Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no
Nr. 3/2023 | 22. årgang
I årets lønnsoppgjør fikk endelig lektorene med lengst ansiennitet høyest lønnsvekst.
SIDE 6
Verken Visma eller Utdanningsdirektoratet besto eksamen i 2023.
SIDE 8
Søkertallene til femårige lærerutdanninger stuper, men det ettårige PPU har stabile søkertall.
SIDE 10
Jeg tviler ikke på at det finnes ansatte i Utdanningsdirektoratet med både lyriske tilbøyeligheter og kvaliteter. Jeg tror
også – helt oppriktig – at det ligger mange gode intensjoner bak arbeidet med eksamensoppgavene. Men altså: hjemmelagede dikt?
Det skapte en viss fortørnelse da det ble kjent at diktet gitt til årets engelskeksamen, av en tilsynelatende ukjent forfatter, viste seg å være skrevet av en fagnemnd i Utdanningsdirektoratet.
I debatten som fulgte ramlet det flere kreative skjeletter ut av skapet: Våren 2018 fikk for eksempel videregåendeelever i internasjonal engelsk i oppgave å analysere John F. Kennedys språk i talen A Strategy of Peace, men her hadde direktoratet selv skrevet flere av setningene og redigert i rekkefølgen.
Hvorfor oppdiktede kilder, redigeringer og direktoratprodusert poesi? Jo, oppgavene skulle bli lettere tilgjengelig for elevene. De skulle gis bedre mulighet til å vise kompetansen sin. Og dessuten blir det vanskeligere å jukse. Utdanningsdirektoratet presser altså gjennom åpent internett, argumenterer deretter med at de ikke kan bruke kjente tekster, for da kan eleven finne analyser av tekstene på (nettopp) internett.
Nå er Udir kalt inn på teppet hos kunnskapsministeren, og forsikrer at praksis skal justeres. Flere avisredaksjoner har prøvd å
grave i saken, men ifølge Aftenposten ble man møtt med taushetserklæringer, og til slutt en beskjed fra kommunikasjonsdirektøren om å holde opp fordi henvendelsene var «stressende for organisasjonen».
Heller ikke nettsidene til direktoratet tålte stresstesting, da alle elevene skulle logge seg på til eksamen. Det har ikke manglet på advarsler om heldigital eksamen og dårlig infrastruktur rundt om på skolene – men et lite lydhørt byråkrati kjørte på med sitt.
Økonomisk innsparing og effektivisering ligger nok bak mye av den enøyde digitaliseringsiveren.
Det er heller ikke utenkelig at store investeringer i IKT-løsninger, bestilt med tanke på at alt skal heldigitaliseres, gjør at direktoratet sitter med rattlås.
Opplevelsen ute er et Utdanningsdirektorat uten respekt for fag og faglighet, og med en manglende vilje til å lytte når det protesteres fra førstelinja i norske skoler.
Kanskje er det en respektreform som må til – heller enn en ullen til litsreform.
Tidsskrift for fag og utdanning
Adresse: MBE 326, Postboks 1
Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00
ISSN: 1503 – 027X
Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania
E-post: post@lektorbladet.no
Nettside: www.norsklektorlag.no
Ansvarlig utgiver: Norsk
Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg
Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no
Årsabonnement: kr 350,–
Annonser: post@lektorbladet.no
Korrektur: NTB Arkitekst
Forsideillustrasjon: Johan Reisang og Ela Buria Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 8. juni 2023.
Neste utgivelse: Lektorbladet 4/2023 kommer ut 15. august.
Materiellfrist er 21. juni.
MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no
Inger Johanne Rein REDAKTØR
«Det har ikke manglet på advarsler om heldigital eksamen og dårlig infrastruktur rundt om på skolene.»
Høst 2015: Ingen fraværsgrense
Hvor ofte går 16–18åringene til lege – med og uten fraværsgrensen?
SIDE 4
Høst 2016: Fraværsgrensen innføres
Høst 2022: Fraværsgrensen gjelder igjen
2 Leder
4 Fraværsgrensen i spill
5 Fastlegene og fraværsgrensen
6 Lønnsoppgjøret 2023
8 Eksamenshavariet
10 Søkertall på PPU
12 Et spennende og givende yrke
14 Russefeiringen.
Sannhetens øyeblikk?
Gro Elisabeth Paulsen
16 Pris til matematikklektor
17 Skolebibliotekene er viktige
18 Nedslående om lesing i PIRLS
20 Vi trenger en digital opprydding
Jorunn Øveland Nyhus
22 Hodeløs skolepolitikk – eller et spill for galleriet?
Karoline Torkildsen
24 Globalskolens fjernundervisning
2020-2021: Ingen fraværsgrense, pandemi
Lektor Morten Munthe har fått pris for sin enestående evne til å gi faglig innsikt og skape nysgjerrighet blant elevene.
SIDE 16
29 Hvor er lærerstillingene?
Gabriela Barboza Idsø
30 Nyttig og hendig vurderingspraksis
Anne Berit Nystad
31 Nye ledere i Lektorstudentene
32 Litt av ein heildagsprøvedag
Ane Faugstad Aarø
INFORMASJON FRA
NORSK LEKTORLAG
35 Avgjørende at dere er i skolen
Helle Christin Nyhuus
36 Ny opplæringslov
37 Fysisk inngripen mot elever
38 cand. smile.
39 Lektorquiz
45 %
LØNNSVEKST OG INFLASJON
Lønnsoppgjøret for lektorene gikk godt over frontfaget i år – men prisveksten er høy.
SIDE 6
45 prosent av norske gutter i tiårsalderen liker ikke å lese.
SIDE 18
«Russefeiringen representerer heller en steinhard sosial kontroll der unge får valget mellom utenforskap eller en konformitet som innebærer rus og grenseoverskridende adferd.»
På Arbeiderpartiets landsmøte ble det et flertall for å fjerne fraværsgrensen på 10 prosent. I ettertid er det imidlertid litt uklart hva de vedtok. Kunnskapsminister Tonje Brenna har presisert at dette ligger frem i tid, og at hun nå skal få råd fra Utdanningsdirektoratet om hvordan man kan få et bedre fraværsreglement.
VIL BEHOLDE FRAVÆRSGRENSEN
Leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus mener fraværsgrensen er positiv for skolen og elevene. Den har ført til mer tilstedeværelse i undervisningen.
– Å være på skolen er en forutsetning for at elevene skal lære, og for å bygge gode fellesskap. Fraværsgrensen er et viktig verktøy for å fange opp elever tidlig nok og forhindre at de faller fra, sier Nyhuus. Lektorlagslederen mener vi selvsagt bør vurdere forbedringer av fraværsreglene, men at det er viktig at vi i hovedsak beholder innretningen.
LITT UKLART
Å fjerne fraværsreglene har vært en kampsak for Elevorganisasjonen siden de ble innført i 2016. Og det var AUF som presset på for at Arbeiderpartiet skulle skrote fraværsreglene. Det ga den litt uklare beskjeden ut til skoleverket at Arbeiderpartiet vil «erstatte dagens fraværsgrense i videregående opplæring med et nytt fraværsreglement for nærvær som er mindre rigid og byråkratisk, mer rettferdig for elevene og legger opp til økt gjennomføring i videregående skole».
I 2020 leverte Fafo sin sluttrapport i evalueringen av fraværsgrensen. Den viste at det gjennomsnittlige fraværet i videregående hadde sunket med 27 prosent fra 2015/2016 til årene etter fraværsgrensen. Karakterene var også blitt bedre. Frafallet hadde ikke økt. Ifølge Fafo er det ikke flere elever som får IV (ikke vurdert) i ett eller flere fag. Men de elevene som allerede var i risikogruppen for å få IV, får det i flere fag enn de ellers ville ha fått. Fafo skriver i sluttrapporten at foreløpige analyser ikke tyder på endringer i sannsynligheten for hverken å fortsette til neste klassetrinn eller sannsyn-
ligheten for å fullføre og bestå videre gående opplæring.
TAR TID FRA ANDRE ELEVER
– En individualisering av opplæringen, er ikke til det beste for fellesskolen, legger hun til. Lektorlagslederen tror mange elever overser hvor mye tid som stjeles fra en lærer somstadig må gå gjennom det samme stoffet eller legge til rette for nye vurderingssituasjoner for elever som ikke møter opp i klasserommet – et problem som ble mye mindre etter innføringen av fraværsreglene.
– For at lektorer og lærere skal klare å følge opp de elevene som har mye fravær og trenger ekstra hjelp, må vi vite når de har vært til stede og hvilken undervisning de har fått. Vi har ennå ikke sett hva Arbeiderpartiet ønsker å erstatte dagens fraværsreglement med. Dersom fraværsreglene blir fulle av unntak, vil dette skape mer byråkrati og stjele tid, sier Nyhuus.
Fakta om fraværsgrensen
• Grensen er på 10 prosent udokumentert fravær. Dokumentert fravær inngår ikke i denne 10-prosenten.
• I videregående skole skal elever ikke få standpunktkarakter eller halvårsvurdering med karakter i et fag dersom de har 10 prosent udokumentert fravær i faget.
• Rektor kan bruke skjønn opp til 15 prosent dersom grunnen til fraværet gjør det klart urimelig at grensen skal gjelde.
• Fravær av helsegrunner teller ikke dersom eleven har dokumentasjon fra lege eller annen relevant fagperson, som fysioterapeut, tannlege, psykolog eller helsesykepleier.
Den ene av de målte diagnosegruppene har økt jevnt i perioden – nesten uavhengig av fraværsgrense og pandemi – nemlig konsultasjoner knyttet til psykiske lidelser.
Til tross for at fraværsgrensen er en suksess, vil flere fjerne den. Sist ute var Arbeiderpartiet.
Antall konsultasjoner lege/legevakt blant 16–18-åringer per høstsemester (ukenummer 33–50) 2016–2022.
Fordelt på fire større diagnosetyper
Legene har vært kritiske til fraværsreglene. Den voldsomme økningen i legebesøk fra høsten 2016, ser imidlertid ut til å ha blitt kraftig redusert, basert på tallene fra høsten 2022.
Legeforeningen har i flere år vært kritisk til merarbeidet til fastlegene og legevaktene etter at fraværsreglene ble innført. I en forskningsartikkel fra 2017 (Bakken et.al 2017) kom det frem at antall konsultasjoner høsten 2016 gikk opp med 30 prosent i aldersgruppen 16–18 år i forhold til høsten 2015, da det ikke var fraværsgrense i videregående skole. Man så også en økning i legemiddelforskrivning for den aktuelle aldersgruppen på 8 prosent.
BØR HÅNDTERES I SKOLEN
Parallelt med dette har det utviklet seg en fastlegekrise. I 2022 sto 175 000 nordmenn uten fastlege, og legene selv melder om stor arbeidsbelastning. Regjeringen satte derfor ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skulle foreslå tiltak for å styrke fastlegeordningen. Ekspertutvalget la i 2023 frem sin rapport, hvor de blant annet foreslår at fastlegene skal slutte å utstede attester til elever i videregående opplæring. Det er på høy tid at dette håndteres i utdanningssektoren, uttaler de i rapporten.
HAR TALL FRA 2016
Merarbeidet til legene ble målt umiddelbart etter at fraværsreglene ble innført høsten 2016. Etter dette er dette ikke gjort noen undersøkelser av hvor mange legekonsultasjoner norske 16–18-åringer har hatt.
– Jeg syns ikke det er så rart at tallene gikk mye opp fra høsten 2015 til høsten 2016. For det første var det helt nytt med fraværsgrense for alle elevene, og det var veldig mye protester og usikkerhet som gjorde at mange gikk til legen for å dokumentere fraværet, sier Helle Christin Nyhuus.
FRA 30 TIL 9 PROSENT
Tallet på konsultasjoner for denne aldersgruppen var like høyt i årene etter, men gikk kraftig ned under pandemien, da fraværsreglene ikke gjaldt. Det er derfor interessant å se tallene for høsten 2022 da fraværsreglene igjen ble innført:
Fra 2015 til 2016 var det altså en økning på 30 prosent i antall konsultasjoner blant unge, men ser vi på økningen fra 2015 til høsten 2022, er det en økning på 9 prosent i konsultasjoner. Barnekullene er rett nok litt mindre blant årgangene som måles i 2022 enn i 2016, men ikke nok til at det forklarer den store forskjellen.
Lektorer og andre offentlig ansatte fikk i år større lønnsvekst enn ansatte i industrien, men først neste år vet vi hvor godt lønnsoppgjøret for 2023 faktisk var.
Det er lenge siden offentlig ansatte fikk en lønnsvekst godt over industriarbeiderne, og alle som forhandlet i offentlig sektor, var tilfredse med et godt resultat i årets mellomoppgjør.
LO og NHO ble i april enige om en ramme på 5,2 prosent for industriarbeiderne i det såkalte frontfaget. Prisveksten i Norge var anslått til 4,9 prosent, så det lå an til økt kjøpekraft.
Ansatte i både Oslo kommune og KS fikk en totalramme godt over frontfaget, på 5,4 prosent – og lektorene kom svært godt ut av det med en lønnsvekst på rundt 6 prosent.
Allerede i mai ble prisveksten for 2023 justert opp til 5,4 prosent. Mange industriansatte ligger derfor an til reallønnsnedgang i stedet for lønnsvekst. Også lektorer i kommunene med kort ansiennitet får mindre å rutte med i år enn i fjor som følge av prisveksten.
SÅ KOMMER HØSTEN
Justert prisvekst og rammen i offentlig sektor er to faktorer som gjør at man kan forvente høyere krav i høst når funksjonærene i industrien skal forhandle lønn lokalt. Summen av de sentrale forhandlingene på våren og de lokale forhandlingene om høsten er det som gir fasit for hva frontfaget faktisk blir for 2023.
Erfaringen fra de siste årenes lønnsoppgjør er at de lokale forhandlingene i industrien går langt
FRONTFAGET 2023:
Den økonomiske rammen for kommuneoppgjøret ble 5,4 prosent. Lektorene med lengst ansiennitet fikk et lønnstillegg på godt over 6 prosent.
Akademikerne har også fått gjennomslag for at deler av rammen i hovedoppgjøret neste år settes av til lokale forhandlinger.
– Lokale forhandlinger er viktig for oss. Det gjør at pengene kan brukes på den enkelte skole for å sikre den kompetansen de har behov for, sa forhandlingssjef i Akademikerne kommune, Tonje Leborg.
Akademikerne jobber også for en varig endring av lønnssystemet til lektorene, slik at de kan forhandle sin lønn lokalt hvert år.
over frontfagsrammen, slik at lektorene og andre ansatte i stat og kommuner sakker akterut i lønnsvekst sammenliknet med den totale rammen i industrien.
5,4 %
Denne prisveksten gjør at bare lektorer i Oslo og lektorer i KS med over åtte års ansiennitet får reallønnsvekst i år.
Alle lektorene i Oslo kommune fikk en lønnsøkning på 6 prosent i årets mellomoppgjør.
Dette er et viktig og helt nødvendig løft for å beholde lektorene i skolen og for å klare å rekruttere nye, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
Helle Christin Nyhuus mener at skolen står overfor mange nye utfordringer, og at det vil være
viktig at lønn brukes som et personalpolitisk virkemiddel for å tiltrekke seg riktig fagkompetanse.
Rammen for lønnsoppgjøret i Oslo kommune ble på 5,4 prosent, noe som er over frontfagsanslaget på 5,2 prosent. Alle som ligger på lønnstrinn 36 og høyere, fikk en lønnsøkning på 6 prosent fra 1. mai 2023.
Formelt skal bystyret i Oslo vedta ny lønnstabell i møte 15. juni – men dette antas å være en ren formalitet.
Forhandlingene i staten ble avsluttet to dager før fristen og landet på samme økonomiske ramme som frontfagets 5,2 prosent.
En ramme på 5,2 prosent er på linje med resultatet i frontfagsoppgjøret. Da partene signerte, var prisveksten anslått til 4,9 prosent – men denne ble allerede få uker senere justert opp til 5,4 prosent.
Det er de lokale partene som skal fordele potten gjennom lokale, kollektive forhandlinger.
Pottene er til tross for dette historisk høy, og det er opp til de lokale partene om de velger å gi generelle tillegg, individuelle tillegg eller tillegg til spesifikke grupper.
– Vi er fornøyd med at dette skal forhandles lokalt på utdanningsstedene. Dette resultatet er et godt utgangspunkt for å løfte lønnsmessig våre medlemmer som utdanner fremtidens lærere og lektorer, uttalte Marianne Lindmark Pedersen, som har forhandlingsansvar for statlig tariffområde i Norsk Lektorlag.
Det gikk ikke helt som det skulle med heldigital eksamensgjennomføring.
Ivår skulle første ordinære eksamen siden pandemien gjennomføres. I løpet av eksamensperioden i mai og juni skulle over 278 000 kandidater opp til eksamen. I forkant av gjennomføringen var det optimisme å spore i Utdanningsdirektoratet:
– For mange elever eksamensperioden en nervepirrende del av utdanningsløpet. For oss som lager oppgavene og systemene, er det viktig å bidra til en god og trygg gjennomføring, uttalte direktør i Utdanningsdirektoratet Morten Rosenkvist.
BAD GATEWAY
Dagen etter, fredag 12. mai, skulle elever i ungdomsskole og videregående skole få vite hvilke
fag de skulle ha eksamen i, men systemet sviktet. Elevene fikk ikke logget seg inn på Visma InSchool, og ble møtt med feilkoden «502 Bad Gateway». Systemet lå nede i flere timer. Det er første gang eksamenstrekningen til norske skoleelever skulle gå gjennom Visma, og systemet
Dette er en varslet katastrofe. Vi har meldt til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet flere ganger at det digitale systemet i fylkene
HELLE CHRISTIN NYHUUSikke holder mål.
tålte ikke at det var så mange som prøvde å logge seg inn samtidig.
INNLOGGINGSPROBLEMER
Denne fredagen var et forvarsel til det som skulle komme. Mandag 22. mai skulle tusenvis av elever opp i norsk hovedfag, og nå var det innloggingen på Utdanningsdirektoratets nettsider som sviktet. Over hele landet var det problemer med å logge inn for å laste ned oppgavene. Problemet ble løst i løpet av formiddagen, men i Møre og Romsdal fortsatte utfordringene. På toppen av problemene sentralt, fikk fylkeskommunen lokale nettverksproblemer som førte til at elevene ikke kom seg på nett. Som eneste fylke ble eksamen avlyst på alle videregående skolene. Viken fylkeskommune søkte også om annullering av eksamen, men fikk avslag.
SKARP KRITIKK FRA LEKTORLAGET
Helle Christin Nyhuus er sterkt kritisk til hvordan eksamen er gjennomført i år.
– Dette er en varslet katastrofe. Vi har meldt til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet flere ganger at det digitale systemet i fylkene ikke holder mål. Vi har også vært veldig tydelige til Utdanningsdirektoratet om at de må ha en backup-løsning: De må ha papirversjoner av oppgavene.
– Vi føler oss ikke hørt, og opplever at det å gi fornuftige tilbakemeldinger ikke blir tatt imot. Dessverre ser vi da dette kaoset rundt eksamen, med de alvorlige konsekvensene det får, sier hun.
– FINNES IKKE GODE LØSNINGER
– Det er svært beklagelig at årets eksamen endte i kaos. Den digitale infrastrukturen er ikke på plass mange steder. Vi forventer at Utdanningsdirektoratet tar lærdom av dette og holder tett kontakt med oss, både når det gjelder utforming og gjennomføring av fremtidige eksamener, sier lederen i Lektorlaget.
VALGFRI ANNULLERING
I etterkant av eksamensrotet viser det seg at åtte av ti elever i Viken fylkeskommune har søkt om å få annullert eksamen. Det var P4 som meldte dette.
Utdanningsdirektoratet opplyser at elever som har søkt om annullering av eksamen på grunn av eksamenstrøbbel kan trekke søknaden om annullering etter karakteren er kjent. Er elev-
Helle Christin Nyhuus er sterkt kritisk til hvordan eksamen er gjennomført i år.
en fornøyd med karakteren står hen med andre ord fritt til å ta karakteren med på vitnemålet.
– Det er svært uheldig at vi i så mange år på rad ikke har hatt fullgod eksamensgjennomføring. Lektorlaget mener eksamen og standpunktkarakterer utgjør en helhet som til sammen gir en god vurdering av kompetansen til elevene. Det er også viktig for elevene å få trening i eksamenssituasjonen som de fleste vil møte mer av om de tar høyere utdanning, sier Nyhuus.
MÅ UNNGÅ DETTE
– Vi må unngå at dette skjer igjen. Jeg har bedt Utdanningsdirektoratet om en redegjørelse for å få klarhet i hva som skjedde og hva som gjøres for å forhindre at dette skjer igjen. Sånn skal vi ikke ha det. Eksamen er en viktig del av elevenes sluttvurdering, sa kunnskapsminister Tonje Brenna.
NYTT LEDERSKAP
I mai ble det kjent at Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, ikke tar gjenvalg til høsten. De to nestlederne, Terje Skyvulstad og Hege Valås, tar heller ikke gjenvalg, noe som betyr at det blir et helt nytt lederskap som skal velges på landsmøtet til Utdanningsforbundet i 2023.
UT AV PRIVATMARKEDET
Danske Bank trekker seg ut av det norske privatmarkedet, og jobber nå med å selge virksomheten.
– På kort sikt skjer det ingen endringer i samarbeidet mellom Akademikerne og Danske Bank.
Avtalen som løper, gjelder uavhengig av dagens melding, sier Siri Stang, kommunikasjonssjef i Norsk Lektorlag. Hun legger til at dette er prosesser som kan ta lang tid, og medlemmer vil få løpende informasjon.
Da søkertallene til høyere utdanning ble presentert i april, ble det slått alarm om en dramatisk nedgang i søkertallene til lærerutdanningene. Høsten 2023 har de laveste søkertallene til lærerutdanningene siden 2008 – og med det en nedgang på 22 prosent fra fjoråret.
Etter å ha tatt kontakt med alle studiestedene som tilbyr PPU, viser det seg at søkertallene til disse studiene – sett under ett – ligger omtrent på samme nivå somi fjor. Noen studiesteder har en stor oppgang i søkertallene, noen har nedgang, og mange ligger om lag på samme nivå som i 2022.
GLU 1–7: – 22,4 %
GLU 5-10: – 35,3 %
Lektor 8-13: – 23 %
I 2023-tallene er søkere til deltidsplasser utelatt, siden disse bare tas opp annethvert år.
- 7 % + 10 %
Søkertall lektorutdanning og grunnskolelærerutdanning 2023 - 4 % + 11,3 %
På PPU er det per 5. juni en nedgang på 4,5 prosent i søkertallene nasjonalt, men flere steder har fortsatt opptak, så nedgangen er trolig mindre i august.
STABILE SØKERTALL
Hvert år når søkertallene presenteres, mangler en av de største lærerutdanningene i statistikkene: praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), den ettårige kvalifiseringen til lærer og lektor. Det er lokalt opptak på PPU, så søkertallene er ikke med i statistikken i Samordna opptak.
Det er likevel verdt å merke seg at flere studiesteder fortsatt har opptak til PPU, så søkertallene kan faktisk bli bedre enn det ligger an til nå i juni. Universitetet i Stavanger har løpende opptak til august. Ved Universitetet i Oslo er det opptak til 15. juni, og de tror de vil være på samme nivå som i 2022.
Ved UiO er det også opptak i januar, og på grunn av veldig gode søkertall til vårsemesteret 2023 har de faktisk en oppgang i søkertall på 14 prosent fra 2022 til 2023.
OPPGANG OG NEDGANG
Både OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge har en oppgang i søkertallene på over 10 prosent. Ved Høgskulen i Volda er det en oppgang på hele 16 prosent.
Har løpende opptak. UiS forventer høyere søkertall frem mot høsten. 2020- og 2023-tallene er derfor ikke direkte sammenliknbare.
Legger man til vårens PPUsøkere, har UiO en oppgang i førstevalgsøkere fra 2022 til 2023 på 14 prosent.
- 1,7 %
- 33 % + 7,3 % + 16 %
det er krisetall for lærerutdanningene ellers, er de nasjonale søkertallene til PPU-studiene ganske stabile.
– Det er gledelig med oppgang i søking til PPU for yrkesfag. Det er viktig at skolen får flere formelt kvalifiserte yrkesfaglærere med høy kompetanse til å utdanne morgendagens fagarbeidere. Det kan være flere grunner til at vi ser en økning i søking til PPU samtidig med en nedgang i søking til øvrige lærerutdanninger. Læreryrket er en trygg jobb med gode arbeidsmuligheter i hele landet, både i gode og dårlige tider, sier Roger André Federici, dekan på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet.
Størst nedgang er det foreløpig i Bergen og Agder, der det er 19 prosent nedgang i søkertallene sammenliknet med fjoråret. Tallene for mai viser også en nedgang i Stavanger, men her er det altså opptak helt frem til august. 2022-tallene er derfor ikke sammenliknbare med de foreløpige 2023-tallene.
NIH
Ved Norges idrettshøgskole er søkertallene stabile, men her venter de en oppgang neste år. 2024 er det siste året hvor man kan søke med bachelorgrad og få opptak til PPU. Fra og med 2025 må søkere til PPU kroppsøving og idrettsfag ha mastergrad, og det er da forventet en stor nedgang på søkertall i 2025.
Studieplasser 2023
Førstevalgssøkere 2023
Førstevalgssøkere 2022
- 19 % - 12 % - 3,5 %
Ved Høgskulen i Volda er det ein vekst i PPUsøkjarar på 16 prosent. Mykje av årsaka ligg i eit nystarta PPU-tilbod i Kristiansund.
Høgskulen i Volda har fått fire millionar kroner for å utvikle eit tilbod om PPU-allmennfag og PPU-yrkesfag på deltid i Kristiansund frå hausten 2023.
– Det er gledeleg at vi har gode søkjartal, og med det nye tilbodet i Kristiansund når vi studentgrupper som fram til no ikkje har hatt tilbod om slike utdanningar i sin nærregion, seier Arne Myklebust, dekan på avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning.
Myklebust seier at alle lærarutdanningane ved høgskulen er viktige for regionen, men at PPU kanskje er særleg viktig for å få utdanna nok lærarar i yrkesfag.
– Vi har hatt stabilt gode søkjartal til PPU-studiet i Volda, seier dei. Dei opplevde likevel same nedgangen som fleire andre har rapportert etter at masterkravet for å ta PPU vart innført. Dei siste åra det var opning for søkjarar med bachelor, var det store søkjartal over heile landet, seier Torstein Drabløs, praksiskoordinator ved PPU i Volda.
Dei har som målsetjing at PPU også framover skal vere ein stor leverandør av lærarar i regionen. Av den grunn satsar også Høgskulen i Volda på eit breitt tilbod av didaktikkar. Dei er mellom anna dei einaste som har tilbod om mediedidaktikk.
Hele landet: – 4,5 %
* Tallene må tolkes med omhu. Søkertallene som er presentert her, skal vise oppgang/ nedgang for hvert enkelt studiested fra 2022 til 2023. Universitetet i Tromsø, Barrat Due og MF er ikke med i tabellen, siden de ikke har opptak til PPU i 2023.
+ 5,1 % + 15 %
- 1 %
HINN tilbyr bare tre didaktikker i 2023, mot sju i 2022.
- 41 %
Vi må fortelle de unge hvor spennende og givende det er å jobbe i skolen.
De unge velger bort læreryrket. Lektor Kjersti Rønning tror vi må slutte med ensidige elendighetsbeskrivelser av skolen.
Selvsagt skal vi lærere og lektorer kjempe for bedre lønn og bedre arbeidsvilkår, men vi må også fortelle de unge hvor fantastisk spennende og givende det er å jobbe i skolen, sier Kjersti Rønning, lektor ved Trysil videregående skole.
Rønning spurte elevene sine hva de ville søke på etter videregående skole. I klasse 3ST, som består av mange høyt presterende elever med karakter som gjør at de kan velge og vrake i studier, var det forstemmende å høre hvor få som vurderer lærer- og lektorutdanning.
– Mange av disse elevene ville gjort en veldig god jobb som lektorer, og flere har til og med interesse for å undervise og jobbe med barn og unge, sier hun. Hun opplever dessverre at elevene har fanget opp misnøyen fra lærerstanden etter pandemi og dårlige lønnsoppgjør, og at de derfor er skeptiske til å gå den veien.
De fire avgangselevene Kajsa Hansen Bakken, Frida Berg Engen, Ronja Buflod Olsen og Ona Buflod Bovollen er russ, og i ferd med å sikte seg inn på fremtiden. To av dem vurderer lektorutdanning, men har ikke prioritert å søke på disse studiene til neste skoleår.
– Jeg har satt opp lektorutdanning i Oslo, men som tredjevalg, forteller Ona. Juss og psykologi prioriteres foran lektorutdanning i engelsk. Hun er fristet til å se om hun kommer inn på studiene det er stor rift om. Uansett har hun planlagt folkehøgskole i Trøndelag til høsten, så hun har ett år på seg før hun bestemmer seg.
– Det er litt skummelt å ta et endelig valg, innrømmer hun.
Ronja, den eneste av de fire med realfag fra videregående, er ikke helt fremmed for å ta en lektorutdanning innenfor realfag. Det som frister er at lektoryrket virker variert og spennende, men hun kjenner også på en viss skepsis.
– Alle er litt lei av skole på slutten av videregående skole, og da er tanken på å studere noe som fører rett tilbake til klasserommet ikke så lystpreget, sier Ronja.
OM LØNN OG ARBEIDSTID
– Lønna som lektor er ikke så dårlig, mener Ona, men hun syns likevel det er for mye jobb i forhold til lønna som blir utbetalt. Og hun har førstehåndserfaring hjemme fra med en lektorfar: Han jobber mye hjemme! sier hun.
Ona har flere i familien som er lærere og lektorer.
– Man er jo ikke ferdig når undervisningstimen er over. Det er så mye å forberede, rette, planlegge – og mye papirarbeid. Andre yrkesgrupper sier at lærerne har så mye fri, men det stemmer ikke når jeg ser på dem som er lærere i familien min, sier Ona.
Kjersti bekrefter dette.
– Det er bare om sommeren vi kan ta helt fri, og da er det jo både avspasering og ferie etter at vi har jobbet lengre dager enn andre arbeidstakere gjennom skoleåret, sier Rønning.
Hun mener at selv om lønnsutviklingen er for dårlig, og det er flere utfordringer å ta tak i, må vi også fortelle hva som er bra med å jobbe som lektor.
Frida vil søke noe innenfor økonomi, eller sosiologi. Hun har ikke vurdert lektorutdanning, men ser at det kan være mye positivt ved å jobbe som lektor.
– Jeg tror helt sikkert det kan være et givende arbeid. Man bidrar jo til samfunnet ved at man gir mye til elevene, men da er det viktig at man er flink til å skape gode relasjoner til elevene i tillegg til å være god til å formidle faget, mener hun.
Kajsa er ganske sikker på at hun ikke vil søke seg inn på en lærerutdanning.
– Jeg er ikke nok interessert i å undervise til å studere til lektor i fem år. Lønnsnivået er også en faktor, innrømmer hun. Hun har søkt på juss og psykologi, og syns det virker spennende å jobbe som politijurist.
BAKSNAKK
De fire avgangselevene har møtt lærer som har snakket veldig negativt om læreryrket. Det var mest lærerne på ungdomsskolen de klaget over lønn, og oppfordret elevene til å styre unna læreryrket, sier de. På videregående opplever de at lærerne er mer positive til yrket, og tror det kan handle om at de er faglærere og ikke underviser i mange fag de kanskje ikke har studert, eller har så stor interesse i.
– Hvorfor ikke lektorutdanning?
– Jeg er usikker på om jeg skal ta lektorutdanning. Kanskje gir det flere muligheter om jeg tar en faglig master og praktisk pedagogisk utdanning på toppen, sier Ona. Hun tror hun blir mindre låst til lektoryrket om hun går den veien.
– Ville det vært mer fristende å ta lærer- eller lektorutdanning om det var mulig i nærheten?
– Nei, vi vil ut! er det samstemte svaret fra de fire. De vil til Oslo, Trondheim eller Bergen.
– Kom dere ut, se verden og opplev noe annet enn Trysil, oppfordrer Kjersti. Men hun vil gjerne at de kommer tilbake etterpå, fulle av erfaringer og impulser utenfra.
– Jeg har en liten datter, og jeg ønsker jo at hun får de aller beste og mest engasjerte lærerne gjennom sitt skoleløp. Og da må vi klare å få rekruttert slike som disse fire elevene inn i lektorutdanningene, avslutter Kjersti Rønning.
Kan russefeiringen sees som den egentlige markøren, altså «kjennetegn på måloppnåelse», for hvordan skolen lykkes med sitt dannelsesoppdrag? Er denne «avslutningsfesten» selve kronen på verket etter 12 års skolegang og det beste vi kan by på?
Noen vil hevde at russefeiringen er en overgangsrite eller en fest med karnevallignende skikker. I noen få dager isoleres man fra samfunnet, gjeldende regler brytes, og verden snus på hodet. Regelbruddet knyttes til en kortvarig unntakstilstand, og gjennom dette unntaket bekreftes de gjeldende reglene. Basert på slike teorier betraktes eksessene i russefeiring som et bevis på at ungdommen «egentlig» følger samfunnets normer. Ergo er det ingen grunn til bekymring.
Men russefeiringen er jo ikke lenger en kortvarig og heftig fest. Den starter i ungdomsskolen, kulminerer på våren tre–fire år seinere og følges gjerne opp samme høst av repetisjonsøvelser i de såkalte fadderukene ved universitet og høyskoler. Vi snakker ikke om en avgrenset periode med karneval og narrestreker. Vi snakker heller ikke om en inkluderende, sosial happening der alle avgangselever kan slippe seg løs og ha det litt moro. Russefeiringen representerer heller en steinhard sosial kontroll der unge får valget mellom utenforskap og en konformitet som innebærer rus og grenseoverskridende adferd. Omkostningene ved å være med kan bli skyhøye, økonomisk og emosjonelt. I enkelte tilfeller virker det som om fenomenet «russebuss» betyr det samme som heisatur med psykopater. Både elever og voksne reagerer, selvsagt. Holdt opp mot skolens målformuleringer kan det virke som om skolen har sviktet totalt. De voksne har forlatt rommet, mens kommersielle aktører får legge premissene og den slemmeste gutten (eller jenta) i gata styrer butikken. I og med at markedsføringen i dag foregår via sosiale medier, er det vanskelig å få oversikt. Russefeiringen lever sitt eget liv og er sannsynligvis helt utenfor kontroll.
Dette er saken
Russefeiringen møtes med stadig mer kritikk fra flere hold. Norsk Lektorlag har vært kritisk i over tjue år.
I mer enn tjue år har Norsk Lektorlag forsøkt å få departement, direktorat og storting til å innta voksenrollen og tøyle russefeiringen. Som leder i Norsk Lektorlag fra 2003 til 2015 erfarte jeg en utbredt ansvarsvegring både blant politikere og skolebyråkrater. Vi voksne bakker helst når noen kaller oss kjedelige festbremser som ikke unner ungdommen å ha det gøy. I Lektorlaget mente vi fra starten av at vi burde våge å ta i de vanskelige sakene, og mange av våre medlemmer var kritiske til at russefeiringen ødela undervisningen i mange uker hvert år. Skolenes årsplaner måtte i økende grad rette seg etter russens program, og klasserom ble brukt som «russekontor» og distribusjonslokaler for russeeffekter. Formelt sett var, og er, russefeiring en privatsak, men i praksis er og blir den også en skolesak. Elevene har fått sterkere rettigheter til individuell tilpasning fra skolens side, og mange har tolket dette som en rett til å få utsatte og nye prøver i forbindelse med russefester. Jeg antar at skoler har ulik praksis på dette området i dag. Så langt har det vært vanskelig å få til en tydeligere nasjonal russepolitikk.
At statsråden ba dem oppføre seg som folk, det var omtrent så langt vi kom med denne saken på 10 år.
I januar 2007 skrev Lektorlaget en høringsuttalelse til forslag om nye regler mot reklame i skolen. Brevet var stilet til daværende utdanningsminister Kristin Clemet og lød blant annet: Ved at skolen stilltiende lar russefeiringen være en del av skolens opplegg, gjøres russefeiringen «obligatorisk» for alle på årstrinnet. De elever som ikke ønsker å delta i russefeiringen, blir med dagens system i praksis tvunget til å eksponere dette i undervisningstimene på skolen hver dag i flere uker. Skolen bidrar dermed til
å forsterke gruppepresset. Dersom russefeiringen skilles fra undervisningen og legges til etter at eksamen er avviklet, kan elever som ikke ønsker å være russ, ganske enkelt gjøre andre ting, som å ta sommerjobb eller reise på ferie, i disse ukene. Skolen bør ikke bidra til det kollektive konformitetspresset på dette området, men snarere legge til rette for individuelle valg.
Fra elevhold ble det sagt at departemen tet ikke måtte følge Lektorlagets forslag. Det ville nemlig undergrave russe feiringen dersom elever kunne unngå feiringen når den ikke lenger var knyttet til møte plikten i skolen. Så da så.
I mai 2009 reiste Lektorlaget, i samarbeid med Skolelederforbundet og en foreldregruppe, igjen spørsmålet om flytting av eksamen til før 17. mai, slik ordningen en gang i tiden var. Etter en del medieomtale fikk vi til et møte mellom Utdanningsdirektoratet og ulike organisasjoner i 2011. Det viste seg da at andre lærer organisasjoner heller ville flytte eksamen til slutten av skoleåret. Lek torlagets ønske om å skyve russefeiringen ut av skoletiden, ble igjen motarbeidet som et negativt ønske om å ødelegge ungdommens moro. Litt gammeldags og ansvarlig voksenmoralisme klarte vi likevel å mobilisere. Et felles brev gikk ut til alle landets (fylkeskommunale) skoleeiere. Der sto det blant annet: Elevene skal ikke kunne forvente at skolen tilpasser skolehverdagen til russens arrangementer. Elevene kan heller ikke forvente at skolen tilpasser heldagsprøver, lar elevene gjennomføre prøver på andre tidspunkter enn det som skolen har bestemt, eller utsetter frister for ferdigstilling av elevarbeider.
Vi hadde tilsynelatende fått direktoratet litt på glid. Problemet var imidlertid, og er vel fortsatt, at skolene i stor grad må tøye seg og strekke seg for at elevene skal «få» sine standpunktkarakterer. Den enkelte rektor eller skole har lite å stille opp med, blant annet fordi russens status er flytende. De enkelte russestyrene har ingen formell makt over sine medruss og kan verken pålegge dem å følge kollektive regler eller sanksjonere regelbrudd. Vil man gjøre noe med denne saken, trengs det nasjonale grep og endringer i opplæringslovens bestemmelser om elevers plikter og rettigheter. I mai 2013 var
kunnskapsminister Kristin Halvorsen, ifølge VG, sjokkert over meldinger om flere voldtekter under russefeiringen. Hun ba russen om at de måtte få slutt på trakasseringer av yngre elever og oppføre seg som folk. At statsråden ba dem oppføre seg som folk, det var omtrent så langt vi kom med denne saken på ti år.
Etter det har skolen sett en rekke «satsinger»
på å utvikle elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser, selvregulering og såkalte livsmestring. Psykologiprofessor Ole Jacob Madsen har stilt kritiske spørsmål ved denne satsingen. Når livsmestring settes på timeplanen, risikerer man at elevene i større grad blir bevisste om egne tegn på manglende livsmestring. Innenfor skolens pedagogiske språkbruk vil det lett utvikles «kjennetegn» og kriterier på lite vellykket mestring som til forveksling ligner det rammeverket som brukes ved diagnostisering av psykiske lidelser (ICD og DSM). Brukt i skolens dagligtale kan alminnelige problemer sykeliggjøres og forsterkes. Elever som ikke «mestrer» å føle seg glade nok og bra nok, vil stå enda svakere overfor det gruppepresset som blant annet russefeiringen representerer. Om jeg forstår Madsen riktig, advarer han mot å gi elevene «ansvar for egen livsmestring». De voksne bør ikke abdisere, verken i undervisningen eller stilt overfor russefeiringen og alt dens vesen.
Heldigvis finnes det stadig voksne i rommet. Våren 2023 kunngjør Marte Gerhardsen, som er utdanningsdirektør i Oslo, at hun vil ha strammere regler. Gerhardsen peker på klasseskillene i Oslo og på at russefeiringen virker ekskluderende fordi den er så kommersialisert. I Vestland fylkeskommune har de en annen forståelse av sitt ansvar for skolen og bevilger 2 millioner kroner til et forsøk som skal gjøre festingen tryggere der russen pleier å samles utenfor Bergen. TV2 melder om sterke reaksjoner på dette. En frittalende lektor omtaler fylkeskommunens pengebruk som «en midtfinger til lærere». Bra at han våger å si som sant er. Bevilge 2 millioner i støtte til russestevner? I stedet for å løfte pekefingeren for å be russen oppføre seg som folk, velger en skoleeier å vise fingeren til skolens dannelsesoppdrag.
Uvanlig dyktig, engasjerende og raus er blant beskrivelsene som gis til prisvinner Morten Munthe. Holmboeprisen hedrer eksepsjonelle lærere i matematikk.
Holmboeprisen
Holmboeprisen hedrer eksepsjonelle lærere i matematikk. Prisen deles ut hvert år til en eller flere undervisere som har utmerket seg med svært god undervisning i matematikk. Det er Norsk matematikkråd som utpeker prismottageren.
Bernt Michael Holmboe (1795-1850) var lærer ved Oslo katedralskole. Holmboe var lærer for Norges fremste matematiker, Niels Henrik Abel.
I 2005 ble Holmboeprisen opprettet av Norsk matematikkråd og har blitt delt ut hvert år siden.
Prisbeløpet er på 100 000 kr og deles likt mellom prisvinneren og prisvinnerens skole. Abelprisens styre finansierer Holmboeprisen.
Norsk matematikkråd tildelte 22. mai Bernt Michael Holmboes minnepris 2023 til matematikklærer Morten Munthe ved Oslo Handelsgymnasium (OHG).
HØYT VERDSATT
Prisvinneren blir høyt verdsatt av elever og kollegaer, og er kjent som en svært kunnskapsrik, engasjerende og kreativ lærer. Han tok nylig en ph.d.-grad i matematikkdidaktikk om bruk av programmering i matematikkopplæringen.
I begrunnelsen fra priskomiteen legges blant annet til grunn lektorens enestående evne til å gi faglig innsikt og skape nysgjerrighet hos elvene. Munthe er også kjent for å trollbinde elever i timene, og han er svært engasjert i utvikling av matematikkfaget. Kreativiteten og kompetansen til Morten Munthe gir seg mange utslag i klasserommet. Han kan trollbinde elevene gjennom fortellinger om forskjellige matematiske «rariteter» og har en unik evne til å skape nysgjerrighet og innsikt.
TRE ARBEIDSPLASSER
Munthe underviser i matematikk R1 og R2. Parallelt med dette har han gjennomført en doktor-
grad i matematikkdidaktikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Forskningen hans har dreid seg om programmering i undervisning, og elevene har dannet utgangspunktet for datainnsamlingen til hans forskning.
Munthe gjennomførte forskningsarbeidet knyttet til ph.d.-graden i sine egne R1- og R2-klasser. Dette var før programmering ble en del av matematikkfaget i Kunnskapsløftet 20. En tidligere elev forteller at hun havnet i en slik R1-klasse «ved en feil». Hun ønsket å bytte til en mer tradisjonell klasse, men ble overtalt til å bli timen ut. Etter få minutter skjønte hun at denne spennende læringsreisen ville hun ikke gå glipp av.
Munthe har en tredelt stilling mellom OHG, NMBU og Utdanningsetaten i Oslo kommune. – Munthe er kreativ, raus og engasjert. Priskomiteen er spesielt imponert over måten han pirrer elevenes nysgjerrighet for matematikk på. Det fører til at elevene selv ønsker å dykke dypere ned i fagets ulike spørsmål, sier Antonella Zanna Munthe-Kaas, leder i Norsk matematikkråd.
Kollegaene omtaler prisvinneren som raus, dyktig og engasjerende. Via NMBU har Munthe tatt initiativ til edudata.no, en åpen samlingsplass med oppgaver og undervisningsopplegg som han deler raust med andre lærere. I tillegg holder han kurs og foredrag om hvordan programmering i matematikkfaget kan bidra som dybdelæring.
– Vi er stolte av å ha Morten Munthe som kollega på Oslo handelsgymnasium. Han har en genuin interesse for elevenes læring og er en stor ressurs for dem som underviser i matematikk, sier fungerende rektor ved OHG, Tone Fairway.
Morten Munthe er også en ressurs for andre matematikklærere rundt om i landet. Han har holdt en rekke kurs og foredrag om hvordan programmering kan bidra til dybdelæring i faget. Munthe har særlig innarbeidet informasjonsteknologi (IT) og kunstig intelligens i undervisningen. Han er kjent for å vekke nysgjerrighet hos elevene ved å ta dem med på matematiske fortellinger om konsepter og «rariteter» i faget. Han har også et godt humør som smitter, både til kollegaer og elever.
BLIR HOS ELEVENE
En kollega uttrykker det slik: «Han har alle muligheter i verden når det gjelder jobb, men han blir hos elevene for å bruke kunnskapen sin til deres beste. Han sier at det er det viktigste og mest meningsfulle av alt.»
rolle i å fremme leselyst og kritisk tenkning er viktigere enn noen gang. Nå vektlegges også det psykososiale aspektet.
Islutten av mai ble boken Skolebiblioteket som læringsarena av Ingeborg Eidsvåg Fredwall og Cathrine Bergan (red.) lansert.
– De ferske tallene fra PIRLS-undersøkelsen viser at norske 10-åringer ligger nederst av alle landene når det gjelder leselyst. Det har heller aldri vært viktigere at elever lærer seg kildekritikk, uttalte de to forfatterne da de åpnet seminaret.
FÅ FAGBØKER
Målet med boken er å vise hvordan skolebiblioteket bidrar til at skolen kan oppfylle samfunnsoppdraget sitt, og til at elevene trives på skolen. Det er få fagbøker i Norge om skolebiblioteker, og forfatterne har ønsket å gi en oppdatert fagkunnskap på feltet. Boken gir en grunnleggende innføring i skolebibliotekkunnskap, historikken og hva som kjennetegner et godt skolebibliotek. Boken bringer også inn nye perspektiver på hvilken rolle skolebibliotekene kan ha fremover.
OGSÅ LIVSMESTRING
Cathrine Bergan slo fast at skolebibliotekene alltid har stått på to søyler. Den ene søylen er leselyst, litteraturformidling og språkutvikling, og den andre søylen er informasjonssøk, kritisk lesing og kildekritikk. I denne boken tas det til orde for en viktig tredje søyle, nemlig livsmestring.
Skolebibliotekene kan være et fristed hvis det er vanskelig i skolegården, et pusterom der det gis tilgang til litteratur, data og leksehjelp for dem som ikke har dette hjemme, og det kan være et trygt rom for skolevegrere.
Elin Arnesen Moseid, universitetslektor ved Universitetet i Agder, er en av forfatterne av den delen som tar for seg skolebibliotekets betydning for det psykososiale miljøet.
– Det er selvsagt viktig med bøker som omhandler temaer rundt livsmestring, men det å lese er et verktøy i seg selv for å mestre livet. Lesing kan være både et speil inn i oss selv og et vindu ut mot verden. Vi leser for å gå inn i et større fellesskap, og kan utvikle en nærhet til andres historie, sa Moseid.
!Fra å være en integrerende del av skolens pedagogiske virksomhet fra 1971 var skolebibliotekets rolle i å fremme lærelyst helt ute av læreplanene etter Kunnkapsløftet i 2006.
Regjeringen ønsker å styrke litteraturformidlingen gjennom en ny leselyststrategi og sikre at alle elever har tilgang til et skolebibliotek. En leselyststrategi vil kunne bidra til å snu den nedadgående lesetrenden og danne grunnlag for å skape en god lesekultur framover.
Lesing er avgjørende for at vi skal kunne tilegne oss kunnskap, uttrykke oss, delta i samfunnet og utvikle kritisk sans. Lesing er en grunnleggende ferdighet som er avgjørende for at demokratiet skal fungere. Leselyst gjør veien til danning og utdanning lettere og kan bidra til å redusere forskjeller.
Det er Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet som samarbeider om en ny leselyststrategi som skal være klar på nyåret 2024.
Hver tiende grunnskole mangler et skolebibliotek, og det er store forskjeller fra skole til skole når det gjelder både kvalitet, størrelse og kvalifiserte bibliotekarer.
Norsk Bibliotekforening har derfor uttrykt stor skuffelse over at regjeringen ikke vil sikre like gode skolebiblioteker over hele landet gjennom en lovfesting i forslaget til ny opplæringslov.
Bibliotekarforbundet fremmet ønske om kompetansekrav for ansatte i skolebiblioteker. Kunnskapsdepartementet støttet ikke dette, og argumenterte med at det ikke var nødvendig med en «slik detaljstyring». I Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023 kommer det frem at andelen fagutdannede bibliotekarer i videregående skole falt fra rundt 50 prosent i 2013 til i underkant av en femtedel i 2018.
Bunnplassering i leselyst, dobling av svake lesere og foreldreeffekten utgjør nesten ett års forskjell på elevers prestasjoner i lesing på 5. trinn.
Hovedfunnene i den internasjonale undersøkelsen PIRLS ble lagt fram 16. mai. Her har man sett på tiåringers leseferdigheter og holdninger til lesing i 65 land og regioner.
Det er en markant nedgang i tiåringers leseprestasjoner i alle de nordiske landene. Nedgangen er størst i Norge. Selv om norske elever ligger godt over det internasjonale gjennomsnittet i lesing, er dette å forvente siden de er et halvt år eldre enn mange av elevene de sammenliknes med fra andre land.
Det er flere norske elever med svake leseprestasjoner, færre med sterke prestasjoner. Og minst like alvorlig: Interessen for lesing har falt.
Liker ikke å lese
45 prosent av guttene
37 prosent av jentene
Liker godt å lese
15 prosent av jentene
12 prosent av guttene
88 %
av norsklærerne i PIRLS 2021 er svært eller noenlunde tilfredse i jobben. I 2016 var dette tallet 95 prosent.
PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) er en internasjonal studie som måler elevers leseinnsats, leseferdigheter og holdninger til lesing på fjerde trinn i de landene som deltar. For å kunne studere utviklingen av elevenes leseferdigheter over tid gjennomføres undersøkelsen hvert femte år. Prøvene i PIRLS tar utgangspunkt i deltakerlandenes læreplaner, og er utviklet ut fra et kompromiss mellom landene. Oppgavene skal inneholde stoff elevene har hatt på skolen.
Over 7000 elever deltok. Over 5000 tok prøven digitalt. 1600 tok den papirbaserte (et bro-utvalg for å kunne sammenlikne med tidligere PIRLS-undersøkelser som var på papir). Bro-utvalget er ikke med i denne kortrapporten.
Gjennom 20 år har man gjennom PIRLS fulgt med på leseferdighetene til elever i 10-årsalderen.
Undersøkelsen ble gjort våren 2021, og den er heldigital for Norge og halvparten av de andre deltakerlandene. I testen fikk elevene en litterær tekst, en informasjonstekst og en tekst som ligner på internett med flere nettsider. Det er også spørreskjema til foresatte, rektorer og lærere.
Dybdeanalyser i bokform kommer i februar 2024.
Av alle målte land i PIRLS, er det norske elever som ligger nederst når det gjelder leselyst. Internasjonalt oppgir 42 prosent av 10-åringene at de liker veldig godt å lese – bare 13 prosent sier dette i Norge. Dette er bekymringsverdig, for det er helt klart en samvariasjon mellom positive holdninger og prestasjoner.
En femtedel av elevene på 5. trinn har svake prestasjoner – 15 prosent skårer lavt, og 4 prosent skårer under lavt nivå. Det betyr at antall svake lesere på 5. trinn nesten er doblet siden 2016. Svake lesere har problemer med å lese en alderstilpasset tekst og forstå innholdet, og det får overslagseffekt også i andre fag. I tillegg er det færre 10-åringer på høyt nivå i lesing. Men prestasjonsforskjellene mellom majoritets- og minoritetsspråklige har ikke økt.
Den norske nedgangen siden 2016 tilsvarer et halvt års skolegang, men forskerne mener re-
sultatene må tolkes med varsomhet på grunn av pandemien.
FAMILIEBAKGRUNN
Leseprestasjonene har en klar sammenheng med familiens sosioøkonomiske status (SØS). I undersøkelsen er alle hjem delt inn i fire like store deler av SØS-skalaen, som måler foreldrenes utdanningslengde, yrke og antall bøker i hjemmet. Forskjellen i leseprestasjoner mellom høyeste og laveste SØS-nivå er på 70 poeng – noe som tilsvarer omtrent ett skoleår.
Færre norske elever leser på fritiden. Norge er faktisk det landet av 65 deltakerland hvor elevene rapporterer minst interesse for å lese.
Foreldrene er ivrigere lesere, men også her går tallene nedover. 49 prosent svarer at de leser for moro skyld hver dag eller nesten hver dag, mens bare 9 prosent svarer aldri eller nesten
59 prosent av guttene har høy digital selvtillit, mens 4 prosent rapporterer om lav digital selvtillit.
aldri. Dette er en nedgang fra 2016, da 54 prosent oppga at de leste for moro skyld hver dag eller nesten hver dag og kun 6 prosent svarte at de aldri eller nesten aldri gjorde dette.
BØKER I KLASSEROMMET
Omtrent halvparten av norsklærerne svarer at de har et klassebibliotek eller en lesekrok i klasserommet. 92 prosent av lærerne lar elevene bruke dette klassebiblioteket daglig eller minst én gang i uka. Elevene hos disse norsklærerne presterer signifikant bedre enn de 8 prosent av elevene som bare får bruke klassebiblioteket én eller to ganger i måneden.
MER DIGITALT
Flere stiller nå spørsmål om den digitale utviklingen med økt skjermbruk både på skolen og i fritiden kan ha påvirket resultatene.
PIRLS-undersøkelsen viser at det er en markant økning i digitale enheter i skolen. 87 prosent av skolene har gitt 5.-klassingene en digital enhet. I 2016 svarte 13 prosent at elevene hadde én digital enhet.
Når vi undersøker hvordan gutter og jenter vurderer egen digital kompetanse, finner vi at langt over halvparten av guttene (59 prosent) har høy digital selvtillit. Halvparten (50 prosent) av jentene har også høy digital selvtillit. Bare 4–5 prosent av elevene totalt rapporterer om lav digital selvtillit.
PANDEMIEFFEKTEN
50 prosent av jentene har høy digital selvtillit, mens 5 prosent rapporterer om lav digital selvtillit.
Halvparten av norske foreldre mener pandemien ikke påvirket barnets faglige utvikling i det hele tatt. Bare 4 prosent av foreldrene mener pandemi og skolestenging påvirket barnets faglige utvikling. Internasjonalt mener 22 prosent av foreldrene at de ble påvirket.
Internasjonalt oppgir 42 prosent av 10-åringene at de liker veldig godt å lese – bare 13 prosent sier dette i Norge.
Bakerst i klasserommet har internasjonale spillselskap rigget seg til med spillmaskiner Las Vegas bare kan drømme om. De blinker og bråker, men ikke mer enn at elevene kan høre at du – læreren – ber dem om å åpne læreboka. Læreboka er litt vanskelig å finne, men etter at du har flyttet på kattepusene, ryddet vekk kleshaugen og krølltanga på tilbud, finner elevene den. Du skrur ned lyden på spillautomatene og legger sjakkbrettene i skuffen og hysjer på russevenninnene til Marthe. Gir et oppmuntrende vink til Ninas venninne som finner seg en kjole, og stikker en leppestift du fant under kateteret, til henne. Mens du åpner vinduet og ber pandaen stikke, blir det gradvis stillere i klasserommet. Elevene skriver på oppgaven du har gitt dem. Det er ro.
Men plutselig kommer spansklærer Trond
inn i klasserommet! Han deler ut prøvene elevene hadde forrige uke. En femmer her og en toer der. Elevene jubler og stønner. Kontaktlæreren til elev Signe stikker også innom: «Har du snakket med psykologen din om angstanfallet forrige uke?» Signe begynner å gråte. Plutselig er rektor der: «Husk frist for å melde deg opp til privatisteksamen», roper hun ut i klasserommet og legger igjen infobrosjyrer om rus, skolehelsetjenesten og OD-dagen.
Det begynner å bli trangt i klasserommet, så du trekker deg tilbake til kateteret. Der venter mora til August på deg. Hun vil gjerne slå av en prat om hvorfor du vurderer han strengere enn de andre elevene i klassen. Du prøver å svare på dette samtidig som rådgiveren prikker deg på skulderen og forteller at Truls sliter litt om dagen. Du lytter selvfølgelig oppmerksomt til
dette, men blir litt distrahert av to skikkelser bakerst i klasserommet. Halvveis gjemt bak spillautomatene står to menn i lange frakker. Flere av elevene sirkler rundt dem, og du blir litt engstelig (ligner de ikke en blanding av doplangere og blottere?). Elevene beroliger deg med at de vet at Apertium og ChatGPT (pussige navn) er der, men de benytter seg ikke av tilbudene deres. I alle fall ikke ukritisk! Greit nok, tenker du og jager avdelingslederen ut av klasserommet mens sakslista til ukas møte blir liggende igjen. Du ber elevene levere skriveoppgavene mens du snakker strengt til Marthes høylytte russegruppe (de blir ikke enige om hvilken sang de skal bruke til konseptslippet). Du snur ryggen til for å flytte på badetøyet Mira har kjøpt til sydenturen sin, og plutselig har en større gruppe elever samlet seg rundt herrene i frakk (selvfølgelig ikke ukri-
Bak TikTok-danserne på
første rad får du øye på kunnskapsministeren. Hun hever
stemmen sin og sier: «Jeg har full tillit til deg som lærer.»
tisk!). Jaja, de snakker i alle fall ganske lavt, mye lavere enn den youtuberen Mikael har tatt med seg i økta (må de banne så mye! Og så høyt?). Bak TikTok-danserne på første rad får du øye på kunnskapsministeren. Hun hever stemmen sin og sier: «Jeg har full tillit til deg som lærer. God klasseledelse og et tydelig ordensreglement er verktøyene du trenger.» «Takk for tilliten», svarer du, «men mens du er her, kunne du hjulpet meg å rydde opp etter økta? Jeg kan følge kollegaene mine og russegruppa ut hvis du orker å ta klær, kattunger, spillmaskiner og de frakk-kledde herrene.» Deal?
Skolepolitikk er alltid i vinden, men det har blåst opp til storm i etterkant av Arbeiderpartiets landsmøte første helgen i mai.
Ikjølvannet av vedtaket om å skrote fraværsgrensen i videregående skole har debatten igjen tatt fart, og de fleste som uttaler seg, er negative til vedtaket. Både NRK, Aftenposten, Dagbladet og en rekke lokale medier har vært på ballen siden saken ble stemt over 5. mai, tatt inn i landsmøtet av AUF, som etterpå kalte vedtaket en stor seier. Men ganske raskt var kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) selv ute i media og slo fast at dette ikke var noe frikort for elevfravær fremover. Så hva er det egentlig Ap har vedtatt, og hvordan føyer dette seg inn i rekken av skolepolitiske avgjørelser som i liten grad involverer dem som faktisk jobber i skolen? Det må nesten regnes som skjebnens ironi at Kjetil Rolness' strålende lørdagskommentar om Arbeiderpartiets skroting av fraværsgrensen i videregående skole kommer på trykk i Aftenposten samme dag som Oslo-byråd Holmås' kronikk om viktigheten av enda mer valgfrihet for elever. Bak fine ord som valgfrihet og rettferdighet skjuler byråden det egentlige budskapet: et ønske om en skole der elevene verken skal gå opp til eksamen, få karakterer, konkurrere om skoleplasser eller stilles krav til. Dette er ikke nye toner fra SV, men at det tidligere fornuftige styringspartiet Ap nå er på glid i samme retning, kan knapt kalles noe annet enn en tragedie. Hvorfor? Fordi skolens viktigste mandat fremdeles skal være å gjøre barn og ungdom rustet til et langt, yrkesaktivt liv. Et voksenliv der albuene er stadig spissere, der konkurransen om både utdanning og jobber hardner til, der forventninger om å lære noe nytt hele livet vil kreve både grunnkompetanse og utholdenhet.
I Politisk kvarter på NRK mandag 15. mai barket kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og tidligere kunnskapsminister Henrik Asheim (H)
Så hva er det egentlig AP har vedtatt, og hvordan føyer dette seg inn i rekken av skolepolitiske avgjørelser som i liten grad involverer dem som faktisk jobber i skolen?
sammen i en debatt om nettopp fraværsgrensen. Det underlige var at de egentlig ikke fremsto som så veldig uenige. Brenna trakk frem at videregående er den frivillige delen av skoleløpet i Norge. Da bør vel elevene også benytte seg av den skoleplassen de har valgt å takke ja til? En skoleplass samfunnet betaler mellom 60 000 og 150 000 kr i året for. Brenna hevdet at friske elever som går til fastlegen på grunn av fraværsgrensen, fortrenger syke mennesker som trenger tiden hos legen. Altså var hennes viktigste poeng at fraværsgrensen rammet fastlegeordningen. Hva med at oppmøte og deltakelse er viktige elementer i læring? Likevel mente hun samtidig at elevene også i årene fremover skulle møte krav om oppmøte på skolen. Fraværsgrensen skulle ikke avvikles. Men er det ikke akkurat det som nettopp ble vedtatt på partiets landsmøte? Asheim var så raskt ute med å påpeke at siden innføringen i 2016 har fraværet gått ned med nesten 30 prosent, og at det ikke er noe «folkekrav» fra skolen om verken nye utredninger eller nye regelverk så lenge det vi har, fungerer så godt. Vil Aps nylige vedtak egentlig ikke bety noe som helst, eller er det simpelthen et velgerfrieri til årets førstegangsvelgere?
Den tidvis svært kontroversielle skribenten Kjetil Rolness opplever nå massiv støtte fra lærere i hele Norge når han i sin lørdagskommentar viser til en skolehverdag vi som lærere og lektorer kjenner så altfor godt; «Elever kan game, chatte eller tiktoke i timen. Bråke, rote, herse og true. Uten konsekvenser. Læreren mangler regelverk i ryggen og støtte fra skole-
eieren, og må kjempe en ensom kamp i klasserommet for å få ro til å drive undervisning.»
Mange elever lar seg korrigere til å legge vekk distraksjoner som mobiltelefon eller å forstyrre medelever, men det er klasserom der læreren ikke får ledelsens støtte til å gjennomføre slik korreks. Eller der elevenes rett til å gjøre som de vil, når de vil, har ødelagt for undervisningen lenge før skoleåret nærmer seg slutten. Hvilken betydning vil det ha om SVs politikk, med støtte fra Ap, skal få utfolde seg ytterligere i skolen?
Ingen krav om oppmøte, for dette er visst for rigid. På tross av at dagens reglement gjør det mulig for elever å være fraværende 19 dager uten å gi en eneste begrunnelse eller beskjed. Ingen eksamen vurdert av ekstern sensor, fordi dette føles både stressende og urettferdig. Selv om det gjelder alle. Ingen ordens- eller oppførselskarakter, fordi dette er stigmatiserende. Selv når voldshendelsene øker i omfang og både foreldre og forskere bekymrer seg sterkt for ungdoms evne til konsentrasjon. En skole
uten rammer som dette ble testet under pandemien; mange unge slet mer, og vi ser i år nok et ungdomskull som sliter med sosiale utfordringer i forbindelse med russefeiringen.
Holmås og flere ungdomspartier hevder stadig at eksamen er utdatert, at ordenskarakter er gammeldags og fraværsgrensen et unødvendig kontrollsystem. De som hevder noe annet, følger ikke den nye læreplanens intensjoner. Lærere og lektorer i skolen er svært omstillingsdyktige. Vi iverksatte en ny læreplan midt i en pandemi, uten nye lærebøker, og vi hjalp svært mange elever med å fullføre på tross av krevende måneder uten eksamen, fraværsgrense eller fysisk undervisning! Det vi derimot er lei av nå, er at politikere utenfor skolens fire vegger hele tiden skal fortelle oss hva som ikke fungerer, og hva som er urettferdig, eller at det å gi barn og ungdom nye rettigheter uten plikter eller ansvar vil gjøre skolen bedre. Skolen skal være der for læring, dannelse og trivsel. Vi som jobber i skolen, står på for dette hver eneste dag. Ikke ta fra oss viktige verktøy for å nå målet.
Karoline Torkildsen er lektor i Oslo-skolen. Bildet er tatt i en tidligere anledning. Foto. Eva Rose.– For elevane våre er det berre ein god ting med digital skule. Kva andre moglegheiter hadde dei hatt til å lære norsk?
TEKST: ANNE SANDE
Globalskolen underviser dette skuleåret 1270 elevar i grunnskulealder i 93 land i dei særnorske faga norsk, samfunnsfag og KRLE. Hovudkontoret er i Volda, men lærarane bur ulike stader i landet.
Elevane ved Globalskolen jobbar med faga på kveldstid og i helger. På dagtid går dei på sine ordinære skular. Foreldra til elevane jobbar ofte nokre år utanriks, i verksemder som til dømes Equinor og Forsvaret eller på ambassadar. Skulen legg elles til rette for at born som er i utlandet ein periode, skal kunne kome tilbake til sin klasse i norsk skule utan å ha gått glipp av viktig utvikling og læring. Andre elevar bur permanent i utlandet med norsk mor eller far og er difor motiverte til å lære norsk språk. Elevane går på skulen minst eitt semester og opptil fleire år. Nokre har gått heile skuleløpet på Globalskolen, parallelt med lokal eller internasjonal skule i landet dei bur i.
All undervisning i Globalskolen, ein og ein halv time i veka, er på skjerm. Grunna tidssoner er lærarar i Noreg og elevar i ulike land logga på til forskjellige tider. Lærarane i Globalskolen brukar ofte video for at elevane skal oppleve ei form for nærleik likevel.
LÆRAR I ASKER
Ei av dei 25 tilsette på Globalskolen er Ingebjørg Lyster, som held til i Heggedal i Asker kommune.
Ho har jobba i Globalskolen i 16 år. Før dette var ho lærar på mellomtrinnet i vanleg norsk skule. Lyster har vore med på bygge opp tilbodet om andrespråkopplæring i Globalskolen. Ho har fagleg ansvar for andrespråkopplæringa på 7. og 8. trinn og er kontaktlærar på 9. og 10. trinn. Til saman har ho 65 elevar.
Jobben til Ingebjørg Lyster går ut på å lage eigne undervisningsopplegg, passe på at elevane leverer, og
å gje vurderingar kvar veke. Alt skjer på læringsplattforma Canvas.
– Det som skil Globalskolen veldig frå det vi vanlegvis oppfattar som e-læring med sjølvrettande oppgåver, er den personlege kontakten med læraren, seier Lyster.
TID TIL KREATIVITET
I Globalskolen har lærarane god tid til å lage eigne, kreative undervisningsopplegg. Av og til syng og spelar ho gitar på video til elevane. Dei kan bruke tid på slikt fordi det er noko anna dei slepp å gjere: daglege rutinar i vanleg, norsk skule, som dokumentasjon kring fråvær, orden og åtferd. Globalskolen er ein skule utan åtferdsvanskar. Lyster meiner likevel at erfaring frå ordinær skulekvardag er viktig.
– Eg trur ikkje ein skal vere nettlærar utan å ha solid bakgrunn frå norsk skule. Det å ha vore ute i vanleg skule gjer noko med kven du er blitt som lærar.
– Kva eigenskapar bør ein lærar i Globalskolen ha?
– Kreativitet, sjølvdisiplin, ekstra god kompetanse i norsk, genuin interesse for pedagogikk og nettbasert pedagogikk spesielt, og evne til å sjå og bli glad i eleven. Så er det alltid bra for ein lærar å kunne gje noko ekstra til dei som presterer høgt og treng å strekke seg enda meir, samtidig som ein må ha god tilrettelegging for dei som slit, presiserer ho.
I mange av oppgåvene hennar er det lagt opp til å vise refleksjon, noko som også er ulikt e-læring.
Sjølv likar ho å kommunisere via film, og legg vekt på at tilbakemeldingane til elevane skal kome raskt.
På heimekontoret har Lyster to skjermar, videokamera, mikrofon, høgtalar, greenscreen og ein boks med
Lærar Ingebjørg Lyster held til i Heggedal i Asker kommune.
Eg trur ikkje ein skal vere nettlærar utan å ha solid bakgrunn frå norsk skule. Det å ha vore ute i vanleg skule gjer noko med kven du er blitt som lærar.
Elev Candela
Winter Seva (14) bur
i Zaragoza i Spania. Ho er elev på niande året i Globalskolen.
lydeffektar som ho har programmert inn mellom anna med applaus, musikk og latter.
Ho kan filme seg sjølv med elevane sine oppgåver bak. Når ho lagar videoar til undervisninga, er ho opptatt av å vere litt leiken. Som i introduksjonsvideoen om norske polfararar, der læraren innleiar temaet, godt vinterkledd med vottar og lue.
– Å vere leiken må ikkje forvekslast med å vere barnsleg. Men også vi vaksne kan lære meir når lærestoffet blir brote opp med interaktive oppgåver, seier ho
Candela Winter Seva (14) bur i Zaragoza i Spania, med spansk mor og norsk far. Ho har vore elev i ni år og er ferdig på Globalskolen neste år. Candela synest ikkje det er vanskeleg å kombinere to skular. Ho jobbar for det meste med oppgåvene på Globalskolen i helgene. Når ho har eksamenar og mykje arbeid på sin lokale skule, tek ho det opp med læraren på Globalskolen.
– Det går greitt, for eg spør læraren min om eg kan ta leksjonen ein annan dag, fordi eg må studere på den spanske skulen.
Ho brukar halvannan time på lekser og synest det er viktig å rekke å gjere frivillige oppgåver i tillegg til dei obligatoriske.
Når ho jobbar med Globalskolen, har Candela Winter Seva ein støttespelar i faren. Han har alltid snakka
norsk med Candela heime, men det er fint at ho lærer norsk grammatikk og å skrive norsk av Globalskolen. Kunnskap om norsk kultur og samfunn er med på å styrke Candela sin norske identitet.
– Eg går på Globalskolen for å lære å skrive norsk. Viss ein begynner når ein er ung, er det ikkje så vanskeleg å lære, meiner ho.
Det å jobbe digitalt likar ho godt, også fordi det skaper variasjon frå oppgåver i den lokale skulen, der ho er van med lærebøker og blyant.
Rektor Lilli Brenne Røv fortel at Globalskolen, etter 25 år med heildigital undervisning, har opparbeidd mykje nettbasert kompetanse.
– Under koronapandemien fekk vi tilbakemelding på at vi hadde knekt nokre kodar som andre skular ikkje hadde knekt, i høve det å drive nettundervisning. Når dei samanlikna oss med lokal skule, kom vi sterkare ut, seier Røv.
Ho rosar lærarane for jobben dei gjer med å oppdatere, utvikle og kvalitetssikre lærestoffet kvart år.
– Lærarane er knallgode på det med å by på seg sjølv, relasjon og utvikling. Dei er stolte av jobben sin og det at det går an å lukkast med nettundervisning, understrekar Røv.
ELEVKONTAKTEN
Ingebjørg Lyster bekreftar at ho ikkje «snur bunken», men oppdaterer undervisningsopplegga sine stadig med noko nytt og aktuelt. I oppgåvene legg ho vekt på variasjon, aktivitet og at elevane også får høve til å vere kreative. Korte videoar der elevane les tekstar på norsk, er ein god måte for henne som lærar å få vite kva nivå eleven er på. Alle elevane får tilbakemelding, gjerne gjennom ein kort video der læraren kommenterer lesinga, ei lydmelding eller ein tekst. Lyster meiner video gjerne kan nyttast meir i vanleg skule også.
– Lærarar i framandspråk treng å høyre elevane lese. I staden for at heile klassen høyrer på, kan eleven sitje heime og lese for læraren i ro og fred. Slik kan ein lytte til kvar enkelt elev, for så å gje individuell respons, seier ho som eit eksempel
På ein av elevvideoane er det ei stemme i bakgrunnen som korrigerer norskuttalen. Er det eit problem med for ivrige foreldre?
– Eg trur det er veldig forskjellig. Nokre vil slett ikkje ha hjelp sjølv om foreldra gjerne vil. Andre sit saman med foreldra, og vi ser at dei har det kjempekoseleg, fortel ho og legg til at hjelpsame besteforeldre i Noreg absolutt kan vere ein positiv faktor i læringa.
– Men er det enkelte som kanskje får litt for mykje hjelp, med tanke på vurdering?
– Det trur eg heilt sikkert, men eg må vere litt avslappa på kva som er mi oppgåve, som er å legge til
rette for læring. Eg kan ikkje bere eleven gjennom Globalskolen og heile tida sørge for at ho eller han lærer. Det er eleven og familien sitt ansvar. Vi passar på at dei leverer jamleg, vurderer og gjer vår del av jobben, men dersom dei vil kome seg lettvint gjennom, er det mogeleg, seier ho.
Ingebjørg Lyster er ikkje like tett på alle sine 65 elevar. Nokre elevar er motiverte og genuint interesserte i å lære, andre er der mest fordi foreldra vil det.
Elevane i ein «klasse» sit kvar for seg rundt om i verda. I forumoppgåver er det ei viss samhandling mellom elevane ved at dei får sjå kva andre skriv. Dette kan vere både lærerikt og inspirerande. Lyster fortel at ho nettopp har hatt ei oppgåve om norske ordspråk, der elevane også skulle finne ordspråk i det språket dei har på skulen, omsette det til norsk og forklare kva det betyr.
– Slike oppgåver bygger opp rundt kjensla av å vere ein skule for heile verda og ha verdas største klasserom, seier Lyster.
Andre gonger får ho vise fram elevarbeid, og på den måten får elevane nye idear og blir inspirerte av kvarandre.
Ingebjørg Lyster fortel også at undervisninga er oppdatert på universell utforming for elevar med spesielle utfordringar.
– Vi tekstar filmar, vi passar på korleis vi brukar fargar, punktlister med meir, altså alt som har med universell utforming å gjere. Der får vi god hjelp av Canvas, for læringsplattforma gjev oss beskjed dersom noko er feil i høve dette.
RAMMEVERKET
Globalskolen styrer etter ordninga «Kompletterende undervisning i norsk, samfunnsfag og KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) for elever ved utenlandske eller internasjonale grunnskoler i utlandet».
– Globalskolen sitt mål er å levere den beste nettundervisninga innanfor rammene av forskrifta. Modellen vi har, fungerer godt, men det er nokre føresetnader,
som tett samarbeid med foreldre, spesielt for dei yngste elevane som treng ein assistent ved sida av seg. Motivasjon er ein annan føresetnad, seier Lilli Brenne Røv. Rektoren er også opptatt av verdiane som blir formidla i Globalskolen, og kvifor dei er viktige.
– Vekt på demokrati og utvikling av eigne meiningar, sjølvstende, refleksjon og argumentasjon er ikkje like vanleg i ein del andre skulesystem. Norskundervisninga er sjølvsagt viktig, for ein skal ikkje bu lenge i utlandet før språket blir prega og svekt. KRLE er eit viktig fag fordi undervisning i religion i ein del land er lagd utanom skulen, seier Røv.
KRLE OG EIGNE MEININGAR
Eleven i Spania synest KRLE er spennande.
– Eg pleier ikkje å lære om andre religionar på den lokale skulen min. Vi har faget, men lærer berre om vår religion. Eg liker faga vi har i Globalskolen, seier Candela Winter Seva.
Lærar Ingebjørg Lyster fortel at undervisning i KRLE-faget blir sett pris på, men at det også kan kome spørsmål frå foreldre om kvifor elevane skal lære om religionar. Ho forklarer at både samfunnsfag og KRLE styrker språkopplæringa ved at det krev ein annan type norsk enn det språket som blir snakka heime.
– Elevane lærer faglege omgrep og å formulere seg sakleg, så det er veldig utviklande for språket.
Ei anna tilbakemelding frå foreldre er at dei ser verdien i at elevane lærer å uttrykke eigne meiningar. For nokre elevar er det uvant. Å finne og bruke kjelder
• Starta i 1998 som eit forsøk i fem år med 15 elevar.
• I 2023 er det 1270 elevar i 93 land.
• 16 klassar frå 1. til 10. trinn
• Undervisning i norsk, samfunnsfag og KRLE.
• Verdiar: Nær, lærande og kompetent
• Søknadsfristar: 30. august og 30. januar.
Under koronapandemien fekk vi tilbakemelding på at vi hadde knekt nokre kodar som andre skular ikkje hadde knekt, i høve det å drive nettundervisning.
Lilli Brenne Røv har vore rektor på Globalskolen i tolv år. Foto: Globalskolen
lom anna vekt på leikprega oppgåver. Ein må spisse undervisninga og skape variasjon også innan det digitale, seier Røv.
Det Candela Winter Seva opplever er mest ulikt mellom den spanske lokalskulen og Globalskolen, er at lærarane i Globalskolen spør elevane kva dei treng, om noko er for vanskeleg, eller om det er noko dei ikkje forstår, og kva dei likar å jobbe med.
Globalskolen får takk for at lærarane «rosar ungane gode». For mange elevar er dette ein kontrast til det dei opplever i skulekvardagen elles.
Lærarane har også høve til å reise og besøke elevar i utlandet, og Lyster har møtt familiar i ulike land.
– Det som har gjort spesielt inntrykk, er foreldre si takksemd over å få hjelp til å lære borna norsk, slik at dei får utvikle seg som norske. Det er viktig for identiteten deira.
RESSURSANE
er kjent, men i Globalskolen blir det lagt vekt på refleksjon, kjeldekritikk og nettvett.
Å snakke om utfordringar med digitale læremiddel, som er eit tema i norsk skule, er ikkje relevant i Globalskolen, ifølgje Ingebjørg Lyster.
– Eg vil seie at digitale læremiddel først og fremst er ei stor gåve for desse elevane. Kva andre moglegheiter hadde dei hatt? Våre elevar kan bu kvar som helst, og berre dei har nett, kan dei få undervisning. Utfordringar med digital læring må ein heller snakke med lærarar i ordinær skule om. Som lærar i Globalskolen ser eg det berre som positivt.
Elevane har hatt ein krevjande skuledag bak seg når dei loggar seg på Globalskolen på kveldstid. Ho brukar korte tekstar, interaktive oppgåver med sjekkmoglegheit, kahoot, kryssord, memory-oppgåver, interaktive videoar med forklaringar og forskjellige oppgåver undervegs.
Fokus på karakterar varierer mykje frå land til land.
– Dei internasjonale skulane har ofte eit mykje større press på elevane, også dei yngre, enn vi er vane med i norsk skule. Difor legg lærarane på Globalskolen mel-
Fullført skulegang på Globalskolen kan sjå bra ut på ein CV. At elevane har budd i utlandet og hatt norskundervisning i tillegg til vanleg skule, seier noko om kapasitet og at dei har kunnskap om Noreg. Nokre av elevane skal heim til norsk skule etter nokre år i utlandet, andre er berre i Noreg på ferie. Uansett er det ungdomar som har ein kompetanse det norske samfunnet kan ha stor nytte av.
– Desse har, for oss, dei mest framande språk som sitt morsmål, og kan norsk i tillegg. Det må jo vere ein verdifull ressurs som kan kome Noreg til gode? Eg seier også til elevane at dei må vere klar over kva kompetanse dei får, som dei kan bruke på forskjellig vis i framtida, seier Lyster.
Globalskolen er eit non-profitt-selskap. Volda kommune tok over eigarskapen i 2021. Globalskolen sitt styre har representantar frå kommunar og lokalt næringsliv på Sunnmøre. Over styret er Utdanningsdirektoratet. Det er stor spenning knytt til dei årlege statsbudsjetta.
I 2017, etter reduksjon av den statlege støtta, måtte skulen innføre foreldrebetaling. I år er denne på eitt tusen kroner per elev for kvart semester, og skulen har søskenmoderasjon.
Globalskolen får betalt for kvar elev som leverer. Under pandemien hadde skulen ein nedgang i elevtalet, noko som førte til redusert offentleg støtte. No har elevtalet byrja å auke igjen, og for første gong måtte Globalskolen melde at dei ikkje kunne ta inn fleire elevar, då det var fullt.
– Kva mål har Globalskolen framover?
– Å halde tritt med utviklinga og utfordringane, mellom anna kunstig intelligens, og korleis integrere AI på ein god måte i undervisninga. Vi ser allereie no at elevane brukar dette, legg Røv til.
Utfordringar med digital læring må ein heller snakke med lærarar i ordinær skule om. Som lærar i Globalskolen ser eg det berre som positivt.
I skrivende stund er det flere som går mot sine siste dager som studenter. Skoleåret 2022/2023 er straks ferdig, og for ferdigutdannede lektorer er ansettelsene for kommende skoleår i god sving allerede.
I2021 ble det publisert en artikkel av utdanningsminister Guri Melby der det sto klart og tydelig – Norge trenger flere lærere. Dette var på den tiden en betryggende melding for en tredjeårs lektorstudent, midt i en pandemi som skapte uro i arbeidsmarkedet. Men vi, kommende lektorer, har da ingenting å frykte? Vi skal bli lærere, og selveste Melby sa det selv, Norge trenger oss! Det er denne selvtilliten og til dels arrogansen jeg har følt på, helt siden jeg takket ja til et femårig lektorstudium for å utføre et av Norges viktigste samfunnsoppdrag, nemlig å utdanne. Men det var den gang.
Nå står jeg ved veis ende og ser frem til et yrkesaktivt liv, og prosessen går som følger: En holder et tett øye med, og venter iherdig på, om en relevant stilling skal publiseres. Det har hendt at jeg har vært såpass tidlig ute at det føles flaut å sende inn en søknad få minutter etter at den er publisert. Likevel sender man inn både CV, søknadsbrev og et håp om å få en respons. Det kan gå dager, uker, eller det skjer aldri i noen tilfeller, før det tikker inn en e-post. Skuffelsen er stor når Vi vil med dette meddele at stillingen nå er besatt av en annen søker er dens innhold. Det er sårt å ikke bli vurdert, men en tenker at det var en mer kvalifisert for jobben som fikk den. En snur seg til medstudenter for å søke råd, men det eneste de kan tilby, er å bekrefte samme opplevelser. Det er krevende å få jobb som nyutdannet.
Likevel, når slike nederlag kommer parallelt med at man selv jobber på skole og observerer et stadig økende antall tilkallingsbaserte ansettelser, blir man skeptisk. Særlig når ringevikar-stillingene oftest dekkes av ufaglærte studenter, som verken kurses eller gis grundigere opplæring enn at de får en plan for timen minutter før skoledagen starter. Sier ikke det litt om hvilken verdi utdannede pedagoger gis, når elever som
nettopp ble uteksaminert fra 3. året på videregående, foretrekkes til jobben?
Det kan trygt sies at en blir i tvil om det Guri Melby sa, var sant. Trenger Norge meg, en nyutdannet lektor? Haugen med avslåtte søknader sier noe annet. Er det da rart at en ser en stadig synkende rekruttering av lærere?
Jeg forstår hvorfor det kan virke lite fristende. Ikke bare er det krav om å fullføre en femårig mastergrad for å bli lærer, det stilles også karakterkrav til matematikk og norsk. Studiets opptakskrav gjør det ikke attraktivt til å begynne med, og arbeidsmarkedet tar ikke imot deg med de åpne armene du har drømt om. De største utfordringene burde ikke komme før en i det hele har blitt ansatt. Likevel må en slite for å klore seg til en jobb i en skolehverdag som preges av alt fra lav lærertetthet – som fører til utbrente lærere som en gang hadde mye å gi – til årlige streikeaksjoner for å kreve rettferdige vilkår.
Jeg er spent på hvor veien videre bringer 2023-kullet med lektorer, barnehage- og grunnskolelærere og øvrig pedagogisk personell. Jeg håper ingen av oss gir opp i søkeprosessen, men heller står på og sender titalls søknader til vi får napp. Om vi er heldige, ulmer det en endring i arbeidsmarkedet, slik at noen faktisk ser verdien i å satse på faglærte lærere som gis faste stillinger, spesielt de unge og nyutdannede. Frem til da får jeg bare bli enda et navn i vikarinnkallerens kontaktliste.
En holder et tett øye med, og venter iherdig på, om en relevant stilling skal publiseres.
Noen hendige grep gjør vurderingspraksisen enklere for lærere og bedre for elever. Fagfornyelsen er et felles skoleutviklingsprosjekt som får betydning for underveisvurderinger og eksamener.
For alle lærere er det viktig å gi en kort og forståelig tilbakemelding som fremmer læring. I Osloskolen skriver vi en kommentar på VISMA som begrunner karakterer. Om en elev klager på en standpunktkarakter, skal denne tilbakemeldingen legges ved lærerens svar. Finnes det noen hendige formuleringer å bruke som vi kan tilpasse den enkelte elev? Absolutt. Utdanningsdirektoratet (Udir) anbefaler en tredelt form på tilbakemeldingen:
«For at en tilbakemelding skal bidra til å fremme læring, bør den gi elevene og lærlingene en oversikt over hvor de er i sin læring, hvor de skal og hva de bør gjøre for å komme videre i læringen.» (udir.no 2023)
Alle elever liker å bli rost etter en vurderingssituasjon. Først skriver jeg derfor kort hva jeg likte ved oppgavebesvarelsen. Jeg kan starte med å takke for en spenstig og kreativ tittel eller en interessant tekst. Ros motiverer eleven til å lese de tre hovedpunktene.
I hoveddelen gjør jeg som Udir foreslår, men med en mer konkret ordlyd:
• Hva du mestret godt
• Det du bør øve mer på
• Hva som må forbedres dersom du ønsker å gå frem en karakter i faget
I alle fag finnes det nå mange gode vurderingskriterier satt opp i analytiske rubrikker. Rubrikkene har nyttige formuleringer å bruke i tilbakemeldinger.
Jeg vil vise et eksempel fra religionsfaget –som også passer godt til andre fag.
Du kopierer fra vurderingsrubrikken over på VISMA. Punktet «Det du bør øve mer på» er ofte lett å fylle inn. Til punktet «For å bli bedre i faget» henter du kompetansekrav fra et nivå høyere på vurderingstrappen.
For lav måloppnåelse kan en tilbakemelding bli slik: «Flott at du viser en del faktakunnskaper! Du mestret godt å gjengi noen sentrale fakta (og nevne eventuelt mer som delvis gir et relevant
svar på oppgaven). Du bør øve mer på å svare på oppgaven. Et tips er å klippe inn oppgavebestillingen som en hjelp til å holde fokus. For å bli bedre i faget kan du tenke over hvilken funksjon hellige bygg har for religionsutøvelsen.»
For en middels måloppnåelse kan en tilbakemelding i religionsfaget være: «Takk for en interessant tekst! Du mestret godt å bruke sentrale begreper på en god og hensiktsmessig måte og viser forståelse for hva begrepene innebærer. Det du bør øve mer på, er å vise at det finnes flere innfallsvinkler til oppgaven, og at du redegjør for ulike syn. For å få bedre karakter i faget bør du bruke kritisk tenkning og stille deg spørsmål om hvordan du kan se dette religiøse/livssynsmessige fenomenet fra et utenfraperspektiv eller i et innenfraperspektiv.»
For høy måloppnåelse kan en tilbakemelding være: «Takk for fin drøfting! Det du mestret godt: Interessant tekst. Den viser at det finnes flere innfallsvinkler til oppgaven, og du redegjør for ulike syn. Det du bør øve mer på, er å føre kilder i løpende tekst. For å bli bedre i faget bør du bruke etiske argumentasjonsmodeller for å belyse etiske dilemma.»
elev? Absolutt.
Dersom det er noe hele klassen trenger å bli bedre på, kan du legge ut et støtteark fra samme modulplan på Teams. I faget religion har vi syv avgrensede enheter (moduler) i et skoleår. Min erfaring er at en tredelt, kriteriebasert vurdering gir færre klager på karakterer.
Fjørtoft, Henning: (2011): Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget
SENSOR OG EKSAMEN
Som sensor på privatisteksamen erfarer jeg nytten av at sensor og eksaminator snakker sammen på forhånd om hva som bør vektlegges i vurderingssituasjonen. En vurdering er ofte kunnskap, erfaring og intuisjon knyttet sammen. Det burde derfor legges til rette for vurderingssamlinger både lokalt på den enkelte skole og regionalt i Oslo kommune. Jeg foreslår at skoleleder tar initiativ til dette for neste skoleår.
Andreas Halvorsrud (25) er ny leder av Lektorstudentene. Han har vært nestleder det siste året og har blant annet vært vara som studentobservatør på sentralstyremøter, så han er godt kjent med vervet. Han har også vært leder for Lektorstudentene ved Universitetet i Bergen siden våren 2022.
Natalie Woldengen (22) ble valgt til ny nestleder. Hun har vært leder av Lektorstudentene ved MF vitenskapelig høyskole siden våren 2022.
Det er lederne av studentlagene som utgjør Lektorstudentenes nasjonale styre. Per i dag har de representasjon fra Universitetet i Tromsø, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og MF vitenskapelig høyskole.
Leder Andreas Halvorsrud sier han gleder seg til å besøke de andre studentlagene i landet.
– Vi har nå fem aktive lokallag, og jeg vil at vi skal styrke disse og samtidig sette i gang nye. Vi har inaktive studentlag på NMBU og UIS, og disse ønsker vi å få i gang igjen. I tillegg er det flere universiteter og høyskoler som tilbyr lektorutdanning, og jeg ser frem til å arbeide med oppstart, slik at vi kan utvide og styrke studentorganisasjonen vår, sier han.
Nestleder Natalie Woldengen forteller at hun stilte som nestleder fordi hun ser for seg at det er et spennende og interessant verv.
– Jeg vil jobbe for å gjøre lektorutdanningen enda bedre enn den er i dag, på tvers av studiestedene, da jeg vet det er store variasjoner fra studiested til studiested. Jeg ønsker å jobbe for at lektorstudiet skal bli mer attraktivt å begynne på, og bidra til at studenter vet hvilke rettigheter de har i blant annet praksis og i arbeidslivet som vikarlærer, forteller hun.
ANDREAS: – Vi ønsker å styrke lektortittelen. I Lektorstudentene er vi opptatt av å få faglig kompetente lektorer inn i skolen, og et høyt faglig nivå skal være forent med det å være lektor.
– Vi ønsker å øke studiestøtten. Som resten av samfunnet merker også studentene dyrtiden godt. Økte boligpriser, høyere rente og dyrere mat gjør at mange studenter sitter igjen med svært lite. Vi vil arbeide for at studiestøtten økes til et langsiktig, bærekraftig nivå. Dette er noe vi ønsker å gjøre i samarbeid med studentforeningene i Akademikerne.
– Det skjer en enorm digitalisering i norsk skole, noe vi i Lektorstudentene i utgangspunktet er positive til. Samtidig mener vi at det må være en fornuftig tilnærming til digitaliseringen. Den må være til nytte for både elever og lærere, og ikke hemme undervisning eller faglig og personlig utvikling.
NATALIE: – De viktigste sakene for Lektorstudentene fremover blir å ta vare på lektortittelen. Samtidig vil vi jobbe for å få i gang studentlag og aktivitet på alle studiesteder der det er relevant for oss å være, som Universitet i Stavanger, NMBU i Ås, USN, UiA, INN og Nord.
– Vi vil jobbe for bedre praksis på alle studiesteder, en praksis fra det første året, og som er kontinuerlig gjennom hele eller store deler av studieløpet. Vi ønsker også å jobbe for økt studiestøtte, i samarbeid med de andre studentforeningene i Akademikerne.
seg
årsmøte i Oslo. Der valgte de både ny leder og ny nestleder. Begge gleder seg til blant annet å sette i gang nye lokallag.
Jeg ønsker å jobbe for at lektorstudiet skal bli mer attraktivt å begynne på.Ane Faugstad Aarø LEKTOR VED KNARVIK VIDAREGÅANDE SKULE
Ved nokre skular var dei meir budd på det digitale kaoset rundt eksamen enn andre.
Multimediale tekstar er fine å bruke i engelskfaget. Bilde, lyd, video, alt bidrar til å formidle ein bodskap gjennom ulike uttrykk og aktivere elevens register for interaksjon med teksten. På mi avdeling avgjorde lærarane likevel at på heildagsprøva, då skulle me ikkje bruke lydfil eller lyttetekst og liknande, for det blir fort krøll. Her om dagen var eg vikar som lærar på heildagsprøve i ei ny klasse. Det var ein del å setje seg inn i – blant anna får vi ikkje vaktar i år, slike som kan komme og følgje elevar ut på toalettet eller til ein luftepause. Dermed valde vi å dele opp prøva i tre med pause mellom kvar del. Det vil seie eit sinnrikt opplegg på itslearning der del 1 blir lukka for innlevering ved første pause, del 2 til andre pausen, før vi opnar del 3 i siste økta. Elevane fann seg i denne ordninga. Javel.
LYDFIL OG OVERGANGSKABEL
Så var det ein video om plagiering. Okei! Her var det likevel valt å bruke lydfil. Eg høyrde gjennom den, den var grei, og eg minte meg sjølv om å hugse å ta med overgangskabelen til å kople pc-en til projektor. I min bygning er det framleis kablar som gjeld. Eg tok ein tur innom klasserommet for å sjå etter at det var nok plass og nok pultar. Det var det. I ti-tida kvelden før oppdaga eg at læraren eg vikarierte for, refererte til eit anna rom enn det som var oppgitt, i ein annan bygning. Den er eg kjend i også, heldigvis.
TRÅDLAUST
Dagen starta fint med ei stor, fin klasse som var spente på heildagsprøva. Brått hugsa eg meldinga frå IT på itslearning om at det var nye projektorar i bygningen og trådlaus oppkopling. Læraren kom innom for å ønskje elevane lukke
Men lyden, kva var det med lyden? Snakkar dei kinesisk? Nå skjønte vi at det var lyden som hang etter, i tillegg til ein rar klang i dei splitter nye høgtalarane.
til – ho hadde heildagsprøve med ei anna klasse ved sida av. Eg nytta høvet til å be henne vise meg oppkoplinga. Den var lett: Windows-ikonet og K. Der var vi. Alt klart! Litt tid tok det å samle inn alle mobiltelefonar og éi smartklokke, men alt i alt ein god start med litt nervøs uro i klassa. Så spelar me videoen. Det går fint – bildet er sylskarpt. Men lyden, kva var det med lyden? Snakkar dei kinesisk? Nå skjønte vi at det var lyden som hang etter, i tillegg til ein rar klang i dei splitter nye høgtalarane. Så rart i grunnen, kor avhengige vi er av heilskapen for å kunne tyde innhaldet. Andlet og munnar som ser ut som dei snakkar, men utan at orda kjem i rett tid. Eg prøver igjen med ein HDMI-kabel. Den fungerer ikkje på det nye anlegget. Igjen eit forsøk på det trådlause anlegget. Igjen dette ivrig deltakande andletet med snakkemimikk, der lyden dessverre kjem eit sekund etter. Her var det eg bestemte meg for å sende ei SOS-melding til IT-personen vår, samt to personar i administrasjonen. Dei kom raskt med ei kasse med hovudsett til dei elevane som ikkje hadde med seg, slik at dei kunne lytte sjølve til MP4-fila som Marta heldigvis hadde lagt ut i lag med oppgåva! Tobias hjelpte også to som ikkje fekk Ordnett til å verke, og éin elev som hadde ein pc som hadde hengt seg opp. Etter dette går det på ein måte bra.
Elevane har mange spørsmål, og eg klatrar omkring i klasserommet over sekkar, bagar og brusflasker, åler meg under ein jungel av ladekablar,
og ser til at alle har funne oppgåva og videofila på itslearning og har forstått kva dei skal gjere. Skal dei skrive i Word? Skal det vere topptekst? Når det nærmar seg innlevering, forstår mange at dei ikkje kan lagre teksten sin i OneDrive. Internett er stengt under prøva. Dette medfører ei rad med konsultasjonar for å vise at dei må lagre teksten på eigen pc, gi den eit fornuftig namn i ein foldar – kva med å kalle den Engelsk? – slik at dei lett kan finne den igjen. Medan vi gjer dette, går fristen for innlevering av del 1 ut. På dette tidspunktet er det ein god del elevar som har begynt å føre inn referansar (éi kjelde), og nokre spør om det er greitt at teksten er litt over 200 ord. Dei som har levert, går utan vidare om og men ut til frukostpause. Det eg då kan gjere,
er å hjelpe dei som er igjen, med å lagre og laste opp teksten til oppgåvefoldaren på itslearning og forlenge innleveringsfristen med fem minutt. Så det blir ikkje lange frukostpausen, kan du sei. Nå er vi i hamn med del 1.
MOBILHOTELL OG INNLEVERING
Før eg får sukk for meg, er dei tilbake etter ein kort pause. Her kjem eg til å tenke på at med all denne viraken er det jo veldig positivt å oppleve kor greitt eg har takla denne stresstesten. Noko skal ein jo gje seg sjølv. Eg innleier del 2 med at nå, nå har vi jo litt øving på dette med innle
ke med uføresette nye problem – nokre tekniske og, vel, tekniske stort sett. Golvet var feia då eg kom inn etter lunsjpause, og kosten stod der fint klar til bruk igjen i tilfelle nye uhell (det var det). Etter ein kort pep-talk til elevane gjekk vi i gong med del 3. Elevane oppdaga raskt at her mangla noko. I oppgåva var det oppgitt at dei kunne vel je mellom fleire emne, topics. Oppgåva var merkt med A. Det kunne tyde på at det skulle vore ei B- og ei C-oppgåve òg. Dei hadde fått inntrykk av at det skulle vere fleire alternativ å velje mel lom i langsvarsoppgåva. Det hadde eg òg for venta, men bad dei om å begynne på oppgåva medan eg undersøkte dette med læraren deira.
PC/MAC-PROBLEMATIKKEN
Det er overraskande kor sakte det går med e-post når ein treng rask avklåring. Eg kunne ikkje finne Marta sitt telefonnummer, men eg sende ei tekst melding til Solgunn på kontoret. Ho var i møte. Kvar kunne eg finne Marta? Og kunne nokon komme medan eg gjekk for å høyre med henne? Ja, ho sender Lisbeth. Samstundes har ein elev ei pc-oppleving vi alle fryktar på ein heildagsprøve eller eksamen. Word fungerte ikkje, itslearning kom ho ikkje inn på og kunne ikkje lese oppgåva eller begynne å skrive. Mac er vanskeleg for meg å hjelpe til med, og den har ofte problem i skulen, kanskje fordi det er tilpassa til pc for det meste. Eg gir henne papir og blyant til å begynne med, skriv oppgåveteksten ned for henne, slik at ho kan begynne på oppgåva – som kanskje, kanskje ikkje er den som ho vil velje. Eg tenkjer tilbake til den tida då vi skreiv på papir … Eg tar kontakt med Tobias på IT igjen, per e-post, for eg veit at han er online heile tida. Han er raskt oppe i klasserommet, prøver litt med Mac-en, men det vil ikkje fungere. Det slår meg at den sikkert er god, men fordi den arbeider opp mot internett, får den problem med å opne program når vi har prøvemodus med avgrensa tilgang til internett. Eg spør om ho kan få låne ein pc, og det kan ho, men det vil ta litt tid fordi han må installere Office på ei lånemaskin. Eg seier ja takk, begge delar.
Så kjem Lisbeth, og då kan vi hente Marta, som får ei vakt medan ho ordnar opp. Vi finn ut at oppgåveteksten som ho har lagt ut på itslear-
på ei e-postmelding på itslearning, for det har dei i det aller minste tilgang til. Bortsett frå den eleven som ikkje har pc. Eg skundar meg å vise henne teksten på min pc. Og oppmodar henne om å begynne å skrive litt på papir. Og tenkjer litt tilbake til ei anna tid – blir rett nostalgisk.
PÅ
Då er det ein velsigna elev som seier at det går an å trykke på dei tre prikkane ved sida av vedlegget og ‘last ned’. Det var flott! Nå går det bra. Nå skjønar eg at den òg er sendt på melding til elevane. Alle har fått oppgåvene og kan begynne på ordentleg. Vi legg til førti minutt til innleveringsfristen. Og så er det å fokusere på innhaldet i oppgåvene. Så er det ein elev litt bak i rommet som ber om hjelp. Han får ikkje opne vedlegget. Å ja, du kan trykke på dei tre prikkane og ‘last ned.’ Då går det fint.
Ikkje mange minuttane etter er det ein elev som leverer inn oppgåva og går. Ho har begynt tidleg på oppgåve A og er ferdig med teksten sin. Det var mange rare hindringar denne dagen, men som Lisbeth sa, det er jo derfor vi øver. Eksamen er jo rett rundt hjørnet …
Det var mange rare hindringar denne dagen, men som Lisbeth sa, det er jo derfor vi øver. Eksamen er jo rett rundt hjørnet …
Mister fellesskolen forståelsen av faglighet, kan fellesskolen miste sin egen verdi.
Nok et krevende skoleår avsluttes. Denne gangen med store eksamensproblemer i nytt digitalt omfang.
Norsk Lektorlag har vært svært tydelig på utfordringene som følger av digitaliseringsiveren vi har sett både i kommuner og nasjonalt. Vi vil at det som gjøres, skal ha kvalitet. Vi har meldt inn de store utfordringene både på infrastruktur og faglig-pedagogiske svakheter. Vi melder realiteter. Vi melder inn det dere lektorer sliter med daglig i norsk skole. Det kan ikke bygges digitale luftslott på en vaklevoren digital grunnmur. Og en heldigital eksamen, hvor oppgave og vedlegg skal leses og samtidig besvares på en liten elev-PC, uten noen form for papir for å lese, understreke og notere, er ikke det våre medlemmer finner faglig forsvarlig. På toppen kommer problemer med innlogging, lagring og nettkapasitet. I tillegg har vi meldt inn utfordringer med fri tilgang til internettet. For å løse det siste problemet har Utdanningsdirektoratet konstruert egne tekster og laget tillegg til tekster som elevene trolig bruker i undervisningen, det er – for å si det forsiktig – lite heldig.
Tilbakemeldingene får vi fra dere. På fylkesårsmøter, på kurs for tillitsvalgte, gjennom fagutvalgene våre eller fordi mange av dere er gode til å ta kontakt og melde fra. Denne nærheten er helt sentral for å drive politikk, både mot kommunepolitikere og sentrale politikere. Utviklingsarbeid må faktisk ta utgangspunkt i det som skjer i klasserommet i hverdagen!
Vi er opptatt av å bevare en god eksamensordning. Faglæreren har et godt grunnlag for standpunktvurde ring når skoleåret avsluttes. Faglæreren har over tid sett elevenes utvikling, det har vært vurdering i ulike for mer, noen bruker for eksempel mappevurdering, andre enkeltprøver. Sammen med standpunktkarakteren gir en ekstern eksamensvurdering et godt helhetlig bilde av elevenes kunnskap og kompetanse i fagene etter endt skoleår.
Skolen skal være et sted hvor alle elever får utvikle seg faglig og sosialt. Da fagutvalgene våre var samlet
i mai, stod nettopp faglig styrke hos faglærerne sentralt. Faglig sterke lærere og lektorer bygger en sosial trygghet inn i sitt møte med elevene. Mister fellesskolen forståelsen av faglighet, kan fellesskolen miste sin egen verdi.
Derfor var årets tariffoppgjør et skritt i riktig retning. Lektorer med erfaring ble endelig prioritert. Vi er glade for at politikere i kommuner og fylker så verdien av å beholde for å rekruttere. Det var et viktig skritt for å gi anerkjennelse og motivasjon til nettopp de lektorene fellesskolen er avhengig av. Som en av de ferske uteksaminerte lektorstudentene sier: «Det gjør meg tryggere som ny at det finnes erfarne lektorer på arbeidsplassen min.»
Allerede nå starter arbeidet med neste års lønnsoppgjør, høstens forhandlinger om ny arbeidstidsavtale, og så står det igjen en siste runde hvor vi prøver å fjerne unntakene i opplæringsloven. Det unntaket som gjør det mulig for skoleledere å ansette fjorårets russ i undervisningsstillinger. Vi skal ha en opplæringslov som lovfester at det er kvalifiserte lærere i alle klasserom til alle elever. Dette må innfris politisk om det skal fremstå troverdig at de ønsker å beholde en fellesskole som skal gi alle elever over hele landet en like god faglig plattform. Uten grunnleggende kunnskap om skolens ulike fag – og deres styrker og svakheter – vil en manglende kritisk evne lettere gjøre elevene til offer for desinformasjon. En grunnleggende basis av faglighet er helt nødvendig for dem som skal forvalte vårt fremtidige demokrati. Dere lektorer er bautaen i fellesskolen. Alle skolene burde på sine hjemmesider med stolthet formidle den faglige tyngden dere har med dere inn. Og ikke bare skrive «ansatt» eller «lærer» på alt fra 20-åringer i vikariat til lektorer med fem–seks–sju års høyere utdanning. Da kan både elever og foresatte være trygge på hvem som var ansvarlig for undervisningen. Om skolen ikke gjør det i dag, send en sommerhilsen til rektor om at det hadde vært en fin start på et nytt skoleår.
Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer!
«Dere lektorer er bautaen i fellesskolen. Alle skolene burde på sine hjemmesider med stolthet formidle den faglige tyngden dere har med dere inn.»
Stortinget har foreslått en ny opplæringslov, men to temaer er utsatt: Hvem kan ansettes som lærer, og hva er rammene for fysisk inngripen mot elever?
AV KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN I NL
Regjeringen har nå fått i oppgave å komme med forslag om endring i reglene for tilsetting av lærere.
– Det er veldig bra at komiteens innstilling understreker viktigheten av at elevene møter en kvalifisert lærer i klasserommet, sier Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus.
Stortinget behandlet forslaget til ny opplæringslov 1. juni. Den nye opplæringsloven skal tre i kraft ved skolestart høsten 2024. Innen den tid skal man også gjøre en grundigere vurdering av to forhold:
• behovet for å klargjøre de rettslige rammene for når ansatte i skolen kan bruke fysisk makt
• om det bør gjøres ytterligere endringer i reglene for ansettelse av lærere i skolen
Disse to sakene skal behandles i egne prosesser i løpet av det neste året.
Komiteen skriver at «det må være et klart mål at ansatte i lærerstilling skal være kvalifisert og at regelverk og virkemidler må sees i sammenheng for å oppnå dette».
Forslaget fra Opplæringslovutvalget om at bare en kvalifisert lærer kan ha ansvaret for opplæringen, ble ikke tatt med i innstillingen. Imidlertid er komiteen enig i at en slik bestemmelse bør innføres, og ber regjeringen komme tilbake med forslag om endringer i reglene for tilsetting av lærere og personalet i skolen.
– Norsk Lektorlag har jobbet med kvalifikasjonskrav lenge. Vi vil spille inn at loven bør stille krav om både faglig og pedagogisk forsvarlighet i opplæringen og tilstedeværelse av kvalifisert lærer, sier Norsk Lektorlags leder, Helle Christin Nyhuus.
Det åpnes for en bredere adgang til å gi opplæring som fjernundervisning. Selv om komiteen understreker at bruk av fjernundervisning ikke skal være et virkemiddel for å spare penger. Norsk Lektorlags medlemmer gir imidlertid tilbakemeldinger om at økonomien i skolen er knapp, og der det kan spares penger, bruker man den muligheten.
– Komiteen sier at fjernundervisning kan være et «verktøy for å øke elevenes læringsutbytte», og at hovedregelen skal være at elevene skal få fjernundervisning på skolen. Å forskriftsfeste at «elevene må ha tilsvarende mulighet for faglig hjelp og opp-
følging som om læreren var fysisk til stede», er ikke nok for å sørge for at det skjer. Det er tilnærmet umulig å følge opp og kommunisere med elevene like godt digitalt som i et klasserom, påpeker Nyhuus.
Flertallet i komiteen sier at «det kan være vanskelig å forutse alle konsekvenser av forslaget og ber derfor regjeringen følge med på utviklingen av bruk av fjernundervisning og eventuelt gi ytterligere regler for bruk og godtgjøring i forskrift».
Foreldre foreslås fortsatt rett til ikke å samtykke til at informasjon om barnet gis ved skolebytte og fra ungdomsskole til videregående skole.
– Vi mener fag- og kontaktlærere har et tjenstlig behov for informasjon om for eksempel tidligere voldshendelser. Skolen trenger å få nødvendig informasjon ved overgang mellom ungdomsskole og videregående skole for å sikre alle lærere et trygt og godt arbeids- og skolemiljø, men det kom dessverre ikke med i den nye loven, sier Nyhuus.
FØLGE OPP FRAVÆR
– Fraværsregler passer godt sammen med den nye kommunale og fylkeskommunale plikten til å følge opp fravær. En forutsetning for læring er å være til stede. Dette virker godt sammen med elevenes plikt til å være aktivt med i opplæringen, sier Nyhuus. I den nye loven får fylkeskommunene en tydelig plikt til å følge opp alt fravær. Det er flertall i komiteen for å beholde fraværsgrensen i en eller annen form.
Utdanningsdirektoratet jobber med et endringsforslag for
fraværsreglene til Kunnskapsdepartementet. Forslag til nye forskriftsregler om fravær kommer trolig på høring til høsten.
Flertallet i komiteen mener det er viktig at elevperspektivet tydeliggjøres i loven. Det foreslås å lovfeste at elevens beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som gjelder elever, at elevene har rett til medvirkning i alt som gjelder dem selv, at de skal bli hørt, og at det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modning.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet støtter prinsippet om barnets beste, men understreker viktigheten av at «elevens beste» ikke tolkes i et kortsiktig her-og-nå-perspektiv for eleven, hvor motstand og ubehag skal elimineres. Dette er i tråd med Lektorlagets innspill om at politikerne må se prinsippet om elevens beste opp mot formålsparagrafen, som sier at elevene skal møtes med tillit, respekt og krav og få utfordringer som fremmer danning og lærelyst.
I innspillene til den nye opplæringsloven har Lektorlaget vært spesielt opptatt av følgende:
• Det må stilles forsvarlighetskrav i loven for å sikre både faglig og pedagogisk kvalitet i opplæringen.
• Hva som er en pedagogisk forsvarlig og trygg gruppestørrelse, må defineres.
• Vi støtter ikke utvidet adgang til fjernundervisning.
• Hva som er lovlig inngripen for en lærer, for å avverge skade, må defineres tydeligere.
• Vi støtter forslaget om kompetansekrav for spesialundervisning.
• Lærerens rettssikkerhet i klagesaker må trygges.
Regjeringen forslår at lærere skal få lovfestet rett til å bruke fysisk makt mot elever for å avverge at noen blir skadd.
AV KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN I NORSK LEKTORLAG
Helt overordnet ønsker vi dette velkommen. Det er svært viktig å få tydeliggjort grensene for når ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade. Dagens regler er uklare, og det skaper stor usikkerhet, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.
Regjeringen har nettopp lagt frem forslag til regler om avverging av skade og bruk av inngripen. Dette er en del av den nye opplæringsloven som skal tre i kraft høsten 2024.
TVANG, AVVERGING OG SKADEFOREBYGGING
Norsk Lektorlag har vært tydelig på at loven må inneholde regler som handler om både tvang, avverging og skadeforebygging.
– Dette forslaget tar bare stilling til avverging av skade på person eller eiendom, men ikke skadeforebygging.
Nordrum-utvalgets forslag om at ansatte skal kunne gripe inn fysisk mot elever også for å holde ro og orden i klasserommet for de øvrige elevene, er viktig. En slik inngripen kan være nødvendig for å unngå mer inngripende tiltak. Departementet har ikke foreslått å inkludere dette. Vi mener at forslaget er godt og bør tas inn i regelverket, sier Nyhuus.
ESKALERING KAN ENDE I VOLD
– Norsk Lektorlag mener det er viktig å ta innover seg at eskalering av uro fra utagerende elever i klasserommet kan ende i voldssituasjoner. Det handler også om å trygge at alle elevene får et godt læringsmiljø og den undervisningen de har krav på. Det kan være tilfeller hvor det ikke er tilstrekkelig med en faglig-pedagogisk tilnærming, sier Nyhuus.
Nyhuus og fagsjef for utdanningspolitikk Wenche Bakkebråten Rasen møtte torsdag 1. juni Himanshu Gulati, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og medlem i Stortingets utdanningskomité. Temaet for møtet var vold i skolen og hvordan vi kan styrke lærernes stilling i skolen, og anledningen til å kunne gripe inn for å avverge vold og trusler.
– Vi er glade for at Himanshu har løftet frem dette i representantforslag tidligere i vår. Dette har trolig bidratt til fortgang i Kunnskapsdepartementet i denne saken. Da som nå er Norsk Lektorlag opptatt av at vold og trusler i skolen er et alvorlig problem, og virkemidlene til å håndtere og reagere må styrkes, sier Nyhuus.
Norsk Lektorlag skal levere en høringsuttalelse innen fristen, som er 30. september 2023.
Om opplæringsloven
• Opplæringsloven regulerer skolehverdagen til over 820 000 barn og unge og arbeidsdagen til over 95 000 lærere i skolene.
• Dagens opplæringslov er 25 år gammel.
• Forslaget til ny opplæringslov baserer seg på forslaget fra Opplæringslovutvalget i 2019.
• Mange av dagens regler videreføres. I tillegg foreslås det en del nye regler.
• Ny lov skal gjelde fra høsten 2024.
Norsk Lektorlag mener det er viktig å ta innover seg at eskalering av uro fra utagerende elever i klasserommet kan ende i voldssituasjoner.
Man skal bygge sitt hus på fjell, heter det. Ikke på sand. Javel, tenker jeg, jeg ser jo et fjell langt der borte. Men det ville nå se veldig rart ut om garasjen sto der oppe og resten her nede. For ikke å snakke om hvor upraktisk det ville være å måtte drasse alle bæreposene gjennom den veilause skauen fra garasjen hver gang jeg har vært og handlet.
Skal du gjøre noe stort og viktig noe, så er det greit å vite hvordan en skal gå frem. Bygge garasje. Eller enda mer dristige prosjekt som for eksempel å rydde loftet. I slike tilfeller kan man lære mye av hvordan proffene jobber. Dataprosjekter, for eksempel. Det har jeg satt meg litt inn i nå, siden jeg skal i gang med å snekre. La meg forklare noen av de alternative utviklingsmodellene.
Man kan velge en lineær modell. Da starter en i en ende, og gjør én ting av gangen ferdig – og det kommer et ferdig produkt ut i den andre enden. Først lager man en kravspesifikasjon, altså at man blir enig om hva man egentlig er ute etter. Så utvikler man et design, før man gjennomfører en implementering. Eller som vi
andre ville ha sagt det, man gjør det man har bestemt seg for. Så tester man, før man setter det i drift. Da skal det virke.
Et alternativ kan være en iterativ modell. Der har man også en kravspesifikasjon, men man kan jobbe med design, implementering og testing om hverandre, og så gå frem og tilbake og justere underveis. Så, når alt er ferdig, setter man det i drift.
I en evolusjonær modell går man runden mellom krav, design, implementering og testing til ting fungerer som man ønsker, før man setter i drift. I modellen parallell prosess kan man jobbe med flere av tingene samtidig som man programmerer og designer.
Så har du utviklingsmodellen for datasystemer som skal brukes i norske skoler. Prosjektet starter med at det ikke virker, og når datasystemet er ferdig, så
virker det fortsatt ikke. Særlig ikke når det helst skulle gjort det.
Egentlig er dette en veldig typisk utviklingsmodell for datasystemer som utvikles for det offentlige. En kan egentlig si at de bygger sitt datasystem på sand, og når en haug med brukere faktisk logger seg på, så blir det bare sand i maskineriet. De fleste offentlige dataprosjekter er sånn. Skatteetaten er kanskje et unntak. Ut fra deres siste brev å dømme, funker datasystemet deres dessverre som det skal. De skrev om hus og greier.
For egen del har jeg endelig funnet et sted med fjell der jeg kan få lov til å bygge garasje til å ha bil og plenklipper og store mengder rot og sånn i. Jeg er til og med så heldig at det går buss dit.
Knut mot havet
1. Hva heter lederen i Fagforbundet, som også er forhandlingsleder for LO kommune?
2. Hvor mange timer (60 min) undervises i faget Religion og etikk i løpet av videregående skole, studiespesialiserende program?
3. Hvis man er så heldig å bære en fane i 17. mai-toget i Oslo, hva må man for all del huske på når man passerer Stortinget og slottet?
4. Hva kaller man en grunnleggende regel, grunnsetning eller forutsetning som sammen med flere danner grunnlaget for et logisk system eller en matematisk teori?
5. Hva er gjennomsnittsvekta til en stokkand?
6. Hvilken rockestjerne står bak den bestselgende selvbiografien «Just kids» som ble utgitt i 2010?
7. Dersom du rir denne, er du kanskje litt plagsom. Hva er «hobby horse» på norsk?
8. Hva er den alminnelige aldersgrensen (pensjon) for offentlige tjenestemenn?
9. Fra hvilket land kommer popartisten Shakira?
10. Hva betyr det tyske ordet "Schnäppchen"?
11. Under hvilken krig var det Jeanne d'Arc deltok?
12. Hva er RNB, som kom ut 11. mai i år?
13. Nevn fire av de fem ansvarsområdene til fylkeskommunen.
14. Hva er verdens høyeste fjell utenfor Asia?
15. Hva er The Line i Saudi Arabia?
16. I hvilket land er Salome Zurabisjvili president?
17. Hva kaller man en kroppslig posisjon der begge beina er strukket ut i linje i motsatt retning av hverandre?
13.
14.
18. Hva heter søsteren til Else Kåss Furuseth, som også er kjent fra NRK?
19. Hva heter nestlederne i Arbeiderpartiet?
20. Hvem sto for det norske bidraget i årets Melodi Grand Prix?
1. Mette Nord 2. 84 3. Å legge fanen ned 4. Aksiom 5. 800–1400 g (alle svar innenfor godtas) 6. Patti Smith 7. Kjepphest8.
70år 9. Colombia 10. Et godt tilbud 11. Hundreårskrigen 12. Revidert nasjonalbudsjett Videregående skole, fylkesveier, transport, fylkesbibliotek og tannlege Aconcagua (6961 m – det 118. høyeste fjellet i verden) 15. En innendørs by under konstruksjon 16. Georgia 17. Spagat 18. Cecilie Ramona Kåss Furuseth 19. Tonje Brenna og Jan Christian Vestre 20. Alessandra Mele
Innmeldingsskjema fylles ut på verv.lektor.no – husk å fylle ut navn på den som verver!
Verv én og få solid bomullsnett, vannflaske eller termokrus.
Verv to og få Lektorsekken eller høyttaler.
Verv tre og velg en premie fra hver kategori.
Den du verver, får lektornettet i sin velkomstpakke.
