Adventnytt 2023 02

Julen utløser kreativitet

Annette Weums fem ”julemalerier” var utstilt i Tønsberg adventistkirke.

Side 7

Adventnytt

Jozefina Frljic levde langt fra Gud da han plutselig snakket til henne.

Side 20

Adventnytt

Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 12 nummer per år.

ANSVARLIG REDAKTØR

Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no

REDAKTØR

Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no

FASTE MEDARBEIDERE

Tom Angelsen, Marianne Dyrud Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson Claes Lundström.

PRODUKSJON

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: Aksell

KONTAKT

Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no

ABONNEMENT

Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@ norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).

STOFF TIL BLADET

Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.

FORSIDEN

Isløsningen på våren er et flott skue på Sommerfryd leirsted. Dessverre er isen hard også med rørene fra renseanlegget. Det er et av prosjektene som nå må ordnes. Foto: Atle Haugen

Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på www.adventist.no

3 Julen utløser kreativitet 4 Aktivitetskalender 5 Investering med stor avkastning 6 Nyheter 8 5 førjulskonserter i Mjøndalen 10 Bibelen på ett år 11 Den hellige ånd arbeider i Ungarn 12 ADRA 15 TVS-kontakten 20 Guds stemme til yogalæreren 22 20 råd for god mental helse 24 Frelsesarmeoffiseren som ble adventistevangelist 25 Vi gratulerer 26 Bli med på en håndsrekning til Sommerfryd 28 Vi minnes 30 Barnesiden 32 Siden sist

Månedens tekst

Vitnesbyrdet om Kristus har da også fått sikkert feste hos dere. 7 Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg. (1 Kor 1,6–7)

JULEN UTLØSER KREATIVITET

Februarutgaven av Adventnytt er «julenummer»! Da kommer alle meldingene inn fra menighetene om arrangementer og gudstjenester knyttet til julen. Og de er det mange av! Det gir grunnlag for noen refleksjoner.

I«gamle dager» skulle adventister ikke feire jul. Et trist eksempel på det, fikk jeg høre fra Ruth i en av de første menighetene jeg arbeidet i. Hun fortalte om sin første jul som adventist. Pastoren hadde gjort det veldig klart for henne at julefeiring var hedenskap, og derfor ikke skulle feires av adventister. Ruth kom fra en familie med sterke tradisjoner knyttet til familiefellesskap i julen. Nå skulle hun bryte ut av det. Hun fortalte om hvordan hun satt alene på soverommet sitt i mørket, mens hun hørte familien ha det hyggelig i stuen. – Det var fælt, sa hun trist da hun fortalte om det. Heldigvis hadde hun fått hjelp til å komme på bedre tanker siden.

Selv vokste jeg opp med hyggelige juleminner, selv om det fremdeles skulle gjøres enkelt, og ikke «feires» i stor stil. Å gå rundt juletreet og synge julesanger var tabu, og førte til utenforskap både på juleavslutning på skolen, og på torget i byen når julegaten ble tent.

Markering av annerledeshet i forhold til viktige høytider som jul og påske, har sjelden bidratt til å skape gode relasjoner til de «utenfor». Jeg husker godt hvilket inntrykk det gjorde å se Jehovas vitner ligge på knærne og luke i hagen 17. mai mens barnetoget gikk forbi. Det var ikke respekt for deres tro og standhaftighet som vektes i meg, i alle fall!

For noen er dørstokkene til kirkene våre fryktelig høye. Noen menigheter har lyktes bedre i å gjøre kirkene våre «ufarlige» for folk enn andre. Det er i stor grad takket være kulturelle arrangementer, gjerne knyttet til julen. Konsertene i menigheten i Lofoten er et godt eksempel. Og i Mjøndalen har den nye kirken trukket til seg en rekke arrangementer som drar folk til kirken vår, også tiltak som andre egentlig er arrangører for.

Pastor Reidar J. Kvinge er inne på det i rapporten fra Mjøndalen: - Det som er viktig for meg, er at kirken har blitt et naturlig møtested for mange mennesker i vårt område. Det betyr at det bygges relasjoner og tillit over tid – noe som har stor betydning for vårt renommé utad og vår virksomhet.

Blant de mange rapportene om aktiviteter nå i julen, er det flott å legge merke til hvor stort engasjementet er for ADRA. Inntekten fra konserter og julemesser bidrar til å gjøre ADRA til en viktig aktør i nødhjelps- og utviklingsarbeidet i verden. Åpen kirke julaften i Hønefoss, er et godt eksempel på hvordan høytiden kan brukes til å gjøre godt for noen som trenger det lokalt. Det bidrar også til å knytte kontakter

og skape vennskap som gir anledninger til å dele med oss av det vi har, både materielt og åndelig.

Veldedighetsmiddagen i Hammerfest var også en god idé. Der samlet man inn midler til ADRA, samtidig som man knyttet vennskap og fikk informere om hva vi står for.

Det er inspirerende å se den store kreativiteten og innsatsen ute i menighetene. Alle slike tiltak er viktige i menighetslivet. Det handler både om å bruke de muligheter man har til å knytte kontakter og skape gode relasjoner til andre, men også om å gjøre bruk av de kreative talentene vi har i menighetene.

Jeg vil gjerne slå et slag for det siste. Menighetslivet blir lett en forutsigbar rutine med gudstjenester og møter i faste mønstre. Noen få finner seg til rette og får brukt sine talenter innen de formene. Men Gud har utrustet oss med forskjellige talenter og nådegaver. Når får kunstnerne blant oss gjort bruk av sine gaver? Gudstjenesten i Tønsberg er et eksempel på hvordan slike evner kan brukes til Guds ære. Julemessene synliggjør arbeidet til håndverkerne blant oss.

Alle kan og bør få brukt sine gudgitte gaver i menigheten! Det vil vi få se resultater av.

Det sies at jula varer helt til påske. Det gjør den heldigvis ikke! Men kanskje erfaringer og inspirasjon fra juletiden, kan skape ideer til måter å utnytte nettopp påskehøytiden på også? Påsken er også en mulighet vi i stor grad har latt passere tidligere i vår iver etter å markere at bare sabbaten er en helligdag innstiftet av Gud. Men hvis noe virkelig er verdt å markere med respekt og glede, er det minnet om det som ble fullbrakt på Golgata. Så hvordan kan du og din menighet bruke den anledningen? Slipp kreativiteten løs!

Redaktør i Adventnytt, og pastor i Adventistkirken Cornelius, Oslo.

ATLE HAUGEN

Portrettfoto: Tor Tjeransen Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

Hvis, når og før

Hvis du er trist eller deprimert, les Johannes 14.

Når du opplever at andre svikter, les Salme 27.

Hvis du grubler over økonomiske utfordringer, les Matteus 6,19-34.

Før du besøker Guds hus, les Salme 84.

Hvis farer truer deg, les Salme 91.

Når Gud ser ut til å være langt borte, les Salme 91.

Hvis du er motløs, les Jesaja 40.

Hvis du vil bære frukt for din Mester, les Johannes 15.

Når tvilen kommer over deg, les Johannes 7,17.

Hvis du føler deg ensom eller engstelig, les Salme 23.

Hvis du vil vite hvordan Jesus ser på en sann kristen, les Matteus 5.

Hvis det føles som om din tro har kjølnet, les Hebreerne 11.

Hvis du føler deg nedfor, les Romerne 8,31-39.

Hvis du trenger mot i arbeidet ditt, kan du lese Josva 1.

Når verden ser ut til å være større enn Gud, les Salme 90.

Hvis du vil vite Paulus’ hemmelighet til lykke, kan du lese Kolosserne 3,12-17.

Når du føler deg bitter eller kritisk, les 1 Korinterbrev 13.

Hvis du vil vite hvordan du kan trives sammen med andre, les Romerne 12.

Hvis du vil vite hva en sann gudstjeneste betyr, les Jesaja 58.

Når du lengter etter Guds evighet, kan du lese de to siste kapitlene i Bibelen, Åpenbaringen 21 og 22.

Inga-Beth Hinchliffe fra Växjö menighet i Sverige, fant denne listen i sine papirer, og ville dele med andre.

INVESTERING MED STOR AVKASTNING

Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel. Ordsp 22,6

Inovember 2022 deltok jeg på et spennende prosjektbesøk til Mali sammen med utdanningsrådgiver Anine Lauterer. Som en del av ADRAs utdanningsprogram i Gourma Rharous i Timbuktu-regionen, underviste hun lokale, regionale og nasjonale veiledere fra kunnskapsdepartementet i inkluderende pedagogikk, positiv motivasjon og elevsentrert undervisning. Disse lederne var ivrige forkjemperne for barns rett til utdanning og utvikling.

I et møte med den norske ambassadøren i Bamako, Rigmor Koti, var kursdeltakerne en sterk stemme for betydningen av god utdanning som en nøkkel til å åpne muligheter i livet, som beskyttelse mot lediggang og rekruttering til ekstremistiske grupper. De roste ADRAs innsats i området og tryglet ambassaden om fortsatt norsk støtte til de 25 skolene i ADRAs utdanningsprogram i denne delen av Timbuktu-regionen.

Dette området ble for ti år siden utsatt for angrep av ekstremister. Lærere flyktet, organisasjoner evakuerte til sikrere områder, og halvparten av skolene ble ødelagt. Mange barn mistet i flere år muligheten for skolegang. I 2017 ga Norad støtte til ADRA, som i samarbeid med kunnskapsdepartementet i Mali, startet et omfattende program for å bygge opp utdanningssystemet i Gourma Rharous igjen.

ADRAs mandat er en oppgave gitt av Gud: å tjene mennesker, så alle kan få de mulighetene i livet som Gud ønsker. Vi har et spesielt ansvar for de svakeste og mest utsatte gruppene i samfunnet. Det betyr omsorg for og inkludering av jenter, barn og unge med funksjonsnedsettelser, flyktninger, minoritetsgrupper, eller andre utsatte grupper som ofte holdes utenfor fellesskap og sosiale tjenester.

Professor i statsvitenskap og sosiologi, Anton Henrijck, gir en positiv referanse til den skandinaviske velferdsmodellen og sier at «det dreier seg ikke først og fremst om distribuering av penger, men om å utstyre så mange mennesker som mulig med god helse, ferdigheter og muligheter». Han konstaterer at «de fleste mennesker ønsker å arbeide, å skape ting, å bidra til og delta i samfunnet, å bygge en familie og føle seg betydningsfulle». (Atlas of European Values: Change and Continuity in Turbulent Times European Values Series, volume 1, Loek Halman, Tim Reeskens, Inge Sieben and Marga van Zundert, s 66 og 67)

Jonathans historie illustrerer hvordan investering i unges utdanning gir stor avkastning. Han oppsøkte

meg på et partnerskapsmøte i Tanzania i november 2022 og spurte ivrig om jeg kjente Esther fra Norge. «Hun har endret livet mitt», utbrøt han begeistret, og ba meg ta med en stor takk til henne. Jonathan vokste opp i en fattig familie på landsbygda i Uganda. Som 10-åring dro han hjemmefra til hovedstaden Kampala, der han som gategutt overlevde ved å lete i søppelbøttene og få hagejobber hos velstående familier. En familie støttet ham med skolepenger, slik at han kunne fullføre grunnskolen. Senere fikk han jobb som gartner hos lederen for de danske prosjektene i ADRA Uganda, og Esther betalte for videregående skole og universitetsstudier i økonomi. Nå er han en verdsatt prosjektleder for ADRA Norge i Uganda og sørger for utdanning og livskvalitet til tusener av unge flyktninger fra Sør-Sudan.

Mange mennesker sitter fast i fattigdom eller maktstrukturer der de har liten grad av frihet og medbestemmelse over eget liv og utvikling. Den viktige utfordringen fra Matt 7,12 «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem», blir derfor å bygge opp barn og unge og sørge for at de blir verdsatt og får kunnskap og frihet til å ta beslutninger og bidra til menigheten og lokalsamfunnet på en verdifull måte.

En av de betydeligste investeringene vi kan gjøre i menigheten vår, er å engasjere, styrke og verdsette barn og ungdom, både i Norge og globalt. Vi utfordres til å løfte Guds rettferdighet og kjærlighet som motvekt til bruk og kast-mentalitet, urett og undertrykkelse i vår kultur, og videreformidle til våre barn og unge gleden ved å tjene og å gjøre en positiv forskjell i samfunnet.

Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære. Ordsp 14,31

Birgit Philipsen er Generalsekretær for ADRA Norge.

BIRGIT PHILIPSEN

Tradisjonstro julekonsert og kreativ julegudstjeneste i Arendal

Engasjementet og kreativiteten var minst like stor på gudstjenesten julaften. Da vi kom inn i kirkesalen, var både talerstol og nattverdbord borte. I stedet så vi et bål med ved og elektrisk stearinlys, ei plankehytte, og en trekrybbe – med slørkontakt opp til en lysende stjerne på frontveggen. Det var Evelina Brinchmann som sammen med menighetens barn og unge, dramatiserte juleevangeliet. Maria var åpenbart gravid, men plutselig fikk hun barnet til Evelina i fanget som verdig skuespiller for Jesusbarnet.

Per de Lange

Årets julekonsert i Arendal Adventistkirke fredag 2.desember ble innledet med musikalske hilsener fra menighetens internasjonale grupper. De sang sine julesanger på egne språk fra Myanmar og Filippinene, foruten en duo fra Ukraina.

Deretter kom julesyngespillet «Den store kongen», av Mons Ledvin Takle og Trygve Bjerkheim – på sterkt nynorsk. Syngespillet ble fremført av menighetskoret vårt med hjelp fra to ikke-medlemmer, jentekoret og barnekoret med håndklokker. Også innvandrerbarna klarte nynorsken med glans! Ellers var det felles julesanger med julens glade budskap, akkompagnert med piano, el-piano, gitar, kontrabass og fløyter.

Misjonsmesse i Skudeneshavn

Samme dag som mange folk åpnet den første luken i adventskalenderen deres, åpnet Adventistkirken i Skudeneshavn dørene til årets misjonsmesse. Her kunne man kjøpe votter og sokker, hjemmelaget pynt, honning, planter, malerier og mye annet. Om man var sulten, eller ble det når man kjente de gode duftene fra kjøkkenet, så kunne man også kjøpe seg et stykke pizza og et stykke kake til dessert og sette seg og få en prat. Misjonsmessen er etter hvert en gammel tradisjon i Adventistkirken i Sør-Karmøy, og mange gamle venner slår veien forbi kirken denne ene dagen i året. Lokalet ble fort fylt med folk, da messen åpnet kl. 10. Liv og David Jensen satt klar til å svare på spørsmål om alle de fine varene, som ulike folk hadde donert, og ta imot betaling. Siden menigheten startet prosjektet i 1996, har Misjonsmessen samlet inn 674.250 kroner til ADRAs geitebank. I år kom det inn 20.805 kroner.

Både gjetere, sauer og engler var på plass, og vi kunne alle juble med i sangen «Joy to the world», mens gjeterne fant veien til Maria og Josef og Jesusbarnet. Mens May-Karin sang «Himmelen i min favn», kom tre vismenn (passende nok tre jenter denne gangen), fra Østen inn, og delte sine gaver. Torbjørn Fors sammenfattet det hele til slutt med en appell, og selvsagt avsluttet vi med «Deilig er Jorden».

Midnattsgudstjeneste i Hole kirke

For fjerde gang gikk noen av oss fra Tyrifjord menighet sammen med noen fra menighetsrådet i Hole kirke, om å arrangere en enkel midnattsgudstjeneste i kirken nyttårsaften. Det hele avslutter med at vi ønsker hverandre godt nyttår utenfor kirken med lys i hendene, lovsang og bønn. Fra vår menighet bidro Atle Haugen med talen, Gry Haugen med sang, og Harald Bunes leste bibeltekst. Dette har blitt et velkomment innslag i bygda, og samler en pen gruppe deltagere fra begge menighetene. En fin måte å møte det nye året på.

Av

Harald Bunes leser tekst.

Tekst og foto: Lars Dorland

Foto: Tone Rose Holm

Foto: Marj Varga

Åpen festsal på julaften

Skrevet av: Silvia Pel | Foto: Melvin Sandelin

Flere av oss i Hønefoss Adventistkirke har hatt en drøm om å åpne kirkedørene på julaften for alle som trenger et hjem og en familie. I fjor gikk planene i vasken på grunn av korona, men i år ble drømmen til virkelighet!

Det var veldig hyggelig å se en så allsidig forsamling – barn, unge og eldre fra forskjellige land og bakgrunner, samlet som en harmonisk storfamilie. Festsalen var smakfullt pyntet, og det var rikelig med mat. Vi knyttet nye vennskapsbånd, og ble kjent med hverandres historier. Barn og eldre lekte og sang i lag.

Kvelden ble avsluttet med en andakt der vi ble minnet om to bilder fra forfatteren Ellen White: Stjernene som skinner klarere jo mørkere natten blir – og de eviggrønne trærne som beholder sin grønne drakt gjennom vinterstormene. Noen ganger stormer det i livet vårt. Når vi ser rundt oss i verden, er det mye som er mørkt. Urettferdigheten florerer. Men vi er kalt til å skinne i denne verden – vi er kalt til å spre Guds lys, Hans kjærlighet, sannhet og rettferdighet. Alle fikk velge seg en vakker håndlaget stjerne fra det eviggrønne treet med et ord som kunne bære dem gjennom det nye året. Noen valgte «håp», andre «tillit», «fred» eller «kjærlighet», og alle fikk med seg en bok av forfatteren som skrev om stjernene og de eviggrønne trærne. Freden senket seg idet Vlademir (ukrainsk pastor), og Daniel (norsk pastor), avsluttet med bønn, og vi kjente på Guds glede og velsignelse i dypet av hjertet.

Vi vil rette en spesiell takk til ADRA som tilbød seg å sponse arrangementet, og som også bidro til å gi oss et nettverk. I forkant av arrangementet ble vi invitert til kommunens læringssenter slik at vi kunne dele med de ukrainske flyktningene i området om julekvelden, livsstilsklubben, gudstjenester og andre aktivitetstilbud kirken har. Det gledet oss å se takknemligheten hos gjestene våre på julekvelden, og vi ber om at kirken vår skal fortsette å være et trygt hjem og et bønnens hus for alle folk.

Fem bilder – julegudstjeneste i Tønsberg Adventistkirke 24. desember

Av Nina Dunseth

Mange av oss i Tønsberg menighet setter stor pris på at vi i løpet av årets mørkeste måned kan få lov til å minnes at «Lyset kom til verden». Lyset vinner alltid over mørket når Gud selv kommer til oss. Det var derfor med glede vi kunne feire sabbat med formiddagsgudstjeneste og julegrøt sammen med medlemmer, naboer, venner og alle som ønsket det, på selveste julaften 24.desember.

I år var vi heldige å få låne Annette Weum sine 5 «julemalerier». De ble spesiallaget i samarbeid med Markus Dunseth til adventskonsert i Betel menighet for fire år siden, og nå var det vi som kunne fylle inn med tekstlesninger, sang og musikk. Vi fikk se juleevangeliet fra foreldrenes, besøkets, barnets, englenes og vårt eget perspektiv.

Tønsberg adventistkirke har et eget mini prosjektkor som synger i slike anledninger. Vi kaller det Kor Fantastika, for når vi først møtes, har vi det fantastisk sammen! Når barna i tillegg startet programmet med å komme inn med lys under toner fra «Nå tennes

tusen julelys», Marielle Martiniussen spilte klokkespill, Madelaine Brunotte og Louise Hellberg sang solo, Arild Viksand illustrerte tema om de ulike rollene på sin unike kreative måte for barna, samt juleevangeliet som etter hvert ble lest av barna, ja, da ble det lyst og godt å være i kirken. Her skulle dere ha vært! Velg lyset når det og Han kommer til deg!

5 FØRJULSKONSERTER I ADVENTISTKIRKEN MJØNDALEN

«Takk til ledelse og personell i Adventistkirken for utmerket samarbeid.» stod det på programmet til Eiker Janitsjar som holdt en av de fem julekonsertene Adventistkirken i Mjøndalen har vært vertskap for i desember. Deres dirigent, Kenth Rønnerud, er tydelig på at Adventistkirken er et av de beste konsertlokalene i hele Drammensregionen. De bare elsker å spille der!

bygges relasjoner og tillit over tid – noe som har stor betydning for vårt renommé utad og vår virksomhet, sier Reidar.

Julekonserten til Rosendal skole, er et av årets høydepunkter for skolefamilien og menigheten. Annonsering er nesten unødvendig – for da fylles kirken opp til siste plass med forventningsfulle elever, foreldre, besteforeldre, onkler og tanter, venner og kjente. Så også i år, i en trivelig og fin konsert av elevene.

Etter flere år med pandemi og avlysninger, satte menigheten pris på å endelig få besøk av Adventsangerne igjen. «Lys» var gjennomgangstemaet for en flott og variert gudstjeneste den 4. desember. Pastor Claes Lundström talte.

Det ble også satt stor pris på at Solveig Leithaug, en av Norges mest kjente kristne artister, valgte å holde julekonsert i Adventistkirken Mjøndalen. En konsert med henne kjennetegnes av høy musikalitet, glimt i øyet, og nytolkninger av velkjente julesanger og egne komposisjoner som får julestemningen til å fylle kropp og sjel. Solveig bor i dag i Nashville, Tennessee, men hadde i år tatt turen til Norge for en konsertturné i adventstiden. Våre egne Hogne Hogganvik, Ragnhild Kvinge og Gry Haugen bistod Solveig med koring.

JUBILEUMSKONSERT MED JENTEGRUPPA SEVEN

De hadde med seg Håvard Gryting som sang. Han er en etablert og svært ettertraktet sanger, bosatt i Drammen. Det er også tredje gang for ham at han synger i kirken. Pastor Reidar J. Kvinge var sammen med Linda Eide Broomé konferansierer for konserten.

– Det som er viktig for meg, er at kirken har blitt et naturlig møtested for mange mennesker i vårt område. Det betyr at det

Den siste konserten i Adventistkirken Mjøndalen før jul, var en helt spesiell anledning. Jentegruppa SEVEN feiret sitt tyveårsjubileum med konsert i kirken. Det var en av rundt 1200 konserter denne gruppa har gjennomført – men «klart den beste av alle jeg har vært på gjennom tidene», skrev en konsertdeltaker på Facebook etterpå.

Foto: Reidar J. Kvinge, Carolyn Ødegård

Foto: Melinda Elisenberg Løver Jentegruppa SEVEN

Eiker Janitsjar

Melinda Elisenberg Løver er primus motor bak SEVEN-prosjektet, og har stått på i alle disse årene, godt backet opp av Britt-Venke Oldebråten som står for de aller fleste av tekstene i sangene gruppa har sunget. Melinda forteller at hun og BrittVenke gjennom alle disse årene har sendt hverandre meldinger hver eneste dag med kreative ideer, praktiske detaljer og logistikk. Mens Melinda har vært ute på veien med konserter, korseminarer og musikaler, har Britt-Venke organisert og sendt ut noter og materiale til kor og menigheter over hele landet. Publikum formidlet sangønsker omkring hva sangene skulle handle om, og stadig nye tekster ble skrevet av Britt-Venke hjemme på gården i Lier og tonesatt av Melinda.

For å drifte et høyt antall med konserter, har medinstruktørene Ragnhild Hjertaas Lia fra Larvik og Ingvild Pettersen fra Stavanger vært uvurderlige for SEVEN. Det er mye logistikk bak at syv jenter skal på konsertturer hver helg, og uten disse to hadde ikke SEVEN-eventyret vart så lenge.

Mange jenter har vært med i gruppene på syv gjennom årene. Gruppen har hele tiden vært i bevegelse og fornyelse. De siste årene har mellom 17 og 20 jenter til enhver tid vært med i gruppen. Førti sangere fra alle epokene stilte opp til jubileumskonserten ”Stjernen er tent”. Femten plateutgivelser og en rekke musikkvideoer har blitt produsert.

De siste årene har de produsert bibelmusikaler som ”Prinsen av Egypt” (om Moses), ”Grønne enger” (om David), ”Det sanne lys” (om Jesus) og ”Den store fortellingen” (Bibelen på 60 minutter). Her har de fått hjelp av Glenn Lie som manusforfatter hvor han har bidratt med sin ekspertise både som teolog og pedagog. Disse har vært gjennomført som gudstjenester i en rekke menigheter.

– Men det er først i det siste vi har blitt invitert til flere adventistmenigheter, forteller Melinda. – I Mjøndalen har vi blitt særlig godt tatt imot, og derfor var det naturlig å feire tyveårsjubileum og min avgang som leder, der i min menighet.

– Gjennom hele pandemien har flere av Seven-jentene og deres foreldre støttet opp om de digitale gudstjenestene fra Adventistkirken i Mjøndalen og vært en viktig ressurs for oss, sier pastor Reidar J. Kvinge, og legger til: – Gjennom arbeidet med SEVEN, har Melinda og Britt-Venke satt dype spor etter seg i sang og musikklivet i kristne menigheter i hele Norge, og vært med på å fornye kristen barnesang.

På avslutningskonserten bidro Britt-Celine Oldebråten med billedkavalkade og film fra SEVENs tur til barnehjemmet ”Keep Girls safe”. SEVEN har i en rekke år støttet ADRAs arbeid. Plakat av SEVEN henger fortsatt på barnehjemmet, og jentene der sendte rørende hilsener til SEVEN-gjengen.

– Det å samarbeide med ADRA, så vel som kirker og menigheter på bred tverrkirkelig basis over hele landet, har vært utrolig givende, sier Melinda. Målet hennes har hele tiden vært å spre musikk og glede gjennom kristen kvalitetsmusikk som treffer aldersgruppen. Selv om hun nå gir seg som leder, fortsetter SEVEN under ledelse av Aril Schøld – som driver Lifesound productions i Stavanger, og blant annet leder Stavanger Gospelcompany.

Det blir nok noen flere hull i kalenderen for Melinda fremover, men musikk er hun ikke ferdig med, selv om jobben som rektor i Askerskolen krever sitt. Hun og hennes medspillere fortjener respekt og takknemlighet for innsatsen de har gjort. Og det blir neppe det siste vi hører fra verken SEVEN eller Melinda.

Den kristne TV-kanalen ”Kanal 10” rigget opp TV-bussen sin utenfor Adventistkirken Mjøndalen og filmet konserten, som de sendte både på julaften og på andre juledag på kanalen.

Reidar J. Kvinge, Carolyn Ødegård

Reidar J. Kvinge, Carolyn Ødegård

Britt Celine Oldebråten

Oli Haukaas

Reidar J. Kvinge, Carolyn Ødegård

Adventsangerne

Solveig Leithaug

Ragnhild Hjertaas Lia, Melinda Elisenberg Løver og Ingvild Pettersen

Solveig Leithaug, Ragnhild Sømme Kvinge, Gry A. Haugen og Hogne Hogganvik

Melinda Elisenberg Løver og Britt-Venke Oldebråten

Ny podcast på Spotify!

Det er ikke for sent å henge seg på den nye bibelleseplanen vår! Denne bibelleseplanen går gjennom hele den bibelske fortellingen kronologisk. Podcasten «Bibelen på ett år», vil gjennom daglige

episoder fortelle deg hva du skal lese, og så gi deg en andakt med tanker hentet fra dagens tekst som du kan ta med deg. Podcasten er produsert av Hope Channel Norge. Følg podcasten på Spotify, og klikk på bjelle-ikonet for å få varsel om ny episode.

DEN HELLIGE ÅND ARBEIDER I UNGARN

Av Tone M. Edmonds

Jeg har lyst å dele en historie som Gabor Mihalec (familieterapeut og pastor fra Ungarn), delte med oss på slutten av en hyggelig kveld hos familien Lie i Stavanger mens vi var på ekteskapshelgen. Han vitnet om at menigheten hans i Ungarn opplever stadig nye mirakler. Dette er ett av dem:

I kirken var det et ungt par. Han var syvendedags adventist, hun var ikke. De hadde slitt lenge med å få barn. En arvelig sykdom i familien ville medføre at dersom hun noen gang skulle føde en sønn, ville han ha 97 % sjanse for å ende opp i rullestol innen han var 10 år, og ikke leve lenger enn 18 år. Hun hadde to brødre. Den ene døde tidlig, og den andre på 31 år, var autist og bundet til en rullestol.

Paret hadde i lengre tid forsøkt kunstig befruktning, der legene kunne sette inn et friskt embryo. Gabor kjente til deres kamp for å bli foreldre, og at de hittil hadde mistet 7 barn.

En dag spurte han den unge kvinnen hvordan det gikk med henne, og hvilke tanker hun gjorde seg om det hun gjennomgikk. Til hans overraskelse sa hun at hun følte seg nærmere Gud enn noen gang før. Hun sa også at hun ikke følte seg som en kvinne uten barn, men som mor til syv som hun en dag skulle få møte igjen. “Men dersom du føler deg så nærme Gud, hvorfor tar du ikke dåp da?” spurte han. Hun svarte ikke på det spørsmålet, men han visste at hun hadde en dominerende, ateistisk far.

En stund senere ønsket kvinnen likevel å ta dåp. Da dagen kom, var både hennes far og mor med i kirken. Broren hennes kunne ikke bli med på grunn av helsen, men han fulgte med via streaming. Sangen “Lelkem vágyik utánad” (oversatt “Min sjel lengter etter deg”), ble spilt på dåpsgudstjenesten.

Da foreldrene hennes kom hjem etter dåpen, uttrykte sønnen at han ville ha hjelp til å laste ned den sangen. Og etter det hørte han den på repeat. Faren i huset, som jo ikke trodde at det fantes noen Gud, var mektig lei sangen. Han uttrykte at han følte at den tøt ut av både knærne og albuene hans, så mye hadde han måtte høre på den sangen for å tilfredsstille sin autistiske sønn!

Så en dag ble kvinnens bror akutt syk og innlagt på sykehus. Musklene i kroppen sluttet sakte, men sikkert å fungere, og han havnet i koma på sykehuset. En eldre søster i menigheten, kjent for sin følsomhet og empati, fikk plutselig en følelse av at hun skulle besøke den unge mannen på sykehuset. Hun drøyde ikke, men kastet på seg kåpen og dro av gårde. Da hun kom fram, fant hun hele familien hans rundt sengen der han lå bevisstløs.

For å vise at hun var der og brydde seg, tok hun hånden hans og strøk den. Med det samme slo han opp øynene, så på henne, og sa noe hun ikke forsto. Han gjentok de samme lydene, men kvinnen henvendte seg til moren hans for å spørre henne om hun forsto hva han sa. “Han sier, hjelp meg!” svarte hun. “Jeg er her, hva vil du jeg skal gjøre for deg?” spurte den eldre kvinnen. “Jeg vil bli en syvendedagsadventist”, svarte mannen i sengen. “Dersom det er det du ønsker, så er du det allerede”, forsikret kvinnen. “Vil du at

jeg skal be en frelsesbønn for deg?” Det ønsket den unge mannen, og kvinnen ba. I det samme hun avsluttet bønnen og sa “amen”, forsvant den unge mannen inn i koma igjen. Under hele bønnen hadde han hadde holdt et fast grep om hånden hennes, men nå slapp han taket. Neste dag døde han. Hele sitt liv hadde familien følt at han på en måte befant seg bak en vegg. De hadde aldri klart å få ordentlig kontakt med ham, og faren sa at sønnen aldri hadde vært så klart til stede som han hadde vært de fem minuttene den eldre kvinnen hadde sittet ved sykehussengen hans, holdt ham i hånden, og bedt for ham.

“Men hva tenker du nå?” spurte Gabor faren.

“Jeg hadde tre barn”, svarte han. “Den ene mistet jeg tidlig. Datteren min tok dåp og har valgt å tro på Gud, og nå har den siste sønnen min tatt det samme valget. Den Gud som var der så sterkt for sønnen min på det siste han levde, må jeg bli kjent med om jeg skal ha håp om å noen gang få se dem igjen”, svarte faren.

Siden den dagen begynte både han og kona å gå i kirken. De er de første som kommer, og de siste som går. Gud kan snu forbannelser til velsignelser, og det har han gjort for denne familien.

Gabor avsluttet historien med å si: “I menigheten vår opplever vi stadig mirakler. Jeg har lært meg en ting. Når jeg får en innskytelse, noe Gud ønsker at jeg skal gjøre, så venter jeg ikke. Jeg gjør det. For man vet aldri om den sjansen kommer tilbake.”

Her er sangteksten oversatt av Gabor, fra ungarsk til engelsk:

I see now what eyes are not able to see.

A new world has opened before me and your grace transforms me.

I became a new person in Jesus. My soul relieved because I arrived home. There are no more barriers. I am running to you. My destiny is fulfilled, and you forgave me. Everything became new.

Jesus saved me.

And I am just singing: I’ve finally arrived home.

I’ve arrived home.

ADRA lokallag: Å TJENE I KJÆRLIGHET

Isamarbeid med menighetene, har ADRA nå opprettet om lag 10 aktive lokallag. Tanken bak lokallagene er å mobilisere ungdom og voksne til å tjene lokalsamfunnet der vi bor, inspirert av Jesus – hans liv og lære.

I Galaterne 5,13–14 leser vi: “For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven er oppfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din neste som deg selv!” Nettopp dette er hensikten bak ADRA lokallag. Lokallaget engasjerer og utruster menighetens medlemmer og andre til omsorg og samfunnsansvar både globalt og i nærmiljøet gjennom lokale aktiviteter og prosjekter som knyttes til ADRA. Lokallagets aktiviteter kan inkludere innsamlingsaktiviteter, men også sosiale prosjekter i nærmiljøet og annen innsats. En sideeffekt er at ADRA og menigheten blir mer kjent.

JULEKONSERT MED UKRAINSKE MUSIKERE

– SANDNES LOKALLAG

Sandnes ADRA lokallag ønsket å skape en inkluderende adventstid for lokalsamfunnet, og spesielt nyinnflyttede ukrainere, ved å holde julekonsert med servering den 10. desember. Den kjente ukrainske saksofonisten Igor Rudyi og sangeren Maryna Chebotar opptrådte for fullpakket sal. Det var et vellykket program, og mange ukrainere deltok.

Som følge av krigen i Ukraina, immigrerte over 30 000 ukrainere til Norge i løpet av 2022. Trenden vil sannsynligvis fortsette i år, med estimerte 40 000 nykommere (UD, 2022). Dette fortsetter å skape nye muligheter for engasjement fra lokallag.

I 2022 har lokallagene vært spesielt aktive gjennom blant annet språkkafé, ungdomsarrangementer, fritidstilbud, familiemiddager, velkomstpakker til flyktninger, sommerleirstøtte og turer. I advents- og romjulstiden, gjennomførte lokallagene juleverksted, konserter, gaveleker, pepperkakebaking og julehygge. Det har vært inspirerende å se alle aktivitetene fra nord til sør i Norge!

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) bevilget i 2022 midler til ADRA lokallag for å komplementere statens språkkurs og støtte aktiviteter for integrering og norsktrening gjennom sosiale aktiviteter for ukrainere. Midlene har blitt brukt til å støtte språkkafeer, fotballtreninger og andre initiativ for barn og ungdom.

UNGDOMSARRANGEMENTER – TYRIFJORD LOKALLAG

I løpet av 2022, har Tyrifjord ADRA lokallag holdt fire ungdomsarrangement for lokale og ukrainske tenåringer. Bli-kjent-leker og god mat har stått i fokus, og målet har vært å tilrettelegge for relasjonsbygging og hygge. Lokallaget har samarbeidet tett med Hvalsmoen akuttmottak samt Hole og Ringerike kommunes aktivitetskoordinator.

Foto: Frida Reierson, Britt Celine Oldebråten

INKLUDERENDE FOTBALLTRENINGER

– SANDNES LOKALLAG

Hver søndag, holder Sandnes ADRA lokallag fotballtreninger for ungdom. Tilbudet skal favne alle som ønsker å delta, uansett bakgrunn.

Tekst: ADRA | Frida Reierson, koordinator for ADRA lokallag

VELKOMSTPAKKER

– TYRIFJORD LOKALLAG

Når nye flyktninger bosettes i Hole kommune, setter Tyrifjord ADRA lokallag sammen og overrekker velkomstpakker med blomster, hjemmebakst, kjøkkenutstyr og godsaker for å ønske de nye flyktningene velkommen. Dette skjer i samarbeid med kommunen.

JULEPROGRAM FOR UKRAINERE – JESSHEIM LOKALLAG

I førjulstiden, 10. desember, inviterte Jessheim ADRA lokallag og menighet lokale ukrainere og andre til en storslagen dag med mat, aktiviteter, gaveposer og konsert ved Olav og Torill Tofte. Hele 100 ukrainere og ca. 20 lokale var samlet for julefesten. «Det var så godt å se at folk virkelig koste seg og var så takknemlige. Mange ville ikke dra hjem. Det ble mange klemmer, tårer av glede og nye vennskapsbånd som ble knyttet denne dagen,» forteller Mona Linnerud. Menighetsmedlemmene gjorde en kjempeinnsats for å skape en hyggelig samling for de besøkende. Noen var vakter, mens andre var fotografer, musikere, kokker og servitører.

Foto: Henrik Woie/Mona Linnerud

•

Inspirert?

•

18. desember, ble en gruppe ukrainske flyktninger invitert hjem til Kristin og Tore Molstad Andresen, hvor de sammen bakte fire ulike sorter julekaker.

Foto: Kristin Molstad Andresen

SPRÅKSKOLE – TYRIFJORD LOKALLAG

Hver uke holder Tyrifjord ADRA Lokallag i regi av Jørgen Roland, språktrening for ukrainske flyktninger i kommunen. Deltakerne bygger opp grunnleggende norskferdigheter gjennom dialog og undervisning.

Foto: Britt Celine Oldebråten

JULEBAKST – TYRIFJORD LOKALLAG

FREDENS VEI

Av Lars Dorland

Vi har alle et ordforråd, og vi har alle noen favoritt-ord som vi bruker igjen og igjen, når vi snakker om det som er viktig for oss. Vi har funnet dem nyttige til å oppsummere spesifikke konsepter.

Innenfor kristendommen har vi mange sånne ord som er en del av vårt felles språk. Vi har teologisk terminologi, som gjør det mulig å snakke om konsepter som gjerne er mer komplekse og krever innføring. Men for oss som har lært det, er det nyttig med begreper som for eksempel: Treenigheten, rettferdiggjørelse ved tro, den gamle og den nye pakt, Skriftens ufeilbarlighet, etc..

Men jeg har begynt å bruke et uttrykk som er blitt viktig for meg: Fredens vei. Det var lettere tilfeldig at jeg begynte å bruke det mer konsekvent, og med det mener ”måten som Jesus og apostlene har lært oss å leve på for å fremme fred i verden rundt oss”. Det kan til og med forstås som et uttrykk som oppsummerer selve kristendommen og den historiske bevegelsen, som jeg i høyere og høyere grad identifiserer meg med.

I sin lykke over å ha fått en sønn, som skal være Guds profet, og i sin store forventning om Messias, frelseren, som snart skal komme, synger Sakarja en flott sang i det første kapitlet i evangeliet etter Lukas. Sangen slutter med disse ordene om Kristus (Luk 1,78-79):

Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei.

Hvorfor kom Jesus til verden? Forklaringen som gis her, er at det var for å skinne for alle oss som bor i mørket. Når han stråler, så klarer vi å finne frem. Det leder våre føtter inn på Fredens Vei.

Jesus selv kaller seg for ”Veien, Sannheten og Livet” (Joh 14,6). De første kristne - alle dem som trodde på Jesus og erklærte at han var Herren etter hans oppstandelse - kalte seg «Veien» (Apg 9,2; 19,9.23; 22,4; 24,14). Hvorfor sluttet man egentlig å kalle seg det? Jeg vet ikke. Men jeg vet at kristne i de første par århundrer sto konsekvent for fred på en måte som vi ikke ser etter at keiser Konstantin på 300-tallet gjorde den kristne tro til statsreligion.

Det var ikke Konstantin som bestemte at den kristne tro ikke lengere skulle være ”Fredens vei”. Det var kristendommens egne store tenkere og ledere som gjorde dette. Man kan undersøke argumentene deres og forstå tankegangen de hadde i sin tid. For meg har imidlertid ikke denne formen for kristendom stor appell. Jeg vil heller tilhøre kristendommen fra tiden før Konstantin. Den som er opptatt av fred som en måte å vandre gjennom livet på. Den som ligner på Kristus og som søker å leve ut hans fredsprinsipper.

Jeg vil tilhøre Fredens vei.

Sammen for ADRA

Tekst og foto: Sharon Wallner

Lørdag, 3. desember arrangerte Hammerfest menighet en veldedighetsmiddag for å samle inn penger til ADRA. Hele menigheten var involvert i prosessen, selv om det var Turid Lien, forstanderen vår som er en ADRA-superfan, som ga oss motivasjonen. En sabbat for en måneds tid siden hadde vi en uformell samtale i kirken om hvilke muligheter vi hadde i år for å samle inn penger til ADRA. Et menighetsmedlem fra Harstad var på besøk, og hun foreslo at vi kunne arrangere en middag. Hele menigheten gikk sammen om denne ideen.

I løpet av uken før middagen, ga vi kirken en ekstra grundig rengjøring og brukte to dager på å organisere og forberede. Alle medlemmene inviterte venner og familie, og tilberedte to til tre ganger så mye mat som vi vanligvis tar med til en felles lunsj. Menigheten vår har ikke nok bord til et stort antall gjester, så vi vi fikk låne bord fra Metodistkirken. Julelys og stearinlys laget en koselig atmosfære, og musikk og videoer ble forberedt.

Menigheten møtte opp i kirken to timer før gjestene. Vi leste fra Matteus 25,35-40, og så ba vi for programmet og for dem vi hadde invitert. Vi ønsket at Den hellige ånd skulle mate dem åndelig gjennom våre anstrengelser for å mate dem fysisk. Vi ba deretter om enhet og kjærlighet oss imellom mens vi jobbet sammen, slik at Guds kjærlighet kunne bli sett og følt av våre gjester. Det var viktig for oss å betrakte dette som en mulighet til å nå ut og tjene befolkningen i byen vår, ikke bare å se dem som et middel til å samle inn penger. Vi ba Gud om å la dem føle seg velsignet og oppmuntret etter besøket i kirken vår.

Da våre gjester ankom, ble det i bakgrunnen spilt rolig musikk sammen med video av den vakre naturen i Nord-Norge. Vi serverte en tre retters middag med suppe, etterfulgt av flere forskjellige hovedretter, og dessert med kaker, sjokolade, frukt og urtete. Mellom serveringene var det musikk og sang fra Antonio, Musy, Alessandro, og våre gode venner Amy, Ghati og Elle-Sara. Middagen ble avsluttet med at vi viste ADRA-videoen og tok opp et offer. Sharon Wallner ga et kort vitnesbyrd om besvart bønn.

Dette var første gang vi har arrangert en veldedighetsmiddag, men det blir nok ikke siste gang. Vi anser kvelden som en stor suksess, og vi lærte mye av prosessen. Vi fikk selskap av 35 gjester, inkludert ledere og medlemmer fra flere andre trossamfunn i Hammerfest, og vi fikk mange positive tilbakemeldinger. Vi er glade for at vi fikk samlet inn 5600,- til ADRA.

ENDELIG JULEKONSERT IGJEN

Det har vært en tid med kulturtørke under pandemien, så nå var det godt å kunne oppleve julekonsert igjen. En fullsatt sal vitnet om at mange hadde tenkt samme tanke, og et kor som talte 13 gutter og 30 jenter viste at interessen for korsang heldigvis ikke er blitt borte i løpet av disse pandemiårene. Programmet var tettpakket, og vekslet mellom innslag med skolekoret, Sananina, instrumentale (solo)innslag, allsang og andakt. Det ble mye veksling mellom grupper av og på scenen, men det gikk imponerende knirkefritt og effektivt. Det

tekniske gikk også veldig bra, med mange mikrofoner å holde orden på.

Julesangene dominerte naturlig nok, og konserten varte i 1,5 time. Men programmet var så variert og utøverne så imponerende flinke at tiden fløy. Et imponerende stykke arbeid lagt ned fra alles side! Takk til alle sammen, og spesielt til Elbjørg som har vært primus motor for det hele, for den stemningsfulle, vakre førjulsopplevelsen dere ga oss.

Kirsten

GUTEN MORGEN/BON JOUR/BUENOS DÍAS!

En kjølig, snørik morgen i begynnelsen av desember arrangerte franskklassen fellesprogram for fremmedspråkklassene, det vil si fransk-, spansk- og tyskklassene. Først var det samling i spisesalen med sanger, pepperkaker, gløgg og god stemning. Deretter ble alle geleidet inn i aulaen til språk-kahoot. Premien til vinnerlagene var sjokolade – alltid po-

pulært. Og så ble samlingen avsluttet med linedance i vestibylen, til stor munterhet for alle. Oppslutningen var stor og god, og flere tok arrangementet på alvor og stilte i kostymer og nissedrakter. En annerledes og munter start på en tilsynelatende helt vanlig torsdags morgen i desember.

Kirsten

SANG- OG MUSIKKGUDSTJENESTE PÅ TVS

Av May Anette Tallini

Sabbaten 17. desember ble en stemningsfull og vakker sang- og musikkgudstjeneste på Tyrifjord. Til full aula, og vel så det, fikk vi nydelig sang og musikk fra orkester, skolekoret, Sananina, barnehagen, klokkekor fra TBUS, samt mange solister, grupper, og instrumentalister.

Gudstjenesten inneholdt også et improvisert julespill med både små og store frivillige skuespillere. Vi hadde til og med et levende Jesusbarn som bare var noen få uker gammelt! Terje Dahl hadde samtale om betydningen av «Ordet» sammen med Per Johnsen, Atle Haugen og Tiril Kristine Knutsen.

Hele gudstjenesten ble en flott siste sabbat før jul med alle TVS-elevene til stede. Da var det selvfølgelig naturlig å avslutte med julegrøt for alle i spisesalen etter gudstjenesten.

SKOLEBALL

Årets store begivenhet for veldig mange fant sted lørdag 17. desember. Stort engasjement både før, under og etter! Dette ble en kveld med musikk, godt humør, god mat, god underholdning, leker, og veldig god stemning! Også fin underholdning fra flinke konferansierer Iselin og Iris. Det var innslag fra ulike elever, natursti, stolleken, og mye dansing. Alle hadde kledd seg fint, og det ble en uforglemmelig, og fin kveld!

Johanne Berg

Sebastian Berglund er mer enn middels interessert i alt som går på strøm og kan tastes og skrues på. Så på dagtid går det i ledninger og brytere, og på fritiden i programmering, lyd og bilde.

– Hvordan oppsto interessen for data og elektronikk?

– Min onkel har holdt på med elektronikk – altså hvordan datamaskiner er laget, selve programmeringen – ja, alt rundt data og elektrisitet, egentlig. Det er gjennom ham at interessen er blitt vakt, tror jeg. Derfor valgte jeg å gå elektrolinjen på TVS. Går første året nå.

– Så hvordan opplever du å være elev ved TVS?

– Jeg trives veldig godt på skolen. Synes det er et fint miljø på skolen og internatet. Synes jeg får en god blanding av utdanning og hobby ved å gå her.

– På hvilken måte mener du at du får en god kombinasjon mellom skole og hobby?

– På dagtid er det elektronikk gjennom undervisningen. På fritiden bytter jeg og noen andre elever på å sitte ved miksepulten, og styrer enten lyd eller bilde på gudstjenester, kveldsandakter og generelt når

DATA OG ELEKTRONIKK

BÅDE HOBBY OG UTDANNING

det skjer ting i aulaen. Og så sitter jeg for meg selv og forsøker å lage apper og spill.

– Hva er det ved data og elektronikk som interesserer deg?

– Jeg liker å finne nye måter å gjøre ting på, å automatisere funksjoner og prosesser. Jeg leker meg ved tastaturet, det er gøy å få til nye ting!

– Har du noen eksempler på ting du har laget?

– Jeg har laget mange apper som gjør veldig spesifikke ting, mest for moro. Et eksempel er en klokke som jeg brukte som bakgrunn under zoom-møter i koronaperioden. Klokken er et program som jeg f.eks. kan sette inn i en video. Med andre ord lager jeg gjerne elementer som kan settes inn i en større sammenheng. Kaller det nesten ubrukelige greier, men jeg synes det er gøy å lage dem!

Et annet eksempel er en musikk- eller mediespiller. Har lagt inn musikkfiler som spiller i tilfeldig rekkefølge. Hadde lyst til å lage min egen, den funker, så den bruker jeg.

På spillsiden prøver jeg meg på 2D- og 3D-spill. Synes det er morsomt å spille, men nesten mer morsomt å lage dem.

– Hva tenker du er nyttefaktoren ved hobbyen din?

– Bruker mye matte innenfor programmering. All programmering er på engelsk, så jeg benytter meg av de kunnskapene jeg har og utvikler samtidig et større ordforråd. Ting må struktureres og planlegges, så fokus og logistikk kan jeg jo

Rektor har ordet...

Hva er det evige liv? Dette er et spørsmål som alle mennesker før eller senere må forholde seg til. Ulike tanker og meninger eksisterer.

Den franske filosofen Pascal beskrev det som et veddemål. Han sier at enten er det en evighet, og så vinner du alt ved å satse på det – eller så er det ikke en evighet, og da er det lite du taper ved å satse på det. Bibelen presenterer temaet på en annen måte. I Johannes 3,36 står det at den som tror på sønnen har et evig liv. Evigheten omfatter

også si er noe jeg lærer gjennom hobbyen min. Det er veldig gøy når jeg opplever at jeg får ting til!

Vi takker for praten med Sebastian, og håper du som kanskje har tilsvarende interesser, vil bli inspirert til å ta det samme valget som Sebastian!!

Kirsten Robertsen

KJÆRE 10. KLASSING!

På Tyrifjord videregående skole inviteres du til å bli med på en spennende reise gjennom videregående skolegang. Her vil du møte andre ungdommer på din alder fra hele landet, flinke lærere som bryr seg og andre ansatte som ønsker det beste for deg. Og mange aktiviteter i fritiden. Vi ønsker også å legge til rette for anledninger til å utvikle en levende tro som varer.

I skolehjemmet bor du sammen med venner 24 timer i døgnet. Vi snakker sammen, gjør ting sammen og har aktiviteter sammen.

Vi er en gjeng med lærere, andre ansatte og elever som trives sammen og gjør ting sammen. Vi vil ha deg med på laget!

Husk søknadsfristen 1. mars. Velkommen til oss!

derfor ikke bare framtiden, men også øyeblikket.

Man kan derfor si at evigheten ikke bare er en vannrett linje uten begynnelse og avslutning. Det er også et punkt i nåtiden som går loddrett i dybden og i høyden. Langs denne linjen møter Gud mennesket, og livet får mening og innhold.

Vi ønsker at Tyrifjord skal være en slik møteplass hvor Gud og mennesker møtes.

Styrkår Dramstad

MÅNEDENS TIPS FRA NORSK BOKFORLAG

Jesus er konge

JESUS ER KONGE er en bok for de som ønsker en ny og forfriskende introduksjon til Bibelen og ikke minst evangeliet om Jesus. I JESUS ER KONGE gir Lars Dorland svar på det helt grunnleggende: Hva er egentlig det kristne budskap? Hva hadde Jesus og apostlene selv på hjerte? Hva betydde det de hadde å si for dem som hørte dem for første gang? Hvordan har dette budskap blitt oppfattet i en romersk-gresk kultur? Hvilken mening gav dette budskapet for jødene i deres spesielle situasjon, etter flere århundrer med undertrykkelse og nær-destruksjon? Hvem er Jesus? Hvorfor kom han til verden? Hvor er han nå, hva gjør han og hvorfor er det noe å glede seg over?

For nye bibellesere byr denne boken på mange gullkorn og aha-opplevelser. For mer erfarne bibellesere vil boken til tider utfordre og oppmuntre til å se nye sider ved kjente tema. Det vil med andre ord være noe for alle som har interesse for Bibelen og den fantastiske personen Jesus, som på alle måter har forandret verdenshistorien og som er vårt eneste håp.

Et spill for de minste

Sylvia Matiko og Pat Moore Når sitroner blir søte

Sylvia vokste opp i Adventistkirken, men la det bak seg da hun ble voksen. Dette er en historie om hvordan Gud kalte henne tilbake over en rekke år og gjennom en rekke hendelser. Det er en bok som motiverer alle menn og kvinner til åndelig vekst.

BIBEL-lotto

Et lotto/memory spill for barn fra ca. 3 år, der det er om å gjøre å finne flest kort-par. Motivene er fra 15 bibelfortellinger. Å spille BIBEL-lotto øker bl.a. konsentrasjonen, fokus, oppmerksomheten til detaljer og korttidsminnet. I tillegg introduserer BIBEL-lotto noen kjente bibelfortellinger for barna og stimulerer dem til å ville vite mer.

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Lars Dorland

GUDS STEMME TIL YOGALÆREREN

Av Tor Tjeransen

Jozefina Frljic levde på ingen måte som en kristen. Hun festet både med alkohol og marihuana. Dessuten var hun stadig med på ting preget av New Age filosofi. «Men jeg har jo vokst opp i et kristent hjem, så jeg er jo kristen», prøvde hun å berolige seg selv med.

Sannheten var at hun var omgitt av impulser fra New Age på alle kanter og gled lenger og lenger bort fra Gud. Allerede som 16-åring flyttet hun hjemmefra.

Jozefina vokste opp i Gjøvik. Foreldrene var fra Bosnia, og som barn var hun med foreldrene i Den katolske menigheten hver søndag. Hjemme laget hun tegninger til Gud. «De kan du se på, Gud, mens jeg sover», tenkte den lille jenta. Men som tenåring kom troen på avstand. Det var noe helt annet som tok Jozefinas oppmerksomhet.

Jozefinas store drøm var å gjøre karriere som samtidsdanser. Atten år gammel dro hun fra Norge til Danmark for å spesialisere seg i dans. Det var ikke nok for henne. Etter bare et år i Danmark, dro hun til Tyskland for å ta en profesjonell

utdanning i samtidsdans ved et studiested i Hamburg.

OPPRØR

Hun levde et liv som var radikalt annerledes enn det livet foreldrene hadde oppdratt henne til. Med ildrødt hår og piercinger både her og der, ga hun et tydelig signal til omverdenen at hun gjorde opprør mot de verdiene hun kjente hjemmefra. Fra hodetelefonene dundret det punk rock ustanselig.

Hun tenkte ikke så mye over hvor sterkt ideer fra New Age formet livet hennes. Men det hendte at hun ble skremt av sine okkulte opplevelser. En gang hun holdt på med dyp meditasjon, ble hun skikkelig skremt av det onde øyet hun så stirre på henne mens hun lukket sine egne øyne. Etterpå turte hun knapt å lukke øynene, for onde øyne dukket stadig opp for hennes indre øye.

INDRE URO

Jozefina slet med angst og bar hele tiden på en indre uro hun ikke skjønte hvor kom fra. Når hun tok seg tid til å tenke over hvordan livet hennes var, skjønte hun at det var mye

som ikke var bra. «Men jeg er jo kristen», sa hun til seg selv, og det lille sølvkorset dinglet fra et kjede om halsen. Hun ble imidlertid ikke overbevist av sitt eget forsøk på å berolige seg med at hun var kristen.

Hun hadde tvert imot av og til en vag følelse av at Gud prøvde å få henne tilbake til seg. Få livet på rett kurs. En dag hun var på vei hjem, tenkte hun: «Det jeg holder på med, er ikke bra.»

Likevel fortsatte hun en livsstil på kollisjonskurs med kristne verdier. Karrieren og slitet for å overleve som kunstner, tok det meste av energien. Siden 2019 hadde hun bodd i Berlin. Der jobbet hun som freelancer innenfor dans. Men inntektene var for små og usikre, så hun måtte spe på med diverse andre jobber som butikkmedarbeider og servitør på restauranter.

DRØMMEN BLE EN VEKKER

En sommernatt drømte Jozefina at hun stod på en vakker, hvit sandstrand. En tropisk idyll. I drømmen oppdaget hun plutselig en skikkelse i hvit kjortel med et belte om livet til høyre forseg. Hun så ikke ansiktet, men skjønte at det var Jesus.

«Kan jeg få bli med deg,» spurte hun

Jozefina Frljic levde langt fra Gud da han plutselig snakket til henne. Nå takker hun for at Han ledet henne fra mørke til lys. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

i drømmen, og Jesus rakte ut hånden og svarte ja. Sammen fór de gjennom det krystallklare vannet i stor fart. Jozefina fikk en euforisk følelse av lykke. Det var som å være i himmelen.

Men plutselig var det bråstopp for henne, mens Jesus dro videre. Hun kunne ikke bli med. Med ett ble vannet kaldere og forvandlet til mørk gjørme. Overalt rundt henne så hun døde mennesker. Hun kjente igjen alle sammen. Det var dansere hun kjente godt.

I panikk ville hun svømme tilbake til land. Da våknet hun.

Drømmen gjorde et enormt inntrykk på henne, men hun forstod ikke hva den skulle bety. «Kjære Gud, hvis du vil meg noe, må du være tydeligere», tenkte hun og fortsatte livet som tidligere.

Da koronapandemien slo til, og Tyskland ble nedstengt, var det helt slutt med alle danseoppdrag. Dansekompaniet hun hadde vært med å starte, stod arbeidsledig. Hun måtte finne på noe for å tjene penger. Hun hadde drevet litt med å undervise i yoga, og bestemte seg for å ta utdanning for å bli sertifisert yogalærer.

GUDS STEMME

En høstdag stod hun på yogamatta og forberedte seg. Musikken dundret i øretelefonene. Da hørte hun plutselig Guds stemme. Det var ingen lyd, men hun opplevde at Gud sa til henne: «Du er min, og du må slutte med det du holder på med.»

I lengre tid hadde hun irritert seg over at hun ikke hadde fått dansejobber hun var godt kvalifisert for. Selv om hun var blant de beste på audition, fikk hun ikke oppdragene. Nå var det som om Gud forklarte henne at grunnen til mangelen på suksess var at hun ikke skulle gli enda lenger bort fra Gud.

Plutselig så hun hele livet sitt i et nytt perspektiv. Det var som om noen tok av henne briller som hadde forvrengt forståelsen av det hun holdt på med. Hun følte seg som en stor synder. Det var overveldende, og hun begynte å strigråte.

Opplevelsen med Gud på yogamatta forandret livet hennes fullstendig. Hun innså at Gud er hennes skaper, at han vil at hun skulle ha det godt, og at hun måtte endre på mye i livet. Hun falt på kne i gråt. Og ble plutselig bevisst på at Gud var der. Hun ba om tilgivelse for dumme valg hun hadde tatt tidligere.

«Hva gjør jeg nå?», tenkte Jozefina. En ting var helt klart for henne. Dansekarrieren hadde vært det viktigste i livet hennes. Men nå kjente hun at dansen var uforenlig med ønsket om å leve med Gud.

Hun måtte finne ut mer om hva Gud ville med livet hennes. Et eller annet sted i sakene hennes hadde hun en bibel. Da hun endelig fant den nedstøvede boken, var det som en stemme sa: «Begynn å lese Romerbrevet.»

VAR DET ET NERVØST SAMMENBRUDD?

Da Jozefina fortalte om den sterke opplevelsen med Gud til sin samboer, tenkte han at hun hadde fått et nervøst sammenbrudd på grunn av belastningene under koronapandemien. Han var ateist, og da hun begynte å snakke om at Jesus ville komme tilbake til jorda, var han sikker på at hun var blitt gal.

Jozefina var sulten på undervisning om bibelen og troen. I timevis så hun taler på YouTube av kristne forkynnere, og etter hvert begynte hun å rydde opp i livet sitt.

«Jeg hadde tatt så mange dumme valg i livet mitt, at nå ba jeg Gud om råd i alle valg jeg skulle ta,» forteller Jozefina.

Piercinger forsvant. Det illrøde håret forsvant og den naturlige hårfargen kom tilbake. Hun ryddet skapet for de utfordrende klærne, og det ble åpenbart at forholdet til samboeren ikke kunne fortsette.

FØRSTE KIRKEBESØK VAR EN KATASTROFE

Den nyomvendte jenta forstod at hun trengte hjelp fra en menighet for å utvikle en sunn og sterk tro. Men hvor skulle hun gå? Mange år tidligere hadde hun hørt mammaen sin si noe om at det var lørdagen som var den riktige hviledagen, ikke søndagen.

Hvor finnes det noen som tilber på sabbaten, googlet hun. Hun tenkte at en tysktalende adventistkirke ville være det beste. Hun gjorde seg klar til å dra en lørdag morgen i februar 2022, men det var noe som holdt henne tilbake. Det samme skjedde neste sabbat.

Hun googlet på nytt og bestemte seg for å prøve New Life Adventist Church, en internasjonal menighet i Berlin. Den 5. mars 2022 skulle hun gå i en kirke for første gang på 12 år. Hjertet hennes hamret vilt da hun stod utenfor den rødlige murbygningen med «Adventgemeinde» skrevet med store, hvite bokstaver over inngangspartiet. Hun tok mot til seg og gikk inn.

Det ble en vanskelig opplevelse. Hun ble godt tatt imot, men hun følte seg så skamfull. Så uverdig. Og da folk stilte henne helt vanlige spørsmål for å bli kjent, ble det veldig vanskelig. Hun skulle ønsket at hun kunne bli usynlig. Så da sabbatsskolen og gudstjenesten var over, stakk hun av så fort hun kunne. Hele veien hjem med under-

grunnsbanen presset tårene seg på.

«Jeg følte at det første besøket var en katastrofe», forteller Jozefina. Hun skammet seg ekstremt over alle de dumme valgene hun hadde tatt tidligere. Men hun dro tilbake neste sabbat. Da ble hun kjent med flere ungdommer, og ble med på en bønn og fasteaksjon dagen etter.

ER DÅP AKTUELT FOR DEG?

Hjemme i leiligheten begynte hun å lure på om hun burde bli døpt. Men hun hadde gjort så mye dumt på egenhånd at nå ba hun Gud om å lede. «Hvis du vil at jeg skal bli døpt, må du ta initiativet, Gud», ba hun.

Neste sabbat ba pastor Chigemezi Wogu og en av damene i menigheten om å få snakke med Jozefine. «Hvis det er aktuelt for deg med dåp, kan du få bibelstudier av oss», fortalte de. Det var signalet fra Gud.

Med iver slukte Jozefina undervisningen hun fikk. I tillegg til sabbatsmøtene var Jozefina i kirken to andre dager i uken.

Etter fem måneder med undervisning, ble hun døpt den 3. september 2022. Det ble en dag med sterke følelser. Da hun kom opp av dåpsvannet, kjente hun seg renset fra livet hun levde før. Medlemmene i menigheten omfavnet henne, og hun fikk anledning til å fortelle den spennende historien om hvordan Gud talte til henne og ledet henne fram mot dåpen.

I dag er livet til Jozefina fylt av glede og harmoni. Tre dager etter dåpen, flyttet hun hjem til Norge for å begynne sitt nye liv med Jesus der.

«Den freden Jesus har gitt meg, er helt annerledes enn det livet jeg levde før.»

20 RÅD FOR GOD MENTAL HELSE

Av Karen Holford

Saras foreldre hadde begge mistet sine foreldre og opplevd overgrep i hjemmene. De begynte sine voksenliv med å rømme hjemmefra og å ta en rekke ukloke valg. De møttes og giftet seg under vanskelige omstendigheter, og bodde i en by som var sterkt utbombet etter 2. verdenskrig. Saras far var ambulansesjåfør under blitzkrigen mot London og var dypt traumatisert av det han hadde sett og opplevd. Ute av stand til å fatte hvordan Gud kunne la slike ting skje, henga han seg til alkoholen.

Sara møtte Johnny, som også hadde en familie som hadde opplevd tragedier og alvorlig fattigdom. Men selv om det unge paret hadde dårlige rollemodeller, bygde de sin familie og oppdro sine barn som adventist-kristne med et sunt bilde av en god og nådig Gud, sunne relasjoner, en positiv mental holdning og gode verdier. Det var ikke lett, for det fantes få bøker om positiv oppdragelse da de etablerte sin familie. Men de ba og samlet det de hadde lært om Gud og relasjoner fra Bibelen, boken Det kristne hjem og fra rollemodeller i menigheten som pastorer, ungdomsledere og velfungerende familier. De lyktes i å oppdra sine tre barn med kjærlighet og omsorg uten å videreføre traumer fra sine egne familier til fremtidige generasjoner.

I dag er det viktigere enn noen gang å gjøre hjemmene våre til steder preget av kjærlighet, fred, glede, håp og helbredelse. Det gir våre barn det beste grunnlaget for deres mentale, åndelige, fysiske og sosiale helse. I den forvirringen vi ser overalt i verden, er vi alle sårbare for ulike sykdommer, inkludert mentale lidelser. Her vil jeg gi deg 20 tips som du kan bruke for å bygge god mental helse i familien.

1. BE OM VISDOM TIL Å VEILEDE familien din gjennom alle de komplekse temaene og fasene av livet. Forbered deg før neste fase i familielivet kommer ved å lese bøker, eller delta på kurs og seminarer.

2. VEDLIKEHOLD OG SØK VEKST i ditt forhold til en alltid elskende, nærværende og nådig Gud som gleder seg over deg (2 Pet 1, 5 - 11).

3. HJELP DINE BARN TIL Å ERFARE AT GUD ELSKER DEM, at Jesus døde for å vise oss Guds kjærlighet, at Gud er med dem hvert minutt av dagen, og at de gleder ham. Forsikre deg om at de får med seg det kjærligste bildet av Gud du kan gi dem (Salme 103).

4. HA FÅ ENKLE REGLER som blir håndhevet med kjærlighet, ro og vennlighet. Fysisk straff, hissighet og rop og kjefting er skadelig og gir barna skamfølelse som kan føre til psykiske lidelser.

5. LA TILGIVELSE OG NÅDE PREGE FAMILIELIVET så barna lettere vil kunne akseptere Guds tilgivelse og nåde. Ikke misrepresenter vår kjærlige Gud ved å si at han ikke er fornøyd med dem, eller at han vil straffe dem. Hans kjærlighet driver frykten ut (1 Joh 4,18).

6. Gud sa at det ikke er godt for mennesker å være alene. FORSIKRE DEG OM AT BARNA DINE VET AT DU ALLTID VIL ELSKE DEM, uansett hva de måtte gjøre. Barn oppfører seg lettere dårlig hvis de føler seg avvist av deg. Så vis dem din kjærlighet på kreative måter.

7. TRØST DEM NÅR DE ER LEI SEG, slik Gud trøster alle sine barn når de er fortvilte (1 Mos 2,18; 2 Kor 1,3 - 7).

8. Hvis du har en konflikt med barnet ditt, SØRG FOR Å ORDNE OPP i forholdet før de legger seg. Konflikter og følelse av avstand som ikke er løst før de sovner, kan øke risikoen for angst og depresjon.

9. MODELLER SUNN KONFLIKTLØSNING i ekteskapet ditt. Et kjærlighetsfylt hjem er en sterk støtte for god mental helse.

10. LEGG MERKE TIL GUDS VELSIGNELSER OG GAVER til familien din. Del takknemlighet sammen (1 Tess 5,18).

11. LEGG MERKE TIL HVOR GUD ARBEIDER i verden, og finn måter å bli med i hans arbeid på gjennom å vise omsorg i ditt nabolag. Vennlighet mot andre bidrar til å vår mentale sunnhet.

12. GJØR ANDAKTER OG SABBATER POSITIVE OG MORSOMME. Barn som er glade under andakter, i kirken og på sabbaten, har større sjanse for å bli glade i Gud (Jes 58,13).

13. LYTT TIL BARNA DINE! Inviter dem til å snakke om alt som bekymrer dem slik at de lærer seg å gå til Gud med alt også. Når vi lytter til barna med kjærlighet, kan vi ofte hjelpe dem med vanskelige tanker og opplevelser før de blir problematiske (Jak 1,19).

14. HJELP BARNA DINE TIL Å LÆRE SEG SÅ MANGE ORD SOM MULIG FOR Å BESKRIVE SINE FØLELSER. Desto lettere det er å identifisere hva de føler, desto lettere blir det å uttrykke dem konstruktivt når de trenger det.

15. VÆR EN POSITIV ROLLEMODELL. La familielivet fylles av aktiviteter og samtaler som fremmer sunne følelser.

16. PASS PÅ AT DINE ORD OG HANDLINGER HARMONERER. Barn opplever det veldig forvirrende når du sier en ting, men gjør noe annet.

17. HJELP DINE BARN TIL Å UTVIKLE SEG på sin egen og unike måte slik de er skapt, og hjelp dem til å være positive til den kroppen og de evnene Gud har gitt dem. La dem utforske forskjellige interesser så de kan oppdage hva som gir dem glede og hvilke evner de har. Gi dem støtte i de valgene de tar når det kommer til studier og arbeid, i stedet for å ha forventninger om hva du mener de burde gjøre.

18. IKKE FAVORISER NOEN! Bibelen forteller hvor smertefullt og ødeleggende det er. Vi er alle like verdifulle i Guds øyne (Apg 10,34; Rom 2,11).

20. INNRED HJEMMET DITT SÅ DET ER VELORDNET, ryddig, rent og fredfullt. Men ikke la renhet og orden bli en byrde. Få barna til å leke med bare noen leker av gangen så det blir lettere for dem å rydde opp igjen. Tren dem opp til å holde orden og være organisert, for å leve i kaos skaper ekstra stress og angst.

Fortsett å tilegne deg kunnskap om hvordan du kan bygge opp sunnhet og karakter i barn og unge. Det er mye vi kan gjøre for å beskytte og gi næring til god psykisk helse i våre familier når vi prioriterer det slik Sara og Johnny gjorde. Det er like viktig å ta vare på vår psykiske helse som det er å ta vare på fysiske og åndelige helse, for alle disse dimensjonene av oss påvirker hverandre.

Karen Holford leder Hjem og familieavdelingen i TED. Hun er utdannet i utviklingspsykologi, familietrapi og ledelse, og er særlig interessert i hvordan hjem og familier kan styrkes. Artikkelen ble først publisert i The Journal, Issue two 2022

Adventistsykehus får gullstandard i miljøsertifisering

Nytt sykehus bygget etter streng miljøstandard.

Av Tor Tjeransen

Da Adventist HealthCare White Oak Medical Center ble åpnet i 2019, hadde byggherren vært nøye med å bygge en institusjon etter de strengeste miljøkravene. Som tegn på at sykehusledelsen hadde lykkes i å bygge miljøvennlig, fikk sykehuset nylig den nest høyeste akkrediteringen (Gold) innenfor LEED miljøsertifisering av bygg i USA.

LEED (Leadership in Energy and Environmental Design) er det amerikanske motstykket til Miljøfyrtårn i Norge, og sertifiseringskravene er utviklet av den ideelle organisasjonen U.S. Green Building Council.

LEED-sertifiserte bygninger bidrar til å gjøre verden mer bærekraftig gjennom praksis som forbedrer helsen for både miljø og mennesker. Adventist HealthCare White Oak Medical Center er det første sykehuset i Maryland som får denne prestisjetunge Healthcare LEED Gold-sertifiseringen.

For å oppnå sertifiseringen, må byggene tilfredsstille svært strenge miljøkrav som omfatter både selve bygget og videre drift. Målsettingen til LEED-sertifiseringen er å stimulere til bygg som:

1. Reduserer bidrag til klimaendringer

2. Beskytter vannressurser

3. Fremmer bruk av bærekraftige byggematerialer

4. Fremmer helse

5. Beskytter økosystemer og økologisk mangfold

6. Forbedrer livskvaliteten i nærmiljøet Adventist HealthCare White Oak Medical Center ligger 20 kilometer nord for Washington, D.C. og to kilometer fra Adventistkirkens internasjonale hovedkvarter i Silver Spring, USA.

HappyHand Hole

Tekst og foto: Atle Haugen

Den 8. desember var det med stor glede at Britt Celine Oldebråten på vegne av HappyHand Hole, kunne gi «Prosjekt juleglede», ved Anne Kristin Werket og Røde Kors lokalt, kr. 10.000 til deres arbeid. Prosjektet kjøper inn gaver som distribueres gjennom hjemmehelsetjenesten til folk som sitter hardt i det, eller er ensomme på helseinstitusjonene i området vårt. Anne Kristin kunne fortelle om tilbakemeldinger om stor takknemlighet for gavene. Det finnes mange ensomme og fortvilte mennesker i våre nabolag som vi ikke hører noe om. Men hjemmehelsetjenesten når inn også til disse.

Dette var den foreløpig siste utdelingen fra HappyHand Hole i høst. Fra novemberoverskuddet har de allerede delt ut kr. 50.000 til Frelsesarmeen i Hønefoss. Fra overskuddet i oktober, gikk kr. 64.000 til mat til tørkerammede i Etiopia. Og fra august/septemberoverskuddet, gikk kr. 111.350 til Hjelpeaksjonen for Etiopia og Ukraina.

Status for den lille butikken på bygda, er altså at det har gått veldig bra med både drift og salg. Britt Celine kan ikke få skrytt nok av innsatsen til alle de frivillige som stiller opp, selv om hun også har plass til enda flere.

Sykehuset ligger i et område med skog, og det har vært viktig å sørge for at sykehusområdet passer inn i det lokale miljøet. «Bygningens trelignende eksteriør gjenspeiler de skogkledde omgivelsene det ligger i. Vi har også offentlige rom med mye naturlig lys, en takhage, gårdsplasser, en spiseterrasse og turstier som bidrar til å fremme god helse for både pasienter, familie og medarbeidere», forteller Anthony Stahl, sykehusets direktør.

Sykehuset het tidligere Washington Adventist Hospital, og ble grunnlagt i 1907 under navnet Washington Sanitarium. White Oak Medical Center er et topp moderne sykehus med 180 senger.

Kilde: Adventist Review.

Adventistenes sykehus i utkanten av Washington, D.C. har nylig fått topp karakter i en anerkjent miljøsertifisering. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

19. SNAKK POSITIVT OG VENNLIG TIL BARNA DINE så de etablerer sunne tanker i sinnet (Ef 4,29).

FRELSESARMEOFFISEREN SOM BLE ADVENTISTEVANGELIST

Av Trygve Andersen

For et par år siden fikk HASDA en henvendelse fra en historiker i Frelsesarmeen. Han lurte på om vi hadde noen opplysninger om en person som hadde vært offiser hos dem, men som de hadde opplysninger om at hadde blitt adventist på 1890-tallet. Hans navn var Hans Mortensen Hansen.

Ingen av oss kjente dette navnet umiddelbart, men vi begynte å lete, og fant en veldig interessant mann og hans kone som tjente som pastorpar i vår menighet her i Norge i 10 år, fra 1895 til 1905. Så reiste de til Amerika og fortsatte sin gjerning i menigheten der resten av livet.

Vi fant så mye spennende om han og hans kone, at Terje Johannessen har laget et referat på mer enn 10 sider som vi skal lagre i vårt system i HASDA. Jeg må ta en kortere versjon her. Terje fikk for øvrig noen aha-opplevelser i forhold til den lokale SDA-historien i Kristiansand da vi søkte etter informasjon om Hans Mortensen Hansen. Og vi fant navnet hans på forskjellige steder i våre historiske papirer, da ofte som det litt mer anonyme H. Hansen eller H. M. Hansen.

Kjell Helgesen har skrevet noen avsnitt om ham i sin bok om adventismens begynnelse i Norge, så helt ubeskrevet er han ikke. Helgesen kaller ham Hans Martin Hansen, men han het faktisk Hans Mortensen Hansen. Det var ganske vanlig med doble -sen-navn da han vokste opp i Danmark midt på 1800-tallet. En ny navnelov gjorde at man skulle ta farens etternavn som slektsnavn, men folk ville også videreføre tradisjonen med å bruke farens fornavn + sen, men da måtte de nå bruke det som et ekstra mellomnavn.

I en gammel utgave av Krigsropet, Frelsesarmeens blad, fant vi hele hans livshistorie før 1890.

Hans M. Hansen vokste opp i Danmark, ble sjømann som ung gutt, og var en stund i Amerika. Der møtte han Frelsesarmeen og ble frelst. Han ble etter hvert sendt til «krigsskolen» deres i

England, og sammen med en gruppe unge frelsesoffiserer ble han så sendt som misjonær til Norge på slutten av 1880-tallet. De reiste rundt og holdt møter mange steder, i Oslo, Østfold og på Sørlandet, og møtte mye motgang. De ble skikkelig trakassert av både folket og myndighetene her og ble også satt i fengsel for sin tro.

Hans giftet seg i Arendal i 1889 med en av sine kolleger på misjonsreisen til Norge, engelske Annie Farrar, og de slo seg ned her i Norge.

Rundt 1894 finner vi dem igjen i en menighet i Fredrikstad med navnet Christi Menighet. Dette var en frimenighet som baserte sin tro helt på Bibelens ord. Deres trosgrunnlag var altså mye likt adventistenes, men de hadde ikke funnet sabbaten. Hans M. Hansen var nå blitt pastor der. På denne tiden begynte adventistene å holde møter i Fredrikstad, og Hans var en av dem som ble interessert i hva dette var for noe. Han fikk raskt øynene opp for sabbatens viktighet og valgte å begynne å holde sabbat. Da fikk han sparken som pastor i Christi menighet. Pastor Niels Clausen, som på denne tiden var en ledende pastor hos oss, og drev denne virksomheten i Fredrikstad, skal ha kommentert at det var merkelig at han ikke fikk holde sabbat i en menighet som kalte seg Christi Menighet, og som påsto seg å bygge sin tro helt på Bibelen. Hansen ble, sammen med flere andre fra Christi Menighet, med på å starte adventistmenigheten i Fredrikstad. Og ikke nok med det, etter å ha arbeidet sammen med pastor Clausen bare noen måneder høsten 1895, ble han kalt til å være pastor i vår menighet. Ting gikk altså fort, og allerede i 1896 ble han ordinert til denne gjerningen.

Hans Mortensen Hansen hadde et stort nettverk fra sine tidligere menigheter i Østfold, Oslo og nedover langs sørlandskysten. Så han fortsatte sin gjerning som pastor med virksomheter i disse områdene, og med stor suksess. Mange tok imot adventbudskapet, og det ble dannet små menigheter og grupper flere steder på grunnlag av dette.

Etter århundreskiftet arbeidet Hansen på Vestlandet, først i

Våre tidlige pastorer, del 2.

Familien Hansen, ca. år 1900.

Stavanger og i Bergen, og menighetene der vokste betydelig under hans virke. Fra 1903 til 1905 arbeidet han i Haugesund. Det dannet grunnlaget for opprettelse av menigheten der. Etter de to årene med virksomhet, var det 25 som var døpt, og menigheten ble opprettet.

Men så forsvinner han rundt 1905 helt fra våre norske papirer, og det viser seg at han har reist til Amerika. Ut fra et referat fra et møte i Generalkonferansens styre, hvor lederen for arbeidet i Europa, Br. Conradi, var til stede, ser det ut til å ha vært noe utfordringer mellom Hansen og den norske SDA-ledelsen. Så GC-styret vedtar egentlig å «råde Hansen til å reise til Danmark for å arbeide der et år». Men han reiser altså til Amerika i stedet.

Der borte slo de seg først ned i Chicago, og Hansen fortsatte sin pastorgjerning i det store skandinaviske SDA-miljøet. Senere flyttet de til Salt Lake City, deretter til Denver i Colorado, og til slutt til Bellingham i staten Washington.

Hans M. Hansen ble ikke så gammel. Etter noen ukers sykdom, døde han i Bellingham i 1924, bare 63 år gammel. Hans trofaste kone Annie, ble betydelig eldre og døde i 1943, dagen før hun skulle fylle 78 år.

Nekrologen til Hans M. Hansen i Review, er skrevet av Louis Johnson, som kjente ham veldig godt siden Johnson også hadde arbeidet i Norge på den tiden Hansen ble adventist. Han beskriver Hansen som en «alvorlig, hengiven, helhjertet, kompetent evangelist, for hvem ikke noe offer var for stort. Han var en sterk troende i de synspunkter som syvendedags adventistene holdt fast på, og en fundamentalist i dets positive betydning. Han elsket sin Frelser av hele sitt hjerte, og forkynte sannheten med kraft».

Om hans kone Annie er det også skrevet gode ord i dødsannonsen: ”Søster Hansen var en kvinne med gode evner og engasjement for forbedringer, med et stort talent for å skaffe seg venner. Å kjenne henne var å respektere og beundre henne. Hun elsket den tredje engels budskap og var trofast inntil slutten. Hennes største glede fant hun i arbeidet for Guds saks fremme. I sannhet en ”mor i Israel”, hun venter nå på livgiverens kall på oppstandelsens morgen”.

Vi gratulerer

100 Borghild Elfrida Pedersen Mandal menighet, 13. februar

95 Esther Thøger Ulland Sandefjord menighet, 9. mars

80

Erna Synnøve Skjager Trondheim menighet, 20. februar Marit Dunseth

Stavanger menighet, 20. februar Marit Karin Steinkopf Stavanger menighet, 21. februar Svanhild Finnestrand Vadsø menighet, 24. februar Alf Jakobsen

Stavanger menighet, 2. mars Odd Svein Sørensen

Tromsø menighet, 4. mars Bjørg Mimmi Almås Vadsø menighet, 4. mars

75 Arvid Reidar Høynesdal Moss menighet, 10. februar Erna Annie Nyland-Bårdsen Indre Senja menighet, 13. februar Magne G Kjær Indahl

Asker Bærum menighet, 15. februar Idunn Løken Huru Lillehammer menighet, 16. februar

Odd Steinar Hagen Melbu menighet, 18. februar Arne Grønning Steigen menighet, 23. februar Grethe Frantzen Moss menighet, 28. februar Randi Helene Andersen Tromsø menighet, 2. mars Live Margrethe Møller Jensen Mjøndalen menighet, 6. mars Ulf Lennart Korsmo Mjøndalen menighet, 8. mars Ivar Kristoffer Mellingen Bergen menighet, 9. mars

70 Torhild Rigmor Viksand Tønsberg menighet, 12. februar Bo Krister Häggblad Mjøndalen menighet, 13. februar Kari Johanne L. Munkejord Haugesund menighet, 14. februar Solveig Helene Tonstad Trondheim menighet, 15. februar Brith Jorund Christensen Tromsø menighet, 17. februar Lillian Valborg Draget Tyrifjord menighet, 23. februar Arvid Solheim Tønsberg menighet, 23. februar Øyvind Gjengstø Bergen menighet, 24. februar

BLI MED PÅ EN HÅNDSTREKNING TIL SOMMERFRYD

Av Tom Angelsen

Navnet Sommerfryd vekker mange gode minner for adventister og andre med tilknytning til Adventistkirken. Sommerfryd har vært i menighetens eie siden begynnelsen av 1950-tallet, og generasjoner av barn og tenåringer har på Sommerfryd møtt venner, menigheten og en Gud som bryr seg. Som en deltaker på et av årets ungdomsarrangementer uttrykte det: «Det er så fint å møtes her og snakke om temaer som hjelper meg til å ta gode livsvalg».

I 2022 ble leirstedet flittig brukt i regi av Adventistkirken Nordnorsk distrikt eller menigheter i NND. Vi sto blant annet for:

– Leder- og inspirasjonstreff for menighetene i NND

– To ungdomstreff med deltakere fra hele NND.

– Speiderturer

– Klasseturer for Ekrehagen skole

I tillegg har vi hatt utleie til grupper av privatpersoner, foreninger og andre kristne menigheter.

Fredrik Schneider er pastor i Adventistkirken i Tromsø. Han kjenner Sommerfryd som barn og ungdom. Nå er han med og arrangerer turer og aktiviteter på Sommerfryd.

– Da jeg var der som barn, husker jeg at vi badet uansett vær! Nå synes jeg Sommerfryd er en fantastisk plass å arrangere turer til. Det er vår eiendom, vi kjenner den godt, og kan bruke alle muligheter uten begrensninger. Andakt rundt bålet i midnattssol eller nordlys, eller i peisestua er helt unikt!

For Adventistkirken er Sommerfryd viktig som et møtested som skaper fellesskap med Gud og hverandre. Eksterne leietakere får gode opplevelser og et positivt møte med Adventistkirken.

Utover normalt vedlikehold og utbedringer, har Sommerfryd nylig fått sikret vanntilførselen. Men til det neste store prosjektet, trenger vi hjelp fra Adventist-Norge og Sommerfryds venner. Været kan til tider være tøft, og sterke naturkrefter er i bevegelse. Vi ber om hjelp til:

–

Nødvendig sikring av rør og utbedring av renseanlegget: Om vinteren eroderer isen bort vegetasjon, jord- og steinmasser i området der røret fra renseanlegget går ut i fjorden. Det må gjøres et sikringsarbeid for å beskytte rørene mot isens krefter.

– Skifte av stikkrenne: En stikkrenne under veien må skiftes grunnet generell slitasje. Den har fått en større skade som er midlertidig reparert, men må byttes slik at man kan kjøre trygt til leirstedet.

Benn-Harry Nordgård, leder for Sommerfrydstyret sier:

– Det høres kanskje ikke ut som så mye, men det er et omfattende prosjekt. Prosjektet har en kostnadsramme på kr. 500.000,-. Om innsamlingen gir et ekstra godt resultat, er det også annet vedlikehold som trenges.

Vi ber frimodig om at du benytter giroen som kom sammen med Adventnytt, eller skanner QR-koden, og gir en gave som vil hjelpe oss til å ta vare på det flott leirstedet vi sammen eier. Takk for hjelpen og samarbeidet!

Isbading på RELATION 2022

Det er grenser for hvor lenge ting kan lappes på. Willy Hugstmyr har erfaring for det. Fra nasjonal speiderleir 2009

Foto: Atle Haugen

Foto: Fredrik Schneider

Foto: Dag Hugstmyr

Foto: Dag Hugstmyr

NBI med to nye kurs for barn

Av Tor Tjeransen

Norsk Bibelinstitutt utvider kurstilbudet for unge.

Norsk Bibelinstitutt har nettopp lansert to nye kurs for barn og unge. Problemløsere er navnet på et kurs for barn mellom 8-14 år. Barnas Sone kalles et kurs for aldersgruppen 10-14 år.

– Det er fantastisk at NBI har utviklet dette, sier Harald Giesebrecht i SABU, Syvendedags Adventistkirkens barne- og ungdomsforening. Han sier at kursene er glimrende til bruk både i grupper, i familien eller til selvstudium.

Problemløsere er et kurs på seks leksjoner som hovedsakelig dreier seg om mellommenneskelige relasjoner sett fra et kristent perspektiv. Den første kursdelen har tittelen «Deg på ditt beste» og hjelper barn og unge å bygge en god selvfølelse. I en tid der massiv reklame kan gi barn urealistiske forventninger til seg selv, er dette viktig.

Neste kursdel gir verdifulle innspill til å bygge gode familierelasjoner. De øvrige temaene i kurset er: Venner, skole, sorg og Gud. Alle disse temaene er aktuelle i barn og unges hverdag.

Kurset Barnas Sone består av 14 kursdeler som vil gi kursdeltakerne en god forståelse av det sentrale i Bibelens undervisning. I kurset kommer man blant annet inn på tema som skapelsen, syndefallet og kampen mellom godt og ondt, Jesus og hva det han gjorde betyr, Den hellige ånd.

Kurset aktualiserer på en glimrende måte det Bibelen lærer.. Dette kurset vil være midt i blinken for å gi barn og unge en systematisk undervisning i Bibelens lære. Alle kursdelene kommer med

Problemløsere og Barnas Sone er tittelen på to nye brevkurs for barn og unge fra Norsk Bibelinstitutt.

oppgaver og svarark som bidrar til både å repetere stoffet og sikre at eleven har forstått innholdet. Svararket gir også oppmuntring til personlig refleksjon.

Når besvarelsen på et kurs er sendt inn til Norsk Bibelinstitutt, vil besvarelsen bli rettet, og eleven får besvarelsen i retur sammen med neste kursbrev.

Norsk Bibelinstitutt har lang erfaring med fjernundervisning i bibelske tema og tilbyr en rekke livsstilskurs og bibelkurs.

FORMmedia i nye lokaler

Da Tyrifjord radio ble overtatt av FORMmedia, måtte man finne andre lokaler enn hos tidligere eier, Tyrifjord videregående skole. Løsningen for en tid framover er ”Studiobua” på 3x5 meter. Derfra sendes budskapet ut multimedialt via FM, audio-strømming på internettet, og video-strømming via YouTube.

Av Gunnar Jørgensen

Etter at FORMmedia overtok eierskapet av Tyrifjord radio fra 1. januar 2020, har det vært arbeidet med å restaurere en gammel hytte, og innrede den til radioens bruk. Den 7. desember 2022 var det tid for å markere at flyttingen er gjennomført. Sannsynligvis er dette landets minste radio- og TV-stasjon med kun 3x5 m2 grunnflate. Medienorge har de siste 30 årene vært preget av nye medier som internett og multimedialitet. Det vil si at NRK for lengst er mer enn bare radio- og TV-kanal, de har også sterk tilstedeværelse på Internett med sin nyhetsavis og tv-programmer onDemand. Så er nå også Tyrifjord radio kommet etter med en simultankasting

av radioprogrammet. Det vil si at nå spilles det av videofiler slik at lyden går til radiosenderen og lydstreaming på internett, mens tv-delen sendes til tvFORMmedia på YouTube.

Nå lages det 7 spillelister på to timer hver uke, én for hver dag, og disse repeteres tolv ganger for å fylle døgnet. Klokken 04.00 hver morgen skifter det over til neste dags spilleliste. FM-utsendelse på radioen ved Tyrifjorden fortsetter som før, og har i alle år siden oppstart i 1985 hatt en trofast lytterskare. Styrkår Dramstad og Morten Fjelmberg var invitert til åpningen som tidligere eiere av Tyrifjord radio. Det var også Victor Marley og Claes Lundström fra DNU og ØND.

FORMmedia er en frivillig forening som eier radioFORMmedia og tvFORMmedia. Foreningen er forankret i lokale menigheter og frivillige organisasjoner i Adventistkirken i Norge: – Adventistkirkene i Sauherad, Skotselv, Trondheim og Eidså – Bevar SDA og KJ-ministry

Foreningen er åpen for flere medlemmer.

Daglig leder og ansvarlig redaktør Gunnar Jørgensen.

Vi minnes

Torfrid Berna Hansen, Bø menighet, ble født 27. januar 1946. Hun vokste opp på gården Rydningen i Vågan sammen med tvillingsøsteren Solfrid. Far var gårdbruker og fisker, og da jentene ble større, arbeidet mor som husmor på internatet for barneskolen.

Da Torfrid og søsteren var rundt 16 år gamle, flyttet de til Møre og deretter Trøndelag. De jobbet på forskjellige konfeksjonsfabrikker. Søstrene flyttet tilbake til Nord-Norge med bopel først i Lofoten, så Sortland, Melbu og til slutt Bø der familien slo seg ned.

Mens søsteren Solfrid arbeidet, var Torfrid hjemme og passet og hjalp niesen Solbjørg og faren. Da Solbjørg var blitt større, arbeidet Torfrid på kjøkkenet på sykehjemmet i Bø, og deretter en kort tid på Adventistkirkens aldershjem Sakshus utenfor Trondheim. Etter endt utdannelse som hjelpepleier, arbeidet hun i Bø kommune, avbrutt av noen år på Adventistkirkens aldershjem Riarhaugen på Melbu.

Torfrid hadde en sterk gudstro. Bibelen betydde mye for henne. Som et uttrykk for sin tro, ble hun i 1975 døpt av Kristen Falch Jakobsen. Hun var ikke blant dem som stakk seg fram eller snakket høyt. Men hun var en trygg voksen som viste omsorg og omtanke for andre gjennom menighetens aktiviteter, ikke minst for barn og ungdom i barnesabbatsskolen og som speiderleder. Torfrid var en person som stilte opp for andre.

De siste årene har det vært mange helseutfordringer, og etter hvert ble Bøheimen Torfrids hjem hvor hun sovnet inn søndag 30. oktober.

En omsorgsfull søster, tante, gammeltante og en som stilte opp for andre, har gått bort. Nå hviler Torfrid Berna Hansen til den dagen da Jesus kommer for å hente oss hjem til en ny himmel og en ny jord der rettferdighet bor.

Undertegnede forrettet i begravelsen fra Adventistkirken i Bø 11. november 2022.

Tom Angelsen

Arne Aalmo, medlem i Tyrifjord menighet, døde den 1. desember 2022, 82 år gammel. Arne ble født 22. mai 1941 i Hønefoss. Foreldrene til Arne og hans bror Øyvind, var Olav og Ester Aalmo. Oppveksten var også i Hønefoss med et liv rundt fysioterapi og musikk. Og han var en av de første elevene ved den nystartede Tyrifjord Høyere Skole.

Selv om musikken kanskje stod like høyt hos ham, som hos hans mor, bestemte han seg for å dra til Skodsborg for å bli fysioterapeut. Der møtte han en annen elev fra Norge, Tove Tellefsen fra Kristiansand. De giftet seg og slo seg ned på Røyse, med eget fysikalsk institutt i Hønefoss. De fikk 3 barn sammen, Anja, Ken og Joar. Musikken ble ikke glemt. Arne sang en tid i Skodsborgkoret, Gospel Voice, Adventsangerne og diverse andre mindre grupper.

Da barna ble voksne, fulgte de en drøm og flyttet til USA i noen år. Veien hjem igjen i 2003 førte dem til Lillesand, et naturlig valg ikke minst på grunn av Toves røtter til familiestedet Myra i Høvåg.

Arne ble innlagt på sykehuset i Arendal mandag 28. november med hjerteproblemer. Undertegnede ble informert og hadde en god samtale med ham under besøk på sykehuset. Familien var rundt ham – også Anja, som bor i USA. Hun fikk tilbringe verdifull tid med ham, innen han gikk inn til hvilen.

Begravelsen fant sted tirsdag 6. desember i Vestre Moland kapell i Lillesand. Familie fra Norge og Danmark fylte det lille kapellet med sang og fellesskap. Minnetalene til Tove og Anja beskrev sorgen over tapet av Arne, men også verdifulle minner om hva Arne hadde betydd, gjort, sagt og sunget gjennom livet. Undertegnede forrettet basert på Guds løfter om det salige håp. I takknemlighet lyser vi fred over Arne Aalmos gode minne.

Per de Lange

Glenn Tore Storvollen, Bodø menighet, døde brått og uventet i sitt hjem, bare 60 år gammel, onsdag 30. november.

Glenn Tore ble født den 19.juli 1962 i Oslo, og var det andre barnet til Irene og Rolf Pettersen. Sammen med storesøster Maj-Lis og lillebror Ronny vokste han opp med lek, friluftsliv, speider og korps i trygge og frie omgivelser. Han gikk hele grunnskolen på Iladalen skole i Oslo og tok videregående på TVS.

Det var i løpet av det første året på Tyrifjord at han møtte Tone og at de ble et par. Siden den tiden har det vært Glenn og Tone, bestevenner og kjærester gjennom alt. De giftet seg i 1983 og flyttet til Nordagutu hvor han tok siviltjenesten og senere fikk jobb. I denne tiden ble Glenn mer interessert i Bibelen og åndelige spørsmål. I søken etter svar bestemte Glenn og Tone seg for å dra til Newbold College der Glenn begynte på sin BA i teologi. Da de var ferdige i 1996 fortsatte reisen til Andrews University i Michigan der Glenn tok en Mdiv fra 1996-1999.

Etter studiene fikk Glenn jobb som pastor i menighetene i Sauherad og Kongsberg, hvor de jobbet sammen i to år før de ble kalt til å dra til Bodø og Steigen. For Glenn og Tone ble møtet med det nordnorske folket og naturen uforglemmelig. Glenn hadde en fantastisk måte å arbeide på med mennesker i alle aldre, men ungdomsarbeidet i kirken i Bodø og ikke minst ungdomsprosjektet til Gunnhild og Jan Erik Hansen i Steigen var virkelig et arbeid etter hans hjerte. Hans tro, humor og varme gjorde ungdommene trygge og de åpnet seg opp for ham. Glenn møtte mennesker der de var, med en varme og forståelse, uten å fordømme. I 2014 måtte Glenn dessverre slutte i arbeidet som pastor på grunn av helsen. Han valgte da å satse på lærerutdanning. Tone og Glenn flyttet så til Røyse, hvor han fikk jobb som lærer ved Tyrifjord Videregående skole.

Glenn Tore ble begravet fra Hole kirke den 12. desember. På denne tunge dagen var det rørende å tenke på hvordan Glenn Tore selv hadde vært en trøst for andre i begravelser og hvordan han hadde minnet dem om oppstandelseshåpet. Vi lyser fred over Glenn Tores gode minne og gleder oss til å se ham igjen.

Arne Kristian Andersen

Flyktninghjelpen og ADRA Romania samarbeider

4 millioner kroner til ukrainske flyktninger i Romania.

Av Tor Tjeransen

En gruppe på 1 800 ukrainske flyktninger, som for tiden bor i Romania, skal motta bistand fra Flyktninghjelpen i samarbeid med ADRA Romania. Det melder ADRA Romania på sine hjemmesider. Prosjektet «Vinterhjelp for flyktninger fra Ukraina» tar sikte på å tilby klær for den kalde vintersesongen, sengesett og varmeovner til flyktninger som er innkvartert i private boliger. Prosjektet skal pågå i fem måneder og begynte 1. november.

Flyktninghjelpens team i Romania vil jobbe gjennom ADRA for å sørge for sengetøy og andre nødvendige artikler til flyktninger i mottak og bosatt i vertskommuner, i tillegg til varmeovner til husholdninger i leid innkvartering.

– Den siste tiden har vi stått overfor krisesituasjoner uten noen vei ut, men ADRA Romania er alltid på jobb for å fylle folks hjerter med håp for morgendagen. Sammen med våre partnere reagerer vi raskt på behovene til ukrainske flyktninger i landet vårt, spesielt barn som skal tilbringe sine første ferier hjemmefra. Vi takker Flyktninghjelpen for engasjementet og finansieringen, sier Cătălin Mantu, prosjektleder i ADRA Romania.

Flyktninghjelpen er en norsk organisasjon som hjelper mennesker på flukt over hele verden. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har antallet flyktninger i verden økt til 103 millioner i løpet av de første seks månedene av 2022. Økningen er på 15 %, eller 13,6 millioner nye flyktninger, sammenlignet med situasjonen i 2021. Antall flyktninger fra Ukraina i Europa ble 6. desember anslått til 7,9 millioner av UNHCR.

ADRA Romania sørger for at flyktninger fra Ukraina får hjelp til å klare seg gjennom vinteren med bistand på fire millioner kroner fra Flyktninghjelpen i Norge. Bildet viser et av ADRAs team ved Siret, grenseovergangen mellom Ukraina og Romania i mars. Robert Lungu fra Norsk Bibelinstitutt er nummer to fra høyre. Foto: Robert Lungu/ Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Hei på deg!

Vi vil gjerne høre fra deg!

Liker du å tegne eller skrive?

Ta bilder? Har du en hobby? Fortell gjerne hva du tenker på for tiden!

Send til gry.haugen@adranorge.no. Barnesiden leveres av ADRA.

Skikkelig kunst

Når vann er flytende, renner det. Når det er en gass, stiger det som damp. Vann i fast form er is.

En frossen regndråpe er is.

Vann kan bli til is når temperaturen faller under 0 °C. Is kan falle fra himmelen som hagl, sludd eller snø.

Når is og snø smelter for å fryse igjen, får vi noen ganger istapper. De kan være skarpe!

Det meste av ferskvannet (vann som ikke er salt) på jorda, er is. Mestepar

All is begynner som små snøfnugg, sarte krystaller med frossent vann.

Har du i vinter sett frost på et vindu, på et bilvindu, kanskje? Hvis du noen gang får sjansen, er det gøy å se på frosten gjennom et forstørrelsesglass.

Eller du kan ta et bilde og forstørre det. Da vil du oppdage et spesielt vakkert mønster! Hvordan kan noe så vanlig som frossent vann være så fint? Vann kan være kunstverk!

Tucker&Tucker, Norsk Bokforlag 2006 – med tillatelse fra forlaget.

Illustrasjon: iStock Nataba

Glimt fra internasjonal kveld for ADRA, i Mjøndalen

Vi startet med forskjellige musikkinnslag av barn og voksne, og vårt internasjonale kor hadde sin debut med bl.a. en sang på swahili. Vi ble litt bedre kjent med Zambia og Serbia, to av mange land representert i menigheten, og vi fikk et godt innblikk i ADRA sitt arbeid for Ukraina og fokus på psykisk helse i deres prosjekter. Etterpå var det salg av middag og dessert med retter fra mange forskjellige land, samt et marked, og ansiktsmaling for barna. Inntekten fra kvelden gikk i sin helhet til Hjelpeaksjonen.

Hilsen fra menigheten i Sandnessjøen

Tekst og foto: Tor Tjeransen

Ved foten av fjellkjeden «De syv søstre» utgjør menighetsmedlemmene et varmt fellesskap. Uten en pastor som bor i regionen, setter de ekstra stor pris på besøk fra distriktsleder, eller folk fra unionskontoret. Bildet ble tatt 12. november. Da var Tor Tjeransen på besøk og hadde sabbatsskole og gudstjeneste i Sandnessjøen og tilsvarende program i Mosjøen om ettermiddagen.

Vestnorsk distrikt

I NORGE

Den norske union

Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse

Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Telefon: 32 16 16 70

Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no

Adventistkirkens ressurssenter

Postboks 103, 3529 Røyse

Telefon: 32 16 15 52

E-post: ordre@norskbokforlag.no

Nordnorsk distrikt

Stuertveien 6, 9014 Tromsø Telefon: 465 41 322 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distrikt

Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Telefon: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström

Kurbadet

Akersgata 74, 0180 Oslo Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060 E-post: post@kurbadet.oslo.no

ADRA Norge

Pb. 124, 3529 Røyse Telefon: 31 01 88 00

Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no E-post: post@adranorge.no

Norsk Bibelinstitutt

Postboks 133, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 32

Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel Norge

Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no

Norsk Bokforlag

Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no

Studentprogrammet

– Norsk Bokforlag

Postboks 103, 3529 Røyse Bankkontonr.: 3000.39.38456

Tyrifjord videregående skole

Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no

Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange

Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter

Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no

Mosserødhjemmet

Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no

Syvendedags Adventistkirkens Seniorforening

Leder: Finn Møller Nielsen Telefon: 992 49 714 www.sdasenior.no finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867

Samantha Naylor

SIDEN SIST:

Av Victor Marley

I1990 skrev John Kotter en artikkel i Harvard Business Review som fortsatt er standard pensum i lederstudier i dag. Artikkelen forklarte hva ledere egentlig gjør. Hans utgangspunkt var å si at administrasjon ikke er det samme som lederskap, men to oppgaver som komplimenterer hverandre. Begge disipliner er nødvendig for en fungerende organisasjon. – Men altfor ofte blir administrasjon feilaktig forstått som lederskap, forklarte Kotter.

Så hva er forskjellene? Kort fortalt sier Kotter at administrasjon håndterer nåtidens kompleksiteter, mens ledere jobber med forandring. Administratorer skaper trygge rammer og stabilitet.

til Norge i dag? Hva er det vi ikke har tenkt på? Svaret kommer ikke nødvendigvis fra unionen eller distriktet. Her må vi tenke sammen. Lokale medlemmer kjenner hvor skoen trykker. Våre ungdommer har en forståelse av dagens kultur som vi eldre ikke har.

Finner vi noen nye tanker i forhold til misjon, så tror jeg at vi vil se en oppblomstring av begeistring også blant våre unge. Mange fortviler over at så mange unge ikke orker å komme til kirken. Hvorfor er det slik?

Lederskap

I vårt eget kirkesamfunn var det stor skepsis til organisering de første årene. Men fra midten av 1850-tallet, begynte James White å argumentere for organisering som en form for forvalterskap, og en måte å unngå anarki på. Organisering skulle tjene menighetens misjon og fortsatte bevegelse. Stabiliteten skulle legge til rette for smidige og visjonære lederskap.

I lys av utfordringer og forandringer, søker administrasjon løsninger innenfor det nåværende systemet, mens ledere ser etter nye retninger og kreative løsninger. Igjen trengs begge innfallsvinkler. Policy, regler og organisering, betyr at vi ikke trenger å finne opp hjulet på nytt hele tiden. Men de hjelper ikke når det dukker opp nye utfordringer og muligheter. Et eksempel på dette var pandemien, og hvordan vi skulle drive kirke i en tid da vi ikke fikk møtes fysisk. Plutselig dukket lederskap frem i menighetene – nye løsninger, nye ideer og kreativitet.

Den siste egenskapen ved en leder, ifølge Kotter, er hvordan lederen frigjør mennesker. Mens administratoren tradisjonelt har jobbet med hierarki, jobber lederen relasjonelt. En leder lytter, og er åpen for ideer og innspill. En leder setter sammen mennesker med målet om å komme frem til nye tanker og metoder. I vår flate, skandinaviske kultur, faller dette ofte naturlig for oss. Vi legger vekt på samarbeid. Det er kort kommunikasjonsvei fra medlem til distriktsleder eller unionsleder.

Likevel har vi behov for mer lederskap i våre menigheter. Det sentrale spørsmålet er hvordan vi skal nå ut

Det finnes ingen fasitsvar på det. Men en av grunnene kan være at de opplever for mye rutine og for lite bevegelse. Våre unge vil ikke vie livet sitt til en organisasjon som de ikke opplever som relevant eller autentisk. De må kunne se at menigheten utvikler seg, og at de får en reell rolle i å forandre kirken slik at Bibelens uforanderlige budskap kan skinne frem også i denne tiden.

Hvordan er balansen i menigheten din? Er det rom for lederskap? Og, kan det tenkes at Gud kaller deg til å være en leder? Å administrere det som er her og nå er viktig. Men vi trenger også nytenkning som vil føre til vekst – både kvalitativt og kvantitativt. Ikke alt vil lykkes, og vi trenger å akseptere det. Det er lett å kritisere når nye tanker bomber, men la oss heller heie hverandre frem, jobbe sammen, støtte hverandre.

Kanskje du ser at lederne i menigheten er nedtynget med for mye administrasjon, spesielt våre pastorer. Kan du ta noen administrative oppgaver på deg slik at andre kan lede? Altfor mange pastorer blir så opptatt av administrasjon, at de ikke får tid til å lede ut i nytenkning, samarbeid og retning for menigheten.

Administrasjon og lederskap er to forskjellige, men helt vesentlige oppgaver i menigheten. Vi er avhengige av begge deler.

Leder for Adventistkirken i Norge

VICTOR MARLEY

Administrasjon og lederskap komplimenterer hverandre.