Adventnytt 2026 09

Da Norge rodde sammen

Hele Norges guide til Bibelen?

Et av de sterkeste bildene fra Norges VM-reise var da vi rodde sammen. For et øyeblikk var vi ett. Side 20

Hvorfor har Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug det klarsynet så mange kristne mangler? Side 22

Adventnytt

Levende sommerstevner

Nr. 9-2026

Nyheter TROFASTHET

Adventnytt

|

RAUSHET

|

SAMFUNNSANSVAR

Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 11 nummer per år.

ANSVARLIG REDAKTØR

Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no

Innhold Side 8

REDAKTØR

Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no FASTE MEDARBEIDERE

Tom Angelsen Marianne Dyrud Jóhann E. Jóhannsson Claes Lundström Patrick Johnson Andrew Campbell

Side 23

PRODUKSJON

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: Aksell KONTAKT

Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no ABONNEMENT

Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.

Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 440 pr. år innenfor Norge og kr. 540 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).

Side 24

STOFF TIL BLADET

Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.

Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

FORSIDEN Fra toppen: Levende Vann-stevnet, Adventist Youth Congress, Seniorstevnet og til sist Sommerstevnet

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på

3

Levende sommerstevner

4

Aktivitetskalender

5

En hyllest til dem Google ikke kjenner til

6

Nyheter

10

Levende Vann sommerleir

11

Sommerstevnet

12

ADRA

14

Leserbrev

15

TVS-kontakten

20

Da Norge rodde sammen

22

Hele Norges guid til Bibelen?

23

Ny avtale signert for Skogli

24

Våre tidlige pastorer, del 19: Olaf Wiik

26

Vi minnes

29

Norsk Bibelinstitutt

29

Vi gratulerer

31

Barnesiden

32

Siden sist

Månedens tekst Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst. Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. Her er dette ordet sant: ’Én sår og en annen høster.’ Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har hatt noe arbeid med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i det arbeidet de har gjort.

(Joh 4,35–38 )

www.adventist.no

2

Adventnytt 9-2026

Leder

Levende sommerstevner Sommeren blir ikke den samme uten

PAULUS, APOLLOS OG «SANNHEDEN» Utfordringen er at vi av og til glemmer det vi for tiden studerer i sabbatsskolen: Paulus’

Adventnytt 9-2026

formaning til korinterne om at det hverken er Paulus eller Apollos, Harald Giesebrecht eller Daniel Pel, som er sannheten. Det er det bare Jesus som er. Hvis vi låser oss til en type stevner eller forkynnere og snakker ned dem som er på det andre, skaper vi lett splittelse, partier eller «menighet i menigheten.» Det bør vi motarbeide like sterkt som Paulus gjorde i Korint.

«Vi må ikke uroe søsken.»

Jo, da, det må vi noen ganger.

Samtidig må vi ta inn over oss at vi ikke er like, selv om vi er like verdifulle for Gud alle sammen. Det gjelder til og med hva vi tror på. Jeg vokste opp i en menighet hvor «Sannheden» stadig ble nevnt som referanse til hva vi adventister tror og har stått for. Frasen «vi adventister tror at…» er nok de fleste av oss godt kjent med, og de 28 trospunktene representerer mye av det. Men de er ingen trosbekjennelse.

Også innenfor rammen av disse 28 er det mange nyanser – ikke minst i tolkningen av profetiene. Og slik bør det nok være i en menighet som hevder å studere hva Bibelen sier og åpenbarer. Noen ting blir etter hvert etablert som sannheter og prinsipper i fellesskapet. Derfor er de 28 ingen låst trosbekjennelse. Det 28. punktet er jo f.eks. ikke så gammelt. Det de gamle i Mandal og mange andre ikke så tydelig hadde fått med seg, var at pionerene våre snakket om «Present Truth» (den nærværende eller aktuelle sannheten), altså det de hittil hadde kommet frem til. Men samtidig var de åpne om at forståelsen kunne bli utvidet eller endret etter som bibel­ studiene fortsatte. Det vitner om åpenhet for nye impulser og tanker. Hvordan er det med den åpenheten i dag?

NØDVENDIG URO Jeg har nylig både lest om og hørt uttrykt en holdning som skremmer meg: «Vi må ikke uroe søsken». Slik har General­

konferansen og andre menighetsledere tenkt alt for ofte når det har stått frem mennesker med nye tanker eller tolkninger av skriften. Mange tema som har vært forsøkt gjemt bort eller hysjet ned, har derfor dukket opp igjen med jevne mellomrom og skapt konflikter og kriser.

Sannheten lar seg sjeldent skjule lenge.

Et av disse temaene er spørsmålet om Ellen Whites rolle og inspirasjon. Første gang det ble grundig diskutert, var på bibelkonferansen i 1919. Rapporten derfra ble lagt lokk på og ikke gjenoppdaget før på 1970-tallet. I mellomtiden hadde det dukket opp flere som satte spørsmålstegn ved hennes rolle og utfordret bruken av hennes skrifter, men også disse ble forsøkt hysjet ned. På 70- og 80-tallet nyttet det ikke lenger å legge lokk på det faktum at hun hadde brukt en rekke andre kilder som bakgrunn for sine bøker og kopiert direkte fra dem. Hvordan man skal forholde seg til dette har det tatt lang tid å finne ut av.

Derfor ble en avholdt konferanse grunnlaget for Gjenoppdagelsen av profeten, en bok som vi nylig har utgitt på norsk. På konferansen var man ærlig med alt som er kommet frem om hvordan Ellen White skrev sine bøker og det hun selv sa om dem. Samtidig er bokens forfattere ikke ute etter å svekke hennes rolle i menigheten, tvert om. Men de vil at hun får den rollen hun med rette skal ha ved å åpent drøfte realitetene.

Sannheten kan være krevende. Men vi må tåle å leve med den og med åpenhet for «nytt lys». Selv om det «uroer søsken»

Redaktør i Adventnytt og leder for Norsk Bokforlag.

ATLE HAUGEN

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

J

eg er nærmest oppvokst på sommerstevner. Mamma var kokk på utallige familiestevner på 60- og 70-tallet, og jeg fulgte med. Så jeg er nærmest flasket opp på stevner. Minnene er mange, ikke minst fra alle stevnene på Tromøya gjennom årene.

Da jeg ble gammel nok til å reise alene på speiderstevne, fikk jeg med meg Blokkebukta i 72, Mandal (på hjemmebane) i 73, Sandeid i 74, Tyrifjord i 75, Grendi i 76 og Jomfruland og Kallioniemi I 77. Da jeg begynte på TVS, ble det pause noen år, men siden ble det flere speiderleirer som leder.

Minnet om alle disse leirene sitter sterkt i meg.

Jeg har også fulgt med på Familie­ stevnets utvikling til Sommerstevnet og vært på Vik i Nissedal de fleste av de 30 årene vi har vært der. Alt i alt regner jeg meg kvalifisert til å ha meninger om stevnenes betydning og roller.

De siste 14 årene har vi hatt enda et alternativ på somrene med Levende Vann-stevnet i Fyresdal. Det overtok for Fredheimstevnet som også holdt på i en rekke år. Disse stevnene har fått en litt annen profil enn Sommerstevnet, med mer forkynnelse og en mer tradisjonell musikalsk og kulturell utforming. Slik samler Levende Vann deltakere som kanskje ikke føler seg like hjemme på det mer ferie- og familieorienterte Sommerstevnet. Det er flott, for vi er ikke alle like selv om vi tilhører samme menighet. Nå må det ikke underslås at mange faktisk får med seg begge stevnene. Noe som understreker at de fleste av oss ikke er låst fast i en form eller «menighet» i menigheten.

Det er et viktig poeng. Vi trenger begge disse - og andre stevner som Kvinnetreffet og Bønneseminarene, for å ta noen eksempler. Hebreerbrevets forfatter sier at «Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene…» (Hebr 1,1). Det gjør han fortsatt gjennom talerne, samtalene og fellesskapet på stevnene.

3

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender SEPTEMBER 4.–6.

Kvinneforum

11.–13.

Relation – tenåringer

11.–13.

Sunnhetsbaldet Weekend

13.

DNU-styremøte

19.

TVS Jubileumshelg

21.–25.

Absolutt 9ende

24.–27.

Masterguide Camp – TED

Når sommer mot høstdag seg vender, da samler seg trekkfuglers hær; de lengter til lysere strender med vårfriske, vakrere trær.

En dag løfter tusener vinger mot himmelens ytterste rand; ja, trekkfugleskarer seg svinger mot syd, mot et varmere land.

OKTOBER 2.–4.

Mattesonskolens høst og inspirasjonshelg

3.

Høstmøte Oslo

10.–17.

Misjon 10/40 uke

16.–18.

Foreldrehelg TVS

23.–25.

ACTS Church planting

23.–25.

Levelup TVS

De vet at når sollyset svinner, da nærmer seg oppbruddets stund, de vet at når høststormen vinner, da venter en varmere lund.

Guds folk er som trekkfuglers skare, de venter på oppbruddets tid.

De venter Guds sommer den klare, så høyt over stormer og strid.

Menighetskalender SEPTEMBER 12.

Kollekt: Verdensmisjonen (E)

19.

Barne- og ungdomsdag

26.

NBI dag

26.

Kollekt: Norsk Bibelinsfituft (C)

En sommer bak natten den sorte, et varmere, vakrere land.

Ja, blott noen vingeslag borte, så ser vi den sollyse strand.

OKTOBER 10.

Pastorens dag

10.

Kollekt: Adventnyft (C)

17.

Fokus på SDA historie

31.

Tyrifjorddagen

31.

Kollekt: Tyrifjord videregående skole (C)

T og M: Lydia A. Lithell, O: Ove S. Berntsen 2005

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt

Foto: iStock / sompong_tom

E: GC

4

Adventnytt 9-2026

Gjesteleder

En hyllest til dem Google ikke kjenner til

H

ar du noen gang googlet ditt eget navn? Jeg gjorde det, og Google svarte med følgende: «Siden navnet Adam Hazel kan vise til flere ulike personer, er det ingen enkelt­ stående verdenskjent offentlig person med akkurat det navnet.»

Greit nok. Jeg er ikke kjendis, men så kom Google med dette tillegget: «Adam Hazel … er aktiv innen Syvendedags Adventistkirken i Norge, hvor han har fungert som ungdomsarbeider og taler.»

Det er meg! Imidlertid er dette ingen grunn til selvopphøyelse. Navnet mitt står jo på SABUs nettside. «Alle» vet at Adam jobber med barn og ungdom.

Planen var å skrive om hva som motiverer meg i arbeidet med barn og ungdom, men mens jeg satt og tenkte på noe å skrive med «Adventnytt»-verdi , skjønte jeg fort at jeg hadde en ypperlig mulighet til å skrive om noe annet! For det er nemlig slik at jeg ikke er den eneste som jobber med barn og ungdom – det finnes noen helter der ute som Google ikke kjenner til. Disse heltene gjør masse for barn og ungdom i menigheten vår, uten å ta betalt for det. Jeg har sett dem, og de har inspirert meg. Så tillat meg i denne utgaven av Adventnytt å vie en side til å fortelle om hva disse heltene gjør, for jeg velger å tro at vi alle kan gjøre som dem.

DEN SOM GA MAT I KULDEN Det er ingen overdrivelse å si at den lørdagsmorgenen var iskald. Veiene var såpeglatte, men sammen med en gjeng ungdommer skulle jeg ta den årlige reisen til Mjøndalen for å delta i SABUs fotballcup.

Vår første helt hadde sendt meg en helt vanlig melding et par dager før: «Når reiser dere?» spurte vedkommende.

Lite visste jeg at spørsmålet hadde en hensikt. For idet alle skled inn til oppmøtepunktet, sto helten der bak et bord dekket med kakao og gode saker. Ungdommene

Adventnytt 9-2026

er nok vant til akkurat denne helten, og jeg tror de fleste spiste kjapt og dro videre.

Men de dro ikke sultne. Og de visste at sånne folk finnes i kirken – folk som gir dem mat i kulden.

DEN SOM BRUKTE EN LANG LØRDAGSKVELD Apropos SABUs fotballcup: Der fant jeg vår neste helt.

For dere som ikke vet hva SABUs fotballcup går ut på, samles flere titalls barn og ungdommer i Adventistkirken i Mjøndalen til en dag med en inspirerende gudstjeneste, digg mat og flere runder med fotballkamper på kvelden. Dagen pleier å begynne kl. 10.30, så til og med jeg, en SABU-ansatt, er egentlig klar for å dra når turneringen begynner.

Så i de sene timene var det interessant å kikke bort på «bane 1». Der, blant over­ ivrige barn som ofte sier det de helst ikke skal, sto helten der, akkurat som året før, og året før det, og året før det igjen. Barna tenkte nok ikke så mye over det og var sikkert til dels irriterte på helten som sa: «Nå må du roe deg ned.» Men de sto ikke alene. Og de visste at sånne folk finnes i kirken – folk som bruker en lang lørdagskveld på dem.

DE SOM VISTE AT DE BRYDDE SEG Det er selvfølgelig slik at ikke alle kan (eller bør) være med på fotballcup. Faktisk har jeg aldri sett vår neste helt der. Nei, akkurat denne helten kan ofte sees på de mer «konservative» (ikke noe negativt ment!) samlingspunktene.

De hilser alltid på meg, og de hilser sikkert på deg også. Å hilse er de veldig gode på. Men en gang så jeg dem gå et steg lenger. Mens kirkesalen ble tømt og alle gikk til sitt, våget denne helten å stanse noen ungdommer.

Jeg må innrømme at jeg, i min posisjon som tilskuer, ble litt nervøs. Samtalen, tenkte jeg, kom sikkert til å bli klein, sikkert noe ungdommene helst ville slippe unna.

Men de smilte. Og de ble stående. Og

de pratet med helten. Helten hadde nemlig spurt, på en genuin måte: «Hvordan har du det?»

Ja, det er et risikabelt spill å stille spørsmål til ungdommer, er det ikke? Man vet aldri hva man får i retur. Men akkurat disse ungdommene dro derfra med et smil.

Og de visste at sånne folk finnes i kirken – folk som viser at de bryr seg. Å VÆRE GUD LIK …

Mine helter minner meg om historien der Gud finner Hagar i ørkenen (1. Mosebok 16). Hagar har blitt utsatt for dårlig behandling av Sara, noe som sender henne ut på en reise uten en kjent destinasjon.

Gud sier det bare Gud kan si (1. Mosebok 16,11–12), men det er Hagars respons jeg liker best: «Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: ’Du er en Gud som ser meg ...’» (1. Mosebok 16,13).

Hagar satte ord på det vi alle kjenner på, nemlig at det gjør godt å bli sett. Bibelen går et steg lenger: Å se andre er å være Gud lik.

Alle mine helter – og det er flere av dem – ser barn og ungdom. De ser dem, hva de trenger, hva de liker og hva de ikke liker. Og så tror jeg de spør, bevisst eller ubevisst: «Hva kan jeg gjøre for at deres neste skritt skal bli et godt skritt?»

Svaret på det spørsmålet blir selvfølgelig ulikt for oss alle. Men hvis du ikke allerede har for vane å stille dette spørsmålet om barna og ungdommene rundt deg, er dette et perfekt tidspunkt å begynne. Ikke fordi alt du prøver vil fungere, og ikke fordi Google kommer til å vite om det, men fordi Gud kan gjøre noe fantastisk når mange nok av oss prøver.

Adam Hazel jobber deltid i SABU.

ADAM HAZEL

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Av Adam Hazel

5

Nyheter

En gledelig dag i Andenes Av Aldo Siko Sabbaten 27. juni var en gledelig og velsignet dag for menigheten i Sortland da to tenåringssøstre, Confiance og Hope fra Andenes, ble døpt.

Dagen startet med en varm velkomst fra Didie Kanyeshuri. Hun ønsket medlemmer, venner og besøkende fra nær og fjern hjertelig velkommen. På guds-

tjenesten sang vi på norsk, kinyarwanda og engelsk. Det demonstrerte på en vakker måte mangfoldet i menighetsfamilien vår.

Campbell-familien bidro også med en sang som var til velsignelse for menigheten.

Pastor Aldos tale, «Kalt ved navn», var basert på Jesaja 43,1. Han minnet oss om at dåpen ikke handler om å være perfekt, men om å svare på kallet fra Gud – en Gud som kjenner oss, elsker oss og kaller hver enkelt ved navn. Han oppmuntret jentene til å sette sin tillit og sitt håp til Kristus mens de fortsetter sin trosreise.

Jentenes mor, Jeanine Nyiramabanju, delte varme takkeord. Hun takket alle som hadde bidratt til å gjøre dagen så spesiell.

Men fremfor alt takket hun Gud for hans kjærlighet, nåde og trofasthet.

Magne Ludvigsen fra Sortland menighet, ønsket Confiance og Hope varmt velkommen inn i Guds familie på vegne av menigheten. Han ga dem også hver sin Bibel som dåpsgave. Det ble en fin påminnelse om at Guds ord vil fortsette å veilede og styrke dem gjennom livet, nå som de skal videre på sin vandring med Kristus.

Etter dåpen inviterte Suzane Ziko

menigheten til å skrive et oppmuntrende ord, et favorittbibelvers eller en kort bønn for jentene. Lappene skulle legges i et spesielt minneglass. Hun delte også et kort budskap på jentenes morsmål, kinyarwanda, basert på Jesaja 43,1. Hun minnet dem om at de tilhører Jesus, og oppmuntret dem til å forbli trofaste mot ham gjennom hele livet.

Feiringen ble avsluttet med et smakfullt afrikansk måltid. Alle fikk nyte god mat og varmt fellesskap sammen.

Det ble en minnerik dag, da to jenter valgte å følge Jesus og offentlig bekjenne sin tro på ham.

Gud alene får all ære! Halleluja!

Dåp i Fredrikstad Tekst: Simon Martin / Foto: Anita Martin Sabbaten 13. juni var en høytidssabbat i Fredrikstad Adventistkirke da Stanley Zulu ble døpt.

Stanley flyttet fra Zambia til Sverige da han var syv år gammel, og det siste året har han flyttet til Norge. Det gikk ikke lang tid etter at Stanley begynte å gå i Fredrikstad menighet før han uttrykte et ønske om å bli døpt. Han begynte deretter å studere Bibelen ukentlig sammen med pastor Simon Martin.

Dåpen fant sted under en taleserie av Simon Martin om hva det betyr å være en etterfølger av Jesus. Jesu kall til de første disiplene i Matteus 4,19 gir en enkel og vakker beskrivelse av disippellivet: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Jesus kaller oss først til fellesskap med seg: «Følg meg.» Deretter lover han å forvandle oss: «Jeg vil gjøre dere til..» Til slutt sender han oss ut på oppdrag for å dele hans kjærlighet og håp med andre: «menneskefiskere».

6

Dåpen markerer derfor ikke slutten på reisen, men begynnelsen på et liv i fellesskap med Jesus og hans menighet. Det var en stor glede for menigheten å være vitne til Stanleys valg, og han ble ønsket varmt velkommen inn i menighetsfellesskapet.

Adventnytt 9-2026

Nyheter

Et århundre med tro feiret i Bø, Vesterålen Av Aldo Ziko En atmosfære preget av takknemlighet, tilbedelse og varmt fellesskap fylte Syvendedags Adventistkirken i Bø da medlemmer, tidligere medlemmer, venner og gjester samlet seg 19.–20. juni for å markere menighetens 100-årsjubileum. Jubileet var en feiring av Guds trofasthet gjennom generasjoner av troende som har latt evangeliets lys skinne i lokalsamfunnet.

Adventistmenigheten i Bø ble stiftet 8. juli 1926, etter at den nytilsatte pastor Rolf Skylstad hadde holdt en møteserie i bygda vinteren 1925/26.

Menigheten hadde 26 medlemmer da den ble stiftet. Siden 1953 har menigheten holdt til i kirkebygget på Veaveien 100.

Kirken var fylt av deltakere fra nær og fjern da jubileumshelgen startet fredag kveld. Anne-Lise Robertsen ønsket velkommen og ledet åpningssamlingen som satte tonen for to dager preget av takknemlighet og lovprisning. Sabbat formiddag ledet Evelyn Robertsen sabbatsskoleprogrammet og videreførte den høytidelige og takknemlige stemningen som preget hele jubileet. Gjennom musikk, vitnesbyrd og forkynnelsen av Guds ord ble de fremmøtte minnet om Guds ledelse gjennom menighetens historie.

Musikken satte et tydelig preg på jubileumsfeiringen. Familien Campbell bidro med -vakre og hjertevarme sanginnslag både fredag kveld og under jubileumsgudstjenesten på sabbaten, mens inviterte musikere og sangere ledet menigheten i lovsang. Et av de vakreste innslagene under sabbatsprogrammet, var da tre barn fra Bø, Sortland og Harstad sang sangen «Til Jesus». Deres bidrag understreket betydningen av å føre troen videre til neste generasjon.

De åndelige budskapene satte også sitt preg på jubileet. Tor Tjeransen åpnet jubileumshelgen fredag kveld og ledet sabbatsskoleleksjonen neste formiddag.

Under jubileumsgudstjenesten forrettet menighetens pastor, Aldo Ziko, mens

Tom Angelsen og Andrew Campbell forkynte Guds ord.

Tom Angelsen oppmuntret menigheten til å huske Guds ledelse gjennom fortiden og samtidig se fremover med fornyet håp og engasjement.

Andrew Campbell pekte på Kristus som kilden til håp og evig liv, og oppmuntret menigheten til fortsatt å dele evangeliet som har vært kjernen i Bø-menighetens oppdrag gjennom hundre år.

Lokalsamfunnet var også med på å markere jubileet. På gudstjenesten overrakte ordføreren i Bø en hilsen på vegne av Bø kommune og overleverte en gave som takk for menighetens hundre år lange tjeneste og positive bidrag til lokalsamfunnet.

Sabbats ettermiddag tok Roger Robertsen de fremmøtte med på en interessant reise gjennom menighetens historie og fortalte om pionerene som med tro, offer og utholdenhet la grunnlaget for menigheten slik den er i dag.

Da jubileumshelgen gikk mot slutten, sto én sannhet tydelig igjen: Den Gud som ledet pionerene i Bø for hundre år siden, leder fortsatt sin menighet i dag. Jubileet ble derfor ikke bare en hyllest til fortiden, men også en sterk bekreftelse på Guds trofasthet fra slekt til slekt. (Sal 145,4)

Dåp i Mjøndalen Like før sommeren ble Fabian Krogtoft Johnsen døpt av pastor Reidar Kvinge og opptatt i Mjøndalen menighet.

Adventnytt 9-2026

7

Nyheter

Tenåringssamlinger i Vestfold og Grenland

Mange menigheter har gjerne få ungdommer i tenåringsalder og opplever at det er vanskelig å engasjere denne aldersgruppen. Vi vet at tenåringstiden er en tid der venner og samhold er veldig viktig. Når det er få på egen alder, oppleves det fort «kjedelig» å gå i menigheten. Da er det lett å miste dem.

Slik er forholdene også i Tønsberg, Sandefjord og Grenland menigheter.

Hver for seg har menighetene bare 5-10 tenåringer. Men til sammen har de over 20 i denne aldersgruppen.

Min kone, Marianne Søgaard Aune, har som bestemor til et par av tenåringene i Sandefjord, tenkt mye på dette. For en tid siden tok hun kontakt med nabomenighetene med forslag om månedlige samlinger på tvers av menighetene.

Foreldregruppen i Tønsberg og Grenland

tok utfordringen på strak arm og ble aktivt med på å gjennomføre samlinger som roterer mellom menighetene.

Hittil har gruppen vært samlet seks ganger. Programmet innebærer selvfølgelig andakt, men har i tillegg aktiviteter som lagleker, ringleker, brettspill, konkurranser, Kahoot og så videre. Og mat selvfølgelig. Det går både i taco, pizza, vanlig kveldsmat, kaker og snacks. Nå begynner gjengen å bli kjent med hverandre, og noen planlegger også å møtes på Sommerstevnet.

En ekstra bonus med disse sammenkomstene er at foreldrene som kjører sine barn, gjerne møtes i et siderom i kirken mens tenåringene har sitt program fra kl. 18 til 22. Det gir god anledning for de voksne til å prate og hygge seg sammen og det gjør de! Kanskje det er et udekket

behov for samvær også for den gruppen?

Noen av tenåringene har med seg venner utenfor menigheten til samlingene, så dette initiativet viser seg å også ha en misjonerende side.

Både tenåringene og de voksne har uttrykt at de trives veldig godt. Foreldregruppen i hver menighet slipper unna med å forberede program til kun hver tredje samling selv om tenåringene har tilbud en gang i måneden.

Dette er noe flere menigheter burde tenke på og prøve ut. Det er nettopp i tenårene vi har en tendens til å miste barna ut av menigheten fordi de opplever at miljøet er for lite. Men med litt fantasi og samarbeid er det alternative måter å organisere dette på, enten det dreier seg om tenåringslag, ungdomslag, speiderlag eller sosiale sammenkomster for de voksne i menighetene.

Selv husker jeg fra oppveksten i Oslo på 60- og 70-tallet, at det ikke var noe tilbud til tenåringene. Men med foreldrenes støtte skapte vi vårt eget tilbud. Vi møttes i hjemmene jevnlig. Foreldrene våre disket opp, vi dro på turer og vi ble sosialt sammensveiset. Trivselen bidro til å holde flere av oss i menigheten.

Moralen er: Selv om det fra menighetens side ikke er en valgt tenåringsleder eller sosiale tilbud til denne gruppen, kan tenåringsforeldre og besteforeldre selv ta initiativ til å skape et slikt tilbud. Sammen bidrar vi da til tenåringenes trivsel i menigheten. Det er verdt det!

Kjell Aune, forstander i Sandefjord menighet

Dåp i Sandefjord Av Reimar Vetne To personer ble døpt og lagt til Sandefjord menighet 30. mai. Rosmari Fjermestad har bakgrunn fra Den norske kirke og pinsebevegelsen, bl.a. Sarons Dal da hun bodde en periode på Sørlandet. Rosmari leste på Facebook om Kjell Aunes kveldsbibelkurs «Det Gode Liv» i høst, og gjennom hele vinteren har hun ivrig tatt til seg all bibelundervisningen og blitt overbevist om adventbudskapet.

Jeannine Nzamukosha har bodd over 20 år i flyktningeleir i Rwanda før hun kom med sine søsken som FN-flyktninger til Sandefjord for tre år siden. Hun vokste opp med adventbudskapet i Rwanda, og har etter studier i vinter valgt å bli døpt og lagt til vår menighet.

8

Adventnytt 9-2026

Nyheter

Barne- og ungdomsleir på Helle Av Astrid Hovden Helle ved Vatnefjorden er ei fredfylt perle.

Også i år ble barne- og ungdomsleiren velsignet med godt vær, til tross for meldingene. Fredag kveld sto 19 telt på den nyslåtte marka som Kjell Inge Skarbø hadde gjort klar. Barna var raskt i gang med ballspill, frisbeegolf, volleyball og bading. Fredag var 46 barn, ungdommer og voksne samlet fra hele Møre og Romsdal; på sabbaten var vi 63.

Fredag kveld fikk vi grønnsaksuppe laget av Hilde. Lørdag og søndag sørget Aero, Thelma og LarChrist for gode måltider.

Sabbats formiddag ledet Benny og Gro en engasjerende sporlek der lagene løp av gårde i håp om å vinne seierspremien.

Senere var det dåpsgudstjeneste ved Rolf. Kai og Alex fra Ukraina ledet allsangen, før alle samlet seg ved sjøkanten for å se Solveig Blomkvist bli døpt. Det ble en rørende stund, etterfulgt av blomster og gratulasjoner fra Molde menighet og familien.

Etterpå dekket Aero langbord med tacobuffet, og Kjell Inge spanderte is på hele gjengen.

Lørdag kveld ble det bålkos, pølsegrilling, kaker, popkorn og mye annet godt.

Med mange gode hjelpere ble det en kveld vi virkelig koste oss.

Sabbaten ble avsluttet ved sjøen med lovsang og samlingen «spør pastorene om hva du vil». Spørsmålene var gode, modige og ærlige, og Rolf og jeg forsøkte å svare på samme måte. Søndag formiddag holdt Benny andakt.

Fellesskapet på leir betyr mye, særlig når ungdom gleder seg til å komme og inviterer med seg venner. En stor takk til Rolf og Hilde, som tok initiativ til leiren. Rolf blir savnet når han nå går av med pensjon, men nye ledere er lært opp, og leirene vil leve videre.

Sommeruken 2026 Av Lashae Monroe / Foto: Sindre Særheim Den fjerde uken i juni ble Sommeruken 2026 arrangert på Vatneli skole i Sandnes. Frivillige medarbeidere fra Slovenia, Madagaskar, England og nærområdet bidro som hjelpere.

Med fokus på temaet NEW START, samlet 28 barn seg hver dag for å lære mer om hva det vil si å leve et godt og meningsfylt liv. Gjennom bibelstasjoner, sport, sang, musikk og kunst- og håndverksaktiviteter fikk barna mulighet til å knytte relasjoner og bygge vennskap, samtidig som de økte sine kunnskaper om de åtte helse­ vanene som bidrar til bedre velvære og sinn.

For å markere avslutningen på uken samlet barna seg til kakefest, ekstra lek og musikk.

Dette ble etterfulgt av en spesiell sabbats­ gudstjeneste der barna fikk vise menigheten hva de hadde lært. Presentasjonen inkluderte korte og morsomme oppsummeringsvideoer med høydepunkter fra uken.

Både medarbeiderne og barna trivdes svært godt og ser frem til å møtes igjen neste år!

Adventnytt 9-2026

9

Levende vann

Levende Vann sommerleir 2026

Av Silvia Pel

D

et idylliske leirstedet i Fyresdal var igjen fylt av forventningsfulle deltagere da startskuddet for Levende Vann sommerleir gikk den 30. juni. Temaet i år var «Fullfør løpet!» og teksten fra Heb 12, 1-2 gikk som en rød tråd gjennom leiren: «Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.»

Gjestetalerne i år var Adam Ramdin fra England og Jonathan Walter som jobber ved Generalkonferansen i USA. Adam har vært pastor og ungdomsleder i Nord-England, men han er kanskje mest kjent fra sine mange Lineage-produksjoner. Han har reist verden rundt på kryss og tvers for å oppsøke historiske steder knyttet til troshelter fra fortiden. Adam er en veldig engasjert formidler, han evner å fange oppmerksomheten vår med historier fra skyen av vitner som har gått før oss og gitt stafettpinnen videre til oss. Vi trenger å feste blikket på Jesus, legge av enhver byrde og synden som så lett fanger, og løpe mot mål!

Jonathan har norske røtter og fant seg godt til rette. Talerne utfylte hverandre på en god måte og var flinke til å få kontakt med ungdommene. Interessant nok kom det fram at det ungdommene satte mest pris på i løpet av leiren, nettopp var den personlige tiden med talerne. De tok seg tid til å lytte, reflektere og svare på deres spørsmål.

I år hadde vi veldig mange barn og unge på leiren, og aktivitetsnivået var høyt. Fyresdal legger også til rette for gode

10

Livets Ord! På ettermiddagen var det et inspirerende sang- og vitnesbyrdsmøte, og etter kveldsmøtet gikk vi ned til Fyresdals­ vannet for å være vitne til at to unge mennesker gikk i pakt med Jesus og ble døpt. Nede på stranden brøt det ut spontan lovsang etter dåpen, en lovsang som varte nesten til midnatt.

Hvis du gikk glipp av dette åndelige høydepunktet, kan du fremdeles få en smak ved å gå til opptakene på nettsiden livingwater.no. opplevelser – både med strand og vann­ aktiviteter, den berømte tretopprunden og mye mer.

Jeg tror mange av oss verdsatte at leiren var badet i bønn – vi merket at det var en «åndelighet» som gjennomsyret alt. Selve scene-oppsettet styrket også årets tema. Det var mange som naglet sine byrder til korset som var satt opp ved siden av scenen, og det store bønneglasset ble fylt. En sky med krone var festet over det, og i glasset kunne vi legge navnene på dem vi ønsket å se med krone på i himmelens herlighet. I løpet av leiren kunne vi også meditere over Guds løfter og skrive ned våre bønneønsker som ble bedt over på bønnemøtene.

Sabbaten var høydepunktet. Salen var stappfull, og vi gledet oss sammen over

Adventnytt 9-2026

Sommerstevnet

Sommerstevnet:

– Gud vil at vi skal utvide forståelsen av hvem som hører til fellesskapet, sa pastor Bjørn Ottesen på Adventistkirkens sommerstevne på Vik Camping i Nissedal 6.–11. juli.

Ferie, fellesskap og utfordring til vekst Av Tor Tjeransen og Atle Haugen Ottesen, som leder Adventistkirkens arbeid i Danmark, var en av talerne på årets stevne. Han mener kirkens viktigste lederutfordring er å nå en ny generasjon.

– Framtiden er alltid noe annet enn fortiden, sa Ottesen og uttrykte bekymring for at mange i menighetsfellesskapet ikke forstår samtiden godt nok til å formidle troen videre.

Han viste til Apostlenes gjerninger 10 og 11, der den romerske offiseren Kornelius blir ledet av Gud til å sende bud på Peter. Peter og andre jøder var i utgangspunktet uvillige til fellesskap med dem de så som hedninger. Men da Den hellige ånd kom over Kornelius og hans venner, måtte Peter erkjenne: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett.» (Apg 10,34–35) Gud ville utvide jødenes forståelse av hvem han ønsket å nå. «Hvorfor forstod ikke lederne i Israel Guds intensjon?» spurte Ottesen og konkluderte at Gud vil nå flere enn vi ofte tror. Han advarte mot å bli så opptatt av Guds ledelse i historien at vi overser det Gud gjør i dag.

ADRA Torsdagen var i god tradisjon viet til Markedsdag til inntekt for ADRA. Totalt ble det samlet inn drøyt 160.00 kroner! Det er nok ny rekord og vitner om at man selv i sommervarme og ferie tenker på andre enn seg selv.

bønnemøter og mulighet for den enkelte, eller mindre grupper, til å trekke seg tilbake for en stille stund med Bønn og Bibel. Det var også lagt opp til små aktiviteter for refleksjon og inspirasjon for dem som ønsket det. Det var også mulig å bli salvet slik det står i Jakobs brev kapittel 5.

Ikke bli overrasket om Bønneteltet dukker opp på neste Sommerstevne også.

Bli heller ikke overrasket over om mange av årets stevnedeltagere dukker opp igjen neste år. For hvem vil ikke oppleve mer av noe som var godt?

DÅP Etter gudstjenesten gikk hele forsamlingen ned til vannet hvor Lise Hope og Nikolai Mellemstrand ble døpt av Reidar Kvinge.

Dåp er alltid en høytidsstund, og denne var intet unntak.

BØNNETELT Nytt av året på Sommerstevnet, var et dedikert bønnetelt. Her var det både

MANGE DELTAGERE Sommerleiren samler godt over 500 deltakere. Aktivitetstilbudet er stort, særlig for barn og unge. Taler ved møtene for ten­åringene var Melissa Wilson. Taler til de unge voksne var Dan Serb, rektor på Newbold College, og i tillegg til Bjørn Ottesen som talte om formiddagene, kom Kyle Smith fra USA som taler ved kveldsmøtene på stevnet. Alle ble tatt godt imot av stevnedeltagerne.

Adventnytt 9-2026

11

Muligheter som får vokse Når utdanning skaper varig endring Av Gry Haugen | Kommunikasjonssjef ADRA Norge Alle foto: ADRA | Frank Spangler

Møt Bisrat Abera, Programsjef i ADRA Etiopia Hva betyr det egentlig når vi sier at Hjelpeaksjonen støtter utdanning? Hva betyr det når vi sier at ADRA Norge jobber med utdanning? Under et besøk i Etiopia møtte jeg Bisrat Abera, programsjef for ASPIRE-prosjektet i ADRA Etiopia. Han fortalte hvordan utdanning, matsikkerhet, likestilling og lokalt samarbeid henger tett sammen, og hvorfor et barn som sulter, ikke har mulighet til å lykkes på skolen.

– Med ADRAs ASPIRE-program her i Etiopia arbeider vi innen fire hovedområder, forklarer Bisrat: Bedre læring for elever, styrking av lærernes levekår og kompetanse, støtte til yrkesfaglig utdanning (TVET) og kapasitetsbygging av lokale sivilsamfunnsorganisasjoner som er viktige for utdanningstilbudet.

ADRA jobber for å skape varig endring.

Ved å styrke lærere og lokale utdannings­ institusjoner bygger vi systemer som fortsetter å fungere også etter at prosjektperioden er over.

– ADRA kan ikke være til stede her i dette området for alltid. Men et sterkt lokalsamfunn kan fortsette arbeidet.

Derfor er systemstyrking kanskje det viktigste vi gjør.

NÅR SULT HOLDER BARN BORTE FRA SKOLEN ADRA arbeider i områder hvor mange familier lever under krevende forhold.

Omtrent 18 000 familier omfattes av prosjektet. De største utfordringene er manglende matsikkerhet, svak kvalitet på undervisningen og at barn (særlig jenter) faller ut av skolen.

– For mange i Norge kan det sikkert være vanskelig å forstå hvordan mangel på mat påvirker utdanning, sier Bisrat. Men her hos oss er sammenhengen veldig tydelig.

Han forklarer at mange barn kommer fra familier som sliter med å skaffe nok mat.

– For å kunne gå på skolen må et barn i det minste ha fått i seg mat. Når familien

Bisrat Abera, nr 2. fra venstre, sammen med kolleger fra ADRA Etiopia.

Her har de akkurat mottatt oppmuntrende hilsener fra barn og ungdom i Norge.

12

Bisrat Abera er programsjef i ADRA Etiopia.

Her intervjues han av Gry Haugen. ikke har nok mat, blir skolen ofte nedprioritert. Særlig i tørre perioder ser vi at både gutter og jenter blir hjemme.

Derfor kombinerer ADRA utdanning med tiltak som styrker matsikkerheten.

SKOLEHAGER SOM SPRER KUNNSKAP En av løsningene er skolehager og opp­ læring i moderne jordbruk.

– I mange år var jordbruk tatt ut av utdanningssystemet, forteller Bisrat.

Samtidig er rundt 85 prosent av befolkningen avhengig av landbruk. Det ga rett og slett ikke mening.

I dag støtter ADRA etablering av modellgårder i tilknytning til skoler, jordbruksklubber for elever og opplæring av foreldre.

– Elevene lærer hvordan de kan dyrke mer mat på mindre arealer, hvordan de kan bruke irrigasjon og hvordan de kan øke avlingene. Så tar de kunnskapen med seg hjem.

SOLENERGI GIR NYE MULIGHETER Etiopia har rikelig med sol. Likevel har mange lokalsamfunn ikke hatt tilgang til teknologien som gjør det mulig å utnytte energien. I starten handlet det om å gi barn lys til å studere om kvelden. Men så fant vi raskt ut at solenergi kunne brukes til mye mer.

– Mange bønder brukte tidligere dieselgeneratorer for å pumpe vann. Solenergi

Adventnytt 9-2026

Verdens største kålhode? Kunnskap og samarbeid gir bedre avlinger og mat på bordet. gjør det mulig å erstatte diesel, noe som både reduserer kostnader og er bedre for miljøet. I dag brukes solenergi blant annet til irrigasjon av jordbruk, kjøling, matproduksjon og andre lokale næringsaktiviteter.

UTDANNING SOM GIR JENTER FLERE MULIGHETER For noen år siden oppdaget ADRA at mange unge jenter måtte reise lange avstander for å få tilgang til fag som regnskap og kontorfag.

– Mange jenter reiste gjennomsnittlig opptil 37 kilometer daglig for å komme til utdanningstilbudene de ønsket, forteller Bisrat. Dette førte både til høye kostnader og økt risiko for å falle ut av utdanning.

I samarbeid med lokale skolemyndigheter har ADRA bidratt til etableringen av flere yrkesfagskoler nærmere der folk bor.

– Når utdanningen kommer nærmere hjemmet, får flere jenter muligheten til å fullføre utdanningen og skaffe seg arbeid.

Mange av dem arbeider i dag innen både offentlig og privat sektor.

KAMPEN FOR BARNS RETTIGHETER ADRAs program samarbeider med tretten lokale organisasjoner som arbeider med

blant annet barns rettigheter, likestilling, inkludering, funksjonsnedsettelser og klima.

Jenter møter fortsatt store utfordringer. – Tidlige ekteskap er fortsatt et problem enkelte steder, sier Bisrat.

Derfor arbeider ADRA med holdningsendring blant foreldre, lærere, lokalsamfunn og ungdom.

– Vi lærer jenter å bruke stemmen sin.

Samtidig lærer vi gutter å være støttespillere og stå opp for jenters rettigheter.

Bisrat understreker at det skjer endringer. – Vi ser positive resultater.

Flere foreldre velger skole framfor tidlig ekteskap for døtrene sine. Flere unge mennesker utfordrer gamle holdninger.

Endring tar tid, men den skjer.

EN INVESTERING SOM VARER Når Bisrat blir bedt om å trekke frem det viktigste ved ADRAs arbeid i Etiopia akkurat nå, vender han tilbake til ordet bærekraft.

– Det som jeg synes er mest spennende, er faktisk systemstyrking. Det er kanskje ikke dette som «selger» best i Norge, men det er så viktig og grunnleggende! Vi gjør så mye mer enn å bygge klasserom og gjennomføre aktiviteter. Vi bygger strukturer som kan fortsette å fungere lenge etter at prosjektet er avsluttet.

– Et barn som sulter, kan ikke lære.

Men når vi styrker hele systemet rundt barnet, kan vi skape endringer som varer i generasjoner, avslutter Bisrat.

ADRA hjelper jordskjelvrammede i Venezuela ADRA Venezuela startet nødhjelpsarbeidet allerede dagen etter jordskjelvkatastrofen i juni der mer enn 6000 mennesker er bekreftet døde. Innsatsen er konsentrert om de hardest rammede områdene der ADRA har delt ut pakker med mat, 2700 sett med hygieneartikler og utstyr til vannrensing for 700 familier.

Da bygningen der tre familier bodde kollapset i Playa Grande i La Guaira, overlevde Yoely Castillo mirakuløst ved å komme seg ut gjennom en liten åpning i ruinene. Datteren hennes ble imidlertid fanget under bygningsmassene og mistet livet.

I dag bor Yoely og de overlevende familiemedlemmene i et midlertidig tilfluktssted. Til tross for den dype sorgen uttrykker hun stor takknemlighet for hjelpen de har mottatt. Foto: ADRA

HJELPEAKSJON 2026 gir mennesker verktøy til å klare seg selv i livet. Når ungdom får utdannin g som leder til arbeid, mat på bord et og inntekt, påvirkes familier og lokalsamfunn.

Hjelpeaksjonen vil åpne veien tilbake til klasserommet for mange barn og ungdommer, slik som Lengitu, som opplevde å få en ny mulighet.

Adventnytt 9-2026

SLIK BLIR DU MED:

Et klasserom, som er åpent for alle barn, kan være forskjellen mellom et liv uten valg og et liv med muligheter.

Vipps: #3030 eller til lokalt ADR Anummer (søk stedsnavn eller navn på menighet + ADRA) Aksjonskonto: 3000.30.31000

13

Leserbrev

Leserbrev Redaksjonen minner om at relevante leserbrev kan trykkes i Adventnytt når de er saklige, høflige, og viser hensyn. Selv om innlegg trykkes, betyr det ikke at redaksjonen nødvendigvis er enig i synspunktene som kommer til uttrykk i leserbrevene eller artikler fra leserne.

En inkluderende seksualetikk for SDA-kirka Av Hanna Norheim-Pambi Jeg vil takke for Geir Frivolds leserbrev, «Det står skrevet» i nr.

7/8-2026, som omtalte et sensitivt tema for mange, nemlig like­ kjønnede parforhold. Slik jeg forsto leserbrevet, uttrykte det et håp om at vår kirke snart vil tilby moralsk veiledning for relasjoner, uansett seksuell orientering. Jeg ønsker her å følge opp med et innspill til en inkluderende seksualetikk for SDA-kirka, men først vil jeg si litt om hvorfor jeg mener at kirka bør likebehandle heterofile og skeive medlemmer som lever i parforhold.

Som adventistkristne opplever jeg at vi forsøker så godt vi kan å ha Bibelen som rettesnor for livene våre, med Jesu eksempel som den viktigste innsikt til Guds hjerte og plan for mennesker. Noe som kommer fram i Bibelen, og som oppleves som sant i manges levde liv, er det dype behovet mennesker har for en livspartner.

Forståelsen av dette behovet har nok vært med til at vi i vår kirke i dag godtar og ønsker velkommen at medlemmer som har skilt seg og giftet seg på nytt, har mulighet til å delta på lik linje med andre medlemmer. Gjengiftede adventister kan både lede, tale, undervise osv., så vidt meg bekjent. Vi forsøker heldigvis ikke å dømme om hvem av skilsmissepartene som var «uten synd». Vi vet at par­forhold er komplekse, og at det i mange tilfeller er nærmest umulig å bedømme fra utsiden hva som gikk galt når en skilsmisse skjer. Derimot unner vi mennesker å finne seg en ny partner. Dette gjør vi selv om Jesus var klar på at man ikke skal skille seg, med mindre det er snakk om «hor», for så å gifte seg på nytt. I så fall bryter man ekteskapet, sier Jesus (Matt 5,27–32; 19,1–9).

Når gjengiftede medlemmer deltar på lik linje med andre i menigheten, så kan jeg ikke se noe etisk grunnlag for at medlemmer som lever i likekjønnede parforhold, ikke skal behandles på samme måte. Behovet for og lengselen etter å ha en livspartner, er menneskelig og er uavhengig av hvilket kjønn man tiltrekkes av. Det er tvert imot etisk uriktig for menigheten å velge seg ut én gruppe som møtes med forståelse og likeverdig behandling, fordi de tilhører en majoritet (de som er heterofile), mens den svakere og mer utsatte gruppa (de som er skeive), blir møtt med avvisning av ulikt slag. Vel er det vers som omtaler likekjønnede seksuelle handlinger negativt i Bibelen, men Jesus snakker aldri direkte om temaet, slik han gjør om skilsmisse og gjengifte. Alle bør få ha mulighet til å finne seg en partner, med mindre man kjenner seg kalt til å leve som singel. Og som kirke bør vi omfavne alle, uansett om man er singel eller er i parforhold.

Jesus gir oss den gylne regel i Matteus 7,12, og som et ekko av dette forteller Paulus oss at «Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot

14

nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven» (Rom 13,10).

Han forteller oss også at kjærligheten «krenker ikke» (1 Kor 13,5).

På denne relasjonsetiske plattformen, og med den menneskekunnskap og erfaring vi har på dette tidspunkt, kan vi stille oss følgende spørsmål: • Skader det noen at et likekjønnet par inngår et permanent, kjærlighetsfullt, likeverdig og eksklusivt forhold? Nei, verken mer eller mindre enn om et heterofilt par gjør det samme.

• Skader det noen at et par gjennomgår en skilsmisse? Ja, men vi forstår at det kan være nødvendig i visse tilfeller.

• Skader det noen at en fraskilt inngår i et nytt forhold, mens ekspartneren lever? Mulig. I noen tilfeller kan dette få svært alvorlige konsekvenser, mens andre ganger ser det ut til å gå greit.

Som et innspill til en inkluderende seksualetisk veiledning for SDA-kirka, vil jeg hente fram noen kriterier som dr. Fritz Guy foreslo i sitt kapittel i boka Christianity and Homosexuality: Some Seventh-Day Adventist Perspectives, 2008, del 4-47. Dr. Fritz Guy (1930-2023) var bidragsyter til SDA-kirkens «Fundamental Beliefs» i 1980, og han var teolog, filosof, forfatter og professor. Dr. Guy var første rektor ved SDA-universitetet La Sierra University, og det var en glede for meg å ha ham som lærer og venn da jeg studerte der.

Kriteriene er som følger (inspirert av 2 Mos 20,14 og Matt 7,12): Sex som er moralsk god • Konkurrerer ikke med andre seksuelle relasjoner.

• Tvinger ikke, utnytter ikke og manipulerer ikke. Den er ikke instrumentell eller strategisk. Den byttes ikke for et annet gode, som for eksempel penger, en bedre jobb eller favorisering av annet slag.

• Er jevnbyrdig og likeverdig.

• Hegner om den sårbarhet intimitet skaper, og sørger for parets trygghet på alle måter.

• Forutsetter, uttrykker, skaper og opprettholder tillit. (Min oversettelse og tilrettelegging.)

Et permanent, eksklusivt og kjærlighetsfullt forhold mellom to voksne er den konteksten som best legger til rette for at disse kriteriene kan leves ut. Lista er ikke ment til å være uttømmende, men som et utgangspunkt for diskusjon.

Adventnytt 9-2026

September 2026

SKOLEAVSLUTNINGEN 2026 Så var vi der igjen: siste skoledag og feriestart! For avgangselevene betyr dette mer denne gangen; det er også avskjed med et system de har vært en del av i 13 år, med et kjent (skole)miljø, samvær og vennskap med elever man har delt dagene med fra ett til flere år, kjente omgivelser og det rammeverket man har ferdes i. Vemod og glede, usikkerhet og spenning i én og samme blanding!

Elevene i påbyggklassen som takket av i år, har utmerket seg både mht. oppnådde resultater, grad av gjennomførbarhet, oppmøte og klasse­miljø. Og så å si alle møtte frem på avslutningen! Dette er noe vi ikke har vært vant med fra tidligere. Så det var en veldig hyggelig erfaring, samtidig som vi opplevde at elevene syntes det samme.

Seremonien i aulaen trenger ikke nærmere beskrivelse, siden den gjentar seg fra år til år. Men litt omtale fortjener den: høytid, gode ord fra Holes varaordfører Guro Bakke, humor og alvor fra Ole Martin Hofseth i hovedtalen, varmende hilsener fra Nina og Raimo, bønn med Marianne Dyrud, gode musikalske innslag av

elever og ansatte – kort sagt en verdig ramme rundt markeringen av 13 års skolegang.

Til middagen var det god oppslutning, også fra påbyggklassen, noe vi heller ikke har vært vant med fra tidligere og som vi syntes var veldig hyggelig. Volontør Mayra hadde hatt ansvaret for pyntingen og bord­ dekkingen i spisesalen (og i aulaen!).

Kjøkkenet hadde sørget for god mat, og volontørene og noen elever var som profesjonelle servitører å regne. Sissel Reierson Brekke loset oss gjennom måltidet som en siste gest før hun går av som pensjonist. Det var gode og morsomme taler av kontaktlærerne og elever, og praten gikk livlig ved hvert bord. En glede å få være med på en avslutning av dette slaget, med så mange flotte elever som vi kommer til å kjenne på fraværet fra i lang tid fremover.

Takk til dere alle for en helt spesiell og fin dag, og takk for en fin tid med dere her, 3STA og 3PÅA! Velkommen tilbake, og ikke vent med å stikke innom til dere blir jubilanter.

Kirsten Robertsen

September 2026

Sandvolleyturnering

Torsdag den 11. juni samlet elevene seg for en ettermiddag de sent kommer til å glemme. Volleyballaget hadde planlagt grundig hvordan turneringen skulle foregå, og med støtte fra skolen arrangerte de et av årets høydepunkter.

I år var det ny deltagerrekord med over 20 påmeldte lag, og stemningen var høy i det strålende solskinnet. Gruppespillet besto av 5 grupper, hvor lagene kom videre til A eller B-sluttspillet.

Elevene som skulle spille var smånervøse og spente, samtidig som publikum

Løftet oppfylt

gjorde seg klare til å juble så høyt de kunne. Med alle tre banene i bruk og plenen full av folk var volleyballturneringen godt i gang. Den store finalen ble sett på med stor entusiasme, og skapte spenning for alle som så på.

Avslutningsvis ble det delt ut premier av alle slag, fra den beste deltageren, til den mest høylytte i publikum. Vi kan med sikkerhet si at dette ble en vellykket dag, fylt med latter, musikk, vannkrig, forfriskninger fra snacksstasjonen, lagsamarbeid og høyt konkurranseinstinkt.

Helene Nicolaysen og Lidia Bredesen

Han følte seg nok ganske trygg, Ole Martin, da han i begynnelsen av september 2025 sto foran alle elevene i aulaen og lovet å løpe forskjellige distanser hvis vi overgikk visse summer i innsamlings­aksjonen for ADRA. For det første hadde TVS begrenset antall dager med dør-til-dør innsamling fra tre til én. Og for det andre var det snakk om å øke sluttresultatet med inntil 150.000,- mer enn fjorårets resultat.

Så feil kunne han altså ta. Innen aksjonen var ferdig og pengene opptelt, måtte han sette i gang med opptrening. Resultatet viste nemlig over 407.000,- kr innsamlet, mer enn 100.000,- fra året før! Og dermed var han innenfor løftet om å løpe halvmaraton.

2. juni bar det derfor ut på halvmaraton på TVS. I litt over to timer løp han runde etter runde, rundt elektrobygget, forbi hovedinngangen og rundt

fotballbanen, nøye oppmålt distanse og beregnet tidsbruk.

Elevene var gjort oppmerksomme på begivenheten. Skole og undervisning krevde sin tid og sin oppmerksomhet, men heiarop og et par følgere fulgte likevel på deler av veien. Han fullførte halvmaraton med et lite kobbel av entusiastiske elever som mottakelseskomité i mål, hvilte en stund, og løp så én km ekstra. Årsaken til det var et tilleggsløfte han hadde gitt hvis noen ble faste givere til ADRA. To meldte seg, og dermed måtte en ekstra kilometer løpes.

Vi lar oss imponere over Ole Martins sterke motivasjonsbidrag til innsamlingsaksjonen, og er spente på om han våger å komme med flere løfter til aksjonen i 2026!

Kirsten Robertsen

Hyttetur med 2. klasse Tirsdag 16. juni bega 2ST seg ut på hytte­ ­tur til Mustadkroken sammen med lærerne Emmanuel, Serge og Kine. Det var en flott gåtur på ca. 2 kilometer inn til hytta, hvor flere av elevene fikk kjenne på hvor viktig goretex-sko er etter en regnfull forsommer!

Kveldens andakt handlet om viktigheten av fellesskap, det var hyttekoselige spill og samvær - og ikke minste VM-kamp på prosjektor. Flere av elevene var oppe

seint for å se alle kampene, men heldigvis fant flere puta rundt kl 02.

På onsdag var det avreise, men ikke før elevene hadde disket opp frokost bestående av vafler, potetmos og mellombarer. Det var nemlig litt få vafler, så det ble et improvisert måltid! Før frokost var det også andakt om natur, hvor elevene fikk høre et eventyr av Asbjørnsen og Moe. Vi avsluttet hytteturen med utrydding og en lek ute kalt «capture the flag».

Ettersom det var så fint vær, tok vi med oss elevene ut til Vik for is og bading. En flott tur!

Kine Senneseth P.S. Tirsdagen uken før, 9. til onsdag 10. juni, var det også hyttetur til Mustadkroken, da for 1STA og 1STB. Vi har beklageligvis ikke noen tekst derfra, men bildene er fra både denne og 2ST’s tur. D.S.

27 år på TVS avsluttet 25. juni var siste dag på jobben for Sissel Reierson Brekke. Nå står et liv med egendisponering av tid for døren. Ingen vekkerklokke som sier at elevene snart venter på henne. Ingen norskbesvarelser å rette, ingen eksamen heller! Alle elever som har gått ut i ferie, vet hvordan det kjennes å bli lettet for presset. Kollegene også. Forskjellen mellom Sissel og mange av oss andre er imidlertid at dette har vært hennes årshjul i 27 år!

Sissel har vært innom det meste på TVS. For å nevne noe: fra vikar til fast ansettelse, fra timelærer til også kontaktlærer, som representant for ansatte i styret og konferansier på avslutningsmiddagene for avgangselevene, arrangør og reiseleder på utenlandsturer, sensor på eksamener, tilrettelegger for juleball, kontaktpersonen i russestyret og rådgiver. Ikke få har tilbragt mange timer på hennes rådgiver­

kontor. Ved sin praktiske og jordnære væremåte har Sissel som rådgiver loset elever og mange foresatte gjennom perioder av variert art.

Nina holdt en fin og velfortjent takketale til Sissel på de ansattes sommeravslutning, hvor det også vanket blomster- og gaveoverrekkelser. Selv om det alltid er

vemodig når noen slutter er vi også i stand til å glede oss på Sissels vegne. Vi vet hvor inderlig hun gleder seg til å få bedre tid til seg selv og sine nærmeste! Vi ansatte stiller oss bak Ninas ord og ønsker Sissel en god og velsignet pensjonisttilværelse!

Kirsten Robertsen

September 2026

Velkommen til REAL på TVS 23.-25. oktober!

Til alle dere i videregående skole og på 10. trinn i hele landet!

Du kjenner kanskje denne helgen som «LevelUP», men nå har vi gått opp til neste nivå, så denne høsten blir det «REAL». Det blir en helg full av fellesskap, utfordringer og overraskelser. Her venter spennende aktiviteter, fine premier og en unik mulighet til å styrke både ditt forhold til Jesus og vennskapet med de andre deltakerne.

Gjennom hele helgen blir du med på engasjerende oppgaver og morsomme utfordringer som løses sammen med laget ditt. Målet er ikke bare å vinne, men å skape gode opplevelser, bygge relasjoner og oppdage hva det betyr å leve et ekte liv med Jesus – sammen med andre.

Programmet starter fredag fra kl. 17 og avsluttes søndag etter middag (som er kl. 13.)

Gå inn på www.sabu.no og les/meld deg på til en «REAL» helg sammen med gamle og nye venner, og bli med på en helg du ikke vil glemme!

Skolestart er alltid spennende – kanskje aller mest på grunn av nye relasjoner som skapes. Nye fag gir møte med nye lærere, klassene får nye dynamikker når noen begynner eller slutter, og for elevene på 1. trinn er alt nytt. Også på internatet skjer det endringer. Dette skoleåret ønsker vi fem nye volontører velkommen til TVS. De er elleve til sammen. Én skal arbeide som pastorassistent, mens de øvrige skal bidra på kjøkkenet, internatet, skolen og pliktsentralen. Til sammen kommer de fra fem ulike land i Sør-Amerika.

Tidlig i sommer la Riksrevisjonen fram en nedslående rapport om norske elevers ferdigheter, særlig innen lesing, matematikk og naturfag. Resultatene er ikke overraskende for oss som arbeider i skolen, heller ikke her på TVS. Derfor vil vi dette skoleåret ha et særlig fokus på lesing. Vi er overbevist om at gode leseferdigheter er en nøkkel til læring, mestring og utvikling i alle fag og at det kan være viktig for bibel­ lesning og trosutvikling.

I september står som vanlig nestekjærlighet i sentrum gjennom ADRAs årlige innsamlingsaksjon. Den 1. september skal elever og ansatte gå med bøsser fra dør til dør for å samle inn penger. Dagen etter arrangeres sponsorløp, og senere i høst gjennomføres en arbeidsdag til inntekt for ADRA. Vi er takknemlige for muligheten til å engasjere oss for mennesker som trenger hjelp, samtidig som dette også gir elevene erfaring med å gjøre en forskjell for andre.

Vi gleder oss også over en videreutvikling av pilotprosjektet LevelUp. Sabu og TVS har de siste årene samarbeidet om å samle elever fra videregående skole og 10. trinn fra hele landet til en inspirerende helg på TVS. Dette skoleåret videre­føres og utvikles prosjektet under det nye navnet REAL. Elever på 10.–13. trinn er velkommen til TVS 23.–25. oktober. Mer informasjon finner du på sabu.no.

Vi er glade for det nye skoleåret som er i gang, og gleder oss til å se hva det bringer av læring og trosutvikling for elevene.

Nina Myrdal, rektor

Rektors hjørne

Foto: iStock / CherriesJD

ER DU K L A R FO R BOKHØSTEN? Nyheter for barna!

Andrew Newton

Juniorbibelen

Klar, ferdig, finn har sider i kartong og klaffer for små fingre.

Juniorbibelen inneholder et utvalg fortellinger fra 1. Mosebok til Åpenbaringen. Fantastiske fargeillustrasjoner. Historiene er gjenfortalt på et språk som er tillpasset barn fra ca 8 til 12+ år.

Kr 299

NY!

NY!

INNBUNDET ISBN: 978-82-7007-502-7 320 SIDER • VARENR. 3517

Jacob Vium-Olesen

Jacob Vium-Olesen

Paulus blir ny

Dronning Ester

Gjør deg klar til å møte Paulus som var utvalgt av Gud for å dele de gode nyhetene om Jesus til folk overalt! Følg Paulus på hans mange spennende reiser og hjelp ham å finne alle tingene som er gjemt på sidene. Klar, ferdig, finn!

Kr 149

Gjør deg klar til å møte Ester, den modige dronningen som sto opp for å redde folket sitt!

Utforsk bildene og hjelp til med å finne alle de skjulte tingene underveis. Sett i gang! Klar, ferdig, finn!

Kr 149

INNBUNDET/KARTONG ISBN: 978-82-7007-633-8 13 SIDER • VARENR: 3557

INNBUNDET/KARTONG ISBN: 978-82-7007-634-5 13 SIDER • VARENR: 3558

Ben Alex

Jesus – En tegnet historie En frelser blir født. En konge dør.

En Gud står opp igjen. Dette er fortellingen om Jesus Kristus slik du aldri har hørt den før.

Kr 149 HEFTET • ISBN: 978-82-7007-451-8 136 SIDER • VARENR. 3470

Bokklubben Vi gleder oss over at Bokklubben stadig vokser! Er du ikke allerede medlem så kan vi anbefale deg at du blir det og får våre nyeste bøker først, og til rabattert pris.

NESTE KLUBB-BOK: (sendes ut i september)

Gud ER der! (God of the Gaps) av Stenoy Stephenson

Som bokklubbmedlem får du: • 20% på de nyeste bøkene i Bokklubben + fraktfri utsendelse ved hovedutsendelsen.

• 10% på alle de ordinært prisede bøkene – også barnebøkene!

• 15% rabatt på Sunnhetsbladabonnement – også gaveabonnement.

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse

Refleksjon

Da Norge rodde sammen I løpet av én lys sommernatt kjentes det som om hele Norge hadde samme håp og sang og pustet i samme takt.

Av Simen Trolsrud 5. juli 2026 møtte Norge Brasil i VM på New York New Jersey Stadium. For en liten fotballnasjon som vår, var det stort bare å være tilbake i turneringen etter 28 år. Å møte Brasil var enormt. Å slå Brasil? Det hørtes nesten umulig ut.

Jeg så kampen på torget i Drammen, sammen med rundt 5 000 andre. Det var midnatt, men himmelen var fortsatt lys. Det er noe av det fineste med norsk sommer: Solen gir liksom ikke helt slipp.

Den lar et mykt lys ligge igjen, selv midt på natten.

Der sto vi. Tusenvis av mennesker under den lyse himmelen. Spente.

Nervøse. Håpefulle.

Så skjedde det utenkelige.

Norge scoret.

Og så scoret vi igjen.

Da dommeren blåste av kampen, eksploderte torget. Folk ropte, sang, hoppet og klemte hverandre. Jeg klemte til og med en fremmed. Alle som kjenner norsk kultur, skjønner hvor stort det faktisk er.

Vi nordmenn er vanligvis ganske glade i litt personlig avstand. Men den natten fantes det nesten ikke fremmede. Bare folk som jublet sammen. Bak meg sto en gutt som gråt av glede på en måte jeg tidligere kun har sett sønderknuste mennesker gråte. Da var det vanskelig for meg og å holde tårene tilbake.

I noen timer var det som om alt det som ofte skiller oss, ble mindre viktig. Politikk, alder, bakgrunn, status og meninger ble lagt til side. Vi var samlet om ett lag, ett håp og et helt utrolig resultat.

Mest sannsynlig var det det største sportsøyeblikket i norsk historie. Etter kampen sa Haaland med flere at seieren kom til å forandre Norge for alltid.

Men kan fotball virkelig gjøre det?

20

NÅR ALLE ROR I TAKT Et av de sterkeste bildene fra Norges VM-reise var supporterne som rodde sammen. Side om side satt folk og beveget seg frem og tilbake i takt, som om de var med i et enormt vikingskip. Spillere og fans gjorde den samme bevegelsen. Hele Norge rodde.

For å ro effektivt må alle følge samme rytme. Én kan ikke ro i sitt eget tempo. Én kan ikke plutselig snu båten en annen vei.

Kraften ligger i at alle trekker samme vei.

Det er ikke så mye som kan samle et helt land. Vi er uenige om politikk, økonomi, kultur, tro og verdier. Vi kommer fra ulike steder, lever ulike liv og ser verden forskjellig.

Men akkurat da ble forskjellene lagt litt til side.

For et øyeblikk var vi ett.

DET LIGNET NESTEN PÅ KIRKE Da jeg sto på det overfylte torget, begynte jeg å legge merke til noe.

Folk hadde kledd seg for anledningen.

De sang sammen. De sto, satt, ropte, håpet – og noen ba nok også litt underveis. Vi delte nervøsitet, glede, skuffelse og ekstase. Alle visste hvorfor de var der.

Ingen trengte å overtales til å delta.

Det lignet nesten på kirke.

Men det var også en litt ubehagelig forskjell.

På torget var folk helt med. Ingen sjekket klokken. Ingen lurte på når det var ferdig. Ingen satt passive mens noen få gjorde alt foran forsamlingen. De eneste mobilene jeg så var brukt for å forevige minnene. Alle deltok. Hele plassen var fylt av fellesskap, forventning og lidenskap.

Og jeg tenkte: Tenk om kirken kunne være mer slik.

Ikke fordi kirken skal bli en fotball­ tribune. Men fordi kirken er kalt til å være et levende fellesskap. Et sted der vi ikke bare møter opp, men er med. Et sted der vi synger, ber, lytter, deler, bærer og tror sammen.

Hva ville skje hvis kirken ble et sted der mennesker virkelig opplevde tilhørighet?

Hva ville skje hvis forskjellene våre ikke fikk siste ord – ikke fordi de er uviktige, men fordi Jesus er viktigere?

Hva ville skje hvis vi kom til gudstjeneste med forventning, glede og vilje til å delta?

Apostelen Paulus skriver: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Gal 3,28).

Paulus sier ikke at vi mister identiteten vår når vi følger Jesus. Han sier at forskjellene våre ikke trenger å skille oss. I Kristus får vi en dypere identitet. Vi blir én familie. Ett folk. Ett fellesskap. Ett lag, om du vil.

Vi er ett i Kristus.

Adventnytt 9-2026

Refleksjon

HVEM ER EGENTLIG VERDENSMESTER? Det norske ordet verdensmester er interessant. Det handler om den som er best i verden. Den som står igjen på toppen. Den som løfter pokalen mens alle andre ser på.

I fotball er spørsmålet enkelt: Hvem blir verdensmester?

Hvert lag drømmer om det. Hver spiller vil stå der med pokalen. Hver supporter håper at det er deres nasjon som til slutt kan juble høyest.

Men gleden i fotball varer ikke evig.

Dommeren blåser i fløyta. Folk drar hjem. Flaggene brettes sammen. Spillerne reiser tilbake til klubbene sine. Om fire år begynner alt på nytt, og noen andre kan ende opp som mestere.

Selv de største sportsøyeblikkene er midlertidige.

For kristne avgjøres ikke spørsmålet

om hvem som er verdens sanne Herre på et stadion. Jesu seier kom ikke gjennom mål, trofeer eller VAR-avgjørelser. På korset så det tvert imot ut som om Jesus hadde tapt.

Han ble avvist, hånet og drept.

Men gjennom døden og oppstandelsen seiret han over synden og døden.

Og den seieren tilhører ikke bare ett folk, ett flagg eller én nasjon. Den tilbys alle mennesker – fra alle land, uavhengig av språk, rase og bakgrunn.

Fotballen ga oss et glimt av fellesskap.

Jesus gir oss noe dypere.

Fotballen forente oss fordi vi heiet på samme lag. Jesus forener oss fordi vi har fått den samme nåden.

ETTER SLUTTFLØYTA Seieren over Brasil kommer jeg aldri til å glemme. Jeg vil huske den lyse sommer-

natten, torget fullt av mennesker, sangene, jubelen og øyeblikket da tusenvis av oss skjønte at Norge faktisk hadde vunnet.

Jeg vil huske fremmede som klemte hverandre.

Jeg vil huske en nasjon som rodde i takt.

Men jeg vet også dette: Fotball kan samle oss for en kveld. Kanskje til og med for en sommer.

Bare Kristus kan forene oss for alltid.

innslagene, samtalene ved bordene over en velfylt tallerken med deilig mat. Og den friske fjelluften under vandring fra Pellestova. Turene til Maihaugen, Norsk Kjøretøyhistorisk museum, Bjerkebæk (Sigrid Undsets hjem) og Kunstmuseet. Mange satte pris på mosjonsturene hver morgen før frokost på turløypene rundt Skogli.

Av dem som var til stede ved stevnet, vil de fleste vende tilbake neste sommer. Det var mange deltakere i år som ikke har vært med tidligere. Enten du er 60 eller over 100 år er du hjertelig velkommen. Flere opplever seniorstevnet som årets høydepunkt.

Hvem vet om neste seniorstevne blir bedre enn noen gang tidligere...

Gud ser deg Det var grunntonen og temaet under sommerens seniorstevne.

Av Ove Berntsen

M

innene er den dagboken vi bærer med oss gjennom livet. Sammen med seniorene kan man multiplisere dem, i en rik og gledelig variasjon. Slik var det på Skogli i sommer – med rom for tanker og minner.

For eksempel Anne May Müllers levende forkynnelse hver dag om at Gud ser deg, i solskinn og storm, alltid, overalt.

Hun skildret Guds møte med bibelske personer, men også med deg og meg.

Som Paul Birch Petersens interessante foredrag om bakgrunnen til kjente og kjære salmer og sanger. Som Preben Jalvings kunnskapsrike gjennomgang av adventhistoren i Danmark og Norge. Som det livsfriske intervjuet med Jan Paulsen.

Og mye mer.

Og sanggleden og de musikalske

Adventnytt 9-2026

21

Bokomtale

Hele Norges guide til Bibelen?

Hvorfor har Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug det klarsynet så mange kristne mangler?

Av Harald Giesebrecht

H

vorfor blir jeg rørt til tårer av Mímirs og Sofies bibelleseprosjekt? Hvorfor blir jeg så begeistret over Sosialistenes guide til Bibelen?

Er det snakk om en slags bekreftelsesfelle fordi jeg er så enig i måten de leser Bibelen på? Blir jeg overdrevent smigret over at noen utenfra snakker pent om kristendommen? Går jeg rett i en kalkulert verve-stemmer-blant-kristne-felle?

Kanskje…

Men jeg ble virkelig overrasket over hvor intelligent, informert og nyansert resultatet av bibel-lese-eksperimentet deres er blitt.

Ikke en eneste gang bærer teksten deres preg av den banale uvitende skråsikkerheten som ofte gjør seg gjeldende når nybegynnere skal tolke Bibelen1. Det er ingen intellektuell latskap å spore i denne boken. I stedet søker de reell dialog ved hjelp av en vinnende, selvkritisk informert retorikk.

Tolkningene deres er alltid forsvarlige og konstruktive, og nesten alltid mer praktiske og jordnære enn det jeg er vant til. Forfatterne har også forstått at de ikke kan etablere noe moralsk overtak i ulikhets-debatten ved å bruke nedlatende sarkasme og stråmenn.

I stedet er de velinformert og vennlig imøte­ kommende, uten at argumentene av den grunn mister klarhet og skarphet.

Jeg lar meg imponere av så mye ved denne boken: Av genial design, språklig eleganse, teologisk berikende tolkninger, brobyggende retorikk og en fruktbar bibelsk hermeneutikk. Kapitlet om hvordan og hvorfor lese Bibelen kommer sikkert til å gå rett inn i mange menigheters konfirmasjonsundervisning. Det er nemlig vanskelig å finne en mer livsnær norsk bok om Bibelens vedvarende aktualitet i storsamfunnet.

FRUKTBAR TILNÆRMING Mímir og Sofie hopper, som ikke-troende, bukk over hele problemstillingen rundt hva som kan og ikke kan ha skjedd

22

rent historisk og stiller i stedet det allmenn-menneskelige spørsmålet: Hva kan bibeltekstene gjøre med dem som verdsetter, leser, tolker og diskuterer dem?

Hvilke verdier ligger under en tekst om at Gud trykket på reset-knappen når systemet ble FOR ondt og urettferdig (flommen)2. Hva skal fortellingen om Den fortapte sønn bety for utformingen av velferdsstaten om vi internaliserer verdiene fortellingen formidler?3 Kan Margaret Thatcher, Erna Solberg, Dag Inge Ulstein og Joel Ystebøs tolkninger av den «formuende samaritan» stå seg mot det som faktisk står i teksten?4 Var det Bibelens intensjon at kirkens veldedighetsideal skulle bli en unnskyldning for IKKE å finne strukturelle løsninger for samfunnsproblemer?5 Hvor mange har egentlig lagt merke til at Jakob (i Det NYE testamente) truer dem som ikke bryr seg om arbeidernes lønnsnivå med «slaktedagen»?6 Bare for å nevne noen av de mange tekstene boken tvinger oss å reflektere over. (Og for ordens skyld, forfatterne distanserer seg både fra volden i tekstene og fra voldelig revolusjon).

REDD KRISTENDOMMEN Teksten veksler mellom bibel-refleksjoner i essay-stil og personlige anekdoter kalt «trosbekjennelser». Forfatterne er åpne om hvor negative de tidligere har vært til kristendommen (særlig Mímir), og begge flørter i disse kapitlene skamløst med sin tidligere «fiende». Døra blir satt på vidt gap for mulige nye relasjoner og allianser. Men ikke med alle typer kristne. Dette kommer tydelig frem når de forklarer hvordan de mislyktes i å skille Bibel-lesningen fra politikken.

«I en verden hvor kristendommen har blitt gjort til et våpen i hendene på en stadig mer autoritær og illiberal høyreside, var det ikke mulig for oss å lese Bibelen uten å ville ta til motmæle og si noe om hvordan vi mener det kristne budskapet bør leses. Eller rettere sagt, hvordan det kristne budskapet kan leses, som en oppfordring til solidaritet og likeverd.» «… vi har følt et behov for å si imot en framvoksende nykonservativ kristendom som framfor alt løper mammons ærend… »7 Og selv om de ikke tviler på at andre partier også vil bruke Bibelen til å forsvare politikken sin, så har de «LITT vanskelig for å forstå at noen kan lese Jesus som at han støtter store økonomiske forskjeller.»8 Tidenes understatement. Men…. «Kristne verdier trenger ikke være farlige eller skadelig. Tvert imot tror vi det hadde vært en fordel om Bibelen fikk større betydning i debatter om fattigdom og ulikhet. Ikke minst hadde det vært en god idé om Kristelig Folkeparti befattet seg mer med kristne verdier akkurat i denne saken.»9 Med andre ord: Tenk alt det flotte som kunne skje om kristne, i det minste, ville begynne å ta Jesus og Bibelen på alvor.

Tenk om de kristne kunne bli like opptatt av uretten som utøves på styrerommet som de er av det som skjer på soverommet? Jeg kan ikke for at jeg synes slikt er fornøyelig lesning.

Adventnytt 9-2026

Nyheter

_______________ 1.

Den skumle «Dunning-Kruger effekten» som kan ramme hvem som helst.

2. s. 81-83 3. s. 106-110 4. s. 53-57. Hint… det er en grunn til at fortellingen har blitt hetende «den barmhjertige Samaritan»

Ny avtale signert for Skogli Av Alf Magne Foss Direktør v/Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS

E

tter en lang periode med usikkerhet, kunngjorde Helse Sør-Øst RHF 29. juli at 17 private og private ideelle institusjoner har fått tilbud om nye avtaler om spesialisert rehabilitering. Endelig har Skogli fått signert de nye avtalene, og kan omsider gå i gang med de planene det er jobbet med siden oktober 2025.

Avtalene skulle opprinnelig tredd i kraft fra starten av 2026, men oppstarten ble forsinket da regjeringen annullerte avtalene i februar fordi et flertall på Stortinget stemte for å instruere regjeringen om å stanse de pågående anbudsrundene i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge.

Bakgrunnen for annulleringen var at Stortinget ville forhindre nedleggelse av veletablerte rehabiliteringsinstitusjoner og kompetansemiljøer som hadde tapt anbudene, samt en bekymring for at helseforetakene vektla økonomi framfor kvalitet.

Skogli har i dag 110 ansatte fordelt på 84 årsverk. Med avtalene på plass, er vi glade for at virksomheten kan fortsette med full bemanning og rette oppmerksomheten mot gjennomføringen av de nye tjenestene fra 1. november 2026.

Skoglis fremtidige avtale består av: • Revmatologi (dag med overnatting) • Nevrologi (døgn)

• Hjerterehabilitering (døgn) • Hjerterehabilitering (dag med overnatting) • Lungerehabilitering (døgn) • Muskel- og skjelettlidelser (dag med overnatting) • Sykelig overvekt (dag med overnatting) • Arbeidsrettet rehabilitering (dag med overnatting) Tildelingen er resultat av at Skogli oppfyller de nødvendige kvalitetskravene som blant annet kompetanse, helhetlig behandlingstilbud, pasientforløp og utdanning. Avtalen gir Skogli muligheten til å fortsette å tilby behandlinger av høy kvalitet til sine pasienter fremover.

Foruten nye diagnosegrupper (nevrologi, lunge og sykelig overvekt), er også leveransen endret siden forrige anbud.

Før var det dag og døgn rehabilitering, nå er det døgn og dag med overnatting.

Dag med overnatting er noe nytt Helse Sør-Øst startet med i denne anbudsrunden. Det betyr at Skogli får betalt for mandag – fredag, og at pasientene må reise hjem i helgene.

Avtalen varer i fire år, med prolongeringsmuligheter for Helse Sør-Øst på maksimalt fem år til, med ett år om gangen. Altså minimum fire år, og maksimum ni år.

Foto: Bent Joro / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

HISTORIEN OM NORGE Boken tar seg også tid til å sette den norske arbeiderbevegelsens svært så kristne røtter under lupen. «Vi sier ikke som Marcus Thrane, at ‘sosialistene er vår tids eneste virkelige kristne’» skriver de, men du verden så lyst de har til å si akkurat det10.

Det siste kapittelet har da også tittelen: «Flere haugianere, færre listhaugianere» – en av mange fornøyelige one-linere.

Boken konfronterer også åpent den røde elefanten i rommet: Troen har gjennom århundrene igjen og igjen blitt (mis)brukt til å legitimere hierarki og sementere enorme ulikheter (akkurat som andre ideologier har blitt det). Men både bibeltekstene og Jesus selv (flyktningbarnet/ håndtverkersønnen) synes overveldende å være på de fattiges og de marginalisertes side. Og selv om kristentroen kan ha vært brukt som smertestillende «opium» i møte med verdens elendighet (Marx), er ikke det dens eneste mulige rolle. Det finnes en revolusjonær dimensjon. Kristendommen har historisk vært både makthavernes og opprørernes religion11. Og Bibelen er i hvert fall ikke noen vuggesang i møte med samfunnets skjevheter, men «en eneste stor oppfordring til handling.» «Gå ut i verden og gjør slutt på urettferdigheten, sier Jesus til oss.»12 «Den kristne kulturarven er rett og slett for viktig til å overlate til de konservative»13 hevder Mímir og Sofie. Med denne boka har de i hvert fall gjort et godt stykke arbeid for at det ikke skal skje med det første – her i Norge i hvert fall.

5. s. 139-142 6. s. 67-68. Jak 5,1-6 7.

s. 35, 36, 161

8. s. 161. Kapitaliseringen av LITT er min.

9. s. 157 10. s. 161. I den aller siste linjen i boken stiller da også Jesus seg bak forfatterne. Setningen lyder: «Sist, men ikke minst: Takk til Jesus! Selv om vi ikke alltid tror på deg, er det godt å vite at du tror på oss.» (s.164) 11. Se kapitlet «Den revolusjonære Jesus» s. 74-97 12. s. 145 13. s. 36

Adventnytt 9-2026

23

Historie

Våre tidlige pastorer, del 19

Olaf Wiik En viktig skolemann og redaktør, men også pastor.

Av Trygve Andersen

O

laf Julius Andorsen Wiik ble født i året 1900 i Steigen i Nordland. Hans foreldre, Jens og Odine Andorsen, drev gården Vik der i Steigen. De hadde 9 barn og er stamforeldre til en stor gruppe adventister. Mange med etternavnet Wiik (og andre navn) i vår menighet kan føre sin slekt tilbake til denne familien.

Moren Odine ble adventist i 1913, døpt av Christian Tobiassen. Hun var nok en av de første han døpte, på hans første virksomhet i Nordland. Og i 1918-19 fulgte mannen Jens og 5 av barna etter, én ble døpt av pastor A. Wasli i 1918, resten ble døpt samtidig i 1919 av N. C. Bergesen, som da var konferensformann for Nord-Norge.

Blant barna som ble døpt, var da Olaf, 19 år gammel. Han dro straks etter til Danmark og begynte på en utdanning for tjeneste i vår kirke, i teologi og andre fag på vår misjonsskole der i Nærum. Han fortsatte

24

utdanningen på Solberg og Onsrud da vi fikk dette i gang i Norge i 1921 og 22.

Hans søster Pauline Wiik (gift Udbjørg) ble først ansatt som misjonsarbeider, det var allerede i 1921. Olaf fulgte etter, og ble

engasjert som misjonsarbeider i 1924, men fra 1925 er han på Onsrud misjonsskole, først som elev, så som lærer fra 1929. Han gikk opp til Examen Artium som privatist i 1928. Best karakterer hadde han i språk og geografi. Han underviste på Onsrud i flere fag, bl.a. norsk, historie, engelsk og tysk.

I en jubileumsbok som ble utgitt i 1953, som presenterer dem som tok Examen Artium 25 år tidligere, finner jeg Olaf Wiik.

Her oppgir han at han begynte som lærer i 1931. Det stemmer ikke med mine andre kilder. Og han oppgir at han tok videre­ utdanning ved Newbold College.

I denne boken fra 1953 svarer han også på noen spørsmål, tydeligvis med litt glimt i øyet: «Om gleder: Å se verdensutstillingen i New York, fredsdagene 1945 og dessuten Arnulf Øverlands og foreldre­ aksjonens kamp mot samnorsken. Om skuffelser: Siden artiumssensuren for 1928 falt, har jeg ingen skuffelser hatt. Om livet: Ja, jeg vil gjerne bli hundre år eller mer. Om feiltrin: Jeg vil heller gjøre de riktige trin om igjen.»

Han engasjerte seg tidlig med våre tidsskrifter, og var med i utgivelsen av vårt første ungdomsblad, Nordisk Ungdom, fra starten i 1925, hvor han skrev både artikler og dikt. Og han var også redaktør for dette bladet og det påfølgende, Ungdomsbaunen, i noen perioder.

Han gifter seg i 1928 med Karin Marie Petersen f. 1901 i København i Danmark, og de får sønnen Georg året etter. Senere, i 1943, får Georg en adoptivsøster, Unni Margareth.

Han jobbet så videre som lærer på Onsrud, men hadde en permisjon fra 1939 for å reise til USA og ta noe videre­ utdanning på Emanuel College (nå Andrews University). Han fullførte en BA der. På grunn av krigen ble det litt utfordringer med å komme hjem igjen, så han ble der litt lengre enn planlagt. Det ga utfordringer for kona her hjemme, men de

Adventnytt 9-2026

Historie

Et lysere livssyn Det er mange som sier at verden er trist.

Den er syk, og den lider av mange slags brist.

Men just derfor bør du være en sann optimist.

Vi har kulde og blest.

Vi har kuling fra vest.

Se i nord skinner Stella Polaris.

Det blir fønvind og regn.

Det er godværets tegn.

Vi ser kveldshimlen lyse som glar-is.

Gården Vik i Steigen. Jens Andorsen og Andor Wiik.

fikk noe økonomisk støtte av menigheten, det såkalte Fellesrådet bevilget noe penger til dem.

Jeg ser ellers at han var delegert ved Generalkonferensen i 1941. Han var vel kanskje den eneste norske på grunn av krigen.

Tilbake i Norge fortsatte han som lærer på Onsrud. Det var noen utfordringer der under krigen, litt stopp ved krigens begynnelse, og tyskerne stanset skoledriften og brukte skolen som kaserne mot slutten av krigen. Men for det meste ble det holdt skole der også under krigen.

Etter krigen ble Olaf bestyrer fra 1945 til 1949. Da hadde han altså vært tilknyttet Onsrud i over 20 år. Han var kjent som en både dyktig og hyggelig lærer, som alltid var godt forberedt til timene. Han kunne både ha disiplin og skape intersse for fagene sine. I 1949 ble han engasjert i Norsk Bokforlag som redaktør for våre blader. Han delte etter hvert dette med Karl Abrahamsen, men Olaf var redaktør for Tidens Tale helt frem til 1960. Han hadde også andre lederoppgaver i forlaget. Og han hadde gode evner for å skrive, så han skrev mange artikler i bladene våre.

I 1953 ser jeg ellers at han er engasjert i menigheten i Sellebak i Østfold som forstander. Og i 1962-63 ser jeg at han har flere møter i Adventistkirken i Tønsberg.

Fra 1960 fikk han oppgaven å lede «De Tusen Hjems Brevskole», og det ble hans siste større oppdrag før han ble pensjonist. Han hadde da vært i Adventistkirkens tjeneste i over 40 år.

Olaf Wiik var også utdannet i teologi og ble ordinert til pastorgjerningen på begynnelsen av 1950-tallet. Og etter at han ga seg som redaktør, reiste han en del rundt og talte i menighetene. Det hadde vel kanskje også en sammenheng med stillingen som leder for Brevskolen, å komme litt ut i menighetene.

Da Tøyen menighet i Oslo ble opprettet på 70-tallet, var han aktiv der og holdt mange taler ved gudstjenestene.

Olaf hadde ellers et helt usedvanlig talent for å skrive dikt, og han skrev om alt han så rundt seg, i naturen og i livet. Litt morsomt er det å finne hans dikt i Frelsesarmeens blad. Da jeg var redaktør noen år for bladet Senioren, fikk jeg tilgang til en stor samling av dikt av ham som jeg brukte i bladet. Hele samlingen ligger åpent tilgjengelig på nettsiden sdasenior.no, under fanen «Dikt». Du får deg en god hyggestund hvis du setter deg ned og leser der.

Olaf Wiik og hans kone flyttet til Mosserød i Sandefjord i 1983. Karen Marie døde to år senere. Olaf levde ti år til og ble en gammel mann. Han holdt seg i god form med daglige turer på bena eller på sykkel. Han døde i 1995, 95 år gammel.

Adventnytt 9-2026

Heldigvis er det mange med lysere syn.

De ser nordlys som flammer på himmelens bryn.

De ser regnbuens prakt mellom torden og lyn.

De ser solgull som rav Over rødgyllent hav De ser stjerner som funkler og blinker.

De ser fuglenes flukt.

De ser alt som er smukt – Mellom skyene engler som vinker.

Noen mener at verden er ganske forrykt.

Ja, Diogenes gikk jo omkring med en lykt for å finne en sjel uten daddel og frykt.

Ja, det er kanskje så at de fromme er få.

Men det finnes en lykkelig skare, som er trofast mot Gud og som holder hans bud.

Men Guds hjelp kan de ta seg i vare.

Det er mange som mener at verden er gal.

Og at massene dyrker Astarte og Baal, Ja, at jorden er bare en jammerens dal Lytt! Vi hører jo sang, med en jublende klang.

Det er ungdom som går på Guds veier.

Den flokken er stor. den gir håp for vår jord, og de synger om frelse og seier.

O. W.

25

Historie

Vi minnes

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Almaz Kitessa Merga, Tromsø menighet, ble født 6. juni 1974 i Etiopia. Hun vokste opp med sin søster og tante. Allerede i ung alder flyttet Almaz på internatskole, noe som lærte henne selvstendighet og å stå på egne ben.

Almaz utdannet seg til operasjons­sykepleier, noe hun også jobbet som i flere år. Men da konfliktene og krigene mellom de etniske gruppene og myndighetene i Etiopia ble verre, flyktet hun til Kenya. I 1999 kom hun til Norge som FN- flyktning.

Som 25-åring i Tromsø lærte hun seg språket og tok sykepleierutdanning på nytt. I mange år jobbet hun på Kurbadet i Tromsø (Vigør).

Hun likte svært godt å undervise og møte pasientene og var dyktig i jobben sin.

Almaz ble også mor til to barn, Nabek og Daniel. Almaz elsket og levde for barna sine, og snakket stadig om hvor stolt hun var av dem.

Det var viktig for henne at de skulle få utfolde seg og følge drømmene sine.

Det er mange som har opplevd hennes varme og omsorg. Almaz var et fargerikt og mangfoldig menneske med mye kjærlighet, og hun sto opp både for fred, for sine egne og andres rettigheter.

Den nære og sterke gudstroen var viktig for Almaz, en tro som var raus og åpen, preget av kjærlighet.

I 2012 fikk Almaz en kreftdiagnose. I mange år gikk det bra, men i mars i år ble hun alvorlig syk. Almaz sovnet stille inn i sitt eget hjem, den 4. juni. Begravelsen fant sted i Elverhøy kirke den 18. juni 2026.Nå hviler hun til Jesus kommer tilbake og vekker henne på nytt. Må dette håpet gi trøst og fred.

Melissa Wilson

26

Marit Anne Røst, født Eriksen, ble født utenfor Kabelvåg 9/11-1934.

Foreldrene var Ranveig og August Eriksen. Hun var eldst i en søskenflokk på 7.

Hun vokste opp ved Kabelvåg, og her hun tok imot Jesus og ble døpt og medlem i Adventistkirken.

Som 16 åring reiste hun i 1950 til Onsrud misjonsskole. Da Onsrud ble solgt, gikk turen til Vejlefjord høyere skole. Etter Vejlefjord arbeidet hun som syerske i Oslo. I ferier besøkte Marit familien hvor hun passet de yngre søsknene.

I Oslo var hun med i Ungdoms­ laget i Betel, og det var også her hun møtte Raymond som hun giftet seg med i 1958. Johnny, deres førstefødte ble født året etter. Etter et par år flyttet de til Lillehammer. Der ble Hilde født i 62, og Eyvind i 66. I 1973 kjøpte Marit og Raymond det som ble Winge Helseheim i 1974. De drev Winge sammen en del år, helt de skilte lag. Etter dette drev Marit Winge helt til det ble solgt.

Tre hendelser brant seg fast henne: Da hun var barn og bodde hjemme, brant huset ned like før jul.

En annen hendelse var da lillebror Randulf falt ned fra et fjell og døde.

Den tredje var da dattera Hilde omkom i en bilulykke i 1976. Slikt preger et menneske.

Marit likte å reise selv om hun ikke hadde så mye å rutte med. Hun var også glad i å gå turer, og det er mange av oss som har sett henne på sine daglige gåturer. Men så fikk hun en kraftig betennelse som gikk ned i lungene. Hun døde på Gjøvik Sykehus natt til tirsdag 23. juni.

Sønnene Johnny og Eyvind satt rundt henne da hun trakk sitt siste åndedrag.

Bisettelsen fant sted fra Adventistkirken på Lillehammer 29. juni.

Vi lyser fred over Marit Anne Røsts minne.

Tore Wollan

Gerd Irene Ingulfsen, Mjøndalen menighet, gikk bort omgitt av sine nærmeste den 21. april, etter et langt liv preget av omsorg, trofasthet og en stille styrke. Hun ble født i 1937 i Sørbotn i Ramfjord og vokste opp på gården Vesterli, tett på naturen og med ansvar fra ung alder. Oppveksten formet henne til et nøysomt og arbeidsomt menneske, med et varmt blikk for andre. Gerd ønsket å være en Jesu etterfølger, og hun ble døpt av pastor A. Lie og tilsluttet Adventistkirken den 30. mai 1953.

På slutten av 1950-tallet møtte hun sin livsledsager, Jan Johan Ingulfsen. De giftet seg i 1960 og fikk sønnene Per og Tore, som sto hennes hjerte nært hele livet. Familien vokste etter hvert med sviger­døtre, barnebarn og oldebarn, og Gerd var en samlende og omsorgsfull kraft som holdt kontakten levende – gjennom samtaler, telefoner og senere digitale møter.

Gerd hadde et langt og variert arbeidsliv. Hun arbeidet ved Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter på Lillehammer og senere i mange år ved Nord-Norges Kurbad i Tromsø, hvor hun ble legesekretær. Senere arbeidet hun ved lønnsavdelingen ved Universitetet i Bergen. Hun var kjent som pliktoppfyllende, nøyaktig og til å stole på.

Ved siden av arbeid og familie­ ­liv hadde hun et stort hjerte for mennesker i nød. Hun engasjerte seg i hjelpearbeid gjennom menigheten, samlet inn klær og utstyr og deltok også på turer for å dele ut hjelp, blant annet til barnehjem i Murmansk.

Gerd fant glede i det enkle – i blomster, samtaler, besøk og små samlinger. Hun var gjestfri og sosial, og mange har kjent seg velkommen hos henne.

De siste årene ble mer krevende, men troen hennes var en viktig bærebjelke og ga håp også ved livets slutt.

Bisettelsen fant sted fra Adventistkirken i Mjøndalen, mandag 27. april.

Vi minnes Gerd med takknemlighet – for kjærligheten hun ga, for omsorgen hun viste og for sporene hun har satt i livene våre. Hun vil bli dypt savnet.

Reidar J. Kvinge

Adventnytt 9-2026

ViNyheter minnes

Rolf Ingart Rasmussen, Haugesund menighet, ble født 22. mars 1942 og bodde på Risøy i Haugesund de første årene av livet sitt. Oppveksten med alkoholiserte foreldre var vanskelig, og Rolf flyttet på guttehjem som 12-åring. Som 15-åring dro han til sjøs.

En svært positiv forandring i livet hans skjedde da han kom tilbake til Haugesund og ble kjent med nabojenta Solfrid. Hennes hjem med fred og ro og foreldre som var kjærlig til stede, sto i sterk kontrast til hans eget. Rolf og Solfrid ble et par. Sammen reiste de til Skodsborg, og de giftet seg i 1963. Senere kom de tilbake til Haugesund, og i løpet av de neste 12 årene fikk de seks barn. Etter hvert ble familien også velsignet med 15 barnebarn og 10 oldebarn.

Rolf hadde ulike roller og var viktig for mange mennesker: sjømann, maler og pleier. Han ble hjelpepleier i vernepleien og aktivitetsleder ved en institusjon i byen.

Som pappa var han streng, men også morsom og en trygg base. Han tok barna sine med på fisketurer og var fotballtrener. Han og Solfrid hørte tett sammen og støttet hverandre gjennom livet. I mange år hadde Solfrid kreft, og Rolf støttet henne gjennom behandlingene.

Rolf ble døpt i 1964, og våre papirer viser at han ble medlem av Haugesund menighet i 1966. Menigheten og troen var alltid viktige for ham. Ifølge ham selv var det Solfrid og troen på Jesus som reddet livet hans. Han kom trofast til kirken så lenge helsen tillot det.

Rolf sovnet stille inn 25. mai, 84 år gammel, omgitt av familien sin. Han ble begravet 3. juni, hvor undertegnede forrettet.

Vi minnes Rolf med glede og smil over de mange morsomme fortellingene hans. Han opplevde mye vondt som barn og ungdom, men Jesu nåde forvandlet livet hans på mange måter. Vi lyser fred over Rolfs minne og ser frem til gjensynet.

Lars Dorland

Adventnytt 9-2026

Fredag 22. mai sovnet Liv Henny Nelly Olsen stille inn, 93 år gammel.

Hun vokste opp i Lofoten under enkle og krevende kår. Erfaringene fra barndommen preget henne dypt og ga henne en livslang forståelse for hva det vil si å ha få muligheter. Hun ble døpt av pastor Arvid Dyresen i mai 1954, og levde deretter mer enn 70 år som en aktiv disippel av Jesus.

Liv var en trofast støttespiller for ADRA. Hun levde nøysomt, men ga med en raushet som har gjort en konkret forskjell for at barn og unge skulle få en tryggere framtid. «Når jeg gir, vokser pengene i hendene mine», sa hun – og mente det. Når hun kunne sykle, syklet hun. Bussen var forbeholdt dager med is og snø.

Fikk hun klær av andre, slapp hun å kjøpe nye. Penger var først og fremst et middel til å hjelpe andre.

Gjennom hennes støtte ble det mulig å etablere et trygt hjem for jenter i Nord-Thailand gjennom ADRA-prosjektet «Keep Girls Safe».

«Vi voksne kan velge. Det kan ikke barna», sa Liv ofte. Hun var selv til stede ved åpningen i 2010 og fulgte arbeidet tett i årene etter.

Det er også blitt opprettet et fond i hennes navn for videre utdanning. I Sør-Sudan har hennes engasjement resultert i klasserom som gir barn tilgang til undervisning.

Fra ADRA Norge besøkte vi henne to uker før hun døde. Livsmotet og humøret var fortsatt godt.

Sammen leste vi fra Salme 139: «Du kjenner alle mine veier.

Din høyre hånd holder meg fast.»

Hvor mange mennesker Liv har hjulpet, lar seg ikke tallfeste. Håpet hennes var å få møte «barna sine» igjen i himmelen. Et par dager før hun døde, fikk jeg sitte ved sengen hennes, leste fra Salme 23 og sang.

Med sine siste krefter sa hun: «Jesus er veien, sannheten og livet.» Hun hadde lagt sitt liv i Guds hender.

Liv Osen etterlot seg nieser og nevøer. Pastor Reimar Vetne forrettet begravelsen i Adventistkirken Sandefjord. Med takknemlighet lyser vi fred over Liv Olsens gode minne.

Gry A. Haugen

Arild Bjørndahl Viksand fra Tønsberg menighet sovnet stille inn 15.mai, 73 år gammel.

Han vokste opp i Tønsberg sammen med sine fire søsken Olaf, Randi, Solveig og Øivind. På Tyrifjord Høyere Skole fant Arild sin kone Torhild. Sammen fikk de etter hvert sønnene Rune, Tommy og Martin.

Senere kom også barnebarna Magnus Olai, Oliver og Celine til stor glede for Arild og Torhild. Arild etterlater seg et stort savn for familien.

Men det er også mange andre som blir berørt av Arilds bortgang.

Han hadde en veldig stor omgangskrets og kjente «halve byen» etter å ha jobbet i over 40 år som fysioterapeut ved Semsbyen Fysikalske Institutt, og i 45 år for fotballklubben EIK Tønsberg. I 2023 ble han hedret som Æresmedlem i klubben.

Arild var glad i mennesker og veldig sosial, han ble lett kjent med folk han ikke hadde møtt før og så alltid det positive i alle. Han hadde et begeistret vesen som smittet.

I Tønsberg Adventistkirke var han en av bærebjelkene. Alle som har gått inn dørene til kirken en sabbat når Arild var der, har fått en varm velkomst. Menigheten kalte ham for sin «sosialminister». Han etterlater et tomrom det blir vanskelig å fylle.

I løpet av høsten 2025 fikk han magesmerter, og i midten av januar i år ble det bekreftet at Arild hadde fått kreft. Det var en aggressiv form for kreft, og legene kunne ikke gi noen positive signaler om tiden som lå foran tross behandlingene som ble satt i gang.

Arild visste han skulle dø, men han var ikke redd. Han var trygg i troen på Gud og hadde fred. Han ønsket å få bo hjemme den tiden han hadde igjen, og der sovnet han inn fredag 15. mai.

Bisettelsen fant sted ved en fullsatt Nøtterøy kirke 2. juni.

Fremmøtet og lokalavisens mange artikler rundt Arilds bortgang, viser at det var mange som var glad i han.

Begravelsen ble forrettet av undertegnede.

Simen Trolsrud

27

Vi minnes

Forts. fra forrige side

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Kåre Holm, Sør-Karmøy menighet, ble født i Fåberg i Gudbrandsdalen 9. september 1940 og sovnet inn 6. mars 2026 etter ett år med kreft.

Begravelsen fant sted i Falnes kirke 13. mars, hvor en prest fra begravelses­ byrået forrettet, etter familiens ønske.

Sammen med sine to yngre brødre og en yngre søster vokste Kåre opp på Vingnes utenfor Lillehammer. Han var interessert i naturen og likte fiske og jakt. Han traff Hjørdis på et rekreasjonssenter nord i Gudbrandsdalen. De fant fort tonen og ble forlovet.

Etter en tid flyttet Hjørdis til Karmøy, Kåre kom litt senere, og de giftet seg og bygde hus.

Kåre jobbet på Stord Verft som ansatt i Karmøy Stålindustri. Senere ble det aktuelt å skifte jobb, og han begynte i ny jobb på inkluderingsbedriften Solstein, et sted som fikk stor betydning for hans liv og helse.

Sammen med Hjørdis hadde han tre fosterbarn. Etter hvert kom det i familien også seks barnebarn og tre oldebarn som Kåre var veldig glad i. Av dem vil han bli husket som en stille og hjertevarm beste- og oldefar.

Kåre ble døpt i kirken i Haugesund i 1976, inspirert av vennene sine, som også var blitt døpt. Kåre tilhørte menigheten og var verdsatt der, også i en lengre periode da han ikke kom i kirken.

Det var utfordringer i ekteskapet, men i januar 2014 tok Kåre noen viktige valg, og han ble som et nytt menneske for Hjørdis og familien. I tiden etter dette begynte Kåre også å komme mer fast i kirken. Bønn ble også mer og mer viktig for ham den siste tiden.

Kåre hadde en innesluttet personlighet, og det var ikke mange som kjente tankene og følelsene hans, men i livet hans ser vi likevel en spirende tro og tydelige spor av Guds forvandlende kjærlighet og nåde.

Vi lyser fred over hans varme minne.

Lars Dorland

28

Inger Marie Ask, (f. Giske), Ålesund menighet, sovnet inn 1. mai 2026, ved Ålesund sykehus, nesten 73 år gammel.

Inger kom fra en stor familie med seks søsken: Randi, Eilund, tvillingparet Rolf og Anne-Rose, og deretter tvillingpar nr. 2, Inger Marie og Jan Erik. Inger vokste opp i huset som faren bygde, og her bodde hun hele livet.

Etter skoleårene fikk Inger jobb hos gullsmed Danielsen i Ålesund.

Her hadde hun ansvar for all gravering fordi hun skrev så fint og gjorde seg flid. I tillegg jobbet hun i en grossistbutikk.

I 1972 ble Inger døpt og tatt opp som medlem i Ålesund Adventistkirke.

Den 22. desember 1973 giftet Inger seg med Daniel Ask. De fikk tre barn sammen, Cathrine, Camilla og Frida Christine. Siden har det kommet tre kjekke barnebarn.

Etter at Inger fikk barn, var hun hjemme og tok seg av familien.

Inger var en fantastisk og kjær kone, mamma og mormor. Hun hadde stor omtanke og kjærlighet til alle rundt seg. Familien var det viktigste i livet til Inger, og hun levde for den. Hun elsket å samle familien og dekke opp et vakkert bord. Det var alltid flotte kaker til dessert, eller kaker som hun gjerne tok med til bursdager og selskaper.

Inger var veldig glad i barnebarna sine, og hun passet dem mye. Hun likte å stelle i hagen og i hjemmet. Alt hun gjorde, gjorde hun ordentlig.

Inger likte å reise, og gullbryllupsdagen ble feiret sammen med familien ved huset deres i Aruba.

Inger døde brått etter kort tids sykdom. Det var et stort tap for familien, og savnet er stort.

Bisettelsen fant sted ved Borgund kyrkje 15. mai, der undertegnede forrettet. Inger døde i troen på Jesus, og vi lyser fred over Inger Marie Ask sitt gode minne.

Astrid Flaaen Hovden

Frederik Christopher Debes, Moss menighet, ble født 19. juli 1983 og døde 19. april 2026, bare 42 år gammel. Han ble døpt som 17- åring i Moss Adventistkirke, og menigheten var et naturlig åndelig hjem gjennom hele livet.

Frederik vokste opp i Moss som sønn av Vigdis og Jens Frederik Debes. Oppveksten var preget av et trygt hjem, stor omsorg og en kristen tro som ga retning og forankring.

Sammen med sin yngre bror, Thomas, hadde han mange gode opplevelser gjennom barne- og ungdomsårene.

I 2010 giftet han seg med sin Anette. Sammen bygde de et hjem preget av varme, omsorg og fellesskap, og de fikk barna Olivia og Philip, som betydde alt for ham.

Frederik var en trygg og tålmodig ektemann og en far som gledet seg over lek, naturopplevelser og de små hverdagsøyeblikkene Yrkeslivet tilbrakte han i SpareBank 1, hvor han var en høyt verdsatt kollega. Han var kjent som arbeidsom, samvittighetsfull og grundig, egenskaper som også preget alt han gjorde privat. Han fant særlig glede i naturen – ved et stille vann, med fiskestangen i hånden, fuglesang rundt seg og en kaffekopp over bålet. Der fant han ro, og han opplevde Guds skaperverk på sitt nærmeste.

Frederik var et menneske som skapte trygghet rundt seg. Med sitt lune vesen, sin særegne humor og sitt varme hjerte satte han varige spor hos familie, venner og alle som fikk lære ham å kjenne.

Han etterlater seg sin kjære Anette, barna Olivia og Philip, foreldre, bror, nevø, svigerfamilie, samt øvrig slekt og venner.

Sorgen over at livet ble så kort, er stor. Samtidig lever håpet om oppstandelsen videre – håpet Frederik selv levde i. Inntil den dagen da Kristus kaller sine hjem, bevarer vi minnene om et godt menneske som lærte oss å sette pris på naturens ro og livets enkle gleder.

Begravelsen fant sted 5. mai i Rygge kirke hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over hans gode minne.

Christian Arildsen

Adventnytt 9-2026

Menighetsliv

r e r e l u t a r g i V

100 Rigmor Ågotnes

Bergen menighet, 19. september

Norsk Bibelinstitutt – mer enn en bibelskole Av Vidar Hovden

90

Ragnhild Gjerdingen Oslo, Betel menighet, 18. september Astrid Rytterager Andreassen Harstad menighet, 24. september Magnhild Amy Øien Fauske Bergen menighet, 26. september Per Jostein Skjager Trondheim menighet, 28. september

85

Odd-Henrik Olsen Fredrikstad menighet, 14. september Harriet Evelyn Karlsen Bø menighet, 17. september Kåre Henry Dunseth Kristiansand menighet, 4. oktober

80

Paul Johan Aaserud Stavanger menighet, 18. september Odd Fuglestad Sandnes menighet, 26. september Bjørn Rosén Oslo, Betel menighet, 30. september Terje Didriksen Tyrifjord menighet, 1. oktober Vigdis Turid Maudal Tyrifjord menighet, 7. oktober

75

Sidsel Elisabeth Olsen Tyrifjord menighet, 14. september Kjell Andor Eriksen Tromsø menighet, 17. september Solveig Nilsson Tyrifjord menighet, 22. september Kitty Olaug Helene Halvorsen Lofoten menighet, 23. september Kurt Asle Asbjørnsen Hadeland menighet, 25. september Ruth Dyresen Fredrikstad menighet, 25. september Gideon Aga Girsha Oslo, Betel menighet, 30. september Åse Astrid Lauritzen Tromsø menighet, 7. oktober

70

Viggo Didriksen Tyrifjord menighet, 11. september Wenche Stene Stavanger menighet, 18. september Carla Ann Børresen Moss menighet, 18. september Rolf Andvik Eidså menighet, 27. september Helga Kambestad Myrland Steigen menighet, 28. september Lolomai Selsø Tyrifjord menighet, 3. oktober Odd Gjermund Anfinsen Mjøndalen menighet, 5. oktober Johann Ellert Johannsson Tyrifjord menighet, 8. oktober Bjørg Pettersen Oslo, Betel menighet, 9. oktober

N

orsk Bibelinstitutt (NBI) er Adventistkirken i Norge sin bibelskole på nett og papir. Men NBI er mer enn bibelkurs. NBI produserer og formidler bibelressurser i ulike formater og på ulike plattformer. Vi blir mer og mer en mediebedrift, bl.a. i samarbeid med Hope Chanel. La meg nevne noe av det som kanskje ikke er så kjent.

NBI har en nettside (www.norskbibelinstitutt.no) som, i tillegg til kurs og kurs­ omtaler, har en database på nesten fem hundre titler om ulike bibelske temaer. Her kan man finne relativt korte artikler om alt fra «dåp», «det ondes problem», via «krig i Bibelen» til «frelse». Man finner databasen med å trykke på fanen «RESSURSER» øverst på nettsiden. Det finnes også et søkefelt der man kan bruke søkeord. Dette er en ressurs som kanskje ikke er så kjent blant adventister, men folk «der ute» finner oss via søkemotorer som Google. Vår mest leste artikkel har godt over 50 000 visninger. Til sammen utgjør databasen av bibelske temaer en betydelig kontaktflate utad for Adventistkirken i Norge. Databasen utvides stadig, samtidig som vi forsøker å luke ut artikler som etter hvert har blitt utdatert, eller ikke holder god nok kvalitet.

NBI produserer medieinnhold, og har en YouTube-kanal (https://www.youtube. com/@NorskBibelinstitutt-NBI) med stadig mer innhold. Det siste kurset vårt, BIBELEN SOM LIVSRESSURS, er basert på å se YouTube-klippene som ligger der. Det betyr også at det er mulig å «ta et kurs» bare med å se på videoene. Dette er et relevant tilbud for dem som ikke vil oppgi sine personalia for å melde seg på et ordinært kurs, og som vi ellers ville ha «mistet». Men fordi vi fortsatt ønsker personlig kontakt med mennesker, det er vår virksomhets største styrke, «selger» vi YouTube-baserte kurs med tilgang til refleksjonsspørsmål, tilgjengelig manus (for lettere å søke i kurset) og personlig veileder.

NBI er en samfunnsaktør for Adventistkirken. Vi deltar på ulike måter i samtaler som allerede finnes i samfunnet, relatert til Bibelen. Både for å engasjere og løfte dem fram. I det siste har det vært mange muligheter, med «fenomenet» Mimir og Sofies offentlige bibellesning og nyskrevne bok som et godt eksempel. Vi har invitert dem til en av våre nettsendinger, som også ligger på YouTube-kanalen, men så langt har de vært for travle. Men de er positive og svarer på henvendelsene våre! Det som imidlertid finnes der, er en samtale med NRK P2 filosofene Einar Duenger Bøhn og Ole Martin Moen, om deres gjennomlesning av Bibelen og den tilhørende podkasten. Det er en spennende samtale med ikke-troende, og kan gjerne brukes som et springbrett til en meningsfull samtale med egne venner om tro og Bibel.

Norsk Bibelinstitutt tilbyr også bibelseminarer både til adventistmenigheter og andre som måtte finne det interessant. Vi hjelper gjerne menigheter med utadrettede virksomheter - både med materiell og menneskelige ressurser. I høst ser vi etter menigheter som vil kjøre det siste kurset vårt som offentlig virksomhet, om ønskelig med vår hjelp.

Adventnytt 9-2026

29

Annonser

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER I NORGE Den norske union Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Telefon: 465 41 322 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Andrew Campell Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Patrick Johnson

Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Telefon: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Telefon: 231 72 275 E-post: post@kurbadet.oslo.no Leder: Daniel Reiley ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Telefon: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no E-post: post@adranorge.no Leder: Lena Sømme

Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Leder: Atle Haugen Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Leder: Nina Myrdal Norsk helse- og avholdsforbund Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no Leder: Per de Lange

Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Leder: Vidar Hovden

Syvendedags Adventistenes helsearbeiderforening (SAHA) v/Heidi Ranvik Jensen E-post: heidi.ranvik.jensen@sahanorge.no

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Leder: Silja Leknes

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Leder: Alf Magne Foss

Mosserødhjemmet Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Leder: Anita Hagler Syvendedags Adventistkirkens Seniorforening Telefon: 90479360 www.sdasenior.no erlingnyan50@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 Leder: Erling V. Åserud Syvendedags Adventistkirkens Barne- og Ungdomsforening (SABU) Røyseveien 41, 3530 Røyse Tlf: 32161670 Kontonummer: 3000.30.96447 Vipps: #86681 www.sabu.no Epost adresse: post@sabu.no Leder: Gry Beate Marley

HEI PÅ DEG! er barn.

Barnesiden er for deg som nytt ent I dette nummeret av Adv l.

Bila d blir du kjent me ?

Har du lyst til å tegne han og neste k, tryk på me kom Tegningen din vil til Etiopia, vil vi gang noen fra ADRA reiser l! ta med tegningen din til Bila til Send tegningen gry.haugen@adranorge.no

DEL 2

11

10 9

På sykehuset ADRA hjalp Bilal til sykehuset. Der fant legene ut at han hadde en infeksjon i øynene som hadde skadet synet hans.

Han fikk øyedråper og medisiner.

Et par viktige briller Legene anbefalte også briller som kunne beskytte øynene og hjelpe ham å se bedre. Familien hadde ikke råd til å kjøpe dem selv. Derfor fikk Bilal brillene gjennom ADRA.

Endelig kunne han se tavla Før var det vanskelig å lese det læreren skrev på tavla. Med behandling og briller ble synet mye bedre. Nå kan Bilal følge med i undervisningen.

14

12 Flink på skolen Bilal jobber hardt med skolearbeidet sitt. I fjor kom han på niende plass i en lesekonkurranse av omtrent 80 elever i klassen. Nå drømmer han om å bli nummer én.

15

13

Trygg Da synet ble bedre, ble også hverdagen lettere. Andre barn ertet ham mindre enn før. Bilal ble etter hvert tryggere sammen med klassekameratene sine.

Historien til Bilal viser hvordan litt hjelp kan bety en stor forskjell.

Her mater han familiens geit!

En lysere fremtid Storebror, lillesøster og foreldrene er svært takknemlige for hjelpen han har fått. Nå kan Bilal lære, leke og delta på skolen på en helt annen måte.

Se på verden med nye øyne (2) skjedde med • Hva synes du var det viktigste som Bilal? rdan forandret brillene livet hans?

Hvo • n får gå på skole?

• Hvorfor er det viktig at alle bar re mennesker?

• Hva kan vi gjøre for å hjelpe and Bilal bor i Etiopia. Hva vet du om

Etiopia?

Barnesiden leveres av ADRA.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

SIDEN SIST:

Sommer og høst Av Victor Marley og oppdraget han har gitt oss. Vi er begeistret for menigheten vår. Vi er begeistret for at Gud er kjærlighet, at Jesus kommer igjen, og at han skal gjøre alle ting nye.

Til konferansen har vi invitert noen svært dyktige forelesere innen menighetsarbeid, adventisthistorie og misjon.

Vi oppmuntrer alle menigheter til å sende et team – ikke bare forstandere og etablerte ledere, men også nøkkelpersoner, unge ledere og mennesker med lederpotensial. Vi ønsker å inspirere både dagens og morgendagens ledere. Vi trenger en ny generasjon som er villig til å ta ansvar, og som blir begeistret for kirken og oppdraget Gud har gitt den.

Neste år blir et spennende år for Adventistkirken verden over. OneVoice27 lanseres av The General Conference, med en oppfordring til hele verdenskirken om å løfte opp Jesus med én stemme. Det vil vi selvfølgelig være med på i Norge, og Begeistret-konferansen blir blant annet et startskudd for aktivitetene i 2027.

Dette er noe vi alle kan være med på, uansett hvor vi befinner oss i Adventistkirkens kulturlandskap. Vi er forskjellige, men vi har Jesus, håpet og oppdraget felles.

La oss derfor allerede nå forenes om Jesus og håpet om hans komme. La oss be for hverandre og for menighetenes arbeid. Og la oss be om at Begeistret-konferansen kan bli en helg som hjelper hver eneste menighet til å vokse – både i antall og i Ånden.

Leder for Adventistkirken i Norge.

VICTOR MARLEY

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

S

å var sommeren overstått, og vi er hjemme igjen, på jobb igjen og tilbake til hverdagen. Forhåpentligvis er det slik for deg som for meg, at borte er bra, men hjemme er best.

Mange av dere har vært med på sommerens arrangementer. Det har vært solid bibelundervisning og godt felles­ skap både på Sommerstevnet, Speiderleiren, Ungdoms­ kongressen, Levende Vann og Seniortreffet. På de fire første har unge mennesker gitt sitt liv til Gud, og vi har fått feire sammen med både englene i himmelen og dem som har blitt døpt.

Jeg har hørt det sagt at det ikke er kirkens oppgave å lage arenaer hvor det er gøy å være med. De som sier dette, mener oppriktig at vi noen ganger legger for mye innsats i det som ikke er forkynnelse og undervisning. Men fellesskap er også skapt av Gud. Det er en del av hans plan. Vi er Guds familie, og i enhver sunn familie er det latter, gode minner og, til tider, fest. En kirke uten fellesskap, glede og nære relasjoner er ikke en kirke i bibelsk forstand.

Troen er grunnleggende, men mange, ikke minst unge mennesker, kommer til tro gjennom gode samtaler, gode venner og opplevelsen av å høre til i et trygt og inkluderende fellesskap. Det er noe med slike arenaer som gjør oss mer åpne for å høre Guds ord og ta imot Jesus. Det er derfor vi driver disse arrangementene. Relasjoner styrkes, minner skapes og tilhørighet bygges.

Tusen takk til alle som denne sommeren har bidratt til å skape arenaer hvor fellesskap kunne bygges og mennesker kunne møte Jesus.

Nå vender vi tilbake til hverdagen og menighetslivet.

Også der ønsker vi å styrke fellesskapet og utruste menigheten til å være et lys i mørket – slik Paulus beskriver det når han skriver at vi skal «stråle blant dem som stjerner på nattehimmelen» (Fil 2,15).

For å gi menighetslivet et skikkelig løft, og hjelpe oss til å trekke sammen i det arbeidet Gud har gitt oss, arrangerer DNU, distriktene og SABU en felles lederkonferanse i november 2026: Begeistret – Alle ting nye. Det er håp.

Vi kaller den Begeistret fordi vi er begeistret for Jesus