Adventnytt 2020 02

Adventnytt

Nr 2-2020

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

En skole med plussverdi Hvis du vil utfordre deg selv sosialt og bli mer selvstendig ved å bo på internat, da skal du velge Tyrifjord videregående skole.

Side 15

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS Trykksak

37

9

24

1

Innhold

3 Hvor er rettens Gud?

4 Aktivitetskalender

5 Leserbrev

7 Nyheter

10 Gubbeklubben i Moss 11 HappyHand-øvelsen 12 ADRA

14 Vegetarisk julebord i Mandal 15 TVS-kontakten 20 Gir gaver til vilt fremmede

21 Barnekonsert: "Lys i mørket" 22 Høy andel unge givere

23 Jubileumsfeiring i Mysen menighet 24 Er Gud troverdig?

28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Gud kaller deg

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Forside: Tor Tjeransen / ADAMS

Men i disse kongenes dager skal himmel­ens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal gå til grunne og ikke bli overgitt til noe annet folk.

(Dan 2,44)

LEDER

Hvor er rettens Gud? Av Tor Tjeransen En ung mor våkner fra bevisstløshet i en sykeseng i Brüssel.

Ann Cooper er 32 år og misjonær i Rwanda. Hun skjønner ikke hvordan hun har havnet her, for det siste hun husker, er at hun og familien var på vei hjem etter en lang reise.

Den grusomme sannheten er at familien har vært utsatt for en front mot front kollisjon med en lastebil. Mannen hennes døde momentant og er alt begravet. En sønn på tre år ligger med brudd på hodeskallen noen etasjer over henne på sykehuset, mens de to andre guttene er igjen i Afrika.

I tillegg til fysiske smerter, kjemper Ann med dyp fortvilelse.

Hvor er du, Gud? Vi føler med henne og skjønner godt at hun stiller spørsmålet: Hvor er du, Gud? For dette er fryktelig urettferdig. Opp gjennom historien har mange andre stilt tilsvarende spørsmål. Gud virket så fraværende i møte med lidelse og død.

Jødene som vendte hjem fra Babylon og fikk gjenoppbygget tempelet, hadde forestilt seg at Gud skulle være tydelig til stede i deres hverdag. Men de opplevde det ikke slik. Gud ble mer og mer fjern for dem, og det virket som om ugudelige hadde det bedre enn dem som fryktet Gud. De stilte det samme spørsmålet som den skadede misjonærenken på sykehuset i Brüssel: «Hvor er rettens Gud?» (Mal 2,17).

Hvor er rettferdighetens Gud? Vi trenger et svar som fungerer. Heldigvis gir Gud et svar umiddelbart etter at spørsmålet er uttalt.

Og Guds svar begynner med en oppfordring til å bruke øynene, skjerpe sansene og følge med. For historien inneholder definitivt spor av den kjærlige og rettferdige Gud. Men enda viktigere: Fremtiden vil gi oss alle en åpenbaring av at Gud er høyst nærværende.

«Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei for meg. Brått kommer han til sitt tempel, Herren som dere søker, og paktens budbærer, han som dere lengter etter, se, han kommer, sier Herren over hærskarene» (Mal 3,1).

Se, han kommer. Brått, og for mange uventet. Plutselig vil tilværelsens monotone rekke av dager bli avbrutt. Herren over hærskarene, Herren over alle kloder og planeter, den kjærlige og skapende Gud, kommer og bryter inn i hverdagen.

Da blir det ikke lenger snakk om en grå og kjedelig hverdag.

Universets skaper vil lys levende bryte inn i vår historie på en måte som overgår alt vi har forestilt oss.

Til alle som har stusset over Guds tilsynelatende fravær, vil han komme med sitt bekreftende nærvær.

Til alle som har avskrevet Gud som uinteressert i menneskers ve og vel, kommer han med sin livgivende kraft.

Vi er syvendedags-adventister, og det ligger i ryggmargen at vi ser fram til Herrens komme. Likevel melder det seg til tider et annet spørsmål:

Gud vil komme med sitt bekreftende nærvær.

«Men hvem kan utholde den dagen han kommer, hvem kan bli stående når han viser seg?» (Mal 3,2).

Det spørsmålet gjentas et par steder i Bibelen. Vi skal ikke bekymre oss for det temaet. Gud vil sørge for at alle som hører ham til, blir stående. Han vil selv sørge for å få oss i rett stand til å møte ham. Og det dreier seg helt og holdent om hva Gud skal gjøre, hvis vi bare slipper ham til.

«For han er lik smelterens ild, lik vaskernes lut. Han skal sitte og smelte og rense sølvet. Han skal rense levittene, lutre dem som gull og sølv, så de kan bære fram for Herren offer på rett vis. Da skal ofrene fra Juda og Jerusalem være til glede for Herren som i gamle dager, i tidlige år» (Mal 3,2–4) Gud skal ikke bare skape en ny himmel og en ny jord, han skal også skape noe vakkert og edelt i oss.

Nytteløst å tjene Herren?

Men folket i Jerusalem var blitt så desillusjonert på grunn av Guds tilsynelatende fravær i historien, at de tenkte at troen ikke har noe for seg.

De sa: «Det er nytteløst å tjene Gud. Hva tjener vi på å rette oss etter det han har bestemt, og gå sørgende fram for Herren over hærskarene?» (Mal 3,14).

Nytteløst å tjene Herren. Det kan kanskje se slik ut hvis vi forsøker å gjøre opp regnskapet for tidlig. Vi må være tålmodige og vente til Herrens regnskapsår tar slutt.

Da vil det vise seg at han har vært til stede hele tiden, også når vi ikke oppdaget ham.

Da vil det vise seg at det slett ikke var bortkastet å tjene Herren.

Den dagen han griper inn, blir det tydelig at kjærlighetens Gud har vært der hele tiden for å sikre en god framtid for alle som vil være med på den. Den dagen han griper inn, blir det tydelig at det var både nyttig og klokt å tjene Herren.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Februar 2020 13.

Pastorsamling ØND, Ulsrud

16.

DNUs valgnemnd, Kurbadet

20.

Pastorsamling VND, Nordås

14.-16. FEBRUAR

Mars 2020 8.

Styremøte ØND, Akersgata 74, Oslo

12.

Styremøte VND, Telefon

Foto: Lars Kvenshagen Gimse/ADAMS

14.-16. VinterRelation, Sommerfryd

22.

Styremøte DNU, Kurbadet

Menighetskalender Februar 2020 1.

Fokus på familien

8.

Bibeldagen

8.

Offer: Det Norske Bibelselskap/ Norsk Bibelinstitutt

15.

Tyrifjorddagen

15.

Offer: Tyrifjord videregående skole

Mars 2020 7.

Offer: ADRA Norge

21.-28. Ungdommens bønneuke Internasjonal ungdomsdag/ Global Youth Day

28.

Menighetsskolenes dag

28.

Offer: Menighetsskolene

21. MARS

Hvordan brukes kollekten:

8. februar: Norsk Bibelselskap/Norsk Bibelinstitutt

15. februar: Tyrifjord videregående skole

Fra offeret denne sabbaten går de første kr 45.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistkirken. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

Tyrifjord videregående skole er vår høyeste utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.

7. mars: ADRA Norge

4

ADRA Norge er Adventistkirkens bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Foto: Frank Spangler/ADRA

21.

16. FEBRUAR

Foto: Nicolas Deserafino/ADAMS

Global Youth Day

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

21.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

13.-15. Teen Forum, Arendal

28. mars: Menighetsskolene

I dag har Adventistkirken i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

BØNN

SYNSPUNKT

Leserbrev Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.

Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev.

Red.

Ungdom som ikke får Adventnytt?

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt?

Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Husk: Meld adresseforandring!

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Den siste generasjon Først vil jeg takke Odd Hagen for innlegget i AN 10-2019. Jeg er ikke den store teolog, så jeg må henvise til det andre skriver. Jeg vet ikke om vi er den siste generasjon kristne som lever før Jesus kommer igjen. Hvis vi ikke er den siste generasjon, vil jeg tro at våre barn er det. Når man ser tegn i tiden: Jordskjelv, krig, branner og den umoral som florerer i verden, kan det ikke være lenge før Jesus viser seg i himmelens skyer.

Når det gjelder de 144 000, vil jeg henvise til det Ellen G. White skriver i Mot historiens klimaks s. 497 og i Alfa og Omega bind 8, s. 147. Så kan man selv gjøre seg sine tanker om det. Men hvis vi blir lagt til hvile før han kommer, har det ikke noen betydning for oss.

Her er et par sitater fra Ellen G. White.

«Kristus venter med lengsel på å se sitt bilde åpenbart i sin menighet. Når hans karakter gjenspeiles i all sin fullkommenhet i etterfølgernes hjerter, vil han komme for å ta dem til seg» (Ord som lever [stor utgave] s. 37.38).

I andaktsboken Kraft fra det høye for 29. september, står følgende: «Når Kristus kommer, vil vårt forgjengelige legeme bli forvandlet og

Ordinasjon og homofili Det var rystende å lese innlegget til Dagfinn Møller Nielsen i Adventnytt 1- 2020.

Vi er nå kommet til den tid da man ikke kan tåle den sunne lære (2 Tim 4,3.4).

Slik jeg og forhåpentligvis flere forstår Gal 3,28, er det tale om frelsen, som er lik for alle, og ikke om ordinasjon av kvinner. Både Timoteus og Titus vektlegger at forstandere, diakoner og eldste skal være menn, én kvinnes mann (1 Tim 3,2.12; Tit 1,6). Dersom bl.a. 3 Mos 18,22; Rom 1,26-28 og 1 Kor 6,9.10 ikke gjelder, kan vi snart bortforklare hele Bibelen.

Slik jeg leser Guds ord, mener jeg Dagfinn gir uttrykk for noen skremmende holdninger.

Omvendte mennesker hilser og snakker selvsagt med homofile. Vi bør elske alle, men behøver ikke samtykke i deres unaturlige handlinger slik Dagfinn foreslår. Bibelen skal ikke tilpasses moderne trender. Sier det oss ingenting at først 6 000 år etter skapelsen ble det legalt å vie

likedannet med hans herlighets legeme, men da vil ikke en fordervet karakter bli helliget.

Forvandlingen av karakteren må skje før han kommer. Vår natur må være ren og hellig, og vi må ha Kristi sinn, så han kan glede seg over å se sitt bilde gjenspeilet i vår sjel.»

Av plasshensyn vil jeg henvise til Vejleledning for Menigheten bind 1, s. 100 og det siste kapittelet i samme bok, «Karakterdannelse», s.

517-520. Jesus sier: «Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den» (Matt 7,13.14).

Ellers vil jeg oppfordre til å lese mer i Ellen G. Whites bøker. Jeg vil slutte med det siste verset av sangen «Den store Mester kommer».

Og har i hjertedypet sitt bilde klart han sett, da gledes den høye mester, da er hans gjerning alt sket.

Finn Møller Nielsen

homofile i Den norske kirke? Misforstod alle forkynnere Guds ord helt fram til 1. februar 2017?

Jeg benekter ikke at noen kan være født med en defekt, men disse kan få hjelp. Personlig kaller jeg utfordringen med homofili for en moderne «trend» blant mange, og Bibelen har forutsagt at Sodomas tid vil gjentas. Under et ungdomsprogram på NRK svarte noen at de ikke hadde bestemt seg for om de var hetero eller homo. I et radioprogram for noen måneder siden hørte man om folk som arbeidet iherdig for å få legalisert bigami. Bibelen har rett. Moder jord ender hurtig opp som Sodoma, mens våre pastorer er som «stumme hunder». Hvorfor ikke utestenge disse som ifølge Dagfinn er med i hylekoret hva likekjønnede ekteskap og kvinnelige pastorer angår, slik at det blir økumenisk fred i rekkene? Ifølge profeten (Esek 8 og 9) vil det neste angrepet dreie seg om sabbaten.

Ranveig H. Kristiansen

5

Leserbrev Ta et skritt tilbake I leserbrevet «Ta et skritt tilbake» (AN 1-2020), tas det opp spørsmålet om hvilke holdninger adventister har til andre mennesker.

Det er et meget viktig spørsmål.

Jeg tillater meg å sitere fra leserbrevet: «Når man snakker med ‘vanlige folk’, blir det ganske åpenbart at våre holdninger er fullstendig håpløse. Det gjelder spesielt to områder: 1) kvinner og 2) homofili.»

Forfatteren skriver videre: «Mitt poeng handler ikke om hva som er rett og galt, men hvilke holdninger vi har til andre.»

Som kristne vil våre holdninger overfor andre mennesker avhenge av vårt forhold til Jesus. Vi bør enhver av oss se opp for «overdriverne», de som på internett oppfatter noe negativt hos adventister f.eks. i Afrika eller i Amerika. Ut fra deres synspunkt er det følgelig like galt her hjemme. Det forekommer smitteeffekt.

Syvendedags-adventistenes kirker i Rogaland har et ungt pastorpar i front. Møller Nielsen kan ved personlig tilstedeværelse, selv konstatere at vi har demokratiske ledere i vårt kirkesamfunn. Det er lagt til rette for kvinnelige pastorer i våre kirker ved at en ser bort fra tidligere ordinasjonssystem. Nå nyttes en forbønnstjeneste, lik for både kvinner og menn som går inn i pastoral tjeneste. At det forekommer personer som er uenig i denne praksis, må en tåle.

I spørsmålet om homofili har vi et lovverk i Norge som tillater homofile å leve med en partner av samme kjønn. Ingen har rett til å trakassere eller diskriminere homofile. Om homofili er en sykdom eller ikke, strides de lærde om. Kanskje kan psykologer og psykoterapeuter gi et mulig svar. Det er vel nærmest slike fagpersoner som kan gi homoterapi, terapi for homofile som ønsker å komme ut av sin homofili. I kristen sammenheng finnes en terapi som både heterofile og homofile kan nytte når vanskelige situasjoner oppstår i livet. Det er forbønnstjenesten, forbønn for den som ønsker det.

Hvordan ser jeg som kristen på homofile? (Jeg uttaler meg kun på vegne av meg selv.) Jeg betrakter dem som mennesker, like kunnskapsrike som heterofile, like velutdannet, mennesker på godt og ondt lik heterofile, med den samme adgang som heterofile til å bruke sin frie vilje til viktige valg i livet. Derfor kan norske myndigheter f.eks. ikke vedta lover som forbyr homoterapi uten å angripe menneskerettigheter. Homofile må selv kunne si ja eller nei til de tilbud som gis. Jeg vil anbefale enhver å lese Lars Gules

Ta ikke motet fra de troende Hvorfor skal vi tvile på løftene? Når Jesus sier at vi ikke kan gjøre noe uten ham, så tilbyr han oss samtidig sin hjelp og beskyttelse.

Han har ikke sagt at hans garanti har en sluttdato, det er andres ord. Vi kan selvfølgelig miste kjærligheten til Guds rettferdighet hvis vi fokuserer på all urettferdighet i verden. Det har han advart oss mot (Matt 24,12-13), men hvis vi holder ut til enden, så har han gitt oss frelsesvisshet.

Man kan skrive lange avhandlinger som er fulle av selvfølge-

6

artikkel «I god tro» (Klassekampen 2. januar 2020).

Når forfatter av Ta et skritt tilbake mener at «Jesus aldri ville akseptere noe annet at de (homofile) måtte få leve ut sin homofile legning», er dette en uttalelse i strid med Guds ord. Paulus skriver om mennene i Sodoma og Gomorra som «forlot den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre» (Rom 1,27). Herren ba Moses si til Israelsfolket: «Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er vederstyggelig» (3 Mos 18,22).

Hvem var denne Herren som gav en slik beskjed til Moses? Paulus skriver inspirert om ham som fulgte Israelsfolket på vandringen til Kanaans land: «For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus» (1 Kor 10,4).

For en tid siden oppfordret en homofil i en debatt på NRK-radio norske myndigheter til å ta fra kristne menigheter deres statstilskudd hvis de ikke ville ansette homofile i sine organisasjoner.

Den offentlige myndighets-person svarte: «Vi har religionsfrihet i Norge.»

Avisen Vårt land hadde for noen år siden et intervju med en tidligere lesbisk kvinne. Hun var lesbisk, men fikk et møte med den Herre Jesus og fikk oppleve det Paulus skrev: «Derfor om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» Til journalisten sa den unge damen på 24 år: «Tenk!

For første gang i mitt liv er jeg forelsket i en ung mann.» En kan vanskelig se dette som noe annet enn en helbredelse.

Det er viktig at vi som kristne og som syvendedag-sadventister har gode holdninger til medmennesker, og det kan vi ha uten å gå på akkord med vår tro. Vi er jo kalt til å være lys og salt i denne verden, ikke minst for våre egne unge.

Vi kan ikke finne et bedre eksempel enn Jesus. Han berget en kvinne som var grepet i hor og etter loven skulle steines. Men i møte med Jesus fikk skriftlærde og fariseere noe å tenke på, og gikk stille bort. «Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!»

«Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» (Joh 8,10.11).

Karl Gunnar Martinussen

ligheter. Så kan man opparbeide seg en troverdighet som gjør det mulig å få inn en ny vinkel. Men hvis vi går rett fram, så sier 1 Joh 2,1 at ”hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.” Her skriver han tydelig om å snuble, ikke å trosse Guds vilje. Jesus er mer enn villig til å reise oss opp, så vi kan fortsette å gå frelsesveien. Og det han gjorde mot ypperstepresten Josva, det vil han også gjøre mot oss, han som er vår egen yppersteprest.

Thorbjörn Brochs, Tórshavn

NYHETER

Kristen fullkommenhet Er ikke kristen fullkommenhet det store tema som er bakgrunnen for leserbrevene om Last Generation Theology? Spørsmålet stilles: Er det mulig å bli fullkommen? Hva sier Jesus? «Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen» (Matt 5,48).

Teksten handler om kjærlighetens vanskeligste utfordring, kjærlighet overfor fiender: Å elske, velsigne, gjøre godt mot og be for dem som hater oss og behandler oss ille. Slik kan vi være barn av ham som «lar sin sol gå opp over onde og gode» (Matt 5,45).

Det greske ordet for fullkommen er «teleios» som betyr moden, fullt utviklet.

Jesus bruker «teleios» en gang til i evangeliene. I samtalen med den rike unge mannen, som mener at han har holdt budene, sier han: «Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» (Matt 19,21 NB).

Er jeg villig til helhjertet etterfølgelse, eller går jeg bedrøvet bort, uten frelsesvisshet? Var det ikke på grunn av en total overgivelse at de første kristne fikk Åndens kraft til å utbre Guds rike i verden i løpet av en generasjon?

Tenk på Paulus. Hans brev er så fulle av kristen kjærlighet og omsorg for menighetene, men han «jager fram mot målet» (Fil 3,14). Derfor skriver han: «Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus» (Fil 3,12).

I Romerbrevet 5,5 står det: «Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.» Budskapet om at Jesus bor i våre hjerter ved Den hellige ånd er vårt håp. Vi trenger budskapet om Åndens fylde, slik vi leser i bøkene Veien til personlig oppvåkning og 50 dager med bønn.

Paulus skriver om «Kristus i dere, håpet om herlighet» (Kol 1,27 NB). Det er gudsfryktens hemmelighet. Vi kan gå fra Romerbrevet 7 og fokusere på kapittel 8 og vandringen i Ånden. Det ser ut til at fullkommenhet både er en prosess og et mål.

Jean Zurchers bok Christian Perfection (1967) har mye å gi den som søker en dypere forståelse av dette emnet. Ut fra språklig analyse og bibelske eksempler omtaler boken de tanker om fullkommenhet som Gud ga sin budbærer. «All tanke på absolutt fullkommenhet er utelukket hos Ellen White,» skriver Zurcher.

Her er det bare rom for et par sitater fra henne selv: «Hver dag kan vi gjøre fremskritt mot en fullkommen kristen karakter» (Gospel Workers, s. 274). «Ingen behøver å mislykkes i å oppnå en fullmoden kristen karakter i sitt virkefelt» (Acts of the Apostles, s. 531; Alfa & Omega, 6:364).

Står vi ikke som Israels folk en gang sto ved Kanaans grense?

Vil vi lytte til ti speideres pessimistiske rapport, eller tro på Guds ledelse til seier slik to speidere frimodig vitnet om? Les 4 Mos 14,3-10.

Sara Kvamme

Ida Buttedal (t.v.) er leder for Dorkas-laget i Bergen. Hun er en humørfylt og erfaren leder, med sine 99 år. Foto: Carl Fredrik Hammersland.

Dorkas-laget i Bergen Av Britt Helene Sunde og Anny Dahlfors Dorkas-laget i Bergen består av ni medlemmer. Gruppen møtes på tirsdager i Adventistkirken.

Der lager de en mengde håndlagde artikler, alt fra labber, dukkeklær og votter til duker og broderier.

Hvert år arrangerer Dorkas-laget julemarked på Nordås eldresenter, til stor glede for beboerne på sykehjemmet og i seniorboligene. Også under den årlige julekonserten i Adventistkirken selger laget sine håndarbeider. De ivrige og dyktige damene får inn store summer gjennom sine markedsdager. I år innbrakte salget over 30 000 kroner.

Pengene går til veldedig arbeid. De driftige kvinnene har delt rundhåndet av sine inntekter til ADRAs prosjekter, Mattesonskolen og Tyrifjord videregående skole.

I tillegg til å bidra med store beløp til gode formål, er møtene i Dorkas-laget et viktig sosialt treffpunkt. Deltakerne, som samles hver annen uke med medbrakt mat, strikker og syr, mens praten og latteren viser hvor viktig det sosiale er.

I Dorkas-laget i Bergen finner vi noen særdeles aktive pensjonister. Det er damer som lever etter mottoet at «alder bare er et tall». Ida Buttedal er foreningens leder. Hun er 99 år. Nestleder har ikke like lang erfaring i livets skole. Rigmor Ågotnes er bare 92 år.

Når medlemmene av Dorkas-laget arrangerer marked, byr de på et stort utvalg håndarbeid av ypperste kvalitet. Pengene som kommer inn, går til veldedige formål.

7

NYHETER

Rolf Andvik holdt andakt under juleotta i Syvde kyrkje første juledag. Foto: Eirik Eidså.

Grytidlig forkynnelse på første juledag Av Michael Eidså Klokken syv første juledag pleier bygdefolk å møtes i Syvde kyrkje på Sunnmøre. I år stilte flere fra Adventistkirken på Eidså opp for å være med på den tradisjonelle juleotta. Ragnhild og Ingeborg Annett Eidså bidro med vakre salmer og julesanger, mens den ferierende pastor Rolf Andvik holdt andakt for en godt besøkt kirke.

I talen knyttet han sammen Jesu første komme, stria i adventstida og det salige håpet, samt at Jesus ønsker å bo i våre hjerter her og nå. Vil vi ta imot ham og forberede oss til hans gjenkomst? Han

Årets kokebok: Enda grønnere Av Tor Tjeransen Kokeboka Enda grønnere av Bjørn Olav Nordahl er kåret til årets kokebok av Nettavisen. I konkurranse med 18 andre kokebøker plasserte Tor Hammerø kokeboken med vegetariske og veganske

Kokeboka Enda grønnere, fra Norsk Bokforlag, ble kåret til årets beste kokebok av Nettavisen i desember 2019.

8

Mor og datter i aksjon: Ragnhild og Ingeborg Annett Eidså spiller under juleotta.

Foto: Eirik Eidså.

har gått for å berede et sted for oss. La oss spre det gode budskapet!

Deltakerne er takknemlige for å kunne være med å dele Guds ord med bygdefolket gjennom musikk og ord denne julen.

oppskrifter øverst på pallen.

Forfatteren er selvsagt godt fornøyd med å få den gjeve utmerkelsen i et sterkt felt. Nordahl har vært vegetarianer nesten hele livet, og er tydelig på at en av de viktige grunnene for ham til å velge vegetarisk, er at det smaker bedre enn alternativet.

Enda grønnere inneholder 80 vegetariske og veganske oppskrifter. Den er et funn for alle som ønsker å spise enda grønnere, enten det er for klodens skyld eller for helsens skyld. Denne kokeboka treffer en tydelig trend. Mange ønsker å spise grønn mat. Noen betegner trenden som en vegetarisk matrevolusjon.

Mange av oppskriftene i boka er et resultat av et lengre opphold på Sicilia, der Nordahl oppsøkte lokale kokker og fikk lov til å titte over skulderen deres mens de arbeidet på kjøkkenet. Det han fikk med seg hjem, var ikke bare oppskrifter på herlige retter. Han fikk også med seg interessante historier.

Nordahl er journalist av yrke, og nesten alle oppskriftene i boka presenteres med en tilhørende historie. Disse livsnære fortellingene gjør at leseren trekkes inn i hele opplevelsen av hvordan han fikk del i oppskriften.

«Presentasjonen av både rettene og prosjektet er intet mindre enn forbilledlig, og de 80 oppskriftene og fremgangsmåtene er til å spise opp», skriver Hammerø i sin omtale av boka.

Nordahl ga i 2016 ut kokeboka Kind of green. Den har solgt i drøyt 13 000 eksemplarer.

NYHETER

Adventist vant korpris Av Tor Tjeransen Eirin Beate Åserud-Løvlid vant «Alle kan synge-prisen» 2019. Hun er medlem av Syvendedags Adventistkirken i Bergen.

Prisen tildeles en eller flere personer som har arbeidet med sangopplæring og korvirksomhet blant barn og unge, heter det på prisens hjemmesider (allekansynge.no). Og Åserud-Løvlid har vært særdeles aktiv på den fronten i mange år. Hun arbeider full tid som dirigent, og dirigerer tre jentekorgrupper i Bergen domkirke, et barnekor i Øystese i Hardanger, Radøy damekor og mannskoret Laudamus, som også hører hjemme i Hardanger.

Selve prisen er en skulptur i bronse, «Nybakt mor», av billedhugger Nina Sundbye.

To ganger tidligere har adventister mottatt denne prisen. I 2004 var Mary og Sverre Valen prismottakere. I 2012 var det Liv Særheim Hugstmyr som fikk prisen.

Eirin Beate Åserud-Løvlid. Foto: Arve Kjell Uthaug.

Elever fra Engesvea på julegateåpning Unge stemmer gjorde en stor tradisjon enda hyggeligere.

Torsdag 5. desember gikk den tradisjonsrike julegateåpning i Lillehammer av stabelen. I år var det imidlertid ekstra spennende for Engesvea skole, som fikk opptre på scenen. Barna dannet et kor som skulle få synge i anledningen.

Etter at ordføreren oppfordret de frammøtte til å huske Frelsesar-

meens julegryte, kunne elevene synge «ADRA-sangen»: Tusen millioner.

Rektor for Engesvea, Dagfinn Myklebust, gledet seg over anledningen.

– Jeg er skikkelig stolt over at barna fikk synge her for et par tusen mennesker.

Men det kom mer. Etter at Ruth Elisabeth Engøy leste en julefortelling om Josef og Maria, fikk elevene til slutt komme fram på nytt, og synge «Stille, stille» sammen med henne.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Av Widar Ursett

Nytt om navn Johnas Singo er fra 1. januar ansatt i en 80 % stilling ved Norsk Bokforlag som salgskonsulent med ansvar for lageret.

Johnas tilhører Tønsberg menig­het og kommer fra stillingen som konsulent ved Helfos nasjonale dokumentsenter i Tønsberg.

9

MENIGHETSLIV

Gubbeklubben i Moss er en flott gjeng engasjerte mannfolk. De tar virkelig «Alle engasjert-kampanjen» på alvor.

Gubbeklubben i Moss Av Yngvar Børresen Det spøkes med at det er først når man blir pensjonist at man får det virkelig travelt.

I så fall har en gjeng glade pensjonister fra menigheten i Moss fått det enda travlere.

Det begynte for et par år siden. Den aldri hvilende Carsten Jørgensen, også kjent som en av stifterne av den nye bruktbutikken HappyHand i Moss, var pådriver.

– Carsten, hva er formålet til Gubbeklubben?

– Vi gjør store og små jobber, helst for folk som trenger en håndsrekning. Men vi gjør også praktiske jobber for kirken og for menighetsskolen. Jeg tror trygt vi kan si at vi har spart menigheten for rundt et par hundre tusen kroner, forteller Carsten.

– Gubbeklubben har 15 medlemmer og en og annen aspirant, og vi samles når jobber skal gjøres. Typisk er at jobben begynner klokken ni om formiddagen, og

10

vi holder sjelden på mer enn to-tre timer hver gang.

– Når vi er mange, er det helt utrolig hvor mye vi får gjort på kort tid, sier Carsten. – Og samtidig kan vi ha det gøy sammen.

Det er Ole Kjær enig i. – Jeg setter stor pris på det gode samarbeidet vi har, og at vi blir så godt kjent med de andre i klubben, sier han. Øivind Berger, den yngste av de pensjonerte, er glad for fellesskapet og føler seg godt ivaretatt. Det har han tatt konsekvensen av. Tidligere bodde han et stykke vei fra Moss.

– Det er gubbeklubbens skyld at jeg og kona nylig har flyttet til Moss og fått et nytt nettverk her, og det har trigget oss til et mye mer aktivt kirkeliv.

Her er eksempler på noen av Gubbeklubbens utførte oppdrag: Felling av trær og hogging av ved for eldre enslig dame, opplessing av trailer med klær på opp-

drag fra Romaniahjelpen, maling av hus innvendig og utvendig, fjerning av gammel takstein på menighetsskolen, forskjønnelse og rydding og beplanting av området rundt kirken, og mange, mange andre jobber.

Det aller meste gjøres gratis, men det hender at gubbene utfører et og annet betalt oppdrag for private, men da for å videreføre betalingen rett til menighetskassa.

Gubbeklubben har også sans for å hygge seg litt. De har et par sosiale utflukter i året, som f.eks. til gamlebyen i Fredrikstad og modelljernbaneanlegget der, og seiltur på Oslofjorden på vårparten. Vi snakker om skikkelige gutteturer.

Og ikke minst viktig: Det betyr mye at gubbene deler en felles tro. Denne troen får virkelig mening i felleskapet og i interaksjon mellom hverandre. Gamle gubber kan sitte alene hver for seg og gruble over livet.

Eller de kan komme sammen og glede seg selv og andre med noe nyttig og meningsfullt.

MENIGHETSLIV

HappyHandøvelsen

Oppsamlingssteder og kontaktpersoner for HappyHand:

Av Yngvar Børresen / Foto: Jóhann E. Jóhannsson Som mange har fått med seg, åpnet bruktbutikken HappyHand i Moss i begynnelsen av desember. Spesielt i menigheten i Moss har spenningen vært stor: Hvordan vil det gå når vi kommer i gang?

– Det går over forventningene, forteller Pia Nielsen. De 14 første dagene ga en omsetning på hele 65 000 kroner. Det ligger absolutt an til at vi kommer til å få overskudd som vil gå til forskjellig hjelpearbeid hjemme og ute.

– Ikke minst opplever vi mange gode samtaler. Alle leser jo de store bokstavene på butikkvinduet: Adventistkirkens bruktbutikk, sier Pia. Menigheten har virkelig fått hendene fulle. Noen står i butikken, andre henter varer, rydder, vasker og stryker klær, og mange gjør andre oppgaver.

– Det merkes at varer selges unna, og vi er derfor helt avhengige av stadig å få inn nye ting, spesielt klær, sier Carsten Jørgensen. – Vi har foreløpig opprettet oppsamlingssteder med kontaktpersoner i seks forskjellige menigheter. Disse personene kan kontaktes for avtale om henting og levering. (Øverst i neste spalte står listen over menigheter med kontaktpersoner og telefonnummer.)

– Vi ber om hjelp fra våre medlemmer til å gi oss brukttøy og andre salgsvarer. Vi vil gjerne be alle i våre menigheter om å bringe varer til disse stedene, eller dirkete til butikken i Moss.

– Fra Berit Elkjær i HappyHand i Danmark har vi fått en god oppskrift på hvordan vi stadig kan få inn en strøm med varer.

Oppskriften heter HappyHand-øvelsen og er sunn både for kropp og sjel, sier Carsten videre.

1) Still deg opp rak i ryggen, stående, etter tur, foran klesskapet ditt, skuffene dine, inngangen til boden eller loftet. Dette er den beste posisjonen for denne øvelsen. Rekkefølgen er likegyldig.

2) Ta et fast grep i skapdøren, skuffen, bod- eller loftsdøra. Gå ned i knestående når nødvendig. Bevegelsene bør være kontrollerte og bestemte. Vurder samtidig om du har gjort bruk av alt du ser foran deg det siste året.

3) Hvis plagget eller gjenstanden ikke har vært i bruk de siste 12

Mjøndalen: Lillehammer: Oslo: Sandefjord: Tyrifjord: Tønsberg:

Ulf Korsmo Rita Myrdal Benedicte Wiik Ellen Lenmo Solveig Krusholm Nina Grønbech

tlf. 410 19 970 tlf. 452 90 871 tlf. 993 82 189 tlf. 971 67 789 tlf. 902 17 434 tlf. 900 85 412

måneder, spenner du musklene og løfter den opp og svinger den målbevisst over i en pose eller eske som det står HappyHand på.

4) Den merkede beholderen fraktes til kirken, løftes inn og plasseres på anvist plass. (Noen vil da sørge for at innholdet blir fraktet videre til HappyHand-butikken i Moss.)

5) Øvelsen gir glede i hjertet og et lettet sinn til alle som utfører den, og glede til alle som mottar resultatet av øvelsen din. Øvelsen gagner derfor ikke bare deg selv, men mange andre, f.eks. hjemløse og ensomme i Norge og fattige i den tredje verden.

6) For best effekt bør øvelsen utføres jevnlig gjennom året.

Carsten understreker at HappyHand gjerne vil opprette flere oppsamlingssteder andre steder i landet enn de som allerede er på listen.

– Har du lyst og anledning til å være med i dette inspirerende menighetsprosjektet, så ta gjerne kontakt med meg, sier Carsten Jørgensen. – Nummeret mitt er 906 70 776. Og kom gjerne selv på besøk. Og hvis du har lyst, kan du få hjelpe til og selv oppleve på kroppen både atmosfæren og gleden dette arbeidet gir. (Adressen er Skoggata 2, 1530 Moss.)

Carsten legger til slutt til: – Sist med ikke minst: Vi er avhengige av dine bønner, for vi ser på butikken som Guds prosjekt.

11

Slik kan du gi en hjelpe nde hånd til ADRAs nødhjelpsarb eid:

ADRA og kirkene hjelper i Australia

– Vipps: ADRA #19543 – ADRA Gavekonto: 30 00.30.31035 (Merk «Nødhjelp»)

Av Ashley Stanton, ADRA Australia Foto: ADRA Australia «Den siste uka har jeg sett så mye ødeleggelse og lidelse at jeg har slitt med å finne glimt av håp,» forteller Rebecca Auriant, ADRA-leder for Adventistkirken i Victoria-distriktet i Australia. «Men så har jeg sett den lille byen Bairnsdale og alle adventist-

Jim Stirling samlet 30 000 kroner på ett døgn Det er mange i Adventist-Norge som kjenner Jim Stirling fra Jessheim menighet. I forbindelse med bursdagen sin, opprettet Jim en innsamlingsaksjon på Facebook for hjelp til Australia i samarbeid med ADRA Norge. I løpet av det første døgnet ble det samlet inn 30 000 kroner, langt over det målet han hadde sett for seg. Til sammen kom det inn over 40 000 kroner. Selv skrev han: «Jeg har med skrekk fulgt med på hva som skjer med hjemlandet mitt Australia med skogbrannene og tørke over hele landet. I tidligere år jobbet jeg med ADRA som frivillig sykepleier og med vannsystemer i Myanmar og Ny Guinea.

Jeg har tro på det viktige hjelpearbeidet som gjøres i Australia akkurat nå.»

Bruna Tawake, markedssjef i ADRA Australia, skriver: «Jim, tusen takk fra oss alle i ADRA Australia for det du gjør for å hjelpe. En enkel takk er ikke nok. Behovene er store, men mange hjelper til. Uten hjelpen fra mennesker som deg, ville mange ikke hatt et sted å sove, ikke fått nok mat eller annen hjelp til å klare seg.»

12

Frivillige i Bairnsdale laster vann på lastebiler.

kirkene i området samle seg for å hjelpe Donasjoner er avgjørende for å kunne hverandre. Da har jeg sett glimt av håp.» hjelpe, men distriktsleder Rebecca AuriSammen med Syvendedags Adventistant ber også om forbønn. «Vær så snill å kirkene i Australia og frivillige, hjelper fortsette å be om regn og en slutt på denne ADRA til etter at branner har herjet i Aust- lidelsen. Det er så mange mennesker som ralia siden november i fjor. Mange liv har har mistet alt.» gått tapt og hundrevis av hjem har brent ned. Med støtte fra ADRA har kirkene Frivillige pakket mer enn 80 hygienepakker. distribuert mat og gitt husly til menneskene som har blitt rammet. I tillegg har de gjort det de har kunnet for å støtte opp om innsatsen til brannmannskapene.

I Victoria har Bairnsdale adventistkirke koordinert ADRAs aktiviteter. De hadde i begynnelsen av januar pakket og distribuert 80 hygienepakker til evakueringssentre, kjøpt og distribuert flere generatorer og gitt mat til husdyr.

I New South Wales har flere adventistkirker gitt husly til mennesker som har måttet evakuere. Opptil 35 mennesker og 15 dyr har søkt ly i Bega kirke når dette skrives.

I Cobargo har seks mennesker fra den lokale adventistkirken mistet hjemmene sine. «Jeg har aldri sett noe lignende. Alt er tapt,» forteller kirkens pastor, Dragan Kazimir.

Regn og sol ødelegger undervisning Av Maria Lykke Andersen, ADRA Danmark Foto: ADRA | Maria Lykke Andersen

Najima vil bli advokat og kjempe mot lovløsheten i landet sitt, Sør-Sudan.

Foreløpig mangler hun lærebøker og tak over klasserommet.

Najima er 15 år og går i 4. klasse. Hun bor i Pagak, som ligger nordøst i Sør-Sudan.

Hun skulle vært en 9. klassing, om det ikke hadde vært for at hun og familien måtte flykte tre ganger fra steder hvor de hadde slått seg ned og forsøkt å skape et hjem.

Sist de måtte flykte, var i 2015 på grunn av konflikter mellom stridende politiske grupper.

Najima er ei høy jente med et alvorlig blikk. Hun drømmer om å bli advokat.

«Jeg vil arbeide mot lovløsheten i mitt land,» sier hun lavmælt. Stemmen forsvinner nesten i støyen fra undervisningen i skolens andre klasser. Vi sitter nemlig i skolegården, som også fungerer som klasselokale for de fleste av skolens 800 elever.

De små synger, leker og huier like ved siden av de større elevenes engelskundervisning. Klassene bytter på å sitte i de to

eneste rommene i skolen, som består av stråtak og vegger av pinner og stokker. De nest heldigste får sitte under skolegårdens tre trær, og de minst heldige er de som blir undervist under åpen himmel.

«Når det regner, stanser undervisningen.

Når solen skinner, kan vi ikke se hva som skrives på tavlen, og jeg får hodepine av å se ned på de hvite sidene i arbeidsboka.

Av og til blir elever båret vekk fordi de får solstikk,» forteller Najima.

Skal ikke giftes bort Den 15-årige skolejenta snakker med klar stemme når hun blir spurt om hva hun mangler for å kunne følge drømmene sine om å få en utdannelse: «Skolen min trenger klasserom med tak og benker til pultene, så vi kan sitte ordentlig og skrive. Tavlene er bøyelige av fukt og kan ikke rengjøres lenger. Vi mangler skriveredskaper og lærebøker. Jeg har bare en skrivebok igjen,» forklarer Najima.

Hun er veldig glad for at gå på skolen og få ny kunnskap. Akkurat nå er yndlingsfaget kristendomskunnskap, for hun liker å lære om Gud. Najima er tross alt et heldig barn. En del

Sør-Sudan ble selvstendig i 2011. Borgerkrigen som brøt ut i 2013, har ført til ustabilitet i årene etter.

Hver gang barna må flykte fra landsbyene der de bor, tilføres nye traumer ved synet av døde naboer, sult og frykt.

I regionen Upper Nile blir lærere lært opp til å identifisere barn med traumer etter krigen, og gi psykososial støtte. ADRA gir sanitærpakker til unge jenter og arbeider med å kurse lærere, dele ut skolemateriell og sette lokalbefolkningen i stand til å arbeide for utdanning og fred. ADRA Norge og ADRA Danmark arbeider sammen om dette større arbeidet for utdanning i Sør-Sudan.

ADRA når fram, ofte til de mest avsides stedene. Foto: ADRA | Simon Namana

av venninnenes foreldre viser ikke forståelse for hvor viktig det er at deres døtre skal få utdanning, eller de har ikke overskudd til å sende barna til skolen hver dag. I stedet blir de bedt om å skaffe mat eller passe yngre søsken. Najimas foreldre derimot, støtter jenta si.

«Mine foreldre kan ikke hjelpe meg økonomisk når jeg engang skal gå videre på skolen, men de vil svært gjerne at jeg gjør ferdig grunnskolen. De har heller ikke planer om at gifte meg bort. De støtter meg, og det betyr mye.”

HJELPEAKSJON 2019 De endelige resultatene fra Hjelpeaksjon 2019 får vi i neste nummer av Adventnytt. 45 skoler i Niger og Mali er noe av det vi støtter med disse pengene. Det inkluderer 80 klasserom, toalettbygg og vannforsyninger.

1035 barn som hadde sluttet på skolen, har kommet tilbake!

13

NYHETER

Vegetarisk julebord i Mandal

Just do it!

Av Malin Andersen / Foto: Dan Viggo Jensen For tredje året på rad var det søndag 24. november igjen duket for vegetarisk julebord i Adventistkirken Mandal. Den ellers så romslige festsalen og to barnesabbatskolerom ble fylt av i overkant av 100 vegetarsultne sørlendinger. Ekstra koselig var det at 70-80 av disse var gjester som kom spesielt for anledningen.

Middag Det dufter av god vegetarmiddag som står fint dandert utover to langbord. Grønnsaker, poteter, middagskaker av alle slag, nøttesteker, nøtteruller og alt annet hva nøtter kan knas og formes til, innbyr til god julemiddag. Etter kraftig korsang av «i Jesu navn går vi til bords» med «her kommer dine arme små» som melodi, ble måltidet startet, og det tok ikke lang tid fra siste tone før serveringsbordene var omringet. Selv sto jeg og ordnet kaker under middagen, og da jeg var ferdig, var matfatene som slikket rene, både på enkeltbordene

14

og serveringsbordene. Det er ingen tvil om at det falt i smak.

Konsert Etter middagen ble alle invitert opp til kirkesalen, der vi hadde et musikkprogram bestående av kjente allsanger, duetter, soloer og andakt. Det runget godt i kirka vår da over 100 sørlandsstemmer stemte i på allsangen. Vi har det høyt under taket allerede, men da vi sang «Deilig er jorden», var det som taket løftet seg og ble enda høyere. Jeg kunne ikke annet enn å smile der jeg satt ved pianoet og spilte til, og hos organisten var smilet intet mindre under den stemningsfulle avslutningssangen.

«Det var så rørende», «vakkert budskap», «dere skulle holdt på lenger» og «skal dere ha en julekonsert jeg kan komme på?» var noen av de oppmuntrende kommentarene vi ble møtt med etter musikkprogrammet.

Dessert Etter musikken gikk vi tilbake til festsalen, der det nå var dekket med gode, stort sett

sunne, desserter. Det ble tatt opp en kollekt under desserten, og jeg antar at også den falt godt i smak, da det kom inn omtrent kr 18.000 til i kollekt til ADRAs hjelpeaksjon.

Det var munter stemning i kirken da alle mandalittene tok på jakker og sko og takket for seg. Med store smil og flere «god jul» og «takk for i kveld, dette var til stor velsignelse» vinket de takk for denne gang.

Det er så uvurderlig givende å samles om en begivenhet som dette, for en ellers liten menighet som Mandal. Vi er heldige som har en primus motor som steller i stand til julebord, og som inkluderer og engasjerer oss andre til å bidra der vi kan. Alle som ønsker, kan bidra med de talentene og nådegavene de har, via matlaging, organisering, pynting, borddekorasjoner, teknikk, musikk og enda mer.

I år, som før, var det vegetariske julebordet til stor velsignelse, og det gir oss tro på at kirken både kan og vil fylles!

Tenker din menighet på å ha vegetarisk julebord?

Gjør som Nike – just do it!

Hvorfor Tyrifjord?

Av Linnea Helgesen Foto: Tor Tjeransen/ADAMS Tyrifjord videregående skole er ingen perfekt skole. Vi som jobber ved skolen, er de første til å innrømme dette, vi er nemlig ikke perfekte. Dessuten er bygningene gamle, pedagogikken er tradisjonell, kjøkkenet har ingen Michelin-stjerner og internatlivet kan være utfordrende. Utsikten er derimot upåklagelig, pedagogikken virker, karaktersnittet ligger over landsgjennomsnittet, kjøkkenet serverer god, klimavennlig vegetarisk mat og internatlivet byr på det tidligere elever vil betegne som en uforglemmelig «folkehøyskoleopplevelse».

Målt mot bynære offentlige skoler er Tyrifjord en liten videregående skole, det betyr derimot ikke at elevgruppen er homogen, og akkurat det er kanskje noe av det fineste med skolen. På Tyrifjord har vi hvert år elever med så mange seksere at vi nesten ikke tør si det høyt, og elever som med et nødskrik får vitnemål. På Tyrifjord har vi elever som er kristne, muslimer og ateister, vi har elever fra Tromsø, Lofoten, Jæren, Stavanger, Kristiansand, Telemark, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Hønefoss og Moss. Vi har elever fra Somalia, Palestina, Tsjetsjenia, Romania og Myanmar.

Vi har elever med kinesisk, russisk, engelsk, islandsk, portugisisk, arabisk og thai som morsmål, og listen kunne fortsette. Ja, vi har til og med et par elever med nynorsk som hovedmål.

Dette mangfoldet er en fest for norsklærerøret når jeg kommer inn i klasserommet og blir møtt av både skarre-r, rulle-r, høytone og lavtone, kebabnorsk og bred østlandsdialekt med konsekvent og bestemt trykk på første stavelse. Det oppleves som å være en del av den store virkelige multikulturelle verden, selv om geografien tilsier at jeg befinner meg langt ute på landet, og akkurat det er jeg svært takknemlig for. Det utfordrer, og det utvider horisonten, samtidig som jeg får lov til å oppholde meg på bygda i naturskjønne omgivelser.

At miljøet er lite, gjennomsiktig og oversiktlig, samtidig som det er svært mangfoldig, er nettopp det som kanskje er en av de største styrkene ved Tyrifjord. Det gjør at jeg tror skolen kan være

et veldig godt valg for ungdommer som ønsker å forberede seg på et liv i en stadig mindre verden, som setter større og større krav til tilpasningsevne og kulturforståelse. Dessuten opplever jeg at vi på Tyrifjord har en stor fordel fordi vi er en livssynsskole med en tydelig kristen profil, som gjør at vi kan snakke åpent om tro og religion. Å snakke åpent om tro og religion er selvsagt ikke bare noe vi kan, men også noe vi gjør. I gudstjenester, andakter og bibelgrupper, men også i klasserommene og andre sammenhenger. Det er både fint og utfordrende, for i klasserommene diskuterer og prøver vi hverandre, og det tvinger både lærere og elever til å tenke og reflektere over hva vi tror på og hvorfor.

Så, hvorfor bør akkurat du eller din ungdom velge Tyrifjord?

Fordi vi kan tilby elektrofag? Helse- og oppvekstfag? Studiespesialiserende? Fordi du kan ta fransk, tysk og spansk? Matte, fysikk, kjemi og biologi? Fordi du kan ta media og økonomi? Sosiologi og sosialkunnskap? Fordi du kan ta breddeidrett? Synge i kor, spille fotball og volleyball eller være med i rideklubb? Jeg tror ikke det.

Jeg tror du skal velge Tyrifjord hvis du vil ha kristendom på timeplanen, hvis du vil diskutere og forstå bedre hvordan ulike kristne, muslimer, ateister og agnostikere ser på livet. Hvis du vil utfordre deg selv sosialt og bli mer selvstendig ved å bo på internat.

Hvis du har lyst til å kjenne litt på «folkehøgskolelivet» eller hvis du har lyst til å teste ut et klimavennlig kosthold.

For deg som har internat som eneste alternativ hvis du skal gå på Tyrifjord, kan det kanskje virke for utfordrende å skulle flytte hjemmefra når man er 16 år. Eller kanskje det oppleves for utfordrende for dere som foreldre å skulle sende ungdommen på internat. Til dere er det to ting å si: Det går fint an å begynne på 2. eller 3. trinn, og ulikt de fleste andre tilsvarende skoler har vi døgnvakt på internatet.

Vi som jobber her, er glade i jobbene våre fordi vi får møte chille, kloke, kule, morsomme og hyggelige ungdommer hver eneste dag. Det gir arbeidsdagene våre mening, og vi vil gjerne at det skal fortsette sånn. Derfor håper vi at vi kan bli kjent med akkurat deg.

15

Julefest på Tyrifjord videregående skole

Lørdag 14. desember var det duket for fest på Tyrifjord. Festkomiteen i år hadde bestemt at temaet skulle være julefest. Festen var åpen for alle elevene, men det var også mulighet for elever fra andre skoler og ansatte å komme.

I vestibylen fikk alle servert velkomstdrink, som i dette tilfelle var julebrus. Etter å ha minglet og snakket, satte alle seg i spise­ salen, hvor kjøkkenpersonalet var ansvarlig for maten. Vi fikk servert vårruller, nøttestek, paier, pizza og forskjellige salater.

Aulaen var pyntet så fint, og vi fikk dessert og snacks. Vårin og Felipe var programledere for underholdningen om kvelden. De gjorde en strålende jobb med å introdusere dem som skulle opptre.

16

Vi fikk guttenes tale til jentene, jentenes tale til guttene, dikt og musikkinnslag.

Nina og Jostein Myrdal kom på besøk og danset polonese med oss. Man kunne velge om man ville gå med en gutt eller jente, og det ble latter og smil under dansen. Helt til slutt var det mulighet til å ta bilder med hverandre.

Julefesten er et høydepunkt for mage elever, og stemningen er alltid god og spent – nesten litt som julaften. Alle er så fint pyntet, og det er alltid hyggelig å møte klassekamerater et annet sted enn bak skolebenken. Vi sier tusen takk til alle som har gjort julefesten mulig, og vi ser frem til neste år.

Gitarundervisning Av Øystein Kolstad Både menigheten og skolen ønsker et mangfoldig musikktilbud på TVS. For å utvide dette tilbudet har Tyrifjord menighet skaffet til veie både gitarer og forsterkere til bruk for elevene og menigheten. Tanken er at instrumentene skal være lett tilgjengelige, og de er derfor plassert i skolens aula, hvor det er satt av øvingstider for dem som ønsker å øve på instrumentene. Det blir også gitt noe opplæring for dem som ønsker det, med det formål at flere skal engasjere seg i sang- og musikklivet på TVS. Noen av dem som benytter seg av tilbudet, er allerede engasjert i lovsangsband, eller spiller på gudstjenester og andre arrangementer. Det er Øystein Kolstad, lærer på TVS, som er kontaktperson for alle som har lyst til å spille gitar.

William Nielsen er en av gitaristene på Tyrifjord.

Vi tar en prat med en av lærerne på Tyrifjord, Ketil Hjortland – Fortell oss hvilke fag du underviser i, Ketil.

Jeg underviser i kroppsøving og i breddeidrett. Breddeidrett er et programfag man kan velge i vg2 studiespesialiserende.

– Hvor lenge har du jobbet på TVS, og hva gjorde du tidligere?

Jeg har nå vært på TVS siden 2008. Før det jobbet jeg som fysioterapeut i over 25 år.

– Hva skiller TVS fra en vanlig videregående skole?

TVS er en liten videregående skole som gir mulighet for en tettere oppfølging av elevene. Det gir en bedre mulighet til å se og bli kjent med hver enkelt. Skolen har en kombinasjon av studiespesialiserende og yrkesfaglige programområder, noe som ikke er vanlig på alle videregående skoler. Det gjør at du kan gå på samme skole som venner som har valgt et annet programområde enn deg.

I tillegg er skolen en internatskole, som gjør at det blir mange muligheter for sosialisering. Skolen har også en kristen profil, som innebærer at du både kan få en god utdannelse og samtidig utforske og utvikle gudstroen. Her trenger du ikke være alene som kristen, men kan finne støtte i andre ungdommer som også er kristne og du får møte lærere som deler den samme troen. TVS har også en del fritidsaktiviteter som skjer på skolen eller i nærområdet. Det er ikke vanlig for en videregående skole, og det er skolelag både i volleyball og fotball. Er du glad i sang og musikk, har du mulighet for å delta i kor og utvikle musikalske evner hvis du spiller et instrument.

– Hvorfor bør elever søke til oss?

Hvis du er i den situasjonen at du snart skal bestemme deg for hvor du skal gå på videregående skole, bør du seriøst overveie om TVS kan være noe for deg. Det er en trygg kristen skole med et godt miljø. Du vil lære mye, som på alle videregående skoler, men du får samtidig en unik mulighet til å vokse og utvikle deg som menneske. Samtidig kan du få venner fra hele Norge og også noen fra andre land. Skolen er mer enn bare en videregående skole. Den blir som en stor familie med mulighet for å være mye sammen med vennene sine ikke bare i skoletiden, men også i fritiden. Det kan gi vennskap for livet.

– Du er med på å arrangere andre aktiviteter på TVS også.

Vi har noen skoleaktiviteter et par ganger om året for å sveise sammen elever og få et godt samhold og miljø. En aktivitet kaller vi «Body and brain». Der får elevene utføre ulike oppgaver sammen som klasse for å lære seg å samarbeide godt og være til hjelp og støtte for hverandre.

Jeg har også engasjert meg for å motivere til sunnere vaner ved blant annet å oppfordre elevene til å delta i fysisk aktivitet.

Noen heldige blir hver måned trukket ut til å få en premie. Det har også vært fokus på helse ved to-tre helseforedrag for hele skolen hvert år. Å lære seg å lage vegetarisk mat er også noe elevene har fått tilbud om.

Vi ønsker Ketil lykke til videre i den viktige jobben han gjør.

17

Julekonsert på Tyrifjord vgs Av Tiril Knutsen Lørdag den 7. desember ble den årlige julekonserten på Tyrifjord videregående skole arrangert. Vi fikk lytte til mye fin sang og musikk.

Skolekoret sto sentralt, samt solister og instrumentalister. Fra begynnelse til slutt ble vi geleidet gjennom konserten med en dialog mellom innslagene. Magnhild Harral og døtrene leste fra juleevangeliet og samtalte om julen. Det var en kreativ måte å få frem budskapet

på, og var med på å sette tonen og temaet for kvelden. Det var en svært hyggelig konsert som bød på mye julestemning. Konserten ble koordinert av Elbjørg Keyn Lundstrøm, som er skolens musikkleder.

Hun sto ansvarlig for programmet. I tillegg til skolekorets bidrag, var det også fellessang og instrumentale opptredener. Vi takker koret, Elbjørg, alle solister og instrumentalister for nok en vellykket julekonsert som vi alle satte veldig stor pris på. Og ikke minst takk til deg som bidro og til deg som kom for å se og høre.

Rektor har ordet...

Februar byr på mange anledninger for fellesskap.

Valentine’s Day, morsdag, fastelavn, karneval, og enda mer. I henhold til gammel skikk kunne jenter fri i hele februar. Ellers har det vært vanlig at kvinner kan fri på skuddårsdagen. I uke 9 er det vinterferie, og man kan treffe kjente og kjære.

I Edens hage ønsket Gud å skape fellesskap med mennesker. Han sendte dyrene til Adam og ba ham om å sette navn på dem. Gud snakket med mennesket ansikt til ansikt. I Jesu yppersteprestlige bønn (Joh 11,41) takker Jesus Faderen for at han alltid hører på ham. I evangeliene leser vi at Jesus spurte sine disipler

18

om hva de tenkte. Han kom med oppfordringer. «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere» (Matt 7,7).

Guddommen er interessert i våre ideer, meninger og tanker. Med dette som utgangspunkt inviteres vi til samfunn med dem, til måltid, til felleskap og samvær (se Åp 3,20).

Ved TVS ønsker vi å legge forholdene til rette for møteplasser der Gud og unge mennesker får anledning til å være sammen. Det er ved samvær at mennesker og Gud lærer hverandre å kjenne.

Styrkår Dramstad

BOKANMELDELSE

Bokanmeldelse

Jeg har en fremtid Jeg har lest denne boken med stor interesse. Jeg er tross alt 92 år gammel, og for meg personlig er døden nærmere enn noen gang. Men jeg må tilstå at jeg veldig sjelden tenker på slutten av mitt eget liv. Jeg er rett og slett for opptatt til å ha tid til det, og jeg er et av de menneskene den barokke dikteren og teologen Angelus Silesius hevder ikke lengter etter himmelen fordi de allerede er i den, til tross for mørkere skyer. Og det er en annen grunn: Det forbigående er et vesentlig trekk ved såkalt «seriøs» musikk. På en eller annen måte handler den alltid om livets gleder og problemer, men med skjønnhet og mening, og derfor til slutt om håp.

Derfor var det en god opplevelse enda en gang å se nærmere på Bibelens visdom om liv og død, slik den beskrives i denne fine boken, Jeg har en fremtid. Alle aspekter av spørsmålet blir drøftet med klare bibelske referanser. Noen vanskelige tekster blir belyst, med alle alternative forståelser åpent diskutert. I all ydmykhet erkjenner forfatteren at han ikke har svar på alle spørsmål.

Jeg leste boka mens jeg var i Salzburg og dirigerte Mahlers niende symfoni. For et sammentreff! Med sin niende symfoni, hans største, sier han farvel til livet på den mest rørende måten. Farvel til en verden han elsket intenst, til tross for smertefulle tap og en usigelig ensomhet. Men symfonien ender ikke i fortvilelse: den bare toner ut i dempet aksept.

Etter hver forestilling forble publikum i Salzburg stille i et lite minutt, med en følelse av takknemlighet for å være i live. I denne stillheten talte Gud selv.

I boken Jeg har en fremtid er Reinder Bruinsma en ypperlig guide inn i den bibelske visdommen om liv og død. Fordi temaet er så typisk åndelig, omtales det mest i symbolsk språk, noe som er greit, og ofte den eneste måten å uttrykke det, men det gjør også tekstene åpne for forskjellige tolkninger.

Forfatteren nevner mange tradisjonelle muligheter, og vurderer dem i lys av budskapet fra hele Bibelen, før han kommer til sine endelige konklusjoner. Jeg setter pris på denne metoden, for det finnes utallige tanker som søker støtte fra Den hellige skrift, selv om noen av dem er helt fremmede for den bibelske tankegangen som helhet.

Et veldig sympatisk trekk ved dr Bruinsmas bok er hans beskjedenhet. Han later ikke til å ha alle svarene. Han er en søker, og bare søkere er pålitelige. Vi bør passe oss for dem som tror de allerede har den fulle og endelige sannheten.

Til og med apostelen Paulus innrømmet at hans forståelse var «stykkevis» som om han så i et speil (1 Kor 13,12). Han visste at han først ville ha full innsikt etter at oppstandelsen hadde funnet sted, og han skrev: «Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!» (1 Tess 4,18).

Jeg har en fremtid Kristi oppstandelse og min egen Forfatter: Sideantall: Innbinding: Språk: Utgivelsesår: Produsent: Pris: Bokklubbpris:

Reinder Bruinsma 197 Heftet Bokmål 2019 Norsk Bokforlag AS Kr 249 Kr 212

Herbert Blomstedt

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19

NYHETER

Gir gaver til vilt fremmede anerkjente produsenter. Hun ønsker at mottakerne skal få ting hun kunne tenkt seg å gi sine egne barn.

Blant presangene er det fine gensere fra B-Young og hodetelefoner fra Kygo. I år er det 67 personer i 20 familier som får gaver på grunn av det initiativet Mona har tatt.

Det er ingen tvil om at hun lever opp til sitt eget motto om å gjøre godt mot sin neste.

Mona og medhjelperne aner ikke hvem mottakerne er, og skal ikke vite det heller.

Barnevernet i Jessheim kommune sørger for at gavene kommer til dem som virkelig trenger det. Alt Mona vet, er hvor mange personer det er på listen, hvilken alder og hvilket kjønn mottakerne er.

En unik innsats

Mona Linnerud og Synnøve Bach sørger for at familier med trang økonomi får gaver til jul. Her kontrollerer de at nettene med gaver til 67 personer i 20 familier er riktig merket, slik at de kommer til riktige hjem.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen Mens mange damer stresser rundt for å få kjøpt gaver til alle i familien, er Mona Linnerud travelt opptatt med å pakke gaver til mennesker hun ikke vet hvem er. Mona sørger nemlig for å lage pakker til mennesker som knapt har råd til ekstra mat til jul.

I stua til Mona sitter Synnøve Bach og Wera Woie og skriver personlige hilsener til alle familiene som skal få presanger til jul takket være «Lokal giverhjelp» og Syvendedags Adventistkirken på stedet.

Gavene legges i store nett og merkes med et nummer for hver familie som skal få presangene. Alle de tre damene gleder seg over at de kan være med på å skape glede til jul i familier som sliter økonomisk.

For fire år siden vakte Gud tanken i Mona, at hun måtte strekke seg ut over egen familie og gjøre noe for dem som hadde det vanskeligst i kommunen. Hun var ikke sen om å sette tanken ut i livet.

Hun kjøpte en gave, og mens hun stod i

20

Storgata, sendte hun en bønn til Gud om hjelp til å finne en som trengte gaven. Hun ble ledet til en mann av det slitne slaget.

Han ble både forfjamset og rørt da Mona kom og ga ham julegaven hun hadde kjøpt.

Det var den spede begynnelsen på prosjektet hun i dag kaller «Lokal giverhjelp».

Mona har mange villige hjelpere i lokalmiljøet på Jessheim. Ikke minst får hun hjelp fra det lokale næringslivet, som bidrar med nyttige gaver til en verdi av mange tusen kroner.

Kvalitetsgaver Med sitt energiske engasjement møter Mona stor forståelse hos bedriftslederne som hun ber om å ta del i prosjektet.

Dessuten har hun hjelp av medlemmer av Adventistkirken som bidrar både med penger og med å pakke inn alle gavene.

– Jeg er opptatt av at gavene skal passe til mottakerne og at de har god kvalitet, forklarer Mona. Og hun har virkelig lagt stor omtanke i å skaffe fine gaver fra

En uke før julaften leverte Mona og medhjelperne 20 store bærenett med julemotiv på Rådhuset i Ullensaker. Janne Pedersen i kommunens barnevernstjeneste blir blank i øynene når hun ser alle gavene, og gir hver av damene en takknemlig klem.

– Den innsatsen disse damene gjør, er helt unik, sier Pedersen. Hun forteller at det er mange barn i kommunen som er i en vanskelig livssituasjon og trenger en oppmuntring.

– Den gleden disse gavene bidrar til nå rett før jul, betyr uendelig mye for disse familiene, sier Janne Pedersen. Hun har listen over mottakerne og sørger for at gavene kommer til riktige personer. Pedersen møter selv noen av mottakerne og vet hvor takknemlige de blir.

Mona Linnerud presiserer at Barnevernet ikke er med i prosessen med å skaffe gavene og gjøre dem i stand. De er bare en formidler av den kjærligheten gavene representerer.

Adventistkirken i Norge oppfordrer alle med tilknytning til menigheten til å være med å spre noe av Guds godhet i verden gjennom tiltaket «alle engasjert». Mona og hennes medhjelpere er et strålende eksempel på hva engasjerte mennesker kan få til i sitt miljø.

Flott levert! Dere er en inspirasjon for andre og bidrar til målsetningen om å få «alle engasjert».

Barnekonsert:

«Lys i mørket» Av Silvia Pel I Hønefoss Adventistkirke har vi begynt med en tradisjon som jeg helhjertet kan anbefale: Barnemisjon. Vi møtes i hjemmene, har andakt, synger og spiser sammen – og barna har et mål: De skal spre Jesu kjærlighet.

I fjor hadde vi konsert på Hvalsmoen transittmottak. Det var virkelig hyggelig!

Det var så stor giverglede, vi hadde mer enn nok gaver til alle som kom. Barna sang av hjertens lyst om Jesus, verdens lys. Forsamlingen var bergtatt, flere satt med tårer i øynene, og de viste sin takknemlighet med klemmer og varme håndtrykk.

Ved Hønen bo- og mestringssenter, et senter for blinde i Hønefoss, fikk brukerne et varmt musikalsk møte med barnekoret fra Adventistkirken i Hønefoss. Foto: Daniel Pel/ADAMS.

I år sang barna på Kuben kjøpesenter.

Vi hadde med innpakkede tegnebok-bible­r og fargestifter som gaver til de minste tilskuerne, og Slektenes Håp og Veien til Kristus til de voksne. I tillegg bød vi på varm vegan carob-drikk. Det var morsomt å se besøkende barn ligge på gulvet og fargelegge bibelhistoriene mens de lyttet til sangen, og voksne sitte på benkene og lese Veien til Kristus.

Vi kalte ‘konserten’ vår «Lys i mørke».

Under øvingene i hjemmene snakket vi om hvem som ellers kunne trenge en spesiell oppmuntring i mørketiden. Høyenhall opptreningssenter og Hønen bo- og mestringssenter (samlingssted for blinde) ble foreslått. Barna laget overraskelser til beboerne, og etter konsertene fikk de anledning til å hilse på dem og gi dem en oppmuntring.

Barnekoret fra Adventistkirken i Hønefoss gledet mange da de sang på Kuben, et kjøpesenter i byen, før jul. I menigheten i Hønefoss er «Alle engasjert». Foto: Daniel Pel/ADAMS.

Det er et ordtak som sier «den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad». Jeg tror det er viktig for barna våre å kjenne at de har en oppgave – at misjonsånden, lengselen etter å være lys for Jesus, tennes fra første stund. Ellen White skriver: «La ikke de unge bli oversett, la dem ta del i arbeidet og ansvaret. La dem oppleve at de kan være til velsignelse for andre. Selv de små barna skulle opplæres til å utføre små kjærlighets- og barmhjertighetshandlinger for dem som er dårligere stilt enn dem selv… Foreldre burde lære opp barna til å verdsette tidens talent. Lær dem at å gjøre noe som vil ære Gud og velsigne menneskeheten, er verdt å streve for. Selv i sine unge år kan de være misjonærer for Gud» (Christian Service, s. 31).

Konsertene har vært en god måte å få «Alle engasjert» i tjeneste for andre.

21

NYHETER

Høy andel unge givere Unge adventister bidrar godt til kirkens arbeid.

Av Tor Tjeransen

Foto: iStock.com

En høy andel av Adventistkirkens unge medlemmer bidrar økonomisk med tiende og gaver til kirkens arbeid. Det viser en analyse av antallet adventister som har registrert seg for å dra nytte av skattefradrag for gaver til kirken. Økonomisjef Jóhann E. Jóhannsson la fram analysen ved unionsstyrets møte sist helg.

I alderssegmentet 30-39 år har 51,6 prosent av medlemmene registrert seg for skattefradrag for gaver. Gruppen bidro med 7,3 millioner kroner av totale gaveinntekter på 62,4 millioner i 2018.

Det er bare gruppen over 80 år som har en høyere andel faste givere. Blant de aller eldste medlemmene er det 62 prosent som har registrert seg som givere.

– Når man deltar jevnlig i kirka og drar nytte av tilbudet der, synes jeg det er naturlig å bidra økonomisk, sier Cato Steinsvåg.

Han er medlem av Mjøndalen menighet og er selv i segmentet 30-39 år. Han synes det er kjempefint med statens ordning med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.

Steinsvåg er veldig fornøyd med hvor enkelt ordningen med skattefradrag fungerer. – At man får igjen litt penger før sommere­n, er jo en hyggelig bonus, medgir han.

– Adventistkirkens arbeid finansieres hovedsakelig av tiende og gaver, og disse tallene gir grunn til optimisme for framtiden, sa Jóhannsson til styret. Han la til at Adventistkirken har en stor andel medlemmer som bidrar raust til kirkens arbeid.

I aldersgruppen 20-29 år, der mange fremdeles er under ut-

22

Mange adventister har opplevd velsignelsene ved å gi tiende.

danning, er andelen registrerte givere 45,8 prosent. Tallene tyder på at mange i denne gruppen registrerer seg som faste givere når de kommer i jobb.

Det er aldersgruppen mellom 60 og 69 år som bidrar med den høyeste summen av innbetalinger. Denne gruppen registrerte givere bidro med 13 millioner i 2018, og 49,2 prosent av medlemmene i dette alderssegmentet hadde registrert seg for skattefradrag. Økonomisjef Jóhannsson skulle selvsagt gjerne sett at antallet faste givere kunne økes betraktelig fra ca. 50 prosent.

– For å få til en økning av antall bidragsytere, er vi avhengige av at de lokale pastor­ ene underviser om tiende. Alt det vi gjør for å spre evangeliet, finansieres med tiende og gaver. Jo større gaveinntekter, desto mer kan vi utrette.

Mange adventister har opplevd velsignelsene ved å gi tiende. «Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål» (Mal 3,10).

NYHETER

Jubileumsfeiring i Mysen menighet etter 40 års liv og virke

Av Ruth Mysen Den lille menigheten på 27 medlemmer som ble stiftet i Mysen 1. november 1979, har vokst og lagt på seg og fått atskillig trygghet og selvtillit med årene. Vi har feiret stort en gang tidligere også, da menigheten fylte 25 år. Denne gangen gjennomførte vi en enklere markering. Mye har endret seg på 40 år, mange er gått bort, men nye medlemmer har heldigvis kommet til.

Vi var spente på om vi kunne få tak i noen av menighetens tidligere pastorer, og vi var svært glad da vi lyktes med å få vårt første lederektepar Bitten og Johnny Kaspersen til å komme. De fikk en lang reise helt fra Danmark. Ekstra hyggelig var det også da vår lengst værende menighetspastor Kåre Kaspersen med frue Ellen May, takket ja til invitasjonen. De hadde også en lang reise og kom helt fra Lindesnes. Det ble et hjertelig gjensyn med våre gamle venner som hadde vært sterkt knyttet til vår menighet. De bodde hos undertegnede her i Mysen, og det var en stor glede for alle parter i menigheten å treffe igjen gamle venner.

På høytidsgudstjenesten talte Victor Marley meget engasjerende; det var både alvor og oppmuntring til oss som jubilerende menighet, men også til den enkelte. Mattesonskolen som alltid har noe fint på programmet, sviktet ikke denne gangen heller, men

Mysen menighet markerte sitt 40-års jubileum i november.

Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

vartet opp med sang og flere musikalske innslag. Vi er heldige som har denne skolens elever til å støtte opp om musikklivet i kirken vår!

Om ettermiddagen etter gudstjenesten vartet menigheten opp med allsidig bevertning, og vi hygget oss med flere innslag av sang og taler med mimring fra tidlige tider.

Johnny Kaspersen holdt et festlig tilbakeblikk fra den første tiden, og pastor Kåre bidro med en tankevekkende andakt. Takk til dem begge!

Konserten på søndag startet med to musikkinnslag av Trygve Andersen på fløyte, akkompagnert av Solveig på klaver.

De åpnet og avsluttet første del av konserten med to arier fra Mendelssohn, nydelig fremført som vanlig. Deretter fulgte en ADRA-avdeling, et flott innslag av velkjente Gry Haugen, som orienterte om hvordan vår hjelpeorganisasjon arbeider for tiden.

Informasjonen om skolearbeidet og annen bistand utfordret oss til å bidra i kollekten som ble samlet inn umiddelbart. I tillegg til sitt arbeid for ADRA er hun en dyktig sanger, og hun fremførte bl.a. «Sangen om Guds rike» av Vidar Hovden, med eget akkompagnement.

Avdelingen med våre velkjente utøvere Petter Simonsen og Camilla Kverndalen på klaver var siste del av konserten. Petter har sunget mange ganger i Adventkirken, og vi fikk igjen høre to av hans glansnumre som nesten løfter taket: «Den hellige stad» og «O helga natt». En overmåte fin kveld var til ende, og vi takker alle som har bidratt til enda en god opplevelse i Mysen Adventistkirke.

23

BOKOMTALE

Er Gud troverdig?

For første gang i historien har en syvendedags-adventist fått oppgaven med å skrive en kommentar over Åpenbaringens bok i en anerkjent bibelkommentar fra en forlegger som ikke tilhører Adventistkirken. Sigve Tonstads kommentar med tittelen Revelation i serien Paideia Commentaries on the New Testament, utgitt av Baker Academic, er svært interessant lesning.

sjonerende effekt, ingen omvender seg på grunn av dem (Åp 8,20-21; 16,9.11.21), men Gud har visstnok endelig demonstrert sin rettferdighet og handlekraft.

Sigve K. Tonstad: Revelation

Av Christoffer Dahlseide Én kilde til min tvil er Guds selvåpenbaring, spesielt kommunikasjonen i GT. I de gylne øyeblikk der han selv fører ordet i direkte tale, synes mulighetene ofte misbrukt for å nå frem også til vår tid.

Jeg benekter ikke kontekst som nødvendige briller, men savner til tider det grandiose som hever Gud over lokale stammeguder, som inspirerer til etterfølgelse og beundring. I Jesu møter i evangeliene kommer dette klarere frem – hans måte å mette fysiske og åndelige behov på, gjenreise gudsbildet i nedbrutte mennesker, troverdig invitere til innsats for våre medmennesker. Som en «Markan sandwich story», rammes Jesus inn av GT på den ene siden og Åpenbaringsboken på den andre. Han som ba: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (Luk 23,34), blir i Bibelens siste bok eksponenten for vold, straffedommer og lidelse. Selv om det i adventist-teologi gjøres ærlige forsøk på å begrense helvetets flammer til langt kortere perioder, eller å fokusere på Satans opprør mot Gud, så står vi tradisjonelt allikevel igjen med en Gud-villet strøm av plager gjennom seglene, basunene og vredesskålene. De har ingen mi-

24

Dr Sigve Tonstad har skrevet kommentaren til Johannes’ åpenbaring i Paideia’s kommentarserie til Det nye testamentet. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

Til tross for konsentrerte studier av Åpenbaringen i 150 år har ingen adventister blitt forespurt om å forfatte et bind til noen av de større kommentarseriene. Paideia Commentaries on the New Testament våger derimot å gå utenfor det trygge og vedtatte.

Gjennom nesten 400 sider utdyper Sigve Tonstad den kosmiske konflikt på den ene siden og Guds ikke-voldelige handlemåte på den andre siden. Tilsvarende en annen bok av samme forfatter, God of Sense and Traditions of Non-Sense, er fokuset på hvordan Gud når frem, ikke kun at ondskap opphører. Middelet helliger målet.

Fra begynnelsen er det tydelig at Tonstad har blitt vist stor tillit. Det er en balansert introduksjon om Åpenbaringens litterære struktur, datering og forfatterskap.

I opposisjon til akademias ensidige fokus på det keiserlige Rom (og spesielt Nero) som bakteppe for Åpenbaringen, presenteres alternative vinklinger fra første til siste side. Den preteristiske tilnærmingen veies på vektskålen, og blir funnet uten tilstrekkelig forklaringstyngde. Ikke via en lettvint prosess gjort unna i et forord, men gjennom en rigorøs og kontinuerlig vurdering av tekstene og argumentene fremsatt av vår tids største teologer. Romerrikets fotavtrykk er rett og slett for lite til å fylle den ondskapens sko Johannes maler frem.

Selv om det stedvis er mulig å gjenkjenne en tradisjonell adventistfortolkning, er heller ikke historisismen eller futurismen spesielt fremhevet. I det hele er presentasjonen vanskelig å sette i bås, da den skreller bort forsøkene på å gjenkjenne årstall, riker, horn og plager. Adventisters fokus på

BOKOMTALE

Åpenbaringen har stort sett vært sentrert rundt enten den kosmiske konflikt mellom Gud og Satan, eller en «Who’s Who», med tilhørende dateringer opp gjennom europeisk kirkehistorie, kulminert i en rekke påstander om den nære fremtiden i det geografiske området fortolkeren lever.

I så måte tilhører Tonstads innfallsvinkel definitivt den første av disse to tilnærmingene. Adventistarven etter Uriah Smith har dog også tidligere hatt markante utløpere, blant annet Jon Pauliens What the Bible Says About the End-Time og Roy Nadens The Lamb Among the Beasts (begge utgitt på Review & Herald), der fokuset også har vært mer på å tenke generell retning enn fasit.

Åpenbaringsboken Det gjøres ingen forsøk på å tidfeste de sju menighetene fra Åp 2-3 til utvalgte og vilkårlige tidsepoker. Derimot legges det ned mye arbeid i å se på og sammenligne symbolikken i de forskjellige budskap­ ene og samle hva de allerede her røper av konfliktområder mellom Satan og Jesus.

For meg var dette en frisk og nødvendig tilnærming.

De fleste kommentatorer er enige i at Åp 12 med kampen i himmelen er det litterære navet i Åpenbaringsboken, men Tonstad velger i tillegg å flytte det forløs­ ende tyngdepunktet til Åp 4-5. Jesus beskrevet som et slaktet lam er nøkkelen til å forstå Guds handlemåte: Åpenbaring, ikke gjengjeldelse, er det som vil vinne seieren.

Ord, ikke våpen. Med en slik bakgrunn er det mulig å vurdere andre aktører enn kun Gud når man kommer til identifiseringen av rytterne i de fire første seglene i Åp 6.

Tradisjonelt tilskrives Jesus rollen som personen på den hvite hesten, men hva om det er djevelen selv som også her forsøker å imitere Jesus, at det er Satans følge som slippes løs med seglene? Det ville forklart hvorfor sjelene under alteret (Åp 6,10) senere lurer på når Gud skal gripe inn og gjøre noe.

Etter mellomspillet med de 144 000 og det syvende seglets enigmatiske stillhet, kommer trompetene med lidelser som får plagene i Egypt til å blekne (Åp 8-9).

Tonstad forsøker her å lese trompetene som han tolket seglene – at Gud tillater Satan å slå ned med sin ondskap. Av mange litterære tegn ser vi f.eks. bruken av «tredjedel» som ett av Satans fingeravtrykk.

Det er ikke bare en tredjedel av himmelens stjerner han tok med seg (Åp 12), men med samme vokabular rammes jorden, trærne, havet, marint liv, skipene, vannkildene, solen, månen, stjernene, lyset, dagen, natten, menneskeheten. Linken til de kjente strofene i Jes 28 om Satans fall finner sitt ekko både i verbbruken og i direkte beskrivelser som f.eks. under den femte basun, der en fallen stjerne får nøkkelen til avgrunnen. Det gjentakende fokuset på «munn» og «ord» i versene blir i denne tolkningen lest opp mot urhistorien i Edens hage, der Satan baktaler Gud og sår tvil om hans godhet. Selv om det for min del gjenstår mange spørsmål rundt hva Gud tillater og hva Satan aktivt utfører, er dette en forfriskende måte å lese teksten på. Den frikjenner i stor grad Gud for unødvendige lidelser som i tradisjonell tolkning synes kun å representere fysisk og psykisk straff, utmålt vrede, harme og gjengjeldelse. Samtidig unngår man varianten der Satan blir Guds «employee of the month» i sluttscenene.

De to vitnene i Åp 10-11 leser Tonstad som en motpol til de to dyrene i Åp 13, med fokus på misjon og metode. Ved første øyekast synes det som det også i disse versene er en hard motbakke å signere på Sigves prosjekt, men han presenterer alternative måter å lese tekstene på som i det minste forlanger å bli tatt opp til vurdering. Hva ligger egentlig i de to vitnenes evner til å skade og drepe? Beskriver det

Tittel: Revelation – Paideia Commentaries

on the New Testament Forfatter: Sigve K. Tonstad Utgiver: Baker Academic ISBN 978-1-5409-6242-3 PRIS USD 65,00 – 416 sider (innbundet)

USD 29,49 – 398 sider (heftet)

Elia og Moses fra de dype personlige møtene med Gud selv, eller er det de samme profetene med ild og tordentale som møter sitt motstykke i Satans vikarer? I motsetning til tidligere erklæringer om at seglene ikke resulterte i noen omvendelse, viser allikevel disse to vitnene til en viss form for respons: mennesker gir Gud ære idet vitnene dør, gjenoppstår og blir tatt opp til himmelen. Er det igjen det selvutslettende, åpenbarte vitnesbyrdet som vinner dagen, lik Lammet? Åp 12 er kjent materiale, og har du lest Tonstads doktorgradsavhandling, vil du kjenne igjen hans fokus på navet og krigens opphav der, som grunnleggende for å forstå Bibelen fra Første Mosebok til Åpenbaringen. Dyrets tall og merke blir videre drøftet, men du vil ikke finne noen klassisk VICARIVS i denne boken. Tvert imot er det en spennende drøfting av hvordan det gamle Israel synes å være et bilde på det åndelige Babylon, mer enn det store imperiet selv. Senere, når han kommer til skjøgen, introduseres også ideen om at Johannes

25

BOKOMTALE

blir forferdet når han ser henne, nettopp fordi han forbinder henne med kvinnen i kapittel 12. Forandringen som har skjedd med henne, ledsaget av Satans besnærelser, forfører også de troende. Det er en ikke ukjent tankegang blant adventister, selv om noen nok vil bli skuffet over at fremgangsmåten til dyrene i Åp 13 er i fokus, ikke navnelappene. Åp 14 er for mange utenatstoff, men for meg også stedet for noen av de virkelig vanskelige tekstene. Hvordan skal man forstå Guds vredes vinpresse, der druene tråkkes så blodet står i skulderhøyde hundrevis av meter unna? Der jeg i bokens tidligere kapitler om beseglingen (Åp 7) savnet sårt en forklaring som viste hvordan GT-teksten Esek 8-9 skulle forstås med en ikke-voldelig Gud, tar Tonstad i det minste her med bakgrunnsteksten Jes 63 for å se på vinpressen. Fokuset hans er dog primært på at hovedpersonen tråkker alene, at ingen kom til hans hjelp. Jeg opplever ikke at Tonstad svarer tilstrekkelig på Jesajas ordbruk om å trampe ned folk i vrede, knuse dem med harme. (Jeg innledet med å si noe om at Guds talemåte i GT gjør det vanskelig å være fintfølende når det gjelder moral og etikk i vår tidsalder, og her er enda et slikt eksempel der Jesus tilsynelatende er i harmoni med en voldelig Guds mål og metode – uansett hvor grotesk den kan virke.)

26

Til tross for at utfordringene tårner seg opp i vredesskålene, er jeg enig med forfatteren at man står med et enten-eller. Enten er det Gud som aktivt utfører lidelsene under segl, basuner og skåler, eller så er det Satans verk alene. Selv om hele boken til Sigve Tonstad fordrer at man leser den mer enn en gang, er mørket spesielt tett og ordvalgene til Johannes for meg ugjennomtrengelige i Åp 16. Ingen vender om (metanoeo), alle spotter Gud. Enten feiler Gud fullstendig i et forsøk på å sjokkere eller vekke mennesker opp til å tro på ham, eller så er vreden og harmen en integrert del av Guds karakter og sinnelag.

Det eneste alternativet til disse to oppsiktsvekkende påstandene, er nettopp Tonstads forsøk på å overlate til Satan å være den aktive aktøren i plagene.

Skjøgen og den store byen får mange spaltemeter i Åpenbaringen, spesielt synes dette underlig med oppramsingene i kapitlene 17-18. Som nevnt over luftes ideen om at skjøgen har en forhistorie på den gode siden. Idet dragen tilsynelatende forsvinner ut av bildet i slutten av kapittel 12, så er det nettopp for å verve henne til å utføre hans misjon, sammen med de to dyrene som er beskrevet i kapittel 13. Når oppgjørets time kommer, er det ikke Gud som tar skjøgen til doms, det er kongene på jorden som vender seg mot henne.

Dette tolkes som et bilde på hvordan synd

og ondskap imploderer av seg selv.

Der Åp 19 til tider føles som en transportetappe i kommentaren, skinner virkelig diskusjonen rundt kapittel 20. Selv for en som har lest hva Tonstad har skrevet tidlig­ ere om dette, er det storslåtte beskrivelser.

Alt kan i grunnen oppsummeres i spørsmålet: Hvorfor er det nødvendig at djevelen slippes fri igjen etter de tusen år? Dette er et svært vidtrekkende spørsmål, og svaret vil avsløre hva man tenker om Guds karakter.

Hans måte er ikke å kneble, begrense, tvinge og knuse motstand. Tvert imot tillater han Satan nøyaktig den friheten Gud selv er blitt beskyldt for å holde tilbake. Det er denne åpenbaringen av forskjellene mellom det som er sagt om Gud, og hvordan Gud virkelig er, som vinner evigheten.

Som et tankekors kan det kanskje innvendes at denne endelige beskrivelsen kommer for sent. Om regnskapet allerede er revidert, folk er oppført både under debet og kredit – hva er hensikten med å bekrefte forskjellene enda en gang? Satan er ikke i stand til annet i sitt onde tankesett, men det er heller ikke Gud på motsatt side! Også han «tvinges» av sin egen, gode karakter til å spille med samme åpne kort som fra begynnelsen. I Tonstads versjon avsluttes den kosmiske konflikten her uten klassisk guddommelig inngripen i form av å torturere og drepe motstanderne, utslettelse klarer de selv idet sverdene vendes

BOKOMTALE

mot hverandre. Her ville det vært på sin plass å si noe oppklarende om 2 Pet 3,5-7 og Guds ord om vannflommen som skal gjentas på slutten, men med ild i stedet for vann. Gudsordet synes nemlig å være i stand til mer enn kun åpenbart tale, det skjer noe når Gud snakker, sverdet er ikke bare hørbart.

De to siste kapitlene i Bibelen senker takten, pulsen roes og blikket løftes.

Beskrivelsene av det nye Jerusalem er gjenkjennelige, ingen store overraskelser for lesere som allerede har lært at fremtiden er på jorden, ikke i himmelen. Det blir heldigvis satt av noen paragrafer til å diskutere den nye byens tilsynelatende fravær av treet med kunnskap til godt og ondt. Scenene fra Esekiels sluttkapitler får sin motpol her, og som leser innser man at det dessverre

går mot slutten til tross for at hvert ord og symbol får tildelt tilstrekkelig plass.

Ettertanke Hva sitter jeg igjen med etter en slik gjennomlesning av nesten 400 sider? Prosjektet er ambisiøst, det er oppoverbakke, det er flere tusen års forståelse av Gud som skal retolkes. Det er et GT som ikke alltid synes å spille på lag, det er hebraiske og greske ord som i seg selv ikke kan skille mellom djevelens eller Guds vokabular. Samtidig er det nettopp slike utfordringer vi må våge for å kunne være relevante i en tid da Guds fravær måles opp mot en guddommelig voldelig inngripen. Det bekymrer meg ikke at herulerne ikke ble identifisert, at ikke uttrykket «profetiens ånd» og Laodikea fikk et 1800-talls stempel, eller at general

Berthier glimrer med sitt fravær. Det er grunnvollen med den kosmiske konflikt som er hele fokuset her, og jeg er spent på hva andre etter hvert vil skrive om Sigve Tonstads tilnærming.

Preterismen blir utilstrekkelig som forklaringsmodell, til tross for teologenes forkjærlighet for denne fortolkningsveien. Skoavtrykket i Bibelens siste bok er for stort for en romersk keisers korte regjeringstid. Langt viktigere er det å sette søkelyset på Guds karakter, og hvordan denne åpenbares i Lammet som var slaktet.

Det vil nok komme anklager om at Tonstad bedriver hvitvasking av Guds handlemåte, men jeg frykter mer de som avfeier boken uten en gang å ha lest den. Kudos til Paideia, og takk til Tonstad for nok en utfordrende tekst.

Kortversjonen er at jeg anbefaler denne boken som et sårt tiltrengt bidrag til adventisters og andre kristnes protologi og eskatologi. Den vil utfordre ditt syn på profetiene, på gudsbildet, på verdiene og virkemidlene i den kosmiske konflikt.

Da Martin Luthers oversettelse av Det nye testamentet ble utgitt i september 1522, var Lucas Cranachs tresnitt av de fire rytterne i Åpenbaringen 6 en av illustrasjonene. Sigve Tonstad gir i sin kommentar til Åpenbaringen seks grunner til at rytteren på den hvite hesten ikke er et symbol på Kristus, men hans motstander.

27

Vi minnes Ingrid Johanne Hansen kom

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Eckhard Heinrich Peter Hüfing

• Født 2.10.1949 i Dinslaken i Tyskland, 3. generasjons adventist.

• Død 20.09.2019 Haukeland Universitetssykehus Bergen, syk siden 2007.

• Foreldre: o Heinz (Heinrich Johannes) Hüfing, født 4.10.1920 i Hamborn Duisburg, død 16.01.1983 i Dinslaken. o Hannelore Helene Hüfing, (f. Sander), født 23.05.1927 i Dinslaken, død 4.03.2013 i Friedensau – Adventistkirkens sykehjem.

• Ektefelle: o Solveig Margrethe Helming, gift 20.08.1994, Adventistkirken Bergen.

• Barn: o Hanna, født 1.02.1997, adoptert fra Kina. o Sara Linn, født 26.10.2000, adoptert fra Kina.

• Bror: o Heino (Heinrich) Hüfing, født 9.09.1952, død 9.02-2006.

• Utdannelse: o Møbelsnekker, (1968), arbeidet i familiens bedrift. o Abitur (tysk videregående), (1972), og BA teologi fra Marien­höhe i Darmstadt. o MA Andrews University USA 1979.

• Begravet 30.09.2019 på Bønes kirkegård, kun nærmeste familie tilstede etter ønske fra døtrene.

Alles aus Gnade/alt av nåde.

Solveig M Helming

28

til verden i Borge 6. mars 1924, hennes pikenavn var Abrahamsen.

Hun sovnet stille inn på Råde Bo- og servicesenter 20. oktober2019. Hun kom fra en familie med far og mor og hele 14 søsken som vokste opp på Sellebakk i Østfold.

Inger Johanne giftet seg med Otto Tryggve Hansen og slo de seg ned på Saltnes i Østfold. Sammen fikk de tre barn, Wenche, Lisbeth og Øyvind.

Otto arbeidet som sveiser og senere som formann på Fredrikstad Verksted.

Inger Johanne hørte til den generasjonen hvor mødrene var hjemmeværende, og passet godt på de tre barna i huset. Som mor og person beskrives Ingrid Johanne som ubeskrivelig god, rolig, stille og avbalansert. Hun var i godt humør, skrev dikt på rim, spilte gitar, men var blant de stille i landet.

Hun satte virkelig pris på sine barn, og sine mange søsken.

Flere i familien hennes var medlemmer av Adventkirken i Sellebakk, som senere ble slått sammen med Adventkirken i Fredrikstad. Det var her Ingrid ble døpt og opptatt i menigheten den 1. desember 1990, etter at pastor Karl Johan Bergland hadde holdt undervisning og en møteserie.

På sine gamle dager var livet ikke så lett for Inger Johanne. Som mange andre opplevde hun ensomhet og utrygghet. Det var godt for henne at datteren Wenche og sønn ble støtter for henne i livet. Hun ligger nå og hviler i den tro hun hadde om at Jesus skal komme igjen. Hun trodde på hans løfte om at han vil gi livet tilbake til dem som tar imot tilbudet om frelse. Det var godt å kunne legge seg til hvile i troen på han som har nøklene både til døden og dødsriket.

Vi lyser fred over et fredfullt menneskes hvile.

Finn Myklebust

Olav Hansen sovnet stille inn

tirsdag 5. november på Stokmarknes sykehjem. Olav ble født 5. juli 1932 i Harstad, og ble 87 år gammel. Han etterlater seg ektefellen Haldis, døtrene Beate, Greta, Kirsti, Marit og Eirin med deres ektefeller og ledsagere, tolv barnebarn og ett oldebarn.

Olav vokste opp i et hjem med fiske og gårdsdrift som næringsvei, og det skulle også prege hans eget yrkesliv.

Men hans liv begrenset seg ikke kun til fiske og gårdsdrift. Det var allsidig og variert. Blant annet jobbet han som kolportør og solgte kristne bøker.

Olav kom fra et hjem med bakgrunn i statskirken. Da han og Haldis møtte hverandre og giftet seg i 1960, satte dette sitt preg også på hans åndelige ståsted. Den 9. april 1966 ble Olav selv døpt og medlem av Adventistkirken. Han brukte mye tid på å studere for å bli sikker i sin sak, og for ham var det viktig å stå opp for det han var overbevist om.

Som det utemenneske Olav var, tok han gjerne barn og barnebarn med på fisketurer og skiturer. Helt til det siste var Olav opptatt av å holde seg i form.

Han kunne gå opp mot tre timers turer alene i fjellet. Fra barndomshjemmet tok han også med et veldig gavmildt hjerte. Han stilte gjerne opp så langt pengene rakk og med den praktiske hjelpen han kunne gi.

Olav ble bisatt fra Melbu Syvendedags Adventistkirke den 14. november. Vi lyser fred over Olav Hansens minne.

Kenneth Bergland

Laila Jeanette Heiberg, Fred-

rikstad menighet, døde 20. november, 86 år gammel. Laila ble født i New York City 26. august 1933. Da hun var tre måneder gammel, flyttet familien hjem til Norge, og bosatte seg i Skien, der hun fikk sin barndom og oppvekst. Som14-åring reiste hun til Onsrud Misjonsskole, der hun var i to år. I mai 1948 ble hun døpt og opptatt i Adventistmenigheten i Betel i Oslo.

Etter oppholdet på Onsrud arbeidet hun et års tid på Skodsborg Badesanatorium i Danmark før hun reiste til Oslo og arbeidet i damebadet ved Kurbadet i Akersgaten 74.

I Betel menighet traff hun Knut Heiberg, som hun ble gift med 1. august 1953. Sammen fikk de to barn, May-Brit og Werner. Siden har de fått fire barnebarn, sju oldebarn og to tipp-oldebarn.

Laila og Knut bodde i en årrekke i Oslo før de flyttet til Spydeberg, og for 10 år siden til Fredrikstad.

Laila var en veldig aktiv og praktisk person. Hun hadde lært å sy mens hun var ung, og hun sydde mye, både til familien og til andre. Et år sydde hun f. eks 17. mai-drakter til drillpikene i Iladalen skoles musikkorps.

Menigheten betydde mye for henne, og hun var aktivt med i menighetens aktiviteter og arbeid. I mange år var hun engasjert både i barnesabbatsskolen og i velferdslaget Dorkas, der hun fant muligheter til å hjelpe mennesker i nød.

Familien var også blant dem som i 1973 var med til å stifte menigheten på Tøyen, som siden bygde kirken på Ulsrud.

Det siste året ble det tydelig at kreftene begynte å avta, og hun fikk plass på pleiehjem, og 20. november sovnet hun stille inn med sine nærmeste sammen med seg.

Laila ble bisatt fra Adventistkirken i Fredrikstad 3. desember og hviler nå på Borge gravlund. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Laila Jeanette Heibergs minne.

Odd-Henrik Olsen

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

Rolf Sørensen, Tromsø menighet,

døde 16. november 2019 på Helsehuset i Tromsø 91 år gammel. Han ble født i Ramfjord 25. september 1928.

Foreldre var Gunnhild og Johan Sørensen. Moren var lærerinne i mange år, og faren var ishavsskipper. Rolf var nest eldst av seks søsken. Han vokste opp i et trygt og godt hjem. I 1953 giftet han seg med Aud, og de fikk 66 gode år sammen. De fikk to barn, og siden har det blitt fire barnebarn og åtte oldebarn.

I 1959 tok Rolf og Aud sin beslutning å følge sin frelser i dåpens vann.

De ble døpt av pastor Gunn Paulsen i Tromsø. Rolf var glad i å synge og var med i menighetens kor. Han var aktiv i menigheten i Tromsø og senere i Ramfjord.

Hans store interesse for motorer og biler ble hans arbeid gjennom hele livet. Som 18-åring i 1946 tok han sertifikat og begynte å kjøre lastebil for forskjellige eiere. Siden ble det arbeid på forskjellige bensinstasjoner i Tromsø. Der hvor han arbeidet lengst, var som leder for delelageret for Volvo på Bilco, til han gikk av med pensjon.

De bygde hus i Ramfjord i 1967.

Familien minnes han gode humør, mange gullkorn og gode replikker. Og gode minner fra turer på fjellet, i skog og mark, bærturer og fiske på fjorden.

Den siste turen på fjellet var i hans nittiende år. «Far var en trygg havn som ga mange gode råd når ting var vanskelig», sa et av barnebarna. Det sier mye om Rolf.

Han hadde god helse gjennom livet, men de siste par årene ble det mange plager og inn og ut på sykehuset i Tromsø. Etter eget ønske fant begravelsen sted i stillhet fra Otium Bo- og Velferdssenter der undertegnede forrettet, og Marius Jensen spilte og sang.

Vi lyser fred over Rolf Sørensens gode minne.

Willy Hugstmyr

Vi gratulerer!

100 år Ida Johanne Buttedal

Bergen menighet, 15. mars

95 år

90 år

Liv Lieng Bodø menighet, 8. mars Hubertina Maria van Der Stadt Trondheim menighet, 19. mars Martin Sigfred Edland Stavanger menighet, 20. febr.

Reidar Berger Strømmen menighet, 5. mars Klara Anfrid Nicolaisen Mosjøen menighet, 10. mars Anne Margrethe Madsen Asker/Bærum menighet, 18. mars

85 år

Reidun Synøve Aase Sandefjord menighet, 25. febr.

Marit Skjauff Tønsberg menighet, 4. mars Solveig Elida Larsen Strømmen menighet, 18. mars

80 år

Reidun Kirsten Vik Mandal menighet, 22. febr.

Kåre Jakob Pedersen Grenland menighet, 2. mars Asbjørn Johnsen Bergen menighet, 5. mars Ivar Asbjørn Hjelland Bergen menighet, 7. mars Dagrunn Jensine Steinhaug Harstad menighet, 11. mars Vidar Jakobsen Bø menighet, 15. mars

75 år

Arne Kristian Bjerkelien Tyrifjord menighet, 27. febr.

Unnlaug Anita Svendsen Bodø menighet, 8. mars Roger Nicolaysen Haugesund menighet, 13. mars Ingard Warvik Lillehammer menighet, 17. mars

70 år

Tor Vidar Lindflaten Grenland menighet, 23. febr.

Ulf Johansen Mjøndalen menighet, 26. febr.

Bjørg Åsheim Førland Haugesund menighet, 1. mars Annie Gamborg Mjøndalen menighet, 2. mars Inge Ingebrigtsen Moss menighet, 3. mars Elfrid Hilgunn Grønnestad Haugesund menighet, 3. mars Ingar Rekstad Mjøndalen menighet, 12. mars Evy Ann Ryberg Lillehammer menighet, 15.29mars

ANNONSER

En av våre leger skal pensjoneres og vi søker en etterfølger fra 1. juni 2020.

Lege 70 - 100% stilling Vi ønsker primært en lege med spesiale i fysikalsk medisin og rehabilitering, indremedisin eller ortopedi, men andre kan også søke.

Ledige stillinger ved Rosendal skole Det blir sannsynligvis 1-2 ledige lærerstillinger/assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.20. Det tas noe forbehold mht. tildeling av ekstraressurstimer.

Rosendal skole ligger i Nedre Eiker kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene.

Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og har et tett samarbeid med foreldrene.

Rosendal skole har over 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever.

Hovedoppgave: • Utføre pasientrettet legevirksomhet inkludert undervisning • Bidra i et tverrfaglig samarbeid rundt pasienten • Bidra til helhetstenkning ut over det medisinsk faglige for institusjonen Generelt: • Skal ha adekvate generelle medisinskfaglige kunnskaper og være oppdatert innen rehabilitering • Erfaring fra tverrfaglig spesialisert rehabilitering er en fordel Skogli har avtale med Helse Sør-Øst bl.a. innen følgende delytelser: • Brudd, slitasjeskader - inkludert ortopedi • Revmatologiske sykdommer • CFS/ME • Hjerneslag • Kroniske muskel- og bløtdelssmerter • Rehabilitering med arbeid som mål • APB - Arbeidsrettet psykologisk behandling?

For mer informasjon om stillingen kontakt avdelings overlege Allan Fjemberg, tlf. 61 24 91 00 eller e-post: allfje@skogli.no Søknadsfrist: 20. februar 2020 Søknad sendes pr. brev til direktør Alf Magne Foss og adressen under, eller på e-post til: alffos@skogli.no Mer informasjon om Skogli på www.skogli.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Frederik Colletts veg 13, 2614 Lillehammer Tlf. 61 24 91 00 - skogli@skogli.no

30

Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til Adventistkirken vil bli vektlagt.

Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor tlf. 32 87 75 76 eller epost grethe@rosendalskole.no Pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse. Lønn etter avtale.

Søknadsfrist er 1. mars 2020.

Søknaden sendes til rektor på epost eller i post til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

Kan du hjelpe blinde?

Adventistkirken utgir bibelstudiene for voksne som lydbok.

Innlesningen av leksene skjer på dugnad. Vi trenger flere som er villige til å lese inn sabbatsskoleleksene. Kan du hjelpe?

Du må ha en PC, vi stiller med mikrofon og programvare.

Kontakt Tor Tjeransen, tor.tjeransen@adventist.no, 31 01 88 56.

Hei du!

i Dette er barnesiden !

Adventnytt svar Tegninger, tanker og til s de på oppgaver sen ge.no gr y.haugen@adranor av s ere lev n de Barnesi ADRA Norge.

En gang lærte Jesus disiplene å be. Den bønnen har fulgt alle kristne i de 2000 årene etterpå.

Noe vi skulle be om, var å ha nok brød å spise, altså nok mat.

Hvis vi ikke får nok mat, kan vi ikke klare oss.

Det visste Jesus veldig godt.

I bønnen finner vi ordene oss, vi og vårt: Jesus, du er livets brød.

«Gi oss i dag vårt daglige brød.»

Jorda er din. Lær oss å dy rke Hvem er vi? den med varsomhet.

Er det også de som sulter i verden, de som Lær oss å dele vårt dagli ge brød. ikke har nok å spise?

Alt og alle i dine hender, Gud, Vi skal ikke bare være opptatt av å få nok Amen. mat selv, men jobbe for at også andre får.

Bønn

N

GLOBUSBØN

snurr. Sett Ta globusen og e? m em hj us Har du en glob lfeldig land. geren på et ti i det landet.

– Be for barna og for ADRA , misjonærer – Be for kirken et m styrer land – Be for de so

Foto: Sasiistock/iStock.com

Lær oss å be!

fin-

iStock.com

Illustrasjon: eliflamra/

Bærekraftsmål 2: Utrydde sult

Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 10 og 11, Matt. 14, 15-21

Foto: Wavebreakmedia/iStock.com

Fader vår, du som er i himmelen!

La ditt navn holdes hellig.

La ditt rike komme.

La din vilje skje på jorden som i himmelen.

Gi oss i dag vårt daglige brød.

Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.

Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.

For riket er ditt, og makten og æren i evighet.

Amen.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Gud kaller deg Av Victor Marley I skrivende stund forbereder jeg en tale jeg skal ha på Tyrifjord. Jeg prøver å si noe som er relevant for elevene. Denne gangen har jeg blitt utfordret av min sønn, Mattias, om å si noe om «kall». Hva er et kall fra Gud? Hvordan vet jeg om jeg er kalt av Gud? Han var spesielt fascinert av tanken om at han har to foreldre som opplever at de har blitt kalt til pastorarbeidet.

Yngre generasjoner, de såkalte millenials og generasjon z, blir motiverte av å gjøre noe de opplever som betydningsfullt i et større perspektiv. «Den store saken» har blitt et utrykk som beskriver det som inspirerer ungdommer i dag. De har så mange muligheter og tilbud at de ikke gidder bruke tid eller ressurser på noe de ikke har tillit til. De vil gjøre en forskjell og satse på ting de opplever som relevante når det gjelder dagens utfordringer. Karriere er for mange ikke nok. De leter etter et kall. Det er kanskje derfor temaet var interessant for min sønn.

Som kristne er vi alle kalt. Først og fremst er vi kalt til frelse. «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på» (Apg 2,38.39). Vi er kalt til et liv som Guds barn, et liv betegnet av ekte frihet, håp, og felleskap med Gud. Vi er kalt til å være Jesus disipler. Han sier: «Den som vil følge etter meg, må for-

Siden sist

nekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg» (Matt 16,24). Slik disiplene forlot deres gamle liv for å følge Jesus (Matt 4,1819), så forlater vi det som ikke tilhører Guds rike og lever et liv fokusert på Jesus, «et levende og hellig offer som er til Guds behag» (Rom12,1).

Vi er kalt til å være Jesus disipler.

Vi er også kalt til å være vitner, kalt til å fortelle andre om hva Gud har gjort, gjør og skal gjøre for oss og å forkynne sannheten om hvem Gud er. Dette er det evige evangeliet vi er kalt til å dele med verden også i vår tid (Åp 14,6). «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende» (Apg 1,8 se også Matt 28,18-20). Her er den store saken. Vi er kalt til å være en del av frelsesplanen til universets Gud. Hva er større eller viktigere enn det?

Til sist er vi kalt til å være en del av Jesu kropp. Felleskapet. Menigheten. Alle har en rolle. Alle engasjert. Men vi ser fra Bibelen og den første menigheten at noen er kalt til spesielle oppgaver, som profet, evangelist, lærer og pastor (Ef 4,11).

Charles Spurgeon, en kjent predikant fra midten av 1800 tallet, prøvde å inspirere unge mennesker til å kunne kjenne igjen et

kall fra Gud til å være pastor og evangelist.

Han la vekt på tre tegn, basert på opplev­ elsen Paulus hadde: 1) En brennende iver etter å forkynne evangeliet om Jesus. 2) En evne til å undervise. 3) Resultater der Guds velsignelse er synlig. Jeg vil legge til listen en anerkjennelse fra felleskapet. Ser de som er rundt deg i menigheten at du er kalt til en spesiell rolle?

I Spurgeons tid var det noen som ville bli pastor på grunn av status og ambisjon.

Slik er det ikke i vår del av verden i dag.

Det er kanskje bra, for det blir tydeligere hvilket kall vi har. Hver av oss er kalt til å være Guds medarbeidere i det viktigste prosjektet, ikke bare i verden, men i hele universet. Gud frelser verden, og vi er kalt til å være med i hans gjerning.

Mitt eget kall som ungdom vokste ut av en overbevisning om at Gud hadde en rolle for meg. Jeg fant etter hvert ut at han hadde gitt meg visse egenskaper og talenter, og jeg var sikker på at det var en grunn til det. Til slutt fikk jeg lov å prøve meg i forskjellige pastorale roller, og fant ut at jeg både trivdes og at det ble resultater. Mine trossøsken oppmuntret meg og støttet meg.

Jeg kastet meg ut i det, og jeg angrer ikke.

Gud er god.

Vi er alle kalt av Gud. Hvilken rolle har du? Ta skrittet og se at Gud er god.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.