Issuu

VERDENS BESTE NYHETER

Følg Verdens Beste Nyheter! Verdens Beste Nyheter @verdensbestenyheter @VBNyheter #verdensbestenyheter Spre budskapet!

Nr. 03 | Torsdag 21. september 2017

VELLYKKET KAMP MOT MALARIA | 2

FOTO: BAKEY’S

FOTO: WHO

FOTO: ABBIE TRAYLER-SMITH

www.verdensbestenyheter.no

INDIA SATSER PÅ SOLCELLER | 3

BESTIKK DU KAN SPISE OPP | 4

SLIK BLIR FREMTIDENS BYER Nyskapende byplanlegging bidrar til en mer bærekraftig verden. Av Julie Bjander

Vertikale skoger Den italienske arkitekten Stefano Boeri har spesialisert seg på det han kaller vertikale skoger. Dette er skyskrapere som bruker vegetasjon som en del av fasaden. Bygget vil dermed kunne absorbere CO2 og produsere oksygen, midt i forurensede bykjerner. Lyd isolering, biologisk mangfold og absorbering av svevestøv er andre positive konsekvenser. I 2014 sto et pilotprosjekt ferdig i Milano, og oppfølgere er på vei både i Lausanne i Sveits og Nanjing i Kina. Boeri opplyser på sine hjem mesider at sistnevnte vil absor bere 25 tonn CO2 i året og pro

Av Thea Willoch Njaastad Redaktør, Verdens Beste Nyheter

Kjære leser!

MILJØ Vi blir stadig flere mennesker på jorden. Ifølge FNs progno ser vil befolkningsveksten tro lig øke frem til år 2100, for så å flate ut idet vi er blitt 11,2 mil liarder mennesker. De fleste av oss vil da bo i byer. Derfor trenger vi byplanlegging som tar hensyn til dette, og in novasjon som driver verden fremover. Her er to nyskapen de ideer som vil gjøre fremti dens byer mer bærekraftige.

LEDER

GRØNT Bosco Vertiale, et boligkompleks signert Stefano Boeri, blander vegetasjon med moderne arkitektur og sto ferdig i Milano i 2014. FOTO: STEFANO BOERI ARCHITETTI

dusere 60 kilo oksygen daglig. Oppføring av nybygg gir karbo nutslipp, og disse byggene er intet unntak. Forskjellen er at de vertikale skogene er med på å absorbere både sitt eget og andre utslipp. Tre dimensjoner Verdens første 3Dprintede hus så dagens lys i 2014. Det kinesiske selskapet Winsun sto bak oppfinnelsen. Ifølge forskning.no utgjør ikke materialkostnadene til en villa bygget på denne måten mer enn 30.000 norske kroner. Ulike deler til huset ble prin tet, for så å bli montert. Nå har teknologien kommet enda len ger, og man har printet de før ste komplette husene direkte

på byggeplassen. Ikke bare kan kostnader reduseres med slik teknologi – byggetiden blir også vesentlig kortere. Apis Cor, et russiskameri kansk oppstartsselskap, opply ser at det bare trenger ett døgn på å printe et lite hus. Deretter trengs håndverkere for å gjøre huset beboelig, ved å male, isolere og montere vinduer og dører. Den korte byggetiden gjør teknologien særlig aktuell ved situasjoner hvor behovet for permanent husly er pre kært, for eksempel etter na turkatastrofer. Metoden åpner også for å bruke resirkulerte og lokale materialer, noe som potensielt kan kutte utslipp forbundet med bygging og transport.

Nordmenn tror det står mye dårligere til i verden enn det faktisk gjør. Det kommer blant annet frem i en undersøkelse Norstat utførte for Norad i fjor. Dersom in formasjonen vi eksponeres for kun viser en verden med krig, konflikt og elendighet, Verden tar er det lett å store steg miste troen på fremover, at positiv og norske utvikling er mulig. I denne lesere tredje utgaven fortjener av Verdens å lese om Beste Nyheter utviklingen. kan du blant FOTO: PRIVAT annet lese om innovativ byplanlegging, nedgang i ma lariasmitte og storsatsing på fornybar energi. Disse frem skrittene har ikke kommet over natten, men er resultat av hardt arbeid, politisk debatt og utvikling over lengre tid. Verden tar store steg fremover, og norske lesere fortjener å lese om utviklin gen, slik at de gode nyhetene ikke kun blir enkelthendelser, men eksempler på en rekke positive tendenser som skjer rundt oss hele tiden. God lesning.

VERDENS BESTE NYHETER

Færre smittes av malaria HELSE Av Ingeborg Skov Høye

Infeksjonssykdommen som på begynnelsen av 2000tallet tok livet av rundt én million mennesker årlig, har de siste tiårene hatt en nedgang i spredning og antall dødsfall. Ifølge UNICEF og Verdens helseorganisasjon (WHO) gikk malariadødeligheten fra 2000 til 2015 ned med 60 prosent, noe som betyr at 6,2 millioner liv ble spart. Av disse var 95 prosent barn under fem år. Antall nye tilfeller av malaria er i samme periode blitt redusert fra 146 til 91 til feller per 1000 personer, og ti av landene som hadde utbredt smitte i 2000 er nå malariafrie. Billig behandling Gro Harlem Brundtland, tidligere WHOleder, sa til VG i juni at utviklingen må ses på som et resultat av «et bredt samarbeid mellom sentrale aktører innenfor global helse». Bruk av myggnett og insekt midler, samt effektiv og billig diagnostisering og behandling, er hovedårsakene til nedgan gen. Leger Uten Grenser opplyser til VG at en malariabehandling i dag kun koster 15 kroner. Ambisiøse mål Malaria tar fortsatt rundt 400.000 liv årlig, hvorav 90 prosent av dødsfallene i 2015 skjedde i afrikanske land sør for Sahara. Samme år vedtok derfor WHO en global strategi for malariabekjempelse, der målet er å redusere malariatil feller og dødsfall med 90 pro sent, gjøre minst 35 nye land malariafrie, samt forhindre oppblussing i de landene som allerede er kvitt sykdommen. Ambisjonen er at målene skal nås innen 2030.

VI FÅR FÆRRE BARN Det vil bli født færre barn de neste tiårene, ifølge FN. Det kan føre til en bedre verden. DEMOGRAFI Av Harmeet Kaur

Antall mennesker i verden øker, slik det har gjort i flere tiår – men tallet vil begynne å synke mot slutten av århund ret, ifølge prognoser fra FN. Stor befolkningsvekst blir ansett som et hinder for utvik ling, og har vært knyttet til ressursmangel og utfordringer som matmangel, høy arbeids ledighet og slumstrøk som føl ge av urbanisering. Bistandsmyte I dag er det 7,5 milliarder men nesker i verden, og i 2100 vil jordens befolkning ha vokst til

drøyt elleve milliarder. Befolk ningen i Afrika vil fortsette å øke også etter 2100, mens be folkningen i verdens mest fol kerike områder i Asia vil synke på grunn av færre fødsler. En myte som har stått sterkt siden 1800tallet, er at bistand vil føre til ekstrem befolk ningsvekst. Hans Rosling, pro fessor i internasjonal helse, har vært en viktig stemme for å oppklare misforståelser om bistand og utvikling. Svensken viste at økning i levestandard, mer informasjon og tilgang til prevensjon fører til at foreldre aktivt velger å få færre barn. Om fattigdommen derimot ikke reduseres, vil antall men nesker for hver generasjon dobles eller tredobles, fordi fattigdom fører til større bar nedødelighet – og sjansen for å miste barn dermed vil gjøre at mange familier velger å få flere barn. Rosling har forklart med statistikk fra FN at fattige familier i gjennomsnitt får

ENDRING Økt levestan dard, mer informasjon og tilgang til pre vensjon fører til at foreldre i utviklingsland aktivt velger å få færre barn, noe som kan bidra til utvikling.

FOTO: MR HASAN/ADB

fem barn, hvorav fire lever opp. To foreldre blir erstattet av fire barn, og befolkningen vil dermed på sikt dobles. Levealder og fødselsrate Der barnedødeligheten er lav, får foreldre i gjennomsnitt to eller færre barn, og i et lengre løp vil befolkningsveksten synke eller forbli flat. To forutsetninger påvirker befolkningsveksten: levealder og fødselsrate. Over hele verden går levealderen opp og spedbarnsdødeligheten ned fordi flere får tilgang til helse tjenester. Det fører til at befolkningen vokser – men det er midlertidig. Fordi levestandarden blir bedre i store deler av verden, og flere får tilgang til helse tjenester, velger foreldre å få færre barn. Etter et par generasjoner vil befolknings veksten synke, ettersom det blir flere eldre mennesker på jorden enn barn som blir født.

VERDENS BESTE NYHETER

FORNYBAR REVOLUSJON I INDIA Hvis Parisavtalen skal oppfylles, må alle land bidra. India satser på sol. ENERGI Av Silje Eriksen

De siste årene har det vært en tydelig global satsing på utvik ling av rene, fornybare energi kilder. En overgang fra fossil til fornybar energi vil redusere verdens klimagassutslipp og samtidig bidra til at Parisavta lens togradersmål kan nås. India er verdens nest mest folkerike land, og ifølge Ver densbanken mangler fortsatt 20 prosent av befolkningen tilgang til energi. Det vil landet gjøre noe med. Satser på sol Solenergien som årlig treffer jordoverflaten tilsvarer flere tusen ganger verdens energi forbruk. Det er denne energi en India nå satser tungt på. Med prosjektet National Solar Mission, startet i 2010, vil India etablere et solkraftnett på 100 gigawatt (GW) innen 2021/2022. I dag er verdens totale produksjonskapasitet for solenergi på cirka 303 GW. Satsingen er en del av

regjeringens mål om en pro duksjonskapasitet på 175 GW fornybar energi innen 2022, noe som vil gjøre India til en av verdens største produsenter av grønn energi, og bidra til å nå landets mål om 40 prosent fornybar energi innen 2030. «Et prakteksempel» Vivien Foster, energiøkonom i Verdensbanken, kalte India «et prakteksempel som viser at ren energi ikke er en byrde, men heller det motsatte – en stor mulighet», i et intervju

FORNYBART India satser stort på solenergi. Ved hjelp av disse solcelle panelene får innbyggerne i landsbyen Tinginaput strøm til hjem mene sine. FOTO: DFID/ABBIE TRAYLER-SMITH

Bruker mobilen som legekoffert HELSE Av Thea Willoch Njaastad

Hvordan kartlegge hvor helse behovene er størst? Forskere ved Universitetet i Oslo har utviklet DHIS2, et system som registrerer helseinformasjon – og kan brukes fra mobilen. – Ved å kartlegge helsedata får man tilgang til informasjon om hvilke områder som har malariautbrudd, hvor mødre dødeligheten er størst og hvor man bør sette inn ressurser. I tillegg til dette fungerer syste met på individbasis, ved at brukerne får beskjed via SMS om at de skal til kontroll og om hvilket løp som er lagt for videre oppfølging, forklarer forskningsleder Kristin Braa. DHIS2 gir altså myndigheter oversikt over situasjonen på bakken, samtidig som bruker ne får personlig oppfølging.

DHIS2 (District Health Information System 2) brukes fra datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner av helse personell i 47 land. Siden 1994 har forskere ved Institutt for Informatikk ved UiO utviklet systemet, som er gratis, åpent tilgjengelig og finansieres av blant annet Norad og Forskningsrådet. Afghanistan skal de neste fire årene implementere DHIS2 i flere provinser. Ali Hussain Jafari fra det afghanske helsedepartemen tet sier at systemet vil gjør at helseinformasjonen alltid er oppdatert. – Med systemet vi har i dag, får vi inn data fra distriktene hvert kvartal. Det vil være en stor fordel at informasjonen oppdateres fortløpende, og at vi ikke er avhengige av helsejournaler på papir, sier Jafari.

med magasinet National Geographic tidligere i år. Som et ledd i prosessen for å redusere avhengigheten av fossile brensler, vil myndig hetene foreta endringer i transportsektoren. India har et av verdens største jernbane systemer, som strekker seg over mer enn 66.000 km, og i februar sa finansminister Arun Jaitley at minst 7000 togstasjo ner skal bruke solenergi. Arbeidet med å installere solcelleanlegg på stasjonene er allerede i gang på 300 av dem.

For å redusere landets om fattende luftforurensning og import av petroleum, tar India sikte på å utelukkende selge elbiler fra 2030, ifølge landets energiminister Piyush Goyal. Elbilindustrien skal subsidi eres i to–tre år, og deretter antas det at forespørselen vil drive produksjonen videre. Ifølge en rapport fra tenke tanken NITI Aayog og Rocky Mountain Institute kan dette bidra til å redusere landets karbonutslipp med 37 prosent innen 2030.

Vaksine mot rotavirus vil redde liv HELSE Av Marthe Nymoen

RETT I HÅNDA Systemet DHIS2 gir myndighetene oversikt over helsesituasjo nen, samtidig som brukerne får personlig oppfølging.

Hver dag dør rundt 1300 barn av diaré, og rotavirus er den fremste årsaken til tarm infeksjonen. Nå har Leger Uten Grenser testet en ny og billigere vaksine mot viruset som kan forhindre at tusenvis av barn dør. Den trenger ikke å oppbevares kjølig, og vil derfor kunne distribueres i områder uten tilgang til elektrisitet. Den nye vaksinen vil koste under 25 kroner per dose, mens dagens vaksine koster rundt hundre kroner. – De aller fleste som dør av rotavirus, er barn i fattige om råder. Bare 7 prosent får den nåværende vaksinen. Dette er både grunnet utfordringer med nedkjøling og logistikk, men også at den er for dyr.

MEDISIN Prøvene av den nye vaksinen ble sendt hit, til en lab i den nigerske byen Maradi. FOTO: SÉVERINE BONNET

Den nye vaksinen gjør at de som er mest utsatt vil få til gang, sier lege Øyunn Holen i Leger Uten Grenser. Over fire tusen barn deltok i testingen, som ble utført i samarbeid med blant annet helsedepartementet i Niger. Nå gjenstår bare godkjen ning fra WHO. – Jeg tror vaksinen kan være klar til bruk innen ett år, sier Holen i Leger Uten Grenser.

VERDEN I TALL

VERDENS BESTE NYHETER

RKET TRY K ME

0 E DIA – 2

GJØR SØPPEL OM TIL EN RESSURS Søppel skader miljøet i en rekke land. Nye innovative løsninger gjør at mer avfall blir resirkulert og gjort om til nye produkter.

Søppel blir ressurs I Tanzania er plastavfall et økende problem, men

9 av 10 KILDE: SDG-RAPPORT 2016

Av Silje Eriksen

Forbyr plastposer Den globale utfordringen knyttet til avfallshåndtering har i større grad kommet på den politiske agendaen. Pro blematikken adresseres blant annet i FNs bærekraftsmål, og stadig strengere internasjonal lovgivning styrker mulighete ne for en positiv utvikling. I tråd med grønne, globale tendenser har mange land lagt føringer på markedet gjennom avgiftskrav eller forbud mot enkelte forbruksvarer i plast som kastes i enorm skala. I 2002 innførte Bangladesh, som første land i verden, et forbud mot plastposer. Flere andre land har fulgt etter, deriblant Rwanda og Marokko. Frankrike skal fra 2020 forby engangsbestikk, kopper og tallerkener i plast.

KILDE: MDG-RAPPORT 2015

land samler i dag inn statistikk om sin egen utvikling

MILJØ Ifølge Det europeiske miljø byrået (EEA) blir stadig mer avfall i EU og EØSland resirkulert, og flere land utvikler bærekraftige systemer for avfallshåndtering. Slike systemer er imidlertid ikke like godt etablert i andre deler av verden, og særlig plastavfall er blitt et stort problem. Ifølge Verdens økonomiske forum resirkuleres kun 14 pro sent av verdens plast, og cirka åtte millioner tonn ender opp i havet hvert år. Dersom utvik lingen fortsetter, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050.

av verdens befolkning over 15 år kunne lese og skrive i 2014

RI KE

MIL JØ

85%

tilfeller av malaria i Sri Lanka siden 2012 KILDE: ELIMINATING MALARIA, WHO 2016

SORTERING Den globale utfordringen knyttet til av fallshåndtering har i større grad kommet på den politi ske agendaen de siste årene. FOTO: TIMOTHY TAKEMOTO

gründerbedriften EcoAct Tanzania gjør avfall til en ressurs ved å produsere plan ker av resirkulert plast. Dette er et eksempel på såkalt opp sirkulering – at biprodukter eller avfallsmaterialer omformes til nye materialer eller produkter. Gjennom opp sirkulering kan utfordringer bli til muligheter. Mens statlige systemer utvikles, bidrar altså private aktører og ideelle organisasjo ner med oppsirkulering og utvikling av bærekraftige in novasjoner. Nye miljøvennlige produkter lanseres på det glo bale markedet til en fornuftig pris. Ambisiøse gründere utvikler materialer som er bio logisk nedbrytbare, vannopp løselige og til og med spiselige. Til å spise opp Med bedriften Bakey’s ønsker indiske Narayana Peesapaty å utkonkurrere plastbestikk, én skje av gangen. Peesapaty har utviklet spise lig bestikk med høyt nærings

innhold og i ulike smaker. Bestikket består hovedsakelig av durra, en værbestandig kornplante i hirsefamilien som krever lite vann for å vokse, og dermed er mye mer miljøvennlig enn for eksempel ris. Vannoppløselig Ifølge en studie publisert i journalen Science i 2015 er Indonesia verdens nest største bidragsyter til plastavfall i havet, og øystaten illustrerer behovet for vannoppløselige materialer. Indonesiske Kevin Kumala og David Rosenqvist fra Bali i selskapet Avani utvikler bæreposer fra grønn saken kassava. Posene er ikke bare biologisk nedbrytbare, de løser seg raskt opp i lunkent vann og kan drikkes. Disse gründerbedriftene bi drar ikke bare til nyskapende og bærekraftig avfallshåndte ring, men skaper også arbeids plasser og møter en etterspør sel i et stadig mer miljøbevisst globalt marked.

2,6 mrd. mennesker har fått tilgang til vann siden 1990 KILDE: FN 2015

HVA ER VERDENS BESTE NYHETER? Verdens Beste Nyheter formidler fremskritt fra utviklingsland og løsninger på de utfordringene verden står overfor. Vi tror på at nyansert kunnskap om verden skaper håp – og at håp skaper motivasjon for handling. Les flere gode nyheter på verdensbestenyheter.no Redaksjon Journalister Anine Andersen, Julie Bjander, Silje Eriksen, Ingeborg Skov Høye, Harmeet Kaur, Marthe Nymoen og Daniel Salole Redaktør Thea Willoch Njaastad Layout Mads Størdal Vegstein Prosjektleder Ann-Therese Kildal