Kongsberg-Magasinet Sommer 2018

N O 3 SOMMER 2018

Hva brenner du for? En av de tingene jeg liker aller best med jobben min som redaktør, er alle de forskjellige menneskene jeg møter. Jeg lar meg stadig begeistre, fascinere og inspirere av hvor mye lidenskap, energi, varme og engasjement som bor i enkelte folk. Jeg sier ofte at det er menneskene som utgjør en by og i Kongsberg er vi heldige. Ikke bare bor vi i en vakker og fremoverlent by med en stolt historie, men her er det mye bra folk og jeg har en takknemlig jobb med å videreformidle de mange positive historiene de bærer med seg.

ANNIKEN TANGERUD REDAKTØR 3600.NO

GEIR A. BAKKA SALGSANSVARLIG

BJØRN ISAKSEN JOURNALIST

REDAKSJONEN

SIMEN J. LJØTERUD PROSJEKTLEDER

Vi bor i en av verdens beste byer, men det er viktig at vi stadig minner hverandre om nettopp det. Stolte, positive innbyggere er de beste ambassadørene for Kongsberg. Det vil bidra til vekst og samarbeid og kommer byen vår til gode – i det korte og lange løp. Det handler om å brenne for noe. For ut av den lidenskapen skapes så mye mer enn hva man putter inn av tid, energi eller kapital. «Vi Bryr Vårs»-prosjektet er et eksempel på dette. Prosjektet handler om å bidra med noe bra for byen vår, det kan være å reparere gamle veggmalerier, skape liv og opplevelser eller etablere møteplasser hvor dugnadsånden, byens stolthet og fellesskapet styrkes. Kort fortalt: det handler om å bry seg. Byen vår hadde aldri vært den byen vi er så glad i uten ildsjelene som bryr seg. Men vi trenger flere. Kanskje nettopp du er en av dem? Anniken Tangerud

MADELEINE B. STEDØY VISUELL DESIGNER

3600no n e t t ma g a s i n

Uavhengig magasin for Kongsberg. Grunnlagt 2015 av Bjørn Isaksen og Simen J. Ljøterud, begge fra Kongsberg. Juridisk selskap er Akari AS, lokalt reklamebyrå Org nr 915 860 370. Ansatte: Antall: 9 Årsverk: 8,6 Sponsor for: Kongsberg Miners Produkter: Nettmagasinet 3600.no Kongsberg-magasinet.no detskjerikongsberg.no du veit du er ifra Kongsberg når... Team ASVO Vannvogna Vi bryr vårs Besøksdresse: Kirkegårdsveien 45, bygg 125 3616, Kongsberg Postadresse: Postboks 1027 3601, Kongsberg Telefon: Redaksjonen: Annonser/salg: Faktura: Annet/felles:

930 16 060 400 42 927 916 24 405 991 53 600

Epost-adresser: redaksjonen@3600.no annonse@3600.no tips@3600.no faktura@3600.no Markedsandel 3600.no: 15.200 || Unike lesere 37.600 || Visninger 168.000 || Annonsevisninger Følgere 3600.no: 8.620 || facebook 1.530 || Instagram Unike lesere, visninger og annonsevisninger er per måned, basert på gjennomsnitt av januar, februar, mars, april og mai 2018 Antall følgere er pr. 31.5.2018 Annonser på 3600.no På 3600.no kan du bestille bannerannonser, sponset artikkel eller inngå avtale om faste artikler.

MAGNUS BJØRNNES FOTOGRAF

BIDRAGSYTERE Even Thunes Jensen med familie, Dag Kristoffersen, Ragnhild Menes, Lisbeth Holten, Bjørg Lier, Eli Helleberg, Lågdalsmuseet, Rolf Qvenild, Reidun Ottersen, Roger Kjenås, Mari Bråta Hole, Håkon Eide, Olav Såtvedt, Arne Halvard Solum, Trine Møller Longva og gutta hos Stiltre.

KONGSBERG-MAGASINET Distribusjon: Lokalposten AS & KIF Snowboard Trykk: Telemark Trykk AS Opplag: 11.000

FORSIDE Foto: Magnus Bjørnnes Design: Madeleine B. Stedøy

Innhold 16 OPPVEKST Tekster av Bjørg Lier 28 RAJE I Kong Ravals rike

16

Oppvekst

Tekster av Bjørg Lier

36

Marcello Haugen

50

Marius Neset X3

Født for 140 år siden

34 MAGASINPARKEN Byens beste utsikt siden 1923 36 MARCELLO HAUGEN Født på Kongsberg for 140 år siden 40 BADEPLASSER De hemmelige badekulpene 42 KONGSBERG APPELSIN LIMONADE Oppskrifter 46 ANGELINA JORDAN Stemmen som bergtar verden 50 MARIUS NESET Prisvinner 52 JAKTEN PÅ DET GODE LIV Et møte med Vidar Thorsdalen 58 SAKKERHUSENE 150 år i Saggrenda 66 50 TING Å FINNE PÅ I KONGSBERG Kortreiste opplevelser 68 HANS SKALSTAD Sykkellegenden 74 INNBYGGER'N Møt Rolf Qvenild 76 INNBYGGER'N Møt Reidun Ottersen 95 QUIZ Quiz for hele familien

68

Prisvinner

Sykkellegenden Hans Skalstad

4 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | MAGNUS BJØRNNES

Lokale eiendomsmeglere er gull verdt NÆRINGSLIV EIENDOMSMEGLER 1

D

et å kjøpe eller selge sin egen bolig er nok en av de største transaksjonene man noensinne gjør her i livet og det kan være mange usikre elementer rundt selve prosessen. Derfor er det lurt å knytte til seg lokale krefter – både i banken og hos meglerkontoret. De kjenner som regel markedet best og er en verdifull kilde på veien. Eiendomsmegler MNEF, John Egil Iversen ved Eiendoms– megler1 i Kongsberg har jobbet som megler i snart 20 år. For ham handler veien mot et salg først og fremst om kommunikasjon, tillit og trygghet.

6 | Kongsberg-magasinet

– Skal du bruke en megler, bør du velge en som både kjenner markedet ditt og er en megler du føler deg trygg på, som gir deg mest tillit. Du må føle de vil gjøre en bra jobb for deg, for det er jo det som er poenget. Om megleren er 2.000 eller 5.000 kroner billigere, tror jeg ikke spiller noen rolle i denne sammenhengen. Det handler om tillit, sannferdighet og troverdighet, forklarer John Egil. På neste side har vi samlet noen viktige punkter det er verdt å tenke på om du skal selge eller kjøpe din aller første bolig.

Kjøpe for første gang? Slik går du fram. 1 Snakk med banken. Banken

gir økonomisk rådgivning og tar gjerne et totalmøte for å se på situasjonen og mulighetene. Hovedregelen er at man skal ha 15% egenkapital av kjøpesummen for å få innvilget et boliglån.

ger seg, hvordan miljøet er i nabolaget og de sitter på verdifull informasjon om boligene de selger

4 Kom forberedt på visning.

Bruk tiden nøye og invester litt tid i en grundig research. Les gjennom prospektet og takstrapporten nøye og spør hvis det er noe du lurer på under visningen. Ha alltid en sjekkliste i bakhånd.

2 Skaff et finansieringsbevis

før du begynner å kikke. Da vet du hva du kan se på, hvilken prisklasse du har mulighet til å kjøpe i og har finansieringen klar om du plutselig finner drømmeboligen. (Man kan også få kausjonist som erstatning for egenkapital, eller medlåntaker som har medansvar for gjelden. Det er to forskjellige ting som løser to forskjellige utfordringer.)

5 Har du funnet drømmebo-

ligen, er regelen for å legge inn en budfrist tidligst kl. 12 dagen etter visning. Husk at ingen budrunder er like, og hold deg til maksgrensen.

6

Vinner du budrunden og drømmehuset er ditt, tar du kontakt med banken. Nå skal alle kontrakter skrives.

7

Kjøpskontraktsmøtet med meglerkontoret ordner alt det praktiske. Etter overtakelsen er et faktum og nøklene til din første bolig ligger i hånden, er du klar til å starte et nytt kapittel.

3 Følg med litt med på både

prisene og etterspørselen i området du har lyst til å bosette deg i, selv før du er klar for å kjøpe noe. Snakk med lokalmegleren din. De kjenner markedet godt og kan gi deg en pekepinn på hvordan prisene beve-

ANNONSEINNHOLD

Selge for første gang? Slik går du fram. 1 Få en verdivurdering av en

profesjonell eiendomsmegler. Allerede før verdivurdering vil megleren gjøre et grundig forarbeid før hun eller han kommer og gjør den fysiske befaringen av boligen din.

2 Trenger du mellomfinansiering? Kontakt banken.

3 Megleren innhenter alt av

Følg oss i sosiale medier På Instagram kan du blant annet bli kjent med vår egen maskot, boligknerten. Han tar tempen i Kongsberg når han ikke er med oss på visninger eller annet arbeid. /em1kongsberg

lovpålagte opplysninger og informasjon fra tidligere salg, egenerklæringsskjema, innhenter tilstandsrapport hos autorisert takstmann, forbereder foto, markedsføring, visning og sørger for at du får en ryddig salgsprosess.

4 Etter visningsrundene er

over, koordinerer megleren alt med eventuelle budrunder, kjøpskontrakter og det endelige salget.

5 Kontraktsmøtet – holdes som regel på meglerkontoret.

6 Overtakelsen. Strøm og vann

måles og nøklene overleveres ny kjøper.

Kongsberg Kongsberg-magasinet | 7

8 | Kongsberg-magasinet

O, jul med din glede

ANNONSEINNHOLD

ANNONSEINNHOLD

TEKST | BJØRN ISAKSEN FOTO | MAGNUS BJØRNNES

Stil & karakter

Gjennom 30 år har Stiltre AS levert løsninger tuftet på god byggeskikk. Med utgangspunkt i originale paneler, lister og bygningsdetaljer fra ulike stilarter har Stiltre gjenskapt historiske og stilmessige riktige produkter. NÆRINGSLIV

STILTRE

Historien starter helt tilbake i 1946, da Einar Kjørstad og Asbjørn Hannevold satte opp en gårdssag på eiendommen til Kjørstad. I 1974 ble saga kjøpt av Hans Fredrik Hannevold for kr. 20.000,- og fikk navnet Hans Fredrik Hannevold & Co. – Slike sager fantes det mange av utover bygdene i gamle dager, forteller Asbjørn Hannevold som eier Stiltre i dag, sammen med broren Runar Hvamb Hannevold. – Gårdssagene ble hovedsakelig brukt til skjæring av lokalt tømmer, og noen av dem hadde også en enkel høvel, slik som Hannevold Sag. Sentralisering gjorde at de små sagene forsvant i tur og orden. Også Hannevold Sag kunne ha lidd samme skjebne, men lokale ressurspersoner med kompetanse innenfor trelast, høvling, byggeskikk og stilhistorie registrerte at riktige produkter til rehabilitering av hus var mangelvare i markedet. I 1988 kom det et skifte. I tillegg til leieskur og leiehøvling ble det også satset på salg av høvellast. Stiltre ble etablert i 1989, da Hans Fredrik Hannevold gikk sammen med Per Egil Bøe, en av pådriverne til oppstarten av Stiltre, Jo Sellæg som var rådgiver i bygningsvern og laget «Stiltreprofilene» og Ole Gunnar Green som var regnskapsmann. Det er nok mange som blander Stiltre AS og CF Stiltre (Carlsen Fritzøe) på Skrubbmoen. CF Stiltre har også sitt opphav i Hostvedt, men i 2004 ble byggevareutsalget skilt ut som eget selskap og flyttet til Skrubbmoen i 2005. Byggevareutsalget ble solgt til Carlsen Fritzøe i 2013, og fikk etter hvert dagens navn - CF Stiltre.

Kongsberg-magasinet | 11

ANNONSEINNHOLD

ANNONSEINNHOLD

Kunnskapen går i arv I dag er det tredje generasjon Hannevold, brødrene Asbjørn og Runar som eier Stiltre AS, mens Anders Næss er daglig leder. – I og med at vi bodde kun et steinkast unna saga ble vi dratt med fra tidlig alder, og jeg kan huske at vi fra barneskolealder hadde jobben med å rydde flis, minnes Asbjørn og Runar. – Det er ikke tvil om at det har vært mye arbeid i å bygge opp saga, og pappa har hatt utallige timer der. Han har alltid gjort alt selv, enten det er nye bygninger som skal oppføres, installering av nye maskiner eller reparasjoner. Alt dette kom i tillegg til skjæringen som var det han tjente penger på. Han hadde selvfølgelig med noe innleid hjelp på visse områder, men var alltid han som hadde plan og styringen på det hele. Alt han kunne få gjort selv, gjorde han selv. Ingen av gutta har hatt problemer med jobb ved siden av utdannelsen i oppveksten. Helger og skoleferier ble ofte tilbragt på saga, og etter hvert fikk brødrene mer og mer ansvar. Storebror Asbjørn er produksjonsleder og styreleder i Stiltre. Utdanningen som automasjonsmekaniker har kommet godt med under oppbyggingen av dagens moderne høvleri som ble bygget i 1998, og senere modernisert flere ganger. Han er typen som fikser det meste, både nyinstallasjoner og reparasjoner, ofte med god hjelp av pappa Hans Fredrik som

fortsatt er med til daglig i en alder av 75 år. Asbjørn har også stått for programmering og oppsett av alle styringer, og har full kontroll og oversikt på det meste om noe skulle gå galt. Runar valgte en litt annen vei, tok en høyskoleutdanning og jobber i dag som webutvikler og løsningsarkitekt hos ItumX. Han får også brukt litt av programmeringskunnskapene sine på Stiltre, der han programmerer en CNC-styrt fresemaskin, og i tillegg utvikler websidene til Stiltre og sitter i styret for bedriften. – Det er også viktig å nevne mamma. Selv om det er pappa som har bygd opp saga, hadde det ikke gått uten henne. Hun har tatt seg av alt av papirarbeid og regnskap, i tillegg til at hun hadde halv jobb med skjæring på saga. Det ble også hun som fulgte opp oss gutta med skolearbeid og fritidsaktiviteter - i tillegg til alt det praktiske i hjemmet. Stiltre har blitt en svært solid bedrift innenfor sitt segment, og gutta har stor tro på framtida. – Vi er opptatt av å hele tiden utvikle nye produkter tilpasset dagens og fremtidens marked, med blant annet mer prefabrikerte varer. Til tross for at vi lager tradisjonelle produkter har vi en moderne og effektiv produksjonslinje tilpasset vårt bruk, avslutter Asbjørn og Runar Hannevold.

Stiltre tar god byggeskikk på alvor Da Stiltre startet i 1988, var det lite markedet kunne tilby av riktige produkter til istandsetting av gamle hus. Med profesjonell bistand, og et stort innsamlet materiale fra gamle hus i Norge, valgte Stiltre ut det beste og mest tidstypiske. Listverk Stiltre har i samarbeid med bygningsvernkonsulent Jo Sellæg utarbeidet serier med listverk innenfor forskjellige stilarter i norsk byggetradisjon. Innenfor stilartene rokokko, klassisk, sveitser, jugend og nyfunkis vil du finne produkter som passer til hverandre. I tillegg til standard profiler lager Stiltre også spesielle profiler etter eget ønske. Kledning og panel Dette har utviklet seg videre, og bedriften tilbyr i dag et stort spekter av lister, paneler og dekor til eldre og nye hus. Stiltre produserer alt fra standard rektangulære kledninger til brede og kraftige vekselpaneler i rokokkostil. En av våre mer populære kledningstyper er Stiltre sin smakfulle og stilriktige kledning i Sveitserstil. Vi fører

også innvendige paneler i alle stilarter. Alle produkter kan leveres behandlet. Dør- og vindusinnramminger Vinduene blir ofte regnet som husets øyne. Ved å velge en omramming fra Stiltre vil du fremheve "øynene" på en elegant måte, og bidra til at ditt hus får et særpreg. Stiltre sine omramminger er stilriktige, samtidig som de er enkle å montere og gir en teknisk god løsning. Innvendig og utvendig dekor Vi fører mange lekre detaljer til sveitserstil. Her kan nevnes vindusknekter, søyleknekter, rekkverk, mønedekor og spir. Vi har også hjørne- og sokkelklosser til listverk innendørs. Spesialproduksjon En av Stiltre sine spesialiteter er produksjon av kledninger, listverk, paneler og dekordetaljer etter prøve eller tegning. Dette er ofte til rehabiliteringsprosjekter der elementer skal erstattes med opprinnelig profil.

Kongsberg-magasinet | 13

Kongsbergs eneste

bandagist Spesialforretning innen helse- og sykepleierartikler Større utvalg av helseprodukter enn hos apotek Bestill varer Gratis hjemkjøring og hjemmebesøk Ekspederer blåresept innen et stort utvalg produkter

Kirkegata 9 | 32 73 63 75

Med vann & såpe BJØRG LIER | TEKST MAGNUS BJØRNNES | FOTO

KONGSBERG

OPPVEKST

Fem dører står etter hverandre som brune firkanter på langgangen. Bak hver firkant skjuler det seg en egen verden. Den første døra er skikkelig fin og gammel. Den går inn til bryggerhuset, hvor et stort vindu slipper lyset inn. I dette rommet vasker mamma alt av klær og tekstiler. Det er også her jeg lærer hvorfor det kalles å ha vaskedag, for en klesvask tar jo hele dagen. Med skaut og forkle tar mamma fatt på dagens oppgave. Fra springen fyller hun bøtte på bøtte med kaldt vann, som hun heller i bryggerpanna. En liten stabel med småved ligger klar, og mamma tenner opp i ovnen under bryggerpanna. Fra hylla ved døra hun henter esken med Persil såpepulver, og drysser rikelig med såpe i vaskevannet. Etter hvert legger hun i undertøy, kluter, håndklær, sengetøy og lommetørklær. Så legges et trelokk over. Min jobb er å mate ovnen med småved, og å sitte på en taburett og skravle.

Kongsberg-magasinet | 17

Vær så god neste TEKST | BJØRG LIER FOTO | MAGNUS BJØRNNES KONGSBERG

OPPVEKST

Jeg elsker å leike butikk. Da forvandles kommoden til et kassaapparat, et slikt som de har i butikkene. Den øverste kommodeskuffen har et stort rom i midten og et mindre på hver side med skyvelokk. Jeg lar det ene lille rommet være til mynter og det andre til pengesedler. Kvitteringer skal ligge i midtrommet. Papirbiter og knapper blir til penger. Den nye hjulvispen til mamma demonteres, og sveiva festes på høyre side av kommoden. Kassa mangler fortsatt knotter til å slå inn beløpene med, men det ordnes greit ved å tegne rundinger med tall i på lokket til fargeskrinet. Av matpapir klipper jeg til en regningsblokk og legger inn et stykke blåpapir. Så er butikken klar for første kunde. I fantasien ekspederer jeg over bordet, og henter fram ting fra et stort vareutvalg inne i hodet mitt. Det morsomste er likevel å notere varene på blokka, summere priser, ta imot penger, tromme inn beløpet på metallskrinet, snurre litt på sveiva, åpne skuffen, og gi igjen penger til kunden. Kunden får en kvittering som jeg har skrevet "Betalt" på, og blåkopien blir lagt i skuffen. Så sier jeg: – Vær så god neste!

18 | Kongsberg-magasinet

TEKST | BJØRG LIER FOTO | BJØRN ISAKSEN

Loff med sukker på KONGSBERG

OPPVEKST

Hver tirsdag og fredag banker brødmannen på døra. Han kommer fra Kongsberg Aktiebakeri og har en kurv med brød under armen. Vanligvis kjøper vi ett finbrød og ei julekake eller kanskje ei vørterkake. Til helga plusser vi på med en loff. Pålegget vi bruker er gaudaost, brunost, nøkkelost og pultost. Et glass med syltetøy står også alltid på frokostbordet. Ei svart spekepølse er mammas favorittpålegg. Den blir hun visst aldri lei. Ellers går det i Sunda, Banos, sursild og hjemmelagd prim av osterester. Etter en sildemiddag, dukker det kanskje opp en porsjon med hjemmelagd sildesalat. Skiver av kokte poteter brukes også på brødskiva. Da med salt og pepper på. Fersk loff med sukker eller sirup er dessverre en sjelden fornøyelse.

20 | Kongsberg-magasinet

TEKST | BJØRG LIER FOTO | BJØRN ISAKSEN

Dokkebarn KONGSBERG

OPPVEKST

Rett på innsiden av døra fra kjøkkenet, henger et speil etter bestefar. Under der det står en Singer symaskin. Den har håndsveiv og er dekorert med blomstermotiv. Rundt magen har maskinen et sort belte med knappenåler. Mamma lærer meg tidlig å sy. Siden pusler jeg fram dokkeklær på egen hånd. Som stolt 12 åring syr jeg min aller første kjole. Dokkevogna, som Tove og jeg har sammen, står parkert under bordet. Den er grønn, har små hjul, og ingen kalesje. Lisa er den aller første dokka mi. Det er tante Tora som har sydd den grønne kroppen hennes, og festet på plastikkhodet. Tante Tora er bestefars søster og bor i Oslo. Den nye dokka mi heter Berit, og er ei kjempesøt sovedokke. Det lange sorte håret hennes har krøller og kan både børstes og stelles.

22 | Kongsberg-magasinet

BJØRG LIER | TEKST BJØRN ISAKSEN | FOTO

Som å være i paradis? KONGSBERG

OPPVEKST

Grøftekantene lukter av innestengt jord, som endelig har fått frisk luft. På gårdsplassen har all snøen omsider smeltet. Det er nesten så vi bobler over av glede og virkelyst. Det er vanskelig å sitte stille, så de voksne spør om vi har "maur i buksa". Etter en lang vinter med mye inneliv er det endelig masser av ting å finne på ute i de lange og lyse vårdagene.

Kongsberg-magasinet | 25

TEKST | OLAV SÅTVEDT FOTO | ANNIKEN TANGERUD

I KONG RAVALS RIKE Ikke så sjelden stusser vi litt når vi på et kart leser et stedsnavn for første gang. Kanskje har du også lurt litt på hva ordet «Raje» kommer av. Det er vel grunn til å tro at det kommer av ra, det vil si kant, det ordet som også brukes om en morene. KONGSBERG

28 | Kongsberg-magasinet

HISTORIE

På begge sider av Oslofjorden går det en slik stor morene, f. eks. fra Mølen over Larvik til Horten. Denne ble, som kjent, til under istida, for omtrent ti tusen år siden. Raet som har fått navnet «Raje» er mye eldre og består ikke av sand og grus, men av berg. Også her ser vi en tydelig kant i landskapet. Den ble dannet helt tilbake i jordens oldtid, for ca. 500 millioner år siden. Bergarten er kalkrik, noe som har ført til et rikt planteliv. Den mest kjente planten på Raje er nok den som ofte blant folket i bygda kalles «rajeorkideen». Dette er en vakker, gul blomst med det offisielle navnet søstermarihand, på latin Dactylorhiza sambucina. Den har i Norge en begrenset utbredelse på Sør- og Østlandet, og forekomsten på Raje er en av de få kjente voksestedene i Buskerud. Forekomsten her ble første gang publisert i 1940. Navnet kommer av at den lenger sør i Europa, f. eks. i Skåne, finnes som både en gul og en rosafarget blomst, to søstre som kan vokse tett ved siden av hverandre på samme jorde. Siden den rosa aldri er funnet i Norge, har det vært foreslått å kalle den norske varianten for hyllemarihand. Den skal nemlig dufte som busken svarthyll. Den andre delen av navnet kommer av at rota er formet som en sprikende hand, altså jomfru Marias hand. Men dette må vi bare godta uten å undersøke det selv. Søstermarihand er fredet.

Søstermarihånd, også kalt «Raje-orkidéen» eller «Skrim-orkidéen», er en vakker, meget sjelden og totalfredet orkidé, som liker seg i det åpne seterlandskapet på Raje. Som andre små engplanter, er denne orkideen avhenging av at enga ikke gror igjen. Det er derfor viktig at setervollene på Raje blir holdt i hevd, enten ved en ikke for tidlig slått, eller ved at dyr får beite der først på ettersommeren. Setervoller er et populært beite for sauene, men disse må ikke få slippe til for tidlig. Den frodige vegetasjonen på Raje er nok årsaken til at bønder i Sandsvær slo seg ned der om sommeren og bygde seg seterhus. Gårdene Bø, Gunnes og Øyen, i den delen som før 1964 var i Ytre Sandsvær, hadde en ganske lang vei opp til setrene. Etableringen av disse er godt og grundig beskrevet i boka til Gerd Næss: «Seterdrift i Sandsvær» (1992), som herved anbefales som et biblioteklån. Men det skal også ha vært fast bosetting i dette området før seterdriften. Og da er det grunn til å nevne Ravalsjøen. Hvordan oppsto dette navnet? Er det rett og slett en sammensetning av ordene ra, vold og sjø, eller er det kong Raval som har bodd her? Et sagn forteller at Ravalsjøriket en gang skal ha tilhørt en bygdekonge. Det har vært skrevet ned en del tanker om dette av lokalhistorikere, men noen fasit finnes nok ikke. Et sagn skal fortelle om at kong Raval skal ha hatt en kongsgård på Haugmyrene like nord for Ravalsjøen. Noe årstall for når han skal ha levd, nevnes ikke i På Ravalsjøen kan det være fint å bruke kano. Fra sagnet, men en søndag hadde parkeringsplassen er det ganske greit å få kanoen ned til visst kong Raval tenkt seg på vannet. I bakgrunnen ser vi Skrim-toppen. messe nede i bygda. Da han var kommet nedover mot Ljøterud-gårdene, gled ridehesten hans på et svaberg – og der skal en visst ennå kunne se sporene etter hesteskoene! Om det skulle finnes noen historisk kjerne i dette sagnet, må Raval 30 | Kongsberg-magasinet

ha levd etter at kristendommen kom til Sandsvær. Raje-traktene har blitt et stadig mer populært område for de som trives med friluftsliv, enten som hytte-eier eller dagsturist. Det går en helårs bomvei fra Lindås– kroken sør for Heistadmoen og inn til Ravalsjøen der det er etablert en stor parkeringsplass. Derfra kan en ta dagsturer enten til fots eller på ski i mange forskjellige retninger. Noen velger også å overnatte på turisthytter, f. eks. Sørmyr, Sveinsbu og Solum.

Dette bildet av Raje ble tatt i 1949. Vi ser to store hytter, Raje-hytta til venstre og Skrim-hytta til høyre. Disse er opp gjennom årene blitt mye brukt som selskapslokaler. Vannet i forgrunnen heter Laua, og da kan en jo tenke at det har vært fristende for mange å lauge seg der, det vil si ta seg en dukkert. Kongsberg-magasinet | 31

Magasinparken

Byens beste utsikt siden 1923 TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | NORMANNS KUNSTFORLAG (1970)

Midt i Kongsberg sentrum finner du den idylliske parken Magasinparken. Parken har fått sitt navn fra «Det kongelige Magazinhuus» som holdt til på stedet. Det var myntmester Christopher Meyer som bygget en stor og standsmessig bolig for seg og sin kone Kirsten Bruse tidlig på 1700-tallet her. Meyer-paléet var nesten like lang som parken og ble av Norsk Folkemuseum i 1909 beskrevet som «en av landets flotteste bygninger». Henrich var derimot ikke en helt redelig myntmester, og eiendommen hans ble solgt til Kongsberg Sølvverk. Bygningen, samt et større tilbygg som ble reist i 1775, ble så tatt i bruk i forbindelse med opprettingen av et kornmagasin i Kongsberg og etter at magasinet ble revet rundt 1913 fikk kommunen tillatelse til å legge ut tomten til offisiell park mot å betale 50 øre året til Sølvverket. Magasinparken ble anlagt i 1923 av den tyske landskapsgartneren Otto Seyer og steinene i kjelleren fra bygningene ble benyttet til å lage terrasseanlegget. I moderne tid har parken blitt oppgradert en rekke ganger og den første bysten av byens store sønn, Tinius Olsen, ble avduket den 16. september, 1928. I dag er den grønne oasen av en park et kjært sted å slappe av på varme sommerdager, spise en is og bare nyte utsikten over Nybrua, fossen og kirken mens barna koser seg borte ved lekeparken.

34 | Kongsberg-magasinet

KONGSBERG

HISTORIE

MARCELLO HAUGEN & KONGSBERG KONGSBERG

HISTORIE

TEKST | DAG KRISTOFFERSEN

Fredag 6.juli 2018 er det 140 år siden Marcello Haugens fødsel. Denne dagen skal markeres på Kongsberg med avduking av et nytt skilt på huset der han blei født, i dag Numedalsveien 26 på Krutthusmoen som det het på den tida. Det er foreningen Marcello Haugens venner og Kongsberg byhistorielag som står for markeringen. Det har nasjonalt og internasjonalt blitt større interesse for denne spesielle mannen i de seinere åra. I desember 2017 blei det markert 50 år siden hans død med et minnearrangement i Vestre Aker kirke der han ligger begravet på kirkegården. Det er særlig hans livsfilosofi mange er opptatt av. Denne har vært formidla gjennom nyopptrykk av hans bøker og via kongsbergenseren Per Ingvar Haukland. Marcello Haugen var i voksen alder kjent også internasjonalt for sin praksis som synsk og hjelper ved sykdommer. Han var i en periode i teosof-miljøet og rundt Rudolf Steiner og antroposofien, men det blei brudd, og Marcello gikk sin egen vei. Mest kjent er nok hans praksis på Lillehammer på eiendommen Svarga, men før dette hadde han tilhold i Villa Arjuna i Ullevål Hageby i Oslo. Han bygde seg også ei hytte på Thokampen på Otta, Sameti, som står åpen for alle og er verdt et besøk for interesserte. Men her skal vi konsentrere oss om hans bakgrunn og tid på Kongsberg.

Kongsberg-magasinet | 37

Familiebakgrunn Navnet Haugen eller Dalshaugen, kommer fra en plass under Dal gård i Hedenstad, i dag innafor gjerdet på Heistadmoen, like ved Dalselva. Marcellos farfar, Hans Henrik Larsen Haugen, flytta fra Hedenstad til Kongsberg, og fikk seg midlertidig jobb på våpenfabrikken. Han blei etter hvert gift med Ragnhild Torjusdatter Steensrud som blei født på Kongsberg, men som vokste opp i Tinn. De fikk to sønner med navnene Lars etter farfar og Torjus etter morfar (skriver Thoreus), helt etter den tradisjonelle oppkallingen. Torjus blei farløs tre år gammel da faren Hans døde. Men tragediene for Torjus var ikke slutt, broren Lars drukna i Lågen under forsøk på å redde en annen gutt. Da var Torjus bare 15 år. Men han var heldig og fikk hjelp til å komme seg inn som læregutt i Sølvverket. Ofte var det sønner av arbeidere ved verket som kom inn, så han var ekstra heldig. Han jobba først som løsarbeider. Han traff den tre uker eldre Ellen Marie Michaelsdatter fra Skedsmo i 1871 og fikk sønnen Hans, oppkalt tradisjonelt etter farfaren. Året etter gifta de seg i Kongsberg kirke. I 1873 fikk han fast ansettelse i Sølvverket som hauer (malmbryter), og familien fikk da etter hvert mulighet til å kjøpe eget hus. De kjøpte huset på Krutthusmoen i 1875, samme år som sønnen Rudolf blei født. Huset var da en etasje, og de hadde også en losjerende familie på tre boende der. Så går det tre år før nestemann kommer, Michael Martin, 6.juli 1878, og det er gutten det handler om. Familieforøkelsen fortsetter, Agnes i 1880, Inga i 1882 og Wilhelm i 1884. Men det stopper ikke der, Anna kommer i 1887 og Isak i 1888, så åtte barn får Ellen og Torjus. Familien må ha hatt det trangt økonomisk, og Torjus sleit med helsa. Han besøkte berglegen gjennom hele 1880-åra. I 1886 skader han seg skikkelig og utvikler svinsott (tuberkulose) og må slutte i gruva og begynne som pukkverksarbeider, som er dårligere betalt. Han pådrar seg også flere sjukdommer og

døde i 1890 av tuberkulose. Eldstemann Hans hadde begynt som læregutt i Sølvverket i 1888. Ellen Marie selger huset til han, men sikrer samtidig husly til seg og familien. Rudolf begynner i lære i Sølvverket i 1891. I huset bor den losjerende svensken Olof Olausen, og Ellen gifter seg med han i 1891 og får datteren Katharina, så Marcello har da hele åtte søsken, men nye tragedier venter, året etter dør broren Isak og søster Anna. Marcellos barndom og ungdomstid Som gjennomgangen over har vist, må den generelle økonomiske tilstanden, sjukdom, dødsfall og ny stefar ha hatt innvirkning på hele familiesituasjonen, også på Martin. La oss gå over til Marcellos egen beretning om sin tid på Kongsberg, som foreligger i et manuskript fra 1938 - da var Marcello 60 år - og som biografen Øystein Parmann har brukt og som er delvis gjengitt i boka Mystica Eterna av Per Ingvar Haukland, samt i Øyvinn Kværnas bok "To store fra Kongsberg". Martin var nært knytta til faren og mora, selvsagt, samt farmora som fortalte han mange historier. I barndommen forteller han at han som ni år gammel fikk skarlagensfeber og hjernehinnebetennelse. Og her ligger kanskje en «rasjonell» forklaring på evnene Marcello utviklet. (Snåsamannen Joralf Gjerstad henviser også til en slik sjukdom i barndommen som forandret han, og evnene han fikk etter dette). Vi hører om flere spesielle episoder i Marcellos barndom som gjør at han ikke har det godt, ja han mobbes på skolen og i guttemiljøet, fordi han ser det andre ikke ser og er spesiell. Torjus blei også kalt «sigøynern» på jobben i Sølvverket, der alle hadde oppnavn, antagelig ut fra sitt utseende og evt omgang med sigøynere som besøkte Kongsberg. Dette kunne også påvirke Marcellos omgang med andre barn og ungdommer. Han fikk seg ulike jobber. Han tro orgelet til Andreas Klewe i Kongsberg kirke og blei kjent med den ett år yngre Halfdan Cleve som var en spesiell gutt og som det også har vært skrevet om i Kongsberg-magasinet. Han synger i kirkens barnekor og blir bud for avisa Kongsberg Adresse. Det er godt å spe på inntekta til familien. Han hjelper typografen, og det er her hans spesielle hukommelse kommer inn. Han kunne huske hele sider speilvendt, men han utvikler seg også på det sjelelige og åndelige området. St.Hans-flata og skjerpet Like oppi Storåsen er det ei flate det ligger en stor stein på. Denne steinen har innrissa noen navn, antagelig broren Hans sitt navn. Her skal det ha holdt til sigøynere når de var innom Kongsberg, heter det, og her bygde Martin og kameraten og nabogutten Hjalmar Pettersen, sønn til børsemaker Jørgen Pettersen, ei barhytte. Dette var for å komme litt unna de andre guttene. Her forteller Marcello at han hadde en første åpenbaring av naturen. Han hørte «musikk fra alle kanter», «sfærens musikk». Han «følte det som om han sto på et hellig sted».

Marcello og Hjalmar

Men guttene lette etter et sted enda lenger fra de andre guttene. Dette fant de i «Gravdalsåsen», forteller han. Han beskriver skjerpet i detalj. Hvor er så Gravdalsåsen? I Laagendalsposten 1913 fant jeg en tegning av området ved Pettersen Underbergstollen. Der står det at Gravdalsåsen ligger bak, så enten er dette nordre del av Storåsen,

Barbrokollen eller åsen mellom disse. Olaves Gravdahl eide eiendommen mot Storåsens nordre del. Beskrivelsen passer også godt på Kvartaldals gruve, nord-øst for Rundetjern. Men på denne tida, ca. 1890, var gruva fylt med vann i forhold til hvordan den er i dag. Hit gikk Hjalmar og Martin, og Martin var her mye aleine og kunne filosofere over livet. Her syntes han at han fant fram til spørsmål «denne rare» gutten kunne stille. Etter at Øyvinn Kværna og historielaget arrangerte noen Marcello-kvelder og skjerpet blei «gjenoppdaget», har både familien og andre vært på besøk dit, men av sikkerhetsgrunner er nå skjerpet stengt med gitter. En kan ikke gå inn dit, men en kan se det fra toppen av gruvene. Bakerlærling Martin står til konfirmasjon i 1893 samme år han gikk ut av folkeskolen. Lærer Handler (mannen til Maren Handler), fortalte i ettertid bare godt om han, som svar på et krast innlegg i lokalavisa etter at Marcello var blitt nasjonalt kjent. De to eldste brødrene hadde begynt i sølvverket, men hva med Martin? Mor Ellen Marcellos familie. Bak fra v: Hans, Rudolf, Wilhelm, ville ikke det, hun hadde jo sett Marcello. Foran fra v: Katharina, mor Ellen Marie, Inga hvordan det gikk med Torjus, så med bilde av faren Torjus og Agnes. Bildet er antagelig hun fikk han inn som bakerlærling fra slutten av 1890-tallet. hos baker Eberhardt Eriksen på Tråkka. Der var det både gode og dårlige dager. Martin fikk Marcello. Dette forklares med en historie farmoren Ragnhild «brødene til å snakke», han hadde lært seg buktaling. Dette har fortalt om at det skal være røtter fra slekta Marcello fra blei det mye moro med. Men det var også en annen bakerlæVenezia. Ingen som har undersøkt Marcellos bakgrunn kan ring der, som mobba han, forteller Marcello. Seinere, etter at bekrefte dette, men han dro ut i verden under dette navnet og han hadde flytta fra Kongsberg, ville Marcello oppsøke han kom inn i miljøet rundt Rudolf Steiner. Blei ekskludert, oppholdt og hevne seg. Men mannen døde, og Marcello tok det som seg i slottet Vichtenstein i Østerrike, han kjøpte verken det eller en lærepenge for sine hevntanker. Mens han var i bakerlære grevskapet, som det står i Parmanns bok og andre steder. Det hadde mor Ellen bestemt at familien skulle flytte til Oslo. Martin kan fort bli myter rundt en slik person! går i lære i fire år og avlegger læreprøve 17.mars 1897 ved å bake «et grislet husholdningsbrød». Broren Rudolf har vært Så kom han tilbake til Norge og verdenskrigen, slo seg opp mye sjuk og er permittert det siste halvåret før han slutter ved økonomisk, og navnet hans går jevnlig igjen i avisene fram til Sølvverket i mai 1897. Så dette året er det siste året familien han dør på Svarga på Lillehammer i desember 1967. bor på Kongsberg, og Martin og Rudolf reiser etter familien til Oslo. Eldstebror Hans gifta seg i 1895 og etter å ha vært perDet som nok de fleste i dag tenker på, og som vil stå seg i mittert en periode, reiser også han til Oslo og selger huset på framtida, er nok tankene han gjorde seg om religion og filosofi, Numedalsveien i 1899 til Karl Dørsje. og det han selv utviklet. «Jordens misjon er å utvikle kjærlighetens prinsipp.» Martin må også ta avskjed med vennene og kjæresten Marie Larsen Frydenberg fra Krakabakken. Han glemmer ikke Kongsberg og vennskapet med Hjalmar, og ikke minst da han blei berømt og fikk bil, kom han flere ganger på besøk til Kongsberg. Jernbanen og virket seinere Martin begynner også ved jernbanen, og det er spesielt da han er stasjonert på Otta som lokomotivpusser, han begynner å bli kjent for sine spesielle evner. Her treffer han bl.a. Herman Wildenvey som selv skriver om denne merkverdige personen. Her begynner ryktet om hva han kan se og gjøre å spre seg, og han leier rom på Hamar og reiser rundt i Norge. I 1913 kommer han tilbake til Kongsberg. Der står en folkemengde på stasjonen og venter, men han får lurt seg hjem til Hjalmars hus, hvor han skal bo. Folk oppdager dette, og det blir trengsel for å spørre han om råd. På denne tiden begynner han også å bruke navnet

Anbefalt Litteratur: Langs Lågen 2009 og 2013 Øyvinn Kværna: To store fra en liten by (1998) Øistein Parmann: Marcello Haugen (1999) Per Ingvar Haukeland: Mystica Eterna (2003) Jan Vidar Lie Pedersen: Møter med Marcello (1997)

Kongsberg-magasinet | 39

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO |

TEKST & FOTO | ANNIKEN TANGERUD

De hemmelige badekulpene

Det er mange fristende steder å bade i byen om du trenger en avkjølende dukkert i sommervarmen. For de som ønsker et avbrekk fra de mer populære badedammene som Saggrendadammen, Jondalsdammen, Øksne, Kolsjø og Kjennerudvannet, finnes det en rekke spennende alternativer. Man må bare vite hvor man finner dem og hvordan man kommer seg dit. KONGSBERG

40 | Kongsberg-magasinet

BADE

Lommekjente i byen har nok mang en «hemmelig» badekulp de husker fra barndommen og som man syklet til med kjeks og saft i sekken og forble utenfor radaren hele dagen. Utenfor allfarvei, mellom bratte berg, små stier og høye trær finnes slike lokale perler og her vil vi presentere fem muligheter.

Jordbrua

Googler du Jordbrua, kommer du til et buss-stopp ikke langt unna Moane – rundt seks kilometer unna Kongsberg sentrum. Badekulpen vi snakker om derimot, ligger nedenfor den bratte bakken ved nevnte buss-stopp, ikke så langt unna Kongsberg Hagesenter. Rett ved den faktiske Jordbrua. Den lille badekulpen egner seg nok ikke til en lengre svømmetur, men har til gjengjeld fine svaberg å ligge på.

Hvahølen / «Hvahør’n»

Ønsker du å kunne svømme noen tak, tar du beina fatt og finner stien du ser på høyre side av veien rett før Jordbrua (om du kjører på vei mot Heistadmoen). Etter noen drøye hundre meter, ser du en badekulp på venstre side. «Stranden» mange fra området kanskje kjenner fra tidligere, har dessverre blitt noe gjengrodd og demningen har flyttet seg noe fra sin opprinnelige plassering nedenfor denne stranden til noe høyere opp. Skal du ligge i solen på Hvahølen, anbefaler vi å ta stien litt videre, opp over den lille bratte lia og ned til venstre hvor du finner et lite «svaberg». Det er også mulig å ligge på steinene på andre siden av Hvahølen – eller langs svabergene bortover på solsiden.

«Kulpene»

Følger du stien som befinner seg på høyre side av Saggrendadammen (fra parkeringsplassen), kommer du til den første av flere små kulper langs Kobberbergselva. Disse kulpene er også tilgjengelige via noen bratte stier fra hovedveien mot Meheia. Flere av disse kulpene kan man hoppe ganske høyt fra, men da MÅ man huske å sjekke hvor dypt det er FØR man hopper! For avanserte, kan man alltids prøve å «ake» på magen nedover elva mot Saggrendadammen igjen.

Fossdammen

Fra Engerud / Bjørnnes / Haugerud / Omholt: Det er også en badeplass ved Labro/Lysmyra. Det er en kulp rett før Saggrendaelva renner ut i Lågen. Det går en sti til høyre før Labrobrua (ved bussholdeplassen). Fossdammen har blitt noe gjengrodd i senere år, så her kan noen oppdage en skjult perle igjen.

«Hævahør’n»

Fra Mogen: Kjørstadelva, nærmere bestemt «Hævahør’n». Oversatt til bokmål blir det vel Haugenhølen. Den har muligens fått navnet sitt etter gården som ligger rett overfor, der det bodde en mann ved navn Torbjørn Haugen. For å komme dit kjører man opp Voldenveien, og videre opp Kjørstadveien, holder til venstre videre oppover til endestasjon innerst i grustaket. Der går det en sti ned til elva. Kreative sjeler lagde en gang en ny bru over av «telefonstolper» slik at det var trygt og greit å komme seg over, men denne eksisterer nok ikke lenger. En annen vei opp (for de som måtte sykle eller gå) er opp langs siden av «Kvennafossen» (fossen du passerer når du kjører oppover Voldenveien). Hølen er dyp, så man kan hoppe fra kanten, svømme noen tak inn til den lille fossen, stå på ei berghylle og få massasje i naturens spaavdeling. Vår tipser er usikker på fremkommeligheten til elva nå, men her ligger det en oppdagelsesferd og venter på den eventyrlystne.

Kongsberg-magasinet | 41

TEKST & FOTO | ANNIKEN TANGERUD

Kan det friste med en Appelsin Limonade?

På en varm sommerdag er det deilig å kjøle seg ned med et iskaldt glass forfriskende limonade. KONGSBERG

DRIKKE

Her på Kongsberg kan vi faktisk spore opp flere gamle oppskrifter på «nesten lokale» lemonader som kan få tennene til å løpe i vann (bokstavelig talt). Oppe på Lågdalsmuseet, i utstillingsvinduet til Stordalen Mineralvannfabrikk, finnes det nemlig en veldig gammel dansksvensk oppskriftsbok som, slik vi forstår det, er inspirasjonen bak Stordalens kjente brusmerker som Asina og Stordalen Brus Sitronsmak. Den gamle mineralvannfabrikken på Eikermoen, som holdt det gående fra 1911 til 2008, var viden kjent for sine brusmerker og finner du de rette ingrediensene, kan du kanskje hente opp igjen den søte smaken av sommer?

42 | Kongsberg-magasinet

Oppskrift Apelsin Lemonade. Fremstilt av ren frukt. Appelsinlemonade – Kongsberg Sitronsyreløsning 500 kbcm 2 gram tørr appelsinfarge No 21, (oppløst i 100 kbcm kokende vann) = 100 kbcm Appelsinessens No. 1. 85 kbcm. Sukkerløsning 9315 kbcm. = 10 liter. 40 kbcm til halvliter flaske. Kilder: Kompositioner och Recept för fabrikation af Lemonader, Söta Läskdrycker, Alkoholfria Ölsorter m.m. från Einar Willumsen. Köpenhamn och Malmö.

Her har du for øvrig en litt enklere versjon: Ingredienser (4 porsjoner) 75 g sukker 1 stk appelsin (bare skallet) 3 ss vann 4 stk appelsin (bare saften) 2,5 dl sitronbrus 2,5 dl mineralvann

Slik gjør du det: Kok opp sukker, appelsinskall og vann til sukkeret er oppløst og skallet har gitt fra seg smak. Hell i appelsinsaften og kok i to minutter. Avkjøl og tilsett mineralvann og isbiter like før servering.

ANNONSEINNHOLD

FOTO | BJØRN ISAKSEN

LOKALBANKEN FOR BÅDE PRIVATKUNDER OG BEDRIFTSKUNDER. NÆRINGSLIV

DNB

Som Norges ledende eiendomsmegler sikrer vår erfaring deg en trygg, ryddig og enkel salgsprosess. Vi tar hånd om alle steg i prosessen, fra befaring til oppgjør, forteller Gro Bredeveien Wergeland, daglig leder for DNB Eiendom Kongsberg. – Vi har landets største register over boligkjøpere, med hele 66.000 registrerte interessenter på lands-

basis. Som markedsleder i Kongsberg, har vi god oversikt over hvem som er på utkikk etter bolig til enhver tid. Vårt boligkjøperregister bidrar til at du får flere på visning og sikrer best pris for din bolig. DNB har de senere årene kontinuerlig forenklet søknadsprosessen for boliglån. Nå kan du enkelt og greit søke om finansieringsbevis direkte gjennom DNB sin nettside. – Du henter informasjonen vi trenger direkte fra Skatteetaten, hele prosessen

tar kun noen få minutter og svaret får du umiddelbart, opplyser banksjef i DNB Kongsberg, Marit Norendal. – DNB er også lokalt tilstede for å hjelpe små og store bedrifter med verdiskapning. Vi bistår med rådgivning og kompetanse som gir gode ringvirkninger i lokalsamfunnet.

Kongsberg-magasinet | 45

Angelina Jordan

Den 12 år gamle stemmen som har bergtatt en hel verden TEKST | RAGNHILD MENES FOTO | LISBETH HOLTEN KONGSBERG

JAZZ

Da Angelina Jordan var seks år gammel møtte hun en hjemløs jente uten sko på beina. Etter å ha snakket med jenta en god stund, ga Angelina henne skoene sine, og proklamerte at hun aldri skulle stå på scenen med sko på beina før alle barn i hele verden eide et par. I dag er Angelina 12 år gammel, men er fortsatt alltid å se barbeint på scenen. Historien om møtet med den fattige jenta, har dannet utgangspunktet for en illustrert barnebok ført i pennen av Angelina. Dette har gjort henne til tidenes yngste barnebokforfatter i Norge. Til tross for sin unge alder, har Angelina siden hun vant Norske Talenter i 2014, bergtatt publikum over hele verden med sin unike stemmeprakt. Hun har opptrådt i en rekke internasjonale TV-programmer, deltatt på store internasjonale eventer som blant annet Nobel-prisutdelingen, og blitt utropt av den britiske avisen Daily Mail som den neste Amy Winehouse. I 2016 bidro hun på Aviciis coverversjon av Nina Simones Feeling Good. På YouTube og Facebook har hun over svimlende én milliard visninger. Angelina Jordan er intet mindre enn en sensasjon. Inspirert av jazzen Helt siden hun var svært liten har Angelina latt seg fascinere av jazzen. Selve lidenskapen for musikk ble vekket da hun var knapt halvannet år gammel og så Whitney Houston fremføre I Will Always Love You på YouTube. Whitney Houston, og senere Billie Holiday og Dinah Washington, ble de store musikalske forbildene til Angelina. Det unike med Angelina Jordan er ikke ene og alene hennes talent kombinert med hennes unge alder. Hun formidler musikk med en nerve, modenhet og tilstedeværelse som berører publikum i alle aldre. Til konserten i Kongsberg Musikkteater under årets Kongsberg Jazzfestival har hun med seg et band satt sammen for anledningen av noen av Norges fremste jazzmusikere. For tiden bor Angelina med familien i Los Angeles, men kommer til Kongsberg Jazzfestival for å gjøre en sjelden og etterlengtet opptreden!

46 | Kongsberg-magasinet

TORSDAG 5. JULI

HEDVIG MOLLESTADS 21:12 KL. 14 // ENERGIMØLLA

Urfremføring av Hedvig Mollestads verk 21:12 med Kongsberg-musiker Axel Skalstad bak trommene.

4. - 7. JULI 2017 Også i år byr Kongsberg Jazzfestival på et program breddfullt av musikalske godbiter. Her følger noen utvalgte høydepunkt - for fullt program se www.kongsbergjazz.no eller last ned vår festivalapp.

ONSDAG 4. JULI

DO BBELTKONSERT:

STING & SHAGGY / ADAM DOUGLAS KL. 18 // KIRKETORGET

Verdensstjernen Sting legger turen til Kongsberg! Som gjest på turneen har han med seg den jamaicanske artisten Shaggy, og Stjernekamp-vinner Adam Douglas varmer opp.

GREGORY PORTER

B E STILLING SVE RK:

KL. 19 // KONGSBERG MUSIKKTEATER

MARIUS NESET & LONDON SINFONIETTA KL. 17 // KONGSBERG MUSIKKTEATER

Grammy-vinnende jazzvokal til Kongsberg Musikkteater.

Jazzkometen Marius Neset står for festivalens åpningskonsert i 2018 med et spektakulært bestillingsverk for det innovative kammerorkesteret London Sinfonietta.

TOM IBARRA

KL. 20:30 // ENERGIMØLLA

CLASHES

Vinneren av Letter One Rising Stars Jazz Award er den franske gitaristen Tom Ibarra. Få med deg Europas neste store jazzstjerne!

KL. 23 // KONGSBERG KIRKE Fengslende sjangermøte mellom jazz og klassisk musikk med Erlend Skomsvoll (piano), Ida Løvli Hidle (akkordion), Håkon Kornstad (tenorsax, sax, skuespiller) og kammerorkesteret Ensemble Allegria.

DI DERRE & HU DERRE

GENERALSPONSOR

KL. 22 // GAMLE NORGE

GURLS

Lyden av norsk 90-talls-pop feirer i 2018 at det er 25 år siden gjennombruddet.

Med banalt enkle melodier og lange virtuose strekk lager Gurls skamløst fengende musikk!

HOVEDSPONSORER

KL. 24 // ENERGIMØLLA

LØRDAG 7. JULI

CHICK COREA AKOUSTIC BAND & MARIUS NESET

FREDRIK HØYER & VALKYRIEN

En sjelden begivenhet ventes når jazzikon og publikumsfavoritt Chick Corea tar med seg sitt legendariske Akoustic Band til Kongsberg Jazzfestival og gjestes på scenen av prisvinner og jazzstjerneskudd Marius Neset.

Festivalens villeste prosjekt! Publikum sitter tett på utøverne i et 360 graders amfi på scenen i Kongsbergs gamle kino. Et unikt samarbeid mellom Valkyrien og slampoet Fredrik Høyer i unike rammer!

KL. 17 // KONGSBERG MUSIKKTEATER

KL. 12/14/17 // KONGSBERG GAMLE KINO

ANGELINA JORDAN

SÆRINGFEST

KL. 17 // KONGSBERG MUSIKKTEATER

KL. 18 // SMELTEHYTTA Særingfest er en helaften med musikk og lyd i alle former og varianter, mat og drikke, mingling og sommerstemning – rett og slett en festival i festivalen!

En 12 år gammel stemme som har bergtatt hele verden.

DOBBELTKO N SERT:

DUM DUM BOYS + CC COWBOYS KL. 18 // KIRKETORGET DOB B E LTK ONSERT:

A-HA + BEL CANTO

Norske publikumsfavoritter til Kirketorget!

KL. 18 // KIRKETORGET

Gjør deg klar for en real hitparade!

CHARLOTTE DOS SANTOS

KL. 19 // ENERGIMØLLA Raffinert sammensmelting av jazz, soul, r’n’b og latino.

D O BBE LT K O N SE RT:

BO KASPERS ORKESTER + MISS TATI

KL. 22 // GAMLE NORGE

Svenske favoritter og bergensk fyrverkeri!

Flere artister på kongsbergjazz.no - ticketmaster.no

LAST NED VÅR FESTIVAL-APP! I år lanserer vi ny festival-app hvor du enkelt kan bla gjennom programmet, lagre favoritter og lytte til årets artister! Du kan også enkelt kjøpe billetter via appen, og få info om hvordan du kommer deg til og fra festivalen + mye mer.

Drammen

FREDAG 6. JULI

Marius Neset x 3 på årets jazzfestival TEKST | RAGNHILD MENES FOTO | LISBETH HOLTEN KONGSBERG

JAZZ

Fjorårets mottaker av festivalens store musikerpris, Marius Neset, skal sette sitt tydelige preg på årets Kongsberg Jazzfestival med en omfattende satsning: Publikum får høre saksofonisten i tre ulike internasjonale konstellasjoner på tre ulike dager. Kongsberg Jazzfestivals musikerpris deles ut til en musiker som har markert seg sterkt på den norske jazzscenen. Marius Neset har ikke bare markert seg på den norske jazzscenen, men har i løpet av få år hatt et formidabelt internasjonalt gjennombrudd, fra utgivelser og konserter med sitt eget band, til større samarbeidsprosjekter med blant annet Trondheim Jazzorkester. Da det ledende jazzmagasinet Downbeat presenterte 25 musikere som det mente ville være banebrytende i framtidas jazz, var saksofonisten Marius Neset med, som eneste europeer. Nye samarbeid En sjelden begivenhet ventes derfor når jazzikon og publikumsfavoritt Chick Corea tar med seg sitt legendariske Akoustic Band, med stilskaperne John Patitucci på bass og Dave Weckl på trommer, til Kongsberg Jazzfestival for et eksklusivt møte med nettopp Marius Neset. Prisvinneren kan også høres i et nytt og fengslende samarbeid med den svenske cellisten Svante Henryson og supergitaristen Lionel Loueke fra Benin. Dette er hva man kan kalle et mestermøte! Rammene for konserten vil være med på å gi publikum en helt spesiell opplevelse. På scenen i gamle Kongsberg kino bygges det opp et 360 graders amfi der publikum sitter tett på musikerne. Amfiet har plass til 110 publikummere. Det er duket for en eksklusiv og intim konsertopplevelse, med musikere i verdensklasse. Spektakulært bestillingsverk Sist, men ikke minst, står Marius Neset for festivalens åpningskonsert i 2018. Med et spektakulært bestillingsverk for det innovative kammerorkesteret London Sinfonietta inntar han Kongsberg Musikkteater onsdag 4. juli. London Sinfonietta er et orkester som har utmerket seg med flere utradisjonelle musikalske samarbeid, blant annet med navn som Jaga Jazzist og Squarepusher. Med sine ambisiøse komposisjoner og unike liveenergi, kombinert med et innovativt kammerorkester i verdensklasse, ligger alt til rette for et bestillingsverk for historiebøkene!

Kongsberg-magasinet | 51

TEKST | ANNIKEN TANGERUD & ARNE HALVARD SOLUM FOTO | MAGNUS BJØRNNES

KONGSBERG

MENNESKENE

Jakten på det gode liv For Vidar Thorsdalen handler jakta om mye mer enn bare treffsikkerhet. Det er en grytidlig morgen, småviltjakta har åpnet for sesongen og Vidar Thorsdalen (74) er på vei inn mot Rajeområdet på vestsiden av Skrimfjellene med ett mål i sikte: å være først ute i terrenget på årets første jaktdag. Det ble med nød og neppe. *Merknad: Dette intervjuet ble gjort høsten 2017

52 | Kongsberg-magasinet

J

a, det ble nesten bomtur i dag, humrer Vidar da vi møter han samme ettermiddag.

– Bommen slukte pengene mine og jeg måtte kjøre hjem for å hente flere mynter. Til slutt var jeg i skogen rundt halv åtte – noe som er litt seint på første jaktdag! Men det var ingen andre biler på parkeringa da jeg kom fram, så jeg var førstemann i terrenget her, forteller han og smiler. Vi sitter rundt et bål ikke langt fra Heiervann og til lyden av knakende ved og sus i trærne, omgitt av duften av våt lyng, blir det en lang og fin prat som strekker seg fra familie til jakt – og ikke minst Kongsberg. Vidar er en person som virkelig snakker varmt om byen og traktene rundt. 54 | Kongsberg-magasinet

– I begynnelsen jakta jeg på Gamlegrendåsen, i områder hvor det i dag er fullt av bolighus, forteller han varmt idet han tenker tilbake. – Jeg har jakta i alle nærområdene rundt byen og kjenner terrenget godt, men favorittområdet her er Knuten, smiler han og reflekterer: – En er privilegert som bor i Norge og Kongsberg. Her kan man jakte og drive med slike hobbyer helt nært fra hjemmet sitt, understreker Vidar som selv bor på Risteigen sammen med kona Wenche. De to har vært gift i 51 år og ifølge ham selv, er hun «ei super kokke for viltmat». Hederstegn i forbundet 73-åringen, som blant annet jobbet på KV i Næringsparken

frem til han gikk av med AFP for 11 år siden, har så å si jakta hele livet. Helt siden ungdomsårene da han var med faren og bestefaren på harejakt som 12-åring, har jakten lokket han ut. – De hadde ei hagle i huset og det ble etter hvert fuglejakt sammen med en kamerat. Men det ble mye bomskudd i starten, ler han.

Når du har jaktet i så mange år som Vidar, blir det noen øyeblikk som stikker seg litt ut fra andre i minneboka. – Jeg skjøt en tiur som kom rett i mot meg i høy fart en gang. Den datt på første skuddet, og landa fem meter fra meg. Vekta stoppa på 4,8 kg.

Løsningen på å få opp fellingsstatistikken ble å legge turene til leirduebanen på Heistadmoen. Det endte med et livslangt forhold til leirduelaget i byen. – Jeg var aktiv i leirduelaget i mange år og er det fortsatt, forklarer han. Thorsdalen var faktisk formann i laget 14 år. Som leder i leirdueutvalget fra 1974 til 1988, og som engasjert deltaker i vakttjenesten på leirduebanene i tilsammen 42 år, kontinuerlig siden 1974, ble Vidar tildelt Norges Jeger- og Fiskerforbunds innsatsmedalje på årsmøtet i forbundet i 2017.

“

– De gjør et bra arbeid for andre som har interessen for jakt og fiske. De er flinke til å ta seg av nye medlemmer. Det er mange ungdommer der, og de er flinke med rekruttering. Det er en sosial forening, skryter Thorsdalen av forbundet.

“

Når det er lagomt vær, høstfargene pryder skogen og jeg har fugl i sekken.

Den totale følelsen Omgitt av enorme uberørte skog- og fjellområder om høsten, er Vidar i sitt ess. Det er her naturopplevelser, fysisk aktivitet, vennskap og selve jakta, gir ham en følelse av noe mer eller noe større. – Det beste med jakta er følelsen. Man kan tømme hodet, fokusere på natur og dyreliv, få mosjon og spenning. Den totale følelsen! forklarer Vidar. – På støkkjakt [man går uten hund og skyter når man ser noe/ har hold, red.anm.], ser man mangfoldet av dyrelivet. Senest i dag så jeg en elgku med kalv som gikk rolig forbi meg. 73-åringen jakter alene og jevnlig – helt fra jaktstart til snøen blir for dyp eller jaktstoppen trer i gang den 23. desember. – Kosen med jakta er viktig. Det er fint å kunne jakte når en sjøl vil, understreker han. Er du tålmodig? spør vi nysgjerrig. – Når en kan sitte i skjul og vente på at duene slår seg inn i seks timer, og det kommer kanskje ei due i timen, da er man ganske tålmodig, ler Vidar med et glimt i øyet.

Når klaffer alt? – Når det er lagomt vær, høstfargene pryder skogen og jeg har fugl i sekken. Til uka drar han til Hardangervidda for å jakte rype og han trekker på smilebåndet når vi ber han komme med noen spådommer for årets sesong: – Bra! Det ser ut som at bestanden er god. Jeg gikk opp fem fugler i dag, og det er ikke verst så tidlig i sesongen når fuglen trøkker hardt. Men det viktigste med jakta er fine turer på skauen, avslutter han varmt. Kongsberg-magasinet | 55

ANNONSEINNHOLD

TEKST | BJØRN ISAKSEN FOTO | MAGNUS BJØRNNES

LOKAL TILHØRIGHET – LOKAL TRYGGHET NÆRINGSLIV

VAS

Vekter og Alarmservice (VAS) ble etablert i 2005. VAS leverer alarm, adgangskontroll, vakthold, kamera– overvåkning og vaktmestertjenester til næringsliv og boligselskaper, samt Sector boligalarm – med døgnbemannet vaktsentral. I tillegg til tjenestene over, leverer vi et bredt spekter i sikkerhetsutstyr, alt brannslukningsutstyr til nøkler og beslag. Nye avtaler - nye medarbeidere Nylig har VAS inngått en større avtale om sentervakthold på Stortorvet. Avtalen betyr mye for Kongsbergs eget vaktselskap. Flere arbeidsplasser og nye medarbeidere gir bedriften enda større utviklingsmuligheter. Tett samarbeid med store solide bedrifter kombinert med lokalkunnskap gir god effekt tilbake til kundene våre. Som vi liker å si det: Lokal tilhørighet – lokal trygghet. Økende etterspørsel Oppdrag innen uteliv er i vekst, og avdelingen for kontroll og service av håndslokkere viser en svært positiv trend. Kundene etterspør i større grad løs– ninger som er pålagt fra myndighetene. Kontakt oss for en sikkerhetsprat. Adresse Nansensgate 3 3616, Kongsberg Telefon 40 00 69 64 Epost post@vekteras.no

Kongsberg-magasinet | 57

BJØRN ISAKSEN / HISTORIEBOKA.NO | TEKST & FOTO

Sakkerhusene i Saggrenda – 150 år

I 1860-åra begynte planleggingen av et stort sentralt anlegg med blant annet Sakkerhus ved Christian 7. stoll i Saggrenda. Arkitekt Georg Andreas Bull ble engasjert i 1868. Han jobbet som byplansjef i Christiania, og hadde tegnet Vestbanen og Østbanen. KONGSBERG

HISTORIE

Kongsberg-magasinet | 59

De nye sakkerhusene skulle bestå av tre bygninger - Østre og Vestre Bergstue og Mellombygningen. Østre Bergstue ble tømret opp i 1868. Innredningen var ferdig i 1871, og ved årsskiftet 1871-1872 sto huset ferdig til innflytting. Vestre Bergstue ble reist i 1869, og Mellombygningen i 1873. Hele anlegget var ferdig i 1874. ”Sakkerhus” er en forvanskning av det tyske ordet ”Zechenhaus” som kommer av ”Zeche”, altså gruve. Tyske bergmenn tok ordet med til Norge og Kongsberg. Det norske ordet Bergstue har også vært brukt. Sakkerhusene har opprinnelig hatt tre hovedfunksjoner - oppholdsrom for arbeiderne, kontor for stigeren eller gruvesjefen, og materiallager. Sakkerhusene på Kongsberg ble tidlig brukt til overnatting, da mange av arbeiderne bodde langt unna. I 1770, da virksomheten ved Sølvverket var på topp, er det anslått et antall på rundt 100 sakkerhus i hele gruveområdet. Sølvverket ble nedlagt i 1805, men gjenopptatt i 1816. Da var det et sterkt ønske om å forbedre og effektivisere driften. Blant annet ble det bestemt at arbeiderne skulle bli ukependlere, for at kreftene kunne utnyttes bedre til selve arbeidet og ikke den lange arbeidsreisen. Sakkerhusene ble nå tatt Sakkerhusene har opprinnelig hatt tre hovedfunksjoner i bruk til overnatting. Det - oppholdsrom for arbeiderne, kontor for stigeren eller var trangt og uhygienisk. gruvesjefen, og materiallager.

60 | Kongsberg-magasinet

Kongsberg-magasinet | 61

62 | Kongsberg-magasinet

Arbeiderne oppholdt seg i sakkerhusene fra de kom fra arbeid i firetida om ettermiddagen til de sto opp i firetida om morgenen. De sov i trekøyer, såkalte ”husker”, opphengt i jernstenger oppunder taket. Ellers satt de for det meste på matkistene. Sammenliknet med dagens arbeidsliv var forholdene ved Sølvverket selvfølgelig dårlige, men vurdert ut fra sin tid var det godt å være arbeider her. Helt fra 1600-tallet fantes sosiale ordninger som sykelønn og pensjoner, og fra 1770-åra var det mulig å kjøpe matvarer til lave priser. Arbeidet var sikkert, og det var få konflikter. I 1860-åra begynte planleggingen av et stort sentralt anlegg med blant annet Sakkerhus ved Christian 7. stoll i Saggrenda. Eldre tegninger viser at hver Bergstue hadde to store saler for 60 mann i første etasje, og to mindre saler for 30 mann i andre etasje. I tillegg var det fire mindre rom for stigere og kjøkken. Totalt ble det plass til over 360 mann i de to Bergstuene. Innredningen var ganske lik den i de eldre sakkerhusene. Arbeiderne sov i ”husker” opphengt i tau. De hang så høyt at det var fri passasje under. Ellers var det langbord og arbeidernes matkister som ble brukt som benker. Maten ble varmet i ei grue i et mindre rom. Litt overraskende var det også et ventilasjonssystem som sørget for passende temperatur, særlig om natta. I 1890-åra ble det etter hvert færre som bodde i sakkerhusene. Syklene var kommet i vanlig bruk, og det ble lettere å komme seg til arbeidsstedet. I den forbindelse ble det bygd et sykkelhus i området. På samme tid ble uthuset ombygd til blant annet bryggerhus og det ble satt opp en ny privetbygning. I 1911 skjedde en større ominnredning. Køyene ble erstattet av jernsenger, og det ble lagt inn varmt og kaldt vann og dampsentraloppvarming. Mellombygningen var opprinnelig ment som oppholdsrom for arbeiderne, men var til å begynne med kontor. Fra 1880-åra ble den tatt i bruk som forsamlingslokale og kalt Blåstua etter den blåmalte storsalen. Her var det senere plass til leserom og Sølvverksarbeidernes boksamling, og det ble innredet sykestue i et annet rom. Fram til 1907 stelte arbeiderne maten sjøl. Senere ble det etablert kjøkken med egne ansatte kokker i Vestre Bergstue. Etter Sølvverkets nedleggelse i 1958 ble sakkerhusene solgt til en privatperson, men forutsetningen var at de skulle bevares. Forfallet hadde satt inn, og i 1987 ble sakkerhusene fredet etter kulturminneloven. I perioden 1990 - 1992 ble det foretatt en gjennomgripende restaurering, som et stort samarbeidsprosjekt med flere instanser involvert. Bergverksmuseet overtok sakkerhusene i 1993 og bruker dem i dag som en del av sin museumsvirksomhet.

Arbeiderne oppholdt seg i sakkerhusene fra de kom fra arbeid i firetida om ettermiddagen til de sto opp i firetida om morgenen. De sov i trekøyer, såkalte ”husker”, opphengt i jernstenger oppunder taket. Ellers satt de for det meste på matkistene.

Kongsberg-magasinet | 63

- Gjør dere virkelig alt dette?

- jepp: Trykk, design, dekor, storformat... - spør oss om ideløsninger, informasjon, pris, tid, stort&lite ProCortexx

1 33

3 33

66

2015 COLLECTION

Vi produserer

NTORET fOR KO I

TRIfaG uS Nd

O P P L Æ RI N GS

Middagsmeny

OKI

V

UTDANNINGS-

FAG

ES

TfOL

d

OPPLÆRINGSKONTORET

FOR INDUSTRIFAG

I VESTFOLD foto: Kristian Hansen

Porebetong, Gerard Takpanner, Belegningsstein og Støttemur, samt en lang rekke komplimenterende byggevarer BMC Pipesystem, Scan Fasade, Scan Airstop Vindsperre, Scan Diffusjonsåpent Undertak, Katepal Asfalt Takbelegg, Gipsplater, Scan Blokk, Scan Mørtel, Scan KR Mørtel, Scan Sement, Scan Tegl, Scan Elementdekke, URSA Isolasjon, ET fOR INdu

S

Ld

I OK

VESTf

O

OP

R TO

G Ifa TR

RINGSK ON PLÆ

t for råd tak kon asjon, g! Ta orm nin inf veiled og

Messeutstyr Roll-Ups Banner Storformat Skilt....

Telefon: 33 35 93 30 INFO. om andre fag innenfor industrien, – ta kontakt med en av våre konsulenter.

– for bruk i diffusjonsåpne konstruksjoner

www.oki-vf.no

undertak og vindsperre undertak og vindsperre – for bruk i diffusjonsåpne konstruksjoner

JUTADACH SP SUPER

JUTADACH SP 38

JUTADACH TPK SUPER

Tape for overlapper og små skader/rift.

Dobbeltsidig tape for liming, forsegling og overlapp

Butylgummitape benyttes som pakning mellom taksløyfer og undertaket. Spesielt viktig er dette i værharde strøk.

Gipsplater, Scan Blokk, Scan Mørtel, Scan KR Mørtel, Scan Sement, Scan Tegl, Scan Elementdekke, URSA Isolasjon, BMC Pipesystem, Scan Fasade, Scan Airstop Vindsperre, Scan Diffusjonsåpent Undertak, Katepal Asfalt Takbelegg, Porebetong, Gerard Takpanner, Belegningsstein og Støttemur, samt en lang rekke komplimenterende byggevarer

INfORmaSjON, Råd OG VEILEdNING! www.oki-vf.no

tlf: 33 35 93 30

TRYKK design brosjyrer plakater roll-up bøker visittkort etiketter skilt beachflagg storformat digitalprint offset-trykk innbinding firmaprofilering foretningstrykksaker vindus- og bildekor ...

spør oss!

- mange muligheter

digitalgrafiske.no HOLMESTRAND: HOLMESTRAND:

NOTODDEN: NOTODDEN:

TØNSBERG: TØNSBERG:

Proff Hand Proff Hand ASAS Langgaten 42,3080 3080Holmestrand Holmestrand Langgaten 42, Tlf Tlf 3333 0505 1212 7171 post@proffhand.no • www.proffhand.no post@proffhand.no • www.proffhand.no

Telemark Trykk AS AS Telemark Trykk Hydroparken, bygg 55, 3674 Notodden Hydroparken, bygg 55, 3674 Notodden Tlf Tlf 35 35 02 52 02 70 52 70 Post@telemark-trykk.no • www.telemark-trykk.no

Digital Grafiske ASGrafiske AS Digital Træleborgodden 12, 3112 Tønsberg Træleborgodden 12, 3112 Tønsberg Tlf 33 31 33 Tlf6633 31 33 66 post@digitalgrafiske.no • www.digitalgrafiske.no

Post@telemark-trykk.no • www.telemark-trykk.no

post@digitalgrafiske.no • www.digitalgrafiske.no

TELEMARK TRYKK AS • NOTODDEN

35 02 52 70 • telemark-trykk.no www.telemark-trykk.no

50

KONGSBERG

OPPLEVELSER

ting å finne på i Kongsberg

Velkommen til opplevelsenes rike! Fra fjell til elv, berg til by. Det er et hav av mulige svar på spørsmålet: «Hva skal vi finne på i dag?» i en historisk og moderne by som Kongsberg. TEKST | ANNIKEN TANGERUD

SUS FRA SKOGEN 1. Gå en tur opp til spektakulære Jonsknuten. 2. Nyt utsikten fra Korset. 3. Fisk en ørret i Kongens Dam. 4. Løp en tur langs dammene og rennene på Knuten. 5. Dra på kanotur på Kolsjø. 6. Bestig «vanntårnet» uti Saggrendadammen. 7. Stå på Nybrua og nyt bruset fra Nybrufossen. 8. Se en vakker soloppgang – eller solnedgang – fra Skrimtoppen. 9. Ta Sigvartstigen ned fra Styggemann. 10. Sikre deg alle postene under Knutetrimmen.

Drønn fra fjellet 11. Bli med Bergverksmuseet på Gruvesafari flere kilometer inn i Sølvgruvene - Norges største bergverk gjennom tidene. 12. Mat geitene, hestene, telemarkskyrne eller hønene på Lågdalsmuseet. 13. Vinn Pop-quizen på EnergiMølla. 14. Nyt en konsert eller ti under Jazzfestivalen. 15. Test fiskelykken i Nybrufossen. 16. Terp hjernen og lær noe nytt på Kongsberg Vitensenter. 17. Fullfør Kongsberg maraton (eller halvmaraton). 18. Test gamle tradisjoner under Lågdalsmuseets store gårds- og håndverksdag. 19. Memoriser monogrammene i Håvet. 20. Overnatt i Kongsdamshytta.

66 | Kongsberg-magasinet

Foto | Anniken Tangerud

FOSSELARM 21. Ta en "Blunt Stall 180 out" i skateparken på Flåtaløkka (eller se noen gjøre det). 22. Ta en No Hander med sparkesykkelen i Rippit Actionpark på Heistadmoen. 23. Slå en hole-in-one på Kongsberg golfbane. 24. Hopp i vannet fra berghyllene ved Kjennerudvannet. 25. Se Kongsberg Padleklubb takle Nybrufossen. 26. Klatre til topps i klatretårnet i Kølabånnparken. 27. Dra på kanotur på Kolsjø. 28. Ta paragliderkurs i Hvittingfoss 29. Prøv barnesklia i Magasinparken. 30. Finn steinen under vannet noen svømmetak fra stranden ved nordenden av Øksnevannet.

Foto | 3600.no

SØLVOMSPUNDET

Foto | Håkon Eide

31. Lag din egen «best i test» av matbodene under Jazzfestivalen. 32. Gå på konsert, teater, revy, foredrag med mere på Musikkteatret. 33. Grille på svabergene vis a vis Korsika. 34. Lag middagen på Beckerkjøkkenet. 35. Plukk blåbær på Sachsen. 36. Ta en hytte til hytte-tur på Skrim. 37. Pek på Peke-fingeren. 38. Spis en is på en benk i Magasinparken. 39. Kast en mynt i Lågen ved brua og ønsk deg noe. 40. Dra på fotosafari ved Labrofossen.

BERGTATT AV BERGSTADEN 41. Gå tur langs Kloppfoss der Lågen er 15 meter på det smaleste. 42. Ta en guidet tur i kirken – opp i tårnet og ned i krypten. 43. Nyt medbrakt mat i løkkelandskapet ved Håvet. 44. Rugg på Ruggesteinen på Gamlegrendåsen. 45. Besøk minst fem konsertsteder under Jazzen. 46. Ta alle sykkelpostene som legges ut. 47. Bli imponert over samlingene på Bergverksmuseet i Hyttegata. 48. Rusle langs Spenningsgate. 49. Sjekk pulsen i trappene i Hannibalbakken. 50. Gå hele t-kroken opp i Funkelia. 51. Fullføre alle punktene på denne lista.

Foto | Anniken Tangerud

Kongsberg-magasinet | 67

SYKKELLEGENDEN

HANS SKALSTAD KONGSBERG

HISTORIE

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | PRIVAT

1960-årene ble en ny topp-periode for KIF Sykkel i Kongsberg. I front fant du Hans Skalstad som i 1962 debuterte på U-landslaget. I 1963 tok han lagtempo-seieren i junior-NM sammen med Rolf Andersen, Egil Bråten og Odd Hagen. Året etter satte Hans, som førsteårs senior, norsk rekord på 20 km med 29.23 og rekorden 1:01,47 på strekningen Drammen – Kongsberg. Skalstad representerte Norge i utallige internasjonale ritt. I 1966 ble han blant annet tatt ut til "Fredsrittet" - 250 mil mellom Berlin, Praha og Warsawa, kalt verdens hardeste amatørritt. 20 år gammel la han derimot den lovende idrettskarrieren på hylla og startet en sykkelbutikk sammen med kona Inger i kjelleren til huset han bygde i Gamleveien. Men lidenskapen for sykkelen mistet han aldri og gjennom sitt kontinuerlige engasjement for sykkelsporten, etterlot han et uutslettelig spor etter hans brå bortgang sommeren 1988 – bare 43 år gammel. – Hans rakk et helt liv på de 43 åra, forteller Pål Henning Hansen. Vi møter den nylig pensjonerte ingeniøren, tidligere OL-deltakeren og sykkelentusiasten Pål Henning og Hans Skalstads sønn, Roar, en tidlig morgen på en kafé i Kongsberg. Over et par kopper kaffe går praten løst og det er tydelig at vi sitter sammen med to karer som virkelig brenner for sykling. Men de er først og fremst Hans Skalstad vi skal snakke om. Mannen som satte Kongsberg på sykkelkartet.

68 | Kongsberg-magasinet

Hans Skalstad begynte idrettskarrieren som skøyteløper i 10-11års alderen. Siden han var så stor for alderen, ble han oppdaget av kirketjeneren Arthur Borge, den tidligere norgesmesteren på landeveissykkel (i 1954). Arthur så et talent i Skalstad og ble hans mentor og trener. – Arthur og faren min hadde et godt forhold hele livet, forklarer Roar, som nå driver farens sykkelbutikk videre i Storgata. Satte Kongsberg på sykkelkartet På sykkelsetet gav Hans Skalstad alt – som ellers i livet – og gullet i junior-NM i lagtempo, rekordtiden mellom Drammen og Kongsberg og de utallige rittene i utlandet, står skrevet i historiebøkene. Men det er jobben han gjorde for norsk sykkelsport, KIF Sykkel og byen Kongsberg, som nok gav de største resultatene. – KIF Sykkel er Norges eldste sykkelklubb, men etter å ha ligget nesten brakk i mange år, fikk Hans den på beina igjen. En av de Hans rekrutterte til klubben var Pål Henning Hansen. – Jeg hadde ikke vært på det nivået i norsk sykkelsport hvis det ikke hadde vært for Hans, bedyrer Pål Henning. – Han var ofte med ut da jeg hadde vært på 15 mils turer og avsluttet med fem, seks mil med spurttrening oppover Numedal. I tillegg satt vi og lagde treningsprogram sammen og la opp

sesongen – sommer som vinter. Hans har betydd at jeg ble den jeg ble. Han pushet oss. Hver julaften holdt vi på oppe på Gamleveien. Han hadde en sykkelløype der, på vanlige sykler den gangen, og Hans stod der med stoppeklokka og jeg og Arne Christian Aasmundsen kjørte til vi var helt daue. Vi avsluttet vel i firetiden på julaften og sov oss gjennom hver vår julemiddag. Hans hadde ikke vært nødt til å gi av seg selv på julaften etter kl. 12, men han gjorde det. Han stilte opp. Men hadde ikke han stilt opp, så hadde ikke vi tatt den kraftanstrengelsen som trengtes for å bli gode, understreker han.

“

“

De brenner like mye for ham. – Med Hans var det full fyr hele tiden. Den mannen var en drivkraft, en energibunt og en ildsjel. Norsk sykkelsport kjenner og husker Hans Skalstad ennå, selv 30 år etter at han ble borte, forklarer Pål Henning stolt.

Jeg har litt tid til overs, så jeg lager syklane sjøl

Resultatene kom og Kongsberg ble tydelig lagt merke til innen norsk sykkelsport.

– Idet Hans dro i gang sykkelsporten på Kongsberg igjen, fant han også ut at vi ikke bare kunne holde på i Kongsberg. «Vi må finne på noe», sa han alltid. Så da startet Hans og to til et TEVEBU-samarbeid [Telemark, Vestfold og Buskerud, red.anm.] på sykkel og da ble det sykkelritt hver eneste onsdag gjennom hele sommeren hvor ulike byer arrangerte hver gang. Det tusset med folk og ble store greier. Det var med å bygge opp sykkelsporten og rekrutteringen på hele Østlandsområdet, og skapte blest rundt det hele.

Før konkurransene her i Kongsberg, kjørte Hans Skalstad rundt gjennom boligområdene i byen med bilen sin med en monsterhøyttaler på taket og annonserte både konkurransene og andre tilbud fra butikken mens han kjørte. – Det var jo ikke noe Facebook den gangen, så han satt og skreik i høyttaleren på formiddagen i helgene og skremte folka ut av husa. Og det var alltid noen kjente som han tulla litt med, så naboene holdt på å le seg ihjæl. Han kjente jo alle. Men det var litt pinlig for meg og søsteren min som satt i baksetet, ler Roar. Mannen mot strømmen Etter hvert ble Hans Skalstad også sjef for uttakingskomiteen i Norges Sykkelforbund. – Der ble han kontroversiell. Han lot seg nemlig ikke styre av autoriteter. Han hadde sine meninger og visjoner og Eddy Merckx og Hans Skalstad ble stod for dem. Blant annet satte han ut en som hadde vært fast inventar på landslaget i mange år og det gode venner på 80'tallet medførte at han fikk alle riksavisene på nakken, fordi de mente det var urettferdig overfor vedkommende syklist. Men Hans stod på sitt og det viste seg over tid at han fikk rett. Dette var i tiden rundt 1975-76. Det er

kanskje derfor han blir husket i norsk sykkelsport: fordi han var så standhaftig og ikke fulgte strømmen, forteller Pål Henning ivrig. – Den standhaftigheten kommer nok litt av oppveksten, legger Roar til og forklarer: – Han hadde det tøft hjemme. Moren hans gikk i tillegg brått bort da han var 16 år gammel og onkelen min var 10 og ting var ikke bra. Og det var vel det som drev han resten av livet. Han hadde den fighterevnen og gav ikke opp, men snudde det negative til det positive. Hans bidro også til at det første norske semiprofesjonelle laget ble etablert: Gitane-laget. Laget bestod i starten av Pål Henning, Jostein Wilmann, Geir Digerud og Hans Petter Ødegård og vant flere internasjonale ritt. Jostein ble proff og er den med best sammenlagt plassering i Tour de France. – Vi reiste ut som et landslag. Etter det har det kommet flere lag, så klart, men vi var de første og det var Hans sin visjon: «Vi må samle de beste, vi må trene sammen, for å bli best», smiler Pål Henning. – På mange måter var han egentlig tredve år forut for sin tid, legger Roar til. – Det siste han gjorde, var at han etablerte noe som het Postgirolaget, noe som eksisterer i dag, bare som et skilag. Da fikk han med seg Postgiro og på det laget var Holtegutta, Martin Hole, Arild Monsen, Arne Christian og jeg og dette laget bidro til at Arne Christian vant B-NM på Kongsberg. Det var typisk Hans: «Vi må gjøre noe». Og så var det bare å gjennomføre.

Rettsak mot DBS Den sterke ståpåviljen og viljestyrken gav utslag på flere fronter. – En dag ble det rettsak mot DBS – en av de største sykkelprodusentene den gangen. Hans ville ikke la de bestemme prisene på utsalget av sykkelen. Det fant ikke han seg i. Han skulle jo konkurrere på pris. Så det ble rettsak. Jeg tror ikke Hans hadde advokat engang, forteller Pål Henning tydelig imponert. – Midt i en telefonkrangel med direktøren, skal faren min etter sigende ha avrundet en samtale med: «hadde du vært her nå, så skulle jeg hengt deg opp i kroken i taket her med silkeslipset ditt», ler Roar. DBS stoppet leveransene. Det hele endte i rettssystemet, men Hans vant saken og fikk en meget god erstatning. – Han feiret seieren med en stor annonse i Aftenposten hvor han hadde 90 prosent rabatt på de første syklene.. og da ble det så vilt at folk overnatta i skauen utenfor huset vårt i Gamleveien i ett og to døgn før salget startet for å komme først i køen. – Det morsomme var at han hadde kjøpt inn et sånt kølappsystem som han satte rett innafor døra. Men det visste ikke de som stod i køen, i hvert fall ikke han som stod først, som tilfeldigvis var en telemarking. Da dørene åpnet og folkemengden raste inn døren mot disken, så gliste faren min, pekte mot døra og sa «dere får trekke kølapp». Telemarkingen var da plutselig bakerst i køen igjen og stod og grein. Men faren min synes jo synd på’n, så han fikk jo den samme rabatten som de andre, humrer han. Kongsberg-magasinet | 71

Guiness rekordbok Roar husker hvor mye faren gav av fritiden sin for idretten og for byen Kongsberg. – Han jobbet jo døgnet rundt med både reising, sykkelløp og butikken. Jeg skjønner faktisk ikke åssen han fikk tid til alt. Men etter det jeg har hørt moren min si, så stod han opp halv fem om morran. Så han gjorde nok mye av det praktiske i butikken før folk våknet. Han var en multikunstner og han må ha vært jævlig effektiv. Samtidig skal moren min ha mye av æren for at butikken gikk rundt. Hun stod på og tok over ansvaret mens han var borte. – Det var en drivkraft det at han gjorde såpass mye gratis. Han var involvert i KIF-Huset og Kongsberghallen og arrangementene nede ved Kvarten, kalt Kongsbergdagene. – Det var de som fikk inn han Åge Aleksandersen med «Mykje lys og mykje varme». Husker du det? Det gjalla over hele byen og det var tre, fire tusen mennesker der, ler Pål Henning.

“

“

En vakker dag fant Hans Skalstad også ut av de måtte inn i Guiness Rekordbok.

Nå tar du hundre runder rundt huset, Roar. Og Roar spant rundt.

– Så han fikk tak i en sånn tandem-sykkel – og jeg tror det i hvert fall var plass til 16-20 stykker bak han som styrte sykkelen – og de skulle kjøre over ti mil! De kjørte opp og ned til Lampeland eller Svene fire ganger i forbindelse med Kongsbergdagene. Jeg tror dem havnet i Guiness Rekordbok den gangen, sier Pål Henning engasjert. – Øyvind Røed, en god kamerat av faren min, ble headhuntet av han, for det var ikke lett å holde i styret på den sykkelen, den var jo et par tusen kilo tung, men Øyvind var profesjonell motocrosskjører i sin ungdom, så han tok oppdraget. Hans Skalstad hadde såpass mye kontakter og kjennskaper at han alltid fikk til ting i praksis, smiler Roar. Eget sykkelmerke Etter hvert fant Hans Skalstad også ut at han ville gå helt nye veier: Han ville produsere og selge sine helt egne sykler, kalt Skalstad CIOS (Cycles International Of Skalstad). – Jeg veit ikke hva det stod for jeg, men det hørtes bra ut, ler Roar. Hans fikk opp sykkelrammer, kjøpte inn utstyr, og så var det et kommunalt attføringsfirma ute på Moane, som satte de sammen. – Tenkte deg det da. «Jeg har litt tid til overs, så jeg lager syklane sjøl». Hvem er det som gjør det a’, sier Pål Henning inspirert. – Ja, der startet han noe helt nytt. Han lagde billige sykler. Før det var det stort sett bare DBS og Crescent i Norge og de var trauste, blytunge, rådyre sykler, men bygd til å vare i evighet. Men Hans lagde en ny nisje: billige sykler som de fleste hadde råd til. I 1980 kostet en barnesykkel 1400,- og det tilsvarer, i dagens krone, rundt 15.000,- Skulle du kjøpe en sykkel til syvåringen den gangen, så kostet det for foreldrene altså en hel månedslønn. Så da han lagde en sykkel som kostet 800,-,

72 | Kongsberg-magasinet

så er det helt klart at det lønnet seg. Det førte til at flere fikk råd til å kjøpe seg en sykkel her i byen. Eddy Merckx Lidenskapen for sykkelsporten førte samtidig til et nytt vennskap av internasjonale dimensjoner. – Jeg vet ikke om du har hørt om Eddy Merckx, men han er kåret til verdens beste syklist. Han er en legende innen sykkelsport. Det oppstod nemlig et merkelig godt vennskap mellom Eddy og Hans, forteller Pål Henning. Det hele startet med syklisten Jostein Wilman. – Før Jostein ble proff, kom han til Kongsberg og trente med Pål Henning. I og med at de beste løpene på amatørsiden ofte gikk på Østlandet, så bodde han i combicampen vår, forklarer Roar og fortsetter videre: – Jostein mente han ikke kunne gå, for det trodde han var dritskadelig for sykkelbeina, så jeg hadde én oppgave som 7-8åring, og det var å komme ut med frokost til han og trille sykkelen inntil døra, sånn at han bare kunne gå rett på sykkelen til treningen, ler han. Jostein fikk kontrakt med Caprisone i 1981 og de begynte da å sykle på Eddy Merckx sykler – et sykkelmerke Merckx startet i 1980. Hans Skalstad sikret seg agenturet på de populære syklene. – Jeg tror vennskapet startet med at de hadde en disputt om noen leveringer og faren min strammet han opp. Og det var jo ikke Eddy Merckx vant til. De fleste rundt Eddy hadde jo findressen på og bukket til alt han sa, så han hadde nok aldri møtt noen som faktisk sa han imot. Det var et eller annet etter den uenigheten som gjorde at de ble veldig nær. Heikki Dahle var alltid med oss, for faren min var relativt sørgelig i språk, og Merckx var ikke noe kløpper i engelsk heller den gangen, men de fant tonen. Hans fikk eneretten til å importere Eddy Merckx sykler i Norge – og i en periode også Skandinavia – og rett som det var dro Skalstad og sønn på besøk til Eddy i Belgia. En gang tok Merckx turen til bergstaden ved Lågen også. Du kan tenke deg en landsens gutt i fra en bitteliten by oppi Norge får et sånt vennskap med kongen av sport den gangen. Det blir som om noen skulle blitt bestevenn med Ronaldo eller Messi i dag. Eddy, som gikk ut og inn av kongehuset, spilte golf med kongen av Belgia, kjørte Lamborghini og rally med de beste, kjørte formel 1, overnattet plutselig i huset til Skalstadfamilien oppe i Gamleveien. Det er stort. Men Hans behandlet alle som likemenn, sier Pål Henning med beundring i stemmen. – Det var i oktober 1983 han var i Kongsberg. Jeg visste ikke at han var på besøk. Plutselig våknet jeg en dag og gikk i koma inn på badet og der stod Eddy Merckx og pusset tenna sine. Men han var så folkelig og ganske lik faren min, forteller Roar.

Hvordan vil dere beskrive Hans som person? – Han var vanvittig snill. Jeg hadde nærmest en fri barneoppdragelse bortsett fra at mora mi grep inn av og tel. Men han var også bestemt. Jeg fikk jo klar beskjed når jeg begynte å grine etter bedre utstyr at jeg da måtte prestere. Men han gjorde det på en litt sånn morsom måte, uten at du ble psyket ut, ble du psyket opp. Det er en evne som ikke alle har. Jeg hadde nok en veldig spesiell barndom, for jeg bodde jo i en sykkelbutikk og ble «født med sykkel på beina», forklarer Roar. Pål Henning husker det som om det var i går. – Roar hadde en trehjulssykkel husker jeg og han hadde ei løype rundt huset hvor butikken lå, og når faren hans blei lei han, sa han: «Nå tar du hundre runder rundt huset, Roar». Og Roar spant rundt. Hans måtte faktisk bytte forhjul på den trehjulssykkelen fordi han sleit ut den gummien på forhjulet. Helt vilt var det, ler Pål Henning. – Det var nok frivillig tvang, men jeg husker det godt: den var gul den trehjulssykkelen, ler Roar. Juli 1988 falt Hans Skalstad brått om og døde under en treningstur på sykkel. Roar var da 17,5 år gammel. Det er ingen tvil om at det ble en tøff periode for familien.

– Han var på mange måter også en kamerat. Han var bestevennen min og plutselig var han borte, forteller han tydelig beveget. – Pål Henning tok over veldig mye av den rollen faren min hadde. Da faren min gikk bort, tilbød Pål Henning seg det, med én gang, så det er jeg evig takknemlig for. Faren min var nok like mye far for Pål Henning som for meg, på mange måter, forklarer han. På åttitallet var Roar i Norgeseliten på landevei. Nå er han hekta på stisykling og stiene rundt Kongsberg blir flittig besøkt. Det har gitt han en drøm. –Når jeg kommer ned til byen fra stiene i skogen på sykkel og ser alle disse nye gatenavnene, så tenker jeg: er det en som fortjener en vei oppkalt etter seg, så er det Hans Skalstad. På grunn av alt det han gjorde for byen på det korte livet han hadde her. I positiv retning, røper Roar glødende. Pål Henning er enig. – Jeg vil betegne Hans som uredd. Han var ikke redd autoriteter og han var ikke redd for nye utfordringer. Han satte jo også Kongsberg på sykkelkartet i sin tid og det sitter der ennå. Han var en ildsjel som alltid var der. Som gav alt. Hele tiden. Og han var ikke en ildsjel på grunn av seg selv, men på grunn av de andre.

Kongsberg-magasinet | 73

TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN

ROLF QVENILD MENNESKENE

INNBYGGERN

Navn: Rolf Qvenild Alder: 80 år Driver med: Utvikler tjenester, produkter, bedrifter og mennesker som blir gode medarbeidere i slike virksomheter. Hvis du ser tilbake – hva er du mest stolt av å ha fått til? I KV-krisa var flymotor hodepinen. Tidlig på 80-tallet fikk jeg etablert en leveransekontrakt med det franske selskapet SNECMA. Den har vært en god bærebjelke. Fortsatt leverer de på denne kontrakten. Jeg tvilte aldri på Flymotors fremtid. I dag er de verdensledende på sitt felt. Det er også en daglig glede å være en del av masterstudiet i Systems Engineering på Krona. Andreas Thorvaldsen

74 | Kongsberg-magasinet

startet med undervisning i faget i Høgskolen og i 2006 etablerte vi i samarbeid med Kongsberg-bedriftene, og et av de beste Universiteter i USA, vårt Industrimasterstudium. Gjennom hele det ti år lange NCE-programmet har vi utdannet over 300 masterkandidater. Med industri 4.0 blir systemkompetanse i teknologi– intensiv industri langt viktigere. Hva betyr Kongsberg for deg? Mulighetenes og langsiktighetens by – bygge industri og utvikle kultur. Hva er det aller beste med Kongsberg? For meg er det å drive utdanning i nær kontakt med et krevende næringsliv som

med sine studentoppgaver og nærhet inspirerer til læring. Eksamen er viktig – men det å komme inn i arbeidslivet er den største utfordringen. Jobb i Kongsberg er for de fleste en god start. Hva synes du er mest gøy å finne på her? Å følge med på barn og barnebarns utvikling på alle måter – i studier, i idrett og musikk. Jazzfestivalen og turer i marka sommer som vinter er vinnere. Hvis du fikk 100 millioner til å utvikle byen vår – hvilket tiltak ville du brukt pengene på? Jeg bor på Skyttertunet og stortrives der.

“

“

Det vi kan i dag er grunnlaget for det vi kan skape i morgen. Bedre alderdom kan jeg ikke forestille meg. Det er hjelp til selvhjelp i en god alderdom. Her er det ingen mangel på muligheter for sosial kontakt og alle bidrar etter evne. Alt er frivillig og meningsfylt. Jeg ville brukt en god del av midlene til å møte eldrebølgen med flere nye ”Skyttertun”. Våre erfaringer fra 16 års drift er at nye tun bør ha litt flere og varierte boløsninger. Vi stiller gjerne opp med råd og dåd. Hvis du skulle guide en gruppe turister i Kongsberg – hva ville du vist fram først? Jeg ville invitert dem til en god konsert i Kirka. Hvordan kan Kongsberg bli en viktig turistdestinasjon i fremtiden? Hva synes du bør utvikles? Et opplevelsesmuseum som viser våre lange linjer – Sølvverk og Våpenfabrikk med avleggere. Er det noe du savner i byen vår? Jeg savner ikke noe. For at det i fremtiden fortsatt skal være en god by trenger vi et godt sykehus, bedre kommunikasjon til Oslo, et godt skolevesen med et godt Universitet og arbeid for alle – særlig unge som skal inn i arbeidslivet. Vi må sørge for at vi er konkurransedyktige med byer som har tilsvarende nærhet til Oslo. Hvordan kan vi utvikle Kongsberg til å bli en enda mer moderne og innovativ by, men samtidig bevare det historiske og tradisjonsrike? Det vi kan i dag er grunnlaget for det vi kan skape i morgen. Mer og kyndig risikovillig kapital ville bli et viktig bidrag til mer innovasjon og nasjonalt eierskap i gründervirksomhetene. Universitetet i Sørøst-Norge etablerer nå, etter mønster av vår Industrimaster i Systems Engineering, et Industriakademi som vil styrke kapasitet for omstilling og verdiskapning i regionen. Det tar næringslivet inn i skolen og skolen inn i næringslivet. Hva slags by vil du ha og hvorfor? For meg er byen stor nok og mer enn god nok som den er. Det blir en utfordring å finne sin rolle og få innflytelse i den nye Viken-regionen. Der er det store ulikheter og lange avstander. Jeg ville nok med mine erfaringer foretrukket en region med Telemark og Vestfold.

TEKST & FOTO | ANNIKEN TANGERUD

REIDUN OTTERSEN MENNESKENE

INNBYGGERN

Navn: Reidun Ottersen Alder: 19 år Driver med: Har klassisk sang som hovedinstrument, men synger også jazz, fusion/soul/funk i ulike band, også Kongsberg storband, der jeg til vanlig spiller basstrombone. Til høsten skal jeg begynne på Toneheim Folkehøgskole! Hvis du ser tilbake – hva er du mest stolt av å ha fått til? Jeg er nok mest stolt av å ha kommet meg hit jeg er i dag med sangen. Alle konsertene jeg har deltatt på, og de positive tilbakemeldingene jeg har fått. Jeg er stolt av å ha bestemt meg for at jeg vil leve av sangstemmen min. 76 | Kongsberg-magasinet

Hva betyr Kongsberg for deg? Jeg er født og oppvokst på Kongsberg, og for meg kommer alltid Kongsberg til å bety hjem. Jeg er odelsjente og gleder meg til å ta over gården etter pappa så snart jeg har blitt «voksen». Kongsberg for meg betyr også rikt kulturliv – og tilbud, forfriskende natur og hyggelige mennesker. Hva er det aller beste med Kongsberg? For min del er kulturlivet her det beste. Drømmen min er å en gang kunne leve av å synge, og det er korpset, kulturskolen, musikklinja, storbandet, JazzEvidence og enda mange flere, som stadig løfter meg og andre videre mot målet. Alle

mulighetene det blir gitt til unge, så de får utvikla sitt talent og med jevne mellomrom får vise sin framgang på scener rundt omkring i byen, mener jeg er unikt. Hva synes du er mest gøy å finne på her? Det må være å delta på jazzen! Synge/ spille, og oppleve konserter og livet i byen. På vinteren liker jeg å stå på skøyter i Kølabånnparken, og turer i skogsområdene i Beveråsen med venner og familie, året rundt, er på toppen av lista, året rundt. Ellers gjennom året blir det nok å dra på konserter og forestillinger, både små og store, på Krona eller EnergiMølla.

“

“

Kongsberg for meg betyr også rikt kulturliv –og tilbud, forfriskende natur og hyggelige mennesker.

Glassmester Bent Hogstad

Hvis du fikk 100 millioner til å utvikle byen vår – hvilket tiltak ville du brukt pengene på? Da må det bli å starte en interaktiv besøksgård, der man kan delta på ulike landbrukssysler, for å opplyses om hvor all maten vår kommer fra, og hvilken jobb som ligger bak. Det tror jeg hadde vært sunt for både barn, unge og voksne som er oppvokst i byen. Hvis du skulle guide en gruppe turister i Kongsberg – hva ville du vist fram først? Jeg ville nok begynt med kirka! Kanskje ordna så de kunne oppleve en konsert der, med den flotte akustikken og Gloger-orgelet, framført av lokale musikere. Hva synes du bør utvikles i Kongsberg? Jeg liker meg best i litt mindre byer, men hvis noe skulle utvikles, så måtte det kanskje ha vært å friske opp det som allerede finnes her. Vi må bli flinkere til å reklamere for Lågdalsmuseet og gruvene. Bergverksmuseet synes jeg også kan gjøre mer utav seg. En idé kan være å åpne for fasiliteter utendørs nå i disse varme sommertider. Er det noe du savner i byen vår? Jeg synes at det burde bli flere steder i byen tilrettelagt for de mellom 18-20 år, der det legges opp til sosiale kvelder, eller bare et sted å møtes for å slå av en prat. Hvordan kan vi utvikle Kongsberg til å bli en enda mer moderne og innovativ by, men samtidig bevare det historiske og tradisjonsrike? Jeg tenker at først og fremst gamle bygninger som står tomme kan brukes til noe. Et godt eksempel er gamlekinoen! Jeg synes det er flott at den skal i bruk under jazzfestivalen. Jeg tror virkelig at det hadde gjort seg med kinoen som konsert, -forestilling og konferansefasilitet resten av året også. En annen idé er å kanskje gjøre noe med Kronaparken, da jeg synes den er litt «naken» og lite i bruk. Kanskje utekino fra tid til annen? Eller en interaktiv park med poster der det fortelles om Kongsberg, med små glassmontre med modeller av Kongsberg og det som er typisk for byen vår. Hva slags by vil du ha og hvorfor? Jeg personlig liker at det er litt pusterom og ikke overfylt av mennesker og trafikk over alt i hverdagen, så størrelsen på byen er perfekt i mine øyne. Likevel synes jeg det er stas med jazzfestivalen og andre høydepunkter gjennom året som trekker folkemengder og lager litt ekstra liv og god stemning! Jeg vil ha en by der alle snakker med hverandre, hjelper hverandre og inkluderer hverandre, både innbyggerne i seg selv, men også gjennom tiltak fra kommunen.

Dårlig sikt og trekk fra vinduene?

Skift glass!

Kongsberg Glasservice gir både gode råd og gode priser på isolerglass. Bruk en mester! Baneveien 32, 3612 Kongsberg Tlf.: 32 73 06 75 www.kongsberg-glasservice.no

ABBA vil neppe stå på en scene sammen i år heller, men 20. juli kan vi by på det nest beste: Da er endelig oppfølgeren til umåtelig populære MAMMA MIA fra 2008 her, og vi inviterer til sommerlig festpremiere på Krona Kino!

Etter filmen fortsetter festlighetene i bakgården på Opsahlgården. Der blir det sommerfest med skikkelig ABBA-preg, servering av greskinispirert smakstallerken og musikk og dans inn i de sene timer. Krona Kino har tidligere med stor suksess hatt «damenes aften» i

ulike former. Damene vil nok være i overtall her også, men dette er også en gylden mulighet til å få luftet gubben i sommerkvelden! Opsahlgården lover også fine premier til beste 70-tallsantrekk, så her er det bare å lete gjennom kott og skap etter gevanter i friske farger.

Les mer om filmen på side 16 i KRONA KINOs kinomagasin!

Kinobilletten koster 200 kroner og inkluderer også goodiebag, velkomstforfriskning, litt greskinspirert småsnacks og sjansen til å vinne snasne premier. Kjøp billett på www.kronakino.no Det er begrenset med plasser på Opsahlgården og bestilling av bord og mat gjøres direkte til restauranten: www.opsahlgarden.no Telefon: 32 76 45 00 E-post: post@opsahlgarden.no

CECIL TAYLOR: THE SILENT EYE

Fredag 6. juli // Kl. 14:00 Krona Kino

4. - 7. JULI 2017

JAZZFILM

2018

Dette er ingen vanlig dokumentar! Filmen byr på et møte mellom en amerikansk pianist på 88 år og en 72-årig japansk koreograf og danser. Sammen skaper de magiske øyeblikk i dette dvelende vakre kammerspillet. I Taylors leilighet utspiller det seg en elegant, ordløs konversasjon mellom to mestere. Frijazzpioneren Cecil Taylor gikk bort i vår, 89 år gammel.

OPEN LAND – MEETING JOHN ABERCROMBIE

PROGRAM PURE LOVE – THE VOICE OF ELLA FITZGERALD

Torsdag 5. juli // Kl. 15:30 Krona Kino Gratis // 52 min // Tyskland, 2017 // Regi: Katja Duregger Bobler, jordbær, musikk i Atriet på Krona fra kl. 14:45 Ella Fitzgeralds stemme var helt unik. Hun hadde absolutt gehør og stemmen strakk seg over tre oktaver, med en totalt uanstrengt frasering. Hva var hemmeligheten bak Ellas stemme? Hvilken effekt har hun hatt på senere generasjoner av jazzartister? I filmen møter vi blant annet Dianne Reeves og Dee Dee Bridgewater og vi blir med tilbake til Ellas røtter.

BILL EVANS – TIME REMEMBERED

Torsdag 5. juli // Kl. 16:30 Krona Kino Gratis // 84 min // USA 2015 Regi: Bruce Spiegel Gjennom arkivopptak og intervjuer med medmusikere og familie får vi et nært innblikk i pianogigantens musikalske virke og ganske tragiske liv. Filmskaperen brukte åtte år på filmen, der vi blant annet møter Tony Bennett, Paul Motian og Jim Hall.

GENERALSPONSOR

Gratis // 70 min Australia 2017 Regi: Amiel Courtin-Wilson

HOVEDSPONSORER

Fredag 6. juli // Kl. 15:30 Krona Kino Gratis // 90 min Liechtenstein 2017 Regi: Arno Oehri

John Abercrombies karakteristiske lyriske gitarstil har bergtatt lyttere via en rekke utgivelser på ECM, og sorgen var stor da gitaristen gikk bort i fjor. I dette nære portrettet blir vi med Abercrombie hjem, møter familie og katter og vi får delta på uformelle jam sessions i Johns egen stue. Filmen er neddempet og poetisk – akkurat som Johns musikk!

BLUE NOTE RECORDS: BEYOND THE NOTES

Lørdag 7. juli // Kl. 14:30 Krona Kino Billetter 50,kjøpes på www.kronakino.no 90 min // Sveits, 2018 Regi: Sophie Huber Få plateselskaper har betydd mer for jazzens popularitet enn ikoniske Blue Note Records. Gjennom unikt arkivmateriale og samtaler med artister får vi et innblik i historien og idégrunnlaget som har preget alle utgivelser siden 1939. I filmen møter vi legender som Herbie Hancock og Wayne Shorter og fremadstormende musikere som Robert Glasper og Lionel Loueke. Blue Note har siden starten dreid seg om ytringsfrihet, likhet og dialog – verdier som er like relevante i dag som da de to tyske immigrantene Francis Wulf og Alfred Lion startet selskapet.

Kongsberg-magasinet | 79

BRAGETEATRET: TEATERKOMITEEN Barnivalen er Buskeruds største barnearrangement og har et besøkstall på 5-6000 mennesker hver sommer. Barnivalen byr på konserter, teaterforestillinger, workshops og aktiviteter. Her følger noen smakebiter fra årets program.

4. - 5. JULI // TEATERTELTET

Forestillingen der Barnival-publikummet er med på å bestemme historien! Kommer det 800 løver ned fra taket? Lukter monsteret spy eller promp? Eller skjer det noe helt annet? Du bestemmer! Alle historier har blitt til en gang. Noen har tenkt på hva hovedpersonen driver med, hvilke valg den slemme skurken tar og om fortellingen ender godt eller dårlig. Noen må ta valgene slik at spennende ting kan skje.Teaterkomiteen er en improvisert forestilling der publikum på forskjellig vis er med og påvirker handlingen. Passer for alle fra 5 år.

Parken er åpen hver dag fra kl. 11:00 - 16:00

SWING’IT DIXIEBAND

5. - 7. JULI // HOVEDSCENEN

ANDERS OG SHANA

4. JULI // HOVEDSCENEN

Anders og Shana er klare for sommerens Barnival, med kofferten full av instrumenter og sprell! De gleder seg til å tulle, spille, synge og danse med alle festivalglade barn som har lyst til å være med.

Swing’it Dixieband tar med publikum på en reise 100 år tilbake i tid og over Atlanteren til 1920-tallets New Orleans! De spiller fengende og underholdende dixieland, med humor, kleine vitser, tre bøtter sjarm og en ustemt banjo – servert med stråhatter, tversoversløyfer og masse spilleglede. Denne våren har gutta gjort stor suksess i Norske Talenter.

SELDA EKIZ KYLLINGEN SOM IKKE KUNNE SYNGE 4. JULI // HOVEDSCENEN

Trioen Lekerommet møttes på jazzlinjen ved Grieg-akademiet og skrev konserten til Festspillene i Bergen i 2014. Handlingen er om en fisefin kylling som er lei av livet på bondegården, og drømmer om å bo på slottet. Dette vil den få til ved å smelte kongens hjerte med vakker sang, men problemet er at kyllingen ikke kan synge. Barn og voksne får alle være med å danse og synge for å hjelpe kyllingen på sin klassereise.

GENERALSPONSOR

HOVEDSPONSORER

5. JULI // HOVEDSCENEN

Vi har gleden av å invitere til et forrykende show med eksplosjoner, flammer, vann, røyk og smell! Møt den kjente og populære programlederen, fysikeren og edutaineren Selda Ekiz. Du kjenner henne sikkert fra NRK Super, der hun entusiastisk har vist deg hvorfor fysikk er interessant og morsomt. Hun har også vært programleder for Påskemorgen og ANNO. Under årets Barnival kommer hun til oss med et spennende og lærerikt fysikkshow. Dette blir gøy for både barn og voksne, og noen heldige barn blir også invitert opp på scenen for å delta på noen av eksperimentene.

Drammen

LYDSAFARI

DRIVHUSET WORKSHOP

Bli med musikerne Simen og Mikkel på lydsafari! Her kan du få prøve ulike instrumenter, synge og ha det gøy med musikk. Passer for barn i alle aldre.

Drivhuset musikkverksted presenterer et musikkverkstedstelt der deltakerne kan utfolde seg på tre ulike instrumentgrupper med hver sin instruktør og også være med når alle smågruppene spiller sammen som et stort band. Kom og prøv elektro, slagverk, og streng med Isak Anderssen, Ulrik Ibsen Thorsrud og Jon Halvor Bjørnseth!

4. - 7. JULI // VERKSTEDET

4. - 7. JULI // DRIVHUSET

BRAGETEATRET: LANGT, LANGT BORTE

6. - 7. JULI // TEATERTELTET

En akkurat passe skummel teaterforestilling. Med inspirasjon hentet fra Theodor Kittelsens tegninger inviterer Brageteatret til en eventyrlig forestilling under Barnivalen. «Langt, langt borte» bygger på Kittelsens mest kjente motiv, Nøkken. Men også forskjellige skogstroll og andre vesener får være med i denne musikalske forestillingen. Vandreren Kristine Haugland og Spilleren Joseph Angyal har med en magisk verden gjemt i sekken sin, og et instrument som ingen har sett før! Passer for alle fra 3 år.

DINA

7. JULI // HOVEDSCENEN

Dere kjenner henne kanskje igjen fra MGPjr og NRK Super? Hun er et fyrverkeri på scena, formidler med en flott stemme og dans, og er ei jente med engasjement for andre! Hennes siste låt er “Du bestemmer selv” som du kanskje har sett på NRK Super?

DR KAY OG HANS INTERGALAKTISKE TONEFORSKERE RASMUS OG VERDENS BESTE BAND 6. JULI // HOVEDSCENEN

Rasmus og verdens beste band er et kritikerrost og prisbelønnet band fra Trondheim. Bandet har solgt godt over 20 000 barneplater, turnert Norge rundt, laget mengder av barnemusikk for NRK SUPER, egen musikal på Trøndelag Teaters hovedscene og står bak moderne barnehits som «Puppan te pappa» og «Kosinus-sangen».

7. JULI // HOVEDSCENEN

Dr. Kay & Hans Intergalaktiske Toneforskere er på søken etter ren musikkglede, en glede de vil dele med alle i universet! Toneforskerne er ikledd utenomjordiske kostymer og har lært seg all slags musikk, fra 20-tallsjazz til vakker fløytemusikk fra regnskogen. De kan til og med spille musikk fra fremtiden. Bandet består av profilerte norske jazzmusikere. Barna får være med å danse og blir invitert til å dirigere bandet. I løpet av forestillingen dukker det kanskje opp en saksofonspillende flodhest!

Se hele programmet på kongsbergjazz.no Billetter kjøpes på ticketmaster.no (100,-/150,-)

Foto | Thomas Hegna

Foto | Thomas Hegna

Foto | Tommy Johansen

Foto | Hans Christian Graaner

Foto | Tommy Johansen

Vi kaller dem festivalens gull! Over 600 funksjonærer bidrar med blod, svette og tårer, samt store smil, smittende arbeidsglede og uvurderlig pågangsmot for å lage landets beste jazzfestival. Uten disse ville det aldri vært noen Kongsberg Jazzfestival.

Foto | Ron Jansen

Foto | Thomas Hegna

ANNONSEINNHOLD

“

Du kan kanskje si at det å bygge et hus bare er en jobb og et prosjekt i en periode, men med Ag blir det mye mer enn det. Man føler et samhold, gjør dette sammen. Det er veldig hyggelig at jeg sitter igjen med den følelsen fra Ag at dette ikke bare har vært en jobb.

U

te ved idylliske Skollenborg, nærmere bestemt midt i skogen i Grosvoldkroken, står det tre nye eneboliger som omgir et hyggelig tun. Tegnet av sivilarkitekt Ruth Une Helgestad fra FRIIS Arkitekter AS og utført av totalentreprenøren Ag (Argentum Entreprenør AS) er de tre lekre boligene resultatet av en reise Monica Svendsen startet for tre år siden. Monica og døtrene bodde i et gammelt hus på en gård foreldrene kjøpte i 1995, men ettersom tiden gikk, ble huset for lite. – Det ble etter hvert snakk om at jentene mine skulle få en tomt og kanskje få bygget et sted å bo, og det ville jeg være med på også, smiler Monica og tenker tilbake.

“

Hun og den yngste datteren Cristine, som bor i nabohuset, har invitert oss hjem. I den nye stua er det høyt under taket, varme i gulvet, lyst, moderne og lekkert. Her er det lett å trives. Det er nå tre år siden hun først tok kontakt med ulike byggefirmaer, men det skulle gå ytterligere to år før hun fant den rette bedriften. – Det var mange som ikke trodde på meg; at en alenemor skulle bygge tre hus. Flere entreprenører tok meg ikke seriøst, men det gjorde Ag og fra den dagen gikk det veldig fort egentlig. Et snaut år tok det Ag å bygge de tre drømmeboligene. – Det var mye som måtte 84 | Kongsberg-magasinet

ANNONSEINNHOLD

En idyllisk plass–

ANNIKEN TANGERUD | TEKST MAGNUS BJØRNNES | FOTO

For hele familien

Cristine, en av de tre døtrene til Monica, nyter den nye uteplassen

på plass før byggingen kunne starte. Her var det verken klar– gjort i terrenget, strøm, vei, vann eller kloakk og området var heller ikke regulert. Men alt dette tok Ag seg av. Ikke minst tegningene, forklarer hun. Fordelene ved å bygge nytt er mange. – For det første er det varmt og godt. Det er enkelt å holde rent. Samtidig får du det akkurat slik du vil når du har vært med å tegne det selv. Og det har jeg, ler hun. Med ekstra isolasjon i glassene, balansert ventilasjon, klar– gjøring til solpanel på taket og en rekke andre miljøvennlige løsninger, er de tre boligene skapt for å vare. Det samme kan man si om kledningen. – De har brukt royalimpregnert kledning på alt, så her trenger vi aldri å beise noe. Det er så deilig å tenke på. Hva har du vært mest fornøyd med? – For det første ble jeg jo tatt på alvor av Ag. Samtidig har det blitt veldig ordentlig gjort. De som jobbet her er flinke snekkere og gav gode råd

underveis. Du så at de likte å være på jobb. Midt inne i prosjektet ble moren min syk og døde av kreft. Så midt oppe i det året de bygde, ble det litt for mye for meg og jeg hadde ikke overskuddet til å sette meg inn i ting. Men Ag tok over alt og det ble bra til slutt. Dette var folk jeg kunne stole på og jeg ble veldig fornøyd, forteller hun. For Ag er det viktig å følge kunden tett gjennom hele prosessen. – Til å begynne med hadde vi byggmøter annenhver uke og det synes jeg var veldig ålreit. Da fikk jeg fulgt prosessen hele veien og på den måten får du et helt unikt eierskap til prosjektet. Hun anbefaler Ag trygt videre – med hånden på hjertet. – Du kan kanskje si at det å bygge et hus bare er en jobb og et prosjekt i en periode, men med Ag så blir det mye mer enn det. Man blir jo godt kjent med Per Kristian Semmen, Aleksander Bjerke og de andre snekkerne som har vært her lenge. Man føler et samhold, gjør dette sammen. Det er veldig hyggelig at jeg sitter igjen med den følelsen fra Ag at dette ikke bare har vært en jobb, avslutter hun varmt. Kongsberg-magasinet | 85

ANNONSEINNHOLD

ANNONSEINNHOLD

BJØRN ISAKSEN | TEKST & FOTO

NÆRINGSLIV

ISACHSEN

– og litt til...

Samfunnsengasjement og ildsjeler er godord som fort dukker fram når vi snakker om Isachsen Gruppen. Hvert år legger bedriften og de ansatte ned tusenvis av dugnadstimer og ekstra innsats for å bidra til at små og store prosjekter blir gjennomført. – Vi er jo en del av et lokalsamfunn og har familier og unger sjøl, så når vi har muligheter til å bidra tilbake til fellesskapet, så gjør vi gjerne det, sier Roger Kjenås, prosjektsjef i Isachsen Gruppen. Samfunnsengasjementet er en viktig del av bedriftens kultur, og dugnadsånden er alltid i fokus. Gutta har lite lyst til å snakke om penger, men det er ikke tvil om at det dreier seg om store verdier hvert år - verdier som lokalsamfunnet og innbyggerne har stor glede av. Den frivillige innsatsen setter tydelige spor. Hvem husker ikke Vinterfestivalen med skiløyper i sentrum, hoppet på Nybrua i 2014, eller kjempedugnaden for å bygge Stevningsmogen på Lampeland? Lista er lang og god: Snowstock, Kongsberg Motorsenter på Basserudåsen, Isachsen Stadion i Mjøndalen, Vikersundbakken, anlegg for barnehager i Kongsberg, rulleskiløype på Heistadmoen og Gransherad, motorbaner i Sigdal og i Hakavika, idrettsanlegg på Bingen/Skotselv, Åmot og Hindtåsen, skiløyper i Mjøndalen og MIF-hytta, skisprinten i Drammen, hjelp til Fiskum Il, Bagn Idrettslag, Team Kongsberg, KIF alpin, Bandy Mjøndalen og Solberg, Svene IL, IL Skrim, Konnerud IL, Årsbogen IF, diverse motorsport og ikke minst egen buss og sjåfør som stiller opp for lag og foreninger – for å nevne noe. – Det å bidra skaper en egen stolthet og fungerer glimrende som internmarkedsføring i bedriften, forteller Magnus Askeland. – Når vi går foran er det også lettere å få andre til å bidra og bli med på laget. Isachsen Gruppen ble etablert i 1986, og har siden opplevd mer enn 30 år med kontinuerlig vekst. Kompetanse er, og har alltid vært, Isachsens viktigste konkurranseparameter. Isachsen Gruppen har fusjonert med BetonmastHæhre og blitt en del av et av Norges største entreprenørkonsern, men er fortsatt en stolt og selvstendig virksomhet med 630 dyktige ansatte. – Husk at vi alltid har plass til dyktige folk som vil være med å bygge framtida. Ta kontakt hvis du vil bli en del av vinnerlaget, avslutter Roger Kjenås.

Kongsberg-magasinet | 87

E134 Damåsen - Saggrenda Planlegges åpnet høsten 2019

E134 Damåsen - Saggrenda

vegvesen.no

TECHN OLOGY FOR TOMOR ROW kongsberg.com

Sølvgruvene

Daglige togavganger med skattejakt for barn på hver avgang. Mineraljakt, sølvvask, myntpreging og fyrsetting. Sommerutstilling og kafé.

H

alvor Øyan fra Kongsberg Entreprenør er en av de som legger grunnlaget for at bedriften får med seg så mange interesserte lærlinger. – Han gjør faget så interessant at de velger denne retningen, skryter daglig leder Trygve Løvås.

Øyan startet som lærling i 2007, har gjennomført mellomlederskolen hos MEF og jobber nå som arbeidende formann. Det er tydelig at Halvor er en arbeidskar som Kongsberg Entreprenør setter stor pris på. – Han er en kjernekar og alltid en ja-mann, forteller Trygve og fortsetter like begeistret: – Halvor finner alltid gode løsninger og er flink til å ta med seg utplasseringselever og lærlinger på laget. Med føttene plantet godt på jorda er han en god ambassadør for faget og bransjen. Han er rett og slett en Kongsberg Entreprenør-mann! Beviset på det kommer når oppdragsgiverne ønsker at Halvor må være med på utførelsen på deres anlegg, noe som skjer ganske ofte, smiler Trygve.

Norsk Bergverksmuseum i Kongsberg sentrum: Se verdens største samling med trådsølv og opplev 335 år med gruvehistorie. norsk-bergverksmuseum.no

Foto: Bård Gudim

Å ha fokus på fremdrift er noe Halvor fokuserer daglig på. – Når fremdriften er god, er det gøy på jobb, understreker Halvor. Vi møter den engasjerte arbeidskaren og den kommende lærlingen André Konstad Lie på en byggeplass utenfor Drammen. I steikende

ANNONSEINNHOLD

ANNIKEN TANGERUD | TEKST & FOTO

Stolte arbeidskarer

Hos Kongsberg Entreprenør finner du over 65 dyktige arbeidsfolk som virkelig liker jobben sin. Til sommeren tar de inn fire nye lærlinger og det er helt klart at dette er et selskap i vekst.

sol er de i ferd med på å gjøre grunnarbeid rundt et tilbygg. Praten sitter løst og de blide arbeidskarene er helt klart rett menn på rett plass. Lærlinger som André, som er genuint interessert i bygg- og anleggsfaget, er noe Halvor setter høyt da han selv har gått denne veien. Han vet hvor skoen trykker og hvordan de kan tilegne seg kunnskap raskt. – Jeg liker å ha med meg lærlinger som er engasjerte, nysgjerrige og som liker at ting skjer. Kommunikasjon og samarbeid begge veier er viktig for å oppnå gode resultater, understreker han. Det kan André skrive under på. – Hos Kongsberg Entreprenør er de opptatt av at du skal ha det bra på jobben, de er villige til å gi av tiden sin og villige til å lære bort. Her blir du tatt vare på og det er trygghet hele veien egentlig. Et veldig bra opplegg! skryter André. Fagarbeidere innen bygg- og anleggsfagene vil det alltid være et stort behov for i de jobbene Kongsberg Entreprenør utfører. – Det må jo alltid være et rør eller tre der, poengterer Halvor.

Hvorfor trives du så godt i Kongsberg Entreprenør? – Det er folka du jobber med. Kongsberg Entreprenør gir deg trygghet og muligheter. Det blir kanskje mye reising fra byggeplass til byggeplass, men det er noe av det som gjør jobben så bra. Den er så variert. Samtidig er du fri til å bestemme mye av dagen selv. Bare ting blir gjort, så klart. Det er alltid en frist å rekke, sier han bestemt. André står nå foran to år som lærling hos Kongsberg Entreprenør før han får fagbrevet og visjonen er klar: – Det er en trygg jobb jeg går inn i. Det er alltid etterspørsel etter det vi driver med og her blir du aldri utlært. Jeg er her for å gjøre en god jobb og bli god i det jeg gjør!

Fakta Kongsberg Entreprenør AS ble etablert i 2005 og tilbyr alle tjenester innen grunnarbeider for private, offentlige og profesjonelle utbyggere. Besøk nettsidene deres https://www. kongsbergentreprenor.no/ for mer informasjon. Kongsberg-magasinet | 91

QUIZ!

Ønsker du flere utfordringer kan du klikke deg inn på nettmagasinet 3600.no/kongsbergpatrioten for flere quizer.

FILM & TV

FOR BARNA

KONGSBERG

SPORT

1. Hvem har regissert Gudfarentriologien?

1. Hvilken bokstav kommer etter A, B, C i alfabetet?

1. Når ble Nybrua fornyet med mynter?

1. Hvilken sport hører løpet Tour de France til?

2. Hva heter hovedpersonen i Grey’s Anatomy?

2. Hvem har en ape som heter Herr Nilsson?

2. Hva er opprinnelsen til navnet Steglet?

3. Hva heter karakteren til Kongsberg-damen Anne Marie Ottersen i Fredrikssons fabrikk?

3. Hvor mange ben har et piggsvin?

3. Hvilken bedrift produserte lysekronene i Kongsberg kirke?

2. Hvilke lag møtte hverandre i Champions Leauge finalen 2018?

4. Hvilken skapning er Olaf i Frost?

4. Når åpnet Kongsberg skisenter?

5. Hvilke farger er det i Ludo?

5. I hvilket århundre ble Hedenstad kirke bygget?

4. Hvilken film vant Oscar i kategorien ”beste film” i 1994? 5. I hvilken serie fra 1989 følger vi FBI-agenten Dale Cooper, i mysteriet om en myrdet skjønnhetsdronning? 6. Hvilket år ble TV2 åpnet? 7. Hva heter Kongsbergdamen som spilte Julie Anker-Hansen i Hotel Cæsar? 8. Hva heter ”TV-programmet” 3600.no har laget? 9. Svein Østvik fra Kongsberg, også kjent som «Charter Svein», har vært å se fast på skjermen denne våren. Men i hvilket program? 10. I hvilken by foregår handlingen i ”Taxi Driver” fra 1976?

6. Hva heter Den Lille Havfruen? 7. Hva heter Marcus og Martinus til etternavn?

6. Hvor lang er Numedalslågen? 7. Når ble Knutehytta bygget?

8. Hva heter hovedstaden i Danmark?

8. Hvor kommer navnet Magasinparken fra?

9. Hva heter kjæresten til Knerten?

9. Hva heter det lille tårnet ved siden av Jonsknuten hovedsender?

10. Hvilken farge er det på en løvetann?

10. Hva var ”Becker`n” ?

3. Hvilket år brakk Oddvar Brå staven? 4. Hvem var flaggbærer for Norge under åpningssermonien i OL på Lillehammer? 5. Hvilken idrettsforening kjører snøbrettkjører Silje Norendal for? 6. Hva heter lagkapteinen på et curling-lag? 7. Hvilket bilmerke kjører den britiske Formel 1 - kjøreren Lewis Hamilton for? 8. Hvilket draktnummer hadde David Beckham da han spilte for Manchester United? 9. Hva heter journalisten som har arbeidet for TV2sporten og som kommer fra Kongsberg? 10. Hva heter den norske ishockyspilleren som spiller for New York Rangers?

Svar: Film & TV 1-Francis Ford Coppola. 2-Meredith Grey. 3-Pia Andersen. 4-Forrest Gump. 5-Twin Peaks. 6-November 1991. 7-Elin Sogn. 8-På Kongsberg. 9-Camp Kulinaris. 10-New York City. For barna 1-D. 2-Pippi Langstrømpe. 3-Fire. 4-Snømann. 5-Rød, Grønn, Blå og Gul. 6-Ariel. 7-Gunnarsen. 8-København. 9-Karoline. 10-Gul. Kongsberg 1-2006. 2-En straffe –og henrettelsesmetode. 3-Nøstetangen glassverk. 4-1965. 5-1100-tallet. 6-352km. 7-1929. 8-Det Kongelige Magazinhuus/ Kornmagasinet. 9-Branntårnet. 10-En rånestripe i Kongsberg sentrum. Sport 1-Sykling. 2-Real Madrid - Liverpool (3-1) . 3-1982. 4-Bjørn Dæhlie. 5-Kongsberg idrettsforening. 6-Skip. 7-Mercedes. 8-Sju(7). 9-Carsten Skjelbreid . 10-Mats «Zucca» Zuccarello. Kongsberg-magasinet | 95

Vi bygger for trivsel Når vi bygger, så bygger vi for trivsel. Det betyr at vi lager hus og leiligheter med planløsninger som er gode, lune og hyggelige, og uterom som er trygge, morsomme og sosiale - for både liten og stor. Det er nemlig slik vi ønsker det skal være å leve i et hjem fra Block Watne. Vi bygger fremtidens samfunn og oppfyller boligdrømmen. blockwatne.no/kongsberg

Et selskap i OBOS-konsernet