Adventnytt 2023 05

Langt mer enn en bruktbutikk HappyHand skaper glede hos organisasjoner som mottar uventede donasjoner. Side 10

Adventnytt Samfunnsansvar

30 år i tjeneste for dem som trenger det mest Denne våren markerer ADRA Norge 30 år siden stiftelsen i 1993. Side 12

Nr. 5 - 2023

2

Innhold

Adventnytt 5-2023

TROFASTHET

Adventnytt Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 12 nummer per år.

|

RAUSHET

|

SAMFUNNSANSVAR

3

Kristen i verden

4

Aktivitetskalender

5

Mitt ansvar

6

Nyheter

10

Langt mer enn en bruktbutikk

12

ADRA

14

Dyrevelferd

15

TVS-kontakten

20

Reform er en del av den tredje engels budskap

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: Aksell

22

Bergen – en internasjonal menighet

KONTAKT

23

Nyheter

24

Å møte andres behov

26

Adventistkirken, folkehelse og samfunssansvar

27

Politikk og samfunnsengasjement

27

Vi gratulerer

28

Vi minnes

29

Nyheter

30

Barnesiden

32

Siden sist

Side 7

ANSVARLIG REDAKTØR

Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no REDAKTØR

Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no FASTE MEDARBEIDERE

Tom Angelsen Marianne Dyrud Øyvind Gjengstø Jóhann E. Jóhannsson Claes Lundström

Side 14

PRODUKSJON

Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no ABONNEMENT

Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.

Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@ norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).

Side 23

STOFF TIL BLADET

Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.

Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

FORSIDEN Elever fra Tyrifjord barne- og ungdomsskole ledet ut i allsang på 17. mai feiringen i Hole kommune 2022. Enda et eksempel på å ta del i lokalsamfunnet.

Foto: Atle Haugen

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på

www.adventist.no

Månedens tekst Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.

(Joh 17,15)

Leder

Adventnytt 5-2023

KRISTEN I VERDEN «Menneske først, kristen så»

V

samfunnsansvar? Det tenker jeg først og fremst handler om å søke å møte kjente behov. Og å gjøre det uten en bakenforliggende agenda, som Dan Viggo Jensen skriver i innlegget fra Mandal i dette nummeret. Både helse- og skolearbeidet vårt har i seg selv en slik funksjon: Helse og kunnskap har verdi i seg selv, også helt isolert fra troen vår. Det samme har HappyHand-butikkene, kafeer, loppemarkeder, idretts­ aktiviteter, speiderlag osv. Men slike aktiviteter skaper også møteplasser. Når vi møter mennesker uten en agenda om å omvende dem, er det overraskende hvor ofte den gode samtalen oppstår, og før man vet ordet av det, har man den åndelig samtalen vi så gjerne ønsker oss med naboen eller arbeidskameraten.

Kulturfeltet har ofte gjort oss forlegne. Det var så mye der som så ut til å være vanskelig å kombinere med vårt kristenliv. Så der har vi en heller svak representasjon bak oss. Men også på kulturfeltet bør vi som menighet og medlemmer engasjere oss. Det finnes heldigvis noen gode eksempler. Sverre Valen er nylig gått bort, 97 år gammel. Han skapte Adventsangerne. Men det er Sandefjord Jentekor og de andre korene og gruppene han er mest kjent for. Ingen var i tvil om at han var adventist selv om han ikke snakket om det når han jobbet med musikken. Det samme gjelder den svenske dirigenten Herbert Blomstedt. En av de fineste beskrivelsene jeg har lest av vår menighet, var forfatteren og musikeren Ketil Bjørnstads beskrivelse av Blomstedts karakter og tros­ tilknytning i memoarserien «Verden som var min».

Men vi trenger flere som går i deres spor. Musikere, billedkunstnere, skuespillere, forfattere osv. Ja, vi har flere allerede, men vi trenger å anerkjenne dem for deres innsats, heller enn å være skeptiske til deres stil, betydning og engasjement som vi dessverre altfor ofte har vært.

Som kristne kommer vi likevel ikke bort fra vårt underliggende ansvar for å vise mennesker til Jesus.

Men gjerninger virker ofte bedre enn ord. Og samfunns­ ansvar krever gjerninger og handling.

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

ille vi ha blitt savnet hvis menigheten vår ble nedlagt? Hvilke spor etterlater vi oss om vi må selge en kirke? Viktige spørsmål som lett kan bli ubehagelige. For hvilken rolle spiller vi i lokalmiljøet vi er en del av? Det er her spørsmålet om Samfunnsansvar kommer inn.

Onsrud misjonsskole var en høyborg for adventister i tidligere generasjoner. Men da skolen ble nedlagt, var det ingen menighet igjen i Jessheim­ området. Først mange år senere ble en ny menighet etablert på Jessheim. Hvordan kunne vi drive en misjonsskole i så mange år på et sted, knapt uten å etterlate spor av oss i lokalmiljøet?

Kanskje vil historikere, eller andre som husker tilbake, arrestere meg med andre fakta. Men tanken har utfordret meg. Selv har jeg som distriktsleder i NordNorge måttet selge to kirker, i Ramfjord og i Narvik. Hva ble igjen etter oss?

Vi er flinke til å arrangere møter og samlinger av mange slag. Barn, unge og voksne engasjeres i flotte aktiviteter og samlinger. Men veldig mye av det vi gjør, gjør vi for oss selv. Åpenlyst eller indirekte. Til og med møter eller arrangementer som er ment å være utadrettede, må vi erkjenne bærer mest preg av våre interesser, hva vi vil si til dem. Ikke hva vi kan gjøre for å møte deres behov og utfordringer. Eller vi lager egne arrangementer samtidig som lignende aktiviteter allerede foregår i lokalmiljøet vårt, og vi lett kunne ha engasjert oss sammen med de andre.

Men heldigvis har mange menigheter og medlemmer fått øynene opp for disse sekteriske tendensene. Ved å løfte opp verdien «samfunnsan­ svar», utfordrer DNU oss til å engasjere oss i lokal­ miljøet på ulike måter. «Menneske først, kristen så,» sa Grundtvig og provoserte mange medkristne i sin samtid. Men han har rett. Vi er kristne, men vi er kristne i en verden hvor vi står skulder til skulder med humanetikere, katolikker, muslimer og hva det måtte være. Vi kjører på de samme veiene. Bruker det samme helsevesenet. Går i de samme butikkene. Jobber de samme stedene. Det er der folk blir kjent med oss. Det er der vi demonstrerer hva troen vår gjør med livet vårt.

Som enkeltmedlemmer er det ofte gjennom jobben vår vi viser størst samfunnsansvar. Men har du tenkt over hvilken rolle troen din spilte da du valgte yrke og karriere? Eller hvordan troen din uttrykkes gjennom måten du utøver yrket ditt på, enten du er snekker, lege, renholder, lærer, pilot eller advokat osv.?

Men hvordan kan vi som menigheter vise

Redaktør i Adventnytt, og pastor i Adventistkirken Cornelius, Oslo.

ATLE HAUGEN

3

4

Adventnytt 5-2023

Aktivitetskalender MAI 6.

Vårkonsert TVS

8.

Rektormøte

9.

Pastorsamling VND

11.

Pastorsamling NND

14.

Styremøte ØND

24.

Styremøte VND

25.

Pastorsamling NND

JUNI 2.–3.

Årsmøte NND

2.–3.

Årsmøte VND

2.–3.

Årsmøte ØND

2.–3.

Årsmøte for tenåringer TVS ØND

2.–3.

Barnas supersabbat TVS ØND

4.

Styremøte VND

11.

Styremøte DNU

15.

Pastorsamling NND

18.

Skoleavslutning TVS

21.

Pastorsamling VND

21.–30.

Impact Norge

Menighetskalender MAI 13.

Offer: Unionens og Divisjonens katastrofefond (B)

20.

Speiderdagen

JUNI 3.

Offer: Norsk Bibelinstitutt (C)

24.

Offer: Newbold College (A)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

Vi over 60 Sommerens store begivenhet for Seniorene er det skandinaviske sommerstevnet på Hurdalsjøen hotell fra den 25.-30. juli. Nå har vi nesten programmet klart. Hovedtaler er Claes Lundström.

Mottoet for stevnet er hentet fra Åp 22: «Amen. Kom, Herre Jesus.» Geir Frivold, kardiolog ved Loma Linda universitetet, kommer for å holde foredrag om hvordan vi som seniorer best kan ta vare på vår helse. Svein Are Kirkenes kommer og setter oss inn i Bibelens kronologi.

For første gang har vi også fått en annonse inn i det svenske menighetsbladet. Så i tillegg til danskene, håper vi å se en del av broder- og søsterfolket fra Sverige.

Hotellet ligger i et naturskjønt område med ca. 50 meter ned til Hurdalsjøen hvor der er bademuligheter for dem som ønsker det.

Det blir kanskje mulighet for å arrangere båttur på Hurdalsjøen. Vi planlegger også en felles utflukt.

Finn Møller Nielsen

Velkommen til Skandinavisk seniortreff på Hurdalsjøen Hotell (Skredderbakveien 9, 2090 Hurdal) 25.–30. juli.

Hovedtaler blir Claes Lundström, leder for Østnorsk distrikt. Ønsker vegetarisk.

Pris pr person i dobbeltrom pr døgn: Pris pr person enkeltrom pr døgn:

Kr 1.300.

Kr 1.400.

Påmelding innen 22. april.

Kr. 500 innbetales ved påmelding til Finn Møller Nielsen, tlf. 99249714. E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no.

Restbeløpet innbetales senest 1. juni til konto nr. 3000 26 41867.

Eventuell utflukt betales på stevnet.

Gjesteleder

Adventnytt 5-2023

MITT ANSVAR Hva skal vi med alle disse lovene?

I

FN-rapporten Vår felles framtid fra 1987, ble begrepet «bærekraftig utvikling» lansert. Bærekraftig utvikling handler om å ta etiske og ansvarlige valg med tanke på sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Dette samfunnsansvaret gjelder ikke bare for enkeltpersoner, men også virksomheter.

Fra og med 2022 har Skogli Helse- og Rehabili­terings­ senter AS måttet skrive en bærekraftsrapport.

Bærekraftsrapportering handler bl.a. om hvordan Skogli påvirker omgivelsene, gjennom f.eks. CO2-utslipp, avfallshåndtering, innkjøp, menneskerettigheter, arbeids­miljø, personvern og politikk for å unngå korrupsjon.

Når Skogli oppgir sin bærekraftsinformasjon, gjør vi en vurdering av hvor bedriften har vesentlig påvirkning på bærekraftsforhold, inkludert leverandør­kjedene. Vi gjør også en vurdering av hvilke krav utenfra som er vesentlig for bedriften, og hvordan bedriften forholder seg til disse. Dette er krav, lover, som er blitt laget for å passe på at Skogli, som bedrift, oppfører seg i tråd med ønsket oppførsel fra myndighetene.

I februar og mars, har mye av min tid gått med til å skrive bl.a. Skoglis bærekraftsrapport. Mens jeg skrev, undret jeg meg over behovet for dette, og jeg fikk assosiasjoner til Det gamle testamentets lover og Paulus brev til Galaterne. Sikkert ikke en assosiasjon det er lett å forstå, men la meg forklare: I Skoglis bærekraftsrapport, skal vi bl.a. si noe om «sosiale forhold», om lønnsforhold mellom kvinner og menn, at vi jobber for å unngå korrupsjon, at det vi gjør er sporbart og mulig å etterkontrollere.

Jeg tenkte: Har Skogli noen gang ønsket å drive med korrupsjon? Skulle vi noen gang ha hatt et ønske om å gjøre ting som ikke kan spores eller etterkontrolleres?

Skulle vi ha noe som helst interesse av å gi forskjellig lønn begrunnet ut fra hvilket kjønn vedkommende har?

Nei, vet du hva! Jeg har drevet med lokale lønns­ forhandlinger i snart 20 år, og jeg (eller noen av de tillits­valgte på Skogli), har aldri tenkt tanken at vi skulle gi noen mer, eller mindre, lønn enn en annen grunnet vedkommendes kjønn. Så hvor får de dette fra, de som lager disse lovene? Hvorfor må jeg skrive en rapport som sier at Skogli ikke driver med kjønns­ diskriminering, korrupsjon og lignende?

Hvorfor alle disse lover? De burde da være unød­ vendige? Som Paulus sier i Galaterne 3,19: «Hvorfor ble så loven gitt?» Ja, nettopp. Hva skal vi med alle disse lovene?

Paulus svarer på sitt eget spørsmål: «Den ble gitt som et tillegg for å gjøre klart hva lovbrudd er».

Nettopp. Derfor må vi skrive denne type rapporter.

For det er noen som kjønnsdiskriminerer. Det er noen som driver med korrupsjon, så da må vi alle sammen forholde oss til disse reglene. Er det ikke trist? Tilbake til Paulus, loven og brevet til Galaterne: Ja, er ikke til og med 10-buds loven trist? Tenk at vår Gud, skaper og frelser, må si til sine barn, sine skapninger: Ikke tilbe andre Guder enn meg! Ikke slå hverandre i hjel! Ikke lyv! Ikke stjel fra hverandre!

Jeg synes synd på Gud. Tenk å måtte si dette til sine barn. Har noen av dere sagt til deres barn: Ikke slå hverandre i hjel? Jeg håper ikke det. Et slikt påbud burde jo vært helt unødvendig. Jeg har en god venn som er pappa til to jenter. På kjøleskapsdøren har han en lapp hvor det står: «I dette hjemmet er det forbudt å slå pappaen». Ikke som en påminnelse, eller advarsel om at jentene ikke skal slå ham, men som en påminnelse om hvor totalt meningsløse enkelte lover er. For der hvor kjærligheten råder…

Som Paulus sier senere i Galaterbrevet: «Dere er kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur, men tjen hverandre i kjærlighet.

For hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv.» Men noen ganger har vi behov for å bli minnet om hva det innebærer. Og vi kan alle ta en titt i speilet og se den personen som kanskje trenger mest å bli minnet om mye, og som det burde ha vært unødvendig å bli minnet om.

Så da skriver jeg bærekraftsrapporten om samfunns­ansvar og mye annet. Burde nok ha vært unødvendig, men dessverre viser det seg at vi trenger en påminnelse. Vi, som alle andre.

Direktør på Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter

ALF MAGNE FOSS

5

6

Nyheter

Adventnytt 5-2023

Serena Tonstad hedret i USA Tildelt Charles E. Weniger-medaljen ved Loma Linda University

Weniger Society for Excellence. Tonstad var en av fire prismottakere.

Serena Tonstad er overlege ved seksjon for preventiv kardiologi, avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og fore­ byggende medisin ved Oslo Universitets­ sykehus og professor ved Loma Linda University. Hun har en PhD i forebyggende medisin fra Universitetet i Oslo.

Serena Tonstad ble hedret med Charles E. Weniger-prisen for 2023.

Foto: Alexander Carpenter/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Av Tor Tjeransen Dr. Serena Tonstad mottok Charles E. Weniger-prisen for sin enestående innsats innenfor forebyggende medisin gjennom mange år. Prisen ble delt ut ved et arrange­ ment på Loma Linda i California den 18. februar i år under årsmøtet til Charles E.

EKSPERT PÅ PREVENTIV KARDIOLOGI Professor Lawrence Geraty ga et resyme av Tonstads karriere. Han nevnte den utrette­lige innsatsen Tonstad har bidratt med innenfor forebyggende medisin gjennom mange år.

Hun er en foregangskvinne i å kombinere kloke livsstilsvalg med medisinering. Tonstad har skrevet 291 vitenskapelige artikler publi­ sert på engelsk og 49 artikler på norsk. Hun er en svært ettertraktet foreleser.

INSPIRERENDE SKOLEMANN Charles E. Weniger var en høyt respektert professor og administrator som inspirerte sine studenter til førsteklasses arbeid. Han underviste både ved Pacific Union College og Columbia Union College. Senere var han visepresident ved Andrews University i Michigan. Han var alltid nøye med å knytte de fagene han underviste i til det livet studentene erfarte.

Charles E. Weniger Society for Excellence ble etablert for 49 år siden av tre av Wenigers studenter. Foreningen ble etablert for å videreføre arven etter Weniger og inspirere andre til å yte sitt beste i tjeneste for Gud og mennesker.

FOREBYGGENDE MEDIKAMENTELL BEHANDLING Som respons på tildelingen, holdt Dr. Tonstad en miniforelesning om situasjonen for fore­ byggende medisin i dag. Hun la vekt på kunn­ skapsbasert forskning som fundament for kloke råd innenfor folkehelse, i motsetning til udokumenterte og fantastiske påstander om forskjellige dietter og kosttilskudd.

– Gulrøtter og brokkoli er fremdeles veldig sunt, sa hun med et glimt i øyet.

Imidlertid er god helse ikke bare et resultat av individuelle valg.

– Helse dreier seg ikke bare om livsstil og personlige valg, det dreier seg også om å forstå sårbarhet både i samfunnet og på det personlige plan, sa Tonstad.

– Hovedpoenget innenfor folkehelse er å ha omsorg for andres helse, ikke bare vår egen. Jeg håper alle kan bli inspirert til å spørre, ikke bare hvordan vi kan øke vår egen livslengde, men også hvordan vi kan forstå og hjelpe våre naboer, sa Tonstad avslutningsvis.

Musikkaften i adventistkirken i Arendal Av Monica de Lange Foto: Torbjørn Fors Fredag kveld, 24. mars, var alle lysene tent i kirkesalen.

Den hyggelige stemningen fikk gjenskinn i vinduene, med ekko fra stjerne­ himmelen utenfor.

Flere besøkende hadde funnet plass i benkeradene. Lave stemmer ønsket hver­ andre «velkommen» til en kveld med sang og refleksjon hvor Gry Haugen ledet ut.

Så stod Gry opp og gikk frem – en dame med et par talentfulle hender, en vakker stemme som trollbinder og et budskap som talte til alle hjerter! Fra første tone hadde Gry alles oppmerksomhet. Hun kom med et alvorlig budskap, – men spekket med lun humor så alle smilte – ofte med en tåre i øyekroken.

Programmet var en blanding av gamle sanger, noen nye, noen kjente, noen mindre kjente. Men hver sang som ble presentert, hadde sin

mening. Og etter hver sang hadde jeg lyst til å rope: «En gang til!» Musikken talte til hver og en som var møtt frem.

Gry Haugen besøkte Arendal sammen med Atle som skulle tale på sabbaten. Men denne kvelden var det Gry som sang og dro oss med i allsang i et hyggelig program.

Programmet varte bare en time, men stemningen fortsatte i samtalene både i kirkesalen og nede i kaféen over litt kake og varm te. «Det var kristendommen i sannhet!» sa en av tilhørerne.

Takk til Gry, som ga oss en vidunderlig velsignelse gjennom sin vakre sang. Må den samme kristendommen prege hverda­ gene våre videre i livet.

Nyheter

Adventnytt 5-2023

Autentisk gospelkonsert på Lillehammer

Jostein Myrdal blir leder for Adventistkirkens skoleavdeling i Norge fra 1. august 2023.

Foto: Trygve Lydersen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Ny leder for skoleavdelingen Av Tor Tjeransen Jostein Myrdal blir ny leder for Adventistkirkens skoleavdeling.

Han begynner i stillingen 1. august og tar da over etter sin kone, Nina Myrdal, som blir rektor ved Tyrifjord videregående skole.

Jostein Myrdal har lang og bred erfaring innenfor skoledrift.

Han har arbeidet som lærer både i den offentlige og Adventist­ kirkens skoler. De siste årene har han vært rektor ved Adventist­ kirkens skole i Moss, Torderød skole. Der har han stått i spissen for et imponerende arbeid med å rekruttere elever til skolen.

Av Atle Haugen Adventistkirken på Lillehammer åpnet dørene og inviterte byen og menigheten til en skikkelig gospelkonsert lørdag kveld den 18. mars.

Hamar gospelkor, som også har medlemmer fra menigheten på Lillehammer, kom sammen med to vaskeekte, verdenskjente amerikanske gospelstjerner, Angela Primm og Elsa Harris. Det ble litt av en gospelfest! Elsa Harris satt for det meste bak pianoet, men sang også. Hun fikk flygelet til å svinge som om vi var til gudstjeneste i sydstatene i USA. 76 år gammel avslørte hun at hun var, men om beina svikta litt, gjorde ikke hendene og energien hennes det.

Men når det gjaldt energi og volum, slo ingen Angela Prim!

Hun sang og dramatiserte teksten med hele seg så selv trauste gudbrandsdøler og satte adventister måtte svinge med. Hun fortalte i en kommentar at det var spesielt hyggelig å komme til en adventistkirke. Noen år på 70-tallet hadde moren hennes vært med i Adventistkirken. Men menigheten syntes hun sang for høyt og voldsomt, så de hadde bedt henne dempe seg! Til slutt hadde moren valgt å gå i en annen kirke med livligere sang selv om hun holdt fast på troen. - Men nå er gleden i Jesus også kommet til adventistene, lo Angela blidt og dro oss med i allsang. Det hele ble en uforglemmelig kveld som forsamlingen i den godt fylte kirken tydelig satte pris på. Koret fra Hamar var i seg selv også et glimrende og inspirerende eksempel på god gospelsang. Men de bleknet nok litt i forhold til de to damene. Samspillet mellom kor og solister fungerte likevel utmerket, så all ære også til koret fra Hamar og til menigheten som arrangerte konserten.

SKOLENE MÅ BEVARE SÆRPREGET Myrdal har klare tanker om hva det blir viktig å vektlegge i jobben han tar fatt på.

– Det viktigste på en adventistskole, er alltid å sørge for å ivareta særpreget. Det vil si å formidle et positivt gudsbilde og gode verdier, sier han.

Han mener at det også er viktig å stå sammen med de andre kristne friskolene i Norge og jobbe for at vi fortsatt skal ha gode rammebetingelser for å drive skole.

Det hører med til sjeldenhetene at en skoleleder tar over jobben etter sin ektefelle. Hvilke tanker gjør den påtroppende avdelingslederen seg om det?

– Som rektor på en av adventistskolene, har jeg satt pris på jobben Nina har gjort. Hun har brukt sine styrker i jobben, og jeg må bruke mine. Jeg vil nok derfor utføre jobben på en annen måte enn henne. Det er fordeler ved å ta over en jobb der man kjenner forgjengeren godt, de fordelene vil jeg prøve å utnytte på best mulig måte.

Myrdal har vært engasjert i skole og elever hele sitt yrkesaktive liv. Når han blir spurt om hva det beste med adventist­skolene i Norge er, har han et klart svar.

– Det er at Gud er en del av hverdagen og at man kan snakke fritt om tro. Det er også veldig fint at skolene våre holder en høy standard, og at elevene får et godt læringsutbytte.

VALGT AV UNIONSSTYRET Prosessen med å komme fram til en innstilling til unionsstyret har vært lang og grundig. Innstillingen fra unionsstyrets stående valgnemnd ble vedtatt av unionsstyret i et ekstra­ordinært møte.

Unionsleder Victor Marley er takknemlig for at Myrdal har takket ja til å ta på seg oppgaven som leder av skoleavdelingen.

– Vi i Norge kan være stolte av skolene våre. Der gjøres en fantastisk viktig jobb som til tider kan være både intens og krevende. Vi driver skolene for at barna skal vokse opp med kristne verdier også i skolehverdagen og bli utrustet til et liv i tjeneste for andre, sier Marley.

7

8

Samfunnsansvar

Stump røyken!

Foto: Ringerikes Blad/Ayna Lile (arkivfoto)

Av Atle Haugen – Heldigvis er røykere en utdøende rase, sier Jørn Ossum med et smil. – Men fortsatt finnes det 800 000 røykere i Norge, legger han til. Som lege er han kjent for sitt engasjement i kampen mot tobakken. Han har i mange år vært med i en rekke utvalg og råd som har arbeidet med ulike sider av tobakksproblemet.

Det begynte kanskje da han som ung legestudent var med på sitt første antirøyk-seminar under ungdomsstevnet i Sandnessjøen i 1977. Sammen med en annen legespire, Bjørn Arild Halvorsen, holdt de senere sitt første anti-røyk program på en ungdomsskole. – Elevene kom, men mest for å slippe fri fra timen, erkjenner Jørn og slår fast at det ikke ble noen stor suksess.

Men siden den gang har det blitt mange kurs, foredrag og tiltak i kampen mot tobakken. Han har de siste 20 årene undervist rundt 2000 leger om hvordan de kan hjelpe røykere med å slutte. I senere år har han samarbeidet med blant andre Frisklivssentralen på Ringerike om ulike tiltak for å hjelpe folk til å bli kvitt røyken.

For noen år siden fikk han sammen med folk fra menigheten i Hønefoss og en lærer ved Hønefoss videre­ gående skole, en stor gruppe videregående Foto: Privat elever med på en antirøyk-demonstrasjon i byen. De markerte seg sterkt!

Han viser også til en annen adventist han har samarbeidet med, Dr. Serena Tonstad, som var sentral i utviklingen av medisinsk behandling av tobakksavhengighet.

– Røyking er heldigvis ikke «in» lenger, konstaterer Ossum, som ellers understreker at den virkelige endringen i den offentlige holdningen til tobakk, kom med Røykeloven til Dagfinn Høybråten i 2004.

Adventister har markert seg sterkt i kampen mot tobakken.

I 1960 holdt Dr. J. Wayne McFarland og medforfatter Elman J. Folkenberg, sitt første røykesluttseminar i Taunton, Massachusetts, USA. Opplegget deres ble kjent som 5-dagersplanen og ble en kjempesuksess. Time Magazine hadde et stort oppslag på det i 1963, og programmet spredte seg over hele verden. I Norge har mange adventistleger, pastorer og andre menighetsmedlemmer gjennom årene holdt slike seminarer i byer, på institusjoner, bedrifter osv.

Opplegget har vært gjenstand for forskning, og flere ganger er det blitt bekreftet å ha vært en stor suksess.

Disse engasjementene er svært gode eksempler på hvordan vi som menighet, og som adventister, gjennom både arbeid og frivillig engasjement kan være med på å ta viktig samfunnsansvar.

Adventnytt 5-2023

Møte i livsstilklubben i Hønefoss Av Kirsten W. Robertsen / Arkivfoto: Jørn Ossum Livsstilklubben i Hønefoss menighet hadde sitt første møte i 2015, inspirert av tilsvarende tilbud i Mysen menighet. I begynnelsen var tilbudet fire helseseminarer i løpet av en måned. Fra 2018 fikk Livsstilklubben sin nåværende form med månedlige møter vår og høst. Responsen har vært god, med opp mot 40 besøkende på møtene.

Livsstilklubben har derfor vært i full vigør, kun avbrutt av pandemien, og er til stor glede for alle som finner veien til tema­kveldene. Møte­ deltakerne betaler kr. 100,- for en møtekveld. Det inkluderer et velsmakende, næringsrikt, hjemmelaget, vegansk måltid, og en times foredrag holdt av fagfolk innenfor emnet. Det er det ingen ting å si på!

Og oppskriftene sendes i etterkant ut til dem som er interessert.

Tirsdag 14. mars var det møte igjen, denne gangen med temaet «søvn og helse». Delikat pyntet festsal i kirken, blide folk som ønsket oss gjestene velkommen, tallerkenservering av nydelig kikertgryte med ris, rødbetesalat og grønn salat, etterfulgt av herlig solbærpai med krem.

Etter måltidet var Jørn Ossum foredragsholder denne gangen.

Søvnens rolle for helsen er et tema som stadig flere blir bevisst på, og det er mye å lære. Da var det veldig fint å få en systematisk gjennom­gang av temaet, med mulighet til å stille spørsmål under­ veis. Jørn ga oss mye nyttig informasjon og ting å tenke på, og det kom mange innspill fra salen underveis.

En stor takk til alle dere som holder Livsstilklubben i gang: kokker, servitører, bordpyntere, billettselgere, foredragsholdere, plan­ leggere og sikkert enda flere. Det er alltid hyggelig å være på møtene!

LESERBREV TIL ADVENTNYTT Vi tar gjerne imot korte kommentarer og reaksjoner på artikler i Adventnytt. Men skriv kort, rundt 150 ord. Vi setter også pris på små nyhetsglimt fra ditt område eller småglimt fra livet. Har du ellers noe du vil skrive, bes du utforme det som en artikkel som kan stå for seg selv. Slike innlegg kan sendes inn på e-post til post@adventnytt.no. Innlegg som er relevante for Adventnytt, må tilstrebe en saklig framstilling og unngå en personfokusert argumentasjon.

Samfunnsansvar

Adventnytt 5-2023

Samfunnsengasjement i Mandal

Av Dan Viggo Jensen Mandal Adventistkirke er en liten, men aktiv menighet. Vi har i mange år vært omkring 60 medlemmer, hvorav rundt halvparten jevnlig møter på gudstjenesten.

Med få ressurser som sørger for den daglige drift, og midt i et generasjonsskifte, har vi en pågående refleksjon over hva vi skal bruke kreftene på. Samtidig som vi har mange ønsker for aktivitet, har vi hele tiden prøvd å ha menighetens totale ressurser for øye. Menighetsstyret har hatt et klart mål om at det vi gjør ikke skal ha noen bakenforliggende agenda utover å gi av det vi har fått, dele gleden over evangeliet og over møtet med mennesker som alle er skapt i Guds bilde. I stedet for å arrangere alt gjennom menigheten, har vi brukt menigheten til å støtte de talenter og ressurser vi har, samtidig som vi prøver å bygge bro til lokalsamfunnet.

ADRA Den tradisjonelle dør til dør aksjonen i forbindelse med Hjelpeaksjonen er utdøende i vår menighet. Til gjengjeld har vi hatt andre vellykkede tiltak til inntekt for ADRA. Vegetariske julebord har gjennom flere år fylt kirken til randen, og påmeldinger har måttet begrenses, da

festsalen ikke rommer mer enn ca. 50-60 gjester. Allsang, andakt og musikkinnslag har også vært en del av arrangementet.

Med kirken så sentralt plassert, har mulighetene vært flere. Under byens kjente skalldyrfestival i august, har vi hatt vaffel­ steking utenfor kirken. Mye ble delt ut gratis eller til en symbolsk sum, men med muligheten til å gi frivillig gave til ADRA. BAKLUKELOPPIS Rico Meyer og ADRA-lokallag har brent for ideen om «Baklukeloppis». Det vokste etter hvert til enorme dimensjoner for en liten menighet. Med velvilje fra Parkerings­selskapet, fikk vi i 2019 være på en sentrums­­nær plass, og nærmere 1000 personer var innom denne dagen.

Arrangementet krever god planlegging og stort initiativ fra enkeltmedlemmer, men selve dagen går av seg selv når det gjelder samling og rydding. Det skal nevnes at i forbindelse med informa­sjon om arrange­ mentet, var det over 7000 unike oppslag på Adventistkirkens facebookside.

FOLKEHELSE I flere år har «Folkehelseuga» vært et tiltak både frivillige og offentlige aktører i Lindesnes kommune har gått sammen om. Et av medlemmene våre, Heidi Ranvik

Jensen, var leder for dette arrangementet.

Menigheten bidro med et arrangement som fylte kirken til randen, med lokale foredrags­ holdere med populærviten­skapelige foredrag, vegetariske smaksprøver og stand for Sunnhetsbladet. Dette har vært noen av de mest besøkte foredrag i «Folkehelseuga», og har i årene 2016 – 21 samlet godt 60 kirke­ fremmede mennesker hver gang.

Klara Kalmar Pedersen har stått i spissen for vegetariske matkvelder, og i tillegg et par vegetariske kokekurs. Fortsatt er det stor etterspørsel etter dette.

SOLSKINNSGRUPPER OG FLYKTNINGEBISTAND Vi har også opplevd det meningsfylt å bidra med «Solskinnsgrupper» der vi har sangkvelder på ulike avdelinger på syke­ hjemmet i byen.

Etter at krigen i Ukraina brøt ut, har menigheten gjennom ADRA lokallaget vårt, valgt å prøve ut et lavterskeltilbud i festsalen noen sabbater, der vi arrangerer spill-ettermiddag for familier i sam­arbeid med Frivilligsentralen. Både voksne og barn i menigheten bidrar og knytter kontakt over brettspill og bordtennis, samt et lite måltid. Opptil 35 flyktninger har vært innom på disse sabbatsettermiddagene.

Slik søker vi å vise samfunnsansvar!

9

10

Samfunnsansvar

Adventnytt 5-2023

LANGT MER ENN EN BRUKTBUTIKK Av Yngvar Børresen

H

appyHand, Adventistkirkens bruktbutikk i Moss, skaper over­ raskende glede hos organisasjoner som mottar uventede donasjoner til sitt arbeid for mennesker i stress og nød.

Mottaker­organisasjoner kan utvide sitt arbeid ved gjentatte donasjoner, og dermed budsjettere med tilskudd fra bruktbutikken.

HappyHand sender månedlig overskudd av salget til hjelpeformål i inn og utland.

Nederst i artikkelen er en oversikt over hva som ble gitt til hjelpeinstitusjoner nært og fjernt i 2022, et samlet beløp på drøye 600 000 kroner. Her er noen eksempler på dona­ sjoner som er gitt i butikkens nærområde: GATETEAM OSLO: RENT UNDERTØY TIL HJEMLØSE – HappyHand er bare helt supert, var noe av det første Siw Indsetviken sa da jeg ville snakke med henne om HappyHand i Moss.

Siw er leder for Gateteam Oslo, en frivillig non-profit organisasjon uten politisk eller reli­ giøs tilhørig­­het.

De jobber for Oslos mange rusavhen­ gige og hjem­ løse. Gateteam får verken Siw Indsetviken, leder kommunal- eller for Gateteam Oslo. statsstøtte, men

OVERSIKT OVER DONASJONER I 2022

ADRA Norge 335 000 Krisesenteret, Moss 60 000 Tumaini, for hjemløse i Kenya 40 000 Gateteam Oslo 60 000 Hjelp oss å hjelpe, Østfold 30 000 Verdifestivalen, Moss 8 000 Haustens venner, Moss 15 000 Sunshine Children, India 50 000 Julaften på Verket 10 000 Fontenehuset, Moss 15 000 Til sammen

623 000

De to lederne av HappyHand, Carsten Jørgensen (t.v.) og Pia Nielsen (t.h.) sammen med avdelingsleder i Samskaping, Arthur Olsen.

får pengegaver fra frivillige givere (ikke minst via Facebook), og et betydelig beløp til Gateteams husleie som betales av IT-bedriften SOCO Norge.

I likhet med HappyHand er det ingen av de rundt ti faste og fem frivillige med­ arbeidere i Gateteam som får noen lønn for innsatsen, så hver eneste krone fra HappyHand og andre frivillige givere går direkte til de trengende. Hver onsdag deler Gateteam ut varme klær, soveposer, sko, mat, varm drikke og andre nødvendigheter.

De viktige samtalene kommer som en kjærkommen bonus.

– HappyHands gaver til oss har vært helt avgjørende, sier Indsetviken. – Vi har delt ut langt mer rent og nytt undertøy til brukerne enn vi ellers hadde klart å skaffe til veie. Vi som deler ut undertøyet, vet hvor mye dette betyr for mottakerne.

KRISESENTERET I MOSS: LYSGLIMT I EN MØRK HVERDAG Vi ringer på døra til et bolighus i Moss som på utsiden ikke røper at det finnes et kommunalt kontor der. Leder for krise­senteret i Moss, som også dekker kommunene Råde og Våler, tar imot oss.

Kontoret er et hjelpetilbud for kvinner og menn og deres barn som opplever fysisk, psykisk eller seksuell vold og mishandling i sin hverdag.

Det er Arna Beate Hansen som er leder for senteret. Hun forteller at de får

Arna Beate Hansen, leder for krisesenteret i Moss. donasjoner fra mange forskjellige givere: – Donasjonene fra HappyHand betyr mye fordi de er såpass store. Og de går uavkortet til våre beboere og dekker behov vi ellers ikke ville kunne gjøre noe med, forteller Hansen. – Dagligdagse aktiviteter som de fleste av oss tar som en selvfølge, kan vi hjelpe til med å få gjennomført takket være HappyHand. Det kan handle om utflukter for barn som ellers blir holdt utenfor, ekstra støtte i høytider, besøk til familie­ medlemmer og mye annet. Slik ekstrahjelp kan bidra til å fjerne noe av den verste skammen og håpløsheten våre beboere opplever. HappyHand gir muligheter til å øke livs­kvaliteten, og gir dermed kjærkomne lysglimt i en ellers mørk hverdag.

– I 2022 hadde krisesenteret 77 beboere hvorav 25 var barn. I tillegg kommer ca. 30 dagbrukere som møter opp til samtale hos

Adventnytt 5-2023

oss. Disse kan også nyte godt av tilbudene vi kan gi på grunn av tilskuddene fra HappyHand. Vi er veldig takknemlige for det vi får fra HappyHand, sier Hansen til slutt.

PROSJEKTER FOR BARN OG UNGDOM I MOSS KOMMUNE Mandag 20. mars kom avdelingsleder i Samskaping, Arthur Olsen, til HappyHand for å motta et beløp på kr. 40 000. Dette var det første beløpet som er gitt denne mot­ takeren. Olsen forklarer hva Samskaping er: – I Samskaping, som er en avdeling i Moss kommune, har vi Rygge frivillig­ sentral, Aktivitetskontakttjenesten (tidligere støttekontakttjenesten), fem - snart sju, kommunale fritidsklubber, en ungdomskafé, UKM og en ferieklubb. Sam­ skaping er rett og slett en avdeling i Moss kommune som jobber for trivsel for barn og unge, for at ingen skal falle utenfor.

For å gjøre en best mulig jobb, forklarer Olsen at Samskaping driver oppsøkende virksomhet, og samarbeider derfor med skolene i kommunen, Home-Start Familie­ kontakten, Frelsesarmeen, Barnevernet, Flyktningetjenesten og andre.

– Vi i kommunen er veldig glad og takknemlig for denne store gaven fra HappyHand. Den setter oss i stand til å arrangere flere gratis aktiviteter på de for­ skjellige arenaene vi driver vår virksomhet gjennom, sier Arthur Olsen.

De to lederne av HappyHand, Pia Nielsen og Carsten Jørgensen, overrakte gaven til Olsen i butikken, der også Moss Avis var for å skrive om saken.

HAPPYHAND: ET SENTER FOR MANGE AKTIVITETER HappyHand engasjerer en rekke mennesker. Her arbeider rundt 15 frivillige fra menighetens egne medlemmer og ca. seks-sju andre frivillige. Butikken er også et sted der personer som etter påbud fra Kriminalomsorgen, kan utføre samfunns­ tjeneste, og dermed få gjort opp sin sak.

HappyHand samarbeider også med NAV om å gi personer som trenger yrkestrening, en mulighet til arbeidsutprøvning. Og fordi lokalene til bruktbutikken ligger svært sen­ tralt til i Moss, bruker Adventistkirken og ADRA Moss lokalet til språkopplæring for innvandrere og til annen møtevirksomhet.

– Vi spiller på mange strenger i HappyHand. Gjenbruk er et viktig stikkord i dagens samfunn, men det er minst like viktig å ta samfunnsansvar på andre måter også, sier Carsten Jørgensen.

11

Siste nytt om trykking av boken Den Store Striden (Mot Historiens Klimaks) I 1905 skrev Ellen White om første utgaven av Den Store Striden (DSS): ”Jeg er mer opptatt av at denne boken blir utbredt enn noen annen av dem jeg har skrevet” (Letter 281). Noen år før skrev hun at vi ikke må ”bedømme resultatet av å spre denne boken ut fra det vi kan se i dag . . . . Når jorden til slutt blir opplyst av Herrens herlighet, vil mange mennesker ta stilling til Guds bud som følge av bokens påvirkning» (Manuskript 31, 1890).

Generalkonferansen har allerede gått i gang med en kampanje om å spre opp mot en milliard kopier av DSS. Norsk Bokforlag har tilrettelagt hele Alfa & Omega-serien gratis som lydbok på internett. Den kan også bestilles på minnepenn.

En gruppe adventister fra Bibelzoom Norge har tatt imot utfordringen fra General­konferansen og har allerede bekostet og delt ut 100.000 eks. av DSS. Denne gruppen har allerede planlagt et nytt opptrykk på 100.000 og regner med at bøkene er klare i løpet av sommeren 2023. Dette innebærer at

medlemmer/menigheter kan få DSS helt gratis, mot at frakten blir betalt eller at man henter bøkene i Trøgstad. Nytt denne gangen er at boken har flere QR koder der man bl.a. kommer rett inn på den overnevnte lydboken.

I forbindelse med dette misjons­ engasjementet er det blitt stiftet en Brønnøysund-registrert forening som heter “Den Store Striden”. Foreningens leder er Jarle Lindahn (tlf. 91140988).

Har du spørsmål om bestilling og distri­ busjon av bøker, kan man kontakte Dag Norlin (email: dag.norlin@gmail.com).

I denne siste runden har Bibelzoomgruppen bidratt sterkt, men fortsatt mangler det noen midler som DU nå har anledning til å bidra med ved å benytte: DNB konto nr. 1503.49.88592.

Merk «DSS100K».

Velkommen til daglige interaktive bibelstudier kl. 20-21 (bibelzoom.no) og takk for misjonsstøtten!

Med hilsen fra oss i foreningen «Den Store Striden»

12

Adventnytt 5-2023

30 ÅR I TJENESTE for dem som trenger det mest Denne våren markerer ADRA Norge 30 år siden stiftelsen den 19. april 1993. Mange spør om ikke historien er atskillig lenger enn som så? Det er den!

Her er glimt fra ADRA Norges historie.

Av Gry A. Haugen, Kommunikasjonssjef ADRA Norge

ADRA er en videreføring av en lang praksis i Adventistkirken for å hjelpe mennesker i nød, en historie som strekker seg mer enn 150 år tilbake i tid. Historien er knyttet til ADRA internasjonalt og til ADRA i Sverige og Danmark.

Allerede tilbake i 1885 begynte noen adventistmenigheter i USA å samle inn penger til det som den gang ble kalt «legemisjonen». Det førte til etablering av en rekke sykehus, klinikker og skoler i fattige land. I 1908 satte man i verk en årlig innsamlingsaksjon for denne type virksomhet. I dag kalles denne aksjonen Hjelpeaksjon.

BISTANDSPROSENT I tiden etter 2. verdenskrig ble koloni­ styrene på det afrikanske kontinentet gradvis avviklet. De første 25 årene var urolige. I nord-sør-dialogen fra 1960-tallet og fremover, lå det en erkjennelse av ansvar og gjeld til utviklingslandene og menneskene der. Fra 1970-tallet ble det vedtatt mål for rikere land om å yte minst 0,7 % av brutto nasjonalprodukt «ikke senere enn 1980». Flere land begynte å kanalisere statlige bevillinger gjennom private organisasjoner. I Norge dannet både misjonstanken og internasjonal solidaritet i arbeider­bevegelsen viktige baktepper. På 70-tallet vokste bistandsbudsjettet i takt med norsk økonomi. Prinsippvedtaket om 1% av statsbudsjettet til bistand ble vedtatt i 1972 av Det norske stortinget.

STØTTE FRA NORAD, SIDA OG DANIDA Odd Jordal var i flere år leder for Adventistkirkens arbeid i Etiopia, og fikk støtte gjennom Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid i Norge, til oppførelse av en sykepleierskole. Da Jordal senere flyttet til Sverige, fortsatte han dialogen med Sveriges bistandsmyndighet, Sida.

Takket være Jordahls innsats, ble flere prosjekter i Sierra Leone og Nigeria støttet på 1980-tallet fra Norad, Sida og Danida.

ADRA INTERNATIONAL ETABLERES SAWS, Seventh Day Adventist Health and Welfare Services, ble grunnlagt i 1956. Dette skjedde etter at Adventist­ kirkene i mange år hadde hatt aktive Dorkas-foreninger, navngitt og inspirert av Dorkas som i Bibelen omtales som en person som alltid gjorde godt og hjalp folk som trengte hjelp. SAWS skiftet navn i 1972 til Adventist Community Services, ACS. ADRA, Adventist Development and Relief Agency, ble etablert internasjonalt etter en reorganisering av ACS i 1984. Den første lederen for ADRA Danmark/Norge, Helge Andersen, forklarer i sin historie­ beskrivelse hvordan navnet ADRA bærer i seg en forståelse av hvem vi er og hva vi gjør: Vi er Adventistkirkens organisasjon som gir langsiktig hjelp til selvhjelp, utvikling og bærekraftig utvikling, men også akutt hjelp til mennesker i nød ved menneskeskapte kriser og naturkatastrofer.

med stor interesse og motivasjon. Blant utfordringene var å finne midler til arbeid.

Her hadde Andersen lært mye av sin gode venn og kollega, Odd Jordal. Andersen møtte velvilje fra myndigheter, og på kort tid fikk ADRA bevilling til å bygge 7 skoler i Månefjellene i Vest-Uganda (Mitandi).

De gode resultatene i prosjektet åpnet for finansiering fra Danida til oppføring av ytterligere 90 skoler i Uganda samt et omfattende undervisningsprogram for lærere de neste årene. Til sammen ble mer enn 100 skoler bygd og restaurert.

MOT STIFTELSE I 1993 ADRA Danmark/Norge ble stiftet som organisasjon på et møte i Mjøndalen i april 1987. Bakgrunnen var å øke kapasiteten til å drive godt bistandsarbeid og et ønske om å søke om midler gjennom Danida og Norad. Da ADRA Norge ble stiftet i 1993, ble Bjørn Klaussen valgt som første norske ADRA-leder.

EN TUNG TID I 1995 ble Kåre Lund valgt til daglig leder for ADRA Norge, først på deltid og deretter på ADRA DANMARK/NORGE OG heltid. Hans engasjement for mennesker HELGE ANDERSEN han møtte, hans enestående formidlerevne Adventistkirken i Danmark og engasjement for saken og for ADRA, og Norge var lenge samlet løftet arbeidet videre de neste årene i en union, Vestnordisk med arbeid i land som Peru, Sudan, union. Generalkonfe­ Thailand, Etiopia, Bangladesh rensen ba i 1985 denne og Liberia. Hjelpeaksjonen ble unionen om å opprette videre­ført og fastgivertjenesten kontor som kunne Venn for livet etablert. Kåre Lund arbeide med utviklingstok ADRA i en retning der ADRA var og nødhjelpsarbeid. mer direkte til stede for å hjelpe Helge Andersen Foto: ADRA ADRA-kontoret for mennesker rammet av krise og nød.

Vestnordisk union ble vedtatt Dessverre fikk Kåre Lunds liv en brå slutt ved general­forsamlingen i 1985. Helge da han sammen med to lokalt ansatte ble Andersen ble valgt som leder. Med bak­ drept under en nødhjelpsoperasjon i Liberia grunn fra ledelse av Adventistkirkens i mars 2003. Denne tragiske hendelsen satte arbeid i Nigeria, tok han fatt på oppgaven sikkerheten til hjelpearbeidere på agendaen,

Adventnytt 5-2023

13

Med årene har ADRA Norge vokst fra å bli etablert med en daglig leder i 50 % stilling og en sekretær, til å ha 18 ansatte i 2023.

ikke bare for ADRA, men i hele den humani­ tære verden. Tiden som fulgte var fylt av sorg, først og fremst for familien og dem som stod Kåre nær, men det ble også en tung og sorgfull tid i ADRA Norges historie.

Kåre Lund på Wukro barnehjem i Etiopia.

Foto: ADRA | arkiv

VEIEN VIDERE På denne tiden var Geir Olav Lisle styre­ leder for ADRA Norge. Doris Jørgensen ble i en kritisk fase innleid fra Danmark, og ADRA-oppgavene ble håndtert med assistanse fra bl.a. Berit Søreide. Pia Reierson tiltrådte som leder for ADRA Norge fra 1. august 2003. Hun kom til ADRA med faglig innsikt og arbeidserfaring fra hjelpeorganisasjonene Strømmestiftelsen og Care. ADRA Norge fortsatte samarbeidet med ADRA-partnere i Peru, Sudan, Etiopia og Thailand, og prosjekter i Kambodsja ble lagt til, og veien staket mot et tyde­ligere tematisk fokus. ADRA Norge fikk en egen nettside, og sosiale medier gjorde sitt inntog. ADRA Norge engasjerte seg i bistandsnettverk i Norge, som Bistands­ torget og Global Info i Norges kristne råd. I årene mellom 2005 og 2010 mottok ADRA Norge ca. kr. 5 millioner årlig fra

Norad til utviklingssamarbeid med vekt på utdanning og jordbruk i Sudan og Etiopia.

Omtrent like mye ble samlet blant private givere gjennom Hjelpeaksjonen, Venn for livet, tilskudd, gaver og kollekter. Reierson satt i lederstillingen fram til 2010 da hun overtok som programsjef ved ADRA Afrikas regionalkontor i Nairobi.

ADRA VOKSER Birgit Philipsen kom til ADRA Norge i 2010. Hun hadde tidligere arbeidet i ADRA Danmark og som leder for ADRAs regional­ kontor i Afrika. I 2011 inngikk ADRA Norge for første gang en 3-årig rammeavtale med Norad til prosjekter i Sør-Sudan, Somalia og Etiopia med et tilskudd på 6 millioner kroner per år. En rammeavtale betød blant annet at det ikke måtte legges inn nye søknader til Norad hvert år. Bevillingen økte til kr. 8 mil­ lioner i 2012 på grunn av ekstra bevilgninger til Etiopia og Sør-Sudan, og til kr. 13 millioner i 2013 med oppstart av arbeid i Myanmar.

Strategisk ble utdanning et overordnet tema­ tisk fokus for ADRA Norges arbeid.

5-ÅRIG RAMMEAVTALE Fra 2014 inngikk ADRA Norge en 5-årig rammeavtale med Norad til et utdannings­ program i Myanmar, Etiopia, Somalia og Sør-Sudan. Programmet fikk navnet SEAQE: Strengthening Equity Access and Quality in Education, og ble videreført i en ny 5-årig programavtale fra 1. mars 2019.

Målet for arbeidet er å styrke kvalitet og kapasitet innen utdanning generelt, og øke kompetanse innen inkluderende utdan­ ning, for å nå de mest utsatte barna. I 2017 inviterte Norad ADRA Norge til å søke om midler for utdanning i Niger og Mali. Norad bevilget kr. 80 millioner over 4,5 år til arbeidet. ADRA Norge inngikk samarbeid med Atlas-Alliansen om å styrke inkludering

Kilder: Helge Andersens skrift om ADRA Danmark/Norges historie ADRA Danmark 25 års jubilæumshefte Tidslinje for ADRA Norge (Dokument fra 25-års jubileum i 2018) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/50-ar-med-norsk-bistand/ id105818/

av barn med nedsatt funksjonsevne i skolen, og fikk gjennom Atlas-alliansen en bevilgning fra Norad på kr. 132 millioner til dette arbeidet for perioden 2019 - 2024.

FUNDAMENTET I 2023 er ADRA Norge en trosbasert orga­ nisasjon i Norge med 18 ansatte på hel- og deltid. Frivillige og rause givere, støtte­ spillere og menighetsmedlemmer i alle aldre, gjør arbeidet mulig. Mandatet er å tjene mennesker – så alle kan få de mulig­ hetene i livet som Gud ønsker.

Utsendte pionerer: Tore og Vigdis Oldebråten med døtrene Anette og Christin i Uganda. Foto: Ole Kenneth Søreide

ADRAS MOTTO: RETTFERDIGHET, OMSORG OG KJÆRLIGHET ER INSPIRERT AV BIBELTEKSTEN I MIKA 6, 8: Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er.

Og hva krever Herren av deg?

Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.

https://www.oecd.org/dac/financing-sustainable-development/developmentfinance-standards/the07odagnitarget-ahistory.htm Websider fra ADRA-nettverket www.communityservices.org/about-us

14

Synspunkt

Adventnytt 5-2023

DYREVELFERD – Intervju av veterinær og pioneer Toralf Metveit

Av Simon Levi Lie Bakken «Spørsmålet er ikke, kan de resonnere?

Eller, kan de snakke? Men, kan de lide?»

Dette slående argumentet fra Jeremy Bentham, filosofen bak utilitarismen, er brukt av mange aktivister for å styrke dyrenes rettigheter. Det inkluderer også veterinær og adventist, Toralf B. Metveit.

I anledning vårt søkelys på samfunns­ ansvar i dette nummeret av Adventnytt, var jeg så heldig å kunne intervjue han og høre om hans engasjement.

En kald og vinterlig søndagsmorgen ble jeg tatt godt imot av ekteparet Metveit mens småkaker og annet ble satt på bordet.

En varm gjestfrihet møtte meg mens jeg kunne ane at Toralf hadde en usedvanlig interessant livshistorie og karriere. Etter å ha blitt utdannet i Oslo som veterinær i 1962, brakte ferden ham til Telemark som distriktsveterinær. Det var som distrikts­ veterinær han fikk erfaringer med hvor voldsomme kalvinger kunne være, der smertelindring ofte ble underprioritert, og slakteverdien ble prioritert dersom det gikk galt. Dette ga grobunn for et 50 år langt

søkelys på dyrevern, med mangeårig enga­ sjement som dyrevernorganisa­sjonenes representant i Rådet for Dyreetikk, leder for Dyrebeskyttelsen Norge, og styre­ medlem for The World Society for the Protection of Animals (nå World Animal Protection). Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2019.

Med et stort distrikt under seg, ble han senere vitenskapelig assistent i Oslo. Deretter jobbet han i Kristiansand, Sarpsborg, og Kongsvinger. Etter å ha blitt gift i 1969, var det primært i Kongs­ vinger han tilbrakte mesteparten av sitt liv og virke fra 1971. Her jobbet han på laboratorium med analyse av næringsmidler, og etter hvert også som veterinær i kjæledyrsklinikken han drev sammen med sin kone. På en større klinikk lokalt, jobbet han også med akupunktur på dyr. «Det må jo kunne gå an å isolere selve teknikken fra (østlige) religioner,» påpeker han ettertrykkelig dersom enkelte kristne vil kritisere hans bruk av akupunktur.

Han trekker frem flere argumenter for hvorfor menneskeheten, inkludert kristne, bør være opptatt av at dyr skal ha det godt.

Om Benthams argument, utdyper Metveit: «Vi må utvide den kristne, etiske sfære, også til å omfatte miljø og natur, og ikke minst dyr. For de føler smerte. Vi har et ansvar å ikke utsette dem for smerte og stress, fordi vi har mulighet.»

Videre peker han på husdyrholdet.

«Industrielt husdyrhold er ganske grusomt, fordi vi lar dyra lide med hensikt for å få billige produkter. Kristenheten har ikke tatt dette problemet alvorlig. For meg er Bergprekenen det viktigste i Bibelen. Det er det kristne manifest og forpliktende for oss som bekjenner oss til kristenheten.» De etiske synspunktene i Bergprekenen kan også tolkes til å omfatte alt levende som kan lide.

«Jeg var en gang med i en gruppe som skrev til paven for å få han til å bidra til å slutte med tyrefekting,» forteller Metveit.

«Men vi fikk beskjed om at den katolske kirke ikke ville involvere seg i dyrevelferd, og var mer opptatt av den menneskelige sfære. Med i den protestantiske kirke står det ikke så mye bedre til,» legger han til.

Skapelsesfortellingen som snakker om at vi skal underlegge oss dyrene (1 Mos 1,26), har vært en fallgruve for menneskeheten, ved at dominans og utnyttelse av dyrene har blitt tolket ut av dette. Metveit mener dette er en feil­ tolkning, og at det heller handler om ansvar for å ta vare på dyrene og kloden.

Til slutt stilte jeg Metveit spørsmålet om hvordan han mente kristne kan engasjere seg mer i dyrevelferd? «Vegetarianisme er den mest kraftfulle måten å utøve dyre­ velferd. Det at folk flest skal begynne å skrive innlegg i aviser, er ikke realistisk,» vektlegger Metveit. «Det å ikke spise kjøtt, derimot, skaper enorme fordeler både for miljøet, men også for dyrene.

Leder

Adventnytt 5-2023

UCA PÅ POPULÆRT BESØK I løpet av dagene 15. til 20. mars hadde vi gleden av å bli kjent med omtrent 70 elever fra Upper Colombia Academy. Vi ble bedre kjent med dem gjennom flere ulike aktiviteter.

Skolekoret på TVS og UCA’s kor hadde fellesøvelse og fremførte Amacing Grace på konsert. Det kjentes nesten mektig å høre hvordan klangen ble når vi var så mange. Det var tydelig på publikum at de

også ble berørt av sangen.

På sabbaten, som også var Global Youth Day, pakket vi ”care packages” til mennesker i Ukraina sammen med den flotte amerikanske gjengen. Senere på kvelden hadde vi bålkveld, hvor vi sang og koste oss med snacks rundt bålet. Mandagskvelden hadde vi en minneverdig ”karaoke night” i aulaen. Stemningen var på topp og alle

sang sammen. En blanding av glade følelser sammen med vissheten om at de skulle dra neste morgen, skapte en spesiell stemning, og gjorde det enda mer minneverdig.

Vi håper at de har kommet trygt hjem og at vi kan fortsette å holde kontakten. Å møte dem var en utrolig opplevelse som vi vil huske lenge.

Ciara Præstiin

En litt annerledes innsamlingsaksjon I år kolliderte Krafttak mot kreft-aksjonen hos russen med TVS’ planlagte tur for 3. klassingenes til Roma.

TVS-russen forsøkte å få god­ kjennelse for å ha dør-til-dør aksjonen senere, men fikk ikke medhold i det.

Da ble det alternativ innsamlingsaksjon: kakesalg i kantinen. I tre dager solgte de herlig hjemmebakst i storefri. Pengene gikk til tre forsknings­ formål: brystkreft (rosa dag), prostatakreft (blå dag) og kreft hos barn (gul dag). Aksjonen innbrakte nok ikke på langt nær så mye som ved en dør-til-dør-aksjon. Men det var bedre enn ingenting, og vi på skolen fikk noen dager med ekstra god dessert til maten!

Kirsten

Vejlefjordcupen 2023 Helgen 3.-5. mars var det «dejlig å være norsk i Danmark»: Vi var på Vejlefjord-cup i fotball sammen med våre nordiske venner. Felles­ skap med ungdom i strålende humør er balsam for sjelen, og hele gruppa storkoste seg i det gode selskap på Vejlefjordskolen. Været viste seg fra den gode siden, og vertskapet stilte opp med god mat og service.

Det ble også sportslig suksess med to sølv i finalekamper, og sluttspill i bronsefinale ga TVS- ungdommene mersmak. Spesielt våre unge jenter overrasket med imponerende innsats da de spilte seg til finale, der de på målstreken tapte knepent mot mer garvede motstandere.. Sølv var ikke nederlag! Dessuten ble de tildelt fair-play pokalen, noe som vi verdsetter høyt. 22 lag deltok totalt i fotballturneringen.

Sven Lien

15

spilte volleyball og bada. Vi var så heldige med tidspunktet for reisen at vi fikk oppleve en festival som heter Las Fallas.

Alt i alt var det en fantastisk tur der vi fikk oppleve en ny kultur med alt fra ny mat, nye omgivelser og nye folk.

Timon Fossum

Spanskklassenes språktur Spanskklassene på TVS reiste på språktur til Spania. Vi bodde på søsterskolen vår i Spania, Sagunto Adventist Campus. Der ble vi møtt av en gjeng med hyggelige elever og ledere som viste oss rundt. Vi hadde et

variert program med alt fra undervisning til å danse tradisjonell spansk flamenco. Vi deltok i mange forskjellige sporter der vi ble bedre kjent med de lokale.

En av dagene dro vi på stranda der vi

P.S. fra reiseleder og lærer Gullveig Tenål: Tenk hvilken velsignelse for en lærer å kunne si følgende rett fra hjertet: Kjempetakk til en FABELAKTIG gjeng for at dere var med på å gjøre reisen vår til Spania til en STRÅLENDE tur! Det var ekte glede å være sammen med dere på det ENESTÅENDE opplegget TVS sin søster­ skole i Sagunto hadde satt sammen til oss:)) GRACIAS!!!

Romatur med 3.klasse Romaturen for 3. klassene startet søndag morgen klokken 04:00 utenfor TVS. Flyet gikk rundt klokka 7, og så var vi fremme ved hotellet i Roma i 11-tiden.

Første dag brukte vi på å se rundt i byen og bli litt kjent med området og transportmulighetene. De tre neste dagene var vi rundt omkring i Roma, så på mange forskjellige kirker og kjente stedet. Vi fikk blant annet se Colosseum, Peterskirken, og noen av oss fikk se og høre paven tale. Ellers har vi spist masse god mat og en god del iskrem.

Siste dag kunne vi velge mellom katakombene og Leonardo da Vinci museum og hadde fritid resten av dagen. Vi dro fra hotellet klokken 17 og var hjemme i Norge over midnatt. Hjemme ble vi møtt av en forrykende snøstorm, som førte til at vi ble satt av bussen på toppen av skolebakken og måtte slepe koffertene med oss ned i 20 cm våt snø og flere minusgrader. Kontrasten fra deilig vårvær i Roma var stor. Men det var en veldig fin tur hvor vi var sammen på tvers av klassene. Alt i alt en veldig vellykket tur.

Av Karoline Krey PS. Dette var min 16. tur med elever til Roma! Alle turene har vært fine med hyggelige elever. Men gruppen denne gang var helt suveren.

Effektive, godt sammensveiset og interesserte hele veien, selv om syv kirker spredt over Roma på noen få timer kan ta pusten fra hvem som helst. Ingen masing på mat og pauser, ingen venting på somlekopper og ingen klager over såre føtter selv om vi gikk minst 20.000 skritt hver dag i 5 dager. Slike elever gjør det til en fryd å dra på skoleturer!

Hilsen Atle

Språktur til Tyskland I uke 11 var jeg og resten av tyskklassen på språktur i Tyskland. Først noen dager i München, og resten av uken på Bogenhofen. De første dagene i München utforsket vi byen, besøkte museer og severdigheter som Olympiaturm og dyrehagen. Vi spiste også på ulike tradisjonelle spisesteder. . Blant disse var Hofbräuhaus et av høydepunktene i løpet av turen.

Det var god stemning i klassen, og vi fikk endelig brukt klasseromsteorien i praksis.

Halvveis i uken dro vi videre til Bogenhofen. Bogi, slang for Bogenhofen, er den østerrikske søsterskolen til TVS. Her ble vi med på undervisningen, utforsket området, var med på bønneuke og ikke minst snakket vi mye tysk. Å bo på denne skolen ga oss mulighet til å få et lite innblikk i det tyske skolelivet. De fleste fikk snakket med ulike tyskere og forstod fort at det ikke bare er i Norge vi har vanskelige dialekter.

Alt i alt en fantastisk tur!

Joel Skoge VG2, TVS P.S. fra lærer og reiseleder Gullveig Guleng: Denne gruppa skulle jeg gjerne ha vært på tur med igjen! Her var det både initiativ, utforskerglede, dype refleksjoner og masse humor! På flere tidspunkt følte jeg rollene hadde skiftet: De ledet an veien, og jeg hang meg på!

Dessuten gledet det meg masse å se elevene mine skravle i vei på tysk. Jeg sa det til dem flere ganger, og jeg sier det igjen: Jeg er så stolt av dere!

Hilsen fra franskklassens tur til Paris

Vi kom oss endelig til hotellet etter å ha utforsket metroen. Hotellet var mindre enn vi forventet, men det var ikke noe problem. Vi kastet oss ut på byen og opplevde så mye på kort tid at jeg ikke kan huske nøyaktig hvilke dager vi gjorde hva. Men blant tingene vi gjorde, var å rusle gjennom de sjarmerende gatene i Montmartre, besøke den vakre Sacré-Cœur, utforske Louvre-museet, vandre opp og ned Champs-Élysées, se l’Arc de Triomphe, Notre-Dame, Slottet i Versailles og selvfølgelig oppleve Paris fra toppen av Eiffeltårnet.

Vi gjorde også mye annet spennende, men det var ikke bare disse turistattraksjonene som gjorde Frank­ rike så fantastisk. Å gå til nærmeste boulangerie og bestille mat på fransk, oppleve den lokale kulturen og lære mer om landets historie, gjorde turen til en uforglemmelig opplevelse. Vi er utrolig takknemlige for denne reisen og alt vi fikk se og oppleve.

Micah Dahlseide P.S. fra reiseleder og lærer Serge Licius: En sporty gruppe ungdommer (mye gåing rundt i byen), som var tørste etter å oppleve «la vie en rose» i Frankrike!

TVS-JUBILEUM 16. september 2023 FOR 1963-, 1973-, 1983-, 1993-, 1998-, 2003- OG 2013-KULLENE Vi gleder oss til årets jubileumsfeiring for 3-kullene og 25 års jubileumskullet på TVS lørdag 16. september!

Meld deg på via TVS’ hjemmeside. Gå inn på adressen https://www.tyrifjord.vgs.no/jubileum-for-3-kullene/ eller åpne menyen «skole» og gå inn på «jubileum». Påmelding og betaling via lenken «Meld deg på her».

Jubileet blir mer vellykket jo flere fra ditt kull som deltar. Derfor vil vi oppfordre deg til å kontakte dine klassekamerater og spre nyheten til dem. Kontakt oss på post@tyrifjord.vgs.no eller på telefon: 32 16 26 00 hvis du ønsker å få tilsendt klasseliste.

Frist for påmelding er 6. september.

Program for dagen: Kl. 10.30

Sabbatsskole

Kl. 11.45

Festgudstjeneste

Kl. 13.00

Lunsj

Kl. 15.00

Velkomsthilsen og offisiell åpning av jubileet.

De forskjellige klassene går til egne lokaler for mimring og samvær

Kl. 18.00

Bankett

VELKOMMEN!

Min hobby – agility Tiril går i 1STB, og er dagelev på TVS. Alltid interessant å høre årsaken til valg av TVS, uansett om man er dagelev eller bor på internatet. Så også denne gangen: Jeg hadde lyst til å bytte miljø, og var nysgjerrig på TVS som et alternativ til andre vgs.

Opplever et godt læringsmiljø, hyggelige lærere, godt miljø i klassen. Så jeg trives veldig godt!

Veldig hyggelig å høre! Og så er du aktiv i fritiden din. Fortell litt om hva du driver med?!

Jeg har en miniatyr american shepherd som heter Texas og som jeg trener og konkurrerer agility med. Jeg begynte for 3 år siden med min forrige hund som dessverre ble syk og døde. Så nå har Texas og jeg begynt med det i stedet.

å følge med, så jeg må følge ham på avstand på banen og vise ham ret­ ningen han skal løpe og hinderet han skal hoppe.

Det blir en del løping på meg også!

Høres utfordrende ut?

Utfordringen ligger i å få Texas til å velge riktig hinder, det kan koke oppi hodet hans av og til. Banen kan ha opptil 20 hinder (i konkurranse), så for min del kan det være en utfordring å huske banen. Så som fører må man være konsentrert og fokusert, og ha kontroll på hunden. Og hunden må på sin side være kjapp, samtidig som han holder kontakten med fører og ikke løper sin egen vei!

Fortell litt om hvordan du – eller kanskje dere - begynte med agility.

Jeg begynte med valpekurs med den første hunden min. Vi trente vanlig lydighet og tok ferdighetsmerke, og så prøvde vi noe som heter rallylydighet og sporkurs. Men det var agility vi begge syntes var mest morsomt. Så da landet vi på det.

Leit å høre, men fint at du har Texas, da. Fortell litt om hva agility går ut på!?

Det er å komme gjennom en bane hvor Texas skal hoppe over ulike hindre, løpe gjennom tuneller, løpe sikk-sakk i slalomløype, hoppe gjennom hjul, løpe over vippehuske, og klatre over «møne» osv. på kortest mulig tid med færrest mulig feilpoeng.

Så hva synes du er best ved å drive med agility?!

Det er gøy å ha en felles aktivitet med Texas! Såpass gøy at det blir trening 3-4 ganger i uken. Ikke agility hver gang, vi trener også vanlig hverdagslydighet og rallylydighet et par ganger i uken. Jeg synes det er et fint miljø i hundeklubben, godt fellesskap. Og jeg ser og merker på Texas at han blir ivrig når vi skal på trening.

Og så synes jeg det er gøy å konkurrere. Det blir en del reising i forbindelse med konkurranser, jeg forsøker å få med meg konkur­ ransene som er i nærheten.

Høres fartsfylt ut! Hvordan får du Texas til å gjøre alt dette?

Han må være lydig slik at han følger instruksene mine, for jeg skal jo dirigere ham gjennom løypen. Farten er så stor at jeg ikke klarer

Høres ut som både du og Texas har det fint sammen! Kanskje andre hundeeiere som leser dette blir nysgjerrige på å prøve seg?

Takk for praten, Tiril, og lykke til videre med Texas og agility!

Rektor har ordet...

I lys av skapertanken er alt som er til en grunnleggende verdi i seg selv. Skaperverket skal ikke reduseres til midler for menneskets trang til å erobre og forbruke. Ifølge skapelsesberetningen (1. Mosebok 1) er mennesket unikt i skaperverket. Bare mennesket er skapt i Guds bilde, men denne særlige rollen innebærer et kall til å være Guds medarbeider i innsats for å fremme det som er rett, godt og sant.

Bare mennesket har fått i oppdrag å verne om skaperverket. Dette inkluderer alminnelige mennesker i deres hverdag. Dette perspektivet gir en viktig innsikt i refleksjonen omkring f.eks. FNs bærekraftsmål og arbeidet for å virkeliggjøre dem. Disse handler om å utrydde fattigdom,

bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene er komplekse og må løses i et fellesskap der også kristne er med.

Når vi ser det som utfordrer oss, melder spørsmålet seg: Hva skal vi gjøre? Som enkelt­mennesker, som kristent fellesskap, som lokalsamfunn m.m. Ifølge Jesus kan hele loven og profetene oppsummeres i det dobbelte kjærlighetsbudet: Å elske Gud og å elske nesten som seg selv (Matteus 22,36–40). Det er et kall til vern om menneskeverd og skaperverk og til å fremme rettferdighet og fred.

Hvordan skjer det i praksis? Først og fremst gjennom dagliglivets gjøremål og våre egne valg.

Styrkår Dramstad

50 %

!

G L A S I A M

i hele mai!

Nå kr 75 pr. bok

(ord. kr. 149)

Puslebibel skapelsen, 6-i-1 Nå kr 125

(ord. kr. 249)

Kenneth Bergland

Når du kommer

Er jeg kastet ut i en verden uten de nødvendige forbindelser for å leve et meningsfullt liv? Om det er en Gud, er Han for all tid hensatt til det ukjente, oppsatt på for evig å forbli skjult?

HEFTET • ISBN 978-82-7007-401-3 666 SIDER • VARENR. 3430

Nå kr 115

Nå kr 115

(ord. kr. 229)

(ord. kr. 229)

Bryan Ball

Kan vi fremdeles tro på Bibelen?

Finner vi arkeologiske bevis for Bibelens historier? Hvem skrev Bibelen, og har kopieringen gjennom århundrene endret noe?

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-442-6 158 SIDER • VARENR. 3460

Erwin W. Lutzer

Når urett rammer deg Har noen fortalt løgner om deg, brutt sine løfter eller avslørt en fortrolig hemmelighet? Hva kan man gjøre hvis det ikke er mulig å oppnå rettferdighet i vårt liv i dag?

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-421-1 158 SIDER • VARENR. 3439

6-i-1 puslebibel lærer barna om alt det fantastiske Gud skapte på hver av de 6 dagene. Til slutt kan du se hele Skapelsen i ett bilde!

INNBUNDET ISBN: 978-82-7007-466-2 7 SIDER • VARENR: 3485

Puslebibel Jesu liv, 6-i-1 6-i-1 puslebibel lærer barna om 6 velkjente fortellinger fra de fire evangeliene. Til slutt kan du se hele Jesu liv i ett bilde!

INNBUNDET ISBN: 978-82-7007-465-5 7 SIDER • VARENR: 3484

Nå kr 135

Nå kr 100

(ord. kr. 199)

Nå kr 115

Nå kr 113

(ord. kr. 229)

(ord. kr. 226)

Nathan Brown

Terje Solbakken

Jon L. Dybdahl

Forfatteren deler noe av det som har hjulpet ham til å forstå hvorfor det er verdifullt å forsøke seg på tro til tross for alle utfordringer og skuffelser.

Forfatteren drøfter ateistens argumenter i møte med troende, gir et hovedbilde av «Mannen fra Nasaret», og spør om oppstandelsen er sannhet eller bløff.

Det er en lengsel i oss etter noe som har vært et savn i vårt liv. Denne boken avslører hvordan du virkelig kan møte Gud og ha et nært forhold til ham.

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-438-9 101 SIDER • VARENR. 3458

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-475-4 98 SIDER • VARENR: 3487

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-361-0 168 SIDER • VARENR: 3413

Hvorfor jeg prøver å tro

Guds allmakt eller avmakt

(ord. kr. 269)

Den store lengselen

Ben Alex

Jesus – En tegnet historie En frelser blir født. En konge dør.

En Gud står opp igjen. Dette er fortellingen om Jesus Kristus slik du aldri har hørt den før.

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-451-8 136 SIDER • VARENR. 3470

Direktelink til tilbudene i nettbutikken: www.norskbokforlag.no/Produkter/Maitilbud-50-kun-i-mai

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

20

Teologi

Adventnytt 5-2023

REFORM ER EN DEL AV DEN TREDJE ENGELS BUDSKAP

Av Tor Tjeransen, leder for medieavdelingen, Syvendedags Adventistkirken i Norge.

D

e som var med å stifte Adventist­ kirken i 1863, var idealister og refor­ matorer.

De første adventistene var ikke fornøyde med en gudsdyrkelse preget av formalisme.

Deres begeistring for Jesus krevde at de levde som hans disipler i hverdagen. Alt de gjorde skulle være preget av en dyp og inderlig takk­ nemlighet for det Jesus betydde for dem.

Ellen Harmon (senere White) var 17 år gammel da hun opplevde den store vekkelsen i 1844. Hun var med å forkynne at Jesus ville komme tilbake til jorden den 22. oktober 1844. Det var en tid med intense følelser. I boken Life Sketches of James White and Ellen G. White forteller hun om sin egen opplevelse av den tiden.

«Det var det lykkeligste året i mitt liv.

Hjertet var fylt av glad forventning, men jeg hadde medfølelse med dem som var mot­ løse og ikke hadde håpet i Kristus.» s. 187.

Det var denne begeistringen for Jesus som var selve drivkraften i livet til de første adventistene. De oppdaget stadig nye ting i Guds ord. Det førte til både teologisk og praktisk reform.

Her nevner vi tre teologiske reformer som preget Syvendedags Adventistkirken.

Adventistene holdt fast på tanken om at Jesus ville komme igjen snart. De gikk dermed bort fra den allmenne oppfatningen at Jesus først ville komme tilbake etter de tusen år omtalt i Åpenbaringen 20.

De ble overbevist om at hviledagen Gud omtaler i de ti bud, er lørdag, ikke søndag.

Den innsikten førte til en radikal hviledags­ reform.

De gikk bort fra den allmenne kristne oppfatningen at mennesket lever videre i himmelen etter døden. Bibelens lære om menneskets natur viser at døden er en tilstand uten noen form for bevissthet.

Kirkens grunnleggere tok samtidig avstand fra tanken om at ugudelige vil lide i et evig brennende helvete.

Disse teologiske reformene ble knyttet

til budskapet i Åpenbaringen 14 fra de tre engler. Begrepet «de tre englers budskap» ble etter hvert en etikett som ble brukt på alle de bibelske sannhetene de gjen­ oppdaget og de teologiske og praktiske reformene som var motivert av studiet av Guds ord.

De tidlige adventistene bidro nemlig aktivt til praktiske og sosiale reformer i det amerikanske samfunnet, og kvinnene stod i første rekke i dette arbeidet.

Reformene ble knyttet til budskapet i Åpenbaringen 14.

SLAVERIREFORM 1800-tallet var en tid med store omvelt­ ninger i Amerika. Adventistkirken ble stiftet midt under den amerikanske borger­ krigen (1861-1865). Krigen krevde over 655 000 menneskers liv. Stridstemaet som utløste krigen, var om slaveri skulle være tillatt i vestlige stater. Abraham Lincoln var sterkt imot slaveriet. Han ble tatt i ed som USAs president 4. mars 1861. En drøy måned senere var krigen et faktum.

I denne svært urolige tiden kjempet sentrale personer i adventbevegelsen mot slaveriet. De mente det var umenneskelig og ubibelsk.

Allerede i april 1835 var Joseph Bates med å starte en antislaveriforening i hjembyen Fairhaven i Massachusetts.

I 1841 vedtok menigheten der Bates var blitt pastor, at de ikke ville ta opp mennesker som forsvarte slaveri som medlemmer.

USA hadde lovgivning som påla borgere å levere rømte slaver tilbake til eierne.

Bare det å hjelpe en rømt slave med mat og husrom hadde en øvre strafferamme på 1000 dollar (tilsvarer 260.000 kroner i dag) og seks måneders fengsel.

Ellen G. White var så kritisk til loven at hun oppfordret til sivil ulydighet. I 1868 skrev hun: «Vi skal ikke adlyde lovene som krever at vi skal utlevere en slave til hans

herre. Og vi må ta konsekvensene av å bryte denne loven» (1T 201).

KVINNEREFORM Adventistene i USA på 1800-tallet var også ivrige pådrivere for bedre kår for kvinner.

I dag tar vi her i vesten stemmerett for kvinner som en selvfølge. Slik var det ikke da Adventistkirken ble stiftet. Den første amerikanske delstaten som ga kvinner stemmerett, var Wyoming i 1869. I 1920 ble kvinnelig stemmerett lovfestet for hele USA. Ellen G. White har ikke skrevet noe som oppfordret til å gi kvinner stemmerett i politiske valg, men hun var veldig tydelig på at menigheten måtte gjøre bruk av kvinners innsats og innflytelse på et nivå som var uvanlig på hennes tid. USA var et mannsdominert samfunn der kvinners tradisjonelle rolle var i hjemmet.

I en omfattende artikkel i The Review and Herald om hvor viktig misjonsarbeidet er, skrev White at det er mange oppgaver kvinnene kunne utføre. «Våre søstre kan gjøre tjeneste som menighetssekretærer, og menighetens arbeid ville ikke blitt så sørgelig forsømt. Det er mange andre embeter knyttet til Guds sak som våre søstre er bedre kvalifisert til å fylle enn våre brødre, og hvor de kan utføre effektiv tjeneste.» Ellen Gould White, “Address and Appeal, Setting Forth the Importance of Missionary Work”, The Review and Herald, (December 19, 1878).

Artikkelen lovpriser kvinnenes egenskaper, og er åpenbart et innlegg for å gi kvinnene større tillit til egne ferdig­ heter og en oppfordring til menn om å la kvinnene slippe til i menighetens arbeid.

«De frykter Gud og vil ikke bli distrahert av lønnsomme muligheter og attraktive tilbud» (samme).

White sier at kvinnene vil representere menigheten på en god måte. Samtidig er hun tydelig på at hun ønsker at kvinnene skal engasjere seg i evangelisering, ikke i politisk arbeid. White frarådet Adventistkirkens kvinner å engasjere seg i spørsmålet om kvinners stemmerett.

Adventnytt 5-2023

21

HELSEREFORM Vi er godt kjent med det viktige arbeidet de tidlige adventistene drev innenfor helsereform. De åtte helsenøklene er fremdeles viktige prinsipper å følge for å fremme god helse: Sunn mat, mosjon, vann, sollys, rusfrihet, frisk luft, hvile og tillit.

Alkoholforbruket i samfunnet var skyhøyt. I 1830 lå alkohol­forbruket pr person på 26 liter ren alkohol. I 2018 var forbruket i USA på knapt 10 liter ren alkohol per person.

(Danmark ligger litt høyere, Norge og Sverige litt lavere.)

Det var helt naturlig at kvinnene i Adventistkirken arbeidet iherdig for å fremme avholdssaken. Her var Ellen G. White en viktig pådriver. Hun var med og tok et viktig samfunnsansvar i dette som i de andre reformsakene menigheten arbeidet for.

Ellen G. White knyttet reformarbeidet i avholdssaken direkte til de tre englers budskap. I en artikkel i The Review and Herald 15. oktober 1914, bare ni måneder før hun døde, skrev hun.

«I vårt arbeid bør det rettes mer oppmerksomhet mot avholdsreformen. Enhver plikt som krever reform, innebærer omvendelse, tro og lydighet. Det betyr at sjelen løftes til et nytt og edlere liv. Slik har enhver sann reform sin plass i arbeidet med den tredje engels budskap. Spesielt krever avholds­reformen vår oppmerksomhet og støtte.»

Hun mente altså at alle de viktige reformene menigheten arbeidet med, var en del av de tre englers budskap, både de teologiske og de praktiske reformene.

Enhver plikt som krever reform, innebærer omvendelse, tro og lydighet.

Portrettfoto: Silja Leknes / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

DAGENS BEHOV FOR REFORM Vår tid har også utfordringer. Vi må ikke være passive tilskuere til de utfordringene som finnes i verden. Vi må ta samfunns­ ansvar og fortsette kirkens tradisjon med å bidra til gjennom­ føring av nødvendige reformer.

På Ellen Whites tid var alkoholmisbruket et av samfunnets største problemer. I dag er det utvilsomt klimasaken. Like naturlig som kirkens grunnleggere arbeidet for avhold, må vi i dag arbeide for å begrense utslippet av klimagasser som ødelegger skaperverket. Tilbedelsen av han som «skapte himmelen og jorden, hav og kilder», krever det av oss. Også denne typen reformarbeid er en del av de tre englers budskap.

Leder for medieavdelingen, Syvendedags Adventistkirken i Norge.

TOR TJERANSEN

Foto: David Havstein / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

I menigheten kjempet White for at kvinnene skulle få rett­ messig betalt for det arbeidet de gjorde der.

Er du vår neste rektor?

Stillingen som rektor/daglig leder ved Østmarka skole blir ledig fra 1. aug. 2023.

Vi søker etter en stødig, initiativrik og engasjert leder for skolen.

Skolen kan tilby et spennende og utfordrende arbeid i et flerkulturelt miljø, blant skolens ca. 75 elever. Østmarka skole er en kristen 1-10 skole, som ligger idyllisk til rett ved marka, og er en skole tilhørende fire Adventistkirker i Oslo-området.

I skolens ledelse er det i dag rektor, inspektør, og en kontor­ leder. Som rektor vil du få ansvar for skolens læringsresultater, både faglig og sosialt. Du vil som rektor ha ansvaret for skolens totale drift og økonomistyring. Du vil samarbeide med foreldre gjennom uformelle og formelle organer som FAU. I tillegg vil du jobbe tett med skolens styre og arbeide med kvalitetssikring gjennom systemet IK-friskole.

Rektor er den åndelige, administrative og pedagogiske lederen av skolen, med ansvar for å lede alle aktiviteter i eller knyttet til skolen. Rektor skal i sitt virke ved skolen respektere og aktivt fremme alle deler av skolens ideologiske grunnlag og de til enhver tid gjeldende virksomhetsmål, verdidokumenter og andre styrings­dokumenter og bestemmelser fastsatt av skolens styre.

Det er ønskelig at du har godkjent lærerutdanning eller annen relevant erfaring. Det er mulig å tilsette en daglig leder uten det pedagogiske ansvaret, dersom dette kan delegeres til en annen i skolens ledelse. Dette kan være mulig ved Østmarka skole, så søkere uten pedagogisk utdanning er også velkomne.

Lønn etter avtale.

Skolestyret står fritt til å se etter andre kandidater enn de som søker. Det vil vektlegges både formelle kvalifikasjoner og personlig egnethet ved ansettelsen.

Det må fremlegges politiattest ved ansettelse, jfr. Friskolelova §4,3.

Dersom du ønsker mer informasjon, kan du gjerne ta kontakt med rektor Kjetil Myklebust (tlf. nr. 92 67 09 07) eller styre­leder Nina Myrdal (tlf. nr. 92 26 21 30).

Se ellers vår hjemmeside: www.ostmarkaskole.no. Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes skolestyret ved Østmarka skole, John G. Mattesons v. 13, 0687 OSLO, eller til epost nina.myrdal@adventist.no.

Søknadsfrist: Snarest.

22

Menighetsliv

Adventnytt 5-2023

BERGEN En internasjonal by med en internasjonal adventistmenighet.

Av Tone Kverndalen – i samarbeid med Daniel Aluwini og Melissa Hope Foto: Arli Subi

P

å godt og vondt vil mange si seg enige i at Bergen er «nokke for seg sjøl».

Knut Tjønneland, tidligere ordfører i Bergen, skal en gang ha fått følgende spørsmål: «Tror De på et liv efter døden, herr Tjønneland?» På dette dypt alvorlige spørsmålet svarte han: «Jeg forestiller meg himmelen – som et slags Bergen».

Så hva er det egentlig med bergenserne…

Hva er bakgrunnen for den (for andre så) irriterende patriotismen, og kan den også være positiv?

Går vi noen hundreår tilbake i tid, vil en oppdage at bergenserne opplevde å bo i en by med sterkere bånd til deler av Europa enn til det øvrige Norge. Med unntak av fisken i nord, var det ikke noe som bandt Bergen til andre landsdeler.

Bergen var en internasjonal handelsby, og gjennom 1600- og 1700-tallet utviklet Bergen et kosmopolitisk borgerskap. I 1773 ga Ludvig Holberg ut Den Berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse, og slik innleder han sitt portrett av byen: «Saasom Bergens Indbyggere er en Samling af alle Slags Nationer, saa ser man dem meget udi Tale-Maader, Skik og Sæder at differere fra andre Norske».* Men det var den gang. Er Bergen frem­ deles åpen for påvirkning og impulser fra den store verden? Også i dag vil familietreet til en såkalt erkebergenser vise mange inn­ flyttere; kun et fåtall av dagens innbyggere har familie som har vært bosatt i Bergen tre generasjoner bakover i tid. (Under­tegnede er sånn sett et typisk eksempel: Jeg er gift med en østlending, min mamma var bergenser, men mormor var nordlending, morfar hadde slekt fra Møre, og pappa var født i Trøndelag og oppvokst diverse steder på Østlandet.) Som adventist, født og oppvokst i Bergen, har jeg det man kan kalle førstehåndskjennskap til det meste som har skjedd i menigheten vår. Og ja, forandringer har det vært. Ser vi på hvem som kommer til dagens gudstjenester, har det virkelig skjedd endringer de siste tiårene. Da jeg var jente, var utlendinger en sjeldenhet, en «attraksjon». I dag lever vi i

en tid hvor halve verden er på reisefot, og det gir positive ringvirkninger for oss «inn­ fødte». Den som kommer til Bergen i 2023, vil fremdeles oppleve en internasjonal by, og dette gjenspeiles både på Møllebakken skole og i Bergen Adventistkirke. Skole- og kirkebygg er vegg- i- vegg, og både skolefa­ milien og menighet har et stort og fargerikt mangfold.

Adventistmenigheten i Bergen startet skoledrift allerede i 1951. Møllebakken (den gang Adventkirken skole), begynte som en barneskole for en liten gruppe adventistbarn. I dag har skolen 75 elever, men ville nok ikke ha vært fullbooket om elevgrunnlaget fremdeles hadde vært det samme som for drøye 70 år siden. De fleste elevene er født i Norge, men pr i dag har 69 elever en eller begge foreldre som ikke er født i Norge. Og når det f.eks. er skole­ gudstjeneste, kan elevflokken sørge for at dagens skriftlesning fremføres på 15 språk.

I kirken har det også skjedd forand­ ringer: På gudstjenestene ville det ha vært mange tomme benkerader hvis vi ikke hadde fått «forsterkninger» utenfra.

Det er minst 42 ulike nasjoner i Bergen Adventistkirke, og det er en glede å møtes som en stor forsamling hver eneste sabbat.

INTERNASJONAL SABBAT Første sabbat i mars var alle invitert til en internasjonal gudstjeneste i Adventist­ kirken. Det første man la merke til da man kom til kirken denne dagen, var en noe annerledes utsmykking: Flagg fra ulike land var hengt opp både i kirkesal og kirke­ gangen. På oppfordring hadde mange også tatt på seg festdrakter fra hjemlandet, og under gudstjenesten var det en for­nøyelse å betrakte alle de fargerike, nydelige draktene!

Selve gudstjenesteprogrammet var også litt annerledes. Med Nonso fra Nigeria som leder, sørget den engelske sabbats­ skolegruppen for et variert program med stor musikalsk bredde. På ulike måter var personer fra følgende land involvert i gudstjenesteprogrammet: Chile, Estland, Etiopia, Filippinene, Ghana, India, Nigeria, Romania, Russland, Slovakia, Storbritannia, Ukraina, Zambia.

Dagens taler var Daniel Fonn Aluwini,

født i Bergen, men har bodd ulike steder i Norge. Denne sabbaten var han iført et tradisjonelt klesplagg fra Indonesia, en elegant skjorte. Han kunne fortelle om en farfar fra Singapore og en oldefar fra Jemen. Daniel passet med andre ord per­ fekt inn i dagens internasjonale kontekst.

Selve talen var også «skreddersydd» for anledningen: Den handlet om hvordan Kristus binder oss sammen på tvers av ulike kulturer og etnisiteter. Allerede i gammeltestamentlig tid, var hensikten med Israel at kunnskapen om den sanne Gud skulle nå ut til alle folkeslag gjennom jødene. «Så sier Herren over hærskarene: I de dager skal ti mann av alle språk og folkeslag gripe kappefliken til en judeisk mann og si: ’La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere’» (Sak 8,23).

På den måten skulle løftet til Abraham oppfylles: «I deg skal alle slekter på jorden velsignes» (1 Mos 12,3). Daniel forklarte deretter at Guds rike i dag ikke er et rike med jordiske landegrenser, men et åndelig rike, med Jesus som konge. «Mitt rike er ikke av denne verden» (Joh 18,36), og at inngangen til dette riket handler om å ha tro, og ikke en «rett» type blod. «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.»

(Gal 3,28 – 29). Talen avsluttet med en utfordring til å møte mennesker fra ulike kulturer med åpenhet og respekt.

Etter pandemien er nordmenn igjen blitt reiselystne. Men i motsetning til nord­ menns behagelige ferieturer til utlandet, kan turen hit koste noe annet og noe mer for mange som er nye i Norge. Det er ingen enkel reise å bryte opp fra hjemlandet og dra mot et ukjent mål og en usikker fremtid. Men enten nykommerne er en ny student, en jobbsøker eller en flyktning, så trenger alle venner og tilhørighet.

For menigheten er det en velsignelse at det kommer nye mennesker. Alle som kommer til kirken vår i Bergen skal føle seg velkomne! _______________ *

Morten Hammerborg, Bergenseren En historisk analyse (Universitetsforlaget 2020) s 33

Nyheter

Adventnytt 5-2023

Gudstjeneste­samlinger i Vestre Slidre Av Tommy Berglund På Vestre Slidre, rett nord for Fagernes i Innlandet fylke, møtes en gruppe adventister en gang i måneden. Hjemme hos familien Hatlang, som opprinnelig kommer fra Burma, møtes den burmesiske storfamilien sammen med de adventistene som bor inntil et par timers avstand med bil. Familien Hatlang har et anneks i hagen som er innredet som kirke, hvor det er det plass til ca. 25 personer. Stolene og noe av inventaret er donert fra Lillehammer menighet, hvor familien også har sitt med­ lemskap. Den tredje sabbaten hver måned, møtes vanligvis gruppen sammen med Anita og Tommy Berglund, hvor Anita har

barnesabbatsskolen, og Tommy har sab­ batsskolen for de voksne og en påfølgende gudstjeneste på norsk. Familien selv leder ut i sang og musikk, samt står for pro­ grammet ellers, og så avsluttes det med felles måltid etter gudstjenesten.

Det har også vært besøkende fra Vestlandet, som har dette som nærmeste adventist-møtepunkt. Også ukrainske flykt­ ninger som har flyttet til nærområdet, har kommet til og deltatt. På sabbats­samlingene møtes vanligvis 12 til 18 personer, både barn og voksne, og fokuset er på Guds ord og samværet i Kristus på tvers av nasjonalitet og kultur. Det er himmelens kultur som ønskes, samt vissheten i det å være søsken i troen på et fremtidig hjemland som samler.

De månedlige samlingene på Vestre Slidre har pågått fast siden januar 2022, og ønsket er etter hvert å opprette en egen menighetsgruppe som kan dekke de lokale åndelige behovene i dette området.

Klimakonferanse på TBUS

Av Atle Haugen En stor klimakonferanse ble avholdt den 28. mars på Tyrifjord barne- og ungdoms­ skole. Ungdomsskoleelevene hadde i en måned jobbet med klimautfordringene som tverrfaglig prosjekt. Hver elev ble tildelt et navn på en sentral politiker, næringslivsleder, leder i miljøbevegelsen, eller en annen innflytelsesrik person som jobber med klimaspørsmål. Så skulle de skrive en rapport fra hver av disse om hva de tenker om utfordringene, hva som må gjøres og hva deres organisasjon eller firma gjør med klimautfordringene.

Til sist ble dette denne dagen lagt frem i muntlige foredrag på en formell klima­ konferanse. Deltakerne hadde dresset seg opp og satte seg til forhandlingsbordet markert med navneskilt og notatpapirer.

For å gjøre det hele virkelig relevant og lokalt, stilte Hole kommunes ordfører Syver Leivestad opp og redegjorde for Holes miljøsatsing. Han var også full av

lovord over det han så og hørte fra elevene.

Konferansen ble formelt og korrekt ledet av lærer Jens Fossum, mens de andre lærerne, Kjersti Liseth Giesebrecht og Yolanda Gascón stolt fulgte med i kulissene sammen med rektor Susan Ursett. Lærerne har samarbeidet på tvers i fagene norsk, samfunnsfag, naturfag, KRLE og kunst og håndverk for å forberede konferansen. Elevene hadde utformet flotte plakater som uttrykk for sine orga­ nisasjoner og prosjekter. Da man ikke kan bruke firmaenes logoer på noe de ikke selv har produsert, hadde elvene til og med utformet nye logoer til organisasjonene.

Fagfornyelsen som kom i læreplanene for Kunnskapsløftet i 2020, legger opp til mer tverrfaglig arbeid i skolen. Særlig løfter planen frem temaene Folkehelse og livs­ mestring, Demokrati og med­borgerskap og Bærekraftig utvikling som prioriterte tema.

Klimakonferansen på TBUS går derfor rett inn i planen fra departe­mentet. Fagplanen legger også stor vekt på at elevene skal

utvikle evnen til kritisk tenkning og etisk bevissthet og utfordres til skaperglede, engasjement og utforskertrang. Alt dette er som bestilt for adventistskolene som alltid har hatt lignende verdier til grunn for undervisningen.

Elevene deltok i konferansen med stort alvor og fulgte tålmodig med gjennom alle foredragene. Flere elever uttrykte stor begeist­ ring over å ha fått være med i prosjektet og mente de hadde lært mye. «Direktøren» for Equinor, var stolt av det selskapet sto for når det gjelder klimaet. Slik var både han og de andre foredragsholderne gode represen­ tanter for sine organisasjoner. «FNs general­ sekretær» uttalte til slutt at «menneskeheten er på tynn is, og den isen smelter raskt». Det var også mange elever som i sine roller kom med mange gode ideer og oppfordringer til hva vi som enkelt­mennesker kan bidra med for å gjøre en forskjell.

Dette var et utmerket eksempel på hvordan skolene våre er med på å inspirere til samfunnsansvar. Flott, TBUS!

23

24

Samfunnsansvar

Adventnytt 5-2023

Å MØTE ANDRES BEHOV Mjøndalen menighet har i flere år jobbet med «Naturlig menighetsutvikling» som et redskap for å bygge en sunn menighet. Resultatet fra den siste spørreundersøkelsen viser at menigheten skårer høyest på «Behovsorientert evangelisering», en faktor som har økt relativt mye siden tidligere undersøkelser i 2013 og 2019. Hva har skjedd? naturligvis, kan jeg nevne to fantastiske grupper i menigheten som tar samfunns­ ansvar og dekker følte behov i lokal­ samfunnet:

Av Reidar Kvinge

M

enigheten har blitt mer bevisst sitt samfunnsansvar. Adventistkirken er nå et naturlig samlingssted for ulike arrangementer i lokalmiljøet.

Som eksempel fikk jeg her om dagen følgende e-post fra Drammen kommune: «I forbindelse med kvikkleiresikring av Vika kvikkleiresone i Mjøndalen, skal Drammen kommune og NVE avholde et informasjons­ møte/folkemøte … I den forbindelse ønsker vi å leie den store salen, kvelden tirsdag 21. mars.» Et annet eksempel fra i går, var da en musiker kom innom fordi han hadde hørt at Adventistkirken var et flott sted å holde konserter. Hans første kommentar da han kikket seg rundt i kirkerommet var: «Jeg har vokst opp i Frelsesarmeen, men aldri vært i en Adventistkirke.» Han er ikke alene. Det er mange i Norge som ikke har vært i en Adventistkirke.

Dette prøver vi å gjøre noe med i Mjøndalen. I tillegg til skolen vår,

«ONSDAGSCAFÉ» OG «FRISKERE LIV» Annenhver onsdag er alle velkommen til en vegetarisk middagsbuffet i kirkens festsal.

Dørene åpnes kl. 15.30, og serveringen avsluttes kl. 18.00. Etter å ha spist seg god og mett, kan man så gå inn i kirkesalen og delta på et helseforedrag. I tillegg til stamgjestene, dukker det stadig opp nye ansikter. Takk til dugnadsgjengen som står på for å få dette til! Det er mye jobb. Samtidig virker det som at arbeidsgjengen har det veldig trivelig sammen.

«KIRKEMORO» «Kirkemoro» er en avslappet måte å være «kirke» på for familiemedlemmer i alle aldre, gjennom kreativitet, gjestfrihet, feiring og moro! Kort fortalt inviterer vi til en løype med stasjoner med morsomme barneaktiviteter, en interaktiv fortellings­ stund og god mat for hele familien! Alt er gratis. «Vi ses på lørdag, barna gleder seg», var ordene jeg hørte sist onsdag fra en travel mor som ikke vanligvis går i kirken.

Takk til alle som gjør «Kirkemoro» mulig!

«Behovsorientert evangelisering» handler ikke om manipulasjon og press, men om å møte behov som kirkeuvante har. Slik tar vi samfunnsansvar.

Velkommen til årsmøte Vestnorsk distrikt Karmøy Folkehøgskole, Kopervik 2.–3. juni 2023 Hovedtaler i år er: Bjørn Ottesen Tema: Jeg vil gå – ledet av Den hellige ånd

Bjørn Ottesen har vært lærer ved Newbold College, England, men er for tiden leder for avdelingene for pastorer, misjon & evangelisme. I tillegg er han pastor i Silkeborg og Fredericia menigheter i Danmark.

Han er en fengslende taler vel verd å lytte til.

PRISER OG PÅMELDING Overnatting på skolen pr. døgn Dobbeltrom m/bad kr. 400 Enkeltrom m/bad kr. 325 Ekstra madrass på gulvet kr. 75 Sengesett + håndklær kr. 100 Måltider: Alle Frokost Middag Kveldsmat Barn 0-5 år Barn 5-12 år

kr. 425 kr. 70 kr. 120 kr. 85 gratis halv pris

Program finner du i kirken.

Frist for påmelding er 15. mai.

Påmelding skjer til post.vnd@adventist.no eller tlf. 911 20 753

Velkommen til et inspirerende årsmøte i Kopervik.

Adventnytt 5-2023

Vi gratulerer

25

Samfunnsansvar

26

Adventnytt 5-2023

ADVENTISTKIRKEN, FOLKEHELSE OG SAMFUNNSANSVAR På helsefeltet har vi lenge engasjert oss.

Av Per de Lange

S

«

å dere er adventister! Dreier ikke det seg helst om sabbat og salat?»

Utfordringen kom fra en tekniker på et platestudio i en pause under plate­ innspillingen. Monica og jeg prøvde å svare med tanker fra både teologi og folkehelse.

Det er ingen tvil om at vi er kjent for vårt folkehelsearbeid. Ikke minst har kur­badene våre bidratt til det.

HISTORISKE RØTTER Samtidig med 1800-tallets industrielle revolusjon, hvor hjulene i industrien gikk stadig raskere rundt, gjenoppdaget man også folke­helsehjulet. Vann og kloakk, boforhold, mat og sosiale kår hadde vært store tema i antikken og i middelalderen. Nå våknet man igjen for disse behovene, som legger mye av grunnlaget for folkehelsen.

Mye ble hentet fra antikkens egyptiske, greske og bibelske leger, romerske prosjekter og tidlige kristne holdninger.

SAMFUNNSANSVAR BLANT KRISTNE Altruistiske personer på 1800-tallet våknet for samfunnsansvaret for helsen før myndighetene og industrieierne. Kristne menigheter, avholdsbevegelser og sosia­ listiske bevegelser gikk foran. Navn som Sebastian Kneipp med sitt Kneippbrød, Sylvester Graham med sitt Grahamsbrød, brødrene John og Charles Wesley med Metodistene, og William Booth med Frelses­armeens «Suppe, Såpe og Frelse» bidro alle til økt fokus på helse og livs­ kvalitet.

Det var i dette landskapet adventist­ bevegelsen oppsto. Brødrene Willy og John Kellogg, foruten Ellen White, sto frem med et klart folkehelsebudskap – og særlig med oppstart av Battle Creek Sanitarium i Chicago. Selv Roald Ammundsen reiste dit for å få helseråd til Sydpolprosjektet sitt.

I 1881 kom Sunnhetsbladet ut i Norge, til dels finansiert av John Kellogg, som allerede drev bladet «Good Health» i USA. Ellen G. Whites bok «Helse og Livsglede» med bl.a. de 8 helsenøklene: frisk luft, sol­ skinn, rusfrihet, hvile, aktivitet, sunn kost, vann og tillit, ble også en pådriver.

I Skandinavia engasjerte Mikkel Hindhede og Carl Ottesen seg i temafeltet.

Carl Ottosen hadde vært på Battle Creek Sanatoriet og studert, foruten å møte sin fremtidige kone, Pauline, fra Norge. De endte opp med å grunnlegge Skodsborg Badesanatorium, inklusive en fysioterapi­ skole ledet av Pauline. Kurbadene, både de som er drevet av Adventistkirken og de som er drevet av private adventister, har utgjort en stor bølge av Adventistkirkens helsetilbud til folk. Denne virksomheten førte igjen til behovet for høyskoler og uni­ versitet innen relaterte fag, slik som Loma

Linda Universitet og fysioterapiskolen på Skodsborg, som ikke minst har forsynt Norge med mange helsearbeidere med viktig samfunnsansvar.

VEIEN VIDERE MED SAMFUNNSANSVAR Adventistkirkens satsing på helsefeltet – like fra helseinstitusjoner og universitet til avholdsarbeid, grønne matlagingskurs og Dorkastiltak for å hjelpe samfunnets tapere, er noen av de beste eksempler på at vår menighet tar samfunnsansvar på alvor.

ADRAs bistand og lokallag har i dag samlet mye av dette arbeidet – inklusive gjen­ bruksbutikkene «HappyHand». Politiske endringer har gjort det vanskeligere å drive frittstående helseinstitusjoner. De fleste helsearbeidere er derfor engasjert i andre klinikker og høyskoler. Samtidig har vi fått en helsearbeiderforening igjen i Norge i form av SAHA, til dels i samarbeid med NHA. Behovet er stort innenfor disse feltene. I noen land har man valgt å satse på et nærmere samarbeid med relaterte organisasjoner som Frelsesarmeen og andre bymisjonstiltak. Kallet kommer jo fra Herren selv: «Du skal elske din neste som deg selv».

Samfunnsansvar

Adventnytt 5-2023

27

Av Terje Wollan Dahl

I

henhold til The Economist sin demokratiindeks for 2022, skårer Norge høyest i verden med 9,81 poeng. På de neste plassene følger New Zealand, Island, Sverige, Finland og Danmark. Nederst er Afghanistan med 0,32 poeng. Av de 167 landene i indeksen regnes bare 24 som helt demokratiske, mens 59 er autoritære.

I vår del av verden har hver innbygger følgelig en utrolig mulighet til å kunne påvirke samfunnet. Det gjelder også oss adventister.

PÅ SKOLEN På ungdomsskolen fikk jeg øynene opp for mulighetene til å kunne påvirke samfunnet. Flere av mine klassekamerater var medlem av Unge Høyre, og jeg fant også der en tilhørighet og en begeistring for å kunne være med og forandre. Dette var også nyttig på videregående når vi skulle skrive stiler om verdens store utfordringer. En av mine beste venner var medlem av Sosialistisk Ungdom, og vi gikk sammen på debattmøter. I 1979 gikk jeg i fakkeltog fra Universitetsplassen i Oslo til den Sovjetiske ambassade for å protestere mot invasjonen i Praha i 1969. Som en enkeltstående handling var nytten begrenset, men folkets engasjement er grunnleggende for vårt styresett.

For meg var det viktig å ta avstand fra Sovjets aggresjon. Det er ikke blitt mindre viktig.

ERFARINGER I 1991 ble jeg bedt om å ta over leder­ ansvaret for adventistenes alders- og sykehjemskomite med oppgave å påvirke nasjonale myndigheter for at adventister med behov for pleie og omsorg, kunne komme til Mosserød­ hjemmet, Sakshus eller Riarhaugen.

Etter hvert ble det bare aktuelt å jobbe for førstnevnte. Samarbeidet med jødenes eldresenter var essensielt for at Mosserødhjemmet kom inn på statsbudsjettet i 1996. Karl Johan Bergland, Øyvind Gjertsen, Gunnar Klette og Bjørn Haugen var viktige

aktører fra vår side. Politisk var Jo Benkow (stortingspresident (H) og jøde), Annelise Høegh (H), og Borghild Røyseland, Odd Holten og Kari Husøy fra KrF, sentrale for å få til en endring.

I løpet av den prosessen, ble jeg medlem av KrF. Der møtte jeg et stort engasjement for de kristne organisa­ sjonenes ulike behov, enten det var rammer for friskoler, bistandspolitikk, rusomsorg, eldreomsorg, familie­ politikk eller forvaltning av ressurser.

Jeg undersøkte eldreomsorgen i Sverige og Danmark, og ble invitert til statsministerens kontor for å redegjøre for mine funn. Min erfaring med stortings­politikere er at de er takknemlige for å få innspill. Skal de treffe fornuftige beslutninger, behøver de kunnskap. Den kan personer som sitter nær problemstillingene, gi dem.

I Ringerike kommune har jeg vært leder for KrFs lokallag i 2012 – 2019 og igjen fra 2022. Jeg står øverst på KrFs liste til kommunevalget i høst.

Jeg har fått muligheten til å være delegat til landskonferanser og har sittet i fylkesstyret. På den måten har jeg hatt muligheten til å snakke med stortingsrepresentanter eller politiske rådgivere om aktuelle temaer.

Når jeg står på stand for KrF, repre­ senterer jeg ikke bare partiet. Det er egentlig underordnet. Jeg er med i KrF som en del av mitt kristne samfunns­ engasjement. Jeg har fått muligheten til å påvirke både lokalt og nasjonalt.

Det mener jeg flere bør ta del i. Vi er kalt til aktivitet for Guds rike. Vi skal være Jesu kropp i samfunnet. Det forplikter til engasjement. For noen også i politikken. _______________ Terje Wollan Dahl er økonomisjef for Adventistkirken i Sverige og leder for Ringerike Kristelig Folkeparti (KrF). Han har tidligere bl.a. vært leder for Mosserødhjemmet og Norsk Bokforlag, og økonomisjef for Adventistkirken i Norge.

Han har en doktorgrad i økonomi og ledelse.

100 Ruth Marion Sandegren

Halden menighet, 4. juni

95

Øivind R. Holanger Mandal menighet, 20. mai

90

Arne Hole Mjøndalen menighet, 21. mai

85

Oddlaug Åsnes Sandnes menighet, 24. mai John Anders Kristoffersen Larvik menighet, 26. mai Magnhild Johanne Lindstad Harstad menighet, 9. juni

80

Torfinn Skjæveland Stavanger menighet, 16. mai Kjell Ansgar Gundersen Tyrifjord menighet, 19. mai Mai Synøve Scott Erenius Tønsberg menighet, 23. mai Per Mattias Josdal Stavanger menighet, 27. mai Else Marie Krogstad Halvorsen Distriktsmgh. ØND menighet, 2. juni

75

Sissel Karin Standal Lillehammer menighet, 10. mai Sonja Elisabeth Hanssen Kristiansand menighet, 17. mai Eli Gunn Dehlsen Harstad menighet, 27. mai Svein Arve Brevik Trondheim menighet, 27. mai Magnor Peder Hansen Tromsø menighet, 30. mai Svein Krekling Trondheim menighet, 2. juni Berit Margrethe Losvik Gjøvik menighet, 7. juni Turid Sagmo Namdal menighet, 8. juni Rolf Sten Johnsen Bjaanes Grenland menighet, 8. juni

70

Lisbet Flinth Westby Halden menighet, 16. mai Inger Marie Ask Ålesund menighet, 16. mai Thorbjørn Økland Haugesund menighet, 19. mai Jan Eivind Eie Sauherad menighet, 20. mai Sture Cato Thomassen Bergen menighet, 23. mai Anni Elisabeth Brenna Hønefoss menighet, 24. mai Øyvind Martin Helgesen Bergen menighet, 26. mai Eirik Harald Woie Tyrifjord menighet, 29. mai Tordis Gjengstø Bergen menighet, 2. juni Kirsten Johanne Skylstad Oslo, Ulsrud menighet, 9. juni

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Politikk og samfunnsengasjement

Vi gratulerer

28

Vi minnes

Adventnytt 5-2023

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Vi minnes Kjersti Martinussen, Tromsø menighet, døde 11. desember 2022, 48 år gammel. Kjersti var yngste datter til pastor Karl Martinussen og hans kone Ruth. Knapt to år gammel fikk hun diabetes, type 1, og den ble ikke lett å kontrollere. Som barn i en pastorfamilie, opplevde hun et liv med flytting og stadig etablering av nye vennskap. Det ble skolegang i Mosjøen, Sandnessjøen, og derfra til menighetsskolene i Ramfjord og Tromsø og så til Sørreisa. Så gikk ferden videre til TVS og Newbold. Videre utdannet hun seg til lærer, men de fleste år arbeidet hun i sykehjem i Tromsdalen, Stavanger og Oslo. Kjersti var glad i musikk, og hennes sang og humor kom ofte godt med. Hun kunne gjerne være klovn for de eldre for å skape moro, og sangen ble satt pris på. For et par år siden avla hun eksamen som helsefag­arbeider og flyttet til jobb i Narvik, men diabetesen plaget henne.

Hun hadde gledet seg til å komme hjem til jul, men rakk det ikke. Sykdommen hadde gitt henne mange nederlag i livet, men hun hadde reist seg og startet på nytt gang etter gang. Denne gang tok sykdommen hennes liv.

Menighetsmedlemmer i Sandnes og Stavanger stilte opp for en minnestund med sosialt samvær den 8. januar 2023 for Kjersti i Adventistkirken på Vatneli. Det falt naturlig at Willy Aronsen talte trøstens ord, han som hadde lært Kjersti å kjenne gjennom 7 år som leder i arbeidet for barn og unge i NND. Sommer­ stevnene på Sommerfryd gav henne mange venner. Kjersti ble døpt i Adventistkirken på Senja 11. juni 1989 av sin far.

Som barn var Kjersti en virkelig misjonær.

Hun ringte til sine skolevenninner i Mosjøen og inviterte dem til barnesabbatsskole og speider. I Harstad tok hun en rull illustrasjoner fra sabbats­skolen og gikk til nabofamilien og fortalte om Jesu gjenkomst. I ung alder spilte hun piano ved offentlige møter. Som voksen viste Kjersti en byrde for menneskelig nød og hjalp så langt hun formådde. Hun reagerte sterkt mot at medmennesker ble urettferdig behandlet. Et varmhjertet og tappert menneske med mange evner er borte. Fred med Kjerstis minne.

Karl Martinussen

Tore Kjell Torjusen ble lagt til hvile fra Vestre Moland kirke, fredag 2. juli 2021, 95 år gammel. Minneord ble holdt av nevøene Roald Jarl og Thorvald Guleng. De beskrev levende hvordan Tore Kjell som skogsmann og bonde, var den sterke onkelen. Han hadde et yrkesliv som dreide seg om landbruk og skogbruk både på Sør- og Østlandet. Han vokste opp i Skippergata 4 i Lillesand, og her levde han også sin pensjonist­t ilværelse.

Tore Kjell ble døpt av O.S Lie og var på Onsrud misjons skole 1942/43. Han ble senere gift med Åse Pedersen som gikk bort 2011. Den siste tiden av sitt liv tilbrakte han på Dovreheimen i Lillesand. Vi lyser fred over Tore Kjell sitt gode minne. Undertegnede forrettet.

Finn Andersen

Einar Olsen sovnet inn til sin siste hvile den 13. september 2022 og ble gravlagt fra Søyland kapell åtte dager senere. Einar ble født i Flekkefjord og bodde hele livet her, bortsett fra to år i USA. Einar valgte samme yrkesvei som sin far som var maler, samt at han tok eksamen artium og handelsskole og startet sitt eget malerfirma.

I 1953 ble Einar døpt av Adrian Krogstad og opptatt i Flekkefjord adventistmenighet. I 1962 ble Einar gift med Kari, og sammen har de fire barn, sju barnebarn og tre oldebarn. Einars interesser var menighet, DNT, båtliv, hytteliv og turer i skog og hei i Flekkefjord. Han var en stille og lun person. Han hadde evnen til å sitte og kose seg med fotoalbum om vinteren, og leve de gode sommerdagene med familie og venner på hyttetur eller båttur. Da Einar ble dårligere og måtte på Tjørsvågheimen, tok Kari ham hjem til Uenes en tur hver uke. Den siste tiden ble Einar stadig svakere, og 13. september var livet over for Einar. Vi lyser fred over Einar Olsens gode minne.

Finn Andersen

Harry Svendsen døde den 17 november 2022 og ble begravet fra Oddernes kapell. Harry vokste opp på «Lundsia» i Kristiansand som eldste av tre søsken. Som yrkeskarriere ble Harry postbud i Kristiansand, og det var han omtrent hele livet. Dersom livet skulle måles i antall skritt, er det vel de færreste som ville overgått antallet til Harry! Harry var en trofast og populær postmann, så rundt jule­ tider ble det stadig stukket til ham konfektesker. Harry ble gift med Gerd i 1967, og sammen fikk de sønnen Vidar i 1968. Men 25 år senere skilte Harry og Gerd lag.

Harry ble døpt av Pastor Gunnar Myrmo 26.04.1980, og opptatt i Kristiansand Adventistmenighet. For å få fri på sabbaten, mistet Harry mange av sine feriedager. Da Harry ble pensjonist, flyttet han til Birkeland hvor sønnen med familie bodde. Her ble han resten av livet. Den siste perioden bodde han på sykehjemmet. Vi lyser fred over Harry Svendsens gode minne.

Finn Andersen

Adventnytt 5-2023

29

Velkommen til årsmøte i ØND – JEG VIL GÅ – LEDET AV DEN HELLIGE ÅND Adventistkirkens Østnorske distrikt (ØND) hilser deg velkommen til Årsmøte på Tyrifjord videregående skole, den 2.–3. juni.

Kom og la dette bli en herlig sabbat i felles­ skap med hverandre og med Jesus Kristus.

MAT: Vi ønsker at så mange som mulig skal kunne være til stede denne sabbaten.

Derfor har ØNDs styre også i år vedtatt å ta på seg kostnaden for all matservering i løpet av helgen. MEN DU MÅ melde fra hvor mange måltider du vil spise.

PÅMELDING FOR GRATIS MÅLTIDER HER:

OVERNATTING: Som det ser ut nå, er tilbudet for overnatting veldig begrenset på Tyrifjord. Det finnes noen få rom (kr 300 /natt for enkeltrom og kr 550 /natt for dobbeltrom – kr 200 ekstra for oppredd seng). Vi kan også tilby overnatting på madrasser i klasserom (kr 130/natt og person). Det vil også være mulighet for å overnatte i egen campingvogn/bobil/telt (med strøm: kr 190 per enhet og natt, uten strøm: kr 150 per enhet og natt). Ellers anbefaler vi besøkende å finne overnatting hos venner og bekjente eller ved nærlig­ gende hoteller og campingplasser.

PÅMELDING FOR OVERNATTING via unionskontoret og Solveig Krusholm:

tlf. 32 16 16 70 solveig.krusholm@adventist.no

PÅMELDING TIL KIRKEPLANTINGSKURSET

Nå har du sjansen til å være med på et endags kurs om Menighetsplanting.

Søndag 14/5 – kl. 10–14.

Ulsrud Adventistkirke.

Dette er for deg som er nysgjerrig på hva menighetsplanting handler og for deg som brenner for evangelisa­ sjon. Det er for deg som ønsker å ta vare på de muligheter Gud gir deg til å spre Guds Rikets verdier der du er.

Det er for deg som ønsker å starte nye grupper og menigheter. Kom – bli med.

Påmelding skjer her: bit.ly/419Vja7

Hei på deg! !

Vi vil gjerne høre fra deg ? ive skr r elle ne teg å Liker du ? bby Ta bilder? Har du en ho ker på for tiden!

Fortell gjerne hva du ten anorge.no. adr Send til gry.haugen@ ADRA. av s ere Barnesiden lev

Møte med Djama – del 2 Djama bor i Niger. Jeg ble kjent med henne for noen år siden. Nå hadde jeg kommet tilbake til Niger og ville prøve å finne Djama.

Mange barn i Niger, får ikke gå på skolen særlig lenge.

Hvis man har mange små søsken, må man kanskje være hjemme og hjelpe til, eller man må ha et annet arbeid. Noen blir også giftet bort veldig tidlig.

Hva hadde skjedd med Djama? Jeg var veldig spent på om hun hadde måttet slutte på skolen.

Var hun frisk?

Hadde hun det bra?

Var hun glad?

Gikk hun fortsatt på skolen?

Djama hadde flyttet, fikk vi beskjed om! Jeg håpet at vi ville klare å finne henne.

Det var heldigvis ikke vanskelig å finne Djama. Det var mange i nærheten som heldigvis visste hvem hun var.

Etter at foreldrene sa det var greit, hadde Djama flyttet til tanten, onkelen og besteforeldrene. De bor litt nærmere byen.

Gjett om Djama ble overrasket og glad for å få besøk helt fra Norge!

Djama var blitt så stor! Hun fortalte om livet sitt og om skolen. Hun kommer til å fortsette å gå på skolen til hun har fullført alle klassene, sa hun.

«Nå bor jeg mye nærmere skolen. Det er lettere for meg å komme til skolen nå når jeg bor her,» smilte Djama.

Djama har fått en ny sykkel. Nå kan hun sykle til skolen. Noen ganger sykler hun også helt hjem til der hvor moren, faren og søsknene bor. «Veien er mye kortere når man har en sykkel,» sier Djama.

Da Djama var 13 år, ville egentlig foreldrene hennes gifte henne bort. Etter at ADRA begynte arbeidet der hun bodde, forstod foreldrene hennes omsider at det beste ville være om Djama fortsatte på skolen. «Jeg visste ikke bedre,» sa mammaen den gangen.

Det ble et kort besøk hos Djama, for vi måtte rekke fram til Niamey før det ble mørkt.

Jeg var lettet og glad for å se at hun hadde det bra, at hun og de hun er glad og frisk – og at hun fortsatt går på skolen!

Kusina til Djama

Her er en film som vi lagde om Djama for fire år siden:

Gry besøker skolebarna i Niger.

Annonser

Adventnytt 5-2023

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER I NORGE

Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø

Den norske union Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no

Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Telefon: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström

Adventistkirkens ressurssenter Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Telefon: 465 41 322 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Telefon: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Studentprogrammet – Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Bankkontonr.: 3000.39.38456 Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens Seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Telefon: 992 49 714 www.sdasenior.no finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867

31

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

SIDEN SIST: Av Victor Marley

Gleden ved å engasjere seg

Leder for Adventistkirken i Norge.

VICTOR MARLEY

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

Å

ta ansvar i samfunnet rundt oss, er et naturlig resultat av å ha Guds rause kjærlighet i hjertene våre. Det motiverer til å være trofaste vitner for Gud. Trofasthet, raushet og samfunnsansvar, som verdier, henger sammen. Riktig forstått handler trofasthet om min neste, ikke om meg selv eller mine åndelige prestasjoner.

Trofasthet overfor Gud kan aldri være egoistisk. Trofast­ het handler om hvordan jeg kan tjene min neste slik at mennesker rundt meg opplever Guds raushet. Det er her verdien «trofasthet» og «raushet» møter «samfunns­ ansvar». Samfunns­ansvar er det synlige utrykket for hva Guds rause kjærlighet har gjort med oss. Å ta samfunnsansvar har alltid vært en del av Adventistkirkens DNA. Derfor har vi hatt et sterkt fokus på helse og utdanning, og, spesielt etter at ADRA ble etablert, et fokus på utviklingsarbeid. Som Tor Tjeransen forteller i sin artikkel i dette bladet, var samfunnsansvar forstått som en del av forkynnelsen av de tre englers bud­ skap. De første adventister kunne ha sagt, «Jesus kommer snart, derfor venter vi bare». Men de var aktive fordi de hadde en byrde for at flest mulig skulle bli kjent med sannheten om Guds trofaste kjærlighet. For dem var det intet skille mellom fysisk, mental og åndelig frelse. Å følge Jesus betydde å bry seg om hele mennesket, slik Jesus gjorde. Nestekjærlighet var en del av forkynnelsen.

Jeg tror at våre forfedre opplevde det på samme måte som Paulus: «For Kristi kjærlighet tvinger oss. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.» (2. Kor. 14-15).

De første kristne hadde den samme forventingen om at Jesus gjenkomst var rett rundt hjørnet. Men de var heller ikke trege med å sette i gang for at så mange som mulig kunne bli kjent med den levende Guds sønn, som hadde beseiret graven.

I sin lederartikkel har Atle Haugen oppfordret oss til å møte behov i samfunnet og engasjere oss uten agenda. «Amen» sier jeg. Noen av de beste opplevelser jeg har hatt i mitt liv er når jeg har engasjert meg i frivillig arbeid i mitt lokalmiljø. Som fotballtrener for Holeværingen idrettslag i 10 år, for eksempel, fikk jeg oppleve gleden av å bli kjent med mange fantastiske

ungdommer og voksne. Men det var faktisk utrolig bra også for min egen psykiske helse å kunne tjene, gi noe tilbake, se at andre hadde det bra.

Når det er sagt, opplever mange at de mangler kapasitet til å engasjere seg. I løpet av det siste halvåret har jeg besøkte flere av våre minste menigheter. Under hvert besøk fikk jeg høre bekymringer for lokalkirkens fremtid. Medlemmene i disse menighetene blir eldre.

Mange har uttrykt overfor meg at de har nok med å arrangere sabbatsskole og gudstjeneste, uten å tenke på utadrettede prosjekter.

Er det på tid å tenke annerledes om kirke? Har vi lagt for mye fokus på kirke som en bygning eller som en gudstjenesteform? Kan kirke være et verb? Hva skal man prioritere om valget er mellom en gudstjeneste for medlemmene, eller å ta sam­ funnsansvar? Det ideelle er å si «ja takk, begge deler», men der ressursene er knappe, kan det være at Gud kaller oss til å bety noe for andre? Istedenfor å høre en tale hver uke, kan det faktisk være et alternativ å være talen.

Ellen White skrev ofte at menighetens fokus bør være på å dele Guds kjærlighet med samfunnet rundt oss. Hun var tydelig på at det er faktisk ikke sunt at en menighet kan sitte hver sabbat og høre på en tale og tro at de da har gjort sitt. Det viktigste var tjeneste sammen for andre. «Opprettelse av små grupper som utgangs­ punktet for det kristne arbeidet har blitt åpenbart for meg ...» skrev hun (T7:21). I store menigheter anbefalte hun mange smågrupper. I små menigheter var det kanskje ikke nødvendig med mer enn en gruppe, «la dem arbeider i Kristus-lik kjærlighet for dem+ utenfor menigheten …»

Kirkens første oppgave er å tilbe Gud, men vi må huske at vi tilber Gud best når vi elsker verden som Jesus elsket verden, når vi elsker vår neste.