2 minute read

Tall frå samordna opptak

Jentene drar fra

Stadig færre menn blir utdannet til leger, tannleger, psykologer og veterinærer i Norge i årene fremover. 

DETTE VISER TALL fra Samordna opptak. Akademikerne mener dette er et samfunnsproblem —Nå må det kraftige tiltak til, sier konstituert leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

Søkertallene til høyere utdanning er tilbake på samme nivå som før pandemien, men antallet studieplasser har økt. Det gir mindre konkurranse om plassene, men ikke på profesjonsstudiene, hvor det fortsatt er høy konkurranse blant de kvalifiserte søkerne.

Jentene danker ut gutta

På noen studier er kjønnsforskjellene urovekkende store. Når universitetene åpner dørene i august, er færre enn tre av ti av studentene i medisin, psykologi og odontologi menn. Under én av ti av de kommende veterinærene er menn.

Andelen mannlige søkere høsten 2022: • Medisin: 28,3 prosent • Psykologi: 25,9 prosent • Odontologi: 20,3 prosent • Veterinær: 8 prosent

Merkes i arbeidslivet

Akademikerne mener det er på høy tid at det iverksettes kraftige tiltak for å utjevne den enorme kjønnsskjevheten i de lange helseutdanningene. – En ubalanse mellom kjønnene på et studium forplanter seg naturligvis i arbeidslivet. Det er et samfunnsproblem fordi det til syvende og sist går ut over tjenestene til deg og meg. Det er for eksempel ikke uvanlig at pasienter ønsker en lege eller psykolog av samme kjønn, sier Randeberg. – Vi merker oss imidlertid at opptaket til profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU går mot strømmen i år. Der er det en oppgang i andelen menn på 4,5 prosent fra i fjor. Vi håper dette er starten på en positiv trend, sier Randeberg.

Verktøykassa

Akademikerne mener det er tre virkemidler som bør brukes for å sikre bedre kjønnsbalanse på studiene:, rollemodeller, kvotering og kjønnspoeng.

Legeforeningen, en av Akademikernes medlemsforeninger, har bedt Kunnskapsdepartementet og universitetene om å sørge for en jevnere kjønnsbalanse i den medisinske grunnutdanningen ved å innføre kjønnskvotering for at andelen blir minst 40 prosent av hvert kjønn. – Det er verdt å se til NMBUs erfaringer med kjønnspoeng, der de fikk opp andelen gutter på veterinærutdannelsen kraftig, avslutter Randeberg.

Jevnere hos lektorene

Hver tredje lektorstudent er mann, men på idrett og historie utgjør de halvparten av lektorstudentene.

LEKTORSTUDIENE er også dominert av kvinner. Årets søkertall fra Samordna opptak viser at 37,5 prosent av dem som har fått tilbud om studieplass, er menn.

På studiene hvor man utdanner seg til lektor innen idrett og historie, er kjønnsfordelingen nesten 50–50. På linjene med realfag er 40 prosent av studentene menn. Ser man på nordisk, engelsk og fremmedspråkene under ett, er bare 33 prosent av studentene menn. Færre menn fullfører

Kvinnedominansen forsterkes av at det er en større andel av de mannlige lektorstudentene som slutter på lektorutdanningene enn kvinnelige studenter.

En undersøkelse fra Nokut i 2021 viser at 49 prosent av mennene, mot 41 prosent av kvinnene, gir seg i løpet av utdanningen. Logisk nok er dermed andelen som fullfører, lavere blant menn, 43 prosent mot 53 prosent blant kvinnene.

Færre menn begynner og færre menn fullfører på lektorutdanningene, men kjønnsbalansen er bedre enn på en del andre profesjonsutdanninger. Foto (istock)

This article is from: