In memoriam

Katolsk magasin

Grunnlagt 1889 av Johannes Olaf Fallize. Hvori opptatt «Klippen» (Midt-Norge, 1950–78), «Stella Maris» (Nord-Norge, 1950–68) og «Broen» (Landsdekkende, 1979–2009).

Utgis av:

Norsk Katolsk Bisperåd Nr. 3–2022, årgang 134 ISSN 0802-6726 • Oslo katolske bispedømme • Trondheim Stift • Tromsø Stift

Adresse:

Akersveien 5, 0177 Oslo kirkeblad@katolsk.no www.katolsk.no/kirkebladet

Redaktører:

Nils Heyerdahl Hans Rossiné (ansv.)

Redaksjon:

Linda Therese Utstøl Petter Stocke-Nicolaisen Marta Tomczyk-Maryon Gerhard Helskog

Design og layout:

Erlend Lans Pedersen

Gaver til bladet:

Fra Norge: Kontonr.: 3000. 15. 11110 (gir skattefradrag) Fra utlandet: Sparebanken Sør Postboks 200 4662 Kristiansand BIC/SWIFT: SPSONO22XXX IBAN: NO43 3000 2275 321

Signerte artikler står for forfatterens regning. Dersom intet annet er angitt, er bildene hentet fra katolsk.no St. Olav kirkeblad redigeres etter prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Redaksjonen tar intet ansvar for ikke-bestilt stoff.

Redaksjonsslutt: 14.10.22

Deadline neste nummer:

07.11.22 Trykk: UnitedPress, Latvia Opplag: 4300

Forsidefoto:

Pave Frans overværer en danseforestilling under økonomikonferansen i Assisi i september 2022. Foto: Vatican Media

Svein Eirik Fauskevåg

1942–2022

Han dannet ikke familie selv. Hans familie besto av brorens etterkommere og en stor skare av venner, studenter og kolleger. Med sorg mottok vi alle den dessverre ikke uventede meldingen om at Svein Erik Fauskevåg hadde forlatt denne verden. Det skjedde på selve olsok, St. Olavs dødsdag. En uke etter ville han ha fylt 80 år.

Han var født i Harstad og ble magister i idéhistorie, senere dr. philos. ved Universitetet i Oslo. Som magistergradsstudenter delte vi kontor. Han skrev avhandling om Marquis de Sade, den skandaliserte franske 1700-talls-libertineren som brøt de fleste normer. Jeg holdt meg til den fromme Blaise Pascal fra århundret før. At Svein Eirik, den gode, hensynsfulle og skikkelige mannen, valgte til studieobjekt den forfatteren som har gitt opphavet til ordet «sadisme», forundret nok mange. Men det idéhistorikeren Svein Eirik var opptatt av, var den påvirkningen de Sade hadde hatt på deler av ettertidens litteratur. Og enda viktigere: han mente at også et slikt forfatterskap gir oss innsikt i hva som bor i mennesket, på godt og ondt. Han kalte sin tilnærming litterær antropologi – den kunnskap om mennesket som litteraturen gir. «Livet er begrenset, men gjennom litteraturen får vi tilgang til andres liv og erfaringer», sa han til sine studenter. Ikke bare opplysningstiden, men også andre områder av fransk litteratur og åndshistorie arbeidet han innsiktsfullt med, fra barokken til vår samtid. 1981 ble han professor i romansk litteratur ved NTNU, og virket der til han ble

pensjonist. Han var en skattet foreleser og samvittighetsfull veileder for kull etter kull av studenter. At han ble valgt inn i Det Norske VidenskabsAkademi, at han vant internasjonalt ry med sine bøker og artikler på fransk og at han var en aktet deltaker i multi-nasjonale forskningsprosjekter – det sa denne beskjedne mannen knapt noe om. Men han støttet og roste gjerne andre.

I studietiden fattet han interesse for Den katolske kirke. Noe som utvilsomt ga næring til dette, var at han som fersk magister i 1969 dro sammen med lærere og studenter i idéhistorie på en studietur til Roma. Det gjorde inntrykk da gruppen ble mottatt i privataudiens av pave Paul VI. Noen år senere konverterte Svein Eirik hos dominikanerne i Oslo. Da han siden flyttet til Trondheim, ble han et engasjert og trofast medlem av menigheten der. Han hadde mange venner både i presteskapet og blant legfolket, og han støttet Kirken på mange måter. Før han ble syk i januar gjorde han f.eks. regelmessig frivillig tjeneste i St. Eystein bokhandel.

Midt under den pontifikale olsokmessen som ble feiret i Nidarosdomen 29. Juli, avbrøt biskop Erik messen under forbønnene og opplyste at han akkurat hadde fått meddelelse om at Svein Eirik var død. Hele Nidarosdomen ba Fadervår og Hill deg Maria for Svein Eirik før messen fortsatte.

Den tradisjonsbevisste Svein Eirik foretrakk latin som liturgisk språk. Så sluttordene må være: Requiescat in pace! Nils Heyerdahl

STEINAR RIVEDAL WIIK

1948–2022

Steinar ble født i Oslo i 1948. Foreldrene, Gerd Marie Wiik og Karl Eilert Wiik, var skuespillere. Etter latin-artium på Oslo katedralskole og magistergrad i teatervitenskap, begynte han i Aftenpostens kulturavdeling som journalist, avanserte raskt til redaksjonssekretær, og ble her til 1989. I 1990 fikk han sønnen Emil med hustru Inger-Margrethe Lunde. Fra 1995 var han høgskolelektor i journalistikk ved Merkantilt Institutt.

Han konverterte til Den katolske kirke i 2000, ble etter hvert opptatt i St. Dominikus legfraternitet hvor han avla sine første løfter i 2015. Han var svært glad i sin lille familie på Slitu der sønnen etablerte seg med Alexandra og to barn. Steinar var meget språkbegavet, intelligent og hadde en utrolig hukommelse for detaljer. Men han hadde også et varmt hjerte og jobbet frivillig i ulike hjelpeorganisasjoner. Han var alltid lojal mot familie og venner, omsorgsfull og gavmild. I 2017 giftet han seg med polske Anna og hadde noen gode år med henne i Leżajsk før han ble syk. Steinar sovnet stille inn 74 år gammel på Løkentunet sykehjem i Askim den 26. august. m. Jeanne Wreden o.p.