AdventNytt 05 2013

AdventNytt

5 • 2013

Advent Nytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik

Mai

juni

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

3.

18.

24.

24.

26.

31.

31.

2.

7.

9.

Inspirasjonshelg Frammøtetelling Årsmøte, NND Årsmøte for barn og unge, NND Distriktsstyremøte, ØND Årsmøte,VND Årsmøte for barn og unge, NND

Menighetskalender 11.

9.

16.

20.

30.

Distriktsstyremøte,VND, Stavanger Årsmøte, ØND, TVS Helsekongress og generalforsamling, NHA, TVS Unionsstyremøte, TVS Skoleavslutning, TVS Ungdomsprosjekt - Litauen Speiderleir, Kvernmoen, Østfold

Menighetskalender

Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer

8.

Hvordan brukes kollekten

Hvordan brukes kollekten

11. mai: Unionens og divisjonens katastrofefond

8. juni: Newbold College

Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.

Offer: Newbold College

Newbold er vår divisjons college/universitet og tilbyr utdannelse utover videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik

Forside: Bak logoen for 150-års jubileet ligger et utsnitt av et stort veggmaleri av kunstneren Elfred Lee. Maleriet henger i E. G. White Estate ved Generalkonferensens hovedkontor i Silver Spring i Maryland. Maleriet heter The Christ of the Narrow Way (Den smale veiens Kristus). Originalen er malt i 1991 og går fra gulv til tak og er nesten 10 meter langt. Det viser Adventistsamfunnets historie med den smale sti som leder til himmelen i forgrunnen og Kristus i sentrum. Av spesiell interesse for nordmenn er at Akersgaten 74 er avbildet i øvre, venstre kant. Copyright: Ellen G. White Estate.

Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt på Adventistsamfunnets nettsider under menyen «Blader».

Innhold

3 Historielekser 4 Leserbrev 5 Når barn synger 6 Nyheter 8 Vår mann i Jerusalem 10 ADRA 12 Sanghistorien

15 TVS-kontakten 19 Rapporter 22 Mattesons første møte i Norge 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Vekkelse, reformasjon og økumenikk

Leder

Historielekser Day of the Week. Trettisju år gammel ble han Generalkonferensens tredje år markerer Syvendedags Advenformann. Senere ble han Adventisttistsamfunnet at det er 150 år siden samfunnets første offisielle misjonær til vårt verdensforbund, GeneralkonfeEuropa. rensen, ble stiftet. Det skjedde 21. mai Vi er vant til å se disse mennene 1863. Fra den spede begynnelsen har avbildet med fyldige helskjegg. De ser bevegelsen vokst til en av de hurtigst gamle ut for oss, og trolig er også bilvoksende protestantiske menighetene dene fra en tid da de hadde passert sin med 17 millioner voksne døpte medførste ungdom. Fotografiet var ennå i lemmer. De siste årene har en million sin spede barndom i 1840-årene. nye medlemmer årlig sluttet Men bak datidens mote seg til menigheten. Det betyr med kraftige fullskjegg skjui snitt 2.739 nye medlemmer ler det seg unge menn med hver eneste dag, året rundt. sterk begeistring for Jesus.

Skal menigheten bevare sin vitalitet, Men hvem var egentlig de Mer enn noe annet var det er det avgjørende at ungdommelig som stod i spissen for å stifte lengselen etter å møte Jesus et nytt trossamfunn i kjølvansom drev dem. De brukte iver blir verdsatt og brukt. net av den store adventvekalle tilgjengelige personlige kelsen i USA på 1840-tallet ressurser på å inspirere til tro inspirert av forkynnelsen til og de tok i bruk den nyeste baptistpredikanten William teknologien for å gjøre det.

Miller? Historiens slør gjør at vi lett Uriah Smith, var også 16 år i 1844.

Det er neppe stor grunn til å feire kan komme til å tenke på disse pioneHun hadde en kunstnerisk gave, og at det er gått 150 år siden Syvenderene som gamle menn. Sannheten er at hun skrev en rekke religiøse sanger dags Adventistsamfunnet ble stiftet. veldig mange av dem som var toneansom fremdeles blir brukt av adventisDe første pionerene ville nok ha blitt givende i adventbevegelsen var unge ter. En av hennes tekster står på nr 491 forskrekket om de hadde visst at Jesus mennesker. i Sanger på veien hjem. Hennes bror, ennå ikke har kommet tilbake. Men det James White var tjuetre år gammel Uriah, er mer kjent selv om han bare er god grunn til å trekke noen lærdomi 1844 da han håpet på Jesu gjenkomst var 12 år i 1844. Han hadde nettopp mer fra hva ungdommelig pågangsmot i oktober det året. Hans unge alder fylt 31 år da han ble valgt til Generalog jesusbegeistring kan føre til. Skal var ikke noe hinder for å få en svært konferensens første sekretær i 1863. menigheten bevare sin vitalitet, er det innflytelsesrik rolle i adventbevegelDa hadde han alt vært redaktør for The avgjørende at ungdommelig iver blir sen. Som tjuetoåring i 1843, ble James Advent Review and Sabbath Herald, verdsatt og brukt.

White ordinert som pastor i Christian vårt menighetsblad, siden 1855 det året Connexion, et kristent fellesskap som han fylte 23 år. Teologisk hadde han stod for at Bibelen alene var deres trosselvsagt en helt avgjørende innflytelse bekjennelse. Allerede den gangen var gjennom arbeidet med Review and White kjent som en kraftfull forkynner. Herald.

I løpet av vinteren 1843 ble så mange En annen som kom til å bety svært Redaktør: som et tusen mennesker trukket til mye i Adventistsamfunnets formative Tor Tjeransen Millerbevegelsen som følge av Whites år var John Nevins Andrews, manleder medie­ arbeid. nen som har gitt navn til Andrews avdelingen og På sine reiser som predikant møtte University i Michigan. Han ble født avdelingen for James i 1843 ei 15 år gammel jente 22. juli 1829 og fylte altså 15 år i 1844. samfunnskontakt som het Ellen Harmon. Den 30. august Andrews hadde en fremragende evne og religionsfrihet.

1846 giftet de to seg. Ellen var da 18 år. til å formulere bibelske sannheter, og Sammen ble James og Ellen White en som 30-åring utga han et omfattende betydelig drivkraft i det som etter hvert studium av sabbatens historie i boken utviklet seg til å bli Syvendedags AdThe History of the Sabbath and the First tor.tjeransen@adventist.no Av Tor Tjeransen

I

www.adventnytt.no

ventistsamfunnet. Mye av dette skyldes selvsagt den profetiske tjenesten Ellen hadde gjennom hele sin levetid.

Ellen White opplevde åndens kraft på en ekstraordinær måte. Ikke lenge etter skuffelsen i oktober 1844 fikk hun sitt første syn, seksten år gammel.

Synet bekreftet at Gud var med adventbevegelsen til tross for skuffelsen, og rettet deres blikk mot Jesu gjenkomst.

Annie Rebekah Smith, søster til

Advent N y t t 5 • 20 13

3

Leserbrev

En levende menighet På baksiden i AN nr 3 kunne vi lese om den menigheten vår unionsleder ønsker seg. Er vi en slik menighet som vår unionsleder her har ønske om? Ifølge profetiene er forholdene noe helt annet. Der heter det: «Gid du var kold eller varm» (Åp 3,15).

Alle er enige med pastor Reidar J. Kvinge, vi må så glede, så høster vi glede. Her må det være full enighet.

Så avsluttes det på denne siden med ordene «En slik menighet har jeg lyst til å jobbe for og være en del av!

Har du?»

Vi minnes alle Øyvind Gjertsen som grunnfjellet selv og Vivian Telfer som en Guds solstråle. «Er Vivian en syvendedags adventist?» Spørsmålet kom fra en avdelingsleder i Sandefjord kommune. Matteson Misjonsskole hadde sin årlige nyttårsfest på Strand leirsted. Hun skulle et raskt ærend inn til sentrum, og her pådro hun

seg et parkeringsgebyr på ni hundre kroner.

Det hadde kommet et lett snødryss, og markeringen i gatene var lite synlige. Vivian virket noe «surmulen». Jeg lovte å kontakte avdelingssjefen for parkeringsvaktene.

Han var raskt enig med meg om at her var mulighetene tilstede for å makulere giroen. Da han fikk høre hvilken åndsfylt person vi hadde med å gjøre, og samtidig at hun var en syvendedags adventist, falt valget lett for avdelingslederen. Idet han makulerte giroen, utbrøt han: «Hils Vivian og ønsk henne lykke til.»

La oss alle være enig med vår unionsleder der han sier: «En slik menighet har jeg lyst til å jobbe for og være en del av! Har du?»

«I dag er Gud å finne» (jf. Jer 29,13). La oss alle rope: Ja og Amen.

Gunnar Gundersen, Tjodalyng

Barn og Bibel Etter å ha levd 41 år som adventist, har eg observert og kjent langt inni meg verknadane av ulike tankar i vår tru. Å seia at det har vore utfordrande er førenavnet.

Som ung jente på 17 år kom eg inn i menigheten. Først gjekk det bra, men etter få år spora det heilt av og enda i psykiatri. Fordi det vart halde fram at vi måtte vera så perfekte når Jesus kjem att. Dette gjorde eit voldsomt inntrykk. Difor er eg glad for Gry Beate Marley sitt innlegg om frykt i AN. Det er godt og klokt skrive. Eit barn og ein ungdom sit med store øyrer og ditto augo og syg inn det som blir sagt på møte. Eg kjenner ei dame som kvar gong ho ser skyer framom sola slik at sollyset kjem som striper gjennom skyene, assosierer dette med forkynning ho fekk servert som barn i ei frimenighet der mora tok dei med. Ho blir redd og får ingen gode kjensler. Det handlar om at ho ser for seg Jesu gjenkomst. Det er skumle kjensler som då stig fram. Så vil eg gi ros til Iselin Fjeld for det ho seier om å engasjere seg i samfunnet og leve kristenlivet i staden for å mure seg inne og verje seg mot verda. Vi skal vera hovud, ikkje

hale. Tenk på Hans Nilsen Hauge. Mannen som starta lekmannsrørsla i Norge. Han grunnla industri, strikka mens han gjekk, tala så mange vart omvende og mana til arbeidsinnsats og måtehald. Slik fekk han nasjonen vår inn i ei ny retning som vi nyt godt av den dag i dag.

Om han skulle sete inne og murt for seg sjølv og vore redd verda, då hadde han og vi tapt mykje.

Eg er ikkje særleg glad for å lesa innlegget til Roger Aak om Bibeloversetjing. Forklaringane til Tor Tjeransen og stykket seinare uti bladet verka meir tilforlateleg. Alt som er i grøfta, er eg skeptisk til. Jesus sa han er «Vegen sanninga og livet,» ikkje grøfta sanninga og livet.

Visst skal vi vera trufaste mot Jesus, og det han har gitt oss, men det skulle ikkje føra til at vi vert fanatiske og innelukka . Opp og ut med den glade bodskapen om at Jesus har frelst oss og gitt oss tru, von og kjærleik som rettesnor. Og ei sunn lære slik Titus held fram i kap. 1 og 2 i brevet sitt. Begrepet sunn lære er nevnt der heile 4 gonger. Tenk over det.

Torgunn Skoglund, Mosjøen

Urovekkende kunnskapsmangel Det er en kjent sak at kristendommen er på retrett i vårt såkalte kristne land. Dette har sin grunn i at våre styrende organer har klart å fjerne bibelhistorien fra både barnehager og skoler. Da jeg nylig lyttet til en spørrekonkurranse for ungdomsskoleelever i NRK radio, fikk jeg høre rystende eksempler på kunnskapsmangler.

Elevene ble spurt om hvilken bok i Bibelen de kunne lese historien om Adam og Eva. Etter mye mumling kom de fram til at det måtte være i Det nye testamente. Tenk

4

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 3

det! Videre ble det spurt om i hvilket evangelium det såkalte juleevangeliet stod. Nei, det var det ingen som kunne svare på. Fullstendig tombola! Jeg ble rystet. Detter en skremmende utvikling. Må tenke på hvor heldige vi var som på skole i «gamle dager» både lærte bibelske fortellinger og sang kristne sanger. Jeg husker vi sang «Alltid freidig når du går veier Gud tør kjenne.» Det er synd på ungdommen – måtte bedre tider komme.

Trygve Christiansen, Sandefjord

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Når barn synger U

tkjørt, etter en morgen som virket som en evighet, kom vi endelig fram til skolen vi skulle besøke i Sør-Sudan. Dessverre, fikk vi vite, var rektor syk, men barna og lærerne var glade for å ta imot gjester. Da sangen lød fra klasserommet, føltes ikke reisen lang lenger. For hvem blir ikke glad når energisk barnesang ljomer gjennom luften slik som denne morgenen? SørSudanesiske barn kan synge, det er helt sikkert. Ikke noe skal spares på når det gjelder volum. Å synge er det samme som å bruke hele stemmen.

I Sør-Sudan, og helt sikkert i mange andre land i Afrika, organiseres sangen slik den har blitt organisert i århundrer – med en forsanger som står foran og leder gruppesangen. Gruppen gjentar etter lederen og slik oppstår vekselsang, ikke ulik sangen til arbeiderne på bomullsmarkene i Amerika fra slavene som lærte oss de sangene vi kaller «Spirituals», og som ofte omhandler lidelse og lengsel etter rettferdighet.

Den energiske forsangeren på skolen i Sør-Sudan blir etter hvert sliten, og en annen elev må overta. Sangen legges i et lysere toneleie. – Er det mulig, tenker jeg i mitt stille sinn, og forsøker en tilsvarende tone. Det er så

vidt jeg klarer tonen. En oktav under.

Sangen stilner og elevene skal sette seg ned for å ta til med undervisningen. Problemet er bare det at det ikke finnes nok pulter til alle elevene.

Mange må sitte på steiner eller stoler som de har spikket selv. Noen lener seg tungt på sekker med bønner og mais

Sang er et ekte uttrykksmiddel, så sårt og så nært.

fra World Food Programme (Verdens Matvareprogram). Maten kom sent i år. Det vises på de magre kroppene.

Skolen har ingen andre trygge steder å lagre maten. Dermed er klasserommet stedet, fordi klasserommet har en dør som kan låses. Maten skal rasjoneres slik at det blir litt til hvert barn i mange uker.

Sang skaper samhold og trosser utfordringer og konflikt. I undervisningssituasjoner er sang en motiverende faktor som ofte bringer med seg mye humør. Det er mye terapi i god musikk, pleier vi å si. Når barn synger, skjer det dessuten noe med voksne,

herdede mennesker. Sangen rører oss.

Sang er et ekte uttrykksmiddel, så sårt og så nært.

Kulturen i Norge er svært forskjellig fra Sør-Sudan. Det er lite som kan sammenlignes. Men vi har våre utfordringer her vi lever i vår virkelighet også. Noe vi kan lære fra landet sør for Sudan, er barnesangen. Sang er en rikdom, akkurat slik som utdanning og kunnskap er. Ingen kan ta sangene fra deg, de vil være med og følge deg gjennom livet.

Min oppfordring er derfor: La barna synge – ikke for å prestere eller være best eller for å vinne en tullete TVkonkurranse – men vær med og legg til rette for at barna skal få lov til å synge fra hjertet. Det er slik vi er skapt.

Gry Haugen er kommunikasjons­ konsulent for ADRA Norge og har ansvar for sang og musikk i Adventistsamfunnet.

Ungdom som ikke får Advent Nytt?

Husk: Meld adresseforandring!

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv og nå bør få sitt eget abonnement på Advent Nytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistsamfunnet bosatt i Norge.

Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: salg@norskbokforlag.no, Tel 32 16 15 60.

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Advent Nytt! E-post: salg@ norskbokforlag.no, Telefon: 32 16 15 60.

www.adventnytt.no

Advent N y t t 5 • 20 13

5

Nyheter

Lærerne mønstret til trosforsvar Av Tor Tjeransen

– Unge trenger kunnskap om sin tro, sa Hilde Grimm, inspektør ved Oasen privatskole i Kristiansand, til drøyt hundre lærere på adventistskoler samlet til fagdager på Sundvolden Hotell midt i mars. Grimm snakket om hvordan lærere kan bli bedre til å forsvare den kristne troen i klasserommet og i den offentlige debatten.

Grimm har en mastergrad innen ledelse, og i mastergradsoppgaven sin undersøkte hun hvor kristne de kristne skolene egentlig er. – Adventistskolene er forbilledlige, fortalte Grimm og la til: – Dere var i en særstilling. Det var stilig.

Tilhørerne rettet seg opp i stolene og spisset ørene med en slik rosende omtale av skolene de arbeider på. Men til tross for gode resultater i Grimms undersøkelse, merker adventistlærerne godt hvor utfordrende det kan være å utruste elevene til en solid tro.

Grimm pekte på hvor sterkt press mot troen barn og unge opplever fra en kultur på kollisjonskurs med kristne verdier.

Barn som vokser opp i kristne hjem og går på kristne skoler blir på mange måter beskyttet, og det kan være bra. Det kan fungere som et drivhus for troen og kristne verdier, men en dag må barna møte virkeligheten utenfor det kristne miljøet.

– Vi må gi de unge gode grunner til å velge Jesus, sa Grimm. Men det er lettere sagt enn gjort. Grimm viste til at en stor andel av ungdom fra kristne hjem mister troen i løpet av tiden på videregående skole. Både hjem, skole og menighet må stå sammen i arbeidet med å hjelpe barn og unge til å få et solid fundament for personlig tro.

– De første kristne fikk masse informasjon av apostlene, minnet Grimm om. Vi må også gi barna gode grunner til å holde fast på troen. Som eksempler på slike grunner nevnte hun hvordan profetiene i Det gamle testamentet er oppfylt i Det nye testamentet, og hvordan Jesus kan forvandle menneskers liv.

Grimm viste til den store mengden websider som angriper kristen tro, og minnet om at ungdom lett vil bli dratt inn i tankegangen og miljøene rundt kristenkritiske websider.

Grimm tok for seg den enorme påvirkningen unge utsettes for fra media, en påvirkning som i dag kan være toveis.

– Det er ikke noe alternativ å sette de kristne barna i et bur, og bare slippe dem ut når de skal på skolen, sa Grimm med et glimt i øyet. Men tematikken er i høyeste grad alvorlig, for det gjelder å finne måter å gi barna en motvekt til normer og verdier som går på tvers av det kristne verdisettet.

Grimm viste lærerne bilder av veltrente, unge og berømte gutter med bar overkropp som eksempel på hvor kroppsfiksert ungdomskulturen er. – Da jeg var ung, var det bare karene på bilverkstedet som hadde bilder av lettkledde damer på bakrommet. Nå er de avkledde guttene og jentene over alt, sa hun og oppfordret lærerne til å gå i dialog med elevene om hva slags menneskesyn og verdisyn som ligger bak denne kroppsfikseringen.

Grimm spilte også eksempler på popmusikk og viste hvordan mange sanger fremstiller det å ha en kjæreste og ha sex som selve meningen med livet. Hun oppfordret lærerne til å være en tydelig, kristen motvekt til dette verdisynet.

Barna våre trenger et skikkelig forsvar for troen. De må slippe å lage det forsvaret selv.

– Vi må gi de unge gode grunner til å velge Jesus, sa Hilde Grimm, inspektør ved Oasen privatskole i Kristiansand, til drøyt hundre lærere på adventistskoler samlet til fagdager på Sundvol­ den Hotell midt i mars. Foto:Tor Tjeransen.

6

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Nyheter

Forlagssjefen pakker sammen Av Tor Tjeransen

F

ørste august overlater forlagssjef Lasse Stølen styringen av Norsk Bokforlag til en ny leder. Hvorfor ber han om avløsning nå når forlaget går godt?

– Det er først og fremst på grunn av forlagets behov. Jeg tror det er best for forlaget å få en annen type leder enn meg, svarer den avtroppende forlagssjefen. Han ser nye utfordringer for forlaget som andre vil være bedre i stand til å møte enn han, kanskje en yngre person, en som behersker kommunikasjon gjennom sosiale medier og gjerne en kvinne.

Mannen som har ledet Norsk Bokforlag i to runder, første gang fra 1994 til 1997, og nå sist fra 2008 er veldig klar på at en bedrift har behov for forskjellige typer ledere i forskjellige faser av virksomhetens liv. – Personalet på Norsk Bokforlag har behov for en ny ledertype for å få fram sitt beste potensial, er en del av Stølens analyse og medgir at han selv er veldig oppgavefokusert. – En ny leder bør kanskje være mer fokusert på medarbeiderne enn det som er min natur, sier den avtroppende lederen.

Lasse Stølen minner om at forlagsbransjen står overfor svære utfordringer. Studentprogrammet er på sett og vis et risikoprosjekt selv om det har gått veldig bra de siste årene.

Studentene selger for 10-11 millioner kroner hver sommer.

Denne omsetningen er livsviktig for forlaget. Studentsalget bærer forlaget økonomisk. Samtidig er det usikkert hvor lenge folk vil fortsette å kjøpe bøker i mediesamfunnet. – Det går an å trå helt feil framover. Vi trenger unge mennesker med ideer og mot, mennesker som kan skape noe helt nytt for forlaget, tror Stølen.

Lasse Stølen rydder kontoret og overlater ledelsen av Norsk Bok­ forlag til andre fra 1. august. Framover ønsker han å bruke tiden sammen med unge mennesker som lærer ved Rosendal skole i Mjøndalen. Foto:Tor Tjeransen.

www.adventnytt.no

Forlagssjef Lasse Stølen håper han har satt igjen et fotavtrykk i Norsk Bokforlag med de utgivelsene han har hatt ansvar for.

Foto:Tor Tjeransen.

Stølen er ganske fornøyd med det han har fått utrette som leder for Norsk Bokforlag i denne omgangen. – Jeg håper jeg har satt igjen et fotavtrykk med det utvalget bøker vi har hatt de siste årene, sier mannen som har ledet forlaget siden 2008.

– Det har vært en innmari inspirerende tid. Jeg har lest en masse som har fått meg til å lese Bibelen med nye øyne. Jeg tror jeg leser Bibelen nå for å få et større overblikk for å se Guds agenda, hva Gud vil, og at dette ikke bare ligger i framtiden, men at Gud vil ha gjennomført noe nå. Når det blir et fokus blir de andre trospunktene vår del av et spørsmål om å følge etter Jesus.

Men hva har en forlagssjef tenkt å gjøre når han har ryddet kontoret og overlatt stafettpinnen til en annen?

– Jeg er jo utdannet lærer og tror jeg har litt entusiasme igjen for klasserommet og spesielt friminuttene. Så jeg har spurt Rosendal skole om de ikke kan ansette meg som friminuttvakt, så kan jeg spille fotball med elevene mot betaling, forteller forlagssjefen med et skøyeraktig smil. – Jeg trives veldig godt sammen med ungdom og har et spesielt engasjement for de elevene som ikke er A4, kanskje gutter som må ha undervisningen på en litt annen måte for å lære, forklarer Stølen.

Læreren går altså tilbake til skolen. Dessuten skal han engasjere seg mer i sin lokale menighet, Mjøndalen.

– Selv om jeg er seksti år er jeg litt som poteten, jeg kan gjøre mange forskjellige ting, så jeg har ikke engstet meg for framtiden. Men det er jo ikke mange folk på seksti som sier opp jobben, legger han til.

Advent N y t t 5 • 20 13

7

Israel

Vår mann i Jerusalem Adventistsamfunnets hovedkontor i Israel ligger i en koselig bygning like ved KFUM-huset og King David Hotel i Jerusalem.

Siden oktober 2012 har Roger Robertsen hatt ansvaret for Adventistsamfunnets arbeid i Israel.

Tekst og foto: Terje Bjerka

S

iden oktober 2012 har pastor Roger Robertsen vært vår mann i Jerusalem. Etter mange år med lederoppgaver i Adventistsamfunnet i Norge – som distriktsleder i østnorsk distrikt, unionsleder og rektor for Norsk Bibelinstitutt – ble han i 2012 kalt til å være leder for adventistenes arbeid i Israel eller formann for Israel-feltet, som er stillingens offisielle tittel. Etter mye bønn og samtale med søsken som kunne gi ham gode råd, valgte han å takke ja til kallet. Den 10. oktober 2012 var han så på plass i sitt nye hjem i Jerusalem, i Advent House i Abraham Lincoln-gaten, hvor Israel-feltet også har sitt hovedkvarter og lederen og kassereren sine kontorer.

Pastor Robertsen kom ikke til et ukjent land. Siden 1970-tallet har han besøkt landet en lang rekke ganger, blant annet for å delta i arkeologiske utgravninger og for å vise grupper av adventister og ikke-adventister rundt i landet. Han ble etter hvert glad i folket og landet, og gleder seg nå over

8

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Israel

Filippinske kvinner utgjør en betydelig andel av medlemmene som samles til sabbatsskole og gudstjeneste i Adventkirken i Jerusalem.

Foto:Tor Tjeransen.

å kunne bo der fast sammen med sin kone, Kirsten.

Det har imidlertid aldri vært lett å virke i Israel, og situasjonen er ikke stort annerledes i dag. De første syvendedagsadventistene som slo seg ned i landet og tok opp arbeid der, kom på slutten av 1890-tallet fra Europa. I 1899 reiste den mannlige sykepleieren F. Horner fra Basel til Jaffa, hvor han åpnet behandlingsrom. Et par år senere hadde han startet opp helsearbeid i Gamlebyen i Jerusalem.

Den første menigheten i Israel ble organisert i 1904 av pastor L.R. Conradi, daværende leder for adventistenes arbeid i Europa. Den ble organisert under navnet Jaffa-Jerusalem menigheten, og bestod hovedsakelig av Adventistsamfunnets arbeidere, deres familier og tyske jøder. I 1930 var det totalt tjue medlemmer i Israel.

I 1930 kjøpte adventistene en eiendom ved siden av den kjente KFUMbygningen i Jerusalem. Der ble det oppført en bygning, som ble innviet i april 1935, med leiligheter, møtesal og behandlingsrom i underetasjen.

Den fungerer ennå som adventistenes hovedkvarter i landet.

Ved slutten av andre verdenskrig var det flere arabere blant medlemmene.

Da Israel ble en uavhengig stat i 1948, flyttet de fleste av disse til arabiske land

www.adventnytt.no

eller ble boende i det jordanske østJerusalem. I 1952 var det derfor kun tolv medlemmer i hele Israel.

Etter den tid har medlemstallet økte sakte, men fra cirka 1980 skjedde det en rivende vekst i antall medlemmer.

Det skyldtes hovedsakelig det store antallet rumenere og andre fremmedarbeidere som kom til Israel. I 2004 nådde antall medlemmer sitt foreløpige toppnivå, med 1140.

I 2013 er medlemstallet gått ned til 717 som er fordelt på tjue menigheter og grupper fra Nasaret i nord til Eilat i sør. Den viktigste grunnen til nedgangen er at de fleste rumenske fremmedarbeiderne dro da Romania ble medlem av EU i 2007. På samme tid fikk ikke andre medlemmer forlenget sin oppholdstillatelse, blant dem flere afrikanere.

Ennå er det flere rumenere blant medlemmene. Også andre østeuropeere som russere og ukrainere er godt representert, sammen med filippinske kvinner. Når man kommer for eksempel til menigheten i Advent House i Jerusalem, oppdager man fort at det er filippinske medlemmer som står for det meste. Samtidig som de er til stor velsignelse både i Jerusalem og i andre menigheter, er det et problem og en stor utfordring at de kun får være i Israel inntil fem år. Derfor skiftes

medlemsmassen ut hele tiden i de filippinske menighetene.

En annen stor utfordring er å få integrert i lokalmenighetene barna til de østeuropeiske immigrantene. Mens det er vanskelig for foreldrene å lære seg hebraisk, snakker barna språket flytende. De føler seg derfor veldig hjemme i det israelske samfunn, noe foreldrene ikke alltid gjør på grunn av språkbarrieren. Dermed står foreldrene og deres menigheter for noe som er fremmed for flere av de unge.

Seks pastorer er pastor Robertsens nærmeste medarbeidere i Israel. Da avstandene er korte i Israel, er det pastorsamlinger én gang i måneden. Hver annen måned har arbeiderne utflukter til bibelske steder.

Vår mann i Jerusalem stortrives i Israel. Det kommer for så vidt ikke som en overraskelse. Heller ikke svaret på spørsmålet om hva vi her hjemme kan gjøre for at arbeidet i Israel skal ha framgang: – Be for arbeidet i Israel. En annen måte å støtte arbeidet i Israel på, er å legge ferieturen til landet. Mange vet ikke at Israel er et flott ferieland. Man kan for eksempel bade overalt.

Hvordan vi kan støtte arbeidet i Israel ved å legge ferieturen til landet, kommer vi tilbake til i en annen artikkel.

Advent N y t t 5 • 20 13

9

Gry Haugen, ADRA Norge, skriver fra Sør-Sudan:

Du spør om jeg har en drøm for fremtiden?

Jeg? Nei, nei, dette er ingen drøm!

Neste år vil jeg være ferdig utdannet.

Det er hardt arbeid, men jeg kommer til å være lærer uansett. I Sør-Sudan drømmer vi ikke, vi arbeider.

Hvordan har du opplevd lærerutdanninga?

Jeg har lært ulike metoder og planlegging, hvordan barn er forskjellige, vi har lært hvordan vi skal arbeide med motivasjon av foreldre og hvordan vi kan arbeide i klasser med stort elevtall.

Jeg liker å undervise i jordbruk, for det er mange som trenger å forbedre sine metoder og få mer kunnskap.

Nanyuru Nataline, snart utdannet lærer.

N

anyuru Nataline (24) gjorde et uutslettelig inntrykk på meg da jeg møtte henne på arbeidsplassen hennes, Nakua Memorial School, en skole som ADRA har bygget i Budi i Sør-Sudan. Nanyuru hadde bestemt seg for å bli lærer, men ble gravid som 18-åring. Hun visste ikke hvordan hun skulle få tak i penger til studier og komme seg til byen der de ga utdannelse. To år senere begynte hun å arbeide som ufaglært lærer på den nærmeste skolen, uten lønn, som så mange andre.

Jeg stilte henne et standardspørsmål – men fikk langt fra et standardsvar…

Det var din drøm å bli lærer?

Drøm? Nei, jeg drømte ikke! Det var målet mitt å bli lærer helt fra jeg var liten. Faren min var lærer, og jeg ville bli som han. I 2011 fikk jeg muligheten.

Jeg startet lærerutdanning takket være ADRA. Det var vanskelig med transporten, men nå har ADRA utvidet tilbudet slik at jeg kan fortsette utdannelsen her i Budi. Akkurat nå har vi pause fra studiene, og da arbeider jeg på denne skolen.

ADRAs program i Sør-Sudan handler om utdanning av lærere og styrking av menneskers mulighet for utdanning.

Sør-Sudan har startet fra begynnelsen.

Utviklingen i verdens nyeste land har vært neglisjert gjennom år med krig og konflikt. Utfordringene er enorme i landet som også kalles «avstandenes land», hvor det er like langt fra øst til vest som fra London til Moskva.

Asfalterte veier finnes det kun noen få av i hovedstaden. Bruer over elvene er en stor mangelvare, og det vil innebære ingeniørkunst å konstruere bruer etter som elvene oversvømmes til det ugjenkjennelige i regntiden. De få veiene som finnes, er humpete og hullete. Det tar lang tid å kjøre fra A til B. Nanyuru fortsetter: Som lærer i SørSudan, kan jeg skrive under på at lærere trenger undervisning for å bli gode lærere. Dette er noe av det viktigste vi kan gjøre for å bygge landet! Et barn som går på skolen, kan senere utrette mye for landet. De som ikke går på skolen? Hvis du er gutt, kan du bli drept i forbindelse med kvegtyveri eller du kan bli en tyv selv. Uvitenhet er rot til veldig mye ondt.

Utdanning i Sør-Sudan er fokus for Hjelpeaksjon 2013.Vi trenger massiv oppslutning for å bidra til arbeidet med skolebygg, opplæring av foreldre og utdanning av lærere!

10

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

«Når vi sier til foreldrene: Dere må sende barna deres til skolen!» svarer de: «Hvor er skolen?» 8-10 km er for langt og utrygt for barna å gå hver vei.» Michael Lopuke Lotyam

«Foreldre kan bare ansvarliggjøres når de forstår hensikten med utdannelse.» Michael Lopuke Lotyam, utdanningsminister i Eastern Equatoria State, Sør-Sudan.

Befolkningen i Sør-Sudan ble ved en folketelling i 2008 beregnet til 8,3 millioner. Arealet er ca. det dobbelte av Norge, og 72 % av befolkningen er under 30 år.

Behovet for utdanning i Sør-Sudan er svært stort. 73 % kan ikke lese og skrive. Det er behov for skoler – og barn til å fylle klasserommene. Men mest av alt er det behov for lærere. De fleste lærerne som underviser i skolene i dag har kanskje videregående skole / secondary school, men svært få har utdanning for læreryrket. Svært mange foreldre forstår heller ikke hvorfor barna trenger utdanning.

Det viktigste for befolkningen i Sør-Sudan er å få lov til å leve i fred. Deretter kommer behovet for utdanning. Samfunnet trenger alt: helsearbeidere, ingeniører og handel. Hvem skal utdanne alle yrkesgruppene, hvordan skal unge mennesker få mulighet til å studere? Alt står og faller på mulighet til skolegang fra barna er små. Tilbudet må bygges opp fra grunnen.

ADRA har jobbet i SørSudan gjennom flere år. I dag er ADRAs hovedkontor for Sør-Sudan i Juba, på et område som menigheten eier.

I forbindelse med ADRAs program for utdanning, er samarbeidet med myndigheter vesentlig. Ansvaret for utdanningen i landet skal «eies» av befolkningen. På min reise til Sør-Sudan besøkte jeg utdanningsansvarlige som ADRA samarbeider med i Eastern Equatoria State og i distriktene (fylke og kommuner). Her kjenner de både ADRA og Norge godt.

Å ha skole under et tre, kan se idyllisk og fint ut på bilde. Det fungerer ikke like idyllisk i virkelighetens verden, i regntiden eller i vind.

www.adventnytt.no

Advent N y t t 5 • 20 13

11

Sanghistorien

«Klippe, Du som brast for meg» og «Herlige Sion» Om «grunnfjellet» i vår adventistiske sangtradisjon

Tre av Adventistsamfunnets tidligste sangbøker. Nederst: Hymns and Tunes for those who keep the Commandments of God and the Faith of Jesus. Battle Creek, Mich., Steam Press of the Seventh-day Adventist Publishing Association, 1869. Oppe t.v.:The Seventh-day Adventist Hymn and Tune book. Battle Creek, Mich.: Review & Herald Publishing House, 1899. Oppe t.h.: Christ in Song Hymnal, Compiled and Published by F. E. Belden, 1900.

Av Trygve Andersen

S

yvendedags Adventistsamfunnet har i mai i år vært et registrert kirkesamfunn i 150 år. Det er nok delte meninger om hvorvidt det er på sin plass med noen feiring av dette, men en liten markering kan kanskje være greit? Og kanskje skulle vi finne frem noen «gamle, gode» sanger i den forbindelse?

Sang var viktig for de første adventistene, og er det fremdeles i våre menigheter. Det gir fellesskap i møtene våre, og gjør at alle kan være med og lovprise Gud med sine stemmer. Litt spinkelt var det nok i de første små menighetene når 10-15 mennesker skulle synge sammen, for musikk hadde de ikke ved siden av heller. Men når de var samlet til «camp-meetings»

12

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 3

så kunne det nok bli ganske mektig.

Særlig etter at James Edson White fikk «smuglet» inn et pedalorgel ved samlingen i California i 1877 fikk de øynene opp for bruk av ledsagende musikk, og da ble det mer orden og fylde på sangen i menighetene.

Jeg fikk nylig tak i et eksemplar av den første offisielle sangboken vår, med den lange og megetsigende tittelen: Hymns and Tunes for those who keep the commandments of God and the faith of Jesus, trykket ved Steam press i Battle Creek i 1869. En sangbokkomitè ble nedsatt ganske raskt etter organiseringen i 1863, og hadde ifølge forordet som mål å «... velge ut sanger som uttrykker menighetens tro og håp, slik som det er uttrykt i Sannhetens skrifter...» Jeg har sett litt på hvilke sanger som har overlevd alle ameri-

kanske og norske sangbok-komiteers granskninger rundt dette målet siden den gang. Jeg kaller disse sangene for «grunnfjellet» i vår adventistiske sangtradisjon. Det betyr ikke at disse sangene nødvendigvis er noe bedre enn nyere sanger som vi har fått inn etter hvert, men det er interessant at vi fremdeles synger noen av de samme sangene som våre pionerer plukket ut.

Den første jeg fant var nr. 214 «Klippe, Du som brast for meg» i Salmer og Sanger på veien hjem, den nye sangboka vår. Og det syntes jeg var litt spesielt i forhold til ordet grunnfjell som jeg akkurat hadde koblet meg på, ikke minst med tanke på den engelske tittelen «Rock of Ages», «Tidsaldrenes Klippe». Klippen som holder gjennom alle tider er jo Kristus. Det er godt at det er Han som er grunnfjellet i våre sanger. Sangen er skrevet av Augustus Toplady i 1776, og man tror det var et innlegg i en diskusjon med Charles Wesley i den teologiske debatten rundt «perfeksjonisme». Toplady var Calvinist, og tok utgangspunkt i at vi aldri selv kan betale for vår syndeskyld, men må stole på Jesus og hans gjerning for oss. Jeg synes det er godt å se at denne sangen har fått være med i alle våre sangbøker, også de norske, i 150 år. Denne sangen har vi faktisk også sunget på samme melodi hele tiden, riktignok med litt varierende rytme.

Melodien er laget til denne sangen av Thomas Hastings, en meget produktiv amerikansk kirkemusiker. Han skrev omkring 1000 sangmelodier og 600 tekster.

Våre sangbøker Sangbøker har ganske lang levetid, så vi har ikke hatt så veldig mange i de 150 årene menigheten har eksistert.

Hovedutgavene i Amerika kom i 1869, 1886, 1941 og 1985. I tillegg regner

www.adventnytt.no

Sanghistorien man ofte med Christ in Song, utgitt av Franklin E. Belden i 1900, som fremdeles trykkes opp og brukes, og Gospel Melodies, utgitt i 1944, som ble mye brukt også i Norge i etterkrigstiden.

Det er utgitt flere mindre sangbøker og hefter i tillegg, men disse er de mest brukte og regnes som de offisielle sangbøkene våre i Amerika. Ellers ga James White ut en sangbok allerede i 1849, med flere tillegg på 1850-tallet og 1860-tallet, men det var altså før vi ble et organisert kirkesamfunn i 1863.

I Norge har vi også bare hatt noen få «offisielle» sangbøker. John G. Matteson trykket en del sangbøker og hefter under sitt arbeid i Skandinavia på 1870- og 80-tallet, og laget på slutten av sitt liv, i Amerika, en stor sangbok for Norge og Danmark, som ble trykket i 1896: Bibelske salmer og lovsange.

Den kom ikke i flere opptrykk ettersom trykkplatene ble ødelagt i en brann i trykkeriet rett etter århundreskiftet. Det ble derfor laget en ny dansk sangbok allerede i 1913 som også var i bruk i Norge, mens hovedutgavene av den norske sangboka Salmer og lovsanger kom i 1924 og 1954, før vi fikk vår nye sangbok, Salmer og sanger på veien hjem, nå i 2005. I tillegg har vi jo hatt noen hefter, speider- og ungdomssangbøker, og den rosa Til Guds ære fra 1980-tallet.

Men tilbake til «grunnfjellet». Er det flere sanger som har overlevd siden 1850-tallet? Ja, ser man på innholdslistene i de amerikanske sangbøkene så er det ganske mange slike «udødelige» sanger, og en god del av dem er med også i våre norske sangbøker. Jeg vil nevne noen av de vi finner i vår nyeste sangbok, men du kan finne flere hvis du leter.

Nr. 238 «Hvilken venn vi har i Jesus» ble skrevet av Joseph Scriven i 1855. Og han trengte virkelig en slik venn som Jesus. Like før han skulle gifte seg ble hans tilkommende kastet av hesten, ned i en elv, og druknet. Da han noen år senere, etter å ha flyttet til Canada, hadde funnet en ny brud så døde hun også, av sykdom hun pådro seg da hun ble døpt i en iskald innsjø.

Tragisk, og Scriven slet med depresjoner hele resten av livet, og hadde svak økonomi, men var likevel kjent i hjembyen i Canada som en mann som hjalp alle som trengte det, både fattige

www.adventnytt.no

og funksjonshemmede. Og det er godt at han hadde en venn i Jesus, en venn som vi adventister da også har kunnet synge om at vi stoler på, i 150 år.

«Nærmere Deg min Gud» på nr. 454 er skrevet av engelske Sarah Flower Adams rundt 1840, og ble tatt i bruk i Adventmenigheten rundt 1863. Det er flere historier om både opphavet og bruken av denne sangen. I en av dem heter det seg at sangen er inspirert av historien om en kristen martyr, som ble spottet av en romersk soldat som naglet ham til et kors med ordene «vi skal løfte deg litt nærmere til din Gud», hvorpå han fikk til svar, «du løfter meg nærmere enn du tror». Jeg tror vi alle ønsker å komme nærmere Gud, om kanskje ikke akkurat på den måten.

Det heter seg ellers at denne sangen ble spilt av orkesteret på Titanic da skipet var i ferd med å synke, men det er delte meninger om riktigheten av dette. Men sangen er blitt «udødelig» i mange kirkesamfunn, også vårt.

Noen av sangene er også laget av de første adventistene selv. Dette gjelder nr.

521 «Vær trofast min broder», skrevet av Uriah Smith, en av pillarene i adventistmenigheten i de første femti årene.

Sangen sto på første side i bladet Review and Herald i september 1853, med instruksjon om at den skulle synges til melodien til en på den tiden populær sekulær sang, «Be kind to thy father…», en melodi vi forøvrig fremdeles bruker.

Denne sangen har altså vært med oss i over 150 år, og er fremdeles like aktuell. «… snart kommer Guds sønn, din ventetid blir ikke lang...» Noen vil kanskje mene at ventetiden ble lang, altfor lang, men for hver enkelt av oss så er den i alle fall ikke lenger enn vårt liv. «Så kommer Han som komme skal».

Verdslige melodier Dette med bruk av «verdslige» melodier er litt interessant. Som nevnt brukte de ikke ledsagende musikk til sangene i den første tiden, og de hadde ofte problemer med å holde en felles fart og rytme på sangene når de var samlet i de større sammenhengene.

En av løsningene var å bruke datidens «popmelodier», som alle hadde hørt og kjente. Men det løste seg altså også ved bruk av instrumenter etter hvert.

Nr 491 «Hvor langt fra hjemmet», skrev Annie R. Smith, søster av Uriah

Smith, også i 1853. Dette er også en sang som henviser til vårt håp om et bedre hjem, og har altså fulgt oss hele tiden. Begge søsknene Smith var med i Miller-bevegelsen tidlig på 1840-tallet, men ble borte en periode etter skuffelsen i 1844. Men de kom tilbake.

Annie døde imidlertid tidlig, bare 27 år gammel, i 1855, etter å ha jobbet noen få år for menigheten. Hun skrev mange dikt og sanger, og laget en liten diktbok med tittelen Home here, and Home in Heaven, så hun hadde et godt perspektiv på livet.

«Herlige Sion» har vi på nr. 605.

Denne sangen dukket opp i en amerikansk sangbok på 1850-tallet, og James White tok den straks inn i et tillegg til den sangboken de da brukte. Den har ukjent sangforfatter, og uttrykker vakkert vår lengsel etter det kommende riket hvor alt skal være «herlig». Det er ikke merkelig at denne sangen har vært med oss siden da. Med en enkel melodi og harmonisering gir den rom for ettertanke og lengsel til vårt endelige mål. Den var mye brukt da jeg var ung på 50- og 60-tallet. Kanskje vi skulle synge den litt oftere igjen?

Nr. 523 «Stem opp din seierssang» er opprinnelig skrevet av Isaac Watts i 1707; «How beauteous are their feet, who stand on Zion’s hill», med utgangspunkt i Jes 52,7-9: «Hvor fagert

«Rock of Ages» er en av sangene som utgjør grunnfjellet i Adventistsamfunnets sangtradisjon. Her er melodien trykket i Adventistsamfunnets første offisielle sang­ bok, Hymns and Tunes for those who keep the Commandments of God and the Faith of Jesus. I vår nyeste sangbok star den på nr 214 med tittelen «Klippe, Du som brast for meg».

Advent N y t t 5 • 20 13

13

Sanghistorien det er når den som bringer gledesbud, kommer løpende over fjell, melder fred og bærer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: «Din Gud er konge!»

8 Hør, dine vaktmenn roper høyt, de jubler alle sammen. Like for sine øyne ser de at Herren vender tilbake til Sion.

9 Bryt ut i samstemmig jubel, Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk og løser ut Jerusalem».

Hvis du nå savner en sabbatssang i denne lista, så har jeg i alle fall funnet èn. «O dag med hellig glede» har vært med siden 1869-sangboken. «O day of rest and gladness» er skrevet av Christopher Wordsworth, en stor engelsk forfatter, som ellers var prest og etterhvert biskop. For øvrig nevø av en enda mer berømt engelsk forfatter ved navn William Wordsworth. Men som mange andre av våre sabbatssanger er denne også egentlig skrevet som en «søndagssang». Det er kanskje litt overraskende, men forfatterne av mange av våre sabbatssanger var ikke sabbatsholdere slik vi tenker på det. På flere språk har det vært vanlig å bruke ordet Sabbat for helligdagen selv om den er på søndag, så det har altså vært enkelt å finne sabbatssanger i andres sangbøker. Når det gjelder våre norske sabbatssanger, så sto John G. Matteson og Erik Arnesen bak mange av dem i sangbøkene våre fra 1924 og 1954. Noen få av dem har heldigvis overlevd i den nye. Det er jo ellers flott at det også har kommet noen helt nye sabbatssanger i den nye sangboka vår, særlig setter jeg pris på dem som er laget av våre egne sangforfattere og komponister.

Så er det jo også spennende å se at noen sanger fra tidlig tid, som vi ikke har hatt i våre norske SDA-sangbøker

før, nå er kommet inn i Salmer og sanger på veien hjem. Ove Berntsen har laget en oversettelse som står på nr. 563, av en sang som har vært med i USA siden begynnelsen. «Å hvor herlig å høre at himmelen er nær, i vår hjemlengsel sår, i vårt savn». Denne sangen, med anonymt opphav fra den tidlige Adventbevegelsen, inneholder også vårt håp om Jesu gjenkomst og vår lengsel til dette: «Han kommer, kommer, Han kommer snart igjen…».

Hvis dere ikke har sunget den enda i din menighet så er det på tide å prøve den, dette er også «grunnfjell»!

På nr. 252 har Bjørn Keyn laget en oversettelse av sangen «Come, Thou Fount of Every Blessing», som da er blitt til «Gud, du miskunnhetens kilde». Originalen er skrevet av metodistpresten Robert Robinson i 1758, og uttrykker hans følelser etter hans egen omvendelseserfaring. Denne sangen ble også tatt inn i Hymns and Tunes i 1869 og har vært med i de amerikanske sangbøkene våre siden da. Keyn har laget en fin oversettelse som uttrykker både takk og ønske om overgivelse til Gud. Kan det være vår felles sang på veien videre mot det endelige målet?

Aksel Hogganvik har oversatt sangen på nr. 408, «Min bønnestund», fra den engelske «Sweet Hour of Prayer», skrevet av William Walford i 1842. Han siterte dette diktet for pastor Tomas Salmon, som tok det med seg over Atlanteren, hvor det ble publisert i New York Observer i 1845. Melodien ble laget til dette diktet av den store amerikanske kirkemusikeren og sangkomponisten William Bradbury i 1859. Også dette er en sang som har vært med i de amerikanske adventist-sangbøkene fra

begynnelsen av, men som først nylig har kommet i norsk språkdrakt.

En annen sang som også bør nevnes blant «grunnfjell-sanger» er sangen «Never Part Again», i vår nye norske sangbok på nr. 602, «Aldri skilles mer».

Den har riktignok ikke vært med i alle de amerikanske sangbøkene, men har, så vidt jeg forstår, blitt brukt hele tiden, særlig ved de store anledningene. Opprinnelig er den skrevet av Isaac Watts tidlig på 1700-tallet, med en undertittel: «Forventingen om himmelen gjør døden lett». Det spesielle koret med en salgs dialog kom til mye senere, på 1840-tallet, og forskjellige melodier har vært brukt. William Miller brukte denne sangen som avslutningssang på sine «camp-meetings» før 1844, meget følelsesladet da de skiltes, kanskje for siste gang her på jorden før de trodde Jesus skulle komme og hente dem i oktober 1844. Sangen har også siden vært mye brukt ved avslutning av generalkonferenser og lokale årsmøter.

«Et lyst og herlig mål er satt» er også Aksel Hogganviks oversettelse, og det er en praktfull sang som uttrykker vårt håp om et rike hvor vi skal møtes og aldri skilles igjen. Ta den frem, les den og syng den, og vær med videre på vår felles vandring mot dette målet!

«Grunnfjellet» i våre sangbøker er altså Jesus, og vår lengsel og vårt håp om et nytt rike hvor Han er konge.

Det er fint at vi også har mange nyere sanger, men la oss holde liv i de gamle sangene!

Referanser: J. R. Nix: Early Advent Singing; W. Hooper og E. E. White: Companion to the Seventh-day Adventist Hymnal, samt forordene i sangbøkene.

Forvaltningsleder til ØND/VNDs ledersamling i oktober

Larry Evans er redaktør av bladet Stewardship.

14

ØND, VND og DNU arrangerer felles ledersamling helgen 18. – 20. oktober 2013 på Halvorsbøle. I tillegg til pastorer og forstandere er det særlig kassererne som inviteres denne gangen. Vi får besøk av både vår verdensleder innen forvaltning, Erika Puni, og av redaktøren av bladet Stewardship, Larry Evans.

Hold derfor av helgen 18. – 20. oktober.

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 3

Erika Puni er general­ konferensens forvalt­ ningsleder.

www.adventnytt.no

TVS-kontakten TVS – alltid «på høgget»!

En rask gjennomgang viser det.

Før skolen starter i midten av august; er det stor aktivitet. Vi skal forberede det nye skoleåret. Det blir en hektisk aktivitet de siste par ukene før skolestart. Hvis vi har ledige skoleplasser, rykkes det inn annonser både i lokalpressen og i andre aviser. Det er jo ikke gunstig å drive med ledig kapasitet.

Men dette er sluttfinishen.

Forberedelsene starter ca. 9 måneder tidligere. Desember, januar og februar er viktige måneder for rekrutteringen kommende skoleår. Rektor, ass. rektor, rådgiver og andre ansatte besøker menighetsskolene På denne måten ønsker TVS å få direkte kontakt med potensielle elever, rektorer og lærere på disse skolene.

Skolen er naturligvis aktiv i nærmiljøet.

– Jeg ser TVS fra kjøkkenvinduet hver dag, sier hestejenta Solveig Fossum (t.v.) fra Tyristrand. Hun og moren møtte sambygdingen, Gina Stensrud som allerede er TVS-elev, under Åpen skole i midten av februar.

www.tyrifjord.vgs.no

Hole ungdomsskole er vår viktigste leverandør, men også de fleste av de andre ungdomsskolene på Ringerike får besøk. Spesielt interesserte elever vil se skolen. Vi tar gjerne imot slike besøk.

Annonsering har alltid vært viktig.

Sannsynligvis er annonsering viktigere enn noen gang. Ungdom i dag er mer mobile enn før. De kan derfor tenke seg å gå på en skole som er «helt annerledes» enn det de er vant til. I tillegg til Ringerikes Blad har vi annonser i Vårt Land, Dagen, Norge IDAG og Korsets Seier (pinsebevegelsens ukeavis). Før skolestart til høsten vil vi også ha annonser i Metodistkirkens og Baptistsamfunnets menighetsblad.

Her kan vi ha et stort marked, da disse kirkesamfunnene ikke driver videregående skoler.

Mange ungdommer er innom på internett. Skolens hjemmeside er nettopp oppgradert. Den har jevnlig stoff om hva som skjer (eller snart vil skje!) på TVS. Hjemmesiden gir et godt bilde av hva TVS står for.

I september 2008 feiret vi oss selv. 50-årsjubileet var en stor suksess, og det ga mersmak. To ganger har skolen nå hatt mindre jubileer for dem som gikk ut for 50 år siden, pluss 25-årsjubileum. 14. september inviterer vi avgangskullene fra 1963-73-83-93, 2003 og 25 årsjubilantene fra 1988 til festlig gjensyn.

Skolen er glad for et positivt samarbeid med Adventistsamfun-

Tove Jørgensen ønsket potensielle elver velkommen til Åpen skole i midten av februar. Tiltaket er en nyskapning for å informere om skoletilbudet i nærmiljøet. nets menighetsblad, AdventNytt. I over 10 år har TVS-kontakten på 4 sider vært å finne i bladet – først som løst bilag. Nå har TVS-kontakten sin faste plass. Vi får stadig tilbakemeldinger som viser at disse sidene blir lest av gammel og ung. TVS-kontakten er en månedlig påminnelse om at «her er vi!».

Vi prøver å skape en «Må bare ha det!»-holdning. (Adventistsamfunnet er for øvrig lengre fremme på informasjon enn f.eks. både Baptistsamfunnet og Metodistkirken.

Menighetsbladene deres utkommer henholdsvis fem ganger og sju ganger i året mot AdventNytt 11 ganger årlig).

De store reklamefremstøtene er imidlertid storsamlingene for 10.-klassingene i november og en mindre samling i februar. Til

Advent N y t t 5 • 20 13

15

TVS-kontakten

«Absolutt TVS» i november kommer over hundre potensielle elever.

Reaksjonene på disse samlingene viser tydelig at de fyller et faglig og sosialt behov. Skolens system med elevverter som assisterer gjestene gjør at de føler seg velkommen fra første minutt.

En nyskapning av i år er «åpen skole»-konseptet.

Dette konseptet er blitt vurdert gjennom flere år. Mange syntes lenge at vi «bombarderte» distriktet nok for øvrig med annonsering, skolebesøk, brosjyrer og kulturelle arrangementer (de årlige jule- og vårkonsertene er vel kjent!).

To elever fra Tyristrand ungdomsskole kan være gode eksempler på hvordan denne nyskapingen ble tatt imot.

Først Solveig Fossum som kan se over til skolen fra kjøkkenvinduet.

Hun bestemte seg tidlig for å bli Tyrifjord-elev. – Jeg vil gjerne bli internatelev og synes det er veldig positivt at jeg kan få med meg hesten min. Jeg er hestejente, sier Solveig.

Venninnen Nathalie understreker miljøaspektet. – Dere har et mindre og mer oversiktlig miljø . Jeg var rundt i klasserommene og hilste på mange av lærerne. De virket både hyggelige og flinke, forteller Nathalie.

Foreldrene var med på «Åpen skole».

Trond Stenumgaard (faren til Nathalie) er glad for at skolen har internat. – Jeg er prinsipielt skeptisk til hybelopplegg for svært unge mennesker. De trenger rettledning og tilsyn. Det får de her, sier Stenumgaard.

Nathalie Stenumgaard har bestemt seg for å begynne på TVS fra høsten av. Pappa Trond er glad for det.

Ass. rektor Raimo Hansen er svært fornøyd med arrangementet.

– Dette ga virkelig mersmak, sier Raimo, som håper å se mange av dem som besøkte skolen denne kvelden som elever i august.

Jo, «Åpen skole» er nok kommet for å bli. Vi kan bare gratulere hverandre med en levedyktig nyskaping.

Søknadsfristen for neste skoleår utløp 1. mars, men vi behandler også alle søknader som kommer senere. Og forberedelsene for neste skoleår er i gang!

A Real God That Matters Ungdomsuka 2013

U

ngdomsuka er vårhalvårets store begivenhet. Slik har det alltid vært, og forhåpentligvis vil det fortsette slik. Ungdomsuka – det er tiden for åndelig påfyll.

Paret Kerri og Aaron Purkeypile kom til oss fra Andrews University

16

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 3

i USA. Aaron er en av universitets tre studentprester.

Sentralt i begges presentasjoner var livshistoriene. Riktignok er de ikke mer enn noen og tretti år gamle, men likevel har livet lært dem mye.

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten

Aaron vokste opp i en familie med sterke og dype adventistrøtter, men han følte seg ikke særlig forpliktet på kristendom og menigheten. Snarere tvert imot. For ham var det viktig å finne tilhørighet og identitet blant jevnaldrende utenfor. Det var viktig å være cool.

Men han oppnådde ikke den effekten han var ute etter. Etter hvert satset han på sport – basketball.

Heller ikke denne sporten, som han hadde gode forutsetninger for, ga ham den tilfredsstillelse han ønsket. Aaron gikk inn i en eksistensiell krise som nær på hadde fått ham til å begå selvmord.

Det var bare et skikkelig møte med Jesus som gjorde livet verdt å leve. Han opplevde Jesus som ekte.

Jesus var så helt annerledes enn venner han hadde møtte. Venner som viste seg å ikke være virkelige venner.

Kerri har en ikke-adventistisk bakgrunn. Familien var ikke spesielt engasjert i kristendom.

Kerri hadde en oppvekst i et miljø som vektla utseende og popularitet, men hun oppdaget at dette var flyktige verdier. Kerri skulle være tøff. Hun fikk et tiltakende rusproblem. Hun levde et liv uten struktur. Alt var meningsløst. Det var tilfeldighetene som styrte livet hennes.

Hun søkte om opptak på Union College i Nebraska. Hun visste knapt at det var en adventistinstitusjon. På Union College ble hun møtt med hjertevarme og forståel-

se. Det utagerende livet, hardheten og bitterheten, måtte vike for Jesu kjærlighet.

Kerris budskap er det samme som Aarons: Bare når du tar imot Jesus og får hans identitet, blir livet meningsfylt. Da får du den tilhørigheten du har lengtet etter hele tiden.

Det var en stor opplevelse å bli kjent med dette unge paret. De talte ut fra harde erfaringer.

Ingen vil vel glemme torsdagskveldsmøtet da Aaron tok av seg flere lag klesplagg og til slutt barberte bort skjegget. Han ville vise at identiteten ikke var i disse ytre tingene. Alt måtte bort for å få Jesus-identiteten. – Det er en virkelig, ekte identitet, sier Aaron.

Nattverden i bønneukene er alltid gripende. Denne gangen vasket de ansatte føttene til elevene. Det var en sterk opplevelse. Vi ble på en spesiell måte minnet om tjenersinnet Jesus kaller oss til. Nettopp derfor trenger vi en ny identitet, Jesus-identiteten, som relateres til «A Real God».

To elever i forbifarten:

Hva synes dere om bønneuka?

Jeg er veldig fornøyd med Aaron og Kerri.

De tok virkelig tid til å lytte. I møtene fikk vi praktiske råd om aktuelle temaer. Alt var lagt til rette på en god måte.

(Annette Weum)

www.tyrifjord.vgs.no

Jeg synes at bønneuka var bra.

Talene var spennende, og det dreide seg om ting som er relevante for mange av oss. Aaron er en god forteller! Han hadde mange poeng i talene, og jeg ble virkelig inspirert!

(Benjamin Sjölander)

Advent N y t t 5 • 20 13

17

TVS-kontakten

Mer enn fotball!

Fotballturnering og lovsangsstevne i Danmark

D

et er fortsatt slik at volleyball er det «store» på TVS. Ingen annen idrettsaktivitet trekker flere enn volleyballen.

Men volleyballen pustes i nakken av innebandyen og fotballen.

Fotballen har ingen innenlands turnering, slik som for eksempel innebandyen. Det blir likevel mange kamper på fotballgutta. De er med i serien, og nå i vårsesongen blir det ni kamper totalt. På årsbasis spiller de ca. femten kamper.

Fotballen har lange og sterke tradisjoner ved vår danske søsterskole, Vejlefjordskolen, på Jylland i Danmark. Derfor inviterte da også danskene til stormønstring i månedsskiftet

februar-mars. TVS stilte med ca.

20 spillere til dette arrangementet. Men turneringen omfattet mer enn fotball. Samtidig med fotballturneringen var det også lovsangsstevne.

– Det hele var kombinert, sier Henrik Jacobsen, som var ansvarlig for arrangementet på Vejlefjord.

Han kan fortelle at 36 lag stilte med opptil 7 spillere på hvert lag. Disse lagene spilte vanlig fotball. Men det ble også tatt ut en spiller fra hvert lag for å spille fotball med hverandre. Her ble det hverken tapere eller vinnere. Poenget var å glede seg over fotballen og samværet uten å tenke på

prestasjoner. Her var røde og gule kort tabu!

Vi ønsket å understreke betydningen av samarbeid og teambuilding. En hovedidé var å vise at respekt for Gud fører til respekt for mennesker. – Jeg tror vi lyktes godt med kombinasjonen lovsang-fotball, sier Jacobsen. Et slikt arrangement betyr riktig meget for de unge mennesker både sosialt og åndelig i tillegg til de sportslige utfordringene, føyer han til.

Det deltok lag fra Danmark, Finland, Storbritannia (Newbold College) og Norge. Kanskje vil flere land sende deltakere neste år. Jacobsen har i hvert fall tro på konseptet fotball-lovsang.

Rektor har ordet...

Johannesevangeliet er skrevet for at vi skal tro at Jesus er Messias – Guds sønn.

I Joh 20 finner vi oppstandelsesfortellingen. Her blir vi også kjent med to omvendelseshistorier.

Utenfor graven kaller Jesus Maria ved navn. Til Tomas sier han: «Kom hit med fingeren din!» Det skaper tro. Felles erfaringer er at de har hørt ord om hvem Jesus er, og de har et møte med ham.

Selv om vi lever uten å se Jesus, går det likevel an å få et møte med den oppstandne Jesus. Han inviterer oss til å møte seg på en måte som gjennomtrenger vår virkelighet, og skaper tro.

På TVS ønsker vi at elevene skal møte Jesus. Vi forsøker å legge forholdene til rette for at skolen kan være et sted for møter mellom Gud og mennesker.

Styrkår

18

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 3

www.tyrifjord.vgs.no

Rapporter

Tiende og gaver 2012 Tiende og gaver 2012

Østnorsk distrikt Asker/Bærum menighet Brønnøysund menighet Distriktsmenighet ØND Eidsvoll menighet Elverum menighet Fredrikstad menighet Gjøvik menighet Grenland menighet Gudbrandsdalen menighet Hadeland menighet Halden menighet Hamar menighet Hønefoss menighet Kongsberg menighet Larvik menighet Lillehammer menighet Mjøndalen menighet Mo menighet Mosjøen menighet Moss menighet Mysen menighet Namsos menighet Notodden menighet Oslo, Betel menighet Oslo, Cornelius menighet Oslo, Ulsrud menighet Sandefjord menighet Sandnessjøen menighet Sarpsborg menighet Sauherad menighet Skotselv menighet Strømmen menighet - Jessheim gruppe Trondheim menighet Tyrifjord menighet Tønsberg menighet Diverse ØND ØND totalt

Medl.

26 3 8 5 12 145 50 92 17 17 23 18 59 59 48 146 257 18 24 157 84 19 25 314 85 129 141 14 55 57 58 102

Vestnorsk distrikt Arendal menighet - Førde gruppe Bergen menighet Distriktsmenighet VND Eidså menighet Flekkefjord menighet Haugesund menighet Kristiansand menighet Mandal menighet Molde menighet Sandnes menighet Stavanger menighet Sør-Karmøy menighet Ålesund menighet Diverse VND VND totalt

Medl.

72

Nordnorsk distrikt Alta menighet Bodø menighet Bø menighet Distriktsmenighet NND Hammerfest menighet Harstad menighet Indre Senja menighet Kirkenes menighet Lofoten menighet Melbu menighet Sortland menighet Steigen menighet Tromsø menighet Vadsø menighet Diverse NND NND totalt

Medl.

11 19 41 3 10 83 27 9 25 20 19 14 170 31

Totalt

www.adventnytt.no

Totalt 104.579 22.565 11.000 4.600 107.334 1.668.840 638.441 1.292.521 137.956 203.448 240.816 424.039 1.364.228 705.192 862.074 2.752.054 4.081.315 86.933 267.460 2.450.611 1.406.093 136.582 359.013 3.320.733 742.199 2.174.551 2.665.140 86.925 325.411 985.448 1.138.866 1.009.114 220.553 1.162.476 4.248.471 1.670.138 614.938 39.692.654

4.600 99.859 1.399.635 568.622 1.117.229 98.080 166.125 161.368 321.311 1.099.800 598.156 727.500 2.390.562 3.650.285 77.022 200.146 2.122.760 1.190.229 127.775 322.591 2.910.192 705.613 1.868.205 2.188.325 72.253 208.856 794.508 927.125 810.233 188.554 1.009.269 3.525.462 1.418.151 447.348 33.633.242

Totalt 986.456 112.828 3.817.427 65.852 267.020 289.276 994.713 1.208.295 666.434 339.024 1.679.693 1.313.028 428.552 540.041 355.600 13.064.239

Tiende 766.789 111.128 3.185.437 65.852 221.721 187.017 845.849 956.240 499.419 288.196 1.246.652 1.097.267 343.966 448.023 314.895 10.578.450

Sabbatsskole 72.041 200 171.762

13.sabbat 5.816

15.451 32.847 61.785 58.836 74.467 21.914 84.035 85.404 35.675 37.843 2.127 754.385

4.510 7.160 8.082 38.847 25.289 1.727 11.210 12.003 2.234 7.300

Totalt 40.195 133.212 548.451

Tiende 23.454 110.795 447.634

Sabbatsskole 5.920 6.446 32.095

69.665 266.921 349.540 151.745 408.075 236.942 154.250 79.608 1.058.769 239.693 95.050 3.692.139

46.261 17.035 15.649 7.991 28.765 23.364

482

81.313 395.643 461.295 191.561 463.563 299.238 192.480 84.908 1.387.658 305.039 110.821 4.695.376

74.480 26.702 4.248 288.955

4553

57.452.269

47.903.831

2.702.803

101 415 107 2890

286 4 20 28 102 131 62 42 163 179 38 54 1181

Tiende 98.679 16.815

Sabbatsskole

13.sabbat

Hj.aksjon 1.000

NBI Bønneuke M.skole 1% 1.500 1.540 256 8.228 5.196 9.545 2.697 710 8.520 4.103 3.286 1.290 700 200 3.140 7.208 1.171 4.585 1.610 4.692 13.385 18.200 11.733 7.572 1.833 17.394 2.626 1.400 19.582 8.697 12.459 14.016 8.477 12.800 500 150 6.800 300 28.349 10.468 12.170 14.308 2.336 2.200 240 105 2.630 300 38.614 14.571 15.857 21.198 4.366 14.699 63.949 27.004 22.913 790 300 18.362 1.620 1.495 5.961 2.584 9.469 3.677 3.502 6.626 1.221 4.112 1.040 2.037 8.797 2.151 13.101 23.014 9.573 50.252 20.365 4.212 6.556 3.150 384.816 139.589 203.936

Diverse 3.400 4.750 11.000 813 38.246 18.453 35.642 1.307 6.000 8.372 13.978 77.602 24.063 9.949 86.299 58.146 7.074 85.397 28.681 1.982 6.289 117.640 10.525 62.519 137.435 900 13.662 59.680 38.513 36.876 16.265 50.198 162.674 30.934 101.326 1.366.584

218 19.711 6.215 11.220 6.855 3.200 6.280 8.922 16.207 5.715 7.847 17.093 32.899 4.050 1.950 22.939 10.280 800 300 9.884

3.507 123.797 6.966 30.570 2.185 5.787 11.437 43.210 34.844 10.943 50.642 119.644 168.505 5.211 32.685 74.689 91.827

160.610

12.620 21.930 31.927 110.464 21.817 8.500 202.910 49.996 10.514 25.364 863 832.335

NBI Bønneuke M.skole 1% 6.166 2.170 6.381 500 31.350 8.151 46.700 7.520 1.000 6.210 1.822 7.424 2.679 6.239 24.017 1.374 4.701 1.315 1.625 6.225 4.288 4.500 7.826 25.801 21.508 7.899 1.381 500 6.877 2.064 682 4.915 139.811 28.408 93.590

Diverse 79.190 51.068 4.198 32.290 30.729 18.519 37.801 8.174 96.759 46.851 26.384 11.890 32.800 476.651

13.sabbat -153 6.875 8.785

Hj.aksjon 9.625 1.000 30.519

NBI Bønneuke M.skole 1% 1.009 2.875 200 7.902 2.208

Diverse 341 5.021 19.308

987 7.798 11.670 3.445 3.017 6.881 1.072

8.489 55.349 65.900 6.700 39.107 8.767

1.000

1.141 64.483 34.779 81.951 27.339 19.196 44.981 25.731 92.459 56.911 44.716 97.719 136.189 18.505 93.840 66.233 5.680 16.907 103.992 58.723 109.788 5.040 33.201 62.960 60.544 48.131 360 27.072 113.157 56.661 50.081 1.659.463

11.134 17.435 1.330 9.633 9.507 6.383 1.512 4.243 67.612 10.478 5.159 337.007

36.433

9.997 109.985 26.061 133.709 98.291 6.312 38.582 59.755 86.530 95.533 10.785 47.646 296.729 122.781 7.875 1.968.017 Hj.aksjon 47.903 1.000 286.528

101.706

5.300 142.081 10.179 414 383.428

2.172 4.474 4.800 3.651 542 4.640 9.457 17.988 5.380 600 65.490

599.324

3.183.780

590.117

46.224 5.105

888 4.150 380 451 1.131 228

1.235

2.577 450

3.130 1.890

12.462

6.455

12.718 8.200 9.991 4.380 12.112 4.110 42.410 15.641 10.509 144.741

180.459

303.981

1.987.975

Advent N y t t 5 • 20 13

19

Rapporter

HJELP

N ' 12

Årsrapport 2012

O

KSJ A E

Side 1

ØSTNORSK DISTRIKT

Kjære menighetsledere og medlemmer!

Den siste rapport fra Hjelpeaksjon 2012 er klar, og vi takker dere for en flott innsats!

Ca. 25% av ADRA Norges arbeid blir finansiert av Hjelpeaksjon. Uten den måtte vi kutte drastisk i hjelpen til barn og ungdommer som nå får adgang til utdanning og et bedre liv. Mange jenter ville bli solgt til slavearbeid fordi foreldrene mangler penger til å brødfø familien. ÅRSRAPPORT I løpet av litt over to år er støtten fra Norad til 2012 ADRAs utdanningsprogram i Somalia, Sør-Sudan, og medlemmer!

Sudan og Etiopia doblet,Kjære og vimenighetsledere har nettopp fått penger fra Norad til et nytt stort utdanningsprosjekt i Den siste rapport fra Hjelpeaksjon 2012 Myanmar. Norad finansierer 90 % av programmet, er klar, og vi takker dere for en flott og vi bidrar med Hjelpeaksjonspenger til resten. Så innsats! hvis du føler at det du samler er ubetydelig, huskblir Ca. 25% av ADRA Norgessåarbeid finansiert av Hjelpeaksjon. på at for en stor del av det som samles blir hverUten den måtteog vi kutte til barn hundrelapp til en tusenlapp, at dedrastisk pengeri hjelpen du og ungdommer som nå får adgang til samler er grunnlaget forutdanning fortsatt støtte fra Norad. og et bedre liv. Mange jenter Innsamlingsbeløpet ble liketilhøyt i 2012 fordi villeikke bli solgt slavearbeid som i 2011. Da var folk ekstra givervennlige pga. foreldrene mangler penger til å brødfø det sterke mediefokus påfamilien. sultkatastrofen på Afrikas I løpet litt over to årog er støtten fra Horn. Men 3,18 millioner er etavstort beløp, vi Norad til ADRAs utdanningsprogram i setter virkelig pris på deSomalia, mange Sør-Sudan, skrittene dere har Sudan og Etiopia gått og de mange møtene dere har hatt med mendoblet, og vi har nettopp fått penger fra nesker for å samle dette.Norad til et nytt stort utdanningsprosjekt i Myanmar. Norad Vi ser fram til en ny spennende Hjelpeaksjon % av programmet, høsten 2013. Vårt fokus finansierer blir da på90 Sør-Sudan.

La og vi bidrar med Hjelpeaksjonspenger til oss be Gud om å påvirkeresten. mange til å delta og velSå hvis du føler at det du samler signe aksjonen slik at vi er kan få et godt resultat! ubetydelig, så husk på at for en stor del av det som samles blir hver

hundrelapp til en tusenlapp, og at de Da blir forrådskamrene fulle, penger du samler er grunnlaget for De bugner av all slags mat. fortsatt støtte fra Norad.

Sauene våre ute i markenInnsamlingsbeløpet øker til tusen, jable mange ikke like høyt i tusen.

2012 som i 2011. Da var folk ekstra Salig det folk som har detgivervennlige slik. pga. det sterke mediefokus sultkatastrofen på Salig er det folket som har Herren tilpåGud! Afrikas Horn. Men 3,18 millioner er et Sal 144, 13. 15

stort beløp, og vi setter virkelig pris på de mange skrittene dere har gått og de mange møtene dere har hatt med mennesker for å samle dette.

Med vennlig hilsen Birgit Philipsen Daglig leder, ADRA Norge

20

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 3

Forts. s. 2

Kode 01 02 03

Menighet

Asker/Bærum Brønnøysund Mjøndalen Rosendal skole 04 Eidsvoll 05 Elverum 06 Fredrikstad Torderød skole 08 Gjøvik 09 Gudbrandsdalen 20 Hadeland 10 Halden 11 Hamar 14 Hønefoss Tyrifjord b.- og u.skole Konferensmenighet 15 Kongsberg 17 Larvik Mokollen skole 19 Lillehammer Engesvea skole 21 Mo i Rana 22 Mosjøen 23 Moss Torderød skole 24 Mysen Torderød skole 25 Namsos 26 Notodden 27 Oslo, Betel Østmarka skole 41 Oslo, Cornelius Østmarka skole 28 Oslo, Ulsrud Østmarka skole 30 Sandefjord Mokollen skole 31 Sandnessjøen 32 Sarpsborg Torderød skole 33 Sauherad Sauar friskole 35 Grenland 34 Skotselv Rosendal skole 36 Strømmen Østmarka skole Jessheim gruppe 38 Trondheim Nidelven skole 39 Tyrifjord Tyrifjord b.- og u.skole Tyrifjord videreg. skole 40 Tønsberg Mokollen skole Diverse Totalt Østnorsk distrikt

Samlet 2011 1 000,00 77 569,50 102 753,00 1 390,00 15 636,00 87 684,50 27 758,00 17 284,00 9 380,00 11 575,00 21 088,50 33 779,00 16 060,00 11 100,00 1 639,50 25 503,00 19 490,00 23 179,50 106 962,50 14 062,00 27 199,50 38 900,00 36 482,00 112 665,50 15 068,00 6 878,00 74 508,00 53 835,50 13 458,00 57 469,50 53 836,00 21 667,00 62 125,00 14 775,00 42 825,00 50,00 104 386,00 46 611,00 29 122,00 51 376,50 62 754,00 13 458,00 11 270,00 1 800,00 64 480,30 22 874,50 45 104,00 358 420,50 136 390,50 40 199,00 3 983,00 2 248 865,30

Samlet 2012 1 000,00 43 629,00 124 875,50 3 507,00 90 632,00 33 165,00 6 966,00 2 185,00 5 787,00 11 437,00 43 210,00 26 236,50 8 607,00 10 943,00 31 078,00 19 564,00 28 500,00 91 143,50 5 211,00 32 685,00 32 047,00 42 642,00 72 875,00 18 952,00 9 997,00 47 235,00 62 750,00 10 375,00 15 686,00 70 958,50 62 750,00 35 928,00 62 363,00 6 312,00 38 582,00 200,00 59 555,00 30 570,00 25 093,00 61 437,00 79 847,00 15 686,00 10 785,00 8 642,00 39 004,00 19 550,00 34 975,50 242 203,00 82 429,00 40 352,00 7 874,50 1 968 017,00

www.adventnytt.no

Rapporter

Fokus for Hjelpeaksjon i 2012 var det arbeidet som ADRA gjør i Peru for å hjelpe ungdom i barnehjem – slik at de kan få en utdannelse og muligheter til å klare seg når de skal ut av hjemmet og stå på egne ben

I Peru lærer ADRA opp lokale veiledere som gjør en viktig jobb på ADRAs forebyg­ gende sentre i belastede bydeler i Lima.

Psykologer og sosialarbeidere fra ADRA bistår barn og foreldre fra disse sentrene.

www.adventnytt.no

Advent N y t t 5 • 20 13

21

Adventisthistorie

Mattesons første møte i Norge gode råd om hvor han skulle nå ut til publikum, altså annonsere i dagspressen. Selv om Matteson selv sier at det første møtet ble annonsert i tre aviser, så fortsatte han som en hovedregel å annonsere bare i Morgenposten. Bare unntaksvis satte han inn annonser i andre aviser, og da gjerne i forbindelse med møter av mer spesiell karakter.

ikke minst hos hans hjelper, om hvor mange som ville komme til det første attesons første møte i Kristiania møtet. Da alle forberedelser var gjort, ble holdt søndag 27. oktober mente Svenson at det fremdeles var én 1878 kl. 17.00 i 3. etasje i Osterhaus’ ting som manglet: Rullegardiner foran gate 12. Emnet for kvelden var betegvinduene som vendte ut mot gaten. nende nok: Prædiken om Kristi andet Selv om lokalene lå i tredje etasje, og Komme. Man var da adventist, ikke det derfor ikke kunne være noe direkte sant? I annonsen reklamerte også innsyn fra gaten, kunne likevel folk Matteson litt for seg selv som bodde i gårdene på på følgende måte: «... ved den andre siden av gaten se Undertegnede, som har inn. Svenson mente videre Prædiken om Kriſti andet komme taget Examen ved Chicago at man ikke kunne forvente Søndag Aften Kl. 5 i Oſterhauſgaden No. Universitet og virket som å få like mange tilhørere 12, ved Undertegnede, ſom har taget ExaMissionær i Amerika i til alle møtene, «og det saa femten Aar». saa ubetydeligt og ringe ud, med ved Chicago Univerſitet og virket ſom Denne lille egenreklanaar der kun var faa Folk i Miſſionær i Amerika i femten År. Der men var neppe tilfeldig saa stort et Rum. Jeg bejavalgt. Den vakte en viss ede dette, og vi fik Rullegarvil ſenere i nævnte Lokale blive holdt en nysgjerrighet hos publikum. diner,» forteller Matteson.

Række Foredrag over Profetierne og TiI løpet av bare en mannsalDet skulle imidlertid dernes Tegn.

John G. Matteſon. der hadde Kristiania endret vise seg at de engstet seg karakter, fra å være en liten forgjeves. Allerede litt Rekonstruksjon av Mattesons første annonse. provinsiell landsby i euroover klokken fire – nesten peisk målestokk, til å bli én time før møtet skulle en mer normal storby som til og med Det er først og fremst på grunn av starte – begynte de første tilhørerne å kunne fungere som landets hovedstad. annonseringen i Morgenposten at man komme. I løpet av en halv time var det En stor del av denne veksten hadde i ettertid har kunnet rekonstruere det store rommet fullt. Man åpnet skyveskjedd siden 1850, altså bare i løpet av meste av emnerekken for Mattesons døren, men også det neste rommet ble et kvart århundre. Byen hadde vokst første virksomhet i Kristiania, samt fullt med en gang. Og folk fortsatte å både i innbyggertall og størrelse. Dette hvor og når møtene ble holdt. Avisen komme. De stuet seg sammen, og alle førte til at tilbudene til det brede publihar også vært et uvurderlig hjelpemidståplasser samt ytterligere ett rom ble kum økte på alle felt, både de religiøse del til å bestemme kronologien i mange tatt i bruk. Til sist sto man i trappen og tilbud av mer verdslig karakter. av de andre tingene som skjedde i opp mot loftet og ned til etasjen nedMatteson forteller at O. Svenson Kristiania samtidig med og på grunn enunder. Enda var det mange som ikke hjalp ham «meget» i forbindelse med av Mattesons virke i byen. fikk plass og måtte gå hjem igjen. En flyttingen og med å rigge til rommene Som en kuriositet kan det nevnes person som var til stede ved det første slik at de egnet seg for bruk til møter. at i spalten til høyre for Mattesons møtet og som senere ble en fast tilhøMen Svenson må også ha gitt ham annonse, litt lenger ned på siden, rer, beskriver det første møtet slik: hadde Svenson en noe mer prangende Jeg kom lidt sent. Med Besvær banede annonse for sin egen virksomhet. I jeg mig Vej op ad Trapperne. Den store motsetning til Mattesons annonse, var Sal var fuld til Trængsel. Jeg bemærSvensons satt med vanlig skrift, ikke kede adskillige ‘Spidser’ (fremtrædende frakturskrift. Slik har vi det spesielle Mænd) blandt Byens Borgere. Tilsidst forhold at to av de sentrale aktørene i fik jeg en Plads overfor Trapperne, hvor de begivenhetene som skulle lede opp jeg kunde staa uden at blive for meget til dannelsen av den første adventistklemt. Paa den ene Side af mig stod to af menigheten i Kristiania, averterte for vore dygtige Sagførere, paa den anden hvert sitt anliggende på samme side nogle af de simplere Klasser. Da Mødet i Morgenposten torsdag 24. oktober aabnedes, og Taleren traadte frem, saa 1878. han kunde ses, var der øjensynlig stor Til tross for et godt og grundig Skuffelse. De saa en lille Mand med svag forarbeid, var det likevel en viss tvil Legemsbygning, og han havde intet anAnna S. og John G. Matteson til stede både hos Matteson selv, og det end Bibelen i Haanden. Nogle blev Av Terje Johannessen

M

22

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Adventisthistorie urolige, og nogle faa begyndte at hviske sammen. De havde ventet at se en stor, stærk Mand med mindst en Armfuld Bøger. Støjen blev imidlertid dysset ned, da Taleren sagde: «Jeg haaber at Folket i dette civiliserede Land er lige saa villigt til at høre, før det dømmer, som Folk var paa Paulus’ Tid.» Gudstjenesten begyndte snart, og inden føje Tid var Forsamlingen saa opmærksom, at man kunde høre en Knappe¬naal falde paa Gulvet. Saa hviskede den ene Sagfører til den anden: «Den Mand kan vi ikke imøtegaa; hans Beviser er for solide til at blive kulkastede.1 Når alle værelsene var fulle, kunne de romme noe i overkant av 300 tilhørere. Allerede dagen etter det første møtet skrev Matteson følgende: «I Aftes holdt vi vort første Møde.» Han skrev også at han delte ut omlag 100 små traktater og solgte større traktater for kr 5,10.2 Allerede etter det første møtet sendte han ut en appell til Amerika om å få en medhjelper i form av en kolportør. Dette viser hans ukuelige optimisme.

Det er heller ingen ting som tyder på at Matteson ble utsatt for noen form for kritikk etter sitt første møte. Saklig sett var det heller ingen grunn til det.

Innholdet i møtet samsvarte med den linjen statskirkeprestene hadde lagt seg på i dette spørsmålet. Ulike tegn, både i samtiden og ut fra de bibelske profetier viste at Kristi gjenkomst var nær forestående. Men Matteson kom ikke med noen form for tidsfastsettelse. Dette var i tråd med prestenes oppfatning om hvordan temaet skulle behandles. Den harde kritikken som kom senere, grunnet seg på andre ting.

Interessen var påtagelig, og Matteson annonserte sine neste møter som kveldsmøter allerede påfølgende tirsdag og torsdag samt et nytt møte neste søndag til samme tid som det første. Møtene den første uken var godt besøkt. Den andre søndagen rapporterte han om ca. 250 tilhørere. Allerede den første uken ble det avholdt bønnemøte der flere tok del. Dette i tillegg til de regulære foredragene. I sin rapport til Review and Herald skriver han at han aldri noen gang har begynt en møteserie med større interesse, og ønsker ved Guds mektige hjelp at den må bli vellykket.3 Med en slik stor interesse ventet Mattesom seg en lang kamp. Derfor gikk han forsiktig fram. Litt etter litt forklarte han profetiene og blandet dette med emner av mer praktisk og evangelisk art. Han var omhyggelig med å bringe inn et nytt og selvstendig emne hver gang, men på en slik måte at det ene bygget på det andre, og at ett punkt naturlig førte fram til det neste.

Men på grunn av stor tilstrømning til møtene måtte Matteson se seg om etter en større sal.

1 John G. Matteson: Mattesons Liv og Adventbevægelsens Begyndelse blant Skandinaverne (College View, NE: International Publishing Association, 1908), s. 212, 213.

2 John G. Matteson: «Norge - Kristiania.» Artikkel i Advent Tidende, 12 - 1878, s. 376.

3 John G. Matteson: «Christiania, Norway.»

Artikkel i Review and Herald, 28. november 1878, s. 174.

O. Svensons originalannonse til venstre, og rekonstruert til høyre.

www.adventnytt.no

Seminar om litteraturevangelisme

S

øndag 12. mai er Pedro Morales gjesteforeleser ved et seminar i Oslo om litteraturevangelisme.

Pedro Morales er forstander i en spansk menighet i Houston i Mexico. Han er coach og konsulent med internasjonal erfaring i administrasjon og spesialkompetanse innenfor salg, markedsføring og strategisk utvikling. Han har undervist kolportører i USA og Spania. Dette blir en opplevelse som du ikke må gå glipp av. Vi garanterer at du vil bli inspirert i det du får høre om hvordan «verket» går frem i andre land.

– Går du på videregående, universitet eller er i gang med annen utdannelse – eller planer du på å delta i Impact – eller ønsker du å kolportere i sommer – eller er du eldre og stadig full av krefter til å tjene dine medmennesker – eller har du lyst til å bruke noe av din tid på et meningsfylt arbeid hvor du kan treffe nye mennesker å dele budskapet med da må du melde deg på dette kurset. Her får du vite mer om livet som litteraturevanglist – et arbeid hvor vi er lovet samarbeid med himmelske vesener – et arbeid hvor vi kan være til velsignelse for mennesker som virkelig setter pris på innsatsen vår.

Seminaret med undervisningsmateriale og middag er gratis. Det finner sted i Betel (Akersgaten 74, Oslo) 12. mai fra 9.00 til 17.00. Påmelding senest tirsdag 7. mai til Norsk Bokforlag 32 16 15 50, eller ordre@ norskbokforlag.no, eller direkte til Philip Philipsen. Oppgi vennligst både navn, adresse, telefonnummer og epostadresse.

«Se, dager skal komme, sier Herren Gud, da jeg sender sult i landet, ikke sult etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.» Amos 8,11.

Advent N y t t 5 • 20 13

23

Annonse

Bibler på tilbud fra Bibelforlaget (Hermon) BIBELEN GUDS ORD er utgitt av Bibelforlaget. Bibelforlaget må ikke forveksles med Bibelselskapet, som kom med sin nye oversettelse i 2011, eller Norsk Bibel som utgir sin oversettelse kalt Bibelen Den Hellige Skrift.

Bibelforlagets bibelutgave bygger på oversettelse fra grunntekstene: hebraisk, arameisk og gresk. Oversettelsen av GT følger den hebraiske og arameiske teksten slik den er overlevert av de jødiske skriftlærde, den masoretiske tekst. Oversettelsen av NT gjengir bibelteksten ut fra en gresk overlevert tekst som ble brukt i dansknorske utgaver fram til 1904. Den samme teksten er blitt brukt i de engelskspråklige utgavene som kalles King James-utgavene, helt fram til i dag.

Bibelforlagets bibelutgave har lagt vekk på et moderne, lettleselig språk, samtidig som en har bestrebet seg på en nøyaktig oversettelse av grunntekstene.

Bibelen Guds Ord, stor, m/register Storskrift / predikantutgave i ekte kalveskinn med gullsnitt, lesebånd og register.

Varenr: 4589 Pris: Kr 998, nå på tilbud til kr. 499 Bibelen Guds Ord, lomme­ størrelse i jeans utgave Hele Bibelen i hendig lommeutgave.

Varenr : 4600 Pris: 298, nå på tilbud til kr. 149

Bibler fra Bibelselskapet – trendutgaver 2011 2011 Bibel i jeansstoff, liten Det Norske Bibelselskaps oversettelse fra 2011. En liten, hendig utgave med nyskapende og friskt design. Innbundet i blått jeansstoff med glidelås. Ett lesebånd.

Leveres i gaveeske.

Varenr: 4722 Pris: kr 398 2011 Bibel i grønt kunstskinn, liten

Bibelen Guds Ord, stor, sort/brun, m/register Norsk Studiebibel i kunstskinn.

Varenr: 4601 Pris: 998, nå på tilbud til kr. 499 Bibelen Guds ord, sort, glidelås, tynn Denne ultratynne utgaven kan du ta med deg overalt. Den er verken tung eller tykk, og tar liten plass i en stresskoffert eller reiseveske!

Varenr: 4598 Pris: 498, nå på tilbud til kr 249

Det Norske Bibelselskaps oversettelse fra 2011. Liten og hendig utgave. Innbundet i grønt kunstskinn med magnetklaff. Ett lesebånd.

Leveres i gaveeske.

Varenr: 4723 Pris: kr 398 2011 Bibel i rosa kunstskinn, liten Det Norske Bibelselskaps oversettelse fra 2011. Liten og hendig utgave. Innbundet i rosa kunstskinn med metallbelte. Ett lesebånd.

Leveres i gaveeske.

Varenr: 4724 Pris: kr 398

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

24

Ad vent N yt t 5 • 2 0 1 3

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Annonse

«Det er morsommere å lære seg noe enn å kvitte seg med problemer!»

Den kjente finske psykiateren, Ben Furman, har en forfriskende og alternativ metode til den vanlige diagnostiseringen og medisineringen av barn med problemer. I stedet for å fokusere på problemet går Furman inn for at barnet selv skal bli aktivt involvert i å løse sine egne problemer.

Tekst: Lasse Stølen Riktige spørsmål er en viktig del av Furmans involveringspedagogikk: Hva synes du? Hvordan kan vi gjøre det? Hva foretrekker du? Er det noe vi trenger å lære? Heller enn å snakke om problemer med barnet, velger han å gå veien om å lære nye ting. Barn ser poenget med å lære noe, bli flinkere. De er ikke like begeistret for å snakke om problemer.

I «Jeg er stolt av deg», som kom ut på Gyldendal i fjor, tilbyr Furman leserne fem enkle leksjoner i «løsningsorientert foreldreskap og barneoppdragelse». Boka handler om å endre metoden for respons på dårlig atferd. Straff som reaksjon ligger i ryggmargen til de fleste av oss, men det er ikke effektivt og skaper ofte en dårlig atmosfære.

Furman ønsker å skape en åpen og hyggelig atmosfære der frykten for straff er byttet ut med håp om og hjelp til å bygge gode relasjoner.

Fem enkle, men vanskelige leksjoner «Jeg er stolt av deg» gir leseren fem leksjoner i løsningsorientert foreldreskap og barneoppdragelse. I forordet skriver Furmann at hensikten med boka er å «gi en innføring i løsningsorientert psykologi som bygger opp under forholdet til barna og gjør rollen som oppdrager kjekkere». Målgruppen er alle voksne som på en eller annen måte bidrar i oppdragelsen av barn – altså alle fra far og mor til onkler og tanter i barnehagen og lærere i skolen.

De fem leksjonene er: • Hvordan rose og oppmuntre barnet?

• Hvordan få barnet til å høre etter?

• Hvordan samarbeide med andre voksne?

• Hvordan hjelpe barnet med å overvinne problemer og vansker?

• Hvordan respondere når barnet gjør noe galt?

Furman har gjort en kjempejobb med å presentere idéen sin med bare fem konkrete punkter. Hvert enkelt punkt er spekket med praktiske eksempler i form av snakkebobler og røde og grønne lys. Det er enkelt å fatte poenget, for dette gjelder ikke bare samhandling der barn er involvert. Det er mye voksenopplæring underveis.

Et brennende engasjement for barna Jeg valgte å gå inn på nettsidene til www.kidsskills.org og lytte til et intervju med forfatteren. Jeg lurte på hvem denne fyren var, for på nettsidene til Gyldendal er forfatteromtalen helt tom. I intervjuet fremstår Furman som en enkel og liketil person med et brennende engasjement for barn som sliter.

Det virker som om han har hatt det morsomt underveis i prosessen med å hjelpe barna til å lære nye ferdigheter – med et smil og en underliggende stolthet på barnas vegne.

Dette er ikke ei bok du bør låne på biblioteket. Du vil sikkert finne den der, men du vil garantert føle behov for å understreke og notere underveis. Og du vil ha behov for å lese boka flere ganger. For selv om den er lettlest, er dette en metodikk som ikke ligger i ryggmargen til de fleste av oss. På samme måte som Furman utfordrer barna til å finne ut hva de kan lære, vil den voksne leseren snart finne ut at han selv trenger å lære en ny reaksjonsmåte. Det er ikke gjort over natta, og han må gjøre en avtale med seg selv om hva som skal skje når han glemmer seg og reagerer på gamlemåten.

Furman har tent et lys – til hjelp og glede for både barn og voksne. En spennende og morsom måte å arbeide på. Lykke til med lesningen og utprøvingen! For dette må du teste. Sjekk også alle de gode nettstedene bakerst i boka. For eksempel: www.benfurman.com.

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 5 • 201 3

25

Tips

Harald&Haralds tipsesmie På denne sida vil du fremover finne alt fra bokomtaler til tips om interessante artikler, blogginnlegg, undervisning, youtube-linker – kort sagt: tips om viktige ting og tang som navnebrødrene Harald Giesebrecht og Harald Solheim har kommet borti i sine vandringer på nettet og i medieflommen. Vi håper du vil høste både kunnskap og inspirasjon i det du tar en nærmere titt på disse tipsene. Her er det mye å lære!

Harald S

Harald G

Hilsen Lasse Stølen Norsk Bokforlag

Det omvendte gudsriket «Det omvendte gudsriket» er en bok om Jesus. Den er skrevet fordi anabaptistprofessoren, Donald Kraybill, mener at Jesus ikke bare er svaret på hvordan vi kan få evig liv, men at det Jesus sa og gjorde også er høyst relevant for livet vårt her og nå. – Utfordringen, skriver Kraybill - er at det kan være vanskelig «å se Jesus» ordentlig fordi den Jesus vi møter, er filtrert gjennom tyve århundrer med kirkehistorie. Våre bilder av ham er gjerne styrt av teologiske uttrykk vi knapt forstår. I «Det omvendte gudsriket» tar Kraybill på seg oppgaven med å skrelle bort noen av filtrene for å gi et tydeligere bilde av hvem Jesus egentlig var - for å gi oss et møte med en Jesus vi kanskje ikke kjenner fra tidligere.

Det sentrale temaet i Jesu forkynnelse er Guds rike. I følge Markus’ evangelium begynner Jesus sitt virke med følgende annonsering: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»

(Mark 1:14) Begrepet «Guds rike» gjennomsyrer hele Jesu tjeneste, og det er bred enighet om at det er den ubestridte kjernen i både hans liv og undervisning.

Men hva er Guds rike? Og hva slags betydning har dette «Guds-riket» for våre liv i dag? Dette er hovedspørsmålene Donald Kraybill søker å svare på. Nøkkelen finner Kraybill i å forstå den økonomiske, religiøse og politiske konteksten i Palestina på Jesu tid og hvordan Jesu forkynnelse og praksis snudde alle samtidens forventninger på hodet. I følge forfatterens egne ord er resultatet en bok som «utforsker hvordan Guds rike peker på en omvendt måte å leve på som alltid utfordrer den bestående sosiale orden.

Det utfordret utvilsomt det gamle palestinske samfunnsmønsteret og gjør det samme i vår verden i dag.»

Den engelske tittelen er «The Upside-Down Kingdom». Kjøpes enklest fra Amazon i paperback eller kindle-format. Kommer for øvrig i norsk utgave på Norsk Bokforlag i løpet av mai.

Hilsen Harald S.

26

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no

Tips Bli en bedre taler!

Jeg var litt skeptisk da en venn inviterte meg til å se et videoseminar med en av verdens dyktigste formidlere. For vel var han dyktig til å snakke, men det var vel bare medfødt, ikke noe han kunne lære bort?

Men faktum er at Rob Bell også kan lære bort noe som er nyttig for hvem som helst som står på en talerstol. På en jordnær og underholdende måte forteller han om helt enkle grep man kan gjøre for å lage en god tale. Dette tror jeg er det beste kort-kurset om dette temaet som man kan få tak i. Etter at jeg hadde sett det sammen med den del andre som av og til står på talerstolen, var jeg så begeistret at jeg kjøpte det. Men nå ligger det på Youtube helt gratis.

Jeg har samlet de fem presentasjonene i en spilleliste og du finner dem ved å følge denne lenken: http://tinyurl.com/d9gnbng.

Spar det til senere Visste du at du med ett eller to klikk kan ta vare på videoer fra nettet. Det ligger massevis av gode taler og foredrag på internett. Med ett klikk kan du ta opp videoen. Og med ett klikk til kan du lage Mp3 av den.

Det er Realplayer som har denne funksjonen. Installer Realplayer, og hver gang du ser en video du har lyst til å spare, er det bare å føre musen over videoen, så vil det øverst i høyre hjørne dukke opp muligheten: Download this video

Filen vil legge seg i videobiblioteket ditt i mappen Realplayer downloads. Men du vil også få opp et nedlastningsvindu der du med ett klikk kan konvertere videoen til Mp3:

Før musen over tittelen på nedlastningen og så dukker muligheten for å konvertere til Mp3 opp.

Så om du for eksempel ønsker å ta vare på de foredragene jeg skrev om forrige måned, eller de jeg nevner ovenfor så er det slik du gjør det.

Dette tillegget fungerer best i nettleseren Explorer. I Chrome har det en tendens til å deaktivere seg, i hvert fall på min PC. Ønsker du å laste ned til Ipad er app’en «free video» genial.

Hilsen Harald G.

www.adventnytt.no

Advent N y t t 5 • 20 13

27

Vi minnes Kjell Rodal, Kristiansand menighet, sovnet inn den 28. januar, 80 år gammel. Kjell var et aktivt medlem av menigheten fra han ble døpt av pastor Rosén i ung alder. I fem år var han bibelarbeider og pastor i Bergen og Molde, deretter var det fysioterapien som ble hans livskall. Etter kortere opphold på Østlandet og i Flekkefjord, etablerte han seg med eget fysikalsk institutt i Kristiansand. Han var en dyktig, grundig og godt likt fysioterapeut, men dessverre slet han mye med migrene og måtte avslutte sitt yrkesaktive liv før tiden. Kjell var også en belest og reflektert tenker. Han var kunnskapsrik både innen teologi, filosofi, historie og andre felter, og satte stor pris på en god samtale.

Familien betydde svært mye for Kjell, ikke bare de aller nærmeste, men også nevøer og nieser sto hans hjerte nært. De siste fire årene tilbrakte Kjell på sykehjem.

Sykdom tæret på ham, og han så frem til å få hvile.

Våre tanker går særlig til hans kjære Hagny og barna Kristin og Karsten. Men om adskillelsen kan være smertefull vil vi likevel glede oss over at Kjell hadde fred med Gud, og at han hadde tatt imot løftet om et nytt liv når Frelseren kommer. Vi lyser fred over Kjell Rodals gode minne.

Bjørn Eivind Holm Ruth Kingsrød Jacobsen, Sarpsborg menighet, døde på Fredrikstad sykehus 11. februar med alle sine nærmeste rundt seg. Hun ble 86 år gammel. Hun hadde da vært adventist siden 1970.

Helt fra barnsben av hadde hun del i den kristne tro.

I villaen til hennes foreldre i Sarpsborg ble det holdt kristne møter med mye sang og musikk. Gjennom livet gikk hun fra lys til lys. Da hun så sannheten om voksendåp, ble hun døpt av pastor Rein Seehus i Oslo. Noen få år senere ble hun klar over at sabbaten var den rette hviledagen, og det førte til medlemskap i adventistmenigheten.

Ruth var sterk og frimodig i troen. Hun var en ivrig bibelleser, noe hennes velbrukte bibel bærer sterkt preg av med sine mange understrekninger. Hun gledet seg over Guds ord.

Hun var nøysom av natur, men raus og gavmild mot andre. Hun støttet gjerne gode hjelpeprosjekter. Hjemmet og familien betød mye for henne. Selv da kreftene avtok i høy alder, ønsket hun å bo hjemme.

Begravelsen fant sted fra Skjeberg kirke 26. februar, hvor undertegnede talte trøstens og håpets budskap til familie, venner og naboer. Vår søster hviler nå på Skjeberg kirkegård til vår Herre vekker henne opp på oppstandelsens morgen. Vi lyser fred over hennes gode minne!

Terje Bjerka

28

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 3

Oliv Bårdsen, Indre Senja menighet, døde 21. februar 2013 på Barduheimen. Hun ble født i Bardu på Tangen gård i Salangsdalen 16. april 1918 , så hun ble nesten 95 år.

Hun vokste opp som eldst av tre søsken på gården foreldrene drev. Hennes far døde i en ulykke da hun var 15 år. Det ble en tung tid med mye arbeid. Kristian Bårdsen arbeidet på gården da og ble værende der en tid og hjalp til, før han flyttet til Finnmark. Noen år seinere reiste Oliv til Pasviks dype skoger til han som hun ville dele livet med. Hun og Kristian giftet seg i 1939. Det ble mye arbeid for de nye bureisere. Hus og fjøs ble bygd og jord dyrket. Her ble alle fem barna født, Leonard, Judith, Kjell, Ester og Lill.

Under krigen ble de gjennom lesning av boken Et Blikk på vår Tid kjent med Adventbudskapet. De tok imot Jesus som sin frelser og ble døpt 31. juli 1943.

I 1953 flyttet de tilbake til Bardu hvor de overtok Olivs barndomsgård. Her drev de med melkekyr. Kristian døde i 1987, så Oliv var enke i 26 år. Hun bodde i huset sitt ved siden av sønnen Kjell og familie som hadde overtatt gården. Oliv var familiekjær og gjestfri. Barn og barnebarn kom ofte på besøk og hun var levende interessert i hvordan de hadde det. Jesu ord «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn» passer på Oliv for hun var et fredens og et bønnens menneske.

Hun var et samlingspunkt i familien.

I mai 2011 kom hun på Barduheimen. Synet ble svakere, og hun var dårlig til beins. Hun var klar til det siste, og Jesus var det siste ordet hun sa før hun sovnet stille inn i troen på sin frelser. Begravelsen fant sted fra Bardu kirke hvor undertegnet talte om oppstandelseshåpet.

Barn og barnebarn hadde gode ord å si om en kjær mor og bestemor. Oliv etterlater seg 5 barn, 12 barnebarn og 24 oldebarn. Vi lyser fred over Oliv Bårdsens gode minne.

Willy Hugstmyr Signe Olea Ludviksen ble født 29. september 1913 og døde den 4. mars 2013. Hun var 99 ½ år da hun døde.

Hun ble født i Bø i Vesterålen og vokste opp på en gård i Klaksjord. Hun var den nest yngste av 9 søsken. Den eldste var 14 år eldre enn henne, og den yngste døde da han bare var en baby. I praksis vokste Signe opp som den yngste. Dette preget henne igjennom hele livet. Hennes søsken fikk henne til å jobbe for dem og hun gikk på forskjellige ærender for dem. Hun fikk ansvar tidlig i livet og ble en arbeidshest. Hun var flink til å arbeide rundt på gården. Hun var veldig glad i håndarbeid.

Hun bodde på gården i Klaksjord frem til hun giftet seg med sin mann, Sigmund. Da flyttet hun til Vik hvor de bodde i samme hus som svigerforeldrene. Her stiftet de familie. De fikk to sønner: Sigmund og Kåre Joakim.

www.adventnytt.no

Vi gratulerer Signe var snill og gjestfri. Hun hadde alltid tid til sin familie – barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn. Hun var en fleksibel og omtenksom person, og Sigmund forteller at da han var ungdom, fikk han til og med lov til å ta mopeden inn på kjøkkenet når han skulle jobbe på den.

Signe bodde i samme hus som Sigmund og Marit, og hun hadde et godt forhold til Marit. En gang sa hun til Marit mens Marit sto og malte en vegg: «Hvis du ramler ned, så er det vi som omkommer.»

Den 22. juni 1991 tok hun voksendåp og sluttet seg til Syvendedags Adventistkirken i en alder av 78 år. Hun var en kristen før hun ble adventist.

Signe bodde på Lamarktunet sykehjem det siste året hun levde og døde den 4. mars 2013. Familien sto ved siden av henne de siste dagene. Hun sa engang at ”Det beste i livet har vi igjen.” Hun ble begravet fra Sortland kirke fredag den 15. mars 2013.

Guds fred over Signe Ludviksens minne.

André Scalfani Olav LaBianca døde 13. mars i Springfield i Oregon, 89 år gammel.

Olav var i flere år ansvarlig for Adventistsamfunnets litteraturarbeid i Skandinavia. I 1962 flyttet han til USA der han tjenestegjorde som pastor i mange forskjellige delstater.

Olav LaBianca ble født 29. juli 1923 i Oslo. Tjue år gammel ble han rammet av polio, men fysioterapeuten som hjalp ham tilbake til førlighet hjalp ham også til å bli syvendedags adventist. Med en slik erfaring ble det naturlig for Olav å utdanne seg til fysioterapeut selv også, men kallet til pastortjeneste ledet ham etter hvert til en pastorutdanning på Newbold College og senere ved det teologiske fakultetet på Andrews University i Michigan.

Gjennom hele sitt pastorale virke var Olav LaBianca og hans kone, Kirsten, opptatt av å utruste menigheter til å nå sitt fulle potensial.

Sammen hadde de et åpent hjem der deres positive gudstro hadde en inspirerende innflytelse på alle som kom på besøk. Gjennom sin daglige bibellesning ble Olav selv inspirert og et langt liv med Gud hadde gitt ham en klippefast tillit til Guds ledelse i familiens liv. Olav vil bli husket for sitt vinnende smil og sin begeistring for alt det han trodde på.

Vi deler sorgen og savnet til Kirsten, barn, svigerbarn og barnebarn og ser fram til oppstandelsen. Vi lyser fred over Olav LaBiancas minne.

Tor Tjeransen

www.adventnytt.no

90 Ruth Johanne Askvig,

Distriktsmgh. ØND menighet, 2. juni

Ruth Marion Sandegren,

Halden menighet, 4. juni

Aslaug Kristine Danielsen,

Harstad menighet, 15. juni

Ada Wilhelmsen,

Eidsvoll menighet, 15. juni

Jens Halvorsen,

Mjøndalen menighet, 19. juni

85 Øivind Robert Holanger,

Mandal menighet, 20. mai

Kirsten Aslaug Johansen,

Oslo, Betel menighet, 15. juni

Gunhild Kristin Hemnes,

Sør-Karmøy menighet, 19. juni

80 Arne Hole,

Mjøndalen menighet, 21. mai

Ragnhild L. Nymo Mørch,

Oslo, Betel menighet, 5. juni

75 Oddlaug Åsnes,

Sandnes menighet, 24. mai

John Anders Kristoffersen,

Larvik menighet, 26. mai

Magnhild Lindstad,

Harstad menighet, 9. juni

Ruth Solveig Mysen,

Mysen menighet, 18. juni

70 Mai Synøve Scott Erenius,

Tønsberg menighet, 23. mai

Per Mattias Josdal,

Stavanger menighet, 27. mai

Else Marie Halvorsen,

Distriktsmgh. ØND menighet, 2. juni

Anny Thorsen Hansen,

Haugesund menighet, 13. juni

Lillian T. Irene Hansen,

Bø menighet, 19. juni

Advent N y t t 5 • 20 13

29

Annonser Personlig SDA-kvinne midt i 40-årene, utenlandsk opprinnelse, har barn fra tidligere forhold, ønsker kontakt med en SDAmann for felles framtid. BM 2013-06

Personlig SDA-Kvinne søker kontakt m. likesinnet seriøs SDA-mann rundt 50-års alderen. Mine interesser er studie av Bibelen og profetiens ånd, sang og musikk, dyrking, friluftsliv, m.m. Vær vennlig å sende m foto. BM 2013-05

Stilling ledig

Takk Hjertelig takk for omsorg, blomster og gaver i det vi mistet vår kjære mor, medarbeider og venn, Vivian Fosse Telfer.

Guds velsignelser til dere alle! Joachim, Jonathan, Julia, Jamie og Matteson Misjonsskole

Takk Tusen takk for all oppmerksomhet i form av blomster, sjokolade, penger og gode kjærlige ord i anledning min 75 års dag. Hjertelig hilsen Ella Kendel.

Landsmøte / generalforsamling

Daglig leder Kurbadet

Kurbadet i Oslo søker ny daglig leder (50 %) Da nåværende daglige leder går over i pensjonistenes rekker, søker vi hans etterfølger.

Kurbadet i Oslo driver utleie av hybler til studenter, og utleie av lokaler til helseprofesjoner, restaurant og kurs.

Omsetningen er på ca. kr. 3 mill. Stillingen som daglig leder (50 %) omfatter administrasjon av alle utleieenhetene, sosiale tiltak for studentene, vaktmester for bygget, kontaktperson overfor eksterne leverandører og myndigheter, og kommunikasjon med Adventistsamfunnets ulike ledd (særlig Betel, SABU, DNUs økonomiavd.). Den lønnes som avdelingsleder etter Adventistsamfunnets skala, kr.

425.000 - 502.000 etter ansiennitet (justering etter 1.5.13).

Pensjonsordning i Storebrand. Annen lønnsstige kan anvendes dersom kandidaten ikke besitter kompetanse til å kunne utføre alle funksjoner i stillingen. Stillingen rapporterer til styrets leder.

Vi søker en allsidig person med gode kommunikasjonsevner. Den ansatte må være medlem av menigheten og i sitt liv være et forbilde for studentene.

Spørsmål om stillingen rettes til daglig leder Alf Olaf Søreide, alf.olaf.soreide@kurbadet.oslo.no, tlf. 905 85 507 eller til styreleder Terje Dahl, terje.dahl@adventist.no, tlf. 32 16 16 70. Søknad sendes på e-post til styreleder innen 20. mai 2013. Stillingen er ledig fra 1. september 2013.

Årsmøte i Vestnorsk distrikt Solborg Folkehøgskole, Stavanger 31. mai og 1. juni 2013 Hovedtaler i år er: Sven-Inge Frantzen. Han var pastor i Texico distriktet i USA før han kom til Bergen i 2011.

Informasjon og program for voksne, barn og unge, og priser på overnatting og måltider finner du i brosjyrene som ligger i Adventkirkene i VND fra uke 16.

Påmelding innen 10. mai Påmelding sendes til: Øyvind Gjengstø, Einerkollen 25, 5172 Loddefjord. Du kan også ringe tlf. 88 00 98 89 eller sende e-post til oyvind.gjengsto@adventist.no

30

Ad vent N y tt 5 • 2 0 1 3

Norsk Helse- og Avholdsforbund, NHA, innkaller til Landsmøte/Generalforsamling, søndag 9.juni 2013, kl 10:00-12:00, på Tyrifjord Videregående skole, TVS. Invitasjonen til å være årsmøtedeltaker går til alle medlemmer i NHA og til alle andre som er interessert i helse- og avholdssaken.

NHA er Adventistsamfunnets egen helse- og avholdsorganisasjon, som samarbeider med de 27 rusmiddelpolitiske organisasjonene i Norge under paraplyorganisasjonen Actis. NHA engasjerer seg innen felt som rusmiddelbruk, tobakksbruk, fysisk aktivitet, kosthold/ernæring og de psykososiale utfordringene. NHA var først ute med røykesluttkurs gjennom «5-dagers-planen», og har en lang historie med matlagingskurs, helseseminar, utstillinger slik som Helse-Expo, og samarbeid med pastorene, skolene, barne- og ungdomsfeltet, Sunnhetsbladet og helseinstitusjonene. I en årrekke har NHA dessuten kunnet formidle store statlige overføringer til barne- og ungdomsarbeid både innenfor og utenfor Adventistsamfunnet.

Generalforsamlingen/landsmøtet er en viktig anledning for planer og videreutvikling av NHA. Programmet inneholder rapporter om aktivitet og økonomi, fulgt av styrevalg og aktivitetsplaner. Sistnevnte er nok det viktigste punktet, hvor vi håper på mange gode vyer, innspill, råd og strategier. Årsmøtetilbud 1: Helsemøte kl. 12:00-13:00 ved Sigve Tonstad, lege og teolog, nylig hjemvendt fra Loma Linda Universitet, hvor han har undervist i begge fagfelt. Han vil presentere et utvidet og tydeligere bilde av helse- og avholdssaken, tema han også foreleste om under LLU Vegetarkongressen nylig. Tematittel: Helse, avhold og økologi i bibelsk lys. Årsmøtetilbud 2: Alle deltakere ved NHA’s årsmøte/generalforsamling er velkommen som NHA’s middagsgjester kl.13:00 i TVS’ utmerkete restaurant.

NB: Påmelding innen mandag 3.juni til: Per de Lange, tlf 37 03 61 00, 901 83 859 E-post: per.de.lange@adventist.no

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

Hei på deg! ytt. en side i Advent N Dette er barnas eg til å bidra! Kanskje v Her har alle barn lo e som du har lyst til no ed m du holder på kje du liker å skrive å fortelle om? Kansler tegne? Alt som dikt, fortellinger el t Nytt blir premisendes inn til Advenfår en plass i bladet! ert – og det meste n, ADRA Norge, PostSend til Gry Hauge øyse.

R boks 124, 3529 @adranorge.no Eller til: gry.haugen

ved adra norge

Jeg har fått to nye venner i Afrika Her er Madalena og Cecilia. Madalena og Cecilia er veldig sjenerte begge to. Det tar ofte litt tid å bli kjent med nye mennesker, og det er helt greit!

De to jentene bor i en landsby som heter Lojong, i landet Sør-Sudan. Her ser du et bilde fra hvordan det ser ut der: Madalena og Cecilia går på en skole som ADRA bygget for noen år siden.

Skolen heter Lojong Primary School.

17. mai har mange flagg!

s, hvit snø, bjørkeblader, Norsk flagg i grønt gres det norske flagget er så i by, på land - Jeg synes mange andre flagg som vakkert! Men det finnes rød, hvit og blå. Hvilogså inneholder fargene Send meg svaret! ke land kommer du på? flagget til Vet du forresten hvordan l kan du Sør-Sudan ser ut? I så fal til meg? tegne det og sende hit Flagg er gøy!!

Madalena vil gjerne bli lærer når hun blir stor, men mammaen hennes synes at hun bør bli lege. Mamma og Madalena lager mer motstand i den store steinen slik at det blir lettere å male mel.

Madalena og Cecilia er født det samme året, og de begynte på skolen på likt. Men akkurat hvilket år og på hvilken dag de ble født, er det visst ingen som vet nøyaktig.

Ida, Isabel og Jonatan har tegnet noe de er veldig takknemlige for!

Mer om mine nye venner Madalena og Cecilia i neste nummer!

Foto: Frank Spangler, Gry Haugen, ADRA Norge

Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Vekkelse, reformasjon og økumenikk Bør vi markere 500 års jubileet for reformasjonen, og på hvilken måte skal vi eventuelt gjøre det? Disse spørsmålene ble diskutert i Norges Kristne Råd for noen uker siden. Representanter fra de forskjellige trossamfunn uttrykte sine holdninger. Da det var min tur til å uttale meg, sa jeg at adventister generelt mener at reformasjonen stoppet for tidlig, og at vi ønsker velkommen en markering av et slikt jubileum.

Samtalen endte med et ransakende spørsmål: «På hvilke områder trenger kristen-Norge vekkelse og reformasjon i dag?»

Verden over er det mye snakk om vekkelse og reformasjon i Adventistsamfunnet, og jeg skal være den første til å innrømme at vi trenger sårt en fornyelse i eget kirkesamfunn. Mange andre trossamfunn ser det samme behovet. Et relevant spørsmål er hva som skal danne grunnlaget for en slik vekkelse og reformasjon. Det var lengselen etter Jesus, lengselen etter Ordet og lengselen etter Den Hellige Ånds

kraft som drev de første adventister.

Det er disse tre lengslene som også må danne grunnlaget for sann vekkelse i endetiden.

Positiv økumenisme I adventistenes trospunkt nummer 13 står det: «Den universelle menighet består av alle som oppriktig tror på Kristus...» Denne uttalelsen anerkjenner at Jesus Kristus har sanne etterfølgere i mange menigheter. Ellen White rådet pastorer til å vise en dyp interesse for hyrdene i andre menigheter. Hun skriver: «Vi må be for dem og med dem». Saker av sosial karakter har ofte dannet grunnlaget for adventistenes økumeniske arbeid. Det bør vi fortsette med. Av teologisk karakter har vi en formidabel oppgave foran oss.

Altfor mange andre kristne vet lite eller ingenting om adventistenes tro og lære.

Vi må være langt mer synlige i andre kristne miljøer, hvis adventbudskapet skal bli kjent.

Negativ økumenisme På et dialogforum i Kristiansand nylig lyttet jeg nylig til en katolsk prest. Hans syn på kirken, presteskapet og sakramentene gjorde meg ganske svett på ryggen. Han sa rett ut at på sikt ønsker den katolske kirke at alle andre kristne skal komme inn under deres «paraply».

Det var lite ydmykhet og forståelse for andre synspunkter. Veien tilbake til moderkirken syntes å være den eneste rette. Da våknet adventisten i meg.

Sann økumenikk må være bygget på Sola Scriptura, Bibelen alene, og ikke Bibelen og tradisjonen. Jeg siterer videre fra adventistenes trospunkt 13: «… men i de siste dager vil det på grunn av et utbredt frafall bli kalt ut en «rest» som skal holde seg til Guds bud og troen på Jesus. Denne «resten» forkynner at dommens time er kommet, at frelsen finnes i Kristus, og at hans gjenkomst er nær.» Jeg tror mange andre kristne og ikke-kristne vil favne dette budskapet, hvis de skjønner at det er Jesus-sentrert, bibelbasert og presentert på en innbydende og entusiastisk måte. Millerbevegelsen var i høyeste grad økumenisk. Den var fundamentert på bibelsk sannhet og Den Hellige Ånds ledelse. Jeg tror en slik økumenisk bevegelse igjen kan bli vekket til live, med et budskap for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Jeg ber om at min menighet, din menighet og mange andre menigheter vil ha den ydmykhet og kjærlighet som skal til for å være med i en slik bevegelse.

Sann økumenisme vil aldri være overfladisk og grunn, men dypt forankret i Ordet og Den Hellige Ånds ledelse.

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistsamfunnet i Norge. Under etiketten ”Reidars Radar” vil Advent Nytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp tema som dukker opp på hans radar.