Temabilag for Sør-Trøndelag, torsdag 24. september 2026 www.avisa-st.no
G AS I N ET
•
AG
SØ
R -T
-T R Ø N D E L
RØNDEL
AG
•
MA
SØ R •M
AG A S I N ET
•
• Falt pladask for gården:
Bygde om fjøset til bolig Gir gårdsdrømmen en ny sjanse side 2-4 | Første plussresultat på fire år side 8-10 | Sendte stafettpinnen videre til datteren side 12-13
2 ST-magasinet
Torsdag 24. september 2026
Nina Nilssen Nordlund (41) med fersk produksjon fra gården. Foto: Ingrid S. Hultgreen
• Nina (41) har åpnet butikk:
- Kanskje blir det kafé også Egg fra egne høner, poteter, grønnsaker og lokale varer fyller hyllene på Knottoppen.
SØR-TRØNDELAG
SØR-TRØNDELAG
ST-magasinet 3
Torsdag 24. september 2026
Gårdsbutikken til Nina er selvbetjent og tilbyr lokale produkter. Foto: Ingrid S. Hultgreen
De har utsikt ned til gården som Vegard kommer fra. Foto: Ingrid S. Hultgreen
Huset sto ferdig for 17 år siden, og fjøset kom året etter. Foto: Ingrid S. Hultgreen
70 høner bidrar til eggproduksjonen på gården. Foto: Ingrid S. Hultgreen
GÅRDSBUTIKK INGRID S. HULTGREEN Et skilt med et hjerte og påskriften «Gårdsbutikk» viser vei. Vi tar av og følger veien et stykke innover gjennom skogen i Buludalen i Rindal. Så åpner landskapet seg, og småbruket Knottoppen kommer til syne. Navnet har Nina Nilssen Nordlund (41) og familien funnet på selv. Forklaringen er ganske enkel. – Det var så mye knott her da vi drev og bygde, sier hun. I snart 17 år har dette vært hjemmet hennes. Nå håper hun også at gården skal bli arbeidsplassen hun kan leve av. Tilbake til gårdsdrømmen Vi møter henne inne i den lille gårdsbutikken «Ninas hage og småbruk».
Her står egne poteter og egg side om side med andre lokale varer. I fryseren ligger blant annet pizzasnurrer og osteloff. Butikken åpnet før jul i fjor, men lokalene har vært brukt til matproduksjon tidligere også. – Da ungene var små hadde jeg utsalg av bakst her og åpen gård. Men det hadde krevd mye satsing å leve av det, så jeg begynte å jobbe på sykehjemmet. Der jobbet hun i åtte år. Nå har hun sluttet for å gi gårdsdrømmen en ny sjanse. – Jeg prøver å utvikle min egen arbeidsplass på gården. Jeg har lyst til å få til noe jeg kan leve av her, med butikken og en besøksgård. Neste år skal vi bytte ut butikken. Kanskje får vi til en kaféavdeling og et større kjøkken. Det hadde vært fint å skape et samlingspunkt her. Men jeg må se an etterspørselen.
Fra Målselv til Rindal At Nina skulle ende opp på et småbruk i Rindal, var ikke gitt. Hun kommer opprinnelig fra Målselv i Troms. Mannen, Vegard Nordlund, møtte hun da han var i militæret på Bardufoss. – I starten skjønte jeg ikke hva rindalingen sa, men nå har jeg lagt om dialekta litt selv også, ler hun. Vegard er oppvokst på en sauegård like nedenfor Knottoppen. Fra småbruket sitt kan de se ned på gården han kommer fra. Her på haugen har de bygd de sitt eget hjem. Huset sto ferdig for 17 år siden, og fjøset kom året etter. Paret har til sammen tre barn, som nå har flyttet ut. Men rundt dem er det fortsatt liv, med både breking, kakling, bjeffing og mjauing. Mens Vegard har hjemmekontor og arbeider med teknisk support for Akershus Traktor, bruker
Nina stadig mer av tiden sin på det som vokser og lever på gården. 70 høner sørger for egg. På gården er det også vaktler og ender, kaniner og sauer. – Neste år håper vi på lam, slik at vi kan lage egne kjøttprodukter, sier hun. Kortreist og rent Målet er ikke å drive stort, men til gjengjeld er mangfoldet stort. Her finnes potet og korn, squash, jordbær, bringebær, urter, gulrot, pastinakk, tomat og agurk. I drivhuset forsøker Nina å strekke sesongen så langt hun kan. – Nå har jeg sådd nytt for å utvide sesongen utover høsten. Hun begynner tidlig igjen når et nytt år kommer.
4 ST-magasinet
Torsdag 24. september 2026
SØR-TRØNDELAG
Nina liker livet i bobla si sammen med dyrene. Foto: Ingrid S. Hultgreen
– Jeg sår allerede i januar og følger plantene utover. Jeg liker å stelle med dyrene, finne roen og følge naturen. Ingen dag er lik, for her kan mye skje. Det er nettopp dette som gjør at hun trives med gårdslivet. – Jeg liker å lage kortreist og ren mat, og ønsker at flere skal oppdage det. Vi kan få til å dyrke mye selv om vi bor her vi bor. Jeg brenner for å lage mat av rene produkter, og her på gården bruker vi ikke sprøytemidler. Melk på flaske Alt i gårdsbutikken kommer ikke fra Knottoppen. Nina ønsker også å bruke den til å løfte fram andre produsenter i området. Hun selger blant annet kjøtt fra Myklegard i Lommunddalen og honning fra Todalshonning. – Jeg er glad for at vi som driver lokalt kan støtte hverandre.
Samarbeidet går begge veier. Bakeriet Hæmstelt kjøper egg fra Knottoppen til baksten sin og selger overskuddet. Nina anslår at fire–fem brett i uka går dit. Hun har også en avtale med Hammerstuene mat og gjestehus i Surnadal om levering av grønnsaker.
"
Jeg er glad for å ha noen avtaler, så jeg får unna noe. Men det er ingenting som går til spille her. Jeg lager noe av alle produktene, og restene gir jeg til hønene. Snart håper hun også å få melk inn i sortimentet. Planen er at kundene skal kunne tappe melk fra en tank i kjøleska-
pet og fylle den på flasker som kjøpes i butikken og kan brukes på nytt. Ønsker besøk Gårdsbutikken er selvbetjent og varene betales med vipps. – Er det mange som har oppdaget butikken din? – Det var en del feriefolk her i sommer, og jeg håper at også hyttefolk vil oppdage oss. Til jul blir det julekaker, gjærbakst, pålegg og kornbånd å finne her, sier hun. Nina ønsker samtidig at Knottoppen skal bli et sted folk kommer for mer enn å handle. Hun har allerede prøvd seg med åpen dag, og ønsker etter hvert å utvikle en besøksgård med tamme dyr. – Jeg vil at folk skal komme hit og se på dyrene. Hun ser også for seg arrangementer knyttet til dyrking og hage. – Kanskje blir det noen hagekvelder her hvor vi kan inspirere hverandre.
– Det er her jeg vil være Inspirasjonen finner hun i stor grad i det enkle. – Jeg er vel selvstendig og liker å gjøre det på gamlemåten. Det skal være litt enkelt. Jeg liker å dyrke og skape noe selv. Jeg blir glad av det, og jeg vil at andre skal få oppleve det også. Nina beskriver gården som sin egen lille boble i en hverdag som ellers suser av gårde. – Det går så fort i samfunnet, men her har vi et eget liv. Vi ligger litt skjult her, men har likevel fem minutter til alt. Slik er det i Rindal. Helt stressfritt er gårdslivet likevel ikke. – Enkelte dager kan det være litt kaos og mye som skjer, men jeg liker det. Sommeren er travel, og vi kan ikke reise bort uten å ha noen til å passe på. Men hun er ikke i tvil: – Det er her jeg vil være.
SØR-TRØNDELAG
Torsdag 24. september 2026
ST-magasinet 5
Har du skade på bilen? Vi har ekspertisen til å hjelpe deg og avtale med alle forsikringsselskapene!
Kontakt oss: Bjørn Rune: 41 29 62 99 Gerald: 97 27 35 43 bjorn@fannremauto.no
Dine varer levert dit de skal! Trygt, effektivt og med sikker oppfølging.
Tlf. 414 03 026 E-post: brandaas@gmail.com Brandåsveien 13 - 7332 Løkken Verk
Vi reparerer skader på alle bilmerker og for alle forsikringsselskap
6 ST-magasinet
Torsdag 24. september 2026
SØR-TRØNDELAG
Odd Lykkja fra Vannområde Orkla og Svein Tore Hansen fra Orkla Mardahl tror det åpne bekkeløpet vil være forskjønnende for nærmiljøet på Evjen..Foto:
• Kom frem i lyset igjen:
- Bra for fisken og finere utsikt for pasientene I disse dager restaureres Evjensbekken. Det kommer både fisk og nærmiljøet til gode.
TEMA JAN ARE MELGÅRD I disse dager restaureres Evjensbekken. Det kommer både fisk og nærmiljøet til gode. I september har det pågått en omfattende restaurering av Evjensbekken på Orkanger. Store deler av bekken har i mange år
vært rørlagt. Nå har rundt 50 meter av en 60 meter lang strekning kommet frem i lyset igjen, bare et steinkast fra Orkdal sjukehus. – Dette er et spennende prosjekt der vi gjør tiltak for å forbedre forholdene for fisken. Det har vært gjort mye med Evjensbekken opp gjennom årene. Gamle flyfoto viser at den brukte å gå under der den sørligste sykehusfløya står i dag. Også
da bar den preg av å ha vært rettet ut og kanalisert. Det mest iøynefallende nå er at bekken kommer frem i lyset igjen, sier Odd Lykkja fra Vannområde Orkla. I senere tid har cirka 60 meter av bekken altså vært lagt i rør. – Et pluss Hovedformålet med arbeidet er å gjøre bekken bedre egnet som gytebekk for laks
og særlig sjøørret. – Evjensbekken er en relativt urban bekk som ligger sentralt til, og det er mye folk som ferdes her. Derfor tenker jeg det er et pluss for nærmiljøet å få bekken frem i dagen igjen. Det vil bli ordna opp fint rundt bekken, og den renner under en kjempefin steinkulvert som tilhører Thamshavnbanen. Denne skal vi få rydda litt rundt, slik at den vises enda bedre.
SØR-TRØNDELAG
ST-magasinet 7
Torsdag 24. september 2026
I den øvre delen av Evjensbekken er bekkeløpet lagt om med en sving. Dette gjør at bekken kommer seg vekk fra veikanten og får naturlig vegetasjon på begge sider. Deler av det gamle bekkeløpet er fylt igjen med masser.. Foto:
Svein Tore Hansen (til høyre) fra Orkla Mardahl kaller restaureringen av Evjensbekken for et av de bedre naturtiltakene han har jobbet med. Foto:
Svein Tore Hansen plasserer ut store elvesteiner i bekkeløpet for å gi fisken noen sårt tiltrengte gjemmesteder. Foto:
Den har allerede kommet frem en del, svarer Lykkja. – Bidrar til forskjønnelse Da ST besøkte anleggsområdet ved sykehuset, hvor bekken nå igjen flyter i friluft, var Svein Tore Hansen fra Orkla Mardahl i full gang med å utforme hvordan bekkeløpet skal se ut i årene som kommer. Med gravemaskina fordeler han større elvesteiner rundt om i bekkebunnen for å gi fisken flere gjemmeplasser å velge imellom. Det skal også fylles på med lag på to til ti centimeter med gytegrus på enkelte steder i bekkebunnen. – Dette er et kjempefornuftig prosjekt, og en av de bedre naturtiltakene jeg har vært borti på lenge. Å få frem bekken igjen er viktig både for å gi finere utsikt til pasientene ved Orkdal sjukehus og for fisken. Å få åpent vann her vil bidra til en forskjønnelse av området, sier Svein Tore Hansen til ST. – Viktig sidebekk Odd Lykkja forklarer at fisken før har klart å passere gjennom rørene, men at den rørlagte bekkestrekninga har vært «litt ørken» rent produksjonsmessig. – Er Evjensbekken en viktig gytebekk?
– Ja, det er en relativt viktig sidebekk til Orkla. Det er gjort forundersøkelser her som viser at det er bra med sjøørret i bekken, og også litt laks. Vi mener dette tiltaket skal være med å øke produksjonen ganske mye, svarer Lykkja. Langs det «frigjorte» bekkeløpet skal det plantes busker og trær, noe som vil bidra til å gi området nedenfor Orkdal sjukehus et parkpreg. Til neste år skal det ifølge Lykkja være grønt og fint rundt bekken. La om bekkeløpet Lenger opp i bekkeløpet, nærmere bestemt på østsida av Nils Arne Eggens vei (fylkesvei 65), hvor bekken kommer ned på flata fra Espa, er det utført arbeid på en rundt 100 meter lang strekning. Bekken som inntil nylig fulgte veigrøfta slavisk i 80 meter, er nå blitt lagt om med en sving som fører den litt vekk fra veien. På den måten får bekken nå vegetasjon på begge sider slik at den skjermes bedre. Bekken har også blitt en meter breiere, og det er etablert en kulp. Også her er det lagt uti elvestein for å gi fisken gjemmeplasser. – På den måten har vi fått litt mer variasjon i bekken. Vannet er litt mer
sakteflytende her enn lenger ned i bekken, og det er viktig at bekken byr litt på begge deler, forklarer Lykkja. 350 000 kroner Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) som har lagt det faglige grunnlaget for arbeidet som nå gjøres. Vannområde Orkla og Orkla fellesforvaltning er også involvert. Prosjektet har et totalt kostnadsestimat på 350 000 kroner. Arbeidet finansieres hovedsakelig med tilskudd fra Miljødirektoratet. De siste par årene har Vannområde Orkla stått i bresjen for lignende prosjekter både ved Mobekken på Blåsmo og Kjelbekken på Kvåle. Flere sjøørreter – Har disse prosjektene utgjort noen forskjell ennå? – Det er kanskje litt tidlig å konkludere i de konkrete bekkene. Men det er gjort en del ungfiskundersøkelser i årene etterpå. Disse viser at det har blitt mer fisk der. Det er flere faktorer som spiller inn på resultatene, som vinterflommer, bunnspeking og tørke med lite vann i bekkene, så vi trenger noen år for å se resultatene skikkelig, sier Lykkja og tilføyer:
– Samtidig ser vi en veldig positiv utvikling i Orkla når det gjelder sjøørreten. I 2024 ble det satt ny rekord med over 1800 sjøørreter som passerte Bjørsetdammen. I 2025 var det 2500, og det inkluderte flere sjøørreter på over 60 centimeter. Det er en veldig fin utvikling. Mange prosjekter Lykkja har foreløpig ingen tall på hvor mange sjøørreter som har passert Bjørsetdammen i 2026. Målet er at arbeidet med Evjensbekken skal være ferdigstilt til månedsskiftet september-oktober. Da starter gytetida for sjøørreten. – Hvor mange bekker har dere restaurert gjennom dette prosjektet det siste tiåret? – Tonga, Leirbekken, Ustdørja, Mobekken, Kjelbekken og Evjensbekken. Så det blir seks. I tillegg settes det forhåpentligvis i gang noe arbeid i Druggu og Ryonna i Meldal denne uka. Der blir det ikke noen omlegging, men det skal kjøres til noen masser med elvesteiner og gytegrus. I tillegg er det ting på gang i både Follobekken og Kvamsbekken på Orkanger, samt ved Sola på Solbu, svarer Odd Lykkja i Vannområde Orkla.
8 ST-magasinet
Torsdag 24. september 2026
SØR-TRØNDELAG
Daglig leder Randi Holte og styreleder Kjellfrid Buseth Holte kan smile etter fjorårets overskudd. Foto: Jan Are Melgård
• Første plussresultat på fire år:
Forventet at det ville ta tid I 2025 sikret Bunnpris-butikken på Sunna i Rindal seg sitt første årlige overskudd siden 2021.
NÆRBUTIKK JAN ARE MELGÅRD De to lokale eierne av Bunnprisbutikken på Sunna i Rindal, Randi Holte og Kjellfrid Buseth Holte, kan konstatere at de i 2025 oppnådde sitt første positive driftsresultat på fire år. Det skjer etter at de i 2022 kostet på seg en omfattende restaurering og oppgradering av butikken både innvendig og utvendig. Arbeidet pågikk fra påske til jul, noe som var forstyrrende for butikkdrifta nesten hele det året. – Satser At det ville ta litt tid å komme tilbake på rett kjøl økonomisk etter investeringene, var forventet. Store avskrivninger og høye renter har merkes godt på resultatene. – Dere satser i hvert fall? – Vi pantsatte nå både hus og heim, så vi satser, ja, ler daglig leder Randi Holte. – Fenomenal sommer Med en omsetning på drøyt 23,5 millioner
kroner, sikret butikken seg i 2025 endelig et overskudd på 152 000 kroner. I årene før har det blitt minusresultater på 66 000 kroner i 2024, 88 000 kroner i 2023 og 155 000 kroner i ombyggingsåret 2022. 2021 var et kanonår med 478 000 kroner i pluss. – I fjor var vi prisgitt en helt fenomenal sommer. Det har mye å si. Årets sommer var ikke like fin, så vi er spente på resultatene for 2026, sier Randi. Påvirkes av dårlig vær – Hvordan ligger dere an så langt i år? – I sommer har vi ikke klart å holde budsjett, så nå er vi litt spente på høsten og jula. Når været blir som det har vært i sommer, og vi har bestilt inn masse grillmat, da sier det seg selv at det blir mye nedprising og svinn. Så resultatene svinger av naturlige årsaker, sier daglig leder Randi. De to eierne forklarer at fint vær fører til flere forbipasserende og mer hyttefolk. Butikken er plassert tett innpå fylkesvei 65, så gjennomfartstrafikken fører
til mer kunder i butikken. – Er det dårlig vær, så er ikke engang rindalingene i bygda i ferien. Da reiser de heller andre steder hvor det er sol, sier styreleder Kjellfrid Buseth Holte. Blomstersatsing Dagens eiere, som er franchisetakere, kjøpte butikken i 2018. Det har vært Bunnpris-butikk på Sunna siden 2005. I løpet av de siste årene har nordenden av butikken blitt bygget ut med en helt egen blomsteravdeling.
"
Det er ikke noen andre blomsterbutikker i Rindal, så dette satser vi ganske hardt på. Vi har hatt en økning i blomstersalget, så det er populært. Vi leverer både til bryllup, barnedåper, konfirmasjoner og begravelser, KJELLFRID BUSETH HOLTE
Jobber smartere – Er det kun tilfeldigheter som været som har gitt plussresultatet? – Nei, vi jobber jo hvert år med både lønn, svinn og med å prøve å få inn flere kunder. Bunnpris har også kommet seg litt lenger opp og frem. Kjeden er kåret til beste kampanjebutikk. Når det gjelder lønnstiltak, handler det om å tenke gjennom når på dagen ressursene brukes. – Vi prøver å være litt smarte. Det er billigere å bruke folk midt på dagen enn på kveldstid. Vi har gjort noen vurderinger i forhold til det, sier Randi. Det innebærer ikke nedskjæringer i bemanninga, men at arbeidstider har blitt flyttet på. Butikken har tolv ansatte fordelt på i overkant av fem årsverk. Tålmodighet – Tre år med minusresultater har ikke ført til krisestemning? – Nei, det har ikke det. Vi ønsket jo at det skulle snu raskere, men de som har greie på dette og prøvd det mange ganger
SØR-TRØNDELAG
ST-magasinet 9
Torsdag 24. september 2026
før, sier vi må ha tålmodighet før det snur seg etter en så stor investering. – Har det vært tøffe tider de siste årene? – Dagligvare er generelt en tøff bransje med små marginer. Det er noen ører vi driver og kriger om, sier Kjellfrid. – Blir pensjonister her Eierne sier målet er å videreutvikle konseptene de allerede har. Et eksempel er at det stekes nye brød i butikken etter hvert som hyllene tømmes.
"
Folk setter pris på å finne brød i hyllene som er for varme for brødskjæreren. Det er stor forskjell på det og brød som bakes i tre-fire-tida om natta. Det er på grensa å kalle dem dagferske når du kjøper dem klokka ti på kvelden.
Ingunn Tørset og daglig leder Randi Holte i blomsteravdelinga.
Geir Tøvik har hytte i Rindal og er ofte innom på Bunnpris.
Foto: Jan Are Melgård
Foto: Jan Are Melgård
RANDI HOLTHE
– At vi steker brød utover hele dagen, fører også til at det blir mye mindre svinn, tilføyer Kjellfrid. – Hvordan ser dere på fremtiden? – Vi skal nå klore oss fast, sier Kjellfrid. – Vi kan ikke gi oss nå. Vi har lagt ned mange timer og mye innsats for å gjøre butikken til det den er i dag, sier Randi. – Vi blir vel pensjonister her, avslutter Kjellfrid.
buss / last / henger
Bunnpris-butikken fikk for et par år siden helt ny fasade som gjør den lettere å se fra veien. Foto: Jan Are Melgård
Team Verksted Trøndelag Team Verksted er et er et frittstående, autorisert verksted for frittstående, autorisert buss, last og henger. Vi har verkverksted for personbil, steder på Tiller i Trondheim og varebil, bobil og tyngre på Orkanger. I Trondheim har vi i kjøretøy. tillegg skade- og lakkeringsverksted Vi tar de fleste merker og for tunge kjøretøy. Vi tar de fleste jobber. Hos oss får du alt merker og jobber – hos oss får du alt på et sted. Team Verksted på ett sted. Team Verksted har rask service og utvidede Trøndelag har rask service og åpningstider. utvidede åpningstider, slik at du kan holde kjøretøyet mest mulig på Vi tar PKK, reparasjon og veien. Vi er opptatt av å holde service uansett vekt og kostnadene nede, samtidig kan du størrelse. være trygg på at vi leverer kvalitet.
1000 kr for PKK personbil, Team Verksted har på 26 verksteder varebil og bobil. i Norge. Les mer på ÅPNINGSTIDER: www.teamverksted.no Mandag - torsdag 07.00 - 21.00 Fredag
07.00 - 19.30
Vi vet hva kjøretøyet betyr for deg!
Askim | Bergen | Bodø | Bjerka | Follo | Gol | Trondheim | Slemmestad | Orkanger | Tromsø | Skodje | Oslo | Jaren | Kvinesdal | Kristiansand | Otta | Larvik | Fjeldhus | Skjåk | Sogndal | Lærdal | Steinkjer | Gråmyra, Levanger | Råde | Ålesund
Avd Orkanger | tlf 954 35 913 Avd Orkanger | tlf 954 35 913 orkanger@teamverksted.no
10 ST-magasinet
Torsdag 24. september 2026
SØR-TRØNDELAG
Rundt 60 av Energipartners ansatte har hovedbase på Fannrem. Foto: Anders Aasegg Morken
Har kostet millioner å rigge det nye selskapet Fire lokale selskaper ble i fjor fusjonert til ett selskap - Energipartner AS. Det første hele driftsåret har selskapet brukt til å rigge seg for framtida, noe som har kostet millioner.
FUSJON KAJSA SELNES Energipartner AS så dagens lys på seinhøsten i 2024 da fire entreprenørselskaper fusjonerte. Disse selskapene var Orkland klima & kuldeteknikk AS, Proff El & IT AS, Kraftmontasjen AS og Getek AS. – De fire selskapene har samarbeidet i ulike konstellasjoner tidligere. Så ser vi at vi gjennom å slå sammen kompetansen, klarer å identifisere mer helhetlige løsninger for vår kundegruppe. Kundene etterspør tverrfaglighet, og det tenker vi å tilby, uttalte administrerende direktør i det nye selskapet, Thale Kuvås Solberg, til ST i 2024. – Ekstraordinært år Nå har det gått nesten to år, og 2025 ble selskapets første hele driftsår. Nå foreligger regnskapet for 2025, som viser ei omsetning på 154,7 millioner kroner og et driftsresultat på litt i underkant av minus 49,2 millioner kroner. Det relativt store underskuddet viser ifølge Solberg
ikke et selskap som sliter. – Resultatet reflekterer et ekstraordinært år preget av fusjon av fire selskaper til én samlet enhet, opprydding i virksomhetsstruktur og prosjektportefølje, og investeringer i felles plattform for videre vekst, sier Solberg og fortsetter: – 2025 har vært krevende, men nødvendig. Vi har samlet fire virksomheter til ett, samlokalisert oss i Trondheim og på Fannrem, ryddet i strukturer, prosjekter, og systemer, og tatt kostnader som gir oss et bedre utgangspunkt fremover. Vi har gjort betydelig investeringer i kompetanse og teknologi. Samtidig har selskapet lagt en tydelig strategi for videre satsing innen tre forretningsområder — energitjenester, elektrifisering og infrastruktur, og klimaog energiteknikk. – Smartere bruk Energipartner AS har kontorsted både på Fannrem og i Trondheim, hvorav rundt 60 har base i Orkland. Energiparten AS har tatt mål av seg om å være et selskap som skal løse oppgaver som blir stadig viktigere for både næ-
ringsliv og samfunn. Behovet for energieffektive, driftssikre og fleksible løsninger, øker i takt med elektrifisering, høyere krav til klima og energi og større press på strømnett og kapasitet. – Vi tilbyr å hjelpe kunder med å bruke energien smartere, redusere risiko i drift og gjennomføre praktiske tiltak som gir målbar effekt også på bunnlinja, forklarer Solberg. Mye å spare Solberg forteller at det nå er et lovpålagt krav om at alle selskaper som bruker med enn 2,5 GwH i året innen havbruk, industri og næringseiendom, skal levere energikartlegging og tiltaksplan innen 1. oktober 2026. Det utgjør over 2000 selskaper i Norge, hvorav kun i underkant av hundre har levert så langt med kun tre uker igjen til fristen. 1 GWh tilsvarer omtrent årsforbruket til 50 norske boliger, dersom hver bolig bruker rundt 20 000 kWh i året. – Oppdaterte tall fra Enova viser at det er avdekket energitiltak som utgjør
besparelser på 1 TwH i året bare hos disse hundre selskapene alene. Det utgjør med dagens energipriser over èn milliard korner i besparelser. Så det sier litt om potensialet som ligger i smartere bruk av energi både for det enkelte selskap, men også for samfunnet som helhet. – Bedre enn i fjor Energipartner er ifølge Solberg etablert nettopp for å bistå i denne omstillinga. – Om næringslivets og samfunnets behov for elektrifisering og tilgang på kraft og effekt skal innfris framover, er AS Norge helt avhengig av å lykkes med denne omstillinga. Og her ønsker vi å spille en viktig rolle. – Hvordan ser driftsresultatet for 2026 ut? – Resultatet vil se betraktelig bedre ut i år enn i fjor. Vi har god kostnadskontroll, men fortsatt er selskapet inne i en investeringsfase. Sammen med næringslivet ligger det mye nybrottsarbeid foran oss, som vi ser fram til å gripe fatt i, avslutter Solberg.
SØR-TRØNDELAG
ST-magasinet 11
Torsdag 24. september 2026
4x 4S UV
Vormstad Bil AS – Service og reparasjon på alle bilmerker – PKK
Stolt leverandør av Suzuki eVitara
– Hjulstillingskontroll – AC/Klima – Flushing automatkasser
Kom innom oss for prøvekjøring 72 45 00 00
Kyrksæterøra
Grønørveien 3, 7300 Orkanger Telefon: 72 48 94 22 – Åpningstid: Man-fre 07:00 - 16:00
• LANDBRUKSDEKK • ANLEGGSDEKK • VINTERDEKK • SOMMERDEKK • DEKKHOTELL • HJULPAKKER OG FELGER • GODKJENT BILVERKSTED
ÅPNINGSTIDER: ÅPNINGSTIDER: Man.-Fre. kl. kl. 07.30 - 15.30 Man.-Fre. 7.30 - 15.30
Vi tilbyr også:
• Mekanisk arbeid og sveising • Reparering av bilhengere • Salg av bildeler batteri og olje
Tlf. 930 700 10 - Orklaveien 16 - Meldal
12 ST-magasinet
Torsdag 24. september 2026
SØR-TRØNDELAG
Far og datter, Frode og Hilde Lillesand, utgjør to tredjedeler av staben ved Orkdal Gjenvinning. Foto: Catharina Morken
- Tror hun er den eneste i landet Det var under en julemiddag at Frode Lillesand greide å overtale dattera til å ta over som daglig leder.
NÆRINGSLIV CATHARINA MORKEN Smilene og latteren sitter løst blant bilvrak og annet metallskrap hos trekløveret som har sitt daglige virke hos Orkdal Gjenvinning AS på Grønøra vest. – Her har vi alt klart til julebordet, sier bedriftens senior, Frode. Han går mot hjørnet på verkstedbygget, der det står ei avkledd utstillingsdokke og
et gammelt heimbrentapparat. Det er mye rart å finne inni bilene og maskinene som kommer inn til Orkdal Gjenvinning. De kjenner hverandre godt. Alle tre, Frode Lillesand, Hilde Lillesand og Ståle Fossum, har jobba sammen hos Norsk Gjenvinnings fragmenteringsanlegg på Orkanger, som holdt til på østsida av elva fram til nedlegginga. Frode var i sin tid med på oppstarten av Norsk Gjenvinnings
avdeling på Orkanger. Nå har han etablert seg på motsatt side av Orkla. – Ganske lat I år har de tiårsjubileum. Frode Lillesand starta Orkdal Gjenvinning i 2016. – Vi så hvilken vei det gikk med Norsk Gjenvinning, sier han. Med en av de største innen gjenvinningsbransjen, Vartdal Gjenvinning AS,
som eier, har Lillesand sakte, men sikkert bygd opp en trygg og stabil arbeidsplass for ham selv, Hilde og Ståle Fossum. Sistnevnte ble ansatt tidligere i sommer. Frode forteller at han hadde håpa at Ståle skulle søke på jobben, og han ble derfor veldig glad da søknaden kom. – Ståle er veldig dyktig, så vi er glade for at han ville jobbe hos oss. Selv har jeg pensjonert meg i 50 prosent. Det passer meg godt, for jeg er egentlig ganske lat,
SØR-TRØNDELAG
ST-magasinet 13
Torsdag 24. september 2026
Orkdal Gjenvinning tar blant annet imot biler til vraking. Foto: Audhild Øye
Ståle Fossum håndterer maskina med stø hand. Foto: Catharina Morken
Ståle Fossum trives godt på sin nye arbeidsplass. Foto: Catharina Morken
sier arbeidsmauren som har vært yrkesaktiv i 47(!) år. Han var bare 16 da han starta arbeidslivet hos Meistad Maskin i Børsa, et steinkast fra der han vokste opp. Ville ikke ta over Orkdal Gjenvinning tar imot det meste av metall, alt fra biler, campingvogner og utrangerte landbruksmaskiner til lastebiler og fritidsbåter. – Vi tar rett og slett imot alt av stål og metall, sier Frode. 1. mai sendte han daglig lederstafetten videre til Hilde. Hun var egentlig fast bestemt på ikke å ta over etter faren.
"
Jeg var veldig sikker på at jeg ikke kom til å ta over. For meg var det godt å dra hjem klokka tre og ikke tenke mer på jobben før neste arbeidsdag. FRODE LILLESAND
Med lederjobben følger det mye ansvar, og det er et stort og komplisert regelverk vi må forholde oss til. Det er en mengde kurs og sertifikat som må på plass, og som leder må man ha kontroll på alt dette, sier Hilde. – Men så ble du overtalt under en julemiddag forrige jul, forteller Frode Hovslager Før Hilde starta å jobbe i samme firma som far sin i 2021, hadde hun drevet med litt av hvert. Hest har vært en hobby som har tatt mye tid, og hun har også drevet som hovslager i flere år. – Det var bra hun kom seg unna det. Det er et tungt yrke. Men det er én fordel med at hun har holdt på med hest. De som driver med trav, holder seg i alle fall stoffri, for det går så mye penger til hestene at de ikke får råd til dop, humrer den halvveis pensjonserte faren. – Det e’ så my tolljsnakk! parerer Hilde. Ser for dårlig 38 år gamle Hilde Lillesand har maskin-
førerbevis, så hun har lov til å kjøre maskinene inne på gjenvinningsstasjonen. – Men jeg ser for dårlig. Man må ha godt dybdesyn når man skal finsortere materialene med maskin. Det er imidlertid mye annet som skal gjøres før den maskinelle sorteringa starter. Hilde tar seg blant annet av tapping av kjemikalier og andre væsker. – Hilde sin tur Frode Lillesand er stolt over bedriften han har bygd opp, og som nå kan feire tiårsjubileum. En titt på regnskapstallene viser ei stabil omsetning på 15 – 18 millioner, og et resultat før skatt som har ligget jevnt rundt 3 millioner. Både på likviditet, lønnsomhet og soliditet får Orkdal Gjenvinning «karakteren» meget god. Frode hevder de er blant de mest miljøvennlige i bransjen. Det begrunner han med at de foretar all sortering selv, mens de fleste andre transporterer deler av skrapet for videre sortering andre steder – gjerne langt unna.
– Vi prøver å få ut alle verdiene av varene som kommer inn. Vi jager ikke tonnasje; for oss er det ikke viktigst å få mest mulig volum inn portene. Vi satser heller på høy bearbeidingsgrad, og det er privatpersoner og bedrifter som i all hovedsak er kundene våre. Hit kan de komme med det aller meste av metall. Nå er det Hilde sin tur til å føre bedriften videre, og jeg tror hun er den eneste kvinnelige sjefen i denne bransjen i hele Norge, sier en aldri så lite stolt pappa.
14 ST-magasinet
Torsdag 24. september 2026
SØR-TRØNDELAG
Volvo EX60
Opplev nye EX60.
Volvos mest avanserte elbil noensinne, med rekordlang rekkevidde, lynrask lading og et revolusjonerende nytt sikkerhetsbelte.
Skann og book prøvekjøring
Volvo EX60 (27) Elektrisk rekkevidde WLTP 600 – 810 km og energiforbruk 14,9 – 16,5 kwh/100km.
Tiltaksvegen 23, 7300 Orkanger
Tlf: 72 46 69 90 www.nardobil.no
SØR-TRØNDELAG
ST-magasinet 15
Torsdag 24. september 2026
Opplev XPENG hos Nardo Bil Orkanger
Gode kampanjer på XPENG Nå får du ekstra gode betingelser på flere av våre XPENG-modeller.
Skann og book prøvekjøring
Avbildet modell: XPENG G9 AWD Performance. Elektrisk rekkevidde opptil 540 km (WLTP).
Tiltaksvegen 23, 7300 Orkanger
Tlf: 72 46 69 90 www.nardobil.no
16 ST-magasinet
Torsdag 24. september 2026
SØR-TRØNDELAG
Marius Koch fra Børsa og Svein Lerånn Eggen fra Eggkleiva er over normalt glad i å gå tur sammen. Foto: Audhild Øye
• 17-åringene sier aldri nei til en tur:
Rekorden er 128 km på fire dager Marius spurte bestekompisen Svein om han ville være med å gå til fots fra Børsa til hytta i Tingvoll. – Jeg pleier ikke å si nei, sier Svein.
UT PÅ TUR AUDHILD ØYE Dermed ga de to 17-åringene, Marius Koch og Svein Lerånn Eggen, seg ut på en drøy marsj på knapt 130 km som de brukte fire dager av sommerferien på. – Vi var slitne første dagen. De andre dagene hadde vi bare vondt, smiler de. – Fortelle barnebarna For de angrer ikke på den lange gåturen de la ut på fra Børsa klokka 13 mandag 3. august, og som endte på Aspøya i Tingvoll klokka 23.57 torsdag 6. august. Vurderte dere noen gang å avbryte turen? – Tanken var der første dagen. Den dagen var verst. Men så tenkte jeg at det kunne være en kul ting å fortelle barnebarna mine at jeg hadde gått fra Børsa til hytta på Tingvoll, smiler Marius.
SØR-TRØNDELAG
ST-magasinet 17
Torsdag 24. september 2026
Vinje kirke med utsikt utover Vinjefjorden.
Slitne føtter med utsikt utover Rovatnet
Foto: Audhild Øye
Foto: Audhild Øye
Selv om de måtte tråkke asfalt hele veien, fikk de et vakkert skue utover Vinjefjorden. Foto: Audhild Øye
– Ingen hadde trua Svein var også bestemt på å fullføre turen. – Det var så mange som ikke hadde trua på meg. Ingen trodde at jeg skulle greie å gå så langt. Derfor ville jeg vise dem, sier han. Han forteller at det var spesielt storesøster Ron som tvilte på at han kunne greie det. Derfor gikk han faktisk litt på trass, for å vise både henne og de andre i familien hva han var i stand til. Faktisk fikk familien hans høre om turen først kvelden før de la av gårde. Nå i ettertid tror han at de kanskje synes det var litt tøft gjort. Og så er de sikkert litt stolte av deg? – Ja, kanskje, sier han. Glad i å gå tur Men hvorfor fra Børsa til Tingvoll? Jo, fordi Marius sin familie har hytte på
Aspøya i Tingvoll. Den veien har han kjørt utallige ganger sammen med familien.
"
Det var på vei til hytta tidligere i sommer, jeg sa at det kunne være artig å gå hjemmefra til hytta en gang. Jeg er nemlig veldig glad i å gå på tur. MARIUS Han er så heldig å ha en god kamerat, Svein som bor i Eggkleiva, som også er glad i å gå på tur. Marius forteller at de ofte går tur sammen i skogene i Skaun. – Vi pleier å ta med oss telt, går ut i skogen og finner noen spennende stier. Så finner vi en plass for å slå opp teltet, forteller han.
Da han spurte Svein om han ville være med å gå fra Børsa til Tingvoll, kom svaret kontant. Kameraten var slettes ikke tung å be. «Okey. Den er grei. Når går vi?» svarte Svein. Kort tid etter, mandag 3. august var de to guttene på veien, med sekk og telt – klar for langtur.
– Vi hadde nok ikke planlagt godt nok hvilke sko vi skulle gå i. Vi gikk begge i litt utslitte joggesko uten særlig demping, forteller Marius. I ettertid angrer han på at han ikke hadde planlagt skovalget bedre. Svein derimot tror ikke han hadde giddet å kjøpe seg nye sko om han skulle gått igjen.
Dårlig skovalg
Første kvelden sovnet de fort og sov lenge dagen etter. På dag to begynte de også å gå først rundt klokka 13. De hadde liksom ikke så veldig hastverk med å komme seg av gårde. Denne dagen gikk de 27 km fra hytta ved Gangåsvatnet til de slo opp teltet på en møteplass ved E 39. Da sa de unge kroppene deres stopp.
Men denne turen ble ganske annerledes enn skogs- og teltturene de hadde vært på tidligere. Denne gangen hadde de et mål, langt av gårde. De skulle gå på asfalt, med tung sekk og var heller ikke sikre på hvor mange matbutikker de kom til å passere underveis. Første dagen gikk de 32 km fra Lyngmyra i Børsa til Gangåsvatnet hvor familien til Svein har hytte. Da var de skikkelig slitne og hadde vondt i føttene.
Dus med smertene
18 ST-magasinet
Torsdag 24. september 2026
SØR-TRØNDELAG
Marius og Svein er kommet til Heim kommune etter å ha gått fra Skaun via Orkland. Foto: Audhild Øye
Marius hadde gnagsår, mens Svein hadde vondt under fotsålene. Men til tross for smerter var det ikke tema å avbryte turen. På dag tre gikk de nye 27 km fram til Rodalen der de slo opp teltet med fin utsikt over Rovatnet. Nå begynte de å bli dus med smertene. På dag fire var de tidlig ut av soveposene da de øynet sjansen for å rekke fram til hytta på Aspøya før dag fem opprant. Denne dagen satte de rekord både når det gjaldt antall kilometer og antall timer på tur. Klokka 23.57 torsdag 6. august ankom de hytta etter å ha gått 42 kilometer. Der var familien til Marius velkomstkomité med norske flagg, bacalao til Marius og omelett til Svein. – Vi greide å komme fram før midnatt, gliser de fornøyde. Da de kom fram, kunne Svein sende meldinger til de i familien som hadde tvilt på ham. Det viste seg at bestemor Rut hadde vært redd for ham i løpet av natta. Så både beundringen og lettelsen var trolig stor hos mange.
– Vi pratet om alt mulig rart. Om livet og kjærligheten, smiler Marius. Så dere har kjærester? – Nei. – Vi pratet om at det egentlig var et tullete påfunn å gå så langt, sier Svein. Marius hadde på forhånd tenkt at de kanskje kom til å bli lei av hverandre underveis. Men det ble de altså ikke. – Det var egentlig altfor koselig, sier Svein. En gang ble de uenige om hvilken vei de skulle gå. De vurderte nemlig å legge om ruta for å stikke innom en butikk. – Det ville blitt en omvei, så jeg sa nei, sier Marius. – Det er han som bestemmer, slår Svein fast. For ikke å gå tom for samtaletema gikk de delvis med musikk på øret. Mens Marius liker punkrock, hører Svein på mye forskjellig typer musikk. Han hadde faktisk Dovregubbens hall av Grieg på øret også. Den var passe taktfast, og går fortere og fortere.
Pratet om alt mulig
– Beste var kameratskapet
Hva prater så to 17-åringer om, der de går langs landeveien mil etter mil?
Etter at gangsår og såre føtter er kommet på avstand, kan de tenke litt på hva som
var best og verst med turen. – Det beste var dette, kameratskapet, sier Svein og legger en hånd på skuldra til Marius. Dermed blir Marius litt sjakk matt og kan egentlig ikke komme med noe bedre svar. Bortsett fra at det var deilig å komme fram til hytta. Svein har også en klar formening om hva som var verst med turen. Han hadde nemlig kjøpt tre kopper med potetmospulver. Allerede på dag én var en av disse gått i stykker, med det som resultat at det var potetmospulver i hele sekken hans. Det var mildt sagt kleint, syntes han. Marius kan ikke annet enn å tenke på skovalget han hadde foretatt. Det var nok det verste med turen. Lyst på flere turer Naturopplevelsene var ikke de største, ettersom de gikk langs bilvei hele turen. Marius som vanligvis er opptatt av å fotografere fugler, ble nok skuffet. Og Svein forteller at han heller ikke så særlig mye, annet enn ryggen til Marius som gikk først. – Men vi sparte penger til buss, sier Svein ironisk.
En drøy måned etter gåturen, har de snakket litt om andre turmål. De har blant annet snakket om å gå pilegrimsleia. De har også snakket om å gå fra Trondheim til Kristiansund.
"
Det er mange som ikke forstår hva det innebærer å gå fra Børsa til Aspøya, da de ikke vet hvor Aspøya ligger. Trondheim – Kristiansund vil folk derimot forstå. MARIUS Det som stopper dem når det gjelder turer i framtida, er tidsbruken ettersom de ikke kan gå på ukevis. Men noen dager langs veien må disse unge, glade vandrere kunne unne seg.
SØR-TRØNDELAG
ST-magasinet 19
Torsdag 24. september 2026
NYBYGG • RESTAURERING • INDUSTRIBYGG • TAKTEKKING Skann QR-koden for mer informasjon på nettsiden www.mbygg.no ... eller ring oss på tlf. 975 38 295
16
Del din mening i lokalavisa!
Noe på hjertet?
avisa-st.no/debatt
DITT LOKALE BILVERKSTED • Service og reparasjoner av alle bilmerker • 1 års Meca veihjelp ved service • Feilsøking • PKK (EU-kontroll) kr.895,• Hjulstillingskontroll • Ruteskift BETAL NÅR DET • Dekksalg PASSER!
AUNANS BILVERKSTED Aunbygdvegen 244 7357 SKAUN Tlf. 72 86 40 01 / 952 31 464
20 ST-magasinet
Torsdag 24. september 2026
SØR-TRØNDELAG
Rong Mo (fra venstre), Iren Olsen Poort og Eduard Robert Poort måtte vurdere framtida til Damphuset etter underskuddet i 2025. Nå har de gjort flere grep for å bedre drifta. Foto: Tormod Ytrehus
• Fortsetter tross stort underskudd:
- Vi brenner veldig
for at Orkanger skal ha en sånn plass Fjoråret ble langt tøffere enn driverne hadde sett for seg. Nå håper de at flere grep skal snu utviklinga.
ØKONOMI TORMOD YTREHUS – Det var beintøft. Sånn oppsummerer daglig leder Iren Olsen Poort 2025 for arrangementslokalet Damphuset på Orkanger. Årsregnskapet viser driftsinntekter på 6,22 millioner kroner – over én million mindre enn året før. Driftsresultatet endte på nesten 900 000 kroner i minus. Da de så hvordan 2025 utvikla seg, endra driverne arbeidsfordelinga om høsten. Iren er fortsatt registrert som daglig leder og tar seg av bestillinger og kundekontakt, mens kjøkkensjef Rong Mo har fått personalansvaret. – Bråstopp i bedriftsmarkedet Damphuset har lunsjåpent, men driverne forteller at de er avhengige av møter, konferanser, selskap og sesongavhengige arrangement som konfirmasjoner, bryllup, sommerfester og julebord. – Det var en svikt i markedet som vi begynte å se mot julesesongen 2024. I 2025 var det mer eller mindre bråstopp innafor bedriftsmarkedet, forklarer Iren. Driverne opplevde at både offentlige og private virksomheter stramma inn pengebruken. Damphuset hadde også færre bryllup enn de er vant til. – Vi er sårbare for sånne nedprioriter-
SØR-TRØNDELAG
ST-magasinet 21
Torsdag 24. september 2026
Eduard hadde opprinnelig en plan om en «mancave» i teglsteinshuset. I dag er Damphuset et arrangementslokale. Foto: Tormod Ytrehus
Når må bilen din på
EU-kontroll? Det er ditt ansvar som eier å få bilen din EU-kontrollert og godkjent innen fristen.
Bestill time hos ditt lokale verksted
Aunbygdvegen 244, 7357 Skaun Telefonnummer: 72 86 40 01
Iren Olsen Poort har stått for interiøret på Damphuset sjøl. Her er hun sammen med Rong Mo og Eduard Robert Poort. Foto: Tormod Ytrehus
Franslykkja 9, 7300 Orkanger Telefonnummer: 81 52 01 60
inger, forteller styreleder Eduard Robert Poort. Driftskostnadene gikk samtidig bare ned med rundt 100 000 kroner. – Alt har gått opp av priser på råvarer og mat, forteller Iren. Hun legger til at vedlikehold av den gamle bygninga og høye strømpriser, særlig mot slutten av 2025, også bidro til underskuddet. Tærte på sparebøssa – Hvordan har dere dekka underskuddet? – Selskapets sparebøsse. Det går ett år, men ikke mange. Vi eier huset, noe som er en buffer, forteller Eduard. Eiendommen er eid av Pearl2 AS, som ekteparet Eduard og Iren eier med 50 prosent hver. Iren eier 80 prosent av Damphuset AS, mens Rong eier 20 prosent. I regnskapsnotene skriver styret at egenkapitalen er tapt. Ved årsskiftet var den bokførte gjelda nærmere 650 000 kroner større enn eiendelene, og Damphuset AS hadde dermed negativ egenkapital. Samtidig mener styret at forutsetningene for videre drift er til stede. Har tatt flere grep Damphuset har satt opp prisene og jobba med å redusere timebruken og varekostnadene. Styret venter at grepa vil gi et vesentlig bedre resultat i 2026, går det fram av regnskapsnotene. Driverne forteller til ST at de også har forbedra markedsføringa og prøvd å nå flere kunder utafor Orkanger.
– Bli flinkere og tenke nytt, oppsummerer Rong. Et anna grep var å få Geir Olav Mardahl inn i styret. Styreendringa ble registrert i november 2025. Styret skriver at styremedlemmet skal bidra til å redusere kostnadene og se etter muligheter i markedet. – Han har virkelig hjulpet oss, forteller Iren. – Og så har vi begynt med egne konserter og diverse i de rolige månedene, forteller Rong. Da regnskapet ble signert i juli, hadde de første månedene av 2026 gått med underskudd. Styret venta at den planlagte aktiviteten gjennom sommeren ville snu mye av dette.
Indergårds Bilverksted 7316 Lensvik Telefonnummer: 72 49 25 96
Måtte vurdere framtida – Sommeren har vært veldig bra med mange bryllup. Nå går vi ei veldig viktig og spennende tid i møte: julebordsesongen. Vi er avhengig av at den gir gode resultat, sier Iren. – 2026 må bli bedre for at vi skal fortsette, forteller hun. – Det er klart at med 900 000 kroner i minus av ei omsetning på 6 millioner kroner, måtte vi virkelig vurdere om vi skulle fortsette. Det er ikke noen økonomisk begrunnelse for at vi skal fortsette, forteller Eduard. – Vi brenner veldig for at Orkanger skal ha en sånn plass. Og vi har det veldig artig på jobben, sier Iren – som understreker at driverne holder motet oppe og har stor tru på Damphuset også i framtida. – Orkland og omegn trenger et sted som Damphuset, sier hun.
Grønørveien 3, 7300 Orkanger Telefonnummer: 72 48 94 22
Nøsensenteret, 7320 Fannrem Telefonnummer: 72 46 65 00
22 ST-magasinet
Torsdag 24. september 2026
Hege og Daniel Kalland har realisert det som i utgangspunktet kunne se ut som et håpløst prosjekt. Foto: John M. Myrhaug
• Hege og Daniel falt pladask for gården:
- Det ble en «låve story» Bygde seg nytt hus - fem år seinere dukket det opp en eiendom de ikke kunne si nei til.
SØR-TRØNDELAG
SØR-TRØNDELAG
ST-magasinet 23
Torsdag 24. september 2026
Og slik ser det ut i matsalen i etasjen under boligenheten. Men bildet «lyver» litt - salen er mye større enn dette. Foto: John M. Myrhaug
DRØMMEBOLIG JOHN M. MYRHAUG Hege og Daniel Kalland serverer kaffe i stua. Det er for så vidt ikke veldig sensasjonelt når det kommer gjester til gards. Men dette er ikke ei hvilken som helst stue. Og ikke en hvilken som helst bolig heller. Vi befinner oss på gården Auna i Heim. Den ligger ut mot Trondheimsleia, i enden av en sidevei like før du kommer til Mistfjorden. Her er det panoramautsikt fra fire svære vinduer ut mot Vågholmen og den mye større Gussøya litt lenger bak. Her har paret og de tre sønnene på 7, 10 og 12 år laget seg et paradis. Og er du
førstegangsbesøkende, vil du trolig ringe på døra til våningshuset. Men da bommer du. Hege og Daniel bor nemlig på låven i et fjøs som ble bygd under andre verdenskrig. Her er kombinert stue og kjøkken, fire soverom, en hems med kontor, ei lofts-/ TV-stue, en romslig gang og alt som heter våtrom fordelt på 230 kvadratmeter i halvannen etasje. Solgte nyhuset For helheten sin del, må vi starte i 2016. Hege, som er født og oppvokst i dette området, og Daniel fra Kyrksæterøra, bygde seg da et nytt hus et par kilometer nærmere Hellandsjøen. Så fikk de tilbud om å kjøpe Auna som i flere år hadde stått
ubebodd, og paret rykket et langt skritt nærmere å realisere en drøm: Å etablere en arbeidsplass med utgangspunkt i gårdens ressurser gjennom gårdsturisme, dyrehold og grønnsakdyrking. – Vi kjøpte gården høsten 2020, men da hadde vi ingen planer om å flytte hit, forteller Daniel. Men det tok ikke lang tid før planen ble endret. Jula samme året fikk de ideen om å bygge om låven til bolig, og det ble avgjørende for beslutningen om å flytte til gården. – Vi solgte huset vi ganske nylig hadde bygd, og flyttet inn i våningshuset på gården i 2021, fortsetter han. Det var kaos!
Og to kreative hjerner, som ofte «overbyr» hverandre når en idé dukker opp, tok så enda et skritt: De ville ikke bo i våningshuset, men siktet seg inn på låven. Før de begynte på selve boligen, bygde de i 2022 en stor matsal med tilhørende kjøkken i første etasje for virksomheten som har navnet Opplev Auna. – Det kokte mildt sagt oppi hodene våre under planlegginga. Vi har helt siden ungdomstida vært veldig interessert i engelske TV-program om restaurering av gamle gården og slott.
24 ST-magasinet
Torsdag 24. september 2026
SØR-TRØNDELAG
Hege og Daniel har ikke for vane å sitte i sofaen, men her gjør de det etter ordre fra fotografen. Foto: John M. Myrhaug
Det har nok vært en viktig inspirasjonskilde for ideen om bolig i låven, sier Hege. Én ting er å bestemme seg. Noe annet er å gå i gang med et prosjekt som for en menigmann så temmelig håpløst ut. Låven hadde nemlig vært lagringsplass i ca. 80 år, og det hersket kaos der. Hege har bildebevis på at den beskrivelsen er riktig. Ikke turt å regne Daniel jobber til daglig som elektriker og automasjonsingeniør hos Belsvik Elektro AS på Kyrksæterøra. Ikke et helt typisk snekkerfirma, med andre ord. Men han har gjennom opp-
veksten vært med på flere byggeprosjekt sammen med foreldrene, han har pusset opp ei leilighet i Trondheim, bygd hus, og han har også en stor, selvbygd garasje og uthus på samvittigheta.
"
Å bygge om låven til bolig var likevel den største utfordringa. Alt var skeivt og skakt, og vi måtte rette opp mye helt fra bunnen av. Det ble mange spesialløsninger for å få det til. DANIEL
For eksempel besto veggene av trekkfullt panel. De er nå så tjukke at vinduskarmene nærmest har størrelse som en skrivepult. Og for å gjøre en lang historie kort - i desember i fjor kunne de flytte inn. Antall arbeidstimer har de ikke turt å regne på. – Men vi er nok på «noen tusen», sier Hege. De har bevisst utelatt vedfyring, og i stedet lagt vannbåren varme i hele boligen. Penger spart Kaoset som møtte dem på låven da prosjektet var i startgropa, skulle vise seg å bli ei gullgruve for fortsettelsen.
Her fant de både gamle møbler og materialer som nå - helt i deres ånd - er gjenbrukt og kommet til sin visuelle rett. Og de har nesten ikke kjøpt noe nytt i boligen. De har for eksempel vært hyppige gjester i byttebua hos Remidt. Den idylliske lesekroken under trappa opp til hemsen er laget av gjenbrukte materialer, og vi observerer at nattbordet til en av sønnene er en gammel trekasse. Så gjorde de om et altfor høyt spisebord til salongbord ved å kappe beina, og dette avkappet er nå lysestaker i vinduene. Hege og Daniel forteller videre om panelet på stua. Det er tredjesortering full av kvist som ingen andre enn dem
SØR-TRØNDELAG
ST-magasinet 25
Torsdag 24. september 2026
Dette er slett ikke den verste plassen å oppholde seg - på en måte både utendørs og innendørs. Foto: John M. Myrhaug
Hege i glassigloen. Bildet er tatt en regnværsdag i 2024. Foto: John M. Myrhaug
ville kjøpe. De har vinduslister på stua som er gjenbrukt fra fjøsgulvet i etasjen under. Bokhylla i gangen er opprinnelig ei gammel trapp, og kjøkkenet er selvlaget av heltre. Alt innenfor ytterveggene har Daniel tegnet selv. Egeninnsatsen anslår vi til godt over 90 prosent i prosjektet som helhet, og siden han er elektriker har han også lov til å utføre slikt arbeid siden det er i eget hjem. – Vi har nok spart noen hundre tusen bare på dét, sier han. – Hundre prosent «oss» Belysningen er et annet gjennomtenkt tema. I hovedetasjen slipper lyset rett
gjennom boligen - fra de store stueinduene til enden av gangen mot entreen. Det er ikke noe fysisk hinder mellom. I etasjen over er det riktig nok to dører mellom hems/kontorplass og loftsstua, men dørene er utstyrt med glass, nettopp med tanke på å slippe lyset gjennom. Dørene er for øvrig et kapittel for seg. Daniel har bygd samtlige, og det er flere eksempler på plassbesparende løsninger der døra henger på ei skinne og skyves til side ved hjelp av hjul. Dette er en slags «dørjernbane» som både er praktisk og stilig, og som passer inn i resten av stilen. Alle disse løsningene gir boligen sjel og
personlig preg, og så snart du setter foten innenfor dørstokken, blir du overbevist om at du ikke finner en kopi noe sted. – Boligen er hundre prosent «oss», sier Hege, og gløtter bort på Daniel. Kombi-iglo Men det er ikke bare inne på låven de to har lagt ned en gedigen innsats. Rundt selve inngangspartiet er det bygd uteplasser i flere nivå, og de to etasjene er naturlig knyttet sammen med trappeløsninger som både er praktiske og som ivaretar kravene om rømningsveier. Fra kjøkkenet/stua er det en egen trapp - en slags «snarvei» - ned til matsalen
og kjøkkenet. Ja, gjennomtenkt igjen. Området mellom låven og sjøen er delt inn med gjerder - laget av det naturen har å by på, selvsagt - og her beiter det sauer, og alpakkaer på et område like ovenfor. En iglo av glass er selve koseplassen utendørs. – Igloen er et kombinert oppholdsrom og veksthus, forteller Hege.
26 ST-magasinet
Torsdag 24. september 2026
Utsikten fra stua er, forsiktig sagt, upåklagelig. Foto: John M. Myrhaug
Den gamle trappa er blitt til ei staselig bokhylle i gangen. Foto: John M. Myrhaug
Det selvbygde kjøkkenet tar seg så bra ut at maten må bli god av seg selv her.
Et velutstyrt vaskerom har også elementer av gamle materialer i seg
Foto: John M. Myrhaug
Foto: John M. Myrhaug
Sjarmen ivaretatt Så langt om selve bomiljøet, men de to hadde altså i utgangspunktet en forretningsidé, en ambisjon om å skape en arbeidsplass. – Hvordan har næringsvirksomheten gått? – Over all forventning. Sommeren er selvsagt høysesong, og selv om været har vært elendig i år, har vi hatt fullt belegg av gjester. Vi blir ikke søkkrike, men økonomisk forsvarer det en arbeidsplass. Men det er selvsagt fint at Daniel har fast jobb, sier Hege, som har tittelen daglig leder.
Det er Hege som har regjert og bygd om det toetasjes våningshuset til «Hotell Auna». – Det består nå av seks soverom. Det har fått noen malingsstrøk og nytt gulv i første etasje. Vi har forsøkt å ivareta den sjarmen huset har hatt hele tida. En del av opplevelsespakken besto også av to glassigloer for gjestene, plassert litt lenger nord. – To igloer er nå blitt til én. Selv om kommunen har kjempet for at vi skulle få ha den stående, kunne ikke Statsforvalteren godkjenne at den ene lå så nær sjøen, så den er tatt ned. Det må vi jo bare finne oss i.
Glad selger – Og veien videre? Ja, spørsmålet er betimelig og relevant, selv om alt ser ferdig ut. For Hege og Daniel har på en måte avslørt at de lever etter prinsippet om at «når ett prosjekt er ferdig, står nye for tur». – Vi har mange baller i lufta. Blant annet vurderer vi å bygge ei utleiehytte på eiendommen, og vi ønsker å utvikle selve gårdsdrifta med høns som beiter utendørs. Her driver vi såkalt regenerativt landbruk, som ganske enkelt betyr at vi tar vare på jorda og dyrker på lag med naturen.
SØR-TRØNDELAG
Vi ønsker å være mest mulig selvforsynt og ha færrest mulig turer til butikken. I tillegg har vi fått tillatelse til å bygge ei brygge, og det åpner for både turer på sjøen og ikke minst en ny adkomst til gården. – Har den tidligere eieren vært her og sett? – Ja, mange ganger. Han er kjempefornøyd og glad for at barndomshjemmet har fått nytt liv.
SØR-TRØNDELAG
ST-magasinet 27
Torsdag 24. september 2026
Ta turen innom! Anerkjent leverandør av hovedtavler og underfordelinger
Pro Industri Grønørveien 5, 7300 Orkanger - Tlf.: 72 46 74 00 - www.tess.no
Grønørveien Orkanger Tlf. 995 08 418/924 08 172 waatla@online.no
Norges mest moderne avistrykkeri
Din elektriker i Orkdalsregionen Industrihavnveien 100, 7300 Orkanger Tlf. 468 45 332
Tlf. 73 89 40 80 E-post: orkdal@vintervoll.no www.vintervoll.no
Orkanger Grønørveien 54 • 7300 Orkanger www.polaristrykk.no
Vi skaper smartere industri +47 41 11 70 70 post@prodtech.no Grønørveien 7 - 7300 Orkanger
Grønørveien 7, Grønøra, 7300 Orkanger Ordretelefon: 907 61 533 E-post: post@solemas.no
• Bilverksted • Alt innen transport • Isoler glassruter • Grafiske tjenester • Regnskap, revisjon • Mekanisk industri • Miljøindustri • Resirkulering • Kontorrekvisita • Dekk og smøreoljeleverandør • Interkommunalt hav nefellesskap • Reklametjenester • Liftutleie • Tankanlegg for diesel
Hvorfor benytte merkeverksted? Fordi vi kjenner bilen din bedre enn noen andre, og tar vare på den slik den fortjener. Dessuten har påstanden om skyhøye timepriser og dyre originaldeler har gått ut på dato for lengst. Vi har konkurransedyktige priser.
Godkjente merkeverksted
Tlf 72 48 36 00 - Tiltaksvegen 4
Bårdshaug Vest - Tlf. 72 48 40 00
Tiltaksveien 1, 7300 Orkanger. Tlf 72 47 11 00. www.mollerbil.no/orkdal