Årsmelding 2016

/(681' .20081(

Årsmelding 2016

1

Innhold Ålesund bystyre 2015 - 2019 Politisk organisasjonskart Administrasjon Rådmannens kommentar

3 4 5 6

Dette er Ålesund

Derfor er det godt å bo i Ålesund Kommunens styringssystem/årshjul KOSTRA-rapportering Økonomiske nøkkeltall

9 12 14 16 17

By- og stedsutvikling Næringsliv og kompetanse Samarbeid i regionen Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø Barn og unge Kultur og fritid Helse og velferd Politisk styring Økonomisk resultat Medarbeiderresultat

24 30 36 42 45 48 50 51 53 62

Virksomheter

Interne tjenester og overføringer 70 Barnehager 74 Skole og SFO 80 Undervisning annet 86 Hjemmetjenester 90

Sykehjem og legetjenester 96

Helse- og sosiale tjenester

102 Kultur og flyktning 108

Teknisk og felles drift 114 Eierskap 122

Møre og Romsdal 110 -sentral KF 122 Ålesund brannvesen KF 122 Tafjord Kraft AS 122 Åknes/Tafjord beredskap IKS 123 Ålesundregionens Havnevesen KF 123

Ålesund kommunale eiendom KF (ÅKE) 123 Ålesund parkering AS 124 Brisk kompetansesenter AS 124

Ålesund kommunes administrasjonsbygg AS

124 Sameiet Ålesund rådhus/Kremmergaarden 124 Ålesund kirkelige fellesråd 124

Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS 124

Hederspriser for 2016 125 Tidsløp 2016 126 Tabellvedlegg 128

2

Ålesund bystyre 2015 - 2019

e = Formannskap

Arbeiderpartiet

Eva Vinje Aurdal e Ordfører

Sindre Nakken e

Anne Kristin

Bryne e

Svein-Rune Johannessen e

Njål Bele

Peter Linge Hessen

Gunnhild Ervik

Anne Berit Støyva Emblem

Kirsti Anita Røsand Lillebø

Stein Olav Kvalø

Eli Støylen Brandal

Bjørn Sverre Steffensen

Terri-Ann Senior

Svein Vinje

Ove Lars Økland

Henriette Bryn

Øyvind Ness Eikås

Terje S. Slinning Unhjem

Håkon Lykkebø Strand

Anita Hjelvik Sætremyr e

Solveig Kristin Basso

Lars Tor Silnes

Edvard Anders Devold

Børge Wiig

Terje L. Tvedt

Knut Anders Oskarson

Roar Salen

Henning Hofseth

Anne Berte Hareide Yngvil Røeggen Braute

Fremskrittspartiet

Geir A. Stenseth e

Atle Istad

Høyre

Øystein Tvedt e

Monica Molvær e

Sunniva Bøstrand

Kristelig folkeparti

Tore Johan Øvstebø Varaordfører e

Simon Molvær Grimstad

Åse-Marie Myren e

Ålesundlista

Hans Kjetil Knutsen e

Rigmor A. Eide

Gilles Arild Gillesen

Johan Grytten

Uavhengig

SP

Randi Karin Asbjørnsen

sv

Venstre

Kåre Alfred Hanken

Kirsti Dale e

Steffen Falkevik

Alvhild A. Bjørge

Anders Lindbeck

Miljøpartiet De Grønne

Jarle H. Steffenssen e

3

Politisk organisasjon

Kontrollutvalget

Klagenemda Administrasjonsutvalget Bydelsutvalgene

4

Eldrerådet

Bystyret Ordfører

Kultur- og oppvekstutvalget

Representanter

Helse- og velferdsutvalget

Plan- og byggesaksutvalget

Formannskapet Arbeidsmiljøutvalget Rådet for likestilling av funksjonsh.

Valgstyret Ungdomsrådet

Div. utvalg etter særlovgivning Diverse samarbeidsutvalg

Diverse brukerutvalg

Administrasjon Politisk nivå

Bystyret Politiske organ og styrer

Adm. styringsnivå 1

Rådmann

Stabsteam:

Stabsteam mv: - Helse og velferd - Tildelingskontoret

Virksomhetsområde Sykehjem

Virksomhetsområde Helse og sosial

- HT ytre

- Skarbøvik sykehjem

- Aktiv. og velferdstj.

- Ellingsøy barnehage

- Aspøy omsorgssen.

- Sysselsetting

- Fagerlia barnehage

- HT Indre - Psyk.helse og rus - Bo-og miljøtjenester

- Hatlanse omsorgssen.

- Åse sykehjem

- Barn og fam.

- Sosiale tjenester

Virksomhetsområde Barnehage

- Fremmerholen b.h.

- Lerstad barnehage

- Blindheim omsorgssen.

- Midtbyen barnehage

- Spjelkavik omsorgssen.

- Nørve barnehage

- Sanitetshjemmet

- Ratvikåsen barnehage

- Legetjen. og akutt helse beredskap

- Skarbøvik barnehage - Stokke barnehage - Storhaugen barnehage - Åsemulen barnehage - Kvennaneset barnehage - Rabbevågen barnehage

Kommunalsjef Byutvikling og miljø*

Stabsteam mv:

- Kultur og oppvekst

Virksomhetsområde Hjemmetjenester

- HT Midtre

Adm. styringsnivå 2

Kommunalsjef Kultur og oppvekst

Kommunalsjef Helse og velferd

Stabsteam mv:

- Konserninnkjøp - Rådhusdrift - Kvalitetsstyring - Koordin.bestiller

- Politisk sekretariat - Kommunikasjon - Kommuneadvokat - Beredskap - Strategi og utvikling

Virksomhetsområde Skole og SFO

Virksomhetsområde Undervisning annet

Virksomhetsområde Kultur

Virksomhetsområde Teknisk og felles drift

Virksomhetsområde Interne tjenester

- Aspøy skole

- Voksenopplæring

- Kultur

- Plan- og bygning

- Økonomi

- Blindheim barneskole - Emblem skole - Flisnes skole - Ellingsøy b. og u. s.

- Hessa skole - Larsgården skole - Lerstad skole - Hatlane skole

- Stafsethneset skole - PPT

- Ålesund kulturskole - Ålesund bibliotek - Flyktning

- Kart og oppmåling - Veg, anlegg, park - Vann, avløp, renovasjon - Eiendomsdrift

- Servicetorg og dok.senter - Personal og organisasjon - IT

Foretak og AS

- Kommunale foretak: - Interkom. selskap - Aksjeselskap

- Nordre Sunnmøre kemnerkontor

- Renholdsdrift - Sentralkjøkken

- Spjelkavik barneskole - Stokke/Vik skole - Volsdalen skole - Åse skole - Blindheim u. skole - Spjelkavik ungd. skole - Skarbøvik ungd. skole - Kolvikbakken ungd. skole

Punktlinjen markerer skillelinje mellom politisk og administrativ ledelse, og mellom administrativt styringsnivå 1 og 2.

Stiplet linje markerer at rådmannen er tillagt ulike oppfølgingsoppgaver overfor de aktuelle foretakene og selskapene. * Stedsfortreder ved rådmannens fravær Adm.oppfølging

5

Rådmannens kommentar Arbeidet med etablering av nye Ålesund kommune har krevd stadig mer fokus både fra politikere og administrasjon i 2016. Dette arbeidet vil også ta mye fokus og arbeidskraft fremover. Det er en stor jobb å slå sammen flere kommuner for å danne en ny. Vi har likevel stor tro på at dette arbeidet vil resultere i at den nye kommunen leverer enda bedre tjenester til innbyggerne enn hva vi klarer i dag. I et lengre perspektiv er det ikke i tvil om dette, ut fra den demografiske utviklingen vi ser i vår region.

I 2016 passerte Ålesund kommune 47 000 innbyggere.

Byen vokser seg stadig større. For kommunen betyr det flere innbyggere som bidrar til økt verdiskaping for kommunen og samfunnet for øvrig, samtidig som stadig flere etterspør og stiller krav til gode kommunale tjenester. Ålesund kommunes visjon er å være et urbant midtpunkt på Nord-Vestlandet. Ålesund skal være drivkraften i regionen og være et attraktivt sentrum for næringsetablering og bosetting. Til tross for en hardt rammet offshorenæring, ser vi at nye virksomheter etablerer seg i kommunen. For at dette skal kunne skje også framover, er det viktig at kommunen er en god tilrettelegger for næringslivet og leverer gode tjenester til sine innbyggere. Det er derfor gledelig at vi har en nylig vedtatt samfunnsdel av kommuneplanen og at arealplandelen var i sin sluttfase ved utgangen av 2016, og vedtatt på nyåret 2017. Å ha en oppdatert samlet kommuneplan er en styrke for kommunen. Denne skal vise vei for hvordan de kommunale tjenestene skal arbeide fremover, samtidig som arealplanen legger føringer for hvor det finnes næringsareal for etablering og utviding av eksisterende næring, friareal og boligareal. Dette arbeidet er også viktig i arbeidet rundt etablering av den nye kommunen som skal være oppe å gå 1. januar 2020.

6

I tillegg til at vi er sterkt inne i arbeidet med å etablere den nye kommunen, er vi også inne i andre viktige prosjekt som handler om å styrke kommunen og regionen for fremtida.

Dette gjelder prosjektet Region Ålesund og Byen som regional motor. Her er både Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fylkeskommunen inne med driftsressurser.

Det har vært uvurderlig at vi har eksterne parter som bidrar inn i en slunken kommunekasse. Uten eksterne midler, ville det vært vanskelig for kommunen å bidra på samme måte.

Dette handler om å ruste regionen, kommunen og byen for framtida. Ålesund kommune bør være drivkraft i denne type arbeid, noe vi er i dag takket være disse midlene. Ålesund kommune har fire gjennomgående perspektiver vedtatt i samfunnsdelen av kommuneplanen: folkehelse - bærekraft - universell utforming - likestilling og inkludering.

Vi ønsker at alle virksomheter skal rapportere på hvordan de jobber for å være med å bygge kommunen sterk rundt disse perspektivene. Målene skal formes med disse som utgangspunkt og vi skal kunne rapportere status på hva vi har oppnådd rundt disse fire nøkkelområdene. Så langt er vi dessverre ikke kommet i den gjennomgående rapporteringen ennå, men vi er på vei. Gjennom endringer og klare koblinger mellom budsjett og de ulike planprosessene, er vi i ferd med å bygge system som vil bringe kommunen mot en tydelig målstyring. Dette vil gjøre det enklere både for politikere og innbyggere å følge med på hva status er opp mot de visjoner, mål og perspektiver som er vedtatt for kommunen. Med utarbeiding av årsmeldingen for 2017, vil vi ha kommet et lagt stykke videre i dette arbeidet.

Vi kan likevel lese resultater fra virksomhetene som underbygger at det blir arbeidet godt opp mot de ulike målene med fokus på bedring av kvalitet på tjenestene og å gi tilbudene innen rett tid. Det er likevel slik at de faglige ambisjonene er langt høyere enn det vi faktisk klarer å få til. Vi har høy kompetanse hos våre ansatte, og ønsket om å gjøre en enda bedre jobb enn det vi faktisk får til innen de økonomiske rammene, er sterk. At våre ansatte har høye faglige ambisjoner skal vi være stolte av. Det å være på ROBEK-lista er ofte vanskelig å forholde seg til når en står i kryssilden mellom fag og økonomi, men realitetene i det å være på ROBEK-lista betyr innimellom at økonomien må gå foran. Å jobbe med gode arbeidsprosesser for å gjøre jobben best mulig, er derfor viktig. LEAN-metodikken er derfor i ferd med å bli implementert som arbeidsredskap i mange av virksomhetene og vil bli ytterligere tatt i bruk fremover. Det har likevel vært nødvendig gjøre noen budsjettjusteringer underveis i året for å unngå for store negative konsekvenser ved å holde seg innen tildelt budsjettramme.

God budsjettstyring innebærer at budsjettene blir holdt i alle ledd. Når regnskapet nå foreligger, viser det seg at vi er på god vei til å kunne hevde at vi har god styring og kontroll med økonomien i kommunen. Virksomhetene leverer med få unntak et regnskapsresultat i samsvar med tildelt budsjettramme. Dette er viktig uansett om vi er ROBEK-kommune eller ei. God budsjettstyring er grunnlaget for god økonomiforvaltning i fremtida. Dette handler i stor grad om kultur og det å ha respekt for skattebetalernes penger, som vi er satt til å forvalte på en best mulig måte. Så er det likevel slik at innen enkelte av kommunens virksomheter, er ikke alt forutsigbart, noe som gjør at vi ikke alltid når målene våre. Det må vi også ha forståelse for. I sum må vi uansett være svært fornøyde med det økonomiske resultatet som ble levert for 2016, noe som gjør at vi vil være ute av ROBEK i samsvar med den planen som er lagt – året 2019.

På samme måte som økonomistyringen er et mål for hvordan det står til i en kommune, er sykefraværet også en viktig parameter som sier noe om tingenes tilstand.

Det er derfor svært gledelig at sykefraværet gikk ned med 0,8 % i 2016 sammenlignet med 2015, fra 8,4% til 7,6%.

Så langt vi klarer å se bakover i tid, er dette det laveste sykefraværet på mange år. Fokusområdet ble lagt i budsjett for 2016, og resultatene er tydelige! Å ha høy kompetanse på medarbeiderne er viktig. Høy kompetanse legger grunnlaget for faglig utvikling. Ålesund kommune er generelt godt stilt rekrutteringsmessig. Kompetanse trenger vi i årene framover. Vi vet at omstillingskravene vil bli sterkere i årene som kommer. Ny teknologi krever endring av arbeidsprosesser. Innovasjon og nytenking i offentlig sektor vil prege oss i stor grad. Uten at vi har medarbeidere som evner å lære seg ny teknologi og metoder for å anvende disse i hverdagen, vil vi fort bli akterutseilte. Samarbeidet vi har med mange kommuner i fylket rundt velferdsteknologi, er et godt eksempel på at vi er i ferd med å ta innover oss disse endringene. Vi vil se mer av dette i årene som kommer innen alle sektorer.

En stor takk rettes til våre ansatte for den jobben som er gjort i 2016! Jeg vil også takke for det gode samarbeidet kommunen har hatt med innbyggerne, andre kommuner, fylkeskommunen, statlige etater, næringsliv, utdanningsog forskningsinstitusjoner og spesialisthelsetjenesten.

Uten et godt samarbeid vil vi ikke lykkes i samme grad der vi alle har felles interesse – vi vil det beste for våre innbyggere!

Rådmann

7

8

Dette er Ålesund

Ålesund kommunes visjon er å være et urbant midtpunkt på Nord-Vestlandet. Ålesund skal være drivkraften i regionen og et attraktivt sentrum for næringsetablering og bosetting. Ålesund er med sine 47 199 innbyggere den største byen på Nord-Vestlandet. Sammen med nabokommunene utgjør Ålesundregionen en tett integrert bo- og arbeidsmarkedsregion med sterk befolkningsvekst. Totalt bor det ca. 100 Nøkkeltall

000 personer i regionen fordelt over et relativt lite areal.

Dette er et unikt utgangspunkt for å skape en regional motor og et tyngdepunkt i regionen. En sterk by gir et sterkt omland.

2012

2013

2014

2015

2016

45 033

45 747

46 316

46 747

47 199

Driftsinntekter

2 714 494

2 854 139

2 973 629

3 171 976

3 379 241

Driftsutgifter

2 788 030

2 960 012

3 090 615

3 155 133

3 337 134

Innbyggertall

Ålesund kommune styrer etter fire verdier: Respekt Vi møter hverandre med romslighet og viser hverandre tillit. Som mennesker er vi ulike, og det skal være rom for andres meninger og holdninger.

Redelighet Utøvelsen av arbeidet vårt handler ikke bare om hva vi gjør, men også hvordan vi utfører det. Det krever at vi er ryddige, åpne og at vi som kommune er entydige i hvordan vi fremstår.

Initiativ Vi oppmuntrer hverandre til å være resultatorienterte og utnytter den enkeltes kreativitet og kompetanse.

Humor og arbeidsglede Arbeidsglede er drivstoffet i organisasjonen. Vi har alle et ansvar for å bidra positivt til arbeidsmiljøet, slik at medarbeidere og ledere blir engasjert i forhold til egne og andres oppgaver.

Grunnskole

Barnehage

Sykehjem

Annet Forebygging arbeid, helse Religiøse formål Kommunale veier Brann - forebygging og beredskap Dag- og aktiviseringstilbud Rehabilitering og legetjenester Kultur og idrett Barnevern Sosialtjenester

Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Administrasjon og politisk styring

Dette brukte vi skattepengene på i 2016

Tall i prosent

Grunnskole

22,6

Sosialtjenester

4,8

Brann - forebygging og beredskap

1,8

Barnehage

16,2

Barnevern

3,9

Kommunale veier

1,7 1,3

Sykehjem

16,0

Kultur og idrett

3,1

Religiøse formål

Helse- og omsorgstj. til hj.boende

15,3

Rehabilitering og legetjenester

2,3

Forebygging arbeid, helse

1,1

Administrasjon og politisk styring

5,8

Dag- og aktiviseringstilbud

2,0

Annet

1,1

9

Ålesund planlegger å komme ut av ROBEK-lista (register over betinget godkjenning og kontroll) i 2019, etter at regnskapet for 2018 er levert. ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtale. Lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres.

Det at kommunen er ROBEK-kommune, er med på å prege driften av kommunen.

Slik vil vi ha det Kommuneplanen 2015 – 2027 for Ålesund har sju satsingsområder.

• By- og stedsutvikling • Næringsliv og kompetanse • Samarbeid i regionen • Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø • Barn og unge • Kultur og fritid • Helse og velferd Den første delen av årsmeldinga er delt opp etter disse satsingsområdene og gir en beskrivelse av kommunens rolle i samfunnet.

Kommuneplanens samfunnsdel har fire såkalte gjennomgående perspektiver: • Folkehelse • Bærekraft • Universell utforming • Likestilling og inkludering Ideen med gjennomgående perspektiver er at alle mål og tiltak innenfor planens sju temaområder skal fremme disse perspektivene og være som mål innenfor målene.

Det rapporteres særskilt på måloppnåelse innenfor de fire perspektivene fra den enkelte virksomhet, men vi har ikke noen rapporteringsfunksjon som sammenstiller denne informasjonen. Det blir derfor en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt kommunen har lyktes i å fremme disse i alt vi gjør.

Folkehelse Folkehelsebarometeret for 2016 viser at innbyggerne i Ålesund kommune gjennomgående har god folkehelse. Målt ut fra de tilgjengelige indikatorene skårer kommunen fortsatt bedre enn landet som helhet for det aller meste det rapporteres på. Nye indikatorer i 2016 var valgdeltakelse ved kommunevalget i 2015, resultat fra Ungdata- under10

søkelsen, overvekt på sesjon, og frafall i videregående skole etter foreldrenes utdanningsnivå. Av disse er det bare for valgdeltakelsen (som er en indikasjon på samfunnsengasjementet i kommunen) at Ålesund kommune skårer dårligere enn landet som helhet. Fra tidligere år vet vi at Ålesund kommune har høy forekomst av røyking blant gravide og av nye lungekrefttilfeller. Det er bedring når det gjelder røyking blant gravide kvinner, mens omfanget av nye lungekrefttilfeller er like høyt. Utvalgte indikatorer for øvrig forteller oss at kommunens innbyggere har god tilgang på rent drikkevann, at andelen barn som bo i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet, og at det motsatte gjelder for antall ungdomsskoleelever som oppgir at de er fornøyde med lokalmiljøet, og for andelen 10-klassinger som trives på skolen. Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er fysisk inaktive er imidlertid på samme nivå som for landet som helhet (13 %).

Rådmannen vurderer det slik at det fortsatt gjenstår arbeid for å få de ulike virksomhetsområdene til å benytte tilgjengelig informasjon om helsetilstanden i befolkningen i sine planer. Kommunens mål skal i sum understøtte utvikling av en god folkehelse, og tilgjengelig informasjon må benyttes målrettet. Kommunen har i 2016 kjøpt inn analyseverktøyet Kompas for å kunne benytte levekårsdata på bydelsnivå. Tanken er at vi i større grad skal kunne si noe om folkehelsetilstanden i kommunens bydeler, og velge treffsikre tiltak for å fremme deltakelse og helse.

Rådmannen vil jobbe videre for å kunne gi bedre rapportering på de gjennomgående perspektivene for senere år.

Bærekraft Verdenskommisjonen for miljø og utvikling beskriver bærekraftig utvikling som en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

For å nå vedtatte klimamål og målene om en mer konkurransedyktig og bærekraftig region, er det enighet om at det er behov for å samordne areal- og transportplanleggingen i regionen. Det er bevilget midler gjennom Klimasatsordningen for å framskaffe et faglig grunnlag for en samordnet plan for klima, areal og transport i Ålesundregionen.

God og bevisst fortetting kan bidra mot målet om et bærekraftig utbyggingsmønster og en tydelig senterstruktur.

Det at flere kan bo biluavhengig bidrar til å dempe veksten i biltrafikken og dermed klimagassutslippene. Kommunen planlegger å øke fortettingen rundt de fire knutepunktene bysentrum, campus ved NTNU, sykehuset og Moa, og for øvrig bedre infrastrukturen i kommunens øvrige lokalsentra slik at flere kan slippe å bruke bil.

Arbeidet med å rullere energi- og klimaplan er i gang.

Sunnmøre regionråd skal bistå Ålesund kommune med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget som lå til grunn for kommunenes energi- og klimaplaner som ble utarbeidet i 2009. Som en del av dette kunnskapsgrunnlaget, har Ålesund kommune bedt om at det blir utarbeidet en oversikt over samlet CO2 utslipp og miljøfotavtrykk. Videre er kommunen i gang med å følge opp bystyrets vedtak om å utarbeide en plan for reduksjon av miljø og klimautslipp i et eget klimabudsjett.

Rådmannen vurderer det slik at det blir viktig å få på plass et styringsverktøy med indikatorer som kan vise om vi er på riktig vei og der de langsiktige konsekvenser av beslutningene kommer fram.

Universell utforming Universell utforming er et verktøy for inkludering, og er en utvidelse av det vi til nå har oppfattet som tilgjengelighet.

Verktøyet gjør det mulig å inkludere alle innbyggere i å delta i samfunnet på egne premisser, ved at omgivelsene tilpasses brukerne. Arbeidet med universell utforming må handle vel så mye om kommunens innbyggere, som bygningene, uterommene og IKT-løsningene. Prinsippet om universell utforming er nedfelt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og i plan- og bygningsloven.

Universell utforming gir fysisk funksjonshemmede som tidligere var marginalisert, større mulighet til å delta på like vilkår.

I Ålesund kommune har ca. 70 % av boligene tilbud om høyhastighet fiberbasert bredbånd tilrettelagt for dagens og framtidens digitale tjenester og velferdsteknologiske løsninger.

Med få unntak har de resterende tilgang på minst 4mbit/s gjennom det gamle telenettet, så fra NKOM (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) sin side har Ålesund tilnærma full dekning for internett til husstandene. Regjeringens mål er at innen år 2020 skal 90 prosent av husstandene ha tilbud om minst 100 Mbit/s. På lang sikt er målet at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd. Ålesund kommune har et ansvar for at kommunale boliger har eller kan få datanett-leveranse som minimum fungerer for de nye digitale trygghetsalarmene og arbeidsbesparende velferdsteknologi.

Smartteknologi på sektorielt nivå (transport, energiforsyning, varedistribusjon, pleie og omsorg, vann og avløp,

enøk, med mer) gir et bærekraftig samfunn. Smartteknologi /velferdsteknologi innen pleie og omsorg på individnivå gir den enkelte muligheter til å bo i egen bolig lengre og være mer selvhjulpen.

Likestilling og inkludering I Ålesund kommune er inkludering av sårbare grupper og likestilling en del av et kontinuerlig arbeid for å påse at alle skal kunne være en del av fellesskapet. Via et godt offentlig tjenestetilbud for hele befolkningen, er alle sikret gode tjenester for å kunne leve et verdig liv. Å kunne ha en meningsfylt fritid er viktig på flere plan. Å føle tilhørighet, oppleve mestring og å ha et nettverk vil kunne bidra til å forebygge sosial isolasjon og utenforskap. Ålesund kommune prioriterer å følge opp lag og organisasjoner og annen frivillig aktivitet slik at det tilrettelegges for samarbeid og tiltak hvor alle er velkomne. Via Ålesund frivilligsentral har kommunen oversikt over en variasjon av tilbud for hele befolkningen. Det være seg tilbud innen psykisk helse, inkluderingsarbeid for å lære språk og kultur, leksehjelp eller fysisk aktivitet, demensvennlig samfunn, aktivitetsvenn for personer med demens, samarbeid med friluftsrådet, Seniorfestival, Mat og prat, småbarnstreff, svømmeopplæring for nyankomne flyktninger og asylsøkere, strikkekafe, kultur og idrett, frivillige inn i offentlig sektor med mer. Det meste er i samarbeid med lag og organisasjoner og frivillige.

Selv i et moderne og multikulturelt samfunn som Ålesund, er inkludering og likestilling noe som må arbeides med kontinuerlig. Dette er et arbeid som kommunen prioriterer for at alle innbyggere skal føle seg likeverdige og likestilte.

Hele kommunen skal oppleve at det er viktig å bidra til inkludering av flyktninger. Det er ikke en enkelt virksomhet som eier inkluderingsfeltet. Alle har et ansvar til å bidra på ulikt vis. I Ålesund kommune arbeides det for at flyktninger skal bli en del av lokalsamfunnet. Dette innebærer blant annet å lære om norsk kultur, arbeidsliv, bli kjent og få et nettverk. Ålesund kommune forsøker å være konkret og presis i hva vi vil med inkluderingsarbeidet. For å få til dette må vi sørge for at alle samarbeidspartnere, både interne og eksterne er enige og forstår målet vi arbeider mot. Et eksempel kan være å starte med felles tiltak som raskt gir synlige resultat. Språkopplæring, utdanning og et stort fokus også å mestre eget liv er viktige tiltak i inkluderingsarbeidet.

11

Derfor er det godt å bo i Ålesund Ålesundregionen er tufta på fisk, men rigga for fremtida.

Gjennom gründerånd og fremoverlente forskningsinstitusjoner, høykompetente næringsklynger, et stort og velfungerende sjukehus og flere kulturinstitusjoner er Ålesund i ferd med å utvikle seg til en attraktiv og urban byregion.

Etablering Ålesund tilbyr unge i etableringsfasen startlån, og gir boligtilskudd til etablering for dem som sliter økonomisk.

Kommunen tilrettelegger for bygging av boliger og utvikling av næringsvirksomhet gjennom eiendomsselskapet Ålesund kommunale eiendom KF (kommunalt foretak).

Barn og unge Barn og barnefamilier i Ålesund bor i en kommune med full barnehagedekning. Kommunen har tre helsestasjoner og samorganiserer dem med andre fagressurser for barn og unge for å kunne yte tidlig og god tverrfaglig innsats.

Samorganiseringen omfatter også en stor, samlokalisert barnevernstjeneste der nesten alle saker blir undersøkt innen lovens frister. Prosjekt med mestringsgrupper i videregående skole i regi av helsesøster/ungdomsveileder motvirker frafall i skolen.

Utdanning Ålesund har en god grunnskole og et regionalt tilbud om alternativ opplæring på ungdomstrinnet. Ålesund har flere videregående skoler med et bredt spekter av tilbud.

Kommunen har voksenopplæringssenter med opplæring for personer med minoritetsspråklig bakgrunn. Gjennom etableringen av NTNU i Ålesund er befolkningen sikret et bredt, gjennomgående og relevant utdanningstilbud i regionen som også sikrer rekruttering av kompetanse til næringslivet og forskningsmiljøet. Gjennom Ålesundsmodellen får elevene i grunnskolen god kjennskap til mulighetene for arbeid i disse miljøene.

12

Arbeidsmarkedet Ålesund har et variert og godt arbeidsliv med stor bredde fra service- og turistnæring til klynger innen maritime og marine næringer. Arbeidsledigheten er forholdsvis lav og NAV arbeider målrettet med sysselsetting. Frivilligsentralen tilbyr arbeidstiltaket MAX-gjengen der mennesker som står utenfor arbeidslivet gjør en innsats for andre og opplever egenmestring og fysisk aktivitet.

Næringsliv Ålesund ønsker å legge til rette for at eksisterende og nytt næringsliv skal lykkes. Innovasjonsselskapet ÅKP (Ålesund kunnskapspark) og næringsfondet gir gode vilkår og hjelp til gründere som vil skape egne arbeidsplasser og etablert næringsliv som vil drive innovasjon og næringsutvikling. Kommunene i Region Ålesund samarbeider med næringslivet for å løfte regionens omdømme og attraktivitet blant unge arbeidssøkere. Ålesund er handelssenteret mellom Bergen og Trondheim med et sentrum som byr på urbane kvaliteter som restauranter, kafeer, kulturtilbud og butikker og Moa som har landets fjerde største kjøpesenter.

Transport Ålesund er tilknyttet fylkets største flyplass og har det største trafikknutepunktet i fylket med trafikkterminalen på Moa. Det går hurtigbåter direkte til og fra Ålesund sentrum og fergeforbindelsene med omlandet er gode.

Friluftsliv Ålesundregionen har svært gode naturgitte og tilrettelagte turmuligheter, både til vanns, lands og til fjells. Regionen er et eldorado for folkehelse og friluftsliv. I Ålesund kan du nyte urbant byliv kombinert med trim, frisk luft og havutsikt fra Møre og Romsdals mest brukte tursti – trappene til Fjellstua.

Kultur og idrett Ålesund tilbyr et bredt og mangfoldig spekter av kulturtilbud til hele byens befolkning. Byen har klubbscene og godt besøkte kulturhus. Ålesund kunstforening, kunstfagskolen og det multikulturelle Dragen kulturhus for barn og unge bidrar sammen med Ålesund kulturskole til et flott danse-, teater-, kunst- og musikkmiljø. Den store bruken av idrettshaller for store og små vitner om et bredt idrettstilbud. Kultur og idrett nyter godt av en sterk frivillig- og dugnadsånd.

Alderdom Ålesund inviterer til nytenking rundt fleksible og sømløse tjenester til eldre personer. Kommunen har et variert dagtilbud for personer med demens, driver forebyggende hjemmebesøk for personer over 75 år, har aktive seniorsenter med et mangfold av kulturtilbud og aktiviteter, og en frivilligsentral som bidrar til å få frivillige inn som ekstra ressurser. Ålesund er godt i gang med å bli en mer demensvennlig kommune.

Trygghet Ålesund sjukehus er det største og mest differensierte sykehuset mellom Bergen og Trondheim. Med tilhørende spesialisthelsetjenester og forskningsmiljø er det en viktig del av trygghetstilbudet i kommunen. I dette tilbudet inngår også helsestasjon for barn, unge, gravide, flyktninger og skolehelsetjeneste.

13

Kommunens styringssystem/årshjul Gjennom styringssystemet skal kommunen skissere hvordan organisasjonen skal nå langsiktige og kortsiktige mål, gjøre prioriteringer og vise ressursbruk. Ålesund kommune er organisert etter bestiller- (rådmannen), utfører- (virksomhetene), mottakermodellen (brukere/innbyggere). Til sammen er kommunens tjenesteproduksjon delt inn i ni virksomhetsområder med i alt mer enn 70 virksomheter/stabsteam. Kommunalsjefene ivaretar kontakten mellom bestiller og virksomhetene på vegne av rådmannen. Rådmannen er ansvarlig leder for hele den kommunale organisasjonen som med alt har nesten 2 800 årsverk. Virksomhetene har fullt resultatansvar for egen drift, både når det gjelder økonomi, personal og tjeneste, og styres gjennom driftsavtaler og forhandlinger/ rådgivning knyttet til disse.

Driftsavtalene tar utgangspunkt i kommuneplanens handlingsdel, og skal konkretisere kvalitet og kvantitet på tjenesteproduksjonen innen de økonomiske rammene satt i økonomiplanen og årsbudsjettet. Driftsavtalene skal også danne utgangspunktet for oppfølging og rapportering av tjenesteproduksjonen. Rådmannen og virksomhetsledere inngår avtaler på bakgrunn av bystyrets vedtak.

Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel gjelder fra 2015 – 2027 og rulleres hvert fjerde år. Handlingsdelen

som erstatter tidligere premissgivende bestilling, gjelder fra 2017 -2020 og rulleres årlig sammen med budsjett- og økonomiplanen. Årsbudsjettet er identisk med det første året i økonomiplanen og viser blant annet hvilke prioriteringer som gjøres. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal realisere mål og tiltak i kommuneplanens tre deler og fører kontroll med kommunens ressurstilgang og ressursbruk.

Kommunen sender fem budsjettkontroller i året til formannskapet. Bystyret behandler den økonomiske rapporteringen hvert tertial, mens utvalgene og formannskapet behandler tertialrapportene på tjenesteproduksjonen ut fra driftsavtalene. Rapporteringene skal gi oversikt over økonomiske nøkkeltall, prognoser og avvik som igjen gir mulighet for bedre oppfølging og målstyring av virksomhetene. Rapporteringene skal også gi bystyret bedre innsikt i, og fundament for politiske vurderinger og eventuelle omprioriteringer. Årsmeldingen viser hva som er levert på de ulike tjenesteområdene det siste året. Den inngår i det overordnede planverket til kommunen og utarbeides i staben til rådmannen.

Årshjul budsjett

2. tertial 31.8 Økonomiskrapport og tjenesterapportering.

5

1. tertial 28.02 Økonomisk rapportering.

Virksomhetenes driftsavtaler lages basert på vedtatt budsjett.

30.04 Økonomisk rapportering og tjenesterapportering.

6

7

8

4

9

3

10 2

11 1

12

3. tertial 31.10 Økonomisk rapportering.

Bystyret behandler budsjettog økonomiplan og kommune planens handlingsdel for de neste fire årene.

31.12 Økonomisk rapportering og tjenesterapportering. (Årsrapportering).

14

Skjematisk fremstilling av plansystemet i Ålesund kommune

Nivå

Samfunn

Kommuneplan Samfunnsdel Arealdel

Strategisk

Strategisk utdypning

Delmål og tiltak

Tiltak og prioriteringer

Areal

Kommunedelplan Tematisk

Kommunedelplan Areal

Temaplan

Område og detaljregulering

Planbehov og evaluering Kommunal planstrategi Hvert 4. år

Planbehov, evaluering, rullering

Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan

Årlig rullering

Årsbudsjett Virksomhetsplan/lederavtale

Årsoppgjør Resultatrapportering

Gjennomføring

15

KOSTRA-rapportering/nøkkeltall Målet med KOSTRA-tall er å gi et godt grunnlag for analyse, planlegging og styring, men også gi et grunnlag for å se om nasjonale mål nås.

Alle kommuner skal føre regnskapet etter KOSTRAstandard (Kommune-Stat-Rapportering). Det årlige rapporteringssystemet brukes for å samle informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder i hver enkelt kommune. Informasjonen blir administrert og tilrettelagt av Statistisk Sentralbyrå (SSB) som publiserer tallene. Kostratallene gir grunnlag for å sammenligne kommunene med hverandre, med andre regioner og med landsgjennomsnittet.

16

Ålesund kommune hadde ved utgangen av året 46 747 innbyggere. Det plasserer Ålesund i kommunegruppe 13 (K13) som består av de 40 største kommunene i Norge, med unntak av de fire største byene. De store kommunene er definert som kommuner med 20 000 eller flere innbyggere. Å sammenligne tallene innenfor K13 gir et godt sammenligningsgrunnlag når det gjelder for eksempel inntektspotensial, utgiftsbehov og demografiske og geografiske forhold.

Kommunenes KOSTRA-rapportering Kvaliteten på tallene i kostrarapporteringen er avhengig av hvor god tjeneste- og økonomirapporteringen hos kommunene er. Rapportene er komplekse og kan føre til ulike tolkninger fra kommune til kommune, noe som kan gjøre direkte sammenligning vanskelig. KOSTRA vil være godt egnet til å se utviklingen i kommunen over tid.

K13-kommunene, gjennomsnittet for Møre og Romsdal og gjennomsnittet for landet utenom Oslo. Det er konserntallene som blir presenterte. Dette er tall for kommunen som juridisk enhet og inkluderer kommunale foretak, interkommunale samarbeid og selskaper. Når vi bruker konserntall, blir forskjellene som skyldes ulik organisering av tjenesteproduksjonen mindre.

KOSTRA i årsmeldingen I de følgende tabellene, og i alle KOSTRA-sammenstillinger under de enkelte enhetene, ses det på utviklingen i Ålesund kommune over tid. Vi sammenligner tallene med

KOSTRA-tallene i årsmeldingen for 2016 er foreløpige tall fra SSB. De endelige tallene blir publisert 15. juni.

Oversikt over kommunene i KOSTRA-gruppe 13 ligger i tabellvedlegget.

Økonomiske nøkkeltall Ålesund kommune brukte i 2016 en større andel av driftsinntektene til betjening av gjeld enn sammenlignbare kommuner i gruppe 13. Ålesund har klart å snu trenden med stadig økt gjeld. Dette er et resultat av lavere vekst i lånegjeld og pensjonsforpliktelser, samtidig med at det har vært en høyere vekst i brutto driftsinntekter.

Utvikling finansielle nøkkeltall for konsern

2015 Ålesund

KG 13

M&R

2016 Landet u/Oslo Ålesund KG 13

M&R Landet u/Oslo

Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter

2,8

2,9

2,8

2,5

3,3

4

4

3,7

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter

1,8

2,9

2,2

2,9

2,3

4,3

3,5

4,1

Netto finans og avdrag i % av brutto drifsinntekter

5,9

4,6

5,2

4

5,9

4,3

5

4

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter

244,6

218,7

243,5

218,2

243,4

211,7

241,4

213,9

- herav Pensjonsforpliktelse i % av brutto driftsinntekter

111,5

112,7

124,7

117,1

110,3

108,4

122,4

114,1

Arbeidskapital ex. premieavvik i % av brutto drifsinntekter

10,8

18,9

19,9

19,8

15,2

20,4

22,1

21,3

Skatt på inntekt og fomue i % av brutto driftinntekter

36,1

36,5

30,6

32,9

36,2

37,5

30,4

33,7

Frie inntekter i kroner per innbygger

45 580 47 667

50 314

49 775 47 867 50 183 52 586

52 141

Netto lånegjeld i kroner per innbygger

72 197 60 812

77 365

62 604 77 785 62 900 83 741

65 562

Tallene er hentet fra kommunenes sin KOSTRA-rapportering til SSB per 15. februar 2017. Tallene endres normalt noe etter endelig rapportering fra kommunene.

Oppdaterte tall blir offentliggjort 15. juni 2017.

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 5 4 3

Prosent

2 1 0

2013

2014

2015

2016

-1 -2

Ålesund

KOSTRA- gruppe 13

Indikatoren viser resultatet i prosent av driftsinntektene etter at driftsutgifter, renter og avdrag er kostnadsført.

Det vil si hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer. En hovedsvakhet ved indikatoren er at kostnader som slitasje og verdiforingelse på bygninger, inventar, maskiner og lignende ikke trekkes fra når netto driftsresultat beregnes. Dette betyr at kommunene må ha et positivt netto driftsresultat for å ha en bærekraftig økonomi. Anbefalt minimumsnivå på netto driftsresultat for kommunene er 1,75 %. Før 2014 var anbefalt nivå 3 %.

Landet uten Oslo

Møre og Romsdal

Netto driftsresultat for Ålesund kommune konsern er på 2,3 %. Dette er en forbedring på 0,5 prosentpoeng. Sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppe 13, i Møre og Romsdal og landet har en sterkere forbedring av sine resultat. Resultatforbedringen ligger her på mellom 1,21,4 prosentpoeng. Som figuren viser har Ålesund kommune i 2016 større avstand til de øvrige hva gjelder netto driftsresultat. Netto driftsresultat for Ålesund kommune eksklusiv kommunale foretak er kommentert under økonomisk resultat side 53.

17

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 260 250 240

Prosent

230 220 210 200 190 180 2013 Ålesund

2014 KOSTRA- gruppe 13

2015 Landet uten Oslo

2016 Møre og Romsdal

som i 2015 (1,2 prosentpoeng nedgang i 2016 mot 7,6 i 2015). Kommunene i Møre og Romsdal har gjennom mange år hatt en høyere andel langsiktig gjeld enn landet for øvrig, og fra 2015 ligger Ålesund omtrent på nivå med snittet av kommunene i fylket.

Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene. Indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til brutto driftsinntekter. Lån beregnet for videreformidling til innbyggere (startlån), samt lån til VAR (vann, avløp og renovasjon) inngår også i langsiktig gjeld.

I tillegg ligger også pensjonsforpliktelsene definert som langsiktig gjeld.

Forbedringen i indikatoren for 2016 for Ålesund kommune er et resultat av at veksten i brutto driftsinntekter har vært omtrent på nivå med 2015. Veksten i langsiktig gjeld har vært høyere enn i 2015, og derfor har nedgangen i indikatoren flatet ut.

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter har for Ålesund kommune steget jevnt i mange år. I 2015 ble denne trenden brutt. Nedgangen i langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter fortsatte i 2016, men ikke like mye Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 7 6

Prosent

5 4 3 2 1 0

2013 Ålesund

2014 KOSTRA- gruppe 13

Indikatoren er ment å skulle vise hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp i betjening av gjeld. Renteog avdragsbelastningen vil blant annet avhenge av valgt finansieringsstrategi og nedbetalingstid på gjelden.

I 2016 brukte Ålesund kommune 5,9 % av driftsinntektene til betjening av gjeld. Dette er uforandret i forhold til året før. Også renteinntekter og utbytte er hensyntatt i denne indikatoren. Indikatoren har derfor også fanget opp nedgangen i utbytte. Ålesund kommune brukte en større andel til betjening av gjeld enn sammenlignbare kommuner 18

2015 Landet uten Oslo

2016 Møre og Romsdal

i gruppe 13, kommuner i Møre og Romsdal og landet uten Oslo. Kommunene i Møre og Romsdal har en større andel langsiktig gjeld enn øvrige kommuner i landet. Dette er med på å forklare hvorfor disse kommunene ligger med en høyere andel som må brukes til betjening av gjeld. Ålesund kommune har en høyere andel lånegjeld enn kommunegruppe 13 og som gjør utslag i hvor mye som blir brukt til å betjene renter og avdrag. For Ålesund kommune kan det også kunne spille inn at det her er en større andel av lånegjelden som er til faste rentebetingelser (høyere rente) enn i øvrige kommuner i Møre og Romsdal.

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern 90000 80000 70000

kroner

60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2013 Ålesund

2014 KOSTRA- gruppe 13

Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån. Pensjonsforpliktelser er ikke med i begrepet netto lånegjeld. Ålesund kommune har en stor andel utlån, blant annet til Tafjord Kraft i form av ansvarlige lån, som gjør at netto lånegjeld de senere år har vært under nivået til andre kommuner i Møre og Romsdal.

2015 Landet uten Oslo

2016 Møre og Romsdal

Veksten i netto lånegjeld per innbygger avtok fra 2014 til 2015, men økte igjen fra 2015 til 2016. Ålesund kommune har i 2016 hatt en økning på 5.588 kroner i netto lånegjeld per innbygger. Netto lånegjeld er noe lavere enn øvrige kommuner i Møre og Romsdal. Kommunegruppe 13 og landet for øvrig ligger betydelig under Ålesund kommune og har en lavere veksttakt i netto lånegjeld per innbygger.

Arbeidskapital ex premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 25

Prosent

20

15

10

5

0

2013 Ålesund

2014 KOSTRA- gruppe 13

Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter. Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Dette er et uttrykk for kommunens likviditet.

Arbeidskapitalen har i 2015 og 2016 vist en positiv utvikling.

Nivået i 2016 ligger imidlertid fortsatt et godt stykke under snittet for de øvrige kommunene i Møre og Romsdal, sammenlignbare kommuner i gruppe 13 og landet for øvrig. De senere års dårlige regnskapsresultater, samt

2015 Landet uten Oslo

2016 Møre og Romsdal

høye pensjonsutgifter (premieavvik) har i vesentlig grad bidratt til den svekkede arbeidskapitalen.

I 2014 var arbeidskapitalen nede på et kritisk nivå og som betydde at det kunne bli vanskelig for kommunen å overholde sine løpende betalingsforpliktelser. Arbeidskapitalen ble forbedret til 10,8 % i 2015 og 15,2 % i 2016. Nivået bør være på minimum 15-20 % for å kunne håndtere svingninger i likviditeten gjennom året.

19

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern 54000 52000 50000

kroner

48000 46000 44000 42000 40000 38000

2013 Ålesund

2014 KOSTRA- gruppe 13

Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue, og rammetilskudd fra staten, defineres som frie inntekter. Frie inntekter er i hovedsak bestemt av staten gjennom inntektssystemet. Figuren viser at Ålesund kommune fremdeles har relativt lave inntekter per innbygger sammenlignet med andre. Dette indikerer at det forventes at utgiftsnivået knyttet til tjenesteyting i Ålesund kommune skal være

2015 Landet uten Oslo

2016 Møre og Romsdal

lavere per innbygger enn i andre kommuner. Dette gjenspeiler seg i KOSTRA-statistikken til SSB hvor utgiftsnivået til tjenestene i Ålesund kommune ligger under nivået til øvrige kommuner.

Utviklingen i frie inntekter for Ålesund kommune er lavere enn for kommunegruppe 13. Hvis Ålesund kommune hadde hatt samme vekst i frie inntekter som gruppe 13, ville dette utgjort 10,8 mill. kroner i høyere inntekter.

Skatt på inntekt og formue i prosent av brutto driftsinntekter 40 38

Prosent

36 34 32 30 28 26 2013

2014

Ålesund

KOSTRA- gruppe 13

Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer begrepet «frie inntekter». Indikatoren viser i hvor stor grad kommunene er skatteavhengig.

Skatteinntektenes andel av de samlede driftsinntektene er i 2016 omtrent på samme nivå som i 2015 for Ålesund kommune etter å ha gått ned de foregående årene. Skatteandelen i Ålesund kommune er svakere enn kommunegruppe 13 som har økt skatteandelen med 1,0 prosent-

20

2015 Landet uten Oslo

2016 Møre og Romsdal

poeng fra 2015 til 2016. Ålesund kommune og kommunene i gruppe 13 er mer skattesterke kommuner enn kommunene i Møre og Romsdal og landet for øvrig. Det betyr igjen at Ålesund kommune vil være mer sårbar ved en svikt i skatteinntektene enn f.eks. kommunene i Møre og Romsdal.

Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 4,5 4 3,5

Prosent

3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2013 Ålesund

2014 KOSTRA- gruppe 13

Indikatoren viser eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Ålesund kommune hadde til og med 2014 et relativt lav nivå på eiendomsskatten sammenlignet med gruppe 13, Møre og Romsdal og landet. Etter at Ålesund kommune har blitt en ROBEK-kommune, er nivået på eiendomsskatt blitt økt.

2015 Landet uten Oslo

2016 Møre og Romsdal

Nivået på eiendomsskatt i Ålesund kommune er fra 2015 blitt høyere enn for de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med som ligger i gruppe 13. I 2016 er eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter 2,8 % mot 2,9 i 2015. Eiendomsskattens andel av alle kommunens driftsinntekter er fortsatt lavere i Ålesund kommune enn både gjennomsnittet i Møre og Romsdal og for landet.

21

Byggegjengen fra Europeisk Mobilitetsuke i Ă…lesund 16.-22. september.

Byggmesterne Benny Jepsen, Petter Brandberg og elever og lĂŚrere fra Borgund videregĂĽende skole.

22

23

By- og stedsutvikling Ålesund deltar flere utviklingsprogram som skal fremme både regionen og byen som regional motor. Utviklingsarbeidet førte i 2016 til utprøving av gateterminal i sentrum, planleggingen av Campusområdet ved NTNU, bypakkearbeid og arbeid med sørsideplanen. Det arbeides med et kollektivløft for regionen.

Mål: • Et sentrum som er det urbane samlingspunktet på Nord-Vestlandet med arkitektur, kulturmiljø og aktiviteter som gir konkurransefortrinn for hele regionen.

• Øke vår attraktivitet og dermed også visjonen om at Ålesund skal være drivkraften i regionen og et attraktivt sentrum for næringsetablering og bosetting.

• Innbyggerne skal involveres i byutvikling.

• Det skal være lett å velge miljøvennlig transport, og at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Målet er at gangandelen skal øke til 30 %, sykkelandelen til 8 % og kollektivandelen til 15 %.

• Et bærekraftig utbyggingsmønster og en tydelig senterstruktur.

• En boligpolitikk som bidrar til et variert tilbud av boliger.

Resultat for 2016 Arbeidet med kommuneplanens arealdel har pågått i hele 2016, og det er forventet at den blir vedtatt i løpet av 2017. Den overordnede visjonen for Ålesund har blitt konkretisert i arbeidet med arealdelen.

Hvordan vi planlegger områder for boliger, næring, service og infrastruktur, som veger og tekniske anlegg, har stor betydning for hvordan et samfunn utvikler seg og hvilken livskvalitet vi kan tilby våre innbyggere. Kommunen har også tatt vern av kulturminner, retningslinjer for gatebruk, fortettingsstrategi og senterstruktur inn i arealplanen.

Dette er med andre ord nært knyttet opp til målet om å øke vår attraktivitet og dermed også visjonen om at Ålesund skal være drivkraften i regionen med et attraktivt sentrum.

I arealdelen er det lagt føringer for å involvere innbyggerne gjennom medvirkning i planleggingen. Det er særlig lagt vekt på at barn og unge skal involveres, blant annet gjennom Barnetråkk.

I 2016 ble innbyggerne også involvert under utprøving av gateterminalen der kommunen hadde et midlertidig kontor på gateplan hvor folk kunne komme med tilbakemeldinger på prosjektet. Det ble også invitert til flere debatter og åpne

møter. Innbyggerne var en del av den fysiske utprøvingen av byutviklingen: Bussterminalen ble flyttet og det ble opprettet flere midlertidige møteplasser i sentrum som folk brukte. Et slikt prosjekt bygger også opp under målet om at Ålesund sentrum skal være det urbane samlingspunktet på Nord-Vestlandet.

For å skape et urbant og spennende sentrum må det legges til rette for syklende og gående. I kommunens arealplan er hovednett for sykkelveger tegnet inn og gangforbindelser sikret. Det er også et krav om sykkelparkeringsplasser. Dette skal på sikt føre til oppfyllelsen av målet om at det skal være lett å velge miljøvennlig transport og at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

God og bevisst fortetting kan bidra mot målet om et bærekraftig utbyggingsmønster og en tydelig senterstruktur.

Det at flere kan bo biluavhengig bidrar til å dempe veksten i biltrafikken og dermed klimagassutslippene. Kommunen planlegger å øke fortettingen rundt de fire knutepunktene bysentrum, campus ved NTNU, sykehuset og Moa, og for øvrig bedre infrastrukturen i kommunens øvrige lokalsentra slik at flere kan slippe å bruke bil.

Ellingsøy Skarbøvik Hessa

24

Breivika MOA

SENTRUM CAMPUS ÅLESUND

SYKEHUSET

Spjelkavika Blindheim

Ålesund skal ha en boligpolitikk som bidrar til et variert tilbud av boliger. Kommunen skal legge til rette for økt boligbygging, og særlig stimulere til at det blir bygd flere boliger med universell utforming, flere rimelige boliger og boliger tilpasset ulike husstandstyper. I desember 2016 vedtok bystyret strategien Bolig for velferd som varer frem til 2025. Strategien tar for seg hvordan kommunal boligmasse skal utvikles, moderniseres og tilpasses for å kunne være best mulig for utsatte grupper og eldre.

Kollektivløft i Region Ålesund Gjennom Region Ålesund, som er et utviklingsprosjekt i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartement og fylkeskommunens prosjekt Byen som regional motor, har kommunene Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ørskog og Ålesund i 2016 arbeidet sammen om blant annet å løfte kollektivtilbudet i regionen. Et moderne, attraktivt og effektivt kollektivtilbud er, sammen med knutepunkt- og fortettingsstrategi, avgjørende for å knytte Sunnmøre bedre sammen, for å kunne legge til rette for vekst og utvikling, og for å nå nasjonale klimamål. Det er et mål å komme med i statlige ordninger for finansiering av bedre kollektivtransport, sykkel og gange i byområder. I 2016 har det blitt lagt mye arbeid i å nå dette målet. Kollektivtilbudet mellom Moa og sentrum av Ålesund er styrket i perioden.

For å nå vedtatte klimamål og målene om en mer konkurransedyktig og bærekraftig region er det enighet om at det er behov for å samordne areal- og transportplanleggingen i regionen. Det er bevilget midler gjennom Klimasatsordningen for å framskaffe et faglig grunnlag for en samordnet plan for klima, areal og transport i Ålesundregionen.

Prosjekt i Byen som regional motor Ålesund deltar i utviklingsprogrammet Byen som regional motor i regi av fylkeskommunen. Målet med programmet er å stimulere til vekst og utvikling i Molde, Kristiansund og Ålesund slik at de kan ta rollen som motor i sine regioner.

I 2016 er det igangsatt og gjennomført flere delprosjekt, blant annet kartlegging av byrommene i sentrum og forslag til tiltak for å øke attraktiviteten og bruken av disse.

Andre prosjekt i Byen som regional motor: I september ble Europeisk Mobilitetsuke markert ved at ruta til bybussene ble lagt om og en prototype av en gateterminal ble etablert i Keiser Wilhelmsgate. Prosjektet fikk overveiende positive tilbakemeldinger fra publikum og de involverte.

Mulighetsstudien for Campusområdet ved NTNU og NMK (Norsk maritimt kompetansesenter) er ferdig. Den overordnede målsettingen for studiet har vært å legge til

rette for et urbant, utadrettet og miljøvennlig knutepunkt.

Områdeplanen skal legge til rette for langsiktig utvikling av campus og området rundt.

Gjennom Byen som regional motor er det lagt opp til mer arbeid med gang- og sykkeltiltak og det ble i 2016 bevilget penger til å utarbeide en gang- og sykkelstrategi. Dette blir et viktig prosjekt i årene framover.

Fylkestinget har vedtatt å videreføre Byen som regional motor for en ny fireårsperiode, fram til 2020.

Sørsideplanen Sørsideplanen er et eksempel på en utvikling som både bidrar til å ta vare på og videreutvikle Ålesund sentrums særegne kvaliteter. Planen er å utvikle en helt ny bydel midt i sentrum der jugendbyens kvartalstruktur blir videreført samtidig som det blir lagt til rette for en spennende utvikling med et moderne uttrykk som harmonerer med jugendstilbebyggelsen. Sentrumsnære utbyggingsområder demper uheldig utbyggingspress innenfor bevaringsområdene i «gamlebyen».

Bypakken Gjennom Bypakke Ålesund er det startet et arbeid for å møte både transportutfordringene og miljøutfordringene som byen og regionen står overfor.

Arbeidet med bypakken bygger blant annet på KVU (konseptvalgutredning) for transportsystemet i Ålesund, som har vurdert strategier for utvikling av infrastruktur i og rundt Ålesund fram mot 2045. I bypakkesøknaden er det lagt opp til å bedre fremkommeligheten på veiene. Dette skal blant annet skje gjennom utbygging av firefelts vei, der to av feltene er sambruksfelt, i tillegg til flere gangog sykkel- og kollektivtiltak. Målet er stortingsbehandling våren 2018.

Tiltak som gateterminal og tilrettelegging for sykkel og buss i Volsdalen og på Lerstad er innarbeidet i arealplanen.

Kaiområdet på Flatholmen er utvidet i arealplanen for å bidra til å føre trafikk over fra veg til sjø og frigjøre kaiareal i sentrum.

Veger og grøntareal By- og stedsutvikling krever betydelige investeringer, ikke minst i infrastruktur. Den økonomiske situasjonen og det at kommunen er på ROBEK-listA preger de kommunale vegene og grøntanleggene. Grøntområder og leikeparker er viktige i et folkehelseperspektiv og viktige å prioritere særlig i lys av en voksende by og større befolkningsfortetting.

25

Det kommunale vegnettet i Ålesund med adkomstveger, samleveger og gang- og sykkelveger utgjør en lengde på nærmere 300 km. Hovedplan for veg (2009) viste et etterslep på kommunale veger på 280 millioner kroner.

Intensjonen var å dekke inn etterslepet innen 2021, men på grunn av den økonomiske situasjonen har ikke dette vært mulig.

Befolkningsutvikling Ålesund skal ha en forutsigbar og jevn befolkningsvekst.

Kommunen skal bidra til veksten ved å yte gode tjenester og dermed gjøre byen attraktiv for innbyggere og bedrifter.

Utvikling i antall innbyggere avhenger av:

Endringer i folketallet

• Fødte • Døde • Innflytting/utflytting Inn- og utflytting i en kommune deler vi gjerne opp i innenlands flytting og utenlands flytting. Hver av disse elementene avhenger av samfunnsmessige forhold som helse, arbeidsmarked, bo- og oppvekstmiljø med mer.

Ved utgangen av 2016 var folketallet i Ålesund 47 199 personer. Folketallet steg med 452 personer i 2016, noe som utgjør 0,97 %. I 2015 var veksten 0,93 % som var den laveste på mange år. Boligbyggingen har også vært lav de siste to årene.

2013

2014

2015

2016

Fødte

564

530

545

542

Døde

328

349

319

368

Fødselsoverskot

236

181

226

174

Innvandring

865

777

779

787

Utvandring

254

295

363

377

Innflytting, innalandsk

2015

1973

1919

2050

Utflytting, innalandsk

2145

2072

2135

2185

Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring

481

383

200

275

Folkevekst

714

569

431

452

1,59 %

1,24 %

0,93 %

0,97 %

-130

-99

-216

-135

611

482

416

410

Vekst i prosent Innenlands flytting netto Innvandring/utvandring netto

Det har vært en stor arbeidsinnvandring til kommunen og kommunen har fremdeles positiv netto innvandring, men

den har falt en del siste årene.

Folketallsutvikling historisk og prognose i 3 alternativ 60000 55000 50000

Folketall

45000

Historisk

40000

Lav netto innvandring

35000

Middels netto innvandring

30000

Høy netto innvandring

25000 20000 15000 10000 1980 2000 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027

26

årene. Forutsatt lav innvandring kan vi regne med et folketall på ca 52 400 i 2027. Høy innvandring vil føre til at vi har ca 55 500 innbyggere i 2027.

Veksten i folketallet har vært høy i flere år på grunn av stor arbeidsinnvandring. Nå er netto innvandring fra utlandet mye lavere. Det skyldes problemer i næringslivet de siste Kjønnsfordeling 100 år eller eldre 95 - 99 år 90 - 94 år 85 - 89 år 80 - 84 år 75 - 79 år 70 - 74 år 65 - 69 år

Ålesund menn

60 - 64 år 55 - 59 år

Ålesund kvinner

50 - 54 år

Landet menn

45 - 49 år 40 - 44 år

Landet kvinner

35 - 39 år 30 - 34 år 25 - 29 år 20 - 24 år 15 - 19 år 10 - 14 år 5 - 9 år 0 - 4 år 4%

3%

2 %

1 %

0 %

Kjønnsfordeling Fordelingen på alder og kjønn viser at Ålesund kommune har flere menn i alderen 20-39 år enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes i stor grad at det er mange enslige menn som er arbeidsinnvandrere. Når det gjelder kvinner

-1 %

-2 %

-3 %

-4 %

i samme aldersgruppe, ligger Ålesund omtrent på landsgjennomsnittet. Ved utgangen av 2016 var det 1 013 flere menn enn kvinner i Ålesund, noe som tilsvarer 2,15 % av folketallet. (Tall fra SSB).

Innenlands netto flytting etter alder

60 år + 30 - 59 år 20 - 29 år

Summer av 2015 Summer av 2014

16 - 19 år

Summer av 2013 13 - 15 år 6 - 12 år 0 - 5 år - 150

-100

-50

0

50

27

Flyttemønster Flyttestrømmene mellom Ålesund kommune og resten av landet har endret seg de siste årene når vi ser på aldersgruppene. I 2013 var det flest i alderen 20-29 år som flyttet ut av kommunen. Nettotallet var da nesten 90 personer i negativ retning. I 2015 var det aldersgruppen

30-59 år som var størst og da ca 130 personer i negativ retning mot bare 16 personer i 2013. Forklaringen på denne endringen er mest sannsynlig problemene i næringslivet i regionen. Vi ser også at flyttingen blant 0-5 åringer henger sammen med utflytting av foreldregenerasjonen.

Netto flytting mellom Ålesund og andre områder

Utlandet Oslo Norge for øvrig Sykkylven

Summer av 2015

Sula

Summer av 2014 Summer av 2013

Skodje Haram Giske Møre og Romsdal for øvrig - 200 -100

0

100 200 300 400 500 600 700

Den samla nettoflyttingen mellom Ålesund kommune og andre områder viser at det er netto utflytting til nabokommunene. Det antas at dette har å gjøre med boligetablering. Fra resten av fylket har vi positivt flytte overskudd. Nettoinnvandringen fra utlandet har en synkende tendens.

Befolkning fordelt på skolekretser Tabellen viser folketallet per skolekrets og tettbebodd-

heten. Boligbyggingen er fremdeles lav. Folketallet øker ikke lenger like raskt som tidligere år. Skolekretsene Aspøy, Lerstad og Grimstad hadde en mindre nedgang i folketallet i 2016. Det ble bygd flest nye boliger i Hatlane skolekrets noe som også gjenspeiles i befolkningsveksten. Folketallsveksten på Grimstad har flatet ut de siste årene etter en kraftig vekst. Skolekretsenes vekst varierer litt fra år til år, mest avhengig av antall nye boliger.

Befolkning fordelt på skolekretser Skolekretser

28

2016

Prosentvis andel innb.

Areal km2

Prosentvis andel areal

2016 Innbyggere Antall pr km2

2015 Innbyggere Antall per km2

Endring 2015 -2016

Nye boliger 2016

Hessa

4 126

8,74 %

4,0

4,29 %

1032

1023

0,88 %

24

Aspøy

5 427

11,50 %

1,3

1,39 %

4175

4200

-0,60 %

35

Volsdalen

5 363

11,36 %

3,4

3,65 %

1577

1541

2,34 %

10

Larsgården

2 512

5,32 %

1,4

1,50 %

1794

1761

1,87 %

0

Hatlane

4 681

9,92 %

3,7

3,97 %

1265

1237

2,26 %

41

Lerstad

2 369

5,02 %

2,0

2,15 %

1185

1190

-0,42 %

6

Åse

3 840

8,14 %

1,9

2,04 %

2021

2015

0,30 %

7

Spjelkavik

6 562

13,90 %

17,7

18,99 %

371

366

1,37 %

35 forts. neste side

Befolkning fordelt pĂĽ skolekretser forts. fra forrige side Skolekretser

2016

Prosentvis andel innb.

Areal km2

Prosentvis andel areal

2016 Innbyggere Antall pr km2

2015 Innbyggere Antall per km2

Endring 2015 -2016

Nye boliger 2016

Blindheim

5 477

11,60 %

8,9

9,55 %

615

615

0,00 %

20

Flisnes

2 787

5,90 %

5,6

6,01 %

498

484

2,89 %

21

Emblem

1 493

3,16 %

19,7

21,14 %

76

75

1,33 %

13

Grimstad

1 097

2,32 %

10,3

11,05 %

107

108

-0,93 %

7

Stokke

720

1,53 %

7,6

8,15 %

95

94

1,06 %

4

Vik

745

1,58 %

5,7

6,12 %

131

131

0,00 %

5

47 199

100,00 %

93,2

Sum Tot. inkl. ferskvann

98,6

228 479

474

0,97 %

29

Næringsliv og kompetanse Regionen har lav arbeidsledighet og utvikler kompetansearbeidsplasser. Etableringen av nye virksomheter vil styrke Ålesund som regionalt tyngdepunkt mellom Bergen og Trondheim.

Mål: • Nye og varierte kompetansekrevende arbeidsplasser i kommunen og regionen.

• Sterke og robuste næringsklynger nasjonalt og internasjonalt som mestrer omstilling og innovasjon og utvikling av nye markeder.

• Den sterke maritime kompetansen i regionen utnyttes på nye måter og arbeidsledigheten er lav.

• Et arbeidsliv som tilbyr et bredt spekter av arbeidsplasser til forskjellige utdanningskategorier.

• Regionen fremstår som attraktiv å bo og arbeide i, særlig for kvinner.

• Utdanningsnivået i regionen er høyere enn landsgjennomsnittet, og regionen er ledende på forskning innen mange fagområder.

• Felles arbeidsmarked som omfatter både Søre Sunnmøre og Romsdal.

Resultat for 2016 Året 2016 ble igjen et vanskelig år for arbeidsmarkedet i Ålesundregionen. Mange store permitteringer og nedbemanninger ble varslet, likevel opplevde ikke regionen den store økningen i arbeidsledighet. Det skyldes i hovedsak

at mange som ble oppsagt fikk seg jobb innen andre næringer. NAV melder at mange høyt utdannede, blant annet ingeniører, har gått til offentlig sektor som nå rekrutterer lettere.

Sysselsatte etter næring for bosatte i Ålesund Næring

2014

2015

%-vis endring

Ålesund

Landet

85

147

72,94 %

0,61 %

0,82 %

357

341

-4,48 %

1,42 %

2,27 %

5 012

4 800

-4,23 %

19,95 %

19,81 %

10 422

9 825

-5,73 %

40,83 %

38,29 %

84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring

1 010

1 025

1,49 %

4,26 %

6,30 %

85 Undervisning

1 813

1 786

-1,49 %

7,42 %

8,10 %

86-88 Helse- og sosialtjenester

5 333

5 378

0,84 %

22,35 %

20,59 %

776

763

-1,68 %

3,17 %

3,83 %

24 808

24 065

-3,00 %

100,00 %

100,00 %

00 Uoppgitt 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 05-43 Sekundærnæringer 45-82 Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessig tjenester, eiendom

90-99 Personlig tjenesteyting Totalsum

30

Fordeling 2015

Den totale sysselsettingen for bosatte i Ålesund gikk ned fra 2014 til 2015. Endringen var 743 personer som tilsvarer 3 % av bosatte. Næringsgruppe 45-82 alene hadde en nedgang i sysselsettingen på 597 personer noe som isolert sett utgjorde 5,73 %.

Rooms» for møbel. 80 % av norsk stoppmøbelproduksjon skjer i Ålesundregionen. Klippfisk- og fiskerihovedstaden Ålesund og kommunene rundt er også store på matproduksjon; mange typer fisk, pizza og spekemat med mer. I tillegg er reiseliv en sterk og voksende næring i Ålesund.

Ålesund har et mål om å etablere nye og varierte kompetansekrevende arbeidsplasser, også i regionen. Ålesund har kompetansekrevende næringsklynger for maritim og marine næringer og næringsklyngen «Norwegian

Det er verdt å merke seg at mens den maritime industrien og underleverandørene sliter, har bransjer som marine næringer, møbel, mekanisk industri, samt mat- og fiskeindustrien gode tider som følge av svak krone og lav

oljepris. Dessuten er det en del positive signal fra deler av verftsindustrien som gjør at utsiktene for høsten 2017 ser bedre ut. En av hovedaktørene i Ålesund har ansatt mer enn 30 ingeniører som jobber med de nye ordrene som er inngått. Dette er i tråd med målene om at Ålesund skal ha sterke og robuste næringsklynger som mestrer omstilling og innovasjon og utvikling av nye markeder, og at den maritime kompetansen utnyttes på nye måter.

marin. Kommunen ble medlem i 2016. Storby marin ble stiftet av Oslo, Trondheim, Tromsø og Bergen for å bedre rammebetingelsene og veksten på den internasjonalt ledende næringen.

Ålesund kommune støtter opp om og bidrar til å styrke de etablerte næringsklyngene innen marine og maritime fagområder ved å være en aktiv deltaker i nettverket Storby

Tabellene over ledige, arbeidssøkere og nedsatt arbeidsevne presenterer tall fra NAV.

NAV sine prognoser for 2017 viser en tøff vinter og vår, men ved utgangen av året er vi på samme nivå som ved årsskiftet 2016/17.

Ledige, arbeidssøkere og nedsatt arbeidsevne

Ulike grupper, Ålesund

Ulike grupper, Ålesund

6000 6000 5000 5000 4000 4000

3000 3000 2000 2000

des. 15

1000 1000

des.15

des. 16

r

r

des.16

e,

e,

ve n

ve n

te

te

r te

ev n ds

ds

rb

ei

be i

ta

ar

Ne ds

at

tt ds a

Ne

Ne

ev n

e, se vn

ar tt ds a

ds a Ne

ve n

ikk e. e, be id

ds be i ar

tt

ta at ds

Ne

..

r.. . ev n

e, ev n

ds ei

rb

id be Ar

te

k

ve n

ta til på

ke re ss ø

De

He

lvi

s

lt

le

le

di

di

ge

ge

00

Ulike grupper, Møre og Romsdal

Ulike grupper, Møre og Romsdal 6000 6000 5000 5000 4000 4000

3000 3000 2000 2000

des. 15

1000 1000

des.15

des. 16

ev n

e, ve n

te r

er ve nt ds

ds Ne ds

at

ta

rb ei

be i ar

tt ds a

Ne

ev n

e, ev n

ds be i ar

tt ds a

Ne

e,

ve n

ikk e. e, ev n

ds be i

ar tt ds a

te r

..

r.. . ,v en

ev ne

ei rb Ne

ta ds at

Ne

des.16

te

ak til t ds

øk er e ss

id be Ar

på

le s lvi De

He

lt

le

di

di

ge

ge

00

31

Kommunen har jevnlige møter med næringslivet for å bidra til at nye og varierte kompetansearbeidsplasser etableres. Ålesundregionen har et mål om å fremstå som et attraktivt område å bo og arbeide i, særlig for kvinner.

en viktig kvinnearbeidsplass. Kommunen skal bidra til at Ålesund sjukehus kan utvikle seg videre og opprettholdes.

I 2016 var Ålesund bystyre engasjert i å bevare helsetilbudet til for tidlig fødte ved sykehuset.

Ålesundregionen eksporterer unge som tar høyere utdanning til større byer, og mange kommer ikke tilbake etter å ha smakt på storbylivet.

Gjennom samarbeidsprosjektet Region Ålesund ble det arrangert et romjulsarrangement der unge voksne kunne møte bedrifter og kommuner fra regionen. 22 bedrifter deltok, og arrangementet Sjekk inn på Terminalen var godt besøkt.

Arbeidsmarked Utviklingen på arbeidsmarkedet er ikke bare arbeidsledighet. Ålesund har et mål om lav arbeidsledighet og tall fra NAV viser at tallet på ledige sto på stedet hvil siste år, ned åtte personer. Svært gledelig er det at antall sykemeldte gikk ned med 367 personer fra januar 2016 til januar 2017.

NAV mener at arbeidet med sykefravær i 2016 har vært sterkt medvirkende til et godt resultat. Når det gjelder dem som har arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp viser tallene en svak nedgang, noe som også er positivt.

Med sine nesten 3 000 ansatte er sykehuset en svært viktig arbeidsplass både i kommunen og i regionen, det er også

Utvikling i ledige, sykemeldte, arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp og antall arbeidssøkere i Ålesund Januar 2017 Helt ledige

Endring fra sist mnd.

Endring siste år

870 (3,4 %)

+112

-8

Antall arbeidssøkere totalt

1.425

-2

-22

Antall arbeidssøkere med standard innsats

1.054

Antall arbeidssøkere med situasjonsbestemt innsats

374

Antall sykemeldte

1.427

-15

-367

Antall personer med arbeidsavklaringspenger

1.358

+14

-45

150

-20

+23

Antall personer med sosialhjelp som hovedinntektskilde

Økonomisk sosialhjelp, tall i mill. kroner

25,2

22,6

22,3

21,0

27,9

27,9

31,8

31,4

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Sosialhjelpen viste en liten nedgang i 2016 sammenlignet med 2015. Det kan være en indikasjon på at problemene i næringslivet har nådd toppen og at behovet for sosialhjelp dermed er i ferd med å flate ut.

32

Pendling Det er stor dagpendling inn til Ålesund fra de omkringliggende kommunene. I 2015 gikk pendlingstallene ned både inn til Ålesund og ut fra kommunen. Dette skyldes sannsynligvis problemer i næringslivet de siste årene.

Likevel er den langsiktige trenden slik at arbeidsplasser i distriktet faller bort, og de nye arbeidsplassene skapes gjerne innen varehandel og i sentrale by/bynære strøk. Ålesundregionen har et mål om å inngå i et felles arbeidsmarked som omfatter både søre Sunnmøre og Romsdal.

Gjennom Kollektivløftet i prosjektet Region Ålesund arbeider kommunene med å få på plass et kollektivtilbud som binder regionen sammen.

Pendling til Ålesund kommune Fra

2013

2014

2015

1528 Sykkylven

322

339

330

-2,65 %

1529 Skodje

882

910

917

0,77 %

1531 Sula

1 909

1 921

1 875

-2,39 %

1532 Giske

1 468

1 536

1 516

-1,30 %

696

747

728

-2,54 %

Møre og Romsdal for øvrig

1 851

1 869

1 752

-6,26 %

Resten av landet

1 133

1 164

970

-16,67 %

Total innpendling

8 261

8 486

8 088

-4,69 %

2013

2014

2015

1528 Sykkylven

195

205

193

-5,85 %

1529 Skodje

273

297

288

-3,03 %

1531 Sula

579

621

683

9,98 %

1532 Giske

287

316

330

4,43 %

1534 Haram

387

404

377

-6,68 %

Møre og Romsdal for øvrig

1 117

1 191

1 103

-7,39 %

Resten av landet

1 817

1 871

1 674

-10,53 %

Total utpendling

4 655

4 905

4 648

-5,24 %

Netto innpendling

3 606

3 581

3 440

-3,94 %

1534 Haram

%-vis endring 2014-2015

Pendling fra Ålesund kommune Til

Utdanning Kommunen har et strukturert og godt samarbeid med næringslivet gjennom Ålesundmodellen der bedrifter går inn i grunnskolen som veiledere for å gi elevene en større innsikt i arbeids- og næringslivsspørsmål. Ålesund har flere innbyggere med høgskole- (kortere høyere utdanning), og noe færre med universitetsutdanning enn på landsbasis. Ålesund er et sentralt sted for å etablere nye kompetansearbeidsplasser i regionen i tillegg til et utdannings- og forskningsmiljø som stimulerer utviklingen av næringslivet.

Gjennom etableringen av NTNU i Ålesund er befolkningen sikret et bredt gjennomgående og relevant utdannings-

%-vis endring 2014-2015

tilbud. Etableringen sikrer mulighetene for lokal rekruttering av kompetanse til næringslivet og forskningsmiljøet. Ålesunds arbeids- og utdanningstilbud gjør at det vil være mulig å nå målene om at nye og varierte kompetansekrevende arbeidsplasser blir etablert i kommunen og regionen. Det samme gjelder målet om et utdanningsnivå i regionen som er høyere enn landsgjennomsnittet.

Aktiviteten som skjer i Norsk maritimt kompetansesenter er også en klar styrke for regionen og i tråd med at regionen ønsker å være ledende på forskning og utvikling. Sunnmøre og Ålesund vil også være en premissleverandør for en bærekraftig utnyttelse av havrommet, med fremvekst av nye havnæringer.

33

Utvikling i utdanningsnivået hos innbyggere 16 år+ i Ålesund kommune 50,0

Prosent

40,0 30,0 20,0 10,0 0 2111

Grunnskolenivå

2012

Videregående skolenivå

2013

2014

2015

Universitet- og høyskolenivå kort

Generelt kan man si at utdanningsnivået har økt de siste årene.

Andelen som har avsluttet utdanningen på grunnskolenivå har gått ned siste året. Kommunen ligger her bedre an enn landsgjennomsnittet. Andelen som har fullført kortere

Landet 2015

Universitet- og høyskolenivå lang

universitets- og høgskolenivå har økt. Ålesund ligger bedre an en landsgjennomsnittet. Andel som har fullført lengre høyere utdanning har økt, men Ålesund kommune ligger her dårligere an enn landet. Andelen av de som har har avsluttet utdanningen på videregåendenivå har sunket, mest fordi flere har gått videre på høyere utdanning.

Utvikling i brutto inntekt per innbygger 17 år + i faste priser

Landet 2012 = 100

108,0 106,0 104,0

Indeks

102,0 100,0 98,0 96,0 94,0 92,0 90,0

2012 Ålesund

2013

Møre og Romsdal

Bruttoinntekten til innbyggerne i Ålesund har ikke vokst like mye som i KOSTRA-gruppe 13 de siste årene. Frem til 2014 lå bruttoinntekten i Ålesund høyt, også i forhold til KOSTRA-gruppe 13 som har høyest bruttoinntekt av alle gruppene. Fra 2014 til 2015 har vi havnet på lands34

2014 G13

2015 Landet

gjennomsnittet. Dette speiler problemene i næringslivet i regionen. Gjennomsnittlig bruttoinntekt i Ålesund i 2015 var 396 393 kroner. I 2015 var inntekten 442 600 kroner.

Gjennomsnittsinntekten for KOSTRA-gruppe 13 var 447 092 kroner i 2015. Alle tallene er i løpende priser.

Samfunnsutvikling Etableringene av nye virksomheter i 2016 og de som kommer i nærmeste fremtid, vil forsterke Ålesunds posisjon som den største byen mellom Bergen og Trondheim med store muligheter for nye arbeidsplasser. De nye arbeidsplassene er ikke bare kompetansekrevende og vil fortsette å utvikle Ålesund som motor i regionen. Trenden med mer pendling inn til byen og at arbeidsplasser i tradisjonell industri og for ufaglærte faller bort både i kommunen og i omlandet, gjør det til en svært viktig oppgave å motivere ungdom til å fullføre videregående skole. NAV

har to medarbeidere i et prosjekt på Borgund videregående skole, som til nå har svært positive resultat. Kommunen og skolene samarbeider med fylkeskommunen for å forebygge at ungdom faller ut av skoleverket.

Selv om arbeidsledigheten i 2016 ikke økte, kom det i slutten av året varsel om betydelig med oppsigelser i et stort selskap i Ålesund og nabokommunene. Dette vil vi se virkningene av utover 2017.

35

Samarbeid i regionen Ålesund har over 50 interkommunale samarbeid for å skape utvikling og vekst i regionen. Kommunen arbeider for å danne nye Ålesund kommune sammen med flere andre.

Mål: • Ta lederskap i samarbeid for å skape utvikling i regionen. Raushet og inkludering skal prege samarbeidet.

• En avklart plass i en fremtidig kommunestruktur.

Resultat for 2016 Det er like viktig med et sterkt omland som en sterk by.

Med dette utgangspunktet deltar Ålesund i flere prosjekt: Plansamarbeid med alle kommunene på Sunnmøre.

K6-kommunene, der Sula, Giske, Haram, Skodje, Ørskog og Ålesund samarbeider om næringsarealkartlegging, areal- og transportplanlegging, og attraktive bymiljø og tettsteder.

Byen som regional motor (2017-2020) er et utviklings- og samarbeidsprosjekt i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune som skal bidra til å styrke byene Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale senter.

Prosjektet Region Ålesund (Byregionprogrammet), i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet har som mål å utvikle et regionalt partnerskap som skal legge til rette for en fremtidsrettet og attraktiv byregion for både nærings- og samfunnsliv. Ålesund kommune deltar sammen med kommunene Haram, Sula, Giske, Skodje, Ørskog og Sandøy.

For å utnytte synergier er de tre prosjektene samlet under en felles overbygning – Region Ålesund.

Målet med prosjektet er å bygge et regionalt partnerskap som skal legge til rette for en fremtidsrettet og attraktiv byregion for både nærings- og samfunnsliv.

Det er definert følgende hovedstrategier: 1. Få på plass et bedre kollektivtilbud som binder regionen sammen.

2. Styrke byens rolle og posisjon som en offensiv utviklingsaktør i regionen.

3. Styrke regionens omdømme.

4. Etablere nettverk for utvikling der kommuner, næringsliv, FoU-miljøer og sivilsamfunn deltar.

For mer informasjon om arbeidet i prosjektene se kapittel By- og stedsutvikling s. 24.

36

Kommunereformen Etter et lengre interkommunalt samarbeids- og utredningsarbeid om en mulig ny kommunestruktur på nordre Sunnmøre, vedtok Ålesund bystyre i 2016 å fortsette arbeidet med å danne en ny kommune. To andre kommunestyrer gjorde samme vedtak, og Ålesund, Skodje og Sandøy ble enige om å danne nye Ålesund kommune innen 1. januar 2020. I november 2016 vedtok også Ørskog kommunestyre å inngå i kommunesammenslåingsarbeidet.

Høsten 2016 ble det opprettet ei styringsgruppe med fem politikere fra hver av de fire kommunene. Gruppa skal forberede arbeidet frem til Stortingsvedtak om ny kommunestruktur blir fattet sommeren 2017 og ei fellesnemnd kan nedsettes. Rådmennene, tillitsvalgte og hovedvernombud tiltrer styringsgruppen.

Overordnet målsetting med intensjonsavtalen mellom kommunene er: • Sikring av gode og likeverdige tjenester der folk bor, gitt av kompetente fagfolk.

• Et godt og velfungerende lokaldemokrati, med lokalt engasjement og medvirkning.

• Samfunnsutvikling som tar hele kommunen i bruk, og realiserer mulighetene for en godt integrert bo- og arbeidsregion med konkurransekraft til næringslivet.

• Rettstrygghet og verdighet i alle tjenestene. Ålesund kommune har formelle samarbeid på over 50 ulike områder med en eller flere randkommuner. Det er ingen forandringer i samarbeidsavtaler i 2016. I tillegg er kommunen med i tre nettverk: arealplanlegging (seks kommuner), byggesak (åtte kommuner) og kulturutvikling (11 kommuner).

Oversikten over interkommunale samarbeid for Ålesund kommune ligger i tabellvedlegget. eKommune Sunnmøre eKommune Sunnmøre er et IKT-samarbeid mellom Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Sula, Ørskog og Ålesund.

Målet er å samordne IKT-løsninger og ha felles brukerstøtte

og systemdrift. eKommune Sunnmøre har interkommunalt styre og strategi- og bestillerledd med to årsverk. eKommune Sunnmøre hadde i 2016 et totalbudsjett på ca. 2 075 000 kroner.

Aktiviteter og mål for 2016 var ny Digitaliseringsstrategi, nytt oppvekstadministrativt system for alle kommunene/ skolene, felles identitetshåndteringssystem, SvarUt (Elektronisk postutsending) og kartlegging og standardisering av fagsystem. Innføring av det skoleadministrative systemet er ferdig, og ny digitaliseringsstrategi er utarbeidet. Prosjektene for identitetshåndtering og SvarUt skal ferdigstilles i løpet av 2017. Standardisering av fagsystemer er noe som vil foregå over flere år. Ålesund er leverandør og vertskommune for drift av IKT-tjenestene. De har totalt 29 faste medarbeidere, tre lærlinger og noen praktikanter. I 2016 hadde tjenesteleveransen et budsjett på 30 millioner kroner fordelt på kommunene og et årsresultat (innsparing) på ca. 1 million kroner. ÅRIM Ålesundregionens interkommunale miljøselskap, ÅRIM, har ansvaret for innsamling og gjenvinning av avfall og slam. Selskapet har også ansvaret for ni bemannede miljøstasjoner i eierkommunene (Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal Stranda, Sula, Sykkylven, Vestnes, Ørskog og Ålesund). I Ålesund er dette Bingsa avfallsstasjon. ÅRIM har årlige innsamlinger av miljøfarlig avfall i nærområdene til innbyggerne og driver holdningsskapende arbeid for å øke kunnskap om miljø, gjenvinning og avfallshåndtering. Representantskapet sendte i 2016 strategi med forslag om ny avfallsordning i regionen ut til høring i eierkommunene.

Omsetningen i 2016 var rundt 116 millioner kroner.

Innkjøpssamarbeidet på Sunnmøre Innkjøpssamarbeidet består av Ålesund kommune og 18 kommuner geografisk plassert rundt Ålesund (Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda , Ørskog, Ørsta og Ålesund). Samlet har kommunene et befolkningsgrunnlag på ca. 150 000 innbyggere.

Målet med innkjøpssamarbeidet er å effektivisere anskaffelsesprosessene og å gjennomføre anskaffelser i henhold til gjeldende regelverk. Felles anskaffelser bidrar også til at innkjøpsvolumet blir attraktivt for flere leverandører. Ålesund kommune skal også tilby kompetanseheving innen offentlige anskaffelser i form av kurs og seminarer

til kommunene, og tilrettelegge og oppdatere kataloger for bruk i kommunenes elektroniske innkjøpsverktøy Visma eHandel.

Innkjøpssamarbeidet gjennomførte i 2016 anskaffelser til en verdi av 750 millioner kroner fordelt på 59 anskaffelser.

Samarbeidskommunene har tilgang til ca. 85 rammeavtaler.

E-handelsgraden er uendret fra 2015 på rundt 30 %, mens e-faktura-andelen har økt fra ca. 70 % i 2015 til i overkant av 80 % i 2016. Ålesund interkommunale legevakt Ålesund interkommunale legevakt består av daglegevakt for Ålesund kommune, kveldslegevakt for fire kommuner, nattlegevakt for 10 kommuner og legevarslings-/nødnettssentral for 11 kommuner.

Legevakten er for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp når fastlege ikke er tilgjengelig. Formålet er å kunne gi et godt tilbud til innbyggerne innenfor de lovfestede kravene for legevakt og nødnettsdrift.

Legevakten leverte i 2016 regnskap med et lite merforbruk. Årsaken er den sentrale særavtalen mellom KS og Den norske legeforeningen i forbindelse med lønn til legevaktleger, og at legevakten gikk fra å være i vaktklasse tre til vaktklasse fire som betyr at den er legevakt for mer enn 90 000 innbyggere.

Sunnmøre regionråd Sunnmøre regionråd er et samarbeidsorgan organisert som interkommunalt selskap (IKS). Samarbeidet er mellom kommunene Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Vestnes, Ørskog, Ørsta og Ålesund. Selskapet skal bidra til ei positiv utvikling i regionen og i deltakerkommunene. Selskapet skal være en aktiv regional pådriver med vekt på regional samfunnsutvikling, næringsutvikling og interkommunalt samarbeid.

Regnskapet viser et overskudd på vel 212 000 kroner for 2016.

Nordre Sunnmøre kemnerkontor Kemneren utøver oppgavene på vegne av stat, fylkeskommune og kommune innenfor disse tre kjerneområdene: Føring av skatteregnskap, innkreving av skatter og avgifter under fellesinnkrevingen, og arbeidsgiverkontroll. Det er etablert felles skatteoppkrever for kommunene Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Ørskog og Ålesund. Fra 1. januar 2017 deltar også Sykkylven kommune i samarbeidet. Ålesund kommune er vertskommune.

37

Kommunenes andel av skatteinngangen for 2016 utgjør 1 296 778 998 kroner. Skatteinngangen har økt med 83 390 802 kroner fra 2015 til 2016. Skatteinntektene består av skatt fra personlige skattytere som lønnstakere, pensjonister og næringsdrivende.

Restanse for alle skatterater var per 31. desember 2016 på 186 millioner kroner. Restansene har økt med 20 millioner kroner sammenlignet med 2015. Det meste av økningen gjelder ett selskap som har blitt etterliknet for årene 2004 og 2005 for til sammen 15 millioner kroner.

Selskapet har brakt saken inn for domstolene, og kravet er midlertidig unntatt innfordring. Et annet selskap har blitt etterliknet for 1,2 millioner, dette selskapet er konkurs og kravet vil bli avskrevet etter avsluttet konkursbehandling.

Tabell for skatteinngangen for Ålesund kommune i tabellvedlegget.

Sunnmøre kommunale opplæringskontor Ålesund kommune er medlem i Sunnmøre kommunale opplæringskontor sammen med Giske, Norddal, Skodje, Stranda, Sykkylven og Sula kommuner. I tillegg har kontoret Kystverket og Acondo som medlemmer, samt flere private barnehager.

Opplæringskontoret skal bidra til at medlemmene når målene sine i lærlingordningen og arbeider for en godt fungerende lærlingordning gjennom gode rutiner og høy kvalitet på opplæring og oppfølging. Opplæringskontoret har det pedagogiske og administrative ansvaret for lærlingordningen i medlemsbedriftene.

Ved årets slutt hadde Ålesund kommune 21 lærekontrakter innen helsearbeiderfaget, 13 innen barne- og ungdomsarbeiderfaget, tre innen IKT-servicefaget og én innen institusjonskokkfaget.

Destinasjon Ålesund & Sunnmøre Destinasjon Ålesund & Sunnmøre er en medlemsorganisasjon bestående av 17 kommuner på Sunnmøre og ca.

170 næringsaktører. Formålet til Destinasjon Ålesund & Sunnmøre er å markedsføre regionen som reisemål nasjonalt og internasjonalt og skape økt trafikk og lønnsom het i reiselivsnæringen.

Selskapet har sju fast ansatte, og driver turistinformasjon i Ålesund sentrum i tillegg til markedsaktiviteter i inn- og utland innen ferie/fritid, aktivitet/opplevelser, konferanse/ incitament og cruise.

I 2016 var det 335 000 overnattinger totalt ved hotellene Ålesund, noe som er 3 % mer enn året før. Veksten i hotellmarkedet i Ålesund skjer i hovedsak innen turistsegmentet, og over halvparten av alle overnattinger ved ålesundshotellene er ferie- og fritidsgjester. Turistovernattingene 38

i Ålesund økte med 7,5 % i 2016, og Ålesund befester med det sin posisjon som en av landets fremste turistbyer. Ålesund er landets sjette største cruisedestinasjon målt i antall cruisegjester. 192 000 cruisegjester besøkte Ålesund i 2016, 49 000 flere enn året før.

Omsetningen i Destinasjon Ålesund & Sunnmøre var i 2016 ca. 10 millioner kroner. Egenkapital var på ca. 1,5 million.

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Møre og Romsdal Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste (USHT) er en nasjonal satsing organisert fra Helsedirektoratet.

Det har frem til 2016 vært to Utviklingssenter i Møre og Romsdal, ett i Ålesund (hjemmetjenester) og ett i Kristiansund (sykehjem). I november 2016 avgjorde Helse- og omsorgsdepartementet at Ålesund kommune skulle få status som Utviklingssenter for både sykehjem og hjemmetjenester. Det er inngått en avtale med Kristiansund kommune om å være satellittsenter.

Hovedmålet for Utviklingssenteret er å bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og på sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap/nye løsninger ut fra nasjonale satsingsområder og lokale behov. Hovedsatsingen i 2016 har vært utprøving og prosessveiledning knyttet til innovasjon og velferdsteknologi.

Arena for Læring om Velferdsteknologi (ALV-Møre og Romsdal) ALV var i perioden 2013-2015 et prosjekt mellom Ålesund kommune og Høgskolen i Ålesund. Fra 1. januar 2016 ble ALV-Møre og Romsdal etablert som et partnerskap mellom NTNU i Ålesund og kommunene Aukra, Haram, Herøy, Norddal, Rauma, Sandøy, Skodje, Sula, Stranda, Sykkylven, Ulstein, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund. ALV-Møre og Romsdal har nå et eget styre oppnevnt av partnerne.

Målet er å bidra til å bygge og spre kunnskap om velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon gjennom samskaping mellom ulike samfunnsaktører.

I løpet av året har ALV-Møre og Romsdal arrangert, vært medarrangør eller bidratt til flere ulike læringsarenaer.

Partnerskapet har initiert ulike prosjekt og støttet lokale prosesser. Hovedområder for 2016 har vært kognitiv svikt, kommunikasjon, sensorvarsling/digitalt tilsyn, tjenesteinnovasjon, samskaping og innovative offentlige anskaffelser.

ALV-Møre og Romsdal har i 2016 levert regnskap i tråd med budsjettet.

Overgrepsmottaket Overgrepsmottaket tar hånd om pasienter som har opplevd vold eller seksuelle overgrep. Tilbudet består av omsorg i trygge omgivelser, samtale med overgrepsutsatte og pårørende, samtale med de som opplever vold i nære relasjoner, medisinsk undersøkelse og behandling, og rettsmedisinsk undersøkelse for sikring av bevis i tilfelle anmeldelse.

Overgrepsmottaket formidler kontakt med andre instanser når dette ønskes - som bistandsadvokat, politi, tolketjeneste med flere. De bistår også med oppfølging i etter

kant, i hjemkommunen eller på mottaket.

Overgrepsmottaket drives på vegne av helseforetaket.

Tjenesten Vold i nære relasjoner, er et interkommunalt samarbeid mellom alle kommunene på Sunnmøre. Målet er å kunne gi et trygt og godt tilbud til dem som har opplevd akutt vold eller seksuelle overgrep.

Overgrepsmottaket leverte et mindreforbruk i 2016.

Tall fra Overgrepsmottaket Antall saker

2012

2013

2014

2015

Seksuelle overgrep

30

33

39

33

44

Vold i nære relasjoner

16

17

40

37

16

9

8

79

68

Ikke-akutte saker Totalt

46

Sakene er fordelt med 27 fra Ålesund og 41 fra andre kommuner, og omhandler 61 kvinner og sju menn. 26 saker var barn under 18 år. Av disse var det 18 seksuelle overgrep og seks saker som gjaldt vold i nære relasjoner, samt to ikke-akutte saker.

Krisesenter for Sunnmøre avdeling kvinner og barn Krisesenter for Sunnmøre avdeling kvinner og barn ligger under virksomheten Familie og barn i Ålesund kommune, men er et interkommunalt tilbud for til sammen 18 kommuner. Det gir et befolkningsgrunnlag på om lag 150 000 innbyggere. Krisesenteret er heldøgnsbemannet hele året.

Krisesentertilbudet skal være et gratis lavterskeltilbud med fokus på sikkerhet, koordinering av andre tjenester og et midlertidig botilbud.

50

79

2016

Senteret fikk i 2016, 111 krisetelefoner. Henvendelsene er både førstegangskontakt og henvendelser fra tidligere brukere ved nye krisesituasjoner/voldshendelser.

66 kvinner var beboere ved senteret i 2016. I tillegg var det 45 barn som bodde ved senteret over kortere eller lengre tid. Til sammen utgjorde dette i underkant av 2 500 overnattingsdøgn. 245 hadde dagbrukersamtaler ved senteret.

Da er de ikke beboere, men mottar ulike former for tjenester.

Til sommeren 2017 skal nytt Krisesenter for kvinner og barn stå klart med 10 soverom. Per i dag har senteret seks rom. Lav kapasitet førte til overbelegg 12 ganger i 2016, noe som førte til vanskelige situasjoner og for lite skjerming for enkelte beboere og barna.

Antall døgn/kvinner (Familie og barn) Antall saker

2012

2013

2014

2015

2016

Antall kvinner

36

46

51

43

66

Antall kvinner

16

17

40

37

16

1 149

1 036

1015

906

1 362

91

139

Overnattingsdøgn Maks antall døgn pr kvinne Antall barn Antall barn overnattingsdøgn Antall dagbrukere

45

54

58

38

45

1 379

1 401

1 274

962

1 042

76

125

74

98

245

39

Krisesenter for Sunnmøre avdeling menn og barn Ålesund kommune er vertskommune for krisesentertilbudet for menn og barn som er organisert i virksomhet Psykisk helse og rustiltak. Krisesentertilbudet består av to boenheter.

Sunnmøre krisesenter for menn og barn driftes som et

interkommunalt tiltak i samarbeid med 18 kommuner, på lik linje med krisesentertilbudet for kvinner og barn.

Krisesenteret er et åpent tilbud og det er vanskelig å forutsi hvor mange som vil oppsøke senteret. Erfaring viser at tilbudet er viktig for de mennene som ber om hjelp.

Antall/døgn menn (Psykisk helse og rustiltak)

Antall menn

2014

2015

2016

8

6

5

Antall barn Antall liggedøgn Antall dagbrukere

ACT - teamet Sunnmøre ACT-teamet er et samarbeid mellom Helse Møre og Romsdal og Giske, Haram, Stordal, Sula og Ålesund.

Teamet er tverrfaglig sammensatt og utreder og driver aktivt oppsøkende og langsiktig behandling, gir praktisk støtte og hjelp og koordinerer psykososialt arbeid.

Teamets målgruppe er personer med langvarig og alvorlig psykoselidelse og tilleggsproblematikk som én eller flere av flere av følgende: hyppige innleggelser, rus, dårlig samarbeid om foreskreven behandling, tradisjonell behandling som ikke gir tilfredsstillende resultat, liten involvering og dårlige relasjoner til omsorgssystemet og andre, store negative konsekvenser ved tilbakefall, etnisk minoritet og svak kognitiv fungering.

38 personer har hatt oppfølging fra teamet i 2016 og 31 av disse er tilhørende i Ålesund. Totalt har 64 personer vært utredet av teamet.

Det er blitt gjennomført årlige evalueringer av ACT-teamene i Norge i regi av Helsedirektoratet. Evalueringene viser stor grad av tilfredshet blant brukere og pårørende, samt færre tvangsinnleggelser.

Totalbudsjett er på ca. 7 millioner kroner med støtte fra Helsedirektoratet på 1,6 millioner og Ålesund kommune med 350 000 kroner for 2016.

SIS – Sunnmøre interkommunale samfunnsmedisin Haram kommune kjøper tjenester fra Ålesund når det gjelder miljørettet helsevern og samfunnsmedisin.

Det ble 2016 gjennomført tre tilsyn av barnehager, åtte tilsyn av skoler og ett tilsyn av solarium. (Les mer i kapittelet Samfunnssikkerhet og beredskap s. 42.

40

3 144

36

208 5

ÅKP AS Innovasjonsselskapet ÅKP AS (Ålesund kunnskapspark) skal bidra til å skape fremtidens arbeidsplasser og en attraktiv bo- og arbeidsregion. ÅKP fasiliterer blant annet en av landets mest komplette inkubatorsystem, klyngeprogrammene Blue Maritime Cluster – Global Centre of Expertise, Arena-prosjektene Blue Legasea og Norwegian Room i tillegg flere andre nasjonale og internasjonale prosjekt. ÅKP har i dag en sentral posisjon for utvikling av bedre samspill mellom næringsliv, akademia og offentlige myndigheter. Selskapet er 50 % eid av offentlige aktører og 50 % av privat næringsliv i regionen. De største offentlige eierne er SIVA (24 %) og Ålesund kommune (19 %). ÅKP drifter i dag hoppid.no-kontorene til kommunene Hareid, Herøy, Sandøy, Skodje, Sula, Ulstein og Ålesund.

I 2016 er det mottatt et betydelig antall forespørsler i forbindelse med nyetableringer. Av disse har 97 nye foretak/ etablerere mottatt rådgivningsbistand gjennom møter/ konsultasjoner. Det er tildelt hoppid.no-midler til 20 søkere med en samlet utbetaling på 492 000 kroner.

I forbindelse med et vanskeligere arbeidsmarked, er det en økning av mulige etablerere som henvises til ÅKP via NAV. Flere av disse kan gjennom bistand og etter bestemte kriterier, opprettholde dagpenger i en etableringsfase.

Dette betyr at Ålesund kommune og ÅKP AS sammen gjør en omfattende innsats for nyetableringer og gründerskap i kommunen. ÅKP forvalter også næringsfondet til kommunene. Fra søkere i Ålesund har det vært stor etterspørsel. Næringsfondet skal styrke konkurranseevne, organisasjonsutvikling og markedstiltak.

I 2016 er det samlet bevilget 820 000 kroner til seks bedrifter. Næringsfondet for Ålesund forventes å være fullt ut disponert i løpet av første kvartal 2017. Foreløpige signal indikerer at det på grunn av mindre rammer til fylket kan bli reduserte bevilgninger eller ingen påfyll i 2017.

som disse tar ansvar for, blir tatt vare på og gjort tilgjengelig i samsvar med arkivloven. Selskapet arbeider med å utvikle effektive og rasjonelle arkivtjenester hos eierne.

Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS (IKAMR) er eid av Møre og Romsdal fylkeskommune og alle kommunene i fylket. Arkivet er lokalisert i Ålesund. Selskapet arbeider for at arkivmateriale fra eierne eller materiale

Ålesund kulturskole Ålesund kulturskole samarbeider om undervisningsstillinger i instrumentalopplæring med Møre og Romsdal fylkeskommune (Fagerlia videregående skole og Møremusikerne) og med Giske, Sula, Norddal og Sunndal.

Ålesund kommune har deponert 325 hyllemeter personregisterarkiv og disponerer 650 hyllemeter eldre arkiv.

41

Samfunnssikkerhet, teknisk infrastruktur og miljø Ålesund gjennomfører nå en helhetlig ROS-analyse. Drikkevannskvaliteten er god og det planlegges ny reservevannkilde. IKT-tjenestene er stabile. Det er planlagt opprydding av de mest forurensede fjordene.

Mål: • Sikre lokalsamfunnet ved kriser og alvorlige hendelser med god oversikt over risiko og sårbarhet, forebyggende arbeid og god beredskap.

• En robust og sikker vannforsyning og trygge avløpsløsninger som ivaretar miljø og helse.

• God rustet til å håndtere klimaendringer og med gode løsninger for håndtering av økte nedbørsmengder og havstigningsnivå.

• Sikre og stabile IKT-tjenester.

• Miljø- og klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggere og næringsliv også skal ha det.

• Fjordsystemene i og rundt Ålesund skal ha en tilfredsstillende forurensningssituasjon.

Resultat for 2016 Det er et kommunalt ansvar å innarbeide sikkerhets- og beredskapsarbeid i samfunnsplanleggingen. Ålesund kommune har per i dag ikke god nok oversikt over kommunens risiko og sårbarhet til å prioritere hvilke tiltak som må settes i verk for å forebygge uønskede hendelser og skadeomfanget av hendelsene. For å skaffe en oversikt over dette gjennomføres det i 2016/17 en helhetlig ROS-analyse som skal kartlegge kommunens risiko og sårbarhet. Dette gjelder for både private og offentlige aktører. Den helhetlige analysen skal gi et så komplett risikobilde som mulig innenfor kommunens geografiske område.

I 2016 ble det i samband med beredskapsarbeidet gjennomført flere øvelser sammen med nødetatene og andre: • PLIVO (pågående livstruende vold) Øvelse ved Vigra flyplass 9. mai. Fullskalaøvelse i regi av øvingsutvalget.

• Øvelse Skred ved Åknes, 5. og 6. september. Skrivebordsøvelse i Geiranger i regi av fylkesmannen.

• EPS (evakuerte- og pårørendesenter) Øvelse 11. okt., med etablering av senter i Sparebanken Møre Arena.

Fullskalaøvelse i regi av Ålesund kommune.

• Øvelse Fårikål 24. oktober. Skrivebordsøvelse i regi av fylkesmannen.

• Varslingsøvelse 8. november i regi av fylkesmannen.

42

Psykososialt kriseteam Kriseteamet inngår som en del av Ålesund kommunes beredskap. Det kan stilles til disposisjon for, og samarbeider ofte med politi, AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), legevakta og kirken.

Kriseteamet (KT) kan tre i funksjon ved alvorlige ulykker og ekstraordinære kriser. I tjenesten inngår fagpersonell fra helse- og sosialtjenesten, skole, politi og kirke. Teamet har som målsetting å gi raskest mulig hjelp når de blir utkalt.

I 2016 var teamet involvert i 16 saker, seks av dem var selvmordrelaterte. Tallet på selvmordsaker var lavere enn i 2015, noe som kriseteamet ser på som positivt. KT har fortsatt selvmordsforebygging som satsingsområde.

I 2017 vil kriseteamet invitere frivillige ressurspersonene og samarbeidspartnerne fra Ålesund sanitetsforening og Røde Kors til en fagdag.

Vann og avløp Drikkevannskvaliteten er meget god. De fleste i Ålesund har drikkevannet fra den kommunale vannforsyningen, med Brusdalsvatnet som kilde. Ellingsøya har privat vannforsyning, men er avhengig av å få store deler av sitt drikkevann fra Ålesund vannverk via sjøledning mellom Bingsa og Årseth. Ålesund leverer i dag alt drikkevann som Sula kommune trenger gjennom to sjøledninger. I tillegg får Giske kommune ca. 10 % av sitt drikkevann gjennom en sjøledning fra Ålesund. Denne ledningen sørger også for at Giske har alternativ vannforsyning.

En utfordring for vannkvaliteten i framtiden er at E39 går langs vannkilden, noe som medfører fare for akutt forurensing av kilden. Det er innført hensynssoner for å sikre drikkekilden mot forurensningsfare. På lang sikt er det et mål at E39 legges utenom nedslagsfeltet til Brusdalsvannet.

Det er gjennomført tilsyn i nedslagsfeltet og tiltak er iverksatt der det ble gjort funn.

Bystyret vedtok i 2016 at det skal arbeides videre med å planlegge en alternativ vannforsyning for Ålesund.

Brusdalsvatnet skal fremdeles være hovedvannkilde.

Dette prosjektet vil i praksis bedre robustheten både i Ålesunds vannforsyning og for de nabovannverkene vi leverer drikke- vann til.

Bystyret har også vedtatt at Ålesund får felles avløpsrenseanlegg med Sula. Ålesund skal være godt rustet til å håndtere klimaendringene og har gode løsninger for håndtering av økte nedbørsmengder og havnivåstigning. De fleste i Ålesund har tilfredsstillende avløpsløsning gjennom felles avløpsanlegg eller separate anlegg, i kommunal eller privat regi. Ålesund kommune har noen mindre avløpsanlegg som er utdaterte og utbygging av enkelte områder blir stoppet av manglende avløpsanlegg. Kommunens avløpsnett består delvis av fellessystemer for overvann og spillvann. Ved høy vannføring slipper fellessystemene avløp urenset ut i fjorden. Ålesund har et fjernvarmenett knyttet til forbrenningsanlegget til Tafjord Kraft på Grautneset. Nettet er utbygd på strekningene fra anlegget til Spjelkavika og Aspøya.

Dette er et ledd i å nå målet om miljø- og klimavennlig drift og forvaltning.

Klima og miljø Ålesund havn er blant de mest forurensede havneområdene i Norge og har miljøgifter over anbefalte nivåer flere steder i fjordene rundt byen. Med støtte fra Miljødirektoratet er det iverksatt et prosjekt for opprydding av de mest forurensede områdene. Dette bidrar til å nå målet om at fjordsystemene i og rundt Ålesund har en tilfredsstillende forurensningssituasjon.

Den siste kartleggingen av helsetilstanden i Ålesund viser at en relativt høy andel av befolkningen opplever støy over anbefalte grenseverdier. Selv om det ikke er mer enn 35 døgn med overskridelser av nasjonalt mål for luftkvalitet, er det likevel mange overskridelser når det gjelder svevestøv. De mest trafikkerte gatene skal kostes i perioder med høy luftforurensing.

Arealplanen med fortetting, bypakken og Kollektivløftet er en del av tiltakene som blir gjennomført for å sikre miljøvennlig transport.

Bystyret har vedtatt at Ålesund skal rullere klima- og miljøplanen fra 2011.

Miljørettet helsevern I 2016 har Ålesund kommune gjennomført 30 tilsyn: • Fem hudpleiesalonger • Åtte skoler • Fem barnehager • Fem hudpleiesalonger • To tatoveringsvirksomheter • Ett asylmottak med ni enheter • Ett solarium • Fem frisører • Ett skadedyrfirma • En tannlege • Ett tilsyn etter tobakkskadeloven Flere av disse tilsynene er ikke sluttført innen kalenderåret fordi det kreves omfattende tiltak før avvikene er lukket.

I 2016 ble det gjennomført 174 røykekontroller. Rapportene viser avvik ved seks serveringssteder.

I løpet av badesesongen ble det gjennomført fem serier badevannsprøver ved fem badeplasser. På grunn av høye bakterietall ble det tatt oppfølgingsprøver ved Prinsen og Sandingane.

I løpet av 2016 er det gitt 52 uttalelser fra kommuneoverlegen innen miljørettet helsevern. Av disse gjaldt 33 reguleringssaker, 11 utslippstillatelser for kloakk, fire støysaker og fire saker omfattet andre forhold.

IKT Ålesund har samlet sett sikre og stabile IKT-tjenester fordi store deler av kommunens interne datanett er basert på fiber eller raske radiolinker.

Det er likevel noen tjenestesteder som ikke har godt nok datanett og som derfor har et redusert utvalg av tjenester. Her må kommunen holde igjen på wifi-dekning, TV-streaming og annet for å unngå problemer. IT har fokus på å føre fram fiber og utvide med wifi-dekning til flere tjenestesteder.

Det interkommunale samarbeidet eKommune Sunnmøre mangler et felles serverrom som er arealmessig tilstrekkelig til å samlokalisere servere som i dag står spredt i alle rådhus. Dette medfører at samarbeidskommunene ikke får døgnbasert feilretting på en del serverutstyr som står 43

lokalt, og at kommunene ikke får tatt ut en del synergier og innsparinger ved å ha felles IT-utstyr.

Internt i Ålesund kommune brukes et kommunalt fibernett som kan levere høyhastighets-nettjenester til ca. 140 adresser, supplert med et 40-talls radiolinker og omtrent like mange DSL-samband (telekabel) med lavere kapasitet.

Ca. 85 % av alle datasamband er levert på egen infrastruktur.

Politirådet Politirådet for Ålesund, Sula og Giske består av ordførere, rådmenn og lensmann/politistasjonssjef i disse kommunene. Rådet skal være en arena for samordning av aktuelle beredskapsplaner og arbeid med samfunnssikkerhet.

Politirådet skal styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet og øke tryggheten i lokalsamfunnet.

I løpet av 2015/16 var det utskiftninger av nesten alle

medlemmene i politirådet på grunn av kommunevalg og stillingsendringer. I 2016 har det derfor vært arbeidet en del med målsettinger og forventninger til rådet. I tillegg er Politirådsavtalen revidert. I 2016 var det fire møter i rådet der ulike tema ble diskutert: • Status på asyl- og migrasjonsutfordringer på Sunnmøre.

• Arbeid med veilederen Hvordan forebygge og håndtere radikalisering og voldelig ekstremisme.

• Organisering av nye politidistrikt/nærpolitireformen.

• Ungdom og digital mobbing.

I 2016 ble det også ansatt SLT-koordinator (samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak) i Ålesund kommune. Dette er noe som politirådet har arbeidet for å få på plass. Se mer i kapittelet Barn og unge s. 45.

Anmeldte forbrytelser per 1000 innbyggere i Ålesund kommune 80 70

Anmeldelser

60 50 40 30 20 10 0

2011 - 2012 2012 - 2013 2013 - 2014 2014 - 2015 2015 - 2016

Annet lovbrudd (inkl. annet vinningsbrudd, eiendomsskade og sekuallovbrudd Trafikkovertredelse

Møre og Romsdal 2015 - 2016

Ordens- og integritetskrenkelser

Vold og mishandling

Rusmiddellovbrudd

Eiendomstyveri

Kriminalitet Over tid har Ålesund flere anmeldelser på rusmiddellovbrudd enn landet for øvrig i 2015 - 2016. Det samme gjelder for fylket 2015 - 2016. Eiendomstyveri har gått nedover siste årene og i 2015 - 2016 lå vi under landsgjennomsnittet. Når det gjelder vold og mishandling har det 44

Landet 2015 - 2016

vært en svakt økende tendens de siste årene i Ålesund, og høyere enn landet i 2015 - 2016. Det ble i 2015 - 2016 anmeldt flere hendelser når det gjelder ordens- og integritetskrenkelser enn i landet som helhet.

Barn og unge Samlokalisering av helsestasjoner og ressursbase gir større mulighet til tverrfaglig og tidlig innsats. Mestringsgrupper i videregående skole viser seg å motvirke frafall. Ålesund har ansatt SLT-koordinator i det forebyggende arbeidet.

Mål: • Ha sammenheng mellom demografi, lokaliseringer og dimensjoneringer av tjenester.

• Ivareta barn og foreldres interesser og behov ved hjelp av system og ordninger for dialog.

• Involvere barn og unge aktivt i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester.

• Hjelpe familier å mestre og overvinne vansker ved hjelp av tverrfaglig samarbeid, tidlig innsats og forebygging.

• Ha riktig kompetanse og tilfredsstillende grunnbemanning i helsetjenester, barnevern, barnehager, skoler og SFO. Oppæringen som gis i grunnskolen skal være tilpasset og i et motiverende læringsmiljø. Skolene skal ha tilstrekkelig areal, tidsmessig riktig utstyr og trygge uteområder som stimulerer til fysisk aktivitet.

• Halvere frafallet i videregående skole.

De fleste barn og unge trenger ikke mer hjelp enn det felles tilbudet i barnehagen, skolen og ved helsestasjonen. Når et barn har hjelpebehov er det viktig at det blir fanget opp tidlig, aller helst før skolestart.

Resultat for 2016 Flere yngre barn opplever omsorgssvikt. Kommunen fikk en stor, samlokalisert barnevernstjeneste fra 1. januar 2015 og er blitt en mer robust tjeneste der nesten alle sakene blir undersøkt innen lovens frister. Barnevernet har aktiv dialog med barnevernsproffene i Forandringsfabrikken for å gjøre barnevernet bedre for de barna som har behov for tjenesten.

Spesielt skolehelsetjenesten har for få ressurser til å håndtere alle henvendelsene for helsehjelp fra elever, foreldre og skolene dere elevene går. Psykisk helse og en vanskelig situasjon hjemme er ofte tema for henvendelsene.

Ressursbasen for forebygging og tidlig innsats er blitt mer synlig og lettere tilgjengelig etter oppstarten i 2015.

Den tverrfaglige ressursbasen videreutvikler i sitt lavterskeltilbud til barn og ungdom med psykiske lidelser gjennom styrket bemanning, organisering og samarbeid med andre. Tiltakene ivaretar deler av målet om tverrfaglig samarbeid, tidlig innsats og forebygging for å hjelpe

barn, ungdom og foreldre til å mestre og overvinne vansker i hjem, barnehage og skole.

Et mindretall av skolebyggene er godkjent i forhold til miljørettet helsevern. Kommunen skal få et forum for vedlikehold som lager en handlingsplan for arbeidet med å oppfylle kravene i forskriftene. Grunnskolen har stort fokus på læringsmiljø og tilpasset opplæring for å kunne imøtekomme den enkelte elevs behov.

Prosjekt med mestringsgrupper i videregående skole i regi av helsesøster/ungdomsveileder viser seg å motvirke frafall i skolen og søkes videreført for å nå målet om å halvere frafallet i videregående skole.

Ungdomsrådet ble etablert i 2016. Rådet er høringsinstans i alle saker som gjelder barn og unge og brukes som rådgivende organ for å gi innspill til planer eller tiltak som gjelder barn og unge, før disse legges ut på høring og tiltakene iverksettes. Dette er et ledd i å involvere barn og unge i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester.

Barnefamiliers flytting Barnefamiliers flytting kan si noe om foreldrenes vurdering av bomiljø. Barnefamiliers flytting kan beskrives ved flyttebevegelsene i aldersgruppen 0 – 5 år.

45

Barneflytting 0 - 5 år i prosent av gruppa 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0 Ålesund

Moss

Tønsberg 2014

I Ålesund kommune flyttet flere av 5-åringene enn i landet ellers. Statistikken gjelder barn som flytter ut. Av de kommunene vi vanligvis sammenligner oss med, er det

Sandefjord

Haugesund

Landet

bare Sandefjord kommune som har lavere flyttetall enn landsgjennomsnittet.

Tallene i kartet er i prosent av alle 0-5 åringer

Flyttetall for barn 0-5 år som flytter ut fra ulike bydeler i Ålesund i 2014

Ellingsøya

Sentrum Brusdalsvannet Moa

Bogneset Hessa

Emblem

Humla

46

22.88<26.39

15.85<19.37

8.83<12.34

19.37<22.88

12.34<15.85

5.32<8.83

1.81<5.32

Barnefattigdom Antall barn i husholdninger med lavinntekt, EU-50 / Befolkning 0-17 år per 1.1.2015.

EU-50 tilsvarer at husholdningen har 50 % inntekt av medianinntekten i utvalget.

Dette er en standardisert beregning som EU bruker til å beregne lav inntekt i en husholdning.

Medianinntekten er den midterste inntekten i utvalget, ikke gjennomsnittsinntekten.

Barn i lavinntekthusholdninger i prosent Lavinntektshusholdninger Hele landet

6,0

Moss

7,9

Tønsberg

5,8

Sandefjord

7,5

Haugesund

5,5

Ålesund

4,8

Tabellen viser at 4,8 % av barna i Ålesund i alderen 0-17 år kan sies å tilhøre lavinntektshusholdninger. For å forstå hvordan dette er beregnet så finner man den midterste inntekten av alle husholdningsinntekter i hver kommune og finner ut hvor mange husholdninger som har 50 % av denne inntekten. Deretter finner man hvor mange barn som bor i akkurat disse husholdningene. Tabellen viser at Ålesund ligger bedre an enn landet og sammenligningskommunene.

SLT og MOT Ålesund kommune ansatte i 2016 MOT- og SLT-koordinator. SLT står for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Målet er å kunne samhandle målrettet og effektivt for å hindre at noen gjør kriminelle handlinger eller blir utsatt for kriminalitet, og hindre gjentagelse eller tilbakefall.

I det kriminalitetsforebyggende arbeidet blir ressursene i stat, fylkeskommune, kommune, organisasjoner og næringsliv samordnet. Arbeidet innebærer stor grad av involvering av barn, unge og foreldre. I 2016 har SLTarbeidet for det meste bestått av lokal og nasjonal kartlegging for å kunne prioritere og organisere arbeidet fremover. Behovene for samhandling fremover vil dreie seg

om tidlig innsats og forebyggende arbeid når det gjelder vold og overgrep mot barn, mobbing og psykososialt miljø, rus og integrering av minoriteter.

I 2016 laget Ålesund kommune og politiet en veileder for hva en skal gjøre ved konkrete mistanker og saker om voldelig ekstremisme - Veileder ved bekymring. Hvordan forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Denne må implementeres og roller og rutiner må avklares. Det vil bli opprettet en tverrfaglig gruppe som skal arbeide med dette.

MOT er en ungdoms- og samfunnsbygger som styrker ungdoms bevissthet og MOT. MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å si nei. Arbeidet med å få MOTs skoleprogram opp igjen på ungdomsskolene i Ålesund er i gang ved at flere MOT-veiledere er utdannet og godkjent. Det er fremdeles behov for å utdanne flere.

Alle ungdomsskolene har gjennomført MOTs skoleprogram i 2016 i varierende grad. Ungdom med MOT (UMM) ble utdannet lokalt, og har gjennomført en del oppgaver. Det er meldt om behov for å benytte seg mer av ressursene UMM-erne har.

47

Kultur og fritid Ålesund tilbyr et bredt og mangfoldig spekter av kultur- og idrettstilbud og det gjøres et godt arbeid når det gjelder inkludering. Frivillighet er en pilar i tilbudene.

Mål: • Bistå og legge til rette for organisert og uorganisert frivillighet.

• Være et kulturelt midtpunkt for alle aldersgrupper, bruke kulturarven aktivt og videreføre den til kommende generasjoner.

• Ha et kulturtilbud som er tilgjengelig for alle der levekår ikke er til hinder for deltakelse.

• Legge til rette for økt fysisk aktivitet.

• Spille en aktiv rolle for å sikre kvalitet og mangfold i kulturlivet.

• Kulturskolen skal ha et tilbud til dem som ønsker det.

• Et rikt tilbud av kulturaktiviteter og – opplevelser for barn og unge. Tilbudet skal være tilpasset behov og etterspørsel.

For at Ålesund skal være et urbant midtpunkt, må det være et kulturelt midtpunkt, der spiller også de kommersielle tilbudene en rolle.

det multikulturelle Dragen Kulturhus i sentrum av byen.

Her kan unge møtes å synge, spille teater, danse og bare være.

Resultat for 2016 Ålesund tilbyr et bredt og mangfoldig spekter av kulturog idrettstilbud til hele byens befolkning. Åpningen av Terminalen byscene i 2015 har tilført Ålesund en etterlengtet klubbscene som gir byen et mangfold av konserter byen ikke har hatt egnede lokaliteter til tidligere. Publikumstallene for byens kulturhus har også økt vesentlig i forhold til tidligere år.

Ålesund kulturskole tilbyr i tillegg et fantastisk danse-, teater-, kunst- og musikkmiljø. Skolen trenger nye lokaler som er tilpasset praktiske behov og elevtallet. Som en del av sørsideplanen er ny kulturskole planlagt på Prestebrygga, sammen med ny videregående skole. Her blir det plass til 2 000 kulturskoleelever. Det vil hjelpe kommunen til å nå målet om at alle barn og unge som ønsker det skal ha et tilbud gjennom kulturskolen.

Ålesund kunstforening har fått ny giv etter å ha flyttet inn i nye lokaler og tilbyr spennende kunstopplevelser både av samtidige kunstnere og Kjell Holms samling av nasjonale kunstskatter. Ålesund folkebibliotek er i ferd med å utvikle seg til den ønskede møteplassen og debattarenaen, og har stått for en rekke spennende arrangement i tillegg til den ordinære driften.

Ålesundsområdet har blant annet musikkfestivalene Jugendfest, ÅlesundLive, Ungjazz, Ålesund kammermusikkfestival, Ørskog Bluesfest, Fjord Cadenza på Skodje og Sommerfesten på Giske. Byen har egen teaterfestival, Høstscena. Kommunen opprettet i 2016 en tverrfaglig gruppe som skal gjøre det lettere for arrangører og ildsjeler å manøvere i kommunen. Arrangørene får en kontaktperson inn i kommunen, som tar seg av kommunikasjonen innad.

Ålesund skal bruke kulturarven aktivt og videreføre den.

I 2016 sjøsatte Sunnmøre museum bankskøyta «Storeggen», gitt i gave av Stiftelsen Kjell Holm.

Det er viktig at alle barn og unge i Ålesund skal ha et rikt tilbud av kulturaktiviteter og kulturopplevelser.

Barneteatret Vårt har hovedsete i Arbeideren kulturhus.

Ved kulturskolen har et av landets største barneteater, Jugendteatret, to store produksjoner i året for dem mellom 1 – 19 år.

Byen har fått et nytt kulturtilbud for barn og unge med 48

Ålesund har mange aktive idrettslag i alt fra fekting, bueskyting og klatring til håndball, volleyball og fotball. Det er mangel på kultur- og fritidslokaler i alle bydelene.

Sentrale normtall tilsier at det bør være én idrettshall per 5 000 innbyggere. Per i dag har Ålesund én hall per 6 500 innbyggere. Det er planlagt en ny hall i Osane i Skarbøvik, men bygging er ikke tidfestet.

I dag har kun 40 % av innbyggerne i kommunen trygg tilgang til nærturterreng. Tilrettelegging og sikring av nærturer er svært viktig. Undersøkelser viser at 75 % av

befolkningen foretrekker gåturer som daglig trimaktivitet.

Kommunen arbeider aktivt med mangfold og inkludering gjennom prosjektet Kultur og integrering som skal være et bindeledd mellom flyktninger og lokale lag og organisasjoner.

Barnefamilier kan være utsatte i en situasjon med et stadig strammere arbeidsmarked. Ålesund kommune har flere tilskuddsordninger som skal sikre at alle uansett inntekt og bosted kan benytte seg av kulturtilbud i kommunen.

Drømmesommer er et ferietilbud for alle barn mellom 6

og 16 år som bor i Ålesund kommune og som ikke har så mange planer for sommeren. Gjennom sommeren tilbys flere ulike leiropplegg med svært varierende innhold, men med kunst, kultur og natur som utgangspunkt. Ålesund skal starte opp igjen med Opplevelseskortet i 2017.

Kortet er et samarbeid mellom private aktører, NAV og kommunene som gir barn og unge mellom 2 og 16 år gratis adgang til kultur- og fritidsaktiviteter.

Frivilligheten og dugnadsånden står sterkt i byen. Både idrettsrådet og Ålesund musikkråd har opprettet arenaer for dialog med lokale politikere.

49

Helse og velferd Ålesund satser på innovasjon og trygghet i utviklingen av tjenesten til eldre. Kommunen skal bli et demensvennlig samfunn og har utarbeidet en plan for bolig for velferd.

Mål: • Innbyggerne skal gis mulighet til å mestre sin egen hverdag, de tar ansvar for egen helse og alderdom og det er god dialog mellom brukere, pårørende og tjenesteutøvere.

• Det skal være lettere å ta de sunne valgene gjennom forebyggende tiltak som legger til rette for gode oppvekst- og levekår.

• Omsorgstjenestene er tilpasset endringene i befolkningen og det skal legges til rette for at de som ønsker det bor hjemme og mottar hjelp der.

• Møte fremtidens helseutfordringer med kunnskap, faglig og teknologisk utvikling og nytenking.

• Frivilligheten skal være en ressurs og det er gode rutiner for samarbeid.

• Tilstrekkelig med lavterskeltilbud og akuttilbud innen rus- og psykisk helse.

• God legedekning og legevaktordning.

• Alle skal ha mulighet til å disponere egen bolig – eid eller leid.

Forebyggende innsats overfor alle aldersgrupper i befolkningen og innenfor de enkelte kommunale tjenestene får stadig mer oppmerksomhet. Velferdsteknologi blir en viktig del av hverdagen til brukere og tjenesteutøvere.

Resultat for 2016 Tjenesten til eldre i Ålesund utvikler seg stadig og vekten ligger på innovasjon og trygghet i form av gode og varierte aktiviteter. Brukerne og pårørende inviteres sammen med fagpersoner og produsenter til nytenking for å få fleksible og sømløse tjenester. Det tilbys en stor variasjon av dagtilbud for personer med demens, forebyggende hjemmebesøk for personer over 75 år og seniorsentrene har et mangfold av kultur og aktiviteter. Slik forsøker kommunen å legge til rette for å nå målet om å gi innbyggere mulighet til å mestre egen hverdag og være ressurs i eget liv lengst mulig.

Frivilligsentralen bidrar med frivillige som ekstra ressurser.

Frivilligsentralen har diverse arrangement og er en møteplass for å inkludere flere grupper som står i fare for å falle utenfor samfunnet.

I 2016 skrev Ålesund kommune avtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om å bli et demensvennlig samfunn og arbeidet er godt i gang.

Utviklingen i samfunnet med flere eldre gjør at helse og velferdstjenesten står overfor store utfordringer. Satsing

50

på re-/habilitering og folkehelse er sentrale virkemidler for å møte fremtidige utfordringer. Kommunen har en egen Re-/habiliteringsplan som ble vedtatt i 2016, den skal implementeres i hjemmetjenesten og andre virksomheter.

Det skal også vurderes å etablere et eget lærings- og mestringssenter. Spørsmålet - Hva er viktig for deg, skal ligge til grunn for alle tjenester.

Arbeidet er rettet inn mot at omsorgstjenestene skal svare til behovsendringene i befolkningen fremover.

Bystyret vedtok ny rusmiddelpolitisk handlingplan i 2016.

Blant utfordringene er økt alkoholbruk i den voksne del av befolkningen. Forebygging og tidlig innsats er prioriterte tiltak. Ålesund ble AV-OG-TIL-kommune i 2016. Det er et samarbeid med organisasjonen AV-OG-TIL som arbeider med alkovett.

Kirkens Bymisjon har påbegynt et arbeid med å etablere et nytt lavterskel aktivitetstilbud innen rusområdet.

Planen Bolig for velferd som ble vedtatt i 2016, tar for seg hvordan kommunale boliger skal utvikles, moderniseres og tilpasses for å kunne være best mulig for utsatte grupper og eldre. Planen er en del av kommunens strategi for å nå målet om at det er nok boliger til personer som ikke er i stand til å skaffe seg bolig på det åpne boligmarkedet, eller som spesielt trenger bolig i et livslangt perspektiv.

Politisk styring De folkevalgte i Ålesund har i 2016 behandlet og diskutert mange store og viktige saker som har engasjert både politikere, administrasjon og innbyggere. I 2016 fikk Ålesund på plass et ungdomsråd.

Ordføreren er øverste folkevalgte representant for kommunen, valgt av bystyret for fire år. Ordføreren representerer byen utad og er bindeledd og formidler synspunkt mellom administrasjon og de folkevalgte. Ordførervervet er en 100 % stilling, mens varaordfører har 60 %.

sakene og fremmer sin innstilling før sakene legges frem for bystyret.

Bystyret er den øverste myndigheten i Ålesund kommune.

De folkevalgte politikerne fatter vedtak som administrasjonen utfører. Bystyret velges for en periode på fire år og består av 49 medlemmer.

Se kart over politisk organisering side 4.

Alle politikerne er medlemmer i ett av bystyrets tre utvalg.

Utvalgene kan ikke fatte endelig vedtak, men behandler

I Ålesund finnes det dessuten en rekke styrer, nemnder og råd, og hver av bydelene har sitt eget bydelsutvalg.

I september 2015 vedtok Ålesund bystyre nytt Reglement for folkevalgte organer. Siden 1. november samme år har fagorganene til bystyret byttet navn fra komiteer til utvalg.

Antallet bydelsutvalg ble samtidig redusert fra sju til fem.

Bystyrets fagutvalg Helse- og velferdsutvalget

Leder Svein-Rune Johannessen (Ap)

Kultur- og oppvekstutvalget

Leder Simon Molvær Grimstad (Krf)

Plan- og byggesakutvalget

Leder Sindre Nakken (Ap)

Alle utvalgene har 15 faste medlemmer, inkludert leder og nestleder.

Bydelsutvalgene Ellingsøy

Leder Jack Sæther (Ap)

Hessa, Skarbøvik og Aspøy bydelsutvalg

Leder Hans Jørund Remmen (H)

Indre Borgund

Leder Roar Pedersen (Frp)

Nørvøy, Nørvasund og Hatlane bydelsutvalg

Leder Jan Ola Ellingvåg (Ap)

Spjelkavik, Åse og Lerstad

Leder Trond Herje (Krf)

Bydelsutvalgene har 7 faste medlemmer, inkludert leder, nestleder og sekretær.

Styrer, råd og utvalg Ungdomsrådet

Leder Håkon Lykkebø Strand - 11 faste medlemmer

Eldrerådet

Leder Leif Hovde - 7 faste medlemmer

Rådet for likestilling av funksjonshemmede

Leder Thor Hansen – 7 faste medlemmer

Klagenemnda

Leder Knut-Anders Oskarson (H) – 3 faste medlemmer

Kontrollutvalget

Leder Torgrim Bjørkedal Finnes (H) – 5 faste medlemmer

Ungdomsråd Da nytt reglement for folkevalgte organer ble vedtatt, ble det gjennomført valg av medlemmer til ungdomsrådet.

Ungdomsrådet hadde sitt første møte 17. februar 2016 og behandlet i løpet av året 33 saker i til sammen ni møter.

Det ene møtet var et felles felles kommunestyremøte på Giske i kommunereformprosjektet. Ålesund ungdomsråd

har stilt med to representanter i bystyremøtene hvor de er gitt talerett. Taleretten i bystyret er eksklusivt for ungdomsrådet som er politisk nøytralt og ikke har forankring i lag, foreninger eller organisasjoner.

51

Eldreråd og Rådet for likestilling av funksjonshemmede I 2015 behandlet eldrerådet 44 saker, mens det i 2016 behandlet 67 saker. Saksmengden til Rådet for likestilling av funksjonshemmede er stabil, men har økt fra 42 til 46 saker siden 2015.

I 2016 gjenoppstod også Koordineringsnemnda. Dette er et forum hvor administrativ og politisk ledelse møtes.

Nemnda skal møtes én gang i kvartalet.

Antall politiske saker Folkevalgt organ

Antall politiske saker 2015

Antall politiske saker 2016

Antall møter 2015

Antall møter 2016

Antall faste medlemmer

1701

1342

10

12

49

185

115

17

13

13

Helse- og velferdsutvalget

58

74

8

11

15

Kultur- og oppvekstutvalget

66

79

8

10

15

Plan- og byggesaksutvalget

63

178

8

17

15

Bystyre Formannskap

1

6 interpellasjoner

2

11 interpellasjoner

Tabellen viser at det har skjedd en dreining i hvor mange saker det enkelte folkevalgte organ behandler. Dette kan være en konsekvens av nytt reglement som blant annet har endret myndigheten til de ulike organene.

Felles for alle folkevalgte organ er at de politiske møtene gjennomgående har vært lengre enn tidligere år. Det har vært behandlet flere store og viktige politiske saker som har engasjert både de folkevalgte, administrasjonen og innbyggerne; Bypakkesaken er ett eksempel, men også barnehage- og skolestruktur, spesialpedagogisk hjelp, helse- og omsorgstilbudet generelt og eldreomsorg spesielt, områdeplaner og reguleringsplaner har engasjert.

I løpet av 2016 ble også to innbyggerinitiativ behandlet.

I tillegg til sakene som ligger bak tallene i tabellen over, gis det orienteringer og presentasjoner fra administrasjonen og næringslivsaktører.

I 2016 ble det arbeidet spesielt mye med ny kommuneplan, både samfunnsdel og arealdel. Det er tett dialog og samarbeid mellom folkevalgte organer og administrasjon, spesielt i slike store saker. Det ble for eksempel arrangert en arbeidsdag med Plan- og byggesaksutvalget og fagpersoner i kommunen for å få avklart spørsmål om og innhold i forslag til kommuneplanens nye arealdel med mer.

Kommunereformarbeidet har tatt mye tid i 2016, med ekstra møter og deltakelse i flere fora for mange av de folkevalgte og administrasjonen. Ordføreren er leder for styringsgruppen for nye Ålesund.

52

Interpellasjoner og oversendelsesforslag er saker som folkevalgte oppretter for å for eksempel få svar på noe eller for å få utredet saker de er opptatt av. For å sikre oppfølging av slike vedtak har politisk sekretariat opprettet et eget system som gjør at disse sakene blir skilt ut og gjort svært synlige i arkivsystemet. Økt fokus gir økt gjennomføringsevne. Ved årsskiftet var det 15 oversendelsesforslag som ikke var kvittert ut.

Politisk sekretariat Politisk sekretariat har ordfører som nærmeste overordnede i det daglige arbeidet, men er administrativt plassert hos rådmannen.

Politisk sekretariat er et møtesekretariat. Det innebærer blant annet det administrative arbeidet rundt et møte, inkludert å skrive protokoll. Sekretariatet er servicekontor overfor politisk ledelse, de folkevalgte, innbyggerne, media og internt i organisasjonen. Sekretariatet veileder de folkevalgte i rettigheter, plikter og saksbehandlingsregler. Det sørger også for kunngjøring av politiske møter og vedtak og har ansvaret for at bystyremøtene blir direkte overført på nett-tv.

Politisk sekretariat planlegger og gjennomfører valg og folkeavstemminger. I 2016 behandlet bystyret saker om valg av meddommere, lekdommere og skjønnsmedlemmer for perioden 2017-2020.

Tabell med oversikt over politiske organ og hvem som har ansvaret for sekretariatfunksjoner finnes i tabellvedlegget bak i årsmeldinga.

Økonomisk resultat For andre år på rad har Ålesund kommune et positivt driftsresultat. Netto driftsresultat i 2016 var 23, 1 millioner kroner bedre enn i 2015. Virksomhetsområdene hadde samlet et merforbruk, og fire av ni områder leverte et negativt resultat. Kommunens akkumulerte merforbruk fortsetter å reduseres.

Ålesund kommune hadde et netto driftsresultat på 64,3 millioner kroner for 2016. Det tilsvarer 1,90 % av driftsinntektene. Anbefalt nivå er et netto driftsresultat på minst 1,75 %. Virksomhetsområdene hadde et merforbruk på 9,7 mill. kroner og hvor fire av ni områder hadde negativt budsjettavvik. Kommunens akkumulerte merforbruk i perioden 2011 til 2014 er nå redusert fra 145 millioner kroner til 66 millioner kroner.

Kapittelet presenterer tall fra driftsregnskapet for Ålesund kommune eksklusiv de kommunale foretakene.

Driftsregnskap – mer/mindreforbruk Regnskapsmessig mindreforbruk for Ålesund kommune ble i 2016 på 1,5 millioner kroner. I 2015 var det et regnskapsmessig mindreforbruk på 5,5 millioner kroner.

For investeringsregnskapet og balanseregnskapet er tall fra de kommunale foretakene tatt med slik at de utgjør et konsernregnskap. De kommunale foretakene er tatt med fordi mange av investeringene, samt verdier og gjeld ligger i disse selskapene.

Regnskapsskjema 1A - drift Ålesund kommune 2016 ekskl. KF

(tall i hele tusen)

Regnskap

Reg. budsjett

Oppr. budsjett

Regnskap i fjor

1 296 779

1 301 557

1 301 557

1 213 388

962 479

929 444

929 444

917 337

99 707

98 923

98 923

97 509

-

-

-

-

Andre generelle statstilskudd

150 195

120 403

100 831

103 288

Sum frie disponible inntekter

2 509 160

2 450 327

2 430 755

2 331 522

36 236

36 937

36 937

45 281

-

-

-

243

Renteutg., provisjoner og andre fin.utg.

42 144

43 495

43 495

48 514

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)

-1 698

-2 689

-2 689

-2 396

Avdrag på lån

41 727

38 114

38 114

38 114

-45 936

-41 983

-41 983

-38 708

44 494

44 494

39 000

34 000

-

-

-

-

28 912

745

745

15 330

5 494

5 494

-

-

-

-

-

-

11 453

2 838

1 617

13 627

-56 459

-36 907

-38 128

-35 702

Til fordeling drift

2 400 465

2 365 112

2 344 319

2 257 111

Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)

2 398 970

2 365 112

2 344 319

2 251 618

1 495

-

-

5 494

Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter

Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)

Netto finansinnt./utg.

Til dekning av tidligere regnsk. m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger

Regnskapsmessig mer/mindre forbruk

53

Driftsregnskap – netto driftsresultat og inndekking av tidligere års underskudd Netto driftsresultat for Ålesund kommune var i 2016 på 64,3 millioner kroner mot et netto driftsresultat i 2015 på 41,2 millioner. Dette er en resultatforbedring på 23,7 millioner kroner fra året før. I prosent tilsvarer dette et netto driftsresultat i 2016 på 1,92 % mot 1,3 % året før.

Til dekning av tidligere års merforbruk er det regnskapsført 44,5 mill. kroner i 2016 og 34 mill. kroner i 2015. Det gjenstår ytterligere 66,3 mill. kroner å dekke inn, eller 64,1 mill. kroner når årets mindreforbruk benyttes til inndekking av tidligere års merforbruk.

Forholdet mellom regnskapsmessig mer/mindreforbruk og netto driftsresultat

Tall i hele tusen

Regnskap

Reg. budsjett

Oppr.budsjett

Regnskap i fjor

Netto driftsresultat

64 253

43 232

44 453

41 196

Netto avsetning bundne fond

-17 459

2 093

872

-1 702

-

-

-

-

5 494

5 494

-

-

Til dekning av tidligere års merforbruk

-44 494

-44 494

-39 000

-34 000

Overføring til investeringsregnskapet

-6 300

-6 325

-6 325

-

1 495

-

-

5 494

Netto bruk av ubundne fond Bruk av tidligere års mindreforbruk

Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

Driftsregnskapet fordelt på virksomhetsområdene Ålesund bystyre gir budsjettrammer fordelt på virksom-

hetsområder. Regnskapet skal presenteres på samme nivå som budsjettet blir vedtatt (skjema 1A og 1B).

Regnskapsskjema 1B - drift Ålesund kommune 2016

Tall i hele tusen

Regnskap

Rev. budsjett

Oppr. budsjett

Regnskap i fjor

Adm. og Interne tjenester

576 151

579 832

578 233

561 859

Skoler/SFO

510 281

505 852

507 226

492 923

Barnehager

80 957

80 206

83 833

78 001

Undervisning - annet

29 562

32 873

34 242

33 238

Hjemmetjenester

409 317

411 324

423 497

389 955

Sykehjem og legetjenester

467 956

480 756

497 513

401 943

Helse- og sosiale tjenester

229 526

228 011

232 408

220 013

Kultur og Flyktning

152 351

152 330

138 250

117 681

54 522

29 756

32 825

21 855

-111 653

-135 828

-183 708

-65 850

2 398 970

2 365 112

2 344 319

2 251 618

Tekniske og felles drift Korrigeringer* Sum fordelt drift iht. skjema 1A

* Korrigeringer fremkommer når utgifts- og inntektsarter tilhørende område Skatt, finans og rammetilskudd blir brukt av de øvrige virksomhetsområdene.

De tjenesteproduserende virksomhetsområdene har et samlet merforbruk på 9,7 mill. kroner. Det er fire virksomhetsområder som leverer et positivt resultat og fire som leverer et negativt resultat, samt ett område som er i balanse (se figur). Det største positive budsjettavviket er innenfor område Sykehjem og legetjenester med 12,8 mill. kroner. Avviket er sammensatt, men forklares 54

i hovedsak av færre brukere med stort tjenestebehov og vakante stillinger på grunn av rekrutteringsutfordringer.

I tillegg har virksomhetene Åse sykehjem og Ålesund lokalmedisinske senter hatt budsjetter tilpasset den driften som vil bli på Ålesund lokalmedisinske senter fremover.

Størst negativt avvik er innenfor virksomhetsområde Tek-

selve driften av næringsavfall blir i hovedsak forklart med forsinkelser med oppstart av askesorteringsanlegg og at avfallsfraksjoner ikke har blitt solgt på grunn av begrenset tilgjengelighet til kjøretøy for frakt.

nisk og fellesdrift. Avvik er her på 24,8 mill. kroner. Det største avviket er innenfor næringsavfall i virksomhet Vann, avløp og renovasjon. Driftsunderskuddet ble på 11,3 mill. kroner. Det ble gjort en tilbakeføring til fond på 5,3 mill. kroner, samt at det var forutsatt i budsjettet et overskudd på 5 mill. kroner. Til sammen blir det et budsjettavvik på 20 mill. kroner innenfor næringsavfall. Avviket innenfor

Årsaken til mer-/mindreforbruket blir forklart nærmere under kapitlene for de enkelte virksomhetsområdene.

Budsjettavvik 2016 per virksomhetsområde 15 000 10 000 5000

t sd le fe l og sk e ni Te k

og He

ls

e-

rif

r tu

e al si so

og m je

ke h Sy

Ku l

st ne tje

tje ge le

et m em Hj

-20 000

er

r te ne

st ne je

-a ng ni is rv

de

In

Un

te

er

et nn

ag eh rn Ba

er ol

rn

e

-15 000

Sk

tje

ne

st

er

-10 000

/S

og

FO

...

-5000

er

-

-25 000 -30 000

Ålesund kommunes bruk av midler i 2016 per virksomhetsområde Netto driftsutgifter sier noe om hvordan kommunen har brukt sine midler innenfor de forskjellige virksomhetsområdene. Det største området er Interne tjenester og overføringer med 24 %. Her knytter 80 % av utgiftene seg

til overføringer til andre (private barnehager m.fl.). Videre bruker Skoler/SFO 21 % av kommunens ressurser.

Bruk av av netto driftsutgifter mellom de ulike virksomhetsområdene fremkommer av figuren.

Ålesund kommunes bruk av midler i 2016 per virksomhetsområde

Interne tjenester og overføringer

24 %

Skoler/SFO

21%

Sykehjem og legetjenester

18 %

Hjemmetjenester

17 %

Helse- og sosiale tjenester

10 %

Kultur og Flyktning

5%

Barnehager

3%

Undervisning - annet

1%

Undervisning - annet Barnehager

Interne tjenester og overføringer

Kultur og Flyktning Helse- og sosiale tjenester

Skoler/SFO

Hjemmetjenester Sykehjem

55

Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet i 2016 for konsernet Ålesund kommune avlegges med et udekket beløp på 18,6 mill. kroner mot 0,2 mill. kroner året før. Avviket skyldes i hovedsak at Ålesund kommunale eiendom KF ikke har rebud

sjettert bruk av ubrukte lånemidler i prosjekt med budsjettmidler fra tidligere år. Bruk av ubrukte lånemidler må derfor rebudsjetteres i 2017 for å dekke budsjettavviket.

Regnskapsskjema 2A - Investeringer konsern

Tall i hele tusen Regnskap

Reg.budsjett

Oppr. budsjett

Regnskap i fjor

442 652

419 675

469 875

350 880

Utlån og forskutteringer

44 822

90 000

90 000

60 870

Kjøp av aksjer og andeler

8 089

6 507

6 507

6 502

35 265

57 200

57 200

62 819

210

210

-

8 142

78 598

50 000

-

16 281

609 636

623 592

623 582

505 493

-

-

-

-

390 084

449 648

510 580

334 785

50 526

52 000

2 000

4 792

4 558

-

-

10 102

Kompensasjon for merverdiavgift

53 560

47 295

47 295

38 153

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner

74 680

57 200

57 200

98 995

-

-

-

-

573 409

606 143

617 075

486 828

6 538

6 507

6 507

4 848

-

-

-

2 774

11 057

10 942

-

10 833

591 004

623 592

623 582

505 283

-18 633

-

-

-210

Investeringer i anleggsmidler

Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer

Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

56

I 2016 ble det investert for 443 mill. kroner mot 351 mill. kroner året før. Regnskapsskjema 2 B viser hvilke områder investeringene har skjedd innenfor.

til investeringer. I tillegg innbefatter det låneopptak i Husbanken for videre utlån til boligkjøp (Startlån) med 60 mill. kroner.

Bruk av lånemidler på 390 mill. kroner består både av nye lån i 2016 og ubrukte lånemidler fra tidligere år beregnet

Regnskapsskjema 2 B på neste side viser innenfor hvilke virksomhetsområder investeringene er foretatt.

Regnskapsskjema 2B - Investeringer konsern Virksomhetsområder

Tall i hele tusen Regnskap

Reg. budsjett

Oppr. budsjett

Regnskap i fjor

4 099

9 860

7 100

2 828

Skoler/SFO

41 469

34 600

36 000

90 016

Barnehager

4 464

2 200

-

1 375

-

-

-

-

1 693

500

500

131

Sykehjem og legetjenester

157 929

145 880

145 000

22 313

Helse- og sosiale tjenester

10 078

3 400

15 000

735

8 211

2 798

-

33 960

Teknisk og felles drift

214 709

220 437

266 275

199 522

Sum investeringer i anleggsmidler

442 652

419 675

469 875

350 880

Interne tjenester og overføringer

Undervisning - annet Hjemmetjenester

Kultur og Flyktning

Det er innenfor virksomhetsområdet Teknisk og fellesdrift de største investeringene har skjedd. Her står investeringer innenfor vann og avløp for omtrent halvparten av investeringene. Kapitalkostnader knyttet til disse investeringene blir belastet abonnentene gjennom vann- og avløpsavgiftene. Videre er det innenfor dette virksomhetsområdet også investeringer til næringsavfall og kommunale boliger. Også her forventes dekning fra brukerne gjennom gebyrer og husleier.

Innenfor Sykehjem er det ombygging av Åse sykehjem og bygging av Ålesund lokalmedisinske senter som står for størstedelen av kostnadene. Det vises til årsregnskapet med noter for andre investeringsprosjekt.

Balanseregnskapet Balanseregnskapet viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Eiendelene består av likvider og kortsiktige fordringer (omløpsmidler), utlån og langsiktige plasseringer, samt faste eiendommer og anlegg (anleggs-

midler). Gjelden består av kortsiktig og langsiktig gjeld, og i egenkapitalen inngår blant annet fondsmidler og kapitalkonto.

Konsernet Ålesund kommune hadde ved årsskiftet bokførte eiendeler på 10,3 milliarder kroner. Av dette var 4,7 mrd. knyttet til bygninger og anlegg som brukes i produksjonen av kommunens tjenester som skoler, barnehager, sykehjem, omsorgsboliger, kino- og kulturhus, vann- og avløpsanlegg med mer.

Aksjer, andeler og utlån, hvorav hoveddelen er knyttet til Tafjord Kraft, utgjorde ved årsskiftet 1,4 mrd. kroner i bokførte verdier. Langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) har økt med 259 mill. kroner siden 2015. Langsiktig lånegjeld per. 31.12.2016 er på 4,5 mrd. kroner.

Akkumulert regnskapsmessig merforbruk fra tidligere år er redusert fra 111 mill. kroner til 66 mill. kroner i 2016.

Balanseregnskapet Ålesund kommune konsern Eiendeler

Regnskap 2016

Regnskap 2015

Anleggsmidler herav:

9 267 895

8 905 645

Faste eiendommer og anlegg

4 677 031

4 424 889

Utstyr, maskiner og transportmidler

148 908

131 305

Utlån

804 811

818 979

-

-

543 165

535 076

3 093 980

2 995 396

Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler

forts. neste side

57

Balanseregnskapet Ålesund kommune konsern forts.

Eiendeler

Regnskap 2016

Regnskap 2015

Omløpsmidler, herav:

1 055 267

968 886

Kortsiktige fordringer

277 732

327 382

-

-

141 594

138 691

-

-

178 928

175 020

5 169

5 181

-

-

451 843

322 612

10 323 162

9 874 530

Regnskap 2016

Regnskap 2015

1 395 694

1 375 636

Disposisjonsfond

13 654

11 928

Bundne driftsfond

66 245

47 890

Ubundne investeringsfond

130 855

87 254

Bundne investeringsfond

159 490

132 946

5 669

18 538

-66 314

-110 808

-

-

-18 633

-210

1 102 889

1 186 260

1 839

1 839

-

-

Langsiktig gjeld herav:

8 462 073

7 996 456

Pensjonsforpliktelser

3 933 565

3 726 468

Ihendehaverobligasjonslån

1 150 000

1 150 000

Sertifikatlån

2 400 000

2 100 000

978 508

1 019 988

-

-

465 395

502 438

-

-

460 230

497 379

Derivater

-

-

Konsernintern kortsiktig gjeld

-

-

5 165

5 059

10 323 782

9 874 530

Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Derivater Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital herav:

Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest

Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld

Premieavvik Sum egenkapital og gjeld

58

Balanseregnskapet Ă&#x2026;lesund kommune konsern forts.

Memoriakonti

Regnskap 2016

Regnskap 2015

297 066

277 071

Ubrukte konserninterne lĂĽnemidler

-

-

Andre memoriakonti

-

-

-297 066

-277 071

Ubrukte lĂĽnemidler

Motkonto for memoriakontiene

59

60

61

Medarbeiderresultat Ålesund kommune hadde et sykefravær på 7,64 % i 2016. Det er bedre enn målet som var 7,8 %. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen økte til 80,2 %. Det er høyere enn landsgjennomsnittet for kommuner.

Arbeidsgiverpolitikken til Ålesund kommune skal føre til utvikling og nyskaping, møte behovene med forbedret kvalitet og effektivitet, og utvikle nye løsninger i samarbeid

med brukere, innbyggere og partnere. Ålesund kommune skal også ha god evne til å beholde og utvikle medarbeidere, og ha god konkurranseevne i arbeidsmarkedet.

Ansattprofil Resultat 2016

Mål 2016

Status 2015

Resultat 2015

Trend

M1: Ansattprofil M1.1: KJønnsbalanse

78,29 %

60 %

78,64 %

M1.2: Gjennomsnittlig stillingsstørrelse

80,23 %

78 %

79,23 %

7,64 %

7,80 %

8,40 %

5,8 %

14 %

7,0 %

80,2 %

100 %

83,5 %

M3.1: Skader og ulykker

0,88

1.00

0,96

M3.2: Samarbeidsutvalg

3,10

4.00

3,07

M3.3: Kartlegging av arbeidsmiljø

0,80

1.00

0,81

M3.4: HMS-handlingsplan

0,71

1.00

0,74

M2: Rekruttere, beholde og utvikle M2.1: Sykefravær M2.2: Turnover siste 12 måneder M2.3: Medarbeidersamtaler M3: Systematisk HMS-arbeid

Ansattprofil og likestilling Ålesund kommune skal ha god profil på ansattgruppen når det gjelder kjønnsbalanse og stillingsstørrelse. Andel kvinner og menn skal være representert med minimum

40 % for at det kan sies å være jevn kjønnsbalanse. Gjennomsnittlig kvinneandel i norske kommuner er på ca. 78 %. Ålesund kommune ligger på 78,3 %.

Antall årsverk fordelt på kjønn per 31.12.2016 2015

2016

Årsverk kvinner

2 073

2 135,1

Årsverk menn

562,9

591,9

2 635,9

2 727,1

Totalt antall årsverk

Ålesund kommune er i snitt en kjønnsdelt arbeidsplass.

Ett virksomhetsområde er mannsdominert (teknisk og felles drift) mens de åtte andre virksomhetsområdene er kvinnedominerte. Kun ett av ni virksomhetsområder (kultur) har en balanse hvor hvert kjønn er representert

62

med mer enn 40 % av de ansatte. Å arbeide for større kjønnsbalanse er et langsiktig arbeid, og trenden viser at kjønnsbalansen har bedret seg med ca. 1,7 prosentpoeng de siste fire årene.

Kjønnsbalanse per 31. desember 2016 Organisasjon

Resultat 2016

Mål 2016

Kultur

42,80 %

40 %

42,53 %

Teknisk og felles drift

33,63 %

40 %

33,48 %

Stab og interne tjenester

31,12 %

40 %

31,15 %

Skoler /SFO

24,06 %

40 %

23,66 %

Undervisning - annet

16,52 %

40 %

16,54 %

Hjemmetjenester

12,72 %

40 %

12,71 %

Helse- og sosiale tjenester

9,47 %

40 %

8,03 %

Sykehjem

6,79 %

40 %

7,12 %

Barnehager

2,98 %

40 %

2,94 %

Stillingsstørrelse Ålesund kommune har et mål om å øke antall heltidsansatte og redusere uønsket deltid. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse bør være minimum 78 %, som har vært gjennomsnittlig stillingsstørrelse i norske kommuner de siste årene. I Ålesund kommune var gjennomsnittlig stillingsstørrelse i 2016 på 80,2 %, mens målet var på 78 %. Ålesund kommune har i flere år arbeidet målbevisst for å redusere uønsket deltid. De siste årene har dette dreid mer i retning av at heltidsarbeid er et mål i seg selv. De lokale partene i kommunen utarbeidet blant annet lokale retningslinjer for heltidskultur i 2016, hvor målet er å øke antall heltidsansatte. Ålesund kommune har de siste årene innført ulike former for langturnusordninger i helse- og sosiale virksomheter, og medleverturnus i bofellesskap i Flyktningvirksomheten. Ett av resultatene av disse ordningene har vært flere heltidsstillinger og færre deltidsstillinger. I 2016 ble disse ordningene fornyet og videreført.

Ved ledige stillinger i Ålesund kommune skal arbeidsgiver gjennom intern utlysning tilby deltidsansatte utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. I 2016 fikk deltidsansatte utvidet sin stilling på permanent basis tilsvarende 48 årsverk, og deltidsansatte fikk utvidet sin stilling på midlertidig basis tilsvarende 65,2 årsverk.

Kommunen har i 2016 hatt en prosjektgruppe som arbeider med å vurdere ulike former for vikarpool. Én mulig effekt kan være at ansatte kan tilsettes i større stilings-

Status 2016

Resultat 2015

Trend

brøker ved at hele eller deler av stillingen benyttes til å dekke vikarbehov. Arbeidet er ikke ferdig, og videreføres i 2017.

Lønnsforskjeller Ved utgangen av 2016 var det forskjell i gjennomsnittslønn mellom menn og kvinner innen flere av stillingsgruppene i kommunen. De viktigste forklaringene på forskjellene innenfor kapittel 4 (dvs. for den store gruppen av kommunale arbeidstakere) er forskjeller i utdanning, ansiennitet, kommunegruppe og stillingstype. Dette i følge en analyse av KS – Kommunesektoren interesse- og arbeidsgiverorganisasjon.

Et aktuelt tiltak i denne sammenheng er å oppfordre ett bestemt kjønn om å søke på stillinger. I 2016 ble det lyst ut 11 stillinger hvor utlysningsteksten inneholdt en formulering om at ett bestemt kjønn ble oppfordret til å søke (tilsvarende tall for 2015 var 16). Søkere fra et underrepresentert kjønn kan prioriteres der to søkere er like godt kvalifisert. Kjønnsprofil og gjennomsnittlig stillingsstørrelse følges opp gjennom styringsrapporter hvert tertial, og gir grunnlag for rådmannens oppfølging av arbeidsgiverområdet.

Gjennom Hovedtariffavtalen (HTA) har de lokale partene i Ålesund kommune forpliktet seg til å drøfte likelønn hvert år, på bakgrunn av tallmateriale som viser lønnsutviklingen blant annet fordelt på kjønn. Dette ble gjennomført i 2016.

63

Kjønnsfordeling per stillingskategori og lønnsforhold per 31. desember 2016 Kvinner

Menn

Gjennomsnittslønn*

Antall

Årsverk

%- del

Antall

Årsverk

%- del

Kvinner

Menn

Diff i %

Rådmann, kom.sjef

2

2

40 %

3

3

60 %

1 196 900

991 600

20,7 %

Virksomhetsledere

47

44

69 %

21

18

31 %

673 590

736 181

-8,5 %

Stillinger uten særskilt krav om utdanning

696

282

83 %

123

72

17 %

358 964

338 782

6,0 %

Fagarbeiderstillinger / tilsvarende

847

609

85 %

146

130

15 %

394 395

395 105

-0,2 %

Stillinger med krav til høgskoleutdanning

576

481

88 %

77

71

12 %

431 565

428 424

0,7 %

Stillinger med krav til høgskoleutd. + spes. utd.

131

108

94 %

8

8

6%

482 752

475 311

1,6 %

Arbeidsledere (7003)

17

15

41 %

24

23

59 %

458 639

439 937

4,3 %

Fagledere (7453)

56

54

85 %

10

9

15 %

536 576

534 204

0,4 %

Lærer

42

28

76 %

13

10

24 %

462 193

445 778

3,7 %

Adjunkt

198

168

78 %

57

52

22 %

482 338

484 210

-0,4 %

Adjunkt m/till

192

164

75 %

65

58

25 %

540 536

511 269

5,7 %

Lektor

21

16

84 %

4

3

16 %

517 851

561 682

-7,8 %

Lektor m/till

20

19

80 %

5

5

20 %

569 309

578 612

-1,6 %

Undervisningsinspektør

14

12

56 %

11

10

44 %

621 430

628 162

-1,1 %

2710

1957

83 %

543

451

17 %

432 659

432 602

0,0 %

Fagstillinger

21

20

33 %

42

41

67 %

536 072

541 271

- 1,0 %

Rådgiverstillinger

61

58

62 %

38

37

38 %

535 844

571 474

-6,2 %

Lederstillinger

18

17

58 %

13

12

42 %

615 948

643 383

-4,3 %

100

94

52 %

93

89

48 %

550 356

567 042

-2,9 %

HTA kap 3

HTA kap 4

Sum kap 4: HTA kap 5

Sum kap 5:

* Gjennomsnittlig årslønn hel stilling, grunnlønn. Negativ prosent innebærer at kvinner tjener mindre enn menn.

Tiltak rettet mot etnisitet, nedsatt funksjonsevne, alder og LBHT-personer I 2016 ble det lyst ut fire stillinger hvor utlysningsteksten inneholdt en formulering om at personer med minoritetsbakgrunn ble oppfordret til å søke (tallet i 2015 var også fire). I 2016 ble det også lyst ut fire stillinger hvor utlysningsteksten inneholdt en formulering om at kvalifiserte kandidater uansett alder ble oppfordret til å søke (mot fem i 2015).

Kommunens arbeidsmiljøutvalg har vedtatt en målsetting om å øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne, å være åpen for å ta imot personer på 64

praksisplass gjennom NAV, å rapportere om antall praksisplasser i den enkelte virksomhet og å oppfordre virksomhetene til å rapportere IA (inkluderende arbeidsliv) plasser til NAV. I løpet av 2016 inngikk kommunen 151 avtaler om praksisplasser og lignende med NAV eller andre samarbeidspartnere som Brisk med flere.

I 2010 vedtok bystyret en handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LBHT) for perioden 2010-2020. Den henvender seg til Ålesund kommune, våre ansatte og våre innbyggere.

Rekruttere, beholde og utvikle Ålesund kommune skal ha god evne til å rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere. Dette temaet følges opp gjennom styringsrapporter hvert tertial, og gir grunnlag for rådmannens oppfølging av arbeidsgiverområdet.

Det har vært gjennomført lederopplæring i rekruttering og oppfølging av sykefravær i 2016.

I 2016 ble det lyst ut 543 stillinger (mot 447 stillinger i 2015).

Antall søkere på stillingene var 6 914 (mot 5 757 i 2015).

I noen få tilfeller har det vært vanskelig å besette nye stillinger, og det har vært nødvendig å lyse ut stillinger flere ganger. Dette er gjerne stillinger med krav til spesiell kompetanse, herunder enkelte lederstillinger og enkelte fagstillinger. Dagens rekrutteringsutfordringer i norske primærkommuner er i hovedsak knyttet til yrkesgrupper som ingeniører, leger, psykologer og sykepleiere. Dette i følge kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2016, utarbeidet av KS.

Ved utgangen av 2016 var det ca. 2 727 årsverk i kommunen fordelt på 3 399 ansatte. Rekruttering av nye medarbeidere er en sentral oppgave.

Antall utlyste stillinger og antall søknader på stilling

600

8000 5006

5616

5105

5757

6914 7000 6000 5000

447

520

531

400

447

543

500

300

4000 3000

200

2000 100

0

1000

2012

2013

2014

Antall utlyste stillinger

Ett av tiltakene for å rekruttere nye fagarbeidere er at kommunen har engasjert seg aktivt i lærlingeordningen, gjennom Sunnmøre kommunale opplæringskontor. Det har også vært satt i verk egne rekrutteringspatruljer som har oppsøkt ungdomsskoler og videregående skoler. Ved utgangen av 2016 hadde kommunen 21 lærlinger med en lærekontrakt innen helsearbeiderfaget, 13 innen barneog ungdomsarbeiderfaget, 1 innen institusjonskokkfaget og 3 innen IKT-servicefaget.

I 2016 ble det tatt i bruk et nytt elektronisk rekrutteringsverktøy for å bedre effektiviteten og kvaliteten i rekrutteringsarbeidet. Ålesund kommune har i 2016 deltatt på flere yrkes- og utdanningsmesser for å informere om

2015

2016

0

Antall elektroniske søknader på stilling

kommunen som arbeidsgiver. Ålesund kommune har også kontakt med studenter ved å stille praksisplasser til disposisjon, og ved å bidra når studenter skal skrive oppgaver i studiet sitt.

Blant ansatte har Ålesund kommune ulike opplæringstilbud og støtte til etter- og videreutdanning for å øke kompetansen. Ålesund kommune har blant annet flere ulike typer lederopplæring, som kan bidra til at kommunen får flere kvalifiserte søkere på utlyste lederstillinger.

De langsiktige rekrutteringsutfordringene er blant annet knyttet til demografiske utviklingstrekk, hvor vi får en befolkningssammensetning med et økende antall eldre.

65

I rekrutteringssammenheng er det derfor også viktig å stimulere til at flere medarbeidere jobber heltid, at flere medarbeidere jobber mer og lenger, samt å redusere sykefraværet.

Sykefravær Sykefraværet i Ålesund kommune sank i 2016, i likhet med kommunesektoren for øvrig. Sykefraværet i Ålesund kommune var på 7,7 % i 2016 (mot 8,4 % i 2015), og målet for 2016 var 7,8 %. Målet på 7,8 % ble satt av arbeidsmiljø-

utvalget, og det ble også satt mål for den enkelte virksomhet. Ålesund kommune har arbeidet aktivt med å redusere sykefraværet i 2016, etter en plan behandlet av kommunens arbeidsmiljøutvalg, og med en rekke ulike tiltak fra individuell oppfølging til virksomhetsovergripende prosjekt.

Det viktigste tiltaksarbeidet skjer i den enkelte virksomhet, med støtte fra bedriftshelsetjeneste, NAV arbeidslivssenter og Personal og organisasjonsvirksomheten.

Sykefravær fordelt på virksomhetsområder per 31.12.2016 Organisasjon

Resultat 2016

Mål 2016

Barnehager

11,6 %

9,2 %

11,5 %

Sykehjem

10,3 %

8,9 %

11,1 %

Hjemmetjenester

8,5 %

6,8 %

8,5 %

Undervisning - annet

7,5 %

6,5 %

8,1 %

Helse- og sosiale tjenester

7,1 %

8,2 %

10,2 %

Interne tjenester og overføringer

6,6 %

4,7 %

5,9 %

Skoler/SFO

6,4 %

6,1 %

7,6 %

Teknisk og felles drift

5,4 %

4,7 %

5,9 %

Kultur

4,1 %

4,6 %

5,7 %

Turnover, seniorpolitikk og medarbeidersamtaler Det var et mål i 2016 at turnover ikke skulle overstige 12 %, som er gjennomsnittlig turnover i kommunesektoren i 2016. Turnover i faste stillinger i Ålesund kommune var moderat, og var på ca. 6 %.

Gjennomsnittlig avgangsalder for ansatte over 55 år i Ålesund kommune var på 63,3 år (2015-16), noe som er en stigning på 1,6 år over en femårsperiode, og som er i tråd en generell trend i kommunesektoren. Ålesund kommune har en målsetting om å øke yrkesaktiviteten for ansatte over 50 år. Et viktig virkemiddel i Ålesund kommune er en egen vedtatt seniorpolitikk.

Hovedinnholdet i seniortiltakene er at det gjennomføres seniorsamtaler fra og med 58 år, at det gjennomføres

66

Status 2016

Resultat 2015

Trend

egne kurs for dem som er over 58 år, og at det er mulig å inngå egen senioravtale fra og med 62 år.

Det er også et mål at alle medarbeidere (i et fast forpliktende arbeidsforhold) skal ha hatt en medarbeidersamtale med sin virksomhetsleder eller teamleder i løpet av de siste 12 måneder. Medarbeidersamtaler vurderes å ha en god personalstabiliserende effekt. I tillegg har kommunens arbeidsgiverpolitikk mål for kompetanseutvikling, identitet og omdømme og lønnspolitikk.

I 2016 ble det gjennomført medarbeidersamtaler med 80 % av de aktuelle ansatte.

Antall ansatte og årsverk (ekskl. tilkallingsvikarer, lærlinger og ansatte i permisjon) per 31. desember 2016 Ansatte 2015

Årsverk 2015

Ansatte 2016

Årsverk 2016

7

6,35

7

6,6

- Rådmann og stab (team)*

79

74,6

81

75,3

- Legevakt, legetjenester, krisesenter, overgrepsmottak

57

27,7

-

-

- Interne virksomheter og Nordre Sunnmøre Kemnerkontor**

118

111,6

126

120,2

Skoler og SFO

811

702,6

810

708,0

Barnehager

183

165,2

194

173,9

93

82,5

94

85,6

Hjemmetjenester

692

480,1

717

498,1

Sykehjem -- Legetjenester og akutt beredskap

665 -

432,5 -

635 63

428,5 34,5

Helse- og sosiale tjenester

228

199,7

248

214,0

Kultur

143

118,9

165

139,5

Teknisk og felles drift

251

233,5

259

242,8

3 327

2 635,9

3 399

2 727,1

Stab og interne tjenester - Politisk sekretariat, ordfører og varaordfører

Undervisning - annet

Totalt

* Tallene inkluderer blant annet årsverk for Rådhusdrift/fellesdrift Kremmergaarden. ** Inkluderer også stillinger i interkommunale tjenester (IT, skatteinnkreving, regnskap)

Systematisk arbeidsmiljø Ålesund kommune skal ha et godt arbeidsmiljø. Dette vil kommunen oppnå gjennom et systematisk HMS-arbeid, hvor de viktigste aktivitetene er at alle virksomheter/ stabsteam skal følge opp skader og ulykker, gjennomføre minst fire møter i virksomhetens samarbeidsutvalg (partssammensatt utvalg), gjennomføre kartlegging av HMS én gang i året og utarbeide en HMS-handlingsplan i etterkant av dette. Disse aktivitetene skal virke som såkalte prestasjonsdrivere i retning av å nå et mål om godt arbeidsmiljø. Ålesund kommune har arbeidet aktivt for et godt arbeidsmiljø i 2016, og har i snitt god måloppnåelse på systematiske HMS-aktiviteter. I 2016 ansatte kommunen på nytt jordmor i 40 % stilling for å følge opp gravide arbeidstakere, det kan være noe av grunnen til at sykefraværet sank.

I 2015 stod denne jordmorstillingen vakant grunnet budsjettreduksjon.

På den annen side har kommunen også en del utfordringer.

I perioden august 2015 – juli 2016 fikk kommunen tilsynsbesøk av Arbeidstilsynet tre ganger, og det ble til sammen gitt åtte pålegg. Et flertall av påleggene gjaldt fysisk arbeidsmiljø.

Systematisk arbeidsmiljø følges opp gjennom styringsrapporter hvert tertial, og gir grunnlag for rådmannens-

oppfølging av arbeidsgiverområdet. Det har vært gjennomført opplæring i arbeidsmiljø for ledere og verneombud, og det er også gjennomført opplæring i inkluderende arbeidsliv i samarbeid med NAV arbeidslivssenter.

Arbeidsmiljøutvalget har utarbeidet et handlingsprogram for verne- og miljøarbeidet for 2016. I gjennomføringen av handlingsprogrammet samarbeider Ålesund kommune med andre aktører, som bedriftshelsetjeneste og NAV arbeidslivssenter.

Vernetjeneste og arbeidstakerorganisasjoner Ålesund kommune var i 2016 inndelt i 90 verneområder, med hvert sitt verneombud. I 2016 ble organiseringen av vervet som hovedverneombud endret. Tidligere var vervet delt på fire personer, som hver var frikjøpt i deler av sin stilling. Fra 2016 har kommunen ett hovedverneombud frikjøpt i hel stilling, og ett vara hovedverneombud i 20 % frikjøpt stilling. Ålesund kommune har rammeavtale med Medi 3 om levering av bedriftshelsetjenester. Et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og de ansatte og deres organisasjoner er en forutsetning for å kunne yte tjenester av høy kvalitet, og for å skape trygge arbeidsplasser preget av et godt arbeidsmiljø og meningsfylt arbeid.

67

I Ålesund kommune er de tillitsvalgte/kontaktpersoner fra over 20 ulike arbeidstakerorganisasjoner. Sju hovedtillitsvalgte er frikjøpt, fordelt på 5,8 årsverk. De deltar blant annet i kommunens kontaktutvalg, hvor rådmannen med sentrale ledere møter de hovedtillitsvalgte fra de største arbeidstakerorganisasjonene. Samarbeidet mellom rådmannen og de tillitsvalgte oppleves som godt.

Etikk og samfunnsansvar Ålesund kommune er ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester og forvalter store ressurser på vegne av fellesskapet. Kommunen er gitt en betydelig makt som forvalter av en rekke lover og forskrifter. Ansatte og folkevalgte har et stort ansvar som forvaltere av fellesskapets ressurser. Den enkeltes oppførsel og handlemåte legger grunnlag for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Ålesund kommune har utarbeidet et eget skriftlig verdigrunnlag. Ålesund kommune har også utarbeidet egne

68

etiske retningslinjer, samt en kommentarutgave av de etiske retningslinjene, som blant annet blir benyttet på de faste introduksjonsdagene for nye medarbeidere i kommunen. I tillegg har kommunen strategi for anskaffelser og en varslingsrutine.

Gode måltall for etikk og samfunnsansvar er ikke umiddelbart tilgjengelig. Ålesund kommune har i 2016 arbeidet forebyggende med gode rutiner og kompetanseheving.

I 2016 gjennomførte rådmannen en samling for virksomhetslederne om etikk og korrupsjonsforebyggende tiltak, med faglig bidrag fra Transparency International Norge.

I 2016 har det vært gjennomført flere samlinger om etisk refleksjon. Slike etiske refleksjonsgrupper har vært gjennomført som tiltak i helse- og omsorgstjenestene siden 2009. I 2016 ble det også iverksatt samlinger for medarbeidere i rådmannens stab.

69

Interne tjenester og overføringer Teamene har arbeidet med og ferdigstilt flere store prosjekt og planer i løpet av året. Arbeidet med kommunereformen gir økt arbeidsmengde.

Interne tjenester og og overføringer består av rådmannens stab og fem virksomheter som har støttefunksjoner for de øvrige virksomhetene: • Rådmannen

• Helse og velferd • Kultur og oppvekst • Tildelingskontoret • Kemneren Interne virksomheter med driftsavtaler:

• Politisk sekretariat • Administrasjon og forvaltning (kun busjettansvar)

• Personal og organisasjon

• Kommunikasjon

• Økonomi

• Kommuneadvokaten

• Servicetorg og dokumentsenter • IT

Rådmannen stab skal drive kontinuerlig utvikling i tett samarbeid med fagmiljøene i virksomhetene og fremskaffe godt og gjennomarbeidet faktagrunnlag for strategiske beslutninger både for administrativ- og politisk ledelse.

Stabsteamene skal arbeide tverrfaglig og helhetlig, og i sammenheng med øvrige oppgaver og tjenester i kommunen.

Fordeling av hovedtall i tusen kroner Driftsutgifter

ifter

I nn

Dr i

utg fts

kter te

Driftsutgifter

Lønn og sosiale utgifter

148

Kjøp av varer og tjenester

104

Overføringer

435

Finansutgifter

4

1000 800

817

771

691

600 400

Driftsinntekter Salgsinntekter

- 36

Refusjoner og statstilskudd

- 75

Finansinntekter

-3

200

- 207

-186

-114

0 2014

2015

Bemanning

2016

Mer-/mindreforbruk

Regnskap

Budsjett

Avvik

2014

630

610

20

2014

214,0

2014

5,9 %

2015

563

577

-14

2015

223,3

2015

5,9 %

2016

576

579

-3

2016

202,1

2016

6,6%

Tjenestetilbud i 2016 2016 har vært preget av arbeidet med kommuneplanen, kommunereform, bypakken og flere kommunale og interkommunale prosjekt. I 2016 ble kommuneplanens handlingsdel vedtatt. Den er gjeldende fra 2017 – 2020 og legger føringer for hva som skal prioriteres i årene som kommer.

Rådmannens team ble tilført en stilling som strategi- og utviklingssjef i 2016. Denne stillingen er finansiert med prosjektmidler. Det har også vært 0,25 % årsverk knyttet til kommunereformarbeidet, finansiert med skjønnsmidler.

70

Driftsinntekter

Sykefravær

Politisk sekretariat har hatt noe økt arbeidsmengde i forbindelse med kommunereformarbeidet. Teamet har også arbeidet med å forbedre saksbehandlingsrutinene og forslag til ny rutine er sendt på høring.

Team kommunikasjon har ansvaret for kommunikasjon internt og eksternt i kommunen, og i prosjektene Region Ålesund og kommunereformen. I Byen som regional motor hadde teamet en sentral rolle i blant annet gjennomføringen av Gateterminalprosjektet.

Kommuneadvokaten opplever en økende saksmengde blant annet fordi innbyggerne er mer bevisste rettighetene sine. Teamet har blitt styrket med to årsverk i 2017, noe som skal redusere kostnadene knyttet til bruk av private advokater og overtid.

Medarbeider Sykefraværet var 6,57 % i 2016. Dette er over målet på 4,70 %, og det har økt med 0,60 % siden 2015. Måloppnåelse på antall gjennomførte medarbeidersamtaler de siste 12 månedene er 65,20 % mot 56,55 % i 2015.

Konserninnkjøp har ikke ressurser til å følge opp kommunale foretak på en tilfredsstillende måte. Gjennomføring av anskaffelser skal være transparent, og leverandører benytter seg ofte av retten til innsyn og klage til Klageorganet for offentlige anskaffelser. Dette setter krav til kompetanse hos kommunen som oppdragsgiver, også fordi regelverket er svært komplekst.

Andel kvinner av totalt antall årsverk er 68,25 % i 2016 innenfor stabsteamene og de interne virksomhetene.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse er over målet på 78 % i alle de interne virksomhetene og ligger på 94,45 % i snitt.

Team helse og velferd gjennomfører i samarbeid med team Kultur og oppvekst og Tildelingskontoret et kompetansehevingstiltak om temaet etisk refleksjon. Det ble gjennomført en samling i 2016, og det er planlagt tre samlinger i 2017. Videre har teamet utarbeidet en ny Veileder for tilsyn med miljørettet helsevern og - i samarbeid med andre, Veileder for forebygging og håndtering av radikalisering og voldelig ekstremisme. De har også ferdigstilt Rusmiddelpolitisk handlingsplan, Rehabiliteringsplanen og Bolig for velferd. Høsten 2016 startet arbeidet med Omsorgsplanen.

Team kultur og oppvekst har i 2016 arbeidet med å utarbeide et forslag til ny utebarnehage på Ellingsøy. Det er også etablert nye skyssavtaler på skoleområdet. Det gjennomføres et LEAN-prosjekt for å se på organiseringen av spesialpedagogisk hjelp i barnehage og samarbeidet med PPT (pedagogisk-psykologisk-tjeneste). Teamet ser allerede en forbedring i organiseringen og samarbeidet, men det vil ta noe tid å få faglig og økonomisk gevinst.

Det har også kommet en ny barnehagelov og det er blitt innført differensiert foreldrebetaling. Videre er det lagt nye føringer for satsing på miljø i barnehage og skole, og det har vært økt fokus på psykisk helse på skoleområdet.

Tildelingskontoret opplever at Avlasterdommen som kom i 2016 har fått konsekvenser for foreldre med særlig tyngende omsorgsoppgaver og som ønsker døgnbasert avlastning utenfor institusjon. Etter dommen er det ikke lenger mulig å inngå oppdragsavtaler med avlastere, og teamet må innvilge avlastning på timebasis.

Kemneren har lenge slitt med å nå resultatkravene fra Skatteetaten når det gjelder arbeidsgiverkontroll. Årsaken er manglende ressurser. Kravet er at det skal gjennomføres 158 kontroller hos arbeidsgiver, mens det i 2016 kun er gjennomført 80 i tillegg til 30 personallistekontroller. I budsjettet for 2017 er det lagt inn en styrking av arbeidsgiverkontrollen, med mål om å nå resultatkravet. På områdene innfordring og skatteregnskap er resultatkravene oppfylt.

Økonomi Regnskapet viser et mindreforbruk på i overkant av 3,7 millioner kroner. Resultatet er i stor grad knyttet til Administrasjon og forvaltning og økte salgsinntekter, refusjoner og kompensasjoner, vakante stillinger og lavere lønnsutgifter enn budsjettert.

Bruker Interne virksomheter og rådmannens stab arbeider kontinuerlig med å utvikle gode systemer for brukerdialog. Dette gjelder både kommunens nettside, deltakelse på sosiale medier og system for innsyn, søknader, klager med mer.

Alle interne virksomheter og stabsteam er lokalisert på rådhuset, og virksomhetenes lokaler er tilgjengelige for funksjonshemmede.

Konserninnkjøp gjennomførte i 2016 en brukerundersøkelse blant virksomheter i Ålesund kommune og samarbeidskommunene. Svarene er ikke analysert på rapporteringstidspunktet.

Samfunnsutvikling og beredskap Det har vært gjennomført flere øvelser i løpet av 2016. (Se side 42 Samfunnssikkerhet og beredskap). Dette involverte administrativ og politisk ledelse og flere virksomheter/ team innenfor virksomhetsområdet.

Tilsyn og kontroll Rådmannens stab gjennomfører løpende tilsyn både internt og eksternt. Arbeidet med å gjennomføre en overordnet ROS-analyse ble startet i 2016 og er inne i sluttfasen. Resultatet av denne blir fremlagt når rapport foreligger i løpet av 2017.

Kommunens internettsider har hatt tilsyn fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Tilsynet avdekte fire avvik fra minstekravene om tilgjengelighet, og ga kommunen to merknader på områder med forbedringspotensial. De fleste avvikene gjaldt ikke kommunens nettløsning, men skjema og postliste levert av en ekstern leverandør. Plan for retting er fulgt opp.

71

Personal og organisasjon I 2016 fikk virksomheten tilført ett ekstra årsverk for å arbeide med innføringen av LEAN i kommunen. Det er satt i gang prosjekt og opplæring innenfor dette. Virksomheten har også fått tilført 0,40 årsverk for å arbeide med oppfølgingen av gravide arbeidstakere og har arbeidet spesielt med å redusere sykefraværet. Dette arbeidet kan være en medvirkende årsak til at sykefraværet i kommunen har blitt redusert fra 2015 til 2016.

Virksomheten har hatt et mindreforbruk på ca. 970 000 kroner. Dette er knyttet til bedriftshelsetjenesten og lavere lønnsutgifter enn budsjettert. Kostnadene knyttet til lederutviklingstiltak er redusert ved hjelp av midler fra KS. Virksomheten har også mottatt økonomisk støtte fra fylkesmannen som skal brukes til kompetanse- og innovasjonstiltak i kommunen. Dette videreføres til 2017 i fond. Økonomi Virksomheten opplever at det settes større krav til å dokumentere rutiner for det arbeidet som utføres. Dette kan være utfordrende når det gjelder tidsbruk. Det arbeides kontinuerlig med evaluering av rutiner og veiledninger for å sikre kvalitet i tjenestene og at en betryggende internkontroll er tilstede.

Virksomheten har hatt et mindreforbruk på ca. 1,6 millioner til andre selskap og kommuner, og gebyrinntekter fra innfordringsarbeidet har vært høyere enn i et normalår.

I tillegg er det ikke innleid vikarer ved sykefravær.

72

Servicetorg og dokumentsenter Flere prosjekt har kommet sent i gang eller blitt utsatt.

Dette gjelder SvarUt, digitalisering av byggesaker og avlevering av digitalt arkivmateriale til IKA (Interkommunalt arkiv). Arbeidet med digitale skjemaer forenkler søknadsprosessen for publikum og arbeidsprosesser internt i kommunen. Virksomheten merker også en økt etterspørsel etter grafiske tjenester ved trykkeriet, noe som fører til at store deler av arbeidet nå er flyttet fra ren kopiering til mer avansert utforming og trykking.

Virksomheten har hatt et mindreforbruk på ca. 1,1 millioner kroner i 2016. Årsaken er at det ikke er hentet inn vikarer ved sykefravær. Det er vanskelig å finne rett kompetanse, og opplæring er ressurskrevende.

IT Sikkerhetsoppgraderingen av ekstern tilgangsløsning måtte utsettes til 2017 på grunn av manglende øknomisk dekning i 2016. I 2016 ble det ansatt en leder forbrukerstøtte, samt tre brukerstøttekonsulenter som medfinansieres av samarbeidskommunene i eKommune Sunnmøre.

Det gjennomføres også et LEAN-prosjekt forintern oppgaveløsing i samråd med LEAN-rådgiver.

Virksomheten har hatt et merforbruk på ca. 112 000 kroner i 2016.

Resultat for det enkelte team/virksomhet er samlet i tabellvedlegget bak i årsmeldinga.

73

Barnehager Ålesund har innfridd kravet om pedagogisk bemanning og driver kontinuerlig utviklingsarbeid gjennom prosjekt og strategier for å forbedre tilbudet.

Kommunen skal sikre at barna i barnehagene får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn skal kommunen påse at barnehagene drives i tråd med de krav som stilles i lov og regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barne-

hage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen.

Barnehagetilbudet i Ålesund har i 2016 bestått av 13 kommunale og 32 private barnehager.

Tilskudd til private barnehager Tilskudd

2013

2014

2015

2016

251

278

260

265

Millioner kroner

Hovedsatsingsområder i 2016 Hovedsatsingsområdet til barnehagene i 2016 var pedagogisk bemanning og kompetanseheving.

Alle barnehagene har i løpet av 2016 innfridd kravet om pedagogisk bemanning. Det skal være én pedagogisk leder per 18 barn over tre år og én pedagogisk leder per ni barn under tre år når barnas daglige oppholdstid er over seks timer.

nens 45 barnehager i utviklingsarbeidet Fremtidens barnehage med fokus på leikende vennskap. I 2016 har det blitt avholdt felles samlinger, fagdager, veiledning av ressursgruppene og fellesmøter for styrerne. Målet er å få kompetente voksne som er gode tilretteleggere for leik. Alle deltakende barnehager rapporterer hvert halvår til Team kultur og oppvekst. Av rapportene fremgår det at utviklingsarbeidet har hatt en positiv innvirkning på personalets bevissthet rundt sin egen rolle.

Når det gjelder kompetanseheving deltar 39 av kommu-

Driftsutgifter

er ift tg

Driftsutgifter

Lønn og sosiale utgifter

ek

104

Kjøp av varer og tjenester

ter

Overføringer

I nn t

Drif ts u

Fordeling av hovedtall i tusen kroner

5 12

Finansutgifter

0

150 120

123

122

116

90 60

Driftsinntekter Salgsinntekter

- 28

Refusjoner og statstilskudd

-12

Finansinntekter

30

-38

-35

-41

0

-1

2014

2015

Bemanning

2016

Sykefravær

Mer-/mindreforbruk

Regnskap

Budsjett

Avvik

2014

87

90

-3

2014

173,8

2014

10,01 %

2015

78

80

-2

2015

165,2

2015

11,50 %

2016

81

80

1

2016

173,9

2016

11,6%

Tjenestetilbud Hovedopptaket våren 2016 viste at alle søkere med rett til plass, har fått tilbud om plass i barnehage. Opptaket viste at det var overkapasitet i flere barnehager. Dette medførte 74

Driftsinntekter

at flere barn uten rett til plass og barn på venteliste fikk plass. Ellingsøy, som er et pressområde med stor utbygging og tilflytting, har mange barn på venteliste. Der er

det planlagt utvidelse. Fra høsten 2016 hadde barn som er født innen 31.oktober rett til barnehageplass. Dette innebærer at barn kan begynne i barnehage når de er ni måneder gammel.

Barnehagene har gitt tilbud om totalt 891 plasser. Tallet på plasser er omregnet til barn over 3 år. Det blir tatt inn flere barn under tre år hvert år og det blir med dette totalt sett færre barn i barnehagene.

Kapasitetsutnyttelsen i kommunale barnehager er 100 %.

Målet om utnyttelse av kapasitet er satt til 98 %.

Maksprisen for en barnehageplass har i 2016 vært 2 655 kroner. Kommunen innførte fra 1. mai 2015 en nasjonal ordning som sikrer at ingen familier skal betale mer enn seks prosent av inntekten for en barnehageplass. Familier med lavere inntekt enn 473 000 kroner vil betale mindre enn maksprisen.

KOSTRA-tall fra 2015 viser at andel førskolebarn som fikk ekstra ressurser til styrket tilbud, er 12,7 %. Ålesund kommune skiller seg fra andre kommuner i Kostragruppe 13 ved at det er færre barn som får ekstra ressurser, og at det enkelte barn mottar flere enkelttimer i styrket tilbud enn sammenlignbare kommuner. I 2016 mottok 100 barn i kommunale og private barnehager enkeltvedtak, i 2015 ble det utskrevet 137 enkeltvedtak. Det er igangsatt et arbeid for å se på tildelingen og ressursbruken.

Strategi for kvalitet og barnehagestruktur 2016 – 2027: En barnehage for alle som har fokus på leik og vennskap, ble vedtatt av bystyret høsten 2016. Strategien sier hva barn og foreldre kan forvente seg av barnehagen og personalet, myndighetens ansvar og om Ålesund kommune som barnehageeier. Strategien har ni tiltakspunkt som skal sikre kvaliteten i barnehagene.

Medarbeider Sykefraværet er 11,62 % i 2016. Dette er over målet på 9,20 % og en økning i forhold til 2015. Sykefraværet var da 11,42 %. Sykefraværsprosenten stiger i små virksomheter som følge av få årsverk. Nedbemanning har ført til økt behov for vikarer, og ved sykdom settes det inn vikarer så raskt som mulig.

Et bidrag til å få ned sykefraværet har vært Sterkere sammen, et HMS-prosjekt som er initiert av Personal-

avdelingen, og muliggjort gjennom økonomisk støtte fra KLP. Prosjektet bidrar til arbeidet med helsefremmende arbeid i de kommunale barnehagene gjennom målrettet innsats på tre delområder; fysisk aktivitet, ergonomi og pedagogikk, og roller og kommunikasjon.

Barnehagene økte antall barn per årsverk i 2015, noe som har gjort arbeidssituasjonen mer krevende. KOSTRA-tall for 2015 viser at kommunale barnehager i Ålesund har en bemanningsnorm på 6,2 barn per årsverk. Det er på linje med KOSTRA-gruppe 13.

Antall ansatte tilknyttet barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagene har i 2016 vært ca. 11,5 årsverk. Ålesund kommune arbeider aktiv med å finne medarbeidere med riktig formell kompetanse gjennom hele året og driver også rekruttering av førskolelærere i samarbeid med skole og opplæringskontor. Kommunen legger godt til rette for videreutdanning av assistenter i barnehagene. Barnehagene melder om at det fortsatt er en utfordring å finne dyktige vikarer.

En stadig større andel av minoritetsspråklige barn er en stor utfordring i noen av barnehagene. Mangfoldet representerer en viktig ressurs som beriker læringsmiljøet og gir et godt utgangspunkt for liv og virke i et mer internasjonalt samfunn, men kan være en utfordring når det gjelder kompetanse hos de ansatte.

Det har vært registrert totalt 1,4 årsverk med dispensasjoner i kommunale barnehager gjennom året, ved årsslutt var det 0. Antall dispensasjoner i kommunale barnehager er i stor grad relatert til svangerskapspermisjoner og videreutdanning.

Tallet på gjennomførte medarbeidersamtaler de siste 12 månedene er 87,65 %. Det er en negativ utvikling siden forrige år. Da var tallet 95,8 %. Økonomi Virksomhetsområdet hadde et samlet merforbruk på 0,8 mill. kroner per 31. desember. Dette skyldes primært lavere inntekter, økte lønnsutgifter og vikarutgifter. Det er varierende resultat og forbruk i førskoledrift, styrket tilbud til førskolebarn og skyss og lokaler. Dette er hovedsakelig knyttet til refusjoner fra stat (sykelønn), fylkeskommune og andre kommuner.

75

Regnskap Kommunale barnehager

2013

2014

2015

2016

Regnskap

86 243

87 898

79 715

80 957

Budsjett

84 612

90 681

83 253

80 206

1 631

- 2 783

- 1 713

730

Avvik

Barnehageområdet har iverksatt flere tiltak for å gjennomføre innsparingskrav, blant annet å begrense innkjøp til et minimum og redusere deltakelse på kurs og konferanser. Innsparingskravet på virksomhetsområdet for 2017 er 1 million kroner.

Bruker Virksomhetene prioriterer daglig kontakt og et nært samarbeid med foreldre. Det arrangeres foreldremøter, møter i samarbeidsutvalg og foreldresamtaler i tillegg til sosiale arrangement.

Dagens foreldre stiller i økende grad krav til driften av barnehagene i tillegg til tilrettelegging for det enkelte barn. En felles brukerundersøkelse ble gjennomført blant foreldre/ foresatte til barn i de kommunale og private barnehagene i perioden 7.– 20. mars 2016. Formålet med undersøkelsen var å få tilbakemeldinger fra brukerne som kan benyttes til lokalt utviklingsarbeid i barnehagene, og til lokal styringsinformasjon i Ålesund kommune. 15 private og alle kommunale barnehager deltok.

Resultatet fra brukerundersøkelsen er lagt frem for kulturog oppvekstutvalget og viser at foresatte/pårørende til barn i barnehagene i snitt er gjennomgående fornøyd med kvaliteten i barnehagene i Ålesund. Dette er også tilfelle når vi ser på sammenligningsgrunnlaget vårt som er snittet for 88 andre kommuner. I en bruker- og kvalitetsundersøkelse måler vi brukernes subjektive opplevelse og vurderinger (subjektiv kvalitet). Dette gir oss et bilde av kvaliteten på tjenesten slik brukeren opplever det.

Samtlige kommunale barnehager har i 2016 gjennomført to samarbeidsutvalg (foreldreutvalg).

Tilsyn og kontroll I 2016 gjennomførte kommunen 10 tilsyn, seks av disse var økonomiske tilsyn.

Det var tilsyn ved fem barnehager etter forskrift om miljørettet helsevern. Det ble avdekket 18 avvik. Sju av disse er allerede lukket. De avvikene som ikke er lukket gjelder i hovedsak inneklima, belysning og støy.

76

Det ble arrangert 10 nettverksmøter for virksomhetslederne i kommunale barnehager og tre felles møter med private og kommunale barnehager.

Av kommunens 45 barnehager er det per desember 2016 seks private barnehager og én kommunal barnehage som ikke er godkjente etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Det arbeides med å oppfylle forskrifter og å lukke vilkårene.

Samfunnsutvikling Barnehagene generelt har stort fokus på bevegelse, hygiene og kosthold. Barna og personalet bruker tilgjengelig terreng slik at barna blir kjent med nærmiljøet.

Fiskesprell-kurs er en direkte oppfølging av regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Kursene legger opp til at barna skal spise mer fisk og sjømat og har god deltagelse fra barna.

Halvparten av de kommunale barnehagene har gjennomgått miljøsertifisering og det er fokus på miljøbevissthet gjennom konkrete tiltak i hverdagen. Barnehagene har aktiviteter som er med på fremme en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling. Å få gode naturopplevelser og å bli kjent med naturens mangfold er sentralt for dannelsen av et miljøbevisst menneske.

Større, mer fleksible barnehagebygg og god utnyttelse av uteområdene vil gi mer robuste barnehageenheter, både ut fra økonomiske, driftsmessige og personalmessige hensyn. Ålesund kommune ønsker barnehager som er tilpasset hele aldersgruppen og med høy kvalitet på både inne- og utearealet. Det betyr at når det skal planlegges nye barnehager bør det legges til rette for 0 – 6-åringer i hele bygget og på uteområder. Barnehagen må være universelt utformet.

Kommunen har to barnehager som bygningsmessig ikke er tilpasset barn med spesielle utfordringer. Mangel på tilpassede bygg gjør at i enkelte tilfeller får ikke barn med funksjonsnedsettelser tilbud på den barnehagen foreldrene ønsker.

KOSTRA-tall Barnehage

Ålesund 2015

Ålesund 2016

G 13

M&R

Landet u/Oslo

Landet

Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern

17,0 %

16,9 %

15,7 %

14,2 %

14,6 %

14,7 %

Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, konsern

96 125

109 680

65 290

78 435

66 950

60 268

Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger, konsern

8 040

8 433

8 004

7 963

7 954

8 112

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern

136 473

144 836

136 411

141 769

137 534

138 739

Andel barn 1-5 år med barnehageplass

93,0 %

92,6 %

92,0 %

92,6 %

91,5 %

91,0 %

Andel barn 0-5 år med barnehageplass

79,0 %

78,3 %

78,5 %

78,8 %

77,8 %

76,9 %

2015

2016

Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager, konsern

276 798

287 985

Kommunens egenfinansiering av barnehage, konsern

103 022

107 060

2 588

2 578

26

33

1-2 åringer med barnehageplass

906

883

3-5 åringer med barnehageplass

1 656

1 662

Antall barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, alle barnehager

329

372

Barn med barnehageplass i kommunale barnehager

675

675

1 916

1 911

Barn 0-5 år med innvandringsbakgrunn

479

498

Barn på venteliste til barnehageplass

179

44

KOSTRA-tall Barnehage

0-5 åringer med barnehageplass 0-åringer med barnehageplass

Barn med barnehageplass i private barnehager

Resultat for den enkelte virksomhet er samlet i tabellvedegget bak i årsmeldinga.

77

78

79

Skole og SFO Skolene arbeider målrettet med læringsmiljø og tilpasset opplæring. Det er få mobbesaker i skolene i kommunen og det arbeides for å raskt integrere minoritetsspråklige elever.

Skolene i Ålesund har et mål om å gi elevene tilpasset og motiverende læringsmiljø. Elevene skal kunne gjennomføre videregående opplæring. Det fysiske psykososiale miljøet skal fremme læring, helse og trivsel. Det er et mål at grunnskolene er godkjent i henhold til forskrift for miljørettet helsevern.

Virksomhetsområdet består av: • 12 barneskoler • 4 ungdomsskoler • 1 kombinert barne- og ungdomsskole • 13 skolefritidsordninger (SFO)

Tallet på elever var 5 463 elever per 1. oktober 2016.

Fordeling av hovedtall i tusen kroner

ek

ter

Driftsutgifter

Lønn og sosiale utgifter

465

Kjøp av varer og tjenester

33

Overføringer

I nn t

Dri ft

s

Driftsutgifter ter gif ut

101

Finansutgifter

1

599

579

560

500 400 300

Driftsinntekter

200

Salgsinntekter

- 45

Refusjoner og statstilskudd

- 44

Finansinntekter

-0

100 0

2014

- 89

- 86

-76

2015

Bemanning

2016

Sykefravær

Mer-/mindreforbruk

Regnskap

Budsjett

Avvik

2014

484

480

4

2014

685,6

2014

7, 08 %

2015

493

490

3

2015

702,6

2015

7,60 %

2016

510

506

4

2016

708,0

2016

6,40 %

Hovedsatsingsområder i 2016 De fire mest sentrale fokusområdene for skolene i 2016, var læringsmiljø og tilpasset opplæring, opprettelse og styrking av spesialpedagogiske team, mottak og tilbud til minoritetsspråklige elever og fysisk og psykososialt miljø.

Under læringsmiljø og tilpasset opplæring, har implementeringen av LP-metoden (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) som analyseverktøy i klasserommet vært sentralt.

Metoden er blitt brukt i utviklingsarbeid, skolenes deltakelse i og implementering av prosjektet Vurdering for læring og utvikling av gode læringsstrategier for tilpasset elevopplæring i klasserommet.

LP-metoden er i stor grad implementert. Vurdering for læring er noe alle skolene har vært gjennom, og prinsippene som ligger til grunn for prosjektet blir nå en del av det daglige vurderingsarbeidet på alle nivå på skolene. Dette blir videre fulgt opp i 2017.

80

600

Driftsinntekter

Ålesund kommune har de senere årene hatt en høy andel lærertimer som er blitt brukt til spesialundervisning sammenlignet med andre kommuner. For å få ned andelen, har skolene forsøkt å styrke organiseringen rundt arbeidet, måle effekten av arbeidet og ikke minst prøvd å ligge i forkant ved å opprette spesialpedagogiske team på hver enkelt skole. Det er variabelt hvor godt teamene fungerer blant annet på grunn av begrenset kompetanse i personalet og skolens størrelse i seg selv.

Det har vært viktig for kommunen at skolene har et godt tilbud til de minoritetsspråklige elevene som ankommer.

Noen skoler har hatt en forsterket rolle i dette arbeidet, men det er etter hvert minoritetsspråklige barn på de fleste skolene. Dette stiller store krav til kompetanse, fasiliteter og utstyr/materiell.

Kommunen har arbeidet med å styrke de etablerte miljøene enda mer og spre kunnskap til dem som ikke har hatt

så mye erfaring på området. Målet har vært at tilbudet skal være så bra at elevene så raskt som mulig går inn i de vanlige klassene på sin nærskole. Kommunen har bygd et godt kompetansenivå totalt sett, og samarbeidet med de to ansvarlige språklærerne er godt. Det er i perioder utfordrende å ha nok kompetanse klar på kort varsel på den aktuelle skole.

Når det gjelder fysisk- og psykososialt miljø så er det per dags dato to av 17 skoler som er godkjente etter kravene for miljørettet helsevern. Kommunen har et mål om å øke tallet på godkjente skoler og arbeider for at avvikene skal bli lukket. Arbeidet har pågått - og pågår, i samarbeid med kommuneoverlegen og ÅKE (Ålesund kommunale eiendom KF).

Innenfor det psykososiale miljøet har det vært et mål at skolene følger opp planene sine for å forebygge og håndtere mobbing. Antallet mobbesaker er lavt, og det har blitt jobbet godt med diverse kompetansehevende samlinger om forebygging og håndtering av de tilfellene som oppstår. Skolene legger også vekt på flere trivelsaktiviteter, blant annet videreføring av leikepatruljen på barneskolene.

Tjenestetilbudet Virksomhetene leverer tjenester i henhold til driftsavtalene men lederne rapporterer at det er svært krevende.

Generelt er det to områder som går igjen som utfordrende: • Det er begrenset økonomi til å følge opp tilrådingene knyttet til spesialundervisning opp mot den tilpassede opplæringen. Det meste av ressurser går til spesialundervisning, og potten til tilpasset opplæring blir kraftig redusert/fjernet.

• Det er stor økning i elevutfordringer knyttet til psykisk helse. Spesielt ungdomsskolene trekker fram dette, men også flere av barneskolene har disse utfordringene.

Problemstillinger som blir nevnt er skolevegring, selvskading, prestasjonsangst og spiseforstyrrelser. Dette er en utfordring med tanke på kompetansen blant de ansatte. Skolene samarbeider godt med helsesøster, men der er for lite ressurser.

Mottaket av minoritetsspråklige elever har vært en periodevis utfordring i løpet av året. Gruppa er ikke ensartet, elevene kommer på forskjellige tider av året og har en svært variabel skolebakgrunn. Dette gir utfordringer i form av økte arbeidsoppgaver for skolen og økt behov for tjenestetilbud til eleven.

Skoleporten Nasjonale prøver 5. trinn

Engelsk Møre og Romsdal

Engelsk Ålesund

Regning Møre og Romsdal

Regning Ålesund

Lesing Møre og Romsdal

Lesing Ålesund

Mestringsnivå 1

27,2

25,2

25

22

27,8

21,8

Mestringsnivå 2

51

52,2

52,4

53,6

49,5

52,2

Mestringsnivå 3

21,7

22,6

22,6

24,4

22,7

26,1

Mestringsnivå 1

25,1

25,9

25,2

24,6

27,9

25,8

Mestringsnivå 2

52,9

52,9

53,9

53,5

51

46,8

Mestringsnivå 3

22

21,3

20,9

21,9

21,1

27,5

2015-2016

2016-2017

Medarbeider Det totale sykefraværet for virksomhetsområdet for 2016, er 6,42 %. Dette er en nedgang fra 2015, da resultatet var 7,7 %. Dette er et svært positivt resultat og viser at det gjøres mye godt arbeid ute i skolene når det gjelder forebygging og oppfølging. Det fastsatte målet for virksomhetsområdet er 6,14 %.

Flere skoler melder om utfordringer knyttet til å få inn kvalifiserte korttidsvikarer.

Tallet på gjennomførte medarbeidersamtaler for 2016 er 98,92 % som er litt opp sammenlignet med 2015 da tallet var 96,79 %. Økonomi Regnskapet viser et merforbruk på 4,4 mill. kroner. Dette skyldes fem skoler med et vesentlig merforbruk. Merforbruket skyldes flere forhold, blant andre ressurskrevende elever, økt elevtall og langtidssykefravær hos personalet.

81

KOSTRA-tall Grunnskole - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern - Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen, konsern - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen, konsern

Bruker Elevundersøkelsen kartlegger de mest sentrale forholdene ved elevenes læringsmiljø slik dette er avklart i nyere forskning. Elevene svarer på spørsmål om hvordan de trives på skolen, hvordan forholdet er til lærere og medelever, hvordan de opplever vurdering for læring, krenkelser

2014

2015

2016

73 437

75 208

77 546

515

1 076

835

1 061

1 139

1 182

med mer.

Skalaen er 1 - 5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor verdi 1 betyr liten andel mobbetilfeller og verdi 5 betyr høy andel.

7. trinn Indikator og nøkkeltall

2013/14

2014/15

2015/16

Læringskultur

3,7

4,1

4,0

Elevdemokrati og medvirkning

3,5

3,7

3,7

Faglig utfordring

3,8

4,0

4,0

Felles regler

4,2

4,3

4,4

Trivsel

4,3

4,3

4,3

Mestring

4,1

4,1

4,1

Støtte fra lærerne

4,3

4,4

4,4

Motivasjon

3,9

3,9

3,9

Vurdering for læring

3,7

3,8

3,8

Støtte hjemmefra

4,3

4,3

4,3

Mobbing på skolen

1,2

1,3

1,2

2013/14

2014/15

2015/16

Læringskultur

3,3

3,8

3,7

Elevdemokrati og medvirkning

3,2

3,2

3,2

Faglig utfordring

4,1

4,2

4,3

Felles regler

3,9

3,9

3,9

Trivsel

4,3

4,3

4,3

Mestring

4,0

4,0

4,0

Utdanning og yrkesveiledning

3,9

3,9

3,9

Støtte fra lærerne

3,9

4,0

4,0

Motivasjon

3,6

3,6

3,5

Støtte hjemmefra

3,9

3,9

4,1

Mobbing på skolen

1,2

1,1

1,2

Utdanning og yrkesveiledning

10. trinn Indikator og nøkkeltall

82

Samfunnsutvikling Skolene jobber godt med folkehelsearbeidet, både blant de ansatte og elevene. Elevene får diverse aktivitetstilbud i friminuttene gjennom for eksempel Leikepatruljen.

Skolene har også diverse aktivitetsdager/-økter og er med i den landsomfattende antimobbekampanjen BlimE-dansen.

I tillegg er det også gode eksempler på at skoler kobler seg mot eksterne krefter/ressurser når det gjelder elevaktivitet. Skarbøvik ungdomsskole har et fritidstilbud rettet mot minoritetsspråklige jenter gjennom Skarbøvik idrettslag og Hessa idrettslag. Spjelkavik barneskole har akkurat startet opp et samarbeidsprosjekt med idrettselevene på Ålesund videregående skole der elevene fra videregående skal gjennomføre et to-timers aktivitetsopplegg i åtte uker med elevene fra 1. og 2. klasse. Dette er noe de får veiledning og karakter på.

Folkehelsen blant de ansatte tas på alvor og det arrangeres fellestrening, turer og lignende.

Tilsyn og kontroll Det arbeides godt med internkontroll og kvalitet gjennom de ulike arenaene og kommunikasjonskanalene i skolene.

Tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern av åtte skoler, avdekte 62 avvik. Ingen er lukket. Avvikene gjelder i hovedsak internkontrollsystemet, rengjøring og vedlikehold, smittevern, inneklima, belysning og støy. Skolene har lagt planer for hvordan de skal lukke avvikene.

Resultat for den enkelte virksomhet er samlet i tabellvedlegget bak i årsmeldinga.

83

84

85

Undervisning annet PPT startet i 2016 opp med LEAN for å få ned saksbehandlingstiden. Både Alternativ opplæring og voksenopplæringssentret arbeider med videreutvikling av tjenestene.

Virksomhetsområdet består av:

Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) skal gjennom system- og individrettet arbeid bidra til at barn, unge og voksne med særskilte behov får gode og likeverdige opplærings- og utviklingsmuligheter.

• Ålesund voksenopplæringssenter • Pedagogisk- psykologisk tjeneste • Virksomhet Alternativ opplæring Ålesund voksenopplæringssenter (ÅSV) skal gi voksne muligheter til å tilegne seg kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes personlige utvikling, og kvalifiserer for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv.

Alternativ opplæring skal gi et sterkt faglig tilbud til de elevene som trenger andre opplæringsmuligheter, både gjennom Stafsethneset skole og Broen. Alternativ opplæring skal aktivt bidra til å endre negativ atferd til positiv mestring.

Fordeling av hovedtall i tusen kroner

tg

ek

ter

I nn t

Drif ts u

Driftsutgifter

er ift

Driftsutgifter

Lønn og sosiale utgifter

62

Kjøp av varer og tjenester

7

Overføringer

5

Finansutgifter

0

100 80

82

Driftsinntekter

68

74

60 Driftsinntekter

40

Salgsinntekter

-20

20

Refusjoner og statstilskudd

-24

0

Finansinntekter

-0

2014 2014

-44

-35

2015 2015

Bemanning

2016 2016

Sykefravær

Mer-/mindreforbruk

Regnskap

Budsjett

Avvik

2014

47

43

4

2014

99,4

2014

6,8 %

2015

33

31

2

2015

82,5

2015

8,1 %

2016

30

33

-3

2016

85,6

2016

7,5 %

Hovedsatsingsområder i 2016 PPT har et mål om å få ned antall elever som får sakkyndig vurdering med rett til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. I tillegg er forebygging og tidlig innsats vektlagt, og PPT bidrar i kommunens arbeid med å styrke den ordinære tilpassede opplæringen.

PPT startet opp med et LEAN- prosjekt i 2016. Prosjektet Tidlig innsats for læring og utvikling for barn 0-6 år, ser på mulighetene for å redusere den totale saksbehandlingstiden betydelig, innenfor gjeldene ressursrammer. I løpet av året har det også vært brukt mye tid på å redusere ventetiden på grunnskoleområdet. Virksomheten har i 2016 hatt fokus på arbeidet med å utvikle og utarbeide planer og verktøy for kommunens arbeid med psykososialt miljø i barnehager og skoler.

Alternativ opplæring har i 2016 hatt hovedfokus på å videre86

-35

utvikle tjenesten – særlig den som er rettet inn mot ungdomsskoleelevene ved Stafsethneset alternative opplæringsarena. Stafsethneset tilbyr i dag opplæring for elever i 9. og 10. klasse. Den alternative skolen opplever en endring i hvordan atferdsutfordringer blir oppfattet av foresatte og deler av hjelpeapparatet. Det bør vurderes å utrede hvorvidt tilbudet bør gjelde elever i 8. klasse. En slik dreining av fokus vil med stor sannsynlighet føre til at eleven vil være tilbake på nærskolen i 9. eller 10. klasse, slik at de er forberedt til skolegang i videregående opplæring. Dette vil forhåpentligvis også bidra til å forhindre frafall fra den videregående opplæringen. Rådmannen vil i 2017 utrede hvorvidt målgruppen skal endres til 8. klasse. Ålesund voksenopplæringssenter har i 2016 hatt fokus på Ungdomstrinn i utvikling. Dette er en nasjonal satsing med

tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Våren 2016 ble det brukt til forberedelse. Gjennom høsten 2016 har det vært fokusert på oppstart og gjennomføring av satsningen.

Tjenestetilbud Alternativ opplæring opplever en økende søkning av elever til både Stafsethneset og Broen, men virksomheten har ikke kapasitet til alle som søker eller til å bistå skolene med akutt hjelp gjennom skoleåret. Økt innvandring har medført økning på antall deltakere ved avdeling norsk med samfunnskunnskap og avdeling grunnskole for voksne ved Ålesund voksenopplæringssenter.

Der har vært en endring i opplæringsloven § 4A-1. Denne endringen innebærer at voksne med rett til videregående opplæring, likevel kan få tilbud om grunnskoleopplæring.

Dette har medført økning i antall søkere til grunnskoleopplæring for voksne.

Hele personalet ved Ålesund voksenopplæringsavdeling deltar i Ungdomstrinn i utvikling.

I tillegg deltok hele personalet på et etterutdanningsseminar for alle lærere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal.

Dette var et seminar i regi av VOX (Nasjonalt fagorgan for

kompetansepolitikk) og Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Samarbeid med barnehager og skoler er sentralt i PPTs tjenesteutførelse, og det arbeides for å imøtekomme de to lovpålagte oppgavene de er tillagt; kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i skolene og sakkyndig vurdering der loven krever det.

Tjenesten er aktiv med i kommunens arbeid med å utvikle og utarbeide planer og verktøy for arbeid med psykososialt miljø i barnehager og skoler.

I 2016 kom nytt lovverk på barnehageområdet, og det endrer PPTs rolle i arbeidet inn mot barnehagene. PPT vil i langt større grad være delaktige i utviklingsprosesser, og vil følge styringssignal fra sentrale og lokale myndigheter når det gjelder forebygging og tidlig innsats.

Medarbeider Sykefraværet var 6,28 % i 2016. Dette er under målet på 6,46 %. Måloppnåelse på antall gjennomførte medarbeidersamtaler de siste 12 månedene er 100 % og er likelydende med forrige periode. Økonomi Regnskapet til virksomhetsområdet viser et mindreforbruk på 3,3 millioner kroner.

Regnskapsresultat virksomhetsområde Undervisning annet 2015 Regnskap

2016 Opprinnelig budsjett

Justert budsjett

Regnskap

Øk. avvik

Ålesund voksenopplæringssenter

15 154

14 881

14 329

10 176

-4 153

PPT

13 875

14 814

14 126

14 816

690

4 208

4 547

4 418

4 570

152

33 238

34 242

32 873

29 562

-3 311

Alternativ opplæring Totalsum

Voksenopplæringssenterets mindreforbruk skyldes økte inntekter. Det var forventet. I 2016 har det vært jobbet med å avklare fordelingen av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tilskuddet skal fordeles mellom voksenopplæringssenteret og Flyktningvirksomheten.

Dette ser nå ut til å være avklart og implementert.

Alternativ opplæring har knappe økonomiske ressurser.

Møre og Romsdal fylkeskommune finansierer fire geografisk spredte alternative opplæringstiltak i fylket med én million kroner hver. De ulike tilbudene i fylket gir tilbud til et mindre antall ungdommer enn Ålesund kommune, som har et større befolkningsgrunnlag og flere elever.

Ålesund kommune må gjennomføre en reforhandling av finansieringsavtale for 2017.

Bruker Alle virksomhetene har mye brukerkontakt. Det er en målsetting at alle virksomheter gjennomfører brukerundersøkelse hvert tredje år for å best mulig tilpasse tjenestene til brukernes behov og ønsker.

Alternativ opplæring har et utstrakt samarbeid med eksterne aktører. I tillegg er det en rekke samarbeidsbedrifter knyttet opp til arbeidet Broen utfører. Virksomheten rapporterer om svært gode erfaringer med samar87

beidene, noe som styrker tjenesten overfor ungdommene og komplementerer den. Ålesund voksenopplæringssenter skal gjennomføre brukerundersøkelse hvert tredje år når egnet verktøy foreligger.

Slikt verktøy foreligger ikke per i dag. Virksomheten har et bredt spekter av samarbeidspartnere, både internt og eksternt i kommunen.

PPT gjennomfører brukermedvirkning ved hjelp av evalueringsskjema for grunnskolen til foreldre, lærere/spesialpedagoger og rektorer. Virksomheten har i 2016 hatt en prosess omkring førskoleområdet, og regner med oppstart av evalueringsskjema i løpet av våren 2017.

Samfunnsutvikling Alternativ opplæring har tilbud om friluftsaktiviteter ved sjøen for elever, skoler og organisasjoner i Ålesund kommune. I tillegg låner Ålesund Idrettsråd utstyr ved behov.

Virksomheten har også et fokus på folkehelse for sine ansatte der det tilrettelegges for trening på helsestudio to ganger per uke.

Ålesund voksenopplæringssenter har i 2016 hatt økning i antall deltakere i voksenopplæringen, som en konsekvens av økt innvandring.

PPT rapporterer om mange meldinger om barn med særskilte behov på førskoleområdet. Ventetiden for behandling av meldingene varierer fra fem til åtte måneder.

Det er likevel ikke meldt avvik fordi virksomheten ser at behandlingstiden henger sammen med ferieavvikling og vakanser. Virksomheten har iverksatt tiltak for å redusere ventetiden.

Tilsyn og kontroll Alternativ opplæring har fokus på rutiner og prosedyrer, og oppdaterer disse jevnlig. Dette skjer ofte på flere nivå fordi andre kommunale tjenester er involvert. Arbeid med internkontroll og kvalitet er et prioritert område. Ålesund voksenopplæringssenter har i 2016 gjennomført flere interne kvalitetskontroller. Virksomheten har også utarbeidet ROS-analyse. Fokus er å stadig utbedre rutiner som gjelder saksbehandling og enkeltvedtak.

KOSTRA-tall

Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger, konsern

Ålesund 2016

G 13

M&R

1,1 %

0,4 %

0,5 %

0,4 %

553

214

260

212

Resultat for den enkelte virksomhet er samlet i tabellvedlegget bak i årsmeldinga.

88

Landet u/Oslo

89

Hjemmetjenester Virksomhetene er nyskapende når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Jeg Kan! –prosjektet fikk fylkeskommunens innovasjonspris i 2016. Samlet sett har virksomhetene et økonomisk mindreforbruk.

Virksomhetsområdet består av følgende fem virksomheter: • Hjemmetjenester(HT) ytre bydel • Hjemmetjenester(HT) midtre bydel • Hjemmetjenester(HT) indre bydel • Psykisk helse og rustiltak • Bo- og miljøtjenester Alle virksomhetene har ansvar for pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende. Målet er at flest mulig skal kunne bo hjemme lengst mulig.

Bo- og miljøtjenester består av fire samlokaliserte boliggrupper for funksjonshemmede, to samlokaliserte boliggrupper for barn- og avlastning, og en samlokalisert boliggruppe for avlastning for voksne.

Psykisk helse og rustiltak består av psykisk helseteam, miljøterapeutisk team, ambulerende team rus, fire samlokaliserte boliggrupper innen psykisk helse, boliger rehabilitering rus, akuttboliger, krisesenter for menn, dagtilbud innen psykisk helse, fengselshelsetjeneste, prosjekt Housing First, oppfølging bostedsløse, og samhandling innen rus og psykisk helse.

Hjemmetjenestene består av åtte avdelinger med åpen omsorg, to bokollektiv fortrinnsvis for eldre, samlokaliserte aldersboliger og 10 samlokaliserte boliggrupper for funksjonshemmede.

Fordeling av hovedtall i tusen kroner

tg

ek

ter

I nn t

Drif ts u

Driftsutgifter

er ift

Driftsutgifter

Lønn og sosiale utgifter

420

Kjøp av varer og tjenester

28

Overføringer

8

Finansutgifter

1

400

457

436

425

300 200

Driftsinntekter Salgsinntekter

-9

Refusjoner og statstilskudd

- 38

Finansinntekter

90

500

Driftsinntekter

-1

100 0

2014

-48

-47

-47

2015

Bemanning

2016

Sykefravær

Mer-/mindreforbruk

Regnskap

Budsjett

Avvik

2014

378

382

-4

2014

497,6

2014

8,8 %

2015

390

389

1

2015

480,1

2015

8,5 %

2016

409

411

-2

2016

498,1

2016

8,5 %

Hovedsatsingsområder i 2016 Hjemmetjenestene skulle i løpet av året anskaffe og ta i bruk bærbare enheter (smart-telefoner) til bruk av Mobil omsorg i åpen omsorg (hjemmetjenesten). Dette innbefatter aktiv bruk av elektroniske arbeidslister og utfasing av papirbaserte arbeidslister. Samtlige avdelinger i den åpne omsorgen tok i bruk bærbare enheter innen tidsfristen som var 31. desember.

ressurspersoner innen hverdagsrehabilitering, og ordningen med hverdagsrehabilitering er nå godt innarbeidet i de fleste avdelingene i den åpne omsorgen.

Hjemmetjenestene skulle i 2016 etablere en ordning med

Psykisk helse og rustiltak hadde som et hovedsatsings-

Det var også et mål å etablere en ordning med ressurspersoner innen velferdsteknologi. Dette er en pågående prosess, og virksomhetene er ikke i mål på dette området.

Målsetningen videreføres i driftsavtalene også i 2017.

område å opparbeide kompetanse innen temaet autismespekter-forstyrrelser. Virksomheten har arbeidet aktivt i 2016 med dette temaet, og vil videreføre denne satsingen i 2017.

Virksomheten har, som planlagt, utarbeidet handlingsplaner for tjenesteområder. Dette er en oppfølging etter brukerundersøkelsen Bruker-spør-bruker. Psykisk helseog rustiltak er også i ferd med å utarbeide kompetanseplan og har gjennomført evaluering av Miljøterapeutisk team.

Bo- og miljøtjenester følger opp årsplanene for hvert enkelt team, og samlet - og deltar i de månedlige dialogmøtene med foreldre i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Virksomheten driver Jeg Kan! og forskning på prosjektet.

Fagkoordinator og virksomheten har spesiell oppmerksomhet rettet mot kompetanseutvikling og samarbeid på tvers av virksomheter som yter tjenester for utviklingshemmede.

Tjenestetilbudet Det er et stort potensiale på området for å kunne ta i bruk ny teknologi som kan gi brukerne større grad av trygghet og muligheter for å kunne klare seg selv i hverdagen. Det arbeides i denne sammenheng med utprøving av nye løsninger i flere virksomheter.

Det er i 2016 utplassert 120 smart-telefoner til ansatte i den åpne omsorgen. Dette gir samtlige ansatte tilgang til pasientjournal mens de er hos brukeren, noe som forventes å øke kvaliteten på tjenestene og spart tidsbruk.

I tillegg har flere medarbeidere vært involvert i utviklingsinnsats gjennom Læringsnettverk innen velferdsteknologi og tjenestedesign, samt opplæring i Smarte offentlige anskaffelser innen velferdsteknologi i samarbeid med 12 andre kommuner på Sunnmøre.

Aktive brukere 31.12

Innovasjonsprosjektet Jeg Kan! i Bo- og miljøtjenester fortsetter. Kommunen har også fått midler fra Regionale forskingsfond Midt-Norge til et treårig følgeforskningsprosjekt for å se på virkningen av økt bruk av velferdsteknologi for brukere, pårørende og ansatte i Jeg Kan!-prosjektet.

Prosjektet fikk fylkeskommunens innovasjonspris i 2016.

HT indre bydel har i 2016 etablert en ny avdeling i den åpne omsorgen for å tilpasse kapasitet og organisering til økende etterspørsel. Virksomheten har dermed fire avdelinger som yter hjemmetjenester til hjemmeboende i bydelen.

Ved barne- og avlastningsavdelingen i Borgundfjordveien bor for tiden ett barn fast, og flere unge er i avlastning mellom 50 - 100 %. De fysiske rammene i denne avdelingen er ikke tilpasset hvert barns særlige behov, noe som det ble gitt et avvik på i Fylkesmannens tilsyn i november 2015.

I 2016 fikk Psykisk helse og rus tildelt midler til prosjektet «Housing first» i samarbeid med NAV og ÅKE, og dette prosjektet ble startet opp i 2. halvår. Prosjektet har som mål å sikre en stabil bosituasjon for personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser, der brukernes ønsker og valg om bolig vektlegges.

Det oppleves økende behov for tjenester til voksne personer med forstyrrelser innen autismespekteret som ikke er diagnostisert med psykisk utviklingshemming.

Tabell for tjenesteproduksjon per 31. desember 2015 og 2016 (Timer per mnd.) i tabellvedlegget bak i årsmeldinga.

Psykisk helse og rus har hovedansvaret for tilbudet til personer med psykiske lidelser og rusproblemer.

2014

2015

2016

Ambulerende team rus

62

55

49

Team integrering rus

35

43

45

Boligsosial oppfølging

9

11

12

Skansen aktivitet er kommunens lavterskel aktivitetstilbud for mennesker med psykiske helseplager: Skansen aktivitet

2014

2015

2016

Ambulerende team rus

62

55

49

Team integrering rus

35

43

45

Boligsosial oppfølging

9

11

12

91

Driften av Miljøterapeutisk team i Psykisk helse og rus er evaluert . Teamet bistår brukere som profiterer på å motta flere tjenester fra én driftsenhet. Evalueringen konkluderte med at teamet fortsetter sin driftsform.

belegg på sine 12 plasser. Det har ikke vært leid ut ledige plasser til andre kommuner dette året. Boligene er et tilbud til dem som har gjennomført rusbehandling. Målet er at de skal kunne mestre en boligsituasjon og fungere selvstendig.

Aarsæthervegen rehabiliteringsbolig har i 2016 hatt 62 % Aarsæthervegen rehabiliteringsbolig Aktive brukere per 31.12 Utnyttelsesgrad hele året

2014

2015

2016

9

9

6

67,7 %

57,7 %

62 %

Krisesenteret for menn har i forhold til tidligere år hatt en markert økning i sitt belegg. Se kapittelet Samarbeid i regionen s. 36. for informasjon om krisesentra og ACT-teamet.

komplisert behandling i eget hjem, brukere som vil avslutte livet i hjemmet, en aldrende brukergruppe i boliger for utviklingshemmede, tvangsvedtak, og brukere med autismelidelser utfordrer de ansattes kompetanse.

Medarbeider Gjennomsnittlig sykefravær i virksomhetsområdet var 8,53 % i 2016, som er omtrent det samme som i 2015.

Virksomhetsområdets mål for sykefravær i 2016 var 6,8 %.

Økonomi Resultatet for virksomhetsområdet viser et mindreforbruk på vel 2 millioner kroner.

Virksomhetene melder at det arbeides systematisk og grundig med sykefraværsproblematikken i samarbeid med den ansatte, primærlege, bedriftshelsetjeneste og NAV.

Hjemmetjenestene i indre bydel har et merforbruk på vel 2 millioner kroner. Virksomheten måtte bruke 5,3 årsverk utover rammen for å oppfylle vedtakene etter at fritt brukervalg ble avsluttet. De fikk også lease tre nye tjenestebiler for å bedre logistikken, samt etablere en ny avdeling i den åpne omsorgen.

Samtlige arbeidslag i Bo- og miljøtjenester benytter turnus med langvakter. Dette har gitt flere fulle stillinger og har bedret rekrutteringssituasjonen for virksomheten. Det benyttes også system med tidbank som fører til mindre behov for vikarer. Virksomheten har i 2016 blitt tildelt kommunens arbeidsmiljøpris på grunn av de positive erfaringene som er gjort med alternative turnuser.

Psykisk helse og rus har et merforbruk på 1,8 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak bosetting av en ressurskrevende bruker i egen bolig, samt økt ressursbruk til pleietrengende og andre ressurskrevende brukere i samlokaliserte boliger innen psykisk helse.

Virksomhetene melder i sine rapporter om behov for økt kompetanse. Tidligere utskriving av pasienter fra sykehus,

Bo- og miljøtjenester har et mindreforbruk på 3,8 millioner kroner. Det positive resultatet skyldes i hovedsak mindreforbruk på lønn og enkelte drifts- og vedlikeholdskostnader.

Regnskapsresultat Hjemmetjenester 2015 Regnskap

Budsjett

Regnskap

Opprinnelig budsjett

Justert budsjett

Øk. avvik

Hjemmetjenester ytre

80 254

80 150

83 034

86 609

83 814

-780

Hjemmetjenester midtre

72 844

71 946

74 818

79 913

76 118

-1 300

Hjemmetjenester indre

93 045

90 555

97 889

96 015

95 806

2 083

Rus og psykisk helse

45 993

45 459

49 098

48 651

47 247

1 851

Bo- og miljøtjenester

97 821

101 054

104 470

112 509

108 339

-3 869

Avsatt budsj. omr. 31

0

0

0

-200

0

0

389 897

389 164

409 309

423 497

411 324

-2 015

Totalsum:

92

2016

Bruker Skansen aktvitet (dagtilbud innen psykisk helse), rehabilitieringsboligene i Aarsæthervegen 4, og Volsdalen bokollektiv har brukerforum. I tillegg er det etablert en interessegruppe for både rus og psykisk helse med representanter fra Landsforeningen for psykisk helse (LPP), Mental helse og Støttegruppen for rusavhengige.

Nytt i 2016 er tiltaket Vi kan, som er tilrettelagte felles friluftsaktiviteter for voksne funksjonshemmede. Tilbudet legger vekt på friluftsliv, brukermedvirkning, samhold og gode opplevelser – og er et samarbeidsprosjekt mellom Bo- og miljøtjenester, NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede), Ålesund turistforening, NAV og Sunnmøre friluftsråd.

Virksomhetslederne i virksomheter som har boliger for utviklingshemmede, deltar i månedlige kontaktmøter mellom NFU og kommunen.

Hjemmetjenestene har deltatt i felles brukerundersøkelse i den åpne omsorgen og ved Volsdalen bokollektiv i 1. tertial. Besvarelsene viser at brukerne av hjemmetjenesten er gjennomgående fornøyde med tjenestetilbudet, og at resultatet for Ålesund kommune ligger over landsgjennomsnittet målt opp mot 51 andre kommuner som har gjennomført tilsvarende brukerundersøkelsen. Resultatene er bearbeidet i interne møter med virksomhetens ansatte når det gjelder forbedringspunkt.

Psykisk helse og rus gjennomførte brukerundersøkelsen «Bruker spør bruker» høsten 2015. Resultatene ble presentert i egen konferanse i februar 2016. Undersøkelsen ga kommunen mange viktige innspill fra både brukere og pårørende når det gjelder eksisterende tjenestetilbud, men ingen entydig konklusjon for alle temaene som ble berørte. Virksomheten har i etterkant utarbeidet en handlingsplan som samler og foreslår tiltak som må settes i verk av virksomheten selv og/eller i samarbeid med andre aktuelle samarbeidspartnere.

Alle virksomhetene rapporterer at samarbeidet med brukere og pårørende er godt, og at endringer i tjenester skjer i dialog med bruker/pårørende.

Tilsyn og kontroll Arbeidstilsynet har i 2016 gjennomført tilsyn i to samlokalisert boliger for funksjonshemmede i HT ytre og Bo- og miljøtjenester. Tema for disse tilsynene var innemiljø og arbeidsmiljø. Hjemmetjenesten fikk pålegg om å kartlegge og risikovurdere luftkvalitet i arbeidslokalene. Avviket er lukket.

Mattilsynet har gjennomført tilsyn med mottaks- og postkjøkken ved Volsdalen bokollektiv. Avvik knyttet til drift er lukket av virksomheten, mens avvik knyttet til bygning er oversendt huseier (Ålesund kommunale eiendom KF).

Hjemmetjenesten i midtre bydel har hatt tilsyn fra fylkesmannen i tilknytning til en enkeltsak, noe som resulterte i avvik på systemnivå for kommunen. Avviket er lukket.

I oktober 2016 gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn ved Ramshaugen boliger (Bo- og miljøtjenester). Tema for tilsynet var virksomhetens HMS-arbeid når det gjelder forebygging av sykefravær, ansattes medvirkning, og vold og trusler. Det ble ikke gitt avvik for disse temaene.

Samfunnsutvikling Mangel på kommunale boliger for personer med utviklingshemning er økende. Det er nå ca. 40 personer som venter på å kunne flytte i egen bolig med tjenester, og dette øker presset på avlastningskapasiteten. Et privat initiativ planlegger i samarbeid med OBOS, åtte samlokaliserte boliger i indre bydel, og ved årsskiftet er prosjekteringen påbegynt. Boligene blir privat eid, men skal driftes av kommunen. Prosjektet antas å stå ferdig i første kvartal 2018.

Det er videre snakk om ytterligere 8 -12 boenheter på Moa i løpet av 2018. Her er det ikke avklart hvem som skal stå som utbygger, fordi Husbankens tilskuddsordninger er strammet inn.

Kommunen må i løpet av kort tid etablere ny barnebolig med minimum fire plasser. Rådmannen har avsatt midler til prosjektering i 2017 – og det planlegges å utrede innhold i et kombinert bygg for barnebolig og avlastningssenter med tanke på bygging i 2018/2019 forutsatt at bystyret bevilger til investering.

KOSTRA-tall for Hjemmetjenester Bruksrater og brukersammensetning 2016 fra IPLOS

Ålesund 2015

Ålesund

G 13

M&R

Landet u/Oslo

Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern

23,0 %

23,3 %

20,1 %

23,3 %

19,6 %

Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger, konsern

16,4 %

18,3 %

14,7 %

16,0 %

14,6 %

Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år

14,4 %

17,2 %

13,5 %

15,2 %

13,3 % forts. neste side

93

KOSTRA-tall Hjemmetjenester forts.

Bruksrater og brukersammensetning 2016 fra IPLOS

Ålesund 2015

Ålesund

M&R

Landet u/Oslo

Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år

11,0 %

11,7 %

9,3 %

8,8 %

9,6 %

Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over

35,4 %

34,0 %

41,0 %

42,4 %

42,7 %

Andel brukere (ekskl. langtidsbeboere på institusjon) med individuell plan

28,7 %

28,5 %

24,5 %

27,0 %

24,4 %

Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov

15,8

16,2

9,9

12,2

9,8

Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov

3,5

3,4

4,9

4,7

4,9

Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand

10,1

10,3

10,9

11,8

10,7

Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie

3,5

3,4

4,9

4,7

4,9

Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon

10,1

10,3

10,9

11,8

10,7

Resultat for den enkelte virksomhet er samlet i tabellvedlegget bak i årsmeldinga.

94

G 13

95

Sykehjem og legetjenester Tjenestene blir utviklet til brukernes beste gjennom konkrete satsingsområder. Kommunen arbeider for å bli en demensvennlig kommune og har kurs for aktivitetsvenner.

Virksomhetsområdet består av åtte virksomheter: Skarbøvik sykehjem (57 sykehjemsplasser)

Aspøy omsorgssenter (46 sykehjemsplasser)

Sanitetshjemmet (50 sykehjemsplasser)

Åse sjukeheim (48 sykehjemsplasser)

Blindheim omsorgssenter (40 sykehjemsplasser)

Hatlane omsorgssenter (68 sykehjemsplasser)

Spjelkavik omsorgssenter

Totalt antall plasser: 378

Legetjenester og akutt helseberedskap (mars/april 2017- 12 ØHD - øyeblikkelig hjelp døgnopphold).

Antall sykehjemsplasser/boliger med bemanning på sykehjemsnivå i kommunen var per 31. desember totalt 378.

Av disse var 267 langtidsplasser og 111 korttidsplasser.

I 2016 er 13 sykehjemsplasser omgjort til bokollektivplasser etter at bystyret i 2015 bestemte at 78 sykehjemsplasser skulle gjøres om til bokollektiv. Årsaken til at ikke flere plasser er omgjorte, er fordi det ikke er avklart hvordan ordningen med fastlege skal organiseres. Det er i utgangspunktet bare beboere i sykehjem som skal be-

nytte sykehjemslege, men det pågår et arbeid med å få avklart dette.

Legetjenester og akutt helseberedskap har ansvaret for kommunale legestillinger og administrasjon av fastlegeordningen, kommunal legevakt, interkommunal legevakt, legevarslingssentral/nødnett, overgrepsmottak, fra 2017 observasjonssenger på legevakta og 12 øyeblikkelig hjelp døgnplasser (ØHD).

Fordeling av hovedtall i million kroner

tg

er ift

ek

ter

I nn t

Drif ts u

Driftsutgifter

Driftsutgifter

Lønn og sosiale utgifter

396

Kjøp av varer og tjenester

84

Overføringer

63

400

3

300

Finansutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter

- 23

Refusjoner og statstilskudd

- 55

Regnskap

Budsjett

-0

439

100 0

2014

-78

-37

-36

2015

Bemanning

Avvik

2016

Sykefravær

2014

414

410

4

2014

444,3

2014

11,0 %

2015

402

412

-10

2015

432,5

2015

11,1 %

2016

468

481

-13

2016

463,0

2016

10,3 %

Hovedsatsingsområder i 2016 Hovedsatsingsområder for sykehjemmene i 2016 var brukermedvirkning, velferdsteknologi, rehabilitering og kvalitetsforbedring.

For å oppfylle målene for brukermedvirkning skulle sykehjemmene arbeide med å opprette lokale brukerutvalg og 96

450

200

Finansinntekter

Mer-/mindreforbruk

500

Driftsinntekter 546

med ulike metoder for brukermedvirkning.

Flere av sykehjemmene har etablert brukerutvalg med ulik grad av aktivitet. To av sykehjemmene har ikke brukerutvalg, men har personer representert i det sentrale brukerutvalget. Det sentrale brukerutvalget hadde sitt

første møte i 2016, og har i løpet av året hatt fire møter.

Velferdsteknolgi var et satsingsområde i 2016 og virksomheten skulle vurdere/ta i bruk velferdsteknologi i tjenesten (f.eks. nettbrett/smarttelefon med link til Visma Profil, varsling- og lokalisering, aktivisering med spillteknologi, kommunikasjon gjennom Skype, oppgradering av signalanlegg osv.).

Alle sykehjemmene arbeider med å få på plass trådløst nett. Sykehjemmene benytter ulike former for e-læringskurs, dokumentasjon på nettbrett blir testet ut flere steder, flere bruker SKYPE videokommunikasjon, og det testes ut digitalt natt-tilsyn. De fleste sykehjemmene bruker fallmatter, døralarmer og annen lignende teknologi. «Nye» Åse er tilrettelagt for bruk av velferdsteknologi, og to rom skal benyttes til utprøving av teknologi. I samarbeid med NTNU Ålesund har Åse sykehjem og Legetjenester igangsatt et pilotprosjekt der det har blitt testet ut opplæring gjennom simulering.

Rehabilitering som f.eks. kompetanseheving innen hverdagsmestring og aktivitet, var et satsingsområde i 2016.

På korttidsplasser er det spesielt viktig at en fremmer egenmestring og økt funksjonsnivå.

I tillegg til rehabiliteringsplassene på Spjelkavik omsorgssenter, er det bare Aspøy omsorgssenter som har fast fysioterapeut. Det er imidlertid mye aktivitet på sykehjemmene, der mange involverer frivillige aktører. Spjelkavik omsorgssenter og Skarbøvik sykehjem har i 2016 fått el-sykkel i gave fra stiftelsen Sammen om sykkel.

Hverdagsrehabilitering ble i 2016 en del av ordinær drift, men implementeringen er noe på etterskudd. Det er imidlertid blitt gitt opplæring i alle hjemmetjenestesoner, og alle sonene utenom én har gitt tilbud til brukere med behov for hverdagsrehabilitering.

Spjelkavik omsorgssenter har i 2016 gjennomført et prøveprosjekt for å se på om en kan bruke noen av de polikliniske timene til fysioterapeutene på en ny måte på korttidsplassene og på Kollen rehabilitering. Polikliniske fysioterapi timer har blitt brukt til å følge opp brukeren hjemme, istedenfor forlengelse av oppholdet på institusjon. I tillegg ble relevante samarbeidsparter trukket inn der dette var hensiktsmessig. Det viser seg at å jobbe på denne måten gir gevinster for brukerne, som blir trygge i eget hjem, og innsparinger i forhold til å frigi korttidsplasser. Dette er en måte å jobbe på som virksomheten vil fortsette med i 2017.

I 2016 ble ett sykehjem med på et samarbeidprosjekt med Nasjonalforeningen for folkehelse og Demensfore-

ningen om «aktivitetsvenn». Dette er kurs for frivillige som ønsker å bli aktivitetsvenn i Ålesund kommune, og er en del av tiltakene som ble satt i gang som følge av at Ålesund har signert avtale om å bli en demensvennlig kommune. Det er gjennom kursene rekruttert aktivitetsvenner til sykehjemmene og til bokollektiv.

Kvalitetsforbedringsarbeid var et satsingsområde i 2016 og skal fortsatt være det i 2017 (opplæring, prosedyrearbeid, internkontroll, LEAN, tjenestedesign e.l.) for å sikre effektive og treffsikre tjenester.

Alle virksomhetslederne på sykehjemmene har fått opplæring i LEAN. Flere av sykehjemmene har gjennomført eller har pågående prosjekt innen innovasjonsarbeid eller LEAN-prosjekt. Mange ansatte og ledere har også tatt videreutdannelser som gir økt kompetanse innen innovasjon og endringsarbeid.

Flere av sykehjemmene har i løpet av 2016 flyttet middagsmåltidet til klokka 15.30 /16.00, og de som ikke allerede har flyttet middagsmåltidet, vil gjøre det i første del av 2017. Flytting av middagsmåltidet har ført til at de eldre rekker å bli sultne og spiser mer. Det forventes at flytting av middagsmåltidet også vil føre til at ansatte får mer tid til å være med de eldre på aktiviteter om formiddagen.

Det forbedrer både appetitten og trivselen.

Tjenestetilbud Alle sykehjemmene har ressursgrupper innen ulike tema, som etisk refleksjon, ernæring, medikamenthåndtering og mer. Sykehjemmene samarbeider også gjennom felles faggrupper på tvers av institusjonene. Dette er med på å sikre god kvalitet ved alle sykehjemmene i Ålesund kommune.

Ett sykehjem har i 2016 gjennomført forbedringsprosjektet Kartlegging og lindring av smerter hos demente, med gode resultat. For pasienter i sykehjem med moderat til alvorlig demens er verbal egenrapportering av smerter ofte ikke mulig. Dette gjør at disse pasientene er avhengige av at pleiepersonalet og at andre omsorgspersoner kan tolke verbale og ikke-verbale tegn som uttrykk for smerte.

Det er et stort press for å få sykehjemsplass i kommunen, og pasientene som får plass er eldre og har et mer komplisert sykdomsbilde enn tidligere. Fordi kommunen ikke kan ta imot alle pasientene den dagen de blir utskrevet fra sykehus, har kommunen i 2016 fått bøter fra Helseforetaket på 14,5 millioner kroner. Rådmannen har opprettet en arbeidsgruppe som ser på hvordan kommunen kan ta imot pasientene raskere og unngå bøter.

97

Legetjenester og akutt helseberedskap ble opprettet 1. januar 2016 og har arbeidet med å bygge opp virksomheten og forberede den på utvidelsene som kommer når den skal inn i Ålesund lokalmedisinske senter («Nye Åse», legevakt, ØHD, overgrepsmottaket) i mars/april 2017. Fra og med sommeren 2016 fikk virksomheten ansvaret for offentlig legetjenester og Daaeskogen legesenter, som frem til da lå under Team helse og velferd i rådmannens stab. Ålesund kommune samarbeider med sju kommuner med opprettelsen av ØHD. I utgangspunktet var det åtte kommuner, men Giske trakk seg uventet fra samarbeidet i siste del av 2016. Dette har medført en del utfordringer for planleggingen.

Ved Ålesund lokalmedisinske senter planlegges det etablering av et interkommunalt responssenter for velferdsteknologiske løsninger, blant annet for trygghetsalarmer.

Dette blir per i dag utredet gjennom et prosjekt.

Medarbeider Det er over 500 faste årsverk i virksomhetsområdet, og over 90 % er kvinner. Når Legetjenester og akutt helseberedskap får ansatt medarbeidere i alle godkjente stillinger til ØHD, vil virksomhetsområdet ha over 520 faste årsverk.

Flere av virksomhetene melder om utfordringer med å rekruttere kvalifisert personell, først og fremst sykepleiere.

Legetjeneste og akutthelseberedskap har også utfordringer med å rekruttere til legevikariater og det har ikke lyktes å få på plass fagsjef/kommuneoverlege.

Gjennomsnittlig stillingsprosent er på 66 %, målet er 78 %.

For virksomhetsområdet var det i 2016 et mål at sykefraværet ikke skulle overstige 8,90 %. Dette målet ble ikke nådd med et sykefravær på 10,31 %. I 2015 var sykefraværet på 11,05 %. Måloppnåelse på antall gjennomførte medarbeidersamtaler i 2016 er 66,67 % og er en god del lavere enn forrige periode (101,79 %). I 2017 vil dette bli prioritert. Økonomi Virksomhetsrådet har et mindreforbruk på 12,8 millioner kroner.

Det er flere årsaker til dette, men den vesentligste er at drift ved Åse sykehjem og Legetjenester og akutt helseberedskap var budsjettert i nye Ålesund lokalmedisinske senter og derved inkludert drift av ØHD-sengene. Andre årsaker er store tjenestebehov som har falt bort, vakante stillinger og rekrutteringsutfordringer. Videre har alle virksomhetene hatt svært stram økonomistyring.

Bruker I oktober 2015 ble det gjennomført pårørendeunder98

søkelse ved kommunens sykehjem. Gjennomføring av pårørendeundersøkelser/brukerundersøkelser er ett av flere virkemiddel for å sikre brukermedvirkning i kommunens tjenester. Undersøkelsen i 2015 viste et gjennomsnitt på 4,9 (av 6) på spørsmålet om helhetlig tilfredshet («alt i alt, opplever du at beboeren er fornøyd med sykehjemmet»).

Dette er rett i underkant av snittet for 58 andre kommuner (2014), som var på 5,0. Neste felles undersøkelse er i 2017.

I 2016 kunne virksomhetene bestemme selv om de ville gjennomføre egne lokale brukerundersøkelser. Åse sykehjem gjennomførte høsten 2016 en lokal brukerundersøkelse/intervju med tema Aktivitet – hva er viktig for deg? Endelig rapport er ikke ferdigskrevet ennå, men tilbakemeldingene viser at en må få til mer individuelt tilpassede aktiviteter for beboerne.

Tilsyn og kontroll I henhold til vedtatt plan for tilsyn skulle det ha vært tilsyn på sykehjemmene i 2016. Dette har ikke blitt gjennomført da stillingen som kvalitetsrådgiver i rådmannens stab har stått ubesatt. Ny rådgiver kom på plass i 2016, og det planlegges tilsyn i 2017.

Samfunnsutvikling Alle virksomhetene er tilrettelagt for bevegelseshemmede, og er universelt utformet. Alle sykehjemmene utenom Åse (som er i midlertidige lokaler), har sansehage. De fleste virksomhetene legger stor vekt på folkehelsetiltak for beboere og ansatte. Alle virksomhetene kildesorterer for å redusere avfallsmengden og det gjennomføres tiltak i samsvar med miljøfyrtårn sine prinsipper. Alle sykehjemmene har skiftet lyskilden til LED, noe som gir reduserte strømutgifter.

Få sykehjem har universelt utformede IKT-løsninger, det vil si trådløst nett. Noen har oppgradert nettet de siste årene, men det er få som kan gjøre dette innenfor gjeldende budsjettrammer. Det er vedtatt i Kommuneplanens handlingsdel at alle sykehjemmene skal ha oppgradert trådløst nett. Aspøy omsorgssenter har fått innvilget midler i investeringsbudsjettet for 2017 til innstallering av trådløst nett.

Alle sykehjemmene samarbeider med lokale skoler og barnehager, kirka (menigheter), ulike organisasjoner og frivillige for å skape trivselstiltak og aktiviteter for beboerne.

Sykehjemmene arrangerer også selv mange aktiviteter og tilstelninger. I 2016 ble det inngått samarbeid med Norsk forening for slagrammede om slagkafé der brukere og pårørende kan møte hverandre og få faglig påfyll. Det er også inngått samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelse, demensforeningen, om lørdagskafé for brukere og pårørende. Det ble også inngått et samarbeid med Borgund videregående skole om kafé for beboere og eldre i nabolaget på et av sykehjemmene i kommunen.

KOSTRA-tall Pleie og omsorg 2016 - Institusjon Bruksrater og brukersammensetning 2016 fra IPLOS

Ålesund 2015

Ålesund

G 13

M&R

Landet u/Oslo

Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern

46,4 %

47,2 %

43,5 %

43,3 %

44,4 %

Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleieog omsorgstjenester

18,3 %

18,6 %

16,9 %

17,8 %

17,1 %

7,8 %

6,7 %

13,2 %

8,7 %

10,8 %

74,4 %

74,4 %

66,8 %

73,7 %

69,2 %

Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold

5,4 %

5,8 %

18,9 %

13,8 %

18,8 %

Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens

2,1 %

19,3 %

27,6 %

23,0 %

27,8 %

Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering

3,8 %

3,7 %

6,8 %

5,5 %

7,8 %

Legetimer per. uke per. beboer i sykehjem

0,50

0,54

0,65

0,45

0,55

Fysioterapitimer per. uke per. beboer i sykehjem

0,39

0,40

0,44

0,32

0,40

Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner

81,5 %

82,5 %

94,6 %

94,2 %

95,0 %

Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold.

59,4 %

48,5 %

47,5 %

50,6 %

43,0 %

Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold

92,2 %

89,4 %

86,4 %

85,3 %

84,4 %

Andel beboere på institusjon under 67 år Andel beboere i institusjoner 80 år og over

Resultat for den enkelte virksomhet er samlet i tabellvedlegget bak i årsmeldinga.

99

100

101

Helse- og sosiale tjenester NAV-sosiale tjenester la i 2016 til rette for aktivitetsplikt. Barn og familie har styrket kommunikasjon og samhandling både internt og eksternt. Aktivisering og velferd arbeider med å tilpasse tjenestene til behovet. Arbeid og aktivitet får flere personer med utviklingshemming med behov for seniortilbud på dagtid.

Området består av fire virksomheter: • NAV-sosiale tjenester

• Arbeid og aktivitet - Sydvesten.

• Aktivisering og velferdstjenester.

• Barn og familie

Helse- og sosialområdet representerer et bredt tjenestespekter for barn, ungdom, foreldre, voksne, personer med nedsatt funksjonsevne og hjemmeboende eldre.

For eldre representerer aktivisering og velferd sine tjenester en mulighet til å kunne bo hjemme lengre og livet ut. For personer med utviklingshemning betyr tilbud på dagtid i en av Sydvestens mange avdelinger, sosial trening og opplevelse av ivaretaking og mestring. For barn og familie representerer helsestasjon- og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, ressursbasen og barnevern eller krisesenteret helsemessig- og sosial trygghet og forebygging.

En fellesnevner er muligheten virksomhetene generelt og individuelt har til å forebygge og til å styrke den enkeltes mestringsevne. Tidlig hjelp med utgangspunkt i behov, personlige ønsker, styrker og mestringsevne, motvirker og utsetter mer omfattende hjelpetiltak.

Fordeling av hovedtall i tusen kroner

ek

ter

I nn t

Dri ft

s

Driftsutgifter ter gif ut

Driftsutgifter

Lønn og sosiale utgifter

176

Kjøp av varer og tjenester

44

Overføringer

64

Finansutgifter

2

Driftsinntekter

250

286

272 243

200 150 100

Salgsinntekter

- 22

Refusjoner og statstilskudd

- 34

Finansinntekter

-2

50 0

2014

-57

-52

-38

2015

Bemanning

2016

Sykefravær

Mer-/mindreforbruk

Regnskap

Budsjett

Avvik

2014

205

197

8

2014

175,7

2014

11,5 %

2015

220

220

0

2015

199,7

2015

10,2 %

2016

229

228

1

2016

214

2016

7,1 %

Hovedsatsingsområder for 2016 NAV-sosiale tjenester ble i 2016 preget av stor aktivitet der virksomheten tilpasset driften til nye utfordringer og oppgaver. Også 2016 var hovedoppgaven å få brukerne over fra «passive» ytelser til arbeidsrettet aktivitet. NAV tok konsekvensen av å legge til rette for deltakelse i ulike kvalifiseringstiltak særlig over for personer uten fagbakgrunn og praksis, siden disse oftere må streve lengre med å komme i arbeid.

I løpet av høsten la NAV-sosiale tjenester til rette for aktivitetsplikt fra 2017 for yngre og eldre personer som søker 102

300

Driftsinntekter

økonomisk sosialhjelp. Plikten blir et absolutt krav for personer under 30 år. Det blir organisert et tiltak der både kommunale og private virksomheter utfordres til å ta inn sosialhjelpsmottakere i kortere praksisperioder.

Ungdomsteamet i NAV-Ålesund har i 2016 medvirket til et tverrfaglig prosjekt ved Borgund videregående skole gjennom ungdomstiltaket «Veiviseren». Målet er å hindre at elever dropper ut, og det er startet kurs og tiltak hver måned for personer opp til 25 år. Erfaring i 2016 og de siste årene er at desto flere og mer differensierte tiltak kontoret

benytter, desto bedre resultater oppnås med tanke på at den enkelte skal bli sosialt og økonomisk selvhjulpen.

Aktivisering og velferdstjenester har også i 2016 hatt fokus på å utnytte egne ressurser, til å knytte relasjoner til frivillige og eksterne instanser og samarbeidsparter. Virksomheten skal møte og ivareta alle brukere og samarbeidspartnere på en måte som profilerer kommunen på en god og positiv måte. Den enkelte bruker og pårørendes individuelle tiltaksbehov for å kunne ivareta selvhjulpenhet, verdighet og livsstandard skal alltid vektlegges.

Virksomheten har god oversikt over en stor gruppe hjemmeboende. Det oppleves at eldre bor lengre hjemme, men at de i økende grad har sammensatte hjelpebehov. Flere har dessuten kroniske lidelser og plager. Når det så søkes om dagtilbud er det ikke alltid like lett å tilpasse et tilbud til den enkelte. Derfor er det behov for mer differensierte og fleksible tilbud.

Stadig flere pårørende melder ønske om avlastning. Virksomheten ser økt behov for å kunne tilby flere typer kortere dagplasstilbud, kanskje også i brukerens hjem og til andre tider av døgnet og ukedager enn i dag. Nye tilbud som bedre dekker pårørendes behov vil bidra til å trygge og forlenge familieomsorgen og utsette søknad om hjelp på et høyere omsorgsnivå.

Arbeid og aktivitet har tatt i initiativ til å videreutvikle de samlede arbeids- og aktiviseringstilbudene for personer med utviklingshemming, og i samarbeid med flere instanser arbeidet for å kunne tilby flere enn i dag et tilbud på ordinære arbeidsplasser.

I 2016 har virksomheten endret seg til å bli et mer todelt tilbud med arbeid og aktivisering for å imøtekomme individuelle behov.

Virksomheten har etablert et medansvar for å administrere skolefritidsordningen «13PLUSS» for ungdom med utviklingshemning i grunnskolen og videregående skole, med hovedansvar for «13PLUSS» i videregående skole.

og ordninger som sikrer generell forebygging i aldergruppen 0 – 19 år og/eller foreldre, individuelle tiltak og tidlig intervensjon. I løpet av året er grunnlaget for arbeidet lagt og bystyresak er behandlet.

I løpet av året skulle virksomheten utarbeide en driftsplan for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger, familiegjenforeninger og arbeidsinnvandrere. Barn og familie fikk ikke gjort dette fordi det ble startet opp et nytt asylmottak der de raskt måtte levere tjenester. Et annet mottak ble avviklet på kort varsel og dette medførte også merarbeid. Virksomheten følger helsedirektoratets veileder i arbeidet sitt.

Tjenestetilbud 2016 var preget av stor aktivitet. Tjenestene opplever konsekvensene av ulike samfunnsforhold som arbeidsledighet, leie- og boligpriser, barn og unge som ikke finner seg til rette i skole og fritid, personer som blir utskrevet fra sykehus og som trenger tekniske hjelpemidler eller pårørende med behov for avlastning på grunn av eldre foreldre.

NAV – sosiale tjenester I løpet av året ble det besluttet at NAV-Ålesund fra 2019 skal samles i én lokalisering i Ålesund sentrum og virksomheten tilpasset i løpet av 2016 driften til nye utfordringer og oppgaver. Arbeidsledigheten i Ålesund varierte mellom 2,9 % og 3,1 %. Det var særlig innenfor offshorerelaterte virksomheter at det forekom permitteringer og oppsigelser. Ofte er dette arbeidssøkere med gode kvalifikasjoner og muligheter for å komme i nytt arbeid.

I kvalifiseringsordningen fikk til sammen 61 personer tilbud. NAV evaluerer nå denne ordningen for å få vurdert hvordan opplegg og ressurser kan bli treffsikre i en helhetlig tiltaksrekke.

Virksomheten har organisert et eget rusteam med tre medarbeidere. Kontoret opplevde god effekt av dette, og medarbeiderne klarer nå å følge opp den rusavhengige bedre.

Barn og familie ble omorganisert i 2015. I 2016 var målet at alle systemene for ekstern service, intern og ekstern kontroll, kommunikasjon og brukerdialog skulle være tilpasset ny tjenesteinndeling. Virksomheten har forbedret samhandlingen på flere områder i løpet av året, blant annet mellom helsetjenesten og sykehuset. Det er laget en kompetanseplan og et velkomsthefte til alle nyansatte for å informere om rutiner.

Aktivisering og velferdstjenester Virksomheten står for drift av tre seniorsenter med dagaktiviteter, dagsenter for personer med demens - herunder blant annet tur- og aktivitetsgrupper, dagavlastningsplasser i sykehjem, forebyggende hjemmebesøk til kommunens 75-åringer, støttekontakttilbud til voksne, Ålesund frivillligsentral, teknisk hjelpemiddelservice herunder drifting av trygghetsalarmer, kurs og informasjonstiltak i egen regi eller i samarbeid med sentrale og lokale interesse- og brukerorganisasjoner.

Barn og familie skulle i løpet av året utarbeide strategier

Teknisk hjelpemiddelservice opplevde et travelt år med 103

økt antall hjelpemidler som skulle distribueres for NAV Hjelpemiddelsentralen i Møre og Romsdal og flere henvendelser om kommunale hjelpemidler. I 2016 var det økende etterspørsel etter velferdsteknologiske hjelpemidler som for eksempel dørsensorer, GPS til hjemmeboende og lignende. Det er startet et arbeid med å bytte trygghetsalarmer fra analoge til digitale.

Bruk av frivillige økte i 2016 og Frivilligsentralen rekrutterte frivillige til en rekke oppdrag . Etter medieoppslag var det mange som ønsket å delta på kurs for Aktivitetsvenn og i arbeidet med å tilrettelegge Ålesund som en demensvennlig by. Ålesund frivilligsentral skal bidra til å gjøre Ålesund kommune til et enda bedre sted å bo i ved å etablere møteplasser og være brobygger mellom mennesker, frivillige lag, organisasjoner og det offentlige. Et av tilbudene ved frivilligsentralen er MAX-gjengen (Mestring – Arbeidsglede – Xtra livskvalitet) som er et arbeidstiltak med fokus på egenmestring og fysisk aktivitet for mennesker som står utenfor arbeidslivet. Tilbudet er populært blant hjemmeboende med hjelpebehov som ønsker hjelp til enkle forefallende oppgaver som hage- stell, maling, vasking, bortkjøring av avfall med mer.

Arbeid og aktivitet - Sydvesten Virksomheten har tilbud for voksne personer med utviklingshemning som ikke kan nyttiggjøre seg ordinært arbeid eller tilbud i arbeidsmarkedsbedrift eller andre arbeidsmarkedstilbud.

Det er arbeidet systematisk for å få til større brukermedvirkning, og det er blant annet gjennomført brukerundersøkelse i 2016.

I november ble virksomhetens butikkutsalg Sydvesten flyttet fra Brunholmen til lokaler i rådhuset. Dette gjorde utsalget og produksjonsaktivitetene mer synlig for publikum. For å kompensere nedgang i eksterne oppdrag ble det startet egen produksjon av tennbriketter, ulike keramikkprodukter og hagemøbler.

Virksomhetens aktiviteter er gradvis endret fra nesten bare å tilby arbeidstilbud til en todeling mellom arbeid og aktivisering. Årsaken til dette er deltakernes funksjonsnivå og individuelle omsorgsbehov. Tre nye personer fikk tilbud i 2016, og seks - sju nye personer ønsker plass høsten 2017.

En konsekvens av flere på aktivitetstilbud er behovet for bedre tilrettelagte lokaler. Virksomhetens nåværende budsjettrammer klarer ikke å møte slike behov. Det mottas stadig flere henvendelser om eldre som har hatt tilbud i andre typer tilrettelagte arbeidstilbud, for eksempel 104

vekstbedrifter, som nå ønsker et seniortilbud på dagtid.

I 2016 satset virksomheten på helsefremmende tiltak gjennom nye fysiske aktiviteter for deltakerne. Virksomheten gjennomførte blant annet kurs i bevegelse til musikk, slik at de ansatte nå er kvalifisert til å lede såkalte Rørisgrupper. I løpet av året deltok mange av medarbeiderne på kurs i regi av Friluftsrådet. Det ble også gjennomført svømme- og friluftsaktiviteter. Dette ga helsemessige gevinster og økt trivsel.

Virksomheten fikk fra skoleåret 2016/2017 medansvar for å administrere skolefritidsordningen for ungdom med utviklingshemningi grunnskolen og videregående skole. Nyordningen erstattet ESTO-tilbudet og heter nå 13PLUSS. Arbeid og aktivitet følger opp ordningen sammen med tildelingskontoret, stabsteam kultur og oppvekst og Hatlane skole. Virksomheten har et spesielt ansvar for tilbudene ved Fagerlia og Borgund videregående skoler.

Barn og familie Barn og familie har ansvar for barnevern, helsestasjonsog skolehelsetjenester, helsetjenester for asylsøkere og personer med varig opphold, tverrfaglig/forebyggende tiltak organisert i ressursbase, og interkommunalt krisesenter for kvinner på Sunnmøre (tall for Krisesenter se kap. Samarbeid i regionen s. 36). De fleste tjenestene er lokalisert i Moa familiesenter på Helsehuset og på Sentrum familiesenter i posthusbygget.

Noen hjemmeboende barn med nedsatt funksjonsevne og samtidig krevende atferd, trenger omfattende og langsiktige tilbud. Mangel på tilpassede avlastningstilbud ble en stor utfordring i 2016. Avlasterdommen i Høyesterett er også en utfordring. Virksomheten understreker at det haster med å finne flere og helthetlige tilbud for mer differensierte avlastningstilbud, foreldrestøtte, tilrettelagte fritidstilbud og økt medarbeiderkompetanse.

Barnevernet Kommunens barnevern mottok 422 bekymringsmeldinger.

Det rapporteres om 15 fristoverskridelser. Dette er ni færre enn i 2015. Antall meldinger som gjelder barn under 7 år er økende.

I desember var 123 barn plassert i institusjon eller fosterhjem. Dette er fire flere enn i 2015. I april fikk barnevernet utvidet adgang til å be Fylkesnemnda om pålegg av hjelpetiltak til familier.

Politiet prioriterer volds- og overgrepssaker, noe som har ført til ekstra arbeid for barnevernet i form av pålagt deltakelse i - og oppfølging i ettertid av, tilrettelagte avhør i regi av Barnehuset.

Helsetjenester Helsedirektoratet ga nye veiledere for svangerskaps- og barselomsorg og helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten i 2016. Det kom også ny veileder for helsetjenester for asylsøkere og flyktninger. Fra 2016 skal vaksine mot livmorhalskreft tilbys gratis til alle kvinner født 1991 eller senere.

På grunn av kapasitetsmangel klarte ikke jordmødrene å tilby alle gravide oppfølging i svangerskapet, tilby hjemmebesøk til mor, eller systematisk kartlegge vold som heretter skal være obligatorisk tema i samtaler tidlig i svangerskapet. Grunnet sykefravær og kapasitetsmangel var det noe mangelfullt skolehelsetilbud i forhold til oppsatt plan i grunnskolen og videregående skoler. Dette førte til at pubertetsundervisning i barneskolene, vekt og lengdeoppfølging i 8. trinn og planlagt treffetid ikke alltid kunne gjennomføres.

Ressursbasen – forebygging og tidlig innsats Basen mottok 489 henvendelser i 2016. Til sammenligning ble det andre halvår 2015 mottatt 122 henvendelser.

Det er økt etterspørsel etter psykiatriske sykepleiere. 165 av henvendelsene gjaldt denne tjenesten. Behovet for bistand i forhold til psykisk «uhelse» rapporteres også fra

helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

Noen hjemmeboende barn med nedsatt funksjonsevne og samtidig krevende atferd, trenger omfattende og langsiktige tilbud. Mangel på tilpassede avlastningstilbud ble en stor utfordring i 2016. Avlasterdommen i Høyesterett er også en utfordring. Virksomheten understreker at det haster med å finne flere og helthetlige tilbud for mer differensierte avlastningstilbud, foreldrestøtte , tilrettelagte fritidstilbud og økt medarbeiderkompetanse.

Sunnmøre krisesenter For tall og informasjon om krisesentra for kvinner, menn og barn, se kapittelet om Samarbeid i regionen s. 36. Økonomi Helse- og sosiale tjenester hadde et samlet merforbruk på 1,5 mill. kroner. Det negative resultatet skyldes primært utgifter i barnevernet for større utgifter til plassering av barn utenfor hjemmet, inndekning av feilbudsjettert inntekt på 0,7 mill. kroner, utbetalinger i forbindelse med oppreisningsordningen for tidligere institusjonsbarn og en intern budsjettoverføring på barnevernsbudsjettet til annen virksomhet.

Regnskapsresultat Helse- og sosiale tjenester Regnskap

Justert budsjett

Regnskap

Øk. avvik

Årsverk

Sykefravær %

2016

2016

2016

2015

2016

Sosiale tjenester

56344

53 978

-2485

9,2

3,7

Aktivisering og velferdstjenester

25933

25933

0

7,0

4,9

Sysselsetting

21269

20 745

-530

11,1

11,4

Barn og familie

124465

128 870

4347

11,0

7,4

Totalsum

228011

229 526

1332

10,2

7,10

Virksomheter

2015

Opprinnelig budsjett 2015

Medarbeider Gjennomsnittlig sykefravær for virksomhetsområdet var 7,10 %. Dette var en nedgang fra 2015 da fraværet var 10,2 %.

Alle medarbeidere i NAV og i Barn og familie fikk medarbeidersamtaler. 91 % av medarbeiderne i Aktivitet og velferd gjennomførte medarbeidersamtale i løpet av siste år.

Bruker Det ble gjennomført brukerundersøkelse i NAV i november.

Resultat foreligger først i løpet av januar 2017.

Aktivisering og velferd gjennomførte brukerundersøkelser i løpet av høsten i seks tjenester: forebyggende og

oppsøkende virksomhet, dagaktiviteter for demente, dagbrukere seniorsenter, teknisk hjelpemiddelservice, støttekontakttjenesten og frivilligsentralen. Tjenestene ble opplevd som gode, men på noen områder vil virksomheten følge opp med forbedringstiltak.

Brukerundersøkelsen viste at de som benyttet frivilligsentralen først og fremst bor i ytre og midtre bydeler. Derfor har virksomheten nå et stort ønske om å kunne etablere en filial med frivillighetskoordinator i indre bydel.

Arbeid og aktivitet gjennomførte pårørendeundersøkelse med tilfredsstillende resultat. Selv om virksomheten arbeider mye med å sikre brukermedvirkning, viser undersøkelsen at brukerrettet informasjon, medvirkning 105

og påvirkning av egne tilbud fortsatt er områder som virksomheten må arbeide med.

Barnevernstjenesten hadde tett kontakt med Forandringsfabrikken (tidligere eller nåværende barnevernsbarn) og benyttet anbefalinger fra dem slik at praksis og annet ble endret på noen områder.

Tilsyn og kontroll I november gjennomførte fylkesmannen tilsyn der sosiale tjenester i NAV til personer mellom 17 og 23 år var tema.

Endelig rapport er ikke klar, men det er gitt signaler om at det er avdekket avvik når det gjelder at «ledelsen ikke har, gjennom tilstrekkelig styring og ledelse, sørget for at økonomisk stønad til personer mellom 17 og 23 år er tilgjengelig og at oppfølging og tildeling er i tråd med lovverket».

Virksomheten har allerede startet arbeidet med å lukke

avviket og vil rapportere om dette første tertial 2017.

Samfunnsutvikling Barn og familie sliter med for lav bemanning i skolehelsetjenesten, både i grunnskolen og videregående skole.

Virksomheten klarer ikke å følge opp bemanningskriteriene i statlige veiledere. Dette er uheldig fordi nettopp disse tilbudene representerer både forebygging og tidlig innsats. Det samme gjelder i jordmortjenesten der ressursene ikke dekker behovene. Bystyret har innvilget én ny helsesøsterstilling fra 2017 , og et ønske om ytterligere styrking i perioden 2018- 2020 ligger nå i kommuneplanens handlingsdel. Det er for øvrig nylig kommet signaler fra sentrale myndigheter om at øremerkede tilskudd til forebyggende helsetjenester kun vil omfatte helsesøstre eller tilsvarende stillinger i videregående skoler. Kommunen avventer ytterligere informasjon.

KOSTRA-tall Pleie og omsorg 2016 - Institusjon Bruksrater og brukersammensetning 2016 fra IPLOS

Ålesund 2015

Ålesund

M&R

Landet u/Oslo

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern

1 709

1 824

2 216

2 425

2 540

Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern

3,6 %

3,7 %

4,3 %

4,3 %

4,7 %

Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjenesten pr. innb. 0-5 år, konsern

6 951

6 433

8 068

8 613

8 651

Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjenesten pr. innb 0-20 år, konsern

1 906

1 760

2 159

2 240

2 312

104

143

173

131

181

1 118

1 232

1 483

1 720

1 765

10,3

10,2

10,0

11,4

10,7

7,7

7,8

8,7

8,7

9,1

93,0 %

99,0 %

91,0 %

97,0 %

92,0 %

Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger, konsern Netto driftsutg. til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger, konsern Legeårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst

Resultat for den enkelte virksomhet er samlet i tabellvedlegget bak i årsmeldinga.

106

G 13

107

Foto Geir Srisoi

Kultur og flyktning Kulturvirksomheten har i løpet av 2016 lagt vekt på å være med utadrettet og ha et bredere samarbeid med andre samfunnsaktører. Flyktningvirksomhetens arbeid plasserer kommunen i landstoppen når det gjelder integrering.

Virksomhetsområdet består av følgende virksomheter: • Kultur

• Ålesund bibliotek

• Ålesund kulturskole

• Flyktningvirksomheten

Virksomhetene har ansvaret for et bredt spekter av publikumsrettede tjenester, blant annet idrettsanlegg, ungdomsklubber og kulturhus, musikkskole, ballettskole, bibliotektjenester, mottak og integrering av flyktninger med mer. Videre ivaretar virksomhetene kommunens forvalterrolle på disse områdene, og arbeider med utvikling og planlegging for at Ålesund kommune skal nå de målene

som er lagt for disse tjenestene.

Kulturvirksomhetene har som generelt mål å opprettholde dagens aktivitetsnivå både kvalitativt og kvantitativt. Et godt tilrettelagt kulturtilbud er generator for urban vekst og stedsutvikling.

Fordeling av hovedtall i million kroner

g ut

ek

ter

I nn t

Dri ft

s

Driftsutgifter r ifte

Driftsutgifter

Lønn og sosiale utgifter

108

Kjøp av varer og tjenester

67

Overføringer

52

Finansutgifter

- 20

Refusjoner og statstilskudd

- 57

Finansinntekter

Budsjett

-0

50 0

-76 -64

-56

2014

2015

Bemanning

Avvik

2016

Sykefravær

2014

109

104

5

2014

117

2014

5,2 %

2015

117

117

0

2015

118,9

2015

5,7 %

2016

152

152

0

2016

139,5

2016

4,1%

Hovedsatsingsområder i 2016 Kultur var i 2016 aktivt med i gateterminalprosjektet og etablering av prosjektet Kultur og integrering, et samarbeid mellom Kultur og Flyktning. Sistnevnte videreføres i hele 2017 i samarbeid med en rekke aktører.

2016 var året da arbeidet med å videreutvikle Parken kulturhus med de nye foajéarealene skjøt fart. Arbeidet med ny kulturplan og kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble igangsatt.

Aktiviteten ved kulturhusene var «all time high», noe som blant annet må tilskrives at kulturvirksomheten har inntatt en mer offensiv posisjon. Ved Arbeideren har Barneteatret Vårt utvidet sitt engasjement og aktivitet, og ønsker å ut108

165

100

Salgsinntekter

Regnskap

150

229

182

1

Driftsinntekter

Mer-/mindreforbruk

200

Driftsinntekter

vikle seg til å bli en ledende nasjonal aktør innenfor barneog ungdomsteater.

Virksomheten har godt samarbeid med Ålesund kommunale eiendom KF, noe som har medført økt vedlikeholdsog rehabiliteringsinnsats ved flere av virksomhetens bygg, spesielt i Fagerlihallen.

Fokus på sikkerhet når det gjelder brukere og publikum har økt, og i samarbeid med eiendomsforetaket prioriteres oppfølgingen av ulike myndighetskrav. Generelt sett er driften av idrettshaller, svømmehall og kulturhus utfordrende. Dette gjelder spesielt når det gjelder vedlikehold og energikostnader.

Aktiviteten ved øvingslokalene og studioet på Kolvikbakken ungdomsskole er stor, og dekker et viktig behov for unge rockemusikere.

En konsekvens av kommunens økonomiske situasjon har vært at virksomheten har lagt ned fritidstilbudet ved Sentralen i Skarbøvik og Ellingsøy fritidsklubb på Hoffland. De økonomiske rammene tvinger virksomheten til å prioritere tilbudet ved #Njård i Spjelkavik og studioet på Kolvikbakken, samt yte et visst driftstilskudd til det reetablerte fritidstilbudet ved Hessaklimpen som drives i FAU-regi.

Videre ble tilskuddsmidlene til frivillige lag og foreninger redusert i 2016. Kultur mangler også midler til å nå målet om å videreutvikle arbeidet med urbant kulturliv og kulturminneforvaltning.

Kulturskolen melder om fortsatt stor skjevhet mellom etterspørsel og kapasitet. Virksomheten melder om lavere salg av undervisningstjenester til Fagerlia videregående skole. Grunnen til dette er en klasse med lavt elevtall samt innsparingstiltak i fylkeskommunen. Det er utarbeidet en ny nasjonal rammeplan -Rammeplan for kulturskolen – mangfold og fordypning, som er til politisk behandling.

Rammeplanen skal danne grunnlag for utvikling av mer detaljerte fagplaner og lokale læreplaner i kulturskolen og den tar mål av seg til å sette noen nasjonale standarder.

I tillegg til å drive utlån er biblioteket en integreringsarena, der språkkafeen er et viktig element. Biblioteket har i tillegg klassebesøk fra alle trinn til og med videregående skole og Norskopplæringen.

det kommer betydelig færre enslige mindreårige barn til Norge nå. Videre kan et vedtak i statsbudsjettet medføre organisatoriske konsekvenser for virksomheten. Det er derfor gjort vedtak om at tallet på bofellesskap for enslige mindreårige flykninger reduseres fra seks til tre. Behovet for bemanning vil da gå ned med nærmere 25 % årsverk.

Det betyr en reduksjon i kostnader til bofellesskapene med 11 millioner kroner for 2017.

Flyktninger som bosettes i kommunen, må som oftest starte på nytt. For å oppnå fast ansettelse/ varig arbeid for disse, er det nødvendig å satse på ulik tilrettelagt utdanning. Dette har virksomheten gjort i 2016, da det har vært gjennomført egne tilrettelagte utdanninger både innen helse- og omsorgsfaget og innen salg- og servicefaget.

Videre har tjenesten hatt fokus på oppfølging over mange år, også ut over introduksjonsperioden. Virksomheten opplever at evnen til «å snu seg bakover» for å hente inn igjen de som er ute av jobb eller skolegang blir viktigere og viktigere.

I november 2016 ble det ene private asylmottaket i Ålesund lagt ned. Flere av beboerne ble flyttet til et annet privatdrevet mottak i kommunen. På grunn av at færre flyktninger kommer til landet, legger flere kommuner utenfor Ålesund også ned asylmottakene og overfører beboerne til Ålesund. Dette fører til økt behov for helsesøstertjenester og elevplasser for norskundervisning både hos voksenopplæringssenteret og i grunnskolen.

Flyktning I 2016 fikk Ålesund kommune anmodning fra IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) om å bosette inntil 150 flyktninger, hvorav 35 skulle være enslig mindreårige (EM). Resultatet for bosetting i 2016 viser seg å bli 134 voksne, hvorav 9 er enslig mindreårige. I tillegg kom 21 personer på familiegjenforening.

Integreringsarbeidet som gjøres i Ålesund kommune av flyktningvirksomheten er av stor betydning for flyktningene som kommer til byen. Andel flyktninger som er i jobb eller utdanning ett år etter at de har gjennomført introduksjonsprogrammet er ca. ni av ti (88 %). Dette plasserer kommunen helt i landstoppen når det gjelder integrering.

Prosjektet Kultur og integerering er viktig her. Flyktning finansierer en kulturstilling for å få barn og unge ut i ulike fritidsaktiviteter med et langsiktig perspektiv.

Flyktningvirksomheten bosetter blant annet enslige mindreårige flyktninger i bofellesskap. Opplysninger fra IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) tilsier at

Flyktningvirksomheten finansierer også en halv stilling på Frivillighetssentralen for å ha et bindeledd mellom flyktningene og de frivillige organisasjonene.

Flyktning

2014

2015

2016

236

294

405

Bosatte flyktninger

55

93

134

Antall avsluttede introduksjonsprogram

17

21

27

Flyktninger med integreringstilbud

109

Medarbeider Sykefraværet for Kultur og flyktning er 4,12 % i perioden.

Dette er under målet på 4,60 % for 2016. Sykefraværet i 2015 var 8,15 %. Det forholdsvis høye sykefraværet i Kultur i 2016 skyldes for en stor del langtidsfravær. Personalsituasjonen på biblioteket har til tider vært kritisk i 2016, med flere deltidssykemeldte.

Kultur og flyktning har i henhold til budsjett og driftsavtaler hatt 130,59 årsverk i 2016. Per 31. desember ble det benyttet 10,87 årsverk mer enn i driftsavtalene, dette er en følge av to nye bofellesskap for enslig mindreårige flyktninger i 2016. For å gi et forsvarlig og faglig godt tilbud, var det behov for medleverturnus. Varsel om økt bosettingsbehov har ført til økt arbeidsmengde med opp følging og kvalifiseringsarbeid, noe som har gitt en økning i antall årsverk i administrasjonen.

Måloppnåelse på antall gjennomførte medarbeidersamtaler de siste 12 månedene er 83,77 % og har hatt en negativ utvikling siden 2015 da tallet var 88,4 %. Økonomi Regnskapet til virksomhetsområde Kultur viser et merforbruk på 21 000 kroner. Virksomhetsområdet hadde opprinnelig et netto budsjett på ca. 138 250 mill. kroner. Det kom senere en oppjustering av budsjettet til Flyktning og et innsparingskrav på virksomhetsområdet på 0,6 %. Det vises til informasjonen i tabellen under for resultatet til den enkelte virksomhet.

Resultat for den enkelte virksomhet er samlet i tabellvedlegget bak i årsmeldinga.

Regnskapsresultat Kultur og flyktning 2015 Virksomheter

Regnskap

2016 Opprinnelig budsjett

Regnskap

Øk. avvik

Kultur

50 416

52 673

52 698

52 112

-586

Kulturskole

16 793

17 103

16 168

17 117

949

Bibliotek

9 190

9 594

9 267

9 656

389

Flyktning

41 283

58 880

74 197

73 547

-650

Totalsum

117 681

138 250

152 330

152 380

102

Bruker Brukermedvirkning er en stor del av virksomhetsområdets drift i form av brukerundersøkelser, idrettsråd, allmøter, dialog og involvering. Biblioteket bruker også sosiale medier og hjemmeside til kommunikasjon og informasjonsformidling.

Kultur gjennomførte brukerundersøkelse for kulturhusene i 2015, samme undersøkelsen er planlagt gjennomført i 2018. Ålesund kulturskole planlegger å gjennomføre brukerundersøkelse blant elevene i løpet av 2017. Flyktning gjennomførte brukerundersøkelse i desember 2016 som var rettet mot dem som har deltatt i introduksjonsprogrammet i over seks måneder. Undersøkelsen er ikke avsluttet enda og blir omtalt i 1. tertialrapport for 2017.

Samfunnsutvikling Kulturvirksomheten har lagt vinn på å opptre mer utadrettet og inkluderende ved å invitere interessenter og aktører til å medvirke i utviklingen av tjenestene og byens kulturliv. Det ligger merverdier i en sterkere samhandling både med frivilligheten, kulturinstitusjoner og profesjonelle aktører, noe som virksomheten ønsker å utvikle videre.

110

Justert budsjett

Kultur har vært pådriver og premissleverandør for etablering av trimparken Akslatunet på Aksla. Dette har skjedd i samarbeid med Aksla vel og virksomhet Veg, anlegg og park. Dette tiltaket har hatt og vil i fremtiden ha stor verdi for de mange av kommunens befolkning som bruker byfjellet til rekreasjon og fysisk aktivitet. Virksomhet Kultur har også bidratt til at det er skaffet statlig finansiering til etablering av ny turvegtrasé ved Lillevannet, i samarbeid med Lillevannets venner, og turvegen Fjordstien langs Borgundfjorden i samarbeid med virksomhet Veg, anlegg og park.

Biblioteket er både en kulturinstitusjon, med et viktig bidrag til læring, og et folkehelsetiltak. Biblioteket er et trygt sted å være og er for mange en viktig ramme i hverdagen. Gratisprinsippet er et viktig demokratisk prinsipp.

Tilsyn og kontroll Det utføres årlig branntilsyn i idrettshaller, kulturhus og svømmehall der avvik kontinuerlig blir fulgt opp. I tillegg foretas det sikkerhetssjekker, årlige serviceavtaler på nødlys, ventilasjon, el-anlegg, automatikkanlegg, heis,

brannalarmsentral og brannslanger. Alle feil og mangler blir utbedret etter hvert.

Fylkesmannen er tilsynsinstans for kulturskolene. Områdene det føres tilsyn på er begrenset til krav om politi-

attest blant ansatte.

Biblioteket har ikke tilsyn, men gir innsyn ved årlig å levere bibliotekstatistikk til Nasjonalbiblioteket.

KOSTRA-tall Kultur 2016 Ålesund 2015

Ålesund

G 13

M&R

Landet u/Oslo

Netto driftsutg. til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-20 år, konsern

254

332

858

347

855

Netto driftsutg. for kultursektoren per innbygger i kr, konsern

1 702

1 676

2 076

1 774

2 114

Netto driftsutg. til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern

415

433

518

394

483

Netto driftsutg. til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger, konsern

272

260

227

397

294

Brutto driftsutg. til bibliotek (f370) per innbygger, konsern

211

218

286

257

307

20 924

20 674

19 127

17 603

18 527

Korrigerte brutto driftsutg. til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern

111

112

113

Teknisk og felles drift Teknisk og felles drift har i 2016 ferdigstilt flere store planer. Arbeidet har ført til at det satses på samhandling mellom virksomhetsområdene. Det er planer for opprydding av Borgundfjorden og utbygginger som blir utført er universelt utformet.

Virksomhetsområdet består av: • Plan og bygning

• Eiendomsdrift

• Kart og oppmåling

• Renholdsdrift

• Veg, anlegg og park

• Sentralkjøkken

• Vann, avløp og renovasjon Teknisk og felles drift skal sørge for at planer og utbygginger skal være bærekraftige og med universell utforming, og at vannforsyning og avløp skal være av høy kvalitet og med akseptable kostnader. Avfall skal gjenvinnes i så stor grad

som mulig. Trafikkløsninger skal legge til rette for myke trafikanter. Innbyggerne skal sikres tilgang til friområder og områder for lek og aktivitet i nærmiljøet.

Fordeling av hovedtall i tusen kroner

tg

e

kter

I nn t

Drif t

su

Driftsutgifter

er ift

Driftsutgifter

Lønn og sosiale utgifter

165

450

Kjøp av varer og tjenester

139

400

Overføringer

82

Finansutgifter

63

Salgsinntekter

- 374

Refusjoner og statstilskudd

- 22

Finansinntekter

Regnskap

Budsjett

-361

397

-401

-376

300 250 150 100 50

-4

2014

2015

Bemanning

Avvik

2016

Sykefravær

2014

39

37

2

2014

237,5

2014

5,6 %

2015

21

15

6

2015

233,5

2015

5,9 %

2016

55

30

25

2016

242,8

2016

5,4 %

Hovedsatsingsområder i 2016 I 2016 arbeidet Plan og bygning med å ferdigstille kommuneplanens arealdel. Hele virksomhetsområdet har bidratt med innspill til kommuneplanens handlingsdel. Ålesund kommune er aktiv i flere interkommunale samarbeid og flere av de tekniske virksomhetene er aktive i byregionsprosjekter. Kart og oppmåling har i samarbeid med Plan og bygning hatt fokus på å øke kvaliteten på matrikkelføringene. Dette skal gjøres ved å øke graden av koordinering mellom virksomhetene og effektivisere prosesser rundt matrikkelføringen.

Veg, anlegg og park har renovert Korsegata og St. Olavsplass og gaten tilfredsstiller nå kravene til universell utfor114

450 400

200

Driftsinntekter

Mer-/mindreforbruk

350

Driftsinntekter

ming. Arbeidet med Fjordstien er også videreført. Disse tiltakene vil gjøre byen og naturen mer tilgjengelig for innbyggerne, og sistnevnte er også et viktig folkehelsetiltak. De har også utarbeidet en ny Trafikksikkerhetsplan og planen ’’Normer for grøntstruktur i Ålesund kommune’’.

Dette er nå inne i sluttfasen. Som et ledd i å bedre luftkvaliteten i Ålesund kommune er virksomheten nå i dialog med Fylkesmannen for å utrede hvilke tiltak som kan gjennomføres for å redusere konsentrasjonen av svevestøv i bysentrum.

Vann, avløp og renovasjon har som mål å redusere andelen akutte prosjekter som kommer som følge av brudd og avløpstilstopninger og øke fornyingstakten på avløpsnettet.

Tjenestetilbud I 2016 ble kommuneplanens handlingsdel vedtatt. Denne gjelder fra 2017 – 2020 og legger føringer for hva som skal prioriteres i årene som kommer. Gjennom arbeidet med denne planen ble behovet for økt samhandling på tvers av de tekniske virksomhetene synlig, og det er derfor etablert et månedlig forum hvor virksomhetslederne møtes. I andre halvår av 2016 ble det avholdt fire møter, og forumet vil bli en viktig arena i året som kommer.

Et tiltak som ble gjennomført i 2016 for å nå disse målene var å utarbeide plan for sanering/ledningsfornying for vann og avløp. Denne vil være et overordnet verktøy hvor alle fornyingsprosjekter forankres. Det er også forventet at fornyingstakten på ledningsnettet vil øke.

For å øke driftssikkerheten i behandlingsanlegg, renseanlegg og pumpestasjoner har virksomhet Vann, avløp og renovasjon investert i et nytt styringsanlegg. Dette anlegget har vært i full drift det siste halvåret av 2016.

2016 har vært preget av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og handlingsdel, byregionsprosjekter, ROS-analyse og mer.

Av miljøhensyn er det satt et mål om at havbunnen i Borgundfjorden skal ryddes opp. I 2016 har Ålesund kommune etablert et samarbeid med Kystverket om opprydding av Borgundfjorden, som vil gå over flere år. Dette prosjektet har fått navnet ’’Borgundfjordprosjektet’’. I 2016 har de utredet hva som er den beste plasseringen for strandkantdeponi, og det er foretatt marinarkeologiske undersøkelser av havbunnen i Borgundfjorden.

Plan og bygning Gjennom året som har gått har virksomheten arbeidet mye med kommuneplanens arealdel. Arbeidet med denne planen har vært en lang prosess. Plan og bygning har også arbeidet med andre saker:

Plan og bygning

Antall meglerpakker Antall klagesaker Antall saker til politisk behandling

Antall delegasjonssaker Antall boliger tatt i bruk 0

2016

2015

Naturlige svingninger og den økonomiske situasjonen i markedet er med på å forklare endringene i grafen ovenfor. Det er vanskelig å si om nedgangen i antall boliger som er tatt i bruk er permanent. I 2008 var tallet 155, og finanskrisen kan være en forklaring. Etter 2008 har det variert mellom 200 og 300 boliger. Det har vært en mar-

200

400

600

800

1000 1200

2014

kant økning i antall klagesaker i 2016, spesielt på byggesaker, og stadig flere innbyggere benytter seg av retten sin til å klage. Byggeaktiviteten har holdt seg oppe, men virksomheten har hatt mindre saksbehandlingskapasitet i 2016. Det kan forklare nedgangen i antall delegasjonssaker.

115

Kart og oppmåling Digital kartportal ble relansert i 2016 i samarbeid med fem andre kommuner i eKommune Sunnmøre. Det er totalt åtte kommuner med i samarbeidet og Ørskog og Skodje er med i portalen fra 2017.

Det har vært arbeidet med å sikre at alle boliger i kommunen er tildelt vegadresser, og virksomheten nærmer seg målet på 100 %.

Kart og oppmåling

Antall gjennomførte sammenslåinger av eiendom Antall ferdigbehandla saker innen erverv, kjøp og salg Antall oppdrag knyttet til husutsett Antall solgte digitale kartutsnitt Antall tildelte offentlige adresser Antall avslutta eier- og seksjoneringssaker Antall avslutta kart- og oppmålingssaker Antall kart- og oppmålingsaker/eierseksjoneringer Antall skattetakstsaker Antall saker restanseliste 0 2016

Naturlige svingninger og den økonomiske situasjonen i markedet er med på å forklare endringene i grafen ovenfor. Nedgangen i antall solgte kartutsnitt, antall saker innen kjøp, salg og erverv og antall kart- og oppmålingssaker kan kanskje tyde på at markedet innenfor bygg og anlegg er inne i en nedgangsperiode.

Veg, anlegg og park Tjenesteproduksjonen har blitt redusert på grunn av innsparingstiltak. Konsekvensen har vært mindre asfaltering, redusert grøfting og skoging langs kommunale

116

2015

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

2014

veger. Det har også medført redusert slått og gjengroing av grøntarealer samt sparetiltak innenfor uteplanting av blomster. Virksomheten har også redusert bruken av sesongarbeidere i grøntsesongen, noe som har ført til økt arbeidsbelastning på egen arbeidsstyrke.

Endringer i parkeringsforskriften krever at alle parkeringsplasser i kommunal gate og parkeringsareal skal registreres i et sentralt digitalt register. Dette skal holdes løpende oppdatert.

Veg, anlegg og park

Antall gjennomførte skiltplaner Antall nabovarsel vedr. kommunal veg og grøntareal Antall saker ikke behandlet eller lukket (jf. driftsmeldinger) Antall henvendelser vedr. driftsaker på kommunalt vegnett og park/grønt Antall gravemeldinger og arbeidstillatelser 0

2016

Den markante økningen i antall henvendelser vedrørende driftsvansker som skyldes stort snøfall. I løpet av en uke mottok virksomheten 450 meldinger. Dette er med på å forklare økningen i antall driftsmeldinger som ikke er behandlet. Disse har ikke vært av alvorlig karakter og det arbeides fortløpende med å lukke dem.

Vann, avløp og renovasjon Målet er at det årlig skal fornyes 1 % av totalt antall meter vannledning, hvilket i 2016 tilsvarer 3 685 meter. Virkelig tall ligger på 3 428 meter. Dette er en liten nedgang sammenlignet med 2015 da 3 506 meter vannledning ble fornyet.

Det er også et mål at det årlig skal fornyes 1,2 % av totalt antall meter avløpsledning, hvilket i 2016 tilsvarte 2 875 meter. Virkelig tall ligger på 1 870 meter. Dette er en betydelig nedgang sammenlignet med 2015 hvor det ble fornyet 2 233 meter. Årsaken til dette er at driftsavdelingen har vært involvert i flere større rehabiliteringer og graveprosjekt.

99,9 % av alle drikkevannsprøver (ca. 1000 prøver) tilfredsstiller kvalitetskravene. Kun én prøve ga utslag for koliforme bakterier. Dette skyldtes sannsynligvis feil i prøvetakingen eller analysen ettersom en prøve tatt dagen etter ikke ga utslag. Ålesund kommune har tre renseanlegg som ikke oppfyller kravene til rensing i 2016. To av disse anleggene er planlagt avviklet til fordel for et større, felles renseanlegg. Det arbeides i samarbeid med Sula kommune om å få etablert et felles renseanlegg med utslipp til Storfjorden.

Avklaring om dette vil komme i 2017.

2015

300

600

900

1200

1500

2014

De siste to årene har virksomheten investert i nytt styringsanlegg for behandlingsanlegg, renseanlegg og pumpestasjoner. Anlegget er nå inne i de første seks månedene med full drift. Det nye styringsanlegget gir økt driftssikkerhet i anleggene.

95 % av alt husholdningsavfall er sendt til materialgjenvinning, energiutnyttelse og biologisk behandling i 2016.

Virksomheten samarbeider med Framtiden i Våre Hender for å redusere matsvinn, Havnevesenet om vannforsyning og avløp fra cruiseskip og Ålesund parkering og Tafjord Kraftvarme og prosjektet ’’Ren By’’. Disse samarbeidene videreføres i 2017.

Eiendomsdrift Det er et problem at flere kommunale leiligheter ikke blir tilstrekkelig ivaretatt av beboerne, noe som gir utfordringer for rørleggere og håndverkere i virksomheten. Virksomheten leverer tjenester etter bestilling fra ÅKE. I 2016 har de fått to nye årsverk og følgelig nye arbeidsoppgaver.

Renholdsdrift Virksomheten mottar servicerapporter fra brukerne to ganger i året og resultatene har vært positive. Det gjennomføres kvartalsvise kvalitetskontroller som også har vist gode resultater. Det har vært oppdaget små avvik, og disse har vært enkle å rette opp i.

Virksomheten samarbeider med Flyktningvirksomheten for arbeidsutprøving- og avklaring for integrering i arbeid.

Dette er et samarbeid som fungerer godt. De som mestrer yrket får tilbud om midlertidig og eventuelt fast tilsetting.

117

I desember ble det avholdt et ergonomikurs for alle ansatte. I tillegg ble det organisert en liten renholdsmesse for de ansatte med nyheter og faglig oppdatering.

Det er også gjennomført en risikovurdering av de kjemikalier som benyttes i virksomheten.

Sentralkjøkken Det er flere eldre som bor hjemme og virksomheten forventer en økning i antall hjemmeboende som vil ha middag levert på døren. I dag leverer virksomheten middag til 750 brukere i kommunen. Avvik som ble oppdaget av Mattilsynet vedrørende bruk av utvendig kjølecontainer er løst ved å bygge om lokalene. Det sendes stikkprøver til analyse hos Mattilsynet jevnt gjennom året.

Virksomheten samarbeider både med videregående skoler, NAV og Brisk hvor elever og brukere tilbys praksis på Sentralkjøkkenet. Etter at samtlige ansatte gjennomførte samtale med bedriftshelsetjenesten i forbindelse med en grundig kartlegging av arbeidsmiljøet, har virksomheten sett en forbedring i miljøet. I 2016 tilfredsstiller virksomheten kravene til allergen- og næringsmerking av måltidene.

Medarbeider Sykefraværet hos teknisk og felles drift var 5,40 % i perioden.

Dette er over målet på 4,70 % for 2016, men sammenlignet med 2015 har sykefraværet gått ned med 0,50 %. Måloppnåelse på antall gjennomførte medarbeidersamtaler de siste 12 månedene er 87 % mot 58 % i 2015. Plan og bygning har manglet virksomhetsleder. Dette har resultert i at ingen av medarbeiderne har hatt medarbeidersamtale i 2016. Ny leder er på plass i mars 2017.

Det er et mål at Ålesund kommune skal ha god profil på ansattgruppen med hensyn til kjønnsbalanse og stillingsstørrelse. Andel kvinner av totalt antall årsverk er 32 % i 2016 innenfor de tekniske virksomhetene. Dette er i hovedsak typiske mannsdominerte virksomheter, sett bort fra Renholdsdrift og Sentralkjøkken som er typiske kvinnedominerte virksomheter, og det er vanskelig å oppnå en jevn kjønnsbalanse innenfor dette virksomhetsområdet.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse er over målet på 78 % i alle de tekniske virksomhetene og ligger på 93,75 % i snitt. Økonomi Regnskapet til virksomhetsområdet viser et merforbruk på nesten 24,8 millioner kroner per 31. desember. Det vises til informasjonen i tabellen under for resultatet til den enkelte virksomhet.

Regnskapsresultat teknisk og felles drift 2015 Virksomheter

Regnskap

2016 Opprinnelig budsjett

Regnskap

Øk. avvik

Plan og bygning

3 908

4 267

3 630

5 334

1 704

Kart og oppmåling

3 156

8 451

7 955

6 071

-1 884

Veg, anlegg og park

25 673

29 504

29 904

30 488

584

Vann, avløp og renovasjon

-7 661

-7 353

-7 814

16 364

24 178

Eiendomsdrift

-632

-34

-698

-46

652

Renholdsdrift

-222

-12

-895

-187

708

-2 367

-1 998

-2 326

-3 503

-1 177

21 855

32 825

29 756

54 522

24 766

Sentralkjøkken Totalsum

Vann, avløp og renovasjon Vann, avløp og renovasjon har hatt et merforbruk på 24,2 millioner kroner i perioden som i all hovedsak er knyttet til næringsdrift avfall. Noe skyldes regnskapstekniske forhold - som håndtering av varelager. Andre årsaker er forsinkelser i leveranser og igangsetting av anlegg og prosesser. Videre har rutiner ved utfakturering og økonomistyring vært for dårlige. For dårlige utfaktureringsrutiner har medført at det er et etterslep på de bokførte inntektene. Rådmannen er ikke kjent med at inntekter er tapt som følge av dårlige rutiner.

118

Justert budsjett

Det er nå etter etablering nye rutiner for utfakturering og kostnadskontroll, og det er foretatt nyansettelser som skal bidra til bedre økonomistyring i virksomheten. Rådmannen vil også følge virksomheten tett med månedlige møter der økonomistyring vil stå i fokus. Det vil også bli foretatt en total gjennomgang og revisjon av budsjettet for næringsdrift avfall ved budsjettkontrollen ved utgangen av februar 2017.

Sluttbehandling og salg av de avfallsfraksjoner som

det i 2016 er lagt til rette for, forventes også å gi økte inntekter.

Plan og bygnings regnskap viser et merforbruk på ca. 1,7 millioner kroner i 2016. Dette skyldes midler til prosjektet ’’Byen som regional motor’’ som ikke er overført.

Kart og oppmåling Kart og oppmåling har hatt et mindreforbruk på nesten 1,9 millioner kroner i 2016. Årsaken til dette er høyere salgs- og gebyrinntekter enn budsjettert i 2016 Bruker Alle virksomhetene har mye brukerkontakt. Det er en målsetting at alle virksomhetene gjennomfører brukerundersøkelse hvert tredje år for å tilpasse tjenestene best mulig til brukerne.

Samfunnsutvikling Adkomst til virksomhetenes lokaler er tilgjengelig for funksjonshemmede der det er nødvendig. Virksomhetene arbeider også for å gjøre Ålesund mer tilgjengelig for personer med funksjonshemninger slik at de på lik linje med andre kan delta i samfunnslivet. Dette gjelder tilgang til byens gater og fortau, parkeringsplasser, uterom og kommunale bygg og institusjoner.

Det er et mål at innbyggerne i Ålesund kommune skal ha god helse og gode levekår. Tilgang til uterom, idrettsan-

legg, grøntareal, turstier m.m. er med på å bidra til en mer aktiv befolkning og er en viktig del av kommunens folkehelsearbeid. Tilgang til godt drikkevann er også med på å påvirke folkehelsen, og i Ålesund kommune tilfredsstiller alle prøver kravet til vannkvalitet. Videre benyttes svanemerkede produkter til rengjøring av kommunale bygg, og kvaliteten på rengjøringen er god. Det gjennomføres også løpende vedlikehold av bygningsmassen av kommunens serviceteam, teknisk team og vaktmestere. Flere eldre benytter seg av middagslevering fra Sentralkjøkkenet og de sikres på denne måten tilgang til god og næringsrik mat.

De tekniske virksomhetene har i stor grad mulighet til å påvirke klima og miljø i og rundt Ålesund. Det er et mål at minst 80 % av avfallet skal gjenvinnes, at vann- og avløpsnett skal fornyes i takt med nasjonale mål og at innbyggerne er sikret tilgang på rent drikkevann. I årene som kommer vil det være økt fokus på klima, miljø og bærekraft. Som en av de største institusjonene i regionen vil Ålesund kommune være en sentral aktør i arbeidet med en bærekraftig utvikling.

I 2016 ble det gjennomført en beredskapsøvelse med scenarioet at Åknesremna faller ut i fjorden. Dette involverte flere av de tekniske virksomhetene, men i hovedsak virksomhet Vann, avløp og renovasjon. Det ble også gjennomført en beredskapsøvelse hvor scenarioet var at det pågikk skyting på flyplassen. Det ble da etablert et evakuerte- og pårørendesenter i Sparebanken Møre Arena, hvor Veg, anlegg og park stilte med personell.

KOSTRA-tall Teknisk og felles drift 2016 Ålesund 2015

Ålesund

231

315

17

G 13

M&R

Landet u/Oslo

744

1042

901

17

11

18

13

362

469

605

576

631

Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1.

106 515

109 395

..

..

..

Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a

18 300

18 750

..

..

..

Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2.

22 175

22 775

..

..

..

Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist.

Kalenderdager

53

70

..

..

..

Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist.

Kalenderdager

21

20

19

20

19

Veg, anlegg og park Netto driftsutg. i kr per innb., samferdsel i alt, konsern Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar per. 10 000 innb.

Plan og bygning / Kart og oppmåling Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger., konsern

Fortsettelse neste side

119

KOSTRA-tall Teknisk og felles drift 2016 fortsetter Ålesund 2015

Ålesund

G 13

M&R

Landet u/Oslo

Avfall og renovasjon Finansiell dekningsgrad - avfall

109

107

100

93

94

Selvkostgrad

100

100

100

100

99

0

0

958

1 033

972

Gebyrinntekter per årsinnbygger (kommune)

891

898

0

0

0

Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering (kommune)

820

835

0

0

0

3

4

3

2

3

2 500

2 500

2 406

2 521

2 656

340

413

0

0

0

0

0

465

432

455

Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (kommune)

93

115

0

0

0

Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (fylker og landet)

0

0

181

134

168

998

1 076

0

0

0

Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)

3 328

3 494

3 426

3 168

3 782

Avløp - Andel spillvannsnett med ukjent alder

0,0 %

0,0 %

0,0 %

0,0 %

0,0 %

Avløp - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år

0,5 %

0,5 %

0,0 %

0,0 %

0,0 %

Avløp - Andel slam disponert til toppdekke på avfallsfylling

86,0 %

..

..

..

..

Avløp - Andel slam deponert

0,0 %

..

..

..

..

Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1)

1 892

2 176

2 340

3 429

3 391

Vann - Tilknytningsgebyr vann - lav sats (gjelder rapporteringsåret+1)

896

932

0

0

0

Vann - Tilknytningsgebyr vann - høy sats (gjelder rapporteringsåret +1)

4 944

5 142

0

0

0

Vann - Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år

0,8 %

1,0 %

0,0 %

0,8 %

0,7 %

38

38

30

32

Gebyrinntekter per innbygger (fylker og landet)

Antall muligheter abonnenten har til å påvirke gebyret Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Husholdningsavfall per innbygger (fylker og landet)

Vann og avløp Avløp - Driftsutgifter per innb. tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb)

Vann - Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder Vann - B7. Andel av total vannleveranse til lekkasje

120

37,0 %

37,0 %

0 0,0 %

33,0 %

30,0 %

121

Eierskap Eierskapsmelding for Ålesund kommune ble vedtatt av Ålesund bystyre 18. juni 2015. Hovedprinsippene for kommunens eierstrategi og egne eierstratefgier for den enkelte selskap ble vedtatt. Det har ikke skjedd store endringer i eierstrukturen i 2016.

Med eierskapsmeldingen ønsker kommunen å være en tydelig eier ved blant annet å fremme eierkrav basert på nærmere definerte mål og mål med eierskapet i det enkelte selskap. Dette gir forutsigbarhet for selskapene med hensyn av hva som forventes av dem fra eier sin side.

Videre ønsker en å klargjøre rolle- og ansvarsfordelingen mellom eier, styre og daglgi ledelse gjennom prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Dette kommer klart fram i vedtatte hovedprinsipp for eierskap og eierstrategi for det enkelte selskap. Ålesund kommune må fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om forskjellene mellom eierrolle og styreroller.

Kompetanseheving både hos administrasjonene og politikerne bør prioriteres fremover. Økt styrekompetanse og profesjonalitet i forhold til styrearbeid, kombinert med åpenhet og tillit, er også noe som må følges opp innenfor kommunens eierskap.

Møre og Romsdal 110-sentral KF Møre og Romsdal 110-sentral KF har det regionale ansvaret for mottak av nødmelding om brann, redning og akutt forurensning for alle kommunene i Møre og Romsdal. Sentralen har 18 årsverk og 19 ansatte. 83 brannstasjoner/depoter og ca. 265 000 innbyggere har tilknytning til sentralen.

110-sentralen har nær tilknytning til AMK-sentralen og politiets operasjonssentral og sentralene er lokalisert i Ålesund. Sentralene har et lovpålagt ansvar for varsling av hverandre i hendelser som truer liv og helse.

Av lovpålagte oppgaver er blant annet mottak av nødmelding om brann, ulykke og akutt forurensning fra 110, 112 og 113, trippelvarsling til de andre nødetatene, gi faglig råd og veiledning til nødstilte og loggføring av hendelser.

Møre og Romsdal 110-sentral fjernovervåker nærings- og offentlige bygg og institusjoner når det gjelder brann, innbrudd, heisalarmer og tekniske installasjoner. De drifter mottak av trygghetsalarm fra ni kommuner og er ansvarlig for varsling av kommunal kriseledelse og befolkning.

I 2016 gjorde sentralen en betydelig oppgradering av teknisk utstyr og fikk på plass nytt alarmmottak som et ledd i å heve kvalitet og sikkerhet ved sentralen. Som følge av Nærpolitireformen skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral. Da det ble klart at politimesteren skulle lokaliseres i Ålesund, startet forberedelsene til samlokaliseringen tidlig 2016.

122

Ålesund brannvesen KF Ålesund brannvesen KF er etter brann- og eksplosjonsvernloven pålagt utrykningsplikt og beredskap ved alle akutte ulykkessituasjoner. Samfunnet stiller høyere og større krav til brannvesenet og et moderne brannvesen gjør mer enn bare å slukke brann. Brannvesenet rykker også ut på bilulykker og tung redning, urban redning (tau), ulykker i vann og på is, hjertestarter, vannlekkasjer og skadebegrensning, akutt forurensning og andre hendelser.

Ingen har omkommet som følge av brann i Ålesund i løpet av 2016. Totalt har brannmannskapet rykket ut til 933 hendelser dette året. Brannvesenets overordnede mål rettet mot vern av liv og helse ble dermed nådd. Et slikt resultat oppnås gjennom et godt og langsiktig forebyggende arbeid, en effektiv og slagkraftig beredskap og samhandlingen mellom disse to områdene.

Forebyggende avdeling gjennomførte tilsyn ved særskilte brannobjekt, for anlegg med farlig vare, i tillegg også opplæring av alle 6. klassinger fra barneskolene i Ålesund.

Feieavdelingen gjennomførte om lag 7000 feiinger og 600 tilsyn i boliger i Ålesund i 2016.

Det er i tillegg utført en rekke brannforebyggende informasjons- og motivasjonstiltak. Disse har vært spesielt rettet mot risikogrupper for brann. Ålesund brannvesen gått inn i prosjektet brannbamsen «Bjørnis». Han er først og fremst utviklet for å møte barn som har behov for omsorg og trygghet ved ulykker og traumer. Bjørnis bidrar også i arbeidet med å vekke barns interesse for forebyggende brannvernarbeid – da mest rettet mot barnehage barn og læren om brannsikkerhet. Ålesund brannvesen har et godt samarbeid med andre nødetater.

Tafjord Kraft AS Tafjord Kraft AS Energikonsernet TAFJORD består av morselskapet Tafjord Kraft AS og de heleide datterselskapene Tafjord Kraftproduksjon AS, Tafjord Kraftvarme AS, Tafjord Fibernett AS og Tafjord Marked AS. I tillegg eier konsernet 53,7% av Mørenett AS, 34% av Svelgen Kraft Holding AS, 21% av Øvre Otta DA og 12% av Grytten Kraftverk.

TAFJORD er Nordvestlandets største energikonsern og Ålesund kommune er største eier med 50,09%. Konsernet har sin virksomhet innen fire områder; Vannkraft, Energi gjenvinning, Strøm, Telekom og Kraftnett.

Innen virksomhetsområdet Vannkraft har TAFJORD produksjon og omsetning av elektrisk energi i engrosmarkedet. Konsernet eier og drifter åtte kraftverk i Norddal kommune, to i Stranda kommune og ett i Stordal kommune. I tillegg er de medeier i Grytten Kraftverk i Rauma kommune og i kraftverkene Øyberget og Framruste i Skjåk kommune. Gjennom sitt eierskap i Svelgen Kraft Holding er konsernet også deleier av seks kraftverk i Bremanger kommune.

Virksomhetsområdet Energigjenvinning omfatter energigjenvinning av restavfall til fjernvarme og strøm, samt distribusjon av fjernvarme i Ålesund. Fjernvarmenettet strekker seg fra Fremmerholen i øst til Steinvågsundet i vest.

Innen virksomhetsområdet Strøm tilbyr konsernet strømprodukter til kunder i Møre og Romsdal. Ved årsskiftet hadde de 44 000 strømkunder, både bedrifter og private husstander.

Virksomhetsområdet Telekom omfatter fiberbaserte bredbåndstjenester til kunder i Møre og Romsdal. Utbygging av fiberinfrastruktur gjennomføres både i egen regi og i samarbeid med andre e-verk. Ved årsskiftet leverte konsernet fiberbaserte bredbåndstjenester til nærmere 18 000 kunder.

Virksomhetsområdet Kraftnett er identisk med TAFJORD sin andel av Mørenett, som er ett av landets største nettselskapet. Mørenett er netteier av sentralnettet fra Giskemo til Tresfjord og regionalnettet på søre og nordre Sunnmøre. De eier, bygger og vedlikeholder i tillegg distribusjonsnettet i 12 kommuner på Sunnmøre og deler av Nordfjord og har ansvar for leveringssikkerheten til 62 000 kunder.

Nøkkeltall for 2016 offentliggjøres 31. mars 2017. Åknes/Tafjord Beredskap IKS Selskapet sitt formål er å drive og vedlikeholde befolkningsvarslingssystem for fjellskred og tsunami i alle deltakerkommunane.

Selskapet skal også bistå deltakarkommunene med utarbeiding av kommunale beredskapsplaner og være deres felles arena for arbeid med beredskapsspørsmål. Selskapet er kommunene sitt felles talerør overfor statlige myndigheter i beredskapsspørsmål.

Deltakere i selskapet er: Stranda kommune, Norddal kommune, Ørsta, kommune, Stordal kommune, Sykkylven kommune, Ørskog kommune, Ålesund kommune, Skodje kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune.

Årsrekneskapen for 2016 er ikkje ferdig. Driftsresultatet er vurdert til å gå i balanse. Utgifter for 2016 er vurdert til å være om lag 4,0 millioner kroner. Ålesundregionens Havnevesen Selskapet er et interkommunalt samarbeid mellom Ålesund, Sula, Giske og Haram og driver havne- og kaianlegg.

Havnevesenet skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgavene som kommunene er tillagt.

Målsettingen for havnevesenet er at de samlede havneressursene til en hver tid skal utgjøre et konkurransedyktig tilbud til brukerne.

Driftsinntektene i 2016 var på 59 millioner kroner og netto driftsresultat var på ca. 11 millioner kroner. Det passerte 37,7 mill. bruttotonn over havna i løpet av året og 14 552 skip hadde anløp. Ålesund kommunale eiendom KF (ÅKE) ÅKE er organisert som et kommunalt foretak og er eid av Ålesund kommune.

Kjernevirksomheten er forvaltning, drift og utbygging av den kommunale bygningsmassen som totalt utgjør ca.

280 000 kvadratmeter. Her inngår ulike bygningskategorier, blant annet 865 boliger, ni institusjoner, 15 barnehager, 18 skoler og 27 idretts- og kulturbygg med en samlet forsikringsverdi på ca. 5,8 milliarder kroner. Virksomheten hadde i 2016 et driftsbudsjett på 342 millioner kroner og et investeringsbudsjett på 214 millioner kroner. Årets resultat / mindreforbruk ble på 4,3 millioner kroner.

Foretaket har også ansvaret for utleie av kommunale gjennomgangsboliger og tildeling av statlig bostøtte gjennom Husbanken. Gjennomgangsboligene utgjør halvparten av samlet antall boliger og 299 søknader ble mottatt i 2016.

Av disse fikk 113 søkere tildelt kommunal gjennomgangsbolig i 216.

Husbank-funksjonen i avdeling Utleie og Husbank har ansvaret for mottak og behandling av alle søknader om startlån og boligtilskudd til kjøp av egen bolig. Bevilgede lån til boligformål var på 75 millioner kroner. I tillegg til Startlån er det bevilget etableringstilskudd og tilskudd til tilpassing av egen bolig på henholdsvis 6,9 og 1,1 mill. kroner.

Av større utbyggingsprosjekt som ble utført i 2016 nevnes Åse omsorgssenter og nytt krisesenter for Ålesundsregionen. I tillegg til løpende vedlikeholdsoppgaver er det også utført oppgradering av uteområdene ved flere barnehager og etablering av to bokollektiv ved ombygging av eksisterende bygninger.

123

I løpet av året har foretaket gjennomført et større tomtesalg til IKEA med salgssum 47 mill. kroner. Ålesund parkering AS Ålesund parkering AS utvikler og drifter innendørs- og utendørsparkering. Ålesund parkering AS er 100 % eid av Ålesund kommune. Selskapet har utøvende politimyndighet til håndheving av offentlige trafikkregler og skiltregulering. Denne myndighet er delegert med godkjennelse

fra Samferdsels- og Justisdepartementet. Ålesund parkering AS eier 100 % av aksjene i datter selskapet Sunnmøre parkering AS. Antall ansatte gjennom året har vært 13 personer, fordelt på sju kvinner og seks menn. Sykefraværet var på 7,9 %.

Sykefraværet blir fulgt opp gjennom gode systemer, samtidig har bedriften et godt samarbeid med Medi 3.

Ålesund parkering AS Alle tall i million kroner

2014

2015

2016)*

26,2

25,5

25,2

Resultat før skatt

3,9

2,9

2,7

Resultat etter skatt

2,9

2,1

3,4

Omsetning

)* Foreløpige tall Sunnmøre parkering as Alle tall i million kroner

2014

2015

2016)*

0,8

9,7

14,4

Resultat før skatt

0,02

4,2

4,4

Resultat etter skatt

0,04

3,1

3,3

Omsetning

)* Foreløpige tall

Brisk kompetansesenter AS Per 31.12 var det 110 ansatte i Brisk. I løpet av 2016 har 930 personer fått tilbud på Brisk og 120 personer har fått videre arbeid etter Brisk. Omsetningen for 2016 var på 73 272 400,-, driftsresultat på kr 3 539 377,- og resultat på kr 2 218 739,-.

Brisk kjøpte Reklameprodusenten Nordvest Trykk AS i 2015. Nordvest Trykk AS fusjoneres inn i Brisk i løpet av 1. kvartal 2017. Ålesund kommunes administrasjonsbygg AS Ålesund kommune eier 100 % av aksjene i selskapet. Selskapet eier høyblokka i rådhuskvartalet og har som formål å bygge og drifte administrasjonsbygg for Ålesund kommune. Selskapet leier ut administrasjonslokaler til Ålesund kommune. Selskapet er også en av fem eiere i Sameiet Ålesund rådhus/Kremmergaarden. Driftsresultatet foreligger først til generalforsamlingen i mai/juni 2016.

Sameiet Ålesund rådhus/Kremmergaarden Ålesund kommune er en av fem eiere i sameiet for rådhuskvartalet. De andre eierne er per 31. desember 2016 NG Eiendom Møre AS, Rasmus Rønneberg Holding AS, Ålesund kommunes administrasjonsbygg AS og Ålesund 124

parkering AS. Den 30. desember 2016 solgte Aberdeen Eiendomsfond Norge AS kjøpesenterdelen i lavblokka på rådhuskvartalet til Rasmus Rønneberg Holding AS. Ålesund kirkelige fellesråd Fellesrådet er sammensatt av ett medlem fra hvert av de fem sokneråda i Ålesund (Spjelkavik, Ellingsøy, Borgund, Volsdalen og Ålesund), en representant for biskopen og en representant fra kommunen. Fellesrådet er arbeidsgiver for ansatte i menighetene og på kirkegårdene. (Ikke for prestene.) Fellesrådet har ansvar for forvaltning og drift av kirker, kirkegårder og krematorium. Årsregnskapet for 2016 viser en omsetning på 45,04 millioner kroner og et mindreforbruk på 0,49 millioner kroner.

Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS (IKAMR) er eid av Møre og Romsdal fylke og alle kommunene i fylket. Selskapet arbeider for at arkivmateriale fra eierne eller materiale som disse tar ansvar for, blir tatt vare på og gjort tilgjengelig i samsvar med arkivlova. Selskapet arbeider med å utvikle effektive og rasjonelle arkivtjenester hos eierne. Ålesund kommune har deponert 325 hyllemeter personregisterarkiv og disponerer 650 hyllemeter eldre arkiv.

Hederspriser 2016

Kunstnerprisen

Peter Drabløs

Ålesund kommunes hederspris

Bålgjengen for Slinningsbålet

Helse- og velferdspris

Ragnhild Opskar

Byggeskikkprisen og Byplansjef Olav Høydals minnepris

Prosjektet Skansekaia

Ungdommens kulturpris

Kulturhuset Dragen

Miljøprisen

Fretex-butikken i Ålesund 125

Tidsløp 2016 Januar

Lørdag 9. og søndag 10. januar markerer Moa svømmehall at de hadde gitt de besøkende 30 år med badeglede.

Det ble feiret med 1986-priser og masse aktiviteter.

April

Fredag 22. april var det høytidelig åpning av Vekteren, det lille parkområdet ved Hellebroa. I renoveringen har Vekteren fått brostein som er lagt i mønster med retting, nye murer, malingsstrøk til rekkverk og rampen bak. Der er kommet Ålesundsbenker og belysning og den nye beplantingen er tilnærmet art nouveau - med sterke farger og eksotiske blomster som kan ses i ornament på jugendbygg, som daglilje, iris og eføy.

Februar

Torsdag 18. februar arrangerte Ålesund kommune folkemøte om kommunereformen og over 100 personer møtte opp. Det var stort engasjement blant deltakerne i salen.

Mai

13. mai markerte Ålesund kommune at den offisielle facebooksiden rundet 5. 000 følgere. På bildet viser representanter fra Servicetorget og Team kommunikasjon som drifter facebooksiden.

Mars

30. mars signerte Ålesund avtalen om å bli en demensvennlig by med Nasjonalforeningen for folkehelse. Ordfører Eva Vinje Aurdal signerte avtalen med overoppsyn av Inger Storheim, demenskontakt i Møre og Romsdal og Liv Synnøve Hoel, fra Nasjonalforeningen.

126 120

Juni

1. juni 2016 ble det varsla oppstart av planarbeidet og lagt planprogram på høring for Campus Ålesund områdeplan.

29. juni ble den andre workshopen for Campus Ålesund arrangert, denne gang for naboer og andre interesserte.

Workshopene var startskuddet for arbeidet med å legge til rette for ei god og heilhetlig utvikling av Campusområdet.

Juli

27. juli kunne vi fortelle om de nye skiltene som kom opp langs Brusdalsvannet for å varsle om at du kjører langs en drikkevannskilde. Skiltene var satt opp av Statens vegvesen og målet er å beskytte vannet bedre mot forurensning og gjøre det lettere å varsle ved ulykker.

Oktober

17. oktober flyttet Sydvesten butikken sin fra Brunholmen til rådhuset. Butikken flyttet inn i de gamle lokalene til The Tall Ships Races på hjørnet av Rådhusplassen.

November August

Gjennom prosjektet Region Ålesund deltok kommunene Ålesund, Sula, Giske, Haram og Skodje på stand under årets Nor-Fishingmesse i Trondheim. Sammen med Ålesund kunnskapspark og Ålesundregionens havnevesen representerte vi vår del av fylket på fiskerimessa 16.-19. august.

September

Europeisk Mobilitetsuke i Ålesund ble arrangert fra 16.-22. september. Med hjelp fra byggmesterne Benny Jepsen, Petter Brandberg og Borgund videregående skole, ble det bygd og testet ut en midlertidig gateterminal i Keiser Wilhelmsgate og skapt midlertidige installasjoner i bybildet.

I november ble det klart at Helse- og omsorgsdepartementet tildelte Ålesund kommune rollen som vertskommune for et felles utviklingssenter for hjemmetjenester og sykehjem i Møre og Romsdal. Dette skal driftes fra 1.1.2017. Det ble inngått en filialavtale med Kristiansund kommune som skal drifte arbeidet inn mot kommunene nord i fylket.

Desember

I desember ble den første innovasjonsprisen for Ålesund kommune delt ut til Bo- og miljøtjenester i Hatlasvingen bofellesskap for prosjektet «Jeg kan!». Prisen er på 10 000 kroner og et diplom. Bo- og miljøtjenesten ble også vinner av Ålesund kommunes arbeidsmiljøpris.

121 127

Tabellvedlegg KOSTRA-rapportering/nøkkeltall Oversikt over K-13 kommuner

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Ski Oppegård Bærum Asker Lørenskog Skedsmo Nittedal Ullensaker Eidsvoll

Hamar Ringsaker Elverum Lillehammer Gjøvik Drammen Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier Røyken Horten Tønsberg

Sandefjord Larvik Nøtterøy Porsgrunn Skien Grimstad Arendal Kristiansand Sandnes Haugesund Sola Karmøy Fjell

Askøy Molde Ålesund Kristiansund Steinkjer Stjørdal Bodø Rana Tromsø Harstad

Samarbeid Skatteinngangen i Ålesund kommune 2016. Tall fra Nordre Sunnmøre kemnerkontor Innkrevingstall i tusen kroner Personlig skatteytere Selskapsskatt Arbeidsgiveravgift

2015

2016

4 095 973

4 257 815

807 127

603 392

1 806 929

1 761 788

Tvangsmulkt Kildeskatt

8 999

5 402

Renter, gebyr mv

37 883

9 732

Innfordret

-1 134

-1 177

6 755 777

6 637 005

Sum

128

63 240

Samarbeid i regionen Interkommunale samarbeid Samarbeid om

Samarbeidsform

Informasjon

Akutt forurensning

Vertskommune

Samarbeid mellom 17 kommuner hvor Ålesund er vertskommune. (SIUA).

Arkiv

IKS (Interkomm.samarb.)

Interkommunalt Arkiv (IKA) er et samarbeid mellom alle kommunene i Møre og Romsdal og er lokalisert i Ålesund.

Barnevern; advokathjelp

Salg av tjeneste

Ålesund selger advokattjenester knyttet til barnevern til 11 kommuner.

Barnevern; vakttjeneste

Salg av tjeneste

Ålesund selger vakttjenester til 6 kommuner knyttet til barnevern.

Beredskap; ROS-analyse

Samarbeid

Samarbeid mellom 5 kommuner med lokalisering i Ålesund.

Beredskap; varsling (Åknes – Tafjord)

IKS

Samarbeid mellom syv kommuner og fylkeskommunen med lokalisering i Stranda.

Brannforebyggende arbeid

Salg av tjeneste

Ålesund selger tjenester til 4 kommuner.

Brannsjef

Salg av tjeneste

Ålesund selger tjenester til Giske kommune.

Brannvern

Salg av tjeneste

Ålesund selger tjenester som felles overbefal, tilsyn, opplæring og kontroll til seks kommuner.

”Broen”

Vertskommune

Samarbeid om opplæringstilbud for ungdom mellom ti kommuner, fylkeskommunen og NAV hvor Ålesund er vertskommune.

Dagtilbud, demens

Salg av tjeneste

Ålesund selger tjenester til Giske og Hareid om tilbud til hjemmeboende med demens i tidlig fase. Alle kommuner kan kjøpe plass hos Ålesund kommune.

Energieffektivisering

Prosjekt

Prosjekt mellom 15 kommuner hvor Sunnmøre regionråd er fasilitator.

Feiing og tilsyn

Vertskommune

8 kommuner samarbeider og Ålesund brannvesen utfører.

Friluftsarbeid

Organisasjon

8 sunnmørskommuner og Vestnes er medlem av Ålesund og omland friluftsråd. Lokalisert i Sula.

Havnevesen

Felles styre

4 kommuner sitter i styret til Ålesundregionens Havnevesen. Lokalisert i Ålesund.

HOPPID-kontor

Samarbeid

6 kommuner samarbeider om førstelinjetjeneste for nyetablering. Del av Ålesund kunnskapspark.

Innkjøp

Samarbeid

18 kommuner. Lokalisert i Ålesund.

Innovasjonsskolen

Prosjekt

9 kommuner samarbeider om innovasjon i offentlig sektor. Sunnmøre regionråd er fasilitator.

IT; drift

Vertskommune

8 kommuner er med i eKommune Sunnmøre der Ålesund er vertskommune.

IT; strategi

Felles styre

8 kommuner er med i eKommune Sunnmøre og Ålesund er vertskommune.

Kartportal

Samarbeid

5 kommuner har felles portal om byggesak, eiendomsinformasjon og regulering. eKommune Sunnmmøre og Ålesund kommune er vertsskap.

Kemner, arbeidsgiverkontroll

Vertskommune

16 kommuner har felles tjeneste.

Kemner, skatteinnkreving

Vertskommune

8 kommuner har felles tjeneste.

Kommuneoverlege

Salg av tjeneste

Ålesund selger tjenester til Haram.

Kommunereformen

Prosjekt

Flere kommuner samarbeider. Sunnmøre regionråd er fasilitator.

Kommuneregnskap

Vertskommune

Ålesund og Sandøy har felles tjeneste.

Kommunerevisjon

IKS

12 kommuner i Kommunerevisjonsdistrikt nr. 3 i Møre og Romsdal.

Lokalisert i Ålesund.

Kontrollutvalgssekretariat

IKS

12 kommuner i Sunnmøre kontrollutvalgssekretariat. Lokalisert i Ålesund.

Krisesenter

Vertskommune

Samarbeid mellom alle kommunene på Sunnmøre. Lokalisert i Ålesund.

Kulturskole

Samarbeid

Giske, Sula og Ålesund samarbeider om musikklærere ved Fagerlia videregående skole.

Landbrukskontor

Samarbeid

5 kommuner har felles landbrukskontor som er lokalisert i Ørskog.

Krisesenter

Vertskommune

Samarbeid mellom alle kommunene på Sunnmøre. Lokalisert i Ålesund.

129

Samarbeid i regionen forts.

Interkommunale samarbeid

130

Samarbeid om

Samarbeidsform

Informasjon

Kulturskole

Samarbeid

Giske, Sula og Ålesund samarbeider om musikklærere ved Fagerlia videregående skole.

Landbrukskontor

Samarbeid

5 kommuner har felles landbrukskontor som er lokalisert i Ørskog.

Legevakt, helg/kveld

Vertskommune

4 kommuner har felles legevakt lokalisert i Ålesund.

Legevakt, natt

Vertskommune

10 kommuner har felles legevakt lokalisert i Ålesund.

Legevakt, varsling (nødnett)

Vertskommune

11 kommuner har felles varsling lokalisert i Ålesund.

Mission Possible

Prosjekt

16 kommuner samarbeider. Fasilitator er Sunnmøre regionråd.

Nødmeldingssentral, 110

KF (kommunalt foretak)

Den fylkesdekkende 110-sentralen er lokalisert i Ålesund.

Overgrepsmottak

Vertskommune

14 kommuner har felles mottak som er lokalisert i Ålesund.

Planstrategi

Samarbeid

13 kommuner arbeider med å etablere et samarbeid.

Psykisk helse, oppsøkende tjeneste

Prosjekt

ACT-team i 4 kommuner i samarbeid med helseforetaket.

Renovasjon og miljø

IKS

12 kommuner har Ålesundregionens interkommunale miljøselskap som er lokalisert i Ålesund.

Rådgivning

IKS

Alle kommunene på Sunnmøre og Vestnes er med i Sunnmøre regionråd som er lokalisert i Ålesund.

Samfunnsmedisin

Samarbeid

Haram og Ålesund har felles tjeneste som er lokalisert i Ålesund.

Samhandlingsreformen

Prosjekt

Alle sunnmørskommunene er med. Sunnmøre regionråd er fasilitator.

Skole- og barnehageutvikling

Prosjekt

11 kommuner i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Fasilitator er Sunnmøre regionråd.

Teknisk hygienisk ingeniør

Salg av tjeneste

Ålesund selger tjenester til Haram.

Telefoni, drift

Vertskommune

8 kommuner har felles tjeneste som er lokalisert i Ålesund.

Tilsyn av særskilt brannobjekt

Salg av tjeneste

Ålesund selger tjenester til Sandøy.

Turisme og reiseliv

Organisasjon

12 kommuner er med i Destinasjon Ålesund & Sunnmøre som er lokalisert i Ålesund.

Ungdomstrinn i utvikling

Prosjekt

11 kommuner i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Sunnmøre regionråd er fasilitator.

Utviklingsprogram for byregioner

Prosjekt

5 kommuner er med i «Byregion Ålesund» som er lokalisert i Ålesund.

Utviklingssenter for hjemmetjenester

Prosjekt

Ålesund huser den statlige ordningen som dekker heile fylket.

Voksenopplæring

Salg av teneste

Ålesund selger tjenesten til fem kommuner.

Valg, opptelling

Samarbeid

3 kommuner har felles skannersentral som er lokalisert i Ålesund.

Vannforsyning, levering

Salg av tjeneste

Ålesund selger tjenester til Giske og Sula.

Vannforsyning, ulike tjenester

Salg av tjeneste

Ålesund selger tjenester som gjelder søk etter lekkasje, trykkprøving osv. til 10 kommuner

Veterinærvakt

Samarbeid

6 kommuner samarbeider om den statlige ordninga som Stranda administrerer.

Politisk styring Oversikt over politiske organ og hvem som har ansvaret for sekretariatfunksjoner Organ

Sekretariat

Administrasjonsutvalget

Virksomhet Personal og lønn

Aksjeselskaper (AS) 1

Selskapenes administrasjon

Andre komiteer, utvalg og nemnder

Bestemmes ved etablering

Arbeidsmiljøutvalget

Virksomhet Personal og lønn

Byggekomiteer

Byggeprosjektsekretariatet

Bystyret

Politisk sekretariat

Eldrerådet

Politisk sekretariat

Ellingsøy bydelsutvalg

Politisk sekretariat

Forhandlingsutvalget

Virksomhet Personal og lønn

Formannskapet

Politisk sekretariat

Helse- og velferdsutvalget

Politisk sekretariat

Hessa, Aspøy og sentrum bydelsutvalg

Politisk sekretariat

Indre Borgund bydelsutvalg

Politisk sekretariat

Interkommunale selskaper (IKS)

1

Selskapenes administrasjon

Klagenemnda

Politisk sekretariat

Kontrollutvalget (kommuneloven § 77)

Kontrollutvalgssekretariatet

Kontrollutvalget for skjenkesaker

Politisk sekretariat

Kultur- og oppvekstutvalget

Politisk sekretariat

Nørvøy, Nørvasund og Hatlane bydelsutvalg

Politisk sekretariat

Plan- og byggesaksutvalget

Politisk sekretariat

Rådet for likestilling av funksjonshemmede

Politisk sekretariat

Skattetakstklagenemnda

Virksomhet for Kart og oppmåling

Styret for Møre og Romsdal 110-sentral KF

Foretakets administrasjon

Styret for Ålesund brannvesen KF

Foretakets administrasjon

Styret for Ålesund kommunale eiendom KF

Foretakets administrasjon

Ungdomsrådet

Politisk sekretariat

Valgstyret

Politisk sekretariat

1

Selvstendig rettssubjekt utenfor kommunens domene.

131

Interne tjenester og overføringer Årsverk ihht. driftsavtale

Sykefravær (i prosent)

Mål for sykefravær

2016

2016

2015

2016

2016

Rådmannen

4,00

5,25

0,29

2,34

3,00

Politisk sekretariat

6,60

6,60

4,65

2,19

3,70

Kommunikasjon

3,00

3,00

2,96

3,43

3,00

Kommuneadvokaten

4,00

4,00

0,98

2,14

3,00

Konserninnkjøp

6,00

5,80

1,87

5,56

3,00

Helse og velferd

17,80

16,95

5,78

4,75

4,50

Kultur og oppvekst

9,10

9,72

8,65

2,36

7,10

Tildelingskontoret

17,05

16,90

17,84

12,32

11,30

Personal og organisasjon

26,60

26,73

4,21

3,80

3,30

Økonomi

22,25

22,25

4,84

7,16

3,80

Kemneren

19,87

20,51

4,31

11,98

3,50

Servicetorg og dok.senter

23,50

23,50

11,18

10,74

7,70

IT

29,30

27,26

3,22

5,06

3,00

199,81

198,12

5,96

6,57

4,70

Regnskap

Opprinnelig budsjett

Justert budsjett

Regnskap

Øk. avvik

2015

2016

2016

2016

2016

Rådmannen

6 407

6 771

6 536

5 982

-554

Politisk sekretariat

9 792

10 769

10 537

10 275

-262

60 940

66 266

65 751

62 298

-3 453

Kommunikasjon

2 134

2 543

2 448

2 390

-58

Kommuneadvokaten

2 863

3 568

3 404

3 433

29

Konserninnkjøp

2 186

3 068

2 836

3 184

348

Helse og velferd

38 851

38 950

47 559

46 772

-787

Kultur og oppvekst

307 392

324 035

320 805

326 479

5 675

Tildelingskontoret

36 487

38 534

39 851

39 926

75

Personal og organisasjon

18 789

25 052

24 244

23 273

-971

Økonomi

6 678

9 502

8 745

7 130

-1 615

Kemneren

5 067

4 920

4 538

3 710

-828

Servicetorg og dok.senter

13 179

15 577

15 008

13 857

-1 151

IT

19 327

28 678

27 570

27 683

113

530 092

578 233

579 832

576 393

-3 439

Totalsum

Adm. og forvaltning

Totalsum

132

Årsverk i ihht. Arena

Barnehage Årsverk ihht. driftsavtale

Sykefravær (i prosent)

Mål for sykefravær

2016

2015

2016

2016

Ellingsøy barnehage

17,70

8,62

8,96

6,89

Fagerlia barnehage

19,20

12,03

12,84

9,62

Fremmerholen barnehage

18,30

6,29

11,66

11,95

Lerstad barnehage

10,00

11,65

18,25

9,32

Midtbyen barnehage

14,49

17,92

14,89

14,33

Nørve barnehage

13,55

11,11

19,63

8,88

Ratvikåsen barnehage

5,84

17,10

4,61

10,00

Skarbøvik barnehage

13,55

5,68

3,69

4,54

4,00

3,40

8,93

3,00

15,80

10,66

10,06

8,52

9,40

16,73

3,57

13,30

Kvennaneset barnehage

11,60

14,33

10,15

11,46

Rabbevågen barnehage

17,25

16,22

15,83

12,97

Stokke barnehage Storhaugen barnehage Åsemulen barnehage

2015 Barnehage

Regnskap

2016 Opprinnelig budsjett

Justert budsjett

Regnskap

Økonomisk avvik

Ellingsøy barnehage

7 057

7 745

7 385

7 520

135

Fagerlia barnehage

8 176

9 086

8 710

8 408

-302

Fremmerholen barnehage

8 111

9 022

8 640

8 896

256

Hessa barnehage

2 592

289

289

294

5

Lerstad barnehage

4 921

5 365

5 139

4 970

-169

Midtbyen barnehage

5 056

6 192

5 897

5 987

90

Nørve barnehage

6 254

6 777

6 454

6 842

388

Ratvikåsen barnehage

2 662

3 216

3 088

3 459

371

Skarbøvik barnehage

6 772

7 161

6 857

6 829

-28

Stokke barnehage

1 855

1 959

1 883

1 978

95

Storhaugen barnehage

7 271

7 944

7 600

7 474

-126

Åsemulen barnehage

4 656

5 102

4 896

4 876

-20

Kvennaneset barnehage

4 566

5 419

5 185

5 205

20

Rabbevågen barnehage

8 053

8 556

8 183

8 197

14

78 001

83 833

80 206

80 936

730

Totalsum

133

Skole og SFO Årsverk ihht. driftsavtale

Årsverk i ihht. Arena

2016

2016

2015

2016

2016

Aspøy

22,58

24,84

3,57

2,90

6,14

Blindheim B

64,08

61,99

10,75

9,78

Emblem

19,14

19,2

5,90

5,07

Flisnes

28,45

27,84

6,00

8,25

Ellingsøy B/U

30,95

30,95

6,96

5,74

Hessa

39,94

41,1

3,69

3,32

Larsgården

20,56

19,73

6,48

6,49

Lerstad

23,78

24,61

3,64

4,83

Hatlane

75,55

72,71

8,66

5,74

Spjelkavik B

66,76

75,56

9,66

9,27

Stokke og Vik

16,01

14,04

14,52

7,03

Volsdalen

36,45

37,68

8,31

7,37

Åse

44,39

45,71

12,99

4,25

Blindheim U

38,78

39,72

5,24

3,83

Spjelkavik U

47,46

46,04

6,43

7,68

Skarbøvik U

22,84

24,92

5,27

5,74

Kolvikbakken U

39,17

37,28

5,84

5,95

Totalsum

636,89

647,29

Skole og SFO Skoler

Mål for sykefravær

2016

Regnskap

Opprinnelig budsjett

Aspøy skole

22 836

19 788

23 502

23 511

9

Blindheim skole

45 907

44 753

47 103

47 106

3

Emblem skole

16 100

15 911

16 074

16 069

-5

Flisnes skole

20 217

22 421

23 013

21 610

-1 403

Ellingsøy barne- og ungdomskoleskole

23 442

23 301

24 413

24 696

282

Hessa skole

25 650

24 229

25 944

26 660

716

Larsgården skole

18 686

17 868

18 365

18 921

556

Lerstad skole

18 780

18 657

19 108

19 120

12

Hatlane skole

56 299

57 132

57 058

58 459

1 401

Spjelkavik barneskole

49 322

47 865

50 228

51 562

1 334

Stokke og Vik skole

11 640

12 608

12 864

12 619

-245

Volsdalen skole

25 124

24 936

26 974

25 910

-1 064

Åse skole

26 261

25 045

26 407

28 815

2 408

Blindheim ungd.skole

35 471

32 912

34 078

34 847

769

Spjelkavik ungd.skole

42 305

43 596

45 588

45 808

219

Skarbøvik ungd.skole

21 860

20 073

22 033

21 963

-70

Kolvikbakken ungd.skole

33 024

32 233

32 722

32 604

-118

0

23 898

377

0

-377

492 923

507 226

505 852

510 280

4 428

Avsatt budsjett Totalsum

134

2015

Sykefravær (i prosent)

Justert budsjett

Regnskap

Økonomisk avvik

Undervisning annet Årsverk ihht. driftsavtale

Sykefravær (i prosent)

Mål for sykefravær

2016

2015

2016

2016

Ålesund Voksenopplæringssenter

48,5

5,17

7,37

5,00

PPT

24,5

12,27

9,29

9,82

9

5,71

2,20

4,57

82

7,71

6,28

6,46

Virksomheter

Alternativ opplæring Totalsum

Hjemmetjenester Mottakere av tilbud i barne- og avlastningsboliger per. 31.12.

2014

2015

2015

5

5

5

Antall barn som fikk regelmessig tilbud i avlastningsbolig

14

11

13

Antall voksne som fikk regelmessig tilbud i avlastningsbolig

15

13

13

Antall voksne som fikk døgnavlastningstilbud i påvente av egen bolig

17

12

13

Totalt ved Borgundfjordvegen avlastning

29

24

26

Antall barn/ungdom i barnebolig

Årsverk ihht. driftsavtale

Sykefravær (i prosent)

Mål for sykefravær

2016

2015

2016

2016

113,7

9,45

9,75

9,30

116

6,13

7,36

6,10

133,2

7,95

8,50

7,80

Rus og psykisk helse

66,7

9,74

8,83

9,70

Bo- og miljøtjenester

147,45

9,26

8,36

9,10

577,1

8,43

8,53

6,80

Hjemmetjenester ytre Hjemmetjenester midtre Hjemmetjenester indre

Totalsum

Samlet sykefravær siste fem år 2012

2013

2014

2015

2016

9,57 %

9,89 %

8,79 %

8,43 %

8,53 %

135

Hjemmetjenester forts.

Tjenesteproduksjon per 31. desember 2015 og 2016: (Timer per mnd.) Åpen omsorg

NB: Personer kan ha flere tjenester Tjeneste

Boliger

2015

2016

2015

2016

Antall personer

Tjeneste timer

Antall personer

Tjeneste timer

Antall personer

Tjeneste timer

Antall personer

Tjeneste timer

Hjemmesykepleie

909

17 416

891

16 482

159

2616

136

1 860

Praktisk bistand

346

1 117

354

1143

179

4 102

173

3 860

Praktisk bistand privat lev. *)

31

164

-

-

-

-

-

-

Personlig bistand og opplæring

6

176

8

290

153

28 193

173

31 449

Personlig bistand privat leverandør

2

284

-

-

-

-

-

-

Brukerstyrt pers. assistent (BPA) kommunal

2

376

2

352

-

-

-

-

Brukerstyrt pers. assistent (BPA) privat leverandør

19

6393

25

6548

-

-

-

-

Betalbar BPA **)

1

24

1

6

-

-

-

-

Psykisk helse

393

1 227

382

1 148

5

27

6

22

Støttekontakt

165

2409

170

2 357

52

656

62

732

Trygghetsalarm

565

-

597

-

21

-

19

-

Omsorgslønn

66

1 511

70

1 635

-

-

1

58

Individuell plan

91

-

78

-

26

-

35

-

*) Privat leverandør Prima Omsorg avsluttet sin tjeneste 31.3.2016. (Husholdningsoppgaver) **) Betalbar BPA: Brukeren må betale egenandel for den del av vedtaksutmålingen som gjelder praktisk bistand.

Sykehjem Sykehjem, legetjenester og akutt helseberedskap Virksomheter

Opprinnelig budsjett

Justert budsjett

Regnskap

Øk. avvik

Årsverk

Sykefravær

2015

2016

2016

2016

2016

2016

2015

2016

Skarbøvik sykehjem

62 677

68 802

66 524

65 458

-1 066

75,66

12,25

8,55

Aspøy omsorgssenter

49 660

55 064

53 336

50 637

-2 699

56,14

11,55

10,02

Hatlane omsorgssenter

68 562

73 283

71 039

72 006

967

79,06

13,76

12,11

Åse sykehjem

44 502

52 183

48 174

46 954

-1 220

53,37

10,64

11,17

Blindheim omsorgssenter

51 543

56 450

54 681

54 094

-587

60,06

8,60

9,37

Spjelkavik omsorgssenter

80 828

92 860

94 042

90 814

-3 228

100,00

10,42

10,73

Sanitetshjemmet

44 171

46 417

44 895

44 649

-246

53,71

9,32

12,00

Legetjenester og akutt helseberedskap

0

54 954

48 065

44 316

-4 749

46,00

---

7,17

Avsatt budsjett

0

-2 500

0

0

0

0

---

---

401 943

497 513

480 756

467 929

-12 827

524,00

11,05

10,31

Totalsum

136

Regnskap

Helse- og sosiale tjenester Tall fra Aktivisering og velferd Tjenesteleveranse

Antall 2016

Mål 2016

173

-

3 397

4 000

245

-

3

0

Antall besøkende per dag på Klipra seniorsenter

80

50

Antall brukere på dagplass per dag, Klipra

11

10

6

10

75

70

Antall brukere på dagplass per dag, Spjelkavik

8

10

Antall brukere i seniorgruppe per uke, Spjelkavik

9

24

Antall deltakere på Gavlen

20

10

Antall brukere per dag på Hatlahaugen

12

12

Antall deltakere i tur- og aktivitetsgrupper per dag

15

12

Antall brukere per uke på Fredheim seniorsenter

13

20

Antall forebyggende hjemmebesøk 75+

90

-

Andel av de som får tilbud om hjemmebesøk som ønsker besøk

57%

50%

Antall henvendelser fra tildelingskontor/2.linjetjeneste/fastlege som medfører oppfølging i demensomsorg

173

-

8

-

Antall ordre NAV-hjelpemidler til Teknisk hjelpemiddelservice

867

-

Antall ordre NAV-hjelpemidler utlevert av Teknisk hjelpemiddelservice

788

-

Antall ordre returnerte NAV-hjelpemidler fra Teknisk hjelpemiddelservice

291

-

Antall utlån av kommunale hjelpemidler

384

-

Antall hentet/innleverte hjelpemidler

429

-

Antall servise/reparasjoner av hjelpemidler

179

-

Antall leverte trygghetsalarmer per år

177

-

4

4

45

1

173

190

Antall støttekontakter Antall støttekontakttimer per måned Antall brukere med støttekontakt Antall brukere som venter på støttekontakt

Antall brukere i seniorgruppe per uke, Klipra Antall besøkende per dag på Spjelkavik seniorsenter

Antall utredninger for demenssykdom

Antall samtalegrupper for pårørende Antall deltakere på "pårørendeskolen" per år Antall frivillige medarbeidere

137

Helse - og sosiale tjenester forts.

Nøkkeltall fra barnevernet Tjenesteleveranse

1. halvår 2015

Innkomne meldinger

2. halvår 2015

1. halvår 2016

2. halvår 2016

218

165

220

202

44

43

35

37

9

15

8

7

Barn i hjelpetiltak totalt inkl ettervern *

284

284

274

264

Barn i hjelpetiltak; i forståelse med foreldre* = under 18 år)

250

243

229

213

- herav frivillig plassert i fosterhjem

15

15

28

31

- herav frivillig plassert i institusjon

1

0

0

1

Barn midlertidig plassert

6

5

3

0

Barn midlertidig plassert siste halvår som akuttplassering

5

15

16

6

Barn under omsorg, med vedtak i fylkesnemnda: Av disse er:

92

93

96

91

- i fosterhjem

84

85

88

85

- i institusjon

8

8

8

6

Ettervern ungdom over 18 år

34

41

45

52

- i fosterhjem/institusjon

12

11

12

16

- på hybel, bofellesskap, i hjemmet

13

30

21

9

- henlagt etter første og videre undersøkelse Frist ikke overholdt

Ettervern er inkludert i de som er frivillig plassert i fosterhjem/institusjon. Totalt 91 + 31 + 1 = 123 er omsorgsplassert utenfor hjemmet etter vedtak eller frivillig.

Forventet avvik/ Regnskap 2016

Administrasjon:

Første tertial 2016

Andre tertial 2016

31

31

Regnskap 2016 663

663

Barnevern: Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien

0

-1845

-373

-1 200

-22

-1985

6 173

4973

6061

4194

4993

2635

Ressursbasen: Grunnskolen

-17

-70

-10

Styrket tilbud førskolebarn

215

71

149

13

34

12

0

171

215

-195

4

-319

25

-130

-119

596

291

538

-1428

-594

0

53

190

Forebygging helsestasjon og skolehelsetj.

Annet forebyggende helsearbeid Aktivisering og servicetjenester overfor funk.h.

Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Kjernetjenester knyttet til pleie, hjelp hjemmeboende

138

-579

0

-421

-1120

66

-119

Helse- og sosiale tjenester forts.

Forventet avvik/ Regnskap 2016 Første tertial 2016

Andre tertial 2016

Regnskap 2016

Helsetjenester: Forebygging helsestasjon og skolehelsetj.

Annet forebyggende helsearbeid

13 288

1356 301

-702

-1051 654

1831

780

Barnevernvakt

0

205

216

Sunnmøre krisesenter for kvinner

0

0

171

5 305

3964

4347

Sum merforbruk/mindreforbruk Meldinger til barnevernet - aldersgrupper

Antall

0 – 3 år

72

4 – 6 år

68

7 – 12 år

125

13 – 15 år

102

16 – 17 år

43

18 – 20

12

Sum

422

Nøkkeltall fra helsetjenesten Helsestasjonstjenesten ytre bydel (Sentrum helsestasjon)

2014

2015

2016

279

287

260

266

287

250

2098

1848

2623

449

380

491

0

0

0

1034

1353

1039

Helsekartlegging

75

112

130

Antall vaksinering i tillegg til barnevaksinasjonsprog.

63

77

66

Undervisning

86

30

0

140

52

50

83

76

119

25

23

Helsestasjonstjenester Antall fødsler ytre bydeler Antall hjemmebesøk nyfødte (alle nyfødte) ved helsesøster (Barn født siste måneder 2016 får hjemmebesøk tidlig i 2017) Jordmor (Kommunedekkende) Antall konsultasjoner jordmor Antall brukere jordmor Antall hjemmebesøk nyfødte (alle nyfødte) ved jordmor Reisevaksinasjon (Kommunedekkende) Reisevaksinasjon, konsultasjoner Asylmottak (Kommunedekkende)

Konsultasjoner barn Konsultasjoner oppfølging Møter tverrfaglige team Arbeidsinnvandring/fam.gjenforening (Kommunedekkende) Mottatt meldinger utenlandske borgere

184

143

85

Mottatt meldinger arbeidsinnvandrere

265

80

72

139

Helse- og sosiale tjenester forts.

Nøkkeltall fra helsetjenesten Helsestasjonstjenesten ytre bydel (Sentrum helsestasjon)

2014

2015

2016

-

0

0

Helsetjenesten indre bydel (Moa og Blindheim helsestasjoner)

2014

2015

2016

Antall konsultasjoner helsestasjon for ungdom (Kommunedekkende)

1583

1479

1771

Antall fødsler indre bydeler

253

258

286

Antall hjemmebesøk alle nyfødte

213

219

286

0

0

Helsestasjonstjenester Kurs Svangerskapskurs-antall gravide som gjennomførte fødselsforberedende kurs i regi av helsestasjonen

Svangerskapskurs-antall gravide som gjennomførte fødselsforberedende kurs i regi av helsestasjonen

Kultur Nøkkeltall fra Kultur Årsverk ihht. driftsavtale

Årsverk i ihht.

Arena

Sykefravær (i prosent)

Mål for sykefravær

2016

2016

2015

2016

2016

30

29,62

21,89

16

17,51 %

Kulturskole

35,46

35,24

6,79

3,72

5,43 %

Bibliotek

13,32

13,32

7,78

5,81

6,22 %

Flyktninger

51,81

63,28

3,87

1,87

3,00 %

130,59

141,46

8,15

4,12

4,60 %

2013

2014

2015

2016

Antall utleiedager Parken kulturhus

122

101

117

141

Antall utleiedager Arbeideren

254

244

268

280

Besøkende Moa svømmehall

86 548

73 198

63 208

62 571

17 %

17 %

17 %

17 %

23 244

25 700

32 875

34 346

Besøkende i begge bibliotekene

143 056

142 804

150 902

119 134

Bøker og utlån av andre medier bibliotek

164 000

172 207

148 562

168 228

Antall arrangementer bibliotek

-

79

78

122

Utlån av e-bøker

-

-

-

7 546

Kultur

Totalsum

Kultur

Dekningsgrad kulturskole Antall årstimer kulturskole

140

Teknisk og felles drift Nøkkeltall fra Teknisk og felles drift Årsverk ihht. driftsavtale

Årsverk i ihht. Arena

2016

2016

2015

2016

2016

Plan og bygning

21,80

20,89

2,88

4,51

3,00

Kart og oppmåling

17,00

15,88

1,99

1,01

3,00

Veg, anlegg og park

46,75

46,75

5,09

2,66

4,00

Vann, avløp og renovasjon

86,15

80,81

5,34

4,46

4,20

Eiendomsdrift

30,30

29,66

2,52

5,37

3,00

Renholdsdrift

45,58

45,34

12,46

10,08

6,20

Sentralkjøkken

12,35

12,35

7,44

12,29

5,90

259,93

251,68

5,89

5,40

4,70

Totalsum

Sykefravær (i prosent)

Mål for sykefravær

141

142

143

Årsmelding Årsmeldingen er et fellesprodukt med bidrag fra virksomhetsområdene og rådmannens stab.

Redaksjon Anne Bente Skjellum Christine Rørvik Oda Ødegaard Revheim Kjetil Korsnes Ole Kristian Arntsen

Mette Gro Håberg

Grafisk design og trykk Hustrykkeriet

Ålesund kommune

Foto Forside: Christine Rørvik Marit Brunstad Karl Otto Kristiansen Geir Bjørndal Srisoi Anderson Variations Ålesund kommune Helse Møre og Romsdal

Politisk behandling Kontrollutvalget 24. mai

Formannskapet 30. mai.

Bystyret 8. juni

Årsmeldingen gir vurderingen av hva som er oppnådd gjennom året i forhold til kommunens hovedmål.

Målene for virksomhetene og kommunen settes i kommuneplanen (12 år) og plandokumentet premissgivende bestilling (4 år).

Tabeller med KOSTRA-tall: Tallene som blir presentert i disse tabellene er ureviderte tall.

Reviderte tall kunngjøres hos Statistisk Sentralbyrå 15. juni.

144