Yrkesmessa 2026

YRKESMESSA

«Karriere i Heim» Hemnehallen Onsdag 21. januar 2026 kl. 16.30-18.30

Kyrksæterøra videregående skole

ANNONSEBILAG | 1

YRKESMESSEKOMITEEN 2026 Leder for komiteen: Tora Vaagan Hofset, daglig leder i Heim næringsforening Heim | hnf.no Maren Volden Snekvik, rådgiver økonomi og næring | heim.kommune.no Nina Elisabeth Klungervik, avdelingsleder Voksenopplæringen | heim.kommune.no/tjenester/barn-og-utdanning/voksenopplaering Helen Hartel, Helen Hartel Rådgivning AS Hjem | helenhartel.no May Jorid Aamo, Markedsrådgiver ST | midt.polarismedia.no/st Roger Kjørsvik, næringssjef i Heim kommune Næring | heim.kommune.no

Tora Vaagan Hofset (t.v.) Liv Fjelnset Bjerknes (t.h.)

Til deg som står midt i valg, drømmer og muligheter

Asbjørn Sagøy, daglig leder TOKHA Tverrfaglig opplæringskontor for Heim og Aure | tokha.no Siv Helen Vinje, markedsrådgiver i NAV Arbeidsplassen - Rekruttere eller på utkikk etter ny jobb? | nav.no

- LEDER

Tekst: TORA VAAGAN HOFSET OG LIV FJELNSET BJERKNES. Foto: HEIM NÆRINGSFORENING. Enten du går i 10.trinn, er i ferd med å avslutte videregående eller er på søk etter jobb, er èn ting sikkert: Du er på vei inn i en framtid full av valg – og muligheter du kanskje ikke engang har hørt om ennå. Det er nettopp derfor Yrkesmessa finnes.

I denne avisa finner du omtale av lokale bedrifter som hver dag jobber med alt fra teknologi og produksjon til helse, energi, tjenesteyting og håndverk. Kanskje har du gått forbi mange av dem uten å ane hva som skjer innenfor dørene deres. Kanskje har du heller aldri tenkt på at du kan ha en framtid der.

Yrkesmessa handler ikke bare om å finne “den rette jobben”. Den handler om nysgjerrighet.

Om å tørre og spørre:

I avisa får du lese mer om: Allvekst AS - en arena for mestring og tilhørighet | Side 4 Kafé Koselig - en møteplass for alle aldre og interesser | Side 8 Tre kjappe spørsmål med fire Heim-flyttere | Side 10 Sodvin vokser - nye muligheter for jobb og utvikling i Heim | Side 12 Historien om Vaagland Båtbyggeri | Side 14 Grønn omstilling i praksis - Wacker Holla går for karbonnøytralitet | Side 18 Intervju med Even Hendseth | Side 19 Intervju om framtida med 6 elever fra 10. trinn | Side 20 2 | ANNONSEBILAG

Egon Ringseth, rådgiver Sodin skole | heim.kommune.no

Hva gjør dere egentlig? Hvordan jobber dere? Hvilke muligheter finnes for meg her?

Det fine er at de fleste bedrifter – både små og store – trenger mange typer folk.

De trenger noen med høyere utdanning, som ingeniører, økonomer, helsepersonell, utviklere eller ledere.

Og de trenger folk med fagutdanning, som driftsoperatører inne aquakultur, tømrere, elektrikere, mekanikere, helsefagarbeidere, IT-driftsfagarbeidere, kokker, maskinførere og mye mer.

Med andre ord: Du må ikke vite “alt” allerede.

Det viktigste er at du tør å utforske.

Så når du blar gjennom Yrkesmesseavisa 2026, håper vi du gir deg selv tid til å lese litt ekstra om bedriftene som holder til rundt deg – kanskje rett i nabolaget. Kanskje finnes drømmejobben din her i Heim eller Aure. Kanskje gir et tilfeldig møte

Randi Vaagland, rådgiver HABUS, Halsa barne- og ungdomsskole | heim.kommune.no

deg en idé du aldri har vurdert før.

Astri Hofset Nilssen, rådgiver Kyrksæterøra videregående skole | trondelagfylke. no

Bruk Yrkesmessa til å spørre, teste, utforske, og ikke minst – til å bli litt klokere på hva som finnes der ute. For framtiden er ikke bare noe som skjer med deg. Det er noe du selv får være med på å forme.

Vi heier på deg.

God messe – og god utforsking!

✨

Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt inn mot Yrkesmesseavisa!

OPPLÆRINGSTILBUD KYRKSÆTERØRA VIDEREGÅENDE SKOLE

Vg1 Studiespesialisering

Vg1 Bygg- og anleggsteknikk

Vg2 Realfag Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi

Vg3 Realfag Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi

Vg2 Tømrer

Vg1 Helse- og oppvekstfag

Vg2 Helsefagarbeider Vg2 Barne- og undomsarbeider

Vg1 Teknologi- og industrifag

Vg2 Industriteknologi Vg2 Kjemiprosess- og labaratoriefag

Vg1 Naturbruk

Vg2 Akvakultur

Etter to år på yrkesfag, kan du enten gå ut i lære, eller ta Vg3 påbygg til generell studiekompetanse.

ANNONSEBILAG | 3

AllVekst AS har tilholdssted i Vesseveien 2 på Kyrksæterøra.

Allvekst AS - en arena for mestring og tilhørighet TEKST: LIVE KJØRSVIK-ERTVÅG, 10. klasse Sodin Skole Foto: AllVekst AS Allvekst er en viktig del av mangfoldet og samfunnet i Heim. Det er en bedrift som vektlegger tilrettelegging og inkludering i arbeidslivet.

Bedriften utfører forskjellige tjenester og produksjon, og gjennom dette tilbyr jobb til de som av ulike årsaker trenger tilrettelegging eller har nedsatt arbeidsevne. Allvekst AS er 100% eid av Heim kommune.

Hva gjør bedriften?

Allvekst er en svært allsidig bedrift, med mange

4 | ANNONSEBILAG

forskjellige arbeidsfelt. Bedriften har både vaskeri, produksjon, vedlikehold, småmekanisk verksted, snekkerverksted og ansvar for ReMidt i kommunen.

Under produksjon går blant annet produksjon av ved, tennbriketter og slikkepott. Allvekst både produserer og selger egne produkter.

Allvekst har et eget vaskeri. Der vasker de både for private og bedrifter, samt sine egne duker som er til utleie.

På deres småmekaniske verksted, repareres blant annet gressklippere, kantklippere, snøfresere og motorsager. I tillegg tilbyr de sesonglagring og

service av robotklippere.

Dette viser at det er mange forskjellige jobbmuligheter hos Allvekst. Dermed er det store muligheter for å få flest mulig i jobb, fordi det finnes noe for enhver. Kanskje har man ikke kapasitet eller interesse til å jobbe på for eksempel snekkerverkstedet, men da har arbeidsplassen fortsatt mange andre oppgaver og avdelinger man kan jobbe innen.

Viktig for nærmiljøet Allvekst har en stor rolle innen inkludering og sysselsetting i nærmiljøet. Bedriften er Heims største arena innenfor tilrettelegging i arbeidslivet, og skaper arbeidsplasser til over 50 personer

Daglig leder Ingalill forteller om prosjektet Partnerskap mot utenforskap.

i kommunen. Dette kan være personer som av ulike årsaker ikke har mulighet til å jobbe, eller får det svært utfordrende i en «vanlig» jobb. Derfor er Allvekst en viktig arena der de kan bidra til samfunnet, fellesskapet og seg selv.

På denne arenaen kan de føle på mestring og inkludering. Ikke minst skaper det et godt samhold og trygghet i nærmiljøet. At vi har en slik bedrift gjør at vi får inkludert flere i felleskapet, og unngår at noen havner utenfor.

Allvekst gjør at flere kommer seg tilbake i jobb eller inn i arbeidslivet. De legger opp arbeidet i forhold til hver enkeltes kapasitet og forutsetninger. Det er dyktige og engasjerte fagfolk

som støtter og lærer bort innad i bedriften. Dette er en viktig faktor for at bedriften skal gå rundt.

Da må man ha folk som er flinke med mennesker med ulike forutsetninger, og som ser verdien i å være ulike og unike.

AllVekst drifter ReMidt stasjonene i Heim, hvor de må behandle blant annet farlig avfall.

Mange arbeidsinkluderingsbedrifter ansetter mennesker med erfaring fra annet arbeidsliv, som tar en videreutdanning innen veiledning. Scann QR koden under for å lære mer om denne videreutdanningen 

Alle mennesker er ulike, derfor trenger vi forskjellige arenaer i arbeidslivet. Bedrifter som Allvekst gjør at flere får mulighet til å bidra, kjenne på mestringsfølelse, tjene egne penger, møte nye mennesker og føle på tilhørighet.

Allvekst AS er en svært viktig ressurs i Heim, både for enkeltpersoner og for fellesskapet.

ANNONSEBILAG | 5

MB Hydraulikk AS leverer skreddersydde produkter til all slags maritim virksomhet

Vi er et flerfaglig kontor med lærebedrifter i Rindal, Heim, Surnadal og Sunndal.

Ta kontakt om dere har spørsmål om læreløpet, ønsker læreplass eller har andre spørsmål knyttet til fagopplæring.

Vi har kontor på Surnadal videregående skole.

Kom gjerne innom, ring eller send en e-post til Marit, tlf.nr 905 18 210 marit@inmo.no

Typiske produkter vi lager er ankerhåndteringsutstyr, vinsjer, kraner og sidepropeller.

Sjekk ut vår hjemmeside www.inmo.no for mer info om våre lærebedrifter, hvilke fag vi tilbyr og om yrkesfaglig opplæring

Vi er godkjent lærebedrift i industrimekanikerfaget, CNC maskineringsfaget og automatiseringsfaget.

Inkluderende - med store muligheter

Kom Heim! Bli en del av vårt team og bidra til økt til livskvalitet og gode tjenester i Heim. Vi har �lere ledige stillinger. Søk i dag på heim.easycruit.com

Er du lærling og bosatt i Heim? Nå kan de søke på Heim kommunes lærlingestipend – en ordning som skal gjøre læretiden litt enklere økonomisk og skape litt ekstra motivasjon på veien mot fagbrev.

6 | ANNONSEBILAG

Heim kommune

E-post: post@heim.kommune.no Tlf.: 72 46 00 00 – www.heim.kommune.no Adr.: Trondheimsveien 1, 7200 Kyrksæterøra

Vi kjenner til utfordringene hos proffesjonelle utbyggere og entreprenører!

Lian Vinduer har over 100 års erfaring med vindusproduksjon og vi påstår at vi vet hva vi snakker om!

Vinduer til prosjektmarkedet Lian Vinduer AS Industriveien 10 · 7200 Kyrksæterøra

Tlf. 72 45 02 22 · E-post: firmapost@lian.no · www. lian.no

Bli yrkessjåførlærling

Frihet, ansvar og selvstendighet Ta fagbrev som yrkessjåfør!

Les mer på kjørtungt.no

ANNONSEBILAG | 7

Kafe Koselig lever virkelig opp til navnet sitt, med den lune stemningen.

Kafé Koselig – en møteplass for alle aldre og interesser TEKST: LILLIAN HAUGEN GASIC, 10. Klasse Sodin skole. FOTO: KAFÉ KOSELIG Kafé koselig ligger midt i bygda vår, og det er et populært sted hvor folk i alle aldre kan komme for å spise, slappe av og møtes.

Kafé Koselig åpnet dørene sine for første gang sommeren 2010, men konseptet har røtter tilbake til 1989.

Kafé Koselig er ikke bare et sted for kaffe. De har mye god mat som passer for folk i alle aldre.

Du kan spise frokost, lunsj eller middag. På den varierte menyen finner du et stort utvalg retter, men lokalbefolkningen har tydeligvis sine favoritter. Til lunsj er club sandwich den mest populære retten og til middag er det klippfisk

8 | ANNONSEBILAG

som selger best.

Det er også utrolig mange sitteplasser, det er mellom 120 og 140 stykker.

Kaféen har en veldig fin atmosfære - og er virkelig koselig som navnet tislier. De har myke sofaer og hyggelige lys. Det er nye, behagelige møbler og de bytter ut dekorasjonen etter hvilken årstid det er.

Om man har lyst til å spise kafé koseligmat hjemme er det også muligheter for det, fordi de tilbyr både takeaway og catering.

Kafé koselig er viktig for nærmiljøet fordi det skaper et sted hvor folk kan komme sammen og ha det hyggelig. Det er et sted som bidrar til felleskap og gode opplevelser for alle.

Sjekk ut utdanningsmuligheter innen mat og drikke 

Elektroutdanning -et trygt yrkesvalg

Vaagland Båtbyggeri - et verft med fokus på kvalitet!

Vi bygger båter for kresne kunder som fokuserer på kvalitet og ønsker best mulig sluttresultat.

Dette oppnås ved at en jobber under tak, flinke medarbeidere og har en godt tilrettelagt logistikk.

Gir deg også mulighet til å bli med på vinnerlaget hos Belsvik Elektro

Vi leverer tjenester til privat- og næringsmarkedet, industri og havbruksnæringa. Flere av disse krever tett samarbeid mellom våre elektro-montører, automatikere og kjøleteknikere.

www.belsvikelektro.no Tlf. 72 45 40 50

VAAGLAND BÅTBYGGERI - VÅGLANDSVEGEN 70 - 6683 VÅGLAND Tlf. 930 30 186 - e-post: vaagland@vaagland.no

BLI MED PÅ LAGET Vi bygger fremtiden i lokalområdet med solide fiberkabler som sikrer lynrask og stabil kommunikasjon. Samtidig er vi en nasjonal leverandør av strømavtaler, skytjenester og IT-løsninger. Vi sørger for at arbeidsplasser blir effektive, sikre og fleksible – enten du jobber hjemmefra eller på kontoret. Hos oss kombinerer vi teknologi og bærekraft for å skape en enklere og smartere hverdag.

Kanskje det er akkurat du som vil være med og forme morgendagens løsninger? www.sodvin.no

ANNONSEBILAG | 9

Tre kjappe spørsmål med fire Heim-flyttere Bli bedre kjent med fire Heim-flyttere, noen som er kommet tilbake, andre som er flyttet til Heim for første gang. Lære litt om hva de har studert, hva de jobber med og hva de synes er bra med å arbeide akkurat der de er i dag.

Tre

spørsmål:

ELISABETH WIIK NILSEN –

MAREN VOLDEN SNEKVIK –

Alder: 25 år Bosted: Fjærlia Stillingstittel: Daglig leder ved Valsøya Kommer fra: Henningsvær i Lofoten

Alder: 33 år Bosted: Kyrksæterøra Stillingstittel: Rådgiver økonomi og næring i Heim kommune Kommer fra: Kyrksæterøra og Hellandsjøen

Tre

spørsmål:

1. Jobber du med det som du utdannet deg til?

skulle være. Her er det så mange ulike næringer!

1. Jobber du med det som du utdannet deg til?

plass til og behov for gründere, fagarbeidere og akademikere.

Ja faktisk! Jeg var egentlig interessert i å bli politi, og skulle søke meg på Politihøgskolen etter et år på Folkehøgskole.

3. Hva liker du best med å jobbe og bo der du er nå?

Ja, jeg har skrevet bachelor i faget «utvikling for små og mellomstore bedrifter», så jobben jeg har i dag passer godt med utdanningen jeg tok.

Jeg gikk økonomi og administrasjon på BI i Trondheim. Før jeg begynte i Heim kommune så jobbet jeg i Sparebank SMN med bank, forsikring og pensjon for bedriftskunder, og før det i Intrum med inkasso. Alt dette har gitt nyttig lærdom inn mot min nåværende jobb.

3. Hva liker du best med å jobbe og bo der du er nå?

Ombestemte meg raskt da jeg ønsket å se mer og oppdage nye kulturer og møte andre folk. Dermed ble det bachelor i natur- og opplevelsesbasert reiseliv ved Høgskulen på Vestlandet i Sogndal. Det vil si at jeg både er praktisk utdannet guide, men i tillegg fått mye fag som skal ruste deg til å drive egen reiselivsbedrift. Så får vi se om jeg skal ta master ved senere anledning.

2. Hvilke jobbmuligheter eller karriereveier oppdaget du da du kom hit, som du ikke var klar over før?

Nå er jeg ikke fra Heim, men hadde ikke hørt om Valsøya eller Heim før jeg flyttet hit.

Når det er sagt, er det mer i området enn jeg trodde det

10 | ANNONSEBILAG

Det er veldig variert, og på små plasser er også handlingsrommet større og veien kortere for at avgjørelser kan tas.

I reiselivet er det selvsagt litt sårbart, men også veldig mye muligheter som ikke blir utnyttet.

Jeg trives best ved havet og fjellene, akkurat slik jeg bor nå. Største forskjellen på å bo mer spredt og mindre sentralt er kanskje at man selv er mer ansvarlig selv for det sosiale enn feks i byen eller større steder. Her tenker jeg vi får fremsnakke mer mulighetene ved å bo i distriktene, og lokke flere unge ut av byene. Da blir det knall!

2. Hvilke jobbmuligheter eller karriereveier oppdaget du da du kom hit, som du ikke var klar over før?

Da jeg flyttet tilbake, oppdaget jeg hvor mange spennende jobber som finnes her – både i kommunen og i næringslivet.

Jeg hadde ikke tenkt så mye på kommunal sektor før, men her er det mange ulike fagområder og muligheter. I tillegg har vi et variert næringsliv med både

På jobb er det enklere å få være med på de spennende oppgavene og prosjektene, da det ikke er så mange om beinet. Det er ofte kortere vei fra ide til beslutning, og kanskje en større mulighet til å påvirke sin egen jobbhverdag, for ikke å si fritid. I daglige rutiner er det lite som skiller seg fra årene i Trondheim, og det er ikke mye jeg føler jeg savner fra «storbyen». Hverdagen er mer fleksibel og mindre stressende – det tar mye kortere tid å komme seg hit og dit. Folk er generelt mer nedpå og joviale, og nærheten til naturen gir en ekstra bonus. For meg betyr det mer tid til familie og fritid, og en jobb der jeg får være med å gjøre en forskjell lokalt.

Tre

spørsmål:

1. Jobber du med det som du utdannet deg til?

I stillingen min innen kalkulasjon og salg hos Lian Vinduer AS jobber jeg i hovedsak med salg av vinduer. En typisk arbeidsdag består av å kalkulere tilbud, besvare spørsmål fra kunder og forhandle priser og avtaler. I tillegg har vi i salgsavdelingen jevnlige møter og diskusjoner hvor vi vurderer økonomien, markedssituasjonen og legger strategier både på kort og lang sikt.

Jeg har en bachelorgrad i Økonomi og Administrasjon fra Handelshøyskolen BI, en utdanning som ikke peker deg direkte mot ett spesifikt yrke, men som gir et bredt kompetansegrunnlag. Studiet omfatter alt fra mikro- og makroøkonomi, statistikk, salg og forhandlinger til psykologi, regnskapsanalyse og mer. Det gjør utdanningen svært anvendelig i mange ulike stillinger, noe jeg merker godt i jobben min i dag.

Jeg bruker daglig kunnskapen jeg fikk gjennom studiet. I salgog forhandlingssituasjoner har jeg særlig nytte av faget Bedriftsmarkedsføring, salg og forhandlinger, mens diskusjoner om økonomi og markedssituasjon henter jeg mye fra Makroøkonomi for økonomer og Bedriftsøkonomisk analyse.

2. Hvilke jobbmuligheter eller karriereveier oppdaget du da du kom hit, som du ikke var klar over før?

Da jeg og min familie bestemte oss for å flytte hjem, forberedte vi oss på at det kunne ta tid før en relevant stilling dukket opp. Jeg ble derfor positivt overrasket over hvor mange spennende jobber som faktisk passet min utdanningsbakgrunn, både underveis i jobbsøkingen, men også i tiden

PEDER MATHIAS SPJØTVOLD –

GERD LISBETH ROLLAND –

Alder: 25 år Bosted: Kyrksæterøra Stillingstittel: Kalkulasjon/salg ved Lian Vinduer Kommer fra: Kyrksæterøra

Alder: 42 år Bosted: Betna Stillingstittel: Seksjonsleder Helse og Mestring avdeling Liabø Kommer fra: Betna

etter at jeg begynte hos Lian.

Bare fire måneder etter at vi bestemte oss for å flytte hjem, hadde jeg min første arbeidsdag hos Lian Vinduer AS. Det gikk langt raskere enn forventet, og det åpnet øynene mine for at det finnes flere muligheter her enn det jeg tidligere hadde sett for meg.

Jeg oppdaget også at flere virksomheter i regionen har behov for kompetanse innen økonomi, administrasjon og salg enn det jeg trodde og dette er noe som gir gode karrieremuligheter på sikt.

3. Hva liker du best med å jobbe og bo der du er nå?

I Trondheim er det vanlig å jobbe i større selskaper, selv jobbet jeg i Nordea i åtte måneder. Det ga verdifull erfaring, men også en følelse av å være én av mange tusen ansatte. Det kunne ofte oppleves som om mitt enkeltbidrag ikke hadde særlig innvirkning på helheten. Å jobbe på en mindre bedrift på Kyrksæterøra gir derimot en helt annen type tilhørighet. Her kjenner man at arbeidet man gjør faktisk betyr noe, både for bedriften og for lokalsamfunnet. Det gir en motivasjon jeg ikke opplevde på samme måte i Trondheim.Et annet viktig punkt er arbeidsmiljøet. I Trondheim kunne jeg kjenne mer på konkurranse mellom kolleger når det gjaldt karrieremuligheter. Hos Lian opplever jeg derimot et sterkt samhold og en kultur hvor alle jobber for det samme målet, nemlig Lians beste. Det gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, og at jeg opplever en stolthet over å bidra til både bedriften og hjemstedet.

Tre

spørsmål:

1. Jobber du med det som du utdannet deg til?

Ja, jeg startet med å ta hjelpepleierutdanning etter grunnskolen. Etter noen år med jobbing og fortsatte jeg med sykepleierutdanning, og har jobbet som sykepleier frem til 2013.

Da begynte ønsker om å prøve seg på lederansvaret å melde seg, så jeg tok videreutdanning innen ledelse i Helse og sosialtjenesten. Da fikk jeg stilling som avdelingsleder. Siden har jeg bodd litt i Trondheim også bodde jeg i Klæbu i mange år.

Min grunn til å velge sykepleien, er fordi jeg har så mange valg etterpå. Målet var egentlig å utdanne meg mer inn på akuttsykepleie og ambulansearbeider, men det ble ikke slik. Når man ser på videreutdanningene man har, så er det så mange muligheter, innen spesialiseringer, ledelsesutdanninger – alt mulig. Jeg kunne ikke tenkt meg noe annet!

Det å være seksjonsleder betyr at jeg har ansvar for absolutt alt fra økonomi til personal innen min seksjon. Mitt felt er hjemmetjenesten og sykehjem med korttids- og langtidsopphold. Så jeg har en variert og spennende hverdag.

aktørene. Det er mer oversiktlig og et bedre samhold, man er rett og slett litt flinkere til å jobbe på tvers av fag. Det gjør at arbeidet er veldig sosialt og kjekt. Det som er så fint med en liten kommune er at det er kort vei til kommuneledelsen til å ta opp ting. Det har man ikke i store byer. Man får være med å påvirke, komme med egne meninger og bli hørt når endringer skal skje.

Kombinasjonen av omsorgsyrket, det interessante faget og samholdet på jobb, gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag!

Da jeg flyttet hjem, ble jeg veldig godt tatt imot både på jobb og privat. Det er her jeg vil være, og nå har funnet roa mi. På privaten er det godt og stille og rolig. Jeg er veldig glad i fjellet, sjøen og naturen – det er gode turmuligheter.

Og veldig godt om sommeren og kort vei til sjøen om sommeren. Barna mine trives, og vi har det bra som familie her – det er gode tilbud for barna både til aktivitet. Det er viktig at vi som foreldre bidrar til å opprettholde aktiviteter til barna også.

2. Hvilke jobbmuligheter eller karriereveier oppdaget du da du kom hit, som du ikke var klar over før?

Jeg var allerede godt kjent i nærmiljøet, siden jeg er fra Halsa og Betna. Jeg føler jeg visste tidlig hva som var mulighetene. Jeg fikk meg jobben før jeg flyttet hjemover.

3. Hva liker du best med å jobbe og bo der du er nå?

Sammenlignet med større steder er det mindre fagmiljø, men godt samarbeid og et utrolig godt miljø mellom

ANNONSEBILAG | 11

Det er viktig for de ansatte å holde seg oppdatert gjennom kursing, fordi regler og systemer fordandrer seg fort.

Sodvin vokser – nye muligheter for jobb og utvikling i Heim TEKST: LIV FJELNSET BJERKNES Vi tar en prat med Olve Pettersen (31), ansatt som fagleder ved Sodvin AS for å lære mer om Sodvin som selskap og mulighetene som finnes i et nasjonalt IT selskap, med hovedkontor på Kyrksæterøra.

Hva jobbet du med da du begynte i Sodvin?

Jeg startet som IT-konsulent i 2018. Det er en samlebetegnelse for mange arbeidsoppgaver, men da var det mye med å hjelpe kunder med forskjellige ting, som problemløsing når noe ikke virket, eller å sette opp nye PCer. Da vi startet var vi bare tre teknikere på vår avdeling i Sodvin Systemer, med kunder stort sett på Øra og i Trøndelag. Alle gjorde litt av alt, og var litt “potet”. Alt fra servere, til kundebehandling, migreringer og mer. Den gangen var vi ca. 13 ansatte totalt, medregnet administrasjon, salg og Xakt.

Siden da har bedriften slått seg sammen med resten av Sodvin og utvidet til å bli rundt 41 ansatte. Sodvin har alle slags typer ansatte vi har forskjellige avdelinger, noen jobber mest med IT-systemer og kontakt med bedrifter, sånn som meg. Det er også mange som jobber med fiber og TV. Det er mange administrative jobber eller

12 | ANNONSEBILAG

kontorjobber, som har med økonomi, ledelse, salg, HR eller kundeservice å gjøre, men også montører som jobber mer i “felten”.

Hvilken utdanning har du tatt for å komme dit du er i dag?

Etter grunnskolen gikk jeg på Orkdal Videregående skole. Det var mest naturlig da jeg bodde på Krokstadøra. Der gikk jeg Studiespesialisering i tre år, også søkte jeg meg videre til HiST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) som det het da, på “Informatikk med spesialisering i drift av datasystemer”. Etter tre år der het skolen NTNU og jeg var en bachelor rikere.

Må man ha en lang utdannelse på høgskole eller universitet for å jobbe innen IT? Neida, vi har også brukt å ha lærlinger som er montører. Da jobber man med montering og vedlikehold av fiber. Det er noe man kan ta fagbrev innen.

En annen mulighet innen Sodvin har vært å starte som supportmedarbeider. Det kan man potensielt gjøre selv om man er ufaglært. Da kan man arbeide seg oppover gjennom kurs og sertifiseringer, eller at man kan ta fagbrev gjennom jobb hvis

man er interesserte i det.

Innen IT er kurs og sertifiseringer veldig mye verdt – siden regler og systemer forandrer seg fort, så er det viktig å følge med. Man må regne med å bruke en del av året til å holde seg oppdatert på alt det nye som kommer.

Det som er litt kjekt innen IT-bransjen er at sertifiseringene er tilknyttet personen, så de ansatte er veldig viktige i bedriften. Skulle personen bytte jobb, så har man fortsatt sertifiseringen fra kurset.

Så det er ikke bare bedriften som “tjener” på at man tar kurs.

Hvordan havnet du tilbake til bygdelivet?

Vi hadde veldig lyst til å komme tilbake til hjemtraktene, jeg og samboeren, så jeg begynte å søke arbeid på Kyrksæterøra. Plutselig dukket det opp en mulighet hos Sodvin, som jeg kastet meg over.

Når man er oppvokst på bygda, så ble det litt mye stress med å bo i byen. Både jeg og samboeren er fra Snillfjord, og hadde lyst til å etablere oss på bygda igjen. Vi er opptatt av at barna skal få vokse opp i et mindre miljø, som vi gjorde. Med mindre klasser og mer tilhørighet til området som de bor i.

Scann QR-koden for å lese mer om utdanning innen informasjons- og datateknologi.

Visste du at: Sodvin AS har et bedriftslag i Rocket League. Det betyr at de er en gjeng – fire stykker per i dag – som deltar i turneringer gjennom noe som heter bedriftsligaen.

I 2024 kom de finalen og sikret seg pallplass og sølvpokalen. Når vi spør om de trener jevnlig, kommer det en liten latter fra Pettersen som sier at “Det blir nok mer Ad-hoc treninger når det er sesong.”

Fakta: •

Sodvin leverer tjenester innen strøm, internett, TV-løsninger, IT-tjenester og IT-utstyr til bedrifter.

•

Bedriften har drevet siden 1951

•

Har kontor på 4 ulike lokasjoner: Kyrksæterøra, Hitra, Trondheim, Sarpsborg, Oslo

•

Hovedkontoret ligger på Kyrksæterøra

•

Det arbeider ca. 40 ansatte i bedriften

Blant de 40 ansatte, er det tre stykker som arbeider som IT-konsulenter her på Kyrksæterøra.

Hvordan ser hverdagen din ut i dag?

Det går mye på PC-arbeid og kontorarbeid. Fleksitid, og hjemmekontor ved behov er viktig. Akkurat nå har jeg hjemmekontor og tar et nettkurs som handler om IT-sikkerhet, veldig enkelt forklart.

til AI er det fortsatt en stor mangel på folk både privat og offentlig. IT-begrepet er veldig bredt med mye ulikt arbeid fra spillutvikling og koding til sikkerhetsteknologi. Eneste fellesnevneren er egentlig at alt foregår på PC.

riktig. Det er da veldig viktig at man selv grubler på problemstillingen, før man bruker AI til å hjelpe seg – det gir aller best læring.

Men standarden er at vi møtes fysisk på kontoret. Det er triveligere både for oss og kundene i hverdagen. Arbeidsdagen min har blitt mer og mer prosjektbasert, og jeg jobber ikke nødvendigvis like mye direkte til kunder som jeg har gjort tidligere. Det er bare tre av oss på kontoret som jobber som IT-konsulent fast, og jeg tror at vi har mye mer variasjon enn de som jobber i større bedrifter og på større kontorer.

Eksempler på andre arbeidsplasser som søker folk med IT-kompetanse er, politiet, militæret, nettselskaper, kommuner og offentlig sektor. En del av arbeidsplassene kan også være veldig fleksible med hjemmekontor, men det er mest når man har fått en del erfaring. Som sagt så er hverdagen at vi alle møter opp på kontoret, men fleksitid er spesielt praktisk når man har små barn i hus, og morgenen kan være uforutsigbar.

•

Finne ut hvor man kan lete etter informasjon om et tema

•

Få tips til ting man kan skrive om

•

Prompt: Gi eksempel på 10 ulike bedrifter i Heim Kommune som man kan skrive en artikkel om.

Hva tenker du er fordelen med å ta utdanning innen IT?

AI-tips fra en som er god på sikkerhet: Det er aller viktigst for bedrifter, at de må være forsiktige med hva de “mater” sin AI-hjelper med.

Det du skriver i din chat som prompt (Det du skriver for å fortelle KI hva du vil ha) kan bli brukt igjen og fremstilt som en “sannhet” i noen andres chat når de spør om ting. AI er derfor ikke noen pålitelig kilde. Når du bruker AI på skolen, kan den være nyttig å bruke som sparringspartner. Det finnes nå forskning som viser til at AI kan være et veldig bra verktøy i læring, om man bruker det

Mange tenker kanskje at IT-utdanningen bare baserer seg på å sitte og jobbe alene. Men IT- arbeidet kan også være sosialt, spesielt som kunderådgiver. Vi må ikke glemme det menneskelige aspektet, for det er jo mennesker som skal ta i bruk systemene vijobber med.

Selv om bransjen og arbeidet endrer seg i forhold

Ting du kan bruke Copilot eller ChatGPT til:

Ting du ikke kan bruke Copilot eller ChatGPT til: •

Skrive en artikkel – den er ikke kritisk til sine kilder, og misforstår lett det som blir skrevet på internett.

•

Skrive sammendrag – den forstår ikke hvilken informasjon som er viktig, og derfor blir sammendragene dårlige. Vær alltid kildekritisk, og sjekk hvor AI har fått informasjonen sin fra!

ANNONSEBILAG | 13

Det er mange felt man kan jobbe innen hos et båtbyggeri. Ved å scanne QR-koden kan du lærer mer om hvordan det kan være å jobbe som sveiser og platearbeider og mulige utdanningsveier for å få den typen jobb. 

En vanlig arbeidsdag i dokken.

Fra trebåter til stålskip: Historien om Vaagland Båtbyggeri TEKST: ANNA KUTSCHERA OG DANIEL NYLAND LERVIK, 10. klasse Halsa Barne- og ungdomsskole.

FOTO: Vaagland Båtbyggeri Det var en gang tre brødre. Den eldste var flink til å lage båter. Den mellomste hadde lyst til å være med, og den yngste gikk i storebrødrenes fotspor.

Snart bygde de båter som det gikk rykte om over hele kysten. De bygde sjødyktige båter i tre. Båtene var så gode at flere ønsket båter fra det samme båtbyggeriet. Så bygde de båter i stål.

Logoen til Vaagland båtbyggeri består av tre streker og en stjerne som symboliserer at det var tre brødre som drev båtbyggeriet sammen, og at de leverer varer av førsteklasses kvalitet. De tre brødrene falt fra, men båtbyggeriet lever den dag i dag.

Det hele startet i 1927 da Vaagland båtbyggeri ble etablert av Einar Pedersen Vaagland. Båtbyggeriet er en familiebedrift hvor ledelsen besto av slekten fram til 2000-tallet. Da de startet opp bygde de små trebåter som f.eks. færinger. 1961 ble et merkeår i båtbyggeriets historie, da de gikk over til å bygge stålbåter. Nå har de bygget over 160 båter samtidig som de driver reparasjoner, femårskontroller og mer på andre båter/skip. På båtbyggeriet har de en stor dokkhall med en tørrdokk slik at arbeid med både nybygg og vedlikehold kan foregå innendørs hele året De har eksistert i snart 100 år og blitt en solid bedrift. Resultatet er at bedriften er blitt en stor suksess, med flere hundre millioner i omsetning. Vi har hatt et intervju med Kristin Nyhagen som er økonom nede ved båtbyggeriet, der vi fikk svar på følgende spørsmål.

Hvilke båter bygger dere mest av?

Kristin sier som så at det er stor variasjon av hvilke båter som blir laget. Nå så blir det laget for det meste båter til oppdrettsnæringen, fordi det er det det er mest behov for. Nå har de to båter under oppbygging. I verkstedet til båtbyggeriet har de kapasitet til å lage båter som er opp til 30 meter lange.

I tillegg til at de har laget båter til oppdrettsnæringen har de også laget og levert en god del fiskebåter, seissmikkbåter (et spesialbygget fartøy som sender ut lydbølger og registrerer reflekterte signaler fra havbunnen for å lage detaljerte bilder av undergrunnen, ofte brukt til olje- og gassleting.) og forskningsbåter som har blitt fraktet helt 14 | ANNONSEBILAG

til Tromsø.

Hvilken utdanning har du?

«Jeg har utdannet meg innenfor siviløkonomi» sier Kristin. Hun startet sin arbeidskarriere med møbelmontering, og nå har hun et ansvar for økonomien til de ansatte, hun har ansvar for HR (Human Resource eller menneskelige ressurser). Kristin dekker det nødvendige for at det skal være et godt arbeidsmiljø og en positiv bedriftskultur.

Hvilke jobber/yrker trengs ved båtbyggeriet?

«Vi er 30 ansatte, og jeg kan nesten si at alle har forskjellige typer roller/arbeidsoppgaver» nevner Kristin med et smil om munnen. Hun nevner de ulike type yrkene som trengs ved et båtbyggeri.

Eksemplene hun kommer med er ingeniører, markedssjef, økonomisjef, bas (rør, sveis og mekanikk) og fagarbeidere som er noen av jobbene som trengs ved et båtbyggeri.» Det er et mangfold av både utdanninger og yrker innenfor båt, og innenfor jobbing med båt, er det relativt store funksjoner som skal dekkes, så de trenger alle. Når båtene er så godt som ferdig bruker de å leie inn folk til å for eksempel male, folk som bygger lugarer og bysser og ikke minst vasker.

Hvilke yrker trengs ved båtbyggeriet fremover?

I dag er det få eller ingen verft som utfører alt elektriker og snekkerarbeid selv. Skipsbygging er i mye sterkere grad blitt entreprenør virksomhet, der det gjelder å finne de riktige underleverandørene, og legge det store puslespillet som en moderne båt er. Den store utfordringen ligger i å være best til å sette sammen alle de ulike bitene.

Det krever god organisering, prosjektstyring og fagfolk.

«Vi snakker ofte om at vi trenger fagfolk i båtproduksjonen, men også like mye de andre jobbene også fremover». Hun sier: «Hvis våre mekanikere slutter er det mer utfordrende å få tak i fire mekanikere, enn en økonom.»

Hvordan utviklingen på båtbyggeriet har vært?

Vaagland båtbyggeri er en av de få bedriftene som snart er 100 år. Teknologien har utviklet seg, fra trebåter til store båter med batterier i. Kravene er helt annerledes nå enn hva de var i 1927, med tanke på klimaendringene som skjer og at det blir mer fokus på det med bærekraft og miljø. «Vi må hele tiden lære oss nye ting, fordi det som var

moderne for 10 år siden er det ikke noen som hverken vil ha eller kanskje bygger nå» Er det dere som har ideene?

Vaagland Båtbyggeri AS mottar forespørsler fra de som ønsker å bygge seg en båt. Det betyr gjerne at kunden (rederi) har gjort undersøkelser og avtaler med de som designer båter. Underveis mot en avtale kommer vi med ideer til det vi mener er forbedringer på det eksisterende designet. Det er gjerne for å gjøre båten så spesialtilpasset til kunden som mulig.

Hvilke prosjekt er dere mest stolt av?

Vaagland Båtbyggeri AS har eksistert siden 1927.

Det har i denne tiden vært bygd 160 båter. Vi holder på med nummer 161 og 162 nå. Det er moro når en ser båter som fremdeles er i drift, mange år etter at de ble bygd. De jeg har snakket med i dag klarer derfor ikke å si noe om enkeltbåter som de er mer stolte av enn andre. De er kanskje mest stolte av at de har klart å følge med i utviklingen, og at det er stor variasjon i type båter som bygges her.

Bedriften har opplevd skiftende tider, men likevel er bedriftens historie ganske stabil. Opp gjennom tiden har det bare vært permittert arbeidere noen få ganger i korte tider. Vaagland har holdt hjulene i gang ved å levere kvalitet, og gjennom å utvikle seg. Overgang fra tre til stål, nytt og større anlegg, stadige moderniseringer og forbedringer. Men kravene til utvikling og modifisering blir ikke mindre i fremtiden.

Hva tenker dere om framtiden med tanke på bygging av båt?

Vi skal bygge båter også i framtida. Vi har en solid bedrift, et anlegg, og en gjeng med gode arbeidsfolk, som alle er rustet til dette. Det som er viktig er å følge med på hva kundene ønsker. Norge er en sjøfartsnasjon med en lang kyst. Vi tror det alltid vil være bruk for bedrifter som Vaagland Båtbyggeri AS. Avslutningsvis sier Kristin at det er veldig viktig at alle i Heim, Surnadal, Tingvoll, Orkanger og Kristiansund vet at Vaagland båtbyggeri eksisterer og at bedriften er stor og solid. Det er også en veldig spennende, variert og innholdsrik arbeidsplass med ulike utfordringer og behov for løsningsorienterte arbeidere.

NATURBRUK OG AKVAKULTUR!

Ønsker du å jobbe i en spennende og voksende bransje?

Trigges du av å jobbe med fisk og dyr?

Høsten 2025 startet vi opp Vg1 Naturbruk ved KVS. Høsten 2026 tilbyr vi Vg2 Akvakultur.

Det nye utdanningsløpet har en profil innen landbasert akvakultur.

Elever ved Kyrksæterøre videregående skole får muligheten til å lære om landbasert oppdrett. Skolens eget RAS-anlegg gir elevene mulighet til å øve med dagens teknologi

Nytt landsdekkende tilbud!

På KVS har vi: Høyt fokus på trivsel

Moderne teknologi ANNONSEBILAG | 15

VIL DU VÆRE MED Å FORME FREMTIDENS HAVBRUK? Hos AquaGen utvikler vi rogn som gjør næringen mer bærekraftig og innovativ.

Vi tilbyr muligheter innen drift, biologi, teknologi og mer.

Start karrieren i en framtidsrettet bransje – rett her i Heim.

aquagen.no

Din viktigste markedsføringspartner Markedsrådgiverne ST er din lokale markedsføringspartner i Orkland og omegn, og jobber aktivt med strategisk markedsføring i alle kanaler.

Hvorfor velge oss som markedsføringspartner?

Les mer på vår nettside:

May Jorid Aamo may.aamo@avisa-st.no Tlf. 975 38 082

Trine Meistad trine.meistad@avisa-st.no Tlf. 952 85 846

Tverradkomsten 25, Orkanger | Øragata 9, Kyrksæterøra | Tlf. 72 48 75 00 | annonse@avisa-st.no

16 | ANNONSEBILAG

Ønsker du å bli med på å bygge landet?

Din rådgiver og digitale økonomipartner

Da velger du byggfag.

Ta gjerne kontakt for nærmere orientering om hvilke spennende prosjekter vi deltar i.

SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre er en av regionens ledende leverandører av tjenester innen regnskap, lønn, HR og rådgivning.

Kanskje er det akkurat deg vi trenger.

Vi tar ansvar for nødvendige funksjoner, så våre kunder kan konsentrere seg om å nå sine mål.

ENTREPRENØRFORRETNING BYGG OG ANLEGG www.g-bygg.no Tlf. 900 10 712 / 404 57 539

Ring oss på 906 48 150 eller send en e-post til post@sb1ok.no sb1okonomipartner.no

Vi ønsker utplasseringselever og lærlinger velkommen.

I en utplasseringsperiode vil du få innsikt i alle avdelinger.

For deg som lærling har vi en praktisk læreplan tilpasset din studieretning.

Wacker vil ta godt vare på deg som elev.

Wacker tenker Miljø og endrer produksjonen for din fremtid.

Du får varierende og spennende oppgaver og blir involvert i hele produksjonsprosessen.

Wacker har verdens største silisiumsovn og er en høyteknologisk bedrift under stadig utvikling.

VI TAR IMOT LÆRLINGER INNEN: • Kjemi og prosessprosessoperatører • Elektro • Automasjon • Mekanisk • Logistikk • Laboratorie • Elektromontør gruppe Ahøytspent

72 45 06 00

Tlf. E-post: post_holla@wacker.com

ANNONSEBILAG | 17

Kvalitetssikring hele veien er nødvendig for gode resultater.

Helse, miljø og sikkerhet må til. Her ser du en ansatt som jobber med friskluftsmaske på.

Produksjonsanlegget til Wacker Holla Chemicals sett fra sjøen.

Grønn omstilling i praksis – Wacker Holla går for karbonnøytralitet TEKST: ESPEN STAMNESTRØ, 10. klasse Sodin skole. FOTO: Wacker Chemicals Norway avd. Holla Wacker Holla, et silisiumsmelteverk som ligger i Trøndelag, er en av Norges viktigste industrianlegg. Wacker Holla er en viktig leverandør av silisiummetall til selskaper som lager datamaskiner og annen ny teknologi. For å møte klimautfordringene har fabrikken satt seg et klimamål, å bli karbonnøytral innen 2030. Wacker Holla leder an i en grønn omstilling ved å fange CO2 og bruke biogent karbon.

Rent karbon I mange år har Wacker Holla produsert silisiummetall av høyeste kvalitet, som er en veldig viktig ingrediens i solceller og databrikker. Fabrikken Wacker Holla jobber med å lage et materiale som heter for silisium, men på en mer nyere og miljøvennlig måte. De har nesten klart å fange opp all CO2-gassen fra produksjonen slik at det ikke havner i luften. De har også prøvd å bytte ut kull med et rent, fornybart materiale som kalles for biogent karbon.

Viktig for lokalsamfunnet Wacker Holla er ikke bare viktig for klimaet vårt, men for innbyggerne som bor i nærområdet.

Fabrikken har over 200 ansatte og den er og kommer til å være en viktig del av lokalsamfunnet

18 | ANNONSEBILAG

Fabrikken er en solid arbeidsplass som ansetter lærlinger, som vil skaffe nye arbeidsplasser.

Wacker Holla sin betydning for Heim Kommune strekker seg enda lengre enn bare selve produksjonen. Fabrikken er en svært stor bidragsyter til den lokale økonomien i Heim og gjennom målrettede satsinger på lærlinger sikrer de seg både dyktige fagfolk, samtidig som at de gir unge en god karriere innenfor lokalmiljøet.

Helse, miljø og sikkerhet først Wacker Holla tar helse, miljø og sikkerhet (HMS) svært alvorlig. Sikkerhet er noe fabrikken prioriterer høyt, hver ansatt som jobber der får en sikkerhetsopplæring, og risikovurderinger som må utføres jevnlig. Fabrikken har også rettet søkelyset på forebygging, som skal unngå ulykker, skader og sykdommer. De har et mål om å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå på anlegget og området rundt. Dette innebærer omfattende sikkerhetstiltak og beredskapsplaner.

Wacker Holla Chemicals er en viktig bedrift i Heim Kommune som skaper veldig mange arbeidsplasser til de i nærområdet. De er også en viktig brikke i den globale industrien. De produserer Silisium, som er en viktig del av ting vi ser hver dag, som mobiltelefoner og solceller.

Wacker Holla har ikke bare et fokus på produk-

sjonen, de har også veldig fokus på HMS, som er helt avgjørende for at de ansatte skal ha det trygt og at naturen blir tatt vare på.

Kanskje flere fremtidige bedrifter vil lære av dette, og lage gode løsninger, samtidig som at de tar vare på menneskene som jobber der og naturen?

Gjennom å gå teknologi- og industrifag på videregående, kan man velge å gå videre utdanning på for eksempel prosessteknikk.

Scann QR-koden for å se hva videreutdanningen kan by på 

Intervju med

Even Hendseth TEKST: COLLIN TØLCHE OG WILLIAM SØRENG, 10. klasse Sodin Skole. FOTO: Privat

Vi har nylig intervjuet Even Hendseth. Han er lærer på Sodin skole som ligger i Heim på Kyrksæterøra.

Skolen er en barne og ungdomsskole som ligger veldig nærme videregående skole.

Hva jobber du som?

Jeg jobber som lærer på Sodin skole. For øyeblikket på 10. trinn og er kontaktlærer til 10 C på ungdomsskolen.

Denne læreren ved Sodin er glad i å reise, her i forbindelse med fotballkamp i Buenos Aires.

lærerutdanningen på et universitet.

Synes du heim er en god kommune og jobbe i og hvorfor?

Jeg synes Heim kommune er en fin kommune å jobbe i fordi det er et godt arbeidsmiljø med mange fine omgivelser og kollegaer. Det er også en fin plass for god lønn.

Liker du å jobbe i denne bedriften?

Ja, jeg trives i jobben min og har gode kollegaer og elever. Jeg synes det er en veldig fin arbeidsplass.

Hvorfor valgte du å jobbe i Heim?

Jeg er herifra, født og oppvokst. Jeg er veldig glad i hjemplassen min og syns det var veldig klart at jeg ville jobbe her. Jeg har lærer praktisk der jeg fikk et godt innrykk.

Hvilken utdanning trenger man for å bli lærer?

Man må gå en linje på videregående for å få studiekompetanse. Etter det går man videre på

Ut ifra spørsmålene vi har spurt Even virker det som om han er veldig fornøyd med jobben sin og det lokalsamfunnet hvor jobben befinner seg i.

Han virker fornøyd med kollegaene sine.

Se QR-kode for å lære mer om hvordan man kan utdanne seg som grunnskolelærer 

ANNONSEBILAG | 19

Intervju av 6 ungdommer fra 10� trinn SODIN SKOLE OG HABUS

1. Erika Sødal 10. trinn Sodin skole –

2. Erlend Torevik 10. trinn Sodin skole –

3. Joakim Simonsen 10. trinn Sodin skole –

Det er ikke så lett å skulle velge utdanning og yrke. Jeg vurderer å søke meg inn på studiespes. ved Kyrksæterøra vgs. Valget står mellom studiespes og helse- og oppvekstfag.

Hvis jeg velger helse og oppvekstfag kan jeg tenke meg å gå 3 PB for å få generell studiekompetanse. Jeg har lyst til å ha en jobb med variasjon slik at jeg kan jobbe med flere ting.

Det er spennende å jobbe med folk. Jeg har hatt sommerjobb for ungdom ved helsesenteret også har jeg gjennomført praksisuka på 9.trinn i en barnehage. Fordi jeg har familie her i heim kan jeg godt tenke meg å bo her.

Jeg har lyst til å søke på TIF på Kyrksæterøra vgs. Ellers er Skjetlein et alternativ også. Ser fram til å bli kjent med flere folk og få et nytt nettverk. Derfor kan det være aktuelt å søke på Skjetlein. Jeg har kjempelyst til å bli yrkessjåfør og da blir det Transport og logistikk på 2.året. Jeg er kjent med yrket fordi det er flere kjente som kjører både langtransport og her i nærområdet. Det høres artig ut å få se mer av landet vårt. Ser for meg at det kan gi verdifull erfaring å bli ansatt i et firma før man ev. starter opp et eget firma. Det er trivelig å tilhøre et arbeidsmiljø. På fritida liker jeg å mekke på biler og maskiner, så bilmekaniker kan være et alternativt yrke.

Jeg har interesse for drama og da har jeg funnet ut at jeg kan søke på musikk/dans/ drama på Cissi Klein vgs. i Trondheim. Det betyr at jeg må flytte på hybel, men det synes jeg er greit. Har lyst til å bli kjent med flere folk som liker de samme fagene som meg også liker jeg å komme til nye steder. På fritiden er jeg så heldig å få prøve meg som skuespiller i Spelet i Wesselgården. Nå i høst har jeg vært med og øvd til Julespelet også.

Det synes jeg er kjempeartig og spennende, så jeg kan godt tenke meg å bli skuespiller etter hvert. Først vil jeg prøve å bo andre steder også kan jeg på sikt se for meg at jeg flytter til Heim.

4. Anna Kutschera 10. trinn HABUS –

5. Daniel Nyland Lervik 10. trinn HABUS –

6. Eirin Vatten 10. trinn HABUS -

Jeg har planer om å søke på studiespes. ved Kyrksæterøra vgs. Da har man mange valgmuligheter for videre studium etterpå. Jeg liker å jobbe med folk og da kan helsefag være en mulighet retning på vgs. også. Da ser jeg for meg å gå 3.året med generell studiekompetanse etterpå. I framtida kan det være aktuelt å utdanne seg enten for å jobbe på et sykehjem eller et sykehus. Det høres spennende ut å kunne jobbe med hele aldersspennet fra 0 – 100 år. Planen min akkurat nå er å fullføre videregående skole. Deretter ønsker jeg å søke meg inn i Forsvaret for å gjennomføre 1.gangs tjenesten. Drømmejobben er jagerpilot og jeg er forberedt på å jobbe hardt for å komme gjennom nåløyet. Jeg liker godt å være fysisk aktiv og holde meg i god form.

Hundene mine er også god motivasjon for å komme meg ut.

20 | ANNONSEBILAG

Førsteønsket mitt er å komme inn på realfag ved Kyrksæterøra vgs. Jeg har bestandig hatt interesse for realfag og jeg har en drøm om å komme inn på legestudiet etter videregående. Drømmejobben er lege! Hvis situasjonen endrer seg har jeg mange andre muligheter.

Gjennom sommerjobb på COOP og arbeidslivsfag på skolen har jeg prøvd meg i andre yrker og det har vært lærerikt. Jeg kan se for meg å jobbe og bo i Heim etter hvert.

Naturen er lett tilgjengelig i Heim og det er noe jeg setter stor pris på. Jeg er født og oppvokst på gård og planen er at jeg skal ta over den.

Jeg er usikker på valg av utdanning. Det høres spennende ut med idrettsfag, og da breddeidrett. Ellers er jeg også interessert i realfag og helsefag. Det er ikke så lett å vite hva som blir det riktige valget. Det høres spennende ut å jobbe med folk og jeg drømmer om at jeg en gang skal jobbe på et sykehus. I praksisuka i 9.trinn var jeg i en barnehage og jeg trivdes veldig godt med det. På fritida spiller jeg fotball i Surnadal og fordi jeg kjenner flere derifra som skal gå på skole i Surnadal, kan det godt hende jeg søker meg dit. Jeg er forberedt på å bo på hybel og synes det virker greit. Det virker lettere å komme inn i det sosiale når man bor på stedet og ikke pendler. I tillegg har jeg venner og familie i nærheten der.