Opplev Midt-Norge 2020

Digitalt bilag fra Helgeland i nord, Fosen, Hitra og Frøya i vest, Orkdalen og Gauldalen i midt, Stjørdalen i øst og Oppdal i sør

Velkommen til ditt nærmeste ferieparadis

Det er jo gjerne sånn at i ferietider løfter vi blikket, vi ser etter nye opplevelser og kanskje ser vi så langt som utenfor landets grenser for å finne et spennende feriemål. Men i år er mye annerledes; Aldri har det vært mer aktuelt å feriere i nærområdet. Og hvilket nærområde vi har her i Midt-Norge! For mange ligger det uoppdagede skatter ikke mange kilometer unna.

Det oppdaget vi fort da vi åtte lokalavisene omsatte Idéen til handling med dette magasinet Opplev Midt-Norge. Vi bor jo i et ferieparadis som mange misunner oss. Om du selv foretrekker byliv eller urørt villmark, livlige aktivitetstilbud eller den stilleste ro - eller gjerne en blanding av dette - så finnes tilbudet her bare en kort reise hjemmefra. Magasinet er det største redaksjonelle samarbeidet vi noen gang har gjort. Vi har fylt magasinet med varierte opplevelser og aktiviteter fra Helgeland i nord, Oppdal i sør, grenseområdene i øst og Fosen og Øyregionen i vest.

Vi ønsker at du bruker magasinet Opplev Midt-Norge som en idébok for planlegging av sommeren, enten det blir flere korte helgeturer eller én lang feriereise. Under hver artikkel står det en nettadresse hvor du kan lese mer og planlegge turen etter dine egne behov. Alt innhold i magasinet er også digitalt tilgjengelig gjennom opplevmidtnorge.no

Uansett sommerplaner, håper vi at vi på denne måten kan bidra til å skape nye, kortreiste minner i feriealbumet ditt. Vi vet at din tur også blir kjærkommen for vårt lokale reiseliv, som trenger besøk av naboen nå i sommer.

God sommer og god tur!

På vegne av alle oss i lokalavisene, magasinansvarlige - Odd Arild Sandnes (daglig leder Polaris Media Midt-Norge Salg AS) - Bjørn Lie Rønningen (ansvarlig redaktør i Hitra-Frøya)

Ansvarlige redaktører: Matti Riesto, Brønnøysunds Avis Roger Rein, Innherred Linn Kathrine Yttervik, Bladet Gunn Kari Hegvik, Fosna-Folket Bjørn Lie Rønningen, Hitra-Frøya Anders Morken, Sør-Trøndelag Lars Østraat, Trønderbladet og Opdalingen

Design: Adresseavisen Studio

HELGELAND

Superselfie i kajakkmekka

Tekst Matti Reisto

I Innervika, like utenfor Brønnøysund, holder Kurt Fagerland kurs i trygg padling.

FOTO: MATTI RIESTO

Helgeland er kjent som et av verdens flotteste områder å padle. Mie Cecilie Hoang (29 år) og Melina Ehsani (29 år) tok superselfien foran Torghatthullet med det samme.

- Alt var så vakkert, sier Melina Ehsani og Mie Cecilie Hoang, som padlet i øymylderet på utsiden av kjente Torghatten.

FOTO: BÅRD PEDERSEN

Turid Sund elsker padling på hjemmebane i Sømna. Hun anbefaler Galtebukta eller kyststripa ved Mardal i Sømna som startsted for padleturer.

FOTO: BENTE MILDE

Venninnene bor begge i Oslo, og det var ikke tilfeldig at de brukte Sørfjæra like ved Torghatten camping som utgangspunkt for padleturen i mai. - Det var hovedsakelig for å se Torghatten fra sjøen. Tidligere på dagen gikk vi gjennom Torghatthullet, men da fikk vi ikke sett fjellet/hullet fra avstand, så kom vi på ideen om å leie kajakk. Det var ikke så lett å vite hvor man kunne leie kajakk, men heldigvis ble vi tipset om Kurt Fagerland, og da ordnet alt seg.

EVENTYRLANDSKAP

Begge har padlet et par ganger før de la ut ved foten av Torghatten. - Jeg har padlet tre ganger i mitt liv. Første gang var i Australia, andre gang var på Sørgena i Oslo, og tredje gangen var her i Brønnøysund, forteller Melina. - Hvordan var opplevelsen? - Den var helt magisk! Vannet, været, fjellet, og Kurt Fagerland gjorde det til et helt ubeskrivelig eventyr. Alt var så vakkert! Det å få muligheten til å se Torghatten fra sjøen var helt spesielt. Naturen og omgivelsene her er veldig annerledes enn det vi har i Oslo, så når man kommer hit virker det som man er i et eventyrlandskap. Turen vi dro på er noe vi har anbefalt til venner og bekjente, og allerede nå har en felles venn av oss vært der. - Betyr det noe å padle under et kjent fjell og få en fin selfie? - Ja, Torghatten er et veldig kjent fjell, og det er svært få vi kjenner som har vært i Brønnøysund. Derfor ble denne opplevelsen enda mer unik da vi ikke har sett mange bilder av folk foran Torghatten fra sjøen. Poenget er uansett å

gjøre noe man ellers ikke gjør, og samtidig bidra til å inspirere andre til å planlegge slike turer. Turismen i Lofoten har eksplodert de siste årene, så det var gøy å dra et sted det ikke er så mange selfier fra.

ØYLABYRINT

Guide og kajakkutleier for oslodamenes Torghatten-tur var nevnte Kurt Fagerland, brønnøyværing og kajakkfan på sin hals. Fagerland har nylig overtatt ledervervet i den lokale sjøsportklubben og holder kurs og leier ut kajakker. - Kajakkpadling er veldig fascinerende. Det har alle fasetter, fra blikkstille hav - rolig som et nylakkert stuegulv - til adrenalinfylt surfing på bølgene. Og omgivelsene rundt Brønnøysund med alle sine øyer og viker er som laget for padling. Hvis du for eksempel legger ut fra Toft kan du padle i en labyrint av øyer, påpeker han.

Les mer på: trollfjellgeopark.no

HELGELAND

Villaks i vill natur

Kalkåren fra Brønnøy går rett inn i Bindal. Det gir det mest krystallklare vannet utmarkssjefen ved Plahtes Eiendommer noensinne har sett.

Tekst Hildegunn Nielsen Hanssen

Plahtes Eiendommer strekker seg fra et område i Vassbygda i Brønnøy og helt inn i Namsos kommune, 670.000 dekar villmark, med elver, stryk og urskog. Eiendommen består av tre hovedområder, størst av dem er Åbjøra på 400.000 dekar. Hovedkontoret og hjemmet til grunneier Frithjof Plahte ligger på en topp med utsikt over Terråk i Bindal kommune.

FEMTE GENERASJON

Historien om Plahtes Eiendommer starter tidlig på 1870-tallet da Julius Jakhelln fra Bodø kjøpte opp store skogeiendommer i Bindal og startet opp et sagbruk på Risøya ved utløpet av Bindalsfjorden. I 1885 var det ikke mer å hente i skogene i Bindal og sagbruket på Risøya ble lagt ned. Samtidig vedtok Stortinget et forbud mot eksport av tømmer fra Nord-Norge. Etter dette overtok Plahte eiendommene. I dag er det hans tippoldebarn Frithjof Möinichen Plahte, og hans kone Linda Arlén Flåten Plahte som forvalter eiendommene som femte generasjon drivere. Hytteutleie på ulike steder på eiendommen startet gradvis opp på 1970-tallet, i dag er det 15 hytter som leies ut. – Det varierer fra enkle krypinn til store hytter med høy standard og det varierer også fra høyfjell til lavland. Noen hytter kan nås med bil, eller man må bruke båt for å komme frem, forteller Frithjof Plahte.

JEGER OG FISKERE

I juni er det laksefiske som gjelder, mens i Urvoldelva er det sjøørret. – Vi selger ikke løse fiskekort, men helhetlige pakker med fiskerett, hytte, båter, påhengsmotor og det som trengs for en vellykket ferie. Unntaket er lokalbefolkningen som har jakt- og fiskerett gjennom en sterkt subsidiert avtale, sier Plahte.

Han mener det er muligheten til å komme seg ut i naturen og til å være helt i fred for andre forstyrrelser, som gjør dem unike.

– Det som gjør at vi skiller oss ut fra andre er at du kan ha et stort område for deg selv. Hvis du leier ei hytte hos oss kan det gå ei hel uke før du treffer andre mennesker. Eiendommen strekker seg fra fjæresteinene til de høyeste fjelltoppene og fra elvefiske til høyfjellsfiske. Det gir et bredtspekter, mener Plahte.

Laksefiske er populært og mange liker å ståi timevis i elvene og bedrive fluefiske.

Foto: Plahtes Eiendommer

Den 10. september starter rypejakta og fra 25. september og utover er det elgjakt. – Essensen i det hele er at det hele tiden skal være bærekraftig drift av eiendommen og vi driver etter et føre var-prinsipp når det gjelder forvaltningen av fiske- og jaktressursene.

Les mer på: plahte.no

5 ting du må oppleve hos oss

#opplevmidtnorge HELGELAND

TORGHATTEN

Hullet med fjell i har fascinert folk til alle tider. Ta med gode sko, så bruker du ikke lang tid til det 160 meter lange og 35 meter høye hullet som isen gravde ut og får en fantastisk utsikt mot øyriket. Lyst på en fysisk utfordring og enda bedre utsikt? Start på sørsiden av fjellet og gå den bratte (hold deg fast!) løypa opp på 258 meter høye Torghatten.

Les mer på visithelgeland.com

VEGATRAPPA

Den ble åpnet i 2019, og er allerede en suksess. Vegatrappa ligger på Sundsvoll, vest på Vega. Nesten 2.000 trinn tar deg til utsikten 350 meter over havet. De eventyrlystne kan bestille plass i en guidet klatretur i Ravnfloget Via Ferrata (klatresti) og gå vegatrappa ned igjen.

Les mer på visitvega.no

VERDENSARVSENTERET

Vegaøyan ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv i 200 for hvordan generasjoner av fiskere og bønder har opprettholdt en bærekraftig levemåte nær Polarsirkelen, basert på den nå unike tradisjonen med ærfugldrift. Det arkitekttegnede senteret på Gardsøya på Vega viser grunnlaget for verdensarvstatusen og er med sin arkitektur en attraksjon i seg selv.

Les mer på visitvega.no

LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARK

Lars Monsen har spilt inn program her, og hvis det er villmark du er ute etter bør du besøke Lomsdal-Visten nasjonalpark (sørsamisk: Njaarken varjelimmiedajve). Brønnøy og Vevelstad er blant kommunene den 1102 km² store parken ligger i. På nasjonalparkens hjemmeside finner du ut hvordan du kommer deg til denne villmarkens jorder, grotter, skog og høyfjell.

Les mer på neverneshavn.no

NEVERNES HAVN

Kystkultursenteret ligger i Velfjord, øst i Brønnøy. Her finnes lekeslott, utstillinger om gamle dager, krigsmuseum og galleri hvor kunstnere som Even Ulving, Kjell Nupen og Birger Berthils er representert. I år stilles det ut akvareller av Claes Werdenhoff.

Les mer på visitvega.no

INNHERRED

Kortreistvinnerved golfparadiset

Tekst og foto: Tor Ole Ree

På Trones i Verdal finner du et av landets mest ettertraktede overnattingsmuligheter.

Med eller uten golfkøller i bagasjen kan du nyte livet i en glassiglo med utsikt ut mot Trondheimsfjorden. Trones-Eye er på rekordtid blitt et yndet sted for folk fra fjern og nær. – Vi har fullbooket utover hele sommeren. Folk står på venteliste. Det er knapt ledig i sommermånedene, og bestillinger for neste år har begynt å komme inn, sier Mette Rostad som står bak det nye overnattingstilbudet.

INFLUENSER-FAVORITT

Det har ikke vært nødvendig med mye aktiv markedsføring. Media har fattet interesse for nyskapningen og tyske influensere har ført til at glamping-tilbudet er blitt gjort kjent over hele verden. – Da en av influenserne la ut et bilde på Instagram etter ei overnatting her på årets mørkeste dag, 21. desember, fikk bildet nærmere 30.000 liker-klikk. Det er mer enn det som bilder fra steder som Prekestolen og Trolltunga fikk, forteller Rostad. Da Adresseavisen tidligere i år skrev om Trones-Eye kom det i løpet av ett døgn 40 bestillinger. Mange utlendinger har vært nødt til å avbestille på grunn av korona-restriksjoner, med på disse datoene har nordmenn rykket inn. Det er spesielt mye gjester fra Trondheim, men også fra Innherred.

TILBAKE TIL NATUREN

Rostad mener at suksessen med Trones-Eye skyldes tiden og trenden med «tilbake-til-naturen». – Det er folk i skogen med hengekøyer og det søkes etter nye opplevelser i naturen. Tilbakemeldingene etter iglo-overnattingene i Verdal er overveldende positive. Nærheten til naturen og en glamorøs følelse gjør at folk skryter av opplevelsen som de gjerne deler på sosiale medier. Igloen ligger i nærheten av et turstisystem, og i et friområde. Sånn sett kan det dukke opp folk som nysgjerrige tar en titt på den ufo-lignende konstruksjonen. Det har ikke ført til noen problemer, ifølge Rostad. Lokalt har det likevel vært noe debatt omkring etableringen av overnattingstilbudet og om dette kommer i konflikt med allmenhetens tilgang og rekreasjon i strandsonen. Lokalpolitikerne har gitt midlertidig tillatelse til prosjektet i to år, og etter det må det søkes på nytt.

Enn så lenge kan Mette Rostad kjenne på at det hele har tatt av utover det hun kunne håpe på. – Fører suksessen til at prisen for overnattingen øker? – Vi kunne sikkert økt prisen, men har ikke lagt på mer enn 200 kroner i helgene fra da vi startet opp på sensommeren i fjor. Vi ønsker også at dette skal være et opplevelsestilbud til lokalbefolkningen, til de som kanskje har fått nok av telt. Da kan vi ikke ha et for høyt prisnivå.

NÆRT GOLFPARADISET

Er du først på Trones kan du gå kilometervis på turstier som passerer gamle gravhauger. På andre siden utløpet av Verdalselva ligger Kværner Verdal med sine karakteristiske kraner.

I disse naturskjønne områdene ved Trones gård ligger Stiklestad golfklubb. Der er åpen for hvem som helst, også en turgåer som måtte få lyst på en kopp kaffe. Her er det et tilbakelent miljø som gjerne ser nye ansikter stikke innom. – Vi er ingen privat klubb, men et idrettslag, fremhever daglig leder Petter Hagström. Han vil mer enn gjerne også ha kortreist besøkende, i tillegg til de langvegsfarende.

Gjestene trenger heller ikke ha tatt i ei golfkølle for den saks skyld. – Hvem som helst kan komme hit låne køller gratis og prøve å slå baller. For en familie som vil komme og bare prøve å slå litt koster det 30 kroner for en bøtte med baller. Og kanskje 25 for en kopp kaffe, eller en is etterpå. Der bare å komme og prøve, sier Hagström.

KORONA-OPPSVING

Golfklubben på Innherred har fått en eventyrlig start på sesongen, noe Hagström mener i stor grad skyldes koronaen. – Det er mange som har tenkt på at de skal begynne å spille golf, men de skal ta det når det blir tid. Nå har koronaen gjort at man har fått tid, og folk tar tak i å gjøre det de har tenkt på og ønsket å gjøre.

Stiklestad Golfklubb har hatt en medlemsvekst fra 484medlemmer i april til 578 i begynnelsen av juni. Det er medpå å veie opp for tapet av svensker som uteblir i sommer på grunn av korona-restriksjoner. Årlig kommer det rundt 600 – 700 svensker til Verdal for å slå golf.

Prisen for ei overnatting for to personer (24 timer) 1900 kroner. Velger du to døgn koster det 3200 kroner og tre døgn 4500 kroner. Frokost kan bestilles til ekstra kostnad.

Golfbanen på Trones er en populær gjestebane. I fjor var det 2700 gjester i løpet av sesongen. Ryktet og fortellingene om banen spres i det ganske land, og utover landets grenser.

NORGES BESTE

– Vi er kåret til Norges beste golfopplevelse i en internasjonale undersøkelse, på nettstedet leading courses, der folk legger inn anmeldelser. Det er ærefullt, sier Petter Hagström.

Årsaken til banens gode renomme er både beliggenheten og banens gode stand. – Det finnes baner uteomlands som ligger utfor vår kostnadsmulighet. Det er noen ekstreme klubber som legger mye i dette og som er «finere». Men banen på Trones kan måle seg med hvilken som helst bra utenlandsbane, som i Spania, sier daglig leder Petter Hagström i Stiklestad Golfklubb.

Les mer på: trones-eye.no

Nå kan du også overnatte i «fangeleiren»

Fangebrakkene er borte, men du kan likevel se dem. Nå kan du også overnatte i «fangeleiren».

Tekst Roger M. Svendsen

Teknologien gjør det mulig å vandre rundt på området til den tidligere fangeleiren «SS Strafgefangenlager Falstad», og samtidig se leiren slik den framsto under andre verdenskrig. Med digitale hjelpemidler får du god hjelp til å sette deg 75 år tilbake i tid.

Nå kan du også overnatte i «fangeleiren» på Ekne i Levanger. Selvsagt hundre prosent trygg på at du kan gjøre det i langt mer komfortable former enn hva som var tilfellet for de fleste som ufrivillig måtte tilbringe tiden på Falstad under krigsårene på 40-tallet.

EN AV DE STØRSTE

SS Strafgefangenenlager Falstad var en av de største fangeleirene i Norge under 2. verdenskrig. Omtrent 4200 fanger fra 15 ulike land satt på Falstad, og mer enn 200 mennesker ble henrettet i retterstedet Falstadskogen, som ligger én kilometer fra selve hovedleiren. I dag er Falstadsenteret på Ekne et av landets sju nasjonale freds- og menneskerettighetssenter. En viktig oppgave for senteret er å undervise barn og unge om menneskerettigheter og demokrati med utgangspunkt i fangehistorie fra 2. verdenskrig.

I fjor var 8000 skoleelever innom for å lære. Men ikke bare de unge. Falstadsenteret har selvsagt åpne dører for alle sammen, og spesielt i sommermånedene vet folk å benytte seg av opplevelsene som formidles. Blant annet kan du få med deg både utstillinger og gaidede turer på området, innenfor og utenfor hovedbygningen.

LYST OG INVITERENDE OM MØRK DEL AV HISTORIEN VÅR

Senteret formidler en sterk og en mørk del av historien vår, men stedet i seg selv er i dag både lyst og inviterende, og spesielt på en grønn sommerdag er det mange gode grunner til å sette av tid. 28 rom og overnattingsplass for opptil 55 personer betyr at du ikke trenger å dra videre i det hele tatt.

Overnattingen anno 2020 er i den andre enden av skalaen, sammenlignet med 1943: Ingen piggtrådgjerder, ingen låste dører, ingen fangevoktere, ingen avstraffelse – verken individuelt eller kollektivt. Derimot vil du finne moderne fasiliteter, rom utstyrt med myke senger og egne bad, wifi i hele bygget og audiovisuelt utstyr i alle møterom. Og mange vil nok også trekke fram et kjøkken i toppklasse.

Selve bygningen har et areal på cirka 3200 kvadratmeter. Omkringliggende arealer er cirka 20 mål. Minnestedet i Falstadskogen ligger noen minutters spasertur unna. I høst åpnes også leirens kommandantbolig for publikum.

MER ENN FANGEHISTORIE

Vi skal også huske at Falstad favner mer enn fangehistorien. Bygningen som står den dag i dag ble ført opp allerede på 1920-tallet, som skolehjem, og slik den ble omtalt etter datidens terminologi: «Falstad Oppdragelsesanstalt for vanartede Guttebarn». Etter krigen, fram til 1949, ble stedet tatt i bruk som landssvikerleir under navnet «Innherad tvangsarbeidsleir» hvorpå spesialskolen igjen tok i bruk lokalene fra 1951, nå som «Ekne offentlige barneskole for evneveike». Skoledriften tok slutt i 1992. Stiftelsen Falstadsenteret ble etablert i 2000, og det er denne som står bak senteret slik vi kjenner det i dag.

Her finner du navnet på alle som satt fanget på Falstad under krigen.

OPPLEV SAMMEN

Foreløpig er det fangehistorien fra krigsåra som er viet størst oppmerksomhet, og som inkluderer minnested, museum og bibliotek. Den kanskje mest iøynefallende nyvinningen, som Falstadsenteret også høster anerkjennelse for, er bruken av teknologi for å gjenskape leiren slik den så ut for nøyaktig 75 år siden. Senteret byr nå på det som er Europas mest avanserte digitale rekonstruksjon av en fangeleir. GPS-sporing på millimeternivå gjør at du kan bringe med deg et stort nettbrett, og via dette gå rundt på området mellom fangebrakker, vakttårn, gjerder og bygninger samtidig som du ser de ulike installasjonene like foran deg. Selv om de i virkeligheten altså ikke står der i dag.

Erfaringene viser at disse mulighetene også bringer unge og eldre nærmere sammen i opplevelsene, for mens de unge er dyktige på det teknologiske, kan familiens eldste bidra på fortellerfronten. På den måten møtes barnebarn og besteforeldre til felles «historietime» som kan berike begge.

VANDRING MED GAID

Falstadsenteret har høstet god respons med sine guidede vandringer hvor mindre grupper blir med på en times tur fra rom til rom og sted til sted. Underveis får du presentert den sterke livshistorier. Alt i alt var det cirka 20 fanger som klarte å rømme fra Falstad under nazistenes regime. Fortellinger om flukt er for øvrig en av sommerens store utstillinger ved senteret. Denne tar tak i en dagsaktuell tematikk gjennom åtte flukthistorier fra andre verdenskrig.

I den faste hovedutstilling «Ansikt til ansikt» vises historien til SS Strafgefangenlager Falstad og det nasjonalsosialistiske leirsystemet den var en del av. Utstillingen binder sammen Falstadsenterets to tematiske virkefelt, krigens fangehistorie og menneskerettigheter. De mange tusen fangekortene er et viktig element i utstillingen.

BLANT VERDENS BESTE

Mange besøker Falstadsenteret fordi de selv har en personlig tilknytning til stedet, for eksempel via en slektning som satt fanget. Men senteret henvender seg også til alle andre, og mange av dem er unge. De digitale hjelpemidlene gjør det nok ekstra interessant, men direktør Christian Wee roser også sine ansatte. – Vi har en veldig god tverrfaglighet, og vi har blant verdens beste pedagoger til å formidle denne delen av historien til barn og ungdom, poengterer han.

Vi skal heller ikke glemme naturen og kulturlandskapet som Falstadsenteret omgis av. Stedet er godt egnet som utgangspunkt for fine turer eller andre opplevelser, til skogs eller til fjords. Og selv om museet og minnestedet formidler en mørk historie, hviler det intet tungsinn over folk og miljø som møter deg i dag. Stedet brukes også til seminarer, kurs, slektstreff eller andre typer sammenkomster. Det er lov å kjøpe seg en is. Og det er lov å le.

Les mer på falstadsenteret.no

5 ting du må oppleve hos oss

#opplevmidtnorge Innherred

TREHUSBYEN LEVANGER

Sett av en dag i den freda trehusbebyggelsen i Levanger. Nyt god mat på en av de mange kafeene, ta en tur innom koselige nisjebutikker og gå ned til Sjøparken og nyt roen og utsikten der. Det er også mange gallerier som er verdt et besøk, deriblant Galleri Fenka, som tidligere har vært både fengsel og ungdomsklubb. Nå er det lyse og flotte lokaler, og med mange spennende utstillere. I sentrum finner man også et eget fotomuseum. Vil man ha litt mer action er et besøk til Stadionparken absolutt å anbefale. Her er det skatepark, fotballbane og mange lekeapparater. Langs sjøen kan man rusle både til Moan og Røstad fra sentrum.

Les mer på visitinnherred.com/trehusbyen

STIKLESTAD, VERDAL

Et sted som står på alle turistguidene om Verdal er selvfølgelig Stiklestad. Her er det verdt å vandre rundt mellom bygningene fra 1700-1800-tallet, se middelaldergården Stiklastadir, monumentet «Olavsstøtta», besøke kulturhuset med sine utstillinger, se borgggården eller Stiklestad kirke. I år blir det ikke noe spel, men det arrangeres likevel olsok-dager med variert program. Også i år får ungene leke slaget med pil og bue og bli med inn i langhuset, samt være med den populære fôringsrunden til dyrene.

Les mer på stiklestad.no

MOAN, LEVANGER

På Moan finner man både kjøpesenter, en rekke butikker, campingplass, idrettsarena og bowling. Det er laget en fin og ny strand rett ved campingen, samt at det er flere lekeapparater og benker langs strandpromenaden. I området mellom campingen og Magneten kjøpesenter vil det som nytt av året komme en fornøyelsespark. Den åpner 18. juni og vil være der i hele sommer, og vil inneholde blant annet tivoli, lekeapparater og opplevelser. Et flott område helt nede ved sjøen.

Les mer på levangercamping.no

VERA, VERDAL

Hvis man ønsker seg en fin naturopplevelse anbefales en kjøretur til Vera. Underveis finner man mange fine stoppesteder og turmuligheter, blant annet Granfossen, hvor man kan gå ned til fossen. Videre kan man også ta en stopp ved Skjækerfossen, hvor det er godt tilrettelagt og hvor man finner informasjon om tidligere gruvedrift.

Les mer på visitinnherred.com

VUDDU VALLEY, LEVANGER

Det er godt gjort å kjøre E6 gjennom Vuddudalen mot Åsen og Levanger uten å legge merke til dette eksentriske stedet, som ligger rett ved veien. Stedet har utviklet seg fra å være et lysstøperi, til en opplevelse av de sjeldne. Her har det etter hvert kommet en amerikansk bensinstasjon, diner, museum, og mye mer. Og nye ting dukker opp hvert år. Et opplevelsessenter blir kanskje den riktige betegnelsen for Vuddu Valley.

Les mer på vudduvalley.no

MALVIK OG STJØRDALFØRET

Frida Nordstrøm og Stig Aasgård nyter morgensola i Rypetoppen Adventurepark sitt mest luftige overnattingstilbud.

FOTO: ØYVIND NORDAHL NÆSS

En luftig natti fjellveggen

Du trenger ikke å ha bakkekontakt for å sove i telt.

Linn K. Yttervik

Tenk deg å bli vekket av morgensola, mens du kan nyte synet av fossen Brudesløret som ligger på grensa mellom Norge og Sverige. Nesten som en vanlig natt i telt - bortsett fra at når du slenger beina utenfor teltåpningen, så dingler du 30 meter over vannet.

- Skjem bort kjæresten, en venn eller en som rett og slett fortjener en rå naturopplevelse, og ta de på en luftig natt i vakre omgivelser, skriver klatreparken Rypetoppen Adventures på sin hjemmeside. Parken som ligger i Teveldalen i Meråker kommune, tiltrekker seg eventyrlystne i alle aldre hvert år. De siste årene har parken også utvidet overnattingsmulighetene. Bestiller du overnatting har du også tilgang til bruk av SUP og kanoer.

-Først kom det lavvoer i ulik størrelse, deretter de små «bjørnehiene» som ligger idyllisk til ved vannet. I år har vi også to familiehytter i hyttefeltet som er veldig populære. Og så har vi et tilbud for de som er hakket mer eventyrlysten, overnatting i telt i en fjellvegg, sier Erik Lerberg, daglig leder ved Rypetoppen.

Klatreparken er populær både for store og små. På grunn av koronatiltak må alle bookinger gjøres på nett, forklarer daglig leder Eirik Lerberg.

Om du velger å overnatte i fjellveggen, får du ekstra god oppvartning av. Frokosten blir nemlig firet ned i en kurv til teltgjestene når dagen gryr. Når en real porsjon egg og bacon er inntatt i spektakulære omgivelser, kan du fortsette dagen med lek og utfordringer i parken.

Klatreløypene har ulik vanskelighetsgrad, og det er derfor nok å bryne seg på uansett alder og størrelse. I tillegg er det flere luftige og lange zip-line som strekker seg over juvene.

I bua på Rypetoppen henger det nærmere 600 seler og hjelmer. På grunn av korona-tiltak er kapasiteten i år redusert noe. Det blir uansett neppe kaos i tretoppene i Langhalstjønna, for Rypetoppen er en av Skandinavias største parker i areal.

Les mer på: rypetoppen.no

MALVIK OG STJØRDALFØRET

5 ting du må oppleve hos oss

#opplevmidtnorge MALVIK OG STJØRDALFØRET

GÅRDSTURISME I STJØRDAL

De siste årene har flere gårder i Stjørdal og Meråker promotert nye smaker tuftet på gamle tradisjoner. Gårdene flagger de lokale produktene under navnet AUK – smaker fra Stjørdalsføret, og har egen nettside som folk kan navigere etter. Smak og drikk deg opp gjennom dalføret! Hjelseng gård som ligger fire kilometer utenfor sentrum tilbyr både mat, øl og spesialkaffe og har åpen kafé. Videre oppover dalen finner du gårder som tilbyr honning, økologisk korn, sodd, bakverk, melk, oster, sodd og pølser. Og flere tilbyr overnatting. På sørsiden av elva har 11 gårder gått sammen med høsttråkk og sommertråkk hvor det inviteres til åpen gård med jevne mellomrom.

Les mer på: auksmak.no

MALVIK CAMPING

I løpet av de siste årene har Storsand Gård & Camping rustet opp for flerfoldige millioner. I sesongen har den populære campingplassen 1000 gjestedøgn hver eneste dag. Nyfrisert fotballbane, stort lekeanlegg, robåtutleie og bademuligheter. Flere av de 72 hyttene er totalrenoverte og hovedhuset har topp moderne utleieleiligheter. I fjor sendte NRK Sommeråpent fra den idylliske campingperlen i Malvik.

Les mer på storsandcamping.no

EGEN BRINGEBÆR

På bringebærgården Veiseth kan du smake Stjørdals egen, søte bringebærsort «Stiora». Du kan plukke bæra selv eller kjøpe ferdig i plukka kasse.

STEINVIKHOLM SLOTT

Steinvikholm slott er en slottsfestning på Skatval i Stjørdal. Slottet ble oppført av Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros. På den tiden var slottet den sterkeste befestningen i landet, og det er det største byggverket oppført i norsk middelalder. Byggingen ble tidligst påbegynt i 1524.

Slottet var både forsvarsverk og fast bosted for erkebiskopen, og det fungerte som den katolske kirkens siste skanse i Norge før erkebiskopen ble tvunget i landflyktighet ved reformasjonen i 1537. Ikke bare et sted med sterk historie i murene, men også en yndet badeplass sommerstid. Kjør E6 nordover mot Skatval og følg skilt til Steinvikholmen. Stedet ligger cirka 15 km fra Stjørdal sentrum.

Les mer på fortidsminneforeningen.no/museum/ steinvikholm-slott/

ET LITE STYKKE ISLAND

På Stall Eidumstrøa står 12 islandshester klare for å ta med folk på tur. I idylliske omgivelser og med gårdbakeriet Eidum som nærmeste nabo, kan turister bestille både korte og lange turer på hesteryggen og ferskt bakverk i sekken. Også i Meråker kan du nyte fjellene fra hesteryggen på islandshester.

Les mer på stalleidumstroa.no og merakerfjell.no/Fjellridning

Norge på tvers: Fra fjord til fjell

Visste du at en av DNTs anbefaltelangreiser starter midt i Stjørdal?

Linn K. Yttervik / Alle foto: DNT

På den syv dager lange vandringen starter du nærmest talt i fjæra og ender opp i fjellene på grensen til Tydal kommune. Leder i turistforeninga i Stjørdal, Nina Pettersen, forteller at det er en av de aller fineste turene de har å by på.

-Turen passer for de som ønsker å gå mange dager etter merka stier og bo på DNT-hytter. Dette er en lang tur, og de som ønsker å gå den bør ha som motivasjon å trene seg litt opp i forkant, sier Pettersen.

Hun anbefaler turen for ungdommer, voksne og veteraner i god form.

-Det har blitt veldig populært å gå turen sammen med venner, og det synes vi er stas, sier hun.

«Norge på tvers» går fra Stjørdal til svenskegrensen hvordu kan gå ned til kollektivtransport i Tydal. Her beveger dudeg i majestetisk landskap gjennom tamreinens rike.

MEKTIG NATUROPPLEVELSE

Det er en krevende tur som også er mulig å gå med store barn, men da bør man legge inn en ekstra hviledag. Husk at det skal være kjekt å gå på tur, minner Pettersen om.

Hun har gått turen både på vinteren og om sommeren og sier at det er mektige og nye naturopplevelser hver dag. Mange har med seg fiskestang og prøver lykken i fjellvannene undervegs. Når det nærmer seg sensommer kan du plukke bær som smaker godt som dessert etter endt dag. Enkelte har også med seg eget telt slik at de kan overnatte hvor de vil undervegs.

FAKTA:

Turen er på totalt 120 kilometer. Den går langs den offisielle «Norge på tvers»-ruten langs 63 grader nord. Her følger du turistforeningens merkede ruter og overnatter på betjente og selvbetjente hytter. Derfor slipper du å bære telt, sovepose og mat. Du velger selv om du vil gå fra fjorden i Stjørdal til svenskegrensen i Tydal eller motsatt vei. Nytt av året er at du må booke alle overnattingen på forhånd på grunn av koronatiltak.

- Fordelen med å gå fra hytte til hytte er at du slipper å bære så mye. Du trenger bare å ha med deg den maten og den drikken du trenger i løpet av dagen. Når du kommer fram til de selvbetjente hyttene finner du proviant. Det er ekstra deilig å komme fram til de tre betjente hyttene hvor du får servert mat, sier Pettersen.

SOSIALT

Fordelen med å bo på hytter er at du treffer andre mennesker som kanskje går den samme turen og som du kan slå av en prat med.

- Det er alltid god stemning på hyttene. Her kan man dele historier fra dagens tur og ta et slag yatzy på kvelden.

Det kommer folk fra hele landet til Stjørdal for å gå turen, og Pettersen opplyser at de har rundt 300-400 personer innom hvert år som går «Norge på tvers».

- Det er lett å komme til startpunktet fordi det er gunstig med kollektivtransport. Du kan ta tog nesten helt fram til start som er her på turistkontoret. Noen starter på fjellet og ender opp i Stjørdal, men de aller fleste starter her.

TAMREINENS RIKE

Stadig flere ønsker seg en aktiv sommer og mye av turen er utenfor mobildekning. Store deler av turen beveger du deg innenfor tamreinens rike, og det er duket for mange fine dyreopplevelser.

- Min favorittetappe er nok turen fra Schulzhytta til Ramsjøhytta. Det er en spesiell opplevelse når du går opp Ramskaret og ser ned på Ramsjøen, spesielt om vinteren. Om sommeren kan du ta deg en deilig dukkert der også. Jeg er også veldig glad i etappen mellom Kvitfjellhytta og Prestøyhytta. Det er en strekning som byr på både fin utsikt og trivelig terreng, sier hun . Pettersen anbefaler ikke folk å forsøke å gå turen på kortere tid.

-For de aller fleste er den sjelden at man går syv dager i strekk med sekk. Noen ønsker å gå doble etapper, men de fleste vi har snakket med etterpå har angret seg på det. Det er bedre å nyte turen, sier hun.

ETAPPENE:

Dag 1. Stjørdal – Kvitfjellhytta, 31 km (Kan deles opp med overnatting på Hembre gård eller Øfstivollen)

Dag 2. Kvitfjellhytta – Prestøyhytta, 12 km

Dag 3. Prestøyhytta – Schulzhytta, 16 km

Dag 4. Schulzhytta – Ramsjøhytta, 18 km

Dag 5. Ramsjøhytta – Storerikvollen, 18 km

Dag 6. Storerikvollen – Nerdalshytta, 22 km

Dag 7. Nerdalshytta – Svenskegrensen/mål ved Sylsjøen og eventuelt videre til Stugudalen, 5 km (23 km)

Les mer på: dnt.no

Tørrskodd til topps

Ola Berget har brukt flere tusen timer på å anlegge en sti for allmennheten i sitt nærområde.

Tekst Sigrun Overland

Opp fra fylkesvei 720 og 406 høydemeter til topps, strekker stien til Storhammarn seg. Etter at han roet ned idrettskarrieren, har Berget brukt mye av sin tid og energi på å anlegge en stien over Bergmyran, øverst i Skaugdalen i Indre Fosen kommune.

Stien ble påbegynt i 2012 og erklært ferdig i 2018. På disse årene har Berget båret utallige mengder stein og grøftet myrområder, for å gjøre stien best mulig. Han anslår at han har brukt 4000 timer på jobben. Resultatet har blitt en usedvanlig godt merket og opparbeidet sti.

Ola Berget har båret utallige mengder stein og grøftetmyrområder, for å gjøre stien opp til Storhammarn bestmulig. Foto: Sigrun Overland

STIEN

Den første del av turen opp til Storhammarn går fra fylkesveien der det er parkering, og oppover en omlag 1,6 kilometer grus- og skogsvei.

Deretter krysser stien en bru over Osvassbækken, før stigningen oppover begynner. Et stykke oppe deler stien seg, og turgåere kan velge. Enten Olastien, som er den korteste og bratteste, eller Hestleia som er en del lenger, men ikke så bratt. Selv velger Ola Berget som regel sin egen navnesti opp, og Hestleia ned.

POPULÆRT Oppover den bratte stien er det laget hvileplasser i form av benker der det går an å ta en pust i bakken, før turen fortsetter. Skilt forteller de lokale navnene på stedene som passeres. På toppen er det bygd en gapahuk og her er det også skiltet flere turmuligheter innover. I løpet av fjoråret hadde 1145 personer skrevet seg inn i boka på toppen av Storhammarn. Det er en god økning fra året før.

- Målet mitt er at du skal kunne gå opp tørrskodd i joggesko, sier Ola Berget.

-Betalingen for meg er jo at folk bruker stien og trives medå gå her, sier Berget.

For å komme til Storhammarn, følg fylkesvei 720 i retningMalm. 15 kilometer fra Olsøykrysset er det skiltet parkeringfor turgåere som skal til Storhammarn.

ANDRE STIER

Også til Fredsengelen i Vallersund er det mulig å gå nær tørrskodd til topps. Engelen på toppen er den eneste i sitt slag Norge, og en av 49 i verden.

Den skal symbolisere fred og kjærlighet. Engelen er plassert på Nesavarden (67 moh) og utsikten på toppen er upåklagelig.

Engelen ble satt opp av Vallersund gård i 2009. Men i de senere årene har turgåere tatt med seg en eller flere bøtter med grus opp til toppen, og slik gradvis fylt ut stien med mer stein.

Stien opp til engelen går fra Vallersund gård i Ørland kommune, der det også er tilrettelagt for parkering. Fra Bjugn, kjør fylkesvei 721 mot Vallersund, ta av på Valsøyveien mot Vallersund gård.

YTTERST PÅ FLATLANDET

Synnørsfjellet (74 moh) på Garten i Ørland, er beskjedent i høydemeter, men utsikten i alle retninger er likevel storslått. På stien opp mot toppen har den pensjonerte læreren Terje Sørensen møysommelig tatt med seg, flyttet på eller lagt på plass en ny stein for å utbedre stien opp mot toppen.

Stien starter 300 meter sørvest for Gartbrua over Beisundet på fylkesvei 241 sørvest i Ørland kommune.

Les mer på: fosen.dnt.no

FOSEN

På sykkel medhistorisk susrett fra hurtigbåten

En sykkeltur rett fra hurtigbåtkaia i Brekstad fører til den historiske Austråttborgen. Sykkelveien går langs fjorden, jorder og nasjonalt vernet natur, og krysser flere sandstrander, og et fort fra krigen.

Tekst Jakob Ellingsen

En tur på hurtigbåten fra Trondheim, Kristiansund, Hitra, Hasselvika eller Lensvik gjør det lett å ta en dagstur til Brekstad denne sommeren. Det flate Ørlandet egner seg godt for sykkel, som man enkelt kan ta med på hurtigbåten.

Ruten, på under to mil, er innholdsrik og med under 50 meter stigning totalt. Langs ruten fins det gapahuker med fastmontert grill, golfbane, kulturhistorie, kulturlandskap og sandstrender. Den egner seg også for barnevogn og gåtur.

Austråttborgen er en nydelig sykkeltur sekskilometer fra hurtigbåtanløpet i Brekstad.

Foto: Jakob Ellingsen

START

Fra hurtigbåtkaia i Brekstad går ruten rett nordover. Man kan unngå trafikken ved fylkesveien ved å kjøre på parkeringsplassene vest for Felleskjøpets lokaler, som man ser fra hurtigbåtkaia. Kryss veien ved fotgjengerovergangen og følg gang og sykkelveien langs sjøkanten.

Rundt 1,7 kilometer fra hurtigbåtkaia kommer man til Bruholmen. Der er det strand, gapahuk, grillplass og offentlig toalett. Følg grusveien videre langs kysten gjennom det statlige friluftsområdet langs fjorden. Ta høyre østover og følg skiltene videre mot Austrått på grusveien.

Her går turveien gjennom Hovsfjæra fugleverneområde. Fra Bruholmen er det 4,4 kilometer helt frem til Austråttborgen. På veien, når man har kommet forbi den første husklynga, ligger et fugletårn på sørsiden av turveien med informasjon om fuglelivet i området. Turstien går rett forbi Austrått golfklubb, og borgen er lett synlig fra veien når man forlater området rundt golfbanen.

MULIGHETER PÅ AUSTRÅTT

På Austrått kan man få med seg ulike attraksjoner. I tillegg til middelalderborgen og golfklubben, kan man følge skiltingen til Austrått camping for å komme forbi småbåthavna og til en flott sandstrand for bading ved innløpet til Trondheimsfjorden.

Om man følger veien vestover, kommer man til Austrått fort der den enorme tyske kanonen som tyskerne oppførte under andre verdenskrig kan besøkes. Fosen krigshistoriske samlinger har også museum som viser den store tilstedeværelsen av den store tyske aktiviteten på Fosen-halvøya under okkupasjonen.

RUNDTUR

For å få en runde og se mer av landskapet, kan man ta veien vest fra Austråttborgen og følge den til man ser den store silobygningen til Dalebakken Mølle på høyre side. Tar man turstien vestover derfra kan man følge skiltingen tilbake til Bruholmen og så tilbake til Brekstad og hurtigbåtterminalen.

Om man ønsker en noe lengre runde, kan man sykle veien rett nordover fra Austråttborgen 2,7 kilometer for å se mer av det nasjonalt utvalgte Austråttlandskapet og det restaurerte Rusasetvatnet, med ytterligere grill- og rastemuligheter. Fra Rusasetvatnet følger man veien videre i retning Bruholmen og kommer igjen forbi Dalebakken Mølle med sin karakteristiske silo før man følger skiltene tilbake til Bruholmen og derfra samme vei som man kom til Brekstad.

Det er knyttet usikkerhet til åpningstider og endringer for turisme denne sommeren på grunn av Covid-19 virussituasjonen. Derfor er det lurt å sjekke om Ørland kommunes sykkelutleie i kultursenteret rett ved Brekstad hurtigbåtterminal er åpent, hvilke museer og attraksjoner i området som er åpne. Kommunen har samlet informasjon om dette på www.orland.no.

Les mer på: orland.no

5 ting du må oppleve hos oss

#opplevmidtnorge FOSEN

AUSTRÅTTBORGEN

Austråttborgen ligger på Austrått i Ørland kommune. Siden 1000-tallet har plassen vært et sete for flere kjente skikkelser i landets historie. Henrik Ibsens skuespill «Fru Inger til Østeraad» har også bidratt til å gjøre stedet kjent. Borgen holder åpent for omvisning gjennom sommeren. På Lundahaugen like ved finner man for øvrig også Austrått fort. Det ble anlagt av tyskerne under andre verdenskrig. Kanonbatteriet stammer det tyske slagskipet «Gneisenau», og er det eneste gjenværende trippeltårnet i sitt slag.

Les mer på orlandkultursenter.no

BRYGGEREKKA I RÅKVÅG

Råkvåg i Indre Fosen kommune, er ikke minst kjent for den gamle bryggerekka som er den lengste utenfor en by i Norge. Råkvåg ble omtalt i boka «Vakrest i landet», utgitt for Norges Turistråd i 1991, som et av Norges tjue best bevarte tettsteder.

Det er ulike aktiviteter i Råkvåg gjennom sommeren, blant annet en årlig kunstutstilling som besøkes av mange.

Les mer på raakvaag.no

BESSAKER

Det vesle tettetstedet Bessaker i Åfjord kommune, er en av perlene på kysten av Fosen. Tidligere anløp Hurtigruten fast. Nå skjer dette kun under den årlige Fiskefestivalen, som er en av sommerens mest folkerike arrangementer i Fosen. Butikken på Bessaker er verdt et besøk i seg selv, med den koselige kaffekroken og mange gamle bruks- og nyttegjenstander som fungerer som dekor i butikklokalene.

Les mer på bessaker.com

REINS KLOSTER

Reins kloster, en gammel herregård med gamle ruiner av et nonnekloster, er å finne på Rein i Indre Fosen kommune. Klosteret ble bygget av Skule Bårdsson tidlig på 1200-tallet. Det brant ned på 1300-tallet etter et lynnedslag, men ble gjenoppbygd. Klosteret var i drift i 300 år. I Sigrid Undsets beretninger om Kristin Lavransdatter, lever hovedpersonen sine siste år i nettopp Reins kloster. Rissa bygdemuseum er betjent med omviser på stedet i deler av sommersesongen.

Les mer på reinskloster.no

STRANDBAREN

Stokkøya i Åfjord ble landfast med bru til jul i 2000. Plassen er kjent for virksomheten knyttet til ikke minst Stokkøya Sjøsenter, som blant annet driver Strandbaren. Her er det tilgangen av hva lokale, jegere, fiskere og bønder kan levere til ulike tider av året, avgjørende for hva som kommer på menyen. Driverne sier selv at filosofien er bygd omkring hovedelementene natur, arkitektur, mat og opplevelser, og samspillet mellom disse.

Les mer på stokkoy.no

HITRA OG FRØYA

48 timer i Øyregionen

Vennegjeng på tur som ønsker fart og spenning? Eller lun kos i fjæra med småbarn og besteforeldre? Øyregionen Hitra og Frøya er et perfekt reisemål for opplevelser.

Tekst Marisa Øvergaard

Foto Stein Olav Sivertsen

Med ypperlig sjømat, en fantastisk skjærgård og et bredt spekter av aktiviteter både på land og sjø, kan du på Hitra og Frøya nyte noe av det beste Kyst-Norge har å by på. Her finnes det alltid noe å gjøre, enten du har to døgn eller to uker til rådighet. Denne guiden tar utgangspunkt i noeneksempler på høydepunkter i en todøgns visitt i øyriket:(merk at noen av aktiviteten krever at du booker på forhånd)

DAG 1:

I Øyregionen er overnattingsmulighetene mange. Du kanbo på hotell, leie en sjarmerende rorbu med tilgang på båtog fiskeutstyr, eller sove ute i telt.

For hva er vel bedre enn å starte ferien med frisk luft og en fantastisk utsikt? Anbefalt markatur er til Håvikfjellet på Hitra. Håvikfjellet er en topp på 270 moh mellom Fillan og Kvenværet. Her kan du med familien gå opp på toppen på under en time og deretter nyte utsikten utover det enorme myrområdet Havmyran og hele sørvestlige av Hitra og Frøya. Slå opp teltet på ved toppen eller lenger ned mot fiskevannet. Ha gjerne med primus og nyt kveldsmaten med vidsyn.

DAG 2:

Stå opp tidlig, pakk sammen teltet og bli med på opplevelser på land eller på sjøen. Dolmsundet Marina tilbyr blant annet guidet havfisketurer i forskjellige farvann rundt Hitra og Frøya og guidede dykketurer.

Et alternativ er en tur ut til Øyrekka utenfor Frøya. Ta ferga eller hurtigbåten fra Dyrøy fergekai. (Sjekk fergetidene på forhånd på atb.no.) De som ønsker en mer actionfylt tur, kan man bli med på RIBtur med Ansnes Brygger. Her kan du suse over havoverflata og virkelig kjenne vinden i håret. RIBturen kan eventuelt også kombineres med en deilig lunsj på bryggerestauranten først.

Øyrekka byr på gamle fiskevær og ekte kystkultur. Her kan du besøke naturperlen Sula, «byen midt i havet», som ligger ytterst i havgapet. En tur opp på Sula fyr gir spektakulær utsikt i alle himmelretninger. Nordvest for Sula finner du det lille, sjarmerende fiskeværet Bogøya med bare 16 fastboende. Øya består av to øyer, Smaløya og Bogøya som er knyttet til hverandre med hengebru. Her kan du blant annet besøke velkjente Supen pøbb for en matbit eller noe kaldt å drikke. Den tredje øya Mausundvær er Midt-Norges største, aktive fiskevær. Her bor det rundt 250 fastboende. Overnattingstedet Mausundgløtt byr på unike opplevelser som ørn- og selsafari eller du kan få med deg en kjentmann til de beste fiskeplassene. Det er også flere overnattingsmuligheter i Øyrekka.

Ønsker du å bli med tilbake til «fastlandet», kan du for eksempel avslutte ettermiddagen med å rusle i fjæra og lete småkrabber på Sistranda før en en tur opp i skybaren på Hotell Frøya. Her kan man nyte utsikten sammen med en bedre middag og noe godt å drikke.

Et alternativ er å ta turen til DalPro gård noen få kilometer fra Fillan på Hitra. Her kan du mate hjorten rett fra hånda di. Dette er koselig familieaktivitet. I tillegg kan man hilse på villsau og ta turen innom gårdsbutikken. Derfra er ikke veien lang til Dolmsundet hotell, som byr både på mat og opplevelser. Hva med en stille og rolig havørnsafari sammen med gammelbåtforeninga Nattseilerne? Legger du turen til datoene 4.-5.juli, vises også familieforestillinga “Sommer i Hjertåsen - jakta på feriefølelsen” ved hotellet.

DAG 3

Enten du våkner på Sistranda, Dolmsundet eller helt andre steder, kan dag tre for eksempel brukes til å utforske Trøndelags rike kysthistorie. Kystmuseet i Sør-Trøndelag har hovedbygg i Fillan på Hitra med utstilliger hvor du kan dra tilbake i tid og oppleve 1920-tallet. Museet tilbyr også omvisningsturer, blant annet i Dolm kirke og prestegårdshage på Dolmøya. Kirken er fra 1400-tallet og er Øyregionens eneste middelalderbygg. Museet tar også folk med på visningstur ut til et oppdrettsanlegg i normal drift for å gi et innblikk i en av Kyst-Norges største næringer.

For lunsj: kjøp med en pose reker og spis dem på brygga, eller ta inn på en av de mange uterestaurantene, for eksempel i idylliske Knarrlagsundet eller på Kvenvær. På sistnevnte finnes også Hitra hestesenter. Den mest populære rideturen går inn til vakre Munkedalstranda. Dette er en flott naturopplevelse både for nybegynnere og erfarne ryttere.

Lunsjen eller en kaffe kan du alternativt ta på hjemmekoselige Hurran gård på Flatval på Frøya. Derfra er bilturen bare en halvtime ut det kjente fiskeværet Titran. På styggværsdager er havet et fantastisk skue her. Er det godvær, anbefaler vi en rusletur over “månelandskapet” ved Svalbalen og Kjærvågsundet. På Titran kan du også besøke Stabben Fort, som har sin unike historie fra andre verdenskrig.

Til ettermiddag og kvelds er det kanskje på tide å roe litt ned igjen. Ta da turen ut til Reksafjæra på Fjellværsøya, Hitra. Nokså kaldt vann, men veldig flott strand. Her kan du nyte kvelden med grilling i fjæra og kanskje et kveldsbad.

Les mer på visithitra.com

6 Instagram-vennlige steder i Øyregionen

Tekst: Terese Torgersen

Hva skal du legge ut på Instagram i dag? Hvorfor ikke besøke et av dissestedene på Hitra og Frøya? De er flotte både for opplevelsen her og nå,og for minnealbumet.

1

En varm sommerdag tok Jeanett Bårdseng et hopp på toppen av Sundfjellet. – Det anbefales å ta turen en ettermiddag på en solskinnsdag når sola er på vei ned. Ta med god nistepakke som du kan nyte på toppen. Herfra ser du utover Sunde, Hemnskjela og Hitra. Det er en opplevelse å se på cruiseskipene gå inn langs Trondheimsleia og bare nyte utsikten fra toppen.

#jeanettebaardseng

2

Da Tonje Selvåg skulle ut på padletur ved Fjellværøya i Hitra, tok hun med seg dronen sin. – Fjellværsøya er et idyllisk sted med flotte padlemuligheter. Du finner strender, viker, holmer og skjær. Ofte kan du se både sel, niser og hval, og med en kajakk kommer du tett på. Ta årepadla fatt, og husk kamera, er hennes råd.

#tonjeselvaag

3

Bjørn Vogelsang mener Halten er det beste stedet for å ta bilder, uansett hva du skal bruke det til. Her har han tatt et av Skanklåna på Husøya i solnedgang. – Du får oppleve naturen, samtidig som du kommer hjem med fine bilder.

Halten ligger lengst nord i Froan og utgjør den nordligste delen av den 40 nautiske mil lange øyrekka utenfor Frøya, som strekker seg fra Sula i sør til Halten i nord. Her finnes Halten fyr. (automatisert i 2005).

#bjorn.vogelsang

4

Jøran Bogø-Pedersen står påtoppen av Bogøya i øyrekkautenfor Frøya mens sola går ned.– Bogøyvær er en bra plass å tabilder, samt for å grille og pratemed familien, forteller han. TilBogøya kommer man enten medrutegående transport (sjekk atb.no) eller med egen båt.

#joran.04 Bogoyvær

5

En tidlig sommerkveld tok SteinOlav Sivertsen dette bildet vedSkjellandet på Ansnes på Hitra.– Skjellandet har fine svaberg,blomster, fugler og dyreliv. Det erofte grov sjø her og lyset skifterfort. I tillegg er det mange finebukter og viker.

#steinos Hitra

6

Hasse ¬Lossius har tatt bildet”Salto i solnedgang” vedYtre-Lyngværet, en øy mellomDolmøya på Hitra og Frøya. –Ytre Lyngværet er et godt besøktsted med en kjempefin laguneog sandstrand, forteller Hasse.Ytre Lyngværet kan stå som ett eksempel av tusener av holmerog skjær du kan gå i land.

#hasselossius Hitra

ANSNES, HITRA

Velkommen til Hitra og Frøya

Ute hos oss på Frøya og Hitra har vi god plass. God plass på sjøen, i fjæra og på turstien i skogen. Du kan være sosial og søke sammen med andre på brygga. Eller finne ditt eget lille sted hvor du ordner deg selv. God mat kan du få servert eller du kan fange og tilberede den selv på din egen måte. Vi har lagt til rette for at det skal være trygt å feriere på Frøya og Hitra.

Sjømat fra Hitra og Frøya

• Havfiske • Ferskvannsfi ske • Båtturer • Ribturer • Båtutleie • Kajakkpadling • Dykking • Ørnesafari • Badeplasser • Rideturer • Turstier • Sykkelturer • Hjorteforing • Lokalmatsafari • Trening • Ølsmaking og matkurs

BOGØYVÆR, FRØYA

...stille, men full av liv

Kommer du utover vil vi gjerne vise deg Sula, Mausund og Bogøya – øyrekka langt ut i havet. Små fi skevær, fulle av liv med sjarmerende bryggerestauranter. Du kan kjøre rundt på Frøya og Hitra i egen bil og besøke lokale matprodusenter, ridesenter, bli med på hjorteforing eller besøke et oppdrettsanlegg. I Kvenvær, Knarrlagsundet og på Ansnes legger du til med båten og spiser et godt måltid på brygga. Du kan overnatte på hotell eller leie rorbu, leilighet, hytte eller hus. Du kan bli med på båtturer med rib, daycruiser eller en gammel nattseilerbåt, eller du kan leie båt og dra på tur på egen hånd. Vil du dykke, fi ske, dra på sykkeltur eller fi nne din egen fjelltopp så er alt mulig – vi kan vise deg hvor. Vi håper du øyhopper med oss!

BREIFLABB, LATSABB, BERGNABB GOD PLASS, HALV GASS, KAIPLASSSMÅSEI, SJØVEI, FORGLEMMEGEI

visithitra.com oyrekka.no fkksenter.no trondelagskysten.no

Fish and chips på brygga

Mausund

Båtliv og gjestehavner

Lokal røykalaks

Hitra og Frøya ...stille, men full av liv

1. Terna Brygge, Sula Rorbuer og Havhotell, SulaKultur, Sula Fiskeværsmuseum, Atelier Staangsundet 2. Supen Pub, Wold KystTransport AS 3. Havna Kafe , Den Muntre Matros, Mausund Turistservice, Galleri Kvitblink, Gårdsøybrygga, Vingleia fyr, Mausundgløtt, Trøndelag Historiske kystmuseum 4. Svellingen Havfi skeselskap 5. Gurvikdal Havfi skeselskap 6. Titran Invest, Titran Rorbuer, Stabben Fort 7. Hotell Frøya, Rabben Resturant og Marina, Cafe Sjøstjerna, Frøya Grillen, Mona Lisa Pizzeria, Øyrib 8. Hurran Villsau 9. Angelamfi Grefsnesvågen 10. Hitra Gårdsmat, Helgebostad Hagebruk 11. Hopsjøbrygga, Traktørstedet Landstrykeren 12. Dolmsundet Hotell, Dolmsundet Marina, Knutshaug Fiskeferie, Stadsvik Brygger 13. Dalpro 14. Ansnes Brygger 15. Kystmuseet/turistkontoret, Hjorten Hotell, Thai Station Restaurant 16. Knarren Brygge 17. Fjellvær Gjestegård 18. Heggvika Feriesenter 19. Skuta Restaurant, Hestvika Losstasjon 20. Hitra Hurtigbåtterminal, Hitra Turistservice, Kafe Sjøsprøyt, Hitra Camping 21. Hamna Gård 22. Vågen Camping 23. Stolpnes Fiskeferie 24. Kvenvær Sjøhusferie, Angelamfi Steinsjø, Brygga Restaurant, Hitra Fishing Vacation, Storm Bygghus, Hitra Hestesenter 25. Strømsvik Camping

FOR MER INFORMASJON OM FERIE PÅ HITRA OG FRØYA SE: TRONDELAGSKYSTEN.NO

Hitra Hestesenter

Hotell Frøya

Havfiske

Hjortefôring på Dalpro

HITRA TURISTKONTOR

Museumsplassen, 7240 Hitra Tel: +47 72 44 40 10 • post@kystmuseet.no

VISITHITRA.COM

FRØYA TURISTKONTOR

Frøya Kulturhus - 7260 Sistranda Tel: +47 950 41 025 • post@fkksenter.no

FKKSENTER.NO

OYREKKA.NO

Se også: TRONDELAGSKYSTEN.NO

VEIEN TIL ØYRIKET

FRA TRONDHEIM: Kjør E39 retning Orkanger. Fra Øst- og Sør-Norge, følg E6 til Berkåk. Følg RV700 fra Berkåk til Orkanger. Fra Orkanger, følg FV714 skiltet Hitra. Undersjøisk tunnel til både Hitra og Frøya. Det tar ca. 25 minutter å kjøre fra Fillan kommunesentrum på Hitra til Sistranda kommunesentrum på Frøya. Fast hurtigbåtforbindelse fra Trondheim og Kristiansund til Hitra og Frøya og øyrekka utenfor, for mer info se: www.atb.no.

Trondheim-Hitra med bil 2 timer Trondheim-Hitra m/hurtigbåt 1 t 40 min Ørlandet/Brekstad-Hitra m/hurtigbåt 40 min

TIL ØYREKKA: Vi anbefaler alle besøkende å sette igjen bilen på ferjeleiet på Dyrøy som ligger nordvest på Frøya. Herfra kan du ta hurtigbåten nr. 820/825 - For mer info se: www.atb.no. Sjekk i AtBs reiseplanlegger hvilken ferje som går. Det er to stoppesteder på Sula. Sula fergekai (som ligger 2 km utenfor sentrum) og Sula hurtigbåtkai. Hitra Hestesenter Hotell Frøya Havfi ske Stangfiske Krabbe Besøk på oppdrettsanlegg / Kystmuseet Svaberg og bålkos Hopåsjøbrygga Hjortefôring på Dalpro Kystmuseet

Stangfiske Krabbe

Hopåsjøbrygga

Svaberg og bålkos

Besøk på oppdrettsanlegg / Kystmuseet

5 ting du må oppleve hos oss

#opplevmidtnorge HITRA OG FRØYA

LA EN HJORT SPISE RETT FRA HÅNDEN DIN

Innenfor gjerdet til DalPro i Hammerstaddalen på Hitra løper 30 hjorter rundt. Fire måneder har vekstbedriften brukt på å få dem tamme. Om vinteren er de inne i fjøset og blir klappet på og pratet med i rolige omgivelser. Men de har fremdeles beholdt sine naturlige instinkter. I løpet av ettermiddagen får du mulighet til å både møte og mate hjort, villsau og høner. I tillegg kan du fiske aure og handle i den nye gårdsbutikken. Når: Hver dag fra uke 26 til 33

Les mer på dalpro.no

DRA TIL “MÅNEN”

Gå på runde steiner og langs blanskurte svaberg ved fiskeværet Titran. Mange vil si at dette er en av de flotteste turene i Øyregionen. Svalbalen er et smalt sund som ligger vest på Frøya mot Frøyhavet. Fra haugen har du fin utsikt til verdens ende og Island. I tillegg kan du se Sletringen fyr, som er Norges høyeste med sine 45 meter.

I høst skal den Oscarnominerte regissøren Hallvar Witzø spille inn bygdekomedien «Alle hater Johan» i området. En kort kjøretur fra turstien ligger Stabben fort. Det ble satt opp under andre verdenskrig av rundt 150 russiske og serbiske krigsfanger. Anlegget har 200 meter med underjordiske bunkere og ganger, og store deler av fortet er åpent for publikum.

Les mer på froya.kommune.no

GÅ LANGS MERDEKANTEN

På Storskogøya er det 12 merder og rundt 150.000 laks i hver av dem. Med Kystmuseets åpne båt tar det fem minutter fra Sandstad å kjøre ut til anlegget.

Du får besøke et oppdrettsanlegg i daglig drift, samt stå på merdekanten og kaste fôr ut til laksen. I tillegg har de en havbruksutstilling i andre etasje på Hitra Hurtigbåtterminal, samt utstilling om hermetikkindustrien, russerforliset og «Folket i Flatvika» i museumsbygget på Fillan. Faste turer tirsdag, torsdag og lørdag.

Les mer på kystmuseet.no

ØYHOPPING

Besøk skjærgården utenfor Frøya med fargerike trehus og gamle fiskevær, samt et yrende dyreliv med for eksempel ørn og sel, blankskurte svaberg, storhavet, lune viker og gjestfrie folk.

Her ligger perlene på rekke og rad; Sula, Bogøya, Mausund, Sørburøya, Sauøya og helt ytterst Halten. I sørvest mot storhavet ligger Sula med sin trehusbebyggelse. Det likner på en liten småby med 80 fastboende.

Les mer på oyrekka.no

PRØVESMAK EN PRISVINNER

Hitra gårdsmat på Helgebostad har fått flere gullplasseringer for ostene sine. Nede i den kjølige grotta har de over tusen forskjellige. Noen tar bare noen uker å lage, mens andre tar et helt år.

- Mange ønsker å se hvor råvarene kommer fra og hvordan dyrene har det, så derfor tilbyr vi også besøk i fjøset. Vi er veldig opptatt av dyrevelferd, sier Mona Alexandra Nynes, daglig leder av Hitra gårdsmat.

Les mer på hitragardsmat.no

OPPDAL OG RENNEBU

En setertur å bli salig av

Pilegrimsgården Hæverstølen i Rennebu, som har sengeplasser til rundt 20 personer, er ett av de mest særegne og autentiske pilegrimsherbergene på veg inn mot Nidaros. Vertinne Unni Larsen inspiserer ett av de åtte husene på gården.

Det er godt å komme som pilegrim på gården Hæverstølen på Gisnåsen/Havdal i Rennebu. Å oppholde seg i hus som er fra tidlig 1700-tall, gjør noe med folk.

Tekst Audhild Øye

Unni Larsen og Børge Dahle gikk motstrøms da de i 1990 kjøpte det gamle gårdsbruket Hæverstølen med seks hus fra 1700-tallet. Våningshus, fjøs, vognskjul, stabbur, eldhus og smie danner et autentisk tun. Etter den tid er et kårhus fra tidlig 1600-tall og et sælehus, som ble bygd til Lillehammer-OL, flyttet til gården.

SÆLEHUS FRA LILLEHAMMER-OL

Sælehuset ble kjøpt for å huse pilegrimer på veg til Nidaros da gården ligger ved pilegrimsleia gjennom Oppdal og Rennebu. Ifølge Børge Dahle kommer ordet «sælehus» av ordet salig. Og salig kjenner de seg trolig de som kommer en vakker sommerkveld til gården Hæverstølen, som er respektfullt ivaretatt av de nye eierne.

Husene har fått bevare sitt opprinnelige preg. Det vakretunet er intakt uten noen form for motorisert ferdsel. Her erbilene plassert godt ute av syne slik at tunet kun preges av gamle tømmerbygninger og natur som spiller på lag med fuglesangen.

Det er mange som spør om vi virkelig bor her på gården, sier Dahle som liker å tro at ei natt i ett av de gamle husene på gården, er som å skru tida flere hundre år tilbake. Her kan dagens pilegrimer sitte med talglys og reflektere.

BARNAS NATURVERDEN

For å understreke dette med salighet, har Børge Dahle etablert Barnas naturverden i Ramsfjella, vest for gården mot Nerskogen, med tre sælehus for overnatting. Slik har ungene fått sin egen fjelltrekant slik de voksne fjellvandrerne har, i den ellers så kjente trekanten i Trollheimen.

-Vi anbefaler pilegrimene å ta vegen over Ramsfjella påveg til Nidaros i stedet for den merkede pilegrimsleia. Deter en fin tur over fjellet, sier Dahle.

Langbordet i sælehuset gir rom forbåde et godt måltid etter en langmarsj og for gode samtaler.

KULTURBEITE

Da Unni Larsen og Børge Dahle kjøpte Håggåsetra i Gisnadalen i 2005, åpnet det seg nye muligheter for kulturelle og økofilosofiske opplevelser.

I 2007 var gården Hæverstølen og Håggåsetra treffsted for økofilosofer fra hele verden.

-Det bodde 80 personer i telt og hus på setra og gården. Det var folk overalt, forteller Dahle.

Paret så at det var liv laga både for konserter og utstillinger på setra. Dermed var Kulturbeite Håggåsetra et faktum. Et sted som også egner seg for konfirmasjoner, bryllup og runddager.

LIVSVERK

Like mye som livet på gården ble en livsstil og et livsverk, medførte også setereiendommen mye arbeid. Da de kjøpte setra, sto det fem hus til nedfalls der. Siden den tid har de bygd opp to nye hus i moderne seterstil. Det ene huset, som er bygd på tuftene etter er ei gammel høyløe, er utstillingslokale som ligger ved ankomsten til setra. På selve setertunet er det senere bygd et hus med store vindusflater vendt mot fjellheimen. Dette huset blir brukt både til utstillinger og serveringslokale.

-Et år inviterte vi ti kunstnere til samme utstilling. Vi drømteikke om at alle skulle si ja, derfor måtte vi bygge et nytthus for å få plass til alle, smiler Dahle.

Pilegrimsgården Hæverstølen i Rennebu, som har sengeplasser til rundt 20 personer, er ett av de mest særegne og autentiske pilegrimsherbergene på veg inn mot Nidaros. Vertinne Unni Larsen inspiserer ett av de åtte husene på gården.

STORE NAVN

I årenes løp har det vært store utstillinger med kjente navn som Håkon Bleken og Håkon Gullvåg på setra. Og folk kommer langveis fra; Trondheim, Surnadal, Kristiansund.

-En ting er utstillingene, men folk setter også pris på å oppholde seg på setertunet, prate med folk, drikke en kopp kaffe, kanskje gå seg en tur, sier Dahle.

Nå gleder de seg til årets utstilling som er åpen i tre helger fra 14. august til og med 30. august med bildekunstnerne Inge Gravdal og Ståle Blæsterdalen, samt kunsthåndverkerne Randi Koren Bjertnæs og Bjørg Jarstein Skjulsvik.

Vi synes det er fint med ulike uttrykk der gjenstandene fyller rommene der bildene henger, sier Unni Larsen.

De opplever at de besøkende setter pris på totalopplevelsen med utstilling og naturen der kyr og sauer kommer forbi setra. Det er dette som kalles et levende kulturlandskap med møter mellom folk og dyr.

Utstillinga på Håggåsetra er i utgangspunktet åpen de tre augusthelgene, men det er også mulig å gjøre avtale midt i uka. Ellers er gården åpen for alle vandrere enten de går hele pilegrimsleia eller velger å gå den stykkevis og delt.

Les mer på haaggaan.com

ORKDALSREGIONEN

Dynastiet i dalen

Thamspaviljongen ble hentet hjem fra USA i 2015. Da hadde den stått forskjellige steder i USA siden verdensutstillingen i Chicago i 1893. I dag står paviljongen rett overfor Bårdshaug Herregård.

Foto: Ola Marius Rise.

Spesielt én familie har satt tydelige spor etter seg i det som i dag er Orkland kommune. Mange av sporene kan sees og beundres den dag i dag.

Tekst og foto: Malin Sveinsdotter Landrø Lystad

– Hans aktivitet i denne regionen var kort og hektisk. Mannen Marit Mjøen refererer til, er Christian Thams. Han er ingen hvem som helst for befolkningen i Orkland – hverken da han selv levde, eller nå.

Christian ble født i 1867, men det var han innsats i årene 1890 til rundt 1914 som virkelig satte sine spor i kommunen. – Christian Thams var en mann som kom fra en familie man egentlig kan kalle et dynasti. I hvert fall det nærmete vi kommer et dynasti i vår region, sier Mjøen. Hun er oppvokst på Løkken, som er et av områdene hvor Thams virkelig har satt sine spor. Mjøen har stor interesse for lokalhistorie, og spesielt historien om familien Thams.

THAMSPAVILJONGEN

Grunnlaget for Christian Thams’ karriere og ettermæle, startet egentlig allerede det året han ble født. Da etablerte hans bestefar, Wilhelm Thams, Strandheim Brug. Dette var en sagbruk- og trelastforretning på Orkanger.

I 1890 tok Christian og hans bror over bedriften. – Christian var allerede da en verdensmann, som hadde teft for industri og gründervirksomhet. Som 13-åring hadde han blitt sendt på kostskole i Sveits, og han hadde etter det utdannet seg til arkitekt, forteller Mjøen.

Etter overtakelsen, startet de med produksjon av ferdighus ved sagbruket. Det man nok må kalle et av de mest spesielle ferdighusene som kom ut av Strandheim Brug, pryder sentrum av kommunen den dag i dag – nemlig Thamspaviljongen. – Det er veldig artig at vi har et autentisk bygg som er lagd på Strandheim, sier Mjøen.

Til verdensutstillingen i Chicago i 1893, deltok Norge med en paviljong som var utformet som en norsk stavkirke. Paviljongen, som har fått navnet Thamspaviljongen, ble produsert på Strandeheim Brug. Etter verdensutstillingen ble paviljongen værende i USA. Men i 2015 reiste en gruppe entusiaster til USA for å hente hjem paviljongen. To år senere, 9. september 2017, ble paviljongen åpnet, etter å ha blitt bygget opp igjen rett ved Bårdshaug herregård.

– Thamspaviljongen er egentlig et monument over sagbruksarbeiderne.Thams var bare eieren av StrandheimBrug, men arbeiderne utførte jobben.

TOG

Christian Thams må sies å ha vært en gründer som hadde mange jern i ilden. Han begynte etter hvert å vise interesse for gruvedriften på Løkken. Dette foregikk samtidig som han drev Strendheim Brug med flere hundre ansatte.

– Christian Thams så potensiale i gruvedriften. Det hadde vært gruvedrift på Løkken siden midten av 1600-tallet, og han visste at det var malm i området, men det var teknologien som var problemet, sier Mjøen.

På dette tidspunktet var vann i gruva et stort problem. – Derfor begynte han å kjøpe utstyr for å få ut vannet av gruva, sier Mjøen. Men Thams var en mann som tenkte framover, og som ikke var redd for å satse.

– Det er ikke bare å stare med gruvedrift. Du må ta ut den rette malmen, du må ha transport og du må ha en mottaker. Thams skjønte at han måtte transportere svovelkisen på en annen måte enn med hest og kjerre. Det tok for lang tid. Dermed var ideen om en jernbanestrekning født. Derfor ble selskapet Chr.Salvesen og Chr.Thams Communications-Aktieselskab etablert i 1898. Dette resulterte blant annet i at utbygging av en kraftstasjon, og byggingen av Thamshavnbanen mellom Løkken og Orkanger. Første delen av strekningen, mellom Svorkmo og Thamshavn, ble åpnet i 1908 av selveste Kong Haakon. – Hvis han hadde vært en alminnelig bonde, hadde nok ikke kong Haakon kommet hit for å åpne banen. Christian Thams hadde sine kontakter, og var en skikkelig storkar, sier Mjøen.

Thamshavnbanen var landets første elektriske jernbane for gods- og passasjertrafikk, og ble få år etter åpningen forlenget slik at den gikk helt fra Løkken Verk til Thamshavn. Banen er fortsatt i drift, og det er mulig for turister å få en tur med det ærverdige toget på sommerhalvåret.

Christian Thams bygde denne herregården til seg selv. I dag drives Bårdshaug herregård som hotell.

HERREGÅRD

Selv om familien hadde etablert en herskapelig bolig ved sagbruket på Strandheim, valgte Christian å gå til anskaffelse av egen bolig. På slutten av 1800-tallet kjøpte han det som i dag er Bårdshaug herregård. Det var imidlertid ikke en herregård han kjøpte, men gård. – Han var selv arkitekt, så han visste hvordan han skulle ha det. Han hadde også vært mye i utlandet, så det er kanskje ikke så rart at herregården fikk tårn.

Gården ble bygd om fra en gård, til en herskapelig herregård.Da han bodde på Bårdshaug brukte Christian å ri påaraberhesten sin, ned til sagbruket.

– Folk sto nok i veikanten og tok av seg hatten og neiet da han red forbi. Han var nok det nærmeste de kom kongelige, og han var en del av et skikkelig gammeldags dynasti, sier Mjøen. Hun kan også avsløre at Christian var ganske forfengelig og likte å vise seg fram.

– Han hadde en del utmerkelser, men han kjøpte seg også noen utmerkelser som han kunne smukke seg med.

Over hundre år etter at Christian Thams skapte sin egen herregård, står den der fortsatt. I dag brukes Bårdshaug herregård som hotell.

MEDALJENS BAKSIDE

I løpet av årene 1890-1914 drev altså Christian Thams Strandheim Brug, moderniserte gruvedriften, bygde en kraftstasjon, leverte en paviljong til verdensutstillingen og bygde en herregård, for å nevne noe. Men selv om familien gjorde mye bra for dalen, var ikke alt rosenrødt. – Familien Thams var både elsket og hatet.

Christian var kjent for å styre sine arbeidere med hard hånd. – Han begynte å etablere sine bedrifter her i regionen på starten av 1900-tallet. Det er nok mange som sy-

nes han gikk fram på en måte som ikke var veldig human. Han var en businessmann, og om han ikke gikk over lik, så hadde han sine metoder for å få det som han ville. Samtidig må vi huske at han var en mann av sin tid. Starten av 1900-tallet er veldig annerledes enn den tiden vi lever i i dag.

Et eksempel på dette er da arbeiderne på Strandheim begynte å organisere seg. – Dette likte Christian Thams svært dårlig. Dette var ikke noe han var vant til, forteller Mjøen. Thams krevde at alle som ville jobbe ved der, måtte melde seg ut av fagforeningen. Dette nektet de fleste arbeiderne, og det ble streik.

– Det var ikke noe problem for Thams å få tak i streikebrytere til å jobbe på Strandheim.

Han sa også opp alle som bodde i bedriftens boliger, og begynte å utlyse ledige stillinger for uorganiserte. Etter to måneders kamp ga arbeiderne opp, og gikk tilbake på jobb uten en fagforening. – Ettersom tiden gikk, begynte det å bli en litt ny politisk retning i Norge. Og jeg tror Thams ble litt lei av dette opprøret. I 1914 avvikler Thams Strandheim Brug, helt plutselig. I boka «Fenomenet Thams» av Elsa Reiersen, skriver hun at det ikke er noe enkelt å finne ut hvorfor han plutselig velger å avslutte driften. Det var nok flere årsaker til at han valgte å gjøre det, og uenighetene med arbeiderne var nok en av flere årsaker, sier Mjøen.

Marit Mjøen er oppvokst på Løkkenog er interessert i historieog lokalhistorie.

GRUNNLAGET

I dag kan man se levninger etter Christian Thams og hans familie helt fra fjorden og opp gjennom dalen til Løkken Verk. – Hvordan hadde det vært her om det ikke hadde vært for Thams-familien?

– Orkanger hadde helt sikkert ikke vært som det er i dag. Og hadde det ikke vært for gruva på Løkken, hadde vi ikke hatt den utbygginga vi ser resultatet av i dag. – For selv om Strandsheim ble lagt ned i 1914, var grunnlaget for industri og handel allerede lagt, legger Mjøen til. Hun mener Christian Thams er starten på det moderne Orkland og Orkanger.

– Vi ser at gründerånden fra Thams, lever den dag i dag. Vi ser at det er mye som skjer her, og man skal ikke se bort fra at det er noe som ligger i kulturen her.

INN I HISTORIEN

Gammelgruva, Thamshavnbanen, Thamspaviljongen og Bårdshaug herregård er alle attraksjoner det er mulig å oppleve i dag.

På Løkken arrangerer Orkla industrimuseum togturer og guidede turer i Gammelgruva i helgene fra slutten av juni. Nytt av året er at det i år blir arrangert ei vandreforsetilling i Gammelgruva. Togrutene er tilgjengelig på museets hjemmeside.

Museet har også flere utstillinger som blant annet tar for deg gruvedrift, Thamshavnbanen og Thams -familien. Fra 20 juni er det mulig å få guidet omvisning i Thamspaviljonen,

Les mer på oi.no

Et ærverdig fjøs

fylt med hjertevarme

Vertinne Helga Hjorthol Grønset ved Grønset gard har byttet ut kyr, griser, hester og sauser med folk i det over 200 år gamle fjøset.

Det er en historisk storhet som hviler over Grønset gård der den troner traust og trygt i lia ved Vinjefjorden.

Audhild Øye

Det har vært bosetting ved gården helt tilbake til vikingetida – minst. Fram til middelalderen var gården et kirkegods. Senere ble den kapteinsgård. Slik gården framstår nå, ble første byggetrinn startet på 1600-tallet.

Siden er det gjort vesentlige utbedringer og bygd store staselige hus på gården. I 1870-1880-åra la haugianeren og forretningsmannen Lars Larsen Grønset grunnlaget for dagens drift da han bygde det storslåtte fjøset på gården som i dag er et serverings- og selskapslokale utenom de vanlige. Et lokale som dagens driver, Helga Hjorthol Grønset, tippoldebarnet til samme Lars Larsen Grønset, og ektemannen Mark Adams, har pusset opp og fått kulturminnefondets heder og ære for.

HOLDT PÅ Å FALLE NED

Her på gården er Helga oppvokst, og i kraft av å være odelsjente lå det i korta at hun en gang skulle ta over det storslåtte bruket med den flotte, men også krevende bygningsmassen. Mens far Eldar drev med mjølkekyr, tenkte Helga i helt andre baner, når og hvis hun skulle ta over. Selv om gammelfjøset var aldri så mye til nedfalls, så ba det bokstavelig talt om å bli tatt vare på og bli benyttet til noe. Ikke nødvendigvis husdyr, men til opplevelser mennesker imellom. - Bygget holdt på å falle ned. Vi kunne ikke bare sitte og se på at det skjedde, sier Helga som tok over gården i 2010 og sammen med Mark startet planlegginga av sin livs drøm. Bed & breakfast

I 2014 fikk Grønset gard første tilsagnet om støtte fra Kulturminnefondet. Dermed var det møysommelige arbeidet med planlegging, gjennomføring, opprydding og rensing av gammelt skrot og rask i det store fjøset i gang.

- Golvet var ikke trygt. Etasjeskillere ble revet, og nye fundament måtte bygges. I januar 2015 var byggearbeidene i gang. 10. mars i 2018 kunne de åpne det som var blitt til nye Grønset gard med servering i fjøset og overnatting i det gamle, ærverdige våningshuset. Det sa seg selv at de måtte kalle tilbudet for bed & breakfast da Helga driver stedet sammen med sin engelske ektemann Mark Adams.

Det var heller ikke så helt av leia ettersom Helgas tippoldefar Lars Larsen Grønset var en stor mann innen skipsfart i internasjonale farvann.

MANN MED ESTETISK SANS

Det tidligere sauefjøset, grisefjøset og kufjøset er nå innredet med trivelige sittegrupper, langbord og bar. Stallene er blitt til selskap-, møte- og kurslokale. De massive, hvitkalkete murveggene forteller om gammel storhet, og de forseggjorte fjøsvindua med dype vinduskarmer, danner den

karakteristiske ramma du bare finner i slike gamle bygg. - Det var vindua i fjøset jeg først forelsket meg i. Jeg tenkte at her skal det sitte folk og drikke vin og se ut gjennom vindua, smiler Helga og konstaterer at Gammel-Lars nok var en mann med estetisk sans.

KULTUR- OG NATURBASERTE OPPLEVELSER

Inne i våningshuset,hvor Helga og Mark bor, er det foreløpig tre rom til overnatting. Etter hvert skal dette tilbudet utvides til seks rom. Ettersom overnattingsgjestene deler dusj, kan de ikke ta imot overnattingsgjester denne sommeren på grunn av covid19. Men allerede fra første stund, viste det seg at bed & breakfast var en suksess ved den flotte vegen ved Vinjefjorden.

Her tilbyr de kultur- og naturbaserte opplevelser og konferanser for folk som ønsker nærhet til natur og kultur, enten det er på gården, ved fjorden, på fjellet, i marka og etterhvert på setra som ligger ved Opsalvatnet, fire km fra gården, og som skal pusses opp denne sommeren. Som prikken over i-en, kan de også friste med fin strand ved Vinjefjorden ikke så langt fra gården. - Vi jobber stadig med å utvide aktivitetstilbudet, og håper å ha en av pakkene vi jobber med, klar til juli i år, sier Helga.

ÅPEN HELGEKAFÉ

Selv om sommeren 2020 blir en utfordring også for Grønset gard, er de på offensiven og starter sesongen med åpen kafé hver lørdag og søndag fra 4. juli til 2. august. Her serverer de kortreist mat basert på egne kokkekunst som de har tilegnet seg ved Matnavet på Mære. De har blant annet en spesialitet; aniskrydret ribbe med kompott av tørket aprikos og løk, eplekokt kål, potetstappe og Mæres sennepssaus.

- Vi har hatt en bratt læringskurve, men har lært fantastisk mye av matfolka på Mære som er helt suverene, smiler Helga som er strålende fornøyd med at de 17. mai hadde to bordsettinger for totalt 36 gjester som ble servert langstekt lammelår til hovedrett og minipavlova til dessert. 15. august gleder de seg til å invitere til konsert med populære Charlotte Audestad, som holder konsert på gården for tredje gang, og ifølge Helga er i ferd med å bli en tradisjon på Grønset gard.

Beklageligvis blir det solgt færre billetter på årets konsertsom følge av Covid19, så her blir det trolig rift om billettene.

AUTENTISK

Helga Grønset Hjorthol og Mark Adams har for lengst innfunnet seg med at de befinner seg i et unntaksår som de klokelig vil bruke til å finpusse på det som er, og planlegge for framtida. Vinteren 2019 ble de også registrert på booking.com, som har gitt dem mange gjester.

Nå håper de på fulle fjøsstuer i sommerhelgene for dem som vil avslutte en fjellvandring eller en biltur langs den flotte Vinjefjorden med et opphold i autentiske omgivelser i et stasfjøs som har stått imot tidens tann i rundt 250 år. Så vil verden forhåpentligvis normalisere seg utover høsten og mot julebordene der julematen smaker ekstra godt i de ærverdige omgivelsene i det historiske fjøset ved E39 på Staurset som ligger cirka 10 mil fra både Trondheim og Kristiansund, to mil fra Kyrksæterøra, knappe seks mil fra Orkanger og sju mil fra Surnadal.

Les mer: gronsetgard.com

5 ting du må oppleve hos oss

#opplevmidtnorge ORKDALSREGIONEN

RINDAL SKIMUSEUM

Rindal skimuseum i Rindal sentrum er unikt i sitt slag. Her formidles skimakertradisjonene som skibygda Rindal har vært så kjent for; fra lokal håndverkstradisjon til industriproduksjon av ski. De mange skiløperne har også en sentral plass i utstillinga som er i det gamle Heggemsfjøset og i det nye tilbygget på museumstunet som har totalt 15 bygninger.

Les mer på rindalskimuseum.no

SKAUN KIRKE

Skaun kirke i Skaun kommune er en av de best bevarte kirkene fra middelalderen, bygd i 1183. Kirka er bygd i stein i tidlig gotisk stil med romansk påvirkning og historia. Det sies at det var de samme arbeiderne som bygde Nidarosdomen, som også reiste kirka i Skaun. Også mye av interiøret i kirka er svært godt bevart.

Les mer på norske-kirker.net/home/trondelag/ skaun-kirke/

FANNREMSGÅRDEN

Fannremsgården ligger på Fannrem i Orkland kommune. Her opplever vi et miljø med gamle husdyrraser og historiske interiør både i fjøset og inne i finstuggu i trønderlåna. Her serveres historisk mat som nykinna smør og rømme, rømmegraut, eggegraut eller mølsgraut, heimbaka flatbrød og bringebær fra åkrene rundt. Jon Fredrik Skauge formidler kunnskap om tradisjonelt mathåndverk og om tekstiler, bunader og drakttradisjoner med utgangspunkt i historiske kilder. I butikken Reinhekla selges unike ting av kvalitet samt håndsydde, individuelt tilpassede bunader.

Les mer på hanen.no/bedrift/528

GRINDAL YSTERI

Grindal Ysteri ligger i Grindal i Rennebu kommune ved innfallsporten til Trollheimen. Det er et lite gårdsysteri som ble startet av to søstre som i barndommen var med på setring i Jøldalen. Her yster de av fersk og upasteurisert melk av kyr og geiter. I løpet av kort tid har de fått gjeve internasjonale priser for osten de lager.

Les mer på grindalysteri.no/

HØYT OG LAVT

Høyt og lavt på Valsøya i Halsa i Heim kommune er en klatrepark og opplevelsessenter med flott beliggenhet ved fjorden langs E39, midt mellom Trondheim og Kristiansund. Klatreparken som ligger i et naturskjønt område, har 35 hindringer, inkludert en zip-line, og for de aller tøffeste en Quick-Jump med flere meters fritt fall før du lander trygt. Klatreparken egner seg også for bedrifter, vennegrupper, bursdagslag, kurs/konferanser, teambuilding, skoleklasser og idrettslag.

Les mer på hoytlavt.no/valsoya

GAULDALEN

På damefiske i Gaula

Anita M. Strand er verdensmester i lengdekast med flue, og øver seg på å bli instruktør mens hun er på damefiske i Gaula. Foto: John Lerli

Laksefisket i Gaula er sterkt overrepresentert avmenn. Det har de tatt konsekvensen avpå Horgøien.

Tekst Truls Lereggen

Laksefiske er for mange synonymt med eksklusivt fiske og kun menn. I Gaula prøver man å gjøre noe med begge deler. Riktignok er det mange eksklusive fiskesteder, og det kan fort bli dyrt. Men om man kontakter Melhus jeger og fiskerforening, Horg jakt og fiskerlag, eller Støren jeger og fiskerforeing, så kan man fiske i en av landets beste lakseelver uten å tømme lommeboka.

FØLER SEG LITT ALENE

Så er det det med menn da. Også den sterke mannsdominansen forsøker man å gjøre noe med. På det meget gode laksevaldet Horgøien på Horg er damene med fiskestang i sterkt mindretall. Sånn er det også i resten av elva, og sannsynligvis i alle andre lakseelver. Og mange vald er uten damer i det hele tatt. - De få damene som fisker, de er ofte sammen med mange menn, og da det lett for at de føler seg litt alene, sier Siri Stav.

HAR SETT BEHOVET

Hun er grunneier på Horgøien, sammen med Finn R. Buan. På dette valdet har det de siste årene vært én dame som har sesongkort, mens to til tre damer har vært innom på ukeskort. I tillegg til noen på dagskort.

Når vi vet at valdet selger fiskekort til mellom 100 – 120 fiskere i året, blir det et enkelt regnestykke å komme frem til at dameandelen er relativ liten.

Det førte til ønsket om å lage en egen samling for jenter og damer som vil fiske. - Jeg fisker litt selv, og er ivrig i Gaula fiskeforvaltning, blant annet som styreleder. Jeg har sett behovet for et eget forum bare for damer. De er ikke så godt representert i elva som vi ønsker, sier Stav.

Damene storkoser seg når de samles ved en av Europas beste lakseelver.. Fra venstre: Reidun Moen, Dorte Corfitz, Siri Stav (grunneier), Anita M. Strand, Cathrine Oftebro og instruktør Steffen Granbo.

Foto: John Lerli

BÅDE FAGLIG OG SOSIALT

Siste uka i august inviteres det til jentefiske på valdet for andre gang. Første gang det ble gjort var i 2019, da ni ivrige laksefiskere fra Norge og Danmark knyttet nye vennskapsbånd ved Europas kanskje beste storlakselv. - Dette handler ikke bare om å stå ved elva. Det skal være både faglig og sosialt. Vi damer vet å kose oss på kveldene også, og dette er et tilbud som favner mange, sier grunneieren.

- Kurset er like bra for garva fiskere til de helt ferske. Desom er helt nye i gamet får god hjelp, sier Stav.

ALLE PRISKLASSER

Med det sosiale i høysetet, legges det til rette for fellesmiddager på den fire dager lange samlingen, sponset og laget av grunneiere og instruktører. - De som var her i fjor har knyttet livsvarige bånd, og noen av dem kommer tilbake i år. Det er veldig artig å ha vært spire til det.

Det blir litt mer liv på valdet når det erdamefiske. Det synes herrene er så stas at de kjøper is til damene.

Foto: Horgøien gård

Elva har besøk av laksefiskere fra fjernt og nær, og ifølge Stav vet alle sportsfiskere i hele verden om Gaula. Men samtidig er det viktig å ikke bare legge til rette for de ivrigste. - Det er et variert pristilbud i elva. Det er mulig å kjøpe seg et alt fra et døgnkort for et par hundrelapper, til det luksuriøse med alle måltider inkludert og oppredd seng.

FAKTA:

Laksefisket i Gaula varer fra 1. juni til 1. september. I 2019 var Gaula den elva i Norge der det ble tatt flest laks over 7 kg.

Den største laksen var 21 kg.

Billigste døgnkort annonseres til 200 kroner.

Les mer på: Gaula.no, Lakseelver.no, Inatur.no

Eli Stav bor på gården Gimsan som har en historie som strekker seg mange generasjoner bakover i tid. I bakgrunnen står våningshuset på gården, og der bor datteren Guro Angell Gimse som er stortingsrepresentant.

Gå i vikingenes fotspor

Av Gunn Heidi Nakrem / Foto: Gunn Heidi Nakrem

Uten Melhus hadde det bare blitt permene igjen av Snorre, og et blikk utover dalen gir samme følelsen.

Sverdene klirret, mann sto mot mann, sterke kvinner styrte gårdene og egget til kamp – var det slik vikingtida var også i Melhus? Avtroppende folkehøgskolerektor Ronald Nygård har sagt at Melhus er så hyppig nevnt i Snorre at det altså hadde blitt bare permene igjen uten Melhus.

STORGÅRDENE

- I vikingtida ble gårdstunet liggende på samme sted i motsetning til tidligere da gårdene ble flyttet med jevne mellomrom. Gårdstunene på Rimol, Melhus og Skjerdingstad ligger nok derfor enten på eller like ved dagens gårdstun, forteller arkeolog og forsker Merete Moe Henriksen ved NTNU.

Disse gårdene er så mektige at de er nevnt i Snorre Sturlasons kongesagaer. I Snorre kan vi lese om Haldor på Skjerdingstad, Tora på Rimol og Einar Tambarskjelve på Gimsan. Både på Skjerdingstad og på Gimsan er det gjort arkeologiske funn som viser at her må det ha bodd folk med rikdom, og som har hatt gjenstander som kom fra utlandet.

EINAR TAMBARSKJELVE

På Gimsan står bautaen for høvdingen Einar Tambarskjelve, som ble berømt allerede som 18-åring da han sa til kongen at «for veik er kongens bue og der skjøt du Norge ut av hånda di». Tambarskjelve (980- 1050) spilte en viktig rolle for å få Olav Haraldsson som ble drept på Stiklestad i 1030, til å bli regnet som en hellig mann.

Ikke langt unna ligger gården Gimsan der Eli Stav er husfrue. Datteren Guro Angell Gimse bor i våningshuset på gården, mens Eli Stav og mannen Arne Myrvang bor i kårboligen. - Gården har vært i familiens eie siden 1833. Det har hele tida fra vikingtida, vært sterke kvinner som har styrt gården, sier Stav som synes det er kjempeinteressant å tenke på hvem som kan ha gått rundt på gårdstunet i århundrene før de som bor på gården nå. Ektemannen Arne forteller at det er funnet en kvinnegrav med skjelett fra cirka år 400 like ved gården, og den inneholdt blant annet romersk glass, gullringer og sølv.

HÅKON JARL

Ikke langt unna Gimsan finner vi Rimol. I Snorre beskrives det at Håkon jarl var kvinnekjær og hadde mange barn. Bøndene i Gauldalen godtok ikke at han kastet sine øyne på nok en kvinne, og jarlen måtte gjemme seg sammen med trellen Kark i grisebingen på gården Rimol der Tora var husfrue. Trellen drepte jarlen om natta, og da Olav Tryggvason og hæren hans kom for å lete etter jarlen, ble trellen halshogd som straff for sviket mot jarlen. Hårde bud med andre ord i vikingtida. Gården Rimol finnes den dag i dag, og like ved gården står det informasjonsskilt om jarledrapet. Vil en ha med seg hele historien om jarlens flukt og fall i Melhus, kan en gå sagastien. Turen på Sagastien kan starte ved Melhushallen (vestsida av Melhus sentrum), og så går en retning Bagøya og svinger så opp til Rimol før turen ender igjen ved Melhushallen. Turen går langs grusveier, og det står opplysningsskilt flere steder. Ta gjerne med Snorres Heimskringla med som guide!

LIVET I VIKINGTIDA

- Den aller eldste bosettinga i siste del av steinalder og bronsealder har nok ligget på de øvre terrassene. I løpet av jernalderen begynte man nok å utnytte elveslettene lenger ned i dalen. Vi ser for eksempel spor etter romertidsbosetting på Melhus, Søberg, Skjerdingstad og Kvål, sier forsker Henriksen.

På Hovin finner en Horg bygdatun, og like ved ligger en høvdinggrav fra år 350 e.Kr (500 år før vikingtid). Utgravinger viser at Fossgården er fra 700-800-tallet, og det er gravd ut et vikinghus av svært sjelden karakter.

HELLERISTNINGER

Her er det også funnet helleristninger som er verdt et besøk,og det er merket sti fra Horg bygdatun. Helleristningkan en også se på Kvål om en går grusveien fra Vassfjelletboligfelt og innover til Skjerdingstadmoen. Steinen blehelleristning ble funnet av Ola Storhaugen i 1950, og medfor eksempel fotavtrykk, båter og skålgroper. Ved steinener det utsikt utover dalen, og en kan for eksempel se terrasseneder det også i dag ligger gårder.Om du er på jakt etter mer informasjon om vikingtid ogenda eldre tid i Melhus, kan det anbefales å lese Snorre, sefilmen til Melhus Rotary, se filmene som er laget til Sagaukai Melhus, lese Melhusboka eller ta kontakt med Gaulanatursenter som er turistinformasjon.

Les mer på:gaula.no

5 ting du må oppleve hos oss

#opplevmidtnorge GAULDALEN

FOROLLHOGNA

En vandring til den 1332 meter høye toppen av Forollhogna er litt av en naturopplevelse. Fra toppen ser en milevis omkring. Toppen kan nås fra flere kommuner. Her nevnes ruta fra Midtre Gauldal. En kan kjøre til Budal og så velge veien innover Synnerdalen. Ved Hognarasten er det parkeringsplass og rastebu. Derfra er det merket sti opp til toppen. Underveis kan en se sjeldne blomster som orkideer, og en kan få øye på rein i det fjerne. Før en kommer til Hognarasten, passerer en Storbekkøya museumsseter som er verdt et besøk, og en kan langs veien se et seterlandskap i aktiv drift.

Les mer på nasjonalparkstyre.no/forollhogna

SYKKEL- OG GÅTUR

Spesielt Melhus er en foretrukken plass for syklister. Langs E6 er det sykkelvei nesten hele veien, og det finnes også lokalveier der det ikke er så mye biltrafikk. Landskapet er variert, og motbakker kan en også finne. Fylkesveg 708 til Hølonda er ofte benyttet av dem som ønsker litt stigning å bryne seg på. Trondhjems turistforening har lansert nærturen i år, og da er Øyberget ett av flere utpekte turmål for Til Topps 2020. Fra Øyberget har en flott utsikt utover Øysand og Trondheimsfjorden.

Les mer på tt.no

GAULA NATURSENTER

På Støren ligger Gaula natursenter som har turistinformasjon og informasjon til laksefiskere. Natursenteret har også utsalg av lokale produkter, og ei utstilling med blant annet historien rundt lakselorder og en kan se utstoppede dyr. Mange leter etter Størens bageri som ble levendegjort gjennom Bør Børson. Dette bakeriet finnes ikke lenger, men en kan se utstilte gjenstander som knyttes til Bør Børson, om en besøker veikroa like ved natursenteret. Et lite wienerbrød eller to kan smake godt på turen, og disse bakes av Soknedal bakeri.

Les mer på gaula.no

FOLK I FORM-LØYPA

Melhus sentrum har et populært stinett, og det er tydelig skiltet hvor en kan gå. En kan starte i Melhus sentrum, og for eksempel gå langs Melhusvegen retning Melhus kirke. Der kan en ta av til venstre eller høyre alt etter hvilke opplevelser en ønsker. Den ene stiretningen leder mot Gaula og kirka, mens den andre går i retning Vassfjellet. Underveis kan en ta avstikker til Loddfossen eller besøke Rosshavet (liten innsjø). Underveis er det rasteplasser. Stien er lettgått siden det er nokså flatt terreng.

Les mer på ut.no/turforslag/117674/ folk-i-form-lypa

VASSFJELLET

Et fjell som er lett å legge merke til, er Vassfjellet som en både ser fra fly og fra bakken i Melhus og Klæbu. Vassfjellet har flere merkede løyper. Den ene kan en gå fra Løvset like i nærheten av Melhus sentrum, og underveis finner en morsomme stedsnavn som Hyggeliflekken og Hoindsræva. Helvete ligger i retning Søberg. En annen atkomst til toppen av fjellet, kan være å gå langs grusveien fra Kvål. I Vassfjellet er det også pilegrimslei og sælehus (rastebu). Fra toppen (710 m.o.h) ser en langt utover, og en kan både få et glimt av Trondheimsfjorden og andre fjelltopper i nærheten. Det kan nevnes at det har vært gruvedrift i Vassfjellet, og Flåløkken gruver ser en fortsatt spor etter. På toppen av Vassfjellet står det TV-mast.

OPPDAL OG RENNEBU

Bli med kjentfolk inn i uroksens rike

Moskussafari på Dovrefjell gir unikeopplevelser som du ikke finner mangeandre steder.

Tekst Jan Are Melgård

Oppdal har fantastisk mye å by på som reiselivsdestinasjon. Et av de mer unike oppleggene som tilreisende turister kan begi seg med på, er moskussafari på Dovrefjell med Oppdal safari.

- Vi arrangerer både dagsturer, der hvem som helst kan melde seg på, og privatsafari, som har litt mer program rundt og det gjerne overnattes i telt, sier Johan Schønheyder i Oppdal safari.

Han har selv vært med som guide i 28 år, i hovedsak fordi han elsker å gå i fjellet. - Det er kjempeartig. Jeg blir kjent med så mye ressursfolk, som jeg lærer masse av. I tillegg guider vi mange familier. Når du har hele det spekteret, da blir det veldig givende.

28 ÅR SOM GUIDE

Schønheyder har samlet mange gode minner fra de siste 28 årene, og forteller om en far og sønn fra Australia. - Vi kom opp på en flate der vi fikk sitte rolig, da kom det en moskus mot oss og la seg til ganske nærme, kanskje 150 meter unna. Da satt vi der og drakk kaffe, spiste kanelsnurr og betrakta det flotte dyret. Det er ikke ofte dyrene kommer til deg, men det hender av og til at vi får se moskusen opptre helt naturlig, uten at du er et forstyrrende element. De to australierne ga uttrykk for at det var en stor opplevelse for dem.

RIKT DYRE- OG PLANTELIV

Oppdal safari prøver bestandig å sørge for at folk får oppleve mer enn bare moskus i løpet av turene. - Det er mange

Håkon Fransiscus Schønheyder viser og forteller turistene om dyreog plantelivet på Dovrefjell.

Foto: Oppdal safari

andre dyrearter å se i fjellet og floraen består av mange sjeldne planter, som du ikke ser så mange andre steder i Europa. Det er også et rikt fulgeliv, som vår guide Sigbjørn Frengen mer enn villig forteller om. Han kan trygt kalles en fugleekspert.

En moskussafaritur på sommers tid tar vanligvis mellom tre og fem timer, men kan komme opp i sju timer avhengig av vær og hvor dyrene står. Det er satt et tak på 16 påmeldinger til hver tur, for at guidene skal få så god kontakt med hver enkelt turdeltaker som mulig. I tillegg til moskussafari, driver Oppdal safari blant annet med utleie av kano og kajakk på Gjevilvatnet, elgsafari på elsykler og guidede turer opp på Snøhetta. - Opplegget med elsykler er nytt av året. Vi har drevet med elgsafari i sikkert 15 år, men elsyklene hjelper oss nå med å komme nærmere elgen på en mye roligere måte. To ganger i uka sykler opp til 12 personer ut for å se på elg, sier Schønheyder.

MANGE AVBESTILLINGER

Schønheyder er en av tre personer som guider for Oppdal safari i sommer. Vanligvis er han med på mellom 40 og 50 guideturer i året, de aller fleste på vinters tid. Men da årets sesong har blitt noe forskjøvet, grunnet en viss pandemi som har pågått de siste månedene, har han bestemt seg for å trå til ekstra i sommer.

Vanligvis leier Oppdal safari inn flere sommerhjelper, menpå grunn av usikkerheten koronaen har brakt med seg, velgerde i år å avstå fra i hyre inn ekstra bemanning.

- Cirka 70-80 prosent av bestillingene fra utlandet i sommer har blitt kansellerte, og utlendingene utgjør den største delen av våre kunder. Vi har igjen en del ordre i august og vi tror faktisk det kommer en del folk, som tar karantene for å kunne bli med. Den siste uka har vi fått en del bookinger fra nordmenn, men det skal mye til før vi tar igjen det vi taper på alle avbestillingene. Men nordmenn har ikke akkurat for vane å være for tidlig ut med å bestille, så vi håper på det beste, ler han.

Johan Schønheyder elsker å gå i fjellet og sånn sett passer jobben som moskusguide han som hånd i hanske.

Foto: Oppdal safari

- GJENFERD FRA ISTIDEN

Moskussesongen varer normalt sett fra 15. juni til 1. september. Dette har i en årrekke vært et populært tilbud. - Vi regner ikke antall gjester, men vi guider kanskje 1200 gjester i året.

- Hvorfor er moskussafari så populært? - Jeg tror mange er veldig interesserte i istiden. Snøhetta er jo en gammel vulkan og landskapet på Dovrefjell er formet gjennom flere istider. Moskusen blir på sin side oppfattet som et slags gjenferd fra istiden. Det er litt rart at disse dyrene har overlevd så lenge. De er lette å jakte på og mennesker har gjort det før og nesten utryddet dem. Samtidig er de utrolig flinke til å overleve og å finne mat i ekstreme temperaturer og mye snø på vinteren.

Les mer på: moskussafari.no/nb

5 ting du må oppleve hos oss

#opplevmidtnorge OPPDAL OG RENNEBU

RAFTING

Rafting på Driva er en populær sommeraktivitet. Opplev Oppdal tilbyr tre ulike raftingturer. Turene er inndelt etter vanskelighetsgrad, og er tilpasset med aldersgrenser for normalturen, barne- og familieturen og Gråura ekspert. Alle strekningene byr på fine naturopplevelser med stryk av ulik karakter og vanskelighetsgrad.

Les mer på opplevoppdal.no

TREKANTEN I TROLLHEIMEN

Turen mellom tre av hyttene sør for Oppdal tar deg inn i fjellområdet Trollheimen, på grensa mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Dette er en tur som passer for hele familien (barn fra 10–12 år), og på de tre hyttene Gjevilvasshytta, Trollheimshytta og Jøldalshytta er det mulig å sove i oppredde senger og kjøpe mat.

Les mer på tt.no/trekanten

GONDOLTUR TIL TOPPEN AV SKJØRSTADHOVDEN

Fra dalstasjonen i Hovden, kan du ta gondolen opp til toppen av Skjørstadhovden, 1125 m.o.h. På toppen kan du nyte utsikten og toppen er et fint utgangspunkt for fjell- og sykkelturer. Gondolen er handicapvennlig med god plass til rullestol. Hunder er også tillatt.

Les mer på thehill.no/gondol

BARNAS STOPP I RENNEBU

I sentrum av Berkåk finner vi Berkåk Veikro. Dette er et naturlig stoppested for de veifarende, hvor du i tillegg til overnatting, mat og drikke kan se flere ulike dyr og lekeapparater ved Barnas Stopp.

Les mer på rennebu.com

VIEWPOINT SNØHETTA

Viewpoint Snøhetta er en utsiktspaviljong på Tverrfjellet i Dovre kommune i Oppland. Bygget er åpent og tilgjengelig i sommerhalvåret. Her kan man nyte naturen og samtidig ta turen til ærverdige Snøhetta. For å komme seg til Viewpointen, må man kjøre av ved Hjerkinn på E6 over Dovrefjell. Deretter følger man skilting mot Viewpoint Snøhetta, som ligger på toppen av Tverrfjellet gruve. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix

Les mer pånvs.villrein.no/viewpoint-snhetta

Svev høyt overeventyrgården

Torbjørn Orkelbog og Monica Eidum håper at den 360 meter lange ziplinen skal trekke mange gjester til Åmotsdalen gard. Den høytflyvende selfien, med gården i bakgrunnen, er tatt av Martin Innerdal Dalen.

Tekst:Jan Are Melgård

I september 2012 kjøpte Torbjørn Orkelbog Åmotsdalen Gard i Åmotsdalen i Oppdal. For to år siden flyttet også hans nåværende samboer Monica Eidum inn. Formålet var å restaurere gårdsbygningene, slik at de kan ta imot turister på gården, som ifølge Orkelbog selv ligger ved en av Oppdals mest uberørte naturperler.

I 2013 monterte de en 360 meter lang zipline, som gjestene kan leie. Ved hjelp av denne kan gjestene få seg et luftig svev, gliende 100 meter over bakkenivå - rett over gården, som de sent vil glemme.

En av de populære turstiene i Åmotsdalen starter rundt en kilometers gange fra gården og går rett gjennom tunet til Torbjørn og Monica. I sommer får de som bruker turstien muligheten til å ta en pust i bakken og få seg enkel bakst å bite i. - Vi har konkrete planer om å åpne kafé i løpet av sommeren. Vi manglet et egnet hus å drive denne fra, så da vi kom over et lite smykke av et hus på Kvam i Gudbrandsdalen, kjøpte vi det og fikk det fraktet hit.

DET ER EN STOR JOBB Å HA EN SLIK GÅRD.

- Totalt har vi ansvar for 17 bygninger, som er tilknyttet gården. Når du skal restaurere bygninger som er så gamle

som disse, kan du ta tiden du trenger til å utføre tilsvarende type jobb på et nymotens hus og gange det med fire, sier Orkelbog. Det jobbes med å sette i stand egne bygg til overnattingsbruk.

Monica Eidum og Torbjørn Orkelbogdriver gården sammen. De stortrivesi Åmotsdalen.

Foto: Privat

FLOTTE TURLØYPER

Orkelbog beskriver å dra på tur i den uberørte naturen i Åmotsdalen som å gå inn i et eventyr. Området er skreddersydd både for småbarnsfamilier og erfarne turfolk. For de aller sprekeste, går turløypene helt inn til det som er Oppdal og Trøndelags høyeste fjell, Storskrymten (1985 m.o.h.).

- Urørt natur er sjelden vare. Terrenget her er kjempefint og Storskrymten spaserklubb har satt ut bord, benker og bålpanner nesten hver kilometer innover langs stien, samt fine skilter som viser navnene til stedene du passerer. En liten kilometer herfra går det blant annet en hengebru over elva, hvor du kommer til en ypperlig plass å ligge i telt. Her er det bare å campe, så lenge folk rydder opp etter seg.

400-ÅRSJUBILEUM

Åmotsdalen gard ble bygget helt tilbake i 1620, og fyller dermed 400 år i 2020.

- Den første som flyttet hit var en kar fra Gissinger som het Iver. Det ble drevet husdyrhold her frem til år 1700, da gården ble liggende brakk. Mellom 1730 og 1740 flyttet det inn nye drivere og siden har det vært folk her, sier Orkelbog.

- Dere har nå bodd i disse omgivelsene i åtte år. Har detblitt en vane, eller setter du fortsatt like stor pris på demsom da du først flyttet inn?

- Vi setter bare mer og mer pris på å få forvalte en slik gårdsom dette og å få bo så tett innpå naturen og dyrelivet.

Vi er så privilegerte, jeg har nesten ikke ord for hvor takknemlig jeg er. Mange omtaler gårdene sine som «min gård», men dette er en gård hvor alle er hjertelig velkomne. Vi er kun forvaltere av det jeg regner som noe av den viktigste kulturarven Oppdal har å by på. Det bor mye så historie i de gamle husene her. Det synes vi er utrolig viktig å ta vare på.

Det går vei helt inn til gården, men de som ønsker det kan også stoppe bilen en kilometer før og ta beina fatt langs en flott, tilrettelagt tursti. Foto: Privat

Les mer på: amotsdalengard.no