Lærarane – upopulære i Utdanningsforbundet

Tidlegare leiar av Norsk Lektorlag 2003–2015.

I DAG OG TID 5. august kommenterer Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik artikkelen til Jon Hustad om lektorane og den økonomiske nedgangen deira. Anders Folkestad var sjølv leiar for Lærarforbundet på 1990-talet og ei drivande kraft bak fusjonen med Norsk Lærarlag og etableringa av Utdanningsforbundet. I omtalen av dei lektorane som ikkje ville vere med på denne prosessen, og som derfor melde seg inn i det nye Norsk Lektorlag, avslører Folkestad og Ryssevik kjernen bak usemja. Dei skriv: Realiteten er at somme lektorar heldt seg for gode til å vere i organisasjonsfellesskap (Lærarforbundet) med kollegaer med anna utdanning, sjølv om dei delte arbeidsplass.

Her slepper dei katta ut av sekken: Lektorane er arrogante og skal ikkje tru at den lange universitetsutdanninga deira er noko å fare med. Ein skal ikkje komme her og komme her og snakke om faglege kunnskapar eller ha eigne meiningar om didaktikk og undervisning. Det hjelper lite at Folkestad og Ryssevik òg skriv at dei «ofte har sans for fagpolitiske standpunkt frå nye Norsk Lektorlag». I debatten om strengare kompetansekrav både i grunnskolen og i vidaregåande skole har Utdanningsforbundet vist sterk ambivalens i synet på kor naudsynt det eigentleg er med fagleg djupne.

Det seier seg sjølv at ei fagforeining der fleirtalet av medlemane har 15 til 60 studiepoeng i sine undervisningsfag, knapt kan kviskre om at 120 eller meir er ønskeleg og dermed verdt høgare løn. Folkestad og Ryssevik seier, som rett er, at styresmaktene har skaffa nok lærarar ved å senke utdanningskrava i staden for å heve lønna. Likskapsideologien i Lærarforbundet, og seinare Utdanningsforbundet, har bidratt med argument for ei slik utvikling.

For arbeidsgjevarsida har det vore særs opportunt å nedvurdere nytten av ei lang universitetsutdanning. Litt høgare utdanning er flott, men lengre utdanning er i beste fall uviktig, i verste fall berre ei kjelde til høgmot. I 1990-åra var det vanleg at lektorar ikkje våga nemne at dei faktisk var lektorar. Heller ikkje blant kollegaer innanfor Utdanningsforbundet. Skuldingane om akademisk arroganse låg som ei klam hand over skoledebatten. Skoleforskar Andy Hargreaves har observert slike tilhøve der folk som ikkje følger «det store vi» i synet på fag, pedagogikk og tariffpolitikk, vert gjorde til kjettarar.

Ein må ikkje lytte til dei farlege ideane til kjettarar, for dei er moralsk ureine. Mange lektorar har måtta teie om eige syn på fag og arbeidstilhøve i skolen. Dei kjenner seg meir ideologisk velkomne i Lektorlaget. Når valet deira så blir omtalt som reinspikka snobberi, at dei «føler seg for gode» til å vere i same organisasjon som andre på den felles arbeidsplassen, vert det stadfesta at ja, dei faglege, pedagogiske og tariffpolitiske argumenta deira vert ikkje tekne på alvor. Folkestad og Ryssevik hevdar at «organisasjonskløyvinga» svekkjer lektorane. Då meiner dei kanskje også at sjukehuslækjarar vil få høgre løn dersom dei slår seg saman med sjukepleiarar og helsefagarbeidarar til éi felles foreining?

I mange stridsspørsmål kan det heller vere slik at arbeidsgjevarsida opplever hardare motstand når dei må argumentere mot fleire tillitsvalde frå ulike organisasjonar. Folkestad og Ryssevik klandrar Lektorlaget for at dei nå er i ein tariffkonflikt, men ikkje har teke nokon ut i streik i sommar. I 2014 viste det seg å vere ein god strategi å vente med streik til skolestart. Dette var ei kreativ nyvinning etter tiår med mislukka lønskampar der lærarar og lektorar gong på gong vart desillusjonerte av nyttelaus streik i sommarferien. Lektorar har ei solid utdanning, dei kan tenkje sjølv, og dei ventar å bli respekterte når dei gjer det.

Og ordskiftet held fram, men den som vil følgje med vidare, må nesten logge seg inn på nettsidene til Dag og Tid.

Teksten sto på trykk i Dag og Tid i august.

OVER NI AV TI søkere har fått tilbud om plass etter førsteinntaket til videregående opplæring. Mer enn halvparten har yrkesfag på vg1 som førstevalg. Andelen jenter som velger bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag, er i år rekordhøy med henholdsvis 11 og 18 prosent av søkerne.

Av de 185 000 elevene som har søkt skoleplass, har 93 prosent fått tilbud om plass etter førsteinntaket. 87 prosent har fått tilbud om sitt førsteønske, mens 5 prosent står på venteliste. 52 prosent av elevene søkt seg til yrkesfag på vg1. Helse- og oppvekstfag har fortsatt flest søkere, men teknologi- og industrifag har størst økning i søkere.

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET vurderer å gi Felles klagenemnd mulighet til å vedta en strengere reaksjon enn det opprinnelige vedtaket i fuskesaker. Argument for er at det kan gi en ensartet praksis i sektoren, men en strengere reaksjon et sterkt inngrep hvor konsekvensen kan være annullering av eksamen, bortvisning eller utestenging. I dag kan Felles klagenemnd i praksis ikke vedta strengere reaksjoner enn underinstansen. Klager til Felles klagenemnd har økt kraftig de siste årene, fra rundt 70 i 2015 til rundt 400 i dag. Fram til 2020 ble klagesakene vanligvis behandlet innen én måned. Grunnet økt saksmengde klarer klagenemnda sjelden å oppfylle den lovbestemte fristen på tre måneder.

Departementet har sendt saken ut på høring med frist til 14. oktober. Det er Khrono som omtaler saken.

FORSKERE VED NTNU kartlegge hvilke forestilte geografier som sirkulerte i norsk litteratur mellom 1814 og 1905. Dette er litterære beskrivelser av steder og rom som er farget av sine historiske og politiske kontekster.

I prosjektet skal forskerne bruke algoritmer til å hente ut og systematisere stedsnavn og stedsbeskrivelser fra et digitalt arkiv på rundt 20 000 bøker publisert mellom Grunnloven og unionsoppløsningen. – Vi vil finne ut hva slags geografi som ligger gjemt i arkivet, hvilke konfliktlinjer denne geografien har, og hvilke stereotypier den rommer. Prosjektet vil kunne gi et helt nytt blikk på hvordan Norge fremstilte seg selv og sine omgivelser gjennom litteraturen i denne viktige tidsperioden, forteller Anders Skare Malvik, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur, på NTNUs nettsider.

Forskningen brukes til å utvikle en ny litteraturhistoriedidaktikk i skolen, der digitale kart og litteraturgeografiske innfallsvinkler vil danne grunnlag for tverrfaglig og utforskende litteraturundervisning.

ELEVER BLIR FLINKERE til både å lese og regne om de beveger seg mer. En ny studie med over 2000 tilfeldig utvalgte norske ungdommer bekrefter dette. Ved 30 ulike skoler fikk 9. klassingene to ekstra timer med fysisk aktivitet hver uke. Ti skoler hadde lærerstyrt aktivitet, ti elevstyrt og ti var kontrollgruppe.

Elevene ved de skolene som hadde økt aktivitet, forbedret prestasjonene på nasjonale prøver i norsk og matematikk i løpet av prosjektperioden. Ved økt intensitet økte også resultatene. Prestasjonene øker nesten like mye i begge de to testgruppene som hadde økt aktivitet, men litt mer i de lærerstyrte, hvor intensiteten var noe høyere.

Studien er en del av School in Motion-studien (ScIM), som undersøker effekten av økt fysisk aktivitet og kroppsøving på fysisk helse, psykisk helse, læring og læringsmiljø blant elever på 9. trinn.

ÅTTE AV TI nyutdannede fagarbeidere som besto fag- eller svenneprøven i 2020 og 2021 var i jobb året etter fagprøven. Fullføringsgraden på yrkesfag er 20 prosent lavere enn på studieforberedende. En hovedgrunn er fortsatt at mange elever ikke får læreplass.

Andelen som er i jobb varierer fra 83 prosent i Innlandet, Trøndelag og Nordland, til 76 prosent i Møre og Romsdal. Mange av de fagutdannede som ikke er i jobb, er i utdanning. Møre og Romsdal, som har den laveste andelen fagarbeidere i arbeid, har høyest andel som er i utdanning.

Sysselsettingen varierer også mellom utdanningsprogrammene. De som har gått bygg- og anleggsteknikk har høyest sysselsettingsgrad, med 88 prosent. Lavest sysselsettingsgrad har de som har gått design og håndverk. Der er 70 prosent av de nyutdannede i jobb ett år etter at de har tatt fagbrev.