BA Valgavis 2019

Valg 2019 Kandidatene pĂĽ

Sør-Helgeland

2

Tirsdag 3. september 2019 BRØNNØYSUNDS AVIS

Valg 2019 Sør-Helgeland

De 23 kandidatene i denne avisen er folkestyret vårt. Og du.

Kjære leser! I avisen du nå holder i hendene får du møte de 23 sørhelgelendingene som stiller til valg på toppen av de politiske listene i kommunevalget 9. september. Vi pleier å kalle dem ordførerkandidater, men bare fem av dem av dem kommer til å bli ordførere.

Totalt er det 23 toppkandidater på listene – 7 kvinner og 16 menn. Tre av dem stiller til gjenvalg som ordfører, de andre er utfordrere. Felles for alle er at de stiller til valg og bidrar til å holde det norske folkestyret levende. Kommunevalget er demokratiets grasrot.

Her har man anledning til å

stemme på kandidater i egen kommune og påvirke sin egen hverdag.

Kommunestyrevalgene er også inngangsporten til verv for de fleste politikere. Det får folk til å bli med, si sin mening og bestemme.

Nå er det din tur. Bruk stemmeretten! Å bruke den er å ta ansvar for samfunnet vårt og meningene sine. Det er å gi sin tilslutning til at det er folket som skal bestemme. Vi håper denne avisen kan hjelpe deg å bli kjent med dine lokale Totalt er det like under kandidater og hva de står 400 listekandidater på for.

Sør-Helgeland. De tar ansvar i den dugnaden Godt valg! som demokratiet er.

Noen forblir «listefyll», Matti Riesto andre har fire år med Ansvarlig redaktør sakspapirer, møter og be- Brønnøysunds Avis slutninger foran seg. Alle er de viktige, hver og en PS: Ønsker du å ha denne utvider valgmulighetene avisen på din skole? Kontakt avisen, vi har noen ekstra i demokratiet. eksemplarer.

BRØNNØYSUNDS AVIS Tirsdag 3. september 2019

Valg 2019 på Sør-Helgeland

3

Brønnøy SV

Eilert vil få bort mobbing Eilert Horn har vært en del av kommunestyret i Brønnøy siden 1987 og skulle egentlig gi seg nå. Men – som i 2015 – så var det noen saker som engasjerte Horn såpass at han ville ta fire år til.

BÅRD PEDERSEN

EILERT HORN (66)

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Jeg tror jeg har mye erfaring og kjenner kommunen og forvaltningen veldig godt. Jeg er en lagspiller og er opptatt av godfot-teorien til Nils Arne Eggen; å gjøre hverandre gode. Jeg kan legge strategier, og så vil jeg jobbe for kommunens beste, både internt og utad mot fylke og stat.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Jeg har to viktige saker. Kampen mot mobbing og deltidsproblematikken. At ansatte går på deltidsjobber. Vi må streve etter å få flest mulig inn i 100-prosentstillinger, heltidsstillinger. Når det gjelder mobbing, så må både voksne og barn ha tidlig fokus. Vi må begynne tidlig, i barnehagen, og se den enkelte elev og barnehagebarn.

– Bør Brønnøy slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre?

– Vi bør ikke slå oss sammen, i så fall må det være frivillig. Jeg er ikke for tvangssammenslåingene som er gjort. Jeg forstår godt at kommunene rundt ikke vil slå seg sammen med en større. Spesielt Vega, det hadde blitt tungvint. Det er mye som må legges til rette før man kan snakke om dette. Jeg har også forståelse for Sømna som kvier seg for denne beslutningen, med de erfaringene de har fra tiden da vi var sammenslått sist. At de føler de ikke var prioritert. Jeg er ikke for tvangssammenslåing.

Det må også være folkeavstemning i Brønnøy før vi tar en slik beslutning. Men jeg kan gjerne samarbeide bedre med nabokommunene.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Når det gjelder staten, så blir

kommunene sulteforet. Spesielt etter omleggingen av inntektssystemet for noen år siden. Det må nærmest et kommuneopprør til for å synliggjøre behovene.

Det er i kommunene velferden skapes, men kommunene må få midlene de trenger til å skape den velferden. I stedet får man stadig nye reformer som ikke er fullfinansiert. Jeg er lei av stortingspolitikken som sier at alt skal effektiviseres. Hvis jeg blir ordfører så vil jeg jobbe for å styrke kommuneøkonomien, og da vil jeg ha flere kommuner med. Vi må nesten sitte på ryggen til fylkeskommunen for å få dem til å forstå at Tosenveien er vår eneste landtilknytning til E6.

Den trenger opprusting. Fylkesvei 17 sørover må også rustes opp. Den har vært som den er i snart 50 år. Det må gjøres et arbeid mot fylkeskommunen. Der må vi bare stå på. Når det gjelder sykehuset så har vi sagt at det bør ligge sør for Korgfjellet, og kanskje i Sandnessjøen. Det er lite vi kan gjøre annet enn å ytre vår mening og synliggjøre hvor vanskelig det blir for Sør-Helgeland om det blir på Mo. Det blir helt umulig, og det må vi ikke godta. Jeg vil jobbe mot dette med nebb og klør for å få ministeren til å skjønne alvoret.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Når vi ønsker noe som må vi rydde plass til det. Vi bruker 15

f

Bosted: Nordhus Yrke: Daglig leder for Brønnøy landbrukstjenester Politisk erfaring: 32 år i brønnøypolitikken. Vara til kommunestyret for Sp fra 1987, fast møtende fra 1991, fristilt fra 2011 til 2015 og både vara og representant fra 2015 til 2019. Varaordfører fra 2007–2011 for Senterpartiet.

Et kommunestyre trenger folk med litt erfaring

Foto: Bård Pedersen

BRØNNØYSUND

millioner i dag på spesialundervisning i Brønnøy, men på sikt så vil tidlig innsats – etter både min og fagfolks mening – redusere det vi bruker spesialundervisning. I 2011 var jeg med å opprette en vikarbank der det ble ansatt faste vikarer i Brønnøy kommune og da fikk vi noe midler fra staten og noe vikarmidler. Det er nå lagt ned, men er kanskje noe kommunen bør se på igjen.

Begge disse tiltakene tror jeg vil koste mer på kort sikt, men gi innsparing på lang sikt.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Det er ikke så stor forskjell. Vi vil vel det beste for kommunen alle sammen, men det kan være ulike måter å nå målet på. SV har laget egne budsjett i alle fall de to siste årene. Vi fikk skryt fra rådmannen for robuste budsjetter.

Vi hadde redusert eiendomsskatten med en promille. Vi påpekte også at vi måtte ha næringssjef, fordi vi mener det ikke har fungert å være uten. Etter hvert har de andre partiene også sagt at de var enige med oss på dette. Vi vil også verne ungene når det gjaldt kutt i barnehagene. Det er én forskjell, som bare fikk SVs ene stemme. Jeg

tror også vi har vist med våre budsjettforslag at vi vil verne førstelinjetjenestene. Pluss at når det gjelder investeringer, så argumenterte vi imot Lille Brønnøya – fordi det innebar kutt på andre områder. En liten forskjell er det. Vi har kanskje også sett sammenhengen mellom det å gjøre noe på ett område og påvirkningen det har på andre.

– Er ikke du egentlig en Senterparti-mann?

– Når det gjelder kommunepolitikk, så er det ikke så veldig stor forskjell på de politiske partiene. Ser man på programmene så er det stort sett det samme det går på. I kommunesammenheng. Grunnen til at jeg trakk meg ut i 2011 var at jeg mente det skjedde ting i Senterpartiet som jeg ikke kunne stå for, jeg valgte å være ærlig og tro mot meg selv og folk ved å gå ut. Jeg fikk så spørsmål en kveld i 2015 fra Steve Saltermark. Han forklarte at noen hadde trukket seg fra SVlista, og han lurte på om jeg kunne stille på SV-lista. Jeg sa jeg måtte tenke meg om, men da han ringte dagen etterpå sa han at jeg var SV-mann fordi medlemsmøtet hadde satt meg på lista. Jeg tenkte ikke jeg skulle stille denne gangen, men så kom

jeg inn for Steve Saltermark på høsten i fjor og begynte å sette meg inn i ting. Jeg så at det var en del ting som gjorde at jeg tenkte jeg ville fortsette en periode til.

Et kommunestyre trenger folk med litt erfaring, for å være litt ubeskjeden. Jeg føler også det har vært mye lukkethet, for mange avgjørelser bak lukkede dører. Jeg vil jobbe for åpenhet.

Eiendomsskatt-saker bør ikke lukkes for offentligheten.

– Er det vits i å stemme på «småpartiene», som kjemper om 1–2 mandater?

– Ja det tror jeg. Vi har hatt en stemme nå i siste kommunestyret. Vi har påpekt ting, men har kanskje ikke fått til så store endringer. Men vi har påpekt ting vi mener ikke er rett. Vi kan være en stemme for et annet synspunkt på saker. Vi påpekte at vi burde ha næringssjef for 2017 – og det ble nedstemt. Så går det et halvår eller et år, så kommer de andre etter. Vi foreslo også ny personalsjef, fordi vi mente det ble forskjellsbehandlet på personal i kommunen, og så ble vi nedstemt. Så gikk det et halvår så kom det fra de andre. Jeg mener vi har vært med og påvirket.

4

Tirsdag 3. september 2019 BRØNNØYSUNDS AVIS

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Brønnøy Rødt

Vil hjelpe flere folk i Brønnøy VALG 2019 BÅRD PEDERSEN

RUNE ANDREAS BRENNVIK (48)

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Fordi jeg har en ekstrem rettferdighetssans og jeg setter mennesker foran penger. Og jeg brenner for kommende generasjoner.

Jeg er en langtidstenker. I dagens stressede samfunn så er langsiktighet løsningen for å berge det vi har. Og så kan jeg spille på julebordene, det sparer vi penger på. Jeg tror vi trenger litt humor og god stemning i kommunestyret også – og der kan jeg bidra.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Det er oppvekstvilkårene og tilbudet vi gir til de unge. Jeg har snakket med mange barn for å utrede om de vet eksempelvis hvor de skal henvende seg hvis de får en tung hverdag. Ekstremt få vet dette. Vi har mye å gå på for å få på plass et godt mentalt helsetilbud for unge i Brønnøy.

Vi har ungdommer som faller utenfor systemet, utenfor normalen, på interesser og annet. Vi må se litt på dem. Vi må inkludere og legge til rette for at unge får en interessant og trygg oppvekst i Brønnøy. Og finnes det en mobbekultur i Brønnøy, så må den gjennomgås og det må vi få bukt med. Der må alle bidra. Det er ikke bare en politisk avgjørelse.

– Bør din kommune slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre?

– Ja, tettere samarbeid bør vi ha. Det er høvelig mye å hente der. Det kan blant annet styrke kampen mot nedleggelser som tannhelsetilbudet i Sømna og Vega. Det gagner ikke Brønnøysund at tilbud rundt oss legges ned når man ikke greier å ta unna sine egne innbyggere engang.

Det er en tannløs politikk. Hvis

Bosted: Laukholmen, Brønnøy Yrke: Barnehagemedarbeider/ musiker Politisk erfaring: Har vært en hard debattant i mange år på nett, men stiller nå for første gang på valgliste for å delta fysisk i politikken.

f

de andre kommunene skulle ønske å slå seg sammen, så må man først se på hvilke årsaker de har for å ønske dette. I utgangspunktet tenker jeg at stoltheten av å være vegværing, sømnaværing eller brønnøyværing er så viktig at folk vil holde på det. Jeg er imot sammenslåing i utgangspunktet, men skulle det vise seg at alle rundt oss vil inn i Brønnøy og det er gode årsaker for det så er det noe jeg kan vurdere.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Jeg tror jeg vil bruke mindre penger på objekter og gjenstander, monumenter. Ting vi bygger og setter opp for at det skal bli fint. Det må være mer gjennomtenkt. Mange føler de har veldig lite, og det hjelper ikke dem å få opp en undervannstunnel til Sørneset. Det er brukt veldig mye penger på møtevirksomhet for å vedta om man skal gjøre ting og tang. Jeg er mer opptatt av at penger skal gå til styrke hverdagen til folk, grunnbemanningen i en rekke områder i kommunen for eksempel. Jeg kjenner mange som brenner lyset i begge endene. Som har stort ansvar, men lav bemanning.

Ting og tang kan vi bruke mindre på, og heller styrke det som går på hverdagslivet til folk. Styrke

Rødt Brønnøy skal være verdens beste samarbeidspartner på de beste sakene, og en skikkelig bremsekloss på tingene vi er uenige i

Foto: Bård Pedersen

Rune Andreas Brennvik mener menneskene i Brønnøy nedprioriteres til fordel for luftige prosjekter og monumenter. Det vil han endre på.

arbeidsstokken. Flere større stillinger.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Vi må ha gode begrunnelser på hvorfor vi skal ha midler. Vi må være pågående, vi må ikke gi oss. Det er mange om beinet til pengene, men jeg tror det må være. vi må se på om vi kan samarbeide bedre med nabokommunene, for eksempel om veier og infrastruktur. Det trengs en dialog med dem som benytter seg av tilbudene som vi forsøker å få støtte til. Jo flere gode ting og bransjer som er med og sier at noe trengs, jo enklere er det å få ut midler. God planlegging er nøkkelen her. Og kanskje en bred politisk enighet, slik at kravet blir samlet.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Det er at vi kanskje er det partiet som står hardest imot den regjeringsstyringen vi har i dag. Det totale ytterpunktet. Vår grunnpilar er Rødts partipolitikk. Der er vi ytterst til venstre.

Vi vil kjempe for menneskene i kommunen, være en stemme for dem som er svakest stilt. En stemme mot dem som kjører på for å få rask profitt på bekostning av natur og miljø. Vi kommer til å være steile mot sentraliseringspolitikken som føres sentralt.

Det er ganske mange fellesnevnere i partiene, men det kan være de andre har mer valgflesk enn Rødt. Vi har flere punkter vi har stått for i årevis, men som nå får

støtte hos andre fordi Rødt er i vinden. Rødt Brønnøy skal være verdens beste samarbeidspartner på de beste sakene, og en skikkelig bremsekloss på tingene vi er uenige i. Og hvis det beste forslaget kommer fra Frp, så skal jeg si det og gå for det. Det handler om politisk ydmykhet.

– Du er helt fersk i politikken – er det noen fordeler og ulemper ved dette?

– Én ulempe er at jeg må lære meg de politiske systemene.

Hvordan ting fungerer. Men det er jeg veldig villig til. I valgdebatter så vil de med mye erfaring kunne snakke om ting jeg ikke har satt meg så godt inn i, men fordelen min er at jeg har møtt flere mennesker enn de fleste.

Jeg har reist rundt i 30 år som spillemann. Jeg snakker med folk, er sosial og så er det en fordel – tror jeg – å være fersking og tenke nytt og annerledes – kanskje enklere. Og så er det slik at jeg også kan slå oppover hele tiden.

– Brønnøy Rødt har mange kostbare punkter på valgprogrammet, men ingen punkter om sparing – hvordan skal dette gå?

– Jeg har lest meg opp på steder der man har økt grunnbemanningen. Jeg tror det koster mye mer å ha folk som er syke og som ikke kan gå på jobb. Det blir dobbelt så dyrt når man deretter må leie inn erstattere for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner. Vi har høyt sykefravær i Brønnøy og det er dyrt. Jeg jobber i en etat der det er underbemanning. Barnehage, skole og eldreomsorg er full av folk som

er flinke, men som slutter. ellers må vi se på alt vi bruker penger på, prosjekter vi driver med. Er det viktig nok til å ta penger vekk fra grunnbemanning og tilbudet til de yngste i kommunen. Man vil få bruk for de tilbudene Rødt ønsker å bruke penger på. Vi trenger et bedre mentalt helsetilbud i Brønnøy.

– Har Rødt en plan for å holde kommunen flytende økonomisk?

– Jeg har ikke noen politisk erfaring på drift av en kommune.

Men jeg vet hvordan et samfunn kan være. Hvis vi får en totalt åpen politikk som gjør at folk ønsker å være med og føler seg inkludert og kan rekke opp hånda når vi diskutere noe de bryr seg om så kan vi også bruke hvermannsen mer til rådgiving. Hvis folk føler seg mer inkludert i en åpen politikk så håper jeg at det gir mer interesse for å være med på dugnadsånd for å dra tauet i lag i Brønnøy. At vi sammen kan utvikle kommunen videre.

– Trenger vi et kulturhus i regionen, hvor skal det ligge og hva bør det koste?

– Som musikkmann så ønsker jeg at vi skulle hatt et flott kulturhus, men det er underordnet det som jeg brenner mest for. Jeg mener et kulturhus kan være bortimot hva som helst, det må bare kunne holde litt folk. Innholdet i et kulturhus er viktigere.

Man kan pynte godt, men det er tilbudet som gis som betyr noe.

Slik stoda er i dag så tenker jeg at samfunnshuset er det beste forslaget. Planlegg innholdet først.

BRØNNØYSUNDS AVIS Tirsdag 3. september 2019

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Foto: Simon Aldra

Brønnøy Høyre

5

Får en god følelse av samarbeid Høyres Tore Tveråmo er veldig opptatt av næring, men kan ikke garantere for de programfestede 200 ekstra arbeidsplassene.

VALG 2019 SIMON ALDRA

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Jeg syns Høyre har veldig gode saker, vi vil fornye og forbedre Brønnøy med samferdsel og næringsliv og bolyst. Blir det mange nok Høyre-stemmer kan jeg faktisk bli Brønnøys neste ordfører. Jeg er oppfatter meg selv som målrettet, strukturert, ærlig, liker åpenhet og er inkluderende, og får en god følelse av å samarbeide med andre. Dette tror jeg er veldig gode egenskaper som den nye ordføreren i Brønnøy må ha.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Næringsliv er viktig. Offentlig sektor i Brønnøy kommune, verken Registrene, kommunen og videregående vil vokse ytterligere i årene som kommer som arbeidsgivere. I beste fall får vi en utflating, i verste fall et fall.

Skal vi få vekst må vi satse på næringsliv og ha en næringspolitikk som legger til rette for at nye arbeidsplasser kan oppstå. Jeg spiller ikke noen skjebnesymfoni om at alt blir svart, men den behagelige soveputen som offentlig sektor har vært er på vei bort. Vi er nødt til å ha et mer variert næringsliv.

– Bør Brønnøy slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre?

– Det er ikke aktuelt at Brønnøy skal ta initiativ til sammenslåing med andre kommuner.

Tanken om «blokkommunen» oppsto, men resultatet ble at Brønnøy ble ufrivillig alene. Såpass respekt må vi ha for politisk ledelse i de andre kommunene at når de vil stå alene må de få lov til det. De kjenner selv best hvor skoen trykker. Men vi har flere titalls interkommunale samarbeidsavtaler. Brønnøy har så vidt jeg forstår en sentral rolle i alle. Brønnøy må være den romslige naboen som hjelper til der vi kan.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Det er ingen tvil om at det regionale samarbeidet her har mange knepp å gå på. Jeg savner at vi i fellesskap greier å bli enige

f

TORE TVERÅMO (48) Bosted: Brønnøysund Yrke: Seksjonsleder i Brønnøysundregistrene ved IT-avdelingen Politikerfaring: Kommunestyret for Høyre mellom 2011-15, ledet adm.utvalget, møtte fast i DS1, DS2 og formannskapet.

om saker på en sånn måte at vi kan ta det videre til de rette beslutningstakerne. Jeg savner at vi er på de riktige arenaene, at Brønnøy er til stede hos de rette beslutningstakerne, enten det er i Bodø eller Oslo. Samtidig er jeg imponert over måten Rana jobber på. De tenker langsiktig, bygger allianser, er til stede der beslutningene tas, de påvirker og får gjennomslag. Vi har mye å lære av Rana.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Jeg vil velge å snu på det. Vi skal drive en kommune, ikke en bank. Jeg har vært med på fire budsjett og tror jeg forstår prosessen og tror fordelingen av pengene er noenlunde riktig.

Samtidig må Brønnøy kommune ha et større økonomisk handlingsrom, penger på bok. Jeg tror bruk av vikarer er interessant, men tror også samtidig at om vi ser historisk på det er nok en del virksomhetsområder som greier å holde budsjettet og noen som ikke greier det. Jeg mener vi må se på bruken av vikarer. Når vi får en rådmann som selv sier han er god på økonomistyring kan det være penger å hente på økonomisk styring. Jeg gleder meg til å begynne å samarbeide med Helge Thorsen. Jeg forventer at han innen økonomistyring har mye å tilføre Brønnøy kommune.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Vi har listen med flest ungdommer. Det er vi veldig stolt over. Når vi satte opp lista og hadde første møte sa noen at vi skal ha en kommune til låns, neste versjon av Brønnøy kommune skal vi overlevere til ungdommen. Jeg syns også vi har gode hovedsaker som kan fornye og forbedre Brønnøy.

Vi skal drive en kommune, ikke en bank

– Dere skal ha 200 flere arbeidsplasser på tre-fire år. Hvordan skal dere få til det?

– Det er en arealplan ute som er særdeles viktig å få på plass.

Det vil bli tilsatt en næringssjef i løpet av høsten. Den næringssjefen håper jeg det vil lukte svette av ganske fort. Det ville vært veldig greit om vi fikk på plass et næringsfond som kunne brukes til å stimulere videre vekst. Det viktigste er likevel at vi blir en jakommune der folk som vil investere og skal skape næring blir møtt med en positiv holdning.

Jeg syns ikke at det er en ja-kommune verdig at Akvafuture fikk nei på Hjartøya. De greier å drive bærekraftig og miljøvennlig i en næring som skriker etter slike løsninger. At kommunestyret greide å si nei til den pakken der forstår jeg ikke.

– Og sånn får man 200 arbeidsplasser?

– Jeg kan ikke garantere at vi kan få 200 flere arbeidsplasser, men håper det er et grep som kan skape flere arbeidsplasser. Akvafuture, Akvapartner og SBS Teknikk er lokale selskaper som driver med innovasjon og leverer til havbruksnæringen. De får det til, og det forteller oss at andre også kan det. Jeg er høvelig sikker på at vi har mange muligheter innen reiseliv som ikke er fullt utnyttet. I fremtiden tror jeg Brønnøy har vekstpotensial vestover, enten det er havbruk eller reiseliv.

– Fylkesråden for samferdsel ringer og ber deg prioritere ett samferdselsprosjekt. Hvilket?

– Tosenveien. Åpenbart valg.

Det går i all hovedsak på sikker-

het og forkortet reisetid til sykehuset hvor det enn blir liggende, om det blir Sandnessjøen Mosjøen eller Mo i Rana, vil en forbedret Tosenvei gi bedre reisetid for oss. God samferdsel er også god næringspolitikk. En vei ut er også en vei inn.

– Hvilke kommunale eiendommer vil Høyre selge?

– Jeg tror vi må ta en gjennomgang av kommunale eiendommer vi ikke har noen plan for og som vi ikke har penger til å holde ved like og som vi ved salg kan åpne for nye virksomheter. Setter vi noen enkle kriterier for det dukker Svarthopen opp, det gjør også gamle brannstasjonen, jeg tror tiden er høymoden for om vi kan selge den på en måte som gjør at andre kan få gjort noe der.

– Rive den?

– Rive eller selge.

– Har dere regnet på hva lengre åpningstider på legekontor, bedre helsesykepleiertilbud og åpent dagsenter flere dager i uka vil koste? Og hvordan betaler dere i så fall for det?

– Nei. Vi har ikke regnet på det.

Andre kommuner har for eksempel forlenget åpningstid for eldre. Eldre sliter i dag med å få time, de kommer ikke gjennom på telefon, mens du og jeg kan bruke SMS. Jeg tror ikke alt trenger å koste noe. Har vi en gitt kapasitet innenfor helsesykepleiere og heller tenker på hvordan vi skal fordele åpningstiden trenger det ikke koste så mye mer.

– Dere vil ha eiendomsskatten ned. Helt bort?

– Det tror jeg ikke er realistisk.

Vi tar gjerne en reduksjon, men

det må være forsvarlig økonomisk. Flere sier til meg at de kan betale eiendomsskatt om det går til et felles formål som Brønnøy har bruk for, som påbygning av sykehjemmet. I 2016 var vi inne på topp ti med kommunale avgifter, vann, avløp, feiing, renovasjon og eiendomsskatt. Jeg vil nedover på den lista. Eiendomsskatten går til drift, det gjør det vanskelig å få bukt med det. Det blir snakk om strukturer eller ansatte.

– Hvordan skal man kompensere for lavere inntekter med lavere eiendomsskatt?

– En kommunes inntekter er i stor grad knyttet til antall innbyggere. Får vi til vekst og runder vi 8.000 innbyggere så fort som mulig vil kommunen få en inntektsvekst som gjør det mulig å kutte eiendomsskatten. Jeg tror for øvrig at den store indikatoren for hvordan det neste kommunestyret lykkes er om vi får økt innbyggertallet i kommunen.

– Hva betyr det å «gjøre sentrum attraktivt»?

– På folkemøtet på Kred tidligere i år fikk vi mange gode innspill som er kokt ned til ett punkt. Vi fikk innspill om en promenade fra Valen til Sørbyen.

Deler av den er på vei mot å komme på plass gjennom utbyggingen på Lille Brønnøya. Havneskurene må vi se på alternativ til, selv om de har ei kledelig høyrefarge er de ikke spesielt funksjonelle i et attraktivt Brønnøysund.

6

Tirsdag 3. september 2019 BRØNNØYSUNDS AVIS

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Brønnøy KrF

Familien er viktigst for Helge Helge Hamre og Brønnøy KrF vil jobbe for at Brønnøy skal ha økonomi nok til å sikre gode forhold for familiene som bor der.

BÅRD PEDERSEN

HELGE HAMRE (60)

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Alle som stiller på politiske lister er villig til å ta på seg ansvaret for å lede kommunen i neste fase. Det er en del av spillet og det er vi klare for. KrF vil ta ansvar for utviklingen i Brønnøy kommune. Selv har jeg lyst til å fronte kommunen, om mulig også som ordfører.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– KrF har som holdning at familien er viktigst. Vår første jobb er å sette familien i sentrum. Vi har skissert flere saker i kommunalt arbeid som er viktige for å nå dette målet. Økonomi er viktig å ha oversikt over for å få prioritert ressursene dit vi ønsker. Gjennomgang av økonomien er selvsagt. Rådmannen skal sikkert ha en gjennomgang av økonomien, og det blir et viktig kapittel som gir grunnlag for videre disponering. Slik økonomien i Brønnøy har vært, inn og ut av Robek, og med en ny rådmann som beskriver økonomien som anstrengt så skjønner jeg at det ikke er rom for en ekspansiv investerings- eller driftspolitikk. Vi må være nøktern, og drive etter tæring etter næring-prinsippet.

Grunnlaget for all drift er økonomi.

– Bør din kommune slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre?

– Ja. Vi bør ikke nødvendigvis være pådriver for sammenslåing, men pådriver for interkommunalt samarbeid. Sammenslåingsbølgen har vært en feilslått politikk, et unødvendig kapittel som har revet opp i følelsene til folk. Det burde vært mer fokus på tjenestetilbudet til folket. Det kan vi ivareta på en bedre måte med et bedre interkommunalt samarbeid. Brønnøy er per i dag kommunen med størst folketall og storebror på Sør-Helgeland. Her bør man iva-

reta sitt ansvar som vertskap for nabokommuner som eventuelt skulle ønske å slå seg sammen.

Men kun hvis det er vilje fra alle parter.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Vi må bruke alle mulige kanaler og muligheter for å påvirke for å ivareta vår region. Samtidig skal vi ikke være så navlebeskuende og tro at alt skal til Brønnøy. Vi må innse at de med ansvar for fylke og stat også har ansvar for andre deler av riket. Vi skal stå på for våre saker, men også innse at investeringer i nabokommuner kan være riktige.

Det kan være at andre vet mer enn oss. Vi kan ikke kjempe om alt, det blir for krampaktig. Vi bør kanskje vektlegge Helgelandsregionen mer enn det som har skjedd i nyere tid. I mitt arbeid har jeg hatt en fase der jeg har pendlet til Mo i Rana, med arbeidsområde Hemnes og Rana. Ser man på veisektoren så er det veier også der som trenger arbeid. Derfor bør vi spille hverandre gode. Jeg er ikke interessert i vinnere, men i vinnerkultur.

At man drar i lag og spiller sammen.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Når vi har en overgang og ser på økonomien og ressurser, så må vi også se på oppgaver. Hva er lovpålagt og hva er ikke lovpå-

f

Yrke: Sivilagronom, jobber som landbruksrådgiver Bosted: Trælnes Politisk erfaring: «Jeg har min politiske opplæring i Senterpartiet. På 90-tallet gikk jeg over til KrF fordi jeg mente Sp drev for mye mot Ap. Jeg har vært i kommunestyret i Brønnøy i én periode for KrF, og i fylkeslaget i styresammenheng.»

Vi har vekslet på å være hjemme med barna i min familie, og det har fungert kjempeflott for oss

Foto: Bård Pedersen

BRØNNØYSUND

lagt. Det er naturlig å se på ikkelovpålagte oppgaver hvis man skal spare, ikke kutte dem ut, men kanskje få til interkommunale samarbeid. Det kan gi mer kompetanse og bedre drift både for oss og naboene. En vinnvinn-situasjon. Jeg ser at Brønnøy over tid har bygget ned landbrukskontoret kraftig, og ser det ikke som realistisk å bygge dette opp igjen til det var. Men landbruk er et naturlig samarbeidsfora for flere nabokommuner. Vi kunne godt få til en samarbeidsmodell, der vi har folk på landbruk tilgjengelige i hver kommune, men med bedre flyt av arbeidsoppgaver der folk kan jobbe i flere kommuner. Her er det nok ikke store summer å spare, men det er et konkret eksempel. Jeg har sansen for samkommunemodellen som er forsøkt i Trøndelag. Etter hvert som man eventuelt klarer å utvide et interkommunalt samarbeid så kan man kanskje tillate seg å bygge ned det individuelle apparatet i hver kommune. Men viljen må være der.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Så enkelt er det ikke. En ting er politiske ideologier som vi rendyrker opp mot nasjonalt partier. På lokalplanet så er vi ikke feinschmeckere på ideologi.

Det blir slik at de fleste partiene står sammen om å løse konkrete problemstillinger. Alle er interessert i å jobbe sammen mot felles sak, og har gode intensjoner. KrF sier at menneskeverdet ligger til grunn for all politikk, og

har nok mest fokus på respekt for folk. Å møte folk der de er og ha respekt for dem. Vi har også fokus på forebyggende arbeid, og mener ting løses best med tidlig innsats.

– Skolestruktur er ikke nevnt i partiprogrammet til Brønnøy KrF – hvorfor og hva mener du?

– Det er lett å si at dagens struktur må man holde fast på.

Likevel ligger det til grunn at det må være en skolesatsing etter barnetall. Samtidig er det spesielt i yngre år viktig at skoletilbudet er nært hjemmet. Jeg er ikke interessert i å frakte barn i timevis mens de går på barneskolen. Det må komme senere.

Nærskolen er vi opptatt av. Det er eksempelvis ikke interessant å frakte Hilstad-elever til Brønnøysund. De må ha tilbud så lenge som mulig.

– Du kom med en kommentar om kontantstøtte og at vi «trenger flere husmødre i hjemmet» under Torghattmessedebatten. Dette utløste både latter og buing fra publikum. Hva mente du egentlig med dette, og hva tenkte du da reaksjonen kom?

– Jeg tenkte at det var interessant, jeg ble litt overrasket over reaksjonen. Det ble nok oppfattet på en annen måte enn det jeg mente. Det er jo bra, folk våknet kanskje litt. Kommentaren ble slengt ut som en del av en diskusjon om styrking av bemanningen i barnehagene. Jeg mener familien som base er undervurdert og at kontantstøtten er en gavepakke for familier som vil ivareta sine barn. Og da mente jeg familier og foreldre, ikke bare

mødre. Jeg kan beklage spissformuleringen i møtet, jeg mente foreldre – ikke nødvendigvis bare kvinner. I min familie har kona mi og jeg vekslet på å være hjemme med barna, og det har fungert kjempeflott for oss. Jeg verdsetter tiden jeg har hatt med barna som far. Alle som har hatt med dyr å gjøre, være seg kjæledyr eller hushold vet at tidligfasen er pregingsfasen. Og svikter man der så får det konsekvenser for livsløpet videre. Når vi så har kunnskap nok om folk til å vite at det samme gjelder mennesker, så må vi prioritere å ivareta avkommet vårt. De er gullet vår, så vi må stelle best mulig med dem slik at vi får selvstendige, trygge individer som kan bli selvstendige og selvgående. Vi må sørge for trygge rammer slik at barn kan blomstre på en god måte. Og så ser vi i KrF gjerne at en familie har både mor, far og barn.

– Hva mener du som trælnesværing om Træxit?

– Bakgrunnen er selvsagt at vi har barn som får lov å ta del i barnehage og barneskole i Sømna, men vi som foreldre bosatt i Brønnøy har ingen påvirkning politisk i Sømna. Det er nok der det ligger litt frustrasjon. Men jeg er ikke interessert i å slå oss sammen på det grunnlaget. Jeg sier velkommen til Sømna for å bli med på et enda bedre samarbeid, å videreutvikle samarbeidet på skole og oppvekst som finnes i dag. Men jeg har ikke stemt for eller signert noe Træxit-erklæring, jeg synes det blir et feilspor.

BRØNNØYSUNDS AVIS Tirsdag 3. september 2019

KandidaValg 2019 på Sør-Helgelandten

Foto: Bård Pedersen

Brønnøy Frp

7

Klar for kutt på rådhuset Johnny Klæbo og Frp vil ha laksen inn i lukkede merder og ansatte vekk fra rådhuset.

— Hvorfor bør du bli ordfører?

— Det har aldri vært min intensjon å bli ordfører i Brønnøy, men hvis det skulle skje at vi blir stående på vippen i Brønnøy så ser jeg det ikke som umulig – man må gi og ta. Da blir spørsmålet: Hva vil de andre partiene gi meg for min stemme? Jeg er samtidig ny, og når man er ny så har man som oftest noe nytt å komme med. Denne kommunen vil jeg ikke påstå er driftet så alvorlig godt de siste årene. Den nye rådmannen har også sagt at økonomien ikke er så god. Der tror jeg jeg kan være med og bidra.

— Hva er den viktigste saken for deg?

— Min hjertesak er å få et rent hav rundt Brønnøysund så fiskerne kan drive slik de har gjort før. Få bort lakselusa og oppdrett. Oppdrettslaksen må inn i lukkede anlegg. Dette har ødelagt mye for fiskerne i Brønnøy, fiskefeltene er ødelagt. Jeg vil at kommunen legger til rette for lukkede oppdrettsanlegg. Det er veldig viktig at man får ungdommen tilbake og at de får lyst til bo i Brønnøysund. Da er næringspolitikk i høyeste grad viktig, og dette er næringspolitikk. Det har ikke skjedd noe innenfor næring på flere år i Brønnøy, annet enn Akvafuture, og der røk det to anlegg som havnet i Vevelstad. Jeg mener Hjartøya-saken var forkastelig, der burde brønnøypolitikerne sagt ja. Jeg hadde stemt ja. Vi trenger den industrien vi kan få i denne kommunen. En annen sak jeg husker er Plastsveis, som ikke fikk tomt på Gårdsøya. Der skulle man funnet tomt til dem - uansett.

— Bør din kommune slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre?

— Ja, absolutt. Helst en sammenslåing. En storkommune med Sømna, Vega og Vevelstad.

Bindal er ikke en naturlig del av Sør-Helgeland. Det hadde blitt en fin kommune på 11.500 innbyggere. Da sparer man penger fordi man får én administrasjon, mens alle tjenester forblir. Man kan ikke sentralisere for eksempel skoler og lignende, på grunn av av avstander. Da kunne man

f

JOHNNY KLÆBO (66) Yrke: Pensjonert sjømann Bostad: Hestøya Politisk erfaring: «Jeg har opparbeidet meg en del politisk erfaring de siste tre årene som lokallagsleder. Partiet lå nede med brukket rygg og så vi har forsøkt å bygge det opp igjen. Vi stilte ikke med liste til valget i 2015, det var en gedigen tabbe. Tidligere har jeg stått på liste for Frp i 2011, men kommer jeg inn nå så blir jeg helt fersk som representant.» plukket det beste av det beste blant administrasjonene. Det er ikke mer enn en halvtime kjøring fra de ulike ytterkantene. Jeg mener sammenslåing hadde vært positivt på alle måter. Når vi får distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund så er det også sjanse for at helsepersonellet er interessert i å jobbe på dette senteret både fra bosteder på Vega og Sømna.

— Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

— Vi er i den heldige stilling i Brønnøy at vi får et DMS. Og vi har lensmannskontor. Denne strukturen har vi og det blir ikke forandret på. Hvordan man skal greie å få flere statlige institusjoner? Jeg ser det slik at staten har gitt oss det vi skal ha, nemlig Brønnøysundregistrene. Vi kan ikke beregne å få noe mer fra staten.

— Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

— Det første jeg vil se på er administrasjonen. Er pengeforbruket på administrasjon nødvendig? Jeg ønsker å etablere en annen kultur i kommunen når det gjelder administrasjon. Jeg mener administrasjonen er altfor stor i forhold til sammenlignbare kommuner. Det vil gi innsparing å kutte. Kanskje 10–15 stillinger, det er mye penger – kanskje 15 millioner i året. Det kan man bruke på noe annet. Og så denne enorme sløsingen i kommunen.

For eksempel Lille Brønnøya.

Hadde de gjort som jeg tenkte, å

Det første jeg vil se på er administrasjonen

laget bobilparkering midt i byen så hadde det betalt seg selv. Jeg ville hatt det slik som står i brosjyren om bobil i Brønnøy, der står det at det er bobilcamping midt i kommunen. Det hadde ikke kostet kommunen mye, og etter dette hadde det betalt seg selv. Jeg ser også at det er mye seminarer og kursing, er dette nødvendig? Kanskje er det, men jeg vil stille spørsmålet.

— Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

— De fleste partiene er ganske tydelige på ulike ting. Det vi er veldig tydelige på er at skolene i Brønnøy ikke skal røres. De skal være slik det er. Nordhus, Hilstad og her i byen. Skolestrukturen skal være slik den er. Vi skiller oss også ved at vi stiller tydelige krav til næringspolitikken, spesifikt til lukkede merder for oppdrettsvirksomhet. Dette firer vi ikke på i det hele tatt.

— Hvorfor så fokus på næring og fiskeri/havbruk?

— Det er et must for oss her å ha arbeidsplasser for dem som bor her. Dette kan vi ikke fire på.

Uten næring forsvinner Brøn-

nøy. Vi er veldig opptatt av fiskeri og havbruk fordi vi ser at rekefiskerne må reise lenger og lenger for å få reker. Feltene de har brukt i flere tiår er tomme. Det dumpes lus og kjemikalier for nært. Dette problemet hadde vi ikke hatt hvis vi hadde hatt lukkede merder. Brønnøy er den største fiskerikommunen på Helgeland, derfor må vi gjøre det vi kan for å beholde fiskerne vi har. En annen sak er å få på plass en ordning for ungdom, en tilskuddsordning for unge gründere som vil starte opp noe.

Dette har ikke Brønnøy kommune penger til. Næringspolitikk har det ikke vært i Brønnøy de siste årene. Jeg kan ikke se at det er kommet en eneste ny aktør de siste årene, annet enn Akvadesign. Jeg kan ikke se at det stimuleres, og det må kommunen gjøre eksempelvis med tomter. De kan gjerne ansette så mange næringssjefer de vil, men hvis vedkommende ikke kan vise til resultater så må vedkommende reise ut.

— Er Frps egen fiskeriminister like opptatt som Brønnøy Frp av å stille krav til oppdrettsnæringen?

— Bryr de seg om hva vi har lokalt? Jeg tror ikke de bryr seg.

Det eneste de tenker på sentralt er å få de summene de får fra næringen. De gir næringen lov til å gjøre hva de vil. De kjører med samme regler som for 25 år siden, ingen oppdatering. Det må stilles krav til næringen. Vi fikk beskjed om at fiskeriministeren skulle komme til Bindal og så til Brønnøy 26. juni. Vi så aldri noe til ham, og vi hadde mange meldinger å komme med. Vi har Tore Inge Larsen som er svært opptatt av dette og som er vår fremste talsmann på fiskerier. Vi ønsker at Frp på riksplan legger til rette for strengere krav.

— Hvem skal Frp samarbeide med?

— Hvis vi skal samarbeide med noen så må det bli Høyre og Senterpartiet. Det er partiene jeg ser muligheter for å samarbeide med. Men, det er et stort men – og det er Høyre – siden de har stemt mye det samme som Arbeiderpartiet. Det beste for oss er å komme på vippen.

8

Tirsdag 3. september 2019 BRØNNØYSUNDS AVIS

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Foto: Simon Aldra

Brønnøy Venstre

Vil tenke på miljø og næring Stig Arve Høyvik mener Brønnøy kommune ikke er forberedt i dag om en stor industriaktør vil etablere seg.

VALG 2019 SIMON ALDRA

STIG ARVE HØYVIK (58)

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Jeg har vært ute en periode men føler at noe er ugjort. Når jeg fikk spørsmål om å stå øverst tenkte jeg at da tar jeg en periode til. Dette er noe jeg har lyst til og jeg føler jeg har både erfaring og mulighet til å påvirke og sette mitt preg på hvordan kommunen og byen skal utformes den neste tida. Jeg vet hva jeg går til.

Jeg tror jeg har noe å bidra med.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Jeg skal være ombud for innbyggerne og det viktigste er at kostnadene ved å bo her skal bli lavere. Vi har også god omsorg i kommunen og har ei skole som til tider er omdiskutert. Som politiker tar jeg alle rapportene på kjempealvor. Når videregående er dysleksivennlig skole, må også brønnøyskolen ta mål av seg til å være det. Vi må få opp kompetansen på dysleksi, som er viktig for at alle skal få de beste grunnleggende ferdigheter, som lesing og skriving. Jeg skal gjerne være med på å få opp kompetansen ved å bevilge litt penger til slikt arbeid.

– Når du snakker om kostnadene med å bo tenker du på eiendomsskatt?

– Det er en vesentlig del av bildet, vi er cirka dobbelt så dyre å bo i som Trondheim. Det har noe med antall hoder å gjøre, men om vi lærer oss å leve uten den vil det stimulere til bosetting. Vi har mange kvaliteter, litt by med fokus på sentrumsutvikling. Vi har kjøpesenter, liv i sentrum, god samferdsel innad i kommunen. Jeg konkretiserer bolyst med å gå på kostnadene.

– Bør din kommune slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre?

– Ja. Det er jeg ikke fremmed for. Brønnøy kommune har vedtatt at vi er for en sammenslåing med andre kommuner på SørHelgeland. Jeg tror det er viktig å være tidlig ute for å ta del i virkemidlene som deles ut.

– Gulrøttene, altså?

– Ja, det kalles vel det og.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruk-

tur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Da er det bedre å bli en større kommune.

– Du tenker på kjøttvekta?

– Hadde vi slått sammen SørHelgeland hadde vi vært en av de største kommunene på Helgeland. Jeg tror ikke folk blir rotløse av kommunesammenslåing. Jeg ville uansett være brønnøyværing.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Mer aktiv konkurranseutsetting kan spare noe penger for kommunen. Jeg kan ikke dokumentere effekten før det lyses ut noe. Vi har en voldsomt stor eiendomsportefølje vi ikke får inntekter fra. Kanskje kan private næringsdrivere overta.

– Men har Brønnøy noe i drift du vil kutte?

– De velferdstjenestene vi har innenfor helse bør vi ha kontroll på selv. Sist jeg var i kommunestyret snakket jeg varmt om å bruke næringslivet mer aktivt i en del av de tjenestene vi har.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Venstre har ei liste med mye folk fra næringslivet. To av listemedlemmene er søkere på næringssjef-jobben. Det sier noe om hvordan vi tenker. Vi er også opptatt av miljø. Alle styrer i alle bedrifter mener noe i årsberetningen om miljø. Vi har gode løsninger for å etablere næring innenfor energi.

– Du tenker biogass?

– Ja. Vi mener også at vi har nok av andre naturressurser til at vi ikke bør bygge ut en skog av vindkraft på fastlandet.

– Brønnøy Venstre skal fremme et miljøperspektiv. Hva betyr det konkret?

– Biogass representerer ressur-

f

Bosted: Brønnøysund Yrke: Kundekonsulent for Trykkpartner Politikerfaring: Første verv i skolestyret for Venstre i 1987. Har fire perioder i kommunestyret, tre av dem for Høyre.

Jeg vet at bare på vikar og ufrivillig deltid brukte vi 15 millioner i fjor

sutnyttelse. Landbruket har en utfordring på metan. De er en forurenser selv om de er lojale mot pålegg og regler og driver ordentlig. Men man er avhengig av å se tverrfaglig på å utnytte ressursene som ligger der. Det kan det også bli arbeidsplasser av.

– Hvordan skal dere konkret legge til rette for arbeidsplasser?

– I og med at kommunen har vokst litt i det siste har man fått litt kontroverser med at næringsarealer er for nært boliger. Jeg mener man må tenke større, ett område for næring og ett for bolig. Man må også bygge til nye bydeler, ikke bygge utenfor. Man må ha noe å tilby når spørsmålet kommer. Kommunen må gjøre planarbeidet så godt at om en bedrift vil etablere seg er det bare å si «hvor vil du være? Her er det ferdig regulert og her er infrastrukturen». Vi kan få saker der vi sier nei der vi burde si ja.

– Venstre stemte ned Akvafutures etablering?

– Den saken kan være et godt eksempel på at det blir så konfliktfullt at man velger å si nei.

Der gikk man glipp av flere titalls millioner. Det er veldig vanskelig å håndtere saker der en bedrift som driver med forskning i verdensklasse får nei.

– Venstre sa nei, ville du sagt nei?

– Nei, jeg ville sendt den tilbake til videre behandling i administrasjonen. Jeg ville ikke sendt den til kommunestyret en uke etter at planutvalget stemte 4. Innstillingen var en «hårballsak», det var en overvekt av ting som sa nei til dispensasjon. Som ordfører ville jeg sagt til kommunestyret at vi måtte bestrebe

oss på å si ja.

– Dere vil ha eiendomsskatten ned. Hvor langt ned?

– Den kan gjerne gå til null.

Eiendomsskatten brukes til drift nå. Vi feiret tiårsjubileum for vedtaket med ett stemmes overvekt for å kreve inn denne skatten. Den rammer jo helt blindt.

Det er forferdelig å bruke det på å dekke over gammel moro. Det var vanstyre som gjorde det nødvendig. Venstre kan slå seg på brystet og si at vi har bidratt til at det står millioner på fond og har et budsjett der vi ikke nødvendigvis trenger de pengene. Eiendomsskatt bør gå til investering i en kort periode, en etasje på et sykehjem eller lignende.

– Hvordan skal man kompensere for lavere inntekter med lavere eiendomsskatt?

– Ved å fortsette i fire år til med Venstres budsjettplaner.

Vi greier det ikke på ett år, vi tryller ikke.

– Men hvor tar man et par titalls millioner fra?

– Jeg vet at bare på vikar og ufrivillig deltid brukte vi 15 millioner i fjor. Har man styring med skiftplaner og turnuser i daglig lederarbeid klarer vi å unngå mye av det. Det er noe man tar seg råd til når andre inntekter kan dekke det. Kommunebudsjett og -regnskap er ikke vanskelig, men det er stort, tett på 600 millioner. Men det er som et husholdningsbudsjett.

– Hva er et «miljøvennlig lavutslipps oppdrettsanlegg» som Venstre nevner i sitt program?

– Prototypen på det finner du i Sæterosen og Hamnsundet (Akvafutures anlegg, red.anm.). Du slipper ikke ut konvensjonell

slam. Vi ba om at det må utlyses 50 konsesjoner med strenge miljøkrav. Avfallet fra oppdrett er rikt på fosfor og nitrogen. Gårdbrukerne er fattige på fosfor, jeg er veldig stolt over at Akvafuture har kommet så langt.

– Hvor mye vil det koste å oppgradere samfunnshuset til et regionalt kulturhus?

– Det har vi ikke regnet på. Nå er mye gjort der. Det har vært gjort mye oppussing, både garderobe og fasiliteter er greie. Å bygge et amfi der inne kan ikke koste all verden. Dessuten tar vi til orde for å utvide bassenget til 25 meter. Vi må få svømmeopplæringen til et nivå der vi kan ha stevner. Badeland er vi ikke på, men samfunnshuset kan la seg gjøre. I perioden bør vi utrede både folkehelseperspektivet og behovet for 25 meter basseng.

– Venstre har vært i posisjon.

Hvorfor har dere ikke gjort noe med deltid før?

– Man har bare bevilget seg ut av det. Grunnen til at vi har det problemet er at noen ønsker å jobbe deltid, og så må noen jobbe ufrivillig deltid for å fylle opp. Vi jobber med lønnshjemler og årsverk og så fordeler administrasjonen. Har du et antall årsverk og neon vil jobbe deltid, så starter det. Det spørs om vi kan leve med det når det koster så mye. Jeg kommer til å ta holdningen at jeg er ombud for innbyggerne. Vi trenger ikke å gjøre tjenesten unødvendig dyr. I en ideell verden går alle heltid, men noen vil ikke det. Og da får vi det problemet.

BRØNNØYSUNDS AVIS Tirsdag 3. september 2019

Valg 2019 på Sør-Helgeland

9

Foto: Simon Aldra

Brønnøy Arbeiderparti

Vil ha hele, faste stillinger Siv Therese Aglen erkjenner at Arbeiderpartiet ikke har fokusert nok på heltidsstillinger.

VALG 2019 SIMON ALDRA

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Da jeg kom inn i politikken så jeg hvor utrolig viktig kommunen er for dem som bor her. Tjenestene kommunen leverer betyr mye for oss. Jeg vil at kommunen skal styres av politikere som på en måte tør å se fremover, ser sammenhenger, men også ser folket. Jeg tror jeg er sånn.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Lokalt er grunnen til at jeg valgte Arbeiderpartiet at samme hvordan utgangspunktet ditt er når du fødes skal du ha like forutsetninger. Å ha en skole som er likeverdig for alle brenner jeg for. Uansett hvor du kommer fra og hva du har i bagasjen skal det ikke bestemme hvordan du lykkes videre. Det er argumentet bak gratis skolemat i skolen. Det er sikkert mange som kan betale maten sin selv, men det er særlig de som trenger et gratis måltid som får utbytte av å få det servert.

– Har dere oversikt over hva gratis skolemat vil koste?

– Nei. Det ble diskutert i driftsstyre 2 og at noen har gjettet på noen tall, men det er ikke en idé som er utredet eller forsøkt implementert. Men, vi har hatt noen skoler som har klart å servere mat til elevene, som Salhus.

Gratis skolemat er bra for læring, fellesskap og ernæring.

– Bør Brønnøy slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre?

– Jeg syns Brønnøy skal samarbeide med kommunene rundt seg på de områdene som er naturlig og hensiktsmessig. På de fleste områdene gir nok samarbeid oss mer enn å stå hver for seg. Fagområdene er veldig komplekse, og å sette seg inn i områdene er krevende. Å duplisere den kompetansen i alle kommunene er ikke så lurt. Jeg har ikke noe tro på tvangssammenslåing. Det skaper mer bråk enn det gagner.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruk-

f

SIV THERESE AGLEN (48) Bosted: Brønnøysund Yrke: Produkteier i Altinn Politikerfaring: Fire år i kommunestyret og møtende i formannskap og planutvalg.

tur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Der må vi bare være på banen, litt før kampen starter. Vi må være med på oppmålingen og å plassere målene. I den settingen må vi bli flinke og fange opp ting før de kommer sånn at vi kan legge frem våre argumenter, selv om beslutningen offisielt tas i et fora som fylkestinget, så er beslutningen allerede tatt, og da blir det sånn. Det er vår utfordring. Skal vi nå frem må vi ha et sterkt samarbeid på Helgeland. Vi må få Helgeland inkludert Rana til å samarbeide.

Rana kan ha glede av oss, og vi kan ha glede av dem. Nå starter jo prosessen med Helgeland regionråd, og jeg tror det er veien å gå.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Enhver utgift må finne en inndekning. Vi har hatt litt flaks de siste årene med penger vi ikke trodde vi fikk. Vi bruker en del penger vi kanskje ikke burde sprøytet inn i drifta. Jeg mener vi må ha en drift som prioriterer det du ønsker. Men man må tørre å se ti år frem i tid. Hvilke grep skal man gjøre for å forberede oss til det som kommer om ti år.

Det jeg har mest problemer med i kommunepolitikk er at man er litt fireårsstyrt, i alle fall når det kommer til økonomi. Man må skape en politisk plattform som fungerer bra.

– Men hva vil du bruke mindre penger på?

– Det er to måter å spare penger på i kommune, strukturer og tjenestenivå. Du kan for eksempel ha en annen struktur i oppvekstsektoren og bruker pengene annerledes, og si at det skal mer til for å få en tjeneste. Vi har hatt forskjellige spareforslag.

Hele stillinger er bra for tjenestene og de som jobber der, jeg tror ikke det er mye dyrere heller

Noen ble effektuert og noen ikke. Det er jo litt sånn arrogant å sitte som produkteier i Altinn og vite bedre om hvordan man skal organisere tjenestene. Man må som politiker sette noen mål og.

– Du vil heller sette et mål og få en liste med virkemidler fra rådmannen og hans stab?

– Med mindre virkemidlene er politisk begrunnet. Men jeg er mest opptatt av målene. En av tingene man har snakket om før er en felles ungdomsskole for ytre Brønnøy. Jeg var ikke med på den diskusjonen og har ikke satt meg inn i hvordan det er å drive en ungdomsskole, Men jeg ser stadig større krav til lærere og stadig mer komplekse ting å løse, da er det kanskje naturlig å se på en felles ungdomsskole for ytre Brønnøy.

– Du syns det er naturlig?

– Ja, men det står ikke i programmet. Vi har strøket setningen «beholde dagens struktur» fordi den gjorde at vi ikke kunne diskutere det. Det betyr ikke at vi har bestemt oss i noen retning.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Politisk vil vi veldig mye av det samme, vi vil oppnå bra tjenester og at det skal være fint å bo her. Vi vil ha vekst og næringsutvikling. Vi har forskjellige løsninger.

Høyresiden ønsker kanskje mer privatisering i de offentlige tilbudene. Men i Brønnøy er det ikke så aktuelt, jeg ser

ikke for meg at sykehjemmet outsources til Aleris. Jeg vil si at etter de fire årene i kommunestyret er det flest enstemmige flertallsavgjørelser. Jeg tror det er den beste måten å drive politikk på i en kommune med 7.000 innbyggere, da finner man som regel den beste løsningen. Men vi er veldig opptatt av å få til hele faste stillinger – Hvordan?

– Det må du få til i møte mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og politikere. Jeg har ikke noen tro på at det er en økonomisk grunn til at man har masse deltidsstillinger. Men det er kanskje en kultur rundt å bygge opp rundt deltid. Folk er vant til det.

– Ap sitter i posisjon, hvorfor har dere ikke gjort dette før?

– Vi har ikke fokusert nok og arbeidet hardt nok med det. Men å ha hele stillinger er bra for tjenestene og de som jobber der, jeg tror ikke det er mye dyrere heller.

– Det står i programmet at dere vil ha nytt svømme- og badeanlegg. Har dere regnet på hva det koster?

– Nei. Det har vi ikke.

– Hvordan skal dere finansiere det?

– Det er antakeligvis ikke det vi går løs på først. Kommunen har neppe rom i neste fireårsperiode, men om det kommer en mulighet der noen vil starte. Det å være ordfører og politiker handler om å gripe de mulighetene

man får.

– Dere vil ha eiendomsskatten ned. Hvor langt ned?

– Det står ikke i programmet. I forrige program skulle den være uendret, men måtte økes. Eiendomsskatten i Brønnøy har vært veldig høy og er en belastning.

Den er ikke spesielt rettferdig heller. I mitt hode bør den som har best evne bør betale mest.

Det er ikke noe mål at man skal drive en kommune med høy aktivitet finansiert med høy eiendomsskatt. Det er ikke bra for dem som bor her. Det er viktig å ikke skulle saldere alle utgifter med høyere eiendomsskatt.

– Hvordan skal man kompensere for lavere inntekter med lavere eiendomsskatt?

– Jeg går ikke rundt med en idé om at kommunen sløser masse penger, men jeg har en idé om at man kan se på å redusere kostnader knyttet til tjenestene man har. Det kan vøre teknologi og utviklingsprosjekt som i neste omgang fører til spare penger. Vi har laget en økonomiplan som reduserer til 5 promille. Da er vi egentlig tilbake til utgangspunktet i forrige program. Vi har ikke diskutert om den skal ytterligere ned. Det handler også om hvordan den økonomiske situasjonen blir fremover. Om kommunenes inntekter reduseres eller øker. Vi står fast på økonomiplanen.

10

Tirsdag 3. september 2019 BRØNNØYSUNDS AVIS

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Brønnøy Senterparti

– At eldre og barn har det godt er viktigst Senterpartiets Eilif Trælnes er fagforeningsmann og ønsker et trepartssamarbeid i Brønnøy kommune.

SIMON ALDRA

EILIF TRÆLNES (60)

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Jeg fikk en forespørsel fra valgnemnda i Senterpartiet om å stå øverst. Etter en del måneder betenkningstid takket jeg ja.

– Men hvorfor?

– Jeg mener jeg har en del erfaring gjennom livet. Jeg er flink til å lytte og flink til å finne løsninger. Jeg har drevet med kundebehandling, og det er viktig å kunne snakke med folk.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Det må være barn og ungdom og eldre. At vi har det bra.

– Hva betyr det?

– Du ser for eksempel skolesaken på Salhus med tilsyn og alt i hop. Vi må ha ei bra skole og en god eldreomsorg. Det tror jeg er det viktigste for at vi skal ha en bra kommune å trives i.

– Bør din kommune slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre?

– Soleklart, vi bør samarbeide enda bedre, men vi må bestå som egen kommune. Jeg tenker ikke bare på interkommunale samarbeid, jeg tenker også på kompetanse. At vi kan leie inn mindre konsulenter og heller leie kompetanse fra nabokommunene.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Det er så enkelt at folk må stemme Senterpartiet og få inn flere folk fra Sør-Helgeland. Det har vært dårlig de siste 30 årene, vi har hatt lite folk herfra inne på fylket. Vi vil gjerne ha makt sør for Saltfjellet. Du må ha noen på fylket som kan tale din sak.

– Hva med å nå opp hos staten, da?

– Vi har direktelinje til våre stortingsrepresentanter fra Senterpartiet.

– De er jo i mindretall.

– Om to år er vi kanskje i flertall.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Det har vært en del bruk av konsulenter og private firma som er leid inn, for eksempel selskapet Godt arbeidsmiljø. Jeg håper vi kan få til mye med et godt trepartsamarbeid i kommunen. Jeg tenker ikke at vi skal bruke mindre penger, men at vi må bruke penger for å få til ting.

Senterpartiet har arbeidet med en tillitsreform og mindre stoppeklokke i kommunen. Vet de ansatte målet og får frihet for å arbeide mot målet gjør det mye.

Vi vil også ha mindre vikarbruk.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Vi er vel mest tydelige på at vi vil ha tjenestene nær folk.

– Dere vil jobbe for flere statlige og private arbeidsplasser. Hvordan skal dere klare det rent praktisk?

– Det blir en god dialog med næringslivet, administrasjonen og politikere. Det må være et trepartssamarbeid der og. Jeg mener jo at vi skal ansette en næringssjef og kommunen har en

f

Bosted: Trælnes Yrke: Postmann Politikerfaring: Fire år i kommunestyret, har møtt i flere utvalg og har hatt verv som tillitsvalgt.

Vi må ha ei bra skole og en god eldreomsorg. Det tror jeg er det viktigste for at vi skal ha en bra kommune å trives i

Foto: Simon Aldra

VALG 2019

strategisk næringsplan som ligger klar. Den har ligget i en skuff i påvente av næringssjef. Vi bør også styrke gründerfondet og selge oss mer ut til de som vil starte noe. Brønnøy skal bli en løsningsorientert kommune.

– Brønnøy Sp vil at kommunen «fortsatt skal være en JA-kommune». Hva betyr egentlig det?

– Det betyr at vi skal si ja til det meste og strekke oss så langt som mulig.

– Hvordan rimer det med deres uttalte støtte for et sterkt jordvern?

– Vi har så mye utmark og knauser å ta av at det ikke blir et stort problem. Der det går an å ikke bruke matjord skal vi unngå det. Er det noe livsviktig får vi se.

– Dere vil kutte eiendomsskatten til fire promille. Det vil gi rundt ti millioner mindre i året.

Hvordan skal dere kompensere det?

– Den skal uansett ned til fem promille, og vi vil gjerne få den ned enda en promille. Da må vi se på om vi kanskje skal innføre en tillitsreform og spare penger på mindre vikarer. Vi må også se på sykefraværet. Vi vil gjerne

være en garantist for å opprettholde skolestrukturen de neste fire årene.

– Er det liv laga å videreføre dagens skole- og barnehagestruktur med fallende barnetall og inntekter?

– Jeg mener det er viktig å opprettholde skolestrukturen.

– Til tross for inntektsfall?

– Ja, til tross. Det er limet i nærmiljøet.

– Hva vil søskenmoderasjon koste barnehagene?

– Det har vi ikke regnet på.

Men du ser at vi ligger på makspris. Vi skulle gjerne fått ned prisen litt. Det er ikke første prioritet, og det er mange ting som kommer før dette.

– Dere vil samarbeide med havbruksnæringen om miljø. Hva betyr det?

– Det betyr at vi kanskje stiller krav om mindre utslipp, og finner løsninger for det.

– Tenker du da på lukket oppdrett?

– Det må skje i samarbeid med næringen, det forskes mye på dette nå.

– Så lukkede anlegg er ikke et absolutt krav for Sp?

– Ikke foreløpig, men vi ser det er konflikter mellom fiskeri og havbruksnæringen. Torsken er jo selvproduserende.

– Dere vil jobbe opp mot storting og regjering for å styrke kommuneøkonomien. Hvordan kan dere gjøre det når Sp er i opposisjon på Stortinget?

– Det er vi. Jeg håper vi får skiftet regjering om to år.

– Hva gjør dere i mellomtiden?

– Det vet vi ikke, men jeg mener at vi må få mer til kommunene. Det er vi som driver Norge.

– Hvordan kan dere få til det når realitetene er som de er?

– Vi må bare tale vår sak. Jeg vet jo at man prøver å slå sammen kommuner ved å tilby mer penger. Som det ser ut blir vi et ganske slagkraftig parti i alle fall i Nord-Norge, så vi kan ha litt makt om det blir mange Sp-ordførere som kan presse på litt. Jeg regner med at både stat og regjering innser at det er her ressursene er. Skal de ha av dem må vi ha penger til infrastruktur og diverse.

BRØNNØYSUNDS AVIS Tirsdag 3. september 2019

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Foto: Bente Milde

Sømna Arbeiderparti

11

Ønsker å være en god sjef Andrine Solli Oppegaard mener Arbeiderpartiets fokus på kommunen som arbeidsgiver skiller dem fra de andre partiene.

VALG 2019 BENTE MILDE

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Jeg har blitt spurt om det, om jeg vill stille, så noen må ha tro på meg. Jeg har solid bakgrunn som vanlig arbeidstaker, som privat næringsdrivende, og fra jobb i offentlig forvaltning. Som person er jeg både reflektert og makter å se alle områdene ved kommunal virksomhet. Jeg tilhører et styringsparti som setter det å lede høyt. Hovedmotivasjonen er at vi bygger samfunn, og skal gjøre det for fellesskapet del. Jeg har lært mye disse årene som ordfører, og har også opparbeidet et nettverk. Dessuten synes jeg også det er artig!

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Vi har flere satsingsområder.

Vi vil sette barn og unge først, men også sikre god eldreomsorg og gjøre vår innsats innen klima.

Vi skal ha godt helse og folkehelsetilbud. Vi skal ha godt arbeidsliv slik at vi har hele faste stillinger. Det betyr at barnehager og skoler skal være en god plass å være. Vi skal ha tidsriktige barnehagebygg. Nye Vik barnehage er i ferd med å komme opp, og på Berg har vi vedtak om å få utredet oppvekstsenter. Det er bare utredning; lokasjoner er ikke bestemt. Det står at vi skal få utredet hvordan få Berg barnehage mer tidsriktig. Det handler om arbeidsmiljø for både ansatte og barn. Vi har også nettopp gjort vedtak om skolestruktur, og satt denne en periode fremover. Å få samlet alle elevene på hvert enkelt klassetrinn tror jeg har vært bra for ungene, og gjennom fokus skikkelig arbeidsliv så har vi og ansatte som trives. Vi må være attraktive som arbeidsgiver. Vi har innført skolelunsj og ønsker at denne skal være gratis.

Det vil vi jobbe for. Vi har i disse fire årene banket ned gjeld. Det vil frigi penger til skolelunsj på sikt.

f

Jeg tilhører et styringsparti som setter det å lede høyt

ANDRINE SOLLI OPPEGAARD (49) Yrke: Ordfører siste periode, seniorrådgiver Mattilsynet Bosted: Berg Politisk erfaring: Ordfører én periode. Medlem av kommunestyret i to perioder – Hva vil gratis skolelunsj koste kommunen?

– Det vil koste én million kroner basert på utregningene i siste utredning om dette. Da snakker vi 5.–10. trinn. Det er også vårt forslag å øke antall lærlinger. Vi hadde ikke fullbesatt antall mulige da jeg begynte. Da hadde Sømna kommune to lærlinger; nå har vi seks. Vi ser de tar fagbrev, det betyr mye på arbeidsplassene, og jeg har fått æren av å tildele fagbrev. Det er veldig fint. Innen helse og sosial må vi ha flere heltidsstillinger, slik at de ansatte har en jobb de kan leve av. Med flere heltidsansatte vil vi se at det er mindre feil som gjøres fordi de er mer til stede.

Det vil også bli et lavere sykefravær, hvor vi allerede er under landssnittet. Det er bra, og vi vil se mindre vikarbruk. For å sikre rekruttering fremover må vi jobbe på flere områder. Det handler om utdanningstilbud, fritidstilbud, boliger og hvordan vi er som arbeidsgiver. I kommunen vår må vi dessuten ha god mobildekning og et bedre nett for å kunne gjøre bruk av digitale hjelpemidler. Dette har vi stått på for å få gjennomført; en mer gjennomgående digitalisering av kommunen slik at folk får bruke tida si til å jobbe og ikke stå i kø for skrive manualer.

– Bør din kommune slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre?

– Jeg har tro på et utvidet samarbeid. Tiden er ikke moden for sammenslåing av kommuner, og jeg tror heller ikke vi får et bedre tilbud slik.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Jeg har tro på å gå inn i større regionale samarbeid på Helgeland, slik som Helgeland interkommunale politiske råd. Det er lett å påpeke at vi har hatt for lite utvikling på samferdselssiden.

Uttellingen vi fikk på Tosenveien rett før sommerferien, viste at

når vi får samlet oss slik kommunene gjorde i den saken; så får vi bevilgninger fra fylket til å ruste opp. Vi må tørre å tenke store tanker, og klimavennlige løsninger. Vi har mye ressurser, men vi trenger utredningskapasitet. Det er ingen tvil om at vi må lage forslagene og de må være velbegrunnet faglig. Sør-Helgeland bør få god utredningskapasitet innen samferdsel. Vi må gå for nye drivstoffløsninger, og arbeide for produksjon av biogass basert på naturgjødsel.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Vi trenger å gjøre bygg mer energiøkonomiske. Sømna kommune har veldig mange kvadratmeter byggflate i forhold til sammenlignbare kommuner.

Sett i et langsiktig perspektiv, så er det klart at vi må selge en del bygninger slik som bolighus. Når det gjelder administrasjonsbygget så er det et energisluk. Det er enten for varmt, kaldt eller det blåser rett gjennom det. For oss

er kultur og kommunehus en aktualitet. Det er en av de viktige tingene som er viktig for å bo i Sømna. Vi vil se på mulighetene for å realisere det, men ikke et stort konsertlokale. Øvingslokaler er viktigst, og en tidsriktig kino.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Den største forskjellen er arbeidsgiverfokuset. Vi er det eneste partiet som har i programmet trepartssamarbeidet og kommunen som største arbeidsgiver.

– Sømna og Vevelstad kom dårlig ut av norsk presseforbunds åpenhetsindeks 2018. Det handler blant annet om respons på innsynskrav og tilgjengelighet av offentlig informasjon. Vefsn kommune ved rådmann Erlend Eriksen som tidligere var rådmann i Sømna, kom best ut. Hva er målet for deg i kommende periode, skal Sømna være en åpen eller lukket kommune?

– Målet har vært at ting skal ligge så åpent som mulig. Vi har hatt en periode med veldig spesielle saker. Vi hadde likt at spørsmål var mer rettet mot hva vi gjør for å bedre arbeidsmiljøet, enn å få innsyn i veldig mye dokumenter, pluss at innsynshenvendelsene var vag og stor. Det ble gjort mye godt arbeid til å begynne med i perioden, og det gjøres fortsatt. Når det gjelder Helgeland rehabilitering, så står vi i en spesiell situasjon så lenge vi driver en enhet innenfor anbudssystemet. I og med at vi er innenfor anbudssystemet og holdes løpende orientert om interne forhold, så har min administrasjon sagt at vi er underlagt taushetslovgivning. Jeg synes for øvrig vi har blitt litt bedre med å legge ut saker som skal til offentlig behandling.

12

Tirsdag 3. september 2019 BRØNNØYSUNDS AVIS

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Sømna Høyre

Høyre slår ring om Berg skole Høyres toppkandidat i Sømna Asbjørn Berg er helt klar på at Berg skole må bestå.

BENTE MILDE

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Jeg har lang erfaring som lokal bedriftsleder, og har bodd hele mitt liv i Sømna, hvor jeg alltid har vært politisk engasjert.

Jeg har hatt tre barn i skolen her, har ledet lokalt idrettslag og kjenner befolkningen her.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Det er bevaring av Berg skole. Vi må ha to skoler i kommunen. Det er avgjørende for bosetting og næring som er våre to andre viktigste saker. Vi ser at befolkningstallet stadig går nedover, og vi kan ikke fortsette å sitte og se på det. Det må legges til rette og utvikles attraktive boligfelt der folk vil bo. Flere innbyggere gir flere inntekter i form av rammeoverføringer fra staten.

– Hvordan vil du oppnå ressurser til gjennomføring?

– Økt næringsetablering kan oppnås med etableringsfond og investeringsstøtte. Jeg er klar over at Høyre har kuttet kommunale næringsfond, men vi kan uansett ikke oppnå noe uten partitilhørighet. Næring har ellers mye med arealbruk å gjøre. Vi har mye areal som kan brukes til fritids og hyttebebyggelse. Alt må ikke båndlegges som LNFområde.

– Bør din kommune slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre kommuner?

– Det får tiden vise om vi skal slå oss sammen med noen. Om kanskje 10–15 år vil det være aktuelt å slå sammen til en storkommune. I dagens situasjon så ser jeg ikke behov for dette.

Brønnøy sliter med det samme som Sømna, bosetting. Jeg har ikke tro på at vi oppnå mer ved å gå sammen der.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Der må kommunene gå sammen. Vi har et Sør-Helgeland re-

f

ASBJØRN BERG (67) Bosted: Berg i Sømna Yrke: Daglig leder for Sømna betong Politisk erfaring: Én periode for Høyre i kommunestyret Sømna.

Sekretærverv for Sømna Sp på -80-tallet.

gionråd som bør være det kommunale talerør opp mot fylket, og videre oppover systemet.

Sammen er det enklere enn å gå enkeltvis. Vi vinner på å styrke samarbeidet her på Sør-Helgeland. Som politiker kan jeg være med å pushe og hjelpe frem. Vi sender ungene fra oss til videregående skole i regionsenteret Brønnøysund, så det bør vi hele tiden være med å backe opp.

– Helgeland interkommunalt politiske råd skal ifølge retningslinjene være et politisk samarbeidsorgan for helgelandskommunene Alstahaug, Bindal, Brønnøy, Dønna, Grane, Herøy, Leirfjord, Sømna, Træna, Vefsn, Vega og Vevelstad. Helgeland regionråd skal bestå av to representanter fra hver deltagerkommune, ordfører og opposisjonsleder. Er dere positivt til Helgeland interkommunalt politisk råd?

– Helgeland interkommunalt politiske råd; jeg vet for lite om hvilke tanker de har om det. Hvis vi greier å få til en robust region innad på Sør-Helgeland, så kan dette rådet arbeide tettere opp mot Midt-Helgeland, mener jeg.

For masse år siden ble det ytt en Helgelandspakke. Jeg fikk penger fra Helgelandspakken da jeg skulle bygge ut. At det er lokale investeringsmidler er veldig viktig, og at staten skyter inn mer penger til dette. Jeg er klar over at Høyre kutter etableringsfond i kommunene. Men uten partitilhørighet er det umulig å påvirke oppover. Hvis vi organiserte oss som bygdeliste ville vi ikke ha den muligheten til å påvirke. Det er derfor vi går inn og restarter Høyre. Da kan vi arbeide opp mot fylke og storting. Jeg må

Vi prøvde å få inn damer, men det lyktes dessverre ikke da vi restartet partiet en søndag kveld

Foto: Bente Milde

VALG 2019

være helt ærlig på at Høyre er dårlig på distriktspolitikk i forhold til Sp. Det har jeg tilkjennegitt opp mot fylket. Under nåværende regjering har det vært en sentraliseringsbølge, som for eksempel politireform. Likevel har jeg gitt Høyre tillit. Det partiet verdsetter privat initiativ veldig høyt. Det er vesentlig at ikke staten skal drive alt.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Det blir tæring etter næring.

Vi har ikke vært i posisjon de siste årene, men etter min mening er det kommuneadministrasjonen som er for stor. Nå er et nytt luftslott på gang. Rådmannen vil ha én million kroner til å få utredet et kulturhus som ingen vet hva er. Det er etter mitt hode galskap.

– Men rådmannen argumenterer med at et kulturhus kan gi attraksjon og bolyst?

– Slik vi tenker om bolyst så kan det å fase ut eiendomsskatten være det aller viktigste for bosetting. Jeg tror ikke at et kulturhus har med bolyst å gjøre.

Nei, det har med natur, skole og fritidstilbud å gjøre. Vi har et bra

fritidstilbud og masse ungdomshus her. Se der har jeg spart én million allerede.

– Hva er den største forskjellen på dere og de andre partiene ?

– Den største forskjellen det er … ja, hvis du ser lista vår så er det bare mannfolk. Vi er ni mannfolk.

– Hvorfor det?

– Vi prøvde å få inn damer, men det lyktes dessverre ikke da vi restartet partiet en søndag kveld. Vi ringte rundt til 30–40 stykker som har vært med i Høyre før. Vi fikk god respons, men vi merket blant kvinnene at det har blitt et tøft politisk landskap. De er redd for å bli stilt til veggs med sine meninger. Når det gjelder forskjell for øvrig på oss andre partier, så er vi lengst fra Tverrpolitisk liste som går på valg på å legge ned Berg skole.

Det er vår fanesak å bevare Berg skole og eksisterende skolestruktur. Det gir bolyst og styrker tettstedene Vik og Berg. Jeg mener også at det ikke er kommunal oppgave å legge til rette for bosetting på for eksempel Hombornes. Vil folk bo så fjerne, så får det være opp til bankene å

styre bosettingen ved at de kan kreve høyere egenkapital.

– I Norsk presseforbunds åpenhetsindeks 2018, kom Sømna og Vevelstad ut med et resultat i bunnsjiktet hva det gjelder offentlighetens mulighet for innsyn i kommunale drift. Vefsn kommune hvor tidligere sømnarådmann Erlend Eriksen leder, fikk høyeste score. Vil Sømna fortsette i samme spor med deg som ordfører?

– Jeg mener at vi skal være en helt åpen kommune. Kanskje opplysninger knyttet til personsaker må være unntatt offentlighet.

– -Bør Helgeland rehabilitering fortsatt være organisert som kommunal etat med de utfordringer dette har gitt, blant annet i forhold til offentlighetsloven?

– Det er fryktelig viktig å få faset ut Helgeland rehabilitering fra kommunebudsjettet. Det er veldig rart at de skal ligge å belaste kommuneøkonomien. De er nødt til å gå inn i en annen type organisasjonsmodell.

BRØNNØYSUNDS AVIS Tirsdag 3. september 2019

Valg 2019 på Sør-Helgeland

13

Sømna Tverrpolitisk liste

Fortsetter kampen for én skole Gunder Strømberg (TpL) vil ha én skole og skattefritak som middel for å berge Sømnas selvstendighet.

BENTE MILDE

GUNDER STRØMBERG (67)

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Vi har fått kommunen på rett kjøl etter at den var ridd av personal -og politiske problemer.

Politikk er markedsføring og salg av synspunkt på hvordan lokalsamfunn bør utvikles, og dette har jeg holdt på med hele voksenlivet. En ordfører må selge inn lokale behov til fylkes og rikspolitikere. Jeg har lang erfaring innen salg både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– At Sømna består som egen kommune, og da må vi ha bosetting i hele kommunen. For å gjøre dette må vi ta noen grep. Vi trenger én skole i sentrum, på Vik. Til Vik vil alle elever få en forsvarlig reisetid, fagmiljøet vil styrkes, den daglige drift blir mer fleksibel og ressursbesparende. Å samle skolene må vi imidlertid gjøre litt på sikt, slik at det nåværende skoleforbedrende arbeidet i regi av fylkesmannen blir gjennomført først.

Frem i tid blir dagens skolestruktur for kostbar. Jeg mener også at tidlig innsats i barnehagene er svært viktig, og kvalitet i skolen.

Vi vil jobbe for at alle elever sikres god og tilrettelagt undervisning der tidlig innsats prioriteres. Tverrpolitisk liste vil også styrke bosettingen i kommunens ytterkanter ved der å innføre fritak for eiendomsskatt, slik som på Hombornes, Kjørsvik, Hjelmset og fra Sund og sørover, samt bygge nye boliger der man praktiserer «leie til eie» for enklere inngang til boligmarkedet.

– Bør Sømna slå seg sammen med eller samarbeide tettere med

andre kommuner?

– Folkeavstemningen vi holdt i Sømna for to år siden svarte på det; svaret var nei. Men vi bør samarbeide mer på et regionalt nivå. Stadig lavere overføringer fra staten vil medføre kommunesammenslåing om vi ikke er omstillingsvillige. Sømna må bruke mindre penger til sin administrasjon. Derfor vil vi at politikere og administrasjon på Sør-Helgeland skal utrede løsninger hvor enkeltkommuner kan ta oppgaver for flere. Som for eksempel at Sømna tar oppgaven som landbrukskontor, og så kan øvrige kommuner ta andre type oppgaver. Jeg vil ikke utpeke hvilke, for det vet jeg for lite om i dag hva den enkelte kommune utpeker seg i. Men Sømna har stadig færre innbyggere, og mister rammetilskudd i enda større grad enn jeg fryktet, så vi trenger å finne nye løsninger raskt.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Vi må samarbeide på regionalt nivå på Sør-Helgeland og Helgeland. Vi er for små i store saker til kun å ha internt samarbeid på Sør-Helgeland.

– Helgeland interkommunalt

f

Bor: Våg sør for Vik i Sømna Yrke: Daglig leder for Sømna Vekst Politisk erfaring: To perioder for Sømna Arbeiderparti i kommunestyret, én for Tverrpolitisk liste.

Varaordfører i koalisjonen Arbeiderpartiet-Tverrpolitisk liste fra 2015.

Det som skiller oss er skolestrukturen

Foto:Bente Milde

VALG 2019

politiske råd skal ifølge retningslinjene være et politisk samarbeidsorgan for helgelandskommunene Alstahaug, Bindal, Brønnøy, Dønna, Grane, Herøy, Leirfjord, Sømna, Træna, Vefsn, Vega og Vevelstad. Målet er å etablere rådet fra første konstituerende kommunestyremøte etter kommunevalget 2019. I eksisterende Sør-Helgeland regionråd er kun ordførere og rådmenn representert fra kommunene. Helgeland regionråd skal bestå av to representanter fra hver deltagerkommune, ordfører og opposisjonsleder. Er dere positivt til Helgeland interkommunalt politisk råd?

– Vi samarbeider gjerne på helgelandsnivå.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Det som er helt klart er at vi må bort fra ostehøvelprinsippet.

Det gjør oss bare dårligere og dårligere for hvert år som går. Vi må finne alternative måter å rasjonalisere driften slik at vi beskytter tjenestene.

– Etter valgdebatten på Framheim i juli ønsket du å bli utfor-

dret på kultur- og kommunehus.

Vil du bruke mindre penger ved å stoppe utredningene til dette?

– Jeg vil ikke stoppe det uten å vite hva jeg sier nei til. Vi vil ha en grundig vurdering av behovet for en samlokalisering og bygging av nytt kommune- og kulturhus. Men jeg har ingen tro på at Sømna har råd til et nytt kultur- og kommunebygg. Kanskje kan vi nytte noe av eksisterende eiendomsmasse til å etablere en løsning. Jeg tror at bolyst kan være knyttet til tilbud som et kulturhus kan gi. Skal vi fortsatt være egen kommune, så er det helt nødvendig for selvfølelsens skyld, å få til et nytt kommunehus. Dagens kommunehus er et bolighus som er omgjort til administrasjonsbygg, slik kan vi ikke ha det.

– Hva er den største forskjellen på dere og de andre partiene?

– Årene i politikken har vist meg at partiene i Sømna er ganske like egentlig. Det som skiller oss er skolestrukturen.

Tverrpolitisk liste vil ha en skole på Vik, men det må komme etter at skoleoperasjonen fra fylkes-

mann- og stat er gjennomført, hvis ikke de ønsker at vi skal slå sammen umiddelbart.

– I Norsk presseforbunds åpenhetsindeks 2018, kom Sømna og Vevelstad ut med et resultat i bunnsjiktet hva det gjelder offentlighetens mulighet for innsyn i kommunale drift. Vefsn kommune hvor tidligere sømnarådmann Erlend Eriksen leder, fikk høyeste score. Vil Sømna fortsette i samme spor med deg som ordfører?

– Jeg tror alle politikerne i kommunen, inkludert oss ønsker en åpen kommune. At det ikke har blitt sånn, tror jeg har sammenheng med første del av perioden hvor det var frykt for å trå feil i forhold til arbeidstakere og enkeltpersoners rettigheter. Vi har ikke hatt tilstrekkelig kunnskap og kapasitet blant politikere og i administrasjon til å håndtere dette. Men den produksjon av saker vi har hatt siste tid viser at vi nå har kommet dit, og det vil dermed bli bedre.

14

Tirsdag 3. september 2019 BRØNNØYSUNDS AVIS

Valg 2019 på Sør-Helgeland

'Foto:Bente Milde

Sømna Rødt

Vil ha opprør, ikke råd Thina Johanne Nordfjellmark har ingen tro på at regionråd vil bringe Sør-Helgeland videre. Men distriktsopprøret har hun tro på.

VALG 2019 BENTE MILDE

THINA JOHANNE NORDFJELLMARK (35)

– Hvorfor bør du blir ordfører?

– Det er på tide med et skifte i politikken, og jeg representerer i så måte nytt ungt blod. Jeg har også vist at jeg kan få saker på dagsorden. Som under Rødts landsmøte, hvor jeg som delegat fikk knyttet Forskjells-Norge til mer enn husholdningsøkonomi.

Forskjells-Norge dreier seg også om avstander til velferdstilbud, som for eksempel sykehus. Rødt Sømna har gjort seg bemerket i flere saker som omhandler sentraliseringspolitikken. Det var vi som tok tak i saken da Sømna i tråd med fylkestingets avgjørelse skulle miste tannklinikken.

Det er også Rødt som har stått mest på for å bevare sykehus med akuttmottak i Sandnessjøen. Nå trenger jeg den tyngden et kommunestyreverv kan gi meg for å få mer gjennomslag for Rødts politikk.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– For meg er god og verdig eldreomsorg en hovedprioritet.

Derfor er det å øke grunnbemanning i pleie- og omsorgssektor veldig viktig, samt i barnehager og skoler. Norge er et rikt land, og vi må jobbe for at overføringene kommer vår vei fra stat og fylke. Vi er et parti som jobber oppover for å få ut ressurser, ikke nedover. For meg vil det også være viktig å få til en styrking av tilbudet til de som sliter psykisk.

Etter at vi la ut vårt program hvor styrking av psykisk helse var ett av punktene, så fikk vi flere henvendelser fra unge som fortalte om lang kø for å få time på barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). De opplever det fortvilt at de må bli alvorlig syk og innlagt før de får hjelp. Slik mener vi det ikke skal være. Vi vil ha

Bor: Berg Yrke: Sykepleier og student Politisk erfaring: Medlem i Organisasjons- og studieutvalget, Rødt Nordland 2019 Nestleder Rødt Sømna 2018

f

styrking av både det regionale tilbudet Helgelandssykehuset tilby og den kommunale psykiatritjenesten. Samt mer tilgjengelige boliger for unge.

– Hvordan skal dette finansieres?

– Vi må henvende oss oppover i fylke og stat for finansiering. Ha mindre administrasjon og ta penger fra politikerlønninger. Vi ønsker ikke å benytte oss eiendomsskatt. Den er vi imot fordi den er totalt usosial. Vi vil ha den fjernet, men da må vi også ha fjernet regjeringen. Dagens regjering har lagt til grunn at kommunene skal nytte hele sitt inntektspotensial, inkludert eiendomsskatt når overføringene skal utregnes. Da kan ikke vi i en enkelt kommune fjerne eiendomsskatten. Derfor må vi holde denne på et minimumsnivå til regjeringen og denne regelen er fjernet.

– Bør Sømna slå seg sammen eller samarbeide tettere med andre?

– Vi må bestå som egen kommune. Sammenslåing det har vi ingen tro på. Norge er et rikt land, men kommunene er sultefôret. Antagelig for at vi skal måtte slå oss sammen. Men vi har fortsatt til en viss grad behov for Sør-Helgeland regionråd for å kunne samordne krav og behov.

Om vi trenger et Helgeland inter-

For meg er god og verdig eldreomsorg en hovedprioritet

kommunalt politisk råd det vet jeg ikke nok om.

Helgeland interkommunalt politiske råd skal ifølge retningslinjene være et politisk samarbeidsorgan for helgelandskommunene Alstahaug, Bindal, Brønnøy, Dønna, Grane, Herøy, Leirfjord, Sømna, Træna, Vefsn, Vega og Vevelstad. Målet er å etablere rådet fra første konstituerende kommunestyremøte etter kommunevalget 2019.

– Opposisjonen skal også være representert der?

– Med hvilken tyngde da? I eksisterende Sør-Helgeland regionråd er kun ordførere og rådmenn representert fra kommunene. Helgeland regionråd skal bestå av to representanter fra hver deltagerkommune, ordfører og opposisjonsleder.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Vi må fortsette distriktsopprøret, med eller uten bunad.

Det er et distriktsopprør som skal til for å få stoppet sentrali-

seringen. Jeg har ikke tro på at regionråd vil gi oss det gjennomslaget vi trenger. Kanskje synes noen demonstrasjoner er gammeldags, men demonstrasjonene har gjort inntrykk sentralt.

Rødt jobber oppover. Norge er et rikt land, og distriktene må få overføringer slik at flere midler går hit. Vi håper velgerne vil bidra til en ny regjering.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Politikerlønninger, det er helt klart. Man skal ville bli politiker fordi en brenner for saken, og ikke for å komme økonomisk mere heldig ut enn folk flest. Lederlønninger er også noe vil i Rødt vil se på. Og så er det jo slik at noe må vike for det andre. Et nytt kommune- og kulturhus er derfor en av postene jeg mener må kunne vike til poster som bemanning i eldreomsorg, barnehage og skole. Når det er sagt håper jeg inderlig at vi i løpet av kort tid får en økonomi i Sømna, og generelt i distriktene, vi kan leve av og blomstre opp med. Men da må vi stemme rett, også ved

neste valg.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Det er første gang vi stiller liste. Rødt har ikke tidligere vært representert i kommunestyret.

Vi er fristilte som representanter og stemmer ikke etter partiboka.

– I Norsk presseforbunds åpenhetsindeks 2018, kom Sømna og Vevelstad ut med et resultat i bunnsjiktet hva det gjelder offentlighetens mulighet for innsyn i kommunale drift. Vefsn kommune hvor tidligere sømnarådmann Erlend Eriksen leder, fikk høyeste score. Vil Sømna fortsette i samme spor med deg som ordfører?

– Rødt vil ha åpenhet, og har utmerket seg ved å grave frem mye i politikken som det ellers ikke ville har vært åpenhet rundt. Vi mener at politikerne ikke skal trenge å bruke sin tid til slikt, men at åpenhet skal praktiseres- for personsaker og bedriftshemmeligheter kan det jo være unntak.

BRØNNØYSUNDS AVIS Tirsdag 3. september 2019

Valg 2019 på Sør-Helgeland

15

Sømna Senterparti

Tror på åpenhet

VALG 2019 BENTE MILDE

HANS GUNNAR HOLAND (49)

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Fordi jeg mener sjøl jeg er en person som kjenner Sømna godt og kjenner behovene til folkene som bor der. Dette gjennom både egne barn, meg sjøl og foreldre, besteforeldre. Slik kjenner jeg behovene til sømnaværingene i ulike faser av livet. Jeg tror at jeg er en person det går an å prate med. Hvis folk vil dele synspunkter så er jeg lydhør, og slik får jeg innspill på hva som skal skje. Jeg har både analytisk evne og tar tiden til en analytisk fase før jeg gjennomfører. Jeg mener sjøl at jeg gjennomfører når en beslutning er tatt. Jeg har tilstrekkelig kunnskap og er reflektert og handlekraftig.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Det viktigste for meg nå er at vi greier å opprettholde Sømna som egen kommune. Det er for så vidt ikke et mål i seg sjøl, men kanskje ett av de viktigste virkemidlene for å opprettholde tjenestetilbudet til sømnaværinger der de bor. Det gjelder ikke Sømna spesielt. Senterpartiets nye undersøkelse viser at barnehager og andre offentlige tilbud som blir liggende i periferi etter kommunesammenslåing, nedlegges.

Sammenslåing av kommuner er ett av de mest effektive grep for å sentralisere tjenester.

– Men Sømna har over 2.000 innbyggere. Er denne undersøkelsen relevant for Sømna da?

– Undersøkelsen gjaldt kommuner med under 1000 innbyggere og er slik ikke direkte relevant for Sømna. Men den viser likevel at sammenslåtte kommuner blir skadelidende.

– Bør Sømna slå seg sammen

Bosted: Holand i Sømna Yrke: Gårdbruker Politisk erfaring: To perioder i kommunestyret for Sp. Ble valgt som ordfører da sittende ordfører Edmund Dahle (Sp) den 18. juni i 2015 søkte fritak for alle politiske verv. Dette etter at rådmannen ble oppsagt og ordfører Dahle fikk kritikk etter fremlegging av KS-rapporten om deres handlemåte i to personalsaker i den såkalte varslersaken. Holand ble valgt som ordfører etter en kampvotering i kommunestyret som endte 11 mot 6 stemmer til Gunder Strømberg (TpL).

f

med eller samarbeide tettere med andre?

– Vi bør samarbeide tettere med andre. I valgprogrammet har vi et eget punkt viet til Sømnas plass i samarbeid. Kjernepunktet i regionalt samarbeid er evnen og viljen til å utnytte hele regionens potensial.

– Vil dere ha arbeidsfordeling mellom kommunene, slik at enkeltkommuner tar oppgaver for andre?

– Jeg tror primærtjenester må ligge i den enkelte kommune.

Jeg må understreke at jeg imøteser den rapporten som er bestilt lokalt på kulturhus, men helt prinsipielt synes jeg det er en av oppgavene som må løses regionalt. Bortsett fra øvingslokaler. Det kan vi godt ha lokalt.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Vi mener regionrådet bør

Med åpenhet oppnås å fjerne mistenkeliggjøring og ryktespredning, giften i ethvert lokalsamfunn

Foto:Betne Milde

I 2015 ble Hans Gunnar Holand (Sp) valgt inn som midlertidig ordfører i Sømna. – Jeg besluttet å offentliggjøre granskningsrapporten som da forelå. Jeg har som målsetting å gjøre Sømna til en mer åpen kommune, sier Holand.

være regionråd for Sør-Helgeland. Jeg er mer skeptisk til Helgeland interkommunalt politiske råd. Utfordringene våre vil forsvinne hvis hele tiden skal nå opp på den kjøttvekta. Først så må vi samles om det vi kan forenes om på Sør-Helgeland. Deretter kan vi ta sakene inn i Helgeland politiske råd.

– Bør Sør-Helgeland ha en felles næringsplan for å slik bli en spydspiss?

– Jeg tror hver enkelt kommune bør ha sin kommunale næringsplan, og at det tas utgangspunkt i de enkelte kommunale planene når regionens felles potensial skal tas ut, og hvor det ellers er naturlig. Jeg tror godt planverk er viktig. Vi er en utkant i Nordland og må sørge for felles prioriteringer innen samferdsel, og må skaffe oss alliansepartnere. Slik kan vi komme i posisjon for å få utløst midler.

– Hva vil du bruke mindre penger på?

– Jeg tror vi bør få mer ut av pengene vi bruker. God drift er alltid lønnsomt. Hvis vi klarer å være en god arbeidsgiver og skape en god kultur for gode tjenester og lavt sykefravær, da vil man for samme budsjettpost få mer igjen for pengene. Så har vi stor kommunal bygningsmasse. Her er det innsparing-

spotensial gjennom salg. Så har vi å jobbe videre med at Helgeland rehabilitering i Sømna på sikt klarer å skille ut fra kommunal drift. Rehabiliteringen bør ikke organiseres som kommunal etat. Samtidig er det særdeles viktig at vi beholder arbeidsplassene tilknyttet rehabiliteringen i Sømna. Hvis vi legger til rette for etablering av næringsvirksomhet og bosetting, så vil det gi seg utslag i økte inntekter.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Vi har vært tydelig gjennom hele historien på at Sømna bør bestå som egen kommune fordi det gir det beste tjenestetilbudet. Vi har det største Senterungdomslaget for våre medlemmer.

Dette er dyktig ungdom som gir tilbakemelding på hva som forventes om de skal flytte tilbake.

Den største forskjellen på oss og de andre, er nok likevel at stemmer du Sp, så vet du hva du får.

Dessuten; vi er den eneste med flertall av kvinner på lista.

– Sømna og Vevelstad kom dårlig ut av Norsk presseforbunds åpenhetsindeks 2018. Det handler blant annet om respons på innsynskrav og tilgjengelighet av offentlig informasjon. Vefsn kommune ved rådmann Erlend Eriksen som tidligere var rådmann i

Sømna, kom best ut. Hva er målet for deg i kommende periode, skal Sømna være en åpen eller lukket kommune?

– Erlend Eriksen ble ansatt når jeg var ordfører, og jeg har som intensjon å lære litt av han. I den korte perioden jeg trådte inn som ordfører, var det en turbulent tid. Jeg besluttet å offentliggjøre granskningsrapporten som da forelå. Jeg har som målsetting å gjøre Sømna til en mer åpen kommune, samtidig som det må være en journalistisk forståelse for at en liten kommune som Sømna ikke har samme kapasitet til å serve som en stor kommune som Vefsn.

– Hva oppnår du med åpenhet i den offentlige forvaltning?

– Man oppnår å fjerne mistenkeliggjøring og ryktespredning, noe som er giften i ethvert lokalsamfunn. Men det er grensetilfeller hvor vi vil være uenig med media om offentliggjøring. Dette er det offentlige etater som tar seg av, og da må både media og kommunen rette seg etter det.

Min grunnleggende holdning er å holde ting transparent. Da tror jeg vi oppnår det beste forholdet til både media og befolkning.

16

Tirsdag 3. september 2019 BRØNNØYSUNDS AVIS

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Foto:Bente Milde

Sømna Frp

Klar for å snu alle steiner – Vi må ha en full gjennomgang av kommunen for å se om vi driver bærekraftig, mener FrPs kandidat til kommunevalget i Sømna, Arne Finseth, som fortsatt tror én skole lønner seg.

VALG 2019 BENTE MILDE

ARNE FINSETH (64)

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Nå skal en aldri si aldri, men det er liten sjanse for det. Hvis folk ønsker at jeg skal ta det vervet, så kan jeg bidra med lang politisk erfaring og lang yrkeserfaring. Jeg tror min kompetanse ville ha vært bra for et slikt verv.

Det viktige for meg er åpenhet, at det vi gjør er synlig og at vi jobber frem en bo-kommune. Hvis folk mener det er viktig, bør de stemme slik at jeg blir ordfører.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Det viktigste er å få Sømna til å bli en god kommune å bo og etablere seg i. Vi må legge til rette for at barnefamilier og andre skal synes at Sømna er en attraktiv kommune å bo i. Konkret så må vi sørge for at de som er i etableringsfasen får lavest mulig terskel for å komme inn på boligmarkedet. Det kan vi få til ved å legge til rette boliger som er av bra kvalitet og såpass billig priset at selv de tidlig i etableringsfasen har råd til det. Da må vi også ha god skole, god infrastruktur, godt internett og billige tomter.

Når det gjelder eiendomsskatten, så har vi ti års fritak for nyoppsatte boliger. Jeg mener for øvrig at eiendomsskatten er en usosial skatt, som må avvikles så fort vi har mulighet til det.

– Hvordan skal du skaffe penger til å realisere ønskene?

– Vi må rigge kommunen slik at den er bærekraftig. Da må vi se på alle tjenestene om de er riktig rigget. Ja, det betyr full gjennomgang av kommunen.

– Men har ikke kommunestyret av rådmannen helt nylig fått økonomianalyse av både oppvekst og pleie/-omsorgssektoren?

– Vi har fått analyse, men er politisk uenig om virkemidlene.

Rådmannen kan ha sin mening,

men jeg er ikke så sikker. Det er nødvendig å ta en total gjennomgang av den kommunale driften for å se muligheter for å drive bærekraftig. Kanskje kan vi få til én skole. Det er ikke så viktig hvor den ligger, men Vik ligger midt i kommunen så det er mest fornuftig angående transport å legge den der. Dette har jeg ment i mange år. Jeg mener at vi ved å legge til rette for flere innbyggere heller kan se på hvilke muligheter det gir, enn å se på hva vi har av utgifter.

– Bør Sømna kommune slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre?

– Vi har for lite fakta. Vi må få mer fakta på fordeler og ulemper i forhold til å stå alene eller være sammenslått. Det skal forvørig ikke vi politikere bestemme. Vi må ha folkeavstemning, men først skal alle fakta på bordet så befolkningen blir klar over hva de stemmer for.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Jeg tror på at vi kan vinne frem hvis kommunene i regionrådet enes om en strategi. Hvis vi kan prate med en stemme gjennom regionrådet, da vil vi komme mye lenger. Men det fordrer enighet i regionrådet og ikke innbyrdes krangling. Alle må se helhet. Vi er for et Helgeland regionråd hvis vi gjennom

f

Bosted: Vik Yrke: Områdesjef i Helgelandssykehuset Politisk erfaring: Kommunestyrerepresentant siden 1997, og verv i flere kommunale utvalg som helse og sosialutvalg, kontrollutvalget og klagenemnda.

Vi kan for eksempel få en utbygger til å reise et lokale kommunen kan leie.

dette kan greie om å enes om å få til det beste for Helgleand. Hvis ikke vil vi gå videre med Sør-Helgeland regionråd. Når deg gjelder Fv 17 og Fv 76, så mener vi at dette ansvaret må tilbake til staten. Vi ser en fylkeskommune som ikke evner å ivareta veiansvaret.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Voksenkultur ønsker vi å bruke mindre penger på. De voksne har større evne til å betale selv. Vi vil skrinlegge utredningen av nytt kulturhus.

Når det gjelder nytt kommunehus, så er vi fullstendig klar over at administrasjonen i kommunen ikke har helt optimale arbeidslokaler. Det kan løses på mange måter. Vi kan for eksempel få en utbygger til å reise et lokale kommunen kan leie. Vi trenger ikke investere selv. Sømna Frp kommer ikke til å si nei til nye lokaler for administrasjonen.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Dette er lokalpolitikk. Det har vist seg de årene jeg har sittet

i kommunestyret i Sømna. Det er ikke de store uenighetene, men en del prinsipielle forskjeller. Vi står langt fra Rødt, og vi står bra langt fra arbeiderpartiet prinsipielt, men på enkeltsaker har vi stemt både med og mot. De som vi kanskje har samarbeidet mest med, i den grad vi kan snakke om samarbeid, det er Sp. – Foran forrige valg inviterte dere Sp til samarbeid. Vil dere gjøre det i år?

– Det er for tidlig å si hvorvidt vi vil samarbeide med Sp eller ikke. Vi står ikke i den posisjon at vi kan si noe om samarbeid. Det kommer etter valget. Det som skuffer meg mest etter forrige valg var at vi flagget et klart samarbeid med Sp, men når Sp så at de holdt på miste makta, da gikk de over til andre siden. Det har skuffet oss og vi husker det enda.

– Sømna og Vevelstad kom dårlig ut av norsk presseforbunds åpenhetsindeks 2018. Det handler blant annet om respons på innsynskrav og tilgjengelighet av offentlig informasjon. Vefsn kommune ved rådmann Erlend Eriksen som tidligere var rådmann i

Sømna, kom best ut. Hva er målet for deg i kommende periode, skal Sømna være en åpen eller lukket kommune?

– Ingen av oss ønsker taushetskultur. Det skal være transparent det vi holder på med. At vi ikke går ut i media kan ha med at enkelte av oss ikke kjenner oss igjen i oppslagene. Kanskje blir vi nervøs for å si noe feil. Der tror jeg pressen har noe å jobbe med.

– Men kommunestyrerepresentanter står nesten under hvert kommunestyremøte på talerstolen og etterlyser svar på sine henvendelser til kommunen?

– Det er en uting at kommunestyrerepresentanter ikke får svar i kommunen.

– Burde dere har valgt en annen virksomhetsform en kommunal etat for Helgeland rehabilitering, slik at dere ikke kom konstant i konflikt med offentlighetsloven?

– Vi må drive en virksomhet som tåler dagens lys. Da er det ikke grunn til å holde ting hemmelig.

BRØNNØYSUNDS AVIS Tirsdag 3. september 2019

Valg 2019 på Sør-Helgeland

17

Bindalslista

Elin vil forene Bindal Ved årets kommunevalg har tre partier i Bindal blitt til ei samlet liste.

Elin Vareide Lian topper Bindalslista.

VALG 2019 – Hvorfor bør du bli ordfører?

– Jeg liker å stå på for ting jeg har tro på. Jeg vil også skape samhold og som parti har vi fokus på bolyst. Skal vi fortsette å stå alene som egen kommune er det viktig at vi drar lasset sammen for å være nettopp én kommune.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Det må være bolyst. Dette skal være en fin kommune å bo i og til å flytte tilbake til. Vi trenger flere innbyggere og derfor må vi også tilrettelegge for flere arbeidsplasser. Vi trenger gründere i Bindal og vi må bli flinkere enn det vi er i dag til å legge til rette for dem.

– Bør Bindal slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre kommuner?

– Dette er ikke lenger noe tema.

Folkeavstemningen viser at folket ønsker å være egen kommune, og det må vi høre på. Vi har mye samarbeid allerede innen blant annet skole, helse og politi og det kan hende det blir flere områder vi kan samarbeide på.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Vi må være veldig på hele tiden på fylkespolitikere og stortingspolitikere. Vi ønsker at det skal bo folk i alle grender. Jeg har foreslått bru til Vennesund.

Dette mener jeg ville være bra og lette samarbeidet med de andre kommunene.

– Bindalslista er ikke tilknyttet et spesielt parti. Hvordan vil dette slå ut når dere skal prøve å få gjennomslag på et høyere nivå?

– Vi vil bruke de politikerne vi kan uansett politisk ståsted. Det er flere på Bindalslista som er medlemmer i forskjellige politiske parti og vi vil selvfølgelig bruke de kontaktene vi har. Det er viktig med nettverk.

f

ELIN V. LIAN (53) Bosted: Lian i Bindal Yrke: Lærer Politisk erfaring: Har sittet i tre perioder i kommunestyret for SV.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Vi har ikke noe å bruke mindre penger på, det kan vi ikke slik situasjonen er nå. Vi har økt lånegjeld med nye investeringer og jeg håper vi får flere innbyggere og dermed høyere skatteinngang.

Det vil gi oss større inntekt og jeg håper vi kan snu situasjonen.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Vår fordel er at vi har en liste som er sammensatt med innbyggere fra hele kommunen og i alle aldersgrupper. Vi har representanter både i privat og offentlig sektor, i skoleverket og i helsetjenesten. I Bindal er det vedtatt store utbygginger og skal vi fortsette å bestå som egen kommune må vi skape nye arbeidsplasser.

Det er den største utfordringen vi har.

– Hvorfor vil du fortsette med lokalpolitikken?

– Det er artig å engasjere seg. Alle har sine meninger om det som skjer. Jeg nøyer meg ikke med å sitte å klage, men jeg vil bidra med mitt. Det er kjempeinteressant å være med å kunne påvirke det som skal skje. Fremover er næringspolitikk viktig for å få inn flere bedrifter. Vi har lakseoppdrettere som ønsker å etablere seg og vi har et settefiskanlegg som er under utbygging.

Kanskje blir det noe aktivitet i gullgruva i Kolsvika igjen og det er kjempespennende. Turisme er også noe vi burde satse mer på.

– Vil det komme endringer i skolestrukturen i kommunen?

– Den private skolen på Bindalseidet har en stadig utfordring med at husleia er så høy og tren-

ger en avtale som er forutsigbar.

Dette er den største private arbeidsplassen vi har. Det er viktig at den er der, for folk på Bindalseidet er redd for å miste skolen sin.

– I programmet til Bindalslista står det at dere vil jobbe for å gi

Vi har et ønske om at båten skal gå oftere mellom Bindalseidet og Terråk slik at det blir bedre kommunikasjon ut i grendene og at folk kan delta på flere fritidsaktiviteter.

barn og unge enda bedre fritidstilbud både kulturelt og idrettslig. Hva legger dere i dette?

– Vi vil legge til rette for at ting kan skje på fritiden. Derfor har vi et ønske om at båten skal gå oftere mellom Bindalseidet og Terråk slik at det blir bedre kommunikasjon ut i grendene og at folk kan delta på flere fritidsaktiviteter. Jeg skulle også ønske at bussene gikk oftere mellom de andre grendene.

– Dere er også opptatt av å innføre fri skolelunsj og frukt. Hvordan?

– På Bindalseidet skole er det gratis lunsj to dager i uka, og én dag som foreldrene betaler. Her er det elevene i Mat og helse som

ordner lunsjen. Vi ønsker at vi skal få til dette på Terråk skole også.

– I partiprogrammet deres står det at dere vil redusere dagens sats for eiendomsskatt og at målet er å avvikle ordningen. Hvordan skal dere få til dette når du samtidig sier at det ikke er mulig å bruke mindre penger på noe i kommunen?

– Eiendomsskatt er en usosial skatt. Jeg er egentlig ikke villig til å kutte, men jeg mener dette er noe vi må jobbe med over tid.

Foto: Hildegunn Nielsen

HILDEGUNN NIELSEN

18

Tirsdag 3. september 2019 BRØNNØYSUNDS AVIS

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Bindal Arbeiderparti

Ruster Bindal for fremtiden Britt Helstad (Ap) har satt i gang flere prosjekt som ordfører som hun ønsker å følge i mål før hun gir fra seg klubba.

HILDEGUNN NIELSEN

BRITT HELSTAD (68)

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Jeg har sittet som ordfører i den siste perioden og mye har skjedd i Bindal som er en omstillingskommune. Mye skjer også innen næringsliv og helse og Bindal har en alderssammensetning som er veldig høy. Derfor har vi gjort de grepene vi har gjort med hensyn til helse- og omsorgsplanen. Jeg vil gjerne jobbe videre med dette, ikke minst med næringsutviklingen i Bindal. Det er et nitid arbeid som skal til og jeg har et mål om å komme i mål med denne jobben.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Det viktigste er å klare å etablere ny næringsvirksomhet.

Dette skjer innen havbruk og bergverk og det er dette vi jobber mest med akkurat nå. Vi har utfordringer innen landbruket og det er viktig at landbruket er bærekraftig. Det blir færre, men større bruk og samdrifter og det er viktig at folk ser betydningen av landbruket. Vi trenger også bosetting av unge folk.

– Bør Bindal slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre kommuner?

– Vi har på mange områder et tett samarbeid og vi vil kanskje få flere områder å samarbeide på. Vi har kjempet for å være egen kommune og ikke minst for å få være en del av Nordland. Det er klart at vi er avhengig av et tett samarbeid for vi er mange små kommuner og vi kan ikke klare oss uten å samarbeide med andre.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Jeg var med på å starte jobben med å danne et større regionråd. Dette vil gjøre oss mer slagkraftig og styrke regionen på denne måten. Jeg tror dette er nøkkelen til å både bli sett og

hørt. Ellers opplever jeg alltid å bli godt tatt imot når jeg kommer til Bodø, samtidig er også fylkeskommunen flinke til å besøke oss når jeg har bedt dem om det.

Jeg tror at med alle de reformene vi har hatt og kanskje også får, er det kjempeviktig at vi snakker med én stemme.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Det er et vanskelig spørsmål.

Det vi gjør i arbeidet med felles skoleprosjekt på Sør-Helgeland er viktig. Vi ser hvor mye vi i Bindal bruker på spesialundervisning og dette er det rett å sette søkelyset på. Ungene skal selvfølgelig få det de har ratt på, men jeg er ikke sikker på at alltid spesialundervisning er rett. Vi må se på andre løsninger, men lovpålagte oppgaver skal de selvsagt få.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Jeg vet hva Sp står for, men de har ikke et veldig utfordrende program. Ap står for fellesskap og at alle skal ha de samme mulighetene. Det har vært viktig og bør ikke bli mindre viktig. Vi har hatt kommunereformen og Bindals innbyggere har sagt hva de mener i en folkeavstemning og flertallet ville ha egen kommune. Jeg kan ikke si at det vil være slik i all fremtid, men vi å se hva vi kan lykkes med og ta det derfra.

Det er ikke så store forskjeller på oss. For oss er næringsutvikling viktig, bevare det vi allerede har i samfunnet og legge til rette

f

Bosted: Terråk Yrke: Ordfører i Bindal Politisk erfaring: Helstad har blant annet vært varaordfører og fungerende ordfører i forrige periode for Bindal alternative liste (BAL) og ordfører fra 2015 for Ap.

Det er vi som har innført eiendomsskatt i Bindal og dette har vi ingen planen om å endre på.

Foto: Hildegunn Nielsen

VALG 2019

for innbyggerne våre. Gode oppvekstvilkår og en god eldreomsorg er viktig og det er viktig at tjenestene er nære oss. Det er jeg ikke så sikker på at Bindalslista er like opptatt av. Om vi ble sammenslått med Nærøysund kommune ville ikke de tjenestene vi har nå forsvinne, men det ville de kanskje gjøre seinere.

– Kan Bindal på sikt klare seg alene?

– Vi vil sikkert få noen utfordringer og vi kan ikke lene oss tilbake og tro at veien er lett fremover. Vi må gjøre noen grep innad i organisasjonen. Nå legger vi også til rette for at eldre mennesker skal kunne bo lengre hjemme ved å bygge boliger, blant annet ved å bygge ut fire leiligheter på Bindalseidet.

– Hva er de største utfordringene fremover?

– En utfordring for kommunetjenesten er at vi har så pass spredt bosetting. Dette gjelder

særlig de veiløse grendene.

Kommunen og Helgelandssykehuset spleiser på legeskyssbåt der vi tar den største delen av regningen. Dette er vi nødt til.

– Vil det komme endringen innen oppvekstsektoren?

– Vi har en privat og en offentlig skole. Administrasjonen ville legge ned barnehagen på Kjella, men vi som politikere gikk imot. Jeg håper det vil komme flere innbyggere som bosetter seg i Bindal. Særlig lyst ut ser det ut når smoltanlegget på Svaberget bygges ut. Derfor mener jeg tiden ikke er inne for å legge ned en barnehage.

– Hva mener du om eiendomsskatt?

– Det er vi som har innført eiendomsskatt i Bindal og dette har vi ingen planer om å endre på. Jeg vil kanskje si at folk i Bindal er litt bortskjemte. Ingenting av det ungene er med på koster noe. Vi tar ingen betaling av

idrettslagene for leie av hall og jeg mener folk må se på hva de får igjen for å betale eiendomsskatt. Får vi mindre penger inn til drift av kommunen, må kanskje idrettslagene begynne å betale. Vi er oppe i tre promille nå, og det har vært oppe flere ganger at vi må kutte i eiendomsskatten. Men det er litt usolidarisk det også for da må virkelig småbarnsfamiliene betale. Jeg har barn og barnebarn som bor andre steder i landet og når jeg hører hva de betaler andre steder for at barna skal trene, så vil jeg si at vi er heldige. Vi har bygget ny skole og hall på Terråk nettopp for å være attraktive for tilflyttere. I tillegg har vi også fire leger i Bindal, det er det ikke mange kommuner på vår størrelse som har.

BRØNNØYSUNDS AVIS Tirsdag 3. september 2019

Valg 2019 på Sør-Helgeland

19

Bindal Senterparti

- Det må satses på de unge VALG 2019 HILDEGUNN NIELSEN

DAG CHRISTER BRØNMO (43)

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Tja, si det. Tror jeg vil være et bra alternativ til å representere hele Bindal. Jeg tror bestemt at i Bindal er det «liv laga», fra innerst i Harangsfjord, øverst i Åbygda, ytterst på Austra og alt imellom. Tror sterkt på et variert arbeids- og hverdagsliv i bygdene og tettstedene. Bindal i hjertet.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Vi har en rekke viktige saker.

Mange handler om å beholde lokale tjenestetilbud og helse- og omsorgstjenester. Skal jeg nevne noe som ligger mitt hjerte nærmest må jeg likevel velge barn og ungdom, vi er nødt til å satse mer på ungdommen. Både yrkesmessig, gjennom bo- og fritidstilbud, kanskje også gjennom skapende og utøvende kunst og kultur, som jeg føler ligger helt i min gate.

– Bør Bindal slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre kommuner?

– Jeg mener bestemt at vi i Bindal er mest tjent med å fortsatt være egen kommune. Enkelt og greit fordi vi med sannsynlighet vil kunne bli stemoderlig behandlet i en ny storkommune og lett bli en avgivende part. Vi ser allerede konturene av at det i den nye Nærøysund kommune som sentraliserer de aller fleste tjenestetilbudene til Kolvereid og Rørvik. Jeg føler at vi har alt å vinne med å samarbeide med nabokommunene om å yte de tjenestene vi ikke selv kan levere, og gjerne bidra som tjenesteleverandør om det måtte vise seg nyttig.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruk-

Bosted: Bindalseidet Yrke: Sjømann av yrke og musiker i sjela.

Politisk erfaring: Medlem i Bindal Sp siden 2000, listekandidat siden 2011 (vara til kommunestyret) 1.-kandidat siden 2015, lokallagsleder 2013–2018.

f

tur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Her er det viktig at Sør-Helgeland blir godt representert i fylkessammenheng, slik at de som skal tale vår sak faktisk blir hørt og får gjennomslagskraft.

Slik det har vært de senere årene har nordfylkene hatt større representasjon enn oss i sør. Like så er det viktig å få brakt frem og synliggjort våre behov overfor regjering og storting.

Vi må ikke være redd for å stille krav til våre folkevalgte.

Det er helt avgjørende at det gis tydelige signal. Sist, men ikke minst, vi må greie å samarbeide bedre tverrpolitisk og bli enige om felles mål. Uten felles mål tror jeg vi fort kan tape kampen om ressursene.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Jeg hadde nok gjerne sett vi brukte mindre penger på byråkrati og eksterne konsulenttjenester. Jeg skjønner jo at vi ikke alltid har den kompetansen som behøves i enkelte saker men kanskje vi kunne tilegne oss noe av denne selv?

Skulle jo også ønske at vi ikke investerte såpass mye midler i nybygg som vi er i ferd med å gjøre. Jeg er for så vidt enig i at av

Vi er nødt til å trekke lasset sammen, overkomme innbyrdes uenighet og heller bruke energi på økt lokal sysselsetting i hele kommunen.

Foto: Hild Daglsått

Dag Christer Brønmo (Sp) mener nøkkelen til Bindals fremtid bokstavelig talt ligger i hendene til de yngste bindalingene.

behovene er og var til stede, men jeg er ikke like sikker på at vi har valgt de beste løsningene per krone.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Vi er nok ikke så veldig ulike, det ser vi både i programmene og historisk, vi skal alle være tjenere av folket. Det bunner vel først og fremst ut i forskjellige prioriteringer og løsninger. Vi har for eksempel sagt veldig tydelig at vi ønsker Bindal som egen kommune og vi mener det er den beste løsningen på sikt.

– Hva er ditt syn på eiendoms-

skatt?

– Vi er prinsipielt imot eiendomsskatt, spesielt på private eiendommer. Vi mener den er en lite sosial avgift som tar lite hensyn til betalingsevne. Likevel ser vi at det per i dag er en nødvendig inntekt til fellesskapet, når det er investert såpass mye over relativt kort periode.

– Hvordan skal Bindal kommune klare å opprettholde dagens drift med de nye investeringene som er gjort innen helsesektoren?

– Jeg mener og tror det er rom for å opprettholde dagens drift, og har tillit til kommunens økonomiske styringsgruppe. Men vi

som politikere har nok mindre økonomisk handlingsrom enn før. Vi er nødt til å trekke lasset sammen, overkomme innbyrdes uenighet og heller bruke energi på økt lokal sysselsetting i hele kommunen. Vi må være attraktive både med tanke på bolyst og etablering, spesielt blant våre unge voksne. Vi må ta i bruk og utnytte de ressursene vi har på en bærekraftig måte, ikke minst med tanke på miljø.

20

Tirsdag 3. september 2019 BRØNNØYSUNDS AVIS

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Vegalista

Vil være ledende på skole VALG 2019 HILDEGUNN NIELSEN

ØYSTEIN MAGNE HESTMARK (47)

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Det bør jeg bli for å kunne videreutvikle kommunen. Jeg vil jobbe for økt sysselsetting i forhold til turisme og havbruk.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Det er skole. Her må vi ha inn mer IKT. – Hvorfor mener du mer IKT inn i skolen er løsningen?

– Dette må til for å utvikle vegaskolen til å bli ledende på utdanning av kommende generasjon.

Det må investeres i lærermiljøet på skolen. Rett og slett mer fagpersonell.

– Bør Vega slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre kommuner?

– Vi bør i hvert fall samarbeide tett med andre kommuner, men på sikt tror jeg en kommunesammenslåing vil presse seg frem.

Det er ingen som vet hva som vil skje om 20 år. Rent samfunnsøkonomisk er det bedre med større enheter, men dette er et vanskelig tema. Når vi ser på Vega, Brønnøy, Sømna og Vevelstad, de har alle fire rådmenn, fire som er teknisk sjef og så videre. Hvorfor det? Sånn sett er det mer fornuftig å slå seg sammen, men faren er at vi blir en grend i en storkommune. Det kan slå dårlig ut for oss. Vi samarbeider i dag også, blant annet på felles branntjeneste og det er klart at vi kan søke samarbeid på flere andre områder også der dette er naturlig.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Personlig vil jeg legge ned fylkeskommunen og kun ha stat og kommune. Jeg mener fylkeskommunen bare er et fordy-

Bosted: Gladstad Yrke: Motormann i Nova Master Politisk erfaring: Som tidligere Frp-politiker i Vadsø hadde han blant annet fast plass i fylkesstyret, var første vararepresentant på fylkestinget i Finnmark og representant i bystyret i Vadsø.

f

rende mellomledd slik strukturen er i dag. Men når det er sagt så er det viktig å arbeide for at Vega, som ligger helt sør i fylket, skal få et bedre tilbud. Det er fylkeskommunen som styrer dette.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Det er jo ikke slik at Vega kommune ødsler bort pengene sine.

Det er ingenting jeg ønsker å redusere annet enn eiendomsskatten. Denne vil jeg på sikt ha helt bort.

– Hvordan kan du la være å bruke mindre penger til drift dersom du samtidig vil kutte ut eiendomsskatten som gir en årlig inntekt til kommunen på to millioner kroner?

– Med mer havbruk i kommunen får vi inn mer i havbruksfond enn hva vi gjør med de to millionene vi får inn i eiendomsskatt i dag. Vi kan ikke fjerne eiendomsskatten over natta, men den må heller ikke være en sovepute for oss.

– Du vil med andre ord fjerne eiendomsskatten dersom det blir etablert flere oppdrettsanlegg i kommunen?

– Pengene fra havbruksfondet kommer ikke hvert år. Men det koster også med den takseringen som er gjort. Det er en urettferdig skatt som gjør at du straffes for å ha egen bolig. Før var det bare en skatt som ble hevet for

Jeg vil at Vega skal være en ja-kommune der det legges til rette for økt sysselsetting og for å få private aktører til å komme hit.

Foto: Hildegunn Nielsen

Øystein Magne Hestmark (Vegalista) mener skolen på Vega må utvikles til å bli ledende på utdanning av neste generasjon vegværinger.

folk som bodde i bynære strøk, sånn er det ikke lenger og det mener jeg er feil.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Det er ikke så enormt store forskjeller på oss. Vi er stort sett for det samme, det er bare retningen på oss som er forskjellig.

Jeg vil at Vega skal være en jakommune der det legges til rette for økt sysselsetting og for å få private aktører til å komme hit.

Private bedrifter har mange kontorer i større byer, men de kunne

like godt jobbet herfra. Vi har like god tilgang på fiber her. Det trenger ikke være en offentlig virksomhet som etablerer seg, men det må være mulighet for å kunne gjøre det også for private.

– Er det nok næringstomter tilgjengelig for slik etablering?

– Det er et viktig poeng. Kommunen bør utvikle flere næringstomter. Vi har etablert noe for fiskerinæringen, men det er klart at vi bør ha flere næringstomter.

– Er kommunesammenslåing aktuelt slik du ser det?

– Det er ikke et tema for oss nå, vi

mener skole, helse og næringsliv er de viktigste sakene. Det er også masse bra lag og foreninger her på Vega som gjør en god innsats. Det er ikke ventetid for å få treningstid her, det er bare å løpe ned på idrettsbanen å sette i gang med å spille fotball. Sånn sett er vi i en særstilling for slik er det ikke alle steder. Jeg tror ikke folk på Vega er klar over det.

BRØNNØYSUNDS AVIS Tirsdag 3. september 2019

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Foto: Hildegunn Nielsen

Vega Senterparti

21

Frykter nedgang i folketallet Ove Mortensen (Sp) mener den største trusselen for vegasamfunnet er at det blir færre vegværinger. Flere arbeidsplasser mener han er løsningen.

VALG 2019 HILDEGUNN NIELSEN

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Senterpartiet har et godt program og jeg er en samfunnsengasjert person. Det er også en fordel å være ordfører, da er det større sjanse for å få gjennomslag i saker.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Det er mange viktige saker og det er vanskelig å velge en konkret sak som er viktigst. Men det å skape virksomheter og attraktive arbeidsplasser for unge mennesker er veldig viktig. Det er rett og slett for at samfunnet skal kunne fungere. Det henger igjen sammen med god skole og eldreomsorg. Samferdsel er en av de aller viktigste tingene for Vega og jeg snakker selvsagt om hurtigbåt og ferje. Vi er totalt avhengige av et godt samferdselstilbud.

– Bør Vega slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre kommuner?

– Jeg tror ikke løsningen er sammenslåing, men kanskje et utvidet samarbeid. Da er det også viktig at samarbeidet går begge veier. Det kan være ting som vi er gode på og vi kan selge tjenester og kjøpe tjenester fra andre.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Vi må bli enige om hvilke prosjektet vi skal gå for og prioritere det som er viktig. Hadde vi fått med flere kommuner ville dette vært en styrke.

– Vega har vedtatt å gå inn i et nytt og større samarbeid om et felles råd for Helgeland. Er det dette du sikter til når du viser til?

– Det kan gjøre oss mer slagkraftig. Overfor fylket blir vi nå satt opp mot hverandre. Det som er viktig er at vi blir enige om den

f

OVE MORTENSEN (58) Bosted: Åsen Yrke: Gårdbruker Politisk erfaring: Kommunestyrerepresentant i to perioder for Sp

veien vi vil gå og dette er viktig for at vi skal kunne bestå som en egen kommune.

– Hva er det viktig å enes om på Helgeland?

– Da tenker jeg på flyplass, sykehus, hurtigbåt og ferjeforbindelser. Det er saker som er kjempeviktige. Samtidig mener jeg at dersom Brønnøy skal være et regionsenter så må de også være denne oppgaven bevisst. Jeg synes Brønnøy kunne vært litt mer raus, de tror jeg de vil sko seg på også i lengden.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Det er et vanskelig spørsmål.

Jeg mener Vega har en god økonomistyring i dag, og jeg klarer ikke se hva vi kunne brukt mindre penger på. Det blir kuttet i budsjettet og det gjør vondt uansett hvor vi kutter. Men det er opp til politikerne å bestemme og vi prøver å gjøre det minst mulig skadelidende for innbyggerne.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Jeg har ikke sett så nøye på de andre programmene, jeg er mest opptatt av at vi selv har laget et godt program. Her har vi sagt at vi skal satse på oppvekstsektoren, skape nye virksomheter og stoppe den negative utviklingen i primærnæringene våre.

– Kommunen har allerede lagt til rette med ny fiskerihavn, hva mer kan kommunen gjøre?

– Ja, det har vi gjort. Men jeg tenker på de nasjonale rammebetingelsene. De teller ikke til vår favør når det gjelder flåtes-

Det er ingen som vil ha eiendomsskatt, men dette er en nødvendig ordning for å kunne ha de tjenestene vi har.

trukturen med sjarkbåter som vi har på Vega. Da er det vanskelig å rekruttere nye folk med nye båter. Unge mennesker har ikke sjans til å komme inn i næringen, blant annet på grunn av kvoteordningen. Dette gjelder også for landbruket. Vi har vært en av de mest offensive landbrukskommunene, men de siste fire til fem årene har det vært en negativ trend med mange som har lagt ned brukene. Det er ikke bra. Jeg mener det er kvotesystemet som gjør det og dette er ting det må jobbes med politisk og vi må ta dette opp i de kanalene vi kan.

Dette må tas sentralt og lokalt med faglagene. Primærnæringene er veldig viktig for en kommune som oss.

– Hvordan stiller du deg til eiendomsskatten som ble innført på Vega for ti år siden?

– Det er ingen som vil ha eiendomsskatt, men dette er en nødvendig ordning for å kunne ha de tjenestene vi har. Vi trenger denne inntekten for å kunne gi

gode tilbud innen både skole og eldreomsorg. Det kan være eiendomsskatten kan settes ned seinere, men nå må vi ha denne inntekten for å få budsjettet til å gå opp.

– Er det noen kampsaker på Vega foran valget?

– I alle de store sakene som har vært oppe, har det vært ganske så tverrpolitisk enighet om. Det er hva vi prioriterer, særlig i valgkampen, som gjør at forskjellene mellom oss kommer frem.

– Er det oppdrettssakene du tenker på da?

– Der er det uenighet, men jeg tror det er en større enighet i befolkningen for det kommunestyret har gått for. Det er greit å være imot, men dette handler om attraktive arbeidsplasser for unge mennesker. Det er oppdrettsnæringen, fisker og landbruk som sysselsetter flest ansatte utenom de som er offentlig ansatt på Vega. Det er viktig at vi legger til rette for næringsvirksomhet og vi har næringstomter

på Gardsøya. Vi ønsker alle arbeidsplasser velkomne og jeg ser på oss som en ja-kommune.

– Nå har Ap hatt makten i to perioder, er det på tide med et skifte?

– Vi konsentrerer oss om oss selv. Det har skjedd ganske mye på Vega den siste perioden, men vi blir færre innbyggere, det er ikke bra. Det er min største bekymring.

– Hvordan skal dere snu denne trenden?

– Næringsutvikling er viktig, det samme er arbeidsplasser innen oppdrett og reiseliv. I dag er reiseliv på Vega et viktig supplement til annen næringsvirksomhet. Det er ikke mange som driver med turisme på helårsbasis ennå.

22

Tirsdag 3. september 2019 BRØNNØYSUNDS AVIS

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Vega Arbeiderparti

Møller går for fire nye år Andre Møller (Ap) mener hans mangeårige erfaring i politikken gjør ham best egnet til å lede kommunen også i fremtiden.

HILDEGUNN NIELSEN

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Vi skal kanskje bli målt på hva vi har gjort. Jeg synes kommunestyret de siste årene har vært fremoverlent og fått til veldig mye. Den største årsaken til at jeg bør bli ordfører er det store kontaktnettet jeg har lokalt, regionalt og nasjonalt. Det går også på gjennomføringsevne i saker som kommunestyret har vedtatt. Styrken også som ordfører er at jeg har bred erfaring og kompetanse som leder. I tillegg prøver jeg å være en ordfører for alle, uavhengig av politisk parti.

Når man har vært ordfører så lenge er det farlig å tro at man er uerstattelig.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Den aller viktigste saken i forhold til næringsliv og innbyggerne på Vega, er samferdsel. Det er også viktig å ha en god og stabil kommuneøkonomi slik at alle får lønn og at vi har skikkelig gode og stabile arbeidsplasser i kommunen.

– Er samferdselstilbudet godt nok?

– Det blir aldri bra nok, men vi var den eneste kommunen som ikke opplevde reduksjoner i forrige runde. Det handler om å være proaktiv og ha møter med fylkeskommunen om omlegging av ruter. Nøkkelen til fremtidig samferdsel er å se løsninger og legge om ruter for å tilpasse innbyggernes og næringslivets behov. Fylkesrådet og fylkestinget har varslet at det vil komme elektriske ferjer på Fylkesvei 17 og fra 2021 vil det være full elektrifisering og dermed blir ferjer frigjorte. Da vil det bli mulig med supplering på alle samband i juni, juli og august. Dette har jeg jobbet for i hele perioden som en del av en langsiktig strategi. Det at billettinntektene på ferjene nå tilfaller fylkeskommunen har stor betydning for dette gir politikerne som styrer større muligheter. Det er ikke uten arbeid å

f

ANDRE MØLLER (51) Bosted: Vegstein, Vega Yrke: Ordfører i Vega Politisk erfaring: Ordfører i Vega kommune siden 2007.

være på hele tiden og jeg er veldig godt fornøyd med å ha et så godt samferdselstilbud. Det kommer ikke av seg selv.

– Bør Vega slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre kommuner?

– Nå har nesten samtlige av de 12 kommunene på Helgeland vedtatt samme vedtak om sammenslåing av regionråd. Det har jeg store forventninger til. Det mangler kompetanse for å få nok utvikling. Med et sammenslått regionråd blir vi 46.000 innbyggere og da får vi også større politisk slagkraft. Det er viktig for meg at vi består som egen kommune, om vi slås sammen vil vi ikke lenger kunne sitte i førersetet for utvikling i egen kommune.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Løsningen er et større regionråd. Her kan vi prioritere tiltak etter tiltak og bli enige om hva som må prioriteres først og samtidig ha gjensidig respekt for det. Om vi ikke slår sammen regionrådene vil Sør-Helgeland bli en stor taper, spesielt i forhold til vei. Jeg vil engasjere meg sterkt i regionrådet.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Jeg har ikke tenkt så mye på hva vi må bruke mindre penger på. Kommunen vil være den som drar turistsatsingen også fremover, men jeg håper etter hvert at næringen blir så stor at den selv kan ta seg av en del funksjoner. Ta for eksempel sykkelutleie, det burde ikke være en kommunal oppgave. Jeg håper næringen om noen år kan være med på en større spleis med for eksempel profilering og mar-

Når man har vært ordfører så lenge er det farlig å tro at man er uerstattelig.

Foto: Hildegunn Nielsen

VALG 2019

kedsføring.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

– Mellom Vega og Rødt er det oppdrettssaken og utvikling av sjøarealene som skiller. Det er greit å være imot, men de kommer heller ikke med et alternativt forslag. Vi i Ap har en god partiorganisasjon å lene oss mot og de jobber vi mot lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi er helt avhengig av at organisasjonen fungerer optimalt. Vi har god aktivitet i politikken og i styret. På medlemsmøtene møter 10 til 25 personer hver gang. Det er bra.

– Denne perioden har dere ikke hatt en tydelig posisjon, er dette noe dere trenger?

– Vi har én uavhengig representant i kommunestyret som er i opposisjon og her har det vært en tydelig uenighet. Men i denne perioden har både Ap, Kystpartiet og Sp vært tydelige i formannskapet og vært opptatt av

innbyggernes beste. Jeg har lagt stor vekt på enighet i de store sakene. Om det var grunnlag for uenighet har vi heller brukt tid på å finne en løsning. Jeg har ikke hatt noe ønske om å presse igjennom en sak selv om vi har flertallet. I denne perioden har vi ikke brukt flertallet 8–7 i det hele tatt. Jeg tror også den tiden er forbi med stor opposisjon. Vi har det så pass bra og det er ingen store fanesaker eller trusler her lokalt.

– Hvem kan utfordre Ap om makta på Vega?

– Jeg tror Sp blir de som blir utfordreren. Men jeg tror de lokale sakene har mye å si. Det er mye som er gjennomført de siste årene og det er ikke bare å skifte for å skifte.

– Er du etter 12 år like sulten på å bli ordfører som du var i 2007?

– Ja. Den gang var den store utfordringen en anstrengt kommuneøkonomi og jeg brukte år på å få kontroll på økonomien. Først

de siste årene har vi kunne bruke tid på å utvikle prosjekt. Vi opplever en byggeboom på Vega.

Det er en utfordring i landbruk og fiskeri og det er viktig at jeg bruker min erfaring og kontaktnett her. Jeg brenner for plassen min og jeg trives her.

– Du har nettopp bygget et bolighus på Vegstein. Hva mener du om eiendomsskatt?

– Det er den eneste skatten som går direkte inn til kommunen. Årsaken til innføringen av eiendomsskatt i 2009 var at vi gjorde en avtale med velgerne om at dersom vi renoverte barnehage og så videre, så måtte vi få til en spleis. Vi får inn to millioner kroner i eiendomsskatt i året og jeg mener dette ligger på et fornuftig lavt nivå. Tar vi bort eiendomsskatten må vi gå ned tilsvarende på driften.

BRØNNØYSUNDS AVIS Tirsdag 3. september 2019

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Foto: Hildegunn Nielsen

Vega Rødt

23

Har ingen ordfører i magen Rødts Camilla Hestvik vil ha ned politikerlønnen og investere i menneskene som allerede bor på Vega.

VALG 2019 HILDEGUNN NIELSEN

CAMILLA HESTVIK (30)

— Hvorfor bør du bli ordfører?

— Det har jeg ikke tenkt på i det hele tatt, men jeg vil dra med meg de verdiene og de synspunktene jeg har. Jeg har ikke noe spesielt ved meg som gjør meg til en ordfører, men jeg kan være en god lytter. Jeg ville ikke styrt med pisken, for jeg mener vi ikke kan drive med splittende retorikk, men det er viktig å være kritisk. Hadde jeg blitt ordfører ville jeg brukt tiden til å gjøre helt om. Jeg ville sett på hva som fungerer og ikke fungerer. Der det ikke fungerer ville jeg satt på bremsene her og der og sett på hva vi kunne gjøre bedre. Jeg mener vi må være mer kritiske til hvordan vi holder på.

— Hva er den viktigste saken for deg?

— Jeg har mange saker som er viktig, men skole er den viktigste for meg. Det trengs å bruke penger på skole og det må gjøres tiltak mot mobbing. Jeg mener det ikke er nok folk i skolen og jeg tror de trenger flere faste ansatte på Vega. Jeg tror også fulltidsstillinger er løsningen, slik det er i dag trengs det mange vikarer for å fylle opp. Det er viktig med hele stillinger i kommunen og jeg mener det også kan prøves ut sekstimersdager.

— Bør Vega slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre kommuner?

— Vi burde ikke slå oss sammen med andre større kommuner for vi er en liten kommune i havgapet. Jeg er redd vi ville tapt mange saker. Vi samarbeider i dag på flere områder, men vi ser også at tilbudet til folk minsker mer og mer. Jeg tror folk er irriterte på grunn av det. Før hadde vi egen tannlege, nå har vi en som ambulerer. Vi hadde også jordmor, bank og politi og jeg tror ikke vi får det bedre ved at det kuttes og tas bort. Nå må vi reise for å få tjenester og betale «bompenger» med båt. Små kommuner leverer de beste og næreste tjenestene. Samarbeid

er bra men det blir ikke noe godt samarbeid når sentraliseringspolitikken setter kommunene opp mot hverandre.

— Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

— Jeg vil at vi skal stoppe opp og se om vi virkelig trenger å bruke pengene der vi gjør, eller om vi kan bruke dem andre steder. Når vi ser merforbruket i skole, barnehage og i eldreomsorgen, så er dette et signal på at kommunene trenger mer penger. Jeg mener også at vi trenger mer inntekter. Fisken kunne vi også foredlet selv og satset mer på kvoter til fiskerne. Da ville flere fiskere kunne starte opp.

Samtidig mener jeg mer av inntektene fra havbruk burde komme direkte til kommunene.

Det burde være leveringsplikt på fisk lokalt, og landbruket bør prioriteres bedre for å redde de som driver smått fra å måtte legge ned. En bør fokusere på å slippe nye til enn å samle alt på dem som har mye fra før. Alt henger sammen for å beholde alle områder i kommunene og regionen.

Hvilke saker som bør prioriteres er noe kommunene og regionen må samarbeide for å få opp til fylke og stat.

— Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

— Politikerlønn. En ordfører trenger ikke mer lønn enn andre og jeg synes ikke politikere skal gjøre karriere på å være politiker.

Det er en lederjobb, men når det argumenteres med at det ikke er sykepengeordning for ordførere, tenker jeg at om du noen gang har vært en tilkallingsvikar så

f

Bosted: Igerøy, Vega Yrke: Utdannet barne- og ungdomsarbeider og starter studier i statsvitenskap ved UiT. Politikerfaring: Før hun begynte i Rødt hadde hun ingen erfaring, men har alltid vært samfunnsengasjert.

Jeg synes Vega selger seg veldig billig og jeg er ikke alene om å mene det.

vet du hva det handler om. Det gjelder å se litt ned på gulvet før man ber om en økning i en allerede høy lønn. Nå er det også bygget mye på Vega og det er veldig bra. Vi har fått både Vegatrappa og verdensarvsenteret, men nå mener jeg det er på tide å stoppe litt opp og se på hva vi kan gjøre for at folk som bor her hele året skal trives. Det er så mye fokus på turisme og det er veldig fint.

Men verdensarvstatusen er ikke bare her for turisme, men for at vi skal forvalte verdensarven.

Verdensarven er i fare om det blir lakseoppdrett innenfor dette området.

— Vil du ha omkamp i denne saken om du blir valgt inn?

— Vi gir oss ikke på det. Jeg synes hele opplegget rundt dette er sleipt. Jeg skulle ønske alle politikere var mer opptatt av hvilken holdning de hadde til miljøet. Det blir som i søknader om asyl der en ser at det ble gjort et feil vedtak, da kan man tydeligvis snu. Det er merkelig at en sier en ikke kan snu nå når det er snakk om noe annet. Jeg synes Vega selger seg veldig billig og jeg er ikke alene om å mene det.

Enkelte politikere mener at så

lenge de kommer hit og drysser penger og arbeidsplasser på oss så er det greit. Det virker litt desperat på en måte. Men jeg vet at havbruksnæringen er på vei til å finne nye løsninger som ikke har de samme utfordringene når det gjelder forurensning, lus og rømming. Vi vil ha havet tilbake. Jeg vil ha tette merder i oppdrett i buffersonene. De kan gi flere arbeidsplasser og med ny teknologi kan en drive fornuftig uten å la næringsstoffer gå til spille.

— Hvordan skal dere få folk til å flytte til Vega annet enn arbeidsplasser?

— Det kommer folk flyttende hit. Jeg mener at uansett hva folk jobber med eller hva de gjør så skal de tas vare på. Det skal ikke være slik at arbeidsplasser er eneste fokus. Kan vi ikke være fornøyde med det vi har her, det er skapt så mye, men allikevel vil vi vokse mer? Til tross for det går innbyggertallet opp og ned. Da må en tenke nytt.

— Hva er den største forskjellen mellom dere og de andre partiene?

— Vi har hatt litt diskusjoner med Ap, men jeg vet lite om Sp. Vi har mye felles generelt sett.

Det må satses på skole og få bukt med sentraliseringspolitikken. I ånd vil dette være det beste for Vega. Vi i rødt fokuserer ikke så mye på vekst i næringslivet, men mer på rettighetene til dem som jobber i næringslivet og på å ta vare på folk som allerede bor her.

Jeg tror de fleste politikerne på Vega vil det samme, men vi går bare forskjellige veier. Jeg mener det er viktig å fokusere på at havbruksnæringen må bli mer bærekraftig.

— Hva mener du om eiendomsskatt i Vega?

— Vi har fire promille nå. Jeg synes dette er en skatt som er litt merkelig. Det krangles om eiendomsskatt mellom regjeringspartiene, men ingen snakker om de statlige overføringene.

Kommunene får overføringer etter innbyggertall og det er tydeligvis ikke nok når en må ta inn penger lokalt. Vi må ha eiendomsskatt før de endrer på de statlige overføringene, men jeg mener vi må ha et høyere bunnfradrag.

24

Tirsdag 3. september 2019 BRØNNØYSUNDS AVIS

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Kommunelista i Vevelstad

Erfaren varaordfører Varaordfører John-Arne Nilssen har lang fartstid i kommunestyret, samt i fagforenings- og styrearbeid i Helgelands Kraft.

VALG 2019 JØRAN HORN

JOHN-ARNE NILSSEN (59)

– Hvorfor bør du bli ordfører?

– Jeg har litt erfaring etter å ha sittet i kommunestyret i fire perioder, den siste perioden som varaordfører, og jeg håper kommunen har bruk for en som har vært med i «gamet» en stund. Jeg har ingen problemer med å samarbeide på tvers av listene innenfor økonomiske rammer, og jeg har et godt forhold til Samarbeidslista. I tillegg har jeg erfaring fra fagforeningsarbeid og styreverv. Jeg har sittet seks år i styret i Helgeland Kraft og vært leder av NITO i Helgeland Kraft i 12–13 år og har hatt sentrale verv, blant annet som leder av NITO Nordland.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– En av de viktigste sakene for Kommunelista er å få etablert et sykehjem, innenfor økonomiske rammer.

– Hvor går den økonomiske smertegrensen for bygging av helse og omsorgssenter for deg?

— Kommunestyret har bevilget en ramme på 39 millioner, eksklusiv moms. Grensen for meg er en økning på rundt ti prosent.

– Bør din kommune slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre?

– Vi bør i alle fall samarbeide tettere med andre. Men alt mens innbyggerne i Vevelstad har det best ved at vi er egen kommune, satser vi på å bestå som egen kommune. Men den dagen vi ikke greier å yte tjenestene innbyggerne har krav på, slik at de får det bedre med sammenslåing, så er det vel ingen vei tilbake.

– De økonomiske prognosene tilsier at det må kuttes minst tre millioner kroner på 2020-budsjettet, noe som forplanter seg videre framover i økonomiplanen.

Må man vurdere sammenslåing

allerede nå?

– Det er en stor jobb å få budsjettet i havn, så det kan godt hende at vi må tenke mer samarbeid. Jeg håper i det lengste at vi unngår sammenslåing, men vi har en stor jobb foran oss når det gjelder langtidsbudsjettet.

– Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Nå slår jo Sør-Helgeland regionråd seg sammen med regionrådet for Alstahaug, Dønna, Grane, Herøy, Leirfjord, Træna og Vefsn. Dermed blir vi flere kommuner som samarbeider og en større enhet som legger press på fylke og stat for å få overføringer. Det tror jeg blir positivt.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Vi må prøve å drifte effektivt når det gjelder antall ansatte og drifte skole og helse med kanskje færre ansatte. Det er på lønn vi kan kutte kostnader som monner.

– Rådmannen har bebudet at kuttlisten fra i fjor tas opp av skuffen igjen når budsjettarbeidet starter. Hva med Visthus oppvekstsenter med skole og barnehage?

– Det blir selvfølgelig en forhandlingssak å få berget den.

f

Bosted: Vevelstad Yrke: Ingeniør. Jobber i Helgeland Kraft, avdeling operativ drift i Mosjøen og er ukependler.

Politisk erfaring: Fire perioder i kommunestyret, den siste perioden som varaordfører. Jeg har også sittet seks år i styret i Helgeland Kraft og har vært leder av NITO (Norges ingeniør og teknologiorganisasjon) i Helgeland Kraft i 12–13 år, og har hatt sentrale verv, blant annet som leder av NITO Nordland.

Den dagen vi ikke greier å yte tjenestene innbyggerne har krav på, slik at de får det bedre med sammenslåing, så er det vel ingen vei tilbake.

Foto: Jøran Horn Men alt mens elevtallet der er stabilt, så ser jeg ingen grunn for at det skal legges ned. Det legges ned av seg selv den dagen det ikke er flere unger der. Det er per i dag fire elever der, og det samme neste år.

– Hvor vil dere kutte?

– Vi må ta litt over alt. Etatssjefene må snu hver stein for å prøve å redusere utgiftene. Og så får vi håpe at vi får mere overføringer samt at det kommer påfyll i havbruksfondet og at det kanskje blir fast årlig.

– Vevelstads havbruksfond er vedtatt brukt til investeringer. Er det aktuelt for dere å ta penger derfra til driftsbudsjettet i høst?

– Vi har gjort en fordeling og en stor andel går til bredbånd, så i år blir ikke det aktuelt.

– Innføring av eiendomsskatt ble diskutert og avvist i fjor. Er det aktuelt i år?

– Vi har eiendomsskatt for verker og bruk per i dag. Er vi nødt er det kanskje ikke noen vei tilbake. Men vi prøver å unngå det og kommer ikke til å foreslå innføring av en generell eiendomsskatt.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og Samarbeidslista, som er Kommunelistas posisjonspartner og eneste utfordrer i årets valg?

– Jeg ser ikke at vi har noen store forskjeller. Vi er stort sett enig om det meste og har ingen saker der vi er kraftig uenig. Vi har samarbeidet i perioden som har gått og jeg regner med at det blir et bra samarbeid i neste periode også.

– Er det et demokratisk problem at velgerne i Vevelstad bare har to alternativer å stemme på i år?

– Jeg synes det er veldig trist at Arbeiderpartiet ikke klarte å stille liste. Jeg skulle gjerne hatt dem med videre. Vi to listene som stiller har også slitt, både med å få folk og å få kandidater til å stille på topp. Jo færre folk vi blir, jo færre blir det å ta av også.

– Hvor lyst har du til å bli ordfører?

– Det får gå som det går. Jeg har min jobb og får utfordringer hvis jeg blir valgt. Men selvfølgelig, får man flertall så stiller jeg opp og skal gjøre mitt beste for kommunen.

John-Ar toppkan Kommu Vevelsta Foto: Jø

BRØNNØYSUNDS AVIS Tirsdag 3. september 2019

Valg 2019 på Sør-Helgeland

25

Samarbeidslista i Vevelstad

Førstereisdame i politikken Torhild Haugann har ingen politisk erfaring, men et brennende engasjement for sin nye hjemkommune.

VALG 2019 – Hvorfor bør du bli ordfører?

– Jeg har et oppriktig og sterkt engasjement for kommunen jeg bor i. De fleste hører jo at jeg ikke er født i Vevelstad, eller på Helgelandskysten. Min mann og jeg kom flyttende fra Ringerike for nå nesten åtte år siden, fordi jeg fikk jobb på museet. Jeg jobbet der inntil årsskiftet 2016/17. Da måtte vi bestemme oss for enten å flytte sørover igjen eller bli boende. Vi hadde et kort opphold i nabokommunen, men vi kom tilbake til Vevelstad rett og slett fordi det er her hjerte er. Jeg bor her, driver gård her, så ønsket om å bidra til en sterk utvikling i Vevelstad er det beste drivkraften for å være ordfører.

– Hva er den viktigste saken for deg?

– Jeg synes det er problematisk å velge én sak. For meg blir det et overfladisk svar, fordi jeg kan ikke se en sak isolert. Skal du være en god politiker så må du se hele bildet, du må se alle innbyggerne, og alle sakene henger sammen med hverandre. Alle områdene må jobbes med og er like viktige. Må jeg like vel velge én sak er det infrastruktur. Med det mener jeg veier og ferjer. Vi er avhengig av ferjer både i sør og nord for ikke å bli en isolert kommune. Infrastruktur går også på internett og fiber. Det offentlige forventer at flere og flere tjenester skal kunne utføres av innbyggerne selv via nettet og da trenger vi et stabilt og raskt nett. Det går også på beredskap og produkter. Har kommunen klart å legge til rette for at de som jobber der kan gi optimale tilbud til beboerne. Og på skolen, har kommunen klart å tilrettelegge slik at alle barn og unge får en skoledag som stimulerer de og gir de et godt fundament til videre skolegang. Infrastruktur er på alle nivåer og på alle områder, men man tenker ikke så mye over det.

– Hvor går den økonomiske smertegrensen for bygging av helse og omsorgssenter for deg?

f

TORHILD HAUGANN (50) Bosted: Stokkasjøen Yrke: Selvstendig næringsdrivende kunsthistoriker. Prosjektleder i Vevelstad og kystgeitbonde.

Politisk erfaring: Ingen – utenfor hjemmets fire vegger – Jeg forholder meg til kommunestyrevedtaket der rammen er vedtatt å være 39 millioner uten moms. Jeg kjenner ikke saken annet enn fra media, ettersom dette er første gang jeg stiller til valg. Dermed har jeg ikke grunnlag for å gi et seriøst svar ennå. Det er klart våre eldre i kommunen skal ha det godt, samtidig må vi føre en ansvarlig økonomisk politikk.

– Bør din kommune slå seg sammen med eller samarbeide tettere med andre?

– Kommunesammenslåing, nei, nei, nei. Det er helt uaktuelt.

Vi har gode regionale samarbeid i dag. Det mener jeg er en veldig god løsning. Vi kan samarbeide regionalt, men vi skal bestå av selvstendige kommuner. Jeg er vevelstadværing. Jeg vil ikke være en del av en stor kommune på Helgeland.

– De økonomiske prognosene tilsier at det må kuttes minst tre millioner kroner på 2020-budsjettet, noe som forplanter seg videre framover i økonomiplanen.

Må man vurdere sammenslåing allerede nå?

– Nei! – Hvordan skal Sør-Helgeland nå opp i kampen om infrastruktur, penger og tjenester fra fylke og stat?

– Slik jeg ser det kan selvstendige kommuner kan enes om store regionale samarbeidsprosjekt. Det er den linjen vi må følge. Vi skal ikke slås sammen til én kommune, men vi skal snakke med én samlet røst utad.

Og så må alle kommunepolitikere slutte bare å tenke på seg selv, men se hva som er best for samtlige kommuner i regionen.

For eksempel når det gjelder fer-

Kommunesammenslåing, nei, nei, nei. Det er helt uaktuelt.

Foto: Jøran Horn

JØRAN HORN

jedrift. Det skal ikke være sånn at én kommune skal ha et stort utbytte av et samarbeid mens noen ikke sitter igjen med noen reell verdi. Det motiverer ikke til samarbeid.

– Hva vil du bruke mindre penger på i din kommune?

– Jeg har ikke inngående kjennskap til hvordan postene på budsjettet er per i dag. Men som ansvarlig politiker så synes jeg alle skal tenke på om det er et forbedringspotensial i flerbrukstankegang. Kan du ha flerbruk i et bygg, kan det frembringe besparelser. Det er snakk om å tenke smart for å kunne ligge på et godt nivå når det gjelder tjenester i framtiden.

– Har du noen konkrete forslag til samlokalisering eller flerbruk?

– Vi har ganske lenge hatt planer om et nytt museumsbygg. Det er et sånt type bygg som jeg mener kan bli en arena for veldig mange forskjellig brukere – unge som eldre. Jeg synes museum, opplevelsessenter og museum hører naturlig sammen. Hvis en tenker utenfor boksen, dukker gode løsninger opp. Og så må man være klar for å handle utradisjonelt, synes jeg.

– De økonomiske prognosene tilsier at det må kuttes minst tre millioner kroner på 2020-budsjettet, noe som forplanter seg vid-

ere framover i økonomiplanen. Er innføring av eiendomsskatt aktuelt for Samarbeidslista?

– Nei! – Rådmannen har bebudet at kuttlisten fra i fjor tas opp av skuffen igjen når budsjettarbeidet starter. Hva med Visthus oppvekstsenter med skole og barnehage?

– Det gjeldende kommunestyrevedtaket er at det fortsatt skal være drift ved Visthus oppvekstsenter. Det mener jeg er en fornuftig beslutning.

– Hvor vil dere kutte?

– Jeg må først få kunnskap om de ulike områdene, både hva gjelder innhold og kostnader, før jeg kan svare. En god hovedregel er at når en må kuttes i kommunedriften, må samtlige bidra for å nå et felles mål.

– Vevelstads havbruksfond er vedtatt brukt til investeringer. Er det aktuelt for dere å ta penger derfra til driftsbudsjettet i høst?

– I likhet med spørsmålet om kutt, må jeg få sette meg skikkelig inn i den økonomiske situasjonen før jeg kan svare på spørsmål om bruken av havbruksfondet.

– Hva er den største forskjellen mellom dere og Kommunelista, som er Samarbeidslistas posisjonspartner og eneste utfordrer i årets valg?

– Jeg tror det koker ned til personlige egenskaper, erfaringer og nettverk.

– Er det et demokratisk problem at velgerne i Vevelstad bare har to alternativer å stemme på i år?

– Det er bestandig å foretrekke at det er et stort engasjement. Jo flere mennesker, jo flere tanker og ulike blikk. Nå har vi ingen rene partilister lenger, men personene på de to listene representerer et mangfold i seg selv. Jeg mener oppriktig at alle som står på listene kommer til å jobbe for et mangfold, for gode tjenester og gjøre det beste for kommunen sin.

– Hvor lyst har du til å bli ordfører?

– Veldig! Jeg er bekymret for en stadig sterkere sentralisering, forringelse av tjenester og tilbud til oss som bor utenfor byene. Alt dette gjør at jeg vil kjempe for Vevelstads framtid som selvstendig kommune og gode tjenester for innbyggerne.

26

Tirsdag 3. september 2019 BRØNNØYSUNDS AVIS

Valg 2019 på Sør-Helgeland

Stadig flere endrer på stemm Ved høstens lokalvalg kan nær 200.000 flere nordmenn avgi stemme enn for fire år siden. Stadig flere velgere bruker muligheten til å avgi personstemmer.

OSLO NTB, FREDRIK MOEN GABRIELSEN

Høstens lokalvalg byr på rekordmange stemmeberettigede nordmenn. Hele 4.202.016 nordmenn har muligheten til å slippe sin stemmeseddel ned i valgurnen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I år er det 185.392 flere stemmeberettigede her i landet enn ved forrige kommune- og fylkestingsvalg i 2015 Ved kommune- og fylkestingsvalg har man muligheten til å gi partikandidatene personstemmer, tidligere kalt kumulasjon.

Det innebærer å gi en kandidat på stemmeseddelen mer enn én stemme.

Halvparten gir personstemmer Stadig flere velgere benytter seg av denne muligheten. Spesielt i de store byene, og da særlig i Oslo, blir dette stadig vanligere, ifølge valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

— Det har økt jevnt og trutt de siste tiårene. For 30 til 40 år

siden var det nesten ingen som avga personstemmer, mens ved forrige valg var det om lag halvparten som benyttet seg av muligheten, sier Bergh til NTB. Om lag like mange unge som gamle velgere avgir personstemmer. Unge velgere har ofte en tendens til å stemme på unge kandidater, ifølge Bergh.

— Det er også ofte er de som er mest politisk interessert som avgir personstemmer, mens generelle velgere ofte lar pennen ligge, sier han.

Sette kryss ved navnet Ordningen med personstemmer gjør at velgerne har en viss mulighet til å påvirke hvilke av personene på partiets valglister som faktisk får plass i kommunestyret eller fylkestinget.

— Dersom man ønsker å støtte én spesifikk kandidat, kan man avgi en personstemme. Ved kommunestyrevalg kan man gi en personstemme til en kandidat ved listen man stemmer på, ved å sette et kryss, sier kommunikasjonssjef Kristina Brekke Jørgensen i Valgdirektoratet til NTB. — Man kan også gi en såkalt

f

Det er også ofte er de som er mest politisk interessert som avgir personstemmer, mens generelle velgere ofte lar pennen ligge slengerstemme til kandidater fra andre lister. Dette føres opp i et eget felt på stemmeseddelen, sier Jørgensen.

Stryking av kandidater Tidligere hadde man mulighet til å stryke kandidater på listen, men i 2003 vedtok Stortinget å fjerne denne muligheten ved kommunevalg.

Hovedårsaken til at dette ble

endret, var at det kunne gå spesielt utover kandidater med innvandrerbakgrunn, men også kvinner, ifølge Aftenposten.

Debatten om en eventuell gjeninnføring av strykeordningen har jevnlig dukket opp siden.

Valglovutvalget arbeider for tiden med en utredning som skal være klar ved utgangen av året.

Kommunaldepartementet ønsker å avvente konklusjonen før de diskuterer en eventuell gjeninnføring av strykeordningen.

Dobling i antall forhåndsstemmer I løpet av de to første ukene med forhåndsstemming har 234.599 velgere allerede avlagt sin stemme i august. Det er dobbelt så mange som ved for-

rige lokalvalg – da 93.210 personer allerede hadde forhåndsstemt på samme tidspunkt.

Mange benytter seg av muligheten til å forhåndsstemme i frykt for lange køer på selve valgdagen. Jørgensen sier at det naturlig nok kan oppstå en del kø enkelte steder, men at dette er noe kommunene tar høyde for.

— Kommunene har lagt godt til rette for og rigget seg for en hektisk valgdag, så det går stort sett veldig greit. Nå som mange også forhåndsstemmer vil jo det også gjøre det litt mindre hektisk på valgdagen, sier hun. (©NTB)

BRØNNØYSUNDS AVIS Tirsdag 3. september 2019

meseddelen

SLIK ENDRER DU STEMMESEDDELEN I LOKALVALGET Dersom man ønsker å påvirke hvilke kandidater som blir valgt, kan man gi en personstemme til kandidatene man ønsker å gi personstemmetillegg. * Det gjør man ved å sette et kryss i ruten ved navnet til kandidaten man ønsker å gi en personstemme til. Man kan gi personstemme til så mange kandidater man ønsker. * Man kan også skrive kandidatnavn fra andre partier i et eget felt på stemmeseddelen.

Dersom man gjør dette vil en såkalt listestemme bli overført

til det andre partiet, noe som kan påvirke fordelingen av mandater i kommunestyret. * Dersom man forhåndstemmer i en annen kommune enn sin hjemkommune, får man kun tildelt en stemmeseddel med de oppførte partiene som stiller til valg i din hjemkommune. Kandidatnavnene står ikke på denne listen, og man må selv skaffe stemmeseddel fra kommunen sin dersom man ønsker å påvirke listekandidatene.

(Kilde: Valgdirektoratet)

Valg 2019 på Sør-Helgeland

27