Issuu

ANNONSEINNHOLD

N O 4 VINTER 2018/2019

Positive ringvirkninger ANNIKEN TANGERUD REDAKTØR 3600.NO

I tre og et halvt år nå har vi i 3600.no jobbet for å formidle de positive historiene fra byen vår. Målet har hele tiden vært å skape stolthet, bygge omdømme og tillit, og gjøre noe bra for Kongsberg – både i det store og det små, det lange og det korte løp. Det å være en slik stemme er utrolig givende, ansvarsfullt, berikende og inspirerende. Det er vår måte å ta et samfunnsansvar på. Rett og slett bry seg. Ofte spør vi: Hva kan vi gjøre for frivilligheten, idretten, kulturen, ildsjelene, næringslivet og innbyggerne våre? Hva kan vi gjøre for Kongsberg? Hvordan kan vi gjøre dagen litt bedre, spre et positivt budskap, eller kanskje bare dele et smil?

GEIR A. BAKKA SALGSANSVARLIG

REDAKSJONEN

SIMEN J. LJØTERUD PROSJEKTLEDER

Det er mange gode ambassadører der ute som gir av sin tid og sine hjerter for å skape en bedre samtid og fremtid. Stolte, positive innbyggere er de beste ambassadører for byen vår. Det vil skape samarbeid og vekst, og gi et enda sterkere fellesskap og en enda bedre by. De positive ringvirkningene er mange i et slikt prosjekt. Gode historier bygger omdømme. Gode initiativ skaper begeistring. Gode opplevelser skaper varme og engasjement.

BJØRN ISAKSEN JOURNALIST

Magasinet du nå holder i hånden inneholder mange slike historier - historier som spiller en viktig rolle for byen vår. Det handler om å bry seg. Blir du med? Anniken Tangerud

MADELEINE B. STEDØY VISUELL DESIGNER

3600no n e t t ma g a s i n

Uavhengig magasin for Kongsberg. Grunnlagt 2015 av Bjørn Isaksen og Simen J. Ljøterud, begge fra Kongsberg. Juridisk selskap er Akari AS, lokalt reklamebyrå Org nr 915 860 370. Ansatte: Antall: 9 Årsverk: 8,6 Sponsor for: Kongsberg Miners, BK Volleyball Produkter: Nettmagasinet 3600.no Kongsberg-magasinet.no detskjerikongsberg.no du veit du er ifra Kongsberg når... Team ASVO Vi bryr vårs Besøksdresse: Kirkegårdsveien 45, bygg 125 3616, Kongsberg Postadresse: Postboks 1027 3601, Kongsberg Telefon: Redaksjonen: Annonser/salg: Faktura: Annet/felles:

930 16 060 400 42 927 916 24 405 991 53 600

Epost-adresser: redaksjonen@3600.no annonse@3600.no tips@3600.no faktura@3600.no Markedsandel 3600.no: 20.000 || Unike lesere 50.000 || Visninger 168.000 || Annonsevisninger Følgere 3600.no: 8.847 || facebook 2.012 || Instagram Unike lesere, visninger og annonsevisninger er per måned, basert på gjennomsnitt av juni, juli, august, september, oktober, november 2018. Antall følgere er pr. 1.12.2018. Annonser på 3600.no På 3600.no kan du bestille bannerannonser, sponset artikkel eller inngå avtale om faste artikler. KONGSBERG-MAGASINET

BIDRAGSYTERE Anne Mette Hope, Arild Brun Kjeldaas, Olav Såtvedt, Hyunjung Kim, Åsmund Eriksen, Maria Vatne, Christian Høiberg, Siw Torsteinsen, Eva Tovsrud Knutsen, Torkil Bjørnson, Sigurd Brevik, Kjell Arne Øia, Ove Ronny Haraldsen, Hege Sælebakke Einar Aslaksen, Ruud-familien, Heidi Hesselberg Løken, Even Thunes Jensen, Magnus Bjørnnes og Trine Møller Longva.

Distribusjon: Lokalposten AS & KIF Snowboard Trykk: Zoom grafisk Opplag: 12.600

FORSIDE Foto: Kjell Arne Øia Design: Madeleine B. Stedøy

Innhold 8

KORT FRA KONGSBERG Historien om en lærer og elev

RUSSEN - DA OG NÅ Eva var russ i 1967, Lise i 2017

KONGSBERGKAVRINGEN Vi gir deg oppskriften

KULTUR ER SUMMEN AV: Ord fra Heidi Hesselberg Løken

DE UKJENTE KIRKELAMPENE En kulturskatt som nesten gikk tapt

GRENSELØS KULTUR Fargerike kulturopplevelser

50 TING Å FINNE PÅ I KONGSBERG Kortreiste opplevelser

LEKENDE LÆRING Kongsberg vitensenter

TRÅKKER TIL FOR FELLESSKAPET Mil etter mil skapes skiløypene i Kongsberg

RUUDHYTTA En liten hytte langt inne på Gamlegrendåsen

MARKENSDAGENE Opplevelser siden 1633

INNBYGGER'N Møt Sigurd Brevik

INNBYGGER'N Møt Torkil Bjørnson

ET STED Å VÆRE Gode steder å bare være i Kongsberg

SKILØYPER Tips om Kongsbergs mange skiløyper

QUIZ Quiz for hele familien

Russen - da og nå

Eva var russ i 1967, Lise i 2017

De ukjente kirkelampene

Ruudhytta

En kulturskatt som nesten gikk tapt

Skiløyper

En liten hytte langt inne på Gamlegrendåsen

Tips om Kongsbergs mange skiløyper

ANNONSEINNHOLD

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | ANNIKEN TANGERUD & TECHNIPFMC

Bygger for bærekraft KONGSBERG

TECHNIPFMC

TechnipFMC i Kongsberg har over 40 års erfaring med forskning og utvikling innen olje og gass. Nå satser en entusiastisk og kompetanserik avdeling i konsernet på ny teknologi innen fiskeoppdrett, lagring av fornybar energi på havbunnen og sporing av bedriftens karbonfotavtrykk. – Jeg tror bærekraft vil bli et begrep og noe våre kunder og vår bransje vil se på som like viktig som sikkerhet og kvalitet er i dag, innleder Lars Ole Bjørnsrud, kommunikasjonsdirektør i TechnipFMC.

I oktober 2018, samlet de prosjektene under navnet Ocean Ventures. Kort fortalt handler det om å bruke TechnipFMCs teknologi og kunnskap på nye områder, og utvikle prosjekter som har en positiv innvirkning på miljøet. – I vår kjernevirksomhet får vi et innslag av bærekraftig innovasjon, både i produktene vi tar frem, hvor vi tar de fra, hvordan vi transporterer de og hvordan de installeres og opereres på havbunnen. For fartøyene våre har vi økende fokus på miljøvennlig drift, hvor kombinert drift med batteri og hydrogen vil være mulig om noen år, forteller lederen for Ocean Ventures, Harald Bjørn Hansen.

4 | Kongsberg-magasinet

Deep Purple Initiativet Deep Purple ble delt med offentligheten for første gang i begynnelsen av oktober, 2018, men så dagens lys allerede to år tidligere.

“

– Dette gjør vi fordi vi skal gjøre det mulig for oljeog gassindustrien å fortsette virksomheten sin, men gjøre det på en mer bærekraftig måte, og slik kan vi bidra til at de ambisjonene som Parisavtalen definerer kan nås. Vi er også involvert i fiskeoppdrett for at Norge kan nå de målene de har satt seg om å femdoble eksporten fra fiskeoppdrett i løpet av tjue til tretti år. Gjør den det, vil fiskeoppdrett være en større næring enn olje og gass. Det er kun mulig å få til hvis man lager slike løsninger som TechnipFMC bidrar med, forklarer han.

Jeg tror bærekraft vil bli et begrep og noe våre kunder og vår bransje vil se på som like viktig som sikkerhet og kvalitet er i dag

– Det startet sommeren 2016, og det startet internt, innleder Marit Mork, prosjektleder for Deep Purple. – Alle som sitter rundt bordet her er entusiastiske om temaet og ønsker at vi skal ha fokus

ANNONSEINNHOLD

på bærekraft og bruke teknologien vår ved å løse noen av de bærekraftproblemene som vi ser og som kundene våre ser. Derfor startet vi et internt lite prosjekt for å se på mulighetene. Under prosjektet kom de over en idélab som Forskningsrådet arrangerte i juni, 2016, som Marit søkte på å få være med på. – Rammen var havbaserte næringer, og formålet var å komme opp med nye idéer som Norge kunne utvikle og bygge arbeidsplasser i fremtiden fra, forklarer hun. Det var under denne workshopen ideen om Deep Purple kom, og i samarbeid med SINTEF, Subsea Valley og Maritim Forening Sogn og Fjordane vant den førsteplassen. Midlene for å utvikle prosjektet videre kom både fra Forskningsrådet og TechnipFMC. Kongsberg-magasinet | 5

ANNONSEINNHOLD

Deep Purple-prosjektet tar sikte på å la fornybar energi fra havvind bli omdannet til hydrogen og lagret på havbunnen. Hydrogenet kan da brukes til å produsere kraft til Norges oljeog gassplattformer, og bidra til å redusere CO2-utslippene på norsk sokkel. Teknologien kan også benyttes for å støtte bruken av hydrogen i shippingindustrien, eller gjøre øysamfunn uavhengig av energi fra fastlandet. Det er tydelig at prosjektet har mange fordeler. Ikke minst ledes det av mennesker med en brennende lidenskap for både selskapet sitt og bærekraft generelt.

“

Dette er jo så viktig og gir så mange muligheter, så det er mye entusiasme og engasjement her

– Dette er jo så viktig og gir så mange muligheter, så det er mye entusiasme og engasjement her. Dette må vi få til, understreker Marit ivrig. Gjengen skryter av selskapets og Kongsbergsamfunnets kultur for innovasjon og eksperimentering. Samtidig ser de hvordan engasjementet skaper en unik og positiv dynamikk for bærekraft i selskapet. – Det er entusiasme, det er entreprenørvirksomhet, det er ildsjelvirksomhet, det er et initiativ fra bunnen, og det er en grasrotbevegelse som skjer innad i selskapet. Jeg må si det at dette betyr veldig mye for meg personlig. Det er for meg en mulighet til å realisere en fremtidsdrøm som er helt i tråd med egne verdier, forklarer Harald. – Det tror jeg vi alle gjør og det gjør at det blir så positivt assosiert internt i selskapet. Vi er med på å lage en løsning for et fundamentalt problem i verden i dag, og det er stort, legger Lars Ole til. Purple Footprint Tonje Instad driver et prosjekt som heter Purple Footprint. Det går ut på å forstå og se på selskapets karbone fotavtrykk i de produktene og prosjektene de leverer fra seg. Et karbonfotavtrykk er definert som den innvirkningen en person eller bedrift har på miljøet, spesielt gjennom mengden karbon som blir sluppet ut i atmosfæren.

6 | Kongsberg-magasinet

– Vi erkjenner at det vi produserer har en påvirkning på miljøet og nå ser vi på muligheter på hvordan vi kan gjøre det på en mer hensiktsmessig og miljøvennlig måte som reduserer det karbonavtrykket, forklarer hun. TechnipFMC vil derfor jobbe aktivt for å minimere miljøfotavtrykket i alle ledd i verdikjeden. – Du kan tenke deg at det er et stort regnskapssystem over miljøfotavtrykket ditt, fra du setter ut en bestilling til et stålverk i Italia som skal støpe en bit med stål, til det står ferdig installert på havbunnen. Da må du ha noe som gjør at du kan spore den stålbiten; vite hvor og

ANNONSEINNHOLD

“

hvordan den har blitt fraktet, for eksempel. Det er et ganske komplekst system, men det må vi bare lage for å kunne gjøre noe med det, forklarer Lars Ole.

Det er entusiasme, det er entreprenørvirksomhet, det er ildsjelvirksomhet, det er et initiativ fra bunnen, og det er en grasrotbevegelse som skjer innad i selskapet

– Vi vil gjøre det mulig for våre kunder å ta beslutninger ut ifra hvilken løsning som gir minst miljøfotavtrykk. Dette er også viktig for oss i styring av vår egen virksomhet, legger Tonje til.

Ocean Ventures jobber med disse prosjektene på denne måten fordi det gjør TechnipFMC i stand til å gjøre det de har gjort de siste 40 årene, men på en mer bærekraftig og miljøvennlig måte. – Vi er veldig stolte over det vi gjør innenfor oljeog gass, men vi er også veldig glad for å kunne bygge dette engasjementet mot nye industrier. Det er fundamentalt for å sikre både det som er kjernevirksomheten vår, men også samtidig skape en helt ny industri og virksomhet, og det er utrolig spennende, avslutter Harald.

Kongsberg-magasinet | 7

TEKST | ANNE METTE HOPE FOTO | ANNE METTE HOPE & PRIVAT

KJEMIEN ER DER FORTSATT KONGSBERG

JULEKORT

Det er tidlig på 80-tallet. I en kjemitime på Kongsberg Gymnas lar en noe klagende lærer Vivi Heldaas ordene falle: – Dere elever, dere kommer og går, men vi lærere – vi blir glemt! Ei ungjente fra Hvittingfoss synes det høres trasig ut, og slenger ut at det ikke skal skje. – Jeg skal huske på deg til du blir 80! Og løftet er Rita Glenne (53) godt på vei til å holde. 33 kombinerte jule- og bursdagskort har det blitt. I løpet av alle disse årene har de to kun møtt hverandre privat én gang. Men det 34. kortet ble overrakt personlig på Ullern i Oslo, og Kongsberg-magasinet fikk være med. Det ble et varmt og innholdsrikt møte, som viste at tonen – eller skal vi heller si kjemien – mellom tidligere lærer og elev absolutt er til stede. Utover 90-tallet fortsatte Rita med atomer og molekyler, og en solid karriere har det blitt. Hun tok etter hvert doktorgrad på keramiske membraner og satt i flere år i toppledelsen i solcellesuksessen REC Solar. I dag brukes tida blant annet til rådgivning og produktutvikling. – I de årene reiste jeg veldig mye i forbindelse med jobben. Det var turer til Japan, Tyskland, USA og Australia, blant annet. Og så kom jeg plutselig på det, da, «Nei, nå er det tid for bursdagshilsen til Vivi!». Så du har nok fått kort fra mange rare steder! Rita påstår at hun aldri har slurva, men at det kan ha forekommet at hun har vært litt seint ute. – For noen år siden kom jeg på det kvelden før. Da kom det en SMS; «Er alt i orden, Rita?» – Ja, jeg ble jo urolig da det ikke kom noen hilsen, sier Heldaas og griper fatt i et kort fra noen år tilbake. Den pensjonerte læreren leser høyt: «Tenker ofte på at det ville være artig og treffes».

8 | Kongsberg-magasinet

– Og treffes, Rita? Her skulle det jo stått å treffes! – Haha! Det året gikk det nok fort i svingene. Er ikke det viktigste at du får kortet, da? – Jojo, jeg gleder meg alltid til å få kort. Det er moro å høre om alle de spennende stedene du har vært og hva som har vært årets begivenhet. Og så er det veldig hyggelig å bli tenkt på! Mye viktigere enn riktig grammatikk, ler Vivi Heldaas. Friluftsliv er hovedinteressen til Rita og samboer Ine-Lill Hjelm Gabrielsen. Trangen til å oppleve storslagen natur er bakgrunnen for ekspedisjoner til Alaska, Sør-Amerika, Afrika og Antarktis, for å nevne noen. Ett år var begivenheten «en kombinert klatre- og skitur» til Sydpolen. – Jeg hadde for så vidt god tid til å få av gårde det kortet, for vi satt i Chile og ventet på bra flyvær i åtte dager. Men turen vi planla å gå hadde jo litt krevende logistikk, så bursdagskortet var kanskje ikke det vi tenkte mest på, innrømmer Rita. Kortet fra Punta Arenas landet likevel i tide i postkassa til bursdagsbarnet.

En annen spesiell hilsen kom til Vivis 70-årsdag. – Ine Lill og jeg gjør jo litt rare ting. Vi var på hytta i Hemsedal, og bestemte oss for å gå trefire timer over fjellet til butikken, der vi kjøpte ei hodelykt, skrev kortet og postet pakka. Så var det å gå tilbake igjen, da. – Ja, den lykta brukte jeg, faktisk, kommenterer mottakeren. For Vivi Heldaas ble det til sammen 27 år som lærer på Kongsberg gymnas – de fleste som eneste kvinnelige realfagslærer. – Det var en hyggelig arbeidsplass, og det var lite gjennomtrekk blant personalet. På lærerværelset satt jeg mye sammen med Anne Kierulf og Margaret Tveten. På realistbordet, eller herrebordet, satt Christvaag, Brekke, Sørlie, Uglum og Dees. Men Arve Fretheim, han satt litt overalt, røper hun. Rita husker Vivi Heldaas som en frisk og frittalende lærer. En som kanskje har påvirket henne mer enn hun var klar over den gangen. – Du var streng og krevde innsats. Det var utrolig viktig for meg! Jeg husker en gang jeg var sutrete og klaget over en innlevering. Da smalt det fra deg: «Tenk på meg, da! Du er bare én! Jeg skal rette et helt klassesett!» Så du var kontant, uten noe dilldall. Jeg trengte noen som stilte krav. – I tillegg var du var ærlig, også om ting du ikke hadde oversikt over. Vi skulle for eksempel bruke kalkulator til å regne ut pH. Da sa du «Dette skjønner jeg ikke, men jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke på!» Sånne ting har med troverdighet og integritet å gjøre, slår Rita fast. Timene går uten at praten stilner. Det er tydelig at begge trives i den andres selskap, og at det ikke er tilfeldig at det nå 34 år gamle løftet har blitt holdt. Og før vi skiller lag, har jammen Vivi Heldaas notert når Rita Glenne har bursdag.

Kongsberg-magasinet | 9

ANNONSEINNHOLD

TEKST | ANNIKEN TANGERUD | FOTO | SIMEN J. LJØTERUD

Under samme tak KONGSBERG

BEDRIFTER

I januar 2019 flytter Glassmester1, Riis Bilglass, Varmepumpemannen og Amundsen & Kompani inn i splitter nye lokaler i Sandsværveien 114. Det betyr at du får hjelp til det meste innen glass, solskjerming, vinduer og dører, gulv, aluminium, og varmepumper, under samme tak. Med klare mål for fremtiden Glassmester1 Simon Hogstad er en bedrift med en lang og stolt tradisjon bak seg i Kongsberg. I dag er det Jørgen Hem og Thomas Bratteng som fører historien videre og daglig leder, Thomas Bratteng, mener det er viktig å se fremover, videreutvikle bedriften og ha klare mål for fremtiden. – Glass er så mye mer enn bare vinduer, innleder Thomas entusiastisk. – Bare se på hvordan det brukes mer og mer i interiørløsninger i boliger, butikker eller på kontoret. Glass slipper inn gjennomgående lys, åpner opp rommene, og setter et eksklusivt preg på hjemmet, forklarer han. Speil, hyller, glassvegger, rekkverk, og kondensfrie og ved10 | Kongsberg-magasinet

likeholdsvennlige dusjløsninger er bare noen av mulighetene de kan hjelpe deg med. – Mange velger for eksempel å bruke et farget glass eller glass med et tøft motiv på mellom kjøkkenbenken og overskap. Da får du med én gang både en lekker overflate og et personlig preg på kjøkkenrommet. Komforten trenger nødvendigvis ikke koste det dobbelte heller. I noen tilfeller ser de at funksjonsglass som solavskjermede og støydempende glass er vel verdt sine kroner for å oppnå et bedre inneklima. – Det viktige her er at kunden vet om oss, og at vi kan vise frem de ulike produktene og funksjonene de muliggjør. Det kommer vi til å få muligheten til i det nye showrommet, forteller Thomas. I showrommet vil de også stille ut andre produkter som hagestuer, baldakintak, rekkverk, gulvglass, glassdører og solskjerming. – Det mange ikke vet er at vi har alt av produkter innen solskjerming for innvendig og utvendig bruk. Det er noe vi faktisk har drevet med i flere

ANNONSEINNHOLD

år uten å fronte det utad. Det gleder vi oss til å vise frem i tiden som kommer, avslutter han. Glassmester1 utfører alt innen tradisjonsrike glassmestertjenester fra små til større prosjekter. • Fagstolthet, service, kvalitet, pålitelighet, og konkurransedyktige betingelser vil alltid stå øverst på dagsorden. • Hovedområdet er Kongsberg, men dekker også Hokksund, Mjøndalen, Notodden, samt hytteområdene ved Blefjell, Skrim, Vegglifjell og Gaustablikk. Vi i Glassmester1 setter deg som kunde i fokus! Ta vare på bilen din Jørgen Hem, daglig leder i Riis Bilglass Kongsberg, er full av begeistring og ser frem til å flytte inn i de nye lokalene. – Der får vi enda bedre plass til å ta imot biler, bobiler og drop-in for steinsprut, forteller han ivrig. Firmaet tar seg i dag av rundt 400 ruteskift og reparerer nærmere 500 steinsprut i året. – Riis Bilglass Kongsberg er den største i sitt distrikt. Vi får nå bedre beliggenhet og har faste avtaler med alle forsikringsselskapene, smiler Jørgen. For å gjøre hverdagen til kundene enklere, tilbyr de også gratis lån av biler eller elsykler mens de fikser bilen. Ved å være en del av landets største bilglasskjede, har avdelingen i Kongsberg en rekke fordeler. – Vi har det siste og beste av utstyr som skulle trenges for å ivareta bilen din, deriblant kalibreringsutstyr, forklarer Jørgen og fortsetter: – Mange nye biler har nemlig førerassistanse, med kameraer og sensorer montert i frontruten. Når du bytter den må disse systemene kalibreres for å fungere optimalt. Vi har kompetansen, erfaringen, og utstyret som trengs for å utføre dette arbeidet, og gjennomfører kalibrering i henhold til bilfabrikantens spesifikasjoner og krav. Null stress, sier vi i Riis Bilglass. Det betyr: • Kostnadsfri reparasjon ved kasko eller delkasko. • Vi ordner alt mot forsikringsselskap. • Ingen tap av bonus ved verken reparasjon eller rutebytte. Egendandel betales ved henting av bil. Riis Bilglass håndterer øvrig oppgjør mot forsikringsselskapet. • Trenger du bil mens du venter, får du låne en gratis av oss.

Kongsberg-magasinet | 11

ANNONSEINNHOLD

Ønsker ytterlig vekst Sammen med Thomas Bratteng og Jørgen Hem i Glassmester1, kjøpte Kjell Amundsen Varmepumpemannen av Kai Andersen i sommer. Det ble en utfordrende overtakelse på grunn av varmen, og siden august har det nærmest gått «døgnet rundt» hvor Kjell og de andre har jobbet hardt for å imøtekomme behovet. – Det er naturlig for oss å utvide, ettersom vi allerede har installasjoner i en ganske stor radius fra Kongsberg sentrum. Vi har gått noen runder internt og eksternt, både med samarbeidspartnere og leverandøren, og nå blir vi synlige i Telemark også, med utstillingsrom, salg og lager. Kjempespennende og morsomt er det. Det vil styrke oss som forhandler, flere ressurser kommer med på laget, og vi står bedre rustet i både lav- og høysesonger. Målet vårt er å bli størst i distriktet rundt Kongsberg - det er ingen tvil om - så kanskje vi åpner en avdeling til i 2019, sier gutta lurt.

“

Både personell og firmaet er sertifisert og det er uhyre viktig for oss. Vi bruker også penger på kursing som vi ikke er pålagt, fordi vi ønsker å være best i klassen innenfor det vi driver med. Før han var med å kjøpe opp Varmepumpemannen, drev Kjell Amundsen med strategiarbeid og kvalitetsledelse for Subsea Siemens i 10 år.

– Det vi har tatt med oss fra «parken» er at vi gjør alt etter boken. Både personell og firmaet er sertifisert og det er uhyre viktig for oss. Vi bruker også penger på kursing som vi ikke er pålagt, fordi vi ønsker å være best i klassen innenfor det vi driver med. Derfor kjøper vi kun «norske» pumper som importeres via de offentlige kanalene, forklarer Kjell. For Varmepumpemannen er det utenkelig å eksempelvis importere selv, fordi de skal tilby de beste garantibetingelsene som bransjen kan gi. – Samarbeidet vi har med eksempelvis Toshiba er uvurderlig. De har for eksempel seks prosjektingeniører som bistår oss med større installasjoner, det er kundesupport på hverdager og vi har et døgnåpent system for håndtering av tekniske spørsmål og øvrige saker. De er proffe tvers igjennom, skryter han.

12 | Kongsberg-magasinet

Høstens kanskje største glede for gutta var da ABK Klima, som importerer Toshiba, fortalte at de tilbyr utvidet forsikring til alle sine sluttkunder. – Kort fortalt så koster denne forsikringen kun 295 kr for de seks første årene, og den kan forlenges inntil totalt 16 år. Det er ingen avkortning i forsikringssummen og den dekker også lynnedslag, storm og andre ytre faktorer som kan ødelegge utedelen til installasjonen. Det er kunden selv som tegner den, vi får ikke en krone for det, men den tryggheten gjør at vi kan tilby en enda bedre totalpakke til våre kunder, avslutter Varmepumpemannen som ønsker alle gamle og nye kunder velkommen innom bygget så snart de er på plass.

ANNONSEINNHOLD

“

– Det blir en temakveld på nyåret, hvor alle som er interessert kan komme. Her vil det være blant annet utlodning av produkter og tjenester vi vanligvis selger.

Det ble en utfordrende overtakelse på grunn av varmen, og siden august har det nærmest gått «døgnet rundt» Tips til deg som har varmepumpe: 1. Ikke sett innstillingen på auto 2. Ikke skru pumpen av og på 3. Varmer den ikke? – få den sjekket 4. Rengjør filtrene minst en gang i måneden 5. Sjekk utedelen 6. Ikke sett på for høy temperatur

Tips til deg som vurderer varmepumpe: 1. Velg et kjent merke 2. Vær oppmerksom på tekniske spesifikasjoner 3. Vurder tilleggsbehov du eventuelt trenger 4. Kjøp via faghandel og en autorisert forhandler Vil du lese mer om hvorfor vi mener disse tipsene er viktige? Logg dere på www.varmepumpemannen.no/tipsmagasinet PS! Kunne du tenke deg å jobbe med varmepumper? Varmepumpemannen søker etter dyktige medarbeidere, både på Kongsberg og på Notodden.

Kongsberg-magasinet | 13

14 | Kongsberg-magasinet

TEKST | SIW TORSTEINSEN | FOTO | MAGNUS BJØRNNES & EVA TOVSRUD KNUTSEN

Russen - da og nå

Da vi kom over russeavisen Markens Røde fra 1967 nylig, ble vi nysgjerrige på om russen har forandret seg mye gjennom årene. Vi bestemte oss for å undersøke dette nærmere og møtte to som var russ med 50 års mellomrom. Hvordan var det å være russ i henholdsvis 1967 og 2017 på Kongsberg? Vi setter oss ned på biblioteket i Krona - byens storstue, med Eva Tovsrud Knutsen som var russ i 1967 og Lise Othilie Gjelsvik, russ i 2017. Det viser seg at de også er tidligere lærer og elev som møtes igjen etter mange år, og de gir hverandre en god klem. Lise starter med å lese lederen i russeavisen fra da Eva var russ, som forøvrig er skrevet av Knut Wadd Hermansen, for mange kjent som mangeårig journalist i Laagendalsposten. Her får du et lite utdrag: «Har De, kjære leser lagt merke til hvor sure alle mennesker er om dagen? Selv om vi lever i et velstandssamfunn med allverdens trygder og bidrag, med overflod av varer i alle butikker, med en standard som de fleste av verdens folk kan misunne oss, må en gå lenge på gaten før en finner et virkelig blidt menneske. Forsøker en seg med et aldri så lite smil blir en bare gjerne møtt med et enda dystrere uttrykk. Etter min mening er det her russen har sin store misjon, ja kanskje likefrem sitt eksistensgrunnlag. Vi har slitt en skolepult i minimum 12 år. Vårt

RUSSEN

vesen kan kanskje ikke kalles rått og dyrisk, men etter noen tusen aller mer eller mindre inspirerende skoletimer er vi faktisk kommet litt på etterskudd når det gjelder «å leve livet». Dere får ta oss som vi er, kjære borgere, vel møtt til en glad 17.mai 1967». Russefeiring - da og nå Det er tidvis humring mens Lise leser lederen, og da hun er ferdig lurer jeg på hva de tenker om det hun har lest? – Dette var morsom lesing, det er et helt annet språk og tidvis noen uttrykk jeg ikke kjenner igjen, men en fin leder. Jeg føler det var mer opprørsk stemning før i tiden, om det gir mer mening? De satte mer lys på ting i samfunnet de kanskje ikke ønsket, sier Lise. – Jeg husker det var en veldig forventning til russetiden, vi var jo etterkrigsgenerasjonen, og det var mange jenter som var russ. Det var jo ikke så vanlig. Jeg husker blant annet tanta mi sa: jammen Eva, vil du ta gymnaset da, du skal vel gifte deg likevel? forteller Eva Tovsrud Knutsen. – Da hadde jeg blitt fornærmet, kommer det fra Lise, sammen med en god latter. – Neida, jeg har alltid vært litt rødstrømpe jeg, så det brydde jeg meg ikke om, ler Eva.

Kongsberg-magasinet | 15

En stor kontrast, og en nokså utenkelig kommentar for vår tid likevel. Når Eva og Lise forteller videre om deres russefeiring blir forskjellene ganske tydelige, selv om det også er noen fellestrekk. Mer om det senere. Ta fremkomstmidlene for eksempel. Mens russen i 1967 tøffa rundt i noen få russebiler, som egentlig var vanlige, malte personbiler, er det russebusser som gjelder i dag - velkjent over hele landet - også stadig mer vanlig i Kongsberg. Russefeiringen i dag er mye større enn tidligere, og big business for alle som markedsfører ulike produkter mot russen. – Jeg var ikke så aktiv som russ, men kullet vårt var nok veldig snille. Vi var 84 russ til sammen, og det var første gang det var så mange russ, minnes jeg. Jeg kan ikke huske at det var så mye drikking heller. Feiringen starta 16. mai, da var vi ferdige med alle eksamener. Det mest crazy vi gjorde var vel å tisse på den gule stripa på Basserudåsen, forteller Eva. Var det russeknuter den gangen også? – Nei, det hadde vi ikke på den tida, dette var et innfall vi fikk der og da, ler Eva. Er dette gjenkjennelig for russefeiringen 50 år senere? – Jeg sitter her og tenker at nei, jeg kjenner meg ikke helt igjen i dette, ler Lise. Jeg tror det er mye større forventninger til russefeiringen i dag. Nå er det slik at med en gang du starter på videregående så tenker alle: ok, om tre år, da er jeg russ - og da starter planleggingen for fullt, om den ikke allerede er i gang. Det er med andre ord enorme forventninger til russetida. Det er selvfølgelig noen som velger å ikke feire, men det er svært få. Alle samler seg rundt dette, det er mye større og brer seg også over en mye lengre periode. Eva forteller at de startet 16. mai - da er jo dagens russ kjempeslitne og fyllesyke, ler hun. – Da har vi holdt på i mange måneder allerede. – Jeg synes det er helt høl i hue jeg, skyter Eva inn fra siden! – Det er jeg for så vidt enig i, istemmer Lise, men så er det er jo slik det har blitt da. Jeg var en aktiv russ, selv om jeg var russepresident, og jeg fikk med meg alt av skole - og det aller meste av russefeiringen. Det var en hektisk periode, men jeg var forberedt på et friår etter videregående, så jeg bare kjørte på i denne perioden, og roet ned i etterkant, runder hun av.

16 | Kongsberg-magasinet

Fremtidsutsikter - da og nå Det kan altså virke som russen i 67 følte at de lå litt på etterskudd i det å «leve livet», mens dagens russ feirer langt og lenge at 12 års skolegang endelig er over. Det å ta seg et friår etter gymnaset var nokså utenkelig for Eva og hennes kull. De fleste gikk enten rett ut i jobb, eller videre på studier. – Det var en jo også en politisk oppvåkning på denne tida. TVen kom, og vi fikk hele verden inn i stua, og det skjedde jo veldig mye. Vi opplevde et alvor vi ikke hadde opplevd tidligere, hvor vi hadde levd veldig beskyttet. Som meg selv, oppvokst på Geitetorget i trygge rammer. Fremtiden vår var usikker, men samtidig lå alle muligheter åpne. Du kunne bli det du ville. Landet var jo under oppbygging, og du kom stort sett inn på de skolene du ville - om du hadde artium, forteller Eva. Selv gikk hun videre på lærerskolen etter videregående, og har jobbet som lærer i alle år etter det. Det bestemte hun seg for da hun var seks år gammel, og har aldri angret. Lise skildrer en litt annen virkelighet når det gjelder karrieredrømmer og mål.

– Jeg hører ofte at en kan bli det en vil, men i dag er det skyhøye krav. Hvis du vil studere i Oslo, må du ikke bare ha gode karakterer, du må ha penger. Og du må ha mye penger for å kunne bo og leve. Jeg tror det er litt andre og forskjellige krav i dag. For eksempel så holder ikke en bachelor om du skal nå langt i dag. Da må du må opp på masternivå. Hva gjør dette med miljøet? – Det blir jo skyhøye krav og det forventes veldig mye av de unge i dag. Det føler jeg egentlig det gjorde tidligere også, men kanskje på en annen måte, deler hun. Lise har satt seg høye mål, og studerer i dag forretningsjus og økonomi på Universitetet i SørøstNorge. Hun har ingen spesiell drømmejobb, men ønsker å nå litt høyere opp i systemet, som hun sier. Gjerne en lederjobb, da hun liker å lede og ha kontakt med andre mennesker gjennom det.

som var tidstypiske for kullet deres. For russen i 1967 var det raljering med byens politikere og politiske saker i russetoget, med et voldsomt engasjement. For russen i 2017 var fokuset på psykisk helse fremtredende, og serien Skam som var sentralt i russetoget. – Jeg føler russetida skapte et sterkere samhold, gjennom hele kullet. Jeg ble kjent med folk jeg aldri hadde pratet med, og har gode minner rundt det. Som russepresident måtte jeg løse konflikter, bygge relasjoner og megle blant ulike aktører. Det er nyttig erfaring som jeg tar med videre inn i karrieren, forteller Lise. Ble det som du drømte om? – Ja! Det vil jeg si - jeg er privilegert, svarer Eva varmt. Så blir det spennende å se om Lise også får til det hun drømmer om.

Samhold og engasjement - da og nå Vi finner også noen likheter blant russen. Og det er når de skal trekke frem de beste minnene fra russetiden, at de begge prater om gleden og samholdet, det å bli kjent med elever på kryss og tvers av byen - og engasjementet rundt temaer Kongsberg-magasinet | 17

ANNONSEINNHOLD

Å bli omtalt som nerd kan av mange oppfattes negativt, men ikke blant de ansatte hos Data Respons R&D Services på Kongsberg.

– Vi er ikke redde for å kalle oss nerder, sier Martin Rypaas (27) og Salahuddin Asjad (25).

– Vi er lidenskapelig opptatt av fagene våre, og nysgjerrige på teknologiens mysterier og muligheter.

Begge har tatt bachelor i Kongsberg og senere en mastergrad. Salahuddin Asjad innen datateknikk, og Martin Rypaas i Systems Engineering, på det som i dag er USN, Universitet i Sørøst-Norge.

All ledig tid går med til læring og kompetanseutvikling. Rett innenfor døra i Data Respons’ lokaler i Teknologiparken, står det et sjakkbord – selvsagt ikke et helt vanlig spill, men et egenutviklet høyteknologisk sjakkbrett der ansatte i bedriften kan spille mot kollegaer rundt i verden. Sjakk – og smarte trekk – er sentralt i Data Respons. Strategisk tenkning, kreativitet og problemløsing er noe

Disse utviklerne er gode eksempler på ressurser som teknologibedriftene gjerne vil ha tak i.

18 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

Smarte trekk TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN KONGSBERG

DATA RESPONS

ingeniørene jobber med hver eneste dag. Data Respons er også en stolt sponsor av Stockholm Chess Challenge, nettopp for å inspirere unge mennesker til å bli ingeniører. Salahuddin og Martin har mye godt å si om Data Respons som arbeidsgiver.

– Med så mange varierte oppgaver og ulike kunder, har man muligheten til å utvikle seg på mange flere områder. Det blir også lagt merke til når man gjør en god jobb – vi blir synlige i jobben. Det er morsomt å møte nye mennesker og det gir oss også gode muligheter til å bygge nettverk.

– Det er lett å trives. Vi får varierte arbeidsoppgaver, det er veldig sosialt, og vi har alltid en kollega vi kan spørre hvis vi lurer på noe, forteller Salahuddin og Martin.

Data Respons er et teknologiselskap med hovedkontor på Høvik utenfor Oslo. Selskapet har nær 1.000 ansatte, omsetter for 1,3 milliarder kroner og er etablert i fem land rundt i verden.

Data Respons R&D Services er et datterselskap og en av Norges største leverandører av tjenester innen teknologiutvikling. Kundene er norske bedrifter i alle bransjer og størrelser, fra start-ups til store industriselskaper. I 2018 har Data Respons R&D Services AS så langt ansatt 34 utviklere med mastergrad innen forskjellige fagdisipliner. 23 av disse er nyutdannede fra 2018-kullet og fem fra 2019-kullet. Avdelingen på Kongsberg har 18 ansatte og holder til i Kongsberg Teknologipark.

Kongsberg-magasinet | 19

ANNONSEINNHOLD

Et viktig strategisk grep for Data Respons R&D Services er fokuset på kontinuerlig kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring mellom de ansatte. – Alle nyutdannede får tildelt en Senior Utvikler som mentor, og denne personen følger den faglige utviklingen og er tilgjengelig for å hjelpe. Videre jobber våre utviklere kontinuerlig med kompetanseutvikling gjennom krevende oppgaver for våre kunder, eller gjennom studier de gjennomfører i perioder de ikke her kundeoppdrag. Slike ledige perioder blir også brukt 20 | Kongsberg-magasinet

til å skrive fagartikler eller forberede foredrag – eller lage et høyteknologisk sjakkbord, forteller Tom Holtermann Andersen, R&D Manager Kongsberg. – Det er først etter studiene at den virkelige læringen starter. Derfor har vi mentorer som veile-dere, og reelle kundeoppdrag fra første stund. Vi jobber i team, på tvers av avdelinger og fag-områder, der vi samarbeider og lærer av hverandre, sier Salahuddin Asjad. – Faglig utvikling og sosialt samhold er viktig, og som ansatt hos oss skal

du glede deg til å gå på jobb. Hos oss jobber både nyutdannede og erfarne utviklere. Vi er et ungt miljø med menneskekjære ansatte. Samtidig har vi over 30 års erfaring – og det er denne kombinasjonen av nyansatte og erfarne, som gjør oss sterke, sier Tom Holtermann Andersen. – Vi er alltid på jakt etter nye dyktige kollegaer, så ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat, avslutter Tom Holtermann Andersen.

ANNONSEINNHOLD

Vi er alltid på jakt etter nye dyktige kollegaer, så ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat

Fakta om Data Respons

• • •

• •

•

Etablert i 1986 Leverer spesialisttjenester gjennom utviklingsprosjekter, konsulenttjenester og teknologirådgivning Bredt kompetansefelt – kan utvikle alt fra app’er og skybaserte tjenester, til robuste sensorer og maskiner som tåler ekstreme temperaturer og trykk Vi jobber med alle delene av et utviklingsprosjekt – fra en idé til et ferdig produkt/tjeneste Data Respons R&D Services er en av Norges største leverandører av teknologi og utviklingstjenester. Våre kunder er norske bedrifter i alle bransjer og størrelser, fra start-ups til store industriselskaper. R&D Services er et team av spesialister. Vi har over 30 års erfaring og over 100 utviklere, fordelt på fagområdene software, hardware, FPGA-utvikling og mekanikk.

Kongsberg-magasinet | 21

22 | Kongsberg-magasinet

TEKST | ANNIKEN TANGERUD | FOTO | BJØRN ISAKSEN

Den berømte kongsbergkavringen Mange som er født og oppvokst på Kongsberg har kanskje en gang i livet satt tenna i en Kongsbergkavring. Om du ikke har hatt den gleden ennå, har du sjansen nå. KONGSBERG

Denne tørre bakervaren, fremstilt av boller eller søtt brød som er tørket ved varme, har hatt sine glansperioder opp gjennom tidene og var særdeles populær på slutten av 1800-tallet. Faktisk var Kongsbergkavringen så ettertraktet på den tiden at de ble bestilt helt fra England. Skal vi tro et innlegg i tidsskriftet Tidens Tegn, stammet disse populære kavringene fra en oppskrift som kom fra ingen ringere enn sølvverksdirektøren og Eidsvollmannen Paul Steenstrups kone Mathea (“Thea”) Bernhardine Collett (1779–1847).

De tørre kavringene smaker kjempegodt med smør og brunost, eller i melk/ kulturmelk med et sukkerdryss. Mathea var datteren av godseier og trelasthandleren Peter Collett og Johanne Henriche Anker, og tydeligvis også en god baker. Theas oppskrift er nemlig så god (og søt), at vi anbefaler på det sterkeste å smake på de nybakte «kavringene» før de blir tørre.

KONGSBERGKAVRINGEN

De tørre kavringene smaker kjempegodt med smør og brunost, eller i melk/kulturmelk med et sukkerdryss. Du kan også knuse de og bruke strøkavringen i for eksempel tilslørte bondepiker. Oppskrift på Kongsbergkavringen: 1,5 kg hvetemel 200 gram smør 250 gram sukker 0,5 liter søt fløte 1/4 liter søt melk Kardemomme etter behag 65 gram gjær Alt unntatt melet og gjæren varmes godt. Gjæren tilsettes etter å ha vært utrørt med litt sukker og lunkent vann. Melet eltes i og deigen arbeides riktig godt. La det stå og gjære tildekket med et teppe til deigen har gått ordentlig opp. Alt eltes så igjen og dannes til små boller som hever seg i 20 minutter. Stekes i varm ovn (det står ikke temperatur i oppskriften). Skjæres over og tørkes i lunken ovn og åpen dør. Der kan tilsettes 1 teskje hjortesalt, da blir de sprøere.

Kongsberg-magasinet | 23

ANNONSEINNHOLD

24 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

ANNIKEN TANGERUD | TEKST ARILD BRUN KJELDAAS | FOTO

Gir folk en bedre hverdag Sense Trening og helse sitt ti år lange eventyr er en reise i pågangsmot, drømmer og engasjement. KONGSBERG

Det skal ikke mye til for å få gründerne bak Sense Trening og helse, Wenche Aasmundsen og Hilde Groven, til å snakke. I hvert fall ikke når det handler om «babyen» deres: treningssenteret de åpnet for 10 år siden. – Hele greia var jo egentlig resultatet av en vinkveld i april i 2008, avslører de to blide og entusiastiske lederne når vi møter dem på pauserommet til Sense i Reinsgate 2. – Vi var en gjeng med unge, fremadstormende jenter, som hadde trua på seg selv og den trua ble bedre og bedre for hvert vinglass, bekrefter Wenche om kvelden i april for ti år siden. Begge hadde erfaring fra å jobbe med trening og fysioterapi, men ønsket å realisere noe selv. Etter kort tid fant de lokaler og startet oppussingen for egenhånd. – Herregud som vi stod på. Vi skjønte vel ikke hva vi satset, hva vi gikk til, men vi hadde jo bestemt oss, sier Hilde. Den 15. september 2008 kunne de ønske velkommen til et helt eget treningssenter. – Det var det største jeg har opplevd noen gang, men kroppen min lå fortsatt i senga og sov! Jeg var så sliten! ler Wenche.

SENSE

For både Hilde og Wenche hadde det å kunne starte for seg selv egentlig bare vært en uoppnåelig tanke. – Men vi hadde en genuin tro på at dette skulle vi få til – og det gjorde vi, smiler Hilde. I 2011 ble de tildelt byens aller første gründerpris. – Det er ikke det at vi har en unik historie, men det handler om at vi turte å satse. Vi hadde egentlig ikke en skitt da vi starta. Tre år etter at de vant gründerprisen slo de på stortromma igjen og kunne ønske velkommen til et splitter nytt treningssenter i Reinsgate 2. – Ja, det er klart, vi har gått på mange tunge smeller underveis, og vi har aldri vært noe flinke til å feire suksessen i det vi egentlig har gjort. Men det å kunne klare å åpne her da i 2014 uten ha tatt opp masse lån, uten å ha tunge investorer i bakhånd, er jo på en måte en milepæl og gevinst på at vi faktisk har gjort noe bra gjennom disse årene. Høsten 2016 åpnet de også Sense Ekspress-senteret i Stasjonsbakken. Planen videre er å bli ledende på trening i Kongsberg. – Vi ønsker å få flere mennesker i aktivitet. Jobbe for at folk skal få et bedre liv, rett og slett.

Kongsberg-magasinet | 25

ANNONSEINNHOLD

Fire av de over 100 medlemmene som har vært medlem i Sense i over 10 år er Elisabeth Sagdahl, Camilla Strøm, Knut Einar Bråten og Marit Meslo. En viktig del av livet Elisabeth Sagdahl og datteren Camilla Sagdahl Strøm har alltid likt å trene på Sense. – Her er det deilig å dra på trening, forteller de varmt i kor. De har begge alltid vært fan av Wenche og Hilde, og synes det var helt rått at de to turte å starte noe eget. – Og enda mer imponert ble vi kanskje da de flyttet inn i dette nye bygget i Reinsgate. For det meste ser du nok Elisabeth og Camilla i aerobicsalen eller på Hiit-treninga. – Det å trene gjør noe for både kropp og sjel, smiler de. Det hender både titt og ofte at de kommer heseblesende inn døren i siste sekund. Da ligger det gjerne en spøk på lur fra de i resepsjonen.

26 | Kongsberg-magasinet

– De kjenner oss godt, ler de to. – Men vi blir som en stor familie. Vi har fått venner her og savner stedet om vi er borte en stund. Sense har blitt en viktig det av livet rett og slett. Sprekingen Knut Einar Bråthen er kanskje et navn du kjenner igjen. Skyting var nemlig hans altoppslukende lidenskap i mer enn 30 år før den tidligere Norgesmesteren og deltaker på Kongelaget la geværet på hylla. Nå er det landeveissykling som opptar mesteparten av fritiden, og på Sense trener han både sirkeltrening, vekter og kondisjon på spinningsykkelen. – Du blir i godt humør av å komme innom, og de blide instruktørene her er flinke til å få trening til å bli kult og gøy, forklarer han og trekker frem det trivelige miljøet blant de ansatte og medlemmene som et stort pluss. – Folk føler seg sett og ønsket velkommen her. I tillegg skryter han av behandlerne hos Sense.

ANNONSEINNHOLD

– Her får du hele pakka, både vedlikeholdet og treningen, understreker han. Både datteren på 23 og sønnen på 14 er også ivrige medlemmer. – Det er viktig å lea litt på seg. Du får så mye igjen for det. På jakt etter godfølelsen Marit Meslo er glad i mangfoldet av treningstilbud Sense tilbyr. – Jeg er nok kanskje en type som fort kan gå litt lei, så det er veldig fint med den variasjonen de har her, forklarer hun. Selv trives den spreke dama like mye i gruppetimene som i styrkesalen, og akkurat nå for tiden er det Bodybalance™ og styrke som er greia. Innsatsen hun legger ned på Sense, får hun igjen for både fysisk og mentalt. – Kroppen min trenger det. Jo eldre man blir, jo viktigere blir det å holde kroppen i gang. Dessuten er det godt for immunforsvaret og er med på å holde meg frisk, smiler hun. Ikke minst liker hun hva det gjør for samvittigheten. – Man kan ha det tungt både før og under en treningsøkt, men den godfølelsen man får etter at man har trent, er helt herlig. Du føler deg rett og slett bedre og full av gode endorfiner. Kongsberg-magasinet | 27

Kultur er summen av: Glitrende Glogerfraser under tente lysekroner Lengsler og drømmer under operanatt Morgendagens navn hos Ode til Gloger Glogersignatur med sprelske orgelfingre Glogerklanger med kaffe og nystekte croissants Nærkontakt med kulturell låve Glogerenergi i kul kjeller - og selveste Gottfried Heinrich Gloger sukker henrykt i Paradis! Svette lugger og brune legger som spinner på kunstgress, et par ski og en altfor stor hjelm som suser ned på puddersnø Et brunt blikk som møter et interessert blått blikk, begge nysgjerrige, rause, inkluderende En mørk hånd strøk henne over kinnet før han krysset kloden, og klemte sitt barn - hardt - slik vi klemmer de vi elsker Barnival, Jazzprins, Utejazz, Natt-trompet, Sprelsk natt, på Jazzbar med et glass Poesioase, Høyoktan-jazz, Jazzparade, Malejam, Særingkort, Avanthage ... Klaveret - SÅ lykkelig en eminent kunstnerhånd kjærtegner tangentene i en rasende fart ... Frivillige puster og peser med utstyr på ryggen og varme middager under armene Unge lokale utøvere - hudløse – mestring - inkludert ... Sangkunster kiler i våre øreganger Bøker blir levende film i hodet, og fantasien leker sisten med tankene ... Vaggende kropper med VR-briller, forventning og mestringsglede over 3D-printer, lodde, sage, klippe, lime, programmere ... skape! Vinger over hoppkanten, det avgjørende øyeblikket, fjellstøtt ... knitrende dunjakker Gispende etter luft, never tar tak i bassengkanten, butterfly krever en enorm presisjon Lyden av vendinger, pasninger en ball som dempes

28 | Kongsberg-magasinet

Fjorten hettegensere sitter krumbøyd over filmredigering, trygge voksne i randsonen, ikke for tett på, men nære ... I eget atelier dyrkes kunstneriske kvaliteter steg for steg, utfordrende, spennende, direkte - med eget preg. Byrommet bugner av blomster, som vennlige smil, hviler på en benk, slik ser en sommer ut ... En gammel husvegg kan, om du legger øret til tømmeret, fortelle det som er viktig En ung gutt har ventet en hel sommer, på at det gule kulturskolehuset på torget åpner igjen og byr på seg selv, bli omsluttet av en magisk verden ... som betyr alt Røde dansesko gjenglemt i garderoben Sålen har løsnet av pur glede Ny scene, «kunstgress» for teater, musikk, dans og ORDET. Arbeidere, frivillige i en symbiose av optimisme og varme, We are here Let’s enjoy it. TEKST | HEIDI HESSELBERG LØKEN FOTO | SILJE HOLTER/STUDIO S

Kongsberg kommune - kultur og velferd Utvikling og anlegg Kongsberg Musikkteater UngKultur Kulturskole Ungdomskontor NAV Bibliotek Idretts-og svømmehall Frivilligsentral Kongsberg-magasinet | 29

TEKST & FOTO | ANNE METTE HOPE

De usynlige lampene Bli med på en artig, liten historie som starter i Østerrike-Ungarn i 1849, som involverer én av Kristianias aller beste kunstsmeder og en kulturskatt som nesten gikk tapt. KONGSBERG

KIRKEN

Har du vært på omvisning i Kongsberg kirke? Da husker du kanskje noe om at kirka skulle likne oss mennesker, enkel utapå og rik inni. Eller som arkitekt Joachim Andreas von Stukenbrock sa det omkring 1739: «Kirken skal være som et menneske. Enkel i det ytre, men jo lenger man kommer inn, jo vakrere bør det bli.» Svimlende fire millioner mursteiner skiller det ytre og det indre av Kongsberg kirke. På innsida – en strålende altervegg, praktfulle lysekroner av beste nøstetangenglass, kunstferdig marmorerte treflater og gullforgylt detaljrikdom, bokstavelig talt av en annen verden. På utsida – overveldende i sin størrelse, så å si fri for utsmykninger og kunstneriske sprell, streng og pietistisk. Kontrasten er et slående eksempel på symbolsk arkitektur. Denne gangen skal det ikke handle om alt det vakre inni, men om noen enkle, nærmest anonyme detaljer på fasaden. Du skal få bli med på en artig, liten historie som starter i Østerrike Ungarn i 1849, som involverer én av Kristianias aller beste kunstsmeder og en kulturskatt som nesten gikk tapt.

30 | Kongsberg-magasinet

Kongsberg-magasinet | 31

En ekte ildsjel Vi er på vei til Sandefjord for å sjekke ut en sak om metallarbeid. Der skal vi gjøre et uventet funn. I en villa nede ved fjorden møter Karen Bjerke (75) oss. Navnet hennes dukket stadig opp ved søk etter stoff om smeder av den gamle skolen. En stund etter at vi tok kontakt, kom en invitasjon til å ta en kikk på noe materiale hun hadde samlet. Karen viser seg å være en hyggelig, og ikke minst kunnskapsrik, pensjonert formingslærer med velutviklet sans for godt håndverk. En lang karriere ved ulike museer og et hjerte som banker for formidling av historie har vært viktig for det vi nå skal høre om. – Da jeg ble pensjonist, måtte jeg foreta meg noe, forteller hun. Det hun foretok seg, var å gå til innkjøp av kamera og starte sitt eget private prosjekt med å dokumentere de mange vakre smijernsarbeidene i Oslo. I tre år vandret hun rundt i hovedstaden, dokumenterte, dykket i arkiver, pratet med gårdeiere. – Jeg startet av ren nysgjerrighet. Jeg forsto etter hvert at Byantikvaren ikke hadde noe særlig stoff om temaet, det handlet bare om arkitekter og kunstnere. Men disse hadde jo samarbeidet med smeder, og det syntes jeg var utrolig spennende. Nasjonalbiblioteket ble Karens andre hjem i lang tid, og gamle fotografier viste at mange av de vakre portene, gitrene, balkongene og smijernsdetaljene som preget de mer fasjonable murhusene i eldre bydeler enten var forsvunnet, eller var i ferd med å bli ødelagt. Det møysommelige arbeidet resulterte i utstillingen «Smi mens jernet er varmt» i 2009, i regi av Oslo Bymuseum. Hensikten var ikke bare å åpne folks øyne for glemte perler, men også bidra til å ta vare på kunnskapen om smedene, smijernet og formidle hvordan metallkunsten kan tas vare på. Karl Bruno Bilgrei (1898-1990) Karen Bjerke fremhever fem kunstsmeder som satte betydelige spor etter seg i Oslo. Én av dem var Karl Bruno Bilgrei. Faren Carl var av jødisk slekt, fra byen Bilgoraj i det gamle Østerrike-Ungarn. Han utdannet seg til kunstsmed i Wien og kom til Kristiania i 1896. Han ble kjent som en meget dyktig kunstsmed, som samarbeidet med flere kjente arkitekter. Han hadde nettopp 32 | Kongsberg-magasinet

etablert sitt eget verksted da han døde i 1916, bare 47 år gammel. Tilbake sto enke og tre barn, blant dem sønnen Karl Bruno. Året etter døde moren, og den knapt 18 år gamle gutten måtte ta ansvar for søsknene, i tillegg til å holde det gående i bedriften. Karl Bruno begynte i smia hos faren som tolvåring, og skal ha vist anlegg for faget. Smedmesteren C.F. Andersen hjalp ham med svennebrev og mesterbrev, deretter fulgte fem års studier ved tegnelinjen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Bilgrei dro etter hvert på mange studieturer til utlandet, samtidig som han drev sitt eget verksted med flere ansatte. Bilgrei var meget arbeidsom, og var på verkstedet fra klokka seks om morgenen til klokka halv åtte om kvelden, hele sitt yrkesaktive liv. Han fikk et svært godt renommé og ble en markant skikkelse som kunstsmed. Han var dyktig til å tegne og hadde tegnekontor på verkstedet, der han skisserte prosjekter sammen med kundene. Han nøt stor respekt, men skal også ha vært en mann med bestemte meninger. Han kunne være både stri og arrogant. Karl Bruno Bilgrei fikk mange og prestisjefylte oppdrag, og samarbeidet med kjente arkitekter

som Carl Berner, Magnus Poulsson og Arnstein Arneberg. Samarbeidet med Arneberg startet tidlig, varte i mange år og Bilgrei ble kalt «gullgutten til Arneberg». Mange av de kjente arbeidene til Bilgrei kan sees i dag, blant annet på og i Oslo Rådhus, porten i den kongelige gravkrypten på Akershus slott og utearbeider på skipsreder Anders Jahres prakteiendom «Midtåsen» i Sandefjord. Karl Bruno Bilgrei hadde et langt yrkesliv og var enormt produktiv. Han behersket de fleste teknikker innen smijernskunsten, og har helt tydelig likt utfordringer. Bilgrei er den kunstsmeden som best representerer spennet i tid og forandring innen faget på 1900-tallet. I tillegg til det nære og gode samarbeidet med en rekke arkitekter, utviklet han sin egen stil og form, som passet godt til tidens arkitektur. Stilen ble stram, enkel og ren, uten snirklete detaljer. Samarbeid med Gustav Vigeland Et interessant, men krevende samarbeid startet etter at Bilgreis verksted leverte to lysekroner til Gustav Vigelands hjem. Den kjente kunstneren ble begeistret for kvaliteten på arbeidet, og inviterte Bilgrei til et samarbeid som varte i tre år. Øglemotivene i hovedportalen til Vigelandsparken ble utført på Bilgreis verksted. Vigeland og Bilgrei var to sterke personligheter. Det er ting som tyder på at de etter hvert ble så uenige at samarbeidet opphørte. Bedre ble det ikke da Vigeland tilbød to av Bilgreis beste smeder å arbeide for seg. Bilgrei skal ha blitt meget harm og bitter over dette.

Kongsberg-magasinet | 33

Tusen tegninger som nesten forsvant Da Bilgrei på sine eldre dager flyttet, etablerte han ei lita smie. Naboen ble også opptatt av smiing, og etter hvert en nær venn av den gamle kunstsmeden.

Etter et langt liv har man behov for å rydde i heimen, men noen ganger blir det gjort litt for grundig. En dag oppdaget naboen at Bilgrei sto ute i hagen og kastet gamle tegninger på et bål. Da han forsto hvilke verdier som gikk opp i røyk, fikk naboen lov å redde det som var igjen. Tegningene ble deretter oppbevart på et loft i mange år. – Kunstindustrimuseet tipset meg om at det fantes en person som skulle ha oppbevart interessant materiale, og jeg kontaktet ham, forteller den utrettelige Karen Bjerke, som tok kontakt med mannen, som viste seg å være Bilgreis gamle nabo. Materialet var interessant, men skittent og luktet av fuktig loft, så det var på høy tid at det ble tatt hånd om, forteller hun. Karen kontaktet Norsk Folkemuseum og spurte om de kunne tenke seg å overta hele arkivet. Det stilte de seg positive til. Giver og mottaker fikk kontakt, og nå er materialet i gode hender på Bygdøy. Karen Bjerke gikk egenhendig gjennom alt stoffet, cirka 1 000 tegninger totalt. Det er grovsortert, merket og pakket i egne arkivbokser for videre bearbeiding. Det som står på ønskelista nå, er at de vakre tegningene på sikt kan bli renset og digitalisert. – På den måten vil noe av hans livsverk og kunnskap komme ettertiden til gode, håper hun.

34 | Kongsberg-magasinet

Kongsberg-magasinet | 35

En kjent fasade Så har tida kommet – vi sitter fortsatt i Sandefjord, og klør i fingrene etter å få bla i permene med de vakre arbeidstegningene til mestersmedene. – Begynn med Karl Bruno Bilgrei, han tror jeg dere vil like, smiler Karen Bjerke. Og det er ikke mange sidene vi har fått snudd, før tegningen ligger der foran oss. Det er fasaden på en kjent bygning for en som er oppvokst på Kongsberg. «Kongsberg kirke, alternativ A», står det. Årstallet er 1954. Neste tegning viser en annen variant, «Kongsberg kirke, alternativ C». Tegningene viser et enkelt, stramt design. Jeg kan egentlig ikke huske å ha lagt spesielt merke til dem på kirka, men skal garantert ta en kikk når jeg kommer hjem. Når vi blar videre, ser vi at den gamle mestersmeden var flink til å tilpasse samme design til flere oppdrag. Vi finner varianter av lampene på tegninger til Eidsberg kirke i Østfold og ulike private portstolper. Tegningene til Eidsberg kirke er datert 1937, så dette er tydeligvis et design Bilgrei har tatt fram opp gjennom årene.

36 | Kongsberg-magasinet

Kongsberg-magasinet | 37

Smeden forsto budskapet Tilbake i Kongsberg går det ikke lang tid før jeg må ta meg ei runde rundt kirka. Lampene er der de, to på hver fasade, 8 til sammen. Det er ingen tvil om at lampene kommer fra Karl Bruno Bilgrei, selv om enkelte detaljer er ulike. Det kan se ut som man har gått for en modell som er enda enklere og strammere enn de to alternativene viser. Alternativ C, en midtstilt, ornamentert lampe over døra, var tydeligvis uaktuell. Alternativ A likner, men mangler de kraftige markeringene i veggfestet. Det var ingen tegning med Alternativ B. Gikk den på bålet, eller befinner den seg et annet sted? Det må da være noen på Kongsberg som vet noe om dette? Ekteparet Gunvor og Hølje Bøen har vært dedikerte omvisere i Kongsberg kirke i en årrekke, 38 | Kongsberg-magasinet

og vet det som er verdt å vite om Kongsbergs stolthet. Dermed går turen ut til Veungsdalen, der kaffe, vafler og en hyggelig prat venter. Utelampene derimot, de er et mysterium. Så langt Gunvor og Hølje kan se, er verken de 8 lampene eller prosessen med å anskaffe dem, omtalt noe sted. – Men de er både stilige og fine, synes Gunvor Bøen. – De er ikke prangende, og skulle vel heller ikke være det, det er helt tydelig. Hølje Bøen understreker at kirken utvendig er meget enkel og autentisk, og tilfredsstiller pietismens nøysomme krav.

– Det lille som er av pynt utvendig, er jo årstallet 1761, monogrammet til Fredrik den femte og selve kirkespiret, påpeker han. Heller ikke Vidar Skaar Borgersen, Kongsbergs vandrende lokalhistoriske leksikon, kan huske å ha hørt noe om utelampene. Så da står vi tilbake med et lite mysterium. Er det som meg, flere som ville strevet med å huske om det i det hele tatt er lamper på utsiden av kirka vår, og hvordan de i så fall ser ut? Hvorfor vet vi så lite om lampene? Her er min personlige teori: Da lampene skulle utformes på midten av 1950-tallet, var det ikke tilfeldig hvem som ble spurt om å lage forslag. De som hadde ansvaret gikk til en av de beste kunstsmedene i landet,

Karl Bruno Bilgrei. Han tok neppe på seg hvilket som helst oppdrag, og Kongsberg kirke må ha vært et passende prosjekt for en smed av hans klasse. Som vi vet, hadde Bilgrei et utstrakt samarbeid med toppsjiktet av norske arkitekter, og de snakket samme språk. Jeg tror at utformingen av lampene er så godt integrert i den rene, strenge og pietistiske fasaden at lampene rett og slett ikke blir lagt merke til. Her har mestersmeden og de som valgte lampene latt ornamentikk og briljering med detaljer fare, og heller laget noe som underordner seg det enkle og autentiske. Og det er håndverk på høyt nivå.

Kongsberg-magasinet | 39

40 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

Kongsberg-magasinet | 41

ANNONSEINNHOLD

TEKST | EVEN THUNES JENSEN FOTO | FILMWEB

Sonja KONGSBERG

KINO

I 1936 tar Sonja Henie med seg hele familien - mor, bror, svigerinne og nevøer - og flytter til Hollywood. Hun har allerede vunnet ti VM- og tre OL-gull i kunstløp, men vil ha mer. Sonja har forstått at det er filmstjernene som er de mest glamorøse, og har hele verdens øyne rettet mot seg. Sonja er filmen om Sonja Henie, tidenes største kunstløper, som bestemmer seg for å dra til Hollywood i 1936 og bli filmstjerne. Hennes første film, One in a million, topper Box Office samme år, og slik skal det fortsette i lang tid framover. Nye filmer, halsbrekkende koreografier, spektakulære skøyteshow, endeløse fester, alltid omringet av kjærester, beundrere, venner og familie. En endeløs opptur. Men så skjer det. Sonja blir eldre. Hun er ikke søt lenger. Publikumstallene synker, filmselskapene trekker seg. Sonja selger eiendommen til broren sin, bryter med manageren sin, satser alt på ett kort. Holiday on Ice skal til Rio De Janeiro. I Rio er isen råtten, Sonja er full, hun faller, publikum piper, pressefotografene fryder seg. Sonja er nødt til å reise seg, en siste gang. Og denne gangen er det ingen som har lyst til å se på. Første juledag er det premiere på filmen om den norske kunstløpsstjernens mangefasetterte liv, og det er en rik historie regissør Anne Sewitsky har satt seg fore å fortelle. Filmen prøver ikke å skape noe glansbilde av stjernen, men følger henne gjennom oppturer og nedturer. Sewitsky er en av våre mest spennende yngre filmskapere, og filmen er skutt i et friskt og ungdommelig billedspråk. Det er Ine Wilmann som har tatt skøytene fatt for rollen som Henie. I øvrige roller har vi Eldar Skar som broren Leif Henie, Pål Sverre Hagen spiller Niels Onstad og den irske skuespilleren Valerie Kane spiller Sonjas personlige assistent, Connie. Filmen er spådd å bli et av de virkelig store norske i 2018, og du kan altså se den på Krona kino fra første juledag.

42 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

Kongsberg-magasinet | 43

44 | Kongsberg-magasinet

TEKST | OVE RONNY HARALDSEN | FOTO | EINAR ASLAKSEN

Teknologibyen Kongsberg Midt inne blant Buskeruds skogkledte fjell og åser ligger Kongsberg. Fra utsiden en rolig småby med koselige gater og vakre kulturminner. På innsiden en teknologisk høyborg for innovasjon og hjernekraft. KONGSBERG

Det er i denne byen noe av den mest spennende teknologiutviklingen i Norge finner sted. I denne reportasjen besøker vi noe av det aller helligste som finnes innenfor Kongsberg Gruppen, både innenfor og utenfor gjerdene til Kongsberg Teknologipark. Denne rundreisen startet på nedre del av teknologiparken, ved fossefallet hvor Kongsberg Våpenfabrikks første bygninger ble anlagt i 1814. Vi skal inn i selve EMC-kammeret, eller kamrene – ettersom det er to av dem. Her treffer vi ingeniører som er spesialister innen fagfeltet Electro Magnetic Compatibility (EMC). Deres jobb er å bombardere produktene med elektromagnetiske stråler. Som verktøy har de en imponerende samling antenner, og to

Presisjon, konsentrasjon og kvalitet betyr alt når man jobber med missiler. Vi har ikke råd til å feile EMC-kammere. Ett hvor veggene suger til seg radiobølger – ett hvor radiobølgene får rikosjettere fritt og lage elektromagnetisk kaos. - Alle produkter som har elektromagnetisk stråling må komme overens med hverandre og ikke forstyrre hverandre. EMC-kamrene hjelper oss å sikre at et produkt oppfyller de EMC-krav som gjelder, sier en av ingeniørene.

KONGSBERG GRUPPEN

Hvite frakker I nabobygningen til EMC-kammeret blir verdens mest avanserte sjømålsmissil produsert. Vi blir med inn i det aller helligste rommet på missilfabrikken til Kongsberg Defence Systems. Inne i sammenstillingshallen står missilene på rekke og rad. Her monteres jetmotor, søkerhode, høydemåler og annen høyteknologi inn i missilet. Vi blir med videre inn på ren-rommet på missilfabrikken. Følelsen av å entre et laboratorium er påtagende idet vi kler oss i hvite frakker og hårnett. Her inne produseres målsøkeren og høydemåleren til NSM, som gjør missilet i stand til å cruise rett over bølgetoppene. Vår omviser geleider oss bort til en kollega som sitter og jobber med en av målsøkerene til NSM. For en utenforstående virker gjenstanden helt ubegripelig. Små forgylte speil, kulerunde metalldeler, en slags spiral og noe som ligner på kretskort. – Presisjon, konsentrasjon og kvalitet betyr alt når man jobber med missiler. Vi har ikke råd til å feile, forklarer vår omviser.

Kongsberg-magasinet | 45

Teknologibyen vokser Fra den gamle by, går ferden videre til Arsenalet om lag fem kilometer fra bykjernen. Her ble det i 2008 bygd en 30 000 kvadratmeter stor fabrikkhall. Arsenalet er blitt en favoritt når Kongsberg Defence & Aerospace skal vise frem hva de holder på med i Kongsberg. En runde her inne levner ingen tvil om at Kongsberg er Norges teknologihovedstad. På Arsenalet produserer KONGSBERG deler til kampflyet F-35 Joint Strike Fighter. Enorme maskiner freser ut deler som går til kampflyets haleror. Kompositt blir skåret ut med laser og formet til flydeler som herdes i to ruvende ovner. Så er det kvalitetskontrollen. Helt siden børsemakerne sto og filte på sluttstykker til Krag/ Jørgensen-riflen, har presisjon ned på mikrometernivå vært en selvsagt nødvendighet. Før flydeler og missildeler forlater fabrikken, er de undersøkt med sonarlyd, røntgen og datakraft for å leve opp til ekstreme kvalitetskrav fra internasjonale samarbeidspartnere.

46 | Kongsberg-magasinet

Jorden rundt Nede ved bredden av Lågen ligger Kongsberg Maritimes hovedkvarter Carpus. Navnet kommer fra latin og betyr hånd. I fløyen som utgjør èn av byggets fem «fingre» finner vi «The Virtual Collaboration Room». Mer enn noe annet, illustrerer rommet hvilken global organisasjon Kongsberg Maritime har utviklet seg til å bli. Uansett tid på døgnet vil noen svare når man ringer Kongsberg Maritime om hjelp. Rommet på Carpus et ett av tre høyteknologiske supportsenter i Europa, Amerika og Asia. Når dagen er omme i Singapore overtar Kongsberg - som gir stafettpinnen videre til New Orleans åtte timer senere. Her inne sitter eksperter på alle de store produktgruppene som Kongsberg Maritime leverer. Enten det er snakk om dynamisk posisjonering eller drilling, så har vi noen som kan ta saken, forklarer Kongsberg Maritimes globale kundestøtte.

Våpenfabrikkens sjel Vår rundreise i Kongsberg avsluttes der det hele startet. I hjertet av gamle Kongsberg Våpenfabrikk – nærmere bestemt Kapteinhaugen. Her henger våpenfabrikkens sjel i veggene. Det var kaptein Johan Maximillian Gran Paaske som tegnet og fikk herskapsvillaen oppført i 1902. I dag brukes Kapteinhaugen som representasjonsbolig. Her avholdes styremøter, konsernledermøter og her blir statsråder, kongelige og andre VIP-gjester tatt godt imot. I storstuen betrakter byggmester Paaske oss fra sin plass på veggen. KONGSBERG anno 2018 lever i en verden så totalt annerledes enn den tiden da direktør Paaske satt i stram uniform og lot seg forevige på lerretet.

Her inne sitter eksperter på alle de store produktgruppene som Kongsberg Maritime leverer. Enten det er snakk om dynamisk posisjonering eller drilling, så har vi noen som kan ta saken Noe er imidlertid ikke forandret gjennom 200 år. I begrepene Determined, Innovative, Collaborative, Reliable ligger de samme verdiene som lå til grunn for grunnleggelsen av Norges første fabrikk ved Lågens bredd den 20. mars 1814. *Denne artikkelen ble første gang publisert i 2014 i Kongsberg Gruppens konsernmagasin. Kongsberg-magasinet | 47

TEKST | ANNE METTE HOPE | FOTO | BJØRN ISAKSEN

GRENSELØS KULTUR 600 elever og 40 lærere fordelt på nesten 40 fargerike nasjoner. Kulturskolen skaper ikke bare læring og kulturopplevelser. Her produseres det også fellesskap, glede og mestring. KONGSBERG

KULTUR

Det myldrer i den ærverdige bygningen på Kirketorget. Der studentene før pugget bergverksfag, klinger nå musikk og lages kunst på alle nivåer. Gulvene knirker av føtter som danser i takt og ung kreativitet får blomstre. Opplevelsen av å forsvinne inn i musikken, stå aleine eller sammen på en scene for aller første gang, smile av feil og finne tilbake til takt og melodi, motta applaus. Finne sitt eget kunstneriske uttrykk gjennom pensel og lerret eller leire. Utforske stemme og kropp gjennom drama og teater eller la fantasien få utløp i skrivekunsten. Kort sagt mestring. En livsviktig erfaring å ta med seg videre for alle barn og unge. Ut fra sine egne forutsetninger og sine behov, ønsker og mål. Enten du har en drøm om å bli musiker, ønsker å ha en meningsfylt fritidsaktivitet eller om du vil bruke kunstfagene til å finne mestring i utfordrende livssituasjoner. Og nettopp det er hovedfokuset hver dag, hver uke for de dyktige lærerne og gjør at de gleder seg til å gå på jobb. Troen på at det i de kunstneriske fagene ligger noe magisk, noe som er viktig for alle i et samfunn. Noe som nettopp handler om livskvalitet, inkludering, felleskap, samhandling, glede og mestring.

Kongsberg kulturskole • 670 elevplasser, fordelt på 560 elever, 40 lærere • Varierte tilbud innen musikk, teater, kunst, dans og skapende skriving • Hovedmålgruppe: barn og unge fra 0 – 19 år, men åpent for alle hvis kapasitet • Sølvtråden – Den kulturelle skole- og barnehagesekken • Den blå timen – kulturopplevelser for eldre i institusjoner for sju kommuner i Kongsbergregionen • www.kongsberg.kommune.no/kulturskole • Finn også Kongsberg kulturskole på Facebook og Instagram

48 | Kongsberg-magasinet

Kongsberg-magasinet | 49

ANNONSEINNHOLD

50 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

ANNIKEN TANGERUD | TEKST & FOTO

Heier på hverdagsheltene

Bente Kongsgård trenger hjelp til å finne årets ildsjel i Kongsberg. KONGSBERG

Kjenner du noen som alltid gir av sin tid for å hjelpe andre? En som tar den ryddejobben etter konserten, setter opp det turskiltet for at vi ikke skal gå oss bort, eller gir av sin tid for at andre skal ha det bra? Da bør du lese videre. Bente Kongsgård i Jobzone på Kongsberg leter nå etter de bortgjemte hverdagsheltene i byen vår som står på for andre, og utgjør en forskjell i hverdagen for dem de hjelper. – Vi brenner jo for Kongsberg og vil at det skal være et bra sted å bo. En meningsfull fritid spiller her en viktig rolle, og da trenger vi de ildsjelene som står på dag og natt for å gjøre det mulig, forklarer hun engasjert.

Det er jo hundrevis av disse ildsjelene i Kongsberg som gjør en så fantastisk innsats for andre der ute. Nå får hun sjansen til å gi noe tilbake til disse heltene i hverdagen. Siden 2004 har nemlig Jobzone hvert år hatt en aksjon hvor de hyller menneskene som betyr så mye for lokalmiljøene rundt om i landet. – Vi i Jobzone på Kongsberg er opptatt av raushet og da synes vi dette passer så utrolig

JOBZONE

godt inn i konseptet vårt. For oss handler dette også om å ta et samfunnsansvar, noe vi gjør hver dag i jobben vår med å hjelpe folk i arbeid og gi mennesker en ny sjanse. Men denne gangen får vi muligheten til å ta det et steg videre gjennom å hylle de som kanskje ikke blir så godt lagt merke til, de som aldri synes, men som alltid er der og hjelper andre, og det er utrolig gøy og ikke minst givende, forteller hun varmt. For å finne frem til de i periferien som fortjener både takk, oppmerksomhet og en pengegave for sin innsats, trenger Bente din hjelp og ber om tips. – Det er jo hundrevis av disse ildsjelene i Kongsberg som gjør en så fantastisk innsats for andre der ute. Så om du kjenner noen du synes fortjener denne prisen, bør du sende meg en mail og fortelle litt om hvorfor nettopp den ildsjelen fortjener det. Hvis det er et skikkelig bra prosjekt han eller hun holder på med, er vedkommende også med i landsfinalen, hvor én hverdagshelt får 100.000 kroner øremerket til et godt formål. Er ikke det kult? avslutter hun. Mailen sender du til bente.kongsgard@jobzone.no

Kongsberg-magasinet | 51

ANNONSEINNHOLD

TEKST & FOTO | ANNIKEN TANGERUD FOTO | MARIA VATNE & ANNIKEN TANGERUD

Det handler om trygghet KONGSBERG

BARNEHAGER

Britt Børke er på mange måter «mormoren» til Mormors Have og Langekjenntunet Barnehage. Det var nemlig hun, som sammen med mannen, bygget begge. – Det har kostet blod, slit, tårer, sparepenger og mange søvnløse netter, men du verden så mye glede og positiv energi det har gitt meg å gjøre noe som var så totalt etter min egen overbevisning, forteller hun med en trygg og varm stemme. For å fortelle historien om hvordan dette eventyret startet, må vi begynne på begynnelsen. Det var en gang en ferdig utdannet barnehagepedagog som etter lærerskolen ikke fikk jobb i Kongsberg, og begynte som lærer i Vestfossen. Det var ikke mange barnehager den gang i 1979. Etter ett år som lærer og ett år i en barnehage, endte hun ved en tilfeldighet opp som barnehagesjef i Øvre Eiker Kommune.

“

– Den «tilfeldigheten» varte i seksten år, og jeg har nok skylda, eller æren om du vil, for å ha bygget de fleste barnehagene i Øvre Eiker, ler hun. De første årene gav henne mye glede.

“

Det skjedde mye positivt, og vi fikk utrettet ganske mye på de årene. Det var jo fortsatt barn jeg jobbet for. – Kommunen hadde god økonomi, et enhetlig syn på kommunale og private barnehager, og vi hadde rom for å gjøre utviklingsarbeid. Det skjedde mye positivt, og vi fikk utrettet ganske mye på de årene. Det var jo fortsatt barn jeg jobbet for. Innimellom hadde hun noen avbrekk fra jobben. Et år tilbrakte hun, ektemannen og de to barna, i

52 | Kongsberg-magasinet

Singapore. Et annet var hun lærer på Lampeland. Et tredje bodde familien i Frankrike. – De avbrekkene lærte meg mye, spesielt om det «lukkede» klasserommet. Samtidig gjorde jeg meg tanker om hvordan trygghet, sosial kompetanse og identitet skapes hos barn, forklarer hun. I 1992-1994 var hun involvert i BIK Prosjektet (Barnehageutvikling i kommunene). De skulle se hvordan de bedre kunne utnytte ressursene og drive barnehagene på en smartere måte. – Tankene om at det kanskje var bedre for barn å få mer frihet startet kanskje her, men jeg var nok ikke så bevisst det selv, forteller hun.

ANNONSEINNHOLD

Vendepunktet kom i 1995. Hun så flere barn helt ned til tolvårsalderen marsjere i en høyreekstrem marsj, midt i Hokksund sentrum.

er på leit etter trygghet. Det er viktig at barna lærer dette helt fra starten. Altså i barnehagen, forklarer hun.

– Jeg kan enda kjenne den følelsen av vantro, skrekk og en følelse av at noe var alvorlig galt. «Hvorfor skjer dette? Hvorfor er det barn med på dette? Hva er det vi ikke lærer ungene våre? Jeg må gjøre noe, jeg har jo et ansvar her», tenkte hun.

Året etter kjøpte hun seg inn i Knerten barnehage i Hokksund, og litt senere dro de til Danmark for å bli inspirert.

– Svaret var ubehagelig. Vi organiserer og grupperer ungene for mye gjennom hele oppveksten, vi lærer dem ikke å ta egne valg og stole på seg selv. Når ungdommene «slippes ut i verden» som 15-16 åringer kan veien til ekstreme miljøer og gjenger være kort hvis de

– Der fant vi barnehager med mer åpne løsninger, hvor barn fikk være sammen med barn i alle aldre, hvor pedagogikken handlet om å gjøre barna til selvstendige individer med valgfrihet og fleksibilitet, forklarer hun. Etter den turen endret de mange regler og rutiner i barnehagen, og lagde nye egne pedagogiske prinsipper med fokus på individet.

Kongsberg-magasinet | 53

ANNONSEINNHOLD

“

Erfaringen fra Knerten var bare positive. Barn, foreldre og ansatte trivdes mye bedre i den nye organiseringen.

“

Det jeg tror mest på er at «alle» barn lærer hele tiden. Uten vår innblanding. De må bare ha omgivelser som er inspirerende nok... – Men selv om Knerten barnehage lignet på det jeg ville fram til, så vokste tanken om å bygge en barnehage som var tilpassa det formålet jeg hadde inni meg. Barn må først og fremst oppleve tilhørighet og være trygge på seg selv og hvem de er før de kan tilegne seg lærdom og bli i stand til å ta valg.

54 | Kongsberg-magasinet

Det skulle ikke gå lang tid før drømmen ble virkelig. På Gamlegrendåsen fant de en tomt og ved hjelp av arkitekten Ian Weeden så barnehagen Mormors Have dagens lys i 2002. Barnehagen var tuftet på verdier som trygghet, frihet, og selvstendighet. – Det jeg tror mest på er at «alle» barn lærer hele tiden, uten vår innblanding. De må bare ha omgivelser som er inspirerende nok og ha muligheter for å tilegne seg lærdom, gjennom lek, på egne premisser og i eget tempo, forklarer hun. – De må også ha dyktige pedagoger og ansatte som veileder, tilrettelegger, observerer og leder barna på veien. Noen år senere bygget de

ANNONSEINNHOLD

jeg pendlet frem og tilbake til Hokksund, og brukte fritiden med ungene i turnhallen, i korpset, på fotballbanen eller i judohallen. Jeg hadde verv i både Private Barnehagers Landsforbund og diverse departementskomiteer, så det var jo voldsomt hektisk. Men når du tør å ta sjansen, så kommer du til punkter hvor du faktisk kan gjøre noe som betyr noe. Hun ser hvor viktig det er å skape trygge rammer for barn og unge.

“

– Du kan godt ha det kjempetravelt, men du må ha evnen til å samtidig bruke øyeblikkene til å ta vare på noen andre. Være mer tilstede. Gjøre det lille som gjør at noen føler seg sett og verdsatt. Små ting som bygger på trygghet. Det er basisen for alt.

Det handler også om å være litt obs på hva som detter inn i livet ditt av muligheter.

Langekjenntunet Barnehage, som også drives etter de samme prinsippene. Hvor kom dette motet fra? – For meg handlet det om spørsmålet hvem du vil være, hvilket avtrykk du vil sette etter deg. Når du kan se deg i speilet om morran og vite at du har gjort ditt. Kanskje du kan kalle det en sosial samvittighet, men jeg ble jo syk av å være byråkrat. Det tror jeg ikke at jeg er skapt til. Jeg har for mye jeg skulle ha sagt, smiler hun. – Det handler også om å være litt obs på hva som detter inn i livet ditt av muligheter. Man kan godt si at man ikke har tid. Jeg hadde egentlig ikke tid den gangen, jeg heller. Jeg hadde to, forholdsvis små, unger, en mann som reiste mye,

Mest stolt er hun av barnehagene sine.

– Jeg fikk bygge de på min måte. Litt på tvers av hva som var vanlig pedagogisk tankegang og tradisjon i Norge, og det synes jeg at jeg har fått til. Det å ha jobbet med barn i så mange år har gitt meg veldig mye. Det har jo stort sett vært livet mitt. Når jeg har fått til å gå min egen vei, så har det vært veldig moro og givende. Jeg pleier å si det slik: I en vanlig kontorjobb var det ingen som ga meg en klem når jeg kom på jobb om morran. Da jeg kom på jobb i barnehagen, så kom tredve klemmer før jeg rakk frem til døra. Du får veldig mye tilbake. I dag er det datteren Therese og sønnen Christian som driver barnehagene videre. – Verdimessig ser jeg at jeg nok har fått planta en del i både Christian og Therese. De sørger for at verdiene som jeg setter høyest lever videre, smiler hun varmt. Therese er veldig stolt av hva mammaen hennes har fått til. – Nå som jeg jobber med det samme, ser jeg hvor viktig den jobben hun har gjort er. Jeg blir veldig ydmyk overfor det. Folk som engasjerer seg for barna og for å gjøre verden til et bedre sted ser jeg opp til, de er mine forbilder.

Kongsberg-magasinet | 55

KONGSBERG

OPPLEVELSER

ting å finne på i Kongsberg

Velkommen til opplevelsenes rike! Fra fjell til elv, berg til by. Det er et hav av mulige svar på spørsmålet: «Hva skal vi finne på i dag?» i en historisk og moderne by som Kongsberg. TEKST & FOTO | ANNIKEN TANGERUD

SUS FRA SKOGEN 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.

Grill pølser i gapahuken ved Funkelia lysløype. Kjør Kemnerløypa ned på langrennski (uten å falle). Overnatt i koia ved Kongensdamhytta (det er gratis). Nyt en sakte skitur rundt Ravalsjøen. Kjøp en Solo i Solobua på Blefjell. Spark deg bortover Hyttegata med en spark. Ta en selfie ved Korset. Skriv en hilsen i boka ved Langevannstoppen. Sus ned akebakken på Heistadmoen. Kikk på stjernene en skyfri natt fra Haus Sachsen.

vekker bergstaden 11. Se en vakker soloppgang fra Barbrokollen. 12. Kjenn på nostalgien med en rusletur på Lågdalsmuseet. 13. Stup fra stupebrettet i Svømmehallen. 14. Sov i en av hyttene til Kongsberg og Omegn Turistforening. 15. Lag en varm lunsj på Beckerkjøkkenet. 16. Delta i Styggemannsløpet. 17. Sjekk verdens største samling av gedigent trådsølv ved Bergverksmuseet. 18. Kast en penge i Nybrufossen og ønsk deg noe. 19. Ta med deg spade og grav snøhuler i haugene mot Kvarten. 20. Stikk på en pilketur til Fagervann.

56 | Kongsberg-magasinet

FOSSELARM 21. Bestig Knutetoppen med randoneeutstyr og kjør i urørt pudder ned igjen. 22. Ta alle bakkene i Kongsberg Skisenter på én dag. 23. Arranger en vennlig snøballkamp med venner i Lågalandet. 24. Gå på skøyter i Kølabånnparken. 25. Lag en labyrint i snøen i Prestegårdparken og ha «sisten». 26. Kjøp en smultring under Kongsbergmarken. 27. Få hakeslepp av å se Big Air-konkurransen på Snowstock. 28. Lag tidenes akebakke ved en av løkkene i Håvet. 29. Test pulsen opp trappene «bak» Teknologiparken. 30. La barna bli med på et barneskirenn i påsken.

MMMMMM BOP 31. Besøk minst fem konserter i byen. 32. Vinn Pop-quizen på EnergiMølla. 33. Jazz deg på Jazzkafé. 34. Få med deg Ode til Gloger-konserten under Glogerfestspillene. 35. Bli med på Nyttårskonserten til Byorkesteret. 36. La deg beundre av ungdommen under Ungjam på EnergiMølla. 37. Syng med på Sangskattekistakonserten. 39. Klin på bakerste rad på kinoen. 40. Gå rundt julegrana på Kirketorget og syng Glade Jul. Høyt.

BERGTATT AV BERGSTADEN 41. Labb en tur ved Laugerudmoen. 42. Ta en piknik i Persløkka. 43. Fiks en flaskebane ned bakken bak Lysthusparken. 44. Bygg en snømann på Nytorget. 45. Nyt en kanelsnurr i solveggen til skikroa. 46. Vink til alle mens du tar stolheisen i skisenteret på vei ned igjen. 47. Smak på alle smaksprøvene du kommer over under markenshandelen i Smeltehytta. 48. La deg fengsle av interiøret i Kongsberg Kirke. 49. Imiter alle skulpturene på Nybrua. 50. Lag en snøengel i Bjørneparken. 51. Fullføre alle punktene på denne lista.

Kongsberg-magasinet | 57

TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN

Ser lyst på framtiden KONGSBERG

TEKNOLOGI

Ole Sevaldrud ser at det teknologiske skiftet gir mange nye muligheter, men han stiller også noen relevante spørsmål. 77-åringen har et langt arbeidsliv bak seg. 17 år som E-verksjef i Kongsberg, sivilingeniør og konsulent i kraftbransjen i mange år, svært kunnskapsrik og glødende opptatt av grønn energi og miljøspørsmål. – Jeg følger jo med, og jeg ser at den teknologiske utviklingen gir oss mange nye muligheter i årene som kommer. Vi kommer til å få løsninger som reduserer eller fjerner mange av dagens utfordringer – men jeg ser også at vi må passe på at vi tar vare på det viktigste – at menneskene kan leve gode liv. Vi får løsninger som endrer mye av den hverdagen vi kjenner i dag, men det krever også endringer i politikken, sier Sevaldrud. Ett av målene er å få all transport elektrifisert. For oss i Norge er dette fullt overkommelig, mener Sevaldrud. – Det å få transporten i Norge over på grønn energi, altså strøm, er ikke så vanskelig. Totalt utgjør dette behovet bare 20% av den elektrisiteten vi allerede produserer i dag. Denne energien kan frigjøres ved ulike enøktiltak, endringer i industriprosesser og andre løsninger. Vi kan altså spare inn alt vi behøver ved hjelp av effektivitetsforbedringer. Men dette vil selvfølgelig kreve politisk vilje og insentiver. Sevaldrud tør også å utfordre mange av dagens sannheter. Når vi kommer inn på robotisering og digitalisering, kanskje med enda mer fremmedgjøring og bortfall av enkle arbeidsoppgaver som resultat, kommer spørsmålene.

58 | Kongsberg-magasinet

– Er det et mål at alle skal ha et arbeid? Eller er det et mål at alle skal ha gode levevilkår? Det er det det er snakk om, sier Sevaldrud. – Jeg kan godt se for meg at teknologiutviklingen på sikt bidrar til at all industriproduksjon, og veldig mange av tjenestene vi bruker i dag, blir robotiserte og ikke lenger er arbeid utført av menneskehender. I dagens samfunn er det

Er det et mål at alle skal ha et arbeid? Eller er det et mål at alle skal ha gode levevilkår? selvfølgelig et problem at folk blir overtallige, men alt handler om politikk og hvordan godene fordeles. Til syvende og sist dreier det seg om meningsfylte liv og gode levevilkår, fortsetter han.

Ole Sevaldrud er likevel positiv til digitaliseringen, og gleder seg over at Kongsberg har tatt en rolle i utviklingen. Byen vår er en nasjonal testarena for innovasjon, næringsutvikling og

Målet med teknologiutviklingen må være å skape et bedre samfunn byutvikling – der blant annet autonome busser er synlig i bybildet. Men det betyr også nye utfordringer. – Målet med teknologiutviklingen må være å skape et bedre samfunn – ikke bare et mer praktisk samfunn. Vi ser i dag at mange glemmer å kommunisere direkte, men i stedet sitter og trykker på digitale dingser. Teknologisk utvikling kan

også føre til uønskede situasjoner, med stress og fremmedgjøring som resultat, sier Sevaldrud. Han har også reflektert mye rundt hvordan samfunnet har utviklet seg, særlig på det mellommenneskelige planet. – Samfunnet er veldig komplisert, og det er ikke gitt at alle klarer å tilpasse seg alle krav og forventninger. Vi må slutte å være så kritiske til folk som ikke fungerer optimalt i samfunnet, sier Sevaldrud. – Alle mennesker har noe å bidra med, selv om ikke alle er direkte økonomiske bidragsytere i vanlig forstand. Vi må tørre å se på andre verdier enn penger og forbruk.

Kongsberg-magasinet | 59

ANNONSEINNHOLD

– Vi trenger et rausere samfunn, der det må være lov å tenke og være annerledes. 77-åringen er engasjert. Det blir refleksjoner og spørsmål rundt levende bygdesamfunn, sentralisering, fylkes- og kommunesammenslåinger – og ikke minst en rettferdig fordeling av godene. – Det handler om å bry seg om! Det kommer til å bli viktigere enn å være produktiv og effektiv, tror jeg.

Det å bry seg om andre mennesker har alltid vært viktig for meg. Det er ikke alle som er vinnere – derfor må vi også ta vare på taperne! – Målet må være å skape et samfunn der vi tar vare på hverandre, uansett om du er dum, klok, sterk eller svak. Selv om jeg ser mange muligheter ved å utvikle teknologien, ser vi også problemene – når aktørene skal effektivisere og spare penger. Mange eldre har problemer i et samfunn som stadig blir mer digitalt. Flere sliter med tjenester som for noen år siden ble utført av mennesker- for eksempel det å betale regninger i banken. Dette kan, og bør, vi gjøre noe med. Igjen kommer Ole Sevaldrud tilbake til det som antakelig betyr mest for ham. – Det å bry seg om andre mennesker har alltid vært viktig for meg. Det er ikke alle som er vinnere – derfor må vi også ta vare på taperne! Ikke bare en buss Små selvkjørende busser i sentrum er bare en bitteliten brikke i det som kan bli et nytt industrieventyr i Kongsberg. Den politiske ledelsen i Kongsberg var tidlig ute med å satse på prosjektet med autonome busser. Høsten 2016 ble det vedtatt at Kongsberg kommune skulle bli partner i EU-prosjektet Sohjoa Baltic (selvkjørende buss), og å legge til rette for at Kongsberg skal bli en nasjonal testarena for selvkjørende løsninger i by. Med dette som bakgrunn, og en offensiv gründer i Olav Madland, ble selskapet Applied Autonomy etablert på Kongsberg i 2017. Eiere av selskapet er Olav Madland, Kongsberg Innovasjon og NSB. Denne innsatsen har også ført til at Kongsberg blir Norges første 5G-kommune. Selv om

60 | Kongsberg-magasinet

4G-nettene skal leve i mange år til er planleggingen av fremtidens 5G i full gang. Telenor har valgt Kongsberg til å bli den første norske byen med den nye mobilteknologien. Kort forklart er 5G-nettet grovt regnet 700 ganger så raskt som man kan få ut av 4G-nettet på en god dag. Telenor har inngått en intensjonsavtale med kommunen, Kongsberg Innovasjon og Applied Autonomy, og målet er å teste 5G på selvkjørende busser, droner, nødkommunikasjon og eHelse-tjenester i kommunen. – Byen vår er testarena for utviklingen av ulike

ANNONSEINNHOLD

teknologiske løsninger - blant annet autonome kjøretøy og det nye 5G-nettet fra Telenor. Det er store forventninger til hva denne satsingen kan skape av nye arbeidsplasser og nye muligheter, sier Ingar Vaskinn næringssjef i Kongsberg kommune.

huset i Kongsberg og Rikshospitalet. I tillegg er Norsk Luftambulanse og Coop med i prosjektet for å finne aktuelle bruksområder, sier Vaskinn.

– Det som skjer konkret nå i forhold til Telenor sin testing på 5G nettverk er bygging av infrastruktur for fjernstyring og kontroll av selvkjørende minibusser fra Applied Autonomy. Telenors 5G-nett testes også ut i fem private husstander i Kongsberg, og det er igangsatt et prosjekt for fjernstyring av operasjoner mellom lokalsyke-

– Ved å være tidlig ute, som vi er nå, kan Kongsberg og Norge ta fram nye teknologier og nye forretningsmodeller som kan eksporteres over hele verden. Lykkes vi med dette, kan det gi mange nye arbeidsplasser både på Kongsberg og i Norge i framtiden, forklarer Vaskinn.

Målet til kommunen med denne satsingen er å legge grunnlag for fremtidige arbeidsplasser.

Kongsberg-magasinet | 61

TEKST | INGVILD DAMTJERNHAUG | FOTO | BJØRN ISAKSEN

Lekende læring på Kongsberg Vitensenter På Kongsberg Vitensenter er vi glad i realfag! Visste du at realfag antageligvis handler om mer enn du tror? KONGSBERG

KULTUR

At det kan være din egenlagede robot som roper til deg hver gang du går forbi den, statisk elektrisitet som får håret ditt til å stå rett ut, en kjemisk reaksjon som får sure sitroner til å smake godteri og det å oppdage sammenhenger som plutselig gjør helt hverdagslige ting mye mer spennende? Vi veit at en av de beste veiene inn til kunnskap om, og interesse for realfag er lek, glede og nysgjerrighet, enten vi snakker om barn, unge eller voksne. På Kongsberg Vitensenter jobber vi hver dag for å spre inspirasjon, kunnskap og realfagsglede ved å gjøre teorier levende. Nye forskerkurs for barn og unge starter opp etter påske. Nytt av året er også et eget kurs for jenter; TechJenter. Vi trenger at flere jenter oppdager at teknologi og realfag er deres greie! Kursene er delt opp etter alder, og vil inneholde elementer fra flere fagfelt, med lekende læring i fokus.

Kongsberg vitensenter • Forskerkurs med oppstart etter påske • TechJenter – teknologikurs for jenter • For mer informasjon om kursene, påmelding, tider og priser, besøk www.kongsbergvitensenter.no

62 | Kongsberg-magasinet

Kongsberg-magasinet | 63

64 | Kongsberg-magasinet

ANNIKEN TANGERUD | TEKST ANNIKEN TANGERUD & GEIR BAKKA | FOTO

Tråkker til for fellesskapet Mil etter mil kjører de trofast med sin maskin, for at vi skal få glede av naturen. KONGSBERG

VINTER

Kongsberg-magasinet | 65

Jeg har ofte sendt en takk til løypekjørerne der jeg suser nedover «trikkeskinner» av noen skispor som ser ut som om de er støpt ned i den hvite snøen. Etter hvert snøfall rykker de ut, lenge før hanen galer, for å lage best mulig spor og underlag for oss som er glad i å gå på ski. Det spiller ingen rolle om det er søndag, eller minus tretti. Nei, løypene skal fikses. Åkkesom.

“

Bak de mange milene med trikkeskinner står hundrevis av ildsjeler og ansatte fra løypeforeninger, idrettslag, og kommunen. De trår til for fellesskapet – for å gi oss de beste forholdene de kan.

“

Det er fint oppå Knuten når været er bra. Da er det strøkent oppå fjellet. Det er det som er kremen.

– Når du får kjørt ordentlige løyper og det er rette, fine spor og jevne svinger, så blir man jo stolt, innrømmer Jarle Johansen fra Kongsberg Kommune.

Sammen med to andre fra kommunen, har han ansvaret for å kjøre opp løypene i Funkelia, Sølvverksskogen og oppe på Knuten. De jobber på skift hver tredje uke og slik går det jevnt hele sesongen gjennom. På en god dag bruker de 5-6 timer på hele runden: Eriksløypa opp, Kemnern ned og lysløypa nede i Funkelia. Forrige sesong var Jarles andre og han trives godt i jobben sin. – Mye av det fine med denne jobben er at du er ute i naturen og gjør noe meningsfullt for folk, understreker han og smiler. – Det betyr nok en del for Kongsbergs befolkning at løypene er bra og ikke minst at det er et tilbud der ute. For de som er glad i å gå på ski da altså. Kongsberg Kommune Kultur og velferd c/o Park og idrett kjører opp løyper i hele kommunen. Både Hvittingfoss, Gamlegrendåsen, fra Kjennerudvannet inn til Hallhytta og Fiskum er blant plassene de kjører løyper på. – Og så blir det kjørt med scooter i forskjellige småløyper hvor vi ikke får plass til maskinen. Da må vi i tillegg spa for hånd flere steder. Både for at det skal være ålreit å gå på ski, men også for at scooteren skal kunne komme frem i det hele tatt, forklarer Jarle. Vi har blitt med Jarle på runden opp til Knutefjell. Maskinen vi sitter i, en splitter ny Prinoth Husky

66 | Kongsberg-magasinet

med 250 hestekrefter, er ny for sesongen og kostet rundt to millioner kroner. Jarle synes det er en bra og viktig investering av kommunen. Det er bemerkelsesverdig stille i førerhuset der vi klatrer oppover mot Knutens tindrende topper. Utenfor skinner solen. Det er en kald vintermorgen i Kongsberg og snøen omfavner trærne i tunge dyner. – Det er fint oppå Knuten når været er bra. Da er det strøkent oppå fjellet. Det er det som er kremen, smiler Jarle og innrømmer at Knuten nok er favorittplassen. Matpakka tar han som regel i maskinen utenfor Knutehytta. – Men jeg har spist ved Korset og jeg. Rigga meg tel så jeg står og kikker på byen mens jeg spiser. Det er viktig å stoppe litt opp. Ta seg en kaffekopp og nyte, sier han.

Jarle har hatt flere turer hvor det har vært helt gjensnødd og det ikke er mulig å se at det har vært noen her før. Da det er helt hvitt og magisk. Og han røper at han har kjørt feil en gang. Oppe ved Gyldenløvefjellet.

Det er bemerkelsesverdig stille i førerhuset der vi klatrer oppover mot Knutens tindrende topper. – Jeg måtte gå inn på skisporet.no for å sjekke hvor løypa egentlig skulle ligge, innrømmer Jarle og ler. Sanksjoner var på sin plass, selv om det bare var snakk om to meter. Det blei ei stjerne i kålhueboka det, humrer han. Det er et godt miljø i Park- og Idrettsavdelingen til kommunen.

– Er det én mann som kjenner løypenettet i avdelingen godt, så er det Øivind Tonby, forteller Jarle. – Han er en råtass på skiløyper. Han kan alt i blinde. Lett! Det har nok blitt slukt «noen» mil med løyper på’n opp gjennom, smiler Jarle. De er mye der oppe om sommeren og høsten også. Alt for å vedlikeholde løypenettet for de som er glade i naturen. – Vi rydder og høgger skau og passer på at ting ikke vokser i løypa. Det blir i tillegg lekkasjer fra rennene og slike ting som må repareres, sånn at alt er klart til snøen kommer. Dette er en helårsjobb, avslutter han. Og løyper blir det. Hvert eneste år. TUSEN TAKK for innsatsen dere legger ned. Kongsberg-magasinet | 67

ANNONSEINNHOLD

TEKST | ANNE METTE HOPE | FOTO | STOCK

SE SE PÅ MEG! – SPLÆSJ! Tør jeg å hoppe fra stupebrettet i dag? Hvis jeg klyper igjen nesa, kan jeg kanskje dukke meg helt under så alt håret bli vått? KONGSBERG

KULTUR

Det er der det begynner. Etter hvert kommer kanskje veggklokka med den lange sekundviseren til å spille en rolle – eller kanskje ikke. Vannglede og vannfølelse er det viktigste, og det er nok å holde på med i de åpne timene Kultur og Velferd tilbyr i helgene. Trengs det råd og tips om svømmeteknikk, får du det. Vil du sikre at du og dine har noe å fare med når det gjelder livredning og førstehjelp, finnes veiledning her. Eller hva med å kaste seg ut i fengende diskorytmer – i vannet? Bassenget er ditt og mitt, og åpent for alle. Noen kroner ved inngangen må vi bidra med, men gleden, mestringen og velværet som følger med er aldeles gratis.

Idretts- og svømmehallen • Svømmehallen har åpent for alle tirsdag, fredag, lørdag og søndag. • På lørdag er det også baner for de som ønsker å svømme. • Det er morgensvømming mandag – fredag fra 06.30 – 07.45. • Mandag og onsdag kveld er det egen voksensvømming med baner som gir gode muligheter for trening. • Det er gruppetimer mandag, tirsdag og onsdag. Mandag Aquabrett og vannaerobic de andre dagene. • En søndag i måneden tilbyr vi veiledning i HLR og livredning i vann. • I helgene er det ofte forskjellige temadager. Mulighet for veiledning i svømmeteknikk, fridykking osv. • Svømmeklubben, Dykkeklubben og Padleklubben har egne tider i svømmehallen hvor de tilbyr trening og kurs.

68 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

Kongsberg-magasinet | 69

BJØRN ISAKSEN | TEKST RUUD-FAMILIEN & BJØRN ISAKSEN | FOTO

Ruudhytta

I 1903 kjøpte kemner Sigurd Ruud og en kamerat en liten skogshytte langt inne på Gamlegrendåsen. Sigurd var faren til Birger, Tormod, Øyvind, Asbjørn og Sigmund Ruud. Rundt hytta opprettet guttene et treningssenter som skulle vise seg å bli svært viktig for at Kongsberg senere ble et sentrum for hoppsporten. Ruudhytta blir omtalt som Norges første toppidrettssenter. KONGSBERG

RUUDHYTTA

Kongsberg-magasinet | 71

ANNONSEINNHOLD

Historien om Ruud-hytta, og hvilken betydning en plass inne i skauen på åsen fikk for Kongsberg, KIF og Norge - er nesten utrolig. Det var kemner Sigurd Ruud (1878-1955), som sammen med underfoged Jarnæss, kjøpte en gammel utløe og eiendommen på 35 mål i 1903. Plassen lå langt inne i skauen på Gamlegrendåsen - en halvtimes gåtur fra byen. Sigurd Ruud giftet seg med Mathilde Throndsen i februar 1904, og de fikk sønnen Tormod i november samme år. Da ble det også en fast tradisjon for familien å bo på hytta hver eneste sommer. På 20-30 tallet fikk de fem sønnene Tormod, Øyvind, Sigmund, Birger og Asbjørn nærmest fritt spillerom - også søster Gunvor var med, og sammen med familie og venner bygde søskenflokken opp et fantastisk treningssenter. I 1936 var det meste på plass med blant annet fotballbane, tennisbane, løpebane med doserte svinger, terrengløype og ikke minst ble det bygget badekulp og stupetårn. Anlegget ble senere omtalt som Norges første toppidrettssenter. 72 | Kongsberg-magasinet

– Badekulpen var 3,5 meter dyp og vi kunne stupe fra halvannen, tre og sju meter. Jeg husker spesielt en tørkesommer da det var lite vann i dammen, og Asbjørn skulle stupe. Da ble resten av gutta beordret ut i dammen, sånn at vi fikk litt høyere vannstand, fortalte Birger Ruud i et NRK-program i 1993. Ruud-hytta ble ikke bare et samlingssted for Ruud-brødrene og de andre Kongsberg-hopperne. Treningsleirene oppe ved den lille hytta på Gamlegrendåsen var legendariske og hadde besøkende fra hele verden. «Gærnegrendas IF» ble et begrep, og det er bevart protokoller med navn og resultater fra sommeraktivitetene på Ruud-hytta. Den dag i dag samles familien med jevne mellomrom til ”Ruudiaden” - der de setter hverandre i stevne med ulike tevlinger – og der kakkjerring er den viktigste øvelsen. Området rundt hytta ble med tiden en del av det nye boligområdet og skolegården rundt Gamlegrendåsen skole. I dag kan vi bare skimte

ANNONSEINNHOLD

rester av badekulpen og treningsanlegget som Ruud-brødrene bygde opp. Senere kom forfallet og diskusjonene om ansvaret for vedlikehold av hytta. Det er Kongsberg kommunale eiendom (KKE) som eier hytta i dag, mens Gamlegrendåsen barnehage har disponert den de siste årene – til utflukter og historiefortelling. 114 år etter at hytta ble kjøpt av kemner Sigurd Ruud, skulle tippoldebarnet Ida Ruud, som går i Gamlegrendåsen barnehage, feire sin fireårsdag – selvfølgelig på Ruudhytta. Da fikk Idas mamma og Sigurds oldebarn, Marianne Ruud, se forfallet med egne øyne, og fortalte til sin pappa, Vebjørn Ruud, altså Sigurds barnebarn og Birger Ruuds sønn, om den bedrøvelige tilstanden som hytta egentlig var i. Dette er starten på at Ruudhytta nå pusses opp igjen. Tidligere har Kongsberg Rotary og Kongsberg Skimuseums Venner tatt vare på og ryddet rundt Ruud-hytta og Hannibalbakken, mens Kongsberg kommune har bidratt økonomisk. Slik har forfallet blitt holdt i sjakk. – Hadde det ikke vært for ”det gamle Kongsberg Skimuseum”, Kongsberg Skimuseums venner og Kongsberg Syd Rotary, så hadde det antakelig ikke vært noen Ruud-hytte å ta vare på, sier Magne H. Bråthen – som sammen med Birger Steen og Ruud-familien har tatt et nytt initiativ for å redde Ruud-hytta. Hannibalbakken & Ruud-hyttas Venner Nå har altså ildsjeler gått sammen for å ta vare på denne viktige delen av vår skihistorie. ”Hannibalbakken & Ruud-hyttas Venner” består av Birger Steen, Vebjørn Ruud, Signe Ruud, Marianne Ruud og Magne H. Bråthen. I målsettingen står det blant annet at Ruud-hytta skal settes i stand og tilbakeføres til slik den var på 1950-tallet, og at det ved Hannibalbakken skal bygges en gapahuk med grill og bålplass. Det skal også settes opp infotavler ved Hannibalbakken, Perseløkka og Ruud-hytta.

Nye generasjoner: Vebjørn, Marianne og Ida Ruud er etterkommere av Birger Ruud og dermed barnebarn, oldebarn og tippoldebarn av kemner Sigurd Ruud.

Arbeidet med Ruudhytta blir utført av KKE og AG-entreprenør. – Vi i Ag er så heldige å få være med på oppgradering og restaurering av denne historisk viktige bygningen. Vi skal gjøre flere oppgraderinger av detaljene på bygget, for å ivareta dets historiske sjel, sier Aleksander Bjerke, SHA-koordinator hos AG entreprenør og prosjektleder for istandsettingen av Ruud-hytta.

Kongsberg-magasinet | 73

ANNONSEINNHOLD

TEKST | ANNIKEN TANGERUD | FOTO | ANNIKEN TANGERUD & MAGNUS BJØRNNES

TI år med kompetanseløft KONGSBERG

K-TECH

I 2018 er det ti år siden Kongsberg Defence & Aerospace, TechnipFMC og GKN Aerospace startet et unikt samarbeid om å utdanne landets beste fagarbeidere gjennom etableringen av K-tech.

år senere, med intens jobbing, så Kongsberg Technology Training Center, (K-tech), dagens lys.

– Det ble en hektisk start, men vi fikk det til, og ble raskt en anerkjent opplæringsbedrift med mange motiverte lærlinger på et høyt faglig nivå, forteller HR- og HMS-sjef i GKN Aerospace Anne Hystad stolt.

Ti år senere er det fortsatt det gode samarbeidet hun trekker frem når hun tenker tilbake på denne unike reisen.

Våren 2007 fikk Anne, som på den tiden var opplæringsleder i Volvo Aero Norge AS, og styreleder i Kongsbergindustriens Opplæringskontor (KIOK), en invitasjon fra Ragnar Rud i TechnipFMC. Ragnar ønsket et møte for å se på et mulig samarbeid knyttet til rekruttering og opplæring av lærlinger. Kunne man bygge opp en ny lærlingevirksomhet basert på «KV-modellen»? Viljen blant de tre største industri- og teknologibedriftene i Kongsberg viste seg å være sterk og et interimsstyre med to deltakere fra alle eierbedriftene ble opprettet. Arbeidsgruppen ble ledet av Otto Grønningen og et 74 | Kongsberg-magasinet

– Det var den sterke viljen fra de tre bedriftene som gjorde det mulig, understreker Anne.

– Det å få til en slik ting i samarbeid, og det at vi fikk det til å bli noe spennende for ungdommen som søker hit, samt et viktig kompetanseløft for bedriftene i Teknologiparken, er utrolig givende, forteller hun. – K-tech har blitt en super plass å være – og en super plass å lære, både for ansatte, samarbeidspartnere, og kursdeltakere, legger hun til. Sverre Tjøntveit er i dag styreleder for K-tech, og også han ser samarbeidet mellom bedriftene helt sentral i hvordan K-tech jobber for å være det mest attraktive opplæringssenteret innen teknologi- og industrifag i Norge.

ANNONSEINNHOLD

– Samspillet gir også K-tech en unik tilgang på oppdatert kompetanse og ny teknologi fra næringslivet. Dette kontinuerlige kompetanseløftet gjør Kongsberg-industrien i stand til å ansette fagarbeidere helt i verdensklassen som er med på å skape byens fremtid. Et unikt samarbeidsprosjekt vi kan være stolte over, understreker han. Sverre ser også hvor viktig det vil bli å tilby enda mer tverrfaglige opplæring i tiden som kommer. – Utviklingen går i et utrolig høyt tempo, og vi gleder oss til fremtiden. Blant årets lærlinger innen industrimekanikk på helikopteravdelingen på arsenalet, finner vi 19 år gamle Caroline Tho og Daniel Jakobsson. Caroline søkte K-tech fordi hun hadde hørt mye godt om bedriften fra tidligere og nåværende lærlinger. – Samtidig synes jeg eierbedriftene har mange interessante arbeidsoppgaver, og mange ulike og spennende fag, forteller hun engasjert. Begge skryter veldig av kulturen på K-tech. – Vi er en god blanding av mennesker i ulike aldere og fra ulike steder som er lærlinger hos K-tech, og K-tech sørger for at vi får et godt samhold og innblikk i de ulike fagene vi lærlingene tar, forteller Caroline. Daniel er enig: – Jeg synes helt klart det beste med miljøet må være den positive spiriten blant de ansatte her, og det positive miljøet blant lærlingene. Både Daniel og Caroline ser frem til å ta fagbrevet, som de synes er en god start på utdanningsløpet til drømmejobben. Da vi spør hva det beste med å være lærling hos K-tech, er, trekker de frem alle mulighetene det gir. – Det er høy kompetanse hos instruktørene, og en god oppfølgning opp mot fagbrevet, sier Caroline. – Her får vi lærlinger sjansen til å jobbe med og få opplæring i all den nye teknologien som jobbes med inne i parken ved at K-tech plasserer oss ut i en av samarbeidsbedriftene sine. Deretter har de en god oppfølgning og sørger for at vi lærer det vi må før fagprøven skal utføres, forklarer Daniel. I løpet av ti år har K-tech klekket ut 253 topp motiverte og dyktige fagarbeidere og det skal de fortsette med. – Dette hadde ikke vært mulig uten vårt fantastiske samarbeid med eierbedriftene, kommunen, fylkeskommunen og Kongsberg Videregående skole. Sammen skal vi skape Norges beste yrkesutdanning, rigget for fremtiden, avslutter Stein Sandvold, daglig leder for K-tech. Kongsberg-magasinet | 75

ANNONSEINNHOLD

på samme adresse TEKST | ANNIKEN TANGERUD | FOTO | GEIR BAKKA & HEGE SÆLEBAKKE

I Sportsveien 13 får du hjelp til både lakk, pleie og leie på samme adresse. Å være samlokalisert på denne måten gir en sterk og positiv synergieffekt. KONGSBERG

Kongsberg Bilskade er et nytt og moderne bilskadesenter hvor du finner dyktige fagfolk som takserer skade, oppretter skaden og leverer bilen ferdig lakkert. – Til sammen har vi over 100 års erfaring, og vi er oppdatert på det siste innen utstyr for å kunne tilfredsstille bilfabrikantenes spesifikasjoner og krav til utførelse av reparasjon, forteller daglig leder Pål Andre Fredriksen. – Vi tilbyr også «Smartrepair» hvor vi reparerer mindre skader som for eksempel parkeringsbulker, lakkskader, kantkjørte felger, ruteskader og slitte frontlykter. Mange blir overrasket over hvor raskt og rimelig vi utfører disse reparasjonene og vi tar selvsagt ikke betalt for befaring og taksering, avslutter han. Skrim Bilpleie utfører alt innen kosmetisk bilpleie, både vask, rens og antirustbehandling. Med dagens mengder i bruk av veisalt kan skadene på bilens understell bli store. – Vi utfører en gratis rustkontroll for å tilpasse en behandling til din bil. Kunder setter pris på å selv få se bilens tilstand, sier daglig leder Hege Sælebakke. Skrim Bilpleie utfører også jobber som keramisk lakkforsegling med produktet «Dropoff», toning av ruter, hel og delfoliering, samt selvreparerende lakkbeskyttelsesfolie. Hos Hertz Kongsberg kan du leie både personbiler og varebiler i alle størrelser. – Vi ser en økende trend i at folk leier en større bil til helgeturen eller i andre sammenhenger når de har behov for noe større. Her har vi valgt å tilby en spesiell weekend-pris. Så merker vi oss i tillegg at stadig flere velger en varebil fremfor en tilhenger ved for eksempel flytting, forklarer daglig leder Bjørn Erik Lund.

76 | Kongsberg-magasinet

BIL

ANNONSEINNHOLD

Kongsberg-magasinet | 77

78 | Kongsberg-magasinet

TEKST | OLAV SÅTVEDT & ÅSMUND ERIKSEN FOTO | NASJONALBIBLIOTEKET & WIDERØE FLYFOTO

Marken – opplevelser siden KONGSBERG

1633

MARKEN

385 år med marken i byen: det har vært mye liv og røre på «Kjærketørvet» og «Tråkka». Kongsbergmarken, ordet skapte forventning og lengsel hos ung og gammel, og gav minner og samtaleemne i stille vinterkvelder. Kongsbergmarken var en magnet som trakk folk fra bygd og by i hele Sør-Norge. Den store tilstrømmingen av arbeidere etter starten av Sølvverket i 1620-åra skapte behov for varer av alle slag, og alt i 1633 var det fri tilførsel av matvarer for byen, med lørdagene som torgdag. Spesielle markensuker ble arrangert i februar og september, og i 1645 fikk bergstaden et tredje marked. Disse tre markedene holdt seg helt til Sølvverkets midlertidige nedleggelse i 1805. Da ble sommer- og høstmarkedet opphevet. Behovet for varer sank i og med at folketallet i Kongsberg gikk ned (fra ti til tre tusen i løpet av rundt 50 år). I 1859 ble markedet fastlagt til den tredje tirsdag i februar, og slik er det fortsatt. Det du skal høre om nå er minner fra markensdagene fra lektor Åsmund Eriksen (f. 1920). Markenstrav Alt i førskolealderen så Åsmund Eriksen (f. 1920) fram til Marken, årets store festuke, med honningkake, strikkball og markensblåse, den siste ble brukt til å skremme jentene med. Sandsværbøndene kom innover Sandsværmoen i spissslede eller breislede, trukket av nystriglete, blanke hester under dombjellenes innbydende klang. Det var markenssangen som fikk alle i godt humør. Sandsværingene hadde torsdagen som sin spesielle stevnedag, telemarkingene og numedølene hadde onsdag, og eikværingene fredag. Lørdag var avsatt til «Hestemarken», med hestehandel og travløp på Lågen. Det var reine folkevandingen til travbanen.

Kongsberg-magasinet | 79

Dansesalene Om kvelden var det samling på dansesalene. Hoteller og andre inntakssteder var fulle av markensgjester, og mange tok inn hos slektninger og kjente. Med så stor sammenstimling av folk ble det mye fyll, bråk og slåssing. Aasmund Olavson Vinje lar i sitt dikt «Storegut» sin helt søke til Kongsbergmarken for å prøve kreftene på de mange slåsskjemper som samlet seg der:

Det var mye å oppleve både på «Kjærketørvet» og «Tråkka». På Vestsiden foregikk det meste av handelen i gamle dager. Storegut paa marknaden Han numedølen Ramberg laut finna seg ut for han Rambergen var slik ein makelaus gut. Han gjekk der, um stundom han tok seg ein taar, som frikar på marknaden aar etter aar. Han heidølen Flørann og hallingen Flø. og so Eivind av Eikja, den kjempa fraa Bø, og vossingen Sigurd og valdrisen Svein, deim tok han på marknaden ein etter ein. Men dansen hadde sine gode virkninger også. Bøndene var fullt klar over at det ikke var bra med innavl i husdyrholdet, og kanskje puffet de også på sine sønner og døtre til en markenstur, hvem vet? I hvert fall var marken et sted der gutter kunne møte jenter fra andre bygder og daler. Folk strømmet til Kongsbergmarken fra både fjerne og nære bygdelag, med og uten varer. Siden mange gårdsfolk var uten hest, kunne det bli både en og to og flere dagers tur for å nå fram til årets gjeveste stevne. Honningkaker, klokkebytting og skinnhandel Det var mye å oppleve både på «Kjærketørvet» og «Tråkka». På Vestsiden foregikk det meste av handelen i gamle dager. Det var en stor mengde varer som lå framme til fristelse for mange svake sjeler. Årets sparepenger fikk bein å gå på ved innkjøp av tøyer og ferdigsydde klær, skinn og lærvarer og bruksting i huset. Gjevest av alle markensvarer var honningkakene. Klokkebytterne hørte også til på marken. Åsmund Eriksen husket spesielt en merkelig fyr med spesialsydd frakk og flere vester fulle av klokker, alt fra noe billig skrap til flotte gullur. Han hadde alltid en flokk rundt seg, som studerte klokkene og lyttet til om gangen på klokka var jevn og stø tikkelyd. Andre som trasket i gatene var jegere som kom med skinn fra vinterens fangst. Med skinn over

80 | Kongsberg-magasinet

aksla og rundt livet stod de flere sammen og vurderte kvaliteten, mens de måtte fortelle om selve fangsten. De skinnene de fikk solgt i byen, gav penger som seinere kanskje ble brukt hos kjøpmennene eller på «Polet». Slangemennesket Arnardo Åsmund Eriksen husket fra sin ungdom at det gjeveste var gjøglerne og tryllekunstnerne, dvergene og alle de som var verdens sterkeste mann eller dame. Menn slukte sverd og glødende fakler, og damer ble saget i to uten at det rant en dråpe blod. Åsmund opplevde også å se at Arnardo tredde seg dobbelt gjennom en ring som ikke var større enn 40 cm. Arnardo ble seinere Norges sirkuskonge og fikk et solid magemål som nok langt overskred meteren. Og

så måtte Åsmund og kameratene selvfølgelig prøve karusellen, særlig slengkarusellen, da jentene hylte fordi skjørtene ikke holdt seg på plass.

De gamle markensstevnene, både i Kristiania, Drammen, Skien og på Kongsberg, var vokst fram av et klart behov hos by- og bygdefolk. Smalhans Men når markensuka var slutt, var det også slutt på sparepengene. Mang en sparegris var blitt slaktet, og i mange hjem var det lite annet enn graut å få spise de nærmeste ukene. Åsmund Eriksens markensminner er særlig fra de «harde 30-åra» med stor arbeidsledighet. Pengepungen var heller slunken å gå på marken med. Så kan en spørre seg: Var markensuka til nytte for byen

og de nære distriktene? De gamle markensstevnene, både i Kristiania, Drammen, Skien og på Kongsberg, var vokst fram av et klart behov hos by- og bygdefolk. Men etter at veier og jernbaner ble utbygd, kom det mer varer og handel ut til bygdene. Landhandlerier skaffet folk i dal og grend det de trengte. Det var ikke for å handle at folk dro til Kongsbegmarken, men for å treffe «kjenningar, ta seg en tår (kan hende), se på gutane og jentune, og danse ein springar eller ein halling og so ferda heim att te kvardagens strev.» Sammendrag av artikkel som lektor Åsmund Eriksen skrev til «Bank og bergstad», boka som ble gitt ut i anledning 150-års jubileet til Kongsberg Sparebank i 1989. (Redigert og litt omskrevet av Olav Såtvedt som også redigerte den nevnte jubileumsboka). Kongsberg-magasinet | 81

TEKST & FOTO | ANNIKEN TANGERUD

Sigurd Brevik KONGSBERG

INNBYGGER'N

Hva er det aller beste med Kongsberg? For meg som aktiv tubaist, er musikk- og kulturmiljøet det beste med Kongsberg. Etter hvert som jeg har kommet inn i flere kulturarenaer her, som korps, kulturskole og musikklinja, har jeg merket hvor godt og hvor viktig samarbeidet mellom disse er. Å være én av dem, er som å være del av alle. I løpet av mine åtte år som musikant her, har jeg fått spille på nesten alle steder som kan spilles på i Kongsberg, og hatt prosjekter med nesten alle som kan gjøres musikalske prosjekter med. I tillegg er det ikke vanskelig å bli lagt merke til i Kongsberg. Når man utmerker seg her, så vet folk om det. Ikke bare blir jeg sett av de som jobber i kulturlivet, men også av andre. Jeg har flere ganger møtt gamle lærere eller andre som jeg ikke har snakket med på lenge, men som kan fortelle meg at de følger med i aviser og media og er veldig stolte. Jeg får støtte fra alle

82 | Kongsberg-magasinet

hold her i byen, og det skaper motivasjon og spilleglede for meg. Kongsberg er en super by å vokse opp i som musiker. Hvis du skulle guide en gruppe turister i Kongsberg – hva ville du vist fram først? Jeg er veldig glad i å gå turer og elsker alle turmulighetene vi har i området. Skulle jeg tatt med turister noe sted, hadde det nok vært opp i Funkelia og Gruveåsen. I tillegg er det jo fullt av historie, med Kronene i Håvet, Korset, Hannibalbakken, Sachsen, for ikke å nevne alle gruvene og rennene vi har. Hvis de ikke er altfor slitne etter en slik ekskursjon, kan vi fortsette opp til Knutehytta og ta en vaffel eller to. Det er alltid koselig! Hvis du fikk 100 millioner til å utvikle byen vår – hvilket tiltak ville du brukt pengene på? Jeg synes det er synd at det er så mange forlatte bygninger i sentrum. Det er mye som er gjort

i det siste for å få en finere by, men det står fortsatt mange forfalne og tomme bygninger midt i kjernen. Jeg ville nok brukt pengene på å få pusset opp disse og gitt dem nytt liv. Det er såpass mange som spiller musikk i byen, at å bruke noen av bygningene til øvingsrom ville vært en god idé. I Oslo har man jo Øvingshotellet, noe jeg kan skrive under på er sinnsykt praktisk. Et liknende tilbud i Kongsberg ville sikkert mange satt pris på. Er det noe du savner i byen vår? Jeg savner en skikkelig musikkbutikk. Med en så god musikk-kultur vi har her, synes jeg det er rart at vi ikke har en. Det er ofte noe småtteri man trenger til instrumentet, og da er det upraktisk å måtte dra helt til Drammen. I tillegg er det alltid mye artig å se på i en musikkbutikk, eller så kan man gå inn der og ta en god musikkprat med de ansatte. Hva slags by vil du ha og hvorfor? Jeg ønsker meg en passe stor by med god kollektivtrafikk til å kunne reise uproblematisk andre steder. Selv drar jeg mye til Oslo for diverse prosjekter og annen spilling, og det gjør det mye enklere for meg om jeg kan stole på tog og buss. I tillegg er det deilig å komme tilbake hit hvor det er mye stillere og roligere enn i storbyen. Kongsberg vil alltid være hjem, og det er her det er best å slappe av etter lange dager i Oslo med mye folk og trafikk. Hvordan skal vi oppnå dette? Jeg syns egentlig Kongsberg er en passe stor by allerede, og kollektiv-tilbudet er godt nok i forhold til min bruk, så jeg har ikke så mye å klage på. Jeg synes kommunen gjør en god jobb med å utvikle byen, selv om ting sjelden skjer helt plettfritt. Men da får i hvert fall avisene noe å skrive om, og vi kan humre litt i ettertid av ting som for eksempel absurd dyre veikryss.

“

Jeg synes generelt Kongsberg er en flott by, og jeg er stolt av å kunne si at jeg er fra Kongsberg!

Når man utmerker seg her, så vet folk om det. Ikke bare blir jeg sett av de som jobber i kulturlivet, men også av andre.

Kongsberg-magasinet | 83

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | BJØRN ISAKSEN

Torkil bjørnson KONGSBERG

INNBYGGER'N

Hva er det aller beste med Kongsberg? Det beste med Kongsberg er den store bredden i kompetanse. Kongsberg er mulighetenes by enten du er interessert i idrett, friluftsliv, kultur eller i teknologi for en bedre verden. Kongsberg har attraktive tilbud til hele mennesket 24/7, og dette mangfoldet fører til spennende kryssbefruktninger. Kongsbergs suksessfulle utvikling i snart 400 år er basert på å anvende og videreutvikle kompetanse til å løse stadig nye utfordringer. Vi har en industri i verdensklasse innen mange krevende bransjer og disse diamantene misunner alle andre kommuner oss – derfor er det viktig at vår vertskapsattraktivitet styrkes. Vi må gjøre det mest mulig attraktivt for eksisterende bedrifter å videreutvikle seg her, samtidig som vi må tiltrekke oss og utvikle nye bedrifter. Fritidstilbudene er viktige elementer i dette og de blir enda viktigere i den fremtidsutviklingen som kommer i stadig raskere tempo og der arbeidstakerne stiller helt nye krav.

84 | Kongsberg-magasinet

Hvis du skulle guide en gruppe turister i Kongsberg – hva ville du vist fram først? Jeg ville ha startet i Kongsberg kirke med litt byhistorie og noen kulturelle smakebiter, bl.a. Gloger, Jazz og Kulturskolen. Deretter ville jeg ha vist dem eksempler på aktivitetsmulighetene før jeg tok dem inn i Kongens gruve med kort omvisning med fokus på innovasjon i gruvetiden. Deretter en bergmannsmiddag og avslutte med et spennende multimedia show med smakebiter fra våre industrielle fremtidsvyer som bindes sammen med sportslige og kulturelle innovasjoner. Hvis du fikk 100 millioner til å utvikle byen vår – hvilket tiltak ville du brukt pengene på? Jeg ville ha brukt noen midler på å inkludere mer av Lågen i bybildet og bedret tilbudet innen kollektivtransport. Vi kunne også bruke teknologi til å gi innbyggerne vesentlig bedre tjenester til lavere kost. Hvorfor ikke utnytte teknologimulighetene til å gjøre Kongsberg til et

utstillingsvindu for et smart og godt samfunn, dvs. teknologi for en bedre verden i praksis? Jeg ville også støttet Kongsberg International School som bygger på de verdiene som vi trenger for en god fremtid. KIS spør ikke hvor flink en elev er, men hvor er eleven flink, og de «ser alle». Elevene lærer i stor grad gjennom prosjekter med tverrfaglige team der alle får utnyttet sine sterke sider og de går nye veier for å nå læringsmålene. KIS elevene motiveres til å bli gode samfunnsborgere ved å utvikle empati, forståelse, respekt og evnen til å bry seg. Det er dette morgendagens gode samfunnsborgere trenger. Er det noe du savner i byen vår? Jeg savner reell vilje til konstruktivt samarbeid for å videreutvikle alle de flotte elementene vi har. Ingen andre kommuner har et slikt potensial. Kongsbergsamfunnet virker ikke å være åpne for endringer. Skal man dømme etter innleggene i lokalavisen, er man mer opptatt av historie og følelser, enn av fremtidsmuligheter og fakta. Dette dreper initiativ og ødelegger attraktiviteten. Hva slags by vil du ha og hvorfor? Jeg ønsker meg en positiv by som er et utstillingsvindu for hvordan vi kan bruke kompetanse til å løse viktige samfunnsutfordringer og der det gis rom til alle. Naturen har gitt oss noen fortrinn, men det er de menneskeskapte fortrinnene som gjør Kongsberg unik både når det gjelder kultur, idrett og attraktive jobber.

“

Hvordan skal vi oppnå dette? For det første trenger vi en spennende visjon for hvor vi ønsker å være om 20-30 år. Industrien har sine visjoner og det er de som sørger for å tiltrekke seg inntekter som kommer servicenæringen og det offentlige til gode. For å få resten av samfunnet med, kunne jeg tenke meg en «tankesmie for Kongsberg 2040» med øvre aldersgrense 40 år og der morgendagens Kongsbergensere, inkl. ungdommen, engasjerte seg og ble hørt. Gi de unge mulighetene

Det beste med Kongsberg er den store bredden i kompetanse. Kongsberg er mulighetenes by enten du er interessert i idrett, friluftsliv, kultur eller i teknologi for en bedre verden.

og de tar ansvar. La oss kombinere ungdommelig pågangsmot og optimisme med en liten dose erfaring og internasjonale inspirasjoner.

Kongsberg-magasinet | 85

TEKST | ANNE METTE HOPE | FOTO | STOCK

ET STED Å VÆRE Det er ikke alltid man har lyst til å være så innmari aktiv eller orker mas om skole og trening. KONGSBERG

KULTUR

Noen ganger er det deilig å krype opp i en sofa med en digg tegneserie. Prate med noen hvis man føler for det, sitte for seg sjøl hvis det er det som trengs akkurat da. Ta en rusletur sammen med en kompis eller en tur på klubben hvis man har lyst til å henge med noen. Da er det godt å ha ungdomsklubben, biblioteket på Krona, stier og løyper i skauen og parkene i byen, for eksempel. Det er også kulturlivet på Kongsberg. Enten du er kjent med det eller ei, er du alltid hjertelig velkommen til å ta del i det.

Gode steder å bare være • www.kongsbergbibliotek.no • www.ohanafritidsklubb.no • Byens åtte parker • Totalt 190 kommunale leke- og rekreasjonsområder (KOSTRA) • Byens parker og grøntområder • Stier og løyper i og omkring Kongsberg

86 | Kongsberg-magasinet

Kongsberg-magasinet | 87

Kongsberg KONGSBERG

SKILØYPER

– et skiparadis

TEKST | ANNIKEN TANGERUD & BJØRN HAAVENGEN FOTO | HYUNJUNG KIM & GEIR BAKKA

På Kongsberg trenger du ikke dra langt for å nyte førsteklasses skispor. Da jeg vokste opp i Kongsberg på åttitallet gikk mye av vinteren med til to ting: å tre på langrennskia utenfor døra og ta en runde i skiløypa på Kongsgårdmoen, eller å stå i hockey ned Eksperten i Funkelia med mine selvlysende gule og lilla Atomic Freestyle slalomski. Jeg reflekterte lite over hvor heldig jeg var, over å ha disse mulighetene i nærheten. Nå i voksen alder, er tiden inne til litt refleksjon. For er du glad i å gå, eller stå, på ski, må Kongsberg virkelig være et skiparadis. Her ligger mulighetene til rette i nabolaget, eller en kort biltur unna. For det tar virkelig ikke lang tid å kjøre opp til Skrim, Ble, Funkelia eller til Knuten. I alle himmelretningene prepareres det kilometer etter kilometer med løyper og siden de tilbyr alt fra fjell til skogsterreng, kan man saktens si vi er litt bortskjemte her i bergstaden. Her er det litt for alle. I denne artikkelen skal vi servere to heite tips og en liten oversikt for de som er glad i bortoverski. Kanskje du finner en ny favoritt?

Bjørndalsrunden. Tekst: Bjørn Haavengen

Skiløypene i området Saggrenda syd/Bjørndalssetra har vært kjørt siden slutten av 1970-tallet. Løypa går i naturskjønne områder og berører Kolknuten naturreservat i øst og syd. Skiløypa har i tillegg flere fine utsiktspunkt, og det er også et rikt dyreliv i området. Skituren i Bjørndalsrunden kan ha utgangspunkt fra flere steder, men mest brukte er Kisgruveveien. Det er flere parker-

88 | Kongsberg-magasinet

ingsplasser langs Kisgruveveien. Den innerste parkeringen er størst og mest brukt, men alle parkeringsplassene har kort avstand til skiløypa. (Obs. Kisgruveveien har nå blitt bomvei hvor de tar Vipps). Skiløypa Bjørndalsrunden består av flere rundløyper, totalt ca. 38 km. Hovedrunden i Bjørndalsrunden er som et 8-tall, hvor Trytetjern er midtpunktet/ løypekryss. Det er også lagt til en rundløype i syd, som går til Sandoren og Raje.

Skituren i Bjørndalsrunden kan ha utgangspunkt fra flere steder, men mest brukte er Kisgruveveien. Det fleste går «Lillerunden». Den starter fra Saggrenda (der Kisgruveveien krysser skiløypa) og

Lysløyper Funkelia - Kampenhaug: ca. 15 km. (Start: Parkeringsplass i Funkelia)

fortsetter opp Lassedalen. Når en har passert Glomstul og Mørkseter, flater terrenget ut. Videre går løypa i småkupert terreng innover forbi Sleikbekkdammen (Sleiken) og fram til løypekrysset ved Trytetjern. Her er det en flott Gapahuk med mulighet for å ta en pause. «Storrunden» starter ved Trytetjern, og den går i nesten flatt terreng inn til Bjørndalssetra. Noen har Bjørndalssetra som mål, og går samme vei tilbake. Andre fortsetter videre, og etter ca. 1 km passerer en løypekryssene som går til Raje og Sandoren. Storrunden fortsetter videre over Fjellvannet, passere like vest for Ringtjernkollen og Slåttemyrseter, før en kjører ned til Trytetjern igjen. Bjørndalsrunden ligger inne på skisporet.no hvor du vil finne status på løypekjøringen.

Gamlegrendåsen: ca. 6,5 km. (start ved Gamlegrendåsen skole) Bevergrenda: ca. 3 km. (start ved Beverlokalet) Heistadmoen: ca. 4,3 km. (start ved Militærleiren) Heistadmoen skistadion (IL Skrim - nettside) Værstasjon Heistadmoen skistadion . Efteløt: ca. 2,3 km. (start ved idrettsplassen) Jondalen: ca. 2,8 km. (start ved idrettsplassen)

Kongsberg-magasinet | 89

Kongens Gruve Dam-rundt. Tekst: Anniken Tangerud

Runden rundt Kongens Gruve Dam har tre alternative startsteder og er en lettvint, vakker, og morsom løype å gå. Selve runden rundt den historiske dammen er bare på tre kilometer, men dette kan utvides i forhold til hvor du begynner turen. Parkerer du nede ved Kongsberg Skisenter og kjøper en engangsbillett opp stolheisen, er du sikret en rolig start. Hopp av heisen på toppen og finn den lille løypen bort til hovedsporet. Her kan du velge å gå til høyre eller venstre. Uansett, blir det en like fin tur. Vi anbefaler å ta opp til høyre (og det er slik vi vil beskrive denne reisen). Her vil du passere Elses Gruve etter cirka en kilometer med fine nedoverbakker og lett terreng, frem til du kommer til svingete oppoverbakke som etter hvert møter et kryss. Ved dette krysset kan du velge å ta turen inn til Sachsendammen (ca. 1 km.) eller videre inn til Knutehytta eller ta til venstre for å ta runden rundt Kongens Gruve Dam. Etter en fin og slak bakke, kommer du ned til Gottes Hülfe in der Noth. Gruven er den nest største sølvgruven på Kongsberg, (på 765 90 | Kongsberg-magasinet

meter) og ble funnet i 1654 av Hans Bautz. Gruven reddet sølvverket ut av krisen den var inne i og herav kom navnet «Guds Hjelp i Nøden». Sammen med Kongens gruve er det herfra mesteparten av sølvet som er utvunnet kommer fra.. Så følger noen fine og slake oppoverbakker før du kommer opp til et av turens fineste utsikter ved Granatdammen. Ta gjerne en liten pause her og nyt Knutetårnet i sin fulle prakt (om været er på godsiden). Etter dette kommer det noen svingete nedoverbakker, men de er ikke så ille og innbyr til smil. Etter kort tid er man nede ved ærverdige Kongens Gruve Dam. Kongens Gruve dam er en av flere dammer som ble anlagt på 1600- og 1700-tallet for å forsyne Kongsberg Sølvverk med driftsvann. Dammen ble anlagt 1711-1713, og har det største vannmagasinet i det som var Sølvverkets kjerneområde. Den er, som de fleste dammer i området fra denne tid, en stor dobbel gråsteinsmur med rosentorv som tetningsmiddel. Denne damtypen med kombinasjon av steinmur og torv etter modell fra bergverk i daværende kurfyrstedømmet Sachsen i Tyskland, erstattet en eldre damtype av trematerialer og torv.

I dag inngår dammen som et viktig landskapselement, og sammen med vannrennesystemet fungerer den som en reservedrikkevannskilde for Kongsberg. Når man så tar til venstre nede ved et kryss (ikke langt unna Kongens Gruve), er det fine nedoverløyper bort til hovedløype som går langs Korsveien. Her kan du enten ta til venstre og gå opp bakkene bort til stedet hvor du startet og så ta heisen ned igjen (bare spør han i stolheisen, det går helt sikkert fint) eller ta til høyre og suse nedover Korsveien til Funkelia. Andre viktige løypeområder: Bjørndalsrunden: Løypenettet består av ca. 38 km. god gammeldags skiløype, scooterpreparert med sporkall (ikke skøytetrasé). Blefjell: 131 løyper. ca. 166 km. til sammen. Tips: Parker ved Buen og gå inn til Strutåsen og Solobua. Inklusive skøytetrasé. Eriksløypa: ca. 3,3 km. Kemnerløypa: ca. 6,5 km. Kjennerudvannet til Hallhytta: ca. 5,5 km. Knuten rundt: ca. 6,1 km. Kongens Dam rundt: ca. 3,1 km. Knutehytta-Kemnerløypa via Rennene: ca. 4,2 km. Kongens Dam til Knutehytta: ca. 0,8 km. Korsveien: ca. 6,8 km. Kongsgårdmoen: ca. 4,1 km. Her kan du gå en

Parkerer du nede ved Kongsberg Skisenter og kjøper en engangsbillett opp stolheisen, er du sikret en rolig start. Hopp av heisen på toppen og finn den lille løypen bort til hovedsporet. runde. Parker ved Skrim Idrettspark. Meheia til Knutehytta: ca. 10,2 km. Raje / Skrim: Det kjøres løyper med tråkkemaskin, og med snøscooter hvis du vil lange ut mot mer krevende mål. Antall løyper: 27. Total lengde: ca. 32,5 km. til sammen. Skrim: Antall løyper: 75. Total lengde: ca. 62,1 km. til sammen. Kongsberg-magasinet | 91

ANNONSEINNHOLD

TEKST & FOTO | ANNIKEN TANGERUD

Stolt, ydmyk- og sliten I 2019 er det hele 19 år siden Hoff Bilpleie ble startet av Arild og sønnen Øyvind Hoff. – Han var en viktig del av suksessen, forteller Øyvind varmt om sin far som døde for to år siden. KONGSBERG

HOFF BILPLEIE

– Vi stod side om side hver eneste dag i seksten år. Han var et arbeidsjern av den gamle skolen, visste hva som skulle til for å få til ting, og var alltid til å stole på når det var mye å gjøre, forklarer han. Det er nå åtte år siden Øyvind tok over bedriften som klargjører av både nye og brukte biler. Det samme året flyttet han forretningen fra Gomsrud til nyoppussede lokaler i Kobberbergsveien 8 ute på Skrim. – Når du har jobbet i den samme bransjen i snart nitten år, blir du litt stolt av å ha holdt ut så lenge. Men du gjør det på grunn av en lidenskap for jobben, det å skape noe eget, smiler han. De syv, åtte siste årene har han vært en autorisert Ditec-forhandler som beskytter både lakk, glass- og felger, og med et par tusen biler i året, har Hoff og hans ansatte, polert og vasket kanskje 38.000 biler på 19 år. Når vi spør han hva det beste med jobben hans er, svarer han øyeblikkelig med et smil: – Kundene! Mange av de har vært med siden vi begynte, og har blitt gode venner. Ikke minst føler du et ansvar for at de skal ha et seriøst sted å gå til for å ta vare på bilen sin. Den absolutt beste følelsen er når noen lurer på om det virkelig er deres bil de har fått tilbake siden den har blitt så fin. Så det er kundene og forpliktelsene som gjør at jeg holder ut, forklarer han. For det er ikke tvil om at det er en tøff bransje, også fysisk. – Det blir mange tusen arbeidstimer bøyd inntil en bil om man skal gjøre det profesjonelt, og kroppen begynner å kjenne at den har drevet med fysisk arbeid i tjue år snart, deler han ærlig og ler. – Jeg håper vi er her i mange år enda, og på sikt håper jeg kanskje å få inn noen som er like interessert i dette som det jeg er, avslutter han.

92 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

“

Vi så potensialet tidlig. Hun er ung og har fremtiden foran seg. Dette er både spennende og moro, ikke minst fordi vi er opptatt av å hjelpe lokale idrettstalenter. De er vår fremtid.

“

94 | Kongsberg-magasinet

Mari Wetterhus (20) var bare åtte år gammel da hun fant ut at hun hadde sansen for skiskyting. Med to aktive foreldre innen orienteringssporten, skulle man kanskje tro hun ville ende opp med å løpe etter poster, men det er fulltrefferne og pallplasseringene denne medaljesankende jenta sikter seg inn mot.

i Norges Cupen, bli tatt ut til juniorVM i januar og ikke minst kjempe om medalje under junior-EM på Sjusjøen i mars.

Etter debuten på juniorlandslaget denne sesongen, er motivasjonen på topp og målene satt: å bite fra seg

Til vanlig studerer hun ved Høgskolen i Lillehammer, men mye av grunnlaget før hver sesong legger hun hjemme

– Det er hårete mål, og nåløyet på IBU senior er trangere enn noensinne, men det er lov å prøve, smiler hun målbevisst med et lurt glimt i øyet.

Mari Wetterhus

ANNONSEINNHOLD

Med OL i sikte TEKST | ANNIKEN TANGERUD | FOTO | GEIR BAKKA KONGSBERG

ON4U - SYSTEMITECH

på Lampeland. Det skal trenes mye og jobbes hardt. – Men jeg liker best å konkurrere. Det gir en god følelse å lykkes, også med de små tingene. Det er jo der jeg vinner i det lange løp, forklarer hun. Hittil har det vært skytingen hun har vært best på, men i løpet av forrige sesong la hun grunnlaget for kondisjonen i løypa også. Om fire år er drømmen å delta i OL.

– For å klare dette er jeg helt avhengig av å ha gode støttespillere med på laget og On4U er av dem, understreker hun og snakker om hovedsponsoren fra Kongsberg. On4u Systemitech AS er sponsoren som gir mest penger til skitalentet, noe hun setter enorm pris på.

Yngve Marthinsen, daglig leder i On4u Systemitech AS, er stolt av å sponse Mari. – Vi så potensialet tidlig. Hun er ung og har fremtiden foran seg. Dette er både spennende og moro, ikke minst fordi vi er opptatt av å hjelpe lokale idrettstalenter. De er vår fremtid.

– Det betyr veldig mye. De hjelper meg til å satse på drømmen min og holde fokuset.

Kongsberg-magasinet | 95

ANNONSEINNHOLD

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | BJØRN ISAKSEN

Drømmebiler i over 100 år KONGSBERG

FUNNEMARK

– Batmanbil som går på batteri! Den skal være svart med gul flaggermus på. Det er kveld og fantasien til Mia på snart fem år sprudler. Jeg har nettopp spurt henne hva slags bil hun ønsker seg når hun blir stor, og det er tydeligvis ikke hvilkensomhelst bil. Det er en superheltbil, og skal både kunne kjøre og fly, og gå på batteri. – Fordi den er kul. Bilen er Batman, med korte armer, slik at den ikke kræsjer i noe. For den kan ikke kræsje i andre biler. Og den skal gå på batteri fordi jorda vil at vi skal være snille mot den, understreker hun og smiler stolt. Både sikkerhet, framsynte drømmer, og tanker om miljøet der altså. Kjøpmannen Anders N. Funnemark var også en framsynt kar. I 1904 startet han en forretning i Porsgrunn som etter hvert solgte blant annet dresser til seksten kroner stykket og egenproduserte sykler. Troen på bilen som fremtidens transportmiddel førte til at han var en av de første i Telemark som skaffet seg førerkort og tok i bruk bil. I 1914 tok han over agenturet for Dodge i fylket og fra 1921 til 1924 solgte Funnemark T-Forder til 3.200 kroner stykket. Sykkelfabrikken ble lagt ned i 1924 og fra da av var det biler for alle penga. Funnemark fikk agenturet for General Motors samme år og bilforretningen ble en av landets mest betydelige. 17. februar 1972 ble også et vendepunkt for Funnemark. Da ble selskapet forhandler av det japanske bilmerket Toyota. Noe som har vært en stor suksess siden. Gründervirksomheten ble ført videre av sønnen Arve N. Funnemark, og drives i dag av barnebarnet Egil Funnemark. Bedriften har syv avdelinger i Telemark, Vestfold og Buskerud. Funnemark Kongsberg er fortsatt fremoverlent og klare for morgendagens teknologier sammen med Toyota som er i forsetet på dette. – Vi er stolte at vi i fellesskap har lagt til rette for at vi skal fortsette å jobbe for en bærekraftig fremtid. Dette gjør vi gjennom å ta bevisste valg i mer miljøvennlige biler, og i vår egen organisasjon, forteller Robert Mederud, daglig leder av Funnemark Kongsberg.

96 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

Kongsberg-magasinet | 97

TEKST | SIMEN J. LJØTERUD | FOTO | MAGNUS BJØRNNES

Slik lykkes du med markedsføringen i 2019 Digital markedsføring er nøkkelordet, og kan gi deg langt bedre effekt enn tradisjonell markedsføring. Det forutsetter at du har en digital strategi og et nettsted som er bygget for digital markedsføring. Men hva er egentlig digital markedsføring? Den største forskjellen på tradisjonell og digital markedsføring er at mesteparten av arbeidet kan automatiseres, og at du kan gjennomføre direkte kommunikasjon mot bestemte målgrupper. Fire tips til digital markedsføring Identitet – En sterk visuell profil Logo, typografi, farger, ikoner, grafikk og bilder er alle en del av din visuelle identitet og sikrer at du oppfattes riktig i alle mediekanaler. En designmanual gir deg god oversikt over dette. Webside - Kjernen i all kommunikasjon Du må ha en hjemmeside med en tydelig identitet, som reflekterer selskapet ditt. Websiden må være tilpasset alle flater, og den må være søkemotoroptimalisert for å sikre god trafikk fra blant annet Google. Innhold – Med god kvalitet For å sikre at kundene finner deg må du ha relevant innhold, både for at søkemotorer som Google fanger deg opp og leder trafikk inn til hjemmesiden din, men også for å få relevant engasjement og respons i digitale medier. Film, foto, tekst og grafikk er alle eksempler på innhold. Mediamix – Du trenger ikke være overalt Facebook, LinkedIn, Google, Instagram, Snapchat mm. er alle mediekanaler de fleste kjenner til, og de er til for å brukes. Finn ut hvem som er målgruppen din og hvilke kanaler de benytter, ikke bruk tid på de mediekanalene hvor målgruppen din ikke er. Les mer om hva andre har gjort, eller se tips til hva du kan gjøre, på www.akari.no

98 | Kongsberg-magasinet

QUIZ!

Ønsker du flere utfordringer kan du klikke deg inn på nettmagasinet 3600.no/kongsbergpatrioten for flere quizer.

KULTUR

FOR BARNA

1. Hvem er programleder i NRKprogrammet «Nytt på nytt»?

1. Hvilken farge får du hvis du blander rødt og blått?

2. Den norske serien «Heimebane» ble produsert av en kongsbergenser. Hva heter hun?

2. Hva heter kjæresten til Mikke Mus?

3. Hvem var med i «Gitarkameratene»? 4. Når ble Elvis Presley født? 5. «Tre elefanter i rommet» heter forestillingen som spilles i Oslo i 2018 og 2019. Hvem står bak forestillingen? 6. NRK har i år laget en serie for barn og ungdom der de tar opp temaer som mobbing og utestenging. Hva heter serien? 7. TVNorge gjenoppliver i høst et gameshow ledet av Hallvard Flatland. Hva heter programmet? 8. «Elastic State of Mind» er en av bandets nyeste låter og gruppa kommer til Kongsberg Jazzfestival 2019. Hva heter bandet? 9. Hvem er bassist i Madrugada? 10. I 2018 ga Linn Skåber ut en bok. Hva heter den?

KONGSBERG 1. Kongsberg Guttemusikkorps er Kongsbergs eldste korps. Når ble det stiftet?

3. Hvilke farger har det norske flagget?

2. Hvem eide det gule bygget på Kongsberg videregående skole avd. Maren Handler (tidligere Dyrmyr) på 1700-tallet?

4. Anne-Cath. Vestly har skrevet bøker om en gutt og bestevennen hans som er en pinne. Hva heter pinnen?

3. Kongsbergs kommunevåpen viser guden Janus som holder noe i hendene. Hva er det han holder?

5. Hvem håper mange barn å få besøk av på julaften?

4. Når ble Kongsberg Sølvverk overtatt av staten?

6. Hvor mange bokstaver er det i det norske alfabetet?

5. De het Ruud til etternavn, men hva het de fire brødrene til fornavn?

7. Hva heter brødrene til Espen Askeladd i folkeeventyrene? 8. Hva heter søsteren til Elsa Frost? 9. Hvilket dyr er Rudolf med den røde nesen? 10. Hvor mange centimeter (cm) er det i en meter?

6. Når arrangeres Glogerfestspillene i 2019? 7. Kongsberg jazzfestival arrangeres alltid i uke...? 8. Hva heter brua med alle myntene på? 9. Hvor mange konger har fått monogrammet sitt på fjellveggen i Håvet?

SPORT 1. Hvor ble sjakk-VM 2018 avholdt? 2. Hvem vant Eliteserien i fotball 2018? 3. Hvor mange OL-medaljer har Therese Johaug? 4. Hvem er trener for Skrim Håndball Elite? 5. Hvor mange kamper tapte Mohammed Ali i løpet av sin profesjonelle boksekarriere? 6. Hvilket år vant Trine Hattestad OL-gull i spydkast? 7. Hvor mange kilometer er New York marathonen? 8. Innen kampsport, hva står forkortelsen MMA for? 9. Hvilket dansk lag spilte Erik Mykland for? 10. I hvilken spillserie møter vi Master Chief?

10. Naufgården er også kjent under et annet navn. Hvilket?

Svar: kultur 1.Bård Tufte Johansen 2.Vilje Katrine Hagen 3.Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen, Halvdan Sivertsen og Jan Eggum 4.8. januar 1935 5.Cecilie Steinmann Neess, Linn Skåber og Hege Schøyen 6.«Lik meg» 7.«Casino» 8.Highasakite 9.Frode Jacobsen 10.«Til ungdommen». For barna 1.Lilla 2.Minni Mus 3.Rødt, hvitt og blått 4.Knerten 5.Julenissen 6.29 7.Per og Pål 8.Anna 9.Reinsdyr 10.100 Kongsberg 1.12. januar 1911 2.Michael Heltzen 3.Et sverd og en vekt 4.1683 5. Tormod, Sigmund, Birger og Asbjørn 6.21.-27. januar 2019 7.27 8.Nybrua 9.11 10.Bergskrivergården Sport 1.London 2.Rosenborg 3.Tre 4.Petter Kjærnes 5.Fem 6.2000 7.42 km 8.Mixed Martial Arts 9.FC København 10.Halo Kongsberg-magasinet | 99

Vi bygger for trivsel Når vi bygger, så bygger vi for trivsel. Det betyr at vi lager hus og leiligheter med planløsninger som er gode, lune og hyggelige, og uterom som er trygge, morsomme og sosiale - for både liten og stor. Det er nemlig slik vi ønsker det skal være å leve i et hjem fra Block Watne. Vi bygger fremtidens samfunn og oppfyller boligdrømmen. blockwatne.no/kongsberg

Et selskap i OBOS-konsernet

Kongsberg-magasinet Vinter 2018