Moa - fra "mellomland" til by

MOA

- FRA «MELLOMLAND» TIL BY KONSEPTSTUDIE 13. APRIL 2018 tegn_3

EVERYDAY

Indhold

FORSLAG

- DOGMER / «MAKING CITY» - KONSEPTER - PROSJEKTFORSLAGET - PLAN - OPPKOBLING TIL DESTINASJONER OG HERLIGHETSVERDIER - LOOPEN - BYGULVET - NETTVERKET - NABOLAG - HØYDER OG TETTHET - FUNKSJONER - INFRASTRUKTUR

ANALYSE - STEDETS DIALEKT

Hovedleverandør Tegn 3

Kontaktperson:

Lilleakerveien 8, Pb 18

Alv Skogstad Aamo

0216 Oslo

Sivilarkitekt MNAL

Norge

+47 974 97 629

tegn_3

- HISTORISKE KART - TRE PERLER PÅ SNOR - KULTURHISTORISKE NEDSLAG - INFRASTRUKTURELT KNUDEPUNKT OG HANDELSCENTER - AVSTANDE - DESTINASJONER - FJORDEN - TOPOGRAFIEN - FORBINDELSER MELLEM FJORDLANDSKABET - MOEN - BEVARINGSVERDIG TREKK

alv.aamo@tegn3.no

TRE SCENARIER FRA PROSESSEN - SCENARIE 1 - FJELLET - SCENARIE 2- ØYER OG HOLMER - SCENARIE 3 - BYGULVET

Underleverandører EVERYDAY ApS

Innehavere:

Innehavere:

Esromgade 15, rampen

Morten Gehl

Lin Skaufel

2200 København N

Arkitekt MAA

Arkitekt MAA

Danmark

tlf: +45 2465 2221

tlf: +45 2611 0939

CVR: 35679855

morten@gehl.dk

lin@skaufel.dk

STED ApS

Innehavere:

Innehavere:

Sjællandsgade 25

Rosa Lund

Martin Hjerl

2200 København N

Arkitekt MAA

Landskabsarkitekt MDL

Danmark

tlf: +45 22 78 98 94

tlf: +45 29 91 46 30

CVR: 36543450

rosa@sted-cph.dk

martin@sted-cph.dk

ÅF Engineering

Kontaktperson:

Lilleakerveien 8, Pb 18

Ronny Rostad

0216 Oslo

Ingeniør

Norge

tlf: +47 95 75 02 20

EVERYDAY

ronny.rostad@afconsult.com

2 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 3

short stay

p parkeringsflade

parkering i konstruktion & kiss n’ ride på fladen

DOGMER / «MAKING CITY» åbne facader

barriere - lukkede facader

Moa representerer de omgivelsesformer og arealbrukskarakterer som den sen-moderne planleggingsdogmene utviklet: funksjonsseparering og soneplanlegging, tilrettelegging for privatbilisme og hierarkiske trafikksystemer, storskala utbygginger og innadvendte bygg.

Bebyggelsen har idag store lukkede facader.

Ved at åbne facaderne op vil byrum skabes på tværs af inde og uderum.

En retningsendring mot et tettere, mer urbant og bylivsrettet miljø, innebærer at vi må endre prinsipper for både bygningsformer og trafikkløsninger. Vi har stilt opp seks prinsipper som vi ser som sentrale for transformasjon fra «mellomland» til by,

shared space rundkørsler

shared space rundkørsler Infrastrukturen er idag præget af rundkørsler

En shared space zone gennem området vil give en shared space varieret oplevelse af byrum og forløb

rundkørsler

ensformigt byg

varieret oplevelse

ensformigt byg Ensformigt storskala byggeri præger oplevelsen af området idag

varieret oplevelse En varieret oplevelse af området ´´skabes gennem divers byggeri, en grønnere oplevelse og spændende p forløb.

big box

opbryd størrelser

big box

opbryd størrelser

big box

opbryd størrelser

Bebyggelsen består idag af store volumener.

Den eksisterende bebyggelse og nybyg opbrydes i skala og volumen for at skabe en mere varieret struktur

short stay p

p

barriere

short stay barriere

parkeringsflade

forbindelser

forbindelser

parkering i konstruktion & kiss n’ ride på fladen p

parkeringsflade

barriere

forbindelser

parkering i konstruktion & kiss n’ ride på fladen

Store parkeringsflader udgør idag MOAs udearealer.

Idag findes mange barrierer i og omkring området

Parkering i konstruktion fjerner biler gadebilledet, dog med plads til short stay parkering for hverdagsærinder.

barriere - lukkede facader

åbne facader

barriere - lukkede facader

åbne facader

4 | Konseptstudie Moa

Nye forbindelser skal sikre bevægelse i området og forbinde med eksisterende opkoblinger.

Konseptstudie Moa | 5

KONSEPT

Utvikling og fortetting av Moa vil finne sted over lang tid. Skiftende idealer, utbyggere og programmer vil legge premisser for Moas fremtidige karakter. Det er utfordrende å etablere et plangrunnlag som skal være operativt og ha evne til å tilpasse seg en ukjent fremtid. Spesielt ser vi det på Moa hvor dagens identitet er tilpasset et forbruksmønster, transportbruk og livsstilspreferanser som er i radikal endring. Vi har derfor søkt å definere en «ryggrad» i planforslaget basert på noen få, grunnleggende prinsipper for organisering av Moa. Et sett strukturerende elementer som er robuste og kan være tilpasningsdyktige for fremtidige løsninger på program, bebyggelsesmønster og typologi, uten at de overordnede intensjoner og kvaliteter går tapt.

Oppkobling

Loopet

3 bykvarter

Bygulvet

Nettverket

Moa er en øy i et hav av veier, restarealer og parkeringsflater.

Oppkobling og integrering av Moa mot omgivelsene bidrar til å styrke stedsidentitet og funksjon som lokalsenter.

Orientering og lesbarhet av omgivelser er en forutsetning for opplevelse av trygghet og tilhørighet i et byrområdet.

Basis for å drøfte bygningsformer og innhold, ligger i et ønske om å skape tre ulike identiteter for delområder som samlet konstituerer det nye Moa.

Et typisk europeisk kvartal – i Oslo for eksempel – har om lag 60 meters fasadelengde. De brytes av et rutenett av gater og offentlige byrom.

Moas sammensatte bygningsstruktur, store volum og veianlegg mangler byens kjente grammatikk av landemerker, akser eller hierarkier.

De tre feltene tar utgangspunkt i dagens arealbruk og karakter, men søker å klargjøre og videreutvikle potensialet i disse for en urban karakter. I nord samles de store bygningsvolumer i et åpent, grønt landskap.

Grensene mellom de innelukkede handelsarealene og uteområdene er skarpe. Det er få innganger, fasadene er lukket mot gater og plasser.

Parkering dominerer utearealene.

Optimalisering av tilgjengelighet og kontinuitet i forbindelsene til de omgivende nabolag kan redusere transportbruk og skape mer aktivitet i uterom

Ved å innføre en sammenbindende struktur i form av et gjennkjennelig og tydelig byrom som danner en «loop» en sirkelbevegelse gjennom området – kan vi både definere og omslutte en kjerne i området – et sentrum og hjerte – samtidig som vi knytter sammen de viktigste målpunktene og delområdene.

Fra nordområdet med IKEA, idrettsanlegg og offentlige publikumstilbud som kirke, bad, helsebygg etc, via sentrumskjernen med fortetting av handel-, service og bevertning , til det åpne kulturlandskapet i sør med klynger av lavere bebyggelse.

6 | Konseptstudie Moa

Tilførselsveier for kunder og varer legges mot nord, mens det må sør vender ut mot et «campus-aktig» område hvor offenltige institusjoner og idrettsaktiviteter mixes.

Midtområdet danner et tyngdepunkt i området både når det gjelder utnyttelses og aktivitet – de eksisterende handelsarealene brytes opp og dekomponeres, samtidig som arealutnyttelsen økes ved supplerende, ny takbebyggelse.

En mer amorf struktur - hvor skillene mellom det kontrollerte innerom og offentlig uterom viskes ut - kan oppnås hvis bakkeparkering opphører og fortetting/nybygging samordnes med en videreføring av de innvendige bevegelseslinjene innvendig til uterom gjennom et større antall perforeringer av fasadene.

En større grad av samvirke mellom ute- og innerom med aktive fasader, oppholds og aktivitetsmuligheter vil kunne omdanne dagens «negative space», restarealer og baksider, til attraktive forbindelser og møtesteder.

Det gir en dimensjon som er tilpasset fotgjengerens behov for variasjon, lett orientering og mest mulig direkte forbindelser mellom målpunkt.

Nettverket som skal binde sammen Moas omgivelser, målpunktene på Moa og gi en intern logistikk uavhengig av bilbruk eller ensformige gangveier krever en nedskalering av grid’et som styrer dagens byggeområder og offentlige forbindelser.

Mot sør trappes skalaen ned mot den verneverdige gårdsbebyggelsen og boligbebyggelsen danner samlede, konsentrert tun – som øyer i et naturaktig, grønt landskap.

Konseptstudie Moa | 7

PLAN

PLAN 1:2000

PROSJEKTFORSLAGET

Forslaget tar utgangspunkt i en utprøving av tre vesensforskjellige formale konsepter. Felles for de tre scenariene som ble presentert, er vår analyse av Moas situasjon i dag: Moa er et drømmested – hvis du er en bil. Et sted som har sin identitet og stedskarakter knyttet til arkitektur, uteområder og levesett tilhørende det forrige århundre.

Moa savner i dag de fleste kvalitetene som vi mener kjennetegner et attraktivt og bærekraftig miljø. Moa fremstår i dag som et senter – et kontrollert og innadvendt handelsmiljø omgitt av trafikkareal – mens ambisjonen bør være og utviklet Moa til et sentrum – et bymessig tyngdepunkt hvor offentlige rom og forbindelser skaper knytter sammen nabolag, ulike bygg og programmer.

Vi søker scenarier som på ulikt hvis kan bidra til å etablere sentrale kvaliteter for fremtidens Moa: - Byrom; Klart definerte byrom som innbyr til opphold og til ulike aktiviteter - Walkability; Gode gang- og sykkelforbindelser som kobler området til kollektivknutepunkt og til omgivende destinasjoner og nabolag - 10-minuttersbyen: Programmiks som skaper aktivitet og liv over døgnet - Offentlige institusjoner: Gir orienteringspunkter, skaper ikke-kommersielle soner og knytter seg opp mot uterom og bymiljø

Dette er generelle og universelle kvaliteter som kjennetegner bymiljøer som er attraktive for brede lag av befolkningen – et bymiljø tilrettelagt for barn, unge og eldre, - ikke bare den bilkjørende forbruker.

Prosjektforslaget for Moas vektlegger spesielt:

- Regional balanse/arealmiks: Moa operer i et relativt avgrenset regionalt marked. Hvor konsum av varer og tjenester finner sted, vil i stor grad avgjøre hvilke byer og tettsteder som kan vokse og utvikle seg. Både Ålesund sentrum og tettsteder i regionen konkurrer i større eller mindre grad om forbrukernes tid og penger. Utviklingen av Moa bør vektlegge funksjoner og arealbruk som supplerer dagens dominans av handel og service, både for å utvikle en mer sammensatt arealbruk og for å bidra til en regional balanse relatert hvor Ålesund sentrum og omkringliggende tettsteder kan opprettholde et innslag av handel og servise. Å sikre en slik utvikling vil kreve styring gjennom plan og bestemmelser og kan ikke overlates til markedskreftene.

- Kollektivtrafikk i sentrum: Velfungerende og effektiv bussterminal med gode og attraktive gangforbindelser vil være viktig for å sikre Moas betydning som trafikknutepunkt og for å stimulere til redusert bilbruk.

- Stedsidentitet: videreutvikle og styrke de spesifikke lokale kvalitetene og historiske spor som eksisterer i bebyggelse og landskap. Utvikle nye bebyggelsesstrukturer og offentlige rom som bidrar til å fjerne Moa fra den generisk senter-karakteren og etablerer en tydeligere stedspesifikke løsninger.

SNITT 1:2000

10 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 11

OPPKOBLING TIL DESTINASJONER OG HERLIGHETSVERDIER

Moa har et variert og omfattende tilbud av offentlig og privat service, av ulike publikumstilbud, sport og rekreasjonsmuligheter.

Det er i liten grad tydelige soner, klynger eller akser som samler tilbudene og knytter de opp mot bevegelsesmønstre.

Moa har geografisk nærhet til de to fjordarmene, men strandsonene er i dag i liten grad tilgjengelige og attraktive for publikum. Deler av områdene i sør er opparbeidet med strand og volleyballbaner.

I nord kan det i fremtiden bli endring fra dagens industri- og «big boxes»-område. Etablering av gode forbindelser og sammenhengende grøntstruktur mellom strandsonene i nord og sør vil bidra til å styrke Moas relasjon til mulige fremtidige rekreative destinasjoner.

Det er flere viktige natur- og rekreasjonsområder som kan gis en bedre tilknytning til det sentrale Moaområdet. Tilrettelegging av turveier, gang- og sykkelforbindelser med god standard, belysning og inkorporering av utsikts- og oppholdssoner til de omkringliggende natur- og kulturlandskapene vil være en viktig kvalitet når Moa ikke bare skal være en destinasjon å reise til, men også i større grad blir en bydel hvor flere bor og arbeider.

Lillevatnet og Spjelkavik Ungdomsskole Asbjørn Larsgård Heggstad

Borgundkollen

Olsvika Ålesund Hospital Øystein Bruaseth

Brusdalsvannet

Ålesund Hospital

Spjelkavik

Lillevatnet Nesholmen

Spjelkavik Nesholmen

Borgundkollen

Brusdalsvannet

12 | Konseptstudie Moa

Olsvika Mario S. Hormazabal

Konseptstudie Moa | 13

LOOPEN

Ikea legger seg ut mot loopen og kan strekke sine utstillinger, matservering og utendørssalg av planter og havemøbler ut i denne sonen.

I et bylandskap formet av bilen og dominert av trafikkarealer, vil introduksjon av en sammenhengende sone forbeholdt gående og syklende – forbeholdt møtesteder, fysisk aktivitet og oppholdssoner – være et tydelig signal om ny prioritering, ny orientering og nytt bevegelsesmønster. Ikke minst vil et sammenhengende byrom kunne romme et bredt spekter av aktiviteter. Moa kan bli en bydel ikke bare for konsum, men for de uorganiserte og bytilknyttede aktivitenen – fra lekeparken for de minste, via bouldring, streetbasket og bordtennis til de mer kontemplative og rolige som petanque og utesjakk.

Loopen arronderes slik at den aktiviserer den historiske nordsør forbindelsen gjennom allèen og utvikler denne til et sammenhengende park- og byrom. I tillegg etableres en ny nordsørforbindelse parallelt med alléen lenger øst, denne muliggjøres når AMFI Moa Syd river dagens mellombygg, den opprinnelige fabrikkbygget. Ved å erstatte denne med en mer oppdelt bygningsstruktur, kan det etableres en ny gangakse i forlengelsen av fortau og forplass øst for Obs Stormoa.

Sammenknytning av de to aksene til en loop, et sammenhengende gangstrøk, finner sted i sør via den historiske Daaevegen, som går gjennom de gamle gårdstunene og i nord mellom dagens kirke, kino og svømmehall og den fremtidige IKEA-lokaliseringen.

Gavlen her gis et særlig utadrettet aktivitet, da den danner fondmotiv i loopen.

Svømmehallen kan trekke sine aktiviteter ut i loopen, ankomst-sone, oppholdmøbler, utebad.

Urnelunden og Spjelkavik kyrkje inngår i loopen.

Sundhetshuset danner en liten klynge med svømmehallen og loopen i dette området får et byrom som spenner de to aktiviteter sammen.

Et intensivt handelsforløp.

Kjøpesenteres åpnes opp og etableres med butikker ut mot loopet.

Bussterminalen får fatt i loopet.

Ny bebyggelse danner en aktiv kant i vest. Boligkantsoner suppleres med handelsfunksjoner som støtter opp om et aktivt handelsstrøk.

Nytt aktivt handelsforløp etableres i mindre skala og som markedsstruktur.

Boligkantsoner danner vegg i vest.

Eksisterende bakside av kjøpesenteret transformeres så det adresserer loopet og etablerer aktive kanter her ut.

Den eksisterende gårdsveien inkluderes i loopen og danne ren ny nabolagsvei ut mot den nye tun-strukturen. her samles beboerne, her legges fellesfunksjoner ut.

14 | Konseptstudie Moa

Ny og eksisterende bebyggelse kobles på tvers i et nabolagsbyrom.

Nedregaarden sitt vakre tun blir del av loopet og inngår i den helhetlige formidlingen av Moas tidsdybde.

Konseptstudie Moa | 15

NETTVERKET

Fotgjenger forbindelse

Moa er godt innskrevet i det regionale nettverket. Tilgjengeligheten er optimal fra det overordnede veisystemet med bil. Det går bussforbindelser fra den minste fjordarm. Alle veier leder til Moa. Det fungerer etter hensikten, så lenge Moas hovedrolle er å være en regional destinasjon hvor utveksling av varer og tjenester kan skje effektivt, uten for mye friksjon og med en rask retrett til Europaveien.

En mer bymessig karakter for Moa er en ambisjon som kan tolkes og utformes på flere hvis, men det er naturlig å forestille seg at det innebærer oppfyllelse av to ambisjoner:

- Moa må bli et tydelig hjerte og sentrum for de omgivende nabolag. Det naturlige møtestedet hvor også sosiale arenaer, kultur, opplevelser og fysisk utfoldelse kan finne sted innenfor offentlige byrom og grøntstruktur. Det innebærer at Moa må gis tydeligere og bedre romlige og funksjonelle forbindelser til nabolagene som omgir Moa.

- Moa må få en mer sammensatt arealbruk, et større innslag av boliger og arbeidsplasser, slik at det er aktivitet over døgnet og en kritisk masse for å gestalte et lokalt byliv. Når Moa blir hjemstavn og nærområde for et større antall innbyggere og arbeidstakere, vil behovet for å kunne nå ut til herlighetsverdier i omgivelsene øke. Det blir viktigere å tilrettelegge gode turveier, gang- og sykkelforbindelser til natur- og rekreasjonsområder både på de høyereliggende, grønne åsene og til de partier av strandsonen som er offentlig tilgjengelig.

Grønt gaterom

Handels-gaterom

Fotgjenger forbindelse

Oppkobling til nabolagets omkringliggende gater

Grønt gaterom Grønt gaterom

Handels-gaterom

Nabolagsgate med kantsoner

Fotgjenger forbindelse

Fotgjenger forbindelse

Grønnt gaterom

16 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 17

sti mod vandet

tunnel

grønt område parkering

BYGULVET

styrket forbindelse mod vand

erhverv

sti mod vandet

ERHVERVSBYG

sti

IKEA

gang/cykel forløb

Planene av kjøpesentrenes interiører er bygd opp med en grammatikk ikke ulik denne vi kjenner fra den tradisjonelle europeiske by: det er korridorer som kan ligne gater, det er mer eller mindre artikulert fasader for de ulike driverne, det er arealer for opphold og bespisning – som ligner så mye på bytorg og plasser som mulig. Målpunkter og destinasjoner, orienteringspunkter og landemerker, er ikke nødvendigvis romlig og visuelt like synliggjort som i byen, men «dragerne» er der med «anchor-stores» som styrer trekker publikumsstrømmene gjennom sentraene, - og forbi fristelsene og tilbudene du skal falle for.

Denne simuleringen av byens rom og karakter, kan danne utgangspunkt for en videreføring til en mer reell urbanitet. Gjennom en reprogrammering og aktivisering av fasader, ved å la korridorene få kontakt ut, ved la et nettverk av forbindelser ute knyttes opp mot den innvendige strukturen, kan vi skape et sammenhengende bygulv.

lokalvej

parkour

erhverv helsecenter facade mod loop

håndbold boldbaner

fodbold basket

plads

legeplads

lokalvej

tribune

gangsti

Sjøpesenterets indre bygulv loop kobles på det omkringliggende strøk. Senteret etableres med nye kanter som spenner på tvers av inne og uterom.

facade mod loop

Aktivt handelsgulv.

udendørs rutschebane

kirke svømmehal

Sundhetssenter

bassin idræt

urnelund genbrugsstation

lokalvej

multibaner

handelsgade

klatrehjørne ophold læsehjørne

facade mod loop

aktivetsrum

handel

bløde trafikanter

grøn baggård

parkering handelsgade

nye facadevolumener

nabolagsgade

lav fart

butikker

kollektiv trafik

BUSTERMINAL

kantzoner

åbne facader

udeservering venteplads

mødested

udeservering

kiss ’n ride

scene

spiseplads

grønt gårdrum

træning midt i

marked

bygade

beboelse

Bussterminalen ligger ophold bygulvets sentrum.

gårdrum

cafe

ophold

parkering

butikker

MOA ex. allé

gang/cykel forløb

marked

gårdrum urban karakter

cafe

bibliotek

kiss ’n ride

kirke

Gårdrom hvor handel og boligliv blandes.

shopping

grøn allé kant Den historiske integreres i bygulvet ved at kjøpesenteret åpnes opp.

ophold

åbne facader

mødestedet åbne facader bygade

butikker legerum

leg

bygulv

ønskebrønden ophold plads

aktivetsgade

Kjøpesenteret åpnes ut mot fotgjengerforbindelsen.

bygningskant

cykelsti

Gårdrom hvor handel og boligliv blandes.

eks. beplantning grøn kant

lokalvej ophold

2-4 etager

ophold

boligøer

skov

naturlegeplads

Et aktivt uterom med handel spenner mellom de to sjøpesentrene. træning

grøn gade sti

den grønne plads

TUNET parkstruktur grønt karakter grønne gårdrum skovsø dyrkningsrum

18 | Konseptstudie Moa

natur

Konseptstudie Moa | 19

3 NABOLAG

Moa er omsluttet av ulike nabolag med sin historie, sitt landskap og sin boligtypologi; Spjelkavik ved kanalen og Lillevatnet, Furmyra med småhus og terreng hellende ned mot fjorden i sør, Olsvika i kupert terreng, vestvendt mot strandbredden, fjorden og øylandskapet. Moa er ikke et nabolag, men en ansamling handelshus, knyttet opp mot hovedveisystemet. Ingen identifiserer seg og føler tilhørighet til Moa. Ingen kaller Moa for bydelens hjerte eller bysenter. Hvis vi vil transformere Moa til en bydel og et bysentrum, må integrasjonen av nye programmer lede til tydelige og ulike identiteter innenfor Moas utstrekning. Mindre nabolag må dele opp prærien med de store boksene, til strøk med ulike karakterer, stemninger og byform. Det krever både en styring av bygningstypologi og en vektlegging av iboende kvaliteter i eksisterende landskap og omgivelser.

NORD – STORSKALA OG PARK

Området i nord har en oppløst karakter og en lav intensitet i bruk i dag. De viktige offentlige institusjonene – kirke, badehus, kino, helsehus – er innadvendte, solitære anlegg uten byrommene de kan aktivisere og vende seg ut mot. Idretten er avgrenset av Vestmoa.

IKEA kan tilføre området en destinasjon og utformes med en langt mer urban og åpne grenseflaten mot sør. Ved å koble loopen til de ulike offentlige virksomhetene – kirke, urnelund, bad/kino - og relokalisere helsehuset til arealet øst for kino/bad kan de offentlige publikumstilbudene integreres i det nye, sentrale byrommet på Moa; loopen. Ved å bygge konsentrert, redusere fotavtrykket og øke høyden, kan områdets sentrale parti skjermes for være og trafikk fra nord og åpne seg som et åpnet, grønt parkanlegg mot sør. Her er det mulig å videreutvikle eksisterende ballbaner med nye idretts-, lek og utfoldelsesmuligheter.

20 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 21

SYD – ARKIPELAGET: TUN SOM ØYER, FORBINDELSER SOM BROER

MIDT – SENTRUM OG HJERTE

SYD – ARKIPELAGET: TUN SOM ØYER, FORBINDELSER SOM BROER

Borgundvegen er den sentrale aksen som organiserer midtfeltets to symmetriske handelsområder. Området utstrekning er stort, men arealutnyttelsen blir lav med parkering på terreng og 2. etasjers bebyggelse. Midtområdet må få en sentrumsbebyggelse med større høyder, mer variert arealbruk og en mer finmasket struktur av forbindelser, plasser og torg. De store takflatene er et potensiale for å transformeres. Fra grå takpapp til grønne tak, fra uutnyttet ressurs til byggetomt. Ved å utnytte moderne massivteknologi, kan trolig et nytt småhusmiljø etableres uten å forsterke bærekonstruksjon. Ved å integrere det med ny bebyggelsen som tar i bruk tette fasader og inngår symbioser med de store hallene, brytes dimensjonene ned og den monofunksjonelle karakter opphører.

Området i syd er Moas fremste aktivum, som må aktiviseres. Da trengs andre omgivelser enn tette skogholt, golfbane og ensformige gangveier. Det vakre kulturhistoriske miljøet med gårdstun og kulturlandskap må integreres i en ny og mer aktiv kontekst. En tydeligere kontrast til åpne, hellende jorder ned mot fjorden og Breivika.

I det store landskapsrommet etableres nye tundannelser som tydelige avgrensede «øyer» i en grøntstruktur som transformeres fra gresslettens monokultur til et mer naturaktig og sammensatt landskap for større biologisk mangfold, lokal overvannshåndtering og et nettverk av stier og broer som binder sammen boligtun og omgivelser.

22 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 23

HØYDER OG TETTHET

Moa er både for tett og for lavt utnyttet. Det er tette og store volum, men få etasjer og store restarealer, trafikkområder og bakkeparkering. Kollektivtilbud, arbeidsplasser, offentlig funksjoner og handel gir all grunn for å konsentrere fremtidig byvekst til Moa og stoppe videre forstadsbebyggelse og urban sprawl.

Konsentrasjon i knutepunkt er bra for redusert transportarbeid, for deling av tjenester og for sosialt liv. Fortetting og økt utnyttelse kan oppnås med ulike strategier og bebyggelsesformer. På Moa kan omgjøring av de grå flatene – enten de er parkeringsflater, takflater eller utflytende trafikkarealer – til bebygde områder og grøntstruktur gi stort arealtilskudd, samtidig som nye byromskvaliteter skapes. Dernest kan ubebygde områder i sør og nord inndraes og omdannes til nye nabolag.

På Moa er det intime, skjermede uterom som etterspørres og ny bebyggelse må være et virkemiddel for å skape en bykvalitet basert på finmasket grid av offentlige forbindelser, labyrintaktig og variert formet, med gode solforhold og lokalklima gjennom moderate byggehøyder.

Bebyggelse som skjærmer mot nord, klimatisk og trafikkstøy.

Bebyggelsen etableres mellom 3-6 etasjer.

De større høydene og de store volumene kan området tåle i nord, midtområdet bør heves til 4-6 etasjers bebyggelse, mens det i syd er en tett/lav-struktur på 2-3 etasjer.

By-skala med varierende byggehøyder mellom 4-6 etasjer.

Tett-lav struktur mellom 2-3 etasjer.

24 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 25

FUNKSJONER

Moa har ingen konkurranse. I kraft av størrelsen på handelstilbudet og regionens relativt få byer, vanskelig topografi og utfordrende veinett, er det ingen reell konkurranse fra tilsvarende kjøpesentra.

Moas størrelse gir en gravitasjonskraft som trekker til seg kjøpekraft fra et stort geografisk område. Det er fare for en drenering av både tettsteder og det historiske sentrumsområdet i Ålesund.

Forventninger om fortsatt vekst på Moa og ønsket om å nå de store kundemassene, gir en jevn tilstrømming av forretningskonsepter, byggeplaner og kapital. Tyngdekraften er et naturfenomen som er vanskelig å motvirke. RPR for kjøpesenteret, offentlig planbehandling og politiske 17 maitaler om fjord og grend har i liten grad demmet opp for kreftenes frie spill.

En visjon for Moa kan likevel peke på at det kan være riktig å prioritere annen arealbruk på Moa fordi det vil gi et mer bærekraftig bysamfunn på lang sikt. Mer bærekraftig fordi det er mindre sårbart for endringer i livsstil, preferanser, handlevaner og forbruk. Mer bærekraftig fordi det kan bidra til å utvikle en mer polysentrisk struktur i regionene hvor flere tettsteder, Ålesund sentrum og Moa alle får en mer sammensatt arealbruk hvor «10-minuttersbyen» realiseres og hverdagen kan leves uten stort transportbehov.

Funksjoner på Moa bør i fremtiden supplere og utfylle den dominerende merkantile karakter.

Blandet bruk: Hovedsakelig offentlig/ allmennyttig + idrett, med mindre innslag av boliger. boliger, handel og kontor.

Blandet bruk: Hovedsakelig boliger og kontor, med mindre innslag av offentlig/ allmennyttig med handel.

26 | Konseptstudie Moa

Blandet bruk: Hovedsakelig shopping + service, med kultur og mindre innslag av boliger og kontor .

Blandet bruk: Hovedsakelig boliger med mulighet for å etablere offentlig/allmennyttig + idrett, barnehage

Konseptstudie Moa | 27

INFRASTRUKTUR

På Moa fikk man E39 lagt i «miljøtunnel», men over tunnelen er det få tegn til at det har ledet til vesentlig miljøforbedring. Kapasiteten er økt og kødannelser sikkert redusert, men fylkesvei 111 har fortsatt et tverrsnitt og en utforming som et klassisk veianlegg med stort tverrsnitt og arealbruk. Det er fortsatt en barriere som skiller øst- og vestsiden på Moa. Mulighetene for å transformere veien til gate er ikke utnyttet og konsekvensen er at det planlegges planskilt kryssing mellom kjøpesentrene. En utvikling som sementerer mellomlandskarakteren og det hierarkiske, funksjonsdelte trafikksystemet.

Når E136 skal legges i ny tunnelføring fra Moa nord til Lerstadtoppen med fire felter, er det viktig å utnytte kapasiteten og kanalisere mest mulig av gjennomkjøringstrafikken til tunnelen.

Etableringen av tunnelen, gir muligheter til en revurdering av roller og fordeling av trafikk på det lokale veinettet på Moa. Det kan gi muligheter til å samle trafikkarealet på fylkesvei 111 i et smalere gatesnitt som gir muligheter for ny bebyggelse, tydeligere definisjon av gaterom, redusert hastighet og bedre vilkår for å ga langs gaten og krysse i plan.

BUSS

I fremtiden skal en større andel av persontrafikk - enten det er kunder til senteret eller trafikanter på vei til andre destinasjoner – ledes over på kollektivtrafikk, gang- og sykkelbruk. Eksisterende terminal er arealkrevende, fotgjengeradkomsten oppleves som utrygg og lokalisering er i randsonen av området. Lokalisering av ny terminal bør både for optimal funksjon og for å understreke kollektivtrafikkens status og betydning, gis den mest sentrale plasseringen i området. Det gir synlighet, korte gangavstander og best mulig integrasjon i et nytt urbant nettverk. Borgundvegen mellom Fv 111 og Vestmoa har et bredt gatetverrsnitt, planskilt kryssing og gangveiene mellom bilvei, rabatter og lukkede fasader er lite attraktiv for fotgjengere. Ved å stenge denne delen av veien for gjennomkjøringstrafikk, frigjøres et stort areal som både kan romme ny bebyggelse, brede fortau og en terminal organisert langs gateløpet. Terminalområdet blir optimalt lokalisert, midt i området nord-syd og mellom de to viktigste gangforbindelsene/byrommene alléen og østre del av loopen.

En reduksjon av trafikknivået på Moa gjennom tiltak som begrenser gjennomkjøring og gir større «motstand» vil kunne bedre miljøet, styrke gang-/sykkel- og kollektivtrafikkens vilkår og sikre at den nye E136-tunnelen blir utnyttet.

Dagens E136, Borgundvegen bør generelt ombygges til lokalgate med lav hastighet. Den representerer i dag en rettlinjet og attraktiv trase øst-vest. Ved å bryte den gjennom senterområdet og lage gjennomkjøringsmulighetene på Moa med større motstand/ omvei, vil trafikanter ledes over på tunneltraséen. Samtidig frigjøres et sentralt, bredt og lite utnyttet areal på Moa. Trafikken ledes i traséer koblet til dagens rundkjøringer: i sør gjennom eksisterende Daaevegen, i nord gjennom ny sammenkobling mellom Moavegen og Vestmoa.

biltunnel mod Ålesund

lokalgade

loopet bløde trafikanter

busgade

lokalgade biltunnel

En gateterminal gir en enkel, trafikksikker og gjenkjennelig situasjon for fotgjengere / passasjerer: fortauet som utvides til venteareal/ holdeplass. Utforming av holdeplasser kan differensieres utfra ruter og behov. For eksempel kan lokalbusser med kort opphold samles som doble fortauskantholdeplass, hvor den bakerste venter på den første før den kan kjøre ut. For regionale busser, hvor det kan være behov for regulering og noe lengre opphold, vil en sagtannløsning gi større fleksibilitet. Generelt vil omlegging av flere ruter til pendelruter hvor terminering og regulering finner sted ved endestopp, være gunstig for den ønskede fortettingen og urbanisering. Parkering og magasinering av busser må uansett lokaliseres til et mindre sentralt område enn Moa, hvis tetthet og byliv skal prioriteres.

28 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 29

ANALYSE

30 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 31

STEDETS DIALEKT

Ålesund by er en av Norges mest særpregede og vakre byer. Et dramatisk landskap med fjord og fjell omgir byen. Fjorden rammer inn byen, men trenger seg også inn i bykjernen med Brosundet, slik også Aksla blir byfjell. Bygningsmiljøet er homogent og med høy arkitektonisk kvalitet gjennom Jugendstilens dominans. Historiske epoker ligger som lesbare lag i bystruktur og bybildet. I Ålesund opplever vi hvordan historie, landskap- og bygningsmiljø spiller sammen og skaper en sterk og tydelig stedsidentitet.

HISTORISKE KART

Ålesund og Moa ukjent

Ålesunds omgivelser består av bratte fjellsider, smale strandbelter, øyer og fjorder. Tradisjonelt har bebyggelsen klort seg fast mellom hav og fjell. Havet var både ferdselsvei og næringsvei. Handel og fiske var avhengig av sjøveien og havner.

Moa er det atypiske i den regionale dialekten. Det som gir Ålesund og omgivelsene sin karakter – den dramatiske topografien og vannkontakten, er det vi savner på Moa. Moa er en mo som ligner alle andre moer i landet. En flate i byens randsone og strategisk lokalisert mot innfartsveiene. En slette som gir liten motstand mot utrulling av brede, rette veier, generøse parkeringsflater og store, flate bygningsvolum. I det alpine fjordlandskapet og nær Norges jugendby, har Moa vokst fram til å ligne andre stedløse og generiske bygningsmiljøer som har hatt bilen som byplanlegger.

Ålesund og Moa 1947

Stedets dialekt må man lete etter på Moa. Lete blant fragmenter av historiske landskapselementer, bevarte bygningsmiljøer og spor av forbindelser til det omgivende landskap.

Ålesund og Moa 1968

Ålesund og Moa 2001

32 | Konseptstudie Moa

Ålesund og Moa 2016

Konseptstudie Moa | 33

TRE PERLER PÅ SNOR

Den smale halvøya har begrenset byveksten omkring den historiske kjernen. Det er ikke en kontinuerlig båndby som har utviklet seg, men snarere en løst sammenvevd struktur av flere nedslag av konsentrert aktivitet og bebyggelse. Framfor å søke å utvikle og dyrke en lineær og sammenhengende bystruktur, er den realistiske og oppnåelige strategien å dyrke en polysentriske struktur hvor de ulike fortettingspunktene utvikles og styrkes som selvstendige tyngdepunkt og sammensatte, bymessige sentra.

KULTURHISTORISKE NEDSLAG

BY

CAMPUS

MOA

Den smale halvøya har begrenset byveksten omkring den historiske kjernen. Det er ikke en kontinuerlig båndby som har utviklet seg, men snarere en løst sammenvevd struktur av flere nedslag av konsentrert aktivitet og bebyggelse. Framfor å søke å utvikle og dyrke en lineær og sammenhengende bystruktur, er den realistiske og oppnåelige strategien å dyrke en polysentriske struktur hvor de ulike fortettingspunktene utvikles og styrkes som selvstendige tyngdepunkt og sammensatte, bymessige sentra.

utmark/myr/torv

34 | Konseptstudie Moa

jordbruk

industri

handel

?

Konseptstudie Moa | 35

INFRASTRUKTURELT KNUTEPUNKT OG HANDELSSENTER

AFSTANDER

Moa har en regional rolle som transportknutepunkt og som handelsog servicesenter. Markedet for Moa strekker seg langt utenfor kommunens grenser og matches av et kollektivreisetilbud med regionale forgreininger. Disse er igjen koblet opp mot Ålesunds tilbud av sjøveis trafikk med hurtigbåter og Vigra flyplass med nasjonale og internasjonale ruter.

Moa fremstår som et relativt kompakt område, men veisystemet og trafikknivå skaper barrierer, parkeringsflater og den introverte bygningsmassen bidrar også til å gjøre opplevelsen av gangavstander større og gjør det lite attraktivt å bevege seg til fots.

Lokalt vil topografi og avstander gjøre sykkelbruk attraktivt, avstanden til Ålesund sentrum er derimot stor for at sykkelbruk vil utgjøre en stor andel av transportform mellom Moa og sentrum.

Moa skal opprettholde en regional posisjon, men det er ingen naturlov som tilsier at veksten i handel- og service skal fortsette på Moa eller at alle bussrutene i regionen skal kunne parkere og vente på Moa. Det er viktig å styrke Moas rolle som et lokalt sentrum ved å styrke forbindelsene til omgivende nabolag og målpunkter, samt styrke funksjonblanding og byrom for å utvikle et mer utadvendt og levende bysentrum Det er også viktig å bevare Ålesund sentrum og omgivende tettsteders handels- og servicetilbud, uten økt konkurranse fra et voksende kjøpesentermiljø på Moa. Moa bør videreutvikle sin rolle som kollektivtrafikkknutepunkt slik at overganger og kobling mellom reisetilbud blir best mulig integrert i byrom og sentrumsområde. Det kan innebære at arealbruk til regulering i sentrum begrenses og overgang til pendelruter prioriteres.

500

750 Knudepunkt og handelscenter for store dele af Nordvestlandet.

Gåafstande i MOA Fra ”transitby” til bosætning og dwelling

10500

36 | Konseptstudie Moa

Cykelafstande fra MOA

4000

1000

Konseptstudie Moa | 37

24/1/2018

DESTINASJONER

FJORDEN

+

+ +

+

+

+ + + ++ + + + + + + + ++ + + + + +

+ ++

+ + + + + + + + + 38 | Konseptstudie Moa

Helse og omsorg Grønne rekreative områder

+

+ +

+ +

+ +

+

+ +

+ +

MOA er omgivet af vand på tre sider

Langstrakte øst-vest gående øer.

Stejle skrænter mod nord og syd.

https://www.google.dk/maps/@62.4619785,6.3449228,7044m/data=!3m1!1e3

Blå rekreative områder Handel Sport Skole Kultur

Konseptstudie Moa | 39

TOPOGRAFIEN

FORBINDELSER MELLEM FJORDLANDSKABET

Tilgængelighed i det utilgængelige landskab

Områdets barske fjelde, der skyder op, giver en storslået udsigt.

Forbindelser over og under jorden syer Ålesund sammen.

Byens liv har været indrettet efter fjeldene.

Nyere tids teknologi har gjort bearbejdelse af klipper muligt.

40 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 41

MOEN

BEVARINGSVÆRDIG TRÆK

MOA ALLÉEN

GÅRDTUNET

Stejle felde mod nord, bosætning med syd

Udnyttelse af det flade landskab til dyrkning. Der blev dyrket korn, kartofler, grøntsager og hø. Senere kom dyrehold til. Byboere havde små kolonihaver her.

42 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 43

TRE SCENARIER fra prosessen

44 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 45

TRE SCENARIER

SCENARIE 1 - FJELLET

46 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 47

FJELLET KONSEPT

SCENARIE 1 FJELLET

Alternativet baserer seg på 4 hovedgrep:

1) En organisering hvor fotavtrykk og høyder på byggevolum stiger mot nord og faller ned mot sør. Prinsippet legger videre opp til en differensiering av typologi hvor det er tundannelser i sør, karrébebyggelse i det sentrale området og «big boxes» / store volum som «fjellet» i nord.

big box bakke

2) En feltmessig oppdeling i øst-vest retning av ulike arealformål og kommunikasjonsårer. To gjennomgående parkdrag; park i sør med rester av kulturlandskapet og i nord et «campuspreg» hvor offentlige bygg og idrettsarenaer samles i et parkdrag som frittliggende bygg.

campus

3) «Strøksgate»/sentrum i Borgundvegen – med redusert trafikk og ombygget til gate.

karrebyen

4) nord-sør.

Opprustet allé som g/s- og grønn hovedforbindelse

Evaluering:

skog

+ Plangrepet rendyrker ulike kjente typologier og organiserer de utfra omgivelser og sol/klima tunet

+ Urban gate vinkelrett på grønn akse kan gi to distinkte og lett orienterbare strukturer.

- Ordensprinsippene gir begrenset sikkerhet for et helhetlig og harmonisk resultat.

- Fraværet av hierarki og mangfoldet av bygningsformer kan svekke opplevelsen av tradisjonell urbanitet og sentrumsdannelse.

øst-vest strøk

øst-vest strøg

fra vann til vann

fra vand til vand

bebyggelse

bebyggelse

bjerget

MODELFOTO 1:2000

48 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 49

FJELLET REFERANSEFOTO

FJELLET PROSESS MODELL MODELFOTO

50 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 51

SCENARIE 2 ØYER OG HOLMER

ØYER OG HOLMER KONSEPT MODELFOTO 1:2000

Alternativet baserer seg på 3 hovedgrep:

1) Dyrke en dialog og kontrast mellom flaten – platået og dyrkningslandskapet som Moa er lokalisert på – og punkter og øyer av bebyggelse.

2) Nettverk av forbindelser organisert mot nabolag og interne målpunkter både på bakkeplan og i form av ulike broer med ramper og vertikale forbindelser.

3) En gjennomgående bebyggelsesmønster for organisering av ny bebyggelse, «lukkede tun» / organisk formede kvartaler.

Evaluering: + Tydelig og identitetsgivende struktur med nye former for forbindelser, framheving av landskap og avgrensede bygningsklynger. + Opplevelsesrik kontrast mellom sammenhengende natur-/ kulturlandskap og de frittliggende bygningsvolumene. + Integrasjon av ulike vertikale nivåer gjennom nettverk av ramper og broer skaper en mindre introvert 2 etasje situasjon i eksisterende bygg og frigjør de offentlige byrommene fra bakkeplan, biltrafikk og andre begrensninger

bebygggelse

broer

natur

- Stort innslag av eksisterende bebyggelse som kan gjøre det vanskelig å sikre et lesbart og tydelig mønster med de opplevelsesmessige kvalitetene som er intensjonen. - Begrenset fotavtrykk hvis intensjoner om dominerende landskap skal oppnås og hvis det skal oppnås høy utnyttelse, krever det store høyder.

fra vand

52 | Konseptstudie Moa

til vand

Konseptstudie Moa | 53

ØYER OG HOLMER REFERANSEFOTO

ØYER OG HOLMER MODELL PROSESS MODELLFOTO

54 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 55

SCENARIE 2 BYGULVET

BYGULVET KONSEPT

bygulv i storcenter & private karrestrukturer omkring

BYGULVET Alternativet baserer seg på 3 hovedgrep:

1) En oppmyking og utvisking av skillet mellom offentlige og private arealer, mellom inne og ute, slik at de innadvendte store volumene fremstår som dekomponerte og med en større variasjon romlig og en mer finmasket grid funksjonelt.

Jmfr «Nolli-kartet» hvor offentlige uterom og offentlig tilgjengelige innerom gis lik signatur. «amorfe karéer» som prinsipp for bystruktur og bebyggelsesmønster.

2) Samling av handels- og servicefunksjoner i et tydelig definert sentrumsområde / hjerte i området, med mer private boligfunksjoner i randsonen.

3) To tydelig ulike karakterer på de to viktigste «Bygulvselementene»: En loop som er urban, romlig avgrenset og har aktive fasader som et lett orienterbar og definerende struktur for sentrum. To grønne årer / forbindelser som øker landskapskvalitetene og knytter den indre grøntstrukturen til de omgivende landskapsrommene.

Evaluering: + Konseptet innebærer klare avgrensinger av funksjoner og tydelig ulike kvaliteter mellom de offentlige rom og grøntstruktur. + Nollikartets forståelse kan bidra til å transformere og urbanisere kjøpesentertypologien slik at eksisterende bygg integreres og samvirker i en nytt felles urban struktur. + enhetlig rutenettsstruktur/kvartaler gir en samlet og enhetlig ordensprinsipp som er enkel å styre etter og som kan tilpasses ulike bygningsvolumer og til en viss grad eksisterende bygningsmasse.

- Fotgjengerloop og «grønt kors» krever en dramatisk restrukturering og reduksjon av biltilgjengelighet gjennom området.

- Restrukturering av introverte senterdannelser til åpne strukturer med aktive fasader krever motivasjon basert på kommersielle indikatorer, dvs at preferanser i markedet snur vekk fra senteridealet.

byrumsgulv

grønt kryds

bebyggelse

MODELFOTO 1:2000

56 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 57

BYGULVET REFERANSEFOTO

BYGULVET MODELL PROSESS MODELLFOTO

58 | Konseptstudie Moa

Konseptstudie Moa | 59