Tariffspalten

Forhandlingssjef

Tonje Leborg

I SKRIVENDE STUND er Norsk Lektorlag inne i sin andre streikeuke. Lektorer på Ås videregående skole og Bergen katedralskole streiker på vegne av felleskapet.

Tre organisasjoner i streik

Norsk Lektorlag har sammen med de to andre lærerorganisasjonene gått i konflikt mot arbeidsgiver KS på grunn av et altfor dårlig lønnstilbud til de høyt utdannede lektorene med lengst erfaring. Det var et dårlig tilbud i årets oppgjør, og det har vært dårlig i årene forut for dette oppgjøret.

Lærernes lønnsutvikling har over lang tid vært dårligere enn andre ansatte i kommunen med høyere akademisk utdanning. Samtidig har kravene og forventningene til lærerne og lektorene økt betraktelig, både fra skoleledere, skoleeiere, foreldre, elever og samfunnet for øvrig.

Om streikevåpenet

Norsk Lektorlag er ikke kjent for hyppige streiker. Bare to ganger tidligere har vi tatt ut medlemmer i streik: i 2014 og i 2021. Denne gangen, som i fjor, handler det om lønn og lønnsutvikling, mens i 2014 var arbeidstid stridstemaet.

Streik er en organisert nedleggelse av arbeid og det kraftigste lovlige våpenet arbeidstakere har i kampen om bedre arbeidsbetingelser. Streik skal i første omgang ramme arbeidsgiveren og helst ikke en tredjepart. For lærerorganisasjoner er det vanskelig å ikke ramme en tredjepart, da vi stort sett jobber for og med elever. Elevene får i en streik ikke den undervisningen de har krav på, og arbeidsgiverne får ikke gjort det som er deres plikt, nemlig å sørge for kvalitet i tjenestene til innbyggerne.

Høy kostnad

Når elever rundt i Norges land rammes av at tre lærerorganisasjoner går ut i streik, prøver KS å skyve skylden over på oss. Det må imidlertid være helt klart at det er KS som må ta den største delen av ansvaret for at en samlet lærerstand nå tyr til streikevåpenet.

En streik skaper uro for de involverte, og særlig elever og foreldre kan fort føle på de negative konsekvensene av en skolestreik. Men for fagforeningen og deres medlemmer kommer også streiken med en kostnad. På den ene siden gjør man et stort innhogg i streikekassa. I en streik legger arbeidstakerne ned arbeidet midlertidig, og lønnsutbetalingene fra arbeidsgiveren opphører. Så lenge streiken varer, er det fagforeningen som utbetaler en godtgjørelse tilsvarende tapt inntekt av en streik. Hvor mye man bruker av streikekassa, er avhengig av hvor mange som tas ut i streik, og hvor lenge streiken varer. Norsk Lektorlag har opparbeidet seg et streikefond og er klare for å streike. På den andre siden er det viktig å være klar over at enkeltmedlemmene også taper på en streik fordi lønnsjusteringen utsettes. For medlemmer av en streikende organisasjon gjelder gammel tariffavtale på ettervirkning, det betyr blant annet at lønnsjusteringen ikke gjøres før streiken er over. Vanligvis skjer lønnsjusteringen 1. mai. Vi må heller ikke glemme at for de streikende er det en stor belastning å sitte i flere uker på stand, og bekymre seg over hvordan det går med elevene som ikke får undervisningen de skulle hatt.

Utganger av streiken

En streik avsluttes vanligvis ved at partene kommer til enighet om en ny avtale eller en justering av det opprinnelige tilbudet. Noen ganger løses det

ved at partene er enige om å arbeide sammen for å finne nye løsninger på lengre sikt. En annen vanlig avslutning på en streik er tvungen lønnsnemd. Det vil si at regjeringen avslutter streiken fordi de mener det utgjør en fare for liv og helse. Det kan ofte skape stor frustrasjon, som for eksempel i fjor da Unios streik, som først og fremst handlet om lærere og sykepleiere, ble stoppet av et renseanlegg i Østfold. Den streikende parten kan også velge å gå tilbake til arbeid fordi man ser at streiken ikke vinner fram, og man tar ansvar for tredjeparten.

Streikebryteri

De gangene Norsk Lektorlag har vært i streik, får vi som regel mange henvendelser og spørsmål fra bekymrede medlemmer. Lektorlaget har en streikeberedskap gjennom hele året, og når vi først velger å gå ut i streik, er vi godt forberedt. De som skal ut i streik, får klar og tydelig beskjed og vil få god oppfølging underveis. Men de som ikke blir tatt ut av arbeidet, er også formelt i konflikt. For et vanlig medlem vil ikke dette ha noen praktiske konsekvenser utover forsinket virkningstidspunkt for ny lønn. Det dere imidlertid må være veldig oppmerksomme på, er å ikke utføre arbeid som de streikende egentlig skulle ha gjort, uavhengig av om de er medlem av Norsk Lektorlag eller en annen streikende organisasjon. Dersom du er tillitsvalgt, skal du ikke delta i møter med skolens ledelse, med mindre det dreier seg om enkeltsaker eller arbeidsmiljø.

Streiker for fremtiden

Et munnhell om streik er at man alltid streiker for å oppnå noe i neste års oppgjør. Det er en sannhet med modifikasjoner. I 2014 streiket Norsk Lektorlag mot et forslag til ny arbeidstidsavtale som ville gitt våre medlemmer mye mindre grad av fleksibilitet og autonomi. Det tok mange år før arbeidstid igjen ble et tema i tariffoppgjøret etter storstreiken, men i 2022 ble partene enige om en ny arbeidstidsavtale. I år er det litt mer komplisert fordi det streikes om hele resultatet i et hovedoppgjør som de fleste andre av partene har sagt ja til. Det er i teorien mulig å få inn friske midler i oppgjøret, fra KS eller regjeringen. Det vanligste i en streik som denne, der flere parter allerede har signert, er imidlertid at man ser framover og får løfter om neste års oppgjør, eller at man setter ned partssammensatte grupper som skal finne løsninger på vanskelige spørsmål. Det oppleves ikke som en seier der og da, men det er viktig å være klar over at i mange tilfeller har slike utvalg ført til gode løsninger på lengre sikt.

I en streik er det viktig å holde motivasjonen oppe. De som er tatt ut i streik, er som regel en liten andel av medlemmene, men det er de som gjør den viktigste jobben for resten av oss, så i skrivende stund retter vi en ekstra takk til 30 stolte medlemmer i Bergen og på Ås!