Hva er meningen?

Av Kenneth Bergland

I Åpenbaringen kapittel 14 møter vi tre engler. Hvorfor sier vi adventister at disse er spesielt aktuelle for oss som lever i dag? Grunnen er blant annet at Åpenbaringen sier at det som skjer umiddelbart etterpå et Jesu gjenkomst (Åp 14,14–16). Om vi tror Jesus kommer igjen snart, er derfor dette hva du og jeg trenger å vite. Gud blir presentert som den eneste som fortjener tilbedelse. I en moderne verden der Nietzsche har lært oss at Gud er død, Freud at religion fører til nevroser og Darwin at alt ble til av seg selv, er det gode nyheter (14,6) at det finnes en Skaper og Frelser som fortjener all vår hengivenhet og vil gjøre alt godt for dem som tar imot.

Men om Åp 14 omtaler engler, hvorfor sier vi da at det er vi som skal formidle budskapet til mennesker i dag? Ja, vi har kanskje hoppet over at det faktisk står at det først og fremst er engler som formidler budskapet. Gjennom hele Åpenbaringsboken ser vi at engler har en sentral rolle, og tildeles spesifikke ansvarsområder. Det er det samme med disse tre englene. Og jeg ser ikke hvorfor vi ikke skal forstå dette konkret. Det er tre engler—vi vet ikke navnet deres eller noe mer om dem—men de har fått tildelt et spesielt ansvar for å spre et budskap i verden like før Jesus kommer igjen. Og vi kan dele det videre eller ikke. Du kan være med på det eller ikke. Du velger.

Har du lurt på hva meningen med livet er? Har du spurt deg selv hvorfor vi adventister må være så annerledes alle andre? Og ja, vi finner på mye rart. Vi kan være sære og gjøre ting av gammel dårlig vane. Men det er dumt om det er slike ting som gjør at vi er annerledes. Gud derimot sier at det er noen ting som er grunnleggende viktige å vite her og nå. Det dreier seg om meningen med livet. Tenk på hvor ufattelig stort universet er. Tenk på hvor ufattelig små atomer, nøytroner og kvarker er. Tenk på alle mysterier som omgir oss. Og tenk på at over det hele er det en Skaper som har delt seg selv med oss og noen av sine dypeste tanker. Det er det Bibelen dreier seg om. Det er det Åpenbaringsboken dreier seg om.

Ifølge Åp 14 er dette det budskapet alle mennesker på jorden trenger å høre og forstå før Jesus kommer igjen. Da Jesus kom første gang, kunne du ta imot ham i etterkant og bli frelst. Men når det gjelder Jesu andre komme må vi alle velge side i forkant. Det er den viktige forskjellen. Meningen med de tre englene, og vi kunne si det Gud ser som det viktigste her og nå, er at alle hører og forstår disse tre budskapene og velger hvilken side de vil stå på.

Du kan lese om de tre englene i Åp 14,6–12. Dette kapitelet setter opp en kontrast mellom de som er med Jesus og de som er imot ham. Timen for dommen er kommet (14,7), det vil si åpenbaringen av det kritiske skillet mellom hva som tilhører Gud og hva ikke. Vi kan sette skillet opp i to kolonner for å gjøre kontrasten tydeligere.

• Åp 14,1 åpner med Lammet som står på Sionsfjellet. Lammet har allerede stilt seg opp og forblir stående. Det er en seierspositur. Åp 14,1–5 gir oss et glimt inn i fremtiden, når de frelste står sammen med Kristus på det nye Sionsfjellet, dvs. i det nye Jerusalem. Like etter de tre englene kommer Menneskesønnen, denne gangen sittende på en sky (14,14). Det er en herskerpositur i det han kommer for å ‘høste inn’ de frelste, de som tilhører hans rike. • I kontrast til Lammet som står seirende og sitter herskende, forteller den andre engelen oss at Babylon —kort sagt all falsk etterligning av hva Kristus står for, som Satan har funnet på for å forvrenge og villede—har falt (14,6). Og for å være sikker på at du fikk det med deg, gjentas det—falt, falt. Det betyr ikke at Babylon har falt slik at den ikke lenger har makt og innflytelse i verden. Ja, mens Lammet blir stående og sittende, vil Babylon til sist falle og bli borte. Men her og nå forkynner den andre engelen at det er snakk om et frafall. Det finnes en forvrengning av hva Jesus står for, som riktignok kan ligne på det sanne, men som det er viktig at vi styrer klar av.

• Den første engelen sier med en høy stemme at vi må frykte Gud og gi ham ære, for timen for hans dom har kommet. Engelen fortsetter med at vi må tilbe ham som skapte himmelen over deg, jorden du står på, havet bortenfor og vannkildene (Åp 14,7). Vi har kanskje gjort Gud til en ufarlig pusekatt i dag. Men om du vil få et lite glimt av den kosmiske Skaper som gir alt for sine skapninger, også seg selv, kan du blant annet lese Åp 1,12–16 eller 5,6–14. Han er virkelige verdig all tilbedelse! Det er ham vi skal tro på, fordi han er trofast og troverdig (14,12). • I kontrast advarer den tredje engelen mot å tilbe dyret og dets bilde. Åp 12–13 forteller om Satan på krigsstien. Han setter opp en falsk tilbedelse. Den ligner så mye på den sanne at han kan forføre og villede (13,13–14), og de som ikke biter på i første omgang vil bli forsøkt tvunget inn i den falske tilbedelsen (13,15–17). Ifølge disse kapitlene står ikke valget mellom å tilbe eller ikke å tilbe, men mellom hvem du tilber—Gud eller en forvrengning.

• De 144 000, de frikjøpte, sies å ha “Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen” (14,1). Åp 7,2–3 forteller om Guds segl som blir satt på pannen. Kort sagt kunne vi si at Guds segl dreier seg om å ha Guds karakter innskrevet i vår egen karakter. Åp 14,12 utdyper dette ved å si at ‘de frikjøpte’ kjennetegnes ved at de “holder seg til Guds bud og troen på Jesus”. Åpenbaringsboken bruker “Guds ord” (1,2.9; 6,9; 20,4) og “Guds bud” (12,17; 14,12) nærmest synonymt. Det innebærer å leve etter alt det Gud har lært oss, opp gjennom hele historien. Vi velger å leve etter hele Guds veiledning og alle hans instrukser opp gjennom historien, så lenge han selv ikke har endret på disse på et senere tidspunkt. Vi plukker ikke bare ut det vi selv finner for godt. Det er to steder i det gamle testamentet som omtaler et tegn på pannen og hånden, det ene omhandler Guds frelse ved utgangen fra Egypt (2 Mos 13,9) og det andre Guds bud (5 Mos 6,8). Ef 1,13 og 4,30 beskriver videre at Den Hellige Ånd er Guds segl. Noen tenker at det er en kontrast her. Men alt henger sammen. Guds segl er at hans frelse preger tankene (pannen) og handlingene (hånden) våre. Og vi får Den Hellige Ånd for å kunne gjøre Guds vilje og alt han har lært oss (jf. Jer 31,33–34; Esek 36,26–27; Joh 14,23–26). • Den tredje engelen fortsetter med å advare mot å ta dyrets merke og navn på pannen eller hånden (14,9.11). Hva er dette merket? Enkelt sagt er dyrets merke en forvrengning av Guds segl. Det som ligner på Guds frelse, men ikke er det, det som ligner på Guds bud, men er endret, og det som ligner på Guds Ånd, men kommer fra den onde. Litt snevert har mange sagt at kontrasten mellom dyrets merke og Guds segl kommer ned til den sanne Sabbaten i kontrast til søndagen. Det er sant at den første engelen bruker sabbatsbudet til å beskrive hvem Gud er (2 Mos 20,8–11). Men det er en langt større horisont enn som så. At de rettferdige “holder Guds bud” (14,12) er langt mer enn om du går i kirken på lørdag eller ikke, selv om Sabbaten kan bli et testpunkt i endetiden. Men det kan vi ikke vise ut fra de tre englene alene. I dag skal man liksom ikke si at noe er galt. Og ironisk nok mener enkelte derfor det er galt av Gud å straffe personer ved å ta livet av dem om de velger ham bort. Spørsmålet er likevel om man da undervurderer Guds særstilling i universet til å råde over liv og død, til å opprettholde rett og rettferdighet? Den første engelen sier ikke at vi skal være redd ham, men han er den eneste vi rettmessig skal frykte, som den som hele vår eksistens er avhengig av (Åp 14,7).

• Mens de 144 000 synger en ny sang “foran tronen, de fire skapningene og de eldste” (14,3), • vil de som tar dyrets merke plages og pines “for øynene på de hellige englene og Lammet” (14,10). Det står selvsagt ikke at Jesus og englene har noe glede av deres lidelse. Men de er vitne til konsekvensene for dem som velger den ondes side.

• De 144 000 beskrives som å følge Lammet hvorenn det går (14,4). Det virker som de har valgt dette helt fritt i hengivenhet og kjærlighet til Lammet. • Åp 13 beskriver dyret som å sikre seg en følgerskare gjennom bedrag og tvang (13,13–17).

• De hellige får vite at de er salige og får “hvile fra sitt strev” (14,13). • I kontrast står det at “verken natt eller dag får de ro”, de som følger dyret (14,11). Den tredje engelen advarer mot de plagene som vil komme ut over i Åp 15–16. Vi kan være med på en redningsaksjon slik at flest mulig kan bli spart.

Åp 14,12 avslutter de tre englenes budskap med en oppfordring om å være utholdende. Det er tydeligvis ikke alltid lett, og det kan være mange grunner for å ville gi opp. Har du kanskje tenkt at du ikke lenger klarer å tro på en Gud? Er du frustrert over menigheten som holder på med alt mulig dill og dall, men ikke gir mening for deg? Vel, den tredje engelen oppfordrer deg til å være utholdende. Men ikke slå deg til ro bare med det som er. Vær med å gjøre en forskjell! Du kan være med å gjøre en evighet i forskjell for et familiemedlem, en venn eller en tilfeldig du møter. Vi kan være på lag med Lammet og englene, og videreformidle det de ser mennesker i dag trenger å høre.

Dessverre er det mange adventister som har vært mer opptatt av å videreformidle den høyre kolonnen enn den venstre. Man er mer opptatt av å kritisere alt og alle, enn faktisk å vise det gode alternativet. Man bryter ned heller enn å bygge opp. Du vet selv hvordan det er hvis noen bare kritiserer og snakker nedlatende om deg. Nei, vi må først vise mennesker et bedre alternativ, før vi ber dem velge bort hva de allerede har. Og dette er noe langt mer enn bare be dem bli med i menigheten. Vi kan være med å hjelpe mennesker til å stille seg på Jesu side, og motta det beste Gud kan tenke ut for dem. Og det er ikke småtterier.

Men er det ikke slik at vi fikk misjonsbefalingen i Matt 28,19–20? Hvorfor skal vi da bytte den ut med de tre englene? Når vi ser nærmere på misjonsbefalingen som Jesus ga oss og de tre englene, ser vi at det ikke er snakk om to forskjellige oppgaver. Det er bedre å si at de tre englene presiserer hvordan misjonsbefalingen er spesielt aktuell og bør forkynnes i vår samtid. Vi har sett hvordan de tre englene også er opptatt av å gjøre mennesker til Jesu følgesvenner, der de tar et klart standpunkt for ham og læres opp i å gjøre “alt det jeg har befalt dere” (Matt 28,19–20). De tre englene utdyper bare hva dette betyr for oss mer konkret i dag. Og så har vi også der løftet om at han er med og sikrer at alt ender godt for dem som er villige til å ta imot.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange