Adventnytt 2023 01

Økologi

Et forsømt stebarn i adventismen? Vi er kalt til å være trofaste forvaltere av Guds skaperverk.

Side 22

Adventnytt

får følger for hvordan vi forholder oss til andre mennesker – og for deres liv.

Side 20

Godt nytt år!

Adventnytt

Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 12 nummer per år.

ANSVARLIG REDAKTØR

Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no

REDAKTØR

Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no

FASTE MEDARBEIDERE

Tom Angelsen, Marianne Dyrud Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson Claes Lundström.

PRODUKSJON

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: Aksell

KONTAKT

Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no

ABONNEMENT

Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@ norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).

STOFF TIL BLADET

Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.

Side 12

FORSIDEN

Solnedgangene over Tyrifjorden har gledet mange av oss. Denne fra desember, kan stå som farvel til 2022 med løfte om nye dager i 2023. Foto: Atle Haugen

Side 24

Side 26

Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på www.adventist.no

3 En ny adventstid 4 Aktivitetskalender 5 Godt nytt håp! 6 Nyheter 10 Ser optimistisk på menighetens fremtid 12 ADRA 14 Tegn i tiden 15 TVS-kontakten 20 Bibeltolkning har praktiske konsekvenser 22 Økologi – Et forsømt stebarn i adventismen? 24 Ren og rettferdig, himmelen verdig... 25 Vi gratulerer 26 Bli med på vårens store prøveprosjekt 27 10 dager i bønn 2023 28 Vi minnes 30 Barnesiden 32 Siden sist

Månedens tekst

Se, Gud avviser ikke den fromme og gir ikke styrke til ugjerningsmenn. 21 Han vil på ny fylle din munn med latter, legge jubelrop på dine lepper.

(Job 8,20-21 )

EN NY ADVENTSTID

Håpet må være knyttet til noe konkret, noe virkelig.

Like sikkert som et år er over og en ny kalender åpnes, vekkes det håp, optimisme og forventninger til hva som venter. Erfaring og tidligere skuffelser ser ikke ut til å hjelpe, og godt er det! Vi trenger håp.

Men håpet må være knyttet til noe konkret, noe virkelig, og ikke til et luftslott av gode intensjoner og vakre drømmer. Adventstid hjelper oss til et mer realistisk fremtidshåp.

Den årlige adventstiden er også rettet mot det som kommer. Den tradisjonelle kirkelige forståelsen av advent, var at tiden frem til jul skulle være en tid til refleksjon og bot. Mat og livsstil skulle være enkel og sparsommelig; for så å munne ut i fest og feiring når julen endelig var inne.

Høydepunktet var minnet om en konkret og historisk begivenhet: Gud ble menneske, eller «kjøtt» som Bibelselskapet i sin neste oversettelse vil skrive i Joh 1,14. Altså noe fysisk, konkret og forståelig – uansett hvor ubegripelig det må ha vært for hyrdene på marken, og er for alle oss andre som har hørt fortellingen om, og om igjen.

Håpet og forventningene som ligger i en nyttårsmarkering, må også strekke seg mot det som kommer, men ha et mye lengre perspektiv enn 31. desember i det nye året. Det er derfor vi er adventister. Vi venter på en like konkret, fysisk og mirakuløs begivenhet som Jesu første komme. Vi venter på Jesus enda en gang!

Håp, lengsel og forventning har vært med oss helt siden Eva spiste eplet og verden ble et usikkert og skremmende sted hvor maktkampen mellom mennesker, mellom mennesker og natur og mellom mennesker og Gud, forvandlet det som var «overmåte godt», til noe utrygt og uforutsigbart.

Guds løfte om en frelser, og en løsning for å gjenreise skaperverket til hva det var ment å skulle være, ligger under fortellingene om hvert nye barn som blir født, helt siden Eva fødte Kain, men ble dypt skuffet. Mirakelbarn som Isak, Josef, Moses, Samson, David osv. markerte seg i verden, men var bare glimtvis bilder av han som skulle komme. Håpet måtte strekke seg lenger fram.

Men han kom. Akkurat som han var lovet å skulle komme. Derfor er det håpet vi har å se frem til like sikkert.

Sterkere enn noen gang tidligere, har jeg i de siste årenes tumulter kunnet identifisere meg med Paulus ord i Rom 8:

For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi

han ville det slik. Likevel var det håp, 21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Rom 8,19-26

Sammen med hele skaperverket sukker og stønner vi etter forløsning og gjenopprettelse. Det er også hovedtemaet gjennom hele den store fortellingen i Bibelen. Da Jesus kom, innledet han sitt virke med å annonsere at Guds rike var kommet. Han presenterte oss for Guds nye virkelighet ved å leve ut gudsrikets prinsipper allerede her og nå.

Som adventister er vi ikke kalt til å sitte stille og vente på han som kommer, eller jakte på alle tegn på at det snart vil skje. Vi er kalt til å gå i Jesu spor, og som ham, gjøre verden mest mulig lik den verden som en gang kommer. Det gjør vi gjennom enkelthandlinger og holdninger vi har i vår omgang med andre mennesker. Og det gjør vi gjennom vår forvaltning av naturen og de ressursene vi ellers har fått til rådighet. Kort sagt gjennom å være Jesu disipler i hverdagen vår.

For å være sikker på at vi er på rett spor, trenger vi derfor adventstid iblant. Tid til refleksjon, bot og selverkjennelse. Kanskje er det det du skal bruke de «10 dagene med bønn» til nå i januar?

Uansett, vær med på å gjøre 2023 til et godt år!

Guds beste til deg.

Redaktør i Adventnytt, og pastor i Adventistkirken Cornelius, Oslo.

ATLE HAUGEN

Portrettfoto: Tor Tjeransen Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

VELSIGNELSE

Må Gud velsigne deg med ubehag over enkle svar, halvsannheter og overfladiske forhold slik at du kan leve et dypt liv fra ditt Åndsfylte hjerte.

Må Gud velsigne deg med sinne over nedvurdering av folk, undertrykkelse og utnytting av andre, slik at du kan arbeide for helbredelse, fred, frihet og muligheter for alle.

Må Gud velsigne deg med tårer å felle for dem som lider av smerte, ensomhet og avvisning, slik at du kan strekke deg ut for å trøste dem og vende deres smerte til glede.

Og må Gud velsigne deg med nok dårskap til å tro at du kan gjøre en forskjell i denne verden, slik at du kan gjøre det andre hevder ikke kan gjøres! I Jesu navn amen Fransiskansk velsignelse lest av Daniel Duda på årsmøtet for Trans Europeisk divisjon i november.

GODT NYTT HÅP!

Av alle fortellingene i Bibelen, er kanskje Johannes 8,2–11, fortellingen om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, den som gir meg mest håp for at mennesker kan forandres.

Vi får bare et kort utdrag av historien, og vet ikke hva som skjer før kvinnen havner utpå. Vi vet ikke hvordan det hele startet, hvordan livet hennes ble uhåndterlig. Men det ene tok det andre, og snart var hun inne i en selvdestruktiv hvirvelvind. Rykter begynte å gå om henne, og folk tenkte sitt. Alt ble bekreftet da hun ble tatt på fersken med en mann som ikke var hennes. De skikkelige folka i bygda slepte henne med seg, og slengte henne på bakken foran Jesus. Droppet henne som om hun skulle være en bit ekkelt søppel.

Og der var han. Jesus. Immanuel, Gud med oss Mens mengden så et bortkastet liv, så han et elsket barn, et menneske med framtid og håp. Du kjenner historien. Han fikk anklagerne til å innse urimeligheten i det de drev med og forsvinne. Og han sier til kvinnen: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Kanskje du, i likhet med kvinnen, har rotet deg bort i vaner som er selvdestruktive. Kanskje du gjør ting som ødelegger deg selv og andre. For eksempel: Hvordan snakker du til deg selv? Møter du deg selv eller andre med forakt? Har du rutiner i livet som gjenspeiler at du er et elsket barn av kongenes konge, og at du er verdt å ta vare på, eller har du glemt hvor viktig og ønsket du er? Tar du vare på kroppen din, psyken din, åndeligheten, relasjonene? Eller har du rota det til for

deg på en eller annen måte? Vel, jeg har gode nyheter til deg! Gjennom århundrene lyder stemmen til Jesus like klar til deg som til kvinnen som ventet på sin dom: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer.»

Du tenker kanskje at dette er tvang. At Jesus sier at hun aldri kan få gjøre noe gøy mer i hele sitt liv. Men for kvinnen var ikke ordene en trussel, men en frihet. En tillitserklæring. En ny start. Når Gud selv gir deg en omstart, da er den virkelig bra. Og omstart er like aktuelt i dag som på Jesu tid.

På begynnelsen av et nytt år er det mange som har flust av gode forsetter. De skal slutte med det ene og starte med det andre. Kanskje nettopp du har en superplan for hvordan du skal forbedre deg selv. Vel, her har jeg lyst til å utfordre deg litt. Trenger du en ny start? Ønsker du forandring i livet ditt? I så fall; hvorfor? Hva er det som driver deg? Er det skam og selvhat, eller er det troen på at du (og andre) er elsket, viktig og verdig omsorg?

Gud sier i Jeremia 29,11: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

Som kristne har vi lite å forkynne for andre dersom vi ikke tar inn over oss at vi selv er elsket. Så mitt forsett dette nye året, er å prøve å huske å leve ut fra premisset om at Universets Skaper elsker meg uendelig høyt. Kanskje det kan få meg til å rette ryggen litt mer, løfte hodet, og våge å tro at det er håp for forandringer, også i mitt liv.

Jeg ønsker deg et velsignet nytt år fylt med håp!

Når Gud selv gir deg en omstart, da er den virkelig bra.

Pastor i Lofoten, Steigen og Bodø.

ANNE-SIRI GUSTAFSSON Portrettfoto: Tor Tjeransen Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

Bønneseminar i Tønsberg 29. oktober

Av Nina Dunseth

«Hva er egentlig et bønneseminar?» tenkte jeg da vi fikk spørsmål om det kunne legges til Tønsberg adventistkirke. En deltaker som har vært på mange slike seminar tidligere, skrev til meg at hun ser på det som et seminar der man kan inspirere hverandre til å ta mer tid til bønn i hverdagslivet. Dette seminaret i Tønsberg opplevde jeg hadde et slikt fokus, selv om formatet var annerledes enn tidligere bønneseminarer.

På et av ettermiddagsmøtene, viste Bengt Fjellberg ut fra Bibelen hvordan bønn er viktig for at Guds gjerninger kan bli synlige i livene våre, og i verden rundt oss. «Hvis ikke Herren bygger huset, bygger bygningsmannen forgjeves», Salme 127,1-2. Han beskrev hvordan Norge, med alle sine bedehus, tidligere har vært et land med mye bønn, og hva det kan ha betydd for landet vårt. I dag er det få bedehus og lite bønn. Selv i vår menighet kan det være lite bønn, enda vi vet at vi trenger bønn for å bli satt fri, for å ikke miste motet, for å få DHÅ, for å kunne ta på oss «Guds fulle rustning» og for at vi skal kunne oppleve vekkelse. Bengt løftet frem Jesu ønske om at hans hus skal være et bønnens hus, og utfordret oss på at vi som menigheter kanskje kan organisere oss på en annen måte for å legge til rette for mer bønn.

Etter møtet møttes man i bønnegrupper, før man avsluttet med ønskesanger og delte erfaringer rundt bønn. Jeg var litt spent på bønnegruppene, for jeg liker best å be med få mennesker, og helst de jeg kjenner godt. Min gruppe valgte å be ut fra tekster i Bibelen, og om det som er felles for oss alle. Det ble fint. Flere satte pris på møtet der man kunne velge sanger og dele erfaringer. Helena skriver at det var «inspirerende å dele bønneerfaringer med hverandre og se hvordan DHÅ leder oss i bønn, og hvordan Guds kraft utløses når vi er utholdende i bønn.» Rune skriver om seminaret at han «lærte at alt vårt arbeid må begynne med bønn og takk. Vi har mye å be Gud om, men vi har mer å takke for.»

Noen syntes kanskje det ble for lite tid sammen, eller for lite bønn. Andre kan ha savnet å komme seg litt vekk fra hverdagen og bo på «hotell», slik samlingene tidligere har vært. For meg som

lite utvalg av de som var innom kirken. Her ved Slottsfjellet i nydelig høstvær.

ikke kan sammenligne med tidligere bønneseminarer, var det som å være på hotell hva mat angikk. Eva Hernehult, med medhjelpere, stelte i stand nydelig og god mat. Det var flott at hele menigheten ble invitert med på middag.

Menigheten fikk også del av fokuset på bønn gjennom Atle Aluwinis tale på gudstjenesten. Han delte bibeltekster der Jesus viste omsorg for mødre, fedre og deres barn. Vi kan ha tillit til at Gud hører våre bønner for dem vi er glad i, og at han elsker dem enda høyere enn vi selv gjør.

Takk til dere som arrangerte bønneseminar i Tønsberg! Som menighet hjalp vi til med litt praktisk, men mottok så mye mer. Vi håper at Tønsberg menighet kan være et «bønnens hus for alle folk»!

Teen Forum

Av Tiani Præstiin/SABU / Foto: Daniel Riley

Både stab og tenåringer tok veien fra nær og fjern for å møtes en helg i Sauherad den 21.-23. oktober. Til sammen var vi omtrent 60 personer samlet. Akkurat som under tenåringshelgene i VND og NND, var temaet for Teen Forum ØND kjærlighet. Gjennom helgens åtte fora fikk tenåringene høre ulike vinklinger på temaet. På sabbaten holdt vi gudstjeneste i Sauherad Adventistkirke, og fikk etterpå delta på menighetens potluck, før vi hadde postløype ute. Uteleker, konkurranser, nordlys, stjernehimmel, smil, premieutdelinger og VENNER er andre stikkord som oppsummerer helgen. Vi hadde det kjempefint! Stor takk til Sauherad menighet for vertskapet!

Et

Høstmøtet i Ålesund

Av Astrid Hovden / Foto: Leonard Løvoll

Som lita jente kan jeg huske jeg så Roger Robertsen som en snill mann med et stort skjegg. Han er fortsatt veldig snill, uten tvil, og siste helgen i oktober besøkte han og Kirsten menigheten vår i Ålesund. Det var duket for Høstmøte, og de nærliggende menighetene var invitert. Tema for helgen var «Jesus langs Via Dolorosa, de han møtte på veien, og hva Jesus betyr for meg». Menigheten så frem til å høre Roger tale. Noe av det vi setter pris på med Rogers taler, er at han på en så fin måte taler både til hodet og hjertet. Vi var mange som ble rørt av talene.

Ved hjelp av bilder, tok han i det første møtet forsamlingen med til Jerusalem slik arkeologer og historikere mener byen så ut på Jesu tid og noe av det som har overlevd frem til i dag. I det andre møtet fulgte vi Jesus langs lidelsens vei og de forskjellige menneskene han møtte der. Det tredje møtet var en beskrivelse av Jesus som menneske.

Roger, som selv har bodd og arbeidet i Israel i mange år, sitter på mye kunnskap om landet og stedet der Jesus selv levde en gang. Han avsluttet høstmøtet med den Aronittiske velsignelsen på Hebraisk. Vakkert.

Vi var samlet rundt 60 personer, og alle var enige om at dette var en inspirerende og flott dag.

Som på Jesu tid!

Av Per Erik Dekkerhus / Foto: Natanael Dekkerhus

En familie i Skotselv ønsket velsignelse for sin lille gutt. Det var vi selvfølgelig positive til, og planla en familiegudstjeneste med barnevelsignelse. Så vi gjorde en avtale om at jeg skulle komme og ha

Julemarked

Astrid Hovden / Foto: Synnøve Ask

Med kirken pent pyntet til jul av noen dyktige damer, kunne damegruppen invitere byens befolkning til Julemarked. I første etasje av kirken var det satt opp flere stasjoner med salgsvarer. En eldre dame kom med 6 store fulle bokser med julekaker av forskjellige sorter, og rykende ferske julebrød. Et langbord var fylt med hjemmestrikka sokker, luer, pannebånd osv. laget av flittige hender. Rett bortenfor ble det solgt loddposer, og der kunne man trekke innpakka gevinster gitt fra gavmilde butikker. I spisesalen var det salg av vårruller og kaker av ulike slag. All inntekt gikk til ADRA.

Dette arrangementet har damegruppa i menigheten stått for flere ganger, men i år var det ny rekord med et innsamla beløp på til sammen kr 12.095.

Det er kjekt å gjøre noe for andre, og det oppleves meningsfullt å gjøre noe hyggelig som man kan invitere andre mennesker til. Dette arrangementet ble gjort i fellesskap av flere, og det var noen trøtte hender som låste kirkedøren den kvelden. Men hjertene var fylt med takknemlighet og glede.

en samtale med dem. Familien spredte tydeligvis ryktet, for senere i uken møtte jeg fire familier til som ønsket barnevelsignelse, så da ble det til sammen åtte barn som skulle velsignes! En av familiene hadde aldri vært i Adventistkirken Skotselv før, men de bar med tillit til Guds ord fram sine tre barn.

Det ble en gudstjeneste full av liv og mange glade ansikter. Jeg ble minnet om denne beskrivelsen av Jesu møte med barna:

«Jesus var alltid barnas venn. Han gledet seg over barna, deres åpenhet og naturlige kjærlighet. Jesus blide og kjærlige ansikt og hans vennlige måte og være på vant barnas kjærlighet og tillit overalt hvor han kom. Mødrene så alt Jesus gjorde for mennesker og ønsket at han skulle velsigne deres barn.

En mor tok barnet med seg for at hun ønsket at Jesus skulle velsigne hennes barn. Langs veien møtte hun naboen, og de ville også ha sine barn velsignet. På den måten var det mange barn som kom til Jesus.» (Alfa & Omega bind 5, side 68)

Så det ble hos oss som på Jesu tid!

En hilsen fra Alta og Hammerfest

og foto: Tom Angelsen

Alle engasjert i barnesabbatsskolen

Den siste helgen i oktober hadde jeg gleden av å være sammen med menighetene i Alta og Hammerfest.

Fredag var jeg i Alta. I tillegg til andakt og samtale, var det godt og varmt fellesskap rundt matbordet. Det var særlig hyggelig å ha Aldo Ziko sammen med oss. Han jobbet i Alta som misjonsarbeider fram til 2018. Nå avslutter han studiene ved Newbold College ved å skrive en masteroppgave om gjestfrihet. Han var i Alta for å gjøre dybdeintervjuer til oppgaven, og ledet sabbatsskolen og talte på sabbaten.

Det var fullt rundt bordet, og enda fullere på bordet. Før vi spiste ble det sagt: ”Det vi ikke spiser i kveld, spiser vi i morgen!”

I Hammerfest gledet vi oss sammen under sabbatsskolen og gudstjenesten. Som i flere av menighetene i NND, er Hammerfest også en internasjonal menighet med mange nasjonaliteter. De av oss som var til stede denne sabbaten, var fra Australia, Norge, Kenya, Polen, Kongo, Portugal og Brasil. Sabbatsskolen og gudstjenesten ble oversatt til engelsk og swahili, og da vi spiste sammen, gikk samtalen rundt bordet på flere språk.

Takk til menighetene i Alta og Hammerfest for gjestfriheten! Og da tenker jeg ikke så mye på måten jeg blir tatt imot på, selv om det settes pris på, men mest av alt på hvordan menigheten, ved å vise gjestfrihet og åpenhet, oppleves som et godt sted å tilbe og bli kjent med Gud, ikke bare for medlemmer, men også for andre i nærmiljøet.

29. oktober hadde barnesabbatskolen i Sauherad menighet aktiv sabbat. Tiden var preget av å gå på dørene og tigge godteri, så barna ville heller gå og gi en liten oppmerksomhet. Alle gruppene var samlet og pakket små poser med overraskelser, og hengte en tag på med vakre vers fra bibelen. På noen sto det: «Jeg er verdens lys. Den som følger Meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» (Joh 8.12). Deretter gikk turen ut til naboene våre rundt kirka. Gjett om de ble overrasket!

Adventskonsertene i Lofoten var ikke glemt

Tekst: Tom Angelsen / Foto: Vidar Hovden

– Det er tydelig at konsertene ikke har gått i glemmeboken. Vi er takknemlige for alle rause medvirkende som har gjort dette mulig, og takker Gud for alle de flotte folka som kom.

Det forteller Anne-Siri Gustafsson, pastor i Lofoten, om de tre adventskonsertene som ble gjennomført fredag 25. og lørdag kveld 26. november. Det er fem år siden sist, så da menigheten bestemte seg for årets konsert, var de spent på om adventskonsertene som tidligere var en tradisjon, fortsatt ville bli husket. Det var de, og konsertene var fullsatte med over 350 personer.

De som var til stede, fikk lytte til et variert program med kjente, og mindre kjente, julemelodier og sanger samt en andakt. Det ble også informert om menighetens aktiviteter.

Konsertene var veldedighetskonserter, og det ble tatt opp et offer til ADRA Norge på hver konsert. Den foreløpige opptellingen viser at det er kommet inn over kr 40.000,- til ADRA fra de tre konsertene.

Anne-Siri Gustafsson, som sammen med et team av menighetens medlemmer samt inviterte musikere, oppsummerte arrangementene med å si

– Vi ønsker at de som kommer, skal få en god musikalsk opplevelse, men mest av alt ønsker vi å vise Jesu kjærlighet til lofotingene.

Julekonsert i Cornelius

Cornelius menighet i Oslo har en lang tradisjon for julekonserter med menighetens egne musikkrefter. Også i år ble den vel gjennomført, til og med med to helt nye julesanger skrevet av DavidKingsley Kendel, som han fremførte sammen med en liten gruppe sangere. Rundt 100 tilskuere kunne nyte sangen og musikken, men bidro også sterkt til kveldens kollekt til ADRA. Det kom inn hele 19694 kroner. I tillegg ble det solgt for 1700 kroner i gavekort.

Tekst

Fra samlingen i Alta

Foto: Atle Haugen

Et bønnens hus for alle folk

Av Tom Angelsen

Sabbaten 15. oktober hadde jeg gleden av å være sammen med Harstad menighet til sabbatsskole, gudstjeneste og felles lunsj etter gudstjenesten. Det var godt å være sammen. Harstad menighet, med medlemmer fra mange forskjellige nasjoner er i sannhet ”et bønnens hus for alle folk” (Jes 56,7).

Ungdomshelg – Kongsberg/Fredheim Livsstilssenter

Av Stina Hernehult / Foto: Per Erik Dekkerhus

Den 18.-20. november, var det ungdomshelg i Kongsberg og på Fredheim. Gjestetaleren, Tim Riesenberg, var en svært sosial og menneskekjær akuttlege fra USA. I tillegg til bred kunnskap om helse og kropp, har han en lidenskap for å fortelle andre om Guds kjærlighet. Han ønsker å fortelle hvem Gud er, og vise hvordan Bibelen er en guide i livet. Den varme utstrålingen hans, bevitnet at dette er noe han selv genuint tror på, og et budskap han ønsker å dele.

Tim er en sporty lege, og deltok på isbading, tok badstue og gikk fjelltur. På kveldene var det sosiale aktiviteter, bordspill og latter til langt på natt, likevel var ungdommene engasjerte, og møtte opp til frokost tidlig dagen etter.

Det var en inspirerende helg med en god blanding av sosialt

og åndelig påfyll. Helgen startet Tim helt grunnleggende med tittelen ”Who is God?”. Hvordan vil du forklare Gud til noen som ikke tror? Er det mulig å forklare Guds karakter og eksistens hvis du ikke tror det som står i Bibelen? Vi ble fremlagt rikelig med vitnesbyrd fra naturens verden, i anatomi, fysiologi og vår emosjonelle og mentale sammensetning. Fra banebrytende forskning, til noen av de eldste skriftlige opptegnelser i verden, lærte Tim oss hvem Gud er, hvordan han er, og hva han tenker om oss. På lørdag kveld hadde han en andakt om å stole på Guds ord. I denne verden er det lett å bli lurt. Ting som er ondt, kan tilsynelatende virke godt. Derfor skal vi ikke gå etter hva hjertet og følelsene sier, men finne svar i Bibelen, Gud ord. Tim avsluttet helgen med å fortelle hvordan man

kan leve til man er 100 år. Et av punktene han dokumenterte, var at å leve som en adventist fører til at man lever i gjennomsnitt 5- 10 år lengre enn andre? Alle jeg snakket med sa at helgen ga mersmak.

Pastor Per Erik Dekkerhus legger til: Det var en fryd å se et syttitall glade ungdommer denne helgen. Høydepunktet var gudstjenesten da Tim talte om Guds kjærlighet når han gir sinn Sønn. Jesus ville ha kommet ned til jorden om det var for «EN AV OSS». Vi forstod alle litt mer av Guds uendelige kjærlighet. Det blir så personlig når Gud sier: «DU ER MIN!» Veldig mange fornyet sitt forhold til Jesus, og flere gav utrykk for at de vil døpes. Og jeg har gleden av å allerede lese Guds ord med en av dem og forberede til dåp. Takk for at du ber for dem!

Jesus: På kanten av fellesskapet

Tekst og foto: Yngvar Børresen

Jesus var i konstant aktivitet for mennesker som befant seg i periferien av det gode fellesskap. Hva ville det bety for menigheten om vi forsto å tenke og handle som Jesus?

Dette var blant de viktige spørsmålene menigheten måtte stille seg ved et mini-seminar i Moss menighet siste sabbat i november. Sarpsborg menighet var også med til møtene.

Ekteparet Anne-May og Thomas Müller fra Danmark var invitert som talere. Anne-May er pastor på Vejlefjordskolen, og Thomas er leder for Adventistkirken i Danmark. Historien om Jesu besøk i synagogen i Nasaret, der forsamlingen i det ene øyeblikket roste ham for hans gode nådeord, og i det neste ville styrte ham utfor et stup i åssiden (Lukas 4, 23-30), ble en tankevekker om hva vi er opptatte av som individer i en menighet. Gjestetalerne fra Danmark talte også i ett av møtene om at kristne har en plikt til å forvalte jorden på en bærekraftig måte.

SER OPTIMISTISK PÅ MENIGHETENS FREMTID

En nyttårsprat med unionsleder Victor Marley

AN: De siste årene har vært utfordrende for verden, og kirken vår eksisterer ikke i en boble. Hvordan går det med kirken vår i Norge?

– På flere måter har det gått bra, men på noen områder har pandemien dessverre også hatt negativ effekt. noen. Det har blant annet vært en forholdsvis lang prosess for noen å komme fysisk tilbake til kirkene. Menigheten har kommet på avstand, og noen har nok blitt værende på nettgudstjenestene våre som blomstret opp under pandemien. Noen steder har menighetens innsats for barn og unge blitt svekket. Misjonsarbeidet ble også satt på vent under pandemien, og førte til betydelig færre nye medlemmer i perioden. Nå ser vi at antall nye medlemmer øker igjen. Satsningen vår på Det gode liv, er en oppmuntring til kirkene våre om å sette i gang igjen.

Men vi er utrolig glade for våre medlemmers trofasthet! Tiendeinngangen har holdt seg stabil under pandemien. Sammen med regjeringens støtteordning, har derfor økonomien holdt seg godt.

Når resultatene av vår ståstedsundersøkelse er klar, vil vi kunne vite litt mer om utviklingstendenser i menigheten akkurat nå og hvordan medlemmers vaner har forandret seg i løpet av de siste årene.

AN: Og hvordan går det med deg som leder i lys av de utfordringene vi har hatt og har nå?

– Det går bra med meg, takk. Jeg har mange kompetente og erfarne kolleger, og det er gode folk i styrene – både i DNU og distriktene. Når man er leder for kirken, står man ikke alene. Det er Gud som kaller, og han er med. Menighet er også noe vi gjør sammen! Jeg har en rolle, du har din rolle. Alle som leser dette, har en rolle. Det er en tanke som oppmuntrer meg.

AN: Hvordan opplevde du generalforsamlingene sist sommer?

– Det var fint å endelig få gjennomført disse generalforsamlingene. Jeg er takknemlig for alle delegerte som stilte opp og brukte tid på én eller flere generalforsamlinger. Det var en intens måned, men vi gjennomførte noen viktige samtaler, og fikk tydelige signaler

fra generalforsamlingene. Støtten til hva DNU har gjort for å sikre lik anerkjennelse av alle våre pastorer i Norge, var overveldende. Det gir meg som leder, et tydelig mandat for videre arbeid på dette området. Vi fikk også klare signaler om organisasjonsstrukturen i DNU. Det blir ikke union av menigheter! Det kom likevel mange konstruktive forslag til forbedringer i den strukturen vi allerede har. Teamarbeid blant pastorer, ekstra ressurser til evangelisering, forandringer i hvordan vi driver styrene våre og tiltak som styrker det lokale ansvaret menighetene har for sitt arbeid, var noen av disse innspillene. Dette jobbes det nå med av unionsstyret.

AN: Det var også Generalkonferanse i verdenskirken i sommer. Hvordan opplevde du den?

Jeg har aldri vært med på en Generalkonferanse før, så dette syntes jeg var spennende. Det var en mindre samling enn vanlig på grunn av situasjonen de siste årene, men det var likevel inspirerende å møte delegater fra hele verden.

Det ble jo også forandringer i vår divisjon, TED. Jeg vil derfor benytte anledningen til å si takk både til Raafat Kamal og Audrey Andersen for den trofaste tjenesten de ga til vår divisjon i mange år. Jeg tenker at Audrey vil representere TED på en god måte i den nye rollen hun har som vise­president i GC. Raafat var en stor støtte for meg som unionsleder, og var alltid tilgjengelig med gode råd. Vi er glade for at Raafat og Heidi er tilbake i Norge. Raafat vil kunne styrke ADRA Norge med sin erfaring og ekspertise, og Heidi ansettes av Norsk Bibelinstitutt fra mai 2023 når Marianne Aune går av med pensjon.

Som ledere i Adventistkirken er det alltid muligheter for at forandringer kan skje. Det er noe vi er forberedt for. Vi er her for å tjene. Vi låner lederstolen en liten stund, og så gir vi den videre. Stafettpinnen i TED har nå gått videre til andre, og de kommer til å bidra med sine talenter og ideer.

AN: Hvordan ser fremtiden ut for kirken i Norge?

Jeg er hverken en profet eller en sønn av en profet! Likevel ser jeg noen utviklinger som vi må være forberedt på. I løpet av de neste tre­fire årene kommer det et generasjonsskifte i lederskapet og pastorstaben. Flere som har vært sentrale i unionen og distriktene,

går av med pensjon. Dette er både en utfordring og en mulighet. Vi mister mye erfaring og kompetanse, men det er også en mulighet for fornyelse. Alle organisasjoner trenger fornyelse av og til.

Vi må også være klar over at en stor del av våre medlemmer begynner å bli eldre. Det vil være en utfordring å døpe like mange som vi begraver. Derfor må vi ta på alvor utfordringen om å finne nye metoder for evangelisering som svarer på spørsmål mennesker stiller i dag. Det gjelder ikke minst våre egne ungdommer. Vi ser også en økende andel av nye landsmenn som Gud sender til oss. Enhver lokal menighet bør ha en god strategi både for ungdomsarbeid og integrering.

Vi ser også en tendens til at større menigheter tiltrekker både studenter og unge familier. Dette er en utfordring for små menigheter. Min opplevelse er at det er vanskelig å få unge familier til å flytte til små menigheter i det vi kan kalle for utkant Norge. Naturlig nok søker de et større adventistmiljø for både seg selv og ikke minst barna. Selv om vi kan forstå dette, så må vi også utfordre det. Kan det være at Gud kaller noen unge familier til å være misjonærer her i Norge?

AN: Når du sier at vi må forstå behov og svare på spørsmål mennesker stiller i dag, vil noen mistenke at du ønsker å vanne ut Adventbudskapet. Hva sier du til det?

Ja, jeg merker at ord som relevans, kontekst og kultur, er som varsellamper for noen. Men jeg vil henvise til Jesus som forsto hvilke behov et menneske hadde, og brukte det som utgangspunktet for å dele Guds rike. Jesus var sensitiv for kulturen, og ønsket alltid å bygge tillitsfulle relasjoner. Sakkeus var ensom, så Jesus spiste med ham. Den samaritanske kvinne ved brønnen hadde ingen selvtillit, så Jesus ba om en tjeneste. Nikodemus hadde et teologisk/filosofisk behov, så Jesus kunne begynne der med ham. Jesus fortalte historier som folket kunne identifisere seg med. Så Jesus gjorde seg selv og budskapet sitt relevant ved å forstå behov og kulturell kontekst.

Dette er noe adventistkirken alltid har gjort. Misjonærene som reiser ut fra Europa, har alltid måttet gjennomføre et kurs fra Generalkonferansen som heter Mission Institute, hvor de lærer hvordan de kan forstå og kommunisere i andre kulturer.

Ellen Whites kjente beskrivelse av Jesus metode, begynner med at «han minglet med mennesker». Hvorfor det? Jo, fordi vi trenger å lytte til, og bli kjent med de menneskene som vi ønsker å nå med evangeliet. Dette er spesielt viktig i dag der gapet mellom kirken og det post­kristne Norge vi nå lever i, aldri har vært større. Det blir uforståelig for mange om vi snakker om Daniel 2 og Jesus gjenkomst når de knapt har hørt om Jesus, og har nesten ingen forståelse av hva tro er.

De første adventister tok dette på alvor, og ble derfor engasjert i innsats for de fattige, mot slaveriet, for kvinnens rettigheter, for

utdannelse og helse. Dette gjorde de i samarbeid med andre for å møte reelle behov i samfunnet. For dem var dette en del av «Present Truth», Sannheten for vår tid, og av hva det vil si å forkynne de tre englers budskap. Jeg tror at vi må følge deres eksempel, og anvende deres prinsipper inn i vår tid.

AN:

Hva betyr dette i praksis?

Jeg har ingen fasitsvar. Vi må alle finne ut hva Gud kaller oss til å engasjere oss i. Jeg har tro på det vi snakket om med Alle engasjert­initiativet. Vi kan alle gjøre noe for andre, og det er mange forskjellige måter å bygge relasjoner med mennesker rundt oss. Når vi blir kjent med mennesker, har de mulighet til å spørre oss om hva vi tror på.

Arbeid innenfor helse og livsstil er et område der vi har lange og gode tradisjoner.. Et område hvor det er tydelig interesse i dag, men hvor vi er svake, er bekymringer rundt klima og miljø. Her bør vi komme på banen, spesielt i lys av vår tro på Skaperen, sabbaten og vårt forvaltningsansvar. Vi som er adventister bør går foran med gode miljøvalg, og engasjere oss i tiltak som tar vare på det Gud har skapt.

Jeg tror også at ADRA og våre Happy Hand butikker kan gi oss inspirasjon. Veldig mange mennesker utenfor kirken setter pris på det arbeidet som gjøres, og mange er med på å hjelpe oss med vårt hjelpearbeid. Så her har vi noen broer som kan være meget viktige for oss.

Ellers tror jeg at vi er nødt til å se på menighetsplanting som et misjonskonsept igjen. Kan vi etablere smågrupper basert på vennskap og felleskap, og hvor Guds ord studeres i en mer fleksibel setting? Noen trenger tradisjonelle kirker og formaliteter, mens andre trives i andre settinger. Er vi modne nok som kirke til å kunne leve med mangfold i hvordan vi møtes, og heller finne vår enhet i vår kjærlighet for Jesus, og vårt håp og tro på hans snare komme?

AN: Er du optimistisk for fremtiden?

Jeg er som regel en optimist. Men vi har også gode grunner til det. Først og fremst finner jeg min optimisme i Gud. Han forlater ikke oss. I ham er det alltid håp og nye muligheter.

Men jeg er også optimistisk fordi jeg tror det er mange søkende mennesker i dag. Vi må bare finne måtene å møte de søkende på. Vi lever heller ikke med de fordommene mot adventister som vi hadde for 50 år siden. Det er derimot mulig at våre fordommer mot andre kan være et hinder for at vi «mingler» slik Jesus minglet.

Til sist er jeg optimistisk på grunn av våre ungdommer og unge voksne. Jeg tror det er disse som har svaret på hvordan vi kan møte mennesker i dag. Vi må lytte til dem og gi dem rom til å prøve nye ting. Ikke alt komme til å fungere, men i misjon er det bedre å prøve og feile, enn ikke å ha prøvd i det hele tatt, avslutter Victor.

JENTER UTEN UTDANNING MÅ GIFTE SEG

Tekst og foto: ADRA | Britt Celine Oldebråten

Rektor Sawat Sangounsit er alvorlig. Vi befinner oss på en skole i en landsby på grensa til Laos. De fleste som bor her, er fra den etniske gruppen Hmong, og de fleste elevene kommer fra fattige familier som sliter.

– Spesielt for jentene er det tøft. Har du ikke råd til å gå på skolen, må du gifte deg, forklarer han, og legger til: Mange blir tvunget til å gifte seg tidlig. Mange av disse blir igjen skilt, og da kan de ikke komme tilbake til familien. Det ene fører til det andre – tenåringsmødre og barn som sitter fast i fattigdom. Når disse barna blir sendt på skolen igjen, gjentar historien seg. Utdanning er det som kan løfte livskvaliteten. Hvis jentene får utdanning, får de et bedre liv. De får flere muligheter og bedre lønn.

JOBB OM NATTA, SKOLE OM DAGEN

Dao er ei stille og sjenert jente på 14 år. – En dag kom Dao til oss og fortalte at hun ikke trodde at hun kunne fortsette på skolen, forteller kontaktlæreren. – Vi skjønte fort at vi måtte prøve å finne et stipend til henne, og da var vi glade for støtten fra ADRA.

Jeg kunne ikke ha gått på skolen om det ikke var for skolestipendet fra ADRA, sier Dao. Moren hennes er død, og hun bor hos bestemor. Onkelen har ikke penger til å støtte skolegangen, og hun har heller ikke ID­kort. Det siste bekymrer Dao veldig.

For å hjelpe familien med penger, jobber Dao på en gummi­

plantasje i helgene. Noen dager står hun også opp klokka ett om natta i ukedagene og jobber fem timer før hun går på skolen. For arbeidet tjener hun 300 baht – ca. 85 kr.

BESKYTT JENTENE, MEN OGSÅ GUTTENE!

Thailandske myndigheter har noen støtteordninger til fattige familier. De får standard skoleuniform og en sum med penger blir betalt rett til familien. – Problemet er at familiene sliter økonomisk. Når de får dette stipendet, blir det ofte brukt til andre presserende behov i familien, forteller rektor.

Skolestipendet som ADRA gir, blir gitt gjennom skolene, og det er skolen som administrerer pengene, slik at de blir brukt til det de skal. Både gutter og jenter kan få skolestipend, men det er oftest jentene som trenger denne ekstra støtten mest.

ADRA gir skolestipend til fem elever ved denne skolen. Da vi spurte rektor om det var ytterligere behov, sa han at det var 10 barn til, 6 gutter og 4 jenter, som var spesielt sårbare for å slutte på skolen. Disse har ikke bare økonomiske problemer i familien, men flere utfordringer i tillegg. Heldigvis hadde vi noen kroner ekstra i budsjettet, og kunne love skolen der og da ti stipender slik at disse barna kunne fortsette på skolen.

STATSLØSHET ET PROBLEM

– Utdanning løfter livskvaliteten. Hvis jentene får utdanning, får de et bedre liv. De får flere muligheter og bedre lønn. Rektor Sawat Sangounsit er opptatt av at jenters rettigheter. De må få gå på skolen, og ikke gifte seg tidlig.

Flere av de etniske gruppene i Thailand beveger seg over landegrenser. Slektninger finnes ofte både i Myanmar og Thailand. Noen har rett på fullt statsborgerskap. Andre kan ha rett på andre ordninger. Men det er en lang og kronglete vei å gå. Det kan ta flere år, og det er ekstra vanskelig om du ikke snakker språket. Korrupsjon er utbredt.

ADRA jobber for å hjelpe familier som ikke har statsborgerskap med støtte fra FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR. Så

langt i år har ADRA hjulpet statsløse å levere inn 3000 søknader. 768 søknader har blitt innvilget i år, men det er fortsatt 40 000 uløste saker i systemet fra prosjektet startet i 2016. Det kan ta 7­8 år å få innvilget søknaden.

VIKTIG Å JOBBE MED SAMFUNNET RUNDT

Det er viktig å bevisstgjøre lokalsamfunnene om farene ved moderne slaveri. ­Vi tror at kirkene og pastorene kan være nøkkelpersoner i å forebygge menneskehandel og moderne slaveri, forteller Araya Sereethammaphilat, som leder Keep Girls Safe­prosjektet. ADRA har hatt kursing om moderne slaveri, samt barns rettigheter og beskyttelse, for kirkene i området. Flere adventistkirker har vært med på disse kursene. Pastor Chainan og kona Year, synes treningen er viktig. Spesielt det psykososiale. Nord­Thailand og området rundt Det gylne triangel, der Myanmar, Thailand og Laos møtes, adskilt av Mekongelva, er et vakkert område. Men det er også kjent for dyrking av narkotika. Mange familier jobber i den illegale industrien og er ofte ofre for rusavhengighet. Foreldre selger narkotika. Blir det tatt og straffet, vanker det mange år i fengsel. Konsekvensene rammer alle – men aller mest barnas nåtid og framtid.)

I Nord-Thailand er menneskehandel og moderne slaveri utbredt. Om du ikke finnes, er det lettere å forsvinne. Derfor hjelper ADRA statsløse i prosessen med å søke statsborgerskap. Dette er en lang og tidkrevende prosess, og det er kjærkomment med hjelp.

Keep Girls Safe er ADRAs prosjekt mot menneskehandel og moderne slaveri i NordThailand. Prosjektet er todelt og består av et beskyttelseshjem for spesielt sårbare jenter, samt forebyggende arbeid i landsbyer og på skoler, herunder skolestipend for sårbare gutter og jenter.

Et skolestipend koster ca. 1500 kr.

Vil du støtte arbeidet? Vipps ADRA #19543 eller gi din gave til konto 3000.30.31035. Merk «Keep Girls Safe».

TEGN

I TIDEN

• Ungdom tilknyttet Den norske kirke og pinsebevegelsen, er de som skårer lavest på spørsmålet om Bibelen er viktig for hvordan de lever livene sine, med henholdsvis 19.7% fra DNK og 22.7% fra pinsebevegelsen. Ungdom fra Misjonssambandet er de som setter Bibelen høyest, med 42.5%.

Dette kommer frem i en undersøkelse gjennomført av doktorgradsstipendiat ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), Roald Zeiffert. Han har undersøkt teologiske og politiske holdninger blant unge kristne mellom 15­25 år. Undersøkelsen ble gjort på de største ungdomsstevnene arrangert av disse kirkesamfunnene. (DAGEN)

• Menigheter eller kirker som ikke tilhører et kirkesamfunn, er nå blitt USAs største «kirkesamfunn», ifølge US Religion Census. Statistikken sier at disse menighetene har 3,4 millioner flere medlemmer enn det som hittil har vært det

største kirkesamfunnet i USA, Southern Baptist Convention. Samtidig opplever flere av de tradisjonelle kirkesamfunnene en tilbakegang i medlemstall. Noen av årsakene som nevnes, er misnøye med sammenblandingen av politikk og religion, avsløring av at seksuelle overgrep har vært dekket over og manglende oppgjør med rasisme. Avisen DAGEN viser til Ingunn Folkestad Breistein, rektor på Ansgar høyskole, som i en rapport til Norges kristne råd, peker på at disse trendene også merkes blant unge kristne i Norge, og at det er mindre interesse for konfesjonskunnskap, altså troslære og ulikhetene mellom kirkesamfunn. (Christianity Today/DAGEN)

• Kristne er nå en minoritet i England og Wales for første gang, kommer det frem etter en folketelling i regi av det britiske motstykket til Statistisk sentralbyrå. Aldri før har andelen av de som identifiserer seg som kristne vært så lavt som

nå. 46,2% oppgir at de er kristne i 2021, mens det var 59,3% i 2011, en nedgang på 13,1% på ti år.

Det er gruppen som oppgir at de ikke har noen religiøs tro, som kommer på andreplass med 37,2%. I 2011 var det tilsvarende tallet 25%.

Selv om kristne altså fremdeles er den største gruppen av troende, har alle andre religioner vokst betydelig det siste tiåret. (Christian Today)

• Den katolske kirke er ikke lenger størst i Mellom-Amerika. Protestantiske kirkesamfunn utgjør 37% av befolkningen, de fleste av dem i evangelikale kirker. Den romersk­katolske befolkningen har opplevd en markant nedgang, og teller nå 32,6%. kirkefremmøtet variere også krafti mellom det to retningene. 19,3% av katolikkene deltar i kristen aktivitet eller kirkebesøk mer enn en gang i uken. Tilsvarende tall for protestantiske kristne, er 58,4%. (Christianity Today)

Femti prosent av adventistbarna blir medlemmer

Divisjonens styre drøfter aktuelle tiltak for å øke andelen.

Av Tor Tjeransen

Halvparten av alle barn som vokser opp i adventistfamilier i Europa, blir døpt. Det viser tall som sekretæren for Adventistkirkens Trans­Europeiske Divisjon, Robert Csizmadia, la fram under divisjonens styremøte sist uke.

Det er 88 601 medlemmer i Trans­Europeisk Divisjon. Divisjonen er den av de 13 divisjonene i Adventistkirken med færrest medlemmer, men mangfoldet er stort. Divisjonen består av 28 nasjoner med et samlet folketall på 207 millioner.

Gjennomsnittsalderen på kirkens medlemmer i denne delen av verden er 49 år. 54

% er kvinner. Hele 44 % av medlemmene regnes som første generasjons adventister. På den ene siden er det hyggelig at kirken er attraktiv for nye medlemmer, men det er bekymringsfullt at bare 50 % av menighetens barn og unge velger å ta dåp. Styremedlemmene som var samlet til det årlige møtet i Montenegro, brukte god tid på å drøfte hva som kan gjøres for å øke andelen av menighetens egne barn som blir aktive medlemmer. Tematikken må være høyt på agendaen til Adventistkirkens ledere og styremedlemmer i de enkelte landene. I Montenegro konkluderte samtalen med at menigheten må gjøre alt den kan for å bevare dem vi alt har.

Robert Csizmadia (t.h.), sekretæren for Adventistkirkens Trans-Europeiske Divisjon, presenterte medlemsstatistikk under divisjonens styremøte i Montenegro i midten av november. Foto: Jim Botha/ Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

EN ABSOLUTT FLOTT TVS-HELG MED TIENDEKLASSINGENE

Langhelga 10.­13.november samlet ca. 85 tidendeklassinger fra adventistskoler rundt om i landet seg på TVS for å få et større innblikk i skolehverdagen og livet her.

Vi var ti verter som tok imot dem på torsdagen, og delte dem inn på klasserom, rom og dagligstuer hvor de skulle sove. Vi skulle være verter og vise dem rundt gjennom helga. Tiendeklassingene virket som en spent gjeng og litt beskjedne i starten, men etter aktivitetene som var på torsdagskveld så kom det seg. Her var det god stemning og mye latter! De fleste så ut til å ha det veldig artig og ble kjent med både tyrifjordelever og tiendeklassinger de aldri hadde snakket med før.

Fredagen møttes de i aulaen. Her fikk de gjennomgang av hvilke studieretninger de kunne velge og hvilke lærere de kanskje kom til å få, de fikk også gjennomgang av generelle regler på internatet og hvordan man skulle oppføre seg. Etter dette var det klart for en enkel skoledag med «minitimer» der tiendeklassingene ble delt opp i fem ulike grupper. Her guidet to verter i hver gruppe dem gjennom timer med både fremmedspråk, naturfag, kristendom og flere andre fag.

På ettermiddagen var det mange aktiviteter i gymsalen der de fikk blitt enda bedre kjent og hadde det kjempegøy. Deretter var det middag og åpen gymsal med Håkon Giesebrecht. På kvelden var det klart for «friship» der det var vakker sang og musikk etterfulgt

av et fint møte holdt av skolens ungdomspastor. Så var det snacks og enda mer aktiviteter.

Lørdag var det felles sabbatskole for alle etterfulgt av gudstjeneste holdt av ungdomslaget. Her ble det fortalt bibelfortellinger med skuespill, det ble sagt fine ord av Tiril Knutsen, musikk og sang fra både skolekoret, Sananina, Andreas og Sandra, og allsang.

Resten av ettermiddagen hadde vi «speeddate» ledet av Nina Myrdal, hvor verter, rektor og lærere var på «date» med tiendeklassingene, og tiendeklassingene fikk enda en mulighet til å bli bedre kjent med elever og ansatte på TVS. Det var også mye liv på elevsenteret hvor mange samlet seg for å snakke og bli kjent med nye mennesker.

Lørdag kveld var det klart for presentasjon av alle de ulike fritidsaktivitetene skolen har å tilby. Dette var veldig gøy og enda bedre reklame for TVS.

Søndag var reisedag, hvor tiendeklassingene fikk pakket tingene sine, og så møttes alle i Aulaen for å si «hadet». Vertene og Styrkår fikk sagt noen ord før de tok bussen tilbake til hvert sitt.

Det var en veldig givende og gøy helg, med minner man sent vil glemme. Så håper vi at vi kommer til å se så mange av dere som mulig til neste år. Ha et fortsatt fint år videre, vi ser frem til å se dere igjen!

Michelle Johnsen og Malene Dreyer

ET STERKT MØTE MED MARITASTIFTELSEN

Av Åne Myrdal & NN

På fellestimen 23. november var vi så heldige å ha besøk av Truls Andersen fra Maritastiftelsen. Han kom for å snakke om rus og hva det kan føre til. Han delte historien om livet sitt, og hvordan han gjennom et møte med Gud hadde fått motivasjon til å stoppe å ruse seg. På grunn av dette greide han å komme seg ut av det vanskelige miljøet knyttet til narkotika og rus.

Han fortalte om oppveksten, og hvordan problemene bare gradvis ble større. Foreldrene hadde begynt å ruse seg igjen, og etter hvert hadde både han og flere av søsknene begynt med rus og kriminalitet. Dermed endte han mye opp i fengsel. Mange av hans næreste hadde enten tatt sitt eget liv frivillig, eller ufrivillig gjennom rusmidler, og andre hadde blitt drept i tilknytning til dette miljøet. Han hadde prøvd å komme seg ut av miljøet og ut av å selv ruse seg, men dette greide han ikke ordentlig før han hadde et møte med Gud Mens han satt inne, fikk han en bibel og andre kristne bøker av ei dame som alltid hadde vært der for ham og søsknene i oppveksten. En stund etter at han ble løslatt, ble han med søsknene og denne dama til en kristen konferanse der han fikk en sterk opplevelse med Gud. Han hadde bedt om og fortalt Gud at han trengte hjelp med alle problemene sine, men var ganske sikker på at Gud ikke kunne gjøre noe for ham.

Men på et møte snakket taleren om akkurat det han hadde bedt om og tenkt på, og da følte han seg virkelig sett av Gud. Så da han kom hjem, bestemte han seg for å finne en kirke, og der har han gått siden. Han begynte også å jobbe i Maritastiftelsen, og nå er målet hans å gi andre den

DEG I 10. KLASSE: VELKOMMEN TIL ÅPEN SKOLE PÅ TVS

27.-29. JANUAR

HEI TIL DEG SOM GÅR I 10. KLASSE!

Gikk du glipp av Absolutt TVS i november, men har lyst til å se hva skolen har å by på? Eller deltok du i november, men har lyst til å være med en gang til? Meld deg på til Åpen skole fredag 27. ­ søndag 29. januar og få en innholdsrik og sosial helg hos oss før du skal bestemme deg for videre skolevalg til høsten. Kanskje vi blir ditt nye tilholdssted i august?

Påmelding sendes til post@tyrifjord.vgs.no, vi trenger å vite navnet ditt, adresse og telefonnummer til deg og din(e) foresatte. Siste frist for påmelding er 17. januar.

Vi gleder oss til å se deg (igjen)!

Hilsen oss på TVS

muligheten til et nytt liv som han selv fikk. Hans vitnesbyrd var meget sterkt og til stor inspirasjon for mange av elevene på Tyrifjord videregående skole.

P.S. (red.anm.)

Vi har hentet ut litt informasjon om Maritastiftelsen fra deres hjemmeside, til orientering og inspirasjon for deg som lurer på hvem de er. Blant annet i Mjøndalen er de tydelig til stede gjennom Marita Brukthandel som drives fra et stort lokale like ved kirken vår:

«Maritastiftelsens syn på mennesket er forankret i den kristne tro og Bibelen. Mange av dem som i dag arbeider i stiftelsen, har selv kommet ut av langvarig misbruk og kriminell atferd gjennom en kristen omvendelse. Kjernen i den kristne troen er å vise nestekjærlighet gjennom våre gjerninger, og sammen med sosial­ og helsefaglig kompetanse, er dette bærebjelkene i vår virksomhet.

Maritastiftelsen fungerer som et redskap for mange lokale menigheter i deres arbeid for å nå ut til de i byen som har problemer med rus, kriminalitet og prostitusjon.»

FØRJULSSTEMNING PÅ TVS

Av Tiani Præstiin

Lørdag 19. november samlet en gjeng TVSelever, TBUS­elever, og til og med noen foreldre og barnehagebarn, seg på TVS for å ta imot en gjeng ukrainske tenåringer for to timer med lek, juleverksted og førjulsstemning. Frida Pascoe ønsket velkommen, og kveldens første aktivitet gikk ut på at grupper, hver på ca ti stykker, trillet terninger om julegaver. Til slutt

satt alle, både tenåringer, voksne og barn, igjen med en førjulsgave hver. Deretter fulgte selve juleverkstedet, hvor det ble laget mye fin og kreativ julepynt. Det ble servert et godt utvalg av både pizza og dessert, og kvelden ble avsluttet med en konkurranse som gikk ut på å gjette hvilken julesang som ble spilt.

Takk til ADRA og alle som møtte opp, for en vellykket og stemningsfull kveld!

RUSSENS TEMAUKE

Av Kirsten

Russen arrangerte temauke i november, og alle skolens elever ble utfordret til å delta. Hver dag nytt tema, og plutselig fremsto elevene i en annen type fremtoning enn hva vi ellers er vant til å se. Se billedpresentasjonen, men for å sette ord på noen av dem: Mandagens tema var klesbytte/Gender swop. Her var det en god del av elevene som virkelig hadde lagt sin sjel i påkledningen!

Tirsdag: After ski. Ingen tvil om det! Onsdag: Trafikklys. Krevende oppgave!

Noen klarte imidlertid å fremstå overbevisende i så måte.

Torsdag: «Vær noe som begynner på den første bokstaven i navnet ditt». Her hadde fantasien fått fritt spillerom! Rett og slett imponerende – og morsomt! Et lite utvalg: Joel Jeger, Lerke Lampe, Karoline Kokk, Sondre B. Spøkelse, Sebastian Samurai, Ingrid Influenser, Iselin Indiana Jones, Leo Ledlys, Martin Mumie, Boi Batman, osv., osv.

Fredag: Overkledd/overdressed. Her var det rom for tolkning, men så å si alle grep begjærlig muligheten til å overpynte seg på en novemberfredag, og stilte i rene

skoleballantrekk. En elev hadde lest oppgaven med andre briller, og stilte overkledd i form av to bukser, to gensere og jakke utenpå der igjen, og hadde «pyntet» seg med både halskjede og slips! Så mens de andre medelevene opplevde en heller kjølig dag med tynne kjoler og mye bar hud, ble nok dagen en heller varm opplevelse for sistnevnte!

En underholdende og morsom uke midt i mørkeste november, med imponerende mengder kreativitet og mye latter i korridorene. Vel overstått, både til russen som initiativtakere, og til alle elevene som med innlevelse responderte på oppgavene!

PÅ BRETT ÅRET RUNDT – MIN FRITID

Av Kirsten Willoch Robertsen

Vi fikk en hyggelig prat med Queen Miah som går i 3STB og som er travelt opptatt på fritiden:

Først: Kan du fortelle litt om hvordan du synes det er å være internatelev på TVS?

På internatet er man sammen med ungdommer hele tiden, også volontørene, de er jo unge de også. Det er som en stor familie på internatet, synes jeg.

Jeg begynte midt i skoleåret i 2. klasse, men syntes det var lett å bli kjent med de andre elevene. Jeg hadde vært på Absolutt TVS i 10. klasse, og kjente noen få fra da. Men jeg har ikke vanskeligheter med å bli kjent med nye mennesker, og jeg følte at jeg ble tatt godt imot. Jeg har det gøy!

Så hyggelig å høre!

Men du tilbringer en god del tid utenfor skolen også. Fortell om hobbyen din. Jeg skater om sommeren og står snowboard om vinteren. Og året rundt trener jeg styrke. Der er treningsrommet på TVS helt topp. Skateparken i Ringerike er ny og flott, og folk i alle aldre trener der. Jeg trener to ganger i uken. Som eneste jente på mitt nivå, holder jeg også kurs for jenter. Det er en gruppe på 8­9 i stort aldersspenn: 4­18 år.

Vi er som en stor familie i skateparken også. Jeg blir hentet på skolen av foreldre som er med og ser på at ungene trener. De kjører

Rektor har ordet...

meg tilbake til TVS etterpå. Miljøet er veldig inkluderende; alle gleder seg på dine vegne når du «nailer et tricks», og vi hjelper hverandre med å få det til.

Hvordan skater man?

Du må ha kontroll på brettet sammen med å bevege deg og «dra» det med deg i trikset. Du må holde fokus og beregne når du skal hoppe eller flippe. Og du må være avslappet sånn at du kan følge brettets bevegelser. Og så må du ha god balanse!

Kan du si litt om snowboard også? Jeg begynte med snowboard som en vinteraktivitet når jeg ikke kan skate. Det er mye mer fart, mye lettere å falle på snowboard, men mykere landing enn på skateboard.

En del er ganske likt, men det meste er allikevel forskjellig. Den største likheten er brettet, selv om snowboard sitter fast og skateboard er løst. Litt andre tricks, litt annerledes taktikk.

Det er kjempegøy med begge deler. Det beste er å være ute. Aktivitetene gir fart og spenning, og krever både konsentrasjon, fokus og styrke. En kombinasjon av lek og trening som jeg stortrives med. Anbefales på det varmeste!

….Så herved er anbefalingen formidlet. Du er på arenaer hvor det gis flott anledninger til å formidle dine åndelige verdier. Husk det! Takk for praten, Queen, og Guds velsignelse og englevakt ønskes deg, både på brett og alle andre arenaer i livet!

Apostelen Paulus har noe viktig å si om fremtiden. I Fil. 3.14 uttrykker han seg slik: ”Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet….”

Vi er ved begynnelsen av et nytt år. Døren står åpen, og tiden foran vil etter hvert fylles med forskjellige begivenheter.

På Tyrifjord skjer det mange ting. Tiden blir fylt med skolearbeid, fritids- og sosiale

aktiviteter. Det som gjør Tyrifjord forskjellig fra andre skoler, er likevel den åndelige dimensjonen. Det finnes et evighetsperspektiv vi må forholde oss til. Jesus er utgangspunktet og han inviterer oss til et evig liv med seg og hverandre.

I det nye året ønsker vi at så mange som mulig skal få oppleve gleden og sannheten om det evige liv. Lykke til med det nye året og de nye mulighetene.

Styrkår Dramstad

Godt nytt bokår!

EN GOD START PÅ ÅRET FOR STORE OG SMÅ!

Kalender

2023

inneholder et skriftsted for hver dag, og den har flotte og delikate naturbilder som passer til årstidene.

Kr 149

ISBN 978-82-7007-525-6

VARENR 1023

Kr 149

KARTONG

ISBN: 978-82-7007-508-9

VARENR. 3520

Kr 39

ISBN 978-82-7007-496-9

VARENR 1016

Daglig brød

Dette heftet er satt sammen for å øke interessen for, og kunnskapen om Bibelen. Her finner du en bibeltekst for hver dag, flere bibelleseplaner, bibelstudier, bibelfakta, tekstoversikter ordnet etter tema, emner og behov, og mye mer som kan berike din bibellesning. Heftet er årsnøytralt, så ta vare på det, og bruk det år etter år.

Line Nielsen

Elsket av Ham – en andaktsbok

«Vårt forhold begynner med at han elsker meg. Når jeg opplever det, forandres jeg innenfra. Glede og fryd fyller sinnet mitt. Mildhet og overbærenhet blir en del av mitt sinnelag. Jeg blir i stand til å elske.» Line Nielsen gir deg noen kjærlige ord fra Jesus hver dag.

Kr 289

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-425-9 365 SIDER • VARENR. 3446

George R. Knight Vend ditt blikk opp mot Jesus

Denne andaktsboken gir deg anledning til å tilbringe et år sammen med Jesus, idet den tar deg steg for steg fra hans evige fortid, gjennom hans liv på jorden og hans himmelske tjeneste, og inn i den evige fremtiden som vi vil dele med ham.

Kr 379

INNBUNDET

ISBN: 978-82-7007-504-1 384 SIDER • VARENR. 3515

Andrew Newton Juniorbibelen

Cecilie Fodor

Min egen BIBEL m/håndtak

Tidløse bibelhistorier gjenfortalt for de yngste. Fargerike illustrasjoner med enkel, bibeltro tekst gjør at denne Bibelen er perfekt for barn mellom 1-3 år. De vil elske håndtaket og vil bære deres egen Bibel rundt omkring. Bibelhistoriene er kort gjenfortalt på en måte som er forståelig for de små, slik at de kan få med seg at Gud elsker dem og vil passe på dem.

Kr 299

INNBUNDET

ISBN: 978-82-7007-502-7

320 SIDER VARENR. 3517

Juniorbibelen inneholder et utvalg fortellinger fra 1. Mosebok til Åpenbaringen, som gir et bredt overblikk over Guds ord. Fantastiske fargeillustrasjoner underbygger og levendegjør historiene. Bakerst i boken er det flere sider med nyttig veiledning, lesehjelp og plass for notater. Historiene i Juniorbibelen er gjenfortalt på et språk som er tillpasset barn fra ca 8 til 12+ år, men også voksne vil ha stort utbytte av å lese den. Leseren får med seg de store linjene i frelseshistorien og blir stimulert til å lese Bibelen slik den er i sin fulle form.

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Foto: iStock / Liudmila Chernetska

BIBELTOLKNING HAR PRAKTISKE KONSEKVENSER

Uhyrligheter som viser hva mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre, må ikke glemmes.

støttet han forfølgelse av dem og bidro sterkt til deres lidelser.

Da den norske grunnloven ble skrevet i 1814, var disse holdningene med, og jøder ble nektet adgang til riket. Først i 1851 ble den delen av paragraf 2 opphevet.

Så det er lett i dag å la seg ryste av at vanlige nordmenn bidro til jødeutryddelsen. Men det vi som kristne bør ta inn over oss, er at en bokstavelig lesning av bibeltekster og tolkningen av dem, førte til handlinger som så tydelig er i strid med Bibelens menneskesyn, Jesu eksempel og evangeliets prinsipper.

SLAVERIET

Det samme var tilfellet med slaveriet. Slaveeierne i USA var «bibeltro», aktive, respektable kristne som med Bibelen i hånd, forsvarte slaveholdet. Det finnes ikke noe forbud i Bibelen mot slaveri. Paulus likestiller slaver og deres herrer i forhold til evangeliet. Men han påbyr ikke slaveeierne å sette dem fri.

Av Atle Haugen

Den 26. november 1942 la transportskipet Donau ut fra kai i Oslo. Lasten besto av 532 jøder, og destinasjonen var Stettin og Auschwitz i Polen. Bare 9 av de 532 kom tilbake. Resten endte i gasskamrene.

80­årsminnet om denne uhyrlige tragedien ble behørig markert i norske media i november. Minnet om nazismens uhyrligheter som viser hva mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre, må ikke glemmes.

Men historien om Donau og de norske jødenes skjebne, handler i mindre grad om hardbarkede tyske nazister. Det var norske politimenn som hentet jødene og sendte dem om bord i båten! Nordmenn som nok i de fleste tilfeller hadde sitt medlemskap i Den norske kirke, hadde gått på søndagsskolen som barn, og kanskje gikk på bedehuset søndags kveld. Hvordan kunne kristne mennesker være med på et slikt folkemord?

Realiteten er at de sto i en lang kristen tradisjon. Verset fra Matt 27,25: «Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.»», ble ansett som en forbannelse folket nedkalte over seg selv. Jødene ble kalt for Kristus­mordere, noe som førte til århundrer med forfølgelse og stigmatisering av jødene som nærmest en guddommelig plikt. Selve reformasjonens fremste mann, Martin Luther, hadde intet godt å si om jødene. Tvert om

Men da den britiske politikeren William Wilberforce (17981879), ble omvendt til evangelisk kristentro, leste han Bibelen med nye øyne, og ble den fremste forkjemperen for å oppheve slaveriet. Det var altså et nytt blikk på bibelske tekster og tolkningen av dem som førte til slutt på den grusomme praksisen.

KVINNER

Vi har nylig vært gjennom en stor debatt om kvinners rolle i menigheten. Men det er lenge siden noen, uansett syn på kvinnelig ordinasjon, ville hindre kvinner å bli lærere, eller å uttale seg i menigheten. En bokstavelig lesning og tolkning av Paulus’ ord, ville krevd det.

GJENGIFTE

Skilsmisse er ikke etter Guds eller menneskers ideal. Men dessverre har mangt et ungt ektepar ikke fått det til å fungere. Skulle de da leve resten av livet som enslige? Gud sa tross alt ved skapelsen at det ikke er godt for mannen å være alene (neppe bedre for kvinner).

Men Bibelen er tydelig! I Bergprekenen sier Jesus klart: «Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.» (Matt 5,32)

Derfor har kristne kirker helt opp til i dag håndhevet skilsmisse og gjengifte strengt etter teksten. I praksis førte det til en giftig jakt på eks­partnere for å finne tegn på nye forhold som

Foto: George W. Fossum/NTB Scanpix

kunne stemple vedkommende som «den skyldige part» i hor, og dermed sette den andre fri til å gifte seg igjen.

De uholdbare konsekvensene av dette, førte til nye tolkninger av bibelteksten og en videre lesning av bibelske og evangeliske prinsipper. For er ikke nettopp tilgivelse og muligheten for å begynne på nytt, selve kjernen i evangeliet?

«UEKTE» BARN

De siste årenes avsløringer, fra bl.a. Canada, om katolske institusjoner for gravide, ugifte kvinner og barna deres, er rystende lesning. Men skamleggingen av kvinner som ble gravide utenfor ekteskapet, er velkjent også i våre kretser. At det også rammet de uskyldige barna som ble født, understreker hvor dårlig vi forvaltet evangeliet og et bibelsk menneskesyn og gudsbilde. Idealet om å holde menigheten «ren» for syndere, har medført et hykleri og en dobbeltmoral som ikke samsvarer med Jesu holdning til syndere. Heldigvis har vi fått et mer menneskevennlig syn på dette i nyere tid. Men er det vår bibelforståelse eller er det påtrykk fra et mer liberalt samfunn som har bidratt til det?

TRO OG KONSEKVENSER

Som kristne ønsker vi å være tro mot Bibelen. Men vi må være klar over at våre tolkninger av bibeltekster har praktiske konsekvenser for mennesker. Vi ser det tydelig i den amerikanske kampen mot abort. Mange går så langt i å kreve forbud mot alle former for abort at det går på kvinners liv og helse løs. De smykker seg med bibeltroskap, men fremstår som ekstremister uten omtanke for mennesker i vanskelige situasjoner.

«Man kan komme til å tenke at noen er villig til å akseptere nesten hvilke konsekvenser som helst, bare deres forståelse av bibeltroskap får være intakt.»1

skrev professor ved Menighetsfakultetet, Harald Hegstad, nylig i et innlegg i avisen Vårt Land. Det bør være et tankekors når vi som kristne møter etiske problemstillinger som utfordrer oss og vår forståelse av Bibelen.

Ellen G. White brukte et uttrykk i en rekke vanskelige saker hvor hun sa «Err on the side of people…», eller som i dette sitatet:

”Jeg skulle ønske at vi hadde mye mer av Kristi Ånd og mye mindre av selvet, og av menneskelige meninger. Hvis vi feiler, la det være på barmhjertighetens side snarere enn på siden av fordømmelse og hard håndtering.»

Det synes for meg å være en sunn, bibelsk og Jesus­inspirert holdning til etiske spørsmål som angår menneskers praktiske liv. La det prege oss i det nye året!

1 Vårt Land 26/11­2022

2 EGW Letters and manuscripts – Volume 5 (1887­88), p. 1264

Parhelg i Stavanger oktober -22

Av Tone M. Edmonds

Endelig klarte jeg det! Jeg fikk mannen min med på ekteskap-seminar, eller såkalt “parhelg” i Stavanger. Dora og Gabor Mihalec kom hele veien fra Ungarn der han arbeider 50 % som parterapeut og 50 % for Adventistkirken.

Hvorfor har det tatt meg og min mann 24 års ekteskap før vi endelig takker ja til å bli med på parhelg? Det er ikke grunnet manglende tilbud i hvert fall. Kanskje er vi ikke alene om å føle at slike helger er for dem som sliter skikkelig! Eller at det å melde seg på noe slikt, er en fallitterklæring og at det der kommer til å foregå ubehagelige utleveringer av vårt privatliv. Ser du for deg at vi satt i samtale på et lite rom med en svettende terapeut som spurte og grov etter våre mest tabubelagte, intime detaljer? Vel, slik var det ikke!

Gabor brenner tydelig for det å hjelpe par til å kommunisere på et dypere plan. Det høres kanskje kjedelig ut, men det var faktisk aldri kjedelig! Det handlet om å grave litt i sin egen kjeller og kjenne etter hvilke behov vi egentlig forsøker å signalisere med våre ord og handlinger og hvordan disse kan forstås/misforstås av vår partner. Gabor ga gode eksempler fra dagliglivet som jeg tror vi alle kjente oss igjen i, og når det var vår tur til å prate, foregikk den private praten oss to imellom. Ingen utleveringer eller rapporteringer.

Første økt handlet om kommunikasjon. Hvordan “krangle” på en hensiktsmessig måte? Deretter lærte vi om hvordan stress påvirker menn og kvinner ulikt i forhold til behovet for intimitet (sex). Og sannelig fikk vi også testet og sammenlignet våre holdninger til finansiell suksess og økonomiske prioriteringer.

Angrer du nå på at du ikke kom? Fortvil ikke! Om to år får du en ny sjanse! De mest ivrige av oss begynte til og med å snakke om at vi hadde lyst å dra på parhelg til Ungarn neste høst, men enn så lenge er ny parhelg med Gabor planlagt på Vestlandet 8.-10. november 2024.

Syns du det er vel langt fram i tid? Da kan du jo sette deg ned med din ektefelle og lese den nyeste boken til Gabor Mihalec “Storm proof love” (LifeSource Christian bookshop).

Denne helgen fikk jeg og min mann “alene-tid” da vi kjørte bilen vår fra Bergen til Stavanger, vi ble kjent med nye hyggelige mennesker, vi ble servert god mat (som vi slapp å lage selv,) og vi reiste hjem med større forståelse for hverandre.

Foto: Valentina Erdélyi

ØKOLOGI – ET FORSØMT STEBARN I ADVENTISMEN?

Av Daniel Duda, leder for Trans-Eurpeisk Divisjon

Hvis vi ønsker å gi fornuftige og relevante svar på spørsmålene folk stiller, må vi først lytte til spørsmålene deres. Hva folk rundt oss er opptatt av, bestemmes av dem, ikke av oss! Så hvis vi ikke lytter nøye, risikerer vi å svare på spørsmål ingen stiller, mens vi ignorerer det som virkelig plager og mobiliserer folk.

I de siste førti årene har det vært en betydelig endring i tilnærmingen til miljøspørsmål som i nyere tid har steget til toppen av vitenskapelige og politiske agendaer. Verden stiller ikke bare generelle spørsmål om fremtiden, men også spesi­

fikke spørsmål om miljøet og fremtiden til planeten vår.

Hvordan skal vi som kristne, og spesielt som syvendedags adventister, håndtere disse spørsmålene? Skal vi ta hensyn til dem, eller er de bare en distraksjon fra vårt viktige oppdrag å forkynne evangeliet til alle mennesker (Åp 14,6)?

ER DET VÅRT ANSVAR?

Som adventister tror vi at Kristi komme er nært. Av denne grunn pleide mange å tro at vi ikke trenger å håndtere miljøproblemer. Videre pleide noen til og med å tro at jo mer denne blå planeten blir ødelagt, jo raskere ville Jesus komme. De trodde at en slik ødeleggelse ville ”tvinge” Jesus til å komme

tilbake tidligere for å redde sine barn fra en økologisk katastrofe.

Slike resonnementer er svært uansvarlige av flere grunner:

For det første er vi kalt til å være trofaste forvaltere av Guds skaperverk (1 Mos 1,26,. 28; Åp 11,18). For det andre gir disse spørsmålene oss en mulighet til å vise praktisk, og i større grad, vår helhetlige livsfilosofi. Den holistiske adventisttilnærmingen understreker den gjensidige avhengigheten mellom sinn og kropp ­ som i en bredere skala strekker seg til forhold mellom menn og kvinner, så vel som mennesker og dyr. Derfor kan vi ikke ha denne helhetlige tilnærmingen og samtidig diskriminere kvinner, eller være likegyl­

dige til meningsløs plyndring av miljøet eller utryddelse av visse dyrearter. For det tredje, minner miljøspørsmål oss om at troen ikke kan forbli teoretisk; vår tro på Gud svarer på de praktiske problemene i livet rundt oss.

EN KORT BLIKK PÅ HISTORIEN

1. En viss uvilje i vår menighet til å se på dagens globale utfordringer i vår verden, er i stor grad forårsaket av en slags uforløst arv fra Millerismen. Millerittene forventet at Kristi komme ville finne sted mellom 1843 og 1844. Hvis Kristus skulle komme om mindre enn et år, må det nødvendigvis ha blitt sett på som et svik mot troen å bygge murhus, plante frukttrær eller ta vare på tennene sine. Å ikke hente hjem innhøstingen fra åkrene, forlate verdslige jobber, selge alle sine eiendeler og bruke alle sine livsbesparelser og energi på å forberede seg selv og andre på Kristi komme, ble av disse menneskene i 1844 sett på som en manifestasjon av en levende tro. Dette var en naturlig konsekvens av deres forståelse av profetier. Å være interessert i å investere i pensjonsytelser, ville bli oppfattet som blasfemi.

Men etter den store skuffelsen, begynte folk sakte å innse at det ville være nødvendig å ta en annen tilnærming til livet. Det gikk opp for dem at deres tro på Kristi snarlige komme måtte komme til uttrykk på andre måter. I tiårene som fulgte, levde adventistene pragmatisk som om Kristi komme skulle skje i løpet av maksimalt ti år (selv om vi aldri sa det høyt). Denne holdningen påvirket vår planlegging, vår bygging av bygninger, etc. Det betydde at ingen tenkte gjennom muligheten for at Kristi komme ikke kunne skje på noen tiår. Av denne grunn må samfunnets (og dermed kirkens,) styring struktureres og styres annerledes. Og det gikk sakte opp for oss at slik langsiktig tenkning og planlegging ikke betyr en fornektelse av tro.

På den annen side bør det understrekes at hver gang kirken gjennom historien har mistet Kristi annet komme av syne, har det påvirket dens åndelige tilstand negativt (Mat 24,45 ­51). Det er ikke lett å balansere de to tilnærmingene. Gjennom historien har den kristne kirke ofte falt inn i den ene eller den andre ytterligheten, og understreket den ene siden på bekostning av den andre.

2. Selv om vi er troende, har vår normale måte å tenke på i forhold til verden blitt sterkt påvirket av opplysningstidens filosofi, som sier at naturen først og fremst

er her for å tjene menneskeheten og bli utnyttet av den. Men Bibelen sier: «Jorden tilhører Herren og alt i den» (Sal 24,1). Gud har ikke abdisert fra sine eierrettigheter. Ifølge den bibelske modellen er mennesket bare en administrator, ikke en eier. «For hvert dyr i skogen er mitt, og kveget på tusen åser. Jeg kjenner alle fugler i fjellet, og insektene på marken er mine.» (Sal 50,10 11)

3. I tillegg har vårt forhold til økologi blitt påvirket av soteriologien (frelseslæren), slik den ble forstått av den protestantiske reformasjonen. Ifølge reformatorene, kom Jesus til verden først og fremst for å dø for menneskers synder. Kjernen i evangeliet var at han døde for tilgivelse for våre synder (slik at vi kan komme til himmelen når vi dør). Derfor driver vi med evangelisering, fordi det handler om å frelse mennesker fra deres synder. For mange av oss vil det da virke rart å være involvert i økologiske initiativer, fordi de ”bare” handler om å redde blåhvaler eller gorillaer. Men Bibelen viser at Jesus ga sitt liv for kosmos (jf. Joh 3,16; Ef 1,10; 3,10; Kol 1,20). Da Jesus døde på korset, døde han ikke bare for å redde menneskeheten, men hans død var en del av en stor kosmisk kamp som begynte lenge før vår generasjon dukket opp på scenen, selv før de første menneskene ble skapt.

På korset oppnådde Jesus seier over Satan og hans krefter. Denne seieren betyr å frelse Guds skaperverk fra Satans og ondskapens makt. Kristus kom for å forpurre djevelens verk (1 Joh 3,8). Bibelsk sett, for å motta Jesus Kristus, betyr hans død og hans oppstandelse å gjøre alt i vår makt for å frelse mennesker og forbedre miljøet vi lever i.

Selvfølgelig skjer den fulle gjenopprettelsen av skapelsen bare når Gud skaper nye himler og en ny jord (Åp 21). Men ved sitt annet komme vil Jesus ødelegge dem som ødelegger jorden (Åp 11,18). Hver og en av oss forurenser planeten og etterlater et individuelt karbondioksidavtrykk, så hver enkelt av oss bør tenke på hvordan vi kan, og bør, forplikte oss til å redde miljøet. Det nye testamentes undervisning om åndelige gaver, får oss til å spørre hvordan vi kan tjene individuelt og kollektivt for å hjelpe andre ved å styrke og utvikle dem. På samme måte bør vårt forhold til Guds skaperverk få oss til å spørre hva vi kan gjøre for å bevare og forbedre planetens miljø, både individuelt, og som kirke.

Vi må innse at verden vi lever i endrer seg utrolig raskt. For sytti år siden snakket

ingen om økologi, verken i verden eller i kirken. Folk trodde at naturressursene på planeten vår var uuttømmelige. Bare moderne tid og teknologi har brakt forbruket av ikke­fornybare naturressurser i en så utrolig hastighet at behovet for nye tilnærminger har vist seg nødvendig.

ADVENTISME OG ØKOLOGI

Som adventister har vi lykkes ganske godt med å understreke sammenhengen mellom de fysiske, mentale og åndelige dimensjonene til et individ. Derfor handler evangeliet vi forkynner ikke bare om å frelse ”sjelen”, men også om å gjenopprette både fysiske, åndelige og mentale aspektene til hver person. En sunn livsstil, der alle tre dimensjonene er harmonisk balansert, er en del av det bibelske adventistbudskapet. Tiden er inne for å inkludere et annet aspekt i denne trekanten, ­ forholdet til miljøet vi lever i.

Vi anser det som vår kristne plikt å informere folk om fordelene med en sunn livsstil og konsekvensene av ulike skadelige matvarer og stoffer på deres generelle helse. På samme måte bør vi betrakte det som en del av vårt oppdrag å gi folk informasjon om de skadelige miljøpåvirkningene av avfall som ikke naturlig brytes ned, og om livsstil som forårsaker forverring av miljøet og utarming av andre mennesker (enten i nærheten eller på motsatt side av planeten).

Utdanning og skolegang er noe vi prioriterer. Det samme gjelder det å ta vare på helsen vår. Vi har bygget det største protestantiske helsesystemet i verden, selv om vi tror at Jesu gjenkomst er nær. Derfor hører det også med å engasjere seg i å redde miljøet.

Når vi tenker gjennom vår skapelsesteologi, vil det gi oss større følsomhet og respekt for dem som befinner seg i utkanten av samfunnet og menigheten hvis vi er mottakelige for alle deler av Guds skaperverk (Mat 10,29­31).

Vi kan oppfatte sabbaten for snevert, hvis det bare handler om at vi ikke arbeider den syvende dag i uken. Da setter vi ikke pris på hele teksten til det fjerde budet, som inkluderer andre mennesker og dyr. Hvis vi innser det bredere budskapet om sabbatsåret og jubelåret (se 3 Mos. 25), vil vi oppdage at Gud også er opptatt av gjenopprettelse av land, ja, av naturen. Bruken av CFC i kjøleskap og klimaanlegg, samt fosfatvaskemidler i husholdninger, har allerede blitt tatt vare på av EU. Jeg håper at dagen kommer at hvis våre menighets­

medlemmer tømmer oljen fra bilen, eller ”bare” vasker den på et uautorisert sted, får de minst seks måneder med menighetstukt (Åp 11,18; 14,7. 12)!

Hvorfor? Jo, for hvis vi tror at Gud er skaperen av himmel og jord, havet og vannkildene, og hvis noen forurenser grunnvannskilder og dermed ”ødelegger jorden”, bør de definitivt være under kirkens disiplin. Dette bør vurderes minst like seriøst som å håndtere egne næringsinteresser og tjene penger på lørdag. Det er et brudd på det samme fjerde budet.

Kanskje vi bør spørre folk før dåpen om de har gitt opp bruken av PET­flasker, eller om de sorterer husholdningsavfall og ikke kaster gammelt papir, glass og plast sammen med annet avfall i en søppelcontainer? Vi må gjøre dette i dag fordi myndighetene har beordret det, men dessverre ikke på grunn av vår kristne samvittighet og forståelse.

Basert på vår tro på Jesu gjenkomst (vi har til og med ordet «adventist» i menighetens navn), vet vi at våre bestrebelser, anstrengelser og handlinger til slutt ikke vil redde planeten vår. Dette bør beskytte oss mot ensidig ekstremisme, usunn fanatisme, eller tilbedelse av naturen. Den fullkomne og endelige løsningen er bare Jesu Kristi annet komme og opprettelsen av en ny jord. Den økologiske bevegelsen trenger ikke å ledes av ulike ekstremistiske individer og initiativer. Balanserte og gjenfødte etterfølgere av Jesus Kristus som bryr seg om miljøet de lever i, kan og trenger å gjøre mer, mye mer, enn vi gjør i dag (Rom 8,19 ­21).

Aldri tidligere i verdenshistorien har den økologiske tilstanden vært så ille som den er i dag, kanskje også moralsk og sosialt. Men aldri i verdens historie har det vært så mange Guds barn som er villige til å bli påvirket av Den Hellige Ånd (selv uten å vite det), og forandre måten de lever på i denne verden.

Skriften minner oss om at på slutten av skapelsesuken erklærte Skaperen at alt han hadde skapt var «meget godt» (1 Mos 1,31). Gud har kalt oss til å være forvaltere av jorden og hele skaperverket. Alle som lever i denne verden er dyrebare i Guds øyne. Hvis vi tar på alvor budskapet som Gud har betrodd oss, vil vi ikke bare være trofaste forvaltere av Guds skaperverk, men også beskyttere av miljøet. Vår holdning til miljø og økologi gjenspeiler dybden (eller overfladiskheten) av vår åndelighet.

Denne artikkelen ble publisert i nyhetsbrevet fra TED i oktober, 2022.

REN OG RETTFERDIG, HIMMELEN VERDIG …

Refleksjoner rundt symbolikken i fotvaskingen. Av

Frøydis Liseth

De fem første ordene i en avholdt salme som jeg her bruker til overskrift, reflekterer en allmenngyldig tanke innen religion: Den som skal møte en hellig og fullkommen gud og ha samvær med ham, må være ren for å tåle hans nærvær. Men jo nærmere vi mennesker kommer lyset fra denne hellige guddommen, jo klarere ser vi hvor skitne vi er, og jo større blir behovet for å bli renset. Ulike religioner har ulike tanker om hva som gjør oss urene, og har utviklet forskjellige ritualer for hvordan vi ved dem kan bli symbolsk, rituelt rene.

Jødedommen på Jesu tid var intet unntak. Renhetsforskriftene fulgte fromme jøder fra morgen til kveld. For eksempel måtte levittene hellige seg før de skulle tre frem for Gud på folkets vegne i tjenesten i tempelet. Det betød rent praktisk at de måtte bade hele kroppen. Da var de rituelt rene til å kunne stå for Guds ansikt. Likevel kunne de jo ikke unngå å bli skitne på føttene på vei til tjenesten. Dette ødela imidlertid ikke den rituelle renheten som badet hadde gitt dem. De trengte bare å få vasket føttene.

Det er dette Jesus alluderer til i dialogen med Peter når han sjokkert vil nekte Jesus å gjøre slavens fotvaskejobb. Jesus sier at hvis han ikke får lov til å vaske ham, har Peter ingen del i ham, da har de ingenting sammen. Da vil Peter ha mer vasking! Men til det svarer Jesus: «Den som er badet, er helt ren. Han trenger bare å vaske føttene.» Deretter følger et helt revolusjonerende utsagn, et som rommer hele evangeliet: «Dere er rene!» Han gjentar det senere i samtalen: «Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere.»

Var de rene? De som om noen timer kom til å flykte fra ham! Peter som skulle komme til å banne på at han ikke kjente ham!

Samtalen ved bordet viser at Jesus visste alt dette. Likevel erklærer han dem for helt rene. På grunn av seg selv, og for at de hadde tatt imot ham og trodd på ham. Han hadde gitt dem badet som gjorde dem rene og rettferdige nok til å sitte til bords ved lammets bryllupsmåltid en gang i Guds rike. Etter frelsesplanen som var lagt «i begynnelsen», skulle deres status hos Gud bestemmes av en annens fullkomne rettferdighet, den som var Jesu egen. For hans skyld blir de erklært helt rene! Dette var Guds plan, den eneste mulige. Det finnes ingen plan B, verken for disiplene, eller for dem som ved deres ord kom til tro på Jesu

Leder for Trans-Europeisk DIvisjon

DANIEL DUDA

frelsesverk, ikke for de første som kom til tro, og heller ikke for de siste, de som lever når han kommer igjen.

Men når de var rene, hva kunne selve fotvaskingen symbolisere? Den er mettet av symbolikk! Først og fremst om Jesu natur. Han som av seg selv gav avkall på å være i Guds skikkelse og tok på seg en tjeners skikkelse. For en kontrast til ham som ville gjøre seg den høyeste lik! I stedet fornedret Jesus seg selv så han ble lydig inntil døden. Og det var ikke en hvilken som helst død. Da han i angst svettet blod, var det fordi han visste hvilket beger han av kjærlighet til oss hadde valgt å ville tømme, så vi skulle få slippe å tømme det. Åpenbaringsboken kaller det «Guds vredes vin som var skjenket ublandet i hans harmes beger.» Det var vreden over alt det livsødeleggende som synden hadde brakt inn i et fullkomment skaperverk. Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hender. Han måtte ikke overtales til å løpe linen helt ut. På tross av angsten valgte han å fullføre. Så kunne han, før hans menneskeliv ebbet ut, si: «Det er fullbrakt!» Frelsen var et objektivt faktum, og den var Guds verk alene, i Jesus. Ingen kunne legge noe til eller trekke noe fra.

Samtidig var Guds karakter åpenbart. Det mest fundamentale vi kan vite om Gud, er at han er kjærlighet. Og hva er igjen det mest fundamentale ved ekte kjærlighet? Er det ikke å være fullstendig opptatt av den eller dem man elsker? Hans kjærlighet er hans herlighet! Derfor kan Jesus si: «Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham! ... Han skal snart herliggjøre ham.»

Så tilbake til billedspråket med de skitne føttene.

La oss hele tiden huske at det er dem han erklærer for allerede å være rene han vasker føttene på! På vår ferd langs livets støvete landeveier, unngår vi ikke at føttene blir skitne. Når fristeren kommer, har han mange strenger i oss å spille på. «Dersom vi sier at vi er uten synd, bedrar vi oss selv», sier Johannes i sitt første brev. «Sier vi at vi ikke har synd, gjør vi Gud til en løgner! Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» Dette er den daglige fotvasken vi trenger.

Når det som er urett blir dratt frem i lyset ved at vi bekjenner det og får det tilgitt, får det ikke vokse til en verkebyll. Barnekåret ­ det å få være barn i Fars hus ­ eier vi på tross av all vår egen ufullkommenhet, så lenge vi tror at hans fullkommenhet er det som teller.

Fotvaskingen ser jeg på som et talende bilde på den prosessen vi kaller helliggjørelsen, en prosess som varer hele livet. Den er også en nådens gave. Det er Jesu engangshandling, i inkarnasjonen, hans fullkomne liv, lidelse, død og oppstandelse, utenfor oss, for ca. 2000 år siden, som har gitt oss inngangsbilletten. Samtidig har det Jesus gjorde én gang for alle, avslørt hvor grunnløse Satans anklager om Guds egenkjærlige karakter er. Det er det den store striden hele tiden har handlet om. Derfor kan Jesus si: «Nå er denne verdens fyrste dømt.» Også for det endelige utfallet av denne striden er det nok, det som Jesus gjorde. Det er ikke vi som med vår lovoppfyllelse, skal renvaske Gud for djevelens falske anklager.

Når vi oppsummerer kapitlet om fotvaskingen, så rommer denne handlingen helheten i Jesu tjeneste, i liv og død. Han står foran oss som den som for oss er blitt den tjenende, som bærer våre byrder og gir oss den renheten vi trenger for å ha fellesskap med ham. Han er samtidig den som virker i oss til både å ville og å gjøre etter hans gode vilje. Frelsen av nåde og et liv som grener på vintreet hører uløselig sammen. Så kan vi uten angst komme med våre mange feiltrinn og vite at vi for Jesu skyld likevel er «badet». Vi kan leve i tro og tillit til det en annen, Jesus, har gjort for oss. Det er å leve i nåden. Da kan vi senke skuldrene og gi Gud æren for alt godt i våre liv.

Guds nåde er selve livselementet for den kristne. Som vannet er for fisken og luften for alle som lever på land, slik er Guds nåde for den kristne. Vi kan ikke leve uten den, og vi kan aldri få for mye av den.

Så kan jeg slutte med å fullføre det som overskriften var begynnelsen på:

«Ren og rettferdig, himmelen verdig, er jeg i verdens frelser alt nu.

Ordet forkynner at mine synder kommer han aldri mere i hu.

Å, jeg er frelst og salig fordi Sønnen har gjort meg virkelig fri.

Fri ifra nøden, dommen og døden – Amen, halleluja!»

Ole Brattekaas, 1895

Vi gratulerer

95 Ella Gulborg Marie Søreide

Tyrifjord menighet, 1. februar

90 Anny Julie Spets

Trondheim menighet, 11. januar Olav O. Haugen Sauherad menighet, 17. januar Tor Johan Solberg Larvik menighet, 21. januar

85 Wenche Hayton

Bergen menighet, 13. januar Kjell Ole Elvejord Sandefjord menighet, 22. januar

Brita Myrvold

Sarpsborg menighet, 28. januar Else Marie Ottesen Strømmen menighet, 30. januar Reidunn Larsen Sør­Karmøy menighet, 1. februar Jan Arnfinn Stølen Kristiansand menighet, 9. februar

80 Odd Magne Nikolaisen

Sarpsborg menighet, 23. januar Sverre Roald Loddengaard Gudbrandsdalen mgh, 4. februar Leiv Jostein Brorstad Bergen menighet, 5. februar

75 Elin Margrjet Frogner Fretland

Mjøndalen menighet, 14. januar Arne Næss Sandefjord menighet, 20. januar Per Thorvald Lange De Lange Arendal menighet, 23. januar Jan Erik Hansen Steigen menighet, 30. januar Ove Bunde

Lillehammer menighet, 8. februar David Bernhard Johansen Strømmen menighet, 8. februar

70 Snorri Olafsson

Sandefjord menighet, 12. januar Astri Synnøve Gundersen

Tyrifjord menighet, 15. januar

Marion Elisenberg Moss menighet, 20. januar Odd Ivar Vik Kristiansand menighet, 20. januar Irene Ekaas Moe Kristiansand menighet, 21. januar Berit Hogganvik Mjøndalen menighet, 1. februar

10 bud som kan gjøre sabbatsskolen mer givende

Hjertesukk fra erfaren sabbatsskoledeltaker

Noen ganger kan det være nødvendig å innføre noen enkle regler som vil gjøre bibelstudiet før gudstjenesten mer givende for flest mulig. I noen klasser trenger man ingen regler, for alle viser hensyn og forstår intuitivt hvor grensene går for hvor ofte man bør ta ordet og hvor lenge man bør holde på det. I andre klasser kan det være noen som dominerer og dermed hindrer andre i å komme til orde. Dette er av og til en årsak til at noen til slutt lar være å komme. I slike klasser kan det være nødvendig med regler. Uansett er bønn og forberedelse det viktigste man kan foreta seg før studiet.

1 Vis varsomhet og respekt for de andre deltakerne og studieleder. Alle som er til stede, har et ansvar for resultatet.

2 Rekk opp hånden når du vil ha ordet.

3 Hold ikke hånden oppe nesten hele tiden.

4 Fremfor alt: Ikke vær dominerende, verken ved å ta ordet ved enhver anledning, eller ved å holde små foredrag. Det er antakelig bare du selv som synes at dine innlegg fortjener større oppmerksomhet enn andres.

5 Hold deg til temaet uten til stadighet å komme inn på eget yndlingstema.

6 Det er helt i orden noen ganger å holde munn.

7 Delta gjerne i samtalen! Det er helt greit at du ikke sier noe, men det å delta har veldig stor betydning for din egen og andres opplevelse av studiet.

8 Ikke kom for sent hver gang (med mindre f.eks. ferjetidene ikke passer)! Det forstyrrer, spesielt når andre også har for vane å komme for sent!

9 Kom hver eneste uke så langt mulig! Ingen ting kan erstatte bibelstudiet for den som mener alvor med sitt gudsforhold i et menighetsfellesskap.

10 La Jesu Ånd være Herre over bibelstudiet! Nettopp derfor kan du stille også de vanskelige spørsmålene.

BLI MED PÅ VÅRENS STORE PRØVEPROSJEKT

Av Nina Myrdal

1. kvartal 2023 starter et etterlengtet prøveprosjekt for sabbatsskolen i Skandinavia. Den store sabbatsskoleundersøkelsen som ble gjennomført i Norge i 2019, viste at det var nødvendig å gjøre endringer for å sikre deltakelse, spesielt for dem under 50 år.

Det siste halvåret har sabbatsskoleavdelingene i Danmark, Sverige og Norge samarbeidet om å lage et supplerende sabbatsskolemateriale. Dette nye materiellet vil følge temaene fra de tradisjonelle bibelstudieheftene som lages av verdenskirken.

Materiellet blir i Norge publisert på www.sabbatsskolen.no Gruppa har vært opptatt av at det som skjer i sabbatsskolen, skal være en bibelsamtale. Det vil si at det skal være fokus på bibel og bibeltekster, heller enn synsing. Disse prinsippene ligger til grunn for arbeidet:

VI LESER BIBELTEKSTEN

Når vi møtes til bibelsamtale, leser vi i bibelen sammen.

ENKELHET

Alle skal i utgangspunktet kunne lede en bibelsamtale. Det supplerende materialet til hver uke vil være på to sider.

VALGFRIHET

Det vil alltid være flere bibeltekster å velge

mellom, det er derfor opp til gruppen å velge hva man skal fokusere på.

KOMMENTARER OG RELEVANTE FAKTA

Til hver bibelsamtale vil det være noen relevante fakta og/eller teologiske kommentarer.

FORBEREDELSER

Det er fint med forarbeid, men ikke nødvendig. Hverken for å lede bibelsamtalen eller for å delta.

RELEVANT

Formuleringer, spørsmål og refleksjoner har en personlig vinkel, slik at det blir personlig og ikke akademisk. Ønsket er at det som skjer i bibelsamtalen, skal være en hjertesak.

Vedlagt dette nummeret av AN er det to bokmerker. På bokmerkene er det generelle spørsmål som kan brukes i forbindelsen med bibelsamtalen hver uke.

Sabbatsskoleavdelingen ønsker å høre fra dere som tar i bruk det nye materialet. Skriv gjerne til nina.myrdal@adventist. no og fortell om dine/deres opplevelser. I tillegg blir det publisert en spørreundersøkelse i mars. Svarene fra spørreundersøkelsen vil bli brukt i det videre arbeidet med å lage det supplerende materialet.

Foto: iStock / monkeybusinessimage

10 dager i bønn 2023

Av Atle F. Aluwini, DNU Bønnekoordinator

Fra 11­21. januar gjennomføres 10 dager i bønn igjen. Årets tema er: Tilbake til alteret, og bibelteksten er fra Joh. 4,23:

Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha.

DNU har planlagt en nasjonal Zoom­samling som starter onsdag 11. januar og strekker seg fram til fredag 20. januar. Samlingene starter kl. 18:30.

Hvorfor holde på med dette, år etter år, rett etter at vi har hatt vår tradisjonelle bønneuke i november, som vi også har holdt med siden – ja, hvem kan vel egentlig huske tiden før vi hadde den årlige bønneuken?

Historien bak 10 dager i bønn er ganske spesiell, og favner bredere enn SDA. Likevel har initiativet etter hvert også fått et unikt SDA­preg. Det begynte med to pastorer fra USA som startet noe som ble kalt Operation Global Rain. De som satte det i gang i vår menighet, er kommet i bakgrunnen. Slik er det gjerne med initiativ som Den hellige ånd står bak. Verdensmenigheten tok eierskap til dette initiativet i 2010 og forandret navnet til Ten days of prayer. Siden da har omfanget bare økt i styrke. Stikkord som Zoom og Covid­19 har gitt en ny dimensjon til denne verdensomspennende bønnekampanjen. Vi i Norge har mulighet til å knytte oss til dette nettverket, og jeg håper flere vil oppdage styrken i et bønnefellesskap. Gjennom nettsiden www.tendaysofprayer.org åpner

det seg et vindu mot en verden i bønn. Deler av materialet vil bli oversatt til norsk slik vi er blitt vant til. Tidligere har vi også sett at medlemmer har oversatt materialet på eget initiativ. Det viser at tiltaket har kraft i seg til å mobilisere og inspirere.

La ikke disse dagene bare skli forbi, uten at du oppdager hva som skjer. La oss sørge for at dette initiativet får en sterk, norsk gren, og vokser til et vakkert bønnetre, der Kristus er stammen.

OVERSIKT OVER ANDAKTSHOLDERE, ZOOM KL. 18:30

ANDAKT VED:

Onsdag 11. januar 18:30 Lars Dorland

Torsdag 12. januar 18:30 Marianne Dyrud

Fredag 13. januar 18:30 Reidar J. Kvinge

Lørdag 14. januar 18:30 Tom Angelsen

Søndag 15. januar 18:30 Kari­Lill Sandholt

Mandag 16. januar 18:30 Christian Ødegård

Tirsdag 17. januar 18:30 Arne Bredesen

Onsdag 18. januar 18:30 Bengt Fjellberg

Torsdag 19. januar 18:30 Frida Reierson

Fredag 20. januar 18:30 Victor Marley

Nattbønn. Lørdag 21. januar Fra lørdag kveld den 21/1 kl. 20 til søndag morgen kl. 08 blir det en sammenhengende bønnestund via Zoom.

Vi minnes

BODIL LYDERSEN ble født 22. mars 1936 i Moss, og døde 12. oktober 2022 på Råde Sykehjem, 86 år gammel.

Bodil vokste opp på Jeløya sammen med foreldrene og tre søsken. Hun utdannet seg til telegrafist, og seilte i utenriksfart fram til hun traff sin ektemann, Kjell, som også hadde sjøen som arbeidsplass. Sammen fikk de fem barn, Christine (Tine), Birgitte (Gitte), Anne, Trygve og Andreas. Mens Kjell fortsatte å seile som maskinsjef til han gikk av med pensjon, styrte Bodil i stor grad hus, hjem og oppdragelse av barna alene.

Allerede som ung kjente hun seg knyttet til Bibelens Gud og troen på Jesus, og i voksen alder var hun aktiv i det lokale menighetslivet på Råde hvor familien etter hvert slo seg til. En dag kom det en traktat fra Norsk bibelinstitutt i postkassen med innbydelse til et kurs i Johannes åpenbaring. Hun klarte ikke å legge den fra seg, og tok imot invitasjonen. I 1980 ble hun døpt av pastor Gerhard Meidell­Berge, og opptatt som medlem av adventistmenigheten i Moss. Dette var et valg hun aldri angret på, og hun deltok aktivt i menighetens mange aktiviteter i alle år etterpå.

Bodil var en løvemor på ørnevinger. Under bisettelsen holdt barna, Anne og Andreas, en gripende minnetale om en mor som var til stede med stor omsorg og ubetinget kjærlighet ­ hun oppdro med stor frihet, men likevel tydelige grenser. På hjemmebane var Bodil opptatt av å gjøre hjemmet trivelig for alle. Hun hadde et bankende hjerte for barn, barns oppvekst og for de svakeste. I en periode ga dette seg uttrykk som fast støttekontakt i barnevernet i Råde, og senere som frivillig i Moss bys varmestue for rusmisbrukere.

Bodil var et takknemlig og tilfreds menneske som holdt fast i troen på Jesus som sin frelser. Helsen ble svekket de siste årene, men hennes gode humør og omsorg for andre vedvarte helt til det siste. Hun ble bisatt fra adventistkirken i Moss 18. oktober der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Bodil Lydersens gode minne.

Atle

SOLFRID HELEN TONSTAD LEKNES, Sandnes menighet, sovnet inn den 1. november 2022, 66 år gammel. Hun ble født som den eldste av Karl og Martha Tonstads i alt 8 barn, og Solfrid ble fort vant til å hjelpe til i familien.

Solfrid og Arne Leknes fant hverandre, og de giftet seg den 2. januar 1977. Sammen fikk de elleve barn som fikk oppleve Solfrids store omsorg og kjærlighet: Nina, May­Linn, Kjetil, Anne Melinda, Øystein, Nils Arne, Karl Martin, Espen, Torgeir, Solveig og Atle. Familien var det som betød mest for henne. Et typisk bilde av henne var baking fra morgen til kveld med kjøkkenet fullt av familie som prater og smaker.

Som 13­åring ble hun med i barnesabbatsskolens arbeid. Barnesabbatsskolen stod hennes hjerte nært og ga henne mye glede. Hun brukte mange timer til å forberede seg og pakke alle hjelpemidler hun skulle ha med seg.

Sammen med fire andre, ble Solfrid døpt i Stavanger 21.mai 1971 av pastor Johann Thorvaldsson, 15 år gammel. Hun ble en viktig støttespiller for menigheten og skolen. Da eiendommen Vatneli ble kjøpt, ivret hun for å få skole og kirke ferdig. Hun kunne bruke både hammer, malerkost og legge tak.

For Solfrid var det viktig at alle følte seg verdifulle og sett. Handling var viktigere enn fine ord. Hun satte andres behov foran sine egne; det var aller viktigst for henne at andre hadde det bra.

Etter at Solfrid fikk kreftdiagnosen høsten 2021, måtte hun gjennom tøffe behandlinger. Hun visste at sykdommen var livstruende, men klamret seg til håpet om helbredelse. Midt i sin egen kamp ble hun grepet av andres skjebner og fikk andre til å føle seg sett.

Med familien rundt seg sovnet hun inn i sitt hjem tirsdag den 1. november.

F. Aluwini

8. november var Soma kapell fylt til siste benkerad av familie og venner som tok et sterkt farvel. Solfrid etterlater seg et sterkt eksempel på et uegennyttig liv som lever videre i våre hjerter. Vi lyser fred over Solfrids sterke og kjærlige minne.

Arne-Kristian Andersen

KNUT WILLIAM HEIBERGs liv begynte den 25. juni i 1928. Han ble født i Oslo, og vokste opp på Torshov i 1. etasje av en gammel bygård. Der bodde han som den yngste i lag med sine to brødre og tre søstre.

Knut vokste opp i et kristent hjem, og etter krigen gikk han til en virksomhet av adventistene i Oslo. Der fikk han interesse for adventbudskapet, og han ble døpt 19. juni 1948 av L. Sæbøe­Larsen i Betel Adventistkirke.

Arbeidslivet sto for tur. Knut fikk sin første jobb på Yrkesøkonomisk kontor. Der jobbet han trofast i alle år. Knut var ellers flink til mye: Han broderte veggtepper, klokkestreng, korssting og mer. Han var også dyktig til å tapetsere, tegne og male.

Knut hadde et rikt menighetsliv. Som ung var han med i menighetens ungdomslag. Her møtte han Laila, og de giftet seg i 1953 i Betel adventistkirke. Sammen fikk de en datter, MayBritt, og en sønn, Werner.

I menigheten engasjerte han seg i utadrettet virksomhet. Han var med på å starte en menighet på Tøyen, det som senere ble til Ulsrud adventistkirke. Knut har tjent begge menighetene som kasserer i over 40 år. I 2009 flyttet de til Fredrikstad, hvor han raskt ble revisor i menigheten der.

Knut var høyt elsket og vil bli dypt savnet. Han var kjent for sin humoristiske sans, og var glad i familiens yngste. En omsorgsfull far, bestefar, oldefar og tippoldefar. Han brydde seg om sine.

Knut levde et godt liv. Han holdt fast i troen hele veien, var til glede for andre til det siste, og hadde alle sine rundt seg under sykeleiet. Med Jesus i sitt hjerte, sovnet han stille inn 29. oktober på Østsiden sykehjem i Fredrikstad.

Begravelsen fant sted i Fredrikstad Adventistkirke, der undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Knuts minne. Tony Vincent Rydland

ØYSTEIN WIIK, Steigen menighet, forlot vår verden 24. juli, 96 år gammel. Han ble født 7. november 1925, som den eldste av fem brødre og en søster. Foreldrene het Margit og Andor, og familien er godt representert både sør og nord i landet, ikke bare på Engeløya.

Også en ung blir eldre, men Øystein ble sent «gammel» i kropp og sjel – for det var så mange fjell å bestige, så mange mil å sykle. Hver dag var en mulighet for nye turer og mer frisk luft. Åttiårene var ingen hindring for ham.

Øystein var en hedersmann, kjent og aktet i bygda, vennlig og spøkefull og med et lunt smil. Og han var en kreativ person, med en skaperlyst som kanskje ikke kom til sin rett i klasserommet. Som odelsgutt overtok han farsgården, men innså snart at det ikke var hans fag. Hans drøm var å bli båtbygger, og han overlot derfor gården til sin bror, Ernst.

Under krigen dro han til Harstad for å lære kunsten, og etter to år i Svolvær, kom han tilbake til Steigen og startet for seg selv. Steigensjarken ble et kjent navn og syn på sjøen, og i årenes løp bygde han ikke mindre enn 186 båter.

27. juni 1942 ble han døpt av pastor Johan A. Tillgren og opptatt i den lille menigheten i Steigen. Han forble en trofast adventist resten av livet. Øystein var også musikalsk, og spilte orgel til salmer og lovsanger.

Under krigen ble han kjent med Lilly Grønning. De giftet seg i 1949 og ble foreldre til fire barn – Solveig, Randi, Marianne og Øyvind. Hjemmet ble et kjært sted for små og store i den lille adventistfamilien.

Nå sover Øystein, men alt er ikke over. For vi har et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Begravelsen fant sted fra Steigen kirke 3. august, hvor den lokale sognepresten forrettet.

Vi lyser fred over Øysteins gode minne.

Ove S. Berntsen

BJARNE NORDGÅRD, Lillehammer menighet, gikk bort 20.oktober, 74 år gammel.

Bjarne kom til verden 4. august 1948 på øya Romsa, sør for Bergen. Den første delen av oppveksten bodde Bjarne ulike steder i Nord­Norge, før han som åtteåring flyttet til Bergen med familien. Den 14. juni 1963 ble Bjarne døpt av pastor Johan Elisenberg og ble da medlem av Bergen menighet. Etter endt skolegang på Tyrifjord Høyere Skole, gikk turen for Bjarne til Skodsborg i Danmark for å studere fysioterapi. Kjæresten Grethe Sivertsen fulgte etter, og i 1971 giftet de seg i Danmark. Da Grethe var ferdig med sin utdannelse som fysioterapeut, gikk turen til Lillehammer, et sted Bjarne tydelig hadde lyst til å bosette seg. Det ble til at Bjarne jobbet som fysioterapeut på Skogli Helse og Rehabiliteringssenter i mer enn 40 år; en lang og trofast tjeneste hvor han var veldig godt likt både blant ansatte og pasienter. Bjarne var i nesten 50 år trofast medlem av Lillehammer adventistkirke, og stilte villig opp når det var dugnad. Bjarne hadde sans for musikk, og i tillegg til å dele av sin musikalske gave i form av fiolin­ og kontrabass­spilling, ledet han i flere år et kor i menigheten, samt å være medlem av koret «Adventsangerne».

For fire år siden fikk Bjarne kreftdiagnosen, og de siste månedene forverret helsen seg drastisk. I tillegg til sin mor, søsken og sin kone Grethe, etterlater Bjarne seg barna Vivien og Shalini og barnebarna Oskar Tobias og Elias. Det kom tydelig frem at Bjarne betød mye for mange, da man fredag 28. november tok farvel i en fullsatt Lillehammer adventistkirke. Begravelsen ble forrettet av undertegnede.

Vi lyser fred over Bjarne Nordgårds gode minne.

Simen Trolsrud

Hei på deg!

Vi vil gjerne høre fra deg!

Liker du å tegne eller skrive?

Ta bilder? Har du en hobby? Fortell gjerne hva du tenker på for tiden!

Send til gry.haugen@adranorge.no. Barnesiden leveres av ADRA.

En god bamseklem

Det var en gang en mann følte seg så uvanlig sliten, sur og lei. Kona hans foreslo at han kanskje skulle gå til legen. Jo da, mannen kunne godt tenke seg det. Han dro til legen.

Da han kom til legen, ble han ønsket hjertelig velkommen.

«Jo, nå skal du høre,» sa mannen. «Jeg føler meg så gretten og lei for tiden.»

Legen tok de prøvene av blodet han skulle ta. Da han hadde sjekket at alt stod bra til, skrev han noe på et papir og ga til mannen. Der stod det:

FIRE BJØRNEKLEMMER PER DAG

Mannen fikk beskjed om å gi bjørneklemmene til de som ville i familien. «Men hvordan gir jeg bjørneklem?» sa mannen. Han hadde hørt om klemmer før, men ikke om bjørneklemmer. «Du bare bruker begge armene og gir en god klem,» sa legen.

Så fortalte legen at noen har studert det der med gode klemmer, og at det er bra for oss mennesker. Klemmer kan hjelpe oss mennesker å leve bedre liv. Det verner mot sykdommer og stress, og hjelper oss å sove bedre. Når vi får eller gir en god klem, får blodet mer oksygen fra lungene og tar det med rundt i kroppen.

Tusen takk til Frida (5) som bor på Vestlandet, og Linn (10), Sara (7) og Johan (4) fra Sørlandet. Alle sammen fant ut at det var 19 pepperkaker på barnesiden til nummer 12/22.

Foto: privat

Gjøre noe sammen

I januar er det lange mørke kvelder.

SNØLYKT

Hvis det er kram snø, kan du lage en snølykt av snøballer!

EN NYTTIG KRUKKE

Lag en lykt av et syltetøyglass eller en krukke. Bruk decoupage­lim til sikepapirstrimler, glansbilder eller annet dekorativt papir. Med penselen dekker du forsiktig krukken med limet. Legg papiret på slik du ønsker, og dekk til slutt over med mer lim. La stå og tørke. Krukken kan brukes til å ha et telys oppi – eller den kan brukes til å oppbevare småting oppi.

Vi kan ikke gå rundt og klemme alle og enhver, men noen gode, trygge bamseklemmer i løpet av dagen kan vi sikkert få til. Lykke til! «Alt har sin tid, en tid for å klemme – og en til å la være.» Forkynneren 3, 1-5, fritt gjenfortalt.

Snekrystaller

Sne som faller Sne på trærne Sne på knærne Sne på bakken

AU! En sneball midt i nakken...

Forfatter ukjent

Den norske union

Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse

Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Telefon: 32 16 16 70

Bankgironr.: 3000.30.33100

Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no

Adventistkirkens ressurssenter

Postboks 103, 3529 Røyse

Telefon: 32 16 15 52

E-post: ordre@norskbokforlag.no

Nordnorsk distrikt

Stuertveien 6, 9014 Tromsø Telefon: 465 41 322 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

Vestnorsk distrikt

Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distrikt

Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Telefon: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström

Kurbadet

Akersgata 74, 0180 Oslo Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060

E-post: post@kurbadet.oslo.no

ADRA Norge

Pb. 124, 3529 Røyse Telefon: 31 01 88 00

Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no E-post: post@adranorge.no

Norsk Bibelinstitutt

Postboks 133, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 32

Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no

Ledige stillinger ved Rosendal skole

Det blir sannsynligvis 1-2 ledige lærerstillinger/assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.22. Det tas noe forbehold mht tildeling av ekstraressurstimer.

Rosendal skole ligger i Drammen kommune og drives av adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene.

Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene.

Rosendal skole har noe over 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever.

Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i flere fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til adventistkirken vil bli vektlagt.

Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor tlf. 32 87 75 76 eller epost grethe@rosendalskole.no Pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse. Lønn etter avtale.

Søknadsfrist er 1. mars 2023

Søknaden sendes til rektor på epost eller i post til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

Hope Channel Norge

Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no

Norsk Bokforlag

Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no

Studentprogrammet

– Norsk Bokforlag

Postboks 103, 3529 Røyse Bankkontonr.: 3000.39.38456

Tyrifjord videregående skole

Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no

Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange

Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter

Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no

Mosserødhjemmet

Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no

Syvendedags Adventistkirkens Seniorforening

Leder: Finn Møller Nielsen Telefon: 992 49 714 www.sdasenior.no finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867

SIDEN SIST:

Av Victor Marley

Ofte har jeg reist litt ekstra rundt i bønneukene. Det ble litt mindre i år, men jeg fikk likevel gleden av å dele fellesskap med to flotte menigheter i helgene. Første helg var det internasjonal sabbat i Betel, Oslo. Flere kom i najsonaldrakter. Jeg har litt skotsk i meg, så jeg fant fram mitt tartanslips. Det var mange i kirken, og mange ulike nasjoner bidro til en flott gudstjenestefeiring, etterfulgt av god mat. Mange av våre menigheter har blitt flerkulturelle i løpet av de siste årene. Da Gud har skapt mangfold, må vi se dette som en berikelse og en mulighet til å lære av hverandre. Hvordan feirer din menighet kirkens mangfold? Kanskje bør dere planlegge for en internasjonal sabbat!

«Engasjert i misjon». Det er fascinerende for noen å leke med ord og finne ulike måter å si det samme på, med tre ord! Men ordene betyr ingenting om ikke vi lever dette ut. Jesus inviterer oss til å være med på hva Gud gjør i verden. Han kaller oss til å gjøre ham kjent. Jesus var det trofaste vitnet om hvem Gud er, og vi er anmodet om å være det samme.

TED bryter dette ned til tre enkle konsepter som de håper vil inspirere oss alle til å gå med Jesus. Oppgaven vår er å:

Mangfold og misjon

1. Vise kjærlighet til hele personen. Som Jesus, møter vi menneskers behov, både de fysiske, psykiske, sosiale og åndelige, for Gud har skapt og bryr seg om hele personen.

Siste helg i bønneuken var jeg i Vadsø. Det er DNUs nest østligste og nest nordligste menighet! En liten menighet som kjenner godt på at Norge er et langt land, og at de fleste adventister bor en 2­timers flyreise unna. Men Vadsø har også blitt en flerkulturell menighet. De siste årene har de tatt imot flyktninger fra både Afghanistan og Syria, og nå er menigheten velsignet med en familie fra Kongo. Det er få medlemmer i Vadsø, men de gjør alt de kan for å møte mennesker Gud sender til dem med omsorg og praktisk, handlingskraftig kjærlighet. Vi kan alle lære av dette. Det er lett å snakke om kjærlighet og inkludering, men vi må også leve det ut! Det tar tid, og det krever ofte at vi ofrer noe. Men husk Jesus ord: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Matt 25,40). Fra Vadsø reiste jeg videre til Trans­Europeisk Divisjons årsmøter. Denne gangen var også distriktslederne invitert med, i tillegg til unionens administrasjon. Det var det første møtet siden 2019 på grunn av COVID pandemien, og det første siden en ny TED administrasjon ble valgt på GC møtene i sommer.

Her var søkelys på strategiplanen, og hvordan TED jobber med GCs handlingsplan. «Jeg vil gå» er en videreutvikling av konseptet «Alle engasjert», og TEDs tittel er

2. Utvikle disipler i alle aldre. Jesus kalte disipler, ikke medlemmer! Medlemmer kan fort bli statiske og passive, mens disipler alltid er i utvikling. De lærer, de følger og de kaller nye disipler.

3. Etablere nye fellesskapsgrupper i alle miljøer og på nye steder. Dette er en erkjennelse av at disipler ikke eksisterer i isolasjon, men trenger å være en del av et fellesskap. Nye disipler trenger venner og mentorer, ellers kan de fort forsvinne igjen.

Jeg liker disse tre målene. De passer godt med DNUs og distriktenes strategiske planer. Vi har også sagt at vi ønsker å vise kjærlighet gjennom våre kirkefellesskap og samfunnsansvar. Vi ønsker også å utruste våre medlemmer til å bli disipler som kaller nye disipler.

Hva betyr dette i ditt liv? Jeg håper at du svarer Guds kall ved å si: «Jeg vil gå».

Leder for Adventistkirken i Norge

VICTOR MARLEY

Det er lett å snakke om kjærlighet og inkludering, men vi må også leve det ut!