ANNONSER
FOSNA-FOLKET Fredag 16. mars 2018
15
Landbruk i LES OM:
Vil markedsføre Fosen som
MATREGION. LES OM:
Kart er
FERSKVARE.
BØNDER
mot strømmen.
Visste du at fire av ti norske husholdninger har
KJÆLEDYR?
Menn har oftest hund, mens kvinner foretrekker katt. Ferske tall viser at markedet for kjæledyr har økt med 30 prosent de siste seks årene. Hundemat er ikke skjellsordet det en gang var heller. Nå er hunde- og kattemat et velutviklet marked med flerfoldige valgmuligheter.
Her finner du mat, pleie og tilbehør til ditt kjæledyr på Fosen:
• Røntgen
Åpningstider: Tirsdager 18-20 Ring hverdager 8-16 for timebestillinger og resepter på tel 880 00 081 Vi selger Eukanuba, Speciic og Iams til hund og katt
ROYAL CANIN HUNDEKATTEFÔR ROYAL CANINOG HUNDEOG KATTEFÔR• Ultralyd
• Kirurgi
• Sterilisering/ HVER �� FORSEKK HVER �� FORSEKK kastrering
G RGA RT AITSI S
• HD-fotografering • ID-merking • Tannbehandling - m.m.
Røntgen •Røntgen Ultralyd••Ultralyd Kirurgi • Kirurgi Telefon47096573•www.rissa-smådyrklinikk.no Sterilisering/kastrering • HD-fotografering Sterilisering/kastrering • HD-fotografering ID-merking • Tannbehandling • mm. • mm. • Tannbehandling ID-merking Telefon 470 96 573 www.rissa-smådyrklinikk.no Telefon 470• 96 573 • www.rissa-smådyrklinikk.no
16
Fredag 16. mars 2018 FOSNA-FOLKET
NYHETER
Landbruk i
Kurvene peker oppover
Melkebønder mot strømmen I Åfjord er det fremdeles melk- og kjøttproduksjonen som er «grunnfjellet» i landbruksproduksjonen, sier landbrukssjef Per Ove Hårstad ved landbrukskontoret i Åfjord. Øvre Forfot Samdrift i Stordalen er et eksempel på at det satses i kommunen. SNORRE BERG
I 2018 er det i Åfjord 47 foretak
som til sammen har en disponibel melkekvote på 11 837 637 liter. Ordningen med kjøp og salg av melkekvoter har eksistert i 20 år. Åfjord kommune er en av de stedene i lander der ordninga har ført til at det produseres mer melk i kommunen enn før kvotekjøpsordninga ble innført. – For Åfjord sin del har vi i løpet av disse åra kommet positivt ut. Melkeprodusentene i Åfjord har kjøpt mer kvote enn det som er solgt ut av kommunen, forteller landbrukssjefen. 1. januar 2018 er differansen på på 491705 liter. – Dette er unikt, da en i de fleste andre kommuner har hatt en nedgang i antallet liter som produseres, sier Hårstad.
Optimisme I likhet med trenden i resten av landet går det også i Åfjord mot færre hentepunkter for melk og færre melkefjøs. Imidlertid har altså den totale mengden melk som produseres i kommunen økt i løpet av de siste 20 åra. – Dette er et godt tegn på at melkeprodusentene i Åfjord ser positivt på framtida, og er utviklingsorientert, mener landbrukssjefen. Daglig leder i Øvre Forfot Samdrift er godt fornøyd både med at melkekvotene i hovedsak forblir i kommunen og at det satses videre på melkebruk i Stordalen.
Han peker på at det er mange samdrifter i dalføret. – En kvote på 420, som vi har, tonn blir småtterier i forhold til det de har lenger nede i dalen, sier Forfot. I dag er det ti hentepunkter i dalen mot seksti for noen tiår sia. – Antall tonn med melk som produseres her har økt etter ordninga med kjøp av kvoter ble innført i 1998, sier Hårstad.
Modernisering I samdrifta oppe i Stordalen er det i likhet med andre bruk tatt i bruk en robot som tar seg av melkinga. I noen miljøer har det vært god latin å skifte ut hele besetninga ved overgang til melkerobot. Uttrykket «Som ei ny dør på ei gammel ku» forklarer noe av filosofien bak dette. Imidlertid er kua bedre enn sitt rykte også på dette området. – Noen av kyrne hadde problemer med å gi ned etter at roboten ble tatt i bruk, forklarer Joachim Bårdli Forfot. Sammen med Petter Alfred Forfot er det ham som tar seg av den daglige drifta i fjøset. Kyrne til Øvre Forfot Samdrift har klart overgang bra. Driverne sier det tok omkring ei uke før kyrne begynte å gli inn i den nye rytmen etter overgangen fra båsfjøs til lausdrift med robot.
Sparer millioner Som ved en del andre nyinvesteringer i melkefjøs, har en også på
denne gården tatt i bruk eksisterende bygningsmasse når det skulle bygges. For tida er de i ferd med å tilrettelegge en ny fôringssentral i tilknytning til nyfjøset. Denne er bygd inn i den gamle driftsbygninga. Samdriftsbøndene har ikke tallfestet nøyaktig hvor mye de har spart på å ta i bruk slike løsninger, men Petter Alfred Forfot regner med at det er snakk om millioner. – Samdrifta fikk 900 00 kroner av Innovasjon Norge, forteller Hårstad. Da de flyttet inn i det nye fjøset i 4. januar, ble melkeroboten den åttende i Stordalen. Det er robåt av den blå sorten, med andre ord fra De Laval. Den andre typen som dominerer markedet er de røde robotene fra Lely.
Færre hender De to driverne av bruket på Øvre Forfot mener det fremdeles er mer enn nok å gjøre på et melkebruk, sjøl om det har kommet automatiske gjødselskraper og robot som tar seg av melking. – Du må arbeidene timene,
kvote på 420 y En tonn blir småt-
terier i forhold til det de har lenger nede i dalen Petter Alfred Forfot, daglig leder Øvre Forfot Samdrift
NYHETER
FOSNA-FOLKET Fredag 16. mars 2018
17
Landbruk i Landbruk24 lansert
Joachim Bårdli Forfot, Per Ove Hårstad fra landbrukskontoret og Petter Alfred Forfot i Åfjords nyeste samdriftsfjøs. Foto: Snorre Berg
Onsdag ble nettstedet Landbruk24 lansert. Nettstedet skal inneholde nyheter og markedsinformasjon for aktive bønder. Her skal bonden kunne holde seg oppdatert om det viktigste som skjer i næringa. Etter 30 år som aktiv bonde har Jon Trøite solgt gården, på grunn av en leddsykdom som gjorde det vanskelig å fortsette med gårdsarbeid. Nå realiserer han noe han har drømt om i mange år – han starter opp nettstedet Landbruk24. Nettstedet skal inneholde nyhetssaker om landbruk, og en Landbruksbørs med oppdaterte produsentpriser på de viktigste jordbruksvarene. Alt stoffet som publiseres er åpent tilgjengelig og godt tilrettelagt for mobil. Bonden skal kunne sitte på traktoren og samtidig holde seg oppdatert på det viktigste som skjer i næringa. Det er mange som publiserer stoff rettet mot bonden, men felles for dem er at de har et hovedprodukt på papir. Trøite mener det er et marked for et rendyrket nettsted for bonden og andre som har interesse for landbruk.
Nytt kraftfôr reduserer metanutslipp med 20 prosent
Denne kua får snart selskap av ti kyr til. Foto: Snorre Berg men det blir mindre tungarbeid. Likevel er det ikke bare å kjøpe billett til Syden og tru at resten går av seg sjøl, sier Forfot. Arbeidet som utføres av de to fordeler seg over det som var drifta av seks og et halvt bruk. De har til sammen rundt 120 krøtter. Av dette er det i dag 39 melkekyr, og det kommer ytterligere ti i neste uke. Dahar de kommet til en grense i forhold til det melkeroboten er laget for å ta seg av. I besetninga er det også noen kviger som snart skal kalve, men til gjengjeld er det noen kyr som går ut. – Det er en passe stor besetning, ser Forfot. Snorre.Berg@fosna-folket.no 901 19 986
Bønder over hele landet får nå tilgang på et nytt og revolusjonerende kraftfôr som gir en betydelig reduksjon i utslipp av klimagasser. Felleskjøpet lanserer nå et nyutviklet kraftfôr for drøvtyggere som reduserer metanutslipp hos dyrene med inntil 20 prosent. Metangassutslipp fra drøvtyggere er en kjent sak i klimadebatten og utgjør en viktig del av klimaregnskapet for landbruket. I dag kommer omtrent 60 prosent av metanutslippene fra menneskeskapte kilder, som fossilt brensel, kull, husdyrhold, risproduksjon og avfallsdeponier. Landbruket må redusere sine utslipp for å oppfylle sine klimaforpliktelser, og Felleskjøpet jobber med å utvikle nye og grønnere løsninger for næringen. Fra 1. mars slippes en nyutviklet versjon av kraftfôrserien FORMEL som reduserer utslipp av metan.
Nå er nye kart og flyfoto på plass for Åfjord, Bjugn og Ørland. I år står Indre Fosen for tur, mens Roan og Osen skal fotograferes i 2019. Her ser vi område rundt det nye kaianlegget på Monstad i Åfjord. Foto: Kartverket, Nibio og Statens vegvesen
Nye kart for hele Fosen
- Kart er ferskvare Nå er nye flyfoto av Åfjord, Bjugn og Ørland på plass. I år fotograferes Indre Fosen. Til neste år følger trolig Roan og Osen. JAKOB ELLINGSEN
pel Norgeibilder.no. - De nye bildene av Ørland, Bjugn og Åfjord er tatt ganske tidlig, så de er ikke så grønne. Men de gir veldig bra innsyn så man ser det man skal, sier Mardal. For eksempel viser de nye bildene oppdatert informasjon der byggeprosjekter gjennomføres, som industrikaia på Monstad i Åfjord kommune, der transport til vindmølleparkene er i full gang.
Landbruket
- Når kartet ikke stemmer med terrenget har man to valg. Man kan gjøre noe med kartet eller endre terrenget. Vi har lagt oss på den linja at vi oftest oppdaterer kartene, sier prosjektmedarbeider Bernt Jørgen Stranden i Dyrk Fosen humoristisk. I fjor vår ble det tatt nye flyfoto av Åfjord, Ørlandet og Bjugn. Nå er oppdaterte kart og bilder tilgjengelig for alle på Internett. De skal brukes til kontinuerlig å oppdatere lokale landbruksforhold for første gang i år.
Fylkeskartsjefen forteller at arbeidet med nye kart nå går inn i en ny fase. - Landbruksmyndigheter bruker kartverket til å avgrense beiteområder, dyrkamark og skog. Markslagskart er det Nibio som er fagmyndigheten som oppdaterer. De starter jobben med å oppdatere grenser mellom beite, dyrkamark og skog nå i vår etter bildene som ble tatt i Ørland, Bjugn og Åfjord i fjor er del av kartverket. I løpet av året vil den oppdateringen være ferdig, sier Mardal.
Klarvær
Ferskvare
- Vi har akkurat tildelt jobben om å fotografere Indre Fosen til en aktør som får oppdraget. Planen er å ta bilder når snøen er borte og det er klarvær. For å lage kart vil vi gjerne ta bilder når det ikke er løv på trærne. Det gjør at man får så godt innsyn som mulig for å se bekker, stier, traktorveier og bebyggelse under trærne, sier fylkeskartsjef i Kartverket, Lars Mardal. - Planen er å ta bilder over store deler av bebyggelse og landbruksareal, men ikke absolutt hele kommunen.
- I dag følger alt av tilskuddsforvaltning som fordeles etter areal gårdskartene. Oppdaterte kart er viktig for at gårdbrukerne får rett beløp. Tidsfaktoren er også viktig. Dersom søknad og digitale kart ikke stemmer kreves det manuell saksbehandling og det tar tid, sier Stranden. Når landbruksjord eller skogsareal selges, må kartene oppdateres slik at rett parsell får riktige tilskudd. - Kart er ferskvare, sier Stranden.
Ferdige
Stranden forteller at landbruksforvaltningen i kommunene går inn for løpende oppdatering av kart i landbruksøyemed for første gang i år. - Fra og med i år har vi løpende oppdatering. Det krever gode samarbeid med grun-
Den samme prosessen som går i gang i Indre Fosen ble gjennomført for Åfjord, Ørland og Bjugn kommuner i fjor vår. Nå er de nye bildene tilgjengelige for alle i de ulike offentlige kartportalene, som for eksem-
Løpende oppdatering
neiere. Det første som er viktig er at vi får beskjed fra lokale aktører om feil i kartene, sier han. - Det er noe ulike ansvarsområder for ulike kart. Om man tar kontakt med sitt lokale landbrukskontor, loser de videre til rett plass. Ikke nøl med å ta kontakt, sier Stranden.
Geovekst Det er Geovekst-programmet som står for gjennomføringen av flyfotografering for oppdaterte offentlige kart. Kommersielle aktører har egne kart, men mange av disse bygger også på kartdata som kommer fra de offisielle kartleggingene. - Geovekst-programmet for å ta bilde rer et samarbeid mellom mange aktører. V-en står for Vegvesenet, E-en for everk, k for kommuner, s for Statens kartverk og t for telenor. Landbruksparten har ikke fått en egen bokstav, men er med på sam finansieringen av kart, forklarer Mardal. - Når man får godkjent områder til nydyrking eller bygging så går det gjennom saksbehandling. Kommunene tegner inn områdene på kartene så det oppdateres. De begynner til å bli flinke til å registrere endringer, sier han. Etter dagens planer skal Geovekst-samarbeidet gjennomføre fotografering av Roan og Osen i 2019. Da vil alle Fosen-kommunene ha fått nye kart i løpet av en treårsperiode. - Det er to grunner til oppdaterte flyfoto. Man klarer ikke å fange opp alt av løpende endringer, men bildene i seg selv er også veldig illustrerende, sier Lars Mardal. Man trenger ikke å ha landbruksinteresse for å være interessert i bilder av naboens hage med en oppløsning på 10 centimeter. jakob.ellingsen@fosna-folket.no 909 41 033
18
Fredag 16. mars 2018 FOSNA-FOLKET
NYHETER
Landbruk i
Fosen under samme tak på Oi!Trøndersk Matfestival i fjor. Foto: Erik Eikebrokk
- Sammen kan vi virkelig få utrettet noe Nå satses det for fullt på å markedsføre Fosen som en mat-og reiselivsdestinasjon. Det er viktig med en felles forståelse for at dette har stor betydning for bolyst og utvikling på Fosen, sier Åfjord-ordfører Vibeke Stjern (Ap). SIRI WOLD
Nylig vedtok Fosen regionråd at Dyrk Fosen skal få 200 000 kroner i støtte til teltleie på årets Oi! Trøndersk Matfestival. 18 produsenter er så langt påmeldt, og snart er «hele Fosen» med i det som skal bli et felles telt for Fosen som matregion og reiselivsdestinasjon.
- Har alt på Fosen - Foreløpig mangler vi en fra Roan, men vi jobber med å få til det slik at alle kommunene er representert i teltet. Vi har alt på Fosen; sjømat, kjøtt, geleer, grønnsaker, ost, sjokolade og øl, og videreforedlede landbruksprodukter. Vi har lokalmatprodusenter og reiselivsarrangører som vil markere seg ved å bruke lokal mat, sier Liv Heide i Dyrk Fosen. Fosen har et stort potensiale, og det vil lønne seg å markedsføre Fosen som en region, forklarer Heide. - For publikum som besøker matfestivalen kan det være vanskelig å plassere de enkelte kommunene, for turistene er områdene viktige og ikke kommunene. Derfor skal vi markedsføre Fosen som en region, få til en felles visuell profil i teltet under matfestivalen, sier Heide. Under en felles teltduk vil det også bli lettere for de enkelte produsentene å bli bedre kjent med hverandre. - Jeg tror det vil være en positiv effekt, at de vet om hverandre og kan snakke positivt om hverandre. Tidligere har man ikke sett på Fosen som helhet, nå skal vi forsøke å markedsføre Fosen gjennom mat, landbruk og reiseliv, som alle er
nært knyttet sammen. Fosen har et stort potensiale, bare det at vi har råvarer som kamskjell og sjøkreps, og de klassiske videreforedlede produktene, det er ikke alle som kan skilte med et så stort spekter som det vi har på Fosen. Vi har til og med reinsdyr, selv om det ikke er noe som har fått så mye oppmerksomhet enda, forteller Heide.
Superkobling At mat og reiseliv hører sammen, er også ordfører Vibeke Stjern i Åfjord tydelig på: - Fosen som matregion må, bør, og skal ha en superkobling til Fosen som reiselivsdestinasjon, sier Vibeke Stjern (Ap). Da samtlige ordførere fra Fosen gjestet Berlin under Grüne Woche i januar ble det en felles politisk forståelse for at mat og reiseliv hører sammen, forklarer hun. - Sammen kan vi virkelig få utrettet noe. Vi har flere aktører her på Fosen som har skjønt det for lenge siden, mat og reiseliv hører sammen, som for eksempel Ørland Kysthotell og Stokkøya Sjøsenter.
Felles strategi Nå skjer det mye, gjennom blant annet regionrådet, Dyrk Fosen, lokalmatgrupperinger, og samarbeid på matfestivalen, for å nevne noe. - Vi ønsker å få koordinert og få samlet det i en egen satsing – men på en måte som gjør at det skal være plass til mange; alt fra den lille birøkteren og de store aktørene. Det er viktig med en felles forståelse for at dette har stor betydning for bolyst og utvikling på Fosen, sier Stjern. For å lykkes med det, må alle bidra, understreker hun. - Alle må bidra, som for eksempel hos oss i den nye Åfjord kommune, med Åfjord Utvikling som nå drar inn både matprodusenter og reiselivsbedrifter fra Roan og Åfjord, for en felles strategi og satsning på området. siri.wold@fosna-folket.no 934 21 822
Tre nye fjøs
- Alt gikk greit under byggingen Tre gårdbrukere i Skaugdalen og på Bergmyran har bygd nytt fjøs. Alle er fornøyd med byggeprosessen. KNUT INGE BLIX FURUSETH
Sommeren og høsten 2017 ble gravemaskinskuffa satt i jorda hos Bjørg og Ditlev Alseth, Oda og Jørgen Rødsjø og hos Martin og Frode Finli. Nå er de tre fjøsene tatt i bruk og det produseres
melk og kjøtt som aldri før.
- Så å si etter plana Hos Alseth er det bygd nytt melkekufjøs på 600 kvadratmeter i tilknytning til det gamle fjøset. - Vi har bygd løsdriftsfjøs med velferdsbinge for syke dyr og kyr som skal kalve. Kostnadsoverslaget var på 6,8 millioner kroner, og det holdt. Vi feilberegnet litt på grunnarbeidet, men det tok vi igjen ved at vi kjøpte brukt melkerobot. Grunnarbeid er alltid vanskelig å kostnadsberegne rett. Vi flyttet inn i nyfjøset 1. november, og det var så å si etter
plana. Alt gikk greit under bygginga. Vi hadde flinke arbeidsfolk. Noe innredningsarbeid pluss maling og rydding underveis har vi gjort sjøl, sier Ditlev Alseth.
Ytelsen har gått opp I det gamle fjøset har kalver og ungdyr fått plass. Samtidig med kyrne flyttet også den mekaniske budeia inn. - Vi merker at ytelsen hos kyrne har gått litt opp etter at vi tok i bruk roboten. Gjennomsnittlig melkes kyrne nå tre ganger i døgnet. Tilvenningen til roboten har
NYHETER
FOSNA-FOLKET Fredag 16. mars 2018
19
Landbruk i Jørgen Rødsjø, Odd Marvin Askjemshalten, Oda Rødsjø, Hege Hopen Amundal, Ditlev Alseth, Martin Finli, Bjørg Alseth og Frode Finli i det nye ammekufjøset han og sønnen har bygd. Foto: Knut Inge Blix Furuseth
Det nye fjøset hos Finli.
gått greit. Ingen kyr har blitt sjaltet ut på grunn av at de ikke har taklet roboten, sier Alseth som har en melkekvote på 350 tonn, hvorav 130 tonn er leid kvote.
Litt forsinket Hos naboene Martin og Frode Finli har et nytt ammekufjøs med en grunnflate på 600 kvadratmeter og plass til 31 kyr pluss påsett reist seg. I det gamle fjøset står det 22 dyr nå. - Vi flyttet inn 20. november, og det var litt forsinket. Det var meningen det skulle skje en måned tidligere, men alt var ikke ferdig da. Det som står igjen nå, er å få ferdig fjøskontoret, sier Martin Finli.
Stor egeninnsats Kostnadsoverslaget på fjøset var 5,2 millioner kroner. Det har sprukket litt. - Det blir noe mere, blant annet fordi brannvarslingsanlegget og en mjølsilo ikke var med. Men vi berger med det lånet vi har, sier Frode Finli. Hos Finli har også byggeprosessen gått greit, og det er lagt ned en betydelig egeninnsats. - Vi har ikke regnet så mye på den ennå, men den er stor. Vi har gjort grunnarbeid, gruskjøring og innredningsarbeid sjøl, sier Frode Finli.
har stor y De arbeidskapasitet Odd Marvin Askjemshalten
Foran skjema Noen få kilometer nord for Finlis gård har det også blitt reist et nytt fjøs. Oda og Jørgen Rødsjø har bygd på en ammekuavdeling på 250 kvadratmeter med 24 liggebåser. Dermed har paret plass til totalt 48 ammekyr med påsett. - Vi flyttet inn i nyfjøset i midten av november. Det var foran skjema. Vi hadde regnet med at fjøset skulle være ferdig til jul. Byggeprosessen har gått bra. Alt over grunnmuren har jeg gjort selv. Kostnadsoverslaget var på 1,8 millioner kroner, og det holder. Jeg trodde jeg skulle komme under, men det skjedde ikke. Det går ut penger når man bygger, konstaterer Rødsjø.
Skryt Både Alseth, Finli og Rødsjø har benyttet seg av lokale entreprenører i forbindelse med fjøsbygginga, og det er de fornøyde med. - Jeg må få skryte av Petter Bakøy. Han har flinke folk, sier Rødsjø. De tre fjøsbyggerne vil også gi
Martin Finli med to av beboerne i nyfjøset. ros til landbrukskontoret i Indre Fosen kommune. - Folkene på landbrukskontoret har vært veldig hjelpsomme. Uten dem er det ikke sikkert det hadde blitt noe fjøs hos oss, sier Frode Finli. - Det betyr mye at de er så positive. Når vi ringer får vi svar. Jeg tenker på en slik ting som søknaden til Innovasjon Norge om støtte. Den er vanskelig å fylle ut, men der har vi fått god hjelp fra landbrukskontoret, sier Bjørg Alseth.
- En trivelig yrkesgruppe Landbruksrådgiver Odd Marvin Askjemshalten i Indre Fosen kommune returnerer skrytet fra fjøsbyggerne. - Gårdbrukerne generelt er en trivelig yrkesgruppe å arbeide
med. De har stor arbeidskapasitet. Her er to generasjoner involvert i fjøsbygging, og det er bra. De gaper over mye, men de står for det de holder på med. Selv om det er store tall, så har de kontroll på det de holder på med. Gårdbrukere er jordnære folk, slår Askjemshalten fast.
Imponert Hans kollega, Hege Hopen Amundal, er også imponert over det som skjer på gårdene hos de tre naboene i Skaugdalen og på Bergmyran. - Det å søke om bygging, bygge og bli ferdig samme år er godt gjort. Og så er det litt spesielt at det er tre gårdbrukere som bor så nær hverandre bygger samtidig. Indre Fosen er en stor landbrukskommune, og det er artig at det
søkes om å få bygge fjøs. Og det er bra at ungdom vil søke, sier Amundal.
Store investeringer I 2017 ble det gitt 5,5 millioner kroner i tilskudd til fjøsbygging i Indre Fosen fra Innovasjon Norge. Totalt ble det investert mellom 25 og 30 millioner kroner i fjøsbygging i Indre Fosen i fjor. Det er mange som ikke har fått tilskudd, men som bygger like vel, opplyser Askjemshalten. knut.inge.blix.furuseth@ fosna-folket.no 977 44 045
20
Fredag 16. mars 2018 FOSNA-FOLKET
ANNONSER
ANNONSØRINNHOLD: HJELLUP FJORDBO
Hjellup Fjordbo AS –
En spennende attåtnæring Gården Hjellup ligger helt nede ved Trondheimsjorden i Leksvik med utsikt mot Frosta, Tautra og Trondheim. Her driver Marit og Ola Hjellup melkeproduksjon, og har i tillegg noen boergeiter som beitedyr for å holde kulturlandskapet åpent. Gården er forholdsvis liten og Marit og Ola har derfor i mange år vurdert hva som kan gjøres for å utnytte gårdens ressurser bedre. Olas foreldre drev i sin tid et gartneri med tomatproduksjon, og ruinene etter det gamle drivhuset stod fortsatt helt nede i strandkanten. Dette ville Marit og Ola utnytte, og siden det allerede stod et bygg så nært sjøen, søkte de i 2007 om bruksendring for å gjøre om anlegget til ferieboliger. Så enkelt skulle det ikke være, og med blankt avslag fra fylket så det mørkt ut for planene. Etter ni år var det kommet ny politisk ledelse i kommunen, og Ola tok kontakt igjen for å lufte planene våre for drivhustomta. Denne gangen ble forslaget tatt imot med åpne armer, og kommunen gav all mulig drahjelp for at nødvendige tillatelser fra fylket skulle komme på plass. Høsten 2018 startet oppbyggingen av 5 fe-
rieboliger på Drivhussletta på Hjellup Fjordbo AS. I tillegg bygges det også ei småbåthavn i tilknytning til anlegget. Alt skal stå ferdig til utleie i mai 2018, og bestillingene for sommersesongen har allerede begynt å komme inn. Det er mye spenning rundt oppstart for det ferske vertskapet. Heldigvis har de fått prøvd seg litt allerede med utleie av ei nyrenovert hytte som ligger på eiendommen fra før. Denne har de leid ut siden sommersesongen 2017, og hatt besøk av gjester fra både inn- og utland. «Tilbakemeldingene fra gjestene har vært overstrømmende, og det gir mot til å fortsette», sier de to ferske vertene. Hjellup Fjordbo satser først og fremst på utleie til barnefamilier og folk som vil oppleve noe av det Norge har å by på. Med valgspråket «Hjellup Fjordbo – rom for gode opplevelser» ønsker Marit og Ola å gi sine gjester gode opp-
ANNONSØRINNHOLD: HJELLUP FJORDBO
levelser i form av nærhet til natur og sjø. På Hjellup Fjordbo er utsikten og lysforholdene magiske året rundt. Her kan man bare nyte stillheten og naturens egne lyder, gå en tur i fjæra eller leie en båt og ta en tur på fjorden. Man kan også benytte seg av noen av de flotte turløypene som finnes i Leksvik eller leie seg en sykkel og utforske området, og for de som øn-
sker litt større utfordringer ligger, jo ikke Munkstigen langt unna. Seterbygda Leksvik inviterer til seterbesøk der man får treffe gårdsdyr, og er man heldig, kan man også oppleve både rådyr, elg, ørn og nise på Hjellup Fjordbo. Marit og Ola ønsker på sikt å utvikle flere områder på gården for å legge til rette for opplevelser, blant annet har de planer om en liten klatrepark for barn og en sykkelløype (downhill) i bratt terreng. Hjellup Fjordbo har fått tilskudd til oppbyggingen av anlegget fra Innovasjon Norge og Leksvik Næringsfond. De har egen hjemmeside: www.hjellupfjordbo.no I tillegg har de egen facebook-side og er også å finne på instagram.
www.hjellupfjordbo.no
Vi tilpasser traktor og utstyr etter ditt behov på Fosen Tirsdag 10. april arrangerer vi vårdager og vil ha visning av Valtra traktorer og redskap hos oss
Accountorkontorene på Brekstad og i Bjugn er dine lokale støttespillere. Vi bistår deg med regnskap - gjerne skybasert - lønn og rådgivning. Outsourcing av lønn og regnskap både på landbruk og næring, gir deg en enklere arbeidshverdag!
Redskaper: Globus, Pöttinger, Hakki Pilke, Rekord, Øverum, Kongskilde mm.
Akershus Traktor Fosen Sørfjordveien 529 7113 HUSBYSJØEN Tel:74827322/41660482 www.akershustraktor.no AKERSHUS TRAKTOR - EN DEL AV BR INDUSTRIER
Kontakt oss, og sjekk ut hvordan våre dyktige medarbeidere kan hjelpe deg. Tlf. Bjugn og Brekstad: 72 52 06 00
ANNONSER
FOSNA-FOLKET Fredag 16. mars 2018
21
ANNONSØRINNHOLD: INDRE FOSEN KOMMUNE
Omstillings- og utviklingsvilje i landbruket i Indre Fosen Landbruket har i mange år vist seg å være ei næring som tar endringer som ei utfordring. Med endringer i marked og ny teknologi prøver alle gårdbrukere å tilpasse seg slik at de får en hverdag de trives med. Vi har vært innom tre brukere som har vært med på flere omstillinger i landbruket etter hvert som forutsetninger og krav har endret seg. etter åpnet det seg ei mulighet for å starte med kalkun og planlegging av bygging av kalkunfjøs startet opp, og nytt fjøs stod ferdig i 2001. Det var produksjon av kalkun i det nye fjøset i perioden 2001-2006. I løpet av 2006 ble kalkunene byttet ut med produksjon av slaktekylling fram til 2017. Startfôringshuset på kalkunfjøset ble brukt til rugeeggproduksjon på kalkun i tidsrommet 2010-2016, men når produksjonen av kalEneste hane i hønelokken, Jostein Stranden, trives med å gå jøsrunde kun i Trøndelag ble avsluttet så opphørsammen med fornøyde, pludrende høner. te behovet for denne Jostein Stranden startet som gårdbruker i Fe- produksjonen. Ammekyrne hadde tilhold i det våg i 1998 og har siden da fått prøvd mange gamle båsfjøset og det ble etter hvert et behov ulike produksjoner innenfor landbruket. Etter for å oppgradere fjøset til disse, så i 2010-2011 omtrent ett år som melkeprodusent ble melke- ble det bygd et nytt frittstående ammekufjøs. Nå er kyllinger og kalkuner byttet ut med høkvoten solgt i 1999 og driftsbygningen ble bygd om til ammekyr med charolaisebesetning. Året ner og eggproduksjon, og første innsett starter
Vi har regnskapssystem som passer for alle yrkesgrupper.
Også bonden! 71 70
Åjord Regnskap AS www.norgesregnskap.no Tlf 72 53 53 50
e PALLIN A/5 Autorisert entreprenørforretning
Graving • Sprengning • Transport Beongarbeid• Grunnmur Grus/Singel/Pukk • Matjord Uenomhusarbeid• Kjerneboring Mobil: 918 39 848 - Kontor: 73 85 15 24 E-post: post@pallin.no
Fornøyde høner hos Jostein Stranden i Indre Fosen kommune
Kristofer Grønning er en av medeierne i Myra Kalkun, her i full sving med eggpakking.
eggleggingen i mars. Stranden hadde tidligere en liten økologisk eggproduksjon med direktesalg til butikker i Trondheim og Rissa. Denne produksjonen ga mersmak og har ført til at det gamle kalkunfjøset er fylt opp med verpehøner med en konsesjon på 7500 høner per innsett, konvensjonelt denne gangen. Starthuset har gått over til å bli redskapshus. Det har vært stadig endringer i forutsetninger i produksjon av fjørfekjøtt. Selv om kylling/ kalkun er den mest regulerte produksjonen i Norge der du trenger leveranseavtale for å få levert dyra dine så opplever vi gang på gang stor overproduksjon og pressede priser. Perioder med overproduksjonsproblematikk og stadig endrede krav til teknisk utstyr og bygninger har gjort det nødvendig å variere mellom flere typer produksjoner. Etter i utgangspunktet å ha bygd for kjøttproduksjon føles det nå greit å slutte med kyllingen etter så mange år, og Stranden er glad for å ha fått muligheten til å begynne å produsere egg. Det er trivelige fjøsrunder med rolige dyr som småpludrer mens han gjør jobben sin inne hos dyra. Bruket driver i dag ammekuproduksjon med ca 75 kalvinger per år på ei charolaisebesetning i tillegg til verpehøner. Snart vil et gårdsutsalg på egg være på plass etter som produksjonen kommer godt i gang, i tillegg til den faste leveransen som går til Roan.
ning/kårkaillen og Laila Tørstad, samboer til Hans Petter, i spissen overtok da dette arealet. Myra Kalkun AS produsert i årene 2000-2015 kalkun av varierende omfang. I dag driver Myra Kalkun AS med eggproduksjon på 4000 høner og utleie av arealer til lafting, lager og laftekurs. Gårdbrukeren har melk- og kjøttproduksjon med ca 35 melkekyr og 10 ammekyr. Hans Petter har tidligere hatt produksjon på kylling, denne er nå avsluttet. På det gamle kyllingfjøset vil det i løpet av våren bygges et solcelleanlegg, dette vil ha en kapasitet tilsvarende 50% av energibehovet. Anlegget skal plasseres på taket av det gamle kylling-fjøset, som nå brukes som lager.
Hans Petter Grønning startet allerede i 1997/98 opp med sopp-produksjon på kjøpt areal fra nabogården. Det var sopp-produksjon i knapt et år, så tok Svehaugen kalkun over og begynte med kalkunproduksjon til de gikk konkurs. I tillegg til sopphaller ble det bygd nytt kalkunfjøs i 2003 som ble brukt fram til 2015. I 2009 tok Grønning over gården han driver i dag og selskapet Myra Kalkun AS med Kristoffer Grøn-
Hos Heges Høner er det selvbetjening av friske, ferske gårdsegg alle dager. Kjell er født og oppvokst på gård med gårdsutsalg på egg og jordbær. I 1997 tok han og kona Hege over gården, og året etterpå gikk de inn i Ytre Stadsbygd samdrift. Den aktive delen av samdrifta er i dag overtatt av datter og svigersønn. Samdrifta drives i dag med melkekvote på ca 550 tonn, kjøttproduksjon på 40 ammekyr med full framforing av alle dyr. For å skape nye arbeidsplasser og sikre bosetting i området ble det i 2015 bygd nytt hønsehus med plass til 7500 verpehøner. Dette driftes av kona, derav navnet «Heges Høner».
ANNONSØRINNHOLD: INDRE FOSEN KOMMUNE
EGIL A.STJERN MASKINSTASJON AS ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓ ✓
Landbruksentreprenør Oppgrusingsoppdrag Kosting (oppsamling) Salg og omlegging av Landbruksdekk, Faksvåg Fjerning og bortkjøring av trær Graving Utleie av minigraver 2,7 tonn Utleie av lift 18 meter
Fosens beste pris på Triangel, Trima, Euro, Hyd. Toppstag og stål.
7170 Åfjord • Tlf.996 41 871 • www.eastjern.no
Vi utfører betongarbeid TA KONTAKT FOR TILBUD: mgjul@outlook.com tlf 951 84 362
22
Fredag 16. mars 2018 FOSNA-FOLKET
NYHETER
Landbruk i
Driver Norges største lamafarm
Bytter ut fårikål med lamaikål Inge Schanke driver sammen med kona Marianne lamaoppdrett med slakteri på Nes i Bjugn. Han håper flere kan få øynene opp for magert og proteinrikt lamakjøtt. INA MARIE HAUGEN
- De er ikke farlige. De er bare nysgjerrige, beroliger Inge Schanke idet han åpner grinda til beiteområdet. Det er lunsjtid for hoppene. Noen ruller seg i snøen, mens andre er opptatt med å spise. Det er både rundball og tørt høy på menyen.
Størst i landet - Mange tror at lamaene spytter så mye på folk, men det stemmer ikke. Det er kun en forsvarsmekanisme dersom de føler seg truet, forteller Inge. Ved idylliske Nes i Bjugn har han skapt det som trolig er Norges største lamafarm med 85 lamaer fordelt på totalt seks beiteområder. Det var tilbake i 2006 at ideen kom. - Det var en rar og sær ide jeg fikk, ler han. Altetende - Her var det mange husdyr rundt om på gårdene før. Før gikk dyra oppe i haugene her og spiste og rydda. Men når dyra forsvant var det i ferd med å gro igjen. Og ifølge Schanke er lamaen et utmerket beitedyr. - Den er nøysom og spiser omtrent alt den kommer over. Selv sitkagrana spiser den, til tross for at den er veldig kvass. De tråkker heller ikke ned landskapet like mye som eksempelvis kyr ville gjort, forteller han. Hardføre dyr Ikke minst tåler dyra, som opprinnelig stammer fra Sør-Amerika, det norske klimaet. - De er hardføre og kan gå ute hele året. Hos meg går de inn og ut som de selv vil. De har også veldig sterkt immunforsvar, sier Inge. Han hadde hele tiden planer om å drive med slakt i tillegg til å ha lamaene som beitedyr. Etter hvert som lamaflokken hans vokste seg større, meldte behovet seg for et slakteri.
Da volumet Inge produserer kjøtt i er for smått for de store slakteriene bestemte han seg for å bygge et selv på gården sin på Nes.
Liten kundekrets Det har kostet ham både tid og penger, men slakteriet er nå midlertidig godkjent av Mattilsynet for slakting av lama og oppdrettshjort, samt videreforedling av kjøtt. - Det var helt nødvendig å bygge et slakteri for å få omsatt kjøttet, sier han. Foreløpig består kundekretsen hans av primært venner og bekjente. Folk flest er gjerne litt skeptiske når de hører ordet ”lamakjøtt”. - Folk liker det lettvint og vil helst kjøpe kjøttet sitt på butikken. Nå har vi heller ikke markedsført oss så mye, men vi håper jo at flere vil få øynene opp for lamakjøtt. - Sunt og rent Kjøtt av lama er svært magert og proteinrikt. Den store mengden proteiner i kjøttet gjør at tilberedningstiden er lengre enn ved eksempelvis storfe. - Det er sunt og rent kjøtt. Smaken er vanskelig å beskrive, men ligger et sted mellom lam og storfe, forklarer Inge. Selv spiser han og kona Marianne både lamakjøttdeig, lamapølser og lamaikål. Sistnevnte er altså en vri på tradisjonsretten fårikål. Gårdsutsalg - Kjøttdeigen har vært ganske populær blant kundene. Særlig barn liker den milde smaken. Til jul laget jeg også spekekjøtt av lama som jeg fikk gode tilbakemeldinger på, sier Inge. Selv om folk ikke går mann av huse for å kjøpe lamakjøtt, har Inge og kona planer om et lite gårdsutsalg etter hvert. - Jeg tror nok det er mange som ikke vet at vi driver på med dette. Før har jeg levert halve og hele dyr, men nå som jeg har eget slakteri kan jeg levere mindre produkter, sier han. Turistattraksjon Lamafarmen har nærmest blitt
Den er nøysom og spiser omtrent alt den kommer over
y
Inge Schanke
en turistattraksjon på Nes, og ifølge Inge har lamaene tidvis vært et nesten trafikkfarlig blikkfang langs veien. - På sommeren har det nesten vært trafikkfarlig når bilistene oppdager at det står lamaer langs veien. Da stopper det folk jevnt og trutt og ber om å få se nærmere på dyra. Det er spesielt artig for barna. Inge tviler på at investeringen i lamaslakteriet vil lønne seg med det første. Det er heller ikke ambisjonen.
Hobby - Jeg kommer nok aldri til å tjene inn investeringa med slakteriet. Jeg ser på dette mest som en hobby. Ambisjonen er at vi skal trives med dette som en familie, og at vi skal holde beitelandskapet fint, sier Inge, som i tillegg til å drive lamafarm er i full jobb ved kampflybasen i Ørland. Tilbake på beiteområdet til hoppene har sola tittet fram. Lamaen Inga kommer bort for å hilse på matfar. Hun er den mest nysgjerrige i flokken. Det gode liv på Nes - Kona mi har gitt alle lamaene navn. Hun synes det er veldig stas å komme opp til dem med noen brødskalker, da blir hun fort populær, ler Inge. Ved lamafarmen på Nes står dyrevelferden i høysetet. - De lever gode liv her. Det er helt ypperlig for dem å være her på kysten.
LAMA-FAKTA * Et søramerikansk kameldyr som tilhører slekten lamaer. Deres naturlige habitat er primært fjellområder og høysletter. * Lamaene er flokkdyr, hvor kjønnene omtales med samme benevnelser som hestedyrene. * Voksne individer veier normalt mellom 120 til 150 kilo, men dyr opp mot 200 kilo er kjent. * Hoppene er drektige i cirka 11 måneder, og føllet veier 10 til 15 kg ved fødsel. Lamaer regnes som fullvokste etter to år. * Lamaer kan spytte opptil 10 til 15 meter langt dersom de føler seg truet. * Lamaer ble stadig vanligere som husdyr i Norge på slutten av 90-tallet, og har blant annet blitt brukt som gjetere.
Det har kostet både tid og penger, men slakteriet er nå midlertidig godkjent av Mattilsynet for slakting av lama og oppdrettshjort, samt videreforedling av kjøtt.
NYHETER
FOSNA-FOLKET Fredag 16. mars 2018
23
Landbruk i Vil bruke minst mulig dyrkajord - De er ikke farlige. De er bare nysgjerrige, beroliger Inge Schanke. Alle fotos: Ina Marie Haugen
KNUT INGE BLIX FURUSETH
Styret i Rissa Bondelag har vedtatt en uttalelse om vegbyggingen mellom Sund og Rørvik etter at det ble kjent at det blir for kostbart å bygge veg mellom Stadsbygd sentrum og Rørvik. - Rissa Bondelag har tatt inn over seg at tunnelprosjektet ikke er gjennomførbart innenfor gjeldende ramme. Vi ønsker derfor som grunneiere og drivere av dyrkajorda i området å bidra med konstruktive forslag til hvordan midlene bør disponeres, sier styremedlem Kari Åker i Rissa Bondelag. Landbruket og skogbruket i Indre Fosen, forflytter en vesentlig tonnasje inn og ut av kommunen. Trolig er et samla jord- og skogbruk den største brukeren av transporttjenester i kommunen. Dette i lag med massetransport, betongtransport og så videre, som vi også er store kjøpere av, er transporter som fortsatt vil foregå på det eksisterende veinettet, uavhengig om vi bygger ny vei eller ikke, sier bondelaget i uttalelsen. - Det samme gjelder kollektivtransporten. Den må gå der folket bor. God infrastruktur er vi i landbruk og skogbruk veldig avhengig av. Derfor ser vi med stor interesse på forslaget som de lokale transportørene foreslår via sin organisasjon NLF og intervju i Fosna-Folket. Vi vil også sikre barna våre med å anlegge gang- og sykkelveier der det er nødvendig, men på en måte som berører minst mulig dyrkajord uten at det går på bekostning av sikkerheten, fremholder Åker. En opprusting av eksisterende veinett vil ifølge fagfolk innen transport gi en betraktelig forbedring og vil gi en trygg og god vei året rundt. En telefri vei, som er bred nok til at to vogntog kan møtes uten å kjøre på skulderen, gjør det mulig for brøytebilen å holde veien snø og isfri store deler av vinteren, uttaler bondelaget. - En opprustning kontra ny vei, vil ta mindre dyrkajord. Vi vil minne om at Stortingets mål på landsbasis, er maksimum 4000 da omdisponert per år. Vi innser at noe dyrkajord vil gå med men vi med vårt forslag minimalisere dette, samtidig gi en god og trygg vei for framtida som lokalbefolkningen vil nyte godt av. Selv om alle ønsker så flat og bein veg som mulig, må vi bare innse at topografien i området setter begrensninger for det, fastslår Kari Åker i Rissa Bondelag. Rissa Bondelag foreslår en rekke tiltak for hva som bør gjøres på strekningen SundRørvik. knut.inge.blix.furuseth@ fosna-folket.no 977 44 045
Dyra, som opprinnelig stammer fra Sør-Amerika, tåler godt det norske klimaet.
Ved idylliske Nes i Bjugn har Inge Schanke skapt det som trolig er Norges største lamafarm med 85 lamaer fordelt på totalt seks beiteområder.