MN24 24. mars 2026

Hanna (24) solgte for

Bedrift: Kuttet åpningstiden tjente mer Side 6

Hannah Losen brukte sparepengene på å starte sitt eget klesmerke fra hjembygda Side 15-17

Strøm: Andrine fikk «helt urimelig» regning Side 65-68

Bil: «Alle» skulle ha elbil på tampen av fjoråret. Sjefen for Stjørdal Auto tror det vil drive ned bruktprisene Side 20-22

Innhold:

Tapte titusener:

Kaisa tok jobbene hun fikk, men glemte én regel. Side 18-19

Forsvarsbedrift hacket:

Sjefen sov ikke på tre døgn da Ritek gikk ned Side 30-31

Snudde om på livet:

Sandra driver bedrift i Italia og Spania Side 34-35

Sa opp jobben:

Anders satset alt på én gammel pølse Side 52-54

Strømsmell for industri:

Prisen økte nesten 400 prosent Side 38-39

Lønnsoppgjøret - vårens dyreste eventyr?

Renta er gjenstridig høy i Norge. Og snart er vårens lønnsoppgjør i gang. Kombinasjonen kan være kraftfull.

Årets lønnsoppgjør starter for alvor med frist for frontfagene 26. mars. Lønnsforhandlingene i år kan fort stå opp mot renta. Slik har det strengt tatt alltid vært, men etter noen år med helt spesielle lønnsoppgjør, er Norges sentralbanksjef Ida Wolden Bache klar på at renta ikke settes ned før man begynner å se konturene av en prisstigning på kun to prosent - som er Norges Bank sitt inflasjonsmål.

Når dette magasinet er ferdig vet vi mer om hva som har skjedd med renta, men i forkant tydet mye på at den ikke ville bli endret. Dermed forblir den trolig på et ganske høyt nivå.

10. februar offentliggjorde Statistisk sentralbyrå (SSB) konsumprisindeksen (KPI). Den viste en stigning på hele 3,6 prosent siste år. Langt over inflasjonsmålet. Så gikk ikke renta ned i desember heller, selv om en viss reallønnsøkning i 2025 nok bøter på frustrasjonen for folk flest.

Dyr melk og strøm kan likevel komme litt i skyggen av høye renter. For denne vinteren snakker enkelte om at renta faktisk kan komme til å gå opp, selv om både politikere og eksperter og Norges Bank selv har spådd lavere rente i Norge over tid. Og høy rente rammer norske husholdninger mer enn noe annet.

Fordi det er poenget. Norges Bank vil ta penger ut av systemet for å kjøle ned økonomien.

Spørsmålet er om rentefrykten er nok til å kjøle ned årets forhandlinger. Nylig ble grunnlagstallene for det kommende hovedoppgjøret lagt fram, fra det som heter Teknisk beregningsutvalg (TBU). Tallene viser atdet for 2026 anslås en prisvekst på 3,0 prosent i 2026. Litt enkelt sagt må lønnsoppgjøret være godt over dette for å blidgjøre folket. Og da vil lønnsveksten være langt over inflasjonsmålet, så det er strengt tatt en brøk som ikke går opp. Samtidig viser tall at virksomhetenes andel av inntekter som går til lønn, har gått ned. Det vil være blant argumentene fra arbeidstakerne i år.

Men det er ikke slik at det er bare lønn partene skal snakke om i lønnsoppgjøret 2026. Lønnsoppgjøret i 2026 er et hovedoppgjør. Det betyr at hele tariffavtalen, ikke bare lønn, er oppe til forhandling. Det er gjerne noe som kan komplisere forhandlingene ytterligere, som igjen øker sjansen for konflikt.

Og det koster penger.

Blir det konflikt og brudd i forhandlingene vil det koste både arbeidsgivere og arbeidstakere dyrt. Virksomhetene vil slite med å produsere, mens de ansatte mister lønn i streik eller en lockout.

Om det er lønnsvekst, arbeidskonflikt eller fortsatt høy rente; denne våren kan fort bli ganske dyr.

ATLE BERSVENDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR, MN24

Midtnorsk Næringsliv er landsdelens mest omfattende satsing på økonomi, næringsliv og nyskaping i regionen. Både dette magasinet og nettstedet MN24 er et samarbeid mellom følgende mediehus:

Adresseavisen

Avisa Sør-Trøndelag

• Bladet

• Brønnøysunds Avis

Fosna-Folket

Frøya.no

Hitra-Frøya

• Innherred

• OPP

Steinkjer24

Klæbuposten

Stjørdals-Nytt

• Trønderbladet

Sabrura satte ny omsetningsrekord i fjor. Frank Angelvik sier at de nå har et nytt mål for Tavan Amina Sharif og de andre restauranteierne.

Har satt milliardmål for sushikjeden

TEKST: STÅLE LANGØRGEN, ADRESSEAVISEN

FOTO: JOHANNE ØSTBØ

Den trønderske Sabrurakjeden passerte en halv milliard kroner i omsetning i fjor. Nå er målet å doble.

Innen 2029 skal omsetningen ha passert én milliard kroner, ifølge administrerende direktør Frank Angelvik.

– Men hvis vi når 900 eller 915 millioner, er ikke det et nederlag. Det viktigste er lønnsomheten og at vi bygger noe som fungerer over tid. Men jeg liker å sette hårete mål, sier Angelvik til Adresseavisen.

52-åringen har i halvannet år vært leder for Sabrura Sticks & Sushi, som igjen er eid av det trondheimsbaserte restaurantkonsernet Bitastad.

I fjor hadde de 40 restaurantene i kjeden en samlet omsetning på 556 millioner kroner, noe som var en økning fra 495 millioner i 2024.

– Vi ser på tallene fra restaurantbransjen at det er mange som sliter, kanskje spesielt i Oslo-området. Vi holder til mye på kjøpesentre og måler oss mot sentertallene, og der ser vi at vi ligger foran de andre. Så det er spennende å se at vi klarer å ta en tydelig posisjon, sier Angelvik.

– For folk flest

Han beskriver Sabrura som en kjede «for folk flest», som skal være verken i toppeller bunnsjiktet prismessig.

Angelvik sier at de samtidig har tatt noen tydelige kvalitetsgrep. Trondheimskokken Adrian Løvold var, og er nå hentet inn igjen som matfaglig leder.

– Det handler om å strukturere menyen og løfte kvaliteten. Sammen med gode lokasjoner og strukturert arbeid ute i restaurantene har det vært sentralt for suksessen, sier Angelvik. Sabrura drives

etter franchisemodellen, som innebærer at restaurantene har egne eiere som driver i henhold til en avtale med kjeden.

Angelvik understreker at lønnsomhet i restaurantene er det viktigste.

– Hvis franchisetakerne tjener penger, tjener vi penger. Det er selve fundamentet i franchisemodellen, sier han.

I fjor økte andelen franchisetakere med positivt resultat vesentlig, og endte på 75 prosent, opplyser Angelvik.

– Vi har ikke endret selve franchisemodellen, men vi har jobbet mye med varekostnader, kalkyler og innkjøp. Det er flere ledd som må fungere, sier han.

I tillegg mener han at tydeligere struktur har vært avgjørende.

– Vi har strammet opp rammene og vært klare på hva det innebærer å være del av en kjede. Innenfor rammene kan man være entreprenør, men vi må trekke i samme retning. Enten er du med, eller så er du ikke med. Det høres enkelt ut, men det er krevende, sier Angelvik.

Snuoperasjon

Tavan Amina Sharif (35) eier og driver Sabrura-restaurantene på Bakklandet og Melhus, og er i tillegg daglig leder på Sabrura Solsiden.

Hun trekker frem Melhus som et eksempel på en snuoperasjon.

– Melhus gikk en million i minus. Kanskje 1,5. Og så klarte vi å snu det til 900 000 kroner i pluss, sier Sharif.

Hun understreker at det ikke bare handler om å øke omsetningen.

– Det er ingen vits i å hente inn 20 millioner i omsetning hvis du går to millioner i minus. Vi har blitt veldig gode på å jobbe med resultat. Vi jobber knallhardt med det, sier hun.

Hun peker på kvaliteten på maten og de ansatte som de to viktigste faktorene.

Sharif forteller at hun bevisst rekrutterer unge og folk som kan stå litt utenfor arbeidslivet, og sier at det gir stabile team.

– Vi tar inn mange unge som har problemer med å komme i arbeid. Noen har kanskje kommet litt uheldig ut og trenger en sjanse. Det er jeg stolt av, men det krever mye. Det krever ti ganger mer enn å ansette en «enkel» 18-åring. Samtidig er det veldig gøy å se utviklingen, sier hun.

– Det funket så bra Sharif forteller om en telefon hun fikk fra Nav:

– De ringte og sa: «Vi har en kokk som har lyst til å prøve sushi». Jeg sa ja, og så fikk jeg vite at han er døv og ikke kan tegnspråk. Da tenkte jeg etterpå: Hva har jeg gjort nå?, sier hun.

– Da jeg til teamet: «Alle sammen skal på tegnspråkkurs». De lo litt først, men vi gjorde det. Og det funket så bra, sier Sharif.

Solid eier

Restaurantkonsernet Bitastad eier i tillegg kjedene Big Bite, Jordbærpikene og Kompis, i tillegg til restauranten Sot, regnskapsmiljøet AST og distributøren Matmegleren.

I løpet av de siste årene har de lagt ned flere ulønnsomme restauranter, og toppledelsen medga at de hadde vokst for raskt i en periode.

Angelvik sier at behovet for å justere også gjaldt Sabrura.

– I 2021 åpnet vi seks lokasjoner på åtte uker. To av dem måtte vi legge ned. Da går det for fort. Etter det har vi holdt igjen og bygget grunnlaget skikkelig, sier han.

I fjor la de ned en restaurant i Arendal, samtidig som de åpnet to nye i Bergen og i Bodø.

Angelvik sier at målet er å ha 55 til 60 restauranter innen 2029, i tillegg til 25 til 30 take-away-steder.

– Samtidig skal 90 prosent av restaurantene ha positivt resultat. Det er viktigere enn selve omsetningstallet, sier han.

DEN HELT NYE MGS6 EV

på Hommelvik.

Kuttet åpningstiden

– tjente mer

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

I et gammelt lager ved Hommelvik stasjon har eieren klart å drive et lønnsomt spise- og konsertsted. Uten å slite seg ut.

– Man må jobbe mye selv for å holde liv i en restaurant. Det blir en livsstil, forteller Stein Hofstad, som selv bor i Hommelvik og går til spisestedet som har vært hans arbeidssted i 30 år.

Den tidligere Royal Garden-kokken åpnet Café Rampa i 1996. Bygget var et lager fra 1880 som han fikk leie mot å betale for restaureringen.

– Jeg syntes Rampa var en kul plass, rett ved jernbanestasjonen. Vi rev og bygde nytt på utsiden, og la inn vann og strøm, minnes han.

Inni er alt av tømmer og bjelker originalt.

– Det er jo positivt også, at gjester kan komme tilbake etter mange år og kjenne seg igjen – som om de er hjemme, mener Hofstad.

Balanse

67-åringen har ingen planer om å gi seg, og jobber selv hver dag mandag til fredag. De første årene var stedet åpent sent og tidlig sju dager i uken.

Det gikk ikke i lengden. I 2014 valgte Hofstad å trappe ned.

Siden har Rampa hatt åpent fra 10:00 til 17:00 mandag til torsdag. Fredag stenger Hofstad klokken 16:00 og tar helg.

Skulle jeg hatt åpent senere, ville det tatt mye mer av tiden min, og resultatet hadde blitt dårligere. Det gjelder å finne en balanse hvor du kan ha det bra i yrket uten å jobbe deg i hjel, forklarer driveren.

Kanonbra

I årene etter at han sluttet med kveldsåpent gikk omsetningen ned, men er nå på samme nivå som før 2014.

I 2024 omsatte Rampa for 4,7 millioner kroner. Driftsresultatet ble 836 000 kroner i pluss, stedets beste resultat noensinne. Driftsmarginen var 19 prosent. Bransjesnittet i Trøndelag er på knappe 4 prosent. Rampas egenkapital var på solide 3,6 millioner kroner.

2025-resultatet er ifølge Hofstad en halv million kroner lavere enn året før, men fortsatt bedre enn de fleste årene før 2014. – Drifta har gått kanonbra, oppsummerer han.

Slipper å reise

Hofstad tror det ville vært mer krevende å drive et rent lunsjsted i for eksempel Trondheim. I Hommelvik lever han på sine mange faste gjester.

– Man er ikke garantert mer inntjening av å jobbe 24/7. Jeg var heldig som kunne gjøre om konseptet, og dermed stå lengre i jobb, forklarer han.

Ved konsert eller andre store selskap holder Rampa langåpent. Hvert år har stedet 10–15 konserter.

– Fordi jeg henter musikken hit, slipper jeg å dra til Oslo for å gå på konsert, forteller Hofstad fornøyd.

I 30 år har Stein Hofstad drevet Café Rampa i et gammelt lagerbygg

Vi kjøper dine gull- og sølvvarer. Smykker, bestikk, medaljer, mynter og sedler etc.

Kontant betaling eller penger på konto senest neste dag.

Åpningstider: Mandag til fredag: 10.00-17.00

Lørdag: 11.00 - 15.00

Dronningens gt. 46, 7012 Trondheim

Tlf. 900 27 188

www.riibe.no. e-mail: mynt@riibe.no

Nye, kinesiske modeller og brukte sykler blir stadig mer etterspurt.

Tom Christian Myhr ved Verdal Båt Scooter & MC ser endringer i markedet.

Dyrere import og tøffere marked

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Økte kostnader har endret motor-markedet.

Kundene tenker mer på bruk og lønnsomhet.

– Import har blitt dyrere, noe som gjør markedet tøffere. Marginene er betydelig presset, forteller salgssjef Tom Christian Myhr ved Verdal Båt Scooter & MC.

Butikken i Levanger går ifølge Myhr godt. Han er optimistisk i forkant av våren og sommeren, selv om den svake kronen driver prisene på nye kjøretøy.

– Markedet er i endring. Vi fører blant annet noen dyrere MC-modeller, som Indian, men ser at mange kunder også vurderer rimeligere sykler.

Kinesisk MC har tatt markedet med storm og gir mye for pengene, forteller Myhr.

Mindre moped

Nasjonalt gikk salget av motorsykler og mopeder noe tilbake i fjor. Det går fram av registreringstall fra Opplysningsrådet for veitrafikken.

Antallet nye motorsykler på norske veier var 1,45 prosent lavere den 31. desember enn på samme dato i 2024. Personbil økte 1,95 prosent og ATV med 6,5 prosent. Moped var 4,2 prosent ned (målt 30. juni 2025 mot samme dato 2024).

Mer brukt

Myhr forventer å selge en del sykler med mindre kubikk og lavere avgifter når temperaturen stiger.

– MC blir i økende grad brukt som nyttekjøretøy, ettersom de er billigere i drift enn bil, sier Myhr.

Lengst inne i butikken stiller de ut amerikanske Indian, tunge sykler som Myhr mener Kina ikke kan matche.

Norsk MC-Forhandlerforening pekte

i fjor på at brukt MC utgjør en stadig større andel i butikkene deres, i takt med at det er flere sykler i omløp.

Størst på landet

Snøscootere som Myhr selger, blir ifølge ham hovedsakelig brukt i Sverige.

– Jeg har selv kjørt snøscooter på Jormlien i Jämtland. Der er løypenettet helt fantastisk, med kort vei til både overnatting og bensinstasjoner. Jeg synes det er synd at vi ikke har flere slike løyper i Norge, forteller Myhr. Han tror motorløyper hadde fått flere ut i naturen.

– For oss som driver næring, ville dette vært en stor fordel, sier han.

Verdal Båt Scooter & MC selger i tillegg lette motorsykler og mopedbiler.

– Behovet er størst i områder der kollektivtilbudet er begrenset. I en mopedbil kan ungdom sitte tørt og komfortabelt på vei til trening eller til venner. Vi ser også en svak økning i salget av tohjulinger, sier Myhr.

Planer om nytt kjøkken?

Vi leverer håndverk med tysk kvalitet og presisjon. Ta turen innom våre lokaler på Heimdal.

ROTPUNKT TRONDHEIM - TRØNDERKJØKKEN AS Søbstadveien 7, 7088 Heimdal | Mobil 911 73 777 | Tlf butikk 72 84 5000 | E-mail: ks@rotpunkt.no www.rotpunkt.no - DIN TOTALLEVERANDØR AV KJØKKEN, GARDEROBE OG BAD.

TEKST:

ANN IREN BÆVRE,

ADRESSEAVISEN

FOTO:

JONAS FAGERENG

JACOBSEN

Silje Landevåg avvikler eget karriereakademi

I nvestor og Get Inspiredgründer Silje Landevåg legger ned sitt eget akademi, hvor hun har drevet med karrierecoaching. Silje Landevåg er mest kjent som gründer av nettbutikken Get Inspired som hun grunnla i 2009. I 2020 solgte Landevåg seg ned til 20 prosents eierskap i nettbutikken, og begynte i stedet som investor gjennom selskapet Do it with passion (Diwp).

Diwp ble like etter et byrå som både jobbet med investeringer og markedsføring.

Slutter med karrierecoaching

Nå er selskapet Diwp Academy under avvikling. I Brønnøysundregistrene er formålet til selskapet beskrevet som «karriereco-

endte førstnevnte med et driftsresultat på rundt 300 000 kroner, mens Diwp by Silje gikk i pluss med rundt 200 000.

Satser på investorrollen

Landevåg forklarer avviklingen av akademiet slik:

– Jeg har modnet som investor, og Do it with passion har sterk utvikling og er godt posisjonert for videre vekst gjennom Diwp Holding, sier Landevåg som er mest opptatt av verdiskapning som investor.

– Skal jeg nå målene om størst mulig verdiskaping, krever det fokus og disiplin på å bruke tid og ressurser der de største utviklingsmulighetene ligger.

Jeg stortrives i investorrollen og gleder meg til å videreutvikle selskapene vi har investert i – og til å skape nye verdier fremover, sier Landevåg.

– Hvilke selskaper har du investert i?

– Mine største investeringer er Inspired Group, Salvesen & Thams og ulike finansielle plasseringer. Nå har jeg økt fokus på finansielle, men jeg har kapasitet til en eller to aktive Passion-investeringer om riktig selskap dukker opp, svarer Landevåg.

TEKST:

MAGNUS KJØREN BERG, FOSNA-FOLKET

FOTO: SKYTTEL

Rekordmange reiser via Flakk–Rørvik

Samtidig stuper inntektene på Trøndelags største fergesamband. I 2025 leverte sambandet Flakk–Rørvik nytt rekordår i antall kjøretøy. Da ble over 870.000 fraktet over

Trondheimsfjorden, viser tall fra Statens vegvesen.

Det er nær 157.000 flere sammenlignet med 2021. I samme periode har billettinntektene blitt redusert fra 85,5 til 67 millioner kroner.

– Den kraftige nedgangen skyldes lavere priser på ferger, samt at veldig mange bruker Autopass-brikke og får dermed rabatt på ti prosent. Elbiler har dessuten hatt store rabatter, sier administrerende direktør Vidar Raa i Skyttel.

Selskapet administrerer billetteringsløsningene på norske fergesamband.

E6-ras ga trafikkvekst

Under fjoråret ble det ekstra trykk på sambandet da raset i Levanger sendte mye av E6-trafikken via Fosen.

I perioden hovedfartsåren var stengt, økte antall kjøretøy som reiste med Flakk–Rørvik med 12.400 sammenlignet med året før. Det skapte tidsvis utfordringer for de reisende.

Resultatet er nær en dobling av veksttallet sammenlignet med de øvrige årene fra og med 2021. Raa spår at Flakk–Rørvik

vil øke trafikken ytterligere i 2026.

– Topper seg om sommeren

I dag får elbiler 30 prosent rabatt på sambandet. Det samme gjelder på Brekstad–Valset. Dersom man inngår forskuddsavtale, får privatpersoner halv pris på kjøretøy.

– Det har vært et politisk ønske om lavere priser på norske fergesamband, sier Raa.

Han merker at interessen for å bruke fergesambandene har skutt i været i takt med lavere priser.

– Det topper seg om sommeren. Da registrerer vi en nasjonal ferge-boom, men også ellers i året er det mer aktivitet på de ulike sambandene, sier Raa.

År

Kilde: Ferjedatabanken til Statens vegvesen.

Administrerende direktør i Skyttel, Vidar Raa.

TEKST:

TRULS LEREGGEN,

TRØNDERBLADET

FOTO: GOOGLE MAPS

Momsøkning sendte folk i bilbutikken: – Nesten magisk. Jeg tror vi har et greit rykte

Støren Bilsenter AS fikk en betydelig økning i salgsinntekter og resultat i 2025. Mye av det kom i årets siste måned. Fra 1. januar 2026 ble momsfritaket for elbil redusert, slik at det nå påløper 25 prosent moms på kjøpsbeløp over 300.000 kroner. Det sendte folk på bilhandel før året var omme.

– Momsendringen ga oss en bra boost på tampen av året. Vi doblet salget i desember 2025 mot desember 2024, sier Jan Ove

Staverløkk, plassjef på Støren Bilsenter. Toppselgeren på Støren er familieSUVen Hyundai Ioniq 5.

– Det er den som er toppselgeren, men vi selger litt av andre biler også. I desember startet vi også salget av Subaru, og vi leverte de første bilene i januar.

– Nesten magisk

Den store økningen førte til hektiske desemberdager på Støren.

– Det holder ikke å skrive kontrakt, bilene måtte registreres. Så det ble et jag for å få alle bilene registrert på 2025, sier Staverløkk.

Men siden fjoråret avsluttet så bra, har

starten på 2026 vært rolig på nybilsalg. Derfor er det gledelig at bruktbilsalget har nådd nye høyder.

– Det er nesten magisk. Vi har en ganske bra kundegruppe, og det er mange som kommer innom og lurer på om vi får inn forskjellige bruktbiler.

Han sier at de fleste bruktbilene som selges er innenfor garantitiden.

Økning

I tillegg til bilsalget er det også et verksted som bidrar godt inn i driften.

– Jeg har snakket med andre som sier at det i Trondheim er korte ventetider på verksted, mens hos oss er verkstedet jevnt over overbooket. Jeg tror vi har et greit rykte og vi treffer greit på pris. Vi er heldige som har bra med arbeid, sier Staverløkk.

Støren Bilsenter økte driftsinntektene til 79,2 millioner kroner i 2025, opp fra 73,5 millioner året før. Driftsresultatet (EBIT) ble 1,86 millioner kroner, en klar forbedring fra 741.000 kroner i 2024.

Resultat før skatt endte på 2,24 millioner kroner (1,09 millioner), mens årsresultatet ble 1,82 millioner kroner, nesten en dobling

fra 922.000 kroner året før.

Egenkapitalen styrket seg svakt til 13,3 millioner kroner, og selskapet har ved årsskiftet en samlet balanse på 22,7 millioner kroner. Kontantbeholdningen økte betydelig til 6,4 millioner kroner.

Det ble tatt ut 1,8 millioner kroner i utbytte i 2025.

Staverløkk tok over som plassjef etter Atle Gunnes i fjor. Det er Strandveien Auto AS som er hovedaksjonær i Støren Bilsenter AS. Atle Gunnes eier fortsatt 25 prosent av aksjene gjennom selskapet Svartøya 6 AS, ifølge proff.no.

Støren Bilsenter hadde et godt år i 2025.

Ta

konferansen over grensen – og løft resultatene

Bare litt over én time fra Trondheim finner du Storlien Högfjällshotell

– et konferansehotell midt i fjellheimen, perfekt for norske virksomheter som ønsker noe mer enn et møterom i byen.

Hos oss får dere:

• Fleksible konferanselokaler for små og store grupper

• Unike naturopplevelser rett utenfor døren – sommer som vinter

• God mat, gode senger og god plass til å bygge sterkere relasjoner

Gi teamet ditt inspirasjon, ro og energi – og kom hjem med bedre beslutninger og sterkere samarbeid.

Storlien Högfjällshotell – nærmere enn du tror, mer enn du forventer.

storlien.se/konferens

Statkraft Varme har blitt

Lunera Energi

Et nytt navn for fjernvarmen som holder byen lun. | luneraenergi.no

• Jeg ville bevise for meg selv at det er mulig å skape noe ekte og personlig, selv når man begynner i det små, sier Hannah Losen.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Bygget klesmerke alene:

Losen kontaktet selv utenlandske fabrikker, og landet en avtale med en kinesisk produsent.

–

Jeg har alltid vært interessert i klær. I butikkene har jeg funnet mye fint, men ønsket å forbedre plaggene, forteller Hannah Losen mens hun rydder i lageret og på kontoret.

L osen, som fylte 24 år i februar, leier et næringslokale i hjembygda Kvål, cirka 20 minutter sør for Trondheim og et par kilometer fra E6.

Begynte med buff Et rom er fylt opp av kasser med egendesignede klær.

I et annet har hun innredet kontor og tar bilder. Hun får noe fotohjelp av broren sin, og poserer i klærne hun selv har designet. Hun har søkt etter modeller, og håper å

knytte til seg noen som kan håndtere sosiale medier.

Inntil videre gjør Losen markedsføring og administrasjon selv.

I tillegg til å jobbe fulltid som sykepleier.

– Sammen med ei venninne sydde og solgte jeg buffer som 19-åring. Etter det begynte vi på sykepleien. Jeg hadde lyst til å satse, og investerte sparepengene mine i dette, svarer Losen på spørsmål om hvorfor hun startet klesmerket Milliie.

Alene

I desember solgte hun klær for rundt 400 000 kroner ifølge eget utsagn. Totalt gikk virksomheten med overskudd i 2025.

– Det er mye til å være alene. Noen

måneder er dårligere enn andre, men desember var veldig bra, sier hun.

M illiie drives i dag som enkeltpersonforetak uten offentlig tilgjengelige regnskapstall. Losen har ingen investorer, ingen banklån og ingen formell utdanning innen mote eller markedsføring.

– Jeg designer klærne, følger opp produksjon, tar bilder, pakker bestillinger, fører regnskap og svarer kundene, sier hun.

Personlig prosjekt

P roduksjonen skjer foreløpig i Kina, noe hun beskriver som krevende.

– Det er utfordringer med språk, toll og frakt. Vi har vært uenige om hvordan plaggene skal produseres. Nå ser jeg etter

Et næringsbygg i Losens hjembygd Kvål fungerer som lager, kontor og fotostudio.

fabrikk i Italia. Stilen beskriver hun som feminin og formell, med kjoler og plagg hun selv savnet på markedet.

– Dette er ikke bare et klesmerke, men et personlig prosjekt som jeg legger både tid, kreativitet og hjertet mitt i. Å gjøre alt selv gir meg full kontroll over uttrykket og kvaliteten, forteller hun.

Ett steg av gangen

– Det er krevende å bygge noe fra egen lomme, samtidig som man har en annen jobb. Men jeg ser at bedriften vokser, og det gir motivasjon, sier Losen.

Nå planlegger hun å etablere aksjeselskap og å gjøre ansettelser.

– Milliie tar kjempemye tid. Det hadde

vært greit med noen til å håndtere sosiale medier for meg. Det er mye jobb, forteller Losen.

Hun ønsker ikke å dele et mål for årets omsetning.

– Jeg tar ett steg av gangen. Målet er å bygge noe som varer. Jeg tror og håper at Milliie kan bli noe stort.

Utflating av gründere

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at etableringstakten for nye virksomheter i Norge svingte en del i 2025. I andre kvartal ble det registrert bare 14 377 nye foretak, det laveste nivået for et annet kvartal siden 2015. Etter dette tok etableringene seg opp igjen, med 16 566 nye foretak i tredje

kvartal, før tallet i fjerde kvartal endte på 15 752 – omtrent uendret fra året før.

Av de 15 752 nye foretakene i fjerde kvartal var 8 197 enkeltpersonforetak, altså foretak uten egen juridisk enhet som Milliie, mens 7 111 var aksjeselskap. Andelen enkeltpersonforetak har gått ned litt, samtidig som flere gründere velger AS.

I fjerde kvartal 2025 var mer enn halvparten av nye foretak (rundt 52 prosent) enkeltpersonforetak.

TEKST: STIAN HANSEN,

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Kaisa tok jobbene hun fikk:

Det kostet henne dyrt

NTNU-studenten sier hun ble sjokkert over hvor mye av stipendet som glapp.

– Jeg har alltid tatt på meg ekstra jobber og verv, og jeg liker å ha det sånn, forteller Indøk-student (industriell økonomi og teknologiledelse) ved NTNU, Kaisa Dale. En av hennes deltidsjobber er å gjøre innholdsproduksjon på sosiale medier. På TikTok-brukeren @kaisa.dale deler hun blant annet tips til jobbsøking og erfaring fra tidligere jobber, og har rangert deltidsjobbene sine etter både lønn og trivsel.

– Bare det å få opplæring i en ny jobb synes jeg er veldig gøy. Flere av jobbene søkte jeg på bare fordi jeg ville lære mer om bransjen, forteller Dale.

Bedre enn å være ledig

Etter å ha testet jobber i flere bransjer, er telesalg jobben hun likte minst. Hun kom over stillingen på Finn, søkte og ble oppringt kort tid etter.

– Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk, men ute etter erfaring. Med få andre alternativer tenkte jeg at det ikke var noe vits å være kresen, sier hun.

Dale tok jobben i 2020. Grunnlønna var hundre kroner timen, pluss provisjon.

– I realiteten måtte man selge godt over gjennomsnittet for at provisjonen skulle kicke inn, sier hun.

For å få jobben, måtte hun gjennom et fire dager langt, ubetalt salgskurs. Kurset var i regi av det samme bemanningsselskapet som senere ansatte henne. Dette framgår av en gammel e-post Dale har vist MN24.

De færreste hun ringte, hadde lyst til å kjøpe noe.

– Jeg fikk litt dårlig samvittighet av å framsnakke et produkt jeg ikke brukte selv, spesielt med tanke på at jeg visste at det fantes rimeligere alternativer hos konkurrenter, sier hun.

– Ville du anbefalt yrket?

– Ikke nødvendigvis, men det spørs så klart hva man vil ha ut av det. Det er uansett bedre enn å ikke ha en jobb, svarer Dale.

Sluttet etter to vakter

Hun har også prøvd seg som blant annet butikkmedarbeider, danselærer, BPA og hotellservitør, med blandede erfaringer.

– Det kjipeste med jobben som hotellservitør var at man ofte var underbemannet og det var alltid mye å gjøre. Jeg begynte etter pandemien, høsten 2021, og de hadde ikke tid til å gi meg opplæring, forteller hun.

Arbeidstidene var krevende å kombinere med fulltidsstudier. Vaktene kunne for eksempel slutte klokken 22 eller 02, men man visste ikke på forhånd når man var ferdig.

– Jeg sluttet etter få vakter fordi jeg hadde to andre deltidsjobber der jeg trivdes bedre og hadde litt bedre vilkår, sier hun.

Dale understreker at dette er hennes personlige erfaringer som ung i arbeidslivet.

– Forholdene kan ha vært annerledes for andre, og de kan også være annerledes i dag.

Sjokkert

Som arbeidsglad student må hun begrense inntekten sin for ikke å miste stipend.

– Nesten hvert år har jeg måttet jobbe mindre enn jeg skulle ønske. For 2025 regner jeg med å miste opptil 10 000 kroner i stipend fordi jeg jobbet for mye, sier Dale.

Dale viser fram noe av korrespondansen hun har hatt med Lånekassen. I 2022 ble stipendet hennes redusert med over 23 000 kroner.

– Det sjokkerte meg. Jeg ble dessverre klar over alt som skulle inkluderes i beregningen litt for sent, sier hun.

Dale hadde jobbet for mye. I tillegg ble avkastningen hennes på fond og aksjer oppjustert med en faktor på 1.72. Dale opplevde det som å miste stipend på grunn av inntekter hun i realiteten ikke hadde tjent.

Straffet for å jobbe mye

Som indøk-student har hun hatt godt betalte internships. Det året hun mistet mest stipend, hadde hun kun deltidsjobber som guide, museumsvert og BPA.

– Fordi jeg mistet så mye stipend, jobbet

Kaisa Dale har blant annet jobbet som guide, museumsvert og BPA. På grunn av en glipp, endte hun med å i praksis jobbe en måned uten lønn.

MN24

jeg i praksis gratis i en måned. Det var kjipt. Jeg, som alle andre, er opptatt av å spare penger og bygge opp egenkapital for å kjøpe bolig. Jeg er veldig for å fordele velstanden i samfunnet, men denne regelen slår ut feil, sier Dale.

Hun har måttet la være å ta på seg vakter eller søke jobber som dytter henne over inntektsgrensen.

– Jeg kunne hatt flere internships eller jobbet mer, men det lønner seg ikke, da lønnen man får over grensen fører til stipendreduksjon med 55 prosent av beløpet, sier hun. Dale kaller inntektsgrensen en «veldig dårlig regel».

– Jeg synes ikke at man skal bli straffet for å jobbe mye, spesielt når mange klarer å gjøre det bra på studiet kombinert med jobb. I tillegg har arbeidslivet behov for ansatte med fleksible timeplaner, sier hun.

Fordeling

På spørsmål om hvorfor studenter med høy inntekt trekkes i stipend, svarer forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland at Lånekassen er en sentral velferdsinstitusjon og et virkemiddel for å gi like muligheter til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn.

– Lånekassen skal sørge for at alle kan studere, uavhengig av økonomisk bakgrunn, kommenterer Aasland. Hun oppgir to grunner til dagens regler om avkorting.

– Selv om det er bra å jobbe litt ved siden av studiene, vil en inntekt på over 230 000 kroner bety at du jobber så mye at det vil gå utover studiene.

Den andre begrunnelsen er fordelingspolitikk. Å heve grensen for hva man kan tjene uten avkortning med for eksempel 50 000 vil koste nærmere 500 millioner kroner, som da ville være penger fra staten til de som har mest fra før, uttaler statsråden gjennom Kunnskapsdepartementets

kommunikasjonsavdeling.

Ikke noe napp

Når det kommer til jobbsøking anbefaler Dale å tenke utenfor boksen.

– Et eksempel er min tidligere jobb som resepsjonist. Jeg visste at noen på min alder jobbet [på arbeidsplassen], så jeg sendte en mail til ledelsen og spurte om de trengte flere ansatte.

Det er slettes ikke alle jobber som lyses ut, så noen ganger funker det rett og slett å bare sende en mail og høre om de trenger folk, sier hun.

– Hva med å gå i butikker og levere søknad?

– Det har jeg faktisk prøvd. Da jeg var rundt 17 år, tok jeg med CV og karakterer til butikker i nærområdet, men fikk ikke noe napp. Hvis man skal gjøre det, så bør man nok prøve å komme i kontakt med butikksjefen, svarer studenten.

Mest og minst relevant

Dale tror dagens jobbmarked er vanskelig for unge, men at det oppleves ulikt avhengig av fagfelt, aldersgruppe og bakgrunn. På studiet hennes har 98 prosent av studentene fast jobb før endt utdanning, ifølge Diplomundersøkelsen 2024.

Indøk har i årevis vært blant studiene med høyest opptakskrav. Poenggrensen for fjorårets ordinære kvote var 68,4.

NTNUs egen kandidatundersøkelse måler alle linjer og viser et stort sprik i jobbmuligheter. Blant de som har fullført en utdanning de tre siste årene, er 73 prosent i jobb.

Tidligere humaniorastudenter mente i minst grad at jobben deres var relevant for studiene. Innen realfag, teknologi og helseog sosial var sammenhengen mellom utdanning og jobb sterkest.

FAKTA: Kutt i stipend

• Inntekt og formue kan påvirke hvor mye lån som kan bli til stipend når du tar høyere utdaning.

Stipendet reduseres gradvis ved inntekt over beløpsgrensene. I 2026 er inntektsgrensen på 234 821 kroner.

• Tjener du mer enn dette, reduseres stipendet gradvis – ikke alt på én gang. For å finne ut hvor mye stipendet ditt blir redusert, kan du bruke en kalkulator på lanekassen.no. Du kan også bruke denne formelen: Inntekt over beløpsgrensen x 5 prosent x antall måneder med støtte = reduksjon i stipendet.

• Eksempel: Tjener du 100 kroner over grensen og har støtte i 11 måneder, reduseres stipendet med 55 kroner.

• Dersom inntekten når 356 000 kroner, får man ingen omgjøring til stipend. Inntektsgrensene gjelder for kalenderåret, og ikke studieåret som går høst-vår.

• I utgangspunktet kan inntil 40 prosent av basislånet bli stipend hvis du er borteboer og består eksamen. Har du inntekt eller formue over grensene, blir andelen stipend mindre.

• Andre regler gjelder for deltidsstudenter og elever i annen opplæring.

Kilde: Lånekassen

– Nesten hvert år har jeg måttet jobbe mindre enn jeg skulle ønske. For 2025 regner jeg med å miste opptil 10 000 kroner i stipend fordi jeg jobbet for mye.

KAISA DALE

Ken Roger Bolgnes mener dagens vektbegrensning gjør det vanskelig å innføre elektriske pickuper. Norsk Elbilforening tror reglene snart mykes opp.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Venter

verditap på nye elbiler

«Alle» skulle ha elbil på tampen av fjoråret. Sjefen for Stjørdal Auto tror det vil drive ned bruktprisene.

Iført en stor, rød sløyfe, står 2,7 tonn svartlakkert stål med firhjulsdrift og bensinmotor parkert under kontoret til Ken Roger Bolgnes.

Sjefen for Stjørdal Auto sier de selger Dodge Ram og andre nybiler med lave marginer. Pengene henter de inn gjennom å være merkeverksted, og å selge bruktbiler.

– Ram 1500 er i utgangspunktet en svært god familiebil. Det er synd at dagens regelverk i liten grad gir rom for å kombinere moderne behov med ny teknologi, mener Bolgnes.

De fleste norske privatbilister har førerkort klasse B. Det tillater kjøring av biler med opptil 3,5 tonn totalvekt. Grensen ble innført i 1992. Batteriene i elbiler gjør disse bilene ekstra tunge.

Høy pris

Selv om bilen er i stand til å trekke over fem tonn, kan den utstilte Ram-en bare kjøres med 814 kg nyttelast i Norge uten å registreres som varebil.

Ram planla en elektrisk fullsize pickup, men denne ble kansell-

Selv med vidvinkellinse, var det vanskelig få å med hele Ram-en på bildet.

ert fordi markedet globalt sett var for lite. Samtidig ser vi at rekkevidde og nyttelast fortsatt er store utfordringer for elektriske pickuper i denne klassen, forteller Bolgnes. – En del politikere vil vel si at ingen privatpersoner trenger så stor bil?

– Mange politiske beslutninger tas med et urbant perspektiv. Norge er et stort og langstrakt land. Folk har svært ulike behov i hverdagen, svarer Bolgnes. Ram 1500 er ifølge Bolgnes rettet mot entreprenører, agronomer og aktører innen skog- og anleggsdrift.

– Salg av nye fossilbiler i dette segmentet utgjør en svært begrenset nisje. Bilene holder høy kvalitet. Dermed er prisnivået høyt. I distriktene ser vi fortsatt en høyere andel fossile kjøretøy, sier han.

Store ulemper

Nordmenn som har hatt førerkort klasse B i minst to år kan kjøre varebil som veier inntil 4 250 kilo. Dette gjelder så lenge bilene

ikke går på diesel eller bensin. – Vi opplever at disse bestemmelsene gjør det enklere for de som i dag har klasse B og som ønsker å velge miljøvennlig - fordi de kan kjøre denne typen biler uten å måtte ta førerkort for tyngre kjøretøy, sier Jan Harry Svendsen, rådgiver i NAF.

Imidlertid må bilen registreres som lastebil (kategori N2) for å kunne kjøres med B-lappen.

Stjørdal Auto registerer sine Ram som N2.

– Selv om dette ser ut som en løsning, så er problemet mer komplekst, sier Bolgnes.

Biler i klasse N2 kan ikke bruke tilhenger, betaler mer for bompasseringer og fergebruk, har høyere årsavgift, og sjåføren kan bli pålagt hviletid.

– Ulempene med N2 er såpass store at det ikke ville være hensiktsmessig, konstaterer Bolgnes.

Tåler mer Norsk Elbilforening mener at vektbegrens-

ningen i B-førerkortet åpenbart har vært en utfordring for innføring av større elektriske pickuper, varebiler og bobiler.

– Ett konkret eksempel er Ford F-150 Lightning, som så langt er tatt inn til Norge i en «norsk» utgave.

Det betyr mindre batteripakke enn den originale, nettopp for å opprettholde akseptabel nyttelastevne og holde bilen godt innenfor B-førerretten, sier seniorrådgiver Ståle Frydenlund.

Han er glad EU er godt i gang med et nytt førerkortdirektiv som øker vektgrensen for nullutslippsbiler til 4 250 kilo, og antar grensen vil bli innført i Norge.

– Endringen vil bety at større varebiler og pickuper vil få større appell, dersom de teknisk er konstruert for å tåle mer nyttelast. Det siste vil være helt vesentlig, sier Frydenlund.

Holder seg i verdi Tidligere gikk rundt 80 prosent av Stjørdal

Lamborghinien er til salgs, men "melk og brød"bilene og verkstedtjenester er hva firmaet tjener penger på.

– Nå har vi blitt flinkere til å treffe det lokale markedet ved å tilby et bredere utvalg av mer hverdagslige biler.

Autos salg ut av fylket.

– Nå har vi blitt flinkere til å treffe det lokale markedet ved å tilby et bredere utvalg av mer hverdagslige biler. Det er fortsatt morsomt å selge til entusiaster, men for de fleste dekker en vanlig familiebil behovene bedre enn en rendyrket entusiastbil, sier Bolgnes. Det siste halvåret har bedriften hatt gode resultater på brukt Volvo.

– Gode fossilbiler holder seg fortsatt godt i verdi, blant annet fordi det selges langt færre av dem nye enn tidligere, forteller han.

Møter kunder på nett Januar var noe roligere enn vanlig. Bolgnes tror mye av forklaringen ligger i at mange valgte å bytte bil før årsskiftet på grunn av endringer i avgifts- og momsbetingelser.

– Jeg har forståelse for at nybilforhandlere bruker moms og «kjøp nå» -argumenter aktivt, men for kunden kan

det ofte bety lavere innbytteverdi og et større verditap på nybilen.

Når det selges svært mange biler i dag, vil mange av disse komme tilbake som bruktbiler om to–tre år, og da er det grunn til å forvente et tydeligere verdifall, sier han. I fjor høst varslet regjeringen i statsbudsjettet at innslagspunktet for momsfritaket på elbiler skulle senkes fra 500 000 kroner til 300 000 kroner fra og med 1. januar 2026, skriver Dagens Næringsliv.

Det førte til rekord i bilsalget i 2025. Bare i desember ble det nyregistrert 35 188 nye personbiler.

Fjoråret var ifølge sjefen gjennomgående bra for Stjørdal Auto.

– Salget vårt er jevnt, og geografi har liten betydning. Kundene møter oss i stor grad digitalt, fortsetter han.

Kostbare feil

Butikken videreselger både elektrisk og fossilt.

– Vi er åpne for å kjøpe inn det meste vi opplever som interessant. Enkelte objekter innebærer høyere risiko for oss.

Vår vurdering av riktig pris samsvarer ikke alltid med selgers forventninger, forteller Bolgnes.

Biler med kilometerstand over 200 000 vurderer de ofte som for risikable.

– For enkelte modeller tar vi også ekstra høyde, fordi vi vet at det kan oppstå kostbare feil. De fleste biler har kjente svakheter i større eller mindre grad.

Et klassisk eksempel er eldre SUV-er over ti år med luftfjæring. Har vi riktig bil til riktig pris, blir den solgt, selv om vi nok har et noe atypisk varelager med en del høyeffektbiler og entusiastbiler, sier Bolgnes.

KEN ROGER BOLGNES

Opplev Stiklestad – stedet der historier fra 1000 år møter moderne fasiliteter.

Midt i blinken for din neste konferanse?

Kurs og konferanse på Stiklestad

Stiklestad har alltid vært en møteplass.

Her ble det en gang kjempet om retning, makt og framtid. I dag er kampropene stilnet, men behovet for å møtes består.

Med moderne fasiliteter i historiske omgivelser, tilbyr Stiklestad en annerledes og praktisk ramme for kurs og konferanser.

Les mer om kurs og konferanse på Stiklestad

Historisk skifte i bilparken

Ved utgangen av 2024 var det for første gang registrert flere elbiler enn bensinbiler i Norge.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det nå er 788 750 elektriske personbiler i landet. Det tilsvarer 27,4 prosent av den totale personbilparken.

Til sammenligning var det i 2016 registrert under 100 000 elbiler i Norge. Samtidig har antallet fossilbiler falt.

For ti år siden var 2,5 millioner bensinog dieselbiler registrert i Norge. I 2024 var tallet redusert til 1,7 millioner, en nedgang på 32 prosent.

– Tallene illustrerer en tydelig utvikling mot en elektrifisert bilbestand, skriver SSB i en omtale av statistikken.

Eldst i landet

gruppen i bilparken.

Gjennomsnittsalderen på norske personbiler er nå 11 år, ifølge en pressemelding fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Bensinbilene er de eldste i parken, med en gjennomsnittsalder på 18,5 år.

– Bilparken endres raskt, og elbilene overtar gradvis for bensin- og dieselbilene, skriver OFV i pressemeldingen.

Nyregistrerte elbiler i trønderske kommuner, andel av alle nye personbiler:

Trondheim – 96,9 %

• Steinkjer – 97,2 %

• Namsos – 96,8 %

Frøya – 96 %

Osen – 100 %

• Oppdal – 95,5 %

Rennebu – 96,6 %

Røros – 92 %

• Holtålen – 97,1 %

• Midtre Gauldal – 95,8 %

Selbu – 92,9 %

• Tydal – 92,3 %

• Meråker – 84,5 %

Stjørdal – 95,3 %

Frosta – 94,2 %

• Levanger – 96,4 %

Verdal – 96,4 %

Snåsa – 97,8 %

• Lierne – 91,7 %

• Røyrvik – 100 %

Namsskogan – 85 %

Grong – 100 %

• Høylandet – 91,3 %

Overhalla – 97,4 %

Flatanger – 90,5 %

• Leka – 75 %

• Inderøy – 98 %

Indre Fosen – 94,2 %

Heim – 94,4 %

• Hitra – 98,1 %

Ørland – 95,5 %

Åfjord – 95,3 %

• Orkland – 97,4 %

• Nærøysund – 93,6 % Rindal – 100 % TEKST:

Selv om elbilene nå er flere enn bensinbilene, er biler med forbrenningsmotor stadig i flertall. Dieselbilene er den største

Melhus – 97 %

• Skaun – 97,3 %

• Malvik – 96,8 %

Velkommen til Steinkjer kulturhus!

Felles for våre lokaler er fleksibilitet i møblering og oppsett, topp tekniske løsninger, knallgode kanelboller og sentral plassering i Steinkjer sentrum - nært både parkeringshus, E6 og togstasjon.

En perfekt ramme – uansett arrangement.

For mer informasjon scan qr-koden, eller send en forespørsel til utleie@steinkjerkulturhus.no

Flytte regnskapet?

Færre bekymringer, bedre oversikt og gode råd – hos oss får du regnskap slik det burde gjøres.

Se hvordan du enkelt kan flytte regnskapet til oss på smn.no/bytteregnskap

Ansatte fra SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Regnskapshuset SMN foran bygget på Fillan der de nye lokalene nå er under oppføring. Banken og regnskapshuset flytter inn i tredje etasje

Samler finansmiljøet i nytt bygg

TEKST: MARCIN SZPRYNGIEL, HITRA-FRØYA

FOTO: MARCIN SZPRYNGIEL, HITRA-FRØYA

Dagens lokaler strekker ikke lenger til.

SpareBank 1 SMN på Hitra flytter til nye lokaler. Årsaken er vekst og behov for mer plass etter at bank, regnskap og eiendomsmegling er samlet i ett miljø.

Flyttingen går til tredje etasje i det nye bygget som reiser seg ved innkjøringen til Fillan. Politiet skal holde til i første og andre etasje.

Banksjef Marita Wingan sier dagens lokaler ikke lenger strekker til.

– Vi har blitt flere folk, og da har vi ikke hatt plass til alle sammen. Etter at Regnskapshuset etablerte seg her i oktober 2023, ble behovet enda tydeligere.

Hun peker på at kombinasjonen av bank, regnskap og megling stiller klare krav.

– Når du driver med bank, regnskap og megling, stiller det krav til lokalene, både når det gjelder innsyn og regelverk. Slik det er i dag, er det ikke optimalt.

Glassvegger og felles soner

De nye lokalene er utformet med tydelig sonedeling.

– Vi får glassvegger mellom bank, regnskap og megling. Vi ser hverandre og bygger fellesskap, samtidig som vi ivaretar kravene vi jobber under, sier Wingan.

I inngangspartiet blir det et velkomstareal der kundene kan vente før møter.

Bedre tilgjengelighet

Flyttingen innebærer bedre tilgjengelighet for kundene, både når det gjelder parkering og mer tilpassede møtelokaler enn banken har i dag. Ordningen med forhåndsavtalte møter videreføres. Hun forklarer at dette handler om kvalitet i rådgivningen.

– Når kunden kommer til banken, ønsker vi å være godt forberedt. Da får kunden mest mulig igjen for tiden som brukes her.

Når Kiwi åpner i området, vil kundene kunne sette inn og ta ut kontanter via

butikken, slik ordningen er i Norgesgruppen.

– Må være til stede der kundene er Nypan er tydelig på hvorfor lokal tilstedeværelse er viktig.

– Næringslivet i Hitra og Frøya er veldig lokalt. Skal vi forstå kundene og forholdene de jobber under, må vi være her. Går næringslivet bra, gir det ringvirkninger for hele øyregionen. Han mener teknologi er et viktig verktøy, men ikke en erstatning for mennesker.

– Teknologi tar mange av de gamle arbeidsoppgavene, men det gjenstår mye som krever menneskelig vurderingsevne. Riktig bruk av teknologi gjør rådgiverne bedre.

Konkurranse skjerper tilbudet Wingan mener konkurransen i bankmarkedet i regionen er positiv for kundene.

– Konkurranse skjerper oss. Det gjør at vi må levere god rådgivning og gode løsninger hele tiden. Hun sier lokal tilstedeværelse og nærhet til kundene er viktige fortrinn i et marked med flere aktører, og at konkurransen bidrar til å holde kvaliteten oppe.

Mer helhet for bedriftene

Samlokaliseringen gir nye muligheter, særlig for bedriftskundene.

– Når kunden gir samtykke, kan bank og regnskap sitte i samme møte. Det gir bredere og bedre rådgivning.

Ser mer optimisme hos privatkundene Wingan viser til bankens forbrukerundersøkelse i Midt-Norge.

– Åtte av ti forventer å ha penger til overs etter faste utgifter det neste året.

Samtidig er 17 prosent bekymret for privatøkonomien, særlig knyttet til økte priser på dagligvarer og strøm.

Små grep i hverdagen

Banksjefens viktigste råd er konkret.

– Gå gjennom abonnementene dine. Små beløp som trekkes hver måned, kan bli mye

i løpet av et år. Hun anbefaler også å ta en gjennomgang av lån og forsikringer.

Klar til innflytting

Ifølge kontrakten skal banken og Regnskapshuset være på plass i de nye lokalene 1. desember.

– Det blir en markering, men detaljene er ikke klare ennå, sier Wingan.

Forbrukerundersøkelsen

Midt-Norge (private)

Undersøkelsen er gjennomført på telefon 25.–29. september 2025. Utvalget består av 1 100 personer over 20 år fra 11 bykommuner i Midt-Norge. Resultatene er vektet etter kjønn, alder og innbyggertall. Rapporten er utarbeidet av Sentio Research på oppdrag fra SpareBank 1 SMN.

Privatøkonomi og forbruk

• Rundt halvparten opplever lik økonomi som for ett år siden.

3 av 10 tror de vil få bedre råd de neste 12 månedene.

6 av 10 forventer uendret økonomi. 8 av 10 regner med å ha penger til overs etter faste utgifter.

• Av disse planlegger 6 av 10 å spare på konto og 4 av 10 i fond.

17 prosent er bekymret for privatøkonomien, særlig på grunn av priser på mat og strøm.

Rente og arbeid

• 40 prosent tror renten vil være lavere om 12 måneder.

• 41 prosent tror renten vil være uendret.

• Halvparten tror arbeidsledigheten vil holde seg på samme nivå.

Bolig

• 9 prosent planlegger å kjøpe bolig det neste året.

• 55 prosent tror boligprisene vil være høyere om 12 måneder.

45 prosent vil selge bolig før de kjøper ny.

KR 6.995 PR MND.

PÅ 2,99%* *Leasingpris med priseksempel (alle priser eks. mva): Fast kampanjerente på 2,99 % i 3 år. Startleie/etableringskostnad på 220 164 kr. Månedlig leie på 6 995 kr med en totalpris på 471 984 kr over leasingperioden. Vinterhjul er inkl. ved leasing. Leieperiode på 3 år/45 000 km. Tilbudet leveres av DNB Bank ASA. Tilbudet gjelder kun Defender 110 varebil, med unntak av Defender OCTA og V8. Tilbudet gjelder til og med 31. mars 2026. Med forbehold om skrivefeil og avvik i utstyret som vises på bilder.

OVER 20 ÅR MED TO ROM OG KJØKKEN:

Her er suksessoppskriften

Finanskriser, pandemi og en urolig verden – To Rom og Kjøkken har alltid funnet en vei til folks mage og hjerte.

10. oktober 2005 åpnet Roar Hildonen dørene til To Rom og Kjøkken i Midtbyen, sammen med kona Hege og Alexander Skjefte. Han forteller at de ble tatt godt imot fra første stund – både av gjester og av bransjen i Trondheim.

– Det var en «flying start», erindrer Roar.

– 300 mennesker kom på åpningsfesten og det var et helt sinnsykt kok! Det var en del armer og bein den første tida, men etter hvert klarte vi å lande og finne flyten, legger han til.

Årene har gitt Roar et internasjonalt nettverk – og mange muligheter. Kanskje det er derfor det er så viktig for ham å gi flere unge og håpefulle sjansen. Fra første stund har nemlig To Rom og Kjøkken kontinuerlig hatt unge

talenter både på kjøkkenet og i restauranten.

– Helt fra starten hadde vi en punktliste, som alltid skulle være med oss. Ett av disse punktene er at vi skal ha lærlinger i staben vår. Siden oppstarten har vi utdannet 95 lærlinger, over 15 av dem har fått meget godt bestått – det tror jeg er ganske unikt, sier Roar.

Mange av ungdommene som har kommet til oss har ikke hatt det beste utgangspunktet. De har kanskje rotet litt i livet sitt og tatt noen dumme valg.

Men alle har hatt en drøm om å bli kokk eller servitør og gjøre karriere i bransjen. Da er det utrolig givende å se dem blomstre i restauranten, sier Roar.

Lokalmat i verdensklasse

Et annet viktig punkt på lista, var at restauranten skal servere lokale og ferske råvarer så langt det lar seg gjøre.

– Det er fabelaktig å ha så mange fantastiske råvarer i nærheten, sier Roar. Én av de lokale produsentene han støtter, er Trøndelag Sankeri.

– Det er utrolig viktig at en så kjent restaurant som To Rom og Kjøkken tar telefonen til lokale produsenter som oss. I dagens matsystem er det lett å bestille «alt» fra store plattformer fra hele verden, sier Jim-André Stene, daglig leder hos Trøndelag Sankeri.

Det som startet som et prosjekt for å få familien mer ut i naturen endte opp med å bli

Det er en god restaurant, der du kan komme inn med lave skuldre og spise en treretter til en snill pris.

Jim-Andrés fulltidsjobb i 2019. I dag er de 15 dedikerte sankere som høster fra skog, fjell og kyst – fra spiselige blomster til bær, sopp, tang og tare – som de leverer til restauranter over hele landet.

To Rom og Kjøkken var med fra starten – noe som har betydd mye for de trønderske sankerne.

– At To Rom og Kjøkken valgte å bruke oss på et så tidlig stadium, gjør det selvsagt mye enklere for oss å få tillit fra andre restauranter. De vet at vi er seriøse og leverer kvalitet, sier Jim-André.

Fint, men folkelig Roar forteller at den første menyen i restauranten kanskje var litt mer «rustikk» enn det folk flest var vant med. Det ble blant annet

servert hel fisk med bein, som gjestene skulle renske selv.

– Det var ikke den mest populære retten, for å si det slik. Gjestene forventet kanskje fine dining, men vi hadde egentlig ikke en plan om det, forteller han.

– Men etter hvert utviklet vi oss, og maten og menyen ble bedre og finere steg for steg, mimrer Roar og beskriver dagens restaurant på følgende måte:

– Det er en god restaurant, der du kan komme inn med lave skuldre og spise en treretter til en snill pris. Vi har også à la carte, slik at du selv kan styre hvordan regninga blir. To Rom og Kjøkken er fint, men ikke for fint. Du får første-

klasses råvarer laget av kunnskapsrike kokker, servert av dyktige og hyggelige servitører.

Det har skjedd store ting i verden siden To Rom og Kjøkken åpnet dørene i 2005 – men de har hele tiden klart å utvikle seg selv, folkene og maten. 20-åringen har tenkt å fortsette på den måten i mange år til.

– Jeg begynner å bli en voksen kar, men jeg håper og tror at To Rom og Kjøkken kommer til å leve lenge etter at jeg har lagt hatten på hylla.

– Målet er at vi alltid skal utvikle oss og utforske nye trender. Vi skal fortsette å være en trivelig restaurant som du ønsker å besøke – enten du er Jørgen Hattemaker eller en administrerende direktør, sier Roar avslutningsvis.

Ritek på Levanger bygger og reparerer forsvarsmateriell. Jan Marius Reppe og Morten Minsaas mener de hadde griseflaks da et dataangrep rammet bedriften.

Plutselig viste alle PC-er samme beskjed:

– Jeg sov ikke på tre døgn

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Dataangrepet kostet den trønderske industribedriften hundretusener - og deretter millioner i nye sikringstiltak.

I nne på Riteks anlegg er svenske CV90kampvogner under ombygging. Senere skal levangerbedriften montere 37 Leopard 2-tanks for Norge.

– Vi merker at Europa er mer opptatt av forsvar, forteller Jan Marius Reppe.

Han har fått signaler om opprustning siden han tiltrådde som daglig leder for snart fire år siden og begynte å tråkke rundt på internasjonale konferanser.

Populært

Flere land har gått sammen om å kjøpe CV90 med samme spesifikasjon og standard. Det har ifølge Reppe aldri skjedd før.

– Tidligere var dette veldig landspesifikt. Sverige har også hengt seg på leveranser til det finske forsvaret for å få opp fart og kapasitet. Det er større volum, sier han.

Han opplever ingen problemer med å rekruttere folk. 470 personer søkte på 15 nylig utlyste jobber innen administrasjon.

– Forsvar og sikkerhet er populært. Jeg hører folk si i intervju at de ønsker å bidra, legger han til.

Låst ute Riteks arbeid skjermes fra fremmede øyne.

– Vi ønsker ikke at uvedkommende skal få se detaljer av hva vi gjør. En aggressor kan forsøke å utnytte informasjon om utstyret vi bygger og reparerer, forklarer Reppe.

Riteks anlegg er rammet inn av flere nye, høye gjerder. Sikkerheten ble oppgradert etter et løsepenge-angrep sommeren 2024.

– Plutselig var vi låst ute av filer og programmer. Alt ble umulig å håndtere, forteller Reppe.

Griseheldige

Sammen med salgssjef Morten Minsaas sitter Reppe i et av selskapets møterom og beskriver angrepet. Skjermene viste en beskjed som ba Ritek kontakte en adresse for å få tilbake tilgangen.

– Forsvar og sikkerhet er populært. Jeg hører folk si i intervju at de ønsker å bidra.

JAN MARIUS REPPE

– Det gjorde vi ikke, forsikrer Reppe.

Han ba Nasjonal sikkerhetsmyndighet og private konsulenter om hjelp.

– Vi var griseheldige som hadde en ny backup, men måtte forsikre oss om at den var trygg å bruke, forteller han.

Ukjent hvem som stod bak

Backupen ble testet til konsulentene var overbevist om at filene ikke var infiserte.

Ifølge Reppe og Minsaas gikk ikke noe datatrafikk ut under angrepet. Ingen informasjon ble stjålet, men Ritek mistet et par dagers drift.

– Det var mye armer og bein. Jeg sov ikke på tre døgn, minnes Reppe.

De fant ut hvordan inntrengerne kom seg inn og lukket hullene.

– Vi vet ikke hvem som stod bak, og heller ikke om vi var et tilfeldig offer, sier Reppe.

Koster mye

Han estimerer de direkte kostnadene til noen hundre tusen kroner. Deretter brukte Ritek millioner på fysisk og digital sikring.

– Vi er også en pådriver for mer aktivt sikkerhetsarbeid blant bedriftene i den lokale næringsklyngen. Cyberkrimforsikringer finnes, men det er viktig å vite hva de faktisk dekker, forteller Minsaas.

De to lederne anbefaler å holde alle systemer oppgradert, og å investere litt mer i sikkerhet.

– Det koster mye å bli hacket, og for mange bedrifter kunne det vært kroken på døra. Fordi noen velger å betale hackerne, antar vi at mørketallene er store, sier Reppe.

FAKTA: Ritek

R itek AS er et mekanisk verksted • for service og vedlikehold av tyngre kjøretøy og materiell. Dagens selskap ble startet i 2003. Før det drev Forsvaret verksted på samme sted.

R itek har 70 ansatte og bemanner opp. Nylig ble et søsterselskap opprettet i Østersund. A nlegget ligger på Rinnan i Levanger kommune. Ledelsen opplyser at de mangler kapasitet og ser på muligheter for å utvide lokalt.

Bedriften gjør også noe arbeid på sivile kjøretøy. Det lar dem tilby nødvendig opplæring til lærlinger.

I 2024 omsatte Ritek for 98,6 millioner kroner. Driftsresultatet ble 7,8 millioner kroner i pluss.

Kilde: Ritek.

FAKTA: Løsepengeangrep

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) opplever ofte at norske virksomheter blir utsatt for digital utpressing (løsepengeangrep). NSM har flere råd som norske virksomheter anbefales å ta bruk.

• Digital utpressing har blant annet som formål å hindre virksomheten i å bruke sitt eget IT-system, slik at virksomheten presses til å betale angriperen for å kunne opprettholde ordinær virksomhet.

• Særlig utbredt er de fire metodene kryptering, publisering, trakassering og tjenestenektangrep (RDDoS). Felles for metodene er at de brukes som pressmiddel for å få betalt løsepenger. Ved kryptering krever aktøren løsepenger for å dekryptere virksomhetens systemer, og ved publisering kan aktøren true virksomheten med å publisere data som er hentet ut fra virksomheten. Ved trakassering kan aktøren presse eller trakassere den rammede virksomhetens kunder eller interessenter.

Ved tjenestenektangrep kan aktøren utsette virksomheten for et tjenestenektangrep med krav om løsepenger.

Nasjonalt cybersikkerhetssenter har den siste tiden mottatt flere innrapporteringer av trusler om tjenestenektangrep med krav om løsepenger, men påpeker at det er få eksempler på at angrepene faktisk realiseres.

At virksomhetene betaler løsepenger er ingen garanti for at stjålne data ikke selges videre, eller at krypterte data igjen blir tilgjengelige. NSM anbefaler å ikke betale løsepengekravet fordi dette direkte finansierer alvorlig kriminalitet. I tillegg viser det at virksomheten er betalingsvillig, noe som har vist seg å bli utnyttet gjennom flere utpressingsrunder. Kilde: NSM.

Kronikk

TEKST OG FOTO:

Kunnskapen vokser. Kriminaliteten også

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) har lagt frem sin siste rapport om arbeidslivskriminalitet. Den viser at kriminaliteten er alvorlig og mer profesjonell enn før.

Spørsmålet er om vi klarer å stoppe den.

Vi mangler ikke kunnskap. Vi mangler kraft. Etter mitt syn er det et tydelig gap mellom analyse og handling.

Innsatsen fremstår fragmentert, begrenset og mindre tilpasningsdyktig enn de kriminelle aktørene.

Etatene blir stadig bedre til å forstå kriminaliteten, uten å bli tilsvarende bedre til å stoppe den.

Hvert år får vi analyser som beskriver en mer profesjonalisert kriminalitet. Vi ser ikke en like tydelig styrking av kapasitet og gjennomføringsevne basert på de samme analysene.

Det er arbeidstakerne, de seriøse virksomhetene og samfunnet som betaler prisen.

Jeg savner også en analyse av bruken og effekten av nye lover og virkemidler. Loven om lønnstyveri, åpenhetsloven og lov om offentlig tjenestepensjon er viktige tiltak.

Over 3000 bedrifter fikk bøter for manglende OTP etter at Skatteetaten overtok tilsynsansvaret.

Men rammer økte bøtesatser og mer sanksjonsaktivitet de kriminelle aktørene – eller først og fremst seriøse aktører som trår feil iblant? Mens seriøse aktører drukner i krav om dokumentasjon, benytter kriminelle aktører seg av profesjonelle medhjelpere til å dokumentere noe de IKKE kommer til å forholde seg til.

Det er også påfallende at rapporten i liten grad trekker inn kunnskapen som er utviklet utenfor myndighetsapparatet. Frelsesarmeens Migrasjonssenter, Kirkens Bymisjon og Fair Play Bygg/Byggebransjens Uropatrulje sitter på operativ erfaring som i mange tilfeller ligger foran systemene.

Gjennom disse organisasjonenes nærhet til utsatte bransjer kommer man tett på både dem som utfører og dem som rammes av arbeidslivskriminalitet, samtidig som det benyttes egne verktøy for å forebygge der myndighetene svikter.

Disse miljøene avdekker kriminalitet, identifiserer trender tidlig og utvikler metoder. Når denne kompetansen ikke analyseres nasjonalt, svekkes evnen til å utvikle effektive mottiltak.

Utviklingen NTAES beskriver er ikke teoretisk. I 2025 behandlet Byggebransjens Uropatrulje 375 saker i Trøndelag alene. I et betydelig antall av disse så vi bruk av stråselskaper, kompliserte selskapsoppsett og profesjonelle medhjelpere – strukturer

som gjør kriminaliteten vanskeligere å oppdage og stoppe.

NTAES peker på sentrale trusselaktører. Likevel kommer informasjon om hvem disse aktørene er, ikke frem til den spisse enden – verken til a-krimsentrene eller til folk i felt. Taushetsplikten gjelder også mellom NTAES og etatene de skal være beslutningsstøtte for.

Da oppstår et paradoks: Trusselen identifiseres, men kunnskapen deles ikke der den trengs mest.

A-krimsentrene var ment å være en spydspiss mot arbeidslivskriminalitet, men mangler fortsatt forutsetninger for å være fullt slagkraftige. Det er lite som tyder på at alle etatene gir sentrene førsteprioritet. I fjor trakk politiet seg helt ut av a-krimsenteret i Bergen.

Hvor mange sentre er bemannet i tråd med departementets bestilling?

Hvor mange måneder i året er de operative?

Dette er en kamp myndighetene ikke klarer alene. Kunnskap må i større grad omsettes til konkret handling.

Byggebransjens Uropatrulje jobber for et seriøst arbeidsliv. Den eies og drives som et to-partssamarbeid mellom arbeidstakerog arbeidsgiversiden.

Vidar Sagmyr jobber for et ryddig arbeidsliv. Han mener det er for enkelt å starte opp innen bygg og anlegg.

Toget er Norges mest mobile møterom med den fineste utsikten.

Neste møte i Oslo? Ta toget Avdelingstur? Tenk Røros. Eller Åndalsnes.

Eller overrask alle med en blåtur der ingen vet hvor de skal.

På toget kan dere jobbe, slappe av eller fylle reisen med underholdning og gode øyeblikk

En tur som ikke bare tar dere frem – men som bringer dere tettere sammen.

Les mer om firmaturer med tog

Velvære-opphold er blant de raskest voksende segmentene i reiselivet.

Sandra Gilstad Passani kombinerer trening, mat og mental helse i nye reisekonsepter.

Sa opp trygg jobb:

Hev seg på «ustoppelig» trend

TEKST:

STIAN HANSEN, MN24

FOTO:

DAGMAR LOVISE

ÅNERUD / STIAN HANSEN, MN24

Velvære-reiser spiser av markedet til tradisjonelle ferieopphold. Sandra Passani håper hennes bedrift skal bli en del av bølgen.

– Det siste året har vært en total helomvending i livet mitt, forteller Sandra Passani.

Hun sa etter seks år opp jobben som fysioterapeut i Trondheim for å jobbe fulltid med sitt eget selskap, Recharge Me Retreat – samtidig som hun fullfører en mastergrad i psykisk helsearbeid.

Ideen fikk hun under et studieopphold i Slovenia.

– Der opplevde jeg at livet hadde mer å tilby. Da jeg kom hjem, kjente jeg et sterkt behov for noe nytt, sier hun.

Trening, helse og mat Velværeopphold er reiser der hovedmålet er å styrke fysisk og/eller mental helse. Dette er ikke det samme som behandlingsreiser eller medisinsk turisme. Passani er halvt italiensk. Hun ønsket å bruke tilknytningen til Italia sammen med fagbakgrunnen sin.

Resultatet ble et konsept der fysisk aktivitet, mental helse og matopplevelser kombineres over flere dager.

Hva sier forskningen?

Flere nyere studier støtter hypotesen om at intensive velvære-opphold gir fysiske og mentale helsegevinster på kort sikt.

Naturkontakt, fysisk aktivitet og mindfulness er hver for seg godt dokumentert som helsefremmende tiltak.

Kilder:

Do Wellness Tourists Get Well?

An Observational Study of Multiple Dimensions of Health and Well-Being After a Week-Long Retreat (2017)

Residential Meditation Retreats: A Promise of Sustainable WellBeing? (2024)

The Effects of Intensive Mindfulness Meditation Training on Mental Health: Evidence of Effectiveness and Safety from a MatchedControlled Retreat Intervention Study. (2025)

– Folk vil ha opplevelser med mening, og ønsker reiser hvor man ikke bare ligger på solsenga.

SANDRA PASSANI

Enormt skifte

Ifølge Global Wellness Institute omsatte den globale velværeøkonomien for over 6 800 milliarder dollar i 2024 – tilsvarende over 70 000 milliarder kroner.

Av dette utgjør velværereiser 894 milliarder dollar.

Bransjeorganisasjonen anslår også at velvære-reiser vokser raskere enn generell turisme.

– Nå som velvære-økonomien har kommet helt ut av pandemien, ser vi hvor ustoppelig den er som forbrukertrend, og hvor mye framtidig vekst pandemien faktisk har akselerert.

Det er et enormt skifte i forbrukermentalitet, med større vekt på forebygging, mental helse, sosiale relasjoner og påvirkning av omgivelsene våre, skriver GWIs forskningsstipendiat

Katherine Johnston i en pressemelding.

Mening

Flere analyser viser det samme. Grand View Research anslår at velværeturisme globalt kan mer enn dobles fram mot 2030.

Det er denne utviklingen Passani ønsker å bli en del av.

– Folk vil ha opplevelser med mening, og ønsker reiser hvor man ikke bare ligger på solsenga, sier hun.

Pilotprosjektet ble arrangert i Italia i oktober. Første ordinære samling ble holdt på Tenerife i februar.

Skjermstopp

Passani sier hennes opplegg skiller seg fra tradisjonelle treningsreiser.

– Bakgrunnen min gjør at konseptet har et mer helhetlig helsefokus enn mange

Sandra Passani kaller opplegget sitt forebyggende helsearbeid. Hun legger opp til fysisk aktivitet to ganger om dagen.

andre gruppereiser. Det skiller seg også fra typiske yogaretreats da det ikke er et spirituelt fokus, og har mer varierende aktiviteter, forteller gründeren.

Et sentralt element er hva Passani kaller digital detox.

– Vi har blitt veldig opphengte i mobilen og sosiale medier. Retreats hjelper deg å koble av skjermen, så du kan koble på det virkelige livet, forklarer hun.

Under oppholdet i Italia ble det lagt vekt på tilstedeværelse – også rundt måltidene.

– Det skjer ting i kroppen når vi har fokus på det vi holder på med, sier hun.

Sandra Passani bor i og administrerer selskapet sitt fra Trondheim.

Kolstad Håndballs reise:

Fra bydelsklubb til europeisk toppnivå

Mye har blitt sagt og skrevet om Kolstad Håndball de siste årene. Nå gjør klubben grep for å skape en mer bærekraftig klubb, men ambisjonene er fortsatt skyhøye.

I dag trekker Kolstad Håndball tusenvis av tilskuere til Trondheim Spektrum og Kolstad Arena, og møter Europas beste lag i Champions League.

For 20 år siden var virkeligheten en helt annen.

– Det var ingen ansatte, ingen sponsorer og nesten ingen tilskuere. Vi spilte i en gymsal, og det gikk med underskudd. Ingenting var på stell, sier daglig leder Jostein Sivertsen.

Jostein kom inn i klubben som spiller rundt 2005. Da var Kolstad langt fra noen toppklubb.

Etter hvert skrev han en bacheloroppgave om hvordan klubben kunne ska e sponsorer. Han ga den til styret – og siden har han vært der.

Reisen startet lenge før storsatsingen

Stein på stein har klubben blitt bygget

opp. I 2010 satte klubben en ambisiøs visjon:

«E-cup i egen hall». Det var meget hårete på den tida, ifølge Jostein.

– Egentlig mye mer hårete enn det vi har gjort de siste tre årene, sier han.

I 2015 rykket klubben opp i eliteserien.

I 2018 fikk de Kolstad Arena, og med e-cup i 2020 hadde de innfridd visjonen fra 2010.

I 2020 kvalifiserte de seg til Europacup. Klubben hadde fått en egen arena og en mer profesjonell organisasjon.

Det var først da tanken om en virkelig storsatsing begynte å ta form.

Folkefesten: Mer enn bare håndballkamper

Høsten 2021 lanserte Kolstad målet som skulle prege norsk håndball: Ambisjonen om å bli en europeisk toppklubb – og en dag vinne Champions League.

Resultatene på banen kom raskt. Kolstad slo flere av Europas største lag.

De tok seg inn i Champions League. Samtidig fylte de både Kolstad Arena og Trondheim Spektrum.

En av kveldene står spesielt sterkt igjen.

– Da vi spilte mot PSG i Trondheim Spektrum foran 9000 tilskuere og vant, var det litt surrealistisk.

At lille Kolstad kan slå en av verdens største klubber, sier Jostein.

Det er slike øyeblikk klubben mener satsingen handler om: å samle folk, skape engasjement og gi Trondheim en ny idrettsarena.

– Det koster mye tid, krefter og penger å satse på måten vi har gjort. Da må det gi oss noe mer enn å bare vinne håndballkamper, sier han.

Møteplasser for næringslivet

For å realisere ambisjonene måtte klubben også bygge opp et helt nytt fundament i næringslivet. Da Vegard Selven kom inn som markedssjef i 2020, hadde Kolstad rundt 30 partnerbedrifter.

I dag er tallet over 80.

– Flere og flere fikk øynene opp for håndball, og for det vi klarte å bygge rundt. Vi er veldig stolte av at vi har klart å posisjonere oss som et attraktivt sponsorobjekt og skape en verdifull møteplass for næringslivet i regionen, sier Vegard.

Satsingen skapte et momentum. Bedrifter ville være med på reisen. Samtidig kom presset.

Ambisjonene var høye, og økonomien har vært krevende gjennom hele satsingen.

Likevel peker han på noe av det klubben faktisk har fått til underveis: titler, folkefester og ikke minst – tusenvis av barn og unge som har blitt inspirert til å spille håndball.

– Når målene er så skyhøye kan man fort glemme å glede seg over det man faktisk oppnår, sier Vegard.

Kolstad-familien

Bak elitesatsingen står også en stor gruppe frivillige. Blant dem er arrangementssjef Beate Aas Thesen. Hun var frivillig i klubben i rundt 15 år før hun ble ansatt på fulltid.

– Jeg vil være med på å skape øyeblikk for folk flest. Ikke bare for eliten, men for hele Trondheim og Trøndelag, sier hun.

På kampdag er hundrevis av mennesker involvert. Barn er maskoter og flaggbærere. Foreldre jobber i kiosker eller som vakter. Frivillige

organiserer arrangementene.

– Elitelaget synes mest. Men for oss går topp og bredde hånd i hånd, sier Beate.

For henne handler Kolstad om mer enn sport.

– Jeg vil at folk skal føle

seg hjemme her, uansett hvilken rolle de har

En ny retning

Samtidig som klubben har hatt sportslig framgang, har økonomien vært en utfordring. Det har ført til tø e diskusjoner og en ny kurs for

hele organisasjonen.

– Vi var i hvert fall veldig ærlige i 2021 på at pengene ikke var på plass: Det var ingen rik onkel, ingen garantier. Vi samlet en gjeng som var dedikert til å få det til, og så skulle vi bygge på og bli ordentlig bra over tid.

– I løpet av årene har vi lyktes med mye, og vi har gjort noen feil. Nå er vi klare for å se framover.

Nå skal Kolstad bygge videre på det de har oppnådd, men med et tydeligere fokus på bærekraftig drift, slik de hadde før storsatsingen. Da gikk klubben med overskudd i 10 år på rad.

Mer talentutvikling, flere lokale spillere og bedre prosesser i organisasjonen er noen av nøkkelordene.

– Vi må finne vår retning. Det beste fra de 15 årene før satsingen, og det beste fra årene vi har satsa over evne, sier

Sivertsen. De forteller at tempoet skal ned. Ambisjonene skal bestå.

– Toget har gått i 200 kilometer i timen. Nå sakker vi litt ned på farta, men vi skal fortsatt ha de samme ambisjonene, sier han.

Men veien dit kan bli litt annerledes enn først planlagt.

– Vi har fortsatt troa på at det er mulig å få det til – vi må bare gjøre det på en litt annen måte.

Beate Aas Thesen

Georg Nyrønning er operatør i montasjeavdelingen i Sandvik Cormorant. Her klargjør han stangkropper for montering av dempeteknologien.

Strømprisen økte med 285 prosent

TEKST: STÅLE LANGØRGEN, ADRESSEAVISEN

FOTO:

MORTEN ANTONSEN, ADRESSEAVISEN / STÅLE LANGØRGEN, ADRESSEAVISEN

Vinterens strømprissjokk har gitt en kraftig kostnadsøkning for industribedrifter i Midt-Norge.

– Vi kan ikke sende folk hjem fordi strømmen er dyr mellom klokka ni og elleve, sier

Håvard Buhaug hos Sandvik Cormorant. Buhaug er plassjef hos industribedriften på Grillstad i Trondheim, som før var kjent under navnet Teeness. I den store produksjonshallen deres lages vibrasjonsdempende verktøy, som brukes i internasjonal metallindustri.

– Alle fly i hele verden har deler som er laget med verktøy fra Trondheim, sier Buhaug. Men i vinter fikk bedriften en ubehagelig overraskelse.

I januar og februar var strømprisen i Midt-Norge nesten fire ganger så høy som i samme periode i fjor.

En undersøkelse fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen viser at mange indus-

tribedrifter i regionen har spotprisavtaler, noe som betyr at de må betale det strømmen til enhver tid koster i markedet.

– Det er dramatisk

Buhaug sier at Sandvik Cormorant har en miks av flere energikilder, blant annet fjernvarme og sjøvarme fra fjorden rett utenfor.

For strømmen har de i mange år betalt spotpris, og Buhaug sier at det historisk har vist seg å være lønnsomt. –

Energi har historisk vært en relativt liten innsatsfaktor for oss, kanskje én til to prosent av kostnadene.

Men hvis den delen plutselig blir fem ganger så dyr, så snakker vi fort fem–seks prosent av kostnadsbasen. Det er dramatisk, sier han.

Tre av fire med spot

At de høye strømprisene har kommet overraskende på næringslivet, tyder også svarene i spørreundersøkelsen fra Næringsforeningen på.

Det er foreningens fagråd for industri som har gjennomført undersøkelsen, der 15 av de rundt 100 industribedriftene som

fikk den tilsendt har svart.

Deres tilbakemeldinger viser at situasjonen har blitt dramatisk, mener Kaare Hagerup, leder for fagråd industri, og Sofie Ryan-Øye, koordinator for fagråd energi, i Næringsforeningen.

– Flere bedrifter melder nå om en strømregning i januar som tilsvarer rundt 25 prosent av et normalt årsforbruk, sier Hagerup.

Svarene i undersøkelsen viser også at få har sikret seg mot de høye prisene. Tre fjerdedeler av bedriftene som svarte har spotprisavtaler.

Pristopp

Da Adresseavisen intervjuet Hagerup og Ryan-Øye på formiddagen den 19. februar, hadde strømprisen i Midt-Norge bikket fire kroner per kilowattime (kWh), før moms, nettleie og andre avgifter. – Selv om dette er en pristopp, illustrerer det hvor dramatisk situasjonen er. Dersom utviklingen fortsetter, kan enkelte virksomheter oppleve at nær halvparten av årsforbruket brukes opp i løpet av årets to første måneder.

Det gir alvorlige konsekvenser,

sier Hagerup. Februar endte også opp med å ha en like høy gjennomsnittspris som januar.

Strømprisen i Midt-Norge I følge undersøkelsen fra Næringsforeningen har bedriftene i liten grad hatt mulighet til å velte de økte kostnadene over på kundene.

En av tre svarer at de har vært nødt til å utsette investeringer, mens en fjerdedel svarer at de har tapt konkurranseevne.

– Dette handler om bedriftenes omstillingsevne, og er noe som angår oss alle, sier Ryan-Øye.

– Slått beina under fortrinn Sandvik Cormorant er en del av det internasjonale Sandvik-konsernet, som har over 40 000 ansatte på verdensbasis.

– Selv sammenlignet med Sverige er vi dyre. Men én ting har vi hatt med oss: stabile og relativt rimelige energipriser. Det har vært et konkurransefortrinn. Nå har vi i praksis slått beina under det fortrinnet selv, sier Buhaug.

I vinter har strømprisene i Midt-Norge vært høyere enn på kontinentet, og

Buhaug sier at det er et inntrykk som fort kan sette seg.

– Det som var et pluss, kan bli oppfattet som et varig minus. «Der er det dyr strøm», vil folk si. Da sitter det, sier han.

Buhaug sier at energikostnadene også er med på å avgjøre hvor eiere og investorer i utlandet syns det er attraktivt å investere.

–

Hvis Norge både er et høykostland og samtidig har svært høye energipriser, så blir det mindre å lokke med, sier han.

Ingen støtte

Tall fra kraftbørsen Nord Pool viser at den gjennomsnittlige strømprisen i januar og februar i det midtnorske prisområdet var på henholdsvis 1,19 kroner og 1,20 kroner per kWh.

Til sammenligning var snittprisene i januar og februar i fjor henholdsvis 28 øre og 34 øre per kWh.

I følge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har hele Norden vært preget av høye strømpriser, mye på grunn av høyt strømforbruk og lav vindkraftproduksjon.

Bilde 1: – Hadde alle kostnader oppført seg slik, lønn, husleie og alt annet, så ville det vært helt umulig å planlegge, sier Håvard Buhaug.

Bilde 2: I den store produksjonshallen lages det vibrasjonsdempende verktøy, som brukes i internasjonal metallindustri.

Bilde 3: Kaare Hagerup, leder for fagråd industri, og Sofie Ryan-Øye, koordinator for fagråd energi, i Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

For vanlige forbrukere fins ordninger som Norgespris og den ordinære strømstøtten, men for bedrifter fins det ikke tilsvarende hjelp.

Prissjokk

I undersøkelsen fra Næringsforeningen svarer 40 prosent at det som vil hjelpe mest er støtteordninger eller tilskudd til energieffektivisering.

Dette er noe vi vil følge opp videre, blant annet gjennom Næringsforeningene i Norge og i dialog med politikere og særlig trøndelagsbenken på Stortinget, sier Kaare Hagerup.

– Ville det ikke det enkleste for bedriftene vært å inngå en fastprisavtale?

–

Det er et godt poeng, og flere av dem har også hatt slike avtaler før, sier Hagerup. Men han sier at forhandlingene om nye fastprisavtaler skjedde på et tidspunkt da strømprisen i Midt-Norge var lav, og at bedriftene i tillegg så at de hadde kommet dårlig ut av tidligere sikringsavtaler. – Så får vi dette sjokket, sier han.

– Energi har historisk vært en relativt liten innsatsfaktor for oss, kanskje én til to prosent av kostnadene.

HÅVARD BUHAUG

Zeekr 7X AWD Privilege

Svensk design

Opptil 10 års nybilgaranti*

Leveringsklar nå

Inkl. metallic lakk, vinterdekk, gummimatter og hengerfeste

Nå 699.900,-

Vi dekker momsøkning, komfortpakke & avansert cockpitpakke, verdi 85.000,-

*Forutsetter årlig service hos merkeforhandler fra femte år.

Bilde 1: Gårdbrukerne

Jon Arne (til venstre) og Arne Dragset (til høyre) er fornøyd med anlegget. Elektriker Snorre Amdahl (midten) sto for monteringa

Bilde 2: Det er også noen panel på tverrenden av fjøset.

Bilde 3: Amdahl viser fram en av de to inverterene som omdanner strømmen sånn at den er klar til bruk.

Har investert 1,6 mill. i solceller på taket: – Ikke angra en dag

TEKST:

TORMOD YTREHUS, AVISA SØR-TRØNDELAG

FOTO:

TORMOD YTREHUS, AVISA SØR-TRØNDELAG

Det er nesten så du ikke ser det.

Men på fjøset til Jon Arne Dragset på Stene ved Å i Orkland har det dukka opp 880 kvadratmeter med solcellepanel på taket og tverrveggen.

At solcellepanela ikke er til sjenanse og nesten ser ut som et vanlig tak, er et pluss. Det mener gårdbrukeren sjøl.

Anlegget består av totalt 440 panel på to kvadratmeter hver. Noen solcellepanel er montert på fjøsveggen for å fange morgensola og i tilfelle det er snø på taket.

Det er ikke mange vinterdager taket er dekka med snø, forteller Dragset. Det blåser friskt på Stene, forklarer han.

ST merker det samme når vi holder på hatten og legger vekk planene om ta dronebilder av anlegget.

– Tente på ideen

I stedet går vi inn i det cirka 1900 kvadratmeter store fjøset som ble bygd i 2009, for å se på batterirommet med to inverterer.

Rommet har dobbel gips, godkjent

ventilasjon og fungerer som en branncelle i tilfelle noe skulle skje. Her skal det snart komme batterier med en kapasitet på 320 kilowattimer.

Snorre Amdahl viser fram sanntidsinformasjonen om produksjonen av strøm, i tillegg til en mobilapp med samme informasjon.

Det hele starta med en telefon fra elektrikeren i Norsk Sol, et lite firma som er basert i Sparbu og spesialisert på solcelleanlegg til gårdsbruk.

– Jeg tente på ideen om en batteripakke og syns det var interessant, forteller Dragset om telefonen.

Han forklarer at fjøset trenger strøm døgnet rundt. Fôrbrettet er automatisert og melkeroboten er «sjølbetjent». Gården driver med melkeproduksjon og har i overkant av 250 dyr.

– Det krever kontinuerlig drift for å ha jevn flyt i fjøset, forklarer gårdbrukeren.

Lavere strømregning Solcelleanlegget er et av de største Norsk Sol har montert i Trøndelag. Amdahl forventer en produksjon fra anlegget på 143 800 kWh i året. Fjøset bruker 135 000 kWh strøm på årsbasis.

Nettleie var viktig for Dragset. Nettleia blir beregna ut fra det høyeste forbruket i løpet av en måned.

Dragset hadde voldsomme «topper» på grunn av fôrmikseren, som kutter opp rundballer, og som trekker mye strøm. I tillegg kommer lavere strømpriser. Når det ikke er nok sol om vinteren, kan batteria lades på natta når strømmen er billigst.

– Jeg tror dette er rette tida, sier sønnen Arne, som er utdanna elektriker og jobber på gården, og viser til de høye strømprisene de siste par månedene. Dragset kan dessuten sende strømmen til de andre husa på gården med strømmålere i hans sitt navn, og selge strøm ved å sende den ut på nettet til spotpris. Men det er ikke målet, målet er å bruke strømmen sjøl.

Anlegget ble satt i gang 5. februar. Etter knappe 20 dager hadde det allerede produsert 3500 kWh med strøm. Det er ikke langt fra halvparten av årsforbruket til journalistens 50 kvadratmeter store leilighet.

Sikkerhet ved strømbrudd I tillegg til nettleia og sparte strømkostnader, er batteria – som tilsvarer kapa-

siteten til fem stykker Volvo EX30 –en sikkerhet ved strømbrudd. Hvis strømmen blir borte, kan det være kritisk på et gårdsbruk. Når batteria er på plass, skal fjøset ha nødstrøm i ett døgn.

– Den backupen er genial, mener Dragset.

Tidligere har han brukt et traktoraggregat ved strømbrudd, noe som gjør at traktoren står og går til strømmen er tilbake. Under framtidige strømbrudd kan Jan Arne og Arne bruke traktoraggregatet bare periodevis for å lade batteria.

Under stormen Amy var gården uten strømnett i hele 60 timer.

– Det blir mer og mer uvær og stormer, påpeker Amdahl.

I tillegg slipper Jon Arne og Arne å haste heim hvis de ikke er på gården når strømmen går, for forsyninga fra batteria skal slå inn automatisk.

Offentlig støtte

Dragset har fått et tilskudd på 32 prosent av kostnadene, gjennom ei støtteordning fra Innovasjon Norge.

Prisen på hele anlegget er 2,5 millioner kroner. Det betyr at gårdbrukeren må ut med 1,6 millioner kroner.

Dragset sier det er ei stor investering som ikke er nedbetalt på kort tid. Men han mener det er mer forutsigbart med ei rente på rundt fem prosent – gjennom et såkalt grønt lån – enn de varierende strømprisene.

– Det var avgjørende, sier Arne om tilskuddet – og faren legger til at nedbetalingstida kunne ha blitt lengre enn levetida på anlegget, hvis lånet var mye større.

Solcellepanela har ifølge Amdahl ei levetid på 40 til 50 år, interverene 20 år og batteria omtrent det samme.

Batteria skal ha minst 70 prosent gjenværende kapasitet etter 6000 fulle ladesykluser.

Spiste det siste måltidet på restauranten. Nå er det slutt for spisestedet:

– Det er synd

Spisestedet Indian Tandoori på Vikhammer avvikler drifta. Lørdag hadde de siste åpnings-dag i Malvik.

Flere gjester var innom for å kjøpe seg mat på den aller siste dagen. Blant andre 10 medlemmer fra Malvik Musikkorps, som har brukt å være her i forbindelse med seminarhelger.

– Vi har vært her så mange ganger at vi har en viss peiling på menyen, forteller Kåre Moum.

Fortsetter i Trondheim

Nå håper musikerne på at det skal komme et nytt spisested og overta lokalene.

– Man må jo bruke det til noe, mener Moum, som elsker indisk mat.

– Kunne gjerne ha blitt en kafé, synes Berit Kjeldstad, som kommer til å savne stedet.

Styreleder Pukhraj Kaur sier at nedleggelsen rett og slett skyldes for lite salg. Pluss mangel på ansatte.

Eierne har også en restaurant i Trondheim sentrum. Den vil ikke påvirkes av det som skjer i Malvik.

– Er jo mer knotete

Men malvikingene synes at det er kjipt å måtte ty til lengre turer med bil eller buss for å få spist mer indisk når denne forsvinner.

Julian og Camilla Danielshaugen savner stedet allerede.

– Vi synes det er synd. Kommer nok til å reise til Trondheim, men det er jo mer knotete å komme seg dit, mener ekteparet, som bor i Mostadmark.

I oktober hadde de nemlig bryllupsfesten sin her inne, da de fikk middag i bryllupsgave.

– De har jo den beste maten i hele Trøndelag, sier Camilla.

Ble et hakk for fin

Styreleder Kaur sier de har hatt mange selskap i løpet av de snaue to årene.

– Folk kommer hit for å feire ting, vet du, sier Pukhraj Kaur og smiler.

Alt fra 18- til 80-årsdager har vært populære inne på restauranten på Vikhammer.

Kaur lurer på om restauranten kanskje ble et hakk for fin til hverdagsbruk.

– Folk har jo hatt bryllupsfest her. De fleste tenker nok at de heller sparer oss til visse anledninger. Men det blir ikke nok for oss, understreker hun.

– Det er godt også

På spørsmål om hvilke følelser de har nå, svarer Pukhraj Kaur: – Trist. Beliggenheta er veldig bra, med store, fine vinduer, og utsikt mot sjøen på baksiden. Men det er godt også. For vi tenker å holde på med én og fokusere på god service. Kvalitetsmessig skal vi uansett alltid holde oss til topps.

– Hvilken omsetning har dere hatt de siste to driftsårene?

– Tre til fire millioner kanskje. Mye mer i Trondheim. Der har vi jo vært i 14 år, presiserer Kaur.

Straks noe nytt kommer

Ettersom såpass mange liker å spise enkel mat hjemme, tror datteren Jagjind at det kan være vanskelig å etablere en litt alternativ restaurant i kommunen.

– I starten på sommeren fikk vi bra respons, så ble det mest takeaway folk gikk for. Etter hvert gikk også det salget nedover, mimrer Jagjind.

Hun merker at man i dagens samfunn blir engasjert av promotering straks noe nytt kommer. Helt til noe annet nytt straks kommer og overtar oppmerksomheten.

– Folk tenkte kanskje at vi har en fin restaurant her som vi kan bruke når vi vil. Men de visste ikke at vi også trenger inntekt for å holde den i gang, sier Pukhraj.

TEKST OG FOTO: RUNAR VOLLAN, BLADET

- Vi har vært her så mange ganger at vi har en viss peiling på menyen, sier Malvik Musikkorps som besøkte Indian Tandoori Malvik siste dagen restauranten holdt åpent.

Den nyetablerte rørleggerbedriften på plass i lokalene til S-Rør i Steinkjer for å hente utstyr og varer som er kjøpt fra konkursboet.

Bedriften gikk konkurs:

– Nå starter de ansatte opp

TEKST: ODA SAGØY TAFTØ, INNHERRED

FOTO: LEIF ARNE HOLME, INNHERRED

I januar ble Comfort

S-Rør i Verdal og

Steinkjer begjært konkurs. Nå har fem rørleggere gått sammen og kjøpt opp deler av konkursboet.

Da Comfort S-Rør i Verdal og Steinkjer ble begjært konkurs 27. januar, var begrunnelsen klar: for få oppdrag inn i 2026 og lav byggeaktivitet i markedet.

Nå har fem rørleggere gått sammen, kjøpt opp deler av konkursboet og starter opp igjen under navnet Totalrør.

– Vi heiv oss rundt ganske fort etter oppbudet, forteller Leif Stavrum som er daglig leder i Totalrør.

Gjengen som nå starter opp rørlegger bedriften er daglig leder Leif Stavrum, styreleder Kent Morken, Ståle Nessemo,

Magnus Aaring og Oskar Woll Sandsaunet som alle jobbet i S-rør før konkursen. Til sammen har de 85 års erfaring.

– Vi har veldig mye overtid så det er vel nesten 100 års erfaring, ler de.

Har arbeid

Den nye bedriften har kjøpt opp lageret til S-rør i Steinkjer og skal åpne opp rørleggerbedriften i Verdal. De er klare på hvorfor de valgte å starte noe eget.

– Det er enten å starte opp egen bedrift eller å sitte å vente å se om det blir noe. Da blir det ikke mye, sier de. Konkursen kom ikke som noe sjokk forteller de.

– For vår del var det litt som forventet, det var bare et spørsmål om når, sier Stavrum.

Krevende

Ifølge Stavrum har de hatt nok å gjøre fra første dag.

– Vi har dekket opp, siden dag en egentlig, sier han.

Samtidig som de har hatt nok å gjøre, beskriver de markedet som krevende.

– Vi kunne ikke startet på noe dårligere tidspunkt, men nå kan det bare gå en vei, sier Stavrum som håper at bunnen er nådd.

Nå har de et håp.

– Eneste veien nå er opp. Det er det vi jobber ut i fra. Vi kan ikke starte dette og tenke at det skal gå enda dårligere, sier han.

Kontor på plass

Bedriften kombinerer en større jobb med mindre oppdrag ved siden av, og at de har tro på at det vil holde dem i drift videre.

– Vi fikk prosessanlegget på Berika med en gang vi startet opp, så det har vi fram til sommeren i hvertfall. Det er nok arbeid for alle oss. I tillegg holder vi på med litt andre små ting, sier ansatt Kent Morken.

Stavrum legger samtidig til at ikke alt er på plass enda.

– Vi har organisasjonsnummeret. Men det er ikke klart i Brønnøysund ennå, sier han.

Men kontoret er på plass.

– Vi leier et lager av Grande i Verdal, det har fin plassering, sier han.

Rekk opp hånda for nabolaget ditt

Hva trenger ditt nabolag mer av? Les mer og søk støtte på smn.no/nabolag

Skann koden – les mer og søk støtte

Malin Bremseth har flyttet inn i lokalene til B&S Frisørene.

Malin (36) har endelig flyttet: – Kjente med en gang at det var rett

TEKST: STINE MARIE LARSEN, STJØRDALS-NYTT

FOTO: STINE MARIE LARSEN, STJØRDALS-NYTT

Malin Bremseth har pakket sammen frisørsakene og flyttet driften til sentrum.

«Malin Frisør» har nylig flyttet inn sammen med B&S Frisørene i gågata på Stjørdal.

– Endelig har jeg kollegaer, sier Bremseth som akkurat har kommet på plass på sitt nye arbeidssted, etter å ha drevet egen salong et stykke utenfor sentrum i mange år.

– Nå har jeg et team rundt meg. Det har jeg savnet, sier hun og forteller at den nye arbeidsplassen passer henne bra.

Kjente det med én gang – Den første tida har vært kjempebra, sier Bremseth og skryter over hvor godt hun har blitt tatt imot av de andre frisørene i salongen.

– Da jeg kom inn døra her den første dagen, kjente jeg med en gang at dette var rett. Det var her jeg skulle være, forteller hun.

Selv om trivselen er stor, er det mange nye vaner som skal på plass.

– Jeg er jo ikke vant til så mye støy

rundt meg ennå og er vant til å snakke bare med én kunde om gangen, så jeg er mye mer sliten når jeg kommer hjem nå, sier Bremseth.

– Det går litt på gammel vane, men det er jo den samme jobben som skal gjøres her også. Jeg tilpasser meg nok rutinene her etter hvert.

– Jeg kaster fortsatt hånddukene rett under vasken nå, men her skal de jo ikke kastes der, ler hun og sier at det er en del ting som er nytt.

Den nye sentrumsfrisøren

Da Bremseth bestemte seg for å flytte fra egen salong og heller leie stol hos den etablerte frisøren Pernille Ånnegård som eier

B&S Frisørene, hadde hun nettopp pusset opp i de forrige lokalene og trivdes godt.

– Jeg tenkte jo at det skulle bli litt trist og vemodig å flytte fra salongen jeg hadde, men det har gått over all forventing og det er veldig godt å være midt i sentrum, forteller hun.

Bremseth kødder med at hun har blitt «sentrumsfrisør», men sier at den nye friheten det er å være så sentral er noe hun setter stor pris på.

– Jeg kan gå til jobb, stikke og kjøpe meg en kaffe eller gå på butikken, ler Bremseth som så langt mener det er helt supert å jobbe i gågata.

– Jeg hører mange sier det er så lite liv i gata, men det stemmer overhodet ikke.

– Det er masse folk som går i gata hele tiden og mange som kommer inn døra her, sier hun og forteller at mange tidligere kunder som hun ikke har sett på lenge nå finner veien tilbake.

– Det er skikkelig gøy at gamle kunder kommer tilbake. Det har også blitt en del nye. Det er veldig stas, sier hun.

En ny start

En av grunnene til at Bremseth valgte å ta bedriften ut av egen salong og inn i en leieavtale var for å frigjøre mer tid og mulighet til å jobbe mer med selve frisørfaget og sosiale medier.

– Jeg ser absolutt ikke på dette som et steg tilbake. Dette er en ny start og en ny giv, forteller hun og sier at det er godt å slippe å ha klump i magen med tanke på alt ansvaret det er å drive selvstendig.

– Nå har jeg ikke lenger hele ansvaret for vedlikehold og administrasjon alene, og kan heller bruke mer tid på faget, sier Bremseth som omtaler seg selv som en fagnerd.

– Jeg gleder meg til å være her og har fått bare positive tilbakemeldinger på at jeg har kommet meg til sentrum, sier Malin Bremseth.

NYE OPEL COMBO ELECTRIC

MED FIREHJULSTREKK

Leasingeksempel på komplett bil: Combo Electric L2, 50 kWh 4X4 Elite

Rekkevidde opptil 343 km

• Firehjulstrekk 16’’ Vinterhjul Nokian u/pigg

Varmepumpe

Tilhengerfeste

• Skyvedører begge sider med åpningsbare vinduer Varerom kledning gulv 215/65-16 Vinterhjul, Nokian uten pigg

• Gummimatter foran

Sidehengslede bakdører uten vinduer

Siktpakke: Regnsensor med, Automatisk tenning av kjørelys

• Surround Rear Vision. Ryggekamera m/visning av dødvinkel

• Vinterpakke: oppvarmet frontrute, setevarme forseter og varmepume Skillevegg med vindu og gjennomlastingsluke

Komfortpakke - IVi high Navigasjon og ryggekamera

• Lasteromspakke: 230v i fører rom og 12v uttak, lys i varerom og 4 ekstra lastekroker i vegg.

Her finner du våre avdelinger i Trøndelag:

Slatlem Trondheim

Namsos

OPEL FRONTERA ELECTRIC GS / 54 kWt

Kr 3.250,-/mnd.*

Klar for veien – inkl vinterhjul, gummimatter og levering.

Egenkaptital: 0,-

Bilde 1: Bjørg Sissel

Kvannli liker seg i sofakroken der hun kan nyte utsikten over Meråker.

TEKST:

LARS SØRNES, BLADET

FOTO: LARS SØRNES, BLADET

– Jeg vet ikke

hvor mange

Bjørg Sissel Kvannli bor året rundt på hytta i Fagerlia. Her skal hun snart ta et viktig og avgjørende valg om fremtiden.

– Velkommen hit og stig på!

Vi har nettopp svingt inn i Bjørgbekkveien og parkert utenfor fritidsboligen i det populære hyttefeltet i Meråker. Bjørg Sissel Kvannli (64) inviterer oss inn. Det er snart fire år siden hun tok med seg flyttelasset til Fagerlia.

– Du får ikke ta bilde av bilen min utenfor her. Den e så sjitått!

Helårsbolig

Hun viser oss rundt i første etasje. Den består av en lang og smal gang, tre soverom, bad og en liten bod.

Før hun bestemte seg for å kjøpe fritidsboligen, så søkte hun kommunen om bruksendring slik at hun kunne ta den i bruk som helårsbolig.

– Og det kan reguleres tilbake til fritidsbolig igjen hvis jeg en dag skal selge, sier Bjørg Sissel Kvannli.

Hun kom flyttende til Meråker i 2014 og tok over som rektor ved den videregående skolen. Siden har hun forelsket seg i bygda, og mye har skjedd i løpet av de 12 årene.

– Jeg ble godt mottatt fra første stund og har fått gode venner. Jeg føler meg hjemme i Meråker.

SISSEL KVANNLI

Vi går opp trappa til andre etasje. Og blir møtt av sollyset fra de store vindusflatene i stua. Skibygda viser seg fra sin aller beste side denne tirsdagen.

– Her får jeg jo lyset og naturen inn i stua, inn i huset. Det er det aller beste med å bo her. Jeg liker det så innmari godt, sier Bjørg Sissel.

Søknadspliktig

Einar J. Karlsen, som er seniorrådgiver ved kommunal utvikling i Meråker kommune, opplyser til Bladet at midlertidig bruksendring er et søknadspliktig tiltak. Varigheten oppgis i søknaden. På hjemmesiden til kommunen står det at det er mulig å søke for inntil to år om gangen.

Karlsen forteller at det er de kommunale avgiftene for bolig som gjelder ved endring fra fritidsbolig til helårsbolig.

– Disse reguleres i lokal forskrift, sier Karlsen.

Han har ikke full oversikt på nåværende tidspunkt på hvor mange innbyggere i Meråker som har søkt om denne bruksendringen.

Men:

– Det er ikke mange. Det er veldig få som søker om dette.

Utsikt

Sittende i den beige sofaen har Bjørg

Sissel Kvannli full oversikt utover bygda når hun titter ut av vinduet.

Herfra ser hun Fonnfjellet, Fongen, Kluken, Mannfjellet og til og med Syltoppen.

Hun har for øvrig vært på alle fjelltoppene over 1000 meter i Meråker.

– Jeg liker godt å se på fjell, og er veldig glad i fjell. Nå har jeg lett tilgang til å komme meg ut når som helst på året.

Hun kommer opprinnelig fra Røyrvik i Indre Namdal. 64-åringen arbeidet først som sykepleier i Mosjøen, men det meste av yrkeslivet har hun viet til skolenbåde som lærer og rektor.

Etter å ha leid en bolig av Jon Petter Hernes på toppen av Brennbakkan de første årene i Meråker, så ville hun kjøpe noe eget. Flere prosjekter i Fagerlia ble vurdert, men hun synes det var noe spesielt med fritidsboligen i Bjørgbekkveien.

– Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg kjørte forbi og smugtittet før jeg til slutt bestemte meg, sier Bjørg Sissel og smiler.

Arvegods

Hun betalte 3,4 millioner kroner. Pluss tilleggskostnader for ulike oppgraderinger.

Huset har ei boflate på drøye 100 kvadratmeter. Og det er mellom 20 og 25 kvadratmeter med veranda. I 2. etasje, der det bokstavelig talt er høyt under taket, er det en åpen løsning med kjøkken og stue.

Bilde 2: Bjørg Sissel har innredet med en del gamle ting som betyr mye for henne. Også denne gyngestolen.

Bilde 3: Ingen tvil om hva som er interessen. Bilde og ski henger på kjøkkenveggen.

Bilde 4: Hun vet ikke når hun skal gi seg som rektor. Men det blir ikke så lenge til

Hun har innredet med en del gamle ting hun har arvet som betyr mye for henne. Som for eksempel tresofaen og spisebordet på kjøkkenet, og rokken i stua.

– Kombinasjon mellom nytt og gammelt synes jeg er trivelig.

Det blir ofte lange dager og kvelder i forbindelse med jobb. Da synes 64åringen det er godt å komme hjem til hytta.

– Her kobler jeg av. Det har jeg behov for i perioder. Jeg finner en helt egen ro. Det er fint å komme til en plass der jeg kan senke skuldrene og bare slappe av, sier Bjørg Sissel.

Rektorfremtiden

Hun forteller at 12 år som rektor for «Gullfabrikken», er lang tid. Og snart setter hun punktum.

– Når er snart?

– Jeg har ikke satt noen dato, men jeg skal ikke jobbe så mange år til. Jobbkarrieren blir avsluttet som rektor i Meråker - det vet jeg helt sikkert. Jeg håper jeg kan pensjonere meg mens jeg fortsatt er i god form, sier Bjørg Sissel Kvannli.

– Det er en tid for alt. Men jeg må venne meg til den tanken også, legger hun til.

De fleste av oss har gamle smykker, mynter eller sedler liggende hjemme – og mange aner ikke hvor verdifulle disse gjenstandene faktisk kan være. Hos Gullhøna hjelper de deg med å oppdage de skjulte skattene. ANNONSØRINNHOLD

Historisk høye gullpriser: Sitter du på verdier du ikke vet om?

og bokser, har vist seg å være verdt store summer. Pengene får du utbetalt samme dag.

– Vi vet at det finnes mye verdifullt der ute. Hver eneste uke ser vi kunder gå ut dørene overrasket og glade, etter å ha fått betaling for det de hadde med seg, forteller eierne Alina og Torbjørn Aune.

GODE PRISER OG GOD TIMING

Gullhøna kjøper og selger gull, sølv, mynter og små antikviteter – og har hjulpet mange kunder i Trøndelag med å oppdage verdien i det de trodde var gammelt rot. Smykker, mynter og annet som har samlet støv i skuffer

Ekteparet åpnet den første Gullhøna-butikken i 2020. Siden den gang har interessen vokst kraftig. I dag har Gullhøna fire avdelinger i Trøndelag: Trondheim sentrum, Heimdal, Stjørdal og Steinkjer. Du kan også besøke nettbutikken deres gullhona.no.

– Stadig flere ønsker å kjøpe, selge eller bare

prate litt. Og med dagens høye gull- og sølvpriser er det mange som velger å selge nå, sier paret.

Hvorfor er gull- og sølvprisene så høye? Ifølge Alina og Torbjørn skyldes det flere faktorer: verdensøkonomiske uroligheter, økt etterspørsel etter metaller i industrien og trangere økonomi.

– Det er vanskelig å spå fremtiden, men én ting vet vi sikkert: Det er ingen grunn til å vente med å komme innom oss, sier de.

IKKE SORTER HJEMME – DET KAN KOSTE DEG DYRT

Har du gamle smykker eller mynter etter besteforeldre liggende? Da har Alina og Torbjørn ett

klart råd: Ikke sorter selv før du kommer innom.

– Mange forsøker å skille ut det de tror er verdifullt, men vi finner nesten alltid skatter i den haugen de hadde tenkt å kaste. Uten fagkunnskap er det nemlig vanskelig å vite hva som har verdi, sier Torbjørn.

Alina legger til at både stempler, opprinnelse og små detaljer kan utgjøre store forskjeller – og det gjelder både smykker, mynter og sedler. I tillegg spiller sjeldenhet, eventuelle pregefeil og serienumre en stor rolle.

For å sikre nøyaktige vurderinger, bruker Gullhøna avansert teknologi, blant annet røntgenmaskiner som analyserer metallinnhold.

– Analysemaskinene hjelper oss å oppdage

høyere karat enn det som er oppgitt. Det gjør at vi tør å kjøpe ting vi ellers hadde vært usikre på, noe som igjen betyr at kundene får bedre betalt, forklarer Torbjørn.

EN NY SJANSE FOR GAMLE SMYKKER

Alt Gullhøna kjøper inn blir nøye vurdert. Gjenstander med designmessig verdi legges ut for salg i butikken i Fjordgata 46 i Trondheim og på nettbutikken – særlig nordisk smykkedesign fra 1950-tallet og fremover.

Du finner blant annet vakre smykker i sølv og emaljert sølv, i tillegg til et mindre utvalg gullsmykker. Anerkjente merkenavn som David-Andersen, Tone Vigeland, Gustav Gaudernack, Henrik Møller, Juhls, Georg

Jensen, Lapponia, Salovaara, Filigran og Anna-Greta Eker vil ofte være å se.

– Hos oss finner du smykker med sjel og design som skiller seg ut – som ikke finnes i vanlige gullsmedbutikker. Alt er selvsagt renset, pusset og klart til bruk, sier Alina entusiastisk.

Mange av smykkene som kommer inn hos Gullhøna får altså nytt liv, og kanskje er det nettopp dine gamle skatter som venter på å bli gjenoppdaget? Enten du vil selge, kjøpe eller bare er nysgjerrig på hva du har, ønsker Torbjørn og Alina deg velkommen innom for en hyggelig prat.

Kjøtt blandes og tarmene fylles. Pølsas myke konsistens henger visstnok sammen med gamle dagers dårlige tannhelse.

Sluttet å selge annonser:

– Jeg hadde en drøm om

å bli pølsemaker

TEKST: LEVIN NESTVOLD, ADRESSEAVISEN

FOTO:

LEIF ARNE HOLME, ADRESSEAVISEN

48-åringen sa opp en trygg jobb og satset alt på én pølse.

Nå har han tatt over hele pølsemakeriet, og med på kjøpet fikk han en hemmelig oppskrift.

– Den er gull verdt, sier pølsegründer Anders Grubbmo.

Slakteren fikk ALS

Den ferske pølsemakeren er egentlig adjunkt med opprykk, men har store deler av livet solgt annonser og inkasso.

– Nå skal folk utenfor Innherred få smake på «Melvoldpølsa». Det er en gammel oppskrift fra 1960-tallet som har mange tilhengere på Innherred, sier Grubbmo, som det siste året har vært rundt hos mange matkjeder, lokale

gårdsutsalg og serveringssteder i Trøndelag.

Etter at Svein Erik Melvold, som brakte tradisjonen med Melvoldpølsa videre etter sin far, Sigmund Melvold (92), fikk ALS og døde etter et dramatisk sykdomsforløp bare 63 år gammel, tok sønnen Stig Ove Melvold over pølsemakeriet i 2020.

– Han jobbet 60 prosent som driftssjef og 40 prosent som pølsemaker. Vi møttes litt i gangene på Amfi i Steinkjer og delte lidenskapen for «Melvoldpølsa». Men jeg hadde også lagt merke til at den ble vanskeligere og vanskeligere å få tak i, og en stund trodde jeg den var helt borte fra markedet.

Så store muligheter

Anders foreslo etter hvert å kjøpe seg inn i selskapet.

– Jeg har ikke bakgrunn fra dette i det

hele tatt, men jeg elsket pølsa og elsker god mat, og jeg så store muligheter i markedet.

Men Anders hørte ikke mer, og hadde lagt fra seg drømmen om pølsemakerlivet. Men så plutselig skjer det noe. – Et lite år etterpå ringer telefonen. Jeg så nummeret, og tenkte enten var det lommeringing eller så måtte det ha noe med pølsemakeriet å gjøre. Det viste seg at det hadde vært en intern prosess i familien. De hadde bestemt at hvis det skulle gå til noen utenfor slekta, så måtte det være til noen som ville det med hjertet.

– En matskatt

I tråd med tradisjonen og historien rundt «Melvoldpølsa», så har den i tre generasjoner begeistret folk i kretsene rundt Verdal, med sin litt myke konsistens og sin milde og runde smak.

– Mange blir overrasket når jeg forteller at pølsa er håndlaget, at hver enkelt ring er laget hver for seg. Det er lagt mye flid i den, med tunge og krevende manuelle prosesser under tilberedning og derfor er den ikke noe «billigvare».

ANDERS GRUBBMO

– Sigmund Melvold (91) har fortalt at årsaken til at den skal være mykere enn mange andre spekepølser, var at folk på 1960-tallet hadde dårlige tenner, og at de dermed slet med at spekepølsene var for harde. Han ville framstille en stabburspølse, som alle kunne spise.

Anders mener Melvold-pølsa er en matskatt fordi den representerer godt gammeldags håndverk og fordi den inneholder rent kvalitetskjøtt og er fri for konserveringsmidler og kunstige tilsetningsstoffer.

– Unntaket er, at vi anvender en liten andel nitrittsalt i saltblandingen vår, men det er fordi vi ikke tilsetter noe annet av konserveringsmidler, og etter som at spekeprosessen er en fermenteringsprosess, så ville det vært en stor risiko med tanke på oppvekst av farlige mikroorganismer, sier Grubbmo.

Fermentering bidrar til holdbarhet

Fermenteringsprosessen for morrpølse er en tradisjonell spekematmetode der kvernet kjøtt og innmat (får, svin, storfe) gjennomgår en kontrollert syrningsprosess. Melkesyrebakterier omdanner tilsatt sukker til melkesyre, noe som senker pHverdien, gir pølsa en syrlig smak, bidrar til holdbarhet og skaper et ugunstig miljø for skadelige bakterier.

Kilde: Matvett.no

Verdens Barn fant ingen

Anders ble adoptert fra Sør-Korea bare fem måneder gammel, og vokste opp hos sin norske familie på

«Melvoldpølsa» er innom flere stasjoner før den henges til tørk.

Sandvollan i Inderøy.

– Det har blitt en fantastisk reise. Jeg fikk komme til en familie som ga omsorg og kjærlighet, sier Anders.

I 2004 var han med på en tur i regi av Verdens Barn for å finne opphavet. – Vi var over 20 adopterte på en 16-dagers tur i Sør-Korea. Med familiene var vi 70 i reisefølget, forteller Anders.

Verdens barn tilbød seg også å jobbe aktivt i ett år før reisen for å nøste opp i saker og ting, som for eksempel oppsporing av biologiske røtter.

– Etter det jeg husker ønsket alle dette, men for meg så lyktes det ikke å finne noen. Men, i kjølvannet av denne reisen, har en av de rundt 20 blitt «gjenforent» med deler av slekta si. Det viste seg at hans biologiske far var en forholdsvis omtalt forfatter. Denne gutten var født tidlig på 1970-tallet og

Andreas Grubbmo har tatt over Verdal pølsemakeri og sattser stort på den gamle Melvoldpølsa

Røyking er en en viktig del av smaksprosessen.

hadde dårligst odds av oss alle.

Tester egne grenser Anders forteller at det før 1980 var veldig dårlig med arkivering og doku mentasjonskrav rundt adopsjoner.

– Sjansen for å finne noen var større hvis du var adoptert etter 1980, men få av dem lykkes. En jente i vår gruppe, deltok på en av de største tv-kanalene i Korea, med mange millioner seere. I forbindelse med dette var det publisering av bilder og også hennes opprinnelige koreanske navn, men heller ikke hun klarte det.

Anders har alltid følt seg som norsk og har under hele oppveksten og senere i livet også blitt behandlet og respektert som en «vanlig nordmann».

– Selvfølgelig har det forekommet en og annen slengbemerkelse under disse snart 50-årene, men ikke noe mer enn en hvilken som helst etnisk norsk

går igjennom i løpet av livet, forteller han.

– Den er håndlaget … Anders Grubbmo har promotert pølsa hos flere matkjeder i Trondheim.

– Mange blir overrasket når jeg forteller at pølsa er håndlaget, at hver enkelt ring er laget hver for seg. Det er lagt mye flid i den, med tunge og krevende manuelle prosesser under tilberedning og derfor er den ikke noe «billigvare».

Arbeidsuka består av to dager med ren pølseproduksjon, og resten er røyking og oppfølging under spekeprosessen, pakking og kundeoppfølging.

– Det er ikke uvanlig at jeg jobber sju dager i uka, og ferier og fridager kan det bli så som så med. I dag lever jeg av pølsemakeriet alene, og det er jo artig at en pølse på ca. 280 gram bærer hele selskapet.

Thon hotell Selbusjøen.

Hun blir ny hotell-direktør: – Jeg gleder meg

Asli Nilsen (45) danket ut 14 andre søkere, og er ansatt som ny hotelldirektør ved Thon hotell Selbusjøen.

Nilsen tar over som hotelldirektør på hotellet i Selbu etter Terje Nergård, som sa opp jobben like før jul.

Hun starter i jobben 1. mai.

– Det blir veldig spennende. Jeg gleder meg til å bli kjent med stedet, folket som jobber der, og ikke minst gjestene som bor der, sier Nilsen i et intervju med Nea Radio.

Mange års erfaring fra bransjen 45-åringen, som opprinnelig er fra Tyrkia, startet å jobbe ved Hotell Frøya i 2008, der hun hadde flere ulike stillinger, alt fra nattvakt og servitør til resepsjonist og leder. Deretter gikk turen til Hjorten hotell på Hitra.

Nå ser hun frem til jobben som hotelldirektør i Selbu.

– Jeg er opptatt av struktur, tydelig ledelse og et godt samarbeid med de ansatte. Jeg ønsker å bygge videre på en stabil og bærekraftig drift, og sikre gode gjesteopplevelser, sier Nilsen, som nå har planer om å flytte til Selbu sammen med mannen.

15 søkere på stillingen Det er bare en liten måned siden Selbusjøen Hotell ble lagt ut for salg, til en prisantydning på 17,5 millioner kroner. Etter nesten 40 år som hotelleier ønsker Arild Øien nå å gi stafettpinnen videre. Øien, som er styreleder i selskapet, blir fortsatt med i driften en stund fremover.

– Vi skal sammen gå igjennom alt av rutiner og det som handler om min rolle, også skal vi bygge dette konseptet videre sammen. Han blir her en stund til, sier Nilsen. Arild Øien sier til Stjørdals-Nytt at det var 15 søkere på stillingen som hotelldirektør.

– Valget falt på Asli Nilsen fordi hun har en sterk bakgrunn fra food & beverage, samt ledelse gjennom sitt arbeide på to flotte hoteller på Hitra og Frøya, sier Øien.

TEKST: ERIK HOÅS, STJØRDALS-NYTT

FOTO: PRIVAT

Asli Nilsen blir ny hotelldirektør ved

Konserter i Borggården

ASTRID S

Torsdag 30. juli, kl 20.00

ESPEN LIND + BERTINE ZETLITZ

(support Sara Fjeldvær)

Fredag 31. juli, kl 20.00

VIOLET ROAD + STEIN TORLEIF BJELLA

Lørdag 1. august, kl 20.00

Billetter olavsfest.no

Bilde 1: Norge eksporerer mer - både olje, gass og produkter fra fastlandsindustrien. Bildet er fra Aker Solutions på Verdal, som nylig ble bygget ut.

Bilde 2: Norske Skog går inn i det europeiske markedet for bokpapir. Skognfabrikken skal produsere avispapir.

Slik tjener Trøndelag

penger på verden

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: LEIF ARNE HOLME, ADRESSEAVISEN / STIAN HANSEN, MN24

NHO jublet for uventet stor vekst i eksport.

– En av de gledelige overraskelsene de siste årene, er den høye norske eksportveksten, tross betydelig global uro, skriver NHO i marsutgaven av rapporten «Økonomisk overblikk».

Arbeidsgiverorganisasjonen påpeker at Norge eksporterte for over 2500 milliarder

kroner i fjor, tilsvarede 45 prosent av BNP. – Halve økningen skyldes økt olje- og gasseksport, men også fastlandseksporten har økt kraftig de siste seks årene, med over 70 prosent i verdi, heter det i den ferske utgaven av rapporten, som kommer ut fire ganger i året. NHO mener det ligger litt «flaks» bak den høye eksportveksten, siden prisene har økt internasjonalt. Men samtidig har også volumet på eksporten vokst, noe NHO mener vitner om at norsk

industri har tatt markedsandeler.

Nye avtaler i nord

På industriområdet i Verdal bygges store stålkonstruksjoner til energiprosjekter i Europa. Aker Solutions har fått kontrakter knyttet til de tyske havvindprosjektene

BalWin 1 og BalWin 2, og opplyser at stålkonstruksjonene skal bygges ved verftet i Verdal. For BalWin 1 er det opplyst at prosjektet på topp vil sysselsette

– En av de gledelige overraskelsene de siste årene, er den høye norske eksportveksten, tross betydelig global uro.

NHO I MARSUTGAVEN AV RAPPORTEN «ØKONOMISK OVERBLIKK»

over 500 personer.

I Levanger ligger Norske Skog Skogn, som produserer avispapir og magasinpapir for det europeiske markedet. Selskapet har også varslet at fabrikken fra andre kvartal 2026 skal levere bokpapir under merkevaren NOR Book. Det betyr at papirruller fra Trøndelag fortsatt skal ut til kunder i Europa.

Jevnere hjemme

Prisene på eksporterte varer har økt markant det siste halvåret, spesielt for sjømat. For industrivarer solgt i Norge har prisveksten vært jevnere. Eksportprisene økte på slutten av 2024 og de første månedene i 2025, før de falt kraftig. Utviklingen skyldtes økte priser på sjømat og dels også på metaller og

Hør episoden her:

petroleumsprodukter fram til tidlig på fjoråret. Det har vært noen svingninger i prisene også hjemme, men siden sommeren i fjor har tolvmånedersveksten i prisene på industrivarer solgt til norske kunder ligget stort sett mellom to og tre prosent. Det skriver SSB.

Marthe Kilen fra Fru Nelik i bilen på vei til Trondheim.

Bygde opp fra ingenting:

– Jeg grein da jeg dro på jobb og grein da jeg dro hjem

Hun sa opp uten markedsundersøkelse, uten plan og uten sikkerhetsnett – og startet likevel. Nå har Marthe Kilen bygd Fru Nelik til fire og et halvt årsverk, og deler historien om gråt, risiko og driv i HØR Gründer.

– Jeg er ganske sikker på at mange hadde gitt opp, med sånn situasjonen var på jobb, med lite penger. Jeg var bare på jobb, jeg var ikke noe annet, og det er jo ikke noe liv.

Det sier Marthe Kilen, den lokale TV-kjendisen fra Bakemesterskapet på NRK, om tiden før hun for alvor fikk startet sin egen virksomhet og fikk holde på med det hun virkelig elsker.

Nå driver hun Fru Nelik, i sentrum av Rissa i Indre Fosen, med fire og et halvt årsverk.

– Jeg må ha hatt et lite drypp Før det tok hun noen vanskelige valg.

– Den dag i dag så fatter jeg det ikke. Men jeg gjorde det. Jeg vet egentlig ikke hva som skjedde den dagen. Jeg må ha hatt et lite drypp. Du aner ikke hvor mye jeg har grått og angret. Jeg hadde jo ikke gjort noen markedsundersøkelse – hvem er konkurrentene mine? Hvordan fører jeg regnskap? Det var null. Jeg bare sa opp og begynte, sier hun.

Hun dreiv kantina ved rådhuset i Rissa helt på egenhånd. Hadde ingen som kunne hjelpe henne og Kilen forteller hvordan det var.

– Jeg hadde ikke lønn eller feriepenger. Jeg hadde ingen verdens ting i sikkert de to, tre første årene. Men det gikk jo rundt. Og hvis jeg var syk, jeg kunne ha 40 i feber, grein da jeg dro på jobb og grein da jeg dro hjem. Jeg hadde ingen som kunne steppe inn, men det er viktig å holde åpningstidene. Det er i hvert fall ingen tvil om at Marthe Kilen har ekstremt høy arbeidsmoral.

I den andre utgaven av postkasten HØR Gründer, får du hele historien om hvordan Marthe Kilen ble til Fru Nelik, og hvorfor hun i dag er så aktiv som hun er i sosiale medier. Hvilke utfordringer hun møtte, og hva var det som var nøkkelen til suksess.

TEKST: JØRN GJERSØE, FOSNA-FOLKET FOTO: PRIVAT

TEKST: TONE MIDTGÅRD, STEINKJER24

FOTO: TONE MIDTGÅRD, STEINKJER24

Få har Jannitas kompetanse: –Må jo få klippe seg de også

Det

er ingenting Jannita savner med å være ansatt hos andre.

Jannita Berg Brandtzæg Grande

Alder: 38

Kommer fra: Sørlia

Bor: På melkegård i Ogndal

Sivilstatus: Gift, tre gutter på 7, 8 og 11 år

Utdanning: Mesterbrev i frisørfaget pluss lang rekke videreutdanningskurs

Jobb: Har drevet Frisør Jannita i Vaskerigården siden 1. juli 2021

Da den nærmeste kollegaen til Jannita Berg Brandtzæg Grande (38) skulle gå av med pensjon, begynte Jannita å tenke over hva hun selv hadde lyst til å gjøre resten av livet.

Etter at hun hadde gått gjennom ulike alternativer, var svaret klart:

Hun ville starte opp for seg selv og skape sin egen arbeidsplass.

Åpna på ei uke

Deretter gikk det fort:

–Da rotta familien seg i lag, og så åpna jeg på ei uke, forteller hun.

–Jøss, går dét an?

–Det var med god hjelp. Med kjempeflinke leverandører, familie, regnskapsfører og alt sammen. Så ja. Og banken var kjempesnill og hjalp meg med nummer og

alt jeg trengte, sier Jannita og smiler.

Full frihet

Det Jannita trives spesielt godt med å drive for seg selv i stedet for å være ansatt, er friheten hun har på så mange områder: Som trebarnsmor har hun muligheten til å være fleksibel når det gjelder ungene. Hun bestemmer dessuten selv hva slags tilbud hun vil gi til kundene.

–Jeg kan gjøre det jeg vil, og gi kundene det jeg har lyst til å gi dem. Litt mer tid, litt ekstra og litt annet, sier hun og smiler.

Som selvstendig står Jannita dessuten helt fritt til å melde seg på de kursene hun vil ta. Blant annet er hun en av svært få frisører her i landet som tilbyr kalligrafi-klipp.

Service til døve

Hun har dessuten en kompetanse som høyst sannsynlig er enda mye mer sjelden blant frisører – hun har lært seg tegnspråk.

Det kommer nemlig en god del døve kunder i salongen. Enten har de hatt med seg tolk, eller de har brukt tolkeapp på mobil. Det har Jannita syntes har vært ganske tungvint.

–Da blir det jo litt fram og tilbake. Men hvis vi kan snakke tegnspråk, blir det jo mye enklere for begge to. Da kan man legge bort det der og ta det direkte i stedet, understreker hun.

Foreløpig er kunnskapene bare helt grunnleggende, og til høsten skal hun ta

kurs nummer to for å lære enda mer. Jannita mener at å lære seg tegnspråk kan være å anbefale for flere.

–Da blir man mer allsidig som frisør. For døve skal jo få lov å klippe seg de også, sier hun og smiler.

Fokus på å forbedre I løpet av en arbeidsdag har Jannita flere arbeidsoppgaver enn bare å ta imot kunder i salongen. Den dagen Steinkjer24 er på besøk, har hun vært på hjemmebesøk hos eldre, og hun har tatt litt papirarbeid og regnskap før første kunde kom inn døra. Å være alene om arbeidet passer henne midt i blinken.

–Jeg har jobbet på mange store plasser, og da er det bestandig mye mer forventninger, og du mister egentlig mange ting også. Det er mye bedre å få lov til å jobbe alene, for da har du mer fokus på å forbedre forskjellige ting hele tida, sier hun.

Viktig å stole på seg selv

–Hva vil du si til unge som sitter med en idé og har lyst til å starte for seg selv?

–Hopp i det. Det er kjempeartig.

–Er det noe spesielt man bør tenke på?

–Ha is i magen. Ha de rette folkene rundt deg. Ikke hør på hva alle andre sier, men stol på deg selv. Det er viktig.

–For hvis du føler det er rett, så er det rett.

TRONDHEIMS BESTE

Midtbykortet

F.v. Alma Holmstrand, Idil Abdi, Ilwad Abdi, Carmen Adolfsen og Marie Stangnes går på helsefag, som tilbød både skjønnhetssalong og helsesjekk under fjorårets fornøyelsespark ved Brønnøysund videregående skole.

Åtte av ti velger

yrkesfag:

– Folk vil fort ut i jobb og tjene penger

TEKST: BÅRD PEDERSEN, BRØNNØYSUNDS AVIS

FOTO: BÅRD PEDERSEN / MATTI RIESTO / HILDEGUNN NIELSEN HANSSEN, BRØNNØYSUNDS AVIS

Fylkestinget behandlet i begynnelsen av februar en tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland. Den tegner et tydelig bilde av skoleog yrkesvalgene på Sør-Helgeland.

Brønnøysund VGS i tall

– skoleåret 2024/2025

• Elevnedgang: Har mistet 37 % av elevene på under ti år (fra ca. 419 til 264 elever). Retningsvalg (VG1): 79,7 % velger yrkesfag, 20,3 % velger studieforberedende.

• Påbygg: 31,7 % av elevene tar påbygg etter Vg2 (fylkessnitt: 18 %).

• Lærlinger: 41,5 % går ut i lære etter Vg2 (fylkessnitt: ca. 50 %).

Frafall/Omvalg: 21,9 % er i kategorien «omvalg/repetisjon/ikke i opplæring» etter Vg2. (Kilde: Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland fylkeskommune 2024/2025)

I rapporten går det frem at Brønnøysund videregående skole (BVS) har mistet 37 prosent av elevmassen på under ti år.

Her skal det tas med i regnestykket at Campus Blå videregående skole har dukket

opp i løpet av denne tiårsperioden, og at det per i dag er 72 elever der. Slår man sammen de to skolene er nedgangen, på Sør-Helgeland, cirka 20 prosent.

Av de elevene som er igjen på BVS, velger hele 79,7 prosent yrkesfag fremfor studieforberedende. Dette plasserer BVS helt i fylkestoppen for yrkesfag, kun slått av Hadsel og Meløy.

Hvis man inkluderer Campus Blå så har de to videregående skolene på Sør-Helgeland en yrkesfagandel på cirka 83,3 prosent, som er likt med Hadsel VGS – som topper oversikten i Nordland.

Fylkets rapport tar for seg skoleåret 2024/2025, og det finnes ferskere tall hos Utdanningsdirektoratet for skoleåret 2025/2026. Disse tallene er ikke tatt inn i fylkeskommunens analyse, men viser at i inneværende skoleår har elevtallet på BVS økt noe, fra 264 til 273.

Andelen som tar studieforberedende skoleåret 2025/2026 har også økt noe, fra 20,3 til 24,5 prosent. Det gir en yrkesfagandel på 75,5 prosent på BVS, og 79,2 prosent hvis man inkluderer Campus Blå VGS.

– Skolelei og vil tjene penger

I gangene på BVS er elevene lite overrasket over at yrkesfag dominerer. Ti år på skolebenken i grunnskolen oppgis som hovedårsak for at valget falt på yrkesfag for flere av de BA snakket med.

– Det kan være at mange er skolelei og ikke vil ha så mye teori hver dag. Med yrkesfag får mindre teori, man har praksis

og kommer seg ut i jobb mye raskere, sier Mina Rikke Holm (17), som går Vg1 helseog oppvekstfag. Erik Marinus Gangstø van Tuijl (16) på VG1 elektro kjenner seg godt igjen i den beskrivelsen.

– Jeg var skolelei og hadde lyst til å jobbe med noe praktisk. Elektro hørtes bra ut, og jeg angrer ikke et sekund på valget.

Blant elevene pekes det også på en annen, svært sentral driver: Økonomi. Flere forteller at mange, spesielt guttene, velger yrkesfag for å komme seg raskt ut i en jobb med solid lønn.

– Blant guttene som tar studie nå så er det veldig mange av dem som vil studere økonomi på universitet. Penger er viktig for folk. Da jeg var på ungdomsskolen var det mange som ville ta yrkesfag fordi de ville ut og tjene penger så raskt som mulig. Mange ville gå elektro for å tjene penger, for eksempel for å gå inn i oppdrettsbransjen, sier Maximilian Kean (19)

Van Tuijl nikker samtykkende.

– Jeg vil bare komme meg ut i arbeidslivet så fort som mulig, og gå minst mulig skole. Målet er å ta et år maritim på Campus Blå, og få jobb på båt. Der får du rimelig fort jobb, og tjener ganske bra. Kean går VG3 studieforberedende, men ønsket opprinnelig å ta yrkesfag. Valget ble tatt av strategiske årsaker.

– Egentlig skulle jeg ta TIF (teknologi og industrifag), for å bli maskiningeniør. Men jeg hadde lyst på utveksling, og det er mye lettere på studieforberedende. Jeg kan fortsatt ta maskiningeniørutdanning

– Det kan være at mange er skolelei og ikke vil ha så mye teori hver dag. Med yrkesfag får mindre teori, man har praksis og kommer seg ut i jobb mye raskere.

MINA RIKKE HOLM, ELEV VED BRØNNØYSUND VGS

etter studieforberedende, sier Kean, som hadde et utvekslingsår i Japan. Elevrådsleder Alma Yun Holmstrand tror mange også velger etter interesse og mestringsfølelse.

– Videregående markerer et nytt kapittel hvor man går fra en fastsatt plan i fellesfagene til å få velge noe man faktisk er interessert i. Det å få prøve seg i arbeidslivet og kjenne på ansvar vekker både motivasjon og mestring. Spesielt for de som ikke har følt at de har mestret den tradisjonelle, teoretiske undervisningen, sier hun.

Selv valgte hun helsefag fordi hun visste at hun ville jobbe med mennesker, et valg ofte også preget av familietradisjoner, slik flere av helse-elevene forteller om.

– Foreldrene mine har alltid sagt at jeg må bli selvstendig. Samtidig blir jeg påvirket av alle i familien på mamma sin side, for de er alle utdannet innen helse. Ingen gjorde noe annet. Jeg følte at jeg burde også gjøre det, og er glad i faget.

Omsorg er viktig. Jeg ønsker å være en person som gjør at andre får det bedre og føler mer glede. Derfor valgte jeg helse, sier Mina Holm.

Påbygg-bølgen: Holder dørene åpne Selv om andelen som velger yrkesfag er stor, viser statistikken et påfallende brudd etter VG2. For det er langt fra alle som går ut i lære. Hele 31,7 prosent av elevene ved BVS tar påbygging til generell studiekompetanse – nesten dobbelt så mange som fylkessnittet på 18 prosent.

Skolene med høyest andel yrkesfag i Nordland:

1. Hadsel vgs: 83,3 %

2. Meløy vgs: 80,7 %

3. Brønnøysund vgs: 79,7 %

4. Mosjøen vgs: 74,5 %

Skolene med høyest andel studieforberedende i Nordland:

1. Knut Hamsun vgs: 100,0 %

2. Bodin vgs: 62,9 %

3. Sortland vgs: 54,1 %

4. Andøy vgs: 48,7 %

Hvorfor velger så mange elever yrkesfag, for deretter å ta et teoretisk påbyggingsår?

Svaret ligger i en blanding av sosial tilhørighet og behovet for et sikkerhetsnett, mener elevrådslederen.

– Mange er usikre på hva de vil bli, og da kjennes påbygg som et trygt valg fordi det holder dørene åpne for bachelor- og masterstudier. I tillegg handler det om å fullføre videregående sammen med kullet sitt, for å få en helhetlig avslutning og russetid med vennene sine, forklarer Holmstrand.

June Lindseth (18) og Hanna Margrethe Lund Hansen (18) går begge VG3 påbygg. Begge peker på mulighetene det gir.

– Hvis ikke helse er noe for meg, kan jeg etter dette studere hva som helst, sier Lindseth, som sikter mot NTNU.

Rektor: Vurderer økonomifag

Rektor Kristin Moe ved BVS anerkjenner elevnedgangen rapporten peker på, men

mener bildet krever regional kontekst og viser til at nedgangen på Sør-Helgeland er 20 prosent hvis man regner med Campus Blå.

– BVS er den eneste av de små skolene med stort elevtall-fall som har et alternativt videregående tilbud i umiddelbar nærhet. Det påvirker selvfølgelig vårt grunnlag, sier hun.

I tillegg mister Sør-Helgeland årlig 10–15 elever som flytter til Norges Toppidrettsgymnas (NTG), som har skoler blant annet i Bodø og Tromsø, eller til andre idrettslinjer i Trondheim og Lillehammer. At kun drøye 20 prosent velger studieforberedende lokalt, kan blant annet forklares med mangel på «populære linjer».

– Skolene med best balanse mellom retningene har gjerne tilbud som idrettsfag, musikk, dans og drama, eller International Baccalaureate (IB).

Til gjengjeld har vi, på tross av størrelsen vår, en forholdsvis bred vifte innen yrkesfag. Disse yrkesfaglige programområdene er også de tilbudene som vi i rapporten kan lese er de mest populære for elevene å søke seg til; Teknologi- og industrifag, Helse- og oppvekstfag, og Elektro og datateknologi, sier Moe.

– I tillegg har vi Restaurant og matfag, som er et populært tilbud ved BVS og over år har hatt meget gode faglige resultater, nådd langt i fylkeskommunale og nasjonale konkurranser og har en høy andel elever som går ut i lære.

Fra venstre: Mina Rikke Holm (17) – VG1 helse og oppvekst, Maximilian Kean (19) – VG3

studieforberedende, Hanna Margrethe Lund Hansen (18) – VG3 påbygg, Erik Marinus Gangstø van Tuijl, (16) og June Lindseth (18) – VG3 påbygg snakket med BA om linjevalg.

Den nasjonale flukten fra realfag (2023–2025)

Nasjonale søkertall fra Utdanningsdirektoratet viser at norske elever i økende grad velger bort realfag til fordel for økonomi og samfunnsfag på VG2- og VG3-nivå.

• Realfag (Vg3): Fra 8.518 søkere i 2023 til 7.436 søkere i 2025. En nedgang på 12,7 % Språk, samfunnsfag og økonomi (Vg3): Fra 14.000 søkere i 2023 til 14.495 i 2025.

En økning på 3,5 %

I 2025 utgjør økonomi/samfunnsfag 66 prosent av søkermassen innen studiespesialisering på Vg3, mens realfag utgjør 34 prosent.

Rektoren på BVS sier det jobbes kontinuerlig for å øke søkingen til studieforberedende og sikre to fulle klasser per trinn.

– Vi har blant annet et tett samarbeid med Brønnøysundregistrene. I tillegg er det viktig at vi får opplyst ungdommene godt nok om hva som er mulighetene når man tar studieforberedende. Dette er viktig fordi vi vet at noen av disse elevene kommer tilbake til oss på Sør-Helgeland som høyt utdannet personale eksempelvis innen helsefagene.

Løsningen kan ligge i elevenes interesse for økonomi, som bekreftes av elevkartlegginger BVS har gjort.

– Vi vurderer nå å tilby økonomifag som valg for vg2 og vg3 studiespesialiserende,

som et tiltak for å øke andelen elever som søker til denne studieretningen, forteller Moe.

Kommunedirektøren: – Vi har ingen linjer å miste

På rådhuset i Brønnøysund leses fylkeskommunens tilstandsrapport med uro av kommunedirektør Frank G. Nilssen. Brønnøy kommune er regionens desidert største arbeidsplass, med 760–770 ansatte. For ham er den demografiske nedgangen, og mangelen på hender større utfordring enn kommunens anstrengte økonomi.

– Som jeg har nevnt i ulike politiske fora: Vi mangler egentlig alt når det gjelder kompetanse og arbeidskraft. Skremmende nok vil utfordringene med å skaffe folk fremover bli en enda større krise enn dårlig kommuneøkonomi. Dette dokumenteres med tallene fylket presenterer, som sier noe om hvor mange færre elever vi har lokalt enn for ti år siden. Dette forplanter seg til arbeidslivet, sier Nilssen.

Kommunedirektøren snur på spørsmålet når BA spør hvilken kompetanse kommunen vil ha størst behov for fremover.

– Å nevne hva vi trenger er nesten fånyttes, da vi som nevnt har utfordringer på de aller fleste områder. Det betyr at de linjene som lokalt utdanner folk innenfor helsefagarbeidere, barne- og ungdoms-

arbeider, IKT, bygg og anlegg med flere alle er viktige. Brønnøy kommune er helt klare på at vi i et rekrutteringsperspektiv er på et minimum i dag hvis vi ser på hva vi trenger av linjer på videregående. Nilssen understreker også et viktig sosialt perspektiv i debatten om linjetilbud.

– En manglende bredde i studietilbudet påvirker også utenforskap. Det er ikke alle ungdommer som finner sitt «kall» blant de linjene som er igjen lokalt, og som samtidig ikke er klare for å flytte ut i den store verden.

Han advarer sterkt mot at fylket i fremtiden skal se på muligheten for å kutte linjer på BVS for å spare penger.

– Konkurransen om arbeidskraft vil bare øke. De ungdommene som må reise til større byer fordi vi mangler et bredt tilbud lokalt, blir lettere fanget opp av arbeidsgivere der ute. De tar læretiden der og etablerer seg.

Han frykter konsekvensene dersom skolen skulle miste linjer.

– Med de utfordringene vi har med å skaffe tilstrekkelige hender for å utføre samfunnsoppdraget vårt, vil eventuelle nedleggelser av linjer være særdeles uheldig. De som reiser til større byer med bredt studietilbud blir lettere fanget opp av arbeidsgivere der. Kort sagt: Selv om det er stor nedgang i elevmassen, har vi ingen linjer å miste.

Rektor Kristin Moe ved Brønnøysund videregående skole.

Når kvikksølvet sank under ti minusgrader, la Andrine Gjertvik pledd rundt vinduet og tok på seg uteklær. Hun og to naboer betalte over 5000 kroner til sammen for strøm i januar.

TEKST: STIAN HANSEN, MN24

FOTO: STIAN HANSEN, MN24

Sigrid og Linea er opptatt av kortreist og solidarisk produsert mat, men synes prisene er for høye.

Andrea, Vilmine og

Asbjørn lyttet til paneldebatten om kostnadene ved grønn omstilling.

De som rammest hardest av høye strømpriser har også minst mulighet til å kutte forbruket.

«Hvem har råd til elbil, energieffektiv bolig og bærekraftige valg, og hvem sitter igjen med høye strømpriser, dyrere mat og større økonomisk utrygghet?»

Slik presenterte Studentersamfundet et møte om prisen for grønn omstilling. Paneldeltakere snakket om kontroversielle grep og foreslo hvordan vanlige folk kan tjene penger på å forurense mindre.

Vi kommer tilbake til møtet etter å ha vært innom noen som føler på kostnadene.

Kulda kjennes

Andrine Gjertvik deler et kollektiv på Buran med to andre Dronning Maud-studenter.

Hun ruller sammen pledd og dytter dem inntil vinduet sitt for å holde på varmen.

– Vi har felles strømregning. For januar kom den på 5 128 kroner. Det ble 1 739 kroner på meg. Det er tullete høyt og helt urimelig for oss fattige studenter, mener Andrine.

– Har dere Norgespris?

– Nei. Vi snakket om det, men endte med ikke å tegne, svarer hun.

Andrine mener sårbare grupper som studenter og eldre burde fått mer i strømstøtte. Hun sier fjorårets januar-regning kom på 840 kroner for henne.

– Når temperaturen bikker ti minusgrader, så kjennes det. Jeg sitter fullt påkledd når jeg studerer, forteller 25-åringen fra Lørenskog.

Uoppnåelig

Studievennene hennes Ann Elen Banken og Johanne Ribe Lauritzen betaler begge 7 800 kroner for hybler som inkluderer strøm og

internett. Damene bor ikke sammen.

– Det er verdt å betale litt ekstra for å ha den forutsigbarheten. Før leide jeg et iskaldt, gammelt rom, sier Johanne.

Trioen har merket seg vanlige strømsparetips, som å lade el-bilen om natten eller søke Enova-støtte til for eksempel etterisolering og solcelleanlegg.

– Veldig mange av de rådene er uoppnåelige for vanlige studenter. Det er heller ikke så lett å tenke grønt på andre områder, mener Johanne

– Fordi vi har strøm inkludert i leia, blir det lettere å bruke mer strøm. Det er lettere å tenke seg til å ta en ekstra dusj eller vask, sier Ann Elen.

Statistikk fra SSB viser at grupper med lav inntekt ofte bruker en større del av sin disponible inntekt på strøm – selv om de i absolutt tall bruker mindre energi enn husholdninger med høyere inntekt.

Stor interesse for kjernekraft: – Det kommer, spørsmålet er når

Enkle tips

Klima- og energifondet Enova skal bidra til å omstille Norge. Enova gir privatpersoner og bedrifter penger til å produsere grønn energi, kutte strømforbruk eller redusere klimagassutslipp.

MN24 har spurt Enova om de tilbyr råd eller støtte til studenter i leieboliger, som sitter med egne strømregninger uten mulighet til å gjøre noe med bygningen.

– Enova gir i dag støtte til boligeiere og boligselskaper, men ikke direkte til leietakere. Støtten skal utløse konkrete investeringer i bygg, og slike investeringer kan bare gjøres av dem som eier boligen, svarer seniorrådgiver Tor Brekke

Ifølge energimerkeforskriften skal eier legge frem energiattest for leietaker før avtale om utleie av bolig blir inngått. Dette skal bidra til at leietaker er kjent med boligens energitilstand før leieforholdet inngås. Energiattesten inneholder også en liste med anbefalte forbedringstiltak.

– Leietakere, som for eksempel studenter, kan ha stor interesse av energitiltak, skriver Brekke, og legger ved en lenke til diverse tips på Enovas nettsider.

Tipsene inkluderer å senke temperaturen, lade elbilen om natten når strømmen er billigst, isolere dører og vinduer, skaffe varmepumpe og å vurdere solcelleanlegg.

Mer fjernvarme

Sophie Lenz bor i et kollektiv i Mellomila. Hun oppgir å ha betalt 1075 kroner for januar-strømmen.

– Jeg synes det er mye symbolpolitikk i det grønne skiftet. Å være opptatt av miljøet er fortsatt knyttet til en livsstil, sier Sophie.

Hun finner de lave flyprisene «superfrustrerende».

– Tog skulle vært mer subsidiert, og fly dyrere, mener hun.

– Hva gjør du hvis strømmen

blir dyrere?

– Tar på meg en ekstra genser. Jeg er også vant til å slå av lyset på vei ut av et rom. Det er nok en kulturforskjell siden jeg er fra Sveits, der man ikke har like mye ren strøm. Men ren strøm er fortsatt strøm - det er jo lurt å unngå det som ikke trengs, svarer Sophie.

Hun mener energieffektivisering er dyrt, selv med Enova-støtte.

– Varmepumper og isolering har for høy inngangsterskel. Akkurat i Trondheim kunne vi frigjort mye elektrisitet ved å koble flere husholdninger til fjernvarme fra avfallsforbrenningsanlegget på Tiller. Det ville også vært bra for husholdningsbudsjettene, sier hun.

Ubehagelig tema

Sophie var tilhører under samfundsmøtet Grønn omstilling - hvem betaler prisen, som ble gjennomført 21. februar.

Fra Samfundets beskrivelse av møtet:

Husholdninger med lav inntekt - som studentkollektiv - bruker forholdsvis mest på strøm, og har minst mulighet til å kutte forbruket.

– Vi har felles strømregning. For januar kom den på 5 128 kroner. Det ble 1 739 kroner på meg. Det er tullete høyt og helt urimelig for oss fattige studenter.

ANDRINE GJERTVIK

Sophie ønsker seg varmepumpe og fjernvarme. Hun tror det hadde gitt kollektivet et mer stabilt forbruk.

«Vi trenger mer kraft og raskere utslippskutt. (...) Kan vi bygge ny industri og kutte utslipp uten å forsterke naturkrisen eller øke den sosiale ulikheten? Og bør strøm behandles som en vanlig handelsvare, eller som et nødvendig gode for alle?»

Noen svar kom fra Anne Guri Solem. Hun er universitetslektor ved Handelshøyskolen ved NTNU og rådgiver i Naturvernforbundet. Under møtet uttalte hun at «det skal være dyrt å fly til Syden».

– Er det politisk mulig i Norge?

– Det er de som tjener mest som flyr mest og som vil bli rammet av begrensninger i flyreiser. Når vi spør folk hvilke klimatiltak de støtter, ser vi at befolkningen de ofte er mer positive til tiltak mot klimaog naturinngrep enn politikerne antar, svarer Solem.

Samtidig mener hun at redusert kjøttforbruk er et svært betent tema.

– Det trigger en sånn motstand at diskusjonen blir politisk ubehagelig, sier hun.

Fra dyrefôr til grønnsaker

Mye av den mest bærekraftige atferden finnes ifølge Solem hos dem som er minst opptatt av å kalle det bærekraft.

– De som bor i blokk i byen og flyr lite har ofte et mer nøkternt forbruk enn dem som bor i store hus med én eller to biler og flere ferier i året. Hvis vi innfører karbonavgift med omfordeling, vil de som ligger under snittet i utslipp tjene på det, sier Solem.

– Så det mest effektive er å gjøre Ola Nordmanns grillpølse dyrere?

– Ja, men hvem har interesse av at dagens system opprettholdes? Bønder dyrker også grønnsaker. Landbruket må også omstilles. Å gå veien via kjøtt er den minst effektive måten å få i seg kalorier

på. Beredskapsmessig er det heller ikke gitt at vi alltid kan importere soya og korn. Kanskje bør vi dyrke mer grønnsaker på jordene, i stedet for fôr, svarer hun.

Sitte i kulda

Tilhørere MN24 snakket med var enige i at det grønne skiftet påvirker ulikt. – Jeg synes ikke omstillingen er rettferdig. Mye ansvar legges på individet når problemet er systemet, mener Vilmine. – Vi må ikke glemme at klimakrisen rammer utviklingsland og allerede sårbare mennesker, sier Sigrid, som kom i samme følge.

– Strømregningen min var 950 kroner for februar. Det er utrolig urettferdig. Hvis strømmen bikker tusen kroner, kan jeg ende med å sitte et kaldt rom og vaske klær på natten, sier Linnea.

Grønn omstilling og energi

«Det grønne skiftet» ble kåret til årets nyård i 2015. Begrepet beskrier en overgang fra en økonomi og samfunn basert på fossile energikilder til mer bærekraftig produksjon og lavere klimagassutslipp. I Norge brukes det om elektrifisering og miljøvennlige løsninger i energi, transport, industri og næringsliv. Kilde: Store, Norske Leksikon

• Grønt skifte betyr også å være klimanøytral i valg av materialer, ved produksjon og avfallshåndtering, landbruk og forbruk som påvirker CO2-utslipp. Kilde: NTNU

• Hvis vi tar utgangspunkt i SSB-tall for typisk strømforbruk i norske leiligheter og fordeling gjennom året (cirka 1 120 kWh i januar), legger på 220 kWh for to ekstra, voksne beboere og bruker faktiske strøm priser (sone NO3, fra Fortum) får vi en total pris på cirka 2 200 kroner inkludert nettleie og typiske påslag, og med fratrekk for strøm støtte. Eldre, trekkfulle leiligheter uten varmepumpe bruker mer strøm. Øker vi forbruket til 2 200 kWh blir regningen 3 594 kroner for en leilighet med tre beboere. Andrine Gjertvik oppgav en januarregning på 5 128 kroner for tre personer. Det tilsvarer et samlet forbruk på cirka 3 100 kWh i årets kaldeste måned.

• Rundt 90–95 prosent av norsk kraft produksjon kommer fra vann kraft. I tillegg kommer vindkraft. Likevel bestemmes strømprisen i et marked koblet til Europa gjennom utenlandskabler.

Kilde: NVE

• Det grønne skiftet innebærer mer elektrifisering. Flere analyser peker på at Norge kan trenge 30–50 TWh mer kraft innen 2030–2040. Til sammenligning produserer Norge normalt rundt 150 TWh i året.

Kilde: NVE

TA DEG EN BOLLE ... eller tolv

Midtbyen er i stadig endring. Det bygges og graves, gater fornyes, nye steder åpner mens andre har vært her i tiår. Her finner du små pauser som smaker. Tradisjonsrike bakerier side om side med nye spisesteder. Og folk kommer og går, slik en levende storby skal være.

Her er ingen plan nødvendig. Bare stikk innom og bli litt. Midt i byen.

VI ER EN STORBY I ENDRING

Ledig butikk/ kontorlokaler

Flotte arealer i 2. etg ledig i Hjorten Shopping, Hitra

Areal på 110-150 m2. Lokalene passer til butikk/handel, kontor, serveringslokale/kantine.

Ta kontakt for ytterligere informasjon:

Tone Moum Drazkowski Mob 995 92 287 tone@senterkontoret.no

OPPLEV ET HISTORISK MIRAKEL PÅ STORSKJERM

«Dypet kaller på dypet»

Se William Branham i aksjon – en av historiens mest bemerkelsesverdige skikkelser innen tro og helbredelse. Filmen dokumenterer det overnaturlige på en måte som har berørt millioner.

Filmen varer i 1 time og det er gratis entré.

TID OG STED:

• KRISTIANSAND: Kristiansand kino – lørdag 2. mai kl.12

• TRONDHEIM: Prinsen kinosenter – torsdag 14. mai kl.13

Sikre deg plass i dag!

Send SMS til 915 60 149 for plassreservasjon.

Besøk vår hjemmeside for mer info - vekkelsen.no

Hyttemegler: Tror de første klimaflyktningene er på vei

Hyttemegler i Oppdal og Rennebu får stadig oftere henvendelser fra utenlandske hyttekjøpere. Megler Stian Knutsen har en teori om hvorfor.

– Vi er nesten tilbake på pandeminivå i antall omsetninger, bekrefter eiendomsmegler Stian Knutsen i Eiendomsmegler1 til OPP.

Etter noen magre år etter pandemien ble 2025 en stor opptur for meglerne, som plutselig hadde både mange hytter i porteføljen og mange visninger igjen.

I 2025 var det 142 hyttesalg i Oppdal og Rennebu, nesten tre i uka. I bonanzaåret 2021 var det hele 184 salg.

– Jeg vil ikke kalle det et brennhett marked, mer et normalmarked. Og januar har vært bra med god omsetning. Det er ingen ville budrunder, men mange flere folk på visning, sier Knutsen.

I 2025-tallene som ble offentliggjort tidligere denne uka, kom det fram at gjennomsnittsprisen på ei hytte i Oppdal nå har falt med 4,2 prosent til snaut 3,5 millioner kroner. I Rennebu har prisene økt 270 000 kroner til 2,4 millioner kroner.

– Mange hytter går under prisantydning, bekrefter Knutsen som mener det ikke er snakk om en langvarig tendens.

Prisene jevner seg ut –2023 og 2024 var to år med lite omsetning, og mye av det som ble omsatt var dyre hytter. Da var det også et mer usikkert rentebilde.

– I fjor fikk vi flere folkehytter igjen, og da går snittprisen ned.

– Hytteprisene i Oppdal går ned, mens de går opp i Rennebu. Ser vi en trend der prisbildet begynner å bli mer likt i de to hyttekommunene?

– Ja, det gjør jo det. Prisrekorden i Rennebu er vel nå på 5,3 milioner, og hyttene på Nerskogen blir bare dyrere. Der begynner vi å nærme oss kvadratmeterprisen som er i Oppdal. Jeg har solgt flere

hytter på Nerskogen der kvadratmeterprisen ligger mellom 40 000 og 50 000 kroner mot et snitt i Oppdal på 41 000 kroner.

Flere utlendinger

Nasjonalt begynner utlendingene å kjøpe seg inn i den norske fjellheimen.

– Siden 2016 har antallet utlendinger nær doblet seg og ligger på om lag åtte prosent av den totale omsetning av brukte hytter i Norge i 2025, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.

Også i Oppdal begynner meglerne å merke interesse for Oppdal og Rennebu fra andre steder enn Trøndelag og Nordmøre.

– Jeg har booket inn en visning med en franskmann, og det kommer oftere henvendelser fra utlandet nå enn før. Vi får stadig flere telefoner fra Sverige. K nutsen tror de første klimaflyktningene er på vei til fjellregionen i Midt-Norge. – Franskmannen som kontaktet meg hadde hytte i Alpene, men var på jakt etter noe mer snøsikkert. Det spiller nok også inn at det er svak kronekurs, samt at mange ser seg om etter et sted som ikke er så varmt om sommeren, sier Knutsen.

Alpinco-effekten

A lpinco overtok skisenteret for halvannet år siden, og har varslet milliardutbygging i Oppdal.

A llerede har skisenteret fått et løft, og selskapet har inngått avtale med flere hytteeiere for å ha losji til flere midtukegjester. – Vi har ikke sett den store effekten av Alpinco-satsingen ennå, men den er jeg sikker på vil komme i løpet av en fire-fem år når investerene er satt ut i livet. Men vi har folk allerede nå som kjøper hytter for å leie ut, sier Knutsen.

Stian Knutsen har vært eiendomsmekler i Oppdal og Rennebu i en årrekke.

Statkraft Varme har blitt

Lunera Energi

Vi har varmet opp byen siden 1982. Det skal vi fortsette med! Lang erfaring, nytt navn og eeenda bedre fjernvarme.

– Dette blir den mest spennende utgaven av Kolstad

Kolstad Håndball har vært gjennom topper, titler og turbulent økonomi. Nå peker trenerduoen mot en ny og mer bærekraftig vei videre.

Bak kulissene i Kolstad Arena handler hverdagen fortsatt om det samme: treninger, videoanalyse og jakten på å bli bedre.

Men etter noen år med både sportslig suksess og mye støy utenfor banen, er retningen tydeligere definert enn før. For trener Christian Berge er drivkraften like stor som da han kom til klubben.

– Det handler mye om menneskene jeg jobber sammen med: laget, administrasjonen og alle rundt klubben. Det motiverer meg å komme på jobb hver dag og se at vi tenker samme tanke og jobber steinhardt for det samme, sier Kolstad-treneren.

– Lært mye

Ambisjonene er ikke skrudd ned. Kolstad skal fortsatt være best i Norge – og Europa er fortsatt målet. Men veien dit ser annerledes ut enn da klubben satte i gang storsatsingen for noen år siden.

– Ambisjonen om å gå videre i Champions League ligger der fortsatt. Veien er kanskje litt lengre med strategien vi har valgt, men vi har valgt en sunn og utviklende prosess, sier trener Stian Gomo Nilsen.

Erfaringene fra Champions Leagueårene har gitt klubben mye læring.

Ikke bare sportslig, men også rundt logistikk, reisebelastning og hvordan

man styrer trening og restitusjon når kampene kommer tett.

– Vi har prøvd og feilet med både intensitet og treningsmengde. Der har vi lært mye, sier Stian. Christian peker også på en mer konkret sportslig utvikling framover. Kolstad ønsker et mer stabilt og duellbasert spill enn laget har hatt de siste sesongene.

– Vi har vært et veldig skytende lag. Jeg ønsker en tryggere måte å spille på og et mye mer duellbasert spill. Det får vi neste år, sier han.

Ungt ansvar og voksne krav

En viktig del av den nye strategien er å gi større plass til unge spillere.

Det betyr også at trenerteamet må tåle at utvikling noen ganger går på bekostning av kortsiktige resultater.

– Skal du bygge erfaring, må du spille. Vi har brukt spillere som Emre Berge, Leon Bronken og Martin Hovde i større grad, og hatt stor suksess, sier Stian.

For trenerne handler utvikling om mer enn bare håndballferdigheter.

– Det er veldig givende å jobbe med hele mennesket – ikke bare utvikle en håndballspiller, men spillere fra gutter til menn, sier Stian.

Christian er tydelig på hva som er det viktigste talentet en spiller kan ha.

Foto: Lars Rune Skaug

Foto: Lars Rune Skaug

– Det finnes bare ett talent, og det er talentet til å trene. Har du det talentet, så har du mulighet, rett og slett, sier han.

Samtidig stilles det klare krav.

Kolstad-spillere skal være sultne, ambisiøse og villige til å legge ned arbeidet som kreves for å utvikle seg.

Røtter, RAMP og de små tingene

Den nye strategien handler ikke bare om spillestil og spillerutvikling. Den handler også om identitet.

Kolstad ønsker igjen å dyrke det lokale fundamentet klubben har vært bygget på.

– Vi har fokus på bærekraft og lokal forankring. Det har egentlig alltid stått sterkt i Kolstad, sier Stian. Verdigrunnlaget oppsummeres i fire bokstaver: RAMP – rå, ambisiøs, modig og profesjonell.

I praksis handler det også om de små tingene.

– Det er orden i garderoben, vi hilser på folk vi møter i hallen, og vi prøver å gi folk rundt oss en god hverdag. Det er ting vi ikke kan rokke ved, sier Stian.

Lokal forankring betyr også noe sportslig. Når unge spillere i regionen ser Kolstad spille, skal de føle at veien opp faktisk er mulig.

– At unge trøndere kan se at det er realistisk å spille seg opp og fram i Kolstad, er viktig både for entusiasmen og for tilhørigheten rundt klubben, sier han.

Strek i sanden – blikket fram De siste årene har Kolstad opplevd både sportslig suksess og betydelig uro rundt økonomi og organisasjon. Christian legger ikke skjul på at det har vært krevende.

– Det har vært utfordrende å være trener i Kolstad i den perioden, sier han. Likevel har han valgt å legge det meste bak seg.

– Jeg har satt en strek i sanden og

valgt å se framover. Vi må lære av feilene, men det er veien videre som er mest interessant, sier Christian.

Det er også grunnen til at han fortsatt er i klubben. Fordi han tror på menneskene, prosjektet – og retningen Kolstad nå har valgt.

Christian Berge

– Laget vi får nå blir den mest spennende utgaven av Kolstad vi har sett.

Foto: Lars Rune Skaug

Turid Ingebjørg Grøtting (t.v.) og Unni Hauknes kombinerer pensjonisttilværelsen med jobb i dagligvarebransjen.

Pensjonister holder dørene åpne:

– Karene har bedre tid, vet du

TEKST:

MAGNUS KJØREN BERG, FOSNA-FOLKET

FOTO:

MAGNUS KJØREN BERG, FOSNA-FOLKET

På tilnærmet frivillig basis omsetter butikken i den lille bygda for 3,5 millioner kroner.

– Jeg bor jo her selv, og synes det er greit å ha en butikk i nærheten, sier Unni Hauknes (68).

Fra kassa på Brandsfjord handel tar hun imot Fosna-Folket med et smil. Det er lunsjtider onsdag. I et hjørne ligger nystekte koteletter, grillskiver og kyllinglår klare. Og noe salat.

– Det er kundene som bestemmer utvalget, sier Turid Ingebjørg Grøtting (70).

Dagligvarebutikken på Straum i Åfjord er ikke helt som alle andre. Verken når det gjelder betjening eller tilbud.

«Bygdedugnad»

Virksomheten er resultatet av en «bygdedugnad», etter at forgjengeren stengte dørene i 2024. Et tyvetalls privatpersoner og bedrifter tegnet aksjer for å åpne dem igjen.

Siden har butikken holdt det gående i snart halvannet år.

Under Fosna-Folkets besøk plinger det stadig idet en ny kunde kommer inn. Flere av dem går målrettet mot de selvsmurte baguettene, som er blitt svært populære, forteller Grøtting.

– Mange kommer innom bare for å kjøpe en baguett, men så handler de litt annet også, sier hun.

– Det lukter varmmat

Tobias Strand Hestmo (30) jobber på Salmars anlegg like i nærheten. Med en pose smågodt og flaske Farris kommer han seg gjennom resten av dagen.

– Det er kjekt for oss at butikken er rett ved. For min del er det på vei hjem, så om jeg har lyst på noe i bilen er det enkelt å stoppe her, sier Hestmo.

Knappe to kilometer opp i bakken er Leon Halfdan Hære (34) for tiden opptatt med å ferdigstille trafostasjonen som skal elektrifisere to oljeplattformer.

– Butikken er veldig sjarmerende, og det er fristende når det lukter varmmat og bakevarer. Denne gangen ble det juleromkuler, fordi jeg har familie i USA som er helt gal etter det, sier Hære.

Tøffe vintermåneder

For Brandsfjord handel endte fjoråret med en omsetning på rundt 3,5 millioner kroner. Jammen ble det ikke et lite overskudd, også.

– Samtidig er ikke dette noe lukrativt. Takket være rimelig arbeidskraft, og mye dugnad, går det akkurat rundt, sier (ubetalt) styremedlem Tone Bårdli (57).

I sommerhalvåret bidrar hyttefolket til å holde drifta flytende. Nå om dagen priser hun seg lykkelig over den omfattende ak-

tiviteten i området.

– Bygging av trafostasjonen, utskifting av Straumselvbrua og riving av Brandsfjord skole har hjulpet oss gjennom de vanskelige vintermånedene, sier Bårdli.

– Et samlingspunkt

Enkelte kunder slår seg også ned i kaffekroken for en prat. Til Fosna-Folkets utsendte var det klargjort boller dekket med både hvit- og brunost.

– Det har vært, og forblir et samlingspunkt. Det er jo ikke mange andre steder her hvor man treffer folk, sier Hauknes.

En gjeng med mannfolk pleier å ta tokaffen i lokalene.

– Det er voksne karer som sitter og prater. De har bedre tid, de, vet du! sier Grøtting og tvinger fram en latter hos både seg selv og kollegaen.

Trivsel også utenfor åpningtiden I et litt mer alvorlig resonnement poengterer Grøtting betydningen av butikken for de aller eldste.

– Det er mange som er fryktelig takknemlig for at de slipper å reise langt for å kjøpe melk og brød, sier hun.

Også utenfor åpningstidene jobber de involverte for å skape trivsel. Førstkommende lørdag arrangerer virksomheten pubkveld i ungdomshuset på Straum. 18-årsgrensen legger nok et godt grunnlag for en trivelig kveld, og hvem vet, kanskje kan det også bidra til å øke folketallet i den lille bygda?

Skap utvikling med et balansert styre

Ønsker du hjelp til styrerekruttering eller kartlegging av styrets sammensetning?

Eller ønsker du å bidra med din kompetanse til et styre?

Vi har spennende lederkandidater som kan gå inn i management for hire og interimstillinger innenfor de fleste fagområder

Ta kontakt for en prat om hvordan vi kan hjelpe dere å finne løsninger.

Ta kontakt for en prat! Les mer om oss på www.fremogruppen.no 73 60 60 02 | styrerekruttering@fremogruppen.no

Fremogruppen – erfaren , lokal aktør innen rekruttering, rådgivning og bemanning.

For å tilfredsstille alle kundene måtte det hentes inn ekstremt med nye biler til Norge før nyttår. Etter nyttår steg nemlig momsen på elbiler. Her er et bilde fra Trondheim havn i desember i fjor, der bil etter bil ble rullet i land fra «momsskip» fulle av biler til det trønderske markedet.

Her er årets mest populære biler i Trøndelag

TEKST: ATLE BERSVENDSEN, MN24

FOTO:

TERJE SVAAN, ADRESSEAVISEN

Antallet nye biler på trønderske veier så langt i år, er over 52 prosent lavere enn i samme periode i 2025. Men noen bil-modeller skiller seg ut.

Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) viser at det ble registrert 648 nye biler i januar og februar i år, mot 1365 i samme periode i 2025.

Bak tallene ser man at det var 80 prosent nedgang i januar, men «bare» 27 prosent nedgang i februar.

Det kan tyde på at markedet er i ferd med å hente seg inn etter den kraftige forskyvningen ved årsskiftet. For å forstå tallene må man nemlig tilbake til november og desember i fjor.

Da valgte mange bilkjøpere å fremskynde kjøpet for å sikre seg dagens momsvilkår for elbiler før momsendringene trådte i kraft.

Flere såkalte «momsskip» fulle av nye elbiler som ville bli dyrere fra nyttår, kom til norske havner og losset bil etter bil.

Dermed eksploderte salg- og registreringstallene før nyttår, mens det har vært

tyngre å få kunder inn i bilbutikkene nå på nyåret.

Ser man januar og februar samlet, er utviklingen i 2026 svært lik starten av 2023 mener OFV. I 2022 hadde det nemlig vært et bilsalg drevet av pandemisyk rente og avgiftsfrykt før årsskiftet, som slo ut i svake vintermåneder året etter. Dette mener OFV styrker bildet av at det som skjer nå i år, er en teknisk korreksjon, ikke et strukturelt fall i bilmarkedet.

Mer normalt?

– Vi ser nå tegn til at markedet beveger seg tilbake mot et mer normalt aktivitetsnivå, slik vi også erfarte etter momsendringen i 2022.

Den gang førte forskyvninger i etterspørselen til en svak start på 2023.

Det samme mønsteret har vi sett i år.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

GEIR INGE STOKKE I OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

Selv om bilsalget er svakt, er det enkelte merker og modeller som skiller seg ut.

Volvo ser ut for å ha truffet godt i det norske markedet med sin vesle SUV med navnet EX30, som jo også har litt større slektninger i tillegg.

Videre gjør Toyota sin bZ4X det bra i starten av året, og Tesla er på tredjeplass. Tesla sliter jo som kjent i store deler av verden på grunn av eier Elon Musk sine politiske sprell, men i Norge har deres Model Y vært en vinner over lang tid.

Det er også verdt å merke seg at kinesiske merker fortsetter å rulle inn i Norge i store antall. Spesielt Zeekr og Xpeng er populære.

Elektrisk salg

Nylig kom det en nyhet om at elbiler utgjør en stadig større andel av det danske bilsalget. I Norge har det vært slik lenge og starten av 2026 er intet unntak.

Fossile biler er så godt som utradert i Norge og et forbud mot slike biler nå, ville i realiteten ikke betydd stort for bilkundene.

Om elbiler øker like mye i det store utland gjenstår å se, men i årets to første måneder utgjorde elektriske biler over 96 prosent av salget av nye biler i de trønderske fylkene.

Fire funky gründer-fruer.

Nå åpner de dørene i Melhus sentrum. Fra

venstre: Stine Terese

Gaustad, Kristin Børseth, Tove Børseth og Ida Marie Bakke.

Damene har klokkertro på konseptet sitt:

– Folk kan ringe og bestille

TEKST: JONAS FRØLAND, FOSNA-FOLKET

FOTO: JONAS FRØLAND, FOSNA-FOLKET

Sommeren 2024 oppdaget Tove Børseth det ledige lokalet i Melhus sentrum. Da kom ideen om å åpne noe eget sammen med gode partnere.

–

Telefonnummeret stod på en plakat i vinduet her og jeg tok kontakt med gårdeier for å forhøre meg. Og høsten 2024 begynte vi arbeidet med å lage vår egen bedrift innen Funkey Nutrition-konseptet, forteller Tove til Trønderbladet.

Startet i USA

Som Toves datter Kristin tidligere har forklart til Trønderbladet, vil produktene som

tilbys gjennom catering ha hovedingredienser fra selskapet Herbalife.

– Herbalife ble startet i USA i 1980. Den gangen var fokuset slanking. Men nå er det fokus på livsstil med energi og riktig ernæring, sier Kristin.

La om kostholdet

Tove Børseth forteller grunnen til at hun ønsket å finne god ernæring.

– Jeg har i mange år hatt problemer med magen og fordøyelsen. Jeg har slitt med Crohns sykdom, og er operert flere ganger for dette. Vendepunktet kom da jeg la om kostholdet. Folk merket det virkelig på meg, forteller Tove til Trønderbladet. Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter.

De har lagt fra seg planen om kafédrift i lokalet. Kommunens krav satte en stopper for det. Og det var like bra, mener nå de

fire damene.

– Folk kan ringe og bestille catering, samt komme innom og handle for å ta med seg. Vi vil også ha kontor her. Vi ser at dette blir en like god løsning som om vi drev et kaffeteria-konsept.

En god årsinntekt er mulig

– La oss snakke litt om økonomi. Hva er ambisjonene i forhold til omsetning nå det første knappe året?

– Vi har satt oss mål. Men det folk må forstå, er at vi tjener ikke penger på cateringen. Vi tjener penger på å få folk inn i organisasjonen Herbalife. Da får vi betalt penger av selskapet. Og det kan bli store summer.

– Jeg har holdt på med dette i tjuefem år, og kan forsikre om at inntekten kan overstige en vanlig månedsinntekt. Da snakker jeg minst førti–femti tusen kroner i måneden for Stine og Ida, som blir her mest, avslutter Tove Børseth.

TEKST: IDA JI ANDERSSON, FRØYA

FOTO: PRIVAT

Mathea likte ikke skolen, nå jobber hun med guttene:

Det stopper ikke meg at det var rett

Det var først på videregående hun skjønte hva hun ville jobbe med. Nå er Mathea ferdig med lærligtiden.

Mathea Arntsen vokste opp på Sistranda og bor her ennå når hun ikke er på sjøen.

– Pleide å være sosial med venner, men da jeg ble eldre ble det mye bilkjøring. Satt på til venner og sånn, forteller Arntsen.

I likhet med mange unge frøyværinger, endte hun i blå næring, men veien dit var ganske tilfeldig.

Likte ikke skolen

Etter ungdomsskolen var hun usikker på hva hun ville, og endte på skolen et steinkast unna.

Andre året gikk hun Fiske og fangst og dette falt i smak.

– Det var da jeg skjønte at jeg ville jobbe på havet. Det var ikke noe tvil etter jeg fant ut at jeg ville jobbe med dette.

Eneste kvinne

Etter å ha vært lærling hos Frøy, besto Arntsen fagprøven i matrosfaget denne høsten. Nå jobber Arntsen på brønnbåt i Frøy som heter Gåsø Jarl.

Hun trives i jobben som matros, og tror hun vil fortsette slik en god stund.

– Jeg er den eneste jenta på skiftet mitt og det syns jeg går veldig bra.

– Det er mange som sier at det er tøft at jeg som jente jobber på havet, men så har du de som også tror det kan være vanskelig for jenter. Men det stopper ikke meg!

– Jeg visste ikke hva jeg ville bli så jeg søkte bare aquakultur på Guri Kunna videregående.

4-dagerstur til Helgeland 19.-22. mai 2026

med Rørvik, Brønnøysund, Alstadhaug, Dønna, Herøy og Sandnessjøen

Vi har gleden av å invitere til en helt ny tur, denne gangen en 4-dagerstur til Helgeland. På turen seiler vi med Havila Kystruten fra Trondheim til Rørvik, besøker Brønnøysund og Hildurs Urterarium.

Det blir også besøk på Petter-Dass museet på Alstahaug, tur ut til Dønna og Herøy, og ei natt i Sandessjøen. Turen sørover kjøres via Mosjøen, Majavatn, Grong og Innherred. Tenk å få oppleve vårens komme til Helgeland.

Turen starter fra Fosen og kjøres via Trondheim.

Påmeldingsfrist 31. mars HUSK: Meld fra om allergier og eventuelle tilpasninger. Turen er rullestoltilpasset.

Pris pr. person: Kr. 11.900,-

Tillegg for enkeltrom: kr. 2.100,TUREN INKLUDERER:

• Bussreisen i ny og moderne turbuss, med rullestolheis.

• 3 frokost

• 4 lunsj

• 3 middag

• Reiseleder

• Reisen med Havila Kystruten mellom Trondheim

- Rørvik

• Besøk og lunsj ved Norsk Havbrukssenter

• 5-retters festmeny og besøk hos Hildurs Urterarium

• Besøk og lunsj ved Petter-Dass museet.

• 3 hotellovernattinger

• Alle ferje- og bompengekostnader.

E-post: post@abuss.no

Daglig leder Trond Lund i Rørosmeieriet.

Rørosmeieriet topper merkevare-kåring

–TEKST: IDA JI ANDERSSON, FRØYA

FOTO: PRIVAT

Rørosmeieriet tar førsteplassen i årets Sustainable Brand Index (SBI), en europeisk merkevarestudie om bærekraft.

Det heløkologiske meieriet fra Røros går forbi fjorets vinner

Änglamark, og har klatret fra 13. plass i 2023 til å toppe listen over 280 merkevarer, vurdert av 10 000 norske forbrukere, i følge en pressemelding fra Rørosmeieriet.

Det at lille Rørosmeieriet slår store, kjente merkevarer med store markedsbudsjetter er helt utrolig. Det gjør oss utrolig stolte og glade. Å få en bekreftelse på at det økologiske

melkeprodusenter og Rørosmeieriet gjør betyr noe og gjør en forskjell, er stort, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund i pressemeldingen.

Rørosmeieriet har ingen bærekraftstrategi, men oppgir at de operer med samme visjon som de gjorde fra start. – Vi styrer og lever etter våre verdier, og det har vi gjort siden oppstart for 25 år siden.

Visjonen vår er «i takt med naturen». Hver gang vi gjør en endring, skal vi bli litt mer bærekraftige. Vi er ikke perfekte, men vi blir stadig bedre, sier Lund.

– 12 år med data viser at forbrukerne har sluttet å belønne bedrifter for å snakke om bærekraft, men de straffer de som ikke lever opp til forventningene.

Rørosmeieriet vinner fordi bærekraft ikke er noe de bare kommuniserer, men det er noe de er, sier Erik Elvingsson Hedén, grunnlegger og daglig leder i Sustainable Brand Index.

Vi er eksperter på komplekse og utfordrende prosjekter i og rundt bygg

Erfaring fra noen av Norges mest krevende prosjekter

» Pelefundamentering/refundamentering

» Betongrehabilitering, stålmontasje, ombygging mm.

» Industrigulv, epoxy, polyuretan mm.

» WellPoint/ Grunnvannssenking

Leverer til avtalt tid - hver gang

» Injeksjon/vanntetting i betongkonstruksjoner, berg og grunn

Kontakt oss

Tlf. 951 80 055 • anders@asbygg.no • asbygg.no

Moderne, støysvakt og bærekraftig elektrisk utstyr

La oss vise deg løsninger du ikke trodde var mulig

Les mer om oss og våre tjenester på asbygg.no

VI ER EKSPERTER PA

Vi tilpasser emballasje basert på kundens ønsker og behov.

Ta kontakt med oss for tilbud og forslag til emballasje.

Minstebestilling: 1 stk.

PAPPESKER

SKUM OG FOAM

PLASTKOFFERTER

PAKKEMATERIELL

Tlf: 7243 7700 post@norskemballasje.no www.norskemballasje.no

Den nedlagte folkehøyskolen endret livet til Adrian (23)

Adrian Halle fikk oppleve Øyrekka. Dette ga mersmak.

Etter at folkehøyskolen i øyrekka gjorde Adrian Halle (24) en helomvending.

– Jeg var ferdig med utdanning i rørleggerfaget, men skjønte at det ikke passet meg, forteller Halle.

Han hadde lyst til å prøve noe nytt og fikk dermed plass på Øyrekka folkehøgskole på Frøya, skolebåten på Mausundvær som hadde oppstart i 2022. Etter skoleåret 2023/2024, fikk han en ny smak på hva livet hadde å by på.

Endret retning

– Det var der jeg fikk interessen for lakseoppdrett. Jeg fikk være med på et lakseoppdrettsanlegg på Mausund en gang i uka, i en måned, forteller Halle.

Opplevelsen på folkehøyskolen gjorde inntrykk.

– Det var først og fremst bra arbeidsmiljø der. Jeg følte meg godt tatt imot og ble veldig interessert i faget, forteller han videre.

Fra det punktet hadde Halle lyst til å jobbe innenfor blå næring, det ble hans mål. Da han var ferdig og dro hjem til Stavanger igjen, søkte han seg inn på blå linje.

– Jeg satt meg et mål om å få det til!

En av få

Nå går han andreåret på Strand videregående skole, akvakulturlinja og drømmer om å jobbe som røkter. – Jeg ble veldig trist da folkehøyskolen ble lagt ned, men følte meg også utrolig heldig som fikk oppleve det, forteller Halle.

Øyrekka folkehøgskole ble nedlagt sommeren 2024. Til tross for kun to år i drift, hadde skolebåten en stor påvirkning på både karriereretningen til Halle og gitt han nye relasjoner. – Folkehøyskolen var grunnen til at jeg valgte akvakultur.

– Vi var en klasse på åtte stykker, så vi ble veldig godt kjent på kort tid. Jeg har fortsatt kontakt med flere av de jeg gikk sammen med, legger han til.

Vil ut igjen

Nå ser Halle etter læreplass i akvakulturfaget, men sliter med å finne det i Stavanger.

– Jeg har inntrykk av at det er mange plasser her, men at de fort blir okkupert, så det hadde vært kult om jeg kunne fått læreplass på Frøya, sier han.

– Året på Mausund ga mersmak og jeg er innstilt på å flytte for jobben. Nå vil jeg ta fagbrev.

Vi tar vare på

tallene dine

– så du kan bruke tiden på det du brenner for.

Vi er folkelig, tilgjengelig og engasjert i nærmiljøet.

Besøk vår hjemmeside:

Å

TEKST: STINE MARIE LARSEN, STJØRDALS-NYTT

FOTO: STOREBRAND

Nora er kåret til en av landets fremste:

– Jeg er utrolig stolt

Stjørdalingen Nora Tomas i Storebrand ble fredag kåret til en av Norges 50 fremste kvinner i tech i 2026.

Utmerkelsen ble delt ut av Abelia og ODANettverk fredag 6. mars, da organisasjonene for tiende gang løftet fram sterke kvinnelige stemmer innen teknologi, ledelse og samfunnsutvikling.

Handler om løsninger

Tomas får anerkjennelsen for sitt arbeid innen cybersikkerhet, sikker utvikling og mangfold i teknologibransjen.

– Jeg er utrolig stolt av å være en del av denne listen. For meg handler teknologi ikke bare om kode, men om å bygge trygge, inkluderende og bærekraftige løsninger, sier Tomas.

Sterke resultater

Hun begynte i Storebrand som senior-sikkerhetsarkitekt i fjor, og har fått en sentral rolle i selskapets arbeid med sikre digitale tjenester.

Blant annet veileder hun mer enn 300 utviklere i hvordan robuste og trygge systemer skal bygges, skriver bedriften i en pressemelding til Stjørdals-Nytt.

Hun har markert seg med sterke resultater, blant annet topp 10-plassering i Master of Cyber Security 2022 og topp 3 i Finn.no Female Developer of the Year Award. Samtidig er hun en aktiv foredragsholder innen API-sikkerhet.

Et forbilde

– Vi er utrolig stolte av å ha Nora med på laget. Hun er et forbilde, med solid faglig tyngde og en sjelden evne til å gjøre det komplekse forståelig, sier konserndirektør Digital, Trygve Håkedal. – Hun deler raust av kunnskapen sin, løfter menneskene rundt seg og får andre til å vokse. Akkurat det vi trenger for å lykkes med å bygge fremtidens Storebrand, fortsetter Håkedal.

Kritiske digitale tjenester

Tomas, som har en master i computer science fra NTNU har erfaring fra noen av landets mest kritiske digitale tjenester. Hun har blant annet jobbet med utvikling av innloggingsløsninger for Vipps MobilePay, systemer som må tåle svært høy trafikk på dager som 17. mai og under TV-aksjonen.

I tillegg har hun forsket på bærekraftige teknologivalg og publisert arbeid ved NTNU om hvordan man kan forlenge levetiden til PCer for å redusere miljøbelastning, og publisert forskning om DevSecOps og sikker utvikling.

Gjennom frivillig arbeid og mentorroller bidrar Nora også aktivt for å rekruttere og inspirere nye talenter, spesielt unge kvinner. Hun har undervist ved NTNU, engasjert seg på The Gathering, og vært med å arrangere Sikkerhetsfestivalen, en av Norges største sikkerhetskonferanser.

Trygve Håkedal, konserndirektør Digital i Storebrand, sammen med Nora Tomas i Storebrand.

Vi bistår gjerne med vår erfaring på matjordplaner og grunnundersøkelser

Les mer på www.proinvenia.no eller ta kontakt med Ingebrigt Bjørseth, Prosjekt- og kundeansvarlig på tlf. 920 86 333 eller e-post ingebrigt.bjorseth@proinvenia.no

Banksjef Tor Espnes i Trøndelag Sparebank og Joar Dyrendahl, banksjef i Ørland Sparebank.

Ørland fusjonerer med Trøndelag: – Hvem som først nevnte

det, vet jeg helt ærlig talt ikke

TEKST:

SNORRE BERG, FOSNA-FOLKET

FOTO: SNORRE BERG, FOSNA-FOLKET

Både et offensivt og defensivt grep, sier banksjef Tor Espnes.

Administrerende banksjef Tor Espnes i Trøndelag Sparebank beskriver fusjonsplanene med Ørland Sparebank som både et offensivt og defensivt grep.

– Det er egentlig en god beskrivelse. Vi må rigge oss for stadig strengere regulatoriske krav, samtidig som vi ønsker økt markedskraft og lønnsomhet. Størrelse gir robusthet, sier Espnes.

Trøndelag Sparebank er en fusjonert, lokalt forankret sparebank opprettet i 2023 ved sammenslåingen av Hemne Sparebank og Åfjord Sparebank. Banken har forretningsadresse i Heim, seks kontorer i fylket, og ble notert på Oslo Børs i 2024.

– Naturlig utvikling

Han forteller at fusjonssamtalene vokste fram gradvis.

–

Jeg har kjent Joar Dyrendahl lenge. Vi har tatt noen kaffekopper og pratet løst uten at det var snakk om fusjon i starten. Så kom det opp gjennom samtalene. Hvem som først nevnte det, det vet jeg helt ærlig talt ikke, sier Espnes.

Dialogen har pågått i over et halvt år.

– Først snakker banksjefene sammen, så kobles styrelederne på, og deretter styrene.

Dette er store beslutninger som må modnes.

Andre fusjonspartnere har ikke vært vurdert.

– Det er viktig å finne banker som tenker likt. Med Ørland opplevde vi full klaff når

det gjelder ansatte, lokal tilstedeværelse og det å ta vare på kundene.

Økte krav

Espnes peker på at regulatoriske krav fra EU, departement og Finanstilsynet stadig øker.

– Kravene hagler på. Det krever mer kompetanse og mer ressurser. Selv om vi har vokst, kjenner vi fortsatt på sårbarhet knyttet til nøkkelpersoner. En større bank gir mer robusthet.

Han legger ikke skjul på at fusjonen også på sikt skal gi økonomiske effekter.

– Selve fusjonen koster. Men på lengre sikt vil det være kostnadsreduserende tiltak. Én bank er rimeligere å drive enn to. Det gir muligheter for økt lønnsomhet.

Kundene

Espnes understreker at kundene ikke vil merke noe på kort sikt.

– Dette er en lang prosess. Først skal det utarbeides fusjonsplan, så skal den godkjennes av generalforsamlingene, Finanstilsynet og Konkurransetilsynet. Vi snakker om gjennomføring i mars–april 2027.

Han mener den nye banken vil stå sterkere i konkurransen.

– Det finnes en veldig stor aktør i MidtNorge som er betydelig større enn oss. I tillegg ser vi at nye banker etablerer seg i Trondheim. Vi må bli mer konkurransedyktige, og det gjør vi gjennom størrelse. Vi får mer muskler.

Endringer i eierstruktur Trøndelag Sparebank er børsnotert med egenkapitalbevis. Ørland Sparebanks eiere

vil komme inn på eiersiden i den sammenslåtte banken.

Samtidig planlegges det å etablere en sparebankstiftelse på Ørland.

– Deler av egenkapitalen skilles ut i en stiftelse som skal bidra lokalt med støtte til lag og foreninger. Det har vi gjort tidligere ved fusjoner, og det gjør vi nå også.

– Ingen mister jobben

Espnes avviser at fusjonen skal føre til oppsigelser.

– Vi trenger hver og én. Det ble veldig positivt mottatt da vi informerte de ansatte i morges. Ingen skal miste jobben.

På sikt vil det likevel bli samlokalisering enkelte steder.

– På Ørlandet er det ikke naturlig å ha to kontorer på Brekstad. Der vil vi samlokalisere oss over tid. Det samme gjelder i Trondheim.

Lederkabalen klar

Espnes er foreslått som banksjef i den sammenslåtte banken. Joar Dyrendahl blir viseadministrerende, Hans Kristian Norset foreslås som styreleder og Arnar Utset som nestleder.

Det store uavklarte spørsmålet er hvilken bankallianse den nye banken skal tilhøre. I dag er Trøndelag Sparebank i Eika-alliansen, mens Ørland Sparebank er tilknyttet Lokalbanksamarbeidet.

– Vi starter nå et grundig prosjekt for å finne ut hva som er best for oss. Det handler om økonomi, systemløsninger og hva som er best for kundene. Det blir et strategisk valg som skal tas før vi legger fram fusjonsplanen i august, sier Espnes.

• Solid beskyttelse

• Trygg transport

Når utstyret ditt må tåle mer, trenger du en løsning som holder.

Capro Cases leverer robuste og tilpassede transportkasser for industri, teknologi, instrumenter og spesialutstyr.

Produsert for å beskytte. Bygd for å vare.

og nyere – maks

Hos oss får du et tilbud, mens du nyter kaffen! Dersom du takker ja, ordner vi eierskifte og oppgjør samme dag.

kontakt for en bilprat!

Svein Erik: Tlf. 476 42 054 - E-post: svein@aagevold.no

Daniel: Tlf. 988 86 114 - E-post: daniel@aagevold.no

være Kiro1 kan jeg være den pappaen jeg ønsker å være” - Leif A.

”Etter flere år med smerter, sterke medikamenter og flere operasjoner tok jeg kontakt med Kiro1. Etter kort tid med oppfølging merket jeg bedring. Ryggen har aldri vært så bra som nå!”

Torsdagsåpen

Daglig leder Svein Erik Vold Selger Daniel Vold

Hopstad Solberg

Sigve Seime Stokka

Snorre Kristiansen

TEKST: ERIK HOÅS, STJØRDALS-NYTT

FOTO: KARIN JEGTVIK

Tydal-ordfører

Jens Arne Kvello.

Kun én kommune har lavere sykefravær:

– Noe det jobbes daglig med

Tydal kommune er blant kommunene i Trøndelag med lavest sykefravær, viser tall fra Nav. Meråker kommune er i den andre enden av skalaen. Sykefraværet i Trøndelag fortsetter å gå ned, og i fjerde kvartal 2025 var sykefraværet 5,7 prosent, som er ned fra 5,9 prosent året før. Til sammenligning var sykefraværet på landsbasis 5,8 prosent i fjerde kvartal.

Tydal og Meråker skiller seg ut Kommunene med lavest sykefravær i Trøndelag var Namsskogan (3,7%), Tydal (4,8%) og Trondheim med 5,1 prosent. Høyest sykefravær var det i Osen (8,0%), Meråker (7,0%) og Snåsa (6,9%). Ordfører i Tydal, Jens Arne Kvello, sier til Stjørdals-Nytt at tallene er veldig positive.

– Dette er noe det jobbes det daglig med. Årsaken har jeg ikke noe ensidig svar på, men registrerer god legedekning med flinke leger, tilrettelegging og trivsel på arbeidsplass, samt fokus på forebygging. Samtidig må man ta med at vi er en liten arbeidsgruppe, så prosentene kan gi store utslag hit og dit, sier Kvello.

Høy andel graderte sykefravær

Direktør Torbjørn Aas i Nav Trøndelag, sier det er gledelig at sykefraværet fortsetter å gå ned i Trøndelag.

– I tillegg jobber Nav aktivt sammen med fastleger og helseforetak for å ta i bruk den arbeidsevnen mange har, selv om de er syke. Gradering gjør det mulig for flere å være i arbeid, og det er positivt både for den enkelte og for arbeidslivet, sier direktør Torbjørn Aas i Nav Trøndelag.

I 2025 var 27,7 prosent av alle sykefraværstilfeller i Trøndelag graderte. Dette er den høyeste andelen som noen gang er målt over ett år, og klart over landsgjennomsnittet på 22,9 prosent. Ingen fylker har høyere andel graderte sykefravær enn Trøndelag.

– Den høye andelen graderte sykefravær er svært positiv. Det viser at flere kan være delvis i jobb, selv om de er syke. Over halvparten som er sykemeldte for svangerskapssykdommer og over 45 prosent av de som har en psykisk lidelse har en gradert sykemelding. Dette er en måte for de å beholde kolleger, arbeidsmiljø og felleskap - noe som også kan hjelpe på helsa, sier Aas.

Muskel- og skjelett og psykiske lidelser dominerer

I løpet av 2025 gikk nær 2,9 millioner dagsverk tapt til sykdom i Trøndelag. En av tre var begrunnet i muskel- og skjelettlidelser, og i overkant av hvert fjerde skyldtes psykiske lidelser.

L e t e r d u e t t e r K O N T O R L O K A L E R i S t j ø r d a l ?

T a k o n t a k t f o r e n a r e a l - p r a t

Helle Lundereng bygde tilbudet steg for steg.

TEKST:

KINE JOHNSEN, INNHERRED

FOTO:

Da 17-åringen åpnet døra, sto 80 personer klare:

I 2006 tok Helle Lundereng over et kommunalt lavterskel treningstilbud i Klæbu. Hun var 17 år, usikker på om noen i det hele tatt ville komme – og inviterte mamma og mormor for å være på den sikre siden.

I serien «Gründere i Klæbu» møter du lokale mennesker som tok sjansen og bygde sin egen arbeidsplass. Helle Lundereng bygde Klæbu treningssenter helt fra bunnen. Da Helle åpnet døra inn til aulaen den første kvelden, sto rundt 80 personer utenfor.

– Det var helt fullt. Fullstendig kaos. Da skjønte jeg hvor stort behovet var, sier hun smilende og slår litt ut med hendene.

Det hele startet med noen få aerobic-timer for en fast gruppe damer, først som vikar før hun tok over tilbudet. Helle, som selv hadde begynt å trene på 3T som 14-åring med en lidenskap for dans og

aerobic, tok instruktørkurs og begynte først å jobbe der.

Via en kollega fikk hun spørsmål om å ta over i Klæbu. Litt redd for at det ikke skulle komme nok damer, delte hun ut lapper i postkassene. Plutselig sto hun med ansvar for et tilbud som vokste raskere enn hun hadde sett for seg.

– Jeg er opptatt av at alle skal få være med å oppleve mestring. Ganske raskt måtte jeg dele opp i grupper og nivåer. Flere ettermiddager i uka inntok treningsglade damer aulaen i kulturhuset, og på dagtid møtte seniorene opp for sin økt i sal B i Klæbuhallen.

Ung, uredd – og møtt av byråkrati Etter hvert fikk Helle lyst til å gjøre mer. Hun så tomme lokaler i øverste etasje i bygget og tok kontakt med kommunen.

– Det var da jeg for første gang opplevde hvor vanskelig det kunne være å få til ting. Som 17-åring tror man verden ligger åpen, at det er enkelt å få til ting. Så møter man byråkrati.

Hun fikk både støtte og skepsis – også fra næringslivet.

– Det var litt snakk om at jeg bare «trodde jeg kunne få til det jeg ville». Det stemmer jo. Men ikke alle likte at jeg bare kjørte på. Motstanden fra deler av både kommune

og næringsforening traff henne hardere enn hun hadde forventet.

– Det var mye vanskelig, faktisk. Jeg var skikkelig lei meg i perioder. Jeg fikk følelsen av at her burde jeg bare trekke meg tilbake.

Gjennombruddet i tredje etasje I 2009 løsnet det. Helle fikk først leie deler av lokalene i tredje etasje og kunne utvide tilbudet med styrkesal og spinning. Hun hadde allerede startet enkeltmannsforetak i 2007, og nå kunne senteret holde åpent hver dag, også på dagtid.

– Folk kom sakte, men sikkert. Vi visste hvor mange medlemmer vi måtte ha for å gå rundt.

Den grensa ble passert raskt.

– Vi rullet over 150 medlemmer, og allerede første uka var vi på vei mot 300.

Bekymringen var størst hos dem rundt. Selv var hun full av pågangsmot og sikker på at det skulle gå veien.

– I den alderen er man kanskje mer uredd. Jeg lå ikke våken om natta, smiler hun, og nevner så vidt at «pappa var veldig opptatt av at bunnlinja for antall medlemmer ble nådd».

Samboer Alexander Lunde, økonom og utdannet personlig trener, kom også mer med i driften da studier i Oslo var unnagjort.

40 år i bransjen - 21 engasjerte ansatte alltid i utvikling

Premiere 27. august 2026 • Bårdshaug Stasjon

Ønsker du en helaften med gode venner?

Bårdshaug Herregård tilbyr både middag og overnatting for en komplett opplevelse.

Vi skrur tiden tilbake til landssvik og sabotasje til fangeleirer og deportasjoner til et Orkland i krig

Kjøp billetter

Stian Husby har vokst med oppgavene. Nå handler jobben mer om ledelse enn om å stå bak miksebordet.

Satset alt som 14-åring:

I dag driver Stian et selskap med ti årsverk

TEKST:

MERETHE WILLASSEN, KLÆBUPOSTEN

FOTO:

MERETHE WILLASSEN, KLÆBUPOSTEN

Han brukte konfirmasjonspengene på høyttalere. Før han var 16 år reiste han alene rundt i Trøndelag med DJ-utstyr.

I dag lever Stian Husby av å levere lyd, lys og scene-produksjon over hele landet.

I serien «Gründere i Klæbu» møter du lokale mennesker som tok sjansen og bygde sin egen arbeidsplass. Stian Husby er mannen bak Totallyd AS.

De fleste 14-åringer drømmer om moped eller ny mobil. Stian Husby kjøpte et byggesett med høyttalere, platespillere og miksebord. Det var ikke et bevisst gründervalg, men en nødvendighet. Skulle han få jobber som DJ, måtte han stille med eget utstyr – og alt han tjente, gikk rett tilbake til nye investeringer. Til farens store skrekk brukte han også konfirmasjonspengene på lyd og lys. Resultatet var at han tidlig kunne ta større og bedre betalte jobber – og før han fylte 16 år reiste han alene til steder som Rørvik, Namsos, Fosen og Innherred.

Ble festens midtpunkt

Når jevnaldrende dro på fest, sto Husby bak miksebordet.

– Jeg var til stede, men i en annen rolle, sier han. Fritid og jobb gled over i hverandre. Etter hvert ble også omgangskretsen preget av bransjen. De fleste han jobbet med var eldre – og det er fortsatt der han har mange av sine kompiser.

Lærte det på den harde måten Formaliseringen kom da han var 19 år. Enkeltpersonforetaket ble etablert av én grunn: fakturering og ryddige forhold overfor myndighetene.

– Jeg burde ha lært mer om regnskap og smarte investeringer tidligere, sier han, og forteller at den første reelle motgangen kom i form av restskatt.

– Det var et år jeg ikke hadde fulgt godt nok med.

– Hva undervurderte du mest i oppstartsfasen?

– Det man kanskje skulle ha gjort mer av, var å tenke litt mer langsiktig. Ikke spart penger på enkelte ting, men heller spart penger på andre ting. Sikkert ting man har blitt fortalt, men ikke ønsket å ta det til seg, men som man skjønner senere.

Da han satset alt, løsnet det I flere av ungdomsårene kombinerte Husby DJ-jobben med andre jobber for å sikre inntekt til mer og bedre utstyr. Også da han gikk på videregående. Vendepunktet kom da han sluttet med alt annet.

– Med en gang jeg sluttet å gjøre det jeg trodde holdt økonomien i gang, så smalt det. I 2016 tok han et nytt risikabelt grep og kjøpte bygget der Totallyd holder til i dag

– sammen med Klæbu Bakeri.

– Når du har det for greit, skjer det ingenting. Du må sette deg i en situasjon der du må få det til. Et friskt press i utviklingskurven tror han bare er sunt.

I dag – god og økende omsetning

Totallyd AS driver i dag med scene, lyd, lys og skjerm- og kameraproduksjon. Tre teknikere er på turné gjennom hele landet i sommersesongen, og selskapet teller rundt ti årsverk. Økonomisk har det vært jevn vekst alle år, med unntak av pandemien –som ble hentet inn igjen i etterkant.

– Vi har gjort et bra hopp etter pandemien. Hvis vi fordeler den omsetningsveksten fra 2020 frem til i dag, så har vi ikke mistet noe vekst, sier Husby. Selskapet er hele tiden i utvikling. De flytter nå internt i bygget og investerer i bedre kontor-, pauseog lagerløsninger.

– Vi er ved et stabilt veiskille, smiler han og liker bedriftens fremtidsutsikter.

Lært underveis

Husby hadde ikke en tydelig plan fra start. Han har lært ved å gjøre – og ved å feile.

– Hvis man blir fortalt alt på forhånd, lærer man heller ikke, sier han.

Det startet med en 14-åring bak et miksebord, der han sømløst styrte musikkskifter, lyd og lys. I dag er Stian Husby daglig leder og lydtekniker i sitt eget selskap. Jobben er fortsatt den samme: å få det til å fungere – bare i langt større skala.

Når service teller!

Plenklipper

Zero-turn. 0° svingradius. Hydrostat. Stor kapasitet. God komfort.

Tilhenger

Mod. 6070

Kassemål: 204x116x35 cm. Uten brems 750kg totalvekt/606kg nyttelast. Tipp / 13’’ helårsdekk.

Park

Stiga Park er laget som en proffmaskin. Du ser hvor du klipper med det frontmonterte klippeaggregatet, og du klipper raskt og smidig rundt busker og trær. Du kan få en rekke tilbehør som gjør StigaPark til en året-rundt maskin. Leveres med hydraulisk drift. Servostyring på enkelte modeller.

FS131

Leveres med 3-kantblad, trimmetråd, sagblad og seler

5.8 kg

1.9 hk

36,3 ccm

Ryddesag Robotgressklipper

APX Pro

En autonom og hel-elektrisk robotgressklipper designet for profesjonelt vedlikehold av store grøntområder.

- Et helnorsk kvalitetsprodukt -

Ryggbåren løvblåser

BR 800 C-E inkl. styre. Praktisk sidestart. Hurtigjustering av blåserøret. STIHL antivibrasjonssystem, ergonomisk utformede brede skulderstropper.

Strømaggregat

EU 10i

Bærbart aggregat perfekt for hytte og fritid. Moderne, kapslet design, lav vekt og meget lavt lydnivå. Inverter og Eco throttle, ladestrøm for 12 V batterier. Vekt: 13 kg

Lensepumpe

WX10

25mm slange. 120l/min. Vekt: 6.1 kg

Vi er kjent for stort utvalg av maskiner og deler. Vi har eget verksted.

Spørsmål om deler: E-post pakkedisk@hagia.no

Husbyfaret 6, Stjørdal - Tlf. 74 83 42 00

Hvis du er opptatt av kvalitet for fremtiden

Øyvind Winge Høyslo (35) og Hege Nordbach Høyslo (35) nyter sitt nye liv som gårdbrukere.

Øyvind (35) og Hege (33) fulgte drømmen:

er de bønder

TEKST:

ODIN NORDTØMME, INNHERRED

FOTO: ODIN NORDTØMME, INNHERRED

De

trives best

i arbeid.

Gårdslivet ble midt i blinken for det driftige ekteparet fra Skogn.

– Velkommen!

Øyvind Winge Høyslo har akkurat kommet hjem fra en arbeidsdag i skogen. Det lukter tømmer og skog av den blidspente 35-åringen i signalgul arbeidsvest vi treffer på gårdsplassen.

Inne i huset har kona Hege (33) akkurat satt middagen i ovnen, mens guttene slapper av i den romslige gårdsstua.

Det er nye tider for det driftige unge ekteparet.

De har bestandig visst at de ville ha gård, og før jul ble drømmen endelig en virkelighet. Da tok nemlig paret over Øyvind sin familiegård i Skogn.

Nye tider

– På papiret tok vi over fra 1. januar i år, sier han, godt plassert i kjøkkenstolen etter en lang arbeidsdag.

Egentlig flyttet de inn like før jul, og har allerede rukket å pusse opp gangen. Ellers har de foreløpig nøyd seg med å male opp noen vegger og dører.

– Så skal vi nok gjøre litt mer etter hvert, smiler Hege.

Her er et aktivt ektepar, som er glade i å røre på seg. Og godt er det, for det er intet småbruk de har tatt over.

Gårdshuset alene er på 380 kvadratmeter, med alt husarbeidet det fører med seg. Gårdstomta i seg selv er på totalt 1.600 dekar, der 350 mål er til korn og gress. Mye av tomta er skog de leverer trevirke fra, og det er denne skogen Øyvind har jobbet i timevis i lørdag.

Til daglig jobber Øyvind på Aker, mens

Hege snart er utdannet ambulansearbeider.

Tre gutter har de også, på 15, 13 og 5 år – bare glede, men også foreldremøter, skyssing og alt annet som følger med familielivet.

Hege humrer litt mens de forteller.

– Vi har vel litt mark i ræva egentlig, og holder på fra morgen til kveld, slår hun fast.

Ser hjem

Før de flyttet hit bodde de i Holåsen på Skogn. Der kjøpte de hus allerede tilbake i 2012. Innherred spør om det var vemodig å flytte fra huset sitt for å ta over gården.

– Det gikk egentlig veldig bra, sier Øyvind, og påpeker at de alltid hadde en drøm om å flytte hit til Høyslo.

Gården ligger i Skogn skolekrets, og er bare seks minutters kjøretur unna Skogn sentrum. Sykkelavstand for barna, i bunn og grunn.

Faktisk ser de helt «hjem» også. Gården ligger høyt i terrenget, og fra stuevinduet ser de faktisk ned mot sitt gamle hus på Holåsen. Utsikten er rett og slett spektakulær.

– Det er jo et fantastisk hus vi har fått, sier Øyvind.

Planer om dyr

Gården har per dags dato ingen dyr, da melkeproduksjonen ble lagt ned rundt 2013. Den gang sto valget mellom å satse tungt og ta opp mye gjeld, eller å legge ned produksjonen. Det ble til at produksjonen ble lagt ned den gang.

Paret har imidlertid ambisjoner om å ta inn noen dyr hit etter hvert. De har store driftsbygninger – mer enn nok plass til å lage stallplasser for hest.

– Blir det ridesenter her?

– Så stort blir det nok ikke. Men nok til å kunne tilby noen plasser til de som vil ha

det. Det er skikkelig fine turområder rundt her, særlig på hest, smiler Hege. Paret utelukker heller ikke å få inn andre dyr på sikt, men det er altså hest som er prosjektet i år. Dyreliv hører med til en gård, synes de.

Sjarm

Innherred spør paret hva de liker best med sitt nye liv her på Høyslo. Svaret kommer kontant fra Hege:

– Sjarmen. Jeg synes det er en veldig sjarmerende plass dette, smiler hun.

Det er ren glede å spore i ansiktet når hun forestiller seg våren her på gården. Hun har allerede lagt planer til snøen smelter.

Her skal det plantes bærbusker og blomster, for ikke å snakke om alt som skal spire og gro i åkrene.

– Det gir meg fred i sjela å klippe hekk, jeg er vel litt snodig skrudd sammen sånn, ler hun.

For Øyvind sin del er det godt å kjenne seg til nytte for storsamfunnet. Det er givende å holde på i skogen, og å vite at trevirket folk trenger kommer fra hans egen gård – gjennom hardt arbeid fra egne hender.

– For ikke å snakke om det å kunne produsere mat til folk. Det er jo en viktig jobb mener jeg, smiler han.

God hjelp

Før Øyvind og Hege flyttet inn, var det onkel Ola Høyslo som drev gården. Han har flyttet inn i en villa like ved gården, som nå er adskilt fra resten av eiendommen.

Selv om Øyvind har hjulpet til her på gården siden han var liten, står han overfor en bratt læringskurve det neste året. Da er det godt å ha en erfaren onkel like ved. – Han blir nok med på våronna tenker jeg. Han er en bra mann å ha i nærheten, og vil nok sikkert være med på jobben fremover tenker jeg, smiler Øyvind.

Start uka fargerikt!

Vi leverer sunn energi - når du og dine kollegaer trenger det

Når du abonnerer på Jobbfrukt, støtter du mer enn et sunt kosthold. Du bidrar til et samfunn som verdsetter mangfold, mestring og inkludering.

Vi leverer i områdene Sveberg, Stjørdal, Langstein og Åsen.

Norske bilkjøpere ser etter både fossil- og elbiler.

Bruktbiler selges raskere og blir billigere

TEKST:

STIAN HANSEN, MN24

FOTO:

STIAN HANSEN, MN24

Bruktbilmarkedet fortsetter den sterke starten på året.

Nye tall fra viser at annonser for bruktbiler ligger kortere tid ute på Finn, før bilene selges.

I februar var biler i gjennomsnitt publisert i 49 dager før de ble markert som solgt. Det er en nedgang fra januar. Samtidig falt

gjennomsnittsprisen på bruktbiler med 1,4 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

– Prisfallet skyldes det store antallet innbyttebiler som har kommet ut i markedet. Når tilbudet øker, faller prisene helt naturlig, sier Terje Dahlgren, markedsekspert i FINN.

Han forventer imidlertid ikke at prisene vil fortsette å falle.

– I et svært aktivt bruktmarked med høy omløpshastighet vil prisene normalt

stabilisere seg. Samtidig vil økte priser på nye biler også bidra til å støtte prisnivået i bruktmarkedet, sier Dahlgren. Ifølge ham preges markedet nå av høy aktivitet og god balanse.

Topp 10 mest viste modeller på Finn:

1. Volkswagen Golf

2. Volvo XC60

3. Tesla Model Y

4. Nissan Leaf

5. Tesla Model 3

6. Mitsubishi Outlander

7. Volvo XC40

8. Volkswagen ID.3

9. BMW 3-serie

10. Audi e-tron

At Golf topper listen, overrasker ikke markedsekspert Terje Dahlgren.

– Det er en modell som har vært i markedet i flere tiår og finnes med alle typer drivlinjer. Golf vil etter all sannsynlighet forbli Norges mest solgte bruktbilmodell i lang tid fremover, sier Dahlgren. Listen viser samtidig en tydelig blanding av etablerte fossilmodeller og elbiler,

Kr. 9499,-

Se vårt store utvalg fra Migatronic Rallymig 161i sveisemaskin

Champion Inverter Aggregat 2200W The Mighty Atom

Kr. 7990,-

M18 BLDDRC0 bormaskin kompakt uten batteri og lader

Kr. 2190,-

M18 FMTIW2F12-502X muttertrekker på 881 Nm med 2 batteri og lader

Ariens snøfresere

Fra kr. 21.242,-

Kr. 6199,-

Portwest støvel med vern

Kr. 876,-

NØSENSENTERET - 7320 FANNREM - TLF. 72 46 65 00

Gjelder til og med 11. april ved kjøp av komplett brille. Kan ikke kombineres med AI Meta briller, andre rabatter, solbrillekonseptene med styrke fra Maui Jim, Ray-Ban og Oakley.

Forbruksvaremesse

Onsdag 22. april | kl. 11.00–18.00 | Varig Orkla Arena

Jobber du innen renhold, drift, HoReCa, hygiene, emballasje eller industri?

Kom innom messen og få en rask oppdatering på nyheter, smarte løsninger og produkter som gjør hverdagen mer effektiv og bærekraftig.

Gode messetilbud

Dette får du ut av et besøk på messen:

Skann for mer info om messen.

Påmelding gjør du enkelt på mail til terje.nosen@norengros.no

Servering

Lunsj kl. 11.30

Pølsefest kl. 16.00

• Se produktnyheter og sesongaktuelle løsninger

• Få tips til mer effektive rutiner og bedre totaløkonomi

• Oppdag bærekraftige alternativer og nye konsepter

• Benytt deg av messetilbud og kampanjer

• Møt fagfolk og få svar på spørsmål

Gratis

inngang og parkering

På messen møter du utstillere innen:

• Renhold og drift

• Manuelt og maskinelt utstyr

• Kjemi

• HoReCa

• Emballasje

• Hygiene

• Dispenserløsninger

• Møbler

• Helse og førstehjelp

ErikRøste

Christin Faukland-Martinsen