Barokkfest_1201

FESTIVALER 2019 28. JANUAR – 3. FEBRUAR ANNONSEBILAG

BAROKKFEST 2019 - S. 2 (ANNONSEBILAG)

MUSICUS: RØFF STEMN PÅ NI MUSE ”Konserten blir garantert et show for både oss og publikum! Dette og det er festmusikk i dag”, har fiolinist John Ole Morken uttalt ”Musicus ved Røraas Værk” er benevnelsen på en notebok s historiens glemmebok. En sjelden skatt, fra 1781 og fra Rørostrakte Johannesen, Skomager. På Røros, mer enn på mange andre steder, og kunstmusikken sammen. Det er denne utrolige smeltedigelen utgangspunktet for konserten som gjenskaper den røffe stemning kveld av det heller muntre slaget når de eminente unge felespil Ole Morken og Olav Mjelva (bildet) byr opp til konsert med ense musikere fra Norge og Sverige. Ensemblet er spesielt dannet for har fått betydelig oppmerksomhet. Café Ni Muser danner en yppe musikken kan nytes med stil.

FOLKEFEST MED MUSICUS Café Ni Muser 1. februar, 18.30

KAMMERKONSERTER Barokkfest utvider i 2019 med et eget kammerkonsertprogram. I tillegg til de store kveldskonsertene, blir det nå mulig å oppleve barokkmusikk i det litt mer intime formatet i noen av Trondheims unike historiske bygninger. Her får du anledning til å komme virkelig tett på Barokkfests festivalartister.

Konsertene finner du på www.barokkfest.no.

BAROKKFEST 2019 2017 - S. 3 (ANNONSEBILAG)

MELLOM LYS OG SKYGGE

Tema for festivalene Barokkfest (musikk) og SPOR (litteratur) i 2019 er «chiaroscuro». Ordet er italiensk for «lysdunkelt», satt sammen av de to leddene «chiaro» (lyst), og «scuro», (mørkt). Kontrasten mellom det lyse og det mørke er noe av det aller mest fascinerende i den italienske malerkunsten, slik man kan se det på forsiden av årets festivalavis.

vokst mye de siste årene og dette er første gang vi har anledning til å invitere et helt, fulltallig førsteklasses internasjonalt orkester, Le Poème Harmonique, fra kontinentet til Trondheim. For Händels Dixit Dominus er det en glitrende operastjerne som står i fokus: belgiske Sophie Karthäuser.

Caravaggio Hva passer vel da bedre for å starte festivalen enn et foredrag om en av det «lysdunkles» virkelige mestere, maleren Michelangelo Merisi da Caravaggio? Ingen er bedre egnet til å lede oss rundt i Caravaggios fascinerende univers enn hele Norges kunstprofessor Gunnar Danbolt.

Forholdet mellom lys og mørke angår oss fortsatt i aller høyeste grad.

Det ser for eksempel mørkt ut for journalistikken i vår tid. Vi samler SKUP-vinnende journalister fra Trondheim for å diskutere hvordan journalistikken kan fortsette å være vår tids fyrtårn.

Trondheim: hele Norges universitetsby Et fokus i 2019 er Trondheims fremtredende plass som Norges viktigste by for lærdom og kunnskap helt fra middelalderen og frem til midten av 1800-tallet. I hele denne perioden var det Trondheim som var Norges universitetsby, i gavnet, om ikke i navnet. Mens langskipene seilte ut fjorden og sikret tett kontakt med datidens aller fremste læresteder, og først og fremst Paris, utviklet Trondheim seg raskt til landets pulserende intellektuelle hovedstad. Her ble det skrevet bøker, læreverker, studert filosofi og litteratur allerede på 1100-tallet. Det selvfølgelige språket i det kosmopolitiske Trondheim var det internasjonale språket latin. Flere av arrangementene tar oss med tilbake i tid til Trondheims stolte fortid som Norges lærdoms- og litteraturhovedstad.

Storslagne verker Barokkfest har de siste årene virkelig satset på opera og kirkemusikk, de to musikktypene som blomstret i perioden da musikken ble skrevet og som har gitt oss så mange mesterverk til glede for stadig nye publikummere. Det er derfor ekstra stas at festivalen i år byr på ikke mindre enn to slike: Pergolesis Stabat Mater og Händels Dixit Dominus.

Førstnevnte er en virkelig storsatsning for Barokkfest. Festivalen har

presentere stjernecellisten Pieter Wispelwey for en helaften med Bachs udødelige cellosuiter, for mange noe av den vakreste og mest personlige musikken Bach skrev. Like storartet er det å kunne hente den britiske fiolinisten Rachel Podger til Trondheim. Sammen med Barokkfests eget nordiske orkester, Nordic Baroque Orchestra tryller hun frem herlighetene i orkestermusikken av Bach og hans samtidige. Det er bare å glede seg!

Martin Wåhlberg og Thea Selliaas Thorsen

Bachreiser Bach er en gjennomgangstråd i årets festivalprogram. Domkantor i Nidarosdomen, Magne Draagen, byr på «Bachs Memento», en oppdagelsesreise i Bachs musikk. Vi er også særlig stolt over å kunne

BACHS MEMENTO I DOMEN

Tenk å kunne oppleve Bachs musikk, fra solostykkene til hans store korverker, i ett og samme åndedrag! Før Spotify og spillelistenes tid kunne det virke som en ren og skjær umulighet. Det var likevel dette den store orgelkomponisten Charles-Marie Widor satte seg fore i 1925.

Resultatet er en fantastisk reise i seks deler, fra den vakre melodien i kantaten «Wachet auf ruft uns die Stimme» til det dramatiske sluttkoret i Bachs Mattheuspasjon.

Widor selv sa at han bare «orkestrerte» stykkene av Bach, han tilpasset dem de klanglige mulighetene i datidens nye orgelinstrumenter, eller, som han sa det, han «realiserte Bachs latente idéer».

Hva passer vel bedre for denne Bach-opplevelsen enn domkantor Magne Draagen og Steinmeyerorgelet, som var ferdigstilt i 1930, bare fem år etter at Widor selv urfremførte verket på et nybygd orgel utenfor Paris? Velkommen til en nattkonsert hvor vi får høre barokkmusikk i versjoner som er som støpt for Steinmeyerorgelet, Nidarosdomens kronjuvel.

BACHS MEMENTO Nidarosdomen 30. januar, 22.00

BILLETTER OG FESTIVALPASS Billetter til arrangementene under SPOR og Barokkfest kjøpes lettest fra festivalenes eget nettsted barokkfest.no. Festivalene benytter billettsystemet Hoopla.

Billetter til alle kveldskonserter kan kjøpes i BesøkssenteretvedNidarosdomen.Forhåndssalg av billetter til litteraturarrangementene i SPORprogrammet har utelukkende forhåndssalg på nett på festivalenes hjemmeside: barokkfest.no og på hoopla.no. Det er billettsalg i døra før alle konserter og litteraturarrangement.

Festivalpass som kjøpes på internett må byttes inn mot laminert kort. Dette kan gjøres ved alle arrangementssteder. Passet gir adgang til alle konserter og litteraturarrangement.

TO FESTIVALER FULLSTENDIG FESTIVALPROGRAM FINNER DU PÅ NEST SISTE SIDE.

SPOR – festival for idéhistorie og oversatt litteratur, er en egen litteraturfestival etablert av Barokkfest.

Fra og med 2015 arrangeres de to søsterfestivalene samtidig, og med overlappende tematikk.

Kunstnerisk leder for SPOR er forfatter, oversetter og førsteamanuensis i klassiske fag ved NTNU, Thea Selliaas Thorsen. Leder for festivalen Barokkfest er Martin Wåhlberg.

Festivalavis for Barokkfest tidligmusikkfestival og SPOR – festival for idéhistorie og oversatt litteratur. www.barokkfest.no

Øyvind Aak Halvor K. Hosar Ingrid Gausemel Remøy Erik Skanke Høsøien

Utgiver: Martin Wåhlberg Utgitt av: Senter for tidligmusikk Sats og layout: Halvor K. Hosar

Besøksadresse: Olavskvartalet Kjøpmannsgate 48 7010 Trondheim

Alle tekster av redaksjonen: Martin Wåhlberg Thea Selliaas Thorsen

Postadresse: Postboks 545 7405 Trondheim

BAROKKFEST 2019 - S. 4 (ANNONSEBILAG)

ARKEOLOG FRA POMPEII TIL ANTARKTIKA Den australske arkeologen Dr. Estelle Lazer er vår tids Indiana Jones - det er i alle fall ikke mangel på spennende eventyr fra fjerne land. Hun holder årets Breakspear Lecture.

Den oppmerksomme festivalgjenger husker kanskje at Dr. Lazer egentlig skulle holde fjorårets Breakspear Lecture. Dessverre ble hun hindret fra å komme i siste liten, men i år er hun heldigvis tilbake! Denne gangen får vi presentert helt ferske funn fra Pompeii.

Lazer har viet store deler av livet sitt til å undersøke levningene etter ofrene fra byen Pompeii. I år 79 ble byen rammet av et voldsomt vulkanutbrudd fra den nærliggende vulkanen Vesuv.

Byen og alle dens innbyggere ble begravd i aske, og dermed bevart på helt bemerkelsesverdig vis.

Lazer har tidligere forsket på hodeskaller og andre beinrester fra ofrene i Pompeii, hvor hun ved hjelp av helt nye vitenskapelige metoder har kunnet gi nøyaktige opplysninger om ofrenes kjønn, alder og fysikk. Til og med matvaner, levealder og

sykdommer han hun kunnet si noe om.

I de siste årene har hun fokusert på gipsavstøpningene av menneskekroppene i Pompeii. Menneskene som døde og ble dekket i aske skapte nemlig hulrom i den harde asken som arkeologer på 1800-tallet fylte med gips. Disse gipsavstøpningene skal Dr. Lazer gjøre ytterligere undersøkelser av nå i januar - og vi blir altså det første publikum til å få høre resultatene under årets Breakspear Lecture!

ARCHAEOLOGY IN ANTARCTICA Suhmhuset 1. februar, 13.00 THE BREAKSPEARE LECTURE Katedralskolens festsal 2. februar, 17.00

DEN KRITISKE JOURNALISTIKKEN I FARE? I Hollywood hylles den kritiske journalistikken som aldri før. I filmer som «Spotlight» og «The Post» og TV-serier som «House of Cards» og «Sharp Objects», alle fra de siste 3 årene, finner vi journalister som gjennom nitidig gravearbeid avdekker både seriemordere, korrupte politikere, dekkoperasjoner og seksuelt misbruk i den katolske kirke. ‘

Dagens virkelighet er imidlertid en annen. I de siste par årene har aviser og journalister stått under et hardt press, både i bølgen av anklager om fake news og gjennom konkurranse fra digitale flater.

Teknologisk utvikling gjør at mediebransjen må omstille seg og at markedet for tradisjonelle medier minsker. På toppen av det hele blir journalister rundt om i verden stadig forfulgt, tiet og til og med drept på grusomt vis.

Den kritiske journalistikken, som er et fyrtårn for sannhet og helt essensielt for demokratiet og et fritt samfunn, er altså omgitt av et truende mørke. Få ting setter årets festivaltema, det «lysdunkle», chiaroscuro, mer på spissen.

Til å samtale om dette alvorlige komplekset kommer en av vinnerne av SKUP-prisen i 2018, Adresseavisens Lajla Ellingsen, samt forfatterne og journalistene Tore Oksholen og Bår Stenvik.

FYRTÅRN I FORBANNET MØRKE? JOURNALISTIKKEN I EN NY TID Litteraturhuset, Sellanraa 1. februar, 18.30

DANMARKS KVINNEPIONER 2. FEBRUAR - 14.15 I en tid da ytterst få kvinner hadde tilgang til utdannelse, bøker, litteratur og lærdom, ble danske Birgitte Thott en av sin tids ypperste humanister. Hennes felt var litteratur og hun behersket en rekke språk, ved siden av latin og gresk. Hennes oversettelse av den romerske forfatteren Seneca fra latin teller over tusen sider!

Bli bedre kjent med en av Danmark-Norges viktigste historiske litterære skikkelser og hennes oversettelse av Senecas verk, Gresskarifiseringen, som nå også har kommet i en ny norsk oversettelse.

PERGOLESI: STABAT MATER 29. JANUAR - 20.00 Pergolesis Stabat Mater er et av de mest gripende mesterverkene innen klassisk musikk.

Barokkfest henter inn hele det franske orkesteret Le Poème Harmonique med sin berømte dirigent Vincent Dumestre for en unik fremføring hvor verket settes opp slik det ble gjort da det var nyskrevet, i Napoli 1736.

BAROKKFEST 2019 - S. 5 (ANNONSEBILAG)

FIOLINHELTINNEN Med Bach som den mest fremtredende komponisten på repertoaret, har Rachel Podger inntatt plassen som en av de absolutt mest ettertraktede fiolinistene i dag.

Som i så mange andre bransjer er også musikkfeltet en verden dominert av menn. Det er først de siste årene vi sakte men sikkert begynner å se flere kvinnelige ansikter på dirigentpodiene.

Den første Derfor er historien om britiske Rachel Podger så spesiell. Hun er nemlig den første kvinnelige barokkfiolinisten som har klatret helt til topps. Hun omtales regelmessig som en av de aller fremste, om ikke den aller største barokkfiolinisten i dag.

Visst finnes det andre store kvinnelige fiolinister.

Tyske Anne-Sophie Mutter, som også ofte har opptrådt i Trondheim, er et godt eksempel. Men blant fiolinistene som har dominert i barokkfiolinens verden, hvor man fremfører musikken på historiske instrumenter, er Podger den første kvinnelige utøveren som virkelig har utmerket seg i det absolutt øverste sjiktet. Der har hun forblitt siden, og omtales i dag jevnlig som Storbritannias viktigste barokkfiolinist, og kanskje også den fremste i verden.

Bach Det var musikken av Bach som gjorde henne virkelig berømt. Hennes innspillinger av Bachs soloverker for fiolin, de berømte partitaene, gjorde furore da de kom og regnes som noen av de aller gjeveste. Hun har opptrådt med Bachs soloverker for fiolin verden over, og er så hjemme i dette repertoaret at hun har gått løs på soloverkene for cello. Hun spiller dem

likegodt på fiolin, bare for å ha mer å spille, for å ha litt mer å velge i. Hun gjestet Trondheim for et par år tilbake med et program med soloverker av Bach som hun fremførte med bravur i den vakre akustikken i Vår Frue kirke.

Nordic Baroque Orchestra Når Rachel Podger nå kommer tilbake til Barokkfest i 2019 er det for å gå løs på Bach i orkesterformat.

Det gjør hun som leder av Barokkfests eget orkester, Nordic Baroque Orchestra. Orkesteret samler noen av de aller fremste unge utøverne fra hele Norden og har over de siste årene utviklet seg til et førsteklasses barokkorkester. Det er hard konkurranse hvert år om de gjeve plassene i orkesteret. Overraskelsen var derfor stor da det i 2018 bare var kvinnelige utøvere som nådde opp i konkurransen og orkesteret ikke bestod av en eneste mannlig musiker! Kanskje var det nettopp på grunn av Rachel Podger. Som en

kvinnelige superfiolinist har hun de siste årene banet veien for yngre kvinnelige musikere og vist at det går an både å være solist og orkesterleder på absolutt aller høyeste nivå.

Bachs orkestermusikk Programmet for konserten i Frimurerlogen er håndplukket av Rachel Podger selv og byr på kremen av orkesterverker fra Bachs tid, med musikk av Bach og hans samtidige. Selvfølgelig opptrer hun også selv som solist.

BACH OG TELEMANNS ORKESTER MED RACHEL PODGER! Frimurerlogen 1. februar, 20.00

HÄNDEL: DIXIT DOMINUS

GUNNAR DANBOLT OM CARAVAGGIO: LYSETS OG MØRKETS MESTER

2. FEBRUAR - 20.00 Den britiske dirigenten Paul Agnew gjestet Barokkfest i fjor med Händels kirkeopera Il trionfo del tempo. Nå er han tilbake med det kraftfulle oratoriet Händel skrev nesten samtidig, i sin ungdomstid i Italia: Dixit Dominus. Med Trondheim Symfoniorkesters eget barokkorkester, TSO Tidlig og et stjernelag av solister blir det en jubelkveld i Frimurerlogen!

28. JANUAR - 18.30 Kunstprofessor Gunnar Danbolt er tilbake til SPOR! Den kjente stemmen bak det populære programmet «Kunstreisen» på P2 kommer for å fortelle om en av de største mestrene i den rike italienske kunsthistorien. Vi anbefaler å forhåndsbestille billett!

Foto: Denis Rouvre

BAROKKFEST 2019 - S. 6 (ANNONSEBILAG)

PERGOLESIS MESTERVERK

STABAT MATER FESTAVSLUTNING

BJØRNEJEGERSKENS BEKJENNELSER

3. FEBRUAR - 20.00

29. JANUAR - 18.30

Barokkfest 2019 avsluttes med en feiring av Barokkmusikkens virkelige festmusikk: barokkmusikken fra Latin-Amerika. Som i en 1500-tallets smeltedigel lot de spanske misjonærene den europeiske musikken forenes med latin-amerikanske rytmer. Kirkegulvene ble arenaen for de store feiringene, med fengende rytmer og dans! Dette er kirkemusikk slik du neppe har hørt det før!

Med sin roman Bjørnejegerskens bekjennelser (Gyldendal, 2017), trekker forfatteren Berit Hedemann verdens første forfatter frem i lyset.

Hun heter Enheduanna, og levde for mer enn fire tusen år siden. I en fortelling som binder sammen fortid og nåtid og som er satt i et østnorsk bygdestrøk spinner Hedemann frem en overraskende fortelling.

Foto: Julie Pike

BAROKKFEST 2019 - S. 7 (ANNONSEBILAG)

Åpningen av Pergolesis berømte Stabat Mater har blitt omtalt som noe av det vakreste som noen gang er skrevet. Barokkfest bringer dirigenten Vincent Dumestre og hele hans orkester Le Poème Harmonique til Nidarosdomen for å gjenskape verkets opprinnelige fremføring fra Napoli.

Dette er festivalens virkelige storsatsning i 2019. Når Barokkfest nå for første gang henter inn et fullt orkester er det for å gi et av de aller mest gripende verkene i musikkhistorien.

Den berømte filmen om Mozart og Salieri viser hvordan den fortsatt unge Mozart, i midten av 30-årene, ligger på dødsleiet og dikterer tonene til sitt berømte Requiem. Likhetene med et annet av musikkhistoriens mest berømte verker er nesten skremmende. Pergolesi var bare 26 år da han skrev sitt Stabat Mater. Kort tid etter fikk han tuberkoloseanfall og døde. Det skulle ikke gå lang tid før han ble genierklært.

På dødsleiet I disse ukene skapte Pergolesi udødelig musikk, et verk som skulle bli noe av den mest berømte musikken verden kjenner til, et verk som ikke riktig ligner på noe annet og som mennesker har flokket seg rundt siden, et mesterverk, som Shakespeares Hamlet eller Cervantes’ roman om Don Quijote.

Det var nesten som om nettopp døden viste veg for det utenomjordiske, det uhørte, det som ingen riktig hadde kunnet forestille seg. Som for Mozart er det som om en overmenneskelig skaperkraft åpenbarer seg. Det var da også selve dødsbudskapet som stod på spill. Requiemmessen for Mozart. For Pergolesi, den døende Jesus på korset og Maria som sørger, Marias tårer som blander seg med blodet fra hennes egen sønn.

Myteomspunnet De største unge kunstnerne som brått blir revet bort skaper myter som får sine egne liv. Det er Pergolesi og det er Mozart. Men det er også Jimi Hendrix, Jim Morrisson, Janis Joplin, Randy Rhoads og Amy Winehouse. Pergolesi ble nettopp dette: en stjerne i ordets rette forstand, en som ble verdensberømt.

Knapt noen komponist fra hans tid ble mer spilt eller var mer kontroversiell, til tross for at han bare etterlot en håndfull verk. For sine samtidige var han hovedsakelig berømt for den lille operaen La serva

padrona, om en hushjelp og husfrue. Stykket sparket bein under den tradisjonelle heroiske operaen.

Plutselig fikk man en konkurrerende opera, med dagligdagse omgivelser og komisk handling, og med skråblikk på samtidens klasseskiller.

Den mest rørende musikken Men mer enn noe annet er det hans Stabat Mater som står igjen som noe av den sterkeste musikken. «Den mest perfekte og mest bevegende duetten som noen gang har blitt ført i pennen av noen komponist». Slik omtaler filosofen JeanJacques Rousseau åpningen av Stabat Mater i sitt musikkleksikon. Bach, på sin side, lot verket fremføre i sin egen kirke i Leipzig. Det er noe utrolig tidløst over denne musikken, noe som rører innerst i sjelen, noe uforklarlig. Noe som gjør at man fortsatt i dag sitter igjen med en følelse av at tiden har stått stille mens gåsehuden reiser seg langs armen.

Pergolesis versjon Dirigenten Vincent Dumestre gir en sterk versjon av Stabat Mater med sitt orkester Le Poème Harmonique. Ved å undersøke hvordan verket ble fremført i sin samtid byr han på en unik smakebit fra Napolis storstilte musikkliv på 1700-tallet. Resultatet er oppsiktsvekkende. Vi får høre hele Pergolesis Stabat Mater, men omgitt av sangene som ble fremført sammen med Pergolesis verk. Det er en virkelig gjenskaping av verket slik det ble fremført i komponistens egen hjemby, Napoli. Pergolesis Stabat Mater står, om mulig, fram med enda større kraft og skjønnhet.

PERGOLESI STABAT MATER Nidarosdomen 29. januar, 20.00

I Napolis gater Giovanni Battista Pergolesi lever i et støyende og livlig Napoli på begynnelsen av 1700-tallet.

Reiseskildringer beskriver en virkelig folksom by, med gater fylt med et folkehav av mennesker. Ikke ved noen anledning er denne folkemengden mer til å ta og føle på enn under den store folkelige markeringen av Marias syv smerter. Høytiden har blitt markert på ulike datoer opp gjennom tidene, både om høsten og rundt påske. Den var viktig i Skandinavia på 1500-tallet, og spredte seg etter hvert til sørlige Europa, hvor den ble særlig populær i Napoli. En uke før langfredag gikk hele byen i et voldsomt opptog av nesten teatralske dimensjoner gjennom gatene. Historien om Marias smerter ble sunget og spilt av sangere og musikere i kirkene, men den ble også sunget i opptoget i gatene, improvisert etter kirkens tradisjonelle polyfoniske sang som ga gjenklang i Napolis trange smug. Det var til denne storstilte markeringen at Pergolesi, like før sin død, mottok bestillingen av et nytt Stabat Mater, som skulle spilles i stedet for det som hadde blitt spilt før. Mens han selv nærmer seg sitt eget dødsleie, gir han en nesten overmenneskelig musikalsk skildring av jomfru Marias lidelser ved korset.

Han bruker operasangens sterkeste uttrykk, samtidig som han speiler ekkoene fra folkesangen som runger i gatene. Det er denne helheten som Le Poème Harmonique gjenskaper, med Pergolesis verk, omkranset av den italienske sangen som ble sunget i gatene nettopp på denne dagen i Napoli, anno 1736.

PLATON I TRONDHEIM 30. JANUAR - 18.30 Etter studier ved NTNU fortsatte Ellisif Wasmuth å arbeide med Platon ved King’s College i London og ved Cambridge og Oxford University. I dag underviser hun ved University of Essex og er ekspert på Platon. Hvem er vel bedre egnet til å fortelle om den samme Platon som ble flittig studert og kommentert i Trondheim allerede på 1100-tallet? Bli kjent med et Trondheim som ikke bare var vikingenes hovedstad, men også senter for filosofi allerede i middelalderen.

MESTERKLASSER Opplev de store mesterne på nært hold! Under Barokkfest og SPOR gis det flere mesterklasser hvor de internasjonale artistene deler sin kunnskap og erfaring med unge musikere og studenter. Mesterklassene er åpne for publikum og gir en unik mulighet til å oppleve tankene bak musikken og litteraturen som formidles.

BAROKKFEST 2019 - S. 8 (ANNONSEBILAG)

BACH-KONSERTFAKTA Pieter Wispelwey kommer med ikke mindre enn to ulike celloer til Trondheim. Den siste suiten er nemlig skrevet for en annen type instrument, en mye mindre cello. Å fremføre alle Bachs cellosuiter på én og samme konsert er en kraftanstrengelse av dimensjoner! Wispelwey holder derfor i sine Bach-konserter en lengre pause på ca. 60 minutter mellom de to delene. Her blir det god anledning til å nyte et glass.

EPISK HELAFTEN:

ALLE BACHS CELLOSUITER !

De kan sammenlignes med Mona Lisa eller med Munchs skrik.

Bachs cellosuiter er noe av den mest berømte klassiske musikken.

Ingen spiller dem bedre i dag enn nederlandske Pieter Wispelwey.

instrument i fanget til en eneste musiker på scenen.

Solo. Hver del av musikken blir som et eventyr, en fortelling, som en reise. Den rommer alt, fyller alle opplevelser og følelser. Som Peter Wispelwey selv sier det, «Jeg tenker på karakterer, situasjoner, stemninger, på mennesker, lukter og scener, på klær, kropper og gester, og alt dette, rammet inn av en danserytme, som jeg mener betyr at man må by noen inn, noen å danse med».

En utøver. Et podium. Et mesterverk. Så nakent og så sterkt. Så enkelt og samtidig så fullkomment.

De fremføres ofte stykkevis og delt. Det er sjelden man får anledning til å høre alle de fantastiske cellosuitene på en og samme konsert. Men Pieter Wispelwey er en av de virkelig store internasjonale cellistene som faktisk gjør dette! Det er derfor en helt unik og sjelden sjanse når han nå kommer til Trondheim for å fremføre alle Bachs cellosuiter i Frimurerlogen.

Det er noe både poetisk, episk og storslagent over denne musikken som strømmer ut av ett eneste

Uløste mysterier Bachs cellosuiter er noe av det mest gåtefulle Bach etterlot seg. Verkene formelig oser av uløste mysterier. Hvem skrev han dem for? Når skrev han dem? Hvorfor skrev han dem i det hele tatt? Hvilket instrument ble de egentlig skrevet for? Og, ikke minst: var det virkelig han som skrev dem? Verkene er like hemmelighetsfulle som de er vakre. Blant alle notene Bach etterlot seg, er det ingen som så langt har klart å finne et eneste originalt noteark med så mye som en tone av cellosuitene fra Bachs egen hånd. Alt

vi har er kopier. Eller rettere sagt, kopier av kopier, ikke minst fra hans andre hustru, Anna Magdalene Bach. Hvorfor kopierte hun dem? Det får vi aldri vite. Kanskje er det også disse mysteriene som virker så forlokkende på nye generasjoner i dag, slik som Mona Lisas underfundige smil? Den unge kanadiske journalisten Eric Siblin hadde jobbet i ti år som popanmelder da han forvillet seg til en klassisk konsert med Bachsuitene i Toronto. Boken han skrev om sitt møte med Bachs musikk og gåtene som omgir dem ble til en av de store amerikanske boksuksessene.

En verdenshit blir til Selve historien om hvordan Bachs cellosuiter ble til et av de mest berømte verkene innen klassisk musikk er som et lite eventyr i seg selv. Nesten ingen hadde hørt om Bachs cellosuiter før den 13 år gamle gutten Pablo Cassals fant notene i en notebutikk i Spania. Resten er historie. Cassals skulle bli en av 1900-tallets aller mest berømte cellister. Etter hvert

begynte han å fremføre Bachsuitene på konserter.

Slik gjorde han dem til noe av den kjæreste musikken for generasjon etter generasjon.

En Bach for vår tid Nederlandske Pieter Wispelwey er vår tids Cassals.

Han har i den grad viet livet sitt til Bachs cellosuiter at han har spilt inn ikke mindre enn 3 – TRE – ulike album med den samme musikken! For som han selv sier, han kommer stadig til nye innsikter om dybden i Bachs musikk. Og for Wispelwey ligger dette like mye i forholdet til instrumentene han spiller på. Hva som er hans viktigste eiendel? «Bortsett fra celloen min, ingenting i materiell forstand».

BACH CELLOSUITER Frimurerlogen 31. januar, 19.30

GAMBEMESTEREN 30. JANUAR - 19.30 Fahmi Alqhai tryller frem den utroligste musikk på instrumentet gambe. Han spilte i ti år med verdens fremste utøver på dette instrumentet, Jordi Savall, som også tidligere har gjestet Barokkfest.

Gamben var forløperen til celloen og ble regnet som et av de aller vakreste instrumentene i tiden da Spania var på sitt rikeste, med kolonier over hele Sør-Amerika, og i tiden da Ludvig XIV regjerte i Versailles. Alqhai bringer instrumentet til nye høyder med sitt energiske ensemble Academia del Piacere. Selv sier han at Jordi Savall er en av hans største inspirasjonskilder.

ARKEOLOGI I ISØDET

1. FEBRUAR - 13.00 Arkeologi kan være så mangt! Få viser dette bedre enn årets Breakspear-foreleser, den australske arkeologen Dr. Estelle Lazer. Ved siden av å ha scannet to tusen år gamle hodeskaller fra Pompei har hun også gjort arkeologiske ekspedisjoner til Antarktika for å undersøke restene etter de første polfarerne.

BAROKKFEST 2019 - S. 9 (ANNONSEBILAG)

LATIN FOR DE LATINLØSE William Fitzgerald er professor i klassiske fag ved King's College London, en merittert forsker med en doktorgrad fra Princeton University og foreleser ved universitetene i San Diego, Berkley og Cambridge.

William, hvorfor er kunnskap om latin og latinsk litteratur så viktig?

Det latinske språket er nettopp det som gjør latinsk litteratur helt unik. For oss så er latinsk litteratur fremmed fordi det reflekterer synet til en helt annen kultur, samtidig er det kjent, fordi det har blitt lest, beundret og etterlignet i århundrer. Denne blandingen av fremmedarthet og gjenkjennelighet er utrolig spennende!

Du har skrevet en bok kalt How to Read a Latin Poem: If you Can't Read Latin Yet; hva var det som fikk deg til å skrive en slik bok?

Etter å ha undervist latinsk poesi i oversettelse i mange år ønsket jeg å gi lesere muligheten til å kjenne på hvordan det føles å lese latinsk poesi, som er en helt annen opplevelse enn for eksempel å lese engelsk poesi.

Jeg håper det. Jeg forsøker å lede leseren gjennom enkelte passasjer og dikt. Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra flere «latin-løse». Men med bruken av «yet» i tittelen ønsker jeg også å minne leseren på at det aldri er for sent å lære seg latin!

Temaet for årets festival er Chiaroscuro, kontrasten mellom lys og mørke. Finner du noe slikt i latinsk poesi?

Hele tiden! Catullus poesi veksler mellom ømhet og forferdelig vold i en voldsom fart, mens Vergil stadig skifter mellom romersk storslagenhet og gripende tristhet.

LATIN POETRY FOR THE LATIN-LESS: OVID’S METAMORPHOSES Litteraturhuset, Sellanraa 31. januar, 18.00

Mener du virkelig at man kan sette pris på latinsk poesi uten å kunne latin?

500 ÅR MED TRYKKEKUNSTEN

Foto: Nils Kristian Eikeland/NTNU Universitetsbiblioteket

BACH OG TELEMANNS ORKESTER MED RACHEL PODGER!

1. FEBRUAR - 20.00 Flere vil huske Rachel Podger fra en konsert i Vår Frue kirke for et par år tilbake. Hun regnes som en av de aller største barokkfiolinistene i vår tid. Nå er hun altså tilbake til Barokkfest! Denne gangen for å lede festivalens eget Nordic Baroque Orchestra i et herlig program med orkestermusikk fra Bachs tid. Det er Podger selv som har valgt ut et program hvor høydepunktene kommer som perler på en snor. Her er et bare å glede seg!

I 1519, for nøyaktig 500 år siden, ble Norges to aller første bøker trykt. Begge var knyttet til Trondheim, og hadde de velklingende navnene Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense.

Sistnevnte kostet en halv tønne smør. Initiativet kom fra Trondheim og erkebispedømmet Nidaros, hvor Erik Valkendorf var erkebiskop.

Valkendorf tok til orde for å skape en felles norsk liturgi ved bruk av boktrykkerkunsten. Missale Nidrosiense og Brevarium Nidrosiense var nemlig bøker til bruk i kirken, og oversatt fra latin blir titlene henholdsvis «Nidaros' Messebok» og «Nidaros' korte bønnesamling». Bokredaksjonen satt selvfølgelig i Trondheim, og en av redaktørene var mannen som senere skulle bli Nidaros' siste erkebiskop, Olav Engelbrektsson.

Trykkingen fikk Valkendorf gjort både i Paris og

København, og bøkene representerer noe av det ypperste og vakreste som ble trykt på denne tiden – til og med i Paris.

Bøkene var helt sentrale for den norske liturgien, men bare 18 år senere inntok reformasjonen Norge, og bøkene mistet noe av sin betydning. Likevel tyder mye på at de også ble brukt i ettertid. Et eksemplar fra Oppdal viser for eksempel flittig bruk av sidene som omhandler Olsok-feiringen – kanskje ble de også brukt etter reformasjonen?

FESTIVALFORSPILL: NORGES FØRSTE TRYKTE BØKER – FRA TRONDHEIM, SÅ KLART! Gunnerusbiblioteket 28. januar, 12.15

THE BREAKSPEAR LECTURE 2. FEBRUAR - 17:00 Hvert år holdes The Breakspear Lecture i samarbeid med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab med en verdenslende forsker i humanistiske fag. Forelesningen er oppkalt etter Nicholas Breakspear, som grunnla erkebispesetet i Nidaros og den første kunnskapsinstitusjonen i Trondheim. Foredraget holdes i år av den australske banebrytende arkeologen Estelle Lazer.

BAROKKFEST 2019 - S. 10 (ANNONSEBILAG)

OPERASATSNING I FRIMURERLOGEN Barokkfest setter stadig opp mer og mer opera. I 2016 satte festivalen opp Rameaus Pygmalion, i 2017 Monteverdis Orfeo og i 2018 kirkeoperaen Il trionfo del tempo e del disinganno av Händel. Mange vil også huske høstens virkelige store satsning: operaen Ridder Blåskjegg av Grétry, som ble satt opp i full scenisk versjon på Gamle Scene på Trøndelag Teater. Oppsetningen av Dixit Dominus utgjør hovedverket på operasiden i 2019! Akkurat som Händel fremførte sine opera-oratorier i konserthus i London, får vi her høre et av hans tidligere verker fra Italia, ikke i en kirke, men i den flotte konsertsalen i Frimurerlogen.

HÄNDELS FØRSTE MESTERVE I FRIMURERLOGEN BACHS MEMENTO 30. JANUAR - 22.00

Nidarosdomens egen organist, Magne Draagen, byr på nattkonsert med noe av det mest fascinerende repertoaret fra 1800-tallets store orgelkomponister: verker av barokkens mestere, som for eksempel Bach, men tilpasset den nye tidens storslagne orgler. Nidarosdomens Steinmeyerorgel er nettopp et slikt instrument. En sjelden anledning til å oppdage nye aspekter ved Domens utrolige og praktfulle orgel.

KANON-SERIEN

2. FEBRUAR - 12.15 Bokserien Kanon er et mangeårig samarbeid mellom Gyldendal norsk forlag og klassiske fag ved NTNU. Formålet med serien er å oversette antikkens litteratur til norsk. De tre siste utgivelsene i bokserien Kanon – antikkens litteratur på norsk har mye til felles med aktuelle temaer i vår egen samtid: kvinners lidelser i krig, #metooproblematikk og skarp makt-harselas. Bøkene presenteres av oversetterne på arrangementet Klassisk for alle.

BAROKKFEST 2019 - S. 11 (ANNONSEBILAG)

Händels første mesterverk med dirigenten Paul Agnew, Trondheim Symfoniorkesters barokkorkester og Trondheim Vokalensemble er et av de virkelige høydepunktene under Barokkfest 2019! Händel var bare 22 år da han skrev storverket Dixit Dominus. Men verken komponistens unge alder eller det faktum at verket er uvanlig for Händel har hindret det fra å bli umåtelig populært – og det med rette.

Italia er operaens evige utspringskilde. Det var her operaen oppstod, og har alltid vært landet der den forførende genren har hatt sin sterkeste base.

Operaens hjemland Av denne grunnen har det derfor også vært vanlig at komponister fra andre land ble sendt på dannelsesreise til Italia, der de skulle lære å skrive i en moderne operastil. Så også for Händel!

For Händel, som var av nordtysk opprinnelse, kom denne muligheten i 1706, da han ble invitert til Italia av den mektige og kunstelskende Medicifamilien. Gjennom dette oppholdet fikk han mulighet til å gjøre seg kjent med Middelhavets kultur og kunst, og han fikk finslipt følelsen for sangkunsten, som siden skulle gjøre ham til den mest kjente operakomponisten fra barokken.

Dixit Dominus er et kirkemusikkverk og er skrevet på en tekst fra Salmenes bok i Bibelen. Det var mest vanlig å bruke denne teksten i katolske land.

Det er derfor naturlig at verket lenge måtte skygge banen for hans senere verk: Händel ble senere i livet Englands store komponist, og mulighetene for å spille katolsk kirkemusikk der ville naturlig nok være begrensede ettersom England ikke var et katolsk land. Siden verket endelig ble publisert i 1867, har det derimot vært spilt svært mye, og generasjoner har latt seg fortrylle av den glødende tonekunsten til den 22 år gamle Händel.

Mestermøte Det er heller ingen hvem som helst som kommer til Barokkfest for å spille verket. Paul Agnew gjorde sin triumferende entré i Trondheim under festivalen i 2018, hvor han dirigerte Händels opera Il trionfo del Tempo e del disinganno på ypperste vis. Med seg har han selveste Sophie Karthäuser, som i senere år har seilt opp som en av de viktigste unge sopranene i Europa med fokus på repertoar fra 1700-tallet.

Karthäuser vil også by publikum på et like vakkert, men langt mindre kjent Händel-verk fra samme periode, nemlig Salve Regina. Med Trondheim Vokalensemble, Trondheim Symfoniorkesters eget barokkorkester TSO Tidlig og med ekstra smakebiter av Vivaldi på programmet blir det en virkelig fest i Frimurerlogen!

HÄNDEL DIXIT DOMINUS Frimurerlogen 2. Februar, 20.00

ERK Dixit Dominus, «Herren talte», er tittelen på Händels mektige verk som ble skrevet for å klinge under de italienske kirkenes veldige kupler.

KANON-SERIEN 2. FEBRUAR - 12.15 Tre rykende ferske titler fra Kanon-serien presenteres på SPOR: tragediedikteren Evipides’ Hekabe (ca. 434 f.Kr.), gjendiktet av greskspesialist Robert Emil Berge, den romerske komedieforfatteren Terents’ Svigermora (ca. 165 f.Kr.), gjendiktet av Iris Brecke, som er en ekspert på romersk litteratur, og den romerske filosofen Seneca den yngres Gresskarifiseringen av den guddommelige Claudius (ca. 54 e.Kr.), gjendiktet av latin-kyndige Alf Wiegaard. Ingen av verkene er blitt oversatt til norsk før.

Sophie Karthäuser er ettertraktet på operascenene over hele Europa. Hun er særlig verdenskjent for sine glitrende tolkninger av Mozarts operaroller, og blir kalt den fødte «mozartianer». Vi får her høre henne i storartede arier av en av Mozarts viktige operaforløpere, nemlig Händel.

ALLE BACHS CELLOSUITER 31. JANUAR - 19.30

Det er en virkelig konsertbegivenhet i Trondheim!

Nederlandske Pieter Wispelwey regnes som en av de fremste tolkerne av Bachs berømte cellosuiter i dag. Han kommer til Trondheim for en helaften i ordets virkelige forstand! Han fyller vakre Frimurerlogen med ikke mindre enn alle Bachs cellosuiter i en og samme konsert. En unik konserthendelse som man virkelig bør få med seg!

BAROKKFEST 2019 - S. 12 (ANNONSEBILAG)

Foto: Øyvind Aak

PLATON I MIDDELALDERENS TRONDHEIM Ellisif Wasmuth begynte som sivilingeniørstudent ved NTNU før hun ble hekta på Platon. Siden har hun studert filosofi ved prestisjeuniversitene King’s College London og Cambridge og undervist ved Oxford og Essex – nå er hun tilbake i Trondheim for å samtale om en annen trønder som også var hekta på Platon, nemlig Theodoricus, som levde i Trondheim på 1100-tallet!

Platon og Theodoricus, de fleste kjenner til den første, men hvem er han andre?

Nøyaktig hvem Theodoricus var er vi ikke helt sikre på. Men vi vet at han var en kirkens mann og krønikeforfatter som levde på 1100-tallet og at hadde en tilknytning til Nidaros, kanskje som munk ved Nidarholmklosteret på Munkholmen. Som forfatter skrev han det latinske verket De antiquitate regum norwagiensium, som på norsk blir Om fortiden til de norske konger. Dette er jo faktisk den

eldste bevarte historiske teksten vi har om de norske kongene, mange år før Snorre!

Og i dette verket finner vi altså spor av Platons filosofi?

Ja, det stemmer! Utrolig nok finner vi tydelige spor av at Theodoricus har kjennskap til Platon og Platons filosofi, noe som er ganske så enestående i Norge på denne tiden. Det er spesielt Timaios-dialogen Theodoricus viser kjennskap til.

Hvordan da? Diskuterer han filosofi?

Ja, verket inneholder en rekke digresjoner hvor Theodoricus henviser til eldre autoriteter, deriblant Platon. Han nevner Platon eksplisitt i en passasje hvor han trekker lengre historielinjer og snakker om menneskehetens forfall, med utgangspunkt i Platons teori fra Timaios-dialogen. Han hinter også til Atlantismyten, som vi finner utlagt i Timaios-Kritiasdialogen(e). Dette tyder på at han kan ha lest

FESTIVALFORSPILL: NORGES FØRSTE TRYKTE BØKER 28. JANUAR - 12.15 Trondheim var Norges viktigste by for filosofi og kunnskap fra middelalderen og helt frem til 1800-tallet. Det er derfor egentlig ikke så unaturlig at Norges eldste trykte bøker begge var fra nettopp Trondheim. I år er det 500-årsjubileum for trykkingen av disse bøkene som altså markerte Norges inntok i trykkekunstens tidsalder. Professor Roman Hankeln ved NTNU tar oss inn i de første bøkenes verden. Arrangementet er i samarbeid med Gunnerusbiblioteket.

Platon direkte.

han studerte Platon og leste Timaios-dialogen.

For oss som så vidt husker ex.phil, hva er Timaios-dialogen?

Det er en av Platons dialoger som hovedsakelig består av en monolog fremført av Timaios. Han forteller om kosmos og verdens tilblivelse; hvordan verden blir skapt av en demiurg, eller en slags mester-håndverker, som bygger kosmos med utgangspunkt i ideenes verden. Altså en slags skapelsesberetning. Det er denne kosmologien og tidsforståelsen som vi finner hint av hos Theodoricus.

Platon skrev vel på gresk, og det var vel ikke vanlig å beherske gammelgresk på denne tiden, selv for eliten?

Nei, veldig få kunne gammelgresk på 1100-tallet. Men Timaios-dialogen ble jo faktisk oversatt til latin for første gang på 300-tallet, som den eneste av Platons dialoger.

Derfor var Platon stort sett kjent gjennom denne ene dialogen helt frem til på 1100-tallet da andre av Platon’s dialoger begynte å bli oversatt. Det er altså mulig at Theodoricus leste en latinsk oversettelse.

Var dette allmennkunnskap for trøndere på 1100-tallet?

Nei, absolutt ikke! Theodoricus måtte ha vært helt usedvanlig lærd. Vi vet det ikke sikkert, men mye tyder på at Theodoricus studerte ved St. Victor-klosteret i Paris, som var en av forløperne til Universitetet i Paris som oppsto omkring år 1200. Det kan ha vært her

PLATON I TRONDHEIM Litteraturhuset, Sellanraa 30. januar, 18.30

FYRTÅRN I FORBANNET MØRKE: JOURNALISTIKKEN I VÅR TID 1. FEBRUAR - 18.30 Den kritiske journalistikken er uendelig kostbar, men er utsatt for et stadig mer truende mørke: Her til lands har vi markedsmessige utfordringer og omlegging av medieformer som skaper problemer; der ute i verden blir kritiske journalister drept! Få saker setter årets festivaltema, det «lysdunkle», chiaroscuro, mer på spissen.

Vinner av SKUP-prisen i 2018, Adresseavisens Lajla Ellingsen, samtaler med forfatterne og journalistene Tore Oksholen og Bår Stenvik.

BAROKKFEST 2019 - S. 13 (ANNONSEBILAG)

DONNA ZUCKERBERG TIL SPOR OG NTNU BIG CHALLENGE! I samarbeid med NTNUs Big Challenge Festival presenterer SPOR ingen ringere enn Donna Zuckerberg for Trondheims-publikumet i juni.

Komet Donna Zuckerberg er vår tids nye klassisist-komet, med doktorgrad fra Princeton og redaktørstol i netttidsskriftet Eidolon, som hun også har grunnlagt. Hun

bringer den klassiske arven fra antikken rett inn i samfunnsdebatten.

hater kvinner på internett og bruker antikken for å legitimere sitt syn. Intet mindre!

Nett-troll Hun er aktuell med den rykende ferske tittelen Not All Dead White Men: Classics and Misogyny in the Digital Age (Harvard University Press, 2018).

Zuckerberg er også kritisk til sosiale medier i vår tid. I denne boken går hun i rette med menn som

Big Challenge NTNUs nye Big Challenge Festival går sammen med festivalen SPOR når Donna Zuckerberg kommer til Trondheim for å samtale med Thea Selliaas Thorsen om det brennaktuelle temaet for sin nye bok.

VERDENS FØRSTE FORFATTER Hennes navn var Enheduanna og hun bodde i dagens Irak rundt 2300 år før Kristus. At verdens første navngitte forfatter var en kvinne er et faktum som lenge har ligget i skyggen. Ikke bare er hun den første navngitte forfatteren, hun er også blant verdenshistoriens første navngitte kvinner!

Enheduanna var prestinne for Inanna, gudinnen for kjærlighet, sex og begjær. Hun levde i byen Ur i Sumer i Mesopotamia, en av verdens eldste sivilisasjoner.

Yppersteprestinne fra Ur Hun var også kongsdatter. Hennes far var kong Sargon, som dannet Det akkadiske riket, verdens første store imperium. I Ur skrev Enheduanna dikt dedisert til templer, såkalte tempelhymner. Selv om diktene er til ære for templer og guddommer er de også personlige og inderlige. Til og med i dag, over fire tusen år etter, er det lett å la seg bevege av Enheduannas fortvilelse og lidenskap.

Dette gjelder spesielt i hymnen til Inanna når hun med sorg og fortvilelse forteller at hun ble fordrevet fra hjembyen Ur og dermed at hennes «liv ble slukt».

Først av sitt slag Tempelhymnene til Enheduanna var de første av sitt slag og de var utvilsomt verdifulle både for Enheduannas samtid og for ettertiden; hennes dikt ble kopiert og bevart rundt om i Mesopotamia i flere hundre år. I moderne tid er nok ikke Enheduanna særlig kjent. Dette er ganske utrolig med tanke på at hun er verdens første forfatter! Enheduanna selv var trolig bevisst på sin originalitet, for i slutten av en av sine hymner sier hun: «Min konge, noe har nå blitt skapt som ingen har skapt før».

Frem i lyset Selv i dag er Enheduanna en påvirkningskraft og en inspirasjon. Forfatter og journalist Berit Hedemann har nylig gitt ut romanen «Bjørnejegerskens bekjennelser», en fortelling om en 68-er som flytter fra villaen på Oslos vestkant tilbake til det avsidesliggende barndomshjemmet på Østlandet. Hun er lei av livet, sviket og mennene. Helt sentralt i Hedemanns feministiske bygdefortelling står nettopp Enheduanna. Flere steder siterer Hedemann den glemte Enheduannas lidenskapelige diktning, som en påminnelse om alt det som har ligget gjemt og som burde bli løftet frem i lyset.

VERDENS FØRSTE FORFATTER: ENHEDUANNA OG BJØRNEJEGERSKENS BEKJENNELSER Litteraturhuset, Sellanraa 29. januar, 18.30

BAMSEMØTE OG BAMSEMUMS FAMILIEDAG PÅ RINGVE 3. FEBRUAR - 11.00–15.00 Tradisjonen tro holder Barokkfest familiedag på Ringve søndag 3. februar. Hele familien er velkommen til aktiviteter rundt musikk og litteratur.

Kaféen er åpen. En ypperlig avslutning på uka både for de voksne og de minste.

3. FEBRUAR Hva gjør du hvis du møter en bjørn? Camilla Otterlei har skrevet barneboka Kunsten å møte en bjørn som handler om å være redd for noe som virker skummelt, som en bjørn, men også å være modig, kanskje som en bjørn? Gjennom opplesning og aktiviteter blir barna tatt med på en spennende reise med bjørnen som midtpunkt, og kanskje til og med med noen bamsemumskanapeer underveis?

BAROKKFEST 2019 - S. 14 (ANNONSEBILAG)

MIDDELHAVETS EROBRER Mange vil huske Christina Pluhar, som gjestet Barokkfest med sitt energiske Ensemble L’Arpeggiata for festivalens avslutningskonsert i 2018. Nå er det ingen ringere enn Spanias svar på L’Arpeggiata, Fahmi Alqhai og hans Academia del Piacere som kommer til Trondheim for å vekke til live den spanske musikken.

Gjenoppdager Spania Bak Christina Pluhars fengende lydbilde ligger en blanding av italiensk musikk og en eksepsjonell improvisasjonsteknikk. Fahmi Alqhai gjør på mange måter det samme, men for den spanske musikken. Den er, om mulig, hakket hvassere enn den italienske. Resultatet er oppsiktsvekkende.

«Navnet på programmet, Tilbake til Spania, henspiller på vår målsetning om å gjenskape det som komponistene på 1600-tallet virkelig gjorde da de improviserte og laget musikken», sier Alqhai.

Programmet han kommer til Trondheim med består nesten utelukkende av slående melodier og improvisasjon. På mange måter slik som Christina Pluhar jobber, men med utgangspunkt i det spanske lynnet i stedet for det italienske: «For meg er det dette som er veien alle nye fremføringer må ta. Men jeg innser at det er mye vanskeligere for musikeren, fordi vi virkelig må være kreative», medgir han.

Fra Middelhavet Det er den

levende

musikken

fra

middelhavskulturen som Alqhai og hans Academia del Piacere bidrar til å gjenskape. Selv kommer han fra Sevilla, hovedstaden i Andalucia.

Sevilla er kjent som Flamencoens fødeby, men det er i dag også det pulserende hjertet for barokkmusikk i Spania og det er her mange av de ypperste musikerne holder til.

«Min tilnærming til dette programmet, som utelukkende er basert på spansk musikk, var å forme det gradvis gjennom konserter med musikere som selv er spanske, mest fra Sevilla. Litt etter litt følte vi at vi virkelig fikk musikken under huden, at den ble vår egen og at vi virkelig fikk den til å virke på konsertene slik vi ville».

Musikk som taler til publikum For Alqhai er en vellykket konsert som en god tale. Den må gripe tilhøreren fra første stund og publikum må bli fengslet til siste tone.

«Jeg forsøker å se til at gamben ikke blir et dødt instrument. Det er slettes ikke et museumsinstrument som spilles av folk som kler seg ut i parykk og dens slags. Det er et instrument fullt av muligheter og rikdom som fortsatt kan utvikles mye mer. Jeg ser det som min plikt, for meg og for instrumentet.»

FANDANGO, PASSE MEZZO’ OG TARANTELLA: TILBAKE TIL DEN SPANSKE MUSIKKEN Vår Frue kirke 30. januar, 19.30

BAROKKFEST 2019 - S. 15 (ANNONSEBILAG)

FESTIVALPROGRAM FOR FULLSTENDIG PROGRAM, SE BAROKKFEST.NO

MANDAG, 28. JANUAR:

TIRSDAG, 29. JANUAR:

ONSDAG, 30. JANUAR:

TORSDAG, 31. JANUAR:

FREDAG, 1. FEBRUAR:

LØRDAG, 2. FEBRUAR:

SØNDAG, 3. FEBRUAR:

500-ÅRSJUBILEUM FOR NORGES FØRSTE TRYKTE BØKER

Roman Hankeln Thea Selliaas Thorsen

12.15

Gunnerusbiblioteket, Knudtzsonsalen

GUNNAR DANBOLT OM CARAVAGGIO: LYSETS OG MØRKETS MESTER

Gunnar Danbolt

18.30

Litteraturhuset, Kulturtorget

VERDENS FØRSTE FORFATTER ENHEDUANNA

Berit Hedemann Harald Ofstad Fougner

18.30

Litteraturhuset, Sallanraa

PERGOLESI: STABAT MATER

Le Poème harmonique Vincent Dumestre

20.00

Nidarosdomen

KUNSTEN Å GI UT BØKER

Harald Ofstad Fougner

10.00

NTNU Dragvoll, Café Sito

PLATON I TRONDHEIM

Ellisif Wasmuth Thea Selliaas Thorsen

18.30

Litteraturhuset, Sellanraa

TILBAKE TIL SPANIA

Fahmi Alqhai L’Accademia del Piacere

19.30

Vår Frue kirke

BACHS MEMENTO

Magne Draagen

22.00

Nidarosdomen

THREE POETS IN ONE WORD: VERGIL, OVID, LUCAN

William Fitzgerald

13.00

NTNU Dragvoll, rom D107

LATIN FOR DE LATINLØSE

William Fitzgerald

18.00

Litteraturhuset, Sellanraa

ALLE BACHS CELLOSUITER

Pieter Wispelwey

19.30

Frimurerlogen

ARCHAEOLOGY IN ANTARCTICA

Estelle Lazer

13.00

Auditoriet i Suhmhuset

FYRTÅRN I FORBANNET MØRKE: JOURNALISTIKKEN I VÅR TID

Bår Stenvik Tore Oksholen Lajla Ellingsen

18.30

Litteraturhuset, Sellanraa

BACH OG TELEMANNS ORKESTER MED RACHEL PODGER!

Rachel Podger Nordic Baroque Orchestra

20.00

Frimurerlogen

KLASSISK FOR ALLE

Festivalartister

12.15 – 18.00

Katedralskolens festsal

THE BREAKSPEAR LECTURE

Estelle Lazer

17.00

Katedralskolens festsal

HÄNDEL: DIXIT DOMINUS

Paul Agnew TSO Tidlig

20.00

Frimurerlogen

FESTIVALGUDSTJENESTE

Festivalartister

11.00

Nidarosdomen

FAMILIEDAG PÅ RINGVE

Festivalartister

11.00 – 15.00

Ringve museum

FESTIVALAVSLUTNING

Ensemble Villancico

20.00

Vår Frue kirke

BAROKKFEST 2019 - S. 16 (ANNONSEBILAG)

FESTAVSLUTNING FRA DEN LATIN-AMERIKANSKE JUNGELEN Hvem hadde trodd at det måtte musikere fra Sverige til for å videreføre musikktradisjonen fra Latin-Amerika?

Barokkfest 2019 avsluttes med en virkelig hyllest til de store latin-amerikanske kirkefeiringene.

Det var fra de såkalte Reducciones at musikken runget ved de store kirkehøytidene i 1500- og 1600-tallets Latin-Amerika. I disse kirkebyene som ble lagt til i områder i Brasil, Argentina, Paraguay eller Bolivia samlet misjonærene lokalbefolkningen og lærte dem å bygge instrumenter og komponere.

Nå lever musikken videre.

Katedraler Noe av det første spanjolene gjorde da de koloniserte Latin-Amerika var å bygge katedraler. Det neste de gjorde var å fylle dem med musikk. Ved misjonsstasjonene som ble bygget i sentrale deler av Latin-Amerika, og ofte i svært utilgjengelige strøk, var musikk noe av det man brukte mest tid på. Utallige verker er bevart fra denne utrolige musikktradisjonen som har eksistert helt siden 1500-tallet.

musikk, som ofte var betydelig mer feststemt enn den musikken misjonærene selv hadde tatt med seg! Det er nesten vanskelig å forestille seg de storslagne feiringene under disse kirkefestene som historiebøkene forteller om. De store høytidene må ha skilt seg betraktelig fra det vi er vant til her hjemme i dag: Det var fengende rytmer, sprudlende musikk og også dans på kirkegulvet.

Den latin-amerikanske barokkmusikken tok nemlig raskt opp i seg elementer av indianernes tradisjonelle musikk. Det som skjedde var et virkelig kulturmøte.

Feststemning Musikken som ble fremført ble til i en blanding av europeisk musikk og latin-amerikanske, indianske Stockholm rytmer. Da slavene begynte å komme ble afrikanske Det stockholmsbaserte Ensemble Villancico har virkelig elementer også bakt inn. Resultatet ble en ny type markert seg med å bringe denne musikken på banen.

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:

DET KONGELIGE NORSKE VIDENSKABERS SELSKAB, TRONDHEIM KATEDRALSKOLE, FORENINGEN FOR KLASSISKE RESSURSER I SKOLEN, NIDAROS DOMKIRKE OG VÅR FRUE MENIGHET, NIDAROS PILEGRIMSGÅRD, TRONDHEIM BAROKK, VOX NIDROSIENSIS, TRONDHEIM VOKALENSEMBLE, TRONDHEIM KOMMUNALE KULTURSKOLE, STUDENTERSAMFUNDET, GUNNERUSBIBLIOTEKET UB NTNU.

Og Sverige har utrolig nok en helt spesiell tradisjon for denne spansk-tilknyttede musikken. Allerede på 1600-tallet havnet en av de mest unike samlingene med spanske noter inspirert av latin-amerikansk musikk på mystisk vis i Sverige. Nå føres tradisjonen videre av Ensemble Villancico, som avslutter Barokkfest 2019 med en storstilt latin-amerikansk festavslutning.

FESTIVALAVSLUTNING Vår Frue kirke 3. februar, 20.00