INTERVJU
Finner roen i daglig bønn – Jeg har lært å be på en bedre måte etter at jeg ble katolikk. Den roen du får ved din daglige bønn er Guds svar, sier Jan Erik Hansen, kjent Roma-guide, forfatter og tidligere kulturredaktør i Aftenposten. TEKST HANS ROSSINÉ
ROMA (ST. OLAV) Vi sitter i Jan E. Hansens lyse toroms leilighet ved Largo Arenula i Roma. Milde solstråler spiller livlig i vinduskarmene på flere sider. På bordet står en flaske rødvin fra Lazioregionen, ved siden av ligger en pakke Benson & Hedges. Borte på kjøkkenbenken står alt klart til en bruschetta, tykt, sprøstekt brød og tomatblanding – hver for seg. Blandingen skal først påføres brødet når man sitter ved bordet. Ifølge pater Kjell Arild Pollestad lager Jan E Hansen Romas beste bruschetta. DRAMATISK På bordet ligger også boken «Med ett ben på jorden», utkommet på Press forlag i fjor. Den åpner dramatisk. I all hast en desemberdag i 2011 blir Jan E Hansen kjørt til Fatabene-fratelli hospitalet, det kjente katolske sykehuset på Tiberøya. Når han våkner av narkosen senere er det høyre benet amputert over kneet. Et bakterieangrep i benet og senskader av en diabetessykdom har fått fatale følger. I en alder av 52 år starter Jan E. Hansen på et liv i rullestol. Det er blant annet denne historien han skriver om i «Med ett ben på jorden», en bok om sykdom og tap, men også om tro, håp, vennskap og nåde. Skrivingen var utfordrende. Sommeren 2013 fikk han diagnosen polynevropati i fingrene.
Den gamle skribenten kunne ikke lenger bruke et tastatur. Boken måtte skrives for hånd, med penn. ET VITNESBYRD Men boken handler også om veien til Kristus og opptagelsen i Kirkens fulle fellesskap. «Med ett ben på jorden» er blitt kalt et katolsk vitnesbyrd. - Først og fremst vil jeg si at boken er et kristent vitnesbyrd. Den er en trosberetning. En leser ga meg en tilbakemelding som jeg ble veldig rørt over. Hun sa at boken for henne var den sterkeste leksjon i sann kristendom som hun noensinne hadde mottatt. Boken er egentlig tre historier. Den er min egen sykdomshistorie fra A til Å, en slags epikrise. Den er om min livsreise og den handler om min egen trosutviklingshistorie, forteller Jan E. Hansen. ADOPTERT – Hvordan er din trosutviklingshistorie? - Den begynner med at jeg ble båret til dåpen av ukjente mennesker fra Åkerbergveiens barnehjem til Vålerenga kirke den 24. februar 1960. Jeg ble adoptert fra et barnehjem to år gammel, og havnet hos to vennlige og snille foreldre. Da jeg var 14 år sa jeg nei til å bli konfirmert. - Hvorfor gjorde du det?
-Jeg mener i dag at det var fordi jeg tror jeg var den eneste som tok dette alvorlig. Jeg måtte tenke meg om, jeg kunne ikke stå glatt til konfirmasjon uten å identifisere meg helt med det jeg skulle igjennom. Jeg måtte gå veien til Kristus og ekte trosoverbevisning selv. THOMAS AQUINAS – Jeg tok et valg 14 år gammel, noe av det lutherske bekom meg ikke vel. Jeg ville ut av det lutherske kontorfellesskap og søkte mot Den romersk-katolske kirke. De jeg har lært mest av gjennom årene er Søren Kierkegaard, og særlig Augustin og Thomas Aquinas, om tvilens og fornuftens vei til troen, og troens vei til en høyere fornuft. Jeg har lært av Augustin og Thomas at veien til Kristus kan ta tid. Den Hellige Ånd innpoder ikke i oss at det haster. Jeg minnes Augustins ord om at «Herre, gjør meg til en from mann, men ikke ennå». Det er noe av det morsomste jeg har lest, smiler Jan E Hansen. Han trakk seg som kulturredaktør i Aftenposten i 2001 og sa opp sin faste stilling i norsk presse i 2004. I årene som fulgte formidlet han inntrykk, observasjoner og meninger fra Italia og Vatikanet gjennom sin faste spalte i Aftenposten, og ikke minst som turistguide for utallige grupper nordmenn i Roma for Temareiser Fredrikstad. 1–2017 | ST. OLAV | 21