Lovende for sensorene

RETT FØR SOMMEREN kom det en aldri så liten gladnyhet. Utdanningsdirektoratet sendte da en henvendelse til Kunnskapsdepartementet, hvor det er foreslått en rekke grep for å bedre sensorenes arbeidsbetingelser. – Dette har vi jobbet med i årevis, og vi er glade for at mange av Lektorlagets innspill er brakt videre til departementet, sier Tonje Leborg, forhandlingssjef i Norsk Lektorlag.

Hun legger til at saken riktignok skal utredes før de store endringene gjøres, men nå er endelig prosessen i gang.

Økt tid og økt lønn

Utdanningsdirektoratet har foreslått dette til Kunnskapsdepartementet: – at særavtalen oppdateres gjennom en reforhandling. – at økt tid per besvarelse er et aktuelt tiltak for å øke relabiliteten. – å gå opp noen lønnstrinn på timesatsen på sentral sensur. – å gjøre sensorskoleringen obligatorisk, og at skolering dermed inngår som et kvalifikasjonskrav for sensor.

Ikke endret siden 1999

Særavtalen om sensorskolering i grunnskolen og i videregående opplæring er fra 1999, og er utdatert og lite tilgjengelig. – Det har jo, for å si det mildt, skjedd ganske mye på 20 år. Mens innholdet i og formen på eksamen har gjennomgått store endringer de siste tjue årene, har rammebetingelsene for sensor vært tilnærmet uendret, sier Leborg, og legger til at Norsk Lektorlag gjennom flere år har etterlyst bedre arbeidsbetingelsene for sensorene.

Lang kamp

I den 23 år gamle særavtalen om sensorgodtgjøring står det at partene årlig skal drøfte fastsetting av tid avsatt til sensurering av sentralt gitt skriftlig eksamen. – Dette har aldri skjedd. Utdanningsdirektoratet har ikke hatt mandat til å gjøre noe verken med tidsbruk eller lønn. Norsk Lektorlag har gjennom en årrekke uttrykt sterk misnøye med dette, og har etterlyst reelle muligheter for å gjøre noe med tidsbruken ved sensor på eksamen, forteller Leborg. – Våre medlemmer som tar oppdrag som sensorer har i flere år meldt inn at det kreves mye mer tid enn det som er avsatt for å en god vurdering av hver enkelt besvarelse. Den knappe tiden vanskeliggjør dessuten muligheten til å avdekke fusk, sier hun videre.

Hun er nå optimistisk med tanke på at arbeidsbetingelsene for sensorene blir bedre. – Dersom Skole-Norge skal sikre nok sensorer, må det være mer attraktivt å være sensor. Eksamen er en svært viktig del av vurderingsarbeidet, og da må vi legge til rette for at høyt kvalifiserte undervisere påtar seg sensorarbeid, avslutter hun.

TRE PROSENT av elevane i vidaregåande skule slutta i pandemiåra. Fråfallet har vore langt lågare enn tidlegare skuleår før pandemien. I 2018/2019, skuleåret før pandemien, slutta 6400 elevar i løpet av skuleåret. I dei to neste skuleåra slutta høvesvis 5783 og 5736 elevar i vidaregåande skule.

Oslo og gamle Sogn og Fjordane hadde minst fråfall før pandemien. Oslo er framleis best på å halde elevane inne i skulen

Dette gjer at det er færre ungdommar i oppfølgingstenesta fordi fleire gjennomførte vidaregåande opplæring. Dette, i tillegg til lågare årskull, gjer at det i juni 2022 var over 6000 færre ungdommar i oppfølgingstenesta enn for ti år sidan.

DET ER FEM PROSENT FÆRRE som vil gå på folkehøgskule i år enn i fjor. Dette viser tal frå Folkehøgskolene, men sidan skulane har rullerande opptak, er det først i september ein har fasit på elevtala for 2022. Dette skriv Nynorsk pressekontor.

Informasjonskontoret for Folkehøgskolen trur ei av årsakene til nedgangen er at fleire ungdommar har blitt skeptiske til å flytte heimanfrå på grunn av dårlegare sosial trening som følgje av pandemien. Dette vert underbygd av at vi ser ein stor auke i talet på søkarar til digitale studium på universitet og høgskular. Det er dessutan fleire ledige jobbar på arbeidsmarknaden enn føregåande år.

I korona-åra opplevde folkehøgskulane at «alle» ville til Nord-Noreg og Nordvestlandet. I år ser det derimot ut til at fleire søkjer seg til Sørlandet, Sørvestlandet og Austlandet.

NORSK ORDBOK finst no i ei komplett nettbasert utgåve, frå a til å. I tillegg er nytt materiale publisert for første gong sidan Universitetet i Bergen overtok ordboka i 2016. I første omgang som betaversjon på norsk-ordbok.no.

Norsk Ordbok inneheld i prinsippet all mogleg informasjon om ord som har eksistert i det nynorske skriftspråket, og viser orda slik dei er i bruk i dag, og slik dei har vore brukte tidlegare. Ordboka viser altså utviklinga av skriftspråket over tid. I tillegg dokumenterer ho norsk talemål, dialektane. – Om du lurar du på korleis ein uttalar ordet mjølk ulike stader i landet, finn du at ein seier mjalk på Hægebostad, mjøkk i Seljord og milk på Finnøy, seier språkforskar og ordbokredaktør Gyri Smørdal Losnegaard på UiB sine nettsider.

Universitetet i Bergen overtok arbeidet med Norsk Ordbok frå Universitetet i Oslo i 2016. Til neste år håpar dei å få opp å gå ei ny nettside med fleire nye funksjonar, slik at ordboka blir så god som mogleg.

REGJERINGA GIR 17 millionar kroner til 26 kommunar som har søkt om tilskot for å styrke skulebiblioteka. Målet med tilskotet er å gjere skulebiblioteka til ein arena for leseglede. Tilskotet skal støtte arbeidet med å ta i bruk skulebiblioteka systematisk i opplæringa og såleis bidra til å nå måla i læreplanverket. Dette betyr at midlane òg skal stimulere samarbeidet mellom bibliotekarane og lærarane.

NESTEN ALLE ungdomsskuleelevane som fekk 6 i matematikk, har foreldre med høg utdanning. Elevar med høgt utdanna foreldre gjer det betre på skulen og fullfører i større grad vidaregåande utdanning. I fjor vart det gitt 5050 6-arar i matematikk standpunkt til ungdomsskuleelevar. Nesten 4300 av desse gjekk til elevar med foreldre med høgare utdanning. Born av foreldre med utdanning får i gjennomsnitt éin karakter betre enn andre. På den andre sida ser ein at åtte av ti som får dårlegaste karakter, er born av foreldre utan høg utdanning. Det er Oslomet/ NOVA som presenterer desse tala.