To ferske studentledere

Årets lederduo kommer fra Østlandet, men valgte å flytte til andre kanter av landet for å studere. Det angrer de ikke på.

AV | Roger Johnsen Hvem: Anne Marie Brunborg (23) fra Bærum. Går femte året på lektorutdanning i norsk og samfunnsfag ved UiT. Hun er nyvalgt leder av Lektorstudentene, etter å ha vært nestleder forrige periode.

Andreas Halvorsrud (24) fra Blaker i Lillestrøm. Går fjerde året på lektorutdanning i nordisk og historie ved UiB. Han er nyvalgt nestleder av Lektorstudentene.

PÅ LEKTORSTUDENTENES årsmøte 8. april ble Anne Marie Brunborg valgt som leder av Lektorstudentene etter å ha vært nestleder i et år. Andreas Halvorsrud ble valgt til nestleder.

De to studentene kommer opprinnelig fra Østlandet, men ønsket begge å komme seg litt unna hjemstedet da de skulle velge utdanning. Anne Marie hadde aldri tidligere vært nord for Trondheim da hun begynte på studiene i Tromsø, og hun er glad for at hun valgte Nord-Norge. – For meg var det et bevisst valg å flytte bort. Jeg gikk inn på utdanning.no for å se hvor jeg kunne studere på lektorutdanning. UiT dukket opp, og jeg bestemte jeg meg for at jeg ville studere der. Jeg undersøkte studiestedet litt i forkant og fant ut at UiT hadde oversiktlige og gode studieplaner, med pedagogikk og praksis ganske tidlig i utdanningsløpet. Det appellerte til meg, sier Anne Marie.

Også Andreas var innstilt på nye impulser, og valget falt på Bergen. – Jeg bodde et år i Oslo etter videregående. Alle vennene mine fra videregående bodde der, og jeg tenkte etter hvert at jeg kanskje skulle kjenne på studietilværelsen i en litt mindre by. Da var Bergen veldig attraktivt. Jeg kjente nesten ingen der, og det var godt å begynne litt på nytt, sier Andreas.

Som odelsgutt ser han likevel for seg at han reiser østover igjen på sikt. Også Anne Marie ser for seg at nærhet til familien kan trekke henne hjemover senere, men da med viktige erfaringer fra andre miljøer og elevgrupper i bagasjen.

Dagsaktuelt fag

Kombinasjonen av faglig tyngde og pedagogikk i lektorutdanningen var det som appellerte til de to lederne. I tillegg til å kunne være en person som betyr noe for elevene, setter de pris på å kunne fordype seg i fag som er både spennende og viktige. De peker på at norskfaget, som begge skal undervise i, er et bredt fag hvor man får bruke ulike deler av seg selv. – Man kan bygge elevenes ferdigheter, som skriveferdigheter. Eksempelvis kan den skjønnlitterære analysen introdusere elevene for akademisk skriving og problemløsning, sier Anne Marie. – For min del er norsk og historie en kombinasjon som går godt sammen, både timeplanmessig og ved at det er to forholdsvis tunge akademiske fag som favner bredt, men hvor du samtidig kan spesialisere deg, supplerer Andreas. – Og samfunnsfag er et fag som lærer elevene mange ferdigheter de vil ha bruk for etter skolegangen, som kritisk tenkning og bevissthet om demokratiets verdi, som vi nå ser er truet i mange deler av verden. Det gjør at det er et veldig dagsaktuelt fag, sier Anne Marie. Praksis er best

Noe av beste med lektorutdanningen er ifølge studentene praksisperiodene. Samtidig er dette en krevende del av studiet. – Du får kjenne på at du mestrer å være i klasserommet. Det er en glede å få utfolde seg på den måten, både faglig, emosjonelt og på andre måter, sier Anne Marie. – Fellesskapet du får med andre studenter ved å ha praksis sammen, bygger sterke bånd, og man lærer mye av hverandre, legger Andreas til.

Noe av det de opplever som utfordrende med studiet, er å bygge felles identitet og tilhørighet, fordi man er spredt på ulike fag og steder. – Vi møter kanskje hele kullet vårt i tre semester i løpet av fem år. Her har vi noe å jobbe med for å bygge den felles lektortilhørigheten. Hver gang jeg har pedagogiske fag, ser jeg noen jeg aldri har snakket med før, sier Anne Marie.

Ønsket å bidra lokalt

Begge to engasjerte seg i sitt lokale studentlag på studiestedet før de tok nasjonale verv i Lektorstudentene. – Jeg ønsket å bidra til at studiet mitt skulle bli bedre, og til at det sosiale miljøet kunne bli bedre på tvers av kullene. I tillegg kan vi fylle noen av de hullene som vi ikke får fylt på studiene, sier Anne Marie.

– Jeg deltok tidlig på et kurs om lønn i regi av Lektorstudentene, og det er noe som aldri blir snakket om under utdanningen. Men det er ganske viktig for deg når du skal inn i arbeidslivet, sier Andreas.

Studentene savner også mer kunnskap om utfordringer man møter i skolen, og som man i liten grad hører om på studiet. – Det er lite samarbeid med for eksempel spesialpedagogikkstudenter. Vi blir nødt til å samarbeide med spesialpedagogene ute i skolen, men vi møter dem ikke i løpet av studiet. Psykologi, psykisk helse og seksualitet er også temaer som vi lærer for lite om på studiet, sier Anne Marie.

Gjennom egne lærerforeldre opplever Andreas at lærerrollen har blitt utvidet over flere år, og at man nærmest forventes å være både psykolog, sosionom og miljøterapeut, samtidig som man skal være klasseleder. Hvordan balansere alt dette samtidig som fagene man underviser i, skal stå i fokus? – Det er veldig lett å si, men man må vel prøve å finne en gyllen middelvei hvor lærerne har mer kompetanse og trygghet på det man møter, samtidig som man får mer støtte via andre ressurser. Jeg vet at en del skoler setter inn flere miljøterapeuter og sosionomer. Om det har virkning, vet man vel ikke helt ennå, undrer Andreas.

Fra lokalt til nasjonalt

Etter å ha bidratt lokalt i studentlagene sine ønsket begge å engasjere seg nasjonalt i organisasjonen. Det har vært spennende. – Å delta i ulike utvalg og referansegrupper og kunne bidra med Lektorstudentenes stemme har vært veldig nyttig. Jeg har hatt engasjement for studiet mitt siden jeg begynte, og gjennom Lektorstudentene får jeg jobbe med det, slik at det kanskje blir litt bedre for kommende generasjoner av studenter, sier Anne Marie.

Hun peker på at det også har gitt en personlig gevinst å engasjere seg i Lektorstudentene, noe som kommer godt med senere. – Jeg har gjennom vervet fått snakke med erfarne lærere som har vært ute i yrket lenge. Personlig har jeg hatt mye utvikling av dette. Og du kan få et godt kontaktnettverk.

Andreas setter pris på å møte lektorstudenter fra andre universiteter og utveksle erfaringer. – Dessuten har det vært en fin mulighet til å bli kjent med Lektorlaget som fagforening og komme inn i den siden av yrkeslivet, sier han.