Lektorbladet # 4 2022

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning  |  norsklektorlag.no  |  # 4-2022, 21. årgang Lektorlaget i streik Katten-lektorene i Bergen var først ute Side 6HommedalMaritFoto: De nye studentlederne Hils på de to nye lederne i Lektorstudentene nasjonalt. Side 36–37 Lovende for sensorene Tidsbruk og lønnstrinn skal opp til i Kunnskapsdepartementet.vurdering Side 25

I SKRIVENDE STUND er det elleve dager siden lektorene ved Bergen katedralskole gikk ut i streik, ni dager siden lekto rene ved Ås videregående skole rigget opp streikestand, og nå er det nettopp sendt ut varsel til arbeidsgiver KS om at også lektorer ved Byåsen skole i Trondheim skal ta på seg streikevestene.Kanskjeoppleves det smått at et førtitalls lektorer streiker på vegne av fellesskapet og Norsk Lektorlag, når andre orga nisasjoner tar ut over tusen nye medlemmer i hvert uttak. Men det oppleves neppe smått for elevene som mister hver eneste undervisningstime disse 43 lektorene skulle hatt i vik tige oppstartuker i begynnelsen av skoleåret. Med klasser opp under 30 elever som mister engelsk, norsk, samfunnsfag og matematikk, så rammer streiken hundrevis av elever som har to tunge år bak seg med koronaskole. Det rammer elever som trenger kontaktlæreren sin for å kjenne seg trygge i klasserom mene, det rammer elever med lærevansker som trenger all fag lig støtte de kan få og det rammer ambisiøse elever på IB-linjer som frykter at streiken ødelegger for framtidsplanene deres.

Inger Johanne Rein

«Glem planleggingen på planleggingsdagene!» Ung lektor med glimt i øyet realitetsorienterer en helt fersk lektor vedSkolestartskolestart.er superhyggelig, det er ikke det. Man møter opp klarøyde, ranke og smilende etter ferien, og klemmene sitter løst. Ingen arbeidsplasser er som skolen etter en ferie – man er som hundevalper – lutter gjensynsglede! Nye kolleger blir belevent inkludert. De fleste lærere er til strekkelig ekstroverte og dertil så naturlig nysgjerrige at dette går som en drøm. Så er det å kaste seg ut i et forrykende program for de neste dagene. Det er infomøter, førstehjelpskurs, innleide peptalkere, ja, kanskje rett og slett personalseminar ute av huset. Det er turer ut i det blå, museumsbesøk og ledelsesrepresentanter som får tilfredsstilt sin våte drøm, der de ansatte får store ark og tusjer i mange farger å jobbe med i grupper. Arbeidsgiveren byr kanskje på både lunsj og middag. Et eventyr for den som ellers i året lever på knekkebrød, makrell på boks og svart traktekaffe i arbeids hverdagen! Det hele ligner til forveksling en intens fadderuke på universitetet, kanskje fratrukket alkoholen, men dog. I bakhodet til den unge, ferske lektoren lurer en bekymret tanke om at det kom mer en blåmandag etter dette. Da skal man som kontaktlærer ta imot en stor gjeng med nye kontaktelever. Alltid før steårselever – det ligger til de nye å få de mest krevende oppgavene – de nye muk ker jo ikke. Jada – man har fått vite hva man skal gjøre, men ikke hvordan! Og det er satt av så myyye tid! Kan kanskje noe av det man har lært på studiet, hjelpe en? Definitivt nei! Kollegene er svevende i sine svar. Det står en økt på hele tre timer med kontaktlærer på startukens plan for før ste undervisningsdag. De neste dagene er det også nesten bare kontaktlæreropp gaver. Og i tillegg kommer undervisnings fagene. Det er jo viktig med en god start som tenner elevenes interesse.

Lektoren

leder    lb # 4-22

Resultatet er sene kvelder ved laptopen for den ferske lektoren. Like greit å venne seg til denne arbeidsformen først som sist. Ved arbeidsdagens slutt kan man dra hjem og endelig få jobbet litt!

Planlegging?

Redaktørenharordet

Jeg tror ingen kjenner mer på dette enn de streikende lektorene som heller ville vært inne i klasserommene med elevene, enn utenfor skolen i protest mot egen arbeidsgiver. «Våre medlemmer bli stadig bedre samfunnsutviklere og tjenesteleveran dører», skriver KS om seg selv på egne nettsider.Hviskommunenes interesseorga nisasjon skal levere tjenester og utvi kle lokalsamfunnet mens de stirrer enøyd på kommunebudsjettene, ja, da blir sikkert lønn til høyt utdannede lektorer sett på som en ren utgiftspost og ikke en investering i elevene. Gang på gang har KS vist med all tydelighet at de mangler ambisjoner for skolen. Dette burde bekymre nasjonale poli tikere.Det er kanskje ikke fare for liv og helse i denne lærerstreiken. Men når vi hører om elever som daglig kom mer bort til streikestanden og spør forhåpningsfullt om ikke de snart kan få tilbake lærerne sine – da blør lektor hjertene.

Streik og hjerteproblemer

Fake news!

4-22 2

Innhold # 4-22 2 Leder 4 Politisk leder har ordet 6 Katten-lektorene først ute 7 Kontaktlærer i streikevest 8 Streik i Ås 10 Streiken trappes opp i Trondheim 11 Kan bli en langvarig streik 12 Lønnstilbudet fra KS 14 Ordskifte i Dag og Tid 15 Lærarane – upopulære i Utdanningsforbundet Gro Elisabeth Paulsen 18 Boka er fundamentet for leseferdigheiter 20 Læraren må bruke pedagogisk skjønn 22 På campus med lektorstudentene 24 Lektorstatusen 25 Lovende for sensorene 27 Russetiden opp til diskusjon 28 Tall frå samordna opptak 29 cand.smile 30 Juridisk talt Forbigåelse? Hvilke muligheter finnes? 32 Historisk tilbakeblikk 33 Fire av ti er ensomme 34 Tariffspalten Lektorlagets tredje streik 36 To ferske studentledere 38 Kurs for tillitsvalgte 39 Slutter, men ikke som lærer Liv Cathrine Krogh 40 Spørsmål og svar 41 Lektorquiz 42 Kontaktinformasjon

Nye ledere i Lektorstudentene Anne Marie Brunborg og Andreas Halvorsrud er den ferske lederduoen for Lektorstudentene nasjonalt. 6–7 Streikestart i Bergen Norsk Lektorlags første streikeuttak var på Bergen katedralskole. 44 Verv og vinn! Alle som verver en kollega innen 30. september kan vinne en digital notatblokk.

8–9 Opptrapping på Ås videregående skole Norsk Lektorlags andre streikeuttak var på Ås videregående skole. 36–37

Hvem i det politiske Norge evner først å forstå at de må jobbe godt, troverdig og langsiktig med å rekruttere og beholde dyktige lektorer?

Beholde for å rekruttere!

Denne streiken er viktig Hvorfor er denne streiken viktig ut over at vi ønsker en lønnsutvikling på linje

I DAG ER DET trolig bare de mest idealistiske som søker lek torstudiet. Mine samtaler med noen av studentene viser at de søker på tross av arbeidsgiverens lønnspolitikk, ikke på grunn av den. De har også gjennomskuet en arbeidsgiver organisasjon som står med åpne armer når de er nyutdan nede, men som toer sine hender når lektorene ønsker en lønnsutvikling på linje med andre. Nyutdannede lektorer må bli møtt med en helhetlig lønns- og personalpolitikk som ivaretar dem de første årene, for det er disse skolen trenger i årene som kommer. Utgangspunktet for dem som er på vei inn i skolen er å bli værende. Det samme var utgangspunktet for dem av våre dyktige kollegaer som har valgt bort skolen og gått til andre jobber der både lønn og arbeidsforhold er bedre.

Nytt av i år er at KS fortsetter sin sver tekampanje mot en samlet lærerstand gjennom skattefinansierte kampanjer. Her viderefører de strategien med sam menblanding av tall for lønnsvekst og utdanningsnivåer. Ved å stadig veksle mellom datolønnsvekst, årslønnsvekst og månedslønn oppnår de nærmest en destabilisering av faktagrunnlaget for den offentlige diskusjonen. Når KS skal peke på hvem som har ansvaret for konflikten og hvem som må ta ansvaret for å redde samarbeids klimaet mellom partene når konflikten er over, må de se seg i speilet. I dette oppgjøret ga ikke KS oss noe valg. De må derfor bære størstedelen av ansva ret for lærerstreiken og elevene som blir rammet.

Politisk leder har ordet Helle ChristinNyhuus

Rekrutteringsutfordringene i skolen kan løses, men vær så snill: La oss slippe flere tomme kampanjer på glanset papir! KS bidrar ikke til statusen Det er brukt en del kampanjemillioner for å øke rekrut teringen og statusen til lærer- og lektoryrket. KS’ retorikk i årets lønnsoppgjør har definitivt ikke bidratt positivt for yrkesstatusen. Medlemmene våre har reagert med vantro og sinne over uttalelser fra arbeidsgiverens organisasjon, både før forhandlingene og etter at streiken var et faktum.

HommedalMaritFoto:

Det var ikke et veldig godt resultat i Oslo, men det var godt nok for å unngå en Vikonflikt.somjobber i skolen, ønsker ikke konflikter og streik. Vi som jobber i skolen, ønsker å bruke tiden på elev ene og gi dem god undervisning. Skal kommuner og fylkeskommuner lyk kes i å rekruttere kvalifiserte lektorer inn i skolen, må de bli dyktig(ere) til å beholde dem! Den som klarer det, den vil lykkes! Og heldige er de elevene.

Glava-KS Så langt fra hverandre står vi altså, lektorer og politikere ute i kommuner og fylker. KS blir det lydisolerte Glavalaget lokale arbeidsgivere kan gjemme seg bak når lønnsutviklingen for lekto rene skal forklares og forsvares. Norsk Lektorlag har som politikk at dette Glava-laget må vekk i lønnsforhandlin gene! De reelle partene må forhandle. Politikerne må selv stå til ansvar i sin kommune dersom de ønsker utdan nede, erfarne lærere og lektorer for sine egne elever, eller om de faktisk mener kvalifikasjoner hos ansatte ikke er så nøye i skolen.

Alle er i konflikt I år har våre medlemmer på Bergen katedralskole, Ås videregående skole og Byåsen videregående skole gått først ut i streiken. Tusen takk til dere, for det dere gjør på vegne av oss alle! Det er krevende å faktisk være ute i streik, ikke minst ved oppstart når vi alle gjerne vil komme godt i gang med skoleåret sammen med elevene våre. Men KS ga ingen alternativ til en kraft fullMedreaksjon.streik er vi alle i konflikt. Og den ansvarlige motparten sitter til sist i landets kommunestyrer. Neste år er det kommune- og fylkestingsvalg. Vi vil ha politikere som går til valg på en ansvarlig og helhetlig lønnspolitikk for lektorer. Regjeringen har lovet mer makt til læreren gjennom tillitsrefor men. Vi er spent på hva som kommer ut av dette, for vi vil ikke ha politikere som griper inn i profesjonshverdagen vår.I år var det ikke snev av langsiktig tenkning i tilbudet fra KS. Oslo kom mune var noe mer balansert i sitt til bud, og vi kom et skritt videre i retten til å forhandle egen arbeidstidsavtale.

I dag betaler lektorer med høy utdan ning for at store ansattegrupper med kortere utdanning løftes lønnsmessig. Det er disse lønnsgruppene KS sam menlikner lektorene med, når de hev der at lektorene er lønnsvinnere. Det er innlysende at det skal lønne seg mer å ha tatt lang utdanning, enn å ikke ha tatt utdanning. Det er useriøst å påstå at lektorer med fem, seks, sju års utdan ning er lønnsvinnere fordi de tjener mer enn ansatte som bare har videregå ende eller kortere høyskoleutdanning.

I KS har kommunene omtrent ni ganger flere årsverk enn fylkeskommu nene. Flesteparten av de høyt utdan nede lektorene jobber i videregående skoler som har fylkeskommunene som arbeidsgiver. Kommunene legger trolig premissene og deres store grupper med kortere utdanning prioriteres. Gjen nom sentrale forhandlinger i KS, er det derfor en lang vei frem til å prioritere de erfarne lektorene, noe vi har erfart siden 2004. Det er ikke uten grunn Norsk Lektorlag ønsker et systemskifte slik at lektorene kan forhandle lokalt.

Det må vel være innlysende at det skal lønne seg mer

Alle de andre med lang akademisk utdanning i kommunene forhandler lokalt – med et langt bedre resultat.

å ha tatt lang utdanning, enn å ikke ha tatt utdanning? med andre i arbeidslivet? Jo, elevenes læringsutbytte øker når de er heldige å ha gode, og kvalifiserte lærere. Erfarne lektorer er de med lengst utdanning og lengst ansiennitet Det er disse som har fått den dårlig ste lønnsutviklingen, og det er nettopp disse lektorene vi streiker for. De lek torene det er mangel på i hele utdan ningssektoren. De som har stått på g jennom hele pandemien, og sørget for at elevene skulle få så god undervis ning som mulig, en innsats som burde høste langt mer enn applaus. Ingen av arbeidsgiverne rundt om i landet ser ut til å være særlig opptatt av lønnsutvik lingen til lærerne og lektorene – som utgjør en fjerdedel av deres ansatte. Det svært dårlige lønnstilbudet til de mest erfarne lektorene fra KS har tvert imot fått politisk tilslutning gjennom rekordhøy deltakelse i uravstemmin gen. 276 kommuner og fylkeskommu ner stemte ja til forslaget. Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen (H), uttalte at «det er et godt samlet resultat som ivaretar hele laget i kommunesektoren, og samtidig tar grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse i kommu nene».

lb # 4-22    politisk leder 5

Vil ha et systemskifte I år har vi gått til streik mot et dårlig resultat for våre mange medlemmer med lengst erfaring, etter år med min drelønnsutvikling. Vi arbeider sam tidig for et forhandlingssystem hvor kommunen og fylkeskommunen må ta et tydeligere ansvar for lønnsutviklin gen for sine ansatte – et nytt systemet hvor lektorene ikke inngår i samme forhandlingsområde som store grup per av ansatte med kortere utdanning.

Andre akademikere som jobber i kommunene, de som har hovedfag eller master, forhandler alle lønnen sin lokalt. Det har gitt gode resultater, det er ikke dem KS sammenlikner oss lektorer med. Da ville det nemlig bli for åpenbart at lektorene er akterutseilt lønnsmessig sammenliknet med andre med lang høyere utdanning.

Katten-lektorene først ute

Ti lektorer ved Bergen katedralskole gikk ut i streik 15. august. En uke etter koblet streikende kollegaer fra Utdanningsforbundet seg på. – KS ER TYDELIGVIS FORNØYD med å gjøre lektorene til lønnstapere år etter år. Og når tall fra Statistisk sentralbyrå viser at én av fem som underviser i videregående skole, ikke er kvalifisert til det, er det tydelig at KS ikke tar kva litet i skolen på alvor, sier en kampklar fylkesleder og tillitsvalgt ved skolen, Willem von Erpecom. Under frontfaget Ti lektorer ved ærverdige Katten i Ber gen sentrum var første streikeuttak for Norsk Lektorlag i en streik som omfat ter de tre store lærerorganisasjonene. Alle offentlige skoler i norske kommu ner og fylkeskommuner, med unntak av Oslo, har KS som arbeidsgiver. I årets lønnsoppgjør forventet lærere og lektorer et oppgjør over frontfagets økonomiske ramme på 3,7 prosent etter mange år med dårlig lønnsutvik ling. Da KS ikke var villig til å strekke seg lenger enn 3,4 prosent for lektorene med lengst erfaring, var det umulig for Lektorlaget å godta meklingsforslaget. Von Erpecom mener at en bedre lønnsutvikling for ansatte i skolen er helt sentralt dersom KS skal klare å rekruttere og beholde gode lærere og lektorer. Han er alvorlig bekymret for fremtiden til norsk skole, og er klar for en langvarig streik. Kollegaer i streik Tredje dagen på streikestand ble de ti lektorene møtt med nyheten om at også Utdanningsforbundet har tatt ut ansatte ved Bergen katedralskole i streik. Det er god stemning hos Lektorla gets streikende medlemmer, sier von Erpecom, og legger til at de gleder seg til å få selskap av streikende kollegaer fra TilUtdanningsforbundet.trossforatmanharstor forståelse for at en uskyldig tredjepart rammes av streiken, elevene, er de streikende lektorene samstemte i at dette er en nødvendig og viktig konflikt mot arbeidsgiveren KS. Og at det til syvende og sist er elevene som betaler for at KS ikke klarer å rekruttere og beholde gode lærere og lektorer til skolen. De streikende lektorene på Katten første streikedag. Her flankert av Norsk Lektorlags leder, Helle Christin Nyhuus (t.h.) og nestleder, Lin Cathrin Brunborg Anthun (t.v.).

6 norsk lektorlag i streik   lb # 4-22

Kontaktlærer i streikevest

LEKTOR ANNE MARIE BAKKE skulle egentlig tatt imot 15 av elevene og gitt dem en god start i videregående opp læring. I stedet står hun utenfor skole inngangen i gul streikevest sammen med sine ni kollegaer i Norsk Lektorlag.

– Det er i disse første dagene jeg får gjort den viktige kartleggingen av elevenes ulike behov for tilpasninger, om noen har dysleksi eller annet det er viktig at jeg tar hensyn til ved opp starten av et nytt skoleår. Det er også nå vi sørger for at elevene blir kjent med sine nye klassekamerater, slik at de raskt føler seg trygge, forteller Anne MarieHunBakke.rakk

– Vi så i fjor, etter mye hjemmeskole, at mange elever var ukomfortable med å være sosiale i klasserommet med ukjente folk. Særlig for denne gruppen er bli-kjent-aktiviteter viktige. Å føle seg trygg på den man sitter ved siden av, er en forutsetning for å skape et godt læringsmiljø, så denne oppstarten blir helt klart ugunstig for elevene, legger hunHalvpartentil. av de streikende lekto rene ved Bergen katedralskole er kon taktlærere, og alle er bekymret for at elevene får en dårlig start på skoleåret. Flere som underviser i voksenopplæ ringen, er også urolige for denne elev gruppen hvor en streik rammer mange sårbare elevene – og kanskje særlig de som skal ha eksamen allerede nå i høst.Når også Utdanningsforbundet tar ut sine medlemmer i streik fra mandag 22. august, er det liten tvil om at Ber gen katedralskole er en av skolene som rammes hardest av streiken.

– Vi skulle brukt disse første skole dagene til å bli kjent med hverandre, forteller hun. I stedet ble skoledagen avsluttet tidligere for elevene som i dag skulle starte sin videregående opplæ ring på Bergen katedralskole. Bakke er kontaktlærer for 15 av de 30 elevene i 1E. I oppstartsuka skulle Bakke hatt startsamtaler med alle sine kontaktelever. Hun forteller at det er viktig å få en god start på skoleåret, å få på plass et godt klasse- og læringsmiljø slik at alle elevene føler seg ivaretatt.

å legge inn informasjon om streiken til elevene som blir ram met, uken før, men skulle veldig gjerne ha stått i klasserommet og ønsket dem velkommen til et nytt skoleår og hatt den vanlige oppstarten.

Ingen av elevene får undervisning i engelsk så lenge streiken pågår, siden Bakke skulle hatt hele klassen i dette faget.–Det er mye fagstoff man skal gjen nom og det er uheldig med tanke på eksamen at man ikke kommer i gang med faget før senere på høsten. Engelsk er avgangsfag på Vg1, så det er viktig å komme godt og raskt i gang for å rekke å utvikle elevenes ferdigheter før en mulig eksamen i mai neste år, sier hun.

Fra neste uke streiker også den andre kontaktlæreren til 1E, og klassen rammes ytterligere.

Skolestart uten kontaktlærer: Anne Marie Bakke er kontaktlærer for 15 av elevene i 1E som fikk en nedkortet første skoledag. Fra venstre, Anne Mari Bakke, Amalie, Saalvi, Henriette, Una, Zakia og Suyasha i 1E.Klasse 1E ved Bergen katedralskole fikk en skolestart uten kontaktlæreren sin.

– Dette er jo folk som ikke er vant til å sitte med hendene i fanget. Det føles ikke godt å sitte her utenfor skolen og ikke få undervise. Vi skulle gjerne vært denne konflikten foruten, uttaler han.

starterForhandlingeneikommune­sektoren

– Hvordan KS har tenkt å få budsjet tet sitt til å gå opp, har jeg ikke tenkt å blande meg i, men det er på tide å si ifra om at hvis man ønsker kompetanse i skolen og ønsker at mange skal bli stå ende i jobb, så må man ta noen grep nå. Fylkesleder Trudeng uttalte til Ås avis at flere med lektorutdannelse har valgt å søke seg til andre jobber utenfor skolen på grunn av lav lønn.

8 norsk lektorlag i streik   lb # 4-22

– Kompetanse er viktig for at elev ene skal lære mer, det er grunnlaget for streiken. Vår påstand er at mange lektorer hadde ønsket seg tilbake til skolen om lønna hadde vært bedre, sa han. Tjue lektorer ble tatt ut i streik ved Ås videregående skole to dager etter at bergenserne gikk ut i streik. Også i år ble streikestart satt til første skoledag.

– Vi kjemper for å beholde de godt kvalifiserte lektorene i skolen. Dette er en kamp vi er svært motiverte for å ta, for dette handler om hva slags skole vi vil at barn og unge i Norge skal ha, sier Torkildsen til Ås avis.

Utpå dagen flyttet de på seg og laget en ekstra stand ved hovedveien hvor streike plakat ene var synlig for kjø rende og forbipasserende. Fortsatt god stemning En uke ut i streiken kan han forteller at de streikende lektorene har fått mange støtteerklæringer fra forbipasserende, elever og ikke minst fra kollegaer som også er i konflikt selv om de ikke er tatt ut i streik. Det kan bli lange dager på streikevakt, men lektorene på Ås har et opplegg hver dag, og at stemningen er fortsatt god selv om mange savner undervisningen og elevene sine.

Norsk Lektorlag sier nei til resultatet.meklings Norsk Lektorlag sier nei til resultatet.meklings

Tre klasser har startet skoleåret uten kontaktlæreren sin, og mange elever mister timer når såpass mange lektorer ved skolen er ute i streik. Ansvar for fellesskolen Ved streikestart fikk lektorene på Ås besøk av fylkesleder i Viken, Mor ten Trudeng, og sentralstyremedlem Karoline Torkildsen. Begge uttalte seg til lokale medier som dekket streiken.

Alle de tre organisasjonenelærer­siernei.

Skolenes landsforbund tar ut tre medlemmer i streik. medlemmerbundetUtdanningsfor­tarut45istreik.

DET BLE EN annerledes skolestart både for de streikende og elevene ved Ås videregående skole 17. august. – En streik ved skolestart har mye større effekt enn ved skoleårets slutt, sier tillitsvalgt ved Ås videregående skole, Dag Kristiansen. Han forteller at ledel sen og administrasjonen fikk hektiske dager da varselet om streik ble sendt, men at ellers har vært veldig ryddig dialog mellom rektor og de streikende. De streikende rigget seg første streikedag opp ved inngangspartiet til skolen for å synliggjøre streiken.

APRIL6 Mandag APRIL30 Lørdag MAI31 Tirsdag JUNI8 Onsdag

– Det hjelper ikke å rekruttere nye lærere og lektorer hvis man ikke kla rer å beholde de kvalifiserte lektorene og lærerne som allerede jobber i sko len. KS må vise de verdsetter det store ansvaret lektorer og lærere bærer for fellesskolen, og for å utdanne barn og unge til fremtidens arbeidsliv, under streket hun.

Brudd i forhandlingenelønns

Streik fra første skoledag i Ås

lb # 4-22    norsk lektorlag i streik 9 Lektorlaget tar ut ti lektorer i streik ved Bergen bundSkoleneskatedralskole.landsfor­trapperoppmed28 medlemmer. Utdanningsforbundettrapperoppmed1300 medlemmer. Skolenes landsforbund og detUtdanningsforbun­trapperoppmed13og1400medlemmerVarselomopptrapping av 13 medlemmer ved Byåsen videregående skole. Lektorlaget tar ut 20 lektorer i streik ved Ås videregående skole. AUGUST15 Mandag AUGUST17 Onsdag AUGUST26 Fredag

Byåsen videregående skole. Foto: Trøndelag fylkeskommune

Onsdag 31. august går 13 lektorer ut i streik ved

10 norsk lektorlag i streik   lb # 4-22

Streiken trappes opp i Trondheim

Byåsen videregående skole i Trondheim. FREDAG MORGEN 26. august varslet Norsk Lektorlag opptrapping ved Byåsen skole i Trondheim. Først strei kedag for de 14 lektorene blir fra mor genen onsdag 31. august. De tre lærerorganisasjonene, Utdan ningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund har vært i kon flikt med arbeidsgiver KS siden juni. Samtlige har trappet opp flere ganger etter skolestart.

– Utdanningsforbundet varslet nett opp et nytt uttak på 1400 lærere, men selv med denne opptrappingen, har de tre organisasjonene et lavere uttak enn ved lærerstreiken i 2014. Lavere uttak gir lavere økonomiske kostnadene, og dette kan peke i retning av at organi sasjonene er innstilt på en langvarig streik, sier Nergaard.

FAFO-FORSKER Kristine Nergaard

– Ser du for deg at regjeringen kan gripe inn ved en langvarig streik? Hva er det eventuelt som kan utløse tvungen lønns nemnd i en lærerstreik? – Det har aldri skjedd i en lærerstreik i senere tid, og var uttalt uaktuelt i 2014, sierNergaardhun.

lb # 4-22    norsk lektorlag i streik 11

– Dersom lærerorganisasjonene ikke oppnår så mye i denne streiken, kan det alternativt bli et godt oppgjør i 2023 eller 2024. Denne typen streiker er jo gjerne en investering i framtidige lønnsoppgjør og/eller at man må møte forventinger hos medlemmene om å stå på kravene, avslutter hun.

– Elevene som rammes av streiken har vært igjennom drøye to koronaskoleår og mister nå viktig undervis ningstid. Hvis streiken varer tre uker inn i skoleåret, vil jeg tro at presset for å finne en løsning er stort både på KS og på lærerorganisasjonene. KS vil nok da se etter løsninger som ikke bryter for mye med forhandlingsmodellen i kom munal sektor og frontfags m odellen, tror hun. Ved en langvarig streik, vil begge sider få sterkt press på seg for å finne en løsning, ikke minst siden det er lovpålagt å gi ungdommen utdan ning.

Kan bli en lang streik

– Hva tror du er det beste lærerorgani sasjonen kan håpe på å oppnå av denne streiken?

Streikeforsker

FAFO-FORSKER

Det som taler for at det ikke blir en veldig lang streik, er et økende press på KS øker fra elever, foreldre og politikere og utdanningsmyndighetene.

Kristine Nergaard har gjennom mange år fulgt lønnsforhand linger og streik tett i sin forskning. Tid ligere i høst uttalte hun at dette godt kan bli en langvarig streik, kanskje tre uker. Etter å ha sett de ulike streikeut takene i august, er hun imidlertid litt mer usikker.

påpeker likevel at det var et annet konfliktbilde i 2014, og at det var mye mer politisk.

– Jeg mener nok at dersom streiken blir langvarig – og det har vært flere for søk på å komme fram til enighet uten at man lykkes – kan nemnd være aktuelt, sier hun, men legger til at andre kolle gaer som har fulgt lønnsoppgjørene og nemndproblematikken, er mer skep tiske til at dette kan skje. – Du har tidligere uttalt at det neppe kommer mer penger på bordet, men er det noe annet lærerorganisasjonene kan godta som er bra nok til at de avslutter streiken? – Tja, man kunne jo forskuttert tilleg gene som gis fra 1.1 2023 til 2022, og latt organisasjonene få alle tillegg fra 1.5 i stedet for datoen for streikeslutt –som er der man havner dersom det blir tvungen lønnsnemnd, sier Nergaard. Hun mener det, pragmatisk sett, ville vært en god deal for lærerne, og at dette heller ikke vil skape all verdens problemer for forhandlingsmodellen siden disse tilleggene allerede ligger på –bordet.Vanligvis er et partssammensatt utvalg løsningen, sier hun, men legger til at utviklingen i lærerlønn allerede er gjennomanalysert uten at det har medført enighet mellom KS og orga nisasjonene. Et annet alternativ er en protokolltilførsel som sier at dersom lærerne har mindrelønnsutvikling i 2022 sammenlignet med andre grup per i kommunal sektor, skal de priori teres i 2023/2024. Dette har vært gjort tidligere, og både i 2008 og 2014 ble det forhandlingsløsning etter noe tids streik, og iverksetting fra 1.5 var del av enigheten.

Kristine Nergaard vil ikke utelukke at en langvarig lærerstreik kan resultere i tvungen lønnsnemnd.

KS : «Vi er blitt enige om å gi alle unge, nyutdannede et kraftig lønnsløft på opptil 36.000 kroner. Mange tusen unge, nyutdannede lærere er derfor blant vinnerne i dette lønnsoppgjøret.»

I fjor var det 1454 lektorer i skolen med null eller ett års ansi ennitet. Norske studenter ligger på europatoppen når det gjelder å jobbe ved siden av studiene. Når vi ikke ser igjen dette i ansiennitetsoversikten fra KS kommer det av at bare jobber i det offentlige har talt med.

KS : «KS strakk seg til det ytterste av hva mange kommuner har råd til, i årets tariffoppgjør. Årslønnsveksten er anslått til 3,84 prosent. Det er høyere enn rammen i frontfaget i industrien på 3,7 prosent.» Årslønnsvekst 024681016+ Lærer og stillinger med krav om 3 årig U/H utdanning 6,8 %5,3 %3,9 %3,8 %3,8 %3,6 %3,6 % Adjunkt og stillinger med krav om 4 årig U/H utdanning 6,7 %5,2 %3,8 %3,8 %3,7 %3,7 %3,8 % Adjunkt med tilleggsutdanning og stillinger med krav om 5 årig U/H utdanning5,7 %4,4 %3,7 %3,7 %3,7 %3,6 %3,5 % Lektor og stillinger med krav om mastergrad 5,6 %4,4 %3,7 %3,7 %3,7 %3,6 %3,4 % Lektor med tilleggsutdanning 5,6 %4,4 %3,7 %3,7 %3,6 %3,6 %3,4 %

Er det 2,3 prosent, 3,4 prosent eller er det 3,84 prosent?

Et tilbud der KS mener de har strukket seg så langt de kan, og at de både har prioritert å rekruttere nyansatte og dem med lengst ansiennitet. La oss se litt nærmere på dette.

KS har bidratt til å forvirre med å bruke årslønnsvekst når det passer best, datolønnsvekst i neste utspill og måneds lønn når det passer dem best.

Her er lønnstilbudet fra KS ... og beholde

For å kunne sammenlikne med frontfaget, som nå engang definerer rammen, må vi holde oss til årslønnsveksten – selv om KS syns det er fristende å bruke andre tall. Tabellen over viser årslønnsveksten til ansatte i skolen etter utdanning og ansiennitet. Dette er tall som forholder seg til frontfagets 3,7 – og til KS som er stolt over at de strakk seg helt til 3,84 prosent.Nårtallet 2,3 prosent har festet seg, kommer det av at man har brukt datolønnsvekst. Både årslønnsvekst og datolønns vekst viser fordeling mellom grupper, men årslønnsvekst er altså bedre egnet til å sammenlikne alle grupper. KS foretrek ker ellers å bruke tall fra kommunene der ikke de andre akade mikerne ansatt i kommunene er med – altså saksbehandlere, kommunelege, kommunetannlege og psykologer og økono mer – for å nevne noen. Da er det mer opportunt å sammen likne med de kommuneansatte med lav eller ingen høyere utdanning. Da ser det nemlig ut til at lektoren er høyest betalt av alle i kommunene – noe som selvsagt ikke stemmer.

Rekruttere

Årslønnsvekst for undervisningsansatte og øvrige ansatte i kommunene

... KS foreslår en solid økning av lønnen til nyutdannede lektorer. Økningen er imidlertid helt moderat for studenter som har jobbet i mange år ved siden av studiene Nyansatte i skolen får beregnet ansiennitet idet de starter i skolen, og lønnen blir plassert deretter. En lektorstudent som har hatt fast deltidsjobb på et offentlig gamlehjem i alle årene som student, går dermed som nyutdannet inn med fem års ansiennitet – ikke null. KS foreslår to grep i år – et raust og et som reduserer hvor mange det er raust for: 1: å slå sammen de laveste ansiennitetstrinnene, slik at de fra null til fem års ansiennitet er de eneste som får et til legg over frontfagets ramme på 3,7 prosent 2: At all jobberfaring – også i det private – skal telle med. Dermed gjør KS det smarte grepet å redusere antallet nyut dannede som faktisk starter på ansiennitet null eller to år.

12 norsk lektorlag i streik   lb # 4-22

Det er mange ansatte i kommunen det er langt mer naturlig å sammenlikne seg med som har lang, høyere utdan ning – jurister, rådgivere, økonomer og tannleger – for å nevne noen. KS på sin side mener at lønnsutviklingen til kommunale ledere, ansatte i Oslo og høyt utdannede som forhand ler lokalt i kommunene ikke skal med i sammenlikningen. Og det er ikke så rart: Ser man på lønnsutviklingen til alle kommuneansatte under ett, ser nemlig ikke lønnsutviklingen til lærere og lektorer fullt så fin ut som KS ønsker. Noe tabellen under viser med all tyde lighet. Systemskifte Norsk Lektorlag mener de sentrale lønnsoppgjørene ikke fungerer for Indeks for årslønnsvekst for undervisningsansa e og øvrige ansa e i kommunene. 2003 = 100 200190160100110120130140150170180 2021202020192018201720162015201420132012201120102009200820072006200520042003

PEKER på at lærere og lektorer har tapt i lønnsopp gjørene seks år på rad – dette er ikke KS enige i. KS prøver tvert imot å skape et inntrykk av at lektorene er lønnsvin nere og lønnsledende i kommunene. Årsaken til at det vises avvikende tabeller og grafer knyttet til lønnsut viklingen, er at KS bare vil sammen likne med de andre kommuneansatte i kapittel 4 – altså dem det forhandles for i sentrale Lærerorganisasjonenelønnsoppgjør.

Lønnsvinnere?

lb # 4-22    norsk lektorlag i streik 13

vil sam menlikne lønnsutviklingen med alle kommuneansatte – også de som får all lønn forhandlet lokalt. For lektorenes del blir det veldig rart om de bare skal sammenlikne seg med sykepleiere, fagarbeidere og ansatte i kommunene med ingen eller kort høyere utdanning. lektorene. Særlig de siste årenes opp gjør har vist dette med all tydelighet. I de sentrale lønnsoppgjørene betaler de med høy utdanning for at store lav lønnsgrupper skal løftes. Andre foreninger i Akademikerne med tilsvarende utdanningsnivå som lektorene forhandler all lønn lokalt i kommunene. Det har gitt langt bedre resultater.NorskLektorlag mener at kollektive lokale forhandlinger er bedre for lek torer fordi det gir større kontroll over e gne lønnsmidler, det ansvarliggjør arbeidsgiveren lokalt og det gir mulighet til å bruke lønn målrettet, for å rekruttere og beholde den kompetan sen som trengs.

Undervisningsansa e Øvrige kommuneansa e

LÆRERORGANISASJONENE

Deretter starta debatten Helle Christin Nyhuus kommenterte saka om lektorane i innlegget Lønna er ikkje det ho eingong var. Her skriv ho at lektorane har tapt i oppgjer etter oppgjer, og undrar seg over at ikkje fleire føresette reagerer på at nesten kvar femte «lærar» i skulen underviser borna deira utan å vere kvalifiserte til jobben. I neste utgåve av Dag og Tid protesterer KS-sjef Tor Arne Gangsø på det meste i innlegget til Nyhuus. Han meiner Lektorlaget målar med brei pensel når dei seier at «lærarane» er taparar i dette tariffoppgjeret. Han peikar på at dei unge, nyutdanna læra rane «er blant vinnarane i tariffopp gjeret».Nyhuus svarar KS i eit nytt innlegg. Saman med leiar i Lektorstudentene, Anne Marie Brunborg, skriv ho at utfor dringa for KS ikkje berre er å rekruttere dei nyutdanna lærarane og lektorane inn i skulen, men å behalde dei som allereie jobbar der. Etter sommaren melder fleire seg på i ordskiftet.AndersFolkestad og Torbjørn Rys sevik, tidlegare tillitsvalde og lektorar, skriv at hovudproblemet for lektorane er at dei i årevis har vore politisk upo pulære. Dei har for lang utdanning og er for dyre i drift. Dei liker ikkje at Nyhuus i innleg get sitt skriv at «Norsk Lektorlag vart stifta i 1997 som eit opprør mot ned vurderinga av faglege kunnskapar o g ein anti-intellektualisme i skulen og samfunnet». Dei meiner dette er ei forklaring innpakka i glanspapir. «Realiteten er at somme lektorar heldt seg for gode til å vere i organisasjons fellesskap (Lærarforbundet) med kol legaer med anna utdanning, sjølv om dei delte arbeidsplass. Etter kvart blei dei mange nok til å etablere eit minifor bund. Seinare har Lektorlaget hatt ein viss medlemsvekst.» Folkestad og Rys sevik legg også til følgjande: «Men det er opplagt at organisasjonskløyvinga svekkjer lektorane. Lektorane – gamle og nye – bør difor samle seg og kjempe gjennom Utdanningsforbundet – både når det gjeld lønn og fag.» Det må nemnast at Folkestad var tidlegare leiar i Lærarforbundet og i Unio, og at Ryssevik arbeidde i Utdan ningsforbundet.Détsettefyri tidlegare leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. Ho fekk innlegget på neste side publisert i Dag og Tid 15. august.

To tidlegare fagforeiningsleiarar, frå Lektorlaget og Lærarforbundet, har barka saman i eit ordskifte i Dag og Tid Faksimile fra dagogtid.no

14 aktuelt   lb # 4-22

DET STARTA MED ei lang og grundig sak frå journalist i avisa, Jon Hustad. Han skreiv saka «Lektoren er ikkje det han eingong var». Hustad om lønnsutviklinga Med utgangspunkt i verdien av éi krone i 1998 ser Jon Hustad på lønnsutvik linga til lektorane frå 1959 og til i dag. I 1959 tente ein lektor om lag 17 500 i månaden (i 1998-kroner). Lærarane med halvparten så lang utdanning tente 12 500 kroner, litt over gjennomsnitts lønna i Noreg som låg på 12 000 kroner. I 1978 hadde lektorane ei månads lønn på 30 000 (1998-kroner) i gjen nomsnitt, rundt 70 prosent meir enn ein gjennomsnittleg norsk lønnsmottakar. Så kom nedturen og lønnsnedgangen: I 1998 var lektorane komne ned i 23 000 i månadslønn. Først i 2007 tente ein lektor igjen 30 000 kroner – like mykje som ein lektor i 1978. Men då hadde «alle andre» tatt igjen dei tidlegare høgtlønte lekto rane. I 2007 tente gjennomsnittsnord mannen berre om lag tusen 1998-kroner mindre enn lektorane i månaden. Lektorane gjekk altså frå å tene to tredjedelar meir enn nordmenn, til å verte nordmenn flest, berre med mykje meir i studielån.

Lektorane –i Utdanningsforbundet?upopulære

Teksten sto på trykk i Dag og Tid i august. gro elisa B et H paulsen Tidlegare leiar av Norsk Lektorlag 2003–2015.

I DAG OG TID 5. august kommenterer Anders Folkestad og Torbjørn Rysse vik artikkelen til Jon Hustad om lek torane og den økonomiske nedgangen deira. Anders Folkestad var sjølv leiar for Lærarforbundet på 1990-talet og ei drivande kraft bak fusjonen med Norsk Lærarlag og etableringa av Utdanningsforbundet. I omtalen av dei lektorane som ikkje ville vere med på denne prosessen, og som derfor melde seg inn i det nye Norsk Lek torlag, avslører Folkestad og Ryssevik kjernen bak usemja. Dei skriv: Reali teten er at somme lektorar heldt seg for gode til å vere i organisasjonsfelles skap (Lærarforbundet) med kollegaer med anna utdanning, sjølv om dei delteHerarbeidsplass.slepperdei katta ut av sekken: Lektorane er arrogante og skal ikkje tru at den lange universitetsutdan ninga deira er noko å fare med. Ein skal ikkje komme her og komme her og snakke om faglege kunnskapar eller ha eigne meiningar om didak tikk og undervisning. Det hjelper lite at Folkestad og Ryssevik òg skriv at dei «ofte har sans for fagpolitiske standpunkt frå nye Norsk Lektorlag». I debatten om strengare kompetanse krav både i grunnskolen og i vidaregå ande skole har Utdanningsforbundet vist sterk ambivalens i synet på kor naudsynt det eigentleg er med fagleg djupne.Detseier seg sjølv at ei fagforei ning der fleirtalet av medlemane har 15 til 60 studiepoeng i sine undervis ningsfag, knapt kan kviskre om at 120 eller meir er ønskeleg og dermed verdt høgare løn. Folkestad og Ryssevik seier, som rett er, at styresmaktene har skaffa nok lærarar ved å senke utdan ningskrava i staden for å heve lønna. Likskapsideologien i Lærarforbundet, og seinare Utdanningsforbundet, har bidratt med argument for ei slik utvik ling.For arbeidsgjevarsida har det vore særs opportunt å nedvurdere nytten av ei lang universitetsutdanning. Litt høgare utdanning er flott, men len gre utdanning er i beste fall uviktig, i verste fall berre ei kjelde til høgmot.

I 1990-åra var det vanleg at lektorar ikkje våga nemne at dei faktisk var lektorar. Heller ikkje blant kollegaer innanfor Utdanningsforbundet. Skul dingane om akademisk arroganse låg som ei klam hand over skoledebatten.

lb # 4-22    aktuelt 15

Skoleforskar Andy Hargreaves har observert slike tilhøve der folk som ikkje følger «det store vi» i synet på fag, pedagogikk og tariffpolitikk, vert gjorde til kjettarar. Ein må ikkje lytte til dei farlege ideane til kjettarar, for dei er moralsk ureine. Mange lektorar har måtta teie om eige syn på fag og arbeidstilhøve i skolen. Dei kjenner seg meir ideolo gisk velkomne i Lektorlaget. Når valet deira så blir omtalt som reinspikka snobberi, at dei «føler seg for gode» til å vere i same organisasjon som andre på den felles arbeidsplassen, vert det stadfesta at ja, dei faglege, pedagogiske og tariffpolitiske argumenta deira vert ikkje tekne på alvor. Folkestad og Rys sevik hevdar at «organisasjonskløy vinga» svekkjer lektorane. Då meiner dei kanskje også at sjukehuslækjarar vil få høgre løn dersom dei slår seg saman med sjukepleiarar og helsefagarbeida rar til éi felles foreining? I mange stridsspørsmål kan det heller vere slik at arbeidsgjevarsida opplever hardare motstand når dei må argumentere mot fleire tillitsvalde frå ulike organisasjonar. Folkestad og Ryssevik klandrar Lektorlaget for at dei nå er i ein tariffkonflikt, men ikkje har teke nokon ut i streik i sommar. I 2014 viste det seg å vere ein god strategi å vente med streik til skolestart. Dette var ei kreativ nyvinning etter tiår med mislukka lønskampar der lærarar og lektorar gong på gong vart desillusjo nerte av nyttelaus streik i sommar ferien. Lektorar har ei solid utdanning, dei kan tenkje sjølv, og dei ventar å bli respekterte når dei gjer det.

Og ordskiftet held fram, men den som vil følgje med vidare, må nesten logge seg inn på nettsidene til Dag og Tid.

I prosjektet skal forskerne bruke algoritmer til å hente ut og systematisere stedsnavn og stedsbeskrivelser fra et digitalt arkiv på rundt 20 000 bøker publisert mellom Grunnloven og unionsoppløsningen.

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

Forskningen brukes til å utvikle en ny litteraturhisto riedidaktikk i skolen, der digitale kart og litteraturgeogra fiske innfallsvinkler vil danne grunnlag for tverrfaglig og utforskende litteraturundervisning. Mer bevegelse – bedre skoleresultater

Andelen som er i jobb varierer fra 83 prosent i Inn landet, Trøndelag og Nordland, til 76 prosent i Møre og Romsdal. Mange av de fagutdannede som ikke er i jobb, er i utdanning. Møre og Romsdal, som har den laveste andelen fagarbeidere i arbeid, har høyest andel som er i utdanning. Sysselsettingen varierer også mellom utdanningspro grammene. De som har gått bygg- og anleggsteknikk har høyest sysselsettingsgrad, med 88 prosent. Lavest syssel settingsgrad har de som har gått design og håndverk. Der er 70 prosent av de nyutdannede i jobb ett år etter at de har tatt fagbrev.

ÅTTE AV TI nyutdannede fagarbeidere som besto fag- eller svenneprøven i 2020 og 2021 var i jobb året etter fagprø ven. Fullføringsgraden på yrkesfag er 20 prosent lavere enn på studieforberedende. En hovedgrunn er fortsatt at mange elever ikke får læreplass.

Geografien i norsk litteratur

ELEVER BLIR FLINKERE til både å lese og regne om de beveger seg mer. En ny stu die med over 2000 tilfeldig utvalgte norske ungdom mer bekrefter dette. Ved 30 ulike skoler fikk 9. klassin gene to ekstra timer med fysisk aktivitet hver uke. Ti skoler hadde lærerstyrt aktivitet, ti elevstyrt og ti varElevenekontrollgruppe.veddeskolene som hadde økt aktivitet, forbe dret prestasjonene på nasjonale prøver i norsk og mate matikk i løpet av prosjektperioden. Ved økt intensitet økte også resultatene. Prestasjonene øker nesten like mye i begge de to testgruppene som hadde økt aktivitet, men litt mer i de lærerstyrte, hvor intensiteten var noe høyere.

– Vi vil finne ut hva slags geografi som ligger gjemt i arkivet, hvilke konfliktlinjer denne geografien har, og hvilke stereotypier den rommer. Prosjektet vil kunne gi et helt nytt blikk på hvordan Norge fremstilte seg selv og sine omgivelser gjennom litteraturen i denne viktige tidspe rioden, forteller Anders Skare Malvik, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur, på NTNUs nettsider.

vurderer å gi Felles klage nemnd mulighet til å vedta en strengere reaksjon enn det opprinnelige vedtaket i fuskesaker. Argument for er at det kan gi en ensartet praksis i sektoren, men en strengere reak sjon et sterkt inngrep hvor konsekvensen kan være annul lering av eksamen, bortvisning eller utestenging. I dag kan Felles klagenemnd i praksis ikke vedta strengere reaksjoner enn underinstansen. Klager til Felles klagenemnd har økt kraftig de siste årene, fra rundt 70 i 2015 til rundt 400 i dag. Fram til 2020 ble klagesakene vanligvis behandlet innen én måned. Grunnet økt saksmengde klarer klagenemnda sjelden å oppfylle den lovbestemte fristen på tre måneder. Departementet har sendt saken ut på høring med frist til 14. oktober. Det er Khrono som omtaler saken.

Studien er en del av School in Motion-studien (ScIM), som undersøker effekten av økt fysisk aktivitet og kropps øving på fysisk helse, psykisk helse, læring og lærings miljø blant elever på 9. trinn. Åtte av ti i jobb

16 notiser    lb # 4-22

Strengere reaksjon på fusk

OVER NI AV TI søkere har fått tilbud om plass etter første inntaket til videregående opplæring. Mer enn halvparten har yrkesfag på vg1 som førstevalg. Andelen jenter som velger bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industri fag, er i år rekordhøy med henholdsvis 11 og 18 prosent av søkerne.Avde185 000 elevene som har søkt skoleplass, har 93 prosent fått tilbud om plass etter førsteinntaket. 87 pro sent har fått tilbud om sitt førsteønske, mens 5 prosent står på venteliste. 52 prosent av elevene søkt seg til yrkesfag på vg1. Helseog oppvekstfag har fortsatt flest søkere, men teknologi- og industrifag har størst økning i søkere.

FORSKERE VED NTNU kartlegge hvilke forestilte geogra fier som sirkulerte i norsk litteratur mellom 1814 og 1905. Dette er litterære beskrivelser av steder og rom som er farget av sine historiske og politiske kontekster.

Flere velger utradisjonelt

i kva samanhengar skjermen legg dårlegare til rette for leseforståing enn boka. – Når innhaldet krev plass og eit visst omfang, og dersom ein berre skal lese tekst, utan bilete, lenkjer, inga form for interaktivitet, film eller lyd. Boka krev ei anna form for disiplin, der tekst i bok, som det stabile medium boka er, legg betre til rette for at ein kan gjere informasjonen til sin og omforma han til kunnskap.AnneMangen har forska på effektar av digitalisering på lesing og skriving. Ho har leia eit fireårige europeisk for skingsprosjekt om korleis digitalisering påverkar måtane vi les på. Forskarane sine konklusjonar og anbefalingar er samla i «Stavanger-deklarasjonen om lesinga si framtid». I samarbeid med psykologar og nevrovitarar har ho gjort ei rekkje eksperiment, der ein saman liknar effekten ulike teknologiske gren sesnitt har på kognitive og emosjonelle aspekt ved lesing og skriving. Viktige ferdigheiter Forskinga Mangen viser til, fortel at vi les ulikt på skjerm og papir, og at digitale teknologiar ikkje fremmar like godt leseferdigheiter som papir baserte medium. Leseferdigheiter handlar om å kunne gå i djupna på ein tekst, reflektere og dvele ved innhal det. Å lese lengre tekstar, som fiksjon, stimulerer kreativitet, evne til føre stilling, det å skape sine eigne bilete, forklararLange,ho.samanhengande tekstar gir trening i kritisk tenking og refleksjon.

Mangen er oppteken av kva mogleg heiter elevar på dei ulike trinna får til å lese, og då særskilt langlesinga, som ho ser er under eit press i dag. Ho viser til at ein har mykje data no som doku menterer ei tydeleg negativ utvikling når det gjeld boklesing.

Anne Mangen synest det er ein farleg tanke dersom skular vel digitale løysin gar, til dømes iPad eller Chromebook,

Val av læremidlar Anne Mangen understrekar at ho veit for lite om val av læremiddel i skulen, men har gjennom samtalar med læra rar og skulebibliotekarar eit inntrykk av at digitale løysingar i aukande grad blir valde på skulane, også til undervisning der det digitale ikkje er hensiktsmessig. Mangen forklarar at bøker vil vere hensiktsmessig i leseintensive fag, der innhaldet blir best kommunisert i tekst, og der eleven tileignar seg stoff best ved å lese ein tekst.

AV | Anne Sande

– Ikkje alt let seg visualisere eller framstille i kulepunkt, som lengre og meir komplekse tankerekker, eller presentasjon av innhald som krev det formatet som ein tekst gir.

– Det er mykje bra med digitale læremiddel, men dei fungerer dårleg til langlesing av tekstar.

Og når er digitale læremiddel best?

– Lengre tekstar krev at ein sjølv bearbeider, og i det ligg ekstremt vik tige mentale prosessar, som førestil lingsevne, seier Mangen. Og evna til å skape sine eigne bilete ser ut til å vere i endring. Ho viser til ei undersøking blant elevar på ungdoms skulen, der det kom fram i svara at dei ikkje klarte å sjå føre seg det dei nett opp hadde lese om i ei bok, men svara at då måtte dei sjå filmversjonen først.

– MANGEÅRIG FORSKING viser at digitale teknologiar ikkje er gode som leseme dium. Vi veit at langlesing er viktig for å utvikle gode leseferdigheiter, men også for å trene konsentrasjon, fokus og uthald i lesing, seier Mangen, som også deltok på to arrangement under Arendalsveka.Hoforklarar

Boka er fundamentet for leseferdigheiter

18 aktuelt   lb # 4-22

– Slike svar hadde vi ikkje sett for 15–20 år sidan, så det skjer heilt tydeleg noko med viktige verdiar som lesinga gir oss, seier Mangen. Ho relaterer det til at vi i dag omgir oss med mykje meir audio visuelt materiale, som gjev oss bileta.

– Langlesinga er truga. Det er også radikal nedgang i fritidslesinga, sær skilt i lesing av bøker, som er den vik tigaste faktoren for leseferdigheiter og leseforståing.

Ein annan kvalitet er at dei opnar for det å kunne dvele og vere til stades over tid, med noko som er kognitivt krev jande, forklarar Mangen. Eleven må då sjølv gje «liv» til teksten, i motsetnad til medieuttrykk som film, der eleven får førestillinga servert visuelt.

Det seier Anne Mangen, som er professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger.

– Digitale læremiddel er hensiktsmessige når det dreier seg om kortare tekstar, informasjon som ikkje krev mykje plass, ikkje krev vedvarande fokus over tid, og der informasjonen og innhaldet i seg sjølv fordrar dynamiske prosessar, gjev tilgang til historisk materiale og gjer innhaldet levande. At det er opp datert, er sjølvsagt viktig, seier Mangen.

Når elevane skal lese lange, samanhengande tekstar, bør det vere på papir, ikkje skjerm.

som skal fungere som universalme dium til alle formål, til både lesing og skriving og på tvers av fag og trinn.

lb # 4-22    aktuelt 19

– Det er veldig uheldig. Ein må tenke meir nyansert om styrkar og svakheiter ved dei ulike media. Kva råd kan du gje til lærarar om val av læremiddel?

– Skulebibliotekarar er ekstremt vik tige i det å legge til rette for motivasjon og i det å finne lesemateriale, litterære tekstar og bøker til fritidslesing. Sku len si rolle i å fremme boklesing er blitt endå viktigare når fritidslesinga har gått ned, seier Anne Mangen. Vi les ulikt på skjerm og papir, og digitale teknologiar fremmar ikkje like godt leseferdigheiter som papirbaserte medium. Dette viser forskinga til Anne Mangen, professor ved fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora (UiS), Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking.

– Dei bør sørge for at det blir god nok plass til å lese bøker, både sakprosa og litterære tekster, og ikkje tenkje at lydboka vil vere eit like godt alternativ når dei merkar at fleire elevar slit med å lese. For ein trenar ikkje lesing ved å la elevane høyre på lydbok. Digitalisering Dersom læreboka forsvinn til fordel for digitale læremiddel, får ikkje elevane trena nok på uthald i lesing.

Er du uroa over utviklinga? – Eg synest i alle fall det er på høg tid at vi begynner å erkjenne at digital tekno logi ikkje er ideell til alle typar lesing, og det har vi visst ei tid. Stavangerdeklarasjonen kom i 2018, og uthald i lesing har kome inn i læreplanen, og då må vi ta omsyn til det. Måten vi best gjer det på, er å gje elevane rikeleg tid til å lese bøker på skulen. Mangen ser ein samanheng mel lom omfattande digitalisering og det at uthald er kome inn på læreplanen. Ho meiner økonomisk investering i digitale læremiddel må målrettast meir mot kva teknologien skal brukast til, og kva slags læring i ulike fag det er snakk om. Ho legg vekt på at skulebiblioteket også er viktig, og at ressursar til skule biblioteka må prioriterast.

– Forskinga viser at lesing på papir styrker leseferdigheiter, både på skjerm og på papir, og har større overførings verdi i fleire kontekstar, understrekar Mangen. Når all lesing er over på skjerm, er det svært viktige delar av lesetreninga som fell vekk, og elevane mistar noko viktig. Spesielt gjeld dette oppover i alder, når ein skal lese lengre tekster. Ho ser ein tendens til at føredrags haldarar på høgskular og universitet begynner å gje etter på lesekrav, fordi studentane slit med å lese materiale på pensum.–Dåtenkjer eg at vi må stoppe opp og tenkje oss litt om. På det nivået hand lar det om å vere i stand til å tileigne seg komplekst materiale, og det er eit svært viktig grunnlag for kritisk ten king, refleksjon og førestillingsevne.

20 intervju   lb # 4-22 –

Økonomi og kvalitet Kva problemstillingar ser du akkurat no kring val av læremiddel i skulen?

– Det er fordelar og ulemper med både papirbaserte og digitale læremid del, og det beste vil vere om læraren brukar dei etter skjønn og let dei utfylle kvarandre i undervisninga. Uansett ser vi at det er den pedagogiske kompetan sen til læraren som avgjer kor godt eit læremiddel fungerer i klassen. Angvik har tru på å kombinere papir og digitalt. Læraren må spørje seg kor leis elevane lærer best, kunne «lese» klassen og elevane sine behov. Det at læraren kjenner fordelane med dei ulike læremidla, gjer at hen kan ta val, hente inn og supplere, ut frå kva som kan fungere i klassen og konteksten. Kva er fordelane med å bruke digitale læremiddel?

– Eg har inntrykk av at det for mange kommunar og fylkeskommunar blir

– Det tekniske viste seg å vere sår bart, seier Angvik.

Under pandemien erfarte ho at det var fleire elevar som streva med det tek niske. Det digitale vart då ustabilt og skapte usikkerheit. Og det tok tid. For norsklæraren er den papirbaserte lære boka førstevalet, men ho ser mange for delar med digitale læremiddel både i norsk og andre fag.

– Elevane produserer meir tekst no når dei skriv digitalt, og dei fullfører oftare påbegynte skriveoppgåver. Sjølve skrivinga har nok blitt enklare for mange elevar. Tastaturet fungerer betre enn pennen for fleire, og elevane får gjort unna tekstane sine. Tidlegare såg eg meir av at elevane kunne gå tom for krefter i prosessen fram mot slutt føringa av teksten, seier ho. Det betyr ikkje at elevane vil ha alt digitalt. Angvik fortel at når eksamen blir heildigital og oppgåveheftet for svinn, kan ein miste den taktile delen av skriveprosessen, der eleven kan sitje og notere og skissere på arket. Elevane hennar har sagt at dei framleis ønsker

oppgåver utdelt på papir, i tillegg til å jobbe med dei på skjerm.

NTNUKamstrup,KrogstadEsbenFoto:

– Det er læraren det står og fell på uansett, men dess betre kvalitet på alle læremiddel, dess betre grunnlag for å gjere gode val i klasserommet.

AV | Anne Sande DET SEIER Stine Aarønes Angvik, som underviser i norsk ved Molde videre gående skole og er universitetslektor ved Skrivesenteret på NTNU.

Elevane skriv meir Stine Aarønes Angvik underviser i norsk og har erfart at elevane skriv lenger enn før.

Læraren sitt val Når det gjeld den papirbaserte læreboka, er det også mange elevar som vil behalde denne. Der Angvik jobbar, prøvde elev ane digital lærebok i vg1 og fekk papirut gåve i vg2, som ein del av prosessen mot å velje læreverk i norsk. Dei fekk ikkje sjølve velje for vg3, men dei fekk uttale seg generelt om dei føretrekte papir eller digitalt læreverk. Dei føretrekte papir.

– Eg trur det beste er både òg, heller enn å velje berre digitalt eller papir basert. Nytteverdien varierer frå fag til fag. I samfunnskunnskap kan multi modale ressursar med oppdaterte len kjer, der det digitale er godt utnytta, vere eit bra val. Og i historiefaget kan ein digital arena, med dialog mellom det som var før, og slik det er no, vere veldig bra. Eit slikt digitalt læremiddel kan til dømes ha lenkjer til nyhende som tematiserer gamle, historiske san ningar. Då er dette eit godt alternativ til læreboka, men alt er avhengig av at dei digitale læremidla er oppdaterte og relevante, understrekar Angvik.

– Det er fordelar og ulemper med både papirbaserte og digitale læremid del. Men med læreboka har eg meir kontroll. Vi veit at elevane er mindre uthaldande når dei les no samanlikna med tidlegare. Dette gjeld både på papir og digitalt. Med digitale læremid del kan det vere freistande å gå mellom fleire faner på skjermen. Å konsentrere seg om éin ting er noko elevane treng å trene på, for å meistre betre og kanskje også å lære betre.

Læraren må bruke pedagogisk skjønn

lb # 4-22    intervju 21

– Senteret bistår høgskular og universitet for å realisere nasjonale satsingar som fremmar kompetan seutvikling i grunnopplæringa.

SKRIVESENTERET – Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking – Målet er å styrke skrivekompetan sen hos barn, unge og vaksne.

– Kva er dei største utfordringane i vidare gåande skule med omsyn til læremiddel?

– Senteret er tverrfagleg og arbeider med skriving som grunnleggande ferdigheit i ulike fag og på ulike opplæringsnivå.

– Lærarar, skuleleiarar, barnehage og skuleeigarar og pedagogisk personale i barnehagane er dei sentrale målgruppene for verksemda til senteret.

Papirbasert læreverk eller digitale løysingar – eller begge delar? eit økonomisk spørsmål, uansett om det gjeld papirbaserte eller digitale læremiddel. Det ser ut til at økono mien styrer ein del, medan det er dei pedagogiske omsyna og kvaliteten på læremiddelet som bør vere avgjerande. Det er òg viktig at det blir gjort eit grun dig arbeid i skulen, der lærarane blir involverte i å diskutere kvaliteten på læremiddel, gjerne saman med skule leiinga, seier ho. Angvik trur det store utvalet av lære middel har gjort lærarar meir medvitne om kvalitet. På skulen hennar har det vore ein god prosess, der faglærarane var sterkt involverte i arbeidet med å velje læreverk.

– Det er veldig forskjell frå fag til fag. I nokre fag ventar ein på papirbaserte læreverk og brukar digitale løysingar i mellomtida. Vi er veldig medvitne om prinsippa som finst i dei nye lærepla nane, og tar på alvor det fagspesifikke i val av Angviklæreverk.trurdet er forskjellar frå skule til skule, og at val av læremiddel også handlar om skuleleiing og skule kultur. Kjelder: Udir.noSkrivesenteretomkvalitet i læremiddel

– Det ser ut til at økonomien styrer ein del, medan det er dei pedagogiske omsyna og kvaliteten på læremiddelet som bør vere avgjerande, seier universitetslektor ved Skrivesenteret på NTNU Stine Aarønes Angvik.

22 aktuelt   lb # 4-22

August er studiestart, og Norsk Lektorlag er ute på stand på de ulike studiestedene. FOR FØRSTE GANG siden pandemiens utbrudd, har det vært mulig å stå på informasjonsstand ved de fleste studie stedene i landet. I august har Lektorlaget truffet ferske lektorstudenter i Stavan ger, Oslo, Bergen og Tromsø. Trondheim får også besøk i løpet av høsten. For lektorstudenter er studentmed lemskap i Lektorlaget en mulighet til å bli bedre kjent med organisasjonen under studietiden, uten at det koster penger. Samtidig gjør medlemskapet at de både kan få svar på spørsmål om lønn og rettigheter i arbeidslivet, og tilgang til medlemsfordeler som billig studentforsikring, mobilabonnement og bankavtale med god BSU-rente. Verveinnsatsen markerer starten på et studieår hvor flere av våre student lag trapper opp aktiviteten etter to stu dieår med begrensede muligheter for å samles i større grupper. Studentlagene melder at de ser fram til å samle lektor studenter til arrangementer med faglig påfyll, sosialt samvær og en gratis mat bit utover året. Er du studentmedlem ved et studie sted som ikke har aktivt studentlag? Ta gjerne kontakt med sekretariatet for å engasjere deg! Elise, Anne, Nora, Selma og Hanna starter på 1. året som lektorstudenter ved Universitetet i Oslo – og er ferske medlemmer av Norsk Lektorlag.

På campus med ferske lektorstudenter

lb # 4-22    aktuelt 23 Ane Bruusgaard i prat med to lektorstudenter som går på femte året innen matematikk og realfag. De var nysgjerrige på fagforeningen siden de skal ut i arbeid allerede om ett år. I Tromsø var det Anne Marie Brunborg, leder i Lektorstudentene, som sto på vervestand sammen med Thea Sofie Rindsem til venstre. På Universitetet i Bergen kunne Andreas Halvorsrud og Mats Gitlesen, begge i Lektorstudentenes styre ved UiB, ønske over 40 nye lektorstudenter velkommen som medlemmer.

Lønn, tillit og respekt

nedLektorstatusenblantdeunge

FOR LÆRERYRKET er bildet enda mer dystert: For fem år siden svarte 30 pro sent av unge mellom 16 og 24 år at læreryrket hadde høy status. I dag mener bare 17 prosent av de unge respondentene det samme. Dette fremkommer i en befolknings undersøkelse utført av Respons Ana lyse i august 2022 hvor det undersøkt hvorvidt en rekke yrker har høy status, lav status eller verken høy eller lav. Stabilt ellers På befolkningsnivå er tallene ganske stabile for lærer og lektor. 44 prosent av befolkningen mener lektor er et yrke med høy status. For lærer er tallet langt lavere: 19 prosent definerer lærer som et yrke med høy status. Disse tallene har vært stabile siden 2017. Kvinner mest positive Det er først når du bryter opp i kjønn og alder, at det blir interessant. For lærer yrket er det ingen kjønnsforskjell i synet på status. For lektoryrket derimot er det store forskjeller. Halvparten av alle kvin nene som er spurt mener lektoryrket har høy status, bare 40 prosent av mennene mener det samme. Disse kjønnsforskjel lene har vært helt stabile siden 2017. Statusnedgang for sykepleierne Flere av yrkene som fra før har hatt høy status, ser ut til å ytterligere styrke seg litt i år. Ser man på statusen til advo kater, ingeniører og økonomer er økningene fra 2021 til 2022 statistisk signifikante. Utover dette er det få endringer fra 2021. Unntaket er syke pleierne som går fra 32 til 28 prosent.

– Det er særlig viktig at vi får opp statu sen hos de yngste, som nettopp er dem vi skal rekruttere til utdanningene, sier hun. Nyhuus er generelt skeptisk til hvorvidt det har noen særlig effekt med dyre rekrutteringskampanjer. Det er andre, og mer langsiktige tiltak som må til, tror hun.

– Vi gjentar oss nok til det kjedsom melige, men man kommer ikke unna at god lønn, og gode arbeidsbetingelser må til for å øke statusen til lektor- og læreryrkene. Sist, men ikke minst, vil det hjelpe om vi har arbeidsgivere og politikere som viser større respekt for profesjonen, og som gir oss den tilliten vi faktisk fortjener, sier hun.

Ikke bra for rekrutteringen

24 aktuelt   lb # 4-22

Undersøkelsen er gjennomført mot både yrkesaktive og ikke-yrkesaktive, og er en direkte oppfølging av tilsvarende undersøkelser som har blitt gjennom ført seks ganger siden 2015. Formålet har vært å måle ulike yrkers status og eventuelle endringer av dette over tid. Respondentene er blitt presentert for et sett av yrker, og blitt bedt om å si om de mener dette yrket har høy status, verken høy eller lav (nøytral), eller lav status. I figurene nedenfor gjengis ande lene som svarer høy status på de ulike yrkene, først for hele befolkningen, og så for de som er yrkesaktive.

På fem år har statusen til lektoryrket dalt blant de unge. I 2017 mente 49 prosent at lektoryrket hadde høy status, i dag er tallet nede i 39 prosent.

– DETTE ER IKKE GODE TALL , sier Helle Christin Nyhuus i en kommentar. Hun tror den dalende interessen blant de unge for lektor- og læreryrkene klart ses igjen i rekrutteringssvikten til lærerutdanningene de siste årene.

Endelig! Utdanningsdirektoratet foreslår økt tid og økt timesats for eksamenssensorer.

– Dette har vi jobbet med i årevis, og vi er glade for at mange av Lektorlagets innspill er brakt videre til departemen tet, sier Tonje Leborg, forhandlingssjef i Norsk Lektorlag. Hun legger til at saken riktignok skal utredes før de store endringene gjøres, men nå er endelig prosessen i gang. Økt tid og økt lønn Utdanningsdirektoratet har foreslått dette til Kunnskapsdepartementet: – at særavtalen oppdateres gjennom en reforhandling. – at økt tid per besvarelse er et aktuelt tiltak for å øke relabiliteten. – å gå opp noen lønnstrinn på time satsen på sentral sensur.

– å g jøre sensorskoleringen obliga torisk, og at skolering dermed inn går som et kvalifikasjonskrav for sensor.

lb # 4-22    aktuelt 25

RETT FØR SOMMEREN kom det en aldri så liten gladnyhet. Utdanningsdirek toratet sendte da en henvendelse til Kunnskapsdepartementet, hvor det er foreslått en rekke grep for å bedre sen sorenes arbeidsbetingelser.

Lovende for sensorer

Lang kamp I den 23 år gamle særavtalen om sensorgodtgjøring står det at partene årlig skal drøfte fastsetting av tid avsatt til sensurering av sentralt gitt skriftlig eksamen.–Dette har aldri skjedd. Utdan ningsdirektoratet har ikke hatt mandat til å gjøre noe verken med tidsbruk eller lønn. Norsk Lektorlag har gjennom en årrekke uttrykt sterk misnøye med dette, og har etterlyst reelle mulighe ter for å gjøre noe med tidsbruken ved sensor på eksamen, forteller Leborg. – Våre medlemmer som tar oppdrag som sensorer har i flere år meldt inn at det kreves mye mer tid enn det som er avsatt for å en god vurdering av hver enkelt besvarelse. Den knappe tiden vanskeliggjør dessuten muligheten til å avdekke fusk, sier hun videre. Hun er nå optimistisk med tanke på at arbeidsbetingelsene for sensorene blir–bedre.Dersom Skole-Norge skal sikre nok sensorer, må det være mer attraktivt å være sensor. Eksamen er en svært vik tig del av vurderingsarbeidet, og da må vi legge til rette for at høyt kvalifiserte undervisere påtar seg sensorarbeid, avslutter hun.

Ikke endret siden 1999 Særavtalen om sensorskolering i grunnskolen og i videregående opp læring er fra 1999, og er utdatert og lite tilgjengelig.–Dethar jo, for å si det mildt, skjedd ganske mye på 20 år. Mens innholdet i og formen på eksamen har gjennom gått store endringer de siste tjue årene, har rammebetingelsene for sensor vært tilnærmet uendret, sier Leborg, og leg ger til at Norsk Lektorlag gjennom flere år har etterlyst bedre arbeidsbetingel sene for sensorene.

TRE PROSENT av elevane i vidaregåande skule slutta i pandemiåra. Fråfallet har vore langt lågare enn tidlegare skuleår før pandemien. I 2018/2019, skuleåret før pan demien, slutta 6400 elevar i løpet av skuleåret. I dei to neste skuleåra slutta høvesvis 5783 og 5736 elevar i vidare gåande skule. Oslo og gamle Sogn og Fjordane hadde minst fråfall før pandemien. Oslo er framleis best på å halde elevane inne i Detteskulengjer at det er færre ungdommar i oppfølgings tenesta fordi fleire gjennomførte vidaregåande opplæ ring. Dette, i tillegg til lågare årskull, gjer at det i juni 2022 var over 6000 færre ungdommar i oppfølgingstenesta enn for ti år sidan. Færre på folkehøgskule

mjøkk i Seljord og milk på Finnøy, seier språkforskar og ordbokredaktør Gyri Smørdal Losnegaard på UiB sine nettsider.Universitetet i Bergen overtok arbeidet med Norsk Ord bok frå Universitetet i Oslo i 2016. Til neste år håpar dei å få opp å gå ei ny nettside med fleire nye funksjonar, slik at ordboka blir så god som mogleg. 26 styrkte skulebibliotek

Foreldre og mattekarakterar

NESTEN ALLE ungdomsskuleelevane som fekk 6 i matema tikk, har foreldre med høg utdanning. Elevar med høgt utdanna foreldre gjer det betre på skulen og fullfører i større grad vidaregåande utdanning. I fjor vart det gitt 5050 6-arar i matematikk standpunkt til ungdomsskule elevar. Nesten 4300 av desse gjekk til elevar med foreldre med høgare utdanning. Born av foreldre med utdanning får i gjennomsnitt éin karakter betre enn andre. På den andre sida ser ein at åtte av ti som får dårlegaste karakter, er born av foreldre utan høg utdanning. Det er Oslomet/ NOVA som presenterer desse tala.

REGJERINGA GIR 17 millionar kroner til 26 kommunar som har søkt om tilskot for å styrke skulebiblioteka. Målet med tilskotet er å gjere skulebiblioteka til ein arena for leseglede. Tilskotet skal støtte arbeidet med å ta i bruk skulebiblioteka systematisk i opplæringa og såleis bidra til å nå måla i læreplanverket. Dette betyr at midlane òg skal stimulere samarbeidet mellom bibliotekarane og lærarane.

DET ER FEM PROSENT FÆRRE som vil gå på folkehøgskule i år enn i fjor. Dette viser tal frå Folkehøgskolene, men sidan skulane har rullerande opptak, er det først i septem ber ein har fasit på elevtala for 2022. Dette skriv Nynorsk pressekontor.Informasjonskontoret

26 notiser    lb # 4-22

– Om du lurar du på korleis ein uttalar ordet mjølk ulike stader i landet, finn du at ein seier mjalk på Hægebostad,

for Folkehøgskolen trur ei av årsakene til nedgangen er at fleire ungdommar har blitt skeptiske til å flytte heimanfrå på grunn av dårlegare sosial trening som følgje av pandemien. Dette vert under bygd av at vi ser ein stor auke i talet på søkarar til digitale studium på universitet og høgskular. Det er dessutan fleire ledige jobbar på arbeidsmarknaden enn føregåande år.

NORSK ORDBOK finst no i ei komplett nettbasert utgåve, frå a til å. I tillegg er nytt materiale publisert for første gong sidan Universitetet i Bergen overtok ordboka i 2016. I første omgang som betaversjon på norsk-ordbok.no. Norsk Ordbok inneheld i prinsippet all mogleg infor masjon om ord som har eksistert i det nynorske skrift språket, og viser orda slik dei er i bruk i dag, og slik dei har vore brukte tidlegare. Ordboka viser altså utviklinga av skriftspråket over tid. I tillegg dokumenterer ho norsk talemål, dialektane.

I korona-åra opplevde folkehøgskulane at «alle» ville til Nord-Noreg og Nordvestlandet. I år ser det derimot ut til at fleire søkjer seg til Sørlandet, Sørvestlandet og Aust landet. Mjalk, mjøkk eller milk

Mindre fråfall i pandemien

– Det er en seiglivet og tilpasnings dyktig tradisjon. Dersom vi prøver å regulere den, kan det ta retninger vi ikke er forberedt på, sa han. Skal diskuteres i september Ikke uventet startet representanten fra Kunnskapsdepartementet, stats sekretær Halvard Hølleland, med å legge vekt på at dette er en privat fest og at det derfor er vanskelig å nærme segHanpolitisk.kunne opplyse at departemen tet vil starte arbeidet med å se på russe feiringen i september. Planen er å gå gjennomgang problemene ved dagens feiring, og blant annet se på kommer sialisering, inkludering, plassering av eksamen.–Vier innstilt på å jobbe med dette i høst, lovte Hølleland.

Russetiden opp til diskusjon

– Flytt russefeiringen til etter eksa men en gang for alle. Uansett om elev ene er midt inne i sitt livs eventyr – eller i det verste – alle går glipp av læring sa hun, til stor applaus. Lektorlagslederen takket ombudene for initiativet, og ba dem fortsette å holde temaet varmt.

– Flytt russefeiringen til etter eksamen en gang for alle, sa Helle Christin Nyhuus.

22. august i Oslo: Første skoledag er nettopp ferdig, og det er lang kø foran en inngang merket med en russedress fra en kommersiell tilbyder.

– Det er helt klinkende klart at 9A ikke er privat. Et trygt og godt psykoso sialt skolemiljø er skoleeierens ansvar. Det er ikke et valg, det er en plikt, sa hun. Potensial til fellesskap – På sitt beste er russetida et enormt potensial til felleskapsbygging, sa sosiolog ved NTNU, Marius G. Vigen. Han er en av dem som har forsket på nettopp russetiden, og la vekt på at gruppedannelse er naturlig.

– VI KAN IKKE bare se på dette som en privat feiring. Det påvirker skolegan gen til alle elever. Vi trenger derfor nasjonale tiltak for å begrense formen det har fått, sa Helle Christin Nyhuus. Hun påpekte at skolene må få klare ret ningslinjer om at de ikke skal legge til rette for russeaktiviteter på skolene, og rammer for hvor lenge russefeiringen skal vare.

lb # 4-22    aktuelt 27

– Russen er myndige ungdommer, men de er ikke ferdig utviklet. De kan ha en atferd i russetiden de egentlig ikke står for, og kan slite med dette i ettertid, fortalte hun. Hun mener det er en ansvarsfraskri velse å kalle det en privat feiring.

– Inkludering og ekskludering fore kommer overalt – men russetiden syn liggjør og forsterker mekanismer som allerede finnes, sa han. Han trakk frem at russebussen som fenomen dukket opp på grunn av at russen ikke fikk slippe innpå utesteder i Oslo. Dermed laget russen seg en egen sone hvor de kunne utfolde seg uten å tilpasse seg utelivsbransjen.

Initiativ fra Viken Fest, moro og feiring, eller audition, utestengelse og pengepress? Russe tiden har i alle år vært gjenstand for dis kusjoner. Men i år har flere stått frem og fortalte om svært negative opplevelser knyttet til russetiden. Ombudet for barn og unge i Viken, Henrikke BugdøAarseth, inviterte derfor til debatt om dagens russefeiring på Arendalsuka. – Mange har det fint i russetiden, men altfor mange har det vanskelig med utestenging og krenkelser. At vi voksne står og ser på dette er ikke greit, sa Bugdø-Aarseth.Ombudetmener altfor mange ung dommer opplever krenkelser, uten forskap og mobbing. Skolene mener feiringen er privat, politikerne mener det er foreldrenes ansvar, mens for eldrene puster lettet ut dersom deres egen ungdom får plass i en buss – og i mangelen på tilstedeværelse av voksne går markedsaktørene inn og utnytter mulighetene kommersielt. Ombudet for barn og unge i Roga land, Kristin Gribbestad, fortalte at mange får emosjonelle vansker i etter tid. Ikke bare de som er utstengt.

DETTE VISER TALL fra Samordna opp tak. Akademikerne mener dette er et samfunnsproblemNåmådetkraftige tiltak til, sier konstituert leder i Akademikerne Lise LyngsnesSøkertalleneRandeberg.tilhøyere utdanning er tilbake på samme nivå som før pande mien, men antallet studieplasser har økt. Det gir mindre konkurranse om plassene, men ikke på profesjonsstu diene, hvor det fortsatt er høy konkur ranse blant de kvalifiserte søkerne. Jentene danker ut gutta På noen studier er kjønnsforskjellene urovekkende store. Når universitetene åpner dørene i august, er færre enn tre av ti av studentene i medisin, psyko logi og odontologi menn. Under én av ti av de kommende veterinærene er menn. Andelen mannlige søkere høsten •2022:Medisin: 28,3 prosent • Psykologi: 25,9 prosent • Odontologi: 20,3 prosent • Veterinær: 8 prosent Merkes i arbeidslivet Akademikerne mener det er på høy tid at det iverksettes kraftige tiltak for å utjevne den enorme kjønnsskjevheten i de lange helseutdanningene.

Jentene drar fra

LEKTORSTUDIENE er også dominert av kvinner. Årets søkertall fra Samordna opptak viser at 37,5 prosent av dem som har fått tilbud om studieplass, er menn. På studiene hvor man utdanner seg til lektor innen idrett og historie, er kjønnsfordelingen nesten 50–50. På linjene med realfag er 40 prosent av studentene menn. Ser man på nordisk, engelsk og fremmedspråkene under ett, er bare 33 prosent av studentene menn.

– En ubalanse mellom kjønnene på et studium forplanter seg naturligvis i arbeidslivet. Det er et samfunnspro blem fordi det til syvende og sist går ut over tjenestene til deg og meg. Det er for eksempel ikke uvanlig at pasienter ønsker en lege eller psykolog av samme kjønn, sier Randeberg.

En undersøkelse fra Nokut i 2021 viser at 49 prosent av mennene, mot 41 prosent av kvinnene, gir seg i løpet av utdanningen. Logisk nok er dermed andelen som fullfører, lavere blant menn, 43 prosent mot 53 prosent blant kvinnene. Færre menn begynner og færre menn fullfører på lektorutdanningene, men kjønnsbalansen er bedre enn på en del andre profesjonsutdanninger. Foto (istock)

Jevnere hos lektorene

Færre menn fullfører Kvinnedominansen forsterkes av at det er en større andel av de mannlige lek torstudentene som slutter på lektorut danningene enn kvinnelige studenter.

Stadig færre menn blir utdannet til leger, tannleger, psykologer og veterinærer i Norge i årene fremover.

28 aktuelt   lb # 4-22

Hver tredje lektorstudent er mann, men på idrett og historie utgjør de halvparten av lektorstudentene.

– Vi merker oss imidlertid at oppta ket til profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU går mot strømmen i år. Der er det en oppgang i andelen menn på 4,5 prosent fra i fjor. Vi håper dette er star ten på en positiv trend, sier Randeberg. Verktøykassa Akademikerne mener det er tre virke midler som bør brukes for å sikre bedre kjønnsbalanse på studiene:, rolle modeller, kvotering og kjønnspoeng. Legeforeningen, en av Akademi kernes medlemsforeninger, har bedt K unnskapsdepartementet og uni versitetene om å sørge for en jevnere kjønnsbalanse i den medisinske grunn utdanningen ved å innføre kjønns kvotering for at andelen blir minst 40 prosent av hvert kjønn. – Det er verdt å se til NMBUs erfarin ger med kjønnspoeng, der de fikk opp andelen gutter på veterinærutdannel sen kraftig, avslutter Randeberg.

Tillitsreformen

Høres ikke dette bra ut? Tenk, nå skal hunden i huset få lov til å være hund. Og vi skal få lokalt handlingsrom til å bestemme ting selv. Nå trenger vi ikke lenger å være bundet av om opp vaskmaskinen er kjørt eller ikke før vi kan ta ut av den. Så får vi finne ut om det står noe sted hva vi kan gjøre for å få kald taco til å smake bedre. Den blir jo kald mens vi har fast møte- og samarbeidstid hver fredag.

Vi forventer langt bedre tjenester ved å gjennomføre denne reformen. God ledelse i hjemmet er avgjørende for å skape gode tjenester til familiens medlemmer. God ledelse handler om å vise gjennomføringskraft, mestre styring, være tydelig i rollen som for elder og legge til rette for mestring og motivasjon for familiens medlemmer. Er det ikke bra? Jeg må innrømme at jeg fant dette i en brosjyre fra en stor arbeidsgiverorganisasjon i det offent lige, men det var så bra at jeg bare jus terte et par ord for å få det til å passe vår familie. De hadde mer. Kompleksiteten i det å være en fami lie har blitt større, og det er behov for å tenke helhet og sammenheng i utvik ling av tjenestene. Det kan handle om å finne en god balanse mellom drift og utvikling og legge til rette for å ekspe rimentere mer. Det er behov for at for eldre ser utover egen enhet og egen familie, tenker ressursmobilisering og samfunnsutvikling og skaper arenaer for eksperimentering.

Vi prøvde å snakke tillitsreform med tenåringen i huset. Da ble det masse roping om at vi skulle dra steder vi aldri hadde hørt om, og vising av lange fin gre. Hvilket jeg mener viser noe av pro blemet. Vi må ha tillit. Særlig må alle ha tillit til oss som foreldre. K nu t m ot h ave t

CAND.SMILE.

DET ER MED STOR stolthet jeg kan for telle at det går fremover med høstens store prosjekt, tillitsreformen. Og her snakker vi ikke hvilken som helst til litsreform, vi snakker tillitsreformen hjemme i familien. Det er en reform som ikke umid delbart fremstår som helt åpenbar, så her må vi sette av masse tid. Da blir det nok bra, for ingen kan si nei til et så godt tiltak. Jeg mener, hvem er det som ikke vil ha tillit? Nå har vi satt av obligatorisk møtetid fredagskvelder før taco, og vi har dratt ned på spilletiden til ungene så vi har tid og mulighet til å møtes for å samarbeide. På samme måte som ledere andre steder har gjort, så har jeg brukt noen minutter på å lese meg opp på hva en tillitsreform er, hvilke mål vi bør sette oss, og hvilke ting som da blir viktig å få på plass. Ganske fornøyd med disse.

Innsyn i søkerliste

30

Forbigåelse? Hvilke muligheter finnes?

§ 10-5. Val mellom fleire søkjarar Når ein må velje mellom fleire søkjarar til den same stillinga, skal det leggjast vekt på utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga Personlig egnethet Som det kommer frem i bestemmelsen, skal arbeidsgiverens vurdering av søkerne være sammensatt. Det er ikke slik at lengst erfaring og flest studiepoeng automatisk gjør en søker bedre kvalifisert enn andre søkere. Kvalifikasjonsprinsippet innebærer en helhetsvurdering av den enkelte kandidaten der også personlige egenskaper, svar gitt i intervju og innspill fra referanser er vel så viktig. Utlysningen er førende For deg som søker er det nyttig å vite at det er selve stillings utlysningen som setter rammene for kravene arbeidsgiveren kan stille til kandidatene. Arbeidsgiverens helhetsvurdering av søkerne må derfor alltid forholde seg til de kvalifikasjo nene det faktisk er søkt etter. Er det stilt krav om et bestemt utdanningsnivå i stillingsutlysningen, skal søkeren som får tilbud om jobben, ha de nødvendige formelle kvalifikasjo nene. Om arbeidsgiveren har søkt etter noen med utdanning på masternivå, må de altså finne noen som har dette.

juridisk talt    lb # 4-22

Når vi blir kontaktet om ansettelsessaker, er vårt første spørs mål alltid om medlemmet har bedt om innsyn i saksdoku

Ingen klagerett Samtidig vil det også i noen få tilfeller kunne være slik at arbeidsgiveren har tabbet seg ut. For enkelte medlemmer oppstår det da raskt et ønske om å klage på avgjørelsen arbeidsgiveren har gjort. Disse medlemmene blir dessverre skuf fet. Det finnes nemlig ingen rett til å klage på et ansettelsesvedtak, slik det er mulig å klage på andre vedtak fra

mentene, og da særlig i den utvidede søkerlisten. Her vil du finne en samlet oversikt over erfaringen og utdannin gen til de andre søkerne. Dette er nyt tig for å kunne sammenligne dine egne kvalifikasjoner med de andres, og slikt sett få en indikasjon på om det kan ha skjedd en usaklig forbigåelse av deg eller ikke. I mange tilfeller opplever vi at søkerlisten viser at de andre søkerne også var godt kvalifiserte. Det er da mulig å legge vekk tanken om at noe uriktig har skjedd i prosessen, selv om du kanskje ikke vil være enig i arbeids giveren vurderinger. I andre tilfeller kan det derimot være motsatt, at søkerlisten styrker mistanken om at det har skjedd en feil. Fremstår det som at ansettelsen ikke er i samsvar med stillingsutlysningen eller i er strid med kvalifikasjonsprin sippet, vil vi i første omgang anbefale deg å ta kontakt med arbeidsgiveren for å få mer informasjon: Hvorfor valgte arbeidsgiveren en annen enn deg? Vi har opplevd flere ganger at den utvidede søkerlisten ikke har vært helt oppdatert, og at de andre søkerne har gitt ytterligere informasjon om sine kvalifikasjoner i intervjuet, slik at de altså likevel er kvalifiserte til stillingen.

Juridisk rådgiver Simen Kjelseth

I SEKRETARIATET I NORSK LEKTORLAG får vi ofte spørsmål fra medlemmer som mistenker at de har blitt forbigått i en ansettelsesprosess, og som er forvirret over hvordan arbeids giveren har vurdert kvalifikasjonene til de ulike søkerne. Hvilke regler gjelder? Hvilke muligheter finnes for å even tuelt overprøve skolens vurdering i ansettelsen? Kvalifikasjonsprinsippet Ansettelser i offentlig skole skal følge kvalifikasjonsprinsip pet. Dette innebærer at «den best kvalifiserte søkeren» skal få tilbud om jobben. Regelen følger av ulovfestet grunnlag, men er også senere lovfestet i opplæringslovens § 10-5:

I skolen skal den best kvalifiserte søkeren få jobben, men hva som ligger i dette, er det er opp til arbeidsgiveren å vurdere.

lb # 4-22    juridisk talt 31

Sitat fra Sivilombudet: Kan jeg klage på ansettelse i offentlig forvaltning?

Ja, du kan klage til Sivilombudet dersom du mener at du har blitt forbigått i en offentlig ansettelsesprosess på et usaklig grunnlag. Vi gjør likevel oppmerksom på at en behandling av saken hos oss ikke vil kunne føre til at du får den aktuelle stillingen. Sivilombudet gjør normalt bare nærmere undersøkelser i ansettel sessaker der vi ser det er gjort større eller mer gjennomgående feil. Spørsmålet om hvem som er best kvalifisert for en stilling, beror i stor grad på skjønn. Slike skjønnsmessige vurderinger kan Sivilombudet bare i begrenset grad uttale seg om. Vi arbeider samtidig med saksområdet på måter som i større grad kan forebygge feil, for eksempel ved å veilede forvaltningen i generelle rettslige spørsmål om temaet.

mineringsloven. Av denne grunn er det mulig å klage ansettelsesprosesser inn til Sivilombudet eller Diskriminerings nemda. Sivilombudet har ansvar for å føre kontroll med det offentlige, og arbeider for å forhindre at det blir begått saksbehandlingsfeil. Noen medlemmer tror at denne klageadgangen likevel innebærer en mulighet til å få omgjort ansettelsen, og da gjerne i kombinasjon med at arbeidsgiveren samtidig skal få flengende kritikk. Dette ikke tilfelle. Sivilombudets behandling av saken vil ikke føre til at ansettelsesvedtaket blir omgjort og du får tilbud om stil lingen. Sivilombudet har også en svært høy terskel for hvilke saker de tar til behandling. Det er kun de mest alvor det offentlige. Dersom en annen søker har fått tilbud om stillingen, er det ikke mulig å få arbeidsgiveren til å vurdere ansettelsen på nytt og ombestemme seg. Du har faktisk heller ingen rett til å få en nærmere begrunnelse fra arbeidsgive ren for hvorfor de har tilbudt jobben til akkurat denne søkeren. Dette skyldes at ansettelsesvedtak er unntatt fra forvalt ningslovens begrunnelsesplikt. Selv om arbeidsgiver, ikke har en begrunnelsesplikt, er det mange som likevel vil være villig til å diskutere vurderingen av deg som søker. Du kan derfor gjerne ta kontakt med arbeids giveren og stille spørsmål, selv om det ikke formelt finnes en rett til begrun nelse. Her er nok en god tone og et åp ent sinn en stor fordel. Er arbeids giveren ryddig tilbake, gir de deg infor mative svar på hvordan du ble vurdert, og hva du eventuelt kan gjøre på en annen måte i en senere prosess. Der som du derimot opplever å ikke få tyde lige svar fra arbeidsgiveren, kan du ta kontakt med oss i sekretariatet. Likevel visse krav Selv om det formelt sett ikke er klage adga ng på ansettelsesvedtaket, må arbeidsgiveren alltid forholde seg til de generelle kravene til ryddig saksbehandling, samt til diskrimine ringsforbudet i likestillings- og diskri lige tilfellene som blir tatt opp som e gne enkeltsaker, og Sivilom budet prioriterer i større og større grad hel ler å drive generell veiledning og fore bygging.Avdenne grunn kan det være nyttig å justere forventingene knyttet til hva som kan oppnås ved å klage inn anset telsesprosesser til Sivilombudet. Den beste måten å sørge for at det blir gjort god saksbehandling og ansettelser i tråd med kvalifikasjonsprinsippet, gjøres fortsatt lokalt, med hjelp av dyktige til litsvalgte og ansattrepresentanter som deltar i ansettelsesprosessene. Ansatterepresentanter som deltar i slike proses ser, representerer for øvrig alle ansatte og ikke bare sin egen forening.

En sammenslåing av Norsk Lærerlag og Norsk Lektorlag har aldri vært drøftet på ansvarlig hold i de to organisasjonene. Skulle noen vente at dette ville skje, kommer de til å vente lenge og forgjeves. Reidar Marmøy, formann i Norsk Lektorlag i Den Høgre Skole, august 1972 Den Høgre Skolen, september 1972

Lektorbladet 4-2017 10 år siden To pluss to blir fem Særlig matematikkfaget ble omtalt som et hinder for sko lens moderniseringsprosjekt. Matematikklærernes sta dige uvilje mot å diskutere hvorvidt to pluss to blir fem, bør verdsettes som en form for kreativ kompetanse, kom i veien for fremskrittet. Noen mente til og med at mate matikkfaget helt burde fjernes, fordi det gir så mange erfaringer med nederlag. Konsekvensen av mange år med skolepolitisk forsømmelse av dette faget vises nå blant annet i strykprosenten ved flere av årets eksamener, både i videregående skole og ved høyskolene. Gro Elisabeth Paulsen, Lektorbladet 4-2012 15 år siden En stuerein Gudmund Hernes? Er dissidenten Gudmund Hernes etterhvert blitt stue rein? Eller skal han til evig tid huskes som et hatobjekt? Svaret er at tiden mer og mer har arbeidet til fordel for Hernes’ skolepolitiske og pedagogisk-ideologiske hoved oppfatninger. På et par vesentlige punkter har han ikke fått gjennomslag. Det ene gjelder hans kultur- og ver dikonservative krav om læreplaner som konkret angir hvilket lærestoff elevene skal arbeide med i de ulike fag og på de ulike klassetrinn. Hernes holdt fast ved kravet om at elevene skal møte et felles lærestoff som gir dem mye å dele, og som derfor binder dem sammen som et folk. Men Kristin Clemet og Øystein Djupedal har funnet hverandre i et instrumentelt-teknologisk perspektiv som setter sin lit til faglige kompetansemål og for øvrig over later lærestoffutvalget til lærerne og elevene. Det andre gjelder spørsmålet om sentral kontra desentralisert makt hvor både Clemet og Djupedal har ofret likehetstanken

Dr.philos. Alfred Oftedal Telhaug, Lektorbladet 4-2007.

75 år Flåtebesøksidenogliknende fristelser

Under krigen var det en voldsom stigning i ungdomsforse elser av mer eller mindre alvorlig karakter. Det førte til at vergerådene rundt om i landet fikk adskillig mer å gjøre. Stig ningen var mest påtakelig for jentenes vedkommende, og grunnen er ikke vanskelig å gjette … For hele landet er situa sjonen bedre i 1946 enn i 1939 når det gjelder guttene. Også når det gjelder jentene ser en at antallet forseelser har sunket sterkt etter krigen, selv om det her henger litt igjen, muligens på grunn av allierte flåtebesøk og liknende fristelser.

32 ! Den høiere Skole / Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag. Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag. fra arkivet    lb # 4-22

Den Høgre Skolen siterer Arbeiderbladet, august 1947

50 år Fusjonsnektensiden

Historisk tilbakeblikk

til fordel for effektivitetstenkning (Clemet) og selvbestem melsesmuligheter (Djupedal).

5 år Pensjonertsidenetter 20 år Etter 20 år ble logouglen til Norsk Lektorlagpensjonert og erstattet med dagens variant. Denne gamle uglen ble tegnet av en tidligere elev til en av gründerne av Norsk Lektorlag. Logoen ble for nyet til 20-årsjubileet fordi organisasjonen trengte en mindre detaljert logo, og en ugle som var lettere å skalere på ulike nettflater.

Fire av ti er ensomme

Fadderordningen er viktig Av de studentene som deltok i fadder ordning og liknende da de var nye på studiestedet, oppgaver 33 prosent at de har få eller ingen venner. For studen tene som ikke deltok i slike aktiviteter, er det 54 Studentfrivillighetprosent. er også en viktig arena for å unngå ensomhet. Bare 26 studenter som deltar i dette, oppgir at de har få eller ingen venner. Nesten halvparten av dem som ikke er med i studentfrivilligheten – enten det er fagorganisasjoner, idrett eller student politikk – oppgir at de er ensomme på studiestedet. Mentorer og gruppearbeid – Dette er forferdelig triste tall, sa rek tor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker. Hun er mest bekymret for de yngste studentene, de som nettopp har flyttet til studiestedet og dratt fra venner og familie. Hun la vekt på at de ferske studentene er i en avgjørende fase i livet – og at det sosiale kan både påvirke helsa og evnen til å lære. Universitetet i Agder legger mye energi i fadderuken, men rektoren påpekte at de ikke kan tvinge studen ter som velger det bort. Hun pekte på at mentorordninger og gruppearbeid kan fungere bedre for noen, at det er mindre skummelt å være en del av dette hvor det er færre studenter i hver gruppe. Ansvar hos studiestedene Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, sa at selv om fadderuker og frivillighet har effekt mot ensomhet, er det viktig å huske at studiestedene er lovpålagt å jobbe med å skape gode læringsmiljø. Han trakk frem studentaktiv læring som et godt tiltak som kan bidra til at studentene får flere venner. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol mener funnene gir grunn til bekymring. Hun sa at når regjeringen legger frem folkehelsemeldingen neste år, skal studenthelse være en del av dette. Fadderukene er viktige for å forhindre ensomhet blant ferske studenter.

41 prosent av studentene oppgir at de har få eller ingen venner på studiestedet sitt. Risikoen for ensomhet øker dersom man ikke deltar i fadderuker eller i studentforeninger.

lb # 4-22    aktuelt 33

– DET GJØR LITT VONDT å presentere disse tallene, sa forskerne bak Studen tenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT).SHoT-undersøkelsen er den femte i rekken etter 2010, og i årets under s økelse har man fått svar fra nesten 60 000 studenter. Studentene ble spurt om de har venner på studiestedet. Litt over halvparten oppgir at de har mange venner, men 41 prosent svarte at de hadde få eller ingen venner. Det var en noe større andel kvinner som svarte at de hadde få eller ingen venner. Yngste og eldste Tallene er mest dystre for de yngste (18–20 år) og for de eldste studentene (29–35 år). Her svarer hhv. 44 prosent og 53 prosent at de har få eller ingen venner på studiestedet. Blant de ulike regionene i landet er det flest studenter i sørøst som har få eller ingen venner.

Høy kostnad Når elever rundt i Norges land rammes av at tre lærerorga nisasjoner går ut i streik, prøver KS å skyve skylden over på oss. Det må imidlertid være helt klart at det er KS som må ta den største delen av ansvaret for at en samlet lærerstand nå tyr til streikevåpenet. En streik skaper uro for de invol verte, og særlig elever og foreldre kan fort føle på de negative konsekvensene av en skolestreik. Men for fagforenin gen og deres medlemmer kommer også streiken med en kostnad. På den ene siden gjør man et stort innhogg i streikekassa. I en streik legger arbeids takerne ned arbeidet midlertidig, og lønnsutbetalingene fra arbeidsgiveren opphører. Så lenge streiken varer, er det fagforeningen som utbetaler en godt gjørelse tilsvarende tapt inntekt av en streik. Hvor mye man bruker av streike kassa, er avhengig av hvor mange som tas ut i streik, og hvor lenge streiken varer. Norsk Lektorlag har opparbei det seg et streikefond og er klare for å streike. På den andre siden er det viktig å være klar over at enkeltmedlemmene også taper på en streik fordi lønnsjuste ringen utsettes. For medlemmer av en streikende organisasjon gjelder gam mel tariffavtale på ettervirkning, det betyr blant annet at lønnsjusteringen ikke gjøres før streiken er over. Vanlig vis skjer lønnsjusteringen 1. mai. Vi må heller ikke glemme at for de streikende er det en stor belastning å sitte i flere uker på stand, og bekymre seg over hvordan det går med elevene som ikke får undervisningen de skulle hatt.

I SKRIVENDE STUND er Norsk Lektorlag inne i sin andre streike uke. Lektorer på Ås videregående skole og Bergen katedral skole streiker på vegne av felleskapet. Tre organisasjoner i streik Norsk Lektorlag har sammen med de to andre lærerorga nisasjonene gått i konflikt mot arbeidsgiver KS på grunn av et altfor dårlig lønnstilbud til de høyt utdannede lek torene med lengst erfaring. Det var et dårlig tilbud i årets oppgjør, og det har vært dårlig i årene forut for dette opp gjøret.Lærernes lønnsutvikling har over lang tid vært dårligere enn andre ansatte i kommunen med høyere akademisk utdanning. Samtidig har kravene og forventningene til lærerne og lektorene økt betraktelig, både fra skoleledere, skoleeiere, foreldre, elever og samfunnet for øvrig.

tredjeLektorlagetsstreik

tariffspalten    lb # 4-22 Forhandlingssjef Tonje Leborg 34

Utganger av streiken En streik avsluttes vanligvis ved at partene kommer til enighet om en ny avtale eller en justering av det opprin nelige tilbudet. Noen ganger løses det

Om streikevåpenet Norsk Lektorlag er ikke kjent for hyppige streiker. Bare to ganger tidligere har vi tatt ut medlemmer i streik: i 2014 og i 2021. Denne gangen, som i fjor, handler det om lønn og lønns utvikling, mens i 2014 var arbeidstid stridstemaet.

Hvorfor streiker lærerne og lektorene i år? Hva kan vi oppnå, og hva skal til for å avslutte en streik?

Streik er en organisert nedleggelse av arbeid og det kraf tigste lovlige våpenet arbeidstakere har i kampen om bedre arbeidsbetingelser. Streik skal i første omgang ramme arbeidsgiveren og helst ikke en tredjepart. For lærerorgani sasjoner er det vanskelig å ikke ramme en tredjepart, da vi stort sett jobber for og med elever. Elevene får i en streik ikke den undervisningen de har krav på, og arbeidsgiverne får ikke gjort det som er deres plikt, nemlig å sørge for kvalitet i tjenestene til innbyggerne.

Lektorene på Ås videregående skole i diskusjon og planlegging for en streik som kan bli langvarig.

ved at partene er enige om å arbeide sammen for å finne nye løsninger på lengre sikt. En annen vanlig avslutning på en streik er tvungen lønnsnemd. Det vil si at regjeringen avslutter streiken fordi de mener det utgjør en fare for liv og helse. Det kan ofte skape stor frustrasjon, som for eksempel i fjor da Unios streik, som først og fremst handlet om lærere og sykepleiere, ble stoppet av et renseanlegg i Østfold. Den streikende parten kan også velge å gå tilbake til arbeid fordi man ser at streiken ikke vinner fram, og man tar ansvar for tredjeparten. Streikebryteri De gangene Norsk Lektorlag har vært i streik, får vi som regel mange hen vendelser og spørsmål fra bekym rede medlemmer. Lektorlaget har en streikeberedskap gjennom hele året, og når vi først velger å gå ut i streik, er vi godt forberedt. De som skal ut i streik, får klar og tydelig beskjed og vil få god oppfølging underveis. Men de som ikke blir tatt ut av arbeidet, er også formelt i konflikt. For et vanlig medlem vil ikke dette ha noen praktiske konsekvenser utover forsinket virkningstidspunkt for ny lønn. Det dere imidlertid må være veldig oppmerksomme på, er å ikke utføre arbeid som de streikende egentlig skulle ha gjort, uavhengig av om de er medlem av Norsk Lektorlag eller en annen streikende organisasjon. Dersom du er tillitsvalgt, skal du ikke delta i møter med skolens ledelse, med mindre det dreier seg om enkeltsaker eller arbeidsmiljø.

Streiker for fremtiden Et munnhell om streik er at man all tid streiker for å oppnå noe i neste års oppgjør. Det er en sannhet med modifikasjoner. I 2014 streiket Norsk Lektorlag mot et forslag til ny arbeids tidsavtale som ville gitt våre medlem mer mye mindre grad av fleksibilitet og autonomi. Det tok mange år før arbeidstid igjen ble et tema i tariff oppgjøret etter storstreiken, men i 20 22 ble partene enige om en ny arbeidstidsavtale. I år er det litt mer komplisert fordi det streikes om hele resultatet i et hovedoppgjør som de fleste andre av partene har sagt ja til. Det er i teorien mulig å få inn friske midler i oppgjøret, fra KS eller regje ringen. Det vanligste i en streik som denne, der flere parter allerede har signert, er imidlertid at man ser fram over og får løfter om neste års oppgjør, eller at man setter ned partssammen satte grupper som skal finne løsninger på vanskelige spørsmål. Det oppleves ikke som en seier der og da, men det er viktig å være klar over at i mange tilfeller har slike utvalg ført til gode løsninger på lengre sikt. I en streik er det viktig å holde motivasjonen oppe. De som er tatt ut i streik, er som regel en liten andel av medlemmene, men det er de som gjør den viktigste jobben for resten av oss, så i skrivende stund retter vi en ekstra takk til 30 stolte medlemmer i Bergen og på Ås!

lb # 4-22    tariffspalten 35

AV | Roger Johnsen

studentledereferske

8. april ble Anne Marie Brunborg valgt som leder av Lektorstudentene etter å ha vært nestleder i et år. Andreas Hal vorsrud ble valgt til nestleder. De to studentene kommer opprin nelig fra Østlandet, men ønsket begge å komme seg litt unna hjemstedet da de skulle velge utdanning. Anne Marie hadde aldri tidligere vært nord for Trondheim da hun begynte på studi ene i Tromsø, og hun er glad for at hun valgte Nord-Norge. – For meg var det et bevisst valg å flytte bort. Jeg gikk inn på utdanning.no for å se hvor jeg kunne studere på lek torutdanning. UiT dukket opp, og jeg bestemte jeg meg for at jeg ville stu dere der. Jeg undersøkte studiestedet litt i forkant og fant ut at UiT hadde oversiktlige og gode studieplaner, med pedagogikk og praksis ganske tidlig i utdanningsløpet. Det appellerte til meg, sier Anne Marie.

– Vi møter kanskje hele kullet vårt i tre semester i løpet av fem år. Her har vi noe å jobbe med for å bygge den fel les lektortilhørigheten. Hver gang jeg har pedagogiske fag, ser jeg noen jeg aldri har snakket med før, sier Anne Marie. Ønsket å bidra lokalt Begge to engasjerte seg i sitt lokale studentlag på studiestedet før de tok nasjonale verv i Lektorstudentene.

– Fellesskapet du får med andre stu denter ved å ha praksis sammen, byg ger sterke bånd, og man lærer mye av hverandre, legger Andreas til. Noe av det de opplever som utford rende med studiet, er å bygge felles identitet og tilhørighet, fordi man er spredt på ulike fag og steder.

årsmøte

Praksis er best Noe av beste med lektorutdanningen er ifølge studentene praksisperiodene. Samtidig er dette en krevende del av studiet.–Dufår kjenne på at du mestrer å være i klasserommet. Det er en glede å få utfolde seg på den måten, både fag lig, emosjonelt og på andre måter, sier Anne Marie.

Også Andreas var innstilt på nye impulser, og valget falt på Bergen.

– Man kan bygge elevenes ferdig heter, som skriveferdigheter. Eksem pelvis kan den skjønnlitterære analysen introdusere elevene for aka demisk skriving og problemløsning, sier Anne Marie.

PÅ LEKTORSTUDENTENES

– Jeg bodde et år i Oslo etter videre gående. Alle vennene mine fra videre gående bodde der, og jeg tenkte etter hvert at jeg kanskje skulle kjenne på studietilværelsen i en litt mindre by. Da var Bergen veldig attraktivt. Jeg kjente nesten ingen der, og det var godt å begynne litt på nytt, sier Andreas. Som odelsgutt ser han likevel for seg at han reiser østover igjen på sikt.

Også Anne Marie ser for seg at nærhet til familien kan trekke henne hjemover senere, men da med viktige erfaringer fra andre miljøer og elevgrupper i baga sjen. Dagsaktuelt fag Kombinasjonen av faglig tyngde og pedagogikk i lektorutdanningen var det som appellerte til de to lederne. I tillegg til å kunne være en person som betyr noe for elevene, setter de pris på å kunne fordype seg i fag som er både spennende og viktige. De peker på at norskfaget, som begge skal undervise i, er et bredt fag hvor man får bruke ulike deler av seg selv.

– Jeg ønsket å bidra til at studiet mitt skulle bli bedre, og til at det sosiale mil jøet kunne bli bedre på tvers av kullene. I tillegg kan vi fylle noen av de hullene som vi ikke får fylt på studiene, sier Anne Marie.

Andreas Halvorsrud (24) fra Blaker i Lillestrøm. Går fjerde året på lektorutdanning i nordisk og historie ved UiB. Han er nyvalgt nestleder av Lektorstudentene. Årets lederduo kommer fra Østlandet, men valgte å flytte til andre kanter av landet for å studere. Det angrer de ikke på.

36 aktuelt   lb # 4-22 To

Hvem: Anne Marie Brunborg (23) fra Bærum. Går femte året på lektor utdanning i norsk og samfunnsfag ved UiT. Hun er nyvalgt leder av Lektorstudentene, etter å ha vært nestleder forrige periode.

– For min del er norsk og historie en kombinasjon som går godt sammen, både timeplanmessig og ved at det er to forholdsvis tunge akademiske fag som favner bredt, men hvor du sam tidig kan spesialisere deg, supplerer Andreas.–Ogsamfunnsfag er et fag som lærer elevene mange ferdigheter de vil ha bruk for etter skolegangen, som kri tisk tenkning og bevissthet om demo kratiets verdi, som vi nå ser er truet i mange deler av verden. Det gjør at det er et veldig dagsaktuelt fag, sier Anne Marie.

– Jeg deltok tidlig på et kurs om lønn i regi av Lektorstudentene, og det er noe som aldri blir snakket om under utdanningen. Men det er ganske vik tig for deg når du skal inn i arbeidslivet, sierStudenteneAndreas. savner også mer kunn skap om utfordringer man møter i sko len, og som man i liten grad hører om på–studiet.Deter lite samarbeid med for eksempel spesialpedagogikkstuden ter. Vi blir nødt til å samarbeide med spesialpedagogene ute i skolen, men vi møter dem ikke i løpet av studiet. Psy kologi, psykisk helse og seksualitet er også temaer som vi lærer for lite om på studiet, sier Anne Marie. Gjennom egne lærerforeldre opp lever Andreas at lærerrollen har blitt utvidet over flere år, og at man nærmest forventes å være både psykolog, sosio nom og miljøterapeut, samtidig som man skal være klasseleder. Hvordan balansere alt dette samtidig som fagene man underviser i, skal stå i fokus?

Fra lokalt til nasjonalt Etter å ha bidratt lokalt i student lagene sine ønsket begge å engasjere seg nasjonalt i organisasjonen. Det har vært spennende. – Å delta i ulike utvalg og referanse grupper og kunne bidra med Lektor studentenes stemme har vært veldig nyttig. Jeg har hatt engasjement for studiet mitt siden jeg begynte, og gjen nom Lektorstudentene får jeg jobbe med det, slik at det kanskje blir litt bedre for kommende generasjoner av studenter, sier Anne Marie. Hun peker på at det også har gitt en personlig gevinst å engasjere seg i Lek torstudentene, noe som kommer godt med senere.

– Jeg har gjennom vervet fått snakke med erfarne lærere som har vært ute i yrket lenge. Personlig har jeg hatt mye utvikling av dette. Og du kan få et godt kontaktnettverk.Andreassetter pris på å møte lek torstudenter fra andre universiteter og utveksle erfaringer.

– Dessuten har det vært en fin mulig het til å bli kjent med Lektorlaget som fagforening og komme inn i den siden av yrkeslivet, sier han.

– Det er veldig lett å si, men man må vel prøve å finne en gyllen middelvei hvor lærerne har mer kompetanse og trygghet på det man møter, samtidig som man får mer støtte via andre res surser. Jeg vet at en del skoler setter inn flere miljøterapeuter og sosionomer. Om det har virkning, vet man vel ikke helt ennå, undrer Andreas.

HVA TRENGER DU som tillitsvalgt å vite når et medlem er utsatt for vold? grunnkurs for tillitsvalgte Tid: onsdag 28.–torsdag 29. september Sted: Thon Hotel Opera, Oslo sentrum

Tid: torsdag 27.–fredag 28. oktober Sted: Scandic Solli, Oslo sentrum

• Sted: Quality Hotel Hasle Linie Hold av datoene, mer informasjon kommer. Frist for påmelding annonseres senere. Påmeldinger er bin dende.Norsk Lektorlag dekker reiseutgifter for billigste reise måte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregningen til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs. Sekretariatet reserverer hotellrom for deg. Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3–6 i Oslo kommune § 16 e. Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permi sjonsrettigheter.

Tid: mandag 17.–tirsdag 18. oktober Sted: Scandic St. Olavs plass, Oslo sentrum

ytringsfrihet og varsling

KURSET BYGGER PÅ grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen. Kurset vil ta for seg regelverket rundt potensielt vanskelige situasjoner som tillitsvalgte kan komme opp i, som oppsigelse, suspensjon og avskjed, klage på lærer, nedbemanning og mobbing. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

aktuelt    lb # 4-2238 kurs    lb # 4-22 KURS FOR TILLITSVALGTE HØSTEN 2022

PÅ DETTE KURSET vil du lære om ytringsfrihet i skolen og få en grundig innføring i ytringsfrihetens prinsipper. Du får opplæring i varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Tid: onsdag 1.–torsdag 2. november

Sted: Støtvig Hotel, Larkollen KURSET ER RETTET MOT deg som er tillitsvalgt i Oslo kom mune og som har vært på grunnkurset. Hovedinnhold på kurset vil være en grundig gjennomgang av hovedavtalen og hovedtariffavtalen (dokument 24 og dokument 25) for Oslo kommune. Dette kurset gir en grundigere forståelse for tre partssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle. avtaleverket i ks-området

DETTE KURSET ER FOR DEG som nylig har blitt valgt som tillitsvalgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset. På kurset vil du få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger. Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt å ha grunnleggende kjennskap til Norsk Lektorlags organisasjonsstruktur, poli tikk og Kursethistorie.ersatt sammen av foredrag i større og mindre grup per, samt praktiske oppgaver. problemer i arbeidsforholdet

• Når: 22.–23. november

avtaleverket i oslo kommune

• Sted: Hotel Scandic Lillestrøm KURSET ER RETTET MOT deg som er tillitsvalgt i KS-området og som har vært på grunnkurs. Kurset vil gi en grundig gjen nomgang av de viktigste avtalene for tillitsvalgte i skolen, nemlig hovedavtalen og hovedtariffavtalen, samt en gjen nomgang av arbeidstidsavtalen SFS 2213. Dette kurset gir en grundigere forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalg tes rolle. Kurset består av foredrag og case-oppgaver. htv-samling (lektorkonferansen + storsamling)

• Når: mandag 14.–tirsdag 15. november

Tid: 15. september 15.00–16.30

voldettermiddagswebinarmotlærere

Slutter, men ikke som lærer

For andre gang går jeg ut av skolen. Den første gangen forlot jeg ungdomsskolen. Nå videregående, etter til sammen 17 år som lærer.

Det er både med en følelse av å gi opp og en forventning om at det blir bra. Kanskje må jeg heretter ta permi sjon i ny og ne for å friske opp prak siskunnskapen. Kanskje gir det ikke mersmak. Kanskje gjør det nettopp det. Jeg fortsetter tross alt som lærer.

DEN FØRSTE GANGEN sa jeg til alle som ville høre på, at det skyldtes knappe ressurser. At jeg var lei av å kjipe på blyant og viskelær og dele ut lurvete lærebøker. At elevene var tilgodesett med for lite. Det var ikke helt sant. Jeg var i tillegg så innmari forsynt. Jeg hadde landet på en skole som sto midt i en opprivende personalkonflikt der det gjaldt å ta side. Et par år etter sa jeg, mitt nek, ja til å bli tillitsvalgt, og da ble det min oppgave å være i den konflikten. Vi ble der til vi fant en løsning, den tillitsvalgte for den andre organisasjonen og jeg, og så for svant vi ut av skolen. Sånn kan det gå. Jeg savnet elever en stund, men ble også fort oppslukt av annet og andre, og så meg ikke tilbake. Det var tilfeldigheter som førte meg tilbake. Når det er sagt, var det bra med de tilfeldighetene. Etter at jeg søkte jobb i videregående, tok det ikke lang tid før jeg kjente at jeg var på den hylla jeg skulle være. Det var noe med å jobbe med mine fag igjen, og ikke minst med noe meningsfylt. Jobbene jeg hadde hatt i mellomtida, var kan skje meningsfulle, men ikke for meg. Jeg har holdt av folk som ikke tren ger en meningsfull jobb. Det gjør dem ikke nødvendigvis til dårligere men nesker. Jeg skal heller ikke insistere på at eksempelvis digitalisering av statsbudsjettet eller verdikjeder i gra fisk bransje er meningsløst, bare at jeg etter å ha jobbet med det en stund holdt på å kjede meg til døde. Jeg slutter altså i skolen. For andre gang har jeg signert en arbeidsavtale med dårligere lønn (første gang var returen til skolen). Jeg må jo være et nek. Eller fagidiot. Eller ute etter å få mer tid til faget enn der jeg har 30 folk i hver klasse og et utall vurderinger som skal gjøres i ett sett. De siste to knappe åra har jeg forres ten publisert over 100 innlegg på denne bloggen – i tillegg til en del innlegg og kronikker i redaktørstyrte medier, altså det noen kaller fake news. Det er ingen prestasjon, men det kan være verdt å nevne at sånt ikke har ført meg inn på teppet hos hverken ledere eller skole eier. Det burde være en selvfølge, men mange snakker som om det ikke er det, og om det er eller ikke er sånn, så er mange utrygge på å skulle uttale seg. Kanskje er det bare en åpenhets kultur der jeg jobber. Kanskje er det en åp enhetskultur flere steder? Uan sett hadde det vært kult om enda flere lærere kunne briske seg i det offentlige ordskiftet og som kilder til nyheter om skole. Vi trenger å være dem som setter dagsordenen, for det er ingen som kan feltet som oss. Ingen. Når andre får sette dagsordenen, blir både omtalen av skolen og beslut ningene som tas, dårligere. Som når Elevorganisasjonen får stå uimotsagt når de kjører på med mantraet om at eksamen er puggeskole. Heh? Når det hjelpemiddelet knapt finnes som det ikke er tillatt å bruke. Hva er det som gjør at en journalist tenker at eleven har bedre forutsetninger til å uttale seg om rammebetingelser for eksamen enn for eksempel en lærer? Og hvorfor må vi stille spørsmålet, for det burde jo være selvsagt at begge kommer til orde i samme sak? Opp holder ikke journalisten seg allerede på skolen når elevene blir intervjuet? Er det ikke mulig å oppdrive en lærer eller til nød en skoleleder der? Jeg mener ikke at alle skal skrive innlegg eller prøve påvirkning på andre måter. Noen skal ha lov til å finne ut av yrket fordi de begynte for et kvarter eller to år siden. Andre skal ha lov til å ha et privatliv, for det er jævlig nok. Igjen noen har andre sabla gode grunner til å være i fred med sin lærergjerning.

Men hvor var jeg? Jo, jeg slutter. Jeg har tidligere skrevet om at jeg har ønsket meg en sånn jobb der jeg kunne kombinere det å være lærer med å jobbe med lærerutdanning. Det har ikke latt seg gjøre. Derfor blir jeg norsk lærerutdanner på heltid.

39lb # 4-22    leserinnlegg

l iv Cat H rine k rog H Lektor

Og så er det oss andre som har såpass overskudd at vi en og annen gang kan droppe den GT-en fordi vi skylder å være et korrektiv til skolepolitikere i riks politikken som etterlater et inntrykk av at partiene knapt ofrer skole en tanke.

Ble ikke kontaktlærer Jeg har i flere år vært kontaktlærer, noe jeg trives veldig godt med. Dette skoleå ret ble jeg ikke satt opp som kontakt lærer. Rektor begrunner dette med at andre også må få muligheten. Siden jeg har hatt funksjonen i flere år, kan jeg kreve å få beholde den? I tillegg til at jeg mister en oppgave jeg trives godt med, mister jeg også ekstra inntekt. Kan rek tor gjør dette? SVAR: Det ligger til rektors styringsrett å lede, fordele og organisere arbeidet. Det er med andre ord rektor som bestem mer hvem som skal få oppgaven som kontaktlærer, og den oppgaven fordeles for hvert skoleår. Om du ikke allerede har gjort det, vil jeg råde deg til å melde ifra til rektor om at du ønsker kontakt lærerfunksjonen for neste skoleår, og at du følger opp dette i neste semester når planleggingen for 2023/2024 begynner.

SVAR: Arbeidsgiveren kan ikke kreve at dere benytter egen bil i jobben, på samme måte som arbeidsgiveren ikke kan kreve at man benytter privat tele fon i jobben. Selve arbeidsreisen til og fra jobb er man ansvarlig for selv, men reiser i løpet av arbeidsdagen er arbeidsgive rens ansvar. Det skal legges til rette for annen transport om arbeidstakeren ikke ønsker å benytte egen bil. Dette gjelder selvsagt også dem som har bil, men som ikke vil bruke den i jobbsammenheng. Det innebærer at timeplanen må legges slik for den enkelte at man rekker å bruke offentlig transport i stedet, og slik at arbeidssituasjonen ikke blir unødvendig belastende. Enten man benytter bil eller annen transport, skal tiden man bruker på å forflytte seg, regnes inn i arbeidstid på skolen. Dere bør be tillitsvalgt på sko len om å ta opp praksisen i medbestem melsesmøte med rektor etter at dere har luftet saken i lokallaget. Den enkelte må også være påpasselig med å avklare egne behov med rektor / nærmeste leder, med bistand fra tillitsvalgt om nødvendig.

spørsmål og svar    lb # 4-22

Marianne Dobbeltmedlemskap

Dagne

Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth, sk@norsklektorlag.no 40

Jeg er nyutdannet lektor og begynte i min første jobb 1. august. I studieti den har jeg vært medlem av to ulike lærerstudentorganisasjoner, deriblant deres, Lektorstudentene. Nå har jeg fått henvendelse fra begge arbeidstakeror ganisasjoners tillitsvalgte med invita sjon til ordinært medlemskap. Både dere og den andre organisasjonen har gratis medlemskap første arbeidsåret etter endt utdanning. Kan jeg dermed inntil videre fortsette å være medlem av begge? Da vil jeg jo få medlemsforde lene begge steder, noe som er fristende.

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

SVAR: Så fint at du ønsker å være med oss videre som arbeidstaker! Du må imidlertid velge hvilken fagforening du vil tilhøre allerede nå, siden du som ansatt bare kan la deg representere av én organisasjon i saker som angår medbe stemmelse, forhandlinger om arbeids tid og lønn og med hensyn til juridisk bistand om det skulle oppstå problemer i arbeidsforholdet ditt. Vi håper selvsagt at du velger å fortsette hos oss, og skal gjøre vårt beste for at du blir fornøyd med medlemskapet. Ta gjerne kontakt med oss sentralt hvis du har spørsmål rundt medlemskap, medlemsfordeler og rettigheter som arbeidstaker. Dagne AFP og streik Kan jeg gå av med AFP samtidig som jeg er tatt ut i streik?

SVAR: Nei, dersom du blir tatt ut i streik, må du vente til streiken er over før du kan gå av med AFP. Norsk Lektorlag tar rutinemessig hensyn til dette ved at arbeidstakere som planlegger å gå av med AFP, ikke blir omfattet av konkrete streikeuttak. Simen Bilgodtgjørelse Mine kolleger og jeg bruker egen bil mellom skolens to avdelinger som tid ligere har vært egne skoler, men som de siste årene har vært sammenslått til én skole. Nå har vi begynt å diskutere om arbeidsgiveren kan kreve at vi benytter egen bil til å forflytte oss mellom avde lingene. Vi får kilometergodtgjørelse etter statens satser.

Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no

Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no

Lurer du på noe? Send inn ditt spørsmål til en av oss. Se også norsklektorlag.no/oss/

Sekretariatets rådgivere svarer deg

5. Media melder om at en del unge mennesker har sluttet å si «nei takk». Hvilket uttrykk erstattes det ofte med? 6. Hvor mange sekunder er det i en uke? 7. Hva er forventet levealder for en hvalross? 8. Hvor mange av dagens statsoverhoder er direkte etterkommere etter dronning Victoria? 9. Hvilket år ble Berlinmuren bygget? 10. Hvilket år ble Eiffeltårnet bygget?

4. Nevn to av tre områder Frøya er gud for i henhold til norrøn mytologi.

11. Hvilket tiår ble kirken La Sagrada Familia påbegynt? 12. Hvilke tre elementer består vanligvis pensjonen av? 13. Hva heter Italias største innsjø? 14. På hvilken dato, hvilket år, fant man Norges første oljefelt, Ekofisk? 15. På hvilken kroppsdel tøyer muskelen du når du står oppreist og holder hælen opp mot baken med hånden og presser hoften fram? 16. Hva heter det sprudlende tvillingparet Vita og Wanda, kjent fra diverse realityshow, til etternavn? 17. Hvilken kulturinstitusjon skjuler seg bak navnet KODE? 18. Finn feilen i denne setningen: Den såkalte «sjamanen» ble smittet, men ble raskt frisk. 19. Hvilken artist hadde en hit med låta «Gro Harlem Brundtland» i 2020? 20. Hvor er dette? ↓ Svar 1.eVibekFürstHaugen 2.Den29.juli 3.SigridUndset 4.Krig,fruktbarhetogkjærlighet 5.«Detgårbra» 6.604800 7.40år(slingringsmonnpå5år) 8.5(dronningElizabeth,kongHarald, dronningMargretheogkongFelipe, kongCarlGustav) 9.1961 10.1889 11.1880årene 12.olketrygden,Ftjenestepensjonog privatpensjonssparing 13.Gardasjøen 14.Lillejulaften1969 15.orsideFlåroghofte 16.Mashadi 17.Museeneforkunst,kunsthåndverkog musikkiBergen(MuseeneiBergen godtassomsvar) 18.eIkkanførselstegnettersåkalt 19.Musti 20.Reykjavik

2. Hvilken dag markeres olsok?

QUIZMASTER  | Tonje Leborg 1. Hva heter kringkastingssjefen?

Lektorquiz

3. Hvilken stor norsk forfatter er foreningen SUS dedikert til, som blant annet arrangerer turer til Roma og bidrar til litteraturfestivalen på Lillehammer?

lb # 4-22    aktuelt  •  quiz 41

Seniorrådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 99 04 81 dsn@norsklektorlag.no44 Rådgiver Ane Cathinka Bruusgaard Mobil: 94 01 76 acb@norsklektorlag.no41

organisasjonsnytt    lb # 4-22

Juridisk rådgiver Simen Kjelseth Tlf.: 24 15 50 11 Mobil: 99 38 26 sk@norsklektorlag.no90

Kommunikasjonssjef Siri Mobil:Stang99 59 49 ss@norsklektorlag.no51

Nettredaktør kommunikasjonsrådgiverog Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 96 94 86 ht@norsklektorlag.no52

1. nestleder Lin Cathrin Brunborg Anthun Tlf.: 91 77 09 lcba@norsklektorlag.no85 Økonomi- og administrasjonsansvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 99 45 82 hj@norsklektorlag.no40

Norsk Lektorlags sentralstyre 2022–2023

Advokatfullmektig Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 91 83 43 mlp@norsklektorlag.no35

Forhandlingssjef Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 90 74 56 tl@norsklektorlag.no12

Fagsjef utdanning Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 98 00 35 wbr@norsklektorlag.no35

Generalsekretær Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 40 85 38 ns@norsklektorlag.no00 42 Administrasjonskonsulent  Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 46 76 35 30 ta@norsklektorlag.no Organisasjonsrådgiver Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 41 67 52 rj@norsklektorlag.no24 Samfunnsøkonomisk rådgiver Thomas Haug Tlf.: 24 14 50 13 Mobil: 93 42 72 th@norsklektorlag.no06

Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 99 51 52 ijr@norsklektorlag.no22

Ansatte i sekretariatet 2. nestleder David Maximilian Graatrud Tlf.: 41 20 66 dmgraatrud@gmail.com96

Advokat og leder av juridisk kontor Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 93 48 71 emc@norsklektorlag.no99

Fra venstre: Hilde Markussen (styremedlem), Leif Johannes Omland (2. vara), Steinar Timenes (1. vara), Liv Cathrine Krogh (3. vara), Katrine Dalbu Alterhaug (styremedlem), Ane Kristin Rogstad (styremedlem), Helle Christin Nyhuus (leder), Lin Cathrin Brunborg Anthun (1. nestleder), Morten Søyland Kristensen (styremedlem), Karoline Torkildsen (styremedlem), Gunnar Nyhammer (styremedlem). Ikke til stede: David Maximilian Graatrud (2. nestleder).

Politisk leder Helle Christin Nyhuus Tlf.: 91 69 15 hcn@norsklektorlag.no36

Roger Johnsen rj@norsklektorlag.no(kontaktperson)

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 post@norsklektorlag.nowww.norsklektorlag.no00norsklektorlag@norsklektorlag

Roger Johnsen rj@norsklektorlag.no(kontaktperson)

Universitetet i Bergen (UiB) Andreas andreas.halvorsrud@outlook.comHalvorsrud

Universitetet i Oslo (UiO) Henriette Haugen henrietteh00@live.noHoffmann MF vitenskapelig høyskole Natalie nataliewoldengen@gmail.comWoldengen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Ledere av lokale studentlag

Viken Morten Trudeng Tlf.: 93 45 02 morten.trudeng@gmail.com05

Agder Kristel Jensen Tlf.: 91 39 94 kristel.jensen@kkg.vgs.no81 Vestland Willem von Erpecom Tlf.: 90 12 52 willem.vonerpecom@lektor.no81

Innlandet Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 90 80 56 thomas.elnaes@gmail.com30 Oslo David Løvbræk Tlf.: 92 44 84 dlovbraek@gmail.com91 Rogaland Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 91 84 91 helena.eracleous@gmail.com98

Universitetet i Stavanger (UiS) Roger Johnsen rj@norsklektorlag.no(kontaktperson)

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Helle Christin Nyhuus og Siri Stang Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,–Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Marit Hommedal Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 26. august 2022. Neste utgivelse: Lektorbladet 5/2022 kommer ut 5. november. Materiellfrist er 12. oktober.

Troms og Finnmark Runar Nergaard Tlf.: 97 75 37 rner@svk.no60 Vestfold og Telemark Jon Olav Lindbekk Tlf.: 41 45 90 jon.olav.lindbekk@vtfk.no33

Møre og Romsdal Anette Lunheim Tlf.: 45 23 18 anette.lunheim@mrfylke.no99

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

43

Universitetet i Tromsø Anne Marie AnneMarieBrunborg@gmail.comBrunborg Norges universitetteknisk-naturvitenskapeligeiTrondheim(NTNU)

Trøndelag Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 47 63 42 ingbro@trondelagfylke.no79

Fylkesledere i Norsk Lektorlag

Nordland Ingvill Kalvik Tlf.: 45 49 17 ingvill.kalvik@nfk.no50 Leder Anne Marie gmail.comAnneMarieBrunborg@Brunborg

Nestleder Andreas outlook.comandreas.halvorsrud@Halvorsrud

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo RoseEvaFoto: Alle som verver mellom 15. august og 30. september, er med i trekningen av to digitale notatblokker – reMarkable Paper Tablet. Verv én og få solid bomullsnett, vannflaske eller termokrus. Verv to og få Lektorsekken eller høyttaler. Verv tre og velg en premie fra hver kategori. Den du verver, får lektornettet Har du kolleger som burde bli med i NorskInnmeldingsskjemaLektorlag?fyllesutpåverv.lektor.no–huskåfylleutnavnpådensomverver!