Kongsberg-Magasinet vinter 2017

N O 2 VINTER 2017

”Vi bryr vårs” Dugnad og frivillighet blir ofte omtalt som samfunnets lim. For lag og foreninger og organisasjoner er den frivillige innsatsen selve grunnsteinen i driften. Det å bidra til at lokalsamfunnet blir litt bedre, er en selvfølge for mange. Det legges ned tusenvis av årsverk i frivillighet for å skape et godt tilbud til innbyggerne – og takk for det.

BJØRN ISAKSEN DAGLIG LEDER/ JOURNALIST

Ikke like synlig, men minst like viktig er bedriftene som tar et samfunnsansvar. CSR, eller ”corporate social responsibility” er ikke noe nytt. De fleste store virksomhetene har jobbet med det i en årrekke. Renommé og omdømme betyr stadig mer og er til syvende og sist avgjørende for å lykkes.

GEIR A. BAKKA SALGSANSV. 3600.NO

ANNIKEN TANGERUD REDAKTØR 3600.NO

MADELEINE B. STEDØY VISUELL DESIGNER

HYUNJUNG KIM FOTOGRAF

REDAKSJONEN

SIMEN J. LJØTERUD PROSJEKTLEDER

Det sentrale spørsmålet er: Hvordan opptrer bedriften i samfunnet? Det dreier seg ofte om de store globale utfordringene som menneskerettigheter, miljø, korrupsjon, arbeidsforhold og rettferdighet.

Men samfunnsansvar dreier seg også om å bidra positivt i lokalsamfunnet.

I Kongsberg er det mange bedrifter som bryr seg. De store selskapene støtter opp om gode prosjekter og bruker mye penger - til glede for fellesskapet. Mange små og mellomstore bedrifter gjør også en stor innsats for lokalsamfunnet. Alle kan gjøre noe!

Vi i Akari AS har samfunnsansvar som en del av strategien. ”Vi bryr vårs” om Kongsberg og derfor bidrar vi med det vi kan.

Samtidig er vi en kommersiell bedrift som må tjene penger for å overleve, men det å ta samfunnsansvar behøver ikke å koste dyrt - kanskje heller tvert i mot.

I nært samarbeid med NAV har vi mennesker i arbeidspraksis og arbeidstrening. Vi bidrar med opplæring og gir en meningsfull arbeidshverdag til folk som trenger det - og får viktige ressurser og dyktige medarbeidere tilbake.

Sammen med ASVO jobber vi for å skape tilrettelagte og gode arbeidsplasser innenfor media. Vi har etablert et utegående og veldig oppegående reporter-team som lager videointervjuer og reportasjer. Vi er ute på eldreinstitusjonene og viser gamle Kongsberg-filmer på storskjerm, og vi jobber for å samle inn og digitalisere enda flere filmer og fotografier. Målet er å gjøre lokale kulturskatter tilgjengelig for alle.

BIDRAGSYTERE MARI B. HOLE, ODA CORNELIA KNUDSEN, GRY CHARLOTTE LJØTERUD ANDERSEN, INGVILD STØA SKREDE, ERIK ROGNLI, ANNE MARIE OTTERSEN, ÅSE HUSLÆNDE, INGAR VASKINN, KONGSBERG OG OMEGNS TURISTFORENING, TOR JOHAN BØEN, KJELL ARNE ØIA, MAGNE BRÅTHEN OG CHRISTIAN HØIBERG.

Alt dette betyr mye for mange. En morsommere og bedre hverdag - og kanskje en lysere framtid.

For oss som selskap er resultatet enda bedre innhold på Nettmagasinet 3600.no.

NO 2 VINTER 2017

Innhold

6 GUSTAVA KIELLAND Kiellands jul

16 SMAKEN AV KONGSBERG Kongsbergs kjente honningkake

16

En smak av Kongsberg Byens kjente honningkake

42

Knuten

78

Drekkedagsnatta

De magiske opplevelsene

20 DRIKKETRADISJONER Skål!

26 SKATTER I KIRKEN

Les om samlingen av praktfulle gjenstander 36 BYEN I MITT HJERTE

Kongsbergpatriot Anne Marie Ottersen 40 KONGSBERGVOTTENE Strikkeoppskrift 42 KNUTEN

De magiske opplevelsene

56 MAT I GAMLEDAGER

Matminner fra Kongsberg 72 HALFDAN CLEVE

Komponisten og klavervirtuosen 78 KONGSBERG DREKKEVISE Syng med!

78 DREKKEDAGSNATTA

En historisk tradisjon

82 HVOR ER EGENTLIG BUSSEDALEN?

Gamle stedsnavn i Kongsberg 84 HEDENSTAD

En dramatisk historie 86 MAT I GAMLEDAGER Julemat før 90 UKJENT SKIHISTORIE

Les om de som gikk foran

95 QUIZ Julequiz for hele familien

84

En historisk tradisjon

Hedenstad

En dramatisk historie

4 | Kongsberg-magasinet

6 | Kongsberg-magasinet

Gustava Kiellands jul MARI B. HOLE & BJØRN ISAKSEN | TEKST BJØRN ISAKSEN | FOTO

I “Erindringer fra mitt liv” beskriver Gustava Kielland julefeiringen i Kongsberg tidlig på 1800-tallet.

LOKALHISTORIE

GUSTAVA

Gustava Kielland ble født på Kongsberg i 1800. Faren var tollbetjent Gustav Blom, og familien bodde på Åkern (Hyttegata) på Vestsida fram til de flyttet fra byen i 1807. Som voksen blei Gustava gift med presten Gabriel Kielland fra Stavanger. Han var prest i Lyngdal i Vest-Agder hvor familien bodde fra 1837 til 1854. Her stiftet Gustava en av landets første kvinneforeninger.

Gustava Kielland blei 89 år gammel, og da hun var 82 år skrev hun boka “Erindringer fra mitt liv”. Her skildrer hun blant annet julefeiringen slik hun husker den fra barndomshjemmet på Kongsberg.

Dette er det eldste juleminnet vi har fra byen: “Julen ja, det var en gledelig tid hos oss også. Jeg husker at da jeg var seks år gammel, knelte jeg julaftens formiddag ved en av stolene i vår stue med albuene støttet på setet foran meg, på stolen en oppslått salmebok, fra denne lærte jeg salmen ”I denne søte juletid”. Mor hadde nemlig lært meg å lese, og jeg leste gjerne. Julaften var jeg meget alene. Mor hadde det travelt i kjøkkenet, men når klokken var bortimot seks om ettermiddagen, kom hun inn i stuen for å pynte den fint til far kom hjem fra kontoret. En fin duk ble lagt på bordet og deretter de fine porselenskopper og kanner som mor hadde fått av sine foreldre da hun ble gift. Den store avlange, blanke messinglysestaken med to piper ble brakt inn og forsynt med to tykke lys. Den ble brukt bare julaften, hverken før eller senere. Og så kom mor inn med sitt mesterstykke, en prektig søsterkake, stekt i en riflet form. Den så nydelig ut med lysebrun skorpe og blomster eller grønne blader i toppen. Mor bakte alltid vørterkake til jul, og jeg fikk alltid en liten med en gås på, omringet av egg. Noen ganger bar den sitt hode høyt, men det hendte at den kunne ligge med halsen nedpå brødet og da så hodet miserabelt ut. Når så far kom hjem, ble det glede og hygge. Juletrær og presanger ble ikke brukt i den tiden, men vi var glade allikevel, lo og snakket, og jeg fikk lov til å være oppe til klokken ti-elleve.

Far og mor gikk også til ro da”.

Kongsberg-magasinet | 7

I “Erindringer fra mitt liv” beskriver Gustava Kielland også juletreet familien hadde på prestegården i Lyngdal på 1840-tallet.

Dette er et av de aller første juletrærne som er beskrevet i Norge:

“

til protestantismens fremvekst. Den første nedskrevne kilde man kjenner til er fra 1605, fra Strasbourg. Treet ble pyntet med papirroser i forskjellige farger, epler, flate kaker, brennende lys og en stjerne i toppen – som representerte betlehemsstjernen.

Etter hvert kom tradisjonen også til Skandinavia, først til Sverige. Man kan … dere ventet på at fløydørene skulle åpnes. Mens dere stod der, tente finne den første datering fra 1741, på far og jeg i en fart alle de avbrente lysene, gledet oss noen øyeblikk ved Stora Sundby Gård. Senere kom juleå lytte ved døren på deres glade mumling og dempede smålatter der treet til Danmark. Treet på Holsteinborg ute. Deretter åpnet vi dørene og så dere gå inn i den lyse stuen. Dere gods fra 1808 er det første man kjenner syntes den var så vakker å se på. Juletreet tett besatt med hjemmestøpte til. Den tidligste kilden vi kan finne om lys, bestrødd med store gule og hvite evighetsblomster fra hagen, pyntet det første juletreet i Norge, er fra 1822 i Oslo. I 1850- og 60- årene ble det vanlig med silkebånd og perler fra mine pikedager og med søster Saras fine, med juletre på store gods, prestegårder lange og brede silkebånd, behengt med epler, girlander av rosiner og i det øvre sjiktet av samfunnet. Pynten som var tredd på en tråd og mandler i papirnett, forsynt med simple var enkel og hjemmelaget, fra papirlenhjemmelagde gaver (det fantes sjelden andre). ker, støpte lys, blomster, flettede kurver, glanspapir og bakverk. Det var de voksne som pyntet treet, mens barna ventet spent bak lukkede dører – før de fikk se. Senere var det barna Juletida må ha hatt stor betydning for den svært musikalske Gustava Kielland, for hun har også skrevet en av våre mest som pyntet juletreet. Det var ikke før på 1900-tallet at det ble kjente julesanger: vanlig for allmennheten å ha juletre i sitt eget hjem – og i noen skjermede bygder kom ikke skikken før på 1930-tallet.

O, jul med din glede O, jul med din glede og barnlige lyst vi ønsker deg alle velkomJulepynten i dag er noe mer moderne, elektriske lys, kuler av men, vi hilser deg alle med jublende røst titusen ganger velkomglass og remser av girlandere – men noe av pynten holder vi men! fast ved, som papirlenker og kurver laget av barna.

“

Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler Så gladelig, så gladelig Vi svinger oss i kretsen og neier.

Kilder; Lågdalsmuseet, aftenposten.no, wikipedia/juletre og store norske leksikon (snl.no).

I Østerlands vise, I tre stjernemenn, Vi vet jo hvorhend I vil drage; for vi vil også reise derhend og eder på reisen ledsage.

Så rekker jeg deg nå med glede min hånd, så skynd deg å gi meg den annen, så knytter vi kjærlighetens hellige bånd og lover å elske hinannen.

Les hele teksten på neste side.

Juletreet Tradisjonelt sett er det lille julaften man skal pynte juletreet.

Det er da noe underlig i det hele, å ta et grantre inn i stua og deretter pynte det. Hvor kommer denne tradisjonen fra?

Kildene er mange, men en av versjonene om juletreets opprinnelse utfolder seg i Riga. Det sies at verdens første juletre ble laget her – og det av selveste Martin Luther.

I korte trekk er historien basert på en natt han vandret i skogen og ble bergtatt av stjernene på himmelen. Da han senere kom hjem, ville han gjenskape dette for sine barn, og satte lys på et tre inne i stuen. Det første juletreet var et faktum. Senere kom juletreet inn i stuene i Sørvest-Tyskland i nær tilknytning

8 | Kongsberg-magasinet

Gustava Kielland skrev boken “Erindringer fra mitt liv”, der hun beskriver julefeiringen på Kongsberg tidlig på 1800-tallet.

O, jul med din glede Tekst og melodi: Gustava Kielland.

O jul med din glede og barnlige lyst vi ønsker deg alle velkommen; vi hilser deg alle med jublende røst titusinde gange velkommen!

Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler, så gladerlig, så gladerlig.

Vi svinger oss i kretsen og neier, og bukker.

I Østerlands vise, I tre vise menn, vi vide hvorhen I vil drage; thi vi ville også så gjerne derhen og eder på reisen ledsage.

Så rekker jeg deg nå med glede min hånd, kom skynd deg og gi meg den annen, så knytter vi kjærlighets hellige bånd og lover at elske hinannen.

Om stormen den tuter og sneen vi ser det kan oss dog slet ikke skade thi våren og julen oss alltid er nær blot vi ere fromme og glade Når en gang vi samles i himlenes sal og synger om jul med sin glede vi takker og jubler i tusinde tal for tronen i himlen at trede

Kongsberg-magasinet | 9

ANNONSEINNHOLD

TEKST | ODA CORNELIA KNUDSEN FOTO | HYUNJUNG KIM

Jeg tar av meg de nye vinterstøvlene og tasser i sokkelesten over det mjuke golvteppet. Stanser fort opp ved golvspillet og ser på de raske barneføttene som spretter fram og tilbake over det hvite og glatte. Jeg har også lyst!

– Kom, sier bestemor, og dukker opp ved sida av meg.

Hun tar meg i den ene handa, har veska i den andre. Vi går forbi det svarte boktoget, der sitter det to gutter og leser. Den ene ser opp på meg idet vi går fordi, han ser snill ut. Jeg tenker at vi er nok like store, han og jeg, fem år begge to. Jeg smiler litt. Bestemor leier meg bort til tegnebordet. Det ligger tegneark der, og massevis av fargeblyanter. Flere barn er der også, og mange tegninger ligger utover bordet. Jeg skimter store hus, fjell, blomster, slott, regnbuer, et tre, en brannmann, en hage, to glade jenter. Den oransje fargeblyanten er helt spiss og lang og nesten ubrukt. Den grønne er kort og tjukk og har mista tuppen sin, jeg skakker på hodet og kan se at langt der inne i blyanten er det grønt. Det summer av stemmer bak de store bokhyllene, det kommer et hvitt lys, og så kan jeg se farger på den hvite veggen. Så rart!

– Bestemor, sier jeg, - se der!

Og bestemor snur seg og ser.

– Ja, de begynner nok snart.

Hun kikker på klokka si.

– Den er straks tolv.

Jeg nikker glad. Det er et så morsomt ord, “toll”. Rimer på troll. Når vi tuller, sier pappa at jeg er en trollunge, også prøver han å fange halen min. Men jeg har jo ingen hale! Jeg må le, det klukker i kroppen, og plutselig står gutten fra boktoget der og ser på meg. Han holder ei bok i den ene handa, dunker den lett mot kneet.

– Skal du være med? spør han, og peker mot bokhyllene og stemmesummet og fargene på veggen.

Jeg nikker igjen, reiser meg og drar bestemor i ulljakka. Sammen med gutten går vi inn bak hyllene.

Det er en stor krok der, en slags kosekrok, med benk med pute på og teppe på golvet. Og på veggen ser jeg trær og blader og en diger, svart fugl, kanskje ei kråke eller en ravn. Og skyene på veggen beveger seg, som om vinden blåser her inne. Det er nesten som en liten film. Det er ganske mange der allerede, men vi får plass. Bestemor setter seg på benken med de voksne, jeg setter meg ned på teppet og lener ryggen mot beina til bestemor. Hun er varm, det kjenner jeg gjennom genseren. Gutten setter seg ned ved sida av meg og legger boka i fanget. Den er rød og har en bil utapå, og ser ganske morsom ut. Jeg skal til å nappe bestemor i det varme buksebeinet for å spørre om vi også kan låne ei sånn bok, når det plutselig blir mørkere rundt meg. Jeg legger hodet bakover og ser at lyset i taket er helt forsiktig gult. Noen av de voksne sier hysj og legger pekefingrene mot leppene. Og så er det helt stille. Det kommer ei dame inn i kosekroken, hun har ei bok i handa si.

– Hei! sier hun, og vi svarer hei, alle sammen.

– Velkommen til biblioteket og Barnas lørdag!

10 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

Velkommen til Barnas lørdag på Kongsberg bibliotek Hver lørdag fra kl. 12:00 i kosekroken i barneavdelinga – en kosestund for hele familien!

Vi organiserer eventyrstund og musikkstund, vi snurrer film, lager hobbyverksted, har brettspilldag eller bamsesykehus, forfatterbesøk, teater m.m. Følg med på Facebook og på hjemmesida vår for å finne ut hva som skjer neste lørdag. Og du? Alt er gratis! Velkommen til oss! www.kongsbergbibliotek.no

www.facebook.com/KongsbergBibliotek/

Biblioteket blir driftet av Kultur- og velferdstjenesten Kongsberg kommune.

ANNONSEINNHOLD

Team ASVO TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN

gjør dagen morsommere NÆRINGSLIV

ASVO

Dyktige samarbeidspartnere gjør Nettmagasinet 3600.no enda bedre.

Kvintetten på bildet er kjernen i et spennende prosjekt som nå utvikles i et godt og nært samarbeid mellom ASVO-Kongsberg AS og 3600.no. Sammen er vi ute på byen og produserer video-intervjuer og reportasjer – som deles på Nettmagasinet. Se filmene og følg prosjektet på https://3600.no/team-asvo I tillegg jobber vi for å digitalisere gamle lokale film- og fotoskatter og gjøre disse tilgjengelige for alle. Vi skal også turnere på eldreinstitusjonene i kommunen for å vise lokalhistorien på storskjerm for beboerne – alt er selvfølgelig gratis.

Hvis du sitter på filmgodbiter, analoge på rull, kassetter eller digitalt – med lokalt innhold som er ukjent eller kan være spennende for alle – ta kontakt med oss. Vi sørger for digitalisering, publisering og arkivering. Det er viktig å ta vare på lokalhistorien.

12 | Kongsberg-magasinet

Ta samfunnsansvar, skap arbeidsplasser!

Bruk vårs!

For mer informasjon, se vår hjemmeside www.asvokongsberg.no

Besøk vår nettbutikk www.asvokongsberg.no/ nettbutikken

Kongsberg-magasinet | 13

INNOVATING FOR THE CHALLENGES OF TOMORROW

WORLD CLASS - THROUGH PEOPLE, TECHNOLOGY AND DEDICATION

En smak av

ANNIKEN TANGERUD| TEKST HYUNJUNG KIM | FOTO

Kongsberg

Kongsberg er stolt av sin historie og tradisjoner, men er nok ikke mest kjent for maten. En som virkelig satte Kongsberg pĂĽ matkartet var Bakermester Eberhard Eriksen.

KONGSBERG

MAT

Kongsberg-magasinet | 17

E

berhard hadde til og med internasjonal erfaring, for etter å ha vært i lære hos sin far som drev I.F. Eriksens Bageri & Conditori, studerte den ivrige bakerlærlingen i ett og et halvt år i København, ett år i Tyskland og hentet inspirasjon fra de gjeveste konditoriene i Østerrike og Sveits. I 1890 overtok han I.F. Eriksens Bageri & Conditori etter sin far.

Eberhard Eriksens hadde en dyp kjærlighet og lidenskap for yrket sitt, og etter hvert ble hans kavringer og honningkage viden kjent. Faktisk ble han så dyktig i faget at han vant den store Gullmedaljen ved Bageri- og Conditoriudstillingen i København i 1906. Den dag i dag kan du fortsatt spore opp en beslektet honningkake på Kongsberg Marken, selv om den kanskje ikke er helt etter den originale oppskriften.

Den originale oppskriften har nemlig vært hemmelig – frem til nå.

– Denne har nok veid mang en honningkake gjennom tidene, sier Kjell Olaf Sørensen og viser stolt frem noen gamle vekter han har arvet av nevnte bakermester Eberhard Eriksen.

Det var Kjells bestefar, Olaf Sørensen, som kjøpte opp bakeriet av Eriksens enke, Josefa Eriksen i 1916 og førte den gamle tradisjonen rundt honningkakene videre. Den hemmelige oppskriften gikk i arv til Åse og Olaf som deretter drev bakeriet. Fra 1981 leide så Kjell Olaf bakeriet av familien til han kjøpte det opp i 1987.

Det var to ulike varianter av honningkakene, og begge ble prydet med former laget av tre. Med vakre inngraveringer i treet, romerske tall og finurlige detaljer, kan man tydelig se at tiden har satt sine spor.

Vektene er inngravert med den norske løven og vakre initialer og tall. Sørensen husker dem godt, og han har spart på mange minner fra bakeriets glansdager. Vekter, former, bilder, avisutklipp, utstyr og andre gjenstander er godt oppbevart hjemme i huset bak Tråkka. Mye stammer helt tilbake fra slutten av 1800-tallet da Eriksens honningkaker var viden kjent. På kontoret henger det gamle annonser, mesterbrev, diplomer, bilder, gamle pengelapper – alt behørig innrammet i glass. Til og med fortjenstmedaljen baker og konditormester Olaf Kr. Sørensen fikk tildelt av Hans Majestet Kong Harald i 1996, pryder en av veggene.

En killer for maskinen.

– Det var et jævlig tungt arbe’! Både dyrt, tungvint og en hard og brutal jobb, røper Sørensen om det å lage de berømte honningkakene klare for markensuka.

Allerede tidlig på høsten året før satte de deigen, og det var ikke på en hvilken som helst måte. For å få byens, eller landets, beste honningkaker, skulle det lagres på gamle sirupstønner av tre nede i kjelleren i Sørensens bakeri - og den måtte modnes i en helt spesiell temperatur.

– Det er ikke bare å lage en vanlig deig. Den kan nok ikke 18 | Kongsberg-magasinet

sammenlignes med noe annet. Det var hardt og brutalt arbeid, forklarer Kjell Olaf Sørensen.

– Deigen var en killer for maskinen. Jeg grøsset hver gang de satte i gang, forteller han og smiler.

Den utsøkte smaken fikk folk til å gå mann av huse, og selv om de lagde 2-3.000 honningkaker til marken, ble de revet bort i løpet av få dager.

– Det var tradisjon å bake honningkakene i januar. Da var det en roligere periode siden folk hadde igjen noe av julebaksten. Vi brukte fire-fem uker på å bli ferdig med alle kakene til marken.

Bare det beste er godt nok.

1998 var det siste året med de originale, ekte honningkakene på marken, oppskriften til bakermester Eberhard Eriksens berømte honnigkager har gått i arv.

Oppskrift på Honningkager

Eberhard Eriksens Ækte Honningkager

18 kilo honning.

«Bare det beste er godt nok til disse kakene», sa Olaf Kr. Sørensen til Laagendalsposten den 16. februar 1982, og røpet at det var ekte lynghonning som var den viktigste ingrediensen. Det var to ulike varianter fra den samme deigen, og begge ble prydet med vakre former laget av tre. Kjell Olaf viser frem to av formene han har tatt vare på siden Eberhard Eriksen selv hadde de i hånden. Med vakre inngraveringer i treet, romerske tall og finurlige detaljer, kan man tydelig se at tiden har satt sine spor.

– Denne ble brukt på de ekte honningkakene, og den litt smalere på den med sukater på siden, forklarer Sørensen og deler den hemmelige oppskriften med oss.

– Men du må passe på. Det blir fort glovarmt og kakene kan brenne seg, avslutter Sørensen.

16,5 kilo mel. ….til grunndeigen.

120 gram hjortetakksalt.

8 egg.

Ingefær.

Man må huske listedeig rundt kantene.

Ovnen setter du på 220 grader og når den er klar, senker du temperaturen til 180 grader og steiker i rundt 40 minutter.

Kilde: Kongsberg næringsliv ved begynnelsen af det 20. aarhundrede. Vanberg, M. (1910).

Kongsberg-magasinet | 19

Skål!

TEKST | GRY CHARLOTTE LJØTERUD ANDERSEN KONGSBERG

DRIKKE

Helt fra sagatiden har nordmenn drukket mjød og vin.

Mjøden ble laget på honning og er en eldgammel rusdrikk kjent i hele Nord-Europa. På 1400-tallet begynte folk å drikke brennevin, men i Norge var ikke denne skikken vanlig før på 1700-tallet. Ølet har hele tiden vært den vanligste festdrikken i Norden.

Seremoniell drikking av øl går helt tilbake til førkristen tid, og er kjent som offerdrikk hos jorddyrkende folk i hele Nord-Europa. Helt fra vikingtida har det vært vanlig at folk brygget øl på gårdene sine, og denne skikken holdt seg til slutten av 1800-tallet, og noen steder til midten av 1900-tallet. Det vanligste ølet var sterkøl laget av malt. Ølet var som mjød, en typisk festdrikk, og ble først og fremst drukket ved spesielle anledninger. Det har aldri vært vanlig at folk på bygdene drakk sterkøl til hverdags. Men ølet stod gjerne i en tønne i kjelleren i tilfelle det skulle komme besøk til gårds. Til spesielle anledninger som jul, bryllup, begravelser og slåttonna, ble det brygget ekstra øl. Bonden måtte også sørge for øl til tjenestefolket sitt.

Mange av skikkene fra norrøn tid levde videre i kristen tid, slik at vår jul både har hedenske og kristne trekk. Ordet jul kommer av det norrøne “jol” og viser til offerfesten vikingene feiret midtvinters. Denne offerfesten blei holdt for å hedre de døde forfedrene og de norrøne gudene, spesielt Odin, Frøy, Njord og Tor. Det var disse gudene som sørget for at avlingene blei gode og fruktbare, trodde folk.

Det var derfor viktig å holde seg inne med dem. Sentralt i offerfesten sto derfor ølet eller mjøden som blei drukket til ære for gudene. Folk trodde også at de kom nærmere gudene når de selv var beruset.

Den rituelle øldrikkingen i forbindelse med julefeiringen tok ikke slutt da kristendommen blei innført. Håkon Den Gode påla folk å brygge ei tønne øl til jul, og i Gulatingsloven

20 | Kongsberg-magasinet

finnes det faktisk et påbud om å brygge øl til jul. “Ølet skal signes til takk fra Kristus og St. Maria for godt år og fred”.

Det skulle brygges mye og sterkt øl, og det var helt greit å drikke så mye at man blei litt beruset. Mange pleide faktisk å skrike og skråle mot slutten av ølbrygginga, for da trodde de ølet ville bli ekstra sterkt. Hvis man ikke brygga øl til jul kunne man bli bøtelagt, og betalte man ikke boten kunne kongen eller kronen ta gården! Ølbrygginga startet en til to uker før julaften på voksende måne og flo sjø. Dette ville nemlig gi drøyere og bedre øl. Ølet måtte være ferdig innen St. Thomas dagen på vintersolverv 21. desember. St. Thomas er også kjent som “Tomas bryggeren”, og han er ølet og bryggernes skytshelgen. Det var lenge vanlig at folk gikk fra gård til gård og smakte på hverandres øl denne dagen. Ofte resulterte dette i en aldri så liten førjulsfest.

IONIQ ELECTRIC

|

IONIQ PLUG-IN HYBRID

Fra et sterkt ønske om å ikke bare ligge foran, men være i forkant av forventningene. Det er når vi ser verden med nye øyne at vi kan forandre den.

EN BIL, TRE ALTERNATIVER.

|

IONIQ HYBRID

Skrim Bil

Sportsveien 4 // 32 76 94 40

ANNONSEINNHOLD

TEKST | INGVILD STØA SKREDE FOTO | BJØRN ISAKSEN

Når alle gode ting er tre KULTUR

Det er folk i Kongsberg kirke. Og liv. Noen ganger føles det som det skjer noe i kirken døgnet rundt. Kortrapper og sceneelementer rigges opp og rigges ned igjen. Lyd, lys og prosjektorer testes. Folk sitter spent i kirkebenkene eller står tålmodig i kø for å oppleve arrangement i de flotte omgivelsene. Korsangere og musikere varmer opp, stolte dåpsforeldre tripper og kaffemaskinen på bakrommet jobber på høygir. I tillegg til å være en (nesten) helt vanlig folkekirke er Kongsberg kirke også en konsertkirke og en museumskirke. Artistene lader ofte opp til konsert i prestesakristiet som også fungerer som backstage. Sånn er det i en kirke fra 1700-tallet. I sommerhalvåret i Kongsberg strømmer turistene inn i kirken, de ser seg rundt, måper, spør og tar bilder. Kongsberg kirke virker sterkt på de fleste, selv de som er ofte innom.

Folkekirken Kirkelig kjernevirksomhet har blitt reformert gjennom gudstjenestereformen og trosopplæringsreformen, noe som stiller nye krav til kirkebyggene. I Kongsberg kirke er det installert tekniske hjelpemidler som skjermer, prosjektorer og videokamera. Kirken skal fungere som en møteplass for alt fra babysang for de yngste til mer tradisjonell kirkekaffe og et vell av aktiviteter for barn og unge. For det er mye som skjer. I høst har 2-åringene vært på Krøllesamling, 4-åringene på Kirkerotte-teater, 5-åringene på Glogerbursdag, 8-åringene på Agentsamling og 11-åringene har 22 | Kongsberg-magasinet

MUSIKK

overnattet i kirken på LysVåken. «Det er fint å treffe barn og unge og bidra til at de kan utvikle sitt forhold til den kirken de er en del av», sier menighetspedagog Helene Medhaug Simonsen. Hun har hovedansvaret for kirkens aktiviteter for de yngste. «Det er viktig for oss at trosopplæringen skal være lagt til rette slik at alle kan delta», avslutter hun.

Julaften fylles Kongsberg kirke til randen, ikke bare èn, men hele tre ganger. Historisk sett hevdes det at man kunne få plass til 4.000 kirkegjengere i kirken. Vel, i dag setter brannvesenet en begrensning på 1.100 og da er det rimelig fullt. Og mye folk. Til og med oppe på 3. galleri der bergmennene satt i gamle dager.

Er det hjerterom er det husrom. Og takhøyde. «Vi ønsker å være en mangfoldig og engasjerende kirke», sier sogneprest Reidar Aasbø, og fortsetter: «Hos oss skal det være plass for folk i ulike livssituasjoner, med ulike meninger og ståsted. Det skal være takhøyde – både i konkret og overført betydning. Kirken skal være aktuell, få med seg folk og gjøre en forskjell i folks liv. Det betyr for eksempel at vi ikke bare kan fortsette å gjøre det vi alltid har gjort. Vi må stille oss spørsmålet, er vi mangfoldig og engasjerende? Hva vil et dåpsfølge som ellers ikke går i kirken si? Hva mener konfirmantenes foreldre? Hva mener de eldre?

De unge? Hvis noen av svarene er nei - hva skal til for at vi blir en mangfoldig og engasjerende kirke? Dette spørsmålet skal vi stille oss med jevne mellomrom og drøfte», avslutter han.

Konsertkirken I fjor ble det arrangert nesten 60 konserter i Kongsberg kirke for ca.

12.000 publikummere. «Kirken en storslått ramme for konserter», sier daglig leder i Glogerakademiet Margit Åsarmoen, og fortsetter «samtidig er det selvsagt utfordringer med å ha arrangementer i denne historiske bygningen. Vi må ta vare på den historiske arven og samtidig bidra til kulturarven. Det gjør vi ved å samarbeide tett og utveksle erfaringer», sier hun. Margit er daglig leder for Glogerakademiet som er en avdeling i Kongsberg menighetsråd og administrerer ordningen for utleie av Kongsberg kirke til musikalske og kunstneriske formål.

En sentral del av Glogerakademiets virksomhet er de årlige Glogerfestspillene i januar. «Jeg gleder meg til å bli begeistret, rørt og bergtatt», sier Margit, «Glogerfestspillene 2018 kan blant annet by på Leif Ove Andsnes, Come Shine og Eldbjørg Hemsing for å nevne noen». Med seg på laget Margit et kunstnerisk råd og 150 frivillige. De drar lasset sammen. Temaet for de kommende festspillene er ordskifte. Nett-troll og helsebloggere skal synge ut sine hat-tirader og oppskrifter i operaen Kommentarfeltet. Norske ungdommer skal tolke tekster fra Anne Franks dagbok i et nytt verk. «Foredrag, debatter og samtaler er en selvfølge når ordet står i fokus. Kjærlighetsbrev og leserinnlegg vil få sin egen plass i lunsjkonserter og festivalpub», avslutter Margit.

Museumskirken Et like sikkert vårtegn som turistene som banker på kirkedøra, er sjetteklassingene fra skolene i og rundt Kongsberg som har kommet besøk hvert år i mai. Besøket er en del av den kulturelle skolesekken og et samarbeid med kulturskolen. Ungdommene klatrer opp de mange og, til tider bratte trinnene til klokketårnet, uten å bli andpustne en gang. Omviserne henger på slep. For klokketårnet i kirken, der blant annet storklokken på 2,5 tonn henger, er et spennende sted, fullt av historie. Kirketjener Bjørn Idar Sommer har kirken som sitt faste arbeidssted og har blant annet ansvaret for å legge puslebrikkene og sørge for at det er plass og tid nok for alt som skjer. «Når turistbussene stopper på Kirketorget med besøkende til kirken møter de våre engasjerte omvisere», sier han og fortsetter «Gunvor, Hølje og Tove kjenner kirkens historie ut og inn og kunne fortalt historier i timevis». Tove Magnussen har jobbet som omviser i Kongsberg kirke i mange år.

Hun kjenner både folkekirken, konsertkirken og museumskirken godt etter mange år både på scene, i kulissene og blant publikum.

«Kongsberg kirke er en viktig kulturformidler», sier Tove Magnussen «I forbindelse med markeringen av årets reformasjonsjubileum har vi blant annet hatt en bibelutstilling på 2. galleri. Vi er jo så heldige å ha en Luther-bibel fra 1541», avslutter hun.

Lysekroner og julepynt De to tingene som Kongsberg kirke kanskje er mest kjent for er Glogerorgelet og lysekronene. Lysekronene i krystall er laget ved Nøstetangen glassverk. De tennes ved spesielle anledninger som f.eks. på påskedag, julaften og under konfirmasjonene. «Vi samarbeider med Nøstetangen Glass om håndlaget julepynt i glass med motiver hentet fra lysekronene», sier Sommer. Den første glasspynten i serien er en fiolett pendelokk som vil selges i et begrenset og nummerert opplag på julemessen 9. desember. Og tenk på alt disse vakre lysekronene har opplevd der de henger og kikker ned på artister, turister og babysang-matter. Det være seg konsertkirke, arbeidskirke og museumskirke. I Kongsberg kirke kan alle gode ting kan faktisk være tre. På en gang.

KONTRASTFYLTE MUSIKKOPPLEVELSER I VINTERMØRKET MANDAG 22. JANUAR 18.00 KONGSBERG KIRKE Mozarts Requiem TIRSDAG 23. JANUAR 08.45 KONGSBERG KIRKE Orgelkvarteret ONSDAG 24. JANUAR 08.45 KONGSBERG KIRKE Orgelkvarteret 17.00 GALLERI LÅVEN Vernissage Anne Stabell 20.00 KONGSBERG KIRKE Come Shine TORSDAG 25. JANUAR 08.45 KONGSBERG KIRKE Orgelkvarteret 09.30 ENERGIMØLLA Hadia Tajik - ytringer i det offentlige rom 09.30 og 11.00 KONGSBERG KIRKE Ode til Gloger 19.00 KONGSBERG KIRKE Festspillfanfare 21.00 MUSIKKTEATERET Kommentarfeltet – en kammeropera FREDAG 26. JANUAR 08.45 ONGSBERG KIRKE Orgelkvarteret 09.30 BIBLIOTEKET Sven Henriksen - stemme i offentligheten 11.15 MUSIKKTEATERET Til lunsj med Erlend Skomsvoll 18.00 MUSIKKTEATERET Klassisk fra A til Å 20.00 KONGSBERG KIRKE Stjernenatt! med Leif Ove Andsnes 22.00 SMELTEHYTTA Festspillpub - Bunnlinja LØRDAG 27. JANUAR 09.30 BIBLIOTEKET Mari Giske - tonenes talekunst 11.30 KONGSBERG KIRKE Ode til Gloger 12.00–16.00 KRONA MiniGloger 13.00 BERGSEMINARET Bachs Goldbergvariasjoner 14.00 JONAS B. GUNDERSEN Munnrappe toner 16.00 KONGSBERG KIRKE Glogerkonsert I 19.00 KONGSBERG KIRKE The beauty that still remains 22.00 SMELTEHYTTA Operapub - Hilsen forarget...

SØNDAG 28. JANUAR 11.00 KONGSBERG KIRKE Festspillgudstjeneste 14.00 JONAS B. GUNDERSEN Folkemusikalsk lunsjkonsert 15.00 KONGSBERG KIRKE Glogerkonsert II 19.00 KONGSBERG KIRKE Avslutningskonsert El arte de la Fuga y del Tango

glogerfestspillene.no

– det føles så godt

ANNONSEINNHOLD

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | CHRISTIAN BERG/ LIVREDD.INFO NÆRINGSLIV

KONGSBERGSAMFUNNET

For Carlsen Fritzøe Kongsberg Stiltre på Skrubbmoen er det å sponse idrett og kultur en naturlig følge av det å være en del av Kongsberg-samfunnet.

Hos den populære byggevareforretningen noen kilometer utenfor sentrum av Kongsberg har de lenge engasjert seg i frivilligheten i byen. Om det så er som ledere, trenere, brukere eller gjennom sponsorater, betyr engasjementet mye for klubben og menneskene lokalt, men desto like mye for samfunnet som helhet.

– Når vi har muligheten til å bidra slik at noen kan realisere drømmene sine, eller gjøre de frivilliges arbeid litt enklere, må vi jo det, uttaler Steinar Reiten Myhra, daglig leder hos Carlsen Fritzøe Kongsberg Stiltre.

Carlsen Fritzøe sponser blant annet håndballen og basketballen i byen – for å ikke glemme utøvere som Anders «Becker’n» Johansen, Jonas Bakkerud Helgevold og Crossgruppa, der blant andre Martin Fredriksen er med.

For utøverne selv gir det muligheter og en sjanse til utvikling som kanskje ikke hadde vært mulig uten de midlene de får.

«Becker’n» er i europatoppen i Enduro.

– Sponsorer betyr alt, sier enduroutøveren og understreker hvor takknemlig han er for støtten.

– Jeg har vært veldig heldig å ha fått mange gode lokale sponsorer fra dag én. De er alle med og bidrar på sin måte med det dem kan bidra med. Det gir en enorm ydmykhet og respekt for dem og det muliggjør at jeg kan få oppleve det å kunne være der ute i utlandet og konkurrere Steinar Reiten Myhra ser på sponsingen som en vinn-vinn-situasjon.

– Samtidig som vi får god reklame av firmaet, mener vi også at disse utøverne er og vil bli veldig gode ambassadører for Kongsberg nå og i fremtiden, poengterer Myhra og fortsetter: – For å ikke glemme at det er veldig givende! Det er så mange som virkelig står på for Kongsberg innen frivilligheten, så det å kunne hjelpe noen føles godt. Vi kan ikke hjelpe alle, men hjelper der vi kan.

Myhra synes alle bedriftene i Kongsberg som har ansatte som bor og lever her og nyter godt av de mange fritidstilbudene i byen, skulle engasjert seg – på en eller annen måte.

– Alle har en mulighet til å bidra i Kongsberg. Det trenger ikke være store pengebeløp. Det kan være en premie til lotteriet, en annonse i programbladet eller å gi tillatelse å stå utenfor en bedrift og selge ett eller annet. Alle monner drar! mener Myhra engasjert.

Det handler jo om å bry seg og skape en nåtid og en fremtid som gjør Kongsberg levende og attraktiv.

Kongsberg-magasinet | 25

BJĂ˜RN ISAKSEN | TEKST & FOTO

Et skattkammer

Kongsberg kirke har en fantastisk samling av praktfulle gjenstander. Lysekronene, glogerorgelet, paramentene og sølvet. Alt har sin historie - og alt har sin pris.

KONGSBERG

HISTORIE

Kongsberg-magasinet | 27

Lysekronene I 1759 ble det innledet forhandlinger med glassverket på Nøstetangen om levering av lysekroner til Kongsberg kirke. Det var flere gode grunner for å lage lysekronene på Nøstetangen i Hokksund; det var kort reisevei og dermed gode muligheter for å overvåke produksjonen, den vidsynte major Storm hadde reorganisert Nøstetangen til et ”krystallverk” og ikke minst var glasskunstneren Heinrich Gottlieb Köhler blitt innkalt og ansatt som kunstnerisk leder i produksjonen. Det var altså gode grunner til å tro at Nøstetangen kunne levere førsteklasses varer.

Tidlig på høsten 1759 reiste medlemmer av Oberbergamtet til Nøstetangen for å se på mulighetene. Budsjettet var i utgangspunktet på 250 riksdaler og besøket endte med en forespørsel på levering av én lysekrone til denne prisen. Direktør Storm besvarte egenhendig henvendelsen, og viste samtidig at han var en god selger. ”En krone som den forlangte kan ganske visst leveres for 250 riksdaler” - men han tillater seg å opplyse at verket også kan lage større og finere lysekroner av bedre glass og flere detaljer. ”De kan være fra to og en halv til tre alens diameter og kan koste fra 300 til 600 riksdaler”. Han foreslår at de høystærede herrer nevner den sum de vil anvende på kirkens lysekrone, så vil han sørge for at den blir levert ”saa Magnifique det mueligt er”. Storm nevner også at det kanskje foruten én krone også vil behage med to mindre kroner. Og sånn ble det.

Sommeren 1761 ble det foretatt en prøveopphenging av lysekronene i Eiker kirke, men resultatet kan ikke ha vært tilfredsstillende, for først fem år seinere var kronene ferdige. Deretter oppsto det uenighet om betalingen, og først i 1771, 12 år etter at produksjonen startet, ble konflikten løst og lysekronene hengt opp i kirken.

600 riksdaler var mye penger, men det kan vel tyde på at Nøstetangen gikk på en økonomisk smell med leveransen av lysekronene i Kongsberg kirke. I 1777 gikk Nøstetangen konkurs...

Riksdaler Det er nesten håpløst å sammenligne verdien av riksdaler i 1770 med dagens kroner – det blir i beste fall en lek med tall.

Det er gjort beregninger på kjøpmann Thomas Angells formue på 300.000 riksdaler som han etterlot seg i 1767 i Trondheim.

Dette representerer en av de største formuene i Norge, og fagfolk i Norges Bank har beregnet at 300.000 riksdaler tilsvarer rundt 2,3 milliarder kroner i dagens pengeverdi. Men det er som sagt stor usikkerhet rundt denne beregningen, også fordi forholdet mellom inntektene og prisene til forskjellige varer og tjenester var svært forskjellig fra hva det er i dag.

Kongsberg kirke kostet 130.000 riksdaler, og dersom vi holder oss til Norges Banks beregninger, tilsvarer dette rundt én milliard 2017-kroner! Én riksdaler i 1770 er altså verdt rundt 7.680 kroner i dag, og lysekronene ville dermed kostet rundt 4,6 millioner kroner. En ufaglært gruvearbeider i Sølvverket tjente rundt 50 – 70 riksdaler i året i 1770, og prisen på lysekronene tilsvarte dermed rundt ti årslønner.

Sølv Det er lett å tenke seg at lysekronene representerer en av de største verdiene i kirken. Men alterstakene kostet akkurat like mye – 600 riksdaler. Lysestakene er 87 centimeter høye, laget av rent sølv og hver stake veier 12 kilo. Alterstakene var en testamentarisk gave til Kongsberg kirke gitt av oberhauptmann Michael Heltzen og hans kone Helene Margrethe. Fru Heltzen døde i 1763 og Michael i 1770. Alterstakene ble først bestilt i 1778 og laget av gullsmed Christian Werum i København. Familien

28 | Kongsberg-magasinet

at Gloger hadde inngått en veldig dårlig deal. Han møtte på stadige utfordringer, levekostnadene var høye og materialene ble dobbelt så dyre som andre steder han bygget orgler.

Heltzen var ildsjeler som i mange år jobbet for å få realisert Kongsberg kirke. De er gravlagt i krypten under kirkegulvet...

I tillegg til alterstakene er det flere andre sølv-skatter i kirken.

Dåpsfatet ble skjenket kirken i 1769 av holtzførster Peter Clausen og hans hustru Anne Andersdatter Ibsen. Det begynte med et gavebrev i 1752 hvor Anne forærte 100 riksdaler til et sølv dåpsfat. På fatet skulle det inngraveres: ”Dette fad er foræret til dend Kongsbergske Kircke av afg. Holtsførster Peder Clausen ved Sølv-Verk og Kieræste Anne Andersdatter Ibsen på Kongsberg 1752, og skal derved forblive til ævig afmindelse efter dem”.

Dåpsfatet ble laget av gullsmed Jacob Smidt på Strømsø, men i og med at det tok så lang tid å fullføre skiftet etter fru Clausen, måtte kirken legge til 19 riksdaler av egne midler for å få fatet ferdig. 119 riksdaler tilsvarer nesten en million 2017-kroner.

Glogerorgelet Gottfried Heinrich Gloger (1710 – 1779) var en fantastisk orgelbygger, men ikke like flink til å forhandle priser og kontrakter.

Han var den første i Norge med orgelbygging som hovednæringsvei, og 1760 inngikk Gloger kontrakten om å bygge orgelet i Kongsberg kirke, et arbeid som skulle ta ham fem år.

Han måtte selv skaffe alle materialer, og han måtte selv stå til ansvar for alt rundt byggingen av orgelet. For denne jobben skulle han få 2.200 riksdaler (17 millioner kroner i 2017). Men dersom arbeidet ble funnet forsvarlig og upåklagelig og til behag for kirken og stedet, var det rom for forhandlinger. Det viste seg

Byggingen av orgelet tok fem år, ikke to år som var avtalt i kontrakten. Dette medførte også store økonomiske overskridelser.

Arbeidet gikk greit fram til 1763, men så døde Glogers hustru.

Etter det slet han med sykdom og personlig gjeld. Gloger skulle ifølge kontrakten få betalt 2.200 riksdaler for orgelet, noe som var urealistisk lavt. Kontraktsforhandlingene hadde presset ham både på pris og varigheten på arbeidet. Etter at orgelet endelig sto ferdig i 1765, måtte myndighetene erkjenne at verdien var betydelig høyere enn kontraktens 2.200 riksdaler. Etter hvert fikk også Gloger utbetalt 4.000 riksdaler (30 millioner 2017-kroner) for arbeidet.

Paramentene Verdien av tekstilene i kirken er overraskende høy - sett i dagens lys. Paramenter er fellesbetegnelsen for de vevde og sydde gjenstander i en kirke, som messeklær, alterutstyr og veggtepper. Messehagelen i Kongsberg kirke ble forært av Jens Olufsen Bruun, eier av Kongsberg og Hassel jernverk, og hans hustru Dorte Povelsdotter mellom 1683 og 1709, og ble altså gitt til gamle Kongsberg kirke. I 1738 forpliktet Knud Berg å forære et alterklede til den nye kirken – så snart alteret sto ferdig. Det hele endte med at Knuds enke Magdalena Darjes giftet seg Jørgen von Cappelen til Fossesholm, og det var disse to som i 1762 ga tekstilene til kirken. Gaven besto av messehagel, antependium (alterduk) og trekk til prekestolens karm og lesepult.

Tekstilene skal ha kostet 1.000 riksdaler, nesten det dobbelte av lysekronene - men som det står: ”Broderiene kan ingenlunde her forfærdiges, altsaa ei heller vurderes”.

Kilde: Norges kirker.

Kongsberg-magasinet | 29

ANNONSEINNHOLD

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | BJØRN ISAKSEN

Viderefører en stolt glassmestertradisjon NÆRINGSLIV

GLASS

Glassmester1 Kongsberg Simon Hogstad AS er en bedrift med en lang og stolt tradisjon bak seg.

Det var kjøpmannen og glassmesteren Arthur M. Olsen som I dag drives den av sønnen Jørgen Hem. Glassmester startet det hele med en butikk han opprettet i september Karsten Hem begynte i glassbransjen i 1972 og tok sitt 1901. Forretningen «Cigarer & kortevarer, mesterbrev i 1993. – Det har blitt mye Kodak fotoartikler, samt glassmester & jobbing, men det er en jobb jeg synes er Glassmester 1 Kongsberg rammeforretning» holdt til i kjelleren til både gøyal, spennende og moro. Når jeg gamle Grand Hotell nederst i Storgata og nå tenker tilbake på 45 år i bransjen, er Selskapsnavn: Simon Hogstad AS i 1939 flyttet den litt lenger opp i gata (i det mest positivt. Du får så mange fine Stiftet: 1980 Gladheims Gård). I 1951 overtok deretter relasjoner til flotte mennesker og det er Simon Hogstad, som hadde vært ansatt fenomenalt bra, særlig i en teknologiby Antall ansatte: 7 som lærling i firmaet i mange år, bedriften. som Kongsberg som har vært gjennom Omsetning 2016: 14.2 millioner en spennende vekst.

Adresse: Raumyrveien 33 Selve glassmesterverkstedet ble så i Telefon: 32 73 19 63 1955 flyttet opp til Raumyrveien 33 fordi Hva er det med glass som er så fasciEpost: kontor@hogstad.no lokalene i Gladheims Gård ble for små nerende? spør vi nysgjerrig. – Det er et og i 1991 kjøpte så glassmester Karsten Hem opp bedriften og drev forretningsvirksomheten videre på Raumyr.

30 | Kongsberg-magasinet

www.glassmester1.no/kongsberg

helt unikt materiale! forklarer Hem tydelig begeistret. – Hva hadde du gjort uten glass? spør han retorisk og smiler. – Det skjermer deg fra vær og vind, det gir

ANNONSEINNHOLD

Hele gjengen i Glassmester 1 Kongsberg fra 2016. Fra venstre – Karsten Hem, Andre Løver Knudsen, Yvonne Sending Tveito, Tobias Tellstrøm, Jørn Bakke Steen og Jørgen Hem

deg dagslys og utsikt. Nå er det også veldig trendy å bruke glass i interiør og design for å gi den siste, lekre finishen i hjemmet ditt. Om det så er på baderom, over kjøkkenbenk, som rekkverk eller skjerming. Mulighetene er så mange og vi ser mer og mer av disse spennende nisjejobbene.

Hele gjengen i Simon Hogstad AS fra overdragelsen i 1991. Fra venstre: Bente Johnsen, Karsten Hem, John Einar Schwanborg, Jørgen Hem og Bent Hogstad. Foto: Ståle Weseth.

strand med en ramme på seks millioner var i en klasse for seg. Det ble et prikkfritt prosjekt. I tillegg vil jeg nevne solskjermingen i det nye bygget til Laagendalsposten i Stasjonsbakken. Det var det første av sitt slag i Norge. For å ikke glemme Knutepunktet.

Det er jeg veldig stolt av.

Det gir jo ly i hjertet av sentrum.

For en glassmester som Karsten Hem, er kundene alltid i sentrum.

– En god kunderelasjon for meg handler om tillit til hverandre. Du må ha tillit til den du jobber med og de må gi deg den samme tilliten tilbake, understreker Hem varmt.

En gammel annonse fra Simon Hogstad AS.

Når du nå tenker tilbake, hvilke prosjekt er du mest stolt av? Karsten tenker seg om. – Prosjektet vi hadde i Åsgård-

Kongsberg-magasinet | 31

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | BJØRN ISAKSEN

Slik kan huset NÆRINGSLIV

BRANN

Vinteren og spesielt desember måned, er tiden da de fleste boligbrannene skjer i Norge. Mange av disse kunne vært forhindret om man følger noen enkle regler.

– Folk glemmer å slå av komfyren, bruker mye levende lys og tenker ikke på at de bør slå av den elektriske julebelysningen om natten, forteller Erik Rognli, varabrannsjef hos Kongsberg Brann- og Redningsetat.

Faktisk er så mye som 43% av alle utrykningene knyttet til en brann på kjøkkenet. Da er det kjekt å vite at det kan unngås ved å installere en komfyrvakt – som automatisk slår av komfyren hvis temperaturen blir for høy.

– Vi anbefaler også at du trekker ut kontakten på kaffetrakteren og vannkokeren, og lar være å kjøre oppvaskmaskin, tørketromler og vaskemaskiner på natten eller når du ikke er hjemme, sier Erik.

Rognli understreker at tidlig varsel er det viktigste om det skulle oppstå en brann. Derfor er det også viktig at man sjekker både den påkrevde røykvarsleren og det nødvendige slukkerutstyret på jevnlig basis, ikke minst hos eldre personer.

– Dersom brannen får utvikle seg fritt kan rommet være overtent i løpet av få minutter. Skal vi rekke å gjøre noe med branntilløpet, eller i verste fall komme oss ut i tide, er vi prisgitt rask og god varsling. De eldre har ikke alltid like lett for å komme seg opp i en gardintrapp og faktisk sjekke at røykvarsleren fungerer som den skal, så vi oppfordrer den yngre generasjon til å gjøre den tjenesten for dem. Minst én gang i året.

Like viktig er det å ha riktig og kontrollert sikkerhetsutstyr som brannstiger, branntepper, røykvarslere (gjerne seriekoblet) og slukningsutstyr tilgjengelig til enhver tid. – Det kan utgjøre en stor forskjell for det enkelte hjem, poengterer Rognli.

Har du i tillegg hatt brannøvelser hjemme og sikret at dere har trygge rømningsveier, kommer du langt på vei til et sikrere hjem.

32 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

du sikre mot brann

SJEKKLISTE FRA ROGNLI • Ikke lad mobilen eller annet elektronisk utstyr om natta • Ikke kjør vaskemaskinen, tørketrommelen eller oppvaskmaskinen om natta eller når du ikke er hjemme • Trekk ut kontakten på kaffetrakteren og vannkokeren • Sørg for å kontrollere røykvarsleren minst én gang i året

• Installer en komfyrvakt • Monter en brannstige der det er behov • Ikke gå fra levende lys • Sett asken ut i ubrennbar beholder • Sjekk at det elektriske anlegget fungerer som det skal

• Kjøp inn et brannteppe

• Brannslokkingsapparatet bør sjekkes hver tredje måned, skumapparat skal ha service hvert femte år, pulver hvert tiende år

• Ha lett tilgjengelig slukkerutstyr i alle etasjer

• Øv på bruk av rømningsveier, gjerne med barna

Kongsberg-magasinet | 33

ANNONSEINNHOLD

TEKST & FOTO | ANNIKEN TANGERUD

ET NYTT KAPITTEL PÅ KAMPESTAD NÆRINGSLIV

BYGG

Tenk deg å flytte inn i et splitter nytt drømmehus du selv har vært med å tegne - i et helt nytt boligområde som har kort vei til det meste. Det er nettopp det familien Askeland gjorde på Kampestad for fire år siden, takket være samarbeidet med PK Hus AS. – Vi var de første som flyttet inn her. Da var både boligfeltet og alle husene helt nye, forteller Therese og Magnus Askeland.

Tobarnsforeldrene valgte Kampestad av flere grunner. Ikke bare vokste Therese opp på Raumyr, men nærheten til byen og utsikten var også viktig.

– Her er det kort vei til byen, skolen og barnehagen, her slipper vi alle bakkene og vi er omgitt av kjempefine turområder i et verneverdig løkkelandskap rett utenfor døra, skryter paret.

Kampestad er et ganske nytt boligfelt på Raumyr Nord, hvor PK Hus er boligbygger. Raumyr har alltid vært – og er – et attraktivt område å etablere seg i, noe familien kan bekrefte.

– Her på Kampestad er det trygt og godt. Det er flust av barn å leke med for døtrene våre og datteren vår Emilie (9) har faktisk fem andre barn som går i den samme klassen hennes boende i samme gate. Det er ganske kult. Hun kommer hjem og har nesten ikke tid til å spise fordi hun vil ut å leke. Den samme gjengen sykler og går sammen til skolen hver dag også.

– Det er en ubetalelig verdi det at det alltid er unger som er jevngamle her. Hvor mye det er verdt å ha vennene rett utenfor døra så jeg ikke for meg da vi flyttet hit. Da er det lettere å gi litt slipp og gi de den friheten og rommet til å gå ut døren og leke, smiler Therese varmt.

Emilie trekker samtidig frem den store lekeplassen som det beste med Kampestad. Der spiller barna ball, sykler og leker «boksen går».

34 | Kongsberg-magasinet

– Vi er også en gjeng med voksne mannfolk som kjører radiostyrt bil på BMX-banen der nede, røper Magnus.

Hvorfor valgte dere nytt?

– Det var ikke noe tema, ler Therese.

– Vi hadde ikke lyst til å pusse opp noe. Det er dyrt å kjøpe brukt. Da bruker man ofte mye tid, penger og ressurser på å få det slik du vil – og du er ikke garantert det alltid heller. Ser du på kostnadsbildet er det faktisk billigere å bygge nytt og da får du det tegnet akkurat slik du ønsker.

Det var nettopp det familien gjorde. De kontaktet PK Hus, som er en totalleverandør av boliger og kan tilby alle tjenester i prosessen frem til boligen er innflyttingsklar, og de tilpasset huset etter tomta og Magnus og Therese sine ønsker og behov.

– Vi er veldig fornøyde med løsningen PK Hus og vi valgte sammen. Vi hadde et byggemøte med prosjektlederen og arkitekten Marit Fåsetbru etter å ha kjøpt tomta og etter å ha forklart hvordan vi ville ha drømmehuset vårt tok det ikke lang tid før vi fikk tegningene og sa: «Det vil vi ha». Vi klarte ikke å finne noe vi ville endre på, smiler Therese.

Magnus benytter samtidig anledningen til å skryte av snekkerne og håndverkerne fra PK Hus: – Da de bygde huset var snekkerne veldig flinke. De så praktiske løsninger og kom med anbefalinger underveis og involverte oss i hele prosessen. De ser helheten i prosjektet og bruken i hverdagen og det er ganske unikt. Det gav oss en tillit til PK og samarbeidet har simpelthen vært problemfritt.

– De fikser alt og involverer alle parter hele veien. Samtidig er de flinke til å veilede oss til å ta gode valg. Det er klart det er en million valg å ta, men da sitter du igjen med et hus som er akkurat slik du ønsket at det skulle være.

byen i mitt hjerte MENNESKENE

PORTRETT

TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN

Det er over 50 år siden Anne Marie Ottersen flyttet fra byen, men ”Otters” er fortsatt en ihuga Kongsberg-patriot.

“

Vår største lokale kjendis forlot Kongsberg allerede i 1966 for å begynne på Statens Teaterhøgskole i Oslo, men hun regner seg alltid som Kongsberg-jente.

“

– Kongsberg Pikekor med Anders Fotland som dirigent ga oss mange gode opplevelser.

– Jeg elsker Kongsberg, det er byen i mitt hjerte, forteller Anne Marie Ottersen Lindtner (72).

Anders var bror av Sigvart Fotland, en kjent radiopersonlighet.

Det førte til at Pikekoret reiste inn til NRK og spilte inn plate – en stor opplevelse. Stort var det også å synge i Kirken julaften.

Vi sto oppe på et av galleriene, usynlig for de som satt nede i kirken - sangen som fylte kirkerommet kom allesteds fra og hørtes ut som englekor - vakkert og gripende.

– Da ungdomstiden kom ble det mer venner, og noen hjemme-alene fester.

Da ungdomstiden kom ble det mer venner, og noen hjemme-alene fester.

Vi hadde ingen steder å være, så vi Vi hadde ingen steder å være, så vi møttes ved Bommen-kiosken ved møttes ved Bommen-kiosken ved brua, brua, kjøpte pølse hvis vi hadde penger, eller bare var der. kjøpte pølse hvis vi hadde penger, eller bare var der. Noen lørdager var det skolefest i gymsalen på Vestsiden skole. Vi syklet på som– Det er der røttene mine er, det er der jeg har vokst opp, og jeg har alltid hatt Kongsberg inni meg når det har blåst litt. Jeg meren og gikk på ski om vinteren. Det var jo Kongsberg! tror det har hjulpet meg til å holde beina på jorda og beskytte min identitet. Så jeg har mye å takke Kongsberg for. Selv om – Ofte var vi hjemme hos hverandre. Vi ble en gjeng: Kjell jeg har bodd mye lenger i Oslo, er det Kongsberg som er min Roar og Torunn, Roar og Aud, og Per Arne og meg. Det var by. Jeg føler meg fortsatt som en Kongsberg-jente. gjengen som var sammen hele ungdomstida. Vi gikk på Rolfs konditori og senere på Kafé Fønix på Nytorget. Der satt vi med Oppveksten på Baneveien, med halve slekta i nabolaget, en sitronbrus eller Solo og en sjokoladekake og hørte musikk vekker gode minner. fra jukeboksen. Elvis var favoritten, men Tommy Steele og Cliff Richard var også med.

– Barneåra på Kongsberg var lyse. Vi bodde på Baneveien bror Per, mamma, pappa og jeg i første etasje - tante Sigrid, – Min eldste venninne er Kari Myhr, to år yngre og nærmeste onkel Ludvig og tante Borghild i andre etasje. I huset ved siden nabo. Vi lekte mye sammen som barn, fant tilbake til hverandre av bodde onkel Trygve og Tante Lill, med kusine Lillemor og og er venninner ennå. Vi har kjent hverandre siden hun var tre fetter Jens, og på andre siden, i det gule huset, bodde min og jeg var fem. Det er en utrolig gave å ha et sånt vennskap! mye eldre fetter Rolf og hans familie.

Jeg må også nevne min bror Per som jeg er så utrolig stolt av. Sammen med Kjell Gunnar Hoff startet han Kongsberg – Vi levde i stor frihet, var alltid ute og lekte, uten å bli Jazzfestival. Samme Kjell Gunnar er gift med min beste venovervåket. Det fantes ikke TV, bare lørdagsbarnetimen på ninne Kari, så her går alt opp i en høyere Kongsberg-enhet. radio. Så vi måtte bruke fantasien og kroppen. Jeg ser tilbake på min barndom som veldig lykkelig, der jeg bodde med familie Anne Marie Ottersens karriere som skuespiller startet på på alle kanter og masse venner å leke med, sier Anne Marie.

Kongsberg gymnas. Da hun leste diktet ”Vann” av Nordahl Grieg, ble lektor Vogt Eriksen så begeistret at han utbrøt: – Vi hadde aldri mye penger, men en og annen kinotur ble ”Anne Marie, du har et fantastisk organ”. det - det var utrolig spennende. Jeg var veldig glad i å gå på skolen – jeg likte å lære og hadde mange venner jeg kunne – Det var starten. Jeg ville prøve å komme gjennom det trange leke med. Jeg var også veldig aktiv, ble med i pikekoret, speinåløyet på teaterskolen - den eneste i hele landet. Hundrevis deren og på turn – alt mulig. av søkere og kun 10-12 plasser. Jeg kom inn på Statens Teaterhøyskole i 1966. Men det er en annen historie.

36 | Kongsberg-magasinet

Kongsberg er en by med mange kvaliteter. Det er et attraktivt sted å bo, lære, jobbe og drive næring i, og en «internasjonal» småby med gode vilkår for vekst og utvikling.

I hjertet av Teknologiparken på Kongsberg, finner du TechnipFMC – en av bedriftene som spiller en sentral rolle i denne utviklingen.

Som en av verdens ledende leverandørselskap til olje- og gassnæringen, har TechnipFMC i dag over 44.000 ansatte over hele verden, fordelt på 48 land. I Norge er de omtrent 3.100 ansatte, hvorav halvparten er på Kongsberg.

Kongsbergavdelingen er likevel en viktig del av denne internasjonale leverandørgiganten og har en betydningsfull historie å se tilbake på.

TechnipFMC i Kongsberg er samtidig opptatt av å gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Ved å sponse viktige arrangementer som Kongsberg Jazzfestival, samt foreninger og idrettslag som Skrim Håndball, gir de verdier tilbake til lokalmiljøene og ikke minst den kommende generasjonen i Kongsberg.

To som kan bekrefte dette, er Mona Sandbæk (58) og Monica Sandbæk (40), henholdsvis mor og datter. Begge jobber i TechnipFMC og ser på nært hold hva en slik sponsing kan gjøre for nærmiljøet.

– Vi er så heldige at vi har fått noen bidrag til ungdomsgruppa til skytterlaget i Flesberg og Lampelandmarken som jeg og mamma arrangerer hvert år, og det betyr veldig mye, forteller Monica som startet som innleid i selskapet i 2004, ble fast ansatt i 2008 og nå jobber i kvalitetsavdelingen.

– Det er klart at man blir litt stolt når man tenker på den viktige brikken selskapet du jobber for er for byen, legger Mona til.

Mona jobber som produktplanlegger, og har jobbet i bedriften i over 22 år. Det vitner om et hyggelig arbeidsmiljø.

– Mange gode og trivelige kollegaer og mennesker gjør dette til et bra sted. Her tar vi vare på hverandre.

– Det er en veldig variert og lærerik jobb. Du lærer noe nytt hver eneste dag, istemmer Monica.

Kongsberg-magasinet | 37

ANNONSEINNHOLD

Garn er gøy!

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | HYUNJUNG KIM

NÆRINGSLIV

STRIKKING

I en koselig murbygning på et hjørne i Kirkegata i Kongsberg finner du Strikkestua - en butikk litt utenom det vanlige. Her finner du stoffer, garn og tilbehør som strikkepinner, mønster, knapper, bånd og diverse «kjekt-å-ha-duppeditter» for alle som elsker håndarbeid.

“

Faktisk har de så mye som over 370 ulike sorter garn – og har således Norges største garnutvalg.

“

– Her får jeg leve ut favoritthobbyen min, smiler daglig leder Trude Kolset.

Hvor kommer denne interessen fra?

– Jeg veit ikke. Det må være et eller annet i genene, svarer Trude og forteller at både moren Aud Ingeborg Kolset og mormoren Ingeborg Eggen begge var meget habile strikkere.

Når i tillegg far Ole Kolset kan skilte med strømpestrikking i ung alder, så måtte jo noen av genene være forhåndsprogrammert for strikking og håndarbeid. Nå omgis hun av vakre farger og har fri tilgang til garn hver eneste dag - en drømmejobb.

– Det beste med jobben min er at jeg møter så mange fantastiske håndarbeidsmennesker og blir inspirert av alt de lager.

Jeg synes det er kjempegøy å strikke og samtidig blir det jo noe fint, men det er selve prosessen det handler om – det er den som er morsom.

Trude strikket sine første Selbuvotter allerede før hun begynte på barneskolen og har vært opptatt av håndarbeid siden.

38 | Kongsberg-magasinet

Er Kongsberg-folk flinke til å strikke?

– Å ja! Veldig flinke. Det er en generell trend det at strikking har blitt populært igjen. Vi har stort utvalg og mye som ikke mange andre butikker har, så hit kommer det kunder fra Asker, Sandefjord og Tønsberg. Mange kjører forbi på vei til og fra hytta, og tar gjerne en stopp for påfyll av nødvendig materiell. En venninnegjeng tok faktisk toget ens ærend hit

ANNONSEINNHOLD

helt fra Sørlandet en gang. I dag er de seks ansatte, og skal vi tro Trude er de like lidenskapelige opptatt av håndarbeid alle sammen.

– Den kunnskapen og genuine interessen mine kolleger og jeg sitter inne med føler jeg er til hjelp for andre. Det betyr mye, understreker Trude.

Strikking er populært som aldri før. Det strikkes nesten over alt og ikke bare kan en som strikker glede sine nærmeste med varme plagg mot kalde dager, men strikking er bra for både hjernen og helsa; kropp og sjel.

– Ja. Populariteten har nok en sammenheng med at folk trenger å koble av og ta en pause fra sosiale medier eller teknologi generelt. Samtidig ender du opp med noe fint – som du i tillegg har laget selv – og da blir du litt stolt, sier Trude engasjert.

– Når du strikker, sitter du og tenker på andre ting. For min egen del er det kun positive tanker når jeg driver med håndarbeid.

Alt det negative det forsvinner. Hvorfor skal jeg tenke på noe negativt? Jeg koser meg jo. Jeg har det bra når jeg strikker. Så

det blir også en form for terapi hvor tankene får rom, understreker hun.

For Trude er det prosessen i seg selv som gir henne mest glede.

– Jeg synes det er kjempegøy å strikke og samtidig blir det jo noe fint, men det er selve prosessen det handler om – det er den som er morsom, sier hun og siterer den kjente engelske strikkedesigneren Kaffe Fassett: – «Målet er arbeidet» - og det er nettopp det strikking handler om for meg. Og så er jeg nysgjerrig. Når jeg ser/hører om nye teknikker, så må jeg prøve og se om jeg forstår hvordan ting blir gjort. Det å lære noe nytt gir også en tilfredsstillelse. Svaret på hvorfor andre strikker, er nok avhengig av hvem du spør.

For noen er det kos, for andre underholdning, men felles for endel er nok at det å strikke gir de en glede og en indre ro. For Trude er strikking simpelthen en viktig del av hennes identitet.

– Dette er favoritt-tingen min å holde på med, på lik linje med det å gå tur med bikkja og være i naturen. Det er jo ikke en hobby det her, det er en livsstil, avslutter hun.

Kongsberg-magasinet | 39

Kongsbergvotten ÅSE HUSLÆNDE | TEKST & DESIGN HYUNJUNG KIM | FOTO KONGSBERG

40 | Kongsberg-magasinet

STRIKKE

Oppskrift Garn: Rauma strikkegarn tretråders, to nøster av bunnfargen, et nøste i kontrastfarge. Pinner: strømpepinner nr 2,5 til vrangbord og pinne nr 3 til resten av votten. Forkortelser og forklaringer: mønsterpartiene på votten har lange trådsprang, flett kontrasttråden inn for minimum hver 5. maske. M= maske, omg = omgang, diag = diagram. Innsiden av votten har to m mer enn oversiden, det betyr at det må felles en gang ekstra på denne siden i tuppen. Kantm i kontrastfargen blir liggende som avslutning på oversiden av votten.

Legg opp 52 m på pinne nr 2,5 med bunnfargen. Strikk to rette og to vrange 18 omg. Skift til kontrastfargen og strikk 2 omg med denne, deretter 4 omg bunnfarge, 2 omg kontrastfarge, og tilslutt 6 omg bunnfarge.

Skift til pinne nr 3 og fortsett etter diagrammet. Til tommelkile legges ut en m i kontrastfargen hver side av en m i bunnfargen, slik at antallet m øker med to til i alt 54 m. En hvit maske skal følge på hver side av tommelkilen. Mellom hvert utlegg til tommel strikkes 4 omg, i alt 4 ggr.

NB! Husk å strikke tommel til venstre og høyre hånd.

Når tommelkilen er øket til 9 m, strikkes inn en tråd i avvikende farge over de 9 m, som trekkes ut når tommel skal strikkes ferdig. Flytt de 9 m tilbake på pinnen og strikk omg ferdig etter diag. Votten strikkes opp til felling, innenfor kantm på starten av pinnen tas en m løs av, den neste strikkes og den løse trekkes over, på slutten av pinnen strikkes to m rett sammen.

Tommel: Ta opp de 9 m fra tommelkilen som er strikket i avvikende farge. Trekk ut tråden. Plukk opp de 9 m på baksiden av tommelen og to i hver side, i alt 22 m. Strikk etter diagrammet slik at det stemmer med resten av mønsteret på innsiden av tommelen. Fell tommel på samme måte som på votten innenfor kantmaskene. La den hvite masken følge kanten og fell i kontrastfargen innenfor.

Kongsberg-magasinet | 41

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | NORSK SKOGMUSEUM

Knuten

Med sitt mangfoldige terreng i et unikt kulturlandskap, byr knutefjell på magiske opplevelser - sommer som vinter.

KONGSBERG

42 | Kongsberg-magasinet

HISTORIE

Knutehytta, et populært møtested.

Foto: Norsk Bergverksmuseum.

Knuten, Knutefjell, Jonsknuten og Knutehytta – det er gode ord for alle med en tilknytning til Kongsberg. Navnene bringer fram gode minner, og har gjort det i generasjoner. Med sitt mangfoldige terreng i et unikt kulturlandskap, byr området på magiske opplevelser - sommer som vinter.

I hjertet av Knutefjellet finner du Knutehytta. Tegnet av arkitekt Herman Backer - etter en henvendelse fra Kongsberg Idrettsforening i 1926. Knutehytta, den idylliske, laftede tømmerhytta ligger plassert ved foten av Jonsknuten, og er et resultat av solid dugnadsarbeid og kortreiste materialer. Fra området mellom Svartkulp og Kongens Dam lå steinene til grunnmuren, og fra Saggrenda fraktet de tømmer med kløvhest opp de lange bakkene.

I spissen for det enorme dugnadsarbeidet stod kemner Niels Sigurd Theodor Ruud (1878-1955) - også kjent som Norges yngste kemner da han tiltrådte stillingen i en alder av 22 år, og ikke minst som far til Ruud-gutta. Sammen med Ruud var justermester Edvard Eriksen (1880-1963) svært viktig for å få realisert drømmen om Knutehytta.

Som takk for det solide engasjementet, fikk de hver sin skiløype oppkalt etter seg: Kemnerløypa og Eriksløypa. Justermester Eriksen ble også tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull 1. juli 1949. Lørdag 2. februar 1929, kunne flagget heises til topps på Knutehytta i forbindelse med den offisielle åpningen. Byggekostnadene kom opp i 55.000 kroner, hvorav medlemmene i KIF hadde betalt cirka 30.000, ved kjøp av andelsbrev. Tinius 44 | Kongsberg-magasinet

Olsen bidro med 26.000 kroner, «hvorfor foreningen alltid vil minnes den varmhjertige bergstadens sønn».

Uansett årstid er Knuten og Knutehytta et populært turmål. Før skitrekket kom på plass i Funkelia, tok ung som gammel på seg skia hver søndag morgen for å slite seg opp Ollebakkane.

Målet var å være den første som kom frem til vinterparadiset som ventet der oppe. Eskil «Meter'n» Bryn fikk noen kroner for å tråkke opp løypa hver bidige søndag om vinteren - åkkesom vær.

Etter hvert ble det prektige skiterrenget ved Knutefjellet viden kjent, og i glansdagene på 1950-60 tallet ble det til og med satt opp ekstra skitog fra Oslo og Drammen - og Skien på søndagene. Hundrevis, om ikke tusenvis, av ivrige skiturister gikk av på Meheia stasjon for å så bestige Jonsknuten og fjellet rundt med sine godt merkede skiløyper. Det tok ikke land tid før den loddrette fjellhylla bak Knutehytta så ut som et fugleberg, fullt av friluftsentusiaster som nøt tilværelsen og utsikten i fulle drag. På én enkelt søndag kunne Knutehytta ha så mange som 2.000 besøkende.

For Kongsberg-folk flest er og blir Knutehytta et opphav til gode opplevelser. Et sted hvor tida går litt saktere og folk smiler vennlig til hverandre over kaffekoppen. Et sted hvor minner skapes og vaflene går ned på høykant.

På tronen til Knutefjellet, finner du Jonsknuten og Knutetårnet.

904 meter over havet og som det høyeste fjellet i kommunen,

ruver Jonsknuten over byen som en god venn og inviterer til en fantastisk panoramautsikt over byen, Skrimfjellene og Gaustatoppen i det fjerne. Det 92 meter høye fjernsynstårnet der oppe vokter over landskapet og byen som en trofast majestet. Tårnet i seg selv ble bygget i 1960-1961 som en hovedsender med FM-og DAB-radio, TV, GSM og helseradio.

Det sies at du ikke er ekte Kongsbergenser om du ikke har sett soloppgangen fra Jonsknuten.

Det lille branntårnet ved tårnets side ble bygget av Kongsberg Sølvverk rundt 1912. Utført i betong med et halvkuleformet kuppeltak fungerte tårnet som en brannvaktstasjon i perioder.

Branntårnet gir besøkende ly fra vær og vind og om du vil, kan du også overnatte der - hvis du ikke har klaustrofobi.

Det er verdt å merke seg at Jonsknuten faktisk også huser en av verdens 20 mest spektakulære utedoer. I boken Toilets: A Spotter´s Guide, skriver reisemagasinet Lonely Planet følgende: «Jonsknuten, Kongsberg, Norway. There’s no view of the 904-meter Jonsknuten mountain, unless the door is left open. But as Lonely Planet points out, the chances of beeing disturbed are minimal».

Knutefjellets pulsårer er rennene. Hadde det ikke vært for sølvfunnet i 1623 og den intense gruvedriften som fulgte, hadde byens historie nok sett ganske så annerledes ut. Overog Underberget i det verneverdige området ved Gruveåsen er i dag et særpreget kulturlandskap med mange bevarte minner etter bergverksdriften. I den krevende jakten på mer sølv i fjellets dyp, tok bergmennene etter hvert i bruk store og sinnrike tekniske systemer. Flere kilometer med vannrenner og kunstige dammer på Knutefjell ble bygget for å samle vann til driften av store vannhjul som i sin tur drev pumpene og heisene i gruvene. Å ta en tur i kulturlandskapet på Knuten er med andre ord likeså mye en vandring tilbake i tid. Med blant annet 60 dammer, 80 demninger og 50 kilometer med renner får folk på tur her både en naturopplevelse og en vandring i en bred kulturhistorie.

Det er lett å få godfølelsen på Knuten.

Akari er et reklamebyrå som fokuserer på å bygge innhold som engasjerer. Målet er at lokale kunder skal kjøpe lokale produkter og tjenester fra lokale leverandører – derfor gjør vi det vi kan for å skape en gjenkjennelse i det vi leverer av filmer, foto, på web eller i grafiske produksjoner.

Akari jobber alltid for å selge Kongsberg. Derfor etablerte vi nettmagasinet 3600.no og Kongsberg-magasinet.

Med 20.000 unike lesere og gratis tilgang, er 3600.no blitt en viktig kanal for både innbyggere og næringsliv i byen vår.

Kongsberg-magasinet, som du sitter og leser nå, deles ut til alle husstandene i kommunen og viderefører det 3600.no gjør på nett.

Vi formidler gode historier og selger byen vår.

Siden oppstarten høsten 2015 har Akari vært et lite eventyr. Vi sysselsetter 12 personer, vi har produsert rundt 300 ulike filmer, vi drifter opp mot 100 webløsninger og vi har bistått over 250 kunder.

I dag håndterer Akari markedsplaner for flere mindre og større selskaper i Kongsberg. Avhengig av hva kunden ønsker kan markedsplanene variere fra enkle oversikter over aktiviteter til konkrete kampanjer, mål og budsjetter. Vi jobber med kunden fra idé til produksjon og formidling via blant annet Facebook, Google, Instagram, Kino og lokale mediekanaler.

Lyst på markedsføring som fungerer? Ta kontakt med oss på www.akari.no

Gammel annonse: Knutehytta ble åpnet 2. februar 1929 etter en stor dugnad ledet av kemner Niels Sigurd Theodor Ruud og Edvard Eriksen.

Kongsberg-magasinet | 45

- Gjør dere virkelig alt dette?

- jepp: Trykk, design, dekor, storformat...

- Offsettrykk/digitaltrykk/plott

Ta kontakt med trykkeriene i bedriftsgruppen:

TELEMARK TRYKK AS • NOTODDEN

35 02 52 70 • telemark-trykk.no telemark-trykk.no

PROFF HAND AS • HOLMESTRAND

33 05 12 71 • proffhand.no

DIGITAL GRAFISKE • TØNSBERG

33 31 33 66 • digitalgrafiske.no

- Spør oss om ideløsninger, informasjon, pris, tid, stort&lite

Kongsberg-magasinet | 47

ANNONSEINNHOLD

TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN

KONGSBERG VISER VEI

Selvkjørende busser er snart en del av bybildet. Det er bare starten på noe som kan bli et nytt industrieventyr i Teknologibyen Kongsberg.

NÆRINGSLIV

TEKNOLOGI

ANNONSEINNHOLD

Høsten 2018 skal autonome busser slippes løs for uttesting i byens gater. Selvstyrende og førerløse transportløsninger blir snart en del av hverdagen, og Kongsberg skal være i førersetet når teknologien og løsningene skal utvikles.

Prosjektet heter ”Testarena Kongsberg”, og utprøvingen vi skje midt blant byens befolkning. Dette vil sette Teknologibyen på kartet i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Målet for utprøvingen av autonome minibusser i Kongsberg er å lære, tilpasse løsninger for flåtestyring, lage løsninger for kontrollrom og regulatorfunksjon - og samarbeide med andre byer og offentlig sektor.

– Vi er fortsatt i en veldig tidlig fase når det gjelder autonome transportteknologier, sier Ingar Vaskinn, næringssjef i Kongsberg kommune.

– Men det betyr også at det er store muligheter for å finne posisjoner som ikke er tatt ennå – også globalt. Det vi gjør på Kongsberg med selvkjørende busser – etablerer et grunnlag for fremtidig industri.

Kongsberg Innovasjon AS har etablert selskapet Applied Autonomy AS, med Norges fremste ekspert på autonome løsninger, Olav Madland som motor. Applied Autonomy skal drive fram løsninger og bygge nettverk med ulike aktører lokalt, nasjonalt og globalt.

Næringssjef Ingar Vaskinn og Kongsberg kommune er en pådriver for nye løsninger og nye arbeidsplasser, og viser et stort engasjement i å legge til rette for autonom utvikling i Kongsberg. Prosjektet har bred oppslutning blant politikerne og et enstemmig formannskap gikk inn for at Kongsberg skal ha en sentral rolle.

– Kongsberg som samfunn og sin teknologiindustri har erfaring på å teste og utvikle kompliserte systemer. Eksempler er ubåter, havneovervåking og skipskontroller, selvkjørende brøytebiler, selvkjørende skip og fjernstyrte flyplasser, sier Vaskinn.

– For å få fram nye løsninger jobbes det for å etablere ei stor ”sandkasse” på Kongsberg, der ulike miljøer kan komme sammen. Kongsberg tar med dette en nasjonal posisjon og inviterer alle som vil opp i sandkassa for å utvikle teknologi og finne smarte løsninger. ”Testarena Kongsberg” for autonome kjøretøy er starten på denne kreative lekeplassen.

– Dette vil også være et bidrag fra Kongsberg til det grønne skiftet - selvkjørende transportmiddel med elektriske utslippsfrie drivlinjer. Dette øker Kongsbergs attraktivitet som teknologiby, og det muliggjør ny arealbruk i byer og tettsteder med færre biler, færre parkeringsplasser og utslippsfrie kjøretøy - som både kan kjøre innen- og utendørs, sier Ingar Vaskinn.

Mulighetene for autonome transportformer er fantastiske. Når teknologien er på plass og løsningene er trygge nok, vil vi se at landbruksmaskiner, båter, personbiler, brøytebiler, posten, lastebiler, fly og droner kommer til å være selvkjørende. Og det er bare starten...

Kongsberg-magasinet | 49

ANNONSEINNHOLD

FOTO | GEIR AASMUND BAKKA

Profesjonell bilpleie siden 2010 NÆRINGSLIV

BIL

Josef Mohammadi har siden 2010 drevet med bilpleie i Kongsberg. I dag driver han Kongsberg Bilpleiesenter i Skauløkka parkeringshus like ved Krona.

Vi har hele tiden vært opptatt av å skape tillit hos våre kunder sier Josef. Bilpleiebransjen har et frynsete rykte og vi er opptatt av å bevise at vi faktisk kan bilpleie og at de som jobber hos oss har god kunnskap om produktene vi bruker. Josef er sertifisert innen de ulike produktene som brukes i vaskehallen. På kontoret i Skauløkka Parkeringshus prydes veggene av en rekke diplomer og sertifiseringer fra ulike leverandører.

Det tyske merket Nanolex er veldig populært hos oss.

Mange av våre kunder blir overrasket når de kommer for å hente bilen sin etter gjennomgått behandling. Mange får en «ny bil opplevelse».

Kongsberg Bilpleiesenter driver med alt fra bilvask, polering, lakkrens, bytte av dekk og er konkurransedyktige på pris. «Beviset på at vi leverer tjenester av god kvalitet er at våre kunder kommer tilbake. Vi har mange gode kunder og håper på flere i tiden som kommer» sier Josef.

50 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

H-vinduet er sannsynligvis Norges mest solgte vindu ®

NÆRINGSLIV

BYGG

Fjerdingstad Trevarefabrikk AS ble etablert i 1949 av familien Fjerdingstad, som fortsatt 68 år senere, eier og driver fabrikken som ligger i Hokksund, midt imellom Drammen og Kongsberg.

Utviklingen har vært eventyrlig. Fra 1959 og frem til i dag har Fjerdingstad Trevarefabrikk AS produsert nærmere 1 million vinduer og dører.

I 1959 kom den første prototypen på H-vinduet, det velkjente husmorvinduet, og i 1962 ble Fjerdingstad den første H-vinduet produsenten på Østlandet. Den gang var H-vinduet en stor revolusjon som gjorde at husmoren kunne stå inne og pusse vinduet på innsiden og utsiden. I dag produserer og leverer Fjerdingstad Trevarefabrikk AS en rekke egne produkter i tillegg til H-vinduet.

• H-vinduet Fjerdingstad er en seriøs og solid bedrift • Kvalitet og leveringsdyktighet er i høysetet • Komplett vindusleverandør • Faste kjøreruter med egne biler

Raumyrveien 33, 3613 Kongsberg Telefon + 47 41 41 04 50 www.amundsenogkompani.no PROSJEKTERING | MONTERING | GRATIS BEFARING PRIVAT- OG PROFFMARKED

ANNONSEINNHOLD

ANNIKEN TANGERUD | TEKST BJØRN ISAKSEN | FOTO

HAN HAR KJØRT 337.500 KILOMETER FOR JOBBEN SIN NÆRINGSLIV

Jørn Didrik Hansen (38) kan trygt sies å være glad i arbeidsplassen sin.

–Her legger vi sjela i arbeidet vårt.

Den 38 år gamle tømreren fra Geithus pendler hver eneste dag til Kongsberg for å jobbe for byggeselskapet Argentum Entrepenør AS, eller bare Ag om du vil.

Siden stiftelsen i 2002 har Ag utført en rekke større og mindre oppdrag for private, såvel som offentlige oppdragsgivere i Kongsberg og omegn. Jørn har vært med helt fra starten.

– Samtidig jobber jeg sammen med så mange ålreite folk og det har mye å si.

20-25.000 kilometer i året tilbringer tobarnsfaren bak rattet for å komme seg dit han skal. Noen ganger mer.

– Altså. Jeg kan ikke legge skjul på at jeg blir drittlei den pendlinga, men så kommer jeg på jobb og så husker jeg hvorfor jeg trives så veldig.

– Vi har et godt miljø og arbeidskulturen er sterk. Vi legger sjela i arbeidet vårt.

Det går på yrkesstolthet for å si det slik, forklarer Jørn.

BYGG

Det har blitt noen hus opp gjennom årene, hva tenker du når du ser tilbake? spør vi nysgjerrig.

– Det er moro å tenke på. Du bygger jo fundamentet for menneskers liv. Det som gjør meg mest stolt er når du prater med folk i ettertid og de er fornøyde.

Det betyr mye.

– Samtidig er det nye prosjekter hele tiden. Snart skal jeg opp på Frydenberg og bygge et nytt hus sammen med Terje Torgersen. Du har alltid noe å se frem til, avslutter han varmt.

– Det er moro å ha fått vært med helt fra begynnelsen. Selv om man ikke er eier, føler man et eierskap til selskapet, forteller 38-åringen stolt og smiler.

Nå for tiden ferdigstiller han et tilbygg oppe på Fagerfjell og reiser hjemmefra før klokken fem tidlig om morgenen.

Men han vil ikke bytte det for noe annet.

– I jobben min er du mye ute. Her er ingen dager like, og den friheten appellerer til meg. Ikke alle er lagd for å sitte stille på et kontor, understreker han og fortsetter: Totalt utgjør teamet i Ag 18 medarbeidere bestående av tømrere, betongarbeidere, anleggsledere, byggledere, lærlinger og administrasjon.

54 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

For borettslag og sameier Hos Ag bygger de alt. Fra eneboliger, barnehager, hytter, skoler og næringsbygg til tilbygg og påbygg. Lista er lang. Ag pusser opp, murer og støper, snekrer og fikser. Her får du hjelpen du trenger.

I den nyopprettede vedlikeholdsavdelingen tilbyr Ag en profesjonell vedlikeholdsplan for borettslag og sameier. Godt vedlikehold krever god planlegging, noe Ag kan bistå med. Gode rutiner settes for dagens og fremtidens vedlikeholdsbehov. De kan også ta på seg vaktmesteroppgavene, hvis det er behov for det.

Dette er et godt styringsverktøy, og beboerne sikres forutsigbarhet i felleskostnadene og økonomien.

Som grunnlag for vedlikeholdsplanen bruker Ag SINTEF sin tilstandsanalyse. På den måten sikres det at alt som blir gjort følger norske standarder og krav. I planen kommer det tydelig frem hvilke vedlikeholdsoppgaver som må gjøres, i hvilken rekkefølge og hva det vil koste. Til sammen gir dette et godt utgangspunkt for et sunt og trygt økonomisk boligselskap.

VAKTMESTEROPPGAVER Eksempler på oppgaver en vaktmester kan utføre: •Feiing av uteområder •Rydding og beskjæring av trær •Smøring/reparasjon av låser •Fjerning av avfall •Søppelhåndtering •Strøing •Skifte av lyspærer •Snømåking og tilsyn av fellesarealer •Inspeksjon av tak og nedløp •Fyr og ventilasjon •Plenklipping •Monteringsjobber •Rydding i bed •Lagrings- og transporttjenester •Sprøyting mot ugress •Tømreroppgaver og utbedringer

INNHOLD I EN VEDLIKEHOLDSPLAN En vedlikeholdsplan kan blant annet inneholde følgende: •Maling av fasade •Utskifting av kledning •Nye bad •Bytte tak og skorstein •Oppgradering av ventilasjonsanlegg •Nytt asfaltdekke •Nye lekeapparater •Nytt el-anlegg •Sikkerhet •Budsjett

Ønsker du å lese mer, kan du gå inn på www.agas.no/holdeorden.

Her kan du også sende inn et interesseskjema for å få satt opp et møte.

Den nyopprettede vedlikeholdsavdelingen til Ag har som mål å tilby gode vedlikeholdsplaner og vaktmestertjenester til borettslag og sameier.

Foto: Magnus Bjørnnes / Akari AS Kongsberg-magasinet | 55

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | HYUNJUNG KIM

Matminner KONGSBERG

HISTORIE

fra Kongsberg

Mat og minner har et sterkt bånd. Vi husker så mangt gjennom sansene våre – for hvem kan vel glemme lukten og smaken av nybakte pepperkaker, ribbe med surkål, lefsekling eller riskrem med rød saus?

56 | Kongsberg-magasinet

L

ukker du øynene og trekker pusten, kan selv den svakeste duft trigge hukommelsen og hente frem de skarpeste øyeblikk fra barndommen.

Om det så er interiør, håndarbeid, klær, drikke eller mat, henter de opp igjen minner fra glemmeboken og holder museet og arven levende.

– Makaronisuppe kokt i melk med sukker og kanel! utbryter Eli Helleberg med et drømmende blikk og smiler.

– Vi serverer tradisjonskost og prøver å lage et miljø som folk kjenner seg igjen i. Folk elsker det og blir så begeistret, forteller Marit stolt.

Vi har nettopp spurt henne hva som var det beste hun kunne få servert som barn.

Det lille kjøkkenet vi sitter i er fullt av redskap, nips og utstyr fra gammelt av. Å gå inn her er som å gå inn i en tidsmaskin som tar deg med tilbake i tid da maten var hjemmelagd og lagd med kjærlighet. De har dekket et lite kjøkkenbord med servise fra 60-tallet og kaffen som serveres er kokt på gammelmåten. I et fat på midten ligger det rykende ferske Kongsberg-kavringer.

På kjøkkenet i ei rød lita bergmannsstue opprinnelig fra Møllergata på Vestsida, nå trygt plassert på Lågdalsmuseet, møter vi Eli Helleberg og Marit Lian Mogen. De to representerer Lågdalsmuseets Venneforening hvis hensikt er å ivareta og videreføre de daglige gjøremålene slik det var vanlig på bestemors og oldemors tid – kanskje til og med enda lenger tilbake.

58 | Kongsberg-magasinet

– De har ikke tørka enda og er en oppskrift fra atten sjuogførr.

Den henger på døra der, peker Eli.

– De er akkurat som hveteboller før de blir tørka, legger Marit til og ler i det vi fortere enn svint hiver i oss den første og sukker av nytelse.

Den berømte Kongsbergkavringen er en spennende historie i seg selv, men denne gangen får det holde med at vi sier de smakte helt fantastisk og at fatet ble tomt på null tid.

– Om man skulle kose seg litt ekstra, gikk det som regel i Brandy Special, det billigste brennevinet på polet, toddy eller en pjolter.

Og så var det himbrent, ærrugær’n, gjerne med kaffe oppi, en såkalt kaffedoktor - og hjemmebrygga øl. Øl var jo påbudt ved loven i Norge, poengterer Eli.

– Det er jo ikke noe rart i at du liker dem. Det er en halv liter fløte, en kvart liter melk og 200 gram smør. Mye godsaker, smiler Eli.

Hvis vi skal starte med å snakke om mattradisjonene i Kongsberg på vinterstid på 1940-50-60-tallet, hva gikk det i da? spør vi nysgjerrig med en halvspist kavring i munnen.

– Maten ble oppbevart i kjelleren og ble hermetisert. Det gikk for det meste i hermetiserte kjøttkaker, koteletter, skinke og bog – og så ble det salta. Familien min kjøpte gjerne en hel gris og siden vi utnyttet alt, holdt det hele året, forteller Eli og legger til at faren både jaktet og slaktet reinsdyr og hare ved siden av.

“

– I ukedagene gikk det stort sett i den litt billigere maten: lungemos med poteter, fleskepannekaker, lapskaus, knakkpølser, stekt flesk, leverkaker, melkegrøt og blodklubb, men da søndagen kom, skulle man kose seg litt ekstra.

“

Vi serverer tradisjonskost og prøver å lage et miljø som folk kjenner seg igjen i. Folk elsker det og blir så begeistret.

Da gikk det i kjøttmat. Koteletter og skinkesteik, for eksempel, vi hadde ikke det til hverdags.

Maten var svært så kortreist. Du må huske at folk flest hadde husdyr og slaktet selv før i tida. Før krigen hadde jo nesten alle grisehus og hønsehus i hagen, og det var det eneste ferske kjøttet man hadde tilgang til. Utover det måtte det meste saltes og hermetiseres for å vare.

I Kongsberg var det fast tradisjon å spise mølje klokka 12 på julaften, men hva spiste folk i byen i jula sånn ellers?

– For vårs så var det ribbe, pølser og medisterkaker, svarer Eli. – Men jeg veit at dem spiste kålsuppe på eftan og graut til kvelden hos mora mi som var født i 1912.

Kaker og sånn da? Hvor mange slag var det?

– Å, det var ganske mange. I hvert fall hundre! spøker Eli og forteller det som regel gikk i de vanlige slaga.

På matpakka da?

– Tre skiver kneipp med gulost i 12 år, kommer det kontant fra Eli. For Marit sin del gikk det i hjemmebakt brød med brunost.

– Jeg likte ikke brunost og klaga min nød, men brunost blei det. Åkkesom.

Kongsberg-magasinet | 59

ANNONSEINNHOLD

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | HYUNJUNG KIM

FØTTER ER VÅRT FAG! NÆRINGSLIV FOTTERAPI

I Storgata 30, hos Fotterapi og velvære i sentrum, finner du tre fotterapeuter og en velværeterapeut under samme tak. En av de som hilser deg velkommen er Eva Steen Johansen. Hun er autorisert fotterapeut med fordypning innen diabetes. Eva startet foretaket Kongsberg Fotterapi i 2014 etter å ha drevet en egen klinikk på Nesodden siden 2000.

Som autorisert helsepersonell har Eva en unik helsefaglig kompetanse. Fotterapeuter er nemlig den eneste yrkesgruppen som vurderer hele foten, både hud, negler, muskler og skjelett, for å løse kundens individuelle behov. I tillegg er Eva etterutdannet innen diabetes – en diagnose som ofte gir helt spesifikke utfordringer for undersåttene.

– Det handler om at jeg brenner for faget mitt og har en sterk yrkesstolthet. Vi har en veldig givende og takknemlig jobb, og jeg prioriterer kompetanseheving og holder meg faglig oppdatert hvert år for å kunne hjelpe mine kunder best mulig, forteller Eva engasjert.

Hun bidrar rett og slett til en bedre folkehelse gjennom å hjelpe mennesker til å ta vare på og øke sin mobilitet og funksjonsevne. Forsømmer du føttene dine, blir det fort «vondter», og smertene kan påvirke både bevegelsesmønsteret og gi andre plager i kroppen.

– Det er et privilegium å få lov til å leve av å gi folk gode bein, smiler Eva. Hver dag møter hun kunder med ulike utfordringer og hver dag får hun bidratt til å gjøre hverdagen til folk litt bedre. Alle mennesker, også de som ikke har noen problemer med føttene, vil ha glede av en profesjonell fotbehandling innimellom!

Hit kan alle komme og få hjelp med føttene. Enten det gjelder negler som gror ned i vevet og trenger korrigering, hjelp til vortebehandling, vonde torner/hard hud, avlastning av sår, eller individuell tilpassing av såler. Såler er også noe jeg har etterutdanning og flere kurs i, forteller Eva. – Når jeg ser de blir kvitt smerten og går fornøyde ut av lokalet med et stort smil om munnen, gir det meg en utrolig godfølelse av stolthet for yrket mitt, forteller Eva som i 2015 ble tildelt æresutmerkelsen Ridder av den gyldne excavator under Fotterapeutforbundets fagkongress.

– Det å ha en jobb hvor du bidrar til folks velvære og velbefinnende, er svært givende. Det er mye helse i å stelle godt med føttene. Det er mye helse i å ha gode bein.

60 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN

En god start

Hvis du gjør ting riktig blir veien til ”lappen” mye kortere.

NÆRINGSLIV

FØRERKORT

– Å bruke de første kjøretimene på å rette opp feil er både unødvendig og kostbart, sier Ole Berg, daglig leder på Kongsberg Trafikkskole AS. Å øvelseskjøre er viktig for å bli en trygg og sikker sjåfør. De fleste gjennomfører øvelseskjøringen med privat ledsager, ofte foreldre, som kanskje tok lappen for 25-30 år tilbake, i en tid da kjøreopplæringen - og ikke minst trafikken, var helt annerledes enn i dag.

– ”Alle” med førerkort kan kjøre bil, og mange mener de kjører bedre enn snittet og dermed kan være dyktige instruktører under øvelseskjøring med håpefulle 16-åringer bak rattet. Problemet er at kjøreopplæringen, bilene og trafikksituasjonen har endret seg vesentlig de siste årene, og det er lett å lære bort feil og uvaner allerede på første kjøretur. Dette er feil vi på kjøreskolen må jobbe for å få bort igjen på de første kjøretimene – det er både unødvendig og kostbart, sier Ole Berg.

For å få en god start tilbyr Kongsberg Trafikkskole den første dobbeltimen til prisen av en enkelttime for elev og ledsager. I denne timen får ledsager innblikk i hvordan kjøreopplæringen er lagt opp, og kan bedre planlegge den private øvelseskjøringen.

– Hvis elev, kjørelærer og ledsager har et godt samarbeid gjennom hele opplæringsperioden, gir det et godt og effektivt utgangspunkt.

Det dukker stadig opp ulike tilbud innen kjøreopplæring.

– ”Billige” pakkeløsninger kan se bra ut på papiret, men det er ikke alltid det blir så veldig billig til syvende og sist.

– Vi jobber hele tiden for å få til et godt samarbeid med eleven og foresatte. Veien til førerkortet for bil starter med et trafikalt grunnkurs man kan ta som 15-åring, før øvelseskjøring starter som 16-åring – til kjøretimer, trafikkopplæring og endelig førerkort som 18-åring. Et førerkort er en investering du skal ha glede av hele livet, så gjør det ordentlig, sier Ole Berg.

– Vi er en liten bedrift som sysselsetter åtte personer, og jeg mener vi betyr noe for lokalsamfunnet, sier Ole Berg.

– For moped og lett motorsykkel kan man starte øvelseskjøring som 15-åring etter gjennomført trafikalt grunnkurs.

Kongsberg Trafikkskole viser også samfunnsansvar og bryr seg om Kongsberg.

Ole Berg drev tidligere ”Oles Bil og MC-Skole” og overtok Kongsberg Trafikkskole etter broren Øyvind Berg i 2015. De to skolene er slått sammen og fortsetter under Kongsberg Trafikkskole AS. I dag er de åtte ansatte og holder til i Skolegata 17. Trafikkskolen tilbyr opplæring på moped, motorsykkel i alle klasser, bil og tilhenger.

– Vi synes det er viktig å bevare et lokalt næringsliv og ta vare på det vi har. Derfor kjøper vi alltid biler av lokale forhandlere, og gjør det vi kan for å støtte opp om gode prosjekter. Vi har alltid en liste med unge idrettstalenter fra Kongsberg og omegn som vi sponser - ungdommer og lag innen ulike aktiviteter som for eksempel snowboard, ski, motorsport og basket.

62 | Kongsberg-magasinet

– Vi skal lære unge mennesker å kjøre bil – det er en viktig jobb!

ANNONSEINNHOLD

VEIEN TIL FØRERKORTET Trafikalt grunnkurs: Før du kan ta kjøretimer eller øvelseskjøre, må du ta trafikalt grunnkurs. Du må være 15 år for å begynne på trafikalt grunnkurs Øvelseskjøring: Etter gjennomført trafikalt grunnkurs får du et bevis som gir deg rett til å øvelseskjøre fra du er 16 år.

Grunnleggende opplæring: Etter øvelseskjøring, kjøretimer på trafikkskolen, eller helst en kombinasjon av disse læringsformene, må du gjennomføre en obligatorisk veiledningstime med kjørelærer.

Trafikal del: Du skal nå lære å kjøre i variert trafikk, og bli mer selvstendig. Du lærer om forskjellige trafikantgrupper og hvordan du kan kjøre effektivt, behagelig, miljøvennlig og økonomisk.

Avsluttende opplæring: På dette trinnet må du gjennomføre et obligatorisk sikkerhetskurs på vei.

Teoriprøven: Fra du er 17,5 år kan du ta denne prøven, som må gjennomføres på en av Statens vegvesens trafikkstasjoner.

Oppkjøring: Prøven består av sikkerhetskontroll og rundt en times kjøring i variert trafikk.

Kongsberg-magasinet | 63

ANNONSEINNHOLD

VINTERGLEDER MED

KONGSBERG OG OMEGNS TURISTFORENING TEKST | TOR DALAKER LUND NÆRINGSLIV

FRILUFT

Vi er ganske mange som mener at det å gå på ski er et av livets fornemste goder. Bor vi i eller nær Kongsberg, har vi et variert og innbydende utvalg av muligheter for å utfolde oss på ski. Den som vil ha oppkjørte, velfriserte løyper i til dels lett terreng, finner det på Blefjell. På lange, lyse seinvinterdager myldrer det av skiløpere i alle kategorier innover flyene. Men også den som søker ro og ensomhet og går trøtt av å følge de velpreparerte rutineløypene med skiløpere både foran og bak og ved sida, har Blefjell akkurat det rette å by på. Du kan stikke deg bort i lune daler bak ruvende rinder eller i slake og bortgjømte bekkedrag. Vil du oppleve det storslåtte høyfjellet, er det bare å ta seg opp i Store-Ble. Her kan du ta inn på ei av KOTs hytter, Sigridsbu eller Eriksbu. Hyttene er velutstyrte, og det eneste du trenger å ha med deg, er mat og lakenpose eller sovepose. Og nøkkel, selvfølgelig. Den får du på KOT-kontoret.

Men også sør for Kongsberg finner vi flott skiterreng. KOT har rydda og merka skiløyper både fra Meheia og Øksne. Disse er vanligvis ikke oppkjørt, men det har som oftest vært noen i løypa før deg, så du har oppgåtte spor å følge. Nyt turen sørover det flotte Øksne og videre på myrene mot Bjørkeseter. Ta opp Helvetesdalen og sug inn inntrykka når du er oppe på Sveinsbufjellet. Sving østover og ta ei overnatting på KOT-hytta Sveinsbu.

Foto: Jasmine Wilhelmsen

Foto: Tor Melhus

Eller prøv løypene sør for Saggrenda. Her er landskapet variert og innbydende, med flotte myrstrekninger og mange tjern, med åpne lysninger og glissen furuskog. Fine utsyn får vi også flere steder. Her finner vi skiløyper som passer de fleste, løyper som ikke kjøres av svære spormaskiner, men av en beskjeden snøskuter med sporkall. Derfor er disse løypene så mye mer i ett med terrenget der de snor seg elegant over dalsøkk og småkoller. KOT har merka en avstikker som leder deg ned til KOT-hytta Pråmvika. Absolutt et sted å bli en dag eller to!

KOT rydder og merker et sammenhengende skiløypenett fra Sørmyrseter i sør til Daggrø på Vegglifjellet. Underveis kan vi ta inn på Selsli og Øvre Fjellstul – i tillegg til de hyttene som allerede er nevnt i denne teksten.

Men KOT gjør mye mer. Den arrangerer fellesturer av varierende vanskegrad, og Barnas Turlag sørger for at den oppvoksende slekt blir glad i snø og vinteraktiviteter.

Foto: Dag Aasland

Alt dette – og mye mer – finner du informasjon om på foreningens nettside: www.kotdnt.no

Foto: Ingunn Våer

ANNONSEINNHOLD

66 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

tar samfunnsansvar ANNIKEN TANGERUD | TEKST BJØRN ISAKSEN | FOTO

NÆRINGSLIV

SPORT

I hjertet av Teknologiparken på Kongsberg finner du TechnipFMC – en av verdens ledende selskaper innenfor subsea, onshore/offshore og surfaceprosjekter.

Den globale oljeservicegiganten har i dag omtrent 1.450 ansatte på Kongsberg og spiller en viktig rolle for byens næringsliv, befolkning, fremtid og vekst.

En av måtene TechnipFMC viser sitt samfunnsansvar på er gjennom å sponse den lokale idretten og kulturen i byen.

– Vi sponser lag som Kongsberg Miners, Skrim Håndball Elite, BK Svømming og KIF Fotball, fordi gode fritidstilbud bidrar til at Kongsberg er en attraktiv by å bo og leve i, forteller Ingunn Hæve, markeds- og kommunikasjonsrådgiver i TechnipFMC. – Det å sponse idretten og kulturen er positivt både for innbyggerne og de ansatte. Det skaper tilhørighet og stolthet – og gir mange muligheter, både for store og små.

Hæve har selv jobbet i bedriften siden 2002, og er i dag med på å skape mange spennende arenaer hvor TechnipFMC er synlig.

– Vi har sponset Jazzfestivalen siden 1997, noe som har gitt oss muligheter til å gi tilbake til byen, men også til våre ansatte og selskapet som helhet. Her inviterer vi kunder og leverandører og samler de ansatte til sommerfest. Fellesskapet og gleden det gir å møtes utenfor jobben og bare kose seg, betyr veldig mye. Det handler om intern stolthet, bedriftskultur og motivasjon.

TechnipFMC ser helt klart nytten av å støtte lokalsamfunnet og engasjere seg på denne måten, om det så er å sponse de store idrettslagene og Jazzfestivalen, Kongsberg Golfbane eller Sanitetsforeningen og Tulipanaksjonen.

– Vi ønsker å bidra til at byen fortsatt kan ha et bredt og godt fritidstilbud til barn og voksne. Det er jo menneskene som utgjør byen.

TechnipFMC - 40.000 + ansatte over hele verden - 48 lokasjoner globalt - 126 nasjonaliteter - 21 fartøy, inkludert fire under konstruksjon - 3.100 + ansatte i Norge Kongsberg-magasinet | 67

TEKST | TOR JOHAN BØEN FOTO | BJØRN ISAKSEN

KOMPONISTEN &

HALFDA KULTUR

MUSIKK

Jeg har jobbet med Halfdan Cleves musikk siden 2010 både som musiker og musikkforsker. Han var en av Norges aller fineste komponister, i dag er han ukjent for de fleste. Det er ufortjent at historien om han og hans fantastiske musikk ikke er tilgjengelig. Kongsberg som kulturby er privilegert over å ha en komponist av dette kaliberet som en del av sitt kulturhistoriske grunnfjell - I tillegg til Christian Sinding. Ettersom jeg selv vokste opp i Kongsberg er det meningsfylt arbeid å få Halfdan Cleve frem i lyset. Gjennom han kan vi etter hvert finne ut mer om Kongsbergs kulturhistorie.

Tor Johan Bøen

VIRTUOSEN

AN CLEVE Kongsberg-magasinet | 73

Komponisten og klavervirtuosen Halfdan Cleve ble født 6. oktober 1879 i Klevvegården, Rogstadbakken 6 på Kongsberg.

Der vokste han også opp. Han døde i Oslo 6. april 1951. Faren, Andreas Klevve, var ansatt som organist i Kongsberg kirke fra 1852 til sin død i 1903, men var også komponist og cellist.

fesjonelle Bergmusikantene. Stadsmusikantembetet, som ble etablert på Kongsberg i 1725, og Bergmusikantene, som igjen tok over mye av deres arbeid, var basert på mye av musikkulturen de tyske bergmennene brakte med seg til Kongsberg fra

Halfdan Cleve tilhørte den samme utøver-komponisttradisjonen

Jeg kan huske Klevvegården brant i 1979. Den som W. A. Mozart, L. van Beethoven, F. Chopin, Franz Liszt, ble senere revet, tomta etterlot seg et tomrom til Edvard Grieg og Ole Bull. De skrev musikk til eget bruk. minne om et kultursentrum og de personene som for godt og vel 100 år siden fylte huset med musikk og skaperkraft, som ga gjenklang langt utover Norges grenser.

1630. Bergmusikantene, som var allsidige instrumentalister og sangere, opphørte trolig rundt 1830. Både Bergmusikantene Da Halfdan vokste opp, lærte han å spille på taffelpianoet som og Stadsmusikantene bidro i det offentlige musikkliv, og drev nå står på Cleve-rommet på Lågdalsmuseet. De som passerte musikkopplæring i Kongsberg. Deres bidrag til kulturlivet, som Klevvegården den gang, stoppet ofte opp og lyttet når Halfutøvende musikere og lærere på høyt nivå, må ha levd videre i dan øvde J.S. Bach og W. A. Mozart; «nå spiller Halfdan» ble de etterfølgende generasjoner. Etter at Andreas Klevve begynte et begrep i byen. Halfdan utviklet seg etter hvert til å bli en av som organist i Kongsberg kirke i 1852, etablerte han i en periode Norges aller dyktigste og særpregede komponister og Norges både kor og orkester i byen med lokale musikere, med disse største klavervirtuos. fremførte han blant annet egne komposisjoner som Julehymne op. 5 og en ouverture for orkester som han kan ha skrevet til Marcus Thranes operalibretto «Bondebryllupet» ca. 1883. Han Hans musikalske virksomhet og musikk har vært neglisjert i snart 70 år, og på grunn av kriger og økonomisk krise eksistkomponerte også kammermusikk for klaver og fløyte, klaver erer mange av hans komposisjoner, som er en viktig del av og fiolin og strykekvartett. Bergingeniør Emil Knudsen, som grunnfjellet i Norges musikkhistorie, fortsatt kun i manuskripter, var ansatt ved Kongsberg Sølvverk i perioden 1876-79, var og venter på å bli gjort tilgjengelig for å bli en naturlig del av også komponist og utøvende musiker. Han startet Arbeiderrepertoaret i vår musikkskatt. Basert på sin kjennskap til Halfsamfunnets Mannsangforening, og sammen med fullmektig dan Cleve, som komponist og pianist, skrev komponisten og Nærup dannet han et orkester på 11 musikere i 1877. Orkesterets kongsbergenseren Christian Sinding entusiastisk på et postkort medlemmer besto av håndverkere, arbeidere og oppsynsmenn til Halfdan 1. januar 1905: «Men derfor begynder De jo også ved Våpenfabrikken og Sølvverket som hadde erfaring fra der, hvor så mange andre slutter. Gud vet, hvad De driver det danseorkestrene som spilte i Kongsbergs dansesaler. til her i verden».

For et par år siden var jeg på Nasjonalbiblioteket og undersøkte manuskripter etter Andreas Klevve. Blant Halfdan fikk først musikkundervisning av sin far, og som barn manuskriptene fant jeg orkesterstemmer med noter som vikarierte han som organist i Kongsberg kirke for faren. Det dette orkesteret kan ha brukt. Emil Knudsen var også en viste seg tidlig at Halfdan hadde en sterk musikalsk gullåre ivrig musiker, som bidro på kammermusikkaftener sammen med blant annet politimester Nilsen. Det eksisterer som åpenbarte seg i ham både som organist, pianist og en stor og omfattende samling fra Kongsbergs musikkliv komponist. med manuskripter og notetrykk. Noe av materialet er fra ca. 1850. Når den omsider blir sortert, vil vi få vite mer om Edvard Grieg hørte Halfdans klaverkvintett op. 9 ved en privat musikklivet og hva slags musikk som ble spilt i ensemblene fremføring tidlig i 1905, og skrev om Cleve i sin dagbok i oktosom eksisterte på Kongsberg, blant annet på Halfdan Cleves tid. ber 1906: «hans kunst er så fuld av Alvor, Energi og Flugt. Som klaverspiller er han uden sidestykke i Norge. Der slår han alle i Halfdan fikk først musikkundervisning av sin far, og som barn hjel. Det er en ny (Edmund) Neupert, med hvem han i det Hele vikarierte han som organist i Kongsberg kirke for faren. Det ikke har Lidet tilfælles. Den stolte arkitektur især». viste seg tidlig at Halfdan hadde en sterk musikalsk gullåre For dem var Halfdan komponisten som kunne føre den norske som åpenbarte seg i ham både som organist, pianist og kommusikktradisjonen videre i det 20. århundre. Halfdan var et ponist. I Nasjonalbibliotekets samling ligger det manuskripter beskjedent menneske som hadde integritet til sitt musikalske til Halfdans komposisjoner uten opusnummer, som han kan ha språk, og henfalt ikke til tidens mer populære trender. Det har komponert mens han bodde på Kongsberg. Halfdan debuterte hatt sin pris, men hans utvidede harmoniske tonespråk har i som pianist i Kongsberg Arbeidersamfunn i 1891, og konserten ettertid blitt adoptert av jazzmusikken. gjorde sterkt inntrykk på tilhørerne. En amerikaner som var til stede på konserten, ble så imponert at han ba Andreas Klevve Et fenomen som Halfdan Cleve oppstår ikke uten videre hvis om å få ta med Halfdan til Amerika for å presentere gutten som ikke de rette forholdene og miljøet er til stede. Det er foreløpig et vidunderbarn, men tilbudet ble avslått. lite vi vet om kultur- og musikklivet på Kongsberg fra 1830 og frem til Halfdan Cleve ble født i 1879. De tyske bergmennene, Hva drev Halfdan Cleve på med på Kongsberg frem til han som kom til Kongsberg rundt 1630 og senere, hadde med seg reiste til Kristiania for å studere videre i 1896? Det er kjent at sin kultur, og etablerte det som noen år senere ble de proHalfdan spilte klaver på oppsetninger av komedieteater til 74 | Kongsberg-magasinet

inntekt for fattige i byen. Siden det på denne tiden var pasjonerte kammermusikere i byen, er det mulig at Halfdan har vært med å musisere ved deres private kammermusikkaftener i Klevvegården eller i andre lokaler. Det er grunn til å tro at han har fremført sin fars kammermusikkomposisjoner med klaver og fiolin eller fløyte. For den musikalske utviklingsprosessen han allerede som barn og tenåring gikk gjennom som komponist og pianist, var kammermusikkerfaring en forutsetning, likeså mye som hans mange turer på ensom vandring i naturen, eller kanskje sammen med barndomskameraten, Marcello Haugen, i Håvet og Gruveåsen.

Halfdan Cleve tilhørte den samme utøver-komponisttradisjonen som W. A. Mozart, L. van Beethoven, F. Chopin, Franz Liszt, Edvard Grieg og Ole Bull. De skrev musikk til eget bruk. Fra 1896-98 studerte Halfdan med Otto Winter-Hjelm ved Musikkonservatoriet i Oslo. Kunstmesenen Olaf Schou sørget for økonomisk støtte slik at Halfdan fra 1899-1908 kunne studere klaver og komposisjon med Oscar Raif og brødrene Franz Xaver og Philipp Scharwenka i Berlin, slik Schou også støttet malerne Harriet Backer og Edvard Munch til fordypning i deres kunstneriske arbeid. I Berlin fikk Halfdan nye musikalske impulser slik de norske komponistene Fartein Valen, David Monrad Johansen og Klaus Egge gjorde noen år senere. Halfdan debuterte med sin egen klaverkonsert nr. 1 i Singverein i Berlin i 1902 med stor suksess, og de neste årene spilte han konserter over hele Europa, ofte med sine egne komposisjoner på programmet.

Portrett av Halfdan Cleve.

Han ble regnet som Nordens største klavervirtuos, og som komponist fikk han tilnavnet «Nordens Brahms». Han hadde et nært vennskap og stor tillit hos Edvard Grieg. I 1907 var han solist med Berlin Filharmoniske Orkester i sin egen virtuose versjon av Griegs klaverkonsert i a- moll, op.16 med Grieg som dirigent.

økonomisk for Halfdan, både med tanke på familie og daglige utgifter. Økonomisk nedgangstid førte også til at det ikke var midler til å få publisert mange av hans komposisjoner. På et av hans manuskripter har han skrevet: «Legges i banken», komposisjonene ble en investering for fremtiden.

Halfdan ble en meget respektert pianist og komponist i sin samtid, hans komposisjoner fra Berlintiden (op. 1-10) ble utgitt på musikkforlaget Breitkopf & Härtel, Leipzig. Han levde i en tid hvor kunstmusikken utviklet seg i mange nye retninger, og han må ha latt seg inspirere av det musikalske mangfoldet. Han mente selv det var komponistene Ludwig van Beethoven, Franz Liszt og Richard Wagner som hadde påvirket ham mest. Hans tonespråk ble også påvirket av komponister som J.S. Bach, Richard Strauss, Max Reger og Claude Debussy. Rammene for hans komposisjoner var tradisjonelle former som han fylte med sitt personlige tonespråk.

I konsertsesongen var Halfdan Cleve opptatt med konsertvirksomhet og undervisning for å tjene penger, det var om sommeren han hadde tid til å komponere. Dette var en skjebne han delte med komponister som Felix Mendelssohn-Bartholdy, Robert Schumann og Johannes Brahms.

I konsertsesongen var Halfdan Cleve opptatt med konsertvirksomhet og undervisning for å tjene penger, det var om sommeren han hadde tid til å komponere.

For Halfdan var det naturlig å skrive i et senromantisk og impresjonistisk tonespråk hele livet, slik som hans kolleger Jean Sibelius, Christian Sinding og Serge Rachmaninoff. Cleve flyttet tilbake til Norge i 1909 sammen med sin kone, Berit Cleve, og han trappet etter hvert ned sin egen konsertvirksomhet for å kunne bruke tiden til å komponere. Da den økonomiske støtten fra Olaf Schou opphørte ca. 1912, ble det vanskeligere

Hans kone, pianistinnen Berit Cleve, kjøpte gården Vestreim i Dagali i 1912, og etter det ble de fleste av Halfdan Cleves komposisjoner komponert i sommermånedene på Vestreim. Den vakre naturen i Dagali og Numedal ble en viktig inspirasjonskilde for komponisten. På gården fikk han bygget en komponisthytte, og etter hvert ble det transportert et piano, bygget av Julius Blüthner, over isen på Lågen vinterstid, slik at han hadde gode arbeidsmuligheter.

Dirigenten, fiolinisten og komponisten Johan Halvorsen fra Drammen var ofte gjest på Vestreim, han bestilte Halfdan Cleves sonate for fiolin og klaver op. 21 i 1918. I bestillingsbrevet skriver Halvorsen 15. januar 1918: «Vil Du skrive et eller andet kammermusikværk til min norske aften i næste sæson ? Det må altså være mindst en «duo». (Altså ikke soloklaversonate.) Ellers kan Du skrive hvad Du vil, Duo, Trio, Kvartet, Kvintet med eller uten Klaver. Betingelse Uraufführung på en av mine musikaftner.

Honorar Kr. 500 med påfølgende Rangel».

Kongsberg-magasinet | 75

Dette samarbeidet inspirerte Halfdan til å komponere flere verk for denne besetningen. Kunstmalerne Henrik Sørensen (Cleves svigerbror), Thorvald Erichsen og Marit Nørregård fra Kongsberg kom også på besøk.

komposisjoner, slik at kun det aller beste ble bevart? Hvis man lytter til Halfdan, er dette musikk som bare blir bedre og bedre ved neste gangs gjennomlytting. Den har fremtiden foran seg, og Kongsberg er med i denne historien.

For å kunne forsørge familien og opprettholde komponistgjerningen underviste Halfdan på klaver ved Musikkonservatoriet i Oslo fra 1926-1950. Han ble tildelt statens kunstnerlønn i 1938, men på grunn av krigen fikk han den først fra 1946.

Kilder: Finn Benestad: Edvard Grieg Dagbøker (Bergen offentlige bibliotek, 1993).

Grunnlaget for Halfdan Cleves utvikling som komponist og klavervirtuos ble lagt på Kongsberg. Han hadde allerede som tenåring godt instrument- og repertoarkunnskap. Verklisten hans teller 36 opusnumre, mange av dem er samlinger av flere komposisjoner under et opusnummer slik som Syv klaverstykker op. 1. Han komponerte fem klaverkonserter, en klaverkvintett, flere komposisjoner for fiolin og klaver, mange verk for klaversolo, flere orkesterverk, og flere sanger med klaver eller orkester. Musikken er ofte kompleks, men i bunnen ligger alltid en musikalsk poesi. Hvis man setter seg inn i denne musikken, er gevinsten stor. Den begynner der ordene ikke lenger strekker til. Hvis vi åpner oss for den, er den en kilde til menneskelig forståelse og selvinnsikt, og den tar oss ut av hverdagen og inn i en annen åndelig sfære. Hans manuskripter er som Wolfgang Amadeus Mozarts, fint skrevet med blyant og blekk, de inneholder lite revisjoner- noe som tyder på at han har hatt en klar idé allerede tidlig i komposisjonsprosessen om hvordan verket skulle bli. Eller er det som Johannes Brahms som destruerte egne skisser og

Anne Svånaug Blengsdalen: Med Spil at betiene Alle og Eenhver. Stadsmusikantordningen i Norge 1660–1800, med særlig vekt på Kongsberg og Skien. (ph.d. avh. NTNU, Trondheim 2015) Brev fra Johan Halvorsen til Halfdan Cleve 15. januar 1918, Nasjonalbibliotekets håndskriftssamling (U.B. Brevsnummer 366).

Dag Kristoffersen: SOM FAR SÅ SØNN Andreas Klevve og Halfdan Cleve. (Langs Lågen 2011, årgang 33).

Brev fra Cristian Sinding til Halfdan Cleve 1. januar 1905, Nasjonalbibliotekets håndskriftssamling (U.B. Brevsnummer 366?).

Frode Sæland (red.): Bergingeniør Emil Knudsens erindringer, Inntrykk fra et bergmannsliv 1856-1897. (Norsk Bergverksmuseums skriftserie, Skrift nr. 32, Norsk Bergverksmuseum 2005)

Velkommen til Norsk Bergverksmuseum – Verdens største samling med trådsølv Åpent tirsdag–søndag kl. 12.00–16.00 Gratis inngang hver tirsdag norsk-bergverksmuseum.no

A COMPLETE TECHNOLOGY PARTNER for smarter embedded and IoT solutions

Data Respons is a full-service, independent technology company and a leading player in the industrial IoT and the embedded solutions market. We provide R&D services and embedded solutions to OEM companies, system integrators and vertical product suppliers in a range of market segments such as medical, automation, smart grid/smart home, bank and Insurance, automotive, defence, maritime, energy and telecommunications.

IoT / Digitalisation Security Connectivity Software & APPs

Embedded Solutions

R&D Services

digitalisation of the industries of tomorrow

Kongsberg drekkevise Kongsberg by blei bygd a’n Krestian Kvart, san uten nivlemang og uten kart, san.

Men han hadde trua på at Kongensgrua skulle gi’n en mektig sølverpart, san, Om det tidt, san, gikk litt skitt, san, trøsta’n seg med øl og akevitt, san.

Fra sitt høye stade sa’n som så, san: “Der skal byen ligge, kierken stå, san.

Og den stad ved Laagen, den skal fremfor naagen, Qristian Quarte Os bli’ lei at slaae,” san.

For et held, san, a’ skjebnens spell, san: Det er Krestians skyld at vi er tel, san.

Stor blei staden, så det var et syn, san: Verdens ende ligger midt i byen, san.

Om du bruker kikkert, er det ikke sikkert du ser grensa langt bak skauens bryn, san.

Fly og fjell, san, fossevell, san.

By’n med lerkeklonk og tiurspell, san.

I Sølverksskauen lever ville dyr, san.

Bjønn og rev og eikon så det kryr, san.

Rundt omkring i staden, ja på “promenaden”, har vi skaukatt, gris og hest og kyr, san.

Og en gang, san, æljen sprang, san, inn og spiste eftasvæl på Grand, san.

Mye rart er både sett og spørt, san fra vår Bergstad båd’ av vått og tørt, san.

Tenk på det som hendte, dengang månen brente, brannfolk sprøyta helt te’ det ble mørkt, san.

Rarest lell, san, – i byens stell , san, fins det avholdsfolk sånn av og tel, san.

Her hvor engang vildsom ørk har vært, san, blomstrer hommøre med smell og snert, san.

By’n med snø på toppen og med sølv i kroppen, har jo folk som tar en liten knert, san.

Den gjør godt, san, i hver en skrott, san, reine “Gottes hülfe in der Noth”, san.

Kan en a’ent enn å væra kry, san, når en er fra slik en grepa by, san.

La vårs enig væra, om å sette æra i å holde byens gamle ry, san: Reint som sølv, san, uten krøll, san: Kongsbergfyll er akevitt og øl, san!

Trygve Stenbeck

Drekk

edagsnatta

MARI B. HOLE | TEKST

”Julen begynte paa Kongsberg naar alle Gruvearbeiderne i Flok og Følge – hver med sin lysende Fakkel - kom ifra Gruberne for at tilbringe Festdagene i sine Hjem hos sine Kjære...”

KONGSBERG

HISTORIE

Kongsberg-magasinet | 79

”Julen begynte paa Kongsberg naar alle Gruvearbeiderne i Flok og Følge – hver med sin lysende Fakkel - kom ifra Gruberne for at tilbringe Festdagene i sine Hjem hos sine Kjære. Og deres Slægt, Venner og mange af Bergstadens Indvaanere mødte disse kjække og uforfærdede Arbeidere et godt stykke på Veien, og man hørte livlig Passiar og af og til Hurraraab fra det store Følge - jo, mer og mer de nærmet sig Byen. Naar de omsider paserede Kongsbergs Gader kunde Trængselen være noksaa stor, thi det var en gammel skik at Folket skulde ud og se paa Fakkeltoget og ligesom ønske dem velkommen hjem!”.

Sitatet er hentet fra ”Julesjau og selskaper i et bedremannshjem med vakre unge piger” som oldemor forteller om i Kongsberg Blad 1901. Erindringen skal være fra rundt 1820, og er en av de eldste beskrivelsene av Drekkedagsnatta på Kongsberg. Men hvem var disse bergmennene?

Kongsberg var på 1600- og 1700 - tallet Norges nest største by. En by bestående av klare klasseskiller, og rikdom igjennom sølvgruvene.

Drekkedagsnatta er en velkjent tradisjon i Kongsberg den dag i dag, men igjennom tidene har tradisjonen dødd ut - og gjenoppstått.

For å starte gruvedriften hentet kong Christian IV tyske arbeidere fra sølvgruvene i Sachsen og Harz og tyskere fra andre gruver i Norge. Tyskerne kom for å bistå med kunnskap om gruvedrift, dette var spesielt viktig i oppstartsfasen. Tyskerne var i lengre tid ansett som høyere i hierarkiet enn nordmenn, og hadde høyere stillinger enn de norske. Kongsberg var på denne tiden et lite stykke Tyskland der blant annet gudstjenester ble holdt på tysk. Det var også den tyske bergrettsordningen som styrte i byen. Juridisk betydde dette at byen ble styrt etter forordninger som delvis fristilte bergverkssamfunnet fra landets øvrige lovgivning. De brakte også med seg en sosial ordning kalt ”Knappschaft” med gratis legehjelp, pensjonsordninger, sykelønn for arbeiderne og lørdagsfri. I tillegg brakte de med seg en egen bergmannsdrakt, en drakt som fortsatt brukes i dag - på linje med en bunad.

Drekkedagsnatta og vintersolverv.

Den 23. desember er vanligvis en arbeidsdag, men direktøren for bergverket ga arbeiderene fri denne dagen, en ”drikkedag”.

Det var en betalt fridag som ble gitt arbeiderne, som belønning, men kanskje aller mest for å sette ledelsen i godt lys. Dermed ble 22. desember kalt Drekkedagsnatta. Direktøren bodde selv i Bergseminaret, og da fakkeltoget kom ned fra fjellet og inn på Kirketorget kom han ut for å ønske dem god jul.

Drekkedagsnatta faller også på vintersolverv som er årets lengste natt. Fra gammel skikk og tro skulle man ikke utføre noe arbeid som gikk rundt. Det kunne være å spinne tråd på rokk eller kjøre hest med vogn. Da kunne det nemlig hende at sola ikke snudde igjen. Så man skal ikke se bort i fra at dette også er noe av grunnlaget til at arbeiderene fikk fri og kunne la julefreden senke seg.

En skildring av Drekkedagsnatta Slik er det fargerikt beskrevet i ”Drekkedagsnatta - Bergmennenes tradisjonsrike fakkeltog før jul” i Langs Lågen 1997.

Drekkedagsnatta er en svært gammel tradisjon på Kongsberg.

Fra langt tilbake i tid var det vanlig at gruvearbeiderne samla seg 22. desember for å ta fatt på veien tilbake til bergstaden og julefeiringa sammen med familien.

Om ettermiddagen når det var blitt mørkt, begynte de å gå hjemover med hver sin tente tyrifakkel. Fra Saggrenda fulgte de Bergmannsveien over til Funkelia. Lysskinnet fra flere hundre fakler kunne ses lenge før selve fakkeltoget kom til syne over åskammen. Det var sang og mye moro mens de gikk hjemover fra gruvene. Samtidig gikk arbeiderne som jobba i Smeltehytta og Kølabånn motsatt vei for å møte kollegaene som kom gående fra Saggrenda.

I byen skulle alle ut for å møte fakkeltoget. Rundt klokka fem kunne de se lysskjæret oppe i åsen. Lyset blei sterkere og sterkere mens fakkeltoget nærma seg Knoffemyr - før det gikk videre ned til fyrhuset ved Scheidemannshaugen. Herfra fulgte toget en vei som blei kalt Ganga bort til Håvet og videre ned til Kirketorget. Her var ”hele byen” samlet for å møte sølvverksarbeiderne. Bergmesteren ønska alle god jul, noe som blei besvart med et tredobbelt hurra.

Etter dette blei alle faklene slukket i snøen.

Kjerringberget Det er ikke å legge skjul på at arbeidet i gruvene var hardt. Mange av gruvearbeiderne hadde en forkjærlighet for alkohol - noe som kunne gå på bekostning av både gård og grunn. Så da de hadde fått utdelt lønningsposen til jul, samlet mange koner seg på ”kjerringberget”.

Dette gjorde de for å samle inn lønna, og ofte mannfolka også, før de kom ned til byen og kunne drikke opp pengene i en av de mange skjenkestuene.

Drekkedagsnatta er en velkjent tradisjon i Kongsberg den dag i dag, men igjennom tidene har tradisjonen dødd ut - og gjenoppstått.

Tradisjonen døde ut da sykler og busser kom.

I 1927 var det lenge siden noen hadde gått i fakkeltog 22. desember på Kongsberg. Sølverksarbeider Hans Aasen hadde likevel klare erindringer om hvordan feiringa foregikk, og det antas derfor at skikken tok slutt rundt 1900.

Aasen er sitert i Laagendalsposten 21.12 1927: ”Endelig fikk man se lysskjæret av de mange faklene øverst i åsen. Som en ildslange tegnet faklene sig mot den snedekte skog. Gnistene sprutet som små funklende stjerner op mot himmelen. Man kunne følge veiens buktning i ”ildslangens” bevegelse. Og nu drog mor og barn til Kirketorget for å møte og hilse husbonden hjem til jul”.

Det ble gjort et forsøk etter den andre verdenskrig for å gjenoppta tradisjonen, men da fakkeltoget endte på Nybrua, og alle faklene ble lagt i en haug, ble det rabalder. Nybrua var den gang laget av tre, men heldigvis var det et godt lag med is på brua, så noen større brann ble det ikke - men tradisjonen ble ikke gjenopptatt før 1975. I flere år var det Ungdommens Røde Kors som solgte fakler og sto bak arrangementet som gikk fra Funkelia til Kirketorget. Etter hvert ble flere uformelle foreninger opprettet med det mål om å feire Drekkedagsnatta. En av disse var ”Tyrifakkelens venner” som ble stiftet i 1982. Etter hvert ble det også vanlig med faste bålplasser i skogen rundt Perseløkka.

For mange har det nok Drekkedagsnatta blitt en kveld der man kan feste med gamle kjente ute i skogen. Det er flere som kler seg i vadmelsklær, spiller gitar og synger sanger rundt bålet fra tidlig på dagen og ut i de sene nattetimer, mens andre er mer dedikerte i forhold til tradisjonen. Det er fortsatt noen som går i fakkeltog langs Bergmannsstien fra Saggrenda slik bergmennene gjorde tilbake i sølvverkstida.

I dag, over 300 år senere, møtes man i gruvearbeiderens ånd. Det tennes bål og venner samler seg i festlig lag på Perseløkka – mellom Kronene i Håvet og Kongsberg skisenter. Det er heller ikke sjelden kan man høre Kongsbergsangen runge oppe i fjellet.

TEKST | ANNIKEN TANGERUD/ KONGSBERG KOMMUNE

Hvor er egentlig Bussedalen?

KONGSBERG

STEDER

Det er ikke bare bare å orientere seg etter gammel lokalkunnskap i en by som har vært gjennom så store forandringer som Kongsberg. Ikke nok med det, men vi er så stolte av byens historie at kallenavnene fortsatt lever i beste velgående blant byens befolkning. Her er noen smakebiter: Kvæsthusbakken Kvæsthusbakken er navnet på bakken i Kirkegata mellom Bussedalen og opp til Møllergata. Dette framgår av N.S.Krums kart fra 1884. Et kvesthus var et sted der de som var kvestet, altså såret, fikk en foreløpig behandling. 'Det Kongelige Kvesthus' lå på Aktiebakeriets tomt på hjørnet av denne bakken og Møllergata. Kvesthuset var byens første sykehus og ble opprettet i 1738.

Hauane Gammelt folkelig navn på området mellom Peckelsgate i nord og Steenstrupsgate i sør, samt Hiortsgate i øst og Myntgata i vest. Navnet finnes på Krums kart fra 1884, men da skrevet 'Haugen'. Det er en gjengs 82 | Kongsberg-magasinet

oppfatning at navnet har sitt opphav fra topografien i området, der det går litt opp og ned. I en domsavsigelse fra 1613 er det nevnt et sted 'Haugdalen'. Haugdalen er det eldste stedsnavn vi kjenner til fra det området som i dag er sentrale Kongsberg, og var antakelig området fra Gomsrud til Nybrufossen. Haugdalen betegner dalen med (morene) haugene. Omkring år 1600 het det, som senere het Fabrikkfossen, for Haugedalsfossen. Chr. IVs gate 20 het før Haugene skole.

Skjeggetrengselet Skjeggetrengselet er navnet på det trange passet man går gjennom rett før en kommer til Kronene i Håvet, når man går opp fra byen. Barn ble gjerne skremt med at de kom til å få skjegg om de ikke holdt munn når de passerte stedet. En forklaring på navnet er at en bruker ordet "skjegg" på samme måten som i ordet takskjegg. Trengsle betyr jo trangt, trangt sted. Med dette som bakgrunn er vi nær å forklare navnet med 'trangt sted mellom framstikkende berg',

noe som synes å være en god beskrivelse av stedet. En annen forklaring er at det ble trangt for gamle menn med sitt breie skjegg å passere hverandre gjennom passet.

Bussedalen Bussedalen er navnet på en liten gatestump som går fra Kirkegata til Rogstadbakken, men i dagligtalen blir navnet brukt om hele området fra det nye rådhuset til Metodistkirken. Området var tidligere seterområde for gårder i Sandsvær. Stedet lå sikkert vakkert til, ned mot tjernet i Hasbergtjerndalen. Opphavet til navnet er usikkert, men en forklaring bygger på det tyske ordet "Busen", som kan bety bukt. Om det var en bukt i tjernet der, ville tyskerne kanskje kalle stedet Busenthal, dalen ved bukten.

Derfra er ikke veien lang til et fornorsket Bussedalen.

Vi har samlet en en rekke gamle stedsnavn fra Kongsberg i et kart du kan finne på: www.3600.no/kart-kallenavn-byen/

Hedenstad

BJØRN ISAKSEN | TEKST KJELL ARNE ØIA | FOTO

Kirken ble reist i tiåret mellom 1110 og 1120. Antakelig sto det en stavkirke på stedet før steinkirken ble bygget. Hedenstad kirke er et beskjedent byggverk, men de trauste murene har motstått naturens luner og menneskers dårskap gjennom 900 år. Mens bønder og borgere langs den fossende elva som deler tettbebyggelsen i to var hjemsøkt av ufred og sult, pest og sølvrush, svik og opprør, var Hedenstad kirke både fristed og felle for de vergeløse som søkte dit for å finne trøst mot virkelighetens mange apokalyptiske anfall.

Livet rundt Hedenstad kirke og de malmrike åsene langs Lågen, ble dramatisk endret mot slutten av 1500-tallet og de første tiårene av det nye hundreåret.

Bøndene i Sandsvær gjorde stadig små funn av sølvholdig malm. Selv om folk risikerte strenge straffer for ikke å varsle øvrigheten om funn av edle metaller, var nok hemmelighold langt vanligere enn rapportering. Folk som fant sølv hadde ulike grunner til å holde tyst om det overfor øvrigheten. I middelalderen var en utbredt overtro blant bergmenn at funn av edle metaller var en gave til finneren fra overjordiske makter. Å røpe slikt var det samme som å utsette seg for voldsom død.

Forholdet mellom nordmenn og utlendinger ved Sølvverket var alt annet enn godt. Biskop Deichmann hevdet at det i Sandsvær fantes en liten sjø, og at det på bunnen av sjøen lå en del tyske bergmenn, drept av nordmenn. Sjøen biskopen nevner er sannsynligvis Arudskjerpet, en gammel, vannfylt gruve rett nedenfor Hedenstad kirke. Stedet ble kalt Kirkebakken. I gammel tid ble det funnet gullholdig og gedigent sølv der. Kongsberg Sølvverk startet utvinning på Kirkebakken i 1865, men lønnsomheten var negativ og driften ble stoppet etter ti år.

Et av de hardeste slagene for driften ved Kongsberg Sølvverk i de første årene etter grunnleggelsen, var pestepidemiene som raste. Årsakene til pestens store utbredelse var mange – først og fremst de hygieniske forholdene folk levde under. Datidens kirker og gravplasser bidro sterkt til den voldsomme spredningen.

På Kongsberg hadde man lite å stille opp mot pesten. Tilstandene i kirkene var forferdelige. Myndighetene påbød at de døde skulle begraves i kirken.

Den forpestede luften inne i kirkene ble holdt ved like ved alle begravelsene.

Når pesten angrep ble kirkegulvet knapt lukket mellom hver gang man måtte gi plass til nye døde. Dunstene av puss, død og forråtnelse var så kvalmende og full av smitte at luften hang som seig skodde over kirken og kirkegården.

Kilde: historieboka.no

Kongsberg-magasinet | 85

GRY CHARLOTTE LJØTERUD ANDERSEN | TEKST BJØRN ISAKSEN | FOTO

Den viktigste høytiden

Julen var fra gammelt av den største og viktigste årsfesten, en høytid som overgikk alle høytider gjennom året, og som krevde lang tids forberedelser.

KONGSBERG

MAT

Kongsberg-magasinet | 87

Alt skulle være i orden både i stue og uthus til jul, fjelget og ryddet, og ikke minst - det skulle være rikelig med mat og drikke av det beste som kunne framskaffes. Forberedelsene med å skaffe julens matforråd begynte tidlig; av alt som ble dyrket, høstet og laget på gården var det stadig noe som skulle være spesielt til julen. Det meste av råvarene til maten kom fra gården. Det de ikke produserte selv, kjøpte eller byttet de til seg, og høsten var tiden til å tilberede det som trengtes til jul og til hele vinteren for øvrig.

På høsten, når avlingen var kommet i hus, og buskapen skulle settes på bås foran en lang vinter, ble det tenkt vel igjennom hva og hvor mye mat det var behov for til jul, så vel som til hele det kommende året. Det var en nødvendighet i den tidens husholdninger, så langt råd var, å lage opp et forråd av den maten de kom til å trenge i året framover, bearbeide og gjøre klar de ulike matslagene for oppbevaring. Når høstkulden satte inn var det tid for slakting og tilberedning av kjøttmat, og før mørketiden i november var hovedslaktingen unnagjort de fleste steder.

Selve slaktingen var det mennene som tok seg av, mens kvinnene var med og bearbeidet slaktet, og de laget til kjøttmaten. Alt som var spiselig av dyrene ble brukt til mat, ingenting skulle gå til spille eller kastes. Kjøttet måtte konserveres for å holde seg; de gamle konserveringsmetodene var salting og tørking. Kjøttet ble saltet - tørrsaltet eller I dag finnes det uendelige menger med julegodt å velge lagt i saltlake. Kjøtt som skulle holde seg mellom. Tidligere var det ikke slik. Da var det epler og særlig lenge ble tørket, - vanligvis etter å ha vært saltet først, noen steder også appelsiner, rosiner, nøtter, drops, kandissukker og kanskje røykt, og så hang det til tørk til det var litt hjemmelaga julegodt som knekk, karameller og brente speket. På stabburet ble trestamper fylt mandler de hadde. med saltet kjøtt, flesk, kjøtt- og innmatpølser. Lår og bog av sau og gris samt pølser ble etter saltingen hengt opp for å tørke til spekemat. Mange ville også ha fersk kjøttmat i julehelgen, og det ble da slaktet et dyr nær opp til jul, helst en gris. I bygder som begynte sent med grisehold kunne de slakte en vær, bukk, geit, eller kalv til ferskmat.

Julematen før i tida Mølje har tradisjonelt vært en vanlig julerett på Kongsberg, i Sandsvær og på Eiker, men ikke i Numedal. Forskjellige variasjoner av mølje er likevel kjent fra hele Norden, og navnet skal komme av det franske mouillè, som betyr gjennomvått eller dyppet brød. Det skal ha vært en danske som skal ha satt dette franske navnet på den gamle retten for å gjøre den ”litt ekstra fin”. Mølja blir faktisk regna som en av de eldste julerettene vi har. Sæmund Wulfsberg skriver i artikkelen ”Juletradisjoner i Sandsvær” at mølja eller ”milju” kan gå helt tilbake til vikingenes julefeiring i gudehovet. Der blei offerdyra avliva og kjøttet kokt i store kjeler. Etterpå dyppet de flatbrød i den feite krafta. Mølje er altså en blanding av flatbrød, fett og kjøttkraft, men det er stor variasjon på hvordan denne blandinga skal være. Noen spiser mølje nesten som suppe, andre spiser mølja tjukk som grøt. Noen skal ha sukker eller sirup på, andre vil ha salt og pepper. Sæmund Wulfsberg skriver videre: ”Mølja var en rett ingen sandsværing med aktelse for seg sjøl ville unnvære på julaftans morran. Den skal saltes litt, og slik ble den også spist i gammel tid”. Wulfsberg nevner at mølja skulle spises kl. 10.00 på formiddagen, men både i Sandsvær og på Kongsberg er det vanligst å spise den kl. 12.00. Ellers er det mange som spiser mølje om kvelden lille julaften.

88 | Kongsberg-magasinet

Ribbe er den dominerende juleretten i Lågdalsmuseets distrikt, og den er også den mest populære julemiddagen på resten av Østlandet og i Trøndelag. Nærmere 60% av alle nordmenn foretrekker ribbe med sprøstekt svor, medisterkaker, pølser, surkål og forskjellige typer grønnsaker på julekvelden. Ribbe med svor blei først mulig å tilberede etter at svartovnen blei vanlig på landsbygda fra 1860-tallet og utover. Tidligere var den vanlig hos de velstående i byene. Likevel har det vært vanlig å spise svinekjøtt til jul langt tilbake i tid. I ”Oldemors” erindringer fra Kongsberg rundt 1820 fortelles det at de slakta ”to Kreaturer og en gris”og de ”skar Kjød og Flesk, saa store Hauge af saadant laa paa store Stegefade midt paa Bordet….Tre Dage sto slagtingen paa”. Hun nevner også at det blei servert kaldt kjøtt og flesk, kokt skinke og et ”delikate røgede Grisehoved, smukt udstyrt med Nelliker og anden Pynt” førstedag jul.

Lenge var dette den viktigste juledagen og den beste maten blei servert da.

Fra siste halvdel av 1800-tallet var ribba det ”folk flest” i Kongsberg spiste julekvelden. Dessert til julemiddagen blei vanlig samtidig som ribba. De to typene som er vanlig i vårt distrikt er riskrem med rød saus og multekrem. Enkelte familier har begge deler.

Julekaker og julegodt Ei stund etter at julemiddagen er spist skal det serveres kaffe og kaker. Tradisjonelt har det vært viktig at det skulle ligge sju slag på kakefatet. I dag finnes det uendelige mengder med julegodt å velge mellom, i tillegg til kakene. Tidligere var det ikke slik. Da var det epler og appelsiner, rosiner, nøtter, drops, kandissukker og kanskje litt hjemmelaga julegodt som knekk, karameller og brente mandler de hadde.

hadde menneskene lånt av Gud. Mange hadde også kors på sålaupen. Folk trodde for øvrig at kjøttmaten ble ekstra drøy hvis de slaktet på voksende måne og det var også viktig at konene rørte mot seg i gryta når det laget grøt og annen mat.

Troen på vetter som tusser, huldrefolk, dverger, nisser og troll stod sterkt på landsbygda i gamle dager. Det samme gjorde troa på de «onde» maktene og kreftene i naturen. Folk gjorde derfor mye for å beskytte seg mot det overnaturlige og de gjorde også mye for å beskytte maten og dyrene sine. Det kristne korssymbolet var noe alle vetter og onde skapninger

For mange er lefsa eller klingen det gjeveste som blir bakt til jul, og dette er da også vår eldste julebakst. Tidligere blei lefsene bakt på takke i bryggerhuset eller eldhuset, Fra siste halvdel av 1800-tallet var ribba det ”folk flest” i og noen steder var det egne bakstekoner som sto for Kongsberg spiste julekvelden. Dessert til julemiddagen blei lefsebaksten på gårdene. I Norge finnes det mange vanlig samtidig som ribba. forskjellige typer lefser, fra tjukklefser til helt tynne og sprø lefser som i Flesberg. Bare i Numedal bakes det flere forskjellige typer lefser. fryktet. Derfor var det svært vanlig at det ble risset, skåret eller brent inn kors i de tregjenstandene folk oppbevarte maten sin Mat og overtro i. Fra Øvre Numedal er det også kjent at folk putta levende Folk var langt mer religiøse i gamle dager enn de er i dag. ormer i den nysilte melka for å beskytte den. Til jul var det i Før alle måltider måtte det bes bordbønn og det var vanligvis tillegg mange som satte tjærekors på stabbursdøra for å holde bonden selv som ba høyt, mens resten av familien satt med åsgårdsreia borte. Åsgårdsreia var en gjeng ondsinnede daubøyd hode og foldede hender. Da det ble sådd korn om våren inger som kunne stjele maten og drikke opp ølet på de gårdene måtte den som gjorde denne jobben ta av seg lua, for kornet den for forbi.

Kongsberg-magasinet | 89

BJØRN ISAKSEN & MAGNE BRÅTHEN | TEKST UTLÅNT AV MAGNE BRÅTHEN | FOTO

De som gikk foran Historien rundt Kongsberg-hopperne og spesielt Ruudbrødrene er en velkjent og godt dokumentert del av byens stolte skihistorie. Men det var noen som tråkket opp sporet enda tidligere.

KONGSBERG

HISTORIE

Kongsberg-magasinet | 91

Skitradisjonene i Kongsberg går med sikkerhet tilbake til 1700-tallet.

Det å kunne ta seg fram på ski var rett og slett nødvendig for å overleve vinteren.

Den første konkurransen med premiering som vi kjenner til ble arrangert i 1881. Vi vet ikke sikkert om det ble arrangert konkurranser enda tidligere, men det er sannsynlig. Kongsberg Skiklubb ble stiftet i 1893, og viste tidlig at de hadde store talenter i klubben.

I 1895 vant Nordal Lunde juniorklassen i Holmenkollen med et hopp på 22,5 meter. Det var en sensasjon, og han ble belønnet med 50 kroner ekstra i premie, og en plass på laget som skulle til Stockholm for å konkurrere - der ble han nummer to. Nordal Lunde var den første internasjonale skiløperen fra Kongsberg.

På 1920-tallet startet det et skieventyr på Kongsberg, en epoke verden aldri hadde sett maken til. Det skulle vare i 25 år, en periode som ble kalt ”Kongsberg-perioden” i internasjonal skisport. Skiløperne fra Kongsberg dominerte skihopping, og stilen ble kjent som ”Kongsberg-knekken”. Vi må heller ikke glemme at disse gutta også var svært dyktige alpinister.

På Kongsberg var det fortsatt drift ved sølvverket, men også moderne industri var kommet til byen. Kongsberg hadde rundt 7.000 innbyggere i 1920.

På 20-tallet startet en ny emigrasjonsbølge og mange nordmenn ville prøve lykken i Amerika. Folk tok med seg interessene over til det nye landet, og skisport var typisk for nordmennene. Derfor bosatte de seg

helst i områder der de kunne utøve sporten og i et landskap som kunne minne om hjemlandet Norge.

Hjalmar Hvam, født på Kongsberg i 1902 emigrerte først til Canada i 1923 og videre til Portland i USA i 1927. Han ble med i Cascade Ski Club i 1929 og ble fort kjent som en dyktig skihopper og langrennsløper. I 1933 deltok han i slalåm for alle første gang – og vant Oregon State Championships – på lånte ski. Etter dette ble han hekta på utfor og slalåm. Han kvalifiserte seg også til det amerikanske OL-laget i 1936, men fikk ikke delta fordi han fortsatt var norsk statsborger.

I 1935 startet Hvam en skibutikk i Portland og utviklet verdens første sikkerhetsbinding for alpinski, en produksjon som fortsatte til rundt 1970. Disse bindingene er veldig nær den moderne alpinbindingen som brukes i dag. Hjalmar Hvam var også trener for det amerikanske kombinertlandslaget under OL i Oslo i 1952 – da var han 50 år.

Nordahl Kaldahl (hertugen av Hollyburn) var en av de beste skihopperne på 20-tallet. Et fall tok fra ham seieren i Holmenkollen i 1923. Han var arbeidsløs og bestemte seg for å emigrere til Canada og Vancouver.

Tormod Mobraathen (Tom) og Asbjørn Saatvedthagen (Henry Sotvet) var også store talenter og medlemmer av Saggrenda Skiklubb. De var ansatt i Sølvverket, men da de ble bedt om å jobbe inne i gruvene, bestemte de seg for å si opp og reiste til Maitoba i Canada. De fikk seg jobb på en gård og lærte seg språket. Det var tøffe tider - på sommeren var det nok å gjøre, men vinterstid var det vanskelig å få seg betalte jobber. Gutta bestemte seg for å reise vestover til Vancouver for å drive med laksefiske. Der møtte de Nordahl Kaldahl og begynte for alvor med skihopping, utfor og langrenn. Tom (Tormod Mobraathen) ble den mest berømte i trioen og representerte Canada i OL i 1936. En del av premiene til ”De tre musketerer” er utstilt på Skimuseet i Kongsberg.

I mai 1932 kom det et brev til Auburn Ski Club fra en ung mann i Madison Wisconsin. Det var fra Ragnvald Johan Mikkelsen, eller Roy Mikkelsen som han kalte seg i Amerika. Han spurte om skiklubben kunne skaffe ham jobb På 1920-tallet startet det et skieventyr på Kongsberg, en i California – i så fall ville han melde seg inn i epoke verden aldri hadde sett maken til. Det skulle vare i Auburn Ski Club og konkurrere for klubben.

25 år, en periode som ble kalt ”Kongsberg-perioden”.

Dette var under depresjonen og den eneste

jobben klubben kunne skaffe ham var å stable plank hos Auburn Lumber Company – en jobb han valgte å si ja til. Senere ble han også leder for tømmerbedriften. Mikkelsen ble amerikansk mester i skihopping to ganger, og to ganger var han med på det amerikanske OL-laget. I 1952 var han en av lederne for det amerikanske laget under OL i Oslo.

Roy Mikkelsen ble svært populær i Auburn og ble også borgermester i byen i 1952. Skihistorikeren William B. Berry sa en gang: ”Roy Mikkelsen var vestens første ekte alpinist. Han levde for utfordringene i skisporten og hjalp California til å bli en skidestinasjon i verdensklasse”.

Roys bror, Hermod Strand Mikkelsen, ble også en berømt skiløper i Nord-Amerika, og begge brødrene er en del an National Ski Hall Of Fame.

Ulland-brødrene er et eget kapittel i Kongsbergs skihistorie. De drev med hopp og alpint, og ble stjerner både i Norge, Europa og USA. Olav Ulland ble den mest berømte av brødrene. Før han reiste til USA representerte han Norge fra 1929 til 1936 i hopp og alpint. Han satte også bakkerekord i Holmenkollen i 1930, med 50 ½ meter. I 1934 konkurrerte Olav i storbakken i Planica sammen med Sigmund Guttormsen, Birger Ruud, Sigmund Ruud og Øivin Alstad – alle fra Kongsberg. Olav var også førstemann i verden over 100 meter, da han

hoppet 103,5 meter i Ponte De Legno i 1935, men rekorden ble ikke godkjent fordi han hadde hånden i bakken under landingen.

Olav Ulland lånte 2.000 dollar av forretningsmannen Eddie Bauer, og i 1941 startet Ulland og den tidligere alpinisten Scott Osborn skiutstyrsforretningen Osborn & Ulland, som etter hvert ble til en butikkjede med fem butikker i Washington og to i Oregon på 1980-tallet. Den siste Osborn & Ulland-butikken stengte i 1995.

I 1954 var Olav Ulland med på å starte en ny skiklubb i Seattle, Kongsberger Ski Club, som fremdeles eksisterer. Fra starten av drev klubben med både skihopping og langrenn, men siden 1974 har klubben kun drevet med langrenn. Selv var Ulland aktiv hopper i veteranklasser til han var 60 år. Ulland var hovedtrener for det amerikanske hopplandslaget under OL i Cortina d'Ampezzo i 1956 og VM i Falun i 1958. Han var rennleder under prøve-OL i 1959 og OL i 1960 i Squaw Valley, og lengdemåler under OL i Lake Placid i 1980. Han var også internasjonal hoppdommer. USAs skiforbund tildelte ham prisen Julius Blegen Award i 1957. Han ble tatt opp i US Ski Hall of Fame i 1981. Det regionale skiforbundet Pacific Northwest Ski Association deler årlig ut prisen Olav Ulland Award til årets utøver i de nordiske grenene.

Kongsberg-magasinet | 93

CONTAINERUTLEIE

32 76 70 60

KS

KONGSBERG SAMLESENTRALA S

avfall - metall - bilsannering containerutleie - gass

Askeladden 7, 3614 Kongsberg Tlf. 32 76 70 60 epost: kongsbergsamlesentral@hermod-teigen.no

QUIZ!

Ønsker du flere utfordringer kan du klikke deg inn på nettmagasinet 3600.no/kongsbergpatrioten for flere quizer.

FILM & TV 1. Hva heter kongsbergmannen som har stemmen til TV-reporteren i Flåklypa Grand Prix?

2. Hva er den egentlige handlingen i Grevinnen og Hovmesteren?

FOR BARNA 1.Hva heter den onde trollmannen i «Julekongen»?

2.Hva heter bollene som bakes til Luciadagen?

3.Hva er adventsfargen?

KONGSBERG 1.Når var Stukenbrocks tegninger av Kongsberg kirke ferdig?

2.Når ble den første Kongensdam-renna bygget?

4.Hvor mange sorter småkaker er det tradisjon å bake til jul?

3.Glasstreet i Nybrufossen er en gave til Kongsberg, men hvem kom gaven fra?

5.Når ringes julen inn på julaften?

4.Når ble «Bergseminaret» bygget?

6.Hvor mange kanter har et snøflak?

5.Når arrangeres «Drekkedagsnatta»?

5.Hvilket år sang Sølvguttene julen inn på tv for første gang?

7.Hvor mange reinsdyr har julenissen?

6.Hvilken topp er den høyeste i Kongsberg kommune?

6.Hvilket år holdt Kong Olav sin første nyttårstale på TV?

8.Hvilken dag åpnes julegaver i Norge?

7.Når ble Kongsberg fengsel lagt ned?

7.Hvilken upopulær dame melder sin ankomst midt i julestria ved Balsgården?

9.Hvilke gaver ga de tre vise menn Jesus da han ble født?

8.I 2024 har Kongsberg et spesielt jubileum. Hvilket?

10.I hvilket juleeventyr møter vi «Musekongen» og «Clara»?

9.Når sluttet man å fløte tømmer på Lågen?

3.Hva het den første julekalenderen som gikk på norsk TV? 4.Når hadde den orginale «Reisen til julestjernen» premiere på kino?

8.Hvem hadde fortellerstemmen i den norske versjonen av «Tre nøtter til Askepott»?

9. Hva het Skomakeren i «Jul i skomakergata»?

10. Hva heter gruppa som hadde hovedrollene i «The Julekalender»?

10.I 1967 hadde Kongsberg rekord mye snø, hvor mye snø kom?

SPORT 1.Hvem var den første rekordholder i Vikersundbakken med 85 meter i åpningsrennet i 1936?

2.Hvem ble kalt “Nolten”?

3.Hvem ble olympisk mester i hopp i 1948?

4.Hvilken utøver fra Kongsberg tok sølv under OL i Nagano i 1998?

5.Hvilken utøver fra Kongsberg deltok under vinter-OL for Norge i 1960 i Squaw Valley?

6.Kongsberg hadde tre alpinister i OL i 1936. Sigmund Ruud og Birger Ruud, men hvem var tredjemann?

7.Under OL i Lake Placid i 1932 tok Birger Ruud gullet, men hvem tok sølvmedaljen?

8.Kongsberg hadde tre deltakere i OL i Sotsji i 2014. Hvem fikk den beste plasseringen?

9.Stine Brun Kjeldaas tok sølv i OL i Nagano i 1998. Hvem havnet på 16. plass i samme konkurranse?

10.En hopper fra Kongsberg representerte Canada i OL i 1936 og 1948 - hvem?

Svar: Film & TV 1-Per Theodor Haugen. 2-Grevinnen Miss Sophie som får servert middag på sin 90-årsdag av hovmesteren James. 3-Barnas førjulskalender 1970. 4-3. desember 1976. 5-Julaften 1966. 6-1965. 7-Blanca også kalt «Tante Pose». 8-Knut Risan. 9-Jens Petrus Andersen. 10-Travellin’ Strawberries. For barna 1-Trollmannen Snerk. 2-Lussekatter. 3-Lilla. 4-Sju sorter. 5-Kl. 17.00. 6-Seks kanter. 7-Ni. 8-24. desember. 9-Gull, røkelse og myrra. 10-Nøtteknekkeren. Kongsberg 1-1739. 2-1710-13. 3-Kongsbergs nederlandske vennskapsby Gouda. 4-1786. 5-22.desember. 6-Jonsknuten (knuten). 7-1997. 8-400-årsjubileum. 9-1979. 10-141cm.

Sport 1-Hilmar Arnold Myhra. 2-Arnholdt Johannes Kongsgård. 3-Alf Petter Hugsted. 4-Stine Brun Kjeldaas. 5-Oddvar Mathias Rønnestad. 6-Alf Konningen. 7-Hans Arnold Beck. 8-Stian Sivertzen. 9-Anne Molin Kongsgård. 10-Tormod Knutsen Mobraaten.

Kongsberg-magasinet | 95

Vi bygger for trivsel Når vi bygger, så bygger vi for trivsel. Det betyr at vi lager hus og leiligheter med planløsninger som er gode, lune og hyggelige, og uterom som er trygge, morsomme og sosiale - for både liten og stor. Det er nemlig slik vi ønsker det skal være å leve i et hjem fra Block Watne.

Vi bygger fremtidens samfunn og oppfyller boligdrømmen. blockwatne.no/kongsberg

Et selskap i OBOS-konsernet