Fri i fjaera_idehefte 1 2011_fjaeretur

Fjæretur ”Barn og unge bærer kystkulturen videre” Juni 2011 1

1/2011

4H Norge

Velkommen til

tur

dag den __________ skal _________

_ 4H klubb møtes

Her blir det mye moro ute Vi har planlagt forskjellige aktiviteter og leker og så skal vi lage god mat på bål!

Møt opp nede ved _____________________________________klokka __________

Vi regner med å holde på frem til klokka _______________

Ta med deg en liten sekk der du har litt ekstra klær, et sitteunderlag, en vedkubbe,

Vi gleder oss til å se deg - VELKOMMEN!

Hilsen__________________________

PS: Hvis du ikke kan komme så er det fint om du gir beskjed om det på tlf:______________ innen __________

Hvis det blir dårlig vær, så er vi ute likevel!

2

4H

NOEN GENERELLE TIPS: Vær minst to voksne på inntil 15 barn Vær tydelig i invitasjonen på hvor og når de unge skal komme og når dere regner med at arrangementet vil være ferdig Gi konkrete råd i invitasjonen om påkledning ut fra værutsiktene Ha gjerne med litt ekstra klær til utlån i sekken. Uansett årstid kan man risikere at noen blir våte eller fryser, og da er det ikke koselig å være ute!

Samle barna i en ring når beskjeder skal gis Bål eller grill må til for å få den riktige friluftsopplevelsen Husk at det er bålforbud fra 15. april til 15. september. I denne perioden bør dere derfor benytte godkjente bålplasser, evt. grill Dersom det er sol, vind eller regn; still deg slik at det er du som leder som har været i ansiktet Informer barna i starten av arrangementet om hvor de kan gå og ikke gå – avgrens området Skal dere spikke må dere ha klare regler for bruk av kniv Ha alltid innslag av aktiviteter som inkluderer alle Husk redningsvest (Mange brannstasjoner låner ut)

TA MED: Sitteunderlag Badetøy og håndduk Hov Bøtte Hyssing Klesklyper Penn og papir Håndbøker i lommeformat (Flora-, fiske-, og fuglebølerbøker) Fotoapparat Kniv Grillspyd/rist Drikkeflaske/termos Fyrstikker Ved Plaster 3

MAT Fiskeburger Dette trenger du: Fiskekaker Hamburger- eller pitabrød Salat Ketchup, sennep, dressing Grillspyd/rist Dere kan selvsagt lage fiskekakene/burgerne selv. Det finnes mange spennende oppskrifter på nettet, og det er ikke så veldig vanskelig.

Sjokoladekake i appelsin fra 4Hs idèbank http://www.4h.no/Aktiviteter/Klubbinfo/Idebank/ Tidsbruk: ca 40 minutter (tid til å lage bål kommer i tillegg) Dette trenger du: Ingredienser: En appelsin til hver Toro 1-2-3 langpanne sjokoladekake Olje/flytende margarin Vann (se vannmengde på pakken)

Utstyr: Kniv Skje Bakebolle Røreredskap Aluminiumsfolie Klype eller pinner for å løfte appelsinen ut av glørne med

- Bland sjokoladekakerøra etter anvisningen på posen.

- Skjær av toppen av appelsinen. Toppen brukes som lokk etterpå.

- Hul ut appelsinen med en skarp kniv og ei skei. Spis gjerne appelsinkjøttet.

- Fyll appelsinen litt over halvfull med røre. Husk at deigen eser ut.

- Sett på lokket og pakk inn appelsinen i aluminiumsfolie.

- Steik i glørne i 20 – 25 min. Pass på at lokket står opp, sånn at røra ikke renner ut.

Spis og kos deg!

4

AKTIVITET Hva finner du i fjæra?

Gå i fjæra og finn alger (tang/tare), ulike smådyr. Kryss av for funn i Newtonarket. Husk at noen kan være ganske smått og skjule seg under stein og tang. Rødalgene kan for eksempel skjule seg under brunalgene.

Noen sitter fast på stein, berg og tang. Strandkrabber finner dere nederst i fjæra under tang, stein og lignende.

Fiske strandkrabber Du kan også fiske strandkrabber. Da trenger du hyssing, klesklyper, skjell og bøtter med saltvann.

Lag krabbesnører ved å knyte hyssingen fast i klesklypa. Knus skjellet og sett det fast i klypa. Finn et egnet sted for krabbefiske. Når dere får napp så heiser dere krabbesnøret sakt opp og rister krabben forsiktig over bøtta.

Strandkrabbene skal ha 10 ben, 5 på hver side. Av og til mangler krabbene ett eller flere av bena. Klarer dere å telle antall bein på krabbene deres?

Gutt eller jentekrabbe?

Finner dere krabber kan dere sjekke om det er en jentekrabbe eller en guttekrabbe.

Strandkrabber finner du lett nederst i fjæra under tang, stein og lignende.

Hunnene har en bred hale sammenlignet med hannene. Halen ligger brettet inn under skallet.

Sammenlign hanner og hunner. Er det andre forskjeller mellom dem enn halens bredde?

Husk å være forsiktig med krabbene underveis, og slipp dem ut igjen etter eksperimentet er ferdig.

5

LEKER Sardinmamma – en omvendt gjemmelek Her skal alle stå i ring med lukkede øyne og telle høyt til 50. Kun én løper og gjemmer seg. Etter hvert som de andre finner den som har gjemt seg, skal de ikke si det til noen, men liste seg bort og sette/ legge seg ned ved siden av den som har gjemt seg. Etter hvert blir man stadig flere, man må ligge stille og tett som sardiner i boks. Her er det om å gjøre å ikke bli den siste som finner sardinmammaen.

NB! Husk å telle hvor mange som er med på leken! Da vet man når alle har funnet frem til gjemmestedet.

”HØSTING” Når du går og rusler langs stranden er det ofte at du finner små skjell, blomster, steiner eller plankebiter som er skyllet i land med bølgene.

Dette er ting det kan være lurt å ta vare på, og som man kan lage fine ting av senere.

Samle skjell til å lage stearinlys på mørke høstkvelder http://www.4h.no/viewfile.aspx?id=4120 Samle rekved til å lage bilder, rammer, julepynt med mer Ta veden med deg hjem og la den tørke.

Du kan enten male, eller du kan lime på skjell og andre ting som du har funnet i fjæra. De blir ganske fine, det kan jeg love deg.

Bli med på Miljøløftets fotokonkurranse En individuell konkurranse i Naturkunst, og alle medlemmer i 4H kan delta. Premiene er flotte gavekort på foto- eller friluftslivutstyr.

Fristen for å sende inn bilder er 1. november.

Les mer om reglene og gjennomføringen av http://www.4h.no/viewfile.aspx?id=3168

6

KILDER OG NYTTIGE LINKER 4H Idèbank

http://www.4h.no/Aktiviteter/Klubbinfo/Idebank

4H Miljøløftet

http://www.4h.no/aktuelt/satsingsomrader/Miljoloftet/

Fiskeridirektoratet

http://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/aktiviteter-for-barn

Foreldremanualen

http://www.foreldremanualen.no

Friluftsrådet

http://www.friluftsrad.no/file=5060

Godfisk!

http://www.godfisk.no

Livet i fjæra

http://fuv.hivolda.no

Turistforeningen

http://www.turistforeningen.no

7

Ta kontakt dersom du har ideer til aktiviteter som du tror andre 4H-klubber kan ha glede av Med vennlig hilsen Monica Eriksen Lundbakk Kystkulturprosjektet E-post: mel@fmno.no 8

4H Norge

Fakta ark om livet i fjĂŚra Hentet fra: http://fuv.hivolda.no/prosjekt/torhildjohannessen/fjbilde.html

Livet i fjæra Fakta ark hentet fra: http://fuv.hivolda.no/prosjekt/torhildjohannessen/fjbilde.html

Innhold Livet i fjæra ................................................................................................................. 2 Alger ........................................................................................................................... 3 Grisetang ................................................................................................................ 3 Blæretang ............................................................................................................... 3 Sauetang................................................................................................................. 3 Sagtang................................................................................................................... 4 Krepsdyr ..................................................................................................................... 4 Fjærerur .................................................................................................................. 4 Tangloppe ............................................................................................................... 5 Eremittkreps ............................................................................................................ 5 Strandkrabbe .......................................................................................................... 5 Taskekrabbe ........................................................................................................... 6 Maneter ...................................................................................................................... 6 Glassmanet ............................................................................................................. 6 Brennmanet ............................................................................................................ 7 Bløtdyr ........................................................................................................................ 7 Strandsnegl ............................................................................................................. 7 Albueskjell ............................................................................................................... 7 Muslinger .................................................................................................................... 8 Blåskjell ...................................................................................................................... 8 Sandskjell................................................................................................................ 8 Hjerteskjell .............................................................................................................. 9 Sjøstjerne ................................................................................................................ 9 Sjøpinnsvin - kråkebolle .......................................................................................... 9

Alger De fleste plantene i sjøen hører til algene. De har ikke blomster, slik som andre planter. Algene deles etter fargen inn i grønnalger, rødalger og brunalger. De fleste grønnalgene finner vi på grunt vann. På litt dypere vann kommer så brunalgene, og dypest ned finner vi rødalgene.

Grisetang Grisetangen har store blærer; den første får den etter tre år. Senere får den en blære hvert år. Derfor er det lett å vite alderen til grisetangen. Det fortelles at det er funnet grisetang i Norge som har vært 19 år gammel. Navnet på denne tangen kommer av at den i gamle dager ble brukt som grisefôr. Nå brukes grisetangen til tangmel.

Grisetangen vokser oftest mellom blæretang og sagtang for å få beskyttelse. Den er vanlig langs hele kysten. Frisk grisetang har lys brun farge og hører til brunalgene.

Blæretang Blæretang er også brunalge. Den er lett å kjenne igjen fordi den har par av blærer som sitter på hver side av midtlinjen. Det er veldig artig å smelle disse blærene.

Blæretangen vokser høyt oppe i steinfjæra, og den blir på lang nær så gammel som grisetangen.

Sauetang Sauetangen er veldig liten, sjelden høyere enn 15 cm., og den er helt lys brun på farge. Den har ikke luftblærer.

Sauetangen vokser helt oppe i fjæra og ligger det meste av tiden helt tørr. I gamle dager samlet bonden sauetang og ga den som for til sauene.

Sagtang Du kjenner sagtangen lett igjen på den taggete kanten.

Sagtangen vokser i et belte nedenfor blæretangen og finnes i store mengder. Den liker ikke store bølger, derfor finnes den helst det hvor det er ganske stille.

Krepsdyr Krepsdyrene har leddete føtter og armer, og disse lemmene har mange forskjellige oppgaver. De skal både brukes til bevegelse, til spising, til ånding og til sansing.

Krepsdyrene har et fast hudpanser eller skall, som vi oftest sier, rundt kroppen sin.

Etter hvert som krepsdyret vokser, må det skifte dette skallet. Når krepsdyret har kvittet seg med skallet sitt, er det ganske bløtt å ta på før det nye skallet hardner til igjen. Nesten alle krepsdyrene lever i vann; de fleste i saltvann, og da aller helst på bunnen. Det er bare de krepsdyrene som vi kaller reker, som svømmer. Svært mange av de svømmende krepsdyrene lever i havet og er en viktig matressurs for andre dyr.

Fjærerur Inne i de hvite kalkskallene som vi ofte skjærer oss på nå vi går for å bade, bor det et lite krepsdyr. Dette krepsdyret kaller vi for fjærerur.

Fjæreruren kan dekke svabergene og liker aller best de stedene der sjøen vasker oppetter. Når vannet skyller over skallet, strekker dyret nemlig ut føttene sine. Føttene vaier fram og tilbake, slik at det dannes en vannstrøm som feier smådyr inn i munnen på dyret. I vannet som skyller over, fins det nemlig bitte små dyr som er mat for fjæreruren. Føttene til fjæreruren er dekket av lange hår. Det er føttene og den vaiende bevegelsen deres, som har gitt ruren navnet "vinkende engler". Selv er ruren ganske trygg bak det harde skallet sitt, men de store krabbene kan knuse skallet og spise ruren.

Tangloppe Det kan kry av tanglopper i fjæra. Tangloppa minner om en liten reke, synes mange. Den er flattrykt på siden og beveger seg veldig raskt. Tangloppa har to klosakser foran, og de lever av råtnende organisk materiale. Det lureste stedet å lete etter tanglopper er nok under tangklasene. Noen ganger hender det imidlertid at tanglopper skylles opp på land og der hopper og spretter de omkring. De beveger seg både forover og bakover; også lett sidelengs.

Tangloppene er også veldig dyktige svømmere. De er viktig som mat for fisk, men kan også selv spise fisk, særlig dersom de kommer i nærheten av et fiskegarn.

Eremittkreps Eremittkrepsen lever inne i gamle sneglehus og drar seg fram med de kraftige klørne sine. Den er veldig lettskremt og trekker seg fort inn i huset sitt. Det er bare klørne som stikker fram; det er ikke lett å få tak i den.

Den høyre kloen er større enn den venstre og bakkroppen til eremittkrepsen er helt bløt. Når huset er blitt for lite for eremittkrepsen, må huset skiftes. Det er lett å tenke seg at dette er et farlig øyeblikk for eremittkrepsen. Utenfor huset sitt er den hjelpeløs med den bløte kroppen, og det er nok at fisk og andre dyr som kan tenke seg et måltid av eremittkrepsen. Derfor må den raskt skifte til et passelig hus for igjen å være trygg.

Strandkrabbe Fargen på krabbene forteller oss om hvor de holder til; de som er grønne holder seg for det meste blandt tangklaser; mens de som er brune gjerne holder til på sand eller steinbunn. Krabbene liker seg ikke så godt når det er fjære. Da holder de til under steiner og vent er på at vannet skal stige igjen. Det er lett å kjenne strandkrabben fra taskekrabben, fordi strandkrabben har "tenner" helt foran på ryggskjoldet sitt. Dessuten er de mye mindre. Krabbene beveger seg sidelengs og har bare klosakser på forbeina. De bruker de både til forsvar og til å plukke mat med.

Taskekrabbe Taskekrabben er den krabben som vi spiser, og den blir mye større en strandkrabben. Noen av de største taskekrabbene kan bli rundt 25 cm. over skjoldet. Den liker seg best på leirbunn med skjellsand, men vil gjerne har noen steiner eller fjell i nærheten, slik at den kan gjemme seg der.

Taskekrabben er rødbrun på fargen og har svarte sakser. Både taskekrabbe og strandkrabbe kan klype ganske har dersom de fåt tak i en finger eller en tå. Det er lett å se forskjell på jente- og guttekrabber.

Alle krabber har nemlig en hale som de bretter mellom beina. Når vi legger en krabbe på ryggen, vil vi se denne halen. Dersom den er bred, er det en jentekrabbe, Guttekrabbens hale er lang og smal.

Maneter Manetene svømmer rundt i sjøen og særlig om sommeren kommer de inn til badestrendene. Munnen sitter midt i maneten. Manetene er noen ordentlige slukmåser. De spiser alt de kommer over, særlig små krepsdyr og innmaten i blåskjell. Med nesleseller som sitter tett i tett under dyret, og som inneholder gift, lammer de byttet sitt, før de sluker det. Maten fraktes til munnen gjennom noen små kanaler på undersiden av dyret.

Glassmanet Glassmaneten består av 98% vann. Den er geleaktig og skjør og går lett i stykker. Navnet har den fått fordi den for det meste er glassklar. Det eneste stedet vi ser farger er oppå glassmaneten. Der ser vi noen hesteskolignende tegninger. Det er kjønnskjertlene, og de kan variere i fargen; de kan være røde, gule eller lilla. Glassmaneten kan bli opptil 40 cm. i diameter. Den har en mengde nesleceller, men det eneste stedet den kan "brenne" mennesker, er på leppene.

Brennmanet Brennmaneten finnes langs hele kysten vår og det er lurt og passe seg for den. Den har noen lange brenntråder eller tentakler - som det kan være ganske vondt å brenne seg på. Disse trådene kan bli flere meter lange.

De lange brenntrådene har en mengde små nesleceller som sitter tett i tett på trådene. Disse neslecellene inneholder en gift som gjør at huden svir og klør, dersom den kommer i berøring med dem. Neslecellene er selvfølgelig veldig viktige for maneten, fordi det er ved å lamme byttet med giften at den skaffer seg mat.

Bløtdyr Bløtdyr er den nest største dyregruppa, bare insektene er større. Bløtdyrene lever for det meste i vann, og mange lever i saltvann. Bløtdyrene har en bløt kropp, men de har et skall rundt seg som beskytter kroppen; noen har ett skall, mens andre har to.

Strandsnegl Strandsneglen finner vi overalt langs kysten. I fjæra kan vi studere dem i fred og ro. Her kan det være mange hundre på et lite område. Strandsneglen er redd for å tørke ut; derfor søker den ofte ly inne i huset sitt.

Strandsneglen er liten og oftest gulbrun, og den lever av alger som finnes på stein og fjell. I ly av flo sjø kryper strandsneglen rundt og rasper til seg alger med tungen sin. Når det er fjære sjø, sitter den i ro til sjøen igjen stiger, og den på nytt kan krype rundt og sanke mat.

Strandsneglen er nok selv mat for andre dyr som lever i fjæra, derfor kan vi se mange tomme strandsneglskall som ligger her.

Albueskjell Albueskjellet er også en snegl, derfor burde det vel egentlig hete albuesnegl. Den sitter svært godt fast på fjell eller stein og beveger seg bare når skjellet står under vann, helst om natten. Da spiser den alger som gror på

berget. Albuesneglen har fast plass på berget eller steinen og selv om den er ute etter mat, kommer den alltid tilbake til sin plass. Skjellet rundt albuesneglen utvider seg etter hvert som sneglen vokser.

Muslinger

Blåskjell Blåskjellet er en musling som lever langs kysten. De lever ofte sammen i store kolonier og liker seg best der det er berg og svaberg. Blåskjellet bor på den samme plassen over lengre tid, men kan også bestemme seg for å flytte. Da beveger det seg svært langsomt ved hjelp av foten, som vi finner under munnen til blåskjellet. Foten er brun og inneholder et limstoff som gjør at blåskjellet kan feste seg veldig godt i bunnen.

Når blåskjellet skal spise, lager det en åpning mellom skallet og suger til seg bitte små dyr som finnes i vannet rundt skjellet. Blåskjellet kan vokse veldig fort, noen skjell kan bli opptil seks år gamle, dersom de ikke blir spist; for det er mange som synes at blåskjell er kjempegodt å spise. Det gjelder både mennesker, andre dyr som lever i fjæra og sjøfugler. Noen ganger kan vi høre at blåskjellet er giftig, og at vi ikke må spise det. Da har blåskjellet spist en alge som er farlig for oss mennesker, men ikke for skjellet selv.

Sandskjell Et av de skjellene som liker seg aller best nede i sanden eller i mudderet, er sandskjellet. Det har et langt rør som det puster med. Mat tar sandskjellet til seg gjennom et rør.

Sandskjellet liker ikke å bli forstyrret; derfor trekker det fort pusterøret til seg dersom det kommer uønsket besøk.

Hjerteskjell Hjerteskjellet liker seg også best nede i sanden. Der er enda mer sky enn sandskjellet og graver seg derfor så langt ned i sanden som mulig. Så hvis vi ønsker å finne hjerteskjell på sandstranden, er det nok best at vi tar med oss en liten spade. Det er mulig vi må rote litt rundt før vi kan få det fine skjellet i hånden. Hjerteskjellet kan spises slik som blåskjellet.

Pigghuder Pigghudene lever på stranda eller sjøbunnen og beveger seg ved hjelp av sugeføtter.

Dersom noen av kroppsdelene blir brukket av, vokser det ut nye deler. Pigghudene spiser både muslinger, snegler og fiskeavfall.

Sjøstjerne Sjøstjernen liker seg best når det er vann rundt den; det kan lett bli for tørt når den kommer for langt inn i fjæresteinene. Det er mange forskjellige sjøstjerner.

Her hos oss er fjærekorstrollet den mest vanlige. Den har enten lilla, blå eller gul farge og er nydelig å se på.

Fjærekorstrollet har fem armer. På spissen av armene er det en liten rød flekk; det er øynene. Når fjærekorstrollet skal spise skjell, det er veldig glad i blåskjell, legger det seg over skjellet og klarer å trekke de to skallene opp med sugekoppene sine. Deretter vrenger fjærekorstrollet magen sin inn mellom skallene og suger maten til seg. Sjøstjernene kommer ofte i slåsskamp og mister gjerne en av armene sine, men er så heldig at den får en ny, når en blir borte. Det kan til og med bli en ny sjøstjerne av den delen som ble revet av.

Sjøpinnsvin - kråkebolle Dersom du ser nøye på skallet til et sjøpinnsvin, vil du se at det går fem felt fra den ene til den andre siden.

Disse feltene tilsvarer sjøstjernenes fem armer. Når sjøpinnsvinet beveger seg på sjøbunnen, går det med piggene sine, men når det skal opp en bratt bergvegg, bruker det sugeføtter. Piggene beskytter også sjøpinnsvinet og de brukes

til å grave med i sanden nede på bunnen. Her finner sjøpinnsvinet mye godt å spise. Spredt mellom piggene sitter klyper (armer) som sørger for at maten som er fanget, kommer fram til munnen som sitter på undersiden av skallet.

Mange sjøfugler liker sjøpinnsvinet godt, og selv om de ikke er glad i de skarpe piggene, fanger de sjøpinnsvinet og tar det med på land. Her hakker de hull på skallet og slurper i seg den myke delen innenfor skallet.

Det er mange som kaller sjøpinnsvinet for kråkebolle. Piggene kan ha mange forskjellige farger, noen har en fin lilla farge.

Oppgave 1.

Tang og tare

Gå i fjæra og finn disse algene! Kryss av for funn! Husk at rødalgene kan være ganske små og skjule seg under brunalgene!

G r ø n n a l g e r Pollpryd B r u n a l g e r Grisetang R ø d a l g e r Flatrugel

Oppgave 2.

Grønndusk

Blæretang

Tarmgrønske

Sagtang

Krasing

Sauetang

Rødkluft

Fingertare

Kruseflik

Smådyr i fjæra!

Gå i fjæra og finn disse dyra! Kryss av for funn! Husk at noen kan være ganske små og skjule seg under stein og tang. Noen sitter fast på stein, berg og tang.

Kreps dyr

Rur

Strandkrabbe

Tanglus

Tangloppe

Eremittkreps

Pigg huder

Sjøstjerne

Kråkebolle

Butt strandsnegl

Blåskjell

Sjømus

Slangestjerne

Bløtdyr

Modul 1325: Livet i Fjæra

Hjertemusling

Sandskjell

Albuskjell

Modul 1325: Livet i FjĂŚra

Velkommen til dag den __________ skal_________

tur _ 4H klubb møtes

Her blir det mye moro ute Vi har planlagt forskjellige aktiviteter og leker og så skal vi lage god mat på bål!

Møt opp nede ved _____________________________________klokka __________

Vi regner med å holde på frem til klokka _______________

Ta med deg en liten sekk der du har litt ekstra klær, et sitteunderlag, en vedkubbe,

Vi gleder oss til å se deg - VELKOMMEN!

Hilsen__________________________

PS: Hvis du ikke kan komme så er det fint om du gir beskjed om det på tlf:______________ innen __________

Hvis det blir dårlig vær, så er vi ute likevel!

4H