“
På landsbasis går halvparten av barna på en skole der FAU/ foreldre har Smarttelefonfri barndom på agendaen. www.smarttelefonfribarndom.no
En barndom fri for smarttelefon på Sogsti skole? Spørreundersøkelser* gjort av FAUer i hele Norge viser at flertallet av foreldrene (80-95%) nå ønsker samarbeid med andre foreldre om å vente med smarttelefoner til etter barneskolen. Mange av foreldrene på Sogsti skole har også gitt uttrykk for at de ønsker at vi tidlig etablerer felles rammer for innkjøp av smarttelefoner til barna våre. FAU ved Sogsi skole støtter dette, og ønsker at skolen skal jobbe mot å bli del av satsingen “Smarttelefonfri barndom”. Målet er at barneskolelivet skal være fritt for smarttelefoner både på skolen og hjemme. Heer skole er en av over 500 skoler i hele Norge som til nå har fattet FAU-vedtak om å delta i satsingen, og totalt 800 skoler er i prosess for å få dette til. Det er også bred politisk enighet om å øke aldersgrensen på sosiale medier (inkl. Snapchat) fra 13 til 16 år.
Smart - på godt og på vondt
Smarttelefonen har faktisk bare vært en del av barns liv i snaue 12 år. Den er unik i det at den kan være med oss over alt, og har løsninger for de fleste gjøremål i hverdagen. Den kan underholde, og nå ut til mange med et tastetrykk. Nettopp derfor har den også tidligere og tidligere blitt
introdusert for samfunnets yngste. Og det er både på godt og vondt. Når barn helt ned i barneskolealder får tilgang til smarttelefon, får de også raskt tilgang til spill, gruppechatter og sosiale medier. Mange voksne opplever det som en heltidsjobb å ha tilstrekkelig kontroll over både skjermtid, appstyring, innhold og samtaler. Telefonen kan også ødelegge for annen lek fordi barnet alltid helst vil sitte fremfor den fristende skjermen, og mobilen kan fort bli en kilde til mye mas og krangel hjemme.
Potensiell mobbing og utestenging
Vi vet også at appene fort kan bli et fristed for både villet og uintendert utestenging, men også mobbing og spredning av uflatterende videoer og bilder. Vi hører om barn som vegrer seg for å skifte klær i garderoben i frykt for å bli >>
* Tallene er hentet fra spørreundersøkelser gjennomført på barneskoler i hele landet, som er sendt inn til “Smarttelefonfri barndom”. I en av de største undersøkelsene (også omtalt i media) deltok 1.756 foresatte i Oslo.
“
Nå går 8 av 10 barn i Oslo på en skole der FAU/ foreldre har Smarttelefonfri barndom på agendaen. I nabokommunen Bærum er det full dekning.
snikfotografert. Om at hele klasser slutter å danse på klassefester i redsel for at videoer spres på Snapchat. Vi som sitter her vet også at det var tøft nok å komme på skolen og få vite at “alle andre” hadde hengt ut dagen før - uten at du var invitert. Nå sitter barn hjemme og får tilsendt bilder og video i sanntid av de sosiale aktivitetene de selv ikke får ta del i.
Skal vi utsette presset - sammen?
Ønsker vi å utsette dette presset så lenge vi kan, slik at barna våre heller kan få tilgang til smarttelefonens mange goder når de er modne for det? Det mangler ikke på forskningsrapporter som støtter et slikt grep. Og selv om det fortsatt er faglig uenighet om hvor sterk sammenhengen er (og om den er årsaksforklarende eller korrelert med andre faktorer) har både forskere, psykologer, leger og politikere i lang tid ropt varsko om det de mener er en tydelig kobling mellom smarttelefon og dårlig selvbilde, depresjon, fysiske og psykiske helseutfordringer og sosiale utfordringer. (Se oversikt over sentrale rapporter og artikler på siste side).
Nøkkelen er å stå samlet
Når noen få barn får smarttelefon tidlig, øker presset raskt på resten, og det blir vanskeligere for andre foreldre å si nei. Ved å stå sammen som foreldregruppe – og vente så lenge som mulig med smarttelefon – tar vi bort mye av dette presset fra det enkelte barn og den enkelte familie. Det kan gi barna noen ekstra år med lek og vennskap uten skjerm i sentrum. OG - det er fortsatt mulig å låne bort sin egen telefon til barn som vil ut og leke Pokemon Go og andre aktive spill, eller bruke nettbrett og smartklokke til samtaler og underholdning. Vi tør påstå at de fleste sentrale behov (utover unntak som sykdomsmonitorering, osv.) kan dekkes godt av andre digitale enheter, eller ved å låne foreldrenes mobil for å sende en fellesmelding.
Foreldrene bestemmer! Sogsti FAU oppfordrer foreldrene i hver klasse til å stemme over en felles norm for smarttelefon og sosiale medier for sitt trinn. Stemmeforslag 1:
- vi ønsker at det skal være valgfritt med smarttelefon også før 4. klasse.
Stemmeforslag 2:
- vi venter med smartelefon til 4. klasse, og tar deretter et nytt møte mtp. å utsette det enda lengre.
Stemmeforslag 3:
- vi er klare for å gjøre hele barneskolen smarttelefonfri.
På klassenivå: Foreldrene stemmer over
dette på høstens foreldremøte, via QR-kode og anonyme, digitale svar på mobil. Dersom du ikke kan stille på møtet, sender du en epost med ditt stemmebidrag til en av klassekontaktene. De fremmøtte på foreldremøtet ser sammen på resultatet, og beslutter veien videre ut ifra om det er klar overvekt av stemmer for ett alternativ.
På skolenivå: FAU får tilsendt stemme-
resultatet fra hver av de fem laveste trinnene på skolen. Dersom FAU ser en tydelig overvekt av foreldre som ønsker at skolen skal ha mål om å bli smarttelefonfri innen 2030, vedtas det at Sogsti er del av satsingen “Smarttelefonfri barndom”.
Grønn: FAU har fattet et vedtak om å jobbe for smarttelefonfrie barneskoleår innen 2030. Blå: skolen er i prosess.
Om satsingen “Smarttelefonfri barndom” Foreldre på skoler landet rundt går sammen om å utsette inntoget av smarttelefon til etter barneskolen. Skolene starter med de yngste trinnene på skolen. Et delmål er å stå sammen om å overholde eksisterende (13) år (og trolig kommende 16 års) aldersgrense på sosiale medier (og Snapchat). Smarttelefonfri barndom har gått fra å være et lokalt foreldreinitiativ til å få solid nasjonal forankring. Via mange tusen engasjerte foreldre har initiativet spredt seg fra skole til skole, fra kommune til kommune og har nå fotfeste i hele landet - fra Mandal i sør til Hammerfest i nord. Alle fylker er representert i foreldrenettverket, og nå går 8 av 10 barn i Oslo på en skole der FAU/foreldre har Smarttelefonfri barndom på agendaen. I nabokommunen Bærum er det full dekning. Alle kommunens barneskoler har bekreftet at de har Smarttelefonfri barndom som
sak i FAU og hele 93% av barna i Bærum går på en skole med FAU-vedtak. Vedtakene innebærer at FAU skal legge til rette for samarbeid mellom foreldre, med mål om å utsette smarttelefon til etter barneskolen. På landsbasis går halvparten av barna på en skole der FAU/foreldre har Smarttelefonfri barndom på agendaen. Nærmere 250.000 barn får nå glede av disse enorme holdningsendringene, gjennom at foreldre samarbeider om å utsette å gi barna smarttelefon til etter barneskolen.
Lese mer om tematikken?
1. Helsedirektoratet – Nasjonale faglige råd for skjermbruk (2025/2026) Anbefaler at daglig skjermtid for barn 6–12 år begrenses til 1–1,5 time i tiden utenom skole og skolearbeid, blant annet fordi tilgjengelig forskning, erfaringsinnspill og et «føre-var-prinsipp» tilsier dette, og fordi et ekspertpanel har konkludert med at skjermbruk generelt har negativ påvirkning på søvn blant barn og unge. 2. Skjermbruksutvalget (NOU 2023) Regjeringsoppnevnt utvalg som konkluderte med at sammenhengene mellom skjermbruk og psykisk helse er reelle, men sammensatte og ikke entydig kausale. 3. Folkehelseinstituttet – Giske, Vist m.fl. (2024) En samlet forskningsoversikt (“paraplyoversikt”) som undersøkte skjermbrukens påvirkning på barn og unges fysiske helse målt som muskel-skjelettsmerter, hodepine og øyehelse, og fant støtte for at høy skjermbruk henger sammen med økt forekomst av slike fysiske plager. 4. Schmidt-Persson et al. (2024) En dansk intervensjonsstudie blant 181 barn i alderen 6–12 år viste at barna som ikke brukte smarttelefon eller nettbrett i to uker hadde færre psykiske plager, spesielt knyttet til emosjonelle vansker og venneutfordringer, og flere positive sosiale interaksjoner sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke endret sine vaner. 5. Barzilay et al. (2025) En stor amerikansk oppfølgingsstudie med 10 588 tolvåringer viste at det å eie smarttelefon var korrelert med økte depressive symptomer, overvekt og kortere søvnlengde, noe som trekkes frem som et av de tyngste kvantitative funnene i debatten.
6. Thiagarajan et al. (2025) En multinasjonal studie blant unge voksne fant at det å ha eid smarttelefon før fylte 13 år var korrelert med høyere nivåer av psykiske helseplager i voksen alder, noe som antyder at tidlig eierskap kan ha langsiktige konsekvenser og ikke bare en midlertidig effekt i barne- eller ungdomsårene. 7. Jean Twenge – forskning og bok “iGen” (2017–) Twenge har over flere år hevdet at rater for tenåringers angst og depresjon, spesielt internaliserende lidelser, viste stabile nivåer før smarttelefonens inntog og deretter en markant økning, et mønster hun beskriver som et “hockeykølle”-formet skifte som tidsmessig sammenfaller med utbredelsen av smarttelefoner og sosiale medier blant unge. 8. Jonathan Haidt – “The Anxious Generation” (2024) Haidt hevder at “Once young people began carrying the entire internet in their pockets, available to them day and night, it altered their daily experiences and developmental pathways across the board”, og argumenterer for at overgangen fra en lekbasert til en telefonbasert barndom er hovedårsaken til det han beskriver som en epidemi av psykisk uhelse blant unge. 9. U.S. Surgeon General – Advisory on Social Media and Youth Mental Health (2023) USAs øverste helsemyndighet ønsket advarselsmerking på sosiale medier-plattformer på grunn av den potensielle trusselen mot barn og unges psykiske helse. 10. Candice Odgers (UC Irvine) / Amy Orben (Cambridge) – kritiske forskningsbidrag Selv blant forskerne som er skeptiske til de sterkeste årsakspåstandene, erkjennes det at det finnes en målbar, om enn svak, sammenheng.