Lønnstilbudet fra KS

Et tilbud der KS mener de har strukket seg så langt de kan, og at de både har prioritert å rekruttere nyansatte og dem med lengst ansiennitet. La oss se litt nærmere på dette.

Årslønnsvekst for undervisningsansatte og øvrige ansatte i kommunene

Årslønnsvekst 0 2 4 6 8 10 16+

Lærer og stillinger med krav om 3årig U/Hutdanning

Adjunkt og stillinger med krav om 4årig U/Hutdanning 6,8 % 5,3 % 3,9 % 3,8 % 3,8 % 3,6 % 3,6 %

6,7 % 5,2 % 3,8 % 3,8 % 3,7 % 3,7 % 3,8 %

Adjunkt med tilleggsutdanning og stillinger med krav om 5årig U/Hutdanning 5,7 % 4,4 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % 3,6 % 3,5 %

Lektor og stillinger med krav om mastergrad 5,6 % 4,4 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % 3,6 % 3,4 %

Lektor med tilleggsutdanning 5,6 % 4,4 % 3,7 % 3,7 % 3,6 % 3,6 % 3,4 %

KS: «Vi er blitt enige om å gi alle unge, nyutdannede et kraftig lønnsløft på opptil 36.000 kroner. Mange tusen unge, nyutdannede lærere er derfor blant vinnerne i dette lønnsoppgjøret.» KS: «KS strakk seg til det ytterste av hva mange kommuner har råd til, i årets tariffoppgjør. Årslønnsveksten er anslått til 3,84 prosent. Det er høyere enn rammen i frontfaget i industrien på 3,7 prosent.»

KS foreslår en solid økning av lønnen til nyutdannede lektorer. Økningen er imidlertid helt moderat for studenter som har jobbet i mange år ved siden av studiene

Nyansatte i skolen får beregnet ansiennitet idet de starter i skolen, og lønnen blir plassert deretter. En lektorstudent som har hatt fast deltidsjobb på et offentlig gamlehjem i alle årene som student, går dermed som nyutdannet inn med fem års ansiennitet – ikke null.

KS foreslår to grep i år – et raust og et som reduserer hvor mange det er raust for: 1: å slå sammen de laveste ansiennitetstrinnene, slik at de fra null til fem års ansiennitet er de eneste som får et tillegg over frontfagets ramme på 3,7 prosent 2: At all jobberfaring – også i det private – skal telle med.

Dermed gjør KS det smarte grepet å redusere antallet nyutdannede som faktisk starter på ansiennitet null eller to år.

I fjor var det 1454 lektorer i skolen med null eller ett års ansiennitet. Norske studenter ligger på europatoppen når det gjelder å jobbe ved siden av studiene. Når vi ikke ser igjen dette i ansiennitetsoversikten fra KS kommer det av at bare jobber i det offentlige har talt med.

Er det 2,3 prosent, 3,4 prosent eller er det 3,84 prosent?

KS har bidratt til å forvirre med å bruke årslønnsvekst når det passer best, datolønnsvekst i neste utspill og månedslønn når det passer dem best.

For å kunne sammenlikne med frontfaget, som nå engang definerer rammen, må vi holde oss til årslønnsveksten – selv om KS syns det er fristende å bruke andre tall. Tabellen over viser årslønnsveksten til ansatte i skolen etter utdanning og ansiennitet. Dette er tall som forholder seg til frontfagets 3,7 – og til KS som er stolt over at de strakk seg helt til 3,84 prosent.

Når tallet 2,3 prosent har festet seg, kommer det av at man har brukt datolønnsvekst. Både årslønnsvekst og datolønnsvekst viser fordeling mellom grupper, men årslønnsvekst er altså bedre egnet til å sammenlikne alle grupper. KS foretrekker ellers å bruke tall fra kommunene der ikke de andre akademikerne ansatt i kommunene er med – altså saksbehandlere, kommunelege, kommunetannlege og psykologer og økonomer – for å nevne noen. Da er det mer opportunt å sammenlikne med de kommuneansatte med lav eller ingen høyere utdanning. Da ser det nemlig ut til at lektoren er høyest betalt av alle i kommunene – noe som selvsagt ikke stemmer.

LÆRERORGANISASJONENE PEKER på at lærere og lektorer har tapt i lønnsoppgjørene seks år på rad – dette er ikke KS enige i. KS prøver tvert imot å skape et inntrykk av at lektorene er lønnsvinnere og lønnsledende i kommunene.

Årsaken til at det vises avvikende tabeller og grafer knyttet til lønnsutviklingen, er at KS bare vil sammenlikne med de andre kommuneansatte i kapittel 4 – altså dem det forhandles for i sentrale lønnsoppgjør.

Lærerorganisasjonene vil sammenlikne lønnsutviklingen med alle kommuneansatte – også de som får all lønn forhandlet lokalt. For lektorenes del blir det veldig rart om de bare skal sammenlikne seg med sykepleiere, fagarbeidere og ansatte i kommunene med ingen eller kort høyere utdanning. Det er mange ansatte i kommunen det er langt mer naturlig å sammenlikne seg med som har lang, høyere utdanning – jurister, rådgivere, økonomer og tannleger – for å nevne noen.

KS på sin side mener at lønnsutviklingen til kommunale ledere, ansatte i Oslo og høyt utdannede som forhandler lokalt i kommunene ikke skal med i sammenlikningen. Og det er ikke så rart: Ser man på lønnsutviklingen til alle kommuneansatte under ett, ser nemlig ikke lønnsutviklingen til lærere og lektorer fullt så fin ut som KS ønsker. Noe tabellen under viser med all tydelighet.

Systemskifte

Norsk Lektorlag mener de sentrale lønnsoppgjørene ikke fungerer for lektorene. Særlig de siste årenes oppgjør har vist dette med all tydelighet. I de sentrale lønnsoppgjørene betaler de med høy utdanning for at store lavlønnsgrupper skal løftes.

Andre foreninger i Akademikerne med tilsvarende utdanningsnivå som lektorene forhandler all lønn lokalt i kommunene. Det har gitt langt bedre resultater.

Norsk Lektorlag mener at kollektive lokale forhandlinger er bedre for lektorer fordi det gir større kontroll over egne lønnsmidler, det ansvarliggjør arbeidsgiveren lokalt og det gir mulighet til å bruke lønn målrettet, for å rekruttere og beholde den kompetansen som trengs.

Indeks for årslønnsvekst for undervisningsansa e og øvrige ansa e i kommunene. 2003 = 100 200

190 180

170 160

150 140

130 120

110

100

2003 2004 20052006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

Undervisningsansa e Øvrige kommuneansa e