TB landbruk

TRØNDERBLADET

Tirsdag 27. april 2021

ANNONSER

VELKOMMEN TIL EIKSENTERET MIDT-NORGE Eiksenteret Midt-Norge er en ledende leverandør av traktorer og maskiner i Midt-Norge.

Vi selger og yter service på traktormerkene FENDT og MASSEY FERGUSON, og har det største utvalget innen redskaper.

SUVEREN MARKEDSLEDER I 2020 Med en markedsandel på 45 % er vi stolte av å kunne si at vi leverer nesten annenhver traktor i Midt-Norge. En stor takk til alle våre kunder og medarbeidere som gjør dette mulig.

Eiksenteret Midt-Norge har over 100 nye traktorer klare for levering. Vi har sikret oss et stort utvalg av traktorer fra Massey Ferguson, Fendt og Valtra klare til levering og til svært gode priser.

Ta kontakt med din lokale selger for et godt tilbud.

Det finnes alltid en løsning!

19

20

Tirsdag 27. april 2021 TRØNDERBLADET

Landbruk

TRØNDERBLADET

Tirsdag 27. april 2021

Landbruk

21

Ragnhild Blokkum og Simon Grøtte driver gård i Klefstadgrenda på Hølonda. Ofte er datteren Vera med i fjøset, og er det sovetid har hun egen fjøsvogn stående. De har 26 mjølkekyr, og hunden Tessa er også med i fjøset.

Dette er Klefstadmoen, gården til Roald Syrstad, som det unge gårdbrukerparet får drive.

Vera på 1,5 år er venn med både kalver og kyr.

Siden 2017 er det født over 100 kalver på gården, og alle får sitt eget navn.

Forpakter gård på Hølonda

Ble bønder uten egen gård En glødende interesse for landbruk gjorde at Ragnhild Blokkum og Simon Grøtte ble gårdbrukere, til tross for noen odds mot seg.

GÅRDBRUKERE JOHN LERLI

Roald Syrstad på Hølonda var klar for å avvikle gårdsdrifta med husdyr. Men i stedet for å tømme fjøset og la noen andre drive jorda fant han en annen løsning.

Han kjente to grepa hølondinger, Ragnhild (29) og Simon (33). Etter en invitasjon på kveldsmat og litt betenkningstid, sa de ja til å forpakte gården og bosette seg i kårhuset.

Bortsett fra interesse og delvis også utdanning, var det ikke sjøl-

sagt at de to unge skulle bli bønder. Ragnhild er oppvokst på gård, men som attpåklatt etter tre landbruksinteresserte brødre, kunne heimgården aldri bli hennes. Den ene broren overtok heimgården, og en av de andre kjøpte seg en annen gård på Hølonda.

- Det ligger noe i genene her, sier Ragnhild, som helt fra hun var lita var med i arbeidet på gården. Før hun var ti år hadde hun

tatt imot sin første kalv alene, mjølket kua for hånd og gav til kalven.

Simon er ikke oppvokst på gård. Men han hadde flere kamerater fra gård, og han fikk tidlig innblikk i fjøs og kyr og traktor, og han skal ikke langt bakover i familien før også han har bønder i slekta. Han utdannet seg til tømrer, men bondedrømmen har alltid vært der. Etter at han ble bonde i Klefstadgrenda har han tatt agronomutdanning på Skjetlein.

meste av traktorer, redskap og løsøre. Dyrkajorda, fjøset, mjølkekvoten og kårhuset på gården leier de. Hvordan framtida blir vet verken eieren eller forpakterne. Roald Syrstad gav seg med husdyrdrift på grunn av sjukdom i familien, og behovet for mer tid heime sammen med sine egne. Han begynte som snekker, og forteller at det ennå ikke er avklart om noen av de to døtrene vil overta gården. Ragnhild og Simon sier at ønsket på sikt er å bli eiere av egen gård.

Fem års kontrakt

Landbruksutdannet

Både Roald Syrstad og det unge gårdbrukerparet synes de har funnet en god løsning.

- Vi er veldig glad for at noen ser andre alternativ enn å selge mjølkekvoten og legge ned. Det finnes interesserte som ønsker å drive gård, bare de får muligheten, sier Simon Grøtte.

Samboerparet inngikk en kontrakt om fem års forpaktning da de kom til Klefstadmoen i 2017.

De kjøpte alle husdyra og det

Ragnhild har fortsatt i jobben som avlsrådgiver i Tine, i 80 prosent stilling. Simon har sluttet som snekker og er heltids bonde.

Han er også utdannet landbruksmekaniker. Begge har med andre ord kompetanse som passer som hånd i hanske i gårdsdrifta. Og de deler på de fleste oppgavene.

- Fjøset er godt egnet til mjølkeproduksjon. Med romslig og ganske ny ungdyravdeling. Det gjør at vi kan produsere mye

kjøtt, cirka ti tonn i året, forteller Ragnhild.

Satser på godt grovfôr Mjølkekvota er på 200 tonn, og de disponerer 160 dekar jord på gården, pluss cirka 200 dekar leiejord. Båsfjøset har de oppgradert med skinnebane for mjølkeorgan og helautomatisk kraftfôrvogn. Grovfôret blander de for å få mest mulig jevn kvalitet, og det kjøres ut med minilaster. Grovfôret består av gras som er slått ved ulike tidspunkt, raigras og gjerne litt halm.

- Målet er å få så godt grovfôr at vi kan redusere litt på kraftfôret.

Vi ser også at jevn tildeling av kraftfôr er viktig. Vogna går seks ganger i døgnet, og kan programmeres etter behovet til hver enkelt ku. Vi har økt mjølkemengden med 1.000 liter pr årsku fra da vi delte ut kraftfôr med trillebår før og etter mjølking, forteller Ragnhild.

Hun mener trivsel blant dyra og god dyrehelse betaler seg.

- Glade kyr gir også en glad

bonde, sier hun.

- Som verktøy i husdyrkontrollen har vi både en dyrevelferdsindikator samt en klimakalkulator for vår gård. Her ser vi hvordan vi ligger an i forhold til referansegrupper og resten av bøndene i hele Norge. Vårt mål er å produsere bærekraftig norsk kvalitetsmat basert på god dyrevelferd, sier Ragnhild.

Folk vil gjerne ha lokalprodusert mat, og når de kjenner produsenten skaper det tillit. Det er tillit vi lever av.

y

Ragnhild Blokkum

Har gode naboer Begge setter pris på et aktivt produsentmiljø på Hølonda, sjøl om det bare er to mjølkebruk igjen i Klefstadgrenda. Nærhet til hverandre gir muligheter for hjelp, og ingen andre enn en god kollega kjenner behovet når det haster. Det fikk Simon erfare da Ragnhild var gravid med datteren Vera, som nå er 1,5 år.

- Ragnhild gikk på overtid, og det var travelt med utskiftning av mjølkanlegget, og jeg skulle slå ned mest mulig gras før kvelden. Vi hadde noen sinkyr på beite i skogen, og så kom det en telefon om at ei av dem hadde

kalvet. Det var ennå ikke klart for mjølking i fjøset her på gården, men en telefon til nabo Bjørn løste alt på et blunk. Han hadde en båsplass ledig, og det var bare å komme med kua og kalven. Det er gull verdt å ha så godt naboskap, forteller Simon.

Bondeopprør Ragnhild forteller at det å være gårdbruker er et spesielt yrke som gir en egen livsstil. Mye arbeid og lite fritid.

- Det kreves stor allsidighet, og det er sjelden noen fasit på det vi gjør. Erfaring teller, men det trenger ikke å være likt fra år til år. Vær og andre forhold teller inn. Støtteapparatet rundt oss er viktig, og det å være i et godt og aktivt produsentmiljø. Å produsere mat er det aller viktigste for oss, og vi føler oss priviligerte som får gjøre det, sier Ragnhild.

De tror tida framover blir ekstra spennende. Før årets jordbruksforhandlinger pågår det et nasjonalt bondeopprør.

- Dette er et rop fra grasrota.

Betalinga til bonden går ned, og prisen på innsatsfaktorene øker stadig. Vi håper på et løft for næringa, og det vil være avgjørende for at vi som bønder kan produsere norsk trygg mat i framtida, sier Ragnhild.

Eget salg De prøver å tenke litt nytt når det gjelder omsetning. Ved å krysse inn kjøttferasen Angus får de bedre klassifisering og økt pris på kjøttet. Innkrysning av kjøttfe

på mjølkekua er en del av avlsarbeidet i besetninga. Ragnhild og Simon har prøvd å selge tikilos kasser med foredlet kjøtt.

- Vi hadde ei kvige med slaktevekt på 250 kilo, og av kjøttet fikk vi laget kjøttdeig, burgere og stykningsdeler. Vi annonserte på Facebook-sida «Oppslagstavla for Hølonda», og alt var solgt i løpet av knappe to timer. Det ble ikke nok til alle som ville ha, og vi tenker å gjenta prosjektet. Folk vil gjerne ha lokalprodusert mat, og når de kjenner produsenten skaper det tillit. Det er tillit vi lever av, sier Ragnhild.

Begge trives godt med arbeidet, og er ikke redd for å leie inn hjelp når det blir travelt, for eksempel i grasslåtten.

- Det kan bli mye arbeid, men det hører med. Den beste rekreasjon er å gå ute blant dyra en sommerkveld og se at de har det bra.

Og så er det bestandig stort når et nytt liv blir til i fjøset, sier Simon. john.lerli@tronderbladet.no 982 60 456

22

Tirsdag 27. april 2021 TRØNDERBLADET

ANNONSER

Din landbruksbank Vi hjelper deg slik at du får god oversikt over både privat- og driftsøkonomien din. Da kan du fokusere fullt og helt på driften av gården.

Hvorfor bør du velge oss?

Vi tilpasser fleksible løsninger innen både kort- og langsiktig finansiering, samt ulike kredittløsninger, forsikring av drifts-bygninger, maskiner, løsøre, produksjon og husdyr – og ikke minst forsikring av deg selv. I tillegg får du mulighet til å delta på arrangementer for å bygge fagkunnskap og nettverk. Våre rådgivere har bred landbruksfaglig kompetanse.

Les mer på smn.no/landbruk

Ta kontakt med oss for å avtale et møte eller et besøk på gården

Simon Eggen landbruksrådgiver simon.eggen@smn.no 404 13 813

Halvor Braa landbruksrådgiver halvor.braa@smn.no 926 34 322

Chatrine Skogstad Alstad landbruk forsikring chatrine.alstad@smn.no 920 57 566

Landbruksrelaterte

TJENESTER

Kalk skaper balanse Resultatet er en bedre bruk av jorda, noe som gir grunnlag for gode avlinger.

NYHET! Vi tilbyr nå kalking med GPS etter variable tildelingskart. Tildeling av kalk kan variere fra o til 800 kg pr dekar på et skifte.

For bestilling:

Torstein tlf 975 72 445 Arnt Egil tlf 913 96 969

GJØDSEL Omrøring, transport og spredning. Formidler også gjødsel. Leverer også komplette gjødsellaguner.

Kontakt Alf Joar: tlf. 930 12 097 / Ståle: tlf: 909 82 052

NYDYRKING tilbud!

Be om

GRAVEMASKINER: Vi har gravemaskiner fra 8-41 tonn med stor dyrkingsskoffe

BULLDOSER: 24 tonn med 9-tinns stubbrive

Kontakt Arnt Egil, tlf. 913 96 969

www.aune-maskin.no post@aune-maskin.no

www.aune-transport.no post@aune-transport.no

TRØNDERBLADET

Tirsdag 27. april 2021

ANNONSER

SKOGS-

DRIFT Vurderer du tiltak i skogen

Ta kontakt for befaring/ pristilbud med konkurransedyktige priser SB SKOG utfører alt fra planting til hogst.

Alt I henhold til PEFC standard Med konkurransedyktige priser.

Ta kontakt med: Marius Bjørseth

Tømmerkjøper/Driftssjef tlf. 481 43 657

Endre Esphaug

Tømmerkjøper/Driftssjef tlf. 916 41 654

SB SKOG – NÅR KVALITET OG PRIS TELLER

www.sbskog.no

NORTØMMER AS satser i Midt-Norge og har meget konkurransedyktige priser! Skal du selge tømmer eller ønsker du skogsdrift? Ønsker du bistand til planting, ungskogpleie eller andre skogkulturtiltak?

Ta gjerne kontakt med en av våre virKeskjøpere for en hyggelig skogprat.

Orkla Kornsilo og Mølne SA er et andelslag s�ftet i 1952 og eies av 565 andelshavere, i hovedsak lokale bønder. Hovedvirksomheten vår er mottak og behandling av produsentkorn, samt produksjon og salg av kraftfôr.

Orkla Kornsilo og Mølne SA, �l daglig omtalt som Norgesfôr Orkla, er medlem og medeier i Norgesfôr AS, samt bransjeforeningen Norkorn. Hovedkontoret for virksomheten ligger på Fannrem i Orkland kommune og vårt primære nedslagsfelt er Trøndelag.

Vi produserer kraftfôr �l: Drøvtyggere Fjærfe Hest Svin

Norgesfôr Orkla

I �llegg omsettes handelsvarer: Gjødsel Såvarer Ensileringsmidler Plantevernmidler Tilskuddsfôr Fôr �l hund og katt

- et trøndersk samvirke Fannrem | Lundamo | Skjerva Tlf 72 48 75 50 www.norgesfor.no/orkla

norgesfor.no

Følg oss på Facebook! / Norgesfôr Orkla

Norgesfor Orkla

All�d der for deg

Arvid Eriksen Tlf 903 60 163

Eivind Skinderhaug Tlf 950 35 880

For kontakt med Nortømmer i andre regioner, ring 904 78 000 eller post@nortommer.no Se også www.nortommer.no

23

24

Tirsdag 27. april 2021 TRØNDERBLADET

Landbruk

TRØNDERBLADET

Tirsdag 27. april 2021

Landbruk

25

Høner i bur skal fortsatt få levere egg, mener Venstres landsmøte.

Foto: Frank May / NTB

Venstre vil ikke forby burhøner

Arbeidstilsynets mål er å bidra til at norske arbeidsplasser ikke blir rammet av koronasmitte, og ønsker derfor en god dialog med landbruket gjennom hele sesongen.

Foto: Arbeidstilsynet

Venstres landsmøte har avslått et forslag om å forby egg fra burhøner, og vedtatt at de vil jobbe for å redusere kjøttforbruket.

Forslaget om å forby egg fra høner som lever i bur møtte særlig stor motstand fra Venstre-folk i Viken og Trøndelag.

– Forskning på dyrevelferd viser at dette ikke stemmer.

Dagens miljøbur med vagle, rede og strøbad er noe helt annet enn de gamle nettingburene. Dødeligheten er omtrent dobbelt så høy i frittgående systemer (aviarier) som i miljøbur, skrev Viken Venstre i sitt endringsforslag.

Landsmøtet vedtok også at Venstre vil jobbe for å redusere kjøttforbruket, og særlig produsere mindre kjøtt basert på importert fôr. NTB

Arbeidstilsynet vil bidra til at landbruket unngår koronasmitte – Bøndene står foran en krevende sesong med lavere tilgang på arbeidskraft.

KORONAVIRUSET LIV HELEN VAAGLAND

Jordbærbønder vurderer å droppe årets sesong Om et par måneder er jordbærene modne, men jordbærprodusentene sliter med å få inn arbeidskraften de trenger til å plukke bærene.

– Jeg har forsøkt å få tak i norske arbeidere, men det er få som har meldt seg. Hvis jeg ikke får tak i flere, så har jeg så få plukkere at da tror jeg at jeg ikke gidder å plukke i år, sier jordbærprodusent Einar Glesne til Drammens Tidende.

Sammen med sønnen Tor Gunnar Bjøre produserer de 150 tonn jordbær i Krødsherad hver sommer, men i år står store deler av avlingen i fare for å ryke dersom de ikke får tak i nok arbeidskraft.

– De norske er her kanskje i tre, fire dager, og så sier de at jobben er for hard så de gidder ikke mer og slutter. De får penger fra Nav likevel. De utenlandske er her for å få penger, og tjener godt dersom de er effektive, sier Glesne.

En av utfordringene for uerfarne arbeidere i landbruket, er at det praktiseres akkordlønn der.

– Ikke alle klarer å produsere nok til at de når opp til minimumslønn eller nivået de vil ha på dagpenger, sier Ingar Heum, avdelingsdirektør for tjenesteutvikling i Nav Vestre Viken. (NTB)

Ola Halvor Seeberg Nygård og Morten Lien forteller blant annet om ungskogpleie og skogmentorene.

Foto: Simen Meisdal

Nå skal ungskogen pleies, og det vil øke verdien I Midtre Gauldal har det vært lite ungskogpleieaktivitet de siste årene. Dette vil kommunen gjøre noe med.

SKOGBRUK SIMEN MEISDAL

- I Midtre Gauldal har det vært en negativ utvikling når det gjelder investeringer i ungskogpleie, altså løvrydding og avstandsregulering i skog på én til fire meters høyde. I Midtre Gauldal har ung-

skogpleieaktiviteten ligget stabilt lavt siden 2013, med et gjennomsnittlig ryddet areal på cirka 560 dekar per år, mens det estimerte behovet er 3.550 dekar, forteller Ola Halvor Seeberg Nygård og Morten Lien.

Nygård er skogbruksrådgiver og viltansvarlig i Midtre Gauldal kommune. Morten Lien er skogbruksinstruktør i LENSA – Gauldalsnettverket, som er et interkommunalt samarbeid mellom skogforvaltningen i Midtre Gauldal, Melhus, Rennebu, Oppdal, Holtålen og Røros.

- Hensikten med ungskogpleie er blant annet å fjerne trærne som gir dårligere tømmerkvali-

tet, samt fjerne vegetasjon som hindrer de gode trærne i å vokse.

Med lite ungskogpleie får man blant annet dårligere tømmer og mindre volum til industrien.

Dette gir svakere økonomi for skogeiere og industri, forklarer Nygård og Lien.

- Og nasjonalt er det en målsetting at ungskogpleieaktiviteten øker, med nasjonal ressursoppbygging og økt langsiktig CO2opptak som gevinst, sier Nygård og Lien.

Seks skogmentorer Nygård og Lien opplyser at Midtre Gauldal kommunes målsetting er at man først når et stabilt

ryddet areal i kommunen på 1.500 dekar per år. Når man har nådd dette målet må kommunen vurdere om ambisjonene bør økes. For å nå dette målet satte kommunen i gang «Skogmentor»-prosjektet i 2017, som blant annet også finnes i Melhus og Rennebu.

- Midtre Gauldal har seks lo-

Det har vært en negativ utvikling når det gjelder investeringer i ungskogpleie.

y

kale skogmentorer i ulike deler av kommunen. Dette er blant annet tidligere skogbruksledere, så dette er folk med solid kompetanse som kan veilede skogeiere og gi faglig bistand. Vi oppfordrer også skogeiere til å ta en tur ut og se på behovet for ungskogpleie. Man kan også ta direkte kontakt med skogmentorene eller oss. Det er viktig å understreke at dette er et servicetilbud, fordi ungskogpleie er ikke en lovpålagt oppgave, men vi ønsker å øke fokuset på ungskogpleie. På grunn av andre fokusområder for kommunen og pandemien det siste året har skogmentor-tjenesten ikke fått den oppmerksomheten den fortjener, forteller Nygård og Lien.

Skogfond på tolv millioner Nygård og Lien forteller at skogfondet tilføres penger av et pliktig trekk av bruttoverdi på tømmer som selges. Det er valgfritt trekk på mellom 4 – 40 prosent.

- Midlene i fondet kan kun benyttes til tiltak knyttet til skogeiendommen. Kommunen må godkjenne enhver utbetaling fra skogfondskontoen, og fondet

følger eiendommen ved eiendomsoverdragelser. Det gis ikke renter på saldoen, rentene går til kommune, skogeierlag, statsforvalteren og landbruksdirektoratet til felles gode formål for næringen. Fra 2010 til 2021 har skogfondssaldoen til skogeierne i kommunen økt med tilnærmet 100 prosent, fra 6 millioner i 2010 til 12 millioner i 2021. Skogfondet er skogeiendommenes investeringskapital som altså kun kan brukes til investeringer for økt verdiskaping i skogen. Om skogeierne ikke sparer skogfond til større investeringer som skogsveibygging, veivedlikehold og skogbruksplan med mer, er denne kapitalen svært ulønnsom å ha stående urørt om det er behov for ungskogpleie eller andre skogkulturinvesteringer, sier Nygård og Lien.

- Uten å bruke «egne midler» Nygård og Lien forklarer at ungskogpleie ikke trenger å medføre store kostnader for skogeierne.

- Kostnaden for å utføre ungskogpleie på ett dekar kan være 400 kroner. Men – skogeiere kan

få dekt 50 prosent fra statstilskudd, og man kan også få en skattefordel ved bruk av skogfond på 120 kroner per dekar.

Den reelle egenandelen som dekkes av skogfondet er da 80 kroner per dekar. Det betyr om skogeier bruker 10.000 kroner av skogfondet på ungskogpleie, så kan man få utført cirka 50 dekar ungskogpleie med 10.000 kroner fra statstilskudd. Altså kan man få utført ungskogpleie på arealet tilsvarende sju fotballbaner, uten å måtte bruke en krone av «egne» midler, forklarer Nygård og Lien.

- Skogeierne som i denne omgang blir kontaktet av skogmentorene får en ekstraservice fra kommunens landbruksveiledningstjeneste, og vi håper de blir tatt godt imot. Det er bare fint om også andre skogeiere kontakter kommunen om de ønsker veiledning for å vurdere investeringer i ungskogpleie, sier Nygård og Lien.

simen@tronderbladet.no 911 00 249

Utenlandske gjestearbeidere kommer nå til landet for å jobbe med grønnsaker, frukt og bær i landbruket. For å bidra til å begrense smitte, skal Arbeidstilsynet informere norske bønder om gjeldende regelverk og føre tilsyn med blant annet smittevern og innkvartering.

– Bøndene står foran en krevende sesong med lavere tilgang på arbeidskraft enn vanlig, og med mange regler å forholde seg til. I tillegg til vanlige HMS-, lønns- og arbeidstidsregler, må de som arbeidsgivere sette seg inn i strenge regler om gjennomføring av innreisekarantene og smittevern, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet i en pressemelding

Veiledning før tilsyn Rundt 20 000 arbeidstakere reiser normalt til Norge for å jobbe for virksomheter som produserer grønnsaker, frukt og bær. Koronapandemien fører til at færre har lov til passere landegrensene i år, men grøntnæringen kan søke til Landbruksdirektoratet om unntak fra innreiserestriksjonene dersom utenlandsk arbeidskraft er strengt nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift.

Mange utenlandske arbeidstakere kommer fra land med høyere smittetrykk enn i Norge. I tiden som kommer, vil derfor Arbeidstilsynet veilede norske bønder i gjeldende regelverk og gjennomføre tilsyn hvor innkvartering og smittevern er blant det som skal kontrolleres.

I et informasjonsbrev som sendes ut til næringen i disse dager, informerer vi om hvor-

dan bøndene kan overholde regler for smittevern, karantene og innkvartering, hvor de kan søke om å bruke utenlandsk arbeidskraft og hva Arbeidstilsynet vil kontrollere ved tilsyn. Vi sender informasjonsbrevet både til bøndene og til organisasjonene deres.

– Ønsker å følge reglene – Vi opplever at de fleste arbeidsgiverne ønsker å gjøre ting riktig, men at enkelte har utfordringer med å sette seg inn i regelverk som endres til dels ofte. Arbeidstilsynets mål er å bidra til at norske arbeidsplasser ikke blir rammet av koronasmitte. Vi ønsker derfor en god dialog med bøndene gjennom hele sesongen, sier Trude Vollheim.

Under årets tilsyn med landbruksnæringen, vil Arbeidstilsynet prioritere kontroll med

at innkvartering som arbeidsgivere tilbyr utenlandske arbeidstakere i innreisekarantene, er forhåndsgodkjent og forsvarlig

at ordinær innkvartering er forsvarlig og ifølge regelverket

at smittevernet på arbeidsplassen ivaretas

at virksomheten etterlever kravene til bruk av setebelte

at kravene til arbeidstid etterleves

at kravene til allmenngjort lønn etterleves Hovedregelen er at utenlandske arbeidstakere skal bo på karantenehotell i innreisekarantenen. Arbeidsgivere som ønsker å stille innkvartering til disposisjon for de utenlandske arbeidstakerne sine i innreisekarantene, kan få unntak fra hovedregelen. Det forutsetter at innkvarteringen er forhåndsgodkjent av Arbeidstilsynet. liv@tronderbladet.no 982 60 452

26

Tirsdag 27. april 2021 TRØNDERBLADET

ANNONSER BONDENS FØRSTEVA

LG

• Arbeidsbredde og -høyde er justerbart fra førerhuset • Vedlikeholdsfrie rotorer og girkasser • 3 års garanti • Krone Jet effekt • Krone løftetinder for rent fôr • Brede dekk (15,0/55-17) • Individuell/uavhengig rotorløft under arbeid

Kjøp ny Krone Swadro TC 760 Plus nå og spar inntil kr. 57.100,- på en stykk som står på lager!

Kvalitetsriver med høydeinnstilling fra førerplass legger grunnlaget for et godt grovfôr.

HØY EFFEKT, LAV VEKT

Krone Swadro TC 760/880 Plus

Dura Max kurvbane er vedlikeholdsfri.

STOLL FRONTLASTER LEVERES TIL EN GUNSTIG PRIS!

DEUTZ-FAHR 5110 G GS 113 hk Deutz-Fahr uten AdBlue!

• 30/30 gir m/3 PowerShift • Luftsete • AC • Passasjersete • 4525 kg løftekap. • 4 PTO hastigheter • PTO betj. på skjermer • Ekstra arb. lys • Hjul 480/65-24 og 540/65-34

SLUTTSALG

på Deutz Fahr 5110 G.GS uten AdBlue!

Veil kampanjepris.

599.000,-

Eks mva, frakt og klargjøring

Og vi har to stykk nå på vei inn til med lager.

Disse er med lastere til kr. 724.900,- + eks mva, frakt og klargjøring - og bedre utstyrt enn standard.

Deutz grønne STOLL FZ10 med 3.funksjon, demper og hydraulisk redskapslås. Ny pris veiledende på denne traktoren med laster og den store utstyr pakken er kr. 933.050,- + klargjøring og frakt.

Ta kontakt for gode tilbud!

Freddy Emilsen: E-post: freddy@zesam.no Tlf. 909 88 446 Eilif Sandøy: E-post: eilif@zesam.no Tlf. 918 69 902

Visste du at.. ..som følge av vår satsing innen dyrevelferd, så trenger vi 3 millioner færre kyllinger per år for å oppnå samme mengde kjøtt? ..alle våre kyllinger har utstyr til å leke med og klatre på?

Våre 137 bønder i Midt-Norge produserer kun Hubbardkylling. Kyllingen som lever lengre og vokser saktere

Bygget 6, 7290 Støren

www.norsk-kylling.no

TRØNDERBLADET

Tirsdag 27. april 2021

Prøv oss!

ANNONSER

27

SAMMEN er vi en lokal, kvalitetsbevisst totalleverandør innen økonomisk rådgivning ovenfor landbruket.

Rosenborg Reklame MEBA0724

28

Tirsdag 27. april 2021 TRØNDERBLADET

Landbruk

TRØNDERBLADET

Tirsdag 27. april 2021

Landbruk

29

John Magne Gjønnes (til venstre) hjalp søya med disse tre lammene, og er vant med sauer fra heimgården på Fannrem. Emilie Wang på agronomkurset var ansvarlig for sauefjøset søndag. Til høyre står Åsmund Engan Granlund fra Ler. Han hadde nattevakt i helga. Alle foto: John Lerli

Trøndelag tingrett holder til i Trondheim tinghus.Foto: Gunn Heidi Nakrem

Kjørte 158 km/t på E6 - lover at han ikke skal gjøre det igjen TINGRETTEN GUNN HEIDI NAKREM

En 18-åring fra Trondheim er dømt til fengsel i 21 dager og tap av førerkortet i ett år og 10 måneder etter å ha kjørt 158 km/t i 80-sonen på E6 på Heimdalsmyra. Han må i tillegg ta førerkortet på nytt. Kjøreturen fant sted 27. februar i år.

Da saken var oppe i Trøndelag tingrett, erkjente han å ha kjørt for fort og han vedtok dommen. Retten ga ham strafferabatt for å ha tatt tilståelsesdom, og han fikk tre dager kortere fengselsstraff enn påtalemyndgheten hadde foreslått. I retten

uttalte han at han ønsket å sone fengselsstraffen med fotlenke. 18åringen har opplyst at han er skoleelev og jobber som ekstrahjelp i en butikk.

Ifølge rettspapirene sa han i retten at fartsovertredelsen har skjedd for første og siste gang.

I retten forklarte den unge sjåføren at han hadde besøkt kompiser i Melhus, og at han fikk en impuls om å kjøre for fort over Heimdalsmyra.

Han ble stanset av politiet i en laserkontroll. gunnheidi@tronderbladet.no 982 60 456

KAMPANJEPRIS PÅ TESTVINNER!

Nært på livet under lamminga Noen kaller lamminga vårens vakreste eventyr, men det kan også være ei sår tid.

LANDBRUK JOHN LERLI

Mange elever ved Øya videregående skole bruker mye tid i fjøset, og nå er det midt i lamminga. 70 sauer skal få avkom, og de første kom 13. april. Dette er ei uke tidligere enn normalt.

Driftsleder Arne Haukås (bildet til høyre) ønsker ikke lengre oppholdstid inne enn to uker, men i år er beitegraset snart klart.

Følger naturen I fjellbygdene er det ennå ei uke eller to til lamming. Snøen ligger djup, og der planlegges lamminga litt seinere.

- Får vi sluppet ut sauene tidlig er det større sjanse for at lammene blir slaktemodne til høs-

ten. Blir de stående for lenge i fjøset øker smittepresset. Det kan oppstå betennelser i ledd, og dyra blir skitne. Dessuten blir det fullt i fjøset, og vanligvis kan de første slippes ut på beite før de siste har lammet ferdig, sier Haukås.

Etter litt tid på heimebeite blir sauene sluppet i Nordmarka i Klæbu.

- Artig med fjøsturnus Emilie Wang fra Soknedal er elev på agronomlinja, og går det tredje året på Øya. Hun synes det er artig med fjøsturnus og lammevakt.

- Det kan bli travelt, men det er artig. På lørdag var det fem sauer som lammet, og vi er inne i den travleste tida nå. Men det er en stor glede å arbeide med dyra, sier hun.

Også om natta har elevene lammevakt. Noen dyr kan trenge litt hjelp, sjøl om Arne Haukås

regner med at fire av fem dyr klarer seg sjøl. Det kan være feilstillinger blant fostrene, og den første kan ligge i vegen for de andre. Noen lam blir født små, og trenger litt ekstra mjølk. Noen søyer avviser det minste lammet i flokken, og noen kan bli sjuke og dør. I slike tilfeller blir lammene flyttet sammen, og de får mjølk fra flaske flere ganger om dagen. Lun halm og varmelampe holder dem i live. Også sjuke mødre får ekstra næring.

Lamminga kan være ei sår tid.

Det oppstår situasjoner man ikke rår over, og det er ikke alltid dyrlegen heller kan berge et dyr.

- Vi har redusert dødeligheten i fjøset ved å være nøye med å følge opp med mjølk fra flaske og ekstra næring til de dyra som trenger det. Å måle kroppstemperatur er også viktig for å avdekke sjukdom, sier Arne Haukås.

Et høgdepunkt i året Høge lammetall er heller ikke ønskelig. Bare de beste søyene greier å fostre opp trillinger. I fjøset på Øya ligger man litt over to

CLAAS ARION 440

MED TREND UTSTYRSPAKKE CLAAS ARION 440 ble nylig kåret til vinner i en stor traktortest, som blant annet Bedre Gardsdrift stod bak. Dette feirer vi med å kjøre kampanje på våre lagerførte modeller – en komplett traktor med den innholdsrike Trend utstyrspakka og frontlaster inkludert.

TA KONTAKT FOR ET GODT TILBUD! på lager!

Flere modeller ettersesongtilbud.

GUNSTIG TILBUD på lager!

72 87 05 55

En liten samtale gjennom båsgrinda? Øya videregående skole er midt i lamminga, og noen har født og noen ikke. lam i snitt på Norsk kvit, og 1,5 på Grå trøndersau.

Driftslederen sier lamminga i fjøset alltid er et høgdepunkt i året.

- Mange elever som ikke har landbruk kommer for å se på. De ansatte besøker også fjøset for å

oppleve lammene, sammen med barn og barnebarn. Det er ei fin og spennende tid, sier Arne Haukås, som snart venter på hopp og sprett når dyra skal ut i det fri. truls@tronderbladet.no 4545 1163

7224 Melhus

på lager!

913 72 274

Melhus 72 87 05 55 913 72 274

Storsandvegen 30, 7224 Melhus Tlf. 72 87 05 55 Mob. 913 72 274 Stig, tlf. 468 10 397 Web: www.cf.no

Øya har noen sauer av rasen Grå trøndersau. De får færre lam, men er mer robuste og greier lamminga stort sett sjøl.

Telefon: 911 Telefon: 91140 40954 954

KVALITET OG SERVICE