plattform og Vesterbrogade Avslutning av plattform til Reventlowsgade Avslutning av plattform til Banegårdsplassens nordlige side Forbindelse til hovedinngang til Hovedbanegården

1:100 1:50

Avleveringsmateriale er veiledende og kan endre seg i takt med utviklingen av prosjektet.

BYGNING/-ER

Ca. 3500 m2 under og/eller over grunden

80% programmene fra Hovedbanegården inntegnes og programmer fra eksiterende bygning på site.

26

FELLES GRUND

PROGRAM

27

APPENDIX

“..Mies distanced himself from New York urban morphology, lot line development, and the conventional economics of skyscraper construction.� Adelyn Perez

COMMON GROUND is almost always a necessary precondition for transformation, translation and expression Open plaza, Seagram Building, Mies van der Rohe, 1958

28

FELLES GRUND

29

Den aktuelle virkelighet, Det Kollektive rom, Den offentlige sfære, Det Grenseløse og Banegraven blir beskrevet i APPENDIX for å forstå hvilken kontekst prosjektet legger seg inn i.

DEN AKTUELLE VIRKELIGHET Vår aktuelle virkelighet er preget av tre forhold: Globalisering, individualisering og simulering.

Det handler om forholdet mellom kropp – sted, individ og fellesskap, gjentagelse – forskjell. Igjen står vi med tap av offentlig rom som motsvarer medieriets virkelighet, tap av fysikalitet som motsvarer kommunikasjonsnettverk.

“Architecture last function will be the creation of the symbolic spaces that accommodate the persistent desire for collectivity”

9

DET KOLLEKTIVE ROM

Vi har så fire typologier for å forstå forandring:

8

DET KOLLEKTIVE ROM

et blandingsrom som artikuleres i en tett intergration av

skalamessige forskjellige elementer som representerer det

internasjonale og lokale interesser i den gitte lokalitet.

ROMMETS MELLOMGRUND

er en reaksjon på individualiseringens forbindelse mellom nær-

fjern, innerst-ytterst, kollektiv-individuell, lokal-global.

ROMMETS KANT

tydeliggjør rommets dybde og usynlighet og det å artikulere

kanten er å gjøre plass til forskjell.

VIRKELIGHETENS ROM

hvor lokale overskridelser av rommets pragmatisk forenklede

rammer kan skape forestillinger om mer omfattende sammenhenger.

8 9

Det offentlige rom er per definisjon et sted for den sosiale praksis, et sted hvor mennesker bruker tid, uten henvisning til hvorfor eller hva de foretar seg.

Det kollektive rom er samfunnskulturens speil, det er hvordan vi forstår oss selv og verden omkring oss. Rommet var et resultat av fleksibilitet og effektiv transport, men over tid har det oppstått ett mer komplekst mønster. Nå befinner vi oss i en flyktig og dynamisk verden som beveger seg inn og ut av den fysiske og virtuelle.

DEN OFFENTLIGE SFÆRE Den offentlige sfære er et rom hvor privatpersoner kommer sammen og som et resultat av fellesskapet blir en del av det offentlige. Det er et rom for åpne diskusjoner, offentlige meninger og debatt angående bekymringer etc. En sfære som begrenser statens, til tider, tvingende makt og dermed gir mindre sensur og flere individuelle rettigheter.

Med en grunnidé om at politiske problemer kan bli løst igjennom offentlige diskusjoner, og troen på at regjeringens legitimitet er avhengig av respons fra folkeopinionen.

Carsten Juel Christiansen Rem Koolhaas

30

FELLES GRUND

APPENDIX

31

DET GRENSELØSE I det «sosiale rom» foregår det en konstant forandring.

Som et følge av den høye hastigheten vi er en del av, har noe blitt glemt i den fysiske plass. På den andre side har en immateriell tilstand oppstått, teknologien, som er vår virtuelle virkelighet, og den er grenseløs. Nettet er vanskeligere for oss å avlese som en samlet virkelighet.

Utvekslingen er i dag i mindre grad bundet til det spesifikke sted og i større grad til det endeløse kommunikasjonsnettet.

Dermed er den tradisjonelle definisjonen av det kollektive rom forsvunnet. Dette fordi nettet ikke er et fysisk sted, og fordi det kollektive rom også er presset av et ønske om kontroll og privatisering fra markedets side. Det skjer en form for byoppløsning i vår moderne tid, det historiske sentrum har blitt et rom for gjennomreise, for eksempel av turisten. De offentlige rom vi anvender hyppigst i dagens samfunn, er supermarkedene og parkeringsplassene, det moderne landskap dominerer og vi har fått homogeniserte “opplevelsesparker” i periferien av metropolene.

Den menneskelige aktivitet og struktur eksisterer på den ene side, i en orden, og på den andre side som en nettverks­ tilstand, som er turbulent ved at alle kan påvirke den fra alle dens «sider». Nettverket lever på motsetninger, demokratisk, men kontrollert av staten som ønsker å styre den. Individuell transparens, men også hemmelighetsfull og uforståelig.

Individet kan manifestere seg, men mengden gjør en anonym.

BANEGRAVEN

Det handler mindre om et stort liv og mer om det nett av forbindelser og punkter, som utvikler seg igjennom tiden og feltet som avløser uendeligheten. Ved hjelp av forbindelsesnettet ser vi overgangsstedene, nettet av relasjoner som gjør at man kan beskrive stedet.

Toglinjen beskriver en overgang som baserer seg på transformasjon og forandring. Den krysser flere tilstander og gjør seg fri fra noe. Den er en midlertidig posisjon mellom to verdener.

I disse overgangene finnes en hybrid form, den er ustabil og vanskelig å karakterisere, som det å reise igjennom to verdener.

Banegraven er uten fortetning, og har beholdt en “tomhet”.

Det er et overgangs- og erindringsrom i konfrontasjon med det regionale og lokale. Terrenget er upåvirket av myldret på perrongen, av strømmene.

32

FELLES GRUND

APPENDIX

33

RÅDHUSPLADSEN Som en forlengelse av Københavns rådhus ligger plassen som et absolutt sentrum for byen, en plass hvor det foregår større arrangementer og politiske demonstrasjoner. Plassen har også fått en viktig funksjon som hovedgjennomfartsåre for den hektiske gåtrafikken til Strøget – her jakter en på Københavns “storbydrøm”.

AXELTORV Et anonymt mellomrom i byen navngitt Axeltorv, feltet framstår mer som en stor passasje og et “ikkerom” i byen enn et markant torv med et midtpunkt.

JARMERS PLADS En terskel har blitt etablert , noe som gir en bevissthet om steget “opp” til et selvstendige rom i bystrukturen. Plassen er en forlengelse av en institusjon og ligger langs den trafikkerte H.C Andersen Boulevard, en hovedåre i byen.

Plassen koblet til institusjonen skaper en mektig og monumental skulptur i bybildet, trukket ut både horisontalt og vertikalt der den ligger på et hjørne av det infrastrukturelle asfaltkrysset. Et maktsymbol for byen å betrakte.

CITY DUNE Som en del av Københavns havnefront ligger City Dune – et mellomrom og en forbindelse for SEB Headquarters to bygninger, en åpen offentlig plass bygget opp av fragmenter som har som formål å høre til en større helhet. Som en «dune» av sand hvor alle sandkornene er med på skape den helhetlige form, men også “naturlig” legger seg rundt sine omgivelser, nettopp bygningene for SEB.

34

FELLES GRUND

LOKALE PLASSER

35

36

FELLES GRUND

37

38

FELLES GRUND

39

2017 - 2015

Kunst og Arkitektur Instiutt for Bygningskunst og kultur

2015 - 2014

Studio Vibrato

2014 - 2012

Arkitektur, bosĂŚttning og bygningskultur Avdeling 5.

06-03 06-04 04-03 04-03 04-03

2011 - 2010

Arkitektur, bygning og realisering Avdeling 7.

02-01 sem. Professor Jan Søndergaard 02-01 sem. Vicky Thake

40

FELLES GRUND

10-07 10 09 08-07

sem. Professor Anders Abraham sem. Peter Rasmussen sem. Poul Ingemann sem. Peter Rasmussen Professor Peter Corrigan

sem. Professor Tage Lyneborg sem. Claus Pryd sem. Nini Leimand sem. Stine Henckel-Schultz sem. Robert Gassner

Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering

Royal Melbourne Institute of Technology, Art, design and Architecture

Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering

Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering

41

BIOGRAFI

SESC Pompeia. Subtle Substances.

The Architecture of Lina Bo Bardi.

Olivia de Oliveira.

Another Sense of Place. Jesper Rasmussen.

The Charged Void: Urbanism.

Alison and Peter Smithson.

Common Ground: A Critical Reader.

Venice Biennale of Architecture 2012.

David Chipperfield

Overgang. Carsten Juel Christiansen.

S, M, L, XL. Rem Koolhaas & Bruce Mau.

A New Nature. Anders Abraham.

Ved Frihedsstøtten. Frederik Stadsgaard Lønow.

Rolex learning center. Sanaa.

Mark - another architecture. 2010 Nr. 26.

Domus. 2010 Nr. 934.

Utvidelse av Det Kongelige Teater, København, 1996. Intuisjon - Refleksjon - Konstruktion.

Sverre Fehn.

Oscar Niemeyer Buildings. Photographs by Alan Weintraub. Text by Alan Hess.

42

FELLES GRUND

43

“As we tread any ground, our feet claim it - bare earth or hard pavement - as

common property: the action is trite and routine, repeated many millions times a day, so that endowing it with suck metaphoric power may seem grotesquely overstated. Yet reflect that every time your feet touch the platform as you come down from a train or the pavement form a bus, even every time you come down from the steps of your house on closing your door, you are taking for granted and therefore also claiming - the ground on which you step as common ground.

Can an action carried out without any reflection really retain some power or virtue?”

Joseph Rykwert. The Common Ground. 2012. La Biennale di Venezia, Architettura.

“The portico and the vestibule were not reserved for servants, as Diodorus thinks, but are for citizens of all ranks...”

Leon Battista Alberti. Book 5. Chapter 2.