Issuu

Kongsberg MAGASINET

N O 1 SOMMER 2017

Tiden gĂĽr ikke, den kommer...

MAGASINET

Kongsberg Uavhengig magasin for Kongsberg. Grunnlagt 2015 av Bjørn Isaksen og Simen J. Ljøterud, begge fra Kongsberg. Juridisk selskap er Akari AS, lokalt reklamebyrå Org nr 915 860 370.

TEKST: BJØRN ISAKSEN

Stolte og ydmyke

BJØRN H. ISAKSEN DAGLIG LEDER / JOURNALIST

Norge ble nylig kåret til verdens lykkeligste land. Vi er blant de rikeste, fredeligste og mest likestilte landene – vi bor i et av verdens beste land. Når vi i tillegg bor i en av Norges mest attraktive kommuner - i verdens beste land – har vi veldig mange grunner til å være fornøyde, og svært lite å klage på. Vi kan være stolte av Kongsberg.

REDAKSJONEN

SIMEN J. LJØTERUD PROSJEKTLEDER

GEIR A. BAKKA SALGSANSV. 3600.NO

ANNIKEN TANGERUD REDAKTØR 3600.NO

MADELEINE B. STEDØY VISUELL / GRAFISK DESIGNER

Overdreven stolthet er det samme som hovmod - en av de sju dødssyndene i katolsk teologi. Derfor må vi blande inn en passe dose ydmykhet. Stolthet og ydmykhet er en fin kombinasjon. Vi i Akari AS og Nettmagasinet 3600.no jobber hver eneste dag for å formidle den stoltheten vi kjenner for byen vår. Historien, kultur, næringsliv, mennesker – vår oppgave er å fortelle gode positive historier, gjennom tekst, foto og film. Vi vil ”snakke opp” Kongsberg – både fordi vi har all grunn til det, men også fordi det bidrar til å gjøre byen vår enda litt bedre. Hvis vi kan lage saker som innbyggerne setter pris på, som får noen til å smile litt ekstra, som skaper stolthet – da har vi fått til noe bra. Hvis leserne i tillegg deler gode saker gjennom sosiale medier, eller snakker om det som er så bra med byen vår – da blir vi enda flere Kongsberg-ambassadører! Det skaper vekst og bidrar til at folk har lyst til å bli her, bosette seg her, jobbe her, utdanne seg her – og etablere bedriften sin her. Vi er også stolte og ydmyke over det magasinet du leser i akkurat nå. Stolte av at vi klarte å lage et fint magasin på 96 sider, og distribuere det gratis ut til alle innbyggerne i kommunen. Ydmyke over at vi har fått med oss lokale annonsører og samarbeidspartnere som har vært med på å skape godt innhold og gjort dette økonomisk mulig.

TUSEN TAKK TIL ALLE SOM HAR BIDRATT MED INNHOLD TIL KONGSBERG-MAGASINET: Kari-Ann Hellingsrud Elisabeth Bergstrøm Heidi Hesselberg Løken Bjørn Tore Ødegården Bernt Søraa Ingebjørg Trandum Elin Foss Pedersen Halvor Sælebakke Bjørn Idar Sommer Kristin og Cato Franck Kjell Arne Øia Maria Vatne Morten Fretheim Øyvind Hoff Ole Jacob Cranner Heidi og Anders Wåla Gry Pedersen Sigurd Friis Jacob Sand Kruse Anita Nyheim

Dersom leserne er fornøyde og annonsørene er fornøyde, er planen å komme ut med to årlige magasiner, gratis til alle husstandene i kommunen. Et sommermagasin og et vintermagasin – det skal vi jobbe hardt for å realisere.

Willy Holdahl Lars Ole Bjørnsrud Mona Sandbæk Monica Sandbæk Ragnhild Menes I mellomtiden håper vi dere følger Kai Gustavsen Thomas Hegna på Nettmagasinet 3600.no. Det er Runa Heistad de gode historiene publiseres. Wenche Berntsen Janne Bakke God sommer! Even Thunes Jensen Ingvild Sedahl Svein-Olav Torø Hilsen oss i Akari AS / Kjetil Måkestad Nettmagasinet 3600.no Beate Wojtaszek Eivind Rudlang Anund G. Lindheim Tor Dalaker Lund Gry Charlotte Ljøterud Andersen Kongsberg og Omegns Turistforening.

oss der

Ansatte: Antall: Årsverk:

9 7,5

Sponsor for: Snowstock, Vinterfestivalen Åsen barne- og ungdomsteater Verkstprisen Produkter: Nettmagasinet 3600.no Kongsberg-magasinet.no detskjerikongsberg.no du veit du er ifra kongsberg når BilbyenKongsberg.no Vannvogna Besøksdresse: Kirkegårdsveien 45, bygg 125 3616, Kongsberg Postadresse: Postboks 1027 3601, Kongsberg Telefon: Redaksjonen: Annonser/salg: Faktura: Annet/felles:

9301 6060 4004 2927 9162 4405 9915 3600

Epost-adresser: redaksjonen@3600.no annonse@3600.no tips@3600.no faktura@3600.no Markedsandel 3600.no: 19.000 || Unike lesere 65.000 || Visninger 280.000 || Annonsevisninger Følgere 3600.no: 7.563 || facebook 1.297 || Instagram Unike lesere, visninger og annonsevisninger er per måned, basert på gjennomsnitt av januar, februar, mars og april 2017. Antall følgere er pr. 1.5.2017

Annonser på 3600.no På 3600.no kan du bestille bannerannonser, sponset artikkel eller inngå avtale om faste artikler. KONGSBERG-MAGASINET Distribusjon: Telemark Distribusjon AS Trykk: Telemark Trykk AS Opplag: 13.500 Husstander: ca 12.800 FORSIDE Foto: Bjørn Isaksen Design: Madeleine B. Stedøy

Innhold 6

ET ENKELT VALG Møt Kristin & Cato Franck

FANGER LYSET Fotografen Kjell Arne Øia

EN MODERNE BY Sildetomta i utvikling

100 ÅR MED NY STASJON Kongsberg stasjon før og nå

SUSANNA WALLUMRØD x 3 på Jazzfestivalen

HJORTEN RUDOLF Et portrett

FJELLETS HEMMELIGHETER 340 meter under jordoverflaten

INGENIØRBRAGD Innovasjon for 330 år siden

RØYSLANDSTUA Tingsal fra 1742

GRAFFITI I KIRKEN Tagging i gamledager

TOR DALAKER LUND Et portrett

SIGURD FRIIS Innbyggern

JACOB SAND KRUSE Innbyggern

DET STORE HJERTET Bygdefotografen Maria Vatne

EVIG OPTIMIST Møt Wenche Berntsen

FOR ALLE SOM LIKER KONGSBERG Nettmagasinet 3600.no

QUIZ Kongsbergpatrioten

Susanna x 3 på Kongsberg Jazzfestival 2017

Innovasjon for 330 år siden - En ingeniørbragd

Bygdefotografen Maria Vatne Det store hjertet

Et gratis nettmagasin for alle i Kongsberg, og en arena for å “snakke opp” byen vår

Livet handler om mange valg Vi hjelper deg med de som handler om hvordan du skal finansiere boligen din og hvordan du skal forsikre deg selv, dine nærmeste og din eiendom. Du når oss i SpareBank 1 BV på tlf. 02480, alle dager fra 7–24, eller på sparebank1.no/bv.

Vi hjelper deg med de valgene som handler om å realisere boligdrømmen eller selge det kjæreste du eier. Kontakt oss for verdivurdering eller kjøp og salg av bolig. Mer informasjon finner du på eiendomsmegler1.no.

Norges s tørste eiendom smegler 8. året på rad!* *Målt i an tall solgt Kilde: Eien dom Norg

Kjersti Slettemo Brekke Avdelingsleder Eiendomsmegler MNEF Tlf: 984 99 758

4 | Kongsberg-magasinet

John Egil Iversen Megler MNEF Tlf: 909 72 323

Anita Furuholt Eiendomsmegler MNEF Tlf: 478 74 148

Lars Bredeveien Eiendomsmegler MNEF Tlf: 402 26 161

Lars Martin Nilsrud Megler MNEF Tlf: 926 29 560

Malene Sund Hoffart Salgssekretær Eiendomsmeglerfullm. MNEF

Pk hus

Vi bygger på tillit! – Trygt boligkjøp med høy kvalitet til avtalt tid og pris. – Vi bygger etter kundens ønsker og behov. – Vi tar ansvaret for hele byggeprosessen til nøkkelen står i døra.

TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN

Et enkelt valg I stedet for å legge til rette for et enklere liv i Kongsberg sentrum, flyttet Kristin og Cato Franck ut av byen og skaffet seg et evigvarende prosjekt. MENNESKENE

FØLGE DRØMMEN

– Vi har planlagt å holde oss friske og oppegående til vi er 100 år, så da er det bare å planlegge for framtida. For fire år siden fant ekteparet noe de hadde lett etter i flere år. Ikke en liten husmannsplass med plass til noen høner og et epletre, men en av Sandsværs største eiendommer – Reine gård i Komnes – et gedigent bruk på 6.300 mål med en historie som kan følges helt tilbake til eldre jernalder (500 f. Kr. – 500 e.Kr). – Folk rundt oss mente vi var klin gærne. At et ektepar midt i femtiåra med krevende jobber, kjøper en diger gård med alt det innebærer av ekstra ansvar. Vi burde jo være fornuftige nok til å innse at vi faktisk blir eldre, og heller kjøpe en fiks ferdig lettstelt leilighet – var det nok mange som tenkte, forteller Kristin og Cato. – Til og med ungene mente dette var galskap. De var byjenter og skulle uansett ikke flytte ut på landet. De møtte hverandre på gymnaset - som 18-åringer – og har holdt sammen siden. Kristin vokste opp på en mellomstor gård sør i Rollag, og flyttet til Kongsberg som 17-åring for å gå på skole. Cato kom fra Veitvet i Groruddalen til Kongsberg – som sjuåring. Pappaen var bankmann og hadde fått seg jobb som markedskonsulent i (DnC) Den norske Creditbank. Cato var fast bestemt på å bli kantor, altså organist i kirken, og som ung mann turnerte han kirkene i Sandsvær og underholdt i begravelser og brylluper. Bare 14-15 år gammel tok han privattimer med professor Harald Herresthal på Norges Musikkhøgskole, samtidig som han pendlet til Oslo og spillejobber i Majorstuen kirke. – Jeg skulle bli organist, men det ble ikke sånn. Som 18-åring begynte han i stedet å pendle fra Kongsberg til Rollag og hjemgården til Kristin, for å hjelpe en vordende svigerfar med tømmerhogst - et skikkelig sjekketriks - som også la grunnlaget for et langt og nært forhold til knallhard jobbing i skogen. På Kongsberg møtte Kristin sin kommende svigerfar, markedskonsulenten i DnC, fikk de rette kontaktene og ble ansatt i banken, mens Cato hoppet av orgelkrakken og begynte på ingeniørskolen. Nå var det teknologi og skog som var mest interessant.

Kongsberg-magasinet | 7

ET NYTT LIV: Kristin og Cato Franck har bosatt seg på Reine gård i Komnes.

– Jobben i DnC var starten på en lang bank-karriere, forteller Kristin. – DnC ble til DNB kombinert med utdanning på Bankakademiet og BI, så ble det Sparebank1 i sju år og etter hvert Handelsbanken. 1. februar 2015 fikk jeg tilbud om jobb som daglig leder i KKPE og Krona, tok mot til meg og takket ja.

“

Det er en livsstil, det å eie og drive en gård, er ikke en romantisk greie.

For en nyutdannet ingeniør var det litt verre å få seg relevant jobb, men Cato var en dyktig tømmerhogger og svettet i stedet for Lågendalen Skogeierforening i en periode. Etter hvert ble det ingeniørjobb, og siden 1993 har han reist verden rundt på vegne av Kongsberg Maritime.

8 | Kongsberg-magasinet

Ekteparet Franck har alltid sett muligheter og tatt sjanser. Lenge bodde de i et 80-tallshus i Stretaliveien på Sulusåsen, men for to voksne, tre jenter og plasskrevende fritidsprosjekter ble det trangt, og jakten på et større hus startet. I 2005 fikk de napp og kjøpte en av Kongsbergs feteste eiendommer – Skarstengården i Boecks gate 5 – like ved Vestsiden ungdomsskole. Et av byens eldste og flotteste hus (bygget i 1730), der blant annet Eidsvolls-mann, sølvverksdirektør og grunnlegger av Kongsberg Våpenfabrikk Paul Steenstrup (1772-1864) bodde de siste åra av sitt liv. – Bolighuset var bra, men sidebygningen var et vrak. Det var litt av et prosjekt å få eiendommen i god stand, men det var samtidig en test på at vi kan få til det vi ønsker å få til. Derfor var vi ikke spesielt bekymret for å kjøpe gården her

i Komnes. Vi vet det tar lang tid å få alt dit vi ønsker det, men vi vet også at vi kommer til å få det til, sier Kristin. Franck eier fortsatt Skarstengården. Nå er det to av døtrene som bor i praktbygget – Heidi (31) og Ane (20). Oda (24) studerer til lege i Warszawa i Polen. De tre jentene mente det hadde klikka for mamma og pappa da de ville kjøpe stor bondegård i Sandsvær. – Jeg trodde ikke jeg kunne trives på en gård, men jeg registrerer jo at jeg er her mer og mer og trives bedre og bedre. Det er dette som er hjemme for meg nå, og jeg ser etter hvert alle mulighetene vi har ute på landet. Nå synes jeg det er veldig trivelig, forteller Ane. For hestejenta Heidi var det enklere. Nå hadde hun plass og muligheter til egen

hest på familiens eiendom. Men i følge reglene er det ikke tillatt å bare ha én hest på en gård – du må ha minst to – hester er nemlig sosiale dyr som fort kan bli deppa. Dermed måtte Kristin og Cato gjøre enda et valg – skaffe seg hest – en snill dølahest som også kan bidra med arbeidsinnsats.

“

Det er hard jobbing og mye ansvar,

– Jeg har blitt glad i hestene, forteller Cato, som gjerne tar en ridetur i skogen for å planlegge neste runde med motorsaga. – Kristin er litt mer skeptisk, men målet er å komme seg opp på hesteryggen. Reine gård er stor. 6.300 mål betyr mye skog, 285 mål innmark til korndyrking, ett mål med låve, 65 hytter på festetomter pluss jakt og fiske. Alt dette sørger for nødvendige inntekter for å dekke renter, lån og investeringer. Våningshuset er bygget i etapper – den eldste delen ble satt opp mellom 1590 og 1610, mens den nyeste er fra 1830. Nå planlegges neste byggetrinn. – Huset er bra utvendig, men holder vel ikke akkurat en moderne standard. Vi ønsker oss skikkelig bad og

vaskerom, og det er et prosjekt som skal realiseres snart, sier Kristin, med et snev av håp i stemmen . – Det kan hende vi må prioritere en ny maskin først, sier Cato, som har blitt fast kunde på finn.no. Motorsager, Skidder - skogsmaskin fra 1984, traktorer, maskiner – nesten alt nødvendig utstyr for drive en gård er kjøpt brukt. Skurtresker er også noe han bare må ha - snart. Med god hjelp fra naboer og venner går driften av eiendommen greit unna, men god økonomi i å drifte en gård på denne måten er det fortsatt ikke. For Kristin og Cato betyr gården uendelig med jobbing – etter arbeidstid. Ut i skogen for å hugge tømmer, pløye og så, pusse opp bygninger, reparere maskiner, vedlikeholde veier, administrere og legge nye planer. Nok å finne på når en har skaffet seg en hobby som underbygger en livsfilosofi. – Det er en livsstil, sier Cato, som understreker at det å eie og drive en gård ikke er en romantisk greie. – Det er hard jobbing og mye ansvar, men samtidig gjør vi noe vi brenner for og kan være stolte av. Vi produserer verdier og mat og vi bidrar til å ta vare på tradisjoner og historie. For oss betyr det livskvalitet.

VIKINGGRAVEN PÅ REINE Handelsstedet Kaupang lå fem kilometer utenfor Larvik sentrum, og betraktes som Norges første by. Kaupangs beliggenhet i møtepunktet mellom flere viktige innenlandske ferdselsårer som Numedalslågen, Telemarksvassdraget, Vestfoldraet og kysten, regnes som avgjørende for Kaupangs rolle i utenlandshandelen. I brev fra 1300-tallet er Komnes benevnt som Kaupmaanonese eller Kaupmanznes. Det blir derfor antatt at stedet har fungert som kjøpmannsplass (kaupang) i tidlig middelalder, trolig tilbake i vikingtiden. Gravfunn og gravhauger viser at Sandsvær kan ha vært et sentralt sted i forhold til transport og ferdsel på Numedalslågen, og at kaupangen på Komnes kan ha vært et knutepunkt for frakt av råvarer mellom Hardangervidda langs Numedalslågen til Kaupang. Gravfunnet på Reine ble innlemmet i Kulturhistorisk museums samlinger i 1878. Kvinnegraven inneholdt to ovalspenner, en treftiket spenne, åtte myntsmykker av sølv- og kobberlegering, en sølvmynt, 140 perler, et vevsverd og rester av tekstil. Myntsmykkene i Reinegraven er unike i norsk, og kanskje også internasjonal sammenheng. Avtrykkene på de seks bevarte sølvfolieplatene stammer trolig fra samme mynt, en umayyadisk dirhem preget i Kerman i sørlige Iran i perioden 71 før år null – år 11. De 140 perlene, hvorav 135 i dag er bevart, er en blanding av perler med ulik opprinnelse. Med unntak av en ravperle og en perle av kobberlegering, er samtlige perler av glass eller glassfluss. Farge, form og størrelse varierer, men av de flerfargede perlene dominerer en perletype med lys grå eller grågrønn bunn med pålagte røde, eller en kombinasjon av røde og sorte dekorlinjer. Perletypen dateres til midten av 800-tallet. Kilde: Hanne L. Aannestad , Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Et utvalg av lyse grågrønne perler med sorte og røde dekorlinjer. Foto: Mårten Teigen, Kulturhistorisk museum.

MYE JOBB: Cato bruker mye tid med motorsaga i skogen.

Kongsberg-magasinet | 9

ANNONSEINNHOLD

TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN

Store drømmer I Kongsberg Musikkteater har byen og regionen fått et hypermoderne kulturhus og en attraktiv scene for magiske kulturopplevelser og arrangementer. Driftsformen er lagt opp slik at huset skal blomstre av aktivitet, og målet er at lokalkulturen skal ha en så lav økonomisk - og teknisk terskel som mulig for aktiviteter og arrangementer. Deler av den daglige driften ivaretas av energiske frivillige fra «Musikkteaterets venner». Samtidig tilbys lokalkulturen og profesjonelle kulturaktører muligheter for tilleggstjenester i form av tekniker- og arrangementskompetanse på høyt nivå, utstyr og tilrettelegging som gjør at Kongsberg Musikkteater er en attraktiv arena for nasjonale og internasjonale artister. Kongsberg Musikkteater er byens storstue for møter og konferanser. 532 publikumsplasser i amfi med full scene, 604 publikumsplasser ved bruk av amfi og orkestergrop. 1.200 ståplasser med flatt gulv pluss 154 sitteplasser på balkong. Tilrettelagt for bevegelseshemmede. Kongsberg Musikkteater er spesialdesignet for elektronisk regulerbar akustikk. Med fantastiske Meyersound Constellation kan salens akustikk justeres enkelt så den er perfekt for en hver anledning - enten det er snakk om kor, orkester, teater, korps, jazz, folkemusikk, rock eller pop. Kongsberg Musikkteater er andre sal i Skandinavia med slik elektronisk akustikkteknologi. Musikkteateret tilbyr lokale musikere, sangere, band og ulike musikere muligheten til å gjøre digitale opptak av meget høy kvalitet i en av Norges aller beste konsertsaler. Salen har en omfattende og allsidig lysrigg. Alt fast lysutstyr er basert på moderne LED-teknologi. Full kinofunksjonalitet med 13 meter bredt kinolerret og Dolby 7.1 lyd. Trådløst nettverk med kapasitet for 600 samtidige oppkoblinger fra salen, og ikke minst et Steinway D flygel. Sølvsalen har 135 publikumsplasser i amfi eller 200 publikumsplasser med flatt gulv. Lyd, lys og bilde kan styres av arrangør selv, via Crestron touch-skjerm og salen er utstyrt med et Yamaha flygel. Musikkteateret blir driftet av Kultur- og velferdstjenesten - Kongsberg kommune.

ANNONSEINNHOLD

BJØRN ISAKSEN | TEKST & FOTO

Bo godt i Kongsberg NÆRINGSLIV

Block Watne har siden 70-tallet bygd boligfelt i Kongsberg. Selskapet tenker langsiktig og jobber nært sammen med lokale instanser for best mulig resultat. Block Watne ønsker å bidra til samfunnsutvikling i Kongsberg og har et verdiskapende samspill med kommunen, herunder kommunens tomteselskap, for utvikling av populære bo-områder i byen. Sol, natur, utsikt og høyde er viktige faktorer når nye boligfelt skal utvikles. Sammen med kommunens tomteselskap, har Block Watne stått for utbyggingen av merkbar infrastruktur - som rundkjøringen på E134/Drammensveien ved Gamlegrendåsen Nord. Selve rundkjøringen har blitt en del av en ny innfartsåre til hele Gamlegrendåsen - et bindeledd mellom Åsen og Madsebakken. I utbyggingen ble det også laget trygge gang- og sykkelstier - helt til døra ved Madsebakken skole. Block Watne bygger eneboliger i rekke - og leiligheter i dette området. Lafteråsen, som er et annet felt Block Watne har utviklet, ligger på et ﬂott høytliggende område som er en forlengelse av Gamlegrendåsen. Fantastisk utsikt mot både Skrim og Knuten. Flotte eneboligtomter med nøkkelferdige boliger i et område som er godt tilpasset barnefamilier. Alle prosjektene til Block Watne ligger vestvendt med ﬂotte turmuligheter på Gamlegrendåsen – med fantastiske solforhold - det beste for alle som er glade i skog og mark. Block Watne, ofte i samarbeid med Kongsberg Tomteselskap, følger Kongsberg kommunes ønsker og retningslinjer for boligutvikling. Et samarbeid som kommer Kongsberg by til gode.

Kongsberg-magasinet | 13

Amerikanskinspirert meny med burgere, kjøttretter og småretter Drikkemeny med stort fokus på øl og klassiske drinker

Storgt. 4 32 72 44 00 www.meeat.no

ANNONSEINNHOLD

ANNIKEN TANGERUD | TEKST BJØRN ISAKSEN | FOTO

Det er viktig å ta vare på bilen din – hele året Hos Hoff Bilpleie vet de hvordan bilen vil ha det NÆRINGSLIV

BIL

Det skal ikke mye til før lakken på bilen din får en ømfintlig og ru overflate. Sur nedbør, luftforurensning, UV-stråling, trafikkfilm, asfalt, fugleskitt og veistøv forårsaker et skadelig belegg som tærer på lakken. – Selv vanlige husholdningssåper kan skade lakken, forklarer Øyvind Hoff, daglig leder av Hoff Bilpleie. Med over 17 år i bransjen, erfaring med rengjøring av over 20.000 biler og mange fornøyde kunder, vet Hoff en ting eller tre om det å ta vare på en bil. – Hvor ofte du bør vaske bilen er avhengig av hvor mye du bruker den, men jevnlig vedlikehold er alltid lønnsomt, understreker han. Selv en ny bil trenger beskyttelse av lakken mot vær og vind, og Hoff anbefaler da Ditec Lakkbeskyttelse. – Når bilen er beskyttet med Ditec Lakkbeskyttelse er den enklere å vaske og holde ren – og den ser mye bedre ut. – Selv riper og steinsprut blir det mindre av, legger Hoff til. Hos Hoff Bilpleie fikser de det meste, fra enkel utvendig vask til full rens av hele bilen. Bestiller du en time, er bilen din i trygge hender. – Lar du oss ta vare på bilen din, kan du bruke tiden din på andre ting!

Kongsberg-magasinet | 15

BJØRN ISAKSEN | TEKST KJELL ARNE ØIA | FOTO

Fanger lyset KONGSBERG

FOTO

Kjell Arne Øia har tilbrakt utallige døgn i naturen rundt Kongsberg, noe som har resultert i fotografier med skyhøy «wow-faktor». – Det hender vel at jeg står opp midt på natta og reiser ut for å fange stemningene og lyset, sier Kjell Arne Øia. Han kjøpte sitt første analoge speilreflekskamera på midten av 80-tallet – og ble hekta. – Det går selvfølgelig litt i bølger, men etter at de digitale speilreflekskameraene ble gode nok, så åpnet det seg en helt ny verden for meg som ivrig hobbyfotograf. Nå kan jeg «skyte» hundrevis av bilder og hvis bare ett av dem blir bra, så er det greit, sier Øia. Mange som ser bildene for første gang tror de er manipulerte. Bildet av reven, kommer etter nitid jobbing med godbiter som belønning. Naturbildene med nordlys er et resultat av mange timers venting, fire-fem kameraer i drift samtidig, og et lysshow ikke så mange fikk med seg. – Bildene er ikke manipulerte, men det er klart at fargene ofte dras opp litt, nærmere det øyet egentlig oppfatter. Blasse bilder blir litt kjedelige. Kjell Arne Øia har mer enn 10.000 følgere på Instagram. Sjekk de fantastiske bildene på: www.instagram.com/nikonfoto/

NORDLYS OVER GRUVEÅSEN FOTO: KJELL ARNE ØIA

18 | Kongsberg-magasinet

FISKETUR I SKRIMFJELLA FOTO: KJELL ARNE Ã˜IA

Kongsberg-magasinet | 19

ANNONSEINNHOLD

TEKST | Kongsberg

og Omegns Turistforening

En sprek jubilant KULTUR

NATUR

I 2018 er Kongsberg og Omegns Turistforening 130 år og Den Norske Turistforening er 150 år. Foreninger med masse historie og en høyst levende organisasjon. Den 16. februar 1888 kunne man lese følgende notis i Kongsberg Adresse: «Man har bragt i erfaring at en Turistforening er under dannelse her på Stedet, idet en av Byens Borgere har satt i spidsen for Foretagendet, og innbudt til et Diskusjonsmøde hvortil var fremmødt et halvt snes af byens større Skatteydere. Mødet valgte en Komite på tre Mend til at udarbeide Lover der skulle forelegget et senere Møde»

BYSTI DUGNAD: Tangentjern september 2016. Foto: Kjell Dalviken

Komiteen gjorde jobben sin, og 5. mai 1888 ble Kongsberg og Omegns Turistforening stiftet.

“

I dag har foreningen over 2.500 medlemmer og ca 120 aktive tillitsvalgte, åtte hytter og over 370 km stier, nesten 200 km skiløyper i skog og fjell, og ansvaret for mange kilometer med bynære turstier.

“

Stiene merkes og vedlikeholdes av frivillige på dugnad. Hyttene holdes ved like og klare for gjester året rundt, og du møter flinke og hyggelige turledere på en rekke turer i foreningens regi. Alt dette gjøres på dugnad. I 2016 var tilbudet på over 50 forskjellige turer og aktiviteter. Det ble lagt ned nesten 7.000 timer med dugnad.

Dugnad er jobb for felles mål. Dugnad er arbeidsglede. Dugnad er humør og felleskap.

I en av rapportene fra en dugnad på en av våre ubetjente hytter står det: “Vi er sju. Vi banker madrasser, lufter tepper og sengetøy, rundvasker hyttene, stabler ved, reparerer skapknotter og svake dørkarmer. Vi feier pipene og pusser lysestakene. De modigste skifter utedo fra full til tom. Det serveres spekemat med eggerøre og flatbrød til middag. Namnam. Ut på kvelden dukker fullmånen opp.” En ivrig dugnadsgjeng har i flere år jobbet for å få ny hytte i Pråmvika. Nå er det i sluttfasen, og dugnadsarbeid er hovedfokuset. Dugnadene består av beising, møbelskruing, enkel snekring og alt som trengs for å få hytta ferdig. Målet er at vi får mange med på fellesdugnadene i vår, og det er bare å melde fra til kontoret om du kan være med.

Merkekomiteen er i gang med løyper i fjellet. Vi jobber for minst mulig inngrep i naturen, og at tiltakene skal være til det beste både for naturen og turgåere. Foto: KOT.

Tor Melhus har beskrevet dugnad slik: “Dugnad er jobb for felles mål. Dugnad er arbeidsglede. Dugnad er humør og felleskap.” De mange turgruppene drives også på dugnad. Turledere med masse kompetanse og turglede deler av sine erfaringer og inspirerer både små og store til aktiv bruk av både nærmiljø og fjellområdene i vårt flotte land. Her er det bare å henge seg på! Aktivitetene er mange, og du finner en aktivitetskalender på hjemmesiden. Kongsberg og Omegns Turistforening har plass til mange flere, både som deltakere og medlemmer, og som aktive frivillige! Bli med Kongsberg og Omegns Turistforening inn i jubileumsåret. Les mer på kongsberg.dnt.no.

20 | Kongsberg-magasinet

Skrim Bil AS Sportsveien 4 3615 Kongsberg Tlf: 32 76 94 40 post.skrimbil@moller.no

ILLUSTRASJON | HALVORSEN & REINE TEKST | ANNIKEN TANGERUD & BJØRN ISAKSEN

En moderne by

Høsten 2019 får Sildetomta et nytt hotell med 160 rom, 80 leiligheter og 11.000 kvadratmeter med handel. KONGSBERG

Visste du at Sildetomta, opprinnelig Sildekassetomta, fikk navnet sitt fordi byens fiskehandlere lagret tomme fiskekasser på området – før de skulle returneres med toget. Det skal visstnok ha luktet stramt på varme sommerdager... Den gamle kornsiloen stod lenge i ensom majestet på området. Siloen ble reist i 1956 etter at et andelslag med bønder fra Numedal, Sandsvær og Kongsberg spleiset på det hele for å slippe å reise helt inn til hovedstaden for å levere inn kornet sitt. Felleskjøpet tok etter hvert over eiendommen og i et tilbygg ved siden av, har det både vært butikk, kiosk, pizzabakeri og blomsterbutikk.

Planen om et eget landbrukssenter ble det aldri noe av og i 1987/88 flyttet Felleskjøpet ut til Skrubbmoen, hvor det fortsatt ligger. Etter det ble siloen overlatt til vær og vind, graffiti, ymse aktiviteter, en svær illustrasjon av en saxofon i regi av Kongsberg Jazzfestival og en 31 meter høy klatrevegg for byens klatreklubb, K3. 3. november 2014, var siloens nesten 60 år lange eventyr over. En diger kran begynte å tygge seg sakte men sikkert gjennom de tykke betongveggene. Etter en snau uke var det kun rester igjen av siloen på Sildetomta.

E134 Damåsen - Saggrenda Planlegges åpnet høsten 2019

E134 Damåsen - Saggrenda

vegvesen.no

Team Ljosland Bil – Din Volkswagen forhandler siden 1963

SALG

VERKSTED

DELELAGER

- Nye Volkswagen personbiler & nyttekjøretøy

- Volkswagen personbiler & nyttekjøretøy

- Brukte biler

- Audi

Ljosland Bil AS Sportsveien 2, 3615 Kongsberg | Tlf: 32 76 32 00 | web: www.ljoslandbil.no

100 år med ny stasjon ANNIKEN TANGERUD & BJØRN ISAKSEN | TEKST BJØRN ISAKSEN | FOTO KONGSBERG

HISTORIE

Nye Kongsberg stasjon ble bygd i 1917 etter tegninger signert Gudmund Hoel, sjefsarkitekt ved jernbanens arkitektkontor og N.W. Grimnes. Kongsberg stasjonsbygning er den eneste på strekningen Kongsberg-Hjuksebø som ble utført i mur, og består av en stor hoveddel i to fulle etasjer omgitt av lavere sidefløyer. De viktigste ekspedisjons- og publikumsarealene ble samlet i første etasje, mens stasjonsmesterens bolig fylte andre etasje. I tredje etasje, under det bratte taket, fantes overnattingsrom for jernbaneansatte. Stasjonen og området ble fredet av riksantikvaren i 1997.

Kongsberg-magasinet | 27

GAMLE KONGSBERG STASJON. FOTO: CARL FREDERIK THORSAGER

9. november, 1871, kunne Kongsberg hilse sitt aller første tog velkommen. Den 28 kilometer lange Kongsbergbanen var en smalsporet sidebane som gikk fra Hokksund til Kongsberg. Endestasjonen lå et helt annet sted enn der den ligger i dag. Stasjonsbygningen til den gamle jernbanestasjonen i Kongsberg lå på Sildetomta, omtrent der hvor rundkjøringen ligger i dag. I begynnelsen var stasjonen en trebygning tegnet av Georg Bull, men denne brant den 31. august i 1895 og ble erstattet i 1897-98 av en stasjonsbygning i mur, tegnet av den kjente jernbanearkitekten Paul Due. Jernbanen førte byen tettere sammen med resten av landet og turismen økte såpass de første årene av dens eksistens at Turistforeningen i byen (stiftet i 1888) så seg nødt til å produsere en engelsk turistguide om Kongsberg. I 1909 ble banen åpnet for bredt spor og tre år senere startet arbeidet på banestrekningen Kongsberg – Hjuksebø

28 | Kongsberg-magasinet

og Sørlandsbanen. Det at myndighetene ville satse på Sørlandsbanen, førte til en rekke omveltninger for byens trafikk og veier. Vi fikk en ny jernbanelinje som både var bredere og lå mye høyere i terrenget enn den opprinnelige. I den forbindelse fikk vi også en ny stasjon, knapt en kilometer unna. Drammensveien ble også lagt om – tidligere gikk den over Henckelbrua, over Sildetomta fra Gamle Drammensveien - men nå ble den lagt langs den nye jernbanelinja fram til undergangen ved Bekkedokk. Numedalsveien ble også hevet flere meter for at toget skulle kunne passere, og Henckelbrua forsvant. Etter at linjen ble lagt om i 1920, ble den gamle stasjonsbygningen leid ut til boliger og til blant annet Buskerud Bygdeblad - seinere holdt Kongsberg Tidende til i bygningen. Kongsberg gamle jernbanestasjon brant i desember 1973, og ble revet i 1975.

Kilder: Wikipedia, Om Kongsberg (Vidar Skaar Borgersen), historieboka.no, Nasjonalbiblioteket, Digitalt Museum, NSB.

ANNONSEINNHOLD

TRANSFORMERS THE LAST KNIGHT PREMIERE // 23. JUNI

KINOPREMIERER SOMMER 2017 TEKST & FOTO // FILMWEB.NO KULTUR

FILM

Hollywoods sommertradisjoner er sterke, og i år som i fjor er det duket for den ene blockbusteren etter den andre på kino. I 2017 fylles kinosommeren med alt fra en elastisk tegneseriehelt og mumier, til superhelter og 80-talls skurker. Med forbehold om endring av premieredato

Optimus Prime er borte, og kampen mellom menneskene og transformersene tilspisses. Nøkkelen til å redde fremtiden ligger begravet i fortiden, i den hemmelige historien om jordens transformers.

GRUSOMME MEG 3 INGEN KJÆRE BROR PREMIERE // 30. JUNI Gru og minionsene er tilbake, og denne gangen dukker Grus ukjente tvillingbror Drew opp. I tillegg må gru bryne seg på 80tallsskurken Benjamin Bratt.

THE MUMMY PREMIERE // 9. JUNI Mumien vender tilbake, og denne gangen er det Tom Cruise, i rollen som Navy Sealsoldaten Tyler Colt, som skal få bryne seg på den eldgamle prinsessen Ahmanet.

KAPTEIN SUPERTRUSE DEN FØRSTE EPISKE FILMEN PREMIERE // 9. JUNI De to rampete barna Thomas og Harald hypnotiserer den slemme rektoren på skolen og forvandler han til deres egen tegneseriehelt - den godhjertede og elastiske Kaptein Supertruse!

WONDER WOMAN PREMIERE // 16. JUNI Gal Gadot spiller tittelrollen når DC Comics superhelt Wonder Woman skal til pers. Vi møter henne før hun oppdager sine fulle krefter, som Amasoneprinsessen Diana. I filmen møter vi også norske Lise Loven Kongsli, som krigeren Menalippe.

SPIDER-MAN HOMECOMING PREMIERE // 7. JULI Peter Parker står overfor en ny utfordring i sitt forsøk på å beskytte New York. Han forener krefter med The Avengers, men samarbeidet går ikke knirkefritt.

BALLERINA PREMIERE // 21. JULI Følg drømmene dine og aldri gi opp! Félicie er en ung foreldreløs jente fra et lite sted i Frankrike med en stor lidenskap: dans! Alt hun drømmer om er å bli danser.

BIGFOOT JUNIOR PREMIERE // 28. JULI Adam drar ut på en episk og utfordrende reise for å finne ut mysteriet bak sin savnede pappa, bare for å finne ut at han er ingen ringere enn den legendariske "Bigfoot"!

Krona Kino byr på det ypperste innen kinoteknikk med det fantastiske Dolby Atmos-lydsystemet i alle tre saler. Dolby Atmos gir lyd som er krystallklar og realistisk og tilfører filmen nye dimensjoner ved at det også er montert surroundhøyttalere i taket.

Se alle premierene og programmet på www.kronakino.no

Susanna x 3 på jazzfestivalen TEKST | RAGNHILD MENES FOTO | THOMAS HEGNA KONGSBERG

JAZZ

Årets vinner av Spellemannsprisen i Åpen klasse og fjorårets mottaker av Kongsberg Jazzfestivals høythengende musikerpris DNB-prisen, Susanna, skal sette sitt tydelige preg på årets festival i en omfattende satsning: Publikum får høre Susanna i tre ulike konserter i tre ulike rom med tre forskjellige konstellasjoner på tre ulike dager. DNB-prisen deles ut til en musiker som har markert seg sterkt på den norske jazzscenen. Susanna, som er oppvokst i Kongsberg og med bakgrunn i byens musikkmiljø, har satt sitt umiskjennelige preg på hele den norske musikkscenen i flere år. I juryens begrunnelse for valg av prismottaker, ble Susannas nyskapende evner og grensesprengende holdning til musikk vektlagt: ”Susanna opptrer i et musikalsk landskap der sjangergrensene tøyes og i mange tilfeller ikke eksisterer. Hun har utmerket seg som en sterk og innovativ låtskriver, komponist og tekstforfatter, men også som en fremragende tolker og formidler av andres låter og tekster”, het det i juryens begrunnelse. Under Kongsberg Jazzfestival får publikum oppleve tre ulike sider av Susannas kunstneriske virke. - Susanna er en særpreget artist som vi synes det var naturlig å gjøre en ekstra satsning på i året hun er DNB-prisvinner. Med tre veldig forskjellige konserter vil publikum få oppleve tre helt ulike sider av hennes musikalske virke – og vi anbefaler selvsagt publikum å få med seg mer enn én konsert! sier festivalsjef Kai Gustavsen entusiastisk. Torsdag 6. juli inntar Susanna Kongsberg kirke med konserten ”Go Dig My Grave”. Her tar Susanna med seg en helt ny konstellasjon bestående av den sveitsiske harpisten Giovanna Pessi, Kongsberg-musiker Ida Løvli Hidle på akkordeon og Tuva Syvertsen, blant annet kjent fra Valkyrien Allstars, på hardingfele. Dagen etter får publikum anledning til å høre Susanna i solokonsert – denne gangen i Sølvsalen på Krona. Her vil Susanna presentere et utvalg fra hennes rikholdige katalog av nedstrippede coverlåter og egne sanger – kun i selskap av sin egen stemme og flygelet. Susannas trippelprosjekt avsluttes lørdag med den offisielle prisvinnerkonserten i Kongsberg Musikkteater. Her har hun med seg fullt band, i tillegg til Kongsberg-koret Acta Musicae. Publikum vil få servert ny musikk, nye arrangementer og Susanna i stort, mørkt og dramatisk format.

Kongsberg-magasinet | 31

ANNONSEINNHOLD

Barnehager – på barnas premisser ANNIKEN TANGERUD | TEKST MARIA VATNE | FOTO

MENNESKER

– Vi brenner for at alle barn, uansett alder og utvikling, skal få muligheten til å være sammen. Dette forteller Therese Børke (44), eier av TEB Eiendom som driver Mormors Have og Langekjenntunet Barnehage i Kongsberg. Vi møter Therese en solvarm fredag morgen i den vakre Låven ved Langekjenntunet Barnehage. Imponert over hvordan den danske bondegårdstilen med hovedhus, vuggestue, låve og et tun er tilpasset et landskap med svaberg, høye trær og mange spennende kriker og kroker, blir vi nesten litt misunnelige på de som får lov til å leke her hele dagen – store som små. – Ja. Det var uhyre viktig for oss da vi bygde begge barnehagene våre at vi ikke skulle ha standardbygg. Man bygger bare ikke et hus. Her er alt tilrettelagt med en hensikt i forhold til hva som er

32 | Kongsberg-magasinet

LÆRE

bra for barna, forteller hun engasjert. Det er helt tydelig at dette er et sted hun er stolt av og at ideen bak basebarnehagene står sentralt i hvordan de jobber her. – Vi brenner for at alle barn, uansett alder og utvikling, skal få muligheten til å være sammen. Her er hverdagen og organiseringen slik at ungene får stor medbestemmelse og valgfrihet i forhold til aktiviteter, venner og lek, forklarer hun. Det tilfeldige og aktuelle har stor plass i hverdagen hos Mormors Have og Langekjenntunet. Her får barna lov til å komme med ønsker og innspill – noe som gjør at de voksne må være innstilt på å ta hensyn til barnas behov for frihet og spontanitet. Samtidig har de mange spennende aktivitetsrom som er åpne i frileikperiodene fordi de mener barna lærer best når de kan velge ut fra egne

ENGASJERT EIER: Therese Børke elsker jobben sin og ser fram til at mer fokus på pedagogikk og fag vil øke kvaliteten i barnehagen. FOTO: Anniken Tangerud.

behov og ønsker og hvilket rom de vil leke i. Barnehagene har blant annet sanserom, gymrom, bibliotek, dramarom, familierom og byggeplass. Som skapt for å friste til leik og kreativitet.

– Med 50% barnehagelærere, som pedagogene nå heter, innen 2020 vil vi ha 8-10 pedagoger i hver av de to barnehagene våre og da må vi bruke de på best mulig måte, forteller Therese og smiler.

– Vi tror at et barns utvikling og læring best foregår gjennom friheten til å ta egne valg og gjennom leken. Det gir barna en solid plattform for morgendagen. Det er jo her vi skaper fremtiden, understreker Therese.

– Barnets individuelle behov settes enda mer i fokus og barnehagelærerne får brukt sine evner og preferanseområder i samspill med barn i en større grad enn før. De får en tilrettelagt hverdag i forhold til sin identitet og dette er jo også noe barnehagelærerne er utdannet til å se og tilpasse.

Therese mener de viktigste årene i et barns liv er de fem første. – Hvordan du takler alt du opplever senere i livet dannes i barnehagealder. Da er det superviktig med best mulige ansatte som tar barndommen og barna på alvor – på deres premisser. Med den nye barnehagereformen som regjeringen nå legger opp til blir dette enda tydeligere for de som jobber i Langekjenntunet og Mormors Have. Da blir det flere pedagoger i barnehagen og Therese og de andre ansatte er klare for å tenke utenfor boksen for å få det slik de vil – med barna i førersetet.

Vi tror at et barns utvikling og læring best “foregår gjennom friheten til å ta egne valg og gjennom leken.

“

– Gjennom samhandling og veiledning av voksne lærer barn å forholde seg til verden og hverandre. De lærer seg ulike sosiale ferdigheter i samspill med andre, både i her-og-nå situasjoner og i mer planlagte aktiviteter tilrettelagt for barnas alder og utvikling. Ungene skal få holde på med ting de liker. Jeg tror det er da læring skjer mest og best, sier hun.

Fortsatt fokus i den nye pedagogiske tilværelsen er miksen av grunnsteinene lek, mestring, trygghet, kjærlighet og omsorg. Dette er helt klart noe Therese gleder seg til – og noe annet hun gleder seg til er barnehagestarten til høsten. – Ja. Her er det fortsatt noen plasser igjen, så det er bare å ta kontakt, avslutter hun varmt. Du kan lese mer om Mormors Have og Langekjenntunet Barnehage på: www.langekjenntunet.no og www.mormorshave.no

OBS. FORSKNING PÅGÅR: Mormors Have og Langekjenntunet Barnehage har etablert Skautrollet Vitenbase – en helt egen og unik arena for lek, forskning, natur, undring og vitenskap.

Kongsberg-magasinet | 33

ANNONSEINNHOLD

TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN

Gode møteplasser Kølabånnparken ligger som en oase ved Nybrufossen. De siste årene har parken steg for steg blitt forvandlet til et av bysentrums mest besøkte aktvitetsområde og møteplass. Her er det lett å trives – for både store og små.

Om sommeren fremstår parken som et eldorado for leke- og treningsglade i alle aldre. Om vinteren er skøytebanen meget godt besøkt. Parken har til en hver tid tilgjengelig leker og utstyr for utlån - basert på tillit. Så om du ikke har egne skøyter eller stylter, kan du få låne fra parkens utstyrslager og prøve det ut i Kølabånnparken. Parkene og møteplassene i Kongsberg er hele tiden i utvikling. I Kølabånnparken dukker det stadig opp nye lekeinnstallasjoner, flere benker - og snart kommer det en ny minigolfbane. Som navnet forteller har det tidligere vært drevet kullbrenning i området. Kullbrenningen startet umiddelbart etter at Sølvverket ble etablert i 1624, og var i drift fram til 1819. Sølvverket hadde behov for store mengder kull i forbindelse med smelteprosessene i ”Smeltehytta” og til smiene rundt i byen. Egne kullbrennere skulle sørge for tilstrekkelige forsyninger, og det oppstod tidvis konflikter, da de selvfølgelig forsynte seg av den skogen som var nærmest og lettest tilgjengelig. Denne skogen ville Sølvverket også bruke som fyrsettingsved og bygningsmaterialer, derfor ble det lagt begrensninger på hvor kullbrennerne kunne forsyne seg av skog. Lågen var sentral som transportvei for tømmeret. Derfor ble kullbrenneriene lagt ved elvebredden, slik som her ved Kullebunnen nede ved Nybrufossen. Sølvverket begynte etter hvert å kjøpe kull av bøndene i distriktet. Kølabånnparken blir driftet av Kultur- og velferdstjenesten - Kongsberg kommune.

ANNONSEINNHOLD

TEKST | ANNIKEN TANGERUD FOTO | BJØRN ISAKSEN & MAGNUS BJØRNNES

– Her tar vi vare på hverandre NÆRINGSLIV

BEDRIFTER

FAKTA OM TechnipFMC TechnipFMC er et resultat av at Technip og FMC Technologies gikk sammen til ett selskap 17. januar 2017. Sammenslåingen har til hensikt å endre hvordan energibransjen jobber, slik at verdens energiressurser kan bygges ut til lavere kostnader. Dette gjør selskapet ved å utvikle ny teknologi, integrere systemer enda bedre og tilby enklere prosjektgjennomføring og forretningsmodeller.

Kongsberg er en by med mange kvaliteter. Det er et attraktivt sted å bo, lære, jobbe og drive næring i, og en «internasjonal» småby med gode vilkår for vekst og utvikling. I hjertet av Teknologiparken på Kongsberg, finner du TechnipFMC – en av bedriftene som spiller en sentral rolle i denne utviklingen. Som en av verdens ledende leverandørselskap til olje- og gassnæringen, har TechnipFMC i dag over 44.000 ansatte over hele verden, fordelt på 48 land. I Norge er de omtrent 3.100 ansatte, hvorav halvparten er på Kongsberg. Kongsbergavdelingen er likevel en viktig del av denne internasjonale leverandørgiganten og har en betydningsfull historie å se tilbake på. TechnipFMC i Kongsberg er samtidig opptatt av å gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Ved å sponse viktige arrangementer som Kongsberg Jazzfestival, samt foreninger og idrettslag som Skrim Håndball, gir de verdier tilbake til lokalmiljøene og ikke minst den kommende generasjonen i Kongsberg. To som kan bekrefte dette, er Mona Sandbæk (58) og Monica Sandbæk (40), henholdsvis mor og datter. Begge jobber i TechnipFMC og ser på nært hold hva en slik sponsing kan gjøre for nærmiljøet. – Vi er så heldige at vi har fått noen bidrag til ungdomsgruppa til skytterlaget i Flesberg og Lampelandmarken som jeg og mamma arrangerer hvert år, og det betyr veldig mye, forteller Monica som startet som innleid i selskapet i 2004, ble fast ansatt i 2008 og nå jobber i kvalitetsavdelingen. – Det er klart at man blir litt stolt når man tenker på den viktige brikken selskapet du jobber for er for byen, legger Mona til. Mona jobber som produktplanlegger, og har jobbet i bedriften i over 22 år. Det vitner om et hyggelig arbeidsmiljø. – Mange gode og trivelige kollegaer og mennesker gjør dette til et bra sted. Her tar vi vare på hverandre. – Det er en veldig variert og lærerik jobb. Du lærer noe nytt hver eneste dag, istemmer Monica.

Kongsberg-magasinet | 37

hjorten rudolf MENNESKENE

INNBYGGERN

TEKST & FOTO | ANNIKEN TANGERUD

akre Wåla gård er en litt annerledes gård. Den historiske plassen ved Hostvedt er ikke bare hjemmet til en flokk på nesten 80 hjort, den er også stedet hvor Rudolf bor. Det hele begynte med at Rudolf ble avvist av mammaen sin for omtrent et år siden. Wåla-familien ble redningen, og nå er han like hengiven som en hund. – Kristi og broren hennes lå i låven den første natten, etter at de hadde hentet opp den forlatte hjorten, forklarer Heidi Wåla (47).

“

Det var tydelig at den viljesterke kalven søkte varme og trygghet. Den unge hjorten krøp inn til datteren Kristi (16) og la seg trygt på innsiden mot veggen. – Så det var ikke så mye søvn jeg fikk den første natten, for å si det sånn, forteller Kristi. Takket være gode naboer, pågangsmot og mye kjærlighet, overlevde Rudolf de første kritiske ukene. Råmelken og utstyret de trengte fikk de fra naboens ammekuer. Hele åtte ganger i døgnet måtte den lille hjorten ha melk på flaske. Den første måneden sov hele familien på skift inne på låven. Søvnen ble det så som så med.

Han er ordentlig god, da. Du smelter når han er der

– Hvis han var sulten midt på natta, stod han opp, kom bort og begynte å sutte på nesa eller øret, og da var han klar for mat, ler Anders Wåla (50). Det tok ikke lang tid før kraftkaren vokste seg til og melkeflaskene ble færre. Etter en stund fikk han lov til å gå fritt ute på gården. Det bød på en ny utfordring. – For at han skulle være lettere å se når han hadde lagt seg ned i det høye graset, gikk han rundt med rosa og gule Peltorkid hørselvern, smiler Heidi. Hva er det beste og verste med Rudolf? – Han sjarmerer oss i senk og så blir vi skikkelig lei noen ganger. Klart, vi er jo lei at han ligger på trappa og stenger for døra hele tiden. Og så lukter det orden-

38 | Kongsberg-magasinet

tlig fjøs på den trappa nå, så den må totalrenoveres til sommeren, ler Heidi. – De store øra er bare til pynt, for han hører jo ikke etter, ler Anders. – Rudolf må dresseres, mener Heidi. Til tross for at både trappa og blomsterbedet har sett bedre dager, er det tydelig at alle har blitt svært glade i Rudolf. Til jul fikk han til og med en egenprodusert nisselue. – Han er ordentlig god, da. Du smelter når han er der, smiler Heidi. Sjarmøren har også blitt kresen med alderen. For ved siden av den vanlige brødskiven, samt melk og fôr, elsker han nemlig norske, usprøyta epler. – Ja, han skiller på det. Plutselig ville han ikke ha Pink Lady og sånne typer lenger. Nei, utenlandske epler ville han heller ikke ha. Det sier litt om hvor bortskjemt han er, og kanskje noe om hva vi mennesker egentlig spiser, røper Heidi. – Han er nok Norges mest bortskjemte hjort, legger Anders til. Men en dag må de nok forsøke å avvenne storsjarmøren, og det er store sjanser for at det skjer i disse dager. – Det å flaske opp en hjort, byr på problemer. For når han blir bukk, vil han plutselig finne ut om han kan bli sjef. Da må han inn i flokken. I hvert fall i nærheten. Det er ikke noe å lure på, forklarer Anders. Men de har en plan B. – Vi kan jo vurdere å gi han bort til noen som ønsker å ta vare på en tam bukk, så vi får se. Men det er for tidlig å tenke på nå. Hvis det er andre som vil adoptere Rudolf, er det et alternativ vi vurderer, avslutter Anders Wåla.

Kongsberg-magasinet | 39

ANNONSEINNHOLD

TEKST | INGVILD SEDAHL FOTO | RON HOLAN

Nyskaping i Kongsberg NÆRINGSLIV

JOBBE

Det unike samarbeidet med Kongsbergindustrien gjør Kongsberg Innovasjon til Norges fremste industribaserte innovasjonsselskap. Målet med selskapet er å være brobygger og pådriver for innovasjon i alle ledd, fra det å stimulere til nyskaping og utvikle ny teknologibasert virksomhet, til omstilling i næringslivet og bedriftsutvikling for etablert industri. Dette gjøres sammen med gründere, industri, akademia og andre samarbeidsparter. Selskapet har kompetanse og et omfattende nettverk som dekker alle faser i et innovasjonssamarbeid, fra utvikling av forretningskonsept og forretningsidé, til produktutvikling, kommersialisering, industrialisering og internasjonalisering. I 2016 bidro Kongsberg Innovasjon med å hente inn hele 60 millioner kroner til nyskaping. Av 101 ideer, engasjerte KI seg i 23 ulike oppstartsselskaper. Målet for 2017 er å vurdere 100 ideer, inngå samarbeid med 11 nye selskaper samt hente inn 100 millioner kroner som skal bidra til vekst i oppstartsbedriftene.

Ved å trekke på kompetanse og ressurser fra de store industribaserte selskapene i Kongsberg bidrar Kongsberg Innovasjon til å skape nye bærekraftige teknologier. Et av oppstartsselskapene KI engasjerer seg i er selskapet KiteMill, som utvikler et system som skal produsere elektrisk kraft ved bruk av en flygende kite, eller vinge. Denne skal generere energi fra høyere luftlag der vinden er sterkere og mer stabil. Et slikt konsept har potensial til å utnytte vindressurser fra 200 – 1500 meter over bakken, generere energi 80 % av tiden den er i lufta og halvere kostnadene for vindkraft sammenlignet med kostnadene for dagens vindmøller. Kongsberg Innovasjon bistår KiteMill i utviklingen av selskapet og den tekniske løsningen. Hittil har KI bidratt med forretningsutvikling, ressurser og kompetanse for utvikling av autonomt styringssystem for kitevingen og kapitalinnhenting. På bildet ser vi Christopher Forrette og KiteMills prototype.

Kongsberg-magasinet | 41

BJØRN ISAKSEN | FOTO BJØRN ISAKSEN & ANNIKEN TANGERUD | TEKST

Fjellets hemmeligheter 340 meter under jordoverflaten, 2.200 meter inne i Christian 7`s stoll, 100 meter før gruvetogets endestasjon i Kongens gruve, finnes det et lukket rom svært få mennesker vet om. KONGSBERG

OPPLEVE

Kongsberg-magasinet | 43

Driftsansvarlig: Anund G. Lindheim har hatt ansvaret for KONO i Christian 7´s stoll i 39 år.

– Nei, her inne er det ikke mange som har vært, bekrefter Anund G. Lindheim og Eivind Rudlang, som har vært ansvarlige for rommet i henholdsvis 39 og 36 år.

“

Vi står i mørket utenfor en gammel og litt rusten ståldør. Boltene som holder rommet hermetisk lukket er tunge - men gir snart etter - og hodelyktene våre lyser inn i hemmelighetene innenfor.

– Velkommen inn i det aller helligste, - Hvis et menneske, uansett hvor men opp med farten på jorden, kan merke en rystelse, så vi ikke slipper inn for mye fuktighet. så blir den registrert her I det første rommet, er det trangt - veldig trangt, men vi skviser oss inn. Rommet er fylt opp med tekniske duppeditter, rør, utstyr, kabler og knapper. Det er varmeovner, avfuktere, batteriladere og moderne kommunikasjonsutstyr som sender data kontinuerlig fra fjellet i Kongsberg til USGS Albuquerque Seismological Laboratory i New Mexico i USA. KONO, som stasjonen inne i Christian 7`s stoll heter, er én av 150 seismiske målestasjoner i et verdensomspennende nettverk. Norge har to målestasjoner, den andre befinner seg på Svalbard.

44 | Kongsberg-magasinet

Et gammelt diplom på veggen er utstedt fra ”Department of Commerce – Coast and Geodetic Survey – United States of America” og viser at rommet og utstyret er koblet mot World Wide Network for Standarized Seismographs. Diplomet er underskrevet i Washington 3. september 1965. – Hvis et menneske – uansett hvor på jorden – kan merke en rystelse så blir den registrert her, forteller Lindheim, og peker mot det forholdsvis tomme rommet innenfor. Spredt omkring står kasser som hver inneholder et seismometer. Kassene står trygt på støpt betong og måler hver akse: Nord-Sør, Øst-Vest og Z, for å få så nøyaktige og stabile observasjoner som mulig. Her måles jordens bevegelser ned til de minste rystelser. Godstoget på Sørlandsbanen registreres – så også vårt besøk i rommet. – Joda, måleinstrumentene får med seg det også, men det blinker ikke i røde varsellamper rundt i verden av den grunn. Det oppfattes bare som vanlig støy. Men når vinterstormene raser i Nordsjøen og havet slår mot grunnfjellet på Vestlandet, ser vi kraftige utslag på signalene her. Ønsket om å overvåke jordskjelvaktivitet og atom-

bombetesting under den kalde krigen, ble det globale, standardiserte seismiske nettverket WWSSN etablert i 1961. Året etter ble observatoriet på Kongsberg installert. Før alt ble digitalisert og automatisert måtte Rudlang og Lindheim inn i den mørke stollen hver bidige dag, året rundt - uansett. Målingene ble registrert på papirruller som måtte byttes hver 25. time, pakkes og sendes til universitetet i Bergen. For å komme seg 2.200 meter inn i fjellet hadde de en spesialbygget dresin som framkomstmiddel. – Det ble en del sene kvelder og lange netter. Spesielt på vinteren, når den ombygde dresinen fikk driftsproblemer og vi måtte gå inn og ut av på pill råtne og islagte jernbanesviller - det var glatt og jævlig, mimrer Rudlang. – Det ble en del skrubbsår og blåmerker, men heldigvis ingen alvorlige skader - og vi møtte takk og pris aldri gruvetoget - eller gjenferdene inne i gruva... I 2002 ble alt digitalisert og behovet for et daglig tilsyn betraktelig redusert. Anund og Eivind, som kun får en symbolsk lønn for all innsatsen, kommer til å passe på til de går av med pensjon - og vel så det. - Jeg har nok fått et slags gruvetroll i blodet, forteller Anund og legger til at det går litt prestisje i å holde det i drift og i topp stand.

- Vi har jo kanskje den aller beste og mest pålitelige stasjonen i nettverket, og det synes jeg vi kan ta litt av æren for. Har du lyst å se hva den seismiske målestasjonen inne i Christian 7´s stoll levere av data? Da kan du gå inn på: https://earthquake.usgs.gov/monitoring/operations/stations/ IU/KONO/

Kassene inneholder seismometere som måler hver akse: Nord-Sør, Øst-Vest og Z, for å få så nøyaktige og stabile observasjoner som mulig.

Kongsberg-magasinet | 45

ANNONSEINNHOLD

Årets sommerutstilling i Lille Galleri er «Fra vugge til grav» med keramiske skulpturer av Siri Haugnes.

DET FAMILEVENNLIGE MUSEET I HJERTET AV KONGSBERG!

ÅPNINGSTIDER OG OMVISNINGER Alle dager fra 18. mai - 16. juni og 14. august - 6. oktober: Kl. 11.00-15.00. Omvisninger kan bestilles Alle dager fra 17. juni til 13. august: Kl. 10.00-16.00. Omvisninger i Kongsberggata, Glitre gård og Numedalstuna kl. 11.00, 12.00,14.00 og 15.00. LÅGDALSMUSEET Tillischbakken 8-10 3613 Kongsberg Tlf. 32 73 34 68 postlaagdalsmuseet@ buskerudmuseet.no www.laagdalsmuseet.no

TEKST & FOTO // BUSKERUDMUSEET

VELKOMMEN TIL

LÅGDALSMUSEET Lågdalsmuseet er et kulturhistorisk distriktsmuseum for Kongsberg, Sandsvær og Numedal grunnlagt i 1924. Museet ligger på gamle Glitre gårds løkkeområde kun fem minutters gang fra byens sentrum.

Glitre gård er bergstadens best bevarte bergembetsmannshjem, oppført for overførster ved Kongsberg sølvverk H. W. Tillisch i 1812. I dag er den ærverdige empirebygningen innredet med staselige interiør etter flere historiske personer fra byen, blant annet komponist Halvdan Cleve. Den trivelige lille Kongsberggata består av bergmannstue, våpenarbeiderbolig, klokkergård, skolestue og ei velfylt krambu. Numedalstuna har flere rosemalte stuer og ei tingstue hvor tre generasjoner Røyslandslensmenn befesta maktposisjonen sin i Uvdal på 1700-tallet. Det sies at tingstua ble flyttet til museet fordi en av lensmennene gikk igjen der. Hovedbygningen huser «Lille galleri» og forskjellige utstillinger, blant annet folkekunst og Rolf Hansen-utstillingen «Keramikk til glede». Her finnes også butikker og verkstedene etter flere av byens håndverkere.

46 | Kongsberg-magasinet

Det beiter tradisjonelle norske husdyrraser på løkkene i sommerhalvåret.Barna kan bli med inn til sauene og geitene kl. 13.00.

TEKST & FOTO // BUSKERUDMUSEET

VELKOMMEN TIL

LABROMUSEENE Velkommen til Labromuseene, her finner du Norsk Vassdragsmuseum, Numedalslågens fløtningsmuseum og Norsk Vegmuseum Labro Norsk Vassdragsmuseum Vassdragsmuseet ligger i Labro kraftstasjon. Kraftstasjonen er bygget i nyrenessansestil og første byggetrinn stod ferdig i 1910. Museet presenterer naturen, industrien og kulturen langs Numedalsvassdraget og har i tillegg utstillinger om kraftproduksjon og om brannvesenet i Kongsberg. Numedalslågens fløtningsmuseum Fløtningsmuseet ligger i damhuset til Labro kraftstasjon, et svært karakteristisk bygg fra 1925 med pagodetak. Museet presenterer tømmerfløtningens historie i Numedalsvassdraget og viser skogens og tømmerhogstens store betydning i dalføret.

ÅPNINGSTIDER Alle dager fra 24. juni - 13. august. Kl. 11.00 - 17.00 Lørdager og søndager fra 10. juni - 27. august. Kl. 11.00-17.00. LABROMUSEENE Lågendalsveien 148 3618 Skollenborg Tlf. 32 73 34 68 post.laagdalsmuseet@ buskerudmuseet.no www.labromuseene.no

Norsk Vegmuseum Labro Dette museet presenterer veghistorien i Region Sør (Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder). Basisutstillingen i Langbrakka presenterer vegutviklingen i regionen; fra stier, via kongeveier, til dagens motorveger. I bygninger fra Moen vegstasjon i Flesberg vises verksted og smie med tilhørende utstyr. Ute er det utstilt utstyr til anleggsvirksomhet. Kongsberg-magasinet | 47

ANNONSEINNHOLD

TEKST | GRY PEDERSEN FOTO | BJØRN ISAKSEN

LOKAL TILHØRIGHET LOKAL TRYGGHET NÆRINGSLIV

BEDRIFTER

Vekter og Alarmservice (VAS) har i over ti år sørget for å ivareta sikkerhet og trygghet for bedrifter og privatpersoner i Kongsberg-regionen. VAS leverer alarm, adgangskontroll, vakthold og kameraovervåkning til næringslivet og privatmarkedet – med døgnbemannet vaktsentral. Boligalarm fra Sector alarm Som lokal partner for Sector Alarm sørger vi for både montering, service og utrykning for din boligalarm. Alarmen er alltid koblet til en døgnbemannet stasjon. Uansett type alarmsignal, får du alltid den hjelpen situasjonen krever. Hos Sector Alarm er deg og din families sikkerhet det aller viktigste. Næringsalarm Våre alarmsystemer er basert på produkter fra markedsledende produsenter og med fokus på løsninger, tilpasses hvert anlegg den enkelte kundes behov. Med mobilt vakthold sørger våre vektere for å forebygge og trygge bedriften når ingen ansatte er til stede. Tjenesten kan bestå av utvendig og innvendig kontroll for å hindre uønskede hendelser som hærverk og skade på bygning, innbrudd, brann og vannlekkasjer. Vaktmestertjenester Vekter og Alarmservice tilbyr også vaktmestertjenester. Har du behov for hjelp til plenklipping, graving, snøbrøyting, strøing eller feiing, ta kontakt med oss. Kontroll av slokkeutstyr Som godkjente kontrollører av håndslokkere sørger vi for at sikkerhetsproduktene dine er godkjent og i orden i henhold til krav for håndslokkere og slanger. Vi utfører både service og kontroll av håndslokkere inkludert dokumentasjon.

Kontakt oss for en sikkerhetsprat! Nansensgate 3, 3616 Kongsberg post@vekteras.no Telefon: 40 00 69 64

VEKTER OG ALARMSERVICE LOKAL TILHØRIGHET - LOKAL TRYGGHET

Kongsberg-magasinet | 49

TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN

Innovasjon for 330 år siden Fram til 1685 ble Kongsberg Sølvverk i hovedsak drevet på forekomster nær dagen. Nå var det behov for mer driftsvann, flere maskiner og nye stoller. KULTUR

LOKALHISTORIE

50 | Kongsberg-magasinet

Fram til 1685 ble Kongsberg Sølvverk i hovedsak drevet på forekomster nær dagen. Sølvverket måtte gjenreises og effektiviseres, og det var to muligheter – enten finne nye forekomster, eller drive de gamle ned i dypet. Skulle man hente ut sølv lenger nede i fjellet, var det behov for mer driftsvann, flere maskiner og nye stoller. Kongsberg Sølvverks gruver lå uheldig til i forhold til driftsvannforsyningen. Nedslagsfeltet var begrenset til Knutefjell vest for byen. Fjellets topografi gjorde at det ikke var mulig å lede fram vann fra andre nedslagsfelter eller vassdrag. Naturlige elver kunne heller ikke omdirigeres – det var bare lokalt regnvann som kunne benyttes. Varme tørre somre og kalde lange vintre gjorde den naturlige vanntilgangen svært vekslende. Om vinteren frøs vann og bekker til, om sommeren tørket magasiner og bekker ut, og mange vannhjul stanset opp. Heinrich Schlanbusch (1640 – 1704) regnes som grunnleggeren av vannsystemet ved Sølvverket. Selv om dammer og renner hadde vært i bruk i omkring 40 år da han kom til Kongsberg, regnes hans innsats som nyskapende. Hovedtrekkene i systemet var følgende: Regnvannet ble samlet i de høyestliggende områdene på Knutefjell, gjennom en rekke større og mindre dammer med tilførsels- og fordelingsrenner. Derfra ble vannet ledet til gruvene, først til de øverste på Overberget, dernest til de lavereliggende på Underberget, for til slutt å brukes på flere pukkverk. Innen gruvefeltet kunne vannet fordeles på flere grener av systemet, som til dels kunne samles igjen lenger ned. I 1690 ble det oppsamlede vannet forbrukt suksessivt på 13 vannkunster og tre pukkverk - i alt 16 vannhjul. Mens samme driftsvann kunne drive opptil ni vannhjul i serie i 1690, var dette tallet økt til 16 i 1711, for så å bli omtrent tredoblet videre utover på 1700-tallet.

Resultatet av denne systematiseringen av dam- og rennesystemet var at Schlanbusch kunne gjennomføre en intensiv drift av gruvene mot dypet. Innsatsen på dette feltet la grunnlaget for gylne tider for Kongsberg Sølvverk i årene etter Schlanbusch, og for verkets videre tekniske utbygging på 1700-tallet. Kilder: Kongsberg Sølvverk 1623 – 1958 (Odd Arne Helleberg), Norsk Bergverksmuseum og www.bergverk.no.

Dammer og renner på Knutefjell Et stort og sinnrikt system av vannrenner og dammer ble anlagt på Knutefjell for å samle vann til drift av vannhjul som drev pumper og heiser i gruvene. I gruveåsen er det bygget rundt 60 dammer, 80 demninger og 50 kilometer med renner. Kongens dam ble anlagt 1711-1713, og har det største vannmagasinet i det som var Sølvverkets kjerneområde. Dammen har en lengde på 180 meter, og høyde på 10,5 meter. Damkrona er åtte meter bred. Dammen rommer 529 000 m3. Vannrennene ble bygget som fjellgrøfter, som vannkanaler i bakken eller som trerenner på bukker oppå bakken. For å hindre tilfrysing om vinteren og gjengroing om sommeren er de ofte dekket med bord.

52 | Kongsberg-magasinet

NORDLYS OVER RENNENE VED SACHSEN FOTO: KJELL ARNE Ã˜IA

Opplev Nye Mazda CX-5 I BUTIKK FRA 9. JUNI

Kongsbergs beste bilopplevelse www.bilspiten.no

Besøk oss på www.bilSpiten.no for mer info. Industriveien 11 - Salgssjef Kjetil Måkestad Telefon 958 79 471 - Epost: kjetil.makestad@bilspiten.no

ANNONSEINNHOLD

TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN

Kongsbergs beste bilopplevelse NÆRINGSLIV

BIL

Det forplikter å bruke ”Kongsbergs beste bilopplevelse”. Hver eneste dag jobber vi målrettet for at du som kunde skal få akkurat det vi lover - Kongsbergs beste bilopplevelse. Om du tar kontakt med oss på telefon, på e-post eller om du kommer innom butikken vår- er målsettingen at du skal få den hjelpen du behøver, og gjerne det lille ekstra. Stadig overrasker vi kunder med små og store opplevelser. En invitasjon til å kjøre bil på isbane, sledetur med hundespann, kinobilletter eller kanskje en gratis bilvask. Vi er også stolte sponsorer av skiskytterne i Team Kongsberg, Kongsberg o-lag, Kongsberg Miners og Golfbanen. Fornøyde kunder er våre beste ambassadører. Velkommen til bilSpiten og Kongsbergs beste bilopplevelse.

56 | Kongsberg-magasinet

Røyslandstua fra 1742

TEKST | GRY CHARLOTTE LJØTERUD ANDERSEN FOTO | BJØRN ISAKSEN KULTUR

LOKALHISTORIE

Tingstua fra gården Røysland i Uvdal er en av de staseligste bygningene på Lågdalsmuseet. Det er mange historier og sagn knytta til bygningen og lensmennene som bodde der. Det blir sagt at uvdølene ønsket å bli kvitt bygningen fordi både “gammellensmannen” og flere andre gjenferd gikk igjen der, og at det var derfor den havna på Lågdalsmuseet. Flere av dem som har jobba på Lågdalsmuseet i løpet av åra har faktisk nekta å gå opp dit aleine... Tingstua var bygdas mest representative hus og blei ikke bare brukt som tingstue, men også som arrest og innkvartering - når noen fra øvrigheta var på besøk i Uvdal. Disse skulle selvfølgelig trakteres med det beste lensmannen kunne by på av mat og drikke. Dette gjaldt blant annet futen og skriveren som besøkte lensmannen fast tre ganger i året. Rommet de fikk overnatte i, var tingstuas flotteste. Her det to flotte rosemalte himmelsenger, et rosemalt kråskap, staselige barokkstoler og et bord. Rett ved inngangsdøra er det en ovn fra Hassel jernverk datert 1713. Ovnen har kong Christian 5. s speilmonogram og kongekrone på kortsidene og emblemet til den danske elefantordenen på forsida. Motivet viser en stor elefant med en kurv med soldater på ryggen. Samme elefantmotiv finnes for øvrig også i lysekronene i Kongsberg kirke laget ved Nøstetangen glassverk i 1760-åra. Rommet ved siden av stasrommet er kjøkkenstua, med et blyglassvindu mot vest. Dette vinduet har skyvelemmer på innsida. I hjørnet ved vinduet er det spor etter ei fast seng. Høyst sannsynlig var dette senga til tjenestejenta. I himlinga er det en glugge opp til loftet. Her hadde Røyslandslensmennene arrestrommet. Takhøyden på loftet er for lav til at en voksen mann kan stå. De som satt arrestert her måtte derfor sitte.

Kongsberg-magasinet | 57

Tingsalen i andre etasje skiller seg klart fra de mørke rommene i første etasje. Veggene er trehvite og lyset flommer inn fra to blyglassvinduer. Rommet har inngang fra en sval over inngangspartiet, og er utforma som ei lita mønsåsstue plassert på tvers av tingstuas lengderetning. Salens kortvegg kan derfor minne om et høyt tårn når vi ser tingstua utenfra. Da bygningen sto på Røysland vendte dette utover mot bygda, mens det var en bratt fjellvegg rett bak. Dette ga bygningen en majestetisk uttrykk, så det var nok ingen tvil om at det var her lensmannen holdt til. Men det er ikke bare alle historiene om Røyslandslensmennene som gjør tingstua fra 1742 så interessant. Sjølve bygningskroppen er helt unik sett i en lokal sammenheng. Røyslandstua var den første som ble innkjøpt da museet blei grunnlagt i 1924, men det tok likevel fem år før bygningen blei flytta. Lågdalsmuseet måtte først finne et område hvor det kunne etablere et friluftsmuseum, og kjøpet av Glitre gård med tre omliggende løkker gikk i orden i 1927-1928. Høsten 1929 hadde museet også klart å skaffe nok midler til at bygningen kunne flyttes og gjenoppføres på det som skulle bli Nore og Uvdalstunet helt øverst på det nye friluftsmuseet.

58 | Kongsberg-magasinet

Kongsberg-magasinet | 59

Kongsberg Bilpleiesenter Bilen din elsker å komme på besøk til oss!

Tilbud i hele sommer

FULL PAKKE Inkluderer: · Vask (innvendig og utvendig) · Lakkforsegling · Lakkrens · Polering · Motorvask · Gummifornyelse og felgrens. KUN: 1900,- (Veil. pris fra 2500,-)

Kongsberg Bilpleiesenter AS Hasbergs vei 66 Tlf: 400 60 361 / 400 53 248 kongsbergbilpleiesenter.no

Adresse: Bergmannsveien 323, 3614 Kongsberg // Telefon: 926 15 443 // Epost: ole@bergetbil.no

ANNONSEINNHOLD

ELISABETH BERGSTRØM | TEKST BJØRN ISAKSEN | FOTO

Kunnskap

Du får bare ett liv å leve den tiden du har på jorda. Men finner du deg en bok du liker, så kan du, - i alle fall for en stund, leve andres liv. For sånn er det med gode bøker. De rykker deg ut av virkeligheten, lar deg gå inn i nye roller, få nye livserfaringer, - for en stund. For så å sende deg tilbake til eget liv igjen. Med nye inntrykk, ny forståelse og litt klokere. Biblioteket gir deg dette. Hver dag. Hele året. Helt gratis. Til alle. Men biblioteket er mer enn bøker. Vi serverer ”Kunnskap til lunsj”, ulike foredrag, Kongsberg-debatten, Litteraturkafé, Strikk og Lytt og Åpen Lesesirkel. På biblioteket kan du låne e-bøker som forstørrer skriften for deg, eller du kan låne lydbøker. Du kan laste ned aviser og tidsskrifter fra Norge og rundt 100 andre land til mobilen eller PCen din og ta med hjem. Og når du kan vandre ut og inn av biblioteket fra morgen til sen kveld alle dager i året, så finner du et tidspunkt som passer deg og din tidsplan. Biblioteket blir driftet av Kulturog velferdstjenesten - Kongsberg kommune.

Graffiti i TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN KULTUR

LOKALHISTORIE

Lurer på om prestene i Kongsberg for 150-200 år siden ble forbanna, eller om de synes det var litt kult med byens rebelske ungdom? I de øverste kriker og kroker i Kongsberg kirke er det fullt av graffiti, laget av lokal ramp. Den eldste vi fant er fra 1801, mens det ser ut som midten og slutten på 1800-tallet var en stor epoke for taggerne på Kongsberg. Det mest oppsiktsvekkende er likevel at meldingene og navnene har fått stå urørt i mer enn 200 år, kanskje helt fra kirken ble innviet i 1761. At ikke en eneste prest, kirketjener eller menighetsråd gjennom historien har funnet det helt nødvendig å male over griseriet og hærverket – det er nesten utrolig!

kirken

Kongsberg-magasinet | 63

64 | Kongsberg-magasinet

Jazzen er jo snarveien til følelsene MENNESKENE

ENTUSIAST

TEKST & FOTO | ANNIKEN TANGERUD Er det noen som kan jazz i Kongsberg, er det Tor Dalaker Lund. Tor har i en årrekke vært tilknyttet jazzmiljøet i Kongsberg – både som leder for programkomiteen til Jazzfestivalen, og som sjef for bergstadens jazzklubb, Jazz Evidence. 74-åringen har to hjem; jazzklubben og Turistforeningen. Vi møter ham i huset til sistnevnte, og innleder praten med å snakke om et TV-program om saksofonens historie og de mange glemte artistene opp gjennom tidene. Spesielt én artist skilte seg ut i programmet, men siden han satt i fengsel da saksofonlegenden John Coltrane fikk sitt enorme gjennombrudd, er han en av de glemte perlene. – Åh, ja. Du mener Jimmy Heath! Han spilte faktisk på jazzen en gang, forteller Tor ivrig. Vi er imponert, og spør ham om hvor denne kunnskapen kommer fra. Har han lest seg til dette? – Jeg har i årevis lest mange jazzbøker og jazztidskrifter fra både Norge, Sverige, Danmark, England, Canada og USA. Hvorfor nettopp jazz? – Det har bare blitt slik. Jeg liker annen musikk også, som for eksempel klassisk musikk. Det er ikke noe vakrere enn Mozart, vet du. På mine eldre dager har jeg også begynt å sette mer pris på rock. Det er grenser for hvor mye jeg kan spre meg, men jeg er minst interessert i vanlig populærmusikk. Det blir for flatt, understreker 74-åringen. Så hvis jeg nevner Selena Gomez eller Justin Bieber, så…? – Åh, nei. Det er ikke musikk engang. Det er bare noen sammensatte lyder, spøker Lund som ble introdusert til jazzen av sin eldste bror.

“

Men jeg er helt sikker på at veldig mange mennesker går glipp av noe de bør unne seg

– Da han var ung, var jo jazzen den tidens ungdomsmusikk. Det var Louis Armstrong, det var Ella Fitzgerald, det var like før Elvis kom – som igjen kom før The Beatles. Jeg var aldri innom den musikken, jeg [Elvis og Beatles, red.anm.]. Jeg gikk rett på jazzen. I studietiden fant Tor et levende jazzmiljø i både Drammen og Oslo. Det var der lidenskapen for LP-platene startet. Hvor drar du nå for å kjøpe plater? – Det er på PCen. Altså: Jeg kjøper på postordre. Jeg driver ikke å strømmer og de greiene der. Hver fredag får jeg lister fra en platebutikk i Stockholm som heter Record Mania. I helgen bestilte jeg noe fra et firma som heter SquidCo i USA. I København er det en rekke gode plateforretninger og antikvariater. Dyr hobby? – Nja. Noe skal man jo bruke pengene til, sier han og smiler lurt. Hjemme er det LP-plater og bøker over alt, med et par innslag av bilder. «I myrlandet» av Anders Kjær og et bilde av Jan Garbarek laget av faren til trommeslager Paal Nilssen-Love, er to han trekker frem. Bildene representerer nok Dalaker Lund på mange måter og like mye som han brenner for myrlandskap og jazz, banker hjertet hans hardt for byens jazzklubb. Jazz Evidence ble stiftet i oktober 1961, og er en av de eldste jazzklubbene i landet. – I hvert fall en av de eldste som har holdt på kontinuerlig, understreker Tor, og forteller om det store jazzkrakket i 1965 under rockens frammarsj. Jeg pleier å si jeg at jazzmusikken i Kongsberg har tre pilarer; Jazz Evidence, Jazzfestivalen og Kongsberg Storband, forteller han stolt. Jazz Evidence var i mange år arrangør av Kongsberg Jazzfestival, helt til festivalen ble organisert som egen stiftelse. Fremdeles er det tette bånd og nære forbindelser mellom klubb og festival. Selv om det til tider har vært økonomisk trangt, er det lysere tider nå.

Kongsberg-magasinet | 65

– Vi har hatt noen år nå hvor det har gått veldig bra, bekrefter Dalaker Lund.

kommer også litt fra billettinntekter, og så får vi noe fra Buskerud Fylke.

Evidence betyr jo ”bevis”. Har dere noe å bevise? – Masse! Vi vil vise folk hvorfor de skal komme og høre på jazz. Vi vet at de vil ha glede av det.

I alle disse årene du har vært med på, hvor henter du energien? Hva motiverer deg? – Turer i skauen, sier han og smiler lurt.

Men for mange er det sært? De tenker bare på «ska» og det helt eksperimentelle. – Ja, men om folk har det minste snev av musikkinteresse, skal jeg finne jazzmusikk som de vil like. Du trenger ikke sette på den villeste frijazzen med én gang. Det er jo snakk om å kunne utvikle en smak også, men jeg er redd for at det blir sånne båser. Jeg har for eksempel lagt merke til at det samme bandet kan ha et helt annet publikum når det spiller på Mølla [EnergiMølla, red.anm.] enn i kirken et halvt år senere. Jeg tror det kan være fordi de føler seg knyttet til visse miljøer.

Men du brenner så mye for dette her, og så kommer det bare tjue gjester, eller fem… Eller kanskje bare én gjest, for å overdrive. – Det er lenge siden det har vært så dårlig, altså. Men, ja – når jeg står der klokka ti på åtte en kveld og det sitter tre mennesker i salen … Det er da jeg tenker at dette her, det orker jeg ikke å drive med lenger. Som oftest så kommer det nok folk til at blir hyggelig. Mølla er jo sånn innrettet at du kan møblere slik at det ikke ser tomt ut. Det stedet er fantastisk. I tillegg har vi et flott publikum som er veldig våkent, og det er ingen som snakker. Det er helt stille, og hvis det er noen som sier noe, så sier jeg ifra. Dette er ikke bakgrunnsmusikk. Det er jo noen som tror at du skal gå på konsert og sitte med ryggen til musikken og prate høyt. Da blir det lynsjestemning, altså. Det er likevel slik folk vil ha det, og det er derfor vi åpner så tidlig som klokka 19. Da kan folk komme tidlig, ta seg en øl og prate sammen først.

Så hva skal til for å få et nytt publikum til stedet hvor dere pleier å avholde konsertene, EnergiMølla? – Det vet jeg ikke. Det har jeg gått og tenkt på i lange, lange tider.

“

Du vet. Johan Borgen sa det så fornuftig: «Du trenger ikke avkobling, du trenger tilkobling». Hvilke typer band og artister kommer til EnergiMølla? – Vi har hatt et ganske tett program de siste årene. Vi henter inn band og artister som er i det internasjonale toppsjiktet – og det er ingen overdrivelse. De beste norske jazzmusikerne er det. Vi har internasjonale artister også, spesielt fra Sverige og Danmark. De siste årene har vi samtidig satset på de unge gjennom noe som heter Ungjam. Vi har Ungjam tre ganger i halvåret. Da kommer elever fra Kulturskolen og musikklinja på Kongsberg videregående og spiller et par timer. Da er det vi som betaler tekniker og husleie. I tillegg har vi jo jazzkafeer med flere amatører fra Kongsberg - musikere som nå er i det norske toppsjiktet. Der spiller de for nesten ingenting. De får litte grann av oss, og så går «hatten rundt» hvor publikum gir det de ønsker av egen lomme. Hvordan går dette rundt? – Det er ikke alltid det går rundt. Ungjammen og jazzkafeen er bare utgifter for oss, men vi hadde ikke klart oss uten de mange frivillige. Skal vi i det hele tatt klare å gjennomføre noe på dugnad, kan vi ikke engang ha et menneske i døra som selger billetter. Vi har fått godt med penger fra Norsk Kulturråd. Det

66 | Kongsberg-magasinet

Når det skjer ting på scenen og du får den magien mellom scene og sal, og du står der bakerst i rommet og ser det skjer … Det er god nok lønn i seg selv. Jeg har jo stort utbytte selv av å høre på musikken. Selv om jeg riktignok slapper mer av når jeg ikke er ansvarlig for å arrangere konsertene. Samtidig motiveres jeg av det sosiale. Vi har et flott styre som jobber veldig godt sammen, og som har gjort det i mange år. Og så er vi veldig glad i Mølla som konsertsted. Det stedet er helt enestående. Du skulle hørt første gangen forfatter, komponist og pianist Ketil Bjørnstad kom inn sidedøren der og sa: «Oj! Så flott. Dette er jo akkurat som i New York». Etter den kjempefine konserten, gikk han opp i baren. «Jeg kjøpte meg et glass hvitvin, jeg». «Kjøpte du?» spurte jeg. Det hender jo de blir spandert på. «Ja, jeg må jo støtte en god sak», svarte han. Det frelste jazzoraklet trekker samtidig frem det å bli kjent med musikere og artister og band som slår av en prat på bakrommet, som en av drivfaktorene bak det at han har holdt på så lenge. Nå ser han uansett resultatene av den harde innsatsen til klubben den siste tiden. – Den satstingen vi har drevet med nå i noen år har jo båret frukter. Vi har etter hvert etablert oss et veldig godt rykte i jazzmiljøet, og da spesielt i Oslo, Norsk Jazzforum og Østnorsk Jazzsenter. De syntes det er flott det vi får til her på Kongsberg. Men det har

kostet. Nå merker vi at vi har begynt å skrape bunnen av pengebingen. Vi kommer derfor til å ha noen færre konserter til høsten enn normalt. Det er ikke bare av økonomiske grunner – jeg føler at det ikke er stort nok publikum i Kongsberg til å ha 12 konserter i løpet av en kort periode. Har jazzklubben et overordnet mål? En visjon? – Ja, vi har noen roller. Det er å øke interessen for jazz og jazzbeslektet musikk. Vi er ganske tøyelige når det gjelder sjangerbegrepene. Det samme gjelder også hans egen smak. – Jeg har jo etter hvert blitt veldig glad i ekstrem frijazz, men jeg kan også plukke frem Billie Holiday og gammel jazz fra 30-tallet. Det er fremdeles ingen vokalist som overgår Billie Holiday.

“

Når det skjer ting på scenen og du får den magien mellom scene og sal og du står der bakerst i rommet og ser det skjer. Det er god nok lønn i seg selv. Har du sett «La La Land»? [Oscarvinnende film fra 2017 som handler om jazz, red.anm.] Mange sier at den har vært med på å øke interessen for jazz i USA. Hva skal til for å gjøre det samme i Kongsberg? Hvordan skal dere nå hvermansen? – Nei, jeg har ikke sett den. Det er uansett bra, for det er vanskelig å være jazzmusiker i USA nå. Selv i jazzens hjemland. De tjener jo mye bedre på en klubbkveld her på Mølla enn i en jazzklubb i New York. Men det er vanskelig å finne resepten. Vi sender ut e-poster til 250 mennesker foran hver konsert, men folk har det vel egentlig ganske travelt. Vi har et lite kjernepublikum som kommer hver eneste gang, og vi får fremdeles forhåndsomtaler av konsertene i lokalavisen, selv om omtalene er færre enn før. Dessuten har vi en hjemmeside og en Facebook-side hvor vi deler opplysninger om alle konsertene. Hva er det beste med Jazz Evidence? – Vi har et veldig variert program. Vi har en del av den aktuelle nye jazzen, som det viser seg at folk liker godt. Den er ofte utadvendt, frisk og rytmisk. Det er godt at det er et glidende begrep, da. At jazzen kan favne ganske mye? – Ja. Det er bare å få folk innenfor døra, så oppdager de at «jøss. Dette var jo fint, jo». Men det er ikke krise, altså. Jeg er helt sikker på at veldig mange mennesker går glipp av noe de bør unne seg. Det som er så rart, er jo at folk strømmer til byen når det er jazzfestival – og det er ikke bare til de kommersielle konsertene.

De går jo på de seriøse også. På Mølla, på kinoen. Men når hverdagen kommer, går de ikke på konserter lenger. Jazzklubben har jo et like godt repertoar som festivalen. Jeg programmerer jo begge steder, så det kjenner jeg godt, ler han. – Du vet. Johan Borgen sa det så fornuftig: «Du trenger ikke avkobling, du trenger tilkobling». Hva er den største konkurrenten deres i forhold til dette med at folk går i dvale her i byen? Er det den berømte tidsklemmen, eller et TV-program? – Det er nok ofte sånn at folk som er aktive, og som lever et aktivt liv, kan greie å få med seg både det ene og det andre. Så har du de som nesten aldri går ut. Jeg skjønner at de som er småbarnsforeldre har mer enn nok. Hvis du skal bruke noen adjektiver på hvilke følelser jazzen har gitt deg opp gjennom. Hvilke hadde de vært? – Oi. Det krever jo egentlig en hel roman, men jeg kan forsøke meg på en liten kortnovelle. Jeg er jo jeg vant til å teoretisere en del omkring litteratur fordi det er faget mitt, men heldigvis slipper jeg det når det gjelder musikk. Jeg kan rett og slett la det flyte inn og la det bli en slags følelsesmessig opplevelse. Det var en gang noen som sa at jazzen er snarveien til følelsene. Det er godt sagt. Noen vil jo si at det er en underlig omvei, men jeg mener det motsatte. Er du følsom? – Om jeg er? Ja, selvfølgelig er jeg det. Jeg blir fort beveget hvis jeg hører fin musikk, eller hvis jeg sitter og ser et fint landskap. Jeg er nok lettrørt noen ganger. At musikken betyr noe rent følelsesmessig for meg, det er helt sikkert. Kanskje er årsaken at jeg ikke kan noe særlig om musikkteori – jeg kan ikke vurdere om dette var en solo bygd på disse akkordene, og «det greide han veldig fint!». Det tenker jeg ikke på. Men jeg kan jo høre om en trommeslager driver og herjer med rytmiske forskyvninger og slikt. Var det følelsene som opprinnelig gjorde at du ble tiltrukket jazzen? At det var noe i den som appellerte deg fordi du hadde det i deg og det gav deg et rom du kunne «finne deg selv i» eller «leve det ut» i? – Ja. Det må ha vært noe i meg som det har harmonert med. Det er ikke noe jeg bevisst har jobbet meg frem til. De fleste mennesker har jo en sans for rytme og melodi. Det er jo urgammelt. Du ser det typisk i lyrikk for unger. Barnerim er ofte veldig rytmiske og ofte mer opptatt av lydene enn hva ordene er, og det er ofte begynnelsen på en reise. Kan du bli sinna når du hører på jazz? Er det en av følelsene? – Nei. Det kan jeg ikke huske. Jeg merker heller at dette er noe som gjør meg godt, avslutter Tor Dalaker Lund.

Kongsberg-magasinet | 67

ANNONSEINNHOLD

TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN

kreativitet “Vitensenteret devoteket” holder åpent dag og kveld. Vi tilbyr et kreativt miljø med programvare, elektronikk, verktøy, byggesett, maskiner, plass og kunnskap - en praktisk læringsarena for teknologi og naturvitenskap. Her får du hjelp til å virkeliggjøre dine kreative ideer sammen med vår kompetente stab.

Animasjonskofferter Mindstorms Microkontrollere Arduino MicroBits Elektronikk 3D-printer Laserkutter Plastknekker

Tresløyd PCer Informasjon om kroppen Roboter Droner CNC-ruter Radio Control Kjemirom Og masse annet...

Vitensenteret devoteket blir driftet av Kultur- og velferdstjenesten - Kongsberg kommune.

Kongsberg Guttemusikkorps Åpen Dag onsdag 7.juni kl 18.00-19.15, i Musikkteateret på Krona!

Guttemusikken tar nå opp nye aspiranter for oppstart høsten 2017. Som medlem i Guttemusikken får du instrumentopplæring på Kulturskolen og du deltar på korpsets øvinger og arrangementer. Vi har fokus på samspill, mestring og spilleglede. Vi øver i Musikkteateret, vi holder konserter, marsjerer, konkurrerer og reiser på seminarer og turer gjennom hele året. Guttemusikken har én fast dugnad i året: Guttemusikkens loppemarked, som også er byens desidert største i sitt slag:) Og det aller beste: i Guttemusikken får du en hobby for livet! Kontakt oss for mer info om opptak // eller om du har et spilleoppdrag til oss!

Telefon: 922 53 855 Epost: eldrid.andersen@kongsberg.kommune.no Internett: www.kgmk.no

KONGSBERGS STØRSTE UTSTILLING AV VEDOVNER

Mur- og Skorsteinsrehab AS -Salg av alt innen skifer og stein -Rehabilitering av ildsteder og piper -Montering av ovner og peiser -Flislegging og muring

Kongsberg Skrubbmoen 2 | 32 76 43 43 post@ildstedetkongsberg.no

TEKST & FOTO | ANNIKEN TANGERUD

SIGURD FRIIS MENNESKENE

INNBYGGERN

Navn: Sigurd Friis Alder: 80 år Driver med: Akkurat nå skriver jeg en bok om mitt liv. En slags samtidsbeskrivelse som i første rekke er ment som et slags minne for familien, slekt og barnebarn som måtte komme etter meg. Tidligere har jeg vært sjef for Befalsskolen for Infanteriet i Sør-Norge, bataljonsjef for kontingent XVI i Norbatt og sjef for Krigsskolen. Jeg har også vært aktiv i Rotaryklubben og leder av Kongsberg Røde Kors, Idrettsrådet og Eldrerådet. I tillegg en rekke verv i lokale lag og foreninger i Kongsberg, blant annet som styreleder i Norsk Bergverksmuseum. Hva betyr Kongsberg for deg? Tilhørighet. På veldig mange områder. Jeg har sjelden opplevd å ha en slik tilhørighet over et så vidt spekter. Jeg kom jo hit da jeg var 11 år, så selv om jeg flyttet mye i yrket mitt som offiser, var jeg alltid en Kongsberg-gutt med mange og gode

70 | Kongsberg-magasinet

relasjoner til byen. Blant annet er jeg med i en gjeng som heter Persbu-gutta. Vi møtes den første helgen i desember hvert eneste år oppe på Veggli og feiret faktisk 50 årsjubileum der i fjor. Selv da jeg bodde tre år i USA, tok jeg turen til Kongsberg bare for å gå på ski der oppe i noen dager. Hva er det aller beste med Kongsberg? Mulighetene for friluftsliv og aktivitet på mange områder - sommer som vinter. Det er kort vei til alt. Her kan jeg ta på meg skiene hjemme hvis jeg vil. I gamle dager, da vi bodde på Raumyr, gikk jeg på ski opp til Knuten hver eneste søndag. Målet var å slå han som var ansatt for å tråkke opp Kemnerløypa til Knutehytta, Eskil «Metern» Bryn. Hver søndag stod han opp i 03-04tida, hvis det kommet snø, og fikk vel en femtilapp for jobben. Men jeg klarte det bare én gang. Da tok jeg han igjen ved Gyldenløvefjell. Hva syntes du er mest gøy å finne på her? Jeg er veldig glad i å plukke bær, og så

følger jeg opp Åpent Verksted med teaterturer og slike ting. Der har jeg også tatt initiativet til en samtalegruppe for mannfolk - vi møtes på Gamle Badet og snakker sammen over en kopp kaffe. Det er aldri noe fast tema. Her går praten av seg selv, og noen ganger drar vi til og med i gang med allsang. Det har vi holdt på med i to år – hvis vi er fulltallige er vi en 25 personer samlet. Hvis du fikk 100 millioner til å utvikle byen vår – hvilket tiltak ville du brukt pengene på? Jeg ville gjerne tilrettelagt for enda mer kunnskap og informasjon om alle tilbudene på turløyper og turstier her. Hvordan - og om de kan brukes. Da jeg bodde i USA la jeg merke til hvor flinke amerikanerne var til å merke turveier med skilter som ikke bare viste veien, men som fortalte hvor langt det var igjen. Jeg tror nåtidens mennesker må ha slike ting inn med teskje. Hvis folk får slike impulser, tror jeg også folk får mer lyst til å gå på tur. Turorientering samler

jo bare menigheten. Jeg blir fortvilet når jeg ser 14-15 år gamle gutter gå rundt med nesa i mobiltelefonen. Dagens jenter derimot, er flinkere til å holde seg i form. De er så blide og positive. Hvis du skulle guide en gruppe turister i Kongsberg – hva ville du vist fram først? Nybrufossen. Jeg hadde faktisk en sommerjobb som guide for Turistkontoret her da jeg gikk på gymnaset. Det beste inntrykket av Kongsberg får du ved fossen og ved å gå opp til Kronene i Håvet. Da får du samtidig en følelse av historie. Hvordan kan Kongsberg bli en viktig turistdestinasjon i fremtiden? Hva synes du bør utvikles? Jeg er ikke sikker på om Kongsberg har mulighet til å bli en stor turistby, og det er jeg bare glad for. Kvaliteten her er at det er fred, skog og nærhet. Men sølvgruvene har jo et potensiale til tusen. Gruvesafaribegrepet fra Bergverksmuseet er jo en god idé, men da må det gjøres mye med det. Det tåler jo ikke en tilstrømning på 1.000 stykker i kø utenfor før de åpner. Er det noe du savner i byen vår for de yngre / eldre / studentene? Nei. Jeg har vandret litt på Krona etter at det åpnet - både på dagtid og kveldstid. Ser jo at det har blitt et veldig flott miljø. Her sitter det studenter og jobber til alle døgnets tider. De fleksible åpningstidene funker, så jeg mener Krona er gull verdt. Det er et sted med et flott miljø, samt en arena for integrering. Det jeg savner er vel kanskje bare at dette stedet bør brukes mer. Hva synes du de unge / eldre bidrar med i byen og hvordan kan det tilrettelegges for mer engasjement? Kanskje et sterkere samarbeid mellom ungdomsrådet og eldrerådet. Da kunne de vært til en gjensidig nytte for hverandre. Jeg følger UNG-sidene [til LP, red.anm.] og der er det mange unge som skriver fornuftige saker. Men jeg tror at hvis man skulle gjøre noe for generasjonene, handler det om kommunikasjon - og at de trenger en kanal hvor de kan engasjere seg og gjøre engasjementet mer synlig. Hvordan kan vi utvikle Kongsberg til å bli en enda mer moderne og innovativ by, men samtidig bevare det historiske og tradisjonsrike? Jeg synes vi er fabla’ innovative jeg, og synes vi finner på mange fantastiske ting. Jeg har sjelden opplevd et sted med så mye blomstrende kreativitet. Så jeg er ikke noe bekymret for det. Hva slags by vil du bo i og hvorfor? Jeg vil bo i en by hvor det er plass til å ferdes og hvor eldre og unge kan møtes. Lager vi byer for bilene, er vi på feil vei. Jeg ønsker meg en by med arenaer og møteplasser hvor generasjoner kan treffes. Det trenger ikke være organisert, men det må være et levende sted. Vi kan for eksempel utnytte Lågens enorme potensial. Det er noe med vannet og freden og roen det gir, som er helt elementært. Elven ligger der jo som et vakkert speil - det bør reflekteres i byen.

Klokkeog gullsmedservice

30 års erfaring

GULL-DESIGN

JAN PETTER KLERCK GULLSMEDMESTER

Storgata 7, tlf. 32 73 67 70

ANNONSEINNHOLD

TEKST: KONGSBERG KOMMUNE | FOTO: BJØRN ISAKSEN

KONGSBERG I ENDRING VERDEN ER I ENDRING OG KONGSBERG ER IKKE NOE UNNTAK KONGSBERG

UTVIKLING

Det pågår nå to større prosjekter i Kongsberg kommune som direkte kan påvirke innbyggernes hverdag. Kongsberg2030 er kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030. Denne skal beskrive hvordan det skal være å bo, leve og arbeide i Kongsberg i 2030. Sammen med innbyggerne, næringsliv og samfunnsaktører skal vi lage et felles fremtidsbilde. Vi vil at Kongsbergsamfunnet skal jobbe i felles retning og være best mulig forberedt på å møte fremtidens krav og forventinger. Vi tar utgangspunkt i hvordan det er i Kongsberg i dag, og vurderer utviklingstrender, befolkningsprognoser, alderssammensetting, klimaendringer og teknologisk utvikling.

KONGSBERG 2030

Faktaboks (hva har skjedd siden siste kommuneplanrevidering i 2009) • E134 forbi sentrum er i ferd med å ferdigstilles • Oppgradering av Kølabånn og Magasinparken • Eilertsløkka på Gamlegrendåsen • Hoppsenteret og Skrim idrettspark • Hvittingfoss torg • Krona – kunnskap og kultursenter • Raumyr og Kongsgårdmoen skoler • Nye barnehager på Kampestad og Idrettsparken • Befolkningsøkning med 14% siste ti år. • Nye boligtilbud i sentrum, Efteløt, Hvittingfoss, Gamlegrendåsen og Kampestad • Kongsberg kirke restaureres

Alle kan delta i dette arbeidet gjennom høringsrunder, offentlige debatter og politisk påvirkning. Dokumentet Kongsberg2030 planlegges ferdig til våren 2018. På prosjektsiden www.kongsberg2030.no er det lagt ut diverse innspill, kronikker og videoforedrag fra dette arbeidet. Disse sier noe om hvilke utfordringer og forventninger Kongsbergsamfunnet står overfor. Her kan du også gi dine bidrag til arbeidet fremover. På siden www.kongsberg.kommune. no/kommuneplan finner du også alle grunnlagsdokumenter og høringsinnspill for øvrig. Det andre prosjektet er «Å rigge Kongsberg for fremtiden», et internt prosjekt igangsatt av formannskapet og ledet av rådmannen. Prosjektet skal ruste kommunen til å takle økonomiske og demografiske endringer vi vet kommer. I hovedsak involveres kommunens egne ansatte, men innbyggerne vil merke det på kommunens totale tjenestetilbud. Målet for prosjektet er å opprettholde Kongsbergs gode tjenester, tilpasset fremtidens behov, samarbeidsløsninger, teknologiske muligheter og økonomiske og personellmessige ressurser. Resultatet av dette arbeidet vil vises i fremtidige handlingsprogrammer, som konkrete tiltak.

NÆRINGSTRATEGI Kongsberg er en av Norges største industrikommuner. Som en sterk industriklynge med verdensledende bedrifter, med produkter fra havbunnen til det ytterste rom, er Kongsberg kanskje den mest spennende industribyen i Norge. Næringslivet stiller store krav til kommunen som vertskap og kommunen må framstå som en god medspiller. Det er dette samspillet som gir fremtidige arbeidsplasser i Kongsberg

BO OG LEVE Kongsberg er en god kommune for barnefamilier. Vi har gode skoler og barnehager med god kapasitet, og et rikt kulturliv basert på egne kulturaktiviteter.

Gjennom bruker- og innbyggerundersøkelser måler vi jevnlig innbyggernes meninger og forventninger til kommunen. I år er det gjennomført en innbyggerundersøkelse der 2050 personer fikk anledning til å svare på spørsmål om kommunens tjenestetilbud, hvordan det er å bo i kommunen og hvor fornøyd en er med det politiske arbeidet.

Framover må vi legge mer til rette også for unge voksne i etableringsfasen. Gode møteplasser, cafetilbud, sentrumsutvikling, osv. er bidrag til å gjøre oss mer attraktiv for fremtidens arbeidstakere. “Jeg flyttet til Kongsberg fordi jeg fikk en fast jobb… Det har vist seg å være veldig vanskelig å bygge opp et sosialt nettverk i Kongsberg, og dette var grunnen til at jeg sa opp en flott jobb og flyttet…”.. Fra intervju med fokusgruppe unge Voksne og hvorfor bo i Kongsberg.

ELDREBØLGE OG KOMMUNAL TJENESTEYTING

Ordskyen forteller hva innbyggerne mener at kommunen har lykkes med de siste årene

Innbyggerne er i hovedtrekk fornøyd med å bo i Kongsberg. Tilbakemeldingene viser en god fremgang på alle områder siden 2013. Størst fremgang fra 2013 til 2017 har “hjemmesykepleie”, “muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus” og “hvordan innbyggerne synes kommunen følger opp det som er lovet. Du kan lese mer om innbyggerundersøkelser på www.Kongsberg.kommune.no/undersokelser. Der finner du også resultatet fra årets undersøkelse

Samtidig blir vi flere eldre og andre med mer eller mindre behov for velferdstjenester. Også her vil behovet for økt innsats komme. Det behovet må vi dekke. Men hvordan skal vi organisere dette. Er økt grad av samarbeid med brukere, pårørende og frivillig sektor en løsning ?

KLIMAUTFORDRINGER Også i Kongsberg merker vi nå effekten av klimaendringer, Skisesongen blir kortere og flommene kommer oftere. Vi har alle et ansvar for å bidra til å redusere utslipp av klimagasser, og vi må ta konsekvensen av endringer. Det betyr endret praksis på en rekke områder.. Kongsberg, sommer 2017 | 73

TEKST & FOTO | ANNIKEN TANGERUD

JACOB SAND KRUSE MENNESKENE

INNBYGGERN

Navn: Jacob Sand Kruse Alder: 17 år Driver med: Går 2. klasse studiespesialiserende med samfunnsfag ved Akademiet Drammen. Leder i Kongsberg Ungdomsråd. En av to grunnleggere av ”Det Neste Steget”, som har utviklet et program for å hjelpe ungdommer å velge studier, basert på styrker, verdier, motivasjon etc. Hva betyr Kongsberg for deg? For meg er Kongsberg en veldig trygg by. Selv om Kongsberg ikke har like mange tilbud som Drammen eller Oslo, er Kongsberg en by man føler seg ordentlig hjemme i. Kongsberg ligger litt i grenseland, hakket under ”større by” kategorien, og det gjør det blant annet til et optimalt sted å vokse opp.

74 | Kongsberg-magasinet

Hva er det aller beste med Kongsberg? Det aller beste med Kongsberg er nærheten til natur. Omringet av skog er Kongsberg optimalt for å gå turer, drive med friluftsliv og være i aktivitet. Hva synes du er mest gøy å finne på her? Jeg synes det er mest gøy å gå på kino i Kongsberg. De nye kinosalene gir en utrolig film-opplevelse, og gjør det verdt pengene når man faktisk skal se en film på lerret, og ikke bare på Netflix hjemme. Hvis du fikk 100 millioner til å utvikle byen vår – hvilket tiltak ville du brukt pengene på? Jeg ville utviklet kollektivtilbudet, både internt i Kongsberg, men også forbindelsene til Drammen og Oslo. Gode muligheter for transport uten behov for

bil er veldig viktig, spesielt for grupper som ungdom, som i stor grad er avhengig av enten kollektivtilbudet eller foreldre med bil. Hvis du skulle guide en gruppe turister i Kongsberg – hva ville du vist fram først? Jeg ville vist fram gruvene først. Det er de som har lagt grunnlaget for Kongsberg, og de er viktige for å forstå historien til Kongsberg. I tillegg er det en veldig kul turistattraksjon. Hvordan kan Kongsberg bli en viktig turistdestinasjon i fremtiden? Hva synes du bør utvikles? Jeg synes man bør utvikle opplevelsene knyttet til sølvgruvene. Det vil være vanskelig å skille seg ut som turistdestinasjon med attraksjoner som hvem som helst kan etablere, typ badeland, klatrepark

“

Jeg vil bo i en by med veletablerte gründermiljøer, gode friluftsområder, kort vei til utlandet via flyplass, og yrende byliv. etc, men gruvene er særegent for Kongsberg - og det er med fokus på gruvene at Kongsberg kan bli en viktig turistdestinasjon i fremtiden. Utbygging av transportnettverk er selvfølgelig essensielt, og ting som øker oppmerksomheten rundt Kongsberg, for eksempel jazzfestivalen er viktig for å promotere Kongsberg som destinasjon. Er det noe du savner i byen vår for de yngre / eldre / studentene? Jeg savner enda mer åpne lavterskeltilbud til unge, spesielt innenfor idrett. Utendørs treningsanlegg er et eksempel på tilbud som burde utvikles, og som vil ha positiv effekt for unge. Hva synes du de unge / eldre bidrar med i byen og hvordan kan det tilrettelegges for mer engasjement? Jeg synes de unge bidrar med tilstedeværelse i bybildet, og det er de unge som er de mest aktive brukerne av flere tilbud i byen. For å tilrettelegge for mer engasjement, burde man sette fokus på det å ta i bruk de tilbudene som eksisterer - i tillegg til å utvide med flere tilbud som er attraktive for ungdom å bruke. Da sørger man for at unge ikke bare blir sittende inne hele tiden. Hvordan kan vi utvikle Kongsberg til å bli en enda mer moderne og innovativ by, men samtidig bevare det historiske og tradisjonsrike? Fokus på innovasjon og nyskapende bedrifter, ordninger som støtter dette, samt bidrag fra det etablerte næringslivet, kan utvikle Kongsberg til en mer moderne og innovativ by. Hvis man samtidig sørger for å bevare viktige elementer fra historien, som for eksempel bygninger, og støtter de tradisjonelle bedriftene her i Kongsberg, vil man få en god kombinasjon av gammelt og nytt. Hva slags by vil du bo i og hvorfor? Jeg vil bo i en by med veletablerte gründermiljøer, gode friluftsområder, kort vei til utlandet via flyplass, og yrende byliv. Dette er fordi jeg vil være koblet til et miljø som jeg kan bruke for å utvikle selskaper. Samtidig ønsker jeg å bo i en by der det hele tiden er muligheter for å engasjere seg i aktiviteter - enten på egenhånd eller sammen med andre.

LOKAL utleier av:

•SERVIETTER •DUKER •SENGETØY •FROTTÉ •MATTER •MOPPER

RentX AS | Tlf: 32 76 64 50 St. Hansveien 10, 3614 Kongsberg

KBBL bygger videre pĂĽ GamlegrendĂĽsen Nord

* Selveierboliger / Eneboliger i rekke * Flott utsikt og solrik beliggenhet * Garasje og takterrasse Kongsberg Boligbyggelag Postboks 32 Christian Augusts gate 4 3602 Kongsberg Kontakt megler for informasjon

Kontakt megler for mer informasjon: Birthe Machiels Tlf 975 54 905 E-post bm@aktiv.no

Prisant.:

3.950.000,- + omk

Tlf: 975 54 900 Faks: 32 73 19 30 www.kbbl.bu.no

ANNONSEINNHOLD

TEKST | MORTEN FRETHEIM FOTO | BJØRN ISAKSEN

VI ER HER FOR DEG! KONGSBERG

lle vi i Kongsberg Boligbyggelag er genuint opptatt av å yte best mulig service for våre medlemmer og boligselskaper. Hver dag gjør vi vårt ytterste for å kunne tilby de beste medlemsfordelene, den beste boligforvaltningen og de aller beste boligprosjektene. For deg som medlem betyr det at vi stadig fremforhandler gunstige leverandøravtaler, som gir deg bonus og rabatt hos ulike forhandlere. Samtidig har vi til enhver tid et stort antall boliger til salgs, der du har muligheten til å bruke forkjøpsretten. Sitter du som styreleder i et borettslag eller sameie, kan vi gi deg både fagkyndig veiledning og nødvendige forvaltningstjenester. Gjennom dette hjelper vi ditt boligselskap med å legge til rette for en forsvarlig drift

– og ikke minst et godt bomiljø. Dessuten – som en av regionens store boligbyggere, er vi i KBBL stadig på jakt etter nye, spennende boligprosjekter å tilby våre medlemmer.

KBBL - Stiftet 1954 og er et andelslag eid av medlemmene

Ta gjerne kontakt hvis du har en idé eller en tomt du ønsker å utvikle. Du finner oss midt i Kongsberg sentrum. Velkommen innom for en hyggelig prat!

- 4500 medlemmer

Dette gjør vi for deg: - Forvaltning - Informasjon og rådgivning - Kjøp/Salg av bolig - Informasjon - Medlemskort- og medlemsfordeler - Forkjøpsrett - Nybygg - Byggtekniske tjenester

- Forvalter 2000 andeler/leiligheter/ boenheter

- Forretningsfører for nærmere 85 boligselskaper. - Autorisasjon som regnskapsførerselskap.

- 7 ansatte - KBBL BU AS, datterselskap, utbygger Solkollen I brl. og Solkollen II sameie - Tilsluttet NBBL (Norske Boligbyggelag)

VELKOMMEN TIL GATEFEST! KBBLs gatefest har blitt en tradisjon. Vi gjentar suksessen og inviterer til ny gatefest torsdag 8. juni 2017 i Christian Augusts gt. 4 (Grand-gata). Ta en tur mellom 14.00 og 17.00, besøk våre utstillere og få gode tilbud. Vi serverer gratis mat og drikke. Kongsberg-magasinet | 77

TEKST & FOTO | MARIA VATNE

~ DET STORE HJERTET ~ JEG HETER MARIA VATNE OG JOBBER SOM FOTOGRAF UNDER NAVNET BYGDEFOTOGRAFEN. MENNESKENE

Jeg bor i Sandsvær, på en liten gård i Efteløt, sammen med min mann og fire barn, en ulvehund, to katter, ei telemarksku og hennes datter, en dølahest, tre sauer, to kaniner, en hane og en passelig stor gjeng høner. Hit flyttet vi i 2010, og har skapt liv på en gård som ikke hadde blitt elsket på veldig lenge. Her dyrker vi våre grønnsaker, får egg fra hønene, kjøtt fra dyra, melk fra kua, ved fra egen skog, og prøver å leve så selvforsynt som mulig. Både i min jobb som fotograf og som menneske, er jeg opptatt av skjønnhet. Skjønnhet er ikke det perfekte, det man kaller picture perfect - for meg er det skjønnhet i det skeive, i det bustete, i det rare. Skjønnhet er for meg ensbetydende med å være autentisk, å være ekte. Og livene våre, de er jo det, alle hverdagene, alle øyeblikkene, glimtene - de er ekte, levd liv, og det er det jeg vil fange i fotografiene mine. Det er så utrolig mye skjønnhet og kjærlighet og magi og nydelige hverdagsøyeblikk i livene våre, hele tiden, og som er verdt å snakke høyt om. Det er mitt prosjekt; mer av det vakre vi omgir oss med til daglig, og mer om mulighetene vi har til å velge vår egen vei her i livet. Å være ekte er jo også dette: Å lytte til det hjertet ditt hvisker til deg.

BLOGG

For det var det jeg gjorde, da jeg sa opp en kjempekul jobb som filmog fotolærer på Buskerud folkehøgskole: Jeg valgte min egen vei. Jeg ville jobbe som fotograf på fulltid, jeg ante ikke om det kom til å funke, men jeg måtte prøve. Jeg måtte lytte til den stemmen i hjertet som oftere og oftere spurte meg om jeg ikke hadde tenkt til å snart gjøre det jeg egentlig ville. I begynnelsen lot jeg som jeg ikke hørte. Fornuften sa jo høyt og tydelig at denne jobben jeg hadde, var jo både morsom og trygg. Hvorfor gi opp noe som funket bra? Etterhvert begynte jeg å lytte litt, men bare litt, så jeg tok noen fotooppdrag her og der, og så hadde jeg bloggen min, og der fikk jeg jo utløp for kreativiteten. Så fikk det være bra med det. Men så ble det ikke stille likevel. Det ble bare mer bråkete, og jeg begynte å kjenne at vektskålen vippet. Frihetstrangen ble kraftigere, idéene flere, og jobbene fortsatte å komme til meg. Kanskje det var mulig? Det var jo galskap, i et fornuftsperspektiv, jeg hadde på det tidspunktet tre barn og en mann som også var frilanser, hvordan skulle det gå med pengene? - men det var rett type galskap. En sånn galskap som genererer energi, som gir følelsen av å være på rett vei, av å ta ekte og sanne valg.

Kongsberg-magasinet | 79

BLOGG Så jeg hoppet! En dag i juni 2014 ringte jeg til sjefen min og sa at jeg ikke kom tilbake på jobb etter sommerferien, at jeg skulle prøve meg som frilanser. Da vi la på, ble jeg helt skjelven og hadde et klassisk jesus christ what have I done!-øyeblikk. Men det var dette jeg trengte, å skyve meg selv utfor stupet og ut av komfortsonen. Ut av det trygge og inn i det ukjente. Jeg stoler på meg selv når det virkelig gjelder - jeg vet at jeg kan hvis jeg må, og at å stille meg selv i en potensielt “skummel” situasjon gjør at jeg blir veldig målrettet og skjerpet og løsningsorientert. Det er veldig fruktbart! Dermed var jeg fotograf på fulltid. Det var skummelt, men det gikk kjempebra! Jobbene strømmet på, og jeg følte at jeg var i en fantastisk fin flyt. Jeg fikk bekreftet det jeg så lenge har følt: Hvis du gjør det du elsker å gjøre, det som får hjertet til å synge, så blir du god på det - og hvis du er god til noe, så er det gode muligheter for å kunne leve av det økonomisk også. Min venn Jon Schau, komiker og vismann og forfatter, har et nydelig bilde på dette: Om det lille og det store hjertet. Han sier at det lille hjertet, det er når vi gjør våre plikter, er flinke og voksne og gjør det som er “riktig”: Når vi gjør det som forventes av oss, og som holder hjulene i gang. Forestill deg at du går til jobben hver dag, går den samme ruta, du kjenner den så godt, du tror du vet om alt langs den veien, men så plutselig

“

Jeg fikk bekreftet det jeg så lenge har følt: Hvis du gjør det du elsker å gjøre, det som får hjertet til å synge, så blir du god på det

en dag oppdager du noe nytt: En hage. En helt bortglemt og bortgjemt hage, som du aldri har lagt merke til før. Den står der, og den er forvokst og rotete og alle plantene har vokst vilt, alle veier. Og så kjenner du det, du kjenner at inni der, i den hagen, der kunne du gjort det så fint. Den hagen trenger deg, du og hagen er perfekte for hverandre. Du vet akkurat hva som skal til for å gjøre den hagen akkurat sånn som den skal være. Og du kjenner det så sterkt. Da har du funnet Det Store Hjertet. Det store hjertet ditt er i den hagen. Og så kan du velge da, om du vil gå til det store eller det lille hjertet, men du vil nok alltid vite hvor det er du egentlig hører til. Og det var jo sånn det var for meg. Jeg fant det store hjertet, og da fikk jeg ro. Min jobb som fotograf gir meg den friheten jeg trenger; jeg har ikke studio, så jeg reiser alltid rundt og fotograferer, enten hjemme hos folk eller på steder vi velger sammen. Jeg gjør allslags oppdrag; familier, barn, bryllup, fødsler, bedrifter, portretter, reklame. Alle menneskemøtene jeg opplever og alle historiene jeg får glimt av, friheten i hverdagen min, muligheten til å være masse sammen med barna mine når jeg velger hverdagsrytmen selv, alt sammen gjør at jeg vet jeg valgte riktig den gangen. Det store hjertet forteller meg det hver dag.

Titt gjerne innom meg på mine nettsider www.bygdefotografen.no www.wildandfree.no | bloggen min. www.birth.no | fødselsfotografier. Du kan også finne meg på: facebook.com/bygdefotografen og /fodselsfoto. Håper vi sees.

Kongsberg-magasinet | 81

BJØRN ISAKSEN DAGLIG LEDER / JOURNALIST

DETTE ER AKARI

ET REKLAMEBYRÅ OG PRODUKSJONSSELSKAP MED FOKUS PÅ GODT INNHOLD SOM SKAPER ENGASJEMENT NÆRINGSLIV

BEDRIFTER

TEKST: BJØRN ISAKSEN | FOTO: MAGNUS BJØRNNES

SIMEN J. LJØTERUD PROSJEKTLEDER

GEIR A. BAKKA SALGSANSV. 3600.NO

MAGNUS BJØRNNES PRODUSENT / REGI

Siden oppstarten 1. september 2015 har vi i Akari AS opplevd en sterkt økende etterspørsel av våre tjenester. Det som i starten var to gründere som drev Nettmagasinet 3600.no, har vokst til ni ansatte som leverer filmog videoproduksjoner, web-løsninger, grafiske tjenester, foto, journalistikk, markedsføring i sosiale medier - og mye mer.

gode bilder og gode videoer – alt med utgangspunkt i Kongsberg. 3600.no har nærmere 20.000 unike lesere og over 100.000 besøkende hver måned - og over 7.600 følgere på Facebook.

Akari AS har blitt et moderne reklamebyrå som bistår kunder med alt fra utvikling av markedsplaner og konsepter, til ferdige kampanjer mot relevante målgrupper. I løpet av litt mer enn halvannet år har vi bistått mer enn 220 kunder med ulike tjenester. Vi har laget over 200 filmog videoproduksjoner, levert flere tusen bilder, og vi har utviklet rundt 70 webløsninger. På Nettmagasinet 3600.no, har vi hver dag siden oppstarten høsten 2015, servert leserne gode historier,

Her er produsent Magnus Bjørnnes i full gang med innspilling av vår lille dokumentar fra en "drukning" i Lågen, og hvordan dykkere og ambulansepersonell jobber for å redde liv. Foto: Bjørn Isaksen

Det nye Kongsberg-magasinet du leser i nå, er også produsert av Akari-teamet, i nært samarbeid med lojale annonsører og bidragsytere.

DETTE KAN VI HJELPE DEG MED SAMARBEID Strategi & konsept: • Innsikt • Visjon og verdier • Markedskonsept • Research • Budskapsformidling • Grafisk design • Typografi • Logo / symbol • Illustrasjon • Slagord • Farger og materialer Sosiale medier (SoMe): • Kurs i facebook, Instagram og Youtube. • Markedsføring i SoMe • Hvordan engasjere • Få flere følgere • Bruk av SoMe PRODUKSJON Video: • Reklamefilmer • Instruksjonsfilmer • Sketsjer • Introer • Eventer Webdesign & webdrift: • Nettsider • Nettbutikker • Intranett • Andre nettbaserte løsninger • Webhotel • Epost Grafisk Design: • Logo • Annonser • Visittkort • Brosjyrer • Selskapsprofiler • Landingssider • Plakater • Bannere • Rollups Fotografering: • Produktfoto • Portretter • Landskap • Eventfoto • In motion • Dronefoto

PRODUSERE LOKALT, HANDLE LOKALT Selv om vi har noen nasjonale kunder, er de aller fleste fra Kongsberg. Vi mener identitet bør være et sentralt element i all markedsføring. Målet er at lokale kunder skal kjøpe lokale produkter og tjenester fra lokale leverandører – derfor gjør vi det vi kan for å skape en gjenkjennelse i det vi leverer av filmer, foto og på web eller i grafiske produksjoner.

ANNIKEN TANGERUD REDAKTØR 3600.NO

Vi jobber hver dag med å ”snakke opp” Kongsberg og samarbeidspartnerne våre. LENE FLESSEBERG KONTOR- & ADM. ANSVARLIG

REKLAME & VIDEOPRODUKSJON

KONTAKTINFORMASJON Ønsker du å lufte en idé, eller har du et konkret prosjekt du vil at vi hjelper deg med? Uansett, er det bare å ta kontakt så tar vi en prat. TELEFON 9915 3600 Du finner også direkte telefonnummer på akari.no

MADELEINE B. STEDØY VISUELL / GRAFISK DESIGNER

EPOST kreative@akari.no ADRESSE Kirkegårdsveien 45 3616, Kongsberg (Sammen med Kongsberg Innovasjon)

TORJUS LEIKNES VIDEOPRODUSENT

WEB www.akari.no SOSIALE MEDIER Facebook: /akarifilm Instagram: /akarifilm Vimeo: /akarifilm

ERIK MARIO ELLEFSEN WEBUTVIKLER / TEKNISK ANS.

TETT PÅ DE FINE GAVENE

KJØP ET GAVEKORT FRA STORTORVET TIL NOEN SOM SKAL FEIRES.

VÅRE GAVEKORT FÅR DU KJØPT PÅ GAVEKORTAUTOMATEN VIS-A-VIS NARVESEN I 4.ETG. GAVEKORT TIL ANSATTE? VI TILBYR FAKTURALØSNING. GYLDIGHET 2 ÅR.

KONGSBERG - THE OCEAN SPACE EXPERT

PROVIDING WORLD CLASS TECHNOLOGY AND SOLUTIONS FROM DEEP SEA TO OUTER SPACE

kongsberg.com

evig optimist MENNESKENE

PORTRETT

TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN

enche Berntsen har et stort hjerte for byen vår. Opsahlgården, Christians Kjeller, Bryggeripuben og den utleide Kåre João i Kirkegata. Kirkegata er resultat av et brennende engasjement for Kongsbergs unike historie, og et oppriktig ønske om å skape gode opplevelser. – Det har vært fryktelig mye jobbing gjennom mange år. Kvelder og helger og utallige timer har gått med for å lage et miljø. Dette er ikke noe du blir rik av – snarere tvert imot. Hvis målet var å bli millionær, hadde jeg gjort noe helt annet...

“

Sjefen for de gode opplevelsene er 56 år og hadde sine første år i Gamlegrenda. Da de første blokkene i Svartås sto klare for innflytting, pakket familien sakene og flyttet inn i en moderne leilighet med isolasjon i veggene og eget bad. I 1968 begynte Wenche på Wennersborg skole. – Jeg var veldig aktiv som jentunge – sang i pikekoret, spilte håndball og trakterte trekkspill. Etter tre år på Vestsiden ungdomsskole og et år på Åssiden Videregående gikk jeg i lære hos Aase Krotseng i Skolegata for å bli frisør. Jeg giftet meg som 18-åring, og fikk en datter da jeg var 21. I 1984 startet jeg opp egen frisørsalong - i Prahms gate på Raumyr.

Hvis målet var å bli millionær, hadde jeg gjort noe helt annet...

Wenche Berntsen har aldri vært redd for å jobbe hardt og mye, og hun går aldri av veien for å gjøre noe nytt og annerledes. Ekteskapet gikk over, hun møtte Per Ole, og snart var hun ansatt på kontoret hos Brødrene Bryn AS. – I perioder fikk jeg mye kjeft på telefonen – særlig hvis det hadde snødd mye og gutta ikke hadde rukket å brøyte ennå. Jeg er en tålmodig sjel, men kunne nok sprekke hvis jeg fikk for mange sutrete telefonsamtaler. Det ble fryktelig kjedelig, og jeg fant fort ut at kontorjobbing ikke var noe for meg... Etter hvert ble Wenche mer delaktig i driften av selskapet. I februar 2001 åpnet hun Restaurant Opsahlgården sammen med Per Ole Bryn. – Meningen var at vi bare skulle være eiere, og at restauranten skulle drives av profesjonelle. Etter kort tid gjorde omstendighetene at hun måtte engasjere seg direkte i driften. Wenche ble både servitør

86 | Kongsberg-magasinet

og bartender og ansvarlig for det aller meste. Enda mer å lære. Enda noe nytt å sette seg inn i. Lange dager, jobbing på kvelder og i helger. Likevel er det alltid nye prosjekter som skal gjennomføres. Kjelleren under Opsahlgården graves ut, og i februar 2002 åpner Christians Kjeller. Noen år senere blir det eget ølbryggeri, bryggeripub og nå sist medvirkende i : Ølforsyningen i Myntgata - et mekka for hjemmebryggere og ølkjennere som nå kan kjøpe flasker og fylle med Kongsbergøl fra fat Må dere alltid starte noe nytt? Kan dere ikke tenke at nok er nok, og at det er på tide å roe ned litt? Hvile på laurbærene? – Det er noe av problemet. Vi er såpass dumme at vi alltid skal i gang med nye prosjekter. Det gjelder til og med huset vårt i Peckelsgate. Det var et vrak da vi kjøpte det, og vi brukte lang tid før vi orket å starte restaureringen. Wenche Berntsen og Per Ole Bryn er ekte Kongsberg-patrioter. Noen tror at de kun brenner for Vestsida, men engasjementet gjelder hele byen, historien og miljøene. Likevel er det viktig for dem å putte tradisjonene inn i en moderne sammenheng. Byene og stedene må tilrettelegges for mennesker som skal bo og jobbe og leve. – Det må gå an å ta vare på historien og tradisjonene og samtidig kombinere med det moderne. Jeg tror på et samspill, sier Wenche Berntsen. Har du noen drømmer for Vestsida? – Jeg har jo det. Kunne ønske meg en sprell levende bydel hvor det er bra tilgjengelighet med bil og god kundeparkering, kollektivløsning som fungerer og selvsagt godt tilrettelagt for gående og syklister. Nisjebutikker, gallerier, flere serveringssteder sammen med god kommersiell handel. Det siste er viktig, ellers blir det for tynt kundegrunnlag. En bydel som trekker folk ut. Det håper jeg Vestsia skal bli. Dine egne drømmer da? – Jeg merker at all jobbingen tar på, og har lyst til å gjøre noe annet. Jeg har blitt mormor, og føler meg veldig klar for å bruke tid sammen med barnebarnet mitt. Det håper jeg det blir tid til...

Kongsberg-magasinet | 87

Kongsbergs eneste

bandagist Spesialforretning innen helse- og sykepleierartikler Større utvalg av helseprodukter enn hos apotek Bestill varer Gratis hjemkjøring og hjemmebesøk Ekspederer blåresept innen et stort utvalg produkter

Bygg 57, Heistadmoen leir // 41 40 00 22

Kirkegata 9 | 32 73 63 75

TEKST & FOTO | BJØRN ISAKSEN

ET NETTMAGASIN FOR

ALLE SOM LIKER KONGSBERG

Nettmagasinet 3600.no ble etablert 1. september 2015. Målet var et gratis magasin for alle i Kongsberg, og en arena som skulle bidra til å “snakke opp” byen vår.

Halvannet år etter oppstarten kan vi konkludere med at vi er på god vei. Hver dag legger vi ut godsaker knyttet til Kongsberg. Lokalhistorie, mennesker, næringsliv, kultur – alt med en positiv vri. Like viktig som gode historier, er gode bilder og gode videoer som underbygger det vi jobber for. Nettmagasinet 3600.no har gode lesertall – tall som stadig blir bedre. Vi nærmer oss 20.000 unike lesere og over 100.000 besøkende hver måned. Vi har over 7.600 følgere på Facebook og vi får svært gode tilbakemeldinger fra leserne våre. Det er Akari AS som eier og drifter 3600. no. To årsverk jobber dedikert med inn-

hold og annonsører på nettmagasinet, mens resten av staben bidrar med grafisk design, videoproduksjon, foto og journalistikk. Sammen jobber vi hver dag for å vise at Kongsberg er verdens beste sted å bo. Alt dette koster penger - samtidig skal Nettmagasinet 3600.no være 100 % gratis for leserne. Det er lokale og lojale annonsører og samarbeidspartnere som gjør dette mulig. Inntektene kommer fra bannerannonser på nettsidene, men enda viktigere er innholdsmarkedsføring - altså at oppdragsgivere betaler oss for å produsere journalistiske saker, og deretter sørger for å få det ønskede budskapet ut til leserne. En moderne og svært kostnadseffektiv form for markedsføring.

På 3600.no finner du: Det skjer En komplett arrangementskalender for Kongsberg. Her samler vi arrangementer fra kultur, idrett, næringsliv, handel og kommune og jobber for en mest mulig komplett oversikt på hva som skjer i byen vår. Godsaker: Lokalhistorie, byen vår, mennesker, kultur og Idrett, næringsliv, bilder, videoer, quiz.

Kongsberg-magasinet | 89

ANNONSEINNHOLD

BJØRN ISAKSEN | TEKST GKN AEROSPACE | FOTO

Presisjon i verdenstoppen TEKNOLOGI

NÆRINGSLIV

Neste gang du setter deg på et fly kan du smile litt og tenke over at motoren inneholder komponenter produsert på Kongsberg. GKN Aerospace leverer flymotordeler til de største produsentene i verden – faktisk har 99,8 prosent av alle sivile fly – og 100.000 daglige flyvninger høykvalitetsdeler tilvirket av GKN Aerospace. Det dreier seg om produkter med ekstreme krav til presisjon og nøyaktighet. En tusendels millimeter kan bety mye for flysikkerheten. Men du kan føle deg trygg - GKN leverer feilfrie deler. – Vi har et mekanisk verksted i toppklassen, sier Willy Holdahl, HR-direktør i GKN Aerospace, som forøvrig ble kåret til Norges smarteste industribedrift i 2016. – Samtidig har vi svært dyktige og engasjerte medarbeidere som trives på jobb og gjør dette mulig– hver eneste dag. – Vi er ledende når det gjelder teknologiutvikling, og Kongsbergs kompetanseløp med lærlinger, fagskole og høyskole sikrer oss kompetente medarbeidere. Det er helt avgjørende for at vi skal fortsette å levere verdens beste flymotordeler også i framtida, sier Holdahl. GKN Aerospace har 500 ansatte på Kongsberg, mer enn 30.000 kvadratmeter med produksjon og kontorer i Kongsberg Teknologipark og omsatte for 2,3 milliarder kroner i 2016. (Delen på bildet er manipulert og ikke i rett skala.)

Kongsberg-magasinet | 91

TORSDAG 6. JULI

OLA KVERNBERG & JASON MORAN

ENERGIMØLLA // KL. 14

5. - 8. JULI 2017 Også i år byr Kongsberg Jazzfestival på et program breddfullt av musikalske godbiter. Her følger noen utvalgte høydepunkt – for fullt program se www.kongsbergjazz.no.

Et unikt musikalsk møte – bare på Kongsberg Jazzfestival! Den briljante amerikanske pianisten Jason Moran og vår egen felefavoritt Ola Kvernberg i sjeldent samspill.

DO BBELTKONSERT:

BLOOD, SWEAT & TEARS + TOWER OF POWER KL. 18 // KIRKETORGET

ONSDAG 5. JULI

To soulband i verdensklasse er klare for å lage en forrykende soulfest på Kirketorget!

THE CHICK COREA ELEKTRIC BAND

JOHN SCOFIELD ÜBERJAM BAND

En eksklusiv Skandinaviaopptreden med et av Chick Coreas mest innflytelsesrike prosjekter!

En gigant på gitar, med en CV over albuminnspillinger og samarbeidspartnere som få kan overgå. Han kommer til Kongsberg med sitt Überjam Band.

KL. 17 // KONGSBERG MUSIKKTEATER

B E ST I L L I N GSVE R K :

MORTEN QVENILD

KL. 20 // ENERGIMØLLA Morten Qvenild og et aldri så lite Kongsberg Allstars-band framfører jazzfestivalens og Energimøllas ferske bestillingsverk. Poet og forfatter Frode Grytten bidrar med tekst og opplesning.

KL. 19 // ENERGIMØLLA

TRONDHEIM JAZZ ORCHESTRA, EIRIK HEGDAL & JOSHUA REDMAN

KL. 22:30 // KONGSBERG MUSIKKTEATER En meget etterspurt kombinasjon! Amerikansk stjernesaksofonist i et vellykket samarbeid med den elastiske jazzgjengen fra Trondheim ledet av Eirik Hegdal.

TWO BANDS AND A LEGEND:

MORTEN ABEL

KL. 21:30 // KONGSBERG MUSIKKTEATER En kveld spekket med popperler fra en av landets største hitmakere!

CATO SALSA EXPERIENCE AND THE THING & JOE MCPHEE KL. 24 // ENERGIMØLLA

Denne gjengen sto for et legendarisk konsertøyeblikk under Kongsberg Jazzfestival i 2004. Ikke gå glipp av at den magiske energien gjenoppstår!

Flere artister på kongsbergjazz.no - ticketmaster.no

FREDAG 7. JULI

LØRDAG 8. JULI DOBBELT K ON S ERT :

TOTO + THE WATERBOYS

KL. 18 // KIRKETORGET

Årets store folkefest på Kirketorget med Toto, et av verdens mestselgende band, og veteranene i The Waterboys. Gled deg til gigantiske hits som «Hold The Line», «Africa» og «Rosanna»!

Gjør klar for helnorsk pop- og EDM-magi! Fire av Norges største hitleverandører inntar Kirketorget for å gi deg en forrykende festkveld du sent vil glemme!

SÆRINGFEST

JAGA JAZZIST

KL. 18 // SMELTEHYTTA

KONGSBERG KL. 24 // MUSIKKTEATER

Frijazzkjempene Paal NilssenLove og Ståle Liavik Solberg har fått full frihet til å sette sammen en helaften med noe av det beste som rører seg innen europeisk impro og frijazz. Det kommer til å gløde på Smeltehytta denne kvelden!

En fet avslutning på årets festival! Nattkonsert med superbandet Jaga Jazzist! Et av de mest innovative og særpregede norske bandene de siste tjue årene har en spektakulær liveenergi.

JUBIL EU MS K ON S ERT :

KARIN KROG

DEE DEE BRIDGEWATER

KL. 24// KONGSBERG KIRKE

KL. 19 // KONGSBERG MUSIKKTEATER

Karin Krog fyller 80 år i 2017! Midnattskonserten i Kongsberg Kirke byr på et helt nytt og unikt samarbeid: Karin i trioformat med John Surman (sax) og Howard Moody, som spiller på det historiske Gloger-kirkeorgelet fra 1765.

En av de store jazzvokalistene de siste 40 årene kommer til Kongsberg! Hennes karakteristiske raspete vibrato og utsøkte timing gir henne en helt unik stil.

MARIUS NESET QUINTET M/STIAN CARSTENSEN

D O BBE LT K O NSE RT:

HANNE BOEL + RED HOT

KL. 19 // ENERGIMØLLA

KL. 22:30 // GAMLE NORGE

Et originalt og unikt musikalsk møte venter på årets festival: Saksofonisten Marius Neset utfordres av det musikalske fenomenet Stian Carstensen.

Dobbeltkonsert med en av Skandinavias største soulartister og et av landets mest renommerte liveband!

PRISVINNER SUSANNA X

Dette er vi virkelig stolte av å presentere: Kongsbergs egen Susanna med tre unike konsertopplevelser, to av dem i spennende konstellasjoner og én alene med flygel i Sølvsalen. Kortreist magi!

GENERALSPONSOR

HOVEDSPONSORER

GO DIG MY GRAVE 06.06. // KL. 17 // KONGSBERG KIRKE SUSANNA SOLO 07.06. // KL. 17:30 // SØLVSALEN DNB-PRISVINNERKONSERT 08.06. // KL. 16 // KONGSBERG MUSIKKTEATER

Drammen

NICO & VINZ MATOMA/ GABRIELLE TOMINE HARKET & UNGE FERRARI

Vårt verdigrunnlag er respekt for mennesker

“Vi bryr oss” Derfor tar vi et samfunnsansvar og er stolte sponsorer og samarbeidspartnere til

Jobb 1

Kirkens Bymisjon

Kongsberg

Daniel-And

ré Tande

KONTAKT OSS www.funnemark.no Telefon: 32 29 96 00

Kongsberg Jazzfestival

PER EPOST robert.mederud@funnemark.toyota.no rune.fremming@funnemark.toyota.no

QUIZ!

Ønsker du flere utfordringer kan du klikke deg inn på nettmagasinet 3600.no/kongsbergpatrioten for flere quizer.

FILM & TV 1. I filmen “Kamilla og tyven” (1998) spiller en relativt kjent person fra Kongsberg “Christoffer”. Hvem? 2. Hvem spiller “Kjell” I Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet? 3. Hvem spilte Pia Andersen i Fredrikssons fabrikk? 4. I Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet finner vi også karakteren “Johnny” - spilt av en ung skuespiller fra Kongsberg. Hvem? 5. I 1972 spilte en annen lokal skuespiller løytnant i “Olsenbanden tar gull”. Hvem? 6. En skuespiller fra Kongsberg hadde rollen som Julie AnkerHansen i Hotel Cæsar. Hvem? 7. En skikkelig “kjendis” har fortellerstemmen i Kongsbergfilmen fra 1938. Hvem? 8. En filmfotograf/regissør fra Kongsberg har jobbet med filmer som “Bør Børson jr.”, “Ungen”, “Vi vil skilles” og “Fjolls til fjells”. Hva heter han? 9.I Hotel Cæsar (2010-2014) møter vi rollefiguren William Adams. Hvem spiller denne karakteren?

BYHISTORIE 1. Hvor mye sølv ble det tatt ut av fjellene rundt Kongsberg i perioden 1623-1958? 2. Det er mange gruveganger i åsene rundt byen. Hva er lengden på disse gruvegangene til sammen? 3. Driften ved Sølvverket nådde toppen av omfang i 1770-årene. Hvor mange var sysselsatt i produksjonen? 4. I 1810 ble det stor nød og folketallet falt drastisk på Kongsberg. Hvorfor? 5. I 1830-årene finansierte inntektene fra Kongsbergs gruvedrift - hvor store deler av Norges statsbudsjett? 6. Når ble Kongsberg Våpenfabrikk etablert? 7. Kongsberg kirke stod ferdig i 1761, men når startet byggingen? 8. I 2011 ble det nye klokkespillet i kirken innviet. Hvor mange klokker består klokkespillet av? 9. Når ble Tinius Olsens skole åpnet? 10. Når ble Kongsberg Idrettsforening stiftet?

SPORT

SOMMER

1. Når ble NM på ski arrangert på Heistadmoen?

1. Hvilket år ble første sommer-OL avholdt?

2. Hvem vant hoppuka 2016/2017?

2. Hvem ga ut sangen “En solskinnsdag” i 1998?

3. Hvem vant dameklassen da KIF arrangerte Norges aller første utforrrenn den 23. mars, 1930? (Løypa gikk fra Knutetoppen til Jacobsdam ved Knutehytta).

3. Hva heter Norges lengste sandstrand?

4. Hvilken idrett forbinder du med Silje Norendal? 5. Hvor mange idrettsforeninger og lag er medlem av Kongsberg Idrettsråd? 6.Hvor mange individuelle gullmedaljer har BK Judo hamstret i tiden mellom 1969 og 2009? 7. Når ble det første offisielle O-Løpet arrangert i Kongsberg? 8. Hvem tok KIF Sykkel sin første NM-medalje? 9.Hvilken fotballklubb har Carsten Skjelbreid tatovert mottoet til på ryggen hans?

4. Hvem skrev romanen “Og solen går sin gang”? 5. Hvilken gruppe hadde hiten “In the summertime” i 1970? 6. Hva slags fisk er pir? 7. Hva kalles det grønne fargestoffet i planter, som ved hjelp av solenergi driver fotosyntesen? 8. Hvilken urt gir grønnfargen i pesto? 9. Hva heter de små krepsdyrene som lever i hvite kalkskall som gjerne sitter fast på svaberg og skipsskrog? 10. Veps hører sommeren til, mange vet at hunnene kalles dronninger, men hva kalles hannene?

10. Når deltok Spydkasteren Bjørn Grimnes i OL?

10. Hvem deltok i 2008 i TV-konkurransen Grease på TV Norge og kom til finalerundene?

Svar: Film & TV 1-Morten Harket. 2-Robert Opsahl. 3-Anne Marie Ottersen. 4-Sindre Tveiten. 5-Per Theodor Haugen. 6-Elin Sogn. 7-Birger Ruud. 8-Sverre Bergli. 9-Daniel Bratterud. 10-Malin Skjolde. Byhistorie 1-1350 tonn. 2-1000 km. 3-Ca 4000. 4-Store deler av byen brant. 5-10%. 6-1814. 7-1740. 8-24. 9-1959. 10-1899. Sport 1-1899. 2-Kamil Stock. 3-Aase Tønsberg. 4-Snowboard. 5-40. 6-25. 7-1931. 8-Pensjonert kirketjener Arthur Borge i 1954. 9-Liverpool. 10-1972 og 1976. Sommer 1-1896. 2-postgirobygget. 3-Orrestranda (5km). 4-Ernest Hemingway. 5-Mungo Jerry. 6-småmakrell. 7-Klorofyll. 8-Basilikum. 9-Rur. 10-Droner. Kongsberg, sommer 2017 | 95 Kongsberg-magasinet | 95

Tradisjonsbakeri

med stolthet helt tilbake til 1948

VELKOMMEN TIL

TANTE BOLLE Surdeigsbrød, rugbrød og tantes boller. Kaker og kaffe, softis og godsaker. Lampeland Bakeri og Konditori har åpnet Tante Bolle i gågata midt i Kongsberg sentrum. Et bittelite bakeriutsalg - med et stort hjerte og bredt utvalg av ferske godbiter. Ta en tur innom da vel – vi holder til i Storgata 11!