Kapittel 1 Introduksjon: Hva er karriereveiledning?
29
neste artikkelen. Den er skrevet av tre veiledere, Kjersti Isachsen, Tone Vassbotn og Heidi Sønstebø, med sin praksiserfaring fra Karrieresenter Telemark. Artikkelen fokuserer på karriereveilederen som prosessleder. Forfatterne hevder at en forutsetning for at en karriereveiledning skal bli nyttig i betydningen at veisøkeren blir mer aktiv og kompetent i forhold til sin egen karriereutvikling, er at karriereveilederen tar autoritet i rollen som profesjonell prosessleder. Artikkelen gir eksempler på og diskuterer hva som kan gi en slik prosess retning og fremdrift. Leseren får innblikk i hvordan veilederne ved Karrieresenter Telemark med utgangspunkt i veiledningsteorien Cognitive Information Processing (CIP) har utviklet et praktisk veiledningsverktøy for veiledningssamtalene som er tilpasset deres kontekst og brukergruppe. Det blir beskrevet hvordan dette verktøyet kan bidra til at veilederne evner å lede strukturerte samtaleprosesser. I tillegg reflekterer artikkelen over veilederens rolleforståelse og fremhever i den forbindelse tre sentrale balanseganger en karriereveileder må håndtere, som er balansegangen mellom informasjon og refleksjon, mellom å ta autoritet og være demokratisk og mellom refleksjon og handlingsfokus. Hva er utfordringene som er knyttet til karriereveiledning når den du veileder av ulike årsaker står utenfor det ordinære arbeidslivet? Karianne Nyheim Stray jobber i Masvo, en såkalt tiltaksarrangør som jobber på oppdrag fra NAV. Hun ønsker i artikkelen å vise hva som særpreger karriereveiledning brukt i en slik kontekst. Artikkelen tar utgangspunkt i tiltaket Arbeid med Bistand, et tiltak der målet er å få deltageren over i det ordinære arbeidslivet. Gjennom eksempler fra veiledningssamtaler mellom en jobbkonsulent og deltageren «Ellen» følger vi en veiledningsprosess over ca. et år, og eksemplene søker å belyse aktuelle spørsmål og illustrerer hvordan en veiledningsprosess i denne konteksten kan forløpe. Artikkelen diskuterer veilederens utfordringer i relasjon til tre aspekter som særpreger denne typen veiledning: Det at man veileder mennesker med helsebegrensninger, at man står i relasjonen over lang tid, og man må forholde seg til NAV som sin oppdragsgiver og kunde. Karriereveiledning i en tiltakssammenheng vil ofte handle om at veisøkeren må gjennom en prosess med reorientering og å jobbe med vilje til endring, og motivasjon blir helt sentralt i en slik veiledningskontekst. Et fokus i artikkelen er veilederens rolleforståelse, og den belyser noen av dilemmaene en tiltaksveileder kan stå overfor. Et dilemma er knyttet til ikke å ta på seg for mye ansvar for veisøkerens situasjon, å se at du ikke skal være «en ridder i andres liv», men behandle den andre som kompetent og ansvarlig for sin egen situasjon. Et annet dilemma er knyttet til å klare å holde en god balanse mellom nærhet og distanse når veiledningsprosessen går over såpass lang tid. Det er også dilemmaer knyttet til den doble lojaliteten. Veilederen må både forholde seg til deltagerens og NAVs ønsker og behov. Artikkelen bidrar også med noen refleksjoner over hvor viktig
Karriereveil.indd 29
02.09.11 14.18