CHALLENGES! MED TIPS FRA PT-OLE
2
FACE FACE
KROPP MAT HELSENØKLER DRIKKE
8
Oppskriier
VI ER ALLE
GUDS BARN
HELSEBUDSKAPET OG EVANGELIET
SE KONKURRANSE PÅ BAKSIDEN AV BLADET!
H I L S E N
F R A
R E D A K T Ø R E N
historier.
HELSE – hva er egentlig sunt?
ADVENTungdom er gratis for alle unge
Drikker ikke adventister kaffe? Nei, jo, det er det jo mange som gjør! Hm… Når vi snak-
mellom 13 og 30 år og utkommer seks
ker om temaet helse og spørsmålet om hva som er sunt og usunt, må man i tillegg til å
ganger i året. Prisen for et årsabonnement
informere folk, vite at alle har frihet til å velge hvordan de vil bruke denne informasjo-
ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud, ved å informere og engasjere gjennom relevante artikler, viktige temaer og sterke
for dem som er over 30 er kr 300 (350 for utlandet).
nen… For eksempel er ikke alle adventister vegetarianere, og alle vegetarianere er ikke adventister. MEN som menighet burde vi vel bli flinke
ADVENTungdom tar gjerne imot, og opp-
til å oppmuntre hverandre og vise at vi setter pris på
fordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre
både store og små helsenøkler? Vi trenger ofte litt
og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens egen mening, og
motivasjon for å velge sunnere vaner. Helsereformen
er ikke nødvendigvis i tråd med bladets egne
er en viktig del av den tredje engelens budskap, og
meninger.
som et folk som bekjenner seg til denne reformen,
Redaksjonen forbeholder seg retten til å
burde vi ikke gå tilbake, men stadig ha fremgang.
redigere alt innsendt materiale.
Det er stort å sikre helsen ved å innta et riktig for-
Frist for innsending av stoff til
hold til livets lover. (EGW, Counsels on Health s. 49)
AU 3-2015: 6. mai
Vanja
Ansvarlig redaktør: Victor Marley Redaktør: Vanja Andersen Redaksjonsråd: Gry Beate Marley, Victor Marley, Vanja Andersen, Martine Lien, Jan Erik Arntsen, Pål Gunnar
Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, dersom du gir akt på hans bud og holder alle hans
Hogganvik, Linn-Eirin A. Haugen, Simen
forskrifter, da skal jeg spare deg for alle de sykdommer jeg la på
Trolsrud, Vemund Hasnes
egypterne. For jeg er Herren, din lege.» 2. Mosebok 15, 26
Layout og utforming: Norsk Bokforlag Layout forside og face2face: Sindre Hammersbøen Foto forside: Sindre Hammersbøen Andre illustrasjonsfoto: iStock.com Trykk: Øko-tryk, Skjern, Danmark Bladet trykkes med vegetabilske trykkfarger på papir som oppfyller strenge miljømessige krav. Kontaktinformasjon ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70 Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50
2
Innhold Hilsen fra redaktøren ......................................... 2 Sabbat og Salat ........................................ 3 Pionerene oppdager helsebudskapet ........ 4 face2face.................................................. 7 Helsenøklene............................................ 8 Er ”helsebudskapet” sunt?...................... 10 Er én dag i uka nok?............................... 12 Challenges! ........................................... 14 Dagens trenings- og kroppsfokus: Til å bli sunn eller gæren av? ............ 15
Oppskrifter ............................................. 16 To dokumentarer om kosthold ................ 18 Mat – hva er egentlig sunt? .................... 19 ”Blue zones”.......................................... 20 Gud – fiksjon eller virkelighet.................. 22 Hvilken Gud kjenner du? .........................23 Gud, lys og ondskap ............................... 24 Hvorfor skjer det ikke flere mirakler blant oss? ........................................ 27 – Vi er alle Guds barn ............................. 28 Et trygt hjem .......................................... 30
ADVENTungdom – 2-2015
INTRO-ARTIKKEL
Sabbat og Salat Av Per de Lange
Per de Lange er leder for Norsk Helse og Avholdsforbund
Costa Rica og Loma Linda. Nøkkelen er enkel: «Spis grønnsakene, vær positiv, vær snill mot andre og smil.» Andre har
Etter tre timer i studio i forbindelse med innspilling av vår
også fortalt om det, slik som National Geographic – bygget
siste CD trengte både Monica og jeg en pause. Vi gikk ut til
på adventistforskning i land som USA, Nederland, Japan,
teknikerne og kom snart inn i en hyggelig samtale. Plutselig
Australia, Danmark, Polen og Norge.
ser de på oss og sier: «Dere er jo adventister, dere.» Vi nik-
ket. «Dreier ikke det seg helst om sabbat og salat?»
deres norske studie: «Det kan ikke unnlate å gjøre inntrykk
S
Peter F. Hjorth og Hans Th. Waaler sa i konklusjonen til
at adventistene på religiøst grunnlag har funnet frem til iden har jeg tenkt mye på forslaget deres. Både
hele det knippet av risikofaktorer som mange års medisinsk
sabbaten og salaten er to synlige sider ved oss ad-
forskning så møysommelig har avdekket.» Som en menighet
ventister: «Søndag på lørdag og nøttestek». Men
har vi oppnådd en viss anerkjennelse gjennom «salaten»,
samtidig har disse to til tider vært gode medspillere for
helsebudskapet.
legalisme. Måten man helligholder sin hviledag på og livs-
stilen man følger, er så mye mer synlig enn bønneliv og
Joseph Bates og Ellen G White – foruten holdninger i sam-
trosbekjennelse. Vi kan jo til og med sjekke hverandres hel-
tiden, tidligere tider og Bibelen. Jesus sa at han var kommet
ligdagsvaner og livsstilsvaner og sette karakterer.
for å gi oss «liv og det i overflod» (Joh 10,10). Gud ønsker
å frelse hele oss – med ånd, sjel og legeme. Helsebudskapet
Men jeg fikk også en annen tanke: Kunne det tenkes at
Helsebudskapet vårt har lange røtter med navn som
både sabbaten og salaten kunne fungere som altruistiske
er ikke et legalistisk ekstrakrav for frelse, men et tilbud for
verktøy, måter å gjøre livet bedre for andre på, for så å bli
at vi skal ha det godt og dele det med alle andre. I dagens
bedre for meg selv også? Mer om positiv og altruistisk sab-
krisedebatter rundt klima, miljø, mat, rus og finanser repre-
batsfeiring finner du i Sigve Tonstads bok, «The lost mea-
senterer helsebudskapet et fyrtårn og en forløper. Helsebud-
ning of The 7th Day».
skapet i sin tverrfaglighet og som et utvidet helsebegrep gir
en motkultur til moderne fokus på industriell og økonomisk
Når det gjelder salaten, den grønne livsstilen og helse
budskapet, kan jeg nevne stikkord som helse, rusfrihet,
egoisme. Solidaritet og nestekjærlighet, skapertro og håps-
miljø, klima, bærekraftig utvikling og dyrevelferd. Mange
fokus, frelse og åndelig vekst representerer motkulturen
foretrekker å lese listen i motsatt rekkefølge. Som vi ble
som vår verden så sårt trenger. Helsebudskapet er en verdi-
skapt av Gud, gav han oss også et forvalterskap for skaper-
full gave fra Gud – internt og eksternt – ikke minst i vår tid.
verket. Dessuten anbefalte han familievekst, slik at vi også
«Sabbat og salat» ble en god tanke for meg.
forvalter skaperverket for våre barn. Det innebefatter ansvar og omsorg for alle – også for de som lider, sulter og savner en fremtid. Nestekjærlighet og solidaritet gir grunnleggende svar på miljø- og klimakrisene, til forskjell fra vekstfilosofi og egoisme. Dessuten er vi enige med miljøaktivistene i at denne verden egentlig knapt står til å reddes. Til forskjell fra dem har imidlertid vi et håp om en ny himmel og en ny jord. Forfatter Dan Buettners bok om de blå sonene vektlegger 100-åringenes hjemland, så som Sardinia, Okinawa,
ADVENTungdom – 2-2015
3
HOVED-ARTIKKEL
Pionerene oppdager helsebudskapet Utdraget er hentet fra boken Ut i all verden! Av C. M. Maxwell (bearbeidet/redigert av redaksjonen) Dødsannonser over barn, ungdommer ”DØDSFALL. Jessie
”DØDSFALL. Dorcas
og unge foreldre som tappert prøver å
Alvira døde av difteri
Z., konen til Alfred
smile gjennom tårer, finnes i hvert eneste
10 måneder og 15 dager
Hurlburt, døde av
nummer av Review (adventistblad) rundt
gammel. Dette er det
tuberkulose 31 år
midten av det nittende århundre. Disse
andre barnet som bror og
gammel. Hun etterlater
annonsene står ofte sammen med en
søster Ross har mistet i
seg mann og fem små barn
detaljert beskrivelse av sykdommen, den
løpet av en uke på grunn
som sørger over tapet av
dødes hengivenhet og ordene ”sover i
av difteri…”
henne…”
Jesus”. Hyppigheten av dødsfallene står etter den moderne standard ikke på noen måte i forhold til størrelsen på adventbevegelsen. Vi blir ganske snart overbevist om at noe er virkelig galt fatt. Gud ville helt sikkert ha foretrukket at hans trofaste barn skulle leve, ikke sove i Jesus.
Lyset om Kristi gjerning i Det aller
helligste der han står ved siden av de ti bud og sletter ut synd, overbeviste snart syvendedagsadventist-pionerene om at Jesus ønsket at hans etterfølgere skulle være hellige. Og ved hans nåde skulle de samarbeide med ham i helliggjørelsen ved at de på en fornuftig måte holdt hans moralske lov. Derimot tok det mange år å bli klar over at himmelen også var forberedt på å hjelpe dem til å være sunne og friske ved at de samarbeidet med de fysiske lovene.
Det er blitt sagt at den eneste pio-
neren som holdt seg frisk, var Joseph Bates. Han var bare syk noen få dager i hele sitt liv, hvis vi ikke regner med hans siste, korte sykdomsperiode. Og han visste hvorfor han var frisk. Han drakk verken kaffe eller te. Han levde på nøysom, vegetarisk diett og tilbrakte mye av sin tid utendørs på reise for å omvende
4
ADVENTungdom – 2-2015
HOVED-ARTIKKEL
syndere og for å få dem til å leve som
det var dag eller natt. De så ingen sam-
dag den 21. mai 1863. Lyset angående
hellige.
menheng mellom kosthold og sykdom
helselovene kom i et syn femten dager
eller mellom fordøyelsen og plagene.
senere, fredag kveld den 5. juni. Det
ha visst hva som var i veien, så hvorfor
De holdt vinduene lukket av frykt for å
ble holdt teltmøter i landsbyen Otsego,
gjorde de ikke noe med det? Svaret er
bli forkjølet. De trakk for gardinene for
Michigan. Frammøtet var dårlig, antage-
at de ikke visste hva som var i veien. Selv
at møblene ikke skulle falmes. De badet
lig på grunn av den alminnelige engstel-
legene på den tiden visste ikke hva som
sjelden. Enten arbeidet de for mye eller
sen over borgerkrigen som nådde sitt kli-
var årsaken til sykdom. Et notat i Ange-
de mosjonerte for lite, alt ettersom hvil-
maks ved Gettysburg tidlig i juli. Ektepa-
line Andrews’ dagbok er opplysende:
ken stemning de var i eller hvilket behov
ret White og noen andre bestemte seg
Men, da vil du kanskje si, de må
de hadde. Nesten ingen så at måten de
for å kjøre bort dit i helgen for å hjelpe
Carlos Beeman døde i morges ved
levde på, var en måte å dø på.
til med å tale og oppmuntre brødrene til
femtiden. Han hadde hatt vondt i hal-
å fortsette. De holdt solnedgangsandakt
sen noen dager. I går ble det stukket
hadde ingen annen idé om hodepine,
på gården til Hilliard, og da de nesten
hull på byllen, og vi trodde han ville få
dårlig fordøyelse, kvalme, feber osv. enn
var ferdig med å be, la Ellen hendene
en god natts hvile. Han spiste en solid
at det stort sett var utenfor vår kontroll
sine på James og tryglet om at han måt-
aftens. Ved 11-tiden ga konen ham
og … bestemt av Guds hånd.”
te bli frisk. Plutselig hørte de henne si:
en dose morfin slik som legen hadde
Adventister har naturlig nok aldri
”Glory! Glory! Glory!” Med dette visste
foreskrevet. Han sovnet øyeblikkelig,
tillatt brennevin, og i 1850-årene ble de
de at hun fikk et syn. Gruppen satte seg
men våknet ikke igjen. Noen sier hans
også klar over tobakkens skadevirknin-
igjen og ventet på resultatet.
død skyldes én ting, noen mener den
ger. Mer enn en av de troende kastet
kommer av noe annet. Legen sier
snadden i ovnen eller begravde den i
over og hun hadde tatt de karakteristis-
halsen var sår og råtten.
en plogfure. Men et forsøk fra et heller
ke dype innåndingene, ba de henne om
kranglevorent ektepar i 1858 på å tvinge
å fortelle hva hun hadde sett. Men alt
Teorien om bakteriene lå ennå i framti-
den unge menigheten til å slutte å spise
hun kunne si, var at det var så merkelig
den. Så sent som i 1840-årene foretok
svinekjøtt, førte til et vitnesbyrd fra
at de ikke ville greie å forstå alt sammen
fremdeles enkelte leger årelating på sine
søster White om at englene ikke ledet
på én gang.
pasienter. De trodde at for mye vitalitet
menigheten raskere enn det de visste var
forårsaket sykdom. I 1850-årene ble
fornuftig. Enkeltpersoner som gikk for
emner. Ellen Whites referat, som ble
opium, kalomel, kvikksølv, arsenikk og
fort fram, måtte ta et skritt tilbake.
skrevet litt senere, og som også var mer
stryknin hyppig anvendt for å ”ta knek-
omfattende på grunn av noen etterføl-
ken på sykdommen”. Ved slike midler
enkeltindivider her og der hvor en tror
gende syner, begynte med en beskrivelse
døde nok flere pasienter av legens
noe og en annen noe annet,” sa hun.
av Adam og Eva i deres skjønne hjem
behandling enn om de ikke hadde fått
Den store oppgaven bevegelsen stod
i Eden. Meget alvorlig ble ”animalsk
noen behandling i det hele tatt.
overfor i 1858, var organiseringen. Gud
føde” (kjøtt) anklaget for å være ho-
ønsket tilsynelatende at brødrene skulle
vedårsaken til den menneskelige rases
begynnelse, og man hadde akkurat be-
slå seg sammen til en enhet. De måtte
forfall. ”Svinekjøtt” ble spesielt fordømt,
gynt å bruke bedøvelse. Det fantes ikke
kunne betro hverandre ledende stillinger
men også alle andre former for kjøtt fikk
røntgen, antibiotika eller antihistamin.
og være forenet som én i Kristus før
sin del av skylden.
Praktisk talt ingen ”kom på sykehus”.
han kunne gi dem ytterligere lys. Med
Sykehusene var ikke så lett tilgjengelige.
en gang de hadde lagt organisasjonen
holdige drikker, krydder og fete desser-
Selv aspirin var ukjent.
av generalkonferensen bak seg, fikk en-
ter. Tobakk ble fordømt som ”en gift av
Kirurgien var fremdeles i sin spede
De fleste mennesker spiste og drakk
Som en av dem erkjente senere: ”Vi
”Gud leder et folk, ikke noen få
Tre kvarter senere, etter at synet var
Synet inneholdt en hel rekke av
Synet talte imot bruken av alkohol-
glene tydeligvis beskjed om at tiden om-
det mest bedragerske og onde slaget”,
det som var for hånden, og som de
sider var inne til å snakke om spising av
og te og kaffe fordi det virket ”slik som
hadde lyst på, ofte i store mengder,
svinekjøtt og andre beslektede temaer.
tobakken”, men i mindre målestokk.
sterkt krydret og når som helst, enten
Å spise for mye, selv av god mat, og
ADVENTungdom – 2-2015
Organisasjonen var et faktum tors-
5
HOVED-ARTIKKEL
å spise mellom måltidene eller like før
tiden ble den nye livsstilen kalt ”helse-
mator, har ikke levd skikkelig.” Hadde
sengetid, var spesielt usunt. Overarbeid
reform”. Ordet reform var populært.
helsereformen sett dagens lys hundre
ble fremholdt som et stort onde. Når
Mange andre reformer ble støttet eller
år senere, ville reform kanskje ha blitt
det gjaldt sykdomsbehandling, fikk Ellen
hadde nylig blitt støttet i Amerika: Feng-
til revolusjon, og hele ideen blitt lansert
White instruksjon om å rope et kraftig
selsreformen, asylreformen, jordbruksre-
som en revolusjon for å komme i form.
varsko mot bruken av ”giftige medika-
formen, utdannelsesreformen og andre.
menter” som arsenikk osv.
Det var en ”reformenes tidsalder”, og
å revolusjonere folks liv til det bedre.
sitatet av Horac Greeley understreker
Han ønsket at de skulle bli sunnere, hel-
dette: ”Den som ikke har vært refor-
ligere og lykkeligere.
Hvis de hadde sluttet med den usunne
maten, de ufornuftige vanene og de gif-
Det er tydelig at Herrens hensikt var
tige medikamentene, ville de i sannhet ha fått et bedre liv, men det var også råd på den positive siden: Drikk mye rent vann, mosjoner regelmessig utendørs, slipp inn sol og frisk luft og ta et daglig bad.
Alt sammen var jo så fornuftig. I dag er
det vanskelig å skjønne at hun til og begynne med ikke visste hvordan hun skulle forklare alt på én gang. Men på den tiden virket det sikkert både nytt og merkelig.
Slett ikke alt hun så i sine syner om
et sunt levesett var kunnskap som menneskene fikk for første gang. Adventistene hevder da heller ikke noe slikt. Gjennom innflytelsen til mange tidligere og samtidige røster hadde vannbehandlinger, et vegetarisk kosthold, bruk av hel hvete i brødet og en mengde andre sunnhetsrettede reformer fått flere tilhengere i Amerika før 1863. Ettersom Ellen White begynte å lese mer inngående om emnet etter synet hun fikk, ble hun slått av parallellene mellom hva hun leste og hva hun hadde blitt vist. Hun ventet åpenbart at likhetene skulle tjene som en slags godkjennelse og hjelpe mennesker til å akseptere hennes syner.
Evangelisten Waggoner uttrykker i
en tale fra 1866: ”Vi påstår ikke at vi er pionerer innen helsereformens generelle prinsipper, … men vi hevder at ved hjelp av den metoden Gud valgte (Ellen Whites syner) er de blitt åpenbart klarere og kraftigere. På den måten får helsereformen større effekt”. I tråd med uttrykksmåten på den
6
VÄSTERÄNG
Summer of 2015 SWEDEN
& lleybo llBeach Vo p D.I.Y. Cam 4 June 9-1
ars... 18–99 ye between For those ponents, of 4 co m consists e to cho ose which p m ca m The are welco participate in. and yo u u want to yo s) e( n o ”: The inau Beach Cup räng’s new e th n o te r 1. ”Walk nament for Väs ange d o ve gural to ur eyball co urts. Arr teams. d ll re vo te h reg is beac end w ith the week uring the Scho o l d Vo lleyball play w ith others 2. Beach d so metise an week. Prac the basics or just mplishe d co n and lear If yo u are an ac rs! . thing new e and teach othe m player, co g cosins, evenin low on g devotio rg 3. Mornin worship, and afte ). ness and ock (Altark lippan R the Altar and urself ”) , . ”do it yo le, play fo otball .e (i . Y I. dd 4. D. teräng, pa t-tub, etc. äs V y jo en t in the ho sauna, si h a minito all w it ned an p is open This cam eparation and pl enjoy pr mum of – so get ready to uld like o activities in the way yo u w Väs teräng to. 31 ate: May ication d Last appl e options: three pric There are -Sunday 1200 SEK * Tuesday -Fri day 700 SEK * Tuesday unday 700 SEK * Fri day-S ntact: Please, co ntis t.se Inquiries? ar.eriksson@adve n n gu karl-
entis t.se www.adv
Year of Teens & Youth! ADVENTungdom – 2-2015
2
face
face
En sunn livsstil innebærer veldig mye forskjellig, så vi har spurt noen energiske unge om hva de forbinder med en sunn livsstil! Dette er Face2Face - en spalte hvor du får møte andre ADVENTungdommer og høre noen av deres tanker om temaet. www.livsstilsklubb.no
Linn Beate For meg vil det å ha en sunn livsstil gå inn under mange deler av livet. Ofte tenker vi på hva vi spiser og/eller ikke spiser og hvor mye vi trener - og det er en stor del av det, men jeg tenker at alle de andre seks helsenøkklene også spiller en stor rolle. Å komme seg ut i solen, få frisk luft, drikke nok vann, ha måtehold i livet og få nok søvn er også veldig viktig. Ja, til og med å ha et forhold til Gud vil jeg si har noe med en sunn livsstil å gjøre. Jeg merker i alle fall det på min egen kropp at når jeg klarer å få en god balanse i alle disse tingene, så føler jeg meg desidert best.
AudioVerse har delt en link.
Gabriella
Vi adventister har jo fått helsebudwww.audioverse.org skapet å æ må si at æ e forferdelig glad Sunnhetsbladet delte en link. for at æ har fått lov til å vokse opp på et vegetarisk k osthold! Det å få vegetarwww.sunnhetsbladet.no ianism inn med morsmelka e jo som å få noen ekstra Robert år å leve helt gratis. Uten det å måtte streve for det En sunn livstil er et fordi man ikkje e vant til sunt og godt samspill det. Derimot har æ ikkje mellom hode og lltid vært kristen. Og under a resten av kroppen. Det å ha det den perioden har æ bra med seg selv og de rundt konsumert kjøtt, gris, kaffe, deg. Et liv preget av mye humor, alkohol, tobakk - u name it! samtidig som du har et fornuftig Men etter at æ har kommet kosthold med en god porsjon tilbake til Gud for ca 2 år mosjon Leve etter gode verdier siden har æ begynt å tenke og ta med Gud i hverdagen! mer å mer på det med kosthold. Æ spis fremdeles litt kjøtt av og til men har Hei! kutta ut gris, alkohol og tobakk. Kaffe drikker æ av Hva innebærer å til skjøl om æ prøve å det å ha en sunn unngå det fordi det e livsstil? usundt. Men bare fordi man e vegetar å ikkje drikk kaffe så betyr ikkje det at man e sunn hvis man spiser masse kaker, godteri og sukker. Poenget e at æ vet ka som e bra å ka som ikkje e bra å har lyst til å streve etter det beste på en sunn å avslappet måte
Emilie
Jeg mener at det å ha en sunn livsstil betyr at man tar vare på kroppen sin. Dette innebærer blant annet å spise ordentlig, å trene og å gjøre ting som er godt for kroppen din.
Henning Det er å leve livet på en måte som gir best mulig helse! For eksempel gjennom mosjon, kosthold, sosialt samvær og åndelig trygghet
Sindre Hammersbøen og 1 207 andre liker dette.
ADVENTungdom – 2-2015
7
1 3
frisk luu
sollys
hvile
vann
6
kosthold
7 8
fysisk aktivitet
tillit
rusfrihet
8
ADVENTungdom – 2-2015
HELSENØKLENE Av Jan Erik Arntsen
FRISK LUFT
HVILE
Det er viktig at luften du puster inn ikke inneholder for mye
Vi lever i en stressende hverdag. Alt skal gå så fort som mulig,
CO2. Kald og frisk luft er med på å kjøle ned kroppen, og
og da er det fint at Gud har satt av tid til hvile. Natten er en
det anbefales derfor å sove med vinduet åpent slik at den
tid da det er mørkt ute og kroppen forteller deg at det er på
oppbrukte luften byttes ut gjennom natten. På denne måten
tide å sette den biologiske datamaskinen på hvilemodus. Det
kan du alltid ha frisk luft på soverommet. Her kan det også
er veldig viktig for muskler, hjernen og de andre delene av
nevnes at det er best å bruke de minimum 30 minuttene
kroppen at du får minst 8 timer søvn i døgnet. Adventkirken
med fysisk aktivitet ute fordi det som regel er best luftkvali-
har også sabbaten som en ukentlig hviledag hvor man får
tet der.
mulighet til å koble av fra hverdagens stress og fokusere på vårt forhold til Gud og medmennesker.
SOLLYS Sollys er en viktig kilde til vitamin D. Det er veldig lett å bli
FYSISK AKTIVITET
deprimert om vinteren fordi det er lite sol eller mørketid,
Det anbefales på det sterkeste at alle voksne setter av minst 30
avhengig av hvor i Norge du oppholder deg. Sollys kan få
minutter av hver dag til fysisk aktivitet. For barn og ungdom
deg til å føle deg bedre og reduserer sjansen for å bli depri-
anbefales det minst 1 time om dagen. Det anbefales også å
mert betraktelig. Sollyset er også viktig for å skape en god
være i fysisk aktivitet sammen med andre. Det er ofte lettere å
døgnrytme.
sovne om kvelden hvis kroppen er sliten etter fysisk aktivitet.
VANN
RUSFRIHET
Vann er livsviktig for mennesker. Omtrent 2/3 av kroppen
Det kommer ikke som et sjokk at adventkirken tar avstand
består av vann, og hjernevevet består av omtrent 85% vann.
fra rusmidler. I 1 Korinterbrevet 5,12 står det: «Jeg har lov
Vann er viktig for å kjøle ned kroppen og for å skylle ut
til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men
avfallsstoffer. Anbefalt vanninntak varierer ut fra årstid, opp-
jeg skal ikke la noe få makt over meg». Dermed burde vi
holdssted og energibruk. Men det anbefales å drikke minst
holde oss unna ting vi kan bli avhengige av og spesielt stof-
2 liter om dagen.
fer som er helseskadelige.
KOSTHOLD
TILLIT
Et sunt kosthold er forbundet med en sunn livsstil. Et
Tenk så fantastisk det er å vite at det finnes en Gud som
plantebasert kosthold gir optimal helse og anbefales av
elsker akkurat deg uendelig høyt og ønsker det beste for
helsedirektoratet. Det kommer også tydelig frem i Bibelen
deg. Som kristen stoler man på at han tar vare på oss og
at et plantebasert kosthold anbefales. Det er viktig å vari-
beskytter oss mot det onde. Det er også viktig med gode,
ere kostholdet slik at man får dekket kroppens behov for
tillitsfulle relasjoner til andre mennesker for å oppleve trygg-
næring.
het, og dette gjelder både unge og eldre.
ADVENTungdom – 2-2015
9
PASTOR-ARTIKKEL
Foto: ADAMS / Tor Tjeransen
Er «helsebudskapet» sunt? Tekst: Harald Giesebrecht
Fysisk forfall
Illustrasjon: Tanja S. Michaud
En stund etter at jeg kom hjem til Norge igjen, ble jeg redaktør for Sunnhetsbladet og var det i tre år sammen med Per de Lange.
Det begynte så bra. Men et lite mindretall lyktes ganske godt i å vaksinere en hel generasjon mot både helsebudskapet og Ellen White.
Det opplagt geniale i det vi i over 100 år hadde formidlet, ble
svar for mat og ressurser. I denne tiden merket vi hvordan helse-
J
enda mer forankret i meg. Per sådde også tanken i meg at livsstil handler om mer enn kropp og helse. Det handler om globalt an-
eg vokste opp med et anstrengt forhold til det såkalte «hel-
bølgen for alvor skylte over Norge. Alle bladene og avisene skrev
sebudskapet». Det hadde begynt så bra med adventister
plutselig om mat og helse. Konkurransen var beinhard.
som etter Jesu eksempel ville hjelpe mennesker til et bedre
Det ironiske er at så snart jeg begynte som redaktør (min
liv med mindre sykdom og lidelser. Men av ulike grunner kom
første ordentlige jobb), begynte jeg også å legge på meg. Og
jeg til å forbinde det med en «jeg-er-helligere-enn-deg» hold-
gradvis over det neste tiåret ble jeg i dårligere og dårligere form.
ning basert på hva man spiste og ikke spiste. En del mennesker
Helt til en tur på loftet satte meg ut i lange tider, og å knytte
rundt meg gjorde nemlig dietten til det synlige tegnet på hvor
skolissene fikk det til å svartne for øynene på meg.
hellig man var blitt. Det dukket stadig opp mat-ekstremister som mente vi vanlige adventister utsatte Jesus gjenkomst ved
Bill Hybels som helseprofet
å spise ost eller kjøtt… for det hadde Ellen White sagt… eller
Det var vel omtrent midt i denne perioden at jeg hørte Bill
noe i den retning i hvert fall. Med slike metoder vaksinerte et
Hybels, en kristen leder som har inspirert meg på mange områ-
lite mindretall en hel generasjon mot både helsekost og Ellen
der, snakke om helse. Fritt etter hukommelsen sa han noe slikt
White.
som at: «Du sitter på Burger-restauranten og tenker at du burde
Det morsomme med dette sett i bakspeilet er at jeg, selv
be Gud velsigne maten… men du burde jo i stedet be Gud om
med mitt «mindre helliggjorte kosthold», levde sunt. Jeg er
at maten skulle trille av tallerkenen og ned på gulvet.» Jeg hus-
vokst opp på et overveiende vegetarisk kosthold og tilbrakte
ker at jeg tenkte at det var ganske spenstig sagt av en ikke-ad-
store deler av fritiden utendørs. Men «helsebudskapet» ble for
ventistpastor. Men så fortsatte han: «Hvis du spiser riktig, sover
meg mennesker som prøvde å påføre meg dårlig samvittighet
nok og trener passe, vil du ha 20 % mer energi. Tenk hva det
og fanatisme.
betyr for Guds rike at du har 20 % mer energi å gi. Dag etter
Da jeg studerte teologi på Newbold Col-
dag. Uke etter uke. År etter år.» Det gjorde inntrykk. I min opp-
lege, hadde vi et fag som het Healthprinciples med en dame som så ut
kropp» var en bolig for ånden og en del av Guds skaperverk.
som Ellen White. Men kurset var
Når jeg feiret Gud som skaper hver sabbat ble det galt å gå ut
veldig inspirerende og ble avsluttet
og ødelegge skaperverket hans de andre seks dagene i uka med
med at læreren bad oss hjem til
usunn livsstil. Dessuten fortjente Den hellige ånd et godt tem-
seg på vegan-mat og sunne kaker
pel. Og om jeg til og med kunne slutte med ost, ville det gå mer
som faktisk smakte supergodt. Det gjorde ikke noen forandring i måten
10
vekst hadde helsebudskapet hovedsakelig handlet om at «min
blod til hjernen slik at jeg hørte Den hellige ånd bedre.
Men dette var likevel i mitt hode blitt til et heller selvsentrert
jeg levde på, men jeg fikk i hvert fall
prosjekt. Det handlet om min kropp, mitt gudsforhold, min hel-
øynene opp for en måte å presentere
liggjørelse. Bill Hybels hadde med én setning fått det til å handle
helse-arven vår på som jeg kunne
om «de andre», om tjeneste, om å bygge Guds rike… Jeg mer-
være stolt av.
ket at det tente meg på en helt annen måte.
ADVENTungdom – 2-2015
PASTOR-ARTIKKEL
Hvordan følger man Jesus i å helbrede og befri mennesker
fra ødeleggende krefter i en slik setting? Gir det mening å snakke om 20 % mer energi når folk går under fordi de allerede gir mer enn de makter? Trenger vi et nytt psykisk helsebudskap? Trenger vi kanskje en nådedrevet protestbevegelse mot kroppshysteri og prestasjonsjag? Tilfluktsrom der andre ting er viktigere?
Eller kanskje er det, om vi ser etter, nøkler også for vår psyke
tid i det gode gamle helsebudskapet: Spis godt, drikk mye vann, Nytt liv med Grete I 2008 stod det så ille til med helsa at jeg endelig ble motivert for å gjøre noe. Jeg meldte meg på et Grete Roede-kurs for menn, begynte å trene, gikk ned 16 kg og fikk et helt nytt liv. Barna mine fikk en pappa som faktisk orket ting… jeg ble sjeld-
beveg deg ut i sol og frisk luft minst en time om dagen, praktiser måtehold på alle områder, prioriter hvile og sabbat og øv deg i å stole på Gud! Det enkle er ofte det beste.
nere syk og hadde mye mer energi å gi til jobb og tjeneste. Jeg fleiper med at nest etter Jesus, er det ingen som har gjort så mye som Grete Roede for å gi meg et nytt liv. Og samtidig vet jeg at jeg har flaks som har en kropp som responderer så fort og lett på et slikt program. Men å fokusere på helsa var altså ikke så selvsentrert som jeg trodde. Bill Hybels hadde helt rett. Bare at i mitt tilfelle var uttellingen kanskje enda større. Hamburgersug Men når jeg nå for tiden av og til får skrekkelig lyst på en hamburger (for det gjør jeg), er det verken kampen mot vekten (for den er der fremdeles) eller «helse-budskapet» som gjør at jeg nøler. Det er tanken på hvordan dyrene blir behandlet før de blir slaktet, kunnskapen om hva soyaforet til de «sunne norske kuene» koster regnskogene i Amazonas, og den enkle matematikken som sier at oppdrettskuer er sløsing med ressurser i en verden med sult som gjør at jeg i 9 av 10 tilfeller lar være. I solidaritet… Som en protest. Ikke fordi jeg må. Men fordi jeg føler ansvar for å være den forandringen jeg som Jesus-etterfølger ønsker å se i verden. Vanskelig balanse I dag er det et enormt fokus på både prestasjon og kropp, og verken jenter eller gutter slipper unna. Om du ikke trener noe som helst, er du unormal. Har du aldri tenkt på hva du putter i deg, er du hjernedød. Har du spiseforstyrrelser eller komplekser for hvordan du ser ut, er du heller normal. Og har du innen du er 30 pådratt deg en alvorlig depresjon i forsøket på å nå opp til umulige idealer, tilhører du også en raskt voksende prosentandel av aldersgruppen din.
ADVENTungdom – 2-2015
11
TEOLOGISTUDENTEN
ER ÉN DAG I UKA NOK?
rt e s n o K
Av Marita Andersen
Trene
e s l e v ø r Ko
12
r
u Hyttet
ADVENTungdom – 2-2015
TEOLOGISTUDENTEN
Vi vet mye om hva vi skal gjøre for å få bedre helse, vi får det med oss gjennom bl.a. facebook, instagram, fitnessblogger, nettaviser, og ikke minst SDAs helsebudskap. Du har kanskje hørt om oppskrifter til god helse som akronymet NEWSTART – som står for Nutrition, Exercise, Water, Sunshine, Air, Rest, Trust in Divine Power. Alt dette er vel og viktig når det kommer til egen helse. Men hva med andres helse?
S
om menighet har vi et ansvar for å ta vare på hveran-
våre. De ser kanskje ikke ensomme ut der de sitter og hvis-
dre, som mennesker har vi et ansvar for å ta vare på
ker litt med sidemannen under gudstjenesten. Men det er
hverandre. I 1. Mosebok skapte Gud mann og kvinne
kanskje fordi lørdagen er den eneste dagen i uka de ikke er
til å ta vare på hverandre og ta vare på jorden, det er vårt
ensomme. Hva kan vi gjøre for de ensomme? Være deres
kall som mennesker. Og som menighet
venn en sabbats morgen, kanskje til og
skal vi være familie og ta vare på hverandre
med gå en tur sammen etter potluck’en i
(som så mange reflekterte mennesker skrev
Ordet hverandre er
om i forrige AU). Ordet hverandre er nevnt
nevnt 104 ganger i NT
kirka? Være deres venn én dag i uka? «Om lag halvparten av den norske be-
104 ganger i NT, det er ingen tvil om at vi
folkningen (litt flere kvinner enn menn) får
skal ha nære relasjoner til hverandre, elske
en psykisk lidelse/plage i løpet av livet.»2
hverandre «for better or for worse, for richer, for poorer, in
sickness and in health».
i benkeradene våre, både individer med lettere psykiske
lidelser som enkle fobier, andre avgrensede angstlidelser,
Har vi plass til de syke blant oss? Mange har nok hørt
Selvsagt sitter også mennesker med psykiske lidelser
analogien om at kirka skal være som et sykehus hvor vi
lettere til moderate depresjoner, lettere spiseforstyrrelser,
kommer for å leges, ikke et sted de friske møtes. For sann-
lettere ruslidelser osv. og individer med mer alvorlige psy-
heten er jo at vi er alle syke, vi er alle gjennomsyret av synd.
kiske lidelser.
Men hva med dem som har faktiske sykdommer, kroniske
sykdommer, terminale/uhelbredelige sykdommer eller psy-
benkeradene våre, de vi ser på vår venstre side og på vår
kiske lidelser? Har vi plass til dem? Eller er vi mer opptatt av
høyre side, de vi ser nakken på lørdag etter lørdag, de vi
«friskhet» og «sunnhet»? Helsebudskapet lenge leve.
kjenner puster i nakken vår under allsangen, er å være
deres venner! Og da mener jeg ikke bare én dag i uka.
Selvsagt er det viktig med en sunn livsstil, men en
Det første enkle steget å ta for å ta vare på folkene i
sunn livsstil er ikke en oppskrift på et friskt liv. Realiteten
er at uansett hvor mye vi følger helsebudskapet og andre
sjon hvor diagnosen deres skaper et stigma som gjør at
sunnhetstips, så blir menighetsmedlemmer syke. Venner
man kan glemme deres menneskelige behov som venn-
blir syke. Familie blir syke. Da nytter det ikke å løpe rundt
skap og fellesskap og i stedet ser deres medisinske behov.
og skrike «NEWSTART» til dem, det er på tide at vi kjen-
Vi er ikke leger, vi er kirkegjengere. Vi skal dekke de med-
ner vårt menneskelige kall og tar vare på dem. Ikke bare
menneskelige og åndelige behovene til hverandre.
inkludere dem, ikke bare la dem få en plass i benkeraden
lørdags morgen. Ett problem med inkludering er at det får
å spise sunt, mosjonere, få frisk luft osv. bare én dag i uka.
menneskene inn i samme rom, men ikke nødvendigvis så
Dette gjelder vel også våre relasjoner til hverandre? Hvis vi
mye mer enn det.
vil ta ordentlig vare på hverandre, er da én dag i uka nok?
__________________________
«Flere enn hver femte av oss føler seg ensomme. Hele
Det gjelder alle, friske som syke. Men syke er i en posi-
Når det gjelder vår egen helse, vet vi at det ikke er nok
70 000 nordmenn har ingen nære fortrolige eller venner
1
https://helsenorge.no/psykisk-helse/isolasjon-og-ensomhet
de kan vende seg til når de trenger noen å snakke med.»1
2
http://www.psykol.no/Foreningen/For-pressen/Fakta-om-
psykiske-lidelser
Det sitter mange ensomme mennesker i benkeradene
ADVENTungdom – 2-2015
13
! S E G N E L L CHA
TIPS FRA PT-OLE HOPPETAU: Husk at du kan
Hvorfor ikke starte eller avslutte dagen med en liten ut-
variere intensitet/hastighet på
fordring? Her får du noen ideer til en kort, men intensiv,
hoppingen.
treningsøkt eller et par enkeltstående øvelser du kan teste ut i treningsprogrammet. Dersom du merker at utfor-
SQUATS:
dringene er for lette eller for vanskelige, tilpasser du dem
Still deg slik at du står med skulder-
bare slik at utgangspunktet blir riktig for deg. Lykke til!
bredde på beina. Tær og knær skal peke samme vei. Start bevegelsen med å gå bak med rumpa, som om
HOPPETAU Uke 1
Uke 2
Uke 3
Uke 4
5 økter
5 økter
5 økter
5 økter
7 min
12 min
17 min
22 min
du skal sette deg i en sofa. Ha hele tiden tyngden på bakerste delen av foten (hælen). Hælen skal ikke løfte seg fra gulvet. Sitt ned og press i fra gulvet når lårbeina er parallelt med
SQUATS
gulvet.
Dag 1 Dag 2
Dag 3
Dag 4
Dag 5
Dag 6
35 stk
40 stk
45 stk
50 stk
50 stk
40 stk
PLANKEN: Stram magen og unngå svai i kors ryggen. Sterk i skuldre, men prøv å ikke skyte rygg på toppen av skuldrene. Tenk at nakken er en forlengelse av ryggsøylen, så et godt tips kan være å se ned i gulvet under denne øvelsen.
PLANKEN Uke
14
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Søndag
1
40 sek
40 sek
45 sek
45 sek
50 sek
50 sek
2
55 sek
55 sek
60 sek
60 sek
1 min, 5 sek
1 min, 5 sek
3
1 min, 10 sek 1 min, 10 sek
1 min, 20 sek 1 min, 20 sek 1 min, 30 sek 1 min, 30 sek
4
1 min, 40 sek 1 min, 40 sek
1 min, 50 sek 1 min, 50 sek 2 min
2 min
ADVENTungdom – 2-2015
ARTIKKEL
Dagens trenings- og kroppsfokus – til å bli sunn eller gæren av? Jeg må innrømme at jeg er veldig lei. Lei av alt fokuset på sunnhet, trening og den «perfekte kroppen». Fokuset på kropp og utseende har aldri vært større enn det er i dag. Vi bombarderes med bilder fra Instagram, Facebook, tv og blader om hvordan vi bør se ut og om hvordan den «perfekte» kroppen ser ut. Selv jobber jeg i treningsbransjen, og på den ene siden brenner jeg for sunnhet og god helse, men på den andre siden er det så mange bismaker… Av Henriette Schandy
bilder (gjerne fra en god vinkel) på so-
siale medier, kan det renne inn over 100
Spesielt bør dette kanskje være en liten
eg tror vi blir mye lettere påvirket
likes. Jeg tror dette fører til at vi vil ha
tankevekker for oss kristne? For meg som
av sosiale medier enn vi tror og vil
mer anerkjennelse. Jo flere «likes» vi får,
kristen er det viktig å se andre og være et
innrømme. Spesielt er vi flinke til å
J
Mye handler om å være bevisst.
jo bedre har vi det. Til og med den eldre
medmenneske. Jeg ønsker å være uselvisk,
sammenligne oss selv. I dag er det lettere
garde blir påvirket. Vi blir rett og slett
men hvordan skal det gå når jeg stadig
enn noen gang da vi bl.a. har Instagram,
egoistiske, gjør vi ikke? Vi promoterer
vekk har meg selv på hjernen? Noe jeg
hvor det hagler inn med bilder av spreke,
oss selv. Hele tiden. Men ett sted må
er helt sikker på kan hjelpe, er å be Gud
sterke, trente gutter og jenter som viser
grensa gå, eller? Hvorfor er vi så opptatt
om hjelp. Jeg har stor tro på at om man
hvor mye de løper, løfter og trener. Noen
av å vise alle at vi drikker grønn smoot-
setter Gud først, vil det være mye lettere
vil si at slike bilder gir inspirasjon og
hie, løper 10 km og tar 10 pullups? Jeg
å få fokuset bort fra en selv, og det tror
motivasjon, men veldig mange vil tenke
kjenner at jeg blir innmari lei og sint,
jeg vi trenger iblant (eller ofte?). Det har i
dårligere om seg selv og sin kropp.
samtidig som jeg også blir påvirket.
hvert fall hjulpet meg. Som medmenneske
Jeg er utdannet «helserådgiver» og
er det også lurt å tenke over hvilke bilder
virket ved at jeg sammenligner meg med
vil råde alle til mer fysisk aktivitet. Trening
man deler, for man vet aldri hvordan bil-
andre, og dermed oppmuntrer negative
fører til mer overskudd, mestring og glede.
dene påvirker sidemannen. Har du tenkt
tanker om meg selv. Det er så fort gjort.
Du får bedre helse, og rett og slett et
på at dine bilder også kan være med på å
Dessverre. MEN en ting er sikkert: Jeg
bedre liv. Trening kan på så mange måter
øke kroppspresset? Det er ikke sånn at jeg
har bestemt meg for ikke å bygge selvtil-
føre til et sunt kroppsfokus og en god selv-
sier man ikke skal dele bilder av trening
liten min på andres anerkjennelse, eller å
tillit, så lenge fokuset er på rett sted. Men
eller sunn mat, men tenk over hva du vil
være avhengig av andres anerkjennelse
det havner lett på feil sted. Det er ingen
med bildene dine. Vær bevisst på hvordan
for å føle meg bra. Jeg vil føle meg bra
hemmelighet at mange begynner å trene
det kan påvirke andre.
fordi jeg spiser sunt og trener, ikke fordi
fordi de ønsker en bedre bakdel, definerte
andre folk ser og liker at jeg gjør det på
armer eller en markert mage. Eller at de
alle å ta vare på kroppen, men tenk først
sosiale medier. Likevel kan jeg føle en
flotte resultatene med treningen fører til at
og fremst på det indre, heller enn det
trang til å ville legge ut bilder som viser
vi blir mer opptatt av utseendet vårt. Igjen
ytre. Det høres kanskje klisjeaktig ut,
hvor sprek jeg er.
handler det om «selvet», og vi dyrker vår
men det er likevel viktig å poengtere. Alt
Det er fristende å promotere seg
egoisme. Det er ikke til å komme utenom
i alt tror jeg at om vi klarer å fokusere
selv, og hvorfor det? Anerkjennelse. Vi
at utseende er en treningsmotivasjon for
mindre på utseendet vårt og mer på
er alle avhengig av anerkjennelse, sånn
mange, men hovedfokuset bør være på
Gud, på andre og på leve sunt – uten
er vi skapt, og i dag har vi lettere tilgang
gleden og god helse. Hvis ikke er jeg redd
nødvendigvis å vise det til alle – ja, da
til det enn noen gang. Ved å legge ut
man lett mister bakkekontakten.
har man et sunt kroppsfokus.
Det er utfordrende. Jeg selv blir på-
ADVENTungdom – 2-2015
Som helserådgiver vil jeg anbefale
15
OPPSKRIFTER
Sunne kaker? Det er viktig å kose seg iblant, og hadde det ikke vært fint med god samvittighet i tillegg? Victoria Johansson er kjent på
Chana Masala (2-3 pers)
Øystein Sognefests oppskrift
Tyrifjord VGS for å lage sunne kaker. Hun elsker nøtter og bruker andre rawfood-produkter som mandler, lønnesirup, dadler og kokosolje for å lage kakene
Ingredienser
i rødløk, hvitløk, chili og ingefær og stek
fra oppskrifter hun får fra seriøse
• ca 1/4 dl rapsolje
under omrøring i 4-5 minutter til de har
matblogger. Hver gang hun har
• 1 rød løk, hakket
minsket i størrelse. Skru ned varmen til
kake til overs, går hun fra dør til
• 4 hvitløksfedd, hakket
middels, ta kjelen av platen og tilsett alle
dør på internatet og deler resten
• ca 1 fersk rød chili, finhakket
krydderne (garam masala, tandoori ma-
med oss medelever. Chilibrow-
• ca 1 ts ingefær, finhakket
sala, gurkemeie, paprikapulver og kori-
nies, mangokake og bananvaffel
• 1 god ss garam masala
anderfrø). Ta kjelen tilbake på platen og
høres kanskje sært ut, men det
• 1 toppet ts tandoori masala
fres det hele kjapt mens du rører. Pass
smaker himmelsk. Her har du to
• 1 ts gurkemeie
på så det ikke svir seg. Tilsett boksen
av oppskriftene Victoria har som
• 1 ts paprikapulver
med de hele tomatene og del dem lett
du kan prøve hjemme: (Opp-
• 1 ts koriander
opp i biter med en sleiv. Ha i kikerter, og
skriftene kommer fra bloggen
• 1 boks hele/hakkede tomater
deretter kokosmelken, og smak til med
deliciouslyella.com)
• 1 boks kikerter
litt og litt til sausen er passe. La det hele
• litt under 1 dl kokosmelk
koke i ca. 5 min. Smak til med salt, og
• litt salt
om du vil ha det sterkere, så tilsett litt
• finhakket frisk koriander
chilipulver.
Fremgangsmåte
Tips!
Varm opp oljen i en kjele. Oljen skal
Tilsett gjerne flere grønnsaker, f.eks.
dekke bunnen av kjelen, pluss litt til. Ha
spinat, squash og gulrøtter…
16
Hilsen Martine Lien
ADVENTungdom – 2-2015
OPPSKRIFTER
Mango Ananas Tærte Bunn • 2 kopper pekannøtter • 2/3 kopper mandler • 3 kopper dadler • 1ss lønnesirup Fyll • 1 mango • En kopp ananas • 1 kopp cashewnøtter • 3 ss lønnesirup • 1ss kokosolje Begynn med å lage bunnen.
Glasert chili- og rødbetbrownie
Kjør alle nøttene i en food-prosessor
i 1 – 2 minutter til de er knust. Tilsett så dadler og lønnesirup og kjør til det dannes en klissete «klump».
Spre bunnen utover en rund form,
og trykk den jevn med hendene.
Fortsett så med fyllet.
Kjør cashewnøttene i en blender til
de begynner å forme en «nut-paste».
Tilsett så resten av ingrediensene og
kjør til det dannes en jevn, tjukk, «kremete» blanding.
Fordel jevnt utover bunnen, og sett i
fryseren i minst 3 timer.
Ingredienser
Varm ovnen til 200o.
• 1 kopp (200g) mandelmel
• 2 bananer (300g)
brett i ovnen. La stå inne til skallet lett
• 1 liten rødbet (80g)
kan skrelles av. Ta ut av ovnen, og la stå
• 12 ss ren lønnesirup
til avkjøling.
• 8 ss raw kakao
• 3 ss kokosolje
en food-prosessor sammen med resten
• 4 ss chiafrø + 10ss vann
av ingrediensene. Kjør til det dannes en
jevn røre. (Hvis du vil tilsette de eventu-
(bløtlegges 10min)
Ha rødbeten (med skall) på et steke-
Skrell den avkjølte rødbeten og ha i
• 2 ss chiliflak (kan reduseres)
elle ingrediensene, rører du dem inn nå).
• (Ev. nøtter, gojibær eller annen
Senk så varmen til 180o.
Smør en ildfast form med kokosolje
tørket frukt ol.)
og spre røren jevnt utover. Stek i ca. 20
ADVENTungdom – 2-2015
Glasur
minutter.
• 2 ss kokosolje
• 2 ss ren lønnesirup
kan du begynne med glasuren.
• 1 ss raw kakao
• 1 ss mandelsmør
sene for glasuren i en stekepanne, og
• 1 ts chiliflak
hell over kaken.
Når kaken er ferdig stekt og avkjølt, Bare smelt sammen alle ingredien-
17
To dokumentarer om kosthold
FAT, SICK AND NEARLY DEAD (1 & 2) Joe Cross var en 44 år gammel australier og levde et normalt liv som for det meste bestod av bearbeidet
Av Marika R. Pettersen
og ferdiglaget mat.
FORKS OVER KNIVES
svar på dette og har kommet frem
”Forks over knives”
til at ved å gi kroppen riktig næring
er en dokumentar
(plantebasert) kan kroppen bekjempe
som presenterer
og forebygge sykdommer som kreft,
helsetilstanden til
diabetes, hjerte- og karsykdommer og
befolkningen i USA
Alzheimers.
og sammenligner
livskvaliteten mellom
plantebasert kosthold” – er ikke det noe
folkegrupper som
ekstremt?
Så er det alltid noen som spør: ”Et
har en annen livsstil. I vesten spiser vi
mye ferdigmat, kjøtt og meieriprodukter,
”Årlig får en halv million amerikanere
og særlig i USA. Statistikkene viser at
brystkassen saget opp og en vene blir tatt
amerikanerne har høyest forekomst av
fra deres ben og sydd på hjertets koronar
livsstilssykdommene og har høyest for-
arterier. Noen vil kalle det ekstremt.”
bruk av legemidler. Kan dette ha noen
Dr. Esselstyn svar på spørsmålet er:
Er du interessert i ernæring, helse og
sammenheng?
har sansen for dokumentarer, er ”Forks
over knives” noe jeg vil anbefale på det
En doktor og en ernæringsforsker
har gjennom mange år prøvd å finne
Tegneserie
18
sterkeste!
Etter at han i flere år hadde vært plaget med en kronisk hudsykdom, Urticaria, bestemte han seg for å gjøre noe med kostholdet sitt. Han hadde prøvd det meste fra både alternativ- og skolemedisinen og utallige slankekurer, men nå valgte han å gi kroppen en real detox og startet på et prosjekt med 60 dager med juicefaste – altså 60 dager faste hvor han ikke drakk annet enn juice laget av frukt og grønnsaker. I denne dokumentaren følger vi reisen hans fra den ene kysten i USA til den andre. Joe møter andre mennesker på reisen og deler åpent om helseproblemene sine og de foreløpige resultatene fra juicing-eksperimentet sitt. Dokumentaren har mange morsomme illustrasjoner og er spennende fra begynnelse til slutt.
– av Sindre Hammersbøen
ADVENTungdom – 2-2015
INTRO-ARTIKKEL ARTIKKEL
Mat – hva er egentlig sunt? Fokuset på mat har aldri vært større. Alle har en mening om mat, spesielt om hva som er sunn mat. Det florerer av tips og råd der ute. Media står for en stor del av dette, og vi bombarderes daglig av diverse oppslag som omtaler både helse og ernæring. Det kryr av motstridene undersøkelser, utsagn fra diverse eksperter, nye dietter som lover vektnedgang, økt energinivå, en friskere kropp og nærmest et helt nytt liv. Midt oppe i alt dette kaoset står du og jeg. I befolkningen er forvirringen stor. Hva er egentlig sunn mat? Hva slags type mat vil gi oss den sunne, sterke kroppen vi alle egentlig ønsker?
Av Elisabeth Andrea Johnsen
rekte helsemessige begrunnelsene er
skjell på hverdag og fest, også når det
at flere undersøkelser også tyder på at
gjelder kostholdet vårt. Og det aller sun-
llerede fra menneskets første
et slik kosthold kan ha positive effek-
neste er faktisk kunsten å også kunne
dag på jorden var det tydelig
ter både for solidaritet, miljøet og ikke
unne seg noe mindre sunt en gang
at kostholdet vårt ville spille en
minst for dyrene rundt oss.
iblant.
A
sentral og viktig rolle. I 1 Mosebok 1, 29
sa Gud: ”Se, jeg gir dere alle planter som
plantebasert kostholdet bør være for å
setter frø, så mange som det finnes på
gi effekt? Boken ”Kinastudien”, som
hele jorden, og alle trær som bærer frukt
regnes for den mest omfattende ernæ-
med frø i. De skal være til føde for dere”.
ringsstudien noensinne, tar opp akkurat
Det er ikke bare Bibelen som anbefaler
dette spørsmålet. Forfatteren, Dr. T. Co-
oss et plantebasert kosthold, også Helse-
lin Campell, bekrefter at jo mer plante-
direktoratet og oppdatert forskning innen
basert kostholdet er, jo gunstigere er det
feltet på verdensbasis viser til at et variert
og jo flere helseeffekter vil man oppnå.
kosthold med stort inntak av grønnsaker,
Han konkluderer med at til og med
frukt, bær og grove kornprodukter er
svært få innslag av animalske matvarer
det mest optimale for kroppen vår. Ikke
vil gi en negativ påvirkning av helsen
bare vil et plantebasert kosthold oppfylle
sammenlignet med et helt plantebasert
våre ernæringsmessige behov, en rekke
kosthold.
undersøkelser tyder også på at et vege-
tarisk kosthold kan bidra til helsefordeler
at et overdrevet fokus på sunn mat lett
både for forebygging og behandling av
kan gli over til å gi en heller usunn effekt
sykdommer som for eksempel hjerte- og
av det som i utgangspunktet egentlig
karsykdommer, diabetes type II og flere
skulle være bra for kroppen. Ja, det er
former for kreft. Mye tyder på at men-
flott å kunne følge kostrådene, leve så
nesker med et velkomponert plantebasert
plantebasert som mulig, men ikke glem
kosthold lever lengre enn befolkningen
at den sunne effekten av maten vi spiser
generelt.
også er mer enn bare det biologiske.
Mengde og balanse er derfor viktige
Andre fordeler med et plantebasert
kosthold som ikke er basert på de di-
ADVENTungdom – 2-2015
Mange stiller spørsmål ved hvor
Samtidig er det viktig å ikke glemme
stikkord. Det skal kunne være en for-
19
ARTIKKEL
«Blue Zones» Har du noen gang lurt på hva oppskriften på et langt liv er? La oss se på noe spennende som har overrasket forskere! Av Andreas Hjortland
k og ha det godt, like r jeg at du får være fris
mst ønske
“Min kjære, først og fre
F
elig.” 3 Joh 1,2.
godt som du har det ånd
satset store penger på å forske på livsstilen deres. Dette har
or ikke så lenge siden viet magasinet National Geograp-
resultert i mye anerkjent forskning på området. Forskere undrer
hic et nummer til såkalte «Blue Zones». «Blue Zones» er
seg over at adventistene har hatt nøkkelen til god helse langt
et begrep på folkegrupper eller områder hvor man lever
før vitenskapen. Dette styrker min tro på at Ellen G White var en
lengst i verden. Disse gruppene ble studert for å finne hem-
Guds budbærer, og at Gud har stor omsorg for oss. I Tidsskrif-
meligheten til hvorfor de lever så mye lenger enn andre. På
tet for Den Norske Legeforening i 1981 skriver professor Hjort
bakgrunn av denne artikkelen ble det også laget et TV-program
og professor Waaler: ”Det kan ikke unnlate å gjøre inntrykk at
som blant annet ble vist på Sveriges Television (SVT).
adventistene på religiøst grunnlag har funnet frem til hele det
knippet av risikofaktorer som mange års medisinsk forskning
Det er identifisert fem slike «Blue Zones» i verden: Okinawa
i Japan, Sardinia i Italia, Nicoya i Costa Rica, Ikaria i Hellas og Sy-
har avdekket.” Disse enkle rådene er: plantebasert kosthold,
vendedags Adventister i Loma Linda, California. Programlederen
regelmessig fysisk aktivitet, rent vann, sollys, rusfrihet, frisk luft,
på SVT sier at ”de som bor i Loma Linda, har en hemmelighet,
hvile og tillit til Gud og dine medmennesker.
og effekten av den er så sterk at de lever lenger enn alle andre i
USA”. I de fleste av disse gruppene er gode gener en viktig del
Dette fører umiddelbart til økt sjanse for et lengre og bedre liv.
av forklaringen til at de lever lenge, men det finnes håp for de
Røyking øker blant annet risikoen for en rekke kreftformer, høyt
som ikke har de beste genene også! Programlederen sier videre
blodtrykk, hjerte- og lungesykdommer. 50 % av dagligrøykere
at Syvendedags adventister «beviser at hvem som helst kan
dør av sykdommer relatert til røyken. Mange som ikke dør av
forbedre sine sjanser til et lenger og friskere liv». Utrolig! La oss
disse sykdommene vil leve med dem. World Health Organisation
finne ut av denne hemmeligheten!
(WHO) rapporterer at alkohol er årsak til 60 sykdommer og ska-
der, og globalt fører dette til 2,5 millioner dødsfall hvert år.
I vitenskapelige og faglige kretser på området er det ikke
De fleste adventister hverken drikker alkohol eller røyker.
ukjent at denne gruppen lever i gjennomsnitt 5-10 år lenger
enn andre. Derfor har blant annet den amerikanske staten
og økt livslengde hos syvendedags adventister er et plantebasert
20
En annen viktig livsstilsfaktor som er funnet å gi bedre helse
ADVENTungdom – 2-2015
ARTIKKEL
kosthold. Denne anbefalingen kom allerede for noen tusen år
gaver. Det kan tenkes at dette bidrar til god helse.
siden og var Skaperens plan A, ifølge 1 Mosebok i Bibelen. Fors-
kning viser at adventister som er vegetarianere i gjennomsnitt
er 60-76 % lavere hos adventister enn hos andre innbyggere. Hva
lever mer enn 3 år lenger enn adventister som spiser kjøtt. Risi-
gjelder hjerte-karsykdom er risikoen 66 % lavere hos menn som er
koen for en rekke livsstilsykdommer, blant annet tykktarmskreft,
adventister og 98 % lavere for kvinner som er adventister.
reduseres ved et vegetarisk kosthold.
seg ut. Dersom du følger disse fem rådene, kan du leve opptil
Regelmessig fysisk aktivitet er bra både for kropp og sinn, og
Forskningen i California viser at dødsraten av alle typer kreft
I Adventist Health Studies 1 er det noen faktorer som skiller
vil i seg selv kunne forlenge livet med noen år. Det styrker blant
10 år lenger:
annet hjerte, muskler og skjelett. I tillegg virker det godt på sin-
– Regelmessig fysisk aktivitet
net og forebygger depresjon. På sikt vil det også kunne senke
– Plantebasert kosthold
blodtrykket. Ved fysisk aktivitet får du også produsert endorfi-
– Ikke røyk
ner, som vil gi deg velvære.
– Spis nøtter flere ganger i uka
– Oppretthold normal kroppsvekt
For tiden forskes det også på hvordan adventisters tro er en
helsefremmende faktor. Foreløpig viser annen forskning allerede at religiøst aktive lever lenger. Redusert stress kan være en del
Snart kommer svaret fra en ny stor studie som omfatter 96 000
av forklaringen på denne helsegevinsten. Syvendedags adventis-
syvendedags adventister, og kanskje får vi enda mer info om
ter feirer sabbat hver lørdag og kobler av fra hverdagslige opp-
hvorfor adventister lever lenger og er friskere…
NY LOGO & NY NETTSIDE! + Anno 1970
= Anno 2000
Anno 2015
AU har både oppgradert logoen og fått en splitter ny hjemmeside! Dette er fordi vi ønsker at AU skal være mer tilgjengelig for deg som leser og fordi vi ønsker å ha en raskere kommunikasjon gjennom innleggene på bloggen. Last ned en app for QR-scanning på mobilen din og gå direkte til den flotte nye nettsiden vår via QR-koden, eller finn frem PCen og sjekk ut: www.adventungdom.no
ADVENTungdom – 2-2015
21
MINI-ARTIKKEL
GUD
– fiksjon eller virkelighet Av Torben Bergland
F
ligheten. Våre fiksjoner sier derfor noe viktig om oss. Å utforske dem er en kilde til selvinnsikt og -forståelse. Men hvis vi klamrer
iksjoner kan ha sin verdi, men vi kan ikke bygge livet på
oss til fiksjonene i stedet for virkeligheten, går vi glipp av det
dem. Det vi bygger livet på, må være virkelig. Å oppdage
egentlige livet.
at noe man trodde var virkelig, egentlig bare var en fik-
Vi mennesker har skapt mange fiksjoner om Gud. I skapel-
sjon, kan gjøre veldig vondt.
seshistorien blir vi fortalt at Gud skapte mennesker i sitt bilde.
Men så vet vi fra verdenshistorien at menneskene opp igjen-
Hvis du noen gang har vært forelsket, men blitt skuffet, så
vet du litt om dette. Den forelskede tror at det er drømmeman-
nom har skapt alskens forskjellige guder i sine egne bilder. Det
nen eller drømmekvinnen som endelig er funnet. Den andre
gjelder ikke bare gudeskikkelser i gamle mytologier og eksotiske
er bare helt perfekt, alt du ønsker deg og alt du trenger. I den
religioner, men også fiksjoner om kristendommens Gud. Bilder,
troen kan du leve en stund, men før eller siden bryter virkelig-
drømmer, lengsler og behov som vi knytter til det vi kaller Gud.
heten igjennom. Kanskje oppdager du at den andre har noen
Men at vi tror noe er gud, betyr ikke at det er Gud. At vi elsker
sider som ikke var helt ventet hos drømmemannen. Kanskje
og tilber en fiksjon av Gud, betyr ikke av vi har en relasjon til
oppdager du at den andre faktisk ikke ligner så mye på drøm-
den virkelige og levende Gud. Fiksjoner om Gud kan stå i veien
mekvinnen, kanskje rett og slett er en helt annen. Så kommer
for å bli kjent med den sanne Gud.
skuffelsen, og med den virkelighetserkjennelsen. Det er ikke
drømmepersonen du har møtt, men et virkelig menneske som
større, Gud er alltid mer. I møte med et annet menneske må
gjorde den indre drømmen levende. Og så må du velge. Skal du
jeg erkjenne at det alltid er mer enn det jeg ser og forstår. Slik
være åpen for den andre som den han eller hun virkelig er eller
er det også med Gud. Gud lar seg ikke definere av mennesker,
klamre deg til det indre drømmebildet og håpe å finne noen
men han åpenbarer seg for oss. I denne åpenbaringen kan vi bli
som ligner på det? Skal du jakte på en ny fiksjon, eller utfor-
overrasket og våre fiksjoner konfrontert. Hva gjør vi da? Igno-
ske en virkelighet som er mer sammensatt og nyansert, kanskje
rerer vi det i åpenbaringen som ikke passer med våre fiksjoner,
større og rikere enn fiksjonen du hadde om den andre?
eller lar vi oss utfordre til å bli enda bedre kjent med Gud, til
å søke enda dypere inn i åpenbaringen? Åpner vi for den Gud
Har du noen gang blitt skuffet over Gud? Har du hatt for-
På latin sier man: ”Deus semper major” – Gud er alltid
ventninger til Gud som ikke ble innfridd? Har du noen ganger
som viser seg, eller holder vi fast på et bilde vi selv har skapt?
støtt på sider ved Gud som du ikke hadde ventet, sider du ikke
Jesus lover liv til den som gir slipp på fiksjonene og våger seg
forstod, sider som ikke passet med ditt bilde av han? Har du
inn en ekte relasjon med han basert på dyp kjennskap: Og
noen gang måttet gi slipp på fiksjoner du hadde om Gud? Hva
dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud,
førte det til? Fikk det deg til å gi opp og trekke deg unna, eller
og ham du har sendt, Jesus Kristus (Joh 17,3). Når du møter
våget du deg nærmere for å bli enda bedre kjent?
Gud på den andre siden av dine fiksjoner, vil du kunne oppleve
han som mer sammensatt og nyansert, større og rikere enn du
Våre fiksjoner er ofte uttrykk for dype behov og lengsler. De
sier som regel mer om vår indre verden enn om den ytre virke-
22
kjente han før.
ADVENTungdom – 2-2015
MINI-ARTIKKEL
Hvilken
GUD kjenner du?
Av Gina R. Pettersen
D
a jeg var liten, var det lett å tro
slå opp i for å virkelig forstå Guds karak-
torier for oss i etterkant. Det finnes utal-
at Jesus var den snilleste i ver-
ter gjennom Jesus! Men det er nettopp
lige eksempler på at Gud handlet på en
den. Han gikk rundt og helbre-
dette som er poenget. Det gamle testa-
måte som virker barbarisk for oss, men
det, tok barn opp på fanget og velsignet
mentet må forstås uten å lese det med
som måtte til for at israelittene skulle
dem, fortalte andre at de skulle være
”fasiten”, personen Jesus, i bakhodet.
forstå et poeng, eller for at de gradvis
snille mot hverandre og ga til slutt livet
skulle gå fra de grusomme skikkene som
sitt bare fordi han elsker meg så utrolig
vanskelig å forstå hvordan israelittene
var vanlig blant folkeslagene rundt, til
høyt. En sånn Gud er det ikke vanskelig
oppfattet Gud. Da Gud hadde berget
mer nestekjærlige lover og regler – som
å elske tilbake!
dem ut fra Egypt og ga dem de ti bud
fortsatt ikke var optimale. Men for meg
på Sinaifjellet, var det ikke en selvfølge
vitner dette om en vanvittig kjærlig Gud,
forsvant litt av den barnslige tilliten, og
at de skulle velge Abrahams Gud! De
som ikke lar noe stoppe ham fra å få nå
jeg begynte å stille flere spørsmål. Hvis
hadde levd i en hedensk kultur i flere
frem til oss.
Jesus er så snill, hvorfor i alle dager er
hundre år og tilbedt mange av egypter-
det så mange grusomme historier om
nes guder. Hvis Gud hadde vist seg for
har valgt å være adventist er nettopp på
Gud i Det gamle testamentet? Hvis det
dem akkurat slik som han skulle ønske,
grunn av det vakre gudsbildet vi har. Vi
er sånn at Gud og Jesus er den samme,
er det stor sannsynlighet for at israelit-
tror på en Gud som til slutt skal utslette
så er det mye i Det gamle testamentet
tene ikke hadde skjønt greia – og hadde
all ondskap, ikke en Gud som skal la
som tyder på at det ikke alltid er så trygt
valgt en eller annen krigsgud, som de
ondskapen og lidelsen fortsette i et evig
å komme til Jesus! Hvordan skal man
stolte på kunne hjelpe dem med å for-
brennende helvete i all evighet. Vi tror
forklare hvem Gud og Jesus er, når Bibe-
svare seg i tiden som kom.
på en Gud som vil la alle mennesker
len virker så selvmotsigende?
som vil trives i hans selskap, komme til
siktig. Han måtte ta israelittene med seg,
himmelen. En Gud som ikke er redd for
testamentets Gud?” tar Alden Thomp-
skritt for skritt, på en reise mot å forstå
å ta sjanser og som tenker mer på vår
son opp mange av disse spørsmålene. Vi
hvem Gud er. Dette går igjen i hele Det
frelse enn på sitt eget rykte. En Gud som
adventister tror jo på at hver bok i Skrif-
gamle testamentet. Gud prøvde å ta et
valgte å gi sitt eget liv, for at vi skulle få
ten er innblåst av Gud, som det står i
skritt fremover, men plutselig var han tre
leve. Hvordan er det mulig å ikke elske
2 Tim 3,16. Men det som blir så vanske-
skritt tilbake og måtte igjen overbevise
en sånn Gud?
lig å forklare, er hvorfor Gud velger å
israelittene om at han er en god Gud –
vise seg på to tilsynelatende vidt forskjel-
på det språket de forsto. For en risiko
lige måter! Ofte bortforklares Det gamle
Gud tok! Han var villig til å åpenbare
testamentet med at alt skal leses i lys av
seg selv på en måte som faktisk ikke yter
Det nye, men da får vi vel ingen virkelig
ham rettferdighet, rett og slett for at de
forklaring – gjør vi vel? De som levde i
skulle ha en sjanse til å ville velge ham.
gammeltestamentlig tid hadde jo ikke
noe Det nye testamente som de kunne
at det blir utrolig mange vanskelige his-
Men etter hvert som jeg ble eldre,
I boken ”Er du redd for Det gamle
ADVENTungdom – 2-2015
For oss som lever i dag kan det være
Så Guds handlemåte måtte være for-
Prisen å betale for det Gud gjorde, er
En av de viktigste grunnene til at jeg
LES!
AU anbefaler denne boken til alle som har lurt på hvorfor Gud blir fremstilt som han gjør i GT.
23
INTRO-ARTIKKEL ARTIKKEL
Gud, lys og ondskap Andakt av Andrew Campbell på eventen: REDDET – tro for fremtiden Mjøndalen, februar 2015 Foto: Johannes Mikkelsen / Stock
1. Mosebok 1:3–5 Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys. Gud
han ikke den makta til å gjøre slutt på all lidelse og ondskap i
så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. Gud kalte
verden?» Det er mennesker som dør av sult, sykdom, mishand-
lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det
ling og mye annet hver eneste dag. Hvorfor stopper ikke Gud
ble morgen, første dag.
det? Det er mange problemer som du og jeg skulle ønske vi ikke trengte å streve med. Hvorfor kan ikke Gud bare fikse det? Folk
Guds underfulle kraft
har lidd og dødd i tusener av år. Hvor har denne allmektige Gud
Jeg skulle ønske jeg kunne vært der da Gud sa, «Det skal bli
vært mens alt dette har pågått? Har Bibelen noe å si om Guds
lys!» bare for å se hvordan det så ut. Jeg er sikker på at det må
tilsynelatende fravær når folk trenger ham mest? Jeg tror svaret
ha vært fantastisk, for den forskjellen lys gjør er enorm. Bare
er ja, men før vi ser på det vil jeg dele tre korte illustrasjoner.
tenk på en soloppgang. Har du noen gang gått ut for å se på soloppgangen?
1. Avokadoer
Forskjellen som lyset gjør, er underfull, og når jeg ser på en
Jeg er veldig glad i avokado.
nydelig soloppgang, kan jeg ikke la være å reflektere over den
Kanskje du liker avokado like
utrolige Gud som var i stand til å skape alt som vi synes er så
godt som jeg. Men har du noen
vakkert i dag. Når jeg tenker på Gud som skaper, tenker jeg
gang skåret opp en avokado
med en gang: «Wow, så mektig han er!» Bare forestill deg det
og funnet ut at den hadde noen
bildet som Bibelen tegner – en Gud som er så mektig at han
brune flekker i? Jeg vet ikke hvordan
kan skape bare ved å snakke. Den Gud som Bibelen forteller
det er med deg, men jeg liker ikke å spise det som er brunt.
om, er utrolig mektig!
Men på en annen side vil jeg ikke kaste hele avokadoen hvis det bare er litt som er dårlig. Så når det skjer, tar jeg bare en kniv
Problemet med Guds kraft
og skjærer ut det som er brunt. Og det tar bare noen sekunder.
Men jeg har et spørsmål – et spørsmål som veldig mange stiller
Det er veldig lett å gjøre det.
med en gang de hører snakk om en slik allmektig Gud: «Hvis
Gud elsker oss og han virkelig har så mye makt, hvorfor bruker
fordi det er et enkelt problem. Den ville ikke fungert like bra
24
Denne enkle løsningen fungerer veldig bra med en avokado
ADVENTungdom – 2-2015
INTRO-ARTIKKEL ARTIKKEL
med et mer komplisert problem. Ta for eksempel en kreftsvulst
ikke. Men, fordi jeg vet at Magnus er en mye bedre sjakkspiller
på hjernen. Selv om det er et lignende problem med et område
enn meg, stoler jeg på at hans avgjørelse var bedre enn min.
som må fjernes, så er løsningen ganske forskjellig på flere må-
ter. Bytt ut meg med en kirurg som har mange års erfaring. Bytt
ganske stor, men forskjellen mellom oss og Gud er mye, mye
ut min enkle kjøkkenkniv med narkose og avanserte instrumen-
større. Derfor er det bare rimelig at Gud iblant gjør noe helt an-
ter. Bytt ut de få sekundene med flere timer på operasjonssalen.
net enn det vi ville gjort. Når dette skjer, kan vi stole på at fordi
Fordi problemet er mye mer komplisert, må også løsningen
han er Gud og vet så mye mer enn oss, er hans avgjørelse bedre
være mer komplisert.
enn våre forslag.
Forskjellen mellom min og Magnus sin sjakk-ekspertise er
Problemene med ondskap, lidelse, synd og død er ikke enkle
problemer. Dette vet vi fordi styresmakter har prøvd å bekjempe
3. Basketball eller sisten
blant annet kriminalitet, sykdom og korrupsjon like lenge som
I 19 år har Kobe Bryant
disse problemene har eksistert, men de er her fortsatt. Og disse
vært en av de beste bas-
problemene er ikke de verste. Det største problemet er døden.
ketballspillerne i NBA i
Og jeg vet ikke om noen regjering som har begynt å prøve å
USA. De beste spillerne i
løse problemet med selve døden. Problemene vi møter som
NBA klarer å score gjen-
mennesker er mer som kreftsvulster enn brune flekker i en
nomsnittlig mellom 25 og
avokado. Problemene våre er ikke enkle, så vi burde heller ikke
30 poeng i en kamp. Det er
forvente å finne enkle løsninger.
mange spillere som i løpet av sin karriere aldri har klart
2. Sjakk
å score så mange poeng i
Jeg liker å spille sjakk. Hvis du også liker å spille sjakk, er jeg
løpet av en kamp fordi det
sikker på at du har sett på når Magnus Carlsen spiller. Når jeg
er ganske vanskelig på et
ser på en ekspert som Magnus spille, vil jeg utvilsomt se en
så høyt nivå. Men i 2006
mulighet som jeg tror vil være fordelaktig. Og akkurat når jeg er
klarte Kobe Bryant noe som
sikker på hva det neste trekket blir, gjør Magnus noe helt annet
selv ikke Michael Jordan
i stedet.
var i stand til å gjøre. Han
scorte 81 poeng i løpet av
Hvorfor skjer dette? Det kunne være fordi jeg så noe som
Magnus ikke så, men det er ganske usannsynlig. Det er mer
en kamp! Det var ganske
sannsynlig at Magnus så noe som jeg ikke så. Noen ganger når
imponerende. Du kan se
jeg ser hvordan spillet utvikler seg, får jeg se hvorfor min idé
det på YouTube.
ikke var så god likevel. Men andre ganger er det ikke like tyde-
lig, og jeg får aldri sett om min ide virkelig var en god ide eller
er det meste noen har
Du tror kanskje at det
scort i løpet av en kamp i NBA, men det er faktisk bare den nest høyeste poengsummen. I 1962 satte Wilt Chamberlain rekord for antall poeng i en kamp. Han scorte 100 poeng! Han var en fantastisk spiller. Han var nesten 2,2 meter høy. Han veide nesten 140 kilo. Og når han hoppet, kunne han hoppe 1,3 meter høyt. Han var uten tvil den beste spilleren på laget sitt.
Men hvis du hadde hatt mulighet til å være på en av kam-
pene hans, er sannsynligheten stor for at du ville sett noe veldig
ADVENTungdom – 2-2015
25
INTRO-ARTIKKEL ARTIKKEL
rart og uventet mot slutten av kampen, spesielt hvis det var
å redde oss fra alle problemene vi møter. Men måten han gjør
veldig likt mellom lagene. De fleste lagene ønsker at den beste
det på er ikke det vi hadde forventet. Han redder oss gjennom
spilleren får ballen når stillinga er nær uavgjort og det ikke er
sin sønn Jesus Kristus.
mange minuttene igjen, men slik var det ikke med laget til Wilt
Chamberlain. Når det var mindre enn 2 minutter igjen, ville du
Gud elsker oss og forskjellen det vil gjøre i hjertene våre vil være
mest sannsynlig se Wilt, den beste spilleren på laget, sitte på
like stor som når Gud sa, «La det bli lys der det er mørke!» Den
sidelinjen. Eller, hvis han var på banen, ville ikke de andre spiller-
samme Gud som eksisterte i begynnelsen, med den samme
ne kaste ballen til ham. Og ikke bare det, men du ville sett ham
imponerende makten, bruker denne makten på den måten han
løpe unna spillere fra det andre laget som jaget etter ham, som
har bestemt er til det beste for å løse problemene vi møter.
Når vi ser på hva Jesus gjorde for oss, vil vi forstå hvor høyt
om de hadde sluttet å spille basketball og heller lekte sisten.
Hva kunne årsaken være til slik merkelig oppførsel? Tenk å
ha den beste spilleren på sidelinja, eller løpende rundt som om han lekte sisten i stedet for å spille basketball. Wilt Chamberlain var en råflink basketballspiller, men det var én ting som han var veldig dårlig til … straffekast (han holder faktisk rekorden for flest bommer på straffekast i en sesong). Det andre laget var klar over denne svakheten, og de prøvde med vilje å feile ham mot slutten av kampen som en strategi for å hindre ham og laget hans i å score. Når treneren bestemte at Wilt Chamberlain enten skulle sitte på sidelinja eller løpe vekk fra de andre spillerne, var det for å prøve å forhindre at det andre laget utnyttet hans dårlige straffekast.
Her ser vi at det som ser rart ut for noen, ofte har en veldig
god forklaring. Så ja, det er virkelig veldig merkelig at Gud ikke har gjort slutt på ondskap og lidelse i verden, men ikke bli overrasket om det finnes en veldig god forklaring. Tilbake til spørsmålet Så la oss nå gå tilbake til spørsmålet vi stilte i starten: «Hvis Gud
Men vi må huske at problemet er komplisert – det er mer som
elsker oss og han virkelig er allmektig, hvorfor bruker han ikke
hjernekirurgi enn som å skjære opp en avokado. Gud ønsker
makten sin til å stoppe all ondskap i verden?» Og min første re-
å redde oss, men han ønsker å gjøre det på en måte som lar
spons på det spørsmålet er et annet spørsmål: «Kan det tenkes
oss beholde vår frihet til å velge. Gud ønsker å redde oss, men
at vi tar feil i vår antakelse om at Gud ikke gjør noe med pro-
han må også ta stilling til en djevel som både anklager ham og
blemet med ondskap i verden?» I følge Bibelen er Gud veldig
konkurrerer om vår oppmerksomhet og lojalitet. Gud ønsker
opptatt av dette problemet, og han gjør noe med det.
å redde oss, men han ønsker å gjøre det på en måte som vil redde så mange som mulig. Vi burde også huske på at, akkurat
2 Korinter 4,6 For Gud, som sa: «Det bli lys i mørket», han har
som Magnus Carlsen, så er Gud på et helt annet nivå enn det
også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds
vi er. Det er definitivt ting som vi ikke ser, som Gud må ta med i
herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.
beregningen. Og til sist, som Wilt Chamberlain som lekte sisten
I dette verset peker Paulus tilbake til begynnelsen og sier på
på basketballbanen, er det ting vi synes er merkelig, til og med
en måte:
urettferdig, som sannsynligvis har en god forklaring.
Husker du den Gud som Moses skrev om i 1 Mosebok? Husker
Kanskje dette er noe av grunnen til at Bibelen legger så stor
du hvor mektig han er? Så mektig at han kunne skape lys bare
vekt på tro og tillit. Gud lover oss en løsning på alle problemene
ved å snakke? Vel, den samme Gud eksisterer fortsatt. Og han
vi møter, ikke en midlertidig løsning, men en løsning som kan
har fortsatt den samme makten. Og han bruker den makten til
vare i all evighet. Jeg velger å stole på Gud. Hva med deg?
26
ADVENTungdom – 2-2015
Denne artikkelen som handler om HELBREDELSE og MIRAKLER ble publisert i 1977,
RE-PUBLISERT
men er på mange måter fremdeles aktuell for ADVENTungdom i 2015.
Hvorfor skjer det ikke flere mirakler blant oss? Av Finn Myklebust
oss. Det vi da formidler er: ”Se, her er vi, vi er da med, vi også.”
D
ette spørsmål er et
Du finner ingen befaling om å
gjennomgangstema
utføre mirakler i Bibelen, det er
som blir drøftet på
ikke det vi er kalt til. Jesu befa-
sabbatsskoler, på lagsmøter og
ling er: ”Gå ut i all verden og
hjemme i stua. Noen av oss fø-
forkynn evangeliet for all skap-
ler oss brydd når folk fra andre
ningen.” Mark 16,15. Setter du
samfunn stiller spørsmålet, fordi
denne teksten i forbindelse med
vi føler oss satt fast. Vi pleier å
17. og 18. vers, vil du oppdage
berge oss ut av situasjonen ved
sammenhengen. Det 17. verset
å henvise til misjonsmarkene, at der har
kan vi være med til å sette hele proble-
taler om tro. Vi vil så gjerne ha beviset
vi hørt om…, så det skjer da mirakler!
mer i forkjært lys. Så la oss snu på det
før troen, slik at vi kan tro. Men tegnene
Men etter å ha funnet en slik nødløs-
og bruke andre tekster og sitater. ”Og
følger dem som tror, ikke tegn for å tro.
ning går vi hjem til oss selv og lurer på
fariseerne og saddukeerne gikk til ham
Personlig har jeg aldri hatt behov for å
hvorfor det ikke skjer flere mirakler her
og fristet ham, og bad at han ville la
drive ut onde ånder, drikke noe giftig
og nå. Hvorfor blir ikke flere syke hel-
dem få se et tegn fra himmelen. En ond
eller ta slanger i hendene, men om det
bredet, hvorfor kan ikke overnaturlige
og utro slekt krever tegn, og tegn skal
skulle være nødvendig, må troen vår
fenomener forekomme hos oss også? Vi
ikke gis dem, …” Matt 11, 1. 4.
bearbeides nå. Det siste verset i Matt 16.
hører jo at slike ting skjer, og i Bibelen
forteller at når de oppfylte befalingen, så
leser vi: ”Og disse tegn skal følge dem
å forkynne ordet, og å lette lidelser ved
”stadfestet Herren” ordet ved de tegn
som tror: I mitt navn skal de drive ut
mirakler og helbredelser. Men jeg er
som fulgte dem.
onde ånder, de skal tale med tunger, de
undervist om at vi kan ikke arbeide slik
skal ta slanger i hendene, og om de drik-
nå; for Satan vil utøve sin makt ved å
er nettopp Satans store spill i de siste da-
ker noe giftig, skal det ikke skade dem;
utføre mirakler. … På grunn av dette har
ger: ”Og hans komme skjer, etter Satans
på syke skal de legge sine hender, og de
Herren merket ut en vei, slik at hans folk
kraftige virksomhet, med all løgnens
skal bli helbredet.” Mark 16,17.18.
kan utføre helbredelsens verk kombinert
makt og tegn og under.” 2 Tess 2,9.
Da Jesus var her utførte han mange
”Den måten Kristus arbeidet på var
Tegn og under for miraklenes skyld
med undervisning av ordet. Sanatorier
mirakler, og når vi leser fra Profetiens
skal opprettes. …” M. M. s. 14.
view and Herald i sammenheng: ”Folk vil
Ånd, hører vi at det skal skje større ting
da, som på pinsefestens dag, høre sann-
i de siste dager enn det som skjedde på
nødvendig å innse betydningen av mirak
heten, hvert menneske på sitt eget språk.
pinsefestens dag. ”Det er med oppriktig
ler. Jesus brukte aldri mirakler for å bevise
… Tusener av stemmer vil bli utstyrt med
lengsel jeg ser frem til den tid da hen-
at han var ekte, eller for å demonstrere
evnene til å frembære Guds sannheter,
delsene på pinsefestens dag skal gjentas
hva han var i stand til å utrette. ”Kristus
slik de finnes i hans ord. Den stammende
med enda større kraft enn den gang…”
gjorde aldri et mirakel uten i den hensikt
tunge vil bli løst, og den tilbakeholdne vil
Rewiew and Herald, 20. juli 1886.
å avhjelpe en virkelig nød.” SI. H. s. 249.
bli styrket til bære fram et modig vitnes-
byrd om sannheten.” (Samme).
Vel, du føler deg kanskje frustrert
For å sette puslespillet sammen er det
Det som er ditt og mitt problem, er
Så til slutt skal vi sette sitatet fra Re-
nok til at vi kan begynne å søke etter
at vi vil gjerne se og oppleve mirakler
en løsning. Ved å ta enkelte tekster og
for at vi skal kunne komme med noen
mirakel til. Tror du dette om deg selv?
ufullendte sitater som vi nå har gjort,
beviser på at vi er ekte, at Gud er med
ADVENTungdom – 2-2015
Skal dette skje, må det nok et virkelig Troen kommer foran miraklet!
27
INTERVJU
– Vi er alle Guds barn Inger Marie Flaaen (70) har levd et flott liv, men også et liv med mye sykdom. I hverdagen klarer hun å se forbi smertene og nyte livets små gleder på grunn av trøsten og håpet hun finner i sin sterke gudstro.
Av Sara Flaaen Licius
GUDS NÆRVÆR
Foto: Rigmor og Sara Flaaen Licius
Inger forteller også om da hun var så heldig å få oppleve Guds
D
nærvær, i 16-årsalderen. “Jeg var på Tyrifjord og tenkte å bli
en velkjente stemmen som hilser vennlig på meg i
lærer, men Gud kalte meg til å bli sykepleier - noe som var vel-
røret, er varm og innbydende. Etter at jeg har forklart
dig fjernt i tankene mine, for sykehus var litt skummelt! Men i
tema for intervjuet, ler hun og sier at vi får se hvor mye
ettertid har jeg takket Gud mange ganger for det, for det er et
hun har på hjertet og hvor mye som kan brukes i intervjuet. Når jeg stiller det første spørsmålet, svarer hun derimot med en gang, uten betenkningstid: – Hva er ditt personlige livssyn? “Det er det at den tiden vi er her, så er
”
fantastisk yrke! Jeg har fått være med og
Det er ikke ett menneske som er likt, og det er mangfoldet som er interessant!”
hjelpe mennesker fra unnfangelse i mors liv til de fødes, igjennom sykdom og helt til de får legge seg ned til den siste hvile. Det har vært et fantastisk yrke og et sterkt kall,” understreker hun. Da hun senere i livet selv fikk oppleve det å slite med helsa, fikk
vår oppgave å ta vare på hverandre så godt vi kan. Det er i
hun muligheten til å arbeide frivillig. Det skulle vise seg å bli en
grunnen det viktigste. Jeg har også en tro på en rettferdig Gud,
svært lærerik og fin erfaring. “Jeg fikk innblikk i mange men-
og et håp om at sykdom og ondt skal være borte, slik han har
neskesjeler rundt om kring. Det mellommenneskelige, det er det
lovt.” Hun legger til at livssynet hennes har utspring, håp og
som er så viktig! Hvordan vi har det og hvordan vi er mot hver-
forankring i kristendommen.
andre – vi mennesker er avhengige av hverandre. Det er ikke ett menneske som er likt, og det er mangfoldet som er interessant!
– Hvordan påvirker dette deg i hverdagen?
Vi må lære å omgås med respekt”.
“I hverdagen gir det meg et litt lysere perspektiv. Jeg finner så mye lys i hverdagen, mange små gleder. Nærværet fra barne-
FRIHET I FAMILIEN
barna som tegner diamanter og stjerner, fine naturopplevelser,
Holdningene om nestekjærlighet og respekt er noe hun har for-
gode venner og ikke minst min kjære ektemann.”
søkt å videreformidle i sitt eget hjem.
28
ADVENTungdom – 2-2015
INTERVJU
– Har det vært mye fokus på religion i familien din?
ber og føler ikke man får svar: Hvor er du Gud? Hvorfor er det
“Et sunt og avbalansert fokus, vil jeg si! Mamma og pappa var
så mye ondt her, uten at du gjør noe? Men dette er jo noe alle
aldri strenge med hva man kunne eller ikke kunne gjøre på sab-
sliter med, gammel eller ung. Men samtidig, tenk hvor urettfer-
baten. Jeg vil kalle det en glad-religion, rett og slett! De hadde
dig om han skulle gripe inn for noen og ikke for andre?”
glede av bibelstudier og sang på fredagskvelden, men det var aldri noen tvang for oss barna”. Når det gjelder oppdragelsen
LIVET OG DØDEN
av hennes egne to barn, sier hun at det som regel handlet om
– Hva tror du skjer etter døden, og hvordan forholder du
at barna alltid skulle få være med, men også bedømme selv.
deg til det her og nå?
“Jeg kan huske da jentene var ungdommer, og jeg skulle i kirka
“Jeg har sittet ved så mange dødsleier, stelt de etterpå, og så
på lørdagene. Jeg ville skynde meg hjem etterpå fordi jeg visste
lagt de ned i kisten. Det er noe fredfullt ved det. Jeg tror på det
jentene skulle ut på dans, og jeg ville rekke hjem før de dro ut!”
som står i Bibelen – at vi får sove dødens søvn til vår Herre kom-
sier hun og ler. Hun sier også at hun heller tror på det man et-
mer tilbake. Uten tanker, uten synd – i fred og ro”. Da jeg spør
terlater seg av holdninger og det inntrykket man gir, i stedet for
henne om døden ikke skremmer henne, svarer hun bestemt at
å være streng i forhold til religion.
hun ikke er redd. “Det jeg har sett av døden, har vært fred. Og jeg er ikke redd for min død, men jeg vil jo gjerne leve litt til sammen med barnebarna mine! Det er noe annet, det at man
”
Det er vår daglige kamp: å kjempe for det gode!”
ikke ønsker å dø”. NESTEKJÆRLIGHET – Hva ser du på som din viktigste oppgave som kristen i samfunnet? “Det er jo å elske din neste som deg selv. Tenk om man bare kunne gjenspeile litt kjærlighet. På TV i går så jeg en mann som samlet inn mat som kastes i Norge, og ga det til Kirkens Bymisjon. Jeg synes det er fantastisk, det er så mange måter å vise nestekjærlighet på! Det er ofte man vegrer seg fordi man ikke vil forstyrre noen, men de som trenger hjelp, de blir så veldig
VANSKELIGE SPØRSMÅL
glade for det!”
– Hvorfor tror du det er så mye urett her i verden, hvis Gud finnes og kan se alt?
RELIGIONSMANGFOLD
“På det har jeg egentlig ikke noe annet svar enn det Jesus sier
– Mange livssyn og trosretninger er av den oppfatningen
selv: “I verden har dere trengsler. Men frykt ikke, jeg har over-
at DE har funnet den riktige tro. Hvordan ser du på det, i
vunnet verden”. Urettferdigheten her på jord har med det onde
en verden med så mange ulike syn?
her å gjøre. Det er vår daglige kamp: å kjempe for det gode.
“Jeg pleier å si det er én Gud og én Jesus. Det finnes folk som
Det er så mye krig og fæle ting, det finnes ikke rettferdighet!
ikke har hørt om evangeliet engang, men som lever som om
Om det er meningen eller tilfeldigheter, det kan jeg ikke si. Jeg
de har Jesus i hjertet. Det er mange som ikke har hørt om,
pleier ikke legge så stor guddommelig vekt på sånt.” Hun sier
eller som lever i en annen tro, men som likevel er Guds barn”.
at Gud og Jesus har gitt oss løfter om å bære våre byrder og
Hun sier man ikke kan dømme etter tro, fordi det er hvordan
gi oss hvile helt til verdens ende, og at det kan sees på som en
hjertet er som er avgjørende. “Men jeg vil også føye til at jeg
fin gave. Midt oppi alt det vonde kan vi finne styrke og indre
er glad for det kristne budskapet vi har: frelsen er en gave, det
balanse hos Gud.
er noe vi bare får, og det syns jeg er helt nydelig. Det er ikke alle religioner som tror det. Men Jesus sa at Den hellige ånd
– Hvorfor tror du det er vanskelig for mange mennesker,
skulle være veiviser for alle, enten du er hinduist eller kristen,
kanskje særlig de unge, å tro?
for å fortelle oss hvordan vi skal hedre vår neste. Vi er alle
“Jeg tror det blir vanskelig når Gud ikke griper inn. Man ber og
Guds barn!”
ADVENTungdom – 2-2015
29
ADRA
Tur til Thailand ADRA Norge inviterer til Thailandstur i slutten av januar 2016! I Thailand spises ris til alle måltider. KGS-hjemmet kjøper inn all risen når prisen er rimeligst. Nå lagres risen i jentenes dagligstue. Vi vil hjelpe til å bygge et lite lagerhus til risen slik at de slipper å få problemer med mus, rotter og fugler i selve hjemmet. Hver deltaker må samle inn 10 000 kroner til prosjektet i forkant (rislager og KGSprosjektet) og betale sine egne reisekostnader – ca 15 000 kroner. Vi trenger minimum ti deltakere for å gjennomføre turen. Kontakt oss dersom du er interessert.
Et trygt hjem Av Britt Celine Oldebråten Alle foto: Britt Celine Oldebråten/ADRA
V
i hadde akkurat svingt ut på hovedveien ved Keep Girls Safe-
Jentene på Keep Girls Safe er glade i
hjemmet da vi måtte stoppe ved
håndarbeid. Her lager de kort som nå kan fås kjøpt av ADRA Norge.
veikanten. Vi var på vei for å besøke en av ADRAs samarbeidsskoler i NordThailand. Mina (13) fikk også være med
siden vi skulle til hennes hjemlandsby og hun gjerne ville besøke faren sin. Vi prøvde å få tak i faren på mobiltelefon, men ingen svarte.
Til slutt klarte ADRA-medarbeiderne
skrive under et papir eller å bli tatt bilde
å få tak i noen naboer. Samtalen gikk
av. Til slutt måtte Minas pappa skrive
fram og tilbake på thai, og plutselig
under på papiret.
begynte Mina å gråte. Denne delen av
”Mina har ikke identifikasjonspa-
Thailand, Det gyldne triangel, er et høy-
pirer”, fortalte Wilaiwan, husmor ved
Britt Celine Oldebråten fra ADRA Norge
risikoområde for narkotika. Det viste seg
Keep Girls Safe-hjemmet. Dette vil vi
sammen med noen av jentene på hjem-
at Minas far hadde havnet i fengsel på
prøve å hjelpe henne med. Det er viktig
met. Mina står helt til høyre i bildet.
grunn av narkotikamisbruk. Mina fikk
for å kunne få tilgang til primære helse
ikke besøkt faren sin den dagen.
tjenester og videre skolegang. Det er
Minas mamma var tidligere adventist,
mange jenter ved Keep Girls Safe som
men har nå blitt med i en sekt og er mye
mangler id-papirer, og dette er noe av
borte. Familien bor i et lite skur ved si-
det viktigste ADRA kan hjelpe dem med.
den av adventistkirken i landsbyen. Mina
var mye hjemme alene. Hun måtte passe
Mina og de andre jentene på Keep Girls
på åkeren og fikk til slutt så mye fravær
Safe-hjemmet et trygt hjem og framtids-
at hun ikke fikk fortsette på skolen. Da
muligheter!
Keep Girls Safe Keep Girls Safe er ADRAs prosjekt for å forebygge menneskehandel i Nord-Thailand. Det består av tre hoveddeler: 1. Et trygt hjem for 30 sårbare jenter. 2. Forebyggende arbeid (ungdomsklubber og ungdoms lederutdanning). 3. Skolestipend til fattige gutter og jenter i utsatte landsbyer. ADRA Norge sender ut elektronisk nyhetsbrev fra Keep Girls Safe minst to ganger i året. Meld deg på nyhetsbrevet via: post@adranorge.no eller telefon: 31 01 88 00.
30
Takk til alle dere som er med på å gi
mistet hun også det eneste sikre mål tidet hun hadde om dagen siden mesteparten av familiens penger går med til farens narkotikamisbruk.
Lokale myndigheter kontaktet ADRA
for å høre om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe, og ADRA-staben dro på besøk. De hadde problemer med å få tillatelse til å ta med seg Mina til KGS-hjemmet, da moren ikke ville delta
Huset til Minas familie.
i «verdslige ting» – som for eksempel å
ADVENTungdom – 2-2015
SKAL DU STUDERE I OSLO? sentrale hybler til leie!
Kriterier for leie av hybler:
· Søker må være student med studieplass ved utdanningsinstitusjon i Oslo eller Akershus og ha tilknytning til adventistsamfunnet. · Søker må ha minimum 50 % studieprogresjon. · Aldersgrense for søkere er under 35 år. Søknad med referanse, studieplaner og personalia sendes til erik.steinsvag@kurbadet.oslo.no
Nordic Youth Congress
Søknadsfrist 1. Juni
Ekebyholm,
October 16 - 18
Sweden Matthew
Gamble
2015 of
Jan Barna has a great passion for teaching theolo-
The Haven Napa Valley on the campus of
gy and making it relevant and accessible to people.
St. Helena Hospital (USA), the oldest Adventist
He is an ordained minister and currently senior lec-
Hospital in the world.
turer in systematic and biblical theology at Newbold
is
the
lead
pastor
He’s passionate about
Jesus and His gift to live in you!
Price: Congress plus classroom accommodation: NOK 650,Congress plus dormitory accommodation: NOK 450,ADVENTungdom – 2-2015 Subsidised bus travel tur/retur Oslo – Ekebyholm: NOK 200,-
College in the United Kingdom.
For more information and sign-up: www.sabu.no
31
Deadline: 28 September
DEG Neste AU tar opp temaet sabbaten – og for å vise at vi setter pris på engasjementet rundt bladet vil ett av bidragene bli premiert med et årsabonnement på sunnhetsbladet! Et bidrag kan være en artikkel, fortelling, bokanbefaling, tegning, et fotografi osv. Send inn ditt bidrag til adventungdom@gmail.com og bli med i trekningen, da vel! Frist for innsending til AU#3 er 6. mai. Tankevekkende spørsmål til temaet sabbaten: – Hvorfor ha en hviledag? – Hvorfor velsignet Gud tid? – Hvordan holde dagen hellig? – Jobbe/ikke jobbe? – Hva er lov/ikke lov å gjøre? – Må man gå i kirka hver uke da?
– vi setter pris på ditt bidrag
RETURADRESSE:
ADVENT UNGDOM
PB 103, 3529 RØYSE
AU blir formet av
Vinn abonnement!