Issuu

Folkefest på havna

FIRE DAGER - 200 BÅTER

Folkefest • Barnelek • Kystkultur • Konserter Teater • Røverhistorier • Foredrag • Debatt Tradisjonshåndverk • Matkultur • Bryggedans Kapproing • Seilas • Åpen smie • Martna Gratis adgang på hele stevneområdet

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

TORSDAG:

Velkommen

1200-1600: 1200-2000: 1600: 1700: 1830:

Velkommen til Forbundet KYSTENs landsstevne 2019 i Trondheim. Siste gang vi møttes her i samme ærend, var den minnerike sommeren i 1997. Vi vil med årets landsstevne på nytt få vise fram en levende havn som en viktig del av en levende by.

Maritime aktiviteter for barna Marked MS Sandnes ankommer Brattøra. Toraderne spiller Fellesseilasen ankommer stevnet Atlanta scene: Oﬃsiell åpning med ordfører, forbundsleder, Marianne Meløy og Vikelvens Jazzband

FREDAG:

Trondheim er født av vannet, og byen ble skapt fra beliggenheten og møtepunktet mellom elv og fjord. Fosenkaia har i mer enn hundre år vært et viktig knutepunkt mellom by og omland, men er i historisk sammenheng likevel ung. I områdene rundt Nidelva og langs sjøkanten har det imidlertid pågått en livlig handels- og sjøfartsutvikling i mer enn tusen år. Trebåtbyggere som du får se i aksjon under landsstevnet, har derfor hatt yrkeskolleger her i lang tid. Opprørskongen Sverre fikk bygd båter i området ved Nidelvas utløp til det som skulle bli kjent som «slaget på Strindsjøen» i noen junidager i 1199, da han med sine birkebeinere jaget baglerflokken på flukt og slik ga et bidrag til norgeshistorien. Men der birkebeinerne rustet til strid og kamp, ruster nå Kystlaget Trondhjem til fest og glede.

0900: 1000-2000: 1000-1230: 1000-1245:

1100-1700: 1100: 1200: 1200: 1230: 1300:

Og en fest til glede fortjener dette dette området. Her er det knyttet knytt et bånd til nær og fjern fjern med import og eksport av både impulser og gods. På denne måten utviklet det seg et unikt maritimt bykulturlandskap uten sideTrafikken stykke i noen annen norsk by. Trafi kken har i årtier gått med jekter og fraktefartøy, med lossing og lasting, fjorden frakt av folk og fe til områdene rundt i fj orden og langs kysten. Vi vil gjerne gjenskape noe av denne stemningen, når så mange tradisjonsbåter igjen gjør byen den ære å komme på besøk. Vi er også stolte av å kunne sitter vise fram den juvelen byen sitt er på og ønske velkommen til det som i byens kommuneplan promoteres som et område med meget høyt krav på bevaring som samlet kulturmiljø.

1300:

Siden 1997 har det skjedd store forandringer i havneområdene, og byen som skulle møte vannet, synes i en del områder heller å ha møtt veggen. Men det er også lyspunkter som bør krediteres framsynte fagmiljøer og politikere som eksempelvis bidro til at havnebassenget i 2015-16 ble reingjort for 250 millioner kroner, og dermed ga et godt bidrag til å gjøre havna og byen mer levende. Det var et viktig bidrag til bevaringen av kulturlandskapet. Kanskje kan vi ved felles jobbing også klare å skape publikumsmagneter på samme måte som Stavanger, Bergen og andre har fått til når det gjelder det å ta vare på de maritime miljøene.

1400:

I løpet av noen livlige dager skal vi også oppleve avansert håndverk både på sjø og land, nyte lyden fra velsmurte semidieselmotorer, kjenne eimen av tjære, se båtbyggeren svinge øksa, smake på hvalkjøtt og annen sjømat med lokalt brygg til, høre shanty-kor, jazzmusikk og visesang eller besøke noen populære seminarer med alt fra vrakberging på trøndelagskysten til ærfugler på Vega som tema. Vi venter også på pantertanter og tigeronkler som har lovet å komme. rettes En stor takk rett es til de mange frivillige som gjennom mange lange måneder har bidratt til å få det hele støttespillere til å gå i orden og til alle våre støtt espillere av ulike format. Dere har alle gjort det til en trivelig reise!

Helge Meyer stevneleder

1300: 1300-1800: 1400-1630: 1400: 1400: 1400:

1500: 1500: 1600: 1600-1900: 1700: 1900: 2100:

Skippermøte Marked Tur med SDS Hansteen MS Sandnes: «Barndommens landskap – et grunnlag for bærekraftige kystsamfunn?» Fortellinger, poesi og samtale ledet av Anne Trine Kjørholt, NTNU Havrom Maritime aktiviteter for barna Grønnskuret: «Hvilken båt er best, Åfjordsfæring eller Bindalsfæring?» Foredrag ved Sverre Steen Grønnskuret: «Da fjorden var landevei». Foredrag ved historiker og forfatter Astrid Wale «Anna Rogde»: «Høvedsmannen og væreieren». Midtnorsk fortellerforum Kapproing. Start utenfor Sjøbadet, målgang Fosenkaia «Anna Rogde»: «Husker du …? Førstereisgutten, alene i fremmed by». Midtnorsk fortellerforum Grønnskuret: «Nytt lys på gamle fyr», foredrag ved Eli Johanne Ellingsve Sjøfartsmuseet: Guidet gåtur til SDS Hansteen via Fosenkaia Teater Fusentast, barneteater på området Tur med SDS Hansteen Atlanta scene: «Sanger til og fra havet» Panter Tanter og Tiger Onklene P-hotels: Los-jubileet 2020, infomøte ved Kystverkmusea MS Sandnes: «Vrakplyndring på trøndelagskysten», foredrag ved sjøfartshistoriker Sarah Dahle Hermanstad «Anna Rogde»: «Moskenesstraumen» og «Isak og brønnøypresten». Midtnorsk fortellerforum MS Sandnes: «Alt inne og det meste ute. Kvinnfolk på kysten», foredrag ved Inga Elisabeth Næss Grønnskuret: «Uhøytidelig gjennomgang av jektas historie», lyrisk foredrag ved Bernt Brevik Atlanta scene: «Vern gjennom bruk i 40 år». Forbundet KYSTENs sofasamtale ledet av Gunnar Okstad, Adresseavisen Toraderne spiller på området Atlanta scene: Vikelvens Jazzband MS Sandnes: Ola Bremnes, 220 kr Kafé Skuret: Storm Weather Shanty Choir, 370 kr

Kulturprogrammet under stevnet er meget rikholdig. Ett av høydepunktene er konserten med Ola Bremnes om bord i MS Sandnes. Foto: Øyvind Arvola

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

LØRDAG: 0830: 1000-1800: 1000: 1000-1230: 1100-1700: 1100: 1100-1600: 1200: 1200: 1300: 1300: 1400: 1400-1700: 1400-1630: 1400: 1430: 1500: 1600: 1800: 1800-2000: 1900-2200: 2100:

Skippermøte Marked Kappseilas, målgang ved Skansen Tur med SDS Hansteen Maritime aktiviteter for barna Atlanta scene: Vikelvens Jazzband Teater Fusentast, barneteater på området MS Sandnes: «Selskinn, sjelskinn». Midtnorsk fortellerforum P-hotels: «Maritime kulturminner i by», paneldebatt med bl.a. fylkeskommunen og byantikvar Grønnskuret: «Ett år om bord i en gavlbåt», foredrag ved Mari Fossfoss Sjøfartsmuseet: Guidet gåtur til SDS Hansteen via Fosenkaia Fosenkaia: Deﬁlering med stevnets båter Toraderne spiller på området Tur med SDS Hansteen Kafé Skuret: Kroks Jazzkafé MS Sandnes: «Skarven på Utrøst», Midtnorsk fortellerforum Atlanta scene: Dåp av jekt MS Sandnes: «Den siste viking», Turnéteateret, 120 kr Serveringsteltet: «Sanger til og fra havet», Panter Tanter og Tiger Onklene Clarion: Bankett med Marianne Meløy, Vikelvens Jazzband og prisutdelinger, 550 kr Serveringsteltet: Toradernes bryggedans Kafé Skuret: Storm Weather Shanty Choir, 370 kr

Hempel er en verdensledende leverandør til markedene dekorativ, industri, marine, container og yacht.

Velkommen! Vestre Kanalkai 19, 7010 Trondheim Telefon. 952 805 15

SØNDAG: 1000-1600: Marked 0900-1000: Avslutningsseremoni 1830: Veteranseilasarrangement på Kafé Skuret med veteranforbundet SIOPS

Mat og drikke: Torsdag, fredag og lørdag kl. 12 – 01 i serveringstelt og MS Sandnes Frokostservering: Alle dager kl. 8-10 i serveringsteltet og MS Sandnes (ikke søndag)

Vi tar rev i seilan og gir

GR AT IS ADGA NG på alle arrangementer untatt Bremnes-konserten, «Den siste viking» og Storm Weather Shanty Choir.

Opplev Ola Bremnes Ola Bremnes har lang fartstid som låtskriver, fredag kveld spiller han om bord i MS Sandnes. Han startet sin karriere i duo med søsteren Kari allerede i 1980, og har i snart 40 år utviklet seg til å bli en av landets mest etterspurte visekunstnere. Han har skrevet kjente viser som «Sang til byen», «Sola», «Jordmorsang», «Båtbyggar Jo», «Mannen i ausa» og «Har du fyr». I tillegg har han bidratt med tekster til utallige forestillinger og bøker, og han har samarbeidet med musikere, skribenter, billedkunstnere og kor over det ganske land. Ola Bremnes’ aller største hit så langt er

kanskje den underfundige sangen «Mi pia, din gutt», som ble utgitt på albumet «Livstegn» i 2004. Den traff publikum midt i hjertet – og satte en historisk rekord med 95 uker på Norsktoppen. Ola er storebror i søskentrioen Ola, Kari og Lars Bremnes. Sammen mottok de Spellemannsprisen for plata «Soløye» i 2000. De gav også ut plata «Ord fra en fjord» i 1992 med tekster av faren Ole H. Bremnes.

20-50

på sandaler og sommersko! Benytt sjansen til å gjøre et kupp!

Den Grønne Brygge / Trondheim Torg / Sirkus Shopping / Byhaven / City Syd / Melhus-Torget / Solsiden / City Lade

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Dette skjer på stevnet Pantere og tigre med sanger om sjøen To ganger i løpet av stevnet (se programmet) inviterer «Panter Tanter og Tiger Onklene» til forestillingen «Sanger til og fra havet». De presenterer sanger som Erik Bye var kjent for, med sjøsprøyt og trauste mannfolk, men også dramatiske sanger av Mikael Wiehe, Evert Taube, Ola Bremnes, Moddi og Bertholt Brecht. Gruppa består av Kjell Hassel, ståbass, Kari Hustad, sang, ukulele og steelpan, Nils Ivar Damm, piano, Berit Rusten, sang, trekkspill og ukulele og Per Olav Hernes, sang, gitar og banjo.

«Den « «D Den D De en s en siste sist si is iist stte ste e vi vikin v viking» iki ik kin ng g» g» i levende lev le eve e ve v en en nde de d e li live lliv iv ve e Turnéte T rnétea teat eateerreet et i T Trrøn Trøn ndelag del g tar tu tturren r n iinno nom om Fo Forb bu bun und ndet dett K KYST KY Y YS S T EN ST ENs E Ns land la andsstevn an sstev tteev ev ne for orr å d dele el noee av v ky kyste y ten ys tens e s ku kul k ult u ltu tu tur urarv u rar ra arv v. v. En d dram ram ra maatti ttis iisseerrin ng av Joh J haan n Boj o ers oj rrss fr frodi fro odigee rom odi oman n «D ««Den Den De D n si siissste tee viii king kin k ki ng» g» h har i en åårrekke r b itt blitt tt v vist isst ist s i aam amfiet mfi m fieet v fiet fi ved ed M Mu use u seeet e t Ky Kys ysstens tteen ens n A Arrrv vi Stad bygd. d t gjor ati denn S Sta ttaad dsb by ygd I 220077 blee de gjj rrtt en en ny y draam aamatiser mati ma t is iser erin in ng g, og g, gd den en nn nee fr n fre rem em mmingen ttatt aav tta publik lik fø fø ørin rin ng ble veldig g god dt d mott mottatt vp pub ubl u bli li ik ku um m. Tu m Turn T u n néét étteea eeateret ate at teerret et tok tok ssåå med seg det stoffeett vid dere ere versj ers du m ide id ere r ffor or å la lage lag ge v ve er rsjon sjon n nd ne nen u ffår år see i ssal alo al lo on nge gen en på MS Sandness ko kommend omm o mme men en nde llørdag ør ørdag g. Denne time lang ge fo get o kuespill piiiano imees es lla an ng nge n f rres esti still illlllingen in ng geen n eerr la laget age et fo ffor orr één n sk k kues ueesspi sp pillller pi er,, p ano o og cello,, og ærer hel univ niv rset estillin iill og den den en b bæ æ reerr i sseg rer re eg he eg h eele le un u ni veerrrs seett til t l ssto torf orfo form mattffo ma m ore o reees sti st sti t il lliin ll nngen fraa 20007 007, m med dø med oten ed JJakob ed aako ko ob b «P «Pin P naad d ø me m ed lliiitj ed ttjjjfo fo fo teen n»», Kres n restttav aav ver er My Myraaan n og og alle dee and dre kar kte k tereen båt ndr ree kje k eente nte k nt ka arak arak kt te ter ne so ne ssom om o md drro i åp ååpe pen p een nb ått fra frraa R Riis isssa sa til t il L ti Lo oo foten. Den fore nteressen ojeeerrs D ha h r bllitt har tt en ett ette ttersp tt ssp purt rtt ffo ore rest estti ttil ill il llin lli ng n g, d daa in nt n teerreess te sseen n fo forr Bo Boje B historie fisk sto heeelle v langstrakte angs kyst iee o om m lof llo ottfisk lofo fiske fi fis skett er er sst tor llang to la an ngs gs h hele vår år lla år ang gsst g strrak str kt e k ky yst stlin linj nje. je.. je «Den vik iik g , sso o 11, eerr b blitt n ssiste si e vi kin ng» ng g», om m kom om u utt i 119921 221 bllliitt se sselve eellve beerrretning elv eettni t nin n ng ng gen n om 188000-t letss lo od rift usse nv nn fra osseeen og g 00--tallle le loffo otd drri ftt. T Tu use u sen envis n viiss aav v men menn n n ffr ra F Fo n, Hitttra trra o Frøya hve n er ote mang ollø a sø øktee h øk veer v ver v vin inte er llykk yk y kke ken niL Lo ofo ofo o ot ten. n R Rom Ro om o maaanen nen gir ne giirr een n ma m an ang ng gffo o dig ng iljø ljjø h folke olke ket er heng fotfi fiske fisk ig ski kildrri rin n g aav v eet ky kystmil t mil ljø hv vo or fo ol lk ket er av vh h hen engig ngig g av av lofo lo offo tfi sket keet for ortelling t lll gen bessk krrive dårlig fisk or å livberge vberg se sseg eg. g F Fort skri riveerr mi miissm ssmot mot m ot ov ov over ver d årl rlig liig g fis fi s eo ske sk og g fattigdom, men også glede gl de o over stor storfangs hve dag om, me m en o en og ang gsst o gs og pau pau use seeerr i h hv veeerd v rd da aage g n gen n. E En n folkelivsskildring bygger på blant nnet et d deet h o sk slag sk drin n som mb g la t an aann net ne histo is ori ke ssla laaget geett i Trollfjorden i 1890. Johan Bojer skrev over førti roman r, d novel l er,, arrtiikle ner, desssuten su u een n nov n veellle k err og skuespill, to erindringsbøker og fleree even vent t yrssa lin Bojer nttyrs sam mllli mli in nge g r. ger r Bo B ojjeer oj er er en av de norske forfatterne fra sin tid som ble me lessstt i utl messstt le tlan lland and an nde d t, t, og hans bøker ble utgitt i store opplag i hele rikaa. a l Eurropa paa o og giA Am merika m rik MS Sandnes på Brattørkaia, lørdag 20. juli kl. 16.

Fortellinger med smak av salt sjø ø

Morsomt, spennende, rørende. Midtnorsk fortellerforum oru um u m by yrr på gode fortellinger fra kystmiljø. Fredag blir det tre opptredener d r om m bord i skonnerten «Anna Rogde», lørdag fremføres to fortellinger ger i salongen på MS Sandnes.

Kappseiling Landsstevnet 2019 Det har blitt en tradisjon at vi kappseiler hver sommer når så mange båter møtes til KYSTENs landsstevne. Det skal vi også i år! Her på Trondheimsfjorden skal deltakerne seile ut til grunnen Tua som er merket med en jernstang like utenfor Munkholmen, for deretter å returnere så fort som mulig til målstreken inne ved Skansen. I kappseilingen deltar mange forskjellige tradisjonsbåter, fra de helt små til de helt store. Du vil kunne se små færinger, større skøyter og fembøringer side om side med store skuter som skonnerten «Anna Rogde». Alle båtene starter samtidig, men vi deler dem inn i forskjellige klasser slik at de konkurrerer mot jevnbyrdige motstandere. Vi seiler på lørdag, og starten går kl. 1000. Du får opplevd seilasen best fra fjordpromenaden mellom Skansen og Sjøbadet, eller ved selv å være ute på sjøen i båt. God bør!

Fra kappseilinga under Forbundet KYSTENs landsstevne i Kristiansund, juli 2017. FOTO: TUVA LØKSE

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Aktiviteter for barn

Landsstevnet har selvsagt et område for barneaktiviteter. Her blir det blant annet anledning til å snekre og sjøsette egen lekebåt, øve på knuter det er lurt å kunne, lære hva messe, bysse, babord, styrbord og andre båtuttrykk betyr, lære navn på tang, slå tau og lage eget armbånd – og oppleve Fusentast, et dukketeater på hjul. Stevnedagene skal være en trivelig opplevelse for hele familien. Du finner barneaktivitetene på Vestre Kanalkai, det vil si på vestsiden av Ravnkloløpet. Se kartet. Og husk! Alt er gratis!

Dampdrevet lokomobil på kaia Stevnet får besøk av en dampdrevet lokomobil som traktor- og motorklubben Motorkameratene har restaurert. Den vedfyrte, stasjonære dampmaskinen ble produsert i England i 1901. Lokomobilen ble i sin tid hentet fra Hegra for å drive sagbruket på Groeggen i Laksøybygda og var i drift der fra 1918 fram til midten av 1950-tallet. I 1917 ble den fraktet med tog fra Hegra til Trondheim og skulle lastes fra Fosenkaia om bord på dampbåten «Orkla» for videre frakt til Orkanger. Vinsjene var imidlertid ikke kraftige nok til å løfte lokomobilen om bord, så den ble derfor stående en tid før den ble slept på lekter til Orkanger. Under landsstevnet vil den være tilbake på Fosenkaia i sin fulle prakt etter et meget imponerende restaureringsarbeid.

Miniatyrteater for barn Kom alle barn og opplev Teater Fusentasts forestilling «Titranic»! Den spilles i et miniatyrteater, et «panoptikum», og er historien om seksåringen Ole fra Kristiansund og den forferdelige ulykkesnatten utenfor Titran, der 140 fiskere druknet i 1899. Forestillingen er vakker, rørende, morsom og passer alle fra fem år. Den varer i sju-åtte minutter og spilles for fire seere om gangen. Et panoptikum er en innretning der man kan kikke inn gjennom små glugger i en slags kasse og oppleve den lille forestillingen. Forestillingen er gratis og spilles rundt om på stevneområdet.

Vern gjennom bruk i 40 år Forbundet KYSTEN markerer sitt 40-årsjubileum med en samtale på dekk mellom Per Hillesund, Jo van der Eynden og Marit Mørtsel, ledet av Gunnar Okstad fra Adresseavisen. Fredag kl. 16 på MS Atlanta.

Seminar om kystkulturarven På stevnet er det naturlig å sette fokus på bevaring og bruk av kystkulturarven, knyttet til tradisjonsbåter, eldre fartøyer og ikke minst kystkulturmiljøer i by og land - både lokalt, regionalt og nasjonalt. Ved siden av en spennende foredragsserie om utvalgte tema som fyrhistorie, jektefart og kystkvinner, arrangeres et miniseminar lørdag 20. juli med tittelen «Våre maritime kulturminner – bevaringsutfordringer lokalt og nasjonalt». Blant annet Riksantikvaren, fylkeskommunen, byantikvaren og Forbundet KYST EN deltar i panelet. Lørdag kl 12, P-Hotels.

Kapproing: Ta din åre fatt! Har du en robåt og behersker kunsten å legge deg på årene, kan du melde deg på kapproingen under landsstevnet. Hvis ikke, er det kanskje like morsomt – og mindre slitsomt – å være publikum! Det er flott utsikt til både starten og innspurten fra henholdsvis den nye promenaden på utsiden av Brattøra og langs kaiene mot Kanalen. Kapproingen starter bak Sjøbadet, ved utløpet av Ravnkloløpet. Båtene skal ros forbi Skansen, rundt Ilamoloen, inn Ilabassenget, under Skansenbrua og opp Kanalen mot målgang ved Fosenkaia. Totallengden er 1,7 nautiske mil (3150 meter), og konkurransen er delt inn i to klasser: Over og under 23 fot. Start fredag 19. juli kl 1230.

Markedet er åpent hver dag Alt fra hvalkjøtt og boknafisk til kystpledd og geitbåter blir solgt på stevnets marked. Godt over tjue boder med treprodukter, klær og tekstiler og ikke minst mat vil by på et spennende opplevelser – og mulighet for en god handel! Maten som selges på markedet omfatter blant annet også tørrfisk, kjøtt fra økologisk frilandsgris, sild, gammelsalta sei og blåkveite. Selvsagt blir det også demonstrasjon av viktige tradisjonshåndverk. Hardanger Fartøyvernsenter demonstrerer repslaging, Båtskott båtbyggeri stiller med eget hus og bygger båt (se egen artikkel) og Geitbåtmuseet er på plass med naustet sitt. Kystlaget Trondjems egne grupper bidrar også med åpen smie, demonstrasjon av ulike håndverk og demonstrasjon av ekte «dunk-dunk-motorer».

Et av foredragene handler om vrakplyndring, her illustrert ved J.C.Dahls «Skibbrudd ved den norske kyst» fra 1832.

Vrakplyndring, fyr og kystkvinner Stevneprogrammet byr på en rekke spennende foredrag og møter. De ﬂeste ﬁnner sted i Grønnskuret eller i salongen om bord i MS Sandnes. Forsker Anne Trine Kjørholt fra NTNU inviterer til fortellinger, poesi og samtale om «barndommens landskap» som grunnlag for bærekraftige kystsamfunn. Inga E. Næss fra Vega og Ivar Gundersen fra Jomfruland deltar også. MS Sandnes fredag kl. 10. Sverre Steen går løs på den krevende oppgaven det er å finne ut hvilken båt som er best, åfjordsfæringen eller bindalsfæringen, basert på forsøk i Skipsmodelltanken. Grønnskuret fredag kl. 11. Historiker og forfatter Astrid Wale: På 1700- og 1800-tallet var det en livlig jektefart på indre Trondheimsfjorden med trelast, dyr og matvarer mellom Trondheim og bygdene. Framveksten av rutegående dampskip førte ikke til nedgang, samtidig som de moderne skipene inntok fjorden, ble segljektene både flere og større. Grønnskuret fredag kl. 12. Stedsnavnforsker Eli Johanne Ellingsve snakker om gamle fyrstasjonene langs kysten med foredraget «Nytt lys på gamle fyr». Hvorfor ble fyrene bygd, og hvorfor ble de etterhvert avbemannet og/eller nedlagt? Hva brukes fyrene til i dag og hvordan? Offentlige myndigheters regler, allmennhetens rett, turistenes ønsker, drivernes tilbud. Grønnskuret fredag kl. 13.

Sjøfartshistoriker Sarah Dahle Hermanstad: Da handelsskipet «De Trende Brødre» ble «Offer for Havets Magt» ved Gåsøya nord for Frøya i 1813, var lokalbefolkningen fullt klar over den plikten og byrden som hvilte på deres skuldre. Hør spennende historie om vrakplyndringen som foregikk på kysten av Trøndelag. MS Sandnes fredag kl. 14.

Forfatter Inga Elisabeth Næss: Med foredraget «Alt inne og det meste ute. Kvinnfolk på kysten», vil Næss dele noe av den kunnskapen hun har samlet om kvinners innsats på Helgelandskysten. Mens mennene var på sjøen mesteparten av året, var det kvinnene som tok seg av gården, husene, dyra, barna og de gamle. Næss har i en årrekke dokumentert og formidlet verdifull innsikt om kystfolkets dagligliv. Hun står også bak ærfuglmuseet på Vega, noe som medvirket til at øya fikk verdensarvstatus. Inga Næss fikk Forbundet KYSTENs ærespris i 2016. MS Sandnes fredag kl 15. Mari Fossfoss: Fortellingen om Columbine, den 30 fots gavlbåten som i ett år seilte til vanns og til lands fra Bergen til Italia med to voksne og tre barn på 60-tallet. En beskrivelse av en tidsepoke mange vil nikke gjenkjennende til. Et enklere liv med mindre behov for materielle goder. Grønnskuret lørdag kl. 13.

Vikelvens er stevnets «husband» Hver dag under stevnet vil Vikelvens Jazzband sørge for god musikk og livlige toner (se programmet). Scenen er rigget på lukene til lastebåten Atlanta på Fosenkaia. Vikelvens er en samling amatørmusikere fra Trondheim som spiller tradisjonell jazz (dixieland) med røtter i New Orleans-jazzen. Låtene er en blanding av swing og blues. Bandet har røtter i korpsmiljøet på Ranheim helt tilbake til 60-tallet. Bandet byr på blåserrekke, piano, gitar, bass og trommer – og Evy Levik på vokal. Bandet har spilt flere ganger på jazzkafeer i Trondheim og på festivaler i Sverige. De har til og med erfaring med å spille fra et båtdekk. Det skjedde i New Orleans i 2015 – på en hjuldamper på Missisippi! Med andre ord: Ingen fare med festivalstemningen! Vikelvens Jazzband vil sørge for å skape god stemning på Fosenkaia.

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Kanalens framtid som levende kanalhavn Brattøra er et resultat av dristig utbygging mellom 1860 og 1920. Senere har det skjedd ytterligere utvidelser mot øst. Kanalen var lenge havn for blant annet Fosenbåtene. Foto: Morten Antonsen, Adresseavisen

Fra 1960-tallet og fram til 2000-tallet har synet på Fosenkaia og Kanalen som kulturhistorisk miljø endra seg dramatisk.

Fosenkaia og jernbanestasjonen rundt 1960. Fosenbåtene er fra høyre «Fru Inger», «Agdenes», «Frøya», «Fosen» og «Yrjar». Foto Schrøder, postkort fra privat samling, Per Kristian Rognes.

T E K S T: A S T R I D WA LE

I forbindelse med veiutbyggingsplaner på midten av 1960-tallet var et av forslagene å rive alle skurene på Fosenkaia, fylle igjen Kanalen og bruke den til parkeringsplass. Dette møtte imidlertid motstand fra mer pragmatiske veiplanleggere og ble da også skrinlagt. Gradvis kom en ny forståelse for verdien av Kanalen og de gamle skurene på Fosenkaia. «Høyt krav på bevaring» Gjeldende «Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2013–2025» (vedtatt i Trondheim bystyre 31.10.2013) slår fast at Kanalen og Brattøra er «et havne- og samferdselshistorisk miljø uten sidestykke», med en «spesiell plass i byens havne- og samferdselshistorie» I «Kommuneplanens arealdel 2012–2024» (vedtatt i bystyret 21.03.2013) slås det videre fast at Vestre og Østre Kanalhavn er et område «med meget høyt krav på bevaring som samlet kulturmiljø.» Kommunedelplanen slår også fast at veteranbåtmiljøet «bidrar til å fylle ‘den historiske byen’ med innhold og liv.» Kulturminneplanen fastset-

ter som mål å «sikre gode vilkår for videre utvikling av veteranbåtmiljøet på Fosenkaia.» Nye trusler I dag er trusselen fra veibyggingen historie. Etter langvarig kamp ble Nordre avlastningsvei lagt i tunell under Skansenløpet. Framtiden for Kanalen som en levende kanalhavn er dessverre likevel ikke sikret. Trusselen nå kommer i form av nye gang- og sykkelbroer mellom Ravnkloa og Vestre kanalkai (Brattøra) og i form av ideer om utbygging av boliger ut i kanalløpet lansert i forbindelse med «Trondheim 2050». Blir dette realisert, vil det bli så å si umulig å ha større fartøy og mastefartøy ved Fosenkaia. Med Skansen jernbanebro og gang- og sykkelbroen utenfor, den såkalte Svingbrua, kreves det nå to koordinerte bruåpninger. Med flere bruer som må åpnes, blir manøvreringen risikofylt. Strømforholdene i Kanalen gjør manøvreringen til en meget krevende øvelse for større fartøy da man ofte må ligge på vent i lang tid. Eldre fartøy har også mindre motorkraft og manøvreringsevne

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Kanalen i Trondheim:

Et unikt maritimt kulturlandskap Kanalen slik vi kjenner den i dag tok form i årene mellom 1860 og 1920. Før den tid fantes hverken Kanalen, Fosenkaia eller det store havne- og jernbaneområdet Brattøra.

Østre del av Kanalen rundt 1900 med ﬂere jekter. Postkort fra privat samling, Per Kristian Rognes.

T E K S T: A S T R I D WA LE

enn moderne fartøy. Videre er området omkring Ravnkloa og Ravnkloløpet det eneste stedet i Kanalen der en kan få snudd et større fartøy på en sikker måte. Alle former for innsnevring av kanalløpet vi føre til sterkere strøm og ingen manøvreringsplass. Fartøyene som ligger til kai er ikke stilleliggende kulisser – slik de tegnes inn i fancy virkelighetsfjerne prospekt. De er fartøy i bruk. For Kystlaget Trondhjem er det viktig å få fram at nye broer og utbygging ut i kanalløpet vil være i strid med intensjoner og målsettinger i kommunens vedtatte plan for kulturminner og kulturmiljø. Broer vil undergrave målsettingen om å «sikre gode vilkår for videre utvikling av veteranbåtmiljøet på Fosenkaia.» Forslagene om gangbroer og utbygging i kanalløpet viser at det mangler grunnleggende forståelse for hvilken verdi som ligger i Kanalen, og hva man står i fare for å miste. Kanalen er et unikt maritimt kulturlandskap, et bykulturlandskap uten sidestykke i noen annen norsk by. Dette bykulturlandskapet utgjør en essensiell del av Trondheims moderne historie og byutvikling.

Det som i dag er Kanalens sørside, var fra naturens side byens fjordlinje. Byens eneste skjerma havn lå fortsatt i det lange, rolige utløpet av Nidelva. Her, langs bryggerekkene mot elva, hadde byens mektige handelsborgerskap sin maktbase, med full kontroll over handelen med omverdenen. Det store leirraset i Tiller i 1816 endra brått på dette. Raset førte med seg store mengder løsmasser som la seg i elveutløpet. Etter raset måtte selv mindre skip ligge ute på reden under mesteparten av lossingen og lastingen, og varene måtte føres til og fra skipene i prammer. I realiteten sto byen brått uten havn, samtidig som varemengden både nasjonalt og internasjonalt var økende. Byens posisjon som havneby var sterkt truet. Mangeårig strid Det førte til en mangeårige strid om hvordan skaffe Trondheim en etter datidas forhold moderne havn. Skulle den gamle elvehavna utbedres eller skulle det anlegges en ny havn ut mot fjorden? En ny og voksende gruppe krambodhandlere, nordlandshandlere og bondehandlere hadde fått satt opp brygger mot fjorden der det var godt om ledige tomter, men intet ly å finne når sjøen sto på som verst. Fra denne gruppen ble det lansert flere forslag om kai og moloer mot fjorden. Det gamle handelsborgerskapet derimot, så på enhver flytting av byens havn som en trussel mot sine interesser. De ønska en utdypning av elveløpet. I 1840 vedtok bystyret både elvebyggingsplanene og moloplanen. Det gamle handelsborgerskapet greide likevel å forpurre moloplanene i flere år, men i 1860 sto den første moloen mot fjorden ferdig, den såkalte Olsenmoloen. Moloen letta handelen med opplandet og ble en stimulans for den lokale

fraktfarten, men innsiden av moloen var fortsatt for grunn for større fartøy. Stadsingeniør Dahls havneplan Å skaffe byen ei moderne byhavn ble derfor en sentral oppgave for sivilingeniøren Carl Adolf Dahl da han i 1858 tiltrådte stillingen som stadsingeniør. I 1866 ble Dahls forslag til havneplan godkjent av havnedirektøren og av bystyret. Moloen mot fjorden ble forlenget vestover, med et åpent løp ut fra Ravnkloa. På moloen i den østre enden av Kanalen ble det lossekaier som ble knyttet til fastlandet med bro, Brattørbroen. Samtidig med havneutbyggingen skjedde store endringer i den landbaserte samferdselen, nemlig utbyggingen av jernbanen. Spørsmålet for stadsingeniør Dahl var om det var mulig å koble videre utbygging av havna sammen med utbyggingen av jernbanene. Etter flere utkast kom Dahl opp med en radikal og dristig plan: Kunstig oppfylling av et stort jernbaneområde ut mot fjorden omkring Olsenmoloens skjelett. Etter to runder i bystyret ble Dahls havneplan vedtatt i bystyret høsten 1876, med én stemmes overvekt. I løpet av mindre enn 20 år ble det på Brattøra innvunnet mer enn 250 000 m2, ikke langt unna en tredjedel av Midtbyens samlede areal. Sommeren 1882 ble Meråkerbanen ført fram til jernbanestasjonens hovedbygning på Brattøra. I 1884 ble et spor fra Rørosbanen ført i en svingbro, sentrert på midten, over Ravnkloløpet, slik at de to banene fikk samme endestasjon. Moderne og funksjonelt Den formen Kanalen har i dag fikk den rundt 1919. På grunn av behovet for lange togsett for å utnytte lokomotivenes kraft, ble svingbrua over Ravnklo-

løpet erstatta med en fast bru. Dermed ble Ravnkloløpet, som til da hadde vært hovedløpet inn og ut av Kanalen, stengt for mastefartøy og større fartøy. Hovedutløpet ble i stedet ved Skansen hvor den faste broa ble erstattet av en ny hevbar jernbanebro, en klaffebro i stålfagverk med store motvektslodd. Konstruksjonstypen er amerikansk, og det finnes bare et fåtall slike broer bevart i Europa. Broen er da også fredet av Riksantikvaren. Med realiseringen av Dahls havneplan fikk byen et moderne og funksjonelt trafikknutepunkt mellom den sjøbaserte og landbaserte passasjer- og godstrafikken. Kanalen ble fast havn for den rutegående dampskipstrafikken på fjorden som hadde kommet i gang fra 1850-årene. Fra Fosenkaia gikk det faste rutebåter både innover fjorden til Frosta og Åsen, og utover fjorden til Orkanger, Fosen, øyene utenfor Trondheimsfjorden og Namsos. Byens viktigste moderne kulturminne To store byplaner har gitt form til dagens Trondheim sentrum. Den første var byplanen som generalmajor Johan Caspar von Cicignon og generalkvartermester Anthony Cocheron utarbeida etter storbrannen i 1681. Den andre planen er nettopp stadsingeniør Carl Adolf Dahls havneplan fra 1874–76. Med Dahls plan fikk Trondheim en ny kunstig havneøy, Brattøra, som ble byens nye grense mot fjorden. Imellom lå Kanalen som ble byens nye havn, og den sentrale forbindelseslinjen mellom byen, fjorden og byens oppland. Sett i et langsiktig byhistorisk perspektiv er det god grunn til å hevde at Kanalen som helhet er Trondheims viktigste moderne kulturminne.

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Bygg en båt og seil til havs! Hvor kan du lære å beherske en stor råseglbåt i all slags vær, takle en kullsegling og bygge båt med egne hender? I mer enn ﬁre tiår har Fosen folkehøgskole vært landets «universitet» for kystkultur. T E K S T: S T E I N A R N E SÆT H E R

En grå dag i slutten av april legger 14 ungdommer ut fra Rissa i fembøringen «Skårungen», en åpen åfjordsbåt uten motor. Ved hjelp av seil og årer skal de komme seg til Lofoten og hjem igjen i løpet av tre uker. Vinden er laber, så de må ro ut fjorden og rundt Ørlandet før de får en bris med noenlunde gunstig retning. Etter hvert skal de oppleve både landligge og stiv kuling og ikke minst gleden ved å lære ferdigheter de færreste er fortrolige med. Imponert og overrasket - Det er overraskende og imponerende å se hvor motiverte og tilpasningsdyktige elevene er. De mestrer oppgaver de overhodet ikke kunne ha forestilt seg på forhånd. Dette er tross alt en seiltur på et helt annet nivå enn det båtfolk flest bedriver, sier lærer Kjetil Sildnes som var leder og høvedsmann på seilturen. Han forteller at skolen ønsker å gjøre elevene til tradisjonsbærere innenfor råsegling. Det betyr at elevene får kunnskap om alt fra det å vurdere vær og farvann til det å ta ned masta og bruke rett knute på rett plass. Samtidig får de innblikk i en helt spesiell og sammensatt kultur – som også gir mulighet for personlig utvikling. - Den som skal segle døgnet rundt i flere uker i en åpen båt, er nødt til å være både handlekraftig, utholdende og oppgaveorientert. Man lærer også fort å sette fellesskapet foran egne behov, sier Sildnes. Ettertraktet båtbyggerlinje Ungdommene om bord i «Skårungen» er elever ved seilingslinjen ved Fosen folkehøgskole. Noen av elevene får også mulig-

Folkehøgskolens fembøring «Skårungen» i frisk seilas. Foto: Tora Heide het til å bygge båtene selv. Båtbyggerlinja tiltrekker seg elever fra hele Norden og mange andre land. Å lære om bygging av trebåter i nær slekt med vikingskipene, er tydeligvis et attraktivt tilbud, de femten plassene ved linja er for lengst fulltegnet for kommende skoleår. Mens de moderne lofotfarene snegler seg nordover kysten, åretak for åretak, vending for vending, besøker vi skolens båtbyggere som har fått sitt eget verkstedbygg. Her lukter det tjære og ferskt treverk. Et virvar av håndverkerlyder fyller rommet. Det økses, høvles og bankes – samtidig er det nok likevel det «stille arbeidet» som tar mest tid. En båtbygger må spekulere, kalkulere, måle og ikke minst se og sikte for å bygge en farkost som ikke bare flyter, men som er lett å ro, god å seile

Vel hjemme fra lofotturen forteller elevene Tora Bakkemo og Roar Nytrøen, sammen med lærer Kjetil Sildnes, om opplevelsene om bord i «Skårungen» Foto: Stein Arne Sæther.

og som oppfører seg forutsigbart i sjøen. Ingen båtbygger kan pønske ut alt dette på egen hånd, aller minst en folkehøyskoleelev. De aspirerende båtbyggerne i Rissa står godt forankret i en mange hundre år gammel ubrutt tradisjon der erfaring og innsikt om klinkbygde råseilsbåter er overlevert. Båtbyggerlærer Malte Krogh har selv vært elev ved skolen og senere lærling hos Einar Borgfjord i Stadsbygd. - Slett ikke alle elevene kommer til å bli båtbyggere, og bakgrunnen deres er forskjellig. Noen er utdannede snekkere som vil lære mer, mens andre knapt har tatt i en hammer. Her får de godt innblikk i faget og lærer mye om ulike håndverk, kystkultur og trearbeid. De utvikler formsans og øyemål. Kan du bygge båt, kan du bygge det meste, sier Krogh, opprinnelig fra Danmark.

I verkstedet står det tre nesten ferdige båter, en storfæring, en seksring og en halvfjerrømming. Bare et par uker etter vårt besøk ble båtene satt på sjøen og tatt i bruk. Færingen bygges av Erik Alfastsen fra Danmark og Frode Jansson fra Sverige. Den 17 fot lange båten er tradisjonelt bygd, men riggen blir uvanlig, trolig verdens første åfjordsfæring med et trekantet latinerseil! Flere båter gjøres ferdig Lærerassistent Aage Arnold Haugan fra Stiklestad har snart fullført arbeidet med sin halvfjerrømming, en litt større båt med fire årepar. Han er spent på resultatet, fortsatt er det noen problemer å løse. Først når har får prøvd båten på sjøen, vet han om han har lykkes.

Tønner og tradisjonsbåter hører sammen. Her er båtbyggerelev Erik Alfastsen sammen med lærer Malte Krogh ved en nybygd åfjordsfæring. Foto: Stein Arne Sæther.

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

I en åpen båt uten motor, måtte elevene ro når de ikke kunne seile. Foto: Marius Langeland/Fosen folkehøgskole Seksringen er i størrelse mellom de to andre båtene og skal bli en av skolens båter som brukes for å lære elevene å seile. Den bygges med penger fra Forbundet K YST EN og Sparebankstiftelsen Dnb. Et par uker senere sjøsettes de nybygde båtene, og alle flyter! I mellomtiden har elevene kommet tilbake fra langturen til Lofoten. De siste døgnene gikk det fykende. Vi er også tilbake i Rissa og møter to av elvene om bord i «Skårungen» som var seilernes hjem i tre uker. Tora Bakkemo og Roar Nytrøen er tydelig merket for livet, i positiv forstand. Oppglødd forteller de om turen opp og ned langs kysten, om endeløs kryssing i motvind mot Rørvik, om ti knops rå seilas over Vestfjorden, om storslagne naturopplevelser og godt samhold om bord. Når kulingen blåste opp, kunne de kjenne på lykkefølelsen og mestringen ved å stå til rors mens den tunge båten fyker av gårde, uten andre lyder enn sjøen som fosser langs bordgangene. På hjemturen kom de i tett skodde til Sklinna fyr, 30 kilometer ut i havet fra Leka, akkurat til nasjonaldagen. Her laget de sitt eget 17. mai-tog, med sekkepipeblåsende Katharine Stark fra Skottland som korps! Mannskapet var delt i to vaktlag, slik at de kunne utnytte alle muligheter vinden gir, både natt og dag. Med sju personer av gangen i «løftingen», det knøttlille huset bak i båten, blir det trangt som i en skoeske.

Fordelen er at de på frivakt er så trøtte at de sovner uansett. - Det kan være kaldt og slitsomt, men seilingen er skikkelig artig, og jeg har virkelig lyst til å fortsette dette livet med å seile og være på tur. Kanskje prøver jeg meg etter hvert om bord i en fiskebåt også, sier Tora. Kommer til landsstevnet Hensikten med lofotturen var å få testet ferdighetene de hadde øvd på: Å beherske en råseilbåt under alle slags forhold. Hvor mye vind tåler båten før vannet strømmer inn over ripa? Hvordan navigere mellom grunner og skjær? Hvordan sette seilene for å få størst mulig fart ut av vinden? Elevenelæresogsåopptilåvurdererisiko på sjøen, slik at seilingen blir trygg. Det innebærer blant annet å øve på å takle en kullseiling i iskaldt vann. Tidligere på året hjemme i Rissa måtte seilerne til pers: Velte båten slik at alle falt i sjøen, komme seg opp på hvelvet for så å bikke båten rundt igjen, øse den tom for vann og berge seg i land. - Slikt må man ha trent på for å mestre, ikke minst var det nyttig å ha opplevd sjokket med å havne i sjøen vinters tid, sier Tora Bakkemo og Roar Nytrøen. Under landsstevnet kommer begge til Trondheim, nettopp med «Skårungen», og med Tora som høvedsmann (betegnelsen for skipperen i en åfjordsbåt). De må finne seg i å være blant favorittene under kappseilingen lørdag formiddag. Mannskapet har tross alt ligget i hardtrening gjennom et helt skoleår!

Kystenprisen til Fosen folkehøgskole Tidligere i år ble Fosen folkehøgskole tildelt Kystenprisen, en utmerkelse som går til personer eller miljøer som har hatt svært stor betydning for norsk kystkultur. I begrunnelsen påpeker Forbundet Kysten at Fosen folkehøgskole gjennom snart fem tiår har sendt fra seg over 1600 elever med ferdigheter som båtbygging, smiing, seiling med råseil, seilmaking, matkonservering, slakting, garnsetting og kystlandbruk. «Mange av disse finner vi i dag som ressurspersoner i kystlag, båtbyggerier, museer og lokalsamfunn, som stolte formidlere av vår felles kulturarv og dyktige håndverkere.» I fjor høst fikk skolen en annen høythengende pris, «Debioprisen» under arrangementet Matprisen. Juryen påpekte at på Fosen folkehøgskole står økologi både på pensum og på bordet. Kjøkkenet serverer over nitti prosent økologisk mat. «Folkehøgskolen er et eminent eksempel på en virksomhet hvor utdanning og drift av skolen går sammen i en størreenhet,»heterdetibegrunnelsen.

Fakta om skolen

Med Jon Bojer Godal som rektor, fikk Fosen folkehøgskole i 1976 en ny profil med vekt på sjølberging, natur og miljø. Siden er dette videreutviklet,ogskolenkallersegidagogså «Norges økologiske folkehøgskole». Seiling med åfjordsbåter har hele tiden vært en del av tilbudet. Skolen ligger i Rissa og har 65 elevplasser. Linjer: Seiling, båtbygging, håndverk og design, minihus, økologisk småbruk og sjølberging. I tillegg en rekke kurs innen håndverk og friluftsliv.

Aage Arnold Haugan med nybygd båt. Foto: Tora Heide

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

www.3t.no #3ttrening

KUN

tid

nge

n bin din g

TREN PÅ ALLE 3T-SENTER OG FÅ TILGANG TIL ALLE TRENINGSTILBUD! Sommertilbudet selges 1. juni til 31. juli 2019, og har ingen bindingstid. Ukespass (399,-) og dagspass (220,-) er også tilgjengelig. For andre priser og medlemskap, se 3t.no/innmelding. Om videre medlemskap inngås, får du fri innmelding og 3T-sekken på kjøpet. Sommertrening gjelder kun ut august måned, og siste dag for oppstart er 31. juli. Maks to månedskort per person.

HER KAN DU SPISE MIDDAG TIL 150 KR HVER MANDAG: Alma Mater Byhaven • Alma’s Bar og Kjøkken • AiSuma • Døgnvill • Egon Søndre • Egon Prinsen • Frati Kos Bar & Lounge • Le Bistro • Restaurant Atelier • Røft Rotisseri • Sabrura Byhaven • Sushi Bar Torvet TAG • Thai Thai Trondheim Torg • To Rom og Kjøkken • Troll Restaurant • Tulla Fischer • ØX Tap Room

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Førerløs el-ferge

Prototyp: Instituttleder Morten Breivik, stipendiatene Inger Berge Hagen og Tobias Rye Torben og førsteamanuensis Egil Eide om bord i «milliAmpére», forløperen til NTNUs førerløse ferge som kan settes inn i trafikk neste år. Foto: Svein Inge Meland

Sommeren 2020 kan verdens første førerløse passasjerferge prøves ut mellom Ravnkloa og Fosenkaia. De kommersielle mulighetene for slike ferger er store, tror NTNU-forskere. T E K S T: S V E I N I NGE M E L A N D

Små førerløse ferger som piler over kanaler og elver i store byer - eller frakter skolebarn til og fra små øysamfunn. Instituttleder Morten Breivik ved institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU mener potensialet for mindre førerløse passasjerferger er stort. Ikke bare i Norge, men over hele verden. Designet for ferga er nesten klart, og snart blir det bygging. Neste sommer settes den inn for å trafikkere Kanalen, datoen er ennå ikke spikret. Minst like sikker - Ferga må være like sikker, og helst sikrere, enn om en person om bord kjørte den. Dette er den første som er laget for å være førerløs, og vi bygger inn ekstra sikkerhet. Folk må ha tillit til at det er trygt, sier Morten Breivik. I første omgang blir fartøyet bemannet slik at noen griper inn hvis et eller annet skulle svikte. Sensorer om bord skal oppdage alt som medfører risiko, enten det er kryssende båttrafikk, kajakkpadlere eller en svømmer som har funnet på å ta et bad i Kanalen. Antikollisjonsteknologien har kommet langt de siste årene. Oppsettet som NTNU utvikler for maritim bruk, ligner mye på det bilindustrien jobber med. I tillegg til sensorer som radar, kameraer, infrarødt kamera og lasere om bord, vil ferga kommunisere med sensorer på land som overvåker et større område og ser ting som utstyret om bord ikke får med seg. Passasjerer skal kunne «kalle» på ferga ved å trykke på en knapp, like enkelt som

å kjøre heis. Fartøyet bygges for å kunne fungere hele året. Billigere enn bru NTNU-prosjektet satser på ferger for korte forbindelser. Både bruer og ferger er dyre å bygge og drive. Mindre passasjerferger kan fylle en viktig rolle der det er for kostbart å bygge bru eller opprettholde et fergetilbud. Mange steder er det bare sporadisk behov for transport, og der kan kanskje førerløse ferger bestilles via en app på mobilen. Breivik mener den førerløse ferga også er et innspill i byutviklingsdebatten, for eksempel på Nyhavna. Vise frem teknologi Instituttlederen mener teknologien kan være god trondheimsreklame.

- Se for deg at passasjerene på turistskipene som kommer til byen møtes på kaia av en førerløs buss som tar dem med til den førerløse ferga som frakter dem over til Midtbyen. Er ikke det et bra møte med teknologihovedstaden? Et skritt videre fra sykkelheisen Trampe, sier Breivik. Fergeprosjektet er tverrfaglig og inkluderer NTNU-instituttene elektroniske systemer, teknisk kybernetikk, marin teknikk og design. Universitetet samarbeider også tett med Trondheim havn og med Sjøfartsdirektoratet om regler og sikkerhet. - Sjøfartsdirektør Olav Akselsen har lagt vekt på at direktoratet skal stimulere til næringsutvikling, og vi har et veldig godt samarbeid med dem, forteller Egil Eide, som først kom med ideen om en førerløs liten ferge. Ved siden av å være forsker ved NTNU er han leder for Kystlaget Trondhjem. Fergeidéen fikk han på grunn av Trondheim kommunes planer om å bygge bru over Kanalen. Med ei slik ferge trengs ikke bru, tenkte Eide. Han håper det blir mu-

Selvgående: NTNU kaller den verdens første ubemannede passasjerferge i trafikk. Neste sommer skal den trolig trafikkere Kanalen i Trondheim. Illustrasjon: Petter Mustvedt

lighet til å demonstrere «milliAmpére» under Kystens landsstevne 18.-21. juli. Fra prototyp til trafikk I ett år et halvt år har NTNU brukt miniferga «milliAmpére» i utviklingen av en førerløs ferge. Den nye ferga som settes inn i regulær trafikk neste år, er et pilotprosjekt som også skal teste ut nye løsninger. Ferga blir 8,5 meter lang, 3,5 meter bred og sertifiseres for tolv personer. Maksimal fart er 5 knop. Fremdriften er naturligvis elektrisk (16 kW), og batteriene lades når ferga ligger ved kai. Mens «Milliampere» har sensorer på en plattform oppe på overbygget, vil den nye ferga ha sensorene innebygd i skroget. Håndfast forskning Stipendiatene Inger Berge Hagen og Tobias Rye Torben tar doktorgraden på førerløse skip. De synes det er spennende å være med på et konkret prosjekt som settes ut i livet. - Det er veldig motiverende å se at det virker og å jobbe sammen med folk fra andre fagmiljøer, sier Hagen. Torben er glad for å ikke bare sitte ved datamaskinen. Han tror førerløse båter kan bli stort, og at mange byer kan redusere biltrafikken ved å bruke slik teknologi på kanaler, i havner og elver. Buss på vannet Det pågår også forskning og utvikling av førerløse løsninger for større båter som skal trafikkere en rute med flere stopp, en slags bussrute til sjøs. Trondheimsfirmaet Maritime Robotics og NTNU er i gang med et prosjekt for å prøve ut selvkjørende båter som kan erstatte de tradisjonelle sundbåtene som går i skytteltrafikk mellom øyene i Kristiansund.

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Ny jekt for første gang på hundre år En del av de frammøtte fikk hjelpe til med å få jekta i sjøen, her under ledelse av båtbygger Einar Borgfjord.

For første gang siden 1906 er det bygd en jekt i Trøndelag. Den skal døpes under landsstevnet. T E K S T: S T E I N A R N E SÆT H E R

Utvilsomt blir den unike og splitter nye båten en av attraksjonene på stevnet. Fra neste sommer skal den bli et skoleskip der ungdom kan lære om sjømannskap og livet i havet. Den historiske sjøsettingen sankthanshelga ble en skikkelig folkefest med bortimot tusen tilskuere. Noen av dem var med og halte i tauet da den nymalte båten ble trukket på lunnene og for første gang fikk kjenne saltvann under kjølen. Jekta er bygd ved Båtskott trebåtbyggeri på Museet Kystens Arv i Stadsbygd under ledelse av båtbyggermester Einar Borgfjord. Med sine 44 fot, er det en relativt liten jekt, men likevel en typisk utgave av båttypen slik den var i siste halvdel av 1800-tallet. Jektefarten var i flere hundre år selve livsnerven langs norskekysten. De var datidens trailere som gikk med fisk, korn og trelast mellom byer og bygder. Jektene er råseilbåter som kjennetegnes av sin runde form og store lasteevne. Båten som skal døpes under landsstevnet 20. juli, skal kunne ta 270 tønner, eller cirka 35 tonn. Innherredsjekta «Pauline» og nordland-

sjekta «Brødrene» tar til sammenligning henholdsvis 600 og 800 tønner. Spennende oppdrag Einar Borgfjord forteller at byggingen har vært både krevende og spennende. Dette er den volummessig største og mest spesielle båten som er levert fra båtbyggeriet i Stadsbygd.

- Vi har egentlig ikke hatt noe å se etter. Det finnes så å si ikke gode tegninger av båter med en slik skrogfasong. Vi har sett på jekter som har elementer til felles med denne båten, og ikke minst har vi hatt nytte av å studere modeller av jekter, særlig en fra 1894 som vi har her på museet. Den er svært nøyaktig bygget av en som var med og seilte jekt på den tiden. Far og sønn båtbygger. Einar og Ola Borgfjord har arbeidet med jekta de siste to årene.

Mest hodebry har utformingen av de nederste bordene skapt. I alt 28 bord måtte hogges i riktig fasong, og Borgfjord håper at de har klart å få til et godt «innløp», noe som innebærer at båten glir fint gjennom sjøen når den er under seil. - Det skal bli utrolig spennende å se hvordan den oppfører seg, sier Borgfjord om jekta som har vært under bygging i snart to år. Einar Borgfjord er den fremste tradisjonsbåtbyggeren i Midt-Norge. I over tretti år har han bygd mer enn 250 båter av ulike typer og størrelser. Han var også sterkt medvirkende da vikingskipet «Draken Harald Hårfagre» ble bygget for noen år siden. Borgfjord gikk i sin tid i lære hos Johan Hårstad i Åfjord, en av de siste tradisjonsbærerne med aktiv kunnskap om bygging av åfjordsbåter. Senere har Borgfjord gitt kunnskapen videre til sine mange elever og lærlinger. Sammen med en håndfull andre nøkkelpersoner, har han æren for at denne verdifulle kulturarven ikke har gått tapt. Lærer barna om sjø og miljø Det er den nyopprettede Stiftelsen Hav som har bestilt jekta. Navnet er forelø-

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Jektefarten på Trondheimsfjorden 1800-tallet var jektefartens storhetstid på Trondheimsfjorden. Fjorden var datidas «landevei» mellom bygdene innover Trondheimsfjorden og Trondheim. T E K S T: A S T R I D WA LE

Mange forhold virka inn på jektefarten; krig, branner, lovendringer, befolkningsvekst og byvekst. På slutten av 1700-tallet skapte Napoleonskrigene en boom i etterspørselen av trelast. Fra de skogrike områdene innerst i Beitstadfjorden segla jekt etter jekt til Trondheim med trelast for videre eksport på større seglskip. Med krigens slutt i 1814 ble det brått slutt. Etter hvert økte den innenlandske etterspørselen, ikke minst «takket være» de to store bybrannene i Trondheim i 1841 og 1842 der over 700 bygårder og 40 sjøboder brant ned til grunnen. Brensel til oppvarming og matlaging var et av de mest livsnødvendige behovene helt til et godt stykke inn på 1900-tallet. Særlig fra Mosvik og Verran gikk det en stadig strøm med vedjekter til Trondheim. Fra Inderøy gikk det jekter med brent kalk som ble brukt i husbygging og etter hvert kjemisk industri. Jektene frakta også jordbruksvarer. Opphevelsen av innenlandstollen fra land til by på egenproduserte matvarer i 1828 gjorde det mer lønnsomt for bøndene å segle til byen for å selge overskuddet fra gårdsdriften. Med den nye handelsloven av 1842 ble det også fritt

for produsenter å omsette varer til handelsmenn nordpå. Fram til da hadde byborgerne i Bergen og Trondheim hatt enerett til all handel med Nord-Norge. Gradvis begynte en del innherredsjekter å segle nordover med korn, kjøtt, flesk, potet og andre salgsvarer. Noen ganger ble også jekta solgt, slik havna mange innherredsjekter i Nord-Norge. Fram til 1850-årene rådet jektene og andre seilfartøy fjorden alene. I disse årene ble det etablert dampskipsrute mellom Trondheim og innherredsbyg-

dene. Men jektefarten tok ikke slutt av den grunn. Tvert imot. Både antallet jekter, og ikke minst størrelsen på jektene, økte helt fram til rundt 1880. Dampskip og jekter mer utfylte enn konkurrerte med hverandre. Dampskipene tok post, passasjerer og last som var enkel å håndtere. Jektene fortsatte å ta massevarer. Segljektene var billige i drift og kunne loss og laste hvor som helst. Først med forbrenningsmotorene som kom på markedet på begynnelsen av 1900-tallet gikk tida med segljekter mot slutten. Jektene som fortsatte i fraktefarten ble motorisert, nedrigget og ombygd. På slutten av 1920-tallet la de siste segljektene opp. Med det opphørte videreføringen av en århundrelang tradisjonsbåren seglingskyndighet.

Maleri av F. Sørvig: «Nordlandsjægter paa Bergen Vaag». 1866

Den grønne bybåten

pig hemmelig, fram til dåpsseremonien i Trondheim i neste uke. Stiftelsen har som mål å bidra til at barn og unge skal utvikle et nært og aktivt forhold til naturen, med aktiviteter særlig på sjøen, der de skal få opplæring i kystkultur og sjømannskap. Den nye båten får ni køyer og plass til ytterligere ti hengekøyer. Dermed vil den kunne ta med en liten skoleklasse. Den er utstyrt med både bysse og toalett. Masta er 17 meter høy og får storseil og toppseil på til sammen hundre kvadratmeter. Seilmaker er Frode Bjøru fra Jøa. Jekta er også utstyrt med en 85-hesters dieselmotor. Å bygge en jekt er et kostbart prosjekt, bare ballasten i form av ti tonn med bly ble en ekstrakostnad på flere hundre tusen kroner. Finansieringen er kommet på plass med støtte fra både offentlige og private bidragsytere. Det største beløpet er gitt av Stiftelsen Skoleskipet Tordenskjold. Daglig leder i Stiftelsen Hav, Bernt Brevik, forteller at jekta trolig kommer i drift fra neste sommer. I høst skal den prøveseiles med grundig dokumentasjon av sjøegenskapene. Planen er at båten skal ligge i Trondheim og Statsbygd.

Børsabåten som skal komme til Fosenkaia, blir en åpen båt uten styrhus. Med en lydløs og utslippsfri el-motor, vil den gi en helt ny opplevelse for brukerne. Bildet viser en nybygd båt fra båtbygger Kjøren i Eggkleiva, trolig rundt 1930.

Nå er båtbyggerne i gang med en kopi av en tradisjonell børsabåt – med el-motor! I neste uke vil reiset bli fraktet til Fosenkaia, der det skal settes opp et lite båtbyggeri, slik at arbeidet med børsabåten kan fortsette under selve stevnet. Publikum kan på denne måten få innblikk i hvordan en trebåt bygges. Også under det forrige landsstevnet i Trondheim ble det bygget en båt på Fosenkaia, nemlig vengbåten «Nidaros» (se egen artikkel). Børsabåten er en liten, klinkbygd sjark som representerer overgangen fra de tradisjonelle båtene for seil og årer, til de moderne motoriserte fiskebåtene. Båttypen ble opprinnelig bygd av Jo Kjøren i Eggkleiva fra midt på 1920-tallet til et stykke ut i 1950-årene. Med den miljøvennlige el-motoren, tar den gamle båttypen nå også steget inn i fremtiden. Tanken er at en kombinasjon av en

tradisjonell fiskebåt og ny, miljøvennlig teknologi er velegnet for grønn fisketurisme. Ideen ble unnfanget av Einar Borgfjord og sønnen Ola. - Vi tenkte at det må gå an å få til et prosjekt der en slik båt kan brukes av flere, omtrent som i et bilkollektiv, sier Borgfjord. Dermed søkte de om støtte gjennom Forbundet KYST EN og Sparebankstiftelsen - og fikk penger til byggingen. Båten blir gitt til Kystlaget Trondhjem som skal stå for driften. Egen båt er dyrt, men denne kan du leie uten å eie. Har du lyst på en fisketur på fjorden en fin kveld, booker du båten for noen timer. Istedenfor å vise førerkortet, må brukerne legge fram båtførerprøvebevis eller annen dokumentasjon på at de er skikket til å bruke en så pass stor båt. Med el-motor får

man en helt lydløs tur på fjorden, noe som forsterker naturopplevelsen. Batterikapasiteten er på hele ti timer, så man rekker en fin dagstur. I tillegg blir det montert et lite strømaggregat til bruk i nødsfall. Hvis prosjektet blir en suksess, er det ikke utenkelig at det kan utvides med flere lignende båter. Ut på høsten blir det mulig å være med på de første prøveturene på fjorden – og snart kan du melde deg inn i «båtkollektivet». Høvedsmann Egil Eide i Kystlaget Trondhjem er begeistret over den nye tilveksten til mangfoldet på Fosenkaia. Når det store løftet med å arrangere Forbundet KYST ENs landsstevne er fullført, vil styret i kystlaget se nærmere på hvordan driften av «den grønne bybåten» skal organiseres.

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Åpningstider: Markedet: Torsdag kl. 12-20, fredag og lørdag kl. 10-20, søndag kl 10-16 Serveringsteltene: Torsdag, fredag og lørdag kl 12-01 MS Sandnes: Servering hver dag, unntatt søndag

Stevnekart

Brattørabassenget

Forbundet K YST ENs landsstevne 18.-21. juli 2019 19

Sjøbadet Undergang til Brattørabassenget og MS Sandnes

6 5

Gangvei til Skansen

Jekter

Småbåter

3 Kai 19

Vestre kanalkai WC

Fiskebåter

1 Redningsskøyter

Ravnkloa 15

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

rd No

ast l v re a

vei s g nin

Sjøgangen (gangbro)

Jernbanestasjonen

P-hotels 9

14 Markedsplass

Bussterminal og Trondhjems Sjøfartsmuseum

Tradisjonsbåter

10 Atlanta scene

Fosenkaia

Ka n

alen

og seilskuter

Utstillere

Forklaring til kartet 1 Barneaktiviteter

11 Smie og håndverk

2 Hvalkjøtt og hvalbåt

12 Troll restaurant

3 Serveringstelt og frokost

13 Naust

4 Motorutstilling

14 Reperbane

5 Serveringstelt

15 Munkholmbåten og Tripp

6 Båtskott

16 Fiskehall

7 Gulskuret/Kafé Skuret

17 MS Sandnes, SDS Hansteen

8 Grønnskuret, ustilling og foredrag

9 Stevnekontor 10 Atlanta scene

og Clarion

18 Fløtmannsbåten 19 Start rokonkurranse

Mustatech: Treprodukter Lindebast: Lindebasttau/demonstrasjon Kystpleddet: Kystpleddet Vevstova: Egenproduserte vevde produkter Tønnevold: Jakker Båtskott Båtbyggeri: Tradisjonsbåter Møretyri as: Tjæreprodukter, beis, oljemaling Kråksundet Sjøbruksmuseum: Bok (klippfisk) Ytter Dueskard gård: Ullprodukter Merethes Systue: Klær, tradisjonelle Geitbåtmuseet: Geitbåter Amy Lightfoot: Kunstutstilling Lofoten Ull: Ull, boknafisk, tørrfisk Hardanger Fartøyvernsenter: Repslaging Arctic Mustard AS: Sild, sennep M/k Nybræna: Hvalkjøtt (fra båt) Gammelgården Lysklæt: Økologisk frilandsgris, kjøttprodukter Ankeret Mat AS: Retter av sild Garnviks Røkeri AS: Røkt sild, blåkveite m.m. Havsmak: Ball, fiskeburger, gammelsalta sei Jenegga: Tradisjonell flekkekniv Lykke Elise design: Design klær Bergen Kystlag:Forbundet KYSTENs landsstevne 2020 Kystlaget Trondhjem: Informasjonsstand Forbundet KYSTEN: Informasjonsstand

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

MIDDAG PÅ LILLE SKANSEN I vår maritime restaurant ved seilbåtene på Skansen, kan du nyte sjøluften og Trondheims beste utsikt i kombinasjon med god mat og drikke. Vår meny har et passe utvalg varierte og skikkelige retter, basert på kortreiste, lokale råvarer.

Vi tilbyr alle deltakere på Kystens landsstevne 2019 100,- rabatt på vår trerettes anbefaling, eller 15% rabatt på valgfri lunsj. Alt du trenger å gjøre er å oppgi kodeord kyststevne til servitøren. Velkommen!

Nedre Ila 2, Trondheim • Tlf: 73 92 11 51 • post@lille-skansen.no • Facebook: @lilleskansen

Vi takker sponsorer og samarbeidspartnere

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Båter som forteller historier Nærmere 200 veteranbåter vil delta på stevnet, fra små færinger, via ﬁskebåter og fembøringer til store passasjerskip. Her presenterer vi noen få av båtene som publikum kan se og besøke under stevnet.

MS Sandnes MS Sandnes var fra 1950 til 1974 kystruteskip tilhørende Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab, og gikk fast i «Nattruten» Sandnes/Stavanger-Haugesund-Bergen. Skipet er et av de vakreste og mest luksuriøse skipene som har gått på norskekysten i rutefart. Med sine 72 meters lengde vil

MS Sandnes bli et stort trekkplaster i Brattørabassenget. Under stevnet blir det konserter og teaterforestillinger ombord i skuta som også har stor salong med servering og bar. Åpen torsdag fra kl 17, fredag og lørdag fra kl 8.

Gamle Nyborg

Nordlændingen

Pauline

Anna Rogde

Snurperen MS Gamle Nyborg er bygget hos Cochrane & Sons i Selby i Storbritannia i 1924 som steamdrifteren «A.Rose». Rekvirert av Royal Navy i 1940 og hadde flere roller og navn under invasjonen av Normandie.

Bygd i Alslia i Bindalen i 1997. Nordlandsfembøring på 49 fot. Båten har vært på en rekke langturer, blant annet Nordsjøen rundt og på elver og kanaler gjennom Europa, over Middelhavet til Istanbul.

Innherredsjekt på 63 fot, opprinnelig klinkbygd i 1860, senere ombygd flere ganger. Restaurert på slutten av 1970-tallet og tilbakeført til kravellbygd versjon fra 1897. Hjemmehørende i Kjerknesvågen.

Verdens eldste seilende skonnert er bygd i 1868 i Namsos, men har vært hjemmehørende på Kjøtta utenfor Harstad. Skuta som i dag er Norges femte største seilskip, gikk både til Portugal og Arkangelsk. Skipet er fortsatt i drift, mest i turistøymed.

Gamle Oksøy

Faxsen

Atlanta

Det gode liv

Gamle Oksøy er et tidligere forsyningsskip i Kystverket. Fartøyet er nå vernet og eiet av Lindesnes Fyrmuseum. Under tjenesten i Kystverket var navnet «Oksøy». I 1997 ble det gitt som gave til Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter.

Faxsen er navnet på en 70,5 fots motorkutter som hører hjemme i Bliksvær utenfor Bodø. Bygget for Harald av Nils Skandfers båtbyggeri i Mosjøen i 1916. Faxsen har vært både familiebedrift og arbeidsplass for flere generasjoner Pedersen og har en lang historie som fiskebåt.

Lastebåt på 65 fot, bygd i 1883. Opprinnelig en såkalt engelskkutter som er ombygd til krysser i 1949-52. Har en 180-hester Wichmann dieselmotor. Hjemmehørende i Trondheim. Brukes som hovedscene på Fosenkaia under landsstevnet. Foto: Geir Ole Søreng.

Jakt på 38 fot, bygd av Einar og Ola Borgfjord i 2013 for Ivar Soknes. Skroget under vann er basert på en gammel notgavlbåt fra Vallersund. Båten har i alt sju segl.

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Jon Bojer Godal:

Mannen bak det hele Han bøyer seg ned i den nylig påbegynte færingen, plukker opp en pinne med nesten usynlige hakk, ser på meg og sier: - Her har du tegningen. T E K S T: S T E I N A R N E SÆT H E R

Jeg er i Valsøyfjord i Halsa, på besøk i «Husasnotra», Geitbåtmuseets avdeling for praktisk opplæring i båtbygging og husbygging på tradisjonelt vis. Omviser er stedets «grand old man», 82-årige Jon Bojer Godal. Pinnen han holder fram, er båtens arbeidstegning. Nå er det opp til meg om han skal forklare mer. Noen ganger er det som om gudfaren over alle gudfedre innenfor kystkulturbevegelsen snakker i gåter – men så har han da også et visst grunnlag for å gjøre det. Unik med både innsikt og praksis Gjennom snart femti år har han samlet, dokumentert og spredd viktig kunnskap som var i ferd med å gå tapt. Han har satt i gang eller inspirert det meste av det som har skjedd innen bevaring av tradisjonelle håndverk knyttet til båt og hus. Milepæler er blant annet omleggingen av Fosen folkehøgskole, etableringen av båtmuseene i Stadsbygd og Valsøyfjord og ikke minst bøkene med dokumentasjon av åfjordsbåten, nordlandsbåten og tradisjonsbåtene i Møre og Romsdal. Jon Godal har særlig vært aktiv på Møre og i Trøndelag, men også i nasjonal sammenheng er han en bauta. I 2015 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs orden. Han er unik i den forstand at han kombinerer innsikt og akademisk tilnærming med praktiske ferdigheter og en særegen evne til formidling. Han ikke bare forsker, han bygger og seiler – og han sprer kunnskap gjennom bøker, musealt arbeid og utdanning. For meg er Jon ikke noe nytt bekjentskap. Han er min gamle rektor fra folkehøgskolen på 70-tallet. Jeg har intervjuet ham sånn omtrent et par ganger i tiåret etter det. Derfor har jeg vett til å svare så pass at han fortsetter med å forklare at «pinnen» er færingens båtmål. Med den kan båtbyggeren sørge for at avstandene mellom klart definerte målepunkter i båten blir riktig. Når du skal bygge tradisjonsbåt, handler det om brøk, eller regning med forholdstall. Bredden på to bord skal for eksempel være en tiendedel av båtens lengde. På et vis er hele båten gjemt i målepinnen og et sett av forholdstall. - Båtbyggerne som behersket brøkregning, laget ofte de beste båtene. Hakkene i båtmålet viser alen, tommer og kvart. Det gamle målesystemet som båtene er bygd etter, er basert på menneskekroppens mål. Slik er båter blitt bygd i Norge i over tusen år. Jakten på «løyndommen» Det skulle ta tid før Jon knekket koden. Da han startet sin aldri hvilende jakt på

Jon Bojer Godal har stått bak eller inspirert svært mye av det som har skjedd innen kystkulturen i Midt-Norge de siste femti årene. Foto: Stein Arne Sæther tradisjonsbåtens «løyndommer», var den brede veven av kunnskap som var overført fra generasjon til generasjon, i ferd med å rakne. Bare noen få tråder var intakt. Mer enn femti år var gått siden de gamle båtene var i bruk, da Jon Godal og Gunnar Eldjarn reiste rundt i Trøndelag og Nord-Norge og snakket med de få 90og 100-åringer som fortsatt levde og husket. Møysommelig fikk de i siste liten satt sammen veven igjen. Hadde de ventet i ti år, ville de neppe ha lyktes. - I den første tiden famlet vi, og det irriterte meg kolossalt da jeg skjønte at jeg ikke skjønte. Først når jeg var sammen med informantene i båten, ble det mulig å forstå sammenhengen. Det gikk opp for ham at dette er «handlingsbåren kunnskap», hans eget begrep som senere er blitt mye brukt for å beskrive det å lære ved å se og herme, i motsetning til verbal læring. Jon husker en gang på 80-tallet da de fikk den nesten 100 år gamle jekteskipperen Fridtjof Fredriksen fra Leksa om bord i jekta Pauline. - Han kom stavrende med en krykke i den ene armen og en datter i den andre. Idet han klatrer over rekka, vrir han seg løs, kaster krykka, hopper ned på dekk og utbryter: «Å, det var godt å få trygg grunn under føttene!» Fredriksen ble en viktig rådgiver i arbeidet med å rekonstruere et par av de store jektene.

- Vi rodde, seglet, fisket og bygde for å prøve ut det vi hørte. Vi intervjuet svært mange og har sett på hundrevis av båter. Dette skiller seg fra mye annet etnologisk arbeid. Jeg kaller det en empirisk metode, en mengdeundersøkelse som er koblet sammen med intervju og samhandling. Pionerarbeidet ble finansiert av Kulturrådet. Eldjarn og Godal fikk utrolig nok penger til ti årsverk, noe som i 1990 resulterte i det som må kunne kalles en bibel for alle som interesserer seg for tradisjonsbåter nordafjells, et firebinds bokverk om Nordlandsbåten og Åfjordsbåten. Gårdsbesøket som ble vendepunktet Båtens matematikk er kjernen i den «løyndommen» eller systematikken som Godal hadde jaktet på i lang tid. Han forteller at møtet med Einar Bangstad i Bindal ble et vendepunkt. Den gamle mannen var kanskje den siste i området som hadde systemet for bindalsbåten i hodet, men han skjønte at sønnen ikke kom til å føre båtbyggerkunsten videre og at den ville dø med ham. - «Du kan like godt få vite det,» sa han og satte seg ned og fortalte. Det ble fire sider med tall i notisboka. Dermed hadde vi grunnkoden, forholdstallene som alle tradisjonsbåtene tar utgangspunkt i. Systemet er genialt, for da kan du tenke båten helt presist. Da kan du legge til eller trekke fra en halvtomme etter behov.

Lettere å ro eller bedre bæreevne. Alt slingrer. En av de viktigste informantene var Johan Hårstad i Åfjord. - Jeg ville samarbeide med ham allerede på 70-tallet, men uttrykte meg sikkert så dumt og overflatisk at han ikke så noe poeng i det. Men på 80-tallet, da Godal hadde skaffet seg ballast i form av mer innsikt og «kodeforståelse», fikk han lov til å bli med Hårstad og bygge båt. En radikal oppfinnelse Alle de klinkbygde tradisjonsbåtene har et nært slektskap med skip og båter fra vikingtiden og fremover. Samtidig har de interessante forskjeller. Spør Jon Godal om forskjellen på en geitbåt og en åfjordsbåt, og du er sikret en forelesning. Mens de tidligere båttypene hadde bord som var hogd med øks for å få rett fasong, var åfjordsbåten en radikal oppfinnelse fra tiden rundt 1800, et resultat av teknologisk utvikling og ressursknapphet. Forskjellen var sagde bord av gran. På den tiden var det omtrent slutt på furua i Åfjord. På åfjordsbåten er det bare de nederste bordene som er hogd, dermed går det med mye mindre materialer og halvparten så mye tid. Det som er unikt, er at den praktisk talt har vært uendret gjennom alle år.

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Besøk Fairtyale - byens souvenirbutikk Velkommen!

Alle thermoflasker

Bryggehus

10%

Alle troll

20%

Fjordgata 52, 7010 TRONDHEIM Åpningstider i juli: Daglig fra 9 - 18 Telefon.: +47 986 49 543 - E-post: post@fairytaleon.no - www.fairytaleon.no

- Nordlendingene strevde litt lenger før de fikk det til. Den moderne nordlandsbåten fikk sin endelige form først rundt 1860-80, men den ble en genial, lettseglet, lettrodd og trygg båt. Jon er klar på at geitbåten er den mest opprinnelige av tradisjonsbåtene nordafjells. I prinsippet har den fortsatt bare hogde bord. - Den var så vellykket konstruert at ingen har hatt behov for å forandre den. Dessuten har nordmøringene tatt vare på furua som den blir bygd av. Med sin fasong er geitbåten en uovertruffen robåt, sier Godal og viser til slepeforsøk i Skipsmodelltanken der geitbåten trenger 30 prosent mindre kraft for å oppnå samme fart som en «borda» båt. En nasjonalskatt - Hvorfor er det så viktig å ta vare på kunnskapen om hvordan man bygger og seiler båter som ble avleggs for mange generasjoner siden? Du kaller det en nasjonalskatt. Hva mener du med det? - For det første må vi ikke glemme at landet vårt, vår kul-

tur, vår overlevelse og vår identitet, i stor grad er basert på et liv ved sjøen. Den var matfat og transportåre. Gode båter var en forutsetning for bosetting og fremskritt. For det andre, det å ta vare på høyt utviklede håndverk er mer enn historie, det handler om noe essensielt som kjennetegner oss som art. Ved siden av språket, har avansert bruk av hendene vært den viktigste faktoren i utviklingen av den menneskelige hjernen. Vi tar også turen innom den flotte fabrikkbygningen som gjennom hele nittenhundretallet har rommet en rekke ulike produksjonsbedrifter. I de siste årene har den vært Geitbåtmuseets utstillingshall med plass til et femtitall båter. Akkurat nå er de ferdige med en stor opppussing og i ferd med å bygge opp den nye utstillingen som vil formidle båthistorie på en ny måte. Til slutt Jons påminnelse til alle som driver med museum og historie: - Det er viktig å huske at båtene og gjenstandene bare er biproduktet. Det er kunnskapen som er hovedproduktet.

30%

Tilbudene gjelder under Kystens Landsstevne: 18. - 20. juli, hvor vi holder åpent til kl. 20 /fairytaleon

/fairytaleofnorway

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Installasjon og service: ·bolig ·forretningsbygg ·industri ·maritim elektronikk

Stolt sponsor til kyststevnet Trondheim 18. - 21 juli 2019

Båtsmannsgt. 5, 7042 Trondheim Tlf.: 72 87 83 00

www.delta-elektro.no firmapost@delta-elektro.no

Arctic Mustard AS Vestre Breiarvei 1042 8114 Tollå www.arcticmustard.no Facebook.com/mimisennepssaus

EN SMAK AV TRØNDELAG

En mild og kremet sennepssaus etter en gammel familieoppskrift fra Verdal. Produsert i Beiarn i Nordland. Passer til nesten alt!

Leirvikveien 271, 7273 Norddyrøy http://garnvik.no/

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Fosenkaia en gang før 1920. Det er mye folk på kaia og ombord i dampskipene. De to første båtene tilhører Fosen Aktie-Dampskibsselskab, muligens båtene «Frøya» og «Hitra». Båt nummer tre er «Indtrønderen». Det er stor virksomhet på kaia, med masse kolli i form av tønner og kasser, håndkjerre, hest med vogn og syklister. Legg merke til sykkelen i forgrunnen, som har registreringsskilt, B-244. Den har korrekt skilt i henhold til «Velocipedreglementet» i politivedtektene. Foto: Anton Røske, NTNU, Universitetsbiblioteket.

Historien om Fosenkaia Fosenkaia med de gamle skurene er kjerneområdet for mye av det som skjer under landsstevnet. Navnet kommer av at det var her de mange båtene med folk og varer fra Fosen la til. T E K S T: E R I K S T E N V I K

I 1904 slo «Hevne Dampskipselskab» og «Uttrøndelagens Aktiedampbaadsamlag» seg sammen og ble til «Fosen Aktie Dampskibsselskap». Rutene deres omfattet i alt 15 herreder i Fosen. I 1957 ble flere selskaper forent i Fosen Trafikklag som drev passasjer- og godstrafikk med båter og bilferger, og etter hvert også hurtigbåtforbindelser mellom Trondheim og Fosen. I tillegg hadde de egne bussruter. Utgangspunktet for båttrafikken var Vestre kanalhavn ved Jernbanestasjonen, som også ble kalt Fosenkaia. Der var det et yrende liv den gang Fosenbåtene var navlestrengen som bandt ytterdistriktene til byen. Fram til fergesambandet over fjorden ble opprettet i 1955, brakte båte-

Kjøp stevnets ﬁne t-skjorte En egen t-skjorte for årets landsstevne er i salg på stevneområdet. Det vil også bli solgt lodd til inntekt for Kystlaget Trondhjem. Premiene burde friste de fleste: Tur med Hurtigruta, trykk av Håkon Bleken og Knut Sveen, hotellovernatting, treningspakke, femretters middag med mere. Foto: Marit Mørtsell

ne, i tillegg til gods og passasjerer, også med seg slaktedyr som ble heist i land og leid bort til slaktehuset på Brattøra. Som sikkerhetstiltak hendte det at sinte okser fikk en sekk over hodet. Den siste av de tradisjonelle fjordbåtene som var i drift, var MS «Fru Inger», også kjent som «Trondheimsfjordens dronning». Hun gikk i fast rute, helt ut til Frøya, i 23 år fra juni 1950 til juni 1973, da hutigbåtene tok over. Godstrafikken fortsatte etter den tid med MS «Yrjar» og MS «Frøya». Etter hvert ble båttrafikken flyttet ut av Kanalen, og det var på tale å rive de gamle skurene. Heldigvis ble det unike bygningsmiljøet isteden tatt vare på,

og Trondheim havn ble bedt om å finne nye brukere. I 1989 fikk det nystiftede Kystlaget Trondhjem disponere Gulskuret og senere også flere av de andre bygningene på Fosenkaia. Ved siden av selve kaiarealet, disponerer kystlaget i dag, helt eller delvis, tre av de gamle skurene som ligger på kaia. Gulskuret inneholder møtelokaler, kjøkken, scene og baren til Kafé Skuret. I Grønnskuret er det motorverksted, snekkerverksted, dreieverksted, sveiserom og lagerplass som kan leies av kystlagets medlemmer. I Blåskuret er det rom for metallarbeid, håndverksrom og smie. Her holder også restauranten Troll til.

Bli med SDS Hansteen Vil du bli med SDS Hansteen på fjordtur? Under landsstevnet fredag 19. og lørdag 20. juli, blir det to daglige avganger fra Brattørkaia kl. 10.00 og kl. 14.00. Hansteen er et unikt seildampskip, det ble bygd i 1866 som Norges første forskningsskip. Senere har det gått i passasjertrafikk, vært losjiskip og husbåt. Til de siste avgangene, blir det også vandring langs Fosenkaia med guide som forteller om Fosenbåtene, avmarsj fra Sjøfartsmuseet kl. 13.00.

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Kystlaget Trondhjem Med over ﬁre hundre medlemmer fordelt på ett dusin engasjerte grupper, er Kystlaget Trondhjem en viktig del av byens kulturliv. Laget er tilsluttet Forbundet KYST EN og ble stiftet i 1989. I dag er Fosenkaia havn for veteranbåter og tradisjonsbåtene til Kystlaget Trondhjem. Kystlagets medlemmer ivaretar og formidler vår rike kystkultur gjennom å arrangere møter, kurs og seminarer, vedlikeholde og restaurere veteranfartøy, seile og ro med tradisjonsbåter, og ved å videreføre tradisjonelle håndverksaktiviteter. Flere av fartøyene ved Fosenkaia har status som vernet skip hos Riksantikvaren.

Nidaros – byens egen vengbåt

Hver onsdag kveld på vår og høst legger en vengbåt ut fra Fosenkaia i Vestre kanalhavn. Onsdagsseilas med Nidaros har vært en fast tradisjon siden båten ble sjøsatt sommeren 1997. Om bord er medlemmer av båtlaget, men også andre som har hørt om at annenhver onsdag er dette et åpent tilbud til byens befolkning om å oppleve en 39 fots råseglsrigget vengbåt prøve seg med vær og vind mens byen, Fosen og Munkholmen glir forbi. Vengbåten Nidaros er et ektefødt barn av Forbundet Kystens landsstevne og tusenårsjubileet i Trondheim i 1997. En viktig inspirasjon var Maschius´ kobberstikk fra 1674 som viser et stort antall vengbåter på bakklandsiden av Nidelva. Båter av denne typen har vært en viktig del av bybildet gjennom mange hundre år. Tusenårsjubileet var anledningen vi hadde ventet på. Båtbygger Einar Borgfjord fikk oppdraget. Båten har hatt fast hjemmehavn ved Fosenkaia. Vinteropplag er i stavlinenaustet som i 2001 fikk en flott tomt hos Kystens Arv på Stadsbygd. Båten bæres ut i april og er på vannet til midten av oktober. Lykken er et båtutsett i fjæra på Stadsbygd med vipeskrik og langing av ballaststein i en lang kjede av folk! På det meste har vi hatt 68 seglingsdager og 345 persondøgn gjennom sommeren. Driften sikres gjennom utleie til folkehøgskolen, NTNU og andre, kursvirksomhet og en moderat medlemskontingent. Vedlikeholdet av både båt, rigg, storsegl og toppsegl og naust er også overkommelig for et båtlag som har hatt mellom femti og hundre medlemmer opp gjennom årene. Sommerutfarter, ofte til landsstevner i

Kystlaget deltar også aktivt i debatten om byutvikling og havnas fremtid. Laget har i alle år argumentert for at en levende kanalhavn med et rikt utvalg tidsriktige båter, er av stor verdi for byen. Trondheim er en by tuftet på handel og skipsfart, og Kystlaget ser det som sin oppgave å bidra til å holde denne historien levende. Vedlikehold og restaurering av fartøy foregår på kaia og gir en unik ogautentisk opplevelse av å «være på kaia» og være en del av et maritimt miljø.

Forbundet KYST EN, har vært en viktig årlig begivenhet. Nidaros er en sosial og romslig båt, og opptil ti personer føles passe, selv på langturer. Båten har vært fra Bergen i sør til Trollfjorden i nord. Helst finnes den på trøndelagskysten eller på byfjorden. Flere år har den vist seg fram under Korsvikaspelet. Dette er turer som gir kompetanse til høvedsmenn, halskarer og annet mannskap som lærer seg stagvendinger så vel som lensing. Alt for å ivareta seglingsglede og sikkerhet. Bank i tre: alt har gått bra så langt! Vi håper Nidaros vil fortsette å gi folk gode opplevelser i mange år enda. Du møter båten på årets landsstevne. Ta kontakt med båtlaget om du ønsker å være med!

Stor samling veteranbåter

På Fosenkaia er det over 20 fartøy som har kaiplass. Dette er alt fra veteranfartøy av tre og stål som har status som verneverdig fartøy hos Riksantikvaren til andre tradisjonelle fartøy. Noen av fartøyene er lagsbåter som er eid av grupper i Kystlaget Trondhjem, og noen er eid av privatpersoner. Fartøygruppa arbeider for å opprettholde og utvikle Fosenkaia som et sted i Trondheim der en kan ivareta og restaurere norske tradisjonelle fartøy som er representative ved hensyn til type, funksjon og historisk tidsperiode. Fartøygruppa består av eierne eller driverne av de fartøyene som ligger ved den faste kaia på Fosenkaia. Dette er båter/skip fra ca. 30 fot og oppover. Felles interesser er naturlig nok først og fremst alt som har med havneforhold å gjøre, og medlemmer i gruppa stiller også båter til fellesturer i Kystlaget.

Her kan en kjenne lukten av tjære, studere båter og arbeidet med tau og rigg, se og høre gamle båtmotorer og ikke minst slå av en prat med kystlagsmedlemmene over en kopp kaffe. Nedenfor presenterer vi de ﬂeste av Kystlagets undergrupper. Aktiviteten er stor!

Aktiv håndverksgruppe

Håndverksgruppa til Kystlaget er verd et besøk under Forbundet KYST ENs landsstevne. Gruppa holder til i den blå bygningen på Fosenkaia. Her vil du finne alt fra tradisjonell strikking, toving og filting til karding, spinning og naturfarging av garn. Grindveving av bånd står også på programmet. Besøker du Blårommet, vil du også få innføring i hvordan man binder en bjørnemosekost, samtidig som du får se den i bruk på flatbrødtakka. Kanskje du heller vil vite litt om matte- og kavelbinding eller lære å lage kasteline/apehånd? Håndverksgruppa vil gi en innføring i disse teknikkene. Kanskje noen også går med en liten knivmaker i magen? Kom og se og bli inspirert! I tillegg vil Håndverksgruppa legge til rette for aktiviteter for barn. Ja, dere husker vel hvordan «ta av» gjøres? Besøk Blårommet og boden til Håndverksgruppa! Hjelp oss å holde kystkulturen levende også for kommende generasjoner!

Travle smeder smir det meste

Smia i Blåskuret på Fosenkaia har blitt tak over hode for mange husløse smeder, og den har blitt et introduksjonssted for mange som har lyst til å prøve seg på smiing. Siden starten har gruppa hatt minst to kurs i året, ett på våren og ett på høsten. Flere av dem som har deltatt på kursene, smir nå fast i Blåskuret. Smedgruppa har mange forskjellige smeder. En er skolesmed som underviser i smiing for elever på ungdomsskolen og videregående. Flere av smedene har svennebrev og smir hva som helst, andre er dyktige hobbysmeder som er skolert fra Hjerleid.

Vikinglaget i Trondheim kommer hit og lager kostymer og diverse som de bruker i spela sine. Selvsagt har smedgruppa også smidd beslag og bolter til Kystlagets båter, som for eksempel åfjordsseksringen «Futen» og Stoksundferja. Det er også laget verktøy til båtbyggere. På stevnet vi smedene være ute én av dagene, slik at folk kan komme og prøve. Ellers vil det være åpne dører for de som vil komme og se.

Ro med ﬂøtmann over Kanalen

Sommers tid kan du bli rodd over Kanalen fra Ravnkloa til Fosenkaia og tilbake. Båtturen er rimelig og idyllisk, velegnet for turister så vel som for trondhjemmere. Mange av byens innbyggere er ikke klar over at den nesten 140 år gamle tradisjonen med skyssbåt fortsatt holdes i hevd. Fløtmann har sitt opphav i etableringen av Brattøra og anlegget rundt jernbanen i begynnelsen av 1880-årene. Særlig etter at St. Olavs bro ble revet i 1920 representerte

Ro med ﬂøtmann over Kanalen

Nidaros – byens egen vengbåt

Auskaret, Futen og Fløtmann

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

– 30 aktive år

fløtmann en stor tidsbesparelse for folk som arbeidet på Brattøra. I helgene ble fløtmann mye benyttet av folk som la spaserturen til havna, og fløtmanntrafikken besto frem til 1965. Turen har i prinsippet alltid kostet like mye en trikkebillett. Flere av byens borgere husker fortsatt at det kostet 10 øre å bli rodd over Kanalen. I dag er billettprisen 30 kroner. I forbindelse med byjubileet i 1997 (og landsstevnet samme år) gjenopptok Kystlaget Trondhjem den gamle tradisjonen og fikk bygd en båt. Fortsatt frakter den passasjerer mellom Fosenkaia og Ravnkloa i sommermånedene. Alle over 18 år kan ta et kurs for å bli sertifisert som fløtmann. Båten «Fløtmann I» er bygd av Vegard Rye Carlsen. Den er på 19 fot, det vil si seks meter, og har plass til tolv passasjerer. Båten er betalt av firmaet E. A. Smith og ble gitt som jubileumsgave til byens befolkning. Fløtmannsbåten går fra torsdag til søndag i perioden 1. mai – 15. september.

Under stevnet blir rotidene: Torsdag kl. 14-20, fredag og lørdag kl. 10-20, søndag kl. 10-16

Under stevnet vil de selvsagt sørge for lyd i noen av motorene

Småbåtgruppa

Stoksundferja

Småbåtgruppa har ansvaret for drift og vedlikehold av tre av Kystlagets egne småbåter: Åfjordsseksringen «Futen» som kan leies ut til medlemmer av gruppa. Den har tre par årer og kan også seiles enten med sneseil eller råseil. Oselveren «Fønix» som er under restaurering på Fosenkaia. Denne har to par årer og opprinnelig spriseil. Dessuten har gruppa ansvaret for driften av fløtmannsbåten. «Auskaret» er en åfjordsbåt rigga med gaffelrigg og har en egen gruppe medlemmer.

Motorgruppa

Kystlaget Trondhjem har flere gamle båtmotorer som motorgruppa tar vare på og starter opp ved spesielle anledninger. Motorgruppa er ei aktiv gruppe i Kystlaget Trondhjem og har møte- og mekkedag hver onsdag fra kl. 1800 og utover.

Ferjegruppa har som oppgave å bevare M/F Stoksundferja som gikk i trekantsambandet Revsnes – Stokkøya – Linesøya fra 1963. Ferga er for tiden under restaurering ved Midtnorsk Trebåtverksted på Kjerknesvågen. Ferja eies av Stoksundferja AS som er heleid av Kystlaget Trondhjem.

Hermes

M/K «Hermes» ble bygd i 1937 og er en såkalt «Nygaardsvoldkutter», også kalt «statsbåt». Betegnelsen henspeiler på det hjelpeprogrammet Arbeiderpartiet satte i gang i 1930-årene for å bedre vilkårene for kystfiskerne. Riksantikvaren har valgt å prioritere «Hermes» som representant for denne viktige epoken i norsk fiskerihistorie. Båten restaureres på Bremsnes båtbyggeri, men skal tilbake til Fosenkaia.

Flytebrygga

Drift og vedlikehold av flytebrygga, som er ment for kystlagsmedlemmers mindre tradisjonsbåter som ikke kan ligge ved kai. For å leie plass ved flytebrygga må en være medlem av Kystlaget Trondhjem og ha en autentisk tradisjonsbåt.

Mat og festivitasgruppa

Dette er en viktig gruppe for det sosiale livet i Kystlaget. Flere ganger i året inviterer de medlemmene til hyggelig samvær i Gulskuret på Fosenkaia og arrangerer matkvelder og ulike kurs med tradisjonsmat som tema. Kystlagets styre består av: Høvedsmann (leder) Egil Eide, halskar (kasserer) Audun Podsada, stuert Jorunn Kristin Brandsø, skurbas Torstein Olsen, skrivar (sekretær) Odd Geir Kristiansen, kaibas Sten Cato Nordsæther og kaibas vara Svein Nordhammer.

Motorgruppa

Travle smeder smir det meste

Aktiv håndverksgruppe

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

AKTIVITETER

UTSTILLINGER

SPISERI

TREBÅTBYGGERI

FAMILIE - ELDORADO! Kystkulturmuseumi ivakre vakre omgivelser omgivelser påpå Stadsbygd Kystkulturmuseum Stadsbygd! Her kan du besøke vårtHer autentiske trebåtbyggeri, se båtutstillinger og den høyaktuelle utstillingen om kan du besøke vårt autentiske trebåtbyggeri, se båtutstillinger plastsøppel i havet. Vi har aktiviteter forombarn, både inne ogogi vårt herlige uteområde! og spennende den høyaktuelle utstillingen plastsøppel i havet, spise nydelig lokalmat i vårt spiseri Flo og Fjæra.

PS! Visste du at medViSommerkortet går hele familien såetmye deuteområde. vil på museum for bare 500,har spennende aktiviteter for barn, og herlig i hele sommer? Les mer og kjøp det her: www.mist.no

www.kystensarv.no

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

TØMMEROLJE: For tømmer, stavlaft og kledning.

TJÆREBEIS: For uhøvlet kledning.

TERRASSEOLJE: For terrasser og hagemøbler.

BÅTOLJE: Grunning, toppstrøk

LINOMAL: Med ren linolje og lyssterke pigmenter. Diffusjonsåpen.

TYRILL: Ren naturolje for innvendig gulv, tak og vegger.

lys og tyriolje med mye tjære.

MøreTyri AS

www.moretyri.no

Beskyttelse og fargesetting i en og samme operasjon.

Glåmsmyrvegen 163 | 6683 Vågland | Tlf: 71 55 60 99 | post@moretyri.no

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Museum - Båtbygging Bygningsvern – Nybygg På Geitbåtmuseet Husasnotra har vi tradisjonshandverkarar med brei kompetanse og god kjennskap til tradisjonar i Møre og Romsdal og sørlege delar av Trøndelag. Vi driv og med opplæring av nye tradisjonshandverkarar. Vi tek på oss oppdrag innan istandsetting av freda og verna bygg, nybygg i tradisjonelle konstruksjonar og sjølvsagt bygging og vøling av geitbåtar.

Ta kontakt for nærare informasjon! Tlf. 479 58 049 | E-post: lisabeth@geitbatmuseet.no

Salg av garn, ull, skinn, skinnprodukter og kjøtt

Berit Langdahl Andresen | Postboks 44, 7129 Brekstad | Mobil +47 970 57 097 | E-post: beritla.austratt@gmail.com

Garnpakker

Plantefarget garn

Vi samarbeider med

Stabbursfryd

på Opphaug om produktutvikling. www.facebook.com/Stabbursfryd

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

Sammen for kysten!

Godt landsstevne! Endelig er landsstevnet tilbake i den trønderske hovedstaden etter et svært suksessfullt arrangement tilbake i 1997, som veldig mange har godt plassert i sitt minne. Å komme til Kystlaget Trondhjem, er som å komme hjem. Her treffer vi kjernen av kystfolk som alltid tar i mot med åpne og inkluderende armer. Kystlaget Trondhjem er meget proffe, samtidig som folkeligheten er sentral i sjel og arbeid.

Her settes riktig kurs. Fra turen elevene ved Fosen folkehøgskoles seilingslinje gjorde til Lofoten i vår. Foto: Lena Didier.

Forbundet KYSTEN er en frivillig kulturvernorganisasjon som ble stiftet i 1979. I dag, 40 år senere, er vi 10 500 medlemmer med en felles hjertesak - å ta vare på gamle båter og bygninger, kultur og håndverkstradisjoner knyttet til kysten. Et arbeid som gir mening – og samtidig er kjempegøy! Vi vil • bevare kystens kulturminner; små og store fartøyer, bygninger og havner. • fylle kulturminnene med nytt liv, skape aktivitet i lokalsamfunnene og grobunn for kulturnæring. • ha levende håndverkstradisjoner knyttet til livet på kysten. • skape inkluderende møteplasser. • at alle skal kjenne vår stolte kyst- og fiskerihistorie. Forbundet KYSTEN består av 127 kystlag i hele landet, og stadig nye kommer til. Kystlagene tar utgangspunkt i sitt lokalmiljø, og avgjør selv hva de ønsker å fokusere på. I Trøndelag finnes ni kystlag, hvorav årets landsstevnearrangør Kystlaget Trondhjem er det største.

Stevneavis Forbundet KYSTENs landsstevne, Trondheim 2019 Ansvarlig redaktør: Egil Eide, Kystlaget Trondhjem Redaktør: Stein Arne Sæther Design: Adresseavisen Annonsebilag i Adresseavisen 13. juli 2019

Kystlagene bidrar til forståelse av hvordan livet langs kysten har vært, og er. Vi tar vare på over 700 små og store historiske båter, og over 40 000 m2 kulturhistorisk verdifulle bygninger, brygger og anlegg. Vi sørger også for at viktig kunnskap og ferdigheter holdes i hevd – og videreføres. Alt på frivillig basis og med stort engasjement. Hvert år nedlegger kystlagene samlet rundt 200.000 dugnadstimer! Vårt motto er «Vern gjennom bruk». Alle kan bli medlem, og du trenger slett ikke ha egen båt! Seks ansatte jobber med å tilrettelegge for kystlagenes arbeid, skape faglige og sosiale møteplasser og interessepolitisk arbeid. Fem ganger i året gir vi ut tidsskriftet KYSTEN, som sendes ut til alle medlemmer. Der kan du lese interessante artikler om kystkultur, fartøyvern og menneskene som engasjerer seg. Vi er en demokratisk og livssynsnøytral organisasjon med rom for alle med en interesse for kystkultur og maritim historie. Bli gjerne med oss! Meld deg inn på www.kysten.no Neste års landsstevne finner sted i Bergen, i regi av Bergen kystlag. Vel møtt tredje helgen i juli!

Stevnekomité Kystlaget Trondhjem: Stevneleder: Helge Meyer Havneansvarlig: Egil Eide Sekretær: Irene Dørum Program og kultur: Silje Salomonsen og Jan-Petter Hubert Hansen Marked: Edel Irene Aune Frivillige: Torstein Holm Mat og martna: Odd Geir Kristiansen

Kontaktinfo: Nett: fosenkaia2019.no, kystlaget-trh.no, kysten.no E-post: stevneleder@fosenkaia2019.no Telefon: 90 80 50 20

Å gå bryggelangs under Forbundet KYSTENs landsstevner fyller meg med ydmykhet og takknemlighet. I år kan vi regne med at rundt 200 gamle båter er samlet, mange har reist langt for å delta. Hver og en forteller disse båtene en liten flik av kystens historie. Hver og en inngikk de i noens liv som en viktig bestanddel, ofte som en forutsetning for et levende lokalsamfunn i fjorden der hjemme. Noen av de største båtene gikk i rutetrafikk eller i fraktefart langs store deler av kysten og sørget for handel, vekst og folks mobilitet. I dag har de fortsatt stor betydning - som kulturminner og som utgangspunkt for mange flotte sosiale fellesskap i dugnadsgjengene som holder dem i stand og i drift. Forbundet KYSTENs nyeste kartlegging av kystlagenes samlede aktivitet viser at gjennomsnittlig dugnadsinnsats bare øker. I sist utførte landsdekkende undersøkelse viser det seg at alle landets 125 kystlag utførte 175.000 dugnadstimer. Kystlaget Trondhjem! Disse tre dagene legger vi vekk verktøy og arbeidshansker og nyter hverandres selskap og synet, lyden og lukten av de vakre båtene. Godt landsstevne! Asgeir K. Svendsen Styreleder Forbundet KYSTEN

FORBUNDET KYSTENS LANDSSTEVNE 2019

1 1 / 2 T I M E S T U R , D U RAT I O N 1 1 / 2 H O U RS PRISER VO KSN E / AD U LT S 2 0 0 N O K BAR N / CH I L D R EN 1 0 0 NOK BI LLETTSALG I B IL L ETTKIO S K E N E L L E R P Ã… TIKKIO.CO M TI CKETS F RO M T HE TIC KET B OOTH O R AT TIKKIO.CO M

AVGANG RAVNKLOA