Kan bli en langvarig streik

Streikeforsker Kristine Nergaard vil ikke utelukke at en langvarig lærerstreik kan resultere i tvungen lønnsnemnd.

FAFO-FORSKER Kristine Nergaard har gjennom mange år fulgt lønnsforhandlinger og streik tett i sin forskning. Tidligere i høst uttalte hun at dette godt kan bli en langvarig streik, kanskje tre uker. Etter å ha sett de ulike streikeuttakene i august, er hun imidlertid litt mer usikker. – Utdanningsforbundet varslet nettopp et nytt uttak på 1400 lærere, men selv med denne opptrappingen, har de tre organisasjonene et lavere uttak enn ved lærerstreiken i 2014. Lavere uttak gir lavere økonomiske kostnadene, og dette kan peke i retning av at organisasjonene er innstilt på en langvarig streik, sier Nergaard.

Det som taler for at det ikke blir en veldig lang streik, er et økende press på KS øker fra elever, foreldre og politikere og utdanningsmyndighetene.

– Elevene som rammes av streiken har vært igjennom drøye to koronaskoleår og mister nå viktig undervisningstid. Hvis streiken varer tre uker inn i skoleåret, vil jeg tro at presset for å finne en løsning er stort både på KS og på lærerorganisasjonene. KS vil nok da se etter løsninger som ikke bryter for mye med forhandlingsmodellen i kommunal sektor og frontfagsmodellen, tror hun. Ved en langvarig streik, vil begge sider få sterkt press på seg for å finne en løsning, ikke minst siden det er lovpålagt å gi ungdommen utdanning.

– Ser du for deg at regjeringen kan gripe inn ved en langvarig streik? Hva er det eventuelt som kan utløse tvungen lønnsnemnd i en lærerstreik? – Det har aldri skjedd i en lærerstreik i senere tid, og var uttalt uaktuelt i 2014, sier hun.

Nergaard påpeker likevel at det var et annet konfliktbilde i 2014, og at det var mye mer politisk. – Jeg mener nok at dersom streiken blir langvarig – og det har vært flere forsøk på å komme fram til enighet uten at man lykkes – kan nemnd være aktuelt, sier hun, men legger til at andre kollegaer som har fulgt lønnsoppgjørene og nemndproblematikken, er mer skeptiske til at dette kan skje.

FAFO-FORSKER Kristine Nergaard – Du har tidligere uttalt at det neppe kommer mer penger på bordet, men er det noe annet lærerorganisasjonene kan godta som er bra nok til at de avslutter streiken? – Tja, man kunne jo forskuttert tilleggene som gis fra 1.1 2023 til 2022, og latt organisasjonene få alle tillegg fra 1.5 i stedet for datoen for streikeslutt – som er der man havner dersom det blir tvungen lønnsnemnd, sier Nergaard.

Hun mener det, pragmatisk sett, ville vært en god deal for lærerne, og at dette heller ikke vil skape all verdens problemer for forhandlingsmodellen siden disse tilleggene allerede ligger på bordet. – Vanligvis er et partssammensatt utvalg løsningen, sier hun, men legger til at utviklingen i lærerlønn allerede er gjennomanalysert uten at det har medført enighet mellom KS og organisasjonene. Et annet alternativ er en protokolltilførsel som sier at dersom lærerne har mindrelønnsutvikling i 2022 sammenlignet med andre grupper i kommunal sektor, skal de prioriteres i 2023/2024. Dette har vært gjort tidligere, og både i 2008 og 2014 ble det forhandlingsløsning etter noe tids streik, og iverksetting fra 1.5 var del av enigheten.

– Hva tror du er det beste lærerorganisasjonen kan håpe på å oppnå av denne streiken? – Dersom lærerorganisasjonene ikke oppnår så mye i denne streiken, kan det alternativt bli et godt oppgjør i 2023 eller 2024. Denne typen streiker er jo gjerne en investering i framtidige lønnsoppgjør og/eller at man må møte forventinger hos medlemmene om å stå på kravene, avslutter hun.