A building a book

A BUILDING A BOOK

2

A BUILDING

A BOOK

A BUILDING A BOOK POETIK 2016 AMANDA LYNGESEN

3

6 8 12 16 19 21 22 24 27 28 32

4

A BUILDING

A BOOK

Hvor er de alle sammen? ..«Too much attitude»..

Begynne på nytt eller fornyelse?

Hastigheten i vår tid «speeder up» Kollektive behov Fange fantasi Framtiden Tilbake til plattformen Felles Plattformen Stedsspesifikt

INNHOLD

5

Hvor er de alle sammen?

Mennesket har alltid båret på en drøm om kontakt med fremmede livsformer, men inntil videre ser det ut til å være stille - helt stille der ute. Det er lite som tyder på at det er noe som eksisterer eller har eksistert selv om enkel sannsynlighets-beregning tilsier det motsatte. Kanskje er det fordi «intelligent liv» først forekommer ved et sammenfall av en rekke helt spesielle omstendigheter og at det kun skjedde en gang i vår del av universet på de nesten 14 milliarder år som har passert siden “The Big Bang”, det kan også tenkes at det har eksistert et antall sivilisasjoner, men at alle disse har gått til grunne – muligens som et resultat av selvdestruktive handlinger..?

Kanskje er det slik at også vår verden, planeten jorden – Tellus med sine økosystem allerede er dødsdømt på grunn av framveksten av vår sivilisasjon, vår higen etter vekst, etter overflod og de konflikter som oppstår i kjølvannet av vårt jag. Dette kan vi spekulere over i det uendelige, et slags eksentrisk tidsfordriv, uten at vi nødvendigvis vil lykkes med å finne svar.

Livet er skjørt i begynnelsen, det skal lite til for å dytte det over kanten av stupet til det store intet og for evig ned i det mørke og glemte. Derimot når livet først har fått godt fotfeste så biter det seg fast og viser sin tilpasningsdyktighet og iboende livskraft. En flamme kan noen ganger ha vanskelig for å ta ordentlig fyr i et stykke papir og slukner om man ikke puster til den, men det kan samtidig være svært vanskelig å få kontroll over en skogbrann som kan utslette både liv og historie.

På min reise igjennom delstaten Victoria i Australia, så jeg hvordan flammene hadde tatt fatt i store skogområder og deretter spredte seg raskt. Det var merkelig å tenke på at det var livet selv som hadde gitt ilden næring. Eukalyptustrærne som var fylt med kvae, en het sommerdag tar ilden fatt og brannen velter seg så uhemmet, den tar alt i sine brølende åndedrag - den utsletter biotoper og arter.

6

A BUILDING

A BOOK

Det som forundret meg, var at selv om trærne kun sto igjen som svartbrente stumper etter den voldsomme brannen som hadde svidd alt til kull og aske, så ville Eukalyptustreet stadig vekk skyte nye skudd og vokse på ny. Det startet å ”puste” igjen kort etter at varmen hadde tatt pusten ut av det meste...

Her er vi nå, på en planet bugnende med frodig liv, vi, en av disse levende organismer er på vei til å destabilisere selve planetens atmosfære. Mennesket er en slags av-og påknapp, vi kontrollerer våre omgivelser, vi står ansvarlige. På Venus og Mars er det enten for kaldt eller for varmt og dermed ikke grunnlag for liv, slik vil det kunne bli også på vår planet dersom vi ikke snur den negative spiralen. ”En sivilisasjon skal bruke 50 millioner år for å kolonisere en hel galakse. En prosent av universets levealder” Men hvorfor er det så ikke slik at vår sivilisasjon må slåss om plassen? Kan det antas å ha eksistert liv, som så har forsvunnet? Vi behøver stabilitet i atmosfæren for å opprettholde liv på planeten og vi må gjenopprette balansen.

Mennesket, vår rase, i konstant endring – vi burde stille oss selv det store og nå etterhvert altoverskyggende spørsmålet om vår relasjon til naturen, som jo alltid burde komme først I hver og en av oss – en samvittighet, en tilhørighet.

HVOR ER DE ALLE SAMMEN?

7

Hvordan skape arkitektur med sosiale intensjoner i en tidsepoke styrt av tidsnød, senkapitalisme og “too much attitude”?

Kan vi imøtegå galskapen?

“I think there are a lot of architects of your age, who see the loss of social critique in the work of starchitects. This whole issue of re-establishing the rights of the citizen to shared space is critical. In your generation of architects there is a strong movement to link architecture with social activism that is really refreshing. We are relying on you to make the architecture of housing, schools, open spaces and public buildings the engines of effective citizenship and give people back their agency!”

Antony Gormley Heidegger sa at alt vi bygger kommer fra jorden og alt vi mennesker trenger er orden, ly, affeksjon og kjærlighet.

Samfunnet i dag er styrt av senkapitalisme og modernitet, våre byer fylles av visuell støy fra utallige skilt og trafikkontroller. Det er ikke bare den allstedsværende reklamen som setter kvaliteten på våre bygde byrom i fare, men all distraksjonen gjør at folk sjeldent kommuniserer med hverandre ute på gaten og i de offentlige rom, man blir etterlatt alene med hva som burde være delte erfaringer. Det som i stor grad omgir oss er markedsføringsinformasjon fra private selskaper og virksomheter, påvirkningen er sterkt atferdsskapende og er med på å dreie levesettet og dermed moralen til befolkningen i byen i en bestemt retning.

Forbrukersamfunnet styrkes.

Det er igjennom vår daglige gjøremål og det en kan kalle ‘ruter’ at våre liv blir formet. I dag regner vi våre muligheter i tid, sted og penger. Den virtuelle verden gir bilder av en umulig virkelighet, uten referanse til den virkelighet som befinner seg rundt oss, og forteller oss om en neokapitalisme som baserer seg på både teknologisk revolusjon og internasjonalisering av markedene.

I byene er det de historiske lagene som gir spilleregler og lover for det sosiale lag, som da blir fullstendig stillestående.

Hva er virkeligheten? En verden basert på gjeld og privat eiendom, en virkelighet som gjør at hver av individets dager 8

A BUILDING

A BOOK

ser lik ut som dagen før, vi blir sittende fast. Istedet burde vi befinne oss i en epoke hvor folket ikke er slaver av tid som er «stuck» i nostalgien av en fortid, institusjonene ser ikke ut til å ønske sosiale forandringer. Vi trenger et liv uten gjeld, et system som kan degradere kapitalismen. Noe som er sikkert, er at det sosiale aspektet taper på hensynet til den private profitt.

“Form follow finance”

Jack Self

I vårt forbrukersamfunn har også kultur blitt et produkt, som så ved hjelp av ikoniske og ekstravagante arkitektureksteriører skal få sin verdi oppjustert. Det fører gjerne med seg et både banalt og globalt interiør.

Vi bør innsette en «ny populasjon» i den tette/indre by som kun en liten brøkdel av samfunnet kan nå/leve i. Et sted som viser en annen vei og retning enn “gated communites”, private veier, selskapskontrollerte offentlige plasser og forbrukerbedriftens campus – ref. facebook og google. Det skjer en stor grad av privatisering av “the common place” - et rent produkt av senkapitalisme og modernitet.

Horizon Field av Antony Gormely er en installasjon som beskrives, som et kollektivt monument og motsatt. Alle kan gi den bevegelse og den skal fungere som en mediator mellom en selv og andre, uten verbal kommunikasjon. Et mindre tiltak for å rokke ved hver og enkelt av oss, og for at vi skal forstå at vi alle sammen står på den horisontale flate og at vi sammen skal være med på å påvirke hvordan den beveges og hvordan man bygger på den.

Så hva kan vi gi tilbake til folket i vår rolle som arkitekter?

Individer har bruk for steder som tilhører dem for at et samfunn skal fungere bra.

“TOO MUCH ATTITUDE”

9

10

A BUILDING

A BOOK

Det kan være miljø basert på samfunnshaller, kultursentre, «bo»studio(s), offentlig bibliotek, barnehager, subsidierte kontorer og grunnskoler i et sted hvor man ikke skulle tro at høykapital og gjeld var det eneste som «betød» noe. Vi blir nødt til å diskutere vår felles grund og kanskje kan tette sosiale strukturer være veien fram for å utvikle nye modeller.

“Ironically for something positioning itself on the bleeding edge of newness, the New Aesthetic reeks of something suspiciously like nostalgia. It’s intoxicating vapours contain soothing notes of antiquated art historical ideas including the quaint notion of aesthetic movements and a belief in linear cultural progression. And that’s even before we even get to its content, which to anyone who’s been around the cultural block, seem strangely familiar.”

Sam Jacob

“TOO MUCH ATTITUDE”

11

Begynne på nytt eller fornyelse?

Det arkitektoniske språk er på mange måter basert på konseptet - kopieringskultur, men på en annen side snakker vi om en fundamental tro på orginalitet i den kontemporære arkitektur. «Kopiering» kan sies å være meget viktig, men også farlig. En kan si at mye av det arkitektoniske språk vi finner i våre byer og gater, i vår nåtid, er basert på en kopikultur, som igjen har oppstått fra en lang linje av spor som kan defineres som «uendelig». Linjen vil ikke stoppe og man kan ikke definere fullstendig hvor det hele forgrener seg fra, det finnes ingen start eller slutt.

Arkitekturen er generert av ulike tiddsperioder og stiler, og byen er en sammenstilling av tiden.. Under Arkitekturbiennalen i 2012 som hadde tittelen «Common Ground», tok Sam Jacob for seg denne debatten. Hvor huset Rotunda som nettopp er en hybrid i en kopieringsrekke eller utvikling, ble vist både i sitt positive og negative avtrykk - avstøpning og støpningsform. Det handlet om hvordan noe ble generert videre, dens metode/prossess blir forklart igjennom å vise verktøyet - den negative form. Igjen oppstår det en ny romlig opplevelse, når man lar to ting fra sammen verden, den ene som konsekvens av den andre, stå sammen og «speile» et rom, sammen danner de en figur og et rom - et nytt bilde av et gammelt.

En bygning kan kopieres i «uendeligheten» og det vil aldri kunne settes noen grenser for dette, men selv om den oppfattes likt i sin kopi vil den aldri være den samme, den vil faktisk være nokså annerledes. Det finnes et direkte engasjement som handler om den translateringen, som blir gjort, som også kan defineres, som et type kreativ prosess for dens utvikling og/eller oversettelse.

På den andre side finnes det en iver som handler om viljen til orginalitet og muligheten for å produsere noe som vi mennesker kan si at vi aldri har sett eller opplevd før. Det er på mange måter det som forblir mest hellige i våre kreative fag - men hva vil det egentlig si å skape noe av genuin orginalitet?

12

A BUILDING

A BOOK

San Rocco, et italiensk magasin, som ble utstilt på Biennalen dette året, viste produksjonen av bladet og hvordan det narrative ble bygget opp med nettopp temaet; kopieringskultur. Det ble samlet sammen materiale for å kunne produsere/kopiere et sykehus fra hundre Internationale arkitekter. Det var så viktig å forstå at et bilde av et sykehus ikke nødvendigvis var/er hvordan man kopierer eller skaper et sykehus.

Dermed begynner en å bygge på en samling av stemninger, en idé om hva det skal kunne for oss, hvilke følelser det skal speile fra oss hver og enkelt, bygget opp fra våre allerede eksisterende hendelser, fenomener og rom vi kjenner - hva vi husker og føler som mennesker, hva som så oppleves som sterkt for oss som mennesker og oss direkte som arkitekter.

Ved det ligger det en forventning av våre roller som arkitekter. At dypt begravet i vårt vis å se verden på, våre ønsker om hvordan den skal fungere, så er det arkitekten i oss som drømmer, ser og gjør de gode valg.

Viktig i denne undersøkelsen eller samling var også å se hvert enkelt individ sitt bilde av dette stedet og se forskjellene, for så å forene dem til et atlas, hvor alt bunner i det samme tema. En samling av ulikheter og likheter, på kryss av normer, moral, struktur, følelse og kultur - en internasjonal holding fra arkitektenes ståsted.

Begrepet kopi har fått en nedsettende bygning i vår moderne tid og beskriver gjerne noe som kan gå tapt i tastetrykkene copy - past. En direkte gjengivelse kan absolutt skje i denne mekaniske/digitale versjonen, men når vi snakker om en arkitekturkopiering vil alltid en oversettelse være en metode.

Kartoteket som ble bygget opp i San Rocco, tenker jeg at forsøker å si nettopp noe om dette, en sammensetning som kan gavne vår arkitekturkultur og ta med det viktigste for vår framtidige skapelse, det kan være et grunnlag for å forstå hva vi er ute etter og finne en essens i hva vi leter etter og hva vi bil bringe videre.

BEGYNNE PÅ NYTT ELLER FORNYELSE?

13

14

A BUILDING

A BOOK

Derimot når arkitektur kun blir definert som noe som er innovativt, kreves det at det skal være nytt og annerledes det skal være smart, for å kunne bli, mener den katalanske arkitekt Jordi Badia, fordi om så ikke skjer så vil det ikke kunne gjøre arkitekturen bedre.

Og det skal vel ligge i arkitekturens natur – at den stadig skal søke å utvikle seg til noe enda bedre? Eller hva..?

“To be better first you have to be different, therefore innovation is intrinsic to our work, in the day-to-day of the office.” Jordi Badia Våre underbevisste vil alltid jobbe på bakgrunnen av tidligere erfaringer. Våre kulturliv er fortid og det er den vi bygger på. Strategisk og logisk handler det om å gjøre noe nytt med en bedre løsning, men er dette i virkeligheten kun infrastrukturelle intensjoner som ikke er håndfaste og ikke spiller videre på en rikdom som ligger i de mange lag og fortolkning av byens bygninger.

BEGYNNE PÅ NYTT ELLER FORNYELSE?

15

Hastigheten i vår tid «speeder up» & arkitekter bygger byer?

“The symbolic potensial of architecture makes us uncomfortable” “Functionality is no longer an excuse for form” David Chipperfield Vi blir dermed nødt til å fange noe annet, «The common ground» av kultur, etikk og fysikalitet, noe som absolutt burde være av positiv betydning og så gjøre et skifte.

En felles plattform eller grunn relatert til den store betydningen av det offentlige rom og plass. Det er identiteten og essensen av samfunnet, det er like så gammelt som samfunnet selv og dermed like så viktig at en hever en offentlig bevissthet rundt disse stedene. Vi må være redde for at vi kan ta disse rom for felleskapet, for gitt fra tid og annen.

Prosjektene skal kunne gi noe tilbake til byen; et eksempel er Norman Foster sin bygning; Hong Kong and Shanghai Bank of China. Her er bygningen løftet opp for å skape en Piazza, der folkets hverdagsliv kan ta form på den plass og slik gir bygningen noe tilbake til det offentlige domene.

Det er viktig å huske røttene, koblingene, bulevardene og parkene som identiteten av en by og selv i landsbyen er hovedgaten et bevisst stykke design, det burde bli anerkjent, gitt betydning og lagt merke til.

Norman Foster sier at han ikke har en konkret stil eller en metode/formula i sine arbeid, han har tro på forskning og undersøkelse og våre menneskelige behov. Hvert prosjekt er bygget fra et rent ark, selv om vi bygger på lag av erfaringer og listen av inspirasjon er endeløs og i konstant forandring.

Arkitektur er et svar på menneskelige behov, typene og programmene er alle forskjellige, men de omtaler alle menneskelig behov. Mange av disse behovene kan enkelt måles andre slett ikke. Hvordan måler man livskvalitet?

16

A BUILDING

A BOOK

Hvordan arkitekturen får deg til å føle, dens materialitet og romlighet? Disse opplevelsene kan ikke bli målt ved hjelp av vekt og målbånd, men blir forklart som ånden i arkitektur, om den er velkommen eller ikke for folket.

Kraften av arkitektur er at alt vi opplever, er «design» i den konstruerte by, det kan bli designet godt eller dårlig - eller gjennomsnittlig, men det påvirker kvaliteten av våre liv fordi vi lever i den verden vi skaper for oss selv.

«SPEEDER UP»

17

18

A BUILDING

A BOOK

Kollektive behov Arkitektur og kultur Arkitekten tar hensyn til det menneskelige format og aktiviteter for å skape manifestasjoner i fysiske konstruksjoner som kan inneholde all form for menneskelig aktivitet.

Vi er alle ulike, med våre meninger og holdinger, og det er viktig å verdsette disse forskjellene, men den menneskelige tilstand får oss også til å se etter ting vi deler, våre kollektive behov.

Kulturer er komplekse og det sosiale, politiske, historiske samt det estetiske interagerer. “Architecture has become a sort of exotic fruit,” (Chipperfield), men det er det viktig å forstå at arkitekturen ikke skal bli for uoppnåelig og monumental. Den skal kunne gå inn og snakke om – i et dag til dag perspektiv – hva vi mennesker trenger. I dess større grad den blir en spesiell “greie” for de spesielt interesserte, desto vanskeligere blir det for oss å bruke den som et verktøy som kan gå samfunnet og dermed folket i møte.

I betegnelsen av arkitekturen som en eksotisk frukt, vil jeg også si at det i seg selv har i seg et potensiale. Eksotisk nye elementer fra en internasjonal plattform kan ta en naturlig plass i våre samfunn og vi snakker om multikulturelle rom.

Rom vi skal lære å kjenne og forstå - se deres kvaliteter og ta dem til oss slik at de ikke kun forblir eksotiske.

Jeg tror det er viktig å snakke om arkitektur som et rikt og godt variert fruktfat og ikke et hvor det kun er plass til den ene helt «særlige» alene med en utopisk tilgang, eller “rasistiske” som mange ville kunne hevde at den var.

Arkitektonisk kultur består ikke bare av enkeltstående talenter, men også av en rik kontinuitet av ulike idéer forent i en felles historie, en med felles ambisjoner, problemstillinger og idealer – nettopp en som omhandler de felles menneskelig tilstander.

KOLLEKTIVE BEHOV

ARKITEKTUR OG KULTUR

19

20

A BUILDING

A BOOK

Fange fantasi Mange arkitekter av vår tid har det med å gjøre seg selv til «merkevarer», for slik å promotere seg selv som premissleverandører istedenfor å signalisere et ønske om et felles samarbeid og en idéutveksling. Hvordan kan vi skape verdier som er motsatt av det eiendoms- og planleggings haiene forfekter, og som tjener arkitektene? Tomteprisene presses til ufattelige høyder som en slett ikke kan forstå hverken rimeligheten av eller fornuften i, og heller ikke nytten av for det moderne samfunn. Mennesker som nyter livet sammen, fordi fellesskap oppleves bedre enn å stå for seg selv. Som Assemble gruppen, burde vi ønske å fremme verdi i vid forstand fremfor målt kun i pris. Sitat: “A reaction to a really bad situation”..“not a solution to a broader problem” Assemble I virkeligheten handler det om «å gjøre» de kan for mange oppleves noe performativt, det handler mindre om å skape et ferdig objekt og mer om rekken handlinger som blir plassert, konstruert, bygd og bebodd. En menneskelig handling som trer inn i byen og setter i gang et aktivt sosialt rom.

Ukjente eller «usynlige» steder som egentlig har stått tomme og er blottet for sosial interaksjon, de ser et potensiale om en forandring og sakte men sikkert omgjør man stedet og menneskets holdning til dette, og skaper så gode øyeblikk i det offentlige rom.

Hva er det neste steg, når vi snakker om avgjørelser som virkelig former en by? Det å se en byplan, eller en regenerering av et industriområde eller et design for en boligblokk? Det må foretas endringer i politikk og økonomi for utviklingen/utbygningen, gode idéer kan ikke blomstre i et klima som kun er profittstyrt slik det er i dag. Hvordan kan man snakke om en bredere påvirkning? Uten å forhaste.

FANGE FANTASI

21

Framtiden København har som en naturlig følge av sin rike tradisjon, stor respekt for fortiden og med det den bygningskultur som har vært med på å forme byen helt siden tidlig på 1300-tallet. Den dype respekten og kjedemønsteret den fører med seg kan for meg oppleves noe repeterende og fastlås, fordi en er mer opptatt av fortid enn framtid.

I «navlen» av byen finnes det et sted hvor tid, penger og program møtes i en for noen en lokkende og for andre skremmende vridning – selvom, planen stadig er kontrollert og ting ikke ser ut til å forsvinne i hverandre, derimot holdt til sine lukkede og respektive sfærer, hver for sin tid.

Jernbanestasjonen ligger mellom Tivoli, SAS Radisson hotel og Istedgade.

Det lukkede fornøyelsesrom, Tivoli, ble grunnlagt i 1843, og er i dag Nordens fremste turistmål. Et viktig instituttt for Københavns kulturidentitet, men samtidig et rom som forutsetter en økonomisk ytelse for å delta i dette sosiale rom. SAS hotellet, et landemerke, skifte og aksept mot skyskraperen, som den første i 1960 av pioneren Arne Jacobsen, frontfiguren for moderne arkitektur og design i Danmark. SAS hotellet er en institusjon for byens elite - et lukket rom, men et symbol på modernismen med dens monumentale eksteriøre kropp - som et objekt.

Istedgade er regulert boligbebyggelse, som i henhold til planforpliktelsene de ble bygget etter, er oppført i rød teglsten utad. Dette reflekteres overfor naboens bolig, nærmest sikker på at det er en speiling av naboen , mens “stueetasjen” er fylt opp med kaféer og restauranter som lokker de sultne og tørste folk.

“Mendenes hjem” har et aktivt sosialt rom hvor varen blir diskutert og deres kropper og hoder ser ut til å vendes, i selv for dem, uvisse vendinger - men i glede over å ha et sted å gå til. Hovedbanegårdens hall er fylt opp med kjedeforretningenes profittspill og det er vanskelig å få øye på det store rom og dens trekonstruksjon fra en nasjonal romantisk stil, som er med på å føre tusenvis av passasjerer gjennom byen og landet hver dag.

22

A BUILDING

A BOOK

Lundgaard og Tranberg er det siste utsagn som skinner i solen - bokstavelig talt, og forblir for meg nok et absurd innslag til den private sektor, hvor huset skal gi ÂŤunik arkitektonisk identitet i helhedsbilledetÂť..

FRAMTIDENS VENNER

23

Tilbake til plattformen «As we tread any ground, our feet claim it - bare earth or hard pavement - as common property: the action is trite and routine, repeated many millions times a day, so that endowing it with suck metaphoric power may seem grotesquely overstated. Yet reflect that every time your feet touch the platform as you come down from a train or the pavement form a bus, even every time you come down from the steps of your house on closing your door, you are taking for granted - and therefore also claiming - the ground on which you step as common ground. Can an action carried out without any reflection really retain some power or Joseph Rykwert, The Common Ground virtue?»

Finnes kun entusiasmen og hengivelsen knyttet til en direkte handling, konserten, fotballkampen f.eks. som jo også er betalt? Når vi ser rundt oss, hastende og dultende i grupper, forstår vi så betydningen av at vi har den offentlige plattform? Et sted der vi alle kan være «oss», bygningene, slik de framstår i dag, stenger de offentlige plattformene, de har blitt privatiseret.

Det finnes mellomrom som gjør at det offentlige kan møte oss, men ofte med strenge regler og «stoppskilt». Når en krever eierskap risikeres konflikt med naboskapet som krever det samme, og igjen skaper konflikt med offentlige sfære. Så er det atter noen som “besitter” deler av og/eller forgriper seg på det private/offentlig. Muligens i protest fordi en mener at det har man «rett til» - men hva har vi rett til?

Reklameplakatene er et godt eksempel på hva offentligheten blir tvunget på seg av distraksjoner fra de private og kjøpte vegger - og om ikke luftrom.

Rollen til arkitekten har blitt jevnt fordelt med serviceingeniøren, finanslederen og eiendomsmegleren for å produsere det siste design. Spillerommet er kun etterlatt til kulturinstitusjonene som sportstadiumet, teateret, operahuset og museet hvor kun stjernearkitekten kan få lov til å boltre seg. Selv disse instituttene forblir lukkede samfunn med involusjonskultur.

24

A BUILDING

A BOOK

Den offentlige domene forsvinner i økende grad, på grunn av utvidelse av det de finansielle domener, motorveier, air-condition kjøpesentre, som er isolert fra offentlig rom av podiumer av parkeringsplasser som krever at folket skal forsvinne til sitt private.

Vi må kreve det offentlige framfor det private.

«The portico and the vestibule were not reserved for servants, as Diodorus thinks, but are for citizens of all ranks…»

Leon Battista Alberti, Book 5, Chapter 2

TILBAKE TIL PLATTFORMEN

25

26

A BUILDING

A BOOK

Felles ”’Nature is on the inside’, says Cézanne. Quality, light, color, depth, which are there before us, are there only because they awaken an echo in our bodies and because the body welcomes them.”

Eye and Mind En av de største utfordringene vi står ovenfor i vårt moderne samfunn er økende ensomhet og fremmedgjørelse, en mangel på sosial kontakt. Vi har bruk for å sanse bårrne kvaliteter i vårt samfunn som omhandler autentisitet og nærvær.

Om man skal nedfelte tre begreper som beskriver våre felt, byene, er det; form, plass og liv. Arkitektur blir vanligvis først forbundet med estetiske kvaliteter, som blir krevd av livet, men betingelsene for arkitektur har et langt mer mer komplekst startpunkt; økonomiske, politiske, sosiale, miljømessige og lovlige krefter. Det er ikke arkitektens problem, men samfunnets. Det er like mye felles som delt.

FELLES

27

28

A BUILDING

A BOOK

Plattformen Hvordan iscenesetter man så en metode?

Hovedbanegården er et typisk eksempel, den er en infrastrukturell skapelse utviklet over tid og med det inneholder den trekk fra mange tidsepoker. Idéen om prosjektet er å skape en romlig tilstand og en felles plattform som flyter ut i byen og åpner opp et nytt sosialt rom og en forbindelse.

Det handler om å skape flytende grenser. Det nye felt skal følge det eksisterende landskap og de historiske nedslag; Banegraven, Hovedbanegården, Astoria-, SAS Radisson Hotel og Tivoli.

Man skal kunne bevege seg i feltet fri og uavhengig, bygget opp av en undersøkende sirkulerende bevegelse som drar en gjennom byen mellom Hovedbanegård, Vesterport og Nørreport.

Det skal åpnes opp et forløp vi ikke har i dag og det skal bli et felt i byen.

En ny plattform som gir samfunnet, fellesskapet rett til offentlig rom i den tette indre bystruktur. Den skal stå som en kontrast til den utvikling som skjer i dag, basert på allstedsværende markedsføringsinformasjon fra private selskaper og virksomheter som også stjeler det offentlige rom.

Et sted uten privat eiendom, som ikke sitter fast i nostalgien av en fortid.

Det skal være en sikker plattform, den skal bære følelsen av at man kan del i og med nysjerrighet for framtiden.

Det blir viktig å ikke diktere en arkitektur, men slippe folk fri. Det skal omhandle om den fenomelogiske arkitektur som vi går i mot i dag, og så skal jeg finne mine arkitektoniske verktøy for å formidle budskapet.

PLATTFORMEN

29

A BUILDING

A BOOK

STEDSSPESIFIKT

BERN STORFFSGADE VESTERBROGADE

32

A BUILDING

A BOOK

VESTERBROGADE VESTER FARIMAGSGADE

STEDSSPESIFIKT

33

VESTER FARIMASGADE VED VESTERPORT

34

A BUILDING

A BOOK

BANEGÃ…RDSPLADSEN H.C ANDERSEN BOULEVARD

STEDSSPESIFIKT

35

VESTERBROGADE

36

A BUILDING

A BOOK

STEDSSPESIFIKT

37

VESTERBROGADE BERN STORFFSGADE

38

A BUILDING

A BOOK

STEDSSPESIFIKT

39

VESTERBROGADE BANEGÃ…RDSPLADSEN

40

A BUILDING

A BOOK

STEDSSPESIFIKT

41

A BUILDING

A BOOK

“You could at least try to surprise yourself. If you only work with what you know, you don’t work with much” Peter Corrigan

A BUILDING A BOOK POETIK 2016 AMANDA LYNGESEN