Issuu

ANNONSEBILAG

r å tt y n t d o g g God jul o Rema 1000 Midt-Norge:

Dette er måten vi jobber på Høstens mest smakfulle eventyr kommer fra Røros Les mer på side 10-11

Drømte om Rema-jobb som barn, nå er Mia sjefens nærmeste Les mer på side 8-9

Lurer du på hvordan vi jobber i Rema 1000? Bli med på innsiden av dette magasinet og finn ut mer om vårt fokus på lokale produkter og det å være en del av lokalmiljøet. Vi har samlet en rekke artikler om våre flinke folk, der vi møter dem på jobb eller sammen med lokale leverandører.

ANNONSEBILAG

Til våre kunder og lesere 2017 har vært et spennende år for Rema 1000. Og midt oppe i alt som har skjedd, har vi i Rema 1000 Midt-Norge klart å få frem flere kjøpmenn, lokale varer og sterke samarbeidspartnere, på en helt ny måte. Sammen med Adresseavisen Brand Studio har vi laget en serie nyskapende type artikler om hverdagslivet for våre mange, flotte kjøpmenn, og hvordan de samarbeider med lokale og regionale leverandører. Gjennom 15 ulike artikler har vi blant annet besøkt den fantastiske krabbefangsten ved Hitra, vi har møtt mennesker og dyr i den rene fjellufta på Røros, vi har truffet offensive kjøpmannsfamilier og vi har fått vist frem energiske unge talenter som vil opp og frem i Rema 1000. Det er mange tusen mennesker her i Midt-Norge som har lest artiklene våre og gitt oss utrolig gode tilbakemeldinger, så det er vi veldig glade for. Forhåpentligvis vet kundene nå litt mer om livet i våre 34 trønderske butikker utenom Trondheim. Våre kjøpmenn vil gjerne være en viktig og positiv del av lokalmiljøet sitt, så vår sterke satsing på lokale kvalitetsprodukter passer veldig godt inn i profilen vår. Og hva er vel bedre enn fersk krabbe fra trøndelagskysten, karbonader fra Meråker, ferskt lammekjøtt fra fjellregionen, pølser fra Gauldalen, urter, poteter og andre gode grønnsaker fra Frosta. Til og med for oss som jobber i Rema 1000 Midt Norge har det vært inspirerende å lese om våre flinke kjøpmenn og deres medarbeidere. Vi kjenner dem jo så godt fra før, men å bli med dem i tekst og bilder ute i sine butikker, ute i bakeri, krabbefabrikk eller midt i gulrotåkeren; ja, det har gjort oss ekstra stolte over den jobben som gjøres i Rema 1000 og blant våre samarbeidspartnere. Ved å ha dyktige mennesker med de riktige holdningene, gjøre de riktige tingene, jobbe hardt og ha det morsomt mens vi holder på, har vi lykkes med å skape en solid virksomhet som er lønnsom ikke bare for våre kjøpmenn og for bedriften – men også for kundene. Og målsetningen for 2018 er selvsagt fortsatt at Rema 1000 skal ha et godt utvalg av dagligvarer av god kvalitet, til de laveste prisene. Det er vårt nyttårsløfte til deg, kjære kunde! Dette er måten vi jobber på. God jul og godt nyttår fra oss i Rema 1000 Midt-Norge! Med hilsen

Direktør Vidar Andersen, Rema 1000 Midt-Norge Innhold: Adresseavisen Brand Studio Design: Adresseavisen Marketing Studio

- Vi er så nær Rema-butikken at denne nesten kan krabbe inn selv Kjøper du krabbe i Rema 1000-butikken på Hitra, er den trolig fisket opp av havet samme dag og like i nærheten. - Ferskere råvarer enn dette, får du ikke, sier Rema-kjøpmann Odd Christian Stellander (28), eller Odde blant kjentfolk. Han titter fornøyd på en ny ladning kravlende ferske Hitra-krabber. Vi er med ham på kaia hos Hitramat, verdens største krabbefabrikk. Her kommer krabbebåter og fiskebåter inn med fangsten fra sjøen rett ved. Delikatessene sendes deretter til ulike mottakere over hele landet.

SER PÅ RÅVARENE Odde er en av mange som kjøper krabbe fra Hitramat. Han tar gjerne turen innom for å hilse på og se råvarene, før de foredles og kommer til butikken. Ved kaia møter vi den bare 21 år gamle Magnus Letnes, som nylig kjøpte seg båten «Nordfjell» for å etablere seg som krabbefisker. Denne litt forblåste julidagen leverte han 700 kilo krabber til HitraMat.

ANNONSEBILAG

Rema-butikken. Etter å ha gått Talent-programmet i Rema, fikk han for noen år siden tilbud om å ta over Rema-butikken på Hitra. - Å få muligheten til å være Rema-kjøpmann er fantastisk. Vi skaper arbeidsplasser her ute, med det som dessuten er et skikkelig trøndersk konsept. Det gjør meg stolt og glad, sier Odde. Med på flyttelasset var også samboer og ett barn. Hun fikk seg raskt jobb ved ungdomsskolen ikke langt unna, og nå er det unge paret godt etablert i lokalsamfunnet. - En bra dag på sjøen, sier han fornøyd. Enkelte av krabbene han har levert havner trolig i Oddes egen Rema-butikk på Fillan, der krabbe er blant de lokale råvarene som akkurat denne butikken satser på. Dette henger sammen med

unike lokale matvarer. - Vi selger lokal krabbe og gårdsmat, som sau og hjort fra Dalpro, foruten øl fra Bryggeriet Frøya. Vi ser også etter stadig nye muligheter for flere lokale produkter, for

- Å få muligheten til å være Rema-kjøpmann er fantastisk. Vi skaper arbeidsplasser her ute, med det som dessuten er et skikkelig trøndersk konsept. at Rema 1000 nå øker fokuset på sunn og kortreist mat i de ulike butikkene. Det betyr at de ulike Rema-butikkene kan ha helt

det er flere og flere som spør etter den type mat- og drikkevarer, forklarer Odde. - Det er flott at våre kjøpmenn har

fokus på lokale varer. Hitramat er en av våre store leverandører også på nasjonalt nivå, så for Hitra sin del er det dobbelt positivt at vi klarer å satse mer på salget av slike produkter, forklarer regiondirektør Vidar Andersen i Rema 1000 Midt-Norge. Smilet og latteren er aldri langt unna hos den unge kjøpmannen. Som andre kolleger har han tross sin unge alder, jobbet seg opp gjennom Rema-systemet. Allerede som 14-åring reiste han inn fra Hovin for å jobbe som ekstrahjelp hos Rema 1000 på Bromstad, for øvrig den aller første ordinære

LETTVINT - Her er alt så lettvint. Det er null stress. Ikke er det rushtid, heller, og jeg opplever folk som mindre stresset. Man har tid til å prate med hverandre. Da vi lette etter hus fikk vi kjøpt en bolig langt over standard og størrelse som det vi hadde i byen. Å stå opp i eget hus på morgenen og se utover havet; det er ren balsam for sjelen, sier Odde. Han setter pris på at jobben som kjøpmann er så fleksibel. Å drive egen forretning er ikke en åtte til fire-jobb, bekrefter han, men det er likevel store muligheter for å styre hverdagen for seg selv og

familien. Inne i Rema-butikken viser Odde oss rundt. Det er tidlig morgen denne julidagen, så det er ganske rolig. Men sommer på Hitra betyr stort sett travle dager for de som jobber her. Kanskje er de fastboende på ferie, men hyttefolket, turister og andre besøkende mer enn veier opp for det. TRAVEL SOMMER Oddes nestkommanderende (NK) står og pakker opp matvarer, som skal inn i kjøledisken. Diasafitti Rødde er blant de rundt 15 ansatte i denne Rema-butikken. Den travle sommeren plager ikke henne. - Jeg stortrives her! Og det er bare gøy at det er mye å gjøre, sier hun, før hun må løpe for å hjelpe noen kunder. For når kundene spør etter noe, så skal man hjelpe dem frem til det de lurer på. - Det handler egentlig om oppdragelse. Vi som jobber i Rema skal være folkelige, joviale og med beina trygt plantet på bakken. Vi er her for kundene våre først og fremst, sier Odde.

ANNONSEBILAG

Historien om et ekte trøndersk krabbe-eventyr Hver høst kommer regn og kjølige netter, men samtidig kommer årets beste krabber i din lokale butikk. Dette er historien om hvordan en trøndersk bedrift tok et produkt ”ingen” ville ha og skapte en internasjonal suksess. Midt i den trønderske kystperlen har Hitramat gjennom snart 90 år bygd seg gradvis opp til å bli Norges og verdens største krabbeprodusent. Rema 1000 henter alle sine krabbeprodukter hos Hitramat. Avtalen sikrer topp kvalitet, levert til alle deres norske butikker, bokstavelig talt bare timer etter at en er fisket opp fra det klare og rene

farvannet langs Norges kyst. - Ferskere får du det ikke, sier Aleksander Fjeldberg, markedskoordinator i Hitramat (til høyre på hovedbildet). EKSOTISK DELIKATESSE Rundt 1930 var Ansnes blitt et handelssted av betydning. I sentrum lå SA Fjeldværs Eftefølgere, en dagligvarebutikk med dampskipsekspedisjon. Siverts sønn Anton Fjeldvær begynte å ta imot taskekrabbe, en råvare

som den gangen var lite populær som mat for folk på kysten. Men Anton kokte krabben og solgte den til kunder i Trondheim, for i storbyene ble krabbene sett på som en eksotisk og spennende delikatesse. I 1950 begynte Anton begynte å eksportere levende taskekrabber til Stockholm. Krabbene, som lå pakket i kasser med tang, var imidlertid vanskelig å få fram til mottakerne i live. Men Anton

Fjeldvær visste råd: Sjøfly, rett fra Hitra til Stockholm. Faktisk så pakket man pontongene på sjøfly fulle med Fjeldværs «Extra fina flykrabbor», en delikatesse som raskt ble svært så populær i Stockholm (se bildene ute til høyre). På Hitra snakkes det fortsatt om festen som brøt løs da de fikk beskjed via telefon, om at frakten var kommet frem. Sivert Fjeldvær var Antons sønn, og fra ei brygge på Ansnes startet

han selskapet Hitramat. Her ble fiskemat laget for hånd, fiskekakene ble stekt i stekepanner og fraktet ut til forbrukerne via kjøpmenn i hele distriktet. «Hitramat på alle fat», ble slagordet. Produksjonen ble etterhvert både automatisert og strømlinjeformet. Ennå var krabben bare en bigeskjeft. Krabbesesongen varte bare fra 10. september og et par måneder inn i høsten. Da Sivert Fjeldvær gikk bort, kom dagens Anton Fjeldvær (59) inn som leder

ANNONSEBILAG

- Det var ikke all verdens fangst i dag, men vi stortrives uansett, sier de to pensjonistene, som akkurat har dratt opp krabbeteinene. De er ganske typiske eksempler på den sjarkflåten som leverer til Hitramat. Ingen fabrikktrålere her, kun rundt 250 sjarker med lokale fiskere. Fangsten fra «Mea» går inn i et lager og krabbene fordeles etter kjønn. Så skannes de for å kartlegge kjøttinnholdet. Avhengig av kjønn og mengden kjøtt så går krabbene til bedøvelse og deretter slakt, før kjøttet til slutt pakkes. - Krabbene skal ikke oppleve smerte under slaktingen, sier kvalitetssjef Anna Parafjanowicz. - Strenge regler skal det være. For oss er dette helt naturlig. Miljø, kvalitet og matsikkerhet er utrolig viktig for Hitramat, sier Fjeldberg. En del av krabbene blir også fryst med ”superkjøl”, en metode for raskt og få ned temperaturen i produktet, noe som sikrer lav temperatur gjennom hele distribusjonskjeden. - Samarbeidet vårt sikrer Hitramat en tilgang til hele det norske markedet, og det sikrer våre

på slutten av 1970-tallet. I 2002 flyttet bedriften inn i nye tidsriktige lokaler på Hitra Fiskerihavn på den vesle Kuøya, i det som den dag i dag er Europas mest moderne fabrikk for taskekrabbe. Med en Anton Fjeldvær fortsatt med i ledelse og eierskap, så er dette på mange måter fortsatt en familievirksomhet. Tilbake til nåtiden. Det er en augustdag i 2017. Vi besøker Hitramat for å følge hele produksjonen av hele Norges krabbe-delikatesse. Aktiviteten i fabrikken avhenger av tilgangen på råvarer. Akkurat denne dagen

gen på sensommeren, så kan det være opptil 50 tonn krabbe som behandles i fabrikken. FULL FART - Her er det full fart. Og kvaliteten er på topp nå på sensommeren og høsten, forteller markedskoordinator Aleksander Fjeldberg, for øvrig oldebarn av grunnlegger Anton Fjeldvær. Selv om taskekrabben finnes i stort omfang rundt Hitra, så har Hitramat 32 mottaksstasjoner i hele Norge – fra Myre i nord til Birkenes i sør. Denne dagen er brødrene Arvid og Rolf Aukan innom med sjarken

- Samarbeidet vårt sikrer Hitramat en tilgang til hele det norske markedet, og det sikrer våre kunder helt fantastiske produkter.

er det full fart. Rundt 110 ansatte er i sving med å motta, slakt og pakking av krabbekjøtt. I løpet av slike enkeltdager i toppseson-

«Mea» og leverer fangsten. 470 kilo viser vekta oppe på kaia ved Hitramat.

kunder helt fantastiske produkter, sier Vidar Andersen, regiondirektør i Rema 1000 Midt-Norge. Han er stolt av hvordan de to aktørene har klart å etablere et samarbeid tuftet på lokal historie, gode råvarer, sikkerhet og miljø, samt effektiv distribusjon til alle kjedens butikker. Blant de Rema-kjøpmenn som gladelig tar imot krabbeprodukter fra Hitramat, er Stian Lurvik ved Rema 1000 Ilsvika og Frode Ledal i Rema 1000 Oppdal. De kan vanskelig tenke seg noe bedre enn de fantastiske råvarene fra

Trøndelagskysten: - Kundene spør oftere og oftere etter gode lokale varer, sier de to. SATSER UTENLANDS Hitramat er nå et selskap i konsernet Conchilia AS. Her ligger også andre selskaper inne, for å kunne stå mer støtt i fremtiden. I den sammenheng er selskapet Nordisk Krabbecompagni etablert i Danmark, for å utvikle det europeiske markedet. Det som skjer overgår nok selv Sivert Fjeldværs villeste drømmer, da han kom til Ansnes for 112 år siden.

ANNONSEBILAG

Gift med hverandre – og med Rema 1000 Da Joakim Gjertsen (31) fra Trondheim fikk muligheten til å bli Rema-kjøpmann på Frøya, var ikke kona Lotte vanskelig å be. Nå lever og ånder de for Rema 1000-butikken ytterst i det trønderske øyriket. - Ja, det blir mye Rema 1000-prat når man er gift og jobber sammen. Vi prøver å snakke om andre ting også, men egentlig prater vi jo om butikken hele døgnet, ler Lotte (29). - Og det trives vi med. Å drive en Rema 1000-butikk er mer enn en jobb, det er en livsstil, føyer Joakim til. - Butikken er vel mer som vårt tredje barn, kommer det kvikt fra Lotte. Vi møter dem på Frøya en erketrøndersk julidag. Det unge ekteparet utfyller hverandre. Begge smiler og ler, og snakker åpent om gleder og utfordringer med Rema-livet. Joakim er kjøpmannen, mens Lotte har postog personalansvar og alt annet som måtte dukke opp i løpet av en vanlig arbeidsdag. Hun er opprinnelig vernepleier, men da kjøpmann-muligheten for Joakim kom, så tok hun den nye yrkesutfordringen på strak arm. Vi møter de to i Rema-butikken, som ligger bare et par hundre meter fra sjøen, der det skummer lett på bølgene utenfor vakre Sistranda. Overgangen fra livet i Trondheim har gått bra for begge to, til og med for Lotte som opprinnelig

er fra Porsgrunn i Telemark. - Været og temperaturen er jo helt annerledes enn hjemme, men det går fint. Vi stortrives på Frøya og Hitra. Folk her har tatt så utrolig godt imot oss, synes hun. Joakim har gått samme vei som så mange andre Rema-kjøpmenn. Han startet i butikken på Havstein på Byåsen. Der avanserte han til nestkommanderende (NK). Som NK i en Rema-butikk kom han da i posisjon til å kunne komme inn i Talent-programmet, som gir potensielle kjøpmenn riktig kompetanse. Og slik gikk det. STORTRIVES - I utgangspunktet hadde jeg vel tenkt på en butikk i Trondheim, men da Frøya kom opp som et alternativ, så var det lett å bestemme seg. Her stortrives jeg, forteller Joakim. I 2014 og slo det unge paret seg ned på kysten, først for en annen kjøpmann. I juni 2016 kjøpte de butikken. - For min del har jeg jo fått en sterk forståelse for det å drive butikk, noe som i sin tur øker forståelsen for Joakims utfordringer, sier Lotte, mens både hun og andre løper inn og ut av det vesle kontoret. - Å være kjøpmann i Rema er en

ekstremt operativ jobb. Og det er slik jeg liker det. Ingen dager er like, ingen oppgaver for små, sier Joakim. Ett av fokusområdene i Rema 1000 fremover er lokale råvarer i de ulike butikkene. Med SalMar i nabolaget er det gode råvarer på plass i butikken allerede. Men Joakim ser på ytterligere muligheter for å få inn enda flere gode lokale råvarer. - Folk flest er mer og mer opptatt av kvalitet, lokale råvarer og sunne produkter, som fisk fra SalMar og Frøya-øl, som er blant produktene vi har her, forteller Joakim. Fokuset på lokale råvarer henger også naturlig sammen med den rollen en Rema-kjøpmann får i nærmiljøet. Som kjøpmann får man fort en viss status eller rolle. Joakim er bevisst på akkurat det. - Rema-kjøpmenn skal være ydmyke og folkelige og være med på å skape noe i lokalsamfunnet. Det tror jeg er det viktigste, sier Joakim. - Joakim og Lotte er et godt eksempel på det vi kaller kjøpmannspar, noe vi ønsker å satse mer på i fremtiden. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Vidar Andersen, direktør i Rema 1000 Midt-Norge.

RIKTIG INNSTILLING Han er godt fornøyd med at Talent-programmet i Rema 1000 til stadighet produserer flinke kjøpmenn, med riktig innstilling og forståelse for l lokalsamfunnet. - Jeg kjenner jo programmet godt etter å ha vært med på å bygge det opp, og det er etter min mening det beste i sitt slag i Norge. Vår ambisjon er å finne kjøpmannstalenter og deretter gi dem den kompetansen og støtten de trenger for å drive en Rema 1000-butikk, forklarer Andersen.

Tilbake på Frøya. Joakim ser hyppig på klokka nå. Det er mye å gjøre. Vi treffer dem i juli og det er høysesong for både denne butikken og andre i lignende områder. Et stort antall hyttefolk og turister betyr at befolkningstallet på Frøya øker kraftig om sommeren. - Så det gjelder det å stå på og være effektive. Vi kan ikke henge rundt her hele dagen, flirer Lotte, etter febrilsk å ha prøvd å få sin ekte(kjøp)mann til å skru på sjarmen for fotografen.

ANNONSEBILAG

Rema-brødrenes drøm ble virkelighet på Fosen Veien kan synes lang fra det storbylivet i Trondheim til å drive Rema 1000-butikker på Fosen. Men for brødrene Ronny (31) og Ketil Bremnes (26), så var de enorme mulighetene på Fosen altfor gode til å bare la de passere. Ronny (til venstre på hovedbildet) var først ute med å melde overgang til Fosen. Han var nestkommanderende (NK) i Rema 1000-butikken på Torvet i Trondheim og han hadde gjennomført Talent-programmet i Rema 1000 som utdanner nye kjøpmenn, da tilbudet om å ta over på Brekstad kom opp for fem år siden. - Brynjar Hovstein, (daværende regiondirektør Rema 1000 Midt-Norge) var flink å utfordre meg. Etter et par turer hit sammen med familien, så bestemte vi oss for å ta muligheten. Jeg så at det kunne ligge an til sterk vekst i folketall og investeringer knyttet til den nye hovedflystasjonen, blant annet. Og det betød enorme muligheter for butikkdriften, forteller Ronny. BLE FOSNING Etter bare 90 dager senere var han blitt fosning. I en alder av bare 26 år var han kjøpmann for

egen Rema-butikk. Sammen med samboeren og en liten datter fant han seg en bolig et stykke utenfor Brekstad. De første årene var preget av mye arbeid og behovet for å bli kjent med både butikkdrift og lokalmiljøet. - Jeg jobbet vel egentlig ganske mye, men for meg var det viktig med en god start. Siden jeg er fra Trondheim så var jeg jo helt ny her ute, og det er viktig for en Rema-kjøpmann å komme godt inn i lokalmiljøet. Og det har gått kjempebra, folk har virkelig tatt godt imot meg og familien, forteller Ronny. Ronny og familien flyttet etterhvert inn til selve Brekstad, noe som gjorde hverdagen adskillig lettere for den vesle familien. I dag har den vokst til fem medlemmer. - Vi har bidratt bra til befolkningsveksten, nikker Ronny. Samboeren jobber for øvrig også i butikken. Etter oppstarten tok han kontakt med broren Ketil hjemme i Trond-

heim, og lurte på om han hadde lyst å komme til Brekstad for å bli NK (nestkommanderende). - Etter en kort betenkningstid så var det tydelig at det var store muligheter i Rema, og ikke minst her ute på Fosen. Så da var det bare å hive seg rundt, ler Ketil. Etter rundt to år med hard jobbing som storebrors NK, søkte også Ketil Talent-programmet i Rema. I 2016 tok 25-åringen over Rema 1000 Åfjord. - Jeg kjente til butikken litt fra før og så potensialet. Som flere andre steder på Fosen har det vært en fin utvikling i Åfjord, så det er gode muligheter for vekst, sier Ketil. Begge brødrene nevner de store samfunnsinvesteringene og utviklingen generelt på Fosen, som viktig for deres avgjørelse om å forlate Trondheim. Foruten butikker på Brekstad og i Åfjord, er det Rema 1000-butikker i Rissa og Botngård også, som vil nyte godt

av investeringene på Fosen. IKKE SENE Å BE Når vi ber dem bli med opp på taket av Rema-butikken for å ta bilder, er de ikke sene å be. Vel oppe på taket sitter latter og meldinger løst mellom Rema-brødrene. Begge kjenner seg sterkt knyttet til målet om å være operative ledere, med folkelighet og positiv tilknytning til lokalsamfunnet. Telefonen hans ringer. Det er bedriften Rørosmat som tar opp bestilling. Selv om det er et stykke unna Brekstad, så er denne type produkter viktig for både Rema 1000 som kjede, og de ulike butikkene. Foruten mat fra ulike deler av Trøndelag, er egg fra Roan noe som kundene på Brekstad og Åfjord kan kjøpe. Og mer skal det bli. - Rema 1000-butikkene har store muligheter for å samarbeide med lokale produsenter. Dette er en viktig satsing for oss og hver en-

kelt Rema-butikk skal kunne ha et helt unikt tilbud på lokale produkter, sier Vidar Andersen, regiondirektør i Rema 1000 Midt-Norge. Om brødrene sier han: - De går foran og viser hvordan vi ønsker å utvikle våre kjøpmenn med kompetanse og kunnskap om kundene i det samfunnet de er en del av, sier Andersen. JOBBER HARDT Ronny og Ketil er fortsatt tidlig i sin karriere, men stortrives i jobbene sine. De jobber hardt, men setter pris på stor fleksibilitet og frihet i arbeidshverdagen. Som brødre i like roller, så bruker de gjerne hverandre for å utveksle erfaringer rundt kjøpmann-rollen. - Dette er jo mer enn en jobb, det er en livsstil, slår Rema-brødrene fast.

ANNONSEBILAG

Drømte om Rema-jobb som barn, nå er Mia (20) sjefens nærmeste Allerede som fire-åring sa Mia Therese Langørgen til familien at hun skulle jobbe i en Rema-butikk når hun ble stor. I mai ble 20-åringen ansatt som nestkommanderende for Rema 1000 på Melhus Torg. - Det var nok en del som ble overrasket da jeg fikk jobben. Mange gikk automatisk ut fra at Kristian (Lorvik, kjøpmannen) hadde valgt en mann, da de hørte at noen var ansatt i jobben. Så det var litt morsomt å fortelle at det var jeg som faktisk fikk jobben, smiler Mia.

Melhus sentrum. Det er en perfekt oppgave for den unge melhusbyggen. - Jeg trives med ansvar og store oppgaver. Vi har så utrolig mange flinke og ansvarsfulle medarbeidere her, at jeg ikke er noe redd for hvordan dette skal gå, sier hun.

Vi treffer henne en torsdag i juli. Kjøpmann Kristian er på ferie, så fra denne uka er det Mia som er sjef for Rema-butikken midt i

Mias jobb som nestkommanderende (NK), innebærer i korthet at hun har helt vanlige oppgaver, samtidig som hun fungerer på

vegne av kjøpmannen. NK-rollen i Rema-systemet er et springbrett for talenter som deretter kan være aktuelle for Talentprogrammet, som i sin tur kan åpne muligheten for å ta over en Rema-butikk på egen hånd. Mia stortrives i rollen og er ærlig på at hun tror det kan være starten på en spennende karriere. LYST PÅ EGEN BUTIKK - Jeg har lyst å drive egen Re-

ma-butikk en gang, men akkurat nå tenker jeg mest på å gjøre en god jobb her jeg er. Uansett skal man ha en slik rolle i to år før man blir vurdert for Talentprogrammet, forklarer Mia, som stortrives med kollegene i butikken. - Vi har fått en god opplæring fra Rema, men vi har klart å skape et ekstra godt samhold og arbeidsmiljø i tillegg. Alle er flinke til å backe hverandre opp, gi hyggelige tilbakemeldinger og skryte av

hverandre, forteller Mia. Hun var ikke mer enn fire år da hun ifølge moren snakket om å jobbe i «Jema 1000» som voksen. Som 18-åring fikk hun muligheten som ekstrahjelp i butikken og da videregående skole var over, gikk hun inn for å kun jobbe i Rema-butikken en stund. Så dukket muligheten opp og i mai fikk hun NK-jobben. Hun har fått mye støtte og positive tilbakemeldinger på

ANNONSEBILAG

utfordringen hun har tatt på seg. Mia er bevisst på at hun blir et godt eksempel for andre. - Jeg synes det er bra om andre jenter ser at det er mulig å ta på seg ambisiøse oppgaver og lykkes med det, sier hun. Det er 24 ansatte ved akkurat denne Rema-butikken. Den er åpent fra tidlig til sent og er plassert midt i et sterkt voksende område. Selv om Mia er blant de yngste i hele butikken, og trolig blant de yngste NK’ene i Rema-systemet, så opplever hun tillit og støtte hele veien fra kjøpmannen til ekstrahjelpene. - Alle her er ansvarsfulle mennesker med dedikerte oppgaver. Jeg har alltid skrevet opp hver morgen hva jeg skal gjøre den aktuelle dagen, men merker allerede at jeg skriver mindre og mindre. Det betyr at mye fungerer, selv om det ikke akkurat er noen åtte til fire-jobb, ler hun. - Jeg har jo ansvar for å kalle inn folk om noen er syke, blant annet. Som NK får man veldig god innsikt i hvordan en kjøpmanns hverdag er. Det er en meget operativ jobb, sier Mia.

Rema-butikker, og en rekrutteringsplattform for nye kjøpmenn til butikkene. - Som nestkommanderende får Mia nå erfaring i å skape resultater og lede mennesker, noe som er akkurat hva vi ønsker, forklarer Andersen. - NK-rollen utgjør en stor forskjell på i min hverdag. Mia er en svært ung NK, men voksen for alderen og jeg føler meg sikker på at hun er rette personen for å løfte butikken til nye høyder, sier kjøpmann Kristian Lorvik. LOKAL MAT Som andre Rema-butikker er det mange faste kunder, som de ansatte ofte kjenner godt. Blant de varene folk er opptatt av disse dagene, er lokale jordbær. Dessverre har den trønderske sommeren vært slik at lokale jordbær er mangelvare, men det viser uansett at folk er opptatt av lokal mat. - Kvalitet på maten er kjempeviktig for kundene, gjerne koblet sammen med lokal tilhørighet. Vi har for eksempel ulike kjøttprodukter fra Eidsmo Kjøtt på Kvål, vi har øl fra Hogna Brygg

- Jeg trives med ansvar og store oppgaver. Vi har så utrolig mange flinke og ansvarsfulle medarbeidere her, at jeg ikke er noe redd for hvordan dette skal gå. En tur gjennom butikken og lageret bak, viser det hun snakker om. Her må Mia gjøre alt fra å ta imot ferskvare, hjelpe til med plassering av frukt og bær, helt til å ta kassa. - Det fins ingen jobb som heter å «sitte i kassa på Rema». Her har vi alle ulike oppgaver. Vi delegerer ansvar og fungerer sammen som et team, sier den unge sjefsvikaren. Regiondirektør Vidar Andersen i Rema 1000 Midt-Norge sier at NK-rollen er en nøkkelrolle i alle

i Singsås og ost, rømme og egg fra Røros, for å nevne noe. Dette selges det mye av og interessen blant folk er klart økende, mener Mia. - Rema 1000-butikkene har store muligheter for å samarbeide med lokale produsenter. Dette er en viktig satsing for oss og hver enkelt Rema-butikk vil kunne ha et helt unikt tilbud på lokale produkter, sier Vidar Andersen, regiondirektør i Rema 1000 Midt-Norge.

- Kunden er sjefen over alle sjefer Kunden er vår øverste sjef, heter det gjerne i Rema-butikkene. For kjøpmann Paul Eriksen Zimmerlund (31) hos Rema 1000 Gaula er det noe mer enn bare et begrep. - Vi bruker å si at vi på en måte står på en scene når vi er ute i butikken. Publikum ser oss og avgjør ganske raskt hva de synes. Derfor er det helt avgjørende hvordan vi opptrer ute blant kundene, forklarer han. Akkurat denne Rema-butikken ligger kloss ved Gimse barne- og ungdomsskole og Melhus videregående skole. Når elevene har fri, som denne dagen, er det mye roligere i butikken. - På en måte er det greit, for da får vi tid til ting som man ikke rekker i det daglige, forteller Paul. I resten av året er det stor pågang av elever, i tillegg til de vanlige kundene. Rundt lunsj og etter skolen er det mange ungdommer som kommer fra skolene for å handle. - Vi har etablert et samarbeid med ungdomsskolen om oppførselen vi må forvente av ungdommene når de kommer i butikken. Dialog har jeg stor tro på, sier Paul. En helt annen utdanningsinstitusjon er Rema-skolen, Rema sin interne opplæring og videreutdanning av kjøpmenn. «Heijkomhadet» er et begrep derfra, som Paul mener er sentralt i den daglige driften. Store plakater med slagordene henger inne på den ene veggen i det vesle pauserommet bak i butikken. - Hva det betyr? Vi sier HEI til kundene, vi sier JA når de vil bytte en vare. Vi sier KOM når de ikke finner noe, og vi sier HADET når de går ut av butikken. For meg er det en enkel og nyttig regel for hvordan vi hver dag skal håndtere kundene på best mulig måte, forklarer Paul. Gaula-kjøpmannen har, som mange av sine kolleger, gått veien fra en første jobb som ekstrahjelp. Etter Talentprogrammet i Rema, åpnet det seg en mulighet for å drifte en Rema-butikk på Steinkjer en periode Senere dukket Rema 1000 Gaula opp som mulighet. Paul er bare 31 år, men har vært kjøpmann i Melhus allerede i snart to år. Pauls kone jobber også i samme butikk. Paul be-

krefter at det å være Rema-kjøpmann ikke er en åtte til fire-jobb, men sier samtidig at friheten, variasjonen og fleksibiliteten er stor, noe som gjør det ekstra lett å trives. Og trivsel med et godt arbeidsmiljø kreves virkelig for å lykkes i det som er en knallhard, lokal konkurranse. Ikke bare er det flere dagligvarebutikker i en meget avgrenset omkrets, det er også mange kunder som drar til City Syd eller Trondheim for å handle. For å vinne kampen om dagligvarekundene, så satser Rema 1000 på lokale matvarer, i tillegg til den overordnede policyen om å vinne priskrigen mot de andre kjedene. - Sommeren 2017 går kanskje ikke inn i historien som verdens beste grillsommer, men pristester er for eksempel viktig for oss å vinne, sier Paul. Foruten billige dagligvarer, så er lokale og kortreiste dagligvarer som sagt et tydelig fokus hos Rema 1000. I butikken sin har Paul derfor blant annet ulike pølser og morr fra Eidsmo Kjøtt på Kvål, sammen med øl fra Hogna Brygg i Singsås og kjøtt fra Dalpro på Hitra. VIKTIG SATSING - Jeg opplever at kundene er mer og mer opptatt av lokal mat. Morr fra Eidsmo er kjempepopulært, også blant yngre kunder, forteller Paul. - Rema 1000-butikkene har store muligheter for å samarbeide med lokale produsenter. Dette er en viktig satsing for oss og hver enkelt Rema-butikk vil kunne ha et helt unikt tilbud på lokale produkter, sier Vidar Andersen, regiondirektør i Rema 1000 Midt-Norge. Vi blir med Paul rundt i butikken. Som andre Rema-kjøpmenn er han meget operativ, og han tar selv ansvar for mange av de praktiske oppgavene i butikken. - En av fordelene med å være så operativ, er at kjøpmannen blir veldig synlig i butikken. Det er em stor fordel for kundene og dermed for lokalmiljøet, mener Paul.

ANNONSEBILAG

Høstens mest smakfulle eventyr kommer fra Røros Å kjenne lukta av nykokt fårikål er for mange det ultimate tegnet på høstens inntog. Hver høst kan du kjøpe ferskt Røros-lam i din Rema 1000-butikk, et lokalt kjøttprodukt som har vokst fram av frisk trøndersk fjelluft og naturlig næring på eviggrønne beitemarker. - I fjor var alle Rema-kjøpmenn i Trøndelag med på sauesankingen her. Du skulle sett oss da, ler Nils Martin Tidemann og småløper opp den jordete traktorveien til sauebeite som tilhører Øvergård på Os Øvre. Opp gjennom fjellsiden en oktober morgen slanger grønne beitemarker seg, og fra avstand kan man se flere titalls hvite dotter som gresser tilfreds i stillheten fra fjellsiden. Her er ingen trafikk, ingen støy – kun en bonde i arbeidstøy og en gjeterhund

som ivrer etter å samle sammen flokken igjen. Bare femten minutter unna, like ved slagghaugene, ligger Rema 1000 Røros. Det er for det meste der Tidemann tilbringer tiden som kjøpmann – når han ikke sjekker hvordan lammene har det på beitet. Han har jobbet som kjøpmann der de siste syv årene, og de fire siste har de hver høst fått inn ferskt lammekjøtt fra lokale bønder gjennom lokalprodusenten Røroskjøtt.

- Spørsmålene etter kjøttet kommer med en gang løvet gulner. Alle kundene venter på lammekjøttet fra Røroskjøtt før de lager årets første fårikål. Den første forsyningen forsvinner på et blunk fra diskene, forteller Tidemann. BEITE I TOPPKLASSE Rema 1000 er de eneste som får inn såkalt «tidliglam» fra Røroskjøtt i butikkhyllene hver høst. For å sikre at kundene får ferskt lammekjøtt tidlig, framskyndes parringen slik at lammene er klare til foredling noen uker før det som

tidligere har vært vanlig. Når lammene er to uker gamle settes de ut sammen med resten av flokken, og kan nyte rent og naturlig beite som gjør at Røros-lam er kjent for sin unike kvalitet. - I flere år har vi hatt forskere her fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), og de har sjekket beitet til sauene. De sier at det er noe av det beste de har sett i hele landet, og det er klart at hva de spiser og lufta de puster inn har noe å si for kvaliteten på kjøttet, forteller gårdbruker Terje Thore-

sen Øvergård. Han har en av de største gårdene i området like utenfor Røros, og leverte i år 220 lam til Røroskjøtt, som holder til bare noen hundre meter unna gården. Sammen med 35 andre lokale bønder er det de som sørger for at høstens lammemiddag er av ypperste kvalitet. Øvergård mener det ikke bare er det gode beitet som er årsaken til kvaliteten til lammene fra Røroskjøtt, men også måten håndteringen foregår fra lammene

ANNONSEBILAG

i disker og hyller. For Rema 1000 er kunden øverste sjef, som igjen gjør at holdepunktene rundt lokal mat - som historien bak, sporbarhet, nærhet og kvalitet - er svært viktig, forteller regionsdirektør Vidar Andersen. - Rema 1000 i Trondheim og Midt Norge anser det som et skikkelig samfunnsansvar å presentere Røros-lam for våre kunder i Trøndelag. Det er rett og slett en smak av noe det beste Trøndelag har å by på, og sammen med bonden og slakteriet kan vi være med på å skape en bærekraftig verdikjede på lokal mat, sier Andersen. blir plukket ut, til det ender opp i butikkhyllene på Rema 1000.

samtykkende nikk fra kjøpmann Tidemann.

- Det at transporten fra gårdene til Røroskjøtt er så kort, er med på å sikre kjøttkvaliteten når dyret ikke blir unødig stresset. Også foredler Røroskjøtt alle delene

- De som kan lammekjøtt, kjenner klart forskjellen. Frisk trøndersk fjelluft og lange tradisjoner på hvordan man foredler kjøttet gir de beste vilkårene, forteller kjøp-

- Det at Rema 1000 går til lokale produsenter for produkter gjør at vi er med på å bygge opp regionen, skape en felles verdi og arbeidsplasser. av dyret slik at man ikke bare får fårikålkjøtt, men også lammelår og masse annet godt i butikkhyllene, forteller Øvergård og får

mannen i Røros. Lokale produkter er viktig for Rema 1000, som i Midt-Norge nå satser på flere ulike lokale varer

VERDISKAPNING I REGIONEN Det ferske lammekjøttet finner du hver høst også i Rema 1000-butikker i Trondheim, og kjøpmann Børge Stamnes på Rema 1000 Byåsen, er stolt av å kunne tilby ferskt Røros-lam til sine kunder. - Matkulturen i Trøndelag er både levende og tradisjonsrik, så det å kunne få lov til å tilby produkter fra et distrikt vi i Trondheim har mange relasjoner til, gjør oss stolte. Veldig mange kunder har ventet tålmodig på årets ferske lammekjøtt fra Røroskjøtt, og det er flott å se så stor etterspørsel på lokale råvarer og produkter, sier Stamnes.

Han mener at lokale produkter betyr mer og mer for lokalsamfunnet.

smakt på årets leveranse, men han er ikke i tvil om at det ligger an til å bli et herremåltid.

- Det at Rema 1000 går til lokale produsenter for produkter gjør at vi er med på å bygge opp regionen, skape en felles verdi og arbeidsplasser. Det er små steg som får stor betydning over tid, mener kjøpmannen på Byåsen.

- Jeg kan personlig gå god for kvaliteten likevel, det finnes jo ikke noe bedre enn ferskt lammekjøtt!, sier Øvergård og smiler.

Tilbake på gården Os Øvre har sauebonde Øvergård fortsatt noen tøffe og lange arbeidsdager igjen før lammesankingen er over. Tidlig i oktober hadde han ennå ikke fått

ANNONSEBILAG

Dette er en ekte kjøpmannsfamilie Kjøpmannsparet Silje Slåen og Tom Roger Stamnli skulle egentlig gifte seg i fjor, men valgte heller å åpne Rema 1000 på Støren. - Pappa, kan jeg få is?, spør Emma (6) håpefullt og ser opp på kjøpmann Tom Roger Stamnli. Det er vanskelig å si at det er tomt når isdisken bugner av alternativer i butikken. - Det er kanskje det mest utfordrende med å være en skikkelig familiebedrift - å holde barna borte fra alle godsakene, sier kjøpmannen og ler. Både Tom Roger (37) og samboer og nestleder Silje Slåen (31), hadde begge jobbet sammen i ti år på bensinstasjon, da de bestemte seg for å følge drømmen om å drive noe eget. Ønsket var å åpne butikk på hjemplassen Støren. Da de fikk muligheten fra Rema 1000, ble det meste i livet stokket litt om. - Det er jo dette vi har ventet på, og endelig fikk vi sjansen. Da ble bryllupet utsatt, og vi har fortalt ungene at dette er hytta vår. Så når de andre barna er på ferie

på hytta, er vi i butikken. Men ungene stortrives, og når butikken er stengt får de lov til å hjelpe til å ordne til en ny uke, forteller Slåen. KNUTEPUNKT I TRØNDELAG Det er ikke bare lokale krefter står bak den nyeste butikksatsningen, det er også et preg av lokalmiljøet i utvalget som kundene får hver dag. I kjøledisken på Støren får

Rema-butikken på Støren er rimelig fersk, og åpnet dørene i november 2016. I dag har de rundt ti ansatte. De mener at næringslivet i lokalmiljøet er på vei oppover, og har stor tro på at Støren kommer til å bli et enda viktigere knutepunkt i Trondheimsregionen i framtiden. - Vi trives utrolig godt her, og det er ingen tvil om at vi ser verdien i

- Det er kanskje det mest utfordrende med å være en skikkelig familiebedrift - å holde barna borte fra alle godsakene man blant annet høykvalitetsegg fra Høne Pøne på Oppdal, og delikate oster fra Rørosmeieriet. - I tillegg har vi et godt utvalg av spekemat fra Eidsmo Kjøtt på Kvål, og det er også populært blant våre kunder, sier Tom Roger og Silje.

Støren. Vi håper jo at barna også vil bo her når de er voksne, sier Tom Roger. KREATIV HYTTEDRØM Når butikken er stengt blir hyllene med bleier en liten hytte for små og nysgjerrige i familien Stamnli. Enn så lenge ser det i alle fall ut

til at Emma (6), Erlend (5) og storesøster Emilie (11) trives, selv om hyttedrømmen ble til butikkdrømmen. For mellom hyllene med bleier, saft og juice er det mye spennende å se – om man er kreativ. - Dette er hytta vår, forteller Erlend, og krabber bak noen strategiske plasserte bleiepakker

i en av hyllene i butikken. Med et kreativt blikk kan man kanskje skimte konturene av et byggverk, laget i fantasien til en femåring. - Men bare på søndager når ingen handler her, sier lillesøster Emma med et lurt blikk.

ANNONSEBILAG

Stine (30) kapret drømmejobben på andre siden av E6 Nylig åpnet Rema 1000 på Berkåk med Stine Krystad (30) som kjøpmann. Tilfeldigheter gjorde at akkurat hun fikk drømmejobben i Remas første butikk på Berkåk. Stine Krystad hadde jobbet på bensinstasjonen over veien i knappe syv år, da en av kundene der spurte om hun ikke hadde begynt i Rema 1000 ennå. - Jeg svarte som sant var at det hadde jeg jo ikke, og skjønte egentlig ikke spørsmålet. Da svarte han at jeg hadde «Rema-personlighet», så han skulle tipse noen han kjente. Litt etterpå fikk jeg en telefon fra Rema, og etter en del intervjurunder sammen med samboeren min fikk jeg drømmejobben som kjøpmann - og han som nestleder. Ganske tilfeldig, men midt i blinken, forteller Krystad, med et stort smil. Dermed ble hun og Geir Magne Johansen (33) Berkåks nyeste kjøpmannspar. - Jeg hadde ikke klart det uten han, vi er et team som står sammen.

NYTT LIV TIL SENTRUM I sommer åpnet Rema 1000 Berkåk åpnet dørene på torget. Og selv om lokalene har huset dagligvarer helt siden syttitallet, var Rema 1000 et kjærkomment tilskudd til bygda ved E6. - Vi har jo alltid måtte kjøre så langt for å handle på Rema, så dette var det nok mange som ventet på. Helt siden åpningen har det strømmet på med kunder og alle er veldig fornøyde. I tillegg gjør det jo noe med torget når man åpner noe nytt, det vekker nysgjerrighet og liv til alle stedene rundt også, sier Geir Magne.

meg oppover. At jeg sitter i dag som kjøpmann er nesten litt uvirkelig og jeg tar meg selv i å sitte å smile når jeg tenker på det. Siden både jeg og Geir Magne satser alt for å få dette til, blir det jo litt

Selv om ansettelsen av medarbeidere var på plass i god tid før åpningen og hyllene er fulle, må fortsatt Stine Krystad klype seg i armen noen ganger. For hun har hele livet ønsket å kunne drive noe selv. - Jeg er ingen utpreget skoleperson, men har alltid villet jobbe

MER LOKALT I BUTIKKHYLLENE I alt er det 33 kjøpmenn i Rema 1000 i Midt-Norge. Ni av disse er kvinner, og Krystad synes selv det er fint at hun er med på å trekke snittet opp. - Jeg vet om flere kvinnelige kjøpmenn som gjør det veldig

bra i Rema 1000, og jeg håper jo selvsagt jeg blir en av dem. Det er hyggelig å få muligheten, men det tenker jeg det er uavhengig av kjønn. For det var ikke det at hun er

- Jeg er ingen utpreget skoleperson, men har alltid villet jobbe meg oppover. At jeg sitter i dag som kjøpmann er nesten litt uvirkelig og jeg tar meg selv i å sitte å smile når jeg tenker på det. nedprioriteringer på hjemmebane, så det blir nok ingen ferie med det første. Kanskje i 2031?, sier hun spøkefullt.

kvinne som gjorde at Krystad fikk kjøpmannsjobben, men hennes ønske om å satse på lokalmiljøet på Berkåk. - Om man skal oppsummere noen av Stines beste egenskaper som kjøpmann, må det være at hun er lokal og har et sterkt ønske om å bygge handelsstedet Berkåk, forteller Vidar Andersen, regionsdirektør i Rema 1000 Midt-Norge.

ANNONSEBILAG

Rema 1000 i Stjørdal har alle trønderes kjøkkenhage bare «et steinkast» unna På grunn av Rema 1000 er Frosta i ferd med å bli både Trøndelags og Nord-Norges egen kjøkkenhage. - Rundt 50 prosent av all grønnsaksproduksjon på Frosta ender i Rema 1000-butikker, forteller Vidar Andersen, regiondirektør for Rema 1000 Midt-Norge. En solfylt dag i juli treffer vi Jonas Viken og Ragnhild Eggen Viken, eiere av gården Viken Østre på Frosta. Deres første drivhus ble bygd i 1998. Anlegget vi besøker omfatter 13 000 kvadratmeter og har 12 ansatte. Her produseres det salat og urter i veksthus, samt frilandsprodukter som hjertesalat, vårløk og romanosalat. Vi besøker Viken Østre sammen med tre Rema-kjøpmenn, som er

meget begeistret for det lokale mat-eventyret, bare noen få mil fra butikkene deres i Stjørdal (fra venstre på hovedbildet): Marius Krogh (Husbyfaret), Morten Hepsø (Rema 1000 Stjørdal sentrum) og Arve Jørstad (Hell). De har som andre kjøpmenn, butikken full av Frosta-produkter fra blant andre Viken Østre. - Kan være at mange ikke vet det en gang, men Crispi-salat, urter og vårløk er eksempler på produkter som kommer fra Frosta. Dette er det utrolig viktig å få frem, sier Marius. - Våre kunder spør mer og mer etter lokal og kortreist mat. Jeg

merker stor forskjell i interessen bare i løpet av det siste året, føyer Arve til. - Kvalitet og lokal tilhørighet betyr mer og mer. Rema 1000 legger til rette for at vi kjøpmenn kan tilby dette i stadig større grad, sier Morten. Alle Rema 1000-butikker har fokus på å kunne tilby sine kunder lokale produkter. Det betyr lokal krabbe på Hitra eller Frøya-øl på Frøya, for å nevne noe. Stjørdalsbutikkene fører blant annet Stjørdalsøl og Meråkerkjøtt, som også flere har begynt med i senere tid. - I alt snakket om lokale råvarer

ANNONSEBILAG

minalen på Sluppen i Trondheim. BaRe er selskapet Bama og Rema driver for å distribuere produktene. Samme ettermiddag er produktene på plass i Trondheim for siste pakking og allerede neste morgen kan Rema-butikkene ha dem i hyllene. - Er det spesielle tilfeller kan vi også kjøre ut ekstra på ettermiddagen, eller til og med direkte, sier Ragnhild. - Slike leveringstider er eksepsjonelt og kommer brukerne til gode i form av så ferske råvarer som mulig. Hadde vi ikke fått det herfra, måtte vi kanskje ha hentet det på Østlandet med lengre leveringstid og samtidig

- Vi er inne på Yr.no noen ganger hver dag, ja, humrer Jonas Viken (hvit t-skjorte på bildet under). På tross av varierende vær, så har grønnsaksproduksjonen i Trøndelag seksdoblet seg fra 2006 til 2016, ifølge Viken Østre. Økt fokus på gode råvarer, omstilling og innovasjon i landbruket har til sammen åpnet helt nye forretningsmuligheter. - Det er mye morsommere å jobbe i landbruket nå enn for 15 år siden, jubler Ragnhild. Hun skryter av kompetansen og samholdet på tvers av produsenter på Frosta, som har gitt hele området en enda sterkere posisjon. Et eksempel på utviklingen er

Selger 2,1 millioner liter Dahls Julebrus I Trøndelag blir det ikke ordentlig jul uten julebrus. Dahls Julebrus!

er det lett å glemme at viktige ting i salatdisken også er lokale, minner Marius om. Ragnhild Eggen Viken viser oss rundt i det imponerende anlegget. Meter etter meter med salat og urter, både inne i helårs drivhus og ute i åkeren. Et sinnrikt system av vann og temperatur sikrer perfekte forhold. Inspirasjonen bak anlegget er historien tilbake til middelalderens dyrking av grønnsaker, koblet med ønsket om langsiktig drift med fokus på naturlig kvalitet. DRIVER UTEN KJEMIKALIER - Vi driver uten kjemikalier. Vi har ekstremt fokus på matsikkerhet, er ISO 22000-sertifisert siden 2013 og sender jevnlig inn prøver til analyse, forteller Ragnhild, som aller nådigst lar Rema-gutta slippe hårnett og beskyttelse noen minutter. - Det er fantastisk å ha slike leverandører i nærheten, sier Arve Jørstad, mens Ragnhild mer enn gjerne foreleser om hvordan varene kommer frem. Noe av det unike med Viken Østre og lignende lokale produsenter, er den fleksible og korte leveringstida. Hver formiddag pakkes salater og annet og sendes til BaRe-ter-

dårligere kår for miljøet, nikker Marius Krogh. - Kundene velger oss fordi vi har Norges laveste priser på varer av høy kvalitet – produsert og solgt på en ansvarlig måte. Det Viken og Rema gjør sammen, passer godt inn i dette. Ragnhild Eggen Viken skryter av hvordan Rema har bidratt til å gi produsenter som dem sjansen inn i en stor og landsdekkende kjede.

den populære Crispi-salaten, som Viken var blant de første i Norge med å produsere. - Den er blitt veldig populær på grunn av sprøheten, holdbarheten og den litt søte smaken, bekrefter de tre kjøpmennene. - Vi fikk nylig telefon fra en kunde som ikke fikk tak i Crispi-salat fra Viken hos Rema-butikken sin, og hun lurte på om det var noe galt. Men vi hadde et par uker uten nok produksjon, så da

- Vi driver uten kjemikalier. Vi har ekstremt fokus på matsikkerhet, er ISO 22000-sertifisert siden 2013 og sender jevnlig inn prøver til analyse. UNNGÅR MATSVINN - Vi får vise frem vår egen merkevare i deres butikker, det er utrolig flott. Rema har hele tiden villet prøve noe nytt, slik som vårt nye produkt «Grønne folk». Dette er vegetar-produkter satt sammen av grønnsaker som ikke passer inn i de ordinære produktene på grunn av størrelse eller slike feil. Prisbelønte og kjente kokker har skapt menyen og på denne måten bidrar vi til å unngå mye matsvinn, forteller Ragnhild. Grønnsakproduksjon i Trøndelag er som så mye annet, veldig prisgitt været.

måtte butikken ta inn fra noen andre. Og det ville ikke kunden ha noe av! Sånt varmer jo i hjertet både for oss og for Rema, forteller Jonas Viken.

- Dahls Julebrus ble lansert i 1979. 38 år senere er den mer populær enn noen gang. I år produserer vi totalt 2,1 millioner liter, forteller kundeansvarlig Geir Iversen hos Ringnes. Vi møter ham og en spent kjøpmann fra Rema 1000 ved Malvik Senter, Fred Hansen (til venstre på bildene), i de gamle produksjonslokalene ved Ringnes E.C. Dahls Bryggeri. Møtet skjer bare noen dager før den tradisjonelle julebrusen skal kjøres ut i butikkene. Det skjer mye spennende med E.C. Dahls for tida, men akkurat her inne i de gamle bryggerilokalene produseres det verken brus eller øl lenger. Men det er fortsatt stor aktivitet på lageret og med utkjøring av produkter, deriblant julebrus. I det vi kommer inn så møter vi et fjell av julebrus-flasker. 975 614 liter på 0,33 brusflasker og 150 000 liter på 1,5 liters plastflasker, står her denne dagen. Alt skal ut til Trøndelag og noen butikker litt lenger nord i landet. - Trøndere er glade i juletradisjoner, og julebrusen fra Dahls er en slik tradisjon, forklarer Iversen. Kjøpmann Fred Hansen er enig: - Jeg vil nok selge nesten 17 000 flasker med Dahls Julebrus, samt noe fra Grans og Hamar i tillegg. Det er ganske mye brus pr. malviking, ler Fred. For noen år siden så ble produksjonen av julebrusen flyttet til Ringnes sine anlegg på Østlandet. Iversen sier at støyen rundt flyttingen den gangen, ikke merkes på salget. - Man skal huske at dette fortsatt er en tradisjonsrik, lokal oppskrift. Det er jo hemmelig akkurat hvordan brusen lages, men vi kan antyde at ingefær og ananas er viktig for den søte julegodteri-smaken, forteller Iversen. Julebrusen er ekstremt populær. Blant annet er det flere butikker som bestiller nok flasker til å kunne selge den helt til somme-

ren året etter. - Vi har andre julebrus-merker også, men Dahls sin er i en særklasse. Den holder seg dessuten i pris også. Den er blant få produkter vi ikke trenger å sette ned prisen på, sier Rema-Fred. - Dahls Julebrus har et sterkt fotfeste i Midt-Norge, men vi har bestillinger fra butikker og personer i hele landet. Det er også en del utenlands som bestiller for å få med seg den ekte julefølelsen hjemmefra, forteller Geir Iversen. Årets julebrus kommer i engangs glassflasker for første gang. Det blir altså ikke mulig å pante dem. På grunn av avgiftspolitikken blir ikke flaskene billigere i innkjøp. En annen nyhet er at den klassiske emballasjen de seks flaskene «henger» i, er forandret til en mer hendig og solid eske som man lettere kan bære med seg. Utenom disse justeringene så er selve julebrusen nøyaktig slik den alltid har vært. - Vi endrer ikke på en vinner-formel. Smaken, logo, navn; ja, alt dette er nøyaktig slik som da den ble lansert i 1979. Geir Iversen forklarer dessuten at salget hvert år starter i uke 42. - Mange sier at det starter tidligere og tidligere, men det er ikke slik. Bransjen har imidlertid bestemt at juleølet skal selges fra uke 46, som er litt senere enn før, så det er mulig noen da oppfatter at brusen er tidligere ute i butikken enn før, sier han. Etter litt frem og tilbake med en lift, så står karene på toppen av julebrus-fjellet. Godt plassert oppå 1,1 millioner liter brus, så tar de en skikkelig skål for årets salg. - Jeg har som regel solgt ni ganger mer julebrus enn vanlige brus-sorter. Det blir nok slik i år også, roper Rema-kjøpmannen.

ANNONSEBILAG

Søt trøndersk tradisjon gir lokal vekst og jubel hos kundene Enten du kaller det lefse eller «læms», er det ingen tvil om hva som skaper suksess i Lierne i Nord-Trøndelag. Etter at bakeriet på Sørli ble satt i drift igjen i år, peker pilen kun en vei for lokalsamfunnet og den lille, søte gjesten til kaffekosen. - Dette er kanskje det beste jeg har smakt, mumler kjøpmann på Rema 1000 Namsos, Åse Sæther, idet hun setter tennene i en rykende fersk lefse tatt rett fra produksjonsbåndet. Vi er i lokalene til Baxt Lierne på Sørli i Lierne. Det er ikke så lett å finne den relativt nybygde lefsefabrikken, blant uendelig ranker av trær, smale veier og åpen himmel i en bygd som til nå ikke har hatt den største befolkningsveksten. Men ved en sving står skiltet med pila som gir en indikasjon på at det her er muligheter for vekst -

og muligheten lages i hovedsak av mel, sukker og ekte smør. BYGGER OPP LOKALSAMFUNNET Drømmebakeriet startet produksjonen av lefse her i 2015, men etter en tøff start måtte de legge ned produksjonen etter knappe to år. Da kom selskapet Baxt inn i bildet, og kjøpte det opp. I mai i år ble strømmen slått på igjen, og i alt kunne 40 ansatte gå tilbake til å lage 2300 pakker med rykende ferske lefser i timen. - De fleste som jobber her bor

ANNONSEBILAG

i nærheten. Det at vi har fått bakeriet her på Sørli opp å stå igjen har vært vesentlig for lokalsamfunnet, forteller driftsleder på Baxt Lierne, Arve Gåsbakk. Lefsene selges i dag på blant annet alle Rema 1000-butikkene, under merkenavnet «Berthas». Her finner du den populære Lefserullen, Klenningen med smak av Lierne og Seterlefse, alle søte og kjærkomment tilbehør til enhver kaffekos, og kanskje spesielt i trønderske hjem. - Da kundene våre hadde lest at de startet opp med produksjonen her på Lierne igjen, var de snare med å spørre når det kom i butikkhyllene, forteller Anders Juberg, som er kjøpmann på Rema Nordsia i Steinkjer. Han har tatt turen til Baxt Lierne sammen med Åse Sæther fra Rema 1000 Namsos og Eskil Tungseth fra Rema 1000 Rock City, og nå skal de se hvordan den søte magien blir laget.

- TRØNDERE KAN LEFSER Lukta av sukker og kanel henger i lufta, og gir en indikasjon om hva som venter etter at plastfrakk og hårnett er på. Her er flere ansatte i drift rundt produksjonslinja, der ingredienser måles nøyaktig opp, eltes til en diger deig og kjøres ut som perfekte linjer av kommende lefsekos. Nøyaktigheten i systemet tilpasses etter hvilke av de syv ulike sortene lefser som lages, og i dag er det Seterlefse. På samlet bånd går den inn i stekemaskinen, videre til smøring av fyll, bretting, kapping og pakking før den sendes inn til direkte nedfrysning slik at lefsene blir ferskest mulig. STØTTER OPP LOKALT Selv om smaken av lefsene fra Lierne er bygd på årelange tradisjoner, har de også gjort noen små grep etter at de startet opp produksjonen her, som øker kvaliteten og holdbarheten på lefsene. - Noe er selvsagt hemmelig,

men vi har gjort produktet bedre ved å endre litt i oppskriften og prosessen, og dermed også økt holdbarheten noe, sier driftsleder Gåsbakk med et smil. At lefsene fra bakeriet på Sørli er populært å ha på lur når man vil ha noe godt, er det liten tvil om. Både kjøpmannen på Namsos, Rock City og Nordsia har merket etterspørselen. - Som kjøpmann er det ingenting som trumfer det å kunne tilby lokalproduserte varer av høyeste kvalitet til konkurransedyktige priser. Vi solgte 800 pakker med Klenning den første uka på Rock City, forteller kjøpmann Tungseth.

Britt og Mesut ble hedret for innsatsen Under årets Rema-show fikk både Mesut Harmankaya (37) og Britt Wenche Solberg (63) tildelt to av de gjeve prisene som årets markedsførere. Med hver sin unike bakgrunn var det ikke gitt at det skulle bli sånn. Annethvert år samles de om lag tusen ansatte i Rema 1000 Midt-Norge til Rema-show for faglig utbytte, hygge og ikke minst prisutdelinger og feiring på kvelden. Prisene som årets markedsførere er høyt verdsatte av de ansatte. - Alle de 61 kjøpmennene, samt distribusjonen, plukker ut sine beste medarbeidere til prisen årets markedsfører. Det er med på å bygge stolthet rundt det å jobbe i butikk og bygge gode rollemodeller. Det er en bra tradisjon i tråd med Remas vinnerkultur, forteller regiondirektørene Vidar Andersen (Midt Norge) og Brynjar Hovstein (Trondheim) i Rema 1000. De roser medarbeiderne som brenner for det de holder på med. - De yter alltid noe ekstra, og det blir lagt merke til. Dette er en pris som henger høyt blant de ansatte og som skaper mye entusiasme. Årets priser viser også noe av mangfoldet og det inkluderende arbeidsmiljøet vi har i Rema. Mange har brutt barrierer på sin måte. Det gjør det veldig artig å jobbe i Rema. - Veldig stas og overraskende, koselig å bli satt pris på, sier en svært blid og fornøyd Britt Wenche Solberg ved Rema 1000 Sørsia på Steinkjer om utmerkelsen hun ble tildelt på Clarion Brattøra på lørdag. - Det var ufattelig artig og uventet. Jeg hadde aldri forventet noen pris. Jeg har bare møtt opp på jobb hver dag og gjort jobben så godt jeg kunne, forteller Mesut Harmankaya, og legger til at det er mange som gjør en god jobb og som hadde fortjent pris for det. Solberg kom til Rema-butikken

på Sørsia som postansvarlig for tre år siden etter 42 år på postkontor, de aller fleste på postkontoret i Steinkjer før det ble nedlagt i 2014. 63-åringen er svært glad for muligheten hun fikk da Steinkjer-butikken fikk post i butikk. - Tidligere jobbet jeg bare med post, så overgangen var stor da jeg kom hit og skulle sitte i kassa, ta tipping og annet butikkarbeid i tillegg. Men jeg trives veldig godt med det. Arbeidsdagen er mye mer variert og dagene går fort. Også er det veldig godt arbeidsmiljø her med mange unge folk, forteller Solberg som selv ble ansatt som 60-åring. Ved Rema 1000 på Trondheim torg sitter en annen kjøpmann full av lovord om sin egen NK (nestkommanderende), som han tildelte prisen årets markedsfører. SÅ POTENSIALET - Da Mesut kom hit via Navs arbeidsprogram i 2013 så jeg en mann som hadde mistet totalt troen på seg selv. Han hadde gått arbeidsledig lenge, hadde gått personlig konkurs og var i en økonomisk krise som gjorde at han måtte bo hos sin mor på Byåsen med sin kone og tre barn, forteller Sturla Kregnes. Men Kregnes så raskt potensialet hos sin nye medarbeider og gav han kjapt hovedansvaret for salatbaren i butikken. Her briljerte 37-åringen, økte salget og perfeksjonerte området. Etter ett år i arbeidspraksis vanket det fast jobb for Mesut og i fjor tok han steget opp til NK. Det er en helt annen Mesut som nå jobber i butikken. - Han har kommet seg veldig. Det hele er et lite eventyr, en ordentlig solskinnshistorie.

ANNONSEBILAG

Lokale brød og kaker er en suksess for Rema og Hamstad Bakeri I Namsos har Hamstad Bakeri vært et begrep i mange år. Et samarbeid med Rema 1000 betyr at det tradisjonsrike bakeriet nå lager godsaker til stadig flere nordtrøndere. En egen avtale mellom Hamstad, Rema 1000 og Mesterbakeren, innebærer at alle bakeog konditorvarer i Rema-butikkene i Namsos, Steinkjer, Inderøy og Rørvik, kommer fra de moderne produksjonslokalene Hamstad har i Østre Byområde i Namsos. Dette er midt i blinken for lokalt orienterte kjøpmenn: - Folk er mer og mer opptatt av kvalitet og hvor maten kommer fra. Fra Hamstad Bakeri får vi topp kvalitet og super service, så for oss er det utrolig bra at vi har en

slik lokal samarbeidspartner, sier Åse Sæther, kjøpmann Rema 1000 Namsos (til venstre på hovedbildet). Det er høst og skolestarttid i Trøndelag. Nå øker etterspørselen etter brød og kaker ganske så raskt. Vi er på omvisning i bakeriet som sørger for at Rema-butikkene har varer av topp kvalitet. Kjøpmann Arne Tungseth (i midten på hovedbildet) og hans nestkommanderende Eskil Tungseth hos Rema 1000 Rock City er også med. Anne

Berit Båfjord fra administrasjonen i Hamstad Bakeri er kyndig og blid veileder. UTROLIG LÆRERIKT - Å se hele prosessen er utrolig lærerikt. Det gir oss en ekstra stolthet at produktene vi selger, er laget i nærmiljøet. Bare tenk på hvor mye mindre ferskt dette hadde vært, om det hadde kommet fra et bakeri langt unna, sier Arne Tungseth. - At Rema 1000 valgte Hamstad, har betydd utrolig mye. Som alle

andre bransjer opplever vi hele tiden store endringer og utfordringer. Avtalen vi har med Rema har sikret arbeidsplassene og utvikling av selskapet, forteller Øystein Hamstad (lille bildet), daglig leder og andre generasjon eier i bakeriet, som startet opp i 1954. Med Hamstad bakeri og søsterbedriften Hamstad Butikkdrift, så er det over 100 mennesker som jobber med produksjon eller salg av de velduftende varene. Avtalen Hamstad har med Rema, skjer som

en del av et tre-parts samarbeid, der Mesterbakeren nasjonalt har en leveranseavtale med Rema. Hamstad produserer så alle varer lokalt, enten som lisensprodukter for Mesterbakeren, eller de lager egne produkter. Det betyr at de aktuelle Rema-butikkene alltid kan tilby lokalt produserte bakeog konditorvarer. SPØR ETTER LOKAL MAT - Vi merker en klar økning i henvendelser og spørsmål om lokal mat. Kundene setter pris på en

ANNONSEBILAG

lokal produsent, samtidig som vi produserer nasjonalt lisensierte produkter her, sier Øystein Hamstad. Det er også blitt tid og rom for innovasjon. Både miniversjoner av Verdens Beste (Kvæfjord-kake) og lignende søtsaker, samt ulike lunsjretter og nye typer brød testes ut fortløpende. - Vi lanserte et eget Steinkjer-brød for en tid tilbake, og det er allerede blitt en bestselger i Steinkjer. Flere andre produkter viser samme tendens, så her er vi og Rema sammen om en spennende lokal utvikling, forteller en fornøyd bakeri-direktør. I produksjonslokalene hos Hamstad Bakeri er det litt roligere

sterke fokuset på matsikkerhet. Mesterbakeren har 10 bakerier i Norge, samt samarbeidsbakerier som Hamstad Bakeri og Lund på Kyrksæterøra, som leverer til de ulike Rema-regionene. Kortreist kvalitet, riktig sertifisering og kort beslutningsvei er blant nøkkelfaktorene i samarbeidet. ØKT INTERESSE FOR BAKING Hos Mesterbakeren ser man også økt interesse for baking som håndverkerfag. - Mange ser nok på Mesterbakeren som bare industriell produksjon, men vi har også mye manuelt arbeid med produktene våre. Vi tror kundene setter stadig større pris på kvalitet, sier Fredheim.

- Vi merker en klar økning i henvendelser og spørsmål om lokal mat. Vi produserer nasjonalt lisensierte produkter her nå på dagtid, enn grytidlig på morgenen. Det produseres likevel en jevn strøm av kaker, bagetter, lunsjretter – samtidig som det gjøres klart til nattens innsats. Som regel er det 1500 til 2000 brød som kjøres ut, hver eneste natt. - Vi har rykende ferske og lokale brød i butikken når vi åpner kl. 07, forteller de fornøyde Namsos-kjøpmennene. Og er det noe som mangler i butikken, så er det både kort vei og rask behandling hos en serviceinnstilt gjeng hos Hamstad, bekrefter Anne Berit Båfjord. - Samtidig er vi meget opptatt av kvalitet og sikkerhet. Matproduksjon i Norge er underlagt strenge krav fra myndighetene, og slik skal det være. Vi setter vår ære i å produsere god og ansvarlig mat, sier hun. Øyvind Fredheim, nasjonal salgssjef i Mesterbakeren, støtter det

Regiondirektør Vidar Andersen i Rema 1000 Midt-Norge er stolt over samarbeidet med Mesterbakeren og lokale bakerier som Hamstad i Namsos og Lund på Kyrksæterøra. Rema 1000 gikk for alvor inn da Hamstad Bakeri tok kontakt for snart to år siden, og mente det burde være mulig å drive et bakeri i Namsos på en bedre måte. - For en kjøpmann er det selvsagt en stor fordel å ha et bakeri i nærheten, som leverer kortreist mat av høy kvalitet. Det er bra for miljøet og bra for kundene! Inne hos Hamstad Bakeri går omvisningen mot slutten. Vi står i konditoriet og får en smak av en helt nylaget rullekake, en av Hamstads favorittprodukter. - Utrolig godt! Hadde vi jobbet her, så hadde det blitt slankekur, ler de tre kjøpmennene.

Hos Lund bakeri er humor og stolthet viktige ingredienser På Kyrksæterøra er det så kortreiste bakerivarer at kjøpmann Øystein Brødreskift (36) faktisk kan be kundene vente noen minutter, og deretter løpe til bakeriet for å hente helt ferske godsaker. - Det har hendt at jeg har tatt beina fatt, ja. Og da er det helt gull å ha et så bra og lokalt bakeri, sier Brødreskift. «Gullet» han snakker om er Lund bakeri og Conditori i Kringlegata i Kyrksæterøra sentrum. Bare noen hundre meter bortenfor, gjennom den koselige småhusbebyggelsen og over brua langs Wesselveien, ligger Rema 1000-butikken, som henter alle sine baker- og konditorvarer fra Lund. Alle brød lokalbefolkningen kjøper hos Rema 1000, er produsert helt fra grunnen av hos Lund bakeri. - Jeg mener selv jeg har den beste leveransen i hele Rema-systemet, sier Brødreskift, og forklarer:

- Lund er en institusjon i hele området. De leverer varer av høy kvalitet, ligger like i nærheten og er topp serviceinnstilt. Så vi kan i enkelte tilfeller løpe og hente ting som mangler, dersom kundene spør. Vi har også en løpende kommunikasjon om behov i forhold til sesongvariasjoner og utvikling i markedet, forklarer kjøpmannen. BRA UTGANGSPUNKT Vi treffer ham hos Lund, sammen med de to som nå eier og driver bakeriet: Knut Harald (57, t.H. på hovedbildet) og Øyvind Lund (51). De er fornøyde med avtalen de har med Rema 1000. - Å kunne produsere for en stor aktør som Rema, gir oss et utrolig bra utgangspunkt, forklarer Knut Harald. Begge to er sentrale i det daglige arbeidet, selv om de har ansvaret for bedriften og de til sammen

rundt 20 årsverkene. I likhet med Hamstad Bakeri i Namsos, så er det en spesiell tre-parts avtale Lund er med i, sammen med Rema og Mesterbakeren. Mesterbakeren står ansvarlig for produktene, men både de nasjonale produktene og en rekke lokale godsaker, produseres av Lund-bakeriet i Kyrksæterøra. Slik sikrer man at alle varene er kortreist og av høy nasjonal kvalitet. Bakeriet leverer også Budapest-kake til butikker i hele Midt-Norge, gjennom en avtale med Rema Distribusjon. Mesterbakeren har 10 bakerier i Norge, samt samarbeidsbakerier som Hamstad Bakeri i Namsos og Lund. Alle disse bakeriene leverer til de ulike norske Rema-regionene. Kortreist kvalitet og kort beslutningsvei er blant nøkkelfaktorene i samarbeidet. - Bakerier som Lund lager produkter på lisens fra oss, samt at de har egne lokale produkter. Vi sørger for at alle lover og regler følges og at bakeriene måles opp mot vår sertifisering FCCS 22000. For bakeriene, for oss og for Rema 1000 så er kvalitet og matsikkerhet prioritet nummer 1, slår Fredheim fast. - Mange ser nok på Mesterbakeren som bare industriell produksjon, men vi har også mye manuelt arbeid med produktene våre. Og i bakerier som Lund er det mye håndarbeid. Vi tror kundene setter stadig større pris på slik kvalitet, sier Fredheim. Regiondirektør Vidar Andersen i Rema 1000 Midt-Norge er stolt over samarbeidet med Mesterbakeren og lokale bakerier som Lund og Hamstad. Rema 1000 så både at Lund trengte en strategisk samarbeidspartner og at de selv kunne sikre en god leveranse til butikken på denne måten.

ANNONSEBILAG

Kjøpmennene i region Midt-Norge ønsker alle kunder

God jul og godt nyttår Øystein Brødreskift Kyrksæterøra

Christian Øvereng Bobyn Verdal

Geir Dahle Rissa

Odd Amund Dølmo Tynset

Hans Finnanger Guldbergaunet

Paul Zimmerlund Gaula

Arve Jørstad Hell

Morten Hepsø Stjørdal

Frode Haug Vikhammer

Fred Sigmund Hansen Malvik Senter

Sveinung Green Sørsia Steinkjer

Åse Sæther Namsos

Anders Juberg Nordsia Steinkjer

Ketil Bremnes Åfjord

Marius Krogh Husbyfaret

Frode Ledal Oppdal

Kristian Lorvik Melhus Torg

Ronny Bremnes Brekstad

Odd C. Stellander Hitra

Ann Magritt Nygård Rørvik

Julia Nervik Hommelvik

Marit Nærup Hellem OTI Senteret

Maren Høgsnes Verdal

Nils Martin Tiedemann Røros

Lars Røstad Levanger

Janne Sigurdsen Botngård

Stine Krystad Berkåk

Arne Storsand Orkanger

Therese Skogmo Grong

Tine Hedsten Moan

Tom Roger Stamnli Støren

Solfrid Wibe Inderøy

Arne Tungseth Rock City

Joakim Gjertsen Frøya